SWOT-analyse for Rakkestad - norsus.no · Elementer i en SWOT-analyse Man kan støtte seg til ulike...

SWOT-analyse for

Rakkestad

Steinar Normann

Østfoldforskning AS Fredrikstad, november 2008 OR 22.08

3

RAPPORTFORSIDE

Rapportnr.: OR 22.08 ISBN nr: 978-82-7520-596-2

82-7520-596-4

ISSN nr: 0803-6659

Rapporttype: Oppdragsrapport

Rapporttittel:

SWOT-analyse for Rakkestad Forfatter(e): Steinar Normann

Prosjektnummer: 1145 Prosjekttittel: SWOT-analyse for Rakkestad

Oppdragsgiver(e): Navet næringshage AS, Rakkestad Kommune

Oppdragsgivers referanse: SWOT-analyse

Sammendrag: Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av frivillighet og innsatsvilje hos

innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet, mange lag og foreninger knyttet til kultur og

fritidstilbud representerer mange muligheter for innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende på

potensielle innflyttere, men hevdes å være for dårlig markedsført.

I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad høyt opp, og fremstår

samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold representerer et godt utgangspunkt med

ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som bostedskommune.

Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere utfordringer knyttet til bl.a.

aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester på kort sikt og sannsynligvis sterkere i fremtiden.

Rakkestad preges fortsatt av primærnæringer, men har også et interessant og betydelig næringsmiljø innen tradisjonell

industri med bedrifter som først og fremst er preget av relativt høyt FoU-innhold, god lønnsomhet, men i mindre grad

vekst i antall arbeidsplasser. Det foreligger planer for økt satsing med utgangspunkt i primærnæringene med sikte på ny

aktivitet innen turisme og reiseliv. Det er ikke undersøkt om man har lykkes med satsingene, men næringshagen og

samarbeidspartnere kan være et kompetansemiljø som kan bidra til å styrke utviklingsprosessene.

Området på Rudskogen fremstår som et svært interessant utviklingsområde med profesjonelle aktører som eiere og

drivere av utviklingsprosessene.

Basert på de konkrete innspillene som er fremkommet i selve SWOT-workshopen fra deltagerne selv, er det mye som

tyder på at man per i dag ikke har fått på plass nødvendige samarbeidsformer og møteplasser mellom ulike aktører innen

aktuelle satsingsområder. Om ikke næringsaktørene selv tar initiativ innenfor aktuelle utviklingsområder, bør

kommunen vurdere en mer proaktiv tilrettelegging for å få den strategiske dialogen i gang, og opprettholde den, jfr.

kommentarer om kontinuitet i prosesser kommunen er en del av.

Oppsummert fremstår Rakkestad som en ”mulighetenes kommune” med potensial for videre utvikling.

Emneord:

SWOT-analyse

Næringsutvikling

Stedsutvikling

Samhandling

Tilgjengelighet: Åpen

Denne side:

Denne rapport:

Antall sider

inkl. bilag: 52

Godkjent Dato: 17.11.2008

Steinar Normann Knut Aarvak

Prosjektleder Forskningsleder

4

FORORD

Først og fremst en takk til Navet Næringshage as og Rakkestad kommune for invitasjonen til å

samarbeide om gjennomføringen av dette oppdraget. Det har vært en fornøyelse å oppleve det

som er noe av prosjektets observasjoner: bred deltagelse av sentrale aktører i gjennomføring av

prosjektet.

Det har vært en sterk positiv opplevelse å registrere engasjementet hos samtlige deltagere i

arbeidet, og de fortjener en takk for innsatsen. Det samme gjelder ordfører Peder Harlems

betydelige engasjement i prosjektet, som har stilt opp i alle sammenhenger for å representere,

motivere og delta i arbeidet.

Stor takk til Knut Vareide i Telemarksforskning som har gitt tillatelse til å gjengi data fra

rapporten ”Næringsanalyse Østfold”. Figurene er her gjengitt med den opprinnelige

nummereringen, slik at det ikke er samsvar mellom nummereringen av disse figurene, andre

kilder og de som er egenprodusert. Det skal likevel være en forståelig sammenheng i

presentasjonen.

Sigrid Holm Skaarer takkes for konstruktive tilbakemeldinger, presiseringer og profesjonell

korrekturlesing.

Til slutt ønskes hele Rakkestad-samfunnet lykke til videre i arbeidet med å møte fremtiden.

Fredrikstad, november 2008

Steinar Normann

Østfoldforskning AS

5

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING…………………………………………………………………... side 6

MANDAT ……………………………………………………………………….. side 6

TEORI OG METODE …………………………………………………………… side 7

GJENNOMFØRING ……………………………………………………………. side 12

DATA OG ANALYSE …………………………………………………………. side 14

OPPSUMMERINGER OG ANBEFALINGER ……………………………….. side 40

Vedlegg 1: Forslag til tiltak oppsummert fra de 6 arbeidsgruppene

Vedlegg 2: Utdrag fra rapporten ”Landbruksscenarier for Oslofjordområdet”

6

INNLEDNING

Som en av flere viktige aktører i Rakkestad har Navet næringshage as tatt initiativ til

gjennomføring av en SWOT-analyse for Rakkestad. Dette er en sentral del i næringshagens

strategi- og handlingsplan for 2007-2011. Navet næringshage as fikk i 2007 status som

næringshage gjennom SIVA og Nytt Næringshageprogram. Navet næringshage as eies av

gründerne Ragnhild Schei, Bjørn Erik Studsrud, Nils Skaarer og Sigrid Holm Skaarer, sammen

med Marker Sparebank, Rakkestad og Degernes Brannkasse Gjensidige og enkeltpersoner.

Østfoldforskning AS ble kontaktet med sikte på bistand og samarbeid om gjennomføring av

selve SWOT-analysen.

I de innledende samtalene - der bl.a. omfang, gjennomføring og forankring ble diskutert - ble det

fra Østfoldforskning sin side anbefalt å se denne prosessen i sammenheng med kommunens

pågående strategiprosess og arbeid med revidering av kommuneplan. Begrunnelsen for dette var

bl.a. Navet næringshages strategidokument, der det klart fremkommer at nedslagsfeltet for

virksomhetsidé, aktiviteter og tiltak i stor grad berører sentrale områder i kommunen.

Det var innledningsvis ikke lagt opp til en direkte kobling mellom arbeidet med SWOT-analysen

og øvrige kommunale planleggingsprosesser. Østfoldforskning anbefalte å legge opp til dette,

fordi man da kunne dra nytte av SWOT-prosessen og resultater herfra i de kommunale

planleggingsprosessene. Det ble besluttet at Rakkestad kommune og Navet næringshage sammen

skulle engasjere Østfoldforskning AS til å gjennomføre SWOT-analysen for Rakkestad.

Mandat og øvrige rammer for arbeidet

Navet næringshage as hadde i utgangspunktet ønsker om særlig fokus på stedsutvikling og ulike

satsinger innen energi og miljø, med et mulig prioritert arbeid rettet mot bl.a. klimaplaner,

vanndirektiv m.m.. Dette var noen av kommunens behov og en overordnet visjon for Rakkestad

som foregangskommune og ”0-utslippsbygd”. Næringsutvikling generelt sett ble vurdert som et

viktig tema i en utpreget landbrukskommune med knapphet på næringsarealer for en voksende

industrisektor.

I diskusjon av oppgavens art, omfang og fokus for arbeidet, ble det foreslått en forankring på

politisk nivå, dvs. overordnet nivå for kommunen.

Ved en innledende gjennomgang av foreliggende, og for problemstillingen relevante kommunale

delplaner tilgjengelig på kommunens nettsider, fremstod ”Landbruksplan 2005-2008” som et

gjennomarbeidet og sterkt handlingsorientert dokument. Dette berørte samtidig flere temaer og

problemstillinger knyttet til ønskede fokusområder for det forestående arbeidet. Det ble derfor

valgt å legge hoveddelen av ressursene for arbeidet som omfattes av dette oppdraget på

næringsutviklingsdelen, siden det ikke forelå en egen eller oppdatert handlingsplan for

næringsutvikling.

7

Det var ønskelig at arbeidet skulle ”…..kartlegge Rakkestads styrker og svakheter, utfordringer

og muligheter knyttet til utvikling og strategiske valg framover”, og som beskrevet over;

innenfor noen tematiske områder og sektorer. Omfanget av arbeidet er tilpasset gitte økonomiske

rammer for prosjektet og er justert underveis. Dette har hatt den konsekvens at det i løpet av

prosessen ble lagt inn en tilleggsaktivitet. Denne rettet seg mot ungdom. En mer detaljering av

områdene energi og miljø m.m. skulle derfor sees an i forhold til innspill fra planlagt

gjennomført workshop og løpende vurdering av tilgjengelige ressursrammer tids- og

kostnadsmessig.

Resultatet ble at prosjektet har handlet om tre hovedfokus som er vektlagt i denne rapporten:

stedsutvikling, næringsutvikling og ”slik ungdommen ser det”.

Teori og metode

En SWOT-analyse er en vanlig og mye brukt metode for en oversiktlig og brukervennlig

oppsummering av en organisasjons (i dette tilfellet Rakkestad kommunes) interne styrker og

svakheter og eksterne muligheter og trusler1. Styrker og svakheter vil i dette tilfelle fokusere på

sterke og svake sider ved kommunens ressursgrunnlag, aktørbilde, samhandlingsformer o.s.v..

Muligheter og trusler oppsummerer sentrale elementer knyttet til kommunens omgivelser, samt

muligheter og trusler med tanke på økt satsing på strategisk viktige utviklingsoppgaver. Ved å

bringe sammen elementer fra den interne ressursanalysen (styrker og svakheter), med resultater

fra analysen av omgivelsene, mulighetene og truslene for regionen, kan en komme fram til en

strategi som er relevant i forhold til regionens ressursgrunnlag, de utfordringer som finnes og den

utvikling omgivelsene byr på. Det er viktig at en slik analyse ikke bare fokuserer på historiske

forhold, men at en evner å se hvilke utviklingstrekk som kan ha betydning for framtida.

Styrker og svakheter kan sees som ulike alt etter hvilken strategi man tar sikte på å følge. Med

andre ord: en styrke i én sammenheng og innenfor et gitt perspektiv kan i andre sammenhenger

og kontekster sees på som en svakhet, og omvendt. Styrker og svakheter kan med andre ord

diskuteres ut fra ulike strategier.

Det er benyttet ulike metoder og kilder for datainnsamling for å komme fram til de enkelte

faktorene i SWOT-analysen. Data er i hovedsak basert på foreliggende rapporter og dokumenter

om Østfold/Rakkestad, egengenererte tabeller fra SSB, samt kvalitative data summert opp fra

gjennomførte workshops. Det er også foretatt intervjuer av enkeltpersoner rettet mot områder

som har vært uklare eller ikke er beskrevet andre steder. Prosessmodellen som vist på side 13

viser i hovedsak strukturen i det gjennomførte arbeidet.

En SWOT-analyse kan struktureres og presenteres på ulike måter. I og med at denne analysen i

grove trekk må sees på som en kartlegging av foreliggende data, er det valgt en

presentasjonsform basert på dette.

1 Fritt etter Roos, G., G. Von Krogh og J. Roos. 1997. Innføring i strategi. Fagbokforlaget.

8

Elementer i en SWOT-analyse

Man kan støtte seg til ulike typer av indikatorer for endring, innovasjon og tilvekst. Det kan gi et

godt grunnlag for å analysere en regions situasjon og forutsetninger for utvikling, eventuelt også

planlegge for visse fokusområder. Christensen og Kempinsky (2004)2 viser imidlertid til

erfaringer fra bruk av indikatorer i Sverige og at bruken er noe omdiskutert. Det forutsettes bl.a.

at det finnes en ”regional visjon” for utviklingsarbeidet som ledere av utviklingsprosessen kan

styre etter. Det må være sammenheng mellom indikatorer på ulike nivåer, fra strategisk til

operativt nivå. Disse må være forankret, forstått og akseptert av handlende aktører som inngår i

samarbeidssystemet. De presenterer et sett av mulige indikatorer, gruppert slik tabellen viser:

Befolkning

Sysselsetting (som helhet og for viktige næringer

Lønnsnivå

Befolkningstetthet

Befolkningens størrelse

Nettomigrasjon

Nettopendling

Aldersstruktur

Helse

Infrastruktur

Skattenivå

Gjennomslag for IKT (Internett, bredbånd etc.)

Tilgjengelighet (fly, tog, bil og buss)

Boligmarked (prisnivå og nyproduksjon)

Bærekraftig utvikling (utslipp, luftkvalitet, kriminalitet)

Økonomi og kapitaltilgang

Risikokapital (tilgang og fordeling)

Børskapital (tilgang og fordeling)

Bruttoregionprodukt

Næringsliv og –struktur

Antall nystartede foretak

Foretakenes overlevelsesevne

Antall vekstbedrifter

Antall høyteknologiforetak

Foretak med hovedkontor i regionen

Viktige klynger

Antall ansatte i høyteknologiforetak

Verdiskaping

FoU og innovasjon

Støtte til FoU (offentlig og privat)

Patenter (antall og typer)

Royalties og lisensavgifter

Investeringer i innovasjonsprosesser

Samhandling i innovasjonsprosesser

Nye produkter og tjenester

Knoppskyting (intraprenørskap)

Kunnskapsbase

Utdanningsnivå (andel med høyskoleutdanning)

Utdanningsstruktur (andel naturvitenskap og teknologi)

Dette kan bl.a. benyttes i en SWOT-sammenheng. I det foreliggende SWOT-arbeidet benyttes

ikke alle indikatorsett, men et utvalg i.f.t. relevans (se prosessmodell side 13).

Stedsutvikling og attraksjon

Kommuneplanen med delplaner representerer et rammeverk for utviklingen av Rakkestad som

kommune. Det er mye som tyder på at begrepet sted – som et geografisk område – har fått økt

betydning de senere år, dels som følge av et sterkere fokus på regionalisering. Det er derfor

naturlig å spørre om det også er behov for - internt i kommunen – å tilstrebe et så nyansert syn på

stedsutvikling som mulig, bl.a. i forhold til attraktivitet. Attraktivitet må videre forstås mer

differensiert, siden ulike aldersgrupper, sosiale klasser, familiesituasjon, næringsinteresser o.s.v.

har ulike oppfatninger, behov og preferanser. Dette stiller krav til en helhetlig utviklingspolitikk

innenfor et mer avgrenset geografisk område. I denne sammenheng er Rakkestad som kommune

enheten. Men ulike befolkningsgrupper og –konsentrasjoner i deler av kommunen vil naturlig

nok ha ulike oppfatninger av utviklingsbehov.

2 Christensen, L., Kempinski, P. (2004) ”Att mobilisera för regional tilväxt. Regionala

utvecklingsprocesser, kluster och innovationssystem” Studentlitteratur, Lund. Sverige

9

Det er heller ikke slik at Rakkestad kan isolere seg fra omverden, men må forholde seg til både

lovpålagte rammebetingelser og rammebetingelser styrt av mer ”markedspregede mekanismer”,

styrt av etterspørsel og konkurranse mellom kommuner og regioner, for å fremstå som et

attraktivt bosettings- og arbeidssted.

I praksis kan stedsutvikling forstås som en dimensjon av regional utvikling. I tillegg til at

Rakkested er en egen enhet, samarbeider man også med omkringliggende kommuner, bl.a.

gjennom Indre Østfold Regionråd.

Det er som nevnt ulike tilnærminger til regionalutvikling, men én tilnærming som i stor grad

fokuserer på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo, er

”Attraktivitetsbarometeret”3. Dette er en årlig undersøkelse initiert av Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO), som måler regioners og kommuners attraksjonskraft. Attraktivitet i

rapporten defineres som ”et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i

områdets arbeidsmarked”.

I rapporten hevdes det at mulighet for arbeid tradisjonelt har vært den viktigste faktor for å

stimulere til valg av bosettingssted i de tilfellene det er aktuelt å flytte på seg. Det vises

imidlertid til at i de tidene vi nå har opplevd, med svært stor grad av sysselsetting, er andre

faktorer viktigere. Mens det i en lang periode har vært viktig å utvikle arbeidsplasser for å

tiltrekke seg personer og fortsatt vil være slik for enkelte bransjer, har man de siste 2-3 årene sett

en klar tendens til at kampen om arbeidskraften handler om å tilby arbeidskraften attraktive

bosteder i tillegg. Undersøkelsen det refereres til konkluderer bl.a. med at velfungerende bo- og

arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Et interessant

funn er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et

sted. Det er paradoksalt nok ikke lenger nok å tilrettelegge for arbeidsplasser lokalt, men vel så

viktig å tilrettelegge for pendling ut av regionen.

Undersøkelsen viser videre at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk

befolkningsstørrelse. I forhold til tidligere gjennomført undersøkelse med samme tema, har den

siste også fokusert på ”unge voksne mellom 18 og 28 år” og ”barnefamilier”. Hovedtrekkene er

at unge voksne flytter til storbyene, mens barnefamiliene flytter ut. Men urbanitet og sosiale

møteplasser er viktig for stadig flere og kanskje bemerkelsesverdig: tettheten av bl.a. kaféer og

restauranter har stor forklaringskraft for attraktivitet – og det for alle aldre !

Forfatteren av rapporten konkluderer bl.a. med at en lokalpolitikk som bedrer regioners og

kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. På grunn

av økende pendling reduseres sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting. Det

hevdes at vekst i arbeidsplasser ikke lenger er garanti for vekst i bosettingen. Men attraktive

steder vil kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder.

Rapporten oppsummerer funnene og konkluderer med at regionale utviklingsstrategier derfor må

3 ”Attraktivitetsbarometeret 2008, Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft”.

Næringslivets Hovedorganisasjon, august 2008.

10

forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til

tradisjonell næringsutvikling, og til reell kunnskap om hva som virker attraktivt for innbyggerne.

Det anbefales at rapporten leses i sin helhet for sammenhengens skyld, spesielt forhold som har

med innvandring og ikke-vestlige innvandrere å gjøre. Forklaringsvariablene til attraktivitet

gjengis her som en orientering:

Rangeringsmessig kommer både Rakkestad kommune og indre Østfold godt ut. I en egen

utarbeidet oversikt over kommunerangering kommer Rakkestad på 82. plass i 2004 og så høyt

som på 24. plass i 2007 (siste undersøkelse). I 2007 ble kommunen rangert som nr. 30 blant

”barnefamilier” og nr. 71 blant ”unge voksne” blant landets 431 kommuner.

11

Nye tanker og modeller om regional utvikling

Med utgangspunkt i bl.a. funn i attraktivitetsundersøkelsen, har Telemarksforskning videreført

forskningsarbeidet og utviklet en foreløpig modell som forsøker å se sammenhenger mellom

tradisjonelt næringsutviklingsarbeid og stedlig attraktivitet. Sett i forhold til dette oppdragets

mandat, kan dette være svært relevant og nyttig for Rakkestads videre arbeid med å utvikle

kommunen. I denne sammenhengen gjengis en skisse til modell som kan gi fornyet innhold til

planprosessene, og samtidig indikere behov for en forsterkning av samarbeidet mellom de ulike

aktørene i kommunen. Modellen er utviklet av Knut Vareide i Telemarksforskning:

Regional utvikling

Ram

me

bet

inge

lser

Entreprenør-skap i skolen

Etablerer- veiledning

Befolkning

Flytting

Fritidsbefolkning

Stedlig attraktivitet Arbeidsplasser

Attraktivitet unge

Internasjonalis.

Økt verdiskaping

FoU

Innovasjon

Kapitaltilgang

Klynger

Andre attraksjons-

faktorer

Boligmarked

Kultur og

møteplasser

Omdømme og

identitet

Attraktivitet familier

Attraktivitet utdannede

Fødselsbalanse

Innvandring

Statlig

Bransjer

Privat

e

Kommunal

Vekst Lønnsomhet Nyetableringer

Infra-

struktur

Innpendlingg

ggg

Utpendling

12

GJENNOMFØRING

Det er flere tilnærminger og gjennomføringsprinsipper som kan velges i arbeid med

strategiprosesser, også i.f.t. en SWOT-analyse. Prosessen ble anbefalt lagt opp slik at et bredt

utvalg av interessenter og aktører deltok og bidro i prosessen, i motsetning til et alternativ som

innebærer en ”ekspert-utredning”.

FASE AKTIVITETER AKTØRER RESULTAT

FA

SE

1

Kartlegging av tilgjengelig

info, intervjuer av

nøkkelpersoner, prosjekt-

møter, sammenstilling og

forberedelse til workshop

Navet næringshage as

Østfoldforskning

Grunnlagsdokumentasjon og

innbydelse til workshop

FA

SE

2

Strategi/SWOT-workshop

Med forslag til strategier

og tiltak

Politikere/adm.,

næringsaktører,

næringshage,

kompetansemiljøer

Mobilisering, medvirkning og

felles dialog

FA

SE

3 Oppsummering av data,

innspill og sammenstilling

av forslag til tiltak

Østfoldforskning/Navet

næringshage as

Sluttrapportering

Modellen under viser den prinsipielle tilnærmingen knyttet til SWOT-begrepet. I denne

sammenheng er det å forstå slik at internanalysen (styrker og svakheter) omfatter selve

kommunen som ”virksomhet”. Eksternanalysen (trusler og muligheter) er Rakkestad kommunes

omgivelser. Der det handler om å identifisere forhold av betydning for Rakkestads framtidige

utvikling i et gitt tidsperspektiv. Tidsperspektivet er for øvrig en viktig variabel som foreløpig

ikke har vært diskutert.

13

SWOT-ANALYSE RAKKESTAD

ARBEIDS-

PROSESS

Iscenesettelse (Workshop/

seminar)

MIKRO/ INTERNE

BETINGELSER

MAKRO/

EKSTERNE

BETINGELSER

”RAKKESTAD-SWOT”

Bygde-

kvinnel.

Kompetanse Teknologi

Sosiale forhold

Økonomi

Innovasjons-systemet

Politikk

Situasjons-

beskrivelse

Nyetableringer

Kapital

STRATEGISK ANALYSE OG UTVIKLING

Bonde-laget

IN

FoU

NILF

UMB

FMLA

LD

Industri

Land-

bruk

Små-brukarl.

Trender

Kultur Nyskapingsevne

Pendling/ befolkning

Aktørkontakt

Møteplasser/

nettverk

Litteraturstudie

og planlegging

AMBISJONER OG MÅL

Bakgrunn og problemstillinger

Andre

Andre

STRATEGIUTVIKLING

OG TILTAK

EKSTERNE POLITISKE OG

KOMPETANSEMILJØ

NÆRINGER OG AKTØRER

Eta-

blerere

Skog-

bruk

Reise

- liv

Kultur

NHO

Hage-

bruk

Miljø

Næringsstruktur

Planer og

ambisjoner

Politik

ere

SWOT

(styrker, svakheter, muligheter og trusler)

14

DATA OG ANALYSE

Generelt sett danner kommuneplanen et rammeverk for analysen. Den inneholder i seg selv en

analyse av tingenes tilstand på kritisk viktige og kanskje også tradisjonelle områder. Denne

analysen har derfor, innenfor gitte budsjettrammer, i hovedsak valgt å fokusere på en

komplettering av viktige forhold. Disse kan i tillegg til å være knyttet til selve mandatet, også gi

innspill til nytt innhold i kommuneplanen.

Fra kommune- og kommunedelplaner henter vi følgende:

Næringsutvikling generelt

Hovedoverskriften sier at Rakkestad kommune skal bidra til å ”fremme innovasjon, nytenking og

kompetanse”.

Gjeldende strategiske næringsplan er fra perioden 2001-2003 og uttrykker følgende:

”Stimulere til økt vekst i næringsutvikling og boligbygging i Rakkestad. Tilrettelegge for

kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet, og mellom de ulike delene av næringslivet

internt. Forbedre kommunale tjenester overfor næringslivet”.

Videre oppsummerer næringsplandelen tidligere arbeid og diskusjoner som har handlet mye om

alternative næringer i primærnæringene formulert slik: ”… som normalt dreier seg om

hyttetomter og masseuttak delvis til kommersiell drift. I tillegg har det vært forespørsel om hytter

til jaktutleie, og stortomter til bolig. Det er et stort potensial i grønn turisme/villmarksturisme og

alternativ bruk av fritidsbebyggelse og landbruksrelatert bebyggelse (”skogshusvær”) i

naturområder. Flytting eller nedleggelse av store bedrifter har gjerne vesentlige konsekvenser

for lokalsamfunnet. Det er en stor kommunal utfordring.”

Satsing på næringsutvikling innebærer i.h.t. kommuneplanen at ”sentrumsnær industri

kanaliseres til Mjørud-området, de store reservearealene på Rudskogen opprettholdes som en

alternativ lokalisering av nye industribygg og arealer til kontor-/forretnings- og annen

næringsetablering skjer i tilknytning til sentrum. Rudskogen er et nasjonalt motorsportsenter og

det skal legges til rette for næringsutvikling i tilknytning til området. Når det gjelder annen

næringsutvikling, er målsettingen å legge til rette for utleie av jakt- og fiskeområder som et

supplement til tradisjonell primærnæringsvirksomhet”.

Kommunens administrasjon synes å ha lite egenressurser knyttet til næringsutviklingsarbeidet,

men har bidratt til etableringen av Navet næringshage AS. Med Navet næringshage forstås ikke

bare selve den konkrete virksomheten, men også de ulike virksomhetene som befinner seg i

miljøet.

Navet næringshage er første næringshage i Østfold og kan bistå bl.a. småbedrifter med både

kompetanse og lokalisering. Særlig viktig mener Navet næringshage det er at de har opparbeidet

seg kompetanse når det gjelder etablering av ny virksomhet. På dette området vil Navet

15

næringshage kunne yte bistand ved bedriftsetableringer i Rakkestad og eventuelt i

nabokommuner. Der dette er aktuelt, anbefales det at roller og grensesnitt i.f.t. Østfold

Bedriftssenter avklares.

Navet næringshage as har en strategi- og handlingsplan som klart definerer innsatsområder og

redegjør for ulike prosjekter

Fra strategidokumentet4 siteres følgende (utdrag):

”Navet Næringshage vil ha en grønn kompetanseprofil og gjennom ressursnettverk og

kunnskapsbredde bidra til miljøbevisst og bærekraftig næringsutvikling.

Gjennom tilknytning til SIVAS´s næringshageprogram vil Navet næringshage as bruke

sin unike plattform som tilrettelegger for lokal og regional utvikling.

Navet Næringshage vil arbeide for å bli det best mulige kompetansesenter på områder

som angår lokale landsby- og landsbygdsutfordringer, sett ut fra en regional og nasjonal

helhetsvurdering.”

Når det gjelder Navet Næringshages målsettinger, er disse formulert slik:

Vi vil være best på

- lokal næringsutvikling, nyetablering, entreprenørskap og gründertenkning - utvikling av attraktive og bærekraftige småsteder - kreative og konstruktive utviklingsprosesser

Vi vil være

- Et lokalt og regionalt ressurssenter og nav for næringsutvikling med spesielt ansvar for entreprenørskap, gründertenkning og nyskapingsaktivitet.

- Et regionalt kompetanse- og erfaringssenter på stedsutvikling og miljø og modell for slik tenkning i Østfold.

- Det naturlige sted å henvende seg for den som ønsker å etablere egen virksomhet. - Et attraktivt tverrfaglig miljø. - Et fagforum for lokalsamfunn og næringsliv i Rakkestad og indre Østfold. - En aktiv deltaker i næringshagenettverket i Norge.

I tilknytning til dette har Navet næringshage definert noen hovedsatsingsområder med tilhørende

prosjekter og tiltak, bl.a. ”stedsutvikling” og ”energi og miljø”.

I hvilken grad dette samsvarer med resultatene fra workshopen vil bli diskutert i

oppsummeringen avslutningsvis.

4 ”Strategi- og handlingsplan 2007-2011” for Navet næringshage as

16

Landbruk

Landbruk er en betydelig del av næringsgrunnlaget i Rakkestad kommune. Det er derfor naturlig

å betrakte landbruket i et næringsutviklingsperspektiv. Dette fremgår av formuleringer i

kommuneplanen, særlig i kommunedelplanen som omhandler selve landbruket. Den fremstår

som målrettet og handlingsorientert. Den utvider også perspektivet for hva landbruket kan

utvikle seg til. Et utdrag fra planen formulerer dette slik:

”Landbruk – mer enn landbruk

”Det satses sentralt på å utvide begrepet ”stedbunden næring” gjennom å stimulere til

alternative næringer i driftsbygningene. Rakkestad sitt potensial innenfor jakt og fiske utfordrer

lokalsamfunnet til å legge til rette for slike ”nisjenæringer”. Samtidig bør det legges opp til et

landsbruksbasert næringsliv/reiseliv som legger mer til rette for for eksempel hytteområder i

nærhet til skogsvann etc. Alternative energikilder er et økende behov, og det bør legges til rette

for utvikling av biobrensel.”

Som vi ser av dette, ligger det oppslag til flere utviklingsområder. Basert på informasjon fra

informanter har det vært vanskelig å danne seg et bilde av om det er konkrete tiltak i gang

forankret i kommunale planer knyttet til både tradisjonelt næringsliv og landbruk. Det er ikke

dermed sagt at utviklingstiltak og prosjekter ikke foregår i Rakkestad. Spørsmålet er mer i

hvilken grad kommunen faktisk deltar i prosesser slik de er formulert i plandokumentene, og om

tiltak følges opp og resultater dokumenteres.

17

MIKRO/INTERNT

Befolkningen

Antall innbyggere

Rakkestad hadde per 1.1. 2008 7515

registrerte innbyggere. Figuren viser

folkemengde og befolkningsutvikling

fra 1995-2008 og framskrevet

befolkningsutvikling i perioden 2009-

2025

Figuren til høyre (kilde: Telemarksforskning

2007) viser befolkningsendring i prosent og

vekstrate sammenliknet med Østfold for

øvrig. Her ser vi konturene av en økende

veksttakt for Rakkestad, men ikke sterkere

enn for øvrige kommuner i Østfold.

18

Alderssammensetning

Om vi ser på alderssammensetning,

er det en klar tendens til økt

gjennomsnittsalder. Dette har

sannsynligvis sammenheng med

fraflytting og en betydelig andel

aldrende landsbygdsbefolkning.

I figuren til høyre, som viser

aldersfordeling 2007 (Kilde:

Østfold Analyse), ser vi at særlig

andel menn som nærmer seg

pensjonsalder ligger relativt høyt.

Dette kan for eksempel innebære

ytterligere press på

kommuneøkonomien i tiden som

kommer. Bor de eldre i tillegg

spredt i kommunen, kan det bety at det å levere pleie- og omsorgstjenester blir dyrere. Dette

betinger ytterligere fokus fra politikerne på å finne løsninger som styrker kommuneøkonomien.

Husholdningsinntekt og lønnsnivå

SSB har ikke nyere data for

husholdningsinntekter enn fra 2001.

Som vi ser av figuren ligger

Rakkestad relativt godt an

sammenliknet med Østfolds

kommuner for øvrig (Kilde: SSB).

Avhengig av hvordan dette har

utviklet seg siden 2001, har Rakkestad

i utgangspunktet et relativt godt

utgangspunkt m.h.t. skatteinngang.

19

Sosiale forhold

Det er flere dimensjoner ved sosiale forhold som har betydning for framtidig utvikling og for

kommunens handlefrihet.

Et tema det er mye fokus på, er sammenhengen mellom kommunens økonomi og levering av

kommunale tjenester. Av gjennomgåtte dokumenter kan det synes som om Rakkestad bl.a. har

en relativt rask økning i aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov. I figuren under til

venstre fremgår det videre at Rakkestad ligger relativt høyt sammenliknet med Østfold for øvrig

når det gjelder andel enslige over 80 år.

I sammenhengen blir det da viktig å vurdere om de framvoksende yngre generasjoner blir og

arbeider i kommunen for å sikre en viss skatteinngang, og hvordan status i.f.t. arbeidssituasjonen

for denne gruppen vil bli. Hele landet har gjennomgående hatt svært lav ledighet de siste årene.

Ser vi på for eksempel yngre arbeidsledige i Østfold, ser vi at Rakkestad noe overraskende

skiller seg ut ved å ha en stor andel unge arbeidsledige.

Kilde: Østfold Analyse, Kostra-tall 2007

Det kan innvendes at dette både er et forenklet bilde og noe satt på spissen. Dersom dataene er

riktige, som viser at kommunen opplever både en aldrende befolkning med pleie- og

omsorgsbehov og yngre arbeidsføre som mottar sosialhjelp, vil dette ikke bare belaste

kommuneøkonomien, men særlig påvirke unge menneskers sosiale forhold negativt.

20

Kommuneøkonomi

Om det er det ovenstående beskrevet under ”sosiale forhold” eller andre forhold som påvirker

kommuneøkonomien mest, går ikke denne analysen nærmere inn på.

Imidlertid kan KOSTRA-baserte tall bl.a. presentert av Østfold analyse, tyde på at Rakkestad

kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, bl.a. ved høy gjeldsgrad. Figurene under er basert

på tall fra 2006. Bildet kan ha endret seg, men Rakkestad ligger til dels betydelig over øvrige

kommuner i Østfold (kilde: Østfold Analyse):

I løpet av samlinger og gjennom presentasjoner av funn i analysearbeidet, har

kommuneøkonomien blitt diskutert. Det kan synes som om det er ulik oppfatning av ”tingenes

tilstand” mellom administrasjon og enkelte politikere.

Kommuneøkonomien har stor betydning for kommunens handlefrihet og mulighet til å påvirke

ønsket utvikling. Det er foreløpig uavklart hvilket handlingsrom kommunen har. Dette bør

imidlertid stå på agendaen i det videre arbeidet.

21

Kunnskapsbase og utdanningsnivå

I et regionalutviklingsperspektiv har det de siste årene

blitt vanlig å vektlegge betydning av utdanningsnivå

som én av mange forutsetninger for nyskaping og

innovasjon. Dette er særlig sett i sammenhenger der

økt kunnskapsnivå i produkter og tjenester har stor

betydning. Innenfor nasjonal innovasjonspolitikk er

dette vurdert som viktig for konkurransekraften. Det

kan videre ha betydning for entreprenørskap.

Et annet forhold som også vektlegges, er forekomsten

av utdanningsinstitusjoner på profesjonsnivå; både

videregående fagopplæring, høyskoler og

universiteter. Selv om ingen slike er lokalisert i

Rakkestad, er beliggenheten i forhold til Halden,

Sarpsborg, Fredrikstad og Ås (høyskoler/universitet)

slik at dette ikke burde ha noen praktisk betydning.

Slik sett er det mange muligheter i form av

utdanningstilbud og samarbeid på ulike områder. Det

er fullt mulig for både nærings- og arbeidsliv å

etablere samarbeid med utdanningsinstitusjoner om

det er ønskelig.

I begrepet kunnskapsbase ligger også ansattes

kompetanse i virksomheter lokalisert i Rakkestad, og

hos personer som bor, men arbeider utenfor Rakkestad. I tillegg finnes relevante

kompetansemiljøer (innen strategi, bedriftsetablering og -utvikling) lokalisert i Navet

næringshage as og Indre Østfold Bedriftssenter.

Vi har begrensede opplysninger om utdanningsnivå og –struktur utover det som er vist her. Det

antas på bakgrunn av historisk utvikling og stort innslag av primær- og sekundærnæringer, at

utdanningsnivået gjennomgående er lavt, med unntak for faglært arbeidskraft knyttet til prosess-

og verkstedindustrien.

22

Økonomi og kapitaltilgang

Når det gjelder risikokapitaltilgang til andre næringsvirksomheter har vi lite opplysninger. Både

offentlig og privat kapital er generelt sett en kritisk suksessfaktor for å stimulere til og sikre

vekst. Vi har ingen opplysninger om regionens bruttoprodukt. Det er usikkert om kommunen

samlet sett (næringsaktører, banker, det offentlige etc.) har liten, middels eller stor grad av

handlefrihet økonomisk sett. Rakkestad har flere private bedrifter som leverer til dels svært gode

resultater (www.purehelp.no). I hvilken grad dette bidrar til lokalsamfunnsutviklingen er ikke

undersøkt. Det er imidlertid to store aktører som viser betydelig investeringsvilje med potensielt

stor betydning for Rakkestadsamfunnet. Det er Rudskogen Motorsenter og Planbo-gruppen.

Det er ikke kartlagt i hvilken grad Rakkestad utnytter mulighetene i det offentlige

virkemiddelapparatet med hensyn på å søke utviklingsmidler gjennom ulike programmer hos for

eksempel Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Norges Forskningsråd o.s.v.

For å øke mulighetene for finansiering av ulike utviklingsprosjekter i en kommune med ”trang”

økonomi, bør det undersøkes om slike muligheter utnyttes optimalt.

En mulig bedring vil kunne være gjennom næringshagens arbeid og kontaktnett.

http://www.purehelp.no/

23

Næringsstruktur

Som det fremgår av kommuneplanen, viser analyser foretatt i arbeidet med tidligere

kommuneplan, at Rakkestad er en landbruks- og industrikommune. For å få et mer nyansert bilde

av dette, er det innhentet nye data fra SSB. Tabellen nedenfor viser fordeling av antall bedrifter i

Rakkestad kommune etter næring de siste fire årene:

Her går det frem at landbruksrelatert virksomhet (jord- og skogbruk) er betydelig i antall

bedrifter, selv om dette i hovedsak utgjør enkeltmannsforetak med få årsverk (data registrert,

men ikke gjengitt her).

Videre er det et betydelig innslag av industribedrifter, i tillegg til en betydelig bygg- og

anleggssektor. Denne er imidlertid svært konjunkturfølsom. I skrivende stund opplever denne

næringen en økende grad av det som hevdes å kunne utvikle seg til en nedgangskonjunktur.

Hovedbildet er imidlertid stabilt, med unntak av landbruk/skogbruk. Der har det enten vært en

nedbygging eller en omstrukturering til færre, eventuelt større enheter.

Antall bedrifter etter næring og tid 2004 2005 2006 2007

01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk. Jakt og viltstell 418 395 380 371

02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 39 32 29 26

05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett. Tjenester tilknyttet fiske, fangst og fiskeoppdrett 0 0 0 0

15 Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 7 7 7 8

20 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 9 7 7 6

21 Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer 0 0 0 0

22 Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og reproduksjon av innspilte opptak 6 6 5 5

24 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 0 0 0 0

25 Produksjon av gummi- og plastprodukter 2 2 3 3

28 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 15 17 20 19

29 Produksjon av maskiner og utstyr 20 21 22 22

30 Produksjon av kontor- og datamaskiner 0 0 0 0

31 Produksjon av andre elektriske maskiner og apparater 1 1 0 0

34 Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler 1 1 1 1

35 Produksjon av andre transportmidler 2 2 2 2

36 Produksjon av møbler. Annen industriproduksjon 8 9 10 10

45 Bygge- og anleggsvirksomhet 108 111 115 116

52 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. 61 60 54 50

55 Hotell- og restaurantvirksomhet 15 15 18 20

63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 3 5 6 7

71 Utleie av maskiner og utstyr uten personell. 5 6 6 6

72 Databehandlingsvirksomhet 7 8 10 4

24

Antall arbeidsplasser og pendling

Om vi ser på antall sysselsatte, får vi følgende fordeling for 2007. SSB har her slått sammen

noen næringsgrupperinger:

Rakkestad Sysselsatte med arbeidssted i regionen 2007

Næringskode

01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 379

11 Utvinning av råolje og naturgass 0

10,12-37 Industri og bergverksdrift 764

40-41 Kraft- og vannforsyning 23

45 Bygge- og anleggsvirksomhet 287

50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 429

Transport og kommunikasjon 320

65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 146

75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 951

00 Uoppgitt 27

Om vi ser på pendlingsforhold når det gjelder de sysselsatte, har vi følgende data på ut- og

innpendling

Rakkestad Sysselsatte som pendler ut av regionen 2007


11 Utvinning av råolje og naturgass 5





60-64 Transport og kommunikasjon 139



00 Uoppgitt 1

Rakkestad Sysselsatte som pendler inn i regionen 2007






60-64 Transport og kommunikasjon 194



00 Uoppgitt 2

25

Arbeidsmarkedsintegrasjon

I følge Knut Vareide i

Telemarksforskning er

arbeidsmarkedsintegrasjon et

mål på hvor godt arbeids-

markedet i en region eller

kommune er integrert med

arbeidsmarkedet utenfor. Dette

måles ved å summere andel

sysselsatte som pendler ut med

andel arbeidsplasser som fylles

av personer bosatt utenfor

kommunen.

I forhold til attraktivitet er

arbeidsintegrasjon en viktig

forklaringsfaktor for

flyttestrømmene. Høy

arbeidsmarkedsintegrasjon er

positivt for innflytting, siden det

gir innbyggere større

pendlingsmuligheter og flere

muligheter for valg av

arbeidsplasser.

Figuren viser at alle kommuner i

Østfold har økt

arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til 2006. Dette viser at befolkningens tendens til å pendle

mellom kommuner er økende. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting

svekkes. Dermed blir attraktivitet viktigere på bekostning av arbeidsplasser.

Om vi tar utgangspunkt i disse sammenhengende, ser vi at for Rakkestad – som altså scorer

relativt lavt på arbeidsmarkedsintegrasjon – blir betydningen av attraktivitet en sentral faktor.

26

Vekst i antall arbeidsplasser

Sammenliknes Rakkestad med

Østfold for øvrig, har Rakkestad

sammen med Askim og Rygge lavere

vekst enn gjennomsnittet av

kommuner i Østfold. Disse tre ligger

nest lavest om man deler inn i fem

kategorier fra ”lavest vekst” til ”høyest

vekst”.

Næringstetthet

Næringstetthet uttrykker hvor mye privat

næringsliv det er i et område. I figuren til

høyre er dette målt i antall arbeidsplasser i

privat næringsliv i forhold til folketall.

Stor næringstetthet kan legge grunnlag for

klynger og nettverk, noe som i dag

vurderes som positivt for samhandling og

næringsutvikling.

Som vi ser scorer Rakkestad høyt i forhold

til Østfold, og relativt høyt (tall til venstre

i figuren) sammenliknet med landet for

øvrig.

27

Nyetableringer og vekstforetak

Etableringsfrekvens

I følge Vareide er nyetablerte virksomheter

som oftest små og betyr ikke så mye for

sysselsetting og verdiskaping på kort sikt. Den

langsiktige virkningen av unge virksomheter er

imidlertid viktig i og med at innovasjon,

forretningsutvikling og nye mennesker

(kompetanse) gjerne er en følge av

nyetableringer. Unge virksomheter vokser ofte

raskere enn eldre og kan representere

muligheter innenfor nye vekstområder.

Vi ser at Rakkestad ligger lavt m.h.t. faktisk

etableringsfrekvens. Om vi ser dette i

sammenheng med de tre viktigste

forklaringsvariablene for økt

etableringsfrekvens: bransjesammensetning,

vekst i folketall og størrelse målt i folketall,

slår sannsynligvis størrelsen målt i folketall i

kommunen sterkere ut for Rakkestad enn de

andre variablene.

Nye foretak

Nye foretak , unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, nyetablering/eierskifte

2002 2003 2004 2005 2006

Foretak Foretak Foretak Foretak Foretak

Rakkestad

Nyregistreringer

I alt 42 49 57 75 67

Nyetableringer

I alt 35 42 50 60 61

Eierskifte

I alt 7 7 7 15 6

Det er ikke foretatt noen nærmere undersøkelse av i hvilke næringer eller bransjer

nyetableringene har kommet. ”Nyregistreringer” har dels sammenheng med nyetableringer i

tillegg til andre endringer som registreres i foretaksregisteret (sammenslåinger, navneendringer,

m.m.)

28

Faktisk og forventet etableringsfrekvens

Et interessant perspektiv som kan ha

betydning for ”dynamikken” i næringslivet i

et område, er forholdet mellom faktisk og

forventet etableringsfrekvens. I følge Knut

Vareide er det særlig tre faktorer som

forklarer variasjoner i etableringsfrekvens:

- Bransjesammensetning

- Vekst i folketall

- Størrelse målt i folketall

Bransjesammensetning har mest å si. Noen

bransjer har mange nyregistreringer og

mange som faller fra, særlig innenfor

restaurant og tjenesteyting. Dersom et

område har et stort innslag av slike bransjer,

blir etableringsfrekvensen høy.

Vekst i folketall fører gjerne til flere

potensielle etablerere, økt (lokal)marked for

varer og tjenester og dermed muligheter for

flere nye bedrifter.

Størrelse i folketall har først og fremst

betydning på fylkes- og kommunenivå. Vi ser at Rakkestad scorer under gjennomsnittet for

Østfold.

Vekst

Utgangspunktet for denne oversikten er foretak

med vekst i omsetning fra 2005 til 2006 høyere

enn økning i konsumprisindeksen, dvs.

realvekst. Østfold har fallende tendens

sammenliknet med landet de siste årene og er

nest dårligst fylkesvis. Fylker og kommuner

med konkurranseutsatt næringsliv – særlig

industri – gjør det bedre i 2006 enn før.

Figuren viser at Rakkestad gjør det godt i

2006, noe som kan ha sammenheng med

forhold som nevnt over. Som i tabellene for

øvrig viser tallene til venstre den nasjonale

plasseringen. Her ligger Rakkestad godt an.

29

Andel lønnsomme foretak

Ser vi på andelen lønnsomme foretak, kommer Rakkestad godt ut også her. Dette gjelder særlig

sammenliknet med Østfold, men også sammenliknet med landet for øvrig. Telemarksforskning

utgir årlig rapporter der kommuner ”benchmarkes” i.f.t. næringsliv og – utvikling. Dataene gir et

grunnlag for å sammenlikne Rakkestad både med kommuner i Østfold og i landet for øvrig.

Dessuten i hvilken grad kommunens nærings- og arbeidsliv presterer i.f.t. tidligere år.

Av figuren fremgår det at antall lønnsomme foretak i Rakkestad er ganske høy. I oversikten fra

Telemarkssforskning fremgår det ikke eksplisitt om det er lokalt eide virksomheter. Det er større

sannsynlighet for at fremtidig regional/lokal verdiskaping er større i regioner med lokalt eide

virksomheter enn i regioner der virksomheter for eksempel er produksjonsenheter med

morselskap registrert i annen kommune.

Andelen lønnsomme foretak

er en viktig betingelse for en

god næringsutvikling.

Resultatgraden kan variere fra

år til år, men i det lange løp

må bedriftene ha overskudd

for å overleve og for å kunne

fornye seg. Regioner med

mange overskuddsbedrifter vil

ha færre nedleggelser, mer

egenkapital og større

vekstkraft. Generelt sett har

perioden oversikten omfatter

vært preget av

”oppgangstider”, ikke bare for

Rakkestad, men for hele

landet. Likevel ser vi at

Rakkestad ligger godt an både

i.f.t. Østfold og landet, der

tallene til venstre viser

rangering m.h.t. lønnsomhet

sammenliknet med landets

øvrige kommuner.

30

Næringslivsindeks oppsummert

Om vi fortsatt holder oss til Knut

Vareides ”NM i næringsliv”-tankegang,

utgjør dette et samlet mål for

næringsutvikling i et område. Indeksen

er sammensatt av fire delindikatorer som

er delvis gjengitt foran:

- andel lønnsomme foretak

- andel foretak med vekst

- etableringsfrekvens

- næringstetthet

Kommunenes rangering for de fire

områdene blant landets 431 kommuner

legges sammen, slik at laveste tall gir

beste resultat.

Rakkestad ligger svært godt an

sammenliknet med øvrige kommuner i

Østfold og relativt godt nasjonalt sett,

men har i.f.t. perioden 2002-2006 falt på

rangeringen når vi ser på 2006-tallene

alene.

”Gaselle-bedrifter”

I et oppslag i Rakkestad Avis i oktober i år, går det frem at Rakkestad har flere såkalte Gaselle-

bedrifter. Dette er bedrifter som lykkes svært godt i sin satsing, og en gasellebedrift må ha:

levert godkjente regnskaper.

minst doblet omsetningen over fire år.

omsetning på over én million kroner første år.

positivt samlet driftsresultat.

unngått negativ vekst.

vært aksjeselskap.

Av Østfolds 178 Gaselle-bedrifter har Rakkestad 6 i.h.t. oversikt fra 2007. (Kilde: www.dn.no)

31

FoU og innovasjon

Østfold er det fylket i Norge som samlet sett ligger lavest når det gjelder FoU-innsats i bedrifter.

Telemarskforskning opererer bl.a. med begrepet ”FoU-frekvens”, dvs. i hvor stor grad bedriftene

utnytter SkatteFunn-ordningen. Denne tilnærmingen representer en måling av andelen bedrifter

som bruker, eller har brukt, Skattefunn-ordningen. Nå er ikke dette den eneste måten å måle

FoU-innsats på, men den gir en indikasjon på bedriftenes evne til å utnytte de mulighetene som

ligger i virkemiddelapparatet. Det er verdt å merke seg at bedriftene i Rakkestad scorer på høyde

med de beste regionene og fylkene i Norge (Kilde: Telemarksforskning).

Innovasjonssystemet

I denne sammenheng kan det også være relevant å bruke begrepet ”innovasjonssystem”. I enkle

termer kan dette beskrives som en samling av ressurser og aktører som enten finnes eller kan

etableres og (re)organiseres på en gitt måte, slik at evnen til å innovere øker. I denne

sammenhengen vil ”innovere” bety både omstillings- og nyskapingsprosesser på produkt-

/tjeneste og organisatorisk nivå. Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to

hovedkomponenter:

1) Regioners egenressurser og - kapasiteter for innovasjon og utvikling

2) Regioners konkurranse- og attraksjonskraft

Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskaper ved regionens ressurser (human,

sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og

samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer:

1. Spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet

2. Evne til å utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og

eksternt utenfor regionen

Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evne til å tiltrekke seg ideer, individer,

organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og

innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region. Innovasjonspolitikken i Norge

fokuserer ofte på noen sentrale virkemidler og innsatsområder: møteplasser/arenaer/nettverk,

samhandlingsformer, entreprenørskap og intraprenørskap

Det har vært forsøkt med en systematisk tilnærming til dette tidligere i Rakkestad, bl.a. i 2003,

med en kartlegging av kompetansebehov hos noen næringsaktører. Dette arbeidet ble imidlertid

ikke videreført i det omfang det var lagt opp til. SIVAs næringshageprogram, i Rakkestad

representert ved Navet næringshage as, kan representere et organ for å systematisere dette

arbeidet i samarbeid med øvrige aktører i Rakkestad , samarbeidende kommuner og andre

partnere.

Enkelte bedrifter samarbeider i Rakkestad, men som deltagere på workshopen påpekte, mangler

næringslivet et eget forum og samarbeidet med kommunen kan bli bedre. ”Innovasjonssystemet”

i Rakkestad kan altså videreutvikles.

32

MAKRO/EKSTERNT

Miljø

Et økende internasjonalt og nasjonalt fokus på miljø påvirker hele samfunnet. Navet næringshage

as har lansert tanker og visjoner om Rakkestad som en foregangskommune på 0-utslipp m.h.t.

klimabelastninger. Tall fra SSB viser at Rakkestads utslipp av klimagasser har økt med drøye 17

% i perioden 1991 til 2005, mens gjennomsnittet for landet var ca. 13 %. Høsten 2007 hadde 5

av Østfolds kommuner egen klimaplan. Rakkestad var ikke blant disse.

Enova ønsker å gi kommunene muligheter til å videreføre idéer og prosjekter som har blitt

identifisert gjennom energiutredningen som nå foreligger for hver kommune.

Gjennom programmet Kommunal energi- og klimaplanlegging gis det støtte til utarbeidelse av

kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme,

fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering

og konvertering i kommunale bygg og anlegg.

Følgende krav ligger til grunn for støtte til Energi- og klimaplaner:

Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Større

kommuner med innbyggertall over 50 000 vil kunne få tildelt et større støttebeløp ved behov,

begrenset oppad til kr 300 000. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse.

• Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energi-

og klima. Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og

styringssystem.

• Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og

klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning

/infrastruktur for energi i hele kommunen.

• Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for

redusert energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen.

• Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene.

• Måloppnåelse skal tidfestes.

• Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år.

• Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst

mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner.

• Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk.

Enova har utviklet veilederen "Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan". I tillegg

arrangerer Enova kurset ”Energi- og klimaplanlegging i kommunen”. I alt 50 slike kurs skal

arrangeres rundt om i landet i 2007 og 2008. Målgruppen er alle Norges kommuner. Kurset går

over en dag og gir en innføring i planprosessen og veien videre fra plan til handling. I Østfold ble

kurset holdt i mars 2008.

33

Østfoldforskning kan bistå i planleggingsprosessen og arbeider nå bl.a. med en egen klimaplan

for Østfold fylkeskommune.

Det arbeides med klimaplan i et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner, der Rakkestad deltar

og Enova er medfinansiør. Det ansettes egen klimaingeniør i Rakkestad kommune i nær framtid.

Politikk

Av KRDs nettsider fremgår det at det ligger an til økende fokus på kommunenes ansvar og

muligheter når det gjelder samfunnsutviklerollen lokalt. Her kan man bl.a. lese at

”Med styrket kommuneøkonomi ligger det nå til rette for sterkere nærings- og

samfunnsutviklingsarbeid i norske kommuner.

Det var et hovedbudskap fra kommunal- og regionalminister Åslaug Haga under hennes innlegg på

konferansen om kommunen som samfunnsutvikler som Innovasjon Norge arrangerte 26. mars i år.

230 deltakere fra blant annet kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, departementer og andre

sentrale institusjoner var med på konferansen.

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen, inviterte kommunene til et forpliktende

samarbeid om næringsutvikling. Samarbeidet skal skje på den enkelte kommunes premisser med

sikte på å skape resultater hos kundene. Dette samarbeidet kan styrkes og utvides over tid. Den

nærmere konkretiseringen av samarbeidet bør skje etter avklarende prosesser i de regionale

partnerskapene og drøftinger med de enkelte kommunene.”

Regjeringen ønsker å gjøre en spesiell innsats rettet mot de mest utsatte kommuner og

lokalsamfunn. småsamfunn. Dette er en del av en langt mer offensiv og målrettet

distrikts- og regionalpolitikk.

Småsamfunnssatsingen har særlig fokus på:

gode tjenester og velferdstilbud

attraktive lokalsamfunn

næringsutvikling

Småsamfunn er definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende

befolkningsnedgang og en sårbar næringsstruktur. Departementet ønsker ikke å utpeke de

områdene som kan falle inn under en slik definisjon. Fylkeskommunene og kommunene skal selv

definere hvordan småsamfunnssatsingen skal være i eget fylke.

Det er usikkert om Rakkestad kommune faller inn under denne kategorien, siden satsingen har en

klar distriktsprofil. Normalt kan bare Aremark, Marker og Rømskog defineres inn i denne

kategorien i Østfold, men tilnærming og virkemiddel kan benyttes som utgangspunkt for

Rakkestads egen planlegging. Det er mulig å hente inspirasjon og råd fra kommuner eller

regioner som har samme utfordringer og/eller ambisjoner som Rakkestad.

34

Et annet forhold som har tilknytning til politikkområdet, er skiftende politisk vilje til større grad

av ”kommunalt selvstyre” basert på kommunenes egne kapabiliteter til å utvikle lokalsamfunnet.

Dette handler mye om kommuneøkonomi. Vi har sett i internanalysen at Rakkestad kan ha visse

utfordringer knyttet til dette.

En mulighet Rakkestad kan utnytte, er å søke økonomisk bistand sentralt til gjennomføring av

egne utviklingstiltak som samsvarer med innhold og ambisjoner innen nasjonal politikk på

lokalsamfunnsutvikling. Det kan være at Rakkestad er i særstilling beliggende både i og mellom

Indre Østfold og Nedre Glomma som regioner. Men næringsstrukturmessig sett har Rakkestad en

stor og betydelig ”distriktsprofil” grunnet et stort innslag av primærnæringer i tillegg til

fraflytting av unge voksne og lavt utdanningsnivå. Det kan være verdt et forsøk om ambisjonene,

planene og tiltakene er tydelige nok.

Husbanken kan representere en mulig samarbeidspartner og et ”virkemiddel” når det gjelder

stedsutvikling, og er nært knyttet til kommunens politikkutforming, kommuneplanlegging og

fysiske gjennomføring. Husbanken arbeider bl.a. på ulike politikkområder. Når det gjelder

stedsutvikling, dreier dette seg om å ta helhetlige grep der tre hovedpilarer inngår:

næringsutvikling, kultur og undervisning, samt boligutvikling.

Kultur

I nasjonal og internasjonal sammenheng satses det nå mye på utvikling av kultur- og

kulturbaserte næringer. Det er mange som hevder at mye av den fremtidige næringsveksten vil

komme her. Rakkestad kan ha mange fortrinn med utgangspunkt i primærnæringene og satsing

på turisme og reiselivsnæringene. Som påpekt i SWOT-workshopen har Rakkestad mange

frivillige, et stort og rikt kultur- og fritidstilbud og enkelte signalarrangementer som ”Markens

Grøde” som kan representere et potensial å bygge videre på.

Infrastruktur og teknologi

Det skjer en betydelig bedring i store deler av Østfolds infrastruktur. 4-felts E-6 gjennom

fylket vil stå ferdig i løpet av 2008. Fornyelsen av E18 til motorvegstandard er i gang.

Åpningen av Moss lufthavn Rygge vil kunne knytte østfoldingene til flyplassnettet innen- og

utenlands på en betydelig mer effektiv måte enn før. Utviklingen av jernbanen går

langsommere, men det arbeides også her med planer som vil bedre tilbudet for

østfoldingene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til gjennomføringstakt og

ferdigstillelse av E18. Fortsatt er det dårlig standard på hovedveiene mellom ytre og

indre Østfold. Det er dessuten lite som tyder på at utbygging av jernbane prioriteres høyt i

nasjonal politikk. Det er høyst usikkert om den jernbaneforbindelsen som er tilknyttet Rakkestad

vil kunne prioriteres fremfor andre løsninger.

35

Bredbånd

Flere aktører er nå på banen for å tilby bredbånd. Fibernett er aktuelt for sentrumsområdet. For

øvrig vil det komme ulike løsninger med trådløst eller via radiosender. Kommunen har selv

oversikten over status på feltet.

Sosiale forhold

I Østfold fylkeskommunes fremtidsscenarier for Østfold, anslår man at befolkningsveksten totalt

vil utgjøre 100.000 nye innbyggere frem mot år 2050, Østfold sett under ett. Dette er riktignok

langt fram, og en betydelig del av dette antas å komme grunnet økt innvandring. Selv om man nå

på nasjonalt hold legger opp til å begrense innvandringen noe, vil kommunene måtte forholde

seg til en befolkningsvekst som i større grad enn tidligere er forankret i innvandring. Hvilke

konsekvenser dette får for sosiale forhold som bolig- og arbeidsmarked, helse og omsorg,

undervisning o.s.v. i den enkelte kommune, er det vanskelig å mene noe om. Det samme gjelder

om dette er reelle tall, og hvor mye av dette som vil gjelde Rakkestad.

Østfold har en relativt stor andel innvandrere.Bortsett fra Oslo, er det bare Akershus og

Buskerud som har flere. Konsentrasjonen er høyere i bykommuner enn i landkommuner. Det er

en krevende oppgave å integrere innvandrere, men det er en virkelighet man må forholde seg til.

Landbruksområdet

Siden landbruket er en viktig del av sysselsettings- og næringsgrunnlaget i Rakkestad,

presenteres her innhold i arbeid som er foretatt i regi av Fylkesmannens Landbruksavdeling for

Akershus og Østfold. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning presenterte i mars 2007

et notat (Notat nr. 2007-6) med tittelen ”Landbruk i sentrum” Dette notatet er en

situasjonsanalyse over landbruket i Akershus og Østfold.

NILF gjennomførte våren 2007 en spørreundersøkelse blant en rekke aktive bønder i Akershus

og Østfold. Blant søkere om produksjonstilskudd kom det inn svar fra 208 brukere eller vel 40%,

med en viss overrepresentasjon av bruk med husdyrproduksjon, spesielt blant svin - og

fjørfeprodusenter. Sitat fra rapporten:

”Spørreundersøkelsen viser at en klar majoritet av brukerne ikke har planer om vesentlige

endringer i driftsopplegget og at de aller fleste regner med at bruket skal overtas av neste

generasjon i familien. Det er da også et klart ønske at offentlig støtte primært skal gå til yngre

brukere når disse starter som bønder.

Spørreundersøkelsen viste at de fleste anså at det kunne være greit å samarbeide om maskiner,

men at samdrifter og mer forpliktende samarbeid var mindre aktuelt. Interessen for å investere i

driftsbygninger var gjennomgående liten, mens det derimot var langt større interesse for å

investere mer i maskiner og i utbedringer av boligmassen på gården. De fleste mener at de har

den kompetanse de trenger for å fortsette driften, - men så har de da heller ingen planer om å

etablere ny virksomhet eller starte nye driftsformer. Selv om de fleste er mindre fornøyd med

36

økonomien, oppgir de at det er usikkerheten når det gjelder politiske rammebetingelser samt

mangel på disponibel tid, som er mest til hinder for satsing på nye ting.”

Fra notatet siteres for øvrig en del andre sentrale momenter (noe redigert):

Sett i nasjonal sammenheng er landbruket i hovedstadsregionen relativt konkurransedyktig. Nær

40 prosent av landets kornareal ligger i Oslo/Akershus og Østfold. Regionens andel av

kornproduksjonen er stabil, men melke- og storfesektoren svekkes. Det er stor etterspørsel etter

landbrukets arealer og arbeidskraft. Politikk og naturlige fortrinn har gjort landbruket i

hovedstadsregionen sterkt avhengig av kornsektoren. NILFs årlige undersøkelser viser at

driftsinntektene fra kornproduksjonen i Akershus og Østfold er om lag fire ganger lands-

gjennomsnittet.

Landbruket i Oslo/Akershus og Østfold er relativt lønnsomt og mindre avhengig av tilskudd enn

samlet norsk landbruk. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ligger over

landsgjennomsnittet. Tilskuddene utgjør en vesentlig del av driftsinntektene også i Akershus og

Østfold, men ligger 15-20 prosent lavere i snitt per bruk enn landsgjennomsnittet.

Lokaliseringen rundt befolkningskonsentrasjonene gjør landbruket i Oslo/Akershus og Østfold til

en aktuell tjenesteleverandør for en stor befolkning. Enkelte av tjenestene er typiske fellesgoder

med velferdseffekter for befolkningen som ikke gir inntekter til bøndene. Andre bidrar til

lønnsomt landbruk. Nærheten til befolkningen gjør landskapspleien synlig og bidrar til et annet

fellesgode som følger med landbruksproduksjonen.

Tilleggsnæringer i landbruket dreier seg i stor grad om tjenester, som for eksempel maskinutleie,

vertskaps- og undervisningstjenester som utnytter gårdens ressurser og skogområdene.”

NILF-rapporten sier videre at landbrukspolitikken i Norge også er regulert gjennom de

internasjonale avtaler vi har forpliktet oss til, som EØS-avtalen og WTO. Når det gjelder WTO

er Norge fortsatt inne i en forhandlingsrunde som kan medføre betydelige endringer i norsk

landbrukspolitikk, men det synes meget vanskelig å forene mange sprikende interesser på kort

sikt.

Av rapporten fremgår det også at etterspørselen etter arealer til utbygging av boliger, service- og

næringsarealer og infrastruktur er betydelig i Oslofjordregionen. Det vises til eksempler som

omhandler arealer nær store anlegg som flyplasser (Gardermoen og Rygge), motorveier og andre

viktige transportsystemer. Den prisen som utbyggingsinteresser er villige til å betale, ligger

himmelhøyt over verdien jordbruksarealene har ved matproduksjon.

Videre kan man lese at ”Det er lite som tyder på at tilflyttingen til det sentrale området rundt Oslofjorden

vil avta, det ser heller ut som om denne utviklingen akselererer og vi må derfor regne med at arealpresset

vil øke. Landbruksmyndighetene må derfor arbeide for at den regionale arealplanlegging blir bedre

samordnet, med vekt på langsiktighet og beskyttelse av de mest produktive arealene.”

37

Etterspørselen etter arbeidskraft har vært større enn hva som kan tilbys innenlands, med

betydelig lønnsøkninger og import av arbeidskraft som resultat. For landbruket har dette to

konsekvenser:

Lett å skaffe seg annet arbeid med langt større inntekt.

Vanskeligere å skaffe tilgang på arbeidskraft i landbruket.

Kompetanse er alminnelig anerkjent som en viktig forutsetning for utvikling. At kunnskaper og

ferdigheter er viktig elementer i kompetansebegrepet er også akseptert. Men at det viktigste

element i kompetansebegrepet er holdninger, blir ofte undervurdert. Bondens holdninger til nye

produksjonsformer og endringer i driftsopplegg og kravet til ny kompetanse er ofte en flaskehals

som hindrer en raskere og nødvendig utvikling av landbruket. Dette fremgår av

spørreundersøkelsen NILF har gjennomført, og som viser at bøndene mener at BU-støtte bør

brukes til å støtte det tradisjonelle, men ikke nye produksjonsformer.

NILF konkluderer med at ”I det hele er det nødvendig med en betydelig satsing på

kompetanseutvikling for å fremme en vesentlig næringsutvikling i landbruket. Men nok en gang,

uten de rette holdningene, hjelper det lite med kunnskaper og ferdigheter, selv om dette også er

viktige egenskaper.”

38

SWOT- WORKSHOP, DATA OG INNSPILL

Som en viktig del av prosessen og informasjonsinnhentingen, ble det gjennomført to workshoper

med deltagelse fra ulike aktører og interessenter; én felles og én rettet spesielt mot ungdom.

Deltagerne ble på forhånd bedt om å fylle ut et ”SWOT-skjema”. Noen hadde forberedt seg godt.

Deltagelsen på Workshop 1 var svært god m.h.t. bredde i aktørbilde, men med noe svak

representasjon fra industri, handelsstand og landbrukssektor.

Deltagerne ble delt inn i seks grupper. Etter at gruppene hadde arbeidet seg gjennom ulike

problemstillinger, ble SWOT-resultatene og forslag til tiltak presentert for de andre. For

dokumentasjonens skyld tas samtlige forslag til tiltak med som en ustrukturert oversikt (vedlegg

1). SWOT fra de ulike gruppene er bearbeidet for sammenfallende innspill og synspunkter og

oppsummert i egen tabell på neste side.

På Workshop II, ”Ung i Rakkestad”, diskuterte ungdommene følgende:

RESULTATET:

BRA I RAKKESTAD

Fotballtilbud og Idrett

Kinosalen

Ny idrettshall

Sentralt

Trivelige folk

Trygt her

Biblioteket

KAN BLI BEDRE !

Aktivitetshuset (se til Ørje)

Musikkskolen; større miljø, bedre utstyr,

lite seriøst, manglende kompetanse,

dårlig lokale

Kinoen - kunne påvirke filmvalg

Volleyball i ra/stem! Mer sentral

plassering. Banen må bli bedre.

Togtilbudet / kollektivtilbud

DRØMMER OM !

Idrettshall

Klatrevegg på mølla

Tagge/male mølla

Kulturskole; dans, drama, black box

Festival

Konserter

Happening

Ungdomshus – alt på et sted sentralt

Kultursentrum – Gamle Bergenhus

Å kunne bo spredt - utenfor sentrum

Bedre kollektivtilbud

Om Rakkestad generelt

1. Skriv 5 ting du synes er bra med Rakkestad! 2. Og 5 ting som kan bli bedre! 3. Hva drømmer du om skulle være mulig i

Rakkestad?

UTDANNING

Hva tenker du om mulighetene for utdanning når du bor

i Rakkestad?

Vil du komme tilbake etter ferdig utdanning ?

Hva skal til for at du kan tenke deg å komme tilbake?

FRITID

Hva mener du om fritidstilbudene i Rakkestad?

Hva liker du?

Hva savner du?

ARBEID

Hva tenker du om mulighetene for arbeid i Rakkestad?

Hvor mener du de mest interessante arbeidsmulighetene

er i nærheten av Rakkestad ?

BOMILJØ

Hva mener du om bomiljøet i Rakkestad?

Hva ville gjøre Rakkestad mer attraktivt som bosted?

Hva bør ikke forandres?

ANNET

Hva kan Ungdomsrådet gjøre for ungdom i Rakkestad?

Hva kan politikerne gjøre?

Hva kan næringslivet gjøre?

Andre?

39

Styrker: (internt) Svakheter: (internt) Muligheter: (eksternt) Trusler (eksternt)

IDENTITET OG STEDSKVALITETER Trygghet, nærhet, samhold, Gode oppvekstvilkår Store arealer, stille Sentralt i Østfold KULTUR OG FRITID Bredde og mangfold, 250 lag og foreninger. Stor grad av frivillighet TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Nærhet til beslutningstagere INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON E6, E18, Fibernett, Flyplass, togskinner Lave tomte- og boligpriser NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Velutviklet primærnæring Godt næringslivsmiljø Mange gründere og enkeltmannsforetak Aktiv handelsstand Sysselsetting stabilt bra Handlekraftige folk Mulighetene er tilrettelagt for næring Har ildsjeler og engasjement Rudskogen motorsenter

IDENTITET OG STEDSKVALITETER Lite attraktiv for pendling For dårlig integrering + økende rusproblem. Tungtrafikk i sentrum Mellom sterke handelsmiljøer KULTUR OG FRITID Muligheter for lunsj/middag Utnytter ikke arrang. på Rudskogen TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Mangler planer for arealbruk Responstid på henvendelser (næring) Liten kontinuitet i prosesser Dårlig planlegging - Mangler planer Mangler allianser til kommuner INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON

For dårlig kollektiv tilbud Mangler bredbånd NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Lavt utdanningsnivå

Noen enkeltmennesker har stor makt Ensidig næringsliv – mest produksjon Mangler nettverk i næringslivet Mangel på arbeidskraft Mangler utviklingsmiljø og risikokap. For lite og dårlige industriområder Landbrukssamvirke står for sterkt For dårlig industrinettverk Mangel på helhetlig turisttilbud

IDENTITET OG STEDSKVALITETER Muligheter for attraktive bo-områder Vakker natur, Stillhet Forskjønning / landsby – ikke by

KULTUR OG FRITID Utmark, jakt/fiske/friluftsområder Rudskogen, idrettshall m.m. Serveringstilbud TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Næringsarealer/Tilgjengelige tomter INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON Infrastruktur kan utnyttes bedre : flyplass og fly – togskinner. Fibernett NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Etablere næringslivsforum Teknologisk miljø, Motorsenter Reiseliv og turisme Hytteutbygging Partnerskap offentlig-privat

Råvare-/Energiprodusent/alt. energi Økende etterspørsel etter landbr. prod. Anti Janteloven / Gründerholdning Landbruk – utvikling av lokal mat Plassering – fleksibilitet i alle retninger – mulighet for pendling

IDENTITET OG STEDSKVALITETER Bygdedyret: De negative kreftene tar overhånd, Ildsjelene forsvinner når alt blir likt Sentrum 850 store biler hver dag. Sentrumsutvikling, blir vanskelig Profileringsvegring/anonymitet Dyre boliger/Boplikt – billige boliger Eiendomskatt

TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Mangler proaktivitet Svak økonomi, vanskelig i.f.t. næringsliv Uklar rollefordeling næring/kommune Eldrebølgen kommer- belaster økonomien Hardere prioriteringer. Klarer ikke å holde kvaliteten - mister fortrinn. Mangler allianser til andre kommuner

NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Klarer ikke å utnytte potensialer i konkurranse med andre Mangler attraktivitet i.f.t. arbeidstaker -næringsliv 10% av yrkesaktive bare på Nortura Jordvern Arbeidskraft: de unge flytter Få å ta av Arealbruken Lavt lønnsnivå Antall trygda ungdom

SWOT OPPSUMMERT FRA GRUPPEARBEIDER

40

OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER

Rakkestad, identitet og attraktivitet

Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av

frivillighet og innsatsvilje hos innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet,

mange lag og foreninger knyttet til kultur og fritidstilbud representerer mange muligheter for

innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende, men hevdes å være for dårlig

markedsført.

I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad

høyt opp, og fremstår samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold

representerer et godt utgangspunkt med ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som

bostedskommune.

Den eksterne undersøkelsen om attraktivitet bidrar til å markedsføre og rette

oppmerksomheten mot kommunen. SWOT- arbeidet med foreslåtte tiltak (se vedlegg 1),

viser at selve profilerings- og markedsføringsarbeidet av kommunens kvaliteter og egenskaper

kan forsterkes. Dette bør prioriteres høyt siden ”attraktivitet” har økt i betydning for

stedsutvikling de senere år.

Tjenestetilbudet i kommunen

Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere

utfordringer knyttet til bl.a. aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester i

fremtiden. Selv om man antar at en økning av bosatte innebærer høyere inntektsnivå og

dermed økt skatteinngang for kommunen, øker samtidig alderen på landsbygdsbefolkningen.

Med utgangspunkt i data presentert tidligere i rapporten, kan det se ut som om kommunens

økonomiske bæreevne gradvis svekkes og vil bli ytterligere utfordret, når for eksempel

Rakkestad vil oppleve en topp i ”eldrebølgen” om ca. 10 år.

Som et konkret tiltak kommunen bør prioritere, nevnes ”full barnehagedekning” i SWOT-

arbeidet. Oppnås dette, vil Rakkestad som attraktivt bosted kunne forsterkes ytterligere, som

igjen kan øke tilflyttingen og bedre skatteinngangen.

Forventninger hos befolkning og næringsliv om en mer tydelig og aktiv kommune, er knyttet

til arealplanlegging og frigjøring av areal til næringsformål. Responstid på henvendelser fra

næringslivet er også fremhevet som forbedringspotensial. Et annet moment som bør

vektlegges, er momentet om kontinuitet i prosesser som kommunen er involvert i. Om dette

har sammenheng med skiftende politiske prioriteringer og/eller manglende kapasitet i

kommunens administrasjon, er ikke klarlagt.

41

Infrastruktur

Rakkestads nærhet til E6 og E18 er en styrke og en mulighet, men forbindelsesveiene har

lavere standard enn ønskelig. I tillegg nevnes mye tungtrafikk gjennom sentrum av Rakkestad

som belastende på stedskvalitet og sentrumsutvikling. En utbedring framstår samtidig som en

forutsetning for å kunne utvikle sentrums- og stedskvalitetene. Dette representerer ”tunge”

utviklingsoppgaver som betinger bredt og langsiktig samarbeid både lokalt, regionalt og

nasjonalt over tid og med tydelig politisk prioritering. Det samme gjelder utbedring av det

som både unge og andre nevner som et svakt kollektivtilbud.

Nærings- og arbeidsliv

Det er mye som tyder på at det kan være grunnlag for tilvekst i Rakkestad. Dette gjelder både

arealdisponering og potensielle positive effekter av bedre samhandlingsformer. Å finne en

fornuftig balanse mellom arealer for primærnæringer og sekundær-/tertiærnæringer, bør løses

innen relativt kort tid. Det kan også ligge til rette for økt samarbeid og kunnskapsutveksling i

næringsstrukturen og mellom sektorer. Den tradisjonelle industrien er preget av noen

toneangivende næringer/bransjer. Verkstedindustrien utmerker seg med bl.a. vekst i

omsetning og god lønnsomhet. Turisme/reiselivsnæringene kan utvikles mer. Det samme er

påpekt i SWOT-arbeidet for områder som energirelatert råvare/bio-energi fra landbruket.

I arbeidet med SWOT-analysen har det vært liten eller ingen deltagelse fra aktører innen

landbruks- og skogsektoren. Imidlertid foreligger det relativt detaljerte og handlingsorienterte

planer for utvikling på dette området. Aktørbilde og samarbeidsrelasjoner er ikke nærmere

kartlagt i dette oppdraget. Planene dekker flere områder, også områder som er relatert til

problemstillinger det fra oppdragsgiver ønskes mer fokus på, bl.a. alternativ energi, turisme

og småskala mat for å nevne noe. Om det ikke allerede finnes kraftfulle samarbeidsrelasjoner

og framdrift i definerte utviklingstiltak, er mulighetene for å utvikle dette videre, påpekt av

deltagere på SWOT-workshopen. Navet næringshage as kan være et potensielt organ for å

samle og koordinere aktiviteter sett i lys av definerte satsingsområder.

Det mest synlige initiativet blant deltagerne på selve workshop-arbeidet, var innspill knyttet

til Rudskogen Motorsenter. Utviklingsplaner og antatte ringvirkningseffekter kan få stor

betydning for Rakkestad. Aktørene bak framstår som ambisiøse og profesjonelle. At det

allerede har fått status som nasjonalt hovedsenter for motorsport, sier mye om status og hva

aktørene har fått til. Aktørene selv peker på noen viktige premisser for videre utvikling som

kan danne grunnlag for tilsvarende tenking på andre satsingsområder, bl.a.

– Viktig med godt samspill mellom det offentlige, privat næringsliv og idrett

– Rudskogen trenger all støtte både økonomisk og politisk i etableringsfasen

42

Det er sannsynlig at det i Rakkestad diskuteres om denne satsingen bygger opp under en

annen profil enn den Rakkestad hevdes å ha; natur og stillhet. Til det kan det sies at

motorsenteret allerede er etablert og ligger tilbaketrukket i et avgrenset område. Andre

områder av Rakkestad byr på andre kvaliteter som kan utnyttes til andre formål i tråd med

øvrige ambisjoner og mål. Kommunen bør derfor tilstrebe en forståelse for nødvendigheten av

mangfold. Dette kan gjøre det mulig for ulike ildsjeler og andre initiativtakere med

ambisjoner, å utvikle Rakkestad kommune som en attraktiv region for ulike grupper og

behov.

En særlig utfordring synes å være knyttet til samhandling lokalt. Nå er ikke dette i og for seg

en uvanlig utfordring, men sett i forhold til momenter som er fremkommet på bl.a. SWOT-

workshop, er dette etterspurt blant flere av deltagerne. Sentrale problemstillinger blir da om

det er tilstrekkelig interesse for samarbeid og hvem som skal initiere og lede slike prosesser.

Næringslivet har for tiden ikke noe organ for dette. Kommunen har ikke kapasitet og

ressurser. Næringshagen kan være en mulig aktør. Næringshagenettverket i Norge har gode

erfaringer med dette. Om dette samarbeidet er formalisert i form av definerte og fordelte

arbeidsoppgaver er ikke klarlagt i detalj, og kommunen er heller ikke inne på eiersiden.

Tidligere arbeid med å undersøke utviklingspotensial i ”tradisjonell industri” bør sluttføres.

Videre bør det gjennomføres mer helhetlige mulighetsstudier av Rakkestads utviklings-

potensial, for å skape ny næringsaktivitet både innenfor tradisjonell industri, turisme/reiseliv

og landsbruksrelatert sektor. Og ikke minst; muligheter i skjæringspunktet mellom ulike

sektorer og aktører sett ut fra et helhetlig resursperspektiv.

Manglende helhetstenkning rundt kommunens ståsted og muligheter for tilvekst, gjenspeiles i

interne diskusjoner om Rakkestad kommunes satsing på næringsutvikling, der de ulike

politiske fløyer står mot hverandre. Det synes som om det er en viss uenighet om hva som

skaper gode tilvekstvilkår, og på hvilke områder dette kan skje. Forståelsen for nye næringer

synes generelt sett å være svak. En gryende erkjennelse av og vilje til å foreta seg noe,

gjenspeiles i det faktum at diskusjonen er i gang. Evne til helhetlig organisering av lokale

utviklingsprosesser, med sikte på å legge til rette for nyskaping, innovasjon og økt

entreprenørskap for å stå bedre rustet i tiden som kommer, er ikke fullt utviklet og kan

forbedres ytterligere.

Den siste tiden er det imidlertid igangsatt prosjekter i et samspill mellom næringshage og

kommune, samt næringshage og næringsliv, bl.a.

SWOT-arbeidet

Gjennomført forstudie Interreg (energi, stedsutvikling, vann)

Planlegging av hovedprosjekt Interreg på stedsutvikling, energi, vann

Kontakt til Husbanken om stedsutvikling og signalprosjekt

Interessavklaring ”Reisemålsutvikling i Rakkestad”

43

Forslag til tiltak

Foreliggende planer, ambisjoner og mål

Ved en gjennomgang av foreliggende dokumenter, er hovedinntrykket at det er samsvar

mellom tidligere definerte utviklingstiltak og det som er fremkommet gjennom denne SWOT-

prosessen. Spørsmålet blir da om det er etablert tilstrekkelig klare målsettinger, slik at det er

mulig å følge opp framdrift og leveranser for de tiltakene som prioriteres. Kommuneplanen

peker på muligheter innen utvikling av primærnæringene, og kommunedelplanen for

landbruket er relativt detaljert og tiltaks-/handlingsorientert. Kommuneplanen henviser

SWOT-analyse for Rakkestad - norsus.no · Elementer i en SWOT-analyse Man kan støtte seg til ulike...

Documents

Transcript of SWOT-analyse for Rakkestad - norsus.no · Elementer i en SWOT-analyse Man kan støtte seg til ulike...