SUNDLAND TRAFOSTASJON STØYUTREDNING

Oppdragsgiver

Glitre Energi Nett AS

Rapporttype

Støyutredning

2020-05-06

SUNDLAND

TRAFOSTASJON

STØYUTREDNING

2-(14) STØYUTREDNING

Rambøll

Oppdragsnr.: 1350038168

Oppdragsnavn: Sundland trafostasjon - Støyutredning

Dokument nr.: C-rap-001

Filnavn: C-rap-001 Sundland trafo - støyutredning

Revisjon 00

Dato 2020-05-06

Utarbeidet av MHGOSL

Kontrollert av VEWO

Godkjent av MHGOSL

Beskrivelse Rapport

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

00 2020-05-06 Førsteutkast

Rambøll

Hoffsveien 4

Pb 427 Skøyen

NO-0213 OSLO

T +47 22 51 80 00

F +47 22 51 80 01

www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (14)

Rambøll

INNHOLD

1. INNLEDNING ........................................................................... 4

2. MYNDIGHETSKRAV .................................................................. 5 2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015 ......... 6 2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet ........................ 6

3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG...................................... 7 3.1 Støykilder ................................................................................. 7 3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere ................................... 8

4. RESULTATER ........................................................................... 9 4.1 Støysonekart, T-1442 ................................................................. 9 4.2 Støysonekart NS 8175 ............................................................... 10

5. OPPSUMMERING ................................................................... 11

6. DEFINISJONER ...................................................................... 12

7. APPENDIKS A ........................................................................ 13 7.1 Miljø ........................................................................................ 13 7.2 Støy – en kort innføring ............................................................. 13

FIGUROVERSIKT

Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon. .................................. 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder ...................... 5 Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt................. 7 Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter. .................................. 9 Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter. ................................ 10 Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter. ................................. 11

TABELLOVERSIKT

Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier................... 5 Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for

dag-kveld-natt lydnivå ............................................................................. 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid

ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax ................................ 6 Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget .................................. 8 Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten ...................................................... 12 Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. .............................................. 13

VEDLEGG

Vedlegg 1: Støysonekart, T-1442 Lden Vedlegg 2: Støysonekart, T-1442 Lnight Vedlegg 3: Støysonekart, NS 8175 Lp,AFmax


Rambøll

1. INNLEDNING

Rambøll har på oppdrag fra Glitre Energi Nett AS utarbeidet en støyrapport for nye Sundland

trafostasjon som en del av konsesjonssøknaden. Trafostasjonen ligger på Strømsgodset i

Drammen.

Formålet med støyutredningen er å kartlegge støynivåer mot naboer ved trafostasjonen og sikre

at sammenlignbare støygrenser ikke overskrides.

Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon.

STØYUTREDNI NG 5 ( 14 )

Ram bøll

2 . MYNDI GHETSKRAV

I Teknisk forskr ift et ter Plan- og bygningsloven (utg. 2017) er det git t funksjonskrav med hensynpå lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften m ed veiledning tallfester ikke krav t il akust ikkog lydisolasjon, m en henviser t il norsk standard NS 8175: 2012 Lydforhold i bygninger -Lydklassifiser ing av ulike bygningstyper ( lydklassestandarden) . Klasse C i standarden regnes forå t ilfredsst ille forskr iftens m instekrav for søknadsplikt ige t iltak.

Eksterne støyforhold er regulert av Klim a- og m iljødepartementets Retningslinje for behandlingav støy i arealplanlegging (T-1442) . Retningslinjen har sin Veileder t il retningslinje for behandlingav støy i arealplanlegging (M-128) som gir en ut fyllende beskrivelse omkring flere aktuelleproblemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises detvidere t il grenseverdier git t i norsk standard NS 8175.

Figu r 2 Gj elden de lovv erk , f or sk r i f t er , vei leder e og st andarder

T-1442 er koordinert m ed støyreglene som er git t et ter forurensningsloven og teknisk forskr ift t i lplan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivårundt vik t ige støykilder, en rød og en gul sone:

• Rød sone: Angir et om råde som ikke er egnet t il støyfølsom me bruksform ål, og etabler ingav ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.

• Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtendet iltak gir t ilfredsst illende støyforhold.

I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fr it idsboliger, sykehus,pleieinst itusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er git t i Tabell 1.

Tabel l 1 Kr i t er ier f or soneinndel in g . Al le t a l l i dB, f r i t t f e l t sv erd ier .

St øy k i l de

St øyson e

Gu l sone Rød son e

Utendørs st øynivå Utendørs st øynivå i

natt per ioden kl. 23 -07

Utendørs st øynivå Utendørs st øynivå i

natt per ioden kl. 23-07

I ndust ri m ed

helkont inuerlig dr ift

Uten impulslyd:

55 Lden

Med impulslyd:

50 Lden

45 Lnigh t

60 LAFmax

Uten impulslyd:

65 Lden

Med im pulslyd:

60 Lden

55 Lnigh t

80 LAFmax

Plan- ogbygningsloven

T-1442Retningslinj e for

behandling av støy i

arealplanlegging

TEKTeknisk forskrift

[ TEK07, TEK10, TEK17]

M-128Veileder t il Klima- og

milj ødepartem entets

retningslinj e

Veiledning t ilteknisk forskriftKap. 13 Inneklima og

helse

LOVVERK FORSKRI FT

ER

VEI LEDERE STANDARDER

NS 8175Lydforhold i bygninger -

Lydklasser for ulike

bygningst yperRETNI NGSLI NJE


Rambøll

Tabell 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra

utendørs lydkilder.

Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra

tekniske installasjoner i samme bygning og i

annen bygning

Lp,AFmax (dB)

Natt, kl. 23-07

Dag, kl. 07-19

Kveld, kl. 19-23

35

40

45

Lydnivå på uteareal og utenfor vindu fra andre

utendørs lydkilder Lden (dB) Nedre grenseverdi

for gul sone

Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk

menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest

utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.

Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.

Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er

avsatt til opphold og rekreasjonsformål.

NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på innendørsareal som følge av utendørs lydkilder for ulike

bygninger med ulike bruksformål. Tabell 3 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs

lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.

Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

I oppholds- og soverom fra tekniske

installasjoner i samme bygning eller i annen

bygning

Lp,Aeq,24h (dB)

Lp,AFmax (dB)

30

32

Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer.

Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå.

2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015

Drammen kommune ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik kommune ved årsskiftet

2019/2020, men inntil det foreligger en kommuneplan for nye Drammen kommune er det

eksisterende kommuneplan for gamle Drammen kommune som gjelder. Et utdrag er gitt under.

2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet

Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. For mindre transformatorer

knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefaler veilederen til T-1442, M-128, å benytte


Rambøll

grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. Med 5 dB korreksjon for

rentonekarakter blir da dimensjonerende grense for maksimalt støynivå på natt, kveld og dag

LpAFmax 30, 35 og 40 dB utendørs. For store anlegg knyttet til overføringsnettet anbefaler

veiledere at anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes som et minimum. I

henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av

rentoner. Dette medfører da en grenseverdi på Lden 50 dB og Lnight 40 dB som nedre grense for

gul støysone. I dette prosjektet er det beregnet støyutbredelse med grenseverdier fra både NS

8175 og T-1442.

3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG

3.1 Støykilder

Transformatorstasjonen i dette prosjektet er tilsvarende som Opstad transformatorstasjon, som

Sinus AS utarbeidet en støyutredning for i 20171. Forskjellen mellom disse er at det i dette

prosjektet skal være tre transformatorer i stedet for to ved Opstad. Det er videre antatt at

transformatorene i dette prosjektet genererer tilsvarende støynivåer som ved Opstad, og at de

avstråler lyd til utendørs omgivelser fra lufterister. Lufteristene er plassert nede ved bakken på

sørfasaden av bygget, vist i Figur 3.

Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt.

Det er i beregningene benyttet et lydeffektnivå på LA,w,eq = 76 dB for hver av ristene (3 stk. med

areal 7 m2 på bakkenivå på den ene siden av bygget), der dette er hentet fra rapporten av Sinus

AS. Det skal ikke være andre utendørs støykilder på bygget, som ventilasjon, varmepumper eller

lignende.

Når det gjelder støy fra selve kraftledningene står det i M-128 i kap. 8.8. at de fleste

kraftledninger ikke produserer hørbar støy og at det ikke er et eget regelverk som regulerer støy

fra kraftledninger. Hørbar støy genereres da i tillegg også bare i fuktig vær. Videre sier M-128 at

hørbar støy fra kraftledninger sjeldent er et problem, da ledningene normalt er plassert i

tilstrekkelig stor avstand fra bebyggelse.

Støy fra kraftledningene er ikke vurdert videre i dette prosjektet da nye kraftledninger plasseres

ved eksisterende ledninger, og at disse antas å være plassert i tilstrekkelig stor avstand til

boliger o.l.

1 Sinus AS, Rapport 10839601-0-R01, FORNYING AV OPSTAD TRANSFORMATORSTASJON, Vurdering av eksternstøy fra eksisterende og ny

transformatorstasjon, 28.04.2017.


Rambøll

3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere

Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for industristøy (General

Prediction Method 2019)2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold

• Frekvensspekter for støykildene

• Tidshistogram med prosentandel drift gjennom døgnet

• Om støykildene er punktkilder, linjekilder eller arealkilder

• Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng

• Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark

Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker.

Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra

fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes

(refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens

refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt.

Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk.

Beregningene er utført med SoundPLAN v. 8.2. De viktigste inngangsparametere for

beregningene er vist i Tabell 4.

Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget

Egenskap Verdi

Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate)

Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens

Markabsorpsjon Generelt: 1 (myk mark, dvs. helt lydabsorberende).

Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende)

Refleksjonstap bygninger,

støyskjermer 1 dB

Søkeavstand 5000 m

Beregningshøyde, støysonekart 4 m

Oppløsning, støysonekart 2 x 2 m

2 Environmental noise from industrial plants. General prediction method., Lydteknisk Laboratorium,

Lyngby, Report no. 32, 1982, revidert 2019.


Rambøll

4. RESULTATER

4.1 Støysonekart, T-1442

Figur 4 og Figur 5 viser støysonekart iht. T-1442 for henholdsvis Lden og Lnight, der nedre

grenseverdier for gul og rød sone er vist i figurene. Dette viser at boliger i nærheten av

transformatorstasjonen vil ligge utenfor både gul og rød støysone fra transformatorstasjonen.

Støynivået ved fasade for mest støyutsatte bolig vil være ca. Lden = 35 dB og ca. Lnight = 28 dB.

Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter.


Rambøll

Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter.

4.2 Støysonekart NS 8175

Beregninger av støynivå Lp,AF,max er vist som støysonekart i Figur 6 under. Her er representerer

nedre grenseverdi for de de tre ulike sonene grenseverdien for støynivå på fasade på boligen for

dag, kveld og natt (krav i Tabell 2). Her er lydnivå på mest støyutsatte fasade på boligen

beregnet til ca. Lp,AF,max = 25 dB, som er under grenseverdien på 30 dB for støynivå på natt med

god margin.


Rambøll

Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter.

5. OPPSUMMERING

Beregningene viser at grenseverdier i både T-1442 og NS 8175 er ivaretatt for nærmeste

støyfølsomme bygninger.

Som nevnt i rapporten utarbeidet av Sinus AS har transformatorene også vifter som vil kunne

benyttes til kjøling ved behov. Tilsvarende som for Opstad antas det her at disse viftene kun er i

drift i begrensede perioder, slik at viftestøyen ikke er medtatt i beregningene i denne rapporten. I

henhold til rapporten fra Sinus kan bruk av viftene muligens øke støynivået fra transformatorene

med rundt 5 dB. Basert på støynivåene i figur 4-6 og på fasade vil kravene til støy ved nærmeste

boliger også ivaretas med 5 dB høyere støynivåer.


Rambøll

6. DEFINISJONER

Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten

Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med

5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed

hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir

produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag

til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet

beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning

over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier.

Lnight A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer.

Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over

en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.

Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et

gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.

Lp,AFmax Maksimalt lydtrykknivå.

Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik

at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.

Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.

A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de

frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges

forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor

hørselen har lav følsomhet.


Rambøll

7. APPENDIKS A

7.1 Miljø

Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest

personer i Norge3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av

støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske

lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og

opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie

omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder

vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.

7.2 Støy – en kort innføring

Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i

hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået

måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et

ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000

Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk

smerte i ørene.

Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En

endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en

fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre

faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.

For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået

øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i

Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og

det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det

også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.

Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt.

Endring Forbedring

1 dB Lite merkbar

2-3 dB Merkbar

4-5 dB Godt merkbar

5-6 dB Vesentlig

8-10 dB Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå

3 http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Stoy/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Stoy/

14 (14) STØYUTREDNING

Rambøll

VEDLEGG

VEDLEGG 1: STØYSONEKART, T-1442 LDEN

VEDLEGG 2: STØYSONEKART, T-1442 LNIGHT

VEDLEGG 3: STØYSONEKART, NS 8175 LP,AFMAX

Ved leg g 1 - Su n d lan d t r af ost asj o nT- 1 4 4 2 st øy n iv å Ld en

Dato: 06.05.2020Oppdragsnummer: 1350038168

Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40

m

Ld en dB( A)

50 < = < 6060 < =

Tegn og sy m bole r

Kote

Trafostasjon

Bebyggelse

Avkast

Veg

Støyskjerm

Eiendomsgrense

Eg en sk apRefleksjoner:

Støysonekart

Punktberegninger

Refleksjonstap

Beregningshøyde

Oppløsning

Etasjehøyde

Støykilde

Beregningsår

Ver d i-

1

3

1 dB (bygninger)

4 meter

2 x 2 m

2,8 m

trafostasjon

2020

Ved leg g 2 - Su n d lan d t r af ost asj o nT- 14 4 2 St øy n iv å n at t Ln ig h t


Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40

m

Ln ig h t dB( A)

45 < = < 5555 < =

Tegn og sy m bole r

Kote

Trafostasjon

Bebyggelse

Avkast

Veg

Støyskjerm

Eiendomsgrense


Støysonekart

Punktberegninger

Refleksjonstap

Beregningshøyde

Oppløsning

Etasjehøyde

Støykilde

Beregningsår

Ver d i-

1

3

1 dB (bygninger)

4 meter

2 x 2 m

2,8 m

trafostasjon

2020

Ved leg g 3 - Su n d lan d t r af ost asj o nNS8 1 75 St øy n iv å n at t , k v eld , dag Lp ,A F,m ax


Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40

m

Lp ,AF,m ax dB( A)

30 < = < 3535 < = < 4040 < =

Tegn og sy m bole r

Kote

Trafostasjon

Bebyggelse

Avkast

Veg

Støyskjerm

Eiendomsgrense


Støysonekart

Punktberegninger

Refleksjonstap

Beregningshøyde

Oppløsning

Etasjehøyde

Støykilde

Beregningsår

Ver d i-

1

3

1 dB (bygninger)

4 meter

2 x 2 m

2,8 m

trafostasjon

2020

SUNDLAND TRAFOSTASJON STØYUTREDNING

Documents

Transcript of SUNDLAND TRAFOSTASJON STØYUTREDNING