Styringssystem for oppvekstHvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre?

Berit JohnsrudMay Elin Solheim, Hilde VrangssagenHanne Stolt Wang, Britt-Marie PaulssonAnne Regi RingTom SolåsLars GillundTove Hendnes

Arbeidsgruppas mandat• Definering av styringsmål og indikatorer for oppvekst – hva skal være felles?• Hvem skal sette resultatkravene? Felles eller lokalt?• Hvordan foregår planlegging etter at styringsmål er vedtatt? Hvem involveres og på

hvilken måte?• Hvordan foregår oppfølging på ulike nivåer? Hva skal være likt og kan være

individuelt? Hvilke møtearenaer?• Roller og ansvar ift. styringssystemet (politikk, administrasjon, enhetsledelse,

teamleder mv)• Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive

forbedringsarbeid• Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger.

(metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging.• Beskrive årshjul (Når skal det avklares forventninger, planlegges, veiledes, utfordre

ut fra resultater/praksisobservasjon?)• Hvordan kan dette hjelpe til med å effektivisere hverdagen?• Implementeringsplan for styringssystemet (= lokal forankring)

Hva er et styringssystem?

• Styringssystem Styringssystemet skal beskrive den totale prosessen

med å fastsette mål og resultatkrav, planlegge hvordan disse skal nås, samt løpende rapportering av resultater, analyse av disse og utforming av og iverksetting av korrigerende tiltak.

Årshjul:• Årlig gjentakende prosesser for planlegging,

gjennomføring og oppfølging skal legges inn i årshjulet.

Elementene i styringssystemet.Tre prosesser som griper inn i hverandre

• Fastsette mål og resultatkrav

• Planlegge hvordan disse skal nås

• Rapportering av resultater, analyse av disse og iverksetting av korrigerende tiltak

Årshjuletmålformulering

planlegging

gjennomføring

evaluering

Operasjonalisering

Innhenting av resultatdata Velge tiltak

Rapportering

Nivåene i styringssystemet.

Målformulering

Visjon og strategiske mål

Daglig handling

Kommunestyret

Kommunalsjef

Enhetsleder

Teamleder

Medarbeider

Styring og ledelseRapporteringutvikling og forbedring

Planlegging

Gjennomføring

Evaluering

Styringssystemet for Kongsvinger kommune.

Styringssystemet for oppvekstKommuneplan

Kommunedelplan for oppvekstLæringspolitisk strategi

Budsjett og økonomiplan

Styringssystemet i Kongsvinger kommune

Balansert målstyring• Styringskort • Dialogmodell

Hvordan kan styringssystemet gjøre oss bedre?

Oppsummering av gruppearbeid Langeland skole 2. januar

Hva ønsker vi av våre ledere?

Vurdering/evaluering:• Sette av tid til evaluering/oppfølging• Gi direkte, tøffe, konstruktive

tilbakemeldinger• Følge oss opp individuelt• Personlig veiledning og oppfølging• Forstå hvilke utfordringer som finnes i

klassene• Ha bedre kunnskap om klasser og

grupper

Pedagogisk ledelse:• Vi trenger èn pedagogisk leder (ikke flere)• Prioritering• Systematisere virksomheten• Være en klar pedagogisk leder• Felles plattform• Prioritere bort oppgaver• Tydelighet• Prioritere fokusområder• I planarbeidet vårt, gå tydeligere inn på hvordan framfor hva.

Hva kan styringssystemet hjelpe oss med?

• Felles plattform• Tydeliggjøring av mål. • Prioritere.• Systematisere • Ikke bare jobbe med hva, men også hvordan.• Rutiner for evaluering og oppfølging• Rolleavklaring• Ansvarliggjøring

Rolleavklaring og ansvarliggjøring• Ledelsen bør ta ansvar for og handle slik at klasserommet gir læreren optimal mulighet til å utøve god undervisning og tilpasset opplæring.• Ledelsen bør kanalisere elevkonflikter vekk fra klasserommet• Ledelsen bør sørge for at vi har egnet materiell/utstyr som er funksjonelt/kreves i de ulike fagene• Ha bedre struktur ved planlagt fravær• Sørge for konkretiseringsmateriell, fengende for elevene og inspirerende for lærerne• Lage ferdige årsplaner• Se og løse hverdagens utfordringer • Være tilstede.

Rådmannens forventning til resultatet av omstillingsarbeidet.

• ”tiltak som skal bidra til å møte Kongsvinger kommunes utfordringer knyttet til overforbruk, dårlig resultatoppnåelse, manglende samhandling, uklare roller og ansvar, manglende standardisering og utydelige mål både på overordnet nivå og i forhold til den enkelte brukere”

StyringssystemKvalitetsutvikling

Hva er kvalitet i opplæring?NOU 2002:10 Førsteklasses fra førsteklasse.

Resultatkvalitet: Hva har barnehagebarna/elevene lært?Resultater knyttet til målene i planene. Prosesskvalitet:Kvaliteten på virksomhetens indreaktiviteter, selve arbeidet medopplæringen.

Strukturkvalitet: Kvaliteten på virksomhetens ytreforutsetninger.

Systemisk kvalitetsarbeid.Bedre læringsresultater

Knut Roald 17.august 2012

• Kvalitet kan ikke forstås som en enkel årsak – virkning sammenheng. (Forvaltningslogikk)

• Kvalitet skapes gjennom forståelse, kommunikasjon, relasjoner og samspill på alle nivåer.

• Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid – det er det man gjør med dem i etterkant.

• Vi må jobbe med både kvantitative og kvalitative kvalitetsvurderingsspørsmål

• Vi må gå fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling.• Skape samhandlingsarenaer.• Ansvarliggjøring av alle deltakere i systemet.• Å utvikle en lærende organisasjon, en organisasjon som utvikler ny

kunnskap som brukes i kvalitetsarbeidet.

Arbeidsgruppas forslag:

• Styringskortet for oppvekst – skal være styringskort for alle enhetene

• Målene i styringskortet skal være operasjonaliseringer av det overordnede målet.

• Målene i styringskortet skal være slik utformet at vi kan beskrive resultatkvaliteten for de enkelte brukerne og for KK.

• Vi må finne indikatorer som alle enhetene kan rapportere på.• Vi må også tenke at høy måloppnåelse er et resultat av høy

kvalitet i alle ledd.

STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013

Andre del: PLANLEGGE HVORDAN MÅLENE SKAL NÅSVelge strategier og tiltak

kommunalsjef

pedagog

teamleder

enhetsleder

Ledergruppa leder

barnehage b-skole u-skole BUE

DIALOG

MEDVIRKNING

ANSVARLIGGJØRING KOMPETANSEBYGGING

SAMARBEID

Hvordan skal planlegging foregå?

• Top-down planlegging skaper lite engasjement• Bottom-up planlegging skaper fragmentering • Planene skal skapes i midten. De som skal gjøre jobben skal forplikte seg

på målene og velge tiltakene, for deretter å være ansvarlige for resultatet.

Michael Fullan – Oslo april 2013

Modell for planlegging:1. Kunnskapsinnhenting2. Pedagogisk analyse av funnene (systemperspektiv, aktørperspektiv,

individperspektiv)3. Valg av strategier og tiltak4. Evalueringsplan

Thomas Nordahl

STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013

Tredje del: RAPPORTERING AV RESULTATER, ANALYSE AV DISSE OG IVERKSETTING AV KORRIGERENDE TILTAK

• Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive forbedringsarbeid

• Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger. (metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging.

• Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid - det er det man gjør med dem i etterkant.

Knut Roald

Økt byråkratisering og rapportering er den største trusselen mot den skandinaviske modellen med aktive, ansvarlige ansatte.

Stefan Tängblad om medarbeiderskap.

Styringssystem for oppvekst

StrukturRutinerVerktøy

”The Skinny”Lærende organisasjon.