Studvest nr 28
description
Transcript of Studvest nr 28
ONSDAG 29.10.Nr. 28, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST
SUPERKVINNEN: Etter mye slit har endelig skuespiller Lisa Loven Kongsli fått sin første hovedrolle i storfilmen «Turist». Med et nyfødt barn på armen gikk turen til filmfestivalen i Cannes.
Something Something
• Bergensstudent Yngvild Lien har brukt over 12 000 kroner så langt i år på tannlegebesøk.
• Mens trondheimsstudenter får tann-utgifter dekket som andre helseutgifter, må Lien ta regningen selv.
Tenner i trøbbel
ONSDAG 29.10Møte: kl. 18:00Norsk offentlighet mellom Sverige og DanmarkFilm - kl. 19:00Lady Vengance
TORSDAG 30.10Debatt - kl. 18:00
Likestilling også for mennKonsert - kl. 21:00 Up&Coming
FREDAG 31.10Film - kl. 19:00Kortfilmer Evil Dead/Hana
Konsert - kl. 22:30 b0ka
LØRDAG 1.11Helhus: Halloween
TIRSDAG 4.11Møte - kl. 18:00Når born blir drepne
ONSDAG 5.11:Impro - kl. 18:00Micetro WORKSHOPImpro - kl. 20:00Micetro-SHOW
SJEKK UT:www.kvarteret.no for mer informasjon
FAST HVER UKE PÅ KVARTERETMANDAG: Mikromandag kl. 17 og brettspillmandag kl. 19TIRSDAG: Quiz kl. 20ONSDAG: Brettspillonsdag kl. 19TORSDAG: Tapastorsdag kl. 18FREDAG: Stjernegulv kl. 23 og Halvtimen kl. 22.30LØRDAG: Stjernegulv kl. 23 og Halvtimen kl. 22.30
DETT
E SKJ
ER PÅ
KVAR
TERE
T
SIDE 4-5
MAGASIN SIDE 13 - 15
Å satse på energi-omstilling viser at universitetet har
visjoner for fremtiden.
KOMMENTAR SIDE 3
KULTUR SIDE 21
VON MEHREN LOT SEG MIKSE AV FORBILDENE
SPORT SIDE 12
REISEKLARE KARATE-KIDS
Anne sofie Lid Bergvall
Foto
: JA
RLE
HO
VD
A M
OE
Foto
: JO
NA
S J.
EIA
N
Foto
: LE
NE
RIS
HO
LT T
HO
RB
JØR
NSE
N
29. oktober 2014 STUDVEST22
Leder.
Det er en kjensgjerning at det å gå til tannlegen er dyrt i Norge. For studenter med begrenset økonomi og lite rom for å spare opp buffermidler til uforutsette utgifter, er det regelrett kjem-pedyrt. For mange blir løsnin-gen på tannpinen å dra kreditt-kortet, eller be familien om hjelp. For andre blir beslutnin-gen å legge tennene på is i håp om bedre økonomiske tider, eller at det kanskje går over av seg selv. Da kan vondt i munnen fort bli til verre.
Studentenes helse- og triv-elsesundersøkelse for 2014 viser at for over 70 prosent av studen-tene er det siste tilfelle. Det er for dyrt å gå til tannlegen, derfor dropper vi like godt hele greien. Det er problematisk, og skaper et klasseskille mellom student-er og jevnaldrende som er ute i jobb, og mellom de som har foreldre med god råd og de som må klare seg selv. Det er også dårlig folkehelsepolitikk å la en
stor del av befolkningens tenner bokstavelig talt råtne på rot i en lengre periode tidlig i livet.
Mens folketrygden tilbyr til-skudd for de fleste skavanker en kunne pådra seg gjennom et langt liv, må du oppsøke kirurg før offentlige ordninger slår inn ved tannbehandling. De van-ligste konsultasjonene, som boring, fjerning av tannstein og visdomstenner, koster skjorten. I en velferdsstat som Norge burde en ikke skille mellom tenner og kropp, og regjerin-gen burde prioritere støtte til de svakeste gruppene for å jevne ut klasseskiller i samfunnet. Med det nivået som studiestøtten ligger på i dag, er det ikke søkt å si at studentene er en svak sam-funnsgruppe. Det er vi. At vi blir ressurssterke om tre, fem eller syv år hjelper lite for tenner som trenger behandling nå.
Studentsamskipnaden i Ber-gen (SiB) kan og bør gjøre noe
med dette. SiB skal fungere som en velferdsstat i velferdsstaten for studenter, og har makten til å glatte ut ulempene den nas-jonale politikken legger opp til. Men også for SiB er midlene begrensede. Det er dyrt å lønne tannleger, og det er en gener-ell konsensus i studentpolitik-ken om at semesteravgiften må hvile en stund på det nivået den er på nå. Nettopp derfor ville et tilskudd fra staten ha gjort en stor forskjell.
Så lenge vi har en regjering som er mest opptatt av å gi skattel-etter og øke taxfree-kvotene, spørs det om vi vil se så vel-dig mye til et løft i studentenes tannhelse de neste tre årene. Da kan en alternativ løsning være å se på ressursfordelingen av helsetilbudet i SiB i dag. Som Studvest skriver om i denne utgaven, prioriterer andre sam-skipnader annerledes, blant annet ved å satse mindre på fastlege og mer på tannlege.
Det bør også SiB vurdere. De of-fentlige støtteordningene for en legetime er gode, det er tennene studentene med fordel kan få mer hjelp med.
Samskipnadene bør også gå sammen med studentpolitik-erne om å forsøke å få ned prisene på tannbehandling – både for studenter og resten av befolkningen. God tannhelse starter riktignok i barndommen, men må opprettholdes gjennom hele livet. Da er det bare naturlig at vi også må ha råd til det etter at ungdomsrabatten opphører ved fylte 20 år.
Nestleder.Dagens Næringsliv meldte før helgen at Oslo-studentene trives dårligere enn studentene i både Bergen og Trondheim. Det er ganske dårlig når sodd, barter og 2000 årlige millimeter med regn er å foretrekke foran Norg-es hovedstad.
Vi trenger tenner
STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.
Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.
Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad
Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem
Kulturredaktør: Janne Bjørgan
Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal
Kontakt oss på [email protected]
Sitert.
Det skal ikke koste skjorten dersom du trenger tannpleie. Det skal koste det samme som å gå til legen.
Foto
: H
ÅK
ON
BE
NJA
MIN
SEN
Veka som gjekk. Fleire studentar var med på avviklinga av FN-sambandet Vest si Internajsonale veke i Bergen. Eit av arrangementa var «urettferdig fotballcup» på Møhlenpris, som vart ein kliss-våt affære.
– Jeg vokste opp på Internett, og er blitt av-hengig av tilbakemeldin-gene.Linnea Myhre har lagt ned bloggen, men holder det gående på Instagram og Twitter, for å få de nødvendige dose-ne med tilbakemeldinger. (Aftenposten)
Foto
: G. B
EIT
OH
AU
GE
N/T
IDE
NFo
to: A
LEKS
AN
DER
KA
RLSE
N
– Humørsvingningene har jevnet seg ut de siste årene.En åpenhjertig Trude Drevland uttalte i et intervju lørdag at humørsvingninge-ne ikke lenger er et problem. Dagen et-terpå proklamerte hun at hun ikke ville snakke med VG lenger, noe hun senere gikk tilbake på, fordi det ble sagt «mens jeg var sint». (Dagens Næringsliv)
Foto
: BE
RG
EN
S TI
DE
ND
E
– UiB kan bli landets fremste blågrøne for-skingsmiljø.Debatt- og kulturredaktør i BT, Hilde Sandvik, mener at UiB bør tenke stort når de skal vedta sin nye strategi for de neste ti årene. (Bergens Tidende)
– Jeg var en av dem som satt med boka og nileste de siste minuttene før ek-samen skulle begynne.Folkeopplysningen-programleder Andreas Wahl var en typisk skipper-taksstudent mens han studerte fysikk ved NTNU. (Universitas)
Foto
: T.
AN
DR
ESE
N/S
CH
IBST
ED
Foto
: JIN
SIG
VE
MÆ
LAN
D
– God utdanningskvalitet i dag vil føra til fleire no-belprisar i framtida.Leder av Studentparlamentet ved UiB, Tommy Aarethun, er kritisk til regjerin-gens langtidsplan for forskning og høy-ere utdanning.
STUDVEST STUDVEST.no/meninger29. oktober 2014 3
I 2007 måtte studentene på Ex.phil. levere inn en håndskrifts-prøve på breddetesten for å bevise at notatene er skrevet av dem, og ikke noen utro tjenere. Ikke over-raskende reagerte studentene med avsky. Studvest illustrerte selvsagt saken med et bilde av et håndskre-vet «Ex.phil. suger!».Studvest, 27. oktober 2007
Det skjer mye på NHH for tiden. Redaksjoner blir kuppet, og makt haverne sanker stemmer med Lego-klosser. Dog har det vært mye action i Sandviken opp gjennom årene. I 1986 sa morgen-dagens maktelite nei til å innføre boikott av bedrifter i Sør-Afrika, som ville medført et stort tap av sponsorinntektene for student-foreningen. Nå er vi spente på hva NHH vil si om Israel.Studvest, 30. oktober 1986
3
Desember nærmer seg med stormskritt, og dermed også første utkast til strategi for Uni-versitetet i Bergen (UiB). Og mens forurensingen i Bergen atter en gang vil gjøre klima-endringene til en ukomfortabel sannhet, særlig for pusteor-ganene våre, sitter Universitets-styret og bestemmer om de skal fortsette å se på hva kli-maendringene er, eller hva de kan gjøre med det.
Det siste året har debatten rast rundt UiBs rolle som utdan-nings- og forskningsinstitusjon i et samfunn med store globale klimautfordringer. Blant annet Akademiaavtalen mellom UiB og Statoil har skapt stort engas-jement. Derfor vil nok mange bli fornøyde med at klima og energi omstilling nå mest sann-synlig vil bli satsingsområder de neste seks årene. Styret har derimot ikke tatt stilling til om de vil satse på det ene, det andre eller begge.
Universitetet driver klimafor-skning i verdensklasse, blant annet gjennnom Bjerknessent-eret for klimaforskning, og det er fremdeles mye som kan læres om klimaendringene. Å utvikle enda større kompetanse på klima er viktig, men vi merker allerede konsekvensene av den globale oppvarmingen. Vi trenger å begynne omstillingen av energibruken umiddelbart.
Det er et viktig skille mellom klima og energiomstilling. For å si det på en banal måte: Det ene forteller oss hvordan ståa er. Det andre hvordan vi kan endre
den. Vi trenger det sistnevnte, altså energiomstilling. Vi må bygge et større fagmiljø og kom-petanse på energiomstilling. Det kommer ikke til å skje hvis ikke vi satser målrettet på ak-kurat dét. Hva UiB velger å satse på de neste seks årene sender tydelige signaler til samfunnet rundt oss om hva vi mener er viktig for fremtiden.
Det viser også hvordan vi for-holder oss til samfunnsutviklin-gen. Å satse på energiomstilling viser at universitetet har visjon-er for fremtiden og tar en aktiv del i samfunnsutviklingen.
Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, har uttalt at han ikke ønsker å ta opp konkurransen
med Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU) om teknologiutvikling på de samme områdene som dem.
Energiomstilling handler om mer enn teknologien som trengs. En satsing på energi vil kunne involvere blant annet Samfunnsvitenskapelig fakultet og jussfakultetet i tillegg til Det matematisk- og naturviten-skapelige fakultet. Det har også stort potensiale for samarbeid med næringslivet, noe Olsen selv er opptatt av.
Universitetene i Norge tjener ikke nødvendigvis på å konkur-rere med hverandre, men å spesialisere seg på forskjellige ting. Bergen har stor pondus
på klimaforskning. Å velge satsings område ut ifra det vi allerede er veldig gode på blir likevel veldig lite visjonært.
Universitetsstyret bør være modige nok til å velge det vi kanskje ikke er best på, men det vi ser at samfunnet trenger, der vi kan bidra til en positiv sam-funnsutvikling og der vi har
stort potensiale for å gjøre det bra. Samtidig kan det være mot sin hensikt å velge både klima- og energiomstilling som sats-ingsområde. Det kan føre til at områdene får mindre ressurser enn om man hadde valgt ett av dem.
Vi vet at luften på Danmarks plass vil bli dårlig i år igjen. Vi vet at havet vil stige, ørkener vil bli tørrere, vintre kaldere og ekstremværet hyppigere. Jeg vil kunne puste den ubehagelige luften i Bergen med mindre ubehag hvis jeg vet at noen tar grep for å skape forandringen vi trenger. UiB kan være den noen, og bør samle kreftene for å finne ut hvordan vi kan gjøre det bedre i årene som kommer.
Kommentar. Universitetsstyret må velge om de vil satse på klima eller energiomstilling. Valget står mellom nåtiden og fremtiden.
Ikke slå inn åpne dører
Universitetsstyret bør være modige nok til å satse på det vi kanskje ikke er best på, men det vi ser samfunnet trenger.
ANNE SOFIE LID BERGVALLNyhetsjournalist
Hver uke tar Studvest et
dykk i arkivet for å se hva
som skjedde på denne
tiden i gamledager.
Håndskriftnazistene
Apartheid på NHH
Illus
trat
ør:
ØY
STE
IN B
IRK
EN
ES
29. oktober 2014 STUDVEST4
NYHETHISTORISK LINJEFORENING• Mange studieretninger på HiB har egne linjeforeninger for studen-tene. På læreravdelingen har slike imidlertid ikke eksistert – frem til nå: 8. oktober ble den første linjeforening for lærerstudenter stiftet, for grunnskolelærere 5.-10. klasse. Denne har inspirert andre til å følge etter, skriver linjeforeningen i en tipsmail til Studvest.
Ark
ivfo
to :
SESI
LIE
BJØ
RD
AL
– I år har jeg brukt over 12 000 kroner på tannlegebesøk, og i fjor brukte jeg 5000 kroner, sier Yngvil Lien. Hun er student ved Uni-versitetet i Bergen (UiB), og har vært avhengig av støtte fra foreldrene sine for å komme seg gjennom året med tennene i god behold. – Jeg er en av de uheldige personene som pusser tennene og bruker tanntråd hver dag, men fortsatt får masse hull. Selv med deltidsjobb hadde jeg ikke klart å betale tannlegereg-ningene uten å låne penger fra foreldrene mine, sier Lien. Tidligere gikk hun til Studentsamskipnadens (SiB) tann lege, men byttet til en privat.
– Studenttannlegen er litt rimeligere, men ikke nok. Jeg byttet på grunn av den lange ventetiden til studenttannle-gen, og at man må betale på dagen. Oppfølgingen er også bedre fra en privat tannlege, sier Lien.
Gikk ikke til tannlegenÉn av tre studenter er i en sår-bar økonomisk situasjon, og 70 prosent av studentene oppgir at de går sjelden til tannlegen fordi det er dyrt, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014. Student Maria Hel-ena Meyer Dolve kjenner seg igjen i undersøkelsen. – Jeg kjenner mange som lar være å gå til tannlegen på grunn av prisen. Jeg gjorde det samme en god stund, men så fikk jeg kjeft av mamma og begynte å gå, sier hun. Velferdstinget (VT) har så smått begynt arbeidet med å gjøre tannhelse mer tilgjengelig for studenter. De er imidlertid ikke optimistiske med tanke på en snarlig løsning.
Vil endre tannhelseloven– Vi er blitt informert om at
regjeringen vil legge ut endring-er i tannhelseloven, men har ikke fått et klart svar på når. Det blir i hvert fall over nyttår, og jeg fikk inntrykk av at det sann-synligvis vil legges frem enda senere, sier Magdalena Thorb-jørnsen.
Hun er nestleder i VT og har som ansvarsområde å jobbe for studentenes helsetjenester. Så langt har hun kontaktet de andre velferdstingene, samt Norsk studentorganisasjon (NSO) for å skape et samarbeid om temaet for ytterligere å kunne legge press på politikerne nasjonalt. – Det er viktig å opprett-holde fokus på tannhelse, fram mot en eventuell lovendring. I dag får man 75 prosent billigere tannlegetimer om man er mel-lom 19 og 20 år. Selv har jeg min-dre penger nå enn da jeg var 20 år, så denne ordningen er helt
på trynet, sier Thorbjørnsen.
Åpner nytt tannlegekontorHun legger til at det er for-skjeller mellom de ulike sam-skipnadene i Norge. I Trond-heim får man nemlig dekket 50 prosent av tannlegesjekken. Har
man en helseregning (som også inkluderer tannhelse) på over 2500 kroner, får man dekket 75 prosent av det resterende beløpet, og taket på denne refu-sjonen er 6000 kroner per år. Direktør for SiB helse og veiledning, Hege Råkil, påpeker at ordningen i Trondheim er i ferd med å revideres, og mener studentene i Bergen har et svært godt tilbud. – Vi åpnet to kontorer for stu-denttannleger på Årstad i 2007 etter initiativ fra student ene i SiB-styret. Nå skal vi åpne to nye kontorer i januar 2015 på Dan-marks plass, informerer Råkil.
Dette smilet har kostet over 17 000 kroner
Student Yngvil Lien er frustrert over store tannlegeregninger. 70 prosent av studentene går sjelden til tannlege fordi det er for dyrt.
ÅTTE HULL. Yngvil Lien har måttet betale dyrt for sine sårbare tenner. – Det er frustrerende siden det er så urettferdig. Noen får aldri hull i tennene, mens jeg har hatt åtte hull hittil i år, sier hun.
Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN [email protected]
Foto: LENE R. THORBJØRNSEN [email protected]
Studenttannlegen er litt rimeligere, men ikke nok. Jeg byttet på grunn av den lange vente - tiden til studenttannlegen, og at man må betale på dagenYngvil Lien, student ved UiB
Fem på Høyden1. Når var du hos tannlegen sist?2. Hvor ofte går du til tannlegen?
Rine Aarvik, medievitenskap, UiB1. Forrige mandag.2. Jeg går ofte, siden jeg har knuste fortenner. I det siste har jeg måttet gå én gang i måneden for opera-sjoner.
Marianne Øksnes, geologi, UiB1. I juni en gang.2. Jeg skulle egentlig vært der for en stund siden, men utsatte det til førstkommende torsdag. Jeg er der hver gang jeg får innkalling.
Isaac Gjerde, filosofi, UiB1. Sikkert tre til fire år siden.2. Jeg går sjelden, på grunn av pris-en. Studenttannlegen er jo billigere enn private, men det blir uansett for dyrt.
Siri Rasmussen, lektor, UiB1. I vår, eller kanskje i februar.2. Jeg går alltid på rutinesjekkene.
Stian André Fossøy, historie, UiB1. Vet ikke, men jeg skal 18. desem-ber.2. Jeg går bare én gang i året, fordi jeg har gode tenner.
STUDVEST 29. oktober 2014 5
Elise Kruse er 22 år og kommer fra Kristiansand. Hun har jobbet i Studvest siden 2013, har en bachelor i journalistikk og studerer sammenliknende politikk ved UiB.
Adrian Broch Jensen er 22 år og kommer fra Risør. Han har jobbet i Studvest siden 2012, og studerer sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
NYE REDAKTØRER•Styret i Studvest har ansatt Adrian Broch Jensen og Elise Kruse som henholdsvis ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. De tiltrer 1. januar.
Dyrere enn OsloPå spørsmål om SiB nedprioriter tannhelse fremfor andre satsningsområder, svarer Råkil at tannhelsesatsingen i SiB tvert imot vitner om å være svært stor, også sammenlignet med ellers i landet. I Oslo er det i dag to tannlegekontorer på Blindern, og prisene er lavere (se prissammenligning på studvest.no). – Tannhelsetilbudet i Bergen ble initiert med bakgrunn i et ønske om ikke å overlate studentene til et privat marked med uforutsigbare og til dels svært høye priser. Bekymringen var at studentene ikke ser seg råd til å gå regelmessig til tannlegen, og dermed over tid opparbeider store og dyre behandlingsbehov og dårlig tannhelse videre i livet, sier Råkil. Hun legger til at SiB sine tannlegepriser er cirka ti prosent lavere enn prisene i den offentlige tannhelsetjenesten. – Å ha et tannlegetilbud til alle studenter med rimelige priser, fremfor å refundere store
kostnader har i tillegg en forebyggende effekt – går man jevnlig til tannlegen slipper man nemlig disse store regningene, sier Råkil.
– Hei, du! Vil du ta en test? Studenten flytter blikket fra trappene på Studentsenteret og ser Jacob Ortega Sæthres entusiastiske vesen. Studenten smiler, med hevede øyenbryn, sannsynligvis overrasket over å ha blitt overrumplet av at noen vil teste ham for klamydia sånn uten videre. – Ehhh. Nei, takk. Det passer ikke så bra akkurat nå, tror jeg, sier studenten og fortsetter forbi Sæthre. Øyeblikket etter kommer en guttegjeng slentrende opp trappen og får øye på Gina Vangens stand med twist, kondomer, urinprøveglass og prøvepinner. En kjapp ordveksling senere er flere av guttene på toalettet med prøveglass.
Oppsøkende undervisning– Det er helt gratis! Det går kjapt! Det er ingen grunn til å ikke gjøre det, sier Sæthre framoverlent for andre gang på få sekunder til passerende studenter. Han er leder for Medisinstudentenes Seksualopplysning (MSO) i Bergen og går aktivt ut for å gjøre studenter bevisste på
at man bør teste seg for klamydia hver gang man har hatt ubeskyttet sex med en ny partner. I hui og hast får han snakket litt med Studvest om hvor viktig det er å teste seg. Sæthre spår store mørketall; gutter, og da spesielt dem under 25 år, går jo sjeldent eller aldri til lege, men vet ikke at de kan risikere å få nedsatt spermkvalitet og ledd plager av kjønnssykdommen. Derfor må Sæthre og resten av MSO finne, opplyse og teste dem.
Klein ringerunde– Klamydia er kjekt å få, men kjedelig å dele. Mange her er jo vandrende smittebomber, så det er viktig for oss å være tilgjengelige og vise dem at det ikke er noe vanskelig eller tidkrevende å teste seg, sier Sæthre. Ifølge NRK.no fikk nesten 23.000 nordmenn klamydia i 2013, noe som vil si at hele 63 personer fikk sykdommen hver dag, mot 59 i 2012. 59 prosent av de smittede i 2013 var jenter. MSOlederen sier det er viktig for organisasjonen å nå ut til mange for å hindre at studenter blir smittet og for å oppdage dem som er smittet. For 60 til 80 prosent av dem som blir smittet, er klamydia uten symptomer. – For de andre er det stort sett en endring i utflod for kvinner og svie ved urinering og utflod for menn som gjelder, sier Sæthre, som har et håp om å slå rekorden på 150 testede stu
denter fra i fjor. – Det er kleinere å ta ringerunden til alle dine tidligere sexpartnere og si at du har klamydia enn å teste deg ofte og unngå sykdommen, sier Sæthre.
TestingenBak ham står står Gina Vangen og deler ut informasjonsbrosjyrer, twist og tips. Selv om mange manøvrerer seg smidig forbi standen på sin ferd mot kantinen, sier Vangen at mange er interesserte og spør. Det er flest guttegjenger som til slutt plukker opp prøveglasset og setter avgårde mot toalettet. – Det er mange som tester seg og det er mange som gir gode tilbakemeldinger på at det ikke var vondt, vanskelig eller skummelt, sier Vangen. Etter å ha observert dusinvis av studenter gå inn og ut fra toalettet med tilsynelatende både ære og humør i behold, bega Studvests utsendte seg ut på en test. Ett skjema, en utdeling av uringlass og en tur til toalettet senere, var det hele plutselig over. Til tross for at det å gi en annen student et varmt glass urin på Studentsenteret ikke falt seg naturlig i øyeblikket, var det uten hverken psykiske eller fysiske påkjenninger at Studvests utsendte kunne vandre tilbake på kontoret med god samvittighet.
Dette smilet har kostet over 17 000 kroner
– Kjekt å få, kjedelig å deleMedisinstudentenes klamydiadag trakk mange nysgjerrige studenter.
KJEFTET TIL TANNLEGEN. Student Maria Helena Meyer Dolve får en fylling av tannlege Siri Wittrup. Dolve mener alle tannhelsetilbud er for dyre, men at studenttannlegen i hvert fall er rimelig sammenlignet med de private. Selv begynte hun ikke å oppsøke tannelege i Bergen før hun fikk kjeft for det av moren sin.
DETTE KAN DU FÅ DEKKET:
Studenter som hører til SiB og har betalt semesteravgift for perioden det søkes støtte for, kan søke Helsefondet i SiB og få refundert følgende:•Legeutgifter over 500 kroner per år (din egenandel må være regis-trert hos HELFO).•50 prosent av utgiftene dersom skade eller sykdom gjør det umulig å benytte offentlig transport.•Utgifter til fysioterapeaut på over 500 kr per år.•Utgifter til tannskader i forbin-delse med ulykker eller fall kan refunderes (av godkjente utgifter beregnes egenandel på 50 prosent, med et tak på 20 000).
Tekst: MAGNUS MULLIS EKELI [email protected]
Foto: JULIE BJELLAND BUER [email protected]
HOLDNINGSKAMPANJE. Mange strakk seg etter både kondomer og sjokolade på klamydiadagen
NYHET
29. oktober 2014 STUDVEST6
først, som del av lærerløftet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen annonserte tidligere i høst. – At karakterkravet nå bare økes i matte fremstår som ureflektert. Ikke alle lærere skal en gang ha undervisningskompetanse i matte. Vi mister nok gode lærere av dette, sier masterstudinen.
Ministeren svarerI et intervju med Studvest begrunner kunnskapsministeren det skjerpede mattekravet. – Det korte svaret er at det står i regjeringserklæringen at karakterkravene skal heves i matte, engelsk og norsk. Det er gode argumenter for dette. Regning er en grunnleggende ferdighet, og er derfor relevant, sier Røe Isaksen. Ministeren sier også at et skjerpet karakterkrav er nøkkelen til å sørge for at kvaliteten i lærerutdannelsen skal gå opp. – Nå har vi startet med å skjerpe inntakskravene, og stren gere skal de bli. På kort
Thea Meidell Sjule er masterstudent i musikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun reagerer på at regjeringen har økt opptakskravet til lærerskole til karakteren fire i matte fra videregående skole. – Som en førstehåndserfaring ser jeg at de som har gode karakterer fra videregående ikke nødvendigvis er de beste formidlerne, sier Meidell Sjule. Regjeringen annonserte i fjor et mål om å øke opptakskravet fra tre til fire i norsk, engelsk og matte. Mattekravet økes
– Ureflektert med høyere opptakskrav
Regjeringens lærerløft innebærer at alle lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk. Det vekker sterke reaksjoner fra studenter og ansatte ved HiB.
VIL BLI UTFORDRET: – Still heller flere krav til lærerkandidatene under selve studiet. Det har vi bare godt av! sier HiB-masterstudine Thea Meidell Sjule.
Tekst: PETER HATLEBAKK [email protected]
Foto: MICKAEL ADATO [email protected]
sikt blir det kanskje et lite fall i søkertallene til lærerstudiet, men på sikt er det bra for læreryrket. Røe Isaksen legger til at høyere opptakskrav vil gi læreryrket mer prestisje. – Uten å sammenligne med læreryrket per se, men hvis du skal selge vesker, vel, vi ønsker å få læreryrket opp i luksusveskekategorien. Ifølge ministeren sier regjeringen nå at «ja, det er vanskelig å komme inn, men læreryrket er et faglig utfordrende yrke der du skal kunne utvikle deg som fagperson og pedagog gjennom karrieren, og få en praktisk kunnskap i bunn med en mastergrad.» – Dette er direkte relevant for å gjenreise læreryrkets status. Det handler om respekten for faglighet, sier kunnskapsministeren.
NedprioriteringMusikkdidaktikkstudent Thea Meidell Sjule mener derimot at det økte mattefokuset er uhel
dig for skoleelevenes læring. – Dette innebærer en nedprioritering av andre fag. Det er godt dokumentert at elevenes læring ikke skjer på isolerte kunnskapsområder. Skal skolen få et løft, må det hele løftes, også de estetiske fagene for eksempel, sier Meidell Sjule. Masterstudinens bestilling til ministeren er klar. – Still heller flere krav til lærerkandidatene under selve studiet. Det har vi bare godt av!
SignaleffekterMasterkandidaten får støtte fra førsteamanuensis i historie, Sissel Rosland. Hun vektlegger signaleffekten for de andre fagene ved fokuset regjeringen nå har på fagene med økt karakterkrav. – Implisitt betyr uttalelsen fra regjeringen at norsk, matte og engelsk kompetanse er viktig, men at resten av fagene ikke er like viktige. Det er til å bli sint av. Kompetanse må jo være viktig i alle fag. Master i matte hjelper ikke for å undervise i historie på ungdomsskolen.
Kunnskapsministeren avviser Rosland og Meidell Sjules bekymring. – Jeg er ikke enig i at humaniorafagene er i krise. I strukturmeldingen er det naturlig å diskutere om vi trenger sterkere nasjonal koordinering for å ta vare på de mindre humaniorafagene. Et samfunn trenger humaniora. Samtidig trenger vi ikke et ubegrenset antall studenter som tar master i disse fagene, sier han.
LÆRERLØFTET• Den 29. september annonserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et «lærerløft».• Departementet innfører en ny rammeplan for lærerutdannelsen. Alle lærerstudenter skal ta mastergrad, og norsk, matematikk og engelsk «skal prioriteres». Karakterkravet i matematikk heves fra tre til fire.• Endringene skal innføres fra 2017, som betyr at de første masterkandidatene begynner høsten 2020.
NYHET
STUDVEST 29. oktober 2014 7
– Eg har verdas dårlegaste kon-dis, trening og sport er ikkje mi beste side. Eg vil heller gjere praktisk arbeid for andre, seier Linda Daltveit. – Også regnar det ute, legg Christer Bjørkaas til. Det er misjonsløp på NLA Høgskolen på Breistein, men ingen studentar luftar jogge-skoa denne dagen. To gymlær-arar frå NLA og ein represent-ant frå arrangørorganisasjonen Norsk Misjonsselskap (NMS) var dei einaste som våga seg ut i haustregnet. Representanten heiter Helle Kartveit, og ho peikar på at mange studentar har vore opptekne med TV-aksjonen helga før, i tillegg til andre ar-rangement i Misjonsuken14.
Til løpet på NLA sin avdeling på Breistein skaffa deltakarane seg sponsorar, og Kartveit fekk nokre studentar til å sponse ho på dei mange rundane rundt på skuleområdet. – Det er veldig lett å velge den lettvinte løysinga. Eg trur ikkje det er det at folk ikkje bryr seg, understrekar Kartveit.
Fikk inn 35 000I løpet av denne veka blei det ar-rangert hausttakkefest, basarar og misjonsløp, på begge NLA-skulane i Bergen. – Misjonsuken14 gjekk godt. Vi fekk inn i overkant av t35 000 til NMS sitt arbeid for barn og utdanning i Thailand, seier Rune Richardsen. Richardsen er studentprest og høgskulelektor ved NLA, og fortel at dette er eit årleg arrangement. Høgskulen sine lutherske eigarorganisasjonar rullerer på kven som skal arrangere Misjonsuken, og eitt prosjekt blir valt ut til å motta dei innsamla midlane kvart år.
Handlar om å hjelpeHelle Kartveit fortel at det er misjonsorganisasjonar som eig
NLA, og at det er derfor arrange-mentet blir kalla Misjonsuken. – Vi tenker på dette som misjon fordi det handlar om å vise nestekjærleik, seier Kartveit. Ho legg til at det ikkje hand-lar om kulturimperialisme, men om å gi vidare det vi har. På NLA
si avdeling i Sandviken hadde det vore basar same dagen som misjonsløpet på Breistein, med vesentleg høgre aktivitetsnivå. Rune Richardsen, studentprest ved NLA, synst det var god stemning på Misjonsuken14, og er godt nøgd.
– Veka var prega av eit godt fokus på våre medmenneske som treng hjelp og som Gud kallar oss til å hjelpe. Alt i alt er vi nøgde, både med arrange-menta og det økonomiske resul-tatet, seier Richardsen.
Det kom sterk motstand fra flere hold da regjeringen fremmet et forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området, samt Sveits. Venstre har nå tatt still-ing til forslaget, og har sendt ut en uttalelse fra landsstyret. – Vi er prinsipielt mot skolepenger i offentlig utdan-ning, og er derfor sterkt imot det foreslåtte bruddet på gratis-prinsippet, heter det i partiets uttalelse. Regjeringen trenger støtte fra ett av de to partiene for å få gjennomslag, og fremtiden til internasjonale studenter ligger dermed i Kristelig Folkepartis (KrF) hender.
– Dramatiske konsekvenserTorsdag la Norsk studentorgan-isasjon (NSO) fram sitt innlegg mot skolepenger til Kirke-, ut-dannings- og forskningskomitéen på Stortinget. De mener erfar-ingene fra andre land viser en negativ trend. – Erfaringer fra Europa viser at samtlige land som innførte skolepenger før 2006, har det for alle studenter i dag, sier leder Anders Kvernmo Langset. NSO stiller seg også kritisk til at regjeringen vil kutte 160 millioner i året på tvers av alle institusjonene, uavhengig av hvor mange internasjonale stu-denter de har i dag.
– Rent budsjettkuttVed å ta utgangspunkt i hvor-dan det gikk da Sverige innførte skolepenger, har NSO regnet ut at halvparten av norske utdan-ningsinstitusjoner vil måtte kreve over 100 000 kroner i studieavgift per internasjonale student for å tjene inn pengene. – For veldig mange vil dette føre til et rent budsjettkutt, uten reelle muligheter for inntjening,
sier Langset. Til Khrono sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (Høyre), at: – Dette valget skyldes at vi ikke har tilstrekkelig over-
sikt over fordelingen av tredje-landsstudenter per institusjon, samt at vi ikke ønsket å ramme de institusjonene som i dag har en stor andel tredjelandsstu-denter ekstra hardt.
Studvest har forsøkt å komme i kontakt med KrFs stort-ingsrepresentant i Kirke-, utdan-nings- og forskningskommitéen, men har ikke fått svar.
Regnfull misjon
KrF sitter på gjerdet
Førre veke fann ei rekke arrangement stad på NLA Høgs-kolen. Regnet hølja ned, men humøret var på topp.
Venstre stiller seg imot skolepenger, og NSO forsøker innbitt å over-tale sistemann. Skjeb-nen til internasjonale studenter står og faller på KrF.
GODT HUMØR. Trass få løparar på Misjonsløpet var stemninga på topp på Breistein.
FÅ LØFTER. Stortingsrepresentant og leder for finanskomiteen, Hans Olav Sivertsen (KrF), kom med få løfter om å stoppe skolepenger da Studvest intervjuet ham etter fremleggelsen av Statsbudsjettet 8. oktober.
Tekst: SIRI FLATLANDSMO [email protected]
Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN [email protected]
Tekst: DANIEL KALVØ [email protected]
Ark
ivfo
to: Ø
RJA
N A
ND
RE
ASS
EN
NYHET
29. oktober 2014 STUDVEST8
Tre intense høstvalgsdager er slutt, og studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) har nå valgt representanter til en rekke tillitsverv i studentforeningen NHHS. Til de fleste vervene stilte kun én kandidat.
Turneringspott og hallplassI noen verv var det imidlertid kamp om plassene: I idretts-foreningen (NHHI) var det blok-ken Sportify som til slutt stakk av med de fleste tillitsvervene – med en svært knapp seier over All Inclusive. En av fanesakene deres er å opprette en pott som skal støtte NHHI-lag som ønsker å delta på turneringer utenfor Hordaland. – Det er viktig at NHHI, på samme måte som NTNUI, kan delta på landsdekkende turner-inger, og slik fronte NHHI, sier påtroppende leder Marie Wiese. For å få til dette, trenger NHHI en økonomisk samar-beidspartner. Styret vil derfor ta kontakt med for eksempel sportsbutikker og treningssentre for å skaffe en samarbeidspart-ner. Wiese er også opptatt av å løse kapasitetsproblemene. – I dag er det trangt om plas-sen og umulig å ta inn flere lag.
Vi kommer til å ta kontakt med kommunen for å se på mulighe-tene for å leie halltid der.
Sentrumsnær UKEDet påtroppende styret for UKEN ble valgt uten motkandi-dater. De stilte likevel med en rekke valgløfter og høye ambis-joner for kulturfestivalen som arrangeres annethvert år. – Vi skal gjøre UKEteltet enda større i 2016, med flere, mer imponerende konsertop-plevelser. Vi skal utvide telt- perioden og få tre internasjona-le artister til UKEN, sier nyvalgt
leder Mette Hole. For å oppnå ambisjonene trengs det hjelp av frivillige – også fra andre institusjoner enn NHH. – Vi har lyst til å inkludere sentrumsstudentene i enda større grad enn tidligere, ved å få dem inn som gruppeledere og an-sette dem tidligere i prosessen, sier Hole. Det nye styret skal også å se på muligheten for å bruke kon-sertarenaer i sentrum.
StudentbistandOgså i bistandsorganisasjonen
NHH Aid var marginene knappe. Her var det kun et par stem-mer som sikret Øyvind Lofthus Bjørndal valgseieren. – Det har vært et veldig in-tensivt og spennende valg, slår den nyvalgte lederen fast. En av hovedsakene til Bjørndal og det nye styret, er å knytte kontakt med de andre studentdrevne bistandsorgan-isasjonene i Norge. – Vi er landets nest største studentdrevne bistandsorgan-isasjonen. Da er det fint hvis andre kan lære noe fra oss, sam-tidig som de sikkert sitter på
ideer og kunnskap vi kan lære noe av. Å ha et forum der vi kan diskutere utfordringer, prosjek-ter og ideer kan være nyttig for alle parter. I tillegg til å videreføre ar-rangementer som bøssesrace og aksjonsuken, har det nye styret et par andre ess i ermet. – Vi vil opprette et jule-marked; en lounge med jule-stemning der man kan komme i julestemning, slå av en prat og kjøpe julegaver fra Unicef.
Den eksterne grupperingen «Bullere» vant valget om alle de tre redaktørstillingene i NHHs studentavis K7 Bulletin. Dermed danket de ut motblok-ken «Ta deg en Bulle», som besto av tidligere journalister og redaktører fra avisen.
Slutter journalistene?Kandidat til vervet som ans-varlig redaktør for «Ta deg en Bulle», Anna Eitrem, er skuffet over valgresultatet. – Jeg er selvfølgelig skuffet, men vi må forholde oss til stu-dentforeningens valg, sier hun. «Bullere» har blitt beskyldt for å mangle journalistisk erfar-ing, og flere journalister skal ha uttalt at de ikke ville fortsette dersom de vant.
Lokalt stoffDe ferske redaktørene ønsker i større grad å satse på lokalt stoff under sin tid i sjefsstolen, for-teller påtroppende ansvarlig re-
daktør, Kristian Horn Hellenes. – Vi vil opprette en dynamikk med leserne som tidligere ikke har vært i like stor grad. Vi vil ta opp saker om alt fra politikk nas-jonalt til interne saker som bev-eger og engasjerer leserne. – Hvordan skal dere vinne til-lit blant de ansatte i avisen? – Vi hadde første redaksjons-møte lørdag, og vi er i gang med å utarbeide et dokument for å oppklare eventuelle uklarheter rundt fremtiden. Det viktigste for oss nå er å gå i dialog med dem som jobber i avisen nå, og opparbeide tillit, sier han.
Les mer på studvest.no
STANDS OG SHOW. 22. til 24. oktober var det høstvalg i NHHS. Etter stands, debatt og valgshow endte 1180 studenter opp med å bruke stemmeretten sin.
– INGEN RUSSEBLEKKE. – Vi skal ikke lage en russeblekke, som noen har trodd vi skal gjøre, sier påtroppende magasinredaktør Andrea Sørum. Hun og ans-varlig redaktør Kristian Horn Hellenes må jobbe for å vinne de ansattes tillit.
Små marginer, store ambisjoner
Kuppet «Bulle»
Turneringspott for idrettslag og inter-nasjonale stjerner til UKEN. Dette er noen av kampsakene til de nye lederne i NHHS.
Uten noe erfaring fra studentavisen, skal «Bullere» ta over redaktørstolene i K7 Bulletin.
Tekst: SOFIE SVANES FLEM [email protected]
Foto: JARLE HOVDA MOE [email protected]
Tekst: SOFIE SVANES FLEM OG KIM ARNE HAMMERSTAD [email protected], [email protected]
Foto: KATARINA P. AARSNES [email protected]
STUDVEST 29. oktober 2014 9
NYHETSPRATEN
Gratulerer, Magnus. Hva er det du gleder deg mest til fra nå?Altså, jeg håper å kunne bidra til å skape en bedre hverdag for NHH-studenter. Det er mye som skjer her og det er mye engasje-ment. Jeg gleder meg til å være med på å forme det.
Med tanke på nettverksbygging og praktisk erfaring, tror du det frivillige studentlivet er viktigere på NHH enn andre steder?Jeg tror det er viktig uansett hvor du går. Men det har kan-skje utviklet seg en slik kultur her, med et så innarbeidet sys-tem at det har blitt viktig for mange som går her. Jeg tror det gjør hverdagen til mange stu-denter bedre.
Kommer studentene på NHH til å merke en forskjell i student-hverdagen når dere tar over?Vi er jo et styre som står for mye daglig drift, men vi har jo også kampsaker som vi håper vil gjør studenthverdagen enklere. Vi skal opprette en forslagsportal på nettet som gjør at student-ene kan sende inn og stemme på forslag på saker vi bør ta opp på møtene våre. Det håper vi vil gjøre det lettere for fok å bidra med tanker og innsalg. Vi ønsker at alle skal kunne si sin mening.
Apropos demokrati. Bulle-valget nå i helgen ble valgt demokratisk og ikke etter CV og erfaring. Hvordan ser dere for dere Bulle fremover?Bulle blir alltid valgt de-mokratisk. Og det er jo flott! Studentene har talt og de har valgt et nytt styre. Jeg setter pris på Bulle, jeg synes de har gjort en god jobb og jeg ser frem til å samarbeide med dem fremover.
Dere har også 13,6 millioner stående på bok (ved årsskiftet, red.anm.). Hva skjer med pengene? Det er jo fint at vi har en buffer.
Men vi tenker jo at den bufferen er litt for stor, så vi ser på mu-lighetene til å investere det i noe stort som kan gagne NHH-studenter i lang lang tid frem-over. Pengene er opparbeidet av tidligere NHH-studenter. Så vi bruker ikke de om det ikke kom-mer noen gode forslag på bordet som virkelig vil gagne studen-tene.
Dere skal ikke bare dra en Siv Jensen og blåse ut alle kakelysene på en gang?Nei det skal vi ikke. Vi må gjøre fornuftige valg.
Fadderuken i år ble ganske kon-troversiell. Vil det nye styret gjøre noe annerledes neste år?Vi har ikke begynt detalj-planleggingen ennå, men vi vil gjerne har flere alkoholfrie arrangement. Både i fadderuken og generelt gjennom året. Vi skal prøve å få til et best mulig program for alle.
Hva tenker du om at Unge Ven-stre ble nektet adgang til NHHS i februar?Jeg synes det er bra at folk engasjerer seg i politikken, og
skulle nesten sett at det var mer av det. Jeg tenker det hadde vært spennende å ha flere partier her. Da kunne vi fått noen gode dabatter.
Mangfold, demokrati og alle skal med. Synes du NHH-stigmaet dømmer dere for hardt?Jeg kjenner meg ikke igjen i NHH-stigmaet. Jeg synes virkelig det er utrolig bra folk som går her. Vi har en konkuran-sekultur, det er ikke til å stikke under en stol. Likevel synes jeg ikke NHH-studentene er noe mer kyniske enn andre. Vi har mange gode hoder og mye mangfold her.
Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF [email protected]
Foto: ØRJAN ANDREASSEN [email protected]
Vi har en konkurransekultur, det er ikke til å stikke under en stol. Likevel synes jeg ikke NHHstudentene er noe mer kyniske enn andre.
Har du tips til personer vi kan snakke [email protected]
Magnus WirkolaAlder: 25 år.Aktuell: Nyvalgt leder for Kjer-nestyret i Norges Handelshøy-skoles Studentforening(NHHS). Kjernestyret er øverste organ i NHHS, og koordinerer og administrerer aktivitetene i studentforeningen.Kampsaker: Flere alkoholfrie arrangementer på NHH, bre-dere rekrutteringsprosesser i NHHS og kjøp av en NHHS-bil.
Den påtroppende Kjernestyret-lederen vil ha flere partier i NHHS, og kjenner seg ikke igjen i NHH-stig-maet.
NYTT STYRE. Det nye styret under Magnus Wirkola kommer til å drive mye med daglig drift, men de håper at de også vil forbedre hverdagen til studentene.
Wirkola i førersetet
29. oktober 2014 STUDVEST10
Regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å endre ordningen for skolepenger for studenter utenfor EØS-området. Mens kritikere kriti-serer på akkord for regjeringens prioriteringer, er det få som ser konsekvensen av dagens ord-ning: Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land tar seg jobb i Norge når de er ferdig utdannet. Fire av ti drar rett hjem etter endt studie. Vi kan ikke sponse utdan-ning for hele verden. I dag har Universitetet i Stavanger (UiS)
flere søkere fra utlandet enn fra Norge. Ikke fordi de er et av verdens beste universiteter, men fordi det er gratis. Institusjonene bruker store ressurser på å vur-dere og lese søknader for å luke ut grunnløse søkere. UiS har over 5000 søkere til 350 plasser.
NTNU på sin side mottok 11 000 søknader i 2010 fra inter-nasjonale studenter, og hele 7000 av disse søknadene ble ikke behandlet fordi de var mangelfulle. Det er svært res-surskrevende å behandle slike søknader, dette er penger som kunne blitt brukt på bedre stu-diekvalitet. Universitetene skal selv
få bestemme hvor mye uten-landske studenter skal betale. En internasjonal student koster i dag 7000 kroner mer enn andre studenter. Kanskje det vil være naturlig å be om at noe av dette finansieres av den enkelte selv? BI i Nydalen har 1100 internasjo-
nale studenter som tilsvarer ca. 10 prosent av studentene. På BI har de skolepenger for alle, noe som ikke har skremt bort inter-nasjonale studenter. Delbetaling av studiet er ikke det samme som å si nei til internasjonalise-ring. Når norske studenter må betale for å studere i utlandet, da er det ikke stort annet enn rett-
ferdig at andre lands studenter må betale litt her også. Det er dessuten viktig å understreke at ikke alle studenter fra land utenfor EØS er fattige. USA er eksempel på et av de største lan-dene i denne sammenhengen. Dessuten skal studenter som har rett til støtte fra Lånekassen, studenter som omfattes av utvekslingsavtaler og kvotestu-denter fremdeles unntas å betale skolepenger. Når det er gratis å studere i Norge, skyldes dette at vi ønsker at folk skal ha høy utdanning, arbeide og betale skatt. Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land blir værende i Norge etter at de er ferdig utdannet. Da er det riktig av regjeringen å prioritere.
Johanne Vaagland @JohanneVaagland Ryktene skal ha det til at jeg og @Susannstro snart skal synge "Dont Stop Believing" på Samfunnet Bislet. Ryk-tene stemmer.
Vilde Coward @VildeCoward Den vonde, ydmykende følelsen når pappa på død og liv nekter å godta meg som venn på #linkedin
Ole Torp @OleTorp1 Herlig regn i Oslo. Min-ner om Bergen.
Madsbass© @Madsbass Jeg synes det burde hete ordbaker og ikke ordsmed.
Carl Henrik Berge @carlhberge På TV2: Farmen. På NRK: Kampen for tilværelsen.
MK @MariaYawa Jeg hører på Sonjas sang til julestjernen og det er ikke en dag for tidlig heller.
Helene Konstantine @ljonjivita Etter Nygårdsparken stengte har basket-ballbanen utenfor SV i skoletid blitt det desit-ert farligste stedet å gå igjennom i byen.
Morten Elster @MortenElster Buss for tog. Buzz for journalistikk.
Jonas Finnanger @finnanger Mmm! Tranrapen min smaker sitron, jo!
JTK @JTKristoffersen Alderdom. En dødsår-sak jeg ikke trenger å frykte.
TWITRA YTRINGAR Skolepenger for utenlandske studenter er riktig
DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16
Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.Les flere meninger på studvest.no
NOE PÅ HJERTET?
STATSBUDSJETTET
ATLE SIMONSEN FORMANN I FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM
Delbetaling av studiet er ikke det samme som å si nei til internasjonalisering.
Torsdag 06.nov kl. 19.00Utvekslingsstudier: Vigdis Hjorth og Terje Holtet Larsen- Forfattersamtale om å overleve i det norske
Olav H. Hauge | 75/45,-
Mandag 03.nov kl. 18.45 BT AllmenningenAuditoriet | Gratis
Tirsdag 04.nov kl. 18.00 Menn for sitt ordAlver | Gratis
Tirsdag 04.nov kl. 19.00 Kritisk kvartettOlav H. Hauge | 50,–
Tirsdag 04.nov kl. 19.00 Rett på sak!Auditoriet | Gratis
Tirsdag 04.nov kl. 20.30 LittQuizBoksalongen | Gratis
Onsdag 05.nov kl. 19.00 Filosofisk PoliklinikkAuditoriet | 100/50,–
Onsdag 05.nov kl. 19.00 En indre reiseZinken Hopp | 155,–
Onsdag 05.nov kl. 19.00 Naturlig onsdagBoksalongen | 30,–/gratis
Onsdag 05.nov kl. 19.30 Universitetets funk-sjon før, nå og i morgenAlver | Gratis
Torsdag 06.nov kl. 08.00 Barn som søker asylAlver | Gratis
Torsdag 06.nov kl. 18.00 Lansering KraftverkAuditoriet | Gratis
Torsdag 06.nov kl. 20.00 Lansering Opne portarAlver | Gratis
Lørdag 08.nov kl. 11.00 / 14.00 Lillelørdag: Litteraturkafé & FarsdagsspesialAlver | 30,– (per person)
Lørdag 08.nov kl. 15.30 Bergen Fritidsfilmere 60-års jubileumAuditoriet | Gratis
Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no
Quiz Quiz Quiz nights nights nights
Hver Hver Hver torsdag og fredag torsdag og fredag torsdag og fredag
på Finnegans på Finnegans på Finnegans kl.20.00kl.20.00kl.20.00
for mer info
150 kroner = 10 liter desinfiserende klorin
hjelp oss å stanse ebolasend lege ebola til 2377
for å gi 150 kroner
kontonummer 5010. 06. 00460eller benytt
SPORT
29. oktober 2014 STUDVEST12
– Nå kjører vi på i en halvtime før vi tar en kort drikkepause! Leder for Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) karate, OleBjørn Tuftedal, har samlet seks hvitkledde skikkelser med svarte og brune belter i sirkel rundt seg. Han har akkurat gitt de siste instruksjonene før de skal gjennomføre 100 karatemønstre, eller kataer (se faktaboks), i strekk. Medlemmene i BSI stiller opp på rekke, bukker, og finner utgangsposisjonen. Så starter den første repetisjonen.
Oppvarming til langturDet er i forbindelse med den internasjonale karatedagen innen retningen Shorin Ryu (se faktaboks) 25. oktober at gjengen fra BSI i dag er samlet på Vektertorget. – Dette er en verdensomspennende hendelse. Jeg tror faktisk dette gjennomføres i alle tidssonene, sier Tuftedal. Når denne avisen er gått
BSI karate markerte den internasjonale karatedagen ved å gå 100 mønster i strekk. Neste uke drar de på klubbtur til idrettens opprinnelsessted i Japan.Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD
Foto: JONAS J. EIAN [email protected]
i trykken har Tuftedal og fem andre fra BSIs karateklubb flydd over mange av disse tidssonene for å komme til Okinawa i Japan, som er Shorin Ryukaratens mekka. Her skal de være i to og en halv uke. – Den første helgen deltar vi på et seminar hvor vi får teo
retisk påfyll. Deretter skal vi ha én morgen og én kveldsøkt hver dag i to uker, forteller han. Selv om han er overhodet for Shorin Ryukaraten i Europa, er Tuftedal klar på at han kommer til kort i møte med de mest erfarne mesterne i Okinawa. – Det er som om en fotballspiller skal trenes av Pep Guardiola og José Mourinho samtidig. I Okinawa er det et helt annet nivå enn i Europa.
Mental øvelseIdet den 30. repetisjonen er gjennomført, gir Tuftedal beskjed om at det er tid for en slurk vann. Alle ansiktene i salen er rødlette og fulle av svetteperler. – Pulsen var ganske høy etter kata nummer 15. De neste 70 kan bli riktig så seige, smiler Lars Landsrød. Han har gjennomført akkurat dette mønsteret flere tusen ganger før, så det tekniske i be
vegelsene er ikke så utfordrende. Da handler det om å finne en annen innfallsvinkel. – Jeg prøver å ta det som trening i å holde fokus i stedet. Klarer jeg å være så konsentrert at teknikken er like god etter 90 kataer som den var i starten, skal jeg være veldig fornøyd.
Med disse ordene finner Landsrød sin plass i rekken igjen. Det bukkes, og det tilsynelatende evige kretsløpet av repetisjoner starter på nytt.
Se video på studvest.no.
Skal halvveis rundt kloden
SYNKRONT. Det kan minne litt om en godt innøvd koreografi når BSI karate går det samme mønsteret 100 ganger på rad.
KARATEKID. – Selv om jeg har passert 60 år, er jeg yngre enn alle mesterne i Okinawa, forteller Ole-Bjørn Tuftedal.
SORIN RYU-RETNINGEN •Er en form for selvforsvarskarate, i motsetning til den mer utbredte konkurransekaraten.•En av to hovedformer som stammer fra Okinawa, Japan.•Har fokus på letthet og bevegelighet. •Oppstod på starten av 1900tallet.
ET MØNSTER (KATA)•Er de viktigste bevegelsene og teknikkene til en læremester, satt sammen i en bestemt rekkefølge.•Det finnes 18 forskjellige kataer innen Shorin Ryuretningen.•Varer typisk mellom ett halvt og to minutter.
Det er som om en fotballspiller skal trenes av Pep Guardiola og José Mourinho samtidigOle-Bjørn Tuftedal, leder for BSI karate
SUPERMAMMA
14
– Jeg må nesten få tid til å amme litt også? Stemningen er rolig og avslappet på en hektisk måte i konferanserommet til Bergen Kino. Skuespiller Lisa Loven Kongsli vandrer frem og tilbake og opptrer som om vi egentlig er hjemme i hennes egen stue. Hun er aktuell som karakteren Ebba, hovedrollen i den norsk-svenske filmen «Turist» som nettopp har hatt premiere på de norske kinolerretene. Tidspunkter skal overholdes og intervjuer gjennomføres, men midt i det hele sitter lille Johanne, som på kort tid har blitt mer verdensvant enn småbarn flest. – Hun har nok gitt meg en slags bakkekontakt. Det å bli mor har vært ganske overveldende, men det har nok gjort meg litt fattet midt i hele dette sirkuset.
Hoppeslott i Cannes – Helt siden jeg ble mor i april har det vært full fart hele tiden. Vi kom nettopp tilbake fra en filmfestival i Tyrkia, og hun var bare tre uker da vi var i Cannes. Da var jeg ganske nybakt mor og hele opplevelsen var både kjempespennende og overveldende. – Det var overveldende at filmen faktisk kom med i Cannes. Vi hadde tulla med det på settet, men det ble faktisk noe av. I tillegg klarte vi å vinne juryens favoritt-pris. Det hele utviklet seg, og ble som et hoppeslott som bare fortsetter og fortsetter. Håndbevegelsene peker til himmels og det er tydelig at hun er både glad og stolt over de positive reaksjonene.
Motstand hjemmefraVi blir avbrutt av en telefon fra barndomsvenninnen som vil inn for å passe Johanne og levere fra seg klær. Mens hun låser opp døren påpeker Kongsli at skue-spiller er noe hun alltid har hatt lyst til å bli, og det hjalp på at mange av barndomsvenninnene hadde samme drøm. – Moren til en venninne av meg jobbet på det
Norske Teateret hvor vi fikk lov til å være med bak scenen. På den måten ble vi kjent med magien på teateret ganske tidlig. Tross det tidlige møtet med teateret var det film-karrieren som tok henne imot med åpne armer. Lattermild lener hun seg tilbake i stolen og mimrer.
– Da jeg var fjorten gjorde jeg en reklamefilm for Gilde salami. Jeg ble salamidama! Vi filmet mye på natten, så jeg måtte ta fri fra skolen. Det var veldig stas – jeg hadde det gøy fra første stund. Ukonvensjonelle veier er sjelden de letteste, noe Kongsli har fått erfare. Litt betenkt forteller hun om hvordan hun måtte lære foreldrene alt om yrket hun hadde valgt, ettersom de ikke forstod hva det innebar. – Det har rett og slett vært litt motstand hjemme-fra. Jeg tror mor og far personlig synes det har vært litt strevsomt å se hvordan jeg har kjempet og kjempet for å klare å leve av dette her. Men de har jo støttet meg og heiet på meg.
Den perfekte plan BEttersom hun ikke gikk på Teaterhøyskolen har hun måttet gjøre seg kjent med miljøet utenfra. – Du virker litt fremmed, og de vet ikke helt hvem du er, hva du står for, eller hvor flink du er. Arenaene man kan vise seg frem på er relativt få. Løsningen ble å pakke sakene og dra for å studere på «Lee Strasberg Theatre & Film Institute» i New York. Dette valget er det veldig tydelig at hun ikke an-grer på, og minnene strømmer på idet hun forteller. – Et godt tips til alle studenter som setter seg mål er at de alltid må ha en litt morsommere plan B enn plan
A. Da blir det ikke så dumt om plan A ikke fungerer. – Jeg er kjempefornøyd med at jeg har gjort det jeg har gjort, og gått den veien jeg har gått. Jeg har jo måttet kjempe meg frem, men det har på en måte blitt min kamp da, ref. Knausgård. Mine egenerfarte lærepenger er det ingen som kan ta fra meg.
Punkterte Hollywood-myteneKongsli studerte i både New York og Los Angeles og beskriver de to byene som ganske motsatte. Å punk-tere det mytiske rundt Hollywood lærte henne mye. – Amerika lærte meg nok å få troen på meg selv. Der borte må man det, siden det er så mange om beinet. Jeg fikk vel litt baller av å være der. Både hun og venninnen som sitter i bakgrunnen ler godt av dette. – Studietiden var helt fantastisk. Jeg levde døgnet rundt og sov kanskje tre timer hver natt, og benyttet
hele døgnet i New York. Jeg var en aktiv student som sugde til meg kunnskap og fikk maks ut av det, både i klassen og med lærere og medstudenter og livet. I en by full av folk med ambisjoner om å bli skue-spillere, er det ikke så lett å skille seg ut. Svaret hennes ble å dra hjem til Norge og Skandinavia. – Da jeg var ferdig i 2008 syntes jeg det var spen-nende å se at Skandinavias filmindustri begynte å låne hverandres folk. Jeg ante at det var i ferd med å bli en større tendens. Grunnene til at jeg dro hjem materialiserte seg i «Turist».
– Jeg har måttet kjempe meg fremDet hele startet med en salamipakke. Nå spiller Lisa Loven Kongsli hovedrollen i filmen «Turist».
Bente Todnem Tekst [email protected]
Lene R. Thorbjørnsen Foto [email protected]
MYTISK YRKE. – Man føler kanskje at skuespiller er et slags mytisk yrke? Mens legen kan gjøre deg frisk, eller arkitekten kan bygge et hus som du kan ta på – noe håndfast. Men skuespill, hva er det liksom, spør skuespiller Lisa Loven Kongsli.
Du må ville det noe inn i helvete! Det kan du godt skrive med feite bokstaver, hilsen meg. Lisa Loven Kongsli, skuespiller
Amerika lærte meg nok å få troen på meg selv. Der borte må man det, siden det er så mange om beinet. Jeg fikk vel litt baller av å være derLisa Loven Kongsli, skuespiller
15
MYTISK YRKE. – Man føler kanskje at skuespiller er et slags mytisk yrke? Mens legen kan gjøre deg frisk, eller arkitekten kan bygge et hus som du kan ta på – noe håndfast. Men skuespill, hva er det liksom, spør skuespiller Lisa Loven Kongsli.
– Du må ville det noe inn i helvete!Rådene er mange til andre som ønsker å bli skuespill-ere, men hun gjør det klart at det er et beintøft yrke. – Skal jeg være ærlig nå? Du må ville det noe inn i helvete! Det kan du godt skrive med feite bokstaver, hilsen meg. Ellers er det ikke noe vits i å prøve. Folk som blir skuespillere tilhører på en måte en egen rase. Så prøv først og fremst å svare på det spørsmålet i deg selv: Vil jeg bli skuespiller, og hvorfor vil jeg det. Oppgitt rister hun på hodet og peker engasjert på seg selv. – Har du litt for lang nese passer du ikke inn fordi hovedrolleinnehaveren også har lang nese. Da kan ikke du ha det, for da blir det to med lang nese. Det er så marginalt! Det er for litt spesielle folk som har en evne til å aldri gi opp.
Kjenner seg igjen i Ebba Karakteren Ebba i «Turist» har ambisjoner om å være en vellykket tobarnsmor og har jobbet hardt for å få familien opp og stå. – Jeg tror hun er ganske lik meg. Jeg kjenner meg igjen i Ebbas kamp. Det er jo på en måte det samme jeg har satt i gang nå, siden jeg fikk Johanne og skal gifte meg. Med tanken på dette dukker det opp et stort smil. Hva hun selv hadde gjort i en slik situasjon som blir presentert i «Turist» er hun ikke sikker på, men håper folk sitter og stiller seg selv det spørsmålet etter å ha sett filmen. – Det er litt av det jeg synes gjør filmen spennende. Vi kan ikke forhåndsdømme slike situasjoner før vi har vært i en så ekstrem situasjon selv.
Ble kjent på SkypeNå begynner tiden å renne ut og Kongsli sjekker klok-ka. Etter å ha konstatert at vi fremdeles har mer tid sier hun at mestringsfølelse er en av tingene hun sitter igjen med etter innspillingen.
– Jeg har jo klart å utfordre meg selv ved i det hele tatt å gjennomføre den jobben. For meg personlig har det vært stort at jeg klarte å trosse min egen frykt og dårlige selvtillit. Selve innspillingen foregikk mellom første uken i mars og andre uken i oktober i fjor, og bestod av over seksti opptaksdager, noe som er nesten dobbelt så mye som normalt for norske filmer. – Vi begynte filmopptaket i Alpene og det var nok bra å bli kjent i det universet filmen foregår i før vi skulle inn i hotellet og spille på våre psykiske følelser. Jeg har mange morsomme opplevelser derfra samti-dig som det selvsagt var tøft også. Vi ble en stor ven-negjeng etter den reisen. Johannes og jeg, som skulle spille mann og kone, «Skypet» sammen i en time hver dag før vi begynte opptakene, bare sånn at vi ble kjent med hverandre.
Et stort uttrykksbehovKongsli er en person som ikke ønsker å bare være utøv-ende skuespiller, men også skapende. Nettopp derfor har hun søkt tilbake til skolebenken. – Det å sette meg på forelesning og få informasjon er helt nydelig. Det har inspirert meg veldig, og holdt driven min oppe. Jeg har faktisk en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon, så jeg er «Art Director». Først ble jeg det, og så ble jeg skuespiller. Ved siden av å jobbe studerer jeg nå teatervitenskap, kunsthis-torie og estetikk på Blindern. Fremtiden kan i følge henne selv bringe med seg alle slags muligheter. Med et glimt i øyet og hyppige
blikk mot lille Johanne forteller hun villig om planer, drømmer og prosjekter hun vil sette i gang. – Jeg sa til kjæresten min her forleden dag at om jeg hadde vunnet ti millioner i lotto, så kunne jeg ha studert medisin og blitt barnelege. Jeg tror ikke nød-vendigvis at jeg bare skal være skuespiller. Akkurat nå er det mammarollen som er viktig for meg, men i tillegg har jeg en liten rolle hvor jeg spiller statsmin-isterens kone i en norske serie som heter «Okkupert» som kommer neste år på TV2. Ellers har jeg et par prosjekter på gang som foreløpig bare foregår i kulis-sene. Kongsli er en travel dame, noe som bare blir enda mer tydelig idet Johanne gir lyd fra seg samtidig som en ny journalist entrer rommet og forventer hennes fulle oppmerksomhet i deres tildelte minutter. Til tross for omstendighetene ser hun ut til å trives med det hun gjør. Det er jo tross alt dette hun har jobbet for. – Jeg har et stort uttrykksbehov. Et så aktivt men-neske som meg holder alltid på i mange ulike leirer samtidig.
LISA LOVEN KONGSLI • Født i Oslo 23. desember 1979. • Utdannet skuespiller ved Lee Strasberg Theatre & Film Institute i New York • Har en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon fra Westerdals School of Communication i Oslo. • Har spilt i blant annet filmene «Fatso» (2008), «Knerten» (2009) og «Kompani Orheim» (2012), samt TV-seriene «Orkes-tergraven» (2010 - NRK) og Hvaler» (2010 - TV2).
– Jeg tror mor og far personlig synes det har vært litt strevsomt å se hvor-dan jeg har kjempet og kjempet for å klare å leve av dette herLisa Loven Kongsli, skuespiller
16
1. Olav Sandnes.2. Alf Hildrum.3. Culture Club.4. Demokratene.
5. La Gazzetta dello Sport.6. Gulen.7. Ivar Dyrhaug.8. Brasil.
9. 1964.10. «Jakten på nyresteinen».11. Kurt Nilsen.12. «Norge Rundt».
13. 1970 i Mexico.14. Ivar Johansen.15. Gioacchino Rossini.
16. München og Bayern München.17. Jan Eggum.
18. Robert Eriksson.19. Oslo Ess.20. Under Dusken.
Quiz
Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no
MANDAG07:00 Studentmorgen10:00 Vinterhagen11:00 Skumma Kultur12:00 Samfunnet13:00 Trigger BergenPause21:00 Tidig (R)22:00 Kroppslig(R)23:00 Du skulle ha vært der TIRSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Komfortsonen11:00 Hardcore12:00 Med Gandalf til galaksen13:00 Klassisk avsporingPause21:00 Kinosyndromet (R)22:00 Skumma Kultur (R)23:00 Tekstbehandlingsprogrammet
ONSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Grenseland11:00 Offside12:00 Radio Eldrebølgen12:30 Radioteatret13:00 PlutopopPause21:00 MMA-revyen23:00 Offside (R)
TORSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Kommentarfeltet11:00 Kinosyndromet12:00 Kroppslig13:00 GoRiLLaPause21:00 Touchdown22:00 Viterhagen (R)23:00 Hardcore (R)
FREDAG07:00 Studentmorgen10:00 Tidig11:00 UMIR 12:00 Lydmuren13:00 NyhetsukaPause21:00 Frisk Fredag
LØRDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Statskuppet11:00 Førtito12:00 Brunsj13:00 DNSRLPause21:00 Plutopop (R)22:00 Trigger Bergen (R)23:00 Ordet på Gaten (R)
SØNDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Historietimen10:30 Radiodokumentar11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 JazzonenPause21:00 Nyhetsuka (R)22:00 Opplysningen 99,323:00 Utenriksmagasinet Mir (R)
Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz
Svar:
Av Kim Arne Hammerstad
2 Men hvem er sittende sjefsredaktør
i TV2?
3 I hvilket band var Boy George
vokalist?
4 Hvilket parti representerte USA-
presidenten Harry S. Truman?
5 Hva heter sportsavisen i Italia som
trykkes på rosa papir?
6 Hvor holdt selvfølgelig Gulatinget
til før det ble flyttet til Bergen rundt år 1300?
7 Hvem var programleder for
underholdningsprogrammet «Beat for Beat»?
8 I hvilket land har Lula da Silva vært
president?
9 Michelle Obama og Frode Grodås blir født, Rolling Stones debuterer,
Liverpool vinner den engelske eliteserien i fotball og Martin Luther King jr. blir tildelt Nobels Fredspris.
Hvilket år er det jeg tenker på?
10 Hva heter den norske filmen fra 1996 som handler om en reise
gjennom kroppen til en syk mann?
11 Hvilken norsk artist har utgitt en
plate sammen med Willie Nelson?
12 Et fast NRK-program har vært
sendt siden 1976, i alt over 1500 programmer. Hvilket?
13 Hvilket VM i fotball var legenden Pelé sitt siste? Hvis du vet hvor
dette mesterskapet gikk av stabelen har du litt fritidsproblemer,
men du får ett ekstra poeng.
14 Hva er Ravis egentlige, fulle navn?
15 Hvem komponerte operaen
«Barbereren i Sevilla»?
16 Hvilke to lag spiller
hjemmekampene sine på Allianz Arena?
17 Hvilken bergenstrubadur skal
stille til valg i bystyret i Bergen for Miljøpartiet De Grønne til neste år?
18 Hva heter arbeids- og
sosialministeren i Norge?
19 Hvilken gruppe kom ut med
albumet «Alle hjerter deler seg» tidligere i år?
20 Og til slutt et spørsmål om en
av våre konkurrenter: Hva heter studentavisen, med det litt pikante navnet, som kommer ut annenhver
tirsdag i Trondheim?
1
I forrige uke fikk TV2 ny sjefredaktør. Hva heter han?
Korrespondent
Det er lørdag, middagen er spist, butikke-ne er stengt og jeg sitter her med Kinder Duplo. For dere som ikke er så bevandret i sjokoladens verden: Kinder Duplo er vanlig Kinders retarderte fetter og smaker deret-ter. Dessverre får jeg ikke gjort noe med det før mandag. For er det én ting Tyskland mangler, så er det søndagsåpne butikker. Du kan skylde på sterke fagforeninger, at tyske hjem er velorganiserte nok til å ha det de trenger for de neste 48 timene, eller at tyskere flest grøsser ved tanken på å kjø-pe frossenpizza for 50 kroner pakken. Hva det enn er så sitter jeg her med 365 gram Kinder Duplo frem til mandag. Når dette uansett er et innlegg om ting som irriterer kan jeg slenge inn et par setning er om Deutsche Bahn. Mange nord-menn vet ikke at midt i EU ligger det et lite stykke statsmonopol igjen. Dette lille stykke er et av verdens tetteste og største jernbanesystemer og heter Deutsche Bahn. Selskapet eier både togene og jernbane-nettverket, og sloss med nebb og klør mot EUs planer om å omgjøre Europas jernba-nenett til et felles marked. Sammenliknet med Norge med liten befolkning, dyr utbyg-ging og få togreisende, går togbanedriften i Tyskland på skinner. Likevel er tyskere minst like ivrige i sin klaging over Deutsche Bahns mangel på punktlighet som vi er over NSBs mangel på absolutt alt. Likevel er ikke alt elendighet. September og oktober er den store høsttakkefest-tiden i Tyskland. Akkurat som enhver by med litt selvrespekt har et TV-tårn med restau-rant har også enhver liten avkrok på kartet en egen vin- eller ølfestival for å feire (les: drikke) at innhøstingen er i hus. Slik sett er Mannheim kjempepraktisk, for om ikke selve byen er vakker, er den sentralt plassert for å dra steder der de har øl, vin og ompa orkester. Jeg har skålt for «die Gemutlichkeit», span-kulert rundt i Lederhosen og snøvlet høylytt på ICE-toget hjem. Jeg har også rukket å gjøre meg en be-traktning om en mulig forretningsidé. Du hører ofte om Tyskland at den tyske selvfø-lelsen, etter å ha fått seg en knekk for 69 år siden, er på vei opp, og tyskere kjøper flagg som aldri før. Det som er blitt tydelig etter hvert som jeg har bodd her er at tyskere helt har glemt hvordan man flagger. Du ser som regel tyske flagg festet på biler (og da ofte skammelig slitt) eller hengende langs veggen ut av vinduet. Det er mer eller min-dre bruk for en nettbutikk som selger, av alle ting: flaggstenger. Humoristene påstår du kunne bli rik av å selge satellitt-TV og husmaling i Øst-Tyskland etter Berlinmurens fall, men nå tror jeg flaggbransjen er fremti-den. Det er bare å kjøpe seg inn.DVEST.no
Det er penger i flagg
TOBIAS OTTERSEN På utveksling i Mannheim, Tyskland
17
Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL
Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til [email protected], da vel!
Anja Benedicte Myrtveit og kjæresten har noe som utvilsomt må være
student-Bergens lengste kjøkkenbenk (omtrent seks meter). Paret er
ikke superkokker, men bruker den plasskrevende benken som både opp-
bevaringsrom, sitteplass og heftig julebakstarena. Slik ser den ut:
– Den tar
fryktelig mye plass, men den har veldig mye inni da: Varmtvannstank, søppel, kjøleskap, fryser,
ovn, oppvaskmaskin (og et ganske stort hull som jeg ikke vet helt hva vi skal
gjøre med).
– Et bilde
av Siv Jensen med påtegnet bart og mono-bryn. Kjæresten min tok
det med hjem fra valgvaken på Kvarteret etter et fuk-tig nachspiel, så har det
egentlig bare blitt værende.
– Hadde jeg
vært en superkokk hadde jeg kanskje
trengt all den plassen, men sånn som det er nå
hadde det vært greit å kutte av halve.
– Jeg hadde
hele faddergrup-pen min her i august.
26 stykker inni denne lille leiligheten! Da var benken
grei å sitte på. Er det fadderuke, så er det
fadderuke.
– Det er en
merkelig løsning, da. Har de glemt å slutte, liksom? Det
er mye kjøkken-benk her...
– Det første
folk sier når de besøker oss for første gang er: «Hæ? Wow!». Men vi har blitt vant til
det, og den har jo mange praktiske bruksom-
råder.
– Den er omtrent seks me-
ter. 600 cm med kjøk-kenbenk er litt drøyt. Vi lover storproduksjon av pepperkaker når julen nærmer seg, for å si
det sånn.
18 STUDVEST
MATNERD
Matpakketips: Omelettpannekake
Studenttilværelsen inneholder mange dager der matpakke er en helt essensiell ingrediens. Jeg synes fort at tørre brødskiver med pålegg kan bli kjedelig i lengden, og prøver derfor å variere så mye som mulig. En av mine matpakkefavoritter er diverse lefse-/pannekakevari-anter med ulikt fyll. Det er lett rulle sammen og ta med seg, og kan varieres i det uendelige avhengig av hva du velger å ha som fyll. Det er raskt og enkelt å slenge sammen kvelden før også. Denne lefsevarianten har jeg valgt å kalle en slags «om-elettpannekake», fordi den er laget på egg og litt mel, og blir en slags blanding av pannekake og omelett. Det er også et su-pert alternativ til brød for dere der ute som sliter med et lite
vennskapelig forhold til gluten. Jeg pleier å lage pannekaken med maismel (malte maiskorn, må ikke forveksles med mai-zenna!) eller kikertmel, som du får billig i innvandrerbutikker. Da blir den både glutenfri og ganske proteinrik i forhold til hvis du bruker vanlig mel, men denne oppskriften funker like bra med all slags mel, så du kan gjerne bruke det du har og det du liker best! Lefsene kan også brukes som en slags tacolefse hvis du vil lage en tacovariant. Mitt favorittfyll er ost og avokado eller røkelaks og egg. Prøv deg frem og finn din favoritt, så har du sikret deg god, næringsrik, sunn og variert lunsj i lang tid fremover.
Bland alle ingrediensene godt sammen. Varm oljen i en stekepanne, og hell i røra når pannen er blitt middels varm. Stek på middels varme til omeletten er stivnet, du trenger ikke snu den. Ha lefsen forsiktig ut av pannen. Fyll med ønsket tilbehør, pakk sammen og nyt en deilig og næringsrik lunsj!
1 stk0,5 dl valgfritt mel (mais, kik-ert, bokhvete, spelt, hvete)0,5 dl vann1 eggÉn klype salt1 ss olje til steking
Ingredienser: Slik gjør du:
HANNA FJELDHEIM DALE er Studvest sin faste matspaltist. Les flere av hennes oppskrifter på http://happyfoodstories.blogspot.no
19STUDVEST
HÅKON BENJAMINSEN FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har
evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
Racing with the wind
KULTUR29. oktober 2014 STUDVEST20
GATEKUNSTBOK PÅ TRAPPENE• Torsdag 30. oktober klokken 20.00 er det lansering av boken «Street Art Bergen», en avart av «Street Art Norway»-prosjektet. Boken er et oppslagsverk over gatekunst i Bergen, samtidig som 16 gatekunstnere forteller om seg selv og hvorfor Bergen er en spesiell by å lage gatekunst i - all den tid Bergen kommune har vedtatt at de skal være Nordens gatekunsthovedstad.
– Det er utrolig givende å kunne glede andre med en kunstform, og på Operapub når vi ut til enda flere, sier Ingrid Oftung, student ved Griegakademiet.
Lav terskel og høy pulsOperapub arrangeres den første onsdagen i måneden og er re-sultatet av et samarbeid mellom Bergen Nasjonale Opera (BNO)
og Griegakademiet. Her kan studenter og utdannede opera-sangere synge side om side, og presentere akkurat hva de vil. – Terskelen blir lavere både for publikum og oss selv. Siden det ikke er så massive krav er det en ypperlig arena for å teste ut nye ideer og pushe grenser, sier Oftung. Både hun og Stian Økland studerer utøvende klassisk sang ved Griegakademiet i Bergen. De har deltatt på Operapub ved en tidligere anledning, og først-kommende onsdag skal de stå sammen på scenen og synge et utdrag fra Mozarts «Figaros bryllup». – Hvor eksotisk er ikke dette egentlig! Hjertet kan banke gan-ske fort når man først står på scenen, men så lenge pulsen er under en ekstremsportutøvers så går helt fint, sier Økland.
OperaølStudentene håper andre stu-denter våger å utforske opera
via Operapuben, og tror at de kommer til å like det de hører. – Opera anses ofte for å være en fornem kunstform med høy terskel, men ideen med Opera-pub er å gjøre det hele mer til-
gjengelig og mindre alvorlig. Ta deg en øl eller et glass vin og nyt underholdning av øver-ste klasse. Jeg kommer ikke på hvorfor noen ikke skulle like dette, sier Økland. For sin egen del synes de det er kjekt å gjøre noe som både er koselig og givende. – Man vil jo bli lagt merke til, men det er viktig å ikke fokusere på det. Operapub skal være et fristed hvor vi får utfolde oss, sier Oftung.
Vil ta operaen ut av GrieghallenOperasjef Mary Miller ønsker at Operapuben skal være et fan-
tastisk sted å møtes. Hun mener Logen og Chagall, hvor det hele foregår, er hyggelige møteplass-er som danner en flott ramme rundt et intimt og løssluppent konsept.
– Å ta operaen ut av Grieghallen er en flott anledning til å fremføre de vakreste arier i en uformell atmosfære. Vi har hatt ideen lenge og åpningen av denne sesongen virket som det rette øyeblikket, sier Miller. – Vi vil vise at opera ikke bare er for noen få. En forestill-ing er fortellerkunst og vi vil gjøre det tilgjengelig og vise at det er spennende. Foruten å møte sangere fra samme bransje, får studentene også anledning til å opparbeide seg verdifull publikumserfaring. – Å aktivisere og utvikle unge artister og se dem vokse er
både viktig og inspirerende. Vi har et sosialt ansvar for å bygge et miljø rundt opera i byen vår, sier Miller
Vist seg for villig publikumDaniela Iancu er sanger i Edvard Grieg Kor og skal synge sam-men med Oftung og Økland på Operapub. – Jeg var der på den første Operapuben, noe som var vel-dig kjekt. Det er bygget på en veldig god idé og kan selvsagt være til god hjelp for student-er. Selv elsker jeg jo å synge og synes det er veldig gøy å få enda en sjanse til å opptre for et villig publikum, sier Iancu. Selv setter hun pris på denne muligheten for sin egen del også. – Til vanlig synger jeg i et kor med mange andre, men her får jeg vise meg frem samtidig som jeg får jobbe med dyktige og spennende personer, sier hun.
Samarbeidsprosjektet «Operapub» skaper et uformelt møtested mellom sangstudenter og profesjonelle. – Det er rett og slett drit-gøy, sier sang student Ingrid Oftung.Tekst: BENTE TODNEM
LIVE VEDELER NILSEN [email protected]
Foto: MICKAEL ADATO [email protected]
Lekende arier på LogenLeve av opera. – Sangstudentene Stian Økland og Ingrid Oftung drømmer om å kunne leve av operaen. - Jeg vil kunne reise og synge over hele verden og møte spennende kultur, mennesker, språk og musikk, sier Økland.
– Vi vil vise at opera ikke bare er for noen få.Mary Miller, operasjef
STUDVEST 29. oktober 2014 21
UENIGHET MELLOM K7 BULLETIN OG BUDSJETTKOMITEEN• Studentavisen på NHH og Velferdstingets budsjettkomité er uenige om hva som har blitt sagt i forbindelse med søknads- prosessen. Mandag 20. november la Budsjettkomiteen frem sin innstilling til hvor mye studentorganisasjonene skal få. Her ble K7 Bulletin innstilt på 160 000 kroner, med begrunnelse at det i samtal-er hadde kommet frem at 150 000 var studentavisens smertegrense
for videre drift. – Vi har ikke sagt dette, sier avtroppende ansvarlig redaktør Olve Hagen Wold. Leder for budsjettkomiteen, Mikkel A. Eriksen, mener på sin side at 150 000 var summen som ble nevnt, og henviser til at dette har blitt notert av to personer i komiteen. Hele saken kan leses på studvest.no
HALLOWEENFILMFEST• Allehelgensdag nærmer seg, og Bergen Filmklubb har planene klare: Fredag 31. oktober kan man få med seg et knippe kort-filmer presentert av filmskaperen Fredrik Hana, som har en sterk forkjærlighet for horror. Etter kortfilmprogrammet er det klart for visning av 1981-versjonen av Evil Dead, som i sin tid ble forbudt i Storbritannia.
– Det har vært nervepirrende å la andre arbeide på låtene mine, men konseptet med denne EP-en har jo vært at andre skulle få ta litt hånd om ideene og lage sine versjoner. Jeg måtte gi litt slipp på den kontrollen jeg følte jeg hadde da jeg skrev og spilte inn sangene til Aéropop, sier Alexander von Mehren. Bergensartisten gir ut EP-en «Aéropop Revisited» 31. oktober som består av seks remikser av von Mehrens låter av seks for-skjellige venner, helter og for-bilder. Sean O´Hagen fra High Llamas, Stereolab, Crookram og norske Young Dreams er blant
bidragsyterne som har laget sin versjon av Von Mehrens sanger.
Musikalsk gjenbruk– Det er et gjennomgående tema på Aéropop-albumet at en idé ikke nødvendigvis er brukt opp etter å ha blitt spilt én gang, sier von Mehren. Selv har han prøvd å gi remikserene mye frihet både i hva de ville gjøre og hvilken låt de ville gjøre. Det er en grunn til at han har valgt akkurat dem. De har felles referanser, og det er musikere han har fulgt lenge.
Men av og til har han måttet ta litt grep for å beholde den røde tråden. – Andy Ramsay i Stereolab er produsent på heltid, og kunne tatt materialet i flere forskjellige retninger når det gjelder lydbil-de, men jeg ønsket å peile ham litt inn på sporet av noe som
ikke var så langt unna de andre remikserene for å beholde hel-heten i EP-en.
Fornøyd med miksenMatias Tellez, som er vokalist i Young Dreams, har sammen med broren Pablo remikset låten «Natural Selection» til den nye EP-en. – Jeg er veldig fornøyd med resultatet. På et tidspunkt jobbet jeg med et parti som jeg tenkte at jeg egentlig skulle brukt til mitt eget materiale, sier Tellez. Young Dreams-vokalisten
kan fortelle at han og von Meh-ren har kjent hverandre lenge, og har deriblant jobbet sammen på et par låter av Sondre Lerche, hvor von Mehren spiller keyboard.
HelteneVon Mehren kan fortelle at det var stort å få positive svar fra alle
han ønsket å ha med. – Det er vel ingen hemme-lighet at det var stort at Sean O’Hagan i High Llamas ville være med. Det var veldig artig. Jeg har fulgt han hele oppve-ksten. Han var også blant de første jeg spurte, sier von Meh-ren om hvordan det var å kon-takte forbildene sine for å få dem til å være med. O´Hagans Londonbaserte band High Llamas har spilt musikk siden 1990, og er store innenfor det samme filma-tiske musikkuttrykket som von Mehren spiller. Gjennom Von Mehrens plateselskap Klang-kollektivet har O´Hagan uttalt at Aéropop var en av de mer fornøyelige albumene han har hørt. Forbildet kommer forøvrig på besøk til Bergen i forkant av von Mehrens releasekonsert på Østre den 7. november. – Det blir utrolig gøy, og han skal spille noen låter før oss.
Nye låterBergensmusikeren, som nå job-ber med sitt neste album, for-teller at det nok ikke blir noen
fremføring av remiksversjo-nene under releasekonserten på Østre, men han lover at det blir spilt to splitter nye låter. – Jeg tror det neste albumet blir hakket mer som siste delen av Aéropop. Jeg liker filmatisk, men groovy musikk, og vil prøve å holde på det uttrykket. Det må være fengende og på samme tid drømmende, sier musikeren.
Når bergensartisten Alexander von Meh-ren nå gir ut EP, er det ikke han selv som står bak, men heltene og forbildene hans.Tekst: ROBERT NEDREJORD
Foto: JARLE HOVDA MOE [email protected]
Ga heltene styringen
ALEXANDER VON MEHREN •Musiker fra Bergen, født 1984.•Gav i 2012 ut debutalbumet Aéropop.•Gir nå ut EP-en Aéropop Re-visited, som er seks remikser fra debutplaten av seks forskjellige artister.•Bidragsyterne er norske Young Dreams, Sean O´Hagan i High Llamas, Stereolab, Orwell, Dave LeBleu og Crookram. Kilde: vonmehren.com/klangkollektivet
FILMATISK.–JegtrordetnestealbumetblirhakketmersomsistedelenavAéropop.Jeglikerfilmatisk,mengroovymusikk,ogvilprøveåholdepådetuttrykket.Detmåværefengendeogpåsammetiddrømmende,siermusikerAlexandervonMehren.
– Det er vel ingen hemmelighet at det var stort at Sean O’Hagan i High Llamas ville være med. Det var veldig artig. Jeg har fulgt han hele oppvekstenAlexander von Mehren, musiker
KULTUR
29. oktober 2014 STUDVEST22
— Å fortelle historien sin — og å føle seg hørt — er utrolig helbredende, sier psykolog og skuespiller Hector Aristizábal. Aristizábal er grunnlegger av ImaginAction — en ideell organisasjon som bruker teater for å hjelpe traumatiserte grupper. De er i Bergen i sammenheng med Amnesty Norges landsmøte, der temaet for møtet er «Stopp tortur».
SelvbiografiskTemaet er dypt personlig for Aristizábal. Tidlig i tyveårene ble han fengslet og torturert av
colombianske styresmakter, anklaget for å være kommunistsympatisør. Denne erfaringen tolker han i teaterstykket «Night Wind», som han så langt har fremført i 35 land — fra Norge til Kina, Palestina og Afghanistan. Produksjonen er svært minimalistisk. Ved hjelp av sorte tøystykker forvandles Aristizábal fra en burkakledd nybakt mor til en politiker med tvers oversløyfe. Tøystykkene blir så stedfortredere for alt fra dokumenter til håndjern, automat rifler, helikopterblader,
torturredskaper og hovedpersonens døde bror.
— Fantasien er alt du harFor Aristizábal er denne minimalismen helt sentral. — Når du blir holdt i fangenskap av torturister, har du ingenting. Det eneste torturistene ikke kan ta fra deg er håpet og
din egen fantasi. Derfor valgte jeg å gjøre stykket avhengig av publikums fantasi, sier han. Etter at den ordinære forestillingen er over, inviteres publikum til å ta del i en dynamisk meditasjonssesjon. Dette innebærer en god del risting, hopping og dansing, og tilskuerne, både unge og gamle, deltar med fryd. Deretter inviteres de til å skape scener der de fremfører sin reaksjon til hovedstykket. — Vi har ikke tilskuere, men «tilskuespillere», sier Aristizábal.
— Utøv varsomhetTil daglig bruker ImaginAction drama til å hjelpe folk med å uttrykke seg om traumer. De har blant annet jobbet med grupper fra gjengmiljøet i Los Angeles, soldater som returnerer fra krigssoner og med konfliktofre i NordIrland og Palestina. Unni Marie Heltne, som er
daglig leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, påpeker at det er viktig å utøve varsomhet når man bringer tilbake traumatiske minner. Hun kjenner ikke til ImaginActions arbeid, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. — Det kan være uhyre skremmende å gå gjennom traumatiske hendelser på nytt, så det aller viktigste er å sørge for at de som deltar har metoder for å roe ned ubehaget dette kan medføre. Vi ser en tendens til at noen bare går igjennom hendelsene uten å hjelpe folk med å prosessere. Det kan ofte gjøre vondt verre, sier Heltne. Hun legger til at hun ikke kjenner til at det finnes forskningsbelegg for bruk av drama som traumeterapi, og at det er viktig å fokusere på behandlingsmetoder man vet virker.
Positiv respons ved årsmøtetIngvild Gjone Lyberg, som er kommunikasjonssjef i Amnesty Norge, sier reaksjonene fra deltakerne ved årsmøtet har vært udelt positive. — Temaet under årets landsmøte var kampen mot tor
tur. For at folk virkelig skulle få problematikken under huden, trengte vi noe ekstra i tillegg til ordinære foredrag og debatter, sier Lyberg. Etter reaksjonene til publikummere Annie Sørvig og Vibeke Nilsen Bogen å dømme, har valget om å invitere ImaginAction hatt ønsket effekt. — Stykket var utrolig sterkt, sier Bogen. Sørvig nikker enig.
Som ungdom ble Hector Aristizábal torturert av colombianske styringsmakter. Nå bruker han drama for å fremme dialog om tortur og andre traumer.
Tekst: ANDREAS REKDAL [email protected]
Foto: SVEIN RASMUSSEN [email protected]
TraumeteaterSTERKT. – Det var utrolig sterkt å se tortur illustrert bare ved hjelp av et par tøystykker, sier publikummer Annie Sørvig om ImaginActions framføring av Hector Aristizábals historie.
– Når du blir holdt i fangenskap av torturister, har du ingenting. Det eneste torturistene ikke kan ta fra deg er håpet og din egen fantasiHector Aristizábal, psykolog og skuespiller
KULTUR
STUDVEST 29. oktober 2014 23
– Galleri Fisk er en mulighet for studenter fra Kunst- og design-høgskolen i Bergen, andre lig-nende institusjoner i Norge og i utlandet til å ha sin første solo-utstilling. Det er også en mulig-het til å lære hvordan en driver gallerier, sier Numi Thorvarsson. Sammen med syv andre studenter fra Kunst- og design-høgskolen i Bergen (KHiB), sitter Thorvarsson i styret for galleriet. – Det er overraskende mange som ikke har tilknytning til Gal-leri Fisk gjennom skolen som kommer innom i helgene. Vi vil jo gjerne nå ut til et bredere pub-likum, sier han.
Innendørs gressplenDette semesteret stiller fjorten
blivende kunstnere ut på Galleri Fisk, én helg hver. Helgens ut-stiller, Irene Steinsland, forteller at det er fint å kunne stille ut ar-beider mens hun fremdeles går på skolen. – Det finnes som oftest folk som kan svare på spørsmål og veilede, sier hun. Thorvarsson forteller at styret ved Galleri Fisk har mot-tatt mellom femti og seksti søknader fra inn- og utland i år, og at det har vært gøy å velge ut hvilke prosjekter som skulle stilles ut ved galleriet. – Det er ikke alltid vi klarer å etterkomme kunstnerens øn-sker, på grunn av økonomiske og materielle begrensninger. En kunstner ville gjøre hele gal-leriet rosa, men budsjettet tillot ikke dette, så vi klarte å komme frem til et kompromiss, og det ble rosa, sier han. Gjennom de store glass-vinduene kan forbipasserende kvelden Studvest er på besøk skimte et hvitt stakittgjerde, strukket tvers over det hvite lo-kalet. Inne i galleriet dufter det av jord og gress, og innenfor stakittgjerdet har Steinsland lagt ut ekte gress, slik at det ligger en plen inne i det lille lokalet. – Da lastebilen med gresset
kom, spurte sjåføren meg om jeg skulle ha det på taket, sier Stein-sland og ler.
SanserommetSteinsland tar en bachelor i kunst ved KHiB, og forteller at hun med utstillingen «Hagen» ønsker å skape bevissthet rundt samfunnet vi lever i. – Jeg ser på dette som et san-serom, et sted hvor man kan ta seg en pause fra all støy utenfor, sier hun. Mye av inspirasjonen fikk hun fra et opphold i Tyskland, der hun sammen med førti andre kunststudenter bodde og jobbet uten telefondekning eller Internett. – Det var på mange måter en priviligert situasjon å være i. Jeg fikk sjokk da jeg kom tilbake til samfunnet her, fra den mer «naturlige virkeligheten» der borte, sier Steinsland. «Hagen» begynte som et skoleprosjekt, og Steinsland forteller at det begynte med de uskrevne reglene i samfun-net som enkeltmennesket lever etter, mer eller mindre bevisst. – I en periode var jeg nok litt i opposisjon mot dette, og tenk-te mye på hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde. Hvorfor tilfredsstiller
jeg for eksempel ikke mine egne behov, men i stedet alle andres?
Angst og fuglekvitterFra det som best kan omtales som bakrommet i galleriet, har en lampe begynt å lyse forsik-tig. Den vil etter hvert øke i styrke for å simulere en solopp-gang, og fuglekvitter begynner å strømme fra en høyttaler. – I arbeidet med prosjektet
leste jeg mye forskning om angst og depresjon, og funnet er at dette er mer utbredt i dag enn for bare ti år siden. I forskningen står det blant annet at lyden av fuglekvitring er bevist effektiv i behandling av dette. Lysbehand-ling er også bra, spesielt på denne tiden av året, sier hun.
Denne helgen var gulvet dekket av gress. En annen gang ble hele lokalet rosa. Alt er mulig i øvings-lokalet til morgen-dagens kunstnere.
Tekst: MARTE DAHL REISÆTER [email protected]
Foto: HÅKON BENJAMINSEN [email protected]
Mulighetsrommet
TO VERDENER. Kontrasten er stor mellom det dystre, regnfulle høstmørket utenfor, og den lune hagen inne. Utenfor høres lyden av biler som kjører gjennom dammene, inne kvitrer fuglene.
DE USKREVNE REGLENE. Kunststudent Irene Steinsland ville skape bevissthet rundt valgene og handlingene mennesket hele tiden gjør uten å tenke over det. Dette er hennes andre soloutstilling.
29. oktober 2014 STUDVEST24
ANMELDELSERA: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk
Episk om fotball-VM
Okei, man kan vel etter hvert antyde at fletter må roes når det kommer til bøker om fotball-VM. Studvest har allerede om-talt firkløveret Tom Stalsberg,
Morten Pedersen, Dag Solstad og Jon Michelet som med stort hell leverte boken «VM i fotball 2014» tidligere denne høsten. Nå er det på ‘an igjen, og denne gangen er det far og sønn Kjartan Fløgstad og Aslak Nore som har skrevet bok om årets største idretts-begivenhet. Så trenger vi egentlig «Bra-sil 2014» av Kjartan Fløgstad og Aslak Nore? Du trenger egentlig bare lese de første to delkapitlene for å slå fast et rungende «JA!». Fløgstad og Nore representerer to leire: Fløgstad er en av under-tegnedes absolutte favoritter når det kommer til skjønnlitteratur. Likeledes har jeg stor respekt for Nore som sakprosa-skribent. Sammensmeltingen er helt per-
fekt, på alle måter. Både far og sønn er bren-nende engasjerte for idretten. Det merkes av patosen som mer eller mindre konstant ligger tykt mellom linjene, eksempelvis i skildringene av kampene, og som i mimringen til da Fløgstad satt med spedbarnet Nore foran TV-en og fulgte VM i Argentina i 1978. Som Stalsberg og Pedersen i «VM i fotball 2014» er også Fløg-stad og Nore på plass i Brasil, og de er ringside på flere av kam-pene. Forfatterne er flinke til å tegne gode bilder av stemningen i og rundt arenaen, og hvordan bydelene i Rio oser av fotballfest til alle døgnets tider. Dog blir det også litt snikskryt innimellom, spesielt fra Nore sin side. Han
er veldig glad i å namedroppe tidligere storheter han treffer på pressesenteret fra tid til annen. De to forfatterne veksler seg imellom med å skrive noen sider hver. Det gir god dynamikk i boken, spesielt med samspillet mellom Fløgstads elleville, men behagelige nynorsk, og Nores trauste bokmål. Det er også gøy hvordan far og sønn kjekler seg imellom, og mange av de sære vanene deres: Far og sønn fore-trekker for eksempel å se fot-ballkampene hver for seg. «Brasil 2014» er mer enn en bok som omhandler de fire ukene i Brasil. Med to sam-funnsengasjerte herremenn blir det mange deilige digresjoner som går fra alt til jernbanebyg-
ging i det nyindustrialiserte Eng-land, via smelteverkene i Sauda, til markedsliberalismens inntog i 80-årene. Alt med klare linjer til fotballens utvikling, vekst og fall. Og for de av oss med blålige sjatteringer i den politiske iden-titeten, er det en fryd å høre blodrøde Fløgstad innrømme at joda, markedet har nok bidratt til at fotballen er raskere og bedre enn på 80-tallet. Fryd! «Brasil 2014» yter rettfer-dighet mot tidenes fotball-VM, som like fullt risikerer å bli haus-et i overkant opp i ettertiden. Men det er helt greit. KIM ARNE HAMMERSTAD
BOK Dokumentar/fakta «Brasil 2014» Forfattere: Kjartan Fløgstad og Aslak Nore
PODCAST-POIROT. «Serial» er en ny podcast fra skaperne av «This American Life», og potensiell arvtaker etter sistnevnte på toppen av podcasttronen. Lytterne følger journalist Sarah Koenig mens hun grav-er seg gjennom en drapssak fra 1999. En ung mann ble dømt, men påtalemaktens sak hviler tilsynelatende på et upålitelig vitne og en telefonlogg. Likevel er det hell-er ikke opplagt at han er uskyldig. Tilnærmingen har et visst Poirot-preg, som fungerer svært godt i podcast-formatet. ANDREAS REKDAL
«Serial»PODCAST
EN NØDVENDIG OG SKREMMENDE KLASSIKER. Snart skal Allehelgensdag feires, og da blir det et skred av smakløse kostymer i gatene. Slik kan man glemme at døden ikke bare er et synonym for stygghet. Ved å lese Poes underlige noveller, kan man både skjelve og forandre sitt estetiske forhold til døden. Skaff deg boken før klokken slår midnatt, ellers vil «Den røde døds maske» forfølge deg. MICKAEL ADATO
«Tales of Mystery and Imagination» av Edgar Allan Poe
BOK
MORSOM OG KREATIV HØSTAKTIVITET. Hvorfor ikke gi nytt liv til de gamle klærne dine, eller lage drømmekåpen fra bunnen av? Finn frem dine gamle klær og ta symaskinen fatt. Enten du velger å sy på litt perler, dra på og lage en ny kjole, eller kutte av leng-den på et litt for langt skjørt, er DIY både gøy, student-vennlig og veldig lett. I tillegg er det også miljøvenn-lig, og hvorfor ikke slå et slag for gjenbruk når du først er i gang? MINA FOSSUM
BOK
Do it yourself
HOBBY
Imponerende høstsnacks«Like a Puzzle» er den nye plat-en til musikkstudent Vegard Eide. Den er perfekt for det våte og kalde høstværet, enten du befinner deg foran peisen eller på parketten klar for dans. Den unge artisten har gitt ut platen via sitt nyoppstartede plateselskap «Bow Tie Records» og har selv skrevet og arrangert all musikken. Eide er lærerstu-dent på Høgskolen i Bergen med musikk som hovedfag, og det er ingen tvil om at bergensartisten har kunnskap om musikk. Selv om platen kun inneholder fire låter, er disse gjennomførte til fingerspissene. Med deilige blåsere, rytmiske jazzelementer og stemningsbasert tekst klarer Eide å skape en helt unik og be-hagelig følelse. «Be Careful» er platens
første låt, og drar deg rett inn i jazzen og storbandets verden. Nydelige blåseinstrumenter går som en rød tråd gjennom hele sangen, og jazzelementene gjør sangen unik, kul og behagelig på samme tid. «Be Careful» ville passet perfekt på skoleball for 50 år siden, og refrenget vil få selv den sureste til å danse. Låten «Embrace it», er noe roligere enn den første, med tydeligere gitar. Eide befinner seg fremdeles i jazzens verden, og han synger mørkere og bedre enn på forrige låt. «I need you» er tilsynela-tende EP’ens kjærlighetslåt, men ikke kjedelig av den grunn. Eide holder seg på et roligere nivå, men med deilige rytmer klarer han å kapre i hvert fall un-dertegnedes oppmerksomhet.
Med platens siste låt viser Eide at han også har en sår-bar side, og låten «Dancing» er virkelig et behagelig stykke kunstverk. Nå har han fått med seg Eirin Marie Tveito på vokal, og sammen lyder de veldig bra. Dette er den perfekte balladen om du vil slappe av foran peisen en kald høstdag, eller i bade-karet med stearinlys. «Like a Puzzle» er alt i alt meget godt håndverk. Det er en annerledes og spennende EP, og Eide viser at han har kreativitet, god vokal og ikke minst evnen til å skape fengende og deilig musikk. Eneste haken er at det kun er fire låter, det skulle gjerne vært flere. Uansett lover dette svært godt for fremtiden. MINA AUGESTAD FOSSUM
MUSIKK Jazz/rock «Like a Puzzle» Artist: Vegard Eide
STUDVEST 29. oktober 2014 25
ANMELDELSER
Strukturløs og kaotisk kjærlighetshistorie«33» er en usedvanlig kjærlighetshistorie om en kvinne, to menn og et barn. Kvinnen i boken er K. Hun er lungesyk og venter på nye lunger. I mellomtiden jobber hun som matematikklærer, og ringer etter hvert til en oppdretter og bestiller seg et barn. Barnet er et albatrossegg, som hun kaller Maeve. Hjemme har hun gjort istand en rugekasse, og når de to er ute og går har hun egget i en plaspose. En av mennene i denne kjærlighetshistorien er Samuel, iren som skriver romaner og spiller cricket. Den andre mannen er Ferdinand, franskman
nen som har begått selvmord, men som stadig dukker opp og snakker til K. K lengter etter Ferdinand, men innser under forberedelsene til et radiointervju at hun ikke engang klarer å uttale navnet på stedet i Frankrike der Ferdinand er gravlagt. Men det kan Samuel. Han vet om Ferdinand, og Ferdinand vet om Samuel, noe som er greit for begge, men ingen av dem vet om Ks lungesykdom. Ikke engang rektor ved skolen der hun jobber vet at hun er syk, enda K mistenker elevene sine for å gjennnomskue hvorfor hun
brått er blitt så tungpusten. Boken i seg selv er en spesiell opplevelse. Handlingen blir fortalt på en surrealistisk og besnærende måte, med hopp i både tid og sted. Det er ikke nødvendigvis negativt med slike overganger og tankesprang, da det er med på å skildre både kjærligheten og slik det virkelige liv arter seg, men det blir for overdrevet. Boken byr på mye fint. Den oser av kjærlighet, filosofi og mye positiv tankegang, men den mangler struktur, som er sårt etterlengtet i en slik fortellerstil som Kjersti Annesdatter Skoms
vold bruker her. Metaforbruken er for høy, og når enkelte setninger gir bilder i hodet som er langt fra søte og delikate, blir det for mye for en kjærlighetsfortelling å være. Det virker innimellom som et for intenst forsøk på å skape poetiske strofer. «33» er en åpen bok, og havner midt på treet. Ikke fordi det mangler noe, tvert imot. Mer fordi det blir for mye i en så liten bok. Forbered deg på å lese den to ganger, eller i sakte tempo, for i det hele tatt å få med deg hva som skjer, og klare å sortere hva som er hva. INA CHRISTINE EIDE
BOK Roman «33» Forfatter: Kjersti Annesdatter Skomsvold
SMARTE GNAGERE. På et av 2000tallets beste plateutgivelser får Modest Mousevokalist Isaac Brock gjøre det han kan best. Han raljerer, han brøler og leverer vanvittig smart tekst. Det er ikke en låt her jeg ikke elsker. «Never Ending Math Equation» er rå, «Interstate 8» er smart, «All Night Diner» er hysterisk og «Whenever You Breathe Out, I Breathe In (Positive/Negative)» får meg til å mimre og tenke. Lydbildet er skranglete og fjernt, men fortsatt direkte. Jeg legger aldri bort denne platen. ROBERT NEDREJORD
«Building Something Out of Nothing» av Modest Mouse
MUSIKK
RUSSISK KOMEDIE. «Pnin» handler om Timofey Pnin, russisk emigréprofessor i USA, og hans ulike besettelser og misforståelser som utlending. En søtere sjel enn Timofeys Pnins har jeg ennå ikke kommet over i litteraturen, eller noe annet sted. Og ingen andre enn Vladimir Nabokov, mannen bak noen av fiksjonens verste monstre, kunne fått en ren, ulykkelig godhet til å svinge så godt. Nydelig, kort og meget morsom bok. JOACHIM KVAMME
«Pnin» av Vladimir NabokovBOK
TIGHTS OG TRUBADURMUSIKK. Den circa 1000 år gamle legenden om mannen med tights lever videre i ymse TVproduksjoner. BBC står bak to, en fra 1975 og en fra 2006. Det er heller tvilsomt at BBC har vært à jour med arkeologiske klesfunn fra middelalderen, for i 2006versjonen løper Marion rundt i rosa strikkegenser og bestemorskjørt. «Gammeldags» var tydeligvis godt nok for kostymedesignerne. Serien fra 1975 har derimot fremragende kostymer, tidsriktig trubadurmusikk og en god dose sakser – og normannertematikk. LIVE VEDELER NILSEN
BOK
The Legend of Robin Hood
TV-SERIE
Lydspor for soloppgangen
Tre år etter «Spark» er Marit Larsen tilbake med sitt mest
glattproduserte verk så langt. Hun er treffsikker i sine låter, og
mestrer balansen mellom sprettende pop og ballade perfekt. Melodiene er like avanserte og gjennomtenkte som man er vant med å se fra hennes side. De geniale overgangene ligger heller ikke langt unna mellom versene og de nynnbare refrengene. Marit Larsens lekne og forsiktige personlighet er dessverre ikke for alle. Dette kom tydelig fram da hun måtte forsvare seg mot en doktorgradsavhandling som malte hennes fremstilling i media som «uekte» og «kynisk». Men «When The Morning Comes» er utvilsomt ekte vare. Hvert ord føles ikke mindre enn autentisk, tekstene er innbydende og sterkere preget av personligheten hennes enn før. På åpningssangen «Please Don’t Fall For Me» kommer forsiktigheten frem når hun advarer: «I’d rather turn around, than
turn you down, no matter how much I hate to leave, please don’t fall for me». Og hun funderer på hvordan hennes personlighet kan mistolkes: «Maybe I’m cruel, maybe I’m not». På disse sangene går hun ikke lenger rundt grøten, tekstene er ærlige og direkte. Hvor «Spark» var løsere, mer naturlig og mindre rytmisk tungtvektig, er «When The Morning Comes» en rak motsetning. Sangenes tempo spretter, og pianoet understreker hver eneste linje. Det tenderer mer mot samtidens voksenmusikere som Jenny Lewis, og mindre mot countrypop inspirasjonen hun dro på i sitt tidligere album. Mest tydelig er dette på «Faith & Science» hvor hun viser sin ømhet for power pop og alternativmusikk. Sangene er levert i en stram produksjon som passer
låtskrivingen godt. Det er en liten fare for at sangene blir begrenset av lydbildet. Men fordi låtene er så velskrevne og veltilpasset den nye glatte produksjonen er det ikke særlig merkbart. Larsen har demonstrert at hun er en av norges mest konsistente låtskrivere. Helt siden mesterverket «Under The Surface» har hun alltid hatt minst en eller to sanger daglig spilt på radio. I tillegg er hun aldri redd for å utforske albumformatet og nyansene som eksisterer innen alternativpopens verden. Med «When The Morning Comes» viser hun hvorfor hun sannsynligvis aldri kommer til å gjøre et feilgrep heller. ØYVIND HJARTNES
MUSIKK Pop «When The Morning Comes» Artist: Marit Larsen
alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no
Bli med inn i menneskesinnets mørkeste avkroker...
STUDVEST.no
TIPS [email protected]
STUDVEST LYSER UT STILLINGEN SOM ANNONSEANSVARLIG
Studvest er Norges nest største studentavis, med et opplag på 6000 ukentlige utgaver. Studvest distribueres til alle medlemsinstitusjonene i Studentsamskipnaden i Bergen, og kommer ut hver uke i semesterne. Studvest budsjetterer med et annonsesalg på 1,2 millioner kroner i 2015, og det annonseinntektene som er bærebjelken i avisens økonomi.
Jobben som annonseansvarlig går ut på å sikre store deler av avisens inntekter ved annonsesalg på papir og på nett.
Vi søker en aktiv person som
· Har en god oversikt over hva som skjer i Bergen og omegn
· Er kreativ og fremtidsrettet
· Kan jobbe på dagtid
· Har forståelse for og kan tilrettelegge for kundens ønsker og behov
· Ikke er redd for å plukke opp telefonen
Vi oppfordrer studenter som har tenkt å studere i Bergen noen år fremover til å søke innen 14. november.
Det betales provisjon tilsvarende 7,5 prosent av salg.
Interessert?Ta kontakt med annonseansvarlig Stian Dahle på telefon 980 41 500 eller ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad på 934 01 715
STUDVEST 29. oktober 2014 27
K7: Avisen for dem med ballerJournalistene i K7 Bulletin murrer over valget av nye redak-tører. Det diskuteres om søknadsprosessen har gått riktig for seg, og hvorvidt pungshot-konkurranse er riktig måte å velge redaktører på: – Jeg synes det er en grei løsning. Det luker ut alle som ikke har baller til å være redaktør, sier påtroppende redaktør Likk-Mai Bøtt. Avisen for morgendagens maktelite kjører også person-lighetstest av søkere til stillingene i avisen. – Som journalist i en avis som skal holde morgendagens maktelite i tøylene, kreves et minimum av empatiske evner. Derfor må alle klubbe babyseler på jobbintervjuet, sier Bøtt.
Mer mus i DustvestDustvest, som snart skal velge ny uansvarlig redaktør og tulle- nyhetsredaktør, har også mottatt kritikk for valget av kandi-dater. Favoritt til å overta stafettpinnen etter ansvarlig dikta-tor Kim-Jong Hammerstad er nemlig den sagnomsuste SiB-katten. Bakgrunnen for kritikken er at katten har vært hovedkilde i 70 prosent av Dustvests saker det siste året, og man frykter en økning i katte-relatert journalistikk dersom SiB-katten tar over lederstolen. Dessuten argumenteres det for at katten har for lite utdannelse og dessuten dårlige skrivekunnskaper. – Jeg finner kritikken som ganske pussig, og mener at det ikke er særlig mye hold i den. Ingen har tilbragt mer tid oppå tastaturet enn meg, og jeg har ikke telling på hvor mange fore-
lesninger jeg har deltatt på, sier SiB-katten. – Hva vil du satse på som redaktør i Dustvest? – Jeg er tilhenger av mus. Dette semesteret har det vært mye pupper i Dustvest, som redaktør vil jeg jobbe for mer mus i hus.
OL-drømmen leverI BSI har de fått blod på tann etter at OL-drømmen brast tidligere i høst. I det stille har bolebukseklubben utarbeidet planer om et alternativt OL i Bergen. – Når Velferdstinget ikke vil gi oss midlene vi trenger, må vi se på alternative måter å få det vi vil ha lyst på, sier BSI-leder Arne Bolesteroider til Baksnakk. Den studentdrevne olympiaden vil inneholde alternative grener som pølsestafett, bar-til-bar-maraton og dans i prom-illeklassene «0,5», «1,0» og «kanakas». – Inntektspotensialet ligger i sponsormidler og salg av TV-rettigheter. Vi har allerede alliert oss med BSTV som produsent av bildene, og Immaturus skal lage en åpningsseremoni som ingen vil skjønne noe av, slik enhver olympiade med respekt for seg selv skal ha, sier Bolesteroider.
Apropos.
Jeg har ingen problemer. I alle fall ingen det er verdt å trekke frem. Min uproblem-atiske tilværelse gjør meg egentlig mer kritisk enn tilfreds. For er det ikke noe riv ruskende galt med livet mitt hvis det ikke får meg til å stresse litt?
Joda, mange innleveringer, eksamen-er og stress venter i løpet av de neste månedene, men jeg karakteriserer ikke det som problemer. Det er bare sånn livet er, det. Av og til er jeg trøtt om morge-nene, av og til er kontoen min tom, jeg møter mange idiotiske mennesker i løpet av en uke, men det utgjør vel ikke proble-mer i livet mitt for det om?
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg brant for noe større, noe som utgjorde en gigantisk milepæl. Dét skulle vært et problem, det. Tenk å ha noe gigantisk hengende over seg konstant, et livsopp-drag, en bragd, et problem som bare jeg kunne ha løst. Da hadde jeg gjerne ikke skrevet denne teksten.
Da hadde den sett litt mer slik ut: «For mye problemer, for liten tid». Kanskje jeg skal være glad for at jeg kan legge meg i sengen etter en lang skoledag uten å ha et livsoppdrag hengende over meg. Man tar seg gjerne ikke tid til å se hele sesong tre av «Girls» i løpet av ett døgn dersom man har tenkt å utrette noe i verden.
Det vet jeg uansett ikke noe om, for jeg har ikke et gigantisk mysterium som skal løses. Med andre ord har jeg tid til å se hele sesong tre av «Girls» (også sesong fire hvis det kommer en). Etter det skal jeg bare fortsette med å tenke på alle de uproblematiske sidene ved livet, som for eksempel hvilken sjampo som er best, eller antall kalorier forbrent opp Stolt-zen. Jeg skal også tenke litt på å komme tidsnok til forelesning, lese alt pensumet, handle julegaver og spise god mat.
Ja, det ringer en bjelle som forteller meg at den uproblematiske livsstilen min kan fremstå problematisk. Så dersom du trenger hjelp til å løse noen verdensprob-lemer i nærmeste fremtid, ta gjerne kon-takt. Jeg trenger et problem å bryne meg på.
Problematisk uproblematisk
BAKSNAKKBrennpungt BergenDet er høst, og vaktpudlene i Dustvest prøver å slippe unna samfunnsoppdraget sitt for å kunne lese til eksamen. Baksnakk ser sitt snitt til å avsløre hva som foregår i kulissene i student-Bergen.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels.
«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
Pave Frans går god for evolusjonsteorien og Big Bang.
– Neste uke skal han begynne på kapittel to i naturfagsboken.
OMFORLADELS
Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no
Ansvarlig redaktør
Kim Arne Hammerstad
[email protected] Telefon: 93 40 17 15
Trykk
Schibsted
Nyhetsredaktør
Sofie Svanes Flem [email protected] Telefon: 97 97 56 19
Kulturredaktør
Janne Bjørgan
[email protected] Telefon: 48 05 40 13
Fotoredaktør
Sesilie Bjørdal
[email protected] Telefon: 97 01 12 26
Webansvarlig Preben Vindholmen
Daglig leder
Eirik Lieng [email protected] Telefon: 41 29 88 66
Annonser
Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 [email protected]
Grafisk utforming
Raquel Maia Marques
Robert Nedrejord
Jonas J. Eian
Katharina Messy
Veronika Schjerverud
Øyvind Sundfør Stokke-Zahl
Illustratører
Nadja Asghar
Raquel Maia Marques
Simen Langeland
Tord Torpe
Øystein Birkenes
Erlend Hjortland Sandøy
Fotojournalister
Jarle Hovda Moe
Jonas J. Eian
Julie Bjelland Buer
Hugrún Lind Arnardóttir
Lene Risholt Thorbjørnsen
Helmine Syvertsen
Ørjan Andreassen
Håkon Benjaminsen
Synne Holst
Mickael Adato
Svein Rasmussen
Kulturjournalister
Mina Augestad Fossum
Bente Todnem
Robert Nedrejord
Snorre Standish Norheim
Live Vedeler Nilsen
Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes
Marte Reisæter
Joachim Aasen Kvamme
Maria Nesse Haugen
Nyhetsjournalister
Martine Markussen
Adrian Broch Jensen
Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide
Elise Kruse
Magnus Ekeli Mullis
Kari Holdcroft
Helle Karina Johansen
Mari Lund Eide
Andreas Rekdal
Daniel Kalvø
Emil Olai Espeland
Harald Christian Hoff
Martin Sorge Folkvord
Siri Flatlandsmo
Følg Studvest på:
www.studvest.no
facebook.com/ studvest
@studvestno
+
STUDVEST.no
ON
SDA
G:
Fokusveka
: Norsk offentlig
het mel-
lom Sverig
e og D
an
ma
rkK
varteret, 1800
Brettspillon
sda
gK
varteret, 1900
Dig
itale d
ilemm
a: H
vorda
n på
vir-ker m
ediene m
iljøet?B
ergen B
iblio
tek, 1900
Qu
izA
d Fo
ntes, 2000
TOR
SDA
G:
Møh
lenqu
izN
ob
el Bo
pel, 1800
Fokusveka
: Likestilling og
så for
men
nK
varteret, 1800
Strikkekafé
Ad
Fontes, 1800
Bon Scott-symp
osietB
ergen B
iblio
tek, 1900
Stand
upR
icks, 2000
Qu
izFinneg
ans, 2000
Party A
t The Pharm
acy og Violet H
illK
varteret, 2100
Eline ThorpH
ulen, 2100
FREDA
G:
Internasjona
l uke: ByttefestStud
entsenteret, 1600
Qu
iz ved Ja
n Arild
BreisteinC
afé Op
era, 1900
Ha
lloween
fest: Horrorkortfilm
med
Fred
rik Ha
va +
Evil Dea
dK
varteret, 1900
29. oktober - 4. november
SCEN
E:Bokla
nsering
: Men
ingen m
ed livet
Lille Ole B
ull, 29. okto
ber
Folk & Fin
nLille O
le Bull, 30. o
ktob
er
Nå
r vi død
e våkner
Den N
ationale Scene, 31. o
ktob
er til 29. no
vemb
er
Ca
rmen
Berg
en Kino
, 1. novem
ber
Va
ffelhjarte
Den N
ationale Scene, til 13. d
esemb
er
Ma
rit Vold
sæter: R
ett fra skru
mp
-leverenO
le Bull Scene, fra 29. o
ktob
er til 13. d
esemb
er
Hellem
yrsfolketD
en Natio
nale Scene, til 31. desem
ber
UTSTILLIN
G:
Will Bened
ict: Corrup
tion Feeds
Landm
ark, 31. okto
ber til 14. d
esemb
er
Julia W
achtel
Landm
ark, 31. okto
ber til 14. d
esemb
er
Hjem
. Palestin
ske Flyktning
erK
od
e 1, til 2. novem
ber
HA
iKB
ergen K
unsthall, til 4. novem
ber
Ku
nsthå
ndverk 2014K
od
e 1, til 14. desem
ber
Men
nesket og ting
eneK
od
e 1, til 31. desem
ber
Fab
ulus
Ko
de 4, K
unstLab, til 31. d
esemb
er
Nå
lens Ø
ye. Sam
tidsb
roderi
Ko
de 2, til 4. januar
MÅ
ND
AG
:Extra
Cred
its! ved Ja
mes Portnow
Berg
en Bib
liotek, 1800
BT Allm
enn
ingen
: Idrettsa
nleg
g
på
etterskudd
Litteraturhuset, 1845
TYSD
AG
:N
år b
orn blir d
repne
Kvarteret, 1800
Kva
rteret-qu
izK
varteret, 2000
FILM:
Lady V
engea
nceK
varteret, 1900
Rep
riseU
SF Verftet, 29. okto
ber
The Da
nce of Rea
lityU
SF Verftet, 29. okto
ber o
g 2. no
vemb
er
Nosfera
tu - En skrekkens sym
foni
USF Verftet, 30. o
ktob
er
Nosfera
tu - Na
ttens va
mp
yrU
SF Verftet, 30. okto
ber
Chef
Berg
en Kino
, prem
iere 31. okto
ber
Fasa
ndrep
erneB
ergen K
ino, p
remiere 31. o
ktob
er
Her er H
arold
Berg
en Kino
, prem
iere 31. okto
ber
The Qu
iet Ones
Berg
en Kino
, prem
iere 31. okto
ber
Tvillingenes d
ag
bok
Berg
en Kino
, prem
iere 31. okto
ber
Björk - Bioph
ilia Live
USF Verftet, 2. o
g 5., no
vemb
er
Stille flyter Don
USF Verftet, 4. o
g 16. no
vemb
er
Internasjona
l uke: Bergen Stud
ent Food
Com
petition
Studentsenteret, 1900
Ha
lloween
Ad
Fontes, 2000
Stand
upR
icks, 2000
Qu
izFinneg
ans, 2000
Internasjona
l uke: Qu
izStud
entsenteret, 2045
Hvitm
alt G
jerde
Hulen, 2100
b0ka
Kvarteret, 2100
Stjernegulv
Kvarteret, 2300
Tine Taule’s Live M
usic C
lubLille O
le Bull, 2330
LAU
RDA
G:
Internasjonal uke: Ra
ftokonferansen
Rad
isson B
lu Ho
tel No
rge, 1000
Internasjona
l uke: FolkefestTo
rgalm
enningen, 1030
Myrna
Braza
, Elin Sofye-Ha
nne
Va
tnøy & the b
utterfly effectLille O
le Bull, 2045
Ha
lloween
Hulen, 2100
Ha
lloween
-Helhu
sK
varteret, 2100
SØN
DA
G:
Internasjona
l uke: Utd
eling a
v R
aftop
risenD
en Natio
nale Scene, 1800
Qu
izH
ectors hyb
el, 2000
Ka
kap
oi + Ja
nn
ike Svensvik
Klo
steret Kaffeb
art, 2000B
ILLETTSER
VIC
E.NO
• TLf 815 33 133
GR
UP
PER
OG
HO
TELLPA
KK
ER: 0
99
01
mELd
dEG
På N
yH
ETSBR
EV fO
R IN
fOR
mA
SjON
Om
fLERE KO
NSERTER
OG
SISTE Ny
TT!
Ber
gen
Liv
e P
ar
tn
er
usf verftet 29. oktober
tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård
usf verftet 7. november
silya & the sailors
ole bull scene 4. november
usf verftet torsdag 30. oktober
usf verftet lørdag 1. novem
ber
usf verftet 4. desember
Ásgeir
anne grete Preus
en kveld med
garage 3. november
AN
ATH
EM
A
Returad
resse:
Studvest
Parkveien 15007 B
ergen