Studierapport fra-melbourne

STUDIEREISE MELBOURNE

FEBRUAR 2013

04.03.2013 Utdanningsetaten i Oslo kommune gruppe C

Early Years

Reading Recovery

Differensiering

Visible learning

STUDIEREISE MELBOURNE FEBRUAR 2013

Skolegruppe C

1

INNHOLDSFORTEGNELSE

Dokumentaskjon fra Forfattet av Side

Forord

Heidi Byom Nilssen, Hilde Bjøralt og John

Johansen,

Haukåsen skole

2

Glendal Primary School Jan Gunnar Braathen og Thomas Jensen,

Høybråten skole

3

Departement of Education and

Early Childhood

Svein Pillgram Hansen og Terje Skare,

Stig skole

6

Caulfield South Primary School Henriette Randsborg, Nils Otto Steen-

Utheim og Torunn Dreyer,

Trosterud skole

9

Glen Waverley Primary School Leif Arild Haaland, Eva Eek Olsen og

Merete Skolla

Bryn skole

12

McKinnon Secondary College Pål Stette og Trond Nilsen,

Tokerud og Haugerud skole

14

Wesley College Nina Bordewich og Eirik Haugberg,

Ellingsrud skole.

16

Malvern Central School Bjørn Skogholt og Hanne Christine

Arveng,

Stovner og Rommen skole

19

John Hattie Eva Hemstad og Arild Johnsen,

Haugen skole

21

Carlton North Primary School Kari Helset og Cathrine Mortensen,

Tveita skole

29


Skolegruppe C

2

FORORD

Skoleledere i skolegruppe C deltok på en studietur til Melbourne i tidsrommet fra mandag 18.

til og med torsdag 21. februar 2013. Gruppen besto av 45 skoleledere.

Mandag besøkte gruppen samlet Glendal Primary School fra morgenen, hvor vi hadde fokus

på Early Years programmet, Reading Recovery samt differensiert matematikkundervisning.

Etter lunsj besøkte gruppen Departement of Education and Early Childhood. Der fikk vi flere

foredrag som hadde til hensikt å gi oss informasjon om skolesystemet i Victoria,

læreplanverk, Early Years-programmet og utdanning av lærere og ledere.

Tirsdag ble gruppen delt i to. Den ene delen av gruppen besøkte to barnetrinnskoler, mens

resten av gruppen besøkte to ungdomstrinnskoler. Gruppe 1 besøkte Caulfield South Primary

School og Glen Waverley Primary School. Under besøkene på begge disse skolene var fokus

Early Years med vekt på lese-, skrive- og matematikkopplæring og Reading Recovery.

Gruppe 2 besøkte McKinnon Secondary College og Wesley College. Fokuset her var

matematikkopplæring og språktrening.

Onsdag var gruppen igjen samlet og besøkte Malvern Central School. Dette var en kombinert

barne- og ungdomskole. Skolen hadde svært gode resultater for sine elever og var ambisiøs på

elevenes vegne. Vi så på systemet med tidlig testing, Early Years og bruk av ulik type

teknologi i undervisningen. Etter lunsj fikk vi et foredrag av professor John Hattie på

Melbourne University, der utgangspunktet var hans forskning rundt Visible Learning.

Torsdag hadde gruppen et samlet besøk på Carlton North Primary School. Skolen kunne vise

oss et godt og systematisk arbeid med Early Years og differensiert undervisningsopplegg for

alle elever. Skolen hadde svært gode elevresultater.

Vi vil takke Victorian Department of Education and Early Childhood Development for et

spennende program under vårt besøk. Vi retter en spesiell takk til Alan McLean og Tonia M.

Sanft fra Departementet som, sammen med Bjørn Indrelid, sørget for et vellykket

studieopphold for oss.

Vi takker videre alle rektorene og deres medarbeidere som tok i mot oss på sine skoler og gav

oss flotte omvisninger, interessante foredrag og mulighet til kontakt med elever og ansatte i

klasserommene.

Takk også til reiselederne for en godt gjennomført studietur.


Skolegruppe C

3

GLENDAL PRIMARY SCHOOL

Hjemmeside: http://www.glendalps.vic.edu.au/

Glendal Primery School åpnet i 1971 og har i overkant av 800 elever. Skolen er svært

populær og har gode resultater. Noen familier kjører inntil 30 minutter daglig for at

barna skal gå på denne skolen. Vi ble tatt i mot av rektor Deborah Grossek.

Programmet for besøket var tredelt: Reading Recovery, differensiering i

matematikkundervisning for 10-13-åringer og klasseromsbesøk for å se på Early Years

Litteracy Program.

Glendal Primary School har benyttet seg av programmet Reading Recovery siden

1996.

Reading Recovery (RR)

RR er et program for tidlig innsats for elever i 1.klasse. Foreldrene og lærerne

arbeider sammen for å støtte elevene i leseutviklingen.

RR programmet setter elevene i stand til å bli aktive lesere og skrivere, og bedre i

stand til å delta i daglige leseaktiviteter i klassen.

RR supplerer Tidlig innsats, leseprogrammet som blir brukt i klasserommene.

RR programmet bruker tekster som er tilpasset hver enkelt elevs nivå.

Hver dag har eleven en 30 minutters individuell RR-leksjon i tillegg til den vanlige

lese- og skriveundervisningen eleven får i klassen.

En elev deltar i programmet inntil 20 uker dersom det er nødvendig.

RR-lærer Jan Kentish demonstrerer en RR-time for oss

http://www.glendalps.vic.edu.au/


Skolegruppe C

4

Timene

Hver dag arbeider RR-læreren med eleven som:

Leser kjent tekst for å styrke selvtilliten, øve leseflyten og evnen til å uttrykke

seg.

Skrive en setning hvor eleven bruker sitt eget forslag til tekst.

Sette sammen setningen som blir klippet opp for å øve rekkefølge.

Arbeide med bokstaver og ord for å hjelpe eleven med staving.

Lese en ny bok for ytterligere å utvikle gode leseferdigheter.

Foreldreinvolvering

Foreldrene er invitert til å se på undervisningen til eleven, diskutere elevens utvikling

gjennom programmet og måten de best kan hjelpe til med hjemmeoppgavene.

Det forventes at foreldrene hver dag hører eleven lese og at eleven kan sette sammen

setningen han øver på.

Dersom eleven er valgt ut til RR-programmet vil det bli sendt et skriv hjem for

tillatelse den første uka, og deretter en invitasjon til å se på undervisningen etter fire

uker. Ved slutten av programmet får eleven et RR-sertifikat.

Differensiering i matematikkundervisning

Rektor Deborah Grossek og matematikk-spesialisten.

Praktiske matematikkoppgaver ble presentert for oss av spesiallærer i matematikk..

Hun legger vekt på å finne ut av måten elevene lærer best; auditiv, visuelt, gjennom

bevegelser e.l. for å treffe hver enkelt elev best mulig. Hos denne læreren lærer

elevene å løse matematiske problemer på mange måter for å få en dypere forståelse.

Matematikkoppgavene bør ha en link til den virkelige verden slik at elevene ser


Skolegruppe C

5

nytteverdien. At elevene kan velge mellom ulike oppgaver de vil løse, øker sjansen for

en optimal læringssituasjon. Før hvert emne går alltid elevene gjennom en pre-test for

å se hva de kan, før man setter i gang den differensierte undervisningen.

Kontaktlæreren velger ut hvem som skal få timer hos matematikk-spesialisten. Hun

brukes både til å gi flinke elever ekstra utfordringer og til å gi svake elever ekstra

støtte.

Besøk i klasserom - Early Years Literacy Program

Vi fikk gå rundt i klasserommene og se på undervisningen. Siden dette var starten på

skoleåret, var ikke lærerstasjonen med veiledet lesing helt på plass ennå. De to første

ukene ble brukt til å bli godt kjent med elevene både faglig og sosialt. Det ble

konsekvent praktisert en tredeling av læringsøktene. Oppstart i hel klasse,

differensierte oppgaver og avslutning i hel klasse. Oppgavene er alltid i minst tre

nivåer. Elevene på de laveste trinnene har en time lesing, en time skriving og en time

regning hver dag.


Skolegruppe C

6

VICTORIAN DEPARTMENT OF EDUCATION AND EARLY

CHILDHOOD DEVELOPMENT

Hjemmeside: http://www.education.vic.gov.au/Pages/default.aspx

Besøk hos departementet 18. februar 2013 med gjennomgang av hvordan skolesystemet i

Australia og Victoria er bygget opp. Presentasjonene ble ledet av Alan McLean, Director of

International Relations.

Nasjonale målsetninger i Australia

1. Australian Schooling promotes Equity and Excellence

2. All young Australians become:

Successful learners

Confident and creative individuals

Active and informed citizens

Det australske skolesystemet kan deles inn i tre sektorer; statlige skoler (71 %), katolske

skoler (18 %) og uavhengige skoler (11 %). Uavhengige skoler er en sektor i vekst.

Victorian Department of Education

and Early Childhood Development

har ansvar for alle tjenester som

omhandler utdanning fra fødselen

av.

http://www.education.vic.gov.au/Pages/default.aspx


Skolegruppe C

7

Australian Qualification Framework(AQF)

Rammeverket for grader, fagbrev og eksamensbevis skal sikre flest mulig veier til utdanning

og at alle elever har mulighet til videre utdanning.

Australske læreplaner

Læreplanene er bygget opp som en blanding av generell del i L97 og K06. På nasjonalt nivå

vises det til de nasjonale målsetninger, mens de ulike delstatene har individuelle læreplaner.

Disse læreplanene brytes ned på de enkelte skolene i kompetansemål og vektlegger de

grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning. Det undervises 6 timer per dag

gjennom hele skoleløpet. Læreplanen er endret og innføres gradvis fra i år. Fokuset ligger på

de grunnleggende ferdighetene. Den største endringen er likevel at læreplanene går fra

delstatsnivå til nasjonalt nivå. AusVELS, som er den nasjonale læreplanen, innføres fra

inneværende år i engelsk, matematikk, naturfag og historie. Geografi, språk og kunst- og

håndverk innføres i 2014.

National Assessment Program (NAPLAN fra 2008)

Nasjonale prøver i leseferdighet og regning gjennomføres årlig for 3., 5.,7. og 9. trinn. Disse

resultatene brukes internt på skolene for utviklingsarbeid, og kan sjekkes av foresatte via My

school nettsiden. Det gjennomføres også tester i naturfag, samfunnsfag og IKT hvert tredje år

for 6. og 10. trinn. Dette gjøres i form av uttrekk av delstatens elever. Delstaten fører tilsyn

av skolene hvert fjerde år.


Skolegruppe C

8

School Performance framework

Dette er et system for ansvarliggjøring av den enkelte rektor i forhold til skoleforbedring. "We

must develop an accountability system that is located from the student level upwards, directly

involving and influencing the teacher and principal level, as such a system is more likely to

have major effects on the quality of teaching and learning" (Hattie 2005). Rektorene har full

råderett over 90 % av budsjettet og har ansvar for alle aspekter av skolens drift. De ulike

skolene har individuelle mål basert på tilsynet hvert fjerde år.

Lærerutvikling

The Victorian Institute of Teaching fører tilsyn med samtlige lærere som underviser i

delstaten. Alle lærere må ha en fullverdig utdanning og har en prøvetid på et år. I denne tiden

følger de et introduksjonsprogram for nyutdannede. Hvert femte år må lærerne vise til at de

har holdt seg faglig oppdatert. Alle lærere resertifiseres hvert femte år.

Lederutvikling

The Bastow Institute of Educational Leadership er delstatens nyåpnede lederutviklingssenter.

Målet er å utdanne nåværende og fremtidige skoleledere, samt oppmuntre til

nettverksbygging. Utdanning av lederteam med fokus på tidlig barndom er også en del av

instituttets arbeid. Instituttets motto er: Ducere Exemplo • Lead By Example. Det er 160

studenter ved instituttet og de følger intensive 5-7 måneders programmer. Nye rektorer følger

et 18 måneders program som inkluderer en mentor. Det er 12 ansatte på Bastow som

koordinerer og leier inn aktuelle kurs- og foredragsholdere. Programmer ved instituttet kan

skreddersys, men er per dags dato:

Emerging leaders program

Master in School Leadership

Master in Numeracy

Master in Literacy

Master in Instructional Practice


Skolegruppe C

9

CAULFIELD SOUTH PRIMARY SCHOOL

hjemmeside: http://www.caulfieldsthps.vic.edu.au/

Bakgrunnsinformasjon om skolen

Caulfield South Primary School er en P-6 skole (Prep School + 1. – 6. grade). Skolen har ca.

500 elever, 27 lærere og 4 støttelærere/støttepersonell1. Ledelsen består av et team på 5

stykker: Gayle Yardley (Principal), Gill Bartholomeusz (Assistant Principal), Janice Shearer

(Leading Teacher and Primary Year Programme Coordinator), Stephanie Sim (Leading

Teacher Mathematics) og Justin Cole (Leading Teacher Literacy). Rektor har vært der i 2,5 år

og har drevet med målrettet skoleutvikling siden hun startet

Elevene kommer fra et område med god sosioøkonomisk bakgrunn. Elevene får god

oppfølging hjemme og kan vise til gode faglige resultater, samt relativt få problemer i forhold

til adferd. Klassestørrelsene er på mellom 21 og 26 elever. Skolen anser seg selv som god på

tilpasset opplæring og individuelle planer. Skolen ble evaluert av departementet i fjor

(gjennomføres hvert 4. år og tar et år å gjennomføre), med full gjennomgang av hele

organisasjonen. Dette har ført til utarbeidelse av nye mål for de neste fire årene. På bakgrunn

av denne evalueringen er det noen områder som skal prioriteres fremover: Ytterligere

forbedring av elevenes lese- og skriveopplæring (Literacy), regning og tallforståelse

(Numeracy), systematisere bedre overgang mellom barnehage-skole og skole-ungdomsskole

og hvordan bruke data fra testresultater for å forbedre undervisningen.

Lærerne underviser stort sett i alle fag, samtidig som de har noen lærere som er eksperter i fag

(Expert Teachers). De bruker Early Years (blokkundervisning 2 timer hver dag, Literacy og

Numeracy) og Reading Recovery. Et nytt bygg med åpne løsninger gir skolen muligheter til å

jobbe med fleksible grupper på tvers av trinn og fleksibel bruk av lokalene (Learning Center).

Elever med spesielle behov blir integrert i skolen. De trekker veksel på fagekspertise utenfra

(social workers, spesialpedagoger mm).

Skolens utvikling de siste årene med fokus på interessante områder

I de siste årene har de jobbet målrettet med skoleutvikling rundt differensiering av

undervisning (herunder Early Years og Reading Recovery), undersøkende metodikk (Inquiry

Methods), fleksible grupper, individualisering av oppgaver, grunnleggende ferdigheter på

tvers av fag og systematisk bruk av kartlegging (også gjennom Online Assessment). De har

innført Professional Development Teams som i perioder jobber 2 kvelder i uka (ca 1 time).

1 se 2011 Annual Report for mer fakta: http://www.caulfieldsthps.vic.edu.au/about-csps/2/annual-report/45004/

http://www.caulfieldsthps.vic.edu.au/


Skolegruppe C

10

Til disse Professional Development Teams henter de inn nødvendig ekspertise utenfra etter

behov. I disse teamene som sentreres rundt ulike områder, er det en lærer fra hvert trinn som

deltar. De tar med seg jobbingen fra disse teamene til sine respektive trinnteam. På trinnteam

har de også ansvaret for planlegging og koordinering av undervisning. Rektor opplever at

lærerne har for mange ansvarsområder, derfor ønsker hun å spesialisere dem i team rundt

fagområder.

De har gått vekk fra tidligere praksis med streaming/tracking av elevene. Dette har vært en

utfordrende overgang for lærerne, noe som har tvunget dem til å tenke annerledes om tilpasset

opplæring og differensiert undervisning. De har hatt ekspertise utenfra til å hjelpe dem i dette

arbeidet. Nå jobber de utstrakt med individualisert undervisning og undersøkende metode

(Inquiry Methods).

Måten de nå tenker differensiert undervisning på, er gjennom å bli godt kjent med elevene

(faglig, sosialt og måten de lærer på), jobbe grundig med relasjoner mellom lærer-elev

(gjennom elevintervjuer, foreldresamtaler, foreldrekvelder mm). Lærer tilpasser undervisning

på bakgrunn av god kjennskap til hver enkelt elev. De bruker data fra tester og evalueringer

strukturert; herunder er det viktig med overføring av disse dataene når elevene skifter lærer.

De starter hver dag med samlinger (Cirkle Time) der man sørger for å se hver enkelt elev

gjennom dialog om dagen og faglige samtaler. De har gode erfaringer med dette i forhold til

relasjonsbygging mellom barna, samt mellom barn og voksne. Arbeid med relasjonsbygging,

bidrar til mindre negativ elevadferd. Skolen bruker også Primary Years Programme (PYP),

som konsekvens av at skolen er en kandidatskole i International Bacculurate (IB)2.

En del av utviklingen de siste årene har også vært å gå fra å være lukkede klasserom til å være

mer åpne og eksponerte. De forteller at dette bidrar fordelaktig med tanke på lærersamarbeid

og drøftelser rundt egen praksis. Gjennom denne organiseringen ser lærerne hverandres

undervisningspraksis og blir invitert til å drøfte den.

Utvalgte bilder fra skolen

2 For mer informasjon: http://www.ibo.org/pyp/


Skolegruppe C

11


Skolegruppe C

12

GLEN WAVERLEY PRIMARY SCHOOL hjemmeside: http://www.glenps.vic.edu.au/

Bakgrunnsinformasjon om skolen

Glen Waverley Primary School er en P-6 skole (Prep School – 6.grade). Skolen har 507 elever

fra 35 nasjoner fordelt på 21 klasser med en gjennomsnittlig klassestørrelse på 24 elever pr.

klasse. 75 % av elevene har engelsk som morsmål (EAL). Hele 95 % av elevene har annen

språkbakgrunn enn engelsk (LBOTE). Elevene kommer fra familier med høy sosioøkonomisk

bakgrunn og har høye forventninger til skolen.

Skolen fremstår som en veldig multikulturell skole, noe de er veldig stolte av. Glen Waverley

mottok State Excellence in Multiculturalism and Global Education award 2012 for sitt arbeid

på dette området.

Visjon

Skolens visjon

– The students are at the centre of everything we do

– Building staff capasity is paramount

– Everything we do is based on research and a whole school approach

Visjonen er utarbeidet av rektor. Den skal gjennomsyre alt arbeidet skolen gjør.

Skolens resultater

Glen Waverley er resultatmessig en av de beste skolene i Victoria, noe skolens NAPLAN data

viser. Kun 3-7 % av elevene på 3. og 5.trinn er under gjennomsnitt i lesing, skriving og

regning.

Skolens gode resultater oppnås gjennom systematisk arbeid. Skolen har utarbeidet en prøve

og kartleggingsplan. For å følge opp resultatene har skolen investert i software hvor man kan

registrere og følge elevens utvikling over tid. De har også forskjellige program for å følge opp

de elevene som trenger ekstra støtte, for eksempel gjennom Reading Recovery.

De nye prep-elevene kartlegges fra skolestart. Alle resultater analyseres og brukes for å

tilpasse undervisningen. Alle elever har egne læringsmål. Årsplanen er delt inn i tre nivåer, og

all undervisning er delt inn i minst tre nivåer. Alle klasser har en økt timetall i matte, engelsk

og naturfag hver dag.

Oppfølging av personalet/teamet

Å øke lærernes kompetanse er i følge rektor kanskje det viktigste satsingsområde. Skolen har

et mentorprogram som involverer alle lærerne. I tillegg får alle nyutdannede lærere

oppfølging fra Victoria Institute of Teaching. Før starten av dette skoleåret fikk nye lærere

anledning til å være tre dager på skolen for å bli kjent med elever og kollegaer, samt

http://www.glenps.vic.edu.au/


Skolegruppe C

13

planlegge sammen med teamet de skulle jobbe i.

Skolen driver systematisk kollegavandring hvor man på forhånd avtaler hva man skal se etter.

Vandringen følges opp med en oppsummeringssamtale. Skolen har utviklet et eget skjema til

bruk ved kollegavandring. Det praktiseres også skolevandring hvor en i ledelsen observerer i

klasserommet.

Rektor har egen coach og deltar i nettverk med andre rektorer jevnlig.

Personalmøtene er utviklet til arenaer for diskusjon om undervisning og læring.

De har en åpen skoleløsning – teamene jobber sammen (visible learning)

Elever/Foreldre

Skolen har utviklet et eget program for å ta i mot nye familier/elever. Blant annet blir man

fulgt opp av en fra skolens ledelse, og i løpet av den første uken har man en velkomstsamtale

med læreren. Nye familier blir også i intervju/omvisning informert om skolens høye

forventninger til elever og foresatte.

Siden Glen Waverley er en multikulturell skole er man opptatt av at elevenes læringsbehov

blir møtt på en adekvat måte. Skolens ESL (English second language) specialist teacher

ivaretar derfor en rekke oppgaver både for eleven og familien den første tiden på skolen. Bl.a.

lages det en individuell learning improvement plan for alle nye ESL-elever. ESL-læreren

sørger også for at alle lærere har nødvendig kompetanse for å imøtekomme elevenes behov

når de ankommer skolen.

De to første ukene av skoleåret blir brukt til “getting to know you” aktiviteter for å lage en

standard bl.a. for hvordan man ønsker å ha det i klasserommet. Alle klasserom er “åpne”, noe

som har gjort at man må jobbe tett sammen i team og gjør det lettere å reflektere rundt egen

praksis.

Foreldre kan jobbe frivillig som assistenter i klasserommet. De får da kursing fra skolen i

metode og tema. I tillegg oppfordrer man foresatte til å observere undervisning og bidra med

egen fagekspertise.

Hver morgen har foreldrene 15

minutter hvor de har mulighet til å

snakke med lærerne før

undervisningen begynner.

Elevene blir hørt og kan komme

med innspill i utformingen av

pensum/årsplaner. Skolen har også

en rekke ekstra "curricular"

programs som dansekurs, skoleband,

skriveklubb, sjakk og egen

radiostasjon.


Skolegruppe C

14

MCKINNON SECONDARY COLLEGE

hjemmeside: http://www.mckinnonsc.vic.edu.au/

Om skolen

Rektor beskriver skolen som "tradisjonell og akademisk". Skolen er en offentlig "nærskole" i

Melbourne der elevene ikke trenger å søke. Boligprisene i området er høye. Mange elever

søker seg til skolen på grunn av skolens gode rykte. Skolen har 1742 elever fordelt på

klassetrinn 7 til 12 (I Norge tilsvarer dette en 8-13 skole). Etter at rektor Pitsa Binnion overtok

ledelsen på skolen i år 2000 har skolen blitt en av de best presterende skolene i delstaten

Victoria basert på VCA resultater. 50 % av skolens elever har minoritetsbakgrunn. Standard

klassestørrelse er 30 elever.

Suksesskriterier

Gode VCA resultater på alle områder

Kulturendring: Fra lave til høye forventninger

Lavt presterende lærere tolereres ikke

Velfungerende lærerteam som støtter hverandre og løfter fram gode ideer

http://www.mckinnonsc.vic.edu.au/


Skolegruppe C

15

Tydelige verdier – The McKinnon way

Alle nye ansatte får mentorer

Gode relasjoner gjennom hyppig kontakt med foresatte

Prinsipp om at alle elever skal lykkes i minst ett fag

Åpne skolelokaler på kveldstid og i helgene

Felles samlinger med kulturelle innslag

Lærerne observerer hverandres undervisning

Skolens lærere brukes som vikarer

Ansetter de beste lærerne

o Nyutdannede

o De beste lærerne fra privatskoler

o Pensjonister i kortere engasjement

Ledelsen skolevandrer hver dag

Ressurslærere i engelsk, matematikk, naturfag og historie

o Går foran som et godt eksempel

o Følger opp etterlevelse av regelverk

o Er oppdatert på faget sitt

Utfordringer

Å være offentlig skole i konkurranse med private skoler

Beholde den høye statusen og de gode resultatene

Lærerne jobber for mye

For få lærere slutter

Elever med symptomer på stress

Konklusjon

Skolens motto ”Wisdom & Service” gjenspeiles i alt skolen står for. McKinnon Model for

Purposeful Teaching er overtydelig på de krav og forventninger skolens ansatte skal etterleve,

og rektor og øvrig ledelse er gode rollemodeller. Alle ansatte er til for elevene og skolens

faglige resultater er strålende.


Skolegruppe C

16

Hjemmeside:http://www.wesleycollege.net/

Skolen har totalt 1250 elever. Aldersspennet er fra barnehagealder til 17-år. Skolen er

organisert i egne hus for de forskjellige aldersgruppene. Skolen er privat og med

foreldrebetaling pr elev. Foreldrebetalingen er 100 000 NOK for de yngste og 125 000 NOK

for de eldste Skolen har et tett samarbeid med Metodistkirken. Elevtilgangen er hovedsakelig

fra Melbourneområdet og de fleste blir busset til og fra skolen. Skolen har videre et stort

antall utvekslingsstudenter og samarbeider tett med colleges i Frankrike og Tyskland, samt

flere asiatiske land. Selv om Wesley er privat, følger de den nasjonale læreplanen.

Under vårt besøk på skolen, var det hovedsakelig fokus på de ytre faktorene. Pedagogisk

arbeid i klasserommet ble ikke vist frem eller omtalt, vi fikk heller ikke innblikk i hvordan

ledelsen jobbet med sine ansatte. Denne "rapporten" bygger på vårt besøk, samt informasjon

fra Wesleys egen hjemmeside.

Vi ble vist rundt av Head of Campus, Mr Peter Dickinson. Mot slutten av besøket fikk vi

snakke med, og stille spørsmål til, to representanter for den pedagogiske aktiviteten ved

skolen; Mrs Anne Szujda MYP- coordinator, og Mrs Lisa Saffin, Head of Mathematics.

Dette er noen av de pedagogiske inntrykk som har festet seg:

Ved Wesley er sport og kultur sentrale deler av utdanningen.

Skolen, særlig de øvre alderstrinn, er organisert i baser.

Gradvis åpning av ansvar for egen læring.

Fokus på mål for den enkeltes elev.

Regning og lesing er fokusområde i de lavere alderstrinn.

Det stilles høye krav til hver enkelt elev.

Skolens motto er "Dare to be vice". Dette sier mye om hvilke forventninger skolen har til seg

selv, sine ansatte og sine elever. Det forventes at alle strekker seg maksimalt for at skolen skal

oppnå målet om å være bidragsyter til å utdanne toppkandidater innen forskjellige områder.

Dette forventes også av foreldrene, og skolen er opptatt av tette bånd til de foresatte. Skolen

har, så vidt vi fikk inntrykk av, en akademisk tilnærming til læring.

http://www.wesleycollege.net/


Skolegruppe C

17

Som det framgår av tavlene over så er skolen klar på at det er utdanning av det "hele

menneske" de jobber med. De greier altså å kombinere det vi kaller den generelle delen av

læreplanen med den spesifikke delen i de forskjellige fag. "Learning by doing" virket som en

fremtredende pedagogisk metode av det vi fikk se i bl. a engelskundervisning. Shakespeare

skulle læres gjennom en oppsetning av et av hans skuespill. Samtidig skulle de språklige

virkemidlene læres gjennom den praktiske tilnærmingen. Det samme virket det som om de

brukte undervisningen i kunst/ håndverk til. Organiseringen med baser fikk vi et innblikk i på

"The middle years". Elevene hadde der mulighet for å studere med/ lese med, medelever med

samme ferdighetsnivå i mindre grupperom, mens lærerne veiledet i de tradisjonelle

klasserommene. Selv om klasserommene var tradisjonelle slik vi kjenner dem, var det

forholdsvis lite som var styrt tavleundervisning. (Dette kan være tilfeldigheter, all den tid vi

bare fikk et veldig kort innblikk i klasserom). Motivasjonen hos den enkelte elev virket høy,

og det var tydelig at det var en god kultur for at å være god ble verdsatt. Over alt på skolen

var det tavler der elever som hadde prestert, eller bidradd ekstraordinært ble framhevet. Dette

forteller også at verdiene ved skolen er sterke bidragsytere til hvordan det jobbes og hva som

forventes av den enkelte. Vi fikk høre at alle lærere var trenet i å holde tilpasset opplæring.

Men hva de gjorde i den tilpassede opplæringen fikk vi ikke vite noe om. I den delen av

skolen der de eldste elevene holdt til var det et klart preg av akademisk måte å studere på.

Elevene satt i mindre grupper med det som virket som cases. Vi fikk imidlertid ikke vite noe

mer om vurdering av oppgavene som ble utført.

Kort om skolens tilbud for å oppnå resultater utover ordinære tilbud; For at alle skulle ha

mulighet til å oppnå sine beste resultat var det både tvungne og frivillige tilbud om

selvstudium (leksehjelplignende) i skolens forskjellige biblioteker og lesesaler. Gradvis mer

frihet etter alderstrinn oppover. Slik kunne skolen, og de foresatte, være trygge på at

skolearbeidet ble utført etter beste evne for den enkelte elev.

Videre så forventet skolen at elevene tok del i aktiviteter av sportslig og/ eller kulturell art.

Dette åpenbart for å styrke motivasjonen og å jobbe etter teorien om at å trene på det du er


Skolegruppe C

18

god i, gjør deg bedre på andre områder også.

Skolen følger som tidligere nevnt den nasjonale læreplanen. Det var egne "super- teachers"

som fulgte opp de øvrige lærerne, i de fag skolen satset på, for å passe på at de lå så nært som

nødvendig var til den nasjonale lærerplanen, og at de underviste etter de gitte normer for

skolen. Dette var de eneste inntrykkene vi fikk av reell pedagogisk styring ved skolen. - Feil å

si "den eneste", for dette er en god og effektiv måte å styre pedagogisk arbeid på! Slik er det

mulig å følge opp den enkelt gjennom super- lærerne, og slik er det mulig å korrigere

undervisning for å få den enda mer spisset etter ledelsens ønske. Slik blir "super- teachers"

ledelsens forlengede arm ut til klasserommene og den praktiske delen av

undervisningspraksisen. Strategisk er det trolig en dyd av nødvendighet med et mellomledd

fra skolens ledelse og ut til alle lærerne ved en skole som har så mange elever og med et

aldersspenn fra tre til sytten år.


Skolegruppe C

19

MALVERN CENTRAL SCHOOL

http://www.malvern-central.vic.edu.au/

Om skolen

Malvern Central School er en offentlig barneskole med

barn fra førskole til 8. trinn med ca. 550 elever og 48

lærere. Skolen er den eldste skolen i Malvern-distriktet, og

ble etablert så langt tilbake som i 1875, den gang under

navnet Malvern State School. Skolen har lokaliteter på

begge sider av parken Malvern Gardens. Denne parken

benytter skolen til både undervisning og lek.

Skolens nåværende rektor heter Kerry Clayton.

Elevgrunnlag

Skolens elever rekrutteres i all hovedsak fra nærmiljøet. Elevene kommer fra svært

ressurssterke hjem, og har en foreldregruppe som engasjerer seg sterk i skolen.

Resultater

Skolen leverer jevnt gode resultater, men har nedgang i lese-

resultatene fra 3. trinn til 5. trinn og til 7. trinn. Rektor forklarte

denne nedgangen med at de flinkeste elevene flytter til privatskoler

etter de første årene på skolen, og at de elevene som kommer inn

ikke holder samme nivå.

Skoleutvikling og pedagogisk fokus

Skolen fikk for noen år siden 3,2 millioner dollar i tilskudd for å

oppgradere skolebygningene. Ombyggingsprosjektet ble fullført i løpet av 2011, og deler av

skolen var da ferdig ombygd fra tradisjonelle klasserom til åpne løsninger. Ombygningen ble

gjort i tråd med rektors ønske om fleksible læringsarenaer som legger til rette for

samarbeidslæring, også blant lærerne. At lærerne

kan se hverandres praksis i det daglige arbeidet er

noe rektor ser på som svært verdifullt i arbeidet

med å utvikle lærernes undervisningskompetanse.

I og med at ombyggingen innebar relativt store

endringer i de tradisjonsrike bygningene, var dette

en prosess som ikke ble gjennomført uten en viss

diskusjon og uenighet blant både lærere og

foresatte. Samtidig med ombyggingsprosessen

ønsket rektor større tydelighet på retning i det

pedagogiske arbeidet, og det ble stilt klarere krav

til hvordan skolen skulle arbeide. Dette førte til at

flere lærere valgte å slutte på skolen, og de to

assisterende rektorene ble også byttet ut i løpet av denne prosessen. Hvert år blir teamene løst

opp og satt sammen på nytt, og de to assisterende rektorene bytter ansvar for trinn og

tilhørighet i de to skolebyggene, samtidig som de beholder hovedansvaret for sine spesifikke

http://www.malvern-central.vic.edu.au/


Skolegruppe C

20

fagområder.

Skolens virksomhet er fundert i 4 grunnpilarer: Lesing, Regning,

IKT og Positivt Læringsmiljø. I skolens strategiske plan defineres

verdigrunnlaget med følgende stikkord: Samarbeid, strategisk

bevisste valg, høy standard, høye forventninger, teknologi,

innovasjon, kreativitet, støtte, inkludering, empati, respekt, trivsel,

utholdenhet og selvtillitsbyggende kultur.

Organisering

Skolen organiserer elevene i aldersblandede grupper med to trinn

sammen.

Rektor forteller at foreldrene har uttrykt bekymring for denne organiseringsmodellen, og

skolens ledelse har derfor brukt en del tid på å forklare og informere om de pedagogiske

begrunnelsene som ligger til grunn for denne løsningen. Skolen vektlegger bruk av lærings-

partnere i sitt arbeid, og setter elevene sammen i mestringsgrupper på bakgrunn av tester.

Mestringsgruppene er dynamiske, og det er den enkelte elevs utvikling som er i hovedfokus.

Skolen er opptatt av å benytte teknologi som læringsstøtte i undervisningen, slik at skolen er

godt utrustet med datamaskiner, nettbøker, iPad, Smartboard og digitale kameraer.

Skolen vektlegger at læring skjer gjennom samarbeid, og det stilles også krav til at lærerne

må samarbeide i team om planlegging og vurdering for- og av læring, med det enkelte barns

behov i fokus. For å sikre et optimalt læringsmiljø er relasjoner mellom lærere og elever, og

mellom elever avgjørende for et optimalt læringsmiljø, og skolen legger derfor stor vekt på å

utvikle dette. Rektor understreker også at skolens pedagogiske virksomhet skal være basert på

kunnskap og forskning, og at det er det enkelte barns behov som skal være i fokus.

Et grep skolen har gjort for å ivareta elevenes individuelle behov er testing av alle

skolestartere. De to første skoleukene i skoleåret har skolestarterne (førskoleelevene)

undervisningsfri på onsdager. Dagen blir brukt av lærerne til individuell testing av elevene

samt samtale med foresatte. Slik får skolen raskt kunnskap om elevenes mestringsnivå og kan

ivareta tilpasset opplæring fra første stund.


Skolegruppe C

21

FOREDRAG MED PROFESSOR JOHN HATTIE MELBOURNE GRADUATE SCHOOL OF EDUCATION

Hjemmeside: http://education.unimelb.edu.au/

Dean of Melbourne Graduate School of Education ønsket oss velkommen. Han snakket litt

om at noe av det de for tiden har fokus på, er å endre lærerutdanningen. De vil i større grad

koble teori og praksis. Nyutdannete lærere trer rett inn i skolen uten å få oppfølging. Dette vil

de gjøre noe med. Vi fikk også hilse på Lennart Jølle fra Norge. Han jobber med pilotering av

et nasjonalt prøvesystem/vurderingssystem rundt skriving, blant annet i samarbeid med et

lærerpanel som vurderer elevtekster.

Visible learning - Visible teaching Foredraget inneholdt blant annet dette:

Kommentarer til forskningen og boken

Kommentarer til utvalgte kriterier fra listen

Know thy impact, learning foundations, hva listen (150 kriterier) betyr i praksis

Kommentarer og utsagn knyttet til forskningen og boken:

Ingenting av det vi gjør i skolen er uten effekt på elevenes læring

Det er ikke tilfeldig at noen lærere får til mer når det gjelder elevenes læringsutbytte

Achievement er et nøkkelord

Vi må stoppe debatten om hva som virker og ikke. 150 rangerte kriterier gir oss tydelige

signaler på hva vi bør ha fokus på

Lærere må gjenkjenne hva som er suksesskriterier

Effekttallet 0,4 er det sentrale: Vi må være opptatt av hvordan vi klarer å gjøre mer av alt

som er over denne grensen

Effekttallene endrer seg ikke med ulike fag og for ulike aldersgrupper

Hvorfor bruker vi fortsatt tid på det som ligger lavere enn 0,4?

Hvis noe ikke virker, må det forandres

Alle lærere må holde på med det som ligger over 0,4

http://education.unimelb.edu.au/


Skolegruppe C

22

Skolen gjør for lite for å få elever til å møte deres egne forventinger

Kommentarer til utvalgte kriterier fra listen

Hva preger de ti øverste kriteriene? It's all about the teachers.

Hva preger de nederste? De er faktorer vi ofte bruker som forklaring når ting ikke virker.

Nr. 113: We are very good at learning together. Hvorfor virker det ikke å dele opp klasser i

mindre grupper?

Innholdet i undervisningen blir ikke automatisk bedre. Lærere som ikke klarer å prege sin

undervisning med topp-10-kriterier i hel klasse klarer det heller ikke i mindre grupper. Ved

bruk av mindre grupper gjøres det samme (de samme feil) bare fordelt på flere rom. Hvorfor

har ikke mindre klasser positiv effekt? Mindre klasser har en tendens til å preges av at læreren

snakker mer.

Nr. 1: Student expectations (self-reported grades) og nr. 3: Response to interventions: Lærere

som ser hver enkelt elevs potensiale hjelper eleven til et positivt selvbilde

Nr. 133: Forskjell på kjønn. Hvorfor diskuterer vi "problemet" med sammenhengen mellom

kjønn og prestasjoner når effekten er så liten?

Nr. 73: Principals/school leaders: Hvorfor er vi (lederne) her da? Dette tallet burde ikke være

0,39.

Nr. 136: Teacher subject matter knowledge. Lav effekt. Hvorfor? Hvorfor kan en god

mattelærer i realiteten undervise bedre i norsk enn en svak norsklærer (underviser i norsk)?

Det handler blant annet om hvordan elevene stiller spørsmål og hvor mange de selv ikke vet

svaret på. Vi må endre praksis i klasserommet. En klasseromsdiskusjon preget av spørsmål

elevene stiller som de ikke vet svaret på, er god klasseromspraksis.

Nr. 45: I det øyeblikket elevene går inn i skolegården har sosioøkonomisk status ingen

betydning.

Nr. 25: Labelling students. Dette kriteriet brukes som en forklaring på hvorfor vi ikke kan,


Skolegruppe C

23

hvorfor det er noen elever vi ikke får til.


Skolegruppe C

24

Know thy impact, learning foundations, hva listen (150 kriterier) bør bety i praksis

Metakognisjon: Når elevene ser på seg selv som sine egne lærere

When teachers see learning trough the eyes of the student and when students see themselves

as their own teachers

Coaching: Når elevene forstår what success looks like it's easier to get there. Elevene må få

vite hvor de skal: What does it mean to be good at… Få eleven selv til å ville endre seg, gjøre

noe selv for å lære

Lærere må speak the language of teaching

Lærere må få en felles forståelse for hva som fører til læring

High impact – passionate teachers: Lærere som får elevene til å "tenne" på læring.


Skolegruppe C

25

Lederskap: Transformational vs instructional

(pedagogical).

Vi må ha mer av det siste: Endre fokus fra

diskusjoner om hva god undervisning er til hva

slags undervisning som har læringseffekt.


Skolegruppe C

26

Measuring progress: Det handler om å sørge for fremgang. Elevene må gjøres oppmerksom

på egen fremgang. Elevens suksess forklares ofte med eleven selv og ikke læreren når vi

studerer oversikter over elevresultater

Sentralt spørsmål å stille seg: Hvilken vekst har hver elev hvert år? Det gjennomsnittlige

resultatet for hver klasse/skole er mindre sentralt sammenlignet med hver elevs vekst.

Ledere: If you don't know you're impact you're in the wrong business. Vi må være

oppmerksom på fremgangen og skaffe oss data som sier noe om den.

En utfordring: We don't recognize success. Det gjelder å få tak i data som får frem det rette

spørsmålet: Hva er det som har ført til suksess?

Differensiering i klasserom med high expectations: Lærerne legger opp til de samme

aktiviteter for alle elever, men differensierer innenfor selve aktiviteten. Vi må være personlig

når det gjelder forventninger: Dette er så langt eleven har kommet. Hva kan jeg (læreren)

gjøre for at hun eller han kommer videre? Eleven: Er det det du vil jeg skal tenke nå? Hjelp

meg!

If the students know what success looks like they are OK with being wrong


Skolegruppe C

27

Klasseromsobservasjon: Focus on classroom experience through the eyes of the student.

Vi må observere eleven, ikke læreren. Focus on learning vs focus on teaching.

Feedback til lærere handler ofte om det som har blitt gjort. Tenker bakover. Elevene vil ha

fremovermelding. Hva gjør jeg nå? Det meste av den feedback vi gir handler om det som har

blitt gjort. Elevenes interesse: Where do I go next?


Skolegruppe C

28

Learning foundations:

How knowledge is acquired

Verdsette måten eleven lærer på

We are change agents

Do your best (høye forventinger)

Dialog – ikke monolog

Relasjoner fører til fremgang

Boktips fra John Hattie:

Thinking fast and slow

(Daniel Kahnemann)


Skolegruppe C

29

CARLTON NORTH PRIMARY SCHOOL

Hjemmeside: http://www.carltonnthps.vic.edu.au/

Carlton North Primary School er en sentrumsskole med 275 elever på førskoletrinn til 6. trinn.

Elevene har ulik språkbakgrunn, foreldrene er svært høyt utdannet, mange er gjestearbeidere

som er knyttet til forskning eller lignende.

Rektor heter Graham Stevens og har ledet skolen i fire år. I følge rektor har dette vært fire år

med store endringer. Endringene har kort sagt vært å utvikle skolen til en lærende

organisasjon med vekt på økt læringstrykk og tilpasset opplæring.

Da Stevens overtok som rektor, møtte han en skole hvor resultatene var relativt gode og

skolen fikk holde på i fred. Han så store ulikheter mellom det som foregikk i klasserommene.

Lærerne jobbet isolert, ikke i team. Skolen hadde ingen kjennetegn på en lærende

organisasjon. Stevens antok at elevene underpresterte og at elevene hadde et potensiale som

ikke var utnyttet.

Rektor Graham Stevens med modell for strategi.

http://www.carltonnthps.vic.edu.au/


Skolegruppe C

30

Skolens formål, formulert i strategisk plan 2010:

“Create the culture (values, designs, behaviours) where everyone can reach their

potential”.

En lærende organisasjon

I dag, fire år etter, beskriver Stevens og hans kolleger skolen som en lærende organisasjon. De

bygger strategisk kapasitet gjennom systematisk arbeid i personalet. Lærerne er organisert i

profesjonelle team, hvor all møtevirksomhet handler om elevenes læring. Møtekulturen i

organisasjonen er endret, alle møter dreier seg om ledelse av læringsprosesser. De fokuserer

på forholdet mellom undervisning og læring. All undervisning er evidensbasert. De har

utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur i personalet og gjennomfører kollegavandring.

Teamene defineres som profesjonelle læringsteam som gir tilbakemelding til hver enkelt

lærer. De følger prinsippet tre anerkjennelser og ett forbedringsområde, knyttet til

undervisning og læring.

Strategiske samtaler (strategic conversations) mellom ledelsen og lærer

Med utgangspunkt i nasjonale lærerstandarder (National Professional Standards For Teachers)

vurderes lærerens utvikling. Det settes krav til at læreren til enhver tid kjenner elevens faglige

ståsted. Læreren skal være en reflektert praktiker i forholdet mellom undervisning og læring. Spørsmål som brukes i samtalen er for eksempel:

Har du blitt en bedre lærer de siste tolv måneder? (Hvor er du, hvor vil du, hva er ditt neste

skritt?).

Hvordan kan jeg bidra til å utvikle deg?

Hvordan vet du at du har blitt bedre?

Et eksempel på innhold i den strategiske samtalen er at lærerne må dokumentere hvilke tiltak

som er iverksatt for å løfte elevene, eksemplifisert ved tre elever på tre ulike nivå, innenfor sin

gruppe.

Tilpasset opplæring

På tross av at skolen har godt presterende elever, lykkes de med og løfte elevene ytterligere.

De fleste elever ligger nå 1-2 år foran forventet nivå. De har svært høye ambisjoner og ser at

de har mange begavede elever som skal realisere sitt utviklingspotensial.

Lærerne sporer kontinuerlig elevenes faglige utvikling og bruker denne kunnskapen på vei

mot stadig nye læringsmål. Elevene deles i nivådifferensierte grupper og fokus er hele tiden

på veien videre. Lærerne identifiserer elevenes proksimale sone. Rektor uttaler at på tester bør

elever score 50 % rett. Slik får man sett hva elever kan og hva de ikke kan, det er veien videre

som er viktig. Data skal brukes til vurdering for læring. I forkant av nye temaer testes elevene,

for ny nivådifferensiering. Hele tiden er det neste skritt som er viktig, og lærernes analyse av

resultater skal brukes til å tilpasse undervisningen for elevene.

Studierapport fra-melbourne

Education

Transcript of Studierapport fra-melbourne