Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget i midten av oktober, at vi fikk et drama, at vi har...

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget

Nr. 16 · 15. november Sesjonen 2017–2018

2017 40315. nov. – Muntlig spørretime

Møte onsdag den 15. november 2017 kl. 10President: O l e m i c T h o m m e s s e n

D a g s o r d e n ( n r . 1 6 ) :

1. Muntlig spørretime2. Ordinær spørretime3. Referat

Presidenten: Følgende innkalte vararepresentantertar nå sete:For Vest-Agder fylke: Theodor Barndon HellandFor Akershus fylke: Mani HussainiFor Hordaland fylke: Torill Selsvold NyborgFor Oslo: Grunde Kreken AlmelandFor Sør-Trøndelag fylke: Nisrin El Morabit

Representanten Solfrid Lerbrekk vil fremsette to re-presentantforslag.

Solfrid Lerbrekk (SV) [10:00:48]: På vegner av repre-sentantane Audun Lysbakken, Nisrin El Morabit ogmeg sjølv har eg æra av å setja fram eit representantfor-slag om å setja eit tak på leiarlønningar i staten tilsva-rande statsministeren sitt lønsnivå.

Og eg vil gjerne setja fram eit representantforslag tilpå vegner av dei same representantane – Audun Lysbak-ken, Nisrin El Morabit og meg sjølv – om tiltak for å sikraeit ryddig arbeidsliv.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle-mentsmessig måte.

S a k n r . 1 [10:01:24]

Muntlig spørretime

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelsefra Statsministerens kontor om at statsminister ErnaSolberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministerener til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørre-timen.

Første hovedspørsmål er fra representanten JonasGahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:52]: Det har nok værtkrevende å være ansatt i Statistisk sentralbyrå de sisteukene. Men én god ting er kommet fram, og det er at vihar fått belyst hvor viktig det er at vi har et uavhengigStatistisk sentralbyrå. Jeg reiste i min tid som utenriks-minister rundt og forklarte at det er en del av suksessentil den norske samfunnsmodellen at vi har hatt et uav-hengig byrå for statistikk og forskning som har gittkunnskap til viktige avgjørelser i vårt land. SSBs statis-tikk og analyser er avgjørende for god planlegging, eva-luering, debatt og forskning. Mye av det som skjer i vårt

samfunn som vi vektlegger som bærebjelker i den nor-ske modellen – arbeidsmarkedspolitikk, trepartssamar-beidet – bygger på dette arbeidet. Det tror jeg vi har fåttløftet fram som en bieffekt av den striden som har vært.

De siste dagene har vi egentlig sett noen av de mestdramatiske hendelsene i SSBs nyere historie. Det er enorganisasjon som sliter med store utfordringer i forholdtil myndighetene, som har eierskap til organisasjonen,og også arbeidsmiljøet internt.

Statsministeren sa til VG i forrige uke at det ikke er enstatsministers oppgave å svare på alt som skjer i samfun-net. Det er riktig, men uavhengig av statistikk vil jeg nå gistatsministeren anledning til å svare på ting som skjer isamfunnet, og som skjer også på hennes vakt. Mye ersagt, og mye vil komme til å bli sagt om denne saken.Stortinget skal se nøye på den, på det som ledet til atSSBs direktør fikk høre fra finansministeren at hun ikkehadde hennes tillit. Direktøren er ansatt av Kongen istatsråd. Derfor ønsker jeg å be statsministeren avklare –jeg tror det er nyttig for den videre oppfølgingen: Kanhun gi regjeringens begrunnelse for at Christine Meyerikke lenger hadde tillit og måtte gå?

Statsminister Erna Solberg [10:04:03]: La meg be-gynne med å være helt enig med representanten GahrStøre i at det er viktig at vi har god statistikkproduk-sjon. Det er viktig at vi kan følge opp utviklingen påsentrale, viktige samfunnsområder – miljøutviklingen,arbeidsmarkedsutviklingen og spørsmål knyttet tiløkonomisk utvikling. Derfor er det viktig at vi har godstatistikkproduksjon. Derfor er Statistisk sentralbyrå enviktig organisasjon i vårt samfunn. Det er en faglig uav-hengig virksomhet, administrativt underlagt Finansde-partementet. Men selv om SSB er faglig uavhengig, kanFinansdepartementet gi generelle instrukser omforskningsområder som skal prioriteres, og om områ-der som skal ha lavere prioritering.

Det er også slik at SSB har en viktig rolle for flere de-partementer i å levere statistikkunderlaget til beslutnin-ger og til å følge hvordan politikken har utviklet seg.

Spørsmålet om organiseringen i Statistisk sentralby-rå er et tema som har vært tatt opp overfor både Finans-departementet og meg, i form av at representanter ikontaktutvalget allerede i februar måned tok opp be-kymring for om planene for omorganisering ville gå utover statistikkproduksjonen og leveringen på de viktig-ste store modellene som SSB har ansvar for å følge opp.Derfor har dette vært på listen over ting vi har fulgt. Fi-nansdepartementet har fulgt dette tett opp i styringsdi-alogen. Den styringsdialogen er nå offentliggjort, slik atfolk kan gå inn og se på hva som er resultatet.

Det som har vært bakgrunnen for den endelige situa-sjonen vi hadde sist uke, som har ledet til at direktør


Meyer har gått av, er bekymringen for om organiserin-gen rett og slett ville gå ut over den statistikkproduksjo-nen som har vært helt nødvendig for beslutningstakerei Norge.

Jonas Gahr Støre (A) [10:06:11]: Det vi nå får et bildeav, er at det har pågått en prosess med bekymring forutviklingen i Statistisk sentralbyrå over lang tid, ogman kan spørre om ikke styringen og dialogen meddenne etaten har vært svak når det måtte komme dithen, i midten av oktober, at vi fikk et drama, at vi harfått versjon mot versjon, ord mot ord, om hva direktø-ren kunne si og ikke kunne si, og spørsmål om hvorvidtdenne etaten er uavhengig. Det er fristende å spørrehvordan denne håndteringen kunne gå så galt. Hvor-dan kunne regjeringen sitte og se på, få bekymrings-meldingene – også statsministeren bekrefter at hun harfått det – og det fikk gå helt til der det sluttet?

Jeg vil egentlig gjenta mitt spørsmål når hun snakkerom evnen til statistikkproduksjon: Kan hun oppsum-mere, bruke et siste minutt på å svare på følgende spørs-mål: Hva var den konkrete begrunnelsen for at regjerin-gen ikke hadde tillit til Christine Meyer?

Statsminister Erna Solberg [10:07:06]: Det er en ut-fordring i spørsmålet om hvordan man gir styringssig-naler til en uavhengig organisasjon, et uavhengig insti-tutt, selv om det er underlagt et departement. De sty-ringssignalene har vært til bekymring. De spørsmålenesom er tatt opp av arbeidslivets parter, og som andredepartementer har tatt opp overfor Finansdeparte-mentet som eierdepartement for SSB, har også vært for-midlet overfor SSB.

I de forklaringene som Finansdepartementet nå hargitt også offentlig, og som kommer til å komme som svarpå de spørsmålene som Stortingets kontroll- og konsti-tusjonskomité har stilt, er det slik at på et tidspunkt vardet klart at man ville implementere før en kom med enny reform – en ny endring av arbeidsoppgaver i SSB – ogfør Statistikklovutvalget, som også har fått i oppgave å sepå forskningsavdelingen i SSB, var ferdig med sitt arbeid.Da var det man trakk i nødbremsen fra Finansdeparte-mentets side, med tanke på at de signalene som var gittfør den tiden, ikke var blitt fulgt opp av ledelsen i Statis-tisk sentralbyrå.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål –først Trond Giske.

Trond Giske (A) [10:08:16]: Striden mellom Frem-skrittspartiet og SSB har pågått helt siden Nesvik angrepSSB i januar 2016. I februar 2017 mente Fremskrittspar-tiets innvandringspolitiske talsmann at SSB driver sys-tematisk feilinformering. 24. oktober eksploderte det da

Minerva fortalte at Erling Holmøy blir omplassert. 30.oktober møter Meyer Siv Jensen og får beskjed om åstanse omorganiseringen. Dagen etter sier Meyer at hunetterkommer dette kravet. Men i 11 dager blir hun nek-tet å gå ut med det. Disse dagene brukes godt.

Fremskrittspartiets Ungdom mener at degraderin-gen av Holmøy får de fleste til å stille spørsmål om hvor-vidt man kan stole på SSB. Hege Storhaug skriver at vimå få en ny SSB-direktør. Fremskrittspartiets innvand-ringspolitiske talsmann antyder at Meyers politiskeståsted farger statistikken byrået produserer. VG skriverat SSB-ledelsen har trenert en innvandringskritisk rap-port. Dag etter dag går, og Meyer nektes å gå ut og si atløsningen er funnet.

Hvorfor mener statsministeren at dette er en forsvar-lig måte å behandle en direktør på som hun selv haroppnevnt i kongelig statsråd?

Statsminister Erna Solberg [10:09:21]: Det tegnes etbilde av at de endringene som skjer i SSB, er knyttet tilén enkelt forsker eller til spørsmålet om forholdet mel-lom Fremskrittspartiet og innvandringsstatistikk. Jegmener at dagens oppslag fra LOs og NHOs sjefsøkono-mer tydelig torpederer den vinklingen i debatten.

Det har vært en bekymring for de store utfordringenevi har, hvis vi ikke kan produsere den statistikken somTeknisk beregningsutvalg trenger, som vi trenger tilklimaforskningen og for å følge klimautviklingen, om vinår utslippsmålene våre, og på andre områder med hen-syn til arbeidslivet. Derfor er det mange signaler knyttettil omorganiseringen, om den vil levere nok på degrunnleggende statistikkspørsmålene som vi trenger,som har vært årsaken til dette.

Et sånt tidsscenario i en diskusjon – når media starterdiskusjoner, når det blir stort fokus, så blir det stort –med hensyn til spørsmålet om hvorfor finansmi-nisteren mente man ikke var ferdig med løsningen, vardet fordi det fortsatt var drøftinger mellom Finansde-partementet og SSBs ledelse, og dette må finansmi-nisteren få lov å svare på i de spørsmålene som kontroll-komiteen har sendt til Finansdepartementet.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:10:46]: Det er ganske sterkkost å lese det som står i Dagens Næringsliv, og den kri-tikken som kommer fra LO og NHO. Begge har helt si-den i vinter uttrykt en sterk bekymring for hele omor-ganiseringen, og likevel har denne prosessen fått lov åfortsette i nesten et år. Begge mener at det allerede harskjedd skade for SSBs uavhengighet og tillit gjennomden prosessen som er gjennomført, og at det hastermed å stoppe den. Begge mener at den burde ha værtstoppet, og at SSB ikke på noen måte har klart gjennom


prosessen å svare på hvordan de skal løse sitt sam-funnsoppdrag. Da er det egentlig to spørsmål som kom-mer en i hu. Det ene er om statsministeren synes atdenne prosessen har vært håndtert på en fornuftigmåte når bekymringen fra LO og NHO kom allerede ivinter. Det andre er: Vil statsministeren nå ikke baresørge for at omorganiseringsprosessen settes på vent,men at den umiddelbart blir stoppet og avsluttet?

Statsminister Erna Solberg [10:11:50]: Alle de inn-spill som har kommet fra berørte departementer, be-rørte organisasjoner knyttet til SSBs modellutvikling ogstatistikkproduksjon, har vært tatt opp, diskutert medSSB og vært en del av den styringsdialogen som Finans-departementet har hatt. Det betyr at det ikke er sånn atman ikke har gjort noe. Men det betyr ikke at det ikkekan være behov for å gjøre omorganiseringer ogendringer i Statistisk sentralbyrå. For alle organisasjo-ner kan det trengs at man går igjennom og ser på hvor-dan man driver med best mulig resultat. Det er ikke sik-kert dagens organisering av SSB er perfekt, slik som detser ut til at Senterpartiet har bestemt seg for. Jeg tror atdet er behov for å gjøre endringer, men tempoet måvære et annet, nemlig det som følger Statistikklovutval-gets arbeid, og så må det være sikkerhet i den prosessenfor at vi kan levere på de store økonomiske modellene,de store resultatene på statistikk i Norge.

Presidenten: Kari Elisabeth Kaski – til oppfølgings-spørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:13:01]: Vi er utroligheldige her i Norge som har et statistisk sentralbyråsom folk stoler på. Det er ikke tilfellet alle steder. Derforer det avgjørende ikke å skusle eller omorganisere segbort fra denne tilliten, den bør heller styrkes. Gjennomett år nå har det kommet advarsler og bekymringsmel-dinger om endringene i SSB, særlig om SSB vil være istand til å fylle rollen sin i samfunnsplanleggingen. I til-legg ser vi at sentrale forskere har sluttet, og det harvært bekymring i lang tid om hvorvidt viktige fagområ-der bygges ned og forskningen ensrettes.

Regjeringen har i vår ikke gitt noen signaler til Stor-tinget om at også de er bekymret for dette. ChristineMeyer ble ansatt med et mandat for omorganisering ogeffektivisering, det sto både i stillingsutlysningen og i til-delingsbrev. Så når var det regjeringen ble bekymret foromorganiseringen? Hvorfor? Og har det knyttet seg tilforskningen, og ikke bare til statistikkproduksjonen?

Statsminister Erna Solberg [10:14:04]: Det er slik atdet er behov for å se på alle offentlige etater. Vi har somregjering en ambisiøs forskningspolitikk, en

forskningspolitikk som sier at vi skal løfte oss til euro-peisk plan, og at vi skal ligge i front på flere områder.

SSB har både et forskningsoppdrag og et statistikk-produksjonsoppdrag. I statistikkproduksjonsoppdragetderes forvalter de store modeller for både partene i ar-beidslivet og ulike departementer, og de har særskilteoppdrag knyttet til dette.

Vi mener at man kan drive SSB på en bedre måte enndet gjøres i dag. Vi kan løfte kvaliteten i fremtiden. Mentempoet og måten man gjør det på, må sørge for at vikan løse begge disse to samfunnsoppdragene man har:god forskning, men også statistikkproduksjon – modell-forvaltningen i det hele. Finansdepartementet har kon-tinuerlig fulgt opp de innspillene som har kommet i sty-ringsdialogen med SSB, men det er en balanse mellomhvor detaljert man styrer et uavhengig organ, og nårman ser at man ikke har tatt signalene om de bekymrin-gene som har kommet.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgings-spørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:15:16]: Et av de tallenesom SSB gir oss, er jo hvor stor andel av BNP i Norgesom er offentlig. Det gir oss noen store utfordringer nårdet gjelder hvordan vi skal omstille offentlig sektor. Nåhar vi sett hvordan man ansetter en leder i det offentli-ge som får beskjed om å gjennomføre en omorganise-ring, og hvordan det går. Norge trenger å gjennomgåmange effektiviseringer, omorganiseringer og sørge forå ha gode prosesser på det. Tror statsministeren det blirlett å rekruttere ledere til offentlig sektor for å foretaden typen omorganiseringer når vi ser den prosessensom har vært i SSB?

Statsminister Erna Solberg [10:15:58]: Jeg er sikkerpå at det å være sjef for SSB er en spennende oppgavefor folk som er opptatt av både forskningsutviklingeninnenfor økonomifagene og av at Norge skal ha godebeslutningsgrunnlag gjennom god statistikk. I så måteer det en spennende jobb å ha, og det er en viktig jobb idet norske samfunnet.

Ja, det er viktig å omstille, men omstilling er et kre-vende fag, det er en krevende måte å jobbe på, og en måpasse på at en klarer å løse begge samfunnsoppdragene.Her er bekymringen blitt at det ene samfunnsoppdragethar sett ut som at det ikke ville kunne finne gode løsnin-ger, og tempoet har vært for høyt til at vi kunne ha sik-kerhet for å få det beslutningsgrunnlaget som hele detoffentlige Norge, men også alle organisasjonene og par-tene i arbeidslivet trenger. Derfor var det en tydelig be-skjed om at man måtte følge opp og sikre dette i omstil-lingsprosessen. Det toppet seg altså for noen uker siden– det at man følte at nå gikk det for fort. Det var ikke mu-


lig å se at man klarte å levere på begge oppdragene, og daer man nødt til å ta et annet tempo.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgings-spørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:17:13]: Denne rundenviser jo at det er skapt mye støy – fra mange sider. Enting er innvandring, men vel så viktig er det når det gjel-der klima eller partene i arbeidslivet, som har værtnevnt, fordi SSB produserer så mye viktig statistikk-grunnlag som brukes i så mange viktige sammenhen-ger.

Statsministeren bekrefter at hun mener det fortsatter behov for effektivisering og omorganisering i SSB.Derfor vil jeg utfordre henne på hva hun tenker. Hva erdet hun ønsker av omorganisering? Og hva gjør regje-ringa nå for å sikre at SSBs viktige samfunnsrolle blir iva-retatt?

Statsminister Erna Solberg [10:17:51]: Jeg er opptattav at SSB skal ha høy internasjonal kompetanse påforskningen. De skal være med på å utvikle bedreforskning basert på et fantastisk godt statistikkgrunn-lag, som man har allerede. De skal være med på å haøkonomiske modeller som er treffsikre, som treffer denfaktiske økonomiske utviklingen. Her er det en kjem-pestor fagdiskusjon om hvordan det skal være. Det skalikke politisk veies opp, det må være en faglig diskusjonom hvordan vi best beskriver økonomisk utvikling ogikke noen modeller som legger opp til det. De fleste avoss som har studert sosialøkonomi, er opplært med littulike tradisjoner og ryggmargsreflekser for hvor godtdisse økonomiske modellene faktisk treffer. Men det eren faglig diskusjon, ikke en politisk diskusjon. Vi skalstille kravene om at man jobber frem det beste fagligegrunnlaget.

Så har vi et behov for å ha god statistikkproduksjonfor å kunne følge med på samfunnsutviklingen i Norge,vite hvordan f.eks. den økonomiske ulikheten utviklerseg, hvordan miljøutslippene utvikler seg, sørge for at vihar god statistikk på befolkningsdemografi, som ergrunnlagsbeslutninger på alle disse områdene. Regjerin-gen er opptatt av å sørge for å ha et klart definert opp-drag til SSB, men også at de skal kunne fungere godt ogløse begge oppdragene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:19:19]: Jeg skal ta opp etspørsmål som jeg vet statsministeren er opptatt av,nemlig digitaliseringen av Norge.

Digitalisering kommer til å være avgjørende for inno-vasjon og økt verdiskaping i årene som er foran oss.Samtidig er det en grunnleggende forutsetning for digi-

talisering at den digitale infrastrukturen er på plass, ogden aller mest grunnleggende digitale infrastrukturen erhøyhastighetsbredbånd. Dersom det ikke er på plass,kan digitalisering bidra til å skape store, nye skiller i detnorske samfunnet. Allerede i dag er vi i ferd med å få sto-re digitale skiller fordi det er så stor forskjell på hva folkhar av bredbånd. Om lag én million av oss nordmennstår uten et tilbud om høyhastighetsbredbånd. Bred-bånd bygges ut raskt i Norge, men de geografiske ulikhe-tene øker. Mens 98 pst. av Oslos befolkning har høyhas-tighetsbredbånd, er tilgangen nede i 40 pst. i en del dis-trikt. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt.Høyhastighetsbredbånd kommer til å være like viktig iårene framover som strømnettet var for 50 eller 100 årsiden, og det må være tilgjengelig for alle.

Dessverre har regjeringen foreslått å halvere offentli-ge tilskudd til bredbånd i årets statsbudsjett, og det loverdessverre ikke godt. Samtidig holder regjeringen fastved at 90 pst. skal ha høyhastighetsbredbånd innen treår, altså i 2020. Hvordan har en tenkt at det skal oppnåsnår bevilgningen fra det offentlige samtidig blir halvert?

Statsminister Erna Solberg [10:20:57]: Jeg er heltenig i at bredbånd, fiber og bånd generelt sett er blantdet aller viktigste å sikre seg i digitaliseringen. Derfor erdet tre ulike typer tiltak i statsbudsjettet som er viktigefor å få til det. Tilskuddet til bredbåndsutvikling i dis-trikter hvor markedet ikke leverer gode nok egne løs-ninger, er nevnt, men vel så viktig er det vi legger opp tilved å gå inn som partner og bidra til at vi får mer såkaltsvart fiber, utenlandskabler og fiber inn til Norge, somgjør at vi får mye større kapasitet og kan realisere noenav de store prosjektene som mange har for å bygge digi-tal industri i Norge, bygge datalagringskapasitet og in-dustri fremover, som er et viktig tiltak.

Det tredje tiltaket i statsbudsjettet er å ha egne til-skudd rettet mot å bygge ut et alternativt kjernenett, fordet aller mest sårbare i dag, er at nesten alt er knyttet tilett nett i Norge. Vi har bruddstykker av et ekstranett,men det er ikke bundet godt nok sammen. Derfor mådet være en viktig prioritet fremover å bygge et nytt, al-ternativt kjernenett, slik at sårbarheten i hele vår digita-le struktur, som også slår inn i sårbarheten i hele vårtsamfunn, blir mindre.

Derfor er det tre viktige elementer i det vi jobber medi statsbudsjettet, og to av dem er nye i år. Vi målretter til-skuddene for bredbåndsutbygging. Vi har styrket inn-satsen der behovene er størst. Det har vært gitt økt til-skudd til dem som har de beste prosjektene. For eksem-pel har Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland fått ve-sentlig mer i statsstøtte i denne perioden. Den har værtnesten doblet i Hedmark. Det er 70 pst. økning i Opp-land, og faktisk 276 pst. økning i tilskuddene til Sogn og


Fjordane, for vi har sett hvem som har gode prosjekter,og hvor det vil være stor effekt av de prosjektene somgjennomføres.

Marit Arnstad (Sp) [10:22:59]: Kjernenett og uten-landskabler er sjølsagt viktig. Men ingen av de to tilta-kene vil i seg sjøl bidra til å motvirke det digitale skilletsom er i ferd med å oppstå i Norge, for det er nemlig detdigitale klasseskillet som er det store problemet. Det erder utbyggingen av høyhastighetsbredbånd er så viktig.De kommersielle gjør mye bra, men markedet alenekan aldri løse dette problemet. Utover bygda vet vi atdet ofte er et spleiselag som må til for å sikre at alle fårbredbånd – et spleiselag der de som bor der, utbyggerneog det offentlige virker sammen. Jeg skjønner at stats-ministeren vil drive litt prosentregning om det som ersatset. Fra hele landet var det søkt om over 500 mill. krtil bredbåndstiltak i fjor. Det var over sju ganger så myesom regjeringen faktisk la i potten. Da hjelper det ikkeom en prosentvis kan komme med pene tall.

Det vi trenger nå, er en dugnad for å bygge ut de ti–tjue siste prosentene av bredbånd. Det er nå vi har sjan-sen til å unngå at man skaper et digitalt klasseskille iNorge, og at vi ikke ender opp med store forskjeller mel-lom by og distrikt. Vil regjeringen bidra til det?

Statsminister Erna Solberg [10:24:11]: I Norge har vivalgt en markedsledet utvikling av bredbånd. Det hargitt bedre resultater enn om vi hadde valgt en mer styrtordning. Men så har man altså et tilskudd på toppen tilde områdene og de stedene hvor man ser at markedetikke leverer. Det er to ulike deler. Det ene er inntektene,som kan bli litt dårlige i områder som er mer spredt be-bygd. Det andre er kostnadene.

Det kanskje aller viktigste vi gjør for å utvikle bred-bånd enda mer i Norge, er de endringene vi har gjort igraveforskriften. Ved å kunne gjøre forenklinger og sam-ordne graveforskriften for alle landets kommuner i ste-det for at det er ulikt regelverk i hver eneste kommune,har bransjen selv anslått at en kutter mellom 15 og25 pst. av kostnadene knyttet til hvert enkelt prosjekt.Det er viktig å ikke bare se på støtten som går over stats-budsjettet, men hvordan forenklingsprosessen er. Nårman da investerer for over 3 mrd. kr i 2016, er mellom 15og 25 pst. et gedigent bidrag til å få kostnadene ned forbredbåndsutbyggingen i Norge.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål –først Ivar Odnes.

Ivar Odnes (Sp) [10:25:26]: Statsråd Solvik-Olsensvara på spørsmål frå Senterpartiet tidlegare i år at der-som ein skal nå regjeringa sitt mål om 90 pst. brei-bandsdekning til folket, krev det eit statleg bidrag på

3,7 mrd. kr. Den 14. oktober kunne NTB fortelja at Hø-gre ved Nikolai Astrup avviste å bruka så mykje skillingpå breibandsutbygging. Både eg og presidenten kjemfrå eit fylke der dekninga er av dei dårlegaste i landet,men iveren er stor etter å få meir utbygging. Kommu-nen legg no skilling på bordet. Fylkeskommunen bid-reg, og folket rundt stiller på dugnad, men staten sviktarno i spleiselaget.

Om statsministeren tykkjer at 69 mill. kr for 2018 ereit godt bidrag til samferdselsministeren, og når sam-ferdselsministeren sjølv seier at behovet frå staten er3,7 mrd. kr, korleis meiner statsministeren at ein då skalkoma i mål på tre år med denne løyvingstakta?

Statsminister Erna Solberg [10:26:30]: Vi har siden2013 økt dekningen fra 63 pst. til opp i 80 pst. nå. Detbetyr at markedet leverer mye, og med de støtteordnin-gene vi har, som også bidrar til at representantenshjemfylke har fått mer penger de siste årene til bred-båndsutbygging, leveres det resultater i form av dek-ning.

Det er alltid prioriteringer i et statsbudsjett. Vi harprioritert å sørge for at vi kan realisere det store snakketom å få mer svart fiber til Norge for å kunne etablere sto-re internasjonale hub-er for å ha dataindustri i Norge, åsørge for et alternativt kjernenett, og samtidig bygger viut mer bredbånd. Så kutter vi kostnadene for industriensom bygger bredbåndet. Det betyr også at det blir laverekostnader for å strekke ut kabler og ha tiltak i distriktmed færre brukere. Det vil gjøre at markedet kan strekkeseg lenger i å levere løsningene.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) [10:27:39]: Denne regjeringen pra-ter ofte om at vi skal ruste Norge for framtida. Vi skalmodernisere, digitalisere – ja, til og med «robustisere»har regjeringen pratet om i dokumenter til Stortinget.Likevel – ikke bare kuttes støtten til bredbåndsutbyg-ging, men den halveres – halveres – fra 2017 til 2018.Det kunne være interessant å spørre statsministeren:Hva er det som er så moderne og framtidsrettet med åhalvere støtten til utbygging av bredbånd? Eller for åvære mer konkret: Med tanke på de svarene statsmi-nisteren har gitt på de to foregående spørsmålene, erdet da slik at behovet for å bygge infrastruktur erhalvert fra i år til neste år, og at det ikke er behov former penger enn de snaue 70 mill. kr som regjeringenblar opp for neste år?

Statsminister Erna Solberg [10:28:37]: Det jeg erglad for, er at de pengene på statsbudsjettet kommer tilå bli brukt mer effektivt. Hvis man har kuttet kostnade-ne med mellom 15 og 25 pst. gjennom den nye grave-


forskriften, betyr det at de pengene rekker lenger ennpengene under de rød-grønne rakk. Da var det høyerekostnader fordi man ikke hadde koordinert grave-forskriften for alle kommuner, og man møtte ulikestandardkrav rundt omkring i hver enkelt kommune.

Det er alltid ønske om mange budsjettposter på stats-budsjettet. I dette statsbudsjettet har vi lagt opp til bety-delig flere nye tiltak knyttet til å realisere et digitalt Nor-ge, bl.a. med bedre infrastruktur, med å sikre et bedrekjernenett, med å sørge for at vi starter med et offentligengasjement for å realisere nye, store fibertilkoblingertil landet, som gjør at veldig mange av de store tankene,som jeg ofte hører at Arbeiderpartiet har om at Norgeskal bli leder i den digitale verden, faktisk kan realiseres.Det er tydelige prioriteringer vi har gjort, og samtidigbygger vi ut bredbånd i hele landet. Jeg tror at med dissetiltakene skal vi nå 90 pst. i 2020.

Presidenten: Jon Gunnes – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Gunnes (V) [10:29:49]: Venstre er svært fornøydmed bevilgningene til nye kabler fra utlandet, så detskal regjeringen ha, at de leverer på det. Vi hadde etspørsmål forrige onsdag til samferdselsministeren fraTrine Skei Grande om bredbåndsutbyggingen i landet,og det ble sagt da at markedet fungerer godt. Men vi vetat når vi tilbyr digitalisering, må det forutsettes at vifaktisk klarer å ta det i bruk, og mitt spørsmål er da: Erdet nok tilbydere, og er det noe regjeringen vet om dennye teknologien som ikke vi andre oppfatter, i og medat den nå, eventuelt, skal bli så mye billigere?

Statsminister Erna Solberg [10:30:43]: Til det sistespørsmålet: Det er en veldig konkret endring som gjørat det blir billigere. Det er ikke teknologi. Det er at iste-denfor at alle kommuner har hver sin forskrift knyttettil hvor dypt man må grave, hvor langt ned man må,hvordan man koordinerer det arbeidet, har vi én fellesforskrift for hele landet som gjør at man kan gjøre detsamme standardarbeidet alle steder. Det sier næringenselv kutter mellom 15 og 25 pst. Det er ikke «high tech»,det er faktisk graving med gravemaskiner.

Presidenten: Arne Nævra – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) [10:31:23]: Bredbåndsutbygging eravgjørende viktig for næringslivsutvikling i distrikteneog for bosetting i distriktene. Dette vet vi, men så er detett poeng som er blitt veldig underkommunisert, og deter at det også har store miljømessige fordeler å bygge utbredbånd til distriktene: mindre pendling, folk kan job-be mer hjemmefra. Vi har hørt tallene, målene for re-gjeringen, 90 pst. utbygging innen 2020 på minst 100MB per sekund. Det er ambisiøse mål, som vi støtter.Men hvordan i all verden kan dette nås med den utbyg-

gingstakten som er foreslått – og bevilgningstakten?Det er store geografiske forskjeller. For eksempel harKrødsherad i Buskerud, mitt fylke, 12 pst. dekning pådet vi kan kalle ekte bredbånd. Synes statsministeren atmarkedet er distriktsvennlig?

Statsminister Erna Solberg [10:32:18]: Markedet bi-drar til at vi får raskere og bedre utvikling enn mangeland som har forsøkt mer statsstyrte modeller. Vi har si-den 2013, altså på de siste fire årene, økt fra 63 pst. dek-ning til 80 pst. dekning. Det har altså vært levert bety-delig. Det er da en økning på 17 prosentpoeng, for åvære helt korrekt, i løpet av de årene, og vi har altså10 prosentpoeng igjen for å nå målsettingen på 90 pst.Her mener vi at alternativene er den politikken vi fører,både med tilskudd, med hvordan vi gjør kommunermer i stand til å kunne organisere dette arbeidet og hamer kompetanse på det, og det vi gjør på graveforskrif-ten.

Og så må vi også prioritere noen andre ting, som det åfå et alternativt kjernenett. For det vil ikke hjelpe noen avoss hvis vi er så sårbare som vi er i dag – og en del av detnettet vi har, plutselig blir slått ut fordi alle våre digitalesårbarheter gjør at mange ting i samfunnet stopper opp.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:33:34]: Ulikhetene imakt og rikdom i Norge øker. Lar vi forskjellene øke idag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Denne regjerin-gen fører – systematisk – en politikk som vil forsterkeden utviklingen i årene som kommer. Sosial dumpingog økende ulikhet i lønns- og arbeidsvilkår er én av destørste truslene mot samhold, fellesskap og små for-skjeller i Norge. Liberaliseringen av arbeidslivet er øde-leggende, og det haster med å ta tilbake kontrollen.

I dag går 10 000 fagorganiserte ut i streik mot beman-ningsbyråene. Kravet er et forbud mot bemanningsby-råer i byggebransjen rundt Oslofjorden. Bemannings-bransjen var ment å skulle erstatte fast ansatte ved syk-dom og permisjoner, men vi har i stedet fått en liberali-sering som har ført til fullt frislipp, og innen byggebran-sjen ser vi nå at løsarbeiderkontrakter brer om seg.Bemanningsbyråene er nå den største arbeidsgiveren påmange byggeplasser. De fortrenger fast ansatte i et såstort omfang at det ikke gir mening å snakke om at fastansatte er hovedregelen.

Hva er konsekvensene av det? Jo, det er usikre ar-beidsforhold uten garanti for en årsinntekt til å leve av,mangel på arbeidsplasser for lærlinger og på fagopplæ-ring og dessuten daglige brudd på bestemmelser om ar-beidstid, overtid og innleie. En kartlegging som tillits-valgte i Fellesforbundet har gjort, viser at på 59 bygge-


plasser i Oslo og Akershus var 73 forskjellige beman-ningsforetak representert.

Denne utviklingen må stoppes. Det handler ommaktfordeling i arbeidslivet, det handler om produkti-vitet, det handler om sikkerhet og trygghet, og det hand-ler om gode hverdager for arbeidsfolk. De trenger fastjobb og stabil inntekt.

Arbeidsmiljøloven åpner for å forby innleie av vissearbeidstakergrupper, eller på visse områder, hvis viktigesamfunnshensyn tilsier det. Vil statsministeren brukeden muligheten hun har, og vil hun vurdere å stansedenne utviklingen gjennom et forbud mot beman-ningsbyråer i byggebransjen rundt Oslofjorden?

Statsminister Erna Solberg [10:35:51]: Jeg er enigmed representanten Lysbakken i at det er en bekym-ringsfull utvikling, særlig i Oslo og Akershus, knyttet tilbyggebransjen og innleie av arbeidskraft. Derfor har re-gjeringen også sendt flere forslag på høring i sommer.Jeg vil bare si at vi er enige om at det er en bekymring.

Jeg er veldig opptatt av at dette ikke er helhetsbildetav norsk arbeidsmarked. Det er bare mellom 1,5 pst. og2 pst. av dem som er i arbeidsmarkedet, som er innleid.Det er alle de årsverkene som er fra bemanningsforetak,også de utenlandske, som gjør at det er tallet på landsba-sis. Men situasjonen i Oslo og Akershus er at mellom14 pst. og 18 pst. av årsverkene i byggebransjen faktiskutføres av innleide håndverkere. Det er en stor andel.Det betyr også at det blir utfordringer for den modellenvi har nettopp for jobbing i arbeidslivet, for å sikre osslærlingplasser og en rekke andre tiltak som er viktige.Derfor er dette også en bekymring for regjeringen.

Vi ønsker å finne løsninger på dette området somsærlig kan forbedre forholdene i byggebransjen. De for-slagene vi sendte ut på høring, var å definere «fast anset-telse» nærmere i loven og sørge for en hjemmel for mid-lertidig ansettelse i bemanningsbyråer når arbeidstake-ren skal leies ut til å fylle reelle vikariater, og så var detskissert et forslag om kvote for antallet innleide i virk-somheten. Høringsfristen har gått ut, og det har kom-met mange innspill. Arbeids- og sosialdepartementethar nå dialog med partene i prosessen for det videre ar-beidet for å finne frem til de riktige tiltakene.

Mange tar til orde for et forbud mot innleie generelt ibyggebransjen. Det mener nok vi vil kunne bidra til atdet blir for strengt – at det blir vanskelig å håndtere, menogså for strengt på noen områder. Men vi er enig i at vimå finne løsninger, og det er vi innstilt på å jobbe medpartene for å finne.

Audun Lysbakken (SV) [10:37:56]: Jeg forstår detsom et nei fra regjeringen til det kravet som de streiken-de stiller i dag. Det er jo en diskusjon rundt hvor storandelen av innleide er. Denne undersøkelsen, som til-

litsvalgte gjorde tidligere i år, opererte med tall oppmot 40 pst. på de byggeplassene de besøkte.

De tiltakene regjeringen har sendt ut på høring, harjo fått slakt fra dem som vet hvor skoen trykker, ikkeminst fra Fellesforbundet, som i sitt høringsbrev skriverat forslagene for det første ikke sikrer forutsigbarhet forarbeid og inntekt, men tvert imot kan gi konkurranse-fortrinn for bemanningsforetak og føre til mer innleie.Så de som organiserer streiken her i dag, mener altså atstatsministerens forslag faktisk kan gjøre situasjonenverre.

Er regjeringen villig til å tenke nytt om de forslagenede har sendt ut? Og om en ikke er klar for et generelt for-bud, vil statsministeren vurdere forbud mot beman-ningsbransjen i avgrensede områder, slik de streikendekrever i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:39:08]: Det er slik atnår vi sender forslag ut på høring, så er høringen helt re-ell. I denne sammenhengen har vi sendt ut forslag påhøring for å forsøke å finne løsninger på et forhold somvi også er bekymret over, og som vi mener vi må se påløsninger for.

Så har vi registrert at noen av forslagene våre har fåtttilslutning, mens andre, f.eks. kvotespørsmålet, harskapt kritikk både fra den siden, altså fra dem som ikkeønsker så mye reguleringer, og fra dem som mener at detikke regulerer godt nok. Av og til vil det bety at det kan-skje passet med et slikt tiltak, men vi ser at det kanskjeikke nødvendigvis er det som er svaret. Derfor har ar-beidsministeren kontakt med partene og med bransjenfor å jobbe med ulike tiltak og å se på hvordan vi kanramme dette inn.

Det høres veldig enkelt ut å lage et generelt forbud ien region eller annet for innleie. Men det er klart at deter også prosjekter som har behov for å ha innleie for å tatopper, deler av aktiviteten, og som ikke kommer til å hafast ansatte i alle deler av prosessen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål –først Solfrid Lerbrekk.

Solfrid Lerbrekk (SV) [10:40:35]: I Noreg har me imange, mange år hatt sterke og stolte fagtradisjonar. Åjobba som handverkar med fagbrev har i fleire tiår voresett på som ein trygg veg å gå. Me har eit partssamsar-beid i fagyrkesopplæringa som er i verdsklasse når detkjem til å produsera fagarbeidarar av god kvalitet. Ung-domen vel gjerne yrke som gjev ein trygg jobb i framtida.

På finn.no er det no lyst ut 154 handverkarstillingar iRogaland. 130 av desse er i eit bemanningsbyrå. Kva vilstatsministeren seia til alle nyutdanna, flinke handver-karar som går inn på finn.no og ser nesten berre jobbar


som ikkje kvalifiserer til huslån, og som får beskjeden:velkommen til B-laget i arbeidslivet?

Statsminister Erna Solberg [10:41:39]: Det er slik atmange bedrifter faktisk sier at de har utfordringer med åfå nok arbeidskraft i Norge. Jeg kom fra Agenda Nord-Norges konferanse i Mo i Rana i går, hvor Konjunktur-barometer for Nord-Norge viser at mangel på arbeids-kraft i Nord-Norge, både kvalifisert og generell arbeids-kraft, for øyeblikket er en av de største utfordringene forveksten i nord. Det betyr altså at det er en del seriøse fir-maer som oppgir at de ikke får nok håndverkere. Derforer de veldig opptatt av at de også utdanner dem selv.

Vi har foretatt endringer knyttet til handlingsplanenmot arbeidslivskriminalitet, som vi jo har samarbeidetmed partene om å utarbeide, bl.a. for å ha færre under-nivåer i forbindelse med kontrakter og ved å stille kravom lærlingplasser ved offentlige anskaffelser og anbudpå områder for å bidra til at vi får flest mulig og en størredel av dette arbeidsmarkedet til å være organisert. Mendet er altså mange steder (presidenten klubber) hvorogså fagutdannede er mangel …

Presidenten: Tiden er ute!Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) [10:42:54]: Jeg registrerer at stats-ministeren hevder at hun er bekymret over utviklingeni arbeidslivet. Samtidig er regjeringens politikk skred-dersydd for å forsterke utfordringene og utviklingensom vi ser, med svekkelse av opparbeidede rettigheter,kutt i fagforeningsfradrag – som svekker muligheten foret arbeidsliv med organiserte arbeidere – og økt midler-tidighet. Resultatet blir et arbeidsliv med mer useriøsi-tet og mer arbeidslivskriminalitet.

I statsbudsjettet kan vi lese følgende:«Tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids-

og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at ar-beidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfat-tende og sammensatt.»Samtidig svarer regjeringen på statsbudsjettspørs-

mål om hvilke nye tiltak om arbeidslivskriminalitet somlegges fram i statsbudsjettet, at det ikke er foreslått nyesatsinger.

Er statsministeren så fornøyd med utviklingen at hunmener det ikke er behov for å prioritere dette områdetmed nye tiltak og økte bevilgninger?

Statsminister Erna Solberg [10:43:56]: Denne regje-ringen har tatt et krafttak når det gjelder organiserin-gen og samarbeidet mellom de ulike etatene knyttet tilarbeidslivskriminalitet. Det betyr at vi også ser resulta-ter i form av domfellelser, vi ser resultater i form av sel-skaper som slutter å levere på det norske markedet, vi

ser aktører som går ut av dette arbeidet. Vi har hatt enkraftig opptrapping av tiltakene i løpet av den siste fire-årsperioden. Vi har sørget for nye tiltak også knyttet tilfærre nivåer i alle kontrakter som det offentlige har. Vihar sørget for en klausulmulighet for å si at man ved of-fentlige innkjøp skal kreve lærlingplasser, og vi har job-bet tett sammen med arbeidslivets parter knyttet tildette, også for å få ned informasjonsutvekslingen.

Vi har – senest på fredag – oversendt en rapport tilEU-kommisjonen knyttet til tiltak som gjelder den glo-bale og grenseoverskridende arbeidslivskriminaliteten,hvor vi bl.a. tilbyr oss å jobbe med vår arbeidslivskrimi-nalitet med partnerland i EU for å sørge for at vi følgerdet opp. Dette tar vi seriøst, dette er viktig for regjerin-gen, og det er ingen grunn for Arbeiderpartiet til å stem-ple en regjering som har gjort mer den siste perioden forå styrke samarbeidet mellom etatene, som om at vi ikkegjør noe.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:14]: Kriminalitet erkriminalitet, og det er alle imot. Det er ikke det som ertema – det er det som er lovlig.

Dagens omfattende og økende bruk av bemannings-byråer ødelegger den sunne konkurransen i nærings- ogarbeidsliv ved at seriøse firmaer med egne fast ansatteblir utkonkurrert. Ledere i solide firmaer med egne fastansatte er fortvilet. Det er denne utviklingen som måstoppes og snus. Det er arbeidsmiljøloven som gjør detlovlig å bruke bemanningsbyråer på denne måten.

Senterpartiet tok allerede den 5. april 2016 opp lov-forslag til votering i Stortinget om å oppheve arbeidsmi-ljøloven § 14-12 andre ledd – § 14-12 andre ledd – somer låvedøra for bemanningsbransjen inn i et arbeidslivsom tidligere var bemannet med selskapenes egne fastansatte. Statsråd Hauglie har på skriftlig spørsmål svartat det ikke er i strid med EØS-avtalen å oppheve det. Kanstatsministeren bekrefte statsråd Hauglies forståelse avEØS-avtalen?

Statsminister Erna Solberg [10:46:32]: Jeg kan ikkegi en juridisk betenkning over de enkelte paragrafer iloven i den muntlige spørretimen, det er heller ikkemuntlig spørretime laget for. Men hvis arbeidsmi-nisteren har sagt dette, så har jeg full tillit til at hun haroversikt og kunnskap om at dette er den riktige forstå-elsen.

Men så er spørsmålet: Hva er bra for norsk arbeidsliv?Bemanningsbyråene fyller en rolle i norsk arbeidslivogså – for dem som trenger å få en vikar, for de små ogmellomstore bedriftene som ikke har en stor HR-avde-ling som kan hjelpe med å finne disse vikarene. Det ermange roller i dette.

Jeg kommer fra Vestlandet og kjenner verftsindustri-en, og vi vet at det alltid har vært store topper i verftsin-


dustrien, som har blitt løst – for å sørge for at vi kunnebygge de riggene som produserer olje, eller de skipenesom vi fortsatt konkurrerer om å bygge – ved at man lei-er inn arbeidskraft fra andre for å ta de toppene. Vi måpasse på å ta det som er de store utfordringene – og byggog anlegg i Oslo og Akershus er en utfordring for øye-blikket – men sørge for at vi ikke hiver ut barnet med ba-devannet ved at vi får så kraftige reguleringer at norskebedrifter ikke får inn vikarer og hjelp når de trenger det.


Trine Skei Grande (V) [10:48:06]: I går fikk vi en delnye tall fra Oslo. Etter mange år der ungdomskriminali-teten har gått ned til å være historisk lav, ser vi nå at densnur, og vi ser en ganske stor økning i deler av byen. Igår hadde også NRK en dokumentar om Tøyenløftet,der man egentlig beviste hvor dårlig dette når nettoppgruppen unge voksne, eller ungdommer, på Tøyen. El-ler som en av dem sa: Dette prosjektet gir bare mer kaketil dem som har kake fra før.

Barnevernet varsler også. De gjør en fantastisk jobb iGamlebyen, men som vara til bydelsutvalget i GamleOslo vet jeg at de stadig vekk får en større og større opp-gave å jobbe med. De varsler nå til oss at det er krevenderessursmessig med tanke på de store oppgavene de ståroverfor. Mens man jobber med svangerskapsomsorg ihelsetjenesten rundt omkring i landet, sier helsetje-nesten på Grønland til meg at det viktigste de jobbermed, er punkt én vold og punkt to fattigdom. Og så kom-mer helseutfordringene etter det.

Dette er byen jeg bor i og bydelen jeg bor i, og jeg be-gynner å bli bekymret for utviklingstrekkene og den sto-re barnefattigdommen vi ser i denne bydelen. Jeg er spe-sielt bekymret når vi ser at ungdomskriminalitetenøker, for den er en så god indikator på hvordan stemnin-gen egentlig er blant mange ungdommer og hva deegentlig vokser opp i.

Spørsmålet mitt er om statsministeren deler min be-kymring, og om statsministeren ser at her må vi løfteganske stort nasjonalt for å løfte en bydel. Dette er enviktig utfordring for byen Oslo, men jeg tror også det eren viktig utfordring for hele Norge.

Statsminister Erna Solberg [10:50:07]: Jeg er enig i athver gang vi ser at det topper seg med områder som fårungdomskriminalitet, områder som får gjengkriminali-tet og mer organisert kriminalitet, bør varsellampeneblinke, og vi må både gå inn i hva som er årsaken til detog finne gode tiltak for å bekjempe det. Det er en sumav ulike tiltak som er nødvendig å iverksette når manfår sånne situasjoner. Det ene er tydelig tilstedevæ-rende politi, som har ressurser til å gå inn i miljøene ogjobbe forebyggende, og også samarbeid med skolene og

kommunen for å få til den typen tiltak. Vi må også se påom det alternative aktivitetstilbudet er godt nok. Så erdet klart at man må se på hvordan tilbudet til sårbaregrupper i et område er.

Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller harutfordringer, så er kriminalitet akseptabelt – eller «sosi-onomisere» det vekk, som jeg pleier å si. Det er ikkesånn. Vi må gripe til årsakene. Man må styrke familienog jobbe rundt det, og da er f.eks. helsestasjoner utroligviktig.

Så er det også et kommunalt ansvar å se på om manfår opphopning av sosiale problemer i enkelte områder,som gjør at man bør jobbe med hvordan man fordelerutfordringene på en litt annen måte. I Bergen hadde vinoen av de utfordringene i Loddefjord for 30 år siden.Det ble flyttet på og endret på. Jeg husker med interesseat det var en som sa i avisen en gang: Nå har det flyttetmange innvandrere inn her, så nå er det blitt mye høye-re sosial status å bo her. Det har noe å gjøre med at manhadde flyttet på og tatt vekk en del sosialboliger for å sik-re at ikke miljøene ble for store.

Men det er viktig å gå inn og se på – og jeg mener atpolitiet har en viktig rolle i dette, jeg mener at kommu-nen har en viktig rolle, og staten vil selvfølgelig alltidvære en partner i de tiltakene. Mange av områdetiltake-ne vi har hatt, har gjort at det har blitt bedre å bo i et om-råde fysisk – utseendemessig og annet – men man måogså ha tiltak som går inn i kjernen av det som er utfor-dringene for dem som bor i området.

Trine Skei Grande (V) [10:52:13]: Det er ingen tvilom at fattig og rik egentlig ikke gir noen indikasjonmed tanke på kriminalitet, men alle som har litt kunn-skap om barne- og ungdomsarbeid, vet at det er for-skjell på om kjellerstua er en kjellerstue under voksen-kontroll, eller om det er gata som er ungenes kjellerstueog aktivitetsrom.

Det statsministeren har et direkte ansvar for, er jo po-litiet, og i politireformen har man bare diskutert lens-mannskontorer, fordeling, utrykningstid i distriktene,mens dette er et politiområde som har en fjerdedel elleren femtedel av alle straffesakene i Norge. Det er her detmeste skjer.

Og spørsmålet mitt er: Kan vi sikre oss at Oslo-politi-et har nok ressurser til å kunne drive med forebyggendearbeid? Eller må de bare ta toppene med de tøffe tinge-ne, mens vi diskuterer andre ting, f.eks. der man ser atman har tid til forebygging, men man har heller ikke deutfordringene som Oslo-politiet står i hver eneste dag?

Statsminister Erna Solberg [10:53:14]: Jeg mener atpolitireformen er langt mer enn en reform av kontorer;jeg mener det er en kvalitets- og innholdsreform i poli-tiet. Når vi kaller det en «nærpolitireform», så er det jo


nettopp på grunn av innholdet i reformen – tilstedevæ-relsen, det faktum at forebyggende arbeid er oppjustertsom en av de tingene politidistriktene skal jobbe med,sikre systematikk i kontakten med kommunene. Det eren viktig del av arbeidet til politiet å bidra til å fore-bygge at det utvikler seg nettopp den typen ung-domsmiljøer som blir voldelige, og det skal vi passe på.

Jeg kan ikke si noe om fordelingen internt i Oslo po-litidistrikt, det har jeg ikke oversikt over her, men det erklart at de skal følge opp på de områdene som er mestbelastende. Min opplevelse, etter å ha møtt Oslo politi-kammer, er nettopp at de setter inn ekstra ressurser pådet arbeidet hvor de ser at det popper opp miljøer somkan bidra til at det blir store grupper av ungdomskrimi-nelle.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål –først Jon Gunnes.

Jon Gunnes (V) [10:54:21]: Litt tilbake til områdeløf-tene: I Trondheim, nærmere bestemt på Saupstad-Kol-stad, gjennomføres det nå et områdeløft for at bydelenskal bli mer attraktiv og mangfoldig. Det bygges nyeskoler, det gis støtte til idrettslaget, det blir parker somfaktisk kan brukes, istedenfor at det er villnis, sånn somi dag, og det har i hvert fall vært positivt fram til nå.

Mitt spørsmål til statsministeren er om regjeringenfortsatt vil bidra med midler til områdeløftene, og omhvilke innsatsfaktorer – hun nevnte jo litt i sitt svar tilSkei Grande – som er viktigst for å oppnå disse målenesom vi setter oss når vi går inn med midler til disse.

Statsminister Erna Solberg [10:55:12]: Når man gårinn i områdeoppjustering, er det et samarbeid mellomstat og kommune, og man definerer mål i samarbeidmellom stat og kommune. Det er ofte kommunen sommå være litt i ledelsen for utviklingen av hva de ønskerå gjøre med den typen område, men alle de områdenesom velges ut for dette, blir valgt fordi de har utfordrin-ger på indikatorlisten, som sosiale problemer og stør-relse og kanskje også bygningsmessig forfall og annet.Det har vært en dreining mot mer aktiviteter inn i den-ne typen satsing, mens det før kanskje var mer ytre ved-likehold og oppjustering av fellesarealer – og det trorjeg er viktig.

Så tror jeg at det er viktig, som Trine Skei Grandesnakket om, med tilstedeværende voksne. Jeg husker attidligere ordfører i Haugesund Petter Steen for mange årsiden sa at det er utrolig mange færre som blir innbraktpå politikammeret under jazzfestivalen og filmfestiva-len, og det er fordi du da kan møte mamma på byen. Daholder man seg litt i skinnet, for da er også de voksne tilstede i byrommene. Det er viktig å få til også.

Presidenten: Siri Gåsemyr Staalesen – til oppføl-gingsspørsmål.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:56:27]: Det er ikkevanskelig å la seg gripe av ungdommenes fortelling omen vanskelig hverdag med håp om en bedre framtid,som vi så i NRKs Brennpunkt-program i går. Vi kan ikkegi Tøyenløftet skylda for de vanskelige livene ungdom-mene på Tøyen lever.

Dette handler om at regjeringen ikke prioriterer poli-tikk som gjør livene til disse ungdommene bedre – sna-rere tvert imot. Den borgerlige regjeringen prioritererverken nok politi i Tøyens gater, som kunne jobbet fore-byggende mot bydelens ungdommer, eller tiltak somkunne fått foreldrene til barna i jobb. Ved å delta i ar-beidslivet vil de fleste kunne forsørge seg selv og sin fa-milie og dermed unngå å havne i fattigdom. Dette kreverstore politiske og økonomiske satsinger, som kunne be-tydd en forskjell for ungdommene vi møtte i tv-doku-mentaren i går. Er regjeringen villig til å prioritere merpoliti på Tøyen? Det kuttes i tiltak for langtidsledige ogdagpenger. Hva er regjeringen villig til å bidra med, slikat foreldrene til barna på Tøyen får seg en jobb?

Statsminister Erna Solberg [10:57:29]: Denne regje-ringen er veldig opptatt av å få foreldre til f.eks. innvan-drerbarn ut i jobb tidligst mulig. Derfor har vi også påinneværende års budsjett økt tiltakene på integreringmed over 0,5 mrd. kr for å bedre aktiviteten og sørge forat nye tiltak settes i verk for å sikre at vi får flere av demut i jobb. Vi har en prioritet også på flere mødre ogkvinner ut i jobb i de tiltakene som er innenfor integre-ringsområdet, og å få ungdom ut i jobb, og vi stiller kravbl.a. om aktivitetsplikt for sosialhjelp for alle under 30år, som bidrar til at vi kan få en normalisert hverdag forungdom som ikke har noe annet å gå til.

I tillegg er den skolesatsingen vi har, ekstremt viktigfor at flere skal klare å mestre skolehverdagen sin, ogderfor også blir i stand til å ta mer utdanning og ikke larseg rekruttere inn i miljøer som er ekstreme enten avpolitisk karakter eller ekstreme i form av voldsbruk ogkriminalitet.

Presidenten: Åslaug Sem-Jacobsen – til oppfølgings-spørsmål.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:58:45]: Regjeringengir inntrykk av å være opptatt av å motvirke utviklin-gen av parallelle samfunn, og arbeids- og sosialmi-nisteren uttalte nylig at hun frykter at innvandrere ogflyktninger blir en underklasse i Norge. Forskjelleneøker, barnefattigdommen har økt jevnt og trutt medårene, og da særlig blant dem med innvandrerbak-grunn. I takt med det har vi altså fått områder og miljø-


er som det ungdomsmiljøet vi så i gårsdagens kom-mentar på NRK på Tøyen, hvor kriminaliteten er vok-sende. Så mens noen barn har en trygg, stabil og godstart på livet, havner andre tidlig i et negativt løp bl.a.fordi de er fattige, og fordi de bor der de bor.

Statsminister, jeg regner med at du er enig med meg iat det er vår plikt som politikere og beslutningstakere ågi alle norske barn og unge gode oppvekstvilkår. Så nev-nes det mange tiltak her. Men mitt spørsmål til statsmi-nisteren blir: Vet vi egentlig nok om hvilke tiltak somfungerer for at barnefattigdom ikke skal ende med kri-minalitet og arbeidsløshet?

Statsminister Erna Solberg [10:59:53]: Vi vet myeom forebygging av kriminalitet og å bryte opp organi-serte ungdomsgjenger. Det har vi gjort mange ganger,og vi har gjort det nesten hver gang det har poppet oppi nye områder. Derfor har vi fleksibel flytting av poli-tiressurser, sånn som hos Oslo politikammer. Og så blirdet altså i inneværende års budsjett gitt 17 mill. kr til enekstrainnsats på Grønland nettopp knyttet til disse til-takene. Det er det denne regjeringen som har satt igang, lenge før Brennpunkt-dokumentaren kom i gårkveld. Det har i inneværende år vært en større politi-innsats i disse områdene, som bidrar til at man ogsåskal kunne jobbe mer forebyggende med dette. Vi harogså fornyet og forlenget områdeinnsatsen i Oslo sør ogkommer til å gjøre mer med det.

I det arbeidet vi jobber med under planen mot ek-stremisme, er det veldig mye som egentlig dreier seg omforebygging av denne typen gjengmentalitet og ung-domsmiljøer generelt, og vi jobber i samarbeid medkommunene for å sikre at det ikke utvikles den typenvoldsmiljøer, om de er politiske, eller om de er bare rentkriminelle.


Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:01:09]: Jeg har bodd påNedre Tøyen tidligere og bor nå på Veitvet i Grorudda-len. Det er to områder som har nytt godt av områdeløft,og som man ser klare forbedringer i, men dette er ogsåområder der barnefattigdommen er høy og forskjellenestore. Vi vet at når forskjellene i Norge øker, når barne-fattigdommen i Norge øker, er det disse områdene somrammes aller hardest av det, fordi også der øker barne-fattigdommen. Vi vet også at i samfunn der forskjelleneer små, er også kriminaliteten lavere.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er statsmi-nisteren fornøyd med at barnefattigdommen i Norgeøker, og vil statsministeren vurdere å øke barnetrygden,som vi vet er det mest effektive tiltaket for å reduserebarnefattigdom?

Statsminister Erna Solberg [11:02:00]: Jeg er ikkefornøyd med at barnefattigdommen i Norge øker. Jegtror vi må være ærlige og si at hovedgrunnen til at denøker, er at vi har hatt stor innvandring, og at det harkommet mange flyktninger og asylsøkere. Derfor kom-mer den også til å øke de neste årene, for det tar tid førderes foreldre kommer i jobb. Barnetrygden gjør ikke atmamma kommer i jobb – det er det andre typer aktivetiltak som gjør. Den gjør heller ikke at ungdom kom-mer i jobb. Det er heller ikke den som gjør at man fårbedre skoleresultater.

Det vi må jobbe med, er å få yrkesdeltakelsen opp ogfå folk raskere i jobb når de kommer til landet. Det er åsørge for at vi har gode nok helsetjenester, som gjør at vijobber med det som er av psykiske utfordringer, at vi harkompetansepåfyll, at vi bruker pengene effektivt nok tilat mange av dem som går år ut og år inn på ulike kurs,faktisk oppnår en kompetanse som gjør at de kan kom-me seg ut i arbeidslivet. Derfor bruker vi i inneværendeår 17 mill. kr på en satsing på Grønland – 7 mill. kr bru-kes på forebyggende arbeid knyttet til politiet der, og deøvrige 10 mill. kr brukes nettopp til tilskuddsordningersom dreier seg om å få ungdom over i arbeid og aktivitet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tore Storehaug (KrF) [11:03:25]: Då Stortinget ved-tok utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet, var detmot Kristeleg Folkeparti sine stemmer. Den gongenstilte vi spørsmål ved om det var ei klok utbygging, og vistilte òg spørsmål ved om ho kom til å vere lønsam. Detmeiner eg er spørsmål som står seg i dag.

Lønsemda til staten i det prosjektet har igjen kome ifokus, og det har blitt stilt ganske mange spørsmål til an-svarleg statsråd. Så langt i haust har Terje Søviknes gjevefire forskjellige svar på lønsemda i Goliat-utbygginga. E-postjournalen og svara som Søviknes har gjeve, viser athan eine og aleine har halde seg til operatøren Eni, endåOljedirektoratet – hans eige fagdirektorat – heile tidahar hatt berekningar som han til slutt har opplyst om et-ter at dette kom opp i media, og det blei eit press. Dei sis-te svara viser at det er grunn til å stille spørsmål ved omstaten eigentleg kjem til å tene pengar i det heile på det-te prosjektet.

Korleis meiner statsministeren at statsråden hennarhar innfridd si informasjonaplikt til Stortinget?

Statsminister Erna Solberg [11:04:32]: La meg førstbegynne med å si at det har vært en del medieoppslagder jeg har reagert på vinklingen, bl.a. medieoppslag avtypen «E-poster på avveier» – som avslører noe. Det vare-poster som var ført inn i journalen, som man ba ominnsyn i, og som man fikk ut på helt ordinær måte. Deter sånn demokratiet i Norge fungerer. Dramaturgi er


pressens jobb, men dette er helt normalt, og man harsvart på spørsmål.

Det er helt vanlig, når man får spørsmål om lønn-somheten i et prosjekt, at man innhenter ferskest muli-ge data. Det var det Terje Søviknes gjorde. Han innhen-tet ferskest mulige data. De dataene som Oljedirektora-tet satt på, er de dataene som departementet selv sitterpå. Det er altså data fra 2015. De fleste av oss vet at dethar skjedd mye i oljesektoren fra 2015 frem til i dag. Der-for ba man altså om lønnsomhetsvurderinger for inn-tektsstrømmen, og hvor krysspunktet mellom samledekostnader og samlede inntekter kom til å være.

Da oppga Eni 2019. Det var altså feil etter nærmerekontroll, og de ga nye opplysninger etter at svaret vargitt. Derfor fulgte Søviknes også opp med nytt svar tilStortinget. Det er også helt vanlig at man beriktiger nårman har fått et feil grunnlag. Det er ikke unaturlig elleruvanlig at man baserer seg på informasjonsinnhentingfra selskapene – ja, det er helt vanlig. Det er også sånn atOljedirektoratet henter opplysninger fra felteieren. Nårdepartementet gjorde det direkte denne gangen, er detrett og slett for å være serviceminded overfor Stortingetog gi et raskt svar. Oljedirektoratet ville gjort akkurat detsamme hvis veien hadde gått via dem. Hvis man haddespurt Oljedirektoratet, hadde de ringt til Eni, og så had-de Eni oppgitt sine egne data for nettopp det samme.

Tore Storehaug (KrF) [11:06:25]: Statsministerenhar heilt rett når ho seier at det har skjedd mykje inorsk oljeverksemd sidan 2015, som desse tala stam-mar frå. Blant anna har det vore ein del komplikasjonarog forverringar i det prosjektet som Oljedirektoratetsine tal den gongen sa var marginalt lønsamt – i bestefall. Det har ikkje kome til Stortinget før dette blei eitpress i media, og før ein måtte leite opp tala sjølv, ipostjournalen. I dei svara som regjeringa som Solbergleier har gjeve til Stortinget på dei nemnde spørsmåla,blir det vist til ein del tal, og der er tala eine og aleinehenta frå Eni. I nokre av dei mailane kjem det fram – einkan iallfall tolke det slik – at ein blir beden om å stadfes-te eit overoptimistisk anslag. Oljedirektoratet sjølv, påspørsmål frå Dagbladet, seier at dei ikkje har blitt spur-de om sine analysar i dette tilfellet. Dette er eit tiltaksom ein trudde ikkje nødvendigvis kom til å vere løn-samt, og likevel har ikkje statsråden gjort det.

Eg har lyst til å spørje statsministeren om korleis homeiner at departementet skal stille seg til sine eigne fa-ginstansar, og om ho meiner at Søviknes har levert pådei forventningane.

Statsminister Erna Solberg [11:07:34]: Jeg mener atTerje Søviknes har levert på det som er helt vanlig pro-sess i denne saken. På et skriftlig spørsmål hvor manhar kort tid til å svare, har man valgt å ta direkte kon-

takt med Eni og få tallene, på samme måte som Oljedi-rektoratet ville gjort akkurat det, og sendt akkurat desamme svarene. Jeg leser ikke den e-postutvekslingenslik som representanten gjør det. Det er et spørsmål omen bekreftelse, fordi det var egentlig litt oppsiktsvek-kende at man mente at man gikk i balanse i 2019. Detvar et godt argument, så man ber altså om å være sikkerpå dette i en kontrollsjekk av selve tallet man da har.

Så er det slik at da PUD-en på Goliat ble lagt frem forStortinget av den rød-grønne regjeringen i 2009, var detstor usikkerhet rundt lønnsomheten, men det er pri-mært lønnsomt, marginalt lønnsomt, hvis vi også får tilgassdelen av dette. Det er det som ligger til grunn. Dettehar vært et felt som har vært marginalt hele tiden, mensom altså et bredt flertall – ikke alle – har gått for, fore-slått av den rød-grønne regjeringen i 2009. Fortsatt erdet sånn at dette er ikke de mest lønnsomme prosjekte-ne på norsk sokkel, men det er med gassløsningen fort-satt vurdert til å være marginalt lønnsomt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – førstHans Fredrik Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:08:57]: Mye er blittsagt om lønnsomheten på Goliat-feltet gjennom flereår. Det er grunn til å tro at flere spørsmål også vil bli stiltframover. I de omtalte e-postene fra postlisten til de-partementet, mellom departementet og Eni, kan en fåinntrykk av at departementet kanskje har vært meropptatt av å etterspørre tall som ikke skal skape enunødvendig usikkerhet om den framtidige utbyggin-gen i Barentshavet. Hva er statsministerens kommenta-rer til at det kan oppfattes som at departementet syneså ha vært mer opptatt av – og kanskje også av å infor-mere om – tall som er tilpasset andre hensyn enn å giStortinget den informasjon departementets eget direk-torat har utarbeidet?

Statsminister Erna Solberg [11:09:48]: Oljedirekto-ratets tall er fra 2015 og skulle vært oppdatert til tall forlønnsomhet per dags dato. Etter alt det som har skjedd isektoren, også med Goliat-prosjektet, ville de også måt-tet innhente nye tall fra Eni hvis det skulle gis et oppda-tert svar. Jeg tenker at hvis vi hadde svart Heikki Eids-voll Holmås på Stortinget med tall fra 2015, hadde nokogså Terje Søviknes fått kritikk for at det ikke var de rik-tige tallene å bruke. Men jeg har lest den e-posten, ogjeg har tenkt å sitere den – hvis jeg klarer det på 30sekunder. Etter at man har skissert hva man kommer tilå svare Heikki Eidsvoll Holmås i dette skriftlige spørs-målet, sier man altså:

«Jeg vil gjerne få bekreftet at dette betyr at Eni sineberegninger tilsier at i løpet av 2019 så vil de akku-mulerte salgsinntektene fra produksjonen på Goliat


overstige summen av akkumulerte investeringskost-nader og driftskostnader fra feltet.» Det er ikke et spørsmål om å be om, men et spørsmål

om å få bekreftet at de opplysningene de har fått i førsterunde, faktisk er riktige.

Presidenten: Hege Haukeland Liadal – til oppføl-gingsspørsmål.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:10:55]: Det er rimeligat Stortinget stiller spørsmål om lønnsomhet og kost-nadskontroll på norsk sokkel. I tiden framover vil Arbei-derpartiet ta mer initiativ og trappe opp denne dialogen.

Stortinget har ved flere anledninger spurt statsrådenom spesielt Goliat-prosjektet. Det har vært nødvendigfor å følge opp den merknaden som stortingsflertalletskrev da feltet ble vedtatt utbygd at Stortinget stillerstrenge krav til «kostnadskontroll og effektive produk-sjonsteknologier».

I går, 14. november 2017, var det ikke statsråden somorienterte Stortinget, men Dagbladet – alvorlig og avvi-kende informasjon ut fra det statsråden har gitt i dennesal, og det vi leser i Dagbladet. Mitt spørsmål blir: Når blestatsministeren informert om lønnsomhetsprognosenesom Oljedirektoratet har og kan ta ut løpende?

Statsminister Erna Solberg [11:12:06]: Vår vurderingav lønnsomheten er at den ikke avviker storlig fra denvurderingen som ble gitt da PUD-en ble behandlet iStortinget i 2009. Men dette er et marginalt prosjekt.Det ble sagt i 2009, da Stortinget vedtok det, at det førstog fremst var gassløsningen som ville bidra til at detteville være marginalt lønnsomt. Så har det vært en kost-nadsvekst i utbyggingen av Goliat-feltet, og det har ikkeforbedret lønnsomheten knyttet til det. Men vurderin-gen er at dette er innenfor de utfordringer som man såda PUD-en ble behandlet i Stortinget, og at lønnsomhe-ten fortsatt er marginalt negativ hvis man ikke får tilgassløsningen – og marginalt positiv hvis den blir reali-sert.


Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:13:03]: Det er sannsyn-lig at staten Norge aldri kommer til å tjene penger påGoliat-utbyggingen i Barentshavet. Kanskje taper vi.Feltet har en kostnadssprekk på over 20 mrd. kr. Olje-og energiministeren har valgt å være et ukritisk post-bud for oljeselskapenes synspunkter når Stortinget harspurt om lønnsomheten, heller enn å svare på spørs-målene våre, for departementet rapporterer årlig omdisse tallene.

På grunn av skattesystemet tar staten Norge største-delen av risikoen ved en feltutbygging. Staten kan ha

tapt 50 mrd. kr i skatteinntekter. Kan statsministeren nålove at man nå vil legge fram vurderinger av når statenNorge vil tjene penger på Goliat? Og når man beregnerdette, vil man da følge regjeringens egen veileder for ut-bygging av oljefelt – som ble gitt ut i år – der det står atlønnsomheten «skal vises som nåverdi med myndighe-tenes 7 pst. avkastningskrav»?

Statsminister Erna Solberg [11:14:08]: Da den rød-grønne regjeringen la frem forslaget om å utbygge Goli-at, i 2009, var det klart at dette ikke var et av de absoluttmest lønnsomme prosjektene på norsk sokkel. Det varet marginalt lønnsomt prosjekt på det tidspunktet,men SV gikk altså med åpne øyne inn og stemte for Go-liat-utbyggingen på det tidspunktet. Da ruller jo egent-lig toget for den typen utbygging – når man har satt igang og vedtatt en PUD. Og da løper kostnadene.

Dette er et prosjekt hvor det har vært for dårlig kost-nadskontroll, og det har vært store utfordringer knyttettil det. Vi kan selvfølgelig gå igjennom enda flere vurde-ringer av hvordan det er, men det er store endringer somskjer. Hvilken oljepris man legger til grunn, vil være heltavgjørende for hvilken lønnsomhet det vil være i fremti-den. Oljeprisen har på et tidspunkt vært på nesten 140dollar fatet og har vært nede på under 30 i løpet av peri-oden etter dette. Så dette er løpende vurderinger som al-dri vil ligge helt fast, fordi endringene, særlig i oljepris,vil være så store.


Une Bastholm (MDG) [11:15:35]: Vi skal over til noeveldig grunnleggende og livsviktig, og noe som til ogmed grunnloven vår nå omtaler, nemlig retten til renluft.

Vi antar at gjennomsnittlig 185 personer dør for tid-lig som følge av luftforurensing i Oslo hvert år. Det er ettall som er basert på Folkehelseinstituttets forskningom hvor mange som får forkortet livet sitt på grunn avsvevestøv i Oslo. 200 000 mennesker, dvs. en fjerdedel avOslos befolkning, lever i farlig høy forurensing i Oslo omvinteren. På dager med akutt høy forurensing trengs alt-så akuttiltak. Derfor blir de nye, økte bompengetakstenenå ytterligere tredoblet på de enkeltdagene når konsen-trasjonen av helsefarlig NOx i Oslo-lufta kommer til åvære på et rødt nivå og politikerne er forpliktet til å inn-føre tiltak. Alternativet til disse takstene er dieselforbud.

Samferdselsministeren sier til VG denne uken at hanreagerer på at Oslo bystyre ønsker å innføre bered-skapstakster på dager med svært dårlig luft. Han kallerbompengepolitikken sterkt usosial. Han er også imotdieselforbud, og han kommer ikke med andre forslag tiltiltak for å hindre helsefarlig luft på disse enkeltdagene.


Kan statsministeren avklare om hun er enig med Ke-til Solvik-Olsen i at det er viktigere med lave bompenger– også på disse få, røde versting-dagene – enn hensynettil de tusener av barnehagebarn og personer med astmaog luftveisplager som må være inne på disse dagene? El-ler er statsministeren enig i at Oslo bør iverksette akut-tiltak på versting-dagene?

Statsminister Erna Solberg [11:17:10]: Regjeringenhar åpnet for alle de akuttiltakene som Oslo kommunenå bruker, og som Bergen kommune har brukt, etterønske fra de store byene. Vi har ikke gjort en særskiltvurdering av hvert enkelt tiltak eller gjort en vurderingav om det eller det tiltaket bør gjennomføres der ellerder. Vi har nemlig respektert at det er kommunene somhar ansvaret for å iverksette disse tiltakene.

For Høyres vedkommende har vi vært tilhengere avmange av disse akuttiltakene og hjemlene for dem. Al-ternativet ville vært som man gjorde i Bergen, at man fårbilinnkjøringsforbud eller alternative datoer.

Man kan alltid diskutere hvor terskelen skal være forat situasjonen er så akutt at de store, inngripende tilta-kene vil være at man må forandre måten man kommerseg på jobb på, eller at man kanskje må vurdere om mu-ligheten til å komme seg på jobb er til stede.

Jeg har respekt for at det er det lokale folkestyret somskal gjøre disse avveiingene og ta disse bestemmelsene,men da mener jeg også at lokalpolitikerne skal stå i dendebatten selv og ikke nødvendigvis mene at det skalvære en diskusjon hvor Stortinget eller regjeringen skalta stilling til hvert enkelt tiltak. Da må man ha den par-tipolitiske debatten om hva man mener er riktig, også iform av en lokalpolitisk diskusjon.

Une Bastholm (MDG) [11:18:31]: Det siste er jeg enigi, men det er absolutt ikke det som er spørsmålet her.Det stemmer at Oslo Høyre var med på vedtaket om be-redskapstakster i bomringen for ett år siden. Nå, når detfaktisk er aktuelt å innføre det, har partiet vært kritiskog mener det bør vurderes om et forbud mot dieselbilerer et bedre akuttiltak.

Paradoksalt nok kommer Høyres utspill som en følgeav at staten ikke har sørget for at Oslo har hjemmel til åmiljødifferensiere beredskapstakstene, slik at biler somslipper ut lite NOx, som bensinbiler, hybridbiler ogEuro 6-lastebiler, skjermes. Bystyret er enig om at det åinnføre miljødifferensiering så snart som mulig er klokt,men da må staten endre forskriften, og det somles detmed.

Hvilke tiltak mener statsministeren at Oslo skaliverksette nå i vinter på disse få dagene med akutt høyforurensing? Hva mener statsministeren at vi har i verk-tøykassen som Oslo kommune ikke allerede bruker?

Statsminister Erna Solberg [11:19:31]: Jeg mener atdette er en diskusjon som Oslo-politikerne skal ta, ikkestatsministeren. Det er ikke jeg som skal levere menyenfor Oslo-politikerne. Vi har faktisk utvidet den menyenbetydelig med de hjemlene vi har gitt, knyttet til de en-kelte tiltakene. Det er lokalpolitikernes ansvar å fattebeslutninger innenfor de rammene som ligger der, ogda må lokalpolitikerne også gjøre det.

Det betyr at det ofte vil være diskusjon internt i hvertenkelt parti f.eks. om man skal forby biler på noen dagerfordi det gir mer effekt, eller om man bare skal si at hvisman har god råd, og det er viktig nok for den enkelte, el-ler hvis man er en viktig nok person, eller hvis høye pri-ser ikke betyr noe, så kan man kjøre inn og forurense, el-ler om man skal ha et tiltak som gjelder alle, uansett omman har god råd eller ikke. Jeg mener at dette er et lokal-politisk spørsmål, som ikke statsministeren skal væreoverdommer i. Politikerne fra Høyre i Oslo og Bergenkommer sikkert på noen punkter til ulike konklusjonerbasert på sine beslutninger om det. Det finnes ikke énmal og én standard.


Hadia Tajik (A) [11:20:49]: I dag går bygningsarbei-darar i Oslo til politisk streik for å sikra eit seriøst ar-beidsliv i bransjen. Samtidig har me òg til behandling iStortinget forslag frå fleire parti om å stramma opp be-manningsbransjen og forby innleige, med ulike avgren-singar, nettopp fordi det i enkelte delar av arbeidslivetvårt er i ferd med å utvikla seg halvkriminelle tilstandarmed null respekt for folk og null respekt for fagkunn-skap.

Så langt har signalet frå regjeringspartia vore at fordei er ein sokalla fleksibilitet viktigare enn å gå i klinsjmed problema som dei tilsette og organisasjonane deiratek opp. Det er i lys av dette me høyrer at Direktoratet forbyggkvalitet har endra praksis for søknader om sentralgodkjenning. Dei meiner at det ikkje lenger skal verakrav om eigne tilsette med relevant fagbrev, sveinebreveller meisterbrev for å få sentral godkjenning av arbei-det som vert utført. Då Stortinget behandla endringanei plan- og bygningsloven i 2015, var poenget at utvida se-riøsitetskrav i ei frivillig sentral godkjenningsordningvar noko som skulle koma i tillegg til dei gjeldande kravaom faglege kvalifikasjonar. Det stod faktisk òg i forslagetfrå regjeringa:

«Nye krav til foretakene skal gi større sikkerhetfor kvaliteten og seriøsiteten (…) Intensjonen er åstyrke sentral godkjenning som virkemiddel for kva-litet i byggetiltak gjennom å skjerpe kravene til sen-tralt godkjente foretak.»Då trudde me at dette kom til å verta fiksa og følgt

opp. Likevel ser me at krava i forskriftene vert svekte.


Spørsmålet mitt til statsministeren er kvifor regjeringaaksepterer at det ikkje lenger skal vera krav om eigne til-sette med fagbrev for å få sentral godkjenning.

Statsminister Erna Solberg [11:22:48]: Jeg må inn-rømme at forskrifter i en underliggende etat er litt langtnede på forberedelseslisten for en statsminister før enmuntlig spørretime. Men siden jeg har vært statsrådmed ansvar for dette for veldig lenge siden, må jeg baresi at det har vært en utfordring at byråkratikraveneknyttet til en del av de sentrale godkjenningssystemenehar vært store. Det har vært et behov for å gjøre foren-klinger i dem. Og kvalitetskravene til foretakene er styr-ket. Foretakene skal levere enda bedre på det, og så fårde et ansvar for å vurdere om folk innenfor sitt selskapklarer å følge opp kravene til selskapet som helhet.

Jeg må si at detaljene i reguleringen i denne forskrif-ten er litt lavere ned enn hva jeg på stående fot kan svarepå i muntlig spørretime.

Hadia Tajik (A) [11:23:47]: Eg kan for så vidt ha re-spekt for at enkelte spørsmål kan vera detaljerte. Meneg registrerer at svaret frå statsministeren føyer seg inn ieit mønster der det handlar meir om fleksibilitet ennom respekt for fagkunnskap og kompetansen til fag-folk. Leiaren for Byggmesterforbundet, Frank Ivar An-dersen, har påpeikt at regjeringa med desse endringanesetter «hele forståelsen av kompetansebehovet for byg-ningsarbeid i vanry.»

Det er eit ganske sterkt sitat. Sjølv om statsministerenkanskje ikkje kan gå inn i detaljane i forskrifta, ønskjereg i alle fall å høyra om statsministeren har ei forståingfor det leiaren for Byggmesterforbundet seier, og korleisho kjem til å følgja opp tilbakemeldinga som han gjev.

Statsminister Erna Solberg [11:24:40]: Vi skal følgedet opp, og ikke minst skal vi sikre at det vi sier til Stor-tinget at skal gjennomføres med høyere kvalitet, skalgjennomføres med høyere kvalitet.

Så er spørsmålet om det betyr at alle skal ha en eksakttype fagkompetanse definert i forskrift, eller om manskal ha et krav til at selskapet kan levere på kvalitetskra-vene som fastsettes, det sjekkes gjennom den sentralegodkjenningen – og om det er to forskjellige typer nor-mer.

Plan- og bygningsloven har stilt mange tekniske krav,profesjonskrav o.a. opp gjennom årene som har bidratttil at det har blitt enda vanskeligere for folk å kommeinn i arbeidslivet, som har bidratt til at selskaper harramlet ut av arbeidslivet, og som har bidratt til at folkmed dysleksi har hatt større problemer med å jobbe ibygg- og anleggsbransjen. Det er ikke bare enkle tingknyttet til mer og mer skriftliggjøring og krav om fag-kompetanse på alle områder.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) [11:25:49]: Eksemplet som varoppe i Hadia Tajiks spørsmål er dessverre ikke unikt.Regjeringen har kommet med en rekke endringer som isum svekker statusen for fagutdanning innen bygg oganlegg. I arbeidslivspolitikken gjennomfører deendringer som svekker mulighetene for et seriøst og or-ganisert arbeidsliv, de sitter stille og ser på utviklingenmed økt innleie, og de kommer ikke med noen nye til-tak i budsjettet mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidereopplever stadig svekkelse av rettigheter, at beman-ningsbyråer på mange arbeidsplasser er største arbeids-giver, og at de ofte taper konkurransen mot useriøse ak-tører som baserer seg på utenlandsk arbeidskraft.

Hvilket signal sender dette til unge mennesker som idag vurderer om de skal ta seg en utdanning innen bygg-fag? Og hvis folk nå rømmer fra disse yrkene, hvem skalda bygge landet?

Statsminister Erna Solberg [11:26:45]: Heldigvis erdet slik at under denne regjeringen bygger vi mer veived hjelp av norske selskaper, og vi har høy aktivitet to-talt sett. Det betyr at etterspørselen etter arbeidskraft idisse bransjene er høy, og det har vi sett på ledighetstal-lene, som i begynnelsen etter oljeprisfallet var ganskehøye innfor bygg og anlegg. Nå har de falt ganske bety-delig. Det betyr at i sum er det stor etterspørsel etterfagkompetanse, men også aktivitet på disse områdene.At man rømmer fra disse fagområdene, vil ikke jeg un-derskrive på. Jeg vil heller ikke underskrive på den be-skrivelsen av regjeringens politikk som representantenGrande har.

Ikke alt dreier seg om penger. Når vi f.eks. tar et initi-ativ overfor EU-kommisjonen om den grenseoverskri-dende kriminaliteten, arbeidslivskriminaliteten, at vikan følge opp de bemanningsbyråene som kommer, erdet et viktig tiltak. Sannsynligvis er det det viktigste ogmest effektive – hvis vi får det til med EU-kommisjonen– av mange av de tiltakene som har vært oppe for å følgeopp at vi ikke undergraver norske arbeids- og miljøbe-tingelser i forbindelse med at det er flere fra andre landsom kommer og jobber.

Presidenten: Willfred Nordlund – til oppfølgings-spørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) [11:28:03]: Jeg merket megat statsministeren understreket at hun var av den for-mening at kvalitetskravene var styrket i forbindelsemed kravene til fagarbeidere og til dette med sentralgodkjenningsordning. Innføring av nullkrav til ansattefagarbeidere ved søknad om sentral godkjenning bry-ter markant mot flere sentrale elementer, som statsmi-

418 201715. nov. – Ordinær spørretime

nisteren tidligere har vært opptatt av at vi skal vedlike-holde i norsk byggebransje, og for så vidt gjennom dennorske modellen.

Fra 1. oktober er det mulig for foretak med faglig le-delse og med utdanning på ingeniørnivå å få sentralgodkjenning som utførende uten å ha egne ansatte medfag-, svenne- eller mesterbrev. Mange mener at det un-dergraver sentral godkjenningsordning som virkemid-del for å vite om firmaet har praktisk gjennomføringsev-ne når kommunene, bl.a., skal utlyse oppdrag. Da blirspørsmålet: Deler statsministeren utsagnet fra adminis-trerende direktør for Skanska om at kvaliteten på bygge-plassen blir best med et arbeidsliv som er basert på fasteansettelser, og ikke basert på at det er selskap som kunkan leie inn midlertidige uten fagbrev?

Statsminister Erna Solberg [11:29:18]: Regjeringenhar slått fast at vi mener at faste ansettelser skal værehovedregelen i norsk arbeidsliv, og det er vi opptatt av.Å stille faglige krav til selskapene betyr at de må møtekvalitetskrav som selskap og ha kompetanse på disseområdene. Det er det sentral godkjenning dreier segom.

Siden jeg har vært statsråd med ansvar for dette, for15 år siden, kan jeg fortelle en historie på slutten av den-ne spørretimen. Jeg var på besøk i Bømlo kommune,hvor teknisk sjef fortalte at etter at vi hadde gjort dettemed sentral godkjenning og innført alle disse kompli-serte kravene, så sa han at ja, de har ett firma som levererde beste søknadene, men bygger de skjeveste husene, forsnekkeren klarer visst ikke dette med vater, men sekre-tæren jobbet på kontoret her før, og hun er god til å skri-ve søknader!

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimenomme.

S a k n r . 2 [11:30:19]

Ordinær spørretime

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsattespørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen-heng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger: Spørsmål 6, fra representanten Lars Haltbrekken til

helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av repre-sentanten Nisrin El Morabit.

Spørsmålene 8 og 9, fra henholdsvis representanteneLiv Signe Navarsete og Carl-Erik Grimstad til forsvarsmi-nisteren, utsettes til neste spørretime, da statsråden erbortreist.

S p ø r s m å l 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:30:45]: «Etter gjeldendenorsk regelverk er innskudd i norske banker sikret medinntil 2 millioner kroner gjennom Bankenes sikrings-fond. Dette sikrer at folks sparepenger er trygge selv ombanken deres blir ute av stand til å tilbakebetale inn-skudd. Dette regelverket har over lengre tid vært underpress fra EU. Den 7. november ble det meldt på regje-ringens nettsider at statsråden nå ser muligheten forenighet med EU.

Vil dagens nivå på innskuddsgarantien bli videreførti tråd med Banklovkommisjonens anbefalinger?»

N i l s T. B j ø r k e hadde her teke over presidentplas-sen.

Statsråd Siv Jensen [11:31:24]: Både mine forgjenge-re og jeg har jobbet aktivt overfor EU for at Norge skalkunne videreføre innskuddsgarantidekningen på2 mill. kr per innskyter per bank.

Dette er en viktig sak for Norge. Selv om direktivetforeløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen, har regjeringenallerede fremmet forslag til gjennomføring av direktivetfor Stortinget i Prop. 159 L for 2016–2017. I lovforslageter det lagt opp til å videreføre gjeldende dekningsnivåpå 2 mill. kr i tråd med Banklovkommisjonens utkast.Med dette som utgangspunkt har jeg fortsatt å drøfte sa-ken med EU.

Innskuddsgarantidirektivet åpner for at land som haret høyere dekningsnivå, kan videreføre dekningsnivåettil utgangen av 2018. Denne ordningen ble vedtatt somet resultat av det norske påvirkningsarbeidet. Regjerin-gen har flere ganger tidligere orientert Stortinget om atvi vil komme tilbake til denne saken overfor EU i tilknyt-ning til arbeidet med å innlemme direktivet i EØS-avta-len.

Jeg har nylig hatt møte om saken med EU-siden. Derhar jeg fremhevet at saken er viktig for Norge. Jeg opple-ver at det nå er forståelse for Norges syn, og at vi blir lyt-tet til. Jeg er glad for at det er bevegelse i saken, og at detkan nærme seg en løsning, selv om det fortsatt gjenstårarbeid. Regjeringen vil derfor orientere Stortinget nårdet er noe mer konkret å meddele.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:33:03]: Innskuddsgaranti-ordningen er særdeles viktig. Den er ikke bare viktig forbankkundene og for at en skal få ut de innskuddene enhar hatt, men også viktig for bankene og i siste instansviktig for det norske samfunnet. Det er klart at hvis deter en bankkrise i anmarsj, vil en risikere at folk vil tøm-me sine bankkontoer i frykt for ikke å få ut de pengeneen har. Det vil kunne få alvorlige og eskalerende konse-kvenser for en krise i anmarsj.


Derfor er mitt spørsmål: Mener finansministeren,dersom vi ikke får opprettholde den innskuddsgaranti-en og det nivået vi har på innskuddsgarantien i dag, at vivil være bedre eller dårligere rustet til å møte en krise oghindre at en krise oppstår i norske banker?

Statsråd Siv Jensen [11:33:55]: Jeg mener at jeg ga etganske fyllestgjørende svar på hva jeg mener om dennesaken i det første svaret jeg ga. Dette er en viktig ord-ning, det er vi enige om. Det er flere tidligere finansmi-nistere, som jeg, som har jobbet aktivt for å sikre Norgeen god ordning på dette, og den dialogen har vi medEU-siden. Min ambisjon er at vi snart skal få en løsningpå dette som ivaretar våre interesser i saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:34:30]: Jeg vil gjerne bestatsråden om å være litt mer konkret knyttet til det, fortidligere har finansministeren redegjort for at vi må er-kjenne at innskuddsgarantien vil bli endret, og at viikke kan forvente å opprettholde det regelverket vi hari Norge i dag. Det er nettopp derav mitt spørsmål varom dagens nivå på innskuddsgarantien vil bli videre-ført eller ikke.

Statsråd Siv Jensen [11:35:00]: Jeg gikk i mitt førstesvar grundig igjennom hele historieforløpet i forbindel-se med denne saken, hvordan regjeringen har jobbetaktivt mot EU-siden for å ivareta norske interesser påen best mulig måte. Det gjør vi fortsatt. Mitt håp er at vifår en løsning på dette innen rimelig tid. Det er jo selv-følgelig sånn at utgangspunktet for alt regjeringen fore-tar seg inn mot EU-siden i denne saken, er å sikre atNorge får en best mulig løsning på dette i tråd med våreinteresser.

S p ø r s m å l 2

Une Bastholm (MDG) [11:35:49]: «52 land, inkludertresten av Norden, har mer finansiell åpenhet enn Nor-ge, ifølge Tax Justice Network i 2015. Lite har endret segi Norge siden Stortinget 5. juni 2015 vedtok at det skulleopprettes «et norsk offentlig eierskapsregister for å sik-re åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke inn-satsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvas-king».

Vil statsråden sørge for et slikt register som er åpenttilgjengelig, inkluderer børsnoterte selskaper og omfat-ter alle eiere?»

Statsråd Siv Jensen [11:36:24]: Først vil jeg presisereat Tax Justice Networks rangering ikke bare baserer segpå den såkalte finansielle åpenheten i et land, men ogsåpå hvilken betydning en økonomi har i internasjonalsammenheng. Hvis vi ser bare på finansiell åpenhet, er

Norge nummer 11 av ca. 100 land i rangeringen til TaxJustice Network.

Stortinget har fattet to ulike anmodningsvedtak omopprettelse av to ulike registre. Det ene gjelder åpenhetom eierskap i norske aksjeselskaper og ble vedtatt i2014, det andre gjelder et register som følger opp EUsfjerde hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene fra Finan-cial Action Task Force, FATF. Det er dette anmodnings-vedtaket som representanten refererer til.

Sistnevnte register omtales som et register over reellerettighetshavere. Hvitvaskingslovutvalget har utredetspørsmålet om å opprette et slikt register, og Finansde-partementet arbeider nå med en lovproposisjon somfølger opp denne utredningen.

Et register over reelle rettighetshavere skal gi infor-masjon om fysiske personer som i siste instans eier ellerkontrollerer juridiske personer. Det vil ikke være aktueltå stille krav om at alle eiere skal registreres som reellerettighetshavere, fordi det ikke er formålet med registe-ret. Verken FATF eller EUs fjerde hvitvaskingsdirektivstiller krav om at børsregistrerte selskaper skal inngå iregisteret så lenge åpenhet om hvem som eier og kon-trollerer selskapet, er tilstrekkelig.

De landene jeg er kjent med som har opprettet ellerer i ferd med å opprette registre over reelle rettighetsha-vere, gjør alle unntak for børsregistrerte selskaper. Be-grunnelsen for at børsregistrerte selskaper ikke er om-fattet, synes å ligge i regelverket om verdipapirhandel.

Flaggreglene sikrer at markedet løpende holdes opp-datert om endringer i eierskapet. Det skal flagges når ei-ere ved opp- eller nedsalg passerer fastsatte grenser foreierskap. Slike meldinger til markedet ligger åpent utepå internett. I tillegg gir regnskapsloven regler om hvil-ken informasjon som skal gis om eiere av aksjer i børsre-gistrerte selskaper. Dette omfatter ikke bare opplysnin-ger om direkte eiere, men også indirekte eiere. Regnska-pene er offentlig tilgjengelig mot betaling, og det finnesi dag flere tjenester på internett som tilgjengeliggjør in-formasjon fra regnskapsrapporteringen.

Etableringen av et register over reelle rettighetshave-re har berøringspunkter til oppfølgingen av Stortingetsanmodningsvedtak fra 2014 om økt åpenhet om regis-trerte aksjeeiere. Dette anmodningsvedtaket er til opp-følging i Nærings- og fiskeridepartementet. I budsjett-proposisjonen for NFD for 2018 har regjeringen signali-sert at vi tar sikte på å fremme en proposisjon om nød-vendige lovendringer i løpet av denne stortingssesjo-nen.

Une Bastholm (MDG) [11:39:21]: Jeg vil jo mene atdet betyr noe hvor stor en økonomi er, for hvor stortansvar den økonomien – også staten Norge – har for åha gode regelverk for økonomisk åpenhet og for å unn-


gå skattekriminalitet og annen økonomisk kriminali-tet.

Når det kommer til å ta initiativ mot skatteparadiserog generelle åpenhetstiltak på eierskap og skatt, harNorge vært langt bak land det er naturlig å sammenligneoss med. Vi er langt fra noen pådriver på noen måte idette arbeidet. Som finansministeren er inne på, har fle-re land, som Danmark og Storbritannia, allerede innførtregister for reelle rettighetshavere, altså egentlige eiereav selskaper. Alle EU-land har krav om land-for-land-rapportering for store banker. Norge har ingen avdelene. I praksis dilter Norge etter andre land, EØS,OECD og multilaterale initiativer. For eksempel innfø-res nå EUs hvitvaskingsdirektiv først etter at det ble EØS-relevant – og vi er pent nødt. Og som finansministerenvar innom, er dette noe som skjer nå, etter …

Presidenten: Tida er ute.

Statsråd Siv Jensen [11:40:30]: Jeg er ikke enig i atNorge dilter etter andre land på dette området.

Jeg er helt enig med representanten i at det å ha godtregelverk som sikrer økonomisk åpenhet, er et av flereviktige virkemidler for å bekjempe økonomisk krimina-litet. Her har det for det første vært veldig bred enighet iStortinget om at vi skal fortsette å jobbe aktivt i interna-sjonale fora for å sikre størst mulig grad av åpenhet, ogNorge har altså gjennom 30 år vært pådriver for øktåpenhet og utveksling av opplysninger. Det har vi pri-mært gjort gjennom internasjonale fora og da særliggjennom OECD. Og vi har oppnådd gode resultater,både gjennom avtalenettverk og aksept for automatiskutveksling av kontoopplysninger.

Det betyr at vi nå i hvert fall har kommet dit at dettemed hemmelighold av bankopplysninger, f.eks., langtpå vei er historie. Norge har 90 skatteavtaler som leggertil rette for informasjonsutveksling… og der var tidenute.


Une Bastholm (MDG) [11:41:37]: Det finansmi-nisteren nå sier, er for så vidt i tråd med det statssekre-tær Jørgen Næsje nylig sier i Aftenposten, hvor han girinntrykk av at Norge er en pådriver for økonomiskåpenhet. Han sier også at hemmelighold av bankopp-lysninger langt på vei vil være over i 2017. Jeg mener,med all respekt, at det er nokså naivt å tro at bankinfor-masjonsutvekslingsavtaler om enkeltpersoners plasse-ring i skatteparadiser sikrer åpenhet, slik verden ser ut idag. Kunder som ønsker å være hemmelige, kan allere-de holde verdier gjennom selskapsstrukturer og trust-strukturer. Da omgår de åpenheten.

Så jeg tror jeg avslutter med å stille et spørsmål somgår tilbake til det som var det opprinnelige spørsmålet,nemlig eierskapsregister. Det er på tide med et skikkeligkrafttiltak nå mot økonomisk kriminalitet og for øko-nomisk åpenhet. Når kan Stortinget forvente at vi får påplass et samlet eierskapsregister med åpenhet også omaksjeeierskap?

Statsråd Siv Jensen [11:42:33]: I mitt første svar svar-te jeg grundig på hvilket arbeid regjeringen har gåendefor å fremme lovproposisjoner til Stortinget basert påde anmodningsvedtakene som vi følger opp, og regje-ringen jobber så fort vi kan for å legge disse frem forStortinget så snart som mulig.

Det jeg derimot ikke er enig i, er at vi har en naiv til-nærming til dette. Jeg er helt enig i at det er en utfordringat noen søker å hemmeligholde informasjon, ellergjemme bort kapital eller hva det måtte være, og det ernettopp gjennom mye av det arbeidet som nå harskjedd, gjennom et omfattende internasjonalt samar-beid, at det nå begynner å bli vanskeligere og vanskeli-gere å gjemme seg. Det skal vi være glad for, for det betyrat det er lettere å avdekke dette, avsløre dette og få gjortnoe med det, og ikke minst også straffeforfølge dem sombegår ulovligheter.

S p ø r s m å l 3

Ivar Odnes (Sp) [11:43:40]: «VG har avslørt at Vegtil-synet ikkje har gjennomført inspeksjon på bruer i trådmed dei rutinane som ligg føre. Brukollaps kan gje al-vorlege konsekvensar for liv og helse, men òg for tra-fikkavviklinga, noko hendinga ved Skjeggestad bru påE18 synte. Manglande kontroll har vore meir regelenenn unntaket, skal ein tru VG sine avsløringar.

Kan statsråden stadfesta at rutinane ikkje er følgde,og kva vil statsråden i tilfelle gjera for å sikra at bruene ertrygge, slik lova krev?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:44:18]: Jeg er opptattav at det skal være trygt å ferdes på norsk infrastruktur,både på vei, på jernbane, i lufta og til vanns. Derfor harvi i vår regjeringsperiode økt bevilgningene til vedlike-hold av infrastrukturen kraftig. Både på vei og jernbaneer bevilgningene tilnærmet fordoblet, og noen gangermer enn det, nettopp for at vi skal kunne redusere detforfallet som VG og andre aviser har omtalt i lange peri-oder. I denne saken er det viktig å påpeke i forhold tilspørsmålet at det ikke er Vegtilsynet som gjennomførerinspeksjoner, det er Vegvesenet som skal gjennomføreinspeksjoner. Vegtilsynet skal føre tilsyn med at Vegve-senet gjør jobben sin.


Det tilsynet som en her snakker om, ble startet oppfor flere år siden, men nylig har vi fristilt Vegtilsynet, slikat det ikke lenger ligger under Vegdirektoratet. Det erviktig å ha et uavhengig veitilsyn. Vegtilsynet har gjen-nomført sine tilsyn med en risikobasert vurdering, og dehar funnet at det er flere avvik. De gjennomførte en run-de i Statens vegvesen både i region Nord og i region Vest,og det er det VG nå omtaler. Så har VG gjort en jobb i til-legg for å se på de andre regionene.

Den informasjonen som framkom i tilsynet, har de-partementet, og selvsagt også Statens vegvesen, værtkjent med. De har erkjent at det har vært manglende in-speksjonsrutiner og registreringer i det bruforvaltnings-systemet de har, som heter Brutus. Det er viktig at infor-masjon registreres, for selv om en kan ha veldig kompe-tente folk, som har kontroll på sine oppgaver, er det vik-tig at informasjonen blir gjort tilgjengelig for alle, og atdet ikke kun sitter i hodet på enkelte personer.

Med bakgrunn i de tilsynsrapportene som Vegtilsy-net har lagt fram, har Statens vegvesen satt i gang et na-sjonalt prosjekt for å tette hullene i forvaltningen avbroene på riks- og fylkesveiene. De innrømmer altså atdet ikke har vært godt nok, og at de må ta i bruk desystemene som finnes. Problemet her er egentlig ikke atdet ikke finnes systemer, problemet er bare at de ikke erblitt praktisert fullt ut alle steder. Det er en feil og enmangel som må utbedres. Jeg har hatt møte med Vegtil-synet for å forsikre meg om at vi har all informasjon, atden er oppdatert, at det ikke er ting i VGs artikler somikke vi også har vært kjent med. Jeg har også stor tillit tilden jobben Vegtilsynet har gjort, og måten tilsynet vilfølge opp dette med Vegvesenet videre på. Vi har ogsåinnkalt Vegdirektoratet til møte for å få en grundig rede-gjørelse i saken og forsikre oss om at de tiltakene de harvarslet tidligere og satt i gang prosesser på, blir gjen-nomført med høyeste viktighet, og at det kommer resul-tater ut av dette. Det er viktig at Vegvesenet følger opp deveielementene vi eier, slik at alle som ferdes i Norge,opplever at veiene er trygge å kjøre på, og at en har kon-troll på situasjonen.

Ivar Odnes (Sp) [11:47:23]: Eg takkar for svaret. Deter som statsråden òg seier – rutinane er til for å følgjast,og det er viktig at alt vert loggført for at vi skal kunnagjera dei gode vurderingane når vi skal tildela budsjettog verkemiddel til dei ulike etatane. Eit spørsmål somdet er grunn til å stilla, er: Står vi framfor liknande til-standar på andre sektorar? Det er jo ikkje berre vegbru-er som er kritiske installasjonar på samferdselssekto-ren. Vi har det òg innanfor bane, flytransport og båt-transport. Det er viktige installasjonar som betyr mykjefor både tryggleik og framkome for dei ulike samferd-selstiltaka.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:48:18]: Akkurat nåhar det vært veiene som har vært omtalt. Men vi harbåde tett og god oppfølging av de ulike tilsynene, bådeLuftfartstilsynet og Jernbanetilsynet o.l., for å sikre at dekan gjøre den jobben vi forventer, nemlig å føre tilsynmed de aktørene som både bygger og vedlikeholder in-frastruktur, men som også ferdes på norsk infrastruk-tur, spesielt er det viktig innenfor luftfart og innenforjernbane.

Det er et kjent faktum at infrastrukturen ikke er i denstand en skulle ønske. Forfallet har bygd seg opp overlang tid, og det har VG – for å ta VG – omtalt flere ganger.Rådgivende Ingeniørers Forening legger med jevne mel-lomrom fram en statusrapport for infrastruktur i Norgesom viser et etterslep som de selv har regnet til å være påflere tusen milliarder kroner. Da sier det seg selv at tingikke er som de skal være. Men det er viktig at vi er bevis-ste på situasjonen, slik at ikke folk ferdes på feil grunnlagog utsetter seg selv for risiko. Derfor er det viktig at vivedlikeholder mer … (presidenten klubber).


Ivar Odnes (Sp) [11:49:27]: Det er jo fleire mediumsom har fylgt opp saka og trekt fram ein del bruer fråulike område i landet. Det er fylkesvegar, og det er kom-munale vegar, men det er òg dei statlege vegane som vihar ansvaret for. Statens vegvesen svarer ut ein del avdei konkrete bruene som vert trekte fram, at det harvore gjort og vert gjort noko, men eg er lite grann usik-ker på om vi og statsråden har god nok oversikt overvedlikehaldsetterslepet på bruene våre i Noreg no, slikat vi kan ha eit godt nok grunnlag for å seia at vi løyverså og så mykje på vedlikehald og så og så mykje på nyeinvesteringar for neste år.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:50:21]: Det er nett-opp mangelfull registrering som gjør at en har fått den-ne saken. Derfor er det viktig at Vegvesenet rydder oppi det så snart som mulig. De er i gang med en prosess, ogdet er også viktig at de oppdaterer informasjonen i sineregistre, nettopp for at vi skal ha trygghet for at den in-formasjonen som gjerne mange enkeltpersoner sitterpå, også kommer inn i et system som gjør at vi med sik-kerhet kan fortelle hvordan vedlikeholdssituasjonener, og hvor en trenger midler. Når det er sagt, har vi i vårregjeringsperiode tilnærmet doblet bevilgningene tilvedlikehold både på vei og på jernbane. Innenfor tun-nelsikkerhet, som vi har prioritert aller høyest, er be-vilgningene mer enn firedoblet – fra rundt 600 mill. krda vi overtok, til nå 2,5 mrd. kr. På brobevilgningssidenså en at bevilgningene i 2012/2013 var på rundt 400–480 mill. kr i året. De siste to årene har bevilgningenevært på nesten 1 300 mill. kr i året. Så selv om vi ikke er i


mål med å ta ned forfallet, har vi altså på dette områdetmer enn doblet bevilgningene for å gjøre Vegvesenet istand til å redusere forfallet.

S p ø r s m å l 4

Sverre Myrli (A) [11:51:45]: «Kabotasje foregår istort omfang i Norge i dag, både i lovlig og ulovlig form.Skal vi begrense kabotasje generelt og bekjempe ulovligkabotasje spesielt, må dette løses i samarbeid med an-dre land og i samarbeid med EU.

Hvilke initiativ har statsråden tatt internasjonalt forå finne en løsning på kabotasjespørsmålet etter at hanorienterte om dette i Stortinget i vår?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:52:24]: Det er viktigat vi har en godt regulert transportsektor. Det handlerbåde om gode konkurransevilkår internt i næringen,sånn at de aktørene som driver lovlig, som er framover-lent, nyskapende og driver effektivt, vinner i konkur-ransen, og ikke at de som jukser og bedrar, vinner.

Det er viktig at vi har ferdsel på tvers av landegrense-ne. Derfor er det viktig at man finner fram til mest muliginternasjonal enighet om hva slags regler som bør liggetil grunn for det. Mye av det som går på norske lastebiler,bl.a. fisk, handler om å eksportere norske verdier og ska-pe arbeidsplasser i Norge.

Vi er opptatt av å ha en god situasjon på dette områ-det. Det handler om at transportselskap i Norge medsikkerhet skal kunne rekruttere unge inn i yrket og viteat de kan leve av det, og det handler om trafikksikkerhetpå norske veier og å sikre at når vi selv legger stor vekt påbåde kjøretøyteknisk stand og på kunnskapene og kva-lifikasjonene til sjåførene, gjelder det også våre uten-landske gjester på norske veier.

Den mobilitetspakken som EU-kommisjonen harlagt fram forslag om, bekymrer meg på noen områder,fordi den legger opp til det som vi oppfatter som en libe-ralisering av kabotasje. Ja, lovlig kabotasje er for så vidtgreit. Men hvis lovlig kabotasje utvides veldig mye, vildet undergrave konkurranseevnen i Norge. Ulovlig ka-botasje skal vi uansett bekjempe. Det er vi enige om.

For å sikre at norsk syn blir hørt i denne saken, har viblitt med i det som heter Road Alliance, som er en sam-ling av flere av våre venner i Europa, nettopp for å sikreat kabotasjeregelverket ikke utvides så mye at det ska-per utfordringer både for transportsektoren, trafikksik-kerheten og arbeidssituasjonen til dem som jobber ibransjen. Vi har hatt flere møter i denne sammenhen-gen. Den 7. juni arrangerte alliansen et ministermøte iLuxembourg. Tidligere statssekretær i departementetdeltok fra norsk side. Vi har også hatt deltakelse fra ad-ministrativt nivå på andre møter, og jeg er kjent med at

det planlegges et nytt møte der jeg håper å få delta selv.Det er viktig at vi på et tidlig tidspunkt kommer i inn-grep med de prosessene som skjer i EU. Kommisjonensforslag er ikke nødvendigvis det endelige forslaget. Herser man at det er betydelig kamp mellom ulike syn i EU-landene. Der ønsker vi å være med og belyse dette ogprøve å påvirke det som faktisk legges fram. Det er derman har den største påvirkningskraften.

Mitt ønske er å ikke liberalisere kabotasjeregelverket,men heller gjøre det mer restriktivt. Det er vel og bra atutenlandske transportører som kommer til Norge medlast, også kan ta varer ut av landet. Men det at de kjørervidere inn i Norge på dårlige dekk og med dårlig kvalifi-serte sjåfører, ønsker jeg minst mulig.

Sverre Myrli (A) [11:55:34]: Jeg tror jeg kan si at sam-ferdselsministeren har hele Stortinget bak seg i kampenmot å liberalisere kabotasjeregelverket ytterligere.

Jeg står her med et oppslag fra Bergens Tidende nå påsøndag. Der står det om bilberger Bjørn Lægreid fra Eid-fjord Bilberging, som sist fredag brukte fem timer på åberge et litauisk vogntog. Da han var ferdig, stakk vogn-toget og sjåføren av. Dette er ifølge bilbergere et klassiskproblem.

Utfordringen til bilbergingsfirmaene er at det kanskje det som nå skjedde i Eidfjord, og hvis de venter medå berge til de får penger og garantier for betaling og dentype ting, medfører det at vogntogene blir stående len-ge, med store trafikale problemer. Spørsmålet mitt errett og slett: Hva kan og bør myndighetene gjøre for åunngå dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:56:42]: Problemstil-lingen som tas opp nå, har ikke noe med kabotasje i segselv å gjøre, men det har å gjøre med utenlandske kjøre-tøy på veiene i Norge. Jeg har vært opptatt av dette len-ge, bl.a. da jeg i februar 2015 kjørte øst-vest-traseene vå-re. Da fikk jeg sitte på med en av bilbergerne som ogsåhar vært med på «Vinterveiens helter» på NationalGeographic. Han tok opp nettopp den problemstillin-gen at noen ganger berger de biler, men får ikke betalt –ikke nødvendigvis fordi en stakk av fra regningen, menrett og slett fordi en ikke hadde penger og aldri gjordeopp regningen, selv om de ikke prøvde å gjemme segvekk fysisk. Andre ganger opplevde han at bilene blestående og eierne ikke ønsket å bli berget, nettopp fordide ikke ville bruke penger på det. Vi har hatt dette oppesom tema internt hos oss. Det er klart at hvis politietbeordrer fjerning av bil, så har en hjemmel til å kunnegjøre det og kreve betalt. Akkurat det å stikke fra reg-ningen er sånn sett en kriminell handling på linje medikke å betale for andre tjenester og burde politianmel-des.


Men det å sørge for at en har en god bilbergingstje-neste, er viktig, og hvis vi trenger å endre på de fullmak-tene som trengs for å kunne beordre dette til å skje, harvi også en diskusjon på det.

Sverre Myrli (A) [11:57:59]: Kabotasje gjelder ikkebare gods. Det gjelder også persontrafikk og buss. Istatsbudsjettet for 2018 har regjeringen foreslått å økemomsen på persontransport med to prosentpoeng.Norske turbilselskaper sier at dette forverrer konkur-ransesituasjonen deres overfor utenlandske selskaperytterligere, fordi svært mange av de utenlandske trans-portørene ikke betaler moms til Norge. Stortinget hartidligere vedtatt at utenlandske transportører skal beta-le moms for oppdrag som gjøres i Norge, altså at norskeog utenlandske transportører skal likestilles når detgjelder å betale moms og øvrige avgifter.

Spørsmålet mitt er: Hvor ligger denne saken nå, ognår blir norske og utenlandske transportører likestiltnår det gjelder å betale moms på transportoppdrag iNorge?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:59:03]: I dag er regel-verket sånn at hvis du omsetter for mindre enn en visssum – det gjelder for alle bransjer – er du ikke mom-spliktig. Det kan være tilfelle at noen aktører kommertil Norge på veldig små oppdrag, som gjør at de ikke harden inntjeningen som gjør at de blir momspliktige. Deter også juksmuligheter ved å registrere seg som mom-spliktig som gjør at det er to sider ved denne saken.

Men problemstillingen her handler om konkurran-seevnen for norske transportører både på buss og laste-bil. Vi har tatt opp dette mange ganger. Det har vært enkraftig økning i kontrollvirksomheten fra statligemyndigheter. Noe av det første vi gjorde i 2014-budsjet-tet, var å øke kraftig kontrollvirksomheten til Vegvese-net. Vi ser også at Vegvesenet, skattemyndighetene ogArbeidstilsynet blir stadig flinkere til å gjennomføre dentypen fellesarbeid.

Vi kommer i løpet av kort tid til å nedsette en arbeids-gruppe sammen med deler av transportbransjen nett-opp for å kunne diskutere både kabotasjespørsmålet ogdette ytterligere i formaliserte former. Vi har hatt mangemøter allerede, men jeg tenker det er viktig å ha en ar-beidsgruppe som har et bedre mandat.

S p ø r s m å l 5

Kirsti Leirtrø (A) [12:00:33]: «Maskinentreprenøre-ne opplever at konkurranseloven § 10 er til hinder forat små entreprenører kan samarbeide om større kon-trakter i åpne anbud. Det kan bety at investeringer i veg

og bane ikke gir norske arbeidsplasser og lokal verdi-skaping.

Hva mener statsråden hun kan gjøre for å sikre at fle-re små aktører innen bygg og anlegg kan samarbeide omsmå og mellomstore kontrakter på veg- og banebygging,og er hun villig til å endre konkurranseloven slik at denikke kommer i veien for dette målet?»

Statsråd Monica Mæland [12:01:16]: Samarbeid omanbud kan i noen tilfeller være en styrke, både for deenkelte bedriftene og for samfunnet. Særlig gjelder detsamarbeid som bidrar til å øke konkurransen, ved atmindre bedrifter kan ta opp kampen om kontraktersom de ellers ikke hadde hatt kapasitet til. Samarbeidom enkeltprosjekter kan derfor være en god og ønsketløsning for små og mellomstore bedrifter, SMB, for at deskal kunne gi tilbud på oppdrag som de ellers er for småtil å konkurrere om.

Men konkurranseskadelig og ulovlig samarbeid omanbud vil undergrave hele grunnideen med anbud, fordislikt konkurransebegrensende samarbeid er forbudt ogderfor regnes som økonomisk kriminalitet. Prosjekt-samarbeid er ulovlig hvis bedriftene kunne levert egnekonkurrerende tilbud.

Utgangspunktet er at bedriftene selv skal vurdere omsamarbeid er lovlig eller ikke. I enkelte tilfeller er detteen vanskelig vurdering, som avhenger både av bedrifte-nes kapasitet og av hvordan det konkrete tilbudet er ut-formet. Det kan være krevende, særlig for de små bedrif-tene. Jeg hadde bl.a. et møte med Maskinentreprenøre-nes Forbund i forrige uke hvor vi diskuterte dette. Derforer det viktig at både konkurransemyndigheter og næ-ringsorganisasjoner veileder og informerer bedrifteneom hvilke samarbeid som er lovlige, og hvilke som erulovlige.

Jeg er opptatt av å sikre at bedriftene får så god veiled-ning som mulig. Derfor er vi i løpende dialog med Kon-kurransetilsynet, med Difi og med næringslivet selv.Konkurransedirektøren uttalte i forrige uke at tilsynetgjerne møter bransjen for å forklare hvordan de tolkerloven, og hva de legger vekt på. De har også hatt fleremøter den siste tiden.

Representanten spør om jeg vil endre konkurranse-loven for å gjøre det lettere å samarbeide. Jeg tror det be-tyr at vi risikerer å tillate konkurranseskadelig samar-beid i større grad enn vi gjør i dag. Jeg er ikke tilhenger avå gjøre det lettere for bedrifter å begrense konkurransen,for det vil gi dyrere varer og tjenester for andre bedrifter,det offentlige og forbrukerne.

Offentlige oppdragsgivere kan gjøre det lettere forsmå og mellomstore bedrifter å delta i anbudskonkur-ranser uten å samarbeide. Offentlige innkjøpere bør all-tid vurdere å dele opp anbudene i flere delkontrakter


hvis det er lønnsomt. Det har jeg sendt brev til alle opp-dragsgivere om.

Jeg tror altså ikke at en lovendring vil gjøre konkur-ransereglene enklere å etterleve, for loven er vanskelig,og den krever vanskelige vurderinger. Endrer man lo-ven, vil det sannsynligvis bare føre til at man må gjørelike vanskelige vurderinger, men etter en litt annen juri-disk norm. Det skaper ikke forenkling for bedriftene, ogdet bidrar heller ikke til mer konkurranse.

Kirsti Leirtrø (A) [12:04:28]: Jeg takker for svaret, ogoppfatter at statsråden ikke er villig til å endre loven.

Samarbeid mellom tilbydere er jo ofte hensiktsmes-sig og nødvendig. Samtidig har Konkurransetilsynet desiste årene, gjennom både retningslinjer og praksis, gittuttrykk for en lavere terskel for å konstatere overtredel-ser av konkurransereglene. Er ikke statsråden bekymretover denne utviklingen?

Statsråd Monica Mæland [12:05:03]: Jeg har ikkegrunnlag for den påstanden om at Konkurransetilsynethar fått en lavere terskel. Jeg vet det hersker en oppfat-ning i enkelte næringer av at domstolenes avgjørelser,senest Follo-avgjørelsen i sommer, har bidratt til å gjø-re det vanskeligere. Men jeg er usikker på om det faktisker riktig.

Det vi kan gjøre, er å bidra til veiledning. Veiledningfor å hjelpe bedrifter mener jeg er veien å gå, ikke det åendre reglene. For det er ikke sånn at vi ønsker mer sam-arbeid blant dem som selv vil kunne levere tilbudet. Viønsker at de som er for små til å kunne levere tilbudet,skal kunne samarbeide. Og den terskelen endrer manikke ved å endre loven, men man kan endre den ved å hanær kontakt med næringen, og så må næringsorganisa-sjonene også bidra til at vi får dette til, og at ikke minstde små kan greie å håndtere det i den daglige driften.

Kirsti Leirtrø (A) [12:05:59]: Jeg takker igjen for sva-ret. Statsråden var selv inne på at bl.a. bygg og anleggpreges av stadig større prosjekter som mindre tilbyderehar utfordringer med. Kan statsråden gjøre noe, og hvavil statsråden gjøre som et supplement til føringer ikonkurranseloven for å sikre at kontraktene ikke blirfor store? Eller mener hun at jo større, jo bedre?

Statsråd Monica Mæland [12:06:32]: Jeg mener ikkeat større er bedre, og derfor har jeg skrevet til alle somjobber med dette – i fylke, i kommune, i stat – og anmo-det dem om å dele opp anbudene hvis det er hensikts-messig i den enkelte sak. Dette er noe jeg tar opp når jegmøter KS, og vi diskuterer det også med næringslivetsorganisasjoner, i tillegg til at jeg selvfølgelig har en lø-pende dialog med Konkurransetilsynet for å se på ut-viklingen her.

S p ø r s m å l 6

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representantenLars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vilverta teke opp av representanten Nisrin El Morabit.

Nisrin El Morabit (SV) [12:07:16]: «Brennpunkt av-slørte i mars i fjor kritikkverdige forhold i medikament-produserende fabrikker. Dårlige arbeidsvilkår, avfalls-håndtering som forurenser matjord, og hemmeligholdav underleverandører bidrar til utvikling av antibioti-karesistente bakterier. Statsråden lovet å se på mulighe-ten for å stille etiske krav i offentlige innkjøp av medi-kamenter.

Hvordan følger statsråden opp arbeidet med å hindreantibiotikaresistens fra produksjon av medikamentersom norske sykehus kjøper inn?»

Statsråd Bent Høie [12:07:55]: Representanten taropp en viktig problemstilling knyttet til negative miljø-konsekvenser ved produksjon av legemidler. Jeg er i lik-het med representanten opptatt av disse problemene,bl.a. knyttet til utviklingen av antibiotikaresistentebakterier.

Jeg har derfor fulgt opp problemstillingen gjennomeierstyringen av spesialisthelsetjenesten. Det offentligemå bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav tillegemiddelindustrien om miljøhensyn i hele leveran-dørkjeden.

Regjeringen forventer at selskaper med statlig eier-skap arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar. Idenne sammenheng omfatter det også hensynet til kli-ma og miljø. I tråd med regjeringens forventninger ar-beider helseforetakene kontinuerlig med ulike tiltak påmiljøområdet.

Gjennom spesialisthelsetjenestens tidligere samar-beidsprosjekt Grønt sykehus ble nettopp problemstil-lingen med legemidlers påvirkning på miljøet trukketfram. I forbindelse med dette prosjektet la en arbeids-gruppe allerede i 2015 fram en rapport med tilrådingerom hvordan helseforetakene kan bidra til å redusere ut-slipp ved produksjon av legemidler. De pekte på beho-vet for styrket kompetanse og mer effektiv oppfølgingav miljøkrav i leverandørkjeden. Å stille miljøkrav tilproduksjon av legemidler i anbudssammenheng kreverkunnskap om produktene, om produktenes delkompo-nenter, leverandører, produsenter og markedet generelt– både lokalt og globalt.

Jeg fulgte opp disse problemstillingene i mitt fore-taksmøte i januar i år. Her viste jeg til at det i forbindelsemed produksjon i farmasøytisk industri skjer lokale ut-slipp til omgivelsene. Slike utslipp kan inneholde virke-stoffer som bidrar til utvikling av antibiotikaresistens.Dette gjelder særlig som kjent i India og Kina. Jeg ba hel-


seregionene om å innhente kunnskap fra det arbeidetsom er gjort i Sverige med å utvikle etiske krav til inn-kjøp av legemidler. Jeg ba videre om at de skal utviklenasjonale systemer for vurdering og oppfølging av kravtil etikk og miljø ved anskaffelser av legemidler. Slikesystemer skal sikre at slike krav blir ivaretatt i hele leve-randørkjeden. Jeg venter å få rapport fra dette arbeidet iforbindelse med den årlige meldingen for 2017.

Nisrin El Morabit (SV) [12:10:12]: Jeg takker stats-råden for svar. I denne uka er det World AntibioticAwareness Week i regi av Verdens helseorganisasjon.Verdens helseorganisasjon rangerer antibiotikaresis-tens som en av de største truslene mot global helse, motmatsikkerhet og mot utvikling, og bare i Europa sørgerresistens for over 2,5 millioner ekstra liggedøgn i syke-hus. Det er grunn til frykt, men vi må også ta et ansvar.Vi behandler folk her i Norge på bekostning av liv i In-dia, som statsråden også var inne på. Derfor lurer jeg på:Hvordan er Norge en pådriver internasjonalt for å ta etansvar knyttet til etisk og miljøvennlig produksjon avmedikamenter?

Statsråd Bent Høie [12:11:00]: Norge er et av pådri-verlandene i dette arbeidet. Norge arbeider sammenmed elleve land i en gruppe i Verdens helseorganisa-sjon med helseministre som bl.a. var den gruppen somklarte å løfte antibiotikaresistens opp som et eget temapå høynivåmøtet i FN i 2016. Det er en av de få gangeneet eget helsetema har vært tema på høynivåmøtet. Nor-ge er også pådriver i oppfølgingen av det som en bleenige om denne gangen. Ikke minst har vi bidratt inter-nasjonalt gjennom å jobbe ut fra et One Health-per-spektiv, der også klima- og miljøministeren er engasjerti dette temaet. Vi har et konkret forskningssamarbeidbl.a. med India knyttet til dette arbeidet.

Nisrin El Morabit (SV) [12:11:58]: Det er fint at stats-råden nevner forskning, for de første antibiotikaresis-tente bakteriene dukket opp veldig raskt etter at manoppdaget penicillin. For 30 år siden var det rundt 16store legemiddelfirma internasjonalt som produserteog forsket på antibiotika – nå er det 4. En hel industrisom har folkets helse i fokus, har trukket seg unna, ogsom helsepersonell selv ser jeg med frykt på utviklin-gen.

Dette er en prioritering som egentlig er gårsdagens,men jeg spør likevel ministeren: Hva gjøres for å sørgefor mer forskning på og utvikling av antibiotika fram-over?

Statsråd Bent Høie [12:12:39]: Vi er nødt til å fåforskning og utvikling både på ny antibiotika, på even-tuell bruk av utviklet antibiotika som ikke brukes, og

også på bedre diagnostiske verktøy. Norge var dennegangen invitert av Tyskland til å være med på G20-ar-beidet, der Tyskland var vertskap. Dette var et sentralttema der på helseministermøtet, og det er også et temasom Norge jobber med på mange ulike arenaer interna-sjonalt. Dette er et område der det er markedssvikt, ogdet er av den enkle grunn at vi ønsker at det utviklesnye antibiotika, men vi ønsker ikke at nye antibiotikatas i bruk, og vi ønsker også at de skal ha en pris somgjør at når det er nødvendig å ta dem i bruk, skal devære tilgjengelige for alle. Det betyr at vi er nødt til å ut-vikle internasjonale finansieringsmekanismer for å fåutviklet nye antibiotika.

S p ø r s m å l 7

Cecilie Myrseth (A) [12:13:54]: «Arbeiderpartiet vilgarantere for at fiskeressursene også i fremtiden skal til-høre folket i fellesskap: Vi vil sikre en fiskereid flåte ogat nasjonalitetskravet opprettholdes i samsvar meddeltakerlovens bestemmelser. Statsråden har nå valgt åsette deltakerlovens aktivitetskrav til side for GunnarKlo AS. Dette er en utvikling Arbeiderpartiet ikke øn-sker.

Hvilke særlige hensyn ligger til grunn for denne dis-pensasjonen, og hva gjør denne saken helt unik?»

Statsråd Per Sandberg [12:14:31]: Først vil jeg få tak-ke for spørsmålet, for da får man en anledning til å opp-klare. Deltakerloven ligger akkurat like fast i dag somden gjorde for 14 dager siden. Deltakerloven er ikkerørt i det hele tatt i dette tilfellet. Den ligger helt fast, påsamme måte som når Arbeiderpartiet selv har gitt dis-pensasjon fra deltakerloven tidligere. Dette er det Stor-tinget som lovgiver som har gitt muligheter til. Det erheller ingen tukling med deltakerloven – bare så vi fåroppklart det.

Jeg tror vi alle sammen er enige om at en fiskereid flå-te er det grunnleggende prinsippet, og det ligger fast i fis-kerilovgivningen. Deltakerlovens hovedregel har inesten uminnelige tider vært at aktive fiskere skal væremajoritetseiere i norske fiskefartøy. Dette prinsippet erdet som omtales som aktivitetskravet. Og det ligger fast.

Men vi må samtidig ikke glemme at lovgiver, altsåStortinget, har åpnet for unntak fra denne hovedregeleni deltakerloven § 6 tredje ledd første punktum. Jeg site-rer derfra:

«Departementet kan i særlig tilfelle, når nærings-messige og regionale hensyn tilsier det, ved enkelt-vedtak gjøre unntak (…)».På samme måte som Arbeiderpartiet har gjort det

ved en rekke anledninger, gjøres det også i dette tilfellet.


Det er en klar forutsetning at hver enkelt sak får enkonkret vurdering. Det er også gjort i dette tilfellet. Deter ingen tvil om at praksis rundt unntak fra aktivitets-kravet har vært streng og fortsatt vil være streng. Derforsa jeg også i går nei til en søknad om unntak fra deltaker-loven.

Det skal utrolig mye til for å få unntak. Tradisjonelthar det vært i havfiskeflåten, men samtidig er det ogsåsånn at lovgiver aldri har begrenset den lovfestede unn-taksmuligheten til bestemte fiskefartøygrupper.

Representanten Myrseth er opptatt av nasjonalitets-kravet, at det opprettholdes. Da må jeg få lov til å si at detunntaket som jeg har gjort i dette tilfellet, ikke har noenting med nasjonalitetskrav å gjøre. Dette er ikke noe sig-nal til utenlandske interesser om å kjøpe seg inn i nor-ske kvoter og båter. Ved utenlandske oppkjøp av fored-lingsbedrifter som måtte ha eierskap i fiskefartøy, harman ikke noen bakvei inn på noen slags måte. Det fram-går tydelig av unntakene at i så fall kan jeg pålegge å sel-ge ned i fiskefartøyet til de 40 pst. som utenlandske sel-skap har hatt og fortsatt har adgang til når det gjelderfiskefartøy.

Myrseth er opptatt av denne enkeltsaken, GunnarKlo AS. Jeg har ganske bredt redegjort for hvorfor jeg hargjort dette unntaket. Jeg har lagt vekt på at Gunnar KloAS er en fiskeribedrift med aktivitet over lang tid og harhatt minoritetseierskap på 49 pst. i dette fartøyet. Og jegregistrerer at det er tverrpolitisk enighet i kommunen,vedtak, også fra Arbeiderpartiet, om at dette er et fornuf-tig unntak.

Cecilie Myrseth (A) [12:17:52]: Først vil jeg minnestatsråden om at spørretimen er til for at man skal fåsvar på det man spør om. Jeg kan ikke høre at han hargitt noen særlig begrunnelse for hva som var de særligehensynene akkurat i denne saken, hva som gjør dennesaken helt unik. Nå må jeg få si at det er litt søkt at mangang på gang sammenligner denne saken med den sa-ken som har vært tidligere, om rekefiske. Man burde jovite som fiskeriminister at det er to ganske ulike saker,denne saken og den saken som var referert til her, menogså i media. Men det er altså en reell bekymring derute, med bakgrunn i den dispensasjonen. Det kan mananerkjenne eller ikke, men det er i hvert fall en reell be-kymring som jeg deler. Så spørsmålet blir: Hva skjer omogså andre bedrifter i samme situasjon som Gunnar KloAS nå søker dispensasjon – burde de få det?

Statsråd Per Sandberg [12:18:50]: Jeg har lagt vektpå at fiskeribedriften har hatt aktivitet over lang tid. Jeghar lagt stor vekt på at bedriften over tid indirekte harhatt et betydelig minoritetseierskap i dette fartøyet –49 pst. over tolv år. Jeg har lagt stor vekt på at råstofftil-førselen fra dette fartøyet har vært veldig viktig for den-

ne bedriften. Kommunestyret i Øksnes har sluttet segtil, også Arbeiderpartiet – har akkurat de samme be-kymringene. Det har vært viktig for landbasert virk-somhet. Fartøyets leveranser ligger an til å være veldigviktige for framtiden til denne bedriften. Det er det jeghar lagt vekt på, og det er det som det åpnes for i § 6.

Så skjønner jeg godt at det blir skapt bekymringer derute. Men da må man se på hvem som skaper bekymrin-gene. Hvis man politisk går ut og sier at dette er tuklingmed deltakerloven, hvis man politisk går ut og sier atdette åpner opp for utenlandsk eierskap, hvis man poli-tisk går ut og sier at dette er salg av våre felles ressurser,da skjønner jeg at folk blir bekymret. Derfor er jeg gladfor å få denne anledningen, for ingen av disse påstande-ne er riktige.

Cecilie Myrseth (A) [12:20:00]: Jeg bare merker megnok en gang at det ikke blir svart ordentlig på det somman spør om. Arbeiderpartiet er ikke imot mulighete-ne som deltakerloven gir til å gi en dispensasjon. Mendet er viktig for meg å få svar på hva det er som er særligi denne saken. Jeg synes ikke man får det fram. Men jegskal spørre til slutt, og jeg ber statsråden om en avkla-ring på disse konkrete spørsmålene: Kan statsråden ga-rantere at deltakerloven står fast, at han ikke ønsker åendre den, og vil han hegne om prinsippet om enfiskereid flåte?

Statsråd Per Sandberg [12:20:36]: Jeg tror jeg harsvart ganske tydelig på at deltakerloven ligger fast, selvom jeg har gitt et unntak fra deltakerloven i dette tilfel-let etter § 6¸ sånn som Arbeiderpartiet har gjort ikkebare én gang, men flere ganger. Og det er fornuftig noenganger. Men deltakerloven ligger fast. Prinsippet om ateierskapet i fiskeflåten skal fortsette som før, ligger fast.Så kan jeg selvfølgelig ikke se om det kommer noen fle-re søkere, men hver enkelt som søker, blir vurdert indi-viduelt. Jeg har hatt én sak til, og der har jeg altså vur-dert det dit hen at jeg ikke gir unntak fra § 6. Så hver en-kelt sak som måtte komme, som har kommet underalle fiskeriministre, vil bli vurdert individuelt med hen-syn til om man kommer inn under unntakene som jeghar vist til i dette tilfellet. Jeg kan gjerne gjenta for tred-je gang hva jeg har lagt vekt på for å gi dette unntaket,men det er vel ørene som lytter, som kanskje bør fangeopp signalet når jeg nå har svart tre ganger på hvorforjeg har gitt unntak.

S p ø r s m å l 8

Frå representanten Liv Signe Navarsete til forsvars-ministeren:


«Under debatt i NRK 13. oktober i år kritisertehovudtillitsvald i Hæren, Pål B. Nygaard, regjeringa sinlandmaktproposisjon. Nygaard viste til at regjeringagjer lite anna enn å flytte rundt på soldatar og materiell.Han meiner det korkje vert tilført nye stillingar ellerstridsvogner. I debatten uttala forsvarsministeren at Ny-gaard måtte gå tilbake og lese proposisjonen.

Kan statsråden klargjere om regjeringa i Prop. 2 S(2017-2018) foreslår 200 nye stillingar i Hæren, og kor iproposisjonen dette står?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til nestespørjetime, då statsråden er bortreist.

S p ø r s m å l 9

Frå representanten Carl-Eirik Grimstad til forsvars-ministeren:

«Mannskapsmessen ved Fredriksvern i Stavern harstått nedbrent siden et lynnedslag i 2014. Den ble inntilda benyttet av Justissektorens kurs- og øvingsavdeling.Forsvarsbygg er eier av messen og av området for øvrig.

Akter statsråden å skjære igjennom og restaurerebygget for å sikre framtidig bruk til glede for studenteneved Politihøgskolen, UP og kursdeltakere ved Justissek-torens kurs- og øvingsavdeling?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til nestespørjetime, då statsråden er bortreist.

S p ø r s m å l 1 0

Ruth Grung (A) [12:21:58]: «Siden 2013 har Bergenfengsel måttet kutte 3–4 millioner kroner hvert år somfølge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreform. Ifølge BT og BA gir det dramatiske konse-kvenser, med stenging av avdelinger, og de ansatte opp-lever at de ikke klarer å levere på det samfunnsoppdra-get de har. Samtidig bruker regjeringen betydelige mil-lioner på dyre fengselsplasser i Nederland.

Mener statsråden det er faglig forsvarlig med ytterli-gere kutt i driften av norske fengsler i 2018?»

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:22:34]: Kriminal-omsorgen skal gjennomføre straff på en måte som tarhensyn til formålet med straffen, som motvirker straff-bare handlinger, og som er betryggende for samfunnet.Innenfor disse rammene skal de innsatte sikres tilfreds-stillende forhold, og det skal prioriteres tiltak som bi-drar til bedre rehabilitering og tilbakeføring av de dom-felte.

Jeg har forståelse for at avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen oppfattes som utfordrende for krimi-

nalomsorgen. Samtidig forventes det at kriminalomsor-gen gjennomfører tiltak for å bli mer effektiv. Reformener ikke noe særegent for kriminalomsorgen, men gjelderalle statlige virksomheter.

Justis- og beredskapsdepartementet følger med påhvordan regjeringens ABE-reform følges opp i kriminal-omsorgen. I 2017 gjennomføres det en analyse av drifts-situasjonen i kriminalomsorgen, med vekt på konse-kvensene av reformen. Rapporten skal foreligge rett et-ter årsskiftet.

Til tross for kutt i forbindelse med ABE-reformen serdet ut til at det har vært en svært liten endring i antallårsverk i straffegjennomføring per fengselsplass. Det erikke rapportert om mindre aktivisering i fengsel enn daABE-reformen ble innført. Kriminalomsorgen jobbermålrettet for å nå målet om at en større andel av de inn-satte skal kunne gis et aktiviseringstilbud, og det arbei-des også med å øke kvaliteten på det tilbudet som gis.

Gjennom fornying av bygningsmassen blir det ogsåbedre tilrettelagt for aktivisering. Leieavtalen med Ned-erland har bidratt til å redusere soningskøen og til færrebrudd på frister for overføring av varetektsinnsatte frapolitiarrest til fengsel. Soningskøen er redusert fra ioverkant av 1 000 dommer rett før fengselet i Nederlandåpnet i september 2015, til 130 dommer per3. november 2017, altså i realiteten en avvikling avsoningskøen.

Avtalen har også gitt rom for å gjennomføre vedlike-hold, rehabilitering av eldre, nedslitt bygningsmasse iNorge. Erfaringene med drift av fengselet etter to år ermeget god. Kostnaden for drift av en fengselsplass i Ned-erland er tilnærmet lik kostnaden for drift av tilsvarendeplass i Norge. Samtidig som det leies fengselsplasser iNederland, bygger regjeringen opp fengselskapasiteteni Norge. Nytt fengsel i Agder er planlagt ferdigstilt medio2020.

Ruth Grung (A) [12:25:38]: Takk for svaret.Slik vi har sett av svar fra Finansdepartementet, var

innsparingen i 2017 på 34 mill. kr, og det er planlagt yt-terligere kutt, på 24 mill. kr. I svaret står det også at regje-ringens målsetting med disse kuttene og effektiviseringer at det skal komme fellesskapet til gode.

Under valgkampen fikk jeg gleden av å delta på etganske spesielt møte som de innsatte i Bjørgvin fengselarrangerte. Nå viser det seg at gymsalen har vært sperretog nedstengt over lang tid, de har ikke mulighet til å lagesin egen mat – og dette er like før de er ferdig sonet – forde har ikke råd til noe. Hvordan skal de da være forbe-redt på den tilværelsen de skal møte i etterkant?

Spørsmålet er: Hvordan er fordelingen av effektivise-ringen mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og restenav fengselsvesenet, for det går rykter om at antall stillin-


ger og ressurser til Kriminalomsorgsdirektoratet har økti løpet av denne perioden?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:26:44]: Jeg måkomme tilbake til de konkrete tallene for fordelingenmellom Kriminalomsorgsdirektoratet og øvrige delerav kriminalomsorgen. Det jeg i hvert fall kan legge tilgrunn, er at vi klarer å levere gode soningsforhold, godkvalitet på tilbudet, samtidig som vi etter de kuttenesom gjennomføres i ABE-reformen, reduserer utgiftene.

Så ligger det altså mye av verdi i den oppussingensom vi er i stand til å gjøre nå, ved at vi på grunn av feng-selsplassene i Nederland kan la være å benytte enkelteavdelinger og bruke tid på å pusse dem opp, samtidigsom vi får en mer rasjonell avvikling av fengselskøen.

Det er altså kun fordeler å se med de endringene somer gjort. Vi har avviklet soningskøen, og vi leverer et godttilbud. Det er situasjonen i dag.

Ruth Grung (A) [12:27:55]: Jeg ser fram til å få etskriftlig svar med hensyn til om antallet stillinger harøkt. Og som statsråden var inne på, vil man forlenge av-talen med Nederland, som totalt koster 302 mill. kr iåret.

Det er litt spesielt at en regjering velger å outsourcestraffegjennomføringen til et annet land framfor å ut-vikle fengselskapasiteten i Norge, for 302 mill. kr er etbetydelig beløp. Har man vurdert i en overgangsfase hel-ler å ha en ordning der man soner to på cellen, slik at dis-se 302 mill. kr i året kunne brukes til å bedre kvalitetenpå soningsforholdene i Norge? Det siste spørsmålet er:Hvor mange fengsler med høyt sikkerhetsnivå har jus-tisministeren besøkt i løpet av sin tid som justisminis-ter?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:28:44]: Jeg opp-fatter at representanten er opptatt av hvor fengselska-pasiteten er. Som jeg har sagt utallige ganger – både her,i det offentlige rom og andre steder – er det et faktum atuten å få etablert disse soningsplassene i Nederland,hadde det ikke vært mulig å gjennomføre den oppus-singen som skjer, men det er altså et midlertidig tiltak.Det hadde vært umulig å få avviklet soningskøen uten åha Nederland tilgjengelig.

Så er det et faktum at det er en midlertidig løsning.Dette skal avvikles når Agder fengsel er ferdig. Da har vifått på plass ytterligere soningsplasser av høy kvalitet,nye forhold for soning, som vil bidra til at vi også kan fåen enda mer rasjonell utnyttelse av fengselsstrukturen iNorge.


Jan Bøhler (A) [12:30:14]: Jeg tillater meg å stille føl-gende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«Det norske bidraget, skipet Olympic Commander,spiller en sentral rolle i Frontex’ middelhavsoperasjon.Ved sin kombinasjon av mannskaper fra politiet, Sjøfor-svaret og sivile er det de som best er i stand til å avsløremenneskesmuglere og skaffe bevis mot dem, samt stop-pe narkotikasmugling m.m. Til nå har de pågrepet 247menneskesmuglere og beslaglagt bl.a. 3,5 tonn mari-huana. Det norske bidraget finansieres i stor grad medFrontex-midler, men det går ut 31. desember.

Vil regjeringen gå inn for å forlenge bidraget?» Jeg vil gjøre oppmerksom på at det skulle ha stått

25 tonn marihuana.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:31:09]: Norge harbidratt med et fartøy til Frontex’ fellesoperasjoner iMiddelhavet siden sommeren 2015. Disse operasjone-ne har som hovedformål å drive grensekontroll, be-kjempe menneskesmugling og redde mennesker ihavsnød. Spørsmålet om ytterligere videreføring av far-tøybidraget er omtalt i regjeringens statsbudsjett for2018, og der fremgår det at Norge har bidratt med far-tøy i Frontex’ fellesoperasjoner Triton og Poseidon. Bi-draget til redningsoperasjonen Poseidon, med red-ningsskøyta «Peter Henry von Koss», ble avsluttet i juni2017, mens bidraget til operasjon Triton videreføres ut2017, med fartøyet «Olympic Commander».

Regjeringen foreslår at Norges bidrag til Triton ikkevidereføres i 2018. Ankomstene over det sentrale Mid-delhavet har gått ned, noe som har redusert mengdenredningsoppdrag som det norske bidraget har vært in-volvert i. Det har vært politisk prioritert at Norge skal bi-dra til Frontex’ operasjoner i Middelhavet. De norske bi-dragene har i form og varighet vært unike. Ingen andreland har bidratt med de samme tekniske ressurseneover så lang tid og så sammenhengende som Norge.Konseptene er også unike, da det er første gang et med-lemsland har leid et fartøy som bidrag til Frontex. Det erogså første gang en veldedig organisasjon, Redningssel-skapet, har vært involvert i samarbeid med nasjonalemyndigheter om bidrag.

Bidragene til Frontex’ operasjoner i Middelhavet harmedført en kostnad på 182,2 mill. kr etter at refusjonenefra Frontex er medregnet. I tillegg kommer frigjort kapa-sitet fra politiet til denne tjenesten. Norge har bidrattmed 65 årsverk til operasjonene i 2017, der bidraget frapolitiet utgjør 30,5 årsverk. Det er nå naturlig at andreland går inn med sine bidrag, etter at Norge har tatt et såstort ansvar over lang tid, på samme vis som man f.eks.har rullert i anti-piratoperasjonene i Adenbukta.


Jeg vil i likhet med representanten Bøhler fremheveverdien av bidraget Norge har gitt til disse operasjonene.Det gjelder ikke minst mannskapene fra politi, forsvar,rederi og redningsselskap som har påtatt seg tjeneste i etkrevende oppdrag. Skussmålene vi har fått, har vært go-de, og det er betryggende å vite at Norge, når situasjonenkrever det, kan bidra på profesjonelt vis. I så måte skyl-der vi alle som har vært involvert i å bidra, en stor takk.

Jan Bøhler (A) [12:34:12]: Jeg takker for svaret. Det erveldig stor enighet om den rosen justisministeren gir tilden innsatsen som er gjort i Middelhavet, og dem somhar jobbet der. Så det er jeg 100 pst. enig i.

Det jeg skulle ønske at vi kunne legge større vekt på,er at det oppdraget de har hatt, nå har svingt fra red-ningsoperasjoner – som statsråden viste til at det harblitt færre av – til at de driver mer grensekontroll. Derforhar innsatsen når det gjelder menneskesmuglere, oginnsatsen når det gjelder narkotikasmugling og annenkriminalitet blitt en større del og viktigere i det oppdra-get. Der har Norge et genuint konsept ved den blandin-gen av politi, sjøforsvar og sivile som er i Triton, og det erde som har levert flest bevis til italienske myndigheternår det gjelder å få pådømt menneskesmuglere.

Når det gjelder Norges innsats mot menneskesmug-ling, som er avgjørende for hvordan det skal gå med im-migrasjonen til Europa framover: Vil ikke statsråden leg-ge større vekt på det i vurderingen av vårt bidrag?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:35:24]: Som jeggjorde rede for i mitt opprinnelige svar, har forutsetnin-gene endret seg, men desto viktigere har altså Norge i etsolidarisk perspektiv bidratt og bidratt stort, utover detsom kanskje mange kunne forvente av Norge, med deninnsatsen vi har vist og gjort på vegne av Frontex i Mid-delhavet. Da er tiden kommet for at andre tar den sta-fettpinnen videre. Norge har stilt opp. Vi har gjort vårt.Vi har tatt ansvar. Det må vi også forvente at andre eu-ropeiske land gjør. Da er det naturlig at vi nå faser utoppdraget i Middelhavet, som vi viser til i statsbudsjet-tet.

Jan Bøhler (A) [12:36:23]: Jeg takker også for tilleggs-svaret og forstår at det ligger en vilje til å bidra bak, selvom man nå vil avslutte.

Det som er spørsmålet, er om noen tar den stafettpin-nen videre, for det Norge har stilt opp med, har vært detstørste skipet nå. Det skipet har, som sagt, hatt en sam-mensetning når det gjelder kompetanse – politi og sjø-forsvar – som gjør at man har bidratt mest til å avsløremenneskesmuglere og hjelpe italienske myndigheter idet arbeidet som også er så viktig for oss her i Norge. Fordette avgjør jo hvordan vi skal håndtere immigrasjonentil Europa og grensekontrollen.

Spørsmålet er: Hvis man er opptatt av dette, burdeman diskutere med Frontex om det er noen som tar denstafettpinnen videre, og eventuelt om Frontex vil bidramed mer for å opprettholde det norske bidraget enn dehar gjort til nå, altså at kostnadene for Norge kan bli re-dusert. For vi har siden sommeren 2015 bygd opp enstor kompetanse – også hos dem som styrer dette fraKripos her i Norge – som vi burde tenke på hvordan viskal videreføre.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:37:31]: Ja, det erkorrekt som representanten Bøhler sier, at vi har bygdopp en god kompetanse. Det har vært dyktige mann-skaper som har utført sitt oppdrag i Middelhavet. Mensom jeg gjorde rede for, er det naturlig at Norge nå girden stafettpinnen videre til andre som på vegne avFrontex kan utføre de aksjonene som er nødvendige utfra interessen om å ivareta disse grensene.

Det er slik at Norge avslutter jo ikke alle bidrag tilFrontex. Vi vil bidra på andre måter, og Norge kommersolidarisk til å stille opp også videre på dertil egnet vis ogbidra inn i Frontex’ operasjoner. Det må Norge fortsetteå gjøre. Det er bare ikke naturlig å videreføre det i denformen som vi har hatt det så langt. Men Norge vil stilleopp, og vi vil bidra der det er naturlig.


Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:38:47]: «IDagsnytt 18 den 8. november bekreftet justismi-nisteren at generell bevæpning vil innebære et påleggom å være bevæpnet for politiet. Også i møte med sko-ler og barnehager. På konkret spørsmål om politietogså skal måtte bære våpen i møte med barnehagebarndersom politiet bevæpnes, uttalte statsråden at «dettror jeg vi finner gode retningslinjer på».

Hvilke retningslinjer ser statsråden for seg, og finnesdet andre tilfeller enn i møte med barnehagebarn hvorjustisministeren mener det vil være aktuelt med ret-ningslinjer som gjør at politiet ikke skal bære våpen, veden generell bevæpning av norsk politi?»

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:39:27]: Jeg opp-fatter at representanten Aasen-Svensruds spørsmålgjelder om politiet skal være bevæpnet ved besøk i sko-ler og barnehager dersom – og jeg understreker dersom– det innføres generell bevæpning. Det er altså et hypo-tetisk spørsmål, som Stortinget i god tid vil få lov til å tastilling til.

Men under den midlertidige bevæpningen fra no-vember 2014 til februar 2016 påla Politidirektoratet po-litidistriktene å vurdere behovet for å bære våpen pågrunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser og nevnte spe-


sielt oppdrag som psykiatritransporter, kontakt medpårørende, forebyggende tjeneste og tilstedeværelse påreligiøse arenaer. Ved en eventuell bevæpning av politi-et i fremtiden vil det bli vurdert om det skal gis nasjona-le retningslinjer for når politiet bør unngå å bære våpen.Om politiet i en konkret situasjon skal bære våpen, vilbli avgjort på grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser.

Jeg understreker igjen at dette altså er en teoretiskproblemstilling, som selvfølgelig vil vurderes dersomStortinget ønsker å innføre generell bevæpning av norskpoliti. Det er altså ikke en aktuell problemstilling per idag. Det kan bli en diskusjon i oppfølgingen av Bevæp-ningsutvalgets utredning, men det er altså ikke en aktu-ell problemstilling per nå.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:41:19]: For-står jeg justisministeren rett hvis jeg da forstår ham dithen at han mener at når en generell bevæpning eventu-elt pålegges politiet, så mener han at det skal finnes an-ledninger der politiet ikke trenger å bære våpen? Kanjustisministeren utdype i hvilke situasjoner det kan bliaktuelt?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:41:46]: Som jegviste til i mitt hovedsvar, la man ved den bevæpningenvi hadde fra 2014 til 2016, nettopp til grunn at det varsituasjoner, arenaer og plasser hvor politiet ikke bar vå-pen. Da ble det konkret vist til møter med pårørende,religiøse arenaer osv. Det vil også være naturlig å se påden typen problemstillinger i sammenheng med besøkpå en skole eller en barnehage. Men det er naturlig atdisse eventuelle retningslinjene må vurderes nasjonaltdersom man innfører generell bevæpning av norsk po-liti. Det vil være helt naturlig at det gjøres i forbindelsemed det. Men jeg vil igjen understreke: Det er en teore-tisk problemstilling. Vi er ikke der per nå.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:42:47]: Me-ner statsråden da at det ikke er den generelle trusselsi-tuasjonen i landet som skal legge grunnlaget for en ge-nerell bevæpning, og at en generell bevæpning kan inn-føres dersom trusselsituasjonen ikke er så alvorlig atpolitiet bør bære våpen ved enhver anledning?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:43:16]: Det erStortinget som vedtar politiloven. Det er Stortinget somlegger føringer for hvordan bevæpning av norsk politiskal være i fremtiden. Det vil vi få rikelig med anledningtil å diskutere i denne salen. Det vil bli lagt frem eventu-elle forslag fra regjeringen i oppfølgingen av nettopputredningen fra Bevæpningsutvalget. I den sammen-heng vil det være helt naturlig at man tar stilling tilnettopp den typen problemstillinger som representan-ten Aasen-Svensrud tar opp. Det vil være svært naturlig

at man gjennom drøftinger i denne salen og i komiteenlegger til grunn en forståelse av hvordan et slikt eventu-elt regelverk skal utformes. Noe annet ville være heltunaturlig.


Kjersti Toppe (Sp) [12:44:22]: «Ny akuttmedisinfor-skrift set krav om at ambulansar skal vere bemannamed to personar, begge må ha sertifikat for køyretøyetog kompetansebevis som førar av utrykkingskøyretøy.Kravet gjer at lærlingar ikkje lenger kan vere fast be-manning av ambulansar. Fagleg råd for helse- og opp-vekstfag har føreslått ein ny utdanningsmodell somivaretek forskrifta og sikrar at lærlingar kan bemanneambulansen.

Vil statsråden sørgje for at det snarast mogleg vertinnført ein slik utdanningsmodell for ambulansearbei-darfaget?»

Statsråd Henrik Asheim [12:45:04]: Kunnskapsde-partementet sendte 5. mai forslag til endringer i den yr-kesfaglige tilbudsstrukturen på høring. Den 5. septem-ber ble høringen avsluttet, og jeg tar sikte på å fatte be-slutning om endringer i den yrkesfaglige strukturen tid-lig i 2018. Etter ønske fra partene i arbeidslivet i Fagligråd for helse- og oppvekstfag ble det besluttet at en-dringsforslag for ambulansefaget skulle behandles i enegen prosess.

Innholdet i ambulansefaget har i stor grad vært inn-rettet for å gi elever og lærlinger kompetanse til å kunnehjelpe akutt syke eller skadde pasienter. Ambulansetje-nesten vil fortsatt ha en meget sentral rolle i akuttmedi-sinske behandlingskjeder. Det er derfor viktig at ambu-lansefaget fortsatt gir god, grunnleggende akuttmedi-sinsk kompetanse, og at de operative delene av faget un-derstøtter dette.

Imidlertid er det viktig at innholdet i læreplanengjennomgås med tanke på at ambulansetjenesten ogsådeltar i pasientforløp hvor pasienten har en tilstandsom gjør det mulig å gi tilbud i hjemmet eller i kom-munehelsetjenesten i samsvar med bl.a. målene i sam-handlingsreformen.

Dette stiller nye og store krav til personellets kompe-tanse. Med bakgrunn i dette har Faglig råd for helse- ogoppvekstfag foreslått en ny opplæringsmodell for am-bulansefaget som gir nødvendige rammer for å kunneoppdatere det faglige innholdet i samsvar med fagetsbehov for faglig utvikling.

Utdanningsdirektoratet vil sende forslag tilendringer i opplæringsmodellen for ambulansefaget påhøring ganske snart. Det forslaget vil også omfattespørsmålet om sertifikater for utrykningskjøretøy. På


bakgrunn av høringen vil det bli tatt stilling til innret-ningen av ny opplæringsmodell for den yrkesfaglige ut-danningen i ambulansefaget.

Kjersti Toppe (Sp) [12:46:51]: Takk for svaret. Det er stor bekymring i helseføretaka for at dette har

tatt så lang tid. Eg har eit brev som er sendt til Utdan-ningsdirektoratet 18. oktober i år, der helseføretaka ut-trykkjer si store bekymring for framtida for fagutdan-ninga for ambulansearbeidarfaget. Dei er heilt tydelegepå at ein no treng ein permanent modell for dette faget,der ein utvidar utdanningstida til fem år, slik at ein fårkompetansebevis for utrykkingskøyretøy og sertifikatsom ein del av utdanninga. No forstår eg at dette vil ver-ta sendt ut på høyring, men det er interessant å vita omstatsråden og regjeringa ser dette behovet og er positivetil ein slik modell – og at det vert ein av dei viktige tingasom vert utgreidde.

Statsråd Henrik Asheim [12:47:54]: Dette er et inn-spill som også får konsekvenser i den forstand at jegmener at de økonomiske og administrative konsekven-sene av å utvide opplæringstiden for ambulanseutdan-ningen skal ut på høring. Derfor tror jeg det er veldigdumt om jeg fra Stortingets talerstol nå forhåndskon-kluderer på noe av dette. Det er trukket frem absoluttviktige og gode innspill som vi nettopp må behandle påen skikkelig måte. Jeg forstår også representantens utål-modighet i saken. Derfor har vi også varslet at dette skalpå høring relativt raskt, jeg har ikke en eksakt dato hernå, men det skal ut på høring, og det vil være god anled-ning til å uttale seg i den saken.

Kjersti Toppe (Sp) [12:48:34]: Akuttmedisinfor-skrifta vart vedteken i 2015, og det var da ein over-gangsperiode på tre år, så dette er ikkje ei ny problem-stilling. Vi er komne til 2017, endringsforslaget frå Fag-leg råd for helse- og oppvekstfag vart overlevert til Ut-danningsdirektoratet for eitt og eit halvt år sidan.Helseføretaka er no bekymra for rekrutteringa. Det erveldig alvorleg dersom ein får ein svikt, at lærlingarikkje lenger kan jobba på ambulansen, og det ikkje finstanna personell for ein avgjerande del av helsetenestavår. Spørsmålet er: Er det slik at utdanningsstyresmak-tene her har vist at dei ikkje prioriterer prehospitale te-nester og akuttmedisin på same måten som ein gjergjennom Nasjonal helse- og sjukehusplan?

Statsråd Henrik Asheim [12:49:41]: Nei, det vil jegbestemt si at ikke stemmer. Forslaget om nye opplæ-ringsmodeller i ambulansefaget er ikke bare et forslagom endring av struktur. Forslaget fra Faglig råd for hel-se- og oppvekstfag går også utover dagens rammer forvideregående opplæring og vil, slik forslaget er utfor-

met, kunne innebære en utvidelse av kostnader til opp-læring i ambulansefaget. Forslaget har derfor, menerjeg, krevd ekstra behandling i departementet sammen-lignet med de andre forslagene og strukturendringenesom har kommet i forbindelse med gjennomgang avtilbudsstrukturen. Det er grunnen til at vi har vært nødttil å jobbe litt ekstra med dette. Men som sagt vil dettekomme på høring snarlig, og jeg er helt sikker på at detogså vil komme opp i Stortinget.


Martin Henriksen (A) [12:50:36]: Jeg tillater meg åstille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Det har over flere år blitt stilt spørsmål ved omNDLA-modellen er den beste for å sikre digitale lære-midler i skolen. Kirke-, utdannings- og forskningskomi-teen vedtok våren 2017 en klar forventning om at kunn-skapsministeren skulle adressere problemstillingen i re-gjeringas IKT-strategi. Det har ikke skjedd.

Vil statsråden nå gå i dialog med KS og fylkeskommu-nene om hvordan utvikling og innkjøp av digitale læ-ringsressurser og læremidler i grunnopplæringa bestkan organiseres?»

Statsråd Henrik Asheim [12:51:13]: NDLA er et fyl-keskommunalt samarbeid som kjøper og utvikler digi-tale læremidler til bruk i norsk videregående skole påoppdrag fra 18 fylkeskommuner. NDLA er fullt ut finan-siert av fylkeskommunene, og hver fylkeskommune isamarbeidet bidrar med om lag 20 pst. av de midlenehver fylkeskommune har satt av til læremidler, fra egenrammebevilgning.

Opplæringsloven legger ansvaret for innkjøp av lære-midler på skoleeierne. Staten har ikke øremerket midlertil læremidler, og det er i dag ingen godkjenningsord-ning for læremidler. NDLA har videre blitt vurdert avESA, EFTAs overvåkingsorgan. ESA konkluderte med atNDLA ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Meddagens regler er det derfor ingenting jeg som kunn-skapsminister kan gjøre direkte med NDLA.

I digitaliseringsstrategien er det et mål at det skal fin-nes et rikt tilfang av digitale læremidler som kan tilpas-ses behovene til den enkelte elev. Strategien beskriverbåde NDLA og ulike måter staten kan finansiere utvik-ling av digitale læremidler på, slik at denne målsettin-gen kan nås. Der erkjenner vi at det er et dilemma at of-fentlige gratislæremidler kan undergrave et kommersi-elt læremiddelmarked. Samtidig er det slik at kommer-sielle og offentlig finansierte læremidler også i fremti-den må kunne leve side om side. I tillegg skriver vi istrategien at regjeringen vil bidra til å utvikle et systemfor å stimulere til god kvalitet på læremidler, herunder


vurdere lov- og regelverk og markedet for digitale lære-midler. Dette vil vi naturligvis gjøre i dialog med KS, sko-leeierne og øvrige berørte parter og aktører i sektoren.

Det frie læremiddelmarkedet er en forutsetning forinnovasjon og mangfold i læremidler. Samtidig menerjeg at staten har en legitim og viktig rolle i å støtte utvik-lingen av læremidler innenfor fag og områder der detikke er grunnlag for kommersiell utvikling. Vi kan ogsåbidra til å stimulere til økt kvalitet i læremidlene. Vi harderfor tiltak i strategien for å styrke tilbudssiden, bl.a.gjennom tilskuddsordningen for læremiddelutvikling,og vi har tiltak som skal gi skolene og lærerne bedreverktøy for å velge og etterspørre gode læremidler.

Martin Henriksen (A) [12:53:28]: Jeg takker stats-råden for svaret. Jeg synes det er bra at han erkjennerdilemmaet.

Han skyver jo fylkeskommunene foran seg her. Jeg vilbare minne statsråden om at når han gjør det, var detaltså han selv som på eget initiativ innkalte til et møtemed tre statsråder, politiet og Oslo kommune om en en-kelthendelse i Oslo. Så etter hans egen standard burdedette absolutt kvalifisere til at kunnskapsministeren en-gasjerer seg.

Det har blitt stilt kritiske spørsmål ved NDLA over enlengre periode. Det store spørsmålet nå er ikke hvilke in-terne endringer NDLA gjør, men hvordan man kan sikreat elever i både videregående og grunnskolen får de bestmulige digitale læremidlene og læringsressursene. Deter et ansvar som ikke bare kommunene eller fylkeskom-munene har. Det er også et ansvar for Stortinget og forstatsråden.

Nå mener enkelte at samme type modell burde inn-føres for grunnskolen, der markedet er relativt velfunge-rende. Jeg vil spørre kunnskapsministeren om han me-ner at den type modell er velegnet og formålstjenligogså i grunnskolen, eller om han mener at arbeidet kanorganiseres bedre begge steder.

Statsråd Henrik Asheim [12:54:37]: Jeg skal helt ær-lig innrømme at noen av de sakene som har blitt avdek-ket om måten også NDLA – i alle fall angivelig, gjennomen rapport – har operert, illustrerer for meg noe av pro-blemet med at så mange fylkeskommuner går sammen,som en så stor nærmest monopolist, for å kjøpe inn læ-remidler. Det kan skape store utfordringer.

Som jeg sa i mitt første innlegg, har ESA prøvd dette idomstolen og slått fast at det er i tråd med konkurranse-vilkårene. I tillegg er det slik at fylkeskommunene – jegtror ganske mange av dem styres av Henriksens eget par-ti – har gått sammen om å kjøpe inn læremidler på den-ne måten fordi det for dem naturligvis er en effektiv oggod måte å kjøpe inn læremidler på. Dermed er det fakt-isk litt krevende som statsråd å gå inn og enten skulle

nekte fylkeskommunene å gjøre det, eller mene veldigmye om hvordan de velger å kjøpe inn læremidler. Mendet jeg er veldig opptatt av, er at hvis fylkene skal fortsetteå organisere innkjøp på denne måten, må det skje medåpne konkurranseforhold og med åpenhet rundt kon-traktinngåelser.

Martin Henriksen (A) [12:55:41]: Jeg er glad for endel av de tingene kunnskapsministeren nå sier, at hanpeker på utfordringer. Det er klart at NDLA er et fylkes-kommunalt samarbeid, og jeg ber ikke kunnskapsmi-nisteren om å gå inn og nekte fylkeskommunene å gjø-re noe, men vi ønsker at kunnskapsministeren skalkunne gå i dialog med fylkeskommunene og KS. Vi øn-sker at han går i dialog og også lager en strategi, for vistår nå ved et veiskille. I forbindelse med fagfornyelsenvil det bli utarbeidet nye læremidler i alle fag, både digi-talt og tradisjonelt. Derfor haster det å få en avklaringav hvordan vi sørger for at det utvikles moderne peda-gogiske læremidler i et velfungerende marked, åpenttilgjengelig, sånn at elevene får de beste læremidleneman kan få, og at det er valgfrihet for lærerne. Jeg menerat det er behov for en egen strategi for dette. Digitalise-ringsstrategien til regjeringa var lite forpliktende, detfulgte ikke penger med.

Spørsmålet er egentlig: Er kunnskapsministerenåpen for å ta initiativ til en digitaliseringsstrategi for ut-vikling av læremidler i grunnskolen og videregående? Iså fall vil han få Arbeiderpartiets helhjertede støtte tildet.

Statsråd Henrik Asheim [12:56:54]: Jeg må begynnemed å si at jeg er helt uenig i at denne strategien er liteforpliktende, og jeg har ikke hørt representanten ellerandre fra Arbeiderpartiet foreslå å endre på at det erskoleeierne som kjøper inn læremateriellet. Jeg trorfaktisk det skaper en sterkere forankring ute i den en-kelte kommune – i det enkelte fylke også – på hvilke læ-remidler som brukes. Da er spørsmålet hvor langt viskal gå fra nasjonale myndigheter for å ta kontroll overeller overstyre det. Jeg mener allikevel at det finnes gan-ske mange interessante eksempler, også fra andre land,på måter man har funnet delingsplattformer som gjørat digitale verktøy kan brukes.

Vi kommer til å jobbe kontinuerlig med digitalise-ring også i skolen. Som representanten helt riktig påpe-ker, utfordrer også fagfornyelsen mange av disse disku-sjonene. Det er vanskelig for meg nå å slå fast akkurathvordan vi skal gjøre det, men jeg er absolutt interesserti å se på hvordan vi kan skape en sunn konkurranse og etsunt marked, også for dem som ønsker å komme inn ogkonkurrere, selv om fylkeskommunene i dag kjøper innsammen.



Nina Sandberg (A) [12:58:02]: Jeg tillater meg å stilledette spørsmålet til statsråden:

«Begrunnet i nedgangen i utenlandsstudenter, og atHøyres satsing på BRICS-landene tilsynelatende ikkehar gitt store resultater i antallet innreisende studenter,og at NORPART ikke kommer ordentlig i gang før etter2018, hva vil regjeringen gjøre for at flere studenter frautviklingsland skal komme til Norge for å studere?»

Statsråd Henrik Asheim [12:58:33]: Før jeg kommerinn på NORPART-programmet spesielt, vil jeg kommemed en faktaopplysning knyttet til antall studenter frautviklingsland ved norske universiteter og høyskoler.Rapporteringen viser at det i 2015 var 8 350 studenterfra utviklingsland i Norge, mens tallet for 2016 var9 017 – altså en økning på 8 pst. Tallene for 2017 har jegnaturlig nok ikke klare ennå. Så vet jeg at disse talleneer komplekse, og det kan også skyldes tilflytting til Nor-ge. Men det er viktig å ha dette med som bakgrunnsin-formasjon når en skal diskutere antall studenter frautviklingsland til Norge.

Stortinget vedtok i 2015 å erstatte kvoteordningenfor studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, iØst-Europa og i Sentral-Asia med programmer som støt-ter institusjonelt utdanningssamarbeid og studentmo-bilitet. De nye programmene er utviklet for å bygge tyde-ligere opp om både utviklingspolitiske og kunn-skapspolitiske formål i utdanningssamarbeidet medutviklingsland.

Deler av de frigjorte midlene går til tiltak under Pan-orama-strategien for høyere utdannings- og forsknings-samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland ogSør-Afrika – de såkalte BRIKS-landene pluss Japan.Gjennom programmet UTFORSK og INTPART støttesbl.a. studentmobilitet med disse landene.

Den største delen av de frigjorte midlene fra kvote-ordningen går til norsk partnerskapsprogram for glo-balt akademisk samarbeid, NORPART, som finansiererprosjektsamarbeid og omfattende studentmobilitetmed utviklingsland utenfor BRIKS-landene. NORPARTstøtter forpliktende institusjonelt akademisk samar-beid og gjensidig studentmobilitet mellom høyere ut-danningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland. I trådmed, den gang, kirke- utdannings- og forskningskomi-teens innstilling er studentutveksling gjennom akade-misk partnerskap et kjerneelement i programmet medstor vekt på stipendiering av studenter fra utviklings-land i Norge. Studentene vil for en stor del komme fra desamme landene som under kvoteordningen, som Etio-pia, Ghana og Zambia.

NORPART legger til rette for at antall studenter somkommer til Norge fra utviklingsland, på sikt skal kunne

ligge på samme nivå som under kvoteordningen, avhen-gig av størrelsen på fremtidige bevilgninger. Imidlertid vilhvert enkelt opphold normalt være av kortere varighet.

Representanten Sandberg viser til at programmet«ikke kommer ordentlig i gang før etter 2018». Etter toutlysningsrunder i 2016 er det imidlertid allerede for-delt ca. 98 mill. kr til langsiktige samarbeidsprosjektermellom institusjoner i Norge og i utviklingsland og vi-dere ca. 2,5 mill. kr i prosjektutviklingsmidler, altså isum over 100 mill. kr. Det tar riktignok tid før midlenefår full virkning, og det er først nå i høst at det for alvorhar begynt å komme studenter til Norge som resultat avprosjektene som fikk midler for over et år siden.

Nina Sandberg (A) [13:01:35]: Takk for svaret. Jeg baserer meg på statistikk, som viser nedgang, og

også på konkrete henvendelser fra læresteder, som sierdet samme. Dette kvoteprogrammet hadde to viktige til-leggsfunksjoner. Det var en måte å drive bistand på. Enklar majoritet av plassene gikk til det globale sør, og detga ubemidlede studenter en mulighet for å komme hitfor å studere. Flertallet returnerte etter et studium og bi-dro til kompetansebygging i hjemlandet. For det andrevar det en måte å få norske institusjoner til å lære på, læ-resteder som f.eks. Høgskolen i Oslo og Akershus, somikke lenger har noen afrikanske studenter på sine maste-re, f.eks. denne som handler om flerkulturell og interna-sjonal utdanning. Vi mister verdifull kompetanse og per-spektiver når disse studentene forsvinner som følge av atkvoteordningen blir lagt ned. Så oppfølgingsspørsmåletmitt blir: På hvilken måte vil regjeringens strategier forstudentutveksling ivareta disse viktige hensynene?

Statsråd Henrik Asheim [13:02:43]: I kvalitetsmel-dingen, altså Meld. St. 16 for 2016–2017, Kultur for kva-litet i høyere utdanning, redegjorde vi også for at noe avproblemet med kvotesystemet nettopp var at ikke såmange reiste tilbake og tok med seg kompetanse tilhjemlandet. Det er noe vi ønsker å få til bedre.

Det andre er at grunnen til at tempoet går noe sakte,er naturligvis at de som har vært involvert i dette kvote-systemet, skal få fullføre utdanningen sin før dette sakte,men sikkert fases over til en ny måte å ordne det på. Der-for vil det ta litt tid, men man ser altså at utviklingen gårbra.

Det tredje er at jeg tror veldig på at et samarbeid somi tettere grad knytter institusjonene sammen, vil foran-kre dette bedre ute på det enkelte lærested. Det igjen vilbåde føre til en bedre utdanning, kanskje en bedre ut-veksling, og sørge for at flere av de studentene som vi øn-sker å tiltrekke oss fra nettopp disse landene og gi en godkompetanse og utdanning, faktisk får det gjennom enbedre kvalitet enn det som det gamle kvotesystemethadde.

434 201715. nov. – Referat

Nina Sandberg (A) [13:03:40]: Det har vært littuklart for Stortinget hva regjeringen får ut av dennePanorama-satsingen. Selv om statsråden nå måtte hol-de fast på at den fungerer, til tross for at studenttalletgår ned både blant dem som reiser ut, og dem somkommer tilbake fra BRIKS-landene, viser jo nedgangenat det har vært viktig å spørre hvorfor regjeringen spis-ser satsingen på noen få land. Men når halve reduksjo-nen i antall utenlandsstudenter skyldes at det kommerfærre fra Afrika, er mitt siste spørsmål om dette er envillet politikk fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Iså fall fungerer ordningen bra. Men vi i Arbeiderpartietønsker ikke dette. Jeg vil be statsråden være tydelig i sittsvar: Hva gjør regjeringen for at det skal bli flere og ikkefærre studenter fra det globale sør?

Statsråd Henrik Asheim [13:04:28]: Jeg kan for detførste slå klart fast at det er en ønsket utvikling at vi skaltiltrekke oss også flere studenter fra disse landene. Nårvi gikk bort fra kvoteordningen, var det nettopp fordi viså at den ikke hadde den funksjonen som jeg tror repre-sentanten Sandberg og jeg ønsker, nemlig at disse skalkomme til Norge, få en god utdanning og ta med seg

verdier, verdiskaping og kunnskap tilbake til hjemlan-det sitt.

Så er det sånn at prosjektutdelingen i 2016 viste stortengasjement fra sektoren og svært mange gode pro-sjektsøknader, og vi ser at aktiviteten under de prosjek-tene som er tildelt støtte, er stor, og vi forventer at det vilgi økning i antall studenter fra utviklingsland til Norge.Dette er noe vi kommer til å følge ganske nøye ogsåfremover.

Men det er altså slik at formålet med denne end-ringen, som fikk bred tilslutning også i denne sal, ernettopp å sørge for et bedre system enn det som kvote-ordningen opprinnelig var.

Presidenten: Då er dagens ordinære spørjetime slutt.

S a k n r . 3 [13:05:25]

Referat

Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.Dermed er kartet for i dag ferdigbehandla.Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er

heva.

Møtet slutt kl. 13.06.

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget i midten av oktober, at vi fikk et drama, at vi har...

Documents

Transcript of Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget i midten av oktober, at vi fikk et drama, at vi har...