Gyda Gaarder Tøraasen

Christian Anton Smedshaug

Stort volum, usikker inntjening Gjeld og jordbruk i Danmark

Rapport 3–2019

Forfatter Gyda Gaarder Tøraasen Christian Anton Smedshaug

Tittel Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark Utgiver AgriAnalyse

Utgiversted Oslo

Utgivelsesår 2019

Oppdragsgiver Internasjonale midler, Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag

Antall sider 53

ISSN 1894-1192, internett 1894-1899

Emneord Gjeld; landbruk; landbruksøkonomi; svin; melk; korn; landbrukspolitikk;

liberalisering

Forsidebilde Wikimedia Commons: Farming_in_Danmark_Jeroen Komen

Litt om AgriAnalyse AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål

knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og

organisasjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder. Ansatte i

AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige

og landbruksfaglige tradisjoner. Se www.agrianalyse.no for mer informasjon.

Forord

I 2012 publiserte AgriAnalyse rapporten «Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark».

Det er igjen behov for å se på utviklinga i dansk jordbruk fram til i dag, ikke minst grunnet de

store prisvariasjonene på mat på verdensmarkedet siden da. Det er også viktig å være

oppdatert på dansk jordbruk, da Danmark er et av de største eksportlandene til Norge på

landbruksvarer, og fordi landet ofte er brukt som en referanse i landbrukspolitiske debatter.

Samtidig gir dansk jordbruks tilpasninger og resultatene av disse retning for hva som også kan

være fornuftige politiske avgjørelser i andre land.

Rapporten tar for seg utviklingen i dansk jordbruk på primærleddet, som produksjon og

struktur, den økonomiske situasjonen til dansk jordbruk, konsekvenser for bankene og

samfunnet av gjeldskrisen, matindustrien i Danmark som er eksportrettet, og rapporten ser

også på omfanget av eksporten fra dansk jordbruk. Denne rapporten inngår i AgriAnalyses

løpende internasjonale arbeid.

Oslo, februar 2019

Chr. Anton Smedshaug

Daglig leder AgriAnalyse

Innhold

SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 1 

  INNLEDNING ......................................................................................................................... 3 

  PRODUKSJONEN I DANSK LANDBRUK .......................................................................... 5 

  FORDELING AV MATPRODUKSJONEN ....................................................................................... 5 

  KORN ........................................................................................................................................ 6 

  MELK ........................................................................................................................................ 6 

  PRODUKSJON OG EKSPORT AV KJØTT ....................................................................................... 7 

  LANDBRUKETS STRUKTURUTVIKLING ...................................................................... 11 

  STØRRELSE OG ANTALL BEDRIFTER ....................................................................................... 11 

  EIERFORHOLD ........................................................................................................................ 21 

  HEL- OG DELTIDSBEDRIFTER .................................................................................................. 25 

  ØKONOMISK SITUASJON I LANDBRUKET .................................................................. 27 

  PRISUTVIKLING ...................................................................................................................... 27 

  SEKTORBYTTEFORHOLD ........................................................................................................ 29 

  DRIFTSRESULTAT ................................................................................................................... 30 

  HOVEDRESULTAT ................................................................................................................... 32 

  TILSKUDD ............................................................................................................................... 35 

  GJELD ..................................................................................................................................... 36 

  SAMMENLIGNING MOT NORGE ..................................................................................... 40 

  PRODUKSJON OG STRUKTURENDRING .................................................................................... 40 

  ØKONOMISKE FORHOLD I DANMARK OG NORGE ................................................................... 42 

LITTERATUR ...................................................................................................................................... 50 

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 1

Sammendrag

Danmark har et flatt landskap og et relativt mildt klima, faktorer som medvirker til Danmarks

store landbruksproduksjon. I 2017 produserte Danmark 9,9 millioner tonn korn, 5,5 millioner

tonn melk og 1,9 millioner tonn svin på et jordbruksareal på ca. 27 000 kvadratkilometer. Til

sammenligning produserte Norge 1,3 millioner tonn korn (2016), 1,7 millioner tonn melk og

137 000 tonn svin i 2017 på om lag 10 000 kvadratkilometer. Danmarks

bruttonasjonalprodukt (BNP) omregnet i norske kroner var i 2017 på 2378 milliarder norske

kroner, mens det norske var ca. 3150 milliarder kroner. Landbruket, inkludert fiske og

skogbruk, sto for 1,3 prosent av Danmarks BNP i 2017. I Norge utgjorde jordbruk, skogbruk,

fiskeri og akvakultur 2,3 prosent av BNP i 2017.

Danmark er et eksportrettet jordbruk, og nesten halvparten av melkeproduktene og

størsteparten av svineproduktene eksporteres til land i og utenfor EU. Nettoeksporten av

svineslakt i 2017 var 1,3 millioner tonn, tilsvarende 68 prosent av den totale

slakteproduksjonen, men var noe lavere i forhold til 2015 og 2016. Eksporten av smågris øker

derimot og utgjør nå 99 prosent av de levende eksporterte svin, totalt 422 000 tonn i tillegg.

Det kan se ut som danske bønder i stor grad spesialiserer seg på de litt mer arbeidskrevende

husdyrproduksjonene som melkeproduksjon og oppal av smågris.

I Danmark, som i Norge, har det skjedd en sterk strukturendring de siste tiårene 20 årene.

Fra 1998 til 2017 har antall gårder i Danmark gått fra 59 761 til 34 731 i 2017, en reduksjon

på over 40 prosent. I samme periode i Norge er nedgangen 41 prosent. Til tross for dette har

produksjonen økt. Dette betyr at brukene blir færre, større og mer effektive. Størrelsen på en

gjennomsnittlig korngård i Danmark har tredoblet seg fra 1990 og er nå på 61 hektar (610

dekar). En gjennomsnittlig gård med melkekyr har nå hele 193 dyr per bruk. Løpende

gjennomsnittlig antall svin per bruk har mer enn doblet seg på 10 år, og er nå på 3 815 svin

per besetning.

Det har også skjedd endringer i eierforholdene ved at andelen enkeltpersonforetak er

synkende, mens antall bedrifter organisert i selskapsform som AS har økt med nesten 1200

siden 2006 og er den bedriftsformen som øker mest. Likevel er det fremdeles flest

enkeltpersonforetak, men de produserer stadig mindre av totalen. I 2016 ble en femtedel av

arealet, hver tredje gris og hver femte ku eid av en bedrift i en eller annen selskapsform.

Danske bønder opererer i et internasjonalt eksportmarked med store svingninger i pris, og

dette er medvirkende til at danske bønders inntekt varierer markant fra år til år.

Driftsresultatet for et gjennomsnittlig gårdsbruk i Danmark var på 67 000 danske kroner i

2015 og 74 000 danske kroner i 2016, men dette var ikke tilstrekkelig til å dekke den

beregnede eieravlønningen. Selv om 2017 var et godt år med et driftsresultat på 340 000

danske kroner, og det etter eieravlønning var et positivt resultat, er ikke det nok for å dekke

opp for dårlige resultater fra tidligere år. Sammen med utvidelse av driftsapparat, oppkjøp av

2 Rapport 3-2019

areal og mindre gårder begrenser dette muligheten til å bygge opp egenkapital slik at danske

bønder ved investeringer i hovedsak lånefinansierer veksten, noe som øker gjeldsgraden.

Siden år 2000 har gjelda i det danske landbruket økt. Økte eiendomspriser i årene før

finanskrisen, med påfølgende fall i eiendomsprisene etterpå, gjorde at gjelda bygde seg opp.

Fra 2005 til 2010 steg gjelda fra 217 milliarder kroner til 355 milliarder kroner, en økning på

63 prosent. Siden da har gjelda holdt seg stabilt høy på mellom 340 og 355 milliarder danske

kroner. Dermed ser det ikke ut til at danske bønder er i stand til å nedbetale gjelda med

mindre de ser andre løsninger som bedre kan forvalte egenkapitalen når renta er lav.

Selv om kun en tredjedel av dansk landbruk er heltidsbedrifter, står disse for tre fjerdedeler

av gjelda. En gjennomsnittlig heltidsbedrift hadde i 2017 en gjeld på 25 millioner kroner. Høy

gjeld gir høye renteutgifter, men på grunn av lavt rentenivå har renteutgiftene falt med over

30 prosent siden 2010, selv om gjelda har vært konstant. Høy gjeld i en periode med lav rente

gjør gårdbrukernes økonomi sårbar for renteøkning. For å sikre betaling på lån fra

kriserammede bønder har flere banker sikret seg betaling gjennom direkteoverføringer av

støtten fra CAP gjennom avtaler kalt transporterklæringer.

Selv om flere bedrifter på grunn av høy gjeldsgrad og svak inntjening kunne vært avviklet,

har ikke etterspørselen i markedet vært spesielt høy, noe som har gjort eventuelle salg lite

lønnsomt for finanssektoren. Salg i stor skala kunne slik sett ha gjort situasjonen verre for

både den finansielle sektoren og for landbruket som helhet. Samtidig har det stadig vært håp

om at den økonomiske situasjonen for landbruket skulle snu i positiv retning. Når utsiktene

for landbrukets økonomi likevel ikke ser ut til å bedres, kan det være at flere eiendommer i

økonomisk krise blir avviklet, særlig hvis salg kan gjennomføres uten at det forverrer verdien

av panting på resterende lån, for eksempel ved at utenlandske investorer kommer inn.

I Norge er situasjonen en annen. Produksjonsreguleringer, som kvote- og

konsesjonsgrenser, fremforhandlede priser og markedsregulering betyr at produsentene får

stabile og forutsigbare priser for varene sine. De norske produktene er også beskyttet gjennom

tollvern, mens Danmark er en del av EUs tollunion, med et indre marked og beskyttelse mot

tredjeland. Det gjør at norske bønder har en mer forutsigbar økonomi og en lavere gjeldsgrad

enn danske bønder. På grunn av store usikkerheter knyttet til pris- og produksjonsforhold for

danske gårdbrukere de kommende år, ser ikke det danske landbruket ut til å bli økonomisk

robust med det første.

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 3

Innledning

Vi er vant til å tenke på de skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, som svært

like. Når det kommer til landbruk og landbrukspolitikk, er ikke dette tilfellet. Vi ser at mens

Norge har holdt landbruket utenfor EØS-avtalen og heller ikke er medlem av EU, er både

Danmark og Sverige med i EU. Mens dansk landbruk gjerne betegnes som et av de mest

effektive i EU og verden, har Finland, Norge og Sverige andre utfordringer. Danmarks

topografi og relativt milde klima gir et godt utgangspunkt for landbruksproduksjon. Foruten å

være en del av Den felles landbrukspolitikken til EU, er dansk landbruk lite regulert,

sammenlignet med for eksempel Norge og Finland. Da store deler av dansk jordbruk og

matindustri også er eksportrettet og konkurrerer i et internasjonalt marked, påvirkes både den

danske produksjonen og prisene sterkt av internasjonale markedssvingninger. Selv om mye er

forskjellig i norsk og dansk landbruk, både med hensyn til naturgitte forhold og i innretning til

markedet, er det likevel interessant å se hvordan situasjonen er i dansk landbruk, med

henblikk på om eventuelle lærdommer fra Danmark kan ha overføringsverdi til en norsk

kontekst.

Utgangspunktet for denne rapporten er den vanskelige økonomiske situasjonen i det danske

landbruket. I denne rapporten har vi fokusert på utviklingen i dansk jordbruk fra 2012 til i

dag. Rapporten har tatt utgangspunkt i en tidligere rapport fra AgriAnalyse om dansk

landbruk utgitt i 2012 (Hageberg, 2012). Perioden fram til i dag har vært en turbulent periode

med svingninger i priser internasjonalt, gjeldskrisen har utviklet seg videre, og man har måttet

finne nye løsninger. Det er også viktig for norske aktører å være oppdatert på dansk jordbruk,

da Danmark er et av de største eksportlandene til Norge på landbruksvarer, og fordi landet

ofte er brukt som en referanse i landbrukspolitiske debatter.

Produksjonsvolumer, strukturendringer og eierforhold presenteres først. Deretter drøftes

økonomien for de siste årene for dansk landbruk. Til slutt presenteres noen likheter og

ulikheter mellom økonomien i norsk og dansk landbruk.

4 Rapport 3-2019

Dansk landbruk en del av Den felles landbrukspolitikken (CAP)

Common Agricultural Policy (CAP) er EUs felles landbrukspolitikk som også inkluderer

økonomisk utbetaling av landbruksstøtte til bøndene. Landbrukspolitikkern er organisert i to

pilarer der pilar 1 omfatter direktetilskudd som kun er finansiert av EUs budsjett, og pilar 2

som er bygdeutviklingsprogrammer som setter krav til kofinansiering mellom medlemsstaten

og EU.

Pilar 1 består av tre obligatoriske komponenter som tilskudd til areal, grønne miljøtiltak og

unge bønder, i tillegg til noen frivillige komponenter som produksjonsavhengig støtte og

støtte til markedsregulering.

Pilar 2 baseres på at landene selv utvikler egne rurale programmer basert på CAPs

hovedprioriteter: levedyktig matproduksjon, bærekraftig utnyttelse av naturressursene og

balansert geografisk utvikling.

I figur 1.1 kan man se en tendens til at land der topografi er utfordrende med tanke på

matproduksjon, også ofte er land der støtte fra rurale utviklingsprogram er viktige for

inntektene i jordbruket, i tillegg til den direkte støtten. Et eksempel er Østerrike, et land med

helt andre naturgitte forutsetninger enn Danmark. Østerriket tilrettelegger for aktiv bruk av

rurale tiltak, og disse utgjør nesten halvparten av de totale subsidiene til jordbruket. Av

samme figur ser man at Danmark er et av få land der rurale tiltak er lite prioritert, og

direktestøtte fra EU utgjør nærmest hele andelen av de totale subsidiene.

Figur 1.1 Andel direkte støtte og samlede overføringer av inntektene i jordbruket i EU.

(European Commission (2017)

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 5

Produksjonen i dansk landbruk

Danmark er et lite land med 5 605 948 innbyggere og et totalareal på 43 094

kvadratkilometer. Danmarks bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2017 på 2378 milliarder NOK

og per capita (PPP1) 413 976 norske kroner. Landbruket inkludert fiske og skogbruk står for

1,1 prosent av dansk BNP i 2017 (CIA, 2018a). Topografien i landet består hovedsakelig av

flatt lavland med små forhøyninger og åser som gjør at landet egner seg veldig godt til

matproduksjon. I forhold til andre land har Danmark høy arealutnyttelse med 63 prosent

jordbruksareal der det aller meste av dette er dyrkbar jord og noen prosenter er permanent

beite, tilsammen 27 322 kvadratkilometer (CIA, 2018).

Fordeling av matproduksjonen

I figur 2.1 kan man se at den største produksjonen av landbruksprodukter i Danmark målt i

verdi er svin, som utgjør nesten en tredjedel av all produksjonen. Deretter kommer

melkeproduksjon, og kornproduksjon som hver utgjør nesten en femtedel av den totale

jordbruksproduksjonen. Grøntnæringen utgjør sju prosent, mens storfe og fjørfe henholdsvis

tre og to prosent (European Commission, 2016).

Figur 2.1 Prosent fordeling av verdien av dansk matproduksjon, målt i faste priser. (European Commission, 2016)

1 BNP etter purchasing power parity (PPP), kjøpekraftsparitet, en indikator som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt i forhold til prisnivået i andre land.

6 Rapport 3-2019

Korn

Av Danmarks største produksjoner er det kornproduksjonen som svinger mest (figur 2.2). I

2017, som var et svært godt kornår, lå produksjonen på 9,9 millioner tonn, hvorav 4,8

millioner tonn var vinterhvete og 3,2 millioner tonn vårbygg. Etter to gode kornår i 2014 og

2015 var produksjonen noe lavere i 2016.

Figur 2.2 Total produksjon av korn i 1000 tonn, 1990–2017. (Danmarks Statistik, 2017a)

Melk

1. april 2015 avskaffet EU melkekvotene. Fra år 2000 la EUs felles landbrukspolitikk (CAP)

opp til en fremdriftsplan fram mot avvikling av kvotene i 2015, og EU økte derfor de

nasjonale kvotene med ca. én prosent i året fra 2003. Dette førte til en svak økning i

produksjonen de første årene etter dette, med en bratt stigning i årene 2011 til 2015.

Totalproduksjonen har fortsatt å øke jevnt etter dette til 5,5 millioner tonn i 2017, en total

stigning på 21 prosent fra 2003 (figur 2.3).

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

10 000

11 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 7

Figur 2.3 Innveid melk på meierier, mill. kilo, 2002–2017. (Danmarks Statistik, 2018e.)

Produksjon og eksport av kjøtt

Figur 2.4 viser den totale svineproduksjonen i Danmark fra 1990 til 2017. I 2017 produserte

Danmark 1,9 millioner tonn svin, noe som er høyt i EU-sammenheng. Per 1. juli 2018 var

svinebestanden i Danmark på 12,9 millioner svin, hvorav 1,1 prosent var økologisk produsert,

og svinebestanden i Danmark utgjorde 8,5 prosent av den samlede bestanden i EU i 2017. Det

tilsvarer 467 svin per km2 landbruksareal, mot 83 svin per km2 som er EU-gjennomsnittet.

Bare Nederland ligger høyere med et snitt på 613 svin per km2 (Danmark Statistik, 2018q).

Til sammenligning er produksjonen av fjørfe- og storfekjøtt vesentlig mindre, med

henholdsvis 196 000 tonn og 135 000 tonn i 2017 (figur 2.4).

3 000

4 000

5 000

6 000

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Melk

Melkekvoteneble opphevet1.apr. 2015

8 Rapport 3-2019

Figur 2.4 Total produksjon av svin, storfe og fjørfe i 1000 tonn. (Danmarks Statistik, 2018b,c,d)

Utviklingen av storfeproduksjonen i figur 2.5 viser en vesentlig reduksjon i produksjonen fra

1992 til 2005. Etter 2005 har den stabilisert seg noe og har i de siste ti årene vært på rundt 140

000 tonn. Fjørfeproduksjonen derimot hadde på samme tid som storfeproduksjonen sank, en

rask stigning fra 1990 til 2002, men har siden sunket igjen og har de siste ti årene ligget på

rundt 190 000 tonn med noen årlige svingninger.

Figur 2.5 Total produksjon av fjørfe og storfe i 1000 tonn. (Danmarks Statistik, 2018b,c)

0

500

1 000

1 500

2 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Svin Storfe Fjørfe

0

50

100

150

200

250

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Fjørfe Storfe

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 9

Produksjonen av storfekjøtt var omtrent lik i 2008 og 2017, og det ble importert mer enn det

ble eksportert i 2017 sammenlignet med 2008. For fjørfe er import og eksport i tilnærmet

balanse. Eksporten av svin derimot er stor: over 1,7 millioner tonn netto eksportert, inkludert

levende (tabell 2.1 og figur 2.6). 1,5 millioner tonn av dette var svineslakt (Landbrug &

Fødevarer 2002-2017a,b).

Tabell 2.1 Netto eksport, inkludert levende. (1000 tonn)2 (Landbrug & Fødevarer, 2002-2017a,b).

Storfe

Svin

År 2008 2017 2008 2017

Totalt produsert 138 135 1985 1896

Import 80 90 179 188

Eksport 63 95 1 943 1 908

Balanse eksport/import -17 5 1764 1720

I figur 2.6 ses utviklingen av netto svineeksport over tid. Svineeksporten er inkludert levende

svin, og eksporten hadde en topp i 2011 på 1,95 millioner tonn. Av de levende svin som

eksportertes i 2017 var 99 prosent smågris, som typisk veier 32 kilo per stykk levende vekt.

Netto eksport har holdt seg relativt stabil de siste fem årene med en liten reduksjon i 2017 til

1,72 millioner tonn. Sammensetningen av eksporten av svin er endret; eksport av levende

smågris har økt (figur 2.7).

Figur 2.6 Netto svineeksport inkludert levende smågris, i 1000 tonn. (Landbrug & Fødevarer, 2002-2017a).

2 Levende inkludert.

1 000

1 100

1 200

1 300

1 400

1 500

1 600

1 700

1 800

1 900

2 000

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

10 Rapport 3-2019

På tross av at dansk svineproduksjon øker, faller antall slaktinger av svin i Danmark. Antall

slaktinger hadde en topp i 2004 med 23 millioner svin og har fra 2008 falt med 3,3 millioner

svin til 17,5 mill. i 2017 (figur 2.7). Som figuren også viser, har eksporten av levende svin økt

kraftig. 99 prosent av disse er i 2017 smågris. Den levende eksporten utgjør 22 prosent av den

totale eksporten i 2017.

Smågriseksporten foregår hovedsakelig til Tyskland og Polen, med henholdsvis 44 og 42

prosent av den samlede verdien av smågriseksporten. Dette tilsvarer 6,6 millioner smågris til

Tyskland og 6,2 mill. til Polen. 6 prosent av Danmarks smågriseksport går til Italia og 3

prosent til Nederland (Danmark Statistik, 2018q).

Figur 2.7 Antall svineslaktninger og eksport av levende svin (hovedsakelig smågris) millioner stk. (Danmarks Statistik 2018d)

I tillegg til at antall slaktinger går ned øker også effektiviteten på slakteriene. Fra 2003 til

2016 har antallet slaktinger per fulltidsarbeider på slakteriene økt fra 1 950 til nesten 2 800

per år. Dette er en følge av økt produktivitet gjennom at slakteriene har blitt større,

spesialiseringen har økt og slakteroboter er automatisert, men også produktendringer i form

av salg av slakteskrotter i stedet for utskjæringer (Danmark Statistik, 2018q).

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Antall slaktinger Eksport levende svin Totalt antall produserte svin

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 11

Landbrukets strukturutvikling

Størrelse og antall bedrifter

Som det framgår av figur 3.1, har antallet landbruksbedrifter avtatt nesten lineært siden 1990.

Knekkpunktene i grafen i 2005 og i 2010 skyldes endringer i statistikkgrunnlaget.3 I 1990 var

antallet bedrifter 79 338, og etter telleendringen i 2005 har antall bedrifter i gjennomsnitt blitt

redusert med 1 412 i året, til det i 2017 bare var 34 731 bedrifter igjen. Det er en reduksjon på

over 50 prosent.

Figur 3.1 Antall landbruksbedrifter. (Danmarks Statistik, 2006, 2018h, 2018i) 4

3 I 2005 ble landbruksstøtten endret fra hektarstøtte til enkeltbetaling slik at alle gårdbrukere, også bedrifter med gartneri eller gress, kan søke støtte. Dermed er flere små bedrifter tatt med i telling i Danmark Statistik (Danmark Statistik, 2006b). Fra 2010 innførte Eurostat ulike krav for bedrifter som skal tas med i tellingen, der det holder at ett krav er oppfylt. Dette førte til en økning som utgjør ca 1200 flere bedrifter enn det ellers ville vært da flere små bedrifter og bedrifter med pelsdyr ble tatt med i tellingen. (Danmark Statistik, 2018g) 4 Antall landbruksbedrifter er basert på landbruks- og gartneritellingen. Populasjonen omfatter alle landbruksaktive arbeidssteder i Det Erhvervsstatistiske Register, men kriteriene for telling av bedrifter har endret seg litt over tid basert på areal, standarddekningsbidrag og fra 2010 standard output m.m. Statistikken er likevel nærmest fullt ut sammenlignbar fra 1982, med et unntak som følge av endringen i 2010. (Danmarks Statistik, 2018g)

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

12 Rapport 3-2019

Figur 3.2 viser antall bedrifter og gjennomsnittlig areal per bedrift. Utviklingen viser at antall

bedrifter synker, men størrelsen av dyrket areal per bedrift øker. I 1990 drev en

gjennomsnittlig landbruksbedrift 35 hektar, mens størrelsen har økt til 76 hektar i 2017. Det er

en dobling på 25 år. Bruddet i aksen i 2005 skyldes en statistikkendring der flere små

bedrifter ble tatt med i tellingen, noe som følgelig førte til lavere gjennomsnittsareal da

totalarealet ble delt på flere bedrifter5. Et mindre brudd av tilsvarende grunn ses i 2010, da

Eurostat innførte en harmonisering av tellingen av bedrifter i EU.

Figur 3.2 Antall bedrifter og gjennomsnittlig areal per bedrift. (Danmarks Statistik, 2018h,i,u.)

5 I 2005 ble landbruksstøtten endret fra hektarstøtte til enkeltbetaling slik at flere bedrifter ble registrert som aktive bedrifter ifølge Danmark Statistiks definisjon på en bedrift. (Danmarks Statistik, 2006b)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Bedrifter (antall) Gj. areal per bedrift (hektar)

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 13

Selv om hver bedrift i gjennomsnitt dyrker et større areal, går det totale dyrkede arealet i

Danmark ned (figur 3.3). I 1990 ble 2,8 millioner hektar dyrket, mens i 2017 har dette falt til

litt over 2,6 millioner hektar. Det vil si at i 1990 ble 65 prosent av hele Danmarks totale

landareal dyrket, mens det i 2017 er redusert til 61 prosent.

Figur 3.3 Totalt dyrket areal, hektar. 1990–20176. (Danmarks Statistik. 2018h,i,u.)

6 Totalt areal er beregnet utfra bedrifter med areal på 5,0 ha og oppover.

2 500 000

2 550 000

2 600 000

2 650 000

2 700 000

2 750 000

2 800 000

2 850 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

14 Rapport 3-2019

3.1.1 Utviklingen i korn

Utviklingen kan sies å være den samme enten bedriften dyrker korn eller har husdyr. I figur

3.4 kan man se at antallet kornbedrifter har hatt en drastisk nedgang fra 72 000 bedrifter i

1990 til kun 24 000 i 2017. Det vil si at det kun er igjen en tredjedel av antallet kornbedrifter

fra 1990. Bare de siste 10 årene har antallet kornbedrifter sunket med nesten 30 prosent.

Figur 3.4 Utviklingen i antall kornbedrifter. (Danmarks Statistik (2018n, 2018o)7)

7 Økning i antall bedrifter i 2005 er som følge av at flere bedrifter er tatt med i statistikk-tellingen som følge av endret landbruksstøtte der flere små bedrifter kunne søke.

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 15

Store deler av jordbruksarealet i Danmark blir ikke uventet benyttet til å dyrke korn. I 1990

ble 1,6 millioner hektar av det totale jordbruksarealet på 2,8 millioner hektar benyttet til

korndyrking. I 2017 har dette sunket til 1,4 millioner hektar. Det ser ut til å være en svak

nedadgående trend (figur 3.5). I 2017 og 2018 ser kornarealet ut til å reduseres ytterligere,

men det er for tidlig å si om det er snakk om en mer varig tendens eller kun en

sesongvariasjon.

Figur 3.5 Totalt areal dyrket korn, ha. 1990–2018. (Danmarks Statistik, 2006a, 208h,i.)

1 300 000

1 350 000

1 400 000

1 450 000

1 500 000

1 550 000

1 600 000

1 650 000

1 700 000

1 750 000

1 800 000

1982

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

16 Rapport 3-2019

Selv om både antall bedrifter og det totale dyrkede arealet går ned, avtar reduksjonen i arealet

saktere enn antall bedrifter slik at gjennomsnittsstørrelsen på bruket går opp (figur 3.6). I

1990 dyrket en korngård i gjennomsnitt 22 hektar, mens gjennomsnittarealet per gård

nærmest har tredoblet seg etter det og er i 2017 på 61 hektar.

Figur 3.6 Totalt dyrket kornareal og gjennomsnittlig størrelse kornbedrift. (Danmarks Statistik, 2018n,o)

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Antall kornbedrifter Gj. str. kornbedrift (hektar)

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 17

3.1.2 Utviklingen i melk- og svineproduksjonen

Trenden mot færre, men større bruk er den samme for bedrifter med melk som for dem med

svin. I tellingen er alle bedrifter som holder svin eller melkekyr tatt med, og i utviklingen mot

mer spesialisert produksjon er det færre bruk som nå holder flere typer produksjonsdyr.

Antallet bedrifter med svin eller melkekyr har gått kraftig ned fra 1990 (figur 3.7), der

svinebedrifter har hatt den kraftigste nedgangen. Antall melkebruk har gått ned fra 22 000 i

1990 til kun 3 000 i 2017, mens bedrifter med svin har gått ned fra 30 000 til 3 200 i samme

tidsperiode. I figur 3.7 kan man se at det er antall bedrifter med svin hvor produksjonen har

falt mest.

Figur 3.7 Utviklingen i antall bedrifter med melk og svin. (Danmarks Statistik, 2018p)

Antallet bruk med melkekyr går ned, men til gjengjeld blir de gjenværende større. I figur 3.8

kan man se at gjennomsnittsbruket for melkekyr har gått fra 34 dyr per bruk i 1990 til 193 dyr

per bruk i 2017. Det er en enorm strukturrasjonalisering der bedriftene blir mer og mer

spesialisert på én produksjonsform. I tillegg øker den økologiske melkeproduksjonen, der

økologiske melkekubedrifter i 2016 utgjorde 11 prosent av alle melkeprodusenter i Danmark

(Danmarks Statistik, 2017).

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Melkekyr Svin

18 Rapport 3-2019

Figur 3.8 Antall bedrifter med melkekyr og bedriftsstørrelse. (Danmarks Statistik,

2018p)

På tross av nedgang i både antall besetninger og antall melkekyr totalt, øker den totale

melkeproduksjonen (figur 3.9). Dette betyr at melkeytelsen per ku har økt kraftig, noe figur

3.9 viser. Den gjennomsnittlige melkeytelsen per ku har økt med over 1000 kilo siste 10 år,

fra 8 500 kilo i 2008 til 9 800 kilo i 2017. I grafen ses også en linje for energikorrigert melk

(EKM), som er en mer standardisert måling for ytelse.8

8 EKM er et mål for totaleffektiviteten av melkeproduksjonen per kilo tørrstoffopptak eller per opptatt FEm der ytelsen er korrigert ut fra tørrstoffinnholdet i melka.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 0001990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Bedrifter (antal) Ant. dyr per bedrift

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 19

Figur 3.9 Utvikling i gjennomsnittlig melkeytelse (kilo) siste 10 år. (Danmarks Statistik, 2018e)

Svineproduksjonen i Danmark går mot færre og større enheter og mot en økende

spesialisering innenfor svineproduksjonen. I 2005 hadde en gjennomsnittlig svinebedrift 1

591 griser, i 2017 er tallet steget til 3 815 (figur 3.10). Siden 1990 har antall bedrifter med

svin blitt kraftig redusert. Reduksjonen er størst i bedriftene der svin utgjør kun en del av

produksjonen. Disse bedriftene er redusert med hele 95 prosent, fra 29 903 bedrifter i 1990 til

kun 3 226 i 2017. For bedrifter med svin som hovedform er reduksjonen 75 prosent i samme

tidsperiode, fra 8 915 til 2 208 bedrifter. Antall driftsenheter fortsetter å synke, men

reduksjonen har vært litt lavere de siste 7 årene hvor statistikken har vært sammenlignbar,

tilsvarende en reduksjon på 38 prosent for bedrifter med svin som hovedform og 72 prosent

for bedrifter med svin som en del av produksjonen. Ca. 95 prosent av grisene som ble

produsert i Danmark i 2017, ble produsert på de 2 200 bedriftene med gris som

hoveddriftsform. Det vil si at det er færre som har produksjon av flere typer dyr på gården.

Det er også færre som driver integrert produksjon med både purker og slaktegris. Et økende

antall bønder spesialiserer seg på én produksjon, enten purker med smågrisproduksjon eller

rene slaktegrisbesetninger. Eksempelvis har spesialiserte smågrisbedrifter fra 2008 til 2017

økt fra 31 til 37 prosent. Et annet utviklingstrekk er at danskene i større grad er konsentrert

rundt den mest arbeidskrevende del av svineproduksjonen, som produksjon av smågris. Når

smågrisen er stor nok, blir den eksportert levende til Tyskland eller Polen for videre oppfòring

og slakting der (Danmark Statistik, 2018q).

7 500

8 000

8 500

9 000

9 500

10 000

10 500

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Kilo melk per årsku EK‐melk per årsku

20 Rapport 3-2019

Figur 3.10 Antall bedrifter med svin og bedriftsstørrelse. (Danmarks Statistik, 2018j,p,u) 9

3.1.3 Strukturendring: større og færre

Strukturendring mot færre og større jordbruksbedrifter har vært stor i alle produksjoner, men

det er i svineproduksjonen forandringene har vært størst (figur 3.11 og 3.12). Ser en på

reduksjon av antall bedrifter, er den sterkeste strukturendringen i husdyrproduksjonene, der

antall bedrifter både innen melk og svin er mer enn halvert i perioden (figur 3.11). Ser en på

alle jordbruksbedrifter samlet, er antallet redusert med 33 prosent fra 2005, samtidig som

arealøkningen per bedrift har vært på 45 prosent (figur 3.11 og 3.12). Ser en på

svineproduksjonen, har antall bedrifter gått ned med 64 prosent, mens besetningsstørrelsen

økte med 154 prosent i samme periode. Tilsvarende har melkebrukene også blitt færre og

større med en reduksjon i antall bedrifter på over 50 prosent fra 2005 (figur 3.11), mens antall

melkekyr per bruk er doblet (figur 3.12).

9 I tidsserien 1990 til 2007 er antall bedrifter med svin som hovedform beregnet ut fra standard dekningsbidrag (SDB), der 50 % av bedriftens samlede SDB kommer fra svineproduksjon. Fra 2008 er beregningene foretatt utfra standard output (SO). (Danmark Statistik, 2018m)

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Bedrifter med svin som hovedform Øvrige bedrifter med svin

Antall svin per besetning (høyre akse)

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 21

Figur 3.11 Prosent strukturutvikling av reduksjon i antall bedrifter, ulike produksjoner 2005–2017.

Figur 3.12 Prosent økning bruksstørrelse etter areal på korn og alle bedrifter og på antall dyr svine- og melkeproduksjon, 2005–2017.

Eierforhold

Eierforholdene er også i endring ved at antall tradisjonelle landbruksbedrifter der én bonde

eier og driver bedriften er synkende (figur 3.13). Antall enkeltmannsforetak er fra 2006 til

-100

-90

-80

-70

-60

-50

-40

-30

-20

-10

0Alle bedrifter Kornbedrifter Melkeproduksjon Svinebedrifter

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

Alle bedrifter Kornbedrifter Melkeproduksjon Svinebedrifter

22 Rapport 3-2019

2017 redusert med nesten 15 000 bedrifter (tabell 3.1). Likevel utgjør enkeltmannsforetakene

de fleste bedriftene. I samme tidsperiode har antall bedrifter organisert i selskapsform som AS

eller «andelsselskap» økt med nesten 1 200 stykk. Det er den bedriftstypen som øker mest,

med over tre ganger så mange selskaper i 2017 som i 2006, fra 513 til 1 692 bedrifter.

Antallet interessentselskaper, der to eller flere personer eier bedriften sammen, har fra 2006 til

2017 økt med litt over 900 bedrifter til 3 003. Økningen var størst fra 2006 til 2010, men

antallet har siden sunket litt igjen.

Både når det gjelder areal og antall dyr er interessentselskaper og andre selskap, tilsammen

4 695, i snitt større enn enkeltpersonforetakene (Jensen, P.V., Larsen, K., Holm, M. L. &

Andersen, A. K. (2017), Danmark Statistik (2018v)).

Tabell 3.1 Eierforhold, landbruksbedrifter i Danmark, 2006 og 2010–2017. (Danmark Statistik, 2018v)10,11

Alle bedrifter 2006 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Enkeltpersonforetak 44 606 37 165

36231 35196 34318 33389 31865 30633 29783

Interessentselskaper 2075 3466 3211 2979 2995 2857 3001 3099 3003 Selskaper 513 1185 1001 1523 1217 1499 1324 1584 1692 Andre virksomhetsformer

190 283 217 232 298 205 447 357 253

Alle virksomhetsformer

47385 42099 40660 39930 38829 37950 36637 35674 34731

10 Statistikk for 2007-2009 er ikke tilgjengelig. 11 Enkeltmannsforetak: Kun én person eier virksomheten.

Interessentselskaper: To eller flere personer eier virksomheten sammen. Det kan være et familiedrevet interessentskap som for eksempel eies av mann og kone eller foreldre og voksne barn. Selskaper: Virksomheten eies av et selskap. Herunder ulike typer selskap som AS eller andelsselskap.

Andre virksomhetsformer: Bedriften eies av foreninger, fond eller offentlige institusjoner. Dette er ofte

atypiske landbruk som ikke alltid blir drevet kommersielt.

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 23

Figur 3.13 Utvikling i eierforhold i dansk landbruk, 2006 og 2010–2017. (Danmark Statistik (2018v)10

Enkeltpersonforetakene utgjør som nevnt flesteparten av bedriftene og representerer noen av

de største bedriftene. Likevel er de i gjennomsnitt mindre enn det gjennomsnittlige selskapet

og interessentskapet, uansett om man ser på antall svin, kyr eller areal per bedrift, og utgjør

dermed ikke så stor andel av produksjonen som man kanskje skulle tro.

Ser en på areal og antallet svin i tabell 3.2, er det selskapene som er størst, med et

gjennomsnitt på 117 hektar og over 8 000 svin per bedrift i 2016. Det er hhv. 75 og 150

prosent større enn enkeltpersonforetakene, som i gjennomsnitt har et areal på 67 hektar og 3

200 griser per bedrift. Ser man på kyr, er det interessentskap som er størst med 263 kyr per

bedrift, mens et gjennomsnittlig enkeltpersonforetak har 121 kyr per bedrift, altså 120 prosent

større (Danmark Statistik, 2018v).

 ‐

 0,50

 1,00

 1,50

 2,00

 2,50

 3,00

 3,50

2006 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Enkeltmannsforetak Interessentselskap Selskap

24 Rapport 3-2019

Tabell 3.2 Gjennomsnittlig areal- og besetningsstørrelse etter bedriftstype, 2006 og 2016. (Danmark Statistik, 2018v)12

Areal per bedrift Antall svin per bedrift

Antall kveg per bedrift

2006 2016 2006 2016 2006 2016

Enkeltpersonforetak 53 67 1 556 3 225 89 121

Interessentselskap 127 111 2 758 4 924 225 263

Selskap (AS) 111 117 4 914 8 323 128 247

Andre virksomhetstyper

100 101 1 061 265 90 85

Alle virksomhetstyper 57 74 1 704 3 759 96 135

Selv om enkeltpersonforetakene gjennomsnittlig er mindre enn selskaper og

interessentselskaper, er enkeltpersonforetak noen av de største bedriftene uansett produksjon.

Av bedrifter med mer enn 10 000 svin var ca. halvparten enkeltpersonforetak, og for bedrifter

med over 500 kyr utgjorde enkeltpersonforetak over 70 prosent av disse. Likevel blir andelen

enkeltpersonforetak færre desto større bedrifter man ser på. Dette gjelder også for kyr og

kornbedrifter.

Siden selskaper og interessentselskaper gjennomsnittlig er større enn

enkeltpersonforetakene, innehar de en større andel av produksjonen og arealet enn hva antallet

skulle tilsi. I 2016 utgjorde interessentselskaper og selskaper henholdsvis 9 og 4 prosent av

bedriftene, men har 13 og 7 prosent av arealet. I svineproduksjonen innehar

interessentselskaper og selskaper henholdsvis 14 og 17 prosent av svinebestanden, i

besetninger med kyr litt mindre. Det vil si at en femtedel av arealet, hver tredje gris og hver

femte ku eies av en bedrift i en eller annen selskapsform.

I 2016 sysselsatte landbruket 75 000 personer. En del av disse var deltidsansatte.

Sysselsatte tilsvarer derfor litt under 50 000 årsverk. Sysselsatte i landbruket utgjør 2,1

prosent av de samlede sysselsatte (Danmarks Statistik, 2018v).

12 I perioden 2006 til 2016 har bedriftene blitt større, selv om arealet per bedrift ikke har økt. Det kan ha med å gjøre at det fra 2010 ble tatt med pelsdyrbedrifter i statistikken. Disse bedriftene har ofte lite areal, noe som gjør

at totalarealet blir delt på flere bedrifter og slik sett ikke øker i gjennomsnitt 2017.

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 25

Hel- og deltidsbedrifter

I regnskapsstatistikken kan vi finne informasjon som gjør at vi kan dele bedrifter inn i heltids-

og deltidsbedrifter etter standardarbeidsforbruk.13 I 1990 var det flest heltidsbedrifter i

Danmark, og fallet i antall heltidsbedrifter har vært nærmest lineært, mens endringen i

deltidsbedrifter har svingt mer. Etter 1998 har det vært flere deltidsbedrifter enn

heltidsbedrifter i Danmark (figur 3.14).

Hoppet i grafen i 2005 ser utelukkende ut til å skyldes en økning i deltidsbedrifter, kanskje

som følge av en endring i landbruksstøtten i 2005 som førte til at flere små bedrifter kunne

søke om støtte og slik sett ble tatt med i tellingen.14

Figur 3.14 Heltids- og deltidsbedrifter omfattet av regnskapsstatistikken, 1990–2017.143,1414 (Danmarks Statistik, 2009, 2018j, 2018k, 2018l)

13 Heltidsbedrifter tilsvarer bedrifter der den samlede arbeidsinnsatsen utgjør minst 1665 timer (tilsvarende et årsverk eller normalt fulltidsarbeid), mens deltidsbedrifter tilsvarer bedrifter med arbeidsinnsats mindre enn et årsverk. Bedriftene omfatter konvensjonelt og økologisk landbruk samt konvensjonelt og økologisk gartneri. Landbruksbedrifter er bedrifter som får minst 50% av bedriftens samlede SO fra landbruksproduksjonen, og gartneriene er definert med et SO med minst 50% fra gartneriproduksjon. Statistikkgrunnlaget her er et annet. I tidsserien 1990–2008 er populasjonen landbruk bedrifter som får minst 50% av bedriftens samlede standard dekningsbidrag (SDB) fra landbruksproduksjonen, og som har mer enn 10 ha i dyrket areal. I tillegg inngår bedrifter med pelsdyr og mindre bedrifter med SDB over 9600 euro. Fra 2010 er statistikken basert på standard output (SO), der populasjonen er samtlige bedrifter som har et SO på minst 15.000 euro eller har minst 10 ha dyrket mark. Endringen av statistikkgrunnlaget gjør dataseriene mindre sammenlignbare. (Danmarks Statistik, 2010, 2011, 2018m) 14 I 2005 ble landbruksstøtten endret fra hektarstøtte til enkeltbetaling slik at flere bedrifter ble registrert som aktive bedrifter ifølge Danmark Statistiks definisjon på en bedrift. (Danmarks Statistik, 2006b)

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Deltidsbedrifter Heltidsbedrifter

26 Rapport 3-2019

Selv om de store bedriftene produserer en stadig større andel av de samlede

landbruksproduktene, utgjør deltidsbedriftene den største andelen av antallet bedrifter. I 2017

utgjorde deltidsbedriftene 66 prosent av bedriftene, mens de mellomstore bedriftene med 1–2

helårsarbeidere utgjorde 11 prosent. De store bedriftene med mer enn to helårsarbeidere utgjør

resten, 23 prosent. Dette er noe endret siden 2012, da deltidsbedriftene utgjorde 62 prosent, de

mellomstore 15 prosent og de store 23 prosent. Utfra dette kan man si at det er de

mellomstore bedriftene som blir færre. Enten fordi de blir kjøpt opp av større bruk eller fordi

de reduserer produksjonen og går over til å bli en deltidsbedrift (Vidø, E., & Schou, J. S.,

2017). De store brukene utgjorde 23 prosent av bedriftene i 2017, men sto for hele 94 prosent

av melkekubestanden, 93 prosent av svinebestanden og 57 prosent av landbruksarealet (Vidø,

E., og Schou, J. S., 2017)

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 27

Økonomisk situasjon i landbruket

Finanskrisen har gjort finansieringssituasjonen i dansk landbruk vanskelig, og selv mange år

etter finanskrisen preges det danske landbruket av virkningene etter denne krisen. Det ser ut

til at svingende priser er blitt normalen i markedet, og mange gårdbrukere er tynget ned i

gjeld som følge av at de ikke har hatt god nok inntjening gjennom årenes løp til å bygge opp

noen reservekapital. Det gjør at produsentene er sterkt presset økonomisk. Likevel holdes det

danske landbruket oppe fordi alternativet, ifølge «Landbrugets økonomi 2015», er tvangssalg

eller tvangsauksjoner med påfølgende tap for både finanssektoren og landbruket generelt.

Dette fordi etterspørselen og da prisene på eiendomsmarkedet ikke henger med.

Prisutvikling

Når man ser på prisutviklingen for ulike landbruksprodukter i Danmark, ser det ut til at

«normalen» i landbruket er svingende priser. Som figur 4.1, 4.2 og 4.3 viser, betyr det ikke

nødvendigvis at det vil være lave priser i mange år på rad, men det kan være slik i lengre

perioder. Hvis gårdbrukerne hadde hatt mulighet til å bygge opp en finansiell beredskap i

gode år, hadde man kunnet buffret perioder med lave priser. Men fordi mange danske

gårdbrukere er tynget av gjeld, lar dette seg vanskelig gjennomføre. Det gjør at særlig

gårdbrukere med høy gjeld får problemer. Dog finnes det også bedrifter som har en fornuftig

inntjening og akseptabel økonomi med finansiell beredskap. Noe av denne problematikken

ble også tatt opp i en rapport av Markets Task Force i forbindelse med siste melkekrise i EU,

der de viste til at med den svekkede markedsreguleringen i CAP og de store prissvingningene,

er det bonden som må absorbere sjokkene og som sitter med risikoen i verdikjeden for både

prisvariasjoner og markedssvingninger (Agricultural Market Task Force, 2016).

Tall fra Danmarks Statistik viser at salgsprisene på hvete og bygg var relativt stabile fram til

2005. Som man kan se av figur 2.22, begynte kornprisene å stige mot en topp i 2008 med

påfølgende fall året etter. Prisene steg igjen til en ny topp i 2012/2013 for så å falle til

vesentlig lavere priser igjen i 2016 og 2017 (Danmarks Statistik, 2018r,s). Det er viktig å

være klar over at økte kornpriser også ofte betyr økte fôrpriser.

28 Rapport 3-2019

Figur 4.1 Årlig prisutvikling hvete og bygg, 2005–2017. DKK per 100 kilo, faste 2017-priser. (Danmarks Statistik, 2018r,s)

Prisen på melk gjenspeiler i noen grad svingningene i kornprisen. Melkeprisen hadde en topp

i 2008 og et bunnpunkt i 2009. Siden har melkeprisen tatt seg litt opp mot en topp i

2013/2014 før den igjen nådde et bunnpunkt i 2016, og var på vei oppover igjen i 2017. Fra

2016 til 2017 har melkeprisen hatt en stigning på 25 prosent.

Figur 4.2 Prisutvikling melk, 2005–2017, DKK per kilo melk. (Danmarks Statistik, 2018e, s)

0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Hvete Bygg

2,00

2,20

2,40

2,60

2,80

3,00

3,20

3,40

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Faste 2017‐priser Løpende priser

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 29

Prisen på svinekjøtt svinger også noe, men var fram til 2010 relativt stabil med svingninger

som lå innenfor 60 øre per kilo (figur 4.3). Fra 2011 til 2014 var det gode priser på svinekjøtt

med en topp i 2012 og 2013. Etter dette falt prisene drastisk til under 10 danske kroner per

kilo i 2015. Prisene har etter dette steget litt og var i 2017 på 10,60 danske kroner.

Figur 4.3 Pris per kilo slaktet vekt, svin, DKK, 2005–2017. (Danmarks Statistik, 2018d, s)

Sektorbytteforhold

Kombinasjonen av prisøkning på landbruksvarer, særlig animalske produkter, og at prisene på

produksjonsfaktorene i 2017 ikke økte like mye, gjorde at 2017 ble et år med positivt resultat

for danske bønder, ifølge Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi (IFRO). Dette

gjenspeiles i en økning i sektorbytteforholdet, forholdet mellom produktprisene og prisen på

innsatsfaktorene, se tabell 4.1 og 4.4. Totalproduktiviteten15 økte også, noe den i stor grad har

gjort de siste 15 årene. Med unntak av 2017 har sektorbytteforholdet og dermed den

økonomiske produktiviteten gått ned fra 2012 til 2017. I slike år må landbruket øke

produktiviteten for å imøtekomme fallet i sektorbytteforholdet slik at inntjeningen

opprettholdes. Populært kalt landbrukets tredemølle (Vidø, E., & Schou, J. S., 2017).

15 Totalproduktiviteten = forholdet mellom en definert mengde produksjon og ressursforbruket.

6,00

7,00

8,00

9,00

10,00

11,00

12,00

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Faste 2017‐priser Løpende priser

30 Rapport 3-2019

Tabell 4.1 Prisindekser for produksjon og faktorforbruk, DKK,16 2008–2017. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

2008 2009 2010 2012 2014 2016 2017*

Produkter 117,2 103 113,9 139,2 127,4 114 123,8 - Vegetabilske produkter 135,8 107,9 119,2 148,7 130 122,8 126,6 - Animalske produkter 107,8 99,3 110,4 134,5 125,2 107,7 121 - Landbruksmessige tjenester

115,5 118,5 124,4 137,3 138,6 138,9 139,6

Faktorforbruk i alt17 127 119 120,6 136,5 135,7 133,3 135 Sektorbytteforhold 92,3 86,6 94,4 102 93,9 85,6 91,7

* 2017 er foreløpig resultat.

Figur 4.4 Sektorbytteforhold: Forholdet mellom priser på innsatsvarer og sluttprodukter i landbruket, 2008–2018. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

Driftsresultat

Generelt var 2017 et godt år for dansk landbruk. Av de ulike produksjonene er det

melkeproduksjonen, svineproduksjonen og gartnerisektoren som hadde de beste resultatene

dette året. Planteproduksjon og minkproduksjon er produksjonene med lavest resultat det året.

16 Faktorforbruk er kostnadene som inngår i produksjonen av et gitt produkt. 17 Inkludert arbeidsvederlag til gårdbruker med familie.

70

75

80

85

90

95

100

105

110

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017* 2018*

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 31

Driftsresultatet har derimot ikke vært like positivt i årene før 2017 (figur 4.5)18. For selv om

driftsresultatet i gjennomsnitt per bedrift fra 2015 til 2016 økte med 7 000 danske kroner til

74 000 danske kroner, er dette likevel ikke nok til å dekke eieravlønningen19, ifølge Dansk

Statistiks regnskap for jordbruket i 2016. Det betyr at resultatet etter eieravlønning i 2016 var

negativt for tredje år på rad. Driftsresultatet for konvensjonelle melkekubedrifter i 2016 var

negativt for andre år på rad, mens økologiske melkeprodusenter hadde et svært godt år med

1,2 millioner kroner i overskudd i 2016. Selv om 2016 ikke var noe rekordår for

svineprodusentene, økte både de konvensjonelle og de økologiske svineprodusentene

driftsresultatet markant i 2016. De økologiske svinebøndene klarer seg bedre, og med 3

millioner kroner i gjennomsnitt i overskudd lå driftsresultatet hos disse mer enn tre ganger så

høyt som for de konvensjonelle i 2016. I 2016 var det gjennomsnittlige driftsresultatet før

eieravlønning for heltidsbedrifter 260.000 danske kroner.

I 2017 har økonomien for landbruket som helhet endret seg mye i positiv retning.

Driftsresultatet for heltidslandbruk i 2017 steg med 700 000 danske kroner til nesten 1 million

danske kroner per bedrift, noe som er det høyeste driftsresultatet siden 2012. Hvis man ser på

alle bedrifter, inkludert deltidsbedrifter, ligger driftsresultatet i 2017 på 337 000 kroner i

gjennomsnitt per bedrift (Danmarks Statistik, 2017).

Figur 4.5 Driftsresultat for heltidslandbruk før eieravlønning, millioner danske kroner, 2008–2017. 188 (Danmarks Statistik. 2018j)

18 Driftsresultatet = primær drift pluss tilskudd, minus finansiering. Det er beløpet som gjenstår til avlønning av eierens arbeidsinnsats når alle omkostninger, inkludert finansiering, er betalt. 19 Den beregnede eieravlønning i 2016 var på 273 000 DKK.

‐2

‐1,5

‐1

‐0,5

0

0,5

1

1,5

2

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Melkekyr, konvensjonell drift Melkekyr, økologisk drift

Svin, konvensjonell drift Alle heltidsbedrifter

32 Rapport 3-2019

I tabell 4.2 ser man at driftsresultatet etter eieravlønning for heltidsbedrifter i 2017 ble nesten

500 000 kroner for landbruket som helhet. Dette er første gang på fire år at resultatet var høyt

nok til å dekke eierens arbeidsinnsats og at det var igjen litt til å forrente egenkapital. I 2014–

2016 har resultatet etter eieravlønning vært negativt (Danmarks Statistik, 2018w).

Tabell 4.2 Driftsresultat etter eieravlønning for heltidsbedrifter, tusen danske kroner, 2008–2017. (Danmarks Statistik. 2018j)

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Alle bedrifter landbruk (konvensjonell + økologisk)

-1041 -1079 -303 -99 368 300 -63 -264 -222 474

Melkebruk (konvensjonell)

-573 -1449 -650 -361 -313 -18 209 -555 -651 619

Melkebruk (økologisk)

-436 -1167 -469 -177 -244 -25 201 222 656 956

Svin (konvensjonell drift)

-2111 -1339 -514 -280 499 -92 -645 -829 506 1399

Hovedresultat

Året 2008 ble året med dårligst resultat på ti år (tabell 4.3 og figur 4.6). De to påfølgende

årene 2009 og 2010 ble også år med negative resultat. 2011 var derimot et år med positivt

resultat, etter tre år med negativt. Likevel er ikke det samlede resultatet på 4 milliarder danske

kroner i 2011 tilfredsstillende. 2012 er et godt år med over 11 milliarder DKK som dekker det

beregnede arbeidsvederlaget til gårdbrukerens familie20 på 8,1 milliarder DKK og noe til

forrentning av gårdbrukerens egenkapital. I 2013 og 2014 er inntekt etter finansielle poster for

begge årene på litt over 8 milliarder danske kroner, akkurat nok til å dekke beregnet

arbeidsvederlag, i 2013 og 2014 beregnet til 8 milliarder danske kroner. Resultatet de tre

årene skyldes hovedsakelig en stigning i produksjonsverdi21 som følge av de gode prisene i

tilsvarende år, se figur 4.1, 4.2, 4.3. Påfølgende år 2015 og 2016 er år med svært dårlige

resultat der kun 1/3 av arbeidsvederlaget dekkes. 2017 var derimot et riktig godt år

økonomisk sett. Utviklingen i 2017 skyldes i hovedsak en økning i pris på animalske

produkter der særlig melk og svinekjøtt drar opp. De gode inntektstallene skyldes blant annet

at økningen i utgiftene til innsatsfaktorene var lave (tabell 4.3 og figur 4.6). Inntekt etter

20 Arbeidsvederlaget er beregnet på grunnlag av forbruket i arbeidstimer og overenskomstmessig timelønn inkludert tillegg for ansatte i landbruket.

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 33

finansielle poster henger ofte sammen med markedsprisene på landbruksproduktene (Vidø,

E., & Schou, J. S., 2017).

Tabell 4.3 Hovedtall for landbrukssektoren utvalgte år, millioner danske kroner. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

2008 2009 2010 2012 2014 2015 2016 2017* Produksjonsverdi 21 69240 63148 67836 86138 82369 74606 74274 83474 - Forbruk i produksjonen22, 24 50641 45650 47088 54512 53129 53578 52623 53936 = Bruttoverditilvekst i produsentpriser24 18599 17498 20748 31626 29240 21028 21651 29538 + Produksjonsavhengige driftstilskudd 560 525 667 515 382 704 772 839 - Produksjonsavhengige skatter og avgifter23 0 40 64 0 210 195 0 0 = Bruttoverditilvekst i basispriser24 19159 17983 21351 32141 29411 21538 22423 30377 + Generelle driftstilskudd 7445 7245 6947 7074 6903 6816 6166 6102 + Støtte under landdistriktsprogrammet25 516 583 649 - Generelle skatter og avgifter26 1081 1131 1208 805 970 1002 1037 1036 =Bruttofaktorinnkomst24, 27 25523 24097 27090 38410 35345 27868 28135 35443 - Avskrivninger 8241 7675 8157 8158 8661 8649 8497 8372 - Lønnet arbeidskraft 5809 6004 6307 6348 7124 7766 7811 8017 = Nettorestinnkomst24 11473 10418 12626 23904 19560 11453 11827 19053 - Forpaktningsavgift 3132 2952 3219 3401 3540 3612 3564 3636 - Netto ordinære renteutgifter 13538 12310 8419 8337 6988 6161 6008 6091 - Realisert nettotap fra finansielle instrumenter28 4589 -65 3796 776 608 828 392 0 = Inntekt etter finansielle poster29 -9786 -4779 -2808 11390 8424 852 1863 9326

* 2017 er forventet resultat. 21 Produksjonsverdi = vegetabilske og animalske produkter + landbruksmessige tjenester mv., altså verdien av maskinstasjonsaktiviteter og utleie av melkekvoter, samt sekundære aktiviteter som diverse inntekter, f.eks. husleie og husdyr i pensjon. 22 Forbruk i produksjonen = omkostninger forbundet med utførelsen av salgsproduksjonen, f.eks. energi og fôrmidler. 23 Produksjonsavhengige skatter og avgifter tilsvarer en superavgift som ble utløst ved overskridelse av melkekvoten fram til 2015 da kvoten opphørte. 24 Før direkte og indirekte bankomkostninger, der i nærværende oppgjørelse er inneholdt i ordinære renteutgifter, netto. 25 Støtte under landdistriksprogrammet omfatter bl.a. investeringsstøtte. 26 Generelle skatter og avgifter omfatter primært eiendomsskatter og vegavgift på kjøretøyer.

27 Bruttofaktorinnkomst: bruttoverditilvekst i basispriser (bruttotilvekst i produsentpriser + produkttilknyttede subsidier minus produkttilknyttede skatter og avgifter) + generelle subsidier minus generelle skatter og avgifter. 28 Omfatter bl.a. tap fra verdipapirer. 29 Inntekt etter finansielle poster er restbeløpet til å forrente jordbruksbedriftens egenkapital og lønn for

arbeidsinnsatsen til gårdbrukerens familie tilknyttet bedriften.

34 Rapport 3-2019

Figur 4.6 Inntekt etter finansielle poster 2008–2016 og prognose for 2017, millioner kroner, løpende priser, mill. dkk. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

Den store ulempen med svingende priser er ifølge «Landbrukets økonomi 2015» fra

Københavns Institut for Fødevare og Ressourceøkonomi at investeringer i landbruket ikke er

fleksible nok til å møte situasjonen med varierende inntjening. Større investeringer i

landbruket har ofte en nedskrivningstid på 20 til 30 år. Det gjør at produksjonen kan

opprettholdes så lenge man kan produsere innenfor de variable og daglige kostnadene, men

etter hvert som årene går, må store deler fornyes og da må gårdbrukeren gjøre et valg om å ta

risikoen med å investere på nytt eller avvikle driften. Nye investeringer krever ofte at mer

gjeld må tas opp. Dersom valget er avvikling, er man avhengig av en kjøper som er villig til å

betale, ellers kan selger få store tap.

Den vanskelige situasjonen i dansk landbruk vil også påvirke rekrutteringen. Gårdbrukere

som ønsker å selge gårdsbruket, kan komme i en situasjon der næringen er i en økonomisk

bølgedal, og dermed er det ikke lønnsomt å selge. Da kan flere velge å bortforpakte

eiendommen sin inntil markedet eventuelt bedrer seg og det igjen vil lønne seg å selge.

Bortforpaktning av landbruksjord vil være med på å opprettholde dansk landbruk da det gir

større fleksibilitet i nedgangstider.

‐12000

‐10000

‐8000

‐6000

‐4000

‐2000

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 35

Tilskudd

Tilskuddene som det danske landbruket får, er avgjørende for at mange av bedriftene skal gå

med overskudd, særlig plante- og melkeprodusenter. Som vist i figur 1.1, utgjør tilskudd fra

CAP vanligvis om lag 40 prosent av jordbruksinntektene i Danmark, men dette varierer litt

etter markedsituasjonen.

Fordelt på bedrifter mottok danske heltidsbedrifter over en samlet periode på fem år, fra 2012

til 2016, tilskudd for tilsammen 2,3 millioner kroner. I samme periode har bedriftene i

gjennomsnitt hatt et samlet driftsresultat30 på tilsvarende sum, 2,3 millioner kroner. Den

totale, samlede støtten fordelte seg slik at 75 prosent av støtten gikk til de omtrent 10000

heltidsbedriftene, mens 25 prosent gikk til de ca. 20000 deltidsbedriftene.

Driftsresultatene har variert de siste årene, og fra 2014 til 2016 var det ikke dekning for

betaling av beregnet eieravlønning. Slik sett utgjør tilskuddene en vesentlig del av økonomien

til landbruksbedriftene selv om det varierer mye mellom bedriftene hvor stor andel av

driftsresultatet støtten utgjør, både innad i produksjonsgruppene og hos den enkelte bedrift

(figur 4.7). Unntaket er pelsdyrbedrifter der tilskuddet kun utgjorde en tiendedel av samlet

driftsresultat (Danmarks Statistik, 2018t).

Figur 4.7 Tilskudd og driftsresultat for hver produksjon, heltidsbedrifter, millioner danske kroner, 2012–2016. (Danmark Statistik 2018t)

30 Driftsresultatet er beløpet som gjenstår til avlønning av eierens arbeidsinnsats når alle omkostninger, inkludert finansiering, er betalt.

36 Rapport 3-2019

Gjeld

4.6.1 Total gjeld

Den samlede gjelda for landbruket var stabil frem til ca. år 2000, men økte deretter jevnt til

2010, med den kraftigste økningen i årene rundt finanskrisen i 2009. Opp til finanskrisen i

2009 var det stigende eiendomspriser i dansk landbruk, og sammen med strukturutviklingen

mot færre og større bedrifter er dét en vesentlig forklaring på den kraftige

gjeldsoppbyggingen i dansk landbruk (Vidø, E., et al., 2015). Fra 2005 til 2010 steg gjelda fra

217 milliarder danske kroner til 355 milliarder danske kroner (Danmarks Statistik (2018x).

Etter finanskrisen, i perioden 2009 til 2017, har gjelda holdt seg stabilt høy, mellom 340 og

355 milliarder kroner (figur 4.8).

Figur 4.8 Total gjeld i dansk landbruk, 2005–2017, milliarder DKK. (Danmarks Statistik, 2018y)

En gjeldsfinansiert investering kan i seg selv påvirke gjeldsprosenten i en personeid bedrift og

som figur 2.29 viser har utviklingen i gjeld stagnert siden 2008, men fallende priser på fast

eiendom og relativt uforandret gjeld gjør at gjeldprosenten har steget fra 47,1 i 2008 til 57,4 i

2017.

100

150

200

250

300

350

400

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 37

Tabell 4.4 Gjeldsprosent danske landbruksbedrifter 2008–2017. (Danmarks Statistik, 2018z)

 2008  2009  2010  2011  2012  2013  2014  2015  2016  2017 

Alle bedrifter  47,1  49,5  52,4  55,1  56,8  56,4  57  55,2  57,8  57,4 

Nærmest en tredjedel av dansk landbruk er heltidsbedrifter. Likevel står disse for rundt tre

fjerdedeler av den danske landbruksgjelda. En gjennomsnittlig heltidsbedrift har gjeld på 25

millioner kroner. Det må tas i betraktning at selv om gjelda har økt, har også størrelsen på

bedriftene økt med større forutsetning for å bære gjelda. Likevel har gjelda økt i gjennomsnitt

hos hver enkelt bedrift fordi total gjeld er like høy, men bedriftene har blitt færre.

På tross av høy gjeldsgrad og lav inntekt er det ifølge «Landbrukets økonomi 2015» flere

grunner til at dansk landbruk holdes oppe. En forklaring de mener er mulig, er at selv om

finanssektoren har hatt mange eiendommer som potensielt skulle avvikles i kjølvannet av

finanskrisen, har finanssektoren ikke hatt noen interesse av å påskynde denne utviklingen da

etterspørselen i markedet ikke har hengt med. Slike eiendomssalg i storskala kunne ha gjort

situasjonen verre for både den finansielle sektoren og for landbruket som helhet. Samtidig har

det stadig vært håp om at den økonomiske situasjonen for landbruket skulle snu, slik at

realisering av tap på landbrukseiendommen kunne unngås.

Videre trekkes det frem i «Landbrukets økonomi 2015» at når det likevel går så lang tid og

utsiktene for landbrukets økonomi ikke ser ut til å bedres, kan det være at finanssektoren

likevel vil gå til det steget å avvikle flere eiendommer. Dette vil særlig gjelde eiendommene

som ikke har tilstrekkelig likviditet. Disse grepene faller sammen med at investorer har fått

øynene opp for at dansk landbruksjord er billig sammenlignet med jord i de vesteuropeiske

nabolandene. Omsetningen av økonomisk rammede eiendommer vil øke hvis finanssektoren

kan gjennomføre salg uten at det forverrer verdien av panting på resterende lån. På denne

måten vil etterspørselen i markedet påvirke hvor mange konkurser, tvangsauksjoner og

tvangssalg som gjennomføres i det danske landbruket (Vidø, E., Schou, J. S., & Zobbe, H.,

2015).

4.6.2 Renter

Renteutgiftene vil følge gjeldsgraden, som man ser av de første årene i figur 4.9.

Renteutgiftene er også sterkt påvirket av rentesatsen. Når renteutgiftene synker samtidig som

gjelda øker, slik som i 2009 og 2010, tyder dette på lavere rentesats. Så selv om gjelda for

landbruket har vært konstant siden 2010, har renteutgiftene falt med over 30 prosent, som

følge av lav rente. Økt gjeld i en periode med lav rente gjør bøndenes økonomi svært sårbar

for renteøkning dersom de ikke har kapital eller inntjening til å håndtere økte renteutgifter.

38 Rapport 3-2019

I 2008 var det like høye renteutgifter som i 1993, men med færre bruksenheter i 2008 er

den totale gjelda og rentene til sammenligning fordelt på færre bedrifter, slik at hver bedrift

sitter på en høyere gjeld. Dette som følge av den sterke strukturendringen der

jordbruksforetakene er langt større, som igjen fordrer at de har større investeringer i

driftsapparat, oppkjøp av jord, eiendommer m.m.

Figur 4.9 Totale renteutgifter, millioner DKK. (Danmarks Statistik, 2018y)

90 prosent av dansk jordbruksgjeld er lån med variabel rente. Dette har lønnet seg for danske

bønder da det har vært lav rente i mange år, i motsetning til gårdbrukerne som har fastrente og

kun vil tjene på det hvis renta skulle stige. For en del gårdbrukere som har tatt opp avdragsfrie

lån er den avdragsfrie perioden for mange av disse lånene snart over. Det kan påvirke

investeringene og føre til en overgang til dyrere bankgjeld uten mulighet for finansiering og i

verste fall konkurs. Dette gjelder særlig bønder som er belånt over lånegrensene. Disse løper

en større risiko enn gårdbrukere med relativt lav gjeld som fortsatt har mulighet til å ta opp

avdragsfrie lån (Vidø, E., Schou, J. S., & Zobbe, H., 2015).

4.6.3 Direkteoverføringer fra CAP til bankene

Fall i eiendomsprisene har gjort at bankenes sikkerhet i fast eiendom har falt. Kombinasjonen

med høy gjeldsgrad og påfølgende usikker betalingsevne hos danske bønder har ført til at

danske banker har måttet sikre seg på en ny måte. Flere danske bønder har inngått flerårige

avtaler med banken der de aksepterer at en del av landbruksstøtten fra EU blir direkte overført

til banken via såkalte transporterklæringer (Børsen, 2017, 8.mars). Den samlede verdien av de

pantsatte betalingsrettighetene utgjør 1,3 milliarder danske kroner ifølge tall fra

Landbrugsstyrelsen i Miljø- og Fødevareministeriet i et svarbrev om aktinnsikt 15.august

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 39

2017 (Miljø- og Fødevareministeret, 2017). Dette tilsvarer 17 prosent av den totale støtten

utbetalt til danske bønder i 2017.

4.6.4 Tørken og økonomi for 2018

Sommeren 2018 var preget av høy temperatur og svært lite nedbør i en lang periode. Dette

preget landbruksproduksjonen i hele Nord-Europa. Dansk landbruk ble også rammet av dette.

I følge «Landbrugets økonomi 2018» fikk dette økonomiske konsekvenser også for den

danske bonden. Nettorestinnkomsten faller voldsomt i 2018. Fallet skyldes en sammensetning

av dårlige værforhold med en våt høst i 2017 som gav en større andel vårkorn enn normalt og

tørken i 2018, kombinert med lave priser på svin. På tross av at det er været som har fått mest

oppmerksomhet, har Danmark statistik vurdert tapt utbytte som følge av lave svinepriser til å

være like høyt som tapseffekten av tørken. De økonomiske effektene av tørken vil for mange

gårdbrukere først merkes i løpet av 2019 da en begynner å gå tom for egenprodusert fôr

tidligere enn normalt og må erstattes av innkjøpt fôr. Inntekt etter finansielle poster forventes

å falle fra 10 milliarder danske kroner i 2017 til 1,7 milliarder danske kroner i 2018. Kun i de

fire årene 2012, 2013, 2014 og 2017 har inntekt etter finansielle vært mer enn det beregnede

arbeidsvederlaget til brukerfamilien og dermed gitt mulighet for forrentning av egenkapitalen.

2018 er det året for første gang siden 2014 at driftsresultatet før avlønning av brukerfamilien

er høyere for de konvensjonelle melkeprodusentene enn for de økologiske. «Landbrugets

økonomi 2018» beskriver konsekvensene av tørken i landbruket slik:

Tørken og bytteforholdet har på mange måde sat landbruget nogle år tilbage i processen med at komme sig over finanskrisen. Den aktuelle indkomstsituation har formentligt accelereret den igangværende proces, hvor bankerne afvikler nødlidende bedrifter, i sidste ende gennem konkurser og tvangsauktioner, men ofte på andre mere omkostningseffektive måder. Størstedelen af de bedrifter, der afvikles, var dog også i problemer før 2018 (Vidø, E. & Schou, J. S., (2019).

40 Rapport 3-2019

Sammenligning mot Norge

Produksjon og strukturendring

I 2017 hadde Norge 40 338 gårdsbruk (SSB, 2018), mens Danmark som tidligere vist hadde

34 731 aktive gårder. I Danmark, som i Norge, har det skjedd en sterk strukturendring de siste

20 årene. Fra 1998 til 2017 har antall gårder i Danmark blitt redusert med over 40 prosent. I

Norge er nedgangen 41 prosent (Landbruksdirektoratet, 2018). Strukturendringen i Norge og

Danmark målt i antall bruk som blir borte, er med andre ord ganske lik. Men størrelsen på de

gjenværende brukene i Norge er i gjennomsnitt vesentlig mindre enn i Danmark målt i antall

dyr per bruk og i areal. Gjennomsnittlig antall dekar per bruk er 240 dekar i Norge

(Budsjettnemda, 2018c), mot 760 dekar per bruk i Danmark.

I Norge utgjør kjøttproduksjonen den største andelen av omsetningen med 39 prosent,

mens melk utgjør 29 prosent (Landbruksbarometeret, 2017). I Danmark utgjør kjøtt 39

prosent, melk 18 prosent og korn 18 prosent (Landbrug & Fødevarer, 2017). I tillegg er

jordbruksproduksjonen i Danmark tydelig eksportrettet, mens i Norge er eksporten av

jordbruksvarer liten, og produksjonen er rettet mot å forsyne hjemmemarkedet.

Norge er et gressland hvor kun en liten del av jordbruksarealet kan brukes til å dyrke korn.

Av totalt jordbruksareal i drift utgjør eng og beite 66 prosent (Landbruksbarometeret, 2017).

Selv om Danmark er et lite land er 63 prosent jordbruksareal, der det meste av dette er dyrka

mark. Til sammenligning er Norge er et langstrakt land, med kun 3 prosent dyrka mark.

Danmark har gode forutsetninger for å dyrke korn, noe tabell 5.1 viser. Dansk kornproduksjon

er 7 ganger så høy som den norske, og utgjør 18 prosent av den totale jordbruksproduksjonen

i Danmark (Landbrug & Fødevarer, 2017), mot 9 prosent i Norge (målt i andel av total

omsetning) (Landbruksbarometeret, 2017).

Figur 5.1 Total produksjon av korn, Danmark og Norge i år 2008 og 2016, tonn (NIBIO, 2018).

Tonn Danmark  

Norge  

 2008  2016  2008  2016 

Korn  9 073 500  9 130 200  1 386 800  1 325 996 

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 41

Danmark produserer 2,2 millioner tonn kjøtt årlig (figur 5.2), mens Norge produserer kun

drøyt 0,3 millioner tonn når vi ser bort fra lammekjøttet (0,025 tonn), som Danmark har

neglisjerbar produksjon av.

Figur 5.2 Total kjøttproduksjon av svin, storfe og fjørfe i Danmark og Norge, i år 2008 og 2017 (NIBIO, 2018).

Tonn  Danmark  

Norge  

2008  2017  2008  2017 

Svin  1 985 000  1 896 000  122 330  137 250 

Storfe  137 800  135 200  86 097  85 198 

Fjørfe  186 200  196 200  83 983  100 969 

Melkeproduksjonen i Danmark er tre ganger så høy som i Norge. Nettoeksport i Danmark i

2017 var 2,98 millioner tonn. Danmark hadde en selvforsyningsgrad på melk på 202 prosent i

2017, mens i Norge var den 102 prosent. Danmarks melkeproduksjon var stabil i starten av

2000-tallet og fram til 2008, da den begynte å stige markert. I Norge har den vært stabil i

perioden (figur 5.3).

Figur 5.3 Utviklingen i total melkeproduksjon (ikke levert mengde), antall melkekyr, ytelse, melkebruk og snitt per enhet i Danmark og Norge 2006–2016. (IFCN, 2017, 2018)

Danmark Norge

2008 2012 2016 2017 2008 2012 2016 2017 Melke-produksjon i mill. tonn31

4,94 5,25 5,75 5,83 1,76 1,74 1,75 1,72

Melkekyr i 1000

558 570 574 573 248 233 222 216

Ytelse per ku/tonn/år

8,8 9,2 10,0 10,2 7,1 7,5 7.9 7.95

Antall melkebruk

4900 3900 3100 - 12600 10000 8500 -

Snitt kyr per gård

114 147 185 - 20 23 26 -

31 Dette er energikorrigert melkemengde målt i EMC (energy corrected milk: 4 % fett, 3,3 % protein).

42 Rapport 3-2019

Det er kun på sau at Norge slår Danmark (figur 5.4). Småfenæringen er viktig i norsk

jordbruk. I dag har 54 prosent av alle husdyrbruk småfe, og småfebøndene utgjør 39 prosent

av alle bønder i landet viser tall fra SSB for 2016 (Bunger mfl., 2018). I Norge bidrar

småfebonden til samfunnets verdiskaping ved å produsere mat og fiber (ull og skinn), og

fellesgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold og bosetting i store deler av landet.

Figur 5.4 Antall søyer i Danmark og Norge, år 2008 og 2017 (NIBIO, 2018).

Antall  Danmark  

Norge  

 2008  2017  2008  2017 

Sau  61478  70905  897 884  970 910 

Økonomiske forhold i Danmark og Norge

«Inntekt etter finansielle poster» defineres av «Landbrugets økonomi 2018» som restbeløpet

til forrentning av jordbruksbedriftens egenkapital og lønn for brukerfamiliens arbeidsinnsats

tilknyttet bedriften. 30 000 av totalt 35 000 virksomheter i dansk landbruk er personlig eide

virksomheter (enkeltmannsvirksomheter). Inntekt til eieren av personlig eide virksomheter

dekkes av inntekt etter finansielle poster fordi eieren av et enkeltmannsforetak er en

fordringshaver av restbeløpet som er til gode etter at alle omkostninger er betalt. I den videre

gjennomgangen legges derfor til grunn at «inntekt etter finansielle poster» ikke er fratrukket

lønn til gårdbruker. Se tabell 4.3 for oversikt over det danske landbruksregnskapet.

I Danmark, som i Norge, er det store variasjoner i resultatet mellom enkeltbønder. Et slikt

eksempel kan illustreres fra svineproduksjonen i Danmark. De danske svineprodusentene i

øvre tredjedel hadde et driftsresultat etter avlønning av brukerfamiliens arbeidsinnsats i 2017

på 3,5 millioner danske kroner. Det er over 3 millioner kroner bedre enn nedre tredjedel som

hadde et resultat på knapt 500 000 kroner i 2017.

Danmark

I tabell 5.1 og figur 5.5 vises samlet støtte til landbruket og inntekt etter finansielle poster i

dansk landbruk fra 2008 til 2017. Den samlede støtten er summen av produksjonsavhengige

tilskudd, generelle driftstilskudd og støtte under landdistriktsprogrammet i EUs felles

landbrukspolitikk, CAP, inkludert den rurale støtten som er samfinansiert mellom EU og

nasjonal finansering. I posten «inntekt etter finansielle poster» er forpaktningsavgift og lønnet

arbeidskraft trukket fra.

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 43

Tabell 5.1 Samlet støtte og inntekt etter finansielle poster for hele den danske landbrukssektoren, mill. DKK, 2008–2017*. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

  2008  2009  2010  2011  2012  2013  2014  2015  2016  2017* 

Samlet støtte  8005  7770  7614  7687  7589  7549  7285  8036  7521  7590 

Inntekt etter finansielle poster**  ‐9786  ‐4779  ‐2808  4004  11390  8534  8424  852  1863  9326 

* 2017 er forventet resultat.

** I «inntekt etter finansielle poster» er forpaktningsavgift og lønnet arbeidskraft trukket fra.

Figur 5.5 og 5.6 viser at inntekt etter finansielle poster i løpet av de siste ti årene svinger fra

minus nesten 9,8 milliarder danske kroner i det dårligste året 2008 til nesten 11,4 milliarder i

det beste året 2012. Til sammenligning er støtten stabil på mellom 7 og 8 milliarder danske

kroner. For å ha igjen midler til forrentning av egenkapital og inntekt, viser dette at danske

bønder er avhengige av støtten gjennom den felles landbrukspolitikken.

Figur 5.5 Samlet støtte i forhold til inntekt etter finansielle poster for hele landbrukssektoren i Danmark, mill. danske kroner, 2008–2017*. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; g Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

* 2017 er forventet resultat.

‐10000

‐8000

‐6000

‐4000

‐2000

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Samlet støtte Inntekt etter finansielle poster

44 Rapport 3-2019

Figur 5.6 Inntekt etter finansielle poster for hele den danske landbrukssektoren, mill. dkk, 2008–2017*. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

* 2017 er foreløpig resultat.

Norge

I Norge beregnes vederlag til arbeid og egenkapital, og det innebærer godtgjørelse til alt

arbeid og egenkapital, og inkluderer også lønn til innleid arbeidskraft. Vederlaget varierer noe

fra år til år på grunn av avlingsvariasjoner som følge av været, endringer i priser påvirket av

markedsforholdene og varierende kostnader, eksempelvis realrentekostnaden32. Fra 2016 til

2017 gikk registrert vederlag til arbeid og egenkapital ned fra 16,5 milliarder norske kroner til

14,6 milliarder kroner for landbruket som helhet (tabell 5.2). Fallet er i hovedsak på grunn av

økt realrentekostnad og lavere inntekt fra planteproduksjonen, særlig korn (Budsjettnemnda

for jordbruket, 2018b).

I vederlag til arbeid og egenkapital fra totalkalkylen i Norge er ikke jordleie og lønn til

innleid arbeidskraft trukket fra i «vederlag til arbeid og egenkapital», slik som de er under

«inntekt etter finansielle poster» i Danmark. For tilpasning til den danske metoden er det

derfor laget et estimat33 på jordleie som er trukket fra posten «vederlag til arbeid og

egenkapital». Det er vanskelig å lage et godt nok estimat på verdien av innleid arbeidskraft

som kan trekkes fra for Norge. Derfor blir ikke tallene direkte sammenlignbare med «inntekt

etter finansielle poster» i Danmark, der dette er trukket fra, men det gir en indikasjon på

størrelsesforholdene i næringa totalt sett.

32 Realrentekostnad: kostnad til nominell rente fratrukket prisstigningen (konsumprisendringen). 33 Ut fra driftsgranskningene er det regnet ut en jordleie per dekar på 172 kroner. (Totalkostnad jordleie per bruk i 2017 (31 300 kroner) delt på leid areal per bruk i 2017 (182 dekar).

‐15000

‐10000

‐5000

0

5000

10000

15000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 45

Tabell 5.2 Samlet støtte i forhold til vederlag til arbeid og egenkapital fratrukket estimert jordleie, men ikke lønn til innleid arbeidskraft, hele landbrukssektoren i Norge, mill. NOK, 2008–2017*. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2018a; NILF, 2017a,b)

  2008  2009  2010  2011  2012  2013  2014  2015  2016  2017* 

Sum tilskudd34  11215  11506  11985  12318  12752  13062  13371  13631  13825  13939 

Registrert vederlag til arbeid og egenkapital  11016  10850  11988  11249  11772  12245  13335  14971  16503  14579 

Vederlag fratrukket jordleie**  10313  10138  11268  10523  11038  11499  12585  14218  15745  13817 

* Foreløpig resultat.

** Registrert vederlag til arbeid og egenkapital minus estimert jordleie, men ikke fratrukket lønn til innleid

arbeidskraft.

Figur 5.7 Samlet støtte i forhold til vederlag til arbeid og egenkapital fratrukket estimert jordleie, men ikke lønn til innleid arbeidskraft, hele landbrukssektoren i Norge, mill. NOK, 2008–2017*. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2018a; NILF, 2017a,b)

* 2017 er foreløpig resultat.

** «Vederlag til arbeid og egenkapital» minus estimert jordleie, ikke fratrukket lønn til innleid arbeidskraft.

34 Sum tilskudd = sum tilskudd med inntektsvirkning i totalkalkylen, inkl. direkte tilskudd.

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Sum tilskudd Vederlag minus jordleie

46 Rapport 3-2019

Av figur 5.8 kan man se at vederlag til arbeid og egenkapital fratrukket jordleie har økt i

perioden 2008 til 2016, mens det i 2017 falt noe. Vederlaget er registrert og ikke

inflasjonsjustert.

Figur 5.8 Vederlag til arbeid og egenkapital, minus estimert jordleie, men ikke lønn til innleid arbeidskraft, hele landbrukssektoren i Norge, mill. NOK, 2008–2017*. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2018a; NILF, 2017a,b)

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 47

Figur 5.9 viser at den samlede støtten fra EU, summert de siste 10 årene fra 2008 og til 2017,

er nesten tre ganger så høy som summen av inntekt etter finansielle poster i samme periode.

Som nevnt er lønnet arbeidskraft og forpaktningsavgift trukket fra i «inntekt etter finansielle

poster». Det er tydelig at inntekt etter finansielle poster over tid er lav og at landbruket i

Danmark som helhet er avhengig av støtte fra EU.

Figur 5.9 Summert støtte og summert inntekt etter finansielle poster siste 10 år i Danmark, 2008–2017, mill. DKK. (Vidø, E., Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E., 2013)

I Norge er alle tilskudd med inntektsvirkning i totalkalkylen summert de 10 siste årene litt

høyere enn vederlag minus jordleie summert i samme periode. Lønnet arbeidskraft er trukket

fra før inntekt etter finansielle poster i det danske regnskapet, men ikke i vederlag til arbeid

og egenkapital i Norge, slik at totalverdien av hva det danske landbruket genererer blir for lav.

Summen av vederlaget blir følgelig høyere sett i forhold, og tallene kan derfor ikke

sammenlignes direkte med de danske.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

Sum

Samlet støtte Inntekt etter finansielle poster

48 Rapport 3-2019

Figur 5.10 Summert tilskudd og summert vederlag til arbeid og egenkapital minus estimert jordleie siste 10 år i Norge, 2008–2017, mill. NOK. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2018a; NILF, 2017a,b)

5.2.1 Gjeld

Når man setter den totale gjelda opp mot brutto inntekt, kan man i tabell 5.2 og tabell 5.3 se at

gjeldsgraden er drøyt dobbelt så høy i Danmark som i Norge. I Norge som i Danmark steg

gjelda opp mot finanskrisen. I Danmark har gjelda vært relativt stabil de siste sju årene, mens

i Norge har den økt litt i samme periode. Danske bønder har likevel konsekvent høyere

gjeldsgrad enn norske bønder og ligger på rundt fire ganger brutto inntekt. Gårdbrukere i

Norge har til sammenligning en gjeldsgrad nær to ganger inntekten35.

Tabell 5.3 Samlet gjeldsgrad i forhold til samlet brutto inntekt36, Danmark, 2010–2016,

mill. DKK. (Danmarks Statistik, 2018y; Vidø, E. & Schou, J. S., 2017; Zobbe, H., & Vidø, E.,

2013.)  

2010  2011  2012  2013  2014  2015  2016 

Gjeld i alt  355 109  343 071  352 578  346 113  352 431  342 980  353 077 

Samlet brutto inntekt   75 450  85 239  93 727  91 181  89 654  82 642  81 795 

Forhold gjeld mot inntekt 

4,7  4,0  3,8  3,8  3,9  4,2  4,3 

35 Den totale gjelda inneholder også privat gjeld for både Danmark og Norge da de fleste regnskaper i landbruket både dekker næring og privatøkonomi. 36 Samlet brutto inntekt = produksjonsverdi + samlet støtte (produksjonsavhengige driftstilskudd, generelle driftstilskudd og støtte under landdistriktsprogrammet) hentet fra tabell 4.3.

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

Sum

Sum tilskudd Vederlag minus jordleie

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 49

Tabell 5.4 Samlet gjeldsgrad i forhold til «brutto inntekt», Norge, 2010–2016. (Statistisk sentralbyrå, 2018, NIBIO, 2017)

Mill.kr  2010  2011  2012  2013  2014  2015  2016 

Gjeld i alt, samlet  62 696  66 482  70 367  73 839  76 508  78 726  83 168 Totale inntekter inklusive direkte tilskudd 

35 972  36 561  38 813  39 546  41 751  43 799  45 008 

Forhold gjeld mot inntekt  1,7  1,8  1,8  1,9  1,8  1,8  1,8 

I Danmark kan man se en tydelig utviklingstrend ved at gårdene blir færre og større. Dette

som følge av at de har foretatt større investeringer og kjøpt opp jord og eiendom på lånt

kapital for å veie opp for lave produksjonsinntekter. Dermed er gjeldsgraden i Danmark

høyere enn i Norge. I tillegg ble jordprisene stimulert av høyere krav til spredeareal for noen

år siden.

Norsk landbruk har markedsregulering og stabile priser som fremforhandles gjennom

jordbruksavtalen. Dette gjør at norske bønder har en mer forutsigbar økonomi, lavere

gjeldsgrad og er mindre sårbare for renteøkninger enn dansk landbruk. Danske bønder,

derimot, produserer i et lite regulert internasjonalt marked med «store» prissvingninger;

derfor er dansk landbruk mer sårbart for prisfall og renteøkninger.

«Landbrugets økonomi 2018» oppsummerer det danske landbrukets situasjon i dag slik:

Til trods for trange økonomiske vilkår i 2018 sammen med ditto i 2015 og 2016, så har der været en forbedret indtjening i perioden 2011–2019 i forhold til perioden op til finanskrisen. [...] Der er dog stadig lang vej endnu, for at landbruget kan betegnes som økonomisk robust. Behovet for et mere økonomisk robust erhverv forstærkes af de store usikkerheder, der er omkring pris- og produktionsforhold i de kommende år. Der har altid været usikkerhed om landbrugets produktion og priser, men usikkerheden synes ekstra stor i øjeblikket: [...]

50 Rapport 3-2019

Litteratur

Agricultural Market Task Force (2016). Improving Market Outcomes – Enhancing the Position of Farmers in the Supply Chain. Brüssel, November 2016.

Budsjettnemnda for jordbruket (2018a). Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets

Totalregnskap og budsjett. Årsutgave 2009/2010-2016/2017, tabell 8.1. Hentet 28.

november 2018 fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2461365

Budsjettnemnda for jordbruket (2018b). Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets

Totalregnskap og budsjett. Årsutgave 2016/2017.

Budsjettnemnda for jordbruket (2018c). Totalkalkylen for landbruket.

Bunger, A, Hillestad, M. E., & Smedshaug C.A (2018). Småfenæringen – største sektor i

norsk jordbruk. (No. 5-2018). Rapport. Oslo: AgriAnalyse.

Børsen (2017, 8. mars) Mia i landbrugstøtte ender i danske banker. Hentet 12. november fra

https://borsen.dk/nyheder/oekonomi/artikel/1/341325/mia_i_landbrugstoette_ender_i_

danske_banker.html

CIA (2018a). The World Factbook. Europe: Denmark. Hentet 29.januar 2019.

https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/da.html

CIA (2018b). The World Factbook. Europe: Norway. Hentet 29.januar 2019.

https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/no.html

Danmarks Statistik. (2006a). BDF: Bedrifter efter område, type, bedriftstype og areal

(AFSLUTTET). Hentet 28.september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf

Danmarks Statistik. (2006b). Varedeklarationer - Landbrugs- og gartneritællingen. Nr. 223,

19.mai 2006. Hentet 1. oktober 2018 fra

http://dst.dk/pukora/epub/Nyt/2006/NR223.pdf

Danmarks Statistik. (2009). REGNLA2: Resultatopgørelse og balance efter

driftsformer og regnskabsposter (AFSLUTTET). Hentet 28. september 2018 fra

http://www.statistikbanken.dk/regnla2

Danmarks Statistik. (2010). Regnskabsstatistik for jordbrug 2009, s. 45–46. København:

Danmarks Statistik.

Danmarks Statistik. (2011). Regnskabsstatistik for jordbrug 2010, s. 89–91. København:

Danmarks Statistik.

Danmarks Statistik. (2017). Regnskabsstatistik for jordbrug 2016. København: Danmarks

Statistik.

Danmarks Statistik. (2018a). HST77: Høstresultat efter enhed, område, afgrøde og tid.

Hentet 4. september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/HST77

Danmarks Statistik. (2018b). ANI6: Slagtninger og produktion af fjerkræ fordelt efter

kategori og enhed (år). Hentet 4. september 2018 fra

http://www.statistikbanken.dk/ani6

Danmarks Statistik. (2018c). ANI4: Slagtninger og produktion af kvæg efter kategori og

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 51

enhed. Hentet 4. september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/ani4

Danmarks Statistik. (2018d). ANI5: Slagtninger og produktion af svin efter kategori og

enhed. Hentet 4. september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/ani5

Danmarks Statistik. (2018e). ANI7: Mælkeproduktion og anvendelse efter enhed. Hentet

4. september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/ani7

Danmarks Statistik. (2018f). Im- og eksport (Rev. 4 SITC) efter enhed, land, tid, SITC-

hovedgrupper og im- og eksport. Utvalg fjerkræ. Hentet 21. september 2018 fra

https://www.statistikbanken.dk/SITC5R4Y

Danmark Statistik (2018g) Statistikkdokumentasjon, Landbruks- og gartneritellingen. Hentet

1.oktober 2018 fra

https://www.dst.dk/da/Statistik/dokumentation/statistikdokumentation/landbrugs--og-

gartneritaellingen/sammenlignelighed

Danmarks Statistik. (2018h). BDF07: Bedrifter efter areal, bedriftstype, type, område og tid.

Hentet 28. september 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf07

Danmarks Statistik. (2018i). BDF11: Bedrifter efter areal, bedriftstype, enhed, område og tid.

Hentet 28.september fra http://www.statistikbanken.dk/bdf11

Danmarks Statistik. (2018j). JORD2: Resultatopgørelse for heltidsbedrifter efter bedriftstype,

årsværk og regnskabsposter. Hentet 18. september 2018 fra

http://www.statistikbanken.dk/jord2

Danmarks Statistik. (2018k). JORD1: Resultatopgørelse for alle bedrifter efter bedriftstype,

region. Standardoutput og regnskabsposter. Hentet 28. september 2018 fra

http://www.statistikbanken.dk/jord1

Danmarks Statistik. (2018l). JORD3: Resultatopgørelse for deltidsbedrifter efter bedriftstype

og regnskabsposter. Hentet 28. september 2018 fra

http://www.statistikbanken.dk/jord3

Danmark Statistik. (2018m). Statistik dokumentasjon. Regnskabsstatistik for jordbrug. Hentet

28.september 2018 fra:

https://www.dst.dk/da/Statistik/dokumentation/statistikdokumentation/regnskabsstatist

ik-for-jordbrug

Danmarks Statistik. (2018n). AFG207: Bedrifter og arealer med udvalgte afgrøder efter areal

med afgrøden, område, enhed og tid. Hentet 3. oktober 2018

https://www.statistikbanken.dk/AFG207

Danmarks Statistik. (2018o). AFG2: Bedrifter og arealer med udvalgte afgrøder efter areal

med afgrøden, område, tid og enhed (AFSLUTTET). Hentet 3. oktober 2018

https://www.statistikbanken.dk/AFG2

Danmarks Statistik. (2018p). HDYR1: Husdyrbestanden efter areal, enhed og art. Hentet 3.

oktober 2018 https://www.statistikbanken.dk/HDYR1

Danmark Statistik. (2018q). DST Analyse «Svineproduktion under forandring» Nr. 17 – 2018.

Utgitt 12. september 2018.

Danmarks Statistik. (2018r). PRIS112: Forbrukerprisindeks (20015=100) efter hovedtal og

tid. Hentet 18. oktober 2018 fra https://www.statistikbanken.dk/PRIS112

Danmarks Statistik. (2018s). LPRIS30: Priser for jordbrugets salgsprodukter efter enhed,

52 Rapport 3-2019

produkt og tid. Hentet 22. oktober 2018 fra https://www.statistikbanken.dk/LPRIS30

Danmark Statistik (2018t). Landbruksstøtte svarer til overskuddet i dansk produksjon. Hentet

6.november 2018 fra https://www.dst.dk/da/Statistik/bagtal/2018/2018-05-01-

landbrugsstoette-svarer-til-overskuddet-i-dansk-landbrug

Danmark Statistik (2018u). REGNSV1: Specialiserede svinebedrifter, resultatopgørelse og

balance efter regnskabsposter, driftsformer og tid. Hentet 9.november 2018 fra

https://www.statistikbanken.dk/regnsv1

Danmark Statistik (2018v). BDF15: Bedrifter efter bedriftsstørrelser, virksomhedsform og tid.

Hentet 21.oktober 2018 fra https://www.statistikbanken.dk/BDF15

Danmark Statistik (2018w). Nyt fra Danmark Statistik, Regnskabsstatistik for landbrug 2017,

Ervervslivets sektorer; Historisk god indtjening på landbrug i 2017. Nr 282, 13.juli

2018. Hentet 6.november 2018 fra https://dst.dk/da/Statistik/nyt/NytHtml?cid=27166

Danmark Statistik (2018x). Nyt fra Danmark Statistik, Jordbrugets gæld og renter 2017,

Ervervslivets sektorer; Landbrugets gæld har været konstant i en årrække. Nr 396,

22.oktober 2018. Hentet 7.november 2018 fra

https://dst.dk/da/Statistik/nyt/NytHtml?cid=28047

Danmarks Statistik. (2018y). JB3: Jordbrugets renteudgifter og gæld efter udgiftstype og tid.

Hentet 8.november 2018 fra http://www.statistikbanken.dk/JB3

Danmarks Statistik. (2018z). JORD6: Nøgletal for alle bedrifter efter regnskabsposter,

bedriftstype, region, standardoutput og tid. Hentet 23. januar 2019 fra

http://www.statistikbanken.dk/jord6

European Commission (2016). Factsheet: «The CAP in your country. Denmark» Juni 2016.

European Commission (2017). «CAP post-2013: Key graphs & figures.» Hentet 30. oktober

18 fra https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/cap-post-

2013/graphs/graph5_en.pdf

European Commission (2018). Statistical Factsheet, Denmark. Mai 2018. Hentet 2. november

2018 fra https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/statistics/

factsheets/pdf/dk_en.pdf

Fuglestad, E.M., & Tufte, T. (2016). Ny mjølkekvardag i EU – Frå kvotar til kriser? (No. 7-

2016). Rapport. Oslo: AgriAnalyse.

Hageberg, E. (2012). Slipp bonden fri? Gjeld og jordbruk i Danmark. (No. 5-2012). Rapport.

Oslo: AgriAnalyse.

IFCN, The Dairy Research Network (2017). Dairy Report 2017. Braunschweig: IFCN.

IFCN, The Dairy Research Network (2018). Dairy Report 2018. Braunschweig: IFCN.

Jensen, P.V., Larsen, K., Holm, M. L., & Andersen A. K. (2017). Danmarks Statistik Analyse

Ejerforholdene i dansk landbrug er under forandring. Hentet 21.oktober 2018 fra

https://www.dst.dk/Site/Dst/Udgivelser/nyt/GetAnalyse.aspx?cid=29376

Landbrug & Fødevarer (2018, 11.oktober) Dyb lavkonjunktur i landbruget i 2018. Hentet

3.desember 2018 fra https://lf.dk/aktuelt/nyheder/2018/oktober/dyb-lavkonjunktur-i-

landbruget-i-2018#.W8bspGgza70

Landbrug & Fødevarer. (2002-2017a). Statistik svin 2017. Hentet 21. september 2018 fra

https://lf.dk/tal-og-analyser/statistik/svin/statistik-svin/tidligeres-statistikker

Stort volum, usikker inntjening. Gjeld og jordbruk i Danmark. 53

Landbrug & Fødevarer. (2002-2017b). Statistik Okse- og kalvekød 2017. Hentet 21.

september 2018 fra https://lf.dk/tal-og-analyser/statistik/oksekoed/statistik-okse--og-

kalvekoed/tidligere-statistikker

Landbrug & Fødevarer (2017). Fakta om erhvervet 2017.

Landbruksdirektoratet (2018). PT-910 JORDBRUKSAREAL I DRIFT OG ANTALL.

Landbruksbarometeret (2017). AgriAnalyse, Oslo.

Miljø- og Fødevareministeret (2017). Anmodning om aktindsigt – oplysninger om

betalingsrettigheder efter grundbetalingsordningen i brev fra Mette Brandt (LFST) til

Knud Haugmark 15.august 2017. Hentet 27.november 2018 fra https://gylle.dk/wp-

content/uploads/2017/08/svar-til-Knud-Haugmark.pdf

NIBIO (2017) 0005, Sum inntekter inklusive tilskudd. Hentet 4. januar 2019 fra

https://www.nibio.no/tjenester/totalkalkylen-statistikk#groups/257/6338

NIBIO (2018). Tabeller til resultatkontrollen 2018. Hentet 2. januar fra

https://www.nibio.no/tjenester/resultatkontrollen

NILF. (2017a). Hovedtabell 13b, del 2. Faste kostnader og kostnader i alt i 1000 kroner per

bruk. Hentet 4. januar 2019 fra

http://nilf.no/statistikk/Driftsgranskinger/2017/Hovedtabell_13b_del_2_Faste_kostnad

er_og_kostnader_i_alt_i_1000_kroner_pr_bruk

NILF. (2017b). Hovedtabell 1. Bruksstørrelse i dekar og brukers alder. Hentet 4. januar 2019

fra

http://nilf.no/statistikk/Driftsgranskinger/2017/Hovedtabell_1_Bruksstorrelse_i_dekar

_og_brukers_alder

SSB (2018). SSB Strukturen i jordbruket, 2018. Hentet 4. januar 2019 fra

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/stjord.

Valutakurser, Norges bank. https://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/USD

Vidø, E., & Schou, J. S., (2017) Landbrugets økonomi 2017. Institut for Fødevare- og

Ressourceøkonomi, København Universitet.

Vidø, E., Schou, J. S., & Zobbe, H., (2015) Landbrugets økonomi 2015. Institut for

Fødevare- og Ressourceøkonomi, København Universitet.

Vidø, E. & Schou, J. S., (2019) Landbrugets økonomi 2018. Institut for

Fødevare- og Ressourceøkonomi, København Universitet.

Zobbe, H., og Vidø, E., (2013) Landbrugets økonomi 2013. Institut for Fødevare- og

Ressourceøkonomi, København Universitet.

Utgivelser 2019

Rapport 1–2019: Eksportsatsing i norsk jordbruk

Rapport 2–2019: Kornhøsting i våtere klima

Utgivelser 2018

Rapport 1–2018: Sveitsisk jordbrukspolitikk - matforsyning og fellesgoder likestilt

Rapport 2–2018: Korn og konjunktur

Rapport 3–2018: Rikere og renere - ny industri for velferdsstaten

Rapport 4–2018: EUs landbrukspolitikk – ordninger for grønt- næringen

Rapport 5–2018: Småfenæringen - største sektoren i norsk jordbruk

Rapport 6–2018: Frihandelsavtaler og norsk landbruk Stadig flere avtaler – MERCOSUR neste? Rapport 7–2019: Utviklingen i jordbruket i Finnmark

Notat 1–2018: Villsvin – problem for mange, nytte for få

Hollendergata 5. Pb. 9347 Grønland N-0135 OSLO E-post: post@agrianalyse.no Web: http://www.agrianalyse.no

ISSN 1894-1192