St.meld. nr. 8 (2007-2008)...Offentlege etatar kan tinge fleire eksemplar frå: Servicesenteret for...

Offentlege etatar kan tinge fleire eksemplar fraringServicesenteret for departementa Post og distribusjonwwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefaks 22 24 27 86

Opplysningar om abonnement laussal og pris faringr ein hosAkademika ASAvdeling for offentlege publikasjonarPostboks 84 Blindern0314 OSLO E-post offpublakademikanoTelefon 22 18 81 00Telefaks 22 18 81 01Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen finst paring internett wwwregjeringenno

Omslagsfoto Geir HansenTrykk GAN Grafisk AS ndash 112007 - opplag 6000

STM_Omslag_KKDindd 1STM_Omslag_KKDindd 1 26112007 16414426112007 164144

Stmeld nr 8(2007ndash2008)

Kulturell skulesekk for framtida

Stmeld nr 8 (2007ndash2008)


laquoKulturen vi opplever i skoletiden har gitt oss mye glede og denne gleden har vi senere brukt til kunnskapraquo

laquoJeg ville saring gjerne at det alltid skulle vare evigraquo

Truls og Emilie fraring Sandefjord etter 10 aringrs roslashynsler med Den kulturelle skulesekken

Lykketreff ABM-skrift 39 2007

Innhald

1 Bakgrunnen for og innhaldet i meldinga 7

11 Kulturloslashftet og verdien av ein kulturpolitikk for born og unge 7

12 Kunnskapsloslashftet og skulen som arena for kunst og kultur 8

13 Bakgrunnen for Den kulturelle skulesekken 9

131 Loslashyvingar til Den kulturelle skulesekken over statsbudsjettet 9

132 Innfoslashring av ny tippenoslashkkel i 2003 10 133 Stortingsmelding nr 38 (2002ndash2003)

Den kulturelle skulesekken og oppfoslashlginga av den 10

14 Om kunst- kultur- og kvalitetsomgrepa 11

15 Innhaldet i meldinga 11

2 Evaluering av Den kulturelle skulesekken 15

21 Innleiing 15 22 Evaluering av Den kulturelle

skulesekken 15 221 Samandrag av

evalueringsrapporten 16 222 Samandrag av hoslashyringsfraringsegnene 16 23 Undersoslashking av ordning med direkte

tildeling av midlar til kommunane 18 24 Evalueringar av Den kulturelle

skulesekken i fylka 19 25 Departementets vurdering

av evalueringane og hoslashyringsfraringsegnene 19

3 Maringl og prinsipp i Den kulturelle skulesekken 22

31 Presisering av maringl og prinsipp 22 32 Samarbeidet og arbeidsdelinga

mellom kultur- og opplaeligringssektoren 22

33 Lokalt og regionalt handlingsrom 24 34 Tilgjenge til Den kulturelle

skulesekken 25

4 Innhald og kvalitet i Den kulturelle skulesekken ndash status og vidare utvikling 26

41 Innleiing 26 42 Omfanget av fylka sine tilbod

i Den kulturelle skulesekken 27

43 Naeligrare om dei ulike kunst- og kulturuttrykka27

431 Musikk 29 432 Visuell kunst 30 433 Scenekunst32 434 Film33 435 Litteratur 34 436 Kulturarv 35 44 Profesjonalitet og kvalitet 38 45 Formidlingsmaringtar40 46 Kulturelt mangfald 41 47 Om formidling av samisk kultur42 48 Nasjonale minoritetar 43 49 Formidling av kunst og kultur paring

nynorsk44 410 Likestilling 44

5 Organiseringa av Den kulturelle skulesekken ndash status og vidare utvikling 46

51 Departementa og styringsgruppa46 511 Sekretariatet for Den kulturelle

skulesekken46 512 Referansegruppa for Den kulturelle

skulesekken47 52 Aktoslashrar i opplaeligringssektoren48 521 Utdanningsdirektoratet 48 522 Nasjonalt senter for kunst og kultur

i opplaeligringa 48 523 Fylkesmannen 48 53 Fylkeskommunane49 531 Nordland og Akershus ndash doslashme

paring to ulike fylkesmodellar i Den kulturelle skulesekken 51

54 Kommunane 52 55 Skular og kulturskular 53

6 Saeligrskilde satsingsomraringde i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken 56

61 Utviding av Den kulturelle skulesekken til vidaregaringande opplaeligring 56

611 Pilotprosjekt i sju fylke 57 62 Betre nettverksarbeid

og moslashteplassar 57 63 Satsing paring kompetanseutvikling 59 64 Strategi for forsking og evaluering60 65 Betre nettbaserte loslashysingar61

66 Ordningar for arbeidsavtalar og transport 62

67 Gullsekken ndash beste skule og beste produksjon 63

7 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar 64

71 Dagens fordelingsmodell 64

72 Ny fordelingsmodell for aring finansiere utvidinga til vidaregaringande opplaeligring 64

73 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar for kommunesektoren og staten65

74 Innfoslashring av ny tippenoslashkkel i 2009 67

Litteratur og bakgrunnsmateriale 68



Tilraringding fraring Kultur- og kyrkjedepartementet av 30 november 2007 godkjend i statsraringd same dagen

(Regjeringa Stoltenberg II)

1 Bakgrunnen for og innhaldet i meldinga

11 Kulturloslashftet og verdien av ein kulturpolitikk for born og unge

Regjeringa har som maringl at Noreg skal verte ein leiande kulturnasjon som legg vekt paring kunst og kultur i alle delar av samfunnslivet Maringlet er at ein prosent av statsbudsjettet skal garing til kulturfoslashremaringl innan 2014 Gjennom aring auke stoslashtta til kulturfoslashreshymaringl ynskjer regjeringa aring plassere kunst og kultur i sentrum av samfunnsutviklinga

Det er eit hovudmaringl aring medverke til gode vilkaringr for aring skape og formidle kunst og kultur Alle skal faring tilgang til kunst- og kulturopplevingar og hoslashve til aring uttrykkje seg gjennom kunst og kultur uavshyhengig av kjoslashnn og geografiske sosiale og oslashkonoshymiske skiljeliner Kunst og kultur er ressursar som boslashr vere tilgjengelege for alle

Kunst og kultur kan utfordre etablerte tankeshymoslashnster og gje ei alternativ forstaringing av verda Kunst og kultur gjev opplevingar som kan vere avgjerande for aring utvikle det enkelte menneske sin personlegdom og livskvalitet Kunst kultur og kulturarv er identitetsskapande og medverkar til aring gjere oss medvitne om kven vi er og kvar vi kjem ifraring Dette har verde for enkeltindividet men det har ograveg kraft til aring forme samfunnsutviklinga

Kunst og kultur design underhaldning og opplevingar er ogsaring viktige for oslashkonomisk vekst

innovasjon og verdiskaping Naeligringslivet ettershysposlashr i aukande grad verdiar som finst i kulturshysamanheng til doslashmes kreativitet ideacuterikdom evne til aring vere nyfiken og evne til aring omstille seg

Born og unge boslashr ha tilgang til eit kunst- og kulturtilbod som er likeverdig med det dei vaksne faringr Moslashte med kunst og kultur gjennom heile oppshyveksten kan medverke til at born og unge faringr oppshylevingar og kunnskap som kan danne grunnlag for deira eigne kreative aktivitetar og evne til aring vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk Aring forstaring kunst og kultur er i mange hoslashve ein laeligringsproshysess Difor maring born og unge faring hoslashve til aring utvikle ei omfattande kulturforstaringing slik at dei kan staring rusta til aring moslashte og meistre utfordringane i kunnshyskapssamfunnet

Regjeringa sin kulturpolitikk for born og unge er oppbygd av fleire viktige ordningar Dette omfattar til doslashmes Frifond musikkverkstadsordshyninga for aktivitetar innanfor jazz rock folkemushysikk og verdsmusikk kulturkort for ungdom og tilskot til innkjoslashp av musikkinstrument til skuleshykorps Dei mest sentrale ordningane er dei komshymunale kulturskulane Ungdommens kulturmoslashnshystring og Den kulturelle skulesekken

Dei tre sistnemnde ordningane har ulike sikteshymaringl Kulturskulane skal gje born og unge eit til-bod om opplaeligring i skapande og utoslashvande

8 Stmeld nr 8 2007ndash2008 Kulturell skulesekk for framtida

musikk og andre kunstformer i tillegg til den oblishygatoriske opplaeligringa paring skulen Ungdommens kulturmoslashnstring er eit landsomfattande kulturtilshytak for born og unge Gjennom ei rekkje lokale og regionale kulturmoslashnstringar faringr born og unge opptre med ulike innslag og treffe andre kulturinshyteresserte paring same alder Den kulturelle skulesekshyken er kjernen i regjeringa sin politikk for kulturshyformidling til born og unge Den kulturelle skuleshysekken skal medverke til at elevar i skulen faringr oppleve gjere seg kjende med og utvikle forstaringing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag

I kulturskulane er saringleis opplaeligringa viktigast i Ungdommens kulturmoslashnstring er det aktiviteten og i Den kulturelle skulesekken er det opplevinga som staringr i sentrum Dette gjer at dei tre ordninshygane kan utfylle og styrkje kvarandre Godt samshyarbeid og ei tydeleg rolleavklaring vil forenkle arbeidet i ordningane og medverke til aring styrkje kunst- og kulturomraringdet for born og unge

12 Kunnskapsloslashftet og skulen som arena for kunst og kultur

Foslashremaringlet med skulen er laeligring og meistring Opplaeligringa skal ruste born og unge til arbeidsshyog samfunnsliv og gje kunnskap til aring meistre skiftande omgjevnader og ei ukjend framtid Skushylen skal byggje paring eit breitt kunnskapssyn Kreatishyvitet og skapande evner staringr sentralt

Kunnskapsloslashftet den nye reforma i grunnskushylen og den vidaregaringande opplaeligringa vart sett i verk fraring 2006 jf Stmeld nr 30 (2003ndash2004) Kulshytur for laeligring og Laeligreplanverket for Kunnskapsloslashfshytet 2006 Maringlet for Kunnskapsloslashftet er at alle elevar skal utvikle grunnleggjande dugleik og kompetanse for aring kunne ta aktivt del i samfunnet Norsk skule er ein inkluderande skule der det skal vere mogeleg for alle aring utvikle evnene sine Kunnskapsloslashftet understrekar prinsippet om tilshypassa opplaeligring og legg auka vekt paring laeligring Kunst og kultur skal medverke til dette

Kunnskapsloslashftet omfattar eit nytt laeligreplanverk for heile grunnopplaeligringa og er samansett av ein generell del prinsipp for opplaeligringa og nye laeligreshyplanar i alle fag Kvar laeligreplan har kompetanseshymaringl for elevane

Den generelle delen i laeligreplanen gjev dei overordna maringla for opplaeligringa og inneheld det verdimessige kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget

I laeligreplanverkets generelle del vert mellom anna dei skapande evnene vektlagde i eit eige avsnitt ndash Det skapende menneske Her blir baringde kreativitet nyfikne og vitskapleg arbeidsmaringte framheva Elevane skal faring utvikle gleda ved aring moslashte kunstnariske uttrykk og kunne utforske og utfalde sine eigne skapande krefter Undervisshyninga skal vise korleis skaparkraft har vore med paring aring endre menneska sine levekaringr og livsinnhald

I laeligreplanverkets del 2 ndash prinsipp for opplaeligshyring ndash heiter det

laquoFor aring utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn skal opplaeligringen legge til rette for at elevene faringr kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer Opplaeligringen skal fremme kulturforstaringelse og bidra til utvikling av baringde selvinnsikt og identishytet respekt og toleranse Elevene skal moslashte kunst og kulturformer som uttrykker baringde menneskers individualitet og fellesskap og som stimulerer deres kreativitet og nyskashypende evner De skal ogsaring faring mulighet til aring bruke sine skapende evner gjennom ulike aktishyviteter og uttrykksformer Dette kan gi grunnshylag for refleksjon foslashlelser og spontanitetraquo

Reforma har foslashrt med seg ei rekkje endringar i skulen sin struktur organisering innhald og didaktikk Ho stiller store krav til kunnskap og dugleik hjaring elevane samstundes som skulane staringr friare enn foslashr til aring leggje til rette for at alle skal naring skulen sine maringl gjennom tilpassa undervisning Dette har medverka til meir varierte arbeidsmaringtar og metodar der kunst og kultur spelar ei viktig rolle

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligshyringa vart etablert 1 januar 2007 ved Hoslashgskolen i Bodoslash Senteret skal medverke til aring styrkje kunst og kultur i opplaeligringa samt auke kompetansen i skule og barnehage paring dette omraringdet Maringlgruppa er foslashrskulelaeligrarar laeligrarar som underviser i kunst og kultur i grunnopplaeligringa og laeligrarutdanshyninga skuleleiarar studentar forskarar og laeligreshymiddelutviklarar Det faglege arbeidet skal vere tufta paring forskings- forsoslashks- og utviklingsprosjekt i naeligr kontakt med studentar og laeligrarar Senteret er naeligrare omtala i punkt 522

Varingren 2007 la Kunnskapsdepartementet fram Skapende laeligring Strategi for kunst og kultur i oppshylaeligringa 2007ndash2010 Planen har som overordna maringl aring utvikle kunst- og kulturfagleg estetisk og skapande kompetanse hjaring born elevar og tilsette i barnehage grunnopplaeligring og hoslashgare utdanshyning Planen inneheld 27 tiltak Fleire av tiltaka er

9 2007ndash2008 Stmeld nr 8


Boks 11 UNESCO-rapport om kunst og kultur i opplaeligringa

UNESCO SN-organet for utdanning vitskap kultur og kommunikasjon initierte i 2004 ei stor internasjonal undersoslashking om kva plass kunst og kultur har i utdanningssystema rundt om i verda Rapporten The Wow Factor Global research compendium on the impact of the arts in education vart offentleggjort i februar 2007 Undersoslashkinga er basert paring forshysking i 60 land Arbeidet har vore leia av Anne Bamford professor ved Wimbledon College of Art

Rapporten analyserer skilnaden mellom undervisning i kunst og kultur og undervisshyning gjennom kunst og kultur Rapporten ser paring emnet baringde i eit utdanningsperspektiv eit kulturelt perspektiv og eit sosialt perspektiv

Rapporten stadfestar at estetiske fag har positiv innverknad paring born og unge si laeligring i basisfag Resultata viser at sjoslashlvtilliten hjaring born og unge veks i moslashte med kunst og kulshytur Betre sjoslashlvtillit gjev meir positive haldninshygar til skulen og mindre fraringvaeligr Elevane blir betre til aring lese og skrive Resultata viser ogsaring at daringrleg undervisning i kunst og kultur kan innverke negativt paring born og unge sin kreativishytet sjoslashlvtillit trivsel og laeligring i skulen

retta mot samarbeidet mellom opplaeligringssektoshyren og kultursektoren generelt og det vidare arbeidet med Den kulturelle skulesekken spesishyelt Utdanningsdirektoratet har hovudansvaret for aring foslashlgje opp strategien og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa vil spele ei sentral rolle naringr strategiplanen skal gjennomfoslashrast

13 Bakgrunnen for Den kulturelle skulesekken

Gjennom statleg kultur- og skulepolitikk dei siste tiaringra er det lagt stadig stoslashrre vinn paring at born og unge skal faring tilgang til profesjonell kunst og kulshytur Eit viktig grunnlag vart lagt gjennom Stmeld nr 61 (1991ndash1992) Kultur i tiden der det vart understreka at born og unge maring faring oppleve profeshysjonell kunst og kultur og faring ta i bruk eigne kultushyrelle ressursar I handlingsplanen Broen og den blaring hesten (KUF og KD 1996) vart det lagt vekt paring

eit auka samarbeid mellom skuleverket og kunstshyog kultursektoren I Laeligreplanverket for den 10shyaringrige grunnskulen L97 (KUF 1996) vart det understreka at skulen skal vere ein stad der born og unge moslashter profesjonell kunst og kultur av hoslashg kvalitet og der dei vert inspirerte til eigenaktivishytet

I loslashpet av dei siste femten aringra har fleire komshymunar og fylkeskommunar arbeidd med aring etashyblere ei heilskapleg kunst- og kulturformidling til elevar i grunnskulen Samstundes har dei aller fleste kulturinstitusjonane med statleg stoslashtte satsa systematisk paring kunst- og kulturformidling til denne maringlgruppa

131 Loslashyvingar til Den kulturelle skulesekken over statsbudsjettet

Dei lokale og regionale initiativa var viktige inspishyrasjonskjelder daring den foslashrste Stoltenberg-regjeshyringa gjorde framlegg om ei eiga loslashyving til Den kulturelle skulesekken over Kulturdepartemenshytets budsjett for 2001 Loslashyvinga var paring 17 mill kroshyner og kom som eit tillegg til eksisterande loslashyvinshygar til institusjonar som arbeider med kunst- og kulturformidling til born og unge I tillegg loslashyvde Kommunal- og regionaldepartementet 16 mill kroner til prosjektet Kulturskatten i Telemark og Utdannings- og forskingsdepartementet loslashyvde 5 mill kroner til kompetanseutvikling for laeligrarar i samband med ordninga Til saman var dei direkte loslashyvingane til Den kulturelle skulesekken over statsbudsjettet i 2001 paring 236 mill kroner

Det vart etablert ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe for Den kulturelle skulesekken Arbeidsgruppa utforma ein utviklingsplan foranshykra i L97 Det vart sett i gang utviklingsprosjekt i ni fylke og mindre prosjekt i ytterlegare ni fylke Nokre midlar vart nytta til aring utvikle produksjonar og formidlingsprosjekt retta mot grunnskulen

I 2002 gjorde Bondevik-regjeringa framlegg om aring loslashyve 123 mill kroner over statsbudsjettet til Den kulturelle skulesekken Midlane for 2002 vart i all hovudsak forvalta regionalt for aring etablere eller styrkje produksjon og formidling av kunstshyog kulturtilbod i grunnskulen

I statsbudsjettet for 2003 vart det loslashyvd 128 mill kroner til Den kulturelle skulesekken Ein mindre del vart avsett til aring vidarefoslashre arbeidsshygruppa sitt samordningsarbeid med tilhoslashyrande administrasjon og informasjonstiltak Hovuddelen av loslashyvinga ndash 10 mill kroner ndash vart nytta til aring bygshygje opp og styrkje tiltaksprogram for born og


unge ved 20 museum av ulike typar geografisk spreidd i alle landsdelar

I 2004 vart det ikkje loslashyvd oslashyremerka midlar til Den kulturelle skulesekken over statsbudsjetshytet Midlane vart overfoslashrte til dei 20 musea paring fast basis Gjennom tildelingsbreva til musea vart det lagt inn eit vilkaringr om aring leggje til rette for formidshylingsmessig aktivitetsauke i samband med Den kulturelle skulesekken

132 Innfoslashring av ny tippenoslashkkel i 2003

Fraring og med 2003 fekk Den kulturelle skulesekken tilfoslashrt store midlar fraring speleoverskotet til Norsk Tipping Dette vart mogeleg gjennom ei innstilshyling fraring medlemmer av familie- kultur- og admishynistrasjonskomiteen om endring i lov av 28 august 1992 nr 103 om pengespill jf InnstO nr 44 (2001ndash2002) og BeslO nr 52 (2001ndash2002)

Endringane innebar at den delen av speleovershyskotet som garingr til idrettsfoslashremaringl og kulturfoslashreshymaringl vart trappa opp over tre aringr slik at ein fraring 2005 kunne fordele ein halvpart til idrettsfoslashremaringl og ein halvpart til kulturfoslashremaringl Av midlane til kulshyturfoslashremaringl skulle to tredelar fordelast av Stortinshyget gjennom statsbudsjettet og ein tredel av Konshygen gjennom kongeleg resolusjon Den delen av spelemidlane som garingr til kulturfoslashremaringl og fordeshylast av Kongen fordelast med 40 prosent til Den kulturelle skulesekken 30 prosent til kulturbygg og 30 prosent til Frifond

Endringane i tippenoslashkkelen gav grunnlag for aring trappe opp og utvide Den kulturelle skulesekken Spelemideltilskotet til Den kulturelle skulesekken har stabilisert seg paring om lag 160 mill kroner sidan 2005 Implementerings- og opptrappingsfashysen i arbeidet med Den kulturelle skulesekken vart ferdig i 2006 daring Den kulturelle skulesekken vart etablert som ei varig ordning Det er eit vikshytig prinsipp at spelemidlane til Den kulturelle skushylesekken ikkje skal nyttast til administrasjon eller kompetanseutvikling Spelemidlane skal nyttast til kunst- og kulturtilbod som kjem den enkelte elev til gode

Tabell 11 Fordeling av spelemidlar til Den kultushyrelle skulesekken 2003ndash2007 (mill kroner)

2003 2004 2005 2006 2007 60 120 160 161 167

Kjelde Kultur- og kyrkjedepartementet

Fordeling av spelemidlar i 2007

I 2007 garingr 80 prosent av spelemidlane til lokale og regionale tiltak Dette tilsvarer 134 mill kroner Av desse midlane vert 122 mill kroner fordelte via fylkeskommunane til Den kulturelle skulesekshyken i grunnskulen 6 mill garingr til ei proslashveordning i vidaregaringande opplaeligring og 6 mill kroner garingr direkte til seks vitensenter Midlane til fylkeskomshymunane vert fordelte etter ein fordelingsnoslashkkel som tek omsyn til elevtal geografiske avstandar og kulturell infrastruktur i fylket

20 prosent av spelemidlane garingr til sentrale tilshytak for aring styrkje kunst- og kulturomraringde med saeligrshylege utfordringar I 2007 utgjer dette 33 mill kroshyner som er fordelte til satsingsomraringda musikk film scenekunst og visuell kunst Ingen sentrale prosjektmidlar blir i dag brukte til omraringda litterashytur og kulturarv Sjaring punkt 71 for ein naeligrare gjennomgang

133 Stortingsmelding nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skulesekken og oppfoslashlginga av den

Varingren 2003 la regjeringa fram Stmeld nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skulesekken Meldinga omhandla bakgrunnen for og verdiar og maringlshysetjingar med Den kulturelle skulesekken Melshydinga skisserte dei utfordringane baringde kultur- og skulesektoren stod overfor i samband med aring setje i verk og utvikle ordninga etter innfoslashringa av ny tippenoslashkkel Meldinga har vore eit grunnlagsdoshykument i opptrappingsfasen av Den kulturelle skulesekken fram til 2006 Den kulturelle skuleshysekken vart ogsaring omtala i Stmeld nr 39 (2002ndash 2003) Ei blot til Lyst ndash Om kunst og kultur i og i tilshyknytning til grunnskolen

Daring meldinga vart handsama vedtok Stortinget foslashlgjande

laquoStortinget ber Regjeringen om aring foreta en evashyluering av Den kulturelle skolesekken i loslashpet av varingren 2006 og legge denne fram for Stortinshygetraquo

Stortinget vedtok ogsaring at mest mogeleg av dei tilshydelte midlane skal kome borna til gode gjennom kulturopplevingar Stortinget bad regjeringa kome attende til Stortinget med ei vurdering av korleis dette best kan gjerast Stortinget bad ogsaring regjeringa leggje til grunn at Rikskonsertane skulle faring spelemidlar for aring utvide skulekonsertordshyninga



I Stprp nr 1 (2004ndash2005) la regjeringa til grunn at spelemidlane til Den kulturelle skulesekshyken vert fordelte med 80 prosent til regionale og lokale tiltak og 20 prosent til sentrale tiltak Fylshykeskommunane fekk ei samordnande rolle for midlane til regionale og lokale tiltak Ein tredel av desse midlane skal fordelast vidare til kommushynane ein tredel skal fordelast av fylkeskommushynen til regionale formidlingsordningar og den siste tredelen skal forvaltast av fylkeskommunen slik det er mest tenleg i det enkelte fylket Sjaring ogsaring punkt 53

Av dei sentrale prosjektmidlane fekk Rikskonshysertane midlar til aring gjere ordninga landsdekshykjande Det vart ogsaring sett av midlar til sentrale prosjekt fordelte paring satsingsomraringda scenekunst visuell kunst og film Fraring og med skulearingret 2005ndash 2006 vart det innfoslashrt ei proslashveordning som legravet kommunar med meir enn 30 000 innbyggjarar faring sin relative del av dei midlane fylket forvaltar til formidlingsordningar basert paring elevtal

Oppdraget om aring evaluere Den kulturelle skushylesekken vart utlyst som ein offentleg anbodskonshykurranse hausten 2005 Evalueringa vart levert departementet i september 2006 I den foslashreligshygjande meldinga vert evalueringsrapporten og den paringfoslashlgjande hoslashyringsrunden presentert Melshydinga droslashftar dei utfordringane som mellom anna evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene skildrar og viser veg for korleis desse utfordringane kan moslashtshyast av dei ulike aktoslashrane i Den kulturelle skuleshysekken Meldinga omhandlar ogsaring utvidinga av Den kulturelle skulesekken til vidaregaringande oppshylaeligring og korleis denne utvidinga skal finansishyerast

14 Om kunst- kultur- og kvalitetsomgrepa

Kultur er eit ope omgrep med eit meiningsinnhald som har vore historisk skiftande Innhaldet varieshyrer med den samanhengen omgrepet vert brukt i og kva som er foslashremaringlet med definisjonen rsquoKulshyturrsquo kan brukast baringde breitt og snevert I brei for-stand omfattar omgrepet verdiar normer kunnshyskap symbol og ytringsformer som er felles for ei gruppe menneske eller eit bestemt samfunn I snever forstand vert omgrepet nytta for aring gjere greie for dei ulike verksemdene innanfor kulturliv og kulturpolitikk naringr desse vert vurderte som ein avgrensa sektor Ein viktig dimensjon ved kultur er at individet vert knytt til store og smaring identishy

tets- og meiningsfellesskap som vert etablerte og endra gjennom menneskeleg samhandling

Kunst er heller ikkje eit eintydig omgrep Det er ikkje alltid eit klart skilje mellom kva som er kunst og kva som ikkje er det Uttrykksformene i kunsten kan i somme hoslashve endre seg radikalt og braringtt Kunst er eit estetisk kulturuttrykk som konshytinuerleg endrar uttrykksform og som gjev menshyneska opplevingar og utfordringar Foslashresetnadene for aring forstaring kunst er noko den einskilde tileignar seg gjennom oppvekst utdanning og deltaking i samfunns- og kulturlivet

Kvalitet er eit relativt omgrep men ikkje eit subjektivt omgrep Om kunst- og kulturuttrykk har kvalitet eller ikkje er ikkje eit sposlashrsmaringl om kva den eine eller andre kan like men om kva vi har med aring gjere og kva det skal nyttast til Foslashlgjeshyleg kan det som i eacutein situasjon eller til eacutein bruk har hoslashg kvalitet i ein annan samanheng ha laringg kvalitet men avgjerda er like objektiv i baringe tilfella I eit samfunn som er i endring maring kunsten og synet paring kva som til ei kvar tid er god kunst ogsaring vere i endring Kvalitet er difor heller ikkje eit stashytisk omgrep Det finst altsaring ikkje eit einskilt sett av alltid gyldige kriterium for kvalitet men det finst ei rad relevante kunstnarlege eller kulturfaglege kriterium som kan kombinerast paring ulik maringte og som til og med kan staring i motsetnad til kvarandre Kvalitet er eit avgjerande kriterium for at eit kulshyturtiltak skal verte prioritert i den statlege kulturshypolitikken

15 Innhaldet i meldinga

Kap 1 Bakgrunnen for og innhaldet i meldinga

ndash Kulturloslashftet er grunnlaget for meldinga Noreg skal verte ein kulturnasjon som legg vekt paring kunst og kultur i alle delar av samfunnslivet

ndash Alle skal faring tilgang til kunst- og kulturopplevinshygar og hoslashve til aring uttrykkje seg gjennom kunst og kultur uavhengig av kjoslashnn eller geografiske sosiale og oslashkonomiske skiljelinjer

ndash Maringlet er aring gje alle born og unge eit kulturtilbod som er likeverdig med det dei vaksne faringr

ndash Aring forstaring kunst og kultur er ein laeligringsprosess Tilhoslashva skal leggjast til rette slik at born og unge utviklar kulturforstaringing ndash og staringr rusta til aring moslashte og meistre utfordringane i samfunnet

ndash Kulturskulane Ungdommens kulturmoslashnstring og Den kulturelle skulesekken er viktige stolshypar i regjeringa sin kulturpolitikk for born og unge I kulturskulane er det opplaeligringa som er


viktigast i Ungdommens kulturmoslashnstring er det aktiviteten og i Den kulturelle skulesekken er det opplevinga som staringr i sentrum

ndash I statsbudsjettet for 2001 vart det for foslashrste gong loslashyvd midlar til Den kulturelle skulesekshyken Dette kom som eit tillegg til eksisterande loslashyvingar til institusjonar som arbeider med kunst- og kulturformidling til born og unge

ndash Fraring og med 2003 fekk Den kulturelle skulesekshyken tilfoslashrt midlar fraring speleoverskotet til Norsk Tipping Spelemidlane til Den kulturelle skuleshysekken har sidan 2005 stabilisert seg paring om lag 160 mill kroner i aringret Midlane vert fordelte ved kongeleg resolusjon kvar varingr

ndash Grunnlagsdokumentet for Den kulturelle skushylesekken i opptrappingsfasen har vore Stmeld nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skulesekken Daring meldinga vart handsama vedtok Stortinget at regjeringa skulle syte for aring evaluere ordshyninga i loslashpet av varingren 2006 og leggje denne evashylueringa fram for Stortinget

ndash Oppdraget om aring evaluere Den kulturelle skuleshysekken vart utlyst som ein offentleg anbodsshykonkurranse hausten 2005 NIFU STEP fekk anbodet og leverte ei evaluering i september 2006

ndash Den nye meldinga om Den kulturelle skulesekshyken gjer greie for evalueringa og den paringfoslashlshygjande hoslashyringsrunden Meldinga omhandlar den vidare utviklinga av Den kulturelle skuleshysekken i aringra som kjem inkludert utvidinga til vidaregaringande opplaeligring

Kap 2 Evaluering av Den kulturelle skulesekken

ndash Evalueringa hevdar at det eksisterer eit spenshyningsfylt forhold mellom kultur- og opplaeligshyringssektorane Spenninga er knytt til mandat maringl oslashkonomi organisering struktur og til innhalds- og kvalitetsomgrepet

ndash Evalueringa hevdar at organiseringa er for kompleks og at det er laringg systemforstaringing i alle ledd av organiseringa

ndash Evalueringa droslashfter ulike formidlingsmaringtar ndash Det vert peika paring at det ikkje finst eit standardishy

sert system for rapportering noko som gjer det vanskeleg aring analysere pengestraumane

ndash Evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene er i minshydre grad samstemde naringr det gjeld aring vurdere kor vellukka ordninga er

ndash Eit fleirtal av hoslashyringsfraringsegnene uttrykkjer velnoslashye med at dagens struktur legg til rette for lokal forankring eigarskapskjensle og paringverknad Eit stort fleirtal av hoslashyringsfraringsegshy

nene er klare paring at det ikkje er ynskjeleg med stoslashrre endringar i dagens organisering

ndash Hoslashyringsfraringsegnene understrekar at det er naudsynt med eit tydeleg mandat og ei klar arbeidsdeling mellom kultur- og opplaeligringsshysektorane

ndash Mange av hoslashyringsinstansane meiner det er naudsynt med eit enklare rapporteringssystem samt standardiserte loslashysingar knytte til konshytraktsmalar honorar diettsatsar og transport

ndash Mange hoslashyringsinstansar understrekar at det er behov for kompetanseutvikling knytt til baringde produksjon av tilbod og implementering av Den kulturelle skulesekken

ndash Departementet har i si vurdering valt aring leggje stoslashrre vekt paring hoslashyringsfraringsegnene enn evalueshyringa Det vert lagt vekt paring at kunst- og kulturshyformidlinga til born i grunnskulen er sterkt betra Formidlinga er blitt meir systematisk og planlagd Den kulturelle skulesekken er i hovudsak ei vellukka og populaeligr ordning

ndash Paring bakgrunn av hoslashyringsfraringsegnene ynskjer departementet ikkje aring gjere vesentlege endrin-gar i korleis ordninga er organisert

ndash Ordninga kan likevel bli betre Maringl prinsipp og arbeidsdelinga mellom kultur- og opplaeligringsshysektoren maring presiserast Det trengst eit betre rapporteringssystem meir kompetanseutvikshyling og meir forsking

ndash Ein maring syte for god forankring i skulen

Kap 3 Maringl og prinsipp i Den kulturelle skolesekken

ndash Gjennom Den kulturelle skulesekken skal elevar faring moslashte profesjonelle aktoslashrar fraring kulturshysektoren Ordninga er etablert for aring sikre at desse moslashta finn stad

ndash Baringde kulturpolitiske og opplaeligringspolitiske maringl maring liggje til grunn for ordninga

ndash Maringla med og prinsippa til Den kulturelle skuleshysekken skal ta omsyn til og tilpasse seg laeligreshyplanverket for Kunnskapsloslashftet

ndash Den kulturelle skulesekken skal ikkje vere ei erstatning for estetiske fag i skulen men kome i tillegg til desse

ndash Kunstnarar og kulturarbeidarar skal ikkje garing inn i skulen og erstatte laeligrarane men vere kunst- og kulturarbeidarar fullt og heilt

ndash Lokalt og regionalt handlingsrom er eit viktig prinsipp for ordninga Dette sikrar lokal entusishyasme eigeninnsats og forankring

ndash Det er viktig aring sikre at ogsaring elevar med nedsett funksjonsevne faringr moslashte profesjonell kunst og kultur Skulen har ansvar for aring leggje til rette paring



dette feltet Kommunen eller fylkeskommunen som skuleeigarar har ogsaring eit ansvar

ndash Det er viktig aring sikre ein dialog paring foslashrehand slik at skulen er informert om innhaldet i tilbodet og kva det er naudsynt aring leggje til rette for

Kap 4 Innhald og kvalitet i Den kulturelle skulesekken ndash status og vidare utvikling

ndash Den kulturelle skulesekken skal sikre elevane gode moslashte med profesjonell kunst og kultur

ndash Kunstnarar og kulturarbeidarar fraring det frie felshytet og institusjonane skal gje tilbod om gode og profesjonelle kunst- og kulturproduksjonar til Den kulturelle skulesekken

ndash Kunst- og kulturproduksjonar maring kvalitetsshysikrast innanfor faglege profesjonelle rammer

ndash Fylkeskommunane og kommunane der dei har delegert ansvar skal sikre at tilboda dei formidlar er sikra fagleg kvalitetsvurdering

ndash Den kulturelle skulesekken skal omfatte tilbod innan alle kunst- og kulturuttrykka Fylkesshykommunane og kommunane der dei har deleshygert ansvar skal sikre dette

ndash Det skal vere variasjon i formidlingsmaringtane Kultursektoren maring kontinuerleg arbeide med aring utvikle og fornye formidlingsmaringtane

ndash Innanfor kvart kunst- og kulturuttrykk boslashr det vere ein nasjonal kunst- og kulturaktoslashr som kan koordinere ha ansvar for eit fagleg nettshyverk leggje til rette for fagleg kompetanseutshyvikling og gje faglege raringd til feltet Dei nasjoshynale aktoslashrane kan ogsaring medverke med tilbod og produksjonar i Den kulturelle skulesekken

ndash Det er vanskeleg aring gje ferdige kriterium for kvalitet Difor er det viktig aring ha ein vedvarande diskusjon om kvalitet baringde i opplaeligringssektoshyren og i kultursektoren

ndash Opplaeligringssektoren med alle skulane og deira overordna maring faring informasjon om innhalshydet i tilboda i Den kulturelle skulesekken paring eit tidleg tidspunkt Det er viktig med ein god diashylog mellom kultursektoren og opplaeligringssekshytoren slik at planlegginga kan skje i god tid

ndash Opplaeligringssektoren med alle skulane og deira overordna har ansvaret for aring leggje til rette for kunst- og kulturopplevingar i skulen og setje Den kulturelle skulesekken i samband med den generelle laeligreplanen og dei ulike fagshyplanane Skulen skal sikre at det vert gjennomshyfoslashrt foslashre- og etterarbeid

ndash Skulen og elevane skal ha hoslashve til aring gje systeshymatisk tilbakemelding etter kvart tilbod eller prosjekt i Den kulturelle skulesekken Fylkesshy

kommunane har ansvaret for aring rapportere til sekretariatet

ndash Kulturelt mangfald skal vere ein fast og naturshyleg dimensjon i Den kulturelle skulesekken

ndash Samiske uttrykk skal ogsaring vere ein fast og naturleg dimensjon i ordninga Saeligrleg boslashr ein bruke Den kulturelle skulesekken aktivt for aring styrkje kunnskapen om det samiske i Soslashr-Noreg

ndash Det er viktig at kommunar og fylkeskommunar ogsaring har eit spraringkpolitisk perspektiv i tankane naringr ein legg planar for Den kulturelle skulesekshyken Det er ynskjeleg med eit visst tilbod paring nynorsk ogsaring for bokmaringlselevar

Kap 5 Organiseringa av Den kulturelle skulesekken - status og vidare utvikling

ndash Styringsgruppa med deltaking fraring politisk leishying i Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnshyskapsdepartementet held fram

ndash Sekretariatet vert flytta til Kultur- og kyrkjedeshypartementet Dette skal knyte sekretariatsarshybeidet naeligrare dei samla forvaltingsoppgaringvene i departementet loslashfte fram arbeidet med born og unge og styrkje samanhengen mellom Den kulturelle skulesekken og kulturfeltet elles

ndash Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnshyskapsdepartementet vil arbeide vidare med aring styrkje koordineringa mellom kultursektoren og opplaeligringssektoren nasjonalt og lokalt Ein lekk i dette er aring vurdere kva rolle Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa skal ha i samband med Den kulturelle skulesekken

ndash Referansegruppa vert lagd ned Departemenshytet legg i staden opp til fleksible ordningar med ulike forum som er tilpassa dei problemstillinshygane som skal diskuterast Dette kan vere diashylogkonferansar hoslashyringsmoslashte ideacutedugnader eller ad hoc-grupper

ndash Fylkeskommunane skal framleis ha eit saeligrleg ansvar for aring forvalte og fordele midlar til Den kulturelle skulesekken

ndash Kommunar som ynskjer aring faring tildelt sin relative del av fylkeskommunen sine spelemidlar skal kunne faring det Det vil bli stilt krav om gjennomshyfoslashring kvalitetssikring og rapportering

Kap6 Saeligrskilde satsingsomraringde i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken

ndash Utviding til vidaregaringande opplaeligring Den kulshyturelle skulesekken vert utvida til den vidareshygaringande opplaeligringa ndash 180 000 nye elevar skal


inkluderast Fylkeskommunane har ansvaret for vidaregaringande ndash det er praktisk at fylkesshykommunen ogsaring har hovudansvaret for aring sikre utvidinga Dette skal skje i naeligr kontakt med skulane og deira ynske

ndash Betre nettverksarbeid og moslashteplassar I den vidare utviklinga skal ein formalisere nettverk for nasjonale kulturaktoslashrar Det er ogsaring eit maringl aring formalisere fylkesnettverket og medverke til betre nettverksarbeid innanfor dei ulike kunstshyog kulturuttrykka For aring sikre kulturarven sin plass i Den kulturelle skulesekken maring ogsaring kulturminneforvaltinga trekkjast med i arbeishydet

ndash Kompetanseutvikling Mange miljoslash arbeider med kompetanseutvikling Det skal arbeidast maringlretta med kompetanseutvikling i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekshyken innanfor baringde implementering av kunst- og kulturprosjekt og produksjon av kvalitative kunst- og kulturprosjekt Spelemidlane skal framleis ikkje kunne brukast til kompetanseutshyvikling

ndash Strategi for forsking og evaluering Det skal utarbeidast ein strategi for korleis forsking og evaluering kan implementerast som ein fast del av arbeidet med Den kulturelle skulesekken

ndash Betre system for logistikk og rapportering Det skal lagast betre obligatoriske rapporteringsshyrutinar slik at ein faringr betre informasjon om kvalitet paring innhald i og omfang av ulike sjanshygertilbod i ordninga ABM-utvikling vil koordishynere og samordne systema for baringde logistikk og rapportering i Den kulturelle skulesekken

ndash Arbeidsavtalar og transport Staten kan ikkje detaljstyre arbeidsavtalar eller transportordshyningar Men det er behov for harmonisering

Fylkeskommunar og kommunar maring arbeide vidare med sposlashrsmaringlet

ndash Gullsekken Den kulturelle skulesekken sin eigen pris vart utdelt for foslashrste gong i 2007 Gullsekken skal verte ei aringrleg hending

Kap 7 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar

ndash Den kulturelle skulesekken skal utvidast til vidaregaringande opplaeligring Dette vil krevje auka ressursar til foslashremaringlet I meldinga vert det gjort framlegg om aring endre fordelingsmodellen for spelemidlane til Den kulturelle skulesekshyken

ndash I loslashpet av ein opptrappingsperiode vil midlane som i dag er avsett til sentrale tiltak vitensenshytera og ei proslashveordning i vidaregaringande opplaeligshyring (45 mill kroner) bli nytta til ei utviding av ordninga til vidaregaringande opplaeligring

ndash I same periode vert det innarbeidd eit beloslashp tilshysvarande midlane til sentrale tiltak og vitensenshytera (39 mill kroner) i Kultur- og kyrkjedeparshytementets budsjett

ndash Institusjonar som i dag mottar sentrale midlar skal halde fram med aring produsere tilbod i Den kulturelle skulesekken sjoslashlv om dei i framtida ikkje vil faring spelemidlar Dette vil kome tydeleg fram i tildelingsbreva

ndash I 2009 skal det innfoslashrast ein ny tippenoslashkkel Regjeringa legg til grunn at spelemidlane til Den kulturelle skulesekken vil liggje paring linje med aringrets beloslashp paring 167 mill kroner Dersom beloslashpet skulle vise seg aring verte mindre maring utvishydinga til vidaregaringande opplaeligring avpassast mot tilgjengelege midlar



2 Evaluering av Den kulturelle skulesekken

21 Innleiing

Dette kapittelet handlar foslashrst og fremst om evalushyeringa av Den kulturelle skulesekken som vart initiert hausten 2005 og levert departementet i 2006 Evalueringa var eit svar paring Stortingets vedshytak i samband med handsaminga av Stmeld nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skulesekken I kapitshytelet vert evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene preshysenterte foslashr ein gjer greie for departementets vurdering av evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene

Bortsett fraring denne evalueringa har det ikkje vore initiert stoslashrre undersoslashkingar om Den kultushyrelle skulesekken fraring sentralt hald Sekretariatet har iverksett eit par mindre studiar av modellar for organisering av Den kulturelle skulesekken i Sandefjord kommune og i Moslashre og Romsdal (Hilde Lideacuten 2001 og 2004) Sekretariatet har ogsaring gjennomfoslashrt ei mindre undersoslashking av forsoslashshyket med direkte tildeling av midlar til kommunar med meir enn 30 000 innbyggjarar Sjaring punkt 23

I 2007 er det sett av 05 mill kroner for aring evalushyere innfoslashringa av Den kulturelle skulesekken i vidaregaringande opplaeligring

Fraring regionalt hald har det vore stor interesse for aring faring meir kunnskap om roslashynslene med Den kulturelle skulesekken Fleire fylkeskommunar har difor faringtt utfoslashrt eksterne evalueringar av eiga verksemd i samband med utviklinga av ordninga Sjaring punkt 24 Det er ogsaring skrive hovudoppgaringver og doktorgradsoppgaringver med emne i tilknyting til Den kulturelle skulesekken


Oppdraget om aring evaluere Den kulturelle skuleshysekken vart utlyst som ein offentleg anbodskonshykurranse hausten 2005 Mandatet for evalueringa var foslashlgjande

laquoEvalueringen skal gi et bilde av hvorvidt ordshyningen fungerer ut fra maringlsettingene og kunne gi grunnlag for aring fatte beslutninger om hvordan Den kulturelle skolesekken skal videshyrefoslashres Evalueringen skal bidra til at gjennomshy

foslashringen av Den kulturelle skolesekken videreshyutvikles og styrkes med hensyn baringde til kvalishytet og effektivitet Evalueringen boslashr avdekke eventuelle svakheter av innholdsmessig orgashynisatorisk strukturell og annen art og synligshygjoslashre potensial for forbedringerraquo

Kultur- og kyrkjedepartementet tildelte oppdraget til NIFU STEP Studier av innovasjon forskning og utdanning i desember 2005

Ifoslashlgje prosjektskildringa ville NIFU STEP sjaring naeligrare paring desse problemstillingane

laquondash Hvordan er de Den kulturelle skolesekken organisasjonsmessig implementert av forshyskjellige aktoslashrer

ndash Hvordan vurderes nytten av loslashsningene som er valgt av forskjellige aktoslashrer

ndash Hvordan bidrar maringten kulturtilbudene har blitt framskaffet paring til den innholdsmessige kvaliteten i tiltaket sett fra henholdsvis et kunst- og kulturperspektiv og et skolepershyspektiv

ndash Hva er styrker og svakheter ved loslashsningene som er valgt og hva er potensialet for forbeshydringerraquo

Val av metodar i evalueringsoppdraget var nettbashysert sposlashrjeskjema dokumentstudium gruppeinshytervju av laeligrarar og elevar samt intervju med kunstnarar kulturformidlarar og andre aktoslashrar

Kultur- og kyrkjedepartementet og NIFU STEP droslashfta korleis evalueringsoppdraget skulle konkretiserast Kultur- og kyrkjedepartementet kom med nokre presiseringar i mandatet Det vart ogsaring gjeve eit tilleggsoppdrag om korleis Den kulturelle skulesekken er tilpassa elevar med saeligrskilte behov

Rapporten Ekstraordinaeligrt eller selvfoslashlgelig ndash Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnshyskolen vart levert departementet i september 2006 Departementet sende evalueringa paring hoslashyshyring til 123 hoslashyringsinstansar innan kunst- og kulshyturfeltet og utdanningsfeltet I tillegg vart evalueshyringa sendt til alle kommunar fylkeskommunar og fylkesmenn Til saman vart evalueringa sendt til naeligrare 600 hoslashyringsinstansar Hoslashyringsfristen vart sett til 1 februar 2007


Departementet mottok om lag 160 hoslashyringsshyfraringsegner Fraringsegnene kom fraring 41 kommunar 16 fylkeskommunar 5 fylkesmenn 29 museum samt Noregs museumsforbund 39 kunst- og kulturinshystitusjonar og -organisasjonar 7 universitet og hoslashgskular 4 organisasjonar som representerer kyrkja og 2 departement Dei andre fraringsegnene er fraring enkeltpersonar organisasjonar og foreiningar som paring ulike vis er involverte i arbeidet med Den kulturelle skulesekken

221 Samandrag av evalueringsrapporten

Hovudkonklusjonane og tilraringdingane i evalueshyringsrapporten syner eit mangslunge men spenshyningsfylt tilhoslashve mellom kultur- og opplaeligringsshysektoren Ifoslashlgje evalueringa pregar dette realiseshyringa av og arbeidet med Den kulturelle skulesekken Evalueringa knyter denne spenshyninga til mandat og maringl oslashkonomi organisering og struktur samt til innhalds- og kvalitetsomgreshypet Evalueringa peikar paring at spenningane er stoslashrst paring sentralt hald og minkar dess lengre ned i systemet ein kjem

Rapporten omtalar det delte ansvaret mellom de to sektorane som laquoakilleshaeliglenraquo i ordninga Spenninga varer ved av di Kultur- og kyrkjedeparshytementet har ansvaret for spelemidlane og utvikshylinga av innhaldet og tilboda i Den kulturelle skushylesekken medan Kunnskapsdepartementet har sektoransvar for arenaen der Den kulturelle skushylesekken skal implementerast

Evalueringa meiner det er naudsynt at ein fraring sentralt hald gjev tydelege signal om kva Den kulshyturelle skulesekken skal vere kva roller dei ulike aktoslashrane skal spele og kva oppgaringver dei skal ha Konkret boslashr ein bestemme seg for om Den kultushyrelle skulesekken skal vere eit kulturpolitisk tiltak som vert tilbode skulen eller om skulen skal ta del i utviklinga av ordninga med ansvar og mynde som foslashlgjer med Evalueringa meiner det trengst verkemiddel som fremjar eit reelt samarbeid melshylom dei to sektorane og at opplaeligringssektoren sine perspektiv og ynske boslashr faring ein stoslashrre plass enn i dag Rapporten hevdar at Den kulturelle skulesekken er for komplekst organisert og at systemforstaringinga er laringg i alle ledd av organiseshyringa

Evalueringsrapporten gjev brei plass for ein diskusjon om monologisk kontra dialogisk komshymunikasjon i kunst- og kulturformidling Dei ulike kommunikasjonsmaringtane knyter seg i stor grad til ulike oppfatningar av kva som er godt innshyhald i Den kulturelle skulesekken Rapporten siteshy

rer Stmeld nr 38 (2002ndash2003) som seier at kvalishytet i ordninga dreier seg om kva som skjer i moslashtet mellom elevane og kunst- og kulturformidlaren Evaluator hevdar at det er usemje om kva dette inneber i praksis

Ogsaring dei oslashkonomiske tilhoslashva i Den kulturelle skulesekken er vurderte i evalueringsrapporten Det vert peika paring at det ikkje finst eit standardishysert system for rapportering noko som gjer det vanskeleg aring analysere pengestraumen Det vert tilraringdd aring opprette eit enklare og meir tydeleg sysshytem for rapportering utan at det maring foslashre til meir byraringkrati

222 Samandrag av hoslashyringsfraringsegnene

Hoslashyringsinstansane har i stor grad vurdert eigne og lokale roslashynsler med Den kulturelle skulesekshyken Tilbakemeldingane kan knytast til kategorishyane organisering og struktur samarbeid innhald oslashkonomi og kompetanseutvikling

Organisering og struktur

Det er brei semje om at dagens organisering av Den kulturelle skulesekken legg godt til rette for eit fruktbart samarbeid mellom kultur- og opplaeligshyringssektoren Det vert uttrykt velnoslashye med at dagens struktur legg til rette for lokal forankring eigarskapskjensle og paringverknad samstundes som han sikrar eit variert tilbod kjenneteikna av hoslashg kvalitet Eit stort fleirtal av hoslashyringsfraringsegnene er klare paring at det ikkje er ynskjeleg med stoslashrre endshyringar i dagens organisering

I samsvar med tilraringdingane i evalueringsrapshyporten vert det likevel uttrykt at det boslashr setjast inn tiltak for aring styrkje systemforstaringinga hjaring aktoslashrane Det er viktig aring sikre at alle er innforshystaringtte med maringlsetjingane med ordninga og rolleshyfordelinga mellom dei involverte aktoslashrane Det er naudsynt aring tydeleggjere maringlsetjingane som er nedfelte i styringsdokumenta foslashrst og fremst Stmeld nr 38 (2002ndash2003) og Stmeld nr 39 (2002ndash2003)

Rikskonsertane skriv i si hoslashyringsfraringsegn

laquoDet maring gis tydeligere signaler fra sentralt hold slik at det etableres en fellesforstaringelse av hva Den kulturelle skolesekken skal vaeligre Foslashlshygende nivaring hva DKS kunne vaeligre for barnet i skolen maring i tillegg droslashftes kontinuerlig og de svarene man faringr maring legges til grunn for de fremtidige overgripende foslashringer som gis fra sentralt hold Slik garanterer man at ordningen ikke sementeres men utvikles i takt med tiden



og i takt med at den generelle kompetansen baringde innenfor skole- og kunstsektoren oslashkerraquo

Samarbeid

Dei fleste hoslashyringsinstansane med nokre faring unnashytak er samde i at ordninga maring vere tufta paring eit samarbeid mellom alle nivaring i forvaltinga og melshylom kultursektoren og opplaeligringssektoren Dette vert understreka som ein foslashresetnad for at satshysinga skal lukkast

Mange fylkeskommunar og kommunar har formalisert samarbeidet og det vert hevda at arbeidet fungerer godt i dei fleste tilfella Det er likevel naudsynt med tydelege mandat og ei klar arbeidsdeling Dette kan medverke til at det vert skapt eacutei felles forstaringing av kva Den kulturelle skushylesekken er Dette vil tryggje kontinuitet hoslashg kvashylitet og eit forsvarleg mangfald Dei fleste aktoslashrane er samde i at Den kulturelle skulesekshyken ikkje skal vere eit ordinaeligrt kultur- eller skuleshyprosjekt Ordninga er nyskapande og einestaringande av di perspektiv roslashynsler og kompetanse fraring begge partane vert bygde inn

Sogn og Fjordane fylkeskommune skriv i si hoslashyringsfraringsegn

laquoGjennom etableringa av Den kulturelle skuleshysekken har vi faringtt ei av dei beste kultursatsinshygane paring born og unge gjennom tidene Samarshybeidet mellom skulesektor og kultursektor maring foslashregaring i gjensidig respekt og med utgangsshypunkt i ei tydeleg rolledeling Partane har felshyles interesser for aring skape gode modellar og utvikle DKS-innhaldet saman Begge partar er like viktige paring sine ulike maringtar Det er i skuleshykvardagen kunst- og kultursatsinga skal bloslashmeraquo

Innhald

Det er ogsaring stor semje om mange aspekt som knyter seg til innhald og kvalitet i ordninga sjoslashlv om mange saeligrinteresser vert trekte fram Dei aller fleste hoslashyringsinstansane peikar paring at eit reelt samarbeid mellom ulike aktoslashrar er heilt eleshymentaeligrt for aring tryggje eit godt innhald i Den kultushyrelle skulesekken Konfliktperspektivet maring ikkje verte lagt til grunn for samhandling og det er vikshytig at baringde dei kunst- og kulturfaglege og dei pedagogiske ambisjonane vert oppretthaldne Berre slik vil innhaldet vere av verdi for born og unge

Hoslashyringsinstansane vurderer det som verdshyfullt at aktoslashrar med ulike roslashynsler kompetanse og

interesser arbeider i lag Det er likevel ei utforshydring aring sjaring til at ordninga vert forankra hjaring dei ulike aktoslashrane slik at alle kan kjenne ein eigarshyskap og dermed verte ytterlegare motiverte for deltaking Forankring maring skje paring alle nivaring og i baringe sektorane

Fleire peikar paring at Den kulturelle skulesekken skal vere tufta paring profesjonalitet og vere eit supshyplement til anna kunst- og kulturformidling i skushylen Likevel boslashr kvalitetsomgrepet vere tema for ein kontinuerleg diskusjon Dette er i samsvar med evalueringsrapporten som hevdar at kvalishytetskriteria for kunst- og kulturformidling i Den kulturelle skulesekken ikkje kan vere korkje stanshydardiserte eller objektive

Nordnorsk kunstnersenter skriv i si hoslashyringsshyfraringsegn

laquoVi opplever et EKTE engasjement i moslashtet mellom barna og kunstneren og det de skaper sammen Maringlet er ikke foslashrst og fremst aring bli flinke til noe men aring vokse som menneske og medmenneskeraquo

Oslashkonomi

Hoslashyringsfraringsegnene indikerer at dei fleste er noslashgde med fordelingsmodellen for spelemidlane Fleire hoslashyringsinstansar har trekt fram at det er naudsynt med eit enklare rapporteringssystem og ei standardisert loslashysning knytt til honorar- og diettsatsar kontraktmalar og transport Ein del meiner at spelemidlar boslashr kunne brukast til admishynistrasjon og kompetanseutvikling Enkelte meishyner at tildelinga av spelemidlar gjer det vanskeleg aring leggje langsiktige planar utover eitt aringr

Tromsoslash kommune skriv mellom anna i si hoslashyshyringsfraringsegn

laquoStatlig styring av DKS-midler maring fortsatt vaeligre lav for aring opprettholde den lokale forankrinshygenraquo

Kompetanseutvikling

Eit breitt fleirtal av hoslashyringsfraringsegnene peikar paring trongen for auka kompetanse hjaring aktoslashrane som er involverte i Den kulturelle skulesekken Fleire hevdar at skulane treng kulturell kompetanse og kunstnarane treng auka pedagogisk kompetanse om formidling i ein skulesamanheng Mange ynskjer at spelemidlar boslashr nyttast til tiltak for kompetanseutvikling daring mangel paring kunnskap kan truge kvaliteten paring tilboda i Den kulturelle skuleshysekken Fleire hevdar at det er naudsynt med auka kunnskap om ulike samarbeidsmaringtar melshy


lom kunst- og skulesektorane og dei ulike fylkesshymodellane Det vert peika paring at kompetansen ligg spreidd og at ingen institusjon eller sektor sit med noslashkkelen til eit vellukka prosjekt Trongen for organisert samhandling og kontinuerleg diashylog vert framheva

Hoslashgskulen i Volda skriv dette i si hoslashyringsfraringshysegn

laquoNaringr maringlet er at alle skuleelevar skal ta imot og ta del i kunst og kultur ut fraring sine foslashresetnader er det viktig aring leggje til rette for kompetanseheshyving rettleiing og samhandling knytt til arbeishydet med kunstproduksjonar og val av formidshylingsstrategiar Utveksling av kunnskap og erfaringar og hoslashve til dialog og samhandling mellom sentrale partar i DKS er i seg sjoslashlv kompetansehevande og viktig for aring fremje kvashylitet knytt til ordninga Dette arbeidet maring heilt klart styrkast i aringra framoverraquo

23 Undersoslashking av ordning med direkte tildeling av midlar til kommunane

I 2004 vart enkeltkommunar og samarbeidande kommunar med meir enn 30 000 innbyggjarar inviterte til aring delta i ei ordning med direkte tilde-ling av spelemidlane Dette inneber at kommushynane ville faring sin relative del av fylket sine midlar og sjoslashlve ha ansvaret for aring gje sine grunnskular til-bod i Den kulturelle skulesekken

Bergen Bodoslash Karmoslashy og Loslashrenskog ynskte og fekk ei slik ordning for skulearingra 2005ndash2006 2006ndash2007 og 2007ndash2008 I soslashknadene maringtte komshymunane gjennom planar gje ei framstilling av korshyleis dei ulike uttrykka er tenkt ivaretekne Komshymunane maringtte vise til politisk forankring eigen ressursbruk deltaking i nettverk og etablert samshyarbeid mellom skule- og kultursektor Ein foslashresetshynad var at kommunane til liks med fylkeskommushynane var i stand til aring formidle kunst og profesjoshynell kunst og kultur av hoslashg kvalitet til sine skuleelevar

I april 2007 vart det sendt ut eit sposlashrjeskjema til dei fire kommunane samt til dei fylkeskommushynane som kommunane hoslashyrer til Sposlashrjeskjemaet inneheldt sposlashrsmaringl om maringl innhald omfang organisering oslashkonomi og samarbeid med andre kommunar og med fylkeskommunen Undersoslashshykinga viste at det er fire ganske ulike kommunar baringde naringr det gjeld storleik og maringten dei har orgashynisert Den kulturelle skulesekken paring

Bergen er den stoslashrste av dei fire kommunane Denne kommunen har laga ein tilbodskatalog til skulane som dei formidlar gjennom ein eigen nettshystad Skulane maring sjoslashlve melde seg paring tilboda og det er ikkje sett noko minstekrav fraring kommunen si side om kor mange og kva tilbod kvar elev delshytek paring Kommunen har rapportert om at i skuleshyaringret 2006ndash2007 hadde alle skulane meldt seg paring eitt eller fleire tilbod Enkeltskular vert foslashlgt opp men det er ingen oppfoslashlging av om alle elevane paring skulen faringr eit tilbod

Dei andre tre kommunane har ei ordning der tilboda er obligatoriske for alle elevane i kommushynen I Bodoslash faringr alle elevane paring same trinn same til-bod medan Karmoslashy og Loslashrenskog har bestillingsshytilbod i tillegg til den obligatoriske ordninga

Alle kommunane er noslashgde med den ordninga dei har valt og ser ingen eller faring veikskapar ved denne Ein skal likevel vere merksam paring nokre tilshyhoslashve med direkte tildeling av spelemidlane

Bergen har god tilgang paring ressursar fraring kunstshyog kulturinstitusjonane i byen og har gode sysshytem for aring sikre kvaliteten i tilboda Det vert lagt stor vekt paring samtidskunst og kulturelt mangfald Paring den andre sida nyttar institusjonane i Bergen mange av sine eigne ressursar paring elevar i byen sjoslashlv om mange av institusjonane har eit regionalt ansvar Denne problemstillinga vert understreka av fylkeskommunen

Gjennom samtaler og tilbakemeldingar fraring aktoslashrar har departementet faringtt inntrykk av at den daglege styringa av Den kulturelle skulesekken i mindre kommunar lett kan verte avhengig av at eldsjeler tek ansvar for ordninga Eldsjeler og entusiastar er ein styrke for kommunane men dette kan ograveg gjere Den kulturelle skulesekken som ordning saringrbar Det kan dessutan vere vanshyskeleg aring kvalitetssikre innhaldet i ordninga i desse kommunane Eit alternativ kan vere intershykommunalt samarbeid om Den kulturelle skuleshysekken

24 Evalueringar av Den kulturelle skulesekken i fylka

I fleire fylke er det gjennomfoslashrt forskingsbaserte evalueringar av arbeidet med Den kulturelle skushylesekken

Telemarksforsking gjennomfoslashrte i 2002 ei evashyluering av utvidinga og oppbygginga av Den kulshyturelle skulesekken i Buskerud fylke (Aringsne Widsshykjold Haugsevje 2002) Evalueringa viser at etashybleringa av Den kulturelle skulesekken gav



elevane fleire og betre kunst- og kulturopplevinshygar og at dei profesjonelle produksjonane har medverka til aring styrkje skulen sitt arbeid med eigenaktivitet paring kunst- og kulturfeltet I evalueshyringa vert det understreka at fylkeskommunen ynskjer aring integrere kunst- og kulturopplevingane i undervisninga Pedagogisk materiell og foslashre- og etterarbeid vert trekte fram som viktige faktorar for at ein skal kunne oppnaring dette Evalueringa syner til gode roslashynsler med kulturkontaktar og peiker paring at det er viktig aring sette av tid og ressursar til dette arbeidet

Telemarksforsking gjennomfoslashrte i 2002ndash2003 ogsaring ei evaluering av Turneacuteorganisasjonen i Hedshymark (Sigrid Roslashyseng og Ellen Aslaksen 2003) I denne evalueringa vert det konkludert med at det i arbeidet med Den kulturelle skulesekken er vikshytig aring styrkje kontakten mellom skulen og turneacuteorshyganisasjonen Rapporten tilraringr at det vert etablert fleire arenaer og kommunikasjonskanalar for diashylog mellom skulen og turneacuteorganisasjonen Det boslashr i saeligrleg grad fokuserast paring i kva grad og korshyleis Den kulturelle skulesekken kan verte ein inteshygrert del av skulekvardagen Dette vil krevje at skulane set av ressursar til arbeidet til doslashmes gjennom kulturkontaktar og at turneacuteorganisasjoshynen tek fleire initiativ overfor skulen og brukar meir tid paring dialog Vidare vert det peika paring at det er trong for aring avklare roller og forventingar melshylom aktoslashrar paring kulturfeltet

Stiftinga Oslashstfoldforsking gjennomfoslashrte i 2003 ei evaluering av Turneacuteorganisasjonen i Oslashstfold som har ansvar for Den kulturelle skulesekken i Oslashstfold fylke (Anne Roslashnning 2003) I denne evashylueringa vert det konkludert med at dei overshyordna maringla med satsinga er naringdd men at det kan arbeidast maringlretta med nokre felt Informasjonen til skulen boslashr bli betre og ein boslashr arbeide med aring forankre ordninga i opplaeligringssektoren Det er viktig at roller ansvar og ressursar er avklarte

Hausten 2006 gjennomfoslashrte avdeling for esteshytiske fag ved Hoslashgskolen i Oslo ei brukarundersoslashshyking om Den kulturelle skulesekken i Akershus (Line Proslashis Kristiansen 2007) Konklusjonane i denne evalueringa er at kulturakershus som organiserer den regionale skulesekksatsinga i Akershus i stor grad oppfyller maringlsetjingane med Den kulturelle skulesekken Satsinga vert likevel paringverka av om det er sett av ressursar til koordishynatorar i kommunane og kulturkontaktar i skulen Vidare syner evalueringa at elevane sine opplevinshygar av den profesjonelle kunst- og kulturformidshylinga er avhengige av skulen og laeligraren sine haldshyningar og interesser Det vert peika paring at ein boslashr

gjere skulen og laeligraren medvitne om kva roller dei kan spele i Den kulturelle skulesekken

25 Departementets vurdering av evalueringane og hoslashyringsfraringsegnene

Evalueringa utarbeidd av NIFU STEP har foslashrst og fremst hatt som maringl aring gje departementet eit grunnlag for aring vidareutvikle ordninga Hoslashyringsshyfraringsegnene er langt fraring samstemde om kor treffande ein del av skildringane i rapporten er Roslashynslene til dei involverte aktoslashrane synest aring vere avhengige av kvar i systemet og kvar i landet dei er plasserte Dette understrekar at Den kulturelle skulesekken er ei mangslungen og kompleks ordshyning og er ei utfordring naringr departementet skal trekkje konklusjonar

Fleire hoslashyringssvar legg vekt paring at Den kultushyrelle skulesekken er viktig Rikskonsertane skriv til doslashmes

laquoDen kulturelle skolesekken er en helt unik satsning paring verdensbasis og noe som vi alle kan vaeligre stolte over ikke minst politikerne paring Stortingetraquo

Nokre av musea uttaler at Den kulturelle skuleshysekken har stimulert institusjonen i hoslashg grad til aring tenkje nytt (Norsk Teknisk Museum Eidsvoll 1814 og Aust-Agder kulturhistoriske senter) og til auka samarbeid om formidling (musea i Vestfold) Mange kommunar er svaeligrt noslashgde med det tilboshydet dei faringr fraring fylkeskommunen

Den kulturelle skulesekken er eit ambisioslashst kultur- og skulepolitisk prosjekt Realiseringa av ordninga krev at ei rekkje ulike aktoslashrar innanfor kultur- og opplaeligringssektoren samarbeider paring nasjonalt regionalt og lokalt plan Det er ein konshytinuerleg prosess aring finne fram til gode samarshybeidsrelasjonar og moslashteplassar mellom dei ulike faggrensene og mellom dei ulike forvaltingsnivaringa

Eit sentralt prinsipp i ordninga er lokal og regishyonal fridom til aring utvikle eigne skulesekkar slik tilshyhoslashva best ligg til rette for det i den einskilde regioshynen Ordninga skulle ikkje bere preg av sterk stat-leg styring Slik evalueringa og hoslashyringsfraringsegshynene ogsaring syner har dette prinsippet resultert i at ein i dag ikkje har eacutein kulturell skulesekk men mange Paring den eine sida er dette positivt fordi ordshyninga gjev handlingsrom og er open for lokal kreshyativitet og engasjement Paring den andre sida vert det meir krevjande aring etablere dei verktya som er naudsynte paring nasjonalt nivaring for aring halde tilstrekkeshy


Boks 21 Seljord kommune

laquoSkulesektoren i Seljord er gjennomgaringande svaeligrt godt noslashgd med det tilbodet som blir gitt gjennom Den kulturelle skulesekken Dette gjeld baringde innhaldet i tilbodet til elevshyane og den organisatoriske gjennomfoslashringa Det er ei stor heving av det tilbodet elevane faringr med baringde teater litteraturopplevingar og utstillingar i hoslashve til at vi tidlegare berre hadde konsertarraquo

leg oversyn med korleis satsinga fungerer i alle delar av landet

Alt i alt meiner departementet at evalueringsshyrapporten fraring NIFU STEP legg stoslashrre vekt paring spenningar og motsetningar enn aring faring fram faktashykunnskap om korleis ordninga fungerer i praksis Departementet vurderer det empiriske datamateshyrialet i rapporten som svakt og er difor skeptisk til aring la konklusjonane leggje heile grunnlaget for korleis ordninga skal vidareutviklast Konklusjoshynane i rapporten er i nokre tilfelle ulike dei tilbashykemeldingane departementet mottok fraring hoslashyshyringsinstansane

Hoslashyringsfraringsegnene og dei regionale evalueshyringane gjev departementet eit meir positivt innshytrykk av korleis Den kulturelle skulesekken funshygerer Gjennom Den kulturelle skulesekken er kunst- og kulturformidling til born i skulen blitt meir systematisk og planlagd Tilboda er blitt fleire og betre og det er gjennomgaringande merkshysemd om kvalitet og formidlingsmetodar Skulane har faringtt ein ressurs som kan vere med paring aring gje kulshyturelle opplevingar og byggje opp den kulturelle kompetansen til kvar einskild elev Ordninga har ogsaring eit demokratisk og sosialt utjamnande pershyspektiv som hoslashver godt med baringde kultur- og oppshylaeligringspolitiske maringlsetjingar

Den kulturelle skulesekken har vore i ein oppshytrappings- og utviklingsfase i perioden fram til 2006 Departementet meiner at ein etter denne fasen kan slaring fast at satsinga paring Den kulturelle

Boks 22 Fredrikstad kommune

laquoDen kulturelle skolesekken har betydd en markant forbedring av kulturtilbudet for eleven baringde naringr det gjelder kvantitet og ikke minst kvalitet Ordningen boslashr viderefoslashres og videreutviklesraquo

Boks 23 Saltdal kommune

laquoSaltdal vil uttrykke meget stor tilfredshet over den maringten DKS Nordland drives Fra skolene meldes det om gode erfaringer ekstra inspirasjon og at leder av fylkesleddet gjoslashr en meget god jobb Erfaringene er altsaring saring langt bare goderaquo

skulesekken dei fleste stadane har vore vellukka og at arbeidet med Den kulturelle skulesekken vert opplevd som meiningsfullt og laeligrerikt for dei involverte aktoslashrane Den kulturelle skulesekken er i dag viktig baringde for elevane skulen og for kulshyturlivet Ordninga har mange stader foslashrt til ei oppshybloslashming av profesjonell kunst- og kulturformidshyling og ei vitalisering av kultur som regional utvishyklingsfaktor Dette vurderer departementet som svaeligrt positivt

Paring bakgrunn av hoslashyringsfraringsegnene meiner departementet at evalueringa fraring NIFU STEP ikkje gjev grunnlag for store og omfattande endshyringar i maringten Den kulturelle skulesekken er organisert paring Ei stoslashrre endring i organiseringa paring noverande tidspunkt vil truleg gjere meir skade enn gagn

Departementet ser at samarbeidet mellom dei to sektorane kan vere utfordrande men at det er i dette spenningsfeltet Den kulturelle skulesekken har sin styrke Gjennom ei klar rolledeling god dialog og samarbeid skal ordninga opplevast som ein ressurs for dei ulike aktoslashrane Slik vil Den kulshyturelle skulesekken baringde vere ekstraordinaeligr og sjoslashlvsagt i samspel med annan aktivitet i skulen Kultursektoren skal leggje til rette for eit godt og profesjonelt innhald i Den kulturelle skulesekken Opplaeligringssektoren skal leggje til rette for kunstshyopplevingar i skulen setje av tid til foslashre- og ettershyarbeid og tilpasse tema og fag Det skal vere hoslashve til aring gje systematisk tilbakemelding fraring skulen og elevane etter kvart tilbod eller prosjekt

Boks 24 Lyngen kommune

laquoAlle skolene i kommunen uttrykker at tilbushydene er med paring aring styrke det kulturelle tilbushydet til elevene da dette ofte er en mangelvare i utkantstroslashk Tilbudene er med paring aring gi inspishyrasjon til elevene og de faringr mulighet til aring moslashte varierte kunst- og kulturuttrykkraquo



Det er klart at det vil vere naudsynt aring rette rapportering I den vidare utviklinga av ordninga merksemda mot mange av dei problemstillingane maring ein ograveg faring til meir systematisk kompetanseutshysom baringde evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene tek vikling og kontinuerleg forsking Ei viktig oppshyopp Departementet ser at maringla prinsippa og rol- garingve vil vere aring syte for aring involvere opplaeligringssekshyledelinga i ordninga maring tydeleggjerast Det er vik- toren sterkare i aring planleggje utvikle og gjennomshytig aring faring paring plass eit meir heilskapleg system for foslashre ordninga paring lokalt og regionalt nivaring


3 Maringl og prinsipp i Den kulturelle skulesekken

31 Presisering av maringl og prinsipp

Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplaeligringssektoren samarbeider om aring medverke til at elevar i skulen faringr oppleve kan gjere seg kjende med og utvikle forstaringing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag

I dag nyttar vi omgrepet Den kulturelle skuleshysekken om den profesjonelle kunst- og kulturforshymidlinga i skulen som foslashlgjer maringlsetjingane i Den kulturelle skulesekken jamvel om ikkje alt vert finansiert av spelemidlane Eit doslashme er skulekonshysertane til Rikskonsertane som har eksistert sidan slutten av 1960-talet Mesteparten av midlane til skulekonsertane kjem gjennom ordinaeligre loslashyvingar

Maringla for Den kulturelle skulesekken skal vere ndash aring medverke til at elevar i skulen faringr eit profesjoshy

nelt kunst- og kulturtilbod ndash aring leggje til rette for at elevar i skulen lettare

skal faring tilgang til gjere seg kjende med og utvishykle forstaringing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag

ndash aring medverke til aring utvikle ei heilskapleg innlemshyming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine laeligringsmaringl

Naringr det gjeld maringlformuleringane i Stmeld nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skulesekken er det gjort nokre faring endringar Ei maringlsetjing la vekt paring at elevane skulle laquofaring eit positivt forhold til kunstshyog kulturuttrykkraquo Det er ikkje alltid at moslashte med kunst og kultur gjer at ein vert positivt innstilt Kunsten skal ograveg forarge og provosere og den nye formuleringa vil ivareta dette aspektet paring ein betre maringte Etter at det er opna for aring utvide ordshyninga til ograveg aring femne om elevar i vidaregaringande skule er rsquogrunnskulenrsquo bytt ut med rsquoskulenrsquo

Den kulturelle skulesekken skal utformast og uavlateleg vurderast ut fraring eit sett med prinsipp for ordninga

Varig ordning Den kulturelle skulesekken skal vere ei varig ordning for elevar i skulen

For alle elevar Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregaringande opplaeligringa uavhengig av kva skule

dei garingr paring og kva oslashkonomisk sosial etnisk og relishygioslashs bakgrunn dei har

Realisere maringl i laeligreplanverket Innhaldet i kunst- og kulturtilboda i Den kulturelle skulesekshyken skal medverke til aring realisere skulen sine maringl slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i laeligreplanverket og i dei ulike laeligreplanane

Hoslashg kvalitet Elevane skal moslashte profesjonelle kunst- og kulturtilbod med hoslashg kunstnarleg kvalishytet

Kulturelt mangfald Den kulturelle skulesekshyken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med roslashter i eit mangfald av kulturar og fraring ulike tidsperiodar

Breidde Baringde musikk scenekunst visuell kunst film litteratur og kulturarv skal vere represhysenterte i Den kulturelle skulesekken Det skal vere variasjon i formidlingsmaringtane

Regularitet Elevane skal sikrast eit regelmesshysig tilbod paring alle klassetrinn

Samarbeid kulturndashskule Arbeidet med Den kulturelle skulesekken skal skje i eit godt samarshybeid mellom kultur- og opplaeligringssektoren paring alle nivaring Det skal sikrast god forankring og tid til planlegging i skulen

Rollefordeling kulturndashskule Opplaeligringssektoshyren har ansvaret for aring leggje foslashre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane medan kultursekshytoren har ansvaret for kulturinnhaldet i Den kultushyrelle skulesekken og for aring informere om innhaldet i god tid

Lokal forankring og eigarskap Den kulturelle skulesekken maring forankrast lokalt i den enkelte skulen kommunen og fylket Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale varianshytar slik at alle skal kunne kjenne eigarskap til Den kulturelle skulesekken

32 Samarbeidet og arbeidsdelinga mellom kultur- og opplaeligringssektoren

Evalueringa av Den kulturelle skulesekken sposlashr om det er mogeleg aring sameine opplaeligringssektoren og kultursektoren i ei felles forstaringing av kva som



Figur 31 laquoFrie Frasparkraquo

laquoFrie frasparkraquo er eit flott og kreativt skuleproshysjekt Elevane har danseoslashkter saman med profeshysjonelle dansarar i Panta Rei danseteater og foslashreshybur ein presentasjon for dei andre elevane ved skulen Foto Jeanette Landfald

er maringlsetjingane med Den kulturelle skulesekshyken Evaluator hevdar at dei gjeldande maringla og prinsippa for ordninga opnar for eit mangfald av tolkingar og at dette har medverka til laringg systemshyforstaringing om Den kulturelle skulesekken I evalushyeringa vert det konkludert med at ein boslashr ta stilshyling til om Den kulturelle skulesekken skal vere eit kulturpolitisk tiltak som vert tilbode skulen eller om skulen skal vere delaktig med ansvar og mynde som foslashlgjer med

Departementet meiner det er fullt mogeleg aring skape ei felles forstaringing av maringlsetjingane med Den kulturelle skulesekken paring tvers av opplaeligshyringssektoren og kultursektoren Det er ogsaring mogeleg aring etablere ei praktisk arbeidsdeling

Den kulturelle skulesekken er ei stor kulturshyog skulepolitisk satsing Ordninga er tufta paring eit

naeligrt samarbeid mellom to samfunnssektorar med til dels ulike maringl tradisjonar og spraringk Opplaeligshyringssektoren har definerte styringsliner og polishytisk vedtekne laeligreplanar som gjeld for alle medan ein i kunst- og kultursektoren ofte har meir uformelle strukturar og staringr friare til aring velje maringl for verksemda

Departementet meiner at dei to sektorane baringde kan utfylle kvarandre og inspirere kvaranshydre Baringde kulturpolitiske og skulepolitiske maringl skal liggje til grunn for ordninga Maringla og prinshysippa for Den kulturelle skulesekken skal ta omsyn til og tilpasse seg laeligreplanverket for Kunnshyskapsloslashftet

Likevel er det trong for aring tydeleggjere kva Den kulturelle skulesekken staringr for i hoslashve til annan aktivitet innanfor kunst- og kulturomraringdet i skushylen

Gjennom Den kulturelle skulesekken skal elevar i grunnskulen og etter kvart den vidaregaringshyande skulen faring moslashte profesjonell kunst og kultur i alle sjangrar Den kulturelle skulesekken er oppshyretta for aring sikre at desse moslashta finn stad og at dei er tufta paring kvalitet og profesjonalitet Det er kulshytursektoren som har ansvaret for aring produsere til-bod i Den kulturelle skulesekken

Den kulturelle skulesekken skal vere ein del av skulens arbeid med kunst og kultur men skal ikkje femne om alt av kulturaktivitetar i skulekvarshydagen Den kulturelle skulesekken skal ikkje vere ei erstatning for estetiske fag eller andre fag i skushylen men kome i tillegg Kunstnarane og kulturarshybeidarane skal ikkje garing inn i skulen og erstatte laeligrarane men vere kunstnarar og kulturarbeidashyrar fullt og heilt Ved at kunstnarar og kulturarbeishydarar kjem inn i skulen eller at skulen vitjar kulshyturinstitusjonar vert kulturkompetansen i skulen styrka Det vert ogsaring opna for aring nytte kunstnarshylege og kulturelle uttrykk paring ein ny maringte i skulen Eit godt samarbeid mellom kultursektoren og opplaeligringssektoren er ein foslashresetnad dersom dette skal medverke til aring auke kulturkompetansen i skulen

Sjoslashlv om den kulturelle skulesekken skal ta omsyn til skulen sine planar skal Den kulturelle skulesekken vere noko saeligrskilt eller ekstraordishynaeligrt Den kulturelle skulesekken skal syte for dei ekstraordinaeligre kunst- og kulturopplevingane i skulekvardagen Samstundes er det viktig at born og unge kjenner at Den kulturelle skulesekken er ein naturleg del av skulen og at elevane er fortrushylege med at innhaldet ogsaring heng saman med den generelle laeligreplanen og faga dei har undervisshyning i Det kviler eit ansvar paring skulen og laeligrarane


Boks 31 laquoTransparent realismeraquo

laquoTransparent realismeraquo er eit kunstprosjekt fraring Nordnorsk kunstnarsenter Elevar i femte klasse faringr ei omvising av glaskunstnaren Kari Malmberg Omvisinga omfattar samtale om glas og kva det er lagd av vurdering av dei utstilte kunstverka av glas og til slutt teikning og gravering paring glas med rettleiing fraring kunstnaren Skulen har vore budd paring dette moslashtet og alt er avtala paring foslashrehand Kunstnashyren synest det er inspirerande aring moslashte elevane Laeligraren som fylgjer elevane meiner det er viktig for elevane aring moslashte kunstnarar og sjaring korleis dei arbeider Elevane faringr kunnskap roslashynsler og ei god oppleving

slik at Den kulturelle skulesekken inngaringr i og vert tilpassa planane til skulen

Ofte er kunst- og kulturuttrykka mangetydige og det er ikkje alltid mogeleg aring vite paring foslashrehand kva for reaksjonar opplevingar eller laeligring dei gjev Moslashte med profesjonell kunst og kultur skal medshyverke til den kontinuerlege utviklingsprosessen hjaring born og unge I vidareutviklinga av ordninga maring det dannast ei felles forstaringing i baringe sektorane om at kunst- og kulturopplevingar kan vere eit viktig supshyplement til den ordinaeligre undervisninga i heile grunnopplaeligringa og i vidaregaringande opplaeligring

I dette arbeidet maring kultursektoren vere lydshyhoslashyr for eigenarten i skulen Kultursektoren maring ta ansvar for at innhaldet i kulturtilboda er kjent for skulen I utdanningssektoren er det viktig at satsinga vert prioritert slik at det vert planlagt i god tid foslashr gjennomfoslashring Det er viktig at skulen legg til rette for og planlegg eventuelt pedagogisk arbeid i foslashre- og etterkant Samarbeidet med skushyleleiinga og laeligraren er svaeligrt viktig for at Den kulshyturelle skulesekken skal fungere i samsvar med maringlsetjingane Det er avgjerande at skulen er positiv til aring implementere Den kulturelle skuleshysekken paring ein aktiv og inkluderande maringte

33 Lokalt og regionalt handlingsrom

Heilt sidan Den kulturelle skulesekken vart etashyblert har det vore eit sentralt prinsipp at dei enkelte fylka og kommunane skulle faring hoslashve til aring utarbeide sine eigne kulturelle skulesekkar i samshysvar med lokale og regionale tilhoslashve og utan for

Figur 32 Skulpturprosjekt ved Slidre skule

Elevar ved Slidre skule har laga ein stor skulptur i samarbeid med kunstnaren Rolf Starup Skulptushyren staringr no i skulegarden Foto Marit BraeligndOppland fylkeskommune

sterk statleg styring I roslashynda kan det difor verke ugreitt aring snakke om eacutein kulturell skulesekk I lanshydet finst det 19 fylkessekkar 431 mindre kommushynesekkar ein Svalbardsekk og dessutan mange tusen skulesekkar i dei enkelte skulane Alle har ulike rutinar og praksis og ulike roslashynsler og oppshyfatningar om Den kulturelle skulesekken Deparshytementet meiner at lokalt spelerom og engasjeshyment er eit svaeligrt viktig prinsipp i Den kulturelle skulesekken

Det skal vere mogeleg for alle aktoslashrane aring paringverke Den kulturelle skulesekken og slik kjenne at ein er med paring aring forme han Samhandling paring tvers av kultur- og opplaeligringssektoren sikrar kvalitet i innhald og formidling overfoslashring av kunnskap og kompetanseutvikling Forvaltingsshyordninga foslashreset at baringde det kommunale og det regionale nivaringet saman og kvar for seg kan og vil tenkje heilskapleg i aring bruke ressursane som finst i kulturinstitusjonane i regionen Det er viktig aring leggje til rette for og stimulere det frie feltet til aring utvikle tilbod som kan inngaring i Den kulturelle skushy



lesekken Dette er naudsynt for aring kunne gje kvar einskild elev i grunnskulen eit kvalitativt godt kunst- og kulturtilbod

34 Tilgjenge til Den kulturelle skulesekken

Alle elevar skal faring opplaeligring tilpassa sine evner og dugleik I evalueringsoppdraget vart NIFU STEP bede om aring sjaring naeligrare paring korleis det vert lagt til rette for elevar med nedsett funksjonsevne og eller funksjonshemming i Den kulturelle skuleshysekken

Ut over den praktiske tilrettelegginga syner evalueringa at det vert reflektert lite rundt elevar med funksjonsnedsetting eller funksjonshemshyming Somme fylkeskommunar meiner at tilretteshylegginga maring skje paring lokalt plan altsaring at den enkelte kommunen og skulen har ansvaret Andre fylkeskommunar hevdar at utdanningsavdelinga hjaring Fylkesmannen lyt ta ansvar

Kulturpolitikken skal leggje til rette for at alle kan oppleve eit mangfald av ulike kulturtilbod og kunstnarlege uttrykk Det er eit overordna maringl aring sikre at personar med nedsett funksjonsevne skal ha same tilgjenge og hoslashve til deltaking i kulturlishyvet som folk elles baringde som publikum og som

aktive deltakarar For aring naring denne maringlsetjinga er det viktig at alle nivaring ndash baringde fylkeskommunar kommunar og kvar einskild skule ndash er medvitne om at menneske har ulike foslashresetnader og ulike behov Dette maring kome fram i baringde planlegging utforming avgjerd og gjennomfoslashring av Den kulshyturelle skulesekken

Departementet vil ogsaring vise til opplaeligringslova sect 1ndash2 der det staringr at opplaeligringa skal tilpassast evnene og foslashresetnadene hjaring den enkelte eleven laeligrlingen og laeligrekandidaten Tilpassa opplaeligring skal prege alt som skjer i skulen I opplaeligringslova sect 9a-1 vert det ogsaring slaringtt fast at alle elevar i grunnshyskular og vidaregaringande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljoslash som fremjar helse trivsel og laeligring

Ansvaret for aring oppfylle dette ligg hjaring den enkelte skulen og kommunen eller fylkeskommushynen som skuleeigar Kommunen skal oppfylle ret-ten til grunnskuleopplaeligring og spesialpedagogisk hjelp Generelt vil det likevel vere naudsynt at alle som er med aring forme Den kulturelle skulesekken vurderer korleis ordninga kan tilpassast elevshygruppa Elevar med nedsett funksjonsevne er ikkje ei einskapleg gruppe Kunst og kultur kan gje innsikt i andre og nye uttrykksformer og saringleis gje nye rom for meistring


4 Innhald og kvalitet i Den kulturelle skulesekken ndash status og vidare utvikling

41 Innleiing

Den kulturelle skulesekken skal medverke til at elevar i skulen faringr oppleve kan gjere seg kjende med og utvikle forstaringing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag ndash musikk scenekunst visuell kunst litteratur film kulturarv og sjangershyoverskridande uttrykk Innan alle uttrykka skal eleshyvane faring moslashte fortida og samtida innan eit kulturelt mangfald men ograveg forankra i det lokale

Tilboda fraring Den kulturelle skulesekken skal baringde vere nyskapande og tradisjonelle gjenkjenshynelege og overraskande tanketunge og underhalshydande komplekse og utfordrande Kunsten og kulturen kan slik appellere til elevane sine kjensshyler gje dei opplevingar men ogsaring noko aring tenkje over og droslashfte med andre

Kulturmoslashta i Den kulturelle skulesekken skal vere tufta paring kvalitet og profesjonalitet baringde kunstnarleg og formidlingsmessig Kunstnarar og kulturarbeidarar fraring det frie feltet og institusjoshynane skal gje tilbod om gode og profesjonelle kunst- og kulturproduksjonar i Den kulturelle skulesekken Tilboda skal vere varierte og det skal nyttast ulike formidlingsmetodar Det skal

finnast god informasjon og materiell for foslashre- og etterarbeid om dei ulike tilboda

Det er kultursektoren som skal leggje til rette for eit godt og profesjonelt innhald i Den kulturelle skulesekken Produksjonar maring kvalitetssikrast innshyanfor profesjonelle rammer Fylkeskommunane og kommunane har eit saeligrleg ansvar for aring sikre at produksjonane dei formidlar har hoslashg kvalitet

Planlegging maring gjennomfoslashrast i god tid og i dialog med opplaeligringssektoren Ved at opplaeligshyringssektoren er med i tilrettelegginga naringr det gjeld foslashre- og etterarbeid kan moslashta gjerast releshyvante for skulen si ordinaeligre verksemd og impleshymenterast paring ein god maringte som del av skulen sin aringrsplan At skulen nyttar tid til foslashre- og etterarshybeid er skulen sitt eige ansvar Det er opp til skushylen og laeligraren i kva grad dette skjer Det er avgjeshyrande at skulen har eit medvite og gjennomtenkt forhold til kva kunst- og kulturopplevingar kan bety for elevane i skulen sin kvardag

Innhaldet i kunst- og kulturtilboda i Den kultushyrelle skulesekken medverkar til aring realisere skulen sine maringl slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i laeligreplanverket og i dei ulike laeligreplanane

Tabell 41 Innhald i fylkeskommunane sine tilbod i skulearingret 2006ndash2007 fordelt paring uttrykk produksjonar og enkeltarrangement (foslashrebelse tal)

Uttrykk Produksjonar Enkeltarrangement

Film 131 1433 Litteratur 155 3229 Kulturarv 132 4017 Visuell kunst 173 7847 Scenekunst 168 3583 Musikk 278 7079 Kunstartar i samspel 41 760 Ikkje fordelt paring uttrykk 32 406 Sum 1110 28 354

Kjelde Sekretariatet for Den kulturelle skulesekken



Tabell 42 Deltakarar i fylkeskommunane sitt tilbod i skulearingret 2006ndash2007 fordelt paring uttrykk (foslashrebelse tal)

Uttrykk Talet elevar

Film 74 560 Litteratur 312 450 Kulturarv 310 659 Visuell kunst 251 543 Scenekunst 344 624 Musikk 1 026 168 Kunstartar i samspel 51 547 Ikkje fordelt paring uttrykk 212 838 Sum 2 584 389


42 Omfanget av fylka sine tilbod i Den kulturelle skulesekken

I 2007 har sekretariatet for Den kulturelle skuleshysekken og fylkeskommunane utarbeidd eit nytt rapporteringsskjema for Den kulturelle skulesekshyken Resultata fraring rapporteringa for skulearingret 20062007 gjev eit oversyn over innhaldet og omfanget i fylkeskommunane sine tilbod i Den kulturelle skulesekken medan ein foslashrebels ikkje har tilstrekkelege tal for aring gje eit fullstendig bilete av kva kommunane tilbyr elevane Det vil bli arbeidd med aring betre rapporteringsskjemaet og rapporteringsrutinane i tida framover Sjaring naeligrare omtale i punkt 65

Foslashrebelse tal fraring rapporteringa viser at fylkesshykommunane i skulearingret 2006ndash2007 formidla 1110 ulike produksjonar fordelte paring kunst- og kulturutshytrykka film litteratur kulturarv visuell kunst sceshynekunst og musikk eller kombinasjonar av desse Fylkeskommunane stod for 28 354 enkeltarrangeshyment inkludert Rikskonsertane Visuell kunst hadde 7847 enkeltarrangement og musikk hadde 7079 enkeltarrangement Film hadde faeligrrast enkeltarrangement med 1433 dersom ein ser vekk fraring kunstartar i samspel og tilbod som ikkje er forshydelte paring uttrykk Talet paring produksjonar innanfor filmfeltet er derimot relativt hoslashgt

Tala viser at dekningsgraden av Den kulturelle skulesekken er naeligr 100 prosent det vil seie at bortimot alle elevane i grunnopplaeligringa har motshyteke tilbod fraring fylkeskommunane Om lag 26 mill elevar har delteke i fylkeskommunane sine tilbod i 2006 Med 640 000 elevar i grunnskulen inneber dette at kvar elev i gjennomsnitt har faringtt om lag 4

tilbod fraring fylkeskommunen I tillegg til dette kjem tilboda som kommunane sjoslashlve har staringtt for

43 Naeligrare om dei ulike kunst- og kulturuttrykka

Mange nasjonale miljoslash regionale og lokale institushysjonar og enkeltaktoslashrar innanfor kultursektoren medverkar i dag med tilbod i Den kulturelle skushylesekken

Innanfor dei fleste uttrykka finst det nasjonale kompetansemiljoslash som mellom anna arbeider med aring utvikle dei ulike uttrykka og skipe nettverk for aktoslashrane i feltet Dette omfattar Rikskonsertane Norsk scenekunstbruk Norsk Form Nasjonalshymuseet for kunst arkitektur og design Norsk filminstitutt Norsk kulturraringd ABM-utvikling og Riksantikvaren

Lokale og regionale kunst- og kulturmiljoslash er ogsaring viktige ressursar i Den kulturelle skulesekshyken Dette gjeld til doslashmes regionale kunst- og kulshyturinstitusjonar folkebiblioteka musea lokalarshykiva kunstnarsentera frie grupper og kunstnarar det frivillige kunst- og kulturmiljoslashet kyrkjene og andre trussamfunn Mange av desse samarbeider med fylkeskommunar og kommunar om kunst- og kulturformidling fagleg utvikling nettverksarshybeid og kvalitetssikring I samarbeid og paring tvers av kunst- og kulturuttrykka kan mange aktoslashrar utvikle fleire interessante tilbod som kan nyttast paring fleire skular og naring fleire elevar

Den kulturelle skulesekken representerer eit viktig arbeidsfelt for institusjonane og kunstnarar og har medverka til at kunstproduksjonar for born og unge har faringtt ein hoslashgare status Likevel er det langt fram foslashr alle kulturinstitusjonar som faringr statlege midlar og som dermed har eit saeligrleg ansvar for aring leggje til rette for aring naring born og unge bidreg i naudsynt grad med aring utvikle produksjoshynar som kan nyttast i Den kulturelle skulesekken Dei institusjonane som har eit nasjonalt ansvar kan ogsaring bruke fleire ressursar til aring utvikle tilbod i ordninga

Spelemidlar til sentrale tiltak

20 prosent av dei statlige spelemidlane til skuleshysekken garingr i dag til sentrale tiltak for aring styrkje kunst- og kulturomraringde med saeligrlege utfordrinshygar I 2007 utgjer dette 33 mill kroner som er forshydelte til satsingsomraringda musikk film scenekunst og visuell kunst Ingen sentrale prosjektmidlar blir brukte til omraringda litteratur og kulturarv men


Tabell 43 Fordeling av spelemidlar til sentrale tiltak i 2007 (mill kroner)

Musikk Rikskonsertane 19 Scenekunst Norsk kulturraringd 3

Norsk scenekunstbruk 3 Visuell kunst Nasjonalmuseet 2

Nordnorsk kunstnersenter 05 Norsk Form 05 Trondheim kunstmuseum 05 Lillehammer kunstmuseum 05 Soslashrlandets kunstmuseum 05 Rogaland kunstmuseum 05

Film Norsk filminstitutt 3 Totalt 33


seks regionale vitensenter faringr til saman 6 mill kroner av dei regionale midlane

Nasjonalmuseet Rikskonsertane og Norsk scenekunstbruk nyttar spelemidlane til tiltak som er del av den ordinaeligre aktiviteten i institusjonane Norsk filminstitutt og Norsk kulturraringd lyser ut midlane til utviklingsprosjekt

Norsk scenekunstbruk Rikskonsertane Nasjoshynalmuseet og Norsk filminstitutt har ein landsdekshykjande funksjon innanfor sine kunstuttrykk og samarbeider med regionale og lokale aktoslashrar Desse fire institusjonane legg inn monaleg eigenshyinnsats i arbeidet og spelemidlane fungerer som ei tilskunding til aring ta eit stoslashrre ansvar i Den kulturelle skulesekken

Kunstmusea og Norsk Form har nytta midlane til formidlingsprosjekt Nordnorsk kunstnarsenter har nytta midlane til omfattande turneacuteverksemd med kunstprosjekt til elevar i dei tre nordlegaste fylka

Dei seks vitensentera Bergen vitensenter Nordnorsk vitensenter i Tromsoslash Innlandets vitenshysenter paring Gjoslashvik Jaeligrmuseet Midtnordisk vitenshysenter i Trondheim og Norsk Teknisk museum i Oslo skal til saman gje tilbod til elever over heile landet Vitensentera har driftsmidlar dels fraring Kunnshyskapsdepartementet og dels fraring Kultur- og kyrkjeshydepartementet Spelemidlane garingr til utviklingstiltak og tilbod i Den kulturelle skulesekken

Som omtala i kap 7 vil dei sentrale midlane og den delen av dei regionale midlane som hittil har garingtt til vitensentera over ein periode verte nytta til aring utvide Den kulturelle skulesekken til vidaregaringshyande opplaeligring I framtida vil sentrale kulturtiltak ikkje lenger faring spelemidlar I staden vil ein oslashyreshymerkje midlar over statsbudsjettet til Den kultu-

Figur 41 Teater med truck

I 2003 skreiv Erlend Loe ei ny underfundig histoshyrie om truckfoslashraren Kurt for Troslashndelag Teater Historia vart sett i scene i samarbeid med Cirka Teater i teaterframsyninga laquoKurt koker hodetraquo Framsyninga vart ein kjempesuksess ndash og 2000 elevar i Trondheim fekk oppleve Kurt med trucken paring Troslashndelag Teater si hovudscene gjenshynom Den kulturelle skulesekken i Soslashr-Troslashndelag Foto Troslashndelag Teater



Tabell 44 Skulekonsertar fordelt etter fylke kalenshyderaringret 2006

Oslashstfold 355 Akershus 808 Oslo 554 Hedmark 208 Oppland 350 Buskerud 468 Vestfold 384 Telemark 330 Aust-Agder 253 Vest-Agder 345 Rogaland 484 Hordaland 1083 Sogn og Fjordane 268 Moslashre og Romsdal 605 Soslashr-Troslashndelag 464 Nord-Troslashndelag 316 Nordland 659 Troms 463 Finnmark 212 Svalbard 5 Totalt 2006 8614

Kjelde Rikskonsertane sin aringrsrapport for 2006

relle skulesekken Samstundes skal kultursektoren medverke med tilbod i Den kulturelle skulesekken som ein del av deira ordinaeligre verksemd

431 Musikk

Nasjonal aktoslashr for musikk i Den kulturelle skuleshysekken er Rikskonsertane Rikskonsertane har bygd opp ei landsomfattande ordning med skuleshykonsertar gjennom snart foslashrti aringr Skulekonsershytane byggjer paring eit samarbeid mellom alle fylkesshykommunane i landet og Rikskonsertane Produkshysjonsansvaret er delt og nedfelt i avtaler mellom Rikskonsertane og fylkeskommunane Turneacutekonshysulentane hjaring Rikskonsertane og turneacuteleggjarane i fylka samarbeider om aring planleggje turneacutelegshyginga Skulekonsertane er den viktigaste enkeltshykomponenten i Rikskonsertane si verksemd Rikskonsertane gjev eit breitt fleirkulturelt konshyserttilbod til born og unge over heile landet

Loslashyvinga til Rikskonsertane over statsbudsjetshytet er i 2007 om lag 135 mill kroner Om lag 74 mill kroner finansierer skulekonsertane I tillegg

Figur 42 Fraring Rikskonsertane sin produksjon laquoSokoraraquo

Kossa Diomande formidlar vest-afrikansk tradishysjonsmusikk Foto Mimsy MoslashllerRikskonsertane

har Rikskonsertane sidan 2004 motteke 19 mill kroner per aringr av dei sentrale midlane til Den kulshyturelle skulesekken Dette gjer at Rikskonsertane i dag femnar om alle kommunane i landet saring naeligr som ein Elevane faringr normalt tilbod om to konsershytar aringrleg innan alle sjangrar I kalenderaringret 2006 vart det gjeve 8614 skulekonsertar for til saman 1 238 303 elevar i grunnskulane Om lag 700 musishykarar vert kvart aringr engasjerte til turnear i kommushynane

Rikskonsertane har eit nasjonalt samansett programraringd som kvalitetssikrar produksjonane og i 2006 oppretta Rikskonsertane eit ressurs- og utviklingssenter i avdelinga for born og unge Senteret arbeider med aring styrkje samarbeidsrelashysjonane til fylke kommunar skular nasjonale institusjonar og organisasjonar Den kulturelle skulesekken med fleire Evaluering og initiativ til forsking paring omraringdet musikkformidling til born og unge er andre viktige oppgaringver i tillegg til intershynasjonal samhandling Rikskonsertane har dei siste aringra lagt vekt paring aring sikre forankringa av skuleshykonsertane i skulen gjennom tiltak som til doslashmes elevar som kulturvertar sjaring boks 41

I tillegg til Rikskonsertane sitt tilbod nyttar somme kommunar ressursane i den lokale kulturshyskulen til aring formidle konsertar med lokal tilknyshyting Nokre festivalar har tilbod om konsertar for skuleelevar paring staden for festivalen og orkestra har i nokon mon ogsaring produsert tilbod i Den kulshyturelle skulesekken anten i samarbeid med Riksshykonsertane eller med kommunen eller fylkeskomshymunen


Vidare utvikling

Rikskonsertane si rolle som nasjonal aktoslashr paring musikkfeltet skal vidareutviklast Ved aring samarshybeide med institusjonar og kunstnarar ynskjer Rikskonsertane aring differensiere konserttilbodet Rikskonsertane vil vidarefoslashre prosjekt og turneacuteshyopplegg som tilbyr skulane workshops heildagsshybesoslashk og prosessarbeid som del av eit undervisshyningsopplegg i Den kulturelle skulesekken

Rikskonsertane ser det som svaeligrt viktig aring legge vekt paring kunstnarisk formidlingsmessig og produsentfagleg kvalitet i alle delar av verdikjeda Det er viktig aring vidarefoslashre samarbeidet med lokale kunstnarar Det er sett i gang ei evaluering av det nasjonale programraringdet for aring styrke programraringdet si rolle mandat og arbeidsmetodar

Rikskonsertane sitt ressurs- og utviklingssenshyter vil soslashkje aring koordinere arbeidet sitt med Nasjoshynalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa og supplere oppgaringvene deira der det er naturleg

Det er viktig at skuleelevar moslashter det profesjoshynelle musikkuttrykket baringde paring eigen skule men ograveg paring andre arenaer der ogsaring stoslashrre grupper som til doslashmes orkestra kan opptre Dei nasjonale musikkinstitusjonane og knutepunkta boslashr i stoslashrre grad gje tilbod til skuleelevar utanfor eigen region

432 Visuell kunst

Det visuelle kunstfeltet omfattar biletkunst kunstshyhandverk arkitektur og design eller kombinasjoshynar og variantar av desse Feltet omfattar baringde den visuelle kunstarven som finst i kunstmusea og moslashte med samtidskunstnarar og samtidskunst

Boks 41 Kulturvertar ndash elevar som arrangoslashrar

Dei siste aringra har fleire faringtt auga opp for kva ressursar elevane kan vere naringr kunstnarane kjem til skulen Rikskonsertane og Musikk i Skolen har utvikla eit nettbasert opplegg for aring oppmode elevar til aring ta ansvar for aring foslashrebu og leggje til rette for skulekonsertane Elevane faringr kunnskap om kva det inneber aring arrangere ein konsert og musikarane kjem til ein skule som er godt budd og har hoslashge forventningar

httpwwwrikskonserteneno eleversomarrangorer

Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design er ein viktig nasjonal aktoslashr for visuell kunst i Den kulturelle skulesekken Museet forshyvaltar ein stor del av landets visuelle kunstarv I tillegg produserer institusjonen vandreutstillingar og formidlingstilbod saeligrleg innan nyskapande samtidskunst Fraring 172005 vart verksemda til Riksutstillingar innlemma i Nasjonalmuseet og som foslashlgje av dette overtok museet ansvaret for landsdekkjande formidling av kunst Det landsshydekkjande formidlingsarbeidet er organisert gjenshynom dei tre nettverka skulenettverket gallerishynettverket og museumsnettverket Innanfor desse omraringda driv museet nettverkssamarbeid produkshysjon av utstillingar turneacutelegging formidling og kompetanseoverfoslashring

Nasjonalmuseet mottek 1988 mill kroner over statsbudsjettet i 2007 Av dette vert om lag 51 mill kroner nytta til skulenettverket Sidan 2004 har Nasjonalmuseet ogsaring faringtt 2 mill kroner aringrleg av spelemidlane i Den kulturelle skulesekshyken Midlane garingr til produksjon og formidling av tilbod i Den kulturelle skulesekken

I tillegg til skulenettverket har Nasjonalmushyseet ei stor verksemd paring andre utstillingsarenaer retta mot skuleelevar I museets fire bygningar i Oslo og i gallerinettverket som bestaringr av ulike framsyningsstader i heile landet er det eit variert tilbod til skuleelevar I 2007 utgjorde denne verkshysemda om lag 5 mill kroner

Innanfor skulenettverket har Nasjonalmuseet avtalar med tolv fylkeskommunar og ein komshymune Samarbeidet er regulert i firearingrige intenshysjonsavtalar og omfattar produksjonar og kompeshytanseutvikling til Den kulturelle skulesekken Noverande funksjonsperiode er 2005ndash2008 I 2006 hadde Nasjonalmuseet 16 ulike skuleutstillingar paring turneacute for naeligrare 43 000 elevar I tillegg vart det halde 28 laeligrarseminar for til saman 241 deltakashyrar for at laeligrarane skal kunne formidle utstillinga vidare til elevane

Til liks med Rikskonsertane har Nasjonalmushyseet eit programraringd med baringde interne og eksterne fagpersonar som kvalitetssikrar produkshysjonane som skal paring turneacute Nasjonalmuseet samshyarbeider mellom anna med fylkeskommunane frishylansarar og regionale kunstmuseum om produkshysjon og formidling av visuell kunst

I tillegg til Nasjonalmuseet er det mange aktoslashrar som arbeider med visuell kunst i Den kulshyturelle skulesekken Norsk Form dei regionale kunstmusea og andre formidlingsarenaer paring kunstfeltet gjev ofte i samarbeid med fylkeskomshymunane mange gode tilbod til elevar innan visuell



kunst Det vil vere viktig aring sjaring naeligrare paring korleis dei regionale kunstmusea i endaring stoslashrre grad kan medverke til formidling av visuell kunst i Den kulshyturelle skulesekken

Andre aktoslashrar er fylkesgalleria kunstnarsenshytera og kunstforeiningane samt enkeltkunstnarar som vert engasjerte av kommunar og fylkeskomshymunar Fire regionale kunstmuseum Norsk Form og Nordnorsk kunstnarsenter har til no hatt speleshymidlar i Den kulturelle skolesekken I 2006ndash2007 har dei regionale kunstmusea naringdd elevar i sin eigen region og Nordnorsk kunstnarsenter har naringdd 4500 elevar i alle dei tre nordligaste fylka Norsk Form har hatt eit samarbeid med einskilde skular i nokre fylke

I 2005 fekk Nasjonalmuseet i oppdrag fraring Kulshytur- og kyrkjedepartementet aring utarbeide ein handshylingsplan for landsdekkjande formidling av biletshykunst kunsthandverk arkitektur og design Plashynen skisserer ei utvikling der Nasjonalmuseet vil fungere som eit nasjonalt ressurs- og kompetanseshysenter I planen vert det gjort framlegg til tiltak som skal sikre at heile landet faringr oppleve biletshykunst kunsthandverk arkitektur og design av hoslashg kvalitet paring tvers av periode- og sjangergrenshyser

Vidare utvikling

Det er eit maringl at alle skuleelevane i landet faringr moslashte profesjonell visuell kunst av hoslashg kvalitet i loslashpet av skuletida Det er viktig at elevar moslashter profesjonell visuell kunst i gode utstillingslokale ogsaring utanfor skulen

Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design boslashr som nasjonal aktoslashr paring feltet medverke til aring produsere tilbod vidareutvikle koordinere og styrkje arbeidet med formidling av visuell kunst i Den kulturelle skulesekken baringde naringr det gjeld den visuelle kunstarven og moslashte med samshytidskunstnarar og samtidskunst

Ny teknologi opnar for nye og spanande forshymidlingsmaringtar som kan gjere visuell kunst meir tilgjengeleg for elevar i heile landet Ein nasjonal aktoslashr boslashr vere ei drivkraft bak utviklinga av slike formidlingsmaringtar Nasjonalmuseet maring dessutan syte for eit fungerande nettverk for visuell kunst i Den kulturelle skulesekken og medverke til ei kvalitetsutvikling av feltet Det er naturleg aring sjaring nettverksarbeidet i Den kulturelle skulesekken i samanheng med den rolla som Nasjonalmuseet har som ansvarleg for det nasjonale museumsshynettverket for kunst

Figur 43 laquoIllusjonraquo

Bilete fraring utstillinga laquoIllusjonraquo Elevar fraring Oslashksnes kommune i samtale med tekstilkunstnaren Kari Vevle Foto Oslashksnes Kunstforening


Den visuelle kunstformidlinga i Den kulturelle skulesekken kan best utviklast vidare gjennom aring styrkje dei regionale kunst- og kunstindustrimushysea som produsentar og formidlarar av profesjoshynell kunst i samarbeid og dialog med eit sterkt nasjonalt kompetansemiljoslash I det vidare arbeidet vil Nasjonalmuseet sin handlingsplan for landsshydekkjande formidling av biletkunst kunsthandshyverk arkitektur og design fraring 2005 bli konkretishysert og revidert slik at oppgaringve- og rolledelinga overfor dei regionale kunst- og kunstindustrimushysea og dei andre aktoslashrane i feltet vert klare

433 Scenekunst

Produksjon av scenekunst til Den kulturelle skushylesekken skjer baringde ved teater- opera- og danseshyinstitusjonane og i dei frie sceniske gruppene

Norsk scenekunstbruk er ei formidlingsordshyning for ferdige framsyningar av frie sceniske grupper fraring heile landet Scenekunstbruket er drive av Danse- og teatersentrum I loslashpet av faring aringr har Norsk scenekunstbruk vorte den viktigaste aktoslashren for scenekunst i Den kulturelle skulesekshyken I kalenderaringret 2006 formidla Norsk sceneshykunstbruk totalt 2350 framsyningar fordelte paring 57 produksjonar til nesten 230 000 publikummarar Saring aring seie alle framsyningane var i samband med Den kulturelle skulesekken

Norsk scenekunstbrukDanse- og teatersenshytrum faringr 2974 mill kroner i loslashyvingar over Kulturshyog kyrkjedepartementets budsjett for 2007 Sidan 2004 har Scenekunstbruket i tillegg disponert 3 mill kroner av spelemidlane til formidling av sceshynekunstproduksjonar

Scenekunstbruket har eit medlemsnettverk av fylkeskommunar og deira lokale arrangoslashrar Nettshyverket omfattar i dag 16 fylke med til saman 369 kommunar Oslo og Nord-Troslashndelag er ikkje med i Scenekunstbruket Finnmark har staringtt paring venteshyliste for aring kome med i Scenekunstbruket sidan 2005

Scenekunstbruket har oversyn over kva som vert produsert og vist av profesjonell scenekunst utanfor institusjonane Scenekunstbruket ser og vurderer kvaliteten paring framsyningar i samarbeid med ei fagleg referansegruppe og i dialog med fylkesnettverket Kunstnarleg kvalitet vert vektshylagd men ograveg at det samla repertoaret i Sceneshykunstbruket skal syne eit mangfald av uttrykksshyformer og format

Arrangoslashrane i nettverket kan fritt nytte Sceneshykunstbruket sitt repertoaroversyn til aring velje framshysyningar Arrangoslashrane tek sjoslashlve kontakt med

gruppautoslashvaren og avtalar eventuelle spelejobshybar eller turnear I skulesekksamanhang er det i hovudsak fylkeskommunane som er arrangoslashrar og som i samarbeid med kommunane tingar turshynear til sine fylkesordningar

Scenekunstbruket har ei ordning med arranshygoslashrstoslashnad som inneber at ein arrangoslashr faringr refunshydert delar av dei totale utgiftene til framsyningar valt fraring repertoaret til Scenekunstbruket Arranshygoslashrstoslashtta vert utrekna fraring tala i fylka sine aringrsrapshyportar Storleiken paring arrangoslashrstoslashtta er kvart aringr avhengig av kva midlar Scenekunstbruket har til raringdvelde og aktiviteten i heile landet Dei fylka som nyttar Scenekunstbruket sine framsyningar mest faringr ogsaring refundert mest

Scenekunstbruket arrangerer ogsaring kompetanshysehevande tiltak for baringde scenekunstnarar og arrangoslashrar Det er saeligrleg lagt vekt paring aring auke komshypetansen paring scenekunst i Den kulturelle skulesekshyken Showbox er ein visningsarena og moslashtestad for scenekunstnarar og arrangoslashrar

Dei store scenekunstinstitusjonane og regionshyteatra har i varierande grad vore aktive i Den kulshyturelle skulesekken Dei store institusjonane har ein lengre planleggingshorisont enn dei frie grupshypene og dei smaring institusjonane Det boslashr vere mogeleg aring inkludere produksjonar fraring desse i stoslashrre grad enn i dag Somme av dei mindre instishytusjonsteatra har produsert mykje scenekunst for Den kulturelle skulesekken Det viktigaste maring likevel vere at tilboda i Den kulturelle skulesekshyken held hoslashg kvalitet uavhengig av kven som har produsert tilboda Scenekunsttilbodet i Den kultushyrelle skulesekken skal vere prega av mangfald baringde naringr det gjeld innhald og aktoslashrar Det er vikshytig at tilboda er kvalitetssikra og at ingen aktoslashrar har monopol paring aring levere tilbod til Den kulturelle skulesekken

Stoslashtte til nyproduksjonar av scenekunst

Nokre av fylkeskommunane gjev produksjonstilshyskot fraring Den kulturelle skulesekken til sceneshykunst men langt fraring alle Norsk kulturraringd har sidan 2004 disponert 3 mill kroner aringrleg av speleshymidlane til nyproduksjon av scenekunst i Den kulshyturelle skulesekken Maringlgruppa for soslashknadsordshyninga er dei frie sceniske gruppene I 2007 mottok kulturraringdet 82 soslashknader Av desse fekk 16 proshysjekt loslashyving Majoriteten av soslashknadene i 2007 kom fraring Oslo (41) men ogsaring Akershus (7) Soslashr-Troslashndelag (5) og Troms (4) var godt represenshyterte Det var ingen soslashknader fraring Oslashstfold Oppshy



Figur 44 laquoSaring tag nu mine haumlnderraquo

laquoSaring tag nu mine haumlnderraquo er ein danseproduksjon av Hege Haagenrud med dansarane Vilde Viktoshyria Madsen og Marianne Haugli Foto Siren Lauvdal

land Nord-Troslashndelag Finnmark Aust-Agder og Vest-Agder

Kultur- og kyrkjedepartementet stiller som krav at Norsk kulturraringd og Scenekunstbruket samarbeider om bruken av midlane Samarbeidet fungerer slik at Scenekunstbruket faringr informasjon om kva prosjekt som faringr produksjonsstoslashtte av Norsk kulturraringd Det er likevel ingen automatikk i at prosjekt som faringr produksjonsmidlar vert forshymidla gjennom Scenekunstbrukets fylkesnettshyverk

Etter tre aringr med denne ordninga ser ein at samanhengen mellom fordeling av produksjonsshymidlar og bruken av formidlingsmidlar ikkje funshygerer godt nok Departementet vil difor vurdere korleis ein best mogeleg kan kople bruken av midlar til nyproduksjonar og formidling av sceneshykunst i Den kulturelle skulesekken

Vidare utvikling

Ogsaring i scenekunstfeltet er det trong for ein nasjoshynal aktoslashr som kan medverke til aring stimulere til proshyduksjon av ny scenekunst skipe nettverk leggje

til rette for kompetanseutvikling og gje faglege raringd paring feltet Norsk scenekunstbruk peiker seg ut som ein slik aktoslashr Vilkaringret maring vere at alle fylka som ynskjer det kan faring ein avtale med Norsk sceshynekunstbruk

Det er stor trong for nye scenekunstprodukshysjonar som held eit hoslashgt kvalitetsnivaring og som er nyskapande ikkje minst ved at dei utfordrar elevshyane sine foslashrestillingar om kunst Det er trong for fleire scenekunstproduksjonar baringde fraring frie grupshyper og fraring scenekunstinstitusjonane

For aring sikre ein betre samanheng mellom proshyduksjon og formidling av fri scenekunst vil deparshytementet vurdere om Scenekunstbruket boslashr disshyponere produksjonsmidlar til ny scenekunst i stashyden for Norsk kulturraringd Dette maring sjaringast i samanheng med den omlegginga av fordeling av spelemidlar til Den kulturelle skulesekken som er naeligrare omtala i kap 7

Det er viktig at ogsaring dei institusjonane som har monalege midlar til produksjon vert aktive aktoslashrar i Den kulturelle skulesekken Skuleelevar boslashr moslashte profesjonell scenekunst ogsaring paring profeshysjonelle arenaer utanfor eigen skule For i stoslashrre grad aring inkludere scenekunstproduksjonar fraring dei store institusjonsteatra i Den kulturelle skulesekshyken kan eit samarbeid mellom Norsk scenekunstshybruk og Riksteatret vere tenleg

Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for tida med ei stortingsmelding om scenekunst der ein tek sikte paring aring gje oppdatert informasjon om det offentleg stoslashtta scenekunsttilbodet i Noreg inkludert midlar til profesjonell scenekunst gjenshynom Den kulturelle skulesekken Meldinga tek vidare sikte paring aring skildre den geografiske fordeshylinga av scenekunstilbodet paring faste scener og paring turneacute og vil dessutan fokusere paring saeligrskilde proshyblemstillingar som til doslashmes scenekunsttilbodet for born og unge Eit eventuelt samarbeid mellom Norsk scenekunstbruk og Riksteatret vil verte naeligrare vurdert i stortingsmeldinga

434 Film

I Stmeld nr 22 (2006ndash2007) Veiviseren For det norske filmloslashftet staringr det at innsatsen andsynes born og unge skal vere ein prioritert og integrert del av den samla filmpolitikken I meldinga staringr det ogsaring at ansvaret for statlege filmkulturelle tilshytak retta mot born og unge i heile landet boslashr styrshykjast og samordnast betre Vidare foslashreslaringr melshydinga aring endre organiseringa av den statlege verkshysemda paring filmomraringdet blant anna at dei tre eksisterande verksemdene Norsk filmfond Norsk


filminstitutt og Norsk filmutvikling boslashr samlast i eacutein organisasjon

Stortinget har i hovudsak slutta seg til forslaga i meldinga jf InnstS nr 277 (2006ndash2007) Den nye institusjonen paring filmomraringdet skal etter planen vere i drift fraring april 2008 Opprettinga av den nye institusjonen vil ogsaring foslashre til endringar i den eksisshyterande organiseringa av arbeidet med oppgaringver som er knytte til born og unge

Nasjonale filmkulturelle tiltak for born og unge vert i dag hovudsakleg forvalta av Norsk filminstitutt og FILMampKINO FILMampKINO er ein medlemsorganisasjon for norske kommunar og samstundes ein bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen FILMampKINO forvaltar Norsk kino- og filmfond FILMampKINO har mellom anna ansvar for prosjekt knytte til skulekino og nyttar kvart aringr ein stoslashrre sum til aring initiere og stoslashtte ulike skulekinoprosjekt mellom anna gjennom Den kulturelle skulesekken Institusjonen utviklar ograveg studieopplegg til skulefilmane FILMampKINO samshyarbeider med fylkeskommunane og arrangerer mellom anna regionale skulekinoturnear i Den kulturelle skulesekken

Norsk filminstitutt har pr i dag ansvaret for anna filmkulturelt arbeid retta mot born og unge som aring kjoslashpe inn gje ut og distribuere kortfilm og dokumentarfilm Filminstituttet har ograveg ansvar for formidling av filmkunnskap til unge norske filmshyskaparar til doslashmes gjennom prosjekt som den nordiske nettstaden wwwdvotedse

Dei sentrale midlane paring 3 mill kroner til filmshyprosjekt i Den kulturelle skulesekken vert i dag forvalta av Norsk filminstitutt I 2006 mottok filmshyinstituttet 41 soslashknader 24 filmprosjekt fekk midshylar I tillegg fekk seks sjangeroverskridande proshysjekt midlar gjennom eit samarbeid mellom Norsk filminstitutt og Norsk kulturraringd Filminstituttet har ograveg gjort eit omfattande arbeid for aring styrkje det regionale og lokale arbeidet med film i Den kultushyrelle skulesekken

Andre aktoslashrar paring filmfeltet som arbeider med tiltak retta mot born og unge er dei regionale filmsentera dei kommunale kinoane ulike medieshyverkstader og frilansarar som ofte samarbeider med fylkeskommunar og kommunar

Vidare utvikling

I filmmeldinga vert det slaringtt fast at det er FILMampKINO som faringr hovudansvaret for tiltak retta mot born og unge paring filmomraringdet FILMamp KINO har naeligrleik til kommunar og lokale kinoar og roslashynsle med aring legge til rette for skulekino

Boks 42 laquoJAMSIacuteISraquo

laquoJAMSIacuteISraquo er eit nyskapande og leikande sceshynekunstprosjekt med bruk av animasjon og ny videoteknologi Dansaren og felespelaren Hallgrim Hansegaringrd fraring Dansekompaniet FRIshyKAR leacutet publikum delta i hans eiga historie som skuggeteatersjef der skuggane streikar fordi Hallgrim dansar for akrobatisk

Publikum (10ndash15-aringringar) vert gjennom workshop foslashrebudde paring aring skape Hallgrim sine skuggar i delar av framfoslashringa Elles vert skuggane skapte gjennom levande videoimshyprovisasjonar laquoJAMSIacuteISraquo er produsert med midlar fraring Norsk filminstitutt og Norsk kulturshyraringd og er moslashte mellom kunstnaren Bruno Caverna med bakgrunn fraring capoeira og Hall-grim Hansegaringrd med bakgrunn fraring norsk trashydisjonsmusikk og hallingdans Komposisjoshynane er av Maja Ratkje

Departementet er i dialog med FILMampKINO om kva oppgaringver dei ulike verksemdene skal ha i framtida Her vil ograveg ansvaret for Den kulturelle skulesekken vere eit tema

Den nye institusjonen FILMampKINO og Kulshytur- og kyrkjedepartementet skal i samarbeid utarbeide ein handlingsplan for satsinga paring born og unge Denne planen skal utarbeidast naringr den nye institusjonen er etablert

435 Litteratur

Det er mange aktoslashrar som sikrar elevane moslashte med litteratur Sentrale aktoslashrar paring nasjonalt plan er Norsk barnebokinstitutt Foreningen les og Norsk Forfattersentrum I den nasjonale satsinga laquoGi rom for lesingraquo har koplinga til Den kulturelle skulesekken vore tydeleg formulert Paring lokalt

Figur 45 Fraring scenekunstprosjektet laquoJAMSIacuteISraquo

Foto FRIKAR dance company



plan er folke- og fylkesbiblioteka og skulebiblioshyteka viktige Biblioteka har kunnskap og samlinshygar om eit breitt og variert spekter av litteratur Evalueringa av tiltaksplanen Gi rom for lesing syner at mange skular trekkjer fram fylkes- og folshykebiblioteka som ein viktig ekstern samarbeidsshypartnar i litteratursatsinga

Den stoslashrste aktoslashren for litteratur i Den kultushyrelle skulesekken ved sidan av folkebiblioteka er Norsk Forfattersentrum Sidan 1968 har denne foreininga formidla forfattarbesoslashk til skular over heile landet I 2006 fekk meir ein 7000 klassar i grunnskulen forfattarbesoslashk gjennom foreininga Ein del forfattarar har skrivekurs med elevane Norsk Forfattersentrum har avdelingskontor i Oslo Bergen Trondheim og Tromsoslash og senteret samarbeider med fylkeskommunane om turneacuteoppshylegg til skulane

Norsk Forfattersentrum har oppretta Litteraturshybruket mellom anna med stoslashtte fraring Fritt Ord og Norsk kulturraringd Dette tiltaket kan ogsaring sjaringast i samanheng med arbeidet i Den kulturelle skulesekshyken Med Litteraturbruket ynskjer Norsk Forfatter-

Boks 43 Poesifestivalen paring Hamar

Poesifestivalen paring Hamar har vore arrangert kvart aringr dei siste aringra Festivalen er eit samarshybeid mellom kommunen Hamar bibliotek dei tre ungdomsskulane i kommunen og Den kulshyturelle skulesekken i Hedmark Maringlet er at ungdom skal verte medvitne om at poesi er ei uttrykksform dei eig og at dei skal faring rom til aring leike med ord og uttrykk paring eigne premissar

I 2007 var det lagt vekt paring poesi knytt til musikk I festivalveka vart det skipa til verkshystader og poesiaktivitetar baringde paring skulane og andre stader Aktivitetane omfatta skrivekurs gitarverkstad Proslashysen-kveld og poesitorg Eit meir sjangeroverskridande prosjekt var laquoHaishykutroniksraquo ein kombinasjon av elektronisk musikk og gamle japanske haikudikt i norsk drakt Festivalen vart avslutta med ei fellesshyframsyning i Hamar kino der resultat fraring verkshystadene vart presenterte

Poesifestivalen fekk svaeligrt god respons fraring mange av elevane saeligrleg fraring mange gutar som har endra synet paring poesi Kanskje har dette samanheng med at dei sjoslashlve har oppshylevd aring bryte barrierar knytte til denne uttrykksmaringten og at dei har oppdaga at ikkje noko er laquorettraquo eller laquogaleraquo naringr ein lagar poesi

sentrum aring stimulere til samarbeid og gje fagleg stoslashtshyte til aring formidle ferdige produksjonar Litteraturbrushyket ynskjer aring vere ein nasjonal arena for aring etablere koordinere og formidle litteraeligre produksjonar

Vidare utvikling

Etter at Den kulturelle skulesekken vart skipa som ei nasjonal satsing har etterspurnaden etter litteraturformidling auka Dette krev tiltak som sikrar at alle elevane faringr oppleve moslashte med litterashyturen som kunstnarleg uttrykk i skulen

Ogsaring paring litteraturfeltet er det trong for ein senshytral aktoslashr som kan danne nettverk samordne og medverke til kompetanseheving og kvalitetsutvikshyling Ved aring gje ansvaret til ein institusjon eller eit miljoslash vil ein kunne styre ressursane betre og styrshykje kompetansen hjaring litteraturformidlarar Det vil vere viktig aring sikre breidda i arbeidet styrkje nettshyverk og samarbeid mellom aktoslashrane og styrkje kompetansen i aring utvikle tilbod i samarbeid med andre kunstuttrykk

Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for tida med ei stortingsmelding om bibliotek Melshydingsarbeidet har utgangspunkt i utgreiinga Biblishyotekreform 2014 utarbeidd av ABM-utvikling I bibliotekutgreiinga er det gjort framlegg til fleire tiltak for born og unge som kan sjaringast i samanshyheng med arbeidet i Den kulturelle skulesekken Det er likevel for tidleg aring seie noko om i kva grad desse tiltaka vil bli gjennomfoslashrt Departementet vil vurdere naeligrare i bibliotekmeldinga kva aktoslashr som boslashr faring eit samordningsansvar for formidling av litteratur i Den kulturelle skulesekken

436 Kulturarv

Kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjonar er viktige og sentrale element i Den kulturelle skuleshysekken over heile landet Kulturarvfeltet rommar mellom anna museum vitensenter arkivinstitusjoshynar og kulturminneforvaltinga Det er viktig at kulshyturminneforvaltinga blir trekt meir aktivt med i samarbeidet Religioslashse institusjonar og trussamshyfunn maring ograveg reknast med blant viktige ressursar i arbeidet med Den kulturelle skulesekken Det finst ogsaring ei rekkje frivillige organisasjonar som arshybeider med historie og kulturminner Slike organishysasjonar kan vere viktige ressursar i Den kulturelshyle skulesekken saeligrleg innanfor lokalhistorie og handlingsboren kunnskap

Museumsfeltet i Noreg er stort og mangslunge ndash fraring dei minste bygdesamlingane til dei store kunst- kultur- og naturhistoriske musea Dette


Boks 44 laquoJakten paring skadedyrraquo ndash elevar som ressursar i eit regionalt museum

Dalane folkemuseum i Egersund starta eit samarbeid med ein barneskule i byen og elevar i 5 klasse vart involverte Museet laeligrte elevane om ulike skadedyr som kunne finnast i museet og gav dei utstyr for aring kunne spore opp skadelege biller insekt og andre smaring dyr Roslashynslene var at elevane fekk betre kjennskap til eige museum meir kunnskap om skadedyr i tillegg til at dei vart ressursar i arbeidet med aring ta vare paring gjenstandane Dei viste stoslashrre engasjement for museet i ettertid og dei vart meir interesserte i gjenstandane og bygninshygane Vinn vinn for alle partar Kjelde Anne Tove Austboslash (red) L97 og museene Norsk Museumsutvikling 3 2000

omfattar ogsaring universitetsmusea Aring vitje dei stoslashrre musea ikkje minst universitetsmusea har lenge vore ein viktig del av opplaeligringa i skulen og kjelshyder til opplevingar og refleksjonar om kunst og kultur Dei fleste musea har tilbod i Den kulturelle skulesekken Museumsstatistikken syner at 358 711 elevar deltok i tilbod fraring musea i 2006

ABM-utvikling skal gjennom eigne prosjektshymidlar stimulere til nyutvikling i musea ABMshyutvikling arbeider ograveg for aring styrkje formidlingsarshybeidet i musea og har mellom anna i lag med Hoslashgskolen i Oslo initiert eit studium i museumsshyformidling 20 museum fekk fraring 2003 oslashyremerkte midlar i Den kulturelle skulesekken over Kulturshyog kyrkjedepartementet sitt budsjett Desse mid-lane er ikkje lenger oslashyremerkte men det er ein

Figur 46 laquoJakten paring skadedyrraquo

Fraring prosjektet laquoJakten paring skadedyrraquo ved Dalane folkemuseum i Egersund Foto Egil Mong

Boks 45 Kulturminnearingret 2009

Regjeringa har utpeikt 2009 som kulturminshynearingr Kulturminnearingret 2009 skal tydeleg vise kva mogelegheiter kulturarven rommar Dette skal medverke til at kulturminna ikkje vert oslashydelagde men tekne vare paring til glede ogsaring for dei komande generasjonane Det er viktig aring synleggjere verdiane som ligg i mangfaldet av kulturminne og kulturmiljoslash slik at dei kan danne grunnlaget for kunnskap og opplevingar

generell foslashresetnad for tilskot til alle musea paring Kultur- og kyrkjedepartementets budsjett at dei prioriterer formidling til born og unge

Kunnskapsdepartementet vil varingren 2008 legshygje fram ei stortingsmelding om universitetsmushysea der eitt tema vil vere desse musea sine potenshysial i Den kulturelle skulesekken

Vitensentera driv kunnskapsformidling gjenshynom interaktive utstillingar som legravet vitjande utforshyske fenomen knytte til natur kultur miljoslash helse og teknologi gjennom eigen aktivitet Skuleverket er ei sentral maringlgruppe for vitensentera Vitensenshytera er ein aktiv laeligringsarena der opplaeligring i real-fag vert sett i samanheng med lokalkunnskap kreativitet og skapande evner Fleire av vitensenshytera er opptekne av aring setje kulturhistorie og naturshyvitskap inn i ein heilskapleg samanheng Dette gjeld saeligrleg dei to vitensentera som samstundes er museum i det nasjonale museumsnettverket Norsk Teknisk Museum og Jaeligrmuseet

Dei seks vitensentera Bergen vitensenter Nordnorsk vitensenter Innlandets vitensenter Jaeligrmuseet Midtnordisk vitensenter og Norsk Teknisk Museum har dei siste aringra faringtt spelemidlar fraring Den kulturelle skulesekken for aring kunne gje til-bod til skulane i heile regionen sin slik at dei til saman vert landsdekkjande Kunnskapsdeparteshymentet stoslashr ograveg opp om vitensentera gjennom Noregs forskingsraringd

Innanfor arkivfeltet har ABM-utvikling soslashkt aring stimulere til auka satsing gjennom eit formidlingsshyprosjekt for arkivsektoren retta mot skulen Maringlet er aring lage tilbod som kan stimulere fleire arkiv til aring samarbeide med skulen Elleve arkivinstitusjonar har delteke i satsinga og fleire hundre skuleshyelevar har hatt eit foslashrste moslashte med arkiva gjenshynom prosjektet

Det er viktig aring synliggjere verdiane som ligg i mangfaldet av kulturminne og kulturmiljoslash Dette er uerstattelege kjelder til kunnskap om den hisshy



toriske utviklinga av omgjevnadene varingre og menshyneska sine tilhoslashve til kvarandre og naturen Slike kjelder kan danne grunnlag for baringde kunnskap og opplevingar Miljoslashverndepartementet har det overordna ansvaret for forvaltinga av dei faste kulshyturminna

Miljoslashverndepartementet vil oppfordre til at det vert lagt stoslashrre vekt paring kulturarven i Den kultushyrelle skulesekken baringde regionalt og lokalt Dette kan gjerast ved aring ta i bruk regionale moslashteplassar mellom skulane forvaltinga musea kulturarbeishydarar og andre aktuelle aktoslashrar for ideutveksling erfaringsoverfoslashring og prosjektutvikling Dette kan ogsaring gjerast ved aring samordne relevante aktivishytetar i Nettverk for miljoslashlaeligre og Den kulturelle skulesekken

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneshyforvaltinga og Miljoslashverndepartementets raringdgjeshyvande og utoslashvande faginstans for forvalting av kulshyturminne og kulturmiljoslash Riksantikvaren har ansvaret for aring gjennomfoslashre den statlege kulturshyminnepolitikken og har det overordna faglege ansvaret for den regionale kulturminneforvaltinga sitt arbeid Gjennom arbeidet med Nettverk for miljoslashlaeligre har Riksantikvaren lang roslashynsle fraring samarbeid med utdanningssektoren

Religioslashs tru har ein estetisk dimensjon som til alle tider har gjeve seg utslag gjennom kunst og kultur Den norske kyrkja forvaltar ein monaleg del av kulturarven varingr gjennom dei om lag 1600 kyrkjene her i landet Det rike kulturmaterialet som mange av kyrkjene inneheld er kjelder til kunnskap lokal identitet og oppleving Livet i kyrshykjene musikken liturgiane og tekstane kan ograveg vere kjelder til profesjonell formidling av kunst og kultur i Den kulturelle skulesekken Den kultushyrelle skulesekken skal vere prega av mangfald Det er difor viktig aring synleggjere mangfaldet av religionar i Noreg og den kulturarven desse representerer

Vidare utvikling

Kulturarvfeltet har tradisjonelt vore ein viktig del av opplaeligringa i skulen Arbeidet med Den kulturelle skulesekken har paring mange maringtar vore ein stimulans for aktoslashrane i feltet og nye formidlingsmaringtar og sjangeroverskridande prosjekt vert utvikla

I eit felt med saring mange aktoslashrar som har ulike foslashresetnader for aring omsetje kunnskapen sin til oppshylevingar for elevane vert kravet til profesjonalitet i formidlinga ofte ei utfordring Saeligrleg paring lokalt nivaring er det viktig aring samordne ressursane innan

Boks 46 laquoTilfluktsrommetraquo ndash samarbeid mellom forfattar og arkiv

Prosjektet laquoTilfluktsrommetraquo er laga av Stiftel- Den foslashrste delen av formidlinga er i tilfluktsshysen Arkivet i Kristiansand foslashrst i samarbeid rommet Dette er det siste offentlege tilfluktsshymed forfattar Gaute Heivoll seinare i samarbeid rommet som finst i Kristiansand fraring siste verdsshymed forfattar og laeligrar Eystein Ellingsen krigen Elevane faringr oppleve korleis det er aring leve i

Hovudfoslashremaringlet til Stiftelsen Arkivet er aring for- redsle under ein krig Forfattaren utfordrar elevshyvalte det gamle Statsarkivet i Kristiansand som i ane til aring skrive om tema fraring eigen kvardag som perioden 1942ndash1945 var Gestapo sitt hovudkvar- dei kan assosiere med kjensla av aring vere inneshyter paring Soslashrlandet Arkivet er no eit informasjons- stengde senter om Noreg og Agder under den andre Deretter er elevane med til Arkivet der dei verdskrigen Det er ograveg eit utdannings- og opple- faringr ei omvising og kan arbeide vidare med teksshyvingssenter for fredsarbeid og konfliktloslashysing tane sine saman med forfattaren Stiftelsen Arkivet ynskjer aring byggje kunnskap og I etterkant kan elevane oppsoslashkje wwwstiftelshyhaldningar kring verdiar knytte til demokrati og sen-arkivetnotilfluktsrommet der elevtekstar menneskeverd vert publiserte og der andre elevar kan finne

Prosjektet laquoTilfluktsrommetraquo kombinerer inspirasjon for eigne tekstar og utgangspunkt oppleving og formidling av kulturarv i auten- for nye diskusjonar og oppgaringver tiske omgjevnader som igjen vert sett i saman- laquoTilfluktsrommetraquo er eit svaeligrt populaeligrt tilshyheng med notida og framtida Elevane moslashter ein bod i Den kulturelle skulesekken i Vest-Agder profesjonell forfattar og deltek aktivt i verkstashydarbeid Dei set ord paring eigne roslashynsler tufta paring tolking og refleksjon og skriv dei ned


Figur 47 laquoTilfluktsrommetraquo

Fraring prosjektet laquoTilfluktsrommetraquo ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand Foto Sol NodelandStiftelsen Arkivet

kulturarvfeltet slik at alle elevane er sikra varishyerte og kvalitetssikra moslashte med ulike sider av kulshyturarven baringde den lokalt forankra og den som kjem utanfraring Ein maring stille same krav til profesjoshynalitet her som innanfor kunstfeltet

Det er ei utfordring aring styrkje samarbeidet melshylom dei ulike aktoslashrane paring kulturminnefeltet Vidare er det ynskjeleg aring sjaring paring kva maringtar andre kunst- og kulturuttrykk i samspel med kulturshyminna kan stimulere nyfikne og kunnskapstoslashrst hjaring elevane

Elevar i skulen maring gjennom Den kulturelle skulesekken ogsaring faring moslashte det mangfaldet av kunstuttrykk og perspektiv som den religioslashse kunsten rommar Ein boslashr arbeide for aring inkludere kunst- og kulturuttrykk fraring ulike religionar i Den kulturelle skulesekken

ABM-utvikling har som nasjonal aktoslashr eit saeligrleg ansvar for aring styrkje kvaliteten paring formidshylinga av kulturarvsfeltet i Den kulturelle skuleshysekken ABM-utvikling vil gjennom nettverksarshybeid informasjonsarbeid og satsing paring kompeshytanseutvikling medverke til den vidare utviklinga paring dette feltet Det er viktig aring trekkje Riksantishy

kvaren med i det vidare arbeidet med Den kultushyrelle skulesekken

44 Profesjonalitet og kvalitet

Det kan vere uklare grenser mellom kva som er profesjonelt og kva som ikkje er det I hovudsak er ein person profesjonell som har kunstnarleg eller kulturfagleg arbeid som yrke Likevel er det saeligrleg innanfor kulturarvfeltet frivillige miljoslash og enkeltpersonar med lokal og handlingsboren kunnskap som kan vere viktige ressursar i Den kulturelle skulesekken Arbeidet eller produksjoshynen maring i alle hoslashve kvalitetssikrast innanfor profeshysjonelle rammer paring line med andre tilbod i Den kulturelle skulesekken

Kultursektoren har ansvaret for aring tilby profeshysjonelle kunst- og kulturopplevingar med hoslashg kvashylitet medan skulen har ansvar for aring integrere aktishyvitetane og tilboda inn i skulekvardagen til elevshyane og forankre prosjekta i laeligreplanane Dette vil i mange tilfelle innebere at det maring utarbeidast framlegg til foslashre- og etteraktivitetar i tilknyting til



tilboda og at planlegginga maring skje i god tid slik at skulen kan vere budd Dette kan medverke til aring gjere laeligring meir spanande og kan tryggje at Den kulturelle skulesekken ikkje vert opplevd som noko fjernt og lausrive fraring resten av aktiviteshytane i skulen

Kvalitet og nyskaping i Den kulturelle skuleshysekken maring tryggjast gjennom at dei involverte aktoslashrane diskuterer seg imellom fortloslashpande Det er viktig med ei loslashpande droslashfting av kunstomgreshypet og om korleis det skal forstaringast Naringr ein vurdeshyrer kvaliteten paring moslashtet mellom elevar kunst og kultur maring ein ta omsyn til mange faktorar ndash det som vert formidla ndash kor dugande utoslashvarane er til aring formidle ndash elevane si oppleving og vurdering ndash laeligrarane sine kunnskapar om kunst kultur og

kulturarv ndash kor godt skulen klarer aring leggje til rette for kulshy

turelle opplevingar ndash kor godt leiinga og laeligrarane integrerer kunstshy

opplevinga i skulen sitt faglege arbeid med foslashre- og etterarbeid

ndash kommunikasjonen og informasjonsgangen mellom alle aktoslashrane i arbeidet

Fordi kompetansen i sektorane utfyller kvaranshydre maring baringde opplaeligringssektoren og kultursektoshyren vere involverte i dette arbeidet med kvar sine roller Kultursektoren med kompetanse til aring vurshydere kvaliteten paring det kunstnarlege og det kulturshyfaglege innhaldet formidlingsmetodar og kulturshyarrangement og utdanningssektoren med komshypetanse om korleis innhaldet kan knytast til laeligreplanverket om maringlgruppene og korleis ein kan leggje til rette for laeligring og oppleving i skushylen

Det er korkje mogeleg eller ynskjeleg aring gje ferdige kriterium for kvaliteten paring innhaldet i Den kulturelle skulesekken Diskusjonen om kvalitet maring likevel halde fram baringde i kultursektoren og i opplaeligringssektoren Diskusjonen maring skje paring moslashteplassar og i nettverk for baringe sektorane og gjennom systematisk attendemelding Tilboda som blir presenterte for skulane maring vere kvalishytetssikra av fagmiljoslash

Fylka og kommunane har eit saeligrleg ansvar for aring leggje til rette for at skulane og elevane kan gje systematisk attendemelding paring korleis tilshyboda i Den kulturelle skulesekken fungerer Kunstnarane maring ha hoslashve til aring gje attendemelding paring korleis tilboda vert mottekne i skulen Det

Boks 47 System for tilbakemelding

Fleire fylkeskommunar har ordningar for sysshytematisk tilbakemelding baringde fraring skulane og utoslashvarane Turneacuteorganisasjonen i Hedmark sender eit skjema til alle utoslashvarane og til nokre av skulane som tar i mot produksjoshynane Ei slik tilbakemelding er ogsaring mogeleg aring gjere digitalt via planleggingsverktyet fylshykeskommunen nyttar

skal utarbeidast ein strategi for korleis forskingsshyog evalueringsarbeid skal implementerast som ein fast del av arbeidet med Den kulturelle skuleshysekken sjaring naeligrare omtale i punkt 64

Vidare utvikling

Dei nasjonale aktoslashrane i Den kulturelle skulesekshyken har ei viktig rolle i aring styrkje og utvikle arbeishydet med kvalitet i Den kulturelle skulesekken Fylkeskommunane og kommunane skal sikre at tilboda som vert valde i Den kulturelle skulesekshyken held eit hoslashgt nivaring Skulen har ansvaret for

Boks 48 laquoKunstfyretraquo

Prosjektet er eit samarbeid mellom Den kultushyrelle skolesekken i Akershus biletkunstnar Tony J Larsson og komponisten Bjarne Kvinnsland Kunstfyret kombinerer formidshyling og utoslashving av kunst musikk og kulturhisshytorie

Prosjektet finn stad paring Steilene ei oslashy i Oslofjorden med eit fyr og ein fyrvaktarbushystad Elevane er paring oslashya ein heil skuledag Elevshyane skal laeligre aring kjenne oslashya og historia til Steishylene Ein viktig del av prosjektet er aring oppleve korleis naturen paringverkar kunsten Elevane maringlar og teiknar under rettleiing av Tony Larsson Dei gjer lydopptak og set lydane saman til musikk under rettleiing av Bjarne Kvinnsland Ein del av prosjektet er ogsaring digishytal fotografering og vidare arbeid med bileta Prosjektet har dessutan eit fordjupingstilbod for ungdomsskuleelevar med saeligrskild intershyesse for kunstfaget


foslashre- og etterarbeid i samband med dei aktiviteshytane skulen deltek i gjennom ordninga

For aring sikre kvaliteten i det som vert produsert til Den kulturelle skulesekken er det ei viktig oppgaringve aring stimulere til fleire produksjonar Roslashynshyslene i arbeidet fram til no har vore at det stadig manglar kvalitativt gode produksjonar Det er mangel paring nyskapande produksjonar produksjoshynar som kan spegle det samfunnet vi har i dag og produksjonar som kan utfordre dei foslashrestillingane vi har om kunst Mangelen vil verte stoslashrre naringr ordninga utvidast til vidaregaringande opplaeligring dershysom det ikkje vert gjort noko med denne situasjoshynen

Som ei av hovudsatsingane sine har Norsk kulturraringd initiert laquoKunstloslashftetraquo for aring gje alle born og unge i Noreg sjansen til aring oppleve nyskapande kunst og kultur av hoslashg kvalitet Kunstloslashftet er eit utviklingsprosjekt over fleire aringr og skal gje kunstshyog kulturuttrykk til born og unge betre produkshysjonsvilkaringr Aktoslashrane i kunstfeltet skal stimulerast til aring nytte det som finst av barnefagleg og kunstshyfagleg kunnskap om feltet Dette utviklingsproshysjektet vil kunne faring innverknad paring arbeidet med aring

Figur 48 laquoKunstfyretraquo

Fraring prosjektet laquoKunstfyretraquo paring oslashya Steilene i Osloshyfjorden Foto Tony L Larsson

styrkje kvaliteten i tilboda i Den kulturelle skuleshysekken

45 Formidlingsmaringtar

Den kulturelle skulesekken inneheld tilbod og aktivitetar som gjer bruk av mange ulike og varishyerte formidlingsmaringtar Det er mange maringtar aring forshymidle ulike kunst- og kulturuttrykk paring Mange prosjekt kombinerer ulike kunst- og kulturutshytrykk

Evalueringsrapporten nyttar omgrepa monoloshygiske og dialogiske formidlingsformer for aring gjere greie for ulike formidlingsmaringtar Departementet meiner desse omgrepa er problematiske naringr det gjeld kunstformidling Sjoslashlv i ei framsyning der dei som er paring scena tilsynelatande er dei mest aktive vil det vere store element av dialog med publikum Ogsaring ein sjaringar og ein lydar er aktive og ein publikummar som sit stilt kan baringde oppleve og laeligre

Grensene mellom aring vere aktivt publikum og aring vere aktiv i ein prosess kan ograveg vere uklare Til doslashmes har mange framsyningar i Den kulturelle skulesekken element av elevdeltaking i seg ved at nokre elevar er med paring scena Reine elevframsyshyningar som er viktige i arbeidet i skulen kan vere ein del av etterarbeidet som skulen sjoslashlv har ansvaret for I Den kulturelle skulesekken skal det profesjonelle og kunstnarlege elementet vere tydeleg

Gjennom tilboda i Den kulturelle skulesekken kan elevane baringde vere deltakarar i skapande proshysessar i lag med profesjonelle kunstnarar eller kulturarbeidarar og publikum ved framsyningar av utoslashvande kunst Mange utoslashvande kunstnarar tilbyd formidling gjennom verkstader der elevane er aktivt med i ein kunstnarleg prosess

I den performative kunsten kan ein oppleve at skiljet mellom sal og scene og mellom publikum og utoslashvar vert utfordra og eksperimentert med I andre uttrykk til doslashmes i formidling av kulturarv og litteratur vert performative uttrykk nytta for aring styrkje og utvide opplevingane Slik sett vert grenshysene mellom dei ulike uttrykka i Den kulturelle skulesekken utviska og endra

Vidare utvikling

I vidarefoslashringa av Den kulturelle skulesekken er det viktig at det vert utvikla varierte formidlingsshymaringtar innanfor dei ulike kunst- og kulturuttrykka som involverer og engasjerer elevane Kultursekshy



Figur 49 Kunstverkstad med Tone Toft

Bilete fraring kunstverkstad ved Tone Toft Elevane er fraring Heroslashy kommune i Moslashre og Romsdal Foto Tone Toft

toren har eit saeligrleg ansvar for dette men baringde fylkeskommunane og kommunane maring syte for at det er god variasjon i formidlingsmaringtar i dei tilshyboda som vert valde ut Det er vesentleg at ulike arenaer fraring skule til kulturhus vert tekne i bruk Det er viktig at foslashre- og etterarbeid i skulen vert ein del av arbeidet som skulen tek ansvar for

46 Kulturelt mangfald

Kulturelt mangfald vert i aukande grad framheva som eit positivt aspekt i samfunnsutviklinga baringde nasjonalt og globalt Det er ei etablert oppfatning internasjonalt at i samfunn der kulturpolitikk utformast slik at han oppmuntrar til og legg til rette for konstruktiv pluralisme vil mangfaldet fungere som ei kjelde til kreativitet og utvikling Ein treng difor ikkje aring velje mellom nasjonal einshyskap og kulturelt mangfald

Ei slik oppfatning vart forsterka paring generalshykonferansen for UNESCO i 2005 daring eit overvelshydande fleirtal av landa vedtok ein konvensjon som

har som maringl aring verne og fremje eit mangfald av verdas kulturuttrykk Stortinget ratifiserte konshyvensjonen om kulturelt mangfald i desember 2006

Noreg har alltid vore eit fleirkulturelt land der kulturuttrykka er i stadig endring og tek nye forshymer i moslashte med kvarandre Det kulturelle mangshyfaldet set ogsaring sitt preg paring kulturarven Det er vikshytig aring synleggjere kulturarven til samane til dei nasjonale minoritetane og til dei nye minoritetsshygruppene Sjaring naeligrare omtale i punkt 47 og 48

Det aukande mangfaldet i samfunnet skal gjeshyrast kjent for og formidlast til born og unge og skal difor ogsaring vere ein fast og naturleg dimensjon i Den kulturelle skulesekken Den kulturelle skushylesekken maring romme eit like stort mangfald som det berarane av sekken utgjer Kunst og kultur som gjev rom for aring oppleve religioslashse tradisjonar og uttrykk baringde fraring kristen tru og anna religioslashs tru er ograveg viktig i Den kulturelle skulesekken

Aktoslashrane i Den kulturelle skulesekken skal saman syte for at kulturelt mangfald vert represhysentert i tilboda Dette vil ikkje berre vere av verde for den einskilde eleven men vil ogsaring funshygere som eit sentralt tiltak for aring minke dei sosiale kulturelle og oslashkonomiske skiljelinene i samfunshynet Kulturfeltet er eit av dei viktigaste omraringda som paringverkar vilkaringra for fullverdig og kvalifisert deltaking i samfunnslivet elles Kulturfeltet kan difor ogsaring i stor mon spele ei integrerande rolle

Det er viktig aring sikre at moslashta med kunst og kulshytur vert verdfulle for alle elevar ubunde av foslashresetshynader og bakgrunn Minoritetsspraringklege elevar kan i nokre hoslashve ha behov for spraringkleg tilrettelegshyging Elevar med nedsett funksjonsevne vil kunne ha behov for fysisk tilrettelegging Strategiar og tilshytak for aring leggje til rette for desse elevane vil variere

Figur 410 laquoFriendsraquo

Fraring framsyninga laquoFriendsraquo med Solo Cissokho og Olav Torget Foto Rikskonsertane


ken og at det skal loslashyvast midlar til Sametinget paring lik linje med fylkeskommunane Sametinget etter-Boks 49 Mangfaldsaringret 2008

Stortinget har slutta seg til regjeringa sitt framlegg om aring gjere 2008 til eit aringr for aring marshykere kulturelt mangfald i Noreg Maringlet er aring synleggjere det fleirkulturelle perspektivet paring alle felt i kulturlivet og medverke til aring skape betre moslashteplassar mellom majoritets- og minoritetskulturar Institusjonar og tiltak som faringr offentleg stoslashnad til kulturaktivitetar skal spegle dagens kulturelle mangfald og ogsaring arbeide for auka kunnskap om dette feltet Mangfaldsaringret 2008 markerer starten paring ei utvikling der kulturelt mangfald skal verte eit markant og gjennomgaringande drag ved norsk kulturpolitikk Markeringa avgrensar seg altsaring ikkje berre til aring gjelde i 2008

wwwkultureltmangfoldno

fraring skule til skule og fraring kommune til kommune Naringr ein planlegg tilboda fraring Den kulturelle skuleshysekken maring dei involverte aktoslashrane vere merksame paring dei saeligrskilte behova elevane kan ha

Det kulturelle mangfaldet i ein region eller kommune boslashr nyttast til aring tryggje at Den kultushyrelle skulesekken representerer eit mangfald av kunst- og kulturuttrykk Kunst og kultur kan bygshygje bru mellom kulturar og etniske grupper og skape grobotn for demokratiske prinsipp toleshyranse og sosial rettferd Det kulturelle mangfalshydet som skal vere eit element i tilboda i Den kulshyturelle skulesekken kan gje ny kunnskap til elevshyane og kan medverke til at elevar med minoritetsbakgrunn kan kjenne seg likeverdige og stolte andsynes majoritetskulturen

47 Om formidling av samisk kultur

Sametinget gjev i hoslashyringsfraringsegna si i samband med evalueringa av Den kulturelle skulesekken uttrykk for at den samiske dimensjonen ikkje er godt nok ivareteken i styringsdokumenta for satshysinga og heller ikkje i evalueringsrapporten fraring NIFU STEP Sametinget viser til staten sine plikshyter gjennom Grunnlovens sect 110a om aring leggje tilshyhoslashva til rette for at det samiske folket skal kunne styrkje og utvikle spraringket sitt kulturen sin og samfunnslivet elles Sametinget ynskjer at samiske kunst- og kulturuttrykk skal vere ein naturleg og viktig del av Den kulturelle skulesekshy

lyser ogsaring sentrale prosjektmidlar til samiske kulshyturinstitusjonar

Norske styresmakter har eit saeligrskilt ansvar for aring medverke til aring ta vare paring og styrkje samisk kultur Regjeringa er medviten om dette ansvaret og vil difor foslashlgje utviklinga av samisk kultur saeligrshyskilt og medverke til aring tryggje gode vilkaringr for samane og for deira kulturelle uttrykk Skal samisk kultur sikrast ei framtid er det viktig at samiske born og unge kjenner seg trygge i eigen kultur og med sitt eige spraringk utan at det skaper konfliktar hjaring enkeltmenneske overfor den domishynerande kulturen i storsamfunnet Den kulturelle skulesekken kan medverke til ei slik identitetsshybygging

Samiske kunst- og kulturuttrykk og samisk kuturarv skal vere ein integrert del av Den kultushyrelle skulesekken Dette er viktig baringde for aring styrshykje og ta vare paring samisk kultur Samiske uttrykk i Den kulturelle skulesekken kan ogsaring medverke til at andre born og unge vert kjende med og faringr eit forhold til samisk kunst og kultur

Som omtala i punkt 53 har fylkeskommunane eit saeligrleg ansvar for aring forvalte og samordne Den kulturelle skulesekken Fylkeskommunane forvalshytar den stoslashrste delen av spelemidlane til ordninga og fordeler spelemidlar til kommunane Fylkesshykommunane nyttar monaleg av eigne midlar til ordshyninga og syter sjoslashlve for midlar til administrasjon

Fylkeskommunane og kommunane har ansvar for aring gje alle elevar i grunnskulen og etter kvart ogsaring i vidaregaringande opplaeligring profesjonelle kunst- og kulturtilbod innanfor eit mangfald av sjangrar og uttrykk Dette gjeld ogsaring samiske elevar og elevar med samisk opphav Fylkeskomshymunane og kommunane har dessutan ansvar for at samiske kunst- og kulturuttrykk og samisk kulturshyarv vert formidla til andre elevar i skulen Kulturshyog kyrkjedepartementet vil sjaring til at dette kjem klart fram i foslashringane for tildelingane til fylkeskomshymunane I det nye rapporteringssystemet som no er utarbeidd vert fylka ogsaring bedne om aring rapporshytere saeligrskilt om formidling av samisk kultur

Departementet meiner at maringlet om meir sashymisk kunst og kultur i Den kulturelle skulesekshyken best kan sikrast gjennom eit samarbeid melshylom Sametinget og fylkeskommunane og gjenshynom klare foslashringar fraring Kultur- og kyrkjedeparteshymentet for loslashyvinga av spelemidlar Departemenshytet viser her til dei samarbeidsavtalane som er inngaringtt mellom Sametinget og fylkeskommunane i Finnmark Troms Nordland Nord-Troslashndelag



Soslashr-Troslashndelag og Hedmark I desse avtalane vert det understreka at partane har ansvar for aring sikre at samisk kunst og kultur er ein del av Den kultushyrelle skulesekken Departementet vil kunne konshysultere Sametinget om dette i etterkant av handsashyminga av denne stortingsmeldinga

Som omtala i kapittel 7 vil ordninga med sentrashyle midlar til Den kulturelle skulesekken verte avvishykla over ei periode for aring finansiere ei utviding av ordninga til den vidaregaringande opplaeligringa Innhalshydet i Den kulturelle skulesekken maring saringleis utviklast innanfor dei spelemidlane som fylkeskommunar og kommunar disponerer og innanfor institusjonane sine ordinaeligre rammer Dette gjeld ogsaring utvikling av samiske kunst- og kulturtilbod Kultur- og kyrshykjedepartementet vil syte for klare foslashringar i dei orshydinaeligre loslashyvingane til kulturinstitusjonane om aring medverke med tilbod i Den kulturelle skulesekken

Sametinget har dei siste aringra faringtt ein generell auke i ordinaeligre loslashyvingar over Kultur- og kyrkjeshydepartementets budsjett Regjeringa ynskjer i minst mogeleg grad aring leggje foslashringar paring eller oslashyremerke desse loslashyvingane Sametinget staringr fritt til sjoslashlv aring disponere ein del av denne loslashyvinga til tiltak som kan stoslashtte opp under Den kulturelle skulesekken til doslashmes ved aring leggje foslashringar paring loslashyvingane til sine institusjonar

Sjoslashlv om ein kan finne fram til mange tilbod i Den kulturelle skulesekken som har eit samisk innshyhald er det likevel trong for fleire produksjonar Det er i denne samanhengen viktig at samiske kunstnarar kulturarbeidarar og kulturinstitusjonar samarbeider tett med fylkeskommunar og kommushynar om aring utvikle tilbod i Den kulturelle skulesekshyken Det er ogsaring viktig aring knyte kontaktar til regioshynale og nasjonale aktoslashrar paring feltet slik at ein kan inngaring samarbeid om aring utvikle og formidle samiske kulturuttrykk Slike nasjonale aktoslashrar er til doslashmes Rikskonsertane og Norsk scenekunstbruk Paring denne maringten kan idear droslashftast utviklast og verte vurderte som tilbod i Den kulturelle skulesekken

Det er ei saeligrleg utfordring aring styrkje kunnskashypen om det samiske blant dei som har ansvaret for Den kulturelle skulesekken i fylka i Soslashr-Noreg Ein god maringte aring syte for dette paring er at samiske kulshyturinstitusjonar deltek aktivt og medverkar til aring utvikle dei nettverka og arenaene som er etashyblerte i arbeidet med Den kulturelle skulesekken Desse nettverka og arenaene er viktige moslashtestashyder for aktoslashrar som arbeider med aring organisere og produsere tilbod i Den kulturelle skulesekken

Det er viktig at Sametinget og Kultur- og kyrshykjedepartementet i framtida har ein tett dialog om formidlinga av samiske kunst- og kulturuttrykk i

Boks 410 Doslashme paring samiske tilbod i Den kulturelle skulesekken

Mange tilbod i Den kulturelle skulesekken representerer samisk kunst og kultur - her er nokre doslashme ndash Rikskonsertane sine skulekonsertar har

turnert med oppsetjinga Med joik som utgangspunkt

ndash Nordland fylkesbibliotek og soslashrsamisk bokbuss har samarbeidd med Den kultushyrelle skulesekken om aring formidle samisk litshyteratur og samisk teater

ndash Sverresborg Troslashndelag Folkemuseum har eit fast opplegg om samisk kultur for skuleshyelevar

ndash Norsk kulturraringd gav hausten 2007 tilskot til eit danseprosjekt for born og unge der den tradisjonelle joiken skal moslashte samtidsdanshysen

ndash Den kulturelle skulesekken i Finnmark arrangerer hausten 2007 skriveverkstad med den unge samiskspraringklege forfattashyren Sigbjoslashrn Skaringden Skaringden vart nomishynert til Nordisk Raringds litteraturpris i 2007 for debutdiktsamlinga Skuovvadeddjiid gonagas

ndash Troms fylkeskommune har i skulearingret 20072008 tilbod om ni samiske prosjekt innanfor uttrykka musikk visuell kunst scenekunst litteratur og film I tillegg er det samiske produksjonar ved dei kulturshyhistoriske musea

Den kulturelle skulesekken mellom anna i samshysvar med konsultasjonsavtalen som er inngaringtt mellom Sametinget og regjeringa Departementet vil foslashlgje utviklinga av formidling av samisk kunst og kultur noslashye i aringra framover

48 Nasjonale minoritetar

Noreg ratifiserte i 1999 Europararingdets rammekonshyvensjon om vern av nasjonale minoritetar Dei nashysjonale minoritetane i Noreg er joslashdar kvenar rom (sigoslashynarane) romanifolket (taterane) og skogshyfinnar Kunnskap om nasjonale minoritetar er eit av laeligringsmaringla for alle elevar i laeligreplanen for grunnskulen og vidaregaringande opplaeligring Etter 7 aringrstrinn skal elevane kunne gjere greie for kva


nasjonale minoritetar som er i Noreg og kunne skildre hovudtrekk ved minoritetane si historie og levekaringr Desse minoritetane har vore lite synlege i skuleverket og i det offentlege rom Det er difor viktig at Den kulturelle skulesekken ogsaring er ein arena for formidling av dei nasjonale minoritetane sin kultur

49 Formidling av kunst og kultur paring nynorsk

Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for tida med ei stortingsmelding som skal skissere grunnshylaget for ein sektorovergripande spraringkpolitikk Ein foslashresetnad for ein slik politikk er at det blir lagt inn eit spraringkpolitisk perspektiv i all anna politikkutforshyming der dette er relevant Maringlet er aring styrkje baringde norsk spraringk generelt og nynorsk spesielt

Skal nynorsk som den minst brukte av maringlforshymene kunne hevde seg er det om aring gjere at born og unge ogsaring faringr kulturimpulsar paring nynorsk Saeligrshyleg viktig er det at elevar med nynorsk opplaeligringsshymaringl moslashter si eiga maringlform paring brei front i den forshymidlinga som skjer i skulen Dei treng all den motshyvekt dei kan faring mot den sterke bokmaringlsparingverknashyden utanfor skulen

Auka vekt paring aring formidle kunst og kultur paring nyshynorsk gjennom Den kulturelle skulesekken kan dishyfor vere med aring styrkje den spraringklege identiteten til nynorskelevane Den kulturelle skulesekken vil paring den maringten byggje opp under dei pedagogiske maringlshysetjingane i skulen og i stoslashrre grad gjere skulen til ein berar og formidlar av spraringkleg og kulturell identitet

Det er viktig at kommunar og fylkeskommunar har dette spraringkpolitiske perspektivet i tankane i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekshyken ograveg naringr dei legg konkrete planar for kunst- og kulturtilbodet i ordninga I den samanheng er det ynskjeleg med eit visst tilbod paring nynorsk ogsaring for bokmaringlselevar

410 Likestilling

Kulturbruksmoslashnsteret er ulikt hos kvinner og menn Til doslashmes veit vi at jenter les meir litteratur enn gutar Grunnlaget for ei interesse for kunst og kultur vert gjerne lagt i ung alder og faringr konseshykvensar for saring vel bruk av fritid som val av yrkesshyveg Vi ser dermed at jenter ikkje berre er meir aktive kulturkonsumentar paring fritida men ograveg at dei

oftare enn gutane vel ei utdanning innanfor kulturshyfeltet

Ein styrke ved Den kulturelle skulesekken er at ordninga naringr alle elevar uavhengig av kjoslashnn sosial bakgrunn eller andre tradisjonelle skiljeshyliner som verkar inn paring tilgjenge til og interesse for ulike kunst- og kulturuttrykk Slik kan ordshyninga ograveg vere med paring aring viske ut den kjoslashnnsbashyserte skilnaden vi ser paring dette feltet

Kultur- og kyrkjedepartementet har sidan 2006 endra rapporteringsrutinane for aring faring betre oversyn over likestillingsdimensjonen naringr det gjeld aktiviteten i kulturinstitusjonane Rapporteshyringa syner store skilnader mellom dei ulike kunst- og kulturfelta Medan kvinner og menn er nokolunde likt representerte paring ein del felt er det andre felt der det finst ei tydeleg skeivfordeling mellom kjoslashnna Spesielt i den norske filmbransjen er underrepresentasjonen av kvinner tydeleg

Figur 411 laquoHouse Gymnasticsraquo

Prosjektet laquoHouse Gymnasticsraquo handlar om aring ta i bruk kropp og rom paring ein ny maringte laquoHouse Gymshynasticsraquo er eit spanande prosjekt med danseshykunstnaren Gitte Bastiansen og fotografen Ida Hjerkinn Biletet viser elevar ved Dokka ungshydomsskole Foto Ida Hjerkinn



med ei kjoslashnnsfordeling paring omlag 8020 Kvinner har i dag svaeligrt faring noslashkkelposisjonar i norsk film som til doslashmes regissoslashr manuskriptforfattar eller produsent Den same tendensen ser vi hos dei musea som stiller ut og kjoslashper kunst der rapporshytane syner at kvinnelege kunstnarar er klaringrt underrepresenterte (omlag 7030) baringde naringr det gjeld innkjoslashp og talet paring verk som vert utstilte

Skal ein ha eit maringl om likestilling paring kulturfelshytet maring ein vere merksam paring dei strukturelle skilshynadene som eksisterer Det er difor viktig at alle som arbeider med Den kulturelle skulesekken anten det er som kunstnarar administratorar eller pedagogar har eit kritisk blikk paring korleis kjoslashnn vert representert gjennom dei produksjonane og kunstuttrykka som skuleelevane moslashter


5 Organiseringa av Den kulturelle skulesekken ndash status og vidare utvikling

Evalueringa fraring NIFU STEP hevdar at det er behov for aring gjennomgaring korleis Den kulturelle skushylesekken er organisert med tanke paring aring forenkle ordninga Konkret boslashr ein tydeleggjere arbeidsshydelinga mellom kultur- og opplaeligringssektorane styrkje dei konkrete samarbeidsarenaene og utvishykle brubyggingsfunksjonar mellom aktoslashrane

Som droslashfta i kap 2 er det per i dag ikkje nokon grunn til aring gjere stoslashrre endringar i korleis Den kulturelle skulesekken er organisert Hoslashyringsshyfraringsegnene syner at det er brei semje om at dagens organisering paring tre nivaring og i to sektorar medverkar til aring tryggje kvalitet samarbeid paring tvers av kultur- og opplaeligringssektorane og lokal forankring Roslashynslene talar for at ein ogsaring i framshytida boslashr tilpasse organiseringa til lokale og regioshynale forhold Statlege styresmakter i baringe sekshytorane maring leggje til rette for og stoslash opp under lokale og regionale satsingar

Baringde evalueringa og hoslashyringssvara syner at det er behov for aring presisere styringsliner og ansvarstilhoslashve i Den kulturelle skulesekken Kommunikasjonen mellom forvaltingsnivaringa og sektorane maring sikrast Satsinga maring organiserast slik at kultursektoren og opplaeligringssektoren har klare roller og ansvar men samarbeider om aring planleggje og gjennomfoslashre ordninga Vidare boslashr kulturminneforvaltinga trekkjast meir aktivt med i samarbeidet

51 Departementa og styringsgruppa

Den kulturelle skulesekken er organisert som eit samarbeid mellom kultur- og skulesektorane paring tre forvaltingsnivaring Kultur- og kyrkjedepartemenshytet har ansvaret for Den kulturelle skulesekken paring nasjonalt nivaring Kultur- og kyrkjeministeren har ansvaret for fordeling av spelemidlar til kulturfoslashshyremaringl inkludert fordeling av spelemidlar til Den kulturelle skulesekken

Kultur- og kyrkjedepartementet samarbeider naeligrt med Kunnskapsdepartementet om aring utvikle ordninga Departementa har ansvaret for at det vert sendt likelydande signal om ordninga til sine

sektorar Kultur- og kyrkjedepartementet skal foslashlshygje opp og kontrollere at midlane vert nytta til foslashremaringlet og sikre at kvaliteten er hoslashg

Samarbeidet er organisert gjennom ei eiga styshyringsgruppe leia av Kultur- og kyrkjedepartemenshytet Styringsgruppa er samansett av ein statsseshykretaeligr fraring kvart av dei to departementa og gjev raringd til kultur- og kyrkjeministeren i samband med utviklinga av Den kulturelle skulesekken Dette omfattar raringd om maringl og verkemiddel for ordninga og om rammefordelinga av oslashkonomiske midlar som vert tildelte gjennom overskotet av spelemidshylane til dette foslashremaringlet Styringsgruppa vurderer sposlashrsmaringl av politisk karakter og formulerer satshysingsomraringde for Den kulturelle skulesekken

Evalueringsrapporten slaringr fast at samarbeidet mellom Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnshyskapsdepartementet om Den kulturelle skulesekshyken har utvikla seg over tid og at det er auka samshyforstaringing for oppgaringver og rollefordeling

Vidare utvikling

Ordninga med ei eiga styringsgruppe for Den kulshyturelle skulesekken vil halde fram Styringsshygruppa er viktig for aring forankre samarbeidet melshylom kultur og skule paring departementsnivaring og er ein sentral moslashteplass paring tvers av sektorane Arbeishydet med Den kulturelle skulesekken vil framleis vere ei prioritert oppgaringve i begge departement

511 Sekretariatet for Den kulturelle skulesekken

Det daglege ansvaret for aring foslashlgje arbeidet med Den kulturelle skulesekken er lagt til sekretariashytet organisatorisk plassert i ABM-utvikling ndash Stashytens senter for arkiv bibliotek og museum Sekreshytariatet har ansvaret for aring foslashlgje opp Kultur- og kyrkjedepartementet sine tildelingar til nasjonale og regionale aktoslashrar innhente rapportar og statisshytikk drive informasjonsarbeid og nettsider og aring skipe til moslashteplassar for aktoslashrar paring nasjonalt og regionalt nivaring



Sekretariatet har jamn kontakt med dei miljoslasha som er involverte i ordninga og arbeider ograveg for ei fagleg utvikling i arbeidet med Den kulturelle skushylesekken Dette skjer mellom anna gjennom konshyferansar nettverksmoslashte og ideacutedugnader Sekretashyriatet gjev departementa raringd om satsinga paring bakshygrunn av faglege vurderingar Sekretariatet skal samarbeide naeligrt med Utdanningsdirektoratet om informasjon nettverksarbeid og fagleg utvikling

I evalueringsrapporten fraring NIFU STEP og i fleire hoslashyringsfraringsegner vert det hevda at sekretashyriatet er lite synleg og at det er uvisse og usemje om kva oppgaringver sekretariatet skal ha Fleire av hoslashyringssvara tek ogsaring opp plasseringa av sekreshytariatet

Daring den kulturelle skulesekken vart oppretta vart sekretariatet plassert i ABM-utvikling Ei plassering i ein ytre etat ville tryggje eit naeligrt samshyarbeid mellom alle som har ansvar for spelemidshylane og styrkje arbeidet med ei fagleg utvikling i ordninga ABM-utvikling sin kompetanse og gode nettverk ville vere viktig i ein utviklingsfase Eit sentralt prinsipp har vore at ordninga skulle utvikle seg utan sterk statleg styring og utan for mykje byraringkrati Sekretariatet har hatt to medshyarbeidarar i denne perioden

Vidare utvikling

I oppbyggingsfasen av Den kulturelle skulesekshyken har det vore naudsynt aring ha eit operativt sekreshytariat som har fungert som initiativtakar og paringdrishyvar i utviklinga Den kulturelle skulesekken er no ei meir etablert ordning Strukturen er paring plass og ein kan arbeide med aring gjere delar av ordninga betre Faglege nettverk (sjaring punkt 62) boslashr difor faring ei viktigare rolle som paringdrivarar i den vidare utviklinga av ordninga og sekretariatet boslashr arbeide paring eit meir overordna nivaring I den vidare utviklinga vil det vere naudsynt aring styrkje arbeidet med rapportar statistikk og analysar av Den kulshyturelle skulesekken

Sekretariatet vil difor verte flytta fraring ABMshyutvikling til Kultur- og kyrkjedepartementet Ei slik plassering vil knyte sekretariatsarbeidet naeligrshyare til dei samla forvaltingsoppgaringvene i departeshymentet lyfte fram arbeidet med kultur for born og unge generelt og styrkje samanhengen mellom Den kulturelle skulesekken og kulturfeltet elles Vilkaringra for ei slik plassering er at rapporteringsarshybeidet framleis vert gjort gjennom ABM-utvikling sjaring punkt 65

Sekretariatet skal ha ansvaret for aring koordinere arbeidet med Den kulturelle skulesekken paring eit

overordna plan Det skal utvikle infrastruktur gode nettverk og moslashteplassar drive informasjonsshyarbeid og hente inn rapportar og statistikk Sekreshytariatet skal arbeide tett mot opplaeligringssektoren kultursektoren og det operative leddet paring alle nivaring Sekretariatet skal foslashrebu moslashter i styringsgruppa

512 Referansegruppa for Den kulturelle skulesekken

Ei fagleg referansegruppe for Den kulturelle skushylesekken har verka i perioden 132003ndash 31122007 Referansegruppa er samansett av pershysonleg oppnemnde medlemmer fraring baringde kulturshyog opplaeligringssektoren

I ei satsing som Den kulturelle skulesekken maring dei som tek avgjerdene ha ei brei kontaktshyflate og det maring foslashrast eit uavbrote ordskifte om innhald og form i Den kulturelle skulesekken I byrjinga var det saeligrleg viktig aring faring fram mange synspunkt og ei referansegruppe var eit nyttig verkty ograveg for aring gje satsinga naudsynt legitimitet

Evalueringa av skulesekken paringpeikar at refeshyransegruppa er stor har mange interesser og spelar fleire roller Mandatet er vagt og det er ei svak kopling mellom styringsgruppa sitt arbeid og referansegruppa Evalueringa tilraringr ei gruppe med meir fagleg tyngd og innsikt innan systemshytenking paring alle nivaring og at laeligrarar og foreldre boslashr vere representerte

Departementet meiner at den komplekse satshysinga og dei mange involverte aktoslashrane gjer at det ikkje er optimalt med ei fast referansegruppe i vidareutviklinga av Den kulturelle skulesekken Daring referansegruppa vart utnemnd i 2003 forsoslashkte ein aring femne om og inkludere representantar fraring dei fleste aktoslashrgruppene i Den kulturelle skuleshysekken utan at gruppa skulle verte for stor Deparshytementet meiner at dette berre delvis har vore velshylukka Referansegruppa har i implementeringsfashysen fungert som ein arena der ulike meiningar og synspunkt har kome fram Referansegruppa sine medlemmer har hatt mange innspel som har vore viktige i politikkutforminga

Vidare utvikling

For aring faring ein god og kontinuerleg debatt rundt dei sentrale sposlashrsmaringla i Den kulturelle skulesekken legg departementet i staden opp til fleksible ordshyningar med ulike forum som er tilpassa dei proshyblemstillingane som skal diskuterast og som har representantar fraring baringe sektorane Dette kan vere dialogkonferansar hoslashyringsmoslashte ideacutedugnader


eller ad hoc-grupper med deltakarar som kan gje faglege raringd Ei slik arbeidsform vil tryggje at ein faringr naudsynte innspel for aring styre satsinga i ynskt lei og at involverte partar vert hoslashyrde i saker som dei er opptekne av

52 Aktoslashrar i opplaeligringssektoren

521 Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklinga av grunnskule og vidaregaringande opplaeligring og er Kunnskapsdepartementets utoslashvande organ Utdanningsdirektoratet vart etablert i 2004 og overtok oppgaringvene fraring det tidlegare Laeligringssenshyteret Direktoratet har ansvar for tilsyn med oppshylaeligringa samt forvaltinga av embetsstyringa og sentrale lover og forskrifter Direktoratet har ogsaring ansvaret for all nasjonal statistikk for grunnopplaeligshyringa Kunnskapsdepartementet har til no deleshygert alt ansvaret for oppfoslashlginga av Den kulturelle skulesekken til Utdanningsdirektoratet

Gjennom den nyleg framlagde strategiplanen for kunst og kultur i opplaeligringa 2007ndash2010 Skashypende laeligring skal Utdanningsdirektoratet medshyverke til at Den kulturelle skulesekken inngaringr i det faglege arbeidet i skulen og medverkar til aring naring laeligringsmaringla

522 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa vart etablert 1 januar 2007 Senteret er etablert for aring foslashlgje opp fleirtalsregjeringa sin politiske plattform Stmeld nr 39 (2002-2003) Ei blot til lyst og Innst S nr 131 (2002-2003) Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa mottek seks mill kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2007 Senteret er lokalisert til Hoslashgskolen i Bodoslash

Senteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter for kunst og kultur i opplaeligringa og femne om barneshyhage grunnskule kulturskule og vidaregaringande opplaeligring Ei sentral oppgaringve vil vere aring gjennomshyfoslashre strategiplanen for kunst og kultur i opplaeligringa

Maringlgruppa er i foslashrste rekkje foslashrskulelaeligrarar laeligrarar som underviser i kunst og kultur i grunnshyopplaeligringa og i laeligrarutdanninga skuleleiarar studentar forskarar og laeligremiddelutviklarar Senshyteret skal samarbeide med relevante fagmiljoslash nasjonalt og internasjonalt

Fleire av hoslashyringssvara etterlyser ei sterkare forankring av Den kulturelle skulesekken i opplaeligshyringssektoren paring sentralt nivaring Det nyoppretta

Boks 51 Fellesraringdet for kunstfagene i skolen

Fellesraringdet for kunstfagene i skolen er ei samanslutning av Dans i skolen (DiS) Landsshylaget for Drama i skolen (LDS) Landslaget for medieundervisning i skolen (LMU) og Landsshylaget for norskundervisning (LNU) Musikk i Skolen og Kunst og Design i skolen har meldt seg ut av Fellesraringdet men faringr framleis statstilshyskot kanalisert gjennom raringdet

Fellesraringdet for kunstfagene i skolen har som foslashremaringl aring arbeide for aring styrkje kunst- og kulturfaga i skulen og stimulere til kompetanshyseheving og samarbeid mellom kunstfaga i opplaeligring og utdanning Fellesraringdet er finanshysiert over Kultur- og kyrkjedepartementets budsjett Tilskotet i 2007 er 3654 mill kroner For 2008 er det statlege tilskotet 3911 mill kroner

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa ved Hoslashgskolen i Bodoslash kan verte ein viktig aktoslashr for aring betre paring dette

Vidare utvikling

Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdeshypartementet vil arbeide vidare med aring styrkje koorshydineringa mellom kultursektoren og opplaeligringsshysektoren nasjonalt og lokalt Ein lekk i dette er aring vurdere kva rolle Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa skal ha i samband med Den kulturelle skulesekken

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligshyringa kan verte ein viktig ressurs i arbeidet med Den kulturelle skulesekken framover Senteret kan medverke til meir formidlings- og implemenshyteringskompetanse om kunst og kultur og ei stershykare forankring av Den kulturelle skulesekken i opplaeligringssektoren Saman med sekretariatet for Den kulturelle skulesekken kan senteret medshyverke til aring styrkje nettverksarbeidet og kompetanshyseutviklinga i ordninga

523 Fylkesmannen

Ein viktig samarbeidspartnar for fylkeskommushynane er utdanningsavdelinga hjaring Fylkesmannen Fylkesmannen skal foslashrst og fremst kvalitetssikre grunnopplaeligringa noko som skjer gjennom rapshy



53 Fylkeskommunane Boks 52 Godt samarbeid

Fylkesmannen i Soslashr-Troslashndelag initierte i 2002 nettverksprosjektet laquoSkap muligheter med Den kulturelle skolesekkenraquo 17 skular i fylket deltok i prosjektet Maringlet var aring utvikle ein stoslashrre kompetanse innanfor arbeidsfeltet kulshytur og skule

Skulane laga sine eigne planar for arbeidet med kunst og kultur i skulen der Den kultushyrelle skolesekken gjekk inn som eitt av fleire element Laeligrarane vart medvitne om ordshyninga og kva ho kunne medverke til i skulen sitt arbeid

Resultatet av dette prosjektet er mellom anna at dei skulane som deltok er svaeligrt gode samarbeidspartnarar for fylkeskommunen i arbeidet med Den kulturelle skulesekken Rollene er avklarte og nettverka er styrkte

portering vurdering og rettleiing Fylkesmannen foslashrer dessutan tilsyn med oppfoslashlginga av lovvershyket for grunnskule og vidaregaringande opplaeligring og handsamar klagesaker etter naeligrare reglar i oppshylaeligringslova

Fylkesmannen si utdanningsavdeling skal medverke til at Den kulturelle skulesekken vert forankra paring alle nivaring i opplaeligringssektoren som ein del av arbeidet med kvalitetssikringa i skulen I samsvar med Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplaeligringen 2005ndash 2008 (Utdannings- og forskingsdepartementet 2004) skal fylkesmannen ogsaring rettleie kommushynane i samband med kompetanseutvikling og samarbeid mellom skuleeigarar universitet hoslashgshyskular og andre fagmiljoslash

Fylkesmannen har i mange aringr hatt ansvaret for Rikskonsertane si turneacutelegging Fraring skulearingret 2007ndash2008 har fylkeskommunane overteke dette ansvaret

Vidare utvikling

I den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekshyken maring det leggjast til rette for eit systematisk og forpliktande samarbeid mellom den kulturansvarshylege avdelinga i fylkeskommunen og utdanningsshyavdelinga hjaring fylkesmannen Dette boslashr ideelt sett inngaring som eit punkt i dei planane fylkeskommushynane utarbeider

Fylkeskommunane har faringtt eit saeligrleg ansvar i utviklinga av Den kulturelle skulesekken Dei forshyvaltar den stoslashrste delen av spelemidlane og dei har ansvar for aring tilby kommunane kunst- og kulshyturproduksjonar av hoslashg kvalitet Fylkeskommushynane skal ogsaring medverke til aring utvikle ordninga i kommunane og dei har gjennom ordninga teke paring seg eit ansvar for aring samordne tilbodet regioshynalt

80 prosent av spelemidlane garingr i dag til lokale og regionale tiltak I 2007 tilsvarer dette 134 mill kroner Av desse midlane vert 122 mill kroner forshydelte via fylkeskommunane til Den kulturelle skushylesekken i grunnskulen 6 mill kroner er fordelte til sju fylkeskommunar for ei proslashveordning i vidashyregaringande opplaeligring og 6 mill kroner garingr direkte til seks vitensenter Midlane til fylkeskommunane vert fordelte etter ein noslashkkel som tek omsyn til elevtal geografiske avstandar og kulturell infrashystruktur i fylket Fylkeskommunane har ansvar for aring tilby kommushynane kunst- og kulturproduksjonar av hoslashg kvalishytet Av dei statlige midlane til fylket skal minimum ein tredel garing til eit slikt tilbod i form av innkjoslashp av

Tabell 51 Fordeling av spelemidlar til Den kulturelle skulesekken i grunnskulen i 2007 (i NOK)

Oslashstfold 6 290 729 Akershus 10 808 543 Oslo 7 933 998 Hedmark 5 441 008 Oppland 5 315 776 Buskerud 6 242 535 Vestfold 5 686 312 Telemark 4 844 611 Aust-Agder 3 712 832 Vest-Agder 4 915 443 Rogaland 9 762 535 Hordaland 10 134 180 Sogn og Fjordane 4 434 496 Moslashre og Romsdal 6 924 971 Soslashr-Troslashndelag 7 021 312 Nord-Troslashndelag 4 558 477 Nordland 7 693 991 Troms 5 501 404 Finnmark 4 776 848

I tilskotet til Troms fylkeskommune er det inkludert kr 100 000 til Svalbard



produksjonar turneacutering eller formidling av desse Eit naeligrare oversyn over innhaldet og omfanget av fylkeskommunane sine tilbod er naeligrare omtala i punkt 42

Ein tredel av midlane skal fordelast vidare til kommunane og den siste tredelen skal fordelast av fylkeskommunen slik det er mest foslashremaringlstenshyleg i det enkelte fylket

Rekneskapane for 2006 syner at halvparten av fylkeskommunane fordeler om lag ein tredel av midlane vidare til kommunane Dei andre fylka forshydeler fraring ein halvpart til to tredelar til kommunane

Som regional utviklingsaktoslashr spelar fylkesshykommunane ogsaring ei viktig rolle i aring forvalte dei disshytriktspolitiske og regionalpolitiske verkemidla I tillegg til spelemidlane nyttar dei aller fleste fylshykeskommunane delar av sine eigne kulturmidlar paring Den kulturelle skulesekken Sjaring kap 7 for eit oversyn over fylkeskommunane sine utgifter og inntekter i samband med Den kulturelle skulesekshyken i 2006ndash2007

Fylkeskommunane skal forankre samarbeidet med skulen gjennom fylkesmannen og kommushynen som skuleeigar Skriftlege avtalar med komshymunane medverkar til aring sikre alle elevane jamlege moslashte med Den kulturelle skulesekken Dette gjer ogsaring planlegginga og rolleavklaringa mellom fylshykeskommunen og kommunane enklare

Fylkeskommunane skal nytte lokale og regioshynale kunst- og kulturressursar i arbeidet med Den kulturelle skulesekken og dessutan samarbeide med nasjonale aktoslashrar som formidlar kunst og kulshytur til skuleelevar Ogsaring representantar fraring aktuelle hoslashgskular kultursektoren og opplaeligringssektoren boslashr vere involverte i samarbeidet paring fylkesnivaring

Den fylkeskommunale satsinga paring Den kultushyrelle skulesekken skal vere politisk handsama Naringr fylkeskommunen planlegg Den kulturelle skulesekken maring han hente inn og ta omsyn til innspel fraring kommunar skular og kultursektoren I den aringrlege rapporteringa skal det visast korleis fylkeskommunen koordinerer administrerer og sjoslashlv medverkar til Den kulturelle skulesekken Rapporten skal ogsaring vise nettverksarbeid og anna samarbeid med kommunane samarbeid mellom kultur- og skulesektor paring fylkesnivaring og med kulshyturinstitusjonar regionalt og nasjonalt

Ein viktig del av arbeidet i fylka er aring etablere nettverk med kommunane og med kunst- og kulshyturmiljoslasha i regionen Alle fylke har ein eigen koorshydinator for Den kulturelle skulesekken Eit par gongar i aringret arrangerer sekretariatet for Den kulshy

turelle skulen nettverksmoslashte med fylkeskoordinashytorane for aring droslashfte faglege og praktiske sposlashrsmaringl

I evalueringa av Den kulturelle skulesekken vert det tilraringdd aring gjennomgaring styringsliner og organ paring fylkesnivaring for aring medverke til ein slankare organishysasjon for Den kulturelle skulesekken Fylkeskomshymunane boslashr ifoslashlgje tilraringdinga saeligrleg sjaring etter at maringlgruppa vert hoslashyrd i utviklinga av ordninga

Vidare utvikling

Dagens modell der fylkeskommunen og kommushynane har ansvaret for aring forvalte stoslashrstedelen av midlane til Den kulturelle skulesekken vert vidarefoslashrt Fordelen med ordninga er at kompeshytansen lokalt og regionalt vert utnytta gjennom samarbeid og nettverk Dette er med paring aring sikre kvaliteten paring tilbodet som vert gjeve gjennom Den kulturelle skulesekken Dei regionale turneacuteordshyningane medverkar ograveg til at kulturtilboda vert godt nytta mellom anna gjennom ei effektiv turneacutelegging

Den einskilde fylkeskommunen skal organishysere eit godt og profesjonelt tilbod til elevane slik det hoslashver best i kvart fylke Regional og lokal frishydom skal difor framleis vere eit sentralt prinsipp i ordninga

Det er viktig aring baringde forankre Den kulturelle skulesekken i kvar kommune og skule sikre kvashyliteten paring tilbodet og tryggje at alle faringr eit tilbod Departementet meiner at desse utfordringane best kan moslashtast gjennom eit godt samarbeid melshylom regionalt og kommunalt nivaring og paring tvers av kultur- og skulesektorane I det vidare arbeidet boslashr fylkeskommunane og kommunane inngaring konshykrete samarbeidsavtalar om mellom anna arbeidsshydeling og kompetansetiltak

Det er viktig aring forankre Den kulturelle skuleshysekken i opplaeligringssektoren gjennom eit godt samarbeid med fylkesmannen og kommunen som skuleeigar I vidareutviklinga av ordninga til vidashyregaringande opplaeligring er eit naeligrt samarbeid med fylkeskommunens utdanningsavdeling og rektorshykollegiet naudsynt Ein boslashr finne loslashysingar i fylka som sikrar god dialog med brukarane Det maring vidare leggjast vekt paring fylkeskommunen sin rolle som regional kulturminneforvalting Dette kan medverke til aring sikre kulturarven i Den kulturelle skulesekken

Gode dataverkty for logistikk og rapportering er viktige i fylkeskommunens arbeid Dette er naeligrare omtala i punkt 65



531 Nordland og Akershus ndash doslashme paring to ulike fylkesmodellar i Den kulturelle skulesekken

Nordland og Akershus fylke er doslashme paring to fylke som har organisert arbeidet ulikt men som like-vel har lukkast i aring naring maringla i Den kulturelle skuleshysekken I utgangspunktet er fylka svaeligrt ulike med store avstandar og spreidd busetnad i Nordshyland medan folk i Akershus bur tett skulane er mange og store og dei store kulturinstitusjonane i hovudstaden ligg naeligr

Styrken i modellen som er vald i Nordland er at den lokale forankringa til og entusiasmen rundt Den kulturelle skulesekken er saeligrleg sterk og at den enkelte skulen og kommunen i stor grad har vore med og bestemt innhaldet i Den kulturelle skulesekken Det har vore gjort eit stort og viktig arbeid fraring fylkeskommunen si side for aring rotfeste dette arbeidet lokalt

Styrken i modellen til Akershus er at dei paring regionalt nivaring har utvikla stor kompetanse om produksjonar i Den kulturelle skulesekken innanfor alle uttrykka Formidlingsaktoslashren Kulshyturakershus har produsentar knytte til kvart uttrykk og ligg svaeligrt langt framme i aring utvikle nye formidlingsformer til doslashmes innan kulturarv film og i sjangeroverskridande prosjekt Fleire av proshyduksjonane fraring kulturakershus vert trekte fram i nasjonal samanheng

Nordland

Nordland fylke har om lag 33 500 elevar fordelte paring 252 skular i 44 kommunar Dei statlege speleshymidlane til Den kulturelle skulesekken i fylket er paring om lag 77 mill kroner og fylkeskommunen brukar 26 mill kroner av eigne midlar til tiltaket Midlane fraring fylkeskommunen garingr til administrashysjon medrekna arbeidet med skulekonsertane

Fylkeskommunen fordeler 50 av spelemidshylane vidare til alle kommunane som har ein godshykjend plan for Den kulturelle skulesekken Tilskoshytet skal nyttast til eigeninitierte prosjekt og kjoslashp av kunst- og kulturproduksjonar Bodoslash kommune har valt direkte tildeling av spelemidlane og faringr difor i tillegg sin relative del av fylket sine midlar Sjaring ogsaring omtale i punkt 23 og 54

Nordland fylkeskommune har fire satsingsomshyraringde i sin plan for Den kulturelle skulesekken Desse er kompetanse lokale utviklingsprosjekt kunstproduksjonar og regionale satsingsomraringde Det siste omraringdet omfattar produksjonar som

kommunane ikkje sjoslashlve har kapasitet eller komshypetanse til aring gjennomfoslashre

Ved oppbygginga av Den kulturelle skulesekshyken i Nordland byrja dei med dei lokale utvishyklingsprosjekta slik at ein fraring foslashrste stund fekk til ei lokal forankring I dag har 41 av dei 44 kommushynane i fylket utarbeidd ein eigen plan for Den kulshyturelle skulesekken Planane er politisk handshysama og alle gjev uttrykk for eit ynske om aring ta i bruk Den kulturelle skulesekken som eit viktig tiltak i kommunen

Kontakten mellom kommunane og fylkeskomshymunen er god og fylkeskommunen fungerer som rettleiar paringdrivar og kvalitetssikrar av innhaldet Kontakten til skulane garingr primaeligrt gjennom komshymunekontaktane

I skulearingret 2006ndash2007 fekk alle dei 44 kommushynane minst to scenekunstframsyningar og to skuleshykonsertar gjennom fylket I tillegg fekk kommushynane tilbod fraring fylket innan visuell kunst kulturarv film litteratur og sjangeroverskridande uttrykk

Fylkeskommunen har i modellen sin prioritert aring gje skulane kunstnarleg og kulturell roslashynsle gjenshynom praksisprosessar som opnar for direkte moslashte mellom elevar og kunstnarar Responsen har vore positiv og kunstverkstader er svaeligrt attraktive og populaeligre tilbod i Den kulturelle skulesekken i Nordland

Fylkeskommunen meiner sjoslashlv at den stoslashrste utfordringa er aring faring Den kulturelle skulesekken til ikkje berre aring verte sett paring som ei forfriskande skulestund i ein travel kvardag men ograveg som ein medviten og aktiv del av det ordinaeligre arbeidet i skulen

Akershus

Akershus har om lag 73 000 elevar fordelte paring 262 skular i 22 kommunar Dei statlege spelemidlane til Den kulturelle skulesekken i fylket utgjer 108 mill kroner og fylkeskommunen brukar 7 mill kroner av eigne midlar til tiltaket Fylkeskommushynen fordeler 58 av spelemidlane til kommunane Loslashrenskog kommune har valt direkte tildeling av midlane og faringr difor 100

Foslashr Den kulturelle skulesekken vart ei nasjoshynal satsing i 2003 hadde fylkeskommunen etablert fleire formidlingsordningar I tillegg til Rikskonshysertane hadde elevar i fylket faringtt moslashte kunst og kultur gjennom Pilotgalleriet og Mediefabrikken Pilotgalleriet har sidan 1993 vore eit godt etablert formidlingsnettverk til alle skulane i 19 kommushynar og Mediefabrikken tilbyr profesjonell formidshyling av film til born og unge i fylket


Boks 53 laquoSpacestation Nordlandraquo

laquoSpacestation Nordlandraquo er ei vandreutstilling som handlar om livet paring den internasjonale romstasjonen ISS Paring den verkelege ISS bur og arbeider astronautar fraring heile verda Paring utstillinga fekk elevane teste korleis livet er paring romstasjonen Korleis kan ein arbeide i vektshylaus tilstand Kva et astronautane Korleis garingr dei paring do Saman med kunstnarar innan visushyell kunst og scenekunst fekk elevane forme skape og bygge ein eigen romstasjon

laquoSpacestation Nordlandraquo var eit saeligrs velshylukka prosjekt baringde med omsyn til innhald og til formidling Ei rein kulturoppleving samshystundes som elevane laeligrte noko om fysikk astronomi og filosofi Prosjektet vart finansishyert i eit samarbeid mellom Norsk Luftfartsmushyseum og Nordland fylkeskommune Museet stilte med personalressursar og arena medan fylkeskommunen loslashnte kunstnarane og betalte for reisa til elevane

Daring Den kulturelle skulesekken vart etablert ynskte fylkeskommunen aring koordinere alle kulturshytilboda til skulane Dei har satsa sterkt paring aring faring til ein brei kulturproduksjon og ei turneacuteordning der alle born i fylket faringr moslashte profesjonelle kunstnarar og kulturarbeidarar innanfor alle uttrykka

I kjoslashlvatnet av den nasjonale evalueringa utfoslashrt av NIFU STEP gjennomfoslashrte fylkeskommunen ei brukarundersoslashking av Den kulturelle skulesekshyken i fylket (Line Proslashis Kristiansen 2007) Fire kommunar deltok i undersoslashkinga og det vart gjennomfoslashrt intervju med elevar kulturkontaktar paring skulane og kontaktpersonar i kommunen Proshyblemstillingane var knytte til korleis Den kultushyrelle skulesekken er implementert i skulekvardashygen til elevane og korleis satsinga har vore orgashynisert paring skulenivaring Det vart ogsaring sett soslashkjelys paring elevane si eiga oppleving av dei enkelte kulturshymoslashta sjaring omtale i punkt 24

54 Kommunane

Kommunane skal i samarbeid med fylkeskommushynane medverke til aring utvikle eit heilskapleg tilbod i Den kulturelle skulesekken for alle skulane Som skuleeigar er kommunane ansvarlege for aring trygshygje at arbeidet med Den kulturelle skulesekken

vert integrert i skulen si verksemd Kommunen som skuleeigar boslashr sjaring arbeidet med Den kultushyrelle skulesekken i samanheng med maringla i strateshygiplanen for kunst og kultur i opplaeligringa

Kommunane faringr mellom 13 og 23 av speleshymidlane til Den kulturelle skulesekken fordelt via fylket Det er fylkeskommunen som i samraringd med kommunane bestemmer fordelingsbroslashken melshylom fylkeskommunen og kommunane men komshymunane skal minimum faring 13 Midlane til komshymunane vert fordelte etter fordelingsnoslashkkelen for kvalitetsutviklingsmidlar i grunnskulen Midlane skal nyttast til foslashremaringlet og kan ikkje brukast til aring loslashne faste faglaeligrarar eller faglaeligrarar utanfraring Rapshyporteringa for 2006ndash2007 syner at kommunane fekk fordelt 53 mill kroner av dei spelemidlane som fylkeskommunane forvaltar Dette er meir enn den tredelen fylkeskommunane er paringlagde aring fordele vidare Sjaring punkt 71

Dei fire kommunane Bergen Bodoslash Loslashrenshyskog og Karmoslashy har ynska og faringtt sin relative del av fylket sine spelemidlar direkte Desse kommushynane deltek ikkje i fylkeskommunane sine tilbod med organiserer alle tilbod i Den kulturelle skuleshysekken sjoslashlve Departementet har fram til no sett som krav at kommunane maring ha minst 30 000 innshybyggjarar for aring faring spelemidlane direkte Sjaring naeligrshyare omtale i punkt 23

Det er stor skilnad paring korleis og kor mykje kommunane i Noreg satsar paring Den kulturelle skushylesekken Det er mange doslashme paring kommunar som har kome langt i baringde aring integrere gode lokale resshysursar bruke det beste av tilboda fraring fylkeskomshymunen og lage eigne nyskapande prosjekt Andre kommunar har kome kortare

Figur 51 laquoSpacestation Nordlandraquo

Elevar fraring Salten arbeider med prosjektet laquoSpace-station Nordlandraquo Dei lagar sitt eige verdsrom Foto Norsk Luftfartsmuseum



Kommunane rapporterer til fylkeskommushynane og ikkje til sentralt hald Departementet har foslashrebels ikkje gode nok grunnlagstal for aring gje eit fullstendig bilete av innhaldet og omfanget av kommunane sitt tilbod Det vil bli arbeidd vidare med aring utvikle rapporteringssystemet mellom anna for aring faring meir informasjon om aktiviteten i kommunane jf punkt 65

Rapporteringa for skulearingret 2006ndash2007 viser at 203 kommunar har eit formalisert samarbeid med fylkeskommunen Dette betyr at det ligg foslashre ei skriftleg avtale mellom den enkelte kommunen og fylkeskommunen der ansvar og plikter for begge partar er definerte

Rapporteringa viser ogsaring at alle kommunane i landet med unnatak av dei fire kommunane som faringr spelemidlar direkte har eit samarbeid med fylshykeskommunane Dette betyr at kommunane har levert inn ein kortfatta plan til fylket som viser korleis kommunen vil arbeide med Den kulturelle skolesekken lokalt Denne planen utloslashyser speleshymidlar til kommunen I mange kommunar er arbeidet med Den kulturelle skulesekken ogsaring nedfelt i kommunale planar for kultur- og opplaeligshyringssektoren og paring kvar einskild skule

Fylkeskommunane spelar ei viktig rolle i aring stoslashtte kommunane sitt arbeid Fleire fylke og kommunar har til doslashmes etablert godt funshygerande kulturkontaktordningar som sikrar samshyarbeidet mellom sektorane Fylkeskommunen har ofte ein kontaktperson i kvar kommune og mange kommunar har gode roslashynsler med aring ha kulturkontaktar paring dei enkelte skulane Rapporteshyringa for 2006ndash2007 viser at 243 kommunar har ei ordning med kulturkontaktar 16 av fylka har medshyverka til kompetansetiltak for utdanningssektoshyren og 14 fylke har medverka til kompetansetiltak for kultursektoren

Vidare utvikling

Ei utfordring for mange kommunar er aring sikre at tilboda som vert utvikla lokalt har hoslashg kvalitet I mange tilfelle vert det lagt for lite vekt paring kvalishytetssikringa av dei moslashta som elevane faringr gjennom Den kulturelle skulesekken Ei utfordring vidare maring ogsaring vere aring stimulere kommunane til aring vere meir dristige og nyskapande naringr dei vel ut og utvishyklar innhald i ordninga Kommunane boslashr ogsaring vurdere samarbeid med andre kommunar for aring sikre at tilboda vert godt utnytta

Ein fordelingsmodell med ein stoslashrre del av midlane til kommunane vil kunne sikre forankshyring hjaring skuleeigar og i skulane medan utfordrin-

Boks 54 Kunsten aring kome og kunsten aring ta i mot

Sogn og Fjordane fylkeskommune har utarshybeidd eit hefte for kulturkontaktane paring skulane og eit hefte med tilsvarande tips og retningsshyliner for kunstnarar paring turneacute i regi av Den kulshyturelle skulesekken Det gjer at baringde skulane og kunstnarane kan bu seg betre til moslashta

httpsffksyscopyleftnohome

gane vil vere kvalitetssikring turneacuteorganisering nettverksarbeid og anna samarbeid regionalt Ein slik fordelingsmodell vil ogsaring seie at kommunane maring nytte eigne midlar til administrasjon

Evalueringsrapporten om Den kulturelle skuleshysekken og fleire av hoslashyringsfraringsegnene peikar paring at skule- og laeligrarnivaringet maring delta meir tydeleg i dei organa som tek avgjerder om Den kulturelle skuleshysekken Dette vil kunne tryggje samarbeidet melshylom sektorane I arbeidet med aring utvikle ordninga maring kommunane syte for at skulane kan gje innspel til innhaldet i og organiseringa av satsinga

Departementet meiner det maring vere opp til kommunane og fylkeskommunane aring verte samde dersom ein kommune eller fleire kommunar i eit interkommunalt samarbeid ikkje ynskjer aring ta imot fylket sine tilbod men i staden ynskjer aring faring tildelt sin relative del av fylket sine spelemidlar Det skal ikkje lenger vere eit krav at kommunen maring ha over 30 000 innbyggjarar Vilkaringret for ei slik ordshyning er at kommunen er i stand til aring sikre prinshysippa for ordninga og vert samde med fylkeskomshymunen om korleis ordninga skal gjennomfoslashrast

Kommunar som ynskjer aring vere med i ei slik ordning maring gjennom planar framstille korleis dei har tenkt aring ivareta dei ulike uttrykka Dei maring syne til politisk forankring eigen ressursbruk delta-king i nettverk og etablert samarbeid mellom skule- og kultursektor Det maring stillast krav til nyskaping og kvalitetssikring paring lik linje med dei krava som vert stilte til fylkeskommunane

55 Skular og kulturskular

Skuleleiinga og laeligrarane er brubyggjarar mellom elevane og Den kulturelle skulesekken Laeligraren er ein viktig rollemodell for elevane i moslashtet med kunst og kultur Gjennom tilrettelegging foslashre- og etterarbeid skal laeligraren medverke til at Den kulshy


turelle skulesekken vert ein viktig ressurs i undershyvisninga Arbeidet med Den kulturelle skulesekshyken skal vere ein del av skulen sitt faglege arbeid og bidra til aring realisere skulen sine laeligringsmaringl

Skulen har eit viktig ansvar for aring knyte oppshylevingane og innhaldet saman med den ordinaeligre undervisninga paring skulen foslashr og etter kunst- og kulshyturaktiviteten Det er ogsaring viktig at utoslashvarar og tilshybydarar medverkar til at innhaldet i Den kulturelle skulesekken kan relaterast til skulen si verksemd

Det er svaeligrt viktig at Den kulturelle skulesekshyken staringr for ein planlagd og ynskt del av skuletida Skulen treng aring vite i god tid kva som kjem i Den kulturelle skulesekken slik at dei kunst- og kulshyturopplevingane som elevane faringr gjennom ordshyninga blir meir enn ei kort vitjing Aktivitetane i Den kulturelle skulesekken maring difor vere klare paring eit saring tidleg tidspunkt at skulane kan leggje dei inn i sine halvaringrsplanar

Fleire hoslashyringsfraringsegner peikar paring kor viktig det er aring forankre Den kulturelle skulesekken i skulen si leiing Ein engasjert rektor er dei fleste stader ein foslashresetnad for suksess Ei ordning med

Boks 55 Den kulturelle skulesekken i Vestre Slidre

I Vestre Slidre i Oppland har dei to skulane Roslashn og Slidre felles maringlsetjing og eit tett samshyarbeid Skulane samarbeider godt med den lokale kulturskulen Skulane har om lag 230 elevar Skulane arbeider for aring integrere kultur generelt og Den kulturelle skulesekken spesishyelt i skulekvardagen Sidan 1996 har profesjoshynelle utoslashvarar vorte knytte til skulane i ulike prosjekt Skulane har ograveg vore aktive brukarar av turneacutetilboda fraring fylkeskommunen

I 2006ndash2007 hadde skulane prosjektet laquoKulshytur for alle Kulturskulen tek over skulenraquo Sku-lane ynskjer aring gje fleire elevar hoslashve til aring faring undervisning fraring kulturskulen i skuletida Kulshyturskulen gjev no eit halvtimestilbod to gonger i veka for alle elevane i ein utvida skuledag

Det som pregar arbeidet er at skulane er medvitne om kor nyttig det kan vere aring bruke profesjonelle kunstnarar det lokale kulturlivet og kulturhistoria i undervisinga Maringla for sku-lane i arbeidet med Den kulturelle skulesekshyken er oppleving inspirasjon deltaking eigen kreativitet og inkludering Mottoet er Kultushyren har bruk for alle

kulturkontaktar paring skulane sikrar forankringa i skulen og forenklar kommunikasjonen mellom dei ulike aktoslashrane Kulturkontakten paring skulen funshygerer ogsaring som ein bindeled mellom det adminisshytrative apparatet i kommunen ogeller fylket

Det boslashr vere kommunen som skuleeigar som har ansvar for aring etablere slike ordningar Nokre kommunar syter for ekstra ressursar til kulturshykontaktane baringde i form av loslashn og faglege oppshylegg Fleire fylke har faglege opplegg for kontaktshypersonane i dei enkelte kommunane

Mange skular har gode roslashynsler med aring la elevshyane delta aktivt i aring planleggje og leggje til rette ved kunstnarvitjingar paring skulen Slike kulturvertshyordningar er ofte vellukka sjaring boks 41

Dei kommunale kulturskulane har utvikla seg fraring aring vere reine musikkskular til aring femne om fleire kunst- og kulturuttrykk I Kunnskapsdepartemenshytets strategiske plan for kunst og kultur i opplaeligshyringa vert det peika paring at kulturskulane kan vere lokale ressurssenter som samarbeider med sku-lane frivillige aktoslashrar og det lokale kulturlivet Gjennom pedagogisk rettleiing og arbeid kan kulshyturskulane medverke til at Den kulturelle skuleshysekken vert forankra i skulen og nytta aktivt i undervisninga Det er kommunen som skuleeigar som maring leggje til rette for dette

Norsk kulturskoleraringd har i dei siste aringra initiert fleire stoslashrre prosjekt som har som maringl aring medshyverke til aring utvikle kulturkompetansen i skulen baringde hjaring laeligrarar og elevar Eit av desse prosjekta er kalla KOM (Kreativt oppvekstmiljoslash) KOM tilshybyd interesserte skular nettverkssamlingar for laeligrarar og skuleleiinga og arbeid med kulturakti-

Figur 52 Verkstad med dokkemakar i Svolvaeligr

Elevar ved Svolvaeligr barne- og ungdomskole er paring verkstad med dokkemakaren Ulrike Quade Initiashytivet er eit samarbeid mellom Den kulturelle skushylesekken i Nordland skulen og Figurteateret i Nordland Foto Geir-Ove AndersenFigurteateret i Nordland



vitetar paring skulane Det gjev skulane hoslashve til aring andre lokale kunstnarar nytta som utoslashvarar eller ploslashye djupare i stoslashrre prosjekt enn det er rom for produsentar av lokale prosjekt i Den kulturelle innanfor Den kulturelle skulesekken som har skulesekken Det er viktig aring skilje mellom rolla som maringl aring vere for alle elevane som laeligrar i kulturskulen og det aring vere profesjo-

Profesjonelle kunst- og kulturutoslashvarar som ograveg nell kunstprodusent er tilsette i kulturskulane vert paring same maringte som


6 Saeligrskilde satsingsomraringde i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken

61 Utviding av Den kulturelle skulesekken til vidaregaringande opplaeligring

I ei utgreiing som ABM-utvikling gjorde paring oppshydrag fraring Kultur- og kyrkjedepartementet i 2006 var konklusjonen at ein kulturell skulesekk er ynskjeleg baringde for barnehageborna og for elevshyane i vidaregaringande opplaeligring Regjeringa ynskjer aring utvide Den kulturelle skulesekken til vidaregaringshyande opplaeligring

Elevar i vidaregaringande opplaeligring er i ein fase av livet der viktige val vert fatta Dette gjeld til doslashmes sposlashrsmaringl om identitet vidare utdanning og bustad Kunst og kultur kan gje elevar i aldersshygruppa 16ndash18 aringr verdfulle rom for refleksjon kring dei sposlashrsmaringla som dei er opptekne av Vidare kan moslashte med kunst og kultur ogsaring gje elevar fellesshyopplevingar som skulekvardagen elles ikkje legg til rette for

I prinsippa for opplaeligring i Kunnskapsloslashftet vert det vektlagt at elevane skal moslashte kunst- og kulturformer som uttrykkjer individualitet og felshylesskap og som stimulerer til kreativitet og nyskashypande evner Utvidinga av Den kulturelle skuleshysekken vil medverke til aring sikre desse prinsippa i undervisninga Kunnskapsloslashftet set grunnskulen og vidaregaringande opplaeligring i samanheng og den generelle delen av laeligreplanen og prinsipp for oppshylaeligringa gjeld for baringe trinna Sett i samband med grunnskulen kan den vidaregaringande opplaeligring i stoslashrre grad sjaringast paring som eit foslashrste steg mot yrkeslivet og vidare studium Den vidaregaringande opplaeligringa har fleire enkeltemne som elevane kan velje mellom og laeligrarane er i stoslashrre grad speshysialiserte innanfor fagfelta sine

Ungdom som har fullfoslashrt grunnskulen eller tilsvarande opplaeligring har etter soslashknad rett til tre aringrs heiltids vidaregaringande opplaeligring jf opplaeligshyringslova sect 3-1 Det er fylkeskommunane sitt ansvar aring oppfylle denne retten For skulearingret 2005ndash2006 var det registrert om lag 180 000 elevar i vidaregaringande opplaeligring (ekskludert laeligrlingar) Det finst om lag 500 vidaregaringande

skular i Noreg Desse ligg i stor grad i byar og tettstader

Mange fylkeskommunar har lenge formidla kunst og kultur til elevar i den vidaregaringande oppshylaeligringa Roslashynslene viser at det finst mange initiashytiv og tiltak innanfor kulturformidling til denne elevgruppa som meistrar aring ta omsyn til dei foslashreshysetnadene som ligg i strukturen og innhaldet i opplaeligringa

Ein kulturell skulesekk i vidaregaringande opplaeligshyring skal slik som i grunnskulen vere forankra lokalt baringde hjaring skuleeigar og paring den einskilde skulen Sidan fylkeskommunane baringde er eigarar av dei vidaregaringande skulane og administrerer Den kulturelle skulesekken paring fylkesnivaring boslashr ei slik forankring vere enkel Dette skulle tilseie at ressursbehovet per elev vil vere mindre Samstunshydes er det viktig aring faring laeligrarane og skuleleiinga til aring medverke aktivt til at kunst kultur og kulturarv blir ein naturleg del av skulekvardagen

For aring lukkast med satsinga er det naudsynt aring faring til eit godt samarbeid mellom dei to sektorane paring same maringten som i grunnskulen Skulane maring spele ei aktiv rolle og fylkeskommunane maring arbeide for aring sikre forankringa i skulen mellom anna ved aring initiere nettverk Planlegginga og gjenshynomfoslashringa skal skje i eit samarbeid mellom kulshytur- og utdanningssektoren der ansvarstilhoslashva er synleggjorde og avklarte

I tilknyting til satsinga boslashr det fraring fylkeskomshymunen si side vere planlagt kompetansehevande tiltak om kunst og kultur som er finansierte av eigne midlar For aring sikre lokal forankring er det viktig at ogsaring kommunane er involverte I mange samanhengar kan det vere ynskjeleg aring samordne kunst- og kulturtilbod til elevane i den vidaregaringshyande skulen med det allmenne kunst- og kulturtilshybodet i kommunen Dette vil krevje samarbeid paring lokalt nivaring

Det maring takast omsyn til at prinsippet om tilshypassa opplaeligring og at Den kulturelle skulesekken skal inngaring i skulen si faglege verksemd ogsaring gjeld for elevane i den vidaregaringande opplaeligringa



Figur 61 laquoMobilArt ndash Min verdenraquo

Fotografen Joslashrn Hagen syner i prosjektet laquoMobilArt ndash Min verdenraquo korleis elevane kan bruke mobilkashymeraet til kreativ fotokunst Her er eit resultat fraring Gjoslashvik videregaringende skole Foto Elev ved Gjoslashvik videregaringende skole

Den kulturelle skulesekken i vidaregaringande opplaeligring skal sikre eit likeverdig tilbod for alle elevar kjenneteikna av kvalitet og profesjonalitet Ordninga skal dessutan spegle ei satsing paring kulshyturelt mangfald

I loslashpet av dei aringra Den kulturelle skulesekken har eksistert i grunnskulen er det samla mykje roslashynsle og kompetanse om feltet blant dei aktoslashrane som har vore med baringde hjaring kunstnarar og kulturarbeidarar i fylkeskommunar og komshymunar og i skulen Det er difor viktig aring ta med denne kompetansen og roslashynslene i det vidare arbeidet for aring utvide ordninga Det er naudsynt aring utvikle ei felles forstaringing av at kunst- og kulturshyopplevingar kan vere eit viktig supplement til den ordinaeligre undervisninga ogsaring i den vidaregaringande opplaeligringa

611 Pilotprosjekt i sju fylke

I 2007 er det sett i gang pilotprosjekt for ei utvishyding av Den kulturelle skulesekken i vidaregaringshyande opplaeligring i Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Moslashre og Romsdal Hedmark Oppland

Tabell 61 Fordeling av spelemidlar til pilotprosjekt i vidaregaringande opplaeligring 2007 (NOK)

Vest-Agder 1 000 000

Hordaland 685 000 Sogn og Fjordane 500 000 Moslashre og Romsdal 1 000 000 HedmarkOppland 1 500 000 Troms 800 000 Evaluering 500 000


og Troms Fylka har sjoslashlve soslashkt om aring delta Deparshytementet har sett foslashlgjande krav til pilotprosjekta ndash Prosjekta skal ta utgangspunkt i prinsippa om

eit likeverdig tilbod til alle kjenneteikna av kvalitet og profesjonalitet

ndash Planane skal gjenspegle ei satsing paring kulturelt mangfald

ndash Prosjekta skal planleggjast og gjennomfoslashrast i samarbeid med utdanningssektoren Ansvaret skal vere synleggjort og avklart

ndash I tilknyting til prosjekta skal det planleggjast kompetansehevande tiltak som er finansierte av andre midlar

Hedmark og Oppland fylkeskommunar vil utarshybeide eit felles opplegg for skulane i baringe fylka og slik utnytte den kompetansen dei har paring best mogeleg maringte Fleire av fylkeskommunane vil starte med eit forprosjekt for nokre skular og utvide etter kvart Nokre av fylkeskommunane har allereie tilbod til vidaregaringande skular men ynskjer aring utvide

Det er sett av 05 mill kroner til aring evaluere pilotprosjektet

62 Betre nettverksarbeid og moslashteplassar

Fylkesnettverket

Dei som har det daglege arbeidet med Den kultushyrelle skulesekken i fylka har trong for aring moslashte kvarandre og utveksle roslashynsler i arbeidet Nettshyverket av fylkeskoordinatorar samlast to gongar aringrleg til nettverksmoslashte Enkelte gongar deltek kontaktpersonar fraring fylkesmannens utdanningsshykontor i fylka


Innhaldet i nettverksmoslashta har vore alt fraring prakshytiske utfordringar i arbeidet til faglege foredrag og kunstmoslashte Fylkeskoordinatorane tok sjoslashlve initiativ til nettverksmoslashta Sekretariatet deltek no i stoslashrre grad baringde i aring planleggje og gjennomfoslashre moslashta

Det finst ogsaring andre nettverk som storbyshynettverket for Den kulturelle skulesekken med deltaking fraring Oslo Bergen Trondheim Stavanshyger Drammen Tromsoslash Fredrikstad og Kristianshysand

Moslashteplassar i fylka

Kvart fylke har ogsaring kulturtorg eller liknande moslashtestader for sine samarbeidspartnarar Kulturtshyorga er for skulane laeligrarar kunstnarar kulturinshystitusjonar og andre Korleis desse kulturtorga er organiserte varierer fraring fylke til fylke

Nettverksmoslashte innanfor kunst- og kulturuttrykka

Kvart av kunst- og kulturuttrykka har aringrlege moslashteplassar Norsk filminstitutt arrangerar kvart aringr eit seminar om Den kulturelle skulesekken i samband med Amandus-festivalen paring Lillehamshymer Rikskonsertane har aringrlege produsentsamlinshygar for alle som produserer og utviklar skulekonshysertar Norsk scenekunstbruk har dei siste aringra arrangert Showbox med visningar av ny sceneshykunst og eit fagseminar Nasjonalmuseet arrangeshyrer kunsttorg for sine aktoslashrar

Sekretariatet har dei siste aringra samarbeidd med Festspela i Bergen om arrangementet Nystemt Festspela er arena for visningar av gode produkshysjonar i Den kulturelle skulesekken Det vert ogsaring arrangert eit fagseminar som samlar deltakarar fraring heile landet Publikum ved visningane er skushyleelevar i Bergensdistriktet og seminardeltakashyrane Nystemt er ein viktig moslashteplass for aktoslashrar i Den kulturelle skulesekken

Nettverk for nasjonale kulturaktoslashrar

Nokre nasjonale aktoslashrar i Den kulturelle skuleshysekken har paring eige initiativ danna eit nettverk kalla Riksforum Nettverket utvekslar informasjon og tar opp ulike emne og sposlashrsmaringl knytte til Den kulturelle skulesekken

Medlemmer i nettverket er Rikskonsertane Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design Norsk scenekunstbruk Norsk forfattersentrum Norsk filminstitutt Norsk kulturraringd og Norsk Form Sekretariatet for Den kulturelle skulesekshy

ken deltek i moslashta Kulturarvfeltet er foslashrebels ikkje med i Riksforum

Riksforum er ein viktig moslashteplass for aring utvikle kvaliteten paring innhaldet i Den kulturelle skuleshysekken og nettverket representerer ein viktig samordningsfunksjon Nettverket er med paring nettshyverksmoslashta for fylkeskoordinatorane og har jam-leg kontakt med sekretariatet i sposlashrsmaringl knytte til innhaldet i Den kulturelle skulesekken

Norsk filminstitutt paringpeikar i si hoslashyringsfraringshysegn at det er viktig for statlege kulturinstitusjoshynar aring ha eit nasjonalt blikk paring aktivitetar innanfor dei ulike uttrykka i Den kulturelle skulesekken Paring denne maringten kan ein sikre ei jamn fordeling av gode profesjonelle tilbod til heile landet Nasjoshynalmuseet understrekar i si hoslashyringsfraringsegn at ein maring halde fast ved kultursubstansen og det proshyfesjonelle i Den kulturelle skulesekken Rikskonshysertane legg vekt paring at alle aktoslashrane innanfor Den kulturelle skulesekken skal evaluere og kvalitetsshysikre alle ledd i ordninga kontinuerleg Norsk sceshynekunstbruk er ograveg oppteken av kvalitetssikringa og Norsk kulturraringd understrekar at baringde dei kunstfaglege og dei pedagogiske ambisjonane i Den kulturelle skulesekken maring oppretthaldast

Internasjonale nettverk og moslashteplassar

Internasjonale nettverk for kunst- og kulturforshymidling i skulesamanheng opnar for aring utveksle roslashynsler og kunnskap og sjaring eigen aktivitet i eit nytt perspektiv Samarbeid paring tvers av landegrenshysene gjer det ogsaring mogeleg aring utveksle kunst og kultur samt kunstnarar kulturarbeidarar og anna fagpersonell

Baringde Kultur- og kyrkjedepartementet Kunnshyskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet og sekretariatet for Den kulturelle skulesekken delshytek i ulike internasjonale nettverk og forum

Den kulturelle skulesekken er ei satsing som foslashrebels har faring parallellar i andre land Ordninga har vekt stor interesse internasjonalt saeligrleg i Sverige og Danmark Paring bakgrunn av denne intershyessa er det etablert eit nettverk for statlege aktoslashrar i Norden som arbeider innanfor omraringdet kunst kultur og skule Deltakarar i nettverket er personar fraring embetsverket i kultur- og utdanshyningsdepartementa i dei nordiske landa og konshytaktpersonar fraring nokre sentrale institusjonar i kvart land Nettverket vil primaeligrt vere ein arena for informasjonsutveksling

Nasjonalt senter for kunst og kultur vil bidra til aring utveksle roslashynsler med andre nasjonar om kunst og kultur i opplaeligringa Senteret vil ogsaring arbeide



Boks 61 Den kulturelle skulesekken i Sverige og paring Faeligroslashyane

Den svenske regjeringa lanserte i 2007 satshysinga laquoSkapande skolaraquo etter modell av Den kulturelle skulesekken i Noreg Ordninga er foslashrebels retta mot ungdomsskulen

I 2007 lanserte Kulturministeriet paring Faeligrshyoslashyane Nordens Hus og den kommunale parashyplyorganisasjonen FKS eit pilotprosjekt for aring faring levande kunst ut til folkeskulane i heile lanshydet Modellen er Den kulturelle skulesekken i Noreg

for eit samarbeid om kunst og kultur som eit ledd i regjeringa si satsing i nordomraringda Dette arbeishydet vil kunne staring i samanheng med aring synleggjere kulturelt mangfald i Den kulturelle skulesekken

Vidare utvikling

For aring tryggje samhandling og best mogeleg utnytshyting av ressursane er det naudsynt aring oppretthalde stimulere og styrkje dei nettverka som er etashyblerte i Den kulturelle skulesekken

I den vidare utviklinga av Den kulturelle skuleshysekken skal ein formalisere Riksforum ndash nettvershyket for nasjonale kulturaktoslashrar Eit vilkaringr er at alle uttrykka i Den kulturelle skulesekken er represhysenterte i nettverket

Boks 62 Verdskonferanse om Arts Education i Portugal 2006

Ogsaring internasjonale organisasjonar erkjenner i aukande grad at kunst og kultur har ein senshytral plass i utdanninga I 2000 lanserte UNESCO ei oppfordring til alle land om aring styrshykje kunst og kreativitet i skulen I mars 2006 vart det organisert ein verdskonferanse i Porshytugal om Arts Education Konferansen hadde som maringl aring styrkje laeligrarutdanninga innan kunstfag og born og unge sin kreativitet Konshyferansen vurderte ogsaring kunstens relevans i samtida og droslashfta korleis ein kan byggje partnarskap mellom skule naeligringsliv og kunstmiljoslash Paring konferansen der over 1200 representantar fraring 97 land deltok vart ogsaring Den kulturelle skulesekken presentert

Det er ogsaring eit maringl aring formalisere fylkesnettvershyket Sekretariatet vil ta eit stoslashrre ansvar for moslashta i fylkesnettverket Det vil ogsaring vere ein foslashremon aring betre nettverksarbeidet innanfor dei ulike kunstshyog kulturuttrykka Nasjonale aktoslashrar boslashr ta eit ansvar for nettverksarbeid innanfor sine fagomshyraringde Det vil bli lagt vekt paring aring trekkje kulturminneshyforvaltinga med i dette samarbeidet

63 Satsing paring kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling vert trekt fram som ei av dei store utfordringane i Den kulturelle skulesekken baringde i evalueringsrapporten hoslashyringsfraringsegnene og i andre samanhengar Det er behov for ulike typar kompetanse ndash baringde formidlingskompetanse produksjonskompetanse og pedagogisk kompeshytanse

Arbeidet med Den kulturelle skulesekken er i seg sjoslashlv ein prosess der ein kontinuerleg tileigshynar seg kompetanse Samstundes maring ein arbeide maringlretta og systematisk for aring byggje opp kompeshytansen om kunst- og kulturformidling hjaring dei ulike aktoslashrane Kunstnarar formidlarar og museshyumspedagogar og kulturarbeidarar treng meir kunnskap om maringlgruppa for Den kulturelle skuleshysekken og om aring utvikle kvalitative produksjonar Mange laeligrarar treng meir kunnskap om kunst- og kulturuttrykk paring profesjonelt nivaring og korleis ein best mogeleg legg til rette for foslashre- og etterarbeid i samband med kunst- og kulturopplevingar

Mange miljoslash baringde i kultursektoren og i utdanshyningssektoren arbeider i dag med kompetanseutshyvikling knytt til Den kulturelle skulesekken men arbeidet vert ikkje alltid heilskapleg og maringlretta

Boks 63 Kompetansetiltak i Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design har fleire kompetansetiltak for dei fylka som har rammeavtale med museet Desse kompetansetiltaka er Kunsttorget som er ei aringrleg samling for nettverket til Nasjonalshymuseet med fagleg program eit forum for forshymidlarar og ei produksjonssamling i Nasjonalshymuseet I tillegg arrangerer Nasjonalmuseet laeligrarseminar og museet medverkar fagleg til kurs i kunstformidling til kunstnarar og kulshyturarbeidarar i dei fylka som er med i nettvershyket


Nokre av dei sentrale kunstinstitusjonane som Rikskonsertane Norsk filminstitutt Norsk scenekunstbruk dei fem universitetsmusea vitensentra Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design og ABM-utvikling arbeider med komshypetanseutvikling innanfor sine fagomraringde Dette omfattar ikkje berre kompetansetiltak retta mot kultursektoren men ogsaring tilbod retta mot opplaeligshyringssektoren Det vert jamleg halde seminar og fagsamlingar for utoslashvarar laeligrarar og andre som arbeider i tilknyting til Den kulturelle skulesekshyken Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa i Bodoslash skal mellom anna arbeide med etter- og vidareutdanning av tilsette i opplaeligringssektoren som arbeider med estetiske fag og kunstfag Andre aktoslashrar er til doslashmes Nettverk for estetiske fag og dei ulike interesseorganisasjonane for kunstfaga i skulen

Spelemidlane til Den kulturelle skulesekken skal ikkje nyttast til kompetansehevande tiltak Mange fylkeskommunar kommunar og sentrale kunst- og kulturaktoslashrar nyttar difor monaleg av eigne midlar til kompetanseutvikling Mange av fylka har aringrlege kulturtorg og seminar for folk som arbeider i tilknyting til Den kulturelle skuleshysekken i sine regionar Eit doslashme er Moslashre og Romsdal som i mange aringr har arrangert kulturshytorg for laeligrarar kulturkontaktar i kommunane kunstnarar og tilsette paring kulturskulane I nokre fylke som til doslashmes Telemark er fylkesmannen si utdanningsavdeling ogsaring med i planlegginga av det regionale kulturtorget Samstundes vert det arrangert kompetansehevande kurs for kulturshykontaktane i kommunane Andre fylke har likshynande ordningar

Fylkesmannen har ei viktig oppgaringve i aring rettleie kommunane ved aring kartleggje kompetansebehov i opplaeligringssektoren aring stimulere til samarbeid mellom skuleeigarar og andre fagmiljoslash aring foslashre tilshysyn med kompetanseutviklinga hjaring skuleeigarane og aring fordele ressursane som finst til dette foslashreshymaringlet

Vidare utvikling

Det er behov for aring styrkje og samordne satsinga paring kompetanseutvikling i arbeidet med Den kultushyrelle skulesekken baringde i opplaeligringssektoren og i kultursektoren I den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken skal det arbeidast maringlretta med ulik kompetanseutvikling Fagkompetanse maring utviklast hos dei faglege instansane

64 Strategi for forsking og evaluering

Fram til no har Den kulturelle skulesekken ikkje hatt nokon overordna plan eller strategi for forshysking og evaluering Utover evalueringsrapporten fraring NIFU STEP i 2006 er det ikkje initiert stoslashrre forskingsarbeid fraring sentralt hald men det er sett av 05 mill kroner i 2007 for aring evaluere innfoslashringa av Den kulturelle skulesekken i vidaregaringande opplaeligring I ei saring stor satsing som Den kulturelle skulesekken vil det alltid vere trong for forskingsshyog utviklingsarbeid Dette vert stadfesta i rapporshyten Kunnskapsbehov i kultursektoren (Noregs forshyskingsraringd 2003) og utdjupa i grunnlagsnotatet Den kulturelle skolesekken ndash forsking utvikling og evaluering (NIFU skriftsserie nr 212003)

Grunnlagsnotatet tek til orde for ein type kunnskapsproduksjon i Den kulturelle skulesekshyken som baringde rettar seg mot aring systematisere roslashynslene med ordninga og aring utvikle meir teoribashysert innsikt Notatet skisserer vidare tema for forshysking og raringr til at ein knyter kontakt med Noregs forskingsraringd for aring faring ei samla vurdering av forshyskingsinnsatsen Slik kan ein sikre heilskap breidde og kvalitet i forskinga

Forsking paring kunst og kultur i relasjon til oppshylaeligringsfeltet er naudsynt Forsking kan mellom anna fokusere paring korleis kunst og kultur kan bidra til aring naring maringl i rammeplan og laeligreplanar med kompetansemaringl i dei ulike faga Slik forsking kan medverke til at det vert utvikla nye metodar for arbeid med kunst- og kulturfag i opplaeligringa

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplaeligshyringa skal vere basert paring forskings- forsoslashks- og utviklingsprosjekt i naeligr kontakt med studentar og

Figur 62 laquoFargelysraquo

Foto Rune Saeligvig



laeligrarar Senteret skal samarbeide med relevante fagmiljoslash nasjonalt og internasjonalt

Vidare utvikling

Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdeshypartementet vil i fellesskap utarbeide ein strategi for korleis forskings- og evalueringsarbeid skal implementerast som ein fast del av arbeidet med Den kulturelle skulesekken i aringra framover Samshystundes er det grunn til aring tru at Den kulturelle skulesekken er eit spennande forskingsfelt uavshyhengig av dei prosjekta som maringtte kome etter inishytiativ fraring departementa

65 Betre nettbaserte loslashysingar

Hoslashyringsfraringsegnene syner at det er stor semje om at gode nettbaserte loslashysningar kan gjere rapporteshyring informasjon planlegging og logistikk i Den kulturelle skulesekken enklare Aktoslashrane etterlyshyser ei langsiktig satsing paring gode foslashremaringlstenlege digitale verkty i Den kulturelle skulesekken

System for rapportering

Det er viktig aring framskaffe gode kvalitetssikra data om Den kulturelle skulesekken i fylke og kommunar For aring faring eit best mogeleg bilete av Den kulturelle skulesekken over heile landet har sekretariatet i samarbeid med ABM-utvikling og fylkeskommunane laga eit nettbasert rapporteshyringssystem for fylkeskommunane i Den kultushyrelle skulesekken Rapporteringssystemet er knytt til ABM-utviklings arbeid med aring hente inn statistikk paring arkiv- bibliotek- og museumsomraringshydet Rapporteringssystemet skal ogsaring hente inn tal fraring kommunane

Hausten 2007 har sekretariatet faringtt inn dei foslashrshyste rapportane fraring fylkeskommunane Foslashrebelse tal paring innhald og omfanget av fylka sine tilbod i skulearingret 2006ndash2007 er naeligrare gjort greie for i punkt 42 Foslashrebelse tal paring fylkeskommunane sine inntekter og utgifter i samband med kunst- og kulshyturformidling til barn og unge er gjennomgaringtt i punkt 71 Gjennom rapporteringa har ein no faringtt eit visst oversyn over kva fylkeskommunane nytshytar sin del av spelemidlane til medan ein foslashrebels ikkje har gode nok grunnlagstal for aring vurdere innshyhaldet og omfanget av kommunane sine tilbod

System for informasjon til skulane planlegging og logistikk

I ei stor satsing som Den kulturelle skulesekken er det naudsynt aring ha gode system for aring planleggje og tinge turnear For at tilboda skal kunne funshygere godt i skulane er det naudsynt at skulane faringr god og rett informasjon i tide slik at dei kan legshygje til rette og foslashrebu baringde elevar og laeligrarar Av di den einskilde kommunen og fylkeskommunen har eit sjoslashlvstendig ansvar for aring administrere og organisere Den kulturelle skulesekken maring dei sjoslashlve velje kva informasjons- planleggings- og logistikksystem dei vil ha

I dag nyttast det fleire system for informasjon turneacuteplanlegging og logistikk i Den kulturelle skulesekken 14 fylkeskommunar nyttar det nettshybaserte systemet KSYS Dette systemet er utvikla i eit samarbeid mellom leverandoslashren og fleire fylshykeskommunar Dei resterande fem fylkeskommushynane har utvikla eigne nettbaserte loslashysingar Ogsaring nokre av dei nasjonale aktoslashrane i skulesekken nyttar KSYS Dette gjeld til doslashmes Nasjonalmushyseet for kunst arkitektur og design og Norsk forshyfattersentrum

Slike nettbaserte system for informasjon plan-legging og logistikk og kan nyttast av mange Sku-lane kan tinge tilbod og halde seg oppdaterte paring kva som kjem av tilbod Fylka kan leggje inn turshynear innhente informasjon om skuleruta og innshyhente og generere rapportar om oslashkonomi og innshyhald Dei nasjonale institusjonane kan leggje ut informasjon om tilbod og turnear Slik blir disse systema verkty som gjer det enklare for alle aktoslashrane aring planleggje og dokumentere aktiviteten samt informere og kommunisere med kvarandre

Nettstaden wwwdenkulturelleskolesekkenno

Nettstaden wwwdenkulturelleskolesekkenno gjev informasjon om Den kulturelle skulesekken med lenkjer til dei stoslashrste aktoslashrane fylkeskomshymunane kommunane og andre relevante nettstashyder Nettstaden syner aktuelle presseklipp og gjev informasjon om konferansar og samlingar knytte til Den kulturelle skulesekken Nettstaden er ei viktig kjelde til informasjon om Den kulturelle skulesekken Sekretariatet har ansvaret for innshyhaldet paring nettstaden og ABM-utvikling har ansvashyret for den tekniske drifta


Vidare utvikling

Det er viktig aring framskaffe gode og kvalitetssikra data om Den kulturelle skulesekken i fylke og kommunar Det vil bli arbeidd vidare med aring betre rapporteringsskjemaet og rapporteringsrutinane for ordninga Saeligrleg vil ein sjaring naeligrare paring korleis ein best mogeleg kan syte for at aktiviteten i komshymunane kjem fram Fylkeskommunane skal ha ansvaret for aring framskaffe data fraring kommunane basert paring eit standard rapporteringsskjema som alle kommunane skal nytte Rapporteringa skal haldast paring eit slikt nivaring at staten har oversyn over korleis spelemidlane er brukte men utan at det foslashrer til ei for stor rapporteringsboslashr for kommuneshysektoren Det er eit maringl at dei aringrlege rapportane fraring fylkeskommunane og kommunane skal kunne danne grunnlaget for ein publikasjon med statisshytikk om Den kulturelle skulesekken

Det er ogsaring eit maringl aring hente inn informasjon om skulane sitt arbeid med Den kulturelle skulesekshyken Dette kan gjerast gjennom GSI - grunnskushylane sitt informasjonssystem

For aring sikre ei foslashremaringlstenlig utnytting av resshysursane boslashr ein nasjonal aktoslashr ta ansvar for aring koordinere dei ulike nettbaserte systema for informasjon planlegging og logistikk som fylkesshykommunane og ulike kulturaktoslashrar nyttar Det er ograveg naudsynt med ein langsiktig strategi for aring utvishykle og halde slike system i drift

Saeligrleg boslashr ein vurdere om det er mogeleg aring knyte dei ulike systema for informasjon planlegshyging og logistikk naeligrare til nettstaden wwwkulshyturnettno som er den offentlege internettportashylen for kultur i Noreg Kulturnett inneheld inforshymasjon om arrangement institusjonar og personar innanfor kunst- og kulturfeltet og har mange fellestrekk med systema for informasjon planlegging og logistikk som vert nytta i Den kulshyturelle skulesekken Kulturnett er initiert av Kulshytur- og kyrkjedepartementet og har fast drift i ABM-utvikling

Departementet vil difor be ABM-utvikling om aring koordinere og samordne systema for informashysjon planlegging og logistikk i Den kulturelle skulesekken Systema skal ogsaring sjaringast i samanshyheng med rapporteringssystemet for Den kultushyrelle skulesekken Kulturnett nettstaden for Den kulturelle skulesekken og nettstaden som Nasjoshynalt senter for kunst og kultur i opplaeligringa vil byggje opp ABM-utvikling skal ogsaring vurdere tilshytak for aring sikre baringde drift og utvikling av verktya

66 Ordningar for arbeidsavtalar og transport

I evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene vert det peika paring at fleire aktoslashrar ynskjer ein nasjonal stanshydard for mellom anna honorar og kontraktar Det er for desse aktoslashrane ein foslashremon at utoslashvarar og kunstnarar innanfor dei ulike kunstuttrykka har ordningar som kan samanliknast

Avtalar om honorar er forhandla fram med dei ulike kunstnarorganisasjonane Avtalane er ikkje alltid lett aring samanlikne men fylkeskommunane og nokre av dei sentrale aktoslashrane i Den kulturelle skulesekken har gjennom lang tid samarbeidd om aring harmonisere praksisane Baringde fylkeskommushynane og dei sentrale aktoslashrane engasjerer kunstnarar og kulturarbeidarar i Den kulturelle skulesekken og det er desse som maring vere ansvarshylege for innhaldet i avtalane

Evalueringa og hoslashyringsfraringsegnene tar opp sposlashrsmaringl knytte til transportordningar for elevshyane Dersom elevane skal moslashte kunsten og kultushyren paring andre arenaer enn skulen er det trong for ordna transport I nokre fylke maring skulane sjoslashlve betale utgifter til transport i Den kulturelle skuleshysekken medan dette andre stader inngaringr i ordshyninga og vert betalt av fylkeskommunen eller kommunen

Statlege styresmakter kan ikkje detaljstyre korkje arbeidsavtalar eller transportordningar i Den kulturelle skulesekken men kan berre peike paring at det trengst harmoniserte og meir standardishyserte loslashysingar og oppmode fylka og kommunane til aring arbeide vidare med sposlashrsmaringla Departemen-

Figur 63 Svolvaeligr barne- og ungdomskole

Svolvaeligr barne- og ungdomsskole vann i 2007 Gullshysekken som beste skule i Den kulturelle skuleshysekken Foto Geir-Ove AndersenFigurteateret i Nordland



tet viser ogsaring til at fordelingsmodellen for speleshymidlane mellom fylkekommunne tek omsyn til geografiske avstandar i det enkelte fylket

67 Gullsekken ndash beste skule og beste produksjon

Den kulturelle skulesekken sin eigen pris Gullshysekken vart delt ut for foslashrste gong under festshyspela i Bergen i mai 2007 Prisen er todelt og vert delt ut til beste produksjon og beste skule i Den kulturelle skulesekken Kvar prisvinnar mottek 100 000 kroner

Prisen til beste produksjon garingr til ein produkshysjon som er mest mogeleg i traringd med maringla og prinsippa for ordninga Det skal vere hoslashg kvalitet i alle ledd av produksjonen baringde naringr det gjeld kunstnarlege ogeller kulturfaglege idear og innshyhald teknisk og praktisk gjennomfoslashring og tilretshytelegging for aldersgruppa

Prisen til beste skule garingr til ein skule som arbeider med Den kulturelle skulesekken i traringd med dei overordna maringla og prinsippa for satsinga

Fylkeskommunane kommunane og eit utval av kunst- og kulturinstitusjonar gjer framlegg om priskandidatar Prisvinnarane vert karingra av ein jury med representantar fraring baringde kultur- og opplaeligshyringssektoren

Prisen for 2007 gjekk til Svolvaeligr barne- og ungdomsskole og til Kunstprosjektet Jam av aksjonsgruppa adbusters i samarbeid med Nasjoshynalmuseet Grunngjevingane fraring juryen la vekt paring at skulen arbeider systematisk for aring integrere kunst og kultur i skulekvardagen Prosjektet Jam

Boks 64 Beste skule i 2007

Svolvaeligr barne- og ungdomsskole vann i 2007 Gullsekken for beste skule i Den kulturelle skulesekken I grunngjevinga seier juryen mellom anna at skulen i mange aringr har arbeidd systematisk for aring etablere vedvarande samshyband mellom skulen vitjande kunstproduksjoshynar og skulens eigen kulturarena Skulen har gjennom planar organisering og kompetanse lagt til rette for aring kunne ta i mot opplevingar og vitjingar utanfraring og integrere dei i skuleshykvardagen

Figur 64 Kunstprosjektet laquoJamraquo

Elevar ved Bjoslashlsen ungdomsskole i Oslo aksjoneshyrer mot mobbing og rasisme Foto Elev ved Bjoslashlsen ungdomsskoleJam

sprengjer grenser utfordrar og faringr kunsten til aring gjere noko med oss

Vidare utvikling

Regjeringa ynskjer at Gullsekken skal verte ei aringrleg hending Gullsekken skal heidre skular og kulturaktoslashrar som har gjort ein saeligrskild innsats i Den kulturelle skulesekken synleggjere kunstshyog kulturformidling til born og unge og presenshytere gode doslashme paring arbeidet med Den kulturelle skulesekken

Det er viktig aring finne ein moslashtestad for denne prisutdelinga som samlar mange aktoslashrar Sekretashyriatet faringr i oppdrag aring utvikle prisutdelinga til ei vikshytig hending

Boks 65 Beste produksjon i 2007

Kunstprosjektet laquoJamraquo av aksjonsgruppa adbusters vann i 2007 Gullsekken for beste produksjon i Den kulturelle skulesekken Proshysjektet har som maringl aring syne elevane korleis dei kan nytta kunstnarlege verkemiddel for aring uttrykkje meiningane sine Juryen seier melshylom anna at prosjektet er tankevekkjande og ambisioslashst at det inspirerer til refleksjon og humor og at det faringr elevane til aring vere medshyvetne om haldningar til samfunnet og kulturell deltaking


7 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar

71 Dagens fordelingsmodell

Den kulturelle skulesekken er ei frivillig ikkje lovparinglagd ordning finansiert av overskotet til Norsk Tipping Spelemidlane til Den kulturelle skulesekken utgjer i 2007 i alt 167 mill kroner Som Stortinget vedtok i samband med handsashyminga av St meld nr 38 (2002-2003) Den kultushyrelle skulesekken jf Innst S nr 50 (2003-2004) er 80 prosent av midlane oslashyremerkte lokale og regioshynale tiltak medan 20 prosent av midlane garingr til sentrale tiltak

I 2007 er dei lokale og regionale midlane paring i alt 134 mill kroner fordelte slik ndash 122 mill kroner er fordelte til gjennomfoslashringa

av Den kulturelle skulesekken i grunnskulen over heile landet og vert forvalta av fylkeskomshymunane Midlane vert fordelte etter ein fordeshylingsnoslashkkel som tek omsyn til elevtal geograshyfiske avstandar og kulturell infrastruktur i fylshyket sjaring naeligrare fordeling i tabell 51 Fylkeskommunane skal nytte 13 av midlane til kunst- og kulturtilbod produksjonar og forshymidling av desse i fylket 13 av midlane skal fordelast til kommunane Midlane til kommushynane vert fordelte etter fordelingsnoslashkkelen for kvalitetsutviklingsmidlar i grunnopplaeligringa Kommunane maring skrive ein kortfatta plan for korleis dei ynskjer aring arbeide med Den kultushyrelle skulesekken i kommunen Denne planen utloslashyser spelemidlane Den siste 13 av mid-lane kan fylkeskommunen nytte til Den kultushyrelle skulesekken slik det hoslashver best i det einsshykilde fylket Sjaring ogsaring omtale i punkt 43

ndash 6 mill kroner er i 2007 fordelte til dei seks vitensentera Bergen vitensenter Nordnorsk vitensenter i Tromsoslash Innlandets vitensenter paring Gjoslashvik Jaeligrmuseet Midtnordisk vitensenter i Trondheim og Norsk Teknisk Museum i Oslo Midlane skal nyttast til utviklingstiltak og tilbod i Den kulturelle skulesekken Sjaring ogsaring omtale i punkt 436

ndash 6 mill kroner er i 2007 fordelte til ei proslashveordshyning for utviding til vidaregaringande opplaeligring i fylka Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjorshydane Moslashre og Romsdal Hedmark Oppland

og Troms Det er ogsaring sett av kr 500 000 til ei evaluering av proslashveordninga Sjaring naeligrare omtale i punkt 61

I 2007 er dei sentrale midlane til Den kulturelle skulesekken fordelte til tiltak for aring styrkje kunstshyog kulturomraringde med saeligrlege utfordringar I 2007 utgjer dei sentrale midlane 33 mill kroner som er fordelte til satsingsomraringda musikk film scenekunst og visuell kunst Ingen sentrale proshysjektmidlar blir i dag brukte til omraringda litteratur og kulturarv Midlane er fordelte slik ndash 19 mill kroner er fordelte til Rikskonsertane til

formidling og produksjon av skulekonsertar ndash I alt 6 mill kroner er fordelte til produksjon og

formidling av scenekunst Av desse forvaltar Norsk kulturraringd 3 mill kroner til ei stoslashtteordshyning for nyproduksjonar og Norsk scenekunstshybruk disponerer 3 mill kroner til formidling av produksjonar fraring frie sceniske grupper

ndash 5 mill kroner er fordelte til produksjon og forshymidling av visuell kunst Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design forvaltar 2 mill kroner medan Nordnorsk kunstnersenter Norsk Form Trondheim kunstmuseum Lille-hammer kunstmuseum Soslashrlandets kunstmushyseum og Rogaland kunstmuseum disponerer 05 mill kroner kvar

ndash 3 mill kroner vert forvalta av Norsk filminstishytutt til ei stoslashtteordning for produksjon og forshymidling av film i Den kulturelle skulesekken

72 Ny fordelingsmodell for aring finansiere utvidinga til vidaregaringande opplaeligring

Kostnadene ved aring innfoslashre ein kulturell skulesekk i den vidaregaringande skulen er avhengige av kva ambisjonsnivaring ein legg seg paring ndash baringde kor mange kunst- og kulturuttrykk det er ynskjeleg at elevshyane skal moslashte og kor ressurskrevjande desse moslashta skal vere Ein faktor er ograveg korleis ein planshylegg og organiserer tilboda

Fylkeskommunane er skuleeigar for vidaregaringshyande opplaeligring Dei vidaregaringande skulane er



ogsaring faeligrre og stoslashrre enn skulane i grunnopplaeligshyringa Dette skulle tilseie at det vil vere enklare aring implementere Den kulturelle skulesekken i vidashyregaringande opplaeligring og at ressursbehovet per elev vil vere mindre Det maring ogsaring vere mogeleg aring samshyordne tilbod i grunnskulen og i vidaregaringande oppshylaeligring der dette er foslashremaringlstenleg Departemenshytet ser likevel at for aring utvide Den kulturelle skuleshysekken til vidaregaringande opplaeligring vil det vere trong for aring endre dagens fordelingsmodell av speshylemidlane Det vil ogsaring vere trong for aring auke mid-lane til Den kulturelle skulesekken monaleg

Regjeringa gjer framlegg om at spelemidlane som i 2007 vert nytta til sentrale tiltak til vitensenshytera og til ei proslashveordning i vidaregaringande opplaeligshyring over nokre aringr vert nytta til aring finansiere utvishydinga av Den kulturelle skulesekken til vidaregaringshyande opplaeligring Innfasinga skal skje slik Ved fordeling av spelemidlar varingren 2008 vil ein del institusjonar som mottek sentrale midlar og vitenshysentera faring halvert sine tilskot Midlane skal dekkje haustsemesteret 2008 Resten av spelemidlane garingr til utvidinga i vidaregaringande opplaeligring

Ved fordeling av spelemidlar i 2009 og i 2010 vil ytterlegare midlar fasast over til utvidinga Samstundes vert det avsett midlar paring Kultur- og kyrkjedepartementets ordinaeligre budsjett for aring styrkje aktoslashrar som mister spelemidlar men som framleis skal medverke i arbeidet med Den kultushyrelle skulesekken Dette inneber ein auke paring 195 mill kroner i 2009 og ytterlegare 195 mill kroner i 2010 over Kultur- og kyrkjedepartementets budshysjett Om denne planen kan foslashlgjast vil vere avhengig av budsjettsituasjonen dei neste aringra

Det maring vurderast naeligrare korleis ein skal for-dele nedtrappinga av spelemidlar og auken i loslashyshyvingane over statsbudsjettet og om det er behov for aring tilfoslashre midlar utover den omlegginga som er skissert i tabell 71 Det vil tvillaust maringtte leggjast til rette for at viktige institusjonar og tiltak paring kulshyturomraringdet har tilstrekkjelege rammer for aring vidashyreutvikle innhaldet i Den kulturelle skulesekken

Kva for aktoslashrar som er best eigna til aring medshyverke til nyskaping og nyutvikling maring vurderast fortloslashpande i den ordinaeligre budsjettprosessen fraring aringr til aringr Aktoslashrar og miljoslash som har vist at dei kan og vil vere kreative vidareutviklarar i arbeidet med Den kulturelle skulesekken boslashr prioriterast saeligrskilt

73 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar for kommunesektoren og staten

Alle fylkeskommunane har valt aring delta i Den kulshyturelle skulesekken og har teke paring seg ansvaret for aring forvalte spelemidlar til foslashremaringlet Alle komshymunane i landet samarbeider med fylkeskommushynane om Den kulturelle skulesekken Fire komshymunar har valt aring ikkje vere med i den fylkeskomshymunale ordninga Desse fire kommunane faringr difor direkte tildeling av sin relative del av dei speleshymidlane som fylket mottek Fram til no har det vore eit krav at kommunen maring ha over 30 000 innshybyggjarar for aring faring spelemidlane direkte Departeshymentet gjer no framlegg om aring endre paring dette Alle kommunar som ynskjer det kan faring tildelt speleshymidlar direkte dersom dei er i stand til aring sikre maringla og prinsippa med Den kulturelle skulesekshyken Vilkaringret er at kommunen vert samde med fylkeskommunen om korleis ordninga skal gjenshynomfoslashrast Sjaring naeligrare omtale i punkt 23 og 54

I samsvar med Stortinget sine foslashringar i handshysaminga av St meld nr 38 (2002-2003) Den kultushyrelle skulesekken skal spelemidlane i stoslashrst mogeshyleg grad nyttast til meir kunst og kultur til den einshyskilde eleven Spelemidlane skal ikkje nyttast til administrasjon eller kompetanseheving Dette maring fylkeskommunane og kommunane sjoslashlve dekkje av eigne midlar Dette inneber ogsaring at kommunar som vel aring organisere alle tilboda i Den kulturelle skulesekken paring eiga hand ogsaring maring syte for dei administrative kostnadene som dette foslashrer med

Tabell 71 Prognose for endring i fordeling av midlar til Den kulturelle skulesekken 2007-2010 (mill kroner)

2007 2008 2009 2009 2010 2010 Spelemidlar Spelemidlar Spelemidlar Budsjett Spelemidlar Budsjett

DKS i grunnskulen 122 000 122 000 122 000 122 000 DKS i vidaregaringande 6 000 25 500 25 500 45 000 Sentrale tiltak og vitensentera 39 000 19 500 19 500 19 500 39 000 Spelemidlar totalt 167 000 167 000 167 000 Midlar over statsbudsjettet t 19 500 39 000


Tabell 72 Rekneskapssamandrag for fylkeskommushynane 20062007

Inntekter

Spelemidlar 122 157 038 Eigne midlareigeninnsats 45 517 930 Refusjonar fraring RK og NSKB 27 353 322 Eigendelar fraring kommunane 17 039 498 Renteinntekter 1 878 730 Anna 915 993 Sum 214 862 511

Utgifter

Formidlinginnhaldproduksjon 106 833 239 Overfoslashringar til kommunane 53 560 242 Nettverkkompetanseutvikling ndash kulturtorg 1 982 517 Nettverkkompetanseutvikling ndash anna 2 912 035 Administrasjon ndash loslashnskostnader 29 922 212 Administrasjon ndash anna 5 761 040 Annet 1 245 582 Sum 202 216 867

Rikskonsertane (RK) og Norsk Scenekunstbruk (NSKB) Kjelde Sekretariatet for Den kulturelle skulesekken

seg Kompetanseheving skal dekkjast av ordishynaeligre midlar til kompetanseheving baringde i kulturshyog i opplaeligringssektoren

Sekretariatet for Den kulturelle skulesekken har i samarbeid med fylkeskommunane utarbeidd eit rapporteringssystem for Den kulturelle skuleshysekken Rapporteringa gjev eit bra oversyn over fylkeskommunane sine utgifter og inntekter i samband med Den kulturelle skulesekken medan ein foslashrebels ikkje har tilstrekkjeleg kvalishytetssikra tal for kommunane Sekretariatet vil arbeide vidare med aring betre rapporteringa i Den kulturelle skulesekken og saeligrleg vil det vere naudsynt aring faring eit betre grunnlag for aring vurdere kommunane sin bruk av spelemidlar til ordninga Rapporteringa skal haldast paring eit slikt nivaring at stashyten har oversyn over korleis spelemidlane er brukte men utan at det foslashrer til ei for stor rapporshyteringsboslashr for kommunesektoren Sjaring ogsaring omtale i punkt 65

Det er rimeleg aring vente at fylkeskommunane vil nytte ytterlegare midlar og eigeninnsats naringr Den kulturelle skulesekken vert utvida til vidaregaringshyande opplaeligring Det er forventa at dei fylkeskomshy

munane som ynskjer aring utvide ordninga til vidareshygaringande opplaeligring vil nyttiggjere seg roslashynsler dei har faringtt gjennom innfoslashringa av Den kulturelle skushylesekken i grunnskulen Dette skulle tilseie at innshyfoslashringa av Den kulturelle skulesekken i vidaregaringshyande opplaeligring kan skje paring ein smidig og god maringte

Tab 72 syner foslashrebelse tal fraring fylkeskommushynane sine rekneskap naringr det gjeld kunst- og kulshyturformidling for skulearingret 2006 ndash 2007 I kategoshyrien eigne midlareigeninnsats ligg loslashnskostnader og midlar til produksjon og formidling i fylkesshykommunane eller i institusjonar som fylkeskomshymunen er ansvarleg for Fylkeskommunane faringr refundert utgifter til produksjon av skulekonsershytar etter avtale med Rikskonsertane For aring nytte foslashrestillingar formidla gjennom Norsk sceneshykunstbruk faringr fylkeskommunane ogsaring refusjonar fraring Scenekunstbruket jf naeligrare omtale i punkt 433

Mange fylkeskommunar har ei abonnementsshyordning som kommunane kan velje aring delta i gjenshynom aring betale ein eigendel Ogsaring Rikskonsertane nyttar eit prinsipp med eigendelar fraring kommushynane For Rikskonsertabonnementet garingr eigendeshylane til Rikskonsertane men for dei andre kunstuttrykka garingr eigendelen til fylkeskommushynane

Tala viser at fylkeskommunane overfoslashrer 53 mill kroner av spelemidlane til kommunane Dette er meir enn den tredelen som fylkeskommunane skal fordele til kommunane etter gjeldande fordeshylingsprinsipp i Den kulturelle skulesekken Det vil seie at ein del fylkeskommunar har funne det ten-leg aring overfoslashre meir spelemidlar til kommunenishyvaringet enn det dei formelt er paringlagde Fylkeskomshymunens administrasjonskostnader omfattar ogsaring administrasjon av andre kunstformidlingstiltak enn dei som er finansierte av spelemidlane

I samsvar med Stortingets foslashringar etter handshysaminga av St meld nr 38 (2003-2004) Den kultushyrelle skulesekken er ordninga prega av relativt laringg statleg styring Sekretariatet har berre hatt to tilshysette i perioden sjaring naeligrare omtale av sekretariashytet i punkt 511

Prinsippet om laringg statleg styring vil ogsaring gjelde i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken

I meldinga vert det gjort framlegg om aring flytte sekretariatet for Den kulturelle skulesekken fraring ABM-utvikling til Kultur- og kyrkjedepartemenshytet Dette vert gjort for aring knyte arbeidet med Den kulturelle skulesekken tettare til dei samla forvalshytingsoppgaringvene i departementet og lyfte fram



arbeidet med born og unge Faglege nettverk boslashr faring ei viktigare rolle som paringdrivarar i den vidare utviklinga av ordninga medan sekretariatet boslashr arbeide paring eit meir overordna nivaring

Det er ikkje lagt opp til at utvidinga av Den kulturelle skulesekken til vidaregaringande opplaeligshyring vil ha ytterlegare administrative konsekvenshysar for staten Dei oslashkonomiske konsekvensane for staten er naeligrare skildra i punkt 72


I 2009 skal det innfoslashrast ein ny tippenoslashkkel der kultur vil faring ein mindre del (365 prosent) av speleshymidlane enn i dag (50 prosent) I Stmeld nr 39 (2006ndash2007) Frivillighet for alle er det lagt til grunn at den totale avsetninga likevel vil verte stor nok til aring sikre at overskotsmottakarane oppshyrettheld sine tilskot Innanfor kulturdelen vil forshydelinga vere den same som i dag 23 skal fordeshy

last av Stortinget og 13 av Kongen Av den delen av spelemidlane som vert fordelt av kongen vil 40 prosent garing til Den kulturelle skulesekken 30 pro-sent til kulturbygg og 30 prosent til Frifond Regjeringa legg til grunn at spelemidlane til Den kulturelle skulesekken vil liggje paring line med aringrets beloslashp paring 167 mill kroner Dersom beloslashpet skulle vise seg aring verte mindre maring utvidinga til vidaregaringshyande opplaeligring avpassast mot tilgjengelege midshylar

Kultur- og kyrkjedepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fraring Kultur- og kyrkjedepartementet av 30 november 2007 om Kulturell skulesekk for framtida blir send Stortinget


Litteratur og bakgrunnsmateriale

Boslashker og rapportar

ABM-skrift 30 (2006) Bibliotekreform 2014 ndash del I Strategier og tiltak

ABM-skrift 31 (2006) Bibliotekreform 2014 ndash del II Norgesbiblioteket ndash nettverk for kunnskap og kultur

ABM-skrift 41 (2006) Statistikk for bibliotek og museum 2006

ABM-skrift 39 (2007) Lykketreff Om de gode moslashtene i Den kulturelle skolesekken

Austboslash Anne Tove (red) (2000) L97 og museene Norsk museumsutvikling 32000

Bamford Anne (2006) The Wow Factor Global research compendium on the impact of the arts in education UNESCO Waxmann Verlag Muumlnster

Borgen Jorunn Spord og Synnoslashve S Brandt (2006) Ekstraordinaeligrt eller selvfoslashlgelig Evalushyering av Den kulturelle skolesekken i grunnskoshylen NIFU STEP Rapport 52006

Buland Trond mfl (2007) Lokal grunnmur gir nasjonalt byggverk Evaluering av tiltaksplashynen laquoGi rom for lesingraquo ndash Delrapport 3 SINshyTEF Teknologi og samfunn Trondheim

Eeg Camilla og Elisabeth Soslashrheim (2006) Med egne oslashyne I Om formidling av samtidskunst NasjonalmuseetGAN forlag

Haugsevje Aringsne Widskjold (2002) Inspirasjon eller distraksjon Evaluering av forsoslashket med laquofull pakkeraquo profesjonell kunst- og kulturformidshyling som del av den kulturelle skolesekken i Busshykerud Telemarksforskning Boslash Arbeidsrapshyport nr 10

Houmlgkvist Stina (2006) Med egne oslashyne II Om forshymidling av videokunst NasjonalmuseetGAN forlag

Kristiansen Line Proslashis (2007) Den kulturelle skoshylesekken i Akershus ndash En brukerundersoslashkelse HiO-rapport nr 2 Hoslashgskolen i Oslo

Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktane og skulane (2006) Sogn- og Fjordane fylkesshykommune

Kunnskapsbehov i kultursektoren (2003) Noregs forskingsraringd

Kunsten aring vaeligre kirke ndash om kirke kunst og kultur (2005) Verbum forlag Oslo

Lideacuten Hilde (2001) Den kulturelle skolesekken Modeller for kultur-skole samarbeid sett nedenshyfra Norsk Museumsutvikling 2001

Lideacuten Hilde (2004) Toslashrrfisken stinka men kahytshyten var topp ndash En oppfoslashlgingsstudie av to modelshyler for organisering av Den kulturelle skolesekshyken ISF rapport 012 2004

Roslashyseng Sigrid og Ellen K Aslaksen (2003) Pioshynerer i regional kulturformidling ndash Evaluering av Turneorganisasjonen for Hedmark Teleshymarksforskning ndash Boslash Rapport nr 201

Roslashnning Anne (2003) Evaluering av Turneacuteorgashynisasjonen i Oslashstfold Stiftelsen Oslashstfoldshyforskning OR2503

Den kulturelle skolesekken ndash forsking utvikling og evaluering NIFU skriftsserie nr 21 2003

Handlingsplanar regjerings- og stortingsdokument

Besl O nr 52 (2001ndash2002) om endring i lov av 28 august 1992 nr 103 om pengespill

Broen og den blaring hesten (1996) Kirke- utdanshynings- og forskingsdepartementet og Kulturshydepartementet

Gi rom for lesing Veien videre (2007) Utdanningsshydirektoratet

Handlingsplan for landsdekkende formidling av bilshyledkunst kunstharingndverk arkitektur og design (2005) Nasjonalmuseet

Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseshyutvikling i grunnopplaeligringen 2005ndash2008 (2004) Utdannings- og forskningsdeparteshymentet

Laeligreplanverket for Kunnskapsloslashftet (2006) Kunnshyskapsdepartementet

Skapende laeligring Strategiplan for kunst og kultur i opplaeligringen (2007) Kunnskapsdepartemenshytet

Stmeld nr 61 (1991ndash1992) Kultur i tiden Kulturshydepartementet

Stmeld nr 38 (2002ndash2003) Den kulturelle skuleshysekken Kultur- og kyrkjedepartementet



Stmeld nr 39 (2002ndash2003) Ei blot til Lyst ndash Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskoshylen Utdannings- og forskingsdepartementet 2003

Stmeld nr 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 Kultur- og kyrkjedepartementet

Stmeld nr 30 (2003ndash2004) Kultur for laeligring Kunnskapsdepartementet

Stmeld nr 22 (2006ndash2007) Veiviseren Kultur- og kyrkjedepartementet

Stprp nr 1 (2004ndash2005) Kultur- og kyrkjedeparshytementet


InnstO nr 44 (2001ndash2002) fraring medlemmer av familie- kultur- og administrasjonskomiteen om endring i lov av 28 august 1992 nr 103 om pengespill

Innst S nr 50 (2003ndash2004) Innstilling fraring familieshykultur- og administrasjonskomiteen om Den kulturelle skulesekken

Innst S nr 131 (2002ndash2003) fra kirke- utdanshynings- og forskingskomiteen om Ei blot til Lyst ndash om kunst og kultur i og i tilknyting til grunnskolen

Nettsider

wwwregjeringano wwwdenkulturelleskolesekkenno wwwkultureltmangfoldno wwwrikskonserteneno wwwscenekunstbruketno wwwnorskkulturradno wwwnasjonalmuseetno wwwabm-utviklingno wwwdvotedse wwwkunstkultursenteretno wwwutdanningsdirektoratetno wwwnfino




Offentlege etatar kan tinge fleire eksemplar fraring Servicesenteret for departementa Post og distribusjon wwwpublikasjonerdepno E-post publikasjonsbestillingdssdepno Telefaks 22 24 27 86

Opplysningar om abonnement laussal og pris faringr ein hos Akademika AS Avdeling for offentlege publikasjonar Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post offpublakademikano Telefon 22 18 81 00 Telefaks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960


Omslagsfoto Geir Hansen Trykk GAN Grafisk AS ndash 112007 - opplag 6000

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Gray Gamma 22) CalRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CalCMYKProfile (US Web Coated 050SWOP051 v2) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 14 CompressObjects Off CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams false MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true Start SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Remove UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 150 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 240 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 150 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 240 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly false PDFXNoTrimBoxError true PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (None) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False Description ltlt ENU ([Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents suitable for reliable viewing and printing of business documents Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 50 and later) gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (sRGB IEC61966-21) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector MediumResolution gtgt FormElements true GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice







Innhald





















skulesekken 25














































































2003 2004 2005 2006 2007 60 120 160 161 167








































































































21 Innleiing





































Samarbeid





Innhald







Oslashkonomi




Kompetanseutvikling
















































































































41 Innleiing



















































431 Musikk









Vidare utvikling





432 Visuell kunst
















Vidare utvikling








433 Scenekunst




















Vidare utvikling







434 Film









Vidare utvikling







435 Litteratur














Vidare utvikling




436 Kulturarv
























Vidare utvikling
































Vidare utvikling


















Vidare utvikling

























































410 Likestilling






















Vidare utvikling









Vidare utvikling










Vidare utvikling

















Vidare utvikling



523 Fylkesmannen











Vidare utvikling



















Vidare utvikling












Nordland










Akershus









54 Kommunane














Vidare utvikling

































































Fylkesnettverket



























Vidare utvikling
















Vidare utvikling








Foto Rune Saeligvig




Vidare utvikling














Vidare utvikling



























Vidare utvikling





































Inntekter


Utgifter





















t i l r aring r














































Nettsider









ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Gray Gamma 22) CalRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CalCMYKProfile (US Web Coated 050SWOP051 v2) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 14 CompressObjects Off CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams false MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Remove UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 150 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 240 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 150 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 240 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly false PDFXNoTrimBoxError true PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (None) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False Description ltlt ENU ([Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents suitable for reliable viewing and printing of business documents Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 50 and later) gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (sRGB IEC61966-21) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector MediumResolution gtgt FormElements true GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice





Innhald





















skulesekken 25














































































2003 2004 2005 2006 2007 60 120 160 161 167








































































































21 Innleiing





































Samarbeid





Innhald







Oslashkonomi




Kompetanseutvikling
















































































































41 Innleiing



















































431 Musikk









Vidare utvikling





432 Visuell kunst
















Vidare utvikling








433 Scenekunst




















Vidare utvikling







434 Film









Vidare utvikling







435 Litteratur














Vidare utvikling




436 Kulturarv
























Vidare utvikling
































Vidare utvikling


















Vidare utvikling

























































410 Likestilling






















Vidare utvikling









Vidare utvikling










Vidare utvikling

















Vidare utvikling



523 Fylkesmannen











Vidare utvikling



















Vidare utvikling












Nordland










Akershus









54 Kommunane














Vidare utvikling

































































Fylkesnettverket



























Vidare utvikling
















Vidare utvikling








Foto Rune Saeligvig




Vidare utvikling














Vidare utvikling



























Vidare utvikling





































Inntekter


Utgifter





















t i l r aring r














































Nettsider






































































2003 2004 2005 2006 2007 60 120 160 161 167








































































































21 Innleiing





































Samarbeid





Innhald







Oslashkonomi




Kompetanseutvikling
















































































































41 Innleiing



















































431 Musikk









Vidare utvikling





432 Visuell kunst
















Vidare utvikling








433 Scenekunst




















Vidare utvikling







434 Film









Vidare utvikling







435 Litteratur














Vidare utvikling




436 Kulturarv
























Vidare utvikling
































Vidare utvikling


















Vidare utvikling

























































410 Likestilling






















Vidare utvikling









Vidare utvikling










Vidare utvikling

















Vidare utvikling



523 Fylkesmannen











Vidare utvikling



















Vidare utvikling












Nordland










Akershus









54 Kommunane














Vidare utvikling

































































Fylkesnettverket



























Vidare utvikling
















Vidare utvikling








Foto Rune Saeligvig




Vidare utvikling














Vidare utvikling



























Vidare utvikling





































Inntekter


Utgifter





















t i l r aring r














































Nettsider










St.meld. nr. 8 (2007-2008)...Offentlege etatar kan tinge fleire eksemplar frå: Servicesenteret for...

Documents

Transcript of St.meld. nr. 8 (2007-2008)...Offentlege etatar kan tinge fleire eksemplar frå: Servicesenteret for...