Østfoldslekt Noe av innholdet - Slekt og Data

ØstfoldslektDigitalt medlemsblad, nr. 2 - september 2018

BBrriigggg ««TThheemmiiss»» aavv HHaallddeenn,, kkaapptteeiinn WW.. LLyycchhee.. ((AAkkvvaarreellll//ggoouuaacchhee aavv LLaarrss PPeetttteerr SSjjöössttrröömm,, 11887700.. OOrriiggiinnaall oogg ffoottoo:: ©© ØØssttffoollddmmuusseeeennee -- HHaallddeenn hhiissttoorriisskkee SSaammlliinnggeerr))..

Noe av innholdet:Velkommen til «høstjakta» - Side 2Vår søsterforening i Danmark - Side 3Edvard Jensen Hystad - Side 4Det jeg skulle ønske jeg vissteom DNA - Side 16Hvor underlig livet fører osspå ulike veier - Side 18Sjørullene - Side 20

Som sjømann hyret han på brigg «Themis» fra Halden, 102 cl, med skipper WilhelmJ. Lyche i fart mellom Fredrikshald, Fredrikstad og Gent i Belgia fra 13. august til 6.oktober 1863. Les artikkelen på side 4.

Edvard Jensen Hystad - les om hans liv

Velkommen til «høstjakta»!

Østfoldslekt - 2 / 20182

JJeegg ooppppffoorrddrreerr lleesseerrnnee ttiill åå sskkrriivvee eenn lliitteenn eelllleerr ssttoorr aarrttiikkkkeell ii ØØssttffoollddsslleekktt.. HHvviiss bbaarree ttoo pprroosseenntt aavv mmeeddlleemmmmeennee lleevveerreerr -- jjaa...... ddaa bblliirr ddeett 1100--1122 ffiinnee aarrttiikklleerr!!Kontakt redaktøren, tlf. 91135151, epost: [email protected]

Vi går nå alle i møte høst og vinter,som jo begge er typiske årstiderfor fornyet jakt på slekt og for-fedre.Foreningen har fått mange nyemedlemmer i år, og ett av til-takene for å knytte bedre kontakt,er slektskaféen vi arrangerer først-kommende lørdag (19. septem-ber) på vårt faste møtested, RoaldAmundsens Minne i nordre Borge.

Slektskaféen gir deg mulighet til åkomme i gang, eller komme videreder hvor du har stoppet opp. Detteer på flere måter et eksperiment,men synes å funksjonere bra iandre regioner hvor det har værtprøvd. Møtelokalene våre på RAMer tilrettelagt med heis for rulle-stolbrukere.

Det ligger et lite paradoks i for-eningens virke, digitaliseringengjør det mulig å «sitte på hver vårtue» og utøve interessen vår. Dettereduserer på flere måter behovetfor en direkte og fysisk kontaktmellom foreningens medlemmer. Men den direkte kontakten erviktig, for sosialt samvær, læreandre slektsforskere og deres«problemer» å kjenne, gi og få tips.

Aktive medlemmer er en viktig res-surs - for foreningen - men ogsåfor slektsforskningen samlet ilandet, gjennom å gjøre eksister-ende papirarkiver, fotosamlinger,folketellinger og gravminner til-

gjengelig gjennom arbeidsgruppersom jobber med digitalisering. Deter mange muligheter i foreningentil å gjøre en aktiv innsats for åbedre tilgangen til «lukkede» dataom din slekt, så vel som til andreØstfoldslekter.

Min oppfordring er, som ny lederav året: Delta på møtene våre, finnog ta kontakt med andre med-lemmer for samarbeid om jakten,bistå hverandre i bruk av ulikedataprogrammer, delta aktivt iulike arbeidsgrupper, del medandre medlemmer hva du vet oghva du finner, hold innlegg påmøtene, skriv i vårt lokale med-lemsblad «Østfoldslekt»!

Vi lever i et såkalt mediesamfunn,hvor informasjon flyter rundt, alle

steder og alltid. Men det kanhende at akkurat du sitter på enliten puslebit av informasjon somnettopp noen andre mangler i sittspill.

AAvv MMoorrtteenn EEddvvaarrddsseenn,,ssttyyrreelleeddeerr ii SS&&DD ØØssttffoolldd

Østfoldslekt - 2 / 2018 3

Slektforskere i Østfold har godehistoriske grunner til å værespesielt opptatt av søk i Sverige ogsvenske databaser.Men mange av våre medlemmerhar også aner fra Danmark.

Medlemskap i Slekt og data Norgegir også medlemskap i vår søster-forening i Danmark. Du kan enkeltregistrere deg med ditt norskemedlemsnummer på den danskehjemmesiden og få gratis tilgang

til alle tjenester der, herunderForum og andre kilder.https://www.slaegtogdata.dk/

Lykke til!

Søsterforening: Danske Slægtsforskere


Edvard Jensen Hystad(1834 - 1885)

Det er ikke mye som slektenkunne fortelle om Edvard JensenHystad, før vi satte i gang med etalvorlig søk etter han bakover itiden. Han jobbet som «tømmer-mann, var en «glad laks», god til åspille på fele, ble gift med endame av borgerstanden fra Kris-tiania», det var i grunnen alt. Menarkivene kan i dag heldigvis hjelpeoss med å utfylle historien.

Edvard Jensen var født 9. sep-tember på gården Hystad østre iBorge og døpt den 21. sammemåned, i 1834 i Borge kirke, idagens Fredrikstad kommune.Foreldre var gårdbruker JensGlerup Thoberg Christensen Hy-stad (1790-1856) og hustruMarthe Jørgensdatter (1802-1880).Som faddere sto oppført: Hen-drikke Jørgensdatter fra Lilledal,Dorthea Jørgensdatter, HendrichJørgensen, begge fra Hunn,Gunder Pedersen fra Gleng, HansJacobsen fra Hunn.

Om EdvardJensens fødestedog foreldreFarsgården ligger sentralt i Borgekirkesogn og datidens herred iØstfold. Det var 3,4 km å gå fragården til Borge kirke, 9 km tilByen, dvs Gamlebyen Fredrikstad,eller 7 km til Sellebakk, som etter-hvert ble Borge herreds administ-rative og handelsmessige sentrumved Glommas østre bredd.

Om Jens G. T. Christensen vet viikke så mye. Det er uklart hvorhan fikk sine to «fremmed-artede»mellomnavn fra. Han ble født1790 på Hystad med foreldreChristen Mathisen Hystad (1755-1822) og Inger Karlsdatter (1758-1816). Jens giftet seg i 1819 medGrethe Johnsdatter (1793-1824)og fikk to barn; Christen Jensen ogLisbeth Jensdatter. SønnenChristen døde i 1822, ett år

gammel. Og moren, Grethe Johns-datter, døde i 1824.Jens startet på familie nummer toog fikk sønnen Johan Jensen Hy-stad med Marthe Jørgensdatter(1802-1880). Jens fikk ytterligeretre barn med Marthe Jørgens-

AAvv MMoorrtteenn EEddvvaarrddsseenn,,ssttyyrreelleeddeerr ii SS&&DD ØØssttffoolldd

EEppoosstt:: mm--eeddvvaarr22@@oonnlliinnee..nnoo

En typisk Børje-gutt?Gaardmandsøn - artillerist - tømmermand - matros - selfanger - snedker - huseier.

IIlllluussttrraassjjoonn 11:: EEddvvaarrdd JJeennsseennss ffoorrffeeddrree,, ((DDaattaa eerr ii fføørrssttee rreekkkkee hheenntteett ffrraa GGrrøønnnneerrøødd 11997744,, oogg eerreennnnåå iikkkkee hheelltt vveerriiffiisseerrtt vvhhaa kkiirrkkeebbøøkkeennee.. SSkkjjeemmaaeett eerr kkoonnssttrruueerrtt ii MMaaccFFaammiillyyTTrreeee,, vveerrssjjoonn 77))..


datter; Grethe Jensdatter (1828 -),Jørgen Jensen (1831 -), og endeligEdvard Jensen i 1834.Edvard dukker opp i skriftligekilder neste gang ved konfirma-sjonen i Borge kirke 1. oktober1848, 14 år gammel.

Skjemaet viser Edvard Jensen Hy-stads forfedre bakover i tre ledd.Slekten hadde tilknytning til fleregårder i tidligere Borge og Torsnesherreder, herunder Hystad, Moum,Lilleborge, Heieren og Vesten.Edvard Jensens farfar Christen

Mathisen, overtok gården Hystadøstre fra sin svigerfar Karl Jør-gensen.

Neste gang vi finner Edvard i kirke-bøkene er da han flyttet fra Borge1. mars 1851, ungkar, 17 år gam-mel «til garnisonen i Fredrikstad,med attest af 24.02.1851». Troligver vet han seg, og vi får det be-kreftet ved flyttingen til Glemmen(Forstaden) i 1856, da står Edvardoppført som «artillerist i Fredrik-stad». Når Edvard mange årsenere ble innført i de såkaltesjørullene (Sjø-etaten), vises det tilen attest fra «Land-etaten» for ut-ført militærtjeneste fra 7. mars1856. Det må vi tolke slik atEdvard tjenestegjorde i artilleriet ifem år, fra mars 1851 til mars1856.

Etter 1814 med overgivelsen avFredrikstad festning til svenskene,den etterfølgende freden ogunionen, ble festningsartilleriet,og spesielt i Fredrikstad, ned-

IIlllluussttrraassjjoonn 22:: ««AArrttiilllleerriiggåårrddeenn»»,,GGaammlleebbyyeenn,,FFrreeddrriikkssttaadd.. BByyggggeett11773333.. KKaasseerrnnee ffrraa11884488 ttiill 22000022..hhttttppss::////llookkaallhhiiss--ttoorriieewwiikkii..nnoo//wwiikkii//AArrttiilllleerriigg%%CC33%%AA55rrddeenn__ii__FFrreeddrriikkssttaadd

IIlllluussttrraassjjoonn 33:: DDeenn kkoonnggeelliiggee nnoorrsskkee aarrttiilllleerrii--bbrriiggaaddee ((DDaarrddeell,, FFrriittzz vvoonn,, 11886633..««SSvveennsskkaa oocchh nnoorrsskkaa aarrmmééeerrnnaa,, ssaammtt fflloottttoorrnnaa ii ddeerraass nnuuvvaarraannddee uunniiffoorr--mmeerriinngg»»,, BBoonnnniieerr::4433))


prioritert til fordel for kyst-befest-ninger og mobilt feltartilleri. Fra1827 hadde 3. Artilleribataljonstandkvarter i Fredrikstad, med to«kjørende» 6 punds batterier, med8 skyts i hvert batteri.

En periode ble avdelingen kalt«Smaalenske Artilleri-kompani» ogstøttet Fredrikstadske GevorbneMusketérkorps (1834-1866) medstandkvarter bak vollene i gamle-byen. I denne perioden besto ar-tilleriet i Fredrikstad av 3.Artilleribataljons batteri nr 5 og nr6 (Kiærsland, Lars 1940).

GiftemålI klokkerbok nr 3 for Glemmen(1852-1886, s 540-541) finner viat «ungkarl, gaardsmannsønEdvard Jensen, fra Forstaden, 23Aar, Jomfru Sophie Harbo, sammeplads, 31 Aar, ægdevides iGlemminge kirke den 26. Marts1858».

Hvem var «Sophie Harbo», oghvordan kom hun inn i bildet? Detviser seg at Sophie var født i Kris-tiania 10. desember 1826 og døpti domkirken 19. november 1827,

datter av en embetsmann, kopist iFinansdepartementet, Niels PeterHarboe, født i København i 1789av danske foreldre. Niels Harboeinnvandret til Christiania en gangmellom 1814 og 1826, og giftetseg med norske Georgine Hans-datter i domkirken i Christiania 11.mai 1826.

Hvordan kunne unge artilleristEdvard treffe en dame av em-betsstanden og fra hovedstaden -og bli gift på så kort tid?De kan umulig ha truffet hver-andre og bestemme seg for ågiftes i løpet av 14 dager, i tids-

IIlllluussttrraassjjoonn 44:: GGiifftteemmååll.. II MMiinniisstteerriiaallbbookk nnrr 77 ((11885533--11886622)) ffoorr GGlleemmmmeenn,, ssiiddee 111188 ssttåårr ddeett aatt eekktteesskkaappeett bbllee llyysstt iissaammmmee kkiirrkkee 1100.. jjaannuuaarr 11885588.. VViiddeerree ssttåårr ddeett ii kkllookkkkeerrbbookk nnrr 33 uunnddeerr ««IInndd--ffllyytttteeddee»» aatt ««SSoopphhiiee HHaarrbboo,, fføøddtt -- -- ,, JJoommffrruuii FFoorrssttaaddeenn -- ffrraa CChhrriissttiiaanniiaa –– aatttteesstt aaff 2266..1122..5577»»..

IIlllluussttrraassjjoonn 55::LLiivvsslløøppeett


rommet 26. desember til 10.januar. Sophie må således havært i Fredrikstad og ha truffetunge Edvard før flyttingen. Enrimelig forklaring finner vi ved atSophies kusine, Maren Charlotte,datter av Niels Peters bror (re-visjonssjef Jørgen Harboe, ogsåinnvandret fra København til Kris-tiania, men i 1814), har flyttet fraChristiania til Fredrikstad, giftetseg i 1854 med bakermester EliasArnesen og hadde fått en datter,Emma Josefine i 1856. Sophie bornok hos sin kusine, i kortere ellerlengre tid, i Forstaden.

Ikke bare Sophies kusine Char-lotte, men også Charlottes mor,Sophies tante Marie CatharinaHarboe (født Bue) flyttet til Fredrik-stad. Sannsynligvis var det enfamilie de kjente fra før, fra Kris-tiania, som foranlediget flyttingen;«auditeur» Christian Tillisch medfamilie. (Vi finner de i folketel-lingen 1865 boende hos ba-kermester Elias Arnesen som davar gift med Maren CharlotteHarboe. I samme telling, sammested finner vi også «Harbo, loger-ende fru», dvs Marie Catharina,enken etter Jørgen Harboe).

Kopist Niels Peter Harboe og hansforfedre kan følges tilbake iDanmark gjennom flere leddvekselsvis som skreddere og ba-kere, til om lag 1635 i Odense påFyn. Store Danske Gyldendal omtalerfire ulike slekter Harboe hvor trekommer til Norge.

(http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Sl%C3%A6gter/Harboe).

Niels Peter, bror Jørgen ogdatteren Sophie utgjorde denminst kjente av disse.

Edvard Jensen må ha gjort et godtinntrykk på Sophie fra borger-skapet, men om det var Edvardsungdom, sjarme, hans uniformeller hans felespill, vites ikke.

Mer om Edvard Jensen Hystad Ut fra kirkebøkene og folketel-lingene finner vi at Edvard JensenHystad hadde følgende yrker ogbosteder:

BarnSå langt har slekten funnet firebarn etter Edvard og Sophie:

Mens Edvard bodde i «Forstaden»,dvs i dagens sentrum av Fredrik-stad, vest for Glomma, døde hansfar, Jens Glerup Thoberg Chris-tensen, «føderaadsmand, fra For-staden, 68 aar gammel, død1.11., begravet 7.11.1856».Hvilket vel betyr at hans far boddehos Edvard den siste tiden(Glemmen prestekontor Kirke-bøker, G/Ga/L0003: Klokkerboknr. 3, 1852-1866, s. 248-249).

Økonomiske opp-gangstiderDet var to viktige handelspolitiskehendelser i regionen som påvirketoldefars valg av arbeid og yrke.Den 01.01 1860 ble de såkaltesagbruksprivilegiene som varknyttet til byene, opphevet ved lovav 1. januar 1860. Resultatet blenesten over natten en kraftig etab-lering av sagbruk og kjemisk in-dustri knyttet til tømmer langsnedre del av Glomma-vassdraget.Dampmaskiner tok over kraften,man var ikke lenger avhengig avfossekraft. Det ble en kraftig øk-ning i eksporten av tømmer ogplanker til Storbritannia, Neder-landene, og stor etterspørsel ettertonnasje! Folketallet i kommunenøkte fra 7.000 i 1801 til 47.000 i1910, en økning på over 570 %.

Samtidig med oppsving i industri- herunder skipsbygging - , handelog skipsfart i Oslofjord-området,kom initiativrike Vestfoldinger igang med en ny næring; sel- oghvalfangst. Edvard Jensen kommed på denne oppsvingen, bådesom tømmermann, plankebærer,sjømann og selfanger!

Sjømannen EdvardJensenI folketellingen 1865 står EdvardJensen oppført som matros. Hanvar med andre ord sjømann i noen

IIlllluussttrraa--ssjjoonn 66::EEddvvaarrddJJeennsseennssbbaarrnn..


perioder, hvilket gir en slekts-gransker nye interessante spor åforfølge. Ved å sjekke sjørulleneved Fredrikstad sjømannskontor iperioden 1819 til 1900, finner vimange registrerte «Edvard Jen-sen». Sjømannsrullene er vanskelige oguoversiktlige, men ved nærmerekontroll faller mange av de ak-tuelle bort, og vi står igjen med«Patent nr 18». Edvard står førstegang registrert i sjø-rullene 15.oktober 1861. Da er han 27 årgammel. I merknadene (Overgangfra Annotations-Rullen), står detanført «Udtjent Værnepligt ved

Land-Etaten efter Pas af 7.3.56».Med andre ord, Edvard Jensenstjeneste ved artilleriet ga hanfritak for verneplikt ved «Sjø-etaten», eller marinen.

SeilskuteneEdvard Jensens første skip, varbriggen «Ceres», 120 kommers-lester (1 cl tilsvarte ca 2 brutto-tonn), bygget i Westervik påSveriges østkyst i 1829. Skippervar C U Wetlesen, som også varreder (PMs register). Den dro over

Nordsjøen 23. april 1862 tilLondon og returnerte 8. augustsamme år.Edvard Jensen gjorde ytterligere toturer med det skipet samme år tilLondon, 19. august - ?, og 14.Oktober - 20. desember 1862.

Neste skute var igjen en brigg,«Themis» fra Halden, 102 cl, medskipper Wilhelm J Lyche i fart mel-lom Fredrikshald, Fredrikstad ogGent i Belgia fra 13. august til 6.oktober 1863.

Året 1863 var Edvard Jensen deri-mot på en langt farligere og mer

IIlllluussttrraassjjoonn 77:: FFrreeddrriikkssttaadd MMøønnssttrriinnggsskkoonnttoorr,, HHoovveeddrruullllee 11886633--11887711,, ssiiddee 1111..

IIlllluussttrraassjjoonn 88..BBrriigggg ««TThheemmiiss»» aavv

HHaallddeenn,, kkaapptteeiinn WW.. LLyycchhee

((AAkkvvaarreellll//ggoouuaacchheeaavv LLaarrss PPeetttteerr SSjjöö--

ssttrröömm,, 11887700.. OOrriiggiinnaall oogg ffoottoo::

©© ØØssttffoollddmmuusseeeennee-- HHaallddeenn hhiissttoorriisskkee

SSaammlliinnggeerr))..


anstrengende fart, på selfangst i«Ishavet», som det står i proto-kollene, dvs Nordishavet!

Selfangst på IshavetVia beretninger om Svend Foyn oghans «ishavs-flåte» fra Vestfold,har vi noen kilder som beskriverlivet om bord på en selfanger på1860-tallet. Det var «ingen danspå roser», men toktene ga reder,skipper og mannskap gode inn-tekter, om sesongen var vellykket.Tønsberg-skipperen Svend Foyn ermest kjent som den som startetmed «moderne hvalfangst» ogoppfant harpun-kanonen medsprengladning, som etterhvert blestandard fangstmetode på hval,både i Nordishavet og Sørishavet.Foyn startet med hvalfangst i Finn-mark omkring 1870, men han varogså den i Norge som startet medstorskala selfangst. På 1850- og1860-tallet ledet han rene eks-pedisjoner fra Tønsberg og Sande-fjord til Vestisen, dvs sjøområdet

mellom Øst-Grønland, Jan Mayenog Svalbard hver senvinter(februar), og med retur til Norge imai-juni. Skutene jaktet på is-bjørn, hvalross, grønland-sel ogklappmyss. Det hendte skutenekom hjem med opp til 12 000 dyr,med skinn og spekk, hvilket ga enformue i utbytte på den tiden. Dethendte også, når de hadde skutten isbjørnbinne, at de hadde medlevende isbjørn-unger hjem somde solgte til zoologiske hager påKontinentet.En kilde beskriver noe av livetombord i en selfanger (Liverød, J,2008. «Andebus tilknytning tilsjøen»;https://andebu.info/tema/byg-debok/andebus_tilknytning.htm):

«Det sier seg selv at når beset-ningen på en selfangerskute varpå 60-65 mann, måtte det blitrangt om plassen ombord på enskute på 3 til 400 tonn. Særlig danår lugaren var på banjeren forut.Køyforholdene var kummerligemed to, somme tider tre mann ihver køy. Man kokte maten, spisteog sov i samme rom, og byssa sto

rett ned og innunder trappen opptil kappen på dekket.

Men det verste av alt var lusa - - .Derfor har vi navnet lusehølen iflere av våre småelver i søndreVestfold. Når man kom hjem fra Is-havet midt på sommeren, kledde man seg helt naken, tømte skips-sekken og bar alle klærne ned tillusehølen, der gryten sto ferdig tilå koke lus i. - - - Kostholdetombord i ishavsfangerne besto fordet meste av salt kjøtt og salt fiskog tørrfisk, med erter og bønnerog kanskje søtsuppe til. Fettet avsaltkjøttet til middag måtte man tavare på for det ble brukt til å steikedenge i til kvelds. Til morgen ogettermiddagsmat fikk man utdeltbeskøyter eller som man sa,«knald», det er hardstekt og tørketrugbrød. Det var rasjon eller vektpå alt, også på knalden. Til kveldsbløtet man så knalden i vann ogstekte den sammen med litt avfettet man hadde tatt vare på, oglitt sukker hvis en hadde råd tildet. Dette måtte man gjøre selv ogetter tørn, for det var liten plass oglite steikepanner. - - «

IIlllluussttrraassjjoonn 99:: EEddvvaarrdd JJeennsseennss mmøønnssttrriinnggeerr..


Bark (selfanger) «Noordpool»,177½ kommers-lester, hjemme-hørende i Harlingen, Friesland(Nederland). Rederiet het Zeil-maker & Co. Barken var alltid be-mannet med norsk skipper ognorsk mannskap i årene 1856-1870. Skipper var Carl Koch framtil 1865, da Knudsen overtok.

Edvard Jensen seilte med «Noord-pool» i 1863, påmønstret i Tøns-berg 24. februar og avmønstretsamme sted 24. mai.Turen gikk til «Ishavet», dvsområdet mellom Grønlands øst-kyst og Svalbard, og nord for Is-land og Jan Mayen. Det ble vanligat fangst-skuter fra andre dis-trikter, samt utlandet også gikk ivinteropplag i Tønsberg-områdetog gikk ut sammen med den

lokale flåten. Ifølge en kilde gikk «Noordpool»alltid fra fangstfeltene hjem til Har-lingen og losset fangsten der, forså å gå til Tønsberg for avmønst-

ring, og senere på året vinter-opp-lag.

I en notis i Morgenbladet 25.februar 1865 (Illustrasjon 12) er «

IIlllluussttrraassjjoonn 1100:: SSeellffaannggeerree ((bbaarrkk mmeedd hhjjeellppeemmoottoorr)) ii NNoorrddiisshhaavveett ((mmaalleerrii aavv JJaammeess WWhheellddoonn ((11883322--11889933)),,HHuullll MMaarriittiimmee MMuusseeuumm,, UUKK))

IIlllluussttrraassjjoonn 1111:: NNoottiiss 2255.. ffeebbrruuaarr 11886655 oomm VVeessttffoollddss ””iisshhaavvss--ffllååttee”” ((MMoorrggeenn--bbllaaddeett))


- - i disse Dage er de ef terstaa-ende Fartøier herfar expederedetil Sælhundefangst i Ishavet, fc. Deretter ramses opp en liste overde tolv selfangerne som helevinteren har ligget inne-frossetrundt Sandefjord og Tønsberg ogsom kort tid etter skulle nordovertil Ishavet. Den største av disse varnederlandske Noordpool på 177½ c.l. med kapt. Knudsen (over-tatt etter Koch). den minste varRanger, Christiania på 62 c.l.(kapt. Koch). Med i listen var også «Iisbjørnen»,på 132 1/3 c.l. under kapt.Bruun. Fullriggeren «Iisbjørnen»hadde et mannskap på 57 mann.Denne selfangeren ble EdvardJensens påmønstring nr 5.

«Iisbjørnen» var bygget vedKaldnes som «kryss-seilskip» i1854 på 132 ½ kommers-lesterog hjemmehørende i Tønsberg. Ifra 1864 eies skipet av SvendFoyn og Carsten Henrik Bruun (:46). Sommeren 1865, satte Foyninn en hjelpemaskin i selfangeren,

inspirert av suksessen til skotskeselfangere, men «lenge før alleandre i Norge» (:46, Paulsen:46).Iisbjørnen hadde et mannskap på48. http://www.notteroyhistorielag.no/fra-nordishavets-de-kolde-strande/

Selfangsten på Nordishavettilførte sjølivet ekstra farer. Væretvar ofte stygt i Nord-Atlanteren.Men det gikk overraskende bramed norske fartøyer i årene 1856-1870, dvs i de mest intensiveårene med jakt på sel, hvalross ogisbjørn. En norsk selfanger for-svant sporløst med 45 manns be-setning, antakelig skrudd ned avisen. En brottsjø tok seks mann fraet skutedekk i uvær utenfor JanMayen; en skute brant opp i Is-havet, men uten tap av mennes-keliv.Ellers var det ikke uvanlig medvådeskudd og andre mindreskader under jakten på sel, isbjørnog hvalross.

Nordsjø-, Kanal- ogØstersjø-fartI februar 1864 mønstret EdvardJensen på briggen «Solid». Skipetvar bygget i Brevik i 1812 og varpå 80 kommers-lester (cl). Den ble

IIlllluussttrraassjjoonn 1122:: SSeellffaannggeerr oogg ffuullllrriiggggeerr ««IIiissbbjjøørrnneenn»»,, TTøønnssbbeerrgg..((AAaaggaaaarrdd 11993300::3366))

IIlllluussttrraassjjoonn 1133:: SSvveenndd FFooyynn oogg mmaannnnsskkaapp ppåå hhvveellvveett aavv ssttoorrbbååtteenn eetttteerr aann--ggrreepp aavv eenn hhvvaallrroossss ((IIlllluussttrraassjjoonn ii NNoorrddaahhll RRoollffsseennss lleesseebbookk ffoorr ffoollkkeesskkoolleenn11992233,, aavv AAnnddrreeaass BBlloocchh))..

reparert og bygget om flereganger, senest i 1857.

Skipper og reder var MichaelMørck (1816-1904) i Fredrikstad.Solid gikk sannsynligvis mest i Øs-tersjø-fart med trelast.Skipet forliste to år senere, uten-for Nederland.

En som tok hyre på brigg «Solid» avFredrikstad forteller (Gøthesen1982:124) at «- de fleste av mann-skapet var i satt alder. De flestehavde vokset sig skakskuldret afPlankebæring og deres Gang varikke den friske Sjømands, men iPlankebæring kunde jeg ikkehamle op med dem. Paa deresAksel var der vokset en stor Pudehvorpaa de lagde Planken. MinSkulder blev stedse ømmere, til-slut maatte jeg tage Planken ifanget, og nu lo alle af mig«Vestlændingen» - -»

«Argo» var en fullrigger bygget iKalmar i Sverige i 1850, senereombygget til bark, 135 c.l. Den

hørte hjemme i Porsgrunn, senerei Drammen (1864-92), senest iSvelvik. E. Jensen seilte under skipper W.A. Schwartz på Holland, to turersommer og høst 1865 (07.07.-14.09). Reder var J.J. Scwartz.Den ble påseilt av en fransk bark iNordsjøen i 1903 og tok seg inn tilCuxhaven med lekkasjer og blekondemnert.

«Symmetry»Edvard Jensens sjuende skute var«Symmetry», en bark på 142 c.l.

den var bygget i Hull, England i1833, ombygget i 1852.

Den gikk også i fart mellomFredrikstad og havner i Holland.Edvard Jensen var minst på en tur,fra februar til april 1966. Skippervar A Sørensen.Symmetry strandet som vrak vedTvedestrand ved Nyttår 1874.

«Skjeberg», brigg bygget i Skje-berg, Østfold i 1855, 154 ½ c.l,hjemmehørende i Halden. Dengikk i trelastfart fra Østfold tilhavner i Østersjøen med A Chris-tiansen som skipper.Edvard Jensen seilte med «Skje-berg» - om vi har klart å tolkekråketærene i protokollen rett -fra 28. april til 25. desember1866. (Det kan hende det står«Sarpsborg», en alternativ muligskute (bark) hjemmehørende iKristiania fra samme tid, men fo-reløpig peker fakta mest mot Skje-berg).

«Odin & Cathrine»Et av skutenavnene som vi klarttyder, er blant de siste Jensenmønstret på; «Odin & Cathrine».Skipet var en bark, bygget iLahelle ved Sandefjord i 1839 på142 kommers-lester. Skipethadde hjemsted i Sandefjord og


IIlllluussttrraassjjoonn 1144:: BBaarrkkeenn SSyymmmmeettrryy ((uukkjjeenntt mmaalleerr,, HHuullll MMaarriittiimmee MMuusseeuumm,, EEnngg--llaanndd))

IIlllluussttrraassjjoonn 1155::BBaarrkkeenn ««OOddiinn &&CCaatthhrriinnee»»,, bbyyggggeett11883399 ii LLaahheellllee((hhttttpp::////llaarrsshhiipp..nnoo//nnoorrsskkee--sskkuutteerr// ))

Tønsberg og var eid av Ole Nielsend.e. og d.y. og Gogstad før det fikkhjemmehavn i Fredrikstad i 1864.Skipsfører i 1867 var SørenLudvig Movig (1832-1905). Movigbodde på Vaterland (Movig-gården), rett ved Rings Værft(Ringverven) som ble bygget oppomkring 1865.

I følge rullene hadde E. Jensen toturer med skipet i 1867, fra 20.mars til 23. mai med seilas tilAntwerpen (?), og siste gang fra14. juni til 24. juli til England (?). Barken forliste utenfor Nederlandi 1870.

Edvard Jensen seilte - etter flere

års opphold - med en siste brigg«Ceres», fra april til juli 1872 i fartfra Fredrikstad til Bologne iFrankrike. I mellomtiden haddehan jobbet som snekker og byggetsitt eget hus på en tomt utgått fraTorp Mellem, Torp i Borge.Turen på forsommeren 1872 blehans siste på sjøen. Denne siste «Ceres» var sannsyn-ligvis ikke briggen han startet medi 1862, men en brigg bygget iLibau i Russland i 1845 på 145bruttotonn. Den ble ført av NicPedersen og hjemmehørende iHalden.(Alternativet er en brigg medsamme navn, bygget i Haderslev,Danmark i 1847 på 187 brutto-tonn. Dessverre gir ikke sjørulleneklart svar her).

Sophie HarboesdødOm vi sammenstiller tidskjema ogsjørullenes fartstid, ser det ut som


IIlllluussttrraassjjoonn 1166:: EEddvvaarrdd JJeennsseennss bboosstteeddeerr,, mmaarrkkeerrtt ppåå RReekkttaannggeellkkaarrtt oovveerr FFrreeddrriikkssttaadd 11882222 ((KKaarrtt--vveerrkkeett))

IIlllluussttrraassjjoonn 1177:: FFrreeddrriikkssttaadd oogg IIsseeggaann,, sseetttt oovveerr eellvvaa ffrraa KKrrååkkeerrøøyy,, ccaa 11886600..((MMeerrkk aatt IIsseeggrraann ffoorrtt eerr ««ddeemmoolleerrtt»» eetttteerr 11881144 vveedd åå bbllii ffyylllltt iiggjjeenn mmeedd ssaanndd..MMaalleerrii aavv JJooaacchhiimm FFrriisscchh,, aavvffoottooggrraaffeerrtt aavv OOllee TToobbiiaass OOllsseenn,, NNaassjjoonnaallbbiibblliiootteekkeett))


Edvard var på selfangst i Vestisenmed fullriggeren «Iisbjørnen» i1865 (fra 30. februar til 10. juni).Han må vært i sjøen og langt fraNorge da hans kone Sophie døde.Det må ha vært et hardt slag forselfangeren å få vite da han komhjem fra sjøen tre månedersenere.Edvard Jensens kone, Sophie,døde i Vaterland 18. mars 1865,og ble begravd 24. i Fredrikstadsamme måned.

Funnet i skifteprotokollen fraFredrikstad byfogd fra 20 mars1865 (AO, Fredrikstad byfogd,H/Hc/L0001: Skifteregistrerings-protokoll, 1833-1871, s. 412b-413a), er trist lesning, menbekrefter funnene fra Sjørullene:

- - Aar 1865 den 20.de Martsblev en Registreringsforretning - -avholdt efter avdøde kone Sophiefødt Harboe. - - Ved Forretningenvar tilstede den gjenlevendeEktemands Edvard JensensBroder Johan Jensen Hystad, deropgav at Enkemanden er fravær-ende paa Iishavet, samt at BoetsArvinger var:

1. Søn Gustav Emil 7 Aar, der erpaa Ballerød hos Anders Nielsen;2. Datter Jensine, 5 Aar,hjemmeværende; 3. Søn Sofus, 2 Aar, hjemmevær-ende; 4. Datter Emma, 8 MaanederDitto.

Så kommer en nøye opplisting avboets få løsøre, diverse stoler,bord, kjeler, tallerkener m.v. på enside, den mest verdifulle enkelt-gjenstand har en anslått verdi til 3speciedaler. Ikke særlig opp-løftende lesning; familien var nåtydeligvis fattig og helt avhengig avat faren tjente bra på selfangsten.

Ellers bekreftet dokumentet atalle fire barna levde da morendøde. Men hva som skjedde medde tre yngste, er til dags dato etmysterium. Det må ha vært ethardt slag. Slekten har ikke funnetut når, hvor og hvordan barnaJensine Marie Elisabeth (født1860), Edvard Sofus (født i 1862)og Emma Theresia Fernanda (fødti 1864) døde. Men Edvard ogSophies eldste gutt, Gustav Emil,levde i alle fall opp. Han ble tatthånd om av Edvard Jensens halv-søster Lisbeth Jensdatter ogvokste opp på gården Balterød iBorge.

Gårdeier på Torpmellem i BorgeI folketellingen 1875 finner viEdvard Jensen og hans morMarthe boende på Torp mellem iBorge. Edvard hadde kjøpt seg entomt fra gården, og bygd seg ethus der i årene 1868-1870. Edvard Jensen står oppført som«huseier og snedker, 41». Forutenhans mor «Marthe Jørgensdatter,73», bodde det 18 andre men-nesker i huset, herunder fleresvenske familier.

Dette var også et snekkerverkstedpå eiendommen, sikkert bygget avEdvard samtidig med vånings-huset. I folketellingen 1875 (figurunder) står det om MartheJørgensdatter at hun «styrer hus-holdningen», antakelig lager hunogså mat for leieboerne. GustavEmil, Edvards eldste sønn, finnesogså i samme folketelling (1875),men boende fortsatt hos sin tanteLisbeth Jensdatter på gårdenBalterød i Borge. Om Emil står detat han «hjelper faderen», hvilket

nok skal bety at han arbeidet medsin far i snekkerverkstedet hanspå Torp.

Dagens adresse er RoaldAmundsens vei nr 128, Torp. Detstår et hus der i dag, tydelig i enopprinnelig sveitser-stil, som varmoderne mellom 1860 og 1900 iNorge, og hvor kjernen trolig erhuset som ble bygd av snedkerEdvard Jensen.

Marthe Jørgens-datter og EdvardsJensens dødEdvards Jensens mor, MartheJørgensdatter Hystad døde 21. juli1880 på Torp i Borge kommune,boende hos sin sønn. Infor-masjonen finnes ikke i kirke-bøkene, men i Borge Lensmanns-kontors dødsfallsprotokoll, 1876-1891:

nr 35. Enken Marthe Jørgens-datter, Hystad, 76 Aar, død 12.7,begravet 22.7.80

Videre står det der registrert athun «efterlader to myndige børn,Johan Kristian Jensen Hystad,myndig og Edvard Jensen Hystad,myndig og boende paa Torp.»

Edvard jensen Hystad døde fem årsenere, den 5. april 1885;«Enkemand, snedker E d v a r dJensen, Torp, 50 Aar, efterlader enArving, sønnen Emil Edvardsen,der er Myndig og bor paaHvidsten i Borge», slik står det iDødsfallsprotokollen (Borge iØstfold Lensmannskontor, 1882-1890, s 29). I kirkeboka står døds-årsak oppført som «bronkit, ikkesmitsom».


EpilogEtterslekten har dessverre sålangt ikke funnet når og hvor Gus-tav Emils tre søsken døde. I døds-fallprotokollen for Edvard jensen(over) står det «- - efterlader enArving, - -». I et århundre medufred, hungersnød og stor barne-dødelighet, ser det ut som slektenetter danskfødte Niels PeterHarboe ble ført videre i Norge avett barnebarn; Gustav EmilEdvardsen. men han får med sinkone Anette Olsdatter Lande tilgjengjeld 11 barn, som blir født påVesten i Borge og i Sarpsborg mel-lom 1886 og 1904, hvorav nivokste opp.

Det gjenstår en jobb å følgeHarboe-sporene, både bakover ogframover i tid.Men noen utfordringer skal joetterslektens granskere også ha?

KilderAagard, B 1930. Fangst og forsk-ning i Sydishavet, Gyldendalnorske.Barken Odin & Cathrine, bygget1839 i Lahelle.(http://larship.no/norske-skuter/),lest mars 2018.Berg, I,1942. Norske gardsbruk –Østfold fylke. Dardel, F von, 1863. «Svenska ochnorska arméerna, samt flottorna ideras nuvarande uniformering»,Bonnier. Folketellinger 1865, 1875. Borge,Fredrikstad, Glemmen. Digital-arkivet.no; familysearch.com. Grønnerød, Erik M, 1974. Aner ogslekter i søndre Østfold, Stensil.Gøthesen, G 1982. Under seil. Sjø-mannsliv i seilskutetiden,Grøndahl.Kiærsland, Lars «Den norske hærsorganisasjon 18/1 1628 – 30/91940», Digitalarkivet.

Liverød, J, 2008. «Andebus til-knytning til sjøen» i Andebu Byg-debok;https://andebu.info/tema/byg-debok/andebus_tilknytning.htm):lest mars 2018.Morgenbladet, 1865. Nasjonal-biblioteket. 25.02.1865.Paulsen, H. 2016. «Fra Nord-ishavets de kolde Strande - -».Nøtterøy historielag.(http://www.notteroyhistorielag.no/fra-nordishavets-de-kolde-strande/). Lest mars 2018.PMs register: Norsk maritimtmuseum, Oslo, Petter Malmsteinsseilskipsregister, http://kulturnav.org/978f91c5-f186-4531-8fe8-d8c1a663c9e6,lest mars 2018.Rolfsen, Nordahl 1923. Lesebokfor folkeskolen.

IIlllluussttrraassjjoonn 1188:: FFoollkkeetteelllliinngg 11887755 ffoorr BBoorrggee PPrreesstteeggjjeelldd 11887755,, ss.. 445588..


Det jeg skulle ønske jeg visste om DNAI en tidligere artikkel harjeg fortalt om DNA-testenejeg gjorde. Der framgår detat resultatene var hellermagre. I mellomtiden harjeg deltatt på et kurs ipraktisk bruk av DNA islektsgransking. Erfaringene fra kurset varmeget nyttige og minetilfeldige tester viste seg åvære lite optimale om ikkedirekte bortkastet.

Av de tre typene DNA-tester somkan gjøres, er det den autosomalesom er mest relevant for slekts-granskere. Riktignok er Y-tester ogmt-tester viktige å kjenne til, menman må ha et godt analysertslektstre som kan bekreftes elleravkreftes med en av disse tes-tene. Da er det lite å hente med åteste bare en person. Grunnen tildette er at både Y-DNA og mt-DNAendres sjelden. Dermed kan fellesane med fedrelinje (for y-DNA)eller morslinje (for mt-DNA) liggeså langt tilbake at det er utenfordokumenterbar historie.

Autosomal DNA som Familytree-DNA kaller Family Finder, henter utinformasjon fra de andre 22kromosomparene som ikke erkjønnskromosomer. Ut fra kjenn-skap til hvordan arvestoffet heroverføres fra generasjon tilgenerasjon kan man beregneslektskap, riktignok med ganskestor usikkerhet. Beregningene tarutgangspunkt i amerikanske for-hold der anesammenfall er myesjeldnere enn i her i landet. Kal-kylene har derfor lett for å visetettere slektskap enn tilfelle er.Når rapporten viser «third cousin»kan det godt være at det ikke er

tremenning, men kanskje fem-menning på tre forskjellige måter.

I mitt tilfelle har jeg funnethvordan jeg er i slekt med to avpersonene på lista. Den ene erøverst i rapporten og en personjeg kjente til fra før. Hans tipp-oldefar er min oldefar. Den andrepersonen er nesten en side nedpå rapporten. Hans tipptipp-oldemor er min tippoldemor. Dettesiste slektskapet kan synes åvære tettere enn det rapportenviser. Årsaken til det kan være etfenomen som det er viktig å væreklar over når man vurderer DNA.

Vi arver ganske nøyaktig halv-parten av arvestoffet fra hver avvåre foreldre. Da er det lett å tro atvi får 25 prosent av arvestoffet frahver av våre besteforeldre og 12,5prosent fra hver av våre oldefor-eldre, men det er ikke nødvendig-vis riktig. Det er helt tilfeldig hvormye av den halvparten vi får frahver av våre to foreldre somkommer fra besteforeldrene. Ipraksis kan det være at arve-stoffet fra en av våre tippoldefor-eldre eller til og med fra en avoldeforeldrene blir helt borte.

I likhet med mange andre fikk jegså en E-post fra USA innledet med«Dear cousin». Vedkommende stopå rapporten like under den andreav de jeg har kartlagt slektskapettil og dermed skulle man forventeat slektskapet ville være til-svarende. Det viste seg å værevrient å finne ut av. Noe avproblemet er at jeg ikke kan si omslektskapet er på fars eller morsside.

DNA-testing av andre slektningerkan bidra til å finne svaret pådette. Problemet er at det finnesveldig lite slekt å teste på min

mors side. Nærmeste nålevendeer fjernere enn firemenning. Påmin fars side er det mer å henteog ved å teste et par søskenbarnburde det være mulig å finnesærtrekk på farssiden og se omdisse går igjen på den aktuelle«cousin» fra Unaiten.

Analyse av DNA for å sannsynlig-gjøre om det er på den ene ellerden andre slektsgrenen kan væreganske avansert og det virkerkomplisert. Man bruker enkromosom «browser» der man kansammenligne detaljer i de for-skjellige kromosomene ned påminste nivå. For at sammenlign-ingen skal ha betydning, må manta tak i segmenter av arvestoffetsom er av en viss lengde. Korte se-kvenser, mindre enn 12 til 15, kanskyldes tilfeldigheter.

Det er også viktig å ha flerepersoners DNA å sammenlignemed. Noen av teknikkene for-utsetter at man har DNA fra trebrødre, men skulle man være såheldig å ha det, kan sammenlign-ingen automatiseres og bli relativtsikker. Generelt kan man si at vedå sammenligne to eller flerekjente personers DNA med enukjent, kan man trekke konklu-sjoner om hvor slektskapet er. Imitt tilfelle håper jeg å kunnefinne ut om det er på mors- ellerfarssiden.

AAvv HHeennnniinngg PPyytttteerruudd,, S&D Østfold


Styret på tur til Nasjonalbiblioteket

En fin juni-dag reiste styret i Slekt og Data Østfold tilOslo for å bese Nasjonalbiblioteket. Det hele startetmed en lunch i husets restaurant før vi fikk en omvis-ning.Nasjonalbiblioteket er nasjonens hukommelse. Sam-lingen rommer den norske kunnskaps- og kulturarvenmed både publisert og upublisert materiale, i digitalog analog form, innenfor alle medietyper. Her fins altav bøker, film, musikk, plakater, aviser, brev og myemer. Her oppbevares alle ukeblader, tegneserieblader.Utrolig, de har ALLE trykksaker som er utgitt i Norge.

Nasjonalbiblioteket er en forholdsvis ung institusjon.Den første avdelingen ble opprettet i Mo i Rana i1989. Det staselige bygget i Oslo har derimot en langforhistorie. Det ble oppført i 1913 som Universitets-bibliotek for Oslo. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.I 1998 flyttet Universitetsbiblioteket til det nybygdeGeorg Sverdrups hus på Blindern. En stor del av sam-lingen ble igjen på Solli plass, der den dannet grunn-laget for Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling.

Alt i alt en hyggelig og lærerik Oslo-tur.


Hvor underlig livet føreross på ulike veier

Da Solbergtårnet i Skje-berg ble ferdigstilt i 2010 –hadde vi passert bygge-plassen fra og til hytta vårpå Ånerødkasa, Idd/-Halden i noen år, og vimåtte jo ta en titt, og detkan anbefales; veldigspennende å følge i eta-sjene oppover hvordanlandet vårt kom fram ettersiste istid.

Men ute på plassen, var det ogsåmye interessant informasjon, ogen som jeg nesten ble slått overende av; et sitat av filosof P. W.Zappfe, 1899-1990, fra Tromsø;som lød: «Det kommer en tid da desom husket meg, er glemt....»

Da tenkte jeg; nå må jeg begynneå grave litt i røttene mine – sidenjeg ikke har noen etterkommereble det viktigere, og det falt lett,siden jeg alltid har vært historie-interessert.

Mors/mormors familie falt igrunnen greit på plass, men detble veldig vanskelig når jeg skullelete etter morfars familie:

Det var noen i slekta som haddeplassert ham i Drammen-dis-triktet, - men det rimte ikke, - jeghadde vært med mormor tilhennes svigerfamilie en gang somlita jente og fant fram til Nes påRolvsøy og lette fram de sombodde der lenger enn morfar (handøde i 1962).

Jeg fikk omsider tak i tråden somførte meg til Halden/Fredrikshald i1850 årene; der fant jeg mine tooldeforeldre, og etterhvert ogsåtipp- og tipptipp – og da havnet jegi Idd & Enningdalen kommuner(nå Halden). Den siste jeg fant hetBrynild Halvorsen f.1701, med ad-resse Herrebøkasa, Aspedam-men, Idd.

Jeg kjente igjen noen stedsnavn,-for mine foreldre og besteforeldre,tanter og onkler var ihugabærpellere, som på 50-60 tallet

tok et tidlig tog fra Greåker stasjontil Aspedammen og da var de vekktil langt på kveld, etter å ha pellatyttebær i traktene rundt As-pedammen og Myrane, - noesikkert min morfar kjente til fra sinbarndom (foreldre og bestefor-eldre) – men som ikke min slektkunne fortelle mer om da vi kjøptehytta der oppe (min mormor varda nesten 90 år).

Disse stedene jeg hadde blitt sågodt kjent i, og som traff meg; jegkjente meg hjemme der og vitrivdes godt der de 25 årene vihadde hytta på Ånerødkasa(1986-2011).

Vi, som kom fra Kråkerøy/Fredrik-stad – min mann hadde bodd herbestandig og jeg flyttet fra Tune tilFredrikstad/Kråkerøy i 1965, ogsom folk sa til oss: «I alle dager –kjøpe hytte her oppe – dere somkommer derfra! (Fredrikstad)».

Det er underlig; kjenne seg såhjemme i noe som er helt ukjent; idisse store vakre naturområdene

HHeerrrreebbøøkkaassaa vveedd AAssppeeddaammmmeenn ii HHaallddeenn..


som Haldensmarka er, og å tenkeseg og kunne bosette seg der også(grunnet helse og alder ville det blivanskelig), men trivselen kunneingen ta fra meg,- og så viser detseg at 25 prosent av meg harrøtter i disse områdene; fra Idde-sletta til Ør/Aspedammen og ikkemer enn 1 km unna lå /ligger etlite gårdsbruk fremdeles,- hvormine forfedre har bodd – og rundtFolkevannet har de også hatt etlite sted (det er borte nå).

På Ør var også flere bosatt, - menjeg vet fra sykkelturene våre, såvar det mange små gårdsbruksom hørte «under» Ør Gård,- så jegvet ikke riktig hvorhen,- og det erforsåvidt greit nok for meg; det jegville fortelle om her, er hvor under-lig livet fører en på ulike veier ogfram til noe så fast som for-fedrenes liv og levnet.

GGeerrdd DDaahhllmmaann JJoohhaannsseennKKrrååkkeerrøøyy

EEnnnniinnggddaalleenn kkiirrkkee..


Sjørullene, en spennende ogviktig kilde til slektsforskning!

Når du har tynt kirkebøkerog folketellinger for alt dukan finne der om dine for-fedre, må du prøve deandre kildene. Har du mis-tanke om at forfedrenenoen gang vært fisker, sjø-mann, sel- eller hvalfanger,bør du lete i sjørullene.

Det er utrolig hvordan opplys-ninger hentet fra sjørullene omfartstid og skip, kombinert mednærmere informasjon om skipeneog alle anløpshavner, kan berikeen slektshistorie.

Alle som dro til sjøs, fra førstereis-gutt til skipper, ble registrert i desjømilitære rullene for potensielltjeneste i Marinen(https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/sjoinnrullering).

Før 1800 finnes slike ruller stortsett i danske militære arkiver, menetter skjebneåret 1807 medflåteranet i København, ble mye avrulleføringen foretatt i Norge. Den

britiske marinen opprettet enblokade av Sør-Norge og vans-keligjorde forbindelsen til Dan-mark. Det ble også opprettet etkystforsvar i Norge med verft,baser, kanonbatterier og mindreorlogsfartøyer.

I Riksarkivet er det en delmateriale vedrørende marinensmannskap i Norge, og også litt ommannskap som ble sendt tilDanmark for å gjøre tjeneste vedkongerikets orlogskip som var sta-sjonert der. I sjøinnrulleringen for

perioden 1779-1813 finner dunoen av de som var i de enkeltelegdene, og enkelte opplysningerom tjenesten. Se arkivet forSjøetaten.For å gi leseren et bedre innblikk isjørullene og søk i disse, visesnedenfor tre eksempler på inn-føringer av sjøfolk.

EEkksseemmppeell 11:: ((CChhrriissttiiaann NNiieellsseenn,,FFrreeddrriikkssttaadd,, ppåå ffrreeggaatttteenn ««HHaavv--ffrruueenn»» 11779999))Det første eksempelet er sjø-mannen Christian Nielsen fraFredrikstad, som tjenestegjorde i26 måneder på fregatten Hav-fruen i den dansk-norske marinen.Vi finner han under «F Sjøinnrul-lingen, ruller» i Sjøetaten på Ar-kivportalen, se under:

Trykker du på F, og trykker viderepå for eksempel F/LO185: Fred-rikshalds distrikt, bind 2, 1799, fårdu en mulighet til å åpne detdigitale dokumentet og lese. Medløpenummer 205 og Patent nr150 finner du der matros Chris-tian Nielsen fra Fredrikstad.

Han tjenestegjorde på fregattenfra 12. juni 1899 til 2. september1801, fremgår det av teksten.Med denne informasjonen om

IIlllluussttrraassjjoonn 11.. AArrkkiivvppoorrttaalleennss hhjjeemmmmeessiiddee..

IIlllluussttrraassjjoonn 22.. RRuullllee ffoorr MMaattrrooss CChhrriissttiiaann NNiieellsseenn ((KKiillddee:: AArrkkiivvppoorrttaalleenn))


skipet, kan vi lete videre på nettetetter illustrasjoner og historiersom kan utfylle fortellingen.

Fra J. Marcussens skipslister(www.jmarcussen.dk/maritim/skibsliste/side.php?id=9957) finner vi at Havfruen ble bygget i1789 ved Bodenhoffs Værft iStibolt, var på 148 fot, var be-stykket med 40 stk 18-pundskanoner, og hadde 380 manns be-setning.

I årene omkring 1800 ledet kom-mandør Steen Bille en dansk-norsk eskadre på tre fregatter ogto brigger i Middelhavet for åmarkere nøytraliteten i forhold tilstridende parter (Storbritannia,Spania og Frankrike), samt for-svare handelsskip mot pirater fra«Røverstatene» (Tripolis, Tunis ogAlger).

Ved M/S Museet for Søfart iHelsingør finner vi en tegning av«Havfruen» som under en eskorteav en dansk konvoi forbi Gibraltar,ble stoppet av tre britiskefregatter. Nettutgaven av Gylden-dal Den Store danske, forteller at

skipssjefen, Captain Jost vanDockum ved resolutt opptreden ogskarpe varselskudd, hindret kon-voien på Julaften 1799 fra enpåtrengende britisk visitasjon. «Havfruen» og resten av flotiljenvar på vei hjem nordover tilDanmark i 1801 da britene an-grep flåten i København («Slagetpå reden»).

EEkksseemmppeell 22:: ((SSvveenndd TThheeooddoorr HHaallvvoorrsseenn,, HHøøvvåågg,,AAuusstt--AAggddeerr.. FFøørrsstteerreeiissgguutttt mmeeddbbaarrkkeenn ««EElllleenn»» aavv GGrriimmssttaadd 11990066))

Fra 1860 ble alle sjøfolk i uten-riksfart ført inn i sjøfartsruller.Førstereisgutter ble innført iAnnotasjonsrullen. Når de haddeseilt i utenriksfart i 12 månederetter fylte 15 år, ble de definertsom «halvbefarne», fikk et Patent-nummer og overført til Hoved-rullen. Ofte finner du også etalfabetiske navneregistre tilrullene, men ikke alltid, og det ergenerelt vanskelig å finne fram. Irullen er det ført inn de skip sjø-mannen hadde hyre på, samt på-og av-mønstring, rolle om bord,samt anløphavner. Sjørullene girdeg således et bra bilde av hverenkelt rulleført sjømanns fartshis-torie.

De fleste og «yngre» sjørullerfinner du ved å søke på Digital-arkivet under «Finn kilde» og de-retter «Sjømannsruller og militære

IIlllluussttrraassjjoonn 33.. DDaannsskk kkoonnvvooii eesskkoorrtteerrtt aavv ««HHaavvffrruueenn»» vveedd GGiibbrraallttaarr 11779999((KKiillddee:: MM//SS MMuusseeeett ffoorr SSøøffaarrtt,, tteeggnniinngg aavv CC CC PPaarrnneemmaannnn.. CCrreeaattiivveeCCoommmmoonnss))

IIlllluussttrraassjjoonn 44 .. UUttssnniitttt aavv HHoovveeddrruullllee,, ppaatteenntt nnrr 33007711 ((DDiiggiittaallaarrkkiivveett))..


ruller». Utgangspunktet er antatthjemsted/registreringssted, idette tilfelle Aust-Agder og Lille-sand. Vi fant Svend HalvorsensPatent-nummer i et alfabetisknavneregister, og deretter i Lille-sand mønstringskrets i HovedrulleG-7, med patent-nummer 3071.Her var det også anvisning til hanspatent-nummer i Annotasjons-rullen, hvor vi fant første mønst-ring.Svend Halvorsen var født i 1891og seilte som førstereisgutt meden seilskute, barken Ellen av Grim-stad, i mars 1906, 15 år gammel.Første turen gikk til Amsterdam også i «kopra-fart» i Stillehavet og«kaffe-fart» fra Hollandsk Ostindia(Indonesia).

Ifølge Malmstein-registeret var«Ellen» 147 fot lang, bark bygget itre i Grimstad i 1893, 513 brt,skipsfører var Thorvald Larsen.(http://kulturnav.org/fff90a8a-8a33-4b52-b95b-394ce3edb60f)Barken kom i brann med en kull-

last ved Banda-øyene (Indonesia) ioktober 1906. Lasten ble sattunder vann, og brannen slukket,men etter at vannet var pumpetut, oppdaget skipsoffiserene atskadene var store på skrog ogdekk. Det var ikke reparasjons-muligheter der, og skuta ble derforsolgt. Det må ha vært dramatiskfor en førstereis-gutt. SvendHalvorsen står som avmønstret24.02.1907 i Banda og må hakommet seg hjem til Norge ved enny påmønstring.

For øvrig finner du fra de sammerullene at Svend Halvorsen gikkgradene fra lettmatros til 1.styr-mann på i alt 13 dampskip, tokskipsførereksamen i 1919, samtat han tjenestegjorde som signal-mann på panserskipet «Norge» i1913.

Ekksseemmppeell 33::((BBjjaarrnnee SSooffuuss BBeerrggeerrsseenn,, KKrriiss--ttiiaanniiaa.. FFyyrrbbøøtteerr ppåå hhvvaallffaannggeerreenn««KKiitt»» aavv SSaannddeeffjjoorrdd,, 11991111))

Informasjon om Bjarne Bergersenfinner vi ved søk på rullene underOslo sjømannskontor. Ved hjelp av

et navneregister finner vipatentnummeret hans (1445), de-retter hans registrering i Hoved-rullen. Han var født i Sandefjord i1891. På samme side finner vimange av de skipene han seiltepå, men de første mønstringenefinner vi på hans Annotasjonsrulle,Patent nr 9620, som det også stårreferert til (nedenfor).

I Annotasjonsrullen finner vi athans førstereis var med hval-kokeriet «Governador Bornies» tilAntarktis fra oktober 1906 tilaugust 1907, dvs som 15-åring.Dette var en skikkelig pionertid iden moderne og stadig voksendenorske hvalfangsten. Bjarne Bergersens neste på-mønstring var DS/Hvb «Kit» avSandefjord i november 1911. «Kit»var et avansert fangstfartøy i sintid, en kombinert hvalbåt oghvalkokeri, og som kunne opererealene og lenge på fangstfeltene.Den var bygget og sjøsatt tidligeredet samme året ved Akers mek.Verksted for A/S Kosmos i Sande-fjord. Skipet var på 546 brt. og162 fot langt. «Kit» hadde endampmaskin som ytet 97 NHK(http://thordahl.lardex.net/skip/skipstekst/1911kit.htm). Bjarne

IIlllluussttrraassjjoonn 55.. BBaarrkkeenn ««EElllleenn»»,, 551133bbrrtt,, aavv GGrriimmssttaadd.. ((KKiillddee:: hhttttppss::////wwwwww..ssjjoohhiissttoorriiee..nnoo//nnoo//sskkiipp//88330011// ))

IIlllluussttrraassjjoonn 66.. PPaatteenntt 11444455 ffoorr BBjjaarrnnee BBeerrggeerrsseenn,, KKrriissttiiaanniiaa 11991144 ((KKiillddee::DDiiggiittaallaarrkkiivveett))


Bergersen var påmønstret som«hjælpefyrbøter», 20 år gammel.

DS/Hvb «Kit» skulle langt avgårde,til fangstfeltene i det Okhotskehav, dvs den delen av Stillehavetsom ligger mellom Sakhalin ogKamchatka-halvøya, i det østligsteav Russland. Skipet dro østovergjennom Suez-kanalen ogMalakka-stredet og nådde Japanfør fangsten startet i mars.Fangsten gikk dårlig, skipet skifteteier, og gikk i opplag for sesongeni Vladivostok i Øst-Sibir i midten avoktober. Hele mannskapet, in-klusiv fyrbøter Bjarne Bergersen,ble sendt hjem til Norge via denda nesten ferdigbygde Trans-sibiriske jernbanen. Den returenover land til Norge tok fire uker,det kan nok hende det ble kaldtfør de var framme i Skandinavia.Hvilken opplevelse for en 20-åringfra Sandefjord! Sjømannsrullene finner vi i ar-kivene etter mønstringskontorene.Mange av rullene er etterhvert blittskannet og ligger på Digitalarkivet.Alle ruller som er avsluttet før1930 er fritt tilgjengelige på nett. Inoen tilfeller er nyere ruller til-

gjengelige, etter at erde kontrollert forpersonsensitive opplys-ninger. Sjømannsrullersom du ennå ikkefinner på Digitalarkivet,er tilgjengelige og les-bare på de ulike stats-arkivenes lese-saler.

Leting og lesing isjørullene byr på utford-ringer. De er skikkeligvanskelig å finne fram i.Det finnes mange ek-sempler på at ulikesjøfolk har fått sammepatent-nummer i ulikeprotokoller, samt at

alfabetiske navnelister oftemangler.

De fleste av oss har erfart at pres-tens innføringer i kirkebøkene ofteer vanskelig å tolke. Protokollene isjøinnrullingen er ikke bedre!Navn, fødested og fødselsår erofte tydelig skrevet, mens navn påfartøy, anløpssteder, eventueltogså navn på skipsfører, er alt fravanskelig til uleselig. Men «øvelsegir mester», ikke gi opp, og du kanogså be om tolkingshjelp på foreksempel Arkivverkets forum(https://forum.arkivverket.no/),eller på Slekt og datas Slekts-forum (https://www.disnorge.no/slekts-forum/viewforum.php?f=2352&sid=4252271b1159ea7dfe023511b7400a09).

En kort men grei veiledning omsjørullene finner du i Stoa & Sand-berg 2012. Våre røtter, Cappelenforlag, sidene 139-141.Leting i sjørullene vil avgjort gi degny og spennende informasjon omdine forfedre. Bare det å finnehvilke fartøy de seilte på, bringerdeg langt videre i historiene, og en

ny «inngang» til forståelse avsteder, yrker, levevilkår, teknikk,næringsliv.

Er din forfar i disse rullene, ønskervi deg god jakt!

Nettsider med info om norske seil-, damp- og motor-skip finner du på følgende sider:

NNoorrsskk mmaarriittiimmtt mmuusseeuumm(Marsteins seilskuteregister):http://kulturnav.org/978f91c5-f186-4531-8fe8-d8c1a663c9e6

SSjjøøhhiissttoorriiee:: https://www.sjohistorie.no/no ;

SSkkiippeett::http://www.skipet.no/skip/skips-lister ;

DDaammpp-- oogg mmoottoorrsskkiippssrreeggiisstteerr::http://kulturnav.org/880d21f5-3317-450e-b8d8-c71d96851f6b

WWaarrssaaiilloorrss (spesielt om dennorske handelsflåten og krigs-seilere 1939-45):https://www.warsailors.com/freefleet/index.html ;

MMaalleerriieerr//ffoottooss aavv sskkiipp kan du(med litt flaks) finne påDDiiggiittaallttMMuusseeuumm::https://digitaltmuseum.no/ ;

NNaassjjoonnaallbbiibblliiootteekkeett::https://nb.no ;

KKoommmmaannddøørr CChhrr CChhrriisstteennsseennsshhvvaallffaannggeerrmmuusseeuumm::https://digitaltmuseum.no/ow-ners/HS

AAvv MMoorrtteenn EEddvvaarrddsseenn,,MMoossss

IIlllluussttrraassjjoonn 77.. HHvvaallbbååtteenn ««KKiitt»» aavv SSaannddeeffjjoorrdd vveeddAAkkeerrsshhuuss--ssttrraannddaa ii KKrriissttiiaanniiaa.. ((NNaassjjoonnaallbbiibblliiootteekkeett,, ffoottooggrraaff:: NNaarrvvee SSkkaarrppmmooeenn..CCrreeaattiivvee CCoommmmoonnss))


STYRETLederMorten Edvardsen,Bryggekanten 6, 1531 MossTlf. 472 36 015Epost: [email protected]

Sekretær Randi Skjeltorp Andresen,Nellikbuen 65, 1617 FredrikstadTlf. 950 36 303Epost:[email protected]

Kasserer Grethe Warhuus,Carl Sibberns vei 7d, 1598 MossTlf. 472 30 565Epost: [email protected]

Nestleder Henning Pytterud,Kalfaret 10, 1832 AskimTlf. 906 43 391Epost: [email protected]

Styremedlem Laila Synnøve Storli,Trollvegen 27 d, 1535 MossTlf. 932 11 563Epost: [email protected]

Styre medlem Bjørn Julsen,Viervn. 6, 1671 Kråkerøy Tlf. 412 34 353Epost: [email protected]

Varamedlem Margaret Strand,Cark Sibberns vei 7A,1598 Moss.Epost: [email protected]

VaramedlemMarit Ødegaard,Kulåsgt. 50, 1721 Sarpsborg Tlf. 938 28 031Epost: [email protected]

FFøøllgg SSlleekktt && DDaattaa ØØssttffoollddss mmøøtteekkaalleennddeerr ppååvvåårr hhjjeemmmmeessiiddee::

hhttttppss::////sslleekkttooggddaattaa..nnoo//nnbb//sslleekktt--oogg--ddaattaa--ddeerr--dduu--bboorr//oossttffoolldd

Møtekalender

Slektsmøte for nye medlemmerLørdag 29. september kl. 11.00 er våre nyemedlemmer spesielt invitert til treff på RoaldAmundsens Minne. Alle innmeldte dette åreter innbudt.

HHjjeellpp ttiill åå kkoommmmee ii ggaanngg mmeedd sslleekkttssffoorrsskknniinnggDette blir spennende - det er første gang vi innbyr spesieltnye medlemmer. Vi håper at vi da spleiser sammenuerfarne med de erfarne i slektsforskning - vår kjærehobby. Ingen er utlært i slektens irrganger. Selvfølgelig erikke alle nye medlemmer nybegynnere, derfor er detspesielt interessant. Det kommer alltid nye innspill for åløse våre utfordringer.Vi tar med pc eller mac så jobber vi sammen og blir kjentmed hverandre.LLæærr hhvvoorrddaann dduu ffiinnnneerr sslleekkttnniinnggeerr ppåå nneettttNestleder Henning Pytterud vil innledningsvis holde ethalvtimes foredrag om «Innføring om søking i Digital-arkivet».- Hva forventer du av møte, Henning?- Jeg har store forventninger, vi håper å dra med de nyemedlemmene til en aktiv tilknytning til Slekt og DataØstfold. Medlemsundersøkelser viser at aktive med-lemmer er mest fornøyde med medlemskapet, sier Henn-ing Pytterud.

AAllllee eerr hhjjeerrtteelliigg vveellkkoommmmeenn!!Vi må også minne om at ikke-medlemmer også er velkommen, - kom gjerne sammen med en venn eller bekjent.

Redaktør for Østfoldslekt: Odd MarthinsenTlf. 911 35 151

Østfoldslekt Noe av innholdet - Slekt og Data

Documents

Transcript of Østfoldslekt Noe av innholdet - Slekt og Data