Status så langt
description
Transcript of Status så langt
![Page 1: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/1.jpg)
Forelesninger i selskapsrettJUS3211 - Formuerett II, høsten 2013, 8 og 12-14 i disposisjonenProfessor Mads Andenæs
![Page 2: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/2.jpg)
Status så langt
• Pensum• Mer om prinsipper og underliggende hensyn• Fokus på norsk selskapslovgivning og
rettspraksis• Tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og
rettsområder som børs- og verdipapirretten, se 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper.
• Ikke ofte ut over pensum-litteraturen og da for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.
![Page 3: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/3.jpg)
Prinsipper i selskapsretten
I aksjeretten:• Likebehandling av aksjonærer• Ansvarsbegrensing, aksjonærene hefter bare
for aksjeinnskuddet• Fri omsetning av aksjerI ansvarlige selskaper:• Avtalefrihet• Lojalitetsplikt
![Page 4: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/4.jpg)
IV Eiere og kreditorerSelskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap8 ANSVARLIG SELSKAP8.1 Eiernes rettsstilling• Selskapsandeler
– Eierandelen/eierskapet– Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28– Min. to selskapsandeler i et ansvarlig
selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)
![Page 5: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/5.jpg)
8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)8.1.2 Selskapsdeltakerne
– Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2
– Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1)– Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)
(b)– Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og
2
8.1.3. Rettigheter– Organisatoriske rettigheter– Økonomiske rettigheter
![Page 6: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/6.jpg)
8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)8.1.4 Deltakernes innskudd og andre innsatser i
selskaper– Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven,
jfr. sel. § 2-6 (1):• ”Innskudd” = ”innsatser”• Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd• Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser
– Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet» Det følger implisitt av selskapsforhold at alle
deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet– Andre arbeidsinnsatser
» Krav om hjemmel i selskapsavtalen
![Page 7: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/7.jpg)
8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)
– Den ulovfestede lojalitetsplikten• Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets
formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning
– Handleplikter– Unnlatelsesplikter
![Page 8: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/8.jpg)
8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)8.1.5. Mislighold. Konfliktløsning• Hvilke misligholdssanksjoner finnes i
selskapsloven?– Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a)– Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a)– Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36
(1) (b)– Erstatningsansvar, sel. § 2-43– Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i
selskapsavtalen
![Page 9: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/9.jpg)
8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)8.1.6 Den innbyrdes fordelingen av rettigheter
og plikter mellom deltakerne– Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd– Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og
oppløsning– Fordeling av organisatoriske rettigheter
![Page 10: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/10.jpg)
8.2 Overdragelse og annet eierskifte8.2.1 Adgangen til å overdra selskapsandel
– Hovedregel: Selskapsandeler kan bn gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28
– ”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte(salg, bytte, gave, arv)
– Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse 8.2.2 Forholdet mellom erverver og
overdrager– Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av
formuesobjekter
![Page 11: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/11.jpg)
8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine8.2.3 Overdragerens stilling overfor selskapet,
de øvrige deltakerne og selskapskreditorene– Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og
forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt?– Sel. § 2-30
• § 2-30 første ledd– Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige
selskapsdeltakerne• Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter
ved ”eierskifte”• Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers
forpliktelser• Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen
![Page 12: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/12.jpg)
8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.)
• § 2-30 annet ledd– Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer
• Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser)
• Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke • Fregl. § 10-1 (2)• Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra
kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2)• § 2-30 (3)
![Page 13: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/13.jpg)
8. Eiernes rettsstilling (forts.)
8.2.4 Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene– Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige
selskapsdeltakere– Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene
![Page 14: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/14.jpg)
8.3 Utløsning• Utløsning av selskapsdeltaker
– Terminologi: • Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor
selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker
• To former for utløsning:– Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning)– Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen
utløsning)
![Page 15: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/15.jpg)
8.3 Utløsning (forts.)
8.3.1 Uttreden – sel. § 2-32– Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap– To former:
• Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1))
• Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2))
• Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)
![Page 16: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/16.jpg)
8. Eiernes rettsstilling (forts.)
8.3.1.3 Utløsningssummen – sel. § 2-33
– Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret?– Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i?– Hvordan skal disse verdiene beregnes?– Hvor stor skal den uttredendes andel være?
• Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34
![Page 17: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/17.jpg)
8. Eiernes rettsstilling (forts.)8.3.1.4 Forholdet mellom den uttredende
deltaker og selskapskreditorene– Sel. § 2-35
8.3.2 Utelukking- § 2-36 (1)– Tre alternative grunnlag for utelukking
![Page 18: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/18.jpg)
8. AKSJESELSKAP
8.4 Eiernes rettsstilling8.4.1 Aksjene
• Navnet på eierandelen i aksjeselskapet • Asl. § 3-1• Tilstrekkelig med én aksje i selskapet• Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr.
§ 2-2 (1) nr. 5• En aksje representerer en andel av
selskapskapitalen• No-par-value-aksjer
![Page 19: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/19.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
8.4.2 Aksjeeierne – Fysiske eller juridiske personer– Personklausuler – Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr.
asl. § 4-4
8.4.3 Aksjonærrettigheter – Organisatoriske rettigheter– Økonomiske rettigheter– Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i
aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)
![Page 20: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/20.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
8.4.4 Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet– Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2)– Andre plikter– Lojalitetsplikt?
![Page 21: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/21.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
8.4.5 Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierneHvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven?
– Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2
• Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse
– Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § 16-19• Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende
grunner– Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen
(utelukkelse), jfr. asl. § 4-25• Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet
![Page 22: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/22.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)– Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1
• Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår– Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22
• Vilkår: § 5-22 flg.
![Page 23: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/23.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
• Konfliktsituasjon uten mislighold– Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24
(1) nr. 3 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende
driften av selskapet– Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25
(1) nr.2• Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende
driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses
![Page 24: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/24.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
8.4.6 Likhetsprinsippet, asl. § 4-1– Følger aksjer, ikke aksjeeiere– Sammenhengen med asl. § 5-21 og § 6-28
8.4.7 Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser
![Page 25: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/25.jpg)
8. AKSJESELSKAP (forts.)
8.4.8 Minoritetsbeskyttelse–Utgangspunkt: flertallsprinsippet–Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser
![Page 26: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/26.jpg)
8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.)
– Individuelle rettigheter•Kan gjøres gjeldende av hver enkelt
aksjeeier•Eks. § 5-20
– Minoritetsrettigheter•Kan gjøres gjeldende av et visst
mindretall av aksjeeierne •Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), § 8-
4, § 16-14 (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7
![Page 27: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/27.jpg)
8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper
8.5.1 Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1)
8.5.2 Unntak: omsetningsbegrensninger• Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-
15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3)
• Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger• Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger
![Page 28: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/28.jpg)
Hva er igjen av hovedprinsippet?”Aksjer kan omsettes fritt”, går unntakene eller
innskrenkningene så langt at det blir lite igjen av hovedregelen eller hovedprinsippet?
![Page 29: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/29.jpg)
Agent-teori og markedet for selskapskontroll• Selskapsledelsen (styret) som agent for
aksjonærene. Selskapets formål: å maksimere velferden for aksjonærene. Principal-agent problem: aksjonærene kan ikke sikre seg at styret ivaretar deres interesser.
• Markedet for selskapskontroll: HG Manne, ‘Mergers and the Market for Corporate Control’ (1965): “The lower the stock price, relative to what it could be with more efficient management, the more attractive the take-over becomes to those who believe that they can manage the company more efficiently. And the potential return from the successful takeover and revitalization of a poorly run company can be enormous.”
![Page 30: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/30.jpg)
8.5.1 EU retten og unntak fra fri omsetning i norsk aksjelovgivning• Setter fri bevegelse i EU-retten grenser for
unntak fra fri omsetning i norsk lovgivning?• Hensynene i EU-retten• Hensynene i norsk lovgivningspraksis• Hvordan kan EU-retten her gripe inn i
forholdet mellom private parter?
![Page 31: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/31.jpg)
8.5.2 Mer om forholdet mellom erverver og overdrager
Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter
![Page 32: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/32.jpg)
8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling
– Erververs meldeplikt, jfr asl. § 4-12– Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7– Innføring i aksjeeierboken som vilkår for
å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2
– Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § 4-13. Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.
![Page 33: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/33.jpg)
8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling
–Asl. § 4-2 annet ledd
![Page 34: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/34.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte
– Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17– Samtykkekravet gjelder i
utgangspunktet ved alle eierskifter
– Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.
![Page 35: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/35.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir
eller nekter samtykke)– Normalt ligger myndigheten til å
samtykke i et aksjeerverv hos styret.
– Vedtekter kan bestemme at samtykke må gis av selskapets generalforsamling, av ett eller flere styremedlemmer eller av daglig leder.
![Page 36: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/36.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir
eller nekter samtykke)Generalforsamlingen kan uten at
det står i vedtektene utøve myndigheten til å nekte samtykke. Generalforsamlingen kan dermed gi samtykke eller gi instruks om at styret skal innvilge eller nekte samtykke.
![Page 37: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/37.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.)
Rt. 1999, s. 1682 ØstlendingenDe to aksjeerververne hadde i 1991 kjøpt aksjer som ville brakt
dem opp i til sammen 28,2 prosent av aksjene i selskapet. Styrets vedtak var forankret i en samtykkeklausul i selskapets vedtekter. I forbindelse med at styret nektet å godkjenne aksjeervervet, ble det vist til «selskapets eierstrategi, som bl.a. vektlegger lokalt og spredt eierskap».
Selskapet kunne etter sitt formål ikke vurderes på linje med selskaper som har et rent kommersielt formål. AS Østlendingen var fortsatt «en virksomhet med lokal eierforankring og med en praksis som reflekterte bevisst styring med hvem som til enhver tid skulle ha eierstatus i selskapet og hvordan man til enhver tid skulle balansere de ulike eiergrupper blant aksjonærene mot hverandre, så som småaksjonærer i forhold til investorer og mediaoperatører».
![Page 38: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/38.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”Konkret saklighetsvurderingAksjeloven sier ikke hva som skal til for at det foreligger
saklig grunn til å nekte samtykke til et aksjeerverv. Nærmere vilkår for å nekte eller gi samtykke kan imidlertid være fastsatt i selskapets vedtekter, enten direkte ved en regulering av samtykkemyndigheten eller mer indirekte gjennom vedtektenes angivelse av selskapets formål.
Østlendingen: Det skal «forholdsvis tungtveiende grunner» til for en tilsidesettelse av en samtykkenektelse.
![Page 39: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/39.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”. Grenser for hva slags begrunnelser som kan godtas Myndighetsmisbruk fra flertallet i
styret eller generalforsamlingen, herunder om samtykke nektes fordi styret er interessert i å gjøre aksjene lite omsettelige, slik at styret selv eller andre som styret ønsker å tilgodese, kunne kjøpe aksjene til en gunstig pris.
![Page 40: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/40.jpg)
8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.)
– Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”, nedenfor.
![Page 41: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/41.jpg)
8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.)8.5.6 Personklausuler
– Asl. § 4-18• Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse
kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”)
• Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet
![Page 42: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/42.jpg)
8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer– Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til
aksjer som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd– Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-
23– Formål med forkjøpsrett
• Kontrollhensyn• Maktfordelingshensyn
![Page 43: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/43.jpg)
8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer(forts.)
– Når aktualiseres forkjøpsretten?•”Når en aksje har skiftet eier”, jfr. §§ 4-15 (3) og 4-19 (1)
•Aktualiserende begivenhet – eierskifte
•Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd
![Page 44: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/44.jpg)
8.5.8. Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett
Halden Arbeiderblad Rt. 2008 s 298 Lex specialis?HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran
forkjøpsrett?
![Page 45: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/45.jpg)
Vedtektsbestemmelsen i ”Halden Arbeiderblad”
”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer.Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen.Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.”
![Page 46: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/46.jpg)
Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. – Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen
flere aksjer • Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om
godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett
– A-pressen vs. Halden Arbeiderblad • A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig
– Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen
– Rettslig problemstilling: • Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet
om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?
![Page 47: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/47.jpg)
• HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche”– ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne
ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes– Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til
vedtektene– Reelle hensyn
• Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold
![Page 48: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/48.jpg)
Nordavis HR-2012-02022-A: konsolidering av aksjonærerSkal konsernselskaper etter en konkret vurdering identifiseres med hverandre ved anvendelse av en vedtektsbestemmelse om stemmerettsbegrensninger i et aksjeselskap?
![Page 49: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/49.jpg)
Vedtektenes§ 9 tredje punktum"I generalforsamlingen har hver aksje en
stemme. Ingen aksjeeier kan personlig eller ved fullmektig avgi stemme for mer enn 10% av det samlede antall aksjer. Den som avgir stemmen behandles som om han eide samtlige aksjer vedkommende stemmer for, slik at ingen person kan avgi stemmer for mer enn 10%."
![Page 50: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/50.jpg)
Høyesterett:
Vedtektene inneholdt selv ingen regulering av dette spørsmålet. De skulle etter objektive tolkningsprinsipper i utgangspunktet dermed være til hinder for at slike aksjonærer ble bedømt under ett. Men må se hen til formålet: Rt. 1995 side 46 (Nimbus) Støtte i rettspraksis og teori.
![Page 51: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/51.jpg)
Høyesterett uttalte at selskapets praksis i identifikasjonsspørsmål bare kan tillegges betydning som tolkningsmoment under forutsetning av at praktiseringen gir uttrykk for en bevisst stillingtagen til hvordan vedtektene er å forstå, og ikke begrenser seg til en mer pragmatisk holdning til dem.
![Page 52: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/52.jpg)
“Dersom en vedtektsfestet stemmerettsbegrensning har til formål å sikre mot at aksjonærinnflytelse konsentreres på noen få hender:vil et spredningssalg til konsernselskaper
utelukkende for å kunne stemme for aksjer som alle er kontrollert på én hånd, være en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningen. Ved slikt spredningssalg vil formålet med begrensningen bare kunne gis rettsordenens beskyttelse dersom konsernselskapene bedømmes som én aksjonær.
(Sml Nimbus.)
![Page 53: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/53.jpg)
I saken kom Høyesterett etter en konkret vurdering til at vilkårene for identifikasjon forelå. De påstevnede generalforsamlingsvedtakene der konsernselskaper hadde utgjort det nødvendige stemmeflertallet i strid med stemmerettsbegrensningen, måtte derfor kjennes ugyldige.
![Page 54: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/54.jpg)
8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.)Tillegg utenfor pensum:Verdipapir- og børsregleneRt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig
grunn” etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes ”saklig grunn”
As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke
![Page 55: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/55.jpg)
Verdipapir- og børsreglene§ 6. Aksjers frie omsettelighetBørsnoterte aksjer skal være fritt omsettelige.
Dersom selskapet i henhold til vedtekter, lov eller forskrift gitt i medhold av lov er gitt skjønnsmessig adgang til å nekte samtykke til et aksjeerverv eller anvende andre omsetningsbegrensninger, kan adgangen bare benyttes hvis det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller til å anvende andre omsetningsbegrensninger, og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet.
![Page 56: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/56.jpg)
Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav enn aksjelovenes ”saklig grunn”. ”ett av børsens hovedformål er å opprette en velordnet markedsplass for verdipapirer for å lette omsetningen av disse.”
![Page 57: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/57.jpg)
8.6 Innløsning (utløsning)
8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier •Innløsning etter samtykkenekt, jfr.
asl. § 4-17 første ledd nr. 4•Innløsning hvor styret har gjort
gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl. § 4-18 tredje ledd tredje punktum
![Page 58: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/58.jpg)
8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts)•Innløsning på grunn av
myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl. § 4-24 første ledd nr. 1-3
•Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. § 4-26
![Page 59: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/59.jpg)
8.6 Innløsning (utløsning)(forts.)8.6.3 Innløsning etter krav fra selskapet
(utelukkelse) – Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig
motsetningsforhold, jfr. asl. § 4-25 – Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen
![Page 60: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/60.jpg)
8.6.4 Innløsningssummen
– summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital
– Reduserer selskapets egenkapital
– utbetales til den aksjeeieren som blir innløst
![Page 61: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/61.jpg)
8.6.4 Innløsningssummen(forts.)
• Verdsettelsesnorm (vurderingstema)– De tre alternativene, balanseverdi, aksjenes
omsetningsverdi, ”virkelig verdi”: det siste. – Forskjellig hjemmelsgrunnlag
• Direkte av § 4-17 (5)• Indirekte ved henvisning til § 4-17 (5) • Rettspraksis (Rt. 2003 s 713 ”Norway Seafoods”)
![Page 62: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/62.jpg)
8.6 Innløsning (utløsning)– Det nærmere innholdet i vurderingsnormen ”virkelig
verdi”• To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen
av aksjens ”virkelige verdi”– Selskapets underliggende verdier– Omsetningsverdi
![Page 63: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/63.jpg)
Norway Seafoods-saken
Aker RGI ASA eier av mer enn 90 prosent av aksjene i Norway Seafoods, og krevet etter asl § 4–25 tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærene. «Virkelige verdi»:
[…] skal beregnes med utgangspunkt i de underliggende verdiene i selskapet basert på at samtlige aksjer av samme klasse har samme verdi. Hvilken verdsettelsesmetode – substansverdi, avkastningsverdi, børskurs osv. – som i den enkelte saken er best egnet til å fastslå denne verdien må, som skjønnspraksis viser, avgjøres konkret.
![Page 64: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/64.jpg)
Norway Seafoods-saken
• Børskursen ikke tillagt vekt:• Umiddelbart før tvangsinnløsningen var
børskursen kr 14,80 per aksje, majoritetsaksjonærens tilbud lød på kr 16,00, mens den endelige innløsningssummen i Norway Seafoods-saken ble kr 34,50 med tillegg av renter.
![Page 65: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/65.jpg)
8.6 Innløsning (utløsning)Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av
grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt. 2007 side 1392 ”Flesberg” jfr. Rt. 2003 side 713 ”Norway Seafoods”
![Page 66: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/66.jpg)
HR-2007-01731-A (Flesberg Elektrisitetsverk)Løsningen i Norway Seafoods-dommen også
etter at samtykke var nektet og innløsning krevd? ”(41) […] at en vurdering av aksjenes verdi etter § 4–17 femte ledd skal baseres på en antatt omsetningsverdi … formålet med bestemmelsen er å sikre at en aksjeeier kan komme ut av selskapet, og at det i forarbeidene er vist til omsetnings-verdien som utgangspunkt for verdivurderingen. ..omsetningsverdien et logisk og rimelig utgangspunkt der en slik verdi med rimelighet lar seg konstatere. Den vil også holde kjøper skadesløs.
![Page 67: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/67.jpg)
8. Eiernes rettsstilling (forts.)• Andre exit-muligheter?
– Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9) eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12)
– Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt. 2008 side 438
![Page 68: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/68.jpg)
12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap
12.1 Ansvarlig selskap • Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3
– Selskapsavtale– Underskrifter
• Sel. § 2-3 om selskapsavtalen– Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale– Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget– Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold
![Page 69: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/69.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Stiftelsestidspunkt
– Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3 første ledd
• Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd– Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. §
3-3 første ledd nr. 1) • Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA
– Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)
![Page 70: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/70.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)
– Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3)
– Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4)
– Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har
• Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler
![Page 71: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/71.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke
inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret– Betydning for forholdet til tredjemann
• Når foreligger det en bindende selskapsavtale?– Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i
selskapsforholdet– Rt. 1983 side 1047 ”M/S Tingholm”
![Page 72: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/72.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Nærmere om selskapsavtalen:• Tolking og utfylling av selskapsavtalen:
– Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper– Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett
• Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen?
• Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32
• Rimelighetssensur av selskapsavtalen– Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være
gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene)
– Avtaleloven § 36
![Page 73: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/73.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS”
– Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd)
– De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36
– Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”
![Page 74: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/74.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)12.1.4 Ugyldig inngåelse av
stiftelsesavtale– Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på
grunnlag av ugyldighet?– Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler – Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å
være i ond tro?• Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet
– Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale
• Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse
![Page 75: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/75.jpg)
Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen
– Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10)
– Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold
– Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?
![Page 76: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/76.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)12.1.5 Registrering
– Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”)
– Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven• Hvilke opplysninger skal registreres?
– Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10, og § 3-4 annet ledd
• Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum
![Page 77: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/77.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Den enkelte deltaker er som hovedregel
ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2
• Registreringens betydning– Ingen betydning for selskapets rettsevne
– Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro)
– Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret
• For eksempel begrensninger i signaturretten
![Page 78: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/78.jpg)
12.1 Ansvarlig selskap (forts.)
– Fregl. § 10-1 annet ledd• Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som
hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann• Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker• Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til
forholdet
![Page 79: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/79.jpg)
12.2 Stiftelse av aksjeselskap• Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige
regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes – Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” – Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av
aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd
– Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene
• formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv • verneregler som skal ivareta hensynet til
selskapskreditorene og senere investorer i selskapet
![Page 80: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/80.jpg)
12.2.2Stiftelsesdokumentet – Asl. §2-1 – Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14)– De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3 – Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd
jfr. §§ 2-4 og 2-5• Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis
særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen
![Page 81: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/81.jpg)
12.2.3 Stiftelsesutgifter – Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne
innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum
– Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd:• Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag
for stiftelsesutgifter
Eiendeler Ek/gjeld Stiftelsesutgifter:
Totalt 20000 kroner
Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: 100000
§ 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter
AK 80 000Bankinnskudd:
80 000
Vedtektene: aksjekapital - 100000 kroner
![Page 82: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/82.jpg)
12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)
Eiendeler EK/Gjeld
Omløpsmidler
Bank 110 000
Sum eiendeler 110 000
Egenkapital Aksjekapital
100 000
Kortsiktig gjeld 10 000
Sum ek/gjeld 110000
![Page 83: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/83.jpg)
12.2.5 Innbetaling av aksjeinnskuddet
– § 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet
– § 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet
– § 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret
– Oppgjørsmåte: § 2-12 annet ledd – Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og
plikt til å gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet
– Unntak: motregning
![Page 84: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/84.jpg)
12.2.6 Stiftelsestidspunktet– § 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på
stiftelsesdokumentet– Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet
12.2.7 Melding av selskapet til foretaksregisteret– § 2-18 første ledd jfr. fregl. § 4-1 (1) 1.pkt.
![Page 85: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/85.jpg)
12.2.8 Ugyldig aksjetegning– § 2-10 ”Aksjetegning som ikke er bindende”– § 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i
utgangspunktet ikke er bindende• Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i § 2-
9• Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med
tegningsgrunnlaget– Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende,
jfr. § 2-10 første ledd tredje punktum– § 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende
alminnelige ugyldighetsgrunner• Svake ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 1.pkt• Sterke ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 2.pkt
![Page 86: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/86.jpg)
12.2.9 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd
– Fregl. § 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret
– § 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor
– Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl. § 2-19 om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital
• Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital
• Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr. § 2-19 annet ledd)
![Page 87: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/87.jpg)
13. VEDTEKTER13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler
– Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag
– Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet
– Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet
– Vedtektene er selskapets ”grunnlov”, innen lovens grenser
![Page 88: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/88.jpg)
13.1 VEDTEKTER (forts.)– Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis,
dvs. at vedtektene ikke er en avtale– Betydning for tolkningen– Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle
fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene
– Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven
![Page 89: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/89.jpg)
13.1.2 Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene• I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet
– De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2
– Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum
• Endringer i vedtektene– Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige
reglene i § 5-18 – Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den
aksjekapitalen som er representert
![Page 90: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/90.jpg)
13.1.3 Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene
– aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3)
– ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2
– Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser
– Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi :• Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) • Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))
![Page 91: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/91.jpg)
13.1 VEDTEKTER (forts.)• Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c))• Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3
første ledd (e)) • Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 • Antallet eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer, jfr. § 6-1 • Om selskapet skal ha flere daglige ledere • Hvilke saker som skal behandles på den ordinære
generalforsamlingen, jfr. § 5-5• Om selskapets aksjer skal registreres i et
verdipapirregister
![Page 92: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/92.jpg)
13.1.4 Adgangen til å fravike loven i vedtektenese ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet
13.1.5 Tolking og utfylling av vedtektene – I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i
henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper
– Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av rettspraksis
• Rt. 1994 side 471 ”Lyche”• Rt. 1998 side 1584 ” Holta”• Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”
– Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden
![Page 93: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/93.jpg)
Rt. 1998 side 1584 ”Holta”
Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.
![Page 94: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/94.jpg)
Rt. 1994 side 471 ”Lyche”
• Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche”– Vedtektsbestemmelse:
§ 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende.
Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”
![Page 95: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/95.jpg)
Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)• Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to
eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) • Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har
forkjøpsrett til aksjene• Spm om forståelsen av vedtektene:
– Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ?
– Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1. Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de
nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) 2. Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse
mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)
![Page 96: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/96.jpg)
Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)• HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og
oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)
![Page 97: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/97.jpg)
Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis• Ordlyden
– (utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter).
• Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig).
• Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. • Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. • Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. • Reelle hensyn.
![Page 98: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/98.jpg)
13.1 VEDTEKTER (forts.)• Særlig om tolking av vedtektenes
virksomhetsangivelse – Virksomhetsangivelsens betydning
• Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser – Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens
anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser
– avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 kan få anvendelse på vedtektsbestemmelser
![Page 99: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/99.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler• Hva er en aksjonæravtale?
– avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen
– Dvs: • Avtale• Partene i avtalen er aksjeeiere• Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å
være aksjeeiere• Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av
forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter
![Page 100: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/100.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler (forts.)• Hvorfor aksjonæravtale?
– Maktkonsentrasjon – Maktspredning
• En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”:– aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom
aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet
![Page 101: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/101.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler (forts.)Avtaleforholdet mellom partene
– Avtaleslutningen – Avtalens virkninger for partene – Tolking – Gyldighet
• Utgangspunkt: Avtalefrihet • Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning• Begrensning 2: Selskapets vedtekter
![Page 102: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/102.jpg)
Rt. 1995 side 46 (Nimbus)to investorer – henholdsvis Nimbus og Brudevold –kjøpte aksjer i selskapet Kverneland AS. Etter selskapets
vedtekter kunne ingen aksjonær stemme for mer enn 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i selskapet.
Avtalen de to investorene inngikk, og som de holdt skjult, hadde en investeringsdel og en stemmegivningsdel. Stemmegivningsdelen gikk ut på at den ene aksjonæren skulle stemme etter den andres instruks. Høyesterett
kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig, men delte seg i et flertall og et mindretall for så vidt gjaldt begrunnelsen for løsningen av de øvrige spørsmål i saken. Det er den felles bedømmelsen av stemmegivningsdelen som er det sentrale for vurderingen i foreliggende sak.
• (41) Flertallet karakteriserte denne delen av avtalen som "en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter", jf. side 51. Annenvoterende, som representant for mindretallet, var enig i dette, men utdypet karakteristikken noe nærmere i sitt votum. Han uttalte at hele arrangementet etter hans oppfatning forfulgte et rettsstridig formål, jf. side 53. Deretter heter det:
• "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold-avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål."
• (42) Videre uttalte han: • "En vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig
bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."
![Page 103: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/103.jpg)
Høyesterett kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig,stemmegivningsdelen av avtalen "rettsstridig omgåelse
av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter”. Annenvoterende: "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold-avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.”
![Page 104: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/104.jpg)
Følgene av “omgåelse”
"En vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."
![Page 105: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/105.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler (forts.)• Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”
Kverneland
NIMBUS
10%AKSJEEIER
10%
20 %
”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51)
”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)
![Page 106: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/106.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler (forts.)• Vedtektsfrihet og avtalefrihet
– Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten– Eks med regulering av styrevalg
• Mislighold– Kontraktsrettslige sanksjoner
• Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler– Selskapsrettslige virkninger?
• Asl. § 4-24 første ledd om innløsning
![Page 107: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/107.jpg)
13.2 Aksjonæravtaler (forts.)• Kan aksjonæravtaler ha selskapsrettslig
virkning? • Generalforsamlingen:
– Hovedregel: nei– Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er
part i avtalen– Antakelig ikke mulig
• Styret: – Hovedregel: nei– Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde
seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei.– Asl. § 6-7 annet ledd
![Page 108: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/108.jpg)
Eierskifte – Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier
som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter?
– Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte– Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av
aksjen ikke er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet
![Page 109: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/109.jpg)
14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap • ”Organisasjon”
– Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes
• ”Representasjon”– de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem
opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon
![Page 110: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/110.jpg)
14.2 Selskapers organisasjon. Grunnleggende hensyn
– Effektiv forvaltning – Interesser som knytter
seg til selskapet
![Page 111: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/111.jpg)
14.2.2 Selskapsmøtet– Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd
– Sammensetning • Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første
punktum• Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10
– Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd
![Page 112: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/112.jpg)
14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)
– Saklig kompetanse• Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i
selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd• Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig
leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd
• Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet– § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer – § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder – § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem
![Page 113: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/113.jpg)
14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)
– Saksbehandling •selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd)
•Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd
![Page 114: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/114.jpg)
14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)
Flertallsregler– Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12
første ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret)
– ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere
– Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum
– Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)
![Page 115: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/115.jpg)
14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)
–Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd
–Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven (motsatt: asl. § 5-3 fjerde ledd)
![Page 116: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/116.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Anfektelse
– Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)
![Page 117: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/117.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet
– Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ?
– Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet?
– Ikke styre/dgl. leder: • Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To
vilkår: – Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i
den løpende driften av selskapets virksomhet– Ikke protester fra annen deltaker
• Regelen er fravikelig
![Page 118: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/118.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
– Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum.•Hovedregel: Ingen forvaltningsmyndighet
•Unntak: Avverge tap eller skade for selskapet
![Page 119: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/119.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
• Styret – Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 første ledd første punktum – Sammensetning
• Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer• Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare
fysiske personer kan være styremedlem• Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13
første ledd tredje punktum
![Page 120: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/120.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Saklig kompetanse
– sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet
– Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret
• Saksbehandling – Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte – Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum– Flertallsregel: § 2-16 annet ledd
• Inhabilitet:§ 2-17
![Page 121: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/121.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leder
– Aldri et obligatorisk organ– Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på
selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd
– Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)
![Page 122: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/122.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)14.2.3 Aksjeselskaper – organisasjon• Innledning
– Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad
– Aksjeloven kapittel 5• Kompetanse
– Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. § 5-1 første ledd
– Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker , med mindre annet følger av særlig bestemmelse
![Page 123: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/123.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
– Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten
– Avgjørende innflytelse over sammensetningen av øvrige selskapsorganer
– Kan kreve innsyn i selskapets saker– Gjør gjeldende ansvar overfor styremedlemmer/dgl.leder– Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig
legger kompetanse til generalforsamlingen• Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av
utbytte – Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen
myndighet
![Page 124: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/124.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
• Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6
– Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 – Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. §
5-5 annet ledd• Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte• Andre etter lov eller vedtekter
![Page 125: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/125.jpg)
Eks fra PGS’s vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd)
§ 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following:
a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend.b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter.
Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.
![Page 126: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/126.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6
– Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd
– Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd
![Page 127: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/127.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Innkallings – og møteregler, asl. §§ 5-8 flg.
– Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd.
– Eks PGS:
“CALLING NOTICE FORANNUAL GENERAL MEETINGNotice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of
Petroleum Geo-Services ASA(the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at 10.00 AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below.Yours faithfullyfor Petroleum Geo-Services ASAJens Ulltveit-MoeChairman(signature)”
![Page 128: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/128.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Rt. 2003 side 1501 ”Winge Reisebureau AS”
![Page 129: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/129.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
• Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon – Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at
det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling
– Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene
![Page 130: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/130.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17
– Asl. § 5-17 første ledd:• Hovedregelen om simpelt flertall (mer enn 50%)
– Asl. § 5-17 annet ledd: • Unntak for valg og ansettelser: relativt flertall (”flest”)
• Vedtektsendring, asl. § 5-18 – Krav om kvalifisert flertall– Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra
• 2/3 av de avgitte stemmene• 2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf
(jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.
![Page 131: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/131.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.)
– Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring
– § 5-18 (1) annet punktum: krav om tilslutning fra:• 2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis
min. 7 aksjer stemmer for • 2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca.
70 som må stemme for
![Page 132: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/132.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• To avstemninger: 1. A- aksjene (10 stk)
• Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til
• Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til
2. A-/og B-aksjer (110 stk)• Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er
oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt• Regelen ivaretar hensynet til
• B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker• A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne
gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne
![Page 133: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/133.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Andre særlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-
20– Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å
hindre beslutninger– § 5-19
• Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd
1. Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling
2. Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer
![Page 134: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/134.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• § 5-20
– Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere
– Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen
– Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7)
– Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”
![Page 135: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/135.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Anfektelse
– Asl. §§ 5-22 til 5-24
• Asl. § 5-22 - Hvem kan reise anfektelsessøksmål– Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+
på nærmere vilkår: ansatte/fagforening)– Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet
aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes
![Page 136: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/136.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Asl. § 5-23 – søksmålsfrist
– Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet• Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er
beslutningen gyldig– Unntak: § 5-23 annet ledd
• Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres
• Beslutningen er en nullitet
![Page 137: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/137.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• § 5-24 - virkningene av en dom på ugyldighet
– Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen
– Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet
![Page 138: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/138.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Styret
– Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum
– velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd
– Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.
![Page 139: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/139.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Styrets plikter og ansvar
– Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak
– Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum
• Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006:”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan”
– Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning
![Page 140: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/140.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)
– Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning
• Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital • Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første
ledd nr. 3)
![Page 141: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/141.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leder
– Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum
– Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder
– Velges som hovedregel av styret – Unntak: vedtektene legger kompetansen til
generalforsamlingen
![Page 142: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/142.jpg)
14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14
– ”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet”– Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket
”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning”
• Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § 6-36 flg
![Page 143: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/143.jpg)
14.3 Representasjon• Som juridisk person kan selskaper ikke utføre
handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer
• Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag
• Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet
![Page 144: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/144.jpg)
14.3 Representasjon (forts.)• To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for
representasjonsmyndigheten• Myndighet i kraft av loven (lovbestemt
representasjonsmyndighet)• Fullmakt
– Hvem har etter loven myndighet til å representere selskapet utad?
– Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?
![Page 145: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/145.jpg)
14.3 Representasjon (forts.)• Grunnleggende begreper
– Firma/signatur• Fullmaktstype • Rett til å undertegne selskapets avtaler med
foretaksnavnet, dvs. man opptrer som om man ”er” selskapet
– Fullmakt• Utsagn hvor en fysisk eller juridisk person gir en annen
rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne– Prokura
• Særlig fullmaktstype, lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80
![Page 146: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/146.jpg)
14.3 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper • Lovbestemt representasjonsmyndighet• Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje
avsnitt ”Selskapets forhold utad”• Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30
– ”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma”– Styret ”er” selskapet
» Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon
» Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)
![Page 147: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/147.jpg)
14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Styret som organ, ikke det enkelte
styremedlem• Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-
32– Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som
inngår i den daglige ledelsen”– Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å
omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”
![Page 148: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/148.jpg)
14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Fullmakt til å representere selskapet utad,
asl./asal. § 6-31– ”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller
navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma”– Bestemmelsen slår fast:
1. Hvem som kan gi fullmakt2. Til hvem fullmakt kan gis3. Hva slags type fullmakt som kan gis
![Page 149: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/149.jpg)
14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Fullmakt til å representere selskapet utad. Prokura
– Særlig type fullmakt reguleres av prokuraloven (lov 21. Juni 1985 nr 80)
– Gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum
– Saklig begrensning: ikke ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum
– Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30
– Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte
![Page 150: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/150.jpg)
14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Foretaksregistrering av hvem i selskapet som
har representasjonsmyndighet– Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6 – Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke
opplysninger om representantene skal registreres?– Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke
innskrenkninger i representasjonsmyndigheten kan registreres?
• Avtaleloven kapittel 2
![Page 151: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/151.jpg)
14.3 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper• Lovbestemt representasjonsmyndighet
– Sel. § 2-21– Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke
selskapsorganer som er opprettet• Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd
– Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma
– Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger
![Page 152: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/152.jpg)
14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) • Representasjonsmyndighet når selskapet har
valgt styre – sel. § 2-21 annet ledd– Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma– Generell representasjonsmyndighet uten saklige
begrensninger– Når styre er valgt, har ikke deltakerne
representasjonsmyndighet
![Page 153: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/153.jpg)
14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) • Representasjonsmyndighet når selskapet har
daglig leder – sel. § 2-21 tredje ledd– Daglig leder representerer selskapet utad i saker som
inngår i den daglige ledelsen– Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21
første ledd påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd
• Registrering av selskapets representanter utad
• Prokura
![Page 154: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/154.jpg)
14.3 Representasjon (forts). Legitimasjonsregler • Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke
er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet? - Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved
myndighetsoverskridelse mv
![Page 155: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/155.jpg)
14 Legitimasjonsregler (forts.)• Problemstilling og illustrasjon av situasjonen
![Page 156: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/156.jpg)
14 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper• Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet
– ”Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”
(i) til (v) er vilkårene ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er virkningen av at
vilkårene er oppfylt Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan gjøre
gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet
![Page 157: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/157.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Nærmere om vilkårene i § 6-33• (i) ”… noen som representerer selskapet utad
etter reglene i §§ 6-30 til 6-32”– Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av
legitimasjonsregelen?– Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32
• Styret• Daglig leder• Styremedlem• Navngitt ansatt
– Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd
![Page 158: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/158.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• Opptrer noen på selskapets vegne på annet
grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)
![Page 159: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/159.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet”
– Disposisjonskriteriet– Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske
forhold jfr. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39):
• ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter § 6-31 er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”
![Page 160: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/160.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• (iii) ”… gått ut over sin myndighet”
– Jfr. også paragrafoverskriften. ”Overskridelse av myndighet”
– Krav om myndighetsoverskridelse– Dvs. disposisjonen må være uberettiget i
forhold til selskapet– Eks. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS”
• Dgl.leder handlet uten nødvendig styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet
![Page 161: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/161.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
– Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser anvendelsesområde § 6-33
• Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet
![Page 162: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/162.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten
forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet”– Medkontrahentens subjektive forhold– Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro– ”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt. 2005
side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40– Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått
at det forelå en myndighetsoverskridelse– Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”; – Burde han ha forstått at det skjedde en
myndighetsoverskridelse?
![Page 163: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/163.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
– I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt– Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. §
10-1
![Page 164: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/164.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende ”– Det objektive redelighetsvilkåret– Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride
mot redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne
– Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?
![Page 165: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/165.jpg)
14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)• Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet:
”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet”– Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhet– Modifikasjon: Rt. 1995 side 1026 ”Sandakergården” –
disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36
![Page 166: Status så langt](https://reader030.fdocument.pub/reader030/viewer/2022033023/56814d58550346895dba958a/html5/thumbnails/166.jpg)
14 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap• Sel. § 2-22 annet ledd
– ”Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende”
– NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl. 1997 § 6-33)