Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av

N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern

Av

Inge Hafstad Halvor Sørhuus Magne Husby

Desember 2002

1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar 6. Sjelden 7. Hensynskrevende 8. Bør overvåkes 9. Norske ansvarsarter (hekkebestand) 10. Norske ansvarsarter (vinterbestand) 11. Nordiske ansvarsarter

12. Kilder 13. Rødliste Leksdalsvatnet

Forord

I Verdal er det blitt observert ca. 280 arter pr. dags dato og av disse er det 64 som står på rødlisten over truede arter i Norge. Det vil si ca. ¼ av artene. Dette samsvarer bra med resten av landet og verden for øvrig. 25% av alle regelmessig hekkende arter i Norge står på rødlisten. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet kommer til å bli noe lavere med årene, heller tvert imot. I en rapport over fuglelivet i Europa ( Tucker & Heath 1994 ) står det at 40% av fuglelivet i Europa er i sterk tilbakegang og flere andre arter er under negativ påvirkning. Dette viser hvor viktig det er å ta vare på de fugleartene vi har i dag.

I 1998 dannet N.O.F. Verdal Lokallag et Rovfuglutvalg bestående av 3 personer. Deres oppgave er å samle inn så mange opplysninger om rovfuglbestanden i Verdal som mulig, og å prøve å følge med bestandsutviklingen hos rovfuglene i kommunen. Mange av disse opplysningene er konfidensielle. Så hos noen rovfugler blir det henvist til dette rovfuglutvalget i artskommentarene. Rovfuglutvalgets leder og kontaktmann er Halvor Sørhuus.

Tegnforklaring til tabell 1 over Rødlistearter

Status i kommunen er angitt ved følgende symboler:

• H Påvist hekkende. • h Sannsynlig hekkende • (H/h) Påvist/sannsynlig hekkende, men ikke etter 1970

Informasjon om trekkaktivitet og overvintring: se kommentarer til hver art etter artslista.

Hyppighet i kommunen er angitt ved følgende symboler:

• + Sjelden, sporadisk • ++ Regelmessig, men fåtallig • +++ vanlig • ++++ tallrik • ( ) Usikker status

Rødlistestatus angir kategori i rødlista av 1998 (DN 1999). Forklaring på symbolene er:

• Ex Utryddet som hekkefugl i Norge • E Direkte truet • V Sårbar • R Sjelden • DC Hensynskrevende • DM Bør overvåkes • Ah Norsk ansvarsart hekkefugl ( tall angir Norges andel av europeisk bestand i % ) • Av Norsk ansvarsart vinterbestand ( tall angir Norges andel av overvintringsbestand i %) • Ano Nordisk ansvarsart

Tabell 1: Liste for rødlistearter for Verdal kommune t.o.m. 1999. Forklaring på status, hyppighet og rødlistestatus står i teksten foran tabellen.

Art Status Hyppighet Rødlistestatus

Glente Milvus milvus + Ex, Ano

Dverggås Anser erythropus + E, Ano

Åkerrikse Crex crex h + E, Ano

Sørlig Myrsnipe Calidris a schinzii + E

Nordlig Sildemåke Larus f fuscus ++ E

Sørlig Gulerle Motacilla f flava + E

Hortulan Emberiza hortulana + E

Hønsehauk Accipiter gentilis H ++ V

Jaktfalk Falco rusticolus + V, Ah (38),Ano

Vandrefalk Falco peregrinus + V

Lomvi Uria aalge ++ V

Skogdue Columba oenas + V

Hubro Bubo bubo H ++ V

Snøugle Nyctea scandiaca + V

Vendehals Jynx torquilla H ++ V

Hvitryggspett Dendrocopus leucotos H + V

Fjellerke Eremophila alpestris + V

Sangsvane Cygnus cygnus h ++++ R

Stjertand Anas acuta h ++ R

Skjeand Anas clypeata H +(+) R

Lappfiskand Mergus albellus + R

Myrhauk Circus cyaneus + R

Kongeørn Aquila chrysaetos H ++ R

Fiskeørn Pandion haliaetus h + R, Ano

Lerkefalk Falco subbuteo + R

Vannrikse Rallus aquaticus + R

Dverglo Charadrius dubius H + R

Svarthalespove Limosa limosa + R

Slagugle Strix uralensis + R

Lappugle Strix nebulosa + R

Smålom Gavia stellata H ++ DC

Storlom Gavia arctica H ++ DC

Sædgås Anser fabalis + DC

Havørn Haliaeetus albicilla ++ DC,Ah(45),Ano

Vepsevåk Pernis apivorus + DC, Ano

Fjellmyrløper Limicola falcinellus H ++ DC, Ano

Dobbeltbekkasin Gallinago media h +(+) DC

Lunde Fratercula arctica + DC, Ah (33)

Gråspett Picus canus + DC

Dvergspett Dendrocopus minor H ++ DC

Bergand Aythya marila ++ DM, Ano

Havelle Clangula hyemalis H ++++ DM

Svartand Melanitta nigra H ++++ DM

Sjøorre Melanitta fusca H ++++ DM

Trane Grus grus H +++ DM, Ano

Teist Cepphus grylle ++ DM

Fjellrype Lagopus mutus H ++++ Ah (42)

Myrsnipe Calidris alpina H ++++ Ah (55)

Lappspove Limosa lapponica ++ Ah (45)

Rødstilk Tringa totanus H +++(+) Ah (35)

Svartbak Larus marinus +++ Ah (31)

Krykkje Rissa tridactyla + Ah (40)

Skjærpiplerke Anthus petrosus H + Ah (88)

Bergirisk Carduelis flavirostris ++ Ah (59)

Islom Gavia immer + Av (25)

Gulnebblom Gavia adamsii + Av (90)

Storskarv Phalacrocorax carbo ++ Av (30)

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis + Av (25)

Stellerand Polysticta stelleri + Av (30)

Praktærfugl Somateria spectabilis + Av (75)

Siland Mergus serrator H ++ Av (30)

Fjæreplytt Calidris maritima H + Av (60)

Lavskrike Perisoreus infaustus H ++ Ano

Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus + Ano

Artskommentarer

Utryddet som hekkefugl i Norge (Ex)

Glente

Utbredelse i Norge: Glente (Milvus milvus) er utryddet som hekkefugl i Norge og den opptrer kun sporadisk om vår og sommeren.

Utbredelse i Verdal: Har aldri hekket i Verdal, og har blitt observert kun 2 ganger i Verdal. Siste gang i 1998 i Inndal.

Levesteder: Barskog og løvskog.

Trusler: Jord og skogbruk, ulovlig jakt og tungmetaller.

Direkte truet (E)

Dvergås

Utbredelse i Norge: Dverggås (Anser erythropus) var tidligere en vanlig hekkefugl i fjellområdene mellom Børgefjell og Finnmark. Nå på 90-tallet hekker arten bare på noen få lokaliteter mellom Børgefjell og Saltfjellet samt i Finnmark.

Utbredelse i Verdal: Dverggås har aldri hekket i Verdal og den observeres kun enkelte år i trekktiden om vår og høst og da nesten alltid sammen med de store flokkene av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) som kommer til Innherred om våren og høsten.

Levested: Myrområder, fortrinnsvis på fjellet.

Trusler: Jordbruk (oppdyrking av myrområder), ulovlig jakt, forstyrrelser ifra ferdsel, friluftsliv, trafikk,

støy og lignende.

Åkerrikse

Utbredelse i Norge: Ble i tidligere tider regnet som vanlig i lavereliggende områder nord til Helgeland. Den har vært i kraftig tilbakegang over hele området på hele 1900-tallet og hovedutbredelsen i dag er i Rogaland og Møre og Romsdal og bestanden regnes i dag til å være under 100 par.

Utbredelse i Verdal: Man kan med stor grad av sikkerhet si at åkerrikse (Crex crex) har hekket i Verdal før i tiden, men at det i de siste 30 årene kun har vært noen få hekkeforsøk og da fortrinnsvis på 1970- tallet. I nyere tid observeres den kun i enkelte år. Siste observasjon var sommeren 1999 på gården Reitan hos Trygve Forberg. Den ble fanget og ringmerket.

Levested: Beitemark, slåtteenger, grasmark og kornåkre.

Trusler: Moderne jordbruk er den største trusselen til åkerrikse. Kraftlinjer og ulovlig jakt og da spesielt i overvintringsområdene er andre trusler.

Sørlig Myrsnipe

Utbredelse i Norge. Sørlig myrsnipe (Calidris alpina schinzii) er en underart av myrsnipe (Calidris a. alpina ) som er en ansvarsart for hekkearter og vil bli omtalt senere). Sørlig myrsnipe forekommer i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er ikke helt klart hvilken av de to underartene (nominatunderarten alpina eller schinzii ) som hekker i de to fylkene. De biometriske målene ligger mellom alpina og schinzii.

Utbredelse i Verdal: Myrsnipe har hekket og hekker sannsynligvis enda i Verdal, sannsynlig både ved fjorden og oppi fjellet uten at det med sikkerhet kan slås fast om det er nominatunderarten alpina eller underarten schinzii. Myrsnipe forekommer tallrik under trekket både vår og høst og spesielt om høsten kan det være flere hundre av dem på Ørin og Kausmofjæra. Minst 23 ind på Ørin den 18.01.01 viser at en del myrsnipe overvintrer på Ørin. Levesteder: Strandenger og strandsumper, kystheier, beitemark, slåttenger og grasmarker.

Trusler: Jordbruk er den største truslen til sørlig myrsnipe ( Oppdyrking av strandenger og kystheier og lignende. Skogbruk kan også være en trussel p.g.a. tilplanting av de samme områdene.

Nordlig Sildemåke

Utbredelse i Norge: Nordlig sildemåke er nominatunderarten (Larus fuscus fuscus) av sildemåke. Den forekommer på kyststrekningen ifra Sør-Trøndelag til Finnmark. Bestandsutviklingen har vært på kraftig retur i siste halvdel av 1900-tallet med en bestandsnedgang på 70-80% fra 1970 til midten av 1980-tallet.

Utbredelse i Verdal: Nordlig sildemåke er en typisk kystfugl som observeres kun sporadisk i Verdal og har aldri hekket i Verdal. Den observeres oftest nede på Ørin/Kausmofjæra men også enkelte ganger litt innover i Verdal, og da som oftest sammen med andre måker.

Levested: Kystheier.

Trusler: Man er ikke helt sikker på hva den store tilbakegangen skyldes, men det er fremsatt 2 hypoteser: 1. De voksne fuglene er eksponert for miljøgifter. 2. Det er ikke tilstrekkelig med næring,

som hovedsakelig består av små fisk, på hekkelokalitetene.

Sørlig Gulerle

Utbredelse i Norge: Sørlig gulerle er nominatunderarten (Motacilla flava flava) av gulerle. Den forekommer for det meste langs Sørlandskysten med hovedbestanden fra Lista til Jæren, samt i de ytre delene av Oslofjorden. Det har vært en kraftig tilbakegang av bestanden og den er nå bare 1/3 av det den var på slutten av 1970-tallet ( mellom 50-100 par ).

Utbredelse i Verdal: Den opptrer kun sporadisk i Verdal og da sammen med såerle (Motacilla f. thunbergi) som er en underart av gulerle og som er en tallrik hekkeart i Verdalsfjellene.

Levested: Den foretrekker jordbruksområder, beiteområder i nærheten av våtmarksområder med små busker og gjerder.

Hortulan

Utbredelse i Norge: Opprinnelig hekket hortulan (Emberiza hortulana) på Østlandet og nordover til Trøndelag der den ble reknet for å være en fåtallig, men vanlig hekkefugl på midten av 1800-tallet. Men på begynnelsen av 1900-tallet forsvant den helt som hekkefugl i Trøndelag. I dag hekker den kun i Gudbrandsdalen og ved Elverum.

Utbredelse i Verdal: Man må gå ut i fra at hortulan hekket i Verdal på 1800-tallet, men at den forsvant som hekkefugl på begynnelsen av 1900-tallet samtidig med tilbakegangen fra hele Trøndelag. Etter 1950 er den registrert kun en gang i Verdal ( 25.07.64 ).

Levested: Er sterkt knyttet til kulturlandskap, åpne og tørre områder Store brannflater etter skogbrann er habitat som hortulan vet å sette pris på.

Trusler: Moderne jordbruk er den største trusselen på hekkeplassen, mens jakt på overvintringsplassene er også en stor trussel.

Sårbar (V)

Hønsehauk

Utbredelse i Norge: Hønsehauken (Accipiter gentilis) hekker i skogområder over hele landet, men bestanden avtar nordover i landet og den er fåtallig i Finnmark. Bestanden er estimert til å være på 2000 – 2700 par, og bestandsutviklingen viser en betydelig nedgang spesielt på siste halvdel av 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Hønsehauken hekker spredt der den har tilgang på naturforynget granskog. Også i Verdal har det vært en betydelig bestandsnedgang i siste halvdel av 1900-tallet. For mere detaljerte opplysninger angående hønsehaukens utbredelse i Verdal bes det ta kontakt med rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag.

Levested: Hønsehauken foretrekker gammel naturforynget granskog, men kan også hekke i gammel løvskog.

Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen til hønsehauken. Overgangen fra plukkhogst og naturlig forynging av skogen til store hogstflater og tette plantefelt har vært den største årsaken til hønsehaukens store tilbakegang. Faunakriminalitet, ulovlig jakt og kraftlinjer er andre trusler.

Jaktfalk

Utbredelse i Norge: Jaktfalk (Falco rusticolus) forekommer i fjellområdene over hele landet og i Nord-Norge hekker den også helt ned til kysten. Bestanden varierer mellom 150-500 par og det er en reduksjon på opp mot 80 % mot hva den var for over 100 år siden.

Utbredelse i Verdal: Jaktfalk hekker enkelte år i Verdal. For mer detaljerte opplysninger om jaktfalkens utbredelse i Verdal bes det tas kontakt med Rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag.

Levested: Fjellområder med nakne vidder og glissen skog. Den hekker også i fuglefjell, fortrinnsvis i Nord-Norge.

Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og lignende, ulovlig jakt og kraftlinjer er de viktigste truslene for jaktfalken.

Vandrefalk

Utbredelse i Norge: Vandrefalk (Falco peregrinus) forekommer langs hele norskekysten, og den treffes også på noen innlandslokaliteter. Bestanden av Vandrefalk har tatt seg opp de siste 20 årene fra å ha vært på et lavmål på midten av 1970-tallet. Pr. 1992 er det estimert til å være på 135-195 par.

Utbredelse i Verdal: I Verdal opptrer vandrefalken kun sporadisk og ingen hekking eller forsøk på hekking er registrert i Verdal. Den observeres nesten årlig på Ørin/Kausmofjæra.

Levested: Vandrefalken foretrekker fuglefjell, bergvegger og klipper utmed kysten når den velger hekkeområder.

Trusler: Tungmetaller var hovedårsaken til vandrefalkens kraftige tilbakegang på 1950, 60 og 70 – tallet. Landbrukets bruk av DDT rammet Vandrefalken og førte bl.a. til fortynning av eggskallet, slik at egget ble ruget i stykker. Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og ulovlig jakt er andre trusler for vandrefalken.

Lomvi

Utbredelse i Norge: Lomvi (Uria aalge) forekommer spredt i fuglefjell fra Vest-Agder til Finnmark, med over 90% av bestanden fra Røst ( Nordland ) og nordover. Bestanden av lomvi er i dag svært liten i forhold til det den var tidligere.

Utbredelse i Verdal: Observasjon av lomvi i Verdal er nesten uten unntak knyttet til vinteren. Da er den regelmessig men fåtallig å se ute i fjorden ved Ørin.

Levested: Lomvi hekker i fuglefjell helt ute mot kysten.

Trusler: De største truslene for lomvi er overfiske slik at næringsgrunnlaget bryter sammen.

Fiskemetoder ( tatt av garn og lignende ) og oljeforurensning er andre ting lomvi er sårbar mot.

Skogdue

Utbredelse i Norge: I Norge finner man skogdue (Columba oenas) i lavereliggende strøk av Østlandet, bare unntaksvis over 200 moh. Bestanden er estimert til 1000-5000 par og bestanden er i tilbakegang i siste halvdel av 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Skogdue må betraktes som en sjelden gjest i Verdal og den har kun blitt observert 3 ganger i Verdal.

Levested: Skogdue foretrekker gammel granskog og løvskog som hekkeområder.

Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for skogdue. Jakt i overvintringsplassene er også en stor trussel.

Hubro

Utbredelse i Norge: Hubroen (Bubo bubo) har sin hovedutbredelse langs kysten, fra Agderfylkene til Nordland. Bestanden er estimert til å være mellom 1400-2000 par i Norge. Bestanden har gått tilbake på 1900-tallet men har trolig stabilisert seg på slutten av 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Hubro i Verdal var en årviss hekkefugl for 30-40 år siden flere steder i øvre deler av Verdal. Det er ikke konstatert hekking av hubro siden 1995. Det observeres hubro nesten vært år.

Levested: Den foretrekker bergvegger og bratte lier i skogsterreng eller i treløse områder ute ved kysten.

Trusler: Faunakriminalitet, ulovlig jakt, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy, kraftlinjer og moderne skogbruk er de største truslene for Hubro.

Snøugle

Utbredelse i Norge: Snøugle (Nyctea scandiaca) hekker på høyfjellsviddene fra Sør-Norge til Finnmark. Snøugle opptrer invasjonsartet og kan i enkelte år være nesten fraværende i Norge, mens i smågnagerår kan det være noen titalls par. Bestanden har vært i tilbakegang, spesielt i Sør-Norge.

Utbredelse i Verdal: Snøugle er en sjelden gjest i Verdal. Den observeres i Verdalsfjellene enkelte år om høsten og vinteren. Sensommeren 2000 ble det observert 1 ind. ved 3 forskjellige anledninger i Verdalsfjellene, noe som gjør at man ikke kan utelukke hekking.

Levested: Snøugle foretrekker fjellområder over tregrensen når den hekker, der den har både næringsrike myr og vassdragsområder og markante moreneavsetninger.

Trusler: Snøugle har vært og er fortsatt etterstrebet av jegere og samlere og faunakriminalitet er den største trusselen for snøugle i dag. Forstyrrelse i hekketiden fra ferdsel, friluftsliv, trafikk og lignende er andre trusler.

Vendehals

Utbredelse i Norge: Vendehals (Jynx torquilla) forekommer over hele landet, men hoveddelen av

bestanden finner man i Sør-Norge. Mens i Nord-Norge hekker den svært spredt. Bestanden ser ut til å ha godt noe ned etter 1970.

Utbredelse i Verdal: Vendehals var en regelmessig men fåtallig hekkefugl i Verdal , men har de siste årene avtatt i antall, og den hekker trolig ikke hvert år i Verdal lengre. Den hekker i løv og blandingsskog, gjerne med åpne områder rundt. Kulturlandskap der rester med urørt løvskog inngår er populære biotoper. Åkerkanter, beitemark og naturenger er gode næringssøkområder.

Levested: Løv og blandingsskog, kulturlandskap.

Trusler: Moderne jordbruk med bruk av sprøytemidler og lignende er de største truslene til vendehals.

Hvitryggspett

Utbredelse i Norge: I Norge hekker hvitryggspett (Dendrocopus leucotos) ifra Agderfylkene nord til Trøndelag. Nyere studier viser at den er mer vanlig i Sør-Trøndelag enn tidligere antatt. Norge har sannsynligvis Vest-Europas største og kanskje eneste livskraftige bestand av hvitryggspett.

Utbredelse i Verdal: Hvitryggspett hekket ved Bellingen ved svenskegrensen på slutten av 1970. I 1999 er det blitt funnet sportegn som tyder på at hvitryggspett er lokalisert på 2 forskjellige steder i Verdal. Det er i Skardsdalen i Volhaugen og nord for Bredinggruva i Vuku. Det ble også observert hvitryggspett på foringsplass på gården Reitan ( Trygve Forberg pers. med. ) vinteren 1997-98. Gården Reitan befinner seg ca 2-3 km fra lokaliteten i Skardsdalen.

Levested: Hvitryggspett foretrekker gammel løvskog med et stort innslag av døde trær ( opp mot 15 % dødt virke ) Gammel furuskog kan også bli benyttet, spesielt på Vestlandet.

Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for hvitryggspett i Norge. Spesielt fjerning av dødt virke i skogen. Tilplanting av monokulturer med bartrær som erstattning for deres naturlige biotoper er kanskje den største trusselen til hvitryggspetten i dag.

Fjellerke

Utbredelse i Norge: Den norske bestanden forekommer hovedsakelig på høyfjellet i Sør-Norge og spredt i Finnmark. Bestanden i Norge er mellom 2000-10000 par og den er på tilbakegang de siste 20 årene.

Utbredelse i Verdal: Fjellerke (Eremophila alpestris) er en sjelden gjest i Verdal og blir ikke sett årlig. De få gangene den blir sett er det som oftest under trekk vår eller høst. Det er ingenting som tyder på at den har hekket eller hekker i Verdal.

Levested: Fjellerke foretrekker fjellplatå/sider i den øverste delen av vierregionen og lavregionen.

Trusler: Man vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til fjellerkens tilbakegang.

Sjelden (R)

Sangsvane

Utbredelse i Norge: Finnmark og Troms er sangsvanens (Cygnus cygnus) viktigste hekkeområder, men den forekommer også langs grensetraktene sørover t.o.m. Trøndelag. Bestandsutviklingen har vært positiv i siste halvdel av 1900-tallet og i dag hekker det trolig mer en 100 par i Norge.

Utbredelse i Verdal: Sangsvana benytter stort sett Verdal i trekktidene. På vårtrekket har det blitt observert nesten 1000 sangsvaner på Leksdalsvatnet. Dette er trolig en stor del av nordkalottens bestand. Også utover høsten helt til isen legger seg ser man flere hundre Sangsvaner på Leksdalsvatnet. Det ble også observert sangsvane i Lakadalen sommeren 1999 (Gjermund Gomo pers. med.), 4 individ (2K) ble observert i Auretjønna 23.06.00, 2 ad. ved Grønningen 27.06.01. Det har ikke vært noen indikasjon på hekkeforsøk der.

Levested: Den hekker ved mindre vegetasjonsrike vann i skoglandskap og kystnære områder i vierbelte.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, og lignende, kraftlinjer og tungmetaller utgjør hovedtruslene for Sangsvane.

Sangsvaner på Leksdalsvatnet

Fotograf : Halvor Sørhuus

Stjertand

Utbredelse i Norge: Stjertand (Anas acuta) er en fåtallig hekkefugl spredt på kysten og i lavereliggende fjellstrøk over hele landet med hovedtyngden av bestanden lavereliggende fjellstrøk i Sør-Norge og i indre deler av Finnmark. Bestanden er trolig mellom 200-1000 par og den vurderes å holde seg noenlunde stabil.

Utbredelse i Verdal: Stjertand har sannsynligvis hekket på Leksdalsvatnet og den er fortsatt en årlig gjest der, spesielt om våren. Den hekker ikke årlig på Leksdalsvatnet. Den kan også bli sett på Ørin under trekket vår/høst.

Levested: Stjertand foretrekker grunne, næringsrike vann med gress, takrør og sivvegetasjon.

Trusler: Hekkebestanden av Stjertand har forholdt seg noenlunde stabil og noen konkrete trusler mot bestanden finnes ikke.

Skjeand

Utbredelse i Norge: Lavlandet i Sør-Norge er den vanligste hekkelokaliteten for skjeand (Anas clypeata), men den forekommer også på egnete biotoper både på fjellet og i Nord-Norge. Bestanden i Norge er mellom 100-500 par og det har vært en markert økning ut over 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Skjeand er en nesten årlig gjest i Verdal og det er konstatert hekking av skjeand på Leksdalsvatnet. Hekking av skjeand er ikke noe årlig fenomen, men forekommer nok fortsatt enkelte år.

Levested: Skjeand foretrekker vegetasjonsrike og næringsrike ferskvann, men kan også hekke ved saltvann i enkelte tilfeller.

Trusler: Jordbruk med overgjødsling med påfølgende gjengroing og anaerobisering er dens største trussel.

Lappfiskand

Utbredelse i Norge: I Norge hekker lappfiskand (Mergellus albellus) kun i Finnmark og da helst lengst øst i Finnmark. Bestanden er trolig på ca. 10-20 par og bestandsutviklingen i Norge vet man ikke helt sikkert om.

Utbredelse i Verdal: I Verdal er lappfiskanda en forholdsvis sjelden gjest som ikke opptre årlig. Den sees enkelte år på Leksdalsvatnet og på Ørin under trekket, og da fortrinnsvis om våren.

Levested: Lappfiskanda foretrekker mindre forholdsvis næringsfattige vann, vassdrag og elver omsluttet av barskog.

Trusler: Jord og skogbruk og faunakriminalitet samt predasjon fra innførte arter ( bl.a. mink ) er destørste truslene for lappfiskand.

Myrhauk

Utbredelse i Norge: Hovedbestanden av myrhauk (Circus cyaneus) finner man fra Rørosområde til Hallingdal. Spredte forekomster i Nord-Trøndelag og Finnmark kan tyde på hekking. Hekkebestanden i Norge er estimert til å være 50-100 par. Den samlede bestanden ser ut til å være noenlunde stabil, men det forekommer lokale variasjoner.

Utbredelse i Verdal: Myrhauk i Verdal er en meget sjelden gjest som kun har blitt observert 3 ganger i Verdal. Det er ikke funnet tegn som tyder på at myrhauk hekker eller har hekket i Verdal.

Levested: Myrhauken foretrekker vierbevokste myr og heiområder i fjellet og åpen fjellskog.

Trusler: Faunakriminalitet og forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og lignende er de største truslene for myrhauk i dag.

Kongeørn

Utbredelse i Norge: Kongeørn (Aquila chrysaetos)hekker i skog og fjelltrakter over det meste av landet og fra Møre og nordover hekker den også helt ut mot kysten. Hekkebestanden av Kongeørn er i dag beregnet til å være 700-1000 par og den har holdt seg noenlunde stabil de siste 30 årene.

Utbredelse i Verdal: Kongeørn hekker spredt over deler av Verdal. Bestanden er regnet for å være noenlunde stabil. Men årvisse variasjoner forekommer. For mer detaljerte opplysninger om kongeørn ber vi om at det tas kontakt med Rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag.

Levested: Kongeørn foretrekker fjell og skogområder, fortrinnsvis barskog. Fra Møre og nordover hekker den også i fuglefjell.

Trusler: Faunakriminalitet, ulovlig jakt, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og kraftlinjer er Kongeørnas største trusler.

Fiskeørn

Utbredelse i Norge: Fiskeørn (Pandion haliaetus) hekker i de sørøstlige delene av Norge og østlige deler av Trøndelag samt Finnmark. Bestanden i Norge er estimert til å være mellom 150-200 par. Den var på det laveste omkring 1950 og tok seg så opp frem mot begynnelsen av 1970-tallet for så å gå litt tilbake.

Utbredelse i Verdal: Fiskeørn forekommer årlig i Verdal og da fortrinnsvis i grensetraktene mot Sverige. Det er ikke konstatert at det har hekket fiskeørn i Verdal men muligheten er til stede da det er konstatert hekking på svensk side.

Levested: Fiskeørn foretrekker næringsfattige vann i skogbevokst (barskog) områder.

Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, forsuring, tungmetaller og moderne skogbruk er de største truslene for fiskeørn.

Lerkefalk

Utbredelse i Norge: Lerkefalk (Falco subbuteo) hekker kun i de sørøstlige delene av Norge. Bestanden er på mellom 20-50 par og er forholdsvis stabil, men med årvisse variasjoner.

Utbredelse i Verdal: Lerkefalk er en meget sjelden gjest i Verdal. Den er observert kun 1 gang i Verdal (25.05.97). Ingenting tyder på at den noen gang har hekket i Verdal.

Levested: Arten forekommer der skog, skogholt og treklynger veksler med innsjøer,tjern og myrer.

Trusler: Den største trusselen for Lerkefalk er faunakriminalitet.

Vannrikse

Utbredelse i Norge: Vannrikse (Rallus aquaticus) forekommer langs kysten fra Østfold til Møre og Romsdal. Bestanden er i Norge estimert til å være mellom 100-200 par. Og bestanden er antageligvis stabil.

Utbredelse i Verdal: Vannrikse er observert kun 2 gang i Verdal, siste gang da en skadet fugl ble funnet ved Reitan (07.11.01). Det er ingen tegn til at den har hekket eller hekker i Verdal.

Levested: Vannrikse foretrekker vegetasjonsrike og næringsrike vann med takrør som den dominerende i vegetasjonen.

Trusler: Jordbruk med overgjødsling og påfølgende anaerobisering og gjengroing er den største trussel. Utbygging av elvedeltaer og våtmarker er også en stor trussel.

Dverglo

Utbredelse i Norge: Hekkeutbredelsen til dverglo (Charadrius dubius) er begrenset til Sørøst-Norge nord til Trondheimsfjorden. Nordligste hekkefunn er i Steinkjer. Bestanden i dag er estimert til å være på min 250 par og den er økende.

Utbredelse i Verdal: Dverglo i Verdal er en sporadisk gjest. Den har hekket i Verdal og Verdal, som har biotoper som er velegnet for dverglo, sammen med en forventet ekspansjon kan man forvente at den vil hekke i Verdal igjen.

Levested: Den foretrekker tørre åpne områder som elvebanker, grusøyrer og sandstrender ved ferskvann. Benytter også menneskeskapte biotoper som grusgruver, industriområder m.m.

Trusler: Vassdragsreguleringer er den største trusselen for dverglo.

Svarthalespove

Utbredelse i Norge: Svarthalespove (Limosa limosa) hekker fåtallig og spredt langs hele kysten. I Norge hekker 2 underarter av svarthalespove, i Nord-Norge hekker underarten Limosa l. islandica og i sør hekker nominatunderarten Limosa l. limosa . Bestanden er anslått til å være mellom 100-150 par. Bestanden i Norge har økt kraftig ifra det første hekkefunnet i 1955.

Utbredelse i Verdal: Svarthalespove er i dag en årviss gjest i trekktidene om vår og høst og sees da på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. Maksimalt antall: 8 stykker i Tronesbukta 23.05.98. Den har ikke hekket i Verdal og det har ikke vært noen tegn til hekking.

Levested: Svarthalespove foretrekker dyrket mark i tilknytning til våtmark når den hekker. Limosa l. islandica hekker også på myrer og lyngheier.

Trusler: Jordbruk og utbygging/oppfylling av elvedeltaer, våtmarksområder til industri, boligområder,båthavner og lignende.

Slagugle

Utbredelse i Norge: Slagugle (Strix uralensis) hekker kun øst for Glomma i Hedmark. I Norge hekker det mellom 10-50 par med slagugle hvert år.

Utbredelse i Verdal: Slagugle i Verdal er en meget sjelden gjest som er observert kun en gang i Verdal (1 individ skutt høsten 1965 i Tromsdalen). Det finnes ingen tegn på at slagugle har hekket eller hekker i Verdal.

Levested: Slagugla foretrekker barskog og frodig sump og myrskog.

Trusler: Faunakriminalitet, moderne skogbruk og kraftlinjer er de største truslene for slagugla i dag.

Lappugle

Utbredelse i Norge: I Norge er det kun i Pasvik i Finnmark at lappugle (Strix nebulosa) hekker fast vært år. Den har også hekket i Troms og Hedmark. Lappugle er overveiende nomadisk og den norske bestanden varierer fra noen få par og opp mot 100 enkelte år.

Utbredelse i Verdal: Lappugle er kun observert 1 gang i Verdal (06.05.95). Den har ikke hekket i Verdal. Men p.g.a. at lappugla ekspanderer vestover og at den nå hekker i Jämtland i Sverige skal man ikke se bort ifra at den kan dukke opp som hekkefugl i Verdal.

Levested: Den hekker i gammel skog med lav eller middels bonitet som veksler med myrer eller hogstflater.

Trusler: Moderne skogbruk og faunakriminalitet er de største truslene.

Hensynskrevende (DM)

Smålom

Utbredelse i Norge: Smålom (Gavia stellata) hekker stort sett over hele landet, men hovedtyngden av bestanden fins fra Nordmøre til Vesterålen. Bestanden i Norge er estimert til å være mellom 2000-5000 par. Det er ingen tvil om at bestanden har gått ned i løpet av 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Smålom er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker spredt i små vann / tjern, ofte fisketomme steder. Strådalstjønna, Lakadalen, Mevatn i Leksdalsfjellet er eks på tjern / vann som smålom hekker i.

Levested: Som tidligere nevnt foretrekker smålom tjern eller små vann ofte fisketomme steder på kyst eller skogsmyrer.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, vassdragsreguleringer, oppdyrking og drenering av myrer er de viktigste truslene for smålomen i dag.

Storlom

Utbredelse i Norge: Storlom (Gavia arctica) hekker over hele landet, men hovedtyngden av bestanden finnes i de østre delene av Norge. Bestanden av storlom er estimert til å være ca 5000 par. Bestanden har gått tilbake i nyere tid.

Utbredelse i Verdal: Storlom er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker i større fiskerike og vegetasjonsfattige , klare vann og innsjøer.

Levested: Den foretrekker større vann og innsjøer i skogtrakter og høyereliggende områder.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og vassdragsregulering er de største truslene for Storlomen.

Sædgås

Utbredelse i Norge: I dag hekker sædgås (Anser fabalis) kun i indre og østlige deler av Finnmark og i grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag med noen få par. Bestanden er liten og sårbar, men den har stabilisert seg de siste 20-30 årene.

Utbredelse i Verdal: Sædgås er en årlig gjest i Verdal i forbindelse med trekket vår og høst. Den blir da observert sammen med de store flokkene med kortnebbgås. Det er ingenting som tyder på at sædgåsa har hekket i Verdal i nyere tid. Men den hadde myteplass ved Bellingen og den hekket sør for Sul før 1930.

Levested: Den hekker i tilknytning til vann, elv eller ei myr gjerne i tett barskog eller bjørkeskog.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og ulovlig jakt er de største truslene for sædgås.

Havørn

Utbredelse i Norge: I Norge finner man Havørn (Haliaeetus albicilla) på kysten og i fjordene ifra Nord-Rogaland til Sør-Varanger. Hovedtyngden av bestanden finner man i Trøndelag og Nordland. Totalbestanden av havørn er på ca 1500 par og bestandsutviklingen er positiv.

Utbredelse i Verdal: Havørn er jevnlig å se i Verdal og om vinteren kan man se havørn nesten daglig i nedre deler av Verdal. Første hekkefunn av havørn i 2000, da et par gjorde et mislykket forsøk på hekking. Vellykket hekking ble utført av paret året etter og sommeren 2002.

Levested: Den forekommer helt fra ytterste kyst til den innerste fjordarm. Den hekker både på klipper og i store trær, fortrinnsvis gran eller furu. Trær blir foretrekket hvis det er tilgjengelig.

Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, kraftlinjer og tungmetaller er de viktigste truslene for havørn i dag.

Vepsevåk

Utbredelse i Norge: Hekker i de sørøstlige delen av Norge, ifra Aust-Agder til Østerdalen. Bestanden er estimert til å være mellom 500-1000 par i Norge. Den vurderes til å være noenlunde stabil.

Utbredelse i Verdal: Vepsevåk (Pernis apivorus) er en meget sjelden gjest i Verdal og det er ingenting som tyder på at den har hekket eller hekker i Verdal.

Levested: Hekker i lavlandsskog, fortrinnsvis løvskog, hekker også i kuturlandskap.

Trusler: Jord og skogbruk, ulovlig jakt og biocider ( sprøytemidler ) er dens største trusler.

Fjellmyrløper

Utbredelse i Norge: Fjellmyrløper (Limicola falcinellus) hekker spredt i de sentrale og østlige delene av Sør-Norge, samt i Finnmark. Bestanden er anslått til å være ca 300 par i Norge. Bestandsutviklingen er

noe usikker.

Utbredelse i Verdal: Hekking av fjellmyrløper ble oppdaget i 1998. Lokaliteten er mellom Seterfjellet og Lakavassklumpen. Fjellmyrløper trykker veldig og er derfor meget vanskelig å oppdage på hekkeplass. Trolig hekker fjellmyrløper om ikke årlig så jevnlig i Verdalsfjellene. Ørin og Kausmofjæra er en viktig rasteplass for fjellmyrløper under trekket om vår og høst. Ørin og Kausmofjæra er en av få steder i Norge hvor det blir observert fjellmyrløper hvert år.

Levested: Den foretrekker svært våte, oversvømt gress og svartmyrer med sparsom vegetasjon.

Trusler: Vassdragsregulewring er den største trusselen for fjellmyrløperen.

Dobbeltbekkasin

Utbredelse i Norge: I dag hekker Dobbeltbekkasinen (Gallinago media) fåtallig på fuktige steder i de sentrale deler av Sør-Norge og Trøndelag og de sørligste delene av Nordland. Bestanden er anslått til å være 5000-15000 par og det er vanskelig å vurdere bestandsutviklingen de siste tiårene.

Utbredelse i Verdal: Leikplasser er lokalisert fra Strådalen og nordover på myrene langs svenskegrensen. Så hekking av dobbeltbekkasin i Verdal er sannsynlig men det er ikke konstatert. Den blir også sett under trekket enkelte år og da på dyrket mark eller strandenger.

Levested: Dobbeltbekkasinen foretrekker fuktige steder, myr i bjørke og vierregionen

Trusler: Moderne jordbruk som ødelegger hekkebitoper og jakt er enkelte trusler for Dobbeltbekkasinen, men situasjonen er noe uklar.

Lunde

Utbredelse i Norge: Lunde (Fratercula arctica) hekker på gressbevokste øyer ytterst mot kysten fra Rogaland til Øst-Finnmark. Man antar at det er ca 35-40 kolonier i Norge. Bestanden er estimert til å være ca 2 millioner par i Norge. 75 % av disse hekker i Nordland og Troms. Hekkebestanden fikk en alvorlig knekk når sildebestanden brøt sammen.

Utbredelse i Verdal: Lunde er en meget sjelden gjest i Verdal med kun 2 observasjoner. Lunde har aldri hekket i Verdal.

Levested: Lunde fortrekker gressbevokste øyer helt ute mot kysten og den hekker i kolonier.

Trusler: Overfiske er den største trusselen for lunde med manglende næringstilgang under hekking som resultat. Oljeforurensning og fiskegarn og lignende er andre trusler.

Gråspett

Utbredelse i Norge: Gråspett (Picus canus) har sin hovedutbredelse på Vestlandet nord til Trondheimsfjorden. Den hekker også regelmessig i Buskerud og Oppland. Bestanden er estimert til å være mellom 1000-2500 par og den regnes som stabil.

Utbredelse i Verdal: Gråspett blir observert nesten årlig i Verdal. Det er ikke konstatert at den hekker i

Verdal. Men muligheten for at den har hekket og fortsatt hekker enkelte år er ganske stor.

Levested: Både løvskog og furuskog med små lysninger er biotoper som er velegnet for gråspett og den har ofte reir i kantsoner.

Trusler: Som hos de fleste hakkespetter er det moderne skogbruket som er den største trusselen.

Dvergspett

Utbredelse i Norge: Dvergspett (Dendrocopus minor) hekker i alle fylkene i Norge, men den er mest vanlig i Sør-Norge og den avtar lengre nord man kommer. Bestanden er beregnet til å være mellom 1000-5000 par og det har vært en tilbakegang i bestanden de siste 20-30 årene.

Utbredelse i Verdal: Dvergspett er en regelmessig men fåtallig hekkefugl i Verdal. Den hekker årlig i Verdal.

Levested: Den foretrekker naturforynget løvskog, med et stort innslag av døde og døende trær. Kantsoner langs elver og innsjøer og restsoner i kulturlandskap er velegnede biotoper.

Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for dvergspett. Men også jordbruk med opprydding av kantsoner og restsoner i kulturlandskapet er en trussel.

Bør overvåkes (DC)

Bergand

Utbredelse i Norge: Bergand (Aythya marila) er en fåtallig hekkefugl over hele landet, men den er mest knyttet til fjellvann i vierregionen i Sør-Norge. Bestanden er estimert til å være i overkant av 1000 par. Bestanden regnes for å være stabil.

Utbredelse i Verdal: Bergand er en regelmessig gjest hvert år i Verdal. Den blir observert hver vår og høst på Leksdalsvatnet og på Ørin. Det er ikke konstatert hekking av bergand i Verdal, men muligheten for at det har hekket eller hekker bergand i Verdalsfjellene er tilstede.

Levested: Den foretrekker grunne og næringsrike vann i de høyereliggende skogområdene og vierregionen.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv er den største trusselen for bergand.

Havelle

Utbredelse i Norge: Hovedtyngden av bestanden hekker i Finnmark, men den hekker også sørover til de sentrale fjellstrøk i Sør-Norge. Bestanden er beregnet til å være mellom 5000-10000 par og den er på svak tilbakegang.

Utbredelse i Verdal: Havelle (Clangula hyemalis)i Verdal er som oftest observert om vinteren. Ørin er et fast overvintringsplass for havelle. Det kan da være flere hundre haveller ute i fjorden ved Ørin/

Kausmofjæra. Havelle har også hekket i Verdal, men det er antageligvis ikke årlig.

Levested: Små ferskvannsdammer over bjørke og vierregionen er typiske hekkebiotoper for havelle.

Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv er den største trusselen på hekkeplassen, mens oljeforurensning på overvintringsplassene er den største trusselen om vinteren.

Svartand

Utbredelse i Norge: Svartand (Melanitta nigra) hekker spredt i fjellområdene over hele landet, men er mest vanlig i de nordlige delene av Østlandet og indre deler av Trøndelag og Nordland. Hekkebestanden er estimert til å være mellom 1000-5000 par og den holder seg noenlunde stabil.

Utbredelse i Verdal: Svartand hekker spredt og regelmessig i Verdalsfjellene. Den er antageligvis en årlig hekkefugl. Ørin/Kausmofjæra er en av landets viktigste rasteplass for svartand under trekk, spesielt vårtrekket. Enkelte år, som våren 2001, kan det samle seg opp mot 1230 svartender der. Det er den største ansamlingen av svartand som er registrert i Norge.

Levested: Den foretrekker ferskvann i høyereliggende områder. Den er mest tallrik i bjørkebeltet, men finnes også under barskoggrensen.

Trusler: Oljeforurensning på overvintringsplassene er den største trusselen for svartand.

Svartandpar fotografert på Ørin Fotograf: Halvor Sørhuus

Sjøorre

Utbredelse i Norge: Sjøorre (Melanitta fusca) hekker spredt i høyereliggende strøk over hele landet sør til Telemark. Bestanden ser ut til å være ca 1500 par og det har vært en stor nedgang i løpet av 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: I 1999 fikk man det første konstaterte hekkefunn av sjøorre i Verdal. Det var i Lakadalen ( Gjermund Gomo pers. medd. ). Ellers er det mye sjøorre på Ørin og Kausmofjæra under trekket vår og høst, da sammen med svartand. Den forekommer også vanlig om vinteren.

Levested: Den trives best i middels store fjellvann, gjerne med bar eller løvskog rundt, men helst ikke for tett.

Trusler: I likhet med andre som tilbringer vinteren på kysten er den utsatt for oljeforurensning.

Trane

Utbredelse i Norge: Hovedutbredelsen til trane (Grus grus) er i skogtraktene på Østlandet og i

Trøndelag. Bestanden er estimert til 1000-1500 par. Den øker, særlig i Trøndelag.

Utbredelse i Verdal: Trane er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker spredt over store deler av Verdal. Volen er en av de største rasteplassene til trane under trekk i Trøndelag, med maksimaltall på 243 traner samlet høsten 1999.

Levested: Tranen foretrekker myrer i barskog eller bjørkebeltet. Selve myra hvor den hekker kan være liten, men tranereviret er alltid større.

Trusler: Kraftlinjer, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, vassdragsregulering og moderne skogbruk er de største truslene for trane.

Teist

Utbredelse i Norge: Teist (Cepphus grylle) hekker langs hele norskekysten fra svenskegrensen til Sør-Varanger. Men hovedtyngden av bestanden er fra Møre og nordover. Bestanden er estimert til ca 40 000 par. Bestanden har gått dramatisk tilbake i nyere tid.

Utbredelse i Verdal: Teist er en regelmessig men fåtallig gjest i Verdal. Observasjonene er stort sett kun fra vinteren, da den kommer inn fjorden på næringssøk. Teist har ikke hekket i Verdal, men den har hekket i nabokommunene Inderøy og Levanger.

Levested: Den foretrekker grunne kystområder med øyer, holmer og skjær.

Trusler: Predasjon fra villmink, garndød og oljeforurensning er de viktigste truslene for teist.

Norske ansvarsarter (hekkebestand)

Fjellrype

Utbredelse i Norge: Fjellrype (Lagopus mutus) hekker over hele landet, unntatt i de lavereliggende områdene på Østlandet. Hekkebestanden av fjellrype er estimert til 200 000-500 000 par og den er noenlunde stabil.

Utbredelse i Verdal: Fjellrype hekker tallrikt i de høyereliggende områdene av Verdal.

Levested: Fjellrypa fortrekker karrig lyng og blokkmark helt øverst i vierregionen og opp i lavregionen.

Trusler: For høyt jaktpress kan lokalt være en trussel. Nyere undersøkelser har påvist høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium og bly i indre organer av fjellrype. Om dette er en trussel for bestanden av fjellrype er ennå noe usikkert.

Myrsnipe

Dette omhandler nominatunderarten Calidris a. alpina som for Norge er en ansvarsart hekkefugl. Myrsnipe ble kommentert også under kommentaren til sørlig myrsnipe (Calidris a. schinzii) og vil ikke bli mere kommentert her.

Lappspove

Utbredelse i Norge: Lappspove (Limosa lapponica) hekker utelukkende i Finnmark. Den norske bestanden er estimert til 1000-3000 par og utgjør den vesentligste delen av den nordiske hekkebestanden. Bestanden er økende.

Utbredelse i Verdal: Lappspove er en regelmessig gjest i Verdal under vår og høst trekket. Den blir da observert på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. Det blir sett et titalls lappspover (40 ind. Ørin 24.04.00) hvert år. Den har aldri hekket i Verdal.

Levested: Den foretrekker myrområder med åpen bjørkeskog rundt.

Trusler: Oppdyrking og drenering av myrområder er en trussel for lappspove.

Rødstilk

Utbredelse i Norge: Rødstilk (Tringa totanus) hekker over hele landet, unntatt deler av Østlandet. Bestanden er estimert til å være ca 58 000 par. Bestanden har vært stabil i nyere tid.

Utbredelse i Verdal: Rødstilk hekker over hele Verdal.

Levested: Rødstilk hekker fra kysten og opp til vierregionen. Den hekker både på dyrket mark og på myrområder i skog og på fjellet.

Trusler: Hekkebestanden til rødstilk er stabil og solid og det er ingen konkrete trusler.

Svartbak

Utbredelse i Norge: Den hekker langs hele norskekysten, men er mest tallrik fra Vestlandet og nordover. Hekkebestanden er estimert til å være ca 40 000 par og den har holdt seg stabil de siste 20-30 årene.

Utbredelse i Verdal: Svartbak (Larus marinus) opptrer forholdsvis tallrik, spesielt om vinteren. Men det har ikke blitt konstatert hekking av Svartbak i Verdal.

Levested: Den foretrekker små og store holmer eller gressbevokste hyller i fuglefjell

Trusler: Oljeforurensning er den største trusselen.

Krykkje

Utbredelse i Norge: Krykkje (Rissa tridactyla) hekker i kolonier fra Rogaland i sør til Sør-Varanger i nord. Det hekker ca. 500 000 par av Krykkje i Norge. Bestandsutviklingen hos krykkje er dårlig kjent.

Utbredelse i Verdal: Krykkje er en sjelden gjest i Verdal med kun 4 observasjoner. Det er ingenting som tyder på at krykkje har hekket i Verdal.

Levested: Den hekker alltid i kolonier som kan variere i størrelse. Den foretrekker bratte fjellsider og kan være en dominerende art i et fuglefjell.

Trusler: Oljeforurensning og sviktende næringsgrunnlag er de største truslene for krykkje.

Skjærpiplerke

Utbredelse i Norge: Skjærpiplerke (Anthus petrosus) forekommer langs hele norskekysten, men den er mer fåtallig i de 3 nordligste fylkene. Bestanden er estimert til å være mellom 50 000-200 000 par, og bestanden er regnet for å være stabil.

Utbredelse i Verdal: Skjærpiplerke er regnet for å være en forholdsvis sjelden gjest i Verdal og den opptrer ikke årlig. Det er konstatert hekking av skjærpiplerke på Ørin i Verdal.

Levested: Den foretrekker klippeterreng i skjærgården, fortrinnsvis ute mot kysten.

Trusler: Det er ingen spesielle trusler for skjærpiplerke.

Bergirisk

Utbredelse i Norge: Bergirisk (Carduelis flavirostris) hekker langs kysten fra Lista og nordover til Finnmark. I Sør-Norge hekker den også på fjellet. Bestanden avtar når man kommer til Troms og Finnmark. Bestanden er estimert til å være mellom 100 000-500 000 par. Bestanden har trolig hatt enpositiv utvikling på 1900-tallet.

Utbredelse i Verdal: Bergirisk er en regelmessig gjest i Verdal og sees årlig. Det er ingenting som tyder på at bergirisk hekker i Verdal.

Levested: Beririsk foretrekker vegetasjonsfattige berghamre når den hekker.

Trusler: Reirpredasjon er den største trusselen, og kun halvparten av ungene når flygeferdig alder.

Norske ansvarsarter (vinterbestand)

Islom

Utbredelse i Norge: Islom (Gavia immer) hekker ikke i Norge, men en stor andel overvintrer her i landet. Og om vinteren kan den observeres langs hele norskekysten.

Utbredelse i Verdal: Islom kan observeres om vinteren (enkeltindivid også om sommeren) ute i fjorden ved Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. I Verdal er den observert kun 3 ganger.

Levested: Den har hovedutbredelse i N-Amerika, og den foretrekker der store sjøer og viker i skogområder og på tundraen.

Trusler: I Norge, som er den overvintringssted, er det oljeforurensning som er dens største trussel.

Gulnebblom

Utbredelse i Norge: Gulnebblom (Gavia adamsii) hekker ikke i Norge, men hele 90% av bestanden overvintrer her i landet. Og da kan den sees langs hele norskekysten, men hovedtyngden av

overvintringsbestanden finner man i Nord-Norge.

Utbredelse i Verdal: Gulnebblom er observert kun 1 gang på Ørin i Verdal.

Levested: Den hekker langs arktiske kyster fra NV Russland og østover.

Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel.

Storskarv

Utbredelse i Norge: Storskarv (Phalacrocorax carbo) hekker i kolonier fra Sør-Trøndelag og nordover. Største delen av bestanden (70%) finner man i Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Bestanden er estimert til å være ca. 24 000 par. Den økte kraftig fra 1950-60 årene og frem til 1985 etter den tid har den variert veldig sterkt, men man antar at den i dag er på samme nivå igjen som i 1985.

Utbredelse i Verdal: Storskarv er en regelmessig gjest i Verdal og da fortrinnsvis om vinteren. Den har aldri hekket i Verdal.

Levested: Den foretrekker vegetasjonsløse holmer og skjær ut mot storhavet.

Trusler: Storskarv er utsatt for garndød og oljeforurensning. Overfiske med sviktende næringsgrunnlag er en annen stor trussel.

Toppskarv

Utbredelse i Norge: Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) hekker langs kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. De viktigste hekkeområdene finner man mellom Vestlandet og Nordland. Bestanden er anslått til å være ca. 15 000 par. Totalbestanden er sånn noenlunde stabil, men det er store lokale variasjoner.

Utbredelse i Verdal: Toppskarv er en meget sjelden gjest inne i fjorden og i Verdal. Den har aldri hekket i Verdal.

Levested: Toppskarv hekker i steinur eller bergsprekker på øyer eller holmer ut mot storhavet.

Trusler: Overfiske med påfølgende næringsvikt er dens største trussel. Oljesøl og annen forurensning i havet og predasjon fra mink er andre trusler.

Stellerand

Utbredelse i Norge: Stellerand (Polysticta stelleri) hekker ikke i Norge. Den observeres om vinteren og da hovedsakelig i Finnmark, hvor flere hundre kan overvintre inne i fjordene. Spesielt Varanger fjorden. Bestandsutviklingen er ukjent.

Utbredelse i Verdal: Stellerand er en meget sjelden gjest i Verdal med kun 1 observasjon i Verdal. Den har aldri hekket i Verdal.

Levested: Hekker på arktisk tundra.

Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel.

Praktærfugl

Utbredelse i Norge: Praktærfugl (Somateria spectabilis) hekker ikke i Norge, men den hekker på Svalbard. Den overvintrer langs norskekysten, særlig i Nord-Norge hvor den kan være tallrik enkelte steder. Bestandsutviklingen er usikker.

Utbredelse i Verdal: Den er en sjelden gjest i Verdal med ca 10 observasjoner. Den har aldri hekket i Verdal.

Levested: Praktærfugl hekker i arktisk områder i dammer på tundraen.

Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel.

Siland

Utbredelse i Norge: Siland (Mergus serrator) er en av de vanligste av andeartene og den hekker i samtlige fylker i Norge. Bestanden er estimert til mellom 25 000-30 000 par og den er stabil.

Utbredelse i Verdal: Siland er en regelmessig hekkefugl i Verdal. Den hekker både nede mot fjorden og i fiskerike vann og innsjøer som Leksdalvatnet og opp mot fjellet som Høysjøen. Den er også en vanlig hekkefugl oppover Verdalsvassdraget.

Levested: Den foretrekker bukter elvemunninger , områder med holmer og skjær, gjerne med sandbunn. Helst ved saltvann men også i ferskvann.

Trusler: Garndød og oljeforurensning er dens største trussel.

Fjæreplytt

Utbredelse i Norge: Fjæreplytt (Calidris maritima) hekker i fjellstrøkene i Sør-Norge og fra kyst til fjell i Nord-Norge. Bestanden er estimert til å være ca. 15 000 par. Bestanden regnes for å være stabil.

Utbredelse i Verdal: Det har i de siste 2 årene vært 2 hekkefunn av fjæreplytt i Verdal. I 1998 på Merraskardfjellet oppi Sandvika ( Torstein Myhre pers.medd. ) og i 1999 på Drivsjøfjellet ( Gjermund Gomo pers.medd. ). To varslende par, Fersvola (09.06.00) tyder også på hekking. Ellers er observasjoner av fjæreplytt vanlig om vinteren på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta.

Levested: Fjæreplytt foretrekker flate områder med små rygger i mellomalpine sonen. Den foretrekker kort vegetasjon, gjerne krekling.

Trusler: Man vet ikke om noen konkrete trusler for fjæreplytt.

Nordiske ansvarsarter

Lavskrike

Utbredelse i Norge: Lavskrike (Perisoreus infaustus) finnes i barskogområder i Sørøst-Norge og i Midt-Norge og i Pasvikdalen. Bestandsstørrelsen er dårlig kjent, men den er anslått til å ligge mellom 10

000-50 000 og man tror at den er relativt stabil.

Utbredelse i Verdal: Lavskrike hekker spredt men regelmessig der det finnes barskog i Verdal.

Levested: Den foretrekker barskog, fortrinnsvis fjellbarskog, av furu eller gran, eventuelt blandingsskog med innslag av løvtrær. Den forekommer i skog med ulik bonitet og store forskjeller i topografi.

Trusler: Moderne form for skogbruk er dens største trussel.

Furukorsnebb

Utbredelse i Norge: Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus) hekker over hele landet der furu er å oppdrive. Men hovedtyngden av bestanden finner man på Vestlandet og i Nord-Norge hvor furu er den dominerende bartrearten. Bestanden varierer fra år til år, men ett estimat på 10 000-100 000 par gir ett realistisk bilde og den holder seg stabil.

Utbredelse i Verdal: Furukorsnebb er en sporadisk gjest i Verdal som ikke blir observert hvert år. Det er ikke blitt konstatert hekking av Furukorsnebb i Verdal. Men det er mulig at det har forekommet.

Levested: Furukorsnebb foretrekker, som navnet tilsier, nesten utelukkende furuskog når den hekker.

Trusler: Moderne skogbruk er den største trussel.

Kilder

Jan Ove Gjershaug, Per Gustav Thingstad, Steinar Eldøy, Stein Byrkjeland: Norsk Fugleatlas

DN-rapport 1999-3 : Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998

Kjetil Aa Solbakken, Erik Edvardsen, Magne Myklebust: Kartlegging av Hvitryggspett i Trøndelag.

Lars Svensson, Peter J. Grant, Killian Mullarney, Dan Zetterström, ( Viggo Ree ): Gyldendals store Fugleguide.

Hafstad Inge, Husby Magne & Sørhuus Halvor: Artsliste for Verdal Kommune. Upublisert

LRSK / Nord-Trøndelag: Fugler i Nord-Trøndelag fra 1970 – 1998.

Rødliste Leksdalsvatnet

av

Trond Sørhuus

Leksdalsvatnet ligger i Verdal og Steinkjer kommuner, derav ca 2/3 i Verdal kommune. Høyde over havet er 68,5 m.o.h. Vatnet er et stort næringsrikt lavlandsvatn, omgitt av jordbruksområder og barskogsområder.

Det er ca 12 km langt og ca 3 km på det bredeste. Største dyp er 20 m. Det er flere vegetasjonsrike bukter og partier i vatnet, som hovedsakelig består av tette bestander av takrør og sjøsivaks. Spesielt rikt er det sørøstlige "hjørnet" av vatnet. Leksdalsvatnet har meget store kvaliteter både som rasteplass, hekkeplass og myteområde for fugl, trolig det rikeste vatnet i hele Trøndelag.

Totalt er 164 fuglearter påvist i og ved Leksdalsvatnet t.o.m. 1999. Av disse er 81 vann/ våtmarkstilknyttede arter. 46 arter er påvist hekkende og 34 arter antatt hekkende. 20 arter som er tilknyttet våtmark er påvist hekkende og 8 antatt å hekke.

Rødliste for hekkefugler:

• Nordlig Sildemåke – enkle individer sees rastende, særlig på vårtrekket. • Hønsehauk – hekker i vatnets umiddelbare nærhet. • Jaktfalk – sjelden. trekk, streif • Vandrefalk – sjelden, trekk, streif • Hubro – forsvunnet ? • Vendehals – sjelden, usikker hekkestatus • Sangsvane – meget viktig rasteområde vår og høst (nasjonal verdi). Opp til 1000 individ på

vårtrekk. • Stjertand – sjelden, trolig årviss, hekker trolig enkelte år. • Skjeand – sjelden, trolig årviss, påvist som hekkefugl. • Lappfiskand – sjelden, sees ikke hvert år, viktig rasteområde på trekket. • Kongeørn - streif • Fiskeørn – sjelden, trekk, har hekket tidligere (?) • Svarthalespove – sjelden, trekk • Smålom – raster i til dels bra antall (18+) spesielt om vår/ forsommer • Storlom – raster vår/ sommer, næringsvann for hekking i nærheten • Sædgås – sjelden, tilfeldig, særlig i flokker med kortnebbgås. • Havørn – hekker i vatnets nærhet?, sees regelmessig på næringssøk hele året. • Gråspett – fåtallig, hekker trolig i tilgrensende områder. • Dvergspett – trolig i bl.a. kantvegetasjonen omkring vatnet, men ikke påvist ennå. • Bergand – sjelden, raster årvisst. • Havelle – fåtallig, raster, særlig på vårtrekket. • Svartand – fåtallig, raster, særlig på vårtrekket. • Sjøorre - fåtallig, raster, særlig på vårtrekket. • Trane – årviss rastende på nærliggende jorder, påvist hekkende. • Norske ansvarsarter – hekkearter – vinterbestander • Havørn – hekker i vatnets nærhet?, sees regelmessig på næringssøk hele året. • Jaktfalk - sjelden. Trekk, streif • Myrsnipe – påvist trolig hekkende, sjelden på vårtrekk • Rødstilk – relativt vanlig hekkefugl på egnede lokaliteter rundt hele vatnet.

• Siland – hekkefugl og overvintrer så lenge det er isfritt. (Figga (utløpet) i Steinkjer kommune).

Nordiske ansvarsarter • Bergand - se over • Havørn - se over • Fiskeørn - se over • Jaktfalk - se over • Trane - se over • Lavskrike - ikke observert • Furukorsnebb - Ikke observert, antas å opptre i små antall hele året.

TSØ januar 2000, etter Rødliste 1998