Stange-Tangen-2006-04-05 web.qxd 10.09.2007 10:48 Side 1 ... · kona Gudrun og guttene Nikolai...

Frede Mandt Fjågesund – den nye soknepresten beteg-ner seg selv som genetisk telemarking og miljømessighedemarking.

Da Frede var liten kom faren hans til Løten somlærer og slik ble det at han slo røtter i det hedemarskejordsmonnet. Frede var russ på Hamar Katedralskolei 1975, avtjente militærtjeneste på Elverum året etter.Så gikk ferden til Oslo – Frede var nysgjerrig på teolo-gien og ble student på Teologisk Fakultet.

På bildet er Frede Mandt Fjågesund sammen medkona Gudrun og guttene Nikolai (15), Georg (11) ogHarald (9).

SIDE 4 og 5

Nr. 4 og 5 – 2006 – 59. årgang

STANGE TANGENOG

menighetsblad

Ny sokne-prest i Stange

Oppstandelses-erfaringerhele åretSIDE 3

Rusfritt miljø på Tangen

SIDE 6

Nærmiljøsentral i Tangen?

SIDE 7

Om livet, sorgen og

ensomhetenSIDE 8 og 9

50-års-konfirmanter

SIDE 11

Konsert iStange kirkeSISTE SIDE

Stange-Tangen-2006-04-05_web.qxd 10.09.2007 10:48 Side 1

2

Stange og Tangenmenighetsblad

Utgiver: Menighetsrådene iStange og TangenAdresse: Stange kirkekontor,2335 Stange. Tel.: 4060 2345 Redaksjonen: Morten Stensberg.Grafisk formgiving: Rune Aasen

Trykk: Dala Mesnatrykk,2380 BrumunddalKasserer: Stein Rusdal, Jernbanegt. 1, 2335 StangeFrivillig abonnement kr. 100,–.Postgiro: 0530.27.86382Bankgiro: 1813.65.01700

Stange kirkekorØvelse hver onsdag i StangeMenighetssenter kl. 19.00. Åpent for alle, kvinner og menn, som ønsker å synge i kor. Dirigent Martin Lennox tlf.: 994 54 203.

MisjonsforeningeneSåstad misjonsforening møte 2. mandag i måneden kl. 19.00 på Vollbo. Leder: Kari Bjørgen.

Stange misjonsforeningMøter annenhver måned påtirsdager kl. 11.00. Kontakt: AstridArstad.

Stange Santalforening/Normisjonmøte 2. tirsdag i måneden kl.19.00. Leder: Kirsti Enger.

MenighetspleieforeningeneNordre sving menighetspleie Møte 1. torsdag i måneden.Leder: Manese Løken.

Sørholte menighetspleieMøte 1. tirsdag i måneden.Kontakt: Astrid Arstad

Tangen menighetspleieLeder: Anne Lise Myhre, tlf. 52 68 22 93

Skogen - siste uke i månedenkontaktp:A.L.Myhre

Tangen nordre - siste tirsdag imåneden. kontaktp: Bodil Granli tlf.: 62 58 24 25 Ullsaker - siste torsdag i månedenkontaktp: Mai Liss Johnsrud, tlf.: 62 58 23 07

Vardeberg - siste onsdag i måneden- kontaktp: Bitte Dons Haug, tlf.: 62 58 25 81

Espa Sjukepleierforeningmøte andre onsdag i måneden.Kontaktperson:Else Karin Nordnes, tlf.: 62 58 01 23

Barn og ungdomTangen menighets barnehageÅpningstid: 07.15–16.30. Styrer: Inger Renolen.

Åpen barnehage – Stange menighetI Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl.10–13. For barn fra0–5 år i følge med en voksen.Styrer: Elise JevanorAssistent: Anne Kathrine Vasaasen

SMUK – Ungdomsklubben påVollbo for 5.–7. klasse Ledere: Fra menighetsrådet:Vegard Fikke, Aud Elin Engeskaug Løvås, Kjell Sørum, Olav Nordlien,

Aasa Gjestvang. Hjelpeledere: Tommy Finstad, Marius Solvang, Magnus Lundby

Tangen Ungdomscafe holder til ikjelleren på Tangen Menighetshus. Åpen for ungdom fra 7. klasse til 3.v.g.s. hver fredag fra 18.00–24.00Kontaktperson Lene Haug, tlf .: 62 58 20 81 eller mobil: 97 66 16 78.

Leie av Tangenmenighetshus

i forbindelse med møter, kurs,

arrangementer, minnesamvær,

bryllup, selskap etc. Kontakt

Anne Mari Sletli:

Tlf. 62 58 08 58 (privat),

mobil 48 05 36 93

eller på e-post: tangenmenig-

[email protected]

(Tangen prestekontor

kan også kontaktes)

Leie av Stange Menighetssenter,

Vollbotil møter kurs,

arrangementer m.m.

Henvendelse

Stange kirkekontor

tlf. 4060 2345

Menighetssenterets bankkonto:

1813.22.02202


For mange skal nettopp slutten på en roman ellernovelle være et slags høydepunkt før det settes

punktum. En dårlig avslutning har det ved seg at denkan punktere det som måtte ha vært av gode leseropp-levelser forut. Mens en god avslutning derimot bindersammen og lar det hele føres fram til nettopp – enavslutning.

Om det er tilfelle med fortellingene om Jesus somden Oppstandne er jeg ikke helt sikker på. Er

slutten er et høydepunkt eller en heller dårlig avslut-ning slik det er gjengitt i flere av evangeliene, tja, san-nelig omn jeg vet. «Disiplene gikk så hjem», er noenav ordene som beskriver på hva disiplene gjordepåskedagen. Graven er tom, Jesus har stått opp. Oghva gjør disiplene? Jo, de går hjem – Peter ogJohannes. Hadde det stått at de løp hjem av glede. Mennei da, de gikk hjem. Først hadde de løpt om kappogså avsluttes fortellingen med å fastslå at de med ettfikk all verdens tid – de gikk hjem.

Det er som om evangelisten ikke har behov for ådytte begivenhetene i gang. Akkurat slik som

mennesker ikke kan presse soloppgangen til å skyndeseg, like lite kan budskapet om den Oppstandne pres-ses fram. Selvfølgeligheter glemmer mennesker fort,hvem husker forresten hva Anne Grosvold snakket ompå siste Sommeråpent? Mens det som er mindre selv-sagt trenger tid før det fester seg i oss. En ny sannhettrenger tid. Ikke minst trenger trege mannfolk tid, dekan som kjent bare ha en tanke i hodet om gangen.Peter synes knapt nok å kunne trekke noen konklusjo-ner overhode. Ikke trodde han, ikke løp han. Han gikkkort og godt hjem. Sammen med en som hadde begyntå begripe noe, Johannes. Han som hadde sett og trodd.Rent fysisk er Peter ute av den tomme graven, menhele hans psyke og kropp er værende igjen i gravensmørke. Fortsatt sitter fornektelsen av Jesus i kroppen.Den blinder ham. Selvforakten kveler ham. Formørkerham så han ikke ser lyset. Jeg er ganske sikker på atdet er det evangelisten vil vise oss, for hva gjorde denandre disippelen som er sammen med PeterLangfredagen? Jo, han stod ved Jesu kors sammenmed Jesu mor, Maria. Han som først hadde sett Jesusdød, har en kropp og en tanke som klarer «å lese» dentomme graven. Han ser lenger. Mens Peter er som for-blindet.

Slik sett er de begge to representanter for mennes-kers reaksjoner i møte med budskapet om den opp-

standne Jesus Kristus. De viser oss at ofte henger reak-sjonene våre sammen med hvilke erfaringer livet hargitt oss. For noen ganger kan hjertene våre være somstengte graver. Mørke og lukkede. Det er et størreunder hvis den oppstandne får gå inn i det, enn ut avgraven de la ham i. Først da Jesus møter Peter seneremed spørsmålet: «Elsker du meg?» og han forsonesmed sin fornektelse og sitt svik, først da er det som omoppstandelsen tar tak i ham. Det å elske og bli elsketav Jesus er selve den bærende erfaringen som gjøroppstandelsen nærværende. Peter er den som etterhvert elsker Jesus, mer enn de andre disiplene, mensJohannes forblir den som Jesus hadde kjær. Først nårdisse erfaringene får bære dem først da blir det vitnerom oppstandelsen. Da kan de gå hjem. Gå hjem til denstille begynnelse. Det er et sterkt bånd mellom dentomme graven og det som er vårt hjem. Kjærligheten,selve pantet på at vi har møtt den oppstandne, levesbest ut i alle våre «hjem». I alle våre hverdager. Våremenneskelige relasjoner, de «vanlige» fellesskap det ervåre hjem.

Peter og Johannes gikk hjem, også vi skal hjem etterdenne gudstjenesten. I nattverden, i brød og vin,

vil Jesus gjøre vår kropp til sitt hjem. Ta bolig i oss.Den oppstandne vil ta oss i eie slik at vi for alvor kanbebo vår kropp og vårt liv.

Da kan vi for alvor skrive fortellingen om vårt livog vite at høydepunktet kommer den dagen vi

krysser over fra døden til livet med den oppstandneJesus Kristus.

Morten Erik Stensberg

Oppstandelseserfaringer hele året

3


4

Religiøst søkende var han, menhadde også stor interesse for politikkog historie. Aller viktigst var det åfinne svar på de store ting i livet.«Det var min innerste trang», sierhan med tyngde. Det har seg nemligslik at vi har kapret soknepresten enmandag han skulle innom Stange, jaikke bare han – resten av familienogså. Dette «resten» er kona Gudrunog guttene Nikolai, Georg og Harald,henholdsvis 15, 11 og 9 år gamle(om Gudruns alder har vi ikke spurt)hensikten var blant annet at gutteneskulle få møte klassene de begynneri ganske snart. Første oktober kom-mer familien flyttende fra Valdres tilStange. Til å begynne med blir deboende på Enerhaugen, det har segnemlig slik at presteboligen skal pus-ses opp før familien Fjågesund kanflytte inn. Men det er nå og ikke da.Fra ungdomstida i Løten tenkerFrede med stor takknemlighet tilbakepå samtalene og impulsene somErling Schau, soknepresten i bygdaformidlet. Schau hadde vilje og evnetil samtale med en ung gutt somgjerne skulle fått noen svar på livetskanskje aller største og viktigste

spørsmål. I ungdommen var forres-ten Kristian Schjelderup et stortideal, forteller Frede. UngeFjågesund leste bøkene hans medstor begeistring. Senere har nokFrede fått andre idealer, kanskje ikkeså mye knyttet til enkelte teologereller kirkeledere, men mer til englede over å få tilhøre kirken. Stå iden store, store sammenhengen.Denne sammenhengen «oppdaget»Frede gjennom den danske prestenog salmedikteren N F S Grundtvig(han med teksten til Påskemorgenslukker sorgen). I kirken møtes delange linjer, både tidslinjene og livs-linjene. Mens han ivrig formidlersine tanker om dette, kan ikke sok-nepresten la være å se nettoppStange kirke som et uttrykk for detteder den har stått i over 750 år. Detfår ikke hjelpe, en stakkars reporterfra menighetsbladet vil gjerne finnenoen av de nære linjene i livet tilsoknepresten, og lurer på hva somhar skjedd før han havnet påHedemarken igjen.

Joda, etter endt studium dro Fredetil Danmark og til kongens byKöbenhavn, som det heter (joda vi

skulle vel ha sagt dronningens by idag). Senere ble det Tyskland og enby med navnet Tübingen – navnethar forresten en spesiell klang i teo-logers og presters ører. De teologiskefakultetene der har satt dype sporetter seg i den europeiske teologienshistorie. Alminnelige menneskerville sikkert ha valgt andre steder iTyskland, men teologier og prestergjør ofte sine helt spesielle valg...

Først i 1987 ble Frede ordinert tilprestetjeneste i Den norske kirke, avbiskop Kristen Kyrre Bremer, 32 årgammel begynte han tjenesten. Destore spørsmålene hadde fått sinesvar og Frede hadde endelig kommettil klarhet som han sier. Det haddeblitt noen krumspring underveis.1988 traff Frede Gudrun, de møttes iDanmark, året etter ble de gift. Mentro for all del ikke at hun er dansk,nei, familien Fjågesund er tospråkli-ge og språk nummer to er tysk. I1990 fikk Frede jobb i Sjømanns-misjonen og var kapellan ved stasjo-nen (les Sjømannskirka) i Ant-werpen. 4 år ble det før det ble etnytt oppbrudd og flytting til Ham-burg, da var han blitt bestyrer av sta-

Frede Mandt Fjågesundny sokneprest i StangeFram og tilbake er like langt heterdet. I Frede Mandt Fjågesunds situa-sjon stemmer det ikke helt, men harlikevel noe for seg. For den nye sokne-presten betegner seg selv som genetisktelemarking og miljømessig hedemar-king. Da Frede var liten kom faren hans tilLøten som lærer og slik ble det at han

slo røtter i det hedemarske jordsmon-net. Frede var russ på HamarKatedralskole i 1975, avtjente mili-tærtjeneste på Elverum året etter. Sågikk ferden til Oslo – Frede var nys-gjerrig på teologien og ble student påTeologisk Fakultet. At han en dagskulle ende opp som prest, var en nes-ten helt umulig tanke da.


5

sjonen der som det heter også det bleomtrent 4 år. I 1997 gikk ferden tilValdres og Nord Aurdal, og nå er detet nytt oppbrudd som står for tur.Stange 2006 – det er ikke til åundres over at en tidligere sjømanns-prest alt er begeistret over å skulleflytte inn i et hus med mjøsutsikt.

Målene og visjonene den nye sok-nepresten har med seg kan kortsammenfattes i ordene «begeistring»og «levendegjøring». Hvis kirkenikke klarer å begeistre ungdom ogyngre folk har vi tapt, sier han.Kirken har noen skatter som vi må fåvist fram, der inviteres vi til å gå itroens landskap og sette føttene vårepå fjell.

Men det er spennende å skulle

igjen-oppdage Hedemarkenogså – det er noen gamle fotefar somskal gås opp på nytt. «En annanmann kommer til en annan stad»,sier Frede og siterer DagHammarskjöld, vel vitende om atintet står stille og ingenting forbliruforandret.

Nå er snart tiden inne for å ta fattsom ny sokneprest på Stange, 22.oktober innsettes han i Stange. Da eralle velkommen til å være med på

bådegudstjeneste og kirke-kaffe.

Det er ikke til å komme fra tenkerjeg, at det er ganske skjellsettendefor en menighet å få en ny prest, forevangeliet formidles jo alltidgjennom hva kirkens tjenere sier ogikke minst gjør...


BILDET:Frede Mandt Fjågesundsammen med kona Gudrun og gut-tene Nikolai, Georg og Harald, hen-holdsvis 15, 11 og 9 år gamle.

Hvordan har du det egentlig?Kirkens SOS 815 33 300

Et menneske å snakke mednår livet er som verst

Du kan også skrive via www.kirkens-sos.noVi er her. Alltid!


6

I noen år har Tangen menighetstilt lokaler i kjelleren på menig-hetshuset til disposisjon for ung-dom. Ungdomscafe og rocke-verksted har til tider vært veldigpopulært.I det store og hele er menig-

hetsrådet godt fornøyd med bådebrukere og opplegg. Men det harvært noen episoder hvor noen fåungdommer ikke har respektertat tilbudene er 100 % rusfrie.Problemet er ikke stort, men detmå tas tak i.Derfor ønsker Tangen menig-

hetsråd å få med seg alle som er

interessert i en felles dugnad foret rusfritt oppvekstmiljø for unge

sør i Stange. Vi vil ta kontaktmed lag, foreninger og enkelt-personer og håper å få istand etåpent møte på Menighetshuset iløpet av kort tid.Men det går også an å hen-

vende seg til prestekontor ogprest, eller til medlemmer imenighetsrådet.Vi håper mange vil svare posi-

tivt på en henvendelse fraTangen menighetsråd om å ta i ettak for et fortsatt rusfritt miljøfor ungdom i sør.

Tangen menighetsråd

Rusfritt miljø på Tangen


7

– Sentralene skal være et lokaltsted for frivillig aktivitet, ogengasjere og etablere kontaktmellom mennesker i nærmiljøet

– Nærmiljøsentralen i Tangenskal dekke den sørlige delen avStange, Tangen, Espa ogStrandlykkja.

– Nærmiljøsentralen kan i nav-net forveksles med Frivillighets-sentralen , men det gjør jo ikkenoe. Det kommer til å bli et nærtsamarbeid mellom oss.

– Nærmiljøsentralen skal drivesav og med frivillige, til forskjellfra Frivillighetssentralen iOttestad som har en fast 100 %stilling som dekkes av stat ogkommune samt eierNærmiljøsentralen i Ottestad.

– Nærmiljøsentralen har ikke til-skudd til drift slik som Ottestad,men vi håper at kommunen vilhjelpe oss med å dekke utgiftersom : husleie, strøm og telefon.

– Grunnen til at vi har valgt etlitt annet navn, er at vedFrivillighetssentralene er det ved-tekter som bestemmer hva oghvordan vi skal jobbe, men averfaring vet vi at helt «frivillig/ulønnet» er ikke en del av det

praktiske arbeidet. Her er detnaturlig at brukerne vil betale litt.Vi har lagt oss på en ca timebeta-ling på kr. 75,– , og kjøregodtgjø-relsen er etter statens satser kr.3,– pr . km. Som lønnsmottaker ifrivillig organisasjon har hverenkelt lov til å motta inntil kr.2000,– fra forskjellige «arbeidsgi-vere».

– Alle frivillige hjelpere har ID-kort og har taushetsplikt.

– Dersom det oppstår spørsmåleller uklarheter mellom hjelper ogbruker skal dette tilbakemeldestil Nærmiljøsentralen, slik detraskt kan «ryddes opp i» på enenkel og grei måte.

– Som frivillig leverer du hvertredje måned en timeliste tilNærmiljøsentralen. Denne listenskal kun inneholde det antallettimer som er blitt brukt på frivil-lig arbeid. Hva du ev. har mottattav penger påføres ikke.

– Nærmiljøsentralen har et egetstyre sammensatt av de samarbei-dende lagene. Målet for Frivillighetssentralen

og Nærmiljøsentralen er ikke: Penger, Slit & Hage MEN sosi-

alt fellesskap.

Vi ønsker å dekke individuellebehov og da kan frivillig arbeidbety:– Økt velvære– positivt selvbilde– sosial integrasjon– tilhørighet– vennskap– selvrealisering– interessefellesskap

eller for å si det enklere: SAMværSAMhørighetSAMtaleSAMhandling….for lite SAM= årsak til en av

de største folkesykdommene,ensomhet.– «det begynte med at jeg skulle

hjelpe Ola…men nå vet jeg ikkehelt hvem som hjelper hvem!»

Vi har vært i kontakt medFrivillighetssentralen i Ottestadog Tangen menighetsråd har sagtseg villig til å stille lokaler iMenighetshuset til bruk for ennærmiljøsentral på Tangen. Viregner med å komme igang iløpet av oktober. Følg med og seetter nærmere informasjon.

Vennlig hilsenLaila Fjøysjø og


Nærmiljøsentral i Tangen? Vi håper å starte opp i oktober. . .Det kan bli et samarbeidsprosjektmellom Tangen menighet og frivil-lighetssentralen i Ottestad samtnaturlige samarbeidspartnere i

lokalmiljøene i sør i Stange. Vi vilgjerne ha med oss så mange sommulig på denne felles dugnaden. Tagjerne kontakt før vi gjør det!


8

For mange er høsten enumåtelig fantastisk tid, vifår ta til oss av alt naturenbyr på. Samtidig er denneoverfolden et uttrykk for atnoe er kommet til sin slutt,noe er modent og skal høs-tes inn. På Allehelgensdaginnbys pårørende som harmistet noen av sine kjære tilgudstjeneste, vi vil minnes,tenne lys, bære vår takk,vår sorg og lengsel fram forGud. Jeg tror Hans Børlikan sette oss på sporet avnoe når han formaner osstil å være tilstede i oss selv.

Et er nødvendig – heri denne vår vanskelige verdenav husville og heimløse:

Å TA BOLIG I SEG SELV.Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veienekan skimte lysi dine bebodde øyne.

Å møte sorg handler om å favne ogkjenne på egne erfaringer av tap. Defleste av oss opplever tap, det kanvære tap av relasjoner, helse, drøm-mer og framtidstro. Slik sett blirdøden ikke noe annet enn en radika-lisering av de tapsopplevelser vi harhatt og som har merket oss for livet.Dermed kan de tap vi har lidd kan-skje smått om sen bli oss til hjelp imøte med dødens virkelighet ognærvær i våre egne og andres liv. Ien av bønnene i den engelske kirkasies følgende: In the midst of life weare in death, midt i livet er vi idøden…

Jeg var en som selv sørgetFor snart 5 år siden døde faren min,brått og uventet. For meg var det enny opplevelse å møte døden ansikt tilansikt i mitt eget liv. Nå var jeg ikkelenger den som kom fra utsiden (somprest) og gikk inn i et rom med sør-gende. I løpet av noen minutter densiste torsdagsmorgenen i februar varjeg blitt en som selv sørget. Det varsom å bli ført inn i et landskap jegkjente godt av omtale, men ikkehadde altfor mange erfaringer med.Den som har mistet noen, entengjennom langvarig sjukdom ellergjennom død, vet at disse vandring-

ene i sorgens landskap koster krefter.Det er som om en sterkere makt medett fester grepet om oss og vi havnerpå siden av livet. Å møte lidelse ogdød er å bli løftet ut av det vante ogtrygge inn i det ukjente og skrem-mende. Å være i en slik tilstand kanoppleves som ganske hudløst, sårbart– den som sørger kan være i ømfint-lig befatning, det synes som om alter i ferd med å revne, falle i fra hver-andre. Men det er også mulig å væreså på siden av seg selv slik at densom sørger ikke evner å ta bolig iseg selv. I en viss forstand må detvære slik – over en periode av tid –kortere eller lengre. Men der hvorden sørgende ikke evner å bebo segselv, er det fare på ferde. Det er engod tommelfingerregel at det førsteåret etter et dødsfall er det mest kri-tiske og krevende. Alt det som varskal oppleves uten den som ikkelenger er. Det som den som sørgerskal skape seg et nytt liv, relasjonerog sosiale nettverk gjenoppbygges.Kort sagt som om livet skal skapespå nytt eller gjenskapes uten densom ikke lenger lever.

Det finnes mange ektepar/parfor-hold hvor en dør og den andre blirsittende igjen og opplever at det somvar felles venner sakte, men sikkertglir unna. Sorgen blir ikke bare tapav en, men et helt sett av sosialerelasjoner. Noen orker å bygge nye,andre har kort og godt ikke krefter tildet alene. Men kanskje sammen mednoen er det mulig.

Gi slipp påÅ sørge har også en annen dimen-sjon i seg, nemlig den å gi slipp på.C. S. Lewis skriver i boken«Kjærlighetens 4 ansikter»: Det åelske betyr alltid å være sårbar…Hvis du vil være sikker på ikke å blisåret , må du ikke gi ditt hjerte tilnoen, ikke en gang et dyr. Pakk detforsiktig inn i noen hobbyer og ensmule luksus. Unngå alle floker.Legg hjertet trygt ned i egenkjærlig-hetens kiste. Men i denne kisten –trygg mørk, ubevegelig og uten luft

Om livet, sorgen og ensomhetennoen tanker i forkant av Allehelgensdag


9

– vil det forandre seg. Det blir ikkesåret – det blir uknuselig, ugjennom-trengelig og ugjenopprettelig… Deteneste stedet utenom himmelen hvordu kan være fullstendig beskyttetmot kjærlighetens farer, er helvete.

Derfor insisterer jeg som regel på atde pårørende skal erfare at et av deviktigste ritualene vi gjør sammenunder en begravelse/bisettelse erjordpåkastelse og senking. Skjønnerdere hvorfor? Hva utrykker dennehandlingen?

Forlater ossJo, den handler om at det er den somer død som forlater oss som lever.Det er ikke vi som lever som forlaterden døde. Det er et menneske somforlater oss, går over i en annen vir-kelighet. Å kaste på tre skuffer medjord, å senke kista er alt sammen etutrykk for at nå må vi gi slipp på densom er død. Bare i den grad den somsørger evner det, vil hun vende tilba-ke til livet. Slik sett kan det væreviktig å få den som sørger til å seetter om det har vært andre tapsopp-levelser tidligere som de har klart åleve videre med. Når vi lider tap trorjeg så absolutt at det er noe som ikkeer sant, og det er ordene om at tidaleger alle sår. I hvert fall ikke på denmåten at alt blir som det var. Selv etgrodd sår, om det er aldri så godtgrodd, etterlater seg arr. Arrene er endel av historien vår, de er en del avlivshistoriene våre. Selv liker jegbedre å snakke om at vi bærer i ossvåre rom. Helligsteder – som rom-mer følelser og erfaringer. Rom somer ukrenkelige og umistelige. Demest dyrebare øyeblikk er når men-nesker slipper andre til i disse rom-mene. Da kan vi ikke gjøre annet ennMoses foran den brennende busken,å ta av oss skoene for grunnen vi stårpå er hellig.

Samtidig tror jeg det er en illusjon åtro at det ikke finnes ensomhet i noeliv. Det passer godt i dagens samfunnå innbille mennesker at alle behovkan dekkes og tilfredsstilles. Skal duog jeg være sanne mot oss selv og

dem vi møter, kan vi med en gangogså søke inn i oss selv. Inn i våreegne rom, også de der ingen har værtog kanskje heller ikke slipper til.Tanken om det ensomme rom burdeikke skremme, men snarere frigjøreoss. Frigjøre til innsats og nærvær.Ingen av oss kan være alt for alle.Men sammen kan vi fylle noen rommed nærvær. Kahlil Gibran: «Når duskilles fra din venn, sørger du ikke;For det du elsker høyest i ham, kanbli klarere i hans fravær, slik fjelletviser seg klarere for klatreren frasletten.»

Gi sorgen plassDet vi kan gjøre er å gi plass til sor-gen og ensomheten, gi de rom, frittspillerom. Også i tausheten – i detordløse kan det skje. De færreste avoss søker enkle svar. Men vi er pådesperat jakt etter noen som gidder ålytte, dele en kaffekopp, være nær.Jeg tror vi gjør oss selv og dem vimøter en stor tjeneste dersom vibefrir oss fra tanken at vi er i standtil å «frelse» noen. På den ene sidener det fint lite vi utretter, men de småting vi deler er akkurat store nok til åskape en forskjell. BernardinSchellenberger gjør seg følgendebetraktning rundt det som han kallerKristi spilleregel:

Smerte overvinnes av smerte, ogsår leges av sår. Det som gjør vondt ismerten er kjærlighets-løsheten, ogdet som gjør sårene så smertefulle erå være forlatt, og det som gjør smer-te til avmakt, er vantro.

Jeg tenker meg ofte at sorgen harmange ansikter. Sorg er mer enn«sorg». Vi vet godt at mangemellommenneskelig forhold ikke erdet de gir seg ut for å være. Er det enting mennesker er flinke til så er detå bevare maska, late som om ting erannerledes eller bedre enn de faktisker. Ikke sjelden kommer jeg i situa-sjoner der det er tydelig at familienbærer på et tabu, en skam. Noenganger har de pårørende få elleringen problemer med å sette ord pådet. Det kan handle om en far som

var alkoholisert og destruktiv, da kansorgen handle om alt som ikke ble.Alle falmede drømmer – alle brustnehåp.

Det kan være år med sjukdom ogmedisinering, et sabla slit, hvor pårø-rende ikke kjenner på annet ennglede over at livet endelig tok slutt.Og da er det viktig å si at sorgen harinnslag av frihet og glede.

Eller det kan være gleden over etrikt og langt liv. Bunnsolid, mednærvær i relasjoner og rom som hargikk familie og venner en opplevelseav å være velsignet.

Det finnes tross alt noe å takke forDen kanskje dyrebareste og flottestegaven vi kan gi videre til sørgendeog ensomme mennesker er opple-velsen av at det tross alt finnes noe åtakke for. Hovedpersonen og fortel-leren i romanen Mitt navn er AsherLev oppdaget hva takknemlighetenkan gjøre. Alt fra barndommenønsket han å tegne og male. «Og jegtegnet måten min far så på en spurvsom lå på siden mot fortauskantenutenfor huset vårt. Det var sabbat ogvi var på vei hjem fra synagogen.«Er den død, pappa?» Jeg var seks årog orket ikke se på den. «Ja,» hørtejeg ham si i en trist og fraværendetone. «Hvorfor døde den?» «Alt somlever, må dø» «Alt?» «Ja.» «Du ogsåpappa? Og mamma?» «Ja.» «Ogjeg?» «Ja,» svarte han. Så la han tilpå jiddisch: «Men måtte det ikke blifør du har levd et langt og godt liv,gutten min.» Jeg kunne ikke fattedet. Jeg tvang meg selv til å se påfuglen. Ville alt levende en dag blilike stille som den fuglen?«Hvorfor?» spurte jeg. «Slik skapteRibbono Shel Olom verden, Asher.»«Hvorfor?» «For at livet skulle blidyrebart, Asher. Det som du kan habestandig, er aldri dyrebart.»


10

Bjørn Frenning2335 Stange

Vi utfører alt i: Graving,sprenging og transport.

Vi leverer også pukk, singelog veigrus fra eget pukkverk.

Telefon: 62 57 18 39Mobil: 94 36 22 62

Pukkverk: 62 58 22 14

Telefon: 62 57 18 96Faks: 62 57 30 92

Postboks 147, 2335 StangeE-post: [email protected]

Vi er spesialister på reproduksjonav gamle bilder

Tlf.: 62 57 23 81


11

Tlf. 62 57 33 11 Tlf. 62 57 33 10

Konfirmanter i Stange den 26. august 1956GutterKristiansen, Kåre MartinOlsen, Morten IngolfSørensen, Jens MortenHaugsrud, BørgeWeen, Per OttoVeflingstad, MikkelØvergaard, OleWollebæk, Hans EilertBrovold, KnutMidtsveen, JanMyra, MagnusOphus, KåreStensrud, RolfOsvold, Hans MariusBrohjem, JanSveen, EgilLillejordet, OddKarstensen, Børre KristenAasen, BjarneMaurdalen, JonnyLien, Knut IngeThorshaug, ToreJenterHansen, BorghildNordeng, Kirsten HeleneGjerlaug, Marit PaulineEdvardsen, AudBlaschek, EdithEngen, TorunnRønning, LivFinstad, May TuridMaurdalen, OddveigKraft-Pettersen, TuridHermansen, ÅshildHjermstad, OddrunOlsen, RagnhildVasaasen, MålfridRølsåsen, BjørgPedersen, Marie

Konfirmanter i Tangen den 22. juli 1956GutterAndersen, Bjørn MagneBråthen, OleDons, Svein TheodorEngen, ArneEngen, VidarEvensen, Åge WillyHaug, Jan ErikHenriksen, Willy ErvinHestnes, BjørnHøgsveen , ÅgeMostue, AndersLund, ToreLundquist, Tore ReinartLium, PerNilsberg, RagnarSaxrud, GunnarSimensen, HelgeStensrud, Leif OddvarStensrud, Odd GunnarSvartnes, ArvidVesterhaug, Leif KåreSveen, KåreWie, Rolf ErlingJenterAndreassen, Karen OsineBekkevold, Ella AnnieEngen, Sonja MarieEngen, RagnhildEvensen, Liv HeleneHansen, Bertha MarieJensen, Olaug ElidaKarlsen, Anne MarieHolmen, Astrid JorunLillehagen, Edel JohanneMartinussen, Anne MarieMikkelsen, LivRognstad, Inger EliseSkjelle, Anne LiseSolberg, KarenLien, Bjørg MaritSønderhagen, JorunTorseter, Aslaug KarenØstmo, Solveig Johanne

50-årskonfirmanter


12

Tingvold Cafe og Catering AS

2335 StangeKonfirmasjon - Bryllup

MinnesamværAlle anledninger

Be om tilbudTlf. 62 57 13 18

Vi leverer blomster tilalle anledninger

2335 STANGETLF. 62 58 56 60

24 TIMERS SERVICETLF. 994 85 660

Storgata 11, 2335 StangeTTeelleeffoonn:: 6622 5577 1111 2299

Siloveien 6, 2335 Stange

Tlf.: 62 57 49 13

HEDMARK KJØKKENET� Heltre furu-/bjørke-/eikekjøkken� Skyvedørsgarderobe etter mål� Lakkert, syrebeiset eller ubehandlet� Hvitevarer fra AEG, Elektrolux,

Husqvarna og ZanussiRing for uforpliktende pristilbud

Tlf./faks 62 58 72 26E-post: [email protected] Internett www.fagerhaugtre.no

Adr.: 2337 TANGEN


13

StangeDøpte18.06. Maria Haugstad Røhne25.06. Stian Bårdseth (døpt i Øvre Vang)25.06. Lucas Midtlund Møller27.08. Thomas Aleksander Furulund27.08. Bendik Mickelson10.09. Morten Karstensen Kristiansen10.09. Sigvart Dillerud14.09. Leon Fosserud (døpt i Oslo)17.09. Jon Andreas Dufseth Nøkleholm

Vigde17.06. Helene Hoddy og Hege Svanø17.06. Lena Hansen og Ole Arnt Reinhartsen24.06. Beate Ørbæk og Øivind Johnsen15.07. Gitte Jønland og Harald Rønning22.07. Evy Ann Fosshaug og Tor Erik Nybruket11.08. Maria Helena Prins og

Benjamin Wolfgang Graef

Døde06.06. Målfrid Engen f. 191209.06. Arild Martinsen f. 193916.06. Grethe Danielsen f. 194018.06. Thorbjørn Hagen f. 1922

17.07. Ole Jonny Tøstiengen f. 196518.07. Else Akerhaug f. 193224.07. Asbjørg Irene Frøyen Dahlen f. 194428.07. Erik Ringnes f. 1914

(begr. i Ottestad)29.07. Else Pettersen f. 192612.08. Jenny Mathilde Nettum f. 192415.08. Thorbjørn Jostein Windhoel f. 194717.08. Håkon Holm Bø f. 192320.08. Halldis Østvold f. 192212.09. Anna Gulbrandsen f. 192115.09. Even Haug f. 1924

TangenDøpte06.08. Henning Mostulien03.09. Leah Olava Nordby03.09. Christine Hubred17.09. Emma Klafstad

Vigde01.07. Aina Nyberget og Frode Svendsen

(viet på Lahlumsvangen)

Døde26.06. Marie Snekkersveen f. 192323.06. Leif Alnæs f. 193228.06. Elida Hansen f. 192602.07. Else Elfrida Vik f. 191613.08. Gudrun Engebretsen f. 1923

Menighetsbladet er kommet ut 6 ganger i året, mye av stoffet er

formidlet av menighetenes prester. Slik behøver

det ikke å være. Vi trenger flere medarbeidere

og ikke minst synspunkter på om det kan gjøres

noe med bladets form og innhold.

Stoff til neste blad må være redaksjonen ihende innen 20. november. Stoff sendes på epost til: [email protected]

eller på papir til et av prestekontorene.

FYLL EN BØSSE MED HÅPAksjon Håp er kristen-Norges nasjonale bøsse-

aksjon for en bedre verden.

Alliansen består av tyve misjonsorganisasjoner,

deriblant NLM, NMS og Normisjon.

Vil du bli bøssebærer eller bidra i kommuneko-

miteen?

Kontakt Fylkesleder Egil Rønningstad på

tlf 4020 1177 eller

epost: [email protected]


14

1. oktober 17. søndag etter pinseJob 19,25–27; Rom 8,18–23; Luk 7,11–17STRANDLYKKJA KAPELL kl. 11.00Stensberg og Bjørgen. Offer til TV-aksjonen. Kirkekaffe i kapellet.

8. oktober 18. søndag etter pinseJoh 8,31–36; Jer 6,16–20; Gal 5,1–6TANGEN KIRKE kl. 11.00. Familiemesse. 50-årskonfirmanter innbudt.Stensberg og Bjørgen. Offer til menighetens diakoniarbeid.

15. oktober 19. søndag etter pinseMark 10,17–27; 2 Mos 20,1–8.12–17; Fil 1,20–26STANGE MENIGHETSSENTER kl 11.00.HøymesseStensberg og Lennox. Offer til NKSS. Kirkekaffe.

22. oktober 20. søndag etter pinseHebr 11,1–4.7–10; 1 Mos 9,8[9–11]12–17; Joh9,1–7.35b–38STANGE KIRKE kl 11.00. Høymesse.Innsettelse av ny sokneprest i Stange. Fjågesund, Tveit Selvik og Stensberg. kirkekoret synger - Lennox spillerKirkekaffe på Stange menighetssenter etter gudstjenesten. Offer til TV-aksjonen.

29. oktober. Bots og bededagLuk 13,23–30; Jes 55,6–7; Gal 6,7–10STANGE KIRKE kl 11.00.Prestentasjonsgudstjeneste med konfirmanterFjågesund og Lennox. Offer til konfirmantarbeidet.

5. november. AllehelgensdagHebr 12,1–3; Jes 60,18–22; Matt 5,13–16TANGEN KIRKE kl 11.00. Allehelgensmesse.Fjågesund, Stensberg og Lennox. Offer til Kirkens SOSSTANGE KIRKE kl 16.00. AllehelgensmesseFjågesund, Stensberg og Lennox. Kirkekoret synger.Offer til diakoniarbeidet.

12. november 23. s. e. pinseMatt 18,15–20; Esek 33,7–11; Ef 4,30–32TANGEN KIRKE kl. 11.00. Familiemesse. Stensberg og Bjørgen. Offer til menighetens dåpsopplæringsarbeid.

19. november 24. s. e. PinseSTANGE KIRKE kl 11.00. Høymesse. Fjågesund og Bjørgen. Offer til menighetsarbeidet

26. november siste søndag i kirkeåretTANGEN KIRKE kl. 11.00. Familiemesse. Stensberg og Bjørgen. Offer til Menighetsfakultetet.

3. desember 1. søndag i adventSTANGE KIRKE kl 11.00. Høymesse. Fjågesund og Lennox. Offer til dåpsopplæringsarbeidetTANGEN KIRKE kl 11.00. En stille adventsmesse. Stensberg. Offer til Vennskapsbispedømmet vårt iJohannesburg, Sør-Afrika

Møt høst og mørketid i kirken, der tennes det alltid lys


15

STANGE KIRKES BLOMSTERFONDBlomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og

bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster.Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard,Fotosentret Stange, Gullsmed Bruun, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret.

Minnekortene koster nå kr. 20,– pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond.

Kontaktsted for kirke og menighetTelefoner og kontortider

Stange kirkekontorKontortid 0830–1530Sentralbord 4060 2345 Faks 6257 9140For dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd 4060 2345For leie av kirker 4060 2345For kirkegård, grav og gravfeste 4060 2346Epost: [email protected]

Stange menighetMenighetsrådsleder Nils-Kristian Møller 9060 0193 [email protected] Kantor Martin Lennox 9329 7628 [email protected] Knut Kjeverud 9329 7629Kontonr. for gaver eller innbetaling: 1813.22.02008.Kontonr. for gaver til orgelfondet: 1822.17.49355

Tangen menighetMenighetsrådsleder Lisbeth A. Skogsrud 6258 2480Kapellan Morten Erik Stensberg 9329 7683 (priv.: 62582357) [email protected] Kari Bjørgen 6257 1714 [email protected] Martin Lennox 9329 7628 [email protected] Odvar Støen 9329 7684Kontonummer for gaver: 1813.20.00227

Stange kirkelige fellesråd (felles for alle menighetene)Fellesrådsleder Reidar Bråthen 6258 3534 [email protected] Ivar Manum 4060 2256 [email protected] Randi Lier Hov 4642 7711 [email protected]ær Gunnhild Slåtten 4060 2345 [email protected]


16

Torsdag 25.oktoberkl. 11.00–12.30På MenighetshusetSammen med barna synger vi sanger med beve-gelser til. Litt større barn får eventyrlesning. Ogvi leser og synger fra «Norsk Billedbok for Barn»i tillegg til sanger av Alf Prøysen og HenrikWergeland.Vi spanderer kaffe, te og rundstykker.

Dager for trilletreff:Torsdag 2. novemberTorsdag 9. novemberTorsdag 16. novemberTorsdag 23. novemberTorsdag 30. novemberTorsdag 7. desember

Vennlig hilsenGrethe Schei 62 58 21 85Margaret Haarstad 62 57 75 58

Småbarnstreff høsten 2006

Konsert iStange kirke

MozartLørdag 21. oktober kl. 2200.I anledning 250-år-jubileet forWolfgang Amadeus Mozarts

fødsel gjester Mjøsensemblet Stange kirke med etprogram som de kaller «Natt med Mozart». På programmet kan vi høre bl.a.:Kirkesonate for to fioliner og continuoKvartett for fløyte og strykere, D-durKonsert for klarinett og orkester, A-durExultate Jubilate, motett for sopran og orkester

Kort og godt – nytt og nyttig om hva som skjer

Seniorgudstjeneste på Tangen 8. oktober kl. 11.00. Denne dagen er årets 50-årskon-firmanter spesielt invitert, men menigheten ønsker åinvitere alle «seniorer» til gudstjeneste og kirkekaffepå menighetshuset. I år som i fjor stiller TangenBlandede Selskap både på gudstjeneste og kaffe.

Innsettelse av ny sokneprest i Stange menighet 22. oktober. Under gudstjenestendenne dagen vil Frede Mandt Fjågesund bli innsatt isitt embete av fungerende domprost Trond TveitSelvik. Etter gudstjenesten innbyr Bygdekvinnelagetog menighetsrådet til kirkekaffe.

Allehelgensdag 5. novemer i Tangen og Stange kirker.Også årets Allehelgensdag vil bli markert i kirkenevåre, nytt av året er at det er to forskjellige tidspunk-ter. I Tangen kirke blir det kl 11.00, mens det blir kl16.00 i Stange kirke. I Tangen kirke vil 6. klasse vedTangen skole være med, i Stange vil Stange kirkekordelta. Kanskje blir det noen andre overraskelser også...Vi ønsker alle hjertelig velkommen til en annerledessøndag i kirkene 5. november.

Frivillige og ansatte i Stange og Tangen menigheter


Stange-Tangen-2006-04-05 web.qxd 10.09.2007 10:48 Side 1 ... · kona Gudrun og guttene Nikolai...

Documents

Transcript of Stange-Tangen-2006-04-05 web.qxd 10.09.2007 10:48 Side 1 ... · kona Gudrun og guttene Nikolai...