1

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?

2

Plan for presentasjonen…

3

• Bakgrunn og betraktninger rundt hva en skolebidragsindikator er

• Datagrunnlag og vår modell for å beregne skole- og kommunebidrag

• Utvalgte hovedfunn fra rapporten

• Publisering og videre forskning

Foto: Lucélia Ribeiro4

Hvordan kan vi bruke eksisterende data for å lage gode mål på skolers

bidrag til elevenes læring?

Utgangspunkt: Hva har betydning for elevens resultater?

Skolen

• Lærere

• Ressurser

• Klasserom

• Klima

• Miljøfaktorer

• …

Elevens forutsetninger

• Tidligere ferdigheter

• Foreldrenes utdanningsnivå

• Foreldrenes inntekt

• Bosted

• Kjønn

• Innvandringsbakgrunn

• …

Tilfeldigheter

• Dårlig dag på eksamen

• Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen

• Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen

• …

Vi må ta hensyn til at elevenes forutsetninger ikke er like på tvers av skoler og kommuner!

Skolebidragsindikatorer…

6

• Gir en indikasjon …

• Ikke uttømmende mål

• … på en gitt skoles …

• supplerer gjennomsnittlige resultat for nasjonale prøver og eksamen som allerede publiseres på skolenivå i dag

• … bidrag til elevenes resultater

• Tar hensyn til elevens forutsetninger, forsøker å isolere hva skolen har bidratt med

Tolkning: Hvilket resultat ville en skole ha fått, dersom elevene ved skolen var gjennomsnittlige med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen?

7

SBI er hypotetiske gjennomsnitt

1 2 3A B C

1 2 3A B C

Virkeligheten:Gjennomsnitt

Hvis alle elever var gjennomsnittlige:

SBI

SBI og ujusterte resultater

Ujusterte resultater

Svake Sterke

SBI

HøytMer av

det samme?Bra!

(relativt)

LavtGjør noe annet?

Gjør noe annet?

• Vi bryr oss om begge:

• Ujusterte resultater: Det som betyr noe

• SBI: Forskjellen skoler (og skoleeiere) utgjør

Bygger videre på tidligere arbeid med skolebidragsindikatorer i Norge

9

• Utredning Skolebidragsindikatorer: SSB rapport 2004/11

• Flere senere utredninger: Oslo/nasjonalt, grunnskole/VG, tverrsnitt/value-added

• Publiserte indikatorer:

• Oslo-skoler: Flere omganger

• Videregående (SØF): 2016

Rapporten som ble publisert 19. januar tar analyser av skolebidrag i Norge noen steg videre:

• For første gang er det publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen på skolenivå for hele landet

• For første gang er det undersøkt om indikatorer som tar hensyn til elevenes tidligere resultater er stabile over tid. Dette har vi kunnet gjøre siden vi begynner å få nasjonale prøvedata ganske langt tilbake i tid

• For første gang er det beregnet og presentert såkalte kommunebidragsindikatorer: Kommunebidragsindikatorene er det elevvektede gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, og gir et samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen

Foto: Colourbox10

Datagrunnlag og modell

Data gir grunnlag for å beregne indikatorer f.o.m. 2010

11

Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

Elever som avla nasjonale prøver 5. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015

Elever som avla nasjonale prøver 8. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015

Elever som avla skriftlig eksamen 10. trinn f.o.m. våren 2010 t.o.m. våren 2015

De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn altså f.o.m. høsten 2007

De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn altså f.o.m. høsten 2007

Registeropplysninger om foreldres utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn

12

Utfordring: I Norge er det mange små skoler og kommuner

13

• Tilfeldigheter kan i stor grad påvirke resultater ved små skoler/kommuner

• Høy statistisk usikkerhet

• Liten nytteverdi, fare for feiltolkning

• Personvern til lærere og elever

• Håndtering:

• To og to sammenslåtte årganger2010+2011, 2012+2013, 2014+2015

• Publiseres ikke for skoler/kommuner med <20 elever med prøveresultater

• Indikatorene publiseres med usikkerhetsintervall og kun én desimal

Mange skoler utelates, men få elever

14

Sammenslått

årgang

2014+2015

Antall kommuner som

er inkludert i

publisering av

kommunebidrag

Antall kommuner som

utelates fra publisering

av kommunebidrag

p.g.a. få elever

Antall skoler som er

inkludert i publisering av

skolebidrag

Antall skoler som

utelates fra publisering

av skolebidrag p.g.a. få

elever

Småskoletrinnet 396 (112 092 elever) 33 (439 elever) 1604 (108 850 elever) 664 (7085 elever)

Mellomtrinnet 402 (111 873 elever) 27 (390 elever) 1632 (108 798 elever) 652 (6675 elever)

Ungdomstrinnet 403 (111 793 elever) 24 (326 elever) 884 (112 873 elever) 225 (2065 elever)

Indikatorene presenteres på en skala fra 1 til 6

15

• Skole- og kommunebidragene presenteres i rapporten på en felles poengskala fra 1-6 på alle trinn

• Gjennomsnittet for hele landet er satt til 3,4 for hver sammenslåtte årgang

• Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet

• Gjennomsnittlig resultat som ikke tar hensyn til elevsammensetning («ujustert resultat») og tidligere resultat presenteres også på en tilsvarende skala

skolenavn KommuneOffentlig/privat

Tidligere resultater,NP 5. trinn (skala 1-6)

Resultater nasjonale prøver 8. trinn, ujustert (skala 1-6)

Skolebidrag og usikkerhetsintervall

(skala 1-6)

ABILDSØ SKOLE 0301 Oslo O 3,6 3,6 3,4(3,3-3,5)

16

Utvalgte hovedfunn i rapporten

Mindre forskjeller i skolers bidrag enn ujusterte resultater kan gi inntrykk av

17

• En stor del av observerte forskjeller mellom skoler i ujusterte resultater kan forklares med forskjeller i elevenes forutsetninger

• Særlig tydelig når vi på mellom- og ungdomstrinnet tar hensyn til elevenes tidligere resultater

• Det å gå på en av skolene som bidrar mest versus minst utgjør likevel en tydelig forskjell for elevenes resultater: 1 års gjennomsnittlig læringsprogresjon

• …men klart mindre enn det å ha høyt versus lavt utdannede foreldre

2,96 vs. 3,91

3,03 vs. 3,85

3,01 vs. 3,84

3,18 vs. 3,62

3,07 vs. 3,80

3,22 vs 3,58

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1

Ujustert resultat

Skolebidrag

Ujustert resultat

Skolebidrag

Ujustert resultat

Skolebidrag

Sm

åskole

trin

net

Me

llom

trin

net

Un

gdo

mstr

inn

et

Avstand mellom 10. og 90. persentil i poeng (skala fra 1-6)

Skoler med høye ujusterte resultater har ofte også høyt skolebidrag, men mange unntak

18

Viktig å ta hensyn til usikkerheten i denne typen indikatorer

19

Aremark

Marker

Fet

2.40

2.60

2.80

3.00

3.20

3.40

3.60

3.80

4.00

4.20

4.40

Kommunebidrag, ungdomstrinnet 2014+2015

2010 og 2011

2012 og 2013

2014 og 2015

2.40

2.60

2.80

3.00

3.20

3.40

3.60

3.80

4.00

4.20

4.40

Skolebidrag Gråtoppen skole, mellomtrinnet

Mer enn halvparten av skolene har skolebidrag som ikke skiller seg signifikant fra snittet for hele landet

20

Antall/andel skoler som er signifikant over/under snittet. 2014+2015

406 330 149

893 1020 599

305 282 136

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

Under snittet på 3,4 Ikke ulikt snittet på 3,4 Over snittet på 3,4

Antall/andel kommuner med kommunebidrag signifikant over/under snittet. 2014+2015

159

95 82

193

226 259

4481 62

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

Under snittet på 3,4 Ikke ulikt snittet på 3,4 Over snittet på 3,4

Stabilitet over tid i tråd med tidligere internasjonale studier

21

Økende forskjeller mellom kommuner?

22

Gir skoler og kommuner et høyt/lavt bidrag til alle elevgrupper?

23

• Vi har sammenlignet bidraget til ulike elevgrupper for de 25 prosent av skolene og kommunene med høyest og lavest skole- og kommunebidrag

• Vi har sett på bidraget til elever med og uten foreldre med høyere utdanning, elever med og uten innvandrerbakgrunn og elever med og uten lave tidligere resultater.

• Hovedtrekk:

• Skoler og kommuner med et høyt skole- eller kommunebidrag bidrar over gjennomsnittet til alle elevgrupper vi har sett på.

• Skoler og kommuner med et lavt skole- eller kommunebidrag bidrar under gjennomsnittet til de samme elevgruppene.

Skolebidrag i storbyene, Oslo skiller seg ut

24

Kommunebidrag i storbyene, Oslo skiller seg ut

25

Kommunebidrag i storbyene, etter trinn. 2014+2015

3,00

3,10

3,20

3,30

3,40

3,50

3,60

3,70

3,80

3,90

Kommunebidragsmåskoletrinnet

Kommunebidragmellomtrinnet

Kommunebidragungdomstrinnet

Kommunebidrag

Oslo Drammen Kristiansand Stavanger

Bergen Trondheim Tromsø

Kommunebidrag i storbyene basert på tversnittsindikatorer, etter trinn. 2014+2015

3,00

3,10

3,20

3,30

3,40

3,50

3,60

3,70

3,80

3,90

Tverrsnittsmåskoletrinnet

Tverrsnittmellomtrinnet

Tverrsnittungdomstrinnet

Tverrsnittindikatorer

Oslo Drammen Kristiansand Stavanger

Bergen Trondheim Tromsø

Publisering og videre forskning

26

• Offentliggjøring av indikatorene er et relevant supplement til ujusterte resultater som allerede publiseres, ved at indikatorene tar hensyn til at elevgrunnlaget er forskjellig på tvers av skoler og kommuner her i landet.

• Det er faglig grunnlag for publisering av indikatorene

• Testing av ulike modellalternativer har vist at modellene vi har benyttet for å beregne indikatorene er spesifisert på en robust måte

• Presisjonen i indikatorene og stabilitet over tid er i tråd med tidligere norske og internasjonale studier

• Indikatorene gir informasjon som er tilstrekkelig pålitelig og presis til at de kan være nyttige for vurdering og utvikling av skolenes bidrag.

• Viktig å tydeliggjøre at indikatorene ser på en relevant, men begrenset del av skolens formål

• Rapporten gir en rekke anbefalinger til hvordan indikatorene bør presenteres

• Vi håper at indikatorene vil gi grunnlag for nyttig refleksjon og erfaringsutveksling i sektoren, samt videre forskning rundt hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, og hvordan skoler og kommuner bør organiseres slik at de kan bidra best mulig til elevenes læring.

27

Takk for oppmerksomheten