Spanias beste juli 2016

www.spaniasbeste.com 1

Costa Blanca

Stor

på MARQi Alicante

Vikingtokt

Strandguide

Reportasjer - Reiser - Kultur - Helse - Gastronomi - Kunst - Spania

Nr. 7, årgang 9, løp.nr. 96,

utg. juli 2016GRATIS

GOD SOMMER

Båttur tilTabarca

2 www.spaniasbeste.com


44ALBIRHelsekostenCosta Blanca KlinikkenRestaurante Country RibsCentro QuiropracticoKirkesenteretSalus Centro MedicoBokkafeenMendoza SupermercadoCosta Blanca PhysiotherapyTuristklontoretWipzonaRestaurante Tulipan BlauHotel KaktusDen norske bokhandel/Casa Lis

ALFAZ DEL PIMendoza SupermercadoDen norske klubbenForumReuma SolRochas HairSupermercado Costa BlancaRestaurante El JardinAlfaz del Sol Servicecenter

ALTEACasa VitalBærumshjemmetRestaurante Juan AbrilChocolatería ValorRådhusetLa TerazzaCafé Katanga

BENIDORMHospital LevanteClinica BenidormSolident

LA NUCÍASupermercado La NucíaEurocarsDialprix

VILLAJOYOSASolgårdenLe Cabanon

Distribusjonsliste

UTgiVERSpanias BesteApto. de Correos 23003580 Alfaz del [email protected] OPPLAg8000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året

REDAKTøRBente [email protected]

DiSTRiBUSJONSpanias Beste

DESigN Og LAYOUTSpanias Beste

ANNONSERiNg+34 605827474

Bente Puigredaktør

nr. 7 2016

MARQStrandguideTabarcaMorairaisla de BenidormSjokoladefabrikkenCalpeklippenRestaurantguide

l´EscenariMedisolMaharajaVistamarChurrería JoyaMajaPapelería CrisolBar La PlazaBodega HandelandHotel RosalAllonis inmobiliariaLa Teula NegraHogar del Pescador restauranteCafetería La ibenseEl DragoFarmácia La BarberaBienvenido, alquiler de bicicletasCafetería Centre PerkT-ClassHotel AllonCa MartaZercaTuristkontoret

TORREVIEJADet skandinaviske senterBar VikingLa Siesta kioskenSjømannskirken Bar CarlosMas AmigosDen Norske KlubbenKvikkbarenTorremarina SenterBodils Service CenterCentro Medico VillagolfRestaurante PiccolinoRestaurante México

VILLAMARTINSuper JumercaPetra Honig inmobiliariaCentro Medico Villagolfinmobiliaria Olé

LA ZENIALibrería Santos Ochoa “CC La Zenia”

NORUEGATrondhjem: Marianne ToursOslo: Nasjonalbiblioteket, La Sangría, Spansk Handelskammer, Spansk Turistkontor, hoteller m.m.

AEROPUERTO EL ALTET

iNNHOLD48

182428323640

18

3624


MARQ ARKEOLOGISKE MUSEUM

Det arkeologiske museet MARQ i Alicante er ett av regionens viktigste museer med permanente sam-linger fra alle tidsepoker. Frem til januar huser de utstillingen “Guerreros del norte, gigantes del mar”, en utstilling fra vikingtiden på utlån fra nasjonalmu-seet i København.


MARQ ARKEOLOGISKE MUSEUM MARQ-museet ligger midt i Ali-cante sentrum, rett nedenfor borgen Santa Barbara. Her er flere saler med utstillinger fra forskjellige tidsepoker fra iber-ertiden, til romertiden og opp til middelalderen. i midtskipet, om man kan kalle det det, får man en innføring i hvordan arkeologiske utgravninger foregår under for-skjellige elementer: under vann, under en kirke, i huler etc. Her er også små sysler som setter barnas, og muligens de voksnes,

kunnskaper på prøve. Hele mu-seet er systematisk og kronolo-gisk lagt opp i tidsepoker.

Er det vikingene du har kommet for å besøke, starter runden med en innledende film på det store lerretet i salen rett innenfor inn-gangshallen. Filmen forteller vikingenes historie og hvordan de levde, hvordan halve verden fryktet de faretruende krigerne fra nord, havets giganter. Plyn-dring og dreping ved klosteret

TEKST Og FOTO: BENTE PUig


Lindisfarne i England 8. juni 792 ble starten på det vi kaller vikingtiden, en periode med tokter, plyndring, kolonisering og dreping som varte frem til 1100-tallet. Dette ble også starten på grunnleggelsen av byer og kongeriker, samt ut-vikling av handelsvirk-somheten og kommu-nikasjonen. Danelaw er et eksempel på vi-kingenes kongerike i England i perioden iX til X. i 841 grunnla de Dublin og bosatte York, eller Jordvik som de

kalte stedet. De grunnla Rus i dagens Kiev, op-prinnelsen til Russland. Og i Frankrike turet vikingene like freidig frem og navnga en re-gion Normandie. Odin og Thor ble gradvis vendt ryggen til fordel for gud og Jesus, noe som kan tydes på bau-tasteinen som er utstilt ved museet. Dette er Harald Blåtanns bauta som viser mytologiske figurer sammen med en korsfestet Jesus.

Dette er selvfølgelig syvmilssteg gjennom vikingperioden, og det er også med syvmils-steg utstillingen ved MARQ er lagt opp med noen av de viktigste ob-jektene fra Nasjonalmu-seet i København. inn-gangsbilletten koster 3 euro per person, og barn går gratis. Åpning-stidene i sommer er fra 10.00 til 14.00 tirsdag til lørdag, mandag er det stengt. Deretter åpner det igjen klokken 18.00 og stenger kl. 22.00 på ukedagene.

Personal Shopper

Avda País Valenciano num 15L'Alfàs del Pi

Tel: 667 61 20 67

DameklærSko

BijouteriTilbehør


STRANDGUIDE COSTA BLANCA og MURCIA

El Cabañal Arenas: En strand med finkornet sand. Stranden har en urban karakter med alle servicetilbud, sportsplass og leker for barna. i månedene april til oktober er det liv på stranden så og si dag og natt da stranden befinner seg i et populært utelivsområde.

Lengde: 1200 meter, gjennomsnitts bredde: 60 meter, Besøksnivå: Høyt

Tavernes de la Valldigna: Det som tidligere var en liten fiskelandsby er i dag en turistby med en strand på over to kilometer. Stranden har et urbant preg. Her kan man leie blant annet brett for windsurfing. Lett ankomst for bevegelseshemmede.

Lengde: 2070 meter, gjennomsnitts bredde: 50 meter, Besøksnivå: Middels

L´Aigua Morta: Stranden ligger i nærheten av boligområdene Oliva Nova og San Fernando. Strandområdet blir brukt aktivt året rundt. Her finnes blant annet fotballbane og golf. Elven Bullent krysser stranden, og er et yndet sted for både bading og fiske.

Lengde: 2200 meter, gjennomsnitts bredde: 120 meter, Besøksnivå: Middels

Vale

ncia

Vale

ncia

Oliv

a


STRANDGUIDE COSTA BLANCA og MURCIA

1987 var Europas miljøvernår og det året man star-tet kampanjen “Bandera Azul” (blått flagg) i Spania. FEE (Federación Europea de Educación Ambien-tal) gjennomfører årlige kontroller ved spanske strender, og utplasserer det blå flagget på alle strender som op-pfyller kriteriene for miljøvern og gode servicetilbud. Spania er det landet i Europa med flest blå flagg, totalt 586. Her er en oversikt over noen av de beste strendene på Costa Blanca og Murcia, de fleste med blå flagg.

Gan

día

Jáve

a

Playa Nord er en og en halv ki-lometer lang. Her finnes en pas-eo med alle fasiliteter. Sanden er finkornet. Her er mulighet for å leie brett for windsurfing eller ta klasser i seiling. Stranden er lett tilgjengelig for bevegelseshem-mede.Lengde: 3500 metergjennomsnitts bredde: 120 meterBesøksnivå: Høyt

Playa El Arenal: Dette er en finkornet sandstrand med grunt vann, godt egnet for barn. Her kan man leie sykkelbåt og selvføl-gelig solsenger. Stranden har en paseo med restauranter og butik-ker. godt egnet for bevegelsesh-emmede.

Lengde: 450 metergjennomsnitts bredde: 80 meterBesøksnivå: Høyt


Ben

issa

Cal

peCala Fustera: Dette er den mest populære bukten i Benissa. Stranden er av finkornet sand og har alle servicetilbud. Her finnes La Cova de la Fus-tera, en ti meter høy grotte man kan gå/svømme inn i.


Playa Levante / La Fossa: Denne stranden ligger i den store viken mellom Punta de Bassetes og Peñon de ifach, og er en av de mest populære strendene i Calpe. Dette er en strand med fin-kornet sand og med alle service-fasiliteter. Her er en paseo med restauranter, butikker og isbarer. i sommermånedene finnes ramper for bevegelseshemmede. Siden 2004 har stranden hvert år fått kvalitetsstempelet “Q”. Lengde: 950 meter, gjennoms-nitts bredde: 40 meter, Besøk-snivå: Høyt

MorairaPlatgetes: Stranden ligger i sentrum av Moraira og består av en blanding av finkor-net sand og steiner. Med sitt klare vann er stranden godt egnet for snorkling og dykking. Her finnes en paseo med alt av servicefasi-liteter.

Lengde: 200 metergjennomsnitts bredde: 25 meterBesøksnivå: Middels

MorairaPlaya del Portet: Dette er en vakker liten vik med finkornet sand og steiner. Her finnes restauranter og kafeteri-aer. Stranden er utstyrt med dusj og er lett til-gjengelig for bevegelse-shemmede. Parkering i gaten eller på egen parkeringsplass ovenfor stranden.Lengde: 350 metergjennomsnitts bredde: 20 meterBesøksnivå: høyt

CalpeCantal Roig: Dette er en liten strand i sentrum av Calpe, syd for fiskehavnen. Finkornet sand. Her finnes også rester et-ter dronningbadene (Baños de la Reina), verdifulle arkeologiske utgravninger.

Lengde: 200 metergjennomsnitts bredde: 15 meter Besøksnivå: Høyt

BenidormPlaya Levante

Dette er stranden over alle strender med sine to kilometer med finkornet sand i sentrum av Benidorm mel-lom Punta Pinet og Punta Canfali. Takket være sin beliggenhet er det utmerkede solforhold fra morgen til kveld året rundt. Her kan man stå på vannski, hanggliding osv. Her finnes en lang paseo med restauranter, pu-ber og butikker. Stranden er godt eg-net for bevegelseshemmede.Lengde: 2084 metergjennomsnitts bredde: 105 meterBesøksnivå: Høyt


Ben

idor

m Cala Mal PasDette er den lille stranden som ligger mellom Punat Canfali og fiskehavnen i Benidorm, i gamlebyen. her er det som regel litt roligere enn på Levante og Poniente. Fra havnen kan man ta båten over til Benidorm-øya som er et marint reservat.Lengde: 120 meter, gjennomsnitts bredde: 30 meter, Besøksnivå: Middels

BenidormPoniente: Stranden strekker seg fra hav-neområdet til Cabezo del Tosal. Stranden er over tre kilometer lang med finkornet sand og palmer som gir et ekso-tisk preg. Her finnes en paseo med alle servi-cetilbud. godt egnet for bevegelseshemmede.


FinestratCala de Finestrat: Stranden ligger i en liten vik på Finestrats korte kystlinje. Her er finkor-net sand, leker for bar-na, dusjer og omkled-ningsrom. Her finnes en liten paseo med restau-ranter, barer og puber.


VillajoyosaPlaya Paraíso:Stranden har en bland-ing av sand og smås-tein. Lett adgang for bevegelseshemmede. godt med parkering-splasser og en chirin-guito på stranden.


Bystranden: Dette er stran den alle nordmenn elsker. 1380 meter med finkornet sand og lang-grunt vann, gjør stranden egnet for småbarnsfamilier. Her finnes også leker for barna både på land og til vanns. Paseoen tilbyr et rikt utvalg av restauranter, barer og butikker.Lengde: 1380 meterBesøksnivå: Middels

Villa

joyo

sa

Playa els Torres: Stadig flere nord-menn har oppdaget Els Torres som nå har fått en campingplass i strandkanten. Stranden er av både sand og stein, og har sin egen chiringuito. Stranden er ikke så godt egnet for barn da den ikke er langgrunn og det er en del bølger. Til-rettelagt for bevegelseshemmede. godt med parkeringsplasser i området.

Lengde: 560 meterBesøksnivå: Middels

Villajoyosa


Villa

joyo

saC

alpe

Bol Nou: Denne lille stranden ligger i en bukt godt beskyttet av berg i hver ende. Det er derfor alltid rolig sjø ved denne stranden som består av sand og småstein. Her finnes også en chiringuito.


Playa Levante / La Fossa: Denne stranden ligger i den store viken mellom Punta de Bassetes og Peñon de ifach, og er en av de mest populære strendene i Calpe. Dette er en strand med fin-kornet sand og med alle service-fasiliteter. Her er en paseo med restauranter, butikker og isbarer. i sommermånedene finnes ramper for bevegelseshemmede. Siden 2004 har stranden hvert år fått kvalitetsstempelet “Q”. Lengde: 950 meter, gjennoms-nitts bredde: 40 meter, Besøk-snivå: Høyt

San JuanPlaya de San Juan:Stranden ligger mellom El Campello og Cabo de las Huertas, og opp-tar nesten tre kilometer av kysten. Stor og åpen med finkornet sand. Her finnes restauranter og alle servicetilbud. Lett tilgjengelig og godt egnet for bevegelsesh-emmede.Lengde: 2900 metergjennomsnitts bredde: 90 meterBesøksnivå: Høyt

El CampelloPlaya Carrer la Mar:Stranden ligger ved la Atalaya de la Torre de I´lleta og fiskehavnen. Finkornet sand og en bilfri paseo med alle servicetilbud. i sommer-månedene arrangeres konserter, kino, tegne-filmer for barn, kunst-marked osv. Den 16. juli feires Virgen del car-men, som er sjøfolkenes skytshelgen. Lengde: 1850 meter, gjennom-snitts bredde: 30 meter, Besøksnivå: Høyt

El CampelloPlaya de I´Horta Mutxavista:El Campellos største strand, 4 kilometer med finkornet sand. Dette er en urban strand med muligheter for diverse typer vannsport. Ellers finnes en 3 kilometer lang paseo. godt egnet for bevegelseshem-mede.

Lengde: 3950 meter, gjennomsnitts bredde: 300 meterBesøksnivå: Middels

BenidormPlaya Levante

Dette er stranden over alle strender med sine to kilometer med finkornet sand i sentrum av Benidorm mel-lom Punta Pinet og Punta Canfali. Takket være sin beliggenhet er det utmerkede solforhold fra morgen til kveld året rundt. Her kan man stå på vannski, hanggliding osv. Her finnes en lang paseo med restauranter, pu-ber og butikker. Stranden er godt eg-net for bevegelseshemmede.Lengde: 2084 metergjennomsnitts bredde: 105 meterBesøksnivå: Høyt


Sant

a Po

la Playa LevanteStranden er i sentrum av Santa Pola og har et godt utvalg av restauranter, butikker og servicetilbud. I området finnes også sportsplasser og lekeplasser. Stranden har lett adkomst for bevegelseshemmede og tilhørende infrastruktur.


Santa PolaPlaya Tamarit: Dette er en rolig strand med rent vann, fin-kornet sand og jevn havbunn. Her finnes et godt servicetilbud som chiringuitos, første-hjelp, gangveier og lett adkomst for bevegelse-shemmede.


Santa PolaPlaya Varadero: Dette er en sentrums-nær sandstrand med rolig vann, ideelt for gåturer, soling og hvile mens man i horisont-en beundrer synet av den storslagne øyen Tabarca. Dette er en populær strand i som-merhalvåret.


AlicantePlaya del Postiguet:Dette er en av de beste strendene i Ali-cante med hvit finkor-net sand i sentrum av byen. Stranden har alt av servicetilbud, og blir godt besøkt både dag og natt på sommerstid. godt egnet for beveg-elseshemmede. Lengde: 900 metergjennomsnitts bredde: 45 meterBesøksnivå: Høyt

El Altet: Stranden er nesten to kilome-ter lang og består av finkornet hvit sand. Alle servicetilbud ved stranden.Lengde: 1620 metergjennomsnitts bredde: 80 meter, Besøksnivå: Middels

Playa La Marina:Dette er en åpen strand med sanddyner som gir et naturlig preg.Lengde: 1100 metergjennomsnitts Bredde: 60 meter

Elch

e Playa Centro: Denne stranden ligger i gamlebyen i guardamar og ender i sanddyner i syd. Sanden er finkornet og vannet krys-tallklart. Her finnes en park med fontener, innsjøer og trær. Stranden er godt egnet for bevegelseshemmede.


Guardamar del Segura


Guardamar del Segura

Playa La Roqueta:Dette er en åpen strand i sentrum av guar-damar. Sydenden av stranden strekker seg ut fra sentrum og er derfor roligere. Stran-den er kjent for sin finkornede sand, krys-tallklare vann og et godt servicetilbud.


TorreviejaPlaya de los Locos:Navnet på stranden betyr “stranden for de gærne”. Navnet har den fått etter at en psykiater arrangerte badeturer for pasientene sine på akkurat denne stran-den. Finkornet sand og rolig vann. Stranden er en forlengelse av Palangre-bukten. Her er det fire vakttårn med hver sin badevakt som tilbyr førstehjelp. Her finnes også barer og restauranter. Lengde: 760 meter, gjennoms-nitts bredde: 25 meter, Besøksnivå: Høyt

TorreviejaPlaya de los Naufragos:

Stranden ligger i bydel-en Barrio de San Roque syd i Torrevieja. Den har tre vakttårn med bade-vakt. Stranden er av finkornet sand og grunt vann. Den er tilrettelagt for bevegelseshem-mede. Besøkstallet er høyt på sommeren med opptil 7000 besøkende hver dag.Lengde: 325 metergjennomsnitts bredde: 77 meter


TorreviejaPlaya de La Mata:Stranden ligger i Tor-relamata, og grenser til Cabo Cervera i syd og Torre de la Mata i nord. Det går en lang prom-enade langs hele stran-den med chiringuitos, barer og restauranter. Ved stranden er store sanddyner kalt Parque del Molino del Agua. Stranden er utstyrt med diverse tårn og bade-vakter. Lengde: 2300 meter, gjennomsnitts bredde: 40 meterBesøksnivå: Høyt

OrihuelaBarranco Rubio:En strand med finkornet sand og et godt service-tilbud. Stranden har eget badevakttårn og parker-ingsplass. Stranden lig-ger i et shoppingområde med kino, parker, dis-kotek, sportsplass, kaf-éer og puber.


OrihuelaPlaya de Cabo Roig :

Stranden har finkor-net sand, og er med sin beliggenhet godt beskyttet mot vær og vind.



OrihuelaPlaya Mil Palmeras:Dette er bare en av de mange strender i om-rådet. Stranden har et godt servicetilbud for liten og stor. Her finnes også lekepark for bar-na.


Pilar de la Horadada

Jesuitas cala Rincón:Dette er en urban strand med hvit finkornet sand som står i veldig kontrast til den rødmalte muren langs stranden. Stran-den ligger like ved et vakttårn fra 1600-tallet.


MurciaLa Llana de San

Pedro de Pinatar:Stranden ligger mot Mar Menor. Da dette vannet er veldig grunt, er vanntemperaturen høyere enn på Middel-havsstrendene. Stran-den er omlag 3000 meter lang og 20 meter bred, og ligger i ett av Murcias vernede na-turområder kalt Salinas y Arenales de San Pe-dro del Pinatar.Besøksnivå: Høyt


Murcia MurciaMurciaCartagena

Cala Cortina:

I 2012 fikk stranden “Q” for god kvalitet, rent vann og gode service-tilbud. Her er en liten paseo og lekeområder for barna. Stranden er liten, og godt besøkt i sommermånedene.

La Manga Playa Paraíso:

Hele La Manga består av sammenhengende sandstrender, kilometer på kilometer. Paraíso ligger ved Salinas de Marchamalo og er hele 1200 meter lang. Stran-den er populær blant badegjester, surfere og dykkere.

Lengde: 1200 meterBesøksnivå: Middels

Calabardina:Calabardinas opprinneli-ge aktivitet var fiske, helt tilbake til maurertiden. I dag er fiskeaktiviteten borte og stedet har blitt en turistattraksjon. Fin-kornet grå sand. gode servicetilbud og godt til-rettelagt for bevegelse-shemmede. Stranden blir mye brukt av dyk-kere. Lengde: 450 metergjennomsnitts bredde: 30 meter, Besøksnivå: Middels


TabarcaTabarca er Valenciaregionens største og eneste bebodde øy. 60 mennesker har gjort piratøya til hjem. Øya går inn under Alican-tes rurale områder. En rask båttur fra Santa Pola bringer deg over på rundt 15 minutter. Vel fremme finner du et lite, koselig og bilfritt bysamfunn og en spektakulær natur med rolige bukter og strender.

Båtene står på rekke og rad langs havnen i Santa Pola, mens billettselgere prøver å “haie” deg med de rimeligste overfar-tene. Det er to avganger i timen og like mange til-bake inntil siestaen. Da er det en tre timers pause inntil båtene begynner å gå igjen ved fem-tiden. Her er både store kata-maraner og mindre båter som går i skytteltrafikk. Vel fremme, etter en for-friskende båttur, blir tur-istene overrent av ivrige selgere fra øyas restau-ranter. Reklamebrosjyrer blir dyttet inn i hånden din enten du vil eller ei. inntrykket man får er “intens masseturisme”. Men førsteinntrykket blir

lagt på hyllen så snart øyas vakre natur åpen-barer seg.

i sommermånedene er besøkstallet høyt på Tabarca, men man slip-per å bevege seg som sild i tønne da øya er forholdsvis stor i utstre-kning og med et variert servicetilbud. Blir du sliten av å gå i byen, kan du ta et avbrekk ved en av restaurantene, en strand eller bare nyte det rolige naturområdet. Her finnes gode gangveier med plansjer som for-teller historien til bygnin-gene som befinner seg her. En plansje forteller også om en mindre hy-ggelig fauna: slanger og

lodne tarantulaer. Kan-skje best å holde seg til stien eller vannet!

øyen er delt i to soner; den ene delen er et na-turområde med vakt-tårn og fyrtårn, mens den andre delen er et bysamfunn med smale gater, små bygninger og et variert tilbud av butik-ker, spisesteder og et par overnattingssteder. De koselige bygatene er fredelige (de fleste velger “bystranden” under sitt opphold på øya). De små smugene og trange ga-tene står i pittoresk har-moni med den blå havet i bakgrunnen. To bytorg beplantet med trær gir naturlig skygge, akkom-



Vakttårnet “Torre San José” står midt ute i naturområdet på den idylliske øya.

Byen preges av småbebyggelse

Båter på rekke og rad i Santa Pola havn

En fisker renser nettene for dagens fangst

“Shoppinggaten” på Tabarca


pagnert av en behage-lig, jevn bris som gjør byturen levelig selv på en het sommerdag. Vel gjennom byen, på ytter-ste spiss, finnes det gam-le fengselet, et fangerom som vitner om historiens harde realitet.

StrenderStrender er det massevis av rundt hele øya. Den største stranden, som gjerne kan kalles for “bys-tranden”, ligger midt mel-lom havnen og byporten. Dette er en sandstrand med høyt besøksnivå. Her finnes solsenger, parasoller og sykkelbåter til leie. Det yrer av liv med skrål og støy. Her ligger også flere restauranter

på rekke og rad og frister med lokale spesialiteter fra havet. ønsker man et litt fredeligere strandop-phold har øya mang en bukt å by på. De fleste er dekket med et godt lag med tang som er skylt på land og har fått tørke under solen. Det går dog fint an å bade her allikevel, og er du heldig får du hele stran-den for deg selv. Vannet er krystallklart rundt hele øya, det er langgrunt og dermed god badetem-peratur.

Piratøyagrekerne omtalte øya som “Planesia”, mens romerne kalte den “Pla-naria”. Maurerne kalte

den “Ablanasa”. i dag har øya to navn: isla Plana og Nueva Tabarca. Det var nord-afrikanerne som satte navnet Tabarca på den lille øya de da bo-satte seg her i 1770. Det er gjort romerske funn på øya som tyder på at den var bosatt av romere for to tusen år siden, men det er ikke funnet rester av boliger fra den tiden. Dog er det funnet nek-ropolis og amforaer.

På 1300-tallet ble det bygget et festningsverk på øya for å jage vekk berbiske pirater som brukte øya som opphold-ssted ved angrep på fast-landet. På denne tiden var øya kjent som “isla

Den største stranden på Tabarca byr på alt av servicetilbud som solsenger, parasoller, sykkelbåter og restauranter.

Hovedinngangen til selve byen


Byen består av i hovedsak av små hvitmalte bygninger , smale gater og små koselige smug.

Snorrette gater som fører rett ut til havet

de San Pablo”, da man men-er at apostelen gikk i land her. i 1741 var øya under tunisisk styre. Beboerne ble holdt som slaver helt frem til 14. oktober 1768 da slavene ble reddet. De ble ført via sjøvei-en til Cartagena og så til fots til Alicante der de ble innlos-jert på Colegio de la Compa-ñía Jesús, som sto tomt etter at jesuittene ble drevet vekk i 1767. Til slutt fikk hertugen av Aranda, i 1768, seilt familiene ut til øya igjen der de kunne gjenoppta sitt liv og virke. Det var totalt 296 personer, hvorav 31 var født i italia, 137 på Tabarca, 70 i fangenskap i Tunis og 58 i fangenskap i Algerie. De første husene sto ferdige i 1770, og øya fikk navnet “Nueva Tabarca”.


På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 mistet Tabarca sin mil-itære base. i tillegg hadde innbyggerne i 1835 mistet privilegiene de nøt av. Guvernøren flyttet fra øya i 1850. i 1854 ble fyret anlagt og brukt som skole for å utdanne fyr-

voktere. Fraflyttingen var stor og øya opplevde en kriseperiode som varte helt opp til 1960-årene da man så smått begynte å restaurere bygningene. Det var ikke før på 80-tal-let at man gjennomførte omfattende restaurering av samtlige bygninger.

Mange av bygningene ble dog revet og nye byg-ninger ble oppført. Byg-ningene ble tegnet av arkitekten Juan Luís gal-lego. 14. april 1983 ble øya erklært marin natur-park med det som formål å verne den marine flora og fauna.


Calle 9 de Octubre nº 1, Altea, Tlf: 966 44 58 [email protected] - www.dentistaltea.com

G&H odontologos

Ditt velvære er vår

forpliktelse


MorairaMoraira er Teuladas strandsone, akkurat som Albir er Alfaz del Pis kyststripe. Byen ligger i Marina Alta, og er en rolig liten tur-istby som er verdt å besøke.

Teulada Moraira har 15.000 innbyggere, hvorav over 60% er utenlandske; stort sett engelskmenn og tyskere. Selve bykjern-en ligger i Teulada, fire kilometer inn fra kysten. Moraira er kyststreknin-gen der det er først og

fremst sol og bad som gjelder i tillegg til ku-linariske opplevelser. Hele “stripen” har en rekke serveringssteder å by på. Bystranden La Ampolla er av sand og er godt besøkt i sommer-månedene. Her går en liten elv som er barnas

favoritt. Over elven er det bygget to små bro-er av tre som forbinder stranden med paseoen. Resten av kyststreknin-gen byr på ville og vakre stenformasjoner og klip-per. Noen av dem blir også brukt til bading, dykking og fisking.



Moraira har en liten og koselig gamleby med smale gater, smug og et variert utvalg av spisesteder. De fleste byr på lokale fiskeretter.


CastilloMidt på strandprome-naden finner du Castillo de Moraira, bygget på 1700-tallet og fullstendig restaurert i 1980-årene. På fasaden henger flere våpenskjold. Over hovedinngangen henger ett fra det kongelige hoff (Borbones) datert 1742, trolig det året bygget sto ferdig. Man vet med sik-kerhet at bygget var un-der konstruksjon i 1741, slik det fremkommer i et brev til guvernøren i Valencia der ordføreren og styret i Calpe ba om at byen måtte få et fest-ningsverk. Byen ble nem-lig stadig angrepet av berbiske pirater. i tillegg

til å plyndre og ødelegge kysten, inntok piratene også selve byen Teulada. Fortet var i bruk helt opp til midten av 1800-tallet, noe som avkrefter den tidligere teorien om at engelskmennene ødela fortet på begynnelsen av 1800-tallet. grunnen til at dette kan tilbakevises er at materialer fra fortet ble brukt til byggingen av kirken i byen i 1875 til 1878. Også andre byg-ninger ble oppført med materialer fra fortet.

HistorienTeuladas historie kan dateres helt tilbake til bronsealderen, basert på funn gjort i området.

Både romerne og maur-erne hadde bosetninger her. Sistnevnte gruppe ble drevet ut ved de kristnes gjenerobring i det 13. århundret. Mens Teulada var et maurisk jordbruksområde, var Moraira et havneområde man ikke med sikker-het kan si var bebodd. i perioden 1270 til 1280 ble Teulada og Moraira innlemmet i Kongeriket Aragón. Omlag hundre kristne bosatte seg her etter at maurerne ble drevet vekk. i 1386 ble Teulada en selvstendig kommune med 300 in-nbyggere. Etter den siste jarlen av Denia og hertugen av gandías

Castillo de Moraira midt på strandpromenaden


Generell fotpleieKontroll for diabetessårHelse & velvære for føtterInngrodde tåneglerCorns - hard hudFotsoneterapiSirkulasjonsmassasje for Sirkulasjonsmassasje for føtter og benKorrigerende silikon

død, på 1400-tallet, ble Teulada en Villa Real (under kongens styre). i ettertid ble Teulada styrt av Palafox-familien, som var markeser av Ariza. De ble titulert som Se-ñores de Teulada frem til 1800-tallet.

Epidemi og turismei begynnelsen av

1900-tallet ble vinran-kene i området rammet av filoxera-parasitten, og økonomien ble som følge hardt rammet da hovedinntekten til de lo-kale jordbrukerne kom fra dyrking av Moscatel-druen. Konsekvensen ble masse-emigrasjon til Nord-Afrika og Amerika. Befolkningstallet tok

seg ikke opp igjen før på 1960-tallet. i løpet av de neste to tiårene gjen-nomgikk byen en økono-misk, demografisk og so-sial transformasjon med den økende turismen. Morairas fiskevirksom-het gikk tilbake til fordel for turismen som i dag er den største inntektskilden i kommunen.

Moraira er en forholdsvis rolig turistby med alt av servicefasiliteter, en fin promenade, gam-leby, havneområde og sandstrand


Isla de BenidormHolder du hus på Costa Blanca i sommer, kan en tur til Benidorm-øya være et alternativ til utflukt i sommervarmen. Fra havnen i Beni-dorm går det båt hver hele time hele året. I sommermånedene kan du også ta båten fra Rincón de Loix. Overfarten tar 15 minutter fra Rincón, og noe lenger fra havnen i gamlebyen da båten plukker opp passasjerene fra Rincón underveis.

Benidorm skyline ses fra en uvant vinkel der den blir mindre og mindre et-ter hvert som vi nærmer oss isla de Benidorm. Båten er halvfull denne morgenen i juli, ikke alle turister har våknet ennå. Avgangene utover da-gen vil nok fylles opp med nysgjerrige turister som vil nyte en stille og rolig dag utenfor turist-metropolen.

ikke mer enn legget til kais blir du geleidet bort til båten med glass-bunn. En runde i denne er inkludert i billettpris-en. Mannskapet kaster fiskefór ut i vannet for at besøkende skal få se

fiskene på nært hold. På den lille rundturen får man se det marine livet og vegetasjonen. Er man riktig heldig kan man få øye på blekksprut eller andre sjødyr.

Vel oppe på land igjen, kan man utforske øyen. Dette er et vernet na-turområde der sjøfugler hekker. Derfor er gang-stiene gjerdet inn for å beskytte livet på øyen. gangstiene går hele veien opp til det høyeste punktet der du har 360 graders utsikt. Hele opp-stigningen akkompag-neres av måkeskrik, en uendelig og konstant måkekonsert.

Avslutningsvis er et besøk på øyas restaurant et godt alternativ. Her får du alt fra forfriskninger til paella og sjømat. ikke noe å si på prisen heller. Åpen terrasse omringet av vann på alle kanter, båter som kommer og går, disen som legger Benidorm skyline i slør, et glass hvitvin og noen hvitløksreker...kan man be om mer?

Legenden om hakket og øyaisla de Benidorm er nok ett av Benidorms mest fotograferte motiv. På grunn av sin spesielle form er den ikke til å ta feil av, alle kjenner fa-


Isla de BenidormTEKST Og FOTO: BENTE PUig

songen på denne kjente øyen. Det finnes mange legender om hvordan den oppsto. En av disse er en kjærlighetslegende som forteller om kjempen Roldán og hans store kjærlighet. Kjempen var eier av hele fjel-lområdet. Her kunne han være fri og i pakt med naturen. Han bygget seg en hytte som beskyttelse for vær og vind i vinter-halvåret. Den stor kjempen var utvilsomt kongen av Puig Campana. Og på hete sommerkvelder hadde han også Middel-havet som et velsignet fristed. Til tross for stor frihet og sin kjærlighet til naturen, så var Roldán en trist og ensom sjel. Han var stadig på søken etter noe som kunne gi livet hans mer mening. En dag da Roldán badet i Middelhavet, møtte han en vakker jente i vannkanten. Hun lekte med van-net, og da hun fikk se Roldán trakk hun seg tilbake. Hennes blå øyne kikket med nysgjerrighet på Roldán, uten frykt. Hun flørtet med kjempen, og tilbød han vann med sine hvite hender. Jenta begynte å le, og kjempen begynte å le så høyt at fjellet begynte å briste. Fra dette øyeblik-ket var kjempen og jenta uadskillelige. Roldán åpnet sitt hjem for henne og tilpas-set den lille hytten for henne. Begge var de overlykkelige over å ha funnet hveran-dre. Sammen sov de under stjernene, og Roldán visste å finne de fineste urter som parfyme til sin kjære. Men lykken ble kort. En dag på vei hjem til hytta møtte han en skygge. - Hvem er

Det går fine gangstier gjennom naturreservatet opp til

toppen av øya


du, spurte Roldán, men skyggen lot som den ikke hørte. Med iskald stemme uttalte skyggen: - Hvis du vil finne din kjære i live så skynd deg til hytta, for ved kveldens siste solstråle vil hun dø. Roldán skyndte seg hjem til sin kjære, som lå døende på sengen ak-kurat slik som den onde skyggen hadde fortalt. Roldáns lidelse og des-perasjon kjente ingen

grenser. Solen gjemte seg mer og mer bak fjellene. Rasende og blind av smerte fór han løpende ut og opp mot Puig Campana der de siste strålene holdt på å gjemme seg. Han rev løs en bit av fjellet og kastet den ut i Middelhavet. Åpningen i fjellet ga hans kjære noen flere minutter med solstråler før solen gikk ned for kvelden og de blå øynene ble luk-

ket for aller siste gang. Roldán tok sin kjære i armene og vandret under stjernene en siste gang. Måneskinnet i vannet vakte hans oppmerk-somhet. Han løftet sin kjære høyt og vandret mot lysskinnet, som han trodde kunne bringe livet tilbake til sin kjære. Han ble stoppet av den nye øya (den biten av Puig Campana han kastet i vannet). Sliten og ut-

Fjelltoppen Puig Campana i

Finestrat med hak-ket i toppenw

Øya har en restaurant med god mat til moderate priser, og en hyggelig terrasse


mattet la han sin kjære ned på bakken på øya, og omfavnet henne for evig og alltid til hans egen død omsider skilte dem ad.

Hvert sommersolverv, år etter år, skjer et fenomen som mange av kystens beboere reiser for å beskue. Én gang i året, den dagen sommeren

starter, har det seg slik at solen går ned akkurat rett bak hakket på Puig Cam-pana og lar sine siste stråler skinne gjennom åpningen.

En båt med glassbunn viser deg øyas marine flora og fauna


Sjokolade fabrikkenVillajoyosa ble i gamledager, og til dels i dag, omtalt som sjokoladebyen da det under en periode var hele 39 sjoko-ladefabrikker i den lille byen. I dag er det bare fire igjen med Valor og Clavileño som de største produsentene. Valor holder også åpent for publikum med omvisning i fabrikken og til-hørende museum.

Valor startet i 1881 og var den aller første sjoko-ladefabrikken i Spania. Det var oldefaren til da-gens direktør som anla fabrikken. D. Valeriano López Lloret kalte fabrik-ken Valor fordi han var kjent i byen som Señor Valor. Han startet smått med å tilberede sjoko-lade for salg til hushold-ninger, et halvfabrikat som husmoren kunne lage egne sjokolade-plater eller kakao av. Et-ter hvert øynet han mu-ligheten for kommersiell produksjon og begynte å lage sjokoladeplater med navnet Valor. i 1916 så Valor behovet for å ut-vide og bytte ut gammelt maskineri med nytt.

Sjokoladen ble etter hvert kjent i andre regioner. For å lette distribusjonen av sjokoladen, gikk Valor

i 1930 til innkjøp av en Chevrolet lastebil som kunne ta hele 1.500 kilo. Elektrisitet fikk ikke Val-or sjokoladefabrikk før i 1935. inntil da var alt drevet manuelt eller med dieselmotorer. Fabrikken ble arbeidsplass for inn-byggere i den lille lands-byen, og omsetningen gikk over all forventning inntil borgerkrigen star-tet. De neste to tiårene, 40- og 50- tallet, ble pre-get av stor økonomisk krise som varte til slutten av 50-årene. På 60-tallet snudde Valor nedgang til oppgang. Det var stabile tider og sjokoladen fikk en oppsving. Fabrikken ble utvidet, og hadde i 1968 en kapasitet på 10.000 kilo sjokolade. Fabrikken har siden blitt utvidet for å etterkomme det økende behovet. i dag er hele fabrikkom-

rådet på 22.000 m². På fabrikken er anlagt et mu-seum som forteller Valors og sjokoladens historie. Omvisningen ender på fabrikkens eget fabrik-kutsalg med dertil tests-making av Valors mange sjokoladevarianter. Mu-seet kan besøkes hver hele time frem til 16.00. Besøket er gratis!

Sjokoladen som matvare har over 500 års historie som startet da Cristoffer Colombus mottok sjoko-lade i gave fra mayariket, men man vet at may-aene og aztekerne dyr-ket sjokoladen allerede for over 2000 år siden. Arkeologiske funn fra Honduras viser nemlig at mayaene begynte å dyrke kakaotrær mellom 1400 og 1100 f.Kr. De kalte treet for kakaw, et ord som skal bety «det


Sjokolade fabrikken

I høyseson-gen, fra juli til

desember, syssel-setter fabrikken 120

personer fra lo-kalområdet.



gudene inntar». Mayaene ristet kakaobønnene og tygget dem som ny-telsesmiddel og medisin. De brukte kakaobønner også som offergave til gudene. De brukte bøn-nene som betalingsmid-del i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. En stor avokado kostet for eksempel 3 kakaobøn-ner. På 1400-tallet, da aztekernes rike var på sitt mektigste, fikk de tributt fra sine beseirede nabo-er betalt i kakaobønner. Hvert år mottar de 980 lass. Et lass bestod av 8000 bønner. genetiske studier av de 22 kjente artene av kakaotrær vis-er at de med stor sann-

synlighet stammer fra det vestlige Amazonas. Arkeologer mener at amazonasindianerne har nytt kakaotreets frukter i minst 6000 år. De unnlot å spise de bitre kakao-bønnene, men foretrakk det søte, hvite laget un-der skallet som kakao-frøene er innkapslet i.

Den spanske oppd-ageren Hernán Cortés (1485-1547) så stor nytte i sjokoladen, og brukte den som medisin på sine tropper da han erobret Aztekerriket på 1520-tal-let. Da spanske tropper møtte Kong Montezuma ii for første gang i 1519, forundret de seg over

den brune, tykke drik-ken har drakk. Det var da Cortés fattet interesse for kakaobønnene, og fikk denne innført i Spania. Han tok med seg høyt-stående mayaindianere tilbake til Spania for å til-berede drikken for Prins Felipe. Kakao med suk-ker ble en verdsatt drikke i Spania, men kun de rikeste hadde råd til den. i en hundre års periode hadde Spania og Portu-gal monopol på kakao, da de var de eneste landene som hadde tilgang til planten via sine kolonier. Det var strengt forbudt å eksportere kakaobønner til andre land. Den første sjokoladen sies å ha blitt

Den enkleste adkomsten til

fabrikken er fra N-332, avkjøring Villajoyosa


produsert i klosteret Mon-asterio de Piedra i Zara-goza. Fra kongehuset i Spania ble drikken dog brakt videre til kongehu-set i Frankrike, og med engelskmennenes og franskmenns erobringer i Karibien fikk også de tilgang til kakaoplanten. Det tok ikke lang tid før begge landene anla ka-kaoplantasjer. i 1657 ble den første kakaosalon-gen åpnet i London, og den kostbare drikken ble et motefenomen. Her-fra spredde sjokoladen seg i Europa, der de re-spektive land hadde sin måte å tilberede sjoko-laden på. i Spania ble sjokoladen servert varm

og tykk, mens i Frankrike ble den servert kald og tyntflytende.

Nederlandsk patentNederlenderen Coen-raad van Houten tok patent på en metode for fremstilling av rent kakaopulver. Han fjer-net bønnens naturlig bitre smak ved hjelp av soda og pottaske. Van Houten eksperiment-erte også med å blande kakaopulver, sukker og kakaosmør og la blan-dingen størkne. Resul-tatet ble mørk sjoko-lade. Da hans patent utløp, begynte flere fabrikker å produsere sjokolade i store meng-

der og mange for-skjellige varianter. i 1847 introduserte det engelske selskapet J.S. Fry & Sons Ltd. verdens første sjoko-ladeplate. i 1875 be-gynte den sveitsiske sjokoladeprodusenten Daniel Peter å blande melkepulver i sjoko-laden. Naboen hans, babymatprodusenten Henri Nestlé, deltok i utviklingsarbeidet som førte til lansering av melkesjokoladen. Det nye produktet ble en sensasjon, og etter-spørselen førte til at det blir etablert flere store kakaoplantasjer i ulike deler av Afrika.

Hver hele time er det om-

visning på fabrikken og fabrikkens eget

museum


CalpeklippenEn kan ikke besøke Calpe uten å beundre den iøynefallende klip-pen 252 meter over havet. Den er et naturreservat på hele 50.000 kvadratmeter, og en yndet boltre-plass for fjellklatrere og turgåere. Du kan kjøre bilen helt opp til inngangen til naturreservatet, der det finnes en stor grusplass du kan parkere på. Turveien opp til toppen er bred og godt tilrettelagt med utkikkspunk-ter underveis. i begynnelsen av turstien finnes også to utgravninger fra middelalderen. Dette er ruiner av tidligere boliger. Her finnes også et besøkssenter, dog med svært lite informasjon om området. Stedet er

utstyrt med offentlige toaletter og et fint parkanlegg utenfor. Også pic-nicområde finnes her, med benker under skyggefulle pergolaer. Ruten opp til klippen kan nok sies å ligge midt på treet hva utholdenhet gjelder. Man bør ikke være i altfor dårlig form for å nå toppen.


Calpeklippen Peñón de Ifach er symbolet

på Calpe. Den ses fra alle kanter og høy-

der i byen. Det går også en flott anlagt

tursti opp til top-pen.

HistorieHelt opp til middelalderen var klippen en viktig vaktpost, og funn viser at det her fantes ett av totalt tolv vakt-tårn som omkranset Calpe. Klippen har også vært årsak til kamp mellom kongerikene Aragón og Castilla. Etter middelalderen var klippen i privat eie. i 1862 ble klippen kjøpt av en privat-person fra Valencia, som senere sol-gte den til Don gregorio gonzález Ausina fra Altea for 6000 realer. i 1915 ble klippen kjøpt av Señor Vicente Paris Morla fra gandía for 5000 re-aler. Han begynte straks å bygge sitt

hjem “Casa Paris” her. Tre år senere bygget han en 40 meter lang tunnel som fører opp til 180 meters høyde over havet for å få tilgang til klippens sydøstre del. På den måten unngikk man også folks hasardiøse forsøk på å bestige klippens fjellvegger. i 1951 solgte Paris´ arvinger klippen til Don José Más Capó fra Valencia. Han ble klippens siste private eier før den ble overført til Valencia-regionen i 1987 og erklært naturreservat samme år. Siden den gang har “Casa Paris” blitt omgjort til besøkssenter.

TEKST: BENTE PUigFOTO: ANDREAS HARTUNg


ByenSom de fleste andre byer langs kysten var også Calpe en liten fiskerland-sby i gamledager. i dag har byen vokst seg stor i både omfang og innbyg-gertall. Siden 1970 har innbyggertallet tidoblet seg til rundt 30.000 in-nbyggere, hvorav 60% er utenlandske borgere. Tyskerne utgjør hele 13% av denne gruppen, kun forbigått av engelsk-menn som utgjør 15%.

Sentrumsgatene er som sentrumsgater flest med et yrende folkeliv og trafikkstøy der duften av vaskemidler fusjoneres med stekeolje og eksos. Hvert gatehjørne byr på nye sensasjoner og sanseinntrykk. Bare fem minutters gange unna ligger gamlebyen som en

motpol til det hektiske by-livet. De trange smugene maner til fred og ro. idyl-liske inngangspartier med blomsterkledde vin-dusposter er den reneste idyll.

StrandpromenadenDen flott anlagte gangveien langs stran-den er ikke til å unngå for en komplett opplevelse av Calpe. Små og store strandbutikker ligger på rekke og rad langs prom-enaden vegg i vegg med restauranter og barer. Rent estetisk er strand-promenaden som ved en hvilken som helst an-nen badeby, mens hel-hetsinntrykket åpner for med sødmefylt liv uten overdøyvende musikkr og ungdomslarm. Livet er bedagelig langs prom-enaden. Det er stort sett

kun godt voksne men-nesker å se, av uten-landsk opprinnelse, vok-sne par som nyter solen fra promenadens barer. Trenden med chillout-salonger har også nådd Calpe; store terrasser byr på behagelige sofaer vendt mot havet og stran-den, perfekt setting for et avbrekk i hverdagen.

HavnenHelt i nordenden lig-ger havnen, rett under klippens føtter. Her går fiskelivet sin vante gang. Fiskerne bøter fortsatt sine nett her, noe som i disse dager nesten er en severdighet i seg selv. Bak innhegningen med fiskegarn ligger en hånd-full fiskerestauranter. Alle har de store fiskedisker ute på promenaden med dagens fangst utstilt. Kel-


nerne er like mye ser-vitører som “innkastere”, og byr gjerne på en gratis sangría for å få deg på kroken. Dette er restau-ranter som har eksistert i mange år, og er ikke typisk turistrestauranter med middelmådig mat. Nivået på restaurantene er høyt. Liker man sjømat og paella, er dette stedet å spise.

Langs promenaden eksisterer fortsatt salgs-bodene som alltid har vært der. Dog er gamled-agers sjøprodukter som skjellkledde smykkeskrin, smykker av skjell etc. gradvis erstattet av plas-tikkleker fra Asia. in-nimellom plastikken kan man fortsatt finne enkelte autentiske konkylier og skjellprodukter, men som

sagt er det ikke disse som lenger utmerker seg ved salgsbodene.

Alt i alt er Calpe byen som har alt, fra gamleby til strandliv og fiskehavn med klippen som referan-sepunkt og utfluktsmål.

Det eldste etablerte flyttefirmaet med erfaring i Spania.Lager i Torrevieja og Marbella. Eget personell som er høyt kvalifisert og som ordner alt av dokumenter, pakking og lagring for deg.Ønsker du å pakke selv, tilbyr vi alt av emballasje og utstyr.Vi utfører alle typer flytteoppdrag, store og små.

- 100% fornøyd garanti- trygg og sikker frakt- trygge og tørre lagre- dør til dør service

FLYTTESERVICEDitt valg når kvalitet og trygghet teller!

- høy kunnskap- pålitelighet- punktlighet- riktig dokumentasjon


RE

STA

UR

AN

T G

UID

E C

OS

TA B

LAN

CA

NO

RD

OG

SY

D

Spanias beste juli 2016

Documents

Transcript of Spanias beste juli 2016