Sosiale medier oal151
-
Upload
per-arne-godejord -
Category
Documents
-
view
858 -
download
2
description
Transcript of Sosiale medier oal151
Kilde til informasjon, brukermedvirkning, juridiske funderinger og dialog
Kilder: Sosiale medier i all offentlighet, NetworkEtiquette.net, Geir Ramnfjell-Dagbladet (2013), og Difis kommunikasjonsblogg
* Informasjonsstøtte – innbyggerdialog og tilgjengeliggjøring*Sosiale medier gjør informasjon lettere
tilgjengelig, og kan brukes til å gi mer og bedre informasjon fra det offentlige til innbyggerne.
*Borgerne kan sees på som samarbeidspartnere i informasjonsvirksomhet – både som produsent av innhold og til hjelp med å spre informasjonen.
*Det offentlige må legge til rette for interaktive, sosiale funksjoner, og til å samarbeide med borgerne.
*Instrumentell støtte – samarbeid og hjelp*Sosiale medier gir forvaltningen en kanal der
den kan be innbyggerne om praktisk hjelp. I pensumboken vår benyttes prosjektet «Gata mi» i Tromsø kommune som eksempel på en tjeneste som konkret understøtter samarbeidsprosesser mellom borgere og kommunen*Brukermedvirkning kan være av stor nytte for
forvaltningen. Tenk over på hvilken måte og skriv gjerne ned noen eksempler for deg selv.*Sosiale medier forenkler ting som
brukertesting og betaløsninger.
* Innovasjonsstøtte – åpenhet og fornying* Sosiale medier gjør det mulig å hente innspill utenfra
og forbedre forvaltningens tjenester og produkter. Vår pensumforfatter Brandtzæg gir oppskriften til offentlige etater som vil bli mer innovative: 1) Sats på åpne kommunikasjonsstrategier og slipp informasjonsdata fri, 2) Start en blogg og lytt til innspill, 3) Bruk nettet aktivt og test løsninger allerede på idéstadiet.
*Brukermedvirkning handler også om at forvaltningen kan støtte innbyggerrettede tjenester som innbyggerne selv utvikler.
*Vurderingsstøtte – tilbakemelding og omdømmebygging*Vurderinger og tilbakemeldinger er viktige ledd i
omdømmebygging og utvikling, og sosiale medier kan bli en sentral vurderingsarena for offentlig sektor. Dette handler både om å invitere borgerne til å vurdere og gi innspill, men også om å overvåke samtalen som skjer i sosiale medier uavhengig av om virksomheten deltar eller ikke.
*Mange ser for seg at forvaltningen kan ta i bruk sosiale medier til elektroniske høringer for å forenkle tradisjonelle høringsprosesser.
*Nettikette – altså god folkeskikk på nett – er viktigere enn noensinne
*Pensumboken behandler følgende fokus:
*Journalførings- og arkiveringsplikten
*Personvern
*Ansattes deltagelse som privatpersoner og som fagpersoner
Se kap. 5
*Finnes der egentlig en dialog i sosiale medier?
*Sosiale medier skaper ikke aktiv engasjement, men en tilskuer-effekt: én snakker mens ti andre bare følger med.
* I Twitter liker og videresender vi, men går vi i dialog?
*Ehrenberg-Bass Institute har analysert Facebook-sidene til 200 av verdens største merkevarer, og funnet at det i gjennomsnitt kun er 1% Facebook-fans som aktivt engasjerer seg med merkevarer på Facebook.
*Studier innen sosialpsykologi viser at folk flest vil heller observere enn å delta. I følge 90–9–1 prinsippet eller 1% regel, produserer kun 1% av online brukere innhold. 9% redigerer innholdet (kommenterer og deler) og hele 90% er kun passive konsumenter.
*I nitten hundre og pil og bue brukte en del av oss USENET og opplevde at den sosiale interaksjonen mellom debattantene var varierende
*Er nettavisenes kommentarfelter relevante for samfunnsdebatten?
*Eller er det blitt stedet der kunnskapsløshet, følelser, og utskjelling regjerer?
*Eller er dette faktisk en viktig arena for debatt?
*Ikke lyv*Ikke vær hatefull*Å dele er å bry seg*Ikke bann*Ikke vær respektløs*Del nøyaktig informasjon*Rett opp feil*Vis vennlighet*Ha respekt for privatliv*Fokuser på moderering
*Ikke lyv
*Vær ærlig i sosiale medier. Falsk informasjon ødelegger for alle og kan føre til at viktig informasjon blir ignorert
*Ikke vær hatefull
*Legg ut positive kommentarer, og vær med på å bygge opp selvrespekt, tillit og troverdighet
*Å dele er å bry seg
*Det er positivt å dele informasjon. Du viser at du bryr deg, nyttig informasjon er positivt for de du deler med og det er et pluss for nettverket ditt
*Ikke bann
*Banneord benyttes til å fornærme andre og hører ikke hjemme i den alminnelige internett-kommunikasjon.
*Ikke vær respektløs
*Å opptre respektløst overfor andre hindrer sosial interaksjon. Respekt for andre fremelsker sosial interaksjon.
*Del nøyaktig informasjon
*Informasjon vi finner på Internett kan være feil. Sjekk derfor dine kilder før du deler informasjon med nettverket ditt .
*Rett opp feil
*Vi gjør alle feil, særlig på sosiale medier. Gode brukere retter opp egen feil når det oppdages
*Vis vennlighet
*Det er god kutyme å gi vennlige kommentarer, komplimenter og løfte dine meddebattanter positivt. Å være uenig betyr ikke at man samtidig skal være uvennlig. Ta ballen, ikke mannen.
*Ha respekt for privatliv
*Det er opp til den enkelte hva de/den vil dele online av personlig informasjon.
*Fokuser på moderering
*Moderer dine egne, og andres, kommentarer i de media du kontrollerer, slik at du ikke videresender og dermed går god for støtende bemerkninger og upassende innhold.
*Hvordan benyttes sosiale medier i din institusjon/organisasjon/virksomhet?
*Knapt 1 av 10 bedrifter med flere enn 10 ansatte bruker mikroblogtjenester som Twitter. Det viser ferske tall i oversikten "Bruk av IKT i næringslivet 2013" fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).*Sosiale nettverk er mer utbredt. Facebook og
Linkedin brukes av 45 % av alle foretak som har flere enn 10 ansatte.*Men bare 12 % i det private næringsliv benytter
Youtube, Flickr, Picasa og Slideshare. Kilde: TU, sept.2013
*Tenk over hvordan DU, dersom du fikk bestemme, ville at sosiale medier burde benyttes i din virksomhet, og hvilke sosiale medier……