Søknad driftsstotte oslo dok hrhw 2017

MB Oslo Dokumentarkino Human Rights Human Wrongs 1

Søknad om driftsstøtte2017

2 Oslo Dokumentarkino Human Rights Human Wrongs 3

When you’re in the middle of a story, it isn’t a story at all but rather a confusion, a dark roaring, a blindness, a wreckage of shattered glass and splintered wood, like a house in a whirlwind. (...)

It’s only afterwards that it becomes anything like a story at all, when you’re telling it to yourself or someone else.


Dokumentarfilm har en raskt voksende popularitet. Oslo Do-kumentarkino har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. Vi har tatt noe som tidligere var et smalt nisjefelt innen kulturlivet og skapt et breddetilbud.

Vi henter inn de beste filmene fra hele verden og setter opp visninger sammen med organiserte debatter der publikum kan delta. Vi har et stort publikum i Oslo.

Dokumentarfilmen skaper historier som gir mening til verden rundt oss på en helt annen måte enn den bombarderingen av enkelthendelser som massemedia tilbyr.

Det er på tide å gi den uavhengige dokumentarfilmen bedre kår og g jøre den enda mer tilg jengelig i Oslos kulturliv. Oslo Dokumentarkino, inkludert Human Rights Human Wrongs, er den viktigste aktøren som bringer nye, gode og aktuelle doku-mentarfilmer til publikum i Oslo.

Vi skaper et unikt og viktig tilbud og er med på å g jøre Oslo til en kunnskapsby, en kulturby, en menneskerettighetsby og til Norges filmhovedstad, men vi trenger et økonomisk løft for å komme opp og bli kjent for hele Oslos befolkning. Dette vil gi oss mulighet til å få hodet over vannet og utforske flere mulig-heter til å skape en bærekraftig virksomhet. Dette er spesielt viktig for festivalen Human Rights Human Wrongs som har et stort potensiale til å vokse.

Mulighetene er mange nå som interessen er voksende, men for å kunne dra nytte av situasjonen må vi ha de nødvendige ressursene.

Fra nisjekultur til breddetilbud


Det norske paradokset - korrupsjon på norskNigel Krishna Iyer, internasjonal korrupsjonsetterfor-sker, forklarer hvordan han fant Hydros utbetaling til angolanske regjeringsmedlemmers private kontoer i et skatteparadis, kamuflert som en såkalt ”signa-turbonus”. Historien, som er virkelig, er flettet inn i teaterstykket ”Ship O’hoi” av Pia Roll. Et utdrag av stykket ble framført på Parkteatret under HRHW 2015.

Lessons Learned from the Arab Spring. Diskusjon på Cinemateket med menneskerettighetsaktivist fra Bahrain Maryam al-Khawaja (til høyre) og ikke-voldsteoretiker Jamila Raqib fra Gene Sharps Albert Einstein Institution i USA. Maryam al-Khawaja er en av hovedkarakterene i filmen We are the Giant som ble vist etter debatten.

Nigeria: korrupsjon, fattigdom og manglende rettssikkerhetDiskusjon om det kommende valget i Nigeria under HRHW-festivalen 2015. Debatten fulgte en visning av filmen The Supreme Price. Filmen gir et interessant bilde av Nigerias vei til demokrati.

Terrorbeskyttelse VS rettssikkerhetEn overfylt sal på Litteraturhuset på debatt om terrorbeskyttelse VS rettssikkerhet med Jon Fitje Hoffmann fra PST, forfatter Joakim Hammerlin, advokat Vidar Strømme og forsker Liv Hausken, september 2015. Ordstyrer: Stian Bragtvedt fra FN-sambandet. Debatten ble fulgt av en visning av filmen (T)error.

- Vi skaper et unikt og viktig tilbud og er med på å gjøre Oslo til en kunnskapsby, en kulturby, en menneskerettighetsby og til Norges filmhovedstad.


Oslo Dokumentarkino søker med dette om driftsstøtte for året 2017. Søknaden gjelder både Oslo Dokumen-tarkinos regulære program og festivalen Human Rights Human Wrongs.

Oslo Dokumentarkino henter inn norske og utenland-ske samfunnsaktuelle dokumentarfilmer og arrangerer visninger og debatter for et bredt publikum i Oslo. På mange arrangementer gjennom de 13 årene virksom-heten har eksistert har vi også blandet forskjellige kunstneriske uttrykk ved å inkludere musikk, teater, kåseri og performance sammen med dokumentarfilm og samfunnsdebatt.

Et av målene for virksomheten er å engasjere flere mennesker inn i samfunnsdebatten. Den aktuelle dokumentarfilmen gir mer dybde og skaper større engasjement enn det massemediejournalistikken klarer. Oslo Dokumentarkino jobber med tydelige uttrykk og meninger. Vi mener at den beste måten å engasjere et publikum på er å utfordre dem med klare og gode argu-menter, formidlet på en spennende og annerledes måte og invitere til debatt. Vi prøver kontinuerlig å fornye og utvikle formidlingsformen. Tilbudet vi skaper trekker et stort publikum.

Et unikt, nyskapende og viktig kulturtilbudVi skaper et helt unikt kulturtilbud i byen. Den kritiske dokumentarfilmen er et svært sentralt kulturuttrykk og vi mener at tilbudet vi skaper er unikt, nyskapende og viktig. Vi vil være en alternativ mediekanal for anner-ledes perspektiver på aktuelle saker, inspirere til nye tanker og bidra med informasjon og tematikk som ikke dekkes av tradisjonelle mediekanaler.

Den kritiske dokumentarfilmen er en nødvendig informasjonskilde for å kunne forholde seg til en kompleks og vanskelig virkelighet og holde seg orientert om lokale og globale forhold. Den skaper økt interesse og engasjement, motvirker følelser av mak-tesløshet og er i økende grad en viktig in-spirasjonskilde for andre deler av kultur- og kunstlivet. Disse filmene gir nye perspektiver på viktige saker, de inspirerer til nytenkning og til deltakelse i samfunnsdebatten.

Kanalene for denne type film i Oslo er meget begrenset utover det tilbudet Oslo Dokumentarkino gir.

Et voksende kulturfenomenDen største dokumentarfilmfestivalen i Europa, IDFA i Amsterdam, solgte over 240 000 billetter til ca 300 forskjellige filmer, i løpet av 10 dager i 2015. Dette er i en by som bare er litt større enn Oslo. Festivalen har vokst jevnt og trutt siden den ble startet i 1988, men det er særlig de siste 10 årene at den har blitt virkelig stor i publikumstall.

Et møtested for kunnskap og kulturOslo Dokumentarkino samarbeider med en lang rekke kunnskaps- og kulturorganisasjoner i Oslo. Dette sikrer at vi har god kvalitetssikring av stoffet vi jobber med og inviterer til diskusjon om. Med disse samarbeidene

skaper vi nye arenaer for en popularisert formidling av viktig informasjon om aktuelle saker.

Rettet mot et internasjonalt og flerspråklig publikum.Endel av arrangementene har engelsk som språk. De fleste utenlandske filmer har engelske undertekster el-ler engelsk tale. Det hender vi tekster filmene på norsk med spesiell hensikt om å nå et yngre publikum. Arran-gementer for skoleungdom er fortrinnsvis på norsk.

Ikke-kommersiell virksomhetOslo Dokumentarkinos virksomhet er ikke-kommer-siell. Arrangementene med film og diskusjoner er arrangementer som går med tap og må subsidieres av økonomisk støtte og av frivillig innsats. Oslo Dokumen-tarkino samarbeider med en lang rekke institusjoner og organisasjoner i Oslo, for å dele på kostnadene der det er relevant å gjøre det og der dette ikke går ut over den redaksjonelle integriteten.

Søker om økt støtte HRHW-festivalen har hittil overlevd på svært små budsjetter. Det vil si at det er lagt inn enormt mye ube-talt overtidsarbeid. Festivalen er i hovedsak finansiert av støtte fra private stiftelser. Vi mener at vi har vist gjennom 8 år at festivalen har skapt seg en plass i Oslos kulturliv og at festivalen fortjener å bli tatt inn i varmen blant kulturarrangementer som støttes av Oslo kommu-ne. Støtten som er gitt fra Oslo kommune tidligere har i all hovedsak gått til gjennomføringen av Oslo Doku-mentarkinos helårlige program. Nå håper vi kommunen også ser verdien av HRHW-festivalen.

Festivalen er i hovedsak finansiert av støtte fra private stiftelser. Vi synes vi nå, gjennom 8 år, har vist at festivalen også fortjener å bli tatt inn i varmen blant kulturarrangementer som støttes av Oslo kommune.

Oslo Dokumentarkino søker om kr. 800 000 fra Oslo kommune til gjennomføringen av et program med aktuelle dokumentarfilmer på sentrale scener i Oslo, med organiserte diskusjoner der publikum kan delta og innslag av andre kunstuttrykk. Hele økningen i forhold til mottatt støttebeløp i 2016 vil gå til å planlegge og gjennomføre Human Rights Human Wrongs festivalen.

FilmhovedstadenSom Norges filmhovedstad må byen ha et tilbud av dokumentarfilm. Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs er den viktigste aktøren i Oslo og sørger for et stort og godt tilbud av høy kvalitet på en kostnadseffektiv måte.

Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs-festivalen har gjennom mange år blitt en viktig del av byens kulturliv.

Vennlig hilsen

Ketil Magnussen

Søknad om driftstilskudd


Why the sudden prominence of nonfiction films? There exists […] a great hunger to understand what’s really going on. These films help feed that need. Much of that hunger has to do with the concentrated ownership of news media, the corporatization and trivialization of the news, and the decreasing spectrum of information. Instead of innovation and investigation we get repetition and imitation.

In the twenty-four-hour news cycle, staged and scripted pseudo-events, concocted by government press offices and public relations firms bombard the airways and print media. Journalists rewrite and repeat press handouts without corroborating their ”facts”. Reporters lift stories from one another instead of digging up their own. In the high-profit, high-stakes news profession, there is no time or money for protracted, expensive investigative news stories.

Shooting the Truth: The Rise of American Political Documentaries, James McEnteer, Praeger, 2006.

I want to sell you hard on the notion that in this age of digital video — in which there are cheap cameras, editing software, and funding to be had (if rarely big money to be earned) — the cool kids are making docs. The form is not just good for you these days. It’s incredibly sexy.

David Edelstein, New York Magazine, 22. april, 2013.


1. Innledning: Dokumentarfilmens økende popularitet 92. Kort om Oslo Dokumentarkino 2017 103. Tilskuddsformål og planer for 2017 11

Hva skal pengene brukes til? Aktualitetskino Human Rights Human WrongsDoc Lounge Oslo - en ny arena for dokumentarfilmMye for pengeneBlanding av kunstarterArrangementsstederEn egen dokumentarkino

4. Hvorfor en dokumentarkino? 15 Å skape historier som gir mening Medium for undersøkende journalistikk Det viktigste alternative mediet for nyheter Popularisering av kunnskap Et unikt kulturtilbud Oslo som Norges filmhovedstad5. Hvorfor en menneskerettighetsfilmfestival i Oslo? 17 Skape engasjement for menneskerettigheter Skolevisninger, filmseminar og andre kulturelle tilbud Møtested for menneskerettighetsaktivister og eksperter fra hele verden En publikumsfestival for både et norskt og et internasjonalt publikum En inkluderende filmfestival både for eksperter og et bredt publikum Mange samarbeidspartnere6. Programmering 19

ProgrammeringsstrategiAntall filmerKuratert programSamarbeid med kultur- og kunnskapsorganisasjonerRedaksjonelt ansvarGod kontakt med internasjonale distributører

7. Utvikling 20Økt søknadsbeløpRessurserBedre markedsføringNå ut bedre til yngre mennesker

Behov for flere typer kompetanse Videreutvikle nettsiderNå ut bredere ved å legge ut filmer på nettStreame debatter til flere kinoerFinne de beste filmeneBlande kunstuttrykkEn egen dokumentarkino

8. Målgrupper 21 Rettet mot hele Oslos befolkning Mange arrangementer tilgjengelige for et ikke-norsk-språklig publikum Målgruppeanalyser Barn og unge9. Publikum, markedsføring og media 21 Stort potensiale ved økte markedsføringsmuligheter Mediedekning og agendasetting10. Ressurser, bakgrunn og CV 23 Regnskapsfører og revisor Kort bakgrunn Kontaktperson, ansvarlig for virksomheten, ressurser og kort CV Andre ressurser Mer informasjon

Innhold


Sarah Camille Ramin Osmundsen med Alejandro Gispert, Lius Baruch og Sidiki Camara på Parkteatret under HRHW-festivalen 2015.

Solidaritet på autopilot? Diskusjon om norske bistandsorganisasjoner ukritisk støtter urfolksbevegelser mot industriutbygging i fattige land. Litteraturhuset tirsdag 12. mai 2015. Jan Speed, redaktør i Bistandsaktuelt, deltar fra publikum. Film: Marmato.

Propaganda og virkelighet i klimakampen.Klimaforsker James Hansen var en av de første til å varsle om global oppvarming på 1980-tallet. Han jobbet i mange år som forskningssjef for NASA i USA. Idag er han pensjonert men er svært aktiv i den amerikanske og internasjonale klimabevegelsen. Hansen innledet til filmen Merchants of Doubt, der han selv er en av karakterene, på en fullstappet Gimle Kino, tirsdag 13. oktober 2015.


1. Innledning. Dokumentarfilmens økende popularitet og behovet for historier som gir meningØkt popularitetDokumentarfilmen har hatt en enorm popularitetsvekst de siste årene. Denne veksten er ikke tilfeldig men skyl-des en bølge av krativitet og en sterk innovasjonsevne i dokumentarfilmindustrien, en generell svekkelse av nyhetsjournalistikken og en fantasiløshet i den tradisjo-nelle underholdningsfilmproduksjonen.

Frustrasjonen over utilstrekkelig journalistikk i tradi-sjonelle medier gjør at mange ser etter nye kilder til informasjon. Dette har gitt aktuelle dokumentarfilmer et oppsving.

Underholdningsfilmen, dominert av Hollywoodproduk-sjoner, har stivnet i både form og innhold og publikum har blitt mer åpne for andre typer underholdning.

Reality-programmer på TV har vært med på å skape større interesse for å se noe som på en eller annen måte er mer virkelig enn fiksjon.

Parallelt med utviklingen i media og underholdningsin-dustrien har det også foregått en teknologisk revolusjon som har gjort det enklere og billigere å lage filmer og en økende interesse fra filmskapere til å lage dokumen-tarer heller enn fiksjonsfilmer.

Kreative dokumentarfilmskapere har banet vei for nye måter å formidle virkelighet på, blant annet ved å hente metoder fra fiksjonsfilmen, og har gjort sjangeren mer spennende og underholdende.

Filmskapere som Michael Moore, Hubert Sauper, Errol Morris, Joshua Oppenheimer, Kim Longinotto, Charles Ferguson, Andrew Jarecki, Werner Herzog og mange andre har utvidet begrepet om hva en dokumentarfilm er og hvordan den kan lages.

En økende aksept av at man kan bruke dramaturgiske grep uten å gå på akkord med virkeligheten i en for-telling har åpnet opp for veldig mange gode og svært engasjerende filmer om viktige temaer.

Dette går hånd i hånd med en økende bevissthet om det problematiske i å formidle virkelighet som sannhet. Den virkeligheten man viser gjennom kameraet er i stor grad den virkeligheten som er oppfattet av den som står bak kameraet og den historien man forteller er ens egen historie. Det å bruke dramaturgiske grep for å skape en sterkere formidling behøver derfor ikke gå på bekostning av hvor virkelig historien er. Tvert imot så vil verdien av fortellingen øke når man som tilskuer kan være i en åpen diskusjon med ”fortelleren” (filmska-peren), ikke bare motta en sannhet om et eller annet fenomen men være i en aktiv dialog og skape sin egen forståelse av hva som har skjedd.

Å skape historier som gir meningVi lever i en tid der det ofte mangler overgripende historier som forklarer hva som skjer rundt oss i verden. Vi bombarderes av rapporter om hendelser, mens analyser av hva som faktisk foregår kun kommer fram bak politikkens lukkede dører eller i lange og kompli-serte avhandlinger og artikler i publikasjoner som kun leses av noen få. Nyhetskommentatorer i massemedia analyserer politikeres retorikk, men ikke hva som faktisk foregår i verden.

Dokumentarfilmer er langt mer tilgjengelige enn lange artikler. Dokumentarfilmskapere har tatt den rollen som deler av nyhetsformidlingen tidligere hadde ved å sette nyheter inn i en kontekst basert på et politisk ståsted, dvs en bevisst ideologisk eller metodisk forståelse av hva som beveger verden og skaper hendelser. I en de-batt mellom forskjellige virkelighetsforståelser kan man skape en egen forståelse av hva som foregår og gjøre seg opp sin egen mening.

Den politiske avisjournalistikken har gått fra å ha et poli-tisk ståsted til å bli ”nøytrale” politiske kommentatorer. Bakgrunnen for dette er at avisene ønsker å falle i smak hos en større del av befolkningen, ikke bare de som er enige i det opprinnelige politiske ståstedet. Dermed har det blitt skapt et nytt marked der folk ser etter noen som lager historier som gir mening. Uten å ha et tydelig standpunkt er det vanskelig å gi mening til virkelighe-ten, utover å kommentere det retoriske i politikken.

I en vanskelig verden med mange konflikter og store utfordringer er det svært viktig å ha fortellinger som gir mening til det som skjer. Om vi bare forholder oss til løsrevne hendelser som flyktningekrise, terroristan-grep og krigshandlinger så er det fristende å se vekk fra nyhetene og trekke seg unna samfunnsdebatten og heller konsentrere seg om seg selv og sitt eget liv. Den aktuelle dokumentarfilmen motvirker denne utviklingen og har derfor en viktig demokratisk effekt.

Uten en narrativ blir vi som samfunn til løsrevne indivi-der uten felles retning og handlekraft. En historie som gir mening samler oss, gir oss noe å diskutere og en basis for å forme strategier for utvikling og endring.


2. Kort om Oslo Dokumentarkino 2017Oslo Dokumentarkino viser dokumentarfilmer og arran-gerer diskusjoner om aktuelle temaer på sentrale scener i Oslo. Tiltaket har eksistert siden 2003. Se rapport for 2014 som er sendt inn tidligere. Rapport og regnskap for 2015 vil bli ettersendt innen 01.06.2016.

Antall arrangementer planlagt i 2017: 10 enkeltstående arrangementer i programmet til Oslo Dokumentarkino, i tillegg til festivalen Human Rights Human Wrongs.

Festivalen Human Rights Human Wrongs (HRHW) tar opp menneskerettighetstematikk med 15-25 aktuelle dokumentarfilmer og en rekke debatter og fore-lesninger, i tillegg til andre kunstuttrykk som teater, kunstutstillinger og konserter. Festivalen arrangeres i samarbeid med en lang rekke menneskerettighetsor-ganisasjoner, forskningsinstitutter og andre relevante institusjoner. Festivalen finner sted i februar.

Oslo Dokumentarkino har initiert oppstarten av og aktivt støttet driften av foreningen Doc Lounge Oslo. Dette er en ny arena for visning av dokumentarfilm. Doc Lounge har et bredere spekter av typer doku-mentarfilm som vises enn det Oslo Dokumentarkino har. Her kan for eksempel personlige og biografiske dokumentarer, musikkdokumentarer og ”true crime” dokumentarer vises. Målet er å trekke flere mennesker til å ha glede av de mange fantastiske dokumentarfilme-ne som finnes.

Doc Lounge er fullstendig basert på frivillig innsats fra et team på 6 personer. Det er etablert som en forening og de aktive prosjektlederne kan skiftes ut hvert år eller halvår.

I løpet av de 13 årene Oslo Dokumentarkino har ek-sistert har den etablert seg som en viktig arena for et sentralt kulturuttrykk, for deltagende samfunnsdebatt og som et unikt tilskudd til Oslos kulturliv. Tiltaket er svært populært og henvender seg til hele Oslos befolk-ning. Gjennomsnittlig besøk i 2015 var 140 personer pr. arrangement. Publikumsdekningen på HRHW 2016 var over 75%, inkludert dagtidsarrangementer.

Oslo Dokumentarkino / HRHW• er nyskapende, sjangerkryssende og unikt• skaper et kulturtilbud som ellers ikke finnes i Oslo og

som har et stort og voksende publikum• skaper samfunnsengasjement og trekker flere inn i

samfunnsdebatten• skaper tilbud til både norsk-språklige og

ikke-norsk-språklige• skaper en møteplass for internasjonale menneskeret-

tighetsaktivister og eksperter (HRHW)• gjør Oslo til en mer internasjonalt rettet by• er med på å gjøre Oslo til en kunnskapsby og en

menneskerettighetsby

Søkers navn, kontaktinfo, konto nr. og org.nr: Søkers navn: Oslo DokumentarkinoPostadresse: Akersveien 20, 0177 OsloKontaktperson: Ketil MagnussenTel: +47 95 18 51 09Epost: [email protected] Kontonummer: 1607 15 03619 Web: www.dokumentarkino.no www.hrhw.noOrg.nr. 985 851 182


3. Tilskuddsformål og planer for 2017Hva skal pengene brukes til?Midlene som søkes skal brukes til å videreføre film/debattarrangementene i regi av Oslo Dokumentarkino, inkludert festivalen Human Rights Human Wrongs. Det søkes om støtte til å dekke:• kjøp/leie av filmer og rettigheter til offentlig visning• utgifter til leie av visningslokale og visningsutstyr.• leie av annen teknikk og teknikere til gjennomføring

av arrangementer.• organisering av debatter i tilknytning til visningene

(reisekostnader for gjester, honorarer,gaver) etc).• honorar til artister (musikk/performance/teater).• kontorleie, regnskapstjenester og revisjon.• planlegging og gjennomføring av arrangementer.• reiser til filmfestivaler.• markedsføring av arrangementene.

Vi vil tilby viktige og gode, aktuelle og engasjerende dokumentarfilmer for publikum i Oslo og arrangere del-takende diskusjoner om temaer som angår oss i tiden.

AktualitetskinoProgrammet for det helårlige tilbudet settes opp fort-løpende. Vi prioriterer å ha en sterk aktualitet i valget av temaer som tas opp og filmer som vises.

Human Rights Human WrongsFestivalen Human Rights Human Wrongs, som Oslo Dokumentarkino arrangerer i samarbeid med en rekke menneskerettighetsorganisasjoner arrangeres over seks dager i februar. Human Rights Human Wrongs er et årlig fenomen, trekker et stort publikum og har et stort potensiale til å vokse.

Doc Lounge Oslo - en ny arena for dokumentarfilmOslo Dokumentarkino har tatt initiativet til etableringen av foreningen Doc Lounge Oslo og rekruttert styret og prosjektlederne. Oslo Dokumentarkino har skaffet vis-ningslokale med en avtale med Cafeteatret på Grønland og har også investert i utstyr til visning med støtte fra Sparebankstiftelsen.

Doc Lounge Oslo søker egne midler men Oslo Doku-mentarkino vil fortsette å bruke tid og ressurser på å støtte opp om arbeidet i Doc Lounge med møtelokaler, ideer til filmer, hjelp til markedsføring, av og til betaling for visningsrettigheter og konsultering basert på vår erfaring og internasjonale kontaktnettverk.

Doc Lounge Oslo er knyttet til et nordisk nettverk av lignende foreninger. Den sentrale administrasjonen av Doc Lounge, i Malmø i Sverige gir tilgang til noen av filmene som vises i programmet. Doc Lounge har 8-9 arrangementer i året.

Mye for pengeneOslo Dokumentarkino skaper et omfattende kulturtil-bud med svært små midler. Samtidig så gjør små ressur-ser det vanskelig å bygge opp virksomheten og skape en mer bærekraftig organisasjon. Oslo Dokumentarkino har finansiert deler av det ikke-kommersielle tilbudet med inntekter fra distribusjon, men med svært små ressurser er det umulig å holde på med flere virksom-hetsområder samtidig.

Blanding av kunstarterOslo Dokumentarkino, Human Rights Human Wrongs og Doc Lounge lager nye kombinasjoner av uttrykk ved å sette dokumentarfilm sammen med teater, perfor-mance og konserter i tillegg til å arrangere inkluderen-de debatter der publikum inviteres til å delta.

ArrangementsstederArrangementene vil finne sted pa Litteraturhuset, Cine-mateket, Cafeteatret, Parkteatret Scene, Kino Victoria, Gimle Kino, Ringen Kino og andre egnede steder, alltid med diskusjoner, innlegg eller andre former for reflek-sjon rundt tematikken og noen ganger sammen med andre kunstuttrykk. Noen arrangementer vil inneholde flere filmer og diskusjoner.

En egen dokumentarkinoOslo Dokumentarkino jobber for å skape en egen kino for dokumentarfilm. Dette vil være et svært tiltrengt tilskudd til Oslos kulturtilbud. En jevnlig drift vil også skape muligheter for en større grad av bærekraft enn det som er mulig med dagens drift. Oslo Dokumentar-kino vil fortsette å undersøke mulighetene for dette, som er spesielt interessant i en tid da mange viktige bygninger i Oslo blir ledige.


Interessen for aktuell dokumentarfilm er stigende og vi mener at publikum-spotensialet i Oslo er svært stort, for-utsatt at vi har kapasitet og ressurser til å skape et stort nok tilbud.

Hvis Oslo skal være landets filmho-vedstad er det på tide å gi dokumen-tarfilmen den plassen den fortjener i Oslos kulturliv. Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs har det beste utgangspunktet for å gjøre dette.


En sjokktilstand er per definisjon et øyeblikk der det oppstår et gap mellom hendelser i rask rekkefølge og den informasjonen som finnes til å forklare dem.

Uten en fortelling er vi ytterst sårbare for de mennesker som er rede til å benytte seg av kaoset til sin egen fordel. Så snart vi har en ny fortelling som gir mening til sjokkerende hendelser får vi retningssansen tilbake og verden blir igjen meningsfull.Naomi Klein i Sjokkdoktrinen, Oktober forlag, 2008.


When you’re in the middle of a story, it isn’t a story at all but rather a confusion, a dark roaring, a blind-ness, a wreckage of shattered glass and splintered wood, like a house in a whirlwind. (...)

It’s only afterwards that it becomes anything like a story at all, when you’re telling it to yourself or someone else.

Margaret Atwood, Alias Grace, 1996

Sitert i filmen Stories We Tell, Sarah Polley, 2012.

Å skape historier som gir meningDet er viktig at det skapes fortellinger som gir mening til det som skjer rundt oss i samfunnet. Verden endrer seg raskt og derfor trengs det stadig nye historier. Kulturlivet og nyhetsmedia er de viktigste arenaene for å lage disse fortellingene.

Mange opplever informasjonsstrømmen i massemedia med raske beskjeder om konflikter og katastrofer som svært frustrerende. Denne nyhetsformidlingen skaper en følelse av maktesløshet og gir oss ikke større forstå-else av hva som skjer i verden. Det er et paradoks at vi lever i en tid der vi beveger oss i en kontinuerlig infor-masjonsstrøm samtidig som det blir stadig vanskeligere å føle seg informert og meningsberettiget.

Dokumentarfilmen har fått en økende betydning som en kunstart som skaper fortellinger som gir mening til hendelser som er vanskelige å forstå, og der nyhets-mediene i økende grad svikter sin rolle. Uten tilgang til fortellinger som gir mening til verden velger mange å trekke seg unna samfunnsdebatten og bli uinteresserte i politikk og globale hendelser.

Medium for undersøkende journalistikkDen aktuelle dokumentarfilmen har tatt over mye av rollen for den undersøkende journalistikken, som ikke lenger ses som lønnsom nok av de fleste nyhetsselska-per, enten det gjelder aviser eller tv-nyheter. Mange ny-hetsselskaper har sluttet med undersøkende journalis-tikk fordi det er dyrt og fordi de mener at markedet er for lite. Dette har skapt en sterk vekst i interessen for uavhengige, aktuelle dokumentarfilmer.

Det viktigste alternative mediet for nyheterI en tid der massemedia i økende grad er ensartet i sine valg av saker og perspektiver, eierskapet er stadig mer konsentrert og kommersielle strategier får større inn-flytelse i redaksjonelle valg så er de alternative mediene ekstremt viktige.

Den aktuelle dokumentarfilmene ligger i et grenseland mellom nyhetsjournalistikk, tradisjonell filmskaping og videokunst. Den har langt større spillerom enn nyhetsjournalistikken har, og bruker flere virkemidler og kan derfor både trenge dypere inn i materien og skape en type forståelse som nyhetsjournalistikken ikke kan.

Dokumentarfilm har i vår mediehverdag vokst fram til å bli det viktigste alternative mediet for informasjon om og perspektiver på aktuelle saker. Massemedia blir mer og mer likt i sin presentasjon av nyhetssaker, og

det oppstår mekanismer i nyhetsindustrien som gjør at enkelte saker og perspektiver blir helt utelukket fra dekning. Dokumentarfilmen hjelper til å fylle igjen disse hullene.

Popularisering av kunnskapI vårt samarbeide med fagorganisasjoner og forskningsinstitutter hjelper vi til med å popularisere informasjonen disse institusjonene sitter med og nå ut til bredere publikumsgrupper enn de man ellers når ut til med denne type informasjon. Dette gjør vi ved å bruke vår erfaring til å formulere problemstillinger som fenger et bredere publikum og sørge for at diskusjone-ne er inkluderende.

Filmene trekker til seg nye publikumsgrupper og er med på å jevne ut kunnskapsgapet mellom eksperter og andre og gjør derfor debattene mer tilgjengelige og inkluderende.

Et unikt kulturtilbudVi ønsker å tilby publikum i Oslo jevnlig tilgang til de beste og viktigste av internasjonale og norske aktuelle dokumentarfilmer. Filmene er sterke og dyptgående og gir informasjon og inspirasjon til å tenke annerledes enn det vi oppfordres til av massemedia. Publikum møtes og kan diskutere det de ser og opplever gjennom filmene, med hverandre og med inviterte gjester. Det å se filmer sammen gir en ekstra verdi til opplevelsen og refleksjo-nen som ikke kan erstattes av digital kontakt.

Det produseres enormt mange gode, viktige og aktuelle dokumentarfilmer i verden. De fleste av disse blir aldri tilgjengelige for publikum i Norge, og svært mange av disse filmene blir heller ikke distribuert på DVD eller VOD (Netflix oa). Oslo Dokumentarkino bruker mye tid på å få oversikt over hva som finnes av nye filmer og på å velge ut og hente inn de beste og mest aktuelle av disse. Det tilbudet vi skaper finnes ikke ellers i Oslo.

Oslo som Norges filmhovedstadDokumentarfilmens popularitet blant folk og betydning for samfunnsdebatten er sterkt økende. Den eksplosive veksten i antall dokumentarfilmfestivaler rundt i verden og publikumsbesøket til disse festivalene sier mye om hvor viktig dokumentarfilmen har blitt som medium.

Oslo har mulighet til å ligge i forkant både i Norge og i Europa ved å sørge for et godt og jevnlig tilbud året rundt av internasjonale, aktuelle dokumentarfilmer. Det er kun Oslo Dokumentarkino som jobber for at dette skal skje.

Både for byens fastboende og for tilreisende vil det være et stort hull i kulturtilbudet hvis det ikke finnes arenaer for å se aktuelle dokumentarfilmer. Det finnes andre aktører i Oslo som setter opp dokumentarfilm (Film fra Sør, Arabiske Filmdager og Eurodok) men disse er alle filmfestivaler med en geografisk begrens-ning av filmenes opphavsland. Ingen av disse er heller i nærheten av å tilby det antallet filmer som Oslo Doku-mentarkino gjør.

For at Oslo skal være Norges filmhovedstad må byen ha en kino for dokumentarfilm.

4. Hvorfor en dokumentarkino?


Film is incredibly democratic and accessible, it’s probably the best option if you actually want to change the world, not just re-decorate it.Banksy

Perhaps if the impact of cinema is hard to quantify, it is not an indication of its failure to change the world, but of the occasionally insidious way in which it does so – not by changing the world, exactly, but by subtly changing the minds of the people in it. The Guardian


Filmprogrammet under Human Rights Human Wrongs-fes-tivalen, som går over 6 dager, består hvert år av 15-25 dokumentarfilmer og en rekke samtaler og diskusjoner.

Skape engasjement for menneskerettigheterVi tror at noe av det viktigste vi kan bidra med i samfun-net er å skape engasjement for saker som gjelder men-neskers rett til et trygt og godt liv, med ytringsfrihet og politiske og sivile rettigheter. Menneskerettighetene er under press mange steder i verden, av og til også i Norge. At disse rettighetene i dag ikke tilkommer alle og at de ikke er en selvfølge, betyr at de må forsvares og kjempes for.

Det er vår mening at vi i Norge, som ønsker å være et foregangsland i internasjonalt menneskerettighetsar-beid, også bør prioritere sterkere å formidle aktuelle problemstillinger innenfor dette feltet til norsk opinion og på den måten bidra til å skape en levende debatt om disse temaene her hjemme. Gode filmer hjelper til med å minske kunnskapsgapet mellom eksperter og amatører og er et ypperlig utgangspunkt for debatt og diskusjon.

Skolevisninger, filmseminar og andre kulturelle tilbudFestivalen har hvert år flere skolevisninger og har dermed har vært med på å øke bevissthet om mennes-kerettigheter hos videregående skoleelever i Oslo.

Festivalen arrangerer et filmseminar, Filmmakers/Chan-gemakers, som er et møtested der norske dokumentar-filmskapere kan møte menneskerettighetsorganisasjo-ner og –institusjoner. Vi inviterer også inn potensielle finansører av dokumentarfilmer. Målet med seminaret er å inspirere norske filmskapere til å lage filmer med et menneskerettighetsfokus.

Vi har hvert år et samarbeid med galleri kunstplass 10 som organiserer en kunstutstilling under festivalen. Festivalen har også inkludert konserter og teaterfores-tillinger.

Møtested for menneskerettighetsaktivister og ek-sperter fra hele verdenI 2015 hadde vi gjester fra Zimbabwe, Aserbadsjan, Hvi-terussland, Turkmenistan, Burma, Syria, Bahrain, Stor-britannia, Frankrike, USA, Italia, Sverige og Danmark. I 2014 kom gjestene fra Ukraina, Tibet, Syria, Columbia, Mexico, Nederland, Uganda, Hviterussland, Storbritan-nia, Palestina, USA, Canada og Østerrike. I 2013, hadde vi gjester fra Uganda, Tibet, India, Sør-Afrika, Hviteruss-land og Storbritannia.

I 2016 var budsjettet for festivalen sterkt begren-set men vi hadde likevel 15 internasjonale gjester fra Romania, Danmark, Storbritannia, Canada, Kongo DRC, Sør-Afrika, Frankrike, Syria, Malaysia, USA og Italia.

I tillegg kommer en lang rekke gjester fra Norge. Alle bidro til å skape levende debatt rundt temaene som ble tatt opp på festivalen.

Vi får stadig tilbakemeldinger fra norske deltakere om nytten og betydningen av å knytte bånd med de internasjonale gjestene under festivalen. I 2017 vil vi fortsette arbeidet med å invitere relevante og inspire-rende gjester fra hele verden til å delta i festivalen.

Kombinasjonen av interessante internasjonale gjester som jobber aktivt med menneskerettighetsarbeid, noen ganger med risiko for eget liv, og nærheten til publikum gjør Human Rights Human Wrongs til en møteplass både for profesjonelle og for et bredt publikum.

En publikumsfestival for både et norskt og et interna-sjonalt publikumHRHW er en synlig festival som foregår sentralt i Oslo. Filmene vil i 2017 vises hovedsakelig på Cinemateket. Andre arrangementer blir holdt på Parkteatret, Littera-turhuset, galleri Kunstplass 10, Kino Victoria og andre egnede steder. Alle filmvisningene vil ha en innledning, diskusjon eller debatt som setter filmene inn i en kon-tekst. Det vil også være debatter som står på egne ben og arrangementer med andre kunstuttrykk. Det vil alltid være rom for publikumsdeltakelse i debattene.

HRHW er en publikumsfestival og skaper et viktig og unikt tilbud til Oslos befolkning. I 2014 og 2015 hadde vi ca 5000 besøkende. I 2016 hadde vi ca 4400 beø-kende men da foregikk hele festivlen på ett sted og det begrenset kapasiteten. Publikumsdekningen var imid-lertid svært god i forhold til kapasiteten og det meste var fullt. Alt tyder på at festivalen kan fortsette å vokse og har potensiale til å nå ut til mange flere.

Human Rights Human Wrongs er en to-språklig festival. Programmet presenteres på norsk og engelsk og man-ge arrangementer gjennomføres på engelsk, av og til også på andre språk, da med tolk.

HRHW er en internasjonal festival som samler mennes-kerettighetsaktivister og eksperter fra hele verden, og det mest naturlige felles språket blir da engelsk, men vi prøver å gjøre festivalen så tilgjengelig som mulig også for folk som føler seg tryggest med norsk språk.

En inkluderende filmfestival for både eksperter og et bredt publikumHRHW henvender seg til et bredt publikum samtidig som vi skaper en møteplass for aktivister og eksperter fra hele verden. Vi inviterer publikum i Oslo både til å komme og se aktuelle filmer og melde seg på i debatten og til å møte menneskerettighetsaktivister fra hele verden, ansikt til ansikt. Vår festival senker terskelen for publikum til å møte norske og utenlandske aktivister og eksperter og delta i samtaler og diskusjoner. Den nærheten som skapes til menneskerettighetsproblema-tikk på denne måten er med på å korte ned avstanden mellom det å vite om noe og et faktisk engasjement og handling.

Mange samarbeidspartnereFestivalen samarbeider med rundt 30 menneskerettig-hetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og utdannings- og utredningsinstitusjoner. Blant disse er Den norske Helsingforskomite, Amnesty International, PRIO, Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF), Senter for menneskerettigheter, NUPI, HiOA og mange flere.

Vi vil fortsette samarbeidet med relevante organisa-sjoner og institusjoner for festivalen i 2017 og forsøker samtidig å utvide og utvikle samarbeidet slik at flere relevante organisasjoner kan bidra til både å synliggjøre og diskutere tematikken vi tar opp.

5. Hvorfor en menneskerettighetsfilmfestival i Oslo?


Totalt viser Oslo Dokumentarkino, inkludert HRHW- festivalen, 30-40 forskjellige filmer hvert år. Noen år har vi vist så mange som 100 forskjellige filmer, men dette avhenger sterkt av ressurser og aksess til vis-ningslokaler. Mange av filmene vises flere ganger.

Oslo Dokumentarkino arrangerer 10-15 visninger med debatter spredd utover høsten og våren. Noen arrange-menter kan ha flere filmer i programmet. Filmprogrammet under Human Rights Human Wrongs-festivalen, som går over 6 dager, består av 15-25 dokumentarfilmer og en rekke diskusjoner.

Programmeringsstrategi - aktualitetskinoProgrammet for Oslo Dokumentarkinos regulære vis-ninger settes opp fortløpende og på kort varsel. Dette er fordi vi ønsker å ha sterk aktualitet i tematikken vi tar opp. Hvilke filmer vi velger til enhver tid avhenger mye av hvilke debatter vi mener er aktuelle og viktige å ta opp. Programmet for HRHW settes opp i løpet av noenfå høst- og vintermåneder før festivalen avholdes. Vi kan derfor ikke vise noe av programmet for 2017 i denne søknaden.

Det produseres enormt mange gode, aktuelle doku-mentarfilmer hvert år. Nesten alle filmene vi velger ut er nye (de fleste av dem er Norgespremierer). Det er umulig å forutse hvilke filmer som vil komme ut på markedet. Det er også vanskelig å forutse hvilke temaer som vil være mest aktuelle å ta opp. Programmet for festivalen 2017 vil settes opp mellom september 2016 og februar 2017. På høsten er det en rekke viktige do-kumentarfilmfestivaler i Europa og mange av filmene vi plukker ut til HRHW vil først komme ut i offentligheten på en av disse festivalene.

På nettsidene www.dokumentarkino.no og www.hrhw.no finnes det oversikt over tidligere arrangementer og her kan også alle tidligere rapporter lastes ned.

Antall filmerVi begrenser antallet filmer på festivalen for å bli pres-set til å velge kun de beste filmene og for å kunne gi hver film og hvert tema mer oppmerksomhet. Festiva-len har veldig mange samtaler, diskusjoner og introduk-sjoner. Hver film vises flere ganger og ofte har viforskjellige diskusjoner knyttet til forskjellige visningerav samme film. Vi prøver å gjøre programmet så tilgjen-gelig som mulig for et bredt publikum og ikke skape følelsen av at man må bruke dagesvis på å sette seg inn i programmet for å få utbytte av festivalen. Festivalen skal ha lav terskel for å komme inn og det skal være enkelt å bestemme seg for å gå og se en film og være med på en diskusjon.

Med litt større kapasitet kunne vi ha organisert flere visninger og debatter i løpet av året som del av Oslo Dokumentarkinos regulære program

Kuratert programHRHW setter opp et kuratert program. Det vil si at vi aktivt går ut og søker etter filmer vi anser som gode og viktige og som passer tematisk i vårt program. Vi vurderer svært mange filmer hvert år og kjøper inn de vi ønsker å ha som del av vårt program. Vi velger ikke filmer basert på innsendte forslag slik mange tradi-

sjonelle filmfestivaler gjør eller basert på hva enkelte distributører tilbyr, slik de fleste kinoer fungerer.

Vi besøker årlig to av de største dokumentarfilmfestiva-lene i verden, IDFA i Amsterdam og HotDocs i Toronto og har ved enkelte anledninger også reist til andre festi-valer, blant annet i Sør-Amerika. Vi skulle gjerne reist til flere festivaler rundt i verden. Det lages mange gode og viktige filmer som aldri kommer inn i festivalmarkedene i Europa og Nord-Amerika. Vi får mange forslag og tips fra et internasjonalt nettverk av filmskapere, distribu-tører og andre festivaler og organisasjoner. Vi søker også aktivt på nett etter aktuelle filmer og følger med på programmet på andre festivaler vi ikke har mulighet til å reise til.

Samarbeid med kultur- og kunnskapsorganisasjonerVi samarbeider med mange forskjellige kunnskaps- og kulturorganisasjoner og diskuterer og planlegger ofte temaer sammen med dem både når det gjelder programmet for Oslo Dokumentarkino og festivalen HRHW. Se oversikt over samarbeidspartnere på siste side.

Samarbeidet starter ofte med at vi diskuterer om vi har felles interesser i å bringe opp noen valgte temaer og såhvordan vi på best mulig måte kan ta opp disse temaenepå en engasjerende og inkluderende måte. Deretter søker vi etter filmer som egner seg enten som utgangs-punkt for eller som en kommentar til en diskusjon.

Andre ganger har vi allerede funnet filmer eller temaer som vi mener er viktige å vise og leter så etter beste måten å skape en god setting for visningen, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre.

Redaksjonelt ansvarOslo Dokumentarkino har det redaksjonelle og juridiske ansvaret for valg av innhold og offentlig visning.

God kontakt med internasjonale distributørerOslo Dokumentarkino har opparbeidet en god kontakt og et godt samarbeid med en rekke internasjonale distributører av aktuell dokumentarfilm slik at vi kan kontakte dem, forhandle, gjøre avtaler om, få tilsendt og sette opp aktuelle filmer, på svært kort tid.

Illustrasjon forrige side: Noen av filmene som ble vist i 2015 og starten av 2016

6. Programmering


Vi forsøker hele tiden å videreutvikle virksomheten og forbedre konseptet med å arrangere visninger av aktuelle filmer og diskusjoner og å skape nye spennende muligheter til å la seg engasjere og delta i debatten.

Økt søknadsbeløp Vi søker om et høyere støttebeløp fra Oslo kommune enn tidligere år. Dette er for å dekke utgifter til festiva-len Human Rights Human Wrongs. Oslo kommune har så langt ikke støttet festivalen men kun Oslo Dokumen-tarkinos regulære program.

HRHW-festivalen har gjennom 8 år vist sin popularitet, at den har blitt en viktig del av Oslos kulturliv og at den har kommet for å bli. Denne festivalen kan bli mye stør-re enn den er idag. Målet for en slik festival i Oslo burde være minst 20 000 besøkende, men det kan også være langt høyere.

RessurserFor å skape en større festival trengs det nok ressurser. Hittil har festivalen basert seg på svært mye ubetalt overtid av svært entusiastiske medarbeidere. Dette er ikke bærekraftig over lang tid.

Bedre markedsføringVi ønsker å nå ut til flere mennesker gjennom bedre markedsføring. Oslo Dokumentarkino sprer informasjon først og fremst via vår egen nettside, epost og sosiale medier. Vi sender også hyppig ut pressemeldinger og får ofte god dekning i andre mediekanaler. Ved å bruke noe mer midler på markedsføring vil vi imidlertid kunne nå ut til en langt større publikumsgruppe.

Idag er det fremdeles slik at kun noen tusen mennesker vanligvis vet om våre arrangementer. En meget stor andel av disse kommer på arrangementene. Det gjør at vi tror at publikumspotensialet er svært stort, om vi har ressurser til å nå ut til flere.

Nå ut bedre til yngre menneskerVi ønsker å videreutvikle sider av virksomheten og i større grad bruke dokumentarfilmer som en kanal til å stimulere engasjement og debatt blant yngre mennes-ker. Oslo Dokumentarkino har blant annet levert ma-teriale til Oslos videregående skoler via Den kulturelle skolesekken. Hvert år har vi skolevisninger som del av HRHW-festivalen. Disse trekker flere hundre elever.

Behov for flere typer kompetanse Vi ønsker å forbedre tilbudet vi gir ved å trekke inn flere kompetanser i arbeidet med å arrangere visninger. Det vil være en stor fordel å kunne trekke inn en produsent for å hjelpe til å skape mer profesjonelle arrangementer for publikum. Vi har også behov for administrativ hjelp for å kunne bruke mer ressurser på å skape gode publi-kumsarrangementer.

Videreutvikle nettsiderNettsidene for både Oslo Dokumentarkino og HRHW trenger en oppfriskning. Dette vil gjøre presentasjonen av arrangementer, filmer og tematikk bedre.

Nå ut bredere ved å legge ut filmer på nettVi ønsker å kunne kjøpe inn utvidede rettigheter til

enkelte av filmene som vises i regi av Oslo Dokumen-tarkino og Human Rights Human Wrongs slik at disse filmene kan tilgjengeliggjøres på nett i en begrenset periode sammen med redigerte opptak av debatter som har vært holdt i forbindelse med filmvisningene. På denne måten kan vi nå ut til langt flere mennesker og gjøre programmet mer tilgjengelig. Samtidig vil det øke interessen for å komme på arrangementer.

Streame debatter til flere kinoerDigital kino muliggjør å formidle det samme program-met på flere kinoer samtidig. Filmer kan vises på flere kinoer samtidig og diskusjoner kan streames mellom forskjellige kinoer. Slik kan vi nå ut til flere mennesker, ikke bare i Oslo men i hele landet.

Finne de beste filmeneMange viktige og interessante dokumentarfilmer kommer aldri fram til festivalmarkedene i Europa og Nord-Amerika. Dokumentarfilmproduksjonen er i sterk vekst også i Afrika, Asia og Latin-Amerika men for å ha oversikt og tilgang til gode filmer er det viktig å kunne reise til festivaler i disse verdensdelene.

Blande kunstuttrykkVi ønsker å videreutvikle evnen og muligheten til å blande forskjellige kunstformer for å støtte opp om hovedhensikten med Oslo Dokumentarkinos virksom-het; å bruke et viktig kulturuttrykk for å gjøre flere mennesker engasjert i politikk og samfunnsliv og få flere til å føle seg delaktige i samfunnsutviklingen, ikke tilskuere på siden av den.

Ved å trekke inn kunstnere fra andre deler av kulturlivet skaper vi nye og perspektiver og lager spennende og unike arrangementer.

En egen dokumentarkinoPå sikt håper vi at vi vil kunne gi et optimalt kulturtilbud ved å etablere et eget sted for jevnlige visninger av aktuelle dokumentarfilmer. Det er noe Oslo burde ha.

Det er mange muligheter i en tid da flere sentrale bygninger i Oslo blir ledige. Vi ser etter samarbeid med andre aktører.

En fast visningsplass vil gjøre det enklere å bygge et større publikum, generere større inntekter og finne en mer bærekraftig driftsmodell.

Oslo Dokumentarkino var deleier i prosjektet Vega Sce-ne som ønsker å bygge et kombinert kino/teater-bygg i Hausmannsgate ved Akerselva. Vi trakk oss ut av prosjektet fordi samarbeidet blant de selskapene som var involvert ikke fungerte godt nok til å kunne takle et så stort prosjekt. Det var dessuten på tvers av et viktig premiss å forsøke å lage en kombinert dokumentar- og fiksjonskino. Vårt synspunkt, basert på lang erfaring, er at en dokumentarkino, for å bygge opp et publikum, må være noe annet enn en fiksjonskino.

Vi har ikke gitt opp ambisjonen om å skape en egen kino for dokumentarfilm. Forhåpentligvis vil mulighetene for å realisere dette i Oslo bli bedre de kommende årene.

7. Utvikling


Rettet mot hele Oslos befolkningVi ønsker å skape et tilbud til hele Oslos befolkning, med vekt på alle som er interessert i samfunnsdebatten og som er ute etter informasjon, perspektiver og dyb-deinnsikt som ikke er tilgjengelig gjennom de vanlige mediekanalene. Vi trekker ofte publikum fra eksilmiljøer som sjelden opplever at temaer som angår deres geo-grafiske opprinnelsessted tas opp i norske medier.

Oslo Dokumentarkino forsøker å gjøre temaene vi tar opp tilgjengelige for flest mulig, ved å legge mye arbeid inn i formuleringen av problemstillinger og titler, og ved å gi filmene en god introduksjon og kontekst. Vi forsøker alltid å gjøre temaene aktuelle for oss som bor her, selv om filmene ofte handler om mennesker og hendelser andre steder på kloden.

Mange arrangementer tilgjengelige for et ikke-norsk-språklig publikumEngelsk er hovedspråk for de internasjonale filmene som vises, dvs at de er tekstet på engelsk eller har en-gelsk tale. I visse tilfeller tekster vi filmer på norsk hvis det er nødvendig for å gjøre dem mer tilgjengelige.

Human Rights Human Wrongs-festivalen (HRHW) har engelsk som hovedspråk både fordi festivalen har man-ge internasjonale gjester og for å gjøre den tilgjengelig for et publikum i Oslo som ikke har norsk som sitt mors-mål. Dette gjelder både innflyttere som ikke har rukket å lære seg norsk og folk som jobber i Oslo i kortere perioder og av den grunn ikke lærer språket.

Både under festivalen og ved andre arrangementer for-søker vi å finne en god balanse mellom å være inklude-rende for alle, også ikke-norsk-språklige, samtidig som vi også vil være inkluderende for de av Oslos beboere som føler seg mest hjemme på norsk. Arrangemen-ter og filmer er derfor merket med hvilket språk som benyttes.

MålgruppeanalyserVi har ikke ressurser til å gjøre en målgruppeanalyse men hvis vi tar utgangspunkt i informasjon om brukere på Facebook (personer som er knyttet opp til vår side på Facebook) så er en stor del av disse mellom 18 og 45 år, med overvekt av kvinner (ca 60/40). Hele alders-spekteret er imidlertid representert. Facebook er ikke tilstrekkelig for å måle publikumsinteressen. Hvis vi skal dømme av egne observasjoner på arrangementer så er bredden av publikum stor, med god spredning i alder og en ganske jevn fordeling av kjønn. Publikum varierer mye i forhold til temaene som tas opp og filmene som vises.

Vi vet av tilbakemeldinger fra publikum at det er mange som er ikke-norskspråklige som oppsøker Oslo Doku-mentarkino og HRHW nettopp fordi de finner et tilbud på engelsk.

Barn og ungeUnder HRHW-festivalen har vi alltid skolevisninger som er svært populære. Vi har også studentrabatt og vi har veldig mange ungdommer som frivillige for HRHW.

8. Målgrupper

Stort potensiale ved økte markedsføringsmuligheterOslo Dokumentarkino har jevnt over hatt et veldig godt publikum på tross av et svært lavt markedsførings-budsjett. I 2015 var det i gjennomsnitt 140 personer pr arrangement på Oslo Dokumentarkinos regulære vis-ninger. På HRHW-festivalen i 2016 var publikumsdek-ningen på over 75%. Dette er med minimale midler til annonsering, hovedsaklig med markedsføring på epost, egne nettsider og sosiale medier.

Vi har foreløpig en epost-liste på litt under 2000 mottakere og et besøk på våre egne nettsider på mellom 3500 og 6500 unike besøkende hver måned. Dvs at 100 – 300 forskjellige personer er inne på sidene hver dag. (Vi har mellom 30 000 og 100 000 treff / «hits» på nettsidene i måneden). Facebooksidene for Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs har henholdsvis 3300 og 7100 følgere.

Interessen for aktuell dokumentarfilm er stigende og vi mener at potensialet i Oslo er stort. Med mer midler til markedsføring kan vi nå ut til langt flere i Oslo. Vi er overbevist om at vi kan trekke et enda større publikum til flere arrangementer, med større synlighet.

Mediedekning og agendasettingOslo Dokumentarkino skaper mye oppmerksomhet både om dokumentarfilm og om tematikken vi tar opp.

Vi har stor dekning i andre medier og vår virksomhet har bidratt til å øke oppmerksomheten om dokumen-tarfilm generelt og om tematikken vi har tatt opp, ikke bare for publikum som har kommet på arrangementer men også gjennom dekning i andre kanaler. Tematikken blir ofte tatt opp i andre mediekanaler (presse, nettavi-ser, radio og TV). Oslo Dokumentarkino har blant annet fått dokumentarfilmer inn som førstesidestoff i norske nasjonale aviser. Det er ganske sjeldent.

9. Publikum, markeds-føring og media


Regnskapsfører og revisorMerisma Accounting er regnskapsfører for Oslo Doku-mentarkino. Revisor er Asker og Bærum Revisjon AS.

Regnskap for 2015 vil bli oversendt så raskt det er ferdig. Revisorrapport blir også oversendt når den er klar. Oslo Dokumentarkino har ikke tidligere hatt noen påpekninger fra revisor som ser regnskapet i lys av søknaden sendt til og betingelser satt av Kulturetaten i Oslo kommune.

Kort bakgrunnOslo Dokumentarkino ble startet i 2003 av Ketil Mag-nussen. Tiltaket ble umiddelbart veldig populært. De fleste visninger er i kombinasjon med innledning eller diskusjon om tematikken som tas opp. Oslo Dokumen-tarkino har mottatt støtte fra Oslo kommune i 2003, 2005, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016.

Festivalen Human Rights Human Wrongs ble startet i 2008 i et samarbeid mellom Oslo Dokumentarkino og flere menneskerettighetsorganisasjoner. Etterhvert har festivalen trukket inn mange flere organisasjoner og institusjoner og samarbeider også med andre kulturor-ganisasjoner.

Festivalen Human Rights Human Wrongs har ikke tidli-gere mottatt støtte fra Oslo kommune. Festivalen er i hovedsak finansiert av midler fra private stiftelser.

Både Oslo Dokumentarkinos regulære program og festivalen Human Rights Human Wrongs har vokst organisk gjennom respektive 13 og 8 år og har fått sin form i en kombinasjon av hva vi som skaper program-met oppfatter som viktige og underrapporterte temaer som bør settes på dagsorden og den erfaringen som har blitt skapt i møte med publikum.

Siden starten har vi arrangert over 700 filmvisninger med mer enn 600 forskjellige filmer og flere hundre debatter. Vi har hatt mange hundre deltakere til arran-gementer. Dette inkluderer en stor andel internasjonale gjester. Kontaktperson, ansvarlig for virksomheten, ressurser og kort CVKetil Magnussen er kontaktperson og ansvarlig for Oslo Dokumentarkino og for søknaden til Oslo kommune. Andre ressurser er innleid på deltid, avhengig av hva vi har økonomisk kapasitet til, for å delta i program-meringen og arrangeringen av Oslo Dokumentarkinos visninger og debatter. Vi leier også inn tjenester for regnskapsføring og teknisk bistand.

Ketil Magnussen startet Oslo Dokumentarkino i 2003 og har siden 2005 jobbet fulltid med tiltaket. Han har tidligere jobbet som seniorrådgiver for Politidirekto-ratet, senior prosjektleder for Næringslivets Kompe-tansenett, Chief Knowledge Officer, prosjektleder og konsulent innen Internett/IKT-strategi for private selska-per. Han har jobbet i Norge, Spania og Guatemala og har tidligere erfaring som lærer, tømrer, sosialarbeider mm.

Ketil Magnussen har en Master of Arts i fagfeltet

Society, Technology and Science (innovasjonsstudier) fra University of Maastricht, en del-master fra Handels-høyskolen BI (Master of Management) og en bachelor/cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene historie, statsvitenskap og områdestudium for Russland/Sovjet-unionen og det østlige Europa. Han er født og oppvokst i Oslo.

Andre ressurserOslo Dokumentarkino samarbeider med en lang rekke organisasjoner og institusjoner som har kunnskap om og kompetanse på de temaene vi ønsker å ta opp til disku-sjon. Vi har også frivillige som stiller opp og har ansatte på deltid til å jobbe med arrangementer og støtteopp-gaver. Human Rights Human Wrongs har mellom 50 og 70 frivillige hvert år.

Mer informasjonVennligst ta kontakt for ytterligere informasjon om virksomheten. Se nettsidene for oversikt over gjennom-førte arrangementer i 2014 og 2015. En samlet rapport vil bli oversendt så fort den er ferdig.

Det er et mål å skaffe nok midler til å bygge opp bedre nettsider med mer funksjonalitet. Vi har også egne Facebook-side der vi legger ut informasjon og tar imot tilbakemeldinger.

Oslo Dokumentarkinos nettsider finnes på adressen www.dokumentarkino.no. Festivalen har nettadresse www.hrhw.no.

Se www.facebook.com/dokumentarkino ogwww.facebook.com/humanrightshumanwrongsTa kontakt for mer informasjon.

10. Ressurser, bakgrunn og CV

Oslo DokumentarkinoAkersveien 200177 Oslo

KontaktpersonKetil MagnussenTel: +47 95 18 51 09Epost: [email protected]

Web: www.dokumentarkino.nowww.hrhw.no

Grafisk designOda Hveem (visuello.no)

Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs samarbeidspartnere (2015/2016):

Kolofon

• Afghanistankomiteen• Aftenposten Innsikt • Amnesty International Norway• Arabiske Filmdager• Asianettverket• BABEL Filmlubb• Caritas Norge• Christian Michelsens Institutt• Cinemateket, Norsk filminstitutt• Colombiaforum• Dagsavisen • Den norske Burmakomité• Den norske Helsingforskomité• Den norske Tibetkomité• Det franske kultursenteret• Det Grønne Hjørnet • Doc Lounge Oslo• Du verden!• Ensemble contre la peine de mort• Felleskampanjen stopp grunnlovsstridig boring i

Arktis• Fellesrådet for Afrika• FN-Sambandet• FOKUS• Fredsforskningsinstituttet PRIO• Norsk folkehjelp • Food First Information and Action Network (FIAN)• Forlaget Oktober• Forum for utvikling og miljø (ForUM)• Fritt Ord• Health and Human Rights Info (HHRI)• Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)• Indologisk studentforening• Klassekampen• Klimafestivalen

• Kunstplass 10• Kvinnefronten• Latin-Amerikagruppene (LAG)• Le Monde Diplomatique• Manifest tidsskrift• Menneskerettighetsuka• Naturvernforbundet• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)• Norsk Filmforbund• Norsk klimanettverk• Norsk PEN• Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF)• Norsk senter for menneskerettigheter (UiO),• Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)• Norwegian Latin American Research Network (Nor-

LARNet)• Ny Tid• Oslosenteret for fred og menneskerettigheter• PAX forlag• Peace Brigades International• Plan Norge• Raftostiftelsen • RORG• Studentenes og akademikernes internasjonale hjel-

pefond (SAIH)• Sant og Usant filmproduksjon• SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk• Oslo Student-TV• Syria Differently• Syrian Peace Action Centre• Tour de Force filmdistributør• Universtitet i Bergen • Verdensmagasinet X• Voice of Tibet (VOT)• WITNESS

26 Oslo Dokumentarkino Human Rights Human Wrongs MB

Søknad driftsstotte oslo dok hrhw 2017

Documents

Transcript of Søknad driftsstotte oslo dok hrhw 2017