SmåfeHTU Om seminresultatet på sau UTH

HTU Enkel inseminasjonsteknikk på sau og geit UTH

HTU Råmelk - må ha det, bare må ha det! UTH

Storfe - LamaHTU Rumpestanging i kraftfôrautomat UTH

HTU Klauvlidelser i lausdriftsfjøs. UTH

HTU Helsedata storfe på Internett UTH

HTU Innfanging av forvillet lama UTH

GrisHTU Etiologi og patogenese ved osteochondrose UTH

HTU Dårlige tenner og tynne purker UTH

HTU Ultralydscannere - en smitterisiko? UTH

HTU Tiltak for å redusere spedgristapet UTH

Organisasjon FellesHTU Styrmøte i PVF onsdag 27. april 2005 UTH

Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening.

Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonenSamordner Per Nordland tlf 7288 4760 mob 9524 8373 HTU per.nordland@geno.no UTH

Storfe Gunnar Øvernes tlf 5375 4530 mob 9066 0894 HTU oevernes@online.no UTH Gris Bjørn Moen tlf 6281 6011 mob 9517 8110 HTU bjo-moen@online.no UTH Småfe Synnøve Vatn tlf 2209 2244 mob 9011 9695 HTU synnove.vatn@fagkjott.no UTH Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad HTU ellef.blakstad@vetnett.no UTH P.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 HTU dnv@vetnett.no UTH

Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf. 33 39 79 09 Fax. 33 39 78 59 ISSN 0807-6219

1

Volum 9 NR. 3 Oktober 2004Volum 10 NR. 2 Juni 2005

2

Ta en titt på vår

hjemmeside

www.orionpharma.no/ah

Animal Health Postboks 52 Økern, 0508 Oslo Telefon: 22 88 73 20 Telefaks: 22 65 33 78

InnholdAlment SideHTU Skriveregler for praksisnytt UTH Per Nordland 4HTU Leder UTH Anne Jorid Gullbrekken 5

SmåfeHTU Om seminresultatet på sau UTH Inger Anne Boman m.fl 6HTU Enkel inseminasjonsteknikk på sau og geitUTH

Heiko Paulenz m.fl 9

HTU Få nyheter fra Mattilsynet. UTH 10HTU Råmelk - må ha det, bare må ha det! UTH S Vatn T Malmo/ m fl 11Er parasitter et problem hos villsau? Synnøve Vatn 13HTU Reproduksjon hos sau, ”Modul 2” UTH 15

StorfeHTU Rumpestanging i kraftfôrautomat UTH Kjell Grude 18HTU Klauvlidelser i lausdriftsfjøs. UTH Anne Jorid Gullbrekken 20HTU Helsedata storfe på Internett UTH Olav Østerås 22HTU Modulkursserien for storfe er i mål UTH Kerstin Plym Forsell 28HTU BVD er nesten utryddet UTH Kerstin Plym Forsell 30HTU BVD-abonnement UTH Kerstin Plym Forsell 31LamaHTU Innfanging av forvillet lama UTH Jon M. Arnemo 33HTU Lamakasuistikk – noen kommentarer UTH Jon M. Arnemo 35

GrisHTU Etiologi og patogenese ved osteochondroseUTH

Bjørnar Ytrehus, 36

HTU Dårlige tenner og tynne purker UTH Børge Baustad 40HTU Veterinærhyologisk Sælskabs forårsmøde UTH Bjørn Lium 41Reproduksjon hos purker i løsdrift Anne Grete Kongsted 41Overføring av smittestoffer fra purker til avkom Håkan Vigre / Erika Busch 43Opptak av kolostrum – effekter Jens Peter Nielsen 45Fusariumtoksiner og reproduksjon Chr Skov Pedersen 46HTU Ultralydscannere - en smitterisiko? UTH Bjørn Lium 47HTU Skabb og svinedysenteri – UTH Børge Baustad / Bjørn Lium 48HTU Tiltak for å redusere spedgristapet UTH Inger Lise Andersen 49HTU Sinkoksyd til avvenningsgris UTH Børge Baustad 52

OrganisasjonHTU Styrmøte i PVF onsdag 27. april 2005 UTH Ellef Blakstad 50http://HTU www.praksisnytt.com UTH Arne OftedalHTU http://www.vetnett.no/forum_pvf/logon.asp UTH

3

Skriveregler for PraksisnyttPer Nordland

Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på maskinen.

Overskriften Skrifttype 16 og uthevet (helst ikke bare store bokstaver). Forfatternavn, titel, arbeidssted og adresse 12 kursiv Innsending av artikler

o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag)o File på diskett eller som vedlegg til Epost.

Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer som egne filer

Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner:

o Sett bilder inn i en tabeller, det letter redigeringeno Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem

på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder.

o Vi trykker fotografier i svart/hvitt. De må være av god kvalitet.o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem

i et bildebehandlingsprogram. Elektroniske bilder må ha god oppløsning (store filer) Forfatter: Skriv minst navn og arbeidssted. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innleveringsfrister:

NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 novemberPraksisnytt ønsker at mange lesere blir inspirert til å dele praksisinntrykk med likesinnede gjennom et notat i bladet.

De som ønsker Praksisnytt tilsendt som .pdf fil (3-5 mb) bestiller hos redaktøren HTU pn@geno.no UTH

4

Leder Anne Jorid Gullbrekken 7100 Rissa E-post a.j.gullbrekken@flink.no

Våren er ei travel tid for en praktiserende veterinær. I områder med mye sau og mange vårbærkyr blir dagene ofte lange og nettene korte. Sjøl om det kan være ei slitsom tid, opplever en også mange gledesstunder sammen med gårdbrukerne når ei lamming har gått bra med levende fødte lam som stavrer seg på beina, og begynner å leite etter mat. Arbeidet føles meningsfullt, og en føler at en gjør en samfunnsnyttig jobb.Dette på tross av at vi har en landbruks- og matminister som forsøker å framstille veterinærene som en grådig høytlønnsgruppe,som kun er opptatt av egen fortjeneste. Det er i alle fall ikke vanskelig å sjå hvem det er som har tatt ansvar for dyrenes ve og vel i veterinærvakt konflikten.De praktiserende veterinærene tilhører heller ingen høytlønnsgruppe. Inntekta til de praktiserende veterinærene har gått ned de senere årene. En av årsakene er reduksjonen i antall sjukdomstilfeller på produksjonsdyr. Per årsku er reduksjonen fra 1,22 behandlinger i 1995 til 0,64 per årsku i 2004. I tillegg er antall årskyr redusert, fordi flere bønder har sluttet.

På den andre sida har de endrede miljøforholdene i lausdriftsfjøsene gitt nye utfordringer.Klauvlidelser ser ut til å øke når kyrne må gå i gangareal med mye urin og gjødsel. Foreløpige resultater fra det pågående norske klauvforskningsprosjektet viser at tre av fire kyr i lausdriftsbesetninger har sjukelige forandringer i klauvene.Beitegang kan også føre til mer klauvproblemer.Skal veterinærene overlate dette feltet til klauvskjærerne, eller skal de skaffe seg kompetanse på området, og behandle kyr med klauvlidelser? Det ene utelukker ikke det andre. I mange tilfeller er det et vellykka samarbeid mellom klauvskjærer og veterinær som vil gi et godt resultat. Men hvis en veterinær i en samarbeidspraksis skaffer seg nødvendig kompetanse og utstyr, vil han kunne behandle kyr med klauvlidelser i sitt distrikt. Dette vil være en god service til husdyrprodusentene.Veterinæren kan også holde kurs for gårdbrukere og klauvskjærere. Dette vil det bli økende etterspørsel etter når det nå blir påbudt med gummimatter/madrasser i fjøsene, og kyrne må beskjæres en til to ganger årlig.Klauvlidelser er et veldig interessant arbeidsfelt, hvor ukompliserte behandlingsmetoder kan gi gode resultater. Og det er ingen tvil om at veterinæren har et godt utgangspunkt for å lykkes, i og med at en kan supplere med medikamentell terapi der det er indisert. Kalvehelsa er et område hvor det blir større utfordringer i de nye samdriftene og lausdriftsfjøsene.Smittepresset øker når mange kalver skal gå i fellesbinger. Dermed øker frekvensen av diaré og luftveisinfeksjoner. De kalvene som blir født inne i kuavdelinga får også en svært dårlig start. Dette er selvfølgelig noe en prøver å unngå, men det skjer av og til i de fleste fjøs. Forebyggende helsearbeid blir viktig, hvis en skal redusere forekomsten av kalvesjukdommene. Også her bør veterinærene kjenne sin besøkelsestid. Så det vil nok i framtida også være god bruk for veterinær kunnskap, vi blir ikke arbeidsledige med det første.

5

Følgende artikkel er sakset fra Husdyrforsøksmøtet 2005.

Faktorer som virker inn på seminresultatet på sauInger Anne Boman¹, Jørgen Ødegård², Ewa Wallin³ og Tormod Ådnøy²Norsk Sau og Geit¹, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB², NSG Semin AS³

InnledningKunstig semin på sau har bredt kraftig om seg i Norge de seinere åra. Redusert risiko for smitteoverføring i forhold til innkjøp av livdyr og flere avkom etter de beste værene er de viktigste grunnene til å ha semin her i landet. I tillegg tilbys det semin for raser med liten utbredelse som et hjelpemiddel i bevaringsarbeidet. Sammenlignet med andre land har vi svært gode resultater å vise til for ikke-omløp etter semin. Til å begynne med var det veterinærer og seminteknikere som utførte insemineringene, men i dag kan saueprodusenter gå kurs og få godkjenning til å inseminere i egen besetning. Hvis de oppnår en tilslagsprosent på minst 50 % på minimum 15 insemineringer kan de søke om å få tillatelse til å inseminere i nabobesetninger også. Nesten alle insemineringer utføres i dag av saueprodusenter. På denne måten har de direkte kostnadene med innlegget av semindosene gått ned.

Alle som inseminerer i Norge oppfordres til å levere inseminasjonsrapport noen uker etter inseminasjonssesongens slutt. På skjema føres opplysninger om inseminørnummer, dyreeier, søyas identitet, dato og klokkeslett for vist brunst og inseminering, værens kåringsnummer, produksjonsår for strået, om det er fersk eller frossen sæd og om sæden er deponert i børhals eller skjede (‘skudd i blinde’). Dato for eventuelt omløp registreres. Inseminasjonsrapportene danner grunnlaget for seminstatistikken som presenteres årlig. I seminstatistikken presenteres gjennomsnittlig ikke-omløpsprosent og antall rapporterte insemineringer splittet opp på frossen og fersk sæd for ulike faktorer, eksempelvis seminstasjon, fylket søya er i og værens rase. Hvis det er ubalanserte data (for eksempel er inseminasjonssesongen ulik fra fylke til fylke) kan gjennomsnittstallene gi et skjevt bilde av effektene. Vi ønsket derfor å kjøre en modell for ikke-omløpsprosent og sammenlikne resulatene med gjennomsnittstallene. I tillegg ønsket vi å finne ut om det var signifikant effekt av variablene det regnes ut gjennomsnittstall for.

Materiale og metodeI 2003 ble det solgt drøyt 42 000 semindoser. 32 474 insemineringer ble rapportert – dette utgjør ca. 76 %. Noen registreringer var beheftet med feil i en eller flere opplysninger og ble slettet. Feil som ble slettet var kåringsnummer som ikke tilhørte seminværer, produsentnummer som manglet eller der fylkesnummeret ikke eksisterer, manglende identitet på inseminør eller søya, ukjent deponeringssted eller stråtype og hvis tid mellom brunst og inseminering ikke var mellom 0 og 50 timer. I tillegg ble det satt krav om minimum 15 insemineringer pr inseminør og vær. Rapport for 25 530 insemineringer ble brukt i denne analysen.

Modellen som ble valgt var:ikke-omløp = + strå innen seminstasjon + deponeringssted + værens rase

+ inseminørens kurskategori + brunstlengde + søyas alder + tidspunkt i sesong + fylke + vær innen sædtype + inseminør + feil

Vær innen sædtype (frossen/fersk), inseminør og feil var tilfeldige effekter, resten var faste. Analysen ble gjort i ASREML med binomialfordeling, transformert med probit fordi ikke-omløp er en enten-eller-egenskap som vi ønsket uttrykt i prosent. Løsningene gis da på den transformerte skalaen. Siden vi ikke har noe forhold til disse tallene ble løsningene regnet om til den opprinnelige skalaen. Dette ble gjort ved å ta utgangspunkt i den gjennomsnittlige ikke-omløpsprosenten for frossen sæd for nivået som ble satt til nulløsning i modellen, ta probit av dette tallet og trekke fra

6

løsningen for de enkelte nivåene av variablen. Tallverdien ble så transformert tilbake til vanlig skala ved hjelp av probnorm. Transformasjonene i etterbehandlingen ble utført ved hjelp av SAS.

Tabell 1. Ikke-omløpsprosent utregnet ved gjennomsnitt eller vha modell. Stasjon og stråtype Snitt Modell

Staur, frossen, gammel stråtype (0-løsning) 62,79 62,79Staur, frossen, ny stråtype 58,05 57,93Staur, fersk 73,90 73,89Særheim, fersk 72,59 73,37Blindheim, fersk 79,54 77,59

DeponeringsstedBørhals (0-løsning) 62,07 62,07Skjede 58,05 58,96

Rase vær (minst 250 insemineringer)Sjeviot 56,80 56,83Spelsau 61,93 57,87Norsk kvit sau (0-løsning) 58,87 58,87Pelssau 40,18 40,39Nor-X 55,82 55,79

Tidspunkt i sesongFør 10. november (0-løsning) 53,01 53,0110.-16. november 53,60 55,9017.-23. november 56,61 60,7624.-30. november 59,33 65,321.-7. desember 59,56 67,478. desember eller seinere 62,21 71,30

Søyas alder ved paringUkjent (0-løsning) 50,00 50,00Lam 67,64 64,64Åring 60,35 59,11To år eller mer 56,09 55,41

Brunstlengde (timer)6 48,57 47,3012 54,88 54,8118 59,38 58,3224 60,85 60,1030 (0-løsning) 57,70 57,7036 61,22 61,8642 52,83 53,3948 42,86 42,35

Fylker (minst 1300 insemineringer)Oppland 60,43 57,13Rogaland 57,58 60,77Hordaland 58,42 59,59Sogn og Fjordane 59,05 58,56Sør-Trøndelag 54,32 48,79Nord-Trøndelag 59,79 56,71Nordland 61,67 54,93

7

Resultat Alle de faste forklaringsvariablene var signifikante på 5 % nivå. Inseminørens kurskategori var helt på grensen og vil ikke nødvendigvis være signifikant på et annet datasett. De tilfeldige effektene vær innen sædtype og inseminør var også signifikante.Det var stort sett svært godt samsvar mellom gjennomsnittstallene og løsningene utregnet ved hjelp av modellen (Tabell 1). På den transformerte skalaen ble det også testet en del innen forklaringsvariabel. Her fant vi at det var signifikant forskjell mellom de to typene strå som har vært brukt for frossensæd. Det var ikke forskjell mellom fersksæd fra Staur og Særheim. Blindheim var derimot akkurat på grensen for å ha signifikant bedre resultat. Deponering i børhals ga signifikant høyere ikke-omløpsprosent enn ‘skudd i blinde’. Pelssau hadde signifikant dårligere ikke-omløpsprosent sammenliknet med Norsk kvit sau (NKS). De andre rasene var ikke forskjellig fra NKS. Fram til 16. november var det ikke signifikant økning i ikke-omløpsprosenten men etter dette var det økning fra uke til uke. Paring av lam ga høyere ikke-omløpsprosent enn paring av åring, som igjen ga bedre resultat enn paring av søyer to år eller eldre. De fleste insemineringene falt i kategoriene 12, 18 eller 24 timer for brunstlengde. Det var signifikant bedring i ikke-omløpsprosenten ved å øke til 24 timer fra 12 timer. Vi testet ikke alle fylker mot alle, men nøyde oss med å registrere at det er geografiske forskjeller.

DiskusjonSiden dette er feltdata er det enkelte faktorer som er sammenblandet. Eksempelvis har fylkene langt nord i landet generelt en seinere paringssesong. Dermed blir det en sammenblanding av effekt av paringssesong og fylke. Deponering i børhals gis det ikke opplæring i lenger. Derfor er trolig inseminører som nytter denne metoden svært erfarne. En modell vil bare kunne skille fra hverandre effekter hvis datagrunnlaget tillater det.

Det er ikke alle som rapporterer insemineringene. Vi vet ikke om rapportene som kommer inn er representative. Men det ble ikke store avvik i gjennomsnittstallene ved å begrense datamengden fra ca 76 % til ca 60 %. Dette tyder på store datamengder som er rimelig balansert slik at gjennomsnittstallene er nokså robuste.

Siden vi fant effekt av frossenstråtype og en tendens til forskjell mellom stasjonene på fersksæd kan trolig ikke-omløpsprosenten bedres noe med å optimere produksjonen med den kunnskapen NSG Semin AS har i dag.

For produsentene er det mye å vinne ved å velge rett insemineringstidspunkt. Det er kjent at ikke-omløpsprosenten er dårligere dersom søya pares på første brunst om høsten. Dette passer godt med at resultatet bedres utover i paringssesongen. Lam har bedre resultat enn eldre dyr, men lammetallet er gjerne lavere for lam enn åringer. Dette kan føre til at produsenter likevel ikke ønsker å inseminere mange lam. Men med tanke på avlsframgangen er det bra at de yngste dyra (som generelt også er de beste avlsmessig sett) er godt egna for semin. Det er også viktig å inseminere til rett tid i brunsten. Utfra tallene ser det ut til at de som inseminerer på 6, 12 og 18 timer burde vente noe lenger før de inseminerer.

KonklusjonDet ble kun små forskjeller i estimatene for effektene ved å bruke denne modellen med omregninger mellom skalaer sammenliknet med gjennomsnittstall. Dette kommer trolig av at antallet insemineringer er høyt og datagrunnlaget er noenlunde balansert. En fordel med å bruke modell er at en får mulighet til å teste om forklaringsvariablene har signifikant effekt.

8

Følgende artikkel er sakset fra Husdyrforsøksmøtet 2005.

Bruk av enkel inseminasjonsteknikk på sau og geitHeiko Paulenz¹,², Anne Nordstoga¹, Tormod Ådnøy³, Lars Bryhni4Team Semin¹, Institutt for produksjonsdyrmedisin/Norges veterinærhøgskole², Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/Norges landbrukshøgskole³, NSG Semin as4

BakgrunnAvl på sau og geit i Norge har i mange år vært basert på naturlig paring. I vær- og bukkeringer byttes hanndyrene mellom flere besetninger gjennom sesongen. Kunstig sædoverføring (ks) med både fersk og frossen sæd ble innført allerede i sekstiårene. Gjennom mange år ble søyene inseminert cervikalt mens geitene ble inseminert direkte i uterus. Inseminasjonene ble utført av veterinærer og seminteknikere. Grunnen til dette var at metodene var noe teknisk krevende, i mindre grad hos sau, men i veldig stor grad hos geit. Ks ble bare brukt som et supplement til naturlig paring, og bare få spesielt utvalgte søyer og geiter ble inseminert. I de siste årene har myndighetene mange steder i landet innført restriksjoner mot å flytte dyr både mellom besetninger og fylker, grunnet bekjempelse av smittsomme sykdommer som skrapesyke, maedi og CAE. De offentlige tiltak har hemmet arbeidet til værringene kraftig. Dette har ført til et behov for økt bruk av ks, noe som samtidig forutsetter tilgjengeligheten av en billig og enkel inseminasjonsmetode slik at alle bøndene kan inseminere søyene sine selv.

Når det gjelder sau, så ble det fra midten av nittitallet utdannet en del såkalte eierinseminører. Disse fikk etter gjennomgått og bestått kurs lov til å inseminere i egen besetning, og senere også i nabobesetninger. Alle eierinseminører deponerte i likhet med veterinærer og seminteknikere sæddosene i børhalsen (cervix). Siden denne teknikken forutsetter samtidig bruk av spekulum, lyskilde og selve inseminatoren, var det nødvendig med en relativt omfattende praktisk utdannelse av hver enkelt eierinseminør. Dette hadde som konsekvens at kun få eierinseminører kunne utdannes hvert år grunnet kapasitetsbegrensninger. I 1999 ble derfor prosjektet ”Småfesemin” startet. Hovedmålet med prosjektet var å etablere en enklere inseminasjonsteknikk hos sau som kunne anvendes i stort omfang av alle bønder. Denne teknikken baserte seg på en vaginal deponering av sæddosen kun ved hjelp av en inseminator. Metoden betegnes på engelsk som ”Shot-into-the-dark”, som ble til ”skudd i blinde ” på norsk. Prosjektet førte raskt til gode resultater og ble derfor innvilget forlenget for perioden 2003 – 2006. I det nye prosjektet skal sau og geit likestilles.

SauDet brukes både fersk og frossen sæd hos sau her i landet. Begge former for lagring har sine fordeler og ulemper. Fersk sæd bevarer sin evne til befruktning i de hunnlige kjønnsorganene over lenger tid enn frosset/tinet sæd, under den forutsetning at sæden ved inseminasjonen er ikke eldre enn 12 timer. Denne tidsbegrensningen stiller store krav når det gjelder produksjon og distribusjon. Frossen sæd kan tines ved behov og kan faktisk lagres ubegrenset. Men skadene som frysingen og den etterfølgende tiningen har påført sædcellene, forkorter dens levetid.

I 1999 ble det gjennomført et feltforsøk hvor en sammenlignet cervikal med vaginal deponering med bruk av fersk sæd. Under forsøket ble det inseminert 1292 søyer, og i begge gruppene var resultatene nesten identiskt med rundt 63 % tilslag. Det var ingen statistisk forskjell mellom gruppene (P=0.69) (Paulenz et al 1999). Byggende på disse resultater ble derfor ”skudd i blinde” anbefalt å bruke som standardmetode i hele landet, noe som også førte til at antall nyutdannete eierinseminører økte kraftig siden den praktiske delen av opplæringen ble veldig forenklet.

9

To år senere sammenliknet en også cervikal med vaginal deponering med bruk av frossen sæd. Resultatene for cervikal deponering med frossen sæd var cirka 5 % bedre enn de for vaginal deponering (72 mot 67 %; P=0.03). Samspillet mellom eierinseminør og deponeringssted var signifikant. Av 10 bønder hadde 5 bedre resultater etter cervikal deponering, mens 4 hadde bedre resultater etter vaginal deponering og 1 hadde ingen forskjell. Ut i fra disse resultater ble det fra 2002 sesongen også anbefalt å bruke ”skudd i blinde” ved bruk av frossen sæd. (Paulenz 2004).

Antall eierinseminører for sau har fra 1999 til 2003 økt fra 500 til 1900. Dette ville ikke vært mulig uten en overgang fra cervikal til vaginal deponering. ”Skudd i blinde” har dermed skaffet forutsetning for at alle bøndene har mulighet til å inseminere søyene sine selv ved hjelp av en billig og enkel inseminasjonsmetode.

GeitNår det gjelder geit så har det blitt gjennomført flere feltforsøk med formålet å overføre de gode resultatene fra sau til geit. Et pilotforsøk i 2000 med et begrenset antall inseminasjoner og bruk av fersk sæd, resulterte i at 74 % av geitene kjeet etter vaginal inseminasjon. Disse resultatene var oppsiktsvekkende, men forsøksopplegget hadde sine begrensninger, siden sæden måtte oppbevares ved romtemperatur og brukes innen 9 timer etter uttak (Paulenz et al 2004). Metoden kunne dermed ikke brukes over hele landet. Men forsøket viste at vaginal deponering som metode kan føre til gode drektighetsresultater.

For å kunne bruke vaginal deponering på geit over hele landet, ble det satt i gang forsøk som baserte seg på bruk av frossen sæd, slik at sæden kunne distribueres over hele landet. Det ble brukt forskjellige fortynnere, stråtyper og tiningstemperaturer. De første resultatene var skuffende, siden kun litt over 30 % av geitene kjeet. Etter en del forandringer, blant annet bedre opplæring av eierinseminørene, ligger resultatene nå mellom 50 og 55 %. Allikevel bør resultatene forbedres enda mer før en kan anbefale ”skudd i blinde” som standardmetode for semin på geit. Det pågår flere forsøk.

Referanser Paulenz,H., Ådnøy T., Fossen O. H., Söderquist L., Andersen Berg K., 2002. Effect of deposition site and sperm number on fertility in sheep inseminated with liquid semen. Veterinary Record 150(10), 299-302. Paulenz H., 2004. Artificial insemination in sheep with liquid and frozen-thawed semen - Effects of different extenders, storage temperatures, deposition sites, numbers of sperm and inseminations, straw types and thawing procedures on fertility. Thesis Doctor philosophiae, Norges veterinærhøgskole

Paulenz H., Söderquist, L., Ådnøy, T., Soltun K., Sæther P.A., Fjellsøy K.R., Andersen Berg, K. 2004. Effect of cervical and vaginal insemination with liquid semen stored at room temperature on fertility of goats. Animal Reproduction Science in press.Du kan abonnere på nyheter fra Mattilsynet.Som mange sikkert er klar over er det mulig å abonnere på nyheter fra Mattilsynet. Tjenesten er nyttig for å holde seg oppdatert om sjukdomssituasjonen, men også for informasjon om endringer i regelverket. For å abonnere går en inn på Mattilsynets hjemmeside ( HTU www.mattilsynet.no UTH) og klikker seg inn på ”Abonnement”. Der må en krysse av for type nyheter en ønsker og oppgi egen e-postadresse.

10

Råmelk - må ha det, bare må ha det!Synnøve Vatn, Helstjenesten for sau, Tore Malmo privatpraktiserende veterinær, Harald Waldeland, NVH, Siv Bjormo, Gilde NNS Et toårig prosjekt er igangsatt for å undersøke nivået av antistoffer hos lam. Med et økende lammetall er det viktig å vite om søyene har tilstrekkelig med råmelk av god kvalitet til å dekke behovet til alle lammene de får.

Lam fødes som kjent uten antistoffer og er i likhet med andre drøvtyggere avhengig av å få disse gjennom råmelka. Undersøkelser fra storfe viser at mange kalver får i seg alt for lite råmelk. Med økende lammetall og jevn økning i antall sau på hvert bruk er det av interesse å se hvordan situasjonen er hos sau. Er det slik at norske sauer klarer seg sjøl og kan ta tilstrekkelig godt vare på avkommet eller er situasjonen som hos kjøttfe der prosjektet ”Beitstadkalv” avslørte at mange kalver fikk alt for lite råmelk fra mora.

Hvem, hva, hvorI fjor ble det tatt blodprøver fra rundt 300 lam for å måle nivå av antistoffer i blodet. Lammene var mellom ett og tre dager gamle da de ble tappet for litt blod. Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom Helsetjenesten for sau, men er et samarbeidsprosjekt med Gilde NNS, Norges veterinærhøgskole og veterinær Tore Malmo. Sistnevnte er lokal primus motor og står for all blodprøvetaking og undersøkelser av sjuke og døde lam. Totalt fem gårdbrukere i Nord-Trøndelag har stilt dyra sine til disposisjon i tillegg til at de tar ut råmelksprøver og foretar diverse registreringer. Prosjektet videreføres i år. Når prøvetakinga nå er avsluttet har vi tatt prøver av ca. 620 lam totalt.

Mål for prosjektetProsjektet tar bl.a. sikte på å kartlegge følgende: Er det forskjeller mellom råmelksopptaket hos enklinger, tvillinger, trillinger? Spiller alder hos søya og avstanden fra spenen ned til gulvet en rolle? Er det stor variasjon fra besetning til besetning? Hva har råmelksopptaket å bety for overlevelse og tilvekst hos lamma? Hvor vanlig er navleinfeksjoner på lam? Er det godt nok samsvar mellom IgG nivå målt med SRID metodikk og Totalprotein målt med

Leica vet 360 refraktometer til at refraktometer kan brukes i praktisk utredningsarbeid på besetningsnivå?

Kunnskapen vi får fra dette prosjektet vil kunne bidra til å forstå betydningen av råmelk til lam. Forhåpentligvis kan resultatene også brukes i helsetjenestearbeid på den enkelte gård. Refraktometer kan brukes til å måle antistoffnivå ute i felt. Det kan være aktuelt for besetninger som ønsker å utrede problemer med mye sjukdom og høy dødelighet hos spedlam.

Foreløpige resultaterSå langt tyder det på at ikke alle lam får i seg nødvendige mengder råmelk. Ikke overraskende ser vi at en del av trillingene er dårlig stilt i forhold til mengde antistoff i blodet. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom råmelksopptak og dødelighet. Samtidig ser det ut til å være godt samsvar mellom IgG nivåer og målinger foretatt med refraktometer.

Bilde 1 Bilde 2

11

Veterinær Tore Malmo tar blodprøve av ett av Harald Aune sine lam. Foto: Siv Bjormo

Harald Aune tar ut råmelk for måling av mengde antistoff. Foto: Siv Bjormo

12

Til orientering legges følgende ut på hjemmesidene til Norsk villsaulag. Bak artikkelen er det lagt inn en liten veileder for veterinærer om hvordan prøveresultatene kan tolkes.

Er parasitter et problem hos villsau?Av Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau

Vi trenger mer kunnskap om parasittbelastningen hos villsau her til lands. For å skaffe til veie mer kunnskap er det nødvending å prøveta både voksne og lam på strategiske tidspunkt. Mangelfull behandling medfører dårlig tilvekst og dårlig velferd for dyra, men det er vanskelig å velge riktig strategi uten å vite hvordan smittepresset er.

Helsetjenesten for sau oppfordrer alle til å prøveta dyra sine i sommer og meddele resultatene til Norsk villsaulag. Opplys da også om alder på de prøvetatte dyra og tidspunkt i forhold til siste behandling. Parasittbehandling er planlagt som tema på årsmøtet 2006, derfor er det ekstra verdifullt å få mer kunnskap om dette nå.

Hvem og når?Det tar 3-4 uker fra et lam tar opp smitte (larver fra innvollsorm) til det begynner å skille ut egg som kan telles i avføringen. Antall egg vil så stige etter hvert som lammene tar opp stadig nye larver og de voksne ormene produserer egg. Gunstige tidspunkt for å prøveta lam er derfor 5-6 uker etter at det har begynt å spise større mengder gress, men før de får evt. parasittbehandling. Med 2 prøvetakinger i løpet av sommerbeiteperioden får en et godt bilde på belastningen i flokken. Hver og en må finne aktuelle tidspunkt ut i fra parktiske hensyn som klipping, flytting m.m.Lam: 1. prøvetaking kan skje når lamma er ca 7-8 uker gamle.2. prøvetaking kan skje en gang i juli/august, men minst 4-5 uker etter evt tidligere behandling.Voksne:Voksne vil vanligvis ikke bli sjuke eller skille ut store mengder parasittegg da de har et godt utviklet immunforsvar mot parasittene. I perioden rundt lamming hemmes imidlertid immunforsvaret slik at også voksne kan skille ut mye egg og de kan også bli sjuke av parasittene. For å vurdere smitten gjennom vinteren kan det være lurt å ta prøver av de voksne dyra 1-2 uker etter lamming.

Hvordan? Ta først kontakt med din lokale veterinær for å avtale hvor prøvene skal sendes. Vedkommende

vil også kunne hjelpe med tolkningen av resultatene. En bør ta ut prøver av 5-7 dyr for å få et rimelig godt bilde av smittepresset. Det beste er å bruke en hanske og plukke avføring direkte ut av endetarmen og legge det i en

tett plastbeholder eller lignende. Laboratoriene er ikke alltid glad i vrengte hansker da pulveret på hansken omgjør avføringen til ”lim”. Det er nødvendig med et par gram, det tilsvarer ca en til to teskjeer.

Dersom dette er vanskelig kan en til nød plukke avføring fra bakken. Forutsetningen da er at en kun tar helt fersk møkk, og at en vet fra hvilket dyr den kom. Gammel møkk er uten verdi (eggene kan ha klekt til larver og rømt åstedet) og prøver fra voksne sier lite om smitten hos lam.

Prøvene oppbevares kjølig (kjøleskap – ikke fryser!) fram til de sendes med posten. De bør sendes på en mandag eller tirsdag for å sikre at de kommer fram før helga. Legg gjerne ved et kjølelement. Avføringsprøver som oppbevares varmt er av liten verdi fordi eggen klekker og larvene telles ikke på laboratoriet ved vanlig parasittundersøkelse.

13

Vil du vite mer om parasitter hos sau kan du lese artikler om dette og annet helsestoff på Helsetjenesten for sau sin hjemmeside ( HTU www.fagkjott.no/htsau UTH). _________________________________________________________________________Litt ekstra bakgrunn:

Følgende skjema ble utviklet som en veiledning til tolkning av prøveresultater i forbindelse med ”Modul 1, sau”. Tidspunktene for prøvetaking vil variere i henhold til driftsrutiner og hva som er praktisk gjennomførbart. Et viktig prinsipp er at en venter tilstrekkelig lenge etter antatt opptak av larver fra beitet, slik at en får et representativt bilde av smittepresset. Vanligvis behandler vi med intervaller som er så korte at utskilling av egg ikke er kommet i gang, for å ivareta beitehygienen. Disse to behovene stider mot hverandre, derfor vil det av og til være nødvendig å la noen dyr gå som ”markører”. Det vil si å ikke behandle de sammen med de andre, men vente litt ekstra og prøveta nettopp disse dyra. En mer utfyllende artikkel om dette vil (forhåpentligvis) bli lagt ut på HT-sau sin hjemmeside, under veterinærer. Ta gjerne kontakt for videre diskusjon (se framsiden av Praksisnytt for telefonnummer og mailadresse).

14

Vurdering av gjennomsnittlige eggetall. Klinikk / beitehygiene

0100200300400500600700800900

100011001200130014001500

Voksne 1 uke e. lamming/etter behandlingved innsett

Voksne og lamSlipp (4 uker)

LamSanking

Voksne4 uker

LamAugust

Egg

per

gra

m

Ikke behandle Vurdere Behandle

Utmarksbeite Kulturbeite

Lett infeksjon

Moderatinfeksjon

Fokus på flokkfruktbar kunnskap

Reproduksjon hos sau, ”Modul 2”HH

KursinnholdHovedtema for kurset er reproduksjonsfysiologi og -patologi hos sau. Kunstig sædoverføring, omløp og aborter, dødfødte lam, saueavl samt problemer hos søya før og etter lamming blir gjennomgått. Forelesningene vil ha en vinkling mot utredning og forebygging. Det er to praktiske bolker med brunstsjekk, holdvurdering, sæduttak og vurdering av sædkvalitet.

MålsettingMålet med kurset er å gi deltagerne bedre forutsetninger for å kunne utrede besetninger med problemer innen reproduksjon og problemer hos søyer rundt lamming. Systematisk rådgiving kan og skal lønne seg for både saueprodusent og veterinær. Med økende krav til produktivitet er det viktig å ha fokus på hele flokken og forebyggende tiltak.

MålgruppeVeterinærer i stordyrpraksis med interesse for forebyggende helsearbeid hos sau.

Kursledelse og programutvalgSynnøve Vatn, Snorre Stuen og Ove Harald Fossen

Foredragsholdere Solfrid Åmdal, seniorrådgiver ved Mattilsynet, Nasjonalt senter for dyr og animalsk mat Sandnes Bjørn Høyland, sauebonde og leder av ”Avlsråd for sau” i NSG Ove Myklebust, rådgiver, Gilde Vest Ove Harald Fossen, stasjonsveterinær, Geno Harald Waldeland professor emeritus, NVH, seksjon for småfeforskning, Sandnes Siv S. Bjormo, veterinærkonsulent, Gilde NNS, Kåre Sigurd Undheim, privatpraktiserende veterinær Martha J. Ulvund, professor, NVH, seksjon for småfeforskning, Sandnes Snorre Stuen, 1. amanuensis, NVH, seksjon for småfeforskning, Sandnes Synnøve Vatn, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau ved Fagsenteret for kjøtt,

Tid18. oktober – 20. oktober 2005

Sted, kursavgift, påmelding og påmeldingsfristSe NVT eller www.vetnett.no

15

Tirsdag 18. oktoberTema Reproduksjon hos søye Foreleser11.00-11.45 Reproduksjonsfysiologi og -patologi hos søye.

Hva en bør vite om sex og søyer.H. Paulenz

11.45-12.00 Pause12.00-12.25 Brunstsynkronisering – hva og hvordan. H. Paulenz12.30-13.00 Forskriftsmessige begrensninger for flytting av

sau (inkl. import).R. Kristoffersen

13.00-14.00 Lunsj14.00-14.30 Framtida for norsk saueavl. B. Høyland14.30-14.45 Pause14.45-15.15 Holdvurdering av sau – feit eller mager, hva er

verst?O. Myklebust

15.15-15.30 Pause15.30-16.00 Hvordan jeg utfører brunstkontroll i min flokk. B. Høyland16.10-16.30 Teoretisk forberedelse til praktisk bolk. O.H. Fossen16.30-17.00 Kaffe og frukt/yoghurt17.00-18.30 Praktisk bolk

Demonstrasjon av sæduttak/sædvurdering Holdvurdering, brunst + brunstkontroll

Fossen, Paulenz,Høyland,Myklebust

20.00 Middag

Onsdag 19. oktoberTema Reproduksjon hos søye – forts. Foreleser 09.00-09.45 Tomme søyer – kasting. H. Waldeland 09.45-10.00 Pause10.00-10.40 - Prosjekt dødfødte lam. Mange spørsmål - få

svar. - Eksempler på besetninger med reproduksjonsproblemer.

S. Bjormo

10.40-11.00 Spørsmål, diskusjon og pause. Waldeland, Paulenz, Bjormo

Tema Reproduksjon hos værer11.00-11.25 Reproduksjonsfysiologi hos værer.

Spermien - kjapp og liten, når blir væren sliten?O.H. Fossen

11.25-11.35 Strekk11.35-12.15 Kunstig sædoverføring. H. Paulenz12.15-12.30 Pause12.30-13.00 Reproduksjonspatologi hos vær. H. Waldeland13.00-14.00 Lunsj14.00-14.30 Sædkontroll- en naturlig del av min veterinære

praksis.K.S. Undheim

14.30-15.00 Spørsmål og diskusjon. Fossen, Paulenz, Waldeland

15.00-15.30 Kaffepause15.30-16.00 Åpent enda16.00-18.00 Praktisk bolk: Klinisk undersøkelse av værer,

sæduttak, makro- og mikroskopisk vurdering.Fossen, Stuen,Waldeland,Ulvund, Paulenz,

19.30 Middag

16

Torsdag 20. oktoberTema Sjukdom hos søyer rundt lamming Foreleser 09.00-09.45

Når søya blir liggende før lamming. M. J. Ulvund

09.45-10.15

Pause

10.15-10.55 Problemer rett etter lamming. S. Stuen10.55-11.10 Pause11.10-11.50 Mastitt – hvorfor akkurat de akkurat da? S. Vatn11.50-12.00 Avslutning og oppsummering.12.00-13.00 Lunsj og avreise.

17

Oppstartproblem i nytt, stort lausdriftfjos for mjølkeku.Rumpestanging ved transponderforingsboksar for kraftfor.Veterinær Kjell Grude, Varhaug veterinærkontor, 4360 Varhaug.HTU kjell.grude@hesbynett.no UTH

UInnleiing:

Hausten 2003 flytte ein kunde inn 40-50 mjølkekyr i eit heilt nytt lausdriftfjos med kapasitet til over 100 kyr.

Våren 2004 kom det til ein ny buskap på ca. 20 kyr, slik at det då var til saman 60-65 kyr. Likevel er det god plass i fjoset.

Det er liggjebåsar med matter og strø, spalter med gummibelegg av same kvalitet som i liggjebåsane, og vanleg mjølkegrav. Det er tre stasjonar (boksar) for transponderforing av kraftfor. Boksane vart leverte og monterte utan stengsle bak kua når ho åt.

Oppdrett av alle kalvar og kviger i nytt fjos. Oksekalvar over 6 mndr. er i gamalt fjos.

UBegynnarproblem:

Kyr og kviger ville helst liggja på spaltene med gummibelegg og ikkje i liggjebåsane, spesielt kvigene. Dyra vart svært skitne, og det vart ein del mastitt-tilfeller. Mange dyr måtte ei tid bindast opp med tau på liggjebåsane. Kvigene som kom frå beite nå i haust (04), måtte ein også binda opp slik ein periode. Det ser ut som det er for behageleg å liggja på det gummierte spaltegolvet. Det positive er at det ikkje har vore bein/klauvproblem utover det normale.

Første vinteren var det mykje diare og hoste på spedkalvane. Dei gjekk i glatte kalvegardar med lite strø og lite ekstra varme. Det vart sidan montert halvtak over bingane og brukt godt med strø. Det ga varmare og tørrare miljø, slik at det nå i vinter har det vore mindre diare og anna sjukdom på sped/småkalvane.

UProblem etter ca. eit halvt års drift. Rumpestanging: U

I byrjinga av mai 04, etter ein periode med mykje kalvingar og etter innslusing av ny buskap på ca. 20 kyr, oppdaga ein at i løpet av relativt kort tid gjekk 6-7 kyr med meir eller mindre omfattande hevelsar på bakparten. Det var på baksida av låra, i speilet ned mot juret og rundt tuber ischiadicum. Det var større og mindre haematom og ødem.

Ein oppdaga relativt fort at det kom av stanging av andre kyr når kua stod inne i transponderforingsboksen og åt kraftfor.

Det vart gitt beskjed til seljar/montør av innreiinga at dei måtte koma og setja opp automatisk stengsle (portar) ved inngangen til boksane. Det tok ganske lang tid før firmaet leverte stengsla. I mellomtida tiltok problemet. Til slutt var det 8-9 kyr som var meir eller mindre rumpestanga.

Det såg ikkje ut for at sjølve hevelsane bak gjorde så mykje. Men dei stanga dyra vegra seg etter kvart for å gå inn i boksen og eta kraftfor. Dette var kyr som gjerne skulle ha mest konsentrert for etter kalving og høg mjølkeproduksjon. I neste omgang førte dette til underforing og fleire tilfelle av mjølkefeber og krampe (graskrampeliknande), ketose, generell mistrivnad og nedsett mjølkeproduksjon på desse dyra.

18

Til slutt vart det montert automatisk stengsle bak boksane. Det var ein metallport med tre tverrgåande stenger. Den fungerar slik at kyrne har transponderkontakt distalt på høgre framfot. Porten går ned når kua er så langt inne at det er transpoderkontakt, og den går opp etter at mjølet er oppete, eventuelt etter ei viss tid. Dette fungerer fint. Men til å byrja med var dei stanga kyrne redde for å gå inn i dette systemet også, slik at dei ei viss tid måtte leiast inn i boksen med tau til at dei forstod at dei nå fekk stå i fred. Det kunne også sjå ut som dei var redde for trykkluftlydane som kjem når porten rører på seg.

Til slutt stod bonden att med ei daud ku, to nødslakta kyr, ein heil del ekstra sjukdomsbehandlingar, tapt mjølkeproduksjon og nedsett dyrevelferd. To dyr leid noko av hevelsane i lengre tid.

Kombinasjonen av leverte foringsboksar utan stengsle bak, vårkalving og innslusing av ny buskap samstundes såg ut til å vera grunnen til at den akutte stanginga starta i denne perioden etter eit halvt års drift.

Pass på at andre som får slik innreiing har stengsla på plass frå dag 1.

19

3 illustrasjonsbilder tatt av Kjell Grude

20

Klauvlidelser i lausdriftsfjøs.Anne Jorid Gullbrekken, privat praktiserende veterinær i Rissa

Når kyr fra flere båsfjøsbesetninger skal ”flytte sammen” i større lausdriftsfjøs vil det lett oppstå haltheter og klauvproblemer.I vårt distrikt skulle kyr fra fire besetninger inn i et nytt fellesfjøs i februar.

MiljøforholdDe fire besetningene hadde alle båsfjøs hvor kyrne sto på betonggulv.I det nye lausdriftsfjøset var det betonggulv med ”rutemønster” i gangarealet. I liggebåsene var det gummimatter. Som forebyggende tiltak ved innflytting i nyfjøset ble det lagt et tykt lag med sagflis i gangarealet. Det vil bli en del uro når dyr fra flere besetninger samles. Kyrne skal etablere ny rangorden, og den nyvunne friheten fører også til mer aktivitet.

Flere kyr halteEtter ca. en ukes tid i nyfjøset var flere av kyrne halte. Kyrne var i hovedsak fra den ene av besetningene.Fem kyr var svært halte. Affiserte bein var i alle tilfellene bakbein.

Ku nr 1: Ved undersøkelse hadde denne kua en hevelse i kronranda på det affiserte bakbeinet. Kua var ikke allmennpåkjent. Det ble diagnostisert en klauvspalteflegmone. Klauva ble vasket med grønnsåpevann, og det ble lagt på kloraminomslag i ett døgn.Dagen etter ble beinet vasket på nytt. Det ble brukt bluespray i klauvspalten, og lagt på bandasje. Denne kua kom seg forholdsvis raskt.

Ku nr 2: Denne kua hadde i tillegg til hevelse i kronranda en hevelse lenger oppover bakbeinet til låret. Her også var det en klauvspalteflegmone, men i tillegg hornforråtnelse og såleknusning.Denne kua hadde feber, og ble behandlet med antibiotika i fire dager, og kloramin omslag i ett døgn. I tillegg ble underminert horn fjernet, og etter et døgn med omslag ble det brukt bluespray og lagt på bandasje. Kua viste tegn til bedring etter antibiotika kuren, men fikk tilbakefall med feber etter ei ukes tid. Hevelsen var gått ned på bakbeinet, men kua var fremdeles svært halt. I tillegg hadde kua fått en abscess ved framkneet på frambeinet, og flere små abscesser distalt på det andre bakbeinet. Her hadde det høyst sannsynlig vært en bakteriemi, hvor resultatet ble abscesser flere steder på kroppen. Kua ble avlivet fordi utsiktene til bedring var dårlige.

Ku nr 3: Denne kua hadde også en hevelse i kronranda på det affiserte bakbeinet.Ved inspeksjon av klauva fant jeg en løsning av den hvite linje i tåpartiet. Tåpartiet var tydelig nedslitt (kyrne hadde sprunget mye på betonggulvet i lausdrifta).Underminert horn i tåpartiet ble fjernet, og en abscess ble avdekt.. En kunne sondere ca. 4 cm innover mot klauvbeinet, og nekrotisert vev ble fjernet helt inn til klauvbeinet. Sjøl etter dette kunne en sondere inn i dype lommer ved siden av klauvbeinet.Kua hadde temperatur 39, 3, og var svært halt på dette beinet. Det ble lagt på våtvarmt omslag, og situasjonen avventet til neste dag. Temperaturen var da sunket til 39,1, og vi ble enige om å nødslakte kua, fordi utsiktene til at kua skulle bli god igjen var svært dårlige.

Ku nr. 4 og 5 hadde også løsning i den hvite linje og abscesser i tåpartiet på bakklauvene. Klauvene var nedslitte i tåpartiet. Kyrne var allment friske.Det ble renset opp i klauvene, underminert horn og abscess fjernet inn til friskt vev. Det ble lagt på bandasje med tjære og koppersulfat inn mot såret. På den ene kua var bare den ene klauva på

21

bakbeinet affisert, og da ble en klauvsko limt på den friske klauva for å avlaste den vonde klauva. Dette såg ut til å fungere godt.

Alle disse kyrne med klauvskader ble satt inn i det ene båsfjøset for en lengre rekonvalesentperiode. Og de blir gradvis bedre, sjøl om skadene i utgangspunktet syntes ganske alvorlig. Målet er etter en periode å få de inn i lausdrifta igjen. Men først må det dannes nytt horn fra lærhuden der det skadde er fjernet.

Diskusjon / vurderingHva kan så årsaken være til at disse problemene oppsto hos kyrne etter innflytting i lausdriftsfjøset?Klauvspalteflegmone relateres til fuktige og møkkete samlingsplasser og gangveier (Fjeldaas 2002). Sår i klauvspalten er vanligvis nødvendig for at sjukdommen skal oppstå. Gjennom denne infeksjonsporten kan så bakteriene etablere seg. Det vil være nærliggende å tro at når kyrne må gå i gangareal med urin og avføring vil dette øke forekomsten av klauvspalteflegmone.

Både såleknusning, løsning i den hvite linje og abscess i tåa er relatert til forfangenhet. Patogenesen for forfangenhet er fortsatt i noen grad ukjent, men det er enighet om at forstyrrelser i vomfloraen som medfører senket pH i vomma (vomacidose), disponerer for lidelsen (Fjeldaas, 2002). Fôrforandringer, som det vil bli med flytting til nytt fjøs, kan derfor være en medvirkende årsak. Mye kraftfôr kan også medvirke til vomacidose, og dermed utvikling av forfangenhet.Eieren opplyser at han ikke fôrer så hardt med kraftfôr, og har moderat opptrapping etter kalving. Derimot ble det fôra med en del dårlig grovfôr i tida før flytting, og dette kan kanskje ha medvirket til dårlig horndannelse, og dermed økt slitasje hos ku nr 3, 4 og 5.

En annen viktig årsaksfaktor er de endrede miljøforhold som dyrene møter i lausdriftsfjøset. I liggebåsene er det gummimatter, ikke madrasser, slik at liggetida sannsynligvis ikke blir så lang. I gangarealet går kyrne i urin og avføring, og dette medfører at sålehornet bløtes opp. Den økte aktiviteten fører til ekstra slitasje i tåpartiet. Hos de kyrne som har korte klauver, vil sålehornet raskt slites ned med løsning i den hvite linje som resultat. Bakterier får innpass, og en abscess kan utvikles raskt, bare i løpet av noen dager.Eier opplyser at ku nr. 4 har vært en typisk ”tågjenger”, og derfor spesielt disponert. De andre to kyrne med abscesser i klauvene har også hatt forholdsvis korte klauver.

Foto: Kjell Grude (egentlig til hans artikkel)

22

Nye presentasjoner av helsedata storfe på Internett

Av Olav Østerås

Fra høsten 2004 til nå i mai 2005 har det i Kukontrollen i TINE Produsentrådgivning vært arbeidet med å få en bedre presentasjon av helsedata på Internett. Tilbudet er åpent for melkeprodusenter (får data fra egen gård), rådgivere (data fra eget området) og veterinærer. Veterinærene får tilgang på data fra bruk de er rådgivende veterinær hos og produsenter de har mer enn 1/3 av behandlingene hos så sant produsenten har ja til veterinær tilgang.

Veterinærene som andre brukere må skaffe seg et passord og tilgangskode. Dette passordet får en ved å send en e-post merket "Veterinær-autorisasjon" til HTU orghk@tine.no UTH, og oppgi navn og veterinærnummer. Denne er også angitt på hjemmesiden HTU http://medlem.tine.no UTH

Dersom du går inn på ny bruker (øverst i høyre hjørne).

Som veterinær kommer du inn på en meny som ser slik ut:* Min buskap

HTU Velg produsent UTH

HTU Mine dyr UTH

HTU Resultater UTH

HTU Styringslister UTH

HTU Laste ned data UTH

HTU Mitt område UTH

HTU Speneprøve- resultat UTH

Ved å velge mitt område får du følgende meny:HTU Produsentoversikt UTH

HTU Helsestatistikk UTH

Ved å velge produsentoversikt får du oversikt over hvilke produsenter du har tilgang til slik:ProdusentoversiktVeterinærtilgang til kukontrolldata for enkeltbuskaper Pr 09.05.2005 

Veterinær nr 1110 Ambulatorisk klinikk NVH

Registrert adresse: Postboks 8146 DEP

0033 OSLO

Mattilsynsdistrikt nr 8020

Eventuelle feil eller mangler i veterinær-opplysningene (navn, adresse) rapporteres til HTU post@mattilsynet.no UTH i epost merket Bente Nærland Reve. Rapporten er sortert etter gardsid, stigende

Gardsid NavnUDatatilgangfor aktuellveterinærU

URådg.vet.U

UInnsynmestbeh.?U

UMestbeh.

vet. (1)U

UMestbeh.

vet. (2)U

HTU 02 14 0344 UTH N.L.H. BÅS-/GEITFJØSET Ja 1110 Ja 1110

Helsestatistikk

23

Ved å klikke på helsestatistikk får du en oversikt over alle diagnoser som er rapport inn i Kukontrollen fra ditt veterinærnummer. Dette kan du få samlet eller pr produsent. Diagnosene er ordnet etter organsystem og kan ”drilles ned” til den enkelte diagnose. Her kan du få ut en årsstatistikk for egne behandlinger for alle år tilbake til 1996.

SpeneprøverHer får du opp resultatet av alle speneprøver som er tatt, der du enten er rekvirent eller prøvetaker har oppgitt deg som praktiserende veterinær. Prøvesvarene er tilgjengelig så snart laboratoriet har resultatet klart og det er oversendt til Kukontrollen. I denne besvarelsen ligger det også mye informasjon om bakteriene (med link til helsetjenesten sin hjemmeside) og via såkalte (tool-tips). Du kan få fram prøveresultat som er opp til 30 dager gamle.

Mine dyr Ved å gå til menyen mine dyr kommer du til en ny undermeny som vist under:

HTU Dyrestatus UTH

HTU Egne lister UTH

HTU Helsekort UTH

HTU Helseoversikt UTH

HTU Stambok UTH

TDyrestatusT gir oversikt over alle dyra i buskapen på statusdagen

TEgne lister T lar deg utforme egne rapporter over dyr og hendelser i buskapen

THelsekortT viser registrerte helseopplysninger for kyr, og gir mulighet for utskrift av helsekort tilsvarende det gule helsekortet

THelseoversiktT viser data som belyser dyras helsetilstand:  Celletall på de siste 3 prøvene, helsekortregistreringer og evt speneprøveresultat i buskapen de siste 12 månedene.  Rapporten gir oversikt over alle helse- og fruktbarhets-relevante data for enkeltdyr.

TStambokT dokumenterer avstamning og produksjon for enkeltdyr

For veterinærer er det særlig helsekort og helseoversikt som er aktuelle. Ved å ”klikke” på enkeltdyr under helseoversikten får du hele livshistorien til et enkelt individ slik:

24

Rapporten er sortert etter dato, synkende   Type hendelse

Dato Lakt. nr

UDgr etter kalving/fødselU

UMerknadU

HTU Helsekort kodeUTH

Insem./

par.

Spene-prøver

Celletall

10.04.2005 9 94 U326 U

07.04.2005 9 91 120

25.03.2005 9 78 Insem.

04.03.2005 9 57 Insem.

01.03.2005 9 54 Insem.

23.02.2005 9 48 Insem.

09.02.2005 9 34 170

07.01.2005 9 1 U386 U

06.01.2005 9 Kalving

27.10.2004 8 392 HTU NEGATIV

UTH

11.10.2004 8 376 200

07.09.2004 8 342 330

05.08.2004 8 309 180

07.07.2004 8 280 100

08.06.2004 8 251 170

07.05.2004 8 219 80

Osv. helt fram til fødsel. Dette vil kunne gi den enkelte veterinær god oversikt over individer som skal behandles og eventuelt evaluere tidligere behandlingsresultat.

ResultaterUnder resultater får du følgende meny:

HTU Behandlinger UTH

25

HTU Fruktbarhets- status UTH

HTU Mjølkekvalitet geit UTH

HTU Mjølkekvalitet ku UTH

HTU Slaktedata UTH

HTU Veiedata mjølk (ku) UTH

TBehandlingerT viser alle sjukdoms- og forebyggende behandlinger i buskapen

TFruktbarhetsstatusT viser aktuelle fruktbarhetsdata for buskapen

TMjølkekvalitet ku Tog  TMjølkekvalitet Geit T viser leveranse og analyseresultat de siste 3 år. 

TSlaktedataT gir oversikt over alle slakteopplysninger som er overført fra slakteriet til Kukontrollen.

TVeiedata mjølk (ku) T viser alle data fra de siste 10 kontrollene i buskapen.For veterinærene vil det vel være behandlinger og fruktbarhetsstatus som er mest aktuelt å bruke.Nyheter fra mai 2005Fra midten av mai 2005 lanseres to nye elementer. Disse er:LaktasjonskurverLaktasjonskurver omfatter grafisk visning av laktasjonskurver og ulike typer tilleggsdata. Slike tilleggsdata kan være inseminasjon, helsehendelser, utrangeringer etc.Figur 1 viser et eksempel på hvordan disse laktasjonskurvene ser ut med tilleggsparametre. De er i farver.

Innm. og utm. kyr alle laktasjoner  Tilleggsdata  

Laktasjon nummer

UGj.sn. 305 Lakt.-avdråttU

UInsemineringerU - UDager etter kalvingU

Sum-15--1

0-1

2-6

7-30

31-60

61-90

91-120

121-150

151-180

181-210

211-240

241-270

271-305

>305

1 (22 lakt.) U6465U 16 U3U U11U U1U U1U 2 (16 lakt.) U7507U 18 U3U U11U U4U

26

3 (11 lakt.) U9158U 10 U3U U5U U2U > 3 (7

lakt.) U10092U 10 U3U U2U U1U U2U U2U

Sum (56)   54 12 29 7 3 3

TINE Produsentrådgivning, TINE BA © 2005Postboks 58, 1431 Ås, Epost: HTU orghk@tine.no UTH

Tlf: 64 97 37 00, faks: 64 94 37 20

Figur 1. Laktasjonskurver med tilleggsparameter inseminasjon

27

StyringslisterDet siste som kommer i mai er en foreløpig versjon av en styringsliste som heter fjøsloggen.TFjøsloggenT gir oversikt over hvilke dyr i buskapen som bør følges opp på ulike områder, og når.  Aktuelle områder er blant annet venta kalving, behov for inseminering/paring, omløpskontroll, drektighetskontroll, avsining, høyt celletall, behov for speneprøver og oppfølging etter veterinærbehandling. Det som er vist er meget omfattende og vi vil prøve å arrangere kurs utover høsten 2005 for å sikre oss mest mulig optimal bruk av dette verktøyet.

Konklusjon: Dette er kanskje den største nyvinning som har skjedd i forhold til bruk av helsedata til analyse av enkeltdyr og buskapsanalyse. Det er laget verktøy som er meget godt egnet til produksjonsstyring på det enkelte bruk. Det er mye informasjon og det som er presentert her er bare en smakebit. Det er viktig for veterinærer som skal drive stordyrpraksis å sette seg inn i det og lære seg mulighetene dette gir. Det er pr dag dato 8015 produsenter som benytter seg av denne tjenesten. Det er også aktuelt å gi disse produsentene tips og råd om hvordan de best kan bruke den redskapen som er tilgjengelig. Så nå er det opp til veterinærene å få seg passord og starte opp. Ved oppdaging av feil, gode tips videre osv. tar vi gjerne imot det, enten på mail til undertegnede HTU olav.osteras@tine.no UTH eller til HTU orghk@tine.no UTH. Følg også med på informasjon som kommer på hjemmesiden HTU http://storfehelse.tine.no UTH

Takk til: Det er flere personer over lang tid som har jobbet med dette sammen med undertegnede. Spesielt bør nevnes Aud Elin Rivedal som har vært prosjektleder i siste produksjonsfase fra høsten 2004 til mai 2005 og fått dette i havn, videre er det Arne Ola Refsdal som har hatt ansvaret for reproduksjonsdelen. Det har vært to programmerer ansatt for å lage og produsere design og finne riktig verktøy. Uten en god Kukontroll er dette en helt umulig tanke å få til. Thor Blichfeldt har bidratt vesentlig i tanker rundt forprosjektet. Det hele er også gjort mulig fordi mastittlaboratoriene er integrert til Kukontrollen med sine prøveresultat. Jeg tør påsta at det finnes ikke lignende helhetlig og samordnet system noe sted i verden i dag.

28

Modulkursserien for storfe er i mål!Kerstin Plym ForsellKursserien ”Forebyggende Helsearbeid for produksjonsdyr” er avsluttet etter fem år og åtte kursmoduler, med den siste kursmodulen ”Suksess HTS!!” i november 2004.I alt har det vært ca 560 kursdeltakere i de 8 kursmodulene, omtrent 30% av dem var rådgivere.

BakgrunnHelsetjenesten for storfe begynte planleggingen for kurset i 1998 i en gruppe med representanter fra følgende samarbeidspartnere i Helsetjenesten for storfe: Kerstin Plym Forshell (Helsetjenesten for storfe), Gunnar Elvhaug (TINE Norske Meierier), Harald Gjein (Fagsenteret for kjøtt), Liv Sølverød (Mastittlaboratoriet i Molde), Olav Østerås /Helsetjenesten for storfe/NVH), Paul Steinar Valle (DNV), Per Gillund (NRF), Torill Broch Seeberg (TINE Kompetansesenter).

Kanadisk ”kopi”Kursopplegget ble tilpasset norske forhold etter et kanadisk opplegg for praktiserende veterinærer. Det kanadiske opplegget var svært omfattende og det var dessverre ikke mulig å bruke originalversionen av opplegget i Norge. Den tilpassede versjonen var opprinnelig planlagt for ti kursmoduler, noe som etter hvert ble ”koket ned” til åtte kompakte moduler over fem års tid. I begynnelsen var det også et ønske om å slå sammen kursmodulene for de forskjellige dyreartene, noe som etter hvert viste seg å være lite formålstjenlig. Dette kursopplegget har derfor i hovedsak vært fokusert på forebyggende helsearbeid i storfebesetninger.

TeamarbeidEn av målsetningene til Helsetjenesten for storfe er å danne rådgiverteam med rådgivere og veterinærer som sammen med dyreeier planlegger og gjennomfører forebyggende tiltak på besetningsnivå. Veterinær og rådgiver samarbeider om å tilby storfeprodusentene slik helserådgivning i grupperådgivningsmøter eller besøk i den enkelte besetning.Hensikten med dette er at produsentene skal få et bedre tilbud med mer samspilte rådgivere og mer enhetlig rådgivning i forebyggende helsearbeid. De to forskjellige kategoriene utfyller hverandres storfekompetanse på en god måte, noe som bør kunne være til nytte for storfeprodusentene. Å tilby et slikt felles kursopplegg til de to kategoriene var noe av en utfordring, og det kom noen ganger frem en del kritikk på at kursinnholdet var enten på et for høyt eller et for lavt nivå. Det er mulig at en i planlegging av et lignende opplegg i fremtiden, bør organisere dette på en litt annerledes måte. Uansett håper vi at det gjennomførte opplegget i noen grad bidro til økt forståelse og respekt for hverandres faglige kompetanse. Ideelt sett hadde vi ønsket å holde kurset for team som allerede på forhånd ønsket å jobbe sammen med rådgivningsopplegg til produsentene.

Hjemmearbeidsoppgaver/kursbevis/spesialistordningI utgangspunktet var det tenkt at veterinær/rådgiver skulle ta med seg data fra ”egne” besetninger for å bruke dem gjennom hele kursserien, blant annet i hjemmearbeidsoppgavene. For å få et spesielt utstedet Kursbevis etter gjennomgått kursmodul, måtte hjemmearbeidsoppgaven være gjennomført. Dette har fungert rimelig greit og veldig mange har levert inn oppgaver og fått sine kursbevis.I opprinnelsen var det også tenkt/ønsket at gjennomgått kursmodul ville kunne bli vektlagt i en etterutdanning, noe lignende Fagdyrlegeutdanningen i Danmark.Dette viste seg imidlertid ikke å være mulig å få gjennomført til tross for at DNV forsøkte seg på å få et nordisk samspill i denne saken.Gjennomgått kursmodul/kursserie vil imidlertid kunne vektlegges for de som velger å ta spesialistutdannelse for storfe.

29

KursvurderingKursdeltakerne har vært flinke til å levere inn vurdering etter hvert kurs, og i resultatet er i stort sett veldig positivt. De fleste har vært fornøyd med faglig innhold og foredragsholdere selv om det ikke alltid har vært populært med å tilby rådgivere og veterinærer samme faglige stoff, det er vanskelig å treffe rett nivå for begge kategoriene til enhver tid!

Vurdering av hele oppleggetDet gjennomførte opplegget er nå diskutert i deler av den opprinnelige ”kursgruppen” for en eventuell videreføring i fremtiden. Noen av hovedkonklusjonene fra ble følgende, fortsatt kun for storfe:

Gjennomføring av hele kursopplegget har medført en oppdatering i kunnskap hos deltakerne i området ”forebyggende helsearbeid for produksjonsdyr”.

Interessen for kursserien har vært stor med mange deltakere per kursmodul, unntatt den siste med kun 40 deltakere.

Det bør gjennomføres en spørreundersøkelse blant kursdeltakerne for å få en vurdering av opplegget og innspill til fremtidige opplegg.

En bør videre undersøke hvilke samspillseffekter en kan få av å samarbeide med NVH om slike fremtidige opplegg.

En bør planlegge videre kursing for de veterinærer som gjennomgått kursmodulserien, men også for veterinærer som ikke hadde mulighet til å delta i det første opplegget og for fremtidige NVH-studenter.

Ballen ligger nå hos NVH for å ta neste skritt i en slik planlegging.

30

BVD er nesten utryddet – vi følger nøye med til alle spor er borteHelsetjenesten for storfe v/ Kerstin Plym Forshell

Bekjempelsen av storfesjukdommen BVD er på det nærmeste avsluttet i Norge.Prøvetaking fortsetter ennå en tid for å unngå overraskelser.

Det offentlige BVD-programmet går nå over i en kontrollfase med prøvetaking fra 20 % tilfeldig utvalgte storfebesetninger årlig i hele landet.

Unntak er de områder som var omfattet av soneforskriften, dvs. hele Rogaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar og Kvinnherad i Hordaland fylke, kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Gran i Oppland fylke og kommunene Gjerdrum, Nannestad og Hurdal i Akershus fylke.I disse områdene ble det tatt ut tankmelkprøver for offentlig BVD-kontroll november/desember 2004. Nye prøver analyseres i mars/april 2005.I tillegg vil alle kjøttfebesetninger i soneområdene bli prøvetatt for offentlig kontroll i løpet av 2005.

Altså: Alle besetninger i områdene som soneforskriften omfattet vil bli BVD- testet i det offentlige programmet i 2005.

I resten av landet er det nå ukjent BVD-status i de fleste storfebesetningene ettersom det kun tas prøver fra 20 % årlig. Selv om det offentlige programmet nå går over i en kontrollfase, oppdages fortsatt nye besetninger med smitte. Fem besetninger er blitt båndlagt for BVD i løpet av det siste året. I Oppland ble smitte sporet til beitekontakt med en besetning som sist var båndlagt for BVD i området. I Sør Trøndelag ble det oppdaget BVD i en reservebesetning for uttak av rutineprøver i det statlige programmet.

Helsetjenesten anbefaler at det foreligger en BVD-status som ikke er eldre enn 6 måneder i følgende situasjoner:

Livdyrhandel Fellesbeite Utstilling eller auksjon

Ta kontakt med veterinær for å få tatt ut prøve for vurdering av BVD-status .

31

Helsetjenesten for Storfe tilbyr BVD-abonnement til alle som ønsker å kjenne sin BVD-status.

MelkebesetningerVed å melde seg på abonnementsordningen, vil det automatisk bli hentet tankmelkprøver etter ønske en eller to ganger i året (mars og oktober).Kostnaden for abonnementsordningen er 150 kr pr prøve og trekkes over melkeoppgjøret i desember.Påmelding til abonnementsordningen skjer på vedlagt svarslipp. For å få tatt ut prøve i neste prøvetakingsomgang er påmeldingsfristen 15.februar/15.september.

KjøttfebesetningerDe som har meldt seg på abonnementsordningen vil motta en påminnelse om prøvetaking i forhold til abonnementet. Det er deretter dyreeiers ansvar å ta kontakt med veterinær for uttak av prøver. Prøveuttaket faktureres av veterinær.Analysefaktura sendes dyreeier sammen med prøvesvar.

Spørsmål om abonnementsordningen stilles til TINE Mastittlaboratoriet i Molde tlf. nr. 71243583.

NB! Abonnementsprøvene vil bli tatt ut uavhengig av Mattilsynets uttak av prøver i det offentlige programmet i 2005 og 2006. BVD analyser utenom abonnementsordningen analyseres ved Veterinærinstituttet.

32

………………………………………………………………………

Bestilling av BVD-abonnement sendes til TINE Mastittlaboratoriet, Pb 2038, 6402 MoldeLaboratoriet henter inn tankmelk fra meieriene for melkeprodusent abonnenteri februar/mars og september/oktober.Kjøttfeprodusent abonnenter vil få en påminnelse om tidspunkt for prøvetaking.

Abonnementet gjelder til du sier det opp eller til ordningen opphører.

Produsentnummer: Fylke…………..Kommune ………………Gård ……………………

Leverer til meierianlegg:…………………………………………Kjøttfeprodusent

Ønsker prøve (sett kryss) mars oktober mars og oktober

Navn:…………………………………………………………………………………..

Adresse:…………………………………………………………………………………

Postnummer……………………………Poststed ……………………………………

Telefonnummer:…………………………

Dato:………………………..

Underskrift :……………………………………………………………………………………

33

Innfanging av forvillet lamaJon M. Arnemo, Professor, dr.med.vet. Norges veterinærhøgskole, Troms & Høgskolen i Hedmark, Evenstad HTU jmarnemo@online.no UTH

InnledningLama (Lama glama) er en ny art i norsk landbruk. De første dyrene ble importert i 1998, og det finnes nå anslagsvis 300 dyr i Norge. Interessen for lamaoppdrett er stor og minner litt om det man har erfart når det gjelder struts, hjort og tilsvarende produksjoner.

Lama, alpakka, guanako og vikunja tilhører kameldyrene og er opprinnelig hjemmehørende i Sør-Amerika. Lama og alpakka er domestiserte og holdes som husdyr for produksjon av kjøtt, ull og huder. I tillegg brukes lama som transportdyr og ridedyr, og i USA er lama blitt er meget populært hobbydyr. Interessen fra norske bønder er delvis basert på muligheten av å anvende lama som vokterdyr mot rovdyr i saueholdet.

Funksjonelt er lamaen en drøvtygger, selv om den skiller seg fra ruminantene både zoologisk og biologisk. Lamaen har en rekke særpreg som gjør den interessant i et biomedisinsk perspektiv. Det finnes en meget omfattende, veterinærmedisinsk lærebok om lama (1).

KasuistikkEn lama som ble sluppet på beite som vokterdyr for en saueflokk, forvillet seg i løpet av sommeren og lot seg ikke fange inn igjen. Dyret, en treårig kastrert hingst med anslått levendevekt på 150 kg, ble sent på høsten tilvent en fôringsplass slik at den lot seg skyte med injeksjonsgevær (Dan-Inject®) fra en bil. Initialdosen var 10 mg medetomidin (Zalopine® 10 mg/ml, Orion Corporation Animal Health) kombinert med 250 mg ketamin (Ketamine HCl 1 g tørrstoff, Kyron Laboratories Pty Limited). Oppløsningen ble laget ved å løse 1 g ketamin tørrstoff i 4 ml Zalopine® og 1,5 ml sterilt vann. Dette ga et totalvolum ca 7 ml som ble fordelt på fire 2 ml injeksjonspiler (Dan-Inject®). Det ble brukt 1,5 x 38 mm kanyle med mothake (Dan-Inject®). Dyret ble skutt i låret fra 21 meter (Yardage Pro® Sport, Bushnell) og la seg etter ca 5 minutter. Induksjonen var typisk for medetomidin-ketamin på lama og startet med synkende hodeholdning, fulgt av ustøhet i forparten. Dyret la seg deretter rolig ned i brystleie og ble liggende med hodet utstrakt på bakken. Kliniske data: Respirasjon overfladisk, 15-18/min, puls 30-40/min, SpO B2B 77-92% (stigende), rektaltemperatur 38,5 °C. Etter 20 minutter ble dyret "vekket" med 25 mg atipamezol (Antisedan vet. Orion 5 mg/ml) i.m. Dyret reiste seg etter 7 minutter, men var noe ustø og "stiv" i de påfølgende 10 minutter. Dyret lot seg imidlertid lett leie til nærmeste vei (ca 100 meter) og ble deretter transportert på en biltilhenger hjem til besetningen (ca 20 minutters kjøring). Dyret restituerte fullstendig.

DiskusjonMedetomidin-ketamin er en ideell kombinasjon til lama og kan anvendes både til innfanging og kirurgisk anestesi (kastrering, laparatomi etc). Volumet på en dose til voksen lama er lite (ved bruk av konsentrete preparater) og får plass i en 2 ml standard injeksjonspil. Basert på anslått kroppsvekt fikk den omtalte lamaen ca 0,067 mg medetomidin/kg og 1,67 mg ketamin/kg, noe som tilsvarer anbefalte doser fra litteraturen (2, 3). Anestesien er i tillegg reversibel. Doseringen av atipamezol i dette tilfellet var halvparten av det som vanligvis administreres for full reversering (2,3). Dette var bevisst for å opprettholde en viss sedasjon under den påfølgende transport og håndtering. Ustøheten under oppvåkningen og den første tiden etter reversing skyldes residualeffekten av ketamin. Referanser1. Fowler ME. Medicine and surgery of South American camelids. 2nd ed. Philadelphia:

Saunders, 1998.

34

2. Arnemo JM, Ranheim B, Haga A, Søli NE. Sedasjon, immobilisering og anestesi av pattedyr og fugler. I: Felleskatalog 2004-05 over preparater i veterinærmedisinen. 18. utg. Oslo: Felleskatalogen AS, 2004: 33e-55e.

3. Kreeger TJ, Arnemo JM, Raath JP. Handbook of wildlife chemical immobilization. International edition. Ft. Collins, Colorado, USA: Wildlife Pharmaceuticals Inc., 2002.

Bilde 2. Lama anestesert med medetomidin-ketamin. (Foto: Jon M. Arnemo)

35

Lamakasuistikk – noen kommentarerJon M. Arnemo, Professor, dr.med.vet. Norges veterinærhøgskole, Troms & Høgskolen i Hedmark, Evenstad jmarnemo@online.noKollega Magnus Nyborg hadde et interessant innlegg om lama i Praksisnytt (1). Det er riktig som Nyborg fremholder at undervisningen om lama på NVH er begrenset. Lama er jo et relativt nytt husdyr i norsk sammenheng, og det finnes nesten ingen publiserte erfaringer rundt denne arten under norske forhold. Jeg har engasjert meg litt som ”lamarådgiver” og bistått en del oppdrettere. Jeg har også skrevet noen epistler om ulike aspekter ved hold av lama i NVT (2-4). Internasjonal finnes en omfattende lærebok om de søramerikanske ”kamelene” (5) og dessuten tusenvis av publiserte artikler om veterinærmedisinske aspekter hos lama.

Når det gjelder nomenklatur er kjønns- og aldersbetegnelsene på lama litt spesielle. Nyborg bruker uttrykket ”lamahunn”, men det blir omtrent som å beskrive ei purke som ”grisehunn”. Hos lama heter det ”hingst”, ”hoppe” og ”føll”. Dette virker litt uvant for oss nordmenn, men jeg har forelagt spørsmålet for Norsk Språkråd som meddelte at det er ”hestenomenklaturen” som skal anvendes.Referanser1. Nyborg M. Kasuistikk – lama. Praksisnytt 2005; 10(1): 25-26.2. Arnemo JM. Lama – en ny utfordring for norske veterinærer. Norsk Veterinærtidsskrift 2000; 112:

267.3. Arnemo JM. Reproduksjon hos lama. Norsk Veterinærtidsskrift 2000; 112: 838-839.4. Arnemo JM. Tåler lama norsk vinter? Norsk Veterinærtidsskrift 2001; 113: 151.5. Fowler ME. Medicine and surgery of South American camelids. 2nd ed. Philadelphia:

Saunders, 1998.

Bilde 1. Lama er en ny art i norsk landbruk. (Foto: Jon M. Arnemo)

36

Etiologi og patogenese ved osteochondroseBjørnar Ytrehus, Seksjon for anatomi og patologi, BasAM Norges veterinærhøgskole, Pb 8146 Dep.0033 Oslo e-post: HTU bjornar.ytrehus@veths.no UTH tlf: 22 96 46 88

Osteochondrose er en vanlig lidelse hos griser, hester og hunder. Særlig i moderne grisehold er forekomsten svært høy, og en mener sykdommen representerer et alvorlig dyrevelferdsproblem og gir betydelige økonomiske tap i form av nedsatt tilvekst hos slaktedyr, økt utsjalting av livdyr og følgetilstander som klauvskader og liggesår og økt hyppighet av tråkkskader på spedgris.

Det finnes svært mange teorier om hva som er årsak til osteochondrose og hvordan denne sykdommen oppstår, men egentlig vet man relativt lite om hvilke faktorer som er viktige og hva som egentlig skjer når de første lesjonene dannes.

I 2004 avla artikkelforfatteren den veterinærmedisinske doktorgraden med avhandlingen ”Osteochondrosis – A Morphological Study of Aetiology and Pathogenesis”. Denne artikkelen beskriver kort bakgrunnen for og resultatene av dette arbeidet.

Betegnelsen osteochondritis dissecans, som senere har blitt omformet til osteochondrose, ble først brukt av den tyske kirurgen König P1Psom en betegnelse på en ukjent, underliggende årsak til dannelse av løse biter i ledd hvor det ikke kunne ettervises traume eller leddbetennelse. Innen veterinærmedisinen fikk ikke betegnelsen gjennomslag før på 1960-70-tallet. Osteochondrose ble da definert både som en fokal P2P og en generell P3P svikt i den enchondrale forbeiningsprosessen. Innen internasjonal forskning fikk det siste synet størst gjennomslag, noe som gjorde at mye innsats ble fokusert på å finne en systemisk årsak til sykdommen.

Det finnes mange teorier om hva som forårsaker osteochondrose. Særlig har man fokusert på effekten av arv og hurtig tilvekst, men også anatomisk utforming, skade mot tilvekstbrusken og uriktig fôrsammensetning er nevnt som årsaksfaktorer P4P.Hvordan sykdommen først oppstår, er imidlertid ukjent. Det har vært foreslått at sykdomsmekanismen enten er dannelse av brusk med utilstrekkelig mekanisk styrkeP5P, svikt i utviklingen av bruskcellene P6P, vevsdød i beinvevet under bruskenP7P eller svikt i blodforsyningen til tilvekstbrusken P4P.

Tilvekstbrusk, også kalt en(do)chondral brusk, finnes i vekstplaten og under leddbrusken på enden av knokkelen. Makroskopisk er den så å si ikke til å skille fra leddbrusken, men tilvekstbruskens oppgave er å vokse og bli omdannet til beinvev. Til forskjell fra leddbrusken så har tilvekstbrusken ganske god blodforsyning. Hos et ungt dyr har den rikelig med blodkar som går i såkalte karkanaler inne i bruskvevet. Disse kanalene finnes imidlertid bare så lenge dyret er i sin mest aktive vekstperiode og tilbakedannes etter hvert som dyret vokser og tilvekstbrusken omdannes til beinvev.

Målet med dette arbeidet var å belyse hva som egentlig skjer når osteochondrosen oppstår og hvordan sykdommen utvikles over tid. Det ble lagt vekt på å øke den grunnleggende kunnskapen om rollen til blodkarene for den normale funksjonen til tilvekstbrusken og klargjøre hva som skjer ved den naturlige tilbakedannelsen av disse. Videre var det et mål å undersøke hvordan tilveksthastigheten hos gris påvirker blodkarene i tilvekstbrusken, samt belyse forekomsten og den mulige virkningen av ulike faktorer som fremmer eller hemmer veksten og opprettholdelsen av blodkar på de tidlige stadiene i utviklingen av osteochondrose.

Hypotesene som skulle testes var som følger: at den primære lesjonen ved osteochondrose er en ischemisk nekrose av

tilvekstbruskens hvilesone som følge av for tidlig bortfall av blodforsyningen gjennom bruskens karkanaler

at for tidlig tilbakedannelse av karkanalene er assosiert med hurtig vekst at osteochondrose er assosert med hurtig vekst

37

at nekrose av blodkarene i karkanalene og den omkringliggende brusken er assosiert med nedsatt tilstedeværelse av karfremmende eller forøket tilstedeværelse av karhemmende faktorer

at arvelige egenskaper predisponerer for utvikling av lesjoner

Kort om materiale og metodeArbeidet bygger på fire artikler som beskriver undersøkelser utført på tre ulike

dyrematerialer. I artikkel I P8P undersøkes forekomsten, alvorlighetsgraden og lokalisasjonen av makroskopisk synlig osteochondrose, såkalt osteochondrosis manifesta (OCM) og osteochondrosis dissecans (OCD), på humerus og femur hos 1690 griser fra en kommersiell svineprodusent. Disse grisene var avkom etter 15 ulike råner, men ble født og vokste opp under helt like forhold. De statistiske forskjellene mellom gruppene av halvsøsken skyldes dermed hovedsakelig arven fra faren, arven fra moren (herunder miljøpåvirkningen i bingen) og kjønn. Det ble dermed mulig å vurdere effekten av disse parametrene på utviklingen av OCM og OCD.

I artikkel II P9P beskrives utviklingen av blodforsyningen og osteochondrose i vekstbrusken på femur hos 48 griser. Deres far var en råne med spesielt høy forekomst av osteochondrose hos avkom. Grisene ble født og vokste opp i samme besetning og fikk samme fôring. Ved 7, 9, 11, 13 og 15 ukers alder ble grupper på 10 griser avlivet. Etter avliving ble blodkarene i det høyre bakbeinet perfundert med bariumsulfat. Femur ble så fiksert og klarnet, slik at blodkarene ble synlige, og fotografert på flere ulike måter. Etter dette ble det tatt histologiske snitt fra knokkelen. Dermed kunne en tallfeste både tettheten av blodkar, flere mål for utformingen av knokkelen og utbredelsen av osteochondrose.

I artikkel III P10P ble 12 griser underlagt en operasjon hvor blodkarene til en liten del av

vekstbrusken på høyre femur ble kuttet over. Disse grisene ble avlivet 1, 2, 3, 7, 14, 21 og 29 dager etter operasjonen, slik at det kunne tas vevsprøver fra både det opererte og det ikke-opererte leddet.

I artikkel IV P11P ble det brukt samme dyremateriale som i artikkel II. Her var det i hovedsak

vevsprøver fra både høyre og venstre femur som ble undersøkt og beskrevet histologisk og immunhistologisk.

Tilbakedannelsen av blodkarene i tilvekstbruskenVi fant at den naturlige tilbakedannelsen av blodkarene i bruskens karkanaler skjer ved at

blodkarene dør, mens antatte stamceller som finnes omkring blodkarene, utvikler seg til bruskproduserende bruskceller. Dermed ”forsvinner” blodkaret, mens tomrommet tettes med brusk. Denne prosessen skjer gradvis, fra enden av blodkarene og i retning av hjertet. Tilbakedannelsen viser UikkeU noen sammenheng med tilvekst eller vekt, men ser ut til å skje etter et relativt fastlagt og tidsbestemt mønster.

Hos unge dyr løper blodkarene i karkanalene fra bruskens render og radiært inn mot midten, men sett i tverrsnitt danner de en konkav bue i forhold til leddflatens konvekse overflate. Mens knokkelen vokser og brusken blir tynnere dannes det forbindelser mellom det dypeste punktet i karkanalens konkave bue og blodkarene i det underliggende beinvevet. Det gjør at karkanalen distalt for det dypeste punktet bevarer blodtilførselen selv om dette punktet blir oppslukt av forbeiningsfronten. Imidlertid ser overgangen fra beinmarg til brusk ut til å være et sårbart punkt, og det er her de primære forandringene ved osteochondrose oppstår.

Utviklingen av osteochondroseDen primære skaden ved osteochondrose er en ødeleggelse av blodkarene i bruskens

karkanaler. Dette skjer fortrinnsvis ved at blodkar i overgangen mellom brusk og bein rives over eller klemmes sammen, sannsynligvis ved at det oppstår små brudd i brusk- og/eller beinstrukturen som omgir slike blodkar. Ødeleggelsen av blodkarene gir en svikt i blodtilførselen til tilvekstbrusken, noe som gir vevsdød i tilvekstbruskens hvilesone.

38

Utviklingen av osteochondrose ser ikke ut til å ha sammenheng med rask tilvekst eller tung vekt i seg selv. Utviklingen av sykdommen skyldes heller ikke en for tidlig tilbakedannelse av blodkarene i bruskens karkanaler. Forekomsten av en viktig karfremmende faktor, vascular endothelial growth factor, så ikke ut til å være vesentlig endret ved osteochondrose i forhold normal tilbakedannelse av blodkarene. Arvelige faktorer og kjønn er derimot forhold som påvirker forekomsten av lidelsen. Selv om det ikke ble påvist noen sammenheng mellom de målene som ble gjort på utformingen av femur og utviklingen av osteochondrose, mistenker vi at anatomiske forhold som disponerer for lokalt forøket belastning mot brusken og det underliggende beinvevet, kan være blant de viktigste arvelige faktorene.

Konklusjon

På bakgrunn av dette kan vi hevde at den primære lesjonen ved osteochondrose er en ischemisk nekrose av

tilvekstbruskens hvilesone som følge av for tidlig bortfall av blodforsyningen gjennom bruskens karkanaler. Dette bortfallet skjer imidlertid ikke ved naturlig tilbakedannelse, men ved at hele blodkaret dør.

at for tidlig tilbakedannelse av karkanalene IKKE er assosiert med hurtig vekst at osteochondrose IKKE er assosiert med hurtig vekst at vi ikke finner at nekrose av blodkarene i karkanalene og den omkringliggende

brusken er assosiert med nedsatt tilstedeværelse av karfremmende eller forøket tilstedeværelse av karhemmende faktorer, men det kan ikke utelukkes at andre faktorer enn de vi undersøkte har betydning.

at arvelige egenskaper predisponerer for utvikling av lesjoner

Praktiske konsekvenserUt i fra disse funnene er det bare en viss periode i livet at dyra står i fare for å utvikle

osteochondrose. Dette kan altså bare skje i det tidsrommet da det finnes karkanaler i brusken og disse er utsatt for skade. På distale femur hos norsk landsvin er denne perioden mellom 8 og 13 ukers alder.

Skal en forebygge osteochondrose i en besetning bør en konsentrere seg om to hovedstrategier. Den første må være å velge avlsdyr som ikke gir en disposisjon for osteochondrose hos avkommet. Seleksjon av purker som er fri for beinproblemer og har tilsynelatende god beinstilling vil være fornuftig. Den andre må være å minimalisere stress og transport og dermed minske risikoen for små traumer mot leddet hos grisunger i alderen 8 til 13 uker.

Referanser1. König,F. Ueber freie Körper in den Gelenken. Deutsche Zeitschrift für Chirurgie 27, 90-109 (1888).

2. Grøndalen,T. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. II. Incidence in breeding animals. Acta Vet Scand 15, 26-42 (1974).

3. Reiland,S. Osteochondrosis in the pig. 1-118. 1975. The Royal Veterinary College. Ref Type: Thesis/Dissertation

4. Ekman,S. & Carlson,C.S. The pathophysiology of osteochondrosis. Vet Clin. North Am. Small Anim Pract. 28, 17-32 (1998).

5. Grøndalen,T. Osteochondrosis, arthrosis and leg weakness in pigs. Nord. Vet Med. 26, 534-537 (1974).

6. Olsson,S.E. & Reiland,S. The nature of osteochondrosis in animals. Summary and conclusions with comparative aspects on osteochondritis dissecans in man. Acta Radiol. Suppl 358, 299-306 (1978).

39

7. Bohndorf,K. Osteochondritis (osteochondrosis) dissecans: a review and new MRI classification. Eur. Radiol. 8, 103-112 (1998).

8. Ytrehus,B. et al. The Effect of Parentage on the Prevalence, Severity and Location of Lesions of Osteochondrosis in Swine. Journal of Veterinary Medicine Series A 51, 188-195 (2004).

9. Ytrehus,B. et al. Vascularisation and osteochondrosis of the epiphyseal growth cartilage of the distal femur in pigs--development with age, growth rate, weight and joint shape. Bone 34, 454-465 (2004).

10. Ytrehus,B. et al. Experimental ischemia of porcine growth cartilage produces lesions of osteochondrosis. Journal of Orthopaedic Research 22, 1201-1209 (2004).

11. Ytrehus,B., Ekman,S., Carlson,C.S., Teige,J. & Reinholt,F.P. Focal changes in blood supply during normal epiphyseal growth are central in the pathogenesis of osteochondrosis in pigs. Bone 35, 1294-1306 (2004).

40

Dårlige tenner og tynne purkerBørge Baustad, Helsetjenesten for svin

Tannproblemer hos dyr er velkjent, og tannundersøkelser er vanlig rutine i veterinærpraksis; hos hest blir tennene regelmessig undersøkt, og raspet ved behov, ved nedsatt fôropptak hos kyr og sauer er det rutine at tennene blir sjekket, og i smådyrpraksis utgjør i dag tannbehandling en viktig del av arbeidet. Hos gris derimot har tannundersøkelser og tannbehandling ikke vært vanlig, med unntak av den mer eller mindre rutinemessige klippingen av tenner hos nyfødte smågriser, noe som i dag er forbudt, mens filing av tenner hos nyfødte kan utføres ved behov.

Grisen har et fullstendig tannsett, det vil si at den normalt skal ha 44 tenner. Ved fødselen har smågrisene åtte frambrutte tenner, en hjørnetann og I3 oppe og nede på hver side. De andre framtennene bryter fram i løpet av få uker (I1) til fire måneder (I2). Premolarene bryter også fram i løpet av noen uker, og skiftes mellom 12 og 16 måneder. Molarene bryter fram fra fire og opp til 20 måneders alder. Grisen er altså nesten to år før den har et komplett permanent tannsett.

Ved KVL, København, var tenner hos purker emnet ved et nylig gjennomført speciale, en hovedoppgave som studentene gjennomfører som en del av veterinærstudiet, utført og skrevet av Charlotte Johannesen.

Hos 52 tilfeldig utplukkede purker ved Danish Crown’s slakteri i Ringsted ble tennene undersøkt etter slakting. For å bestemme holdet på purkene objektivt, ble ryggspekktykkelsen målt på 49 av purkene. Ryggspekktykkelsen på purkene varierte fra 9 til 29,5 mm. En ryggspekktykkelse på 14 er i Danmark definert som den nedre grense for anbefalt hold på purker. Purkene ble delt i to grupper, en gruppe på 11 purker med under 14 mm ryggspekktykkelse og en gruppe på 38 purker med ryggspekktykkelse 14 mm og over.

Av de 52 undersøkte purkene hadde 21 et ikke fullt utviklet tannsett. Enten manglet de bakerste molarene, eller de var ikke fullt frambrutt. Tre av purkene hadde hovedsakelig melketenner i tannsettet. Forespørsel til dyreeierne viste at purkene hadde hatt fra 1 til 12 kull, med et gjennomsnitt på 4,5.

Det ble påvist tannforandringer i form av caries, brudd eller løse tenner hos 45 prosent av purkene. Av størst betydning vurderes forekomst av tannfrakturer, hos 22 av purkene (42 %) ble det funnet tannfrakturer, 15 av disse var komplisert ved at tannpulpa var blottet, med mulighet for inntrenging av mikroorganismer. Gingivitt ble sett hos 17 % av purkene.

Det ble funnet en statistisk sikker sammenheng mellom dårlig hold og skader på tennene. En konklusjon på undersøkelsen var at tannlidelser kan ha en negativ innvirkning på purkers velbefinnende, ernæringsmessig status, ytelse og holdbarhet.

For å forebygge mot tannlidelser hos purker blir det anbefalt at purkene har tilgang på grovfôr eller halm, dette vil også forebygge mot unormalt bruk av tennene ved tygging på rørinnredning ol.

41

Glimt fra innlegg under Dansk Veterinærhyologisk Sælskabs forårsmøde i Kolding 12.-13. mai 2005Bjørn Lium, Helsetjenesten for svin

Årsaker til redusert reproduksjon hos purker i løsdriftAnne Grete Kongsted fra Danmarks Jordbruksforskning, Foulum, presenterte hovedkonklusjonene fra sin ph.d. avhandling ”Løsgående søers reproduksjon og tilstand”

BakgrunnFlere undersøkelser har vist at hold av ikke-lakterende purker i grupper kan føre til lavere grisingsprosent og færre fødte griser per kull sammenlignet med systemer med individuell oppstalling. Samtidig er det registrert store variasjoner i reproduksjonsresultatene mellom besetninger. Det indikerer at det også i løsdrift er mulig å oppnå god reproduksjon med riktig oppstalling, drift og stell.

FormålFormålet med undersøkelsen var å frembringe kunnskap som kan brukes i daglig drift for å oppnå gode reproduksjonsresultater ved oppstalling av purker i løsdrift. BesetningsundersøkelserUndersøkelsen omfattet 14 besetninger og ca 40 purker i hver besetning ble undersøkt ved avvenning, tre uker etter første bedekning og ved påfølgende grising. Studien fokuserte på to hovedfaktorer: 1U) fôropptakU vurdert ved måling av ryggspekk (ultralyd) og eteatferd og 2) Ustress Uvurdert ved aggresjoner, sår, fryktreaksjoner og liggeadferd. I besetninger med flokkfôring ble eteatferden målt ved at en hvert halve minutt etter utfôringen registrerte om den enkelte purka åt eller ikke. Registreringen ble gjennomført til den siste purka hadde sluttet å ete eller i maksimum 25 minutter etter utfôring.

ResultaterDet ble funnet positiv sammenheng mellom økningen i ryggspekk fra avvenning til 3 uker etter bedekning og kullstørrelse samt sannsynlighet for drektighet. Purker som åt ved mindre enn 20 % av observasjonene rundt fôring hadde større risiko for omløp enn purker som åt ved flere observasjoner. Purker med mindre enn 10 mm ryggspekk ved avvenning hadde større risiko for å bli utsjaltet enn feitere purker.

Andre observasjoner: Den individuelle variasjonen i ryggspekk ved grising var større i systemer med

gruppefôring sammenlignet med systemer med individuell fôring. I besetninger med gruppefôring økte ryggspekktykkelsen ved grising markant med økende

kullnummer. Det samme var ikke tilfelle i besetninger med individuell fôring. Dette indikerer at i besetninger med gruppefôring blir fôropptaket hos høyt rangerte purker begunstiget på bekostning av fôropptaket hos lavt rangerte purker.

Systemer med etebokser har færre antall aggresjoner første timen etter sammenblanding sammenlignet med systemer med grupper uten etebokser.

Purker med mer enn 3 kull (høyt rangerte purker) var involvert i flest aggresjoner på avvenningsdagen, men hadde færrest antall sår 3 uker etter bedekning. Det tolkes som at høyt rangerte purker i gruppen opplever kun kortvarig stress.

I besetninger uten fluktmuligheter hadde 1. gangs purkene (de lavest rangerte) færrest skader 3 uker etter bedekning og ved grising.

42

I besetninger med fluktmuligheter hadde 2. og 3. kulls purkene (de mellom-rangerte) flest skader. Det tolkes som at mellomrangerte purker er de mest aggressive dvs de som oftest søker konflikt.

Nivået av sår 3 uker etter bedekning og ved neste grising var høyest i besetninger med elektronisk fôring og i besetninger med store, dynamiske grupper.

Konklusjoner Det ble konkludert med følgende:

Individuell variasjon i fôropptak kan være medvirkende årsak til dårlige reproduksjonsresultater hos purker som holdes i grupper. Det er derfor viktig å passe på at alle (også de lavt rangerte purkene) tar opp tilstrekkelig med fôr.

Målinger av ryggspekk og observasjoner av purkenes eteatferd kan være gode indikatorer på om det foreligger fôringsrelaterte reproduksjonsproblemer. Det angis at slike undersøkelser kan være nyttige hjelpemidler ved utredning av besetninger med dårlige reproduksjonsresultater hos purker i løsdrift. Ryggspekket bør ikke være under 15 mm ved grising.

Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet klare sammenhenger mellom de anvendte indikasjoner på stress (sår, frykt, liggeatferd) og reproduksjonsresultatene.

KommentarerResultatene fra denne undersøkelsen viser at kunnskaper om og observasjoner av biologiske indikatorer på purkenes status og funksjon i flokken kan være nyttige hjelpemidler ved rådgivning i besetninger med reproduksjonsproblemer hos purker i løsdrift. Det kan for eksempel være nyttig å observere purkene under fôring og ta taperne ut av flokken.

43

Overføring av smittestoffer fra purker til avkomI to innlegg av henholdsvis Håkan Vigre, Danmarks Fødevareforskning, og Erika Busch, Danske Slagterier, ble det presentert undersøkelser som gir informasjon om overføring av smittestoffer fra purker til smågriser.

BakgrunnInternasjonalt er økende interesse for oppdrett av griser i såkalte multisite-systemer for å redusere smitteoverføring fra purker til avkom og mellom griser av ulik alder. Grisene oppdrettes da ideelt sett etter prinsippet ”alt inn - alt ut” på minst tre geografisk atskilte lokaliteter; fødeavdeling, smågrisavdeling og slaktegrisavdeling. Systemet er særlig utbredt i USA hvor det kombineres med ”medicated early weaning”. Det vil si systemer hvor grisene avvennes allerede ved 1-2 ukers alder og hvor både purkene og smågrisene medisineres intensivt for å redusere overføringen av smittestoffer fra purkene til avkommet.

Danske undersøkelserDe danske undersøkelsene var gjennomført for å bidra med kunnskap om overføring av kjente smittestoffer under danske driftsforhold.Følgende mikrober var undersøkt: Actinobacillus pleuropneumoniae, Mycoplasma hyopneumoniae, Mycoplasma hyosynoviae og Lawsonia inntracellularis.

I en studie ble avkommet til 5 infiserte purker fulgt nøye, med dyrkning og PCR-undersøkelse på skrap fra tonsiller (A. pleuropneumoniae) og PCR på avføring (L. intracellularis). Disse grisene ble avvendt når de var 24 dager.I en annen studie ble ca 30 griser fra hver av 40 puljer fra infiserte besetninger fordelt på 7 ulike multi-sitesystemer fulgt med serologi (A. pleuropneumoniae og M. hyopneumoniae) og bakteriologi (Lawsonia, PCR, og M. hyosynoviae, dyrkning). Disse grisene ble avvendt puljevis ved 3-5 ukers alder og puljene ble fulgt frem til slakt.

ResultaterA. pleuropneumoniaeI den første studien ble A. pleuropneumoniae påvist i prøver fra tonsillene hos griser ned til 11 dagers alder. Forekomsten av positive skrap fra tonsillene økte kraftig fra grisene var 4 til 12 uker gamle. Den andre studien viste stor variasjon fra pulje til pulje. I enkelte puljer var alle griser seronegative på slaktetidspunktet, mens de fleste grisene i andre puljer var seropositive ved slakting. Under danske forhold anses det lite sannsynlig at en i infiserte besetninger klarer å avvenne store puljer uten at grisene smittes med A. pleuropneumoniae før avvenning.

M. hyopneumoniaeDe fleste puljer var seropositive for M. hyopneumoniae på slaktetidspunktet. Andelen positive griser varierte sterkt fra pulje til pulje, men den var gjennomgående klart lavere enn for A. pleuropneumoniae.

L. intracellularisBakterien ble påvist i avføringen hos 8 av 47 griser allerede ved 11 dagers alder. Det viser at bakterien allerede få dager etter fødsel kan overføres til og kolonisere i tarmen hos smågrisene. Andelen positive griser steg gradvis frem til slakting da ca halvparten av grisene var infiserte.Den andre studien viste at det ved puljedrift likevel er mulig å produsere enkelte puljer uten at grisene infiseres med L. intracellularis.

M. hyosynoviae

44

Undersøkelse av tonsiller fra griser i 8 puljer viste at bakterien ved avvenningstidspunktet var overført til avkommet i 5 av puljene, mens alle griser var negative i 3 puljer.

Andre smittestofferDet anses ikke realistisk å forvente at en i infiserte besetninger kan avvenne hele puljer som er fri for toksinproduserende Pasteurella multocida, Streptococcus suis eller Mycoplasma hyosynoviae.

Som generelle retningslinjer for når et smittestoff overføres fra purker til avkom ble følgende angitt:M. hyopneumoniae ca 20 dagerA. pleuropneumoniae 21-28 dagerP. multocida 8-10 dagerB. bronchiseptica ca 10 dagerH. parasuis ca 10 dagerSvineinfluensa ca 20 dagerPRRS 14-16 dager

KommentarerDe danske undersøkelsene viser at en ved puljedrift og multisite-systemer kan unngå at noen av de nevnte smittestoffene overføres fra purkene til avkommet, men en må regne med at resultatet vil variere fra pulje til pulje. Det er derfor viktig at det i alle ledd drives etter prinsippet ”alt inn - alt ut”.

45

Opptak av kolostrum – effekt på helse og daglig tilvekst frem til slaktJens Peder Nielsen, Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole, et al. hadde fulgt en del griser fra fødsel til slakt for å studere kolostrumopptakets effekt på helse og tilvekst hos griser som overlevde de første 2-4 dagene etter fødsel.

Nyfødte griser har mindre enn 1 mg immunglobulin/ml serum. Kolostrum fra purker inneholder ca 125 mg immunglobulin/ml. Immunglobuliner absorberes fra spedgrisenes tarm de første 48 timer etter fødsel og nivået i serum etter 48 timer er en god indikator på opptaket av råmelk. Serumkonsentrasjonen hos smågriser bør være 25-30 mg/ml. Det meste utgjøres av IgG.

ResultaterKjønn og fødselsvekt hadde ingen effekt på nivået av immunglobuliner i serum. I denne undersøkelsen hadde griser med høye serumkonsentrasjoner av immunglobulin redusert dødelighet fram til avvenning, og økt tilvekst fra avvenning til 30 kg. Dødeligheten etter avvenning var ikke påvirket av immunglobulinnivået hos spedgrisene. Det var heller ingen sammenheng mellom immunglobulinnivået hos spedgrisene og antall behandlinger med antibiotika eller antall anmerkninger ved kjøttkontrollen.

46

Fusariumtoksiner som årsak til reproduksjonsproblemer – kasuistikkChristian Skov Pedersen, Dansk Landbruksrådgivning, rapporterte at det utover senhøsten 2004 hadde vært et økende antall besetninger med reproduksjonsproblemer i form av omløp og tomme purker, dels gjaldt det purker som tidligere hadde vært diagnostisert drektige. Som eksempel beskrev han en besetning på 700 purker som tidligere hadde hatt 6-7 % omløp og en grisingsprosent på ca 85 %. Resultatene i besetningen forverret seg drastisk fra november 2004. Omløpsprosenten har gjennom flere måneder ligget på ca 20 og en god del purker som hadde vært scannet drektige ble senere scannet tomme.

Laboratorieundersøkelser viste høyt innhold av Zerealenon i hveten som ble bruk i fôret. En erfarte at det er vanskelig å ta ut representative fôrprøver.

Klinisk ble det i tillegg til omløp og tidlige aborter konstatert følgende symptomer på Zerealenon-forgiftning:

Flere purker hadde ved ultralyd cyster på eggstokkene. Unpurkene hadde tydelig svullen vulva, men stod ikke for råne. Både ungpurker og eldre purker har kommet i brunst med 7-14 dagers intervall. Enkelte purker hadde vist tegn på omløp, men griset etter første bedekning. Det var kun noen få nyfødte purkegriser med ødematøs, hoven vulva.

KommentarerDet viktigste tiltaket i slike besetninger er å fjerne det toksinholdige fôret. Det finnes en rekke forskjellige såkalte mykotoksinbindere, men effekten av disse under praktiske forhold er høyst usikker og mangelfullt dokumentert.

47

Kan ultralydscannere representere en smitterisiko?Bjørn Lium, Helsetjenesten for svin

Ultralydscannere har blitt et populært hjelpemiddel i drektighetsdiagnostikken på purker. En er kjent med at stadig flere veterinærer og andre konsulenter her i landet går til anskaffelse av slikt utstyr. I en del tilfeller går flere svineprodusenter sammen om å kjøpe scanner. Helsetjenesten for svin har ved flere anledninger blitt spurt om det er fare for å spre smitte mellom besetninger ved bruk av slike scannere.

En nylig publisert undersøkelse fra Tyskland konkluderte med at en ved uforsiktig bruk av ultralydscannere i flere besetninger kan spre både virus, bakterier og sopp (Kauffold et al. 2005. Journal of Swine and Production;13 (2):71-80).

I undersøkelsen ble det gjort forsøk på å isolere PRRS-virus, PCV2, bakterier og sopp fra støv inne i scannere som hadde vært i bruk i flere besetninger. Det ble undersøkt 9 scannere som hadde vært brukt uten beskyttelse, 4 scannere som var delvis beskyttet med plastikk- overtrekk, 2 scannere fullstendig innpakket i plast og 3 innpakket i plastfolie beregnet på bruk i husholdninger.

Det ble ikke isolert PCV2 fra noen scannere, men PRRS-virus ble isolert fra 4 scannere fordelt på alle grupper av beskyttelse unntatt de som var fullstendig innpakket i plast. Det ble funnet bakterier i alle scannerne og sopp i noen få.

Forfatterne hadde følgende anbefalinger ved bruk av samme ultralydscanner i flere besetninger: Sørg for at scanneren er fullstendig innpakket i plast. Sjekk at scanneren tåler innpakningen. Rengjør og desinfiser scanneren utvendig etter bruk. Ikke bruk scanneren i flere påfølgende besetninger innen kort tid samme dag.

KommentarUndersøkelsen viser at teoretisk kan både virus, bakterier og sopp spres mellom besetninger med ultralydscannere. Veterinærer og andre som bruker samme scanner i flere besetninger må derfor sørge for at scanneren under bruk er godt tildekket med ny plast, og at den rengjøres og desinfiseres mellom hver besetning. En anbefaler at scanneren brukes i kun én besetning per dag.

48

Skabb og svinedysenteri – vi har fortsatt en jobb å gjøre!Bjørn Lium og Børge Baustad, Helsetjenesten for svin

SkabbSiste året har det vært påvist skabb i flere besetninger i Rogaland. Det er indikasjoner på at smitten er spredt fra en formeringsbesetning til minst 6-7 bruksbesetninger. Dette er i så fall det første bekreftede tilfellet av skabbsmitte fra avlsbesetninger siden tidlig på 90-tallet.En vet ikke om avlsbesetningen har vært subklinisk smittet gjennom lengre tid eller om den er nysmittet.

Svinenæringen har som mål at alle besetninger skal være fri for skabb. Det er krav om at alle avlsbesetninger og besetninger med status som leverandører av Helsegris eller Samgris/Primagris skal være fri. Rapporter fra slakteriene indikerer at det fortsatt kan være skabb i ca 5 % av besetningene. Det gjelder hovedsakelig kombinerte besetninger uten smågrissalg. Skabb har negativ effekt på grisenes velferd og produsentenes økonomi. Infiserte besetninger representerer smittefare overfor andre besetninger både ved omsetningen av dyr og via bruk av felles transportmidler. Smitten er lett å utrydde ved to injeksjoner med skabbmiddel (Ivomec® eller Dectomax®) til alle griser i besetningen med 14 dagers mellomrom. Det er derfor skuffende å høre fra felten om kolleger som fortsatt skriver ut midler til forebyggende bruk mot skabb. Ennå mer skuffende er det å høre om kolleger som nærmest aktivt saboterer næringens arbeid for å utrydde skabbmidden fra norsk svineproduksjon én gang for alle.

Vi vil innstendig anmode alle svinepraktikere om å ha et våkent blikk for tegn på skabb; røde, sterkt kløende prikker i huden hos smågriser, eller kløe og grålige skorper på beina, nakken, langs ryggen og i ytre øregang hos eldre griser. Skabbsanering er god dyrevelferd og god økonomi for produsentene. Det bør derfor kunne forventes at alle kolleger som mener at de i sitt praksisområde har besetninger med skabb, arbeider aktivt for å motivere disse til å sanere. Ta gjerne kontakt med slakteriets rådgivningstjeneste eller Helsetjenesten sentralt for å få råd om hvordan saneringen kan gjennomføres. Ingen praktiserende veterinær kan være bekjent av å kjenne til besetninger med skabb uten at de gjør noe for å utrydde smitten.

SvinedysenteriDe siste par årene er det påvist svinedysenteri (infeksjon med Brachyspira hyodysenteriae) i flere besetninger både på Østlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Det har vært en klar økning i påvisningen av nye infiserte besetninger. Det skyldes nok dels økt og mer målrettet prøvetaking, men trolig også mer intensiv drift som gjør at tidligere subklinisk infiserte besetninger får kliniske utbrudd.

Svinedysenteri er en svært tapsbringende sjukdom i slaktegrisproduksjonen, og smitten spres lett via dyr og gjenstander (dyretransporter, støvler) forurenset med infisert avføring. Som praktiserende veterinær har du et stort ansvar for å raskt registrere tegn på svinedysenteri (grålig, slimete til brunlig eller tydelig blodig diaré hos griser fra avvenningsalder og fram mot 5-6 måneders alder) og sørge for at det blir tatt prøver for å bekrefte/avkrefte diagnosen (for råd om prøvetaking vises det til innlegg i Praksinytt nr 4, 2004). Dessverre opplever vi alt for ofte at besetninger har hatt problemer i lang tid med diaré på griser i aktuell alder uten at praktiserende veterinær har iverksatt relevant prøvetaking.

Ved påvist dysenterismitte skal det gjennomføres sanering så raskt som mulig. Slakteriets rådgivningstjeneste kan bistå med planlegging av en sanering.

49

Tiltak for å redusere spedgristapetInger Lise AndersenP

1P, Synne BergP

1P, Ingeborg Anni HaukvikP

2P og Knut Egil BøeP

1P

P

1PInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NLH

P

2PHelsetjenesten for svin, TGilde Fellesslakteriet BAT

Årsaker til spedgristapI norske besetninger ligger nå spedgristapet på omkring 14-15 %. De viktigste dødsårsakene både i Norge og andre land er sult og ihjelligging, som til sammen utgjør 50-80 % av de som dør fra fødsel til avvenning (Svendsen et al., 1986; Dyck og Swierstra, 1987; Marchant et al., 2001). Sult og ihjelligging kan ha en viss sammenheng. siden spedgris som har fått liten eller ingen tilgang til spenene vil bli svake. Disse oppholder seg oftere i nærheten av purka utenom diegivingen, og blir dermed mer utsatt for ihjelligging eller tråkking (Weary et al., 1996).

Morsatferd og kullstørrelsePurkas motivasjon til å die og beskytte sine egne grisunger er den faktoren som betyr mest for spedgristapet, spesielt når purkene går løse (e.g. Wechsler et al., 1997) Større kull gjør det også vanskeligere for purka å ta vare på grisungene, noe som resulterer i større tap, spesielt på grunn av ihjelligging. Ved store kull blir det også mer konkurranse om spenene. Nyere forskning blant annet ved IHA, UMB (Andersen et al., 2004), viser at det som kjennetegner god morsatferd og som skiller mødre som ikke ligger i hjel noen av ungene sine fra purker som ligger i hjel flere avkom er at disse:- bygger rede i god tid før grising, og er lite aktive omkring grising- kommuniserer mye med grisungene med nesekontakt, spesielt ved positurendringer- har god evne til å samle grisungene- har relativt fast diings-, hvile- og aktivitetsmønster- legger seg ned på en kontrollert og rolig måte- reagerer raskt på at spedgrisene hyler- har god evne til å legge opp juret- har god evne til å tilpasse seg en ny sosial gruppe

Rutiner og stell omkring grisingNår det gjelder kompetanseutvikling og dyrevelferd, prøver vi å fokusere på smågrisproduksjonen som et omsorgsyrke. Det er ikke uten grunn at variasjonen i smågrisdødelighet kan være mellom 5-25 % ute i praktiske besetninger. Stellfaktoren betyr mye for hvor mange smågriser som overlever, og det er viktig å være mye til stede og benytte de riktige tiltakene de første to dagene etter fødsel siden det er i dette tidsrommet at 80% av tapet skjer. Utenlandske forsøk med fikserte purker viser at man kan redusere smågristapet med omkring 8 % ved å utføre tiltak som å tørke grisungene, gi ekstra varmetilførsel, knipe over navlestrengen, gi råmelk i munnen osv. umiddelbart etter fødsel (Holyake et al., 1995; White et al., 1996). For at dette skal være gjennomførbart under praktiske forhold for de fleste som steller i fjøset, må imidlertid tiltakene ikke være for kompliserte og arbeidskrevende. Vi valgte derfor å undersøke effekten av enkle rutiner som å legge smågrisene under varmelampa eller både tørke/massere dem umiddelbart etter fødsel og legge dem under varmelampa på spedgristapet. Sekstiåtte kull fordelt på 3 behandlinger (kontroll, legge under varmelampa, tørke+ legge under varmelampa) fra en praktisk svinebesetning ble valgt ut.

Resultatene viser at rutinen som innebar å tørke/massere samt legge grisungene under varmelampa umiddelbart etter fødsel, ga et tap på 6,6 % mens tapet i kontrollgruppa var 11.7 (Figur 1). Rutinene gav spesielt utslag på forekomsten av ihjelligging, noe som trolig kan forklares ved at ungene ikke taper så mye energi og dermed blir mer vitale. Disse grisungene kan da bruke energien til å die, samt at de raskere kommer seg unna i nødsituasjoner hvor purka er i ferd med å tråkke

50

eller legge seg på dem. Andel kull med ihjelligging er også signifikant mindre hvis de blir tørket og lagt under varmelampa (13,6%) eller bare lagt under varmelampa (34,8) enn i kontrollgruppen (47,9 %) (Fig.2).

Figur 1. Smågristap (% av levendefødte) Figur 2. % kull hvor ihjelligging skjer ved de ulike behandlingene.

Tørking og massering av spedgrisene stimulerer blodomløp og lungefunksjon, samtidig som det brukes lite energi til opptørking. Spedgrisen får dermed mer energi som kan brukes til å suge råmelk. Samtidig vil det å legge grisungene inn i et varmt spedgrishjørne ha en umiddelbar læringseffekt, siden de vil huske det som var varmt og behagelig. Denne læringsprosessen går lettere hvis det er en lampe som lyser, siden grisungene tiltrekkes av lyset og assosierer lyset med varme. Det blir altså lettere å finne tilbake til varmekilden. Det er derimot viktig å ikke stenge dem inne i hjørnet den første tiden da dette forsinker diingen.

Andre faktorer ved stellet som sterkt kan bidra til å redusere tapet er systematisk kullutjevning i store kull helst innen det første levedøgnet og positiv håndtering og kontakt med dyrene. Det å stenge inn grisungene i smågrishjørnet under fôring av purka kan redusere tapet i noen tilfeller, men resultatene er ikke entydige.

Smågristap i ulike fødebingerSiden spedgristap som følge av ihjelligging ser ut til å ha så sterk sammenheng med morsatferden, er det vanskelig å “drømme” om en optimal fødebinge, som i seg selv kan minimere tapet. Utformingen av fødebingen vil dessuten alltid være begrenset av økonomiske rammer, og hensynet til hygiene og arbeidsforbruk vil veie tungt for den praktiserende bonde. En løsning med løsgående purker vil alltid kreve mer oppfølging av røkteren enn et system med fikserte purker. Dette viser seg i enda større grad i systemer der diegivende purker holdes i gruppe. Likevel har vi i dag fødebinger med løsgående purker (sveitsiske løsninger) som er fullt på høyde med en tradisjonell fikseringsbås, med tanke på produksjonsresultater. Sveitsiske fødebinger med atskilt gjødslings - og liggeplass har gitt meget gode produksjonsresultater i forsøk (Tabell 1), men tradisjonelle norske fødebinger gir også tilsvarende kullresultater.

51

Smågristap (% av levendefødte)

4

6

8

10

12

14

16

Kontroll Lagt undervarmelampe

Tørket og lagt undervarmelampe

% kull hvor ihjelligging skjer

0

10

20

30

40

50

60

70

Kontroll Lagt undervarmelampe

Tørket og lagt undervarmelampe

Tabell 2. Oversikt over produksjonsresultater fra 4 ulike bingesystemer (Roland Weber: resultater fra forsøk utført i Tänikon i Sveits i perioden 1992-1999).

Fødebinge m/ fikseringsbås

Fødebinge m/ atskilt gjødslings og liggeplass, type 1

Fødebinge m/ atskilt gjødslings og liggeplass, type 2

Fødebinge m/ spedgrisplass midt i bingen samt atskilt ligge og gjødslingsplass

Antall kull i forsøk

127 45 45 53

Bingestørrelse 4.1 7.3 7.0 7.0Tap fra fødsel til avvenning, %

15.7 13.5 15.2 11.3

Ihjelliggede, % 4.4 7.4 6.3 5.5Andel purker uten ihjelligging, %

70.9 48.9 51.1 64.2

Små og svakfødte griser, %

7.5 2.1 5.0 3.2

Det er så vidt vi vet ikke gjort noen systematiske undersøkelser på betydningen av størrelsen på fødebingen for morsatferd og spedgristapet, men erfaringer tyder på at størrelsen i seg selv har marginal betydning når vi kommer over på større norske fødebinger for løsgående purker. Den faktoren ved det fysiske miljøet som utvilsomt har størst betydning for tapet er utforming av smågrisplassen (varme, komfort, stort nok til alle). Hvis smågrisplassen har et tykt lag med strø eller alternativt en komfortabel madrass og er varmt og stort nok, vil smågrisene naturlig nok oppholde seg der en større del av tiden utenom diegivingen. Dette reduserer da risikoen for ihjelligging. Hvis alle vegger i fødebingen er utstyrt med fendere, reduserer også dette sjansen for at purka ligger i hjel grisunger mot veggen. Det er likevel viktig å huske på at ihjelliggingen som oftest skjer sentralt bingen.

KonklusjonDe faktorene som utvilsomt har størst betydning for spedgristapet er rutiner omkring grising og røkterens håndtering av dyra, purkas morsatferd og kvaliteten av smågrisplassen. Purkas morsatferd kan videre påvirkes i positiv retning ved å tilby tilstrekkelig redebyggingsmateriale i god tid før grising og ved en positiv behandling av dyrene så tidlig i livet som mulig. Smågrisplassen må være stor nok, varm og ha god liggekomfort. Dette øker bruken av smågrisplassen, og gjør at purka får være mer i fred utenom diegivingen.

ReferanserAndersen, I. L., Berg, S. og Bøe, K. E., 2004. Crushing of piglets by the mother sow (Sus scrofa) – purely accidental or a poor mother? Akseptert i Appl. Anim. Behav. Sci.Dyck, G. W. og Swierstra, E. E., 1987. Causes of piglet death from birth to weaning. Can. J.anim. Sci., 67: 543-547.Holyake, P. K., Dial, G. D., Trigg, T. and King, V. L., 1995. Reducing pig mortality through supervision during the perinatal period. J. Anim. Sci., 73: 3543-3551Marchant J. N., Broom, D. M. og Corning, S., 2001. The influence of sow behaviour on piglet mortality due to crushing in an open farrowing system. Anim. Sci., 72: 19-28.Weary , D. M., Pajor, E., Thompson, B. K. og Fraser, D., 1996. Risky behaviour by piglets: a trade off between feeding and risk of mortality by maternal crushing? Anim. Behav., 51: 619-624.Wechsler, B. og Hegglin, D., 1997. Individual differences in the behaviour of sows at nest-site and the crushing of piglets. Appl. Anim. Behav. Sci., 51: 39-49. Svendsen , J., Bengtsson, A.CH. og Svendsen, L. S., 1986. Occurence and causes of traumatic injuries in neonatal pigs. Pig News and Information nr. 2: 159-170.White, K. R., Anderson, D. M. and Bate, L. A., 1996. Increasing piglet survival through an improved farrowing management protocol. Can. J. Anim. Sci., 76: 491-495.

52

Sinkoksyd til avvenningsgrisBørge Baustad, Helsetjenesten for svin

I Praksisnytt nr 4 i 2004 skrev vi om bruk av sinkoksyd for å forebygge avvenningsdiaré og ødemsjuke. Kraftfôrblanderier kan, i henhold til fôrvareforskriften, tilsette sinkoksyd i en mengde slik at den ferdige blandingen inneholder maksimalt 150 ppm sink. Det er ikke tillatt for en husdyrbruker å fôre med fôrblandinger som innholder høyere konsentrasjoner av sink enn denne konsentrasjonen, dvs at husdyrbrukeren kan heller ikke blande inn til høyere konsentrasjoner.

Hvis sinkoksyd tilsettes i fôret konsentrasjoner som gir et høyere nivå av sink enn 150 ppm defineres sinkoksyd et legemiddel, og skal da rekvireres via apotek av veterinær. På resepten skal oppgis mengde som skal leveres ut, bruksområde (indikasjon), nøyaktig innblanding (mengde sinkoksyd per vektenhet fôr) og detaljert bruksanvisning, inkludert hvor mange dager slikt fôr skal brukes.

Det ble nevnt i Praksisnytt om risikoen for ujevn innblanding i fôret, spesielt når sinkoksyd blandes med pellets. Vi har i ettertid fått flere meldinger fra praksis om at det er blitt observert ujevn fordeling av sinkoksyd i fôrblandingen, avhengig av hvilken kvalitet som brukes. En kvalitet av sinkoksyd som ofte utleveres fra kraftfôrblanderiene beskrives som mørk og ”tung”. Dette fører til stor grad av ujevn blanding. Den kvaliteten som utleveres fra apotekene er hvit, og den er ”lettere” og den gir erfaringsvis en mer jevn innblanding.

Slik vi har fått tolket regelverket i dag skal sinkoksyd til avvenningsgris forskrives fra apotek. Helsetjenesten for svin er bekymret for at sinkoksyd, selv om det forskrives av veterinær, blir brukt på en måte som kan føre til usikker og ujevn innblanding i kraftfôret.

53

DEN NORSKE VETERINÆRFORENING

Produksjonsdyrveterinærers forening (PVF). .PVFs styreHalvor HektoenPer Nordland

. .J.nr.613/05/EB/Ark.nr.2.820/Oslo 04.05.2005

Referat fra telefonmøte i PVF onsdag 27. april 2005Det ble holdt telefonmøte i PVF onsdag 27. april 2005 kl. 0830.

Følgende deltok: Anne Jorid Gullbrekken (leder), Gunnar Øvernes, Trond Braseth, Synnøve Vatn og Ellef Blakstad (sekretær)

Saker til behandling:

Sak 04/05 Referat fra telefonmøte i PVF 22. Februar 2005det var ikke merknader til referatet

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak 05/05 Referat fra årsmøtet i PVF 2. Mars 2005Det var ikke merknader til referatet

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak 06/05 Fremtidig etterutdanningsvirksomhetSynnøve Vatn gjennomgikk forslag til program for modulkurs sau, del 2 reproduksjon på sau. Styret bifalte programmet.Kurs i seksuell helsekontroll høst 2005 eller vår 2006 ble diskutert. Det var enighet om å kontakte Geno og NVH for å få medlemmer til et programutvalg, og at Trond Braseth representerer styret i utvalget. Kurset bør legges til et dyretett område hvor det utføres storfeslakting.

Vedtak: Synnøve Vatn ferdigstiller program for modulkurs sau del 2 innen 1. Juni. Sekretæren sørger for hotellreservasjon i Sandnes.Sekretæren følger opp kurs i seksuell helsekontroll for å få på plass medlemmer til programutvalg. Programutvalget fastsetter tid og sted for kurset.

Sak 07/05 Evaluering av spørreundersøkelse om forebyggende helsearbeid på storfe.

54

Leder gjennomgikk svarene fra spørreundersøkelsen. Ht - storfe har uttrykt ønske om et møte for å dsikutere innhold i spørreundersøkelse før den publiseres. Det er etter styrets mening behov for visse rolleavklaringer i forholdet mellom DNV/ PVF og helsetjenesten når det gjelder forebyggende helsearbeid i storfebesetninger.

Vedtak: Olav Østerås fra HT-Storfe inviteres til neste styremøte. Saken følges opp med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen.

Sak 08/05 Oppfølging av virksomhetsplan forøvrigAktuelle saker på nåværende tidspunkt er diskutert under de andre sakene.

Vedtak: Tas til orientering og følges fortløpende opp på senere styremøter

Sak 09/05 Vaktsaken Sekretæren orienterte om hvordan saken står for øyeblikket, og det ble en del diskusjon rundt konsekvensene for praktiserende veterinærer. Det ble fremhevet at godtgjørelsen i mange vaktområder i utkantstrøk nå var blitt vesentlig bedre. Imidlertid er det fortsatt mange områder som har store problemer med å gjennomføre sammenslåtte vakter slik LMD forutsetter, og her er frustrasjonen svært stor. Saken håndteres formelt i DNV av DNV– N (forhandlingsutvalg for næringsdrivende) og PVF vil gi innspill til forhandlingsutvalget om forhold av betydning for PVF s medlemmer.

Vedtak: til orientering

Sak 10/05 ReferatsakerRetningslinjer for hold av storfe med høringsfrist 29. april ble kort diskutert. Styremedlemmene gir innspill til sekretær i løpet av uken, dersom det er forhold i retningslinjene av betydning for PVF s medlemmer.

Vedtak: til orientering

Sak 11/05 EventueltNeste styremøte avholdes mandag 27. Juni kl. 1000 i DNVs lokaler

Møtet slutt kl. 1015 Med hilsenFor ProduksjonsdyrVeterinærers Forening

Ellef Blakstad

sekretær

55

VIKTIGE PRODUKTER TIL FJØSAPOTEKET !CORRECT – PROPIONAT Kalsium tilskudd til kuer i forbindelse med fødsler.

PAKNINGER / PRISER1 x 4 rør kr. 120.-6 x 4 rør kr. 674.-(inkl. 1 stk inngiver)

Plastinngiver kr. 42.-

CORRECT – KETOSE Energitilskudd ved negativ energibalanse

PAKNINGER / PRISER1 x 4 rør kr. 130.-6 x 4 rør kr. 710.-(inkl. 1 stk inngiver)

Plastinngiver kr. 42.-

DIAPROOF – KElektrolyttblanding til kalv med løs mage

PAKNINGER / PRISER

1 spann 1150 g (til 5 kalver) kr. 200.-6 spann = brett kr. 1200.-

NY! BOVI C3 vomstarterCa propionat, Methionin, Gentian pulver, Cobalt gluconate, Vit B6, Dextrose

PAKNINGER / PRISER

Pose à 125 g stk. kr. 38.-10 poser à 125 g kr. 350.-

OBS ! Nettopriser Frakt & MVA tilkommer

56

BESTSELGERE PÅ BESKYTTELSESTØY

Det er fremdeles behov for å forebygge smittespredning. I utlandet er det fortsatt tilfeller av munn- og klovsyken. Vi vet nå mer om hva som behøves til de ulike formål.

Noen bruker engangstøy i det daglige arbeid, f. eks. ved våte tilstander, etterbyrd og der hvor tøyskift mangler.

”Kondom” frakk i plast.Trekkes over hodet.Ettersittende ermerEn størrelsekr 17.-

Laminert plakat i A3 format til å henge på fjøsdøra

kr. 50.-

Grønn bakspent frakk i plast. Knytting bak, tape for å feste hanske. Mansjetter i ”jersey”stoff. Lang, en størrelse kr. 18.-

Blå kjeledress. Non – woven / papir2 størrelserBrystlomme, Hette, Strikk i bena, Glidelåskr 24.-

Overtrekksstøvel med strikk i plast. En størrelse Kraftig 70 25 par kr. 65.-

Flergangsfrakk. Vannavstøtende 3 lommerBakspent m borrelås i nakken. Langt belte. Myk pr. stk. kr. 480.-

Alle priser er eks MVA

57