Skattebetaleren 05/2013

REGLERI

Lønn eller frynsegode?

POLITIKKI

Ny regjering – ny retning DOMI

Prostitusjon er skatte- og momspliktig

Skattekamp: - Rettferdig behandling fi kk jeg først i retten

SKATTEBETALERENNr 5 2013 www.skattebetaleren.no

Adjø, arveavgift

Ikke ta vårt ord for det. Hør dem fortelle hvorfor:

www.mokastet.no/hvorfor

Smarte regnskapsførere og revisorer bruker Total Årsoppgjør

Scan QR-koden med mobilen din

for å se video

Annonse Video 210x297 v5 131007.indd 1 09.10.2013 12:00:46

Skattebetaleren nr 5 / 2013 3

Innhold

Arveavgiften er historieDen nye regjeringen holdt fast ved løfte. Side 14

- Rettferdig behandling fikk jeg først i rettenI seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetatenkraftige bedringer i BSU og IPS. Side 20

Tapte million- beløpMener brev forsvant i posten – det kostet firmaet tre millioner kroner.

Side 32

Leder 4

Siden sist 6

Leserbrev 8

Siv satte spor 10Endringene som angår din lommebok i 2014.

Arveavgiften er historie 14Den nye regjeringen holdt fast ved løfte.

Konkrete skatteløfter fra Siv og Erna 18Den nye regjeringen kom med en rekke konkrete skatteløfter i regjeringsplattformen.

- Rettferdig behandling fikk jeg først i retten 20I seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetaten.

Elektronisk skattekort fra 2014 28Neste år slipper du å levere fra deg skattekortet til arbeidsgiveren din.

Djevelen ligger i detaljene 30Endrede krav i bokføringsforskriften.

Tapte millionbeløp 32Mener brev forsvant i posten – det kostet firmaet tre millioner kroner.

Lønn eller frynsegode? 34Vi viser deg hvorfor frynsegoder kan være et godt alternativ til lønnsøkning.

Virtuell valuta kan gi skattesmell 36Skattedirektoratet vil skattlegge bitcoins-gevinster.

Skattefag: Inntekter fra prostitusjon er skatte- og avgiftspliktige 38

Vi svarer deg 40

Oss skattebetalere imellom 42

Rolf kommenterer 46

forS

IDE

foto

: frP

/flI

ckr

4 S � / ��

Skattefritt

STIG FLESLAND

Innsyn

Ska� eetaten kan endevende li-vet di� . Og du har en ubetinget plikt til å gi opplysninger som

kan ha betydning for ligningen din. Gjelder det samme omvendt? Har du re� til å få vite hvordan det arbeides med din sak? Svaret er et betinget ja.

Men dessverre er det mye ved praktiseringen av de� e innsynet som ikke er bra. Det virker re� og sle� ikke som om staten vil gi oss innsy-net vi trenger for å være trygge på at alt har gå� riktig for seg alltid.

Tidligere har vi i Ska� ebetaleren kunnet fortelle at enkelte medlem-mer i ska� eklagenemnda må� e fratre sine verv - og betale tilbake sine ho-norarer - da det ble kjent at de hadde avgjort ska� eklager uten en gang å lese saksdokumentene.

I den forbindelse fremkom det også at det fortsa� ikke � nnes rutiner for å sjekke at de som har disse vervene faktisk leser dokumentene. Hvis det � nnes ere medlemmer i ska� ekla-genemndene som mo� ar honorarer, bestemmer skjebnen til de som bruker tid og kre� er på å klage, men ikke leser sakspapirene, er det ikke sikkert at vi får vite om det. En fersk dom fra Oslo tingre� viser oss de� e.

Her ville nemlig dataselskapet Vis-ma ha innsyn i datalogger som kunne

vise om de medlemmene av ska� e-klagenemnda som hadde behandlet deres sak faktisk hadde logget seg på systemet hvor sakspapirene ligger. Har man ikke logget seg på systemet, og heller ikke bedt om opplysninger på annen måte, er det nærliggende å tro at man ikke har lest saksopplysnin-gene før man avgjør ska� eklagen.

Men staten ville ikke gi ut disse opplysningene. Og da tingre� en landet på en kjennelse i favør av Visma, altså at staten ble pålagt å gi ut dataloggene, anket staten.

Denne holdningen er ikke unik. I denne utgaven forteller vi blant

annet historien om Jørgen Haga, bedri� slederen som må� e gjennom to re� ssaker for å vinne frem med sin sak. Han og advokaten hans ble nek-tet innsyn i verdivurderingen som lå til grunn for selve hovedkravet. Dermed kunne Ska� øst kreve inn penger uten å må� e vise frem regne-stykket som lå til grunn for kravet.

Den nye regjeringen har varslet at re� ssikkerheten til ska� ebetalere skal prioriteres. Eksemplene vi trek-ker frem her er ikke unike, og selv om det � nnes mer graverende eksempler enn de� e, er begge eksemplene gode, selvstendige grunner til å jobbe videre med re� ssikkerhet.

3.200Gjennomsnittlig skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner for personer bosatt i Oslo.

4.900Gjennomsnittlig skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner for personer bosatt i Vest-Agder.

466.100Gjennomsnittlig bankinnskudd for personer over 67 år.

688.701 Antallet personer som måtte betale formuesskatt.

1.006.143Antallet skattebetalere som måtte betale toppskatt.

Kilde: Skattestatistikk fra SSB, inntektsåret 2012

Tall som teller

SKATTEBETALEREN

Kongens gate 14Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

REDAKTØR:Stig [email protected]

ABONNEMENT:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

ANNONSER:John Larsen, Media TeamTelefon: 22 09 69 [email protected]

GRAFISK PRODUKSJON:Medier og Ledelse ASTelefon: 22 310 210

TRYKK:Kroonpress, Estland

UTGIVER:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868

Forsidefoto:Bo Mathisen

Signér avtalene dine med BankID og fåavansert elektronisk signatur på dine dokumenter.

Bytt ut kulepenn og scanning med BankID

utviklet av maestroTa kontakt med oss på telefon 02575eller på e-post [email protected] for mer informasjon og bestilling.

signant.no

Hent signert dokument

1 3

Send

2

Signér

Signant_annonse_2_1013.indd 1 23.10.13 14:16

6 S � / ��

Siden sist

Årlig kommer det takseringsregler som forteller hvilke satser du kan benytte i selvangivelse og regnskap – og hvordan forskjellige eiendeler kan verdsettes. Disse kan du � nne hvis du går inn på våre nettsider på http://bit.ly/1cpOl24

Historisk tilbake blikkSkatteunn-dragelser- Det beste virkemiddel mot store skatteunndragelser er å senke skattesatsene. Det sier lederen av Norsk Skattebetalerforening, advokat Finn Stranger, i en kom-mentar til forskningsresultatene som viser at vi har en skjult øko-nomi på mellom 10 og 15 prosent av virksomheten her i landet. Aftenposten, 10. desember 1980

Ikke feilfrittFeilene florerer i skatteoppgjø-ret. Folk oppfordres til å sjekke tallene nøye. Mer enn hver tiende ligning blir trolig endret. - Samtlige poster i ligningen må sjekkes. Det kan oppstå feil i alle ledd, sier Erik Sten-beck, daglig leder i Norsk Skattebetalerforening. Vårt Land, 1. oktober 1993

Siv Jensen (Frp) om skatte-systemet - Hva er viktigst; et nøytralt og enkelt skattesystem, eller et som er mest mulig rettferdig?- Jo enklere og mer nøytralt et skattesystem er, jo bedre er det. Historien har vist oss at skatte-systemet ikke er godt egnet til å drive kraftig omfordeling. Tilslutt ender man opp med såpass mange kompliserte løsninger at det blir rom for betydelige skatte-tilpasninger midt inne i virvaret.Kapital, 30. mai 2003

Nye takser ingsregler

I løpet av det siste året har svindlere � ere ganger sendt ut epost som virker å komme fra Ska� eetaten.

Politiet � nner ikke ut hvem som står bak, og har henlagt den første anmel-delsen.

Det ser ut som om eposten kommer fra Ska� eetaten ved første øyekast. Adressen er riktig, eller tilnærmet riktig, og eposten blir sendt ut mens mange venter på for eksempel skat-teoppgjør. Men det er bare et simpelt svindelforsøk, og hva du enn gjør må du ikke oppgi opplysninger.

– Slike falske e-poster og tekstmel-dinger er ikke et ukjent fenomen og publikum må vise aktsomhet. Imid-lertid vil Ska� eetaten aldri be om kre-

di� kortinformasjon, sikkerhets-koder, regninger, kopi av pass, førerkort eller kontonummer via e-post, sier sikkerhetssjef Svein

Mobakken i Ska� edirektoratet.

Tre anmeldelserDet ferskeste svindelforsøket var i begynnelsen av oktober, da det

ble sendt ut eposter til en rekke mo� akere hvor de ble bedt om å gi fra seg

forskjellig sensitiv informasjon

som kan mis-brukes.

Epostsvindel fra falsk Skatte etaten-adresse henlagt

I løpet av det siste året har svindlere I løpet av det siste året har svindlere I � ere ganger sendt ut epost som I � ere ganger sendt ut epost som I virker å komme fra Ska� eetaten. I virker å komme fra Ska� eetaten. I Politiet � nner ikke ut hvem som står bak, og har henlagt den første anmel-delsen.

Det ser ut som om eposten kommer fra Ska� eetaten ved første øyekast. Adressen er riktig, eller tilnærmet riktig, og eposten blir sendt ut mens mange venter på for eksempel skat-teoppgjør. Men det er bare et simpelt svindelforsøk, og hva du enn gjør må du ikke oppgi opplysninger.

– Slike falske e-poster og tekstmel-dinger er ikke et ukjent fenomen og publikum må vise aktsomhet. Imid-lertid vil Ska� eetaten aldri be om kre-

di� kortinformasjon, sikkerhets-koder, regninger, kopi av pass, førerkort eller kontonummer via e-post, sier sikkerhetssjef Svein

Mobakken i Ska� edirektoratet.

Tre anmeldelserDet ferskeste svindelforsøket var i begynnelsen av oktober, da det

ble sendt ut eposter til en rekke mo� akere hvor de ble bedt om å gi fra seg

forskjellig sensitiv informasjon

som kan mis-brukes.

Epostsvindel fra falsk Skatte etaten-adresse henlagt

– E-postene som ble sendt i begyn-nelsen av oktober hadde en avsendera-dresse som ikke eksisterer i Ska� eeta-tens systemer, og systemene har ikke bli� hacket. Årsaken til at det ser ut som Ska� eetaten er avsender, er at svindler-ne har sendt ut en e-post der de har lagt inn en falsk adresse i avsenderfeltet.

– Vi få� videresendt li� over 500 e-poster i forbindelse med den siste runden med utsendelser, men er ikke kjent med at noen har gi� fra seg den informasjonen man ber om i epos-ten, fortse� er sikkerhetssjefen - som oppfordrer alle som mo� ar suspekte eposter til å sende dem inn til phish-ing@ska� eetaten.no.

Så langt har tre svindelforsøk bli� politianmeldt.

– Den første politianmeldelsen er henlagt. Vi har forståelse for at det både er kapasitetskrevende og vanskelig å e� erforske slik saker, men mener at svindelforsøkene er alvorlige.

Skjer fl ere stederDenne type svindelforsøk er ikke noe ny� . I de siste årene har det gjenta� e ganger bli� sendt ut eposter som ser ut som om de kommer fra en bank eller lignende, og hvor du blir bedt om å oppgi kredi� kortnummer, passord til ne� bank eller lignende. I tillegg har også Ska� eetatens søsterorganisasjo-ner i Sverige og Danmark bli� ofre for samme type svindel.

– Hvis man har gi� kort- og kode-opplysninger som ble e� erspurt fra en svindel-e-post, sperr kort og konti så raskt som mulig. Ikke oppgi noe av informasjonen de ber om, eller svar på e-posten. Trykk ikke på noen eventuel-le lenker eller vedlegg, sier Mobakken.

S � / �� 7

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Årlig går staten glipp av mange milliarder i manglende moms-innbetaling. Nå vil Riksrevisjonen ha bedre kontroll og kra� igere reaksjoner mot synderne,

skriver VG. Ifølge en rapport Riksrevisjonen publiserte i 2010 kan

staten miste så mye som 30 milliarder momskroner årlig på grunn av svindel. Tidligere � nansminister Sigbjørn Johnsen har antydet at tallet er under 10 milliarder – noe som fortsa� er høyt. Ska� eetaten går ikke god for noen av anslagene, men er enige i at mange momskroner forsvinner.

– Ska� eetaten har ikke sikre estimater for hvor store beløp som unndras. De� e skyldes delvis at kontrollvirk-somheten vår er risikobasert, og at vi følgelig ikke utfører tilfeldige kontroller, sier regiondirektør Øivind Strømme i Ska� edirektoratet til VG.

Daværende � nansminister Sigbjørn Johnsen ga derimot et anslag med utgangspunkt i estimater fra Sverige og Dan-mark på 6-8 milliarder.

– E� er Riksrevisjonens vurdering gir de� e klare indi-kasjoner på at staten kan gå glipp av betydelige inntekter fra merverdiavgi� en, og at en e� ektiv kontroll er viktig for sikre mer korrekt fastse� else av merverdiavgi� , skriver Riksrevisjonen – ifølge VG.

Fjerningen av arveavgi� har gi� noen virkninger som ikke alle var klar over. For eksempel vil

bønder – og andre grupper nærings-drivende – ikke ha mulighet til å skrive opp avskrivningsgrunnlaget for blant annet maskiner, buskap og varelager. De� e vil innebære en ska� eskjerpelse – for eksempel for de som overtar en familiedrevet landbrukseiendom.

Finansminister Siv Jensen mener imidlertid ikke at det er noen grunn til å holde fast ved de gamle reglene.

– Forslaget til nye ska� eregler ved generasjonsski� e er mer gunstig for landbruk enn for andre næringer. Det er imidlertid riktig at de regler som gjelder i dag, er enda mer fordelaktige. I landbruket (som i øvrige næringer) har man ha� muligheten til å redusere arveavgi� en for eiendommer med avregning mot dokumentavgi� en. Det har ført til at det i noen tilfeller har bli� liten eller ingen arveavgi� å betale for landbrukseiendommer, skriver Jensen i et svar på et skri� lig spørsmål fra Knut Storberget (Ap).

– I tillegg har man få� anledning til å skrive opp ska� emessig verdi til

ski� etakst eller anta� salgsverdi, selv om arveavgi� ikke er beregnet av en så høy verdi. Arveavgi� sgrunnlaget har nemlig bli� redusert med et avslag på 25 prosent av anta� salgsverdi. Denne muligheten til å skrive opp ska� e-messig inngangsverdi til en høyere verdi enn det som faktisk har dannet grunnlag for arveavgi� sberegningen, er en fordel for landbruket som ingen andre næringer har ha� , fortse� es det i brevet.

Jensen peker også på at det, e� er hennes mening, vil være urimelig å gi landbruksnæringen spesielle fordeler i denne saken.

– Når arveavgi� en � ernes er det ikke lenger noen grunn til at det skal være en ekstraordinær oppskrivning av ska� emessig verdi på eiendeler og dri� smidler i landbruket ved gene-rasjonsski� e. Tvert imot vil de� e gi fordeler ved beskatningen som er i strid med alminnelige beskatnings-prinsipper og som vil gi en ubegrunnet forskjellsbehandling av landbruksnæ-ringen sammenlignet med andre næringer. Jeg mener imidlertid at det er rimelig at arving/gavemo� aker

Mister moms milliarder

Bøndene vil ha endring

Over rasket over skatte utvikling

Ska� ekrim-sjef Jan-Egil Kristiansen mener ferske tall er overraskende – og kommer med en klar oppfordring.

I løpet av de første å� e måneder i 2013 har 89 personer meldt fra om skjulte formuer og inntekter til Ska� øst. I hele � or var det totalt 76 personer som meldte fra, og tallene så langt i år er nesten dobbelt så høye som i samme periode i � or.

– Vi er overrasket over at det har kommet så mange i år i forhold til i � or. De siste årene har det vært en svak nedgang i antall personer som har ta� kontakt med oss. Hva som er forklaringen på økningen i år og om de� e er en trend, kan være vanskelig å si. I det siste har det vært stor oppmerksom-het om automatisk utveksling av bank- og andre � nansielle opplysninger mellom ulike land. Det er derfor en større risiko for at skjulte beløp i utlan-det kan bli oppdaget, noe som kan være en forklaring. Vi oppfordrer dem som har skjulte formuer eller inntekter til å ta kontakt med oss dersom de skal unngå tilleggsska� eller stra� , sier ska� ekrimsjefen.

Siden høsten 2007 har til sammen 759 meldt seg til Ska� øst med skjulte inntekter og formuer. Av disse har 486 personer få� økt sine ska� bare inntekter med over 1 milliard kroner og formuer med over 26,2 milliarder kroner.

overtar den ska� emessige posisjon som forgjengeren hadde til å selge skat-tefri� . Derfor har regjeringen foreslå� et unntak fra kontinuitetsprinsippet for landbrukseiendommer.

Siste ord er imidlertid ikke sagt. I budsje� avtalen regjeringspartiene har inngå� med Venstre og KrF står det nemlig at regjeringen skal gjennomgå ska� eregelverket for bøndene i lys av endringen av arveavgi� en og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsje� .revidert nasjonalbudsje� .

8 Skattebetaleren nr 5 / 2013

Av Bjørn Tore STølen

Det er mange som har store for-ventninger til den nye regje-ringen om viktige endringer

i det økonomiske opplegget for 2014 og de kommende årene i kjølvannet av det rødgrønne arrogante og misunnel-sespregede skatteregimet de siste åtte årene.

På det skatteøkonomiske området er det behov for betydelige omleg-ginger og justeringer. Jeg sender inn noen forslag, i uprioritert rekkefølge, som jeg håper blir vurdert ut fra det politiske grunnlaget Høyre og FrP står for. Noe av dette er allerede delvis med i regjerings-plattformen, men går trolig ikke langt nok. Noe kan gjennomføres allerede i 2014 og noe er mer langsiktig. Det er imidler-tid nødvendig å starte på omleggin-gen allerede nå.

Disse synspunktene er sendt Finanskomiteen og andre berørte komiteer.

Her er mine synspunkter:

1. Skattesystemet må ha som sik-temål en mest mulig flat beskat-ningsstruktur, slik at man unngår skatte-tilpasninger i samfunnet. Grep: Øk minstefradraget og innslagspunktet for toppskatten

betydelig og redusert satsen på alminnelig inntekt. Ingen med inntekt under 1,5 ganger gjen-nomsnittsinntekt i samfunnet bør betale toppskatt.

2. Sørg for at pensjonistene får kompensasjon for den betydelige skatteskjerpelsen endringene i pensjons-beskatningen medførte fra 1. januar 2011, trolig flere milliarder i økt skatt. F eks fikk flertallet av statspensjonistene økt skatt. Omleggingen skulle i følge den rødgrønne regjeringen være proveny-nøytral, som var en stor bløff. Regjeringen/komiteen må be Ssb om å beregne proveny-effekten i det nye systemet sam-menlignet med en videreføring av det gamle, og så endre skattere-glene slik at alle pensjons-nivåer kan si seg fornøyd med omleg-gingen.

3. Øk den tollfrie grensen for im-port fra utlandet til 1 500 kroner, og slik at kun tollverdi utover fri-beløpet blir momsbelagt. Dagens håndheving av en 200-kroners grense medfører unødvendig mye byråkrati. Meg bekjendt har Stortinget vedtatt å heve grensen

til 1 000 kroner for mange år siden, men vedtaket er ikke iverk-satt av Finansdepartementet.

4. Kutt ut unødvendige støtteord-ninger. F eks finnes det 1000- som gjentas med bokstaver Ett Tusen- ulike foreninger/grupper/ordninger som får støtte til inte-grering i det norske samfunnet, f eks støtteordninger som skal integrere våre nye landsmenn på universiteter. Hva ville være mer naturlig enn at disse meldte seg inn i en norsk studentforening?

5. I dag gjelder retten til fradrag alle typer renteutgifter; til bolig, til finansiering av en jordomsei-ling, til betaling av uansvarlig kredittgjeld og til finansiering av

Åpent brev til finansminister Siv Jensen

Leserbrev:

Forslag til endringer i det økonomiske opplegget for 2014

Jeg er den person som i 2010 gikk til sak mot staten da det ble begått en feil i offentliggjø-ringen av min inntekt i skattelistene. Etter et par runder i retten ble den norske stat i 2012 dømt for å ha krenket meg. Dommen ble ikke anket, og er således rettskraftig. Men jeg har fortsatt ikke hørt et ord fra staten!

Jeg merket meg dog i sluttprosedyren til statens advokat at det ble sagt:

«Staten mener at personlig økonomi ikke er noen privatsak.»

Sitat slutt! Skal man følge den logikk så er vel personlig økonomi statens sak?

Nå feier imidlertid andre koster i dørene. Jeg tenker at dersom en dom skal bety noe som helst (også for staten) burde jeg få en unnskyldning og mine kostnader dekket.

Håper min kamp var et lite bidrag til den endelige fjerning av den siste statlige gapestokk!

Med hilsen Dag finn Berg


Skatte-listene offentlig - for siste gang?Skattelistene for inntektsåret 2012 ble natt til fredag offentlig. Det kan være siste gang.Av Stig FleSlAnd

To dager etter at det siste skat-teoppgjøret ble offentliggjort ble også skattelistene lagt ut. Det er populært, ikke minst blant nor-ske medier, men også en god del privatpersoner, nærmere bestemt omtrent en av fem, velger å søke etter opplysninger i skattelistene.

Søker på 18 personer– Rundt 897.000 har i løpet av året vært inne og sett på skattelistene for 2011. Det er gjort nærmere 16,4 millioner søk, sier skattedi-rektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Dette vil si at hver enkelt av de som har søkt på skattelistene i snitt har søkt på 18 personer. Søkene anonymiseres. Det vil si at Skatteetaten ikke sporer søkene. Folk kan se på likningsopplys-ninger for inntil 500 personer per måned - noe som åpenbart ikke er et stort problem.

Pressen får fortsatt utlevert skattelistene til journalistiske formål etter at ansvarlig redaktør har undertegnet en avtale som re-gulerer bruken. Ved begynnelsen av oktober var det 87 redaktører/medier som hadde signert en slik avtale.

Siste gang?Både Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere markert seg som sterke motstandere av offent-lige skattelister, og i partienes regjeringserklæring fremkommer det at de vil innskrenke listene yt-terligere. Blant annet har partiene foreslått at den som blir sjekket skal få vite at noen ser på hans eller hennes skatteinformasjon - altså en ordning som minner mye om kredittsjekk.

x antall hytter på fjellet eller ved sjøen. Grep: Gi rentefradraget en profil som rendyrker fradrag for boligrenter. Det økte skattepro-venyet ved å rendyrke rentefra-draget benyttes til en generell nedsettelse av skattesatsen 28 pst. på alminnelig inntekt. En nærmere beskrivelse av forslaget sendes komiteen ved en senere anledning

6. Reverser det useriøse forslaget fra Sigbjørn Johnsen om økt og mer byråkratisk skattelegging av utleieboliger. Her må gjeldende skatteregler videreføres, muli-gens med unntak av kravet om botid i ett av to siste kalenderår, som evt. kan økes til to siste år før salg finner sted, for å unngå

for mye spekulasjoner. Økt formuesverdi for utleieboliger må også strykes, selv om dette problemet nok vil forsvinne i takt med nedtrapping og avvikling av formuesskatten.

7. Likestill fradragsretten for bolig-renter og beskatning av formue av bolig i utlandet for alle land der nordmenn eier bolig, ikke bare innenfor EØS-området. Det er ingen prinsipiell forskjell om du eier en fritidsbolig i Frankrike eller i f eks Thailand, der du ikke får fradrag for boligrenter, mens du får det i Frankrike og andre EØS-land.

Bjørn Tore Stølen er samfunns økonom og tidligere sjeføkonom i YS.


Fjerning av arveavgift, kutt i for-muesskatt, kutt i skattesats og økt trygdeavgift. Det er bare noen av

elementene i statsbudsjettet for 2014. Solberg-regjeringen kom i november

med en rekke forslag til skatteendringer fra og med 2014. Mest fokus fikk arve-avgiften – ettersom den fjernes fra 1. januar 2014 – men det er også en rekke andre endringer i budsjettet som kom-mer til å påvirke din lommebok.

– Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitik-ken, sier finansminister Siv Jensen i en melding.

Budsjettet innebærer lettelser både til personer og bedrifter, men samtidig forventer regjeringen å få tilbake noe av lettelsene gjennom såkalte dynamiske effekter – altså at vi bruker noen av kro-nene vi sparer i skatt på en slik måte at staten får skatteinntekter.

– Velgerne har sagt tydelig i fra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. I budsjettforslaget for 2014 tar vi de første skrittene i en ny og bedre retning. Vi styrker kunn-skapsområdet, helse, samferdsel og asyl- og justissektoren. Regjeringen foreslår brede skattereduksjoner. Vi legger stor vekt på tiltak som kan sti-

mulere verdiskaping og fremme økt vekst, sier Jensen videre.

Kutter skattesatsStoltenberg-regjeringen varslet allerede i mai at de ville senke skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper fra 28 prosent til 27 prosent som en konse-kvens av at landene rundt oss senker skattene. Samtidig ble det satt ned et skatteutvalg, ledet av Hans Henrik Scheel, som skal se på bedriftsbeskat-ningen og personbeskatningen. Dette gav konsekvenser også for den nye re-gjeringens statsbudsjett.

For det første skal skattesatsen på

Endringene som angår din lommebok i 2014

Siv satte sporSom ventet inneholdt statsbudsjettet for 2014 noen «snubletråder», ettersom det var en avtroppende regjerings dokument. På tre uker rakk likevel den nye regjeringen å sette et klart preg på et nytt forslag. Endringene var mange da finansminister Siv Jensen skulle presentere sitt første statsbudsjett.Av Stig FleSlAnd


alminnelig inntekt for personer også kuttes, slik at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. For en som har en alminnelig inntekt på 400.000 kroner vil denne endringen medføre en skattelette på 4.000 kroner.

– Ulike satser inviterer til tilpasnin-ger og er ingen god løsning, skrives det i budsjettet.

At det er problematisk med ulike sat-ser har også vært diskutert i fagmiljøer i tiden etter at det ble kjent at Stolten-berg-regjeringen ville senke bedrifts-beskatningen, og i så måte kommer den nye regjeringen fagmiljøet i møte.

Dernest bestemte regjeringen at de vil endre mandatet til Scheel-utvalget. Opprinnelig var dette å se på skatteend-ringer som var provenynøytrale, altså som ikke medførte hverken skatteletter eller skatteøkninger samlet sett. Nå sier regjeringen klart at de vil ha skattelet-ter, og at utvalget baserer sin innstilling på dette.

Fjerner arvavgift – ikke formuesskattDen nye regjeringen har vært en svoren motstander av både arveavgift og for-muesskatt. Men i løpet av tre uker var det, selvsagt, begrenset hvor mye man

kunne forvente at skulle bli gjort. Som kjent valgte regjeringen å prio-

ritere å fjerne arveavgiften fra neste år. Samtidig sørget de for å innføre konti-nuitet (for mer om dette, se side 14 og utover), og på den måten dekke inn noe av det man ga i skattelette ved fjerning av arveavgiften.

Formuesskatten reduseres marginalt. Stoltenberg-regjeringen foreslo i sitt for-slag til statsbudsjett – som ble lagt frem i begynnelsen av oktober – å øke bunnfra-draget til 1 million kroner. Dette holder den nye regjeringen fast ved. Kuttet i formuesskatten kommer ved å redusere satsen fra 1,1 til 1,0 prosent.

foto

: frp

/fli

ckr

FERSK FINANSMINISTER: Siv Jensen overtok jobben som finansminister etter Sigbjørn Johnsen.

12 S � / ��

Tidligere har Høyre og Frp både foreslå� å erne hele formuesska� en og øke bunnfradragene kra� ig. E� ersom man ikke gjør noe av de� e nå øker nok forventningen til neste statsbudsje� .

Gir med en hånd – og tar tilbake noeI si� statsbudsje� foreslo Stoltenberg-regjeringen å øke satsen i minstefra-

draget i lønn og trygd med 2 prosent-enheter. Solberg-regjeringen dro det li� videre, og øker minstefradraget i lønn og trygd med y� erligere 1 pro-sentenhet. Dermed havner denne sat-sen på 43 prosent. Samtidig økes sat-sen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 prosent.

I tillegg til at det gis ska� ele� elser, øker også trygdeavgi� en med 0,4 pro-

sentenheter. Hvis vi ser endringene under e� -

redusert ska� esats, økning av satsen i minstefradraget og økt trygdeavgi� - er det dermed le� å hevde at regje-ringen gir med en hånd - og tar igjen med den andre.

Bedre med sparingBoligsparing er også noe som blir mer

Den nye regjeringen varslet i statsbudsjettet at regjeringen vil gå bort fra forslaget om nye regler for boligbeskatning. Dette forslaget � kk kraftig motbør fra � ere organisasjoner og skatteeksperter.

– Dette er åpenbart en god nyhet for boligeiere, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

I det vrakede forslaget ble det krevd at

du må ha kontroll på blant annet botid de siste 20 årene før salget og hvilke påkost-ninger som er gjort med boligen i hele din eiertid. Du måtte også kunne dokumentere eller sannsynliggjøre disse opplysningene for eksempel ved å fremvise kvitteringer på utførte påkostninger. I tillegg ville de nye reglene om botid gi forholdsvis beskjedne inntekter til statskassen.

– I sum var dette et forslag som ville ført til en unødvendig byråkratisering på et område som berører svært mange vanlige skattytere. Skatteetaten ville fått mange saker på bordet som ville vært svært krevende både for skatt-yter og Skatteetaten, og vi tror det vil være lite samsvar mellom ressursbruk og inntekter til staten, sier Lothe, og fortsetter:

– Dersom det er et stort problem at eiere av utleieboliger tilpasser seg skattereglene på en uønsket måte, noe man faktisk ikke en gang vet, bør i det minste forslaget om endrede regler ut på høring slik at alle sider blir godt belyst før reglene eventuelt vedtas.

QUICKLOG

Dette er ABAX QuickLog

• Fulloversikt,historikkogbackup.• FørkjørebokfraWEBog/ellermobil• Ivaretarallekravtilgodtgjørelse• Automatiskadresseogbedriftsoppslag.• KomàjourmedhurtigføringpåWEB!

SommedlemiSkattebetalerforeningenfårdurabattpåABAXQuickLoghvisdugårinnpåkjørebok.noogskriverinnTQHUSDsomkampanjekode.

Prispermånedfordegsommedlem:kr119,-eks.mva.(veil.kr159,-)

Unik kjørebok for deg med kjøregodtgjørelse

Ingen installasjon, umiddelbar tilgang fra web og app.

Prøv i dag på www.kjørebok.no

Innføringen av kompliserte skatteregler ved salg av bolig ble foreslått innført av Stoltenberg-regjeringen. Solberg-regjeringen vraket reglene.

– God nyhet for boligeiere

S � / �� 13

2013 2014 Personer 28 pst. 27 pst. Bedrifter 28 pst. 27 pst.

Toppskatt Trinn 1 Innslagspunkt 509 600 kr 527 400 kr Trinn 2 Innslagspunkt 828 300 kr 857 300 kr

Trygdeavgiftssats Lønnsinntekt 7,8 pst. 8,2 pst. Fiske, fangst og barnepass 7,8 pst. 8,2 pst. Annen næringsinntekt 11,0 pst. 11,4 pst. Pensjonsinntekt mv. 4,7 pst. 5,1 pst.

Høyeste e� ektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 47,8 pst. 47,2 pst. Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift 54,3 pst. 53,7 pst. Pensjonsinntekt 44,7 pst. 44,1 pst. Primærnæringsinntekt 51,0 pst. 50,4 pst. Annen næringsinntekt 51,0 pst. 50,4 pst. Utbytte og uttak 48,2 pst. 46,7 pst.

Personfradrag Klasse 1 47 150 kr 48 800 krKlasse 2 94 300 kr 72 000 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt Sats 40,0 pst. 43,0 pst. Øvre grense 81 300 kr 84 150 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26,0 27,0 pst. Øvre grense 68 050 kr 70 400 kr

Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp 30 300 kr 30 000 kr

Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt Enslig 127 000 kr 131 400 kr Gift 116 700 kr 120 800 kr

Særfradrag for store sykdomsutgifterNedre grense 9 180 kr 9 180 krMaksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning 15 000 kr 15 000 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Sats per km 1,50/0,70 kr 1,50/0,70 krNedre grense for fradraget 13 950 kr 15 000 kr Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 12 000 kr 16 800 kr Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 3 850 kr 3 850 kr

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) Sats for skattefradrag 20,0 pst. 20,0 pst. Maksimalt årlig sparebeløp 20 000 kr 25 000 kr Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen 150 000 kr 200 000 kr

Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil Sats per kilometer til og med 10 000 km 4,05 kr 4,05 kr Sats per kilometer over 10 000 km 3,40 kr 3,45 kr

FormuesskattKommune Innslagspunkt 870 000 kr 1 000 000 kr Sats 0,7 pst. 0,7 pst.Stat Innslagspunkt 870 000 kr 1 000 000 kr Sats 0,4 pst. 0,3 pst.

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser

lukrativt med ny regjering. Riktignok har ikke regjeringen endret BSU-ord-ningen så mye som man lovet i forkant, men boligsparing for ungdom er nå en ordning som kan brukes i større grad enn før.

Det høyeste årlige sparebeløpet som gir ska� efradrag økes fra 20.000 til 25.000 kroner, og taket for samlet sparing øker til 200.000 kroner.

Samtidig velger regjeringen å ikke gjøre noe med spareordningen IPS (individuell pensjonssparing). De� e er en ordning som i stor grad har lig-get brakk de siste årene på grunn av at den mer eller mindre er ulønnsom i sin nåværende form.

Kom ikke næringslivet i møteTil tross for store protester fra nærings-livet, blant annet fordi forslaget ble lagt frem uten høringsrunde, velger den nye regjeringen å beholde den forrige regje-ringens forslag om å avskjære fradrag for interne rentekostnader som oversti-ger 30 prosent av selskapets resultat før ska� , renter og avskrivninger.

Ifølge regjeringen vil forslaget motvirke at � ernasjonale selskap � y� er overskudd ut av landet og der-med reduserer ska� en som betales til Norge. Regjeringen foreslår å heve terskelen for hvor store ne� o renter et selskap må ha for at de skal kunne få begrenset fradrag, fra 3 til 5 millioner kroner.

Kompromiss om skatteklasse 2Stoltenberg-regjeringen foreslo egent-lig å � erne ska� eklasse 2 fra 2014 da det første budsje� forslaget ble frem-lagt. Begrunnelsen var at dersom ska� eklasse 2 ble oppre� holdt ville det gi personer incentiver til å holde seg hjemme i stedet for å jobbe. De nye regjeringspartiene sa seg enige i argumentasjonen, og foreslo også at ska� eklasse 2 skulle � ernes.

Men de� e ville ikke samarbeidspar-tiene til regjeringen ha noe av.

E� er tautrekking i Stortinget endte det derfor med at ska� eklasse 2 behol-des, om enn på et noe lavere nivå enn i dag. Fra og med neste år vil derfor ska� eklasse 2 gi en u� elling som er noe lavere enn i år.

Viderefører særfradragEn kanskje svært gledelig nyhet for noen er at særfradraget for store syk-domsutgi� er skal videreføres med 2013-regler.

I praksis vil det si at beløpsgrensen beholdes på 9.180 kroner, men for å

QUICKLOG

Dette er ABAX QuickLog

• Fulloversikt,historikkogbackup.• FørkjørebokfraWEBog/ellermobil• Ivaretarallekravtilgodtgjørelse• Automatiskadresseogbedriftsoppslag.• KomàjourmedhurtigføringpåWEB!

SommedlemiSkattebetalerforeningenfårdurabattpåABAXQuickLoghvisdugårinnpåkjørebok.noogskriverinnTQHUSDsomkampanjekode.

Prispermånedfordegsommedlem:kr119,-eks.mva.(veil.kr159,-)

Unik kjørebok for deg med kjøregodtgjørelse

Ingen installasjon, umiddelbar tilgang fra web og app.

Prøv i dag på www.kjørebok.no

få fradraget må du ha ha� det i både 2010 og 2011.

I tillegg vil du kun få 67 prosent av fradraget, e� ersom man er midt inne i en nedtrappingsperiode for de� e fradraget.

Regjeringen varsler også at de vil se på hvordan de kan beholde sær-fradraget, men i en enklere form enn dagens variant. De� e er noe de vil komme tilbake til.

Dyrere billiglånEn svært dårlig nyhet (for mange) i statsbudsje� et – og som det nok har vært snakket om rundt mange mid-dagsbord – er at påslaget i normren-ten for ska� legging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1,25 prosentenhet.

I utgangspunktet høres de� e kan-skje kjedelig ut – men konsekvensene er store. De� e rammer alle som har billige lån gjennom arbeidsgiver, og det rammer ikke minst alle med lån i Statens pensjonskasse. Egentlig skulle denne økningen også ha vært for Husbanken, men her snudde re-gjeringen e� er forhandlinger med Venstre og Krf. Dermed blir øknin-gen i påslaget her «kun» 1,0 prosent-enhet.

Skjulte skatteøkningerEn god del fradragssatser og beløps-grenser blir videreført på samme nivå som de var. Det innebærer i praksis en ska� eskjerpelse.

De� e gjelder blant annet jord-bruksfradraget, � skerfradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgi� er til pass og stell av barn, ne-dre grense for å betale trygdeavgi� , særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdri-vere i Finnmark og Nord-Troms og sjømannsfradraget.

Av andre, mindre justering, opp-re� holder regjeringen forslaget til Stoltenberg-regjeringen om å øke de ska� efrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom sta-ten og hovedsammenslutningene i staten. Godtgjørelsen blir dermed ska� efri ved anvendelse av disse ki-lometersatsene.

På samme måte beholdes forslaget om at personer med alminnelig skat-teplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsre� for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendom-men hadde ligget i Norge.


Den store nyheten i statsbud-sjettet for 2014, slik Solberg-regjeringen vil ha det, var

fjerningen av arveavgiften. Dette er et velkomment trekk, ettersom arveav-giften er blant de skattene som er mest mislikt i det norske folket – noe regje-ringen kan ha hatt i tankene.

– Arveavgiften rammer ofte de med lave og vanlige lønnsinntekter, og det oppleves som svært urettferdig å måtte betale en høy avgift for å arve et barn-domshjem eller familiens fritidsbolig. Å fjerne arveavgiften vil lette genera-sjonsskifter i familiebedrifter og være et viktig forenklingstiltak, uttalte fi-nansminister Siv Jensen i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet.

I tillegg argumenterte hun og re-gjeringen med at denne endringen vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og overføringen av familieeiendom-mer til neste generasjon. Det vil også innebære en forenkling for skattytere fordi de ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregel-verk – og det vil redusere kostnadene til Skatteetaten.

– Det er bra at regjeringen velger å fjerne arveavgiften. Men jeg tror ikke alle er klar over at de kan risikere å måtte betale langt mer i skatt enn arve-avgift når de arver fra og med neste år. Flere vil kunne spare store penger på å gjøre grep før nyttår, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han oppfordrer medlemmer i Skat-tebetalerforeningen som er usikre på hvorvidt reglene angår dem til å ta kontakt. Særlig viktig er det å ta kon-takt hvis man vurderer å overføre se-kundærbolig eller næringsvirksomhet.

Virkning fra nyttårArveavgiften forsvinner fra 1. januar 2014. Rent konkret vil dette si at du slipper å betale arveavgift for gaver

som gis og arv etter dødsfall som inn-treffer 1. januar 2014 eller senere.

Er gavene gitt før 1. januar 2014, altså i 2013, eller det er snakk om arv etter dødsfall som er inntruffet før 1. januar 2014, må du betale arveavgift i tråd med reglene i arveavgiftsloven.

Samtidig sies det eksplisitt at du ikke kan slippe arveavgift ved å be om offentlig skifte – som først avsluttes et-ter 1. januar 2014. Dette kunne vært et smutthull for mange, men ved løs-ningen regjeringen har valgt er dette smutthullet tettet før det i det hele tatt oppstod.

Eksempel: Olav dør i september 2013. Boet skiftes offentlig, og bobehand-lingen avsluttes i 2014. Arvingene betaler arveavgift etter satser og regler som gjaldt i 2013.

– Hensynet til likebehandling tilsier at arv etter alle dødsfall som har skjedd før arveavgiften fjernes ved årsskiftet, medfører avgiftsplikt, skriver Finansdepartementet i sin redegjørelse.

Konsekvensen av dette er at arv etter dødsfall som er inntruffet før 1. januar 2014, medfører plikt til å betale arveavgift. Denne plikten gjelder også når arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene – uansett når det måtte være.

Dermed kan man fra og med neste år begynne å planlegge generasjons-skifter med andre hensyn liggende i bakhodet enn nødvendige tilpasnin-ger til arveavgiftsreglene.

KontinuitetSamtidig kommer det en annen ny-het som er koblet opp mot arv, gave og generasjonsskifter: Innføring av kontinuitet.

Samtidig med fjerning av arveav-giften foreslås det nemlig en klar inn-stramming i skattereglene. Fra 1. januar

2014 blir det slik at arving/gavemotta-ker skal overta arvelaters/givers inn-gangsverdi på flere typer eiendeler enn tidligere. I dag er det slik at den skat-temessige inngangsverdien ved overfø-ringen normalt oppskrives til verdien ved dødsfallet/gavetidspunktet.

Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markeds-verdi, men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme av-skrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. Verdistigning som

Den nye regjeringen holdt fast ved løfte:

Adjø, arveavgiftArveavgiften er historie fra 1. januar 2014. Og dermed kommer den neppe tilbake igjen. Men hva betyr det egentlig at den forsvinner?

Av Stig FleSlAnd


en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil bli skattepliktig for mottaker når denne selges, og verdinedgang vil være fra-dragsberettiget.

Det vil i praksis si at du etter nyttår kan motta for eksempel fast eiendom i arv eller gave uten å betale arveavgift. Du må imidlertid betale gevinstskatt basert på givers/arvelaters inngangs-verdi når du selger eiendommen, der-som du ikke selv oppfyller kravene til eiertid og botid.

Kontinuitetsprinsippet gjelder al-lerede for aksjer og andeler i deltaker-lignede selskaper som overføres ved arv og gave.

Kan bety økt skattDette kan bety betydelig økt skatt for mange, for eksempel ved overføring av sekundærbolig. Også ved overføringen av næringsvirksomhet innføres konti-nuitetsprinsippet, noe som kan slå til-svarende negativt ut.

Eksempel: Ekteparet A og B har en utleiebolig som de i sin tid betalte 1 million kroner for. I dag har boligen en verdi på 3 millioner kroner. Urealisert gevinst er dermed 2 millioner kroner. Dersom A og B selger boligen, gir dette en skatt på 540.000 kroner (kr 2 mill. * 27 %).

A og B har en datter, C. Hvis A og B

gir bort boligen til C før 1. januar 2014, vil Cs inngangsverdi være 3 millioner kroner, fordi det gjelder et diskon-tinuitetsprinsipp ved overføring av denne type eiendeler. Den skatteplik-tige (urealiserte) gevinsten er dermed falt bort.

Overføringen til C utløser en arve-avgift på kr 179.600.

Til gjengjeld vil C, dersom hun velger å selge leiligheten, bare skatte av verdi som overstiger 3 millioner kroner. Det vil si at familien sparer 360.400 kroner på å arve før nyttår enn å overføre etter nyttår. I et skatte- og avgiftsmessig perspektiv er overføringen til C derfor gunstig.

GLEDER MANGE: - Det er bra at regjeringen velger å fjerne arveavgiften. Men jeg tror ikke alle er klar over at de risikerer å betale langt mer i skatt enn arveavgift, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetaler-foreningen.

16 S � / ��

Dersom leiligheten i stedet over-føres til datteren i 2014 vil datteren C overta A og Bs inngangsverdi på 1 mil-lion kroner på eiendommen. Dersom C selger eiendommen gir dette en skattepliktig gevinst på 2 millioner kroner, mot tidligere 0 kroner. Skat-ten til C ved et salg øker altså med 540.000 kroner (27 %).

Samtidig er det ikke udelt negativt at det innføres kontinuitet, påpeker Fre-derik Zimmer, professor ved institu� for o� entlig re� ved Universitetet i Oslo, overfor Ska� ebetaleren.

– Ved stigende priser er kontinuitet normalt en ulempe for mo� akere, fordi de får lavere inngangsverdi/avskriv-ningsgrunnlag. Ved synkende priser er det motsa� . En fordel med kontinuitet er at andre ska� eposisjoner kan overføres, for eksempel re� til fremføring av under-skudd eller gevinst/taps-konto. De� e vil være en åpenbar fordel ved generasjons-ski� e i enkeltpersonforetak (nå må man gå veien om omdannelse til AS). Der virk-somheten drives i selskaps form, er det allerede kontinuitet, for aksjer/andeler i kra� av 10-33 osv. og for selskapets eien-deler og ska� eposisjoner ellers i kra� at disse er uberørt av at aksjer/andeler skif-ter eier, skriver Zimmer i en epost.

UnntakDet foreslås imidlertid omfa� ende unntak for kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og gårdsbruk/skog-bruk som arvelater eller giver kunne solgt ska� efri� .

– Dersom avdøde eller giver kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig ska� e-fri� , foreslås det at mo� aker også kan selge ska� efri� ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal ska� på slik eiendom kun betales av eventuell ska� epliktig gevinst opp-tjent i mo� akers eiertid, skrives det i meldingen fra regjeringen.

Eksempel: Dine foreldre dør 1. februar 2014, og du og dine to søsken skal arve eiendommene de eide. Foreldrene har bodd og brukt både boligen og hytta de 20 siste årene. I det de dør er det beregnet at boligen har en verdi på 4 millioner kroner og hytta en verdi på 2 millioner kroner.

Ettersom foreldrene dine kunne solgt boligen og hytta skattefritt på tidspunktet de døde vil arvingenes inngangsverdi bli markedsverdien på det samme tidspunktet – altså samlet 6 millioner kroner.

Dersom disse eiendommene selges

som en følge av arveoppgjøret vil dette si at du og dine søsken kan motta hele beløpet uten å betale arveavgift og skatt – to millioner kroner til hver av dere.

Eksempel: Dine foreldre dør 1. februar 2014, og du skal arve eien-dommene de eide. Foreldrene har bodd og brukt både boligen og hytta de 20 siste årene. I det de dør er det beregnet at boligen har en verdi på 4 millioner kroner og hytta en verdi på 2 millioner kroner.

Du flytter inn i boligen, og bruker hytta. Etter fire år flytter du, og selger boligen og hytta for henholdsvis 5 millioner kroner og 2,5 millioner kroner. Du vil da ha oppfylt kravet til botid for boligen, men ikke for hytta. Det medfører at du må skatte av gevinsten for hytta. Inngangsver-dien din blir da 2 millioner kroner, og gevinsten 500.000 kroner. Av dette må du betale 27 prosent skatt, eller 135.000 kroner.

Endring i næringsvirksomhetEn overgang til kontinuitet fører til en generell økning i inntektsska� en også for næringsdrivende. Faktisk er

FAKTA OM FORSLAGETDødsdato avgjørForslaget fra regjeringen er at det ikke skal betales arveavgift av arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. Heller ikke for gaver som ytes etter dette tids-punktet skal det betales arveavgift. For gaver som gis før årsskiftet og for arv etter dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det betales arveav-gift etter etter gjeldende satser. For å få en like-behandling er det dødsdato som avgjør avgifts-plikten, ikke når et eventuelt skifte er ferdig. Det er derfor ikke lenger noe å spare i arveavgift på å be om o� entlig skifte av dødsboet.

KontinuitetKontinuitet betyr at arving eller gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdi på overførte gjenstander ved et senere gevin-stoppgjør. Kontinuitetsprinsippet gjelder alle-rede for aksjer og andeler i deltakerlignende selskaper som overføres ved arv og gave.

Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive

skattemessig inngangsverdi og avskriv-ningsgrunnlag til markedsverdi, men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. Verdistigning som en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil bli skattepliktig for mottaker når denne selges, og verdinedgang vil være fradragsberettiget.

UskifteboArv etter førstavdøde som døde før 2014, blir fritatt for arveavgift når arvingene mottar arven i 2014 eller senere.

Arvinger mottar arv etter førstavdøde når uskifteboet skiftes, når det foretas utdelinger, eller når uskifteboet skiftes etter lengstlevendes død.

Eksempel: Per dør i 2013, og Unni velger å sitte i uskifte. I 2014 ombestemmer hun seg, og skifter med barna. Barnas arv er fritatt for arveavgift.

InntektsytelserInntektsytelser, så som livrenter, bruksrett mv. fritas for arveavgift hvis rådigheten går over 1. januar 2014 eller senere.

Midler som består av inntektsnytelse, for eksempel livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv., skal som hoved-regel i sin helhet anses å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inn-treden, jf. § 10 første ledd. For livsforsikringer som ikke kan gjenkjøpes og visse andre midler, hvis de vesentlig avhenger av en betingelse, inntrer ikke rådighetservervet før betingelsen er inntrådt, jf. § 10 annet ledd.

Eksempel: Hvis livrente etter avdøde begyn-ner å løpe 1. januar 2014 eller senere, er belø-pet ikke arveavgiftspliktig.


betydningen større her enn for vanlige lønnsmottakere. For eiendommer som er gjenstand for gevinstbeskatning, som for eksempel utleieboliger og tom-ter, vil kontinuitetsprinsippet påvirke størrelsen av skattepliktig gevinst. I til-legg vil endringene ha betydning for fremtidige avskrivninger.

– I tilfellene hvor mottakeren vide-refører næringsvirksomheten, kan det bli noe økt skattebelastning gjennom lavere avskrivningsfradrag. Hvis næ-ringsvirksomhet videreføres etter arv eller gave, vil imidlertid mottakeren i utgangspunktet komme i samme skat-temessige stilling som forgjengeren, skrives det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen.

Endringen innebærer at man må finne frem til en historisk kostpris og påkostning(er). I noen tilfeller kan dette være lett, som for eksempel ei-endeler som inngår i regnskapspliktig virksomhet. I andre tilfeller kan man derimot fort tenke seg at det er langt vanskeligere å finne riktig inngangs-verdi. Det er for eksempel ikke van-skelig å se for seg at man kan havne i situasjoner der man ikke kan sannsyn-liggjøre påkostninger på en bolig gjort for 10 år siden.

Når det gjelder fast eiendom uten-for næring som ikke er avskrivbar, herunder tomter og utleieboliger, er eiere i dag oppfordret til å ta vare på opplysninger om inngangsverdien for slike eiendommer. Finansdepartemen-tet antar derfor at det i mange tilfel-ler vil være mulig å finne frem til en inngangsverdi ved å bruke grunnbok og eventuelt tidligere arveavgiftsfast-settelser.

UttaksbeskatningMed dagens regler er det uttaksbeskat-ning ved uttak av formuesgjenstand fra næringsvirksomhet til egen bruk og gaveoverføring.

Ved gaveoverføring (ikke arv etter dødsfall) blir giver uttaksbeskattet, med samme konsekvens skattemessig som om gjenstanden mv. hadde blitt solgt (realisert).

Uttaksbeskatning gjelder ved gave-overføring fra alle typer virksomhet. Ved uttak fra et enkeltpersonforetak er det bare uttaksbeskatning hvis kostprisen er kommet til fradrag – helt eller delvis. Et eksempel er et nærings-

lokale som er avskrevet. Fra 2014 er det unntak fra uttaksbe-

skatning på givers hånd når gavemot-takeren er arveberettiget etter loven, og vedkommende overtar hele eller deler av næringsvirksomheten med kontinuitet.

Eksempel: Astrids far overlater bilfor-retningen til sin datter. Astrid behol-der farens skattemessige verdier fullt ut. Faren skal ikke uttaksbeskattes.

Men dersom gavemottaker ikke fortsetter givers næring, mener Finansdepartementet det bør foretas et skattemessig oppgjør på givers hånd i forbindelse med overføringen.

OBS! Ved overføring av avskrevet eiendel som ikke er i næringsvirksom-het, blir det uttaksbeskatning hos giver.

GJØR DET LETTERE: Det blir langt lettere å gi arv og gaver til barna når arveavgiften forsvinner.


Flere grupper kan vente seg redu-sert skatt i årene som kommer dersom den nye regjeringen får

gjennomført skatteløftene sine.Les hele regjeringsplattformen herI Sundvolden-plattformen, et doku-

ment på 75 sider, står det relativt mye om skatt - og duoen Erna Solberg og Siv Jensen kunne presentere en liten smørbrødliste av skatteløfter de vil ha gjennom i sin regjeringsperiode.

En del av løftene ble innfridd alle-rede ved fremleggelsen av det første statsbudsjettet, blant annet fjernin-gen av arveavgift, mens andre løfter må jobbes mer med.

Håper på ROTAv enkeltsaker er det spesielt mulig-heten for et ROT-fradrag fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen trek-ker frem.

– Det er spennende at partiene vars-ler at de vil utrede gevinster og konse-kvenser av et såkalt ROT-fradrag, og vår oppfordring er å sette fart i dette

arbeidet, sier Lothe. ROT-fradrag (rehabilitering, om-

bygging eller tilbygg) er et inntekts-fradrag for privatpersoner på grunnlag av arbeidskostnader knyttet til oppus-sing av hjem og fritidsbolig.

Fradraget har hatt positive virknin-ger i Sverige, hvor det både har redu-sert omfanget av det svarte arbeidet og gjort det mindre sosialt akseptabelt å kjøpe svart. Svart økonomi er uheldig, blant annet fordi det virker konkur-ransevridende; det er vanskelig for lovlydige håndverkere å konkurrere mot firmaer som verken betaler moms, arbeidsgiveravgift eller inntektsskatt.

– Fordi en må kjøpe tjenestene hvitt for å få ROT-fradraget, vil kostnaden for hvitt og svart arbeid nærme seg hverandre for forbrukeren. Fradraget vil ganske sikkert ta bort en stor del av markedet for tilbyderne av svart arbeid, sier Lothe.

Vil bedre rettssikkerhetenI tillegg til enkeltforslag som fjerning

av arveavgift, reduksjon av skattesats og bedrede muligheter til sparing, er et av de viktigste punktene i erklærin-gen at regjeringen varsler en gjennom-gang av rettssikkerheten til skattyter.

– Mye fungerer bra i dag, men flere områder kan med fordel ses nærmere på. Vi mener at skatteklagenemndene, som altså er siste klageinstans i forvalt-ningen, må profesjonaliseres og være uavhengige. Her foregår det et arbeid i departementet, men foreløpig er det ikke klart hva arbeidet resulterer i, sier Lothe til Skattebetaleren, og fortsetter:

– Videre ser vi at reglene om bevis-avskjæring i skattesaker gir urimelige utslag. I skattesaker kan nye bevis nor-malt ikke legges frem for domstolene, noe som av og til fører til at skattyter ikke får rett, selv om han har rett. Slik bør det ikke være. Målsettingen må være riktig skatt, ikke mest mu-lig skatt. Til sist vil jeg peke på at det i dag er for dyrt å gå til domstolene med skattesaker. Dette kan avhjelpes noe ved at reglene dekning av saksom-

Regjeringsplattformen indikerer klar skatteretning:

Konkrete skatteløfter fra Siv og Erna

Den nye regjeringen kom med en rekke konkrete skatteløfter i sin regjeringsplattform. Av Stig FleSlAnd

S � / �� 19

kostninger legges om. Ska� yter bør o� ere enn i dag slippe å dekke statens kostnader og han bør o� ere enn i dag bli tilkjent sakskostnader.

Sukrer pensjonssparingen - littPå forhånd hadde regjeringsparti-ene, gjennom sine partiprogrammer, forpliktet seg til å lø� e pensjonsspa-ringen. Individuell pensjonssparing, eller IPS, har i praksis bli� en ulønn-som og uforutsigbar spareform som det ikke er verdt å vurdere med da-gens regler.

Slik det fungerer nå får du ska� efra-drag på 28 prosent av det årlige spare-beløpet (sparebeløpet er med dagens regler begrenset til 15.000 kroner) og du skjermes for formuesska� av de oppsparte midlene, men til gjengjeld ska� legges u� aket som inntekt.

Lø� ene i partiprogrammene var å øke beløpsgrensene for årlig sparing og samlet sparing, samt å senke skat-ten på u� aket av de oppsparte pen-sjonsmidlene. Helt konkret vil det si at

partiene hadde lovet å senke ska� en på u� ak, slik at det ble en symmetri mel-lom innskudd og u� ak.

De� e har man delvis gå� bort fra i regjeringspla� formen.

I de� e dokumentet står det nå bare at IPS skal styrkes «for å gjøre det mer a� raktivt å spare til pensjon».

Regjeringen varsler også en økning i minstefradraget, noe som vil tilgode-se de med lavest lønnsinntekter. Stats-minister Erna Solberg u� alte i den sammenheng at en økning i minste-fradraget vil stimulere til arbeid, ved at økningen bare gjelder for lønnsinn-tekt, og ikke for trygdeytelser. De� e mener Lothe kan slå feil.

– Fra 2015 skal uførepensjon ska� -legges på samme måte som lønn, altså med samme minstefradrag. Dersom de kommende reglene om beskatning av uførepensjon beholdes uendret, vil derfor også denne gruppen nyte godt av økningen, i strid med intensjonen bak forslaget, avslu� er fagsjefen i Ska� ebetalerforeningen.

� Øke minstefradraget � Heve innslagspunktet for

toppskatten. � Trappe ned formuesskatten ved

å heve bunnfradraget og senke satsen.

� Fjerne arveavgiften. � Styrke IPS-ordningen for å gjøre

det mer attraktivt å spare til pensjon. � Styrke BSU-ordningen slik at � ere

unge kan få råd til å kjøpe bolig. � Utrede gevinster og konsekven-

ser av et ROT-fradrag. � Endre skattereglene for å stimu-

lere ansattes medeierskap. � Gjennomgå og forbedre de

skattemessige avskrivningsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.

� Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivsto� avgiftene med sikte på endringer for å stimu-lere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.

� Utrede de dynamiske e� ektene av skattelettelser.

� Styrke fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

� Heve grensen for lønnsoppgave-plikt og arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner.

� Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i indus-trianlegg (gjelder ikke kraftanlegg).

� Sette ned en ny grønn skattekom-misjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket.

� Heve grensen for tollfri import. � Foreta en bred vurdering av

skatteyters rettssikkerhet og fremme forslag for å sikre skatteytere en bedre rettssikkerhet enn i dag.

� Innføre et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.

� Foreta en gjennomgang av kildeskatten.

� Skattefunn skal styrkes. � Dagens rederiskatteordning skal

beholdes. � Man skal bruke «målrettede skat-

teendringer for å styrke bondens økonomiske stilling».

� Tilgangen til skattelistene skal også innskrenkes ytterligere, samt at du skal kunne få vite hvem som har sjekket dine opplysninger.

� Kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt skal ikke stra� es økonomisk av staten for dette.

� Øke minstefradraget

Skatteløftene i Sundvolden-erklæringen

FOTO: K JETIL REE

ENIGHET PÅ SUNDVOLDEN: At Erna Solberg skulle bli statsminister var nok noe av det letteste å bli enige om for Høyre og Frp.


–Aaby Marine har eksistert i 30 år, og vi har forhand-let båter fra Windy Boats

til det man kaller high-end-markedet uten å få anmerkninger fra myndig-heter eller revisor på driften vår i hele denne perioden. Da føles det ekstra tøft å få skattemyndighetene på nak-ken i en sak som aldri skulle vært i retten i første omgang – og i hvert fall ikke i to instanser – men som skulle vært skrinlagt før den nådde skatte-klagenemnda, sier Jørgen Haga, daglig leder og eier av Aaby Marine, til Skat-tebetaleren.

I april 2013 fikk Haga den endelige dommen i en sak som pågikk i nær seks år, og som Haga selv mener gren-ser opp mot forfølgelse. Skatt øst, på sin side, mener de ikke har så mye å

beklage i saken. Men for å finne starten på historien

må vi helt tilbake til 1990-tallet.

En bilselger bytter beiteJanuar 1995 inngikk Jørgen Haga en avtale om kjøp av aksjene i selskapet Aaby Marine. Dette var et selskap som solgte Windy-båter på agentur, noe som passet Haga godt. Han kom fra en stilling som bilselger og ønsket seg inn som eier i et selskap.

Etter avtalen skulle Haga kjøpe 48 prosent av selskapet i januar 1995 for 100.000, et kjøp som måtte innfris innen 14 måneder, og han skulle be-gynne å jobbe i selskapet fra 1. januar 1996 – med samme lønn som selger hadde i sin stilling som daglig leder. Hvis Haga gikk bort fra denne avta-len skulle selgeren ha gjenkjøpsrett for aksjene.

I tillegg ble partene enige om at Haga skulle kjøpe den siste drøye halvdelen av selskapet i porsjoner fra 2001 og frem til 2005. Aksjene skulle overføres mot kontant betaling og til en pris som «tilsvarer aksjenes reelle verdi». Bak denne noe kryptiske for-muleringen var det også formulert mer presist hva som var ment med reell ver-di: «Med reell verdi menes at aktiva vurderes til markedsverdi med trekk for beregnet tap i fordringer og for la-tente skatter. Vurderingen av aksjenes verdi i henhold til dette, samt fastset-telse av overdragelsessummen foretas av selskapets revisor.»

Måtte tappe selskapet for millionbeløp i skattekamp:

– Rettferdig behandling fikk jeg først i rettenI seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetaten. Dommen i både tingretten og lagmannsretten var krystallklar. Nå håper han ingen andre må gjennom den samme prosessen. Av Stig FleSlAnd

«Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, vil lagmannsretten også si noe om skattemyndighetenes verdsettelse av aksjene»


ANBEFALER ADVOKATHJELP: - Get a lawyer, er rådet fra bedriftseier Jørgen Haga til andre som havner i lignende situasjoner som det han gjorde.

22 S � / ��

Avtalen inneholdt også � ere be-stemmelser om hva som skulle skje dersom en av partene ville selge ak-sjer, døde eller ble umyndiggjort, noe som ville gi den andre part forkjøps-/innløsningsre� .

Det som senere skulle vise seg å bli problematisk var at ikke alle aksjene ble kjøpt samtidig. Da hadde de� e neppe bli� en sak. Men det visste in-gen på de� e tidspunktet.

Tilleggsavtale regulerer prisI 2000 inngikk Haga og selgeren så en tilleggsavtale om aksjeoverførin-gen som justerte noe på tidspunktet Haga skulle kjøpe resten av selskapet og presiserte prisen. Haga skulle nå ha re� til å kjøpe 3 prosent av aksjene

1. mars 2001, noe som førte til at han hadde aksjemajoriteten med sine 51 prosent. De resterende 49 prosent av aksjene skulle Haga ha re� til å kjøpe pr 1. mars 2006.

– De� e var en helt vanlig kjøpsav-tale. Jeg skulle kjøpe nesten halvpar-ten av selskapet med en gang, og resten av selskapet skulle kjøpes i løpet av 10 år. Avtalen ble inngå� før jeg begynte å jobbe i selskapet, og regulerte også prisen på aksjene. I henhold til avtalen, som ble inngå� mellom to likeverdige parter, skulle selskapet prises til bok-ført egenkapital i 2005, sier Haga til Ska� ebetaleren.

Tanken bak prisingen var at dersom det hadde gå� bra med selskapet i ti-den frem til 2005 ville de� e re� ekteres

enten i egenkapitalen eller gjennom utby� er frem til 2005. Den grunnleg-gende usikkerheten rundt selskapet ved at man var avhengig av at avtalen med Windy ble fornyet hvert år gjorde at begge parter sa seg fornøyd med en pris som baserte seg på bokført egen-kapital.

DødsfalletDere� er skjedde ting som forandret alt. I 2005 døde selgeren – før de siste aksjene ble solgt til Haga. Disse aksjene ble overført sommeren 2006 – noen få måneder på overtid ifølge avtalen om salget av selskapet. Slu� -seddelen sier at denne overføringen skjedde «i henhold til tilleggsavtalen av 9.11.2000». Betalingen var, i sam-svar med avtalen, 49 prosent av den bokførte egenkapitalen ved utløpet av 2005 – eller li� over en million kroner.

Selskapet behandlet denne trans-aksjonen som en endring på eiersiden. Hverken selskapet eller Haga anså at de� e kjøpet av aksjer var å regne som ska� epliktig inntekt på noen måte, og oppgav derfor heller ikke de� e i sine selvangivelser for 2006.

Det viste seg imidlertid at selgerens enke hadde ført opp denne transaksjo-nen i sin selvangivelse, og der hadde hun gå� ut fra at selskapet var verdt 20 millioner kroner – og at andelen som ble solgt derfor var verdt omtrent 10 millioner kroner. Det ville Ska� øst nå gå nærmere i sømmene.

Sommeren 2007 kom derfor brevet fra Ska� eetaten i postkassen.

BrevetI brevet ba Asker og Bærum lignings-kontor om opplysninger fra selska-pet, blant annet om å få en kopi av revisors verdivurdering i forbindelse med salget, opplysninger om aksjene ble forsøkt solgt til andre og kopi av salgsavtale og eventuell aksjonærav-tale. Familieadvokaten til Haga svarte ska� ekontoret og la ved avtalen mel-lom Haga og selgeren av aksjene.

– Jeg hadde ikke forventet de� e bre-vet i det hele ta� . Her hevdet Ska� e-etaten plutselig at kjøpet av aksjene var en fordel jeg hadde få� fordi jeg jobbet i selskapet – noe som var helt feil, de� e var jo en avtale som lå langt tilbake i tid. Dermed ville de ska� legge meg for fordelen og selskapet for arbeidsgiver-avgi� en, sier Haga til Ska� ebetaleren i dag.

Brevet markerte starten på det som skulle bli en kamp for å bli forstå� mer enn å bli trodd. Og en kamp for å få innsyn.

I kommunikasjonen med ska� e-

Skatt øst får flengende kritikk i dommen fra Borgarting lagmannsrett, og etter å ha tapt klart i to rettsinstanser lot de være å anke videre. Dommen er derfor rettskraftig. Men etaten mener åpenbart at det ikke er mye som er gjort feil i denne saken – til tross for kritik-ken. Via kommunikasjonsavdelingen er det disse svarene rettsavdelingen vil gi oss på våre spørsmål.

– Hvilken kommentar har dere til dommen i lagmannsretten?

– Skatt øst tar dommen til etterretning og har valgt å ikke anke til Høyesterett.

– Hvorfor ble saken anket fra tingretten, der saksøker vant saken «fullt ut»?

– Saken som sådan dreide seg om et forholdsvis stort beløp og Skatt øst var uenig i tingrettens dom og valgte derfor å anke til lagmannsretten.

– Vurderte man på noe tidspunkt å stanse saken, altså å frafalle kravene?

– Skatt øst vurderer fortløpende om det er de riktige sakene som behandles, både i retts-apparatet og i nemndssystemet. Det gjelder også i dette tilfellet.

– Hva har Skatt øst lagt ned av ressurser, både mtp interne krefter og ekstern bistand, i denne saken?

– Vi har ikke system for å registrere intern tidsbruk pr enkelt sak. Når det gjelder ekstern bistand har vi betalt kr 590.000 for ekstern advokat bistand knyttet til denne saken.

– Lagmannsrettsdommen setter ikke Skatt østs arbeid, spesielt når det gjelder verdsettelsen av selskapet Aaby Marine, i et veldig godt lys. Skatt øst tilbakeviser sågar egen verdivurdering i lagmannsretten. Ble den første verdivurderingen kvalitetssikret på noen måte? Evt hvordan?

– Skatt øst hadde tatt utgangspunkt i skatt-yters egne opplysninger om selskapets verdi, jf dommen øverst på side 6. Det dreide seg såle-des kun om støtteberegninger for skattyters

egne opplysninger, et internt dokument. Det ble redegjort for fremgangsmåten ved skjønnsutøvelsen i vedtaket, se også dommen øverst på side 6.

– I denne saken fikk heller ikke skattyter inn-syn i verdsettelsen av selskapet. Hvorfor ikke? Er det vanlig praksis å nekte skattyter innsyn i dette grunnlagsmaterialet?

– Bestemmelsene om partsinnsyn står i ligningsloven § 3-4, som sier at skattyteren har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans ligning. Ligningsmyndighetene kan likevel holde tilbake dokument som er utar-beidet for saksforberedelsen av ligningsfor-valtningen, jf § 3-4 nr. 2 c, interne dokumenter. Skatt øst forholder seg til retningslinjene som fremgår av Lignings ABC 2013 under kapitlet «Innsynsrett – egne forhold» side 660 pkt 4 flg.

I dette tilfellet mente Skatt øst at forutset-ningene for beregningen og sammenhengen med selskapets opplysninger om verdien, var tilstrekkelig forklart i vedtakene som det var gitt innsyn i. Skattyter ble gitt innsyn i støtte-beregningene etter at det var tatt ut stevning.

Praksis ved innsynsbegjæringer av denne typen er å vurdere hvert enkelt tilfelle mot bestemmelsene om partsinnsyn i ligningslo-ven § 3-4 samt hvorvidt det er anledning for å praktisere meroffentlighet i større eller mindre grad.

– Gjøres det ofte så store feil i verdsettelsene som i denne saken?

– Skatt øst bestreber seg alltid på å fatte korrekte vedtak med holdbare verdsettelser. I tilfelle feil må man forsøke å rette opp det og avverge tilsvarende feil i fremtiden.

– Sett i etterkant, er det noe i denne saken som burde vært bedre behandlet fra deres side? I så fall: Hva ville dere gjort annerledes?

– Vi erkjenner at de opprinnelige støttebe-regningene inneholdt feil, og gjerne skulle sett at det hadde vært unngått.

Erkjenner nesten ikke feil

Kurs 2013 skatt - avgift - regnskap - økonomi

Les mer og meld deg på: skatt.no

Vi gjennomgår nyheter på skatte- og avgiftsområdet for 2013 og 2014, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din hverdag.

Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 500,- for medlemmer.

Fredrikstad 2.12.2013 Rica City Hotel Kongsvinger 2.12.2013 Kongsvinger Festning Ski 2.12.2013 Thon Hotel Ski Arendal 3.12.2013 Clarion Hotel Tyholmen Fagernes 3.12.2013 Quality Hotel & Resort Fagernes Tromsø 3.12.2013 Radisson Blu Hotel Tromsø Hamar 4.12.2013 Scandic Hamar Harstad 4.12.2013 Clarion Collection Hotel Arcticus Kristiansand 4.12.2013 Hotel Norge Kristiansand Oslo 4.12.2013 Thon Hotel Bristol Bodø 5.12.2013 Rica Hotel Bodø Egersund 5.12.2013 Grand Hotel Egersund Kongsberg 5.12.2013 Quality Hotel Grand, Mosjøen 11.12.2013 Fru Haugans Hotel Ålesund 11.12.2013 Rica Parken Hotel Skien 11.12.2013 Clarion Collection Hotel BryggeparkenKristiansund 11.12.2013 Rica Hotel Kristiansund Sandefjord 12.12.2013 Rica Park Hotel Sandefjord Bergen 12.12.2013 Radisson Blu Hotel Norge Kragerø 12.12.2013 Kragerø spa og resort Trondheim 12.12.2013 Radisson SAS Royal Garden Hotel Hønefoss 13.12.2013 Klækken Hotell Oslo 13.12.2013 Thon Hotel Bristol Gardermoen 13.12.2013 Clarion Hotel Oslo Airport Sarpsborg 16.12.2013 Quality Hotel & Resort Sarpsborg Gjøvik 16.12.2013 Honne Hotell og Konferansesenter Stavanger 17.12.2013 Quality Airport Hotel Stavanger Drammen 17.12.2013 First Hotel Ambassadeur Oslo 18.12.2013 Grand Hotel Haugesund 18.12.2013 Rica Maritim Hotel Oslo 7.1.2014 Quality Hotel Expo Stavanger 7.1.2014 Clarion Hotel Stavanger Tønsberg 8.1.2014 Quality Hotell Tønsberg Bergen 8.1.2014 Radisson Blu Hotel Norge Lillehammer 9.1.2014 Radisson Blu Hotel Lillehammer Oslo 9.1.2014 Thon Hotel Bristol Førde 13.1.2014 Rica Sundfjord Hotel og Spa

Julelunsj på alle kurs før nyttår!

S � / �� 23S � / �� 23

Kurs 2013 skatt - avgift - regnskap - økonomi

Les mer og meld deg på: skatt.no

Vi gjennomgår nyheter på skatte- og avgiftsområdet for 2013 og 2014, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din hverdag.

Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 500,- for medlemmer.

Fredrikstad 2.12.2013 Rica City Hotel Kongsvinger 2.12.2013 Kongsvinger Festning Ski 2.12.2013 Thon Hotel Ski Arendal 3.12.2013 Clarion Hotel Tyholmen Fagernes 3.12.2013 Quality Hotel & Resort Fagernes Tromsø 3.12.2013 Radisson Blu Hotel Tromsø Hamar 4.12.2013 Scandic Hamar Harstad 4.12.2013 Clarion Collection Hotel Arcticus Kristiansand 4.12.2013 Hotel Norge Kristiansand Oslo 4.12.2013 Thon Hotel Bristol Bodø 5.12.2013 Rica Hotel Bodø Egersund 5.12.2013 Grand Hotel Egersund Kongsberg 5.12.2013 Quality Hotel Grand, Mosjøen 11.12.2013 Fru Haugans Hotel Ålesund 11.12.2013 Rica Parken Hotel Skien 11.12.2013 Clarion Collection Hotel BryggeparkenKristiansund 11.12.2013 Rica Hotel Kristiansund Sandefjord 12.12.2013 Rica Park Hotel Sandefjord Bergen 12.12.2013 Radisson Blu Hotel Norge Kragerø 12.12.2013 Kragerø spa og resort Trondheim 12.12.2013 Radisson SAS Royal Garden Hotel Hønefoss 13.12.2013 Klækken Hotell Oslo 13.12.2013 Thon Hotel Bristol Gardermoen 13.12.2013 Clarion Hotel Oslo Airport Sarpsborg 16.12.2013 Quality Hotel & Resort Sarpsborg Gjøvik 16.12.2013 Honne Hotell og Konferansesenter Stavanger 17.12.2013 Quality Airport Hotel Stavanger Drammen 17.12.2013 First Hotel Ambassadeur Oslo 18.12.2013 Grand Hotel Haugesund 18.12.2013 Rica Maritim Hotel Oslo 7.1.2014 Quality Hotel Expo Stavanger 7.1.2014 Clarion Hotel Stavanger Tønsberg 8.1.2014 Quality Hotell Tønsberg Bergen 8.1.2014 Radisson Blu Hotel Norge Lillehammer 9.1.2014 Radisson Blu Hotel Lillehammer Oslo 9.1.2014 Thon Hotel Bristol Førde 13.1.2014 Rica Sundfjord Hotel og Spa

Julelunsj på alle kurs før nyttår!


kontoret uttalte familieadvokaten til Haga – ved minst en anledning – at selskapet kanskje kunne være verd 20 millioner kroner:

«Ut fra mitt kjennskap til selskapet og min erfaring når det gjelder van-lige prinsipper for verdivurdering av bedrifter i forbindelse med salgsfor-handlinger, synes dette for meg å være en relativt moderat vurdering.»

Dermed fanget bordet.

Får skattekravLigningskontoret varslet at de kom til å endre ligningen til Haga fordi «den nære tilknytning mellom Hagas anset-telsesforhold og det som ble ansett som erverv av aksjer til underpris, tilsa at det skulle beregnes arbeidsgiveravgift av den fordel som var tilfalt Haga.»

Selskapets verdi ble fastsatt til å være over 20 millioner kroner – ho-vedsakelig fordi familieadvokaten hadde uttalt at dette kanskje kunne være rimelig å anta. I kommunika-sjonen til skattekontoret heter det at man «anser etter en vurdering av ovennevnte uttalelse fra selskapets fullmektig, samt en vurdering basert på utviklingen av selskapets økonomi de siste årene at selskapet samlet er verdt minst kr 21 494 422.»

I januar 2008 fikk derfor Haga plus-set på inntekten sin med et millionbe-løp.

– I mine øyne var dette en oppkon-struert historie som var full av feil. For det første verdsatte man selskapet til flere titalls millioner kroner. Et selskap som hadde et agentur som kunne sies opp i løpet av 12 måneder. Dernest var det jo slik at dersom ligningskontoret faktisk hadde lest avtalen som ble inn-gått i 1995 burde dette endret bildet og de burde innsett at de ikke hadde noen sak, sier Haga i dag.

– Jeg prøvde umiddelbart å få avtalt et møte med Skatt øst for å få forklart dette til dem, men uten hell. I det store og hele kan jeg ikke si noe annet enn at jeg føler jeg har blitt motarbeidet hele veien fra Skatteetaten, sier Haga videre.

Det gikk ikke lang tid før han skjøn-te at for å vinne frem her trengte han en skatteadvokat.

Brukt millionbeløp– Jeg engasjerte advokat relativt hurtig, og spurte om hvor stort beløp jeg burde sette av. Svaret var at jeg burde ha et budsjett på 1 million kroner – dersom det verste skulle skje: jeg tapte saken og måtte dekke motpartens omkostninger. Det er også, etter min mening, et pro-blem med tanke på rettssikkerheten. Du kan ikke forvente at alle har råd til å gjøre det samme som meg.

Etter hvert sa også skatteklage-nemnda seg enige med skattekontoret: Her måtte Haga ut med et millionbe-løp fordi han hadde kjøpt aksjer for billig og det var en nær arbeidsmessig tilknytning – selv om det ikke var kjøp av aksjer fra arbeidsgiver, men medak-sjonær.

Men verdsettelsen av selskapet – selve grunnlaget for å i det hele tatt gå til sak – den fikk ikke Haga og advo-katen hans se. Og det var det kanskje gode grunner til, for verdsettelsen var av det tynne slaget.

– Jeg trodde jo at motparten hadde en sak da de valgte å ta dette til ret-ten, og ikke minst da de valgte å anke saken videre fra tingretten. Staten må komme med noe jeg ikke forstår, tenkte jeg. De kommer til å legge frem faktum som gjør at det jeg ikke skjøn-ner plutselig blir klart. Men det de kom med var jo bare pølsevev, sier Haga – og fortsetter:

– I tingretten skjer så det som for-bauser meg kanskje aller mest i denne saken, og det er når vi kaller inn et av de tre medlemmene i skatteklage-nemnda som behandlet min sak. Jeg må innrømme at jeg ble satt ut da han, slik jeg tolket ham, sa at dersom man skal få en rettferdig behandling i skat-tesaker i dag må man ta saken sin til rettssystemet. Å risikere å betale en million for å få en rettferdig behand-ling er ikke det jeg forbinder med rett-ferdighet, og det er i mine øyne en stor trussel i forhold til rettsikkerheten.

Overfor Skattebetaleren hevder medlemmet av skatteklagenemnda at han ikke har sagt dette, men han vil ikke kommentere saken ytterligere da den er avgjort av retten. Han vil heller ikke kommentere noe rundt nemndas behandling av saken.

Hemmelighold fra SkatteetatenDa skatteklagenemnda behandlet saken ble den avgjort uten dissens, og man lente seg på innstillingen fra det samme skattekontoret som hadde varslet at Haga måtte etterlignes i utgangspunktet. Og nemnda virket ikke å ta store hensyn til det faktum at verdsettelsen, som må kunne sies å være viktig i denne sammenhengen, ble holdt hemmelig for Haga og advo-katen hans:

«Det er hevdet i kommentarene til innstillingen at skattekontoret har holdt verdsettelsen hemmelig for sel-skapet, og at dette er en uakseptabel fremgangsmåte og at den mangler dekning i eksisterende rettskilder. Som nevnt ovenfor er verdiene av ak-

«Etter lagmannsrettens syn er det også sannsynliggjort at det hefter flere feil ved skattekontorets verdsettelse»


sjene fastsatt ved skjønn, og det er flere momenter som er med i skjønnsvurde-ringen. Det er selskapet/aksjonærene som har operert med en verdi på sel-skapet med kr 20 millioner.»

Tingretten var imidlertid krystall-klar da den behandlet saken i 2011. Her het det at Hagas kjøp av den siste, store aksjeposten på 49 prosent i 2006 – etter at den opprinnelige selgeren var død – var en «oppfyllelse av den opp-rinnelige avtale av 1995 slik denne var modifisert ved tilleggsavtalen av 2000. Hovedformålet med denne avtalen var overdragelse av virksomheten – Haga skulle over noe tid overta eieransvaret og driftsansvaret for Selskapet.»

Dermed kom tingretten til at dette ikke var en «fordel vunnet ved arbeid»

fra Hagas side, og opphevet vedtaket om å ilegge ham ekstra skatt og selska-pet hans ekstra arbeidsgiveravgift.

I dommen heter det også at: «Sak-søker har vunnet saken fullt ut og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten finner ikke unntaksbestemmelsene i § 20-2 tredje ledd anvendelige.»

På godt norsk betyr dette en knu-sende seier.

AnkenMen Skatt øst lot seg ikke knekke – og anket saken til lagmannsretten.

– Jeg fryktet å tape i retten, men tross alt var det en lettelse å komme inn i rettssystemet med saken. Den

var jo klar, i hvert fall ifølge meg, og heldigvis var retten enig med meg – både i tingretten og i lagmannsretten. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor motparten ikke stoppet saken tidlige-re. Kanskje spesielt etter at man tapte klart i tingretten, sier Haga.

Og i Borgarting lagmannsrett var faktisk dommen hakket mer knusende enn i tingretten. Travle dommere fant sågar grunn til å skrive en god del ek-stra om Skatt østs praksis når det gjaldt verdsettelse. Og ikke uten grunn. I selve saken fremkommer det nemlig at skattemyndighetene finner store svak-heter ved egne verdivurderinger – og det ble lagt frem nye verdivurderinger – angivelig riktige. Skatteetatens egen ansatt – som vitnet i retten – kom med

OVERLEVDE PÅ GODE TIDER: Hadde det ikke vært for noen svært gode år i båtbransjen, kunne det blitt vanskelig å kjempe mot Skatteetaten, tror Jørgen Haga.


følgende utsagn: «Skatteetaten har regnet seg frem til

en verdi av selskapet på ca 21,5 millio-ner kroner pr. mars 2006. Det er flere feil i denne verdsettelsen (egenkapi-talavkastningskravet brukes på driftsre-sultatet, verdien reduseres for all gjeld, kontanter/bankinnskudd er ikke lagt til og balanseverdier som det er kor-rigert for er hentet fra regnskapet pr. 31.12.06). Alt i alt blir resultatet galt.»

Ny verdivurderingDeretter foretok den sakkyndige fra Skatteetaten sin egen verdivurdering, hvor han blant annet forutsatte en fremtidig årlig vekst for selskapet på 10 prosent og baserte seg på årene 2003-2005 – svært gode år for båtbransjen i Norge – og landet på en verdsettelse som var nær det doble av det Skat-

teetaten først hadde hevdet. Denne verdsettelsen var Aaby svært kritisk til, og Aabys sakkyndige i ankesaken mente at uten tilleggsavtaler som ville forplikte Aaby til å fortsette å arbeide i selskapet ville selskapet ved et salg være verdt ned mot bokførte verdier – altså omtrent det beløpet Haga i sin tid hadde betalt.

«Lagmannsretten bemerker at det er skattemyndighetenes skjønnsmessi-ge verdsettelse av de overdratte aksjer i ligningsvedtakene som er gjenstand for prøving, ikke (…) etterfølgende vurdering. Når sistnevnte vurdering og innsigelsene mot denne trekkes frem, er det på bakgrunn av at denne vurdering er fremlagt av staten til støt-te for at den skjønnsmessige verdset-telse som ligger til grunn for lignings-vedtaket, er rimelig og forsvarlig.

Etter lagmannsrettens syn gir vur-deringen (…) ikke støtte for at skat-temyndighetenes verdivurdering er rimelig og forsvarlig.»

Feil jussNår det gjaldt spørsmålet om hvorvidt kjøpet av aksjer var å betrakte som lønn, var retten også klar.

«Når overdragelsen dessuten skjer suksessivt over en 10-års periode, og er-ververen på tidspunktet for den aktuelle disposisjon allerede er majoritetseier i selskapet, er medlem av selskapets styre og er den faktiske driver av virksomhe-ten, dreier det seg om en disposisjon av en helt annen karakter. I et slikt tilfelle vil den omstendighet at erververen også er ansatt i selskapet, ikke være tilstrek-kelig til å anse en eventuell fordel ved ervervet som vunnet ved arbeid.

Uten at det er avgjørende bemerkes også at det etter lagmannsrettens syn ikke er noen holdepunkter for at skat-te – eller avgiftsmessige forhold var av betydning for partene ved inngåelsen av avtalene mellom A og B, herunder for valget av metode for prisfastset-telsen. Det kan heller ikke sees at et

«Du stoler jo på staten, systemet vårt er i stor grad lagt opp til at du skal gjøre det»

IKKE LETT Å STYRE: - Aaby Marine har eksistert i 30 år, og vi har forhandlet båter fra Windy Boats til det man kaller high end-markedet uten å få anmerkninger i denne perioden. Da føles det ekstra tøft å få skattemyndighetene på nakken i en sak som aldri skulle vært i retten, sier Jørgen Haga.


avtaleforhold av denne karakter gene-relt skulle være egnet for omgåelser av arbeidsskatteregelen.»

– Lett å gi opp – Jeg håper det ikke er mange lignende saker som dette. For det er lett å gi opp, og dersom man gjør det ødelegger det livet ditt. Jeg var, tross alt, i en heldig situasjon, men jeg måtte tømme sel-skapet mitt for 7,5 millioner kroner for å innfri kravet fra Skatteetaten og kjempe mot dem i retten. Hadde jeg ikke tjent godt de siste årene før dette skjedde, på grunn av egeninnsats og et svært godt marked, så ville sann-synligvis selskapet gått konkurs, sier Haga, og fortsetter:

– Min erfaring er at skatteklage-nemndene slik de er i dag ikke fun-gerer i kompliserte saker. Dette var i utgangspunktet ikke en komplisert sak, men den ble gjort komplisert av Skatteetaten. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at denne saken må ha kostet flere millioner kroner for skattemyn-dighetene – noe som er helt bortkastet. Og la det være sagt: Jeg har forståelse for at noen gjør feil. Jeg gjør feil selv, og

er sikker på at også du som journalist gjør feil i løpet av et år. Men når vi gjør feil må vi sørge for å rette opp feilene og lære av dem. Her skjedde ikke dette. Jeg oppfattet denne prosessen mer og mer som en forfølgelse.

Båtselgeren har lært mye, mener han, selv om det har vært en dyrekjøpt lærdom. Og den viktigste lærdommen er at han ikke lenger stoler på at alt blir gjort rett.

– Du stoler jo på staten, systemet vårt er i stor grad lagt opp til at du skal gjøre det. Og du gjør i hvert fall det når det er klageinstanser, slik som det var her. Men når det viser seg at disse ikke fungerer, så må systemet endres. For min egen del kan jeg si at jeg nå har null tillit til skatteklagenemndene og jeg har meget begrenset tillit til Skatteetaten.

– Hvilket råd vil du gi noen som havner i samme situasjon som deg?

– Get a lawyer. Det er den veien man må gå for å få rettferdighet med dagens ordning.

Det er ikke ofte man leser dommer fra en lag-mannsrett der dommerne har følt et behov for å skrive mer enn de trengte. Det er hel-

ler ikke ofte man leser en dom som er så knusende mot en av partene som det man gjør hvis man le-ser dommen som falt i Borgarting lagmannsrett 29. april 2013.

Aaby Marine vant frem i to instanser mot Skatte-etaten etter noe som må sies å være en særdeles slett prosess fra Skatteetatens side. Hele saken kan du lese i denne utgaven av Skattebetaleren. Prosessen er faktisk så slett at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Jørgen Haga, daglig leder i Aaby Marine, mener det er uforståelig at Skatteetaten anket – og takker noen gode år i markedet for at han kunne ta ut et million-beløp fra bedriften for å betale skattekrav og advoka-tregninger. Uten denne muligheten ville han kanskje mistet bedriften – og mest sannsynlig tapt mot Skatt øst og skatteklagenemnda.

Vi kan ikke si noe annet enn at vi er lett rystet. For det første støttet Skatteetaten seg på en «verdi-

vurdering» nevnt omtrent i forbifarten av motparten. Denne holdt de fast ved. Argumentasjonen fra Skatte-etatens side virket å være at «dersom ikke motparten kan motbevise summen de nevnte ved ett eller to tilfel-ler, så er det denne vi lander på».

I tillegg kommer det som faktisk er selve saken: Jus-sen – og den dårlige vurderingen som ble gjort av Skat-teetaten. Ikke minst da de valgte å anke en sak som ble fullstendig tapt i tingretten.

Skatteetaten mente Haga hadde fått kjøpt aksjer for billig fordi han jobbet i Aaby Marine. Dommerne som har vurdert saken landet imidlertid på en helt annen konklusjon, noe som er enkelt å forstå. I bunnen av hele denne saken var det en avtale om at Haga skulle kjøpe Aaby Marine, en avtale som ble inngått omtrent ett år før han begynte å jobbe i selskapet. Det faktumet alene burde være nok til å tenke en ekstra gang på om dette var noe som var vunnet ved arbeid.

Det er ikke betryggende å hverken lese eller høre om det som har skjedd i denne saken, og vi kan bare håpe at det ikke finnes flere lignende saker.

Prosessen Skatt øst har kjørt mot Aaby Marine virker å være basert på en merkelig forståelse av rett skatt til rett tid.

Rak i ryggen – på feil grunnlag

Vi mener:

28 S � / ��

Fra og med inntektsåret 2014 er ska ekortet kun elektronisk. Det vil si at du ikke vil få til-

sendt ska ekortet på papir slik du har pleid nå i desember.

Du vil imidlertid få en ska ekort-melding tilsendt, enten i posten eller i Altinn, som viser deg hvilket grunnlag ska etrekket er beregnet ut fra. Her vil det blant annet stå hvilken inntekt, formue og hvilke fradrag Ska eetaten legger til grunn når de regner ut hvor mye ska du skal betale. Og du må selvsagt fortsa sjekke at alt stemmer.

Hvis du ser at noe ikke stemmer, for eksempel at du har by et jobb og få høyere eller lavere inntekt, må du endre ska ekortet di . Og det er her de store fordelene med elektronisk ska ekort spiller inn. Når du melder fra om at noe ikke stemmer, og det blir beregnet et ny ska etrekk på deg, får du et ny ska ekort. Tidligere har du må et levere de e på ny . Det slipper

du nå. Arbeidsgiver blir nemlig varslet om at du har endret ska ekortet di , og henter ut opplysningene om skat-tetrekk på ny før neste lønning skal utbetales. Dermed vil arbeidsgiveren din til enhver tid ha tilgang til det sist oppdaterte ska ekortet di – uten at du trenger å tenke på det.

ArbeidsgiverHva er så endringene for deg som ar-beidsgiver?

Som nevnt får du varsel dersom noen av dine ansa e endrer opp-lysninger i ska ekortgrunnlaget, og du har derfor tilgang til det nyeste ska e-kortet med en gang det er oppdatert.

Andre fordeler er at du slipper å forholde deg til et eget arkiv av ska e-kort på papir. Alle ska ekortene til de ansa e er tilgjengelig gjennom enten di eget lønnssystem eller via Altinn. I motsetning til tidligere, der arbeids-taker leverte ska ekortet på jobb, må arbeidsgiver nå hente ut ska ekort elektronisk for de ansa e før lønns-kjøringen i januar.

2013 har vært et frivillig prøveår for

arbeidsgivere. Ifølge Ska eetaten har de som har ta i bruk den nye ordnin-gen gi u rykk for at de synes den er enklere og bedre enn dagens manuelle ordning.

FrikortSkal du ha frikort (lønn under 39.950 kroner) må du bestille de e elektro-nisk – via Altinn eller Ska eetatens sider. E er å ha bestilt vil du få en egen frikortmelding når du har få frikortet.

Dersom du bare har en arbeidsgiver, og tjener mindre enn fribeløpet, er det-te helt uproblematisk. Da trenger du som arbeidstaker ikke å gjøre noe mer. Men dersom du har � ere arbeidsgive-re må du beny e ne jenesten «Mi frikort» hos Altinn/Ska eetaten.

Den første arbeidsgiveren som be-stiller frikortet di får hele fribeløpet. Dersom du får � ere arbeidsgivere må fribeløpet fordeles mellom disse, og det er altså de e du må gjøre på tje-nesten «Mi frikort».

Du varsles hver gang en ny arbeids-giver bestiller frikortet di .

«Arbeidsgiveren din vil til enhver tid ha tilgang til det sist oppdaterte skattekortet ditt – uten at du trenger å tenke på det»

Elektronisk skatte kort fra 2014:

Slutt på papir versjon av skatte-kortetNeste år slipper du å levere fra deg skattekortet til arbeidsgiveren din. AV STIG FLESLAND

bøker og tidsskrifter fra

Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Abonnements prisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er:

Medlem i Revisor foreningen:Kr 180,–

Ikke-medlem:Kr 260,–

ÅrsoppgjørsfactaÅrsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskaps- og skatte reglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2014 er 16. januar.

5. utgave

2013

ISBN: 978-82-7082-310-9

2013

2013

ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ifrs på no

rsk Forskrift om

internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskaps-brukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.

Kr 825,–

IFRS på norskDe konsoliderte internasjonale regnskapsstandardene er oppdatert pr. 12. september 2013 med blant annet nye IFRS 10, 11, 12 og 13. Kombinert trykt utgave og eBok.

Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis. I 11. utgave er boken ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. For små aksjeselskaper er det vesentlige endringer for stiftelse, kapitalforhold, avholdelse av generalforsamling og for selskapets organisering.

Advokat Tom Larsen og rådgiver Paal Braanaas i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven.

aksjelovgivningen

y(7II2H0*SMNOKQ(ISBN: 978-82-7082-340-6

aksjelovgivningen

11. utgave

Kr 360,–

AksjelovgivningenBoken gir en oversikt over hovedelementene i aksje-lovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte utgave er ajour-ført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kombinert trykt utgave og eBok.

Kr 675,–

finansielle instrumenter

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

y(7II2H0*SMNNKR(Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

Finansielle instrumenterBoken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskaps-språkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013.

y(7II2H0*SMNNKR(ISBN: 978-82-7082-xxx-x

Skattefri omdanningOrecusae si doluptatum idesti omnimus aeptur, aut idene con conseque ea corrum autatiis ipsam, temoluptatem ut explab inum, consectur re vita-tum quidunt et dolorerrum quiae alis elenduntur, voluptat reicit, quiae venimincipic tesequo molupti-um imolupt atissi arunt et ut eumquasim fuga. Ment voluptas que premporum labo. Dolenis es esti comnis idebis de sequis volorrunt, tori quassed magnamus, temque nos ere labor acero omnient maximi, elecus none cum que pa aces doles quate verum venis mod quas que sam, offic tem rerspic tatquam, untiam volorepe pe elit eum ellaudi ctaecer roritiis ernatium que nus.

Skattefri omdanning

Børge Busvold

Skattefri omdanning

Kr 355,–

Skattefri omdanningBoken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og skattemyndighetenes praksis belyses. Kombinert trykt utgave og eBok.

Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk Regnskaps-Standard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Meto dikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiled-ning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiver avgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet.

Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advo katene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese- Hansen (BA-HR).

Pensjonsordninger – regnskap og skatt er et samarbeids prosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening.

Pensjonsordninger – regnskap og skatt En p

raktisk håndb

ok

Pensjonsordninger– regnskap og skatt En praktisk håndbok

Pensjonsordninger– regnskap og skatt En praktisk håndbok

Kr 360,–

Pensjonsordninger – regnskap og skattBoken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave: August 2013.

InnholdDenne sjuende utgaven er oppdatert med lovendringer av 22.06.2012 og forskriftsendringer 07.09.2012. Blant de mest sentrale endringene er bortfall av kravet om at spesifikasjoner skal utarbeides, nytt krav til spesifikasjon av elimineringer og posteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap, krav om dokumentasjon av kontrollsporet (erstatter krav til dokumentasjon av regnskapssystemet), samt krav om at all dokumentasjon som er utarbeidet av den bokføringspliktige, skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. De nylig vedtatte bokføringsstandardene – NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale, NBS 2 Kontrollsporet og NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år – er tatt inn som vedlegg til boken.

MålgruppeBoken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokføringspliktige og offentlige kon troll myndigheter.

ForfattereStatsautorisert revisor ToveGunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (BDO), alle medlemmer i Bokføringsstandardstyret. ToveGunn Moen har vært ansvarlig for oppdateringen av 7. utgave.

Bokføringsloven 8. utgave

Bokføringsloven

Bokføringsloven 8. utgave

Kr 380,–

BokføringslovenEn praktisk veiledning i bokførings reglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Kombinert trykt utgave og eBok. Åttende utgave: November 2013.

2014RevisorsHåndbok

y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1

Revisors Håndbok 2014

Revisors eHåndbok 2014

À jour januar og september

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

* trykt på 2. omslagsside

Kr 990,–

Revisors Håndbok 2014En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. Kombi-nert trykt utgave og eBok. Kommer januar 2014.

Norw

egian Accounting A

ct

Norwegian Accounting Act

Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56

of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined

printed-electronic book. This edition is updated as per 1 July 2011.

Additional updating of the eBook may take place in the

event of post-publishing amendments.

The translation and later amendments have been done by Den

norske Revisorforening.

Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av

17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett:

trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr.

1. juli 2011. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort

ved endringer som skjer etter utgivelsen.

Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske

Revisorforening.

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk

oversettelse:

Norwegian Bookkeeping Legislation

Norwegian Company Legislation

Norwegian VAT Act

9th edition / 9. utgave

AccountingAct N

OR

WEG

IAN

revisorforeningen.noy(7II2H0*SMNLMN(ISBN: 978-82-7082-312-3

Norw

egian Company Legislation

CompanyLegislation

No

rw

egia

N

revisorforeningen.no

Norwegian Company LegislationNorwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: •Actno.44of13June1997relatingtolimitedliabilitycompanies •Actno.45of13June1997relatingtopubliclimitedliabilitycompaniesItisacombinedprinted-electronicbook.Thiseditionisupdatedasper 1January2012.AdditionalupdatingoftheeBookmaytakeplaceintheeventofpost-publishingamendments. NorwegianCompanyLegislationwastranslatedin1997byInter-Setandrevisedin2000byDouglasFerguson,GovernmentAuthorisedTranslator,AllegroASSpråktjenester.Lateramendmentshavebeen madebyDennorskeRevisorforeningandDouglasFerguson, AllegroASSpråktjenester.

Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene •lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper •lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaperBoken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester.

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

NorwegianBookkeepingLegislationNorwegianAccountingActNorwegianVATAct

y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2

Engelske oversettelser av norske loverBokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,–Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,–Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,–Aksjelovene (Company Legislation) kr 550,–

Med trykt utgave følger en lisens til tittelens eBok.

Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act

Norwegian VAT Act is an english translation of Act no. 58 of 19 June 2009 relating to value added tax (the VAT Act), in force from 1 January 2010. This is a combined printed-electronic book, updated as per 1 July 2011. Additional updating of the eBook may take place in the event of post-publishing amendments. The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester.

Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester.

other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

Norwegian Bookkeeping LegislationNorwegian Accounting ActNorwegian Company Legislation

10th edition / 10. utgave

ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Legislation

Norw

egian Bookkeeping Legislation


BookkeepingLegislation

No

rw

egia

N

Norwegian Bookkeeping Legislation

Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Norwegian Bookkeeping act of 19 November 2004, the regulation of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. additional updating of the eBook may take place in the event of post-publishing amendments.

Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson.

Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfor-skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytter ligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.

Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsauto-riserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson.

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

Norwegian Company LegislationNorwegian accounting actNorwegian VaT act

y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8

21296_Ann_Bøker_Tidsskrifter_210x297.indd 1 30.10.13 09:53

30 S � / ��

Statens inntekter fra merverdiav-gi� er basert på de tusener – for ikke å si millioner – av salgs bilag

som lages hvert år. De� e er grunn laget for å kontrollere omsetningen og at og merverdiavgi� en blir riktig be-regnet. Det er bokføringsforskri� en som stiller de konkrete og bestemte kravene til hvordan salgsdokumentet skal se ut.

Salgsdokument skal være num-merert og inneholde dokumentasjons-dato, angivelse av selger og kjøper, ytelsens art og omfang, tidspunkt og sted for leveringen. Selger og kjøper skal være angi� med navn, adresse, organisasjonsnummer e� erfulgt av bokstavene MVA hvis de er mva- registrerte. Hvis selger er et AS eller lial av utenlandsk selskap, skal også ordet “Foretaksregistrert” skrives på salgsdokumentet. De� e kravet gjelder

Endrede krav i bokføringsforskriften

Djevelen ligger i detaljeneBokføringsreglene er kanskje noen av de viktigste reglene å kunne for mange som jobber med regnskap daglig. Nå har det kommet regelendringer du bør kunne. AV HILDE ALVSÅKER

«Endringen eren tilpasning tilpraksis, og betyr at utleierfår redusert det avgiftsmessigelikviditetstapet»

bare de som skal være regis-trert i f oretaksregisteret.

Fra 2014 blir det noen endringer i dokumenta-sjonskravene.

DokumentasjonsdatoenDokumentasjonsdato er den dato faktura blir utstedt. Fra 2014 er det åpnet for at dokumentasjons-dato i noen tilfeller kan være en annen dato enn den faktiske dato fakturaen blir skrevet.

Bokføringsforskri� en § 5-1-3 får et ny� 3.ledd hvor det heter at salgsdokumentasjon som utstedes innen 15 virkedager i måneden, kan angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato. En forut-setning for de� e er at varen eller tje-nesten er levert på de� e tidspunktet. Den nye bestemmelsen gjelder også for dokumentasjon av u� ak.

Denne endringen løser et praktisk problem for næringsdrivende, noe vi kan vise frem med et eksempel:

Hvis selger den 10. januar 2013 fakturerer for varer og tjenester som er levert i desember 2012, skal fakturaen e� er dagens regler (2013) bokføres den 10. januar 2013 hos både selger og kjø-per. Selger skal rapportere den utgående merverdiavgi� en på 1. terminoppga-ven for 2013, og kjøper krever � adrag for inngående merverdiavgi� i samme termin. Regnskaps- og ska� emessig skal imidlertid fakturaen periodiseres til de-sember 2012.

Fra og med neste år kan også mer-

S � / ��

DokumentasjonsdatoenDokumentasjonsdato er den dato faktura blir utstedt. Fra 2014 er det åpnet for at dokumentasjons-dato i noen tilfeller kan være en annen dato enn den faktiske dato

Bokføringsforskri� en § 5-1-3 får et ny� 3.ledd hvor det heter at salgsdokumentasjon som utstedes innen 15 virkedager i måneden, kan angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato. En forut-setning for de� e er at varen eller tje-nesten er levert på de� e tidspunktet. Den nye bestemmelsen gjelder også for dokumentasjon av u� ak.

Denne endringen løser et praktisk problem for næringsdrivende, noe vi kan vise frem med et eksempel:

Hvis selger den 10. januar 2013 fakturerer for varer og tjenester som er levert i desember 2012, skal fakturaen e� er dagens regler (2013) bokføres den 10. januar 2013 hos både selger og kjø-per. Selger skal rapportere den utgående merverdiavgi� en på 1. terminoppga-ven for 2013, og kjøper krever � adrag for inngående merverdiavgi� i samme termin. Regnskaps- og ska� emessig skal imidlertid fakturaen periodiseres til de-

Fra og med neste år kan også mer-

S � / �� 31

verdiavgi� en i vårt eksempel periodi-seres til desember, noe som løser de e problemet ganske enkelt.

Dokumentasjonsdato for husleieFakturadato er styrende for innberet-ning av merverdiavgi� . For husleie som faktureres for � ere måneder, er fakturadato dokumentasjonsdato. Hvis utleier skriver faktura 28. febru-ar for husleie som gjelder april, mai, juni, må utleier som beregner mva på husleien, ta med avgi� en på 1. termin-oppgaven, som er perioden for januar-februar. På vanlig måte skal avgi� en betales 1 måned og 10 dager e er ut-løpet av terminen, altså den 10. april. Det betyr at utleier må forsku ere mva for alle tre måneder den 10. april.

Fra 2014 blir det mulig for de som fakturerer husleie på papir for � ere perioder samtidig, å beny e forfalls-dato som dokumentasjonsdato. Det betyr at hvis utleier skriver faktura 28. februar for april, mai og juni med forfallsdato 1. april, kan dokumenta-

sjonsdato være 1. april. Dermed skal avgi� en tas med i oppgaven for 2. termin, og betales 10. juni.

Endringen er en tilpasning til praksis, og betyr at utleier får redusert det avgi� smessige likvi-ditetstapet, og at regnskaps- og ska emessig bokføring blir den samme som den avgi� smessige bokføringen. Endringen er ta inn i bokføringsforskri� en § 5-1-3 ny � erde ledd.

Nummerering av salgsdokumentasjonI bokføringsforskri� en § 5-1-1 er det krav om at salgsdokumentasjon skal være nummerert. Salgsdokumenta-sjonen må enten være forhåndsnum-merert på trykte blanke er, være maskinelt tildelt nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være mer-ket på annen måte slik at fullstendig registrering av omsetningen kan kon-

trolleres på en enkel måte. Ska edirektoratet har vurdert

spørsmålet om kvi eringsblokker med korte nummerserier, som er innkjøpt i bokhandel, tilfredsstiller kravet til nummerering av salgsdokumentet i bokføringsforskri� en § 5-1-3. Svaret fremkommer i et brev til Norges Bon-delag den 23. november 2012.

I brevet heter det at slike kvi e-ringsblokker i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene i bokførings-forskri� en. Ska edirektoratet kon-kluderer likevel med at kvi erings-blokker med korte nummerserier, for eksempel 1- 50, kan beny es dersom virksomheten har få transaksjoner pr år. Direktoratet anbefaler at det i slike tilfeller beny es særskilt opptrykte fakturablanke er hvor selgers navn, organisasjonsnummer og bokstavene MVA er påtrykt.

KonkursboKonkursbo som er bokføringspliktige og skal levere omsetningsoppgaver, men som ikke er næringsdrivende, slipper fra neste år å nummerere salgs-dokumenter. Det går fram av bokfø-ringsforskri� en § 5-1-3, i ny femte ledd. Det er en forutsetning at det klart går fram av salgsdokumentet hvilke eiendeler som er solgt. Unnta-ket skyldes nok at det her dreier seg om et begrenset antall transaksjoner, i en begrenset periode, og at dermed ikke er nødvendig med nummerering for å kontrollere transaksjonene.

Innkjøp direkte knyttet til driftenKjøpsdokumentet er det salgsdoku-ment selger har utstedt. Er kjøper bokføringspliktig skal kjøpers navn i utgangspunktet alltid påføres, hvis varen eller tjenesten er beregnet for videresalg, som direkte innsatsfaktor i produksjonen eller tjenesteleveransen, eller der betaling skjer med kontanter for mer enn 40.000 kroner inklusive mva. Fra 2014 er det ikke nødvendig

å påføre kjøpers navn i disse tilfellene hvis varen/tjenesten er under 1.000 kroner inklusive mva. En snekker som kjøper inn spiker for 450 kroner for å bruke dem på et bygg han arbeider på, trenger da ikke faktura hvor navnet hans er påført. Kjøper snekkeren inn byggeva-rer for mer enn 1.000 kroner kontant, må han sørge for å få faktura med navnet si� påført for å få � adrag. Bestem melsen i bokføringsforskri� en er � y et fra § 5-1-2 til § 5-3-2a tredje ledd.

Andre utgifterNår det kjøpes inn varer eller tjenes-ter som ikke er beregnet på videresalg eller som er direkte innsatsfaktor i produksjonen eller tjenesteleveran-sen, kan angivelse av kjøper utelates når vederlaget er under kr 1.000. Dersom vederlaget er over kr 1.000 må kjøper angis, med mindre betalin-gen skjer med den bokføringspliktiges betalingskort. Det fremgår av bok-føringsforskri� en ny § 5-5-1 annet ledd, og er en presisering av gjeldende re .

For å ta et eksempel på en slik situa-sjon: Eieren handler inn julegaver til de ansa� e for 15.000 kroner, og betaler va-rene med betalingskort.

Endringen er en presisering av gjel-dende re og innebærer ingen realitet-sendring.

Kjøp av drivstoff Ved kjøp av drivsto� som betales kontant til bruk i person- eller vare-transport, er det krav om at fakturaen inneholder kjøpers navn uanse belø-pets størrelse.

Ansattes utleggNår ansa e legger ut for innkjøp til ar-beidsgiver, blir det nå krav at fakturaen inneholder arbeidsgivers navn kun hvis kjøpet er for mer enn 1.000 kroner in-klusive mva. Hvis kjøpet gjelder beløp under kr 1.000 må den ansa e lage en signert og datert oppstilling som viser hvilke kjøp som er foreta .

S � / ��

verdiavgi� en i vårt eksempel periodi-seres til desember, noe som løser de e problemet ganske enkelt.

Dokumentasjonsdato for husleieFakturadato er styrende for innberet-ning av merverdiavgi� . For husleie som faktureres for � ere måneder, er fakturadato dokumentasjonsdato. Hvis utleier skriver faktura 28. febru-ar for husleie som gjelder april, mai, juni, må utleier som beregner mva på husleien, ta med avgi� en på 1. termin-oppgaven, som er perioden for januar-februar. På vanlig måte skal avgi� en betales 1 måned og 10 dager e er ut-løpet av terminen, altså den 10. april. Det betyr at utleier må forsku ere mva for alle tre måneder den 10. april.

Fra 2014 blir det mulig for de som fakturerer husleie på papir for � ere perioder samtidig, å beny e forfalls-dato som dokumentasjonsdato. Det betyr at hvis utleier skriver faktura 28. februar for april, mai og juni med forfallsdato 1. april, kan dokumenta-

sjonsdato være 1. april. Dermed skal avgi� en tas med i oppgaven for 2. termin, og betales 10. juni.

til praksis, og betyr at utleier får redusert det avgi� smessige likvi-ditetstapet, og at regnskaps- og ska emessig bokføring blir den samme som den avgi� smessige bokføringen. Endringen er ta inn i bokføringsforskri� en § 5-1-3 ny � erde ledd.

Nummerering av salgsdokumentasjonI bokføringsforskri� en § 5-1-1 er det krav om at salgsdokumentasjon skal være nummerert. Salgsdokumenta-sjonen må enten være forhåndsnum-merert på trykte blanke er, være maskinelt tildelt nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være mer-ket på annen måte slik at fullstendig registrering av omsetningen kan kon-


Subaru Norge har sannsynligvis gått på det som er en av de kje-deligste smellene i næringslivet

i 2013, etter at Finansdepartementet gav et endelig nei på forespørselen om å gjøre om på et vedtak Skattedirekto-ratet gjorde i juni.

10 dager for sentSubaru ble nektet momsrefusjon for 2011 fordi Skatt Øst mener Subaru søkte 10 dager for sent. Subaru Norge, på sin side, hevder søknaden ble sendt to måneder før fristen, og at brevet må ha kommet bort i postgangen eller hos skattemyndighetene.

– Vi vurderer å gå rettens vei med denne saken, da vi synes dette er svært urimelig, sier informasjonsdirektør Stian Thrane i Subaru Norge.

Saken har vært oppe på høyeste hold, det vil si Finansdepartementet. Svaret derfra kom i forrige uke, og var i likhet med svaret Subaru har fått tid-ligere negativt.

Fraskriver seg ansvaretSkattedirektoratet mener at avsender også har et ansvar for at posten kom-mer frem.

– Ved forsendelser hvor det er spesielt viktig for avsender at post kommer frem rettidig kan post all-tid sendes rekommandert. Det er

også alltid en mulighet for avsender å kontakte mottaker, for eksempel skatteetaten, for å forsikre seg om at post er kommet frem innen en lov- eller forskrifts bestemt frist, sier seksjonssjef Lars Jone Skimmeland i Skatte direktoratet i en kommentar til HegnarOnline.

Samtidig hevder Subaru at Skatt Øst i en e-post til et av Subaru Norges søs-terselskaper (Autoindustri) ikke har kunnet bekrefte mottak av hver søknad.

– Vi har dessverre ikke anledning til å bekrefte mottak av hver søknad og vi vil heller ikke kunne slå opp i systemet og sjekke om den er mottatt før alle de 1200 pluss søknadene er mottatt i juni og registrert inn i systemet (det vil si august/september), skrives det i denne e-posten.

Bakgrunnen for sakenGarantireparasjoner utført av nærings-drivende utenfor Norge har mva-fritak. I to år, 2010 og 2011, var det praksis at selskapet først måtte legge ut merverdi-avgiften for deretter å få den refundert etter søknad. Fra og med 2012 er dette systemet avviklet, og garantireparasjo-ner er igjen fritatt for mva.

Partene er enige om at Subaru Norge har lagt ut tre millioner kroner i mva. som selskapet hadde krav på å få refun-dert, men der slutter også enigheten.

Måtte betale millioner de egentlig kunne sluppet å betale:

- Vi taper million-beløp på feil hos Posten eller SkatteetatenSubaru Norge mener det originale brevet de sendte til Skatt Øst må ha forsvunnet i posten eller hos Skatteetaten. Kopien ble sendt 10 dager for sent. Det koster bedriften tre millioner kroner. Av Stig FleSlAnd

foto

: wik

iped

ia

S � / �� 33

27.04.12: Subaru Norge søker om momsrefusjon på ca. 3 millioner kroner som fullmektig for Fuji Heavy Industrien. Dette er en teknisk refusjon av penger som Subaru Norge har lagt ut gjennom 2011.

10.07.12: Kopi av søknad sendes Skatt Øst per telefax fordi Skatt Øst ikke kan se å ha mottatt Subaru søknad i april.

16.10.12: Skatt Øst avslår refusjonssøkna-den med den begrun-nelse at fristen 1. juli ble oversittet med 10 dager. Det er ingen uenig-het om den faktiske refusjonssøknaden.

02.11.12: Subaru Norge påklager Skatt Øst avslag til Skattedirektoratet. Sub-aru Norge understreker at søknad ble sendt i april, og at en kopi av søknaden 10 dager etter fristen uan-sett må være godt nok når det ikke er uenighet om sakens faktiske forhold.

03.06.13: Skattedirekto-ratet meddeler at klagen ikke kan etterkommes.

14.06.13: Subaru Norge anmoder Finansdepar-tementet om å omgjøre Skattedirektoratets vedtak.

26.09.13: Finansdepar-tementet sier endelig nei. http://www.regjeringen.no/nb/dep/� n/dok/andre/brev/utvalgte-brev/2013/anmodning-om-omgjo-ring-av-endelig-vedtak.html?id=736233

Kronologien i saken

KANSKJE TIL RETTEN: - Vi vurderer å gå rettens vei med denne saken, sier informasjonsdirektøren i Subaru Norge.


Enkelte ganger er det gunstig å takke ja til frynsegoder i stedet for lønnsøkning. Og dersom du

får valget, bør du uansett regne nøye på hva som lønner seg. Her kan vi vise hvordan du kan sjekke hva som er gunstig.

La oss si at du har valget mellom en skattefri naturalytelse til en verdi av 10.000 kroner eller en lønnsøkning på 10.000 kroner. I tillegg må vi gjøre noen forutsetninger, slik at regnestyk-kene blir sammenlignbare:

■■ Arbeidsgiver følger arbeidsgiver-satsen for sone 1, dvs.14,1 prosent.

■■ Skattyter har lønnsinntekt over grensen for toppskatt med lav sats, slik at marginal skattesats er 44,2 prosent.

Lønnsomhet for den ansatteVed en lønnsøkning på 10.000 kroner må du finne ut hvor mye du netto sit-ter igjen etter at skatt er betalt. Hvis du har en inntekt som er over grensen for toppskatt med 9 prosent (2014: inntekt mellom 527.400 og 857.300 kroner) skal lønnsøkningen beskattes med en sats på 44,2 prosent (27 + 8,2 + 9 prosent). Det vil si at 4.420 kroner forsvinner i skatt.

Men i tillegg tas lønnsøkningen med i beregningen av feriepengegrunnlaget. Økningen her blir: 10.000 x 10,2 pro-sent = 1.020 kroner. Feriepengene er skattepliktige, slik at du sitter igjen med 563 kroner etter skatt. Ved en lønnsøk-ning på 10.000 kroner sitter du dermed igjen med 6.143 kroner netto (10.000-4.420+563).

Har du i stedet muligheten for å vel-

ge en skattefri naturalytelse på 10 000 kroner, så vil regnestykket bli langt en-klere. Ettersom naturalytelsen er skat-tefri skal det ikke betales inntektsskatt av denne, og du sitter altså igjen med 10.000 kroner netto.

Lønnsøkningen vil være med i pen-sjonsberegningen, noe den skattefrie naturalytelsen ikke vil være. Dette er ikke hensyntatt i beregningen.

Lønnsomhet for arbeidsgiverVed å gi den ansatte en lønnsøkning på 10.000 kroner så vil arbeidsgiver ha disse ekstra kostnadene:

Arbeidsgiver må betale 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift av 10.000 kroner = 1.410 kroner

I tillegg skal lønnsøkningen tas med i feriepengegrunnlaget: 10.000 x 10,2 prosent = 1.020 kroner

Det må også betales arbeidsgiver-avgift av feriepengene: 14,1 prosent av 1.020 kroner = 144 kroner

En lønnsøkning på 10.000 kroner vil altså medføre at arbeidsgiver må ut med 2.574 kroner i ekstra arbeidsgiver-avgift og feriepenger. Arbeidsgiver kan fradragsføre arbeidsgiveravgift/ferie-penger, noe som utgjør en reduksjon i arbeidsgivers skatt på 720 kroner.

Gir i stedet arbeidsgiver en skat-tefri naturalytelse på 10.000 kro-ner slipper arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift og feriepenger av naturalytelsen. Totale kostnader for arbeidsgiver vil altså utgjøre 10.000, og regnestykket viser at det fra ar-beidsgivers ståsted er mest lønnsomt å gi skattefri naturalytelse til verdi av 10.000 kroner i stedet for lønnsøk-ning på 10.000 kroner.

Gjør det meste ut av lønnsforhandlingene:

Skal du velge ekstra lønn eller frynsegode?Ofte blir en naturalytelse tilbudt i stedet for en lønnsøkning, eller man går noe ned i lønn mot at man får gitte naturalytelser. Lønner dette seg? Av Stig FleSlAnd

S � / �� 35

Skattefrie frynsegoder

AVISFor ansatte som, på grunn av et spesielt informasjonsbehov, får ere avisabonnementer av arbeidsgiver, regnes normalt bare ett abonne-ment som skattepliktig fordel. Fri avis er helt skattefri hvis den ansatte selv betaler for en dagsavis.

TELEFON/MOBILTELEFON/BREDBÅNDUavhengig av antall abonnement som arbeidsgiver dekker er det et inntektstillegg på 4.400 kroner. Dekning utover dette beløpet er dermed skattefritt. Sjablongen gjelder både natu-ralytelse og utgiftsgodtgjørelse. For de som kun får utgiftsgodt-gjørelse skal inntektstillegget begrenses til dekket beløp dersom det er lavere en sjablongbeløpet.

HJEMME-PCFordel ved privat bruk av data-utstyr inklusive nettbrett, utlånt fra arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk.

BARNEHAGEEr arbeidsgiver eier/andelshaver i barnehagen, er plassen skattefri for den ansatte. Det er ikke krav om ansattes egenbetaling. Arbeids-givers dekning til ansattes egen barnehageplass er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling tilsvarer maksimalpris (2012/2013: kr. 2.330), og oppad begrenset til kr 3.000 pr. måned pr. plass.

BEDRIFTSKANTINESå lenge de ansatte dekker 40-50 prosent av arbeidsgivers selvkost av råvarene, er bedriftskantine skattefritt (forutsatt rimelig kantineordning).

BEDRIFTSHELSETJENESTEFølgende helsedekning er skattefri:

� Når bedriftshelsetjenesten hovedsakelig omfatter forebyg-gende helseundersøkelser, slik som å avverge sykdom eller belastningsskade.

� Ved mindre kurative tiltak, slik som for eksempel reseptutstedelse som ledd i en ellers vanlig forebyg-gende bedriftshelsetjeneste.

� Ved forebyggende behandling av yrkesskader, f.eks massasje tilpasset bedriften.

TRIM OG HELSEFølgende velferdstiltak knyttet til trening er skattefrie:

� Når arbeidsgiver selv innreder/leier eget trimrom.

� Når arbeidsgiver dekker bedrifts-medlemskap hvor det arrangeres et felles opplegg for de ansatte. Forutsetningen må være at alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet til å benytte seg av tilbudet, og at det er organisert fellestreninger.

� Når arbeidsgiver leier helsestudi-oet for bestemte tidsrom i uken, og dette har preg av fellesarrangement.

� Når arbeidsgiver leier inn en fysioterapeut eller en aerobicin-struktør som skal trene de ansatte i bedriftens lokaler.

� Utlån av treningsutstyr til bruk ved fellestrening.

TUREROpphold på hotell mv., med inntil to overnattinger kan anses som rimelig velferdstiltak enten oppholdet er knyttet til helg eller ikke.

FRI TRENING: Mange norske arbeidstakere kan nyte godt av gratis trening både i og utenfor arbeidstiden.

36 S � / ��

R apportene om store gevinster, både realiserte og urealiserte, på den virtuelle valutaen bit-

coins har strømmet inn i norske me-dier de siste månedene. Ifølge aviser som Bergens Tidende, A� enposten og Adresseavisen � nnes det � ere unge menn (foreløpig er det kun menn som har stå� frem, oss bekjent) som har investert ekte, norske penger og endt opp med å tjene mye.

Spesielt har historien om den unge

mannen Kristo� er Koch, som satset 150 kroner på bitcoins og som nå har verdier på � ere millioner kroner, fen-get interessen til mediene. Koch har vært snarrådig nok til å realisere deler av gevinsten sin, og ifølge NRK har de� e ført til en milliongevinst.

I e� erkant har � ere medier fortalt lignende historier.

Og med kursutviklingen som har vært i denne valutaen er det ikke rart at det dukker opp mange historier. For to

år siden kunne du, på markedsplasser på interne� , kjøpe en bitcoin for li� over 2 dollar. For e� år siden må� e du ut med 10 dollar. Ved utgangen av november 2013 selges en bitcoin for over 830 dol-lar på de forskjellige markedsplassene.

I en prinsippu� alelse har Ska� edi-rektoratet nå varslet at de kommer til å følge med på bitcoin fremover. Og skal vi tro ska� emyndighetene risike-rer noen å må� e betale mer ska� enn de tenkte for 2012.

I prinsippu� alelsen skriver nemlig Ska� edirektoratet følgende:

Bitcoin er betegnet som «virtuell va-luta» og har mange likhetstrekk med vanlige valutaer, selv om den ikke faller inn under de� nisjonen i valutaloven. Ge-vinst ved omsetning av bitcoins beska� es med 28 prosent. Gevinsten blir vurdert ut � a verdien av bitcoins ved kjøps- og salgstidspunktene. Tilsvarende er tap � adragsbere� iget. Bitcoins som eies ved årsski et er formuesska� epliktig.

Til gjengjeld kan du, noe som ikke er sannsynlig akkurat nå, trekke fra et eventuelt tap på bitcoin på selvan-givelsen.

I tillegg mener ska� ebyråkratene at omsetning av bitcoin er ordinær av-gi� spliktig omsetning av elektroniske tjenester.

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009. Den totale Bitcoin-økonomien ble 18. november 2012 verdsatt til 122,252,993 USD (95,780,478 EUR). Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder. Bitcoin bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang.

Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en Bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon.

Utbredelsen av bitcoins er foreløpig relativt liten, men det er mulig å kjøpe ekte varer og tjenester i en lang rekke land – deriblant Sverige, Danmark og Finland. I oktober åpnet sågar ver-dens første bitcoin-minibank - i Canada. Både EU og flere land vurderer nå nøye hvordan de skal håndtere bitcoins skattemessig.

KILDE: WIKIPEDIA, BITCOIN.ORG,

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009. Den totale Bitcoin-

Fakta om Bitcoin

Skattedirektoratet med prinsipputtalelse:

Virtuell valuta kan gi skattesmellDen virtuelle valutaen «bitcoins» har steget kraftig i verdi de siste årene. Nå skal gevinster skattlegges, mener Skatteetaten. AV STIG FLESLAND

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsern regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: [email protected] SMS Finale til 26112 www.finale.no

Foto: Monkey Business

38 S � / ��

I Oslo tingre� falt det en svært inter-essant dom 19. juni 2013. Spørsmå-let som var oppe var om salg av sek-

suelle tjenester er ska� epliktig inntekt og avgi� spliktig omsetning.

Om saken Saksforholdet er beskrevet slik i dom-men:

Saken gjelder spørsmålet om skatteplikt og plikt til å betale merverdiavgift ved salg av seksuelle tjenester. Saksøker, N, drev i 2006-2009 såkalt eskortevirksomhet som besto i massasje, striptease,seksuelle tjenester mv.

Tjenesten ble i hovedsak drevet fra en leilighet på Frogner, men også fra hotell i Bergen. Skattemyndighetene ble kjent med virksomheten under etterforskning av stra� esak og etterfølgende skattesak mot eierne av M, blant annet saksøkers ekte-felle. Etterforskningen avdekket betydelige kontantbeløp og bankinnskudd tilhørende saksøker.

For inntektsårene 2006 og 2008 leverte saksøker preutfylt selvangivelse, mens hun for inntektsårene 2007 og 2009 leverte selvangivelse ved «stille aksept». Det var ikke opplyst om næringsinntekter i noen av selvangivelsene. Ved skattekontorets brev 26. januar 2011 ble saksøker varslet om at skattemyndighetene vurderte å endre hen-nes ligning og å beregne merverdiavgift på

inntektene fra eskortetjenesten, samt ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift.

Ligningen for inntektsårene 2006-2009 ble endret ved Skattekontorets vedtak 1. juli 2011. I vedtaket ble det dessuten beregnet merverdi av omsetningen i 2006 – 2010 samt ilagt 60 % tilleggsskatt og 60 % tilleggsavgift. Den 6. februar 2012 ble det avholdt utleggsforretning hos saksøker til sikring av skattedelen av kravet på til sammen kr 1 230 174. Det ble ikke funnet noe tilgjengelig for utlegg.

Saksøker innga 21. juli 2011 klage over skattekontorets vedtak. Skatteklage-nemnda fattet 7. mai 2012 vedtak om skat-teplikt og 60 % tilleggsskatt for inntektsår-ene 2006-2009. Den skattepliktige inntekt er basert på et skjønn med utgangspunkt i bankutskrifter over kontantinnskudd på saksøkers konto i perioden. Det er videre til-lagt kr 50 000 per år i antatt omsetning som er forbrukt direkte og som ikke er satt inn på konto. Summene er deretter omregnet fra brutto til netto inntekt etter fradrag av merverdiavgift. Videre er det gjort fradrag for faktiske kostnader til husleie og strøm på kr 68 400 og skjønnsmessig fradrag for andre kostnader på kr 120 000 pr. år. Netto inntektsøkningen i perioden er skjønnsmes-sig fastsatt til kr 955 475.

Saksøker tok ut stevning 1. desember 2012 med påstand om opphevelse av både skatte- og avgiftsvedtaket.

Avgiftsvedtaket ble sendt til Klage-nemnda for merverdiavgift, og skattekonto-ret gjorde samtidig vedtak om reduksjon av merverdiavgiften, og av ilagt tilleggsavgift til 30 %, jf. brev 21. mars 2013.

DommenSka� ekontoret begrunnet e� erbereg-ningen med at det er en generell skat-teplikt på inntekter opptjent i næring, jf. ska� eloven § 5-1. Hverken ska� eloven eller andre re� skilder gir grunnlag for å oppstille et unntak for inntekter fra prostitusjon. Det er også en generell plikt til å beregne utgående avgi� ved omsetning av tjenester. Det er ikke oppstilt noen unntak for inntekter fra prostitusjon, hverken i merverdiavgi� -

Inntekter fra prostitusjon er skattepliktig og avgiftspliktigOslo tingrett gav Skatt øst medhold i at inntekter fra salg av seksuelle tjenester var skattepliktig og momspliktig. Spørsmålet nå blir om Skatt øst – og staten – kjenner rekkevidden av denne dommen.

SkattefagHIILDE ALVSÅKER, avgiftsrådgiver

38

KONSEKVENSER: Skatteetaten har også en informasjonsplikt, skriver Hilde Alvsåker.


sloven eller andre sentrale rettskilder. Saksøker hevdet i retten at merver-

diavgift på seksuelle tjenester vil være i strid med forbudet i straffeloven § 202 mot å fremme andres prostitusjon, idet betaling for seksuelle tjenester alltid ytes forskuddsvis. Kjøp av seksuelle tje-nester er straffbart etter straffeloven § 202a. Den prostituerte kan ikke på sta-tens vegne pålegges å kreve kunden for merverdiavgift på en straffbar betaling. I motsetning til skattekravet, som bereg-nes i ettertid ut fra hva som måtte være inntjent på saksøkers hånd det aktuelle skatteåret, knyttes merverdiavgiftskra-vet til den enkelte tjeneste fortløpende.

Skatteetaten har dessuten i brev 4. april 2011 til PION uttalt at prostitu-

sjonstjenester ikke medfører plikt til registrering, hvilket innebærer at tje-nesten ikke er merverdiavgiftspliktig. Uavhengig av avgiftsplikten er det ikke grunnlag for tilleggsavgift i saken.

Tingretten kom til at salg av seksuelle tjenester både er skattepliktig inntekt og avgiftspliktig omsetning. Seksuelle tjenester er ikke uttrykkelig nevnt som et unntak hverken i skatteloven eller i mva-loven.

Tingretten opphevet tilleggsskat-ten og tilleggsavgiften. Unnlatelsen av å oppgi inntektene til beskatning og å ikke mva-registrere virksomheten var unnskyldelig, fordi myndighetene har skapt uklarhet når det gjelder hånd-heving av skatte- og avgiftsplikten

på prostitusjonsinntekter. Saksøkers manglende innberetning var derfor ikke uaktsom.

Vår kommentar I tillegg til de problemstillinger som er omtalt i dommen, er det en rekke an-dre spørsmål som etter vår mening bør avklares når det gjelder merverdiavgift.

For det første bør skattemyndighete-ne nå aktivt informere bransjen om ret-tigheter og plikter etter mva-loven. Det omfatter både registreringsplikten, opp-gaveplikten og rett til fradrag for inngå-ende avgift. Utenlandske prostituerte som ikke har fast forretningssted eller hjemsted her i landet, skal være regis-trert ved representant. Det bør avklares om en representant risikerer å bli tiltalt for hallikvirksomhet. Avgiftssubjekter har rett til fradrag for inngående avgift. Hvis utleier av fast eiendom er frivillig registrert får leietaker fradrag for mva på husleien. Med avgiftsplikt på prosti-tusjonstjenester bør det vurderes om utleiere som leier ut til prostituerte kan frivillig registreres uten samtidig å bli straffedømt for hallikvirksomhet.

I dommen går det fram at skattekla-genemnda hevdet at det skulle være skatteplikt, fordi virksomheten i dette tilfellet ble drevet profesjonelt og ge-nererte inntekter utover nødvendig livsopphold. Betyr det at Skatteetaten mener det er et skille mellom de som har stor omsetning og de som har lav omsetning eller lav aktivitet?

Det er ikke straffbart å selge seksuelle tjenester, men prostituerte kan nå bli straffet for momsunndragelser. Er det ønskelig å ramme prostituerte på den måten? Vi mener det hadde vært bedre om lovgiver hadde regulert forholdet, enn å overlate det til domstolen. Selv om lovgiver kan komme til at inntekter fra prostitusjon skal være skattepliktige, må omsetningen ikke nødvendigvis være momspliktig. Det er en rekke tjenester som er unntatt moms av ulike grunner.

Hensikten med merverdiavgiften er å sørge for inntekter til staten. At staten skal ha inntekter av omsetning man ikke ønsker skal finne sted og som er straff-bart å kjøpe, henger ikke sammen. Så lenge utleiere av fast eiendom risikerer å bli straffedømt etter hallikparagrafen, vil prostituerte ha relativt lave fradrag for inngående mva. Det kan derfor neppe være et poeng for prostituerte å ønske å være momsregistrerte.

40 S � / ��

?Jeg ble separert i sommer, og har overtatt omsorgen for min sønn på 17 år. Fra 1. juli har

jeg fått utvidet barnetrygd. Har jeg krav på skatteklasse 2, som enslig forsørger?

!Fra 2013 er retten til skatteklasse 2 falt bort for enslige forsørgere, og erstattet av et særfradrag på 3.930

kroner per måned. Det nye særfradra-get gis kun til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd etter bar-netrygdloven § 9. Utvidet barnetrygd er barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med, og gis bare enslige forsørgere med barn under 18 år.

Justere mva-fradrag?

?Jeg driver gård og har vært momspliktig i mange år. Skattekontoret har nå

slettet meg i Merverdiavgifts-registeret, fordi omsetningen de siste tre årene har vært under kr 50 000. For fire år siden kjøpte jeg en traktor som kostet 310.000 kroner inkl mva, og fikk da fradrag for momsen. Spørsmålet er om jeg nå må justere dette fradraget?

!Justeringsreglene gjelder for kapitalvarer. Kjøretøy som registreres for bruk på

offentlig vei er ikke omfattet av justeringsreglene. Du betalte 62.000 kroner i mva ved anskaf-felsen av traktoren, og den er dermed en kapitalvare som du har rett eller plikt til å justere momsen for ved bruksendring.

Spørsmålet er om slettingen er en bruksendring som utløser justeringsplikt.

I mva-loven § 9-2 står det at når bruken av en kapitalvare endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberet-tiget formål, eller motsatt, får man plikt eller rett til å justere avgift.

Når en virksomhet slettes fordi omsetningen er for lav, men virksomheten fortsatt drives, er formålet ikke endret til formål som ikke gir rett til fradrag. Traktoren er fortsatt til bruk i jordvirksomheten, og du har derfor ikke plikt til å justere tidligere fradrag.

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Vi svarer deg

S � / ��

Separert – skatteklasse 2?

Etter de gamle reglene ville du hatt krav på klasse 2, fordi situasjonen ved utgangen av året var avgjørende. Etter de nye reglene fra 2013 vil du ha krav på særfradrag for forsørgelse i seks måneder, noe som gir et særfra-drag på 23.580 kroner. Særfradraget baseres på innberetning fra NAV, og fradraget skal derfor være forhåndsut-fylt i selvangivelsen.

Begrepet enslig forsørger kobles altså opp i mot retten til utvidet barnetrygd, og blir dermed snevrere enn tidligere.

Retten til utvidet barnetrygd opp-hører dersom mottakeren har inngått samboerskap som har vart i mer enn 12 måneder, får barn sammen med samboer eller gifter seg.

Det betyr at følgende personer, som tidligere ble lignet i klasse 2, ikke vil ha rett til særfradrag for enslige forsørgere:

� Enslig forsørger med barn over 18 år, hvor barnet har lav eller ingen inntekt

� Enslig forsørger med ny samboer uten felles barn, når samboerska-pet har vart i mins 12 måneder (dersom de har felles barn, hadde de etter de tidligere regelene ikke rett til skatteklasse 2).

samboer eller gifter seg. Det betyr at følgende personer,

som tidligere ble lignet i klasse 2, ikke vil ha rett til særfradrag for enslige forsørgere:� Enslig forsørger med barn over 18

år, hvor barnet har lav eller ingen inntekt

� Enslig forsørger med ny samboer uten felles barn, når samboerska-pet har vart i mins 12 måneder (dersom de har felles barn, hadde de etter de tidligere regelene ikke rett til skatteklasse 2).

S � / �� 41

Fortsatt mulig å klage på selv-angivelsen?

?Jeg har ikke klaget innen fristen for juni-oppgjøret 10. august, og lurer på om det likevel er mulig å få

endret selvangivelsen for 2012?

!Du har ikke lenger rett til å få klagen behandlet. Selv om klagefristen er gått ut plikter skattekontoret likevel

å vurdere om de skal behandle en klage som kommer etter fristen. I den forbin-delse skal følgende momenter vurderes: Spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Skriv derfor en “anmodning om endring av ligningen” hvor du argumenterer for at klagen behandles, og hva du klager over. Vær oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er slik at klagefristen har gått ut. Hvis skat-tekontoret har fraveket selvangivelsen din uten å varsle om det, løper fristen først fra det tidspunkt du ble klar over hva som har skjedd. Mobiltelefon og bredbånd

? Jeg har både mobiltelefon og bredbånd dekket av min arbeids-giver. Jeg har hørt at skatte reglene på dette området legges om i fra 2014?

!Fra 2014 innføres en litt forenklet modell. Ved naturalytelse (abon-nementene står på arbeidsgiver) er fordelen kroner 4.400, uavhengig av hvor mange abonnementer du får dekket og uavhengig av hvor

stor regningen er. Ved utgiftsgodtgjørelse, blir fordelen aldri større enn beløpet du får dekket. Samtidig blir det i begge tilfeller slik at det skattefrie bunndraget på kr 1.000 fjernes, og det blir ikke fradrag for egenbetaling. Der blir vanligere og vanligere at også andre tjenester enn ren telefoni dukker på telefonregningen, for eksempel nummeropplys-ning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. Slike såkalte innholdstjenester betaler en ikke ytterligere skatt for dersom de beløper seg til inntil kroner 1.000 per år. Det er en forutsetning at du har såkalt tjenstlig behov for å komme inn under de omtalte reglene.

?Jeg har fått et vedtak om utsatt rådighet fra arveavgiftsmyndig-hetene, ettersom mine foreldre

har beholdt full bruksrett til leilig-heten etter gaveoverføring til meg i 2012. Blir det arveavgift hvis jeg får rådigheten i 2014 eller senere?

!Arveavgiften er fjernet fra 2014, så det medfører at du slipper arveavgiften når bruksretten

bortfaller fra 2014 eller senere.

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig

som er gått. Skriv derfor en “anmodning om endring av ligningen” hvor du argumenterer for at klagen behandles, og hva du klager over. Vær oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er slik at klagefristen har gått ut. Hvis skat-tekontoret har fraveket selvangivelsen din uten å varsle om det, løper fristen først fra det tidspunkt du ble klar over hva som har skjedd.

hva du klager over. Vær

Utsatt rådighet og arveavgift

?Jeg er 28 år og har allerede fylt opp BSU-kontoen min med maksbeløpet på kr 150.000.

Kan jeg starte en ny konto hvis jeg bruker pengene på bolig nå?

!Nei, en kan ikke opprette mer enn en BSU-konto. Og dersom du tar ut penger av kontoen,

kan du ikke spare videre med fradragsrett. Maksimalbeløpet for sparing blir imidlertid hevet til kr 200.000 fra 2014. Det betyr altså at du kan spare videre i 2014, såfremt

du ikke tar ut penger eller avslutter kontoen nå. Årlig maksimalt sparebeløp øker også i 2014 - til 25.000. Vi ser ikke bort i fra at maksimalt sparebeløp vil heves ytterligere i årene som kommer, noe som vil gjøre det enda mer lønnsomt å fortsette BSU- sparingen din.

Ny BSU-konto?

øker også i 2014 -


R olf Lothe overtok 1. oktober stillingen som Skattebetaler-foreningens nye fagsjef etter

Gry Nilsen. Lothe er født i 1974, er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (2002) og har også tilleggsutdanning fra BI. Før han begynte i Skattebetaler-foreningen – i 2005 – arbeidet han ved Oslo likningskontor.

Til daglig vil han, som fagsjef, lede den skattefaglige avdelingen i Skat-tebetalerforeningen. Det innebærer blant annet at han vil jobbe opp mot myndigheter, presse og medlemmer når det gjelder faglige spørsmål – og dermed blir han et av foreningens vik-tigste ansikter utad.

– Det er definitivt store sko å fylle når jeg nå overtar denne jobben. Gry Nilsen har jeg vært så heldig å få jobbe sammen med i flere år, og jeg kjenner henne som en drivende dyktig advo-

kat med stor arbeidskapasitet. Det blir derfor en stor utfordring å overta et-ter henne, men jeg er glad hun fortsatt kommer til å være tilknyttet Skatte-betalerforeningen, sier Rolf Lothe til Skattebetaleren.

Vært med siden 1999Gry Nilsen, som mange av våre lesere sikkert kjenner igjen fra både våre spalter og øvrig media, skal fortsatt jobbe med blant annet kurs.

– Det å arbeide med kursdoku-mentasjon og holde kurs har vært en sentral arbeidsoppgave for meg i alle de årene jeg har vært her i Skattebeta-lerforeningen, og jeg er glad for at jeg fortsatt kan jobbe med dette selv om jeg hverken kommer til å være fagsjef eller sitte så nærme på den skattefag-lige avdelingen i foreningen som jeg har gjort i over et tiår, sier Nilsen.

Nilsen, som begynte i Skattebeta-lerforeningen i juni 1999 og ble fagsjef i oktober 2002, står foran et planlagt utenlandsopphold. Det er dette som gjør at hun har bedt om permisjon fra jobben som fagsjef, advokat og rådgi-ver.

– Det har vært helt fantastisk å være her, og jeg er spesielt glad for at det er Rolf Lothe som overtar min rolle som fagsjef. Han er gjennomført solid, er svært dyktig faglig sett og vil kunne overta mine oppgaver på en god måte. Samtidig blir det rart å gjøre noe annet en periode, jeg må innrømme det.

Fått ilddåpSom fagsjef har Lothe allerede figurert i media ved flere anledninger, både i forbindelse med offentliggjøringen av skattelistene og da de rødgrønne la frem sitt forslag til statsbudsjett 14. oktober.

For medlemmene vil ikke byttet av fagsjef innebære noen endringer i tilbudet.

– Vi har heldigvis veldig dyktige an-satte, og oppgavene som Nilsen tidli-gere hadde vil bli overtatt av de øvrige rådgiverne i Skattebetalerforeningen, sier Lothe.

Ny fagsjefEn av de mest kjente advokatene i Skattebetaler foreningen, Gry Nilsen, har sluttet som fagsjef. Inn kommer en Nilsen karakteriserer som «svært solid».

OVERTAR ETTER NILSEN: - Det er definitivt store sko å fylle når man overtar etter Gry Nilsen, sier Rolf Lothe, ny fagsjef i Skattebetaler-foreningen.


Uddeling af forskningsmidler

NORDISK SKATTEVIDENSKABELIGT FORSKNINGSRÅD opslår herved stipendier til støtte af skattevidenskabelig forskning. Stipendierne uddeles ultimo maj måned 2014. Nordisk Skattevidenskabeligt Forskningsråd er oprettet ved en konvention mellem de nordiske lande og har til formål at fremme nordisk samarbejde inden for skatteforskning med særligt henblik på spørgsmål af fællesnordisk interesse. Nordisk Skattevidenskabeligt Forskningsråd retter sig mod såvel skattejuridisk som skatteøkonomisk samarbejde og forskning. De disponible midler kan uddeles i form af omkostningsdækning, herunder forskningsrejser, eller i form af stipendier til dækning af lønbortfald. Forskningsrådets ressourcer giver imidlertid normalt ikke mulighed for fuld- eller hovedfinansiering af mere omfattende projekter (flerårige projekter eller projekter med flere forskere), men forskningsrådet kan eventuelt i samarbejde med andre fonde delfinansiere projekter. Udgifter til deltagelse på konferencer dækkes normalt ikke. Undtagelse herfor kan gøres i tilfælde, hvor ansøgerens projekt skal præsenteres på konferencen og i tilfælde, hvor emnet for en konference specifikt omfatter ansøgerens forskningsemne. Stipendiemodtagere disponerer frit over forskningsproduktet, og forskningsrådet forbeholder sig ikke ret til at publicere resultatet af de projekter, som rådet finansierer. Ansøgning indleveres på særskilt blanket, hvor oplysninger om forskningsarbejdet, forventede omkostninger og tidsplan mv. må angives. Såfremt der i ansøgningen indgår overhead mv. til læreanstalter anmodes om dokumentation herfor. Ansøgningsblanket kan hentes på forskningsrådets hjemmeside: www.nsfr.dk. Ansøgningen skal fremsendes elektronisk i Word-format. Eventuelle bilag skal inkorporeres i ansøgningsdokumentet (således at den samlede ansøgning udgør ét elektronisk dokument). Ansøgninger må være sekretariatet i hænde senest den 1. april 2014. Næste uddeling forventes foretaget ultimo oktober måned 2014. Yderligere oplysninger kan fås ved henvendelse til forskningsrådets generalsekretær ([email protected]) samt i

Danmark af professor Jane Bolander, professor Jan Pedersen og afdelingschef Birgitte Christensen;

Finland af professor Olli Ryynänen, professor Eva Liljeblom og finansråd Elina Pylkkänen; Norge af afdelingsdirektør Ingrid Rasmussen, førsteamanuensis Annette Alstadsæter og

professor Frederik Zimmer; Sverige af professor Henry Ohlsson, professor Robert Påhlsson og finansråd Per Classon; Island af afdelingsdirektør Gudrun Thorleifsdottir og professor Thórólfur Matthiasson.

Århus, den 8. november 2013 NORDISK SKATTEVIDENSKABELIGT FORSKNINGSRÅD

Malene Kerzel

Generalsekretær

44 S � / ��

Kjøp fagbøkene dine på skatt.no

Bestill på skatt.no/bokhandel

Skatterett for næringsdrivende 2013

Skatterett for næringsdrivende 2013 er egnet både som lærebok og som håndbok og oppslagsbok.

Den gir en grundig behandling av de skatterettslige reglene som næringsdrivende, deres revisorer og skatterådgivere bør ha kjennskap til. Boken omhandler skatt på alminnelig inntekt og personinntekt både i og utenfor virksomhet samt skatt på formue.

Gjennom hele teksten legges det stor vekt på å underbygge fremstill-ingen av gjeldende rett med henvisninger til dommer, uttalelser, skat-terettslitteratur mv. Boken er ajourført i henhold til lover og regler pr. 1.1. 2013.

Pris: kr 778,- pluss frakt

Oss skattebetalere imellom

Skatt.no - min sidePå våre interne� sider,

www.ska� .no, � nner du opp-datert fagsto� og en rikholdig

meny av aktuelle spørsmål og svar om ska� og avgi� .

Tilgangen til disse seksjonene er en medlemsfordel som krever innlog-ging med brukernavn og passord. Når du logger inn kan du også oppda-tere informasjon om hvor du bor og hvordan vi kan nå deg, slik at denne informasjonen alltid er korrekt.

V isste du at som medlem i Ska� ebetalerforeningen har � ere unike medlemsfordeler

du kan dra ny� e av? Samarbeidsavta-len mellom Ska� ebetalerforeningen og Sparebank1 Oslo og Akershus gir deg for eksempel følgende fordeler på banktjenester:

� Lavere rente på boliglån.

� Fri etablering av boliglån.

� 0,5 prosent lavere rente på billån.

� Fri etablering av kontokredi� .

I tillegg kommer raba� på forsikrings-produkter. Du får raba� for hvert for-sikringsprodukt du tegner avtale på. Ved å bli totalkunde, det vil si å ha fem forsikringsprodukter + bankav-tale, oppnår du en maksimal raba� på 25 prosent.https://www.07040.no/skatt

Bor dere utenfor Oslo og Akers-hus? Da Sparebank 1 ikke er et konsern med da� erselskap, men har tilkny� et alliansebanker rundt om i Norge, har disse sine egne fordels-program tilsvarende denne spesi-� kke avtalen. Vi vil derfor oppfordre deg som bor utenfor Oslo og Akers-hus til å kontakte din lokale bank og sjekke tilbudene der først.

For oversikten over medlemsfor-delene vi kan tilby: http://bit.ly/1c6uCGs

Bruk fordelene dine!


Skatte- og avgiftssatser 2013Formuesskatt personer

Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 %Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 .000/1 .740 .000Alminnelig inntektsskatt for personer

Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,75 % (10,25 % Nord-Troms og Finnmark)Kommune- og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,25 %Skattesatser for selskaper

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 %Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Toppskatt

Personinntekt mellom 509 .600 og 828 .300 kr . . . . . . 9 % (7 % Nord-Troms og Finnmark)Personinntekt over 828 .300 kr . . . . . . . . . . . . . . 12 %Trygdeavgift

Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk . . . . . . . . . . . 11 %Næringsinntekt fiske , barnepass: . . . . . . . . . . . . 7,8 %Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 %Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 %Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 .600 krSkattefradrag for alders-/AFP-pensjonisterMaksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 .300 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 170 .750 - 259 .800 krog med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 259 .800 krEnkelte fradragssatser

Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1/2: . . 47 .150/94 .300 krMinstefradrag i lønnsinntekt – sats 36 %:

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 .800 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 .300 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 26 %: Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 .050 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25 .000 krDeretter 15 .000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragEnslig forsørger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 .930 kr pr . mndUførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 .000 krSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9 .180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøring med privat bil – innland: . . . . . Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,05 kr per km (4,15 kr per km i Tromsø)Over 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,40 kr per km (3,50 kr per km i Tromsø)El-bil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,20 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året . . . . . . . . . . . 1,50 kr per kmReiselengde over 50 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr per kmBunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 .950 kr

Fradrag for overtidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 82 kr per dagNaturalytelser fra arbeidsgiver

Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrentesats januar - desember 2013: . . . . . . . 2,25 %

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 275 .700 kr+ 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 .700 krBiler som er eldre enn 3 år per 1 . januar 2013 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels-beregningen . For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 % .

ArveavgiftGenerelt fribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bl .a . barnebarn)Av de første kr 470 .000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Av de neste kr 330 .000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 %Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 %Årlig fribeløp

Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 41 .061 per år

SKATTE TELEFONENFor skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl . 12–15)

PRISER 2013Personlig medlem: 450 kronerBedriftsmedlem: 1 .100 kronerStudentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER■■ Skattebetaleren – spekket med

gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din .

■■ Tilgang til www .skatt .no . Det lukkede medlemsområdet inne-holder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt .

■■ Skattehåndboken – en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektron-isk format . Boken tar for seg selv angivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte . Oppdatert hvert eneste år . Boken kan også fås tilsendt mot porto .

■■ Skattefolder'n – en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte- og avgiftssatsene .

■■ En halv time gratis medlems-bistand per år (verdi 675 kroner pluss mva .) .

■■ Rabatter på kurs avholdt av Skattebetalerforeningen .

■■ Bistand til utredning av skatte-spørsmål og utarbeidelse av klager . Vi kan også føre skatte saker for domstolene dersom det skulle være nødvendig .

■■ Gjennom Nordnet får du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs .

■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso .

■■ 20 % rabatt på da Tax-produkter og andre programvarer om økonomi .

■■ 15 % rabatt på grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek det første året .

■■ Skattebetalerforeningen har inngått samarbeid med Sparebank1 Oslo og Akershus . Avtalen sørger for at du som medlem får svært gunstige vilkår innen bank og forsikring . For mer informasjon, se https://www .07040 .no/skatt

46 S � / ��

I skrivende stund har Høyre-Frp-regjeringen, eller Solberg-regje-ringen, si� et i omtrent en måned.

Regjeringen har lagt frem si� forslag til budsje� , og forhandlet om budsjet-tet med sine stø� epartier i Stortin-get – KrF og Venstre. Når det gjelder ska� , er fasiten så langt at det ikke har skjedd massive endringer, men vi har se� noen små skri� som er i en li� an-nen retning enn det den forrige regje-ringen la opp til.

Konkrete endringer er blant annet avvikling av arveavgi� en, noe reduk-sjon i formuesska� en, redusert skat-tesats på alminnelig inntekt (delvis oppveiet av økt trygdeavgi� ), økte BSU-rammer, økt minstefradrag på lavere inntekter og økt gavefradrag.

Vi er stort se� fornøyd med det som er lagt frem, men den viktigste endrin-gen den nye regjeringen gjorde da de � ikket på statsbudsje� et for 2014 er et-ter vårt syn den vi heldigvis ikke � kk. Høyre-Frp-regjeringen reverserte nemlig den avgå� e regjeringens for-

slag til nye regler for boligbeskatning. Under budsje� høringen i Stortin-

gets � nanskomite ga vi u� rykk for vårt syn; kort sagt at de foreslå� e reglene var alt for kompliserte og ville bety en unødvendig byråkratisering på et område som fungerer godt i dag. Vi er derfor godt fornøyde med at regjerin-gen lot forslaget falle.

Det var ikke uventet at regjeringen ville � erne arveavgi� en, men for noen var det kanskje li� uventet at de samti-dig innfører et kontinuitetsprinsipp på inngangsverdien på de overførte eien-delene. Vi omtalte de� e i forrige num-mer av Ska� ebetaleren; at bortfall av arveavgi� på 10 prosent kunne medføre (en høyere) gevinstbeskatning. Nå blir det altså slik, men først fra ny� år. Vår oppfordring er at du tenker igjennom om du bør foreta grep før årsski� et – her er det mye å spare for mange.

Det ser også ut til at regjeringen fra 2015 vil innføre et såkalt ROT-fradrag. De� e er et fradrag for visse utgi� er til oppussing i eget hjem. Formålet med

et slikt fradrag er å motvirke svart ar-beid, som har bli� et stort problem i deler av byggebransjen.

Vi tror et slikt fradrag er nødvendig, og hilser det velkommen. Riktignok er det slik at ska� esystemet er bygget opp for å få inn penger til o� entlig for-bruk, og at en skal være forsiktig med å bruke reglene til å imøtese alle mulige gode formål. Av og til kan det likevel være klokt å beny� e ska� esystemet til å stimulere en gi� adferd. Det har vist seg umulig å bli kvi� en svært ødeleg-gende svart økonomi i denne delen av byggebransjen gjennom kontrolltiltak alene, og vi tror derfor det er nødven-dig og klokt å innføre et ROT-fradrag.

Ellers avslører den tidligere frem-lagte regjeringspla� formen i hvilken retning regjeringen vil gå fremover. De u� aler blant annet at de ønsker å bedre vilkårene for norsk næringsliv og at det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. De vil redusere det samlede ska� e- og avgi� snivået, blant annet ved å redusere formuesska� en yt-terligere, redusere toppska� en og øke de ska� emessige incentivene til å spare, gjennom bedret pensjonssparing og innføring av en form for aksjesparing. Videre u� aler de at de skal forvalte de o� entlige midlene e� ektivt for å sikre oss mest mulig velferd, og at de skal gjøre de� e på en måte som viser respekt for ska� ebetalernes penger. De� e siste har kanskje li� preg av fes� ale, men vi synes likevel de� e er lovende takter.

Så får fremtiden vise om de klarer å leve opp til lø� ene.

Ny regjering – nye tankerDen nye fi nansministeren tar noen steg i en annen retning enn hennes forgjenger, skriver Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

«Den viktigste endringenden nye regjeringen gjorde da de fl ikket på statsbudsjettet for 2014 er etter vårt syn den vi heldigvis ikke fi kk»

Rolf kommenterer

Verv en venn

Skatt.no/verve

Som medlem i Skattebetalerforeningen kjenner du allerede godt til de fordelene et medlemskap gir deg.

Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp.

Verv en venn til Skattebetalerforeningen og du kan velge mellom følgende vervepremier:

- Off -white Lexington dusjhåndkle

- ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf

- Gratis konferansetime hos Skattebetalerforeningen 30 min Skattebetalerforeningen 30 min

(verdi 625,-)

Bølgen (verdi 449,-)

(verdi 395,-)

B-økonomi

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSlO

www.akelius.noMed nye Akelius Arena kan du gi klientene dine en ekte aha-opplevelse – og samtidig enda bedre rådgivning. Akelius Arena er en webtjeneste som bearbeider data fra Årsavslutning (inkl. transaksjoner fra bokføringen) til en gjennomtenkt og lettfattelig grafisk presentasjon.

tilgjengelig når som helst fra hver datamaskin som har tilgang til internett enkelt for kunden å følge utviklingen løpende gjør dine kunder mer intressert i bokføringen gjør samarbeidet med dine kunder dypere. gjør det lettere å selge mere gode rådgivningtjenester

Vi anbefaler varmt at du bestiller et gratis prøveabonnement allerede i dag!

Akelius’ Verden – vi står bak deg.

TILBY DINE KUNDER EN AHA-

OPPLEVELSE

AKELIUS ARENA

Skattebetaleren 05/2013

Documents

Transcript of Skattebetaleren 05/2013