1

Simens sjakkbok

Forord

Dette er ikke bare en lærebok for deg som er ukjent med selv sjakkens enkleste regler ellerdeg som allerede har spilt en del, men som kunne tenke deg en mer grunnleggende forståelseav sjakkens mysterier. Det er også en introduksjon til sjakkens verden både på og utenforbrettet. Jeg håper å kunne vekke interesse ikke bare for lekre kombinasjoner og langsiktigestrategiske vurderinger, men også for de personligheter og mennesker som har preget vårsjakkhistorie. Det er kanskje på sin plass med en liten advarsel. Sjakk er i farlig vanedannende! Det er ikkefå som har latt seg trollbinde av sjakkgudinnen Caissas amorøse kraft og som siden aldri harkommet løs. Selv ble jeg kjent med sjakkens magi allerede i fireårsalderen, lenge før jeg kunne lese ogskrive. Jeg pleide å leke med de brikkene som ble slått ut da min sjakkgale far og tre nestenlike besatte brødre satt i dyp konsentrasjon over et sjakkparti. Noe mer spennende enn å lekemed disse hvite og sorte figurene fantes ikke. Senere har jeg stadig blitt forundret over hvor lett barn tilegner seg sjakkens finesser ogganske raskt passerer sin læremester, som ofte er faren, i spillestyrke. Det kan virke som omde evnene man bruker når man spiller sjakk, er helt andre enn de man vanligvis forbinder medintellektuelle sysler. Danmarks store sjakksønn, Bent Larsen, sa for litt siden ganske provoserende at kvinneraldri kan bli gode til å spille sjakk fordi de mangler intuisjon! Dristighet, derimot, er en viktigegenskap, og det må Larsen tydeligvis ha nok av. Han kom med denne uttalelsen på TV iforbindelse med markeringen av København som Europas kulturhovedstad for 1996. Larsen fulgte opp med å hevde at kvinner nok har utmerket intuisjon når det gjelder å passemann og barn, men når det kommer til abstrakt tankegang, mente altså Larsen at kvinnerhadde alvorlig mangler. Ungarske Judit Polgar, som før hun var fyllt 20 hadde rukket å etablere seg blant verdens 10beste stormestere, uansett kjønn, har nærmest sett det som sin livsoppgave å motbevise slikeinngrodde fordommer mot kvinner. I Norge har man i det siste sett en stadig økende interesseblant jenter også for det kongelig spill. Man får bare håpe denne utviklingen fortsetter. Miljøettrenger det. Men midt i Larsens provokasjon kan man ikke overse hans poeng om at intuisjon er viktigfor å bli god i sjakk. Hvordan man opparbeider nettopp denne intuisjonen ser jeg som denviktigste utfordringen i et sjakkbok som dette. Det er intuisjonen de fleste stormestere basererseg på når de navigerer seg rundt i uendelig kompliserte stillinger. Regneferdighet, ellerkunsten å forutse mange trekk presist og godt, blir også ofte trukket fram som en viktigegenskap, men uten en fininnstilt intuisjon er man raskt fortapt. Sjakk er i all sin enkelhet svært vanskelig. Det er fort gjort å lære seg spillets grunnregler,men man vil snart oppdage at jo mer man graver seg ned i materien, jo vanskeligere blir det. Med visse grunnprinsipper innabords vil det likevel være mulig å orientere seg i denneCaissas verden, full av saftige frukter, dog med enkelte giftige epler.

I beretningen om de 13 verdensmestrene i kapittel 6 har jeg i stor grad basert meg påkildemateriale fra internett, og da særlig Bill Walls artikler på web-sidenwww.chesschampions.com. Uten min gigantiske database med over 500 000 partier ville detdessuten vært mer problematisk å finne relevante partieksempler. Og også min kone,Marianne, er jeg stor takk skyldig for at denne boken i det hele tatt er blitt til.

2

Sydney, 15. mai 1997

Simen Agdestein

Kapittel 1: Spillets grunnregler

Jeg har etterhvert fått ganske mange telefoner fra folk som lurer på enkle sjakkregler, så somhvor kongen skal stå i utgangsstillingen eller om det er lov å rokere når kongen står i sjakk.Ofte er det noen som har en hissig debatt over et eller annet og det er som regel er det midt pånatten.

Det er selvfølgelig hyggelig at dere tenker på meg ved slike anledninger, og jeg måbare beklage at jeg ikke alltid klarer å være like vennlig på alle døgnets tider, men jeg har etforslag: Les heller dette kapitlet nøye. Alt det grunnleggende skal være med her.

De fleste lærer gjerne sjakk av sin far eller en annen slektning, men det finnes også desom må klare seg på egen hånd og som introduseres for dette kongelig spillet gjennom enensom brukermanual eller lignende. Bobby Fischer er kanskje det mest kjente eksempelet påen som lærte seg sjakk på den måten. I håp om å fange inn en ny Fischer vil jeg i dette kapitletstarte helt fra grunnen. Dere som føler at dette blir for elementært, kan hoppe videre til nestekapittel og heller gå tilbake om dere skulle bli usikre på noe spesielt.

Brett og brikker

Sjakk spilles på et brett med 64 ruter, halvparten hvite og halvparten svarte. Har du en hvitrute nede i sitt høyre hjørne, har du satt opp brettet riktig.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpillets slagmark

Som dere ser står det en del bokstaver og tall ved sidene av brettet. Disse er nødvendige for åkunne orientere seg på sjakkbrettet.

Sjakk er opprinnelig et krigsspill mellom to aktører. Den ene stiller med en hvit armébestående av åtte bønder, to tårn, to springere (hester), to løpere en dronning og en konge,mens den andre stiller med tilsvarende armé, bare med svart bekledning.

Ved spilles begynnelse skal brikkene stå oppmarsjert slik:

3

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPPzPPzPPzP" 2PzPPzPPzPPzP" 2PzPPzPPzPPzP" 2PzPPzPPzPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyUtgangsstillingen

Som du ser er hver brikke representert med ulike symboler, henholdsvis i hvit og svart:

Konge = ¢ Dronning = £ Tårn = ¦Løper = ¥ Springer = ¤ Bønder = §

To begreper som ofte går igjen er kongefløy og dronningfløy. Disse refererer til den del avbrettet der kongen og dronningen har sitt utgangspunkt. Kongefløyen er altså høyre halvdel avbrettet hvis du ser det fra hvits side, og det gjelder uansett hvor kongen måtte stå senere ipartiet. Dronningfløyen blir da den andre siden. Det er alltid hvitspilleren som begynner et parti med å gjøre det første trekk. I fortsettelsengjør man så annethvert trekk. På stormesternivå regnes det for å være en fordel å være hvit.Siden man hele tiden ligger et trekk foran, er man liksom på offensiven. Mange trivesimidlertid godt også i den svarte rollen, selv om utgangspunktet i åpningsspillet da gjerne er åutligne stillingen. Det er helt frivillig hvilken brikke du skal flytte når det er din tur og hvordan du vil flytteden, så sant du aksepterer brikkenes grunnleggende natur og evner. Ett unntak finnes detimidlertid. Dersom kongen blir truet, eller satt i sjakk som det heter, er du nødt til å gjøre noemed det, og det på flyende flekken.Vi skal snart se at det er flere ting som gjør kongenspesiell.

Kongen

Kongen er spillets sentrale brikke. Mister du kongen, har du tapt. Sjakk matt er sikkert etbegrep de fleste har hørt om det. Det er en situasjon der den ene kongen er fanget avmotstanderens tropper og er nødt til å bli slått i neste trekk. Sjakk handler i all korthet ut på åsette motstanderens konge sjakk matt.

Selv om kongen er den viktigste brikken, er den slett ikke den sterkeste. Kongen kan bare

4

bevege sett ett skritt av gangen, riktignok i hvilken retning den vil. Den kan imidlertid ikkebevege seg til et felt der den kan bli slått av motstanderen. Kongen kan også slå en av motstanderens brikker dersom en slik skulle befinne seg på detfelt du vil gå til, men bare hvis denne brikken står ugardert. De øvrige brikkene kan du gjerneforeta de reneste harakiri--operasjoner med, men kongen må du vokte varsomt.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+n+-' 7+-+-+n+-' 7+-+-+n+-' 7+-+-+n+-' 6-+k+-+-+& 6-+k+-+-+& 6-+k+-+-+& 6-+k+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+K+-+$ 4-+-+K+-+$ 4-+-+K+-+$ 4-+-+K+-+$ 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Konges bevegelser (tegn inn piler)

Dronningen

Dronningen er kongens beste venn. Den er spillets desidert sterkeste brikke og kan bevegeseg både på skrått og tvers i alle retninger så langt den bare kan komme. Det enestedronningen ikke kan gjøre er å hoppe over egne eller motstanderens brikker eller ta en litensving midt i et løp (slik springeren kan, se under).

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+r+-+-+& 6-+r+-+-+& 6-+r+-+-+& 6-+r+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+Q+N+$ 4-+-+Q+N+$ 4-+-+Q+N+$ 4-+-+Q+N+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDronningens bevegelser (tegn inn piler)

Tårnet

Tårnet regnes for å være omtrent halvparten så sterk som dronningen. Forskjellen mellomdisse to er at tårnet bare kan bevege seg på tvers, altså enten til siden eller rett fram.

5

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+P+-tR-+-% 5+P+-tR-+-% 5+P+-tR-+-% 5+P+-tR-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyTårnets bevegelser (tegn inn piler)

Løperen

Løperen kan også sammenlignes med dronningen. For løperens vedkommende er problemetat den ikke kan bevege seg sidelengs eller rett fram. Løperen kan bare gå i diagonaler. Detbetyr at en løper er dømt til å bevege seg på en bestemt farge hele partiet gjennom. Menheldigvis startet du partiet med både en hvit-- og en svartfeltsløper. Sammen kan et sliktløperpar bli meget sterkt. Alene er imidlertid løperen langt mindre verd en både dronningenog tårnet.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-zP-+" 2-+-+-zP-+" 2-+-+-zP-+" 2-+-+-zP-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyLøperens bevegelser (tegn inn piler)

Springeren

Springeren, eller hesten om man vil, er en slags joker i sjakkspillet. Den er den eneste brikkensom kan hoppe, og det til og med på kryss og tvers. Springeren er ofte god å ha i lukkedestillinger eller i nærkamp med motstanderens konge. Det finnes nok av elegantekombinasjoner og vendinger der springeren har knallet til med lumske og uventete sprang.

Ulempen med springeren er at den ikke har så veldig stor bevegelighet. Den kan ikke

6

som løperen eller tårnet svinge seg fra den ene kanten av brettet til den andre i et jafs. Likevelregnes springeren for å være omtrent jevngod med løperen. Det er avhengig av stillingstypenhvilken brikke av disse to som er best, men også smak og behag kommer inn her.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+l+r+-+& 6-+l+r+-+& 6-+l+r+-+& 6-+l+r+-+& 5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 3+-+R+-+-# 3+-+R+-+-# 3+-+R+-+-# 3+-+R+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+K+k+-! 1+-+K+k+-! 1+-+K+k+-! 1+-+K+k+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpringerens bevegelser (tegn inn piler)

Bønder

Bønder betegnes ofte som sjakkspillets sjel. De er små og kan sammenlignes med fotsoldater iet skikkelig middelaldersammenstøt. Det er gjerne disse man sender foran seg for å innta denførste nærkontakt med motpartens linjer. Bønder er de minst verdifulle brikkene, og det erikke sjelden man lar en bonde i stikken for å oppnå andre strategiske eller taktiske fordeler. Bonden er på mange måter en luring. I utgangspunktet kan den bare gå rett fram og det bareett skritt av gangen. I sitt første skritt derimot kan den også gå to. Det er da valgfritt om manvil flytte bonden ett eller to felter framover på banen, men dette gjelder altså bare første gangman rører bonden. Siden er det den samme trege gangen -- helt til den kommer til veis ende! Klarer bonden å komme seg over på den andre siden av brettet, skjer det fantastiske at denkan forandre seg til hvilken annen brikke det måtte være, bortsett fra konge da. Ingen kan jotrue hans posisjon. En forvandling fra bonde til dronning, for eksempel, er derimot ingendårlig oppgradering. I noen stillinger kan det faktisk lønne seg å bli til tårn, løper ellerspringer i stedet, men det er unntakstilfellene. Bonden er også spesiell når den skal slå en annen brikke. Mens de andre brikkene kan slå uten av motstanderenes brikker dersom en slik skulle befinne seg på det felt du ønsker å gå til,er dette annerledes for bonden. Bonden kan bare slå på tvers, ett skritt framover i hver retning.Det er altså fullt mulig for en bonde å skifte linje, men det fordrer en slagveksling medmotparten.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+P'7+-+-+-+P'7+-+-+-+P'7+-+-+-+P'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-zp-zp-+-+$4-zp-zp-+-+$4-zp-zp-+-+$4-zp-zp-+-+$3+-zPP+-+-#3+-zPP+-+-#3+-zPP+-+-#3+-zPP+-+-#

7

2P+-+-zP-+"2P+-+-zP-+"2P+-+-zP-+"2P+-+-zP-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyUlik typer bondetrekk (tegn inn piler)

Brikkenes verdi

Brikkene har alle ulike kvaliteter og verdier. Dronningen er sterkest. Dernest kommer tårnet,fulgt av springeren og løperen på en delt tredjeplass, mens bonden er den minst verdifullebrikken. Generelt kan man si at dronningen er verdt omtrent 10 cashewnøtter, tårnet 5,løperen og springeren omtrent 3,5 og bonden bare en nøtt.

(Illustrasjon med grafikk eller tegning)

Av dette kan man slutte at to tårn er omtrent like mye verd som en dronning, mens en løper ogto bønder er mer enn nok kompensasjon for ett tårn. Dette må imidlertid ikke tas forbokstavelig. Noen ganger kan en enslig bonde være gull verd. Alt avhenger av stillingen. Man trekker gjerne et skille mellom tunge og lette offiserer. Dronningen og tårnet tilhørerden tyngre garde, mens springeren og løperen går under betegnelsen lette. Bonden, som bareer en fotsoldat, og regnes hverken som lett eller tung. I sjakk er materialisme en dyd. Å tape selv en liten bonde kan være nok til at man også taperpartiet. Det lønner seg derfor som oftest å verne godt om alle sine tropper.

Rokade

Rokade er et viktig begrep du må kjenne til. Når du etterhvert får flyttet brikkene som stårmellom kongen og et av de to tårnene, er det mulig å gjøre et helt spesielt trekk. Kongen ogtårnet kan rett og slett bytte plass samtidig som de pakker seg sammen så tett de kan komme.Dette kan gjøres begge veier. Gjør du omveltningen mot dronningfløyen, kalles det langrokade. Mot kongefløyen kalles det kort rokade. Diagrammene under viser hvordan beggedisse rokadene utføres.

Før rokade:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R!

8

xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Etter kort rokade:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Etter lang rokade:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-mKR+-+-! 1+-mKR+-+-! 1+-mKR+-+-! 1+-mKR+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet foreligger visse betingelser for at rokade skal være tillatt. Hverken kongen eller tårnet duvil rokere med kan tidligere ha vært i bevegelse i partiet. Videre kan kongen ikke være truet idet du rokerer, og det kan heller ikke feltet mellom kongens utgangsstilling og der den enderopp etter rokaden. For tårnet er det ikke så strengt. Selv om tårnet er truet, har du lov til årokere. Tårnet kan også bevege seg over et truet felt. De følgende illustrasjonene viser når deter lov å rokere.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$

9

3+-+l+-+-# 3+-+l+-+-# 3+-+l+-+-# 3+-+l+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan rokere langt da det ikke spiller noen rolle at feltet b1 er dekket. Kort rokade derimoter ulovlig da det ikke er mulig for kongen å hoppe over et truet felt i denne stillingen f1.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 3+-+-vl-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan verken rokere langt eller kort da kongen i så tilfelle ville blitt satt i sjakk av løperen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+l+-# 3+-+-+l+-# 3+-+-+l+-# 3+-+-+l+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyTårnet på h1 er truet, men det spiller ingen rolle. Hvit kan likevel rokere kort. Lang rokadederimot er ikke mulig da kongen i så tilfelle måtte hoppe over feltet d1, som er truet avløperen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-%

10

4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-vl-# 3+-+-+-vl-# 3+-+-+-vl-# 3+-+-+-vl-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyKongen står her i sjakk og rokade er dermed ikke tillatt.

Selv superstormestere kan være usikre på disse reglene. I et VM-parti fra 1974 mellom ViktorKortsjnoj og Anatolij Karpov oppstod etter svart 17. trekk følgende stilling:

Karpov

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-tr-+r+k+( 8-tr-+r+k+( 8-tr-+r+k+( 8-tr-+r+k+( 7zp-+p+p+-' 7zp-+p+p+-' 7zp-+p+p+-' 7zp-+p+p+-' 6-zp-+-+p+& 6-zp-+-+p+& 6-zp-+-+p+& 6-zp-+-+p+& 5+-zplsn-wQ-% 5+-zplsn-wQ-% 5+-zplsn-wQ-% 5+-zplsn-wQ-% 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 2PzP-+PzP-zP" 2PzP-+PzP-zP" 2PzP-+PzP-zP" 2PzP-+PzP-zP" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Kortsjnoj

Kortsjnoj har spilt som en helt og har trikset til seg dronningen for to lette offiserer. Svarttruer imidlertid både tårnet på h1 samt en springersjakk på f3 med «gaffel» på kongen ogdronningen. Kort rokade ville være et nydelig trekk å gjøre her, men er det lovlig? Kortsjnoj var ikke sikker og fant det nødvendig å spørre overdommeren. Han kunne beroligeKortsjonoj med at rokade var fullt mulig selv om tårnet var truet. Så etter kort rokade fra hvitble snart hvits materielle fordel avgjørende.

Èn passant

Èn passant er fransk og betyr noe sånt som "i forbifarten". I sjakk betyr dette uttrykket enspesiell form for slagveksling. Om vi ser det fra hvits synsvinkel vil muligheten for èn passantoppstå når hvit har en bonde på femteraden og svart en bonde i sin utgangsposisjon i linjenved siden av. Flytter svart denne bonden to skritt fram, slik at den kommer opp på siden avhvits bonde, kan hvit slå denne bonden som om den bare hadde gått ett steg fremover.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+p+-'7+-+-+p+-'7+-+-+p+-'7+-+-+p+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&

11

5+-+-zP-+-%5+-+-zP-+-%5+-+-zP-+-%5+-+-zP-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghysvart i denne stillingen flytter sin bonde to skritt fram…

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-zPp+-% 5+-+-zPp+-% 5+-+-zPp+-% 5+-+-zPp+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

…kan hvit slå bonden èn passant:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-zP-+& 6-+-+-zP-+& 6-+-+-zP-+& 6-+-+-zP-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStillingen etter èn passant--slaget.

Denne muligheten eksisterer bare akkurat idet svartspilleren gjør sitt fremstøt. Slår man ikkebonden med en gang, kan man heller ikke gjøre det senere.

Sjakknotasjon

12

Sjakknotasjon er svært enkelt. Vi har allerede sett at det finnes et koordinatsystem på sideneav brettet som gjør det mulig å sette navn på alle brettets 64 felter. Ruten den hvite kongenstår på i utgangsstillingen kalles for eksempel e1, mens den svarte kongen står på e8. Dissefeltene betegnes alltid med små bokstaver.

Videre har brikkene ikke bare hvert sitt symbol, men også hver sin forkortelse:

Konge = ¢ = KDronning = £ = DTårn = ¦ = TLøper = ¥ = LSpringer = ¤ = SBønder = § = -

Bonden er den eneste brikken som ikke har sin egen forkortelse, så når det ikke står noebrikkeangivelse, skjønner man at det referes til en bonde.

Brikkene betegnes alltid med store bokstaver

Når man skal notere trekkene, er det bare å angi hvilken brikke som går hvor. Ønsker man foreksempel å flytte en springer fra g1 til f3, betegnes dette Sf3 eller Sg1-f3 om man vil væremer omstendelig. Sveriges sterkeste spiller de siste 25 årene, Ulf Andersson holder seg tildenne fullstendig skrivemåten, men man trenger bare å inkludere nok informasjon til å unngåmisforståelser.

I neste diagramstilling er det to springere som kan gå til f3, og man må da angi hvilkenspinger man refererer til.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-sN-+-+" 2-+-sN-+-+" 2-+-sN-+-+" 2-+-sN-+-+" 1+-+-+-sN-! 1+-+-+-sN-! 1+-+-+-sN-! 1+-+-+-sN-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySg-f3 er her tilstrekkelig for å skjønne hvilken springer som skal til f3. Hadde springeren påd2 i stedet stått på g5, ville det også da vært uklart hvilken springer man mente. I slikesituasjoner, ta i bruk tallkoordinatoren i stedet for bokstavkoordinaten for å få det helt presist,altså S1-f3. Bønder referer man som nevnt ikke til, og det er da tilstrekkelig å angi det felt bonden enderopp på når man flytter denne. Går man i utgangsstillingen to skritt med bonden foran kongen,kan dette helt enkelt skrives e4, eller da e2-e4 i fullstendig notasjon.

13

Om bonden skulle komme helt over til den andre siden, må man angi hvilken brikke bondenforvandler seg til. Går e-bonden i mål og blir til ny dronning skriver, man altså e8D.

Slagveksling betegnes med et kryss mellom brikken som slår og det felt brikken ender opp på.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(7+pzpp+pzpp'7+pzpp+pzpp'7+pzpp+pzpp'7+pzpp+pzpp'6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy(tegn inn pil)Ønsker hvit her å slå springeren på c6, betegnes dette med Lxc6, eller Lb5xc6 om man vil.

Når en bonde slår, angir man også hvilken linje bonden sto på før slagvekslingen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyOm hvit her vil slå bonden på e5 skrives det dxe5.

Kort rokade betegnes med to nuller med en strek i mellom, 0-0. Ved lang rokade er det bare ålegge til en null, 0-0-0. Èn passant trenger ikke å betegnes i det hele tatt.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+p+-+-' 7+-+p+-+-' 7+-+p+-+-' 7+-+p+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-%

14

4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyEtter d5 fra svart side i denne stillingen, vil exd6 bety at hvit slår èn passant.

Sjakk betegnes med et kors.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPPzPP+PzP" 2PzPPzPP+PzP" 2PzPPzPP+PzP" 2PzPPzPP+PzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart kan her sjakke den hvite kongen med Dh4+, hvorpå hvit må parere med g3.

I den neste stillingen har hvit vært mer uforsiktig.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 4-+-+-zPP+$ 4-+-+-zPP+$ 4-+-+-zPP+$ 4-+-+-zPP+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPPzPP+-zP" 2PzPPzPP+-zP" 2PzPPzPP+-zP" 2PzPPzPP+-zP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart kan her sette hvit sjakk matt med Dh4++, og dette betegnes som vi ser med to kors ettertrekket. Personlig foretrekker jeg å skrive «matt», altså Dh4 matt, men ikke for noen annengrunn enn at jeg synes det ser penere ut.

De innledende trekk i dette siste eksemplet var 1.f4 e5 2.g4??, og svart setter matt med2...Dh4++. Vi ser her at vi i tillegg til brikkeangivelsenen nummererer trekkene. Et flyttomtales gjerne som et halvtrekk Og først når begge parter har gjort hvert sitt halvtrekk, går

15

tellingen videre til neste nummer.

Om man henviser til et isolert halvtrekk, kan man se om det er et hvit eller svart trekk ut fraprikkene bak trekknummeret. Det siste flyttet i stillingen over var 2…Dh4++, og manskjønner da at det er et svart trekk. Ser vi 1.f4, vil vi uten videre skjønne at det er et hvit trekksom blir omtalt siden det bare er en prikk etter tallet. Hvits andre trekk over ble pyntet med to spørsmålstegn. Dette betyr at trekket er forferdeligdårlig. Man kan også vise andre vurderinger, enten med utropstegn eller spørsmålstegn, ellerulike kombinasjoner av disse:

! = et godt trekk!! = virkelig et godt trekk? = dårlig trekk?? = idiotisk trekk!? = interessant trekk?! = tvilsomt trekk

Mer komplisert enn dette er det ikke å forstå «sjakkspråket». Selv må jeg medgi at jeg undermitt første NM som sjuåring i 1974 ikke klarte å notere trekkene, men så kunne jeg da på dentiden heller ikke skrive mitt eget navn.

Mattsetting

Som nevnt innledningsvis handler sjakk i all korthet ut på å sette motstanderens konge sjakkmatt. På et høyere nivå opplever man sjelden at partiene blir spilt helt ut til en av kongene ermatt. Den tapende part skjønner gjerne lenge før den tid at slaget tapt, og de fleste foretrekkerå forkorte pinen med oppgi partiet når man skjønner at slaget er tapt. Dette gjør man med ethåndtrykk for å gratulere motstanderen med seieren. Merk dere denne skikken. Sjakk er for "gentlemen". Å feie brikkene av brettet etter at manhar tapt er for eksempel ikke en sympatisk fremferd. Å hovere etter en seier er for øvrig hellerikke bra. Kongen er sjakk matt når den er truet av en av motstanderens brikker, og det ikke lar seggjøre å forhindre at kongen blir slått i neste trekk. Er kongen truet, men uten størrekonsekvenser enn at kongen må flytte seg eller på noe annet vis forhindre å bli tatt, kalles detbare sjakk. Det trengs ikke mange brikkene for å sette motstanderen i sjakk matt. Vi tar i det følgendefor oss noen av de meste elementære mattsettingene.

1. Dronning og konge mot konge

Med dronning og konge mot bare konge er mattsettingen ganske enkel. Den raskeste måten åsette matt på er først å la dronningen drive motstanderens kongen inn i et hjørne, for deretterrolig å rusle etter med kongen for den endelige eksekusjon. I den første fasen av dette arbeideter kunsten hele tiden å avskjære kongen med dronningen. Man skal altså ikke drive og sjakkerundt, slik mange gjør før de skjønner poenget.

Vi ser hvordan hvit setter svart matt med dronning og konge mot enslig konge.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(

16

7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+Q+-+-#3+-+Q+-+-#3+-+Q+-+-#3+-+Q+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Dc4 Kf5 2.Dd4 Ke6 3.Dc5 Kd7 4.Db6 Ke7 5.Dc6 Kf7 6.Dd6 Kg7 7.De6 Kh7 8.Df6 Kg89.De7 Kh8 10.Ke2 Dronningens jobb er fullført. Nå er det bare for kongen å kommekrypende til, som en edderkopp klar til å innta sitt kongelige måltid. Kg8 11.Kf3 Kh8 12.Kg4Kg8 13.Kg5 Kh8 14.Kg6 Kg8 15.Dg7 matt.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 7+-+-+-wQ-' 7+-+-+-wQ-' 7+-+-+-wQ-' 7+-+-+-wQ-' 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen svarte kongen står i sjakk og har ingen fluktfelter. Svart står følgelig i sjakk matt.

2. Tårn og konge mot konge

Med tårn og konge mot konge er teknikken litt annerledes, men det innledende mål er detsamme. Først må kongen drives til en av sidene. Tårnet klarer ikke dette på egen hånd, men isamarbeid med kongen er det intet problem. Også her er poenget at man hele tiden skalavskjære kongen og ikke sjakke den rundt uten mål og mening. Vi viser med et eksempel.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%5+-+-mk-+-%4R+-+-+-+$4R+-+-+-+$4R+-+-+-+$4R+-+-+-+$3+-+-mK-+-#3+-+-mK-+-#3+-+-mK-+-#3+-+-mK-+-#

17

2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Ta5+ Sjakke gjør man bare når man kan drive kongen mot kanten. Ke6 2.Kd4 Kd6 3.Te5Nå gjør avskjæringsteknikken seg gjeldende. Kc6 4.Td5 Kc7 5.Kc5 Kb7 6.Td7+ Kc8 7.Kc6Nån kongen er drevet til siden, ligger alt til rette for den endelige mattsetting. 7...Kb8 8.Th7Ka8 9.Kb6 Kb8 Den svarte monarken skulle nok gjerne ha fortsatt videre ut av brettet, menden må dessverre returnere. Men der står hvit og venter. 10.Th8 matt.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-mk-+-+-tR( 8-mk-+-+-tR( 8-mk-+-+-tR( 8-mk-+-+-tR( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-mK-+-+-+& 6-mK-+-+-+& 6-mK-+-+-+& 6-mK-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen hvite kongen dekker alle svarts fluktfelter, mens tårnet fra sin fjerne post står sombøddel.

3. To løpere og konge mot konge

Mattsettingen med to løpere mot konge er litt mer avansert. Fortvil ikke om du ikke får tildette med en gang. Selv erfarne klubbspillere har trådt feil her. For ordens skyld viser vilikevel et eksempel på hvordan dette skal gjøres. Prinsippet fra eksemplene over er detsamme. Motstanderens konge må her ikke bare drives til siden, men også inn i et hjørne.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+k+-+-%5+-+k+-+-%5+-+k+-+-%5+-+k+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+KvL-+-#3+-+KvL-+-#3+-+KvL-+-#3+-+KvL-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+L+-!1+-+-+L+-!1+-+-+L+-!1+-+-+L+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Lg2+ I denne type sluttspill kan man godt tillate seg en sjakk en gang i blant. 1...Ke5 2.Le4Kd6 3.Ld4 Ke6 4.Kc4 Kd6 5.Ld5 Kd7 6.Le5 Ke7 7.Kc5 Kd7 8.Ld6 Ke8 9.Kc6 Kd8

18

10.Lf7! Kongen er drevet til siden. Nå er det bare å presse den bort i et hjørne. 10...Kc811.Le7 Kb8 12.Kb6! Kongen er alltid en viktig brikke i slike sluttspill. 12...Kc8 13.Le6+Kb8 14.Ld6+ Ka8 15.Ld5 matt.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-mK-vL-+-+& 6-mK-vL-+-+& 6-mK-vL-+-+& 6-mK-vL-+-+& 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Det er også fullt mulig å matte med springer, løper og konge mot bare konge. Jeg hadde etslikt sluttspill en gang mot den norske elitespilleren Berge Østenstad. Jeg hadde mindre enn etminutt igjen på klokka på resten av partiet, og oppfattet ikke det som problematisk. Men jeghar faktisk sett andre spillere på internasjonalt toppnivå som ikke har klart å matte med dennematerielle konstellasjonen. Jeg lar derfor behandlingen av denne type sluttspill bero til enannen anledning.

4. Andre mattbilder

Det finnes en uendelighet av mulige mattbilder. For å illustrere litt av dette mangfoldet, viserjeg her noen slike mattstillinger.

Jeg nevnte ovenfor at matt med konge, springer og løper mot bare konge er fullt mulig, menogså springeren og løperen alene kan utgjøre et mattbatteri, selv når motstanderen har flerebrikker igjen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-trk+( 8-+-+-trk+( 8-+-+-trk+( 8-+-+-trk+( 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 6-+-+-+psN& 6-+-+-+psN& 6-+-+-+psN& 6-+-+-+psN& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 4-+-vL-+-+$ 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 2-+-+-+K+" 2-+-+-+K+" 2-+-+-+K+" 2-+-+-+K+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMatt med springer og løper.

19

Et klassisk mattbilde man raskt vil stifte bekjentskap med, forhåpentligvis i positiv forstand,er det man kaller matt på sisteraden. I neste kapittel skal vi lære at det er viktig å bringekongen raskt i sikkerhet, og dette gjøres best med å rokere, helst kort. Av og til kan imidlertiddenne kongestillingen bli en mattfelle.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+R+k+( 8-+-+R+k+( 8-+-+R+k+( 8-+-+R+k+( 7+-+-+pzpp' 7+-+-+pzpp' 7+-+-+pzpp' 7+-+-+pzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+P# 3+-+-+-+P# 3+-+-+-+P# 3+-+-+-+P# 2-+-+-+-mK" 2-+-+-+-mK" 2-+-+-+-mK" 2-+-+-+-mK" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMatt på sisteraden

Hadde svart tidligere i partiet flyttet h--bonden sin ett skritt fram, ville ikke dennemattsituasjonen ha oppstått. Et slikt lite «luftetrekk» er derfor ofte viktig å gjøre.

Vi så i eksempelet over hvordan tårnet alene satte motstanderens konge sjakk matt. Også deøvrige brikkene kan varte opp med tilsvarende slagkraft.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+nmk( 8-+-+-+nmk( 8-+-+-+nmk( 8-+-+-+nmk( 7+-+-+-vLp' 7+-+-+-vLp' 7+-+-+-vLp' 7+-+-+-vLp' 6-+-+-+-zP& 6-+-+-+-zP& 6-+-+-+-zP& 6-+-+-+-zP& 5+-+-+-+K% 5+-+-+-+K% 5+-+-+-+K% 5+-+-+-+K% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyLøperen gjør jobben på egen hånd.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 7+-+-+Nzpp' 7+-+-+Nzpp' 7+-+-+Nzpp' 7+-+-+Nzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+&

20

5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+KzP" 2-+-+-+KzP" 2-+-+-+KzP" 2-+-+-+KzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDette er et morsomt mattbilde. Kvelematt kalles det. Du skjønner kanskje hvorfor.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-wqk+( 8-+-+-wqk+( 8-+-+-wqk+( 8-+-+-wqk+( 7+R+-+-+P' 7+R+-+-+P' 7+R+-+-+P' 7+R+-+-+P' 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHer er det bonden som setter spikeren i kista. Mattbildet kommer her som et følge avsamarbeid mellom flere brikker.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+rmkr+-+( 8-+rmkr+-+( 8-+rmkr+-+( 8-+rmkr+-+( 7+-zp-zp-+-' 7+-zp-zp-+-' 7+-zp-zp-+-' 7+-zp-zp-+-' 6-+-tR-+-+& 6-+-tR-+-+& 6-+-tR-+-+& 6-+-tR-+-+& 5wQ-+-+-vL-% 5wQ-+-+-vL-% 5wQ-+-+-vL-% 5wQ-+-+-vL-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+P+-+-+-# 3+P+-+-+-# 3+P+-+-+-# 3+P+-+-+-# 2P+K+-+-+" 2P+K+-+-+" 2P+K+-+-+" 2P+K+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyIngen av de svarte bøndene kan slå tårnet uten å bli truet av enten løperen eller dronningen, ogda de svarte tårnene sperrer for kongens fluktmuligheter, står kongen i sjakk matt.

5. Matt i ett trekk

Når bonden når andre siden av brettet, velger man som regel å ta seg en ny dronning, men av

21

og til er det tilstrekkelig eller sågar bedre å være litt mer beskjeden. Her følger noentreningsoppgaver der hvit i alle stillinger setter matt i et trekk ved hjelp av en snedigbondeforvandling.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-vl-+-+-+( 8-vl-+-+-+( 8-vl-+-+-+( 8-vl-+-+-+( 7mk-zP-+-+-' 7mk-zP-+-+-' 7mk-zP-+-+-' 7mk-zP-+-+-' 6p+L+-+-+& 6p+L+-+-+& 6p+L+-+-+& 6p+L+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3mK-+-+-+-# 3mK-+-+-+-# 3mK-+-+-+-# 3mK-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.c8S sjakk matt!

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 5mkp+-+-+-% 5mkp+-+-+-% 5mkp+-+-+-% 5mkp+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3zPK+-+-+-# 3zPK+-+-+-# 3zPK+-+-+-# 3zPK+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.d8L++ er tilstrekkelig, selv om også 1.d8D er matt.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 7+-+P+-+R' 7+-+P+-+R' 7+-+P+-+R' 7+-+P+-+R' 6p+-+-+r+& 6p+-+-+r+& 6p+-+-+r+& 6p+-+-+r+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+K+-+-# 3+-+K+-+-# 3+-+K+-+-# 3+-+K+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+"

22

1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyOgså her er det to muligheter; 1.d8T matt eller 1.d8D matt.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 8k+-+-+-+( 7zp-zP-+-+-' 7zp-zP-+-+-' 7zp-zP-+-+-' 7zp-zP-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5mK-+-+-+-% 5mK-+-+-+-% 5mK-+-+-+-% 5mK-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMen for all del, som regel lønner det seg å ta ny dronning; 1.c8D sjakk matt.

Remis

I likhet med sjakk matt er remis et kjent begrep, også ikke--sjakkspillere ofte har hørt om. Detbetyr det samme som poengdeling. Uavgjort heter det gjerne på idrettspråket, hvilket ikke eren særlig presis betegnelse. En avgjørelse blir det jo. Ingen taper og ingen vinner. For en tid siden var det mange som mente at sjakk på toppnivå var i ferd med å bli såutanalysert og at de beste sjakkspillerne var i ferd med å bli så gode, at remis nærmest var etuunngåelig resultatet om begge spillerne unnlot å gjøre store tabber. Denne dystrespådommen ser på ingen måte ut til å slå til. Dagens verdenselite spiller sjakk så remmene ryker. Remisprosenten er meget lav. Det er deunge og tøffe, de som virkelig våger å ta sjanser, som hevder seg best. Publikum ogturneringsarrangører verdsetter også slike spillere mest. En "vitenskapeliggjøring" av sjakkender resultatet nærmest er gitt på forhånd, synes derfor ikke å være på trappene. Den gamle danske verdensstjerne Bent Larsen sa en gang at remis var et halvt poeng tapt,ikke et halv poeng vunnet, slik de mer forsiktige kanskje tenker. Jeg slutter fullt opp om detteutsagnet. Selv har jeg tapt masse partier nettopp fordi jeg ikke aksepterer at stillingen rett ogslett er remis. Men i lengden har jeg kanskje tjent på det. Med aldri å ta remis, lærer man seg åkjempe. Min oppfordring er derfor: Spill alltid partiene helt ut. Det er på den måten manutvikler seg. De fleste remiser oppstår etter at den ene part helt enkelt foreslår remis for sin motstander.Dette kan så enten aksepteres eller høflig avvises. Remis er det også når den ene part ikke harnoe trekk til disposisjon samtidig som kongen heller ikke står i sjakk. Dette kalles patt. Tilslutt finnes det en del stillinger som rett og slett er remis fordi den gjenværende materiellebeholdningen tilsier at partiet ikke lar seg vinne. Vi skal her se noen stillinger som alle erremis. Den mest opplagte remisstillingen har vi når ingen av partene har noen brikker igjen forutenkongen.

23

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyKongene kan ikke gå i "klinsj", og partiet er remis.

Det er heller ikke mulig å sette matt verken med springer eller løper alene. Selv to springereog konge kan ikke forsere en mattsituasjon mot en enslig konge.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-sNNmK-% 5+-+-sNNmK-% 5+-+-sNNmK-% 5+-+-sNNmK-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStadig er stilling remis.

I behandlingen av dronningens gange oppsto på et tidspunkt en situasjon der hvit kunne haspilt Df7. Følgende stilling ville da ha oppstått:XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(7+-+-+Q+-'7+-+-+Q+-'7+-+-+Q+-'7+-+-+Q+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"

24

1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!1+-+K+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart er i trekket, men har ingen lovlige trekk til disposisjon. Stillingen er altså patt ogdermed remis.

Hadde imidlertid svart for eksempel hatt en bonde på a7, kunne han ha ruslet med denne, ogutfallet ville nok da ha blitt et helt annet.

Også de neste tre stillingene er eksempler på det man kaller patt.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8R+-+-snk+( 8R+-+-snk+( 8R+-+-snk+( 8R+-+-snk+( 7+-+-+p+p' 7+-+-+p+p' 7+-+-+p+p' 7+-+-+p+p' 6-+-+-vL-zP& 6-+-+-vL-zP& 6-+-+-vL-zP& 6-+-+-vL-zP& 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 5+-+-+-mK-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyPatt,XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 7+-+P+-+-' 6-+-mK-+-+& 6-+-mK-+-+& 6-+-mK-+-+& 6-+-mK-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghypatt…XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 6-+-+-+K+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-%

25

4-+L+-+-+$ 4-+L+-+-+$ 4-+L+-+-+$ 4-+L+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghy… og atter patt.

Merk spesielt den siste stillingen. Selv med løper og bonde over er det ikke mulig å vinne,dersom bonden står på randen og løperen ikke kan kontrollere hjørnefeltet foran bonden. Selvmed bonden på h6 og hvitfeltsløperen et annet sted, ville stillingen vært remis, om da vel ogmerke den svarte kongen har klart å komme seg inn i det viktige hjørnet. Mer om dette ikapittel fem om sluttspillet.

Det finnes mange elegante kombinasjoner som spinner rundt temaet patt. Slike er alltidmorsomme og ofte fortærende for den materielt overlegne part. I den følgende stilling ser detut til at hvit er nødt til å akseptere dronningbytte, og svart vinner da lett. Men det finnes enskjult mulighet i stillingen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-zpk' 7+-+-+-zpk' 7+-+-+-zpk' 7+-+-+-zpk' 6-+-+-+q+& 6-+-+-+q+& 6-+-+-+q+& 6-+-+-+q+& 5+-+-+-+p% 5+-+-+-+p% 5+-+-+-+p% 5+-+-+-+p% 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+Q+-+-+" 2-+Q+-+-+" 2-+Q+-+-+" 2-+Q+-+-+" 1+K+-+-+-! 1+K+-+-+-! 1+K+-+-+-! 1+K+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit trekker og holder remis.

Om hvit her spiller 1.Ka1!! kan svart slå dronningen på c2, men hva skjer da? Hvit har ingentrekk til disposisjon og står heller ikke i sjakk. Ergo, stillingen er remis! Heller ikke 1…Kh62.Dd2+ Kh7 3.Dc2! endrer utfallet av partiet. Mer kombinasjoner av denne art kommer ikapittel fire om taktiske midtspill.

Nå kan du nok til å tre inn i sjakkgudinnen Caissas rike. Som en liten appetittvekker før denvidere fordypningen, skal vi ta en kikk på det som betraktes som verdenshistoriens mestberømte parti. Partiet der tyskeren Adolf Anderssen spiller hovedrollen.

Illustrerende parti

Parti 1:

Den følgende oppvisningen er hentet fra tiden da menn var menn og verken bønder eller

26

offiserer betydde stort. Helst skulle man ofre både det ene og det andre, før man avsluttet meden elegant kombinasjon som satte kronen på verket. Det ble ansett som ufint å ikke ta i motdet som ble satt i slag. Uten denne skikken spørs det om det følgende såkalte «eviggrønne»parti ville ha oppstått:

Anderssen, A. - Kieseritzky, L.London, 18511.e4 e5 2.f4!?Kjennetegnet på Kongegambitt, en åpning bare de mest vågale i dag tør å begi seg ut på.2…exf4 3.Lc4 Dh4+ 4.Kf1Hvit oppgir frivillig sin mulighet til rokade i håp om at raskt utvikling og initiativ skal betymer.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8rsnl+kvlntr(8rsnl+kvlntr(8rsnl+kvlntr(8rsnl+kvlntr(7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+L+Pzp-wq$4-+L+Pzp-wq$4-+L+Pzp-wq$4-+L+Pzp-wq$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2PzPPzP-+PzP"2PzPPzP-+PzP"2PzPPzP-+PzP"2PzPPzP-+PzP"1tRNvLQ+KsNR!1tRNvLQ+KsNR!1tRNvLQ+KsNR!1tRNvLQ+KsNR!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy4...b5!?Også svart er villig til å ofre materiell for å vinne tid.5.Lxb5 Sf6 6.Sf3 Dh6 7.d3 Sh5?Svart lar sin grådighet forlede ham. Et utviklingstrekk av typen 7...Lb7 eller 7...Lc5 virkerbedre.8.Sh4!? Dg5 9.Sf5 c6 10.g4!? 0Innebærer et offisersoffer. Senere analyser har vist at alt neppe er helt korrekt ved besteforsvar fra svarts side, men hvem bryr seg vel om slike vitenskapelige konklusjoner. Her erdet skjønnhetsprinsippet som rår!10...Sf6 11.Tg1 cxb5Som allerede nevnt var det på den tiden "forbudt" å avslå slike tilbud. 12.h4 Dg6 13.h5 Dg514.Df3 Sg8Svart trenger luft for dronningen, noe som for øvrig også er tilfelle for de øvrige brikkene.15.Lxf4 Df6 16.Sc3 Lc5 17.Sd5!?Innleder en fantastisk kombinasjon.17...Dxb2

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8rsnl+k+ntr(8rsnl+k+ntr(8rsnl+k+ntr(8rsnl+k+ntr(7zp-+p+pzpp'7zp-+p+pzpp'7zp-+p+pzpp'7zp-+p+pzpp'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+pvlN+N+P%5+pvlN+N+P%5+pvlN+N+P%5+pvlN+N+P%

27

4-+-+PvLP+$4-+-+PvLP+$4-+-+PvLP+$4-+-+PvLP+$3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#2PwqP+-+-+"2PwqP+-+-+"2PwqP+-+-+"2PwqP+-+-+"1tR-+-+KtR-!1tR-+-+KtR-!1tR-+-+KtR-!1tR-+-+KtR-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy18.Ld6!? Lxg1Svartspilleren oppfører seg som hør og bør og tar i mot. 18...Dxa1+ 19.Ke2 Dxg1 20.Sxg7+Kd8 21..Lc7 er sjakk matt, men etter 19...Db2! (i stedet for 19...Dxg1) skulle Anderssenvirkelig ha fått vist hva han var god for.19.e5!Sperrer den lange diagonalen og dermed dekningen av feltet g7.19…Dxa1+ 20.Ke2 Sa6Nå er det for sent for svart.21.Sxg7+ Kd8

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lmk-+ntr(8r+lmk-+ntr(8r+lmk-+ntr(8r+lmk-+ntr(7zp-+p+psNp'7zp-+p+psNp'7zp-+p+psNp'7zp-+p+psNp'6n+-vL-+-+&6n+-vL-+-+&6n+-vL-+-+&6n+-vL-+-+&5+p+NzP-+P%5+p+NzP-+P%5+p+NzP-+P%5+p+NzP-+P%4-+-+-+P+$4-+-+-+P+$4-+-+-+P+$4-+-+-+P+$3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#3+-+P+Q+-#2P+P+K+-+"2P+P+K+-+"2P+P+K+-+"2P+P+K+-+"1wq-+-+-vl-!1wq-+-+-vl-!1wq-+-+-vl-!1wq-+-+-vl-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy22.Df6+!! Sxf6 23.Le7 matt.Hvem teller vel grunker i banken når monarken er død. Dette får bli moralen av dette partiet,selv om jeg nok innerst inne heller mener man bør ha litt større omtanke med sine tapresoldater.

Kapittel 2: Åpningsspill

Et sjakkparti deles gjerne inn i tre faser - åpningsspill, midtspill og sluttspill. Det er ikke alltidalle tre fasene inntreffer. Ofte trår man feil allerede i åpningen, og partiet kan da bli det mankaller en miniatyr, det vil si et parti på mindre enn 20 trekk.

Åpningsfasen i et parti er noe man aldri kan unngå, og den kan derfor kanskje betegnes somden viktigste. Kommer man skjevt ut, kan det være vanskelig å rette opp dette senere. Da jegbegynte å vanke i Oslo Schakselskap tidlig på 1980--tallet, var det en del som ga uttrykk forat det å studere åpningsteori var noe man ikke burde gjøre. Det virket som om det var om ågjøre å være det største talentet, og sine medfødte nådegaver viste man best med klart ogtydelig å utbasunere sin fullstendige uvitenhet om moderne åpningsteori. Selv om jeg ikke vil anbefale noen å studere åpningsteori som man pugger tysk gramatikk,

28

slutter jeg ikke helt opp om denne avvisende holdningen til all åpningslitteratur. Tykkeleksika, som bare er en endeløs oppramsing av trekk, er døden for en hver, men disse bøkenemed forklarende tekst og kanskje noen illustrerende partier er ofte delikate og nyttige.

For mitt eget vedkommende har jeg hatt stor glede av å lese slike såkalte teoribøker, men deter viktig å være bevisst hva som ligger i begrepet «teori». Sjakk er ikke som vitenskap, derman kan komme fram til endelige konklusjoner. Sjakkteori er gjerne bare en oppsummeringav tidligere partier, med enkelte subjektive vurderinger av forfatteren. Leser man teori med enkritisk innstilling, er det likevel mye kunnskap å hente. Men bry deg ikke så mye om å huskekonkrete trekk og varianter. Det viktige er å øke din forståelse for ulike stillingstyper.

Vi skal i dette kapittelet konsentrere oss om to grunnleggende prinsipper for et suntåpningsspill. For det første er det viktig å få brikkene raskt i spill. Dernest er det viktig å kjempe omkontrollen i sentrum.

Utvikling

Logikken bak prinsippet om å få brikkene raskt i spill er ikke vanskelig å forstå. Jo flerebrikker du kan involvere i en batalje, jo større slagkraft får du. Derfor lønner det seg nestenalltid i åpningsfasen å utvikle dine brikker fort og en om gangen, til alle er i aktivitet. Et sliktparti utvikler seg som følger:

1.e4 e5 2.Lc4 Sc6 3.Dh5 Sf6 4.Dxf7 matt. XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwqkvl-tr(8r+lwqkvl-tr(8r+lwqkvl-tr(8r+lwqkvl-tr(7zppzpp+Qzpp'7zppzpp+Qzpp'7zppzpp+Qzpp'7zppzpp+Qzpp'6-+n+-sn-+&6-+n+-sn-+&6-+n+-sn-+&6-+n+-sn-+&5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%4-+L+P+-+$4-+L+P+-+$4-+L+P+-+$4-+L+P+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"1tRNvL-mK-sNR!1tRNvL-mK-sNR!1tRNvL-mK-sNR!1tRNvL-mK-sNR!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySluttstillingen.

Svart er blitt satt sjakk matt i bare fire trekk, men hvem er det som har spilt dårlig? Svar:Begge to. Det er selvfølgelig ikke bra å overse en enkel matt, men slike feil kan selv den bestegjøre.. Hvit derimot har forbrutt seg mot en av sjakkspillets gylne regler. Han har stormet ut meddronningen lenge før stillingen var moden for det. Om svart i stedet for 3...Sf6 hadde spilt foreksempel 3...g6 ville den hvite dronningen vært nødt til å flytte på nytt. Mens hvit da villesoset rundt med dronningen sin, kunne svart utviklet sine brikker i full harmoni. Av dette kan vi lære følgende. Det lønner seg sjelden å spille på billige triks i håp om atmotstanderen skal spille dårlig.

29

Videre kan vi merke oss at dronningen helst ikke bør veive ut tidlig i spillet. Den vil da fortutsette seg for trusler, og dermed måtte flytte på seg på nytt. Dette koster tid, hvilket kan værefatalt i åpningsspillet. Tid er generelt et viktig stikkord for et sunt åpningsspill. Jo fortere du kan få brikkene i spill,jo bedre er det. Derfor; flytt ikke samme brikke flere ganger i åpningsfasen. Noen ganger kandu slakke litt på dette kravet, men bare dersom motstanderen i mellomtiden ikke finner på noelurt. Poenget er å ikke komme i bakleksa, slik at motstanderen opparbeider seg etutviklingsforsprang.

I Den norske varianten i Spansk åpning, som vi skal stifte nærmere bekjentskap i detillustrerende parti for kapittel 4, vil du se at hvit tidlig gjør hele tre trekk med sinhvitfeltsløper:

1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 b5 5.Lb3

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&6p+n+-+-+&5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart på sin side har imidlertid ikke kunnet utnytte tiden til å utvikle noen flere offiserer. Detat man har vunnet tid med bøndene på dronningfløyen spiller mindre rolle. Med utviklingtenker man først og fremst på offiserer, og i mindre grad på bønder.

Det «norske» med denne varianten er imidlertid svarts neste trekk 5...Sa5!?, og her bør detringe i alarmbjella. Poenget er å bytte løperen på b3 mot springeren på a5, og siden satse på atdet svarte løperparet etterhvert vil utfolde seg i full blomst. Ulempen er imidlertid åpenbar.Svart forsømmer sin utvikling ved å flytte samme brikke flere ganger i åpningsfasen, og hvitvil takket være sitt utviklingsforsprang raskt få et sterkt initiativ. Varianten har for øvrig fått sin norske betegnelse fra "gamlekara" på 60--tallet, som spiltedette mye som svart, faktisk også med en viss suksess. Jeg har også forsøkt meg på varianten,men fant snart ut det kostet mer enn det smakte. Vi så i dette siste parti--eksemplet at springeren beveget seg før løperen. Det er også et greittips å ta med seg. Snart skal vi ta opp betydningen av å kjempe om kontrollen i sentrum. I densammenheng skal springeren på kongefløyen nesten alltid til f3 eller f6 for svartsvedkommende. Løperen på f1 derimot skal noen ganger til c4, andre ganger til b5 (slik vi såover). Gjør derfor det du vet med sikkerhet først, nemlig at springeren på g1 skal til f3, og såkan du vurdere hvor du vil sette de øvrige brikkene etterhvert. Sikring av kongestilling er også en viktig del av åpningsspillet. Dette gjøres mest effektivtmed å rokere enten den ene eller andre veien, helst kort. I så tilfelle må først springeren på g1og løperen på f1 ryddes unna. Og hvorfor da ikke sette disse offiserene på felter der de er med

30

og kjemper om kontrollen i sentrum?

Sentralisering

Kontroll over sjakkbrettets sentrale felter, altså d4, e4, d5 og e5, er det andre du bør væreopptatt av i åpningsspillet, og forøvrig også i de øvrige fasene av spillet. Logikken er igjenenkel. Har du kontrollen over denne sjakkens kommandopost, er det kort vei hvor enn du skal,enten begivenhetene befinner seg på kongefløyen eller dronningfløyen.

Betydning av sentrum kan illustreres med en springer plassert henholdsvis på e5 og a4:XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%4n+-+-+-+$4n+-+-+-+$4n+-+-+-+$4n+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpringeren på e5 kontrollerer hele åtte felter, dobbelt så mange som sin motpart på randen(beskjed: vis med punkter). Det er et godt sjakkordtak som sier at en springer på randen er enspringer på stranden. Strandliv er deilig, men alt til sin tid.

Med flere brikker på brettet kan det ofte bli folksomt i sentrum. Det er da viktig å etablerevisse utposter som ikke kan fordrives av motparten. Bønder, sjakkspillets fotsoldater, erperfekte til det formål. I motsetning til en offiser vil en bonde ikke la seg fordrive, selv omden blir truet av en annen bonde, så sant du har mulighet til å slå igjen når avbytte inntreffer.Alle bondetrekk som umiddelbart tar opp kampen om sentrum er derfor fornuftige førstetrekk. Som et godt gammeldags middelaldersslagsmål får så de lette offiserene, altså løperne ogspringerne, komme etter og støtte opp fortroppene så godt de kan. Først når de innledendeslagvekslingene er unnagjort og situasjonen begynner å bli klarere, vil de tunge offiserene,altså dronningen og tårnene, innvolvere seg med all den tyngde og kraft disse besitter. Dette kan være en slags oppskrift på hvordan utviklingen bør foregå; først bøndene, dernestspringerne og løperne og til slutt tårnene og dronningen. Og fokus må da alltid være rettet motsentrum.

Sunn fornuft i praksis

Det finnes et hav av åpningsvarianter. Rask utvikling og fokus på sentrum er imidlertid fellestrekk for dem alle. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan du best kan ivareta disse tosentrale hensyn. Mye er opp til smak og behag.

Vi skal her ta en kort kikk på de mest kjente åpningsvariantene og ideene bak dem.

31

1.e4-åpninger:

Spansk åpning

Spansk blir det om hvit etter de innledende trekk 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 spiller 3.Lb5. Dette erkanskje den mest vanlig og anerkjente åpningen som finnes. Ved å legge press på springerenpå c6, tar hvit indirekte opp kampen om sentrum. Samtidig utvikles løperen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 5+L+-zp-+-% 5+L+-zp-+-% 5+L+-zp-+-% 5+L+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart har i denne stillingen flere muligheter, men det vanligste er å fortsette med 3…a6,hvorpå hvit som regel trekker løperen sin til a4.

4.Lxc6 er imidlertid også fullt mulig, og i så tilfelle kalles det Avbyttevarianten i Spansk.Legendariske Bobby Fischer brukte å spille dette en del. Svart svarer med 4…dxc6, og pågrunn av dobbeltbonden i c-linjen håper hvit etterhvert å kunne tilrive seg en fordel. Merk athvit i stillingen etter svarts fjerde trekk ikke kan vinne en bonde med 5.Sxe5. Svart svarer dasterkt med 5…Dd4! med dobbelttrussel mot springeren og bonden på e4. Det var av dennegrunn svart i 4. trekk måtte slå med d-bonden og ikke b-bonden.

Etter 4.La4 (i stedet for 4.Lxc6) er den mest vanlig fortsettelse 4…Sf6 5.0-0 Le7

Etter 5…Sxe4 har vi det man kaller Den åpne varianten i Spansk, en variant blant andretidligere VM-utfordrer Viktor Kortsjnojs har benyttet seg mye av. Hovedvarianten da går6.d4! b5 7.Lb3 d5 Svart gjør best i gi tilbake bonden med en gang. 8.dxe5 Le6 med spennendespill.

6.Te1 b5 7.Lb3 d6 8.c3 0-0 9.h3 Tilsynelatende et tempotap, men etter 9.d4 direkte er9…Lg4 med binding av springeren sjenerende.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 7+-zp-vlpzpp' 7+-zp-vlpzpp' 7+-zp-vlpzpp' 7+-zp-vlpzpp' 6p+nzp-sn-+& 6p+nzp-sn-+& 6p+nzp-sn-+& 6p+nzp-sn-+& 5+p+-zp-+-% 5+p+-zp-+-% 5+p+-zp-+-% 5+p+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$

32

3+LzP-+N+P# 3+LzP-+N+P# 3+LzP-+N+P# 3+LzP-+N+P# 2PzP-zP-zPP+" 2PzP-zP-zPP+" 2PzP-zP-zPP+" 2PzP-zP-zPP+" 1tRNvLQtR-mK-! 1tRNvLQtR-mK-! 1tRNvLQtR-mK-! 1tRNvLQtR-mK-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Svart har i denne stillingen flere alternative planer. Man kan spille 9…Sa5 for å følge oppmed 10…c5, eller man kan fortsette utviklingen med for eksempel 9…Lb7. Hvit på sin sidestår klar til å ta kontroll i sentrum med d2-d4, hvorpå springeren på b1 gjerne tar sikte påfeltet g3 via d2 og f1. Etter denne lengre springervandringen utvikles til slutt løperen på c1enten til e3 eller g5. I noen varianter er det på sin plass å angripe på dronningfløyen med a2-a4. Andre ganger er det lurt å låse sentrum med fremstøtet d4-d5. Begge parter har utvikletseg fornuftig, og stillingen er i balanse.

Italiensk åpning

Italiensk åpning heter det om hvit etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 setter løperen på c4 i stedet for b5,altså 3.Lc4. Løperen på c4 tar kontrollen over d5 og legger også et visst press mot f7, etforeløpig utsatt punkt i svarts stilling.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyVanlig er her 3…Lc5 4.0-0 Sf6 5.d3 0-0 6.c3!?, hvorpå hvit følger opp med Sb1-d2, og etterTe1, eventuelt videre med Sd2-f1-g3, samme springervandring som gjerne oppstår i Spanskåpning.

Også 6.Sc3 er et helt utmerket trekk, men 6.c3 regnes for å være mer dynamisk. Ikke bareforberedes fremstøtet d3-d4, men også b2-b4, for å ta terreng på dronningfløyen, kan væreaktuelt. Stillingstypen er ganske lik den som oppstå i Spansk. Forskjellen er at svart her harfått svartfeltløperen i en mer aktiv posisjon, noe han selvfølgelig er tilfreds med.

Skotsk åpning

Skotsk åpning, som oppstår etter trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4!? exd4 4.Sxd4, har fått enøkende stjerne etter at Garri Kasparov, «universets sterkeste spiller», som han selv omtalerseg, begynte å spille varianten for noen år siden.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY

33

8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit bryter i sentrum nesten umiddelbart og kan glede seg over en luftig stilling med godemuligheter til rask utvikling. Svart kan i denne stillingen velge mellom 4…Lc5 5.Le3 I detsiste har 5.Sxc6 Df6! 6.Dd2! dxc6 blitt spilt en del, igjen med Kasparov som forløper. 5…Df66.c3 Dg6 Vi ser her at dronningen fekter rundt mistenkelig mye allerede i åpningsfasen, menher er det en konkret grunn til det da både g2 og e4 blir lagt under press. 7.Sd2 Sf6 med enspennende stilling.

Den andre hovedvarianten går 4…Sf6 5.Sxc6 Eller 5.Sc3 Lb4 6.Sxc6 bxc6 7.Ld3 med liktspill. bxc6 6.e5 De7!? 7.De2 Sd5 8.c4 med interessant stilling.

Siciliansk forsvar

I variantene over er det mest hvit som har stått for åpningsvalgeti. Vi skal nå se på noenvarianter der det er svart som bestemmer. Man snakker da gjerne om ulike former for forsvar.

Siciliansk forsvar heter det allerede etter 1.e4 c5. Svarts førstetrekk er ikke noeutviklingstrekk i den forstand at det åpner opp for noen av offiserene, men med tanke påkampen om sentrum er trekket helt logisk. Etter 2.Sf3 d6 Også 2…Sc6 eller 2…e6 er heltnormalt, men som oftest blir stillingstypene de samme. 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 har manden mest klassiske utgangstillingen for Siciliansk forsvar.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 6-+-zp-sn-+& 6-+-zp-sn-+& 6-+-zp-sn-+& 6-+-zp-sn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 4-+-sNP+-+$ 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1tR-vLQmKL+R! 1tR-vLQmKL+R! 1tR-vLQmKL+R! 1tR-vLQmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Svart har byttet sin c-bonde mot en sentrumsbonde og kan etterhvert få motspill langs den

34

halvåpne c-linjen. Hvit på sin side har fritt spill og kan noen ganger benytte sitt lilleutviklingsforsprang til å dra i gang et farlig angrep med f2-f4 og noen ganger også g2-g4.

Svart har i diagramstsillingen flere trekk og de fleste er fullt spillbare. Garri Kasparov pleier åspille Najdorf-varianten med 5…a6, men i forrige VM-match mot inderen ViswhanathanAnand overrasket han med å velge Dragevarianten med 5…g6. Etter 5…e6 heter detScheveningen-varianten og etter 5…Sc6 er det ennå ikke klart hvilken variant det blir.

Mulighetene i Siciliansk er i det hele tatt mange, og stillingene som oppstår er gjerne pregetav spenning og dynamikk.

Fransk forsvar

Fransk forsvar oppstår etter 1.e4 e6.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyFransk er en litt mer forsiktig åpning enn for eksempel Siciliansk. Stillingstypene som oppstårfår gjerne en mer lukket karakter der langsiktige hensyn blir mer fremtredende.

Logikken er å følge opp med 2…d5 og på den måten kjempe om sentrum. Etter 2.d4 d5har hvit valgmuligheten 3.Sc3, 3.Sd2, 3.e5 eller, om han er kjedelig, 3.exd5. I likhet med defleste andre åpninger finnes det et en rekke valgmuligheter for begge parter.

Caro-Kann forsvar

Etter 1.e4 c6 har vi Caro-Kann forsvar.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zpp+pzppzpp' 7zpp+pzppzpp' 7zpp+pzppzpp' 7zpp+pzppzpp' 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-#

35

2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Denne varianten har mange likhetstrekk med Fransk. Poenget er det samme, nemlig å følgeopp med bruddet d7-d5. Fordelen med Caro-Kann i forhold til Fransk er at diagonalen forløperen på c8 holdes åpen og at denne dermed etterhvert kan komme i spill enten via f5 ellerg4. Ulempen er at 1…c6 ikke er noe skikkelig utviklingstrekk. Man åpner for dronningen,men den vet vi jo at helst bør holde seg i ro tidlig i spillet. Med 1…e6 åpner man i hvert fallopp for løperen på f8.

Den vanlige fortsettelse er 2.d4 d5 3.Sc3 (eller 3.Sd2) exd4 4.Sxe4 og svart har valgetmellom 5…Lf5, 5…Sf6 eller 5…Sbd7. Dette siste trekket er i det siste blitt spilt mye av denoffisielle verdensmester Anatolij Karpov, og nettopp denne varianten har faktisk vært en avde store moteåpningene de siste årene.

Aljechins forsvar

Det finnes varianter der filosofien er å overlate sentrum helt og holdent til motparten i denhensikt å lokke fram svekkelser. Aljechin forsvar, oppkalt etter Alexander Aljechin, er en slikåpning.

1.e4 Sf6!?

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 7zppzppzppzpp' 6-+-+-sn-+& 6-+-+-sn-+& 6-+-+-sn-+& 6-+-+-sn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDette virker ekstremt provoserende. Hvit kan enten ta utfordringen med 2.e5 Sd5 3.c4 Sb64.d4 d6 5.f4 med et prektig sentrum, eller han kan spille mer forstiktig med 2.e5 Sd5 3.Sf3 d64.d4.

Svarts strategi er å lokke fram hvits bønder i håp om at disse skal bli svake. Strategien erimidlertid risikabel, og jeg vil nok ikke akkurat kalle dette en «nybegynneråpning».

1.d4-åpninger:

Dronninggambit

36

Begrepet gambit betyr at man ofrer noe, gjerne en bonde, men dette må ikke tas forbokstavelig. Som oftest får man det ofrede materiell tilbake. I det illustrerende partiet i førstekapittel ofret hvit bonde allerede i andre trekk med 1.e4 e5 2.f4!?. Poenget her er å utfordresentrum fra siden, men i denne varianten kan dette fort utvikle seg til å bli en reell gambit daf-bonden slett ikke er så lett å gjenerobre etter 2…exf4. Denne varianten kalles Kongegambitog er etter mitt skjønn så dristig at jeg ikke en gang inkluderte den blant de kjent meste e4-åpninger i avsnittet over.

Dronninggambit er en slags speilvendt Kongegambit, men her er det langt mindre å frykte.Kongestillingen svekkes ikke, og det er sjelden noe problem å få tilbake bonden dersom svartskulle motta gambiten.

Etter de innledende trekkene 1.d4 d5 2.c4, har svart flere muligheter. Han kan ta i mot med2…dxc4, eller han kan støtte opp d-bonden med 2…c6 eller 2…e6.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Vi ser først på hva som skjer etter 2…dxc4.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 7zppzp-zppzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+pzP-+-+$ 4-+pzP-+-+$ 4-+pzP-+-+$ 4-+pzP-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Hvit kan ta tilbake bonden på flere måter, men det greieste er 3.e3. 3…b5 kan nå besvaresmed 4.a4!, og verken 4…a6 5.axb5 med binding av a-bonden eller 4…c6 5.axb5 cxb5 6.cxb5?Df3! med minst offisersgevinst, er bra for svart. Svart pleier ikke å bry seg for mye om å

37

dekke c-bonden, og fortsetter gjerne rolig med 3…Sf6 4.Lxc4 e6 5.Sf3 c5! 6.0-0 Sc6 og svarthar et vist press mot sentrum.

Om svart i andre trekk i stedet spiller 2…c6 har vi det man kaller Slavisk forsvar.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 8rsnlwqkvlntr( 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 7zpp+-zppzpp' 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! 1tRNvLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Svart støtter opp sitt sentrum uten å sperre for løperen på c8. Hvit må nå være oppmerksom påat c-bonden nå fort kan slås da svart står bedre forberedt til å følge opp med b7-b5. Noenforetrekker av den grunn å fortsette med 3.e3 for å dekke c-bonden med en gang, men det harden ulempe at løperen på c1 ikke kommer ut der den helst vil stå, nemlig på f4 eller g5.Slavisk regnes for å være en skarp åpning, og i det siste har varianten fått en sterkt økendepopularitet. Bare med meget nøyaktig spill kan hvit sikre seg sin naturlig åpningsfordel.

Etter 2…e6, i stedet for 2…dxc4 eller 2…c6, er man inne i det som kalles KlassiskDronninggambit. Den mest vanlig fortsettelse her er 3.Sc3 Sf6 4.Lg5 Avbyttevarianten iDronninggambit, det vil si 4.cxd5 exd5 5.Lg5, gir ofte hvit en liten, men langvarig fordel, ognettopp av den grunn er det mange som har lagt dette inn på sitt åpningsrepertoar. 4…Le75.e3 0-0 6.Sf3

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwq-trk+( 8rsnlwq-trk+( 8rsnlwq-trk+( 8rsnlwq-trk+( 7zppzp-vlpzpp' 7zppzp-vlpzpp' 7zppzp-vlpzpp' 7zppzp-vlpzpp' 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 5+-+p+-vL-% 5+-+p+-vL-% 5+-+p+-vL-% 5+-+p+-vL-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3+-sN-zPN+-# 3+-sN-zPN+-# 3+-sN-zPN+-# 3+-sN-zPN+-# 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 1tR-+QmKL+R! 1tR-+QmKL+R! 1tR-+QmKL+R! 1tR-+QmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

De fleste moderne stormestere som begir seg inn på Klassisk Dronninggambit som svartpleier her å spille den såkalte Tartakover--varianten: 6…h6 7.Lh4 b6!?. Med å sette løperen

38

på b7 løser svart sine problemer med utviklingen av hvitfeltsløperen. Siden følger svart gjerneopp med c7-c5 med en spennende stilling i sentrum.

Det er også mulig å fortsette mer forsiktig med 6…Sbd7 7.Tc1 c6 8.Ld3 dxc4 Merk at svartslår på c4 først etter at hvit har flyttet hvitfeltsløperen slik at det i hvert fall koster et tempo åslå tilbake på c4. 9.Lxc4 Sd5! 10.Lxe7 Dxe7 og svart kan etter hvert komme seg ut medbruddet e6--e5. Hvit står mer bekvemt, men svart har ingen svakheter, og stillingen er fulltspillbar for begge parter.

Nimzoindisk

Nimzoindisk, oppkalt etter den gamle mester Aron Nimzowitsch, er en av minefavorittåpninger som svart. Svart velger en tilsynelatende mer moderat oppstilling i sentrum,men det finnes en del finurlige ideer. Utgangsstillingen for åpningen har man etter 1.d4 Sf62.c4 e6 3.Sc3 Lb4!?.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Nimzowitsch mente at det viktigste feltet i denne stillingen var sentrumsfeltet e4, og med åbinde springeren på c3 øker svart indirekte sin kontroll over dette feltet. Ulempen er at detofte koster løperparet, noe som kan være fatalt dersom stillingen åpner seg. Så lenge stillingener relativt lukket betyr imidlertid ikke dette så mye. I noen varianter blir også hvit påført enofte svak dobbeltbonde i c--linjen.

Hvit har i diagramstillingen flere muligheter; 4.a3 og 4.Lg5 er de skarpeste variantene, 4.e3 erkanskje det mest sollide, mens 4.Dc2, for å kunne slå tilbake med dronningen på c3, er detmest moderne. Svart kan følge opp med enten c7--c5, d7--d5 og i noen varianter rekker hanogså å fianchetere hvitfeltsløperen med b7-b6 og Lb7.

Bogoindisk

Om hvit vil unngå Nimzoindisk kan man etter 1.d4 Sf6 2.c4 e6 spille 3.Sf3. Om svart likevelspiller 3…Lb4+, denne gang med sjakk, heter det Bogoindisk.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 8rsnlwqk+-tr( 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp' 7zppzpp+pzpp'

39

6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 6-+-+psn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 4-vlPzP-+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan fortsette med 4.Ld2 eller 4.Sbd2, eller til og med 4.Sc3, men da er vi igjen inne iNimzoindisk. Svart bytter gjerne bort svartfeltløperen, og er glad til for å lette litt på presset.Hvit på sin side pleier i denne varianten ofte å få en behagelig stilling i sentrum.

Dronningindisk

Dronningindisk heter det om svart etter 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 fortsetter med 3…b6.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyPoenget er å utvikle løperen til b7, der den peker pent inn mot sentrumsfeltene d5 og e4. Denmest klassiske fortsettelse er 4.g3 Lb7 5.Lg2 Le7 6.0-0 0-0 7.Sc3 Se4! Et nøkkeltrekk i svartsstrategi. Svart har det litt trangt, men etter noen avbytter, spiller ikke dette så stor rolle. Leggfor øvrig merke til svarts noe forsiktige behandling av sentrum. I de fleste andre varianteretablerer man tidlig bondeutposter i sentrum, men i Dronningindisk lar man gjerne offisereneinnledningsvis gjøre denne jobben.

Også 4.a3!? er i diagramstillingen over et spillbart trekk. I dette kapitlets illustrerende partiskal vi se mer på denne varianten.

Kongeindisk

Kongeindisk er Kasparovs store favorittvariant. Svarts grunnoppstilling er den samme nestenuansett hva hvit spiller, men den mest normale utvikling er som følger:

1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.Sf3 0-0 6.Le2 e5!7.0-0 Hvit kan ikke vinne bonde med7.dxe5 dxe5 8.Dxd8 Txd8 9.Sxe5 på grunn av 9…Sxe4!. Sc6 8.d5 Se7

40

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har terrengfordel og fin utvikling, men det har visst seg at svart ofte klarer å dra i gang etforrykende kongeangrep med først å flytte springerer på f6 for deretter å følge opp med f7-f5og ofte også f5-f4.

Grünfeldindisk

Svart kan i i tredje trekk i varianten over (etter 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3) også spille 3…d5, ogman har da det man kaller Grünfeldindisk.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 7zppzp-zpp+p' 7zppzp-zpp+p' 7zppzp-zpp+p' 7zppzp-zpp+p' 6-+-+-snp+& 6-+-+-snp+& 6-+-+-snp+& 6-+-+-snp+& 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 2PzP-+PzPPzP" 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! 1tR-vLQmKLsNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Hvit kan stadig få et flott sentrum med 3.cxd5 Sxd5 4.e4 Sxc3 5.bxc3, men svart får ofte etsterkt press mot d4 og indirekte c3 etter de påfølgende trekkene 5…Lg7, 6…c5 og 7…Sc6.Også denne varianten har Kasparov spilt mye og med stor suksess.

Oppsummering

Selv om 1.e4 eller 1.d4 er de mest vanlige førstetrekk, finnes det også andre fullt spillbaremuligheter. Både 1.c4, Engelsk åpning, og 1.f4, Birds åpning, er førstetrekk som tar kontroll isentrum og av den grunn er meningsfulle. Også 1.Sf3 er et helt normalt førstetrekk, noeimidlertid ikke 1.Sc3 er. Ofte vil man ha c--bonden med i kampen om sentrum og da er detdumt å sperre for denne allerede i første trekk.

41

Alle åpningene som her er nevnt har sine karakteristiske særtrekk. Generelt kan man si at1.e4-åpninger oftere fører til mer åpne eller halvåpne stillinger, og i slike er gjerne rasktutvikling det sentrale. 1.d4--åpninger er mer sentrumsfokuserte, og ofte kan det ta langt tid førman endelig avslutter utviklingen med å bringe kongen i sikkerhet med kort rokade. Åpnerman med 1.c4 eller 1.Sf3, er strategien ofte mer avventende. Man ser an hva motstanderengjør før man begir seg ut på forpliktende beslutninger. Selv er jeg glad i sentrum og har i alle år trivdes best i 1.d4--stillinger. Bare untaksvis har jegforsøkt meg på 1.e4, men har da aldri følt meg spesielt høy i hatten. Slik tror jeg det er for defleste. Man lærer seg visse åpninger godt, og jo mer man holder seg til disse, jo vanskeligereblir det å fornye seg. I min ambisiøse ungdom hadde jeg det imidlertid som målsetning å kunne spille alt mulig.Ikke bare setter dette en på stadig nye utfordringer, det blir også langt vanskeligere formotstanderne å forberede seg. I disse tider da alle ens partier blir registrert og lagret og sorterti store databaser, er dette et viktig hensyn, dog kanskje ikke for nybegynneren. Likevel vil jeganbefale alle å variere sine åpninger. Så lenge man vet hva som menes med «sunn fornuft»,går det sjelden helt galt.

Kapittel 3. Illustrerende parti

Jeg vil i det illustrerende partiet i dette kapitlet forsøke å vise hvordan disse enkle prinsippenefor åpningsspill gjør seg gjeldende også i stormesterpraksis, og jeg tillater meg åeksemplifisere med et av mine egne partier. For det første skal man være klar over at ikke alt alltid går som man planlegger. Det gjelderallerede i forberedelsesfasen. Det følgende parti ble spilt i Dortmund rundt påsketider forsnart ti år siden, og jeg ankom turneringen noe over hals og hode på grunn av en treningsleir ifotball i Valencia like før. Det var imidlertid ikke derfor jeg var sent ute foran dette partiet. Jeg hadde somlet ogbestemte meg av den grunn for å ta t--banen i stedet for å gå det kvarteret det tok å kommeseg fra hotellet til spillestedet. Foran billettluken var det imidlertid en lang kø og etter en kortkikk på noen kompliserte betalingsautomater, tenkte jeg, skitt au, et par stasjoner uten billettgår vel greit. Det gjorde det ikke. Det var kontroll, og i Tyskland er slike forseelser alvorlig. Det holdtikke å vise legitimasjon og oppgi adresse for å betale boten senere. Etter litt fram og tilbake,ville de plutselig ta meg med på politistasjonen. Heldigvis hadde jeg en hundremark-lapp ilomma, den jeg hadde tenkt å bruke til å komme meg inn på Tina Turner--konsert like vedetter partiet, og det holdt akkurat til å betale boten. Mens vi holdt på med disse etterhvert stadig hissigere «forhandlinger», hadde trikken passertmitt stoppested for lengst. Jeg hoppet av så fort som mulig og fant ikke noe annen råd enn å taneste trikk tilbake, nok en gang uten gyldig billett. Denne gang var jeg jo helt blakk. 25 minutter for sent ankom jeg spillelokalet, rød i toppen, og ikke så rent lite forbannet.

Agdestein, S - Lau, RDortmund, 19871.d4 Heldigvis var jeg hvit, og dette var absolutt ikke tidspunktet for eksperimentering.1...Sf6Veldig mange av svart åpningsvalg mot 1.d4 innledes med dette utmerkete sprigertrekk, somtar kontroll over to viktig sentrumsfelter. Som dere kanskje la merke til i gjennomgangen avulike åpninger, kalles det gjerne et eller annen med indisk når svart svarer på denne måten.

42

2.c4Det er viktig å få denne bonden med i kampen om sentrum før springeren utvikles til sittnaturlig felt c3.2...e6 3.Sf3Jeg foretrekker å unngå Nimzoindisk (3.Sc3 Lb4).3...b6 4.a3!?

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 8rsnlwqkvl-tr( 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 7zp-zpp+pzpp' 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 6-zp-+psn-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 4-+PzP-+-+$ 3zP-+-+N+-# 3zP-+-+N+-# 3zP-+-+N+-# 3zP-+-+N+-# 2-zP-+PzPPzP" 2-zP-+PzPPzP" 2-zP-+PzPPzP" 2-zP-+PzPPzP" 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! 1tRNvLQmKL+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDette snodige lille bondetrekk er egentlig den tidligere og nå avdøde verdensmester TigranPetrosjan sin ide, men tidlig på 1980-tallet fikk denne såkalte 4.a3-varianten i Dronningindisket kraftig oppsving i popularitet. Poenget er å spille Sb1-c3 uten å bli sjenert av Lf8-b4.4...Lb7 5.Sc3 d5Svart må gjøre et eller annet for å forhindre d4-d5, hvorpå utsikten for løperen på b7 villeblitt alvorlig forringet.6.cxd5 Sxd5Også 6...exd5 er mulig her, men svart vil holde sikten for løperen på b7 mest mulig fri.7.Dc2Stadig ofrer hvit tid på trekk som egentlig ikke har noe med utvikling å gjøre, men man kanikke få alt, og jeg er typen som gjerne strekker meg langt for å få kontrollen i sentrum.7...Sxc3 8.bxc3Også 8.Dxc3 er mulig, men hvorfor ikke inkludere en bonde i kampen om sentrum.8...c5Svart må etablere press mot sentrum før hvit rekker å konsolidere seg.9.e4Jeg var på den tiden ung og fremmed de farer man pådrar seg med å skusle med utviklingen,men lykken står ofte den kjekke bi. Jeg var antagelig for blendet av mitt prektigebondesentrum til i det hele tatt bry meg med at halve armeen fremdeles står på båsen.9...Sc6Presset mot sentrum begynner å bli reellt. Det henger allerede på d4.10.Lb210.Le3 var også aktuelt, men jeg har et visst håp om at stillingen vil åpne seg, og da kanløperen på b2 kanskje våkne til liv.10...Tc8

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+rwqkvl-tr(8-+rwqkvl-tr(8-+rwqkvl-tr(8-+rwqkvl-tr(7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'

43

6-zpn+p+-+&6-zpn+p+-+&6-zpn+p+-+&6-zpn+p+-+&5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$3zP-zP-+N+-#3zP-zP-+N+-#3zP-zP-+N+-#3zP-zP-+N+-#2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyNå kan hvit tilsynelatende angre på at han flyttet dronningen ut så tidlig. Svart truer på nytt åslå på d4 da dronningen på c2 til slutt vil henge.11.d5!?Svart håpet vel at jeg skulle dekke på d4 indirekte med å flytte dronningen på nytt, men jeghar ikke tenkt å innrømme noe som helst. Heller ikke svart har helt god samvittighet når detgjelder utvikling, og hva med kongestillingen? Svart trenger enda noen trekk på å få rokert.Med dette bondeoffer tilspisses situasjonen dramatisk. 11...exd5Svart kan ikke tillate at jeg dekker opp med c3-c4 og må bare ta i mot og håpe det beste.12.exd5 Dxd5 13.Ld3!Hvit er i ferd med å få de siste offiserer i spill. Om nå også tårnene kommer med, skal densvarte kongen virkelig få kjørt seg.13...Se5?!Det er ikke så lett å finne noe fullgodt forsvar for svart, men dette kan umulig være riktig. Nårstillingen er som slik som her, åpen med en usikker kongestilling, er utvikling viktigere ennnoe annet. 13…Le7 er av den grunn det mest naturlig trekk, selv om hvits angrep fortsetteretter 14.0-0-0!.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+r+kvl-tr(8-+r+kvl-tr(8-+r+kvl-tr(8-+r+kvl-tr(7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'6-zp-+-+-+&6-zp-+-+-+&6-zp-+-+-+&6-zp-+-+-+&5+-zpqsn-+-%5+-zpqsn-+-%5+-zpqsn-+-%5+-zpqsn-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3zP-zPL+N+-#3zP-zPL+N+-#3zP-zPL+N+-#3zP-zPL+N+-#2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"2-vLQ+-zPPzP"1tR-+-mK-+R!1tR-+-mK-+R!1tR-+-mK-+R!1tR-+-mK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy14.0–0–0!Jeg var ikke så rent lite fornøyd med dette trekket, husker jeg. Svart kan nå slå hvor han vil.Det jeg er opptatt av er den svarte monark, og intet mindre.14...Sxd3+Svart skjønner selvfølgelig at det begynner å bli farlig, men hans håp ligger i at hvit skal gåtom for krutt og at han kan ri stormen av med merbonden i behold.15.Txd3

44

Dronningbytte med 15.Dxd3 er selvfølgelig totalt uaktuelt.15...Dc6 16.Se5Den svarte stillingen stinker, men etter 16.Te1+ Le7 17.Tde3 Tc7 har han til en viss grad klartå demme opp for mitt angrep. Har jeg virkelig tabbet meg ut? Nei! Det er ikke bare via linjenesvarts konge kan bli angrepet. Også diagonalen a4-e8 er utsatt. Dronningen på c6 sperrer forøyeblikket denne diagonalen, men ikke lenge.16...Dh6+Svart benytter anledningen til å vinne tid med en sjakk. Så mye skal det jo ikke til før svart fårreddet seg. Ut med løperen på f8 og, schwup, kort rokade, og alt er i orden. Men hvit liggerforan, så vidt det er.17.Te3!Enda et trekk jeg var godt fornøyd med. Nå trues 18.Sg4+ med dronninggevinst, så svart harikke noe valg.17...Le7 18.Da4+

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+r+k+-tr(8-+r+k+-tr(8-+r+k+-tr(8-+r+k+-tr(7zpl+-vlpzpp'7zpl+-vlpzpp'7zpl+-vlpzpp'7zpl+-vlpzpp'6-zp-+-+-wq&6-zp-+-+-wq&6-zp-+-+-wq&6-zp-+-+-wq&5+-zp-sN-+-%5+-zp-sN-+-%5+-zp-sN-+-%5+-zp-sN-+-%4Q+-+-+-+$4Q+-+-+-+$4Q+-+-+-+$4Q+-+-+-+$3zP-zP-tR-+-#3zP-zP-tR-+-#3zP-zP-tR-+-#3zP-zP-tR-+-#2-vL-+-zPPzP"2-vL-+-zPPzP"2-vL-+-zPPzP"2-vL-+-zPPzP"1+-mK-+-+R!1+-mK-+-+R!1+-mK-+-+R!1+-mK-+-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHeller ikke jeg har noe valg. Svart er i ferd med å lure seg unne med kongen, så her gjelderdet å komme i gang med angrepet fort. Etter nå 18...Lc6 19.Dxa7, har jeg ikke bare fåtttilbake min bonde. Jeg forhindrer også rokade da løperen på e7 i så tilfelle vil henge.18...b5!?En kreativ avledningsmanøver. På 19.Dxa7 har svart nå 19…Da6 med dronningbytte.19.Dxb5+ Lc6Stillingen er nå materielt lik, og om svart overlever den første stormen vil kanskje partiet ebbeut i remis.20.Sxc6 Dxc6 21.De2!Etter dette er det klart at svart fremdeles har en lang forsvarsjobb foran seg. Den svartekongen er nå bundet til forsvaret av løperen på e7, og den frigjørende rokade blir bare en fjerndrøm.21...Tc7 22.Te1 Db7Svart har klart å dekke seg opp så vidt det er, men hvit har mer på lager. Ennå har ikkeløperen på b2 fått vist sitt fulle potensiale.23.c4!Dermed er alle hvits offiserer i spill. Svart på sin side sliter med tårnet på h8.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+k+-tr(8-+-+k+-tr(8-+-+k+-tr(8-+-+k+-tr(7zpqtr-vlpzpp'7zpqtr-vlpzpp'7zpqtr-vlpzpp'7zpqtr-vlpzpp'

45

6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#2-vL-+QzPPzP"2-vL-+QzPPzP"2-vL-+QzPPzP"2-vL-+QzPPzP"1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy23...f6Bonden på g7 måtte dekkes, og 23...Kf8 fungerer ikke på grunn av 24.Txe7! Txe7 25.Dxe7+Dxe7 26.Lxg7+ Kxg7 27.Txe7, og på stormesternivå er dette tårnsluttspillet med bonde underhåpløst for svart. Teksttrekket svekker imidlertid svarts stilling, noe jeg kan utnytte.24.Dh5+Ofte er det lurt å gi en sjakk når muligheten byr seg. Svart må nå velge om han skal flyttekongen og dermed oppgi muligheten til rokade for godt, eller om han skal svekke segytterligere med 24…g6. Etter dette sistnevnte setter jeg rolig dronningen på h6 og følger påmed g2-g4-g5. Svart kan sette kongen på f7, men tårnet på h8 er stadig bundet opp da bondenpå h7 må forsvares. Lau foretrekker heller det første onde.24...Kf8 25.g4!Svart er bastet og bundet og alt jeg nå trenger å gjøre er å åpne opp stillingen for mitt tungeskyts. Til slike oppgaver er bønder perfekte.25...Td7Svarts eneste sjanse ligger i et motangrep mot c4, min eneste svakhet i stillingen, men etter25…Db3 26.Dd5! vil hvit bare innta en enda mer dominerende posisjon.26.g5Ingen ting er som en god plan! 26...Da626...fxg5 27.Tf3+ fører til matt direkte. Svart prøver med et siste motangrep, men med så fåbrikker i aktivitet er det sjelden slikt lykkes.27.gxf6Med litt regning er det ikke vanskelig å se at jeg nå vinner minst en offiser.27...gxf6Etter 27…Dxc4+ er både 28.Kb1 og 28.Tc3 Df4+ 29.Kb1 fulgt av 30.Tf3 godt nok. 27...Lxf628.Te8 er matt direkte.28.Dh6+ Kf7

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-tr(8-+-+-+-tr(8-+-+-+-tr(8-+-+-+-tr(7zp-+rvlk+p'7zp-+rvlk+p'7zp-+rvlk+p'7zp-+rvlk+p'6q+-+-zp-wQ&6q+-+-zp-wQ&6q+-+-zp-wQ&6q+-+-zp-wQ&5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%5+-zp-+-+-%4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$4-+P+-+-+$3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#3zP-+-tR-+-#2-vL-+-zP-zP"2-vL-+-zP-zP"2-vL-+-zP-zP"2-vL-+-zP-zP"

46

1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!1+-mK-tR-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy29.Txe7+!Jeg går gleden av å avslutte med en liten kombinasjon. Slike kombinasjoner dukker for øvrigsjelden opp fra intet. Først etter et sunt og fornuftig spilleopplegg kan man bli kronet medslike finesser. Etter 29...Txe7 30.Txe7 Kxe7 31.Dg7+ vinner jeg tårnet på h8 med sjakk sidenkongen må ned på sisteraden da 31...Ke6 eller 31...Kd6 32.Dxf6+ fører til dronningtap. Svartga derfor like så godt opp.1–0

Temaet i dette partiet var både utvikling og kamp om sentrum. Jeg brukte i begynnelsen avpartiet mye tid (4.a3, 7.Dc2) på å skaffe meg et pent bondesentrum. Etter det jeg i dag villekalt dristige bondeoffer (11.d5), ble denne fordelen forvandlet til et utviklingsforsprang ogderetter et farlig kongeangrep. Hvorvidt svart kunne forsvart seg bedre er uvisst, men det spiller mindre rolle når man sitterder i kampens hete. Sjakk er kamp, og er man ikke beredt på å slåss, får man fort svi.Etterpåklokskap er lite verdsatt.

Kapittel 3: Taktiske midtspill

Intuisjon og en god forståelse av enkelte grunnleggende prinsipper er viktig, men se likevelalltid opp for taktiske muligheter som kan dukke opp. Uten en indre alarmklokke, som bjellerhøyt og tydelig når et eller annet er på ferde, blir man ingen hauk ved sjakkbrettet. Begrepet taktisk kan kanskje være tvetydig. Noen oppfatter taktikk som en eller annen formfor avansert planlegging. I sjakkverdenen ville man da heller tatt i bruk begrepet strategi. Medtaktikk i sjakk tenker man gjerne på konkrete varianter. I såkalte taktiske stillinger er det ensregneferdigheter man må basere seg på framfor ens mer generelle posisjonsforståelse. Kombinasjonsspill er et beslektet begrep, men kombinasjonsbegrepet oppfattes litt snevrere.Hensikten med en kombinasjon kan enten være å vinne materiell eller sette motstanderenskonge sjakk matt, men man kan også kombinere for å skaffe seg en eller annen strategiskfordel. Taktiske midtspill er en slags fellesbetegnelse for veldig kompliserte stillinger, entendet foreligger en konkret kombinasjon eller ikke. Kombinasjonsspill er egentlig noe av det mest fascinerende i sjakk, og det er mange sombetrakter en lekker kombinasjon som det reneste kunstverk. Vi skal i dette kapitlet drille endel klassiske motiver som ofte går igjen både i kombinasjonsspill og taktiske midtspillgenerelt.

Klassiske motiver

Taktiske ferdigheter tar tid å opparbeide seg. Kreativitet blir plutselig mye viktigere enngenerell forståelse.Etterhvert vil man imidlertid oppdage at det også i kombinasjonsspillfinnes enkelte viktige holdepunkter.

Dobbeltangrep

Når man samtidig angriper to punkter eller truer to offiserer i motstanderens leir kalles dette etdobbeltangrep. Samtlige brikker, til og med kongen, kan utføre et slikt angrep. Vi skal se et

47

par skjematiske illustrasjoner på dobbeltangrep før vi går videre med et par praktiskeeksempler.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-sn-sn-+& 6-+-sn-sn-+& 6-+-sn-sn-+& 6-+-sn-sn-+& 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyBegge springerne er truet av hvits enslige bonde, og en av dem er nødt til å gå tapt i nestetrekk. Når et dobbeltangrep blir utført av en bonde, slik som her, eller en springer, slik som ineste eksempel, kaller man det gjerne en gaffel.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-sN-+& 6-+-+-sN-+& 6-+-+-sN-+& 6-+-+-sN-+& 5+-+q+-+-% 5+-+q+-+-% 5+-+q+-+-% 5+-+q+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDette er for øvrig også et eksempel på en familiesjakk. Både herr og fru Monark er truetsamtidig, og da hensynet til kongen må prioriteres, er det dronningen som får lide. Slike dobbeltangrep dukker ikke opp av seg selv. Ofte må man gjøre visse innlededendeinvesteringer før man kan høste fruktene av et vellykket dobbeltangrep. Her ser vi en av våremest lovende juniorer, Leif Erlend Johannessen, trikse mot Torstein Bae, også han sterk norskjuniorspiller.

Johannessen, LE - Bae, TDet åpne junior--NM, Oslo i 1996.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 7+-+lsnpzpp' 7+-+lsnpzpp' 7+-+lsnpzpp' 7+-+lsnpzpp' 6P+p+-+-+& 6P+p+-+-+& 6P+p+-+-+& 6P+p+-+-+&

48

5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 3vL-zPL+-+-# 3vL-zPL+-+-# 3vL-zPL+-+-# 3vL-zPL+-+-# 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! 1tR-+-mK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart har akkurat rokert, hvilket for en sjelden gangs skyld ikke var noe heldig trekk. Nåknaller hvit til. 17.Lxh7+! Kxh7 18.Dh4+ Hvit har dobbeltangrep mot kongen og springerenpå e7. Kg8 19.Lxe7 Nok en gang er det dobbeltangrep. 19…Da5 Det var kanskje dette svarthadde satt sin lit til. 20.Lxf8 Dxc3+ er nå direkte dårlig for hvit, og heller ikke 20.Lb4 Dxa621.Lxf8 Txf8 er helt klart da hvit sliter med å få rokert. Men hvit har en smart parade somkombinerer både forsvar og anrep. 20.Dg3! f5 21.Lxf8 og hvit vant lett på grunn av denmaterielle fordel. Svarts problem var at 20…Te8 21.Lf6 g6 22.0-0 og 23.Dh4 fører til matt. 1-0

Den tilsynelatende enkle kombinasjon som ble innledet med hvits 17. trekk var slett ikke såopplagt når man ser disse lange variantene, men slik er det med kombinasjoner. Man er nødttil å se alt helt til bunns. Spesielt når man gjør forpliktende ting som å investere materiell erdet viktig å være pinlig nøyaktig. Ofte ligger slike dobbeltangrep godt skjult i stillingen. I den neste stillingen innleder hvitmed å ofre tårn for løper for først noen trekk, senere å avslutte kombinasjonen med etdobbeltangrep mot kongen og tårnet. Hensikten med det hele er å vinne en bonde. Det høresmoderat ut, men mer er det ikke som skal til for at bondesluttspillet blir lett vunnet for hvit. Påden gale siden av brettet denne gang sitter ingen ringere enn Alexander Aljechin,verdensmester i to perioder fra 1927 til 1946.

Bogolubov, E - Aljechin, AHaag, 1929.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(7+kvlQ+-+-'7+kvlQ+-+-'7+kvlQ+-+-'7+kvlQ+-+-'6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$3zpP+N+-+-#3zpP+N+-+-#3zpP+N+-+-#3zpP+N+-+-#2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"1+KtR-+-+-!1+KtR-+-+-!1+KtR-+-+-!1+KtR-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Txc7+! Dxc7 2.Sc5+! Kb6 2...Kb8? 3.Sa6+! er enda verre. 3.Dxc7+ Kxc7 4.Sxe6+ 1-0

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(8-+-tr-+-+(

49

7+-mk-+-+-'7+-mk-+-+-'7+-mk-+-+-'7+-mk-+-+-'6-+-+N+-+&6-+-+N+-+&6-+-+N+-+&6-+-+N+-+&5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%5+-+p+-+-%4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$4-+-zP-+p+$3zpP+-+-+-#3zpP+-+-+-#3zpP+-+-+-#3zpP+-+-+-#2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"2P+-+-+-zP"1+K+-+-+-!1+K+-+-+-!1+K+-+-+-!1+K+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMed dette dobbeltangrepet høster hvit fruktene av sine tidligere investeringer. Etter 4…Kd75.Sxd8 Kxd8 vinner hvit lett bondesluttspillet med bonde over. Materiell overvekt gjør segofte sterkere gjeldende i sluttspillet, og aller mest i bondesluttspill, det vil si sluttspill utenandre brikker på brettet enn bønder og konger.

Avdekkersjakk

Når man ved å flytte en brikke og det på den måten åpner, oppstår en sjakk fra en annenbrikke lenger bak i kulissene Da har man med en avdekkersjakk å gjøre. Også dette temaetkan oppstå i ulike varianter og med ulike brikker involvert.

I den følgende stilling er det løperen som beveger seg, men det er tårnet som gir sjakken.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 8-+-+k+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-vL-+-% 5+-+-vL-+-% 5+-+-vL-+-% 5+-+-vL-+-% 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Ld6+! Slike avdekkere kan ofte utnyttes til å vinne materiell, og her er det den svartedronningen som går dukken.

Bytter vi i diagramstillinen ut løperen med en hvit springer, og samtidig flytter den svartekongen fram et skritt, kan en annen form for avdekkersjakk oppstå:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-mk-+-' 7+-+-mk-+-' 7+-+-mk-+-' 7+-+-mk-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+&

50

5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 5+-+-sN-+-% 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 4-wq-+-+-+$ 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 3+-+-tR-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Sc6+! Dette er ikke bare en avdekkersjakk, men også en dobbeltsjakk. Hvit sjakker med tobrikker på en gang. Når man blir utsatt for slike dobbeltsjakker, er den truede konge pent nødttil å flytte på seg. Mot en vanlig sjakk går det også an å gå i mellom eller slå den angripendebrikke, men mot dobbeltsjakk er altså ikke dette mulig.

Vi ser her Espen Lie fra Porsgrunn først rense opp foran svarts konge, før han åpner opp for etkraftig løper og dronningbatteri med en avdekkersjakk.

Lie, E - Poulsen, MNordisk for ungdom, Torshavn, 1997XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+rsnk+( 8-+-+rsnk+( 8-+-+rsnk+( 8-+-+rsnk+( 7zppwqr+pzp-' 7zppwqr+pzp-' 7zppwqr+pzp-' 7zppwqr+pzp-' 6-+p+-+-zp& 6-+p+-+-zp& 6-+p+-+-zp& 6-+p+-+-zp& 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 3zP-wQ-+-tRP# 3zP-wQ-+-tRP# 3zP-wQ-+-tRP# 3zP-wQ-+-tRP# 2-vL-+-zPP+" 2-vL-+-zPP+" 2-vL-+-zPP+" 2-vL-+-zPP+" 1tR-+-+-mK-! 1tR-+-+-mK-! 1tR-+-+-mK-! 1tR-+-+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Txg7+! Kxg7 2.e6+ Her kommer avdekkersjakken. 2…f6 Svart blir matt uansett. 3.Dxf6+Kh7 4.exd7 Dxd7 5.Dh8+ Kg6 6.Dg8+ Kh5 7.Lf6! Et pent sistetrekk som setter kroken pådøren for svarts konge. Trusselen 8.g4++ lar seg ikke gardere. 1-0

Vi tar med enda en nydelig eksempel på hvordan avdekkersjakk kan brukes i en meromfattende kombinasjon.

Vukovic - Deutsch1920XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+l+k+-tr(8r+l+k+-tr(8r+l+k+-tr(8r+l+k+-tr(7zppzp-+-zpp'7zppzp-+-zpp'7zppzp-+-zpp'7zppzp-+-zpp'6-wqp+-+-+&6-wqp+-+-+&6-wqp+-+-+&6-wqp+-+-+&5+-vl-zPp+-%5+-vl-zPp+-%5+-vl-zPp+-%5+-vl-zPp+-%

51

4-+-wQn+-+$4-+-wQn+-+$4-+-wQn+-+$4-+-wQn+-+$3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#2PzPPvLNzPPzP"2PzPPvLNzPPzP"2PzPPvLNzPPzP"2PzPPvLNzPPzP"1+-+RmK-+R!1+-+RmK-+R!1+-+RmK-+R!1+-+RmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Dd8+!! Hvit oppgir dronningen kun i den hensikt å skaffe seg en avdekkersjakk. Kxd82.Lg5+ Ke8 Kongen var truet av både løperen og tårnet og må derfor flytte. 3.Td8+ Kf74.e6+!! Her ser vi nok et eksempel på betydningen av å regne langt og presist når man innlaterseg på forpliktende offervarianter. Uten dette trekket ville ikke kombinasjonen ha fungert.4...Kxe6 Svart blir matt også etter 4...Lxe6 5.Se5++ eller 4...Kg6 5.Sf4++ 5.Sf4+ Kf7 6.Se5matt. Morsom sluttstilling!

Binding

Med binding mener man en situasjon der en brikke ikke kan flytte, enten fordi man da vilutsette seg selv for sjakk eller fordi materiell vil gå tapt. I en spesiell variant i Spansk åpningkan en slik situasjon oppstå meget raskt:

1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 d6 4.0–0 Lg4

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqkvlntr(8r+-wqkvlntr(8r+-wqkvlntr(8r+-wqkvlntr(7zppzp-+pzpp'7zppzp-+pzpp'7zppzp-+pzpp'7zppzp-+pzpp'6-+nzp-+-+&6-+nzp-+-+&6-+nzp-+-+&6-+nzp-+-+&5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%5+L+-zp-+-%4-+-+P+l+$4-+-+P+l+$4-+-+P+l+$4-+-+P+l+$3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHer har vi to eksempler på binding. For det første ser vi at springeren på c6 ikke kan flytteuten at den svarte kongen blir satt i sjakk. Også springeren på f3 er imidlertid bundet. Dennekan riktignok flytte på seg, men ikke uten at dronningen på d1 går tapt.

Denne siste bindingen er ikke absolutt i samme forstand som den første, og noen gangertrenger man ikke å bry seg om denne bindingen i det hele tatt. Etter svarts femte trekk Lg4-h5i et parti med den kjente sluttspillbokforfatter Chéron som hvit i et simultanparti, oppstofølgende morsomme situasjon:

Chéron - Jeanloz1929XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-wqkvlntr( 8r+-wqkvlntr( 8r+-wqkvlntr( 8r+-wqkvlntr(

52

7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 6-+nzp-+-+& 6-+nzp-+-+& 6-+nzp-+-+& 6-+nzp-+-+& 5+-+-zp-+l% 5+-+-zp-+l% 5+-+-zp-+l% 5+-+-zp-+l% 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 4-+L+P+-+$ 3+-sN-+N+P# 3+-sN-+N+P# 3+-sN-+N+P# 3+-sN-+N+P# 2PzPPzP-zPP+" 2PzPPzP-zPP+" 2PzPPzP-zPP+" 2PzPPzP-zPP+" 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart trodde kanskje springeren på f3 var bundet og dermed ikke kunne flytte, men nei da.6.Sxe5!! Lxd1 På 6…Sxe5 7.Dxh5 Sxc4 har hvit 8.Db5+ med dobbeltangrep på springerenog kongen. 7.Lxf7+ Ke7 8.Sd5 matt.

I neste stillingen er det den norske stormester Jonathan Tisdall som utnytter bindingsmotivet.

Tisdall, J - KolevAndorra, 1993XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 8-+-+-+rmk( 7+p+-sn-+q' 7+p+-sn-+q' 7+p+-sn-+q' 7+p+-sn-+q' 6psN-zp-tr-zp& 6psN-zp-tr-zp& 6psN-zp-tr-zp& 6psN-zp-tr-zp& 5zP-+Psn-+-% 5zP-+Psn-+-% 5zP-+Psn-+-% 5zP-+Psn-+-% 4-zPPvLP+-+$ 4-zPPvLP+-+$ 4-zPPvLP+-+$ 4-zPPvLP+-+$ 3+-+-+-+R# 3+-+-+-+R# 3+-+-+-+R# 3+-+-+-+R# 2-+-+-+-zP" 2-+-+-+-zP" 2-+-+-+-zP" 2-+-+-+-zP" 1+-wQ-tR-+K! 1+-wQ-tR-+K! 1+-wQ-tR-+K! 1+-wQ-tR-+K! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyTisdall avsluttet nå pent med 41.Sd7! Dg6 Etter 41…Sxd7 42.Lxf6+ Sxf6 43.Txh6 er densvarte dronningen bundet og fortapt. Hvit truer nå matt. 42.Tg3! Tf1+!? Et godt forsøk frasvarts side, men hvit har en smart parade. 43.Txf1 Dxe4+ 44.Tgf3! Hvit setter seg frivillig ien binding, men da det truer matt med 45.Dxh6++, får hvit akkurat det tempo han trenger forå klarere stillingen. Svart håpet nok på 44.Kg1 Dxd4+ med motangrep. Tg6 45.Lxe5+ dxe546.Sc5, og svart ga opp. 1-0

Noen ganger må man tvinge sin motstander inn i en binding før man dunker ham i hodet mednoe hardt. Her ser vi Garri Kasparov seks år før han ble verdensmester banke «six times USChampion» Walter Browne

Kasparov, G - Browne, WBanja Luka, 1979 ABCDEFGHYABCDEFGHYABCDEFGHYABCDEFGHY

53

8-tr-wq-+k+(8-tr-wq-+k+(8-tr-wq-+k+(8-tr-wq-+k+(7tR-+-+p+-'7tR-+-+p+-'7tR-+-+p+-'7tR-+-+p+-'6-+-zPl+-zp&6-+-zPl+-zp&6-+-zPl+-zp&6-+-zPl+-zp&5+-+-wQ-zp-%5+-+-wQ-zp-%5+-+-wQ-zp-%5+-+-wQ-zp-%4-zp-+L+-+$4-zp-+L+-+$4-zp-+L+-+$4-zp-+L+-+$3+-zp-+-zPP#3+-zp-+-zPP#3+-zp-+-zPP#3+-zp-+-zPP#2-zP-+-zP-+"2-zP-+-zP-+"2-zP-+-zP-+"2-zP-+-zP-+"1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Lh7+! Poenget er å lokke svarts konge til et uheldig felt. Kxh7 1...Kf8 går ikke på grunnav 2.Dh8 matt. 2.Dxe6, og Browne ga opp da hvits tunge offiserer trengte inn på f7 medavgjørende mattangrep. 1-0

Av og til kan en gunstig binding komme rekende på ei fjøl. Her er det en av våre sterkesteelitespillere, Berge Østenstad som bare kan ta i mot det som byr seg.

Østenstad, B - Madsen, DGausdal Masters, 1995XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 7+p+lwqpzpp' 7+p+lwqpzpp' 7+p+lwqpzpp' 7+p+lwqpzpp' 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 5+-+-zP-+-% 4L+-+-+-+$ 4L+-+-+-+$ 4L+-+-+-+$ 4L+-+-+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzPQ+-zPPzP" 2PzPQ+-zPPzP" 2PzPQ+-zPPzP" 2PzPQ+-zPPzP" 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart står litt trangt, men etter for eksempel 17…Tfd8 er det ingen akutt krise. Det ble detderimot etter 17…Sb4?? 18.Dc7! Løperen på d7 er bundet og er nødt til å gå tapt. 1-0

Når man gjør slike store tabber, kalles det på sjakkspråket å bukke. Det er utrolig hvor ofteslike bukker forekommer selv blant verdens ypperste sjakkelite, så fortvil ikke om du gjørnoen tabber en gang i blant. Det er helt normalt.

Matt på sisteraden

Vi har tidligere lært at det er viktig å bringe kongen i sikkerhet og at den beste kongestillinger den man har man når man har rokert enten kort eller langt. Kongen står da godt beskyttetbak en pen liten bondegarde. Denne garden kan imidlertid også bli en skummel mattfelle. Etttårn eller en dronning kan mot slike kongestillinger finne sitt snitt til å sette matt helt på egen

54

hånd om sisteraden, som den kalles, står ubeskyttet.

I følgende stilling står begge kongene godt gjemt bak sine trofaste bønder, men akk, det finnesen ubevoktet entré. Hvem som er i trekket avgjør.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+k+(8-+-+-+k+(8-+-+-+k+(8-+-+-+k+(7+-+-+pzpp'7+-+-+pzpp'7+-+-+pzpp'7+-+-+pzpp'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-wq-+-%5+-+-wq-+-%5+-+-wq-+-%5+-+-wq-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3tR-+-+-+-#3tR-+-+-+-#3tR-+-+-+-#3tR-+-+-+-#2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Ta8+! Svart kan sette dronningen mellom på b8 eller e8, men oppnår ikke annet enn åutsette matten med ett trekk. Hadde svart tidligere i spillet "luftet" med h7-h6, ville ikke dettemotivet ha oppstått, og med dronning mot tårn ville stillingen ha vært vunnet for svart.

Svart i trekket i denne stillingen ville for øvrig ikke ha nølt lenge her; 1…De1 er sjakk mattpå tilsvarende vis.

I behandlingen av dobbeltangrep så vi en avslutning der Alexander Aljechin spiltestatistrollen. Det er faktisk et meget sjeldent forekommende. Aljechin tilhører en av historiensstore kombinasjonsspillere, og vi yter ikke ham full rettferdighet uten å vise noenlekkerbiskener fra hans hånd. I den følgende stilling er hvit i trekket, og her skal det smelle!

Alekhine, A - Reshevskij, SKemeri, 1937XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8Rsnk+-+-+(8Rsnk+-+-+(8Rsnk+-+-+(8Rsnk+-+-+(7+p+-+-zp-'7+p+-+-zp-'7+p+-+-zp-'7+p+-+-zp-'6-zPp+-zpq+&6-zPp+-zpq+&6-zPp+-zpq+&6-zPp+-zpq+&5+-vL-tr-+-%5+-vL-tr-+-%5+-vL-tr-+-%5+-vL-tr-+-%4-zP-+-+-+$4-zP-+-+-+$4-zP-+-+-+$4-zP-+-+-+$3+-+-+-+P#3+-+-+-+P#3+-+-+-+P#3+-+-+-+P#2-+-tr-+PwQ"2-+-tr-+PwQ"2-+-tr-+PwQ"2-+-tr-+PwQ"1+-+-+RmK-!1+-+-+RmK-!1+-+-+RmK-!1+-+-+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Txb8+! Som så ofte ellers innledes kombinasjonen med en midlertidig investering avmateriell. Kxb8 2.Dxe5+!! Hvit ofrer dronningen, men belønningen er rikelig. Etter 2...fxe5

55

3.Tf8+ De8 4.Txe8+ Td8 5.Txd8 er svart matt. Reshevskij ga i partiet opp allerede etterdronningofferet på e5. 1-0

Innslag på h7

Det finnes også andre måter å trenge gjennom en rokadestilling på. Løperinnslag på h7 er etklassisk motiv som veldig ofte dukker opp. Merkelig nok glemte jeg denne muligheten istillingen under.

Short, N - Agdestein, SNæstved, 1987XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 8r+-+-trk+( 7+l+n+pzpp' 7+l+n+pzpp' 7+l+n+pzpp' 7+l+n+pzpp' 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 6p+n+p+-+& 5wq-vlpzP-+-% 5wq-vlpzP-+-% 5wq-vlpzP-+-% 5wq-vlpzP-+-% 4-zp-+-zP-+$ 4-zp-+-zP-+$ 4-zp-+-zP-+$ 4-zp-+-zP-+$ 3+-+LvLN+-# 3+-+LvLN+-# 3+-+LvLN+-# 3+-+LvLN+-# 2PzPPwQN+PzP" 2PzPPwQN+PzP" 2PzPPwQN+PzP" 2PzPPwQN+PzP" 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyJeg har akkurat rokert, men må innrømme at jeg fikk hjertebank da jeg oppdaget hva som vari ferd med å skje. 1.Lxh7+! Kxh7 2.Sg5+ Kg8 2…Kg6 3.Dd3+ fører like ille av sted. 3.Dd3Tfe8? Jeg må virkelig ha vært sløv her som ikke prøvde 3…f5. Etter 4.Sxe6 står hvit bedre,men det er i hvert fall ikke helt klart. Nå går det rakt ned. 4.Dh7+ Kf8 5.f5! Sdxe5 Også5…Lxe3 6.fxe6 fører til uløselige problemer. 6.Lxc5+ Dxc5 7.fxe6 Ke7 8.Dxg7 Kd6 9.exf7Tf8 10.Dh6+ Kd7 11.Dh3+ Ke7 12.De6+ Kd8

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-mk-tr-+( 8r+-mk-tr-+( 8r+-mk-tr-+( 8r+-mk-tr-+( 7+l+-+P+-' 7+l+-+P+-' 7+l+-+P+-' 7+l+-+P+-' 6p+n+Q+-+& 6p+n+Q+-+& 6p+n+Q+-+& 6p+n+Q+-+& 5+-wqpsn-sN-% 5+-wqpsn-sN-% 5+-wqpsn-sN-% 5+-wqpsn-sN-% 4-zp-+-+-+$ 4-zp-+-+-+$ 4-zp-+-+-+$ 4-zp-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPP+N+PzP" 2PzPP+N+PzP" 2PzPP+N+PzP" 2PzPP+N+PzP" 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! 1tR-+-+R+K! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy13.Dxe5! En fiks avslutning som utnytter dobbeltangrepmotivet. 13…Sxe5 14.Se6+ og15.Sxc5 er helt håpløst for svart, og jeg ga derfor opp. 1-0

56

Innslag på g7

Også g7, eller da g2 for hvit, kan være et sårbart punkt i en rokert kongestilling. Spesielt nårdet eksisterer åpne tårnlinjer inn mot kongestillingen er det farlig. Vi skal her se et fiksteksempel på hvordan det går an å slå seg gjennom når omstendighetene er gunstige.

Dunnington - Daly1997XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+r+-+k+( 8-+r+-+k+( 8-+r+-+k+( 8-+r+-+k+( 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 6-+-+n+-+& 6-+-+n+-+& 6-+-+n+-+& 6-+-+n+-+& 5wq-+-+-+-% 5wq-+-+-+-% 5wq-+-+-+-% 5wq-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 3+-vL-+-+-# 2PzP-wQ-+-tR" 2PzP-wQ-+-tR" 2PzP-wQ-+-tR" 2PzP-wQ-+-tR" 1+-mK-+-tR-! 1+-mK-+-tR-! 1+-mK-+-tR-! 1+-mK-+-tR-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Txg7+! Svarts tilsynelatende solide kongestilling blir slått til pinneved av hvits tungeoffiserer. 1…Sxg7 2.Th8+! Kombinasjonens poeng. 2…Kxh8 3.Dh6+ Kg8 4.Dxg7 matt. 1-0

Overbelastning

Overbelastning er et onde vi sikkert alle kjenner til. Har man for mye å passe på, går det oftegalt. I sjakk er overbelastning et klassisk kombinasjonstema. Her er det Torstein Bae somvinner den svarte dronningen på grunn av et overbelastet tårn på h8.

Bae, T - Bekker Jensen, DTallin, 1997XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwq-+-tr( 8r+lwq-+-tr( 8r+lwq-+-tr( 8r+lwq-+-tr( 7+-+-+pmk-' 7+-+-+pmk-' 7+-+-+pmk-' 7+-+-+pmk-' 6p+-+-+p+& 6p+-+-+p+& 6p+-+-+p+& 6p+-+-+p+& 5+-zpn+-wQp% 5+-zpn+-wQp% 5+-zpn+-wQp% 5+-zpn+-wQp% 4-zp-+N+-+$ 4-zp-+N+-+$ 4-zp-+N+-+$ 4-zp-+N+-+$ 3+-+-+-sN-# 3+-+-+-sN-# 3+-+-+-sN-# 3+-+-+-sN-# 2PzP-+L+PzP" 2PzP-+L+PzP" 2PzP-+L+PzP" 2PzP-+L+PzP" 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Sxh5+! Svart har valget mellom å tape dronning med enten 1…Txh5 2.Dxd8 eller 1…Kg8

57

2.Dxd8, eller bli matt etter 1…Kh7 2.Txf7+. 1-0

I den neste stilling ser vi Mikhail Botvinnin, verdensmester i tre perioder fra 1948 til 1961,utnytte en overbelastet dronninng.

Botvinnik - Sjarov1928XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-trl+-snk+(8-trl+-snk+(8-trl+-snk+(8-trl+-snk+(7zp-tr-wqpzpp'7zp-tr-wqpzpp'7zp-tr-wqpzpp'7zp-tr-wqpzpp'6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&5+-zP-+-+-%5+-zP-+-+-%5+-zP-+-+-%5+-zP-+-+-%4-+-+L+N+$4-+-+L+N+$4-+-+L+N+$4-+-+L+N+$3zP-+-+-wQ-#3zP-+-+-wQ-#3zP-+-+-wQ-#3zP-+-+-wQ-#2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Sf6+! Dronningen på e7 er opptatt med å dekke tårnet på c7 og kan derfor ikke slåspringeren uten tap av materiell, mens g-bonden er bundet. Kh8 2.Se8!! Enda en gang!Dronningen er stadig overbelastet og kan ikke slå springeren uten å oppgi dekningen av c7.Samtidig trues både 3.Dxg7 matt og 3.Sxc7. Hvit vinner derfor minst kvalitet, det vil si tårnfor springer eller løper, hvilket bør være tilstrekkelig til å vinne partiet.

Kvelematt

Kvelemattmotivet er noe av det mest fascinerende man har i kombinasjonsspill. Om manstiller seg opp klønete, kan selv en enslig springer være tilstrekkelig til å sette sjakk matt. Denfølgende diagramstillingen gir i seg selv et dekkende bilde på hvorfor dette motivet omtalessom det gjør.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+rmk(8-+-+-+rmk(8-+-+-+rmk(8-+-+-+rmk(7+-+-+Nzpp'7+-+-+Nzpp'7+-+-+Nzpp'7+-+-+Nzpp'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"2-+-+-zPPzP"1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen svarte kongen kreperer i ren åndenød, og det er hans egne tropper som har skylden. Svart

58

har ikke stelt seg godt når man ender opp i en slik situasjon, men av og til har man ikke noevalg. Se for eksempel på følgende avslutning fra et parti mellom Nederlands toppspiller JanTimman og Kasparovs VM-utfordrer for noen år siden, Nigel Short fra England.

Timman, J - Short, NTilburg, 1990XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+r+k+(8-+-+r+k+(8-+-+r+k+(8-+-+r+k+(7+-zpRzP-zpp'7+-zpRzP-zpp'7+-zpRzP-zpp'7+-zpRzP-zpp'6-+p+-+-+&6-+p+-+-+&6-+p+-+-+&6-+p+-+-+&5zp-+-+psN-%5zp-+-+psN-%5zp-+-+psN-%5zp-+-+psN-%4-+-+-wQn+$4-+-+-wQn+$4-+-+-wQn+$4-+-+-wQn+$3wq-+-+-zP-#3wq-+-+-zP-#3wq-+-+-zP-#3wq-+-+-zP-#2P+-+PzP-zP"2P+-+PzP-zP"2P+-+PzP-zP"2P+-+PzP-zP"1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit er i trekket og avsluttet elegant med 1.Dc4+! Kh8 2.Sf7+ Kg8 3.Sh6+! Kh8 Nå kommerbomben som besegler den svarte kongens skjebne.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+r+-mk( 8-+-+r+-mk( 8-+-+r+-mk( 8-+-+r+-mk( 7+-zpRzP-zpp' 7+-zpRzP-zpp' 7+-zpRzP-zpp' 7+-zpRzP-zpp' 6-+p+-+-sN& 6-+p+-+-sN& 6-+p+-+-sN& 6-+p+-+-sN& 5zp-+-+p+-% 5zp-+-+p+-% 5zp-+-+p+-% 5zp-+-+p+-% 4-+Q+-+n+$ 4-+Q+-+n+$ 4-+Q+-+n+$ 4-+Q+-+n+$ 3wq-+-+-zP-# 3wq-+-+-zP-# 3wq-+-+-zP-# 3wq-+-+-zP-# 2P+-+PzP-zP" 2P+-+PzP-zP" 2P+-+PzP-zP" 2P+-+PzP-zP" 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy4.Dg8+!! Txg8 5.Sf7 matt. Samme mattbilde som ovenfor er oppstått.

Magnetmotivet

I det siste eksempelet over så vi hvordan den svarte kongen ble jaget rundt, før den til slutt bletvunget til å spinne sitt eget mattnett. Også i magnetmotivet må den uheldige kongen ut påvandring, men her blir den i tillegg trukket ut på brettet der den endelige avskjedigelse(?) vilforegå.

Stillingen under er hentet fra et blindeparti med den senere verdensmester AlexanderAljechin, fra hans tid på krigssykehuset i Tarnopol i Russland.

59

Alekhine, A - FeldtTarnopol, 1916XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqr+k+(8r+-wqr+k+(8r+-wqr+k+(8r+-wqr+k+(7zpl+nvl-zpp'7zpl+nvl-zpp'7zpl+nvl-zpp'7zpl+nvl-zpp'6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&5+-zp-sNp+-%5+-zp-sNp+-%5+-zp-sNp+-%5+-zp-sNp+-%4-+PzP-vL-+$4-+PzP-vL-+$4-+PzP-vL-+$4-+PzP-vL-+$3+-+L+N+-#3+-+L+N+-#3+-+L+N+-#3+-+L+N+-#2PzP-+QzPPzP"2PzP-+QzPPzP"2PzP-+QzPPzP"2PzP-+QzPPzP"1tR-+-+RmK-!1tR-+-+RmK-!1tR-+-+RmK-!1tR-+-+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1.Sf7! Kxf7 Også etter 1…Lxf3 2.Dxe6! er svart fortapt på grunn av trusselen 3.Sh6+ Kh84.Dg8+! Txg8 5.Sf7 matt. Motivet bør være kjent! 2.Dxe6+!! Kxe6 Svart blir også matt etter2...Kf8 3.Sg5 eller 2...Kg6 3.Lxf5+ Kh5 4.g4+. 3.Sg5 matt.

Bondegjennombrudd

I de aller fleste kombinasjoner er det på et eller annet vis en ulykksalig konge involvert, mendet finnes også kombinatoriske motiver der målet er å forsere en bonde fram tilforvandlingsfeltet og ny dronning. Her skal vi se en morsom episode fra et gammeltsimultanparti i Oslo Schakselskap med den store læremester Aron Nimzowitch.

Lund, LFD - Nimzowitch, ASimultanparti, Oslo 1921XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&5+p+-+-+r%5+p+-+-+r%5+p+-+-+r%5+p+-+-+r%4p+p+k+psN$4p+p+k+psN$4p+p+k+psN$4p+p+k+psN$3zP-+pvLpzP-#3zP-+pvLpzP-#3zP-+pvLpzP-#3zP-+pvLpzP-#2-zP-mK-zP-+"2-zP-mK-zP-+"2-zP-mK-zP-+"2-zP-mK-zP-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1...b4! 2.axb4 Hvit har ikke noe bedre. Txh4!! 3.gxh4 g3 4.fxg3 Ellers rusler g-bonden i mål.c3+! 5.bxc3 a3 og ingen ting kan forhindre a-bondens seiersgang. 0–1

Intuitivt offer

60

Intuitive offer er noe av det mest krevende som finnes i sjakk, og det er bare de aller sterkestestormestre som til en viss grad behersker kunsten å kunne ofre materiell uten å kunnebegrunne det på annet vis enn at det «føles riktig». De fleste ofrer bare brikker når de er heltsikre på å få noe igjen for det. For det intuitive offer er dette annerledes. Her er det ikkenødvendigvis noen klar gevinst å hente, og den eneste kompensasjonen man kan regne med erkanskje bare et langvarig press.

I det siste partiet i matchen mellom IBM’s sjakkcomputer Deeper Blue og Garri Kasparov,der utrolig nok maskinen vant 3,5--2,5, skjedde et slikt klassisk intuitivt offer.

Deeper Blue - G. KasparovNew York, 19971.e4 c6 2.d4 d5 3.Sc3 dxe4 4.Sxe4 Sd7 5.Sg5 Sgf6 6.Ld3 e6 7.S1f3 h6

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwqkvl-tr( 8r+lwqkvl-tr( 8r+lwqkvl-tr( 8r+lwqkvl-tr( 7zpp+n+pzp-' 7zpp+n+pzp-' 7zpp+n+pzp-' 7zpp+n+pzp-' 6-+p+psn-zp& 6-+p+psn-zp& 6-+p+psn-zp& 6-+p+psn-zp& 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3+-+L+N+-# 3+-+L+N+-# 3+-+L+N+-# 3+-+L+N+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! 1tR-vLQmK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy8.Sxe6!? Dette offeret er kjent nok, men det er interessant at en maskin, som per definisjonbare har ens regneferdigheter å basere seg på, gir en offiser på denne måten. 8…De7 Hvit harogså kompensasjon etter 8…fxe6 9.Lg6+. 9.0-0 fxe6 10.Lg6+ Kd8 11.Lf4! Maskinen harbare en bonde for offiseren, men svart har langsiktige problemer med å finne en tryggkongestilling og i det hele tatt å få brikkene i spill. 11…b5 12.a4 Lb7 13.Te1 Sd5 14.Lg3Kc8 15.axb5 cxb5 16.Dd3 Lc6 17.Lf5! exf5 Noe har gått galt for Kasparov når han måinnlate seg på dette. 18.Txe7 Lxe7 19.c4 og her viste Kasparov maskinen respekt med å oppgisin håpløse stilling. 1-0

Andre ganger kan stillingen være så komplisert at man bare ikke klarer å regne alt til bunns,og man kan da ta en sjanse og håpe det holder. Her ser vi Viswhanathan Anand i en strålendeoppvisning mot den offisielle verdensmesteren Anatolij Karpov.

Anand,V - Karpov, ALas Palmas, 1996XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 7+-wq-+pzpp' 7+-wq-+pzpp' 7+-wq-+pzpp' 7+-wq-+pzpp' 6l+-vl-+-+& 6l+-vl-+-+& 6l+-vl-+-+& 6l+-vl-+-+& 5+R+psN-+-% 5+R+psN-+-% 5+R+psN-+-% 5+R+psN-+-%

61

4-+-zP-vL-+$ 4-+-zP-vL-+$ 4-+-zP-vL-+$ 4-+-zP-vL-+$ 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 3+-+L+-+-# 2-+-+-zPPzP" 2-+-+-zPPzP" 2-+-+-zPPzP" 2-+-+-zPPzP" 1+-+Q+RmK-! 1+-+Q+RmK-! 1+-+Q+RmK-! 1+-+Q+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy21.Lxh7+!? 21.Txd5 er et solid alternativ, men Anand var i humør til å ha det litt moro.21…Kxh7 22.Dh5+ Kg8 23.Tb3 Lxe5? Det er ikke lett å forsvare slike stillinger. Senereanalyser har vist at 23…f6! Ville bydd hvit på de største utfordringer. Vi skal ikke gå inn påfor mange varianter, men bare påpeke at stillingen er uhyre komplisert. 24.Th3 f6 25.dxe5De7 26.Dh7+ Kf7 27.Tg3 Ke8 28.Txg7 De6 29.exf6 Først nå begynner det å bli klart atAnand har vurdert riktig. Svarts konge har intet trygt gjemmested. Etter 29…Sc6 30.Ta1 Kd831.h4 Lb7 32.Tc1 La6 33.Ta1 Lb7 34.Td1 La6 35.Db1 Txf6 36.Lg5 taper faktisk Karpovpå tid, men stillingen er håpløs uansett. 1-0

Andre motiver

Ikke alle kombinasjoner kan klassifiseres under de motiver som her er nevnt. Noen ganger erdet bare å regne i vei uten kjente motiver å forholde seg til. Jeg inkluderer en kombinasjon jegmå innrømme jeg var stolt over å finne.

Agdestein, S - Dolmatov, STilburg, 1993XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7zp-+lwQ-+-'7zp-+lwQ-+-'7zp-+lwQ-+-'7zp-+lwQ-+-'6-+p+-snk+&6-+p+-snk+&6-+p+-snk+&6-+p+-snk+&5+-zPp+p+-%5+-zPp+p+-%5+-zPp+p+-%5+-zPp+p+-%4Nwq-zp-zP-+$4Nwq-zp-zP-+$4Nwq-zp-zP-+$4Nwq-zp-zP-+$3+-+L+-+-#3+-+L+-+-#3+-+L+-+-#3+-+L+-+-#2P+-+-+PzP"2P+-+-+PzP"2P+-+-+PzP"2P+-+-+PzP"1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!1+-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet kan se ut som jeg er i trøbbel da springeren på a4 er i ferd med å gå dukken, men jeghadde oppdaget en original måte å få has på den svarte kongen på. 29.h4! Dxa4 Svart har ikkenoe bedre enn å ta i mot. 30.Le2! Mitt store poeng. Svart hadde kanskje ventet seg 30.h5+Sxh5 31.Dg5+ Kf7 32.Dxh5+ Ke7 med uklart spill. Nå derimot blir svart matt i alle varianter.30...Da3 Merkelig nok har ikke svart noe aktivt forsvarstrekk. På både 30...Sg4 og 30...Se4følger 31.h5+ Kh6 32.Df7! med matt på g6 i neste trekk. 31.h5+ Kh6 Eller 31...Sxh532.Lxh5+ Kh6 33.Df6+! Kh7 34.Lg6+ med snarlig matt. 32.Dxf6+ Kh7 33.De7+ Kh634.Dd6+! Hvit plukker med seg løperen med sjakk, og Dolmatov ga derfor opp. 1–0

Som en liten kuriositet tar vi med den følgende kombinasjon, som minner forbløffende om

62

avslutningen mellom gorillaen Emanuel Desperados som svart og sheiken Ben Reddik FyFasan i klassikeren Flåklypa Grand Prix. Her er det riktignok andre spillere som står bak.

Yanovskij - Toriran1953XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+rtrk+(8-+-+rtrk+(8-+-+rtrk+(8-+-+rtrk+(7+-zp-+pzpp'7+-zp-+pzpp'7+-zp-+pzpp'7+-zp-+pzpp'6p+-vl-+-+&6p+-vl-+-+&6p+-vl-+-+&6p+-vl-+-+&5+p+P+-+-%5+p+P+-+-%5+p+P+-+-%5+p+P+-+-%4-+-zP-+nwq$4-+-zP-+nwq$4-+-zP-+nwq$4-+-zP-+nwq$3+-zP-+-+P#3+-zP-+-+P#3+-zP-+-+P#3+-zP-+-+P#2PzPQ+RzPP+"2PzPQ+RzPP+"2PzPQ+RzPP+"2PzPQ+RzPP+"1tRNvL-+-mK-!1tRNvL-+-mK-!1tRNvL-+-mK-!1tRNvL-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy1...Dxf2+! 2.Txf2 Te1+ 3.Tf1 Lh2+ 4.Kh1 Txf1 matt.

Illustrerende parti

Parti 3:

Norge har i dag fire internasjonale stormestere i sjakk. Einar Gausel, Jonathan Tisdall ogRune Djurhuus, for uten meg selv, er alle ihendehavere av denne høyeste tittelen forsjakkspillere.

I sjakk har man et omfattende ratingsystem som gjøre det mulig å noenlunde anslåhvor god man er, og det er ut fra dette systemet stormesterkravet fastsettes. Gjør man enratingprestasjon på over 2600 i en internasjonal turnering på minst ni partier tilsvarer dettesom regel et stormesternapp.

Når man har tatt tre slike napp og i tillegg har sørget for at sin egen rating ligger over2500, godkjenner verdenssjakkforbundet FIDE tittelen. Samme prosedyre, bare på et laverenivå, gjelder for den Internasjonale Mester-tittel, som er den nest høyeste tittelen man kan få.

Supersmart behøver man på ingen måte være selv om man er stormester. Ogsåstormestere kan gjøre de mest utrolig feil, men av og til kan det også dukke opp visse glimt avstorhet. Det følgende praktparti fra Rune Djurhuus side er et godt eksempel i så måte. Offereter den latviske stormester Edwin Kengis.

Kengis, E - Djurhuus, RGausdal International, 19911.e4 e6Rune åpner forsiktig med Fransk forsvar.2.d4 d5 3.Sd2 Sf6Hovedalternativet her er 3…c5, og etter 4.exd5 er både 4…exd5 og 4…Dxd5 spillbart. 4.e5 Sfd7 5.f4Hvit velger en spesiell variant der strategien går ut på å holde fast på sin sterke bondekjede isentrum. Ulempen er at det koster tid.

63

5...c5En bondekjede angripes best ved sin rot, er det noe som heter, og roten her er i øyeblikket d4.6.c3 Sc6 7.Sdf3 Db6Svart fyrer på med det han kan.8.Se2Nå kommer allerede problemet med hvits femte trekk til syne. Hvit rekker ikke å settehvitfeltsløperen på sitt naturlig felt d3 uten å måtte oppgi dekningen av d4, og han må dermedfinne en altenativ måte å få brikkene i spill på. Helst skulle hvit ha utviklet både løperen ogspringeren til e2, men det er dessverre ikke lov.8...cxd4 9.cxd4 Le7!Også dette lille flyttet er et viktig utviklingstrekk. Først når kongen er brakt i sikkerhet, ertiden moden for mer ekspansive operasjoner.10.a3?!Et såkalt "typetrekk" i disse stillingene, men hvit burde etter mitt skjønn ha vært mer opptattav hvordan han skal stokke brikkene på kongefløyen.10...0–0 11.Sg3 f6!Normalt er det lite å hente med å angripe bondekjeden forfra på denne måten, men i dennestillingen har hvit soset såpass med utviklingen at det som nå teller er å få åpnet stillingen, ogdet nesten for enhver pris.12.Ld3Nå er dette mulig da 12…Sxd4? 13.Sxd4 Dxd4 14.Lxh7+! koster dronningen.fxe5 13.fxe5

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+l+-trk+(8r+l+-trk+(8r+l+-trk+(8r+l+-trk+(7zpp+nvl-zpp'7zpp+nvl-zpp'7zpp+nvl-zpp'7zpp+nvl-zpp'6-wqn+p+-+&6-wqn+p+-+&6-wqn+p+-+&6-wqn+p+-+&5+-+pzP-+-%5+-+pzP-+-%5+-+pzP-+-%5+-+pzP-+-%4-+-zP-+-+$4-+-zP-+-+$4-+-zP-+-+$4-+-zP-+-+$3zP-+L+NsN-#3zP-+L+NsN-#3zP-+L+NsN-#3zP-+L+NsN-#2-zP-+-+PzP"2-zP-+-+PzP"2-zP-+-+PzP"2-zP-+-+PzP"1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy13...Sdxe5!!Svart får bare to bønder for en springer, hvilket normalt er for lite, men i denne stillingen derhvits konge ennå ikke har funnet seg noe trygt gjemmested, er slike materielle hensynunderordnet. Kvalitetsofferet 13...Txf3 fulgt av slag på d4 gir forøvrig ikke nok kompensasjonfor det ofrede tårnet.14.dxe5 Sxe5 15.Le2Springeren på e5 kan naturligvis ikke slås på grunn av dronningmatten på f2.15...Ld7!!

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'

64

6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&6-wq-+p+-+&5+-+psn-+-%5+-+psn-+-%5+-+psn-+-%5+-+psn-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3zP-+-+NsN-#3zP-+-+NsN-#3zP-+-+NsN-#3zP-+-+NsN-#2-zP-+L+PzP"2-zP-+L+PzP"2-zP-+L+PzP"2-zP-+L+PzP"1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!1tR-vLQmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart lar springeren på e5 forbli i slag, og det er langt fra opplagt hvorfor ikke denne faktiskkan slås. Det syntes heller ikke den latviske stormesteren…16.Sxe5?Visstnok den avgjørende feilen, men hvem kan bebreide Kengis. Den hvite kongen ser ut til åkunne smette ut på d2 og videre til dronningfløyen om det skulle bli for hett i sentrum. Ogsåetter andre trekk vil imidlertid svart ha kompensasjon for springeren, da hvit stadig må slitemed sin kongestilling.16...Df2+ 17.Kd2

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(8r+-+-trk+(7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'7zpp+lvl-zpp'6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&5+-+psN-+-%5+-+psN-+-%5+-+psN-+-%5+-+psN-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3zP-+-+-sN-#3zP-+-+-sN-#3zP-+-+-sN-#3zP-+-+-sN-#2-zP-mKLwqPzP"2-zP-mKLwqPzP"2-zP-mKLwqPzP"2-zP-mKLwqPzP"1tR-vLQ+-+R!1tR-vLQ+-+R!1tR-vLQ+-+R!1tR-vLQ+-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy17...Tac8!!Nok en gang lar svart en offiser forbli hengende. Utvikling og aktive offiserer er viktig, mendet er sjelden man kan tillate seg å ofre tre(!) offiserer for å oppnå dette gode.18.Db3På 18.Sxd7 hadde Rune planlagt 18...Tf4!! 19. Db3 Hva ellers mot trusselen 19...Td4 matt.Td4+ 20.Dd3 Lg5+ 21.Kd1 Txd3 22.Lxd3 Txc1+ 23.Txc1 Dd2 matt! Om svart i stedet for18…Sxd7 spiller 18.Sf3, følger det like effektivt Txf3! 19.gxf3 Lg5+ 20.Kd3 Lb5 matt.18…Lg5+ 19.Kd3Objektivt best er kanskje 19.Kd1 Dd4+ 20.Sd3 (20.Ke1? Txc1+ 21.Txc1 Dd2 matt, eller20.Dxd3 La4+ 21.b3 Lxb3 22.Ke1 Df2 matt) La4 21.Dxa4 Dxa4 21.Ke1, men også her stårsvart klart best. Dette er lange varianter, men slik er man nødt til å se når man ofrer både enog to og tre offiserer, og da selvfølgelig helst før man i det hele tatt går i gang med det førsteofferet.19...Tf4!!Enda et Mike Tyson slag, og denne gang er det krise for den vandrende hvite monark. Svarttruer matt med enten 20..Td4++ eller 20…Dd4++, og verken 20.Lxf4 Dxf4 21.Sf1 (det enestesom hindrer matt på enten d2 eller e3) De4 matt eller 20.Le3 Tf3!! redder hvit.

65

20.Sf3 Le8!!

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+r+l+k+(8-+r+l+k+(8-+r+l+k+(8-+r+l+k+(7zpp+-+-zpp'7zpp+-+-zpp'7zpp+-+-zpp'7zpp+-+-zpp'6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&6-+-+p+-+&5+-+p+-vl-%5+-+p+-vl-%5+-+p+-vl-%5+-+p+-vl-%4-+-+-tr-+$4-+-+-tr-+$4-+-+-tr-+$4-+-+-tr-+$3zPQ+K+NsN-#3zPQ+K+NsN-#3zPQ+K+NsN-#3zPQ+K+NsN-#2-zP-+LwqPzP"2-zP-+LwqPzP"2-zP-+LwqPzP"2-zP-+LwqPzP"1tR-vL-+-+R!1tR-vL-+-+R!1tR-vL-+-+R!1tR-vL-+-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyEn estetisk avslutning på et utrolig parti. Svart bringer sin siste uvirksomme brikke i spill medå trekke seg et skritt tilbake. Det henger stadig brikker og slenger både her og der, men ingenting kan forhindre den svarte hvitfeltløperen i å innta sin dødelige skytterposisjon fra g6.Mulige fortsettelser kunne vært 21.Sxg5 Td4 matt, 21.Lxf4 Lxf4 med den uparerbaredobbeltrusselen 22...Lg6 matt og 22...De3 matt, 21.Le3 Txf3!, også det med avgjørendemattangrep eller til slutt 21.Tf1 Lg6+ 22.Se4 (22.Kd2 Td4 matt) Lxe4+ 23.Kd2 Tf3+ 24.Kd1Dd4+ 25.Ke1 Txc1+ 26.Txc1 Dd2 matt. Dette så også Kengis, som valgte å avkorte lidelsenmed å rekke fram lanken og gratulere Rune Djurhuus med et fantastisk parti. 0–1

Kapittel 4: Posisjonelle midtspill

Posisjonsspill er noe av det mest vanskelige i sjakk. Det hevdes ofte at sjakk er et logisk spill,og det er langt på vei riktig. Et angrep lykkes sjelden uten at man først har bygget opp sinstilling sakte men sikkert ut fra grunnleggende logiske prinsipper. Hva disse består i harimidlertid vært gjenstand for stor debatt opp gjennom sjakkhistorien. Det som var regnet somopplest og vedtatt for ti år siden, behøver ikke nødvendigvis være gjeldende i dag.

Sjakken utvikler seg, og ofte lar vi oss forlede av sterke personligheter som preger sin samtid.Ta for eksempel åpningen Kongeindisk. Etter de første åpningstrekkene (1.d4 Sf6 2.c4 g63.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.Sf3 0–0 6.Le2 Sc6 7.0–0 e5 8.d5 Se7) oppstår gjerne følgende stilling:XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwq-trk+(8r+lwq-trk+(8r+lwq-trk+(8r+lwq-trk+(7zppzp-snpvlp'7zppzp-snpvlp'7zppzp-snpvlp'7zppzp-snpvlp'6-+-zp-snp+&6-+-zp-snp+&6-+-zp-snp+&6-+-zp-snp+&5+-+Pzp-+-%5+-+Pzp-+-%5+-+Pzp-+-%5+-+Pzp-+-%4-+P+P+-+$4-+P+P+-+$4-+P+P+-+$4-+P+P+-+$3+-sN-+N+-#3+-sN-+N+-#3+-sN-+N+-#3+-sN-+N+-#

66

2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"1tR-vLQ+RmK-!1tR-vLQ+RmK-!1tR-vLQ+RmK-!1tR-vLQ+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart starter med å overlate kontrollen helt og holdent til hvit. Når svart omsider kommer påbanen med bondefremstøtet e7-e5, medfører det bare at diagonalen for løperen på g7 blirsperret og hvit får dessuten enda mer terreng å kose seg på. Av disse grunner hadde denne åpningen, for slett ikke så mange år en heller lav status. Minsekundant ved en del anledninger, Internasjonal Mester Knut Helmers, pleide for eksempel åsi at man burde ha minst 2000 i rating (bra norsk mesternivå) for å spille Kongeindisk medsuksess. I dag, etter at Garri Kasparov, verdens sterkeste spiller, har holdt den ene oppvisningen etterden andre i en årrekke med nettopp denne åpningen, er det kanskje på tide å revurdere ensoppfatning av denne åpningen. Den svarte stillingen er langt mer innholdsrik og dynamiskenn man tidligere har trodd. Det finnes en rekke slike eksempler. Man kan sjelden få alt. Ved å gi noe, kan andre fordeleroppnås. Hva som så er mest verd, kan av og til være vanskelig å vurdere. I noen stillinger erdet løperparet som dominerer, mens det i andre er springeren som kan være den avgjørendejokeren. Hvor alvorlig er det at bondestillingen er svekket i forhold til aktivitet og finoffisersutvikling, og hvor mye er en fribonde verd? Det er slike spørsmål og avveininger manhele tiden må gjøre.

Vi vil i dette kapittelet ta for oss enkelte kjente temaer, men forvent ikke klare konklusjonerpå noe som helst. Bare til en viss grad kan man snakke i generelle vendinger om slikeposisjonelle vurderinger. Man må alltid se den konkrete stilling an for å kunne si noe sikkert,og selv da kan dette være vanskelig nok.

Bondestruktur

Knut Helmers, husker jeg, forklarte en gang at bondetrekk skulle man alltid være forsiktigmed. Gjør man et dumt trekk med en offiser kan man alltids sette den tilbake igjen senere. Enbonde derimot har ingen slike retrettmuligheter. En svak bonde eller en dårlig bondestillingvil man kunne slite med resten av partiet, og ofte er det bondestrukturen som avgjør hvemsom står best. Det finnes en rekke betegnelser på ulike typer bondestillinger. Man snakker ofte omsingelbønder og dobbeltbønder som svakheter, mens en fribonde eller, enda bedre, en gardertfribonde kan være et avgjørende fortrinn. Videre har man ulike typer bondekjeder. Man harbondeøyer, og man har hengende bønder. Jeg vil i det påfølgende ta for meg noenkarakteristiske trekk ved disse ulike bondestrukturene.

Singelbønder

En "singelbonde" er en bonde som står alene uten andre bønder ved sin siden. Problemet medslike er at de ikke kan dekkes av noen andre bønder og dermed ofte kan bli svake. Anatolij Karpov og Garri Kasparov hadde en intens disputt om dette temaet i deres førsteVM-match i 1984. Kasparov insisterte på sin Tarrasch-variant, som han hadde hatt storsuksess med så langt i sin karriere, men mot Karpov fikk han noen solide leksjoner. Hovedidéen i Tarrasch-varianten er å pådra seg en singelbonde tidlig i spillet, i den hensikt åskape fritt spillerom for de øvrige offiserene. Grunnstillingen i denne varianten har man etteråpningstrekkene 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6 4.Sf3 c5 5.cxd5 exd5 6.g3 Sc6 7.Lg2 Le7 8.0–0

67

0–0 9.Lg5 cxd4 10.Sxd4 h6 11.Le3

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 7zpp+-vlpzp-' 7zpp+-vlpzp-' 7zpp+-vlpzp-' 7zpp+-vlpzp-' 6-+n+-sn-zp& 6-+n+-sn-zp& 6-+n+-sn-zp& 6-+n+-sn-zp& 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 4-+-sN-+-+$ 4-+-sN-+-+$ 4-+-sN-+-+$ 4-+-sN-+-+$ 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 1tR-+Q+RmK-! 1tR-+Q+RmK-! 1tR-+Q+RmK-! 1tR-+Q+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet tok en del år før hvit fant ut hvordan man skal kontre denne varianten, men per dags datohar hvit her stilt seg opp slik man skal. For det første har hvit kontroll over feltet foransingelbonden. Det var den gamle mester Aron Nimzowitch som belærte sjakkverdenen ombetydningen av nettopp dette feltet. Aller helst skal en singelbonde blokeres av en springer,slik hvit her har gjort. Dernest har hvit utviklet løperen til g2 og på den måten lagt press på singelbonden. Forutenom å blokere singelbonden håper hvit naturligvis etterhvert også å kapre den ensome soldat,og i det 7. matchpartiet var det nettopp det som skjedde.

Karpov, A - Kasparov, GVM-match (7), Moskva, 1984

Etter de nevnte innledende trekk over fortsatte partiet 11…Te8 12.Db3 Hvit rydder plass foret tårn i d-linjen, hvorpå presset mot d5 blir ytterligere forsterket. Sa5 Normalt ønsker svart åbeholde springeren på c6 for å kjempe om kontrollen over feltet d4, men her må dronningenjages vekk da det allerede hang (?) på d5. 13.Dc2 Lg4 14.Sf5!? Hvit flytterblokadespringeren, men bare fordi det allerede har kommet så langt at d-bonden er moden forspising.Tc8 Svart håper på motspill langs c- og e-linjen, men hvit kommer først. 15.Sxe7+Txe7 16.Tad1

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+rwq-+k+( 8-+rwq-+k+( 8-+rwq-+k+( 8-+rwq-+k+( 7zpp+-trpzp-' 7zpp+-trpzp-' 7zpp+-trpzp-' 7zpp+-trpzp-' 6-+-+-sn-zp& 6-+-+-sn-zp& 6-+-+-sn-zp& 6-+-+-sn-zp& 5sn-+p+-+-% 5sn-+p+-+-% 5sn-+p+-+-% 5sn-+p+-+-% 4-+-+-+l+$ 4-+-+-+l+$ 4-+-+-+l+$ 4-+-+-+l+$ 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 3+-sN-vL-zP-# 2PzPQ+PzPLzP" 2PzPQ+PzPLzP" 2PzPQ+PzPLzP" 2PzPQ+PzPLzP" 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

68

Alt ligger nå til rette for erobring av d-bonden. 16…De8 17.h3 Lh5 Etter 17…Le6 kan hvithelt enkelt ta bonden på a7 da presset mot e2 er opphørt. 18.Lxd5 og svart har ikke nokmotspill for bonden og taper etterhvert også partiet.

Singelbønder behøver imidlertid ikke alltid å være svake. I 11. matchparti i returmatchenmellom Kasparov og Karpov året etter oppsto følgende stilling:

Kasparov, G - Karpov, AVM-match (11), 1985XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 7zpl+-+pzp-' 7zpl+-+pzp-' 7zpl+-+pzp-' 7zpl+-+pzp-' 6-zpnvlpsn-zp& 6-zpnvlpsn-zp& 6-zpnvlpsn-zp& 6-zpnvlpsn-zp& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3zP-sN-+NvL-# 3zP-sN-+NvL-# 3zP-sN-+NvL-# 3zP-sN-+NvL-# 2LzP-+-zPPzP" 2LzP-+-zPPzP" 2LzP-+-zPPzP" 2LzP-+-zPPzP" 1+-tRQtR-mK-! 1+-tRQtR-mK-! 1+-tRQtR-mK-! 1+-tRQtR-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet er igjen Kasparov som sitter med singelbonden, men denne gang er omstendighetene heltannerledes. Svart har ikke rukket å etablere kontrollen over feltet foran singelbonden, ogKasparov får dermed muligheten til å bruke d-bonden som brekkstang. 16.d5! Sxd5 17.Sxd5Lxg3 18.hxg3 exd5 19.Lxd5 Df6 Sentrumsbøndene er forsvunnet, og i slike åpne stillingerteller aktivitet mer enn noen sinne. 20.Da4 Tfd8 21.Tcd1 Td7 22.Dg4 Tcd8?? En sjeldentabbe fra Karpovs side, men stillingen var uansett vanskelig.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-tr-+k+( 8-+-tr-+k+( 8-+-tr-+k+( 8-+-tr-+k+( 7zpl+r+pzp-' 7zpl+r+pzp-' 7zpl+r+pzp-' 7zpl+r+pzp-' 6-zpn+-wq-zp& 6-zpn+-wq-zp& 6-zpn+-wq-zp& 6-zpn+-wq-zp& 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 4-+-+-+Q+$ 4-+-+-+Q+$ 4-+-+-+Q+$ 4-+-+-+Q+$ 3zP-+-+NzP-# 3zP-+-+NzP-# 3zP-+-+NzP-# 3zP-+-+NzP-# 2-zP-+-zPP+" 2-zP-+-zPP+" 2-zP-+-zPP+" 2-zP-+-zPP+" 1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy23.Dxd7! Txd7 24.Te8+ Kh7 25.Le4+ og svart ga opp da han etter 25…g6 26.Txd7 La627.Lxc6! ikke kan slå tilbake på c6 uten å tillate 28.Txf7 matt.

I dette siste partiet ble singelbonden en forse som kunne brukes til å frigjøre rom for hvitsgodt plasserte offiserer, men som oftest regnes altså en singelbonde som en svakhet.

69

Dobbeltbønder

Dobbeltbønder er heller ikke noe man vanligvis trakter etter, men igjen er det konkreteavveininger som må gjøres. Med en dobbeltbonde mener man to bønder som står plassertnærmest oppå hverandre i samme linje.

I Nimzoindisk går ofte svarts strategi ut på nettopp å påføre hvit en slik dobbeltbonde. Dettehar både sine fordeler og ulemper. I Sämish-varianten i Nimzoindisk (1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sc3Lb4 4.a3!? Lxc3+ 5.bxc3) velger faktisk hvit å forsere fram en dobbeltbonde i håp om atdenne kan bidra til å forsterke kontrollen i sentrum. XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8rsnlwqk+-tr(8rsnlwqk+-tr(8rsnlwqk+-tr(8rsnlwqk+-tr(7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'7zppzpp+pzpp'6-+-+psn-+&6-+-+psn-+&6-+-+psn-+&6-+-+psn-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+PzP-+-+$4-+PzP-+-+$4-+PzP-+-+$4-+PzP-+-+$3zP-zP-+-+-#3zP-zP-+-+-#3zP-zP-+-+-#3zP-zP-+-+-#2-+-+PzPPzP"2-+-+PzPPzP"2-+-+PzPPzP"2-+-+PzPPzP"1tR-vLQmKLsNR!1tR-vLQmKLsNR!1tR-vLQmKLsNR!1tR-vLQmKLsNR!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har her en dobbeltbonde i c-linjen, og den store svakheten i disse stillingstypene er ofteden fremste dobbeltbonden, her den på c4. Mesteparten av det videre spillet i denne spesiellevarianten handler om hvorvidt svart klarer å utnytte dette eller ikke. Hvit på sin side håpernaturligvis at hans løperpar og kompakte bondesentrum vil bli mer tellende.

En annen ulempe med dobbeltbønder er at den ene av disse ofte blir overflødige. De stårnærmest og tramper hverandre på tærne. I Avbyttevarianten i Spansk (1.e4 e5 2.Sf3 Sc63.Lb5 a6 4.Lxc6 dxc6) er det nettopp dette hvit håper på.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 8r+lwqkvlntr( 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 5+-+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 3+-+-+N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! 1tRNvLQmK-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMed et snarlig brudd med d2-d4 får hvit som regel byttet sin d-bonde mot svarts e-bonde, og

70

han kan på den måten skape en bondemajoritet på kongefløyen. Bondestillingen vil da se slikut:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 7+pzp-+pzpp' 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 6p+p+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Det er her langt lettere for hvit å skape en fribonde på kongefløyen enn det er for svart åoppnå tilsvarende på den andre fløyen, og det skyldes nettopp den keitete dobbeltbonden i c-linjen. Spesielt i sluttspillet kommer denne ulempen klarere til syne.

Noen ganger kan en dobbeltbonden i tillegg karakteriseres som singel, hvilket som regel erenda verre. I et hurtigsjakkparti mellom undertegnede som hvit (dessverre) og Predrag Nikolici Oslo høsten 1996 i forbindelse med en innsamlingsaksjon for mineofre i Bosnia, oppstodfølgende tragiske stilling for hvit:

Agdestein, S - Nikolic, POslo, 1996XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wq-trk+(8r+-wq-trk+(8r+-wq-trk+(8r+-wq-trk+(7+lzp-+-+p'7+lzp-+-+p'7+lzp-+-+p'7+lzp-+-+p'6-zp-zpp+-+&6-zp-zpp+-+&6-zp-zpp+-+&6-zp-zpp+-+&5zp-sn-+p+-%5zp-sn-+p+-%5zp-sn-+p+-%5zp-sn-+p+-%4-+P+-zP-+$4-+P+-zP-+$4-+P+-zP-+$4-+P+-zP-+$3+-zPL+P+-#3+-zPL+P+-#3+-zPL+P+-#3+-zPL+P+-#2P+Q+-+PzP"2P+Q+-+PzP"2P+Q+-+PzP"2P+Q+-+PzP"1+-+RsNRmK-!1+-+RsNRmK-!1+-+RsNRmK-!1+-+RsNRmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyJeg er blitt sittende med dobbeltbønder både i c- og f-linjen, og spesielt den første, som altsåogså kan betegnes som singel, er et lite pent syn. Det var i fortsettelsen ikke mye aktivt jegkunne foreta meg, men etter en lang forsvarskamp klarte jeg likevel remis. Moro var detimidlertid ikke.

I likhet med singelbønder kan altså også dobbeltbønder generelt karakteriseres som en

71

ulempe, men det finnes unntak. I et parti mellom den islandske stormester Margeir Peturssonog undertegnede oppstod etterhvert følgende spesielle stilling:

Petursson, M - Agdestein, SNordisk mesterskap, Østersund, 1992XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-tR-+( 8-+-+-tR-+( 8-+-+-tR-+( 8-+-+-tR-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 5+-zp-mk-+-% 5+-zp-mk-+-% 5+-zp-mk-+-% 5+-zp-mk-+-% 4-+p+-+P+$ 4-+p+-+P+$ 4-+p+-+P+$ 4-+p+-+P+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-tr-+-zPK+" 2-tr-+-zPK+" 2-tr-+-zPK+" 2-tr-+-zPK+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyNormalt ville en slik trippelbonde vært en stor ulempe, men her skjedde det morsomme (formeg) at faktisk alle de tre c-bøndene ble til nye dronninger. Også hvits to bønder klarte å nåsitt forvandlingsfelt, men det ble da akkurat en dronning for lite.

Fribønder

I motsetning til singelbønder og dobbeltbønder er fribønder nesten alltid en forse. Mulighetentil å presse en bonde helt over på andre siden og dermed realisere en bondeforvandling til nydronning, overskygger ofte det meste annet. En fribonde kjennetegnes nettopp av at den harfri bane fram til forvandlingsfeltet, og man tenker da bare på fiendtlige bønder. En bonde kanaltså være fri selv om det står offiserer foran den. Fribondens kraft illustreres her mesterlig av russeren Vladimir Kramnik som hvit mottidligere juniorverdensmester og VM-utfordrer Viswhanathan Anand fra India. Etter 15 trekkoppstod følgende stilling:

Kramnik,V - Anand,VLas Palmas 1996XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+rwq-trk+(8-+rwq-trk+(8-+rwq-trk+(8-+rwq-trk+(7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'7zpl+-+pzpp'6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&6-zp-+psn-+&5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%5+-+-sN-+-%4-vl-zPPvL-+$4-vl-zPPvL-+$4-vl-zPPvL-+$4-vl-zPPvL-+$3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"1tR-+Q+-mK-!1tR-+Q+-mK-!1tR-+Q+-mK-!1tR-+Q+-mK-!

72

xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStillingen er materielt lik, men hvit utnytter de taktiske mulighetene i stillingen til å skaffe segen fribonde. At denne bonden også er en singelbonde og dermed vanskeligere å dekke, er veddenne anledning av mindre betydning. 16.d5! exd5 17.exd5 Ld6 På både 17…Sxd5 og17…Lxd5 følger 18.Td3, og hvit vinner materiell takket være bindingen i d-linjen. 18.Sc6Lxc6 19.Lxd6! Etter 19.dxc6 får hvit riktignok en flott fribonde på c6, men det vil koste ensvak dobbeltbonde i f-linjen etter 19...Lxf4 20.gxf4. 19...La4 19...Dxd6 tillater 20.dxc6 uten åfå noe igjen for det.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 8-+rwq-trk+( 7zp-+-+pzpp' 7zp-+-+pzpp' 7zp-+-+pzpp' 7zp-+-+pzpp' 6-zp-vL-sn-+& 6-zp-vL-sn-+& 6-zp-vL-sn-+& 6-zp-vL-sn-+& 5+-+P+-+-% 5+-+P+-+-% 5+-+P+-+-% 5+-+P+-+-% 4l+-+-+-+$ 4l+-+-+-+$ 4l+-+-+-+$ 4l+-+-+-+$ 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 2P+-+-zPLzP" 2P+-+-zPLzP" 2P+-+-zPLzP" 2P+-+-zPLzP" 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy20.Lxf8!! Hvit kan muligens vinne bonde med 20.Dxa4 Dxd6 21.Dxa7, men utsiktene til åklarere veien foran fribonden teller langt mer. 20...Lxd1 21.Le7 Dc7 22.Txd1

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+r+-+k+(8-+r+-+k+(8-+r+-+k+(8-+r+-+k+(7zp-wq-vLpzpp'7zp-wq-vLpzpp'7zp-wq-vLpzpp'7zp-wq-vLpzpp'6-zp-+-sn-+&6-zp-+-sn-+&6-zp-+-sn-+&6-zp-+-sn-+&5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#3+-+-tR-zP-#2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"2P+-+-zPLzP"1+-+R+-mK-!1+-+R+-mK-!1+-+R+-mK-!1+-+R+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har ofret dronningen for tårn og løper, hvilket normalt ikke ville vært tilstrekkelig, menhvits frie d-bonde viser å være gull verdt. 22...Sd7 23.Lh3 h6 24.Lf5 b5 25.Lb4 Td8 26.Te7Dc4 27.Txd7 Txd7 28.Lxd7 Dxb4 29.d6 Bonden lar seg simpelthen ikke stoppe. Svartforsøker å dra i gang motspill med sin enslige dronning, men med noen presise trekk rorKramniks seieren i land. 29...Da4 30.Td3 De4 31.Lxb5 De1+ 32.Kg2 De4+ 33.Kg1 De1+34.Kg2 De4+ 35.Kf1! Dh1+ 36.Ke2 De4+ 37.Kf1 Dh1+ 38.Ke2 De4+ 39.Kd1! Dg4+ 40.f3Dh3 41.d7 og svart ga opp før d-bonden rakk å fullføre sin seiersgang. 1–0

Enda sterkere blir en fribonde når den er gardert av en annen bonde. Spesielt i sluttspillet vilen slik gardert fribonde være en kraftfaktor. Kampen i slike stillinger står veldig ofte om feltet

73

foran fribonden, altså det samme som i stillinger med en singelbonde. Det gjelder å forhindrebonden i å rusle på, eller, for den andre part, tilrettelegge for bondens pågang.

Hengende bønder

Med hengende bønder mener man en bondeformasjon der to bønder fra samme armé står vedsiden av hverandre, gjerne godt plassert midt i sentrum, uten andre medbønder ved sin side.Hvorvidt slike bønder kan betegnes som en svakhet eller styrke er fremdeles omdiskutert.Smak og behag spiller her en mye større rolle.

Det følgende diagram viser den klassisk bondestruktur i Tartak over-varianten iDronninggambit:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 7zp-+-+pzp-' 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-zP-+-# 3+-+-zP-+-# 3+-+-zP-+-# 3+-+-zP-+-# 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 2PzP-+-zPPzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Svarts sentrumsbønder omtales her som hengende. Beveger en av dem seg et skritt fram, blirden andre hengende etter. Fordelen med slike bønder er at de dekker veldig mange felter, menulempene kommer til syne dersom de blir nødt til å bevege seg. Den etterhengende bonden vilda fort bli en statisk svakhet, og det vil også fort oppstå huller i stillingen, noe man slett ikkehar lyst til å pådra seg. En bønder gjør seg generelt best dersom de kan stå pent og pyntelig ved siden av hverandreuten for mye sprik. Jo færre bondeøyer man har, jo bedre er det.. I diagramstillingen over harhvit sine bønder spredt i to klynger, mens svart har dem fordelt over tre. Hvit har altså tobondeøyer mot svarts tre, hvilket tilsier at den hvite bondestillingen fra en posisjonellsynsvinkel er litt bedre enn den svarte.

Vi skal her se hvordan Bobby Fischer utnytter fordelen av en bedre bondestruktur i et berømtVM--parti fra 1972.

Fischer, B - Spasskij, BVM-match (6), Reykjavik, 1972

(1.c4 e6 2.Sf3 d5 3.d4 Sf6 4.Sc3 Le7 5.Lg5 0-0 6.e3 h6 7.Lh4 b6 8.cxd5 Sxd5 9.Lxe7 Dxe710.Sxd5 exd5 11.Tc1 Le6 12.Da4 c5 13.Da3 Tc8 14.Lb5 15.dxc5 bxc5 16.0-0 Ta7 17.Le2)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-snr+-+k+( 8-snr+-+k+( 8-snr+-+k+( 8-snr+-+k+( 7tr-+-wqpzp-' 7tr-+-wqpzp-' 7tr-+-wqpzp-' 7tr-+-wqpzp-'

74

6p+-+l+-zp& 6p+-+l+-zp& 6p+-+l+-zp& 6p+-+l+-zp& 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 5+-zpp+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3wQ-+-zPN+-# 3wQ-+-zPN+-# 3wQ-+-zPN+-# 3wQ-+-zPN+-# 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen hvit dronningen står bekvemt på a3, der den legger press både mot a6 og c5. Svart på sinside har dekket sine bønder godt, men som vi ser i fortsettelsen er det den hvite stillingen somrommer mest potensiale. Sd7 18.Sd4! En liten finesse som utnytter bindingen av c-bonden.18…Df8 19.Sxe6! fxe6 Svart får forsterket sitt sentrum, men stadig er den svartebondestillingen splittet i tre bondeøyer, og Fischer vet hvordan sånt skal utnyttes. 20.e4! Etintstruktivt bondeoffer. Slår svart nå på e4 ville den svarte bondestrukturen svekkesytterligere. d4? Spasskij velger forståelig nok å avslå tilbudet, men nå oppstår det et hull påc4. Bonden på c5 blir dessuten etterhengende og dermed en evig svakhet. Svart burde haforsøkt å holde sine hengende bønder i ro. 21.f4 De7 22.e5! Nå fastlåses også e-bonden somen svakhet. 22…Tb8 23.Lc4 Kh8 24.Dh3 Sf8 Svart blir drevet på defensiven. 25.b3 a526.f5! Hvit åpner opp for både sine tunge offiserer og løperen på c4. I tilllegg skaffer han segen sterk fribonde. Hva mer kan man forlange av ett trekk. exf5 27.Txf5 Sh7 28.Tcf1 Dd829.Dg3 Te7 30.h4

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-wq-+-mk( 8-+-wq-+-mk( 8-+-wq-+-mk( 8-+-wq-+-mk( 7+r+-tr-zpn' 7+r+-tr-zpn' 7+r+-tr-zpn' 7+r+-tr-zpn' 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 6-+-+-+-zp& 5zp-zp-zPR+-% 5zp-zp-zPR+-% 5zp-zp-zPR+-% 5zp-zp-zPR+-% 4-+Lzp-+-zP$ 4-+Lzp-+-zP$ 4-+Lzp-+-zP$ 4-+Lzp-+-zP$ 3+P+-+-wQ-# 3+P+-+-wQ-# 3+P+-+-wQ-# 3+P+-+-wQ-# 2P+-+-+P+" 2P+-+-+P+" 2P+-+-+P+" 2P+-+-+P+" 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! 1+-+-+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyLegg merke til forskjellen mellom hvits løper og svarts springer. Løperen skjærer som et spydinn i svarts stilling, men springeren sliter med å finne felter. Tbb7 31.e6! En fribonde oppstårdet alltid muligheter med. Tbc7 32.De5 De8 33.a4 Dd8 34.T1f2 De8 35.T2f3 Dd8 36.Ld3De8 37.De4 Sf6 38.Txf6! Fischer avslutter elegant. Den svarte kongen står uten beskyttelsemot hvits tunge skyts. gxf6 39.Txf6 Kg8 40.Lc4 Kh8 41.Df4 Svart blir snart matt, ogSpasskij ga derfor opp. 1-0

De hengende bønder kan imidlertid også åpne for dynamiske muligheter. Vi skal her se enyngre utgave av Fischer på den svarte siden i tilsvarende åpningsvariant.

Bertok, M - Fischer, RIntersoneturneringen, Stockholm, 1962

75

(1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Le7 4.Sf3 Sf6 5.Lg5 0-0 6.e3 h6 7.Lh4 b6 8.cxd5 Sxd5 9.Lxe7 Dxe710.Sxd5 exd5 11.Le2 Le6 12.0-0 c5 13.dxc5 bxc5)XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8rsn-+-trk+(8rsn-+-trk+(8rsn-+-trk+(8rsn-+-trk+(7zp-+-wqpzp-'7zp-+-wqpzp-'7zp-+-wqpzp-'7zp-+-wqpzp-'6-+-+l+-zp&6-+-+l+-zp&6-+-+l+-zp&6-+-+l+-zp&5+-zpp+-+-%5+-zpp+-+-%5+-zpp+-+-%5+-zpp+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-zPN+-#3+-+-zPN+-#3+-+-zPN+-#3+-+-zPN+-#2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"2PzP-+LzPPzP"1tR-+Q+RmK-!1tR-+Q+RmK-!1tR-+Q+RmK-!1tR-+Q+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvits åpningsspill har her vært noe tammere enn i det foregående parti, og svart rekker å setteopp brikkene slik han vil. 14.Da4 Db7! 15.Da3 Sd7 Nå eksisterer det ikke noen taktiskemuligheter med Sf3-d4, og hvit må dermed finne andre måter å angripe hvits stilling på.16.Se1?! En interessant manøver i og for seg, men akkurat her går det litt for tregt. a5 17.Sd3c4! Med den hvite springeren langt fra hullet på d4, kan man tillate seg slike fremstøt. 18.Sf4Tfb8! Svarts spilleopplegg er meget instruktivt. Hvits b-bonde lar seg knapt dekke og pågrunn av svarts fremskutt bonde på c4 er heller ikke b2-b3 mulig. 19.Tab1 Lf5 20.Tbd1 Sf621.Td2? Den avgjørende feilen. Hvit måtte ha forsøkt 21.Lf3, selv om svarts frie c-bonde bliren maktfaktor etter 21…Dxb2 22.Dxb2 Txb2 23.Sxd5 Sxd5 24.Txd5 Le6. 21…g5! Enuventet taktisk finesse. Etter 22.Sh5 Se4! går de taktiske forviklingen i svarts favør både etter23.Td4 Dxb2 og 23.Tc2 Sg3! Hvit gikk i stedet amok med 22.Sxd5, men det ble i hvert falldårlig, og med offiser over vant svart lett. 0-1

Åpne versus lukkede stillinger

Man trekker gjerne et skille mellom åpne og lukkede stillinger, avhengig av hvordanbondestillingen ser ut. Åpne stillinger karakteriseres av at et par eller flere bønder er byttetbort. Om vi ser bare ser på bøndene, vil bondestillingen i det følgende diagrammet bære pregav at stillingen er åpen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-!

76

xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyTypisk åpen bondestruktur.

Tempo er et sentralt begrep i disse åpne stillingstypene. Den som først fullfører sin utviklingog får fart på brikkene, står som oftest best.

Vi skal her se Norges sterkeste stormesterkandidat på slutten av 1970-tallet, Leif Øgaard,demonstrere dette poenget i et parti mot den nå avdøde svenske stormester Erik Lundin.Lundin utgjorde sammen med Gösta Stoltz og Gideon Ståhlberg Sveriges berømte «tremusketerer» fra 1930-årene.

Øgaard, L - Lundin, EGausdal International, 1986

(1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 c5 4.cxd5 exd5 5.Sf3 Sc6 6.g3 c4 7.Lg2 Lb4 8.0-0 Sge7 9.e4 dxe410.Sxe4 0-0 11.Dc2 Sxd4 12.Sxd4 Dxd4 13.Td1 De5 14.Lf4 Dh5 15.Dxc4)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 7zpp+-snpzpp' 7zpp+-snpzpp' 7zpp+-snpzpp' 7zpp+-snpzpp' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+q% 5+-+-+-+q% 5+-+-+-+q% 5+-+-+-+q% 4-vlQ+NvL-+$ 4-vlQ+NvL-+$ 4-vlQ+NvL-+$ 4-vlQ+NvL-+$ 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 3+-+-+-zP-# 2PzP-+-zPLzP" 2PzP-+-zPLzP" 2PzP-+-zPLzP" 2PzP-+-zPLzP" 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyAlle sentrumsbøndene og vel så det er byttet bort, og stillingen kan i høyeste gradkarakteriseres som åpen. Det eneste som skiller partene fra hverandre er brikkenes aktivitet,og der ligger hvit best an. Alle de hvite offiserene står godt og sentralt plassert, mens svart påsin side ennå ikke har fullført utviklingen. Det fulgte: 15…Sc6 16.Dd5!? Dg6 Svartsdronning står ikke godt her på siden av begivenhetenes sentrum, men også i sluttspillet etter16…Dxd5 17.Txd5 ville hvits utviklingsforsprang gjort seg gjeldende. Svarts problem erløperen på c8. Får han denne i spill, vil stillingen fort ebbe ut i remis, men dette er ikke så lettå få til. 17.a3 Le7 18.Ld6! Te8 19.Lxe7 Sxe7 20.De5! Kf8 21.Td6 Df5 22.Dxf5 Det erforbløffende hvordan svarts problemer bare forsterker seg sluttspillet. 22…Sxf5 23.Td2 Le6Her kommer omsider løperen ut, men etter… 24.Sc5! …er det ikke til å unngå at b-bondengår tapt. Med bonde over var resten lett for Øgaard. 24…Tad8 25.Txd8 Txd8 26.Lxb7 Td227.b4 Sd4 28.Sxe6+ fxe6 29.Le4 g6 30.Kf1 Kf7 31.Tc1 Kf6 32.Tc5 Te2 33.Ld3 Td234.Le4 Te2 35.La8 Ta2 36.Ta5 Sc2 37.Le4 Ta1+ 38.Kg2 Se1+ 39.Kh3 h5 40.f3 g541.Txa7 Ta2 42.Th7 Txa3 43.Th6+ 1-0

I lukkede stillinger oppstår en helt annen stillingstype. Med lukket mener man atbondestillingen i sentrum er fastlåst og at ingen eller få bønder er byttet. Begge parter sittermed hver sin bondekjede godt sammenvevet i hverandre.

77

Diagrammene under viser begge eksempler på lukkede bondestillinger:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zppzp-+-+p' 7zppzp-+-+p' 7zppzp-+-+p' 7zppzp-+-+p' 6-+-zp-+-+& 6-+-zp-+-+& 6-+-zp-+-+& 6-+-zp-+-+& 5+-+Pzp-zp-% 5+-+Pzp-zp-% 5+-+Pzp-zp-% 5+-+Pzp-zp-% 4-+P+Pzp-+$ 4-+P+Pzp-+$ 4-+P+Pzp-+$ 4-+P+Pzp-+$ 3+-+-+P+-# 3+-+-+P+-# 3+-+-+P+-# 3+-+-+P+-# 2PzP-+-+PzP" 2PzP-+-+PzP" 2PzP-+-+PzP" 2PzP-+-+PzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyTypisk lukket bondestruktur i Kongeindisk.

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 7zppzp-+pzpp' 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 2PzPP+-zPPzP" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyTypisk lukket bondestruktur i Fransk.

I stillingstyper med slike lukkede bondeformasjoner er det langt mindre plass for offiserene.Bøndene står som skjold mot hverandre, og det vil alltid ta mange trekk før en av partene kantrenge inn i motstanderens leir. Man har i det hele tatt lenger tid til å tenke mer strukturelt oglangsiktig. Planlegging blir et viktig begrep i slike stilliner. Har man en svak løper for eksempel, kanman legge opp en langsiktig plan for å bytte bort denne. En dårlig løper er gjerne en som stårinnesperret bak sin egen fastlagte bondekjede.

I stillingen under ser vi Rune Djurhuus sitte med en klassisk svak løper på c8. En god plan erda å forsøke å bytte bort denne mot motpartens hvitfeltede kollega på d3.

Gullaksen, E - Djurhuus, RNM, Alta, 1996(1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sc3 Lb4 4.e5 c5 5.a3 Lxc3+ 6.bxc3 Dc7 7.Dg4 f5 8.Dg3 cxd4 9.cxd4 Se710.Ld2 0-0 11.Ld3)

78

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsnl+-trk+( 8rsnl+-trk+( 8rsnl+-trk+( 8rsnl+-trk+( 7zppwq-sn-zpp' 7zppwq-sn-zpp' 7zppwq-sn-zpp' 7zppwq-sn-zpp' 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 6-+-+p+-+& 5+-+pzPp+-% 5+-+pzPp+-% 5+-+pzPp+-% 5+-+pzPp+-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3zP-+L+-wQ-# 3zP-+L+-wQ-# 3zP-+L+-wQ-# 3zP-+L+-wQ-# 2-+PvL-zPPzP" 2-+PvL-zPPzP" 2-+PvL-zPPzP" 2-+PvL-zPPzP" 1tR-+-mK-sNR! 1tR-+-mK-sNR! 1tR-+-mK-sNR! 1tR-+-mK-sNR! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvarts løper på c8 står for tiden bare å stanger på egne bønder, og det beste man da kan gjøreer å bytte den bort. 11…b6! 12.Se2 La6 13.0-0 Lxd3 14.Dxd3 Planen er fullført, og man kannå gå videre med nye ideer. 14…Tc8! Hvits bonde på c2 er etterhengende og dermed ogsåsvak da den ikke kan dekkes av noen andre bønder. 15.Tfc1 Dc4! Et annen konsekvens avavbytte av hvitfeltløperne er at de hvite feltene i den hvite stillingen ble svekket. Svart fårdermed fine huller å kose seg med. 16.Dxc4 Txc4 17.a4 Sbc6 18.c3 Hvit må dekke også påd4, men nå blir løperen på d2 bare en noldus der den står og stanger på sine egne bønder.Sluttspillet gjennomfører Rune stilrent. 18…Sa5 19.Tcb1 Kf7 20.h4 Tg8 21.g3 Tc7 22.Kg2Sc4 23.Ta2 Tb8 24.Kf3 a5 25.Lc1 b5 26.La3 b4 27.cxb4 Sxa3 28.Txa3 axb4 29.Taa1 Sc630.Ke3 Sa5 31.Kd3 b3 32.Sc3 b2 33.Ta3 Sc4 34.Ta2 Tb3 35.Kc2 Sa5 0-1

For å kunne trenge inn i motstanderens stilling i slike lukkede stillinger er gjerne et ellerannet bondegjennombrudd nødvendig. Som vi var inne på i det illustrerende partiet i kapittel 3gjøres dette best med å angripe bondekjeden ved sin rot.

Vi ser her nok en gang Rune Djurhuus i en instruktivt parti. Denne gang er det Islands bestespiller de siste årene, Johann Hjartarson, som er offeret.

Hjartarson, J - Djurhuus, RReykjavik, 1996(1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.Sf3 0-0 6.Le2 e5 7.0-0 Sc6 8.d5 Se7)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 8r+lwq-trk+( 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 7zppzp-snpvlp' 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 6-+-zp-snp+& 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 5+-+Pzp-+-% 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 4-+P+P+-+$ 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 3+-sN-+N+-# 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 2PzP-+LzPPzP" 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-! 1tR-vLQ+RmK-!

79

xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDette er den klassiske utgangsstillingen i Kongeindisk. I øyeblikket starter svarts bondekjedepå d6, og hvits langsiktige plan blir dermed å gjennomføre bruddet c4-c5. Svart på sin sidebør i første omgang ta sikte på bruddet f7-f5. 9.Se1 Springeren er på vei til d3, der den vilstøtte opp om c-bondens frammarsj. Se8 10.Le3 f5 11.f3 f4! Etter dette forlenges hvitsbondekjede, og roten er nå på f3. 12.Lf2 g5! 13.a4 h5! I lukkede stillinger kan man godtstorme på med bøndene foran kongestillingen, da kongen likevel vil være godt gjemt bak enmassiv bondekjede. 14.a5 Tf6 15.c5 Tg6 16.cxd6 Sxd6! Ofte i disse stillingene må svart slåtilbake med c-bonden, og hvit vil dermed kunne trenge gjennom i den åpne c-linjen. Herlykkes Rune med å holde denne linjen lukket, og hvit får dermed langt større problemer med åfinne en aktiv plan. 17.h3 Kh8! Legg merke til denne langsiktige manøveren. Svart trengerflere brikker til å støtte opp om bruddet g5-g4, men det kan han ta seg tid til. 18.Sd3 Sg8!19.Sc5 Sh6! 20.Se6 Hvit har lykkes i å sperre diagonalen for løperen på c8, men stadig sliterhvit med å finne en god plan. 20…De7 21.Db3 Lf6 22.Ta3 Ld7! Svart forbereder Tag8,hvorpå bruddet på kongefløyen virkelig begynner å bli en reell trussel. 23.g4 Hvit orker ikkelenger å forholde seg passiv, og forsøker å komme svart i forkjøpet. På kongefløyen erimidlertid svart sjef, og Rune avslutter i flott stil. 24…fxg3 24.Lxg3 g4 25.fxg4 hxg4 26.h4Shf7 27.Kg2 Th6 28.Th1 c6 29.Sc5

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+-+-mk( 8r+-+-+-mk( 8r+-+-+-mk( 8r+-+-+-mk( 7zpp+lwqn+-' 7zpp+lwqn+-' 7zpp+lwqn+-' 7zpp+lwqn+-' 6-+psn-vl-tr& 6-+psn-vl-tr& 6-+psn-vl-tr& 6-+psn-vl-tr& 5zP-sNPzp-+-% 5zP-sNPzp-+-% 5zP-sNPzp-+-% 5zP-sNPzp-+-% 4-+-+P+pzP$ 4-+-+P+pzP$ 4-+-+P+pzP$ 4-+-+P+pzP$ 3tRQsN-+-vL-# 3tRQsN-+-vL-# 3tRQsN-+-vL-# 3tRQsN-+-vL-# 2-zP-+L+K+" 2-zP-+L+K+" 2-zP-+L+K+" 2-zP-+L+K+" 1+-+-+-+R! 1+-+-+-+R! 1+-+-+-+R! 1+-+-+-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy29…Sf5! 30.exf5 Dxc5 31.Dxb7 Td8 32.Lf2 Dd6 33.Lc4 Tb8 34.Dxa7 cxd5 35.Lc5 Txb2+36.Kg3 Dc6 37.Lxd5 e4 38.Lxf7 Le5+ 0-1

Offiserer

Det er ofte lett å peke på en bonde og si om den er sterk eller svak. For offiserenesvedkommende er dette annerledes. Det dynamiske aspektet blir mye mer fremtredende. Enmidlertidig dårlig brikke kan fort våkne til liv igjen, og en sterk offiser er ikke nødvendigvissterk for alltid. Kunsten her er å utnytte brikkenes gunstige plassering før motstanderenskommer til hektene og får omorganisert seg. Vi skal se noen eksempler på hva som menes med aktive offiserer.

Aktivt tårn

Tårn trives best i åpne linjer. Dette er så nær en opplest og vedtatt sannhet det er mulig åkomme i sjakk. Det er når tårnene får plass og fritt spillerom at de virkelig kan utfolde seg.Her ser vi Leif Erlend Johannessen virkelig få sving på tårnene sine.

80

Gershon, A - Johannessen, L.EVM for gutter under 16 år, Guarapuava, Brasil, 1995(1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sc3 Lb4 4.exd5 exd5 5.Ld3 Se7 6.Dh5 Le6 7.Sge2 Dd7 8.0-0 Lxc3 9.bxc3Lf5 10.La3 Sbc6 11.Sf4 g6 12.Lxf5 Dxf5 13.Dxf5 gxf5)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+k+-tr( 8r+-+k+-tr( 8r+-+k+-tr( 8r+-+k+-tr( 7zppzp-snp+p' 7zppzp-snp+p' 7zppzp-snp+p' 7zppzp-snp+p' 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 6-+n+-+-+& 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 4-+-zP-sN-+$ 4-+-zP-sN-+$ 4-+-zP-sN-+$ 4-+-zP-sN-+$ 3vL-zP-+-+-# 3vL-zP-+-+-# 3vL-zP-+-+-# 3vL-zP-+-+-# 2P+P+-zPPzP" 2P+P+-zPPzP" 2P+P+-zPPzP" 2P+P+-zPPzP" 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! 1tR-+-+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStillingen er materielt lik, og begge sliter med en svak dobbeltbonde. Hvit har imidlertid enlite utviklingsforsprang, og kan dermed etablere kontrollen over e-linjen. 14.Tfe1! Kd715.Sh5! Et viktig trekk. Nå får ikke svart muligheten til å opponere i e-linjen med Te8 pågrunn av springersjakken på f6. 15…Sg8 Det er ikke slike trekk man liker å gjøre, men svartmåtte forhindre 16.Sf6+. 16.Te3 Sa5 16…Te8 taper bonde etter 17.Txe8 Kxe8 18.Sg7+ og19.Sxf5, men tekstrekket er like ille. 17.Te5! c6 18.Txf5 Sc4 19.Txf7+! Hvit kan tillate seg åbriljere litt. Ke6 20.Txb7 Sxa3 21.Te1+ Kf5 22.Tg7 og svart blir matt i neste trekk entenmed 23.g4++ eller 23.Te5++. 1-0

I neste stilling ser vi et tilsynelatende aktivt tårn på d5, men faktum er at det svarte tårnet harinvolvert seg i kamphandlingene lenge før tiden er moden for det. Tårnet er ikke akkurat detman forbinder med lett på tå, og her får da også tårnet snart problemer.

Øgaard, L - Ciemniak, RGausdal International, 1994(1.d4 Sf6 2.c4 c5 3.e3 g6 4.Sc3 Lg7 5.Sf3 0-0 6.Le2 cxd4 7.exd4 d5 8.0-0 Sc6 9.h3 dxc410.Lxc4 Sa5 11.Le2 Le6 12.Te1 Tc8 13.Lg5 h6 14.Lh4 Sc6 15.Lb5 Db6 16.Lxc6 Txc617.Sa4 Dd8 18.Sc5 Lc8 19.Da4 a6 20.Tad1 Td6 21.Lg3 Td5)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+lwq-trk+( 8-+lwq-trk+( 8-+lwq-trk+( 8-+lwq-trk+( 7+p+-zppvl-' 7+p+-zppvl-' 7+p+-zppvl-' 7+p+-zppvl-' 6p+-+-snpzp& 6p+-+-snpzp& 6p+-+-snpzp& 6p+-+-snpzp& 5+-sNr+-+-% 5+-sNr+-+-% 5+-sNr+-+-% 5+-sNr+-+-% 4Q+-zP-+-+$ 4Q+-zP-+-+$ 4Q+-zP-+-+$ 4Q+-zP-+-+$ 3+-+-+NvLP# 3+-+-+NvLP# 3+-+-+NvLP# 3+-+-+NvLP# 2PzP-+-zPP+" 2PzP-+-zPP+" 2PzP-+-zPP+" 2PzP-+-zPP+"

81

1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! 1+-+RtR-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har en svak singelbonde på d4, men her er det det svarte tårnets keitete posisjon sombetyr noe. Øgaard begynner med å lokke fram noen svekkelser på dronningfløyen. 22.Db4 a523.Db3 b6 24.Sa4 Ld7 25.Sxb6 kan nå besvareres med 25…Tb5, men hvit er ute etter merenn en simpel bonde. 25.Sc3! Th5 26.Se5! Tårnet på h5 står som en idiot. Hvit har i praksis ettårn i overvekt på den øvrige del av brettet, og Øgaard kunne da også realisere sin fordel utenproblemer. 26…e6 27.d5 exd5 28.Sxd5 Le6 29.Sxf6+ Dxf6 30.Dxb6 Ta8 31.b3 Tf5 32.De3h5 33.Sf3 Db2 34.Le5 Txf3 35.Dxf3 1-0

Aktiv løper

Vi har allerede vært inne på den franske løper og påpekt at en slik innesperret løper ikke erspesielt sterk. I likhet med tårnet trives løperen best i åpent lende, men den koser seg ogsågodt dersom den kan stå godt tilbaketrukket i en lang og fin diagonal. Vi ser her KnutHelmers i en liten leksjon med Australias sterkeste spiller Ian Rogers.

Rogers, I - Helmers, KOL, Luzern, 1982(1.c3 Sf6 2.Sf3 b6 3.d4 Lb7 4.Lg5 e6 5.Sbd2 Le7 6.e3 c5 7.a4 Sc6 8.Ld3 Tc8 9.0-0 0-010.De2 d5 11.Se5 Sxe5 12.dxe5 Sd7 13.Lf4 f6 14.exf6 Lxf6 15.Lg3 c4 16.Lc2 Sc5 17.Tfd1De8 18.e4 Dc6 19.Dg4 Sd3 20.e5 Le7 21.Sf3)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+r+-trk+( 8-+r+-trk+( 8-+r+-trk+( 8-+r+-trk+( 7zpl+-vl-zpp' 7zpl+-vl-zpp' 7zpl+-vl-zpp' 7zpl+-vl-zpp' 6-zpq+p+-+& 6-zpq+p+-+& 6-zpq+p+-+& 6-zpq+p+-+& 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 5+-+pzP-+-% 4P+p+-+Q+$ 4P+p+-+Q+$ 4P+p+-+Q+$ 4P+p+-+Q+$ 3+-zPn+NvL-# 3+-zPn+NvL-# 3+-zPn+NvL-# 3+-zPn+NvL-# 2-zPL+-zPPzP" 2-zPL+-zPPzP" 2-zPL+-zPPzP" 2-zPL+-zPPzP" 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! 1tR-+R+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit er i ferd med å «sette seg» med en springer på d4, og den svarte e-bonden blir da ikkegod å dekke. Helmers er imidlertid på høyden. 21…d4! Svarts batteri i diagonalen a8-h1våkner til liv. At det ryker en bonde eller to spiller da mindre rolle. 22.cxd4 Tf5! 23.b3 Etter23.Lxd3 cxd3 24.Txd3 Dc1+! 25.Td1 Dxb2 står svart klart bedre takket være den nydeligeløperen på b7. Rogers forsøker å grise det til, men den svarte stillingen er for sterk. 23…h524.d5 Hvits problem er at 24.Dh3 kan besvares med 24…Txf3! med mattangrep. Dxd525.bxc4 Txc4 26.Dxc4 En krampetrekning fra Rogers’ side. Resten er det man kaller teknikk.26…Dxc4 27.Lxd3 Dg4 28.h3 Dg6 29.Lxf5 Dxf5 30.Td4 Lc5 31.Tf4 Dd3 32.Kh2 a533.Sg5 Ld5 34.h4 Dc2 35.Sf7 Le3 36.Sh6+ gxh6 37.Tf6 De4 38.Tf3 Ld4 39.Taa3 Lxe540.Tae3 Dxa4 41.Lxe5 Lxf3 42.Txf3 Dxh4+ 43.Th3 De4 44.Te3 Dd5 45.Lc7 a4 46.Lxb6Dd6+ 47.Tg3+ Kf7 0-1

82

Løperparet er et begrep man bør kjenne til og respektere. To løpere som sammen kan utfoldesin fulle styrke, kan være den reneste kraftstasjon. I den neste stillingen ser vi Helmers nok engang i aksjon, denne gang med en illustrasjon på løperparets styrke.

Pirttimaki, T - Helmers, KHelsingfors, 1984(1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sc6 5.Sc3 d6 6.Le2 Sf6 7.0-0 Le7 8.f4 0-0 9.Le3 a610.De1 Ld7 11.Dg3 b5 12.e5 Sxd4 13.Lxd4 dxe5 14.Lxe5 Lc6 15.Ld3 g6 16.f5 Sh5 17.Dh3exf5 18.Lxf5 f6 19.Tad1 Lc5+ 20.Kh1)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 8r+-wq-trk+( 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 6p+l+-zpp+& 6p+l+-zpp+& 6p+l+-zpp+& 6p+l+-zpp+& 5+pvl-vLL+n% 5+pvl-vLL+n% 5+pvl-vLL+n% 5+pvl-vLL+n% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-sN-+-+Q# 3+-sN-+-+Q# 3+-sN-+-+Q# 3+-sN-+-+Q# 2PzPP+-+PzP" 2PzPP+-+PzP" 2PzPP+-+PzP" 2PzPP+-+PzP" 1+-+R+R+K! 1+-+R+R+K! 1+-+R+R+K! 1+-+R+R+K! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvarts løperpar peker truende mot hvits kongestilling, og med det følgende dronningoffer tarløperparet overhånd fullstendig. 20…fxe5! 21.Txd8 Taxd8 22.Ld3 Txf1+ 23.Lxf1 Sf424.Dh4 Td2 Svarts brikker samarbeider perfekt. 25.Dg5 Tf2! 26.Dd8+ Kg7 27.h4 Hvitkunne like gjerne gitt opp. Txf1+ 28.Kh2 Lg1+ 29.Kg3 Sh5+ 30.Kh3 Tf7 31.Se2 Sf4+32.Sxf4 exf4 0-1

Sterk springer

En sterk springer kjennetegnes av at den har et solid fotfeste, gjerne støttet opp av egnebønder, og at den herfra ikke kan fordrives av motstanderens bønder. Spesielt trivesspringeren godt når det oppstår huller i motstanderens bondeformasjon.

Her ser vi Einar Gausel med en klassisk kjempespringer på e5.

Gausel, E - Briem, SReykjavik, 1996(1.d4 f5 2.g3 Sf6 3.Lg2 e6 4.c4 d5 5.Sf3 c6 6.0-0 Ld6 7.Sc3 0-0 8.Lf4 Lxf4 9.gxf4 b6 10.Tc1De7 11.Se5 Lb7 12.cxd5 exd5)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 8rsn-+-trk+( 7zpl+-wq-zpp' 7zpl+-wq-zpp' 7zpl+-wq-zpp' 7zpl+-wq-zpp' 6-zpp+-sn-+& 6-zpp+-sn-+& 6-zpp+-sn-+& 6-zpp+-sn-+& 5+-+psNp+-% 5+-+psNp+-% 5+-+psNp+-% 5+-+psNp+-%

83

4-+-zP-zP-+$ 4-+-zP-zP-+$ 4-+-zP-zP-+$ 4-+-zP-zP-+$ 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 3+-sN-+-+-# 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 2PzP-+PzPLzP" 1+-tRQ+RmK-! 1+-tRQ+RmK-! 1+-tRQ+RmK-! 1+-tRQ+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart har pådratt seg et hull på e5, og den hvite springeren har ikke latt vente på seg.13.Da4! Svart må på et eller annet vis gjøre noe med springeren på e5 og det fort, men etterhvits sterke sistetrekk lar ikke dette seg så lett gjøre. Etter 13…Sfd7 finnes den taktiskevendingen 14.Sxd5! cxd5 15.Tc7, og det henger overalt for svart. a5?! Dette svekker barebonden på b6. 14.a3! Hindrer 14…Db4. Se4 15.Db3! Når stillingen er posisjonelt i harmonidukker det ofte taktiske muligheter opp. Svartspilleren lar Gausel avslutte elegant. 15…Sd216.Sxd5! cxd5 17.Lxd5+ Kh8 18.Sg6+! 18…hxg6 19.Dh3 matt. 1-0

Generelt trives springeren best i lukkede stillinger, men det finnes unntak. I stillingen underser vi et sjeldent eksempel på hvordan en springer kan være totalt overlegen en løper, selv i enrelativt åpen stilling med få brikker igjen.

Aktiv konge

De fleste brikker gjør seg best med et aktiv liv i full virke, men med kongen skal man væremer forsiktig. Kongen får gjerne sin oppblomstringstid først i sluttspillet. Inntil da bør kongenleve et stille og tilbaketrukket liv. Det er altfor mange farer for denne gamle høvding til at denskal finne på noe aktivt for tidlig i spillet. Her ser vi vår sterkeste IM-kandidat for tiden, FrodeElsness, ta seg en liten dumdristig kongevandring.

Elsness, F - Johannessen, L.ENM, Alta, 1996(1.d4 e6 2.c4 Sf6 3.Sf3 c5 4.Sc3 cxd4 5.Sxd4 Sc6 6.g3 Db6 7.Sc2 Se5 8.Se3 Sfg4 9.Lg2 Sxf210.Kxf2 Sg4+ 11.Kf3 Se5+ 12.Kf2 Sg4+ 13.Kf3 Se5+)XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+l+kvl-tr( 8r+l+kvl-tr( 8r+l+kvl-tr( 8r+l+kvl-tr( 7zpp+p+pzpp' 7zpp+p+pzpp' 7zpp+p+pzpp' 7zpp+p+pzpp' 6-wq-+p+-+& 6-wq-+p+-+& 6-wq-+p+-+& 6-wq-+p+-+& 5+-+-sn-+-% 5+-+-sn-+-% 5+-+-sn-+-% 5+-+-sn-+-% 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 3+-sN-sNKzP-# 3+-sN-sNKzP-# 3+-sN-sNKzP-# 3+-sN-sNKzP-# 2PzP-+P+LzP" 2PzP-+P+LzP" 2PzP-+P+LzP" 2PzP-+P+LzP" 1tR-vLQ+-+R! 1tR-vLQ+-+R! 1tR-vLQ+-+R! 1tR-vLQ+-+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har valget mellom å akseptere remis med 14.Kf2 Sg4+ 15.Kf3 Se5+, eller begi seg ut påvidvanker med kongen. Elsness valgte det siste og blir momentant straffet. 14.Ke4? d5+15.Sexd5 Hvit håper å klarere situasjonen med å gi tilbake materiell, men Leif ErlendJohannessen er ute etter langt mer saftig kjøtt. 15…f5+! 16.Kf4 g5+! 17.Kxg5 Tg8+ 18.Kh4

84

exd5! Nå kommer også den svarte dronningen med i kongejakten, og det er da ikke mye denenslige monark har å stille opp med. 19.Lf3 f4 Hvit blir matt. 0-1

Ubalanserte stillinger

Sjakk er et materialistisk spill, og jeg forsøker stadig å komme med hint om at man bør stellegodt med sine tropper. Brikkenes verdi er imidlertid ikke konstant. I den følgende stilling servi Rune Djurhuus ofre dronningen for bare to offiserer, og likevel feie over sin motstander.

Djurhuus, R - Kaenel, HBiel, 1993(1.d4 Sf6 2.Sf3 g6 3.c4 c5 4.d5 b5 5.cxb5 a6 6.Sc3 axb5 7.e4 b4 8.Sb5 d6 9.Lc4 Sbd7 10.Lf4Lg7 11.e5 Sh5 12.Lg5 Sxe5 13.Sxe5 Lxe5 14.0-0 Lxb2 15.Te1 Lf6)

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+lwqk+-tr( 8r+lwqk+-tr( 8r+lwqk+-tr( 8r+lwqk+-tr( 7+-+-zpp+p' 7+-+-zpp+p' 7+-+-zpp+p' 7+-+-zpp+p' 6-+-zp-vlp+& 6-+-zp-vlp+& 6-+-zp-vlp+& 6-+-zp-vlp+& 5+NzpP+-vLn% 5+NzpP+-vLn% 5+NzpP+-vLn% 5+NzpP+-vLn% 4-zpL+-+-+$ 4-zpL+-+-+$ 4-zpL+-+-+$ 4-zpL+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 2P+-+-zPPzP" 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! 1tR-+QtR-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har allerede ofret to bønder, så nå er det ingen vei tilbake. Noe kompenasjon må man jopåvise. Først skal det imidlertid ofres enda mer. 16.Dxh5! gxh5 17.Lxf6 0-0 18.Lxe7 Db619.Sxd6 Får svart tid på seg til å få brikkene i aktivitet, vil snart svarts materielle fordel bliavgjørende, men først må han bekjempe hvits maurflokk av offiserer som svinser rundt.19…La6 20.Lb3 Tfd8 21.Se4 c4 22.Lc2 Brikkene begynner å peile seg inn mot svarts konge.22…Lb7 23.Sf6+ Kh8 24.Te5 Td6 25.Sxh7 Txd5 26.Txd5 Lxd5 27.Lf6+ Kg8 28.Te1Akkurat når det ser ut til at svart skal komme til hektene, fyrer hvit på med mer krutt.28…Dc6 29.Te5 Dxf6 30.Sxf6+ Kg7 31.Sxd5 b3 32.Te1 bxc2 33.Tc1 Txa2 34.Kf1 Tb235.Ke2 1-0

Illustrerende parti

Det illustrerende parti i dette kapittelet handler om løperparets styrke og hvor mye man av ogtil er villig til å pådra seg for å få fart på disse skjeve løperne. Noe paradoksalt er det kanskjeat åpningen i et parti som er ment å være en illustrasjon på et pent posisjonsparti, er dennorske varianten i Spansk. Dette er antagelig en av mest antiposisjonelle åpningene somfinnes, men når man først lykkes med denne strategien, blir det ofte moro. Her er det densvenske stormester Thomas Ernst som blir kasteball.

Svartspilleren Jonathan Tisdall er oppvokst i USA, men kom til Norge i 1985 og har sidenbetydd mye for norsk sjakk. Han er også en anerkjent sjakkjournalist med blant annet flere

85

bokutgivelser bak seg. Sammen med sin samboer og sjakkspiller Marianne Hagen, redigertehan Norsk Sjakkblad i fire år.

Ernst, T - Tisdall, JGausdal Troll Masters, 19931.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 b5 5.Lb3 Sa5!?

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'7+-zpp+pzpp'6p+-+-+-+&6p+-+-+-+&6p+-+-+-+&6p+-+-+-+&5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$4-+-+P+-+$3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"2PzPPzP-zPPzP"1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!1tRNvLQmK-+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyKjennetegnet på den Norske varianten i Spansk. Svart ødsler med sin tid allerede iåpningsfasen, noe som i høyeste grad strider mot sjakkens grunnprisnipper. Fordelen av åvære enerådende med løperparet kan imidlertid bli så stor at Tisdall er villig til å påta seglangvarige lidelser i håp om en gang å sprette opp av "esken".6.0–0Etter 6.Sxe5 Sxb3 7.axb3 Dg5 8.Sg4?! d5 oppnår svart akkurat det motspill han ønsker.6...d6 7.d4 f6!?

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(8r+lwqkvlntr(7+-zp-+-zpp'7+-zp-+-zpp'7+-zp-+-zpp'7+-zp-+-zpp'6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%5snp+-zp-+-%4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$4-+-zPP+-+$3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#3+L+-+N+-#2PzPP+-zPPzP"2PzPP+-zPPzP"2PzPP+-zPPzP"2PzPP+-zPPzP"1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!1tRNvLQ+RmK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart er helt nødt til å holde bondestrukturen intakt om ikke hvits utviklingsforsprang skal blialtfor stort, men, for all del, det ser ikke pent ut. Egentlig er det jo springeren som hørerhjemme på f6.8.Lxg8?!Det er ikke logisk å bytte bort en løper man har brukt tre trekk på å utvikle mot en springersom ennå ikke har rørt på seg. Svart må riktignok oppgi muligheten til kort rokade, men det erikke så farlig her.

86

8...Txg8 9.b4!? Sc4 10.Sbd2 Sxd2 11.Dxd2 Lb7 12.Te1 Dd7!Svart begynner å få orden på stillingen og kan nå rokere langt om nødvendig.13.Lb2 Le7!Også dette er et utviklingstrekk, selv om løperen ennå ikke utretter så mye på e7.14.a4

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-+k+r+(8r+-+k+r+(8r+-+k+r+(8r+-+k+r+(7+lzpqvl-zpp'7+lzpqvl-zpp'7+lzpqvl-zpp'7+lzpqvl-zpp'6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&6p+-zp-zp-+&5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%5+p+-zp-+-%4PzP-zPP+-+$4PzP-zPP+-+$4PzP-zPP+-+$4PzP-zPP+-+$3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#3+-+-+N+-#2-vLPwQ-zPPzP"2-vLPwQ-zPPzP"2-vLPwQ-zPPzP"2-vLPwQ-zPPzP"1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!1tR-+-tR-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy14...f5! Svarts løperpar våkner nå plutselig til liv. Spesielt løperen på b7 skjærer som en knivinn i hvits stilling.15.axb5Også 15.exf5 e4! eller 15.dxe5 fxe4 er bedre for svart.15...fxe4! 16.bxa6 Txa6 17.Sg5Merk varianten 17.Txa6 exf3 18.Ta7 Dg4 19.g3 Dh3, og hvit blir matt.17...Txa1 18.Lxa1 Dg4! 19.Sh3Her ser vi et godt eksempel på en møkkahest. Springere hører helt enkelt ikke hjemme påkanten av brettet.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(7+lzp-vl-zpp'7+lzp-vl-zpp'7+lzp-vl-zpp'7+lzp-vl-zpp'6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%5+-+-zp-+-%4-zP-zPp+q+$4-zP-zPp+q+$4-zP-zPp+q+$4-zP-zPp+q+$3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#2-+PwQ-zPPzP"2-+PwQ-zPPzP"2-+PwQ-zPPzP"2-+PwQ-zPPzP"1vL-+-tR-mK-!1vL-+-tR-mK-!1vL-+-tR-mK-!1vL-+-tR-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy19...Dxg2+!!En smart kombinasjon som fremtvinger et vunnet sluttspill for svart.20.Kxg2 e3+ 21.Kg1 exd2 22.Td1 g5!

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(8-+-+k+r+(

87

7+lzp-vl-+p'7+lzp-vl-+p'7+lzp-vl-+p'7+lzp-vl-+p'6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&6-+-zp-+-+&5+-+-zp-zp-%5+-+-zp-zp-%5+-+-zp-zp-%5+-+-zp-zp-%4-zP-zP-+-+$4-zP-zP-+-+$4-zP-zP-+-+$4-zP-zP-+-+$3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#3+-+-+-+N#2-+Pzp-zP-zP"2-+Pzp-zP-zP"2-+Pzp-zP-zP"2-+Pzp-zP-zP"1vL-+R+-mK-!1vL-+R+-mK-!1vL-+R+-mK-!1vL-+R+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyTruer 23...g4, og den ulykksalige springeren er fanget.23.dxe5 g4 24.Sf4 Lg5! 25.Se2 Le4!Svart har klart å beholde sin fribonde på d2, og resten er dermed enkelt.26.exd6 Lxc2 27.dxc7 Kd7Etter 28.Sc3 Lxd1 29.Sxd1 Te8! detter alt. 0–1

Kapittel 5: Sluttspill

Sluttspill er den siste fasen i et sjakkparti. Noe klart kjennetegn på overgangen mellommidtspill og sluttspill finnes ikke. Det er vanlig å snakke om sluttspill når en del bønder elleroffiserer er byttet bort, uten at man kan si noe mer presist om den saken. Etter dronningbyttesnakker man ofte om sluttspill uansett, men det finnes også sluttspill der dronningene erinvolvert. Slike er for øvrig ofte svært kompliserte.

I disse moderne tider har ofte studiet av sluttspill kommet i annen rekke i forhold til foreksempel den enorme mengde åpningsteori som finnes. Sluttspill er aldri like, og det erkanskje forståelig at konkrete åpningsvarianter er mer tiltalende å kaste seg over en mergenerelle og mindre håndfaste sluttspill. Selv etter grundige studier av sluttspill synes nokmange det ofte kan være vanskelig å påvise noen praktisk effekt for ens eget spill.

Dette er imidlertid på ingen måte tilfelle. Sluttspillteknikk kan i høyeste grad oppøves, ogbehersker man denne siste fasen av sjakkpartiet, er det svært mange poeng å hente. Denstørste forskjellen mellom mesterspilleren og amatøren ligger kanskje nettopp i håndteringenav sluttspill. Det er i sluttspillet at den virkelige mester viser sitt ansikt.

Vi skal i denne sammenheng først konsentrere oss om enkelte klassiske typestillinger man børkjenne til, og deretter ta en kikk på enkelte praktiske eksempler.

Bondesluttspill

Til tross for sin tilsynelatende enkelhet, kan bondesluttspill ofte vise seg svært kompliserte.Målsettingen i slike sluttspill er opplagt; nemlig å forsere en bonde fram til forvandlingsfeltetfor å oppnå ny dronning, eller da forhindre dette om man sitter som den underlegne part. Vitar først en kikk på stillinger der hvit har bonde og konge mot svarts enslige konge.

88

Bondesluttspill med randbonde

Randbonde, altsa a-- eller h--bonde, er den minst gunstig å sitte igjen med i slike sluttspill derbare en bonde gjenstår. Klarer den forsvarende part å komme seg med kongen foran bonden,slik svart i diagramstillingen under har gjort, er stillingen alltid remis.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan ikke gå på med sin bonde uten å sette den svarte kongen i patt og det er heller ikkemulig å fordrive kongen fra sitt hjørne. I slike stillinger er det bare å rope på turneringslederenog forlange remis dersom du møter noen som nekter å akseptere poengdeling.

Selv med en løper mer kan slike stillinger være remis, men det gjelder bare dersom løperenbeveger seg på gal farge.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+L+-+-+$4-+L+-+-+$4-+L+-+-+$4-+L+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen svarte kongen står stadig trygt og godt i sitt hjørne. Prøv selv å få den svarte kongenunna! Det går bare ikke. Patt er det eneste man kan oppnå. Selv med løper og bonde over, måaltså hvitspilleren her akseptere at stillingen er remis.

Sett imidlertid løperen på et svart felt, og situasjonen er en helt annen.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(8-+-+-+-mk(

89

7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&6-+-+-+KzP&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-vL-+-#3+-+-vL-+-#3+-+-vL-+-#3+-+-vL-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit vinner lett med 1.Ld4+ Kg8 2.h7+. Forskjellen i denne stillingen er at løperenkontrollerer det viktige hjørnefeltet, og faren for patt er dermed borte.

Vær spesielt oppmerksom på disse typer sluttspill. Det er slett ikke sjelden man kan redde entilsynelatende håpløst situasjon ved å karre seg inn i et slikt sluttspill med randbonde og galløper, og det er ikke lite irriterende å kaste bort en seier fordi man «glemmer» at løpere går påfeil farge.

I det neste diagrammet har hvit klart å få sin seige svarte motpart ut av hjørnet, men ogsådenne stillingen er remis.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-mk-mK(8-+-+-mk-mK(8-+-+-mk-mK(8-+-+-mk-mK(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-+-+-zP&6-+-+-+-zP&6-+-+-+-zP&6-+-+-+-zP&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDenne gang er det den hvite kongen som sliter med å komme seg ut av hjørnet. Etter 1.h7 Kf7er stillingen patt, og 1.Kh7 Kf7 hjelper ingen ting. Med svart i trekket vil hvit kunne sluppetut - 1…Kf7 2.Kh7 Kf8 3.Kg6 - men bare for å se svart umiddelbart innta godhjørnet --3…Kg8!. Remis er det uansett.

Med sin egen konge foran randbonden på denne måten, vil en løper være gull verd - - uansetthvilken farge den befinner seg på.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+&

90

5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 5+-+L+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit trenger bare å kontrollere enten f7 eller f8 og det vil ikke ta lang tid før den svartekongen må la den hvite motparten slippe ut.

Springeren er vanligvis langt mer fleksibel i denne type sluttspill, da den jo uten problemerkan kontrollere hvilket felt det skulle være. Vær imidlertid oppmerksom på følgende pussigsituasjon:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 8-+-+-mk-mK( 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 7+-+-+-+P' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 5+-+-+-sN-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMed hvit i trekket er stillingen remis, med svart i trekket er den vunnet for hvit!

Slik stillingen nå står ville den svarte kongen vært nødt til å «skygge unna», men så lenge deter hvit i trekket vil ikke springeren kunne oppnå annet enn å sjakke kongen, enten den står påf8 eller f7. Et av disse to feltene vil likevel alltid være tilgjengelig for den svarte kongen.Springeren trenger å «tape» et tempo, men det lar seg simpelthen ikke gjøre uansett hvor myeden måtte hoppe og sprette rundt.

Bondesluttspill med andre bønder

Problemet med randbonden var at det er bare var en side «arbeide med», og faren for pattgjorde seg dermed hele tiden gjeldende. For de øvrige bøndene er situasjonen annerledes. Herer marginene langt mindre og kravene til ferdigheter større.

Utfallet av denne stillingen er i likhet med den over avhengig av hvem som er i trekket.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+k+-+(8-+-+k+-+(8-+-+k+-+(8-+-+k+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'

91

6-+-zPK+-+&6-+-zPK+-+&6-+-zPK+-+&6-+-zPK+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStadig er målet å presse bonden fram til ny dronning, men først må den svarte kongen unna.Hvit i trekket kan gå med bonden, men etter 1.d7+ Kd8 2.Kd6 er stillingen patt og dermedremis.

Med svart i trekket er situasjonen en helt annen. Etter 1...Kd8 2.d7 oppstår det en luke på c7,og etter 2...Kc7 3.Ke7 er banen for d-bonden klarert og hvit vinner lett.

Hvit i trekket kan forsøke å finte med 1.Ke5 eller 1.Kd5, men så lenge svart passer på åopponere med kongen enten til c8 eller e8 dersom hvit skulle gå med kongen opp på siden avbonden, er det intet problem. Etter for eksempel 1.Kd5 i stillingen over holder svart remismed 1…Kd7 2.Kc5 Kd8! 3.Kc6 Kc8! Hvit kommer ingen vei og må bare akseptere remismed 4.d7+ Kd8 5.Kd6 patt.

Denne situasjonen der monarkene står slik og skuler på hverandre med et felt i mellom, gårigjen i mange slike bondesluttspill. Kongen står i opposisjon til hverandre, og som oftest erdet da en fordel å ikke være den som må trekke først.

I følgende stilling står den stridende kongen i opposisjon, og nok en gang er det heltavgjørende hvem som må trekke først.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&6-+-mk-+-+&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$4-+-mK-+-+$3+-+P+-+-#3+-+P+-+-#3+-+P+-+-#3+-+P+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMed hvit i trekket er stillingen remis, da den svarte kongen hele tiden kan holde opposisjonen.1.Ke4 besvares med 1...Ke6 og 1.Kc4 med 1...Kc6. Hvit kommer ikke framover på banenmed sin konge uten samtidig å gå med d-bonden. Etter 2.d4 oppstår imidlertid samme typesluttspill som i forrige diagramstilling, bare litt lenger ut på brettet. Hvit kan ikke vinneuansett.

92

Med svart i trekket derimot får hvit muligheten til å rydde vei for sin bonde. Etter foreksempel 1...Ke6 2.Kc5! er allerede svart presset tilbake, og etter 2...Kd7 3.Kd5 gjentassamme prosedyre. Teknikken er den samme om svart går andre veien med kongen, altså1...Kc6 2.Ke5 og så videre. Kunsten er å gå på med bonden først når man er helt sikker på atbanen er klarert.

Merk at stillingen med bonden på d2 i stedet for d3 i diagrammet over ville vært vunnetuansett, da hvit alltid kan sette svart i trekktvang med tempotrekket d2-d3.

Også dersom vi flytter alle brikkene to felter framover på brettet, er stillingen vunnet for hvituansett hvem som er i trekket..XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-mk-+-+(8-+-mk-+-+(8-+-mk-+-+(8-+-mk-+-+(7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'7+-+-+-+-'6-+-mK-+-+&6-+-mK-+-+&6-+-mK-+-+&6-+-mK-+-+&5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%5+-+P+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

Med svart i trekket er det veldig lett. På 1...Kc8 følger 2.Ke7 og tilsvarende på andre sidendersom svart går til e8 med kongen. Med hvit i trekket kan man få en gunstig overgang til enstilling vi allerede har vært inne på. Etter for eksempel 1.Ke6 Ke8 2.d6! er vi inne i stillingenvi innledet dette avsnittet med, hvor det var om å gjøre å ikke være i trekket. Hvit vinner nålett etter 2…Kd8 3.d7! Kc7 4.Ke7.

Bondesluttspill med flere bønder

Med flere bønder på brettet blir det fort mer komplisert, men det finnes heldigvis noengenerelle tips som kan gjøre også dette mer begripelig.

For det første er det som regel en fordel å ha en fjern fribonde. Med dette begrepet menes enbonde som står fjernt fra begivenhetenes sentrum, så å si. I den følgende stilling fra en studieav Edward Lasker, (må ikke forveksles med den gamle verdensmester Emmanuel Lasker) servi et godt eksempel på hva som menes med en fjern fribonde.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 7+-+-+-+p' 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 6p+-+-+-+& 5+p+-+-+-% 5+p+-+-+-% 5+p+-+-+-% 5+p+-+-+-%

93

4-zP-+-+-+$ 4-zP-+-+-+$ 4-zP-+-+-+$ 4-zP-+-+-+$ 3zP-+-+-+-# 3zP-+-+-+-# 3zP-+-+-+-# 3zP-+-+-+-# 2-+-+-zPK+" 2-+-+-zPK+" 2-+-+-zPK+" 2-+-+-zPK+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Den svarte h-bonden er fjernere i forhold til bøndene på dronningfløyen enn hvits f-bonde.Det innebærer at hvits konge må bevege seg lenger vekk for å kapre denne bonden enn detsvart må for å ta f-bonden. Da det er på dronningfløyen det endelige slaget skal stå, vinnersvart lett. Det kan følge 1…Kg7 2.Kg3 Kg6 3.Kg4 h5+ 4.Kh4 Kh6 5.f3 Kg6 6.f4 Kf5 7.Kg3h4+! Dette er nøkkeltrekket i stillingen. Etter at den svarte kongen har fått nærkontakt medden hvite f-bonden, er det bare å gå på med h-bonden helt til hvit blir tvunget til å oppgidekningen av f-bonden. Etter 8.Kxh4 Kxf4 kommer svart først i gang med spisegildet pådronningfløyen, og seieren er enkel.

Gardert fribonde er også noe man bør strebe etter i bondesluttspill. En slik bondekjennetegnes av at den har fri bane foran seg og at den samtidig er dekket opp av en annenbonde. I den neste stillingen ser vi klart betydningen av en slik gardert fribonde.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zp-+-+-+-' 7zp-+-+-+-' 7zp-+-+-+-' 7zp-+-+-+-' 6-zpp+k+-+& 6-zpp+k+-+& 6-zpp+k+-+& 6-zpp+k+-+& 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 4-zPPzPK+-+$ 4-zPPzPK+-+$ 4-zPPzPK+-+$ 4-zPPzPK+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2P+-+-+-+" 2P+-+-+-+" 2P+-+-+-+" 2P+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart er i trekket og gjør det dumme trekket 1…b5? Etter 2.c5! g4 kunne hvit tillate seg å ofreen bonde med 3.d5+! cxd5+ 4.Kf4, og mens svarts konge er bundet opp til den gardertefribonden på c5, kan hvit rolig begynne å spise bønder. Det kunne ha fortsatt 4…Kd7 5.Kxg4Kc6 6.Kf5 Kd7 7.Ke5 Kc6 8.Kd4 a6 9.a3 og svart er nødt til å oppgi dekningen av d-bonden, hvorpå seieren er enkel.

Både i åpningsspillet og i enkelte midtspillstillinger er det viktig å ikke slurve med tiden. Isluttspillet er dette tidsaspektet enda viktigere. Noen ganger kan det være de reneste kappløpsom foregår. I neste stilling holder det ikke å komme som nummer to.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7zp-+-+-mkp'7zp-+-+-mkp'7zp-+-+-mkp'7zp-+-+-mkp'6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&6-+-+-+-+&

94

5+P+-+-+-%5+P+-+-+-%5+P+-+-+-%5+P+-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+K+-+-+-#3+K+-+-+-#3+K+-+-+-#3+K+-+-+-#2P+-+-+-+"2P+-+-+-+"2P+-+-+-+"2P+-+-+-+"1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!1+-+-+-+-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit i trekket nøler ikke. 1.a4! Svart på sin side har heller ikke noe valg. 1...h5 Merkvarianten 1...Kf7 2.a5 Ke6 3.b6 axb6 4.a6!, og svart rekker ikke å ta igjen bonden. 2.a5 h43.b6 axb6 3...h3 4.bxa7 går ut på det samme. 4.a6!! Som vi snart skal se er det heltavgjørende hvor hvit får sin nye dronning. 4…h3 5.a7 h2 6.a8D Hvit vant racet, og da dennye dronningen dekker forvandligsfeltet for h-bonden, vinner hvit lett.

Kongen er som regel den sentrale brikke i bondesluttspill, men det finnes stillinger derbøndene nærmest lever sitt eget liv. Se for eksempel på følgende elegante avslutning.XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(8-+-+-+-+(7zppzp-+-+-'7zppzp-+-+-'7zppzp-+-+-'7zppzp-+-+-'6-+-+-+-mk&6-+-+-+-mk&6-+-+-+-mk&6-+-+-+-mk&5zPPzP-+-+-%5zPPzP-+-+-%5zPPzP-+-+-%5zPPzP-+-+-%4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$4-+-+-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"2-+-+-+-+"1+-+-+-+K!1+-+-+-+K!1+-+-+-+K!1+-+-+-+K!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit i trekket vinner her med 1.b6!! Denne må slås. 1…axb6 Men etter 2.c6! bxc6 3.a6 fårhvit dronning først og vinner lett. Tilsvarende skjer etter 1...cxb6 2.a6! bxa6 3.c6.

Også i neste stilling klarer hvits bønder seg utmerket på egen hånd.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+pzp-+-+-' 7+pzp-+-+-' 7+pzp-+-+-' 7+pzp-+-+-' 6-zp-zp-+-+& 6-zp-zp-+-+& 6-zp-zp-+-+& 6-zp-zp-+-+& 5+P+P+-+-% 5+P+P+-+-% 5+P+P+-+-% 5+P+P+-+-% 4P+P+-+-+$ 4P+P+-+-+$ 4P+P+-+-+$ 4P+P+-+-+$ 3+-mK-mk-+-# 3+-mK-mk-+-# 3+-mK-mk-+-# 3+-mK-mk-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-!

95

xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Hvit vinner her med 1.c5!! Etter 1…bxc5 2.a5 går a-bonden rakt inn, så svart har valgetmellom 1…dxc5 og 1…Ke4. Vi ser på begge variantene. 1…dxc5 2.a5! bxa5 Svart kunneikke tilatte 3.a6, men nå blir det en annen bonde som blir til dronning. 3.b6 cxb6 4.d6! og d-bonden går i mål.

Den andre hovedvarianten er like elegant. 1…Ke4 2.a5! bxa5 På 2…Kxd5 følger 3.c6! bxc64.a6, og a-bonden går inn. 3.b6! cxb6 Svart har ikke forsvar mot hvits bønder som hiver segpå svarts forsvarsmur. 4.cxd6 og igjen er det d-bonden som avgjør. Så elegant kan det gjøres!

Tårnsluttspill

Tårnsluttspill er alltid remis, blir det ofte sagt. Helt bokstavelig kan selvfølgelig ikke detteutsagnet tolkes, men at tårnsluttspill ofte er veldig vanskelig å vinne, er riktig. Marginene erofte små, og en liten unøyaktighet er ofte nok til at motstanderen karrer seg på bena og er medog kjemper igjen. Fordelen med tårnsluttspill er at det finnes en del typestillinger som ofte går igjen. Vet duhvordan disse skal behandles, forbedrer du din spillestyrke betydelig. Dessuten finnes detigjen noen generelle prinsipper.

Det første man bør være klar over er at tårn trives best bak fribonden, og det gjelder uansettom det er ens egen eller motstanderens fribonde det er snakk om. Dette er en forbausendeallmenngyldig regel. I de to neste stillingene kommer dette poenget klart fram.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit står ideelt plassert med tårnet bak bonden, og han vinner da også lett med å tre støttendetil med sin konge. 1.Ke4 Kf7 2.Kd5 Ke7 3.Kc6 Kc8 4.Kb6 Kd7 5.Kb7.

I neste stilling har vi byttet tårnenes plassering, og vurderingen av stillingen blir straks en heltannen.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 7zP-+-+-mk-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+&

96

5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 3+-+-+K+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan fremdeles gå på med kongen, men den vil aldri finne et godt skjulested for sjakkerfra det svarte tårnet. Altså 1.Ke4 Kh7! Merk varianten 1…Kf7?? 2.Th8! Txa7 3.Txh7 og hvitvinner. Dersom svart holder kongen godt inntil randen på kongefløyen og dermed ikke slippertårnet til fra siden, er imidlertid stillingen remis. Det kan fortsette 2.Kd5 Kg7 3.Kc6 Kh74.Kb7 Tb1! og svart sjakker kongen unna bonden før tårnet igjen inntar idealposisjonen påa1.

Svarts forsvarsteknikk i dette sluttspillet er verdt å legge på minnet. Temaet med å spiddekongen og tårnet fra siden blir i neste stilling brukt til å realisere en gevinststilling.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 8-+-mk-+-+( 7+-+P+-+p' 7+-+P+-+p' 7+-+P+-+p' 7+-+P+-+p' 6P+-tR-+p+& 6P+-tR-+p+& 6P+-tR-+p+& 6P+-tR-+p+& 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 5+-+-+-zp-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-zPP# 3+-+-+-zPP# 3+-+-+-zPP# 3+-+-+-zPP# 2-tr-+-+-+" 2-tr-+-+-+" 2-tr-+-+-+" 2-tr-+-+-+" 1+-+-+K+-! 1+-+-+K+-! 1+-+-+K+-! 1+-+-+K+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit i trekket vinner med 1.a7 Ta8 2.Tf6! Kxd7 2.Txa7 Td8+ 3.Kxd7 Tf7+ går ut på detsamme. 3.Tf8! Txa7 4.Tf7+ og hvit vinner tårnet.

Med tårnet foran egen fribonde er kunsten ikke å presse bonden helt fram til sjuenderaden,men la det være en liten luftelomme igjen for kongen. I den følgende stillingen har hvit etkrypinn for kongen på a7.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 8R+-+-+-+( 7+-+-+-mk-' 7+-+-+-mk-' 7+-+-+-mk-' 7+-+-+-mk-' 6P+-+-+-+& 6P+-+-+-+& 6P+-+-+-+& 6P+-+-+-+& 5+-mK-+-+-% 5+-mK-+-+-% 5+-mK-+-+-% 5+-mK-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-#

97

2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! 1tr-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit vinner her med 1.Kb6 Tb1+ 2.Ka7 Kf7 Når hvit har klart å stille seg opp slik, er detbare å komme seg over med kongen så fort som mulig. Hadde den svarte kongen vært littnærmere a-bonden, ville stillingen vært remis. Nå rekker svart å bygge bro for kongen. 3.Tb8Ta1 4.Tb6 fulgt av 5.Kb7, 6.a7 og 7.a8D.

I likhet med bondesluttspill er randbonde den minst gunstige bonden å arbeide med også itårnsluttspill, men selv med en sentrumsbonde og tårnet godt plassert bak bonden, er det ikkeuten videre åpenbart hvordan man vinner. Måten det gjøres på er følgende:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+K+-+( 8-+-+K+-+( 8-+-+K+-+( 8-+-+K+-+( 7+-mk-zP-+-' 7+-mk-zP-+-' 7+-mk-zP-+-' 7+-mk-zP-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+R+-+" 2-+-+R+-+" 2-+-+R+-+" 2-+-+R+-+" 1+-+-+r+-! 1+-+-+r+-! 1+-+-+r+-! 1+-+-+r+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDen hvite kongen kommer seg unna med følgende pene manøver. 1.Te4! Tf2 Svart gjør dethan kan for å holde den hvite kongen avskåret. 2.Tc4+ Kb7 3.Kd7 Td2+ 4.Ke6 Te2+ 5.Kd6!Td2+ Hvit truet 6.Tc5 fulgt av 7.Te5, og etter 6.Kb6 vinner 6…Tc8 enklest. 6.Ke5! Te2+7.Te4 og endelig blir e-bonden til ny dronning.

Som vi har allerede vært inne på, trives tårn best i åpne linjer. I den neste stillingen stårpartene helt identisk. Likevel er stillingen klart fordelaktig for den som er i trekket.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 8r+-+-+-+( 7zp-+-+pzpk' 7zp-+-+pzpk' 7zp-+-+pzpk' 7zp-+-+pzpk' 6-zpp+-+-zp& 6-zpp+-+-zp& 6-zpp+-+-zp& 6-zpp+-+-zp& 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 5+-+p+-+-% 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 4-+-zP-+-+$ 3+PzP-+-+P# 3+PzP-+-+P# 3+PzP-+-+P# 3+PzP-+-+P# 2P+-+-zPPmK" 2P+-+-zPPmK" 2P+-+-zPPmK" 2P+-+-zPPmK" 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet er én åpen linje på brettet, og da er det ingenting å nøle med. Etter 1.Te1! Kg6 2.Te7 Kf6

98

3.Tc7 vinner hvit en bonde med gode sjanser til å vinne flere.

I den neste stillingen er det Knut Helmers med hvit som har tatt kontrollen over brettets enesteåpne linje.

Helmer, K - Schmidt, KÅrhus, 1983XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-tr-+( 8-+-+-tr-+( 8-+-+-tr-+( 8-+-+-tr-+( 7+-tr-+pmkp' 7+-tr-+pmkp' 7+-tr-+pmkp' 7+-tr-+pmkp' 6pzp-+p+p+& 6pzp-+p+p+& 6pzp-+p+p+& 6pzp-+p+p+& 5+-zp-sNn+-% 5+-zp-sNn+-% 5+-zp-sNn+-% 5+-zp-sNn+-% 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 4-+P+-+-+$ 3+P+-zP-zP-# 3+P+-zP-zP-# 3+P+-zP-zP-# 3+P+-zP-zP-# 2P+-tR-zPKzP" 2P+-tR-zPKzP" 2P+-tR-zPKzP" 2P+-tR-zPKzP" 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyFordelen med å kontrollere en linje på denne måten er at man da har muligheten til å trengeinn i motstanderens leir. Her har hvit innbruddsfelt både på d8 og d7. Etter svarts neste trekk,blir denne muligheten enda mer kraftfull. 25…b5? Svart ønsker forståelig nok å åpne en nylinje, men nå bli c5-bonden svak. 26.g4 Se7 27.Td7! Tfc8 28.Txc7 Txc7 29.Td7! Forsererfram et vunnet springersluttspill. Springersluttspill med en bonde mer er generelt ofte lette åvinne. Txd7 30.Sxd7 bxc4 31.bxc4 Sc6 32.Sxc5 Se5 33.Sxa6 Sxc4 34.Sc5 Kf6 35.Se4+ Ke536.Sg5 Enda en bonde ryker, og svart ga derfor opp. 1-0

Det finnes tykke bøker om slike tårnsluttspill. Med andre ord, dette er vanskelig, og selvstormestre trår feil i tilsynelatende enkle tårnsluttspill. I et VM-parti mellom Garri Kasparovog utfordrer Nigel Short oppsto følgende pussige situasjon:

Kasparov, G - Short, NVM-match, London 1993XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5tr-+-mk-+-% 5tr-+-mk-+-% 5tr-+-mk-+-% 5tr-+-mk-+-% 4P+-+-+-+$ 4P+-+-+-+$ 4P+-+-+-+$ 4P+-+-+-+$ 3+-+-zPK+-# 3+-+-zPK+-# 3+-+-zPK+-# 3+-+-zPK+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-! 1tR-+-+-+-!

99

xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyKasparov som hvit har stått til gevinst lenge, og med 46.Ke2 burde gevinstføringen fremdelesvære enkel. I stedet spilte han 46.e4?? og her kunne svart reddet partiet med den følgenderemisvariant. 46...Tc5! 47.a5 Eller 47.Ta3 Tc4! 48.a5 Txe4 49.a6 Tf4+ 50.Ke3 Tf8 og svartrekker å stoppe bonden. Tc3+ 48.Kg4 Kxe4 49.a6 Tc8 50.a7 Ta8 51.Ta5 Remisen er ennåikke sikret. 51…Kd4 52.Kf5 Kc4 53.Ke6 Kb4 54.Ta1 Kc5 55.Kd7 Kb6 56.Tb1+! En sistefelle. 56…Kc5! Etter 56…Kxa7? 57.Kc7 kan ikke svart forhindre 58.Ta1 matt. 57.Tb7 Th8!Hvit kommer ikke videre, og stillingen er remis. Denne varianten var kanskje ikke opplagt,men i en VM-match kan man ikke la slike muligheter gå fra seg.

Short var antagelig like resignert som Kasparov var selvsikker, og i fortvilelsen spilte Short idiagramstilling i stedet 46…Ke6?, og få trekk senere var det bare å gi opp. Stor varforbauselsen etter partiet da spillerne ble gjort oppmerksomme på at svart faktisk kunne holdtremis.

Løpersluttspill

I løpersluttspill går det et vesentlig skille mellom henholdsvis likefargede og ulikefargedestillinger. Med likefargede løpersluttspill mener man at både hvits og svarts løper beveger segpå samme farge, og da motsatt med ulikefargede løpersluttspill - løperne går da på motsattfarge. Det er spesielt de ulikefargede løpersluttspillene man skal være varsomme med. Løperne kanda aldri konfronteres med hverandre og forsvarsjobben blir dermed atskillig enklere. Selvstillinger med to eller flere bønder i overvekt for den ene part, kan være remis i slikeulikefargede løpersluttspill. Se for eksempel på følgende stilling:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+l+( 8-+-+-+l+( 8-+-+-+l+( 8-+-+-+l+( 7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 4-+-mK-+-+$ 4-+-mK-+-+$ 4-+-mK-+-+$ 4-+-mK-+-+$ 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har to bønder mer, men likevel er stillingen remis. Svart trenger bare å gå fram og tilbakepå g8 og f7 med løperen. For å kunne vinne må hvit ekspandere med sine bønder, men etterframstøtet e5-e6 vil ikke svart være sen med å slå denne og oppgi sin løper for hvits tobønder. Heller ikke d5-d6 fører noe sted for hvit. Svarts blokade på de hvite feltene vil davære ubrytelig.

Men marginene er små. I neste stilling står den svarte løperen annerledes:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+(

100

7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 7+-+k+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 5+-+PzP-+-% 4-+-mK-+l+$ 4-+-mK-+l+$ 4-+-mK-+l+$ 4-+-mK-+l+$ 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 3vL-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart kan her ikke både holde presset mot d-bonden og samtidig stå klar til å slå løs dersomhvit skulle gå på med e-bonden. Hvit kan dermed komme rundt med sin konge og støtte oppom bondefremmarsjen. Hvit vinner som følger: 1.Ke3 Lf5 2.Kf4 Lh3 3.Kg5 Lg2 Svart kanikke forhindre 4.Kf6 fulgt av 5.e6 uansett. 4.e6+ Ke8 5.d6 Lc6 Svart kjemper desperat, mennok en gang er det bare for den hvite kongen å rusle over til andre fløyen for å støtte opp ombondepågangen. 6.Kf6 La4 7.Lb4 Lc6 8.La5 La4 9.Ke5 Lc6 10.Kd4 La4 11.Kc5 Her erfaktisk svart i trekktvang, men det spiller ingen rolle. Kongemarsjen til c7 fulgt av pågangmed d-bonden ville ha vunnet uansett.

Kunsten i disse sluttspillene med ulikefargede løpere er å aldri la den forsvarende part setteopp en blokade på motsatt farge av egen løper. Likefargede løpersluttspill er mer oversiktlige i så måte. Én merbonde er ofte tilstrekkeligfor å vinne. I stillingen under ser vi hvordan hvit klarer å presse sin siste bonde fram til nydronning.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-mK-+-+-+( 8-mK-+-+-+( 8-mK-+-+-+( 8-mK-+-+-+( 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 6Lmk-+-+-+& 6Lmk-+-+-+& 6Lmk-+-+-+& 6Lmk-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+l# 3+-+-+-+l# 3+-+-+-+l# 3+-+-+-+l# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyMålet for hvit her er å fordrive den svarte løperen først fra den lange diagonalen ned mot c-bondens forvandlingsfelt, og deretter den korte på den andre siden. Dette gjøres slik: 1.Lc8Lf1 2.Lg4 La6 3.Lf3 Også 3.Le2 Lb7 4.Lf1 med trekktvang vinner. Uansett hva svart gjørblir stillingen til det verre. Ka5 4.Lb7, og c-bonden går inn.

Hvit vant her fordi løperdiagonalen på den ene siden ble for kort. Med kongene på andre sidenav bonden, slik som i den følgende stilling, vil ikke hvit på samme vis klare å kontrolleredenne korteste diagonalen, og svart vil kunne holde remis.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY

101

8-+-mK-+-+( 8-+-mK-+-+( 8-+-mK-+-+( 8-+-mK-+-+( 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 7+-zP-+-+-' 6L+-mkl+-+& 6L+-mkl+-+& 6L+-mkl+-+& 6L+-mkl+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart vil i denne stillingen alltid klare å holde kontrollen over feltet c8 med løperen. Hvit kanforsøke 1.Lc8 Ld5 2.Ld7 Lb7 3.Lh3 La6 4.Lg2 Ke6 5.Lf1 Lb7 6.Le2 Kd6 7.Lg4 La6 Hvitkan ikke få sin konge over på andre siden av bonden og heller ikke fordrive løperen.Stillingen er dermed remis.

Dronningsluttspill

Dronningsluttspill, for eksempel slik der den ene part har dronning og bonde mot baredronning, er de fleste sjakkspilleres store mareritt. Slike er ofte fryktelig kompliserte, og deter få generelle rettesnorer å holde seg til. Det verste er selvfølgelig å forsvare slike sluttspill, og ofte må man lide i godt over hundretrekk før motstanderen omsider klarer å finne en måte å pine deg enda mer på, før det omsiderer over. Før man fikk slutt på hengepartier for noen år siden, ved å begrensebetenkningstiden, kunne slike dronningsluttspill fort vekk holde på i flere dager.

Vi skal i denne omgang begrense omtalen av dronningsluttspill til en helt spesiell situasjon,nemlig den der den ene part kun har dronning igjen, mens den andre har en bonde som ennånesten er i ferd med å forfremmes.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+Q+-+-% 5+-+Q+-+-% 5+-+Q+-+-% 5+-+Q+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-+kzp-+-+" 2-+kzp-+-+" 2-+kzp-+-+" 2-+kzp-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! XabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyXabcdefghyHvit kan her i første omgang ikke regne med hjelp fra kongen. Så skal svarts bonde stoppes,må dronningen ordne opp på egen hånd. Det klarer den utmerket. Etter 1.Dc4+ Kb2 2.Dd3Kc1 3.Dc3+ er svarts konge nødt til å sperre for bonden, altså 3…Kd1, men hvit får da ettempotrekk til å gå med kongen. 4.Kb2. Etter 4…Ke2 5.De5+ repeteres samme prosedyre.

102

Kongen jages foran bonden, og den hvite kongen får tid til å nærme seg begivenhetenessentrum. 5…Kd3 6.Dd5+ Ke2 Etter 6…Ke3 trues (?) ingen ting, og hvit kan igjen gå medkongen. 7.De4+ Kf2 8.Dd3 Ke1 9.De3+ Kd1 10.Kf6 og så videre. Med kongen med i spillvinner hvit lett.

Flytter vi brikkene i diagramstillingen over et hakk til venstre, oppstår en helt spesiellsituasjon, og denne er det viktig å kjenne til:XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-wQ-+-+-% 5+-wQ-+-+-% 5+-wQ-+-+-% 5+-wQ-+-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2-mkp+-+-+" 2-mkp+-+-+" 2-mkp+-+-+" 2-mkp+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDenne stillingen er remis, da hvit ikke kan jage den svarte kongen foran bonden slik som iforrige eksempel. Hvit kan forsøke 1.Db4+ Ka2 2.Dc3 Kb1 3.Db3+, men svart har her detsmarte trekket 3…Ka1! Etter 4.Dxc2 er den svarte kongen patt og partiet er remis.

Pattproblematikken dukker også opp med en randbonde.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 8-+-+-+-mK( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 6-+-+-+-+& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 4Q+-+-+-+$ 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 3+-+-+-+-# 2pmk-+-+-+" 2pmk-+-+-+" 2pmk-+-+-+" 2pmk-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit kan her ikke vinne da det ikke lar seg gjøre å stoppe bonden uten å sette svart i patt. Etter1.Db4+ Ka1 må allerede hvit flytte dronningen for å unngå patt, men etter 2.Da3 Kb1 er intetoppnådd.

Disse pattmotivene eksisterer bare med a- og c- bøndene (eller h- og f-bønden på motsattfløy), og bare når bonden er komme så langt som i disse eksemplene. Med alle andre bøndergår gevinstteknikken ut på å jage motstanderens konge foran bonden og dernest rusle på medegen konge.

103

Praktiske eksempler

Løperen er normalt en aning bedre enn springeren. Spesielt i sluttspill med bønder på beggesider er det praktisk med brikker som kan bevege seg langt. I den følgene stillingen har hvit toløpere mot svarts to springere, og for en spiller av Kasparovs kaliber er dette nærmest enavgjørende fordel.

Kasparov, G - Kramnik, VLinares, 1997XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-wq-+-+-+( 8-wq-+-+-+( 8-wq-+-+-+( 8-wq-+-+-+( 7zp-+-trpzpk' 7zp-+-trpzpk' 7zp-+-trpzpk' 7zp-+-trpzpk' 6P+-+n+nzp& 6P+-+n+nzp& 6P+-+n+nzp& 6P+-+n+nzp& 5+-+Rzp-+-% 5+-+Rzp-+-% 5+-+Rzp-+-% 5+-+Rzp-+-% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+-wQ-+P+P# 3+-wQ-+P+P# 3+-wQ-+P+P# 3+-wQ-+P+P# 2-+-+-vLPmK" 2-+-+-vLPmK" 2-+-+-vLPmK" 2-+-+-vLPmK" 1+-+-+L+-! 1+-+-+L+-! 1+-+-+L+-! 1+-+-+L+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy47.Tb5 Svarts problem i stillingen er bonden på a7, og Kasparov innleder kapringsaksjonenav denne med å sette tårnet på støttepunktet b7. 47…Dd6 48.Tb7! Sd4 49.Db4! Df6 Svartblir pent nødt til å trekke seg unna da dronningbytte bare gjør det enda verre å dekke a-bonden. 50.Dc5 Sc6 51.Le3! Et viktig trekk som hindrer muligheter til motspill med Df6-f4+.51…Te6 52.Lc4! Nå kommer også den andre løperen aktivitet. 52…Te7 53.Ld5 Sd454.Txa7 Txa7 55.Dxa7 Hvit har vunnet bonden han var ute etter uten at svart har klart å dra igang et snev av motspill. 55…Se7 56.Lc4 h5 57.Dc5 A-bonden går rett inn, og Kramnik gaderfor opp. 1-0

I sjakk er ingen regler absolutte, og i stillingen under ser vi et pussig eksempel på hvordan enspringer kan være totalt overlegen en løper selv i en relativt åpen stilling med få brikker igjen.

Gausel, E - Agdestein, SReykjavik, 1996XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+L+-+( 8-+-+L+-+( 8-+-+L+-+( 8-+-+L+-+( 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 7+-+-+-zp-' 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 6-+-+-+p+& 5zpp+-sn-zP-% 5zpp+-sn-zP-% 5zpp+-sn-zP-% 5zpp+-sn-zP-% 4-mk-+-+-zP$ 4-mk-+-+-zP$ 4-mk-+-+-zP$ 4-mk-+-+-zP$ 3+P+-zP-+-# 3+P+-zP-+-# 3+P+-zP-+-# 3+P+-zP-+-#

104

2K+-+-+-+" 2K+-+-+-+" 2K+-+-+-+" 2K+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpringeren på e5 dekker alle løperens felter, og med en aktiv konge og muligheter til å skapeen fribonde på dronningfløyen, var gevinstføringen grei for svart. 47…Kc5 48.Kb2 b449.Kc2 Kd5 50.h5 gxh5 51.Lxh5 Løperen er totalt underlegen springeren uansett hvor påbrettet den befinner seg. 51…Ke4 52.Kd2 g6 53.Ld1 Kf5 54.Ke2 Kxg5 Svart vinner enbonde, men enda viktigere er det at g-bonden nå blir til en fjern fribonde, og at denne kanbrukes til å fjerne den hvite kongen fra øvrige oppgaver. 55.Kf2 Kh4 56.Kg2 Sd3 57.Le2 Sc558.Ld1 Kg5! Tilbake på rett spor. Det er på dronningfløyen det endelige slaget skal stå.59.Kg3 Kf6 60.Kg4 Ke5 61.Lc2 Sxb3! 62.Lxb3 Ke4, og hvit ga opp da løperen var hjelpeløsmot bøndene på dronningfløyen.

Som en liten appetittvekker for det illustrerende parti under, skal vi her se hvordan det går anå dra i gang avgjørende kongeangrep selv med få brikker igjen.

Gausel, E - Bern, ISkei Masters, Gausdal, 1995XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-mk-+( 8-+-+-mk-+( 8-+-+-mk-+( 8-+-+-mk-+( 7tR-+-+-zp-' 7tR-+-+-zp-' 7tR-+-+-zp-' 7tR-+-+-zp-' 6-+KsN-+-zp& 6-+KsN-+-zp& 6-+KsN-+-zp& 6-+KsN-+-zp& 5+-+-+p+P% 5+-+-+p+P% 5+-+-+p+P% 5+-+-+p+P% 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 4-+-+-zP-+$ 3+-+r+-zP-# 3+-+r+-zP-# 3+-+r+-zP-# 3+-+r+-zP-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy50.Ta8+ Ke7 51.Te8+ Kf6 52.Kd7 Hvit truer matt både med 53.Te6++ og 53.Tf8++. Densvarte kongen trenger luft, men etter 52…g5 53.Tg8! er stadig den hvite kongen i et mattnett.Eneste parade er å gi tårnet for springeren på d6, men sluttspillet med kvalitet under erhåpløst. Bern ga heller opp. 1–0

Illustrerende parti

I åpningsfasen må man passe på å bringe kongen tidligst mulig i sikkerhet, og i midtspillet erdet en konstant fare for at kongen kan havne i problemer. Kongen virker i det hele tatt som ensvært så stakkarslig figur, men det er før man kommer til sluttspillet. Da våkner kongen til liv,og i noen stillinger er kongen den reneste slugger.

I dette kapittelets illustrerende parti skal vi se stormester Einar Gausel virkelig utnyttekongens kraft maksimalt mot den islandske stormester Throstur Thorhallsson. Vi går førstraskt gjennom åpningstrekkene.

105

Einar Gausel - Throstur ThorhallssonNordisk soneturnering, Reykjavik, 19951.c4 Sf6 2.Sf3 e6 3.g3 d5 4.b3 Le7 5.Lg2 c5 6.0-0 0-0 7.Lb2 Sc6 8.cxd5 Sxd5 9.Sc3 b610.d4Hvits åpningsspill har vært relativt beskjedent, og svart burde ikke ha noen grunn til misnøye.Gausel er imidlertid av den oppfatning at partier sjelden blir avgjort i åpningsfasen, og at detviktigste her er å få brikkene i spill på en fornuftig måte slik at man står godt forberedt til desenere bataljer.10…Sxc3 11.Lxc3 Lb7 12.dxc5 Lxc5 13.Dc2!Med dronningene på brettet oppstår det fortere ubalanse og muligheter.13…De7 14.Tad1 Tfd8 15.h4!

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+-tr-+k+( 8r+-tr-+k+( 8r+-tr-+k+( 8r+-tr-+k+( 7zpl+-wqpzpp' 7zpl+-wqpzpp' 7zpl+-wqpzpp' 7zpl+-wqpzpp' 6-zpn+p+-+& 6-zpn+p+-+& 6-zpn+p+-+& 6-zpn+p+-+& 5+-vl-+-+-% 5+-vl-+-+-% 5+-vl-+-+-% 5+-vl-+-+-% 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 4-+-+-+-zP$ 3+PvL-+NzP-# 3+PvL-+NzP-# 3+PvL-+NzP-# 3+PvL-+NzP-# 2P+Q+PzPL+" 2P+Q+PzPL+" 2P+Q+PzPL+" 2P+Q+PzPL+" 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! 1+-+R+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy15…f6?En instruktiv feil. Trusselen Sf3-g5 var generende, men dette kunne vært forhindret langtbedre med 15…h6. Nå oppstår det en svekkelse av bonden på e6, noe Einar etterhvert klarer åutnytte.16.h5 Sb4 17.Lxb4!Løperen er ofte en aning sterkere enn springeren, men man må alltid vurdere den enkeltestilling separat. Her vil etterhvert kampen stå om de hvite feltene i stillingen, og densvartfeltede løperen er da dårlig egnet til å bidra. 17…Lxb4 18.Sh4!Svarts løperpar må ryddes av veien.18…Tac8 19.Txd8+ Dxd8 20.Td1!Et viktig mellomtrekk som sikrer hvit kontrollen over d-linjen. 20…De8 21.Dd3 Lxg2 22.Sxg2 Lf8 23.De4 Tc6 24.Sf4 Dc8 25.Kg2 e5?!Dette er et trekk svart prinsipielt bør forsøke å unngå da hvit nå får et kjempefelt forspringeren på d5, men svart mistet kanskje tålmodigheten. Hans beste forsvar er antagelig åforholde seg passiv og stå klar til å ta i mot dersom hvit skulle prøve seg med noe.XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+q+-vlk+( 8-+q+-vlk+( 8-+q+-vlk+( 8-+q+-vlk+( 7zp-+-+-zpp' 7zp-+-+-zpp' 7zp-+-+-zpp' 7zp-+-+-zpp' 6-zpr+-zp-+& 6-zpr+-zp-+& 6-zpr+-zp-+& 6-zpr+-zp-+& 5+-+-zp-+P% 5+-+-zp-+P% 5+-+-zp-+P% 5+-+-zp-+P%

106

4-+-+QsN-+$ 4-+-+QsN-+$ 4-+-+QsN-+$ 4-+-+QsN-+$ 3+P+-+-zP-# 3+P+-+-zP-# 3+P+-+-zP-# 3+P+-+-zP-# 2P+-+PzPK+" 2P+-+PzPK+" 2P+-+PzPK+" 2P+-+PzPK+" 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! 1+-+R+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy26.Sd5!Jeg vet Einar regnet lenge på 26.Dd5+ Kh8 27.Sg6+ hxg6 28.hxg6 med alvorlige trusler i h-linjen. Svart kan unngå matt med 28…De6 29.Df3 Le7, men hvits angrep er ennå ikke over.Men hvorfor ta sjanser? Alle hvits brikker står utmerket, og det byr seg sikkert mulighetersenere i partiet også.26…De8 27.Se3! Tc8 28.Sf5! Dc6Et tårn på sjuenderaden kan ofte herje som en rev i hønsegården. Etter 28.Dxh5 Td7! får hvitutplassert en slik «ugangsrev», og når også dronning snart trenger inn enten på d5 eller b7,blir det snart krise for svart. Thorhallsson innlater seg forståelig nok ikke på slikt og satser istedet på å lette trykket med dronningbytte.29.Td5!Den hvite dronningen står utmerket plassert midt i sentrum, og det er jo da synd å bytte denbort. Nå inntar også tårnet en sentral post midt på brettet. Vi ser her hvordan betydningen avsentrum også spiller en rolle i alle faser av partiet.29…Kh8 30.Kh2 Te8 31.f3 Tc8 32.Kh3!I sluttspill skal kongen aktiveres, heter det seg, og selv om dronningene ennå befinner seg påbrettet, er vi nå godt inne i sluttspillfasen. Skulle dronningene forsvinne, er det dessuten viktigå stå klar med videre kongevandring32…Dc1 33.Sh4 Dg5 34.Df5 Dxf5+Så ble det dronningbytte likevel, men denne gang på hvits premisser. Her er det for øvrigviktig å regne langt da også svarts tårn begynner å bli farlig aktivt.35.Sxf5 Tc2 36.e4! Txa2 37.Td7

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-vl-mk( 8-+-+-vl-mk( 8-+-+-vl-mk( 8-+-+-vl-mk( 7zp-+R+-zpp' 7zp-+R+-zpp' 7zp-+R+-zpp' 7zp-+R+-zpp' 6-zp-+-zp-+& 6-zp-+-zp-+& 6-zp-+-zp-+& 6-zp-+-zp-+& 5+-+-zpN+P% 5+-+-zpN+P% 5+-+-zpN+P% 5+-+-zpN+P% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+P+-+PzPK# 3+P+-+PzPK# 3+P+-+PzPK# 3+P+-+PzPK# 2r+-+-+-+" 2r+-+-+-+" 2r+-+-+-+" 2r+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyHvit har ofret en bonde, men Einar har sett muligheter til kongeangrep - og det i ordetsbokstavelig forstand. Hvits få gjenværende brikker samarbeider perfekt, og med den hvitekongen ruller hvit nå opp svart kongestilling.37…Kg8 38.Kg4!Hvits kongemarsj er så kraftfull at det her bare er å strø om seg med utropstegn.38…Tb2 39.h6 gxh6

107

Svart skulle gjerne ha spilt 39…g6, men etter 40.Sg7! er trusselen 41.Se8! og 42.Sxf6+ etproblem. 40…Lxg7 (etter 39…g6 40.Sxg7) 41.Txg7+ gir et vunnet tårnsluttspill for hvit bådeetter 41…Kf8 42.Txh7 og 41…Kh8 42.Txa7 med stadige mattrusler på sisteraden. Ettertektstrekket blir både den svarte kongestillingen og de hvite feltene ytterligere svekket, og deter fritt fram for den hvite majestet. 40.Se3! På tide å komme seg tilbake til sentrumsposten påd5. Txb3 41.Sd5! Med trusselen 42.Sxf6+ Kh8 43.Txh7 matt. h5+ 42.Kf5! Einar lar seg ikkelure til å slå bonden med 42.Kxh5, hvorpå svart får dekket opp med 42…Txf3. Lg7 43.Ke6!Trusselen nå er 44.Se7+ fulgt av 45.Td8+ med enten matt eller materiell gevinst. h6 Svarttrenger luft, men på nytt blir det et hvit felt som svekkes, denne gang g6. Også dette kan hvitutnytte. 44.Se7+ Kh8 45.Sf5 Godt nok, men Einar kunne også ha avsluttet med den nydeligevarianten 45.Kf7 Txf3 (Svart har ikke noe bedre.) 46.Sg6+ Kh7 47.Td8, og det finnes ikkeforsvar mot 48.Th8+!! Lxh8 49.Sf8 matt. Et utrolig mattbilde. Lf8 46.Kf7 Lc5 47.Kg6

XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 8-+-+-+-mk( 7zp-+R+-+-' 7zp-+R+-+-' 7zp-+R+-+-' 7zp-+R+-+-' 6-zp-+-zpKzp& 6-zp-+-zpKzp& 6-zp-+-zpKzp& 6-zp-+-zpKzp& 5+-vl-zpN+p% 5+-vl-zpN+p% 5+-vl-zpN+p% 5+-vl-zpN+p% 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 4-+-+P+-+$ 3+r+-+PzP-# 3+r+-+PzP-# 3+r+-+PzP-# 3+r+-+PzP-# 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 2-+-+-+-+" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySluttstillingen fortjener er diagram. Hvits konge har virkelig gjort sin jobb. Svart kan ikkeunngå matt (47…Kg8 48.Td8+ Lf8 49.Sxh6+ Kh8 50.Txf8 matt), og Thorhallsson ga derforopp. 1-0

Kapittel 6: VM-kavalkade

Sjakk er et historisk spill på mange måter. Selve begrepet «sjakk» stammer fra det gamlePersia og betyr noe sånt som konge eller et lands overhode, og man antar at sjakken har sinopprinnelse fra de trakter. Opp gjennom årene har imidlertid spillets regler utviklet seg, delvisi takt med endringer i samfunnet for øvrig. Dagens sjakkbrikker gjenspeiler for eksempel istor grad aktørene i en klassisk middelalderbatalje, og de siste tre--fire hundre årene har daogså reglene vært slik de er i dag.

Denne stabiliteten har gjort det mulig å virkelig grave seg dypt ned i materien. I dagfinnes det sikkert en million sjakkbøker, og man har teoriverker store som svære leksika.Heldigvis er sjakken slik konstruert at man godt kan spille brukbar sjakk uten å ha åpnet eneneste av disse bøkene, men det er klart at det er en fordel om man kjenner litt tilsjakkhistorien og kan trekke lærdom av både klassiske og moderne mestere.

Sjakk er ikke som andre idretter, der det kanskje dukker opp nye verdensmestere hverteneste år. I sjakkverdenen sitter gjerne verdensmesteren på sin trone i en årrekke, før detkommer et nytt stjerneskudd opp på sjakkhimmelen, klar til å danke ut den gamle mester.

Vi skal i dette kapitlet konsentrere oss om de 13 offisielle verdensmestere som hareksistert siden denne tittelen formelt ble introdusert i 1886. Også før den tid var det spilleresom hevet seg over sin samtid - - så som franskmannen Francois Phillidor på slutten av 1700--

108

tallet, amerikaneren Paul Morphy i 1850--årene, og tyskeren Adolf Anderssen etter det. Mendet var altså først på slutten av forrige århundre at verdensmestertittelen kom inn i ordnedeformer.

Alle disse 13 mestrene er store personligheter som har preget sin samtid og kommetmed verdifulle bidrag til den sjakkforståelse vi i dag har. Men det er også interessant å sehvordan viktige historiske hendelser hele tiden har virket inn på betingelser og muligheter fordisse spillerne.

De 13 verdensmestere

Wilhelm Steinitz 1886 --1894Emanuel Lasker 1894 --1921Jose Raul Capablanca1921 --1927Alexander Aljechin 1927 -- 1935Max Euwe 1935 -- 1937Alexander Aljechin 1937 -- 1946 (til sin død)Mikhaill Botvinnik 1948 -- 1957Vassily Smyslov 1957 -- 1958Mikhail Botvinnik 1958 -- 1960Mikhail Tal 1960 -- 1961Mikhail Botvinnik 1961 -- 1963Tigran Petrosjan 1963 -- 1969Boris Spasskij 1969 -- 1972Bobby Fischer 1971 -- 1975Anatolij Karpov 1975 -- 1985Garri Kasparov 1985 --1993Anatolij Karpov 1993 --

William Steinitz

William (eller Wilhelm som han opprinnelig het) Steinitz ble født i Praha i 1836. Man er ikkehelt sikre på akkurat når, men man antar at fødselsdagen er den 17. mai. Det ble tidlig klart atdet ikke var noen stor atlet som kom til verden. Helsetilstanden var skrøpelig fra første stund,og han ble etterhvert bare litt over halvannen meter lang. Hodet var det imidlertid ingen ting iveien med.

Steinitz lærte å spille sjakk i tolvårsalderen, men det var først da han flyttet til Wien i1856 i et forsøk på å få seg jobb som journalist, at det ble noe skikk på sjakkspillingen. Hanprøvde seg etterhvert også på universitet i Wien med mattematikkstudier, men bådelommeboka og helsa satte en rask stopper for slike akademiske sysler. I stedet ble han sittendeå spille sjakk på Café Romer i Wien. Det var gjerne på slike kafeer sjakklivet utfoldet seg påden tiden.

Steinitz viste et helt spesielt talent for sjakk, og ble snart den beste spilleren i Wien. I1962 flyttet han til London for å forsøke å livnære seg som sjakkspiller der. Progresjonen varstor, og i 1866 utfordret han Adolf Anderssen, som da var regnet som verdens beste spiller, tilmatch. Steinitz vant med 8 seire og 6 tap. Dette var første gang sjakklokker, da i form avsandglass, ble tatt i bruk. Tidsbegrensningen var 20 trekk på 2 timer. I dag er det vanlig med40 trekk på tilsvarende tid.

Etter seieren over Anderssen ble Steinitz av de fleste regnet som den sterkeste spiller iverden. Det tok imidlertid ennå 20 år før han offisielt ble utnevnt til verdensmester. Imellomtiden tjente han til livets opphold med turneringsspill og matcher både i Storbritannia

109

og på det europeiske kontinent. Han ble etterhvert også en anerkjent sjakkskribent, medsjakkspalte blant annet i London-avisen Figaro, som var eid av av Napoleon den tredje.

I 1883 emigrerte Steinitz til USA, og det var da han skiftet fornavn fra Wilhelm tilWilliam. Han imponerte sitt nye publikum med blindesjakkforestillinger, der han til og medfordrev tiden med kortspill mellom trekkene.

I 1886 var det så endelig klart for den første offisielle VM-match. Utfordrer var dr.Johannes Zukertort, som hevdet at det var han som var verdens beste spiller og ikke Steinitz.Matchen ble innledet i New York, fortsatte i St. Louis før den ble avsluttet i New Orleans. Forførste gang i historien ble demonstrasjonsbrett tatt i bruk, men til glede for mindre enn 40tilskuere. Sjakk fenget tydeligvis ikke de store massene.

Matchen startet katastrofalt for Steinitz med fire tap på de fem første partiene. Etterflyttingen til St. Louis og New Orleans gikk det imidlertid bedre, og Steinitz vant til slutt medti seire, fem tap og fem remiser. Seieren innbrakte ham 2 000 amerikanske dollar.

Den første offisielle verdensmester var endelig kåret. Steinitz forsvarte sin tittel motRusslands Mikael Tsjigorin både i 1889 og 1892 og mot engelskmannen Isidor Gunsberg i1890. I 1894 ble imidlertid den 25 år gamle tyskeren Emanuel Lasker for sterk.

Steinitz var da 58 år og hadde skrøpelig helse. Seks år senere, i 1890 ble Steinitz understerkt press fra sin kone, lagt inn på sinnsykehus i New York. Kort tid senere døde han, fattigog forkommen.

Steinitz viktigste bidrag til sjakkutviklingen var hans forståelse av posisjonsspillet. Isine yngre år var Steinitz akkurat som alle andre. Han ofret brikker i hytt og pine. Estetikkentok fullstendig overhånd i forhold til det å faktisk vinne partiet. Det var måten ting ble gjort påsom betydde noe i de dager.

Etter blant annet nøye studium av Paul Morphys partier fra hans korte, men svært såvellykkede Europa-turné på midten av 1850-tallet, fant imidlertid Steinitz ut at flottekombinasjoner først dukket opp etter lange posisjonelle forberedelser. Steinitz videreutvikletMorphys posisjonsspill og ble etterhvert kjent som posisjonsspillets far. Steinitz behersketimidlertid også kombinasjonsspillets finesser. Her ser vi et glimt fra den første offisielle VM-matchen.

Zukertort, J - Steinitz, WVM-match, St. Louis, USA, 1886XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 7zpp+-vLpvl-' 7zpp+-vLpvl-' 7zpp+-vLpvl-' 7zpp+-vLpvl-' 6-+l+-+pzp& 6-+l+-+pzp& 6-+l+-+pzp& 6-+l+-+pzp& 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 5+-+-+-+-% 4-+L+-+P+$ 4-+L+-+P+$ 4-+L+-+P+$ 4-+L+-+P+$ 3zP-+-wQ-+P# 3zP-+-wQ-+P# 3zP-+-wQ-+P# 3zP-+-wQ-+P# 2-zP-+-zP-mK" 2-zP-+-zP-mK" 2-zP-+-zP-mK" 2-zP-+-zP-mK" 1+-+q+-+-! 1+-+q+-+-! 1+-+q+-+-! 1+-+q+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySteinitz har lokket fram svekkelser i hvits kongestilling, og det blir nå effektivt utnyttet.32...Le5+! 33.f4 På 33.Dxe5 angir Steinitz selv varianten Dh1+ 34.Kg3 Dg2+ 35.Kh4 Dxf2+36.Dg3 g5+ med dronninggevinst. 33...Lxf4+ Også 33...g5! fulgt av dronningmatt på enten

110

g1 eller g2 er bra, men Steinitz’ trekk er greit nok. 34.Dxf4 Dh1+ 35.Kg3 Dg1+ Hvit ga oppda dronningen faller etter 36.Kh4 De1+ 37.Dg3 g5+ 38.Lxg5 hxg5+ 0-1

Emanuel Lasker

Mens den første verdensmesteren ble født på Norges nasjonaldag, 17. mai, ble den neste,Emanuel Lasker født på julaften. Året var 1868, og stedet var Berlinchen i Brandenburg, somnå ligger i Polen, men som den gang tilhørte Tyskland.

Lasker lærte sjakk av sin storebror da han var 11, og ti år senere, i 1889, ble han tyskmester. I likhet med Steinitz dro Lasker tidlig til London og utviklet seg som spiller der. I1892 ble Englands beste spiller Henry Blackburn beseiret i match, og Lasker følte seg alleredeklar til å utfordre selveste Steinitz.

På den tiden fantes det intet verdenssjakkforbund som organiserte VM-matcher ogtilhørende sykluser. Det var opp til den sittende verdensmester hvorvidt han ville ta i motutfordringen fra den som våget å komme med en slik. Lasker dro derfor i 1893 til USA i håpom å få i stand et oppgjør mot William Steinitz, den regjerende verdensmester. Det lyktes hanmed, og i New York i 1894 overtok Lasker VM-tronen med matchsifrene 11-6. Førstepremievar 2 000 dollar, det samme som da Steinitz ble verdensmester åtte år tidligere.

Også returoppgjøret i Moskva to år senere, i 1896, ble vunnet av Lasker med sammesifre. Lasker var ung og sterk i forhold til den aldrende Steinitz, men også Lasker hadde sinefysiske problemer. I 1895, like før en storturnering i Hastings sør i England, holdt Lasker på åomkomme av tyfus.

Lasker skulle bli sittende på VM-tronen i hele 27 år. Det var i begynnelsen få elleringen klare utfordrere, og først i 1907 ble det stelt i stand til ny VM-match. Det var USA’sFrank Marshall som ville prøve seg, men Lasker hadde ingen problemer med å forsvare sinære. Åtte seire, sju remiser og ikke et eneste tap ble det på den suverene verdensmester. De 15matchpartiene ble spredt utover fem spillesteder, New York, Philadelphia, Washington DC,Baltimore og Memphis, antagelig for å skrape sammen et tilfredsstillende premiefond.

Året etter, i 1908, forsvarte Lasker VM-tittelen mot sin landsmann Siegbert Tarrasch,og nok en gang gikk Lasker seirende ut, denne gang med åtte seire, fem remis og tre tap.Spillested var Düsseldorf og München, og førstepremien var på 4 000 tyske mark. Dette varførste gang sekundanter, eller medhjelpere, ble akseptert i VM-matcher.

I 1910 ekspederte Lasker enda en utfordrer, Carl Schlecther, men denne gang var detbare på håret. Etter ett tap og åtte remiser klarte Lasker å vinne det tiende og siste partiet, ogmed uavgjort resultat beholdt Lasker sin tittel. Spillested var nok en gang delt, denne gangmellom Berling og Wien. Lasker mottok i dette oppgjøret 1 000 mark per parti. Schlechtergikk det verre med økonomisk sett, og etter 1. verdenskrig sultet han faktisk i hjel. Sjakklivetvar ingen lukrativ tilværelse på den tiden.

Lasker var etterhvert blitt en dreven matchspiller og tok tydeligvis i mot utfordringerfra både den ene og den andre. I Berlin høsten 1910 beseiret Lasker David Janovskij lett medåtte seire og tre remiser.

Etter først 11 rolige år på VM-tronen, så tre svært så hektisk år, ble det på nytt 11 åruten noen VM-match. Andre sysler opptok etterhvert Lasker mer. I 1911, i en alder av 42 år,giftet Lasker seg med enken etter Emil Kohn, en på den tiden kjent innehaver av enpianofabrikk.

Like før 1. verdenskrig brøt ut i 1914 vant Lasker en sterk turnering i St. Petersburgforan blant andre cubaneren Jose Raul Capablanca, den neste verdensmesteren. Lasker fikkher 4 000 rubler i startpenger, og det var første gang noen sjakkspiller mottok noe slikt.

Under krigen investerte Lasker alle pengene sine i tyske aksjer, og for de som kjennerhistorien er det ikke vanskelig å skjønne hvordan det gikk. Tyskland tapte krigen, og dermed

111

forsvant også Laskers opptjente sjakkpenger. Han forsøkte seg som dueoppdretter, men alleduene han kjøpte var visstnok av samme kjønn.

Noen stor forretningsmann var nok ikke Lasker, men at han ellers var en oppegåendekar er det ingen tvil om. I 1897, tre år etter at han ble verdensmester, begynte han påHeidelberg Universitet, og fem år senere hadde han fullført sin doktorgrad i matematikk. Hanble på denne tiden god venn med selveste Albert Einstein.

Lasker ble etterhvert også en meget habil bridgespiller. Han var blant annetlagkaptein på Tysklands bridgelag til en rekke bridgeolympiader. Også det kinesiske spilletgo, som visstnok skal være enda mer komplisert enn sjakk, ble etterhvert en lidenskap forLasker. På sine eldre dager skrev Lasker en rekke filosofiske artikler.

Etter krigen kunne det en stund se ut som om Lasker hadde fått nok av sjakk. I 1920forsøkte han faktisk å gi fra seg sin VM-tittel uten kamp, men Capablanca insisterte på at detskulle være en skikkelig match. 11 000 dollar var nok til å overtale Lasker og i Cubashovedstad Havanna i 1921 var det nok en gang duket for VM-match. Lasker var 52 år, mensCapablanca var 32. Etter fire tap og ti remiser oppga Lasker matchen og med det VM-tittelenhan hadde hatt i 27 år og 337 dager, for å være helt presis.

Lasker fortsatte å hevde seg i internasjonale turneringer også de neste 15 år, men VM-toget var gått.

I 1933, etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, måtte Lasker på grunn av sinjødiske bakgrunn komme seg ut av landet i all hast. Etter mellomstopp i England og Russland,kom han seg omsider til USA og New York i 1937.

I 1941, omtrent samtidig som han søster døde i tyske gasskamre, sovnet Lasker stilleinn på Mount Sinai sykehus i New York.

Lasker var først og fremst en stor psykolog ved sjakkbrettet. Han tok alltid sinemotstanderes sterke og svake sider i betraktning. Mot for eksempel folk som likte å forsvareseg kunne han komme med sterke provokasjoner, slik at motstanderen nærmest var tvunget tilå angripe. Det finnes nok av eksempler der Lasker tilsynelatende mirakuløst redder seg ut avvanskelige stillinger. Den følgende partiavslutning fra den første VM-matchen mot WilliamSteinitz er en god illustrasjon i så måte.

Lasker, Em - Steinitz, WNew York, VM-match, 1894XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+r+-sn( 8-+-+r+-sn( 8-+-+r+-sn( 8-+-+r+-sn( 7+p+-+pmkP' 7+p+-+pmkP' 7+p+-+pmkP' 7+p+-+pmkP' 6p+p+-+p+& 6p+p+-+p+& 6p+p+-+p+& 6p+p+-+p+& 5+-+pwq-+-% 5+-+pwq-+-% 5+-+pwq-+-% 5+-+pwq-+-% 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 4-+-+-+-+$ 3+-+Ltr-+-# 3+-+Ltr-+-# 3+-+Ltr-+-# 3+-+Ltr-+-# 2PzPPwQ-+-+" 2PzPPwQ-+-+" 2PzPPwQ-+-+" 2PzPPwQ-+-+" 1+K+-+R+R! 1+K+-+R+R! 1+K+-+R+R! 1+K+-+R+R! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyLasker står to bønder under, og stillingen ser i det hele tatt ganske håpløs ut. Men se hva somnå skjer… 30.a3 Først må kongen sikre seg et luftehull. c5 31.Df2 c4 32.Dh4! Truer 33.Dh6matt. f6 33.Lf5! Ser ut som en siste krampetrekning, men det begynner allerede å bli

112

ubehagelig for svart. Kf7 33…gxf5 34.Thg1+ går ut på det samme. 34.Thg1 gxf5?! Steinitzklarer ikke å dy seg, men nå får Lasker akkurat de svindelmulighetene han var ute etter.35.Dh5+ Ke7 36.Tg8 Kd6 Stillingen burde fremdeles være vunnet for svart, men medkongen slik ute på vandring kan man aldri føle seg trygg. 37.Txf5 De6 38.Txe8 Dxe839.Txf6+ Kc5 40.Dh6 Te7 41.Dh2 Dd7?? Omsider knekker Steinitz sammen. Bedre er41…Dd8, for å dekke på b6, men det er slett ikke opplagt hvordan svart skal vinne. Nå endrersituasjonen seg på et blunk. 42.Dg1+! d4 Svart blir matt etter 42…Kb5 43.Db6+ 43.Dg5+Dd5 44.Tf5! Plutselig er det hvit som har materiell overvekt, og Lasker vinner nå lett. Dxf545.Dxf5+ Kd6 46.Df6+ og Steinitz kunne bare resignere. 1-0

Jose Raul Capablanca

Cubas store sjakksønn, Jose Raul Capablanca, kom til verden 19. november 1888, og detble tidlig klart at han hadde et utpreget sjakktalent. I firearsalderen lærte han å flyttebrikkene bare ved å se sin far spille. Da han var 12, slo han Cubas antatt beste spiller påden tiden, Juan Corzo, i en uformell match med fire seire, seks remiser og tre tap. Åretetter, da han var 13, kom han pa fjerdeplass i det første offisielle Cubamesterskapet, somfor øvrig ble vunnet av Corzo.

Disse strålende resultatene i så ung alder vakte naturligvis oppsikt, men hans far,som jobbet som offiser i armeen, tillot intet slinger i valsen. I 1904 ble Capablanca sendtpå privatskole i New York og et par år senere begynte han på Columbia University for åstudere kjemi. Mesteparten av tiden ble imidlertid tilbrakt i Manhatten Chess Club, derogså regjerende verdensmester Emanuel Lasker vanket.

Dette likte ikke den strenge faren, og snart ble det slutt pa den økonomiske støttenhjemmefra. Capablanca brydde seg ikke, og forsøkte i stedet a gjøre et levebrød ut avsjakkspillingen.

I 1908 slo Capablanca den amerikanske mester Frank Marshall i en match med 8seire, 14 remis og bare ett tap. Like etterpå dro han ut på en gedigen simultanturné der hanspilte hele 720 partier på kort tid. Av disse tapte han bare 14 partier.

Capablanca utviklet seg stadig som sjakkspiller. I 1910 ble han New York--mester,og etter også andre gode resultater utfordret han Lasker til VM--match. Lasker forlangteimidlertid at matchen skulle begrenses oppad til 30 partier der førstemann til seks seireville være vinner. Dette kunne ikke Capablanca akseptere, og Lasker benyttet da deprivilegier han hadde som verdensmester på den tiden og valgte helt enkelt å avstå fravidere forhandlinger.

Noen år senere forsøkte man på nytt a komme til enighet, men denne gang var det1. verdenskrig som kom i veien. Først i 1921 lå endelig forholdene til rette, og Capablancakunne med overbevisning erobre VM-tronen.

Inntil den tid fortsatte Capablanca å livnære seg som sjakkspiller og etterhvert ogsåsom sjakkskribent. Fra 1912 til 1915 var han redaktør for et sjakkblad i fødebyen Havana,og han skrev etterhvert ogsa flere sjakkbøker.

Capablancas far likte muligens ikke sønnens sjakklige sysler, men i hjemlandet forøvrig ble han snart nasjonalhelt. I 1913 ble han utnevnt som en slags aresambassadør forden Cubanske utenrikstjenesten. Det finnes også et rikholdig utvalg av cuabnske frimerkerprydet med Capablanca-motiver. I sin tid som verdensmester opptrådte Capablanca sågar ien film med den talende tittel “Sjakkfeber”.

Capablancas syntes å være en selvbevisst mann. I en turnering i Havanna i 1913fikk han borgermesteren i byen til å rydde salen for tilskuere før han skulle gi opp et partimot erkerivalen Frank Marshall. Capablanca skrøt også av hvor lite tid han brukte på å

113

lese sjakklitteratur. - Jeg trenger ikke a studere sjakk, hevdet han. Jeg bare vet hvorbrikkene skal stå. Capblancas talent for sjakk var enestående, og spesielt i sluttspillet komdette klart til syne.

I 1924, tre år etter at han ble verdensmester, tapte Capablanca et parti for førstegang på ti ar. Det var Richard Reti som sto for denne bedriften i en berømt turnering i NewYork, som faktisk Lasker vant med Capablanca hakk i hæl. Den gamle verdensmesterenhadde kommet seg etter VM--nederlaget og hadde tydeligvis ennå kraft i sine slag. Laskervar imidlertid ferdig med VM--spill, og den neste utfrodrer skulle I stedet bli AlexanderAljechin.

I september 1927, et halv år etter at Capablanca hadde vunnet en storturnering iNew York, 2,5 poeng foran Aljechin, møttes de to kombattanter bak lukkede dører iArgentinas hovedstad Buenos Aires. Premiefondet var på 10 000 dollar i rent gull, mentilskuerer var altså ikke velkomne. Capablanca var favoritt, men etter 34 partier haddeAljechin vunnet seks partier mens Capablanca bare hadde vunnet tre. Capablanca vardetronisert.

Etter dette flyttet Capablanca til Paris for å forsøke å få i stand et returoppgjor, menAlechin ga aldri Capablanca noen ny sjanse. Børskrakket i 1929 kom også ubeleilig forCapablanca. Aljechin forlangte en premiepott pa 10 000 dollar, men det var vanskelig åoppdrive så mye penger på den tiden..

Capablanca måtte dermed nøye seg med en tilværelse som aktiv turneringsspiller,og som sådan var han svært vellykket. På slutten av 1920-tallet og utover hele det nestetiår var Capablanca konsekvent i tetsjiktet i alle de store turneringene i verden..

Capablanca var 33 år da han ble verdensmester og 39 da han måtte gå av. Hellerikke på den tiden var det noen pensjonsalder for en sjakkspiller. Under en turnering iAmsterdam i 1938, like etter at han giftet seg for andre gang, nå med en russisk prinsesse,fikk imidlertid Capablanca et lite slag, og han led også av høyt blodtrykk. I 1942 fikk hanslag på nytt, denne gang i Manhatten Chess Club. Han ble raskt brakt inn på sykehus, mendet var for sent. Dagen etter, 8. mars 1942, døde han på Mount Sinai sykehus i New York,samme sted Lasker hadde dødd året før.

Capablanca ble bare 53 ar gammel og dermed den av de 13 verdensmestere medkortest levetid. Cubas president general Batista sørget personlig for at Capablanca fikk enverdig begravelse.

Her ser vi et lite glimt av Capablancas sluttspillteknikk.

Lasker, Em - Capablanca, JVM-match (12), Havana, 1921XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 8-+-+-+k+( 7+-+-+p+-' 7+-+-+p+-' 7+-+-+p+-' 7+-+-+p+-' 6-tr-+p+p+& 6-tr-+p+p+& 6-tr-+p+p+& 6-tr-+p+p+& 5+-+p+n+-% 5+-+p+n+-% 5+-+p+n+-% 5+-+p+n+-% 4-+-zP-+-zp$ 4-+-zP-+-zp$ 4-+-zP-+-zp$ 4-+-zP-+-zp$ 3+P+R+-+P# 3+P+R+-+P# 3+P+R+-+P# 3+P+R+-+P# 2-+-+NzPP+" 2-+-+NzPP+" 2-+-+NzPP+" 2-+-+NzPP+" 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-! 1+-+-+-mK-!

114

xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy Stillingen er materielt i balanse og ser i det hele tatt ganske remisaktig ut, men medCapablanca bak de svarte brikkene blir vurderingen en annen. 36…Ta6 37.g4!? Hvit trengerluft for kongen, men den hvite bondestillingen blir nå ytterligere svekket. 37…hxg3 38.fxg3Ta2 39.Sc3 Tc2 40.Sd1 Se7 41.Sc3 Tc1+ 42.Kf2 Sc6 43.Sd1 Tb1 Etter lange manøvrer månå hvits b-bonde gå tapt. 44.Ke2 Også etter 44.Se3 Sa5! detter b-bonden, men nå får svartmuligheten til en liten finesse. 44…Txb3! 45.Ke3 Eller 45.Txb3 Sxd4+ og 46…Sxb3.45…Tb4 46.Sc3 Se7 47.Se2 Sf5+ 48.Kf2 g5 49.g4 Sd6 50.Sg1 Se4+ 51.Kf1 Tb1+ 52.Kg2Tb2+ 53.Kf1 Tf2+ 54.Ke1 Ta2 55.Kf1 Kg7! Endelig kommer kongen i spill. 56.Te3 Kg657.Td3 f6 58.Te3 Kf7 59.Td3 Ke7 60.Te3 Kd6 61.Td3 Tf2+ 62.Ke1 Tg2 63.Kf1 Ta264.Te3 e5! Det tar tid, men nå får omsider svart seg en fribonde, og resten er da lett. 65.Td3exd4 66.Txd4 Kc5 67.Td1 d4 68.Tc1+ Kd5 og Lasker hadde fått nok. 0-1

Alexander Aljechin

Fattigdom ser ut til være et fellestrekk for de fleste sjakkspillere i begynnelsen av detteårhundre, men ikke for Alexander Alexanderovich Aljechin. Han ble født inn i en herskapeligfamilie 31. oktober 1892, dagen de engelskpråklige land kaller Halloween’s Day. Faren varen velstående landeier og var medlem av den russiske Duma (parlamentet). Moren var arvingetter en industrimagnat, og hadde en betydelig formue.

Aljechin lærte sjakk av sin eldre bror Alexei da han var 11, og i mangel av noe bedreble han snart en aktiv postsjakkspiller. Da han i 1908, 16 år gammel, flyttet til Moskva for åutdanne seg til jurist, ble sjakktilbudet et helt annet, og Alechins talent fikk bedre grobunn.

I 1908 slo Aljechin mesterspilleren Benjamin Blumenfeld, som selv den dag i dag haren åpningsvariant oppkalt etter seg, i match med sju seire og tre nederlag. Året etter dro hantil St. Petersburg og vant en turnering der. Dette resultatet innbrakte ham også tittelen RussiskMester.

Siden deltok han i internasjonale turneringer både i Tyskland og andre europeiskeland, men det var først i 1914, nok en gang i St. Petersburg, han kunne innkassere sin førstebetydelig turneringsseier. Få måneder senere, i enda en turnering i St. Petersburg, ble Alecjinsammen med Lasker, Capablanca, Tarrasch og Marshall utnevnt til Stormester i sjakk avselveste Nikolai den 2., tsaren som få år senere ble avsatt av Lenin og hans kommunstparti.

Senere dette året ledet Aljechin en storturnering i Mannheim i Tyskland, da plutseligførste verdenskrig brøt ut. Aljechin ble tatt som krigsfange, men etter å ha overbevist tyskerneom sin uegnethet i militære sysler, kom han seg etterhvert tilbake til Russland.

Ikke lenge etter var imidlertid Aljechin på ny tilbake til fronten, denne gang somhjelpearbeider i Røde Kors. Nok en gang var Alechin uheldig. Han ble skadet og tatt til fangepå nytt. Etterhvert ble han lagt inn på sykehus i Tarnapol i Russland, og det var der hanutviklet sine senere berømmelige evner som blindesjakkspiller.

Etter krigen ble Aljechin dekorert av de nye Russiske myndighetene for sinheltemodige krigsinnsats. Han ble etterhvert også ferdig med sin juristutdannelse og fikk jobbi Moskvas kriminalavdeling. Dette brakte ham ut på nye eskapader, og i Odessa i 1919 blehan lagt i dødscelle, mistenkt som spion for kommunistene. Han kom seg ut av fangeskapetenda en gang, og året etter kunne han returnere til Moskva, der han snart giftet seg med eneldre russisk baronesse.

I 1920 vant Aljechin det første sovjetiske mesterskapet, men sjakksuget hadde ennåikke tatt fullstendig overhånd. Aljechin hadde stadig andre interesser, og han begynte snart åjobbe i et filmstudio med ambisjoner om å bli skuespiller. I 1921 meldte han seg inn iKommunistpartiet og fikk seg en jobb der som oversetter.

Dette var en stormfull tid både i Russland og i Aljechins personlige liv. Han forlot

115

snart både kone og jobb og slo seg i stedet ned i Paris, der han giftet seg på nytt. Få månedersenere var imidlertid også det ekteskapet oppløst. Aljechin fortsatte imidlertid å spille sjakk,og han ble snart et fast klientell i alle de store turneringene på den tiden.

I 1925 fikk Aljechin fransk statsborgerskap og han begynte sågar på det prestisjefylteuniversitetet i Sorbonne for å skrive en doktorgrad om det kinesiske fengselssystemet. Hanble imidlertid aldri ferdig.

I 1926, like etter at han hadde giftet seg for tredje gang, nå med en enke etter enhøytstående russisk offiser, slo Aljechin Max Euwe i en match. Tiden var moden for åutfordre Capablanca. Etter å ha skaffet til veie en premiepott til en verdi av 10 000 dollar, varde to i gang i den argentinske hovedstaden Buenos Aires. Alechin vant og ble dermed denfjerde offisielle verdensmester i sjakk. Eneste «time-out» i matchen var da Aljechin plutseligmåtte trekke seks verkende tenner.

Aljechin ga ikke Capablanca sjansen til revansj, men tok i stedet mot en utfordring fraden langt svakere Efim Bogoljubov. Denne ble vunnet forholdsvis lett med 11 seire, 9 remiserog 5 tap.

Selv med Capablanca i nærheten, viste Aljechin seg snart som en verdigverdensmester. I sjakkolympiaden i 1930 presterte Aljechin mesterstykket å vinne allesine ni partier på Frankrikes førstebord. Han vant også sterke turneringer i San Remo,Bled, London og Pasadena, før han i 1932 la ut på en verdensomfattende simultanturne.

I Chicago i 1933 spilte han blindt mot 32 spillere samtidig, hvilket etter mittskjønn er en helt ufattelig prestasjon. Han høstet ære og berømmelse over hele verden.Blant annet ble han utnevnt til æressersjant i den mexikanske armé, hvor han en tidjobbet som sjakkinstruktør.

I 1934 var det nok en gang VM-match mellom Bogoljubov og Aljechin, og noken gang vant Aljechin lett. Året etter derimot, i 1935, tapte Aljechin høyst uventet VM-tittelen til nederlenderen Max Euwe. Normalt burde Euwe vært lett match for Aljechin,men Aljechin levde på denne tiden et hardt liv.

Euwe var ikke like vrang overfor sin forgjenger som Aljechin selv hadde vært,og to år senere, i 1937, fikk Aljechin muligheten til revansje. Aljechin gikk denne gangmer seriøst til verks, og viste klart og tydelig hvem som var best av disse to. Alechinvant matchen 15,5--9,5 og var dermed tilbake der han skulle forbli til sin død et snauttiår senere, nemlig på toppen av sin sjakktrone.

Den eneste som kunne true Aljechins posisjon var Capablanca. Først i 1936, niår etter deres VM--oppgjør, møttes de to igjen. Det var i Nottingham i England, og detmå ha smertet Alejchin en hel del at Capablanca vant turneringen mens han selv barekom på en beskjeden sjetteplass.

I den berømte AVRO--turneringen i Nederland i 1938 var imidlertid rollenebyttet om. Verdens åtte antatt beste spillere var på plass. For første gang noensinne komAljechin foran Capablanca på resultatlisten, og for første gang noensinne fikkCapablanca mindre enn 50 prosent score. Mye av dette kan imidlertid tilskrivesCapablancas skrantende helse.

I 1939 ble sjakkolympiaden avholdt i Buenos Aires i Argentina, og da det midtunder turneringen ble klart at 2. verdenskrig var i ferd med å utfolde seg på deteuropeiske kontinent, var det mange sjakkspillere, særlig de med jødiske bakgrunn somfant det best å forbli i Argentina. Det var på denne måten at Argentina plutselig ble enstor sjakknasjon med spillere som Najdorf, Panno og andre i sine rekker.

Aljechin, som førstebordspiller og lagkaptein på det franske laget, viste underdenne olympiaden sin antipati overfor de tyske krigshandlinger ved å nekte det franskelaget å stille da de skulle møte Tyskland. Etter krigen satt verden igjen med akkurat detmotsatte inntrykket av Aljechin. Alejchin skrev under krigen flere antijødiske artikler,

116

og han deltok i naziturneringer i München, Salzburg, Warszawa og Praha. Snart ble hantil og med Tysklands faste representant i sjakkturneringer i Spania og Portugal.

Denne nære tilknytning til nazistene gjorde ham venneløs og forhatt, og etterkrigen var det ikke lenger noen som ville ha ham med i sine turneringer. Bakgrunnenfor Aljechins handlinger under krigen skulle vissnok være at hans fjerde kone var truet,og for å beskytte henne og familiens eiendeler i Frankrike måtte Aljechin samarbeidemed tyskerne.

Historien bør antagelig granskes nøye for man kan komme fram til Aljechinsegentlige motiver, men at hans opptreden falt i unåde hos en samlet sjakkverden er detingen tvil om. Under første verdenskrig gjorde Aljechin sin innsats for Russland, ogetter Moskva--revolusjonen i 1917 kom han på godfot med de nye makthaverene.Denne gang var han imidlertid på feil side, og hans liv gikk da også snart til grunne.

På et hotelrom i Estoril i Portugal våren 1946 døde Alejchin uten at man kan sieksakt hvorfor eller hvordan. Noen hevder han døde av hjerteatakk, mens andre menerhan ble kvalt av en kjøttbit da han skulle spise middag. Atter andre ser for seg at hanrett og slett ble myrdet.

Ingen ville ha noe med den døde kroppen å gjøre, og først tre uker senere påtokdet portugisiske sjakkforbundet seg å sørge for begravelse. Mindre enn et dusinmennesker var til stede da Aljechin ble senket i jorden.

I 1956 ble det russiske og franske sjakkforbundet enige om å få flyttet Aljechintil et gravkammer i Paris. FIDE sørget for en skikkelig gravstein, formet som etsjakkbrett, med tilhørende byste av Aljechin..

Aljechin spilte antagelig sjakk som han levde livet for øvrig, med fargerikekombinasjoner og glitrende episoder i fleng. Her har nettopp Capablanca vært uforsiktig ogspilt 34…Dc7??. Aljechin ville aldri gjort en slik feil, og lot naturligvis ikke sjansen som bødseg gå fra seg.

Alekhine, A - Capablanca, JVM-match, Buenos Aires, 1927XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+k+-+-+( 8-+k+-+-+( 8-+k+-+-+( 8-+k+-+-+( 7+-wq-vlp+-' 7+-wq-vlp+-' 7+-wq-vlp+-' 7+-wq-vlp+-' 6p+-+p+pzp& 6p+-+p+pzp& 6p+-+p+pzp& 6p+-+p+pzp& 5+p+p+-+-% 5+p+p+-+-% 5+p+p+-+-% 5+p+p+-+-% 4-zP-zPn+-+$ 4-zP-zPn+-+$ 4-zP-zPn+-+$ 4-zP-zPn+-+$ 3zP-trNzP-+-# 3zP-trNzP-+-# 3zP-trNzP-+-# 3zP-trNzP-+-# 2-wQ-+-zPPzP" 2-wQ-+-zPPzP" 2-wQ-+-zPPzP" 2-wQ-+-zPPzP" 1+L+-+RmK-! 1+L+-+RmK-! 1+L+-+RmK-! 1+L+-+RmK-! xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy xabcdefghy 35.Sc5! Tårnet på c3 står plutselig fanget i den hvite leir. 35…Lxc5 36.dxc5 De5 37.f4! Dg7Heller ikke etter 37…Df6 kommer svart ut av bindingen. 38.Lxe4 dxe4 39.Kf2! Alt ligger nåtil rette for å spise tårnet på c3. 39…Df6 40.g3! Presist til siste stund. 40…g5 41.Tc1 1–0

Max Euwe

117

Max Euwes liv må ha fortonet seg om den rake motsetning til Aljechins turbulentetilværelse. Harmoni og orden synes å være gjennomgående trekk i hele Euwestilværelse. Han var på ingen måte i besittelse av de virtuose ferdigheter somkjennetegnet Aljechins spill, men gjennom systematisk og hardt arbeid, klarte hanlikevel å bestige denne sjakkens ypperste post. Noen stor verdensmester vil imidlertidikke Euwe bli husket som, og han ble da også sittende på VM-tronen i bare to år.

Machgilies, som er hans egentlige navn, ble født 5. mai 1901, og allerede ifireårs--alderen lærte han sjakk av sine foreldre. I 1921, 20 år gammel, tok han hjemsitt første nederlandske mesterskap. Den bedriften skulle han gjenta ytterligere tiganger.

Euwe lot seg ikke seg avspore fra sin utdannelse. I 1923 ble han uteksaminertfra universitetet i Amsterdam og tre år senere hadde han også fullført sindoktoravhandling i matematikk.

Han var på denne tiden også en aktiv bokser, og han ble til og medeuropamester i tungvekt for amatører. Det må ha vart på denne måten han opparbeidetden tøffhet som skulle bringe ham så langt også i sjakkverdenen.

Rundt årsskiftet 1926--27 tapte Euwe en match mot Alechin knepent med to tap,fem remiser og tre tap. Det var etter dette Aljechin følte seg moden til å utfordreCapablanca. For Euwes vedkommende var veien mer broket.

I 1928 vant Euwe over Edgar Colle 5,5--0,5, men mot Efim Bogoljubov likesenere gikk det galt, med to seire, fem remiser og tre tap. Euwe var likevel godt etablerti den ypperste verdenseliten, og i Hasting ved nyttårsskiftet 1930-31 gikk han helt tiltopps foran blant andre Capablanca. I en match mot Capablanca like etter måtte hanimidlertid i dørken på ny.

Euwe spilte også matcher mot Salo Flohr og Rudolf Spielman, men uten åoverbevise. Det kom derfor som en stor overraskelse da han i 1935 klarte å vippeAljechin av pinnen og bli den femte verdensmester.

VM-matchen mot Aljechin ble avviklet på hele 23 forskjellige spillesteder, alle iNederland. Slike oppgjør må ha vært betraktet som det reneste sirkus på den tiden, derde stridende kombattanter fartet rundt fra by til by. Etter en lang og hard fight haddeomsider Euwe vunnet matchen knepent 15,5--14,5.

I de to påfølgende årene bekreftet riktignok Euwe denne seieren med å vinneytterligere to partier mot Aljechin. Men da alt var klart for returoppgjør i 1937, varAljechin nådeløs. Nok en gang ble matchen spilt i Nederland, men denne gang i bareåtte forskjellige byer. Etter 25 runder hadde Euwe tapt 10 partier og bare vunnet 4, ogtiden på VM--tronen var dermed over.

Euwe fortsatte å hevde seg i tetsjiktet i turneringer, slik han hadde gjort heletiden, og da Aljechin plutselig døde I 1946, bestemte FIDE at den mest legitimekandidaten til verdensmestertittelen var Euwe. Den russiske delegaten, som ankomkongressen der dette ble avgjort en dag for sent, ville imidlertid ikke være med på detteog fikk beslutningen annullert. I stedet ble man enige om at VM--tronen skulle stå åpeninntil en ny VM--turnering kunne avvikles.

I 1948 kom denne turneringen i gang med verdens da fem antatt beste spillerepå plass. Halvparten av turneringen ble spilt i Amsterdam, med de resterende partier iMoskva. Euwe var totalt ute av form og endte desidert sist bak Mikhail Botvinnik,Vassilij Smyslov, Paul Keres og Samuel Reshevskij.

Etter dette trakk Euwe seg mer eller mindre tilbake fra aktivturneringsvirksomhet, men i 1957 dukket han opp til en uoffisiell match over to partiermot den da fremadstormende unge amerikaneren Bobby Fischer. Euwe vant første partimens det andre endte remis. Selv om Fischer bare var 17 år på den tiden, var dette

118

absolutt en sterk prestasjon av den da 57 år gamle eksverdensmesteren.I 1970 ble Euwe valgt til president i verdenssjakkforbundet FIDE, en post han

satt på helt til han ble avløst av den islandske stormester Fredrik Olafsson åtte årsenere. I sin tid som president besøkte Euwe over 100 land og FIDE fikk 30 nyemedlemsstater. I dag er det omtrent 150 land representert i FIDE.

Euwe har også gjort seg sterkt bemerket som sjakkskribent. Hansåpningsteoretiske verker var i lang tid de mest anerkjente man hadde på området, selvom disse i dag naturlig nok ikke lenger er særlig aktuelle. Sjakken har utviklet seg formye siden disse bøkene ble skrevet. Hans “Midtspillet i sjakk” er imidlertid enklassiker jeg vil anbefale alle å skaffe seg fortest mulig. Dette er kanskje den bokensom har hatt mest betydning for min sjakklige utvikling.

Euwe kunne nok ikke sammenlignes med Aljechin når det gjelderkombinasjonsspill, men her er det i hvert fall Euwe som trekker det lengste strået.

Euwe, M - Alekhine, AVM-match, Groningen, 1935XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-tr( 8-+-+-+-tr( 8-+-+-+-tr( 8-+-+-+-tr( 7zpR+-+-+-' 7zpR+-+-+-' 7zpR+-+-+-' 7zpR+-+-+-' 6-+-+-mkl+& 6-+-+-mkl+& 6-+-+-mkl+& 6-+-+-mkl+& 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 5+-+p+p+-% 4-+-+-+P+$ 4-+-+-+P+$ 4-+-+-+P+$ 4-+-+-+P+$ 3+L+-zPQ+-# 3+L+-zPQ+-# 3+L+-zPQ+-# 3+L+-zPQ+-# 2P+-+-zPK+" 2P+-+-zPK+" 2P+-+-zPK+" 2P+-+-zPK+" 1wq-+-+-+-! 1wq-+-+-+-! 1wq-+-+-+-! 1wq-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySvart truer matt med 37…Dh1+ og 38…Dh2++, men først er det hvit som skal trekke.37.g5+! Kxg5 38.Df4+ Kf6 39.Dd6+ Kg5 40.f4+! Ingen remis her, nei. 40…Kh641.De7 og svart ga opp da 41…Db2+ 42.Kg3 ikke fører noe sted. 1-0

Mikhail Botvinnik

Mikhail Botvinnik ble født I Finland, da foreldrene var på badeferie i Kuokkala. Etterfødselen den 17. august 1911, kom imidlertid de antagelig svært overraskede foreldreneseg hjem til St. Petersburg, og det var der Botvinnik skulle tilbringe mesteparten av sittliv.

Botvinnik lærte sjakk forholdsvis sent. Først 12 år gammel ble han introdusertfor dette magiske kongelige spillet, men snart var også han oppslukt. Fire år senere, i1927, var den 16 år gamle Botvinnik god nok til å delta i det meget sterkeSovjetmesterskapet, og han ble allerede da utpekt som den verdensmesterkandidatSovjetunionen så sårt søkte etter at Aljechin hadde forlatt dem.

Kommunistregimet i Sovjet var nå ledet av Stalin, og da Efim Bogoljubov,Sovjetmester både i 1924 og 1925 emigrerte, ble det innført fullstendig portforbud forde sovjetiske sjakkspillerne. Det var plutselig ikke mulig hverken å reise inn eller ut avSovjet.

119

Botvinnik ble likevel tatt godt hånd om. I 1931, 20 år gammel, vant Botvinniksitt første Sovjetmesterskap, og det suverent med to poengs forsprang til neste mann. I1933 vant han igjen, denne gang med ett poengs margin.

Sovjet var nå sterkt isolert. Men i 1933 ble det gjort et unntak fra de strengeinnreisereglene, da den tsjekkiske mester Salo Flohr ble invitert til Moskva ogLeningrad for å spille match mot Botvinnik. Botvinnik startet dårlig, men etter en sterkavslutning endte til slutt matchen 6--6.

Dette ble oppfattet som en suksess for Botvinniks vedkommende, og året etterble Kmoch og Euwe invitert til en lukket turnering i Moskva. Botvinnik vant, mens deto utlendingene havnet langt bak i feltet. Sovjet var sikkert en sterk sjakknasjon allerededa, men utad var det altså bare Botvinnik som fikk vise sitt ansikt.

I den tradisjonelle nyttårsturneringen i Hastings i 1934-35, gjorde Botvinnik sinførste internasjonale opptreden med en høyst anstendig femteplass, halvannet poengbak vinnertrioen, Sir George Thomas, Euwe og Flohr. Botvinnik var likevelmisfornøyd, og mente at hans sene ankomst til Hastings hadde forårsaket mange av detapte poengene i begynnelsen av turneringen.

Fire måneder etter turneringen i Hastings ble en betydelig andel av den sjakkligeverdenseliten brakt til Moskva for å matche deres unge pode. “Forræderen” Aljechinfikk naturligvis ikke komme, men både Capablanca og Lasker og mange av de ungelovende spillere som blomstret på den tiden var med. Botvinnik gjorde jobben sin ogdelte turneringsseieren med Salo Flohr, knepent foran Lasker og Capablanca.

Dette frydet nok de sovjetiske makthaverne, og året etter ble en tilsvarendeturnering arrangert på ny. Denne gang var det imidlertid Capablanca som gikk til topps,ett poeng foran Botvinnik. Selv om det var hele tre poeng ned til nestemann på listen,ble dette resultatet av noen regnet som en skuffelse. Presset var utvilsomt stort i Sovjetpå den tiden.

I Nottingham-turneringen i 1936 var Botvinnik ute på sin andre utenlandstur, ogdenne gang var det ingen som kunne uttrykke misnøye. Med alle de da--levendeverdensmestere samt kremen av den fremadstormende generasjon på plass, tokBotvinnik delt førsteplass sammen med Capablanca.

Denne seieren kvalifiserte ham for den prestisjefylte AVRO-turneringen iNederland to år senere. Verdens åtte antatt beste spillere var der samlet, og Botvinnikble nummer tre, ett poeng bak Keres og Fine.

Da den 2. verdenskrig kort tid etter brøt ut, gikk mesteparten av sjakkverdenen idvale. Etter krigen fremsto imidlertid plutselig Sovjetunionen som verdens desidertsterkeste sjakknasjon. Selv om også Sovjet ble hardt rammet av krigshandlingene, måforholdene for sjakkspillerne der tross alt ha vært langt bedre enn i den øvrige del avverden. For eksempel ble det avholdt sterke Sovjetmesterskap både i 1940 og i 1941 ogigjen i 1943 og 1944. I 1940 ble dessuten de baltiske stater innlemmet i Sovjetunionen,hvilket blant annet betydde at Sovjet fikk en ny toppspiller i estlenderen Paul Keres.

Turneringstilbudet var ikke det helt store i mellomkrigstiden, og til tross for sinestadige suksesser på sjakkbrettet, hadde Botvinnik klart å følge opp sine studier og ta endoktorgrad i elektronikk. Under de første krigsårene jobbet han sågar som ingeniør påen kraftstasjon i Uralfjellene et sted, men han forsøkte alltid å være på plass da denasjonale mesterskapene ble avviklet.

Mange av de politiske privilegier Botvinnik nød godt av, var knyttet nettopp tiltittelen Sovjetmester, og Botvinnik måtte til tider virkelig anstrenge seg for å beholdesin posisjon på toppen. I 1937 var Botvinnik opptatt med sin doktoravhandling ogkunne dermed ikke delta i det nasjonale mesterskapet. Likevel ble det slik at vinnerenav turneringen måtte forsvare sin tittel i match overfor Botvinnik. Det klarte han bare

120

nesten. I Sovjetmesterskapet i 1940 kom Botvinnik bare på femte plass, men dennegang klarte han å få det til slik at de seks beste spillerne skulle spille omkamp ommestertittelen, og denne vant naturligvis Botvinnik.

Rett etter krigen ble det avholdt en radiomatch mellom USA og Sovjet, hvorSovjet vant overlegent 15,5--4,5. Botvinnik gjorde jobben sin på førstebord med toseire over Denker. Året etter kom hele det amerikanske laget til Moskva. Sovjet vantdenne gang 12,5--7,5, men viktigst var nok seirene 1,5--0,5 i prestisjeoppgjøreneBotvinnik -- Reshevskij og Smyslov -- Fine på de to første bordene. Botvinnik fremstopå denne tiden virkelig som verdens beste spiller, og han vant store turneringer både iGroningen og Moskva.

Etter Aljechins død i 1946 sto VM-tronen tom, og etter litt frem og tilbake komFIDE frem til at den nye mesteren skulle kåres i en turnering med verdens seks antattbeste spillere, der alle møtte hverandre fire ganger. Amerikaneren Ruben Fine, som varblant de seks inviterte, måtte imidlertid melde avbud. Det var snakk om å fylle på meden ny spiller, men Sovjet nektet, og dermed ble feltet bestående bare av fem spillere.

Det har vært en del spekulasjon rundt estlenderen Paul Keres innsats i denneturneringen. Keres hadde deltatt i flere nazi--turneringer under krigen, og det varabsolutt ikke denne mannen Sovjet hadde tenkt seg på VM--tronen. Men det var ingenting å si på sluttresultatet. Botvinnik var klart best og vant suverent foran Smyslov,Keres, Reshevskij og Euwe.

I en alder av 36 år ble Botvinnik den sjette verdensmesteren, men noen aktivsådan var han ikke. I perioden 1948 til 1951 spilte han ikke et eneste offisielt parti. Istedet gikk han tilbake til sitt yrke som elektroingeniør.

Nå var imidlertid verdensmestertittelen offisielt forvaltet av FIDE, og i 1951måtte han forsvare sin tittel mot den fargerike David Brontstein. Sjakklig sett skjeddedet mye rart i denne matchen, og til tider kunne det hele se ut som det reneste lotteriet,med overseelser og tabber fra begge hold. Botvinnik klarte imidlertid med nød ogneppe å holde standen, og med matchresultatet 12--12 beholdt Botvinnikverdensmestertittelen.

Botvinnik hadde på ingen måte overbevist, og i Sovjetmesterskapet året ettermåtte han nøye seg med delt tredjeplass. Også i andre turneringer var resultatenebeskjedne. Både hans popularitet og stjerne var dalende. I sjakkolympiaden iHelsingfors i 1952 ble han til og med ekskludert fra det sovjetiske laget av de øvrigespillerne.

I neste VM--match i 1954, denne gang mot Vassilij Smyslov, klarte Botvinnikenda en gang å forsvare sin tittel med resultatet 12--12. Reglene var og er fremdelesslik at verdensmesteren blir sittende ved uavgjort resultat.

Etter dette fikk Botvinnik mer anerkjennelse fra den yngre generasjon sovjetiskemestere, og senere på året oppleve han sin første sjakkolympiade. Botvinniks resultatervar imidlertid stadig lunkne. Men i 1956 blomstret han endelig opp, med sterkeprestasjoner både i olympiaden i Moskva og Aljechins minneturnering like etter.

I 1957 hadde Smyslov på nytt kvalifisert seg som VM--utfordrer, og til tross forBotvinniks tilsynelatende mer inspirerte spill den siste tiden, var han denne gangsjanseløs. Smyslov vant med matchsifrene 12,5--9,5. Med FIDE som pliktoppfyllendeorganisator hadde imidlertid tittelholderen rett til returoppgjør, og utrolig nok klarteBotvinnik å komme tilbake med matchseier 12,5--10,5. Verdensmestertittelen var førsttapt, men nå vunnet tilbake igjen.

I 1960 var det nok en gang VM--match. Utfordrer denne gang var den bare 23 årgamle Mikhail Tal, eller “Trollmannen fra Riga”, som mange likte å kalle ham. Og Talkunne virkelig få ting til å se ut som de reneste tryllerier på sjakkbrettet. Botvinnik

121

klarte ikke å henge med i alle de kompliserte forviklingene, og tapte 8,5--12,5.De fleste regnet nok nå med at Botvinniks tid som verdensmester omsider skulle

vare omme, men den ærgjerrige Botvinnik ville ennå ikke gi seg. I returoppgjøret åretetter sjokkerte han med å vinne tilbake VM--tittelen med matchseier 13--8. Botvinnikhadde forberedt seg grundig og klarte til og med i kompliserte stillinger å overliste sinunge motstander.

Botvinnik forble stadig en lite aktiv verdensmester. Men i Olympiaden i Varna i1962, var han på plass. Her spilte han blant annet remis mot den da fremadstormendeBobby Fischer.

Foran neste VM-match i 1963 besluttet FIDE at verdensmesteren ikke lengerskulle ha rett til returmatch i tilfelle nederlag. Dette likte naturligvis ikke Botvinnik. Isin bitterhet valgte han å klare seg uten sekundant. I matchen mot Smyslov i 1956mente han seg forrådt av en av sine medhjelpere, og han ville ikke risikere noe sliktigjen. Botvinnik med sine 52 år, var imidlertid nå en aldrende mann, og den armenskeutfordreren Tigran Petrosjan ble til slutt for sterk. Botvinnik tapt 9,2--12,5, og dennegang var hans tid som verdensmester omsider omme.

Etter dette syntes Botvinnik å slappe litt mer av, og han deltok i turneringerbåde her og der. Sitt siste seriøse turneringsparti spilte han i 1970, 59 år gammel. Hanlevde imidlertid i enda 25 år, og 5. mai 1995 trakk antagelig etterkrigstiden mestbetydningsfulle spiller sitt siste sukk.

Vi ser her Botvinnik fra tiden han var på topp like etter 2. verdenskrig.

Botvinnik, M - Euwe, MVm-turnering, Haag, 1948XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 8r+l+-trk+( 7+pvlnwqpzpp' 7+pvlnwqpzpp' 7+pvlnwqpzpp' 7+pvlnwqpzpp' 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 6-+p+-+-+& 5zp-+-zp-+-% 5zp-+-zp-+-% 5zp-+-zp-+-% 5zp-+-zp-+-% 4-+LzPQ+-+$ 4-+LzPQ+-+$ 4-+LzPQ+-+$ 4-+LzPQ+-+$ 3zP-+-zPN+-# 3zP-+-zPN+-# 3zP-+-zPN+-# 3zP-+-zPN+-# 2-zP-vL-zPPzP" 2-zP-vL-zPPzP" 2-zP-vL-zPPzP" 2-zP-vL-zPPzP" 1+-+-tRRmK-! 1+-+-tRRmK-! 1+-+-tRRmK-! 1+-+-tRRmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy15.La2! Botvinnik forbereder et dypt bondeoffer. 15...Sf6 16.Dh4 e4 17.Se5! Lxe5?!Etter å ha sett partifortsettelsen er det lett å kritisere dette, men det er alltid fristende ågrabbe med seg en bonde. 18.dxe5 Dxe5 19.Lc3 20.f3! Sd5 Et viktig poeng varvarianten 20...exf3 21.Lb1! h6 22.Txf3 Sd5 23.Tg3!! Dxh4? 24.Txg7+ Kh8 25.Th7+Kg8 26.Th8 matt. Euwe forsøker å avklare stillingen, men løperparet er like sterkt isluttspillet. 21.Dxe7 Sxe7 22.fxe4 b6?! Euwe var på denne tiden i dårlig form ogforsvarer seg ikke godt, men stillingen er vanskelig for svart. 23.Ted1 Sg6 24.Td6 La625.Tf2 Lb5 26.e5 Se7 27.e4 c5 Svart må hindre 28.Td7, men nå rakner det fort. 28.e6f6 29.Txb6 Lc6 30.Txc6! Sxc6 31.e7+ Tf7 32.Ld5 og Euwe ga opp på grunn avvarianten 32…Tc8 33.e8D! Txe8 34.Lxc6 fulgt av 35.Ld5. 1-0

122

Vassilij Smyslov

Vassilij Vasiliyevitsj Smyslov tilhører den unge garde av sovjetere som stormet fremetter 2. Verdenskrig, og som la grunnlag for Sovjets store dominans i sjakkverdenen iflere tiår fremover. Han ble født 24. mars 1921 i en stormfull tid i hjemlandet.Kommunistene var i ferd med å vinne borgerkrigen som fulgte etter revolusjonen i1917.

Han lærte å flytte brikkene i seksårsalderen av sin far, som faktisk hadde slåttAljechin i et parti en gang i 1912. Da Botvinnik var 17 år, vant han det sovjetiskejuniormesterskapet og i 1940, to år senere, tok han tredjeplass i det nasjonalemesterskapet for de aller beste. Året etter kom han på tredjeplass i en matchturneringmellom Leningrad og Moskva, bare bak verdenstoppene Botvinnik og Kere. ISovjetmesterskapet i 1944 var det bare Botvinnik foran ham på resultatlisten. I 1945var det Smyslov navn som sto på toppen.

Smyslov lever ennå i beste velgående. Hans gammlelmodige atferd og roligespillestil gjør det vanskelig å se for seg Smyslov som ung fremadstormendestjernespiller. Men når man ser på hans merittliste fra denne tiden like etter krigen,skjønner man at Smyslov virkelig gjorde vei i vellinga i sine yngre dager. Hansutvikling må kunne beskrives som kometaktig.

Etter krigen fremsto Smyslov som en av de fremste VM--kandidatene, og hanbekreftet dette blant annet ved å slå Samuel Reshevskij 2--0 i radiomatchen mot USA i1945. I den første store turneringen etter krigen i Groningen i 1946 der verdenseliten pånytt kunne samles, kom Smyslov på tredjeplass bak Botvinnik og Euwe. Dettekvalifiserte ham til VM--turneringen i Haag og Moskva i 1948. Her tok Smyslovandreplassen bak Botvinnik.

I den første kandidatturneringen noensinne, den i 1950, kom Smyslov påtredjeplass bak de like unge landsmenn Bronstein og Boleslavskij. Men i Neuhausen ogZurich i 1953 var det endelig Smyslovs tur. Smyslov vant denne kandidatturneringensuverent og var dermed klar for VM--match mot Botvinnik.

Botvinnik hadde nå allerede trukket seg noe tilbake, og de fleste regnet nokallerede da Smyslov som verdens beste spiller. Som vi vet var imidlertid Botvinnik enseiglivet kar, og med matchresultatet 12--12 beholdt Botvinnik sin tittel.

Smyslov lot seg imidlertid ikke knekke, og da en ny VM--match sto for tur i1957, var det nok en gang Smyslov som hadde slått seg fram som den endelig utfordrer.Det var allerede på den tiden et omfattende kvalifikasjonssystem for å klarere en VM-utfordrer.

Noe rart kan det kanskje virke at verdensmesteren rolig kan slappe av mens deøvrige kandidatene må gjennom en betydelig syklus for å kåre den endeligeutfordreren. Dette systemet gjør det ikke enkelt å vippe verdensmesteren av tronen.Men i 1963 ble det i hvert fall slutt på retten til returoppgjøret dersom verdensmesterenskulle tape.

Etter oppkjøringen i kandidatsyklusen stilte uansett Smsylov godt rustet til VM-oppgjøret mot Botvinnik i 1957, og denne gang klarte han å overliste den gamle revenmed matchsifrene 12,5--9,5. Mer overraskende var det at han året etter skulle la seglure i returoppgjøret. Smyslov tapte 10,5--12,5, ble dermed verdensmester i bare et årog 12 dager. Alle disse matchene med Botvinnik foregikk i Moskva.

Smyslov utviklet i disse sjakklig sett glitrende årene også sin andre storeinteresse, musikken. I 1950 prøvesang han faktisk på det berømte Bolshoi teater iMoskva. Da Smyslov var på Norgesbesøk i forbindelse med en innsamlingsaksjon tiljordskjelvofrene i Armenia, fikk vi oppleve hans sangstemme. For meg låt han i hvert

123

fall imponerende.Den eneste sjakkspilleren jeg ha vært borte i som kan oppvise noe lignende må

være Lajos Portish, Ungarns toppspiller i en årrekke, fram til unge Judit Polgar overtokfor få år siden. I en turnering på Island kunne jeg gjøre mine sjakkforberedelser påhotellrommet, godt akkompagnert av Portish’ arier, der han gjorde sin dagligestemmegymnastikk på rommet sitt i den andre enden av gangen.

Smyslov var bare 36 år da han måtte oppgi VM--tittelen, men også etter det harhan en betydelig merittliste å vise til. Fremdeles dukker han opp i turneringer rundtomkring, og med sin fantastiske sluttspillteknikk er han stadig en farlig motstander.

I 1982 gjorde den da 61 år gamle Smyslov et overraskende comeback på VM-fronten da han gikk videre fra intersoneturneringen i Las Palmas og dermed kvalifiserteseg for kandidatmatchene. Det ble der til slutt Garri Kasparov, som da bare var 21 årgammel, som satte en stopper for Smyslov, men dette var likvel en imponerendeprestasjon alderen tatt i betraktning.

Man trenger bare en kort titt på Smyslov for å se at man her har med enkjernesunn kar å gjøre. Han kommer sikkert til å leve i enda mange år og glede mangeflere med sine nydelige sluttspill. Vi skal her se den unge Smyslov i aksjon med etstilrent dronningoffer.

Botvinnik, M - Smyslov,VVM-match, Moskva, 1954XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8L+l+-trk+( 8L+l+-trk+( 8L+l+-trk+( 8L+l+-trk+( 7zp-+-+pvlp' 7zp-+-+pvlp' 7zp-+-+pvlp' 7zp-+-+pvlp' 6-+-zp-+p+& 6-+-zp-+p+& 6-+-zp-+p+& 6-+-zp-+p+& 5+-+-sn-vL-% 5+-+-sn-vL-% 5+-+-sn-vL-% 5+-+-sn-vL-% 4Q+-+-+P+$ 4Q+-+-+P+$ 4Q+-+-+P+$ 4Q+-+-+P+$ 3zP-+-+-zP-# 3zP-+-+-zP-# 3zP-+-+-zP-# 3zP-+-+-zP-# 2-wq-+-zP-+" 2-wq-+-zP-+" 2-wq-+-zP-+" 2-wq-+-zP-+" 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! 1+-tR-+RmK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy20…Lb7! 21.Tb1 Det var nok akkurat dette Smyslov hadde håpet på. 21...Sf3+22.Kh1 Lxa8! 23.Txb2 Sxg5+ 24.Kh2 Sf3+ 25.Kh3 Lxb2 Svarts lette offisererdominerer brettet. 26.Dxa7 Le4 27.a4 Kg7 28.Td1 Le5 29.De7 Tc8! Når også tårnetkommer med i angrepet, blir det for mye for hvit. 30.a5 Tc2 31.Kg2 Sd4+ 32.Kf1 Lf333.Tb1 Sc6 og hvit ga opp. Det kunne ha fulgt 34.Dc7 Ld4! 35.Dxd6 Txf2+ 36.Ke1Te2+ 37.Kf1 Th2 38. Ke1 Le3 39.Dd3 Th1+ 40.Df1 Txf1 41.Kxf1 Sxa5 med materiellgevinststilling. 0–1

Mikhail Tal

Mikhail Nekhemievitsj Tal er kanskje den mest fargerike verdensmester av de 13, ognoen mener han er det største sjakktalent som noensinne har eksistert. Tal ble født iRiga, Latvias hovedstad i 1936, fire år før de tre baltisk stater ble innlemmet iSovjetunionen. Han lærte sjakkreglene i sjuårsalderen, og da han var 12 år ble han med

124

i sjakklubben i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon. Det var ikke mulig å oversehans strålende talent, og i 1949 ble en av Rigas toppspillere satt til å videreforedledenne sjakklige juvelen. Det første gjennombrudd kom da han 16 år gammel vant detlatviske mesterskapet.

For dem som har opplevd Tals sjakklige appetitt , kan vanskelig se for seg Talopptatt av noe annet enn sjakk. I 1954 begynte han imidlertid å studere på universiteteti Riga,og vel og merke ikke matematikk. Tal var nok altfor kreativt anlagt til slikt.Fagene ble i stedet russisk språk og litteratur.

Det var imidlertid sjakk som snart skulle oppta mesteparten av Talsoppmerksomhet. Etter brukbare resultater i det sovjetiske mesterskapet både i 1955 og1956, knallet han i 1957 til med seier. For dette resultatet ble han tildeltstormestertittelen av FIDE. Den gang fantes det ikke noe ratingsystem, så slikeutdelinger ble alltid vurdert på skjønn, men antagelig var stormesterkravet relativt setthøyere den gang enn det er i dag.

Tal vokste etter dette så å si rakt inn i himmelen. I 1958 ble han førstSovjetmester for andre gang, deretter vant han den sovjetiske soneturneringen ogderetter intersoneturneringen i Portoroz i det tidligere Jugoslavia. I München-olympiaden i 1958 hadde Tal beste score med 13,5 av 15, og det er unødvendig å nevneat han spilte på laget som vant. Sovjet har så godt som vunnet samtlige olympiader etter2. verdenskrig. Det eneste feilskjæret jeg kan komme på var i Buenos Aires 1978, daUngarn klarte å snike seg foran.

Sjakkolympiader har for øvirg ingen sammenheng med de klassiske olympiskevinter-- og sommerleker. I sjakkverdenen tilsvarer olympiaden omtrent VM forlandslag, og det har alltid vært knyttet mye prestisje til disse. Helt i teten har detimidlertid sjelden vart særlig spennende. Tidligere Sovjetunionen og nå Russland harog er fremdeles simpelthen for sterke.

I 1959 vant Tal kandidatturneringen han hadde kvalifisert seg til ved å vinne iPortoroz året før, og den eneste som sto mellom ham og verdensmestertittelen vardengang Mikhail Botvinnik. Heller ikke denne hindringen ble imidlertid for stor. Talvant VM--matchen i 1960 med glans med 6 seire, 13 remiser og to nederlag. Som defleste av de foregående VM--matchene, foregikk også denne i Moskva.

I en alder av 23 år ble Tal den yngste verdensmester noensinne, en rekord GarriKasparov skulle slå 25 år senere, da han ble verdensmester bare 22 år og 210 dagergammel. I motsetning til Kasparov klarte imidlertid ikke Tal å klamre seg fast til sintrone.

Det ble etterhvert klart at Tal hadde alvorlige helseproblemer, og i 1969 måttehan sågar fjerne den ene nyren. Om det var dette som forårsaket nederlaget ireturoppgjøret i Moskva mot Botvinnik i 1961 er uvisstt, men Botvinniks comebackkom i hvert fall som en stor overraskelse på de fleste. Tal var detronisert etter bare et årog fem dager som verdensmester, sju dager mindre enn Smyslov.

I neste kandidatturnering i 1962 måtte Tal trekke seg på grunn avnyreproblemer, men etter seieren i intersoneturneringen i 1964 var han igjen med i VM-kampen. Etter seier over Lajos Portish i kvartfinalen og Danmarks Bent Larsen isemifinalen, måtte han imidlertid til slutt gi tapt for Boris Spasskij. I 1968 var detViktor Kortsjnoj som satte en stopper for Tals ambisjoner om comeback.

Neste gang Tal skulle kvalifisere seg til kandidatmatcher var i 1979, men dennegang var det Lev Polugajevskij som slo ham ut. I 1985, etter fjerdeplass ikandidatturneringen i Montpellier gikk Tal videre i VM-syklusen for siste gang, mendet ble tap mot Nederlands Jan Timman i første kandidatmatch.

Selv om Tal ikke klarte å nå helt opp i VM--sammenheng på ny, gjorde han

125

sterke resultater i en rekke turneringer helt fram til sin død i 1992. Tal var blant depriviligerte i det gamle Sovjetsamfunnet, og han hadde vist at han ikke benyttet førsteog beste anledning til å hoppe av og søke politisk asyl i et vestlig land, slik mangeandre sjakkspillere hadde gjort. Dette gjorde ham til en hyppig gjest i vestligeturneringer.

Med sine glitrende kombinasjoner var Tal en karismatiker på sjakkbrettet, ogdet var på den måten han fikk tilnavnet «Trollmannen fra Riga». Utenfor sjakkbrettetvar han vennligheten selv og lett å ha med å gjøre på alle måter.

Jeg har spilt mot Tal ganske mange ganger, og må si jeg ble litt paff første gangjeg skulle hilse på ham og oppdage at han bare hadde tre fingre på høyre hand. Hansskinnende øyne og ellers lille, litt kroket kropp bygget godt opp under hans trolsketilnavn.

Tal ble bare 55 ar gammel. Dødsårsaken var visstnok svikt i den siste nyren,men det er ikke unaturlig å tenke seg at hans drikkevaner også spilte inn. Talkonsumerte på sine eldre dager et betydelig kvantum alkohol. Det var for eksempelikke uvanlig under sjakkturneringer å finne Tal sittende oppe midt på natten, blank iøynene, og spille lynsjakk mot en eller annen sjakklig ubetydelighet. Men dagen etterpåvar han tilsynelatende like uberørt og kjempet knallharde partier mot Kasparov ellerhvem det måtte vare.

Tal var også en fantastisk lynsjakkspiller, og i 1988 ble han uoffisiellverdensmester i lynsjakk. Da han var i Oslo like etter, fikk jeg den delte gleden av åmøte Tal i et lynsjakkparti i forbindelse med en større oppvisning i Spikersuppa. Makentil lynsjakkspiller har aldri jeg vært borte i! For det første spilte han enormt fort, og fordet andre ofret han brikker hytt og pine før jeg til slutt bare hadde å resignere, sterktforvirret. Dette skjedde bare kort tid før hans altfor tidlige død, men skal sant sies såhan allerede da mer død enn levende ut. Tal ville antagelig ha spilt som en sterkstormester selv på dødsleiet.

Vi skal her se et eksempel på Tal «tryllerier» over sjakkbrettet.

Tal, M - Botvinnik, MVM--match, Moskva, 1961XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-mkr+l+-+(8-mkr+l+-+(8-mkr+l+-+(8-mkr+l+-+(7+p+-+p+p'7+p+-+p+p'7+p+-+p+p'7+p+-+p+p'6-+P+p+-zp&6-+P+p+-zp&6-+P+p+-zp&6-+P+p+-zp&5+P+psN-+-%5+P+psN-+-%5+P+psN-+-%5+P+psN-+-%4-+-tr-+-+$4-+-tr-+-+$4-+-tr-+-+$4-+-tr-+-+$3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#3+-+-+-+-#2-+R+-zPPzP"2-+R+-zPPzP"2-+R+-zPPzP"2-+R+-zPPzP"1tR-+-+-mK-!1tR-+-+-mK-!1tR-+-+-mK-!1tR-+-+-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyDet er ikke mange brikker igjen, men likevel nok til å stelle i stand en nydelig kombinasjon.29.Sd7+! Etter 29…Lxd7 30.cxd7 Td8 31.Tc8+! Txc8 32.Ta8+! Kxa8 33.dxc8D+ får hvit nydronning med sjakk.. Heller ikke 29…Kc7 30.b6+ Kd8 31.cxb7! redder svart. Botvinnik såogså dette og ga derfor opp. 1–0

126

Tigran Petrosjan

Tigran Vartanovitsj Petrosjan ble født i Tbilisi i Georgia 17. juni 1929. Like etter 2.verdenskrig døde begge foreldrene, og han flyttet da til Armenias hovedstad Jerevan.Han bodde ikke her lenge, men i Armenia er det ingen tvil om at han er armener.Petrosjan betraktes som Armenias store sjakksønn, og han nøt her en enorm popularitet.Armenerne anser for øvrig også Garri Kasparov, dagens verdensener, som armenersiden hans mor stammet derfra.

Petrosjan var god i ung alder og i 1946 vant han det armenske mesterskapet. Hanvant også i 1948, før han i 1949 flyttet til Moskva, der han fortsatte sin sjakkligeutvikling i stort tempo.

I 1951 ble han Moskvamester, og senere på året kom han på andreplass iSovjetmesterskapet bak Paul Keres. Dette kvalifiserte ham for intersoneturneringen iSaltsjöbaden i 1952, og også der gikk han videre med andreplass bak Alexander Kotov.I den sterke kandidatturneringen ï Neuhausen--Zurich i 1953, gjorde han det brukbartmed femteplass, men for å kunne bli VM—utfordrer, måtte man altså gå helt til topps.

Etter gode forsøk både i Amsterdam i 1956 Portoroz i 1958, var det i Curacao i1962 endelig Petrosjans tur. Petrosjan var klar for den aldrende Botvinnik og vant VM-matchen i 1963 forholdsvis greit med 5 seire, 15 remis og bare 2 tap.

Året etter ble den første uoffisielle ratinglisten presentert av systemetsopphavsmann Arap Elo. På topp raget Petrosjan sammen med Bobby Fischer, beggemed 2690 i rating.

Verdensmestertittelen gjorde Petrosjan til en høyt aktet mann i Sovjet, og fra1963 til 1966 var han sjefsredaktør for sjakkbladet Shakhmatnaya Moskva. Fra 1968 til1977 var han ansvarlig for bladet 64, som omfattet bade sjakk og dam(!).

Petrosjan fortsatte å hevde seg godt i ulike turneringer også som verdensmester,men hans spillestil gjorde ham aldri til noen suveren ener. I matchspill var hanimidlertid sterk, og han forsvarte da også VM--tittelen mot Boris Spasskij i 1966.

Like før han skulle møte Spasskij på nytt i 1969 tok Petrosjan en mastergrad veduniversitet i Jerevan, og det var ikke noe hvilket som helst tema Petrosjan studerte. Hansavsluttende diplomoppgave hadde tittelen «Sjakklogikk».

Disse andre syslene både med studier og sjakkblader var imidlertid neppegrunnen til at han i 1969 måtte gi tapt for Boris Spasskij. Spasskij var på den tiden påsitt sterkeste, og Petrosjan måtte oppgi VM--tittelen etter 6 tap, 13 remis og 4 seire.

I neste VM—syklus, i1971 slo han den da meget unge tyskeren Robert Hubner iet merkelig oppgjør, der Hubner forlot matchen halvspilt på grunn av for mye bråk ispillelokalet. For Petrosjan var ikke dette noe problem. Han var nemlig tunghørt, og hanløste situasjonen helt enkelt ved å bare skru av høreapparatet..

I et intervju med Hubner i sjakktidsskriftet «New in Chess» fremgår det atHubner mente dette var usportslig av Petrosjan, og at noe sånt ville for eksempel aldriTal ha gjort. Hubner fikk i alle fall revansj, da han i Skojeolympiaden året etter påførtePetrosjan hans eneste nederlag.

Petrosjan slo i neste runde i denne syklusen i 1971 ut også Viktor Kortsjnoj, førhan i kandidatfinalen måtte gi tapt mot Bobby Fischer. Petrosjans kone ga da hanstrener Alexei Suetin skylden for nederlaget, og markerte dette med rett og slett klabbetil ham.

127

I kandidatmatchene i 1974 beseiret Petrosjan Lajos Portish, men denne gangenmåtte han gi tapt mot Viktor Kortsjnoj. Også i 1977 tapte Petrosjan kandidatmatchenmot Kortsjnoj. På den tiden var for øvrig forholdet mellom Kortsjnoj og hans tidligerehjemland, Sovjet, så betent at matchen måtte spilles bak skuddsikre vinduer. I 1980tapte Petrosjan kandidatmatchen mot Kortsjnoj for tredje gang¨.

I 1984, 55 år gammel, døde Petrosjan av kreft, den kanskje mest særegne av de13 verdensmestere.

Når man ser på Petrosjans spillestil, er det egentlig imponerende at han klarte åkomme så langt. Hans taktiske kvaliteter kunne ikke måle seg med folk som Tal ogFischer, men hans enormt dype posisjonsforståelse gjorde ham likevel til en kreativspiller. Petrosjan spilte sjakk som ingen andre før ham. Han likte å pusle forsiktig rundtmed sine brikker og sakte, men sikkert utmanøvrere sine motstandere.

Vi skal her ser Petrosjan i et strålende eksempel på hvordan kongen kan brukesaktivt i sluttspillet.

Petrosjan, T - Botvinnik, MVM--match, Moskva, 1963XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7zp-+k+-+p' 7zp-+k+-+p' 7zp-+k+-+p' 7zp-+k+-+p' 6-zp-+p+p+& 6-zp-+p+p+& 6-zp-+p+p+& 6-zp-+p+p+& 5+P+-+-+-% 5+P+-+-+-% 5+P+-+-+-% 5+P+-+-+-% 4Pvl-mKN+-+$ 4Pvl-mKN+-+$ 4Pvl-mKN+-+$ 4Pvl-mKN+-+$ 3+-+-zP-zP-# 3+-+-zP-zP-# 3+-+-zP-zP-# 3+-+-zP-zP-# 2-+R+-zP-tr" 2-+R+-zP-tr" 2-+R+-zP-tr" 2-+R+-zP-tr" 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! 1+-+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy37.Ke5! Th5+ Svart kan ikke hindre kongen I å trenge inn da 37...Le7 besvares med38.Td2+, og e-bonden ryker. 38.Kf6 Le7+ 39.Kg7! e5 40.Tc6! Dette er så typiskPetrosjan som det kan få blitt. På finurlig vis presser hvit seg fremover. 40...Th141.Kf7! Ta1 Eller 41...Th5 42.g4 Th4 43.Te6 Ld8 44.Td6+ med samme resultat.42.Te6! Ld8 43.Td6+ Kc8 44.Ke8! Lc7 45.Tc6 Td1 På 45...Txa4 følger 46.Sc3 og47.Sd5. 46.Sg5 Td8+ 47.Kf7 Td7+ 48.Kg8! og da de svarte bøndene på kongefløyensnart blir spist opp, gir Botvinnik opp. 1-0

Boris Spasskij

Boris Vasiliyevitsj Spasskij er blant de meste undervurderte av verdensmesterne. Hanble i 1972 viden kjent som den skvære mannen som fant seg i alle Bobby Fischersmerkelige påfunn, men sjakklig sett var dette nederlaget et negativt vendepunkt forSpasskij. Han har siden bare vært en skygge av seg selv. I sin ungdomstid derimot varSpasskij en glitrende spiller.

Spasskij er født i Leningrad i 1937, men under krigen søkte familien tilflukt iUralfjellene. Det var her Spasskij lærte sjakk i en alder av fem år. I 1947 oppsøkte hansjakkmiljøet i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon Pionerene og ble raskt tatt hånd

128

om av en personlig trener. Dette virker kanskje rart for oss, men i det tidligere Sovjetvar sjakktrener et fullt respektert yrke. Man måtte ha flere års universitetsutdannelsemed sjakk som hovedstudium før man kunne påta seg slike viktige oppgaver som åsørge for nasjonens unge sjakktalenter.

Spasskij skuffet ikke og i 1955 vant han juniorverdensmesterskapet i Antwerpen.Samme år kom han på tredjeplass i Sovjetmesterskapet, som på den tiden må ha værtsterkere enn de fleste øvrige internasjonale turneringer. Året etter kom han på tredeltførsteplass i det samme mesterskapet, men omkampen ble vunnet av Mark Taimanov,foran Spasskij og Yuri Averbakh til slutt. Spasskij kom like etter på tredjeplass ikandidatturneringen i Amsterdam.

Før han var 20 år hadde altså Spasskij etablert seg i den ypperste verdenseliten.På den tiden var det også et annet fremragende talent som utmerket seg, amerikanerenBobby Fischer. I Intersoneturneringen i 1960 i Mar del Plata i Argentina delte disse toførsteplassen. Sluttspillet mellom Spasskij og Bronstein fra denne turneringen ble forøvrig brukt som åpningsfrekvens i James Bond-filmen From Russia with Love.

Inngangen av 1960--årene må virkelig ha fortonet seg som en spennendesjakktid, med 23 år gamle Mikhail Tal som verdensmester og fremadstormende spilleresom Spasskij og Fischer som utfordrere.

I 1961 vant Spasskij Sovjetmesterskapet alene for første gang. To år senere deltehan seieren med Leonid Stein, men nok en gang tapte han omkampen. Etter dette varimidlertid Spasskij ustoppelig. Etter først seier i soneturneringen i Moskva i 1964,intersoneturneringen i Amsterdam litt senere, og deretter matchseire over Paul Keres,Efim Geller og Mikhail Tal, var han klar til å utfordre verdensmester Tigran Petrosjan.Petrosian var imidlertid en seiglivet spiller, og etter 24 partier hadde Petrosjan vunnetfire partier og Spasskij bare tre. De øvrige 17 endte remis.

Spasskij lot seg ikke knekke og fortsatte å vinne store turneringer, blant annet iSanta Monica i 1966 foran Bobby Fischer og Bent Larsen. Over 1 000 tilskuere kunneher overvære prestisjeoppgjøret Spasskij--Fischer, som Spasskij vant.

Etter seire over Geller, Bent Larsen og Viktor Kortsjnoj i 1968 var Spasskij pånytt klar for VM--match mot Petrosjan. Denne gang vant Spasskij. For dette mottok han1 400 dollar, hvilket er overraskende lite i forhold til både hva som var vanlig før 2.verdenskrig, for ikke å snakke om de summer det er snakk om i dag. Nesten alle disseVM--matchene med sovjetere involvert foregikk imidlertid i Moskva, og det var nokikke vanlig å overøse noen med penger der borte på den tiden, selv ikke verdensmestre.

Men som verdensmester hadde tross alt Spasskij sine privilegier. Han fikk foreksempel lov til å reise hvor han ville. Spasskij benyttet dette blant annet til å delta i detåpne kanadiske mesterskapet i 1971. Dette var faktisk første gang en verdensmesterdeltok i en turnering der ikke alle spilte mot alle.

Spasskij var på denne tiden meget sterk, men det var også Bobby Fischer. Og iReykjavik i 1972 skulle verden oppleve tidenes sjakkmatch mellom disse to gigantene.Fischer hadde etterhvert utviklet et betydelig renommé som urokråke, og i forhold tilham fortonet Spasskij seg som medgjørligheten selv. Fischer klagde på alt mulig, ogfikk blant annet premiefondet opp i helt andre dimensjoner enn det noen gang haddevært tidligere. Spasskij var bare glad til. Fischer sørget jo for alt.

Når matchen omsider kom i gang, startet Spasskij med å vinne et klartremissluttspill i første parti for deretter å vinne på walk--over i det neste runde. Ettermye dramatikk klarte Fischer å komme tilbake, og sluttresultatet ble omsider 12,5--8,5til Fischer.

De politiske undertoner i forbindelse med denne matchen var påtagelige.Forholdet mellom USA og Sovjet var på denne tiden iskaldt. USA var sterkt involvert i

129

kampen mot kommunismen i Vietnam. 1972 var også året da president Nixon var påfrierferd til Kina, Sovjets rival i sør. Og så kommer denne enslige amerikaneren oghamler opp med hele Sovjets apparat av trenere, psykologer og alt som tenkes kan,personifisert i verdensmesteren Boris Spasskij.

Spasskij ble da heller ikke tatt godt imot da han kom hjem. For første gang blehan stoppet i tollen for undersøkelse av bagasjen, og mange andre privilegier ble nåtrukket tilbake.

Spasskij ville ikke finne seg i dette, og senere på 1970--tallet flyttet hansimpelthen til Frankrike. I motsetning til for eksempel Viktor Kortsjnoj, som lagde etvoldsomt oppstyr ut av sin flukt fra Sovjet, klarte Spasskij i all stillhet å komme segvekk. Det må ha vart Spasskijs diplomatiske fremferd som hjalp ham.

Spasskij vant i 1973 Sovjetmesterskapet på ny, og både i 1974 og 1977 var hanVM--kandidat. Gløden var imidlertid borte, og på slutten av 1970-tallet og videre utoveri 80--årene ble det mest korte remiser på Spasskij. Takket være Fischer hadde Spasskijfatt seg et godt navn. Han virket etterhvert mer interessert i motta sine startpenger ogkomme seg ut og spille tennis, enn å sitte inne og slite over sjakkbrettet.

Sjakkpromotor Øystein Brekke lykkes å få Spasskij til en turnering i Gjøvik i1983, og for meg ble det et lykketreff da jeg faktisk klarte å beseire den gamle mestereni vårt innbyrdes oppgjør. Spasskij virket imidlertid uinspirert og var tilfreds med å retteopp scoren med en seier og resten remiser i de resterende partiene.

I 1992 var Spasskij og Fischer på nytt i medienes søkelys, og nok en gang vardet skandaler i luften. Våpenhandleren og bankmannen Jedzimir Vasiljevitsj hadde klartå lokke Fischer ut av sin 20 årige dvale for et returoppgjør mot Spasskij. Problemet varat oppgjøret skulle foregå i Sveti Stefan, midt i det krigsrammede og FN--boikottedeJugoslavia. Spasskij lot seg friste av premiefondet på over fem millioner dollar. Nok engang gikk han på nederlag, med 10 tap, 5 seire og 15 remiser, men matchen innbrakteham i hvert fall en pen slump penger.

Antagelig var ikke resultatet det viktigste for Spasskij ved denne anledningen.Spasskij har nok alltid vært en bedagelig mann, og han lever nå i Frankrike helttilbaketrukket fra alt som har med sjakk a gjøre.

Spasskij var i sin ungdomstid en romantiker på sjakkbrettet. Blant annet haddehan stor suksess med åpningen Kongegambitt, som egentlig var kastet på skraphaugenhundre år før. Det forteller mye om Spasskijs spillestil. Han tok opp igjen arven fraAdolf Anderssen og andre romantiske figurer fra forrige århundre. Her ser vi Spasskij ien av VM--historiens flotteste avslutninger.

Spassky, B - Petrosian, TVM--match, Moskva, 1969XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqrvl-mk(8r+-wqrvl-mk(8r+-wqrvl-mk(8r+-wqrvl-mk(7+p+l+-zp-'7+p+l+-zp-'7+p+l+-zp-'7+p+l+-zp-'6p+-zppsn-zp&6p+-zppsn-zp&6p+-zppsn-zp&6p+-zppsn-zp&5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%5+-+-+-+-%4-+-sNP+-+$4-+-sNP+-+$4-+-sNP+-+$4-+-sNP+-+$3+LsN-+-+-#3+LsN-+-+-#3+LsN-+-+-#3+LsN-+-+-#2PzPP+-+QzP"2PzPP+-+QzP"2PzPP+-+QzP"2PzPP+-+QzP"

130

1+K+-+RtR-!1+K+-+RtR-!1+K+-+RtR-!1+K+-+RtR-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpasskij har ofret en bonde for å åpne linjer mot svarts kongestilling, og nå fyrer han påmed enda mer dynamitt. 21.e5! Hvit trenger feltet e4 for springeren. 21...dxe5 22.Se4Sh5 Svart har ikke noe bedre. På 22...Sxe4 følger 23.Txf8+ og 24.Dxg7 matt; og22...exd4 23.Txf6+ er like ille. 23.Dg6! exd4 Kombinasjonens poeng var den langevarianten 23...Sf4 24.Txf4! exf4 25.Sf3! Db6 26.Tg5!! Lc6 ( På 26...Dd8 skjer 27.Se5!med avgjørende angrep.) 27.Sf6 Le4 28.Dxh6+!! gxh6 29.Tg8 matt! Alt dette måtteSpasskij se allerede i diagramstillingen. 24.Sg5 og her ga Petrosjan opp da 24...hxg525.Dxh5+ Kg8 26.Df7+ Kh7 27.Tf3 fører til forsert matt. 1–0

Bobby Fischer

Robert James, eller bare Bobby, Fischer er utvilsomt den mest omdiskuterte avverdensmesterne. Noen mener han er fullstendig gal, mens andre betrakter han somtidenes største sjakkspiller. Spekulasjonene ble ikke mindre da han trakk seg tilbake fraall offentlighet etter seieren over Spasskij i 1972.

Bobby Fischer ble født midt under 2. verdenskrig, den 9.mars 1943, i Chicago,Illinois. Men da verdensfreden kom i 1945, var akkurat det motsatte tilfelle hjemme hosfamilien Wender--Fischer. Foreldrene ble skilt, og moren Regina Wender måtte klareseg alene med Bobby og hans storesøster Joan. Etter et kort opphold i Mobile, Arizona,endte den lille familien opp i Brooklyn i New York.

Fischer har alltid vart en ensom ulv, og det passer inn i mønsteret at han lærteseg sjakkreglene på egen hånd av en instruksjonsbok som fulgte med et sjakkbrettfamilien hadde fått i gave. Han var da seks år gammel, og et helt år hadde han stor gledeav spille bare med seg selv. Moren fant etterhvert ut at noe måtte gjøres, og snart kunneman på gaten se en dynamisk kvinne med svære plakater som etterlystesjakkmotstandere for sin unge sønn Bobby. Det lyktes hun med å finne, og i 1951begynte Fischer i Brooklyn Chess Club.

Her kunne Fischer i første omgang få tilfredsstilt sin store sjakkappetitt Men i1955 var tiden moden for nye utfordringer, og han begynte i Manhatten Chess Club.Etter dette skjøt utvikling virkelig fart.

I 1956, da han var 13 år gammel, var hans amerikanske rating bare på litt over1700, hvilket tilsvarer et middels klubbnivå, men likevel klarte han det året å gå helt tiltopp i det amerikanske juniormesterskapet. Premien var en skrivemaskin. Det var pådenne tiden han spilte sitt berømte parti mot David Byrne, det noen kaller århundretsparti.

Fischer ble snart betraktet som et vidunderbarn, og i 1958, da han var 14 år og 9måneder gammel, vant han sitt første amerikanske mesterskap uansett alder. Dettekvalifiserte ham for intersoneturneringen i Portoroz senere på året. Unge Fischer klarteseg utmerket i det harde selskapet med en delt femteplass.

Han ble her utnevnt til stormester, knapt 15 år gammel. Dette er en prestasjonsom vanskelig kan vurderes i nåtidens lys. Franskmannen Etienne Bacrot ble nyligverdens yngste stormester noensinne i en alder av 14 år og to måneder, hvilketselvfølgelig også er strålende. Men Bacrot blir tross alt tatt hånd om av en av verdensmest anerkjent trenere. Fischer utviklet seg helt på egen hånd, bare med sitt eget enormesjakksug som veileder.

Fischer ble også amerikansk mester i 1959. Han var nå en anerkjent spiller somhevdet seg i sterke turneringer både i Argentina, Sveits og andre land. I

131

kandidatturneringen i Jugoslavia i 1959, den som gjorde Mikhail Tal til VM--utfordrerog litt senere også verdensmester, kom Fischer på en delt femteplass.

Fischer tilbragte etterhvert mye tid i det tidligere Jugoslavia, og blant detsjakkelskende jugoslaviske folk var han naturligvis svært populær. Det var kanskje dettegjensidige kjærlighetsforholdet som bragte Fischer ut av isolasjonen over 30 år senerefor returoppgjør mot Spasskij i Sveti Stefan, men kjedelig var det naturligvis da atJugoslavia skulle være midt i en blodig borgerkrig.

I 1960 ble Fischer amerikansk mester for tredje gang. Noen måneder seneredelte han førsteplassen med Boris Spasskij i en storturnering i Mar del Plata i Argentina,og også i Reykjavik gikk han til topps. De flittige islendingene så kanskje allerede dafor seg muligheten til å få stand en VM--match med Fischer som utfordrer, når den tidskulle komme.

Det syntes åpenbart at Fischer skulle bli verdensmester, og mest skråsikker avalle var antagelig Fischer selv. Det er en historie der Fischer i 1960 sier til den nybakteverdensmesteren Mikhail Tal at han snart vil bli avløst av en ung amerikaner, hvorpåTal umiddelbart snur seg til Bill Lombardy, en annen amerikansk sjakkspiller som stårved siden av, og sier: --Å, gratulerer, Bill.

Sjakk betydde på denne tiden alt for Fischer. Han hadde avbrudt skolegangen påErasmus High School i Brooklyn, der han for øvrig var god venn med BarbaraStreisand, for å satse helt og holdent på sjakk. Det spørs om dette var et heldig trekk,med tanke på de personforstyrrelsene Fischer etterhvert skulle legge for dagen. Hanskulle snart bli en vanskelig mann for en rekke turneringsarrangører rundt omkring. Motsine motspillere var han imidlertid alltid korrekt.

Høsten 1960 var Fischer ankermann under sjakkolympiaden i Leipzig, og pånyåret vant han det amerikanske mesterskapet enda en gang. Fischers stilling som USAsubestridte ener var imidlertid ennå ikke helt avklart. Gamle Samuel Reshevskij forlangteå bli behandlet med respekt, og sommeren 1961 kom det i stand en match mellom disseto. Etter to seire hver og sju remiser ble imidlertid matchen avbrudd fordi spillerne ikkekunne komme til enighet om når partiene skulle begynne.

Året etter passerte Fischer Reshevskij på den amerikanske ratinglisten for førstegang. Enda et par år senere, da den første uoffisielle ratinglisten for verdenseliten blepublisert, toppet Fischer sammen med Tigran Petrosjan.

Fischer hadde på denne tiden også sine kontroverser med de sovjetiskesjakkspillerne, som han mente drev med avtalt spill Og i 1963 annonserte han at hanikke lenger ville delta i FIDE--turneringer om det ikke ble en slutt på dette.

I november 1963 var det for øvrig planlagt en gigantisk simultanoppvisning derFischer skulle spille mot 400 spillere samtidig. Men dette måtte avlyses både på grunnav mordet på president Kennedy og på grunn av en brann på Astor Hotel derbegivenheten skulle finne sted. I stedet la han ut på en omfattende simultanturné rundt ihele USA.

Fischer fortsatte utover hele 1960--tallet å vinne det meste han var med på.Bortsett fra et lite arbeidsuhell i 1966, ble han amerikansk mester hver gang han stilteopp, og i 1964 gjorde han det til og med med perfekt score, 11 av 11. VM--spill lotimidlertid vente på seg. I 1967 ledet han intersoneturneringen i Sousse suverent, da hanplutselig fant noe han var misfornøyd med. Og til sjakkverdenens store fortvilelse trakkhan seg fra turneringen.

Om det var denne personlige ubalansen som året etter førte ham inn i denreligiøse sekten Worldwide Church of God skal være usagt, men denne skulle i hvertfall oppsluke mye av Fischers tid fremover. Han flyttet til Pasadena i Los Angeles, dermenigheten hadde hovedsete. Og det er her han levde, helt til han i 1992 måtte forlate

132

USA på grunn av problemer i forbindelse med returoppgjøret mot Spasskij i dettidligere Jugoslavia.

På denne tiden var det også en annen ikke--russer som herjet i de storeturneringene, dansken Bent Larsen. Da det i 1970 ble gjort i stand til match mellomSovjet og resten av verden, forlangte Larsen å sitte på førstebord foran Fischer. AtFischer aksepterte dette, sier en hel del om hvilken stjerne Larsen var på denne tiden. På2. bord gjorde Fischer sin jobb med å slå bunnsolide Petrosjan 3--1.

Like etterpå ble Fischer uoffisiell verdensmester i lynsjakk, og han imponertemed umiddelbart etter turneringen å rekapitulere samtlige 22 partier.

I november dette året gjorde Paul Benkö det storartede å oppgi sin plass iintersoneturneringen i Palma de Mallorca for at Fischer skulle få vare med. Fischerkvitterte med å vinne turneringen, og nå var det ingen som kunne hindre hans vei tilVM--toppen. I kandidatmatchene slo han først Mark Taimanov 6--0 og deretter BentLarsen med tilsvarende score. Ikke en eneste remis ga han bort! Mot Petrosjan ikandidatfinalen ble det litt jevnere, men Fischer var likevel suveren, med fem seire, treremiser og bare et tap. Endelig var det Bobby Fischers tur til å utfordre VM--tronen.

Denne matchen mellom Spasskij og Fischer skulle imidlertid ikke bli lett å få istand. Fischer satte seg på bakbeina på alle mulige vis. Til og med president Nixonmåtte involveres for til slutt å overtale Fischer til å stille opp.

11. juli 1972 var omsider alt klart, og Spasskij og Fischer spilte sitt første parti inøytrale omgivelser i Reykjavik på Island. Fischer tapte imidlertid dette partiet, ogdermed var problemene i gang igjen. Da neste parti skulle begynne, var Fischer reisttilbake til USA. I løpet av noen få kritiske dager klarte man imidlertid å overtale Fischertil å returnere og fortsette matchen.

Etter dette var det ingen tvil om hvem som ville vinne. Fischer formelig knusteSpasskij, og snaue to måneder senere hadde Fischer endelig nådd sitt mål. Han haddevunnet matchen 12,5--8,5 og med det besteget den høyeste tinden i sjakkverdenen. Detvar kanskje dette som avgjorde Fischers videre skjebne. Han hadde vunnet det som varå vinne.

Fischer trakk seg helt tilbake fra alt spill.Og da Anatolij Karpov sto somutfordrer tre år senere, nektet han å forsvare sin tittel. FIDE kunne ikke gjøre annet ennå utnevne Karpov til ny mester, men Fischer har aldri anerkjent dette. Han betrakter segstadig som den regjerende verdensmester.

I 1992 dukket Fischer uventet opp i Sveti Stefan i det tidligere Jugoslavia tilsåkalt returoppgjør mot Boris Spasskij. Selv om Spasskij også var rusten og utrenet,overbeviste Fischer med å vinne matchen 17,5--12,5. Fischer må i sin isolasjonutvilsomt ha fulgt nøye med i det som har foregått på sjakkfronten de siste 20 årene.

Denne matchen brakte imidlertid Fischer opp i nye problemer. Jugoslavia var pådenne tiden under boikott av FN. Den amerikanske regjeringen advarte Fischer oginformerte om at straffen for å bryte boikottreglene var 10 år i fengsel og 250 000 dollari bot. Fischer ga blaffen, og markerte sin avsky mot dette med å spytte på brevet fra detamerikanske departement.

Fischer kunne etter matchen i Sveti Stefan ikke reise tilbake til USA, og hanlever nå visstnok i Budapest, stadig temmelig isolert. Sjakkfamilien Polgar har hatt endel kontakt med ham, og i følge søsteren Judit er han fremdeles veldig sterk. Men forsjakkverdenen for øvrig kan det se ut til at Fischer er gått tapt for godt. Han er enlevende legende, men han står også som en advarsel for hvordan det kan gå dersomsjakken blir for altoppslukende i ens liv.

Vi ser her en liten kombinasjon som spinner rundt temaet dobbeltangrep.

133

Spassky, B - Fischer, RVM--match, Reykjavik, 1972XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8-+-+-mk-+(8-+-+-mk-+(8-+-+-mk-+(8-+-+-mk-+(7+-+l+-zp-'7+-+l+-zp-'7+-+l+-zp-'7+-+l+-zp-'6-zp-+-+qzp&6-zp-+-+qzp&6-zp-+-+qzp&6-zp-+-+qzp&5zp-zpPzp-zp-%5zp-zpPzp-zp-%5zp-zpPzp-zp-%5zp-zpPzp-zp-%4P+P+Psn-+$4P+P+Psn-+$4P+P+Psn-+$4P+P+Psn-+$3+-zP-+-+-#3+-zP-+-+-#3+-zP-+-+-#3+-zP-+-+-#2-+Q+-+PzP"2-+Q+-+PzP"2-+Q+-+PzP"2-+Q+-+PzP"1+-+LvL-mK-!1+-+LvL-mK-!1+-+LvL-mK-!1+-+LvL-mK-!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghySpasskij har nettopp spilt 27.Dd3-c2??, en stygg feil Fischer ikke er sen om å utnytte.27...Lxa4! Etter 28.Dxa4 Dxe4 henger det både på g2 og e1, og 29.Kf2 besvares med29...Sd3+. 28.Db1 Lxd1 29.Dxd1 Dxe4 gir heller ikke hvit noe håp. Spasskij ga derforopp like så godt med en gang. 0–1

Anatolij Karpov

Anatolij Karpov ble i 1975 verdensmester uten kamp, og i 1993 skjedde det sammeigjen. Først var det Fischer og deretter Kasparov som kom i konflikt med FIDE og blefratatt tittelen til fordel for Karpov. Disse “skyggemesterne” har forfulgt Karpov i helehans regjeringstid på sjakktoppen. Uansett hvor godt Karpov har gjort det, har hansposisjon som verdensener alltid vært forbundet med en viss usikkerhet.

Anatolij Karpov er født i Zlatoust i Russland 23. mai 1951, og han lærte å flyttebrikkene allerede i fire-- års alderen. Da han var 12 år, kom han inn på den anerkjente“Botvinnik’s sjakkskole” i Moskva, og det må ha vært der han bygget opp sin dype oggrunnleggende posisjonsforståelse.

Denne Sovjetskolen, som den også omtales, er kanskje den viktigste arvenBotvinnik etterlot seg. Nesten alle de beste russiske sjakkspillerne selv i dag har på eteller annet vis vært innom denne skolen, og de preges alle av den grundige ogsystematiske innstillingen til sjakk som var så karakteristisk for Botvinnik.

I disse gode omgivelsene utviklet Karpov seg raskt, og i 1967 vant hanjunioreuropamesterskapet i Groningen. Karpov lot seg ikke som Fischer rive fullstendigmed, men fortsatte sin utdannelse med studier i matematikk ved universitet i Moskva.Snart valgte han imidlertid å flytte til Leningrad for i stedet studere økonomi, engelskog spansk.

I 1969 ble han juniorverdensmester i Stockholm, og det ble da klart for verden atman hadde med et helt spesielt talent å gjøre. I 1970 ble han internasjonal stormester.

Til tross for sterk fremgang også i tiden fremover, kunne Karpov i 1972 fullføresin universitetsgrad. Hans diplomoppgave handlet om det økonomiske system undersosialismen i Sovjet. Her var det altså ikke noe fokus på sjakk, slik det for eksempelhadde vært i Petrosjans oppgave.

1973 ble sjakklig sett et stort år for Karpov. Etter mange sterke resultater fikkhan det som kalles for sjakkens Oscar. Han kom også med på listen over Sovjets ti beste

134

idrettsutøvere, uansett gren. I den delen av verden har alltid sjakk blitt regnet som ensport.

Fremgangen fortsatte, og i 1974 beseiret han først Polugajevskij, så Spasskij ogtil slutt Kortsjnoj i disse kandidatmatchene som leder fram til VM--match. Da Fischerikke kunne komme til enighet med FIDE, ble Karpov utnevnt til verdensmester utenkamp. Det var sørgelig for sjakkverdenen. Et oppgjør mellom Fischer og Karpov villevirkelig vært et høydepunkt, og vi ville unngått mange av de uklarhetene det siden harvært rundt VM--tittelen.

Karpov viste seg imidlertid snart som en verdig mester. Han følte kanskje hanmåtte bevise noe, og gikk fra den ene turneringseieren etter den andre. Karpov varvirkelig suveren. Den eneste som kunne true hans posisjon var Viktor Kortsjnoj.Forholdet mellom disse to var ikke godt. Foruten kandidatmatchen i 1974, som irealiteten ble en VM--finale, møttes disse to til VM--oppgjør både i 1978 og 1981, ogstemningen var alltid like hatsk.

Kortsjnoj klarte i 1976 under dramatiske omstendighet å hoppe av fra Sovjet,men hans kone og sønn klarte han ikke å få med seg. Sovjetmyndighetene nektet åslippe dem ut, og Kortsjnoj svarte med tidenes bakvaskelseskampanje av alt som haddemed kommunisme og Sovjet å gjøre. Karpov, med sine bånd helt opp til presidentBresjnev, ble hoggestabbe.

Etter å ha lært Kortsjnoj litt bedre å kjenne, skjønner jeg nå at Karpov ikke kanha hatt det lett. Fremdeles driver Kortsjnoj med sine små triks, og det er sjelden hanomtaler sine motstandere i positive vendinger. Karpov hadde imidlertid også sine svinpå skogen. For eksempel er det kommet fram at det på tredje tilskuerrad i dissematchene konsekvent satt en parapsykolog med eneste oppgave å forstyrre Kortsjnoj.Kortsjnoj forsvarte seg mot dette med å spille med solbriller med speilrefleks. Mertvilsomt er det imidlertid at yougurtene Karpov fikk servert under partiene skulleromme kodete meldinger, men kunne det irritere Kortsjnoj var kanskje formaletoppnådd.

I 1978, like etter seiereren over Kortsnoj i Baguio på Filippinene, ble Karpovkåret til arets idrettsmann i Sovjet, og han mottok sin æresbevisning av selveste LeonidBresjnev.

I 1984 deltok Karpov i Oslo Schakselskaps jubileumsturnering i Oslo, og detnorske publikum fikk første gang stifte bekjentskap med denne alltid korrekteverdensmesteren. Under omvisning i Oslo Rådhus la jeg merke til at han hele tidenholdt seg klint opptil guiden og at han nikket høflig på alle de rette stedene. Han virket idet hele tatt riktig hyggelig, men han takket nei da min eldre bror prøvde å få han medpå fest sammen med de andre spillerne. Karpov har alltid var tilbaketrukken sånn sett.Han trives nok best med sine sjakkbrikker - og frimerker(!).

Karpov er en betydelig frimerkesamler, og det var kanskje derfor han lot seglokke til å spille match mot meg på Gjøvik i 1991. Organisator Øystein Brekke harsamme lidenskaper, sjakk og frimerker, og de hadde tydeligvis mye å snakke om. Detvar i det hele tatt en langt mer avslappet Karpov som kom på besøk den gang. Denvankjemmede sveisen var borte, og jeg ble nesten litt fornærmet da han selv i fjerde ogsiste parti spilte i akkurat samme t--skjorte og simple dress han hadde gått i under heleoppholdet.

Jeg tok i hvert fall matchen seriøst nok og var kjempefornøyd med resultatet 2-2,etter en seier hver og to remiser. Jeg har også møtt Karpov ved en del andreanledninger, og selv om han er veldig sterk, er han ikke på langt nær så farlig som foreksempel Kasparov. Kasparov går etter strupen fra første trekk, mens Karpovforetrekker å seigpine sine motstandere.

135

En av de tingene Bobby Fischer fikk endring på da han herjet som verst var atVM--matcher ikke lenger skulle begrenses oppad til 24 partier, men at det i stedet skullevære førstemann til seks seire. Etter det første VM--oppgjøret mellom Karpov ogKasparov høsten 1984 ble det fort slutt på det systemet.

Karpov startet matchen glimrende og ledet snart 4--0 og etterhvert også 5--0.Alle regnet med en lett seier for Karpov, men på mirakuløst vist klarte Kasparov åkomme til hektene med en endeløs rekke remispartier.

Etter mange måneders spill med bare remispartier, slo plutselig Kasparov til medførst en seier og deretter to til. Akkurat da saker og ting endelig begynte å skje, brøtimidlertid FIDE-president Florencio Campomanes inn og sa at matchen av helsemessigegrunner ikke kunne fortsette. Kasparov var i harnisk, og mente Campomanes haddekommet sin gode venn Karpov til unsetning i en kritisk situasjon, mens Karpov var likeopprørt. Han ledet jo tross alt 5--3, og trengte bare en seier til for å vinne.

Alle var imidlertid enige om at den nesten seks måneder lange matchen haddevært en pest og en plage, ikke bare for spillerne, men for alle involverte. Den norskestormester Jonathan Tisdall jobbet på den tiden for det internasjonale telegrambyraetReuter og var en av stakkarne som måtte vare til stede hele tiden. At matchen ble spilt iMoskva gjorde visst ikke tilværelsen lystigere.

Året etter var de to kamphanene klare igjen, og denne gang var det maks 24partier. Kasparov hadde imidlertid fått den leksjon han trengte, og Karpov tapte 11--13.En av betingelsene for at Karpov skulle gå med på å avbryte den første matchen var athan skulle ha rett til returoppgjør i tilfelle nederlag. Og i 1986 møttes de to for tredjegang. Forste halvdel ble spilt i London, samtidig som musicalen Chess ble lansert, mensavslutningen skjedde i Leningrad. Karpov tapte igjen, men stadig knepent, 11,5--12,5.

VM--matchene var egentlig stipulert til å spilles hvert tredje år, og etter seierover Andrei Sokolov i kandidatfinalen våren 1987, var det nok en gang klart forgigantmøte mellom Karpov og Kasparov. Matchen ble denne gang spilt i Sevilla iSpania, og det kravstore spanske publikummet, som er vant til tyrefektinger og blodbad,fikk virkelig valuta for pengene.

Før siste parti ledet Karpov 12--11, og Karpov trengte bare remis for ågjenerobre VM--tittelen. Den utrolige Kasparov presterte imidlertid å vinne detteavgjørende partiet, og dermed beholde tittelen. Maken til spenning skal man lete lengeetter.

Etter seire over Johann Hjartarson, Arthur Jusupov og Jan Timman var Karpov i1990 enda en gang klar for Kasparov, denne gang med New York og Lyon som deltearrangører. Men, akk, atter en gang vant Kasparov knepent 12,5--11,5.

Ved neste VM--syklus i 1992 ble Karpov overraskende slått ut av Nigel Short.Da Short og Kasparov året etter ble nektet å spille deres VM--match under FIDE-regi,ble imidlertid Karpov for andre gang utnevnt til verdensmester uten et skikkeligoppgjør. Karpov sa ikke nei takk. Han er i dag fremdeles den offisielle verdensmester,men det er utbredt enighet om at det er Kasparov som er den reelle mester.

I disse dager jobbes det intenst med å få i stand et gjenforeningsoppgjør mellomKarpov og Kasparov og omsider få slutt på uklarhetene omkring hvem som egentlig erverdensmester. Både Karpov, Kasparov og til og med Fischer går nå rundt og smykkerseg med denne gjeve tittel.

Mitt inntrykk er at Kasparov er den beste av disse, men Karpov er en slu rev imatchsspill, sa en match mellom Kasparov og Karpov vil stadig være en åpen affære.Fischer er det ingen lenger som bryr seg med.

I det første oppgjøret mellom Karpov og Kasparov så det i begynnelsen ut til åvære klasseforskjell mellom de to. Spesielt i sluttspillet var Karpov suveren. Her ser vi

136

Karpov i en leksjon over temaet sterk springer versus svak løper.

Karpov, A - Kasparov, GVM --match, Moskva, 1984XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 8-+-+-+-+( 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 7+-+-+-+-' 6p+-mk-zp-+& 6p+-mk-zp-+& 6p+-mk-zp-+& 6p+-mk-zp-+& 5+p+p+-+p% 5+p+p+-+p% 5+p+p+-+p% 5+p+p+-+p% 4-zP-zP-+-zp$ 4-zP-zP-+-zp$ 4-zP-zP-+-zp$ 4-zP-zP-+-zp$ 3zP-+-sNPzP-# 3zP-+-sNPzP-# 3zP-+-sNPzP-# 3zP-+-sNPzP-# 2-+-+-mK-+" 2-+-+-mK-+" 2-+-+-mK-+" 2-+-+-mK-+" 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! 1+l+-+-+-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyKasparov har akkurat slått på h4, men han hadde nok da ikke regnet med hvitssvartrekk. 47.Sg2!! Karpov oppgir en bonde for å komme fremover med kongen.47…hxg3+ 48.Kxg3 Ke6 Svarts problem er at bondesluttspillet etter 48…Lg6 49.Sf4Lf7 50.Kh4 Ke7 51.Sxh5 Lxh5 52.Kxh5 er vunnet for hvit. 49.Sf4+ Kf5 50.Sxh5 Ke651.Sf4+ Kd6 52.Kg4 Lc2 53.Kh5 Ld1 54.Kg6 Ke7 55.Sxd5+? Dette naturlig trekk varfaktisk en alvorlig feil. Med 55.Sh5 og deretter slag på f6 kan hvit fortsette å jage densvarte kongen bakover før d--bonden erobres. Stadig vil bondesluttspillene alltid værevunnet for hvit. 55…Ke6? Etter 55…Kd6! 56.Sxf6 Lxf3 er gevinstføringen langt verrefor hvit siden svart hele tiden kan smette opp på d5 dersom springeren flytter på seg.Fremdeles er ikke seieren opplagt, men i Karpovs hender går det greit. 56.Sc7+ Kd757.Sxa6 Lxf3 58.Kxf6 Kd6 59.Kf5 Kd5 60.Kf4 Lh1 61.Ke3 Kc4 62.Sc5 Lc6 63.Sd3Lg2 64.Se5+ Kc3 65.Sg6! Den svarte kongen har blitt ganske aktiv, men med noenpresise trekk vinner hvit greit. 66…Kc4 66.Se7 Lb7 67.Sf5 Lg2 68.Sd6+ Kb3 69.Sxb5Ka4 70.Sd6 Etter slag på a3 er det bare å rusle på med b-bonden. 1-0

Garri Kasparov

For Garri Kasparov finnes det tilsynelatende ingen grenser. De som fantes er sprengt forlenge siden, og selv om han siden 1993 ikke lenger har vart offisiell verdensmester, harikke det bekymret ham. Han vet han er best, og det vet også de fleste andre.

Harry Weinstein, som var Kasparovs opprinnelige navn, er født i Baku iAserbadjan 13. april 1963. Da hans jødiske far døde tidlig, endret han fornavn til Garriog tok samtidig en russisk versjon av morens pikenavn til etternavn. Han ble dermedhetende Garri Kasparov.

Det foreligger litt uklarhet rundt Kasparovs etniske bakgrunn. Undersjakkolympiaden i Jerevan i Armenia i 1996 ble Kasparov behandlet som en armenskfolkehelt siden moren visstnok var armener. Da det var opptøyer i Nagorno Karabakh,en armensk enklave i Aserbajdsjan for noen år siden, var det tydeligvis ikke trygt å værearmener selv i Baku. I en notis i Dagbladet kunne vi lese om sjakkverdensmesteren somhadde leiet et fly for å frakte slektninger og venner unna og i sikkerhet.

137

I dag representer Kasparov hverken Armenia eller Aserbajdsjan, men Russland.Det er der han utviklet seg som spiller og fikk bistand da han var ung.

Det lyste snart en stor stjerne over Kasparov. Og allerede før han markerte seg ivesten med seier i sin første internasjonale turnering i Banja Luka i Jugoslavia i 1979,gikk det rykter om denne Kasparov som helt sikkert ville erobre sjakkverden.

Kasparov ble sovjetisk juniormester både i 1975 og 1976, og i 1980, da han var17 år, ble han juniorverdensmester. Fem måneder tidligere hadde han blitt stormesteretter seier i en sterk turnering i Baku.

Kasparovs vei til toppen er det rene eventyr. I 1981 kom han på delt førsteplass iSovjetmesterskapet sammen med Lev Psakhis, som nå forøvrig representerer Israel.Året etter vant han først en superturnering i Bugujon, før han gikk til topps iintersoneturneringen i Moskva og dermed kvalifiserte seg til kandidatmatchene.

1983 ble innledet med turneringsseier i Niksic, før han i tur og orden ekspederteAlexander Beljavskij, Viktor Kortsjnoj og til slutt Vassilij Smyslov. Kasparov haddevokst med hver eneste oppgave og var nå, i en alder av bare 21 år, VM--utfordrer.Matchen mot Karpov i 1984 skulle bli enda en fantastisk historie.

Kasparov hadde i kandidatmatchene slått seg fram med friskt og ungdommeligspill. Ikke minst hadde han hatt god score med Tarrasch--varianten i Dronninggambit,der svart påtar seg en sigelbonde for aktivt spill. I Karpov møtte han en spiller av et heltannet kaliber. De gamle triksene fungerte ikke lenger. Karpov utnyttet alle Kasparovssmå unøyaktigheter og klarte å vri helpoeng ut av selv mikroskopiske fordeler. Snarthadde Karpov vunnet fem partier uten at Kasparov hadde vært i nærheten av noe somhelst.

Det Kasparov da presterte er nesten for utrolig til å være sant. Han hadde lært sinlekse, og i resten av matchen var det en bunnsolid Kasparov vi fikk se. Karpov klarteikke å få hull på byllen og ro i land den sjette og siste seieren han trengte for å vinnematchen. I stedet ble det en endeløs rekke remiser før Kasparov plutselig våknet til livmed tre raske seire, og det var da FIDE--president Campomanes blandet seg inn ogavbrøt matchen.

Etter denne kraftprestasjonen kom det kanskje ikke som noen overraskelse atKasparov skulle vinne returmatchen året etter. Med seier 13--12 hadde Kasparov blitttidenes yngste verdensmester, bare 22 år og 210 dager gammel.

I 1986 i London og Leningrad forsvarte han VM--tittelen mot Karpov medhårfine marginer, og enda mer hårfint var det i Sevilla i 1987. Kasparov måtte vinnesiste parti for å beholde tittelen, og sannelig klarte han det også. Stakkars Karpov.Heller ikke i 1990 greide Karpov å vippe Karpov av tronen, selv om det også da var såjevnt så jevnt.. Kasparov har alltid klart å hive seg i mål det lille hestehodet foranKarpov.

Kasparov og Karpov har det siste tiåret vært i en klasse for seg. Egentlig er detjo bare plass til en av dem på toppen, men i 1993 kom Kasparov i konflikt med FIDE,og han startet i stedet en ny organisasjon, Professional Chess Association, med sin egenVM--syklus. VM--tittelen ble dermed splittet.

Nigel Short, som hadde kvalifisert seg som utfordrer gjennom det ordinæreFIDE--systemet, lot seg antagelig blende av utsikten til å bli dollarmillionær og støttetKasparovs intiativ. Matchen Short--Kasparov høsten 1993 ble dermed den første VM-match under PCA’s regi. Ikke overraskende var Short sjanseløs. Kasparov vantkomfortabelt 12,5--7,5.

Etter dette har det mest vært rot rundt denne VM--tittelen. Kasparov omtales nåsom PCA--verdensmester, mens Karpov er FIDE--verdensmester. Uoffisielt betraktes

138

imidlertid Kasparov som den reelle mester, og i spillestyrke ligger Kasparov stadig ethestehode foran Karpov.

Kasparov forsvarte i 1995 sin nye tittel mot inderen Viswhanathan Anand medmatchsifrene 10,5--7,5. Dette oppgjøret foregikk forøvrig i styrtrike Donald Trump’slukrative lokaler i Fifth Avenue i New York, der Michael Jackson holder til itoppetasjen.

Kasparov har alltid vært tiltrukket av pengesterke omgivelser. I 1988 ble han denførste sovjetiske idrettsmann som lot seg eksponere i vestlige reklamekampanjer.Kasparov er som en magnet på sponsormarkedet, og han kjenner sin markedsverdi.Omtrent en halv million kroner må den ut med som vil ha Kasparov med i en turnering.I mer kommersielle foretak tar han gjerne mer. I matchen mot IBM’s sjakkmaskin DeepBlue i 1996 var premiefondet på 500 000 dollar, og i returoppgjøret våren 1997 vardette steget til 1 100 000 dollar.

I dette siste oppgjøret skjedde for øvrig det utrolige at maskinen beseiretKasparov 3,5--2,5. For første gang noensinne var Kasparov beseiret i et matchoppgjør,og at det skjedde mot en computer gjorde ikke saken mindre smertefull for Kasparov.Kasparov hater å tape, og på TV-nyhetene over hele verden kunne man se den fortvilteKasparov vri seg i håret og riste oppgitt på hodet før han oppgir det siste partiet.

Selv har jeg spilt mot Kasparov tre ganger, men med elendig score. I de to førstepartiene spilte jeg virkelig som en idiot. Kasparov er en utagerende personlighet. Manføler at det bobler over av energi når man er i nærheten av ham, og nettopp denneutstrålingen gjør ham til en ekstra vanskelig motstander. Jeg klarte ikke å fri meg fradette i begynnelsen og spilte altså langt dårligere enn normalt. Tredje gang jeg møtteham var jeg mer bevisst på dette, og etter en grundig mental forberedelse gikk det lengeriktig bra. Men i tidsnøden lot jeg meg lure.

Vi skal her se det siste partiet i VM--matchen i 1985, der Kasparov måtte minstholde remis for å erobre VM--tittelen.

Karpov, A - Kasparov, GVM--match, Moskva, 1985XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY XABCDEFGHY 8-+-+r+k+( 8-+-+r+k+( 8-+-+r+k+( 8-+-+r+k+( 7+lwqntrpvlp' 7+lwqntrpvlp' 7+lwqntrpvlp' 7+lwqntrpvlp' 6pzp-zpp+p+& 6pzp-zpp+p+& 6pzp-zpp+p+& 6pzp-zpp+p+& 5+-+-+-zP-% 5+-+-+-zP-% 5+-+-+-zP-% 5+-+-+-zP-% 4Psn-+PzP-+$ 4Psn-+PzP-+$ 4Psn-+PzP-+$ 4Psn-+PzP-+$ 3+NsN-vL-+R# 3+NsN-vL-+R# 3+NsN-vL-+R# 3+NsN-vL-+R# 2-zPP+-wQLzP" 2-zPP+-wQLzP" 2-zPP+-wQLzP" 2-zPP+-wQLzP" 1+-+R+-mK-! 1+-+R+-mK-! 1+-+R+-mK-! 1+-+R+-mK-! xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyStillingen ser lovende ut for hvit med press mot både b- og d-bonden, men Kasparovinnleder nå et skikkelig gjørmebad. 25…f5! 26.gxf6 Sxf6 27.Tg3 Hvit kan også slå påb6 direkte. 27…Tf7! Kasparov har ingen planer om å legge seg på defensiven. 28.Lxb6Db8 29.Le3 Sh5 30.Tg4 Sf6 31.Th4 g5! Hvilken stilling i et avgjørende sisteparti.32.fxg5 Sg4 33.Dd2 Sxe3 34.Dxe3 Sxc2 35.Db6 La8! Med dette enkle trekk viser

139

Kasparov at han har kontrollen. Etter c-bondens fall rakner det i b-linjen for hvit.36.Txd6 Et desperat trekk i sterk tidsnød. 36…Tb7! 37.Dxa6 Txb3 38.Txe6 Txb239.Dc4 Kh8 Det er den hvite kongen som står mest utsatt. 40.e5? En bukk i tapt stilling.40…Da7+ 41.Kh1 Lxg2+ 42.Kxg2 Sd4+ Kasparov avslutter veien til VM-tittelen meden avdekkersjakk. Karpov ga opp da tårnet på e6 faller. 0-1

Illustrerende parti

Det har vært dårlig med kvinnelige innslag i denne VM--beretningen, men det er etsørgelig faktum at verdens sjakkelite er særdeles mannsdominert. Kortsjnoj hadde ensterk kvinne som delegasjonsleder i sine bataljer med Karpov, og ellers har vi hørt omPetrosjans sinte kone som klabbet til treneren da mannen tapte mot Fischer I 1971.

I nær fremtid kan denne beskjedne kvinnelige innflytelsen endre seg dramatisk.Ungarske Judit Polgar er bare så vidt fyllt 20 år og har allerede etablert seg i den allerypperste verdenseliten. Sammen med spillere som Vladimir Kramnik, ViswhanathanAnand og kanskje 14 år gamle Etienne Bacrott fremstår hun nå som en av de fremsteVM--kandidatene.

Her briljerer hun mot den latviske superstormester Alexei Shirov.

Shirov, A - Polgar, JBuenos Aires, 19941.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sc6 5.Sc3 d6 6.g4!?Et typisk Shirov-trekk. Poenget er å stå klar med g4-g5 dersom springeren går til f6,men Judit finner en alternativ måte å utvikle springeren på.6…a6 7.Le3 Sge7!? 8.Sb3 b5 9.f4 Lb7 10.Df3

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(7+l+-snpzpp'7+l+-snpzpp'7+l+-snpzpp'7+l+-snpzpp'6p+nzpp+-+&6p+nzpp+-+&6p+nzpp+-+&6p+nzpp+-+&5+p+-+-+-%5+p+-+-+-%5+p+-+-+-%5+p+-+-+-%4-+-+PzPP+$4-+-+PzPP+$4-+-+PzPP+$4-+-+PzPP+$3+NsN-vLQ+-#3+NsN-vLQ+-#3+NsN-vLQ+-#3+NsN-vLQ+-#2PzPP+-+-zP"2PzPP+-+-zP"2PzPP+-+-zP"2PzPP+-+-zP"1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy10...g5!!Med dette overraskende bondeoffer etablerer svart seg et solid støttepunkt på e5.11.fxg5 Se5 12.Dg2 b4 13.Se2

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(7+l+-snp+p'7+l+-snp+p'7+l+-snp+p'7+l+-snp+p'

140

6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&5+-+-sn-zP-%5+-+-sn-zP-%5+-+-sn-zP-%5+-+-sn-zP-%4-zp-+P+P+$4-zp-+P+P+$4-zp-+P+P+$4-zp-+P+P+$3+N+-vL-+-#3+N+-vL-+-#3+N+-vL-+-#3+N+-vL-+-#2PzPP+N+QzP"2PzPP+N+QzP"2PzPP+N+QzP"2PzPP+N+QzP"1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy13...h5!Enda et overraskende bondefremstøt. Hvit kan slå bonden på to vis.14.gxh5Antagelig ville 14.gxh6 Lxh6 15.Lxh6 Txh6 vært bedre, selv om kjempespringerenstadig gir svart kompensasjon for bonden.14…Sf5! 15.Lf2

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(8r+-wqkvl-tr(7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&5+-+-snnzPP%5+-+-snnzPP%5+-+-snnzPP%5+-+-snnzPP%4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$3+N+-+-+-#3+N+-+-+-#3+N+-+-+-#3+N+-+-+-#2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy15...Dxg5!Den normalt taktisk sterke Shirov får her virkelig kjørt seg. Etter 16.Dxg5 Sf3+ 17.Kd1Sxg5 dette også bonden på e4.16.Sa5 Se3!!

XABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHYXABCDEFGHY8r+-+kvl-tr(8r+-+kvl-tr(8r+-+kvl-tr(8r+-+kvl-tr(7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'7+l+-+p+-'6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&6p+-zpp+-+&5sN-+-sn-wqP%5sN-+-sn-wqP%5sN-+-sn-wqP%5sN-+-sn-wqP%4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$4-zp-+P+-+$3+-+-sn-+-#3+-+-sn-+-#3+-+-sn-+-#3+-+-sn-+-#2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"2PzPP+NvLQzP"1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!1tR-+-mKL+R!xabcdefghyxabcdefghyxabcdefghyxabcdefghy

141

Hvilke springere! På 17.Dxg5 følger nå 17…Sxf3 matt, og heller ikke 17.Lxe3 Dxe3 ertiltalende. Shirov forsøker å kjempe videre, men Polgar sikrer seg snart en avgjørendemateriell fordel.17.Dg3 Dxg3 18.Sxg3 Sxc2+ 19.Kd1 Sxa1 20.Sxb7 b3!Et nøkkeltrek som sikrer retretten for den svarte springeren.21.axb3 Sxb3 22.Kc2 Sc5 23.Sxc5 dxc5Med kvalitet under og dårlig bondestilling er stillingen håpløs for hvit.24.Le1 Sf3 25.Lc3 Sd4+ 26.Kd3 Ld6 27.Lg2 Le5 28.Kc4 Ke7 29.Ta1 Sc6 og Shirovtrengte ikke å se mer. 0–1