1

Nr. 2 Informasjonsblad fra Stiftelsen D/S Hvaler og D/S Hvalers venner Juni 2007

http://home.no/dshvaler/

Red-akt

Stadig større lysåpning i tunnelen

Mange tunge takmot ismassene

- Vi begynner vel å se en stadig størrelysåpning i tunnelen, men jeg tørforeløpig ikke si eksakt når ”Hvaler”kommer på vannet.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid og mangeforhold spiller inn, sier leder av stiftelsen”Hvaler”, Ottar Hval Blekken. Han leder envirksomhet med millionomsetning og envirksomhet som er tuftet på entusiasme oggleden ved å ta vare på gamle klenodier.Du finner hele intervjuet med Ottar på side 3

Eine Wiklund var en av skipperne på «Hvaler».Her er han fotografert i styrhuset. Legg merke tilmanøversøylen til høyre i bildet. Et skår i gleden:noen har stjålet den fra oss.

Isen har til tider skapt problemer forHvalerferjene opp gjennom årene.Ferjene har gjort så godt de harkunnet, men har til tider måttet gi taptfor naturkreftene.

Inne i bladet, på side 15, kan du lese omstrabasene da isen la seg i julen 1941og påside 16 finner du en unik bildeserie fra april1969 da «Hvaler kom til Ødegårdskilen somisbryter for å få «Skjærhalden» ut tilpåsketrafikken

Styreleder OttarHval Blekken omarbeidet i stiftelsenSide 3

Elisabeth SchraderKristiansen medfarens loggbok.Side 8

Med morfar ibarndommensseilas.”Side 12

Øystein Orme er nymann på skuta.Han presenteres påSide 19

Det første bildet og den siste tur Side 11

2

Tor Willy EriksenIngeniør med skip ogoffshore som fagområde Jeg ble for ca 4 år sidenspurt av Torgil Johnsenom jeg ville ta jobbenmed å beregne vekt ogtyngdepunktpå Hvaler. Jeg sa ja tildette da jeg har erfaringmed slikt arbeid fratidligere.Sammen medEineWiklund holdt vi påmed oppmålinger i ca 2år. Jeg har også lagetnoen tegninger påautocad til Hvaler,holder på med bl.a.Generalarrangementet.

Redaksjonen i nyhetsbrevet fra «Hvaler»

Kjell BothneFødt, oppvokst og bodddet meste av sitt voksneliv på Kirkøy, Hvaler.Sterk tilknytning tilhvalerrutebåtene, frafødsel til fastlandsveienkom i 1971.Morfar steammaskinistpå DS HVALER 1922-48.Flere onkler og andreslektninger har jobbet påbåtene. Medlem avstiftelsens styre frastarten. Generell kultur-sjauer og lokalhistorikeri Hvaler.

Eine Wiklunder nå pensjonist etter åinnehatt forskjelligestillinger i Hvaler-selskapet. I 1977 ble hanseniorskipper og var densiste som seilte «Hvaler».I tillegg til mange årstjeneste i fart på Hvaler-øyene med forskjelligebåter, har Eine ogsåbakgrunn fra utenriksfart.Eine sluttet i Hvaler-selskapet da Hvaler-tunnelen ble åpnet Iredaksjonen er Eine vårtlevende leksikon og harutrolig mye kilde- ogbildemateriell.

Torje Braadlandhar tidligere jobbet somjournalist ogredaksjonsleder i toØstfoldaviser og værtinformasjonssjef i flerefinansinstitusjoner iOslo. Han er ogsåorlogskaptein i Sjøfor-svaret.Braadland, som helt frastarten av nyhetsbrevet,har hatt et tett samarbeidmed Christian Mohn ogvar den som i alle årforetok den tekniskeproduksjonen.EtterChristians bortgang harhan overtatt redaktør-ansvaret.

I tillegg til disse fire er også styrenes arbeidsgruppe, som består av Ulf Støa, Ottar HvalBlekken, Eiwind Wiklund, Per Arild Andersen og Knut S. Alnæs med i redaksjonsarbeidet.

God sommer til alle

Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer. Ensommer som gir krefter til fortsatt god oppslutning omarbeidet med D/S Hvaler. Om ikke altfor lenge er båtenklar.

Dugnadsgjengen bleTV- kjendiserSom omtalt i forrige utgave av bladethadde vi besøk av NRK Østfold en avdugnadskveldene. Vi var svært spente påhva reporteren hadde fått ut av dette i våremørke, trange lokaler.

Vi ble gledelig overrassket. Et ganske informativtinnslag i NRK Østfold om båten, hvorfor restaureringog fokus på dugnadsgjengen. Alt i alt et svært severdiginnslag. Og ikke nok med det. Det samme innslagetble vist i Dagsrevyen og som prikken over i”en, i«Norge rundt» i beste sendetid en fredags kveld. Vi haren DVD med innslaget - om noen ikke har fått det medseg.

3

- Stadig større lysåpning i tunnelen- Vi begynner velå se en styadigstørre lysåpning itunnelen, men jegtør foreløpig ikkesi eksakt når”Hvaler” kommerpå vannet. Detgjenstår fortsattmye arbeid ogmange forholdspiller inn, sierleder av stiftelsen”Hvaler”, OttarHval Blekken. Hanleder envirksomhet medmillionomsetningog en virksomhetsom er tuftet påentusiasme oggleden ved å tavare på gamleklenodier.

- Vi har bedt Ottar omå oppsummere virk-somheten sidenstiftelsen ble etablert i1993. Om noen haddespurt, med det vi vet idag, om vi ville gåttløs på Hvaler somprosjekt på nytt, ersvaret et ubetinget ja.Vi var, da vi satt i gang,sikre på at dette villeta lang tid. Vi speku-lerte i om det ville tafem eller ti år. Defleste av en viss alder iFredrikstad og Hvalerhar et forhold til”Hvaler”. Den gikk ifart mellom Hvaler-øyene og Fredrikstad imange herrens år ogbrakte både folk og fefrem og tilbake. Det erviktig å ta vare påhistorien, sier Ottarsom svar på hvorforhan har engasjert seg.Ingenting er så illesom historieløsepersoner, de manglerhelt perspektiv på endel ting.

Ønsker flere tildugnad- Derfor setter vi istiftelsen stor pris på atvenneforeningen har såmange medlemmer. Viskulle selvsagt ønsket atlangt flere hadde hattanledning til å være medpå dugnad. Men vi innserogså at det ikke passer foralle å delta. På den annenside er jeg sikker på atnoen tror de ikke kandelta fordi de ikke er

spesielt tekniske. Mendet er ikke så komplisertsom noen tror. Mye avvårt arbeid handler omdeloperasjoner hvor folkflest kan delta. Er dualminnelig nevenyttig, erdet kvalifikasjon godnok.

Mangefremdriftsplaner- Vi har hatt mangefremdriftsplaner. Men

det hele er avhengig avdugnadsinnsats ogøkonomi. Vi har aldri fåttså mye penger som vi harønsket oss, ei heller hattoptimal arbeidsinnsats.Det hele står og fallermed en hard kjerne avdugnadsarbeidere. Ogbeklageligvis hender detat noen blir syke og ikkekan delta.

Økonomien påskinner- Økonomi er et nøkkel-ord i forbindelse medrestaurering. Da vi startetsolgte vi andelsbrev ogsyntes vi hadde gjort detsvært så bra da vi haddepenger så vi kunne kjøpebåten. Til å begynne medfikk vi heller ingen støttefra Riksantikvaren. Køenev pengetrengende varlang der i gården. Vi måttesørge for lokal støtte forderigjennom å bevise at”Hvaler” var et livskraftigprosjekt. Det var noensom hadde tro på oss istarten. Østre HvalerSjømannsforening hadde50 000 kroner på bok.Disse pengene fikk vi.Litt av en gave. BorgBryggerier var også tidligute med støtte. SomBryggeriet sa, så mye ølog brus som ”Hvaler” harfraktet for oss, skulle detbare mangle. Vi kom idialog med Værste A/Ssom besto av Brynildsensfabrikker, FredrikstadEnergi, Østlandskonsult,Multi, Fredriksborg ogBøckmann. De bestemteseg for å gi oss støtteover tre år. Noe viopplevde som litt av enoppbacking

All verdens legatVi har også søkt allverdens legater og fått litt

Forts neste side

Leder av stiftelsen, Ottar Hval Blekken

4

Forts fra side 1her og litt der. I 2002 fikkvi mye fra Oslo Interna-sjonale Sjømannshjems-fond. Etter at de skiftetnavn ba de oss om å søkeigjen. Hyggelig. Etterhvert har vi også fåttinnpass på Riksantikva-rens budsjett, noe somhar gitt oss følelsen av etøkonomisk pusterom.Riksantikvaren har sagt athans intensjon er å følgeoss til prosjektet erferdig. Vi har for 2007fått forhåndstilsagn på500 000 kroner. Dettetilsagnet har fått plussetpå 200 000 kroner. Detbetyr ast vi har over enmillion til rådighet forinneværende år. For 2008har vi fått tilsagn på 1million kroner.Andreviktige eksempler påstøtte er Batteriretur ASog Hans H. Hornsstiftelse. Vi har ogsåmange bidragsytere fradet private næringsliv,ikke minst fra Hvaler.Uansett størrelse og frahvem det kommer fra,setter vi stor pris på det,både pengemessig og somsymbolverdi.

Høyt kostnadsnivåVi trenger hver å krone vikan få. Det er et høytkostnadsnivå på detjenester vi må kjøpe forå få skuta på havet igjen..Jeg nevner klinking,legging av dekk og myeannet. Heldigvis har ikkedisse arbeidene stoppetopp. Etter sommeren erBredalsholmen i fullsving og deretter vilforhåpentligvis HardangerFartøyvernsenter væreklare for dekkslegging.Parallelt med dette jobbervi med å ferdigmonterestyrehuset. God hjelp til åholde kostnadene nedehar vi i vårt gode og storekontaktnett med firmaer

Lys i tunnelen.....

Snart til kai ved Seut

Slik så det ut under dekk i 2001

som lever varer ogtjenester. Noe får vi gratisog annet på gunstigevilkår.. I tillegg er verne-verdige restaureringspro-sjekter fritatt for moms,og det betyr mye.

Gode arbeidsforholdviktigStiftelsens første storejobb var å finne en base.Vi ønsket ikke å stå på

kaikanten og jobbe underblafrende presenninger.Vi fant egnet lokale påSeut. Det var også en storjobb å planlegge og fåbåten til Seut. Det gikkfor øvrig to, tre år frastarten på stiftelsen tilbåten kom i hus på Seut.Gode arbeidsforhold erviktig skal man holdekoken. Det finnes mangeeksempler på atrestaureringsprosjekter

har gått dukken fordiarbeidsforholdene harvært uutholdelige.

Jakten på motorJakten på motor er etkapitel for seg. Origina-len var tatt ut og sto påFMV. På det tidspunktbåten gikk i opplag var detstore slitasjeskader påmotorene. Vi visste atrektor Zwilgmeyer hadde

5

På vei «hjem» Det var følelser i sving da motorenforlot verkstedlokalet hos Wärtsilä (tidligereNOHAB). Langtfra alle på stedet var begeistretfor salget inntil det ble klart at motoren skulleombord i en gammel rutebåt som var tilrestaurering. Da var det enighet om at det varbedre at motoren kom til nytte enn at denkanskje skulle gå en usikker fremtid i møte i etverkstedlokale.

Lys i tunnelen.....

kjøpt en annen, tilsva-rende motor på 70 tallet.Den skulle være reserve-motor. Vi prøvde å finneut hvor det var blitt avden. Tro det eller ei, denvar solgt som jernskrot Vifant den hos en skrap-handler ved Onsøystasjon. Den ble sporetopp i bunnen av tusenvisav kilo jern og stål og”fisket” den opp. Viønsket å se om det varmulig å restaurere den..Det ble jobbet iherdigmed den, og det mangletikke på dem som ristet påhodet. Det ble nedlagtmye tid og arbeide på denmotoren.

Fant ny motorEn av karene som jobbetmed motoren haddekontakt med en somjobbet på NOHAB iTrollhättan. Han mentedet muligens fantes engammel motor der. Visporet oss tilbake tilChalmers i Göteborg.Motoren sto ikke derlenger. Den var kjøpttilbake til NOHAB. Sidenmotoren ble bygget haddeden vært på verdens-utstilling i Spania. Det

hele endte med at vi fikkkjøpt den for 50 000kroner. Det ble en storbyråkratisk jobb medklargjøring for toll ogavgifter.

Veier 5 tonnMotoren veier over 5tonn og står på Seut.Utfordringene ligger nå ipropellaksel, svinghjul oggirkasse. Folkene imaskinrommet gjør enstor jobb og må nå merog mer opp i båten for åbegynne forberedelser tilå montere. Det er gjortmye og det er omfattendeting som kreves, selv om

det er et veteranfartøy,for å bli godkjent avskipskontrollen. Vi harheldigvis et stort nettverkblant verkstedbedriftersom stiller opp oghjelper oss

To klenodier erstjålet- Får båten være i fredfor uønskede individer?- Vi er blitt frastjålet toting som vi synes erganske ille. Ankeret ogmanøversøylen(maskintelegraf). Den varet riktig klenodium, noe

Forts. neste side

Det gikk akkurat. I hus på Seut

6

Det ble dessverreikke noe på ossdenne gangenheller.Vi får stole påRiksantkvaren ogandre, skriver Ottartil redaksjonen oglegger til: Jeg har fått en fornyethenvendelse om at det kanvære penger å hente iOslo Maritime Fond igjen(tidligere Oslo Internasjo-nale sjømannshjemsfond). Jeg sender søknadsnarlig.En hyggelig nyhet til : Vifår fra nå av benytteSjømannsforeningenslokaler (den gamlekatolske kirken ) til våremøter uten leiekostnader.Sjømannsforeningensponser.

Til Gavesøker

Saksbeh.: Sissel Karlsen, 22986671 Dato: 30. mai. 2007

Sparebankstiftelsen DnB NOR har denne våren fått inn ca 1400 søknader, mangeav dem meget interessante, og vi kan kun gi bidrag til et fåtall av disse. Formå-lene for vårens tildelinger var barn og lokale kulturminner.

Deres søknad ble dessverre ikke prioritert høyt nok til å motta et bidrag.

For eventuelle senere søknader, henviser vi til våre internettsider:www.sparebankstiftelsen.no, hvor formålene for tildeling vil være beskrevet. Vinevner at neste søknadsfrist er 15. september og at de prioriterte formålene tilhøsten vil være aktivitetsfremmende tiltak for unge over 13 år og norsk scene-kunst.

Vi håper dere finner alternative finansieringer og ønsker lykke til videre.

Med vennlig hilsenSparebankstiftelsen DnB NOR

Sissel Karlsen (sign.)Avdelingssjef

Lys i tunnelen.....som tydeligvis er enoppfatning som deles avandre.

Stor virksomhet- Ingenting gjør seg selv?- Nei, det skal være visst.Vi har en hard kjerne på10 - 12 mann som jobberdugnad fire timer hveruke i 45 uker. I tillegg erdet mange som ikkedirekte jobber på båten devanlige dugnadskveldene,men arbeider medspesialoppdrag: motor-romarrangement, drivermed stabilitets-vurderinger, tyngdepunkt-målinger og mye annet.Det er også ganske myeadministrasjon i det sometter hvert er blitt en storbutikk. Søknader skalskrives, venneforenings-medlemmer pleies,regninger, regnskap ogmye annet. Sett under etter det ganske mangemennesker i aktivitet forbåten på forskjelligemåter, sier Ottar.

Centimeterklaring. Med solide rør til å rullemotoren på var det akkurat nok klaring i høydentil at vi med god gammeldags muskelkraft fikkskjøvet og trukket motoren på plass inne i hallen.Nå står motoren vel forvart og maskinistenevåre, Ole og Jan, er i ferd med å plukke den frahverandre for å inspisere og registere delene.

Dette klenodiet,manøversøylen, erstjålet

DnB NOR ga oss ikke noe i år heller Og to godenyheter

7

Protokoll årsmøte D/S Hvalers venner 19.04.2007.ÅPNING, GODKJENNING AV INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2006.Åpning av årsmøtet ved styremedlem Per Arild Andersen.Innkallingen godkjent. For gjennomføring av årsmøtet gjorde årsmøtet følgende valg:Møteleder: Per Arild Andersen. Referent: Knut Alnæs. Tellekorps: Jan Arntzen, Ole Jelstad.To medlemmer til å underskrive protokollen: Tor Willy Eriksen og Torgill Johnsen.

REGNSKAP / REVISJONSBERETNINGPer Arild Andersen orienterte om venneforeningens regnskap. Venneforeningen overførte kr. 83000.- tilStiftelsen D/S Hvaler i 2006. Samlede inntekter var kr. 90883.- Venneforeningens kontantbeholdning vedinngangen til 2007 er kr. 3016.- Det er opprettet en fondskonto hvor medlemmer og andre kan betale inn-skudd øremerket utsmykning av båten. Regnskapet ble godkjent uten anmerkning.

VALGNestleder: Eivind Wiklund gjenvalgt for 2 år.Styremedlem: Ole Jelstad gjenvalgt for 2 år.Sekretær: Knut S. Alnæs gjenvalgt for 2 år.Revisor: Øivnd Beck Andersen gjenvalgt for 1 år.Valgkomite: Torgill Johnsen og Jan Arntzen gjenvalgt for 1 år .Alle valg enstemmig.

ÅRSBERETNINGStyret og representanter fra Stiftelsen har gjennomført 3 samarbeidsmøter i 2006.Tema har bl.a. vært organisering av det videre arbeidet med venneforeningens og stiftelsens avis,våre hjemmesider på internett, og oppdatering av medlemsregister.Antall betalende medlemmer i 2006 var 332, som er 82 flere enn foregående år.I tillegg er det registrert 147 andelseiere, som er samme antall som foregående år.

ORIENTERING OM FREMDRIFT I RESTAURERINGSARBEIDENE V. OTTAR HVAL BLEKKENDugnadsarbeidet har vært stabilt i 2006, og med godt fremmøte. Vi har også fått god hjelp med sveise-arbeider. Videre klinkearbeider er utsatt til forsommeren 2007, ettersom Bredalsholmen Fartøyvernsenterhar vært fullt beskjeftiget med arbeider på ”Sørlandet”. Overflatebehandling utvendig skrog planleggesgjennomført i samarbeid med et kommunalt prosjekt der arbeidskraft stilles til disposisjon. HardangerFartøyvernsenter tar arbeidet med dekkslegging midtskips tidlig høst ’07. Vi har etter hvert opparbeidet etstort nettverk i ulike faglige miljøer. Dette er av stor verdi for fremdriften. Stiftelsen har for tiden en gunstigøkonomi og har pr. i dag 1,3mill. til disp. for 2007. Venneforeningens bidrag er av stor betydning. Bevilgnin-ger fra Riksantikvaren var betydelige i 2006, og det er gitt forhåndstilsagn om 1 mill. for 2008. Vi hardessuten et håp om at dette beløpet vil kunne økes. Lokal industri i Fredrikstad-området bidrar stadig medgratisarbeider. Stiftelsen har sendt søknad om økonomisk støtte fra Sparebankforeningen, og forventer svar iløpet av mai ’07. I arbeidene med restaurering av D.S.”Hvaler ” har vi lært oss å tåle et godt tidsperspektiv. Nåser det ut til at tidsperspektivet kan bli bestemt av planene for utbygging av ny innfartsåre til Fredrikstad.Hallen på Seut der båten nå står vil da bli revet.

.Jan Andersen Knut Alnæs Torgill JohnseReferent

8

«Det er for meg litt spesielt å lesedenne loggboken, jeg hører min farsstemme og jeg erkjenner hva det lå idet å være presis, ”holde ruta”. Jeg ervokst opp med vær og vindmeldinger,Jeg liker til dags dato ikke tåka. Nårisen la seg rundt Hvaler så ble detmange turer til ”Rødshue” for å sehvordan isen oppførte seg. Alle disseminnene kommer tilbake når jeg nåleser i loggboken hans.Det er også rørende med hans person-lige kommentarer (sansynligvis ikkevanlig i denne type bøker, men dog!).»

- Hører minfars stemme

Elisabeth Schrader Kristiansen

Fordi det nå er sommerhar jeg her valgt å ta utdeler av loggboken(skrevet av Rolf JacobSchrader) i perioden juni-juli 1936. Teksten er ioverenstemmelse medoriginalen.

Elisabeth SchraderKristiansenkommer her medflere utdrag avfarens loggbokfra "Hvaler"

Fra Schraders loggbok

D/S ”Hvaler” sommeren 1936Juni 1936Tirsdag 2.SV bris, klart fint vær. Tar ”Hvaler” til verkstedet og bruker ”Skjærhalden” i ruten.Onsdag 3. juniSW bris klart pent vær. Ruten gikk som vanlig, mye last. Går til byen om aften for åse etter reparasjonen av ”Hvaler”.Torsdag 4.SO svak vind, delvis klart vær. 10 mann i arbeide om bord i ”Hvaler”. Brodekket bleferdig drevet og beket med marine bekk. Malerne har malt skroget utenbords ogsparklet rundt innenbords hvor ek(?) og teak skal males. Rørene som rorledningenskal gå i er tilkappet og beslagene er snart ferdige.Porten på styrbord side ble tatt ned og rettet. Skansekledningen ble renbrent ogrettet.Fredag 5.Stille, klart og varmt. Bunnen ble ferdig banket og delvis mønjet. Seilduken rundtbroen ble malt førstestrøk, samt prammene og davitene og skorstenen ble ferdig-malt. Halvgattene på akterdekk ble påsatt igjen ferdig til å klinkes.Nygård var ombord og holdt besiktigelse. Han kasserte ett livbelte og dro av bandapå to.Vi gikk utover med ”Skjærhalden” kl. 5.Lørdag 6.Solgangsvind, klart fint vær. Ruten går som vanlig. Lite last og passasjerer.Søndag 7.Stille klart og varmt.Mandag 8.Solgangsvind, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig. Hadde vin til Badehotelletellers lite last.Tirsdag 9.SO svak vind, overskyet. Vi skal gå til byen etter en lysttur til Skjærhalden. Den skalvi ha kr. 2 pr person, minstepris kr. 1,25.Onsdag 10.Stille, klart og varmt. Går ruten med ”Skjærhalden”. En del last, lite passasjerer.Torsdag 11.Stille, klart og varmt (26 ° i skyggen). Går ruten for Kirkøy opp om morgenen,bytter over til ”Hvaler” når vi kommer til byen. Holder på til kl. 10.30 om aften.Fredag 12.SO svak vind, klart. Holder på å rydde og gjøre klar til besiktigelse. De kommer kl10.30. Går ut til Belgen, holder båtmanøver. Alt går bra.

Da vi kom til byen igjengikk vi til verkstedet medmalerne. Gikk til Ed, barombord ballasten undersalongen.Lørdag 13.S svak vind, klart varmt.Ruten gikk som vanlig.Lite last og passasjerer.Søndag 14.Stille, klart og varmt. Gårtur til byen med folk tilmessen (Jeg vet ikkehvilken messe det dreierseg om) Hadde ca 90passasjerer, returnerte kl.9.30 (aften), var i Ed kl01.00.Mandag 15.SO bris en del regn.Ruten gikk som vanlig, endel last.

9

Tirsdag 16.S bris, klart pent vær. Holder på å gjøre klart tilsommerruten.Onsdag 17.Stille, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig, hadde enlite kollisjon med en dansk kvase. Da vi kom opp frakullboden og skulle legg til kaien foran Vesterø, gikkmed sakte fart, da dansken plutselig legger ut fra kai.Jeg slo akterover i maskin og tre støt i fløyta, så drevvi sammen. Ingen skade.Torsdag 18.Stille, klart og varmt. Vi maler og oljer dekk, lakkerlinoleumen, gjør klart.Fredag 19.Stille, klart og varmt. Fridag for alle mann.Lørdag 20.Stille, klart og varmt. Begynner sommerruten. Litepassasjerer, en del last.Søndag 21.Stille, klart. Godt og varmt (26° i skyggen). Går førstetur på Strømstad. Hadde ti passasjerer.Mandag 22.Stille, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig. Litepassasjerer og en del last.Tirsdag 23.Stille, klart og varmt. Det var litt torden på natten. Jegreiste over til Gravningsund med D/S ”Skjærhalden”(Han var forlovet med moren min, Olaug, som bodde iGravningsund)Onsdag 24.Solgangsvind, klart og varmt. Et par regnbyger vedmiddagstid. Vi måtte vente på D/S ”Beta”en halv time,ellers lite passasjerer.Torsdag 25.Solgangsvind, klart, varmt vær. Gikk ruten til Strøm-stad, gjorde kr. 70.Fredag 26.Solgangsvind, klart, fint vær. Ruten gikk som vanlig.”Beta” var ¾ time forsinket. En del last ogflyttegods.

Lørdag 27.N svak vind, klart fint vær. Hadde mange passasjerer utfra byen, men ingen til byen igjen, så vi lå i Ed omnatten.Søndag 28.N svak vind, klart fint vær. Gikk ruten på Strømstad.Hadde 20 passasjerer, rakk tilbake til byen kl. 905(aften) så de som var med rakk godt toget.Mandag 29.Solgangsvind, frisk SW på dagen, klart, varmt vær.Noen gjester utover fra byen, men lite opp. Var i rutebegge veier.Tirsdag 30.Solgangsvind, pent vær. Ligger stille.

JULI 1936Onsdag 1. juliSV bris, ruten gikk som vanligTorsdag 2.SO bris litt regn. Går til Strømstad hadde en delpassasjerer. Gikk ruten til ”Skjærhalden” ut om aften, 2voksne og 2 barn.Fredag 3.SW frisk bris, overskyet og surt. Vi hadde en del lastog passasjerer. Fikk lite fra ”Beta”.Lørdag 4.SW bris, delvis klart. Vi hadde mange passasjerer, ca140, men lite last. Har en passasjer med til byen omaftenen.Søndag 5.SW frisk bris, klart. Går ruten på Strømstad. Mangepassasjerer. En del sjø i Sekken.Mandag 6.Solgangsvind, klart pent vær. Ruten gikk som vanlig. Vigår til verkstedet om kvelden for å ordne på maskinen.Tirsdag 7.Solgangsvind, klart, varmt vær. Vi ligger på verkstedet,går utover på kvelden.Onsdag 8.SO bris overskyet og en del regn. Ruten gikk somvanlig.

Fra salongen (Foto: Tor Andersen, Fredriksstad Blad)

10

Tirsdag 21.SW bris, klart vær liggerstille og vasker og pusserOnsdag 22.SW bris, klart vær pådagen, om natten regn.Vi hadde mye last, var irute til byen. Vi var littforsinket til byen omaftenen.Torsdag 23.SW bris litt regn. Vi hadde

Torsdag 9.W svak vind, klart. Vigår rute på Strømstad.Mange passasjerer. Gårruten til ”Skjærhalden”ut om aften. Firepassasjerer.Fredag 10.O svak vind, enkelteregnbyger. Ruten gikksom vanlig. Lite last ogpassasjerer. Vi var i Ed18.45.Lørdag 11.Solgangsvind klart ,pent vær. Vi haddemange passasjerer. Vari rute begge veier.Søndag 12.SO bris, siden SW, førstregn siden klart. Vihadde mange passasje-rer begge veier. Var iruteMandag 13.SO bris, regn omkvelden. Vi var i rutebegge veier. Vi haddeen del last og passasje-rer. Fylte kull.Tirsdag 14.SW bris, noen regnby-ger på morgenen, sidenfint vær. Fulgte Olaughelt opp til Risum, tokbil tilbake til Fredrik-stad, og tok ”Skjærhal-

den” ut igjen.(Min far varsom sagt forlovet medOlaug som gikk på hus-morskole på Risum, viktigmelding i en ung mannsliv!!)Onsdag 15.Vekslende vind og byge-vær. Vi var i rute beggeveier. Mye last og passa-sjerer.Torsdag 16.SO bris, regn på formidda-gen, siden lettere vær. Vihadde mange passasjererfra Skjærhalden til Strøm-stad og tilbake igjen. Var10 min forsinket til byen.Fredag 17.SW frisk bris, mye sjø omaften. Lite last og passa-sjerer. Vi var i rute tilbyen, litt forsinket utover.Da vi kom til Skjærhalsenlå det en svensk racer somhet ”Svanen” akter for oss.De ba oss stoppe maski-nen, men vi så dette ikkenødvendig da vårt propell-vann ikke gjorde noe galt.Da sendte ”sjefen” på”Svanen” en av sine folkopp i styrhuset vårt. Hanslo vår telegraf på stopp.Heldigvis var ikke maski-nisten nede så maskinengikk like godt. Vi måtte

jage svensken om bord isin egen båt igjen.Lørdag 18.SW bris,delvis klart vær. Vi haddemange passasjerer, litelast. Var i rute beggeveier.Søndag 19.SO bris og regn på dagen,på aften SW bris ogoppklaring. Vi hadde 150passasjerer opp.Mandag 20.SSW bris, overskyet ogregn på aften. Lite last ogpassasjerer, vi var i rutebegge veier. Da vi skullegå og fylle kull hadde jegmitt første uhell. Vi komnemlig nær snekken tilLarsen som ligger straksforan oss nede vedkullboden, knekte rekkenog en bordgang.

mange passasjerer fraSkjærhalden og 110 fraStrømstad. Gikk”Skjærhalden”’s rute omaften.Fredag 24.SW frisk bris, regnbyger, litesjø, lite last og passasjerer. Vivar i rute begge veierLørdag 25.SW bris, regnbyger, pent påaftenen, lite last og passasje-rer. Vi var i rute begge veier.Søndag 26.SO bris, regn på morgenen,sener SW bris. Vi hadde litepassasjerer begge veier. Gikkruten til ”Skjærhalden” omaftenen.Mandag 27.SW frisk bris, litt regn, lite lastog passasjerer. Vi var i rutebegge veier.Tirsdag 28.SW svak vind. Vi ligger stilleog pusser båten.Onsdag 29.SW svak vind, fint vær, litelast og passasjerer. Vi var irute begge veier.Torsdag 30.SW bris, regnbyger. Vi haddemange passasjerer tilStrømstad. Vi var i rutebegge veier.Fredag 31.S bris, litt regn på formidda-gen, senere mye regn. Vihadde lite last og passa-sjerer, var i rute

Til kai ved Gravningsund vinteren 77/78

11

Dette er ett av de førstebildene som er tatt av«Hvaler». Det skjedde før1889 .Stedet er kjøpmannEilertsens brygge iGravningssundet. Mangeforandringer er gjort med

Det første bildet og den siste turI april 1979 var detslutt på «Hvaler»stjeneste som ferje iHvalerskjærgården.Rektor Zwilgmeyerved Sjømannskoleni Fredrikstad haddekjøpt skuta for20 000 kroner.

Det er to skippere som vilbli husket for siste turmed «Hvaler». JohnBustgaard ble den sisteskipper som seilte båten irutefart. Men den absoluttsiste tur var det EineWiklund som var skipperpå. Den gikk fra Skjærhal-den til FMV hvor båtenble lagt opp ved dengamle smia.

båten siden dette bilde bletatt rundt århundreskiftet.Det er lenge før sol-dekket akterut kom påplass. Livbåtene stårplassert på brodekket. Ioverbygningen er detrunde ventiler. Vi merker

oss også det lille styrhu-set, mastene som loggerakterover og på akterdek-ket kan såvidt slepe-kroken skimtes. Den høyesvarte skorstenen fortel-ler om at vi befinner oss idampmaskintiden. På

skipssiden står navnet«Hvaler» malt med storebokstaver. Ingen skullevære i tvil om hvilken båtdet var som kom dam-pende. Bildet under er tattda «Hvaler» gikk sin sistetur i 1979

12

Med morfar i barndommens seilasMin morfar, OlafSelmer Olsen, varsteammaskinist.Han hadde sineslektsrøtter påKirkøy og Hvaler, ogble født i 1886 påSkattenborg ved Ed,nord på Kirkøy. Hanfortalte meg alt somliten gutt om sinskolegang, 7 år påVik i Botne, senereverkstedtid påGlomma mekaniskeverksted, maskinist-skole og seneremilitærtjeneste imarinen påpanserskipet"Tordenskiold".

Så var det nordsjøfartnoen år, før han i 1920ble dampmaskinist på DSHVALER. Da kunne hanbo hjemme hos kona påKirkøy, på småbruket, ogde etterhvert 10 barna.Min mor, Marie, var deteldste barnet, og jegderes eldste barnebarn..Jeg hadde den lykke åvokse opp bare noenhundre meter fra dereshjem: småbruket "Botne-løkka". Faktisk var jeg ibarnealder like mye hosmormor og morfar på"Løkka", som hjemme hosmor (far var uteseiler - ogomkom i februar 1945).Derfor ble morfar ogsåen slags "reservefar" formeg, som 7-åring.

De store øyeblikk i "barndommens rike", varå få reise med DSHVALER til byen (Fred-rikstad). Det var rett imaskinen til morfar. Jegkjenner lukten av olje ogkull. Og varmen og luktenav brennende kull i fyren.Og lyden da... Denvislende steamlyden frarør og stempler. Det varen drøm for en unggutt.

Hvile i morfars lugarforut. Jeg ser innrednin-gen for meg - og lukteneher også. Og folkelivet,med last av alle slag, ogfrodige, fargerike passa-sjerer. Og folkelivet påbryggene. Ofte medmasser av hester medvogn. Det er et privile-gium å ha opplevd dentiden.

Gikk til EdMorfar gikk alltid fra sittlille småbruk, "Botne-løkka", ombord, grytidligom morgenen, den langeveien til Ed, hvor båtenhadde sin faste liggeplass.Når det var snø og glatt,måtte han sikkert bruke etpar timer på turen. Hanssvære isbrodder arvet jeg.De forsvant i dypetutenfor Ed, den vinterdagOlof Palme ble drept iStockholm (vi var påkondolansebesøk ved"Katten"...)

Etter krigen, husker jegsom i dag, turene tilStrømstad, med morfarog DS HVALER. Kanskjeer det best "polkagrisene"jeg husker. Sukker-hungrige barn dengang.Og det å komme tilutlandet, med strengetollkontroller i Gravning-sundet og Herføl...

Gikk fra borde i 1948I 1948, da den nyemotoren var på plass, villeikke morfar være medmer. Enda han fortsatt bletilbudt å være maskinist -og ennå en forholdsvisung mann. Han begrunnetdet med at han ikke villevære med i detdiselbråket....Morfar var hjemmevæ-rende småbruker til handøde i 1968.

Kjell Bothne

13

John og KaareChristiansenTransportforretningTitang. 9 A, 1630 Gamle FredrikstadTelefon 69 38 40 50

Våre trofaste støttespillereOlaf Selmer Olsens certifikat

14

En historie om et styrhus

Våre lesere erkjent med at vihar jobbet myemed rekonstruksjonog planlegging avdet styrhus somskal på ”Hvaler”.Som alt annet - sålangt det er mulig- nøyaktig likt detstyrhus som varder i 1948.Christian Mohn ogarkitekt Per Bjar,og andre, nedlabetydelig arbeid idokumentasjons-arbeid forut forrekonstruksjonenog uttegningen,og vi vet derfor atvi har et sværtgodt grunnlag foroppbyggingen avstyrhuset. Sålangt alt vel.

Vi har lenge visst, ellerant, at styrhuset - som blesatt på land tidlig på 60-tallet - angivelig ble tattvare på en av øyene iHvalersamfunnet. Menikke hvor og av hvem. Vi

har i grunnen regnet detsom tapt som et grunnlagfor og modell for rekon-struksjonen.

Men så skjer følgende;gamleskipper RolfSchraders datter, Elisa-beth, kan fortelle meg atdet var en arbeidsformannpå Glomma mek i Fred-rikstad, Aksel Hjartland,som fikk eller kjøptedette styrhuset ogplasserte det på ennyervervet hyttetomt påSpjærøy - velegnet sombod eller lysthus iforbindelse med og underpåvente av hytte-byggingen. Det vil si, detvar hans sønn Gunnar somskulle stå for hytte-byggingen, men han rakkfaktisk ikke å begynne pådette før han ble headhun-tet til en etableringsjobb imidt-østen. Tomten ble daangivelig overdratt til enannen..( Det hører med tilhistorien at familienHjartland var minenærmeste naboer iKongsten Hageby gjen-nom hele etterkrigstiden -vi snakket aldri omstyrhus den gangen,

rimeligvis) Vårtbetimelige og håpefullespørsmål nå er derfor omnoen av våre lesere kankjenne igjen dennehistorien og hjelpe oss tileventuelt å lokaliserestyrhuset - eller retteresagt det som måtte væreigjen av det. Alle spor vilvære av stor betydning,ikke minst for å sporematerialvalg, bygge-teknikk etc.

Gunnar Hjartland, somdessverre ikke selv haranledning til å ”rekogno-sere” i terrenget, mener athyttetomta lå på Spjærøy,ned mot Sand-området, ca3 -400 m fra brua, underen kraftgate. Vi har hattkontakt med mangemennesker i området ogsom kjente stedet på 60-tallet, de har deltattengasjert i letingen, menuten resultat så langt. Vihar altså ikke løst ”myste-riet” ennå.

Så skjedde følgende fornoen dager siden: Jegtraff en gammel arbeids-kollega, Lorentz Krog-stad, som også kjenner

Sand-området. Han stiltenoen betimelige spørsmålog nørte opp under enmistanke vi faktisk harhatt en stund; - montroom vår venn Gunnarhusket feil, at det slettikke var på Spjærøy, menpå Vesterøy, med utsiktmot Dypedalområdet?Der er det også kraftgate.Mon tro om ikke detteogså passer bedre medtidfesting for brobygging- hyttebyggingen skullesom sagt starte midt på60-tallet +/-.

Så derfor, igjen; Noensom kjenne igjen dette? Årestaurere båt handler -som vi mange ganger harskrevet om - også veldigmye om dokumentasjonog antikvariske prinsip-per.

Vi er svært spente på omnoen av dere kan gi osstips, noen spor å gå etter.Det vil kunne styrkeytterligere det godearbeidet som allerede ergjort.

Ottar Hval Blekken

Slik ønsker vi at «Hvaler»s styrhus skal bli igjen.

15

«Hvaler» hadde oppgjennom årenemange tunge tak ikamp motismassene.

Dette bildet er fravinteren 1965-66 somskulle vise seg å blitemmelig lang. I oktober1965 kom kulda og isenla seg i Løperen så tidligsom i romjulen. Alleredei januar 1966 måtte«Hvaler» ha hjelp avisbryteren «Samson».Men etter noen dager gabåten opp. «Samson» bleengasjert i å frakte matog brensel til Skipstad-

Isen legger seg i julen 1941

Mange tunge tak i isen opp gjennom årene

I julen 1941 leggeratter isen seg iHvalerskjærgårdenog allerede like overnyttår 1942 melderproblemene seg for"Skjærhalden", somlegges opp vedSarpsborg Mek.Verksted ved sidenav "Vestere".

"Kirkeø" holder ut noendager til, men 17. januarfryser den fast i Skjærhal-den, og blir liggende der."Hvaler", som ble satt innda "Skjærhalden" måtte giopp holder bare ut noendager. Allerede den 25.januar er det stopp ogbåten legges opp vedselskapets kullbod iVesterelven, skriverHvalerselskapet i sinjubileumsberetning i1982 hvor denne histo-rien er hentet.

Havnevesenets isbrytermakter heller ikke å holdeverken elven ellerLøperen farbar. HeleOslofjorden og Skagerrakfryser nå til. Båtenes

mannskaper, som blirledige, settes i arbeidemed selskapets brygger.Ny brygge blir anlagt vedTangehella i Botnekilen,og vei legges utover fraden gamle bryggen. Detota¬le kostnader inklu-sive veien, ble kalkulerttil kr. 18.000,-.Da generalforsamlingenkom sammen i Fredrik-stad Bars den 26. januar1942, behandler den somvanlig det forrige årsregnskap og meddelerdette ansvarsfri¬het.Dette viser et bokførtunderskudd på bare kr.69,96 etter at det eravskrevet kr. 2.000,- påbåtene. (Det bør vel her iparentes bemerkes at heltfra reorganiseringen førstpå 1920 tallet og frem tilog med driftsåret 1941har selskapet hvert år søktom, og fått bidrag tildriften fra Østfold fylkesamt kommunene Hvalerog Fredrikstad. Størrelsenpå bidraget har variert frakr. 3.000,- til kr. 10.000,-pr. Ar.) Alle fire båteneligger i opplag i februar,mars og frem til 16. april.

Da har den svenskeisbryteren D/S "GateLejon" vært i Løperen ogslått opp råk.Foreløpig går bare"Hvaler" til iskanten.Samme dag skjæres"Vestere" og "Skjærhal-den" løs fra isen oppe iGlomma.

I lepet av våren har detblitt inngått kontrakt medmurermesterfirmaet A/SHans Nilsen & Son om åleie bort "Vestere" fra 1.april (eller når isfritt) forkr. 1.500,- pr. mnd. plussalle utgifter til bunkers,lønninger og assuranse.Båten skal brukes til åfrakte arbeidere mellomFredrikstad og Kjøkøy.Etter kontrak¬ten gis detogså anledning til å bytteut "Vestere" med "Hvaler"i sommerruten hvisselskapet har behov fordette. "Vestere" begynneri Kjøkøyfarten sist i april,men allerede 27. maisettes "Hvaler" inn påKjøkøya. Kaptein erKarsten Ødegård. Nåviser det seg at trafikkenmidt på sommeren har økt

til et nivå som faktisk erhøyere enn i 1939, ogetter forhandlinger medA/S Hans Nilsen & Sønnfår selskapet benytte"Hvaler" til hjelp i rutenpå lørdagskveld ogsøndag.Nå går sommerruten fremtil 24. august. Da skal enav båtene legges opp pga.overgangen til vinter-ruten. Fordi det nå erknapphet på dieselolje,blir det "Kirkeø" somlegges opp i Stavseng-kilen.

16

Måtte hjelpe «Skjærhalden» ut av isenIsproblemer om vinterenvar ikke ukjent forbesetningene på Hvaler-ferjene. Det er mangehistorier om is ogisproblemer. Disse

bildene vi presenterer herer fra april 1969. "Skjær-halden" lå i opplagg iØdegårdskilen og skulleklargjøres for påsketra-fikken. Problemet var

bare at den lå fastfrosset iisen og kom hverken fremeller tilbake. Etter myeom og men, dynamitt.”Hvaler”s skarpe baug,fikk man tilslutt båten løs

og den ble tauet tilGlommen mek. Verksted.Bildene er utlånt av EineWiklund.

”Hvaler” kommer til Ødegårdkilen for å få løs”Skjærhalden” i april 1969

Dynamitt måtte til. Det ble ved hjelp av isbor lagethull etter hull som ble fylt med dynamitt.

Her er ”Hvaler” nesten fremme. ”Skjærhalden”skimtes bak.

”Hvaler” har laget råk og endelig er ”Skjærhalden” løs.

”Hvaler” tauer ”Skjærhalden” opp elven ogpasserer her Cicignon på vei til Glommen mek.verksted.

17

Til forveksling lik «Hvaler»

«Pulp» ftil kai i Sannesund

Her er «Pulp» på Singløy

Det var nok mangesom tok feil da de så”Pulp” De trodde detvar ”Hvaler. En kannesten kalle båten etsøsterskip til ”Hvaler,sier Eine Wiklund.

Forvekslinger var ikkeuvanlig og ”Pulp” ble bygdi 1890 årene ved Fredrik-stad mekaniske verksted.

Fra sjøsettingen ble båtenhetende D/S ”Fredrik-stad” og var passasjerbåt.Etter 1900 gikk den somlastebåt, omtrent somTrafikkbåtene.

Rundt 1900 ble fartøyetsolgt til Borregaard, somfra før hadde en lastebåt,bygget om til lastebåt ogdøpt ”Pulp” Det ble

lastetrafikk fra Sarpsborgtil Oslo med papir. Sidenbåten hadde sterk maskinville man utnytte kapasi-teten og ”Pulp” haddestort sett alltid en eller tolektere på slep.

Direktør Pedersen vedBorregard bodde påSingløy og båten ble etpar ganger i året benyttettil å frakte store forsynin-

ger til øya. Den la da tilved Pulpebrygga.

I 1939 forsvant båten med”mann og mus”. Båtengikk ut fra Fredrikstad imørke og sterk snøføyke.Man tror at ”Pulp” sankrett syd for Rauer ellersyd for lykten vedFlategrunn. Her viser vi tobilder av ”Pulp” fra EineWiklunds samlinger.

18

NFF informerer(Utdrag fra NFFs nyhetsbrev)

NFFs årsmøteHold av 5. – 7. oktober, for da har vi årsmøte iFredrikstad.På fagseminaret tar vi opp de to temaene”eierrollen i fartøyvernet” og ”Kulturminneåret2009” før vi som vanlig runder av med teknisk time.Det blir ekskursjon til nmedlemsmiljøer, og muligenset eget helgeprogram for delegatenes ledsagere.

Nasjonal verneplan for fartøyerArbeidet med nasjonal verneplan ligger fortsatt istartgropen, men vi forventer at det kommer skikkeligi gang så snart mandatet for planen er klart. I mandat-utkastene NFF har sett ligger det an til å bli en mindreomfattende verneplan enn vårt fagfelt trenger ogønsker: Heller ikke denne gangen har myndighetenesatt seg som mål å utarbeide et register for landetsverneverdige flåte, men siste ord er ikke sagt og vihåper fortsatt på et mer ambisiøst mandat.NFF og Forbundet Kysten er forespeilet oppgaver iutarbeidelsen av planen: Utredning av henholdsviseierrollen og vern av mindre båter. Riksantikvarenoppretter et 18 måneders engasjement for å utarbeideplanen. Arbeidet ligger allerede langt etter skjema, ogvi forventer en rask igangsetting når mandatet er klart.Vi ser frem til det endelige resultatet som bør bli etinformativt dokumentmed gode strategier for varig vern av et representativtog bredt utvalg av verneverdige fartøyer. NFF ogRiksantikvaren har en god dialog om dette, og sakenvar oppe på vårt årlige kontaktmøte i april. Der møttevi Alexander Ytteborg, den nye seksjonssjefen hosRiksantikvaren. Andre tema på kontaktmøtet var nyttregelverk for verneverdige fartøyer, den prekæresituasjonen for BORGENES og HAMEN ogØstersjøsamarbeidet for fartøyvern. I etterkant av vårtkontaktmøte er det bestemt at arbeidet med egetregelverk for verneverdige fartøyer gjenopptas oversommerferien.

Bystyremelding om maritime kulturminnerByantikvaren i Oslo har lagt frem forslag til meldingom maritimt kulturvern. Forslaget er ambisiøst og kangjøre Oslo til en foregangskommune: For byensverneverdige fartøyer legges det opp til en kommunaltilskuddsordning, etablering av en arbeidshavn medtilhørende landfasiliteter og utvidelse av museums-havnen om nødvendig.

ANNA ROGDEAnna Rogde-miljøet melder at fartøyet er i Fredrik-stad for å skifte stormast. Om bord er mange aktivemedlemmer som utfører nødvendig vedlikehold.Masteskiftet er planlagt ferdig i juni. ANNA vil ligge iFredrikstad i sommer og de som vil kan bestille turmed skuta. Kontakt kontoret på

post@annarogde.no. Skifte av mast på en 139 årgammel skonnert er ikke helt ukomplisert: Planleg-gingen har tatt 2år fra bestilling av masteemne, tørkingog behandling. Etter en ukes arbeid med demonteringav vant, stag, kabler, radar og antenner ble den gamlemasten fjernet, og siste tilpasning på den nye mastener startet. Se dagbok og bilder på www.annarogde.no

Fin omtale i«Dampskibsposten»

I siste utgave av «Dampskibsposten» er det en sværtså hyggelig omtale av vårt Hvalerprosjekt. RedaktørThor Hansen har spandert tre sider på oss. Bladetutgis av Norsk Veteranskibsklubb og er et spen-nende blad som skriver om mye mer enn«Børøysund». Alle som er oppttatt av den vernever-dige side av det maritime miljø vil ha utbytte av ålese bladet. Det er fritt frem for alle å abonnere pådet. Bladet komemr med tre utgaver i året og kosterkr. 150. Abonnement kan bestilles hos NorskVeteranskibsklubb, Postboks 1287 Vika, 0111 Osloeller telefon 22 41 70 41

19

Ny mann på skutaI vinter var viheldige og kom ikontakt med ØysteinOrme som gjerneville være medå hjelpe til medarbeidet på Hvaler.

Dette var meget hyggelig daØystein har en fagligbakgrunn som platearbeiderog sveiser – midt i blinken foross.Øystein er født 09.06.1947det betyr at han fyller 60 år09 juni 2007 – Gratulerer.Han er bortreist for dagen,dvs. han er 4 uker i Spania.

I sin yrkeskarriere var han fra1973 til 1980 ansatt somsveiser ved FMV, seinere varhan 14 år i Nordsjøen somsveiser og offshore arbeider,før han gikk over i sinnåværende jobb somindustrirørlegger. Det betyr athan ikke lenger arbeider somsveiser, men de gamle-kunstene er ikke gått iglemmeboka. Øystein harogså arbeider i industrien somfunksjonær, han har utarbeidetsveisedokumentasjon ogutført annet merkantiltarbeide. Han har også tilbrakt3,5 år i forsvaret, hvorav 2 årsom radio tekniker og inavigasjonsetaten for fly.

I det sivile er Øystein fortiden singel, men har tidligerevært gift og har en voksendatter.

Han liker fortsatt å titte pådamene og han forsikrer ossom at han fortsatt huskerhvorfor.Øystein er en reiseglad fyr ogtilbringer flere uker i året påsydlige breddegrader.

Øystein er glad i sang ogmusikk.I yngre dager spiltehan i flere band, bla. annet”Øst for Eden” Det ble spilttil dans på lokalet,i bryllup og ved andreanledninger. Han spilte gitar,men den siste tiden var hanogså vokalist.Han holder ikke lengertreningen ved like, men jeghar selv hørt at han fortsattkan lage noen godlåter ihyggelig selskap.

Tor Willy Eriksen

GamlebilderetterlysesRundt omkring iskuffer ogskap finnesdet sikkertgamle bilder av«Hvaler».I vårt restaurerings-arbeideer vi avhengig av mestmulig korrekt doku-mentasjon i form avbilder,tegninger eller godhukommelse. «Hva-ler» skal restaurerestilbake til 1948utseende. Da fikkbåten installertdieselmotor og detble gjort diverseforandringer i innred-ningen. Vi er derforspesielt interessert iom noen kan haliggendegamle bilder frainnredningen. For-øvrig mottaes medtakk alt som kanhjelpe oss i å visehvordan båten så ut i1948 også utvendig.Lånt materiale vilselvfølghelig blibehandlet medvarsomhet og retur-nert etter scanning.

Ny mmann på laget,Øystein Orme.

God hjelper for «Hvaler»For de fleste er navnet Anton Gjelsvikukjent. Vi mener det er på sin plass med enpresentasjon av denne karen.

Anton Gjelsvik driver et enmannsfirma, Multi ShipConsulting as, på Jeløya ved Moss.Han har spesialisertseg på hydrostatikk og stabilitet for store og små skip.Vi har vært heldige å fått hans hjelp med disse sakenepå Hvaler.

Ved hjelp av de gamle linjetegningene og avansertedataprogrammer kan han gi ossdypgang og stabilitet i forskjellige stadier av bygge-prosessen. Dette vil være spesielt nyttigved sjøsetting av ikke ferdig båt. Når ”skuta” er ferdigkan han hjelpe oss med den nødvendige dokumentasjonfor å få båten godkjent for passasjertrafikk.Ved krengeprøve av Hvaler kan man beregne stabilitet,vekt og tyngdepunkt.

Anton Gjelsvik er opprinnelig Vestlending, han er født i1936 på et sted som heter Gjelsvik,ikke så langt fra Førde. Til tross for sin modne alderarbeider han for fullt, driver idrett (spesielt sykling) ogser ut til å ha meget god helse.Han har tidligere vært en ivrig seiler og deltatt i mangeregattaer (resultater er ukjent for undertegnede).Han er gift har 4 voksne barn og 11 barnebarn.

Han startet sin yrkeskarriere som 16 åring ved å dra ”tilsjøss”. Medregnet militærtjenestei marinen ble det 12 år på sjøen, hvorav de 3 siste somstyrmann. Deretter tok han eksamen som ingeniør ogbegynte ved Moss Verft i 1969.

Etter flere år som Prosjekt ingeniør i div. konsulent-firmaer, var han to år i Sjøfartsdirektoratetfør han ble ”department manager” i Glommaconsult iFredrikstad.Glommaconsult gikk konkurs i 1995, han startet da sitteget firma og har drevet dette siden.

Tor Willy Eriksen

20

Styret i StiftelsenD/S HvalerStiftelsen D/S Hvaler ble etablert i 1993 for å tavare på og gjenskape verdier knyttet til vår unikekystkultur. Restaureringen av passasjerbåten«Hvaler» er stiftelsens første og viktigste oppgave.Styret i stiftelsen består for tiden av følgendemedlemmer:

Telefon 69 31 90 75Internett:

Til salgs...Venneforeningen jobber med flere ideer forå få inn penger til restaurerings-arbeidet. Fortiden har vi følgende å tilby:

• Medlemsskap i Hvalers Venner. Du får tilsendtvenneforeningens medlemsblad og blir holdt orientertom fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritertved senere arrangementer. Årsavgift kr. 200.• Eksklusivt og personlig andelsbrev ferdiginnrammet. Pris kr. 1300.• Fargetrykk av Hvaler-kunstneren Arne Wærstadsom viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Pris kr.1 100. ferdig innrammet.• Fargetrykk av «Hvaler» etter et maleri av denkjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg.Pris kr. 800. ferdig innrammet.• «Antikke» naglehoder fra «Hvaler».Pris kr. 20. pr. stykk. Tilbud: kr. 100 for 6 stk.• Marineblå T-skjorte. Kr. 200• Klistremerke med Hvaler-logo. Kr. 60•http://home.no/dshvaler/

Ottar Hval Blekken, styrelederJan Arntzen , styremedlemTorgil Johnsen , styremedlemTove Thøgersen , styremedlemKjell Bothne , styremedlemEine Wiklund , styremedlemUlf Støa , styremedlem.venneforeningens representant

Nyhetsbrevet utgis av Stiftelsen D/S Hvaler, Postboks 907 - 1670 Kråkerøy.Redaktør og grafisk produksjon: Torje Braadland, tlf 915 31 073.Redaksjonsmedlemmer:Eine Wiklund, tlf. 90910575,Tor Willy Eriksen, tlf. 92605067, Kjell Bothne,tlf. 95905215

Her har «Hvaler» kommet et stykke fra kaien. Bildet fra 1946 er interessant av flere grunner: Vi merker ossspesielt den høye svarte skorstenen med en lufteventil på hver side. Den svarte skorstenen forteller at i 1946hadde «Hvaler» dampmaskin. Ventilene representerer den eldste «mekaniske» metoden for utlufting avmaskinrommet. Den dreibare hetten vendes mot vinden. Utluftingen skjer gjerne gjennom et åpentskylight, eller gjennom lufteventil vendt den andre veien. Merk også bygningen til Fredrikstad Motorfabrikk tilhøyre på bildet. (Foto: Torstein W. Jacobsen)

Hvaler anno 1946