Leger tiden alle sår?Leger tiden alle sår?

1

Studie ved SINTEF 2010-2012 for GjensidigeStiftelsen:

Intervju med 15 familier som mistet ungdom i trafikken

Transportforum 10. januar 2013Liv Øvstedal, SINTEF Transportforskning

Liv.Ovstedal@sintef.no

Nullvisjonen: Utvidet etisk prinsipp?

Ungdom har høy risiko i trafikken, for hvert tall i statistikken: Hvor mange Hvor mange pårørende berøres sterkt??

Gir nullvisjonen transportsektoren ansvar Gir nullvisjonen transportsektoren ansvar for å minimalisere virkninger for å minimalisere virkninger for skadde og pårørende?for skadde og pårørende?

Post-crash response:Post-crash response:₋1 av 5 satsingsområder i Global Action Plan for the Decade of Action for Road Safety 2011 – 2020 (WHO/FN)

₋Støtte skadde og pårørende, minimalisere fysisk og psykologisk traume

₋Gransking og rettferdig rettslig behandling

3

4

Tiden før ulykkenOppveksten

Ulykkesdagen

De første dageneog begravelsen

De første årene

Situasjonen nåLeger tiden alle sår?Intervju- og

samtaleguide

15 ulykker fra 1978 til 2010Personskadeforbundet LTN

Konsekvenser

Når ulykken skjer Oppfølging

6

PTSD

Erkjennedøden

Emosjonelle problemer

Kognitive problemer

Konsekvenser for utdanning, jobb og helse

Depresjonerangst

Mening med døden

Samlivs-problemerSosial

tilbaketrekning

Søsken: Skolevansker,

mobbing, ensomhet

Livskvalitet familie

5

Avhengig av:

Jobb -tilknytning

Erfaring med helsevesen

Kontakter i politi/ vegvesen

Ulykken - hva har skjedd?

Informasjon, når, hvordan?

Får man ta farvel?

Media

Kriseteam, prest, begravelsesbyrå

Råd til andre:Andre pårørende: Snakk om det, ta imot hjelp, ikke isoler deg eller dyrk sorgen, ta del i livet

Informasjon til pårørende raskt:– Om ulykken – Om hva som skjer og mulige valg – sykehus, gravferd– Om vanlige sorgreaksjoner

Rutiner hos politi og vegvesen: – Rutiner for informasjon slik at berørte får info om ulykken og etterforskningen– Rutiner for håndtering av personlige eiendeler

Helsevesen: – Rutiner for oppfølging av pårørende: Plan, nye samtaler etter måneder, år, lang nok

sykemelding. De må ta kontakt, en person i sorg er ikke i stand til å skaffe seg hjelp. – Informasjon om sorgreaksjoner, rettigheter, hvor man kan få hjelp.

Tidlig informasjon forebygger konsekvenser. – Se alle berørte, konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken

6

Konklusjon:

Å bli møtt med informasjon og empati gjør det lettere å fortsette livet.

Sorgen forsvinner aldri, men man lærer å leve med den.

Bør nullvisjonen omfatte pårørende?

7

8

Prosjekt 2010-2012 ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsenGjensidigeStiftelsen

Leger tiden alle sår?Leger tiden alle sår? SINTEF rapport A22074 på:

www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Transportforskning/

E-post: Liv.Ovstedal@sintef.no

9

Leger tiden alle sår?Mer om studien

10

Leger tiden alle sår?Prosjekt ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen 2010-2012

•Kvalitativ studie med temabasert analyse: Leger tiden alle sår? Opplever pårørende at livskvaliteten blir bedre over tid?

•Intervju med 15 familier:

– Begge eller en av foreldrene, to søstre

– Fra by og distrikt i Midt-Norge og Østlandet

– Fra nesten 1 til 33 år siden ulykken

– De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter: Bilførere, passasjerer, lett mc, syklist og fotgjengere.

•Kontakt med deltakere direkte og gjennom Personskadeforbundet LTN

•Intervjuguide basert på litteraturstudie: Oppvekst, ulykkesdagen, begravelsen, det første året etter ulykken, de neste årene og livet nå.

11

Intervjuguide:Fase 1 Oppvekst:

Personlighet, interesser, hobbyer, skole, familiesituasjon, venner.

Fase 2 Ulykkesdagen: Kjøreturen, ulykken, andre involverte, varsling, sykehus-ambulanse-prest-kriseteam.

Fase 3 Begravelsen: Begravelsesbyrå, forberedelser, å ta farvel, venner, besøk, minnesamvær, begravelse.

Fase 4 Det første året etter ulykken:Situasjonen i familien, hverdag, arbeid, venner, profesjonell støtte, skyldfølelse – hva kunne vi gjort annerledes?

Fase 5 Hvordan er livet nå?Livssituasjon, livskvalitet, kan ulykken og savnet glemmes?, hva med framtida?, hvilke råd vil dere gi andre?

12

Erfaringer & kvalitetssikringIntervjusituasjon

• Samtale hjemme hos dem eller avtalt sted

• God tid, ofte nye momenter etter alle spørsmålene

• Ble invitert til å se bilder og rom

Oppfølging

• Telefon etter noen dager + spørreskjema ved prosjektslutt

• Avtale med psykolog (ikke benyttet)

• Deltakerne har hatt anledning til å korrigere utsagn

13

UlykkesdagenMerkelig opplevelse: Observerer at livet går videre

Flere forhold har betydning senere:

•Hva har skjedd? Hvor raskt er man på stedet /sjukehuset? Bør skjermes

for inntrykk, oppgaver og fremmede.

•Informasjon: Hvor raskt får man vite hva som har skjedd og hvor alvorlig

det er? Hvordan formidles det, av hvem? Hvem får ikke info? Må også

forholde seg til andres reaksjoner. Noen kjører sjøl til ulykkesstedet og

sjukehuset.

•Å ta farvel: Noen ønsker å se den døde (alene), andre ikke. Noen

aksepterer, andre fornekter.

•Andre aktører – prest, politi, kriseteam –

fungerer godt for noen og oppleves som ekstra belastning for mange.

14

Ukene etter ulykkenJeg måtte se henne minst hver dag, så lenge jeg kunne

• Forferdelig: I ørska, alt gikk i ett, rolig og helt fra seg om hverandre

• Mye å ta stilling til: Masse folk hele tida, forberede begravelse, prest/byrå, skjema & papirer, ta vare på personlige eiendeler, bil, rydde rom/leilighet

• Å ta farvel: Viktig å kunne se den døde og påvirke hvordan begravelsen blir

• Profesjonelle: Kriseteam kokte kaffe og lagde måltider, noen fikk hjelp hos fastlegen.

• Hvordan kunne det skje: Ønsker mest mulig kunnskap om ulykken. Skyldfølelse, tilfeldigheter

15

Det første året – forholdet til andreDruknet i blomster, totalt isolert

• En naturlig reaksjon er at man blir ukonsentrert, trenger tid til å tenke, og trekker

seg unna andre. Dette kan bli starten på isolasjon – og mye av ansvaret for

kontakt må ligge hos andre.

• Mange opplever at de hører lyder, ser, drømmer og føler uvirkelige ting, de har

hyppige besøk på gravstedet eller på rommet som beholdes akkurat som før – og

bekymrer seg for at dette er unormalt. God informasjon om normale reaksjoner

vil redusere bekymringer.

• Noen får hjelp av venner og gjennom sorggruppe. Mange sier at de vurderer hvem

som er de virkelige venner på en ny måte, og bruker ikke energi på aktiviteter som

tapper energi.

• Få kontakter andre involverte i ulykken, og mange opplever at de andre ikke vil

fortelle.

16

Det første året - støtteDe profesjonelle aktørene:

• Mange kunne tenke seg hjelp fra kriseteamet når alvoret begynner å gå opp for dem – med ulik tidshorisont.

• Forskjellige svar hos fastleger, psykologer og hos NAV. Det kan se ut som at de som allerede har kontakter i helsevesenet lettere får den hjelpa de opplever at de trenger.

• Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være viktig for å vende tilbake, og det er vanskeligere å fortsette utdanning/jobb når det er sammen med ungdom.

• Gode kontakter hos politi eller vegvesen gir informasjon om ulykken. Noen har dårlige erfaringer med hvordan personlige gjenstander tas vare på og overleveres.

• Noen opplever media som pågående og kyniske.

17

Livskvalitet nå? Forbasket urettferdig at ett sekund i livet er så avgjørende!

• Sorgen har to dimensjoner: – Ungdommen mistet framtida si

– De pårørende mistet den glade hverdagen og positive opplevelser i framtida (merkedager, venner, svigerbarn og barnebarn …) og opplever mer ansvar

• Det er stor forskjell over tid: De synlige tegnene på sorg reduseres, færre bilder og lys står framme, besøkene på gravstedet blir sjeldnere, og rommene ryddes etter hvert. Noen pårørende går videre i livet, andre er fast i bunnløs sorg.

• Sorgen går i bølger – det er mange påminnere. Merkedager er vanskelige og noen ”rømmer”. Alle i familien er berørt.

• Andres reaksjoner: ”Nå må det være over”

• Hvordan kunne det skje? – Engasjement i trafikksikkerhetsarbeid gir mening for noen

18

Mer kunnskap Diskutere funn med aktører for å identifisere og forbedre

rutiner for informasjon til og oppfølging av pårørende.

Konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken

Livskvalitet for bilfører involvert i dødsulykke

Fra kriseteam til kunnskapsteam: Lokal forebygging

19