Senterpartiet · Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane,...

w

19.11.15

SenterpartietAlternativt statsbudsjett 2016

#nærfolk

1

______________________________________________________

Senterpartiets alternative budsjett 2016

Innholdsfortegnelse s. 1 Del 1: Innledning og sammendrag s. 5 Legg politikken «nær folk»! ……………………………………………………………. Et politisk alternativ for hele Norge

s. 7

Del 2: Hovedstrategier s. 9 Ta hele Norge i bruk! ……………………………………………………………………… Distrikts- og regionalpolitikk

s. 11

Sterke kommuner og fylker ……………………………………………………………. Kommuneøkonomi

s. 15

Menneskeverd i sentrum ……………………………………………………………….. Flyktninger og asylsøkere – og integrering

s. 19

Boligpolitikk for hele landet …………………………………………………………… Boligpolitikk og statlige byggeprosjekt

s. 21

En god start for alle ……………………………………………………………………….. Barne- og familiepolitikk

s. 23

Vekst i hele landet …………………………………………………………………………. Næringspolitikk

s. 25

2

______________________________________________________


Klimakutt nær folk …………………………………………………………………………. Energi- og miljøpolitikken

s. 29

Lokalkultur og frivillighet ……………………………………………………………….. Kulturlivet, idrett og frivillig sektor

s. 33

Kvalitet og motivasjon …………………………………………………………………… Utdanning og forskning

s. 37

God folkehelse ………………………………………………………………………………. Desentralisering og forebygging

s. 41

Mer trygghet i arbeidsmarkedet ……………………………………………………. Arbeids- og sosialpolitikk

s. 47

Nærhet og lokalkunnskap ……………………………………………………………… Politi og rettsvesen

s. 49

Eit sterkt folkeforsvar ……………………………………………………………………. Forsvaret

s. 53

Satsing på forsømte oppgaver………………………………………………………… Transport og kommunikasjon

s. 55

Framtidsretta bistand i nye tider …………………………………………………………… Bistands- og utenrikspolitikk

s. 63

For folk og bedrifter i hele Norge ………………………………………………….. Skatte- og avgiftspolitikken

s. 65

Del 3: Sp-budsjettet i tall s. 75 Departementsvis gjennomgang ……………………………………………………… Skatte- og avgiftsendringer …………………………………………………………….

s. 77

s. 96

Del 4: Tiltakslister for fylkene s. 101 Østfold ………………………………………………………………………………………….. s. 103

3

______________________________________________________


Akershus ………………………………………………………………………………………..

s. 107

Oslo ……………………………………………………………………………………………….. s. 111 Hedmark…………………………………………………………………………………………. s. 115

Oppland ………………………………………………………………………………………….

s. 119 Buskerud ……………………………………………………………………………………….. s. 124 Vestfold …………………………………………………………………………………………. s. 127 Telemark ……………………………………………………………………………………….. s. 131 Aust-Agder ……………………………………………………………………………………. s. 135 Vest-Agder ……………………………………………………………………………………. s. 139 Rogaland ……………………………………………………………………………………….. s. 143 Hordaland .…………………………………………………………………………………….. s. 147 Sogn og Fjordane ………………………………………………….……………………….. s. 151 Møre og Romsdal ……………………………………………….…………………………. s. 155 Sør-Trøndelag …………………………………………………….…………………………. s. 159 Nord-Trøndelag ……………………………………………………………………………… s. 163 Nordland ……………………………………………………………………………………….. s. 167 Troms …………………………………………………………………………………………….. s. 171 Finnmark ……………………………………………………………………………………….. s. 175

4

______________________________________________________


w

Del 1: INNLEDNINGSAMMENDRAG

6

______________________________________________________


7

______________________________________________________


Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Vårt Norge er et Norge med levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Små forskjeller mellom folk har gitt oss et fortrinn sammenlignet med andre land. Det er viktig for vår konkurranseevne som nasjon også i fremtiden. Derfor må vi nå legge grunnlaget for å bekjempe arbeidsledighet og ufrivillig passivitet fremfor store og generelle skattelettelser. Senterpartiets alternativ innebærer en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens forslag, en aktiv, grønn næringspolitikk, sosial og geografisk omfordeling, og vi gir klima og miljø en langt høyere prioritet. Vi tar til orde for etablering av et statlig, grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som gis en egenkapital på 10 mrd. kr. Senterpartiet legger opp til en kraftfull satsing på kommuner, sykehus og infrastruktur i vårt alternative budsjett. Samlet sett blir overføringene til kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen. Senterpartiet foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens forslag. Verden står i dag overfor en av de største humanitære krisene siden 2. verdenskrig. Senterpartiet mener det nå trengs en historisk satsing på nødhjelp, spesielt i Syria, Irak og nabolandene. Samlet øker vi bistandsbudsjettet med mer enn 4,1 mrd. kr. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Vi legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene betydelig for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og vi gir større lettelser til folk flest enn regjeringen gjør. De ca. 2,9 mill. personene som tjener mindre enn 500 000 kroner vil få en samlet skattelette på mer enn 1,15 mrd. kroner utover regjeringens forslag med Senterpartiets opplegg. Vi gir målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet på brutto mer enn 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opplegg, og til pendlere på ca. 800 mill. kroner. Politikk handler om å prioritere. Vi har et ansvar for å føre en solidarisk og bærekraftig politikk i et internasjonalt perspektiv og overfor kommende generasjoner. Senterpartiet legger opp til å redusere

8

______________________________________________________


oljepengebruken i Norge med ca. 5,6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Totalt sett bruker Senterpartiet ca. 2 mrd. kroner mindre enn regjeringen legger opp til. Samtidig finner vi rom for å prioritere helt nødvendige satsinger gjennom å gjøre andre veivalg enn regjeringen.

_________________ I dette dokumentet angis Senterpartiets prioriteringer i arbeidet med statsbudsjettet for 2016. Innenfor rammene av den enkelte komité, vil det kunne bli foretatt videre prioriteringer og justeringer. Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil i dokumentet. Ved spørsmål til dokumentets innhold, kan Senterpartiets stortingsgruppe kontaktes.

w

Del 2: HOVED-STRATEGIER

10

______________________________________________________


11

______________________________________________________


Senterpartiet vil føre en nærings- og bosettingspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Vi tar i bruk en rekke virkemidler for å oppnå dette, gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk omfordeling og gjennom omfordeling av midler over statsbudsjettet, samt nye tiltak. Totalt innebærer vårt alternativ en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet mer enn 10 milliarder kroner utover regjeringens forslag. Regjeringen har i tre statsbudsjett på rad kuttet systematisk i ordninger som gir livskraft og gode nærmiljø i distriktene. Regjeringen har også gitt viktige distriktsnæringer store skatte- og avgifts-skjerpelser. Senterpartiet mener derfor at det er behov for en kraftfull satsning på arbeids-plasser, velferdstjenester og andre tiltak som sikrer spredt bosetting og gode nærmiljø over hele landet. I vårt alternative statsbudsjett foretar vi derfor store omdisponeringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. I skatte- og avgiftssystemet omdisponerer vi midler slik at den geografiske fordelingen av skatter og avgifter ikke påfører distriktene ulemper. Vi foreslår blant annet en kraftig forbedring av pendlerfradraget, med 790 millioner kroner. Vi foreslår også for-bedrede skatteordninger for viktige distriktsnæringer som landbruket, fiskeriene, kraftbransjen, matindustrien og transportsektoren. I tillegg øker vi det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark. En politikk for vekst i hele landet Senterpartiet gjeninnfører og styrker en rekke ordninger som er viktige for næringsliv og bosetting i distriktene som regjeringen har kuttet eller fjernet helt. Dette gjelder blant annet rammetilskudd til kommuner og fylker, der distriktene har fått store kutt. Det gjelder også tiltak for regional nyskaping og utvikling, tilskudd for økt bruk av tre og boligetablering i distriktene. Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane, flyplasser, havner og bredbånd er viktig for å kunne utnytte ressursene og skape gode nærmiljø over hele landet. Derfor bevilger Senterpartiet økte midler til blant annet utbedring av flaskehalser på riks- og fylkesveier, rassikring av veier, mobildekning langs viktige samferdselsårer og bredbåndsutbygging i distriktene. Disse tiltakene vil legge til rette for et mer livskraftig næringsliv i distriktene, der mange av de viktigste næringene i landet har sitt hovedsete. I mange lokalsamfunn i distriktene er behovet for arbeidsplasser stort. Derfor gir vi i vårt alternative budsjett en rekke oppstartsbevilgninger som legger til rette for oppbygging av statlige arbeidsplasser

12

______________________________________________________


utenfor de store byene. Eksempler på dette er oppstartsbevilgning til helsearkivet på Tynset, Samien Sitje på Snåsa og fengler i Ålesund og Mosjøen.

Senterpartiet har i sitt budsjettopplegg lagt inn 600 millioner i økt bevilgninger til regional utvikling og nyskaping. I tillegg er det lagt inn økte rammer til fylker og kommuner som rammes av regjeringens kuttpolitikk overfor distriktene. Samlet sett fører Senterpartiet budsjettene på det distriktspolitiske området tilbake til nivået som den rødgrønne regjeringen la opp til i sitt siste forslag til statsbudsjett. Senterpartiet mener det spesielt er behov for å styrke overføringene til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. I samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA, kommunene o.a. driver fylkeskommunene næringsutvikling og støtte til gründer-virksomhet som nå bygges systematisk ned av den blå-blå regjeringen. Desentraliser statlige oppgaver! Senterpartiet mener det er behov for reformer i kommunesektoren gjennom å desentralisere oppgaver fra statlig myndigheter til kommunene og fylkeskommunene, og gjennom å styrke det lokale folkestyret for å gi flere muligheter til å delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Regjeringens forslag til kommunereform svarer ikke på disse utfordringene, men bidrar til sentralisering av bosettingen og svekket folkestyre. Sanering av flertallet av landets kommuner er blitt viktigere for regjeringen enn å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren. Kommunereform er blitt et redskap i regjeringens opplegg for sentralisering av Norge og kommer derfor i sterk konflikt med Senterpartiets mål om å ta hele Norge i bruk. Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Senterpartiet går imot forslaget. Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og det står i direkte motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Regjeringens forslag innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer reduseres til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Vi prioriterer derfor å opprettholde de kommunale skatteinnkreverne. Nytt, grønt investeringsselskap Senterpartiet har foreslått at det opprettes et statlig eid grønt investeringsselskap som skal bidra til å omstille Norge til et mer klimavennlig samfunn. Selskapet skal investere i teknologibedrifter som foredler grønt karbon fra hav og land. Selskapet skal bistå med kapital, kunne være med på å etablere selskap, gå inn på eiersiden eller bidra med lånekapital. Senterpartiet foreslår å gi det nye selskapet 10 mrd. kr i egenkapital.

Senterpartiet prioriterer: Dept. Tiltak Mill. NOK BLD Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden 20 FD Hæren, økning i bevilgningene øremerket øvelser og ammunisjon 110 FD Sjøforsvaret, økte ressurser til seiling og øving 40 FD Luftforsvaret, økte ressurser til flyving og øving 30 FD Heimevernet, økte midler til årlig trening og investeringspakke til opprustning av

styrkene 140

FD Kystvakten 20 HOD Spesialisthelsetjenesten, offentlig drevet og desentralisert struktur, beredskap i 350

13

______________________________________________________


hele landet JD Styrking av distriktspolitiet 200 JD Igangsetting av utvidelse av bla Hustad og Vik fengsel 45 JD Oppstartsbevilgning Ålesund og Mosjøen fengsel 50 JD Opprettholdelse av fengselsavdeling i Fyresdal kommune - Kleivgrend 11 JD Slidreøya fengsel 5 JD Nytt tinghus i Molde 14 KLD Skogplanting 25 KLD Tilskot til klimatilpasningstiltak 4 KLD Tilskott til vassmiljøtiltak 27 KLD Tilskot til rovvilttiltak 30 KMD Beholde skatteinnkreving som kommunal oppgave 630 KMD Rammetilskudd innbyggertilskudd 1 100 KMD Småkommunetilskudd 26 KMD Skjønnstilskudd 220 KMD Rammetilskudd fylke 500 KMD Regional utvikling og nyskaping 600 KMD Arkivet på Tynset, oppstartsbevilgning 15 KMD Samien Sitje, oppstartsbevilgning 10 KMD Sametinget 4 KMD Gjeninnføre ordningen "Boligetablering i distriktene" 25 KMD Ny grensestasjon, Storskog 50 KUD Rock City 8 KUD Samiske aviser 1 KD Reversere omlegging av borteboerstipendordningen 282 KD Gjenninnføre tilskuddet til Studiesenteret.no 7 LMD NIBIO, forskning på mat og skog, bidra til grønn omlegging av norsk økonomi 100 LMD Styrking av Mattilsynet, økt oppfølging av oppdrettsnæringen 50 LMD Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet (antibiotikaresistens), full

kompensasjon ved utbrudd av MRSA 50

LMD Etablering av beredskapslager for matkorn 10 LMD Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 20 LMD Verdiskapings- og utviklingsprogrammet i skogbruket, tilskudd til økt bruk av tre 50 LMD Tilskudd til skog, klima- og energitiltak. 44 LMD Treplanting 15 LMD Profilering av norsk mat 7 LMD Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland, Rogaland 8 LMD Investeringsfond i jordbruket 30 LMD Økt støtte til organisasjoner 10 LMD Oppfølging av jordvernstrategi 50 NFD Tilskudd til sjømattiltak 3 NFD Havforskningsinstituttet, styrket bestandsforskning 25 NFD Gjeninnføre tilskudd til selfangst 10 NFD Marint verdiskapningsprogram 20 NFD Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 13

14

______________________________________________________


NFD Styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge 100 NFD Tilskudd til Arctic Race of Norway 15 NFD Brønnøysundregistrene, nytt saksbehandlingssystem 40 OED Flom- og skredforebygging 50 OED Tilskudd til utjavning av overføringstariffer 90 SD Riksveginvesteringer - forsterket innsats i samsvar med NTP 2014-2023, forsering

av planlegging/oppstart. 120

SD Forsterket innsats for å fjerne "flaskehalser" for næringslivet 390 SD Skredsikring riksveger 200 SD Skredsikring fylkesveger 200 SD Forsterkning av forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene (KID) og

forsøksprosjekt TT-ordning for funksjonshemmede utvides 75

SD Jernbaneverket. Investeringer i linjen, forsterket innsats i samsvar med NTP 2014-2023 - inkludert særlig forsterket innsats for å bygge krysningsspor

245

SD Kystverket. Nyanlegg og større vedlikehold, inkludert handlingsplan for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane og sjøtransport

50

SD Incentiverordning for å få mer godstransport over på sjø 50 SD Tilskudd til bredbåndsutbygging 210 SD Mobildekning langs viktige samferdselsårer 150 FIN Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms med 10 000 kroner

til 25 500 kroner 135

FIN Styrke grunnlaget for Vinmonopolutsalg i hele Norge gjennom innstramninger i taxfreeordningen.

430

FIN Styrke grunnlaget for næringsdrivende i varehandel i hele landet gjennom å fjerne unntak for betaling av mva for varer kjøpt på nett fra utlandet til en verdi av 350 kr inkl. frakt.

500

FIN Pendlerfradrag, økt sats fra 1,50/0,70 til 1,60 190 FIN Pendlerfradrag, senke bunnfradraget fra 22 000 til 15 000 600 FIN Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft 260 FIN Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom i

familien 65

FIN Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning ved salg av tomter i landbruket 10 FIN Fiskerfradraget 17 FIN Jordbruksfradraget 40 FIN Lønnsjustere sjømannsfradraget 8 FIN Bedre vilkår for transportnæringa gjennom økte avskrivningssatser 50 FIN Bedre vilkår for industrien gjennom økte avskrivningssatser 250 FIN Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft 150 FIN Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3000 kilo per år 1 FIN Unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje 18 FIN Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy 500 FIN Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht. slakteplan (TKP). 30 FIN Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy 210 FIN Reversere endringer i beskatning av vannkraftverk 85 FIN Halvere flyplassavgiftene på flyplassene med statlig finansierte flyruter 49 SUM 10 695

15

______________________________________________________


Senterpartiet øker i sitt alternative budsjett inntektsrammene til kommunene og fylkeskommunene med ca. 3,7 mrd.kr. Av dette er 2,6 mrd. kr økning i kommunenes inntektsrammer og 1,1 mrd. kr økning i inntektsrammene til fylkeskommunene. Denne styrkingen av budsjettet er nødvendig for å gi kommunesektoren muligheter til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra de siste årene og samtidig løse nye og høyt prioriterte oppgaver. Senterpartiet foreslår å tilbakeføre 630 mill. kr. til kommunene i forbindelse med at vi går mot regjeringens forslag til statliggjøring av den kommunale skatteoppkrevingen. Samlet sett blir overføringene til kommunesektoren økt med 6 milliarder kroner, herunder vel 3,5 milliarder kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. For øvrig bevilges samlet ca. 1,4 mrd. kr. til integreringstiltak i kommunene over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, 525 mill. kr. over Helsedepartementets budsjett til tiltakspakke rus- og psykiatri og eldretiltak i kommunene, 515 mill. kr. over Kunnskapsdepartementet til tiltak innen grunn- og videregående opplæring, dessuten 4,5 mill. kr. til å styrke kulturminnearbeidet i kommunene over Klima- og miljøverndepartementet og 6 mill. kr. til å styrke tilskuddet til frivilligsentralene over Kulturdepartementets budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 vil føre til at nye oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende, som svekket eldreomsorg, dårligere skoletilbud, svekket sosialt sikkerhetsnett gjennom barnevern og helsetilbud, mindre til kultur og manglende mulighet til å bidra i utviklingen av nytt næringsliv. Dette er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig. Kommunesektoren er gitt ansvar for å tilby innbyggerne våre viktigste velferdsytelser. Kommunesektoren er også hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalen bidrar til svekket folkestyre gjennom at EU-regelverk tas inn i norsk lovgivning og regelverk. Nye internasjonale handelsavtaler som TISA og TTIP vil tilsvarende svekke det lokale folkestyret. Vilje til utjevning Senterpartiets budsjettforslag understreker vår vilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper i mellom og distrikt i mellom. Senterpartiet vil styrke lokaldemokratiet gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning og regelstyring i den nasjonale politikken overfor kommunene. En størst mulig andel av de kommunale inntektene skal være frie

16

______________________________________________________


inntekter som underlegges lokal prioritering. Senterpartiet avviste regjeringens modell for ny fordeling av rammeoverføringer til fylkeskommunene og mente kriteriene var for dårlig utredet. De nye fylkesnøklene gir store omfordelingsvirkninger som ikke kan faglig begrunnes, bl.a. til fylkenes båt- og ferjedrift. Et samlet Storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Denne gir imidlertid ikke tilstrekkelig kompensasjon, og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett styrket fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og å gi en bedre tapskompensasjonsordning. Senterpartiet mener det er svært uheldig at 31 kommuner som fikk redusert arbeidsgiveravgift i 2014, fikk et urettmessig trekk i sitt rammetilskudd og gjennom skjønnstilskuddsordningen. Regjeringen vil rette opp feilen over 5 år. Senterpartiet mener dette må gjøres i budsjettet for 2016. Kommunereformen Regjeringens forslag til kommunereform tar ikke hensyn til hva som er de viktigste vilkårene for et styrket folkestyre og lokaldemokrati. Regjeringens ambisjoner om færre og større kommuner uten å utelukke tvang, er i konflikt med Senterpartiets forutsetning om at det er innbyggerne og lokale folkevalgte organ som forvalter lokaldemokratiet. Senterpartiet mener dessuten at kommunereformens ide om at stordrift gir bedre og billigere tjenester er feil og savner dokumentasjon. Tvert om viser innbyggerundersøkelser fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) at mindre kommuner skårer best i tilfredshet med de kommunale tjenestene. Senterpartiet registrer at statsråd Sanner i et brev til landets kommunestyrer 28. oktober 2015, viser til at alle landets kommuner er pålagt utredningsplikt i kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng til en flertallsmerknad fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomite i behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2015. Senterpartiet viser til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for Kommunereformen. Senterpartiet mener det er svært uheldig at statsråden i sitt brev til kommunene truer med kutt i rammetilskuddene til kommuner som ikke velger å slå seg sammen. I forbindelse med at det vises til at inntektssystemet for kommunene vil bli foreslått endret, sier statsråden: «Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene.» Dette må leses som at småkommunetilskuddet vil bli foreslått fjernet. Små kommuner er betegnet av få innbyggere, store avstander og dermed høye kostnader for å sikre infrastruktur og velferdstilbud. Fjerning av småkommunetilskuddet kan være et effektivt pressmiddel for å få truet gjennom kommunesammenslåinger, men det vil føre til større avstandsulemper og dårligere tjenester for folk i distriktene. Det kan ikke Senterpartiet akseptere.

Senterpartiet prioriterer:

Dept. Tiltak Mill. NOK KMD Beholde skatteinnkreving som kommunal oppgave 630 KMD Økt rammetilskudd via KMD 1 800 HOD Opptrappingsplan rus/psykriatri 400 HOD Eldretiltak i kommunene 290 KMD Småkommunetilskudd 26

17

______________________________________________________


KMD Skjønnstilskudd 440 KMD Fylkesveier 300 KMD Ekstra store kostnader for fylkene med båt og ferjedrift 100 KMD Økt tapskompensasjon ved endring av fylkesnøklene 100 KMD Regional utvikling og nyskaping 600 KMD Gjeninnføre ordningen "Boligetablering i distriktene" 25 BLD, JD

Integreringstiltak i kommunene og økt vertskommunetilskudd 1400

KD Tiltak innen grunn- og videregående opplæring 609 KLD Kulturminnearbeid i kommunene 4,5 KUD Økt tilskudd til frivillighetssentralene 6

18

______________________________________________________


19

______________________________________________________


Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus og der enkeltmennesket har klare rettigheter og plikter. Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte for oppfylt sine rettigheter. Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk basert på internasjonale konvensjoner og avtaler. De som har rett til beskyttelse skal gis opphold. De som ikke har rett til beskyttelse skal raskt transporteres ut av Norge.

Den ekstraordinære tilstrømmingen av asylsøkere i siste del av 2015 vil antagelig fortsette også i 2016. Det norske mottaksapparatet er satt under sterkt press og det er viktig å gå gjennom etablerte ordninger. Senterpartiet ser det som uheldig at all etablering av asylmottak er satt ut på anbud og mer eller mindre overtatt av store, kommersielle, leverandører som arbeider innenfor kortsiktige avtaler. Senterpartiet mener kommunene og ideelle organisasjoner må trekkes mer inn i driften av mottak, og vil i likhet med KS foreslå at det etableres en basis på 5000– 7000 mottaksplasser som etableres på avtaler over 10 år med en oppsigelsestid på ett år. Kommunenes bosetting av flyktninger er avgjørende for gjennomføring av flyktningpolitikken. Sjøl om kommunene har økt bosettingen vesentlig det siste året, er det fortsatt for mange som blir sittende i asylmottakene og for mange kommuner som ikke bosetter, eller bosetter svært få, som er gitt oppholdstillatelse i Norge. Dette skyldes bl.a. at kommunene ikke får dekket sine kostnader. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn en økning i integreringstilskuddet slik at kommunene får tildelt de rammer som IMDIs beregningsutvalg sier er nødvendig for å dekke kostnadene. Vi trenger en «integreringsmilliard»! Senterpartiet har i sitt budsjettforslag lagt inn 1,9 mrd. kroner som skal styrke bosetting og integrering av flyktninger. Blant tiltakene er økte bevilgninger til utleieboliger, Husbanken og andre tiltak som kan bidra til rask økning av tilgjengelige boliger for bosetting av flyktninger. Senterpartiet ønsker gode tilskudd og lånebetingelser til kommunene og private for nødvendig oppgradering av eksisterende bygningsmasse som kan gi flere flyktningeboliger.

Senterpartiet mener frivillige organisasjoners innsats i integreringsarbeidet er avgjørende og vil støtte deres arbeid med økte bevilgninger.

Bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere er blitt vanskeligere etter at støtten til barnevernstiltak for disse er redusert. Dette påfører de kommunene som setter inn tiltak for denne

20

______________________________________________________


gruppen store og uforutsette utgifter. I tråd med KS sine anbefalinger, økes tilskuddet til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere til 100 % ut over den fastsatte kommunale egenandelen.


Dept. Tiltak Mill. NOK BLD Integreringstilskudd, 100 % kostnadsdekning til kommunene for de grupper som

ikke har det i dag. 400 BLD Oppstartsstøtte nye bosettingskommuner 50 BLD Kommunale innvandringstiltak (bedre språkopplæring, Jobbsjansen mm) 150 BLD Innvandrerorg. og tilskudd frivillige 100 BLD Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, gå

imot regjeringens foreslåtte kutt i antall timer (250 vs. 175 timer). 100 BLD Barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere, fra 80% til 100% refusjon. 300 BLD Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, redusere krav til

"reduksjon i forvaltningskostnader som følge av stordriftsfordeler" 50 HOD Økt helsehjelp til flyktninger i sykehus 150 KMD Kvalifiseringsprogrammet, bl.a. for flyktninger. 200 JD Tilskudd vertskommuner med asylmottak 250 KMD Ekstra skjønnsmidler til kommuner med ekstra store oppgaver knyttet til

flyktningesituasjonen. 100

KMD Innvandrerboliger 50 SUM 1900

21

______________________________________________________


Senterpartiet mener det er behov for en offensiv satsing på sosial boligbygging for hele landet. Partiet øker Husbankens utlånsrammer med 7 mrd. kr, styrker bostøtteordningen og gjeninnfører avsetningen til boligetablering i distriktene. Bostøtteordningen ble endret da Senterpartiet styrte Kommunal- og regionaldepartementet. Med støtte fra et samlet Storting skjedde det en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte. Etter regjeringens kutt i bostøtteordningen, går nå utviklingen den andre veien. Senterpartiet ser positivt på opplegget for å gi samme støtte til beboere i kommunale og private boliger, men mener dette må skje gjennom at satsene for støtte til beboere i private boliger bygges opp mot nivået for kommunale boliger. Vi går derfor mot regjeringens opplegg som reduserer bostøtten til kommunale boliger. Senterpartiet mener det må kunne gis bostøtte til bofellesskap, slik et samlet Stortinget har bedt regjeringen utrede.

Husbanken har en sentral rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Mulighetene for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på takten i byggingen av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen nå for andre år på rad foreslår kutt i Husbankens utlånsrammer. Senterpartiet viser til at kommunenes bosetting av flyktninger er avhengig av vekst i tilgangen på boliger. I sitt alternative budsjett øker partiet Husbankens utlånsrammer med 7 mrd. kroner.

Boligetablering i distriktene Senterpartiet gikk i mot nedleggingen av ordningen «Boligetablering i distriktene», som ble gjennomført i budsjettet for 2015. Evalueringen av forsøksordningen var svært gode og tilsier en videreføring av ordningen. Senterpartiet har lagt inn igjen bevilgninger til Boligetablering i distriktene i sitt alternative budsjett. Statlige byggeprosjekt Senterpartiet savner en mer offensiv satsing på byggeprosjekter utenfor hovedstadsregionen som har vært forberedt over lang tid og hvor det foreligger planer. Senterpartiet mener at Norsk Helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset og Samien Sitje på Snåsa nå må realiseres etter lang planleggingstid, og har lagt inn midler til disse prosjektene. Behovet for ny grensestasjon ved Storskog har økt over tid, og har blitt særlig fremtredende den senere tid. Senterpartiet foreslår en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon. Senterpartiet prioriterer videre oppstartsmidler til fengsel i Ålesund og Mosjøen og nybygg til SEARCH ved NMBU på Høyland i Rogaland. Blant annet for å finne rom for disse prioriteringer, finner Senterpartiet det rett å redusere de foreslåtte bevilgningene til noen andre byggeprosjekter i regi av Statsbygg.

22

______________________________________________________



Dept. Tiltak Mill. NOK KMD Bostøtte, herunder bostøtte i bofellesskap 150 KMD Boligetablering i distriktene, gjeninnføre ordningen. 25 KMD Økt låneramme i Husbanken fra 18 mrd. kr. til 25 mrd. kr. 28 KMD Innvandrerboliger 50 KMD Arkivet på Tynset, oppstartsbevilgning. 15 KMD Samien Sitje, oppstartsbevilgning. 10 KMD Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland, Rogaland. 8 KMD Ålesund og Mosjøen fengsel, oppstartsbevilgning. 50 KMD Ny grensestasjon, Storskog, oppstartsbevilgning. 50 JD Igangsetting av utvidelse av antall fengselsplasser ved bl.a Hustad fengsel, Vik

fengsel 45 JD Vedlikehold/rehabilitering Oslo fengsel 75 JD Opprettholdelse av fengselsavdeling i Fyresdal kommune - Kleivgrend 11 JD Slidreøya fengsel 5 JD Nytt tinghus Molde 14,2 JD Nytt tinghus Drammen 12 KD Tilskott til bygging av 500 nye studentbustader 30 SUM 578

23

______________________________________________________


Senterpartiets barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og sikre alle barns rett til en god oppvekst. Tidlig innsats i helsestasjon, barnehage og barnevern må gis særlig prioritet for å sikre alle en god start. For mange barn i Norge opplever fattigdom, vi må derfor gjøre målrettede tiltak for å redusere barnefattigdommen.

Nivået på barnetrygden har reelt blitt svekket gjennom mange år, som følge av manglende justering mot pris og lønnsvekst. Senterpartiet foreslår å lønnsjustere barnetrygden fra 1. oktober 2016. Fra samme tidspunkt gjeninnføres Finnmarks- og Svalbardtillegget og engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes til 50 000 kroner. Senterpartiet foreslår også lønnsjustering av foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn og en økning i særfradraget for enslige forsørgere utover pris- og lønnsvekst. Senterpartiets skattepolitikk har en tydelig prioritering til de som i kortere eller lengre perioder har lav inntekt. Mange barnefamilier er i denne kategorien. Gode fellesarenaer som gir mulighet for alle til å delta Senterpartiet styrker kommunene kraftig, noe som bl.a. gir rom for økt satsning på tiltak innen skole, oppvekst og barnehage. Gratis frukt og grønt i grunnskolen og økt støtte til leirskoleopphold er viktige satsinger i Senterpartiets alternativ, er viktig for å gi tilbud som har mulighet til å benytte seg av.

Øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Denne ordningen retter seg mot 23 større bykommuner. Mange av de fattige barnefamiliene i Norge bor i byene og byene har også særlige utfordringer knyttet til gode oppvekstmiljø. Senterpartiet ønsker seg derfor en kraftigere styrking av denne ordningen enn det regjeringen legger opp til og bevilger 20 mill. kr. utover regjeringens satsing. Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn Voldsutsatte barn er av samfunnets aller mest sårbare grupper. Det avdekkes mer vold mot barn nå enn før. Dette er bra fordi det antagelig peker på at flere er oppmerksomme på dette og at vi som samfunn har økt vår innsats. Senterpartiet foreslår til sammen 20 mill. kr. i tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn, til økt kapasitet ved barnehusene, for å få redusert ventetiden for barn som er offer for alvorlig kriminalitet og til økt bemanning påtalemyndigheten, blant annet som en følge av nye oppgaver overført fra domstolene knyttet til barneavhør. Barnevern

24

______________________________________________________


Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 prosent, fra 80 prosent utover kommunal egenandel. Regjeringens kutt i refusjonen har gjort det vanskeligere for kommunene å tilby denne sårbare gruppen gode nok opplegg. Enslige mindreårige asylsøkere Antallet som kommer til Norge for å søke asyl har økt og blant dem er enslige mindreårige og barnefamilier. Senterpartiet foreslår 350 mill. kr. mer til arbeidet med enslige mindreårige og ca. 1,4 mrd. kr. til integrering utover regjeringens forslag. Vi prioriterer også 150 mill. kr. til helsehjelp for flyktninger i helseforetakene.

Senterpartiet prioriter: Dept. Tiltak Mill. NOK KMD Styrket satsing på oppvekst, skole og barnehage i kommunene 600 BLD Barnetrygd, justere for prisvekst, fra 01.10.2016. 94,8 BLD Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg i barnetrygd, fra 01.10.2016. 19,5 BLD Øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 50 000 kr, fra 01.10.2016. 14,2 BLD Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 20 BLD Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn 2 BLD Barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere, fra 80 % til 100% refusjon. 300 BLD Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, redusere krav til

"reduksjon i forvaltningskostnader som følge av stordriftsfordeler" 50

JD Økt kapasitet ved barnehusene, for å få redusert ventetiden for barn som er offer for alvorlig kriminalitet.

10

JD Økt bemanning påtalemyndigheten, blant annet som en følge av nye oppgaver overført fra domstolene knyttet til barneavhør.

8

FIN Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. 24,8 FIN Øke særfradraget for enslige forsørgere med 1000 kr. til 50 800 kr. 30

25

______________________________________________________


Senterpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk som sikrer vekst og verdiskaping i hele landet. Norge må utnytte sine fortrinn ved å være rike på naturressurser, ha en godt utdannet befolkning og den kompetanse som ligger i eksisterende bedrifter og næringer. Vi står oppe i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Særlig krevende er situasjonen innen olje- og gassnæringen. Dette rammer foreløpig sysselsettingen på Sørlandet og deler av Vestlandet hardt. Senterpartiet ønsker politiske tiltak for å motvirke det høye norske kostnadsnivået. Vi står også for en politikk der vi satser målrettet på enkeltnæringer. Norsk næringsliv er en del av klimaløsningen. Senterpartiet vil bruke betydelige midler på å redusere næringslivets transportkostnader. Bedre telefon- og bredbåndstilbud er en forutsetning for næringsliv i hele landet. Videre er vi opptatt av å sikre at virkemiddelapparatet er tilstede i hele landet og at blant annet Innovasjon Norge har en lokal forankring. Senterpartiet vil bruke skatt og avgift aktivt for å stimulere bedrifter og bransjer positivt. En grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge. Derfor legger Senterpartiet opp til kraftigere satsing på miljøteknologi enn det regjeringen gjør. Vi har også en klar satsing på landbruk, skog, fiske og oppdrett. Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en startkapital på 10 milliarder kroner. Et eget forslag om dette fra Senterpartiet er til behandling i Stortinget. Senterpartiet mener regjeringens såkalte tiltakspakke er for liten og for lite målrettet. Senterpartiet foreslår derfor konkrete forslag innenfor næringene maritimt, petroleum, marint, turisme, landbruk, næringsmiddelindustri og romindustri. Et konkret tiltak for å redusere kostnader er å halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy. Videre foreslår Senterpartiet en rekke avgiftslettelser for både å redusere kostnader og fjerne byråkrati. Andre forslag er å innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje, redusere kjøttkontrollgebyret, innføre bunnfradrag for sjokolade- og sukkeravgift samt forenklinger i produktavgiften. Senterpartiet tror ikke at byråkrati bekjempes med mer byråkrati og foreslår derfor at "regelrådet" ikke etableres.

26

______________________________________________________


Olje- og gass Senterpartiet viser til at en rekke prosjekter for økt utvinning og forlenget levetid i eksisterende felt er tidskritiske. Videre mener vi at oppgaver som uansett må løses i forbindelse med stenging av felt bør tas nå som aktiviteten faller brått. Senterpartiet foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner for særlig å holde oppe aktiviteten gjennom den kritiske fasen som bransjen nå er inne i. Bruken av midlene skal være et statlig bidrag inn i en handlingsplan som utformes i et samspill mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, maritim næring og myndighetene.

Videre vil Senterpartiet satse på Mechatronic Innovation Lab i Vest-Agder samt å etablere et nytt såkornfond lagt til Telemark/Agder.

Oppdrett/Fiske Senterpartiet mener fiskeoppdrett er en fremtidsnæring. Næringen har likevel betydelige utfordringer knyttet til særlig lakselus og rømming som må løses. Senterpartiet vil styrke Mattilsynet for å sikre tettere oppfølging av oppdrettsnæringen. Stortinget har vedtatt at inntekter fra nye konsesjoner og vekst i eksisterende konsesjoner skal fordeles med 20 % til staten og 80 % til kommuner/fylkeskommuner med oppdrettsnæring. Modell for dette skulle regjeringen ha klart fra 1. januar 2016. Regjeringen har trenert saken. Senterpartiet vil derfor foreslå at alle betalinger fra oppdrettsnæringen for vekst etter 1. januar 2016 skal fordeles etter denne nye fordelingsnøkkelen. Dette er ikke konkret endret på poster på budsjettet siden regjeringen ikke har gjennomført Stortingets bestilling om å komme med en fordelingsmodell i statsbudsjettet. Senterpartiet mener at en slik modell må foreligge senest i revidert statsbudsjett og at omfordelingen mellom stat og kommuner må skje her. Senterpartiet vil styrke bestandsforskningen. Vi vil også legge til rette for et forskningstokt for krill i 2017. Senterpartiet er uenig i regjeringens strategi om å kutte støtten til norsk selfangst. Videre satser vi 20 millioner mer enn regjeringen på marint verdiskapingsprogram. Skognæringen Senterpartiet mener skogen er en viktig ressurs som skal være utgangspunkt for fremtidig verdiskaping. Det vil også være motoren i det grønne skiftet. Senterpartiet legger opp til en kraftig økning i satsingen på å plante skog og på nye bruksområder for skog. Vi satser på infrastruktur gjennom både skogsbilveier og tømmerkaier. Flaskehalser på vegnettet må elimineres. Senterpartiet vil beholde fritaket for gevinstbeskatning ved omsetning av eiendommer innen familien. Landbruk Senterpartiet vil øke norsk matproduksjon og satse mer på landbruk. Vi foreslår derfor kraftfulle tiltak i hele verdikjeden «fra jord til bord». Vi foreslår en økning til NIBIO på 100 millioner. Økt kunnskap er en forutsetning for økt matproduksjon, og vi vil derfor reversere regjeringens foreslåtte kutt til forskningsaktivitet. I tillegg styrker vi både Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Organisasjonene som jobber for landbruk- og bygdeinteresser er også viktige for så vel rekruttering til landbruket som for arbeid med dyrevelferd, biologisk mangfold, kulturarv og lokalmiljøutvikling. Regjeringens forslag om å kutte kraftig i støtten til disse organisasjonene er oppsiktsvekkende, og Senterpartiet ønsker tvert i mot å styrke denne støtten med 5 millioner over dagens nivå. Senterpartiet vil styrke arbeidet med matvaresikkerhet og beredskap. Blant annet vil vi gi full

27

______________________________________________________


kompensasjon ved utbrudd av MRSA, etablere beredskapslager for matkorn, gjeninnføre støtten til soppkontrollen og bygge opp norsk produksjon av bier (humler) for å eliminere behovet for import til pollinering i veksthus. Senterpartiet vil ha et investeringsfond for landbruket på 10 milliarder. Dette skal innrettes på en måte som bidrar til at vi har moderne bruk i Norge – både små og store. Senterpartiet vil styrke dyrevelferden. Vi foreslår derfor å styrke Mattilsynet samt å endre navn til Mat- og dyretilsynet. Vi vil også stimulere til bedret dyrevelferd gjennom samarbeid mellom dyrevernorganisasjoner og næringen. Senterpartiet har foreslått flere skattegrep for å lette byråkratiet særlig for små produsenter. Senterpartiet setter av 50 millioner kroner til å følge opp jordvernstrategien som Stortinget skal vedta nå i høst. Vi mener det er svært viktig at en slik strategi blir ambisiøs og konkret, og mener det er viktig å sette av midler allerede for 2016. Senterpartiet går mot regjeringens forslag om å innføre gevinstbeskatning på salg av landbrukseiendom innad i familien. Senterpartiet mener regjeringens stadige skatteskjerpelse for denne næringen er svært kritikkverdig og foreslår å beholde gjeldende fritak for gevinstbeskatning. Turisme 2015 har vært et godt år for norsk turistnæring. Næringen er en svært viktig distriktsnæring. Senterpartiet mener regjeringens forslag om å pålegge næringen høyere moms vil være svært kritisk i en fase der næringen har mulighet til å etablere seg som en av våre viktigste næringer. Senterpartiet foreslår derfor å reversere økningen i lav momssats. Videre har vi etablert en ny post på 10 millioner kroner for profilering av norsk mat.


Dept. Tiltak Mill. NOK LMD, KMD, NFD

Økt verdiskaping fra skog (trebasert innovasjonsprogram, økt skogplanting, skogsbilveier, styrke NIBIO, miljøteknologiordning m.m.)

364

FIN Styrke grunnlaget for varehandel, inkl netthandel, i hele Norge, gjennom å fjerne unntaket for mva for netthandel fra utlandet

2 160

NFD, FIN

Styrke maritim næring ved å fjerne taket for nettolønn på konstruksjonsskip, øke kondemneringsordningen, øke ekstra innovasjonslån, øke lærlingetilskuddet, lønnsjustere sjømannsfradraget og statlig støtte til handlingsplan som utformes i et samspill mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, maritim næring og myndighetene.

110,5

LMD Styrke matsikkerheten ved å opprette beredskapslager for korn, styrke jordvernet, styrke Mattilsynet, gjeninnføre støtten til soppkontroll, styrke NIBIO, kunnskapsutvikling og beredskap.

270

LMD, KMD

Styrke organisasjonene innenfor landbruk, mat/matsikkerhet, dyrevern, bygdeliv, friluftsliv m.m.

26,75

NFD, FIN

Styrke fiskeri- og sjømatnæringa ved bl.a. å styrke bestandsforskningen, marint verdiskapingsprogram, lønnsjustere fiskerfradraget, gjeninnføre tilskuddet til selfangst og reversere kutt i tilskudd til sjømattiltak.

75

28

______________________________________________________


FIN, LMD

Styrke småprodusentene innenfor næringsmiddelbransjen ved bl.a. å fjerne avgift på alkoholfrie drikkevarer basert på frukt, bær eller grønt, innføre bunnfradrag i avgift på drikkevareemballasje, redusere kjøttkontrollgebyr, heve nedre grense for sjokolade- og sukkeravgift for å minske byråkrati for bl.a. konditorer og øke støtten til norske matfestivaler o.l.

78

LMD Styrke landbruket ved å opprette et nytt investeringsfond med startkapital på 10 mrd, beholde fritak for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien, øke jordbruksfradraget samt innføre fraktstøtte for dyrefôr basert på slakteavfall.

150

NFD, LMD, FIN

Tiltak for økt sysselsetting ved bl.a. styrke maritim næring, opprette nytt såkornforn i Agder/Telemark, øke de nasjonale følgemidlene, styrke turistnæringen, redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, marint verdiskapningsprogram, verdiskapnings- og utviklingsprogram i skogbruket m.m.

939

NFD, FIN

Styrke turistnæringen ved å reversere økningen i lav mva-sats, ved å gi støtte til internasjonale idrettsarrangementer i reiselivsøyemed samt og øke støtten til norske matfestivaler.

525

FIN Økte avskrivningssatser for transportnæringa og industrien 1930 FIN Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft 260 FIN Halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy, fra 01.02.2016. 500 SUM 7 388

29

______________________________________________________


Senterpartiet satser på klimatiltak nær folk gjennom skattefradragsordning for ENØK-tiltak i hjemmet, og å legge til rette for lokale tiltak for lavere utslipp innenfor flere departementer. Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg har en betydelig grønnere profil enn regjeringens forslag. Totalt foreslår Senterpartiet en klima- og miljøsatsing på 4,8 mrd. kr. mer enn regjeringen.

Senterpartiet vil bidra til omstilling til mer klimavennlige løsninger. Et av tiltakene er å legge til rette for at flere kan gjøre utbedringer på boligen sin som reduserer energibehovet. Derfor styrker vi ENOVA med 250 millioner til tilskudds-/ fradragsordning for energieffektivisering i boliger. I regjeringens forslag er ordningen endret, men ikke tilført friske midler. Det vil ikke være tilstrekkelig for en satsing på energieffektivisering. Senterpartiet mener at ordningen må inkludere tiltak på bygningsskallet – altså etterisolering, skifte til mer energieffektive vinduer og dører osv. slik at energibehovet i boligen reduseres. Disse investeringene gjøres sjelden, og derfor er det avgjørende at tiltakene er tilstrekkelig ambisiøse. Senterpartiet vil inkludere boligselskaper som borettslag og sameier i ordningen. Kommunene – nøkkelaktører for lokale klimakutt Senterpartiet mener at kommunene egner seg ypperlig for klimapolitiske løsninger. De har forutsetninger som ikke har blitt sett på statlig nivå, et potensial som ikke har fått nødvendig anerkjennelse. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt. Senterpartiet vil foreslå å styrke ordningen med klimatilpassingstiltak i kommunene med fire millioner. Senterpartiet styrker også en rekke andre poster som legger til rette for økt klimainnsats lokalt. På samferdselsområdet forsterker vi forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene og inkluderer flere byer i belønningsordningen for kollektivtransport i byområdene. Vi satser på skogbruket som miljøvennlig ressurs gjennom midler til skogsbilveier, skogplanting og verdiskapings- og utviklingstiltak. Nettutjevning Senterpartiet prioriterer å styrke tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien. Ordningen innebærer at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

30

______________________________________________________


Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltområder FKT-midlene dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Senterpartiet er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og drive ekstra tilsyn på beite. Det er også ønskelig at det blir rom for å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag. Løft kulturminnene, ta 2020-målene på alvor! I stedet for å føre en politikk for å nå 2020-målene i kulturminnevernet, velger sittende regjering å varsle at man i løpet av 2016 vil revidere 2020-målene. Senterpartiet mener dette røper manglende vilje til å etterleve ambisjoner som et enstemmig Storting har gitt uttrykk for i 2005 og 2013. Det kulturminnefeltet trenger, er offensiv satsing, og Senterpartiet fremmer derfor forslag om en kraftig satsing på Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettområder. I tillegg foreslår Senterpartiet å gi mva-kompensasjon fra 01.09.16 til private eiere av fredede kulturminner som gjennomfører antikvarisk vedlikehold, og fremmer forslag om at eiere av fredede og verneverdige kulturminner skal få fritak fra eiendomsskatt. Endelig legger Senterpartiet fram forslag som pålegger regjeringen å utrede ytterligere skatte- og avgiftsincentiver for denne eiergruppen. Slike ordninger stimulerer til jevnt, godt vedlikehold og kommer til å bidra til at det ikke blir nødvendig med omfattende «skippertak» på kulturminnefeltet, av den typen som har foregått siden årtusenskiftet. På Riksantikvarens budsjett satser Senterpartiet særlig på tilskudd til fredede kulturminner i privat eie (+ 20 mill. kr.), tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen (+ 30 mill. kr.), tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner (+ 10 mill. kr.), tilskudd til verdensarvarbeid (+ 5 mill. kr.), tilskudd til fartøyvernsenter (+ 2 mill. kr.), kommunalt kulturminnearbeid (+ 4,5 mill. kr.), tilskudd til arkeologiske utgravninger (+ 2 mill. kr.) og tilskudd til samisk kulturminnearbeid (+1 mill. kr). Senterpartiet fremmer forslag om å øke bevilgningene til Kulturminnefondet, slik at fondet totalt kan disponere 100 mill. kr i 2016 (+ 23 mill. kr). I tillegg fremmer Senterpartiet et forslag om at Kulturminnefondet skal bygges opp til 300 mill. kr fram mot 2020. Senterpartiet fremmer også flere forslag for å styrke kirkevedlikeholdet, en satsing som er nærmere omtalt i på side 38.


Dept. Tiltak Mill. NOK OED Tilskudd til utjevning av nettariffer 90 OED Utvidelse av regjeringens foreslåtte ordning for ENØK-tiltak i private hjem. 250 FIN Økte miljøavgifter (Nox, CO2, svovel, HFK, PFK mm) 1 575 FIN Gå imot forslaget om veibruksavgift på naturgass og LPG 100 FIN Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel 969 OED Styrke ordning for ENØK-tiltak i private hjem. 250 FIN Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft 260 FIN Unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje. 18 LMD, KMD, NFD

Økt verdiskaping fra skog (trebasert innovasjonsprogram, økt skogplanting, skogsbilveier, styrke NIBIO, miljøteknologiordning m.m.)

364

31

______________________________________________________


LMD Styrke matsikkerheten ved å opprette beredskapslager for korn, styrke jordvernet, styrke Mattilsynet, gjeninnføre støtten til soppkontroll, styrke NIBIO, kunnskapsutvikling og beredskap.

270

LMD, KMD

Styrke organisasjonene innenfor landbruk, mat/matsikkerhet, dyrevern, bygdeliv, friluftsliv m.m.

26,75

NHD Miljøteknologiordningen 95

32

______________________________________________________


33

______________________________________________________


For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig å ha et rikt og variert kulturliv og et mangfold av frivillige organisasjoner. Senterpartiet vil også i statsbudsjettet for 2016 prioritere tiltak som vil gi et lokalt kulturløft og bedre rammene for frivillig virksomhet.

Kulturtilbud og kulturaktiviteter er livsnødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn. Senterpartiets alternative budsjett inneholder flere tiltak som i sum bidrar til et lokalt kulturløft. Det viktigste grepet er å øke kommunenes frie inntekter slik at kommunene får økonomisk handlefrihet til å prioritere lokale kulturtiltak, herunder bibliotek og musikk- og kulturskoler. På Kulturdepartementets budsjett foreslår Senterpartiet en offensiv styrking av tilskuddsordninger som retter seg mot det frie feltet og lokale- og regionale kulturtiltak. En økning i musikkutstyrsordningen er et annet bidrag i denne strategien for å sikre gode musikkarenaer lokalt. Vi foreslår også en ny tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. Oppretthold mediemangfoldet! NRK er Norges viktigste mediebedrift og Senterpartiet reagerer derfor på at regjeringen på nytt foreslår kutt i NRKs økonomiske rammer, noe som vil innebære kutt i programtilbudet og ramme distriktsredaksjonene. Senterpartiet mener at NRK må sikres forutsigbar og tilstrekkelig finansiering av allmennkringkastingsoppdraget og inntekter til videre utvikling som allmenkringkaster med en sterk regional forankring. Senterpartiet foreslår derfor å øke lisensen med 70 kr i 2016.

Senterpartiet kan heller ikke goda regjeringens forslag om å kutte produksjonsstøtten til avisene, noe som direkte vil ramme mediemangfoldet lokalt og regionalt. Senterpartiet går også i mot økning av merverdiavgiften på kultur- og medieområdet og foreslår å opprettholde lav momssats på 8 %.

Idrett og annen frivillig virksomhet Senterpartiets alternative budsjett er et kraftig håndslag til all frivillig virksomhet. Bevilgningene til frivillige organisasjoner styrkes betydelig, og på flere departements budsjetter. Størst er økningen over Kulturdepartementets budsjett.

Senterpartiet mener at det ikke skal være skatt på frivillig virksomhet. Regjeringens forslag til mva.-kompensasjon er på langt nær tilstrekkelig. Derfor foreslår vi blant annet å trappe opp bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner slik at lag og foreninger kan få refundert en større andel av de reelle momsutgiftene på varer og tjenester. Senterpartiet er skuffet over at regjeringen avviser Senterpartiets forslag om å omgjøre mva.-kompensasjonen for idrettsanlegg fra en rammestyrt til en regelstyrt ordning. For å imøtekomme idrettslag som påtar seg ansvaret for å

34

______________________________________________________


realisere idrettsanlegg foreslår vi derfor en ytterligere økning av ordningen for å dekke det reelle behovet.

Senterpartiet er bekymret for at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres spillemiddelavhengig. Derfor foreslår Senterpartiet en styrking av tilskuddet til frivillighetssentraler og en økning i tilskuddet til grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene over statsbudsjettet. I tillegg til at vi vil innlemme organisasjonseide kulturhus i mva.-kompensasjonsordningen for utgifter knyttet til rehabilitering og ombygging.

Festivaler, arrangører og ensembler m.m. Senterpartiet er kjent med at det er ulike oppfatninger om knutepunktordningen. Vi er imidlertid overrasket over at regjeringen med et pennestrøk avvikler ordningen uten en forutgående gjennomgang og vurdering av ulike alternativer. Spesielt uheldig er det at to av festivalene blir fredet og foreslått værende på Kulturdepartementets budsjett. Senterpartiet ønsker en forutsigbar ordning og å se hele festivalfeltet under ett. Derfor foreslår vi å videreføre knutepunktordningen i 2016 i påvente av en ny festivalordning. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke arrangørstøtten og styrke det frie feltet gjennom ensemblestøtteordningen. Senterpartiet er opptatt av å legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og -utstyr for musikkutøvere på alle nivåer. Derfor foreslår vi å øke musikkutstyrsordning over Kulturdepartementets budsjett og gjøre ordningen sjangernøytral. Filmfeltet Senterpartiet mener det er naturlig å overføre ansvaret for alle cinematekene til Nasjonalbiblioteket slik at det blir felles forvaltning av filmarkivet og cinematekene som visningssted for filmarven. Vi går også i mot regjeringens kutt i bevilgningen til Filmfondet. For å styrke de regionale filmmiljøene og den regionale filmsatsingen, foreslår Senterpartiet å styrke tilskuddet til regionale filmsenter med 4 mill. kr. utover regjeringens forslag. Kirke og trossamfunn Senterpartiet mener at en levende og tilstedeværende folkekirke må gis bedre rammer i neste års statsbudsjett. Derfor øker vi bevilgningen til kirkelige formål med 49,2 mill. kr, herunder en styrking av trosopplæringen som er en av kirkens kjerneoppgaver i den enkelte menighet. Vi vil også styrke økonomien i Den norske kirke for å gjennomføre nødvendig omstillingsarbeid og tilføring av nye oppgaver som kirken står foran de kommende årene, ikke minst med tanke på IKT-systemer og et oppdatert medlemsregister. Vi går også i mot regjeringens kutt i tilskuddet til tros- og livssynssamfunn. Vi legger også inn et økt tilskudd til det viktige arbeidet som Sjømannskirken utfører. Senterpartiet mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv. Det er særlig behov for styrking av kirkevedlikeholdet, og Senterpartiet foreslår et kraftig løft her.

Senterpartiet mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv, slik den landet rundt kommer til syne kirkebyggene og kulturmiljøene rundt dem. Senterpartiet legger også inn flere forslag for å styrke kirkevedlikeholdet, både ved at man utvider rentekompensasjonsordningen for kirkebygg (1,5 mrd. kr), gir statlig bidrag til restaurering av Bergen og Stavanger domkirker og fremmer forslag om et nytt, nasjonalt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Senterpartiet fremmer også forslag om et vedlikeholdsprogram stavkirkene, slik at de nyrestaurerte stavkirkene ikke skal gå inn i en ny periode med forfall. Senterpartiet foreslår også at det særskilte engangstilskuddet vedlikehold av kommunale bygg på

35

______________________________________________________


Sørlandet og Vestlandet (200 mill. kr) også skal kunne benyttes til kirkevedlikehold.


Dept. Tiltak Mill. NOK KMD Styrket satsing på kultur og idrett i kommunene (bla. bibliotek, musikk- og

kulturskoler m.m.) 50

Frivillighetsformål KKD Etablere ny tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg, øke mva-

kompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg, ombygging- og rehabilitering av organisasjonseide kulturhus

155

KKD Økt tilskudd til frivillighetssentrale og frivillige organisasjoner for barn og ungdom (LNU og Frifond)

21

KKD Musikkformål KKD Økt ensemblestøtte, arrangørstøtte, festivalstøtte og musikkstøtteordingen 37,5 KKD Videreføre knutepunktordningen og tilskuddet til gjeldende

knutepunktfestivaler i påvente av en helhetlig gjennomgang og klarere kriterier

85

KKD Styrke diverse faste tiltak (aktivitetsmidler for kor, Rock city, Valdres Sommersymfoni, TrondheimSolistene og Rådet for folkemusikk og folkedans)

7,5

Scenekunst KKD Økte rammer til fri scenekunst, samt skuespiller og dansealliansen 15,5 KKD Styrke diverse lokale og regionale tiltak, bla. amatørteater- og frivillig

teaterformål (+ 0,5 mill. kr. til Norsk Revyfaglig senter, +0,5 mill. kr. til Hålogaland Amatørteaterselskap, +0,5 mill. kr. til Vestlandske Teaterselskap, +0,25 mill. kr. til Teatervenner Norge og +0,3 mill. kr. til Buskerud Teater), Teaterhuset Avant Garden (+1,5), Stella Polaris (+2,0), Nordic Black Theater (+0,25), Scenekunst i Østfold (+0,5), Figurteateret i Nordland (+0,35), BIT Teatergarasjen (+0,5), Black Box Teater (+0,35), Norsk Scenkunstbruk (+1,5), ASSITEJ teaterkunst for barn og unge (+0,5)

9,5

KKD Filmformål KKD Reversere regjeringens kutt i filmfondet, øremerke midler til videreføring av

en nasjonal filmkommisjon innenfor kap. 334/01 (3,5 mill. kr.) 1,9

KKD Regional filmsatsing, økt tilskudd til åtte regionale filmsenter 4 Språk- litteratur og bibliotekformål KKD Øke innkjøpsordningene for ny norsk litteratur for barn, unge og voksne,

samt reversere regjeringens kuttforslag 4,1

KKD Litteraturhusene i Bergen, Oslo og Fredrikstad (+0,5 til hver), landssamanslutninga av nynorskkommunar (+1,5), samt tilskudd til bibliotekbåten Epos (+1,5)

4,5

Museumsformål KKD Reversere kutt fra regjeringen, BIRKA nasjonalt senter for kunsthåndverk

(+0,8), Landslaget for lokal- og privatarkiv (+0,3), Norges Husflidslag (+0,3), Norges Museumsforbund (0,25) og Landslaget for lokalhistorie (0,15)

1,9

36

______________________________________________________


KKD, KMD

Videreføre arbeidet med Norsk Ordbok og tilskudd til Vinje-senteret for dikning og journalistikk, Nynorsk Kultursentrum og økt tilskudd til Fortidsminneforeningen (museumsarbeid), Samijen Sitje

25

KKD Opprette FoU-program for museene 10 Visuell kunst KKD Innføre kunstnerassistenordning, reversere kutt fra regjeringen og øke

tilskuddet til Norwegian Crafts (+0,5) 5,9

Medieformål KKD Produksjonstilskudd til aviser (reversere regjeringens kutt), samiske aviser og

økt NRK-lisens (anmodningsforslag) 16

Kirke, tros- og livssyn KKD Økte omstillingsmidler til DnK (+8), tilskudd til trosopplæring (+26,5),

rekrutteringsarbeid for kirkelige stillinger (+4) og Sjømannskirken 43,5

KLD Pilgrimssenteret på Granavollen 2 KKD Kirkebygg, videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1,5

mrd. 5

37

______________________________________________________


Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon og utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Senterpartiet vil med dette budsjettforslaget sette skoleeierne i bedre stand til å innfri forventningene til en god skole, blant annet gjennom økt lærertetthet. Vi vil gi yrkesfagutdanningene et reelt løft og styrke tiltak som sikrer alle lik rett til utdanning. Ordinær drift av alle barneskoler og videregående skoler finansieres ikke over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne; kommuner og fylkeskommuner gjennom bevilgninger finansiert over Kommunal- og Moderniseringsdepartementets budsjett. Det innebærer at for eksempel antall elever per lærer, tilgang på bøker og utstyr, vikarbudsjett, rekrutering av kvalifiserte lærere, bruk av styrkingstiltak i undervisningen, funksjonelle arealer og kvaliteten på inneklimaet avhenger av kommuneøkonomien. Senterpartiet er derfor bekymret for effekten av regjeringens budsjettforslag når det gjelder kommunene og fylkeskommunenes oppgave som skoleeier. Manglende kompensasjon for svekket skatteinngang og mangel på frie inntekter, gjør at skolebudsjettene fortsatt vil settes under press lokalt. Dette vil svekke kvalitetsarbeidet i skolen. Yrkesfag og fagskoleutdanning Senterpartiet er skuffet over at regjeringen igjen unnlater å finansiere de tiltakene innen videregående opplæring som Stortinget allerede har sluttet seg til for å gjøre yrkesfagene mer fleksible og relevante.

Gjennom en rekke tiltak i det alternative budsjettet vil Senterpartiet gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. Senterpartiet styrker blant annet kommunenes frie inntekter slik at alle fylkeskommuner kan tilby vekslingsmodell og andre fleksible opplæringsløp.

For å øke kvaliteten i fagopplæringen foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til utstyr ved de videregående skolene, særlig rettet mot de ressurskrevende yrkesfagutdanningene. Dette er viktig for å gjøre utdanningene relevante og kvalifisere elevene på det de møter ute i bedrift, både i læretida og i arbeidslivet. Dette er viktige tiltak for å bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen og forhindre frafall.

Senterpartiet reagerer kraftig på at regjeringen igjen vil gjøre det vanskelig for lærlinger å fullføre utdanningen. Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet mot lærlingelønnen vil ramme

38

______________________________________________________


lærlinger som er nødt til å bo på hybel for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene. Senterpartiet går derfor i mot forslaget.

Kvaliteten i fagopplæringen og gjennomføring blant elevene er det avgjørende å øke tilgangen på læreplasser. For å bedre økonomien i lærlingeordningen, foreslår Senterpartiet å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 % fra skoleåret 2016/2017.

I tillegg til å styrke de praktiske utdanningene på videregående nivå, vil vi også styrke fagskoleutdanningene. Lærere Senterpartiet mener regjeringens budsjettforslag igjen viser at det såkalte lærerløftet er ikke mer enn en framtidig visjon og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet. For Senterpartiet er det viktigere å øke antall lærere enn å øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor går vi i mot regjeringens forslag om å innføre 1 time ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1000 nye lærerårsverk for å øke lærertettheten i hele grunnskolen.

Senterpartiet deler regjeringens ønske om videreutdanning av lærere. Men vi mener regjeringen for ensidig prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes arbeidsforhold. Derfor vil vi omprioritere noen av disse midlene til blant annet å øke antall lærerstillinger. Leirskoleopplæring Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på et leirskole i løpet av grunnskolen uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 100 millioner kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen. Studiefinansiering og studentvelferd Selv om antall studentboliger er økt de senere årene, er det fortsatt et stort udekket behov ved mange studiesteder. Spesielt vanskelig er det der det er et lite privat leiemarked og studentene er prisgitt studentsamskipnadene for å få tak over hodet. Derfor foreslår Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med 500 boenheter utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å innføre 11 måneders studiestøtte slik at studentene er sikret inntekt i hele semesteret. I tillegg vil vi trappe opp basisstøtten slik at studentenes kjøpekraft kommer opp på et nivå som gjør det mulig å studere på heltid. Høyere utdanning og forskning I dette alternative budsjettforslaget vektlegger Senterpartiet spesielt økning i bevilgningene til regional forskning via de regionale forskingsfondene, samt en ytterligere økning i bevilgningen til fri grunnforskning (FRIPRO). I tillegg foreslår vi å styrke bevilgningen til utstyr innen forskning som i dag er et område med store etterslep og som er en begrensende faktor innen høyere utdanning og forskning.


Dept. Tiltak Mill. NOK KMD Økt rammetilskudd gjennom frie midler til kommunesektoren, som gir kommunene

handlingsrom til å styrke velferdstilbudet innen områder som skole, helse og barnehage.

39

______________________________________________________


Grunnskole KD Foreldreutvalget for grunnopplæringen og barnehagene 1 KD Opprettholde sameskolen i Midt-Norge, Hatfjelldal 3 KD Leirskoleopplæring 100 KD Tilskudd til organisasjoner 6 KD Økt lærertetthet, 1000 nye lærerstillinger (halvårsvirkning) i 1.-4. og 5.-7. trinn 392 KD Kurs for tunghørte elever 1 KD Oppfølging av hørselhemmede elever med talespråk 1 KD Læremidler for blinde og svaksynte elever 4 KD Fjerne gebyr for lydbaserte læremidler for lesesvake elever 8 KD Norsk Kulturskoleråd, utviklingsmidler 2 KD Samarbeidsforum for estetiske fag 1 KD Tilskudd for opplæring og utvikling av opplegg for 1 t fysisk aktivitet 30 KD Tilskudd til skoler som legger til rette for gratis skolemåltid 20 KMD? Frukt og grønt til elever i grunnskolen 150 KMD Arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler (i kommuneramma) Videregående opplæring KMD Oppheve kravet om sammenhengende uttak av retten til vgo. (i kommuneramma) KMD Økt kapasitet i rådgivningstjenesten (i kommuneramma) KMD Vekslingsmodell i yrkesfag (i kommuneramma) KMD Rett til påbygg for elever med fagbrev (i kommuneramma) KMD Rådgivningstjenesten (i kommuneramma) KD Sogn jord- og hagebruksskule 3 KD Utstyr til videregående skoler, ressurskrevende yrkesfag 40 KD Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov 25 FIN Redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 % fra 01.08.16 100 Folkehøgskoler, fagskoler og høyere utdanning KD Reversere regjeringens kutt til folkehøgskoler 10 KD Utstyr i høyere utdanning 25 KD Fagskoleutdanning (over KDs budsjett) 6 KD Ingeniørutdanning (undervannsteknologi) desentralisert ved Høgskulesenteret i

Kristiansund i regi av HiB 4

KD Studiesenteret.no, gjeninnføre statstilskuddet 7 KD Nettskoler 10 KD Master i scenografi, Høgskolen i Østfold 1 KD Musikteaterhøgskolen 10 KMD Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland, Rogaland. 5 Studiefinansiering KD Grunnstipend for elever i vgo, oppheve behovsprøving mot begge foreldrenes

inntekter 282

KD Bostipend for lærlinger, gå i mot regjeringens forslag om behovsprøving mot lærlingeinntekt

21

KD Øke basisstøtten for studenter opp til 1,2G 131 KD Innføre 11 mnd. studiestøtte for 2016/17

40

______________________________________________________


Studentvelferd KD Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag 30 KD Tiltak for psykisk helse for studenter 10 Forskning KD Regionale forskningsfond, +5 mill. kr. til hver av fem resterende fondene (Nord-

Norge, Midt-Norge, Innlandet, Hovedstaden og Oslofjord-fondet) 25

KD Langsiktig, grunnleggende forskning (Fripro) 30 KD Samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt 16 SUM 1 509

41

______________________________________________________


Målet for Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige helsetjenester i hele landet. Alle skal ha samme rett til trygge helse- og omsorgstjenester og beredskap. Ressursene må samles i det offentlige tilbudet, de som trenger det mest skal ha hjelp først og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene mellom pasienter eller geografisk plassering av helsetilbud. Senterpartiet vil prioritere opp utviklingen av kvalitet i offentlige sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi vil prioritere ned større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering. Sykehusene - kvalitet og beredskap i hele landet Vi foreslår 1 milliard til sykehusene utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil bruke disse pengene til å styrke kvaliteten i pasientbehandlingen og i fødetilbudet og å sikre beredskapen i hele landet. Vi aksepterer ikke kutt i ambulansetjenesten. Mange sykehusbygninger har store vedlikeholdsetterslep, ofte fordi foretakene avventer store sykehusfusjoner. Senterpartiet vil avvikle økonomisk ineffektive storsykehusplaner, ha akuttkirurgi ved alle lokalsykehusene og ikke legge ned lokalsykehus. Dette vil gi lavere enhetskostnader, mindre transportkostnader og reduserte utgifter til planlegging og utbygging. Senterpartiet vil bruke kostnadsbesparelsene på opprusting, modernisering og utbygging av eksisterende sykehusbygg. Vi vil prioritere 150 millioner til helsehjelp for flyktninger innenfor somatikk og psykiatri fordi behovene øker når flere søker beskyttelse i Norge. Vi vil prioritere 100 millioner til turnuslegestillinger og 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene. Med dagens utvikling i legearbeidsmarkedet er det sannsynlig at vi etter 2016 vil få et gradvis økende underskudd av leger. Senterpartiet mener vi må motvirke legemangel ved å utdanne flere leger i Norge. Utdanningsstillinger ved lokalsykehusene er et viktig bidrag til rekruttering av spesialister. Haukeland Universitetssykehus ønsker å utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon av Multippel Sklerose (MS)- pasienter, herunder bygging av isolat og vi vil øremerke 50 millioner til dette formålet. MS er den vanligste årsaken til uførhet på grunn av sykdom hos unge voksne i Norge. Stamcelletransplantasjon ser ut til å ha god effekt for en del personer og Senterpartiet mener Norge må bidra i forskning og utvikling av metoden. 50 millioner øremerkes også til behandling av pasienter smittet med hepatitt C for å forebygge utvikling av kronisk leversykdom. Vi øker tilbudet til lysbehandling i distriktene med 30 millioner. Utover dette prioriterer vi 5 millioner til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 millioner til å styrke pasient- og brukerombudenes arbeid.

42

______________________________________________________


Vi øremerker i kommunebudsjettet 30 millioner til omstillingsmidler for Tinn- samfunnet etter at Rjukan sykehus ble nedlagt mot Senterpartiets forslag i Stortinget i 2014. Senterpartiet støtter ikke innføringen av fritt behandlingsvalg og frykter privatiseringsreformen vil føre til feilprioriteringer mellom pasientgrupper og sentralisering av pasienttilbudene. Vi vil ikke legge til rette for økt pasientmobilitet, som ikke er medisinskfaglig begrunnet, hverken innenlands eller utenlands. Styrket legevaktstjeneste Det er et betydelig behov for en opprusting av legevaktsordningen i mange kommuner. Legevakten er en bærebjelke i å opprettholde likeverdige helsetjenester og beredskap i hele landet. Vi bevilger 50 millioner til dette arbeidet.

Aktivitets- og forebyggingspakke for god folkehelse Vi prioriterer folkehelsearbeidet i kommunene gjennom økte ressurser til aktivitet og forebygging. Livsstilssykdommer rammer flere enn før og Norge har sosiale helseforskjeller. Tiltak må settes inn på befolkningsnivå og ikke overlates til den enkelte alene. Senterpartiets prioritering av aktivitet og forebygging må ses i sammenheng med den generelle satsingen på en sterk kommuneøkonomi.

1. Skolen må bli forebyggingsarena Senterpartiet vil skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og prioriterer innføringen av skolemåltidet, en times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gratis frukt og grønt. Helsestasjon og skolehelsetjenesten møter stadig flere barn og ungdommer som trenger bistand. Senterpartiet vil ha en opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene hvor også satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer vil inngå.

2. Aktivitet gir økt livskvalitet i eldreomsorgen Senterpartiet er mot statlig finansiering av eldreomsorgen, som vil øke byråkratiseringen. I stedet for å bruke 156 mill. kr på dette, vil vi gjennom en god kommuneøkonomi sikre økt grunnbemanning og økt andel helsefagarbeidere. Med bakgrunn i forslag fra Senterpartiet har Stortinget vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, fra 1. januar 2020. Senterpartiet mener at utvidelsen av antall plasser likevel går for sakte, det er 23.000 som har behov for plass og tenkt utbygd 1200 plasser i året. For å øke antallet etableringer prioriterer vi 70 millioner til endring av finansieringsordningen slik at det statlige tilskuddet økes til 50 %. Hjemmetjenestene og dagaktivitetsplasser er et svært viktig bidrag til at mange kan bo hjemme lenger. Vi bevilger også 10 millioner til den kulturelle spaserstokken utover regjeringens forslag. Forebygging av feilernæring og feilmedisinering og bedret funksjonsnivå gjennom mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere kostnader til sykdomsbehandling. Som for barn og ungdom i skolen vil vi foreslå at det settes et mål om at eldre på sykehjem får tilbud om 1 times aktivitet hver dag, tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Vi prioriterer 200 millioner til en tilskuddordning for sykehjem som lager en plan for en times aktivitet hver dag. Flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillige er viktig for å realisere en slik satsing. Vi vil øke den ernæringsfaglige kompetanse gjennom å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring i helse – og omsorgstjenestene med 20 millioner. Vi bevilger 50 millioner til økt legedekning på sykehjem utover regjeringens forslag.

3. Hverdagsrehabilitering i forbindelse med eller etter sykdom gir mange økt mulighet til å

43

______________________________________________________


fungere bedre i dagliglivet og å kunne bo hjemme. Det ligger betydelig positiv samfunnsgevinst i å utvide omfanget av hverdagsrehabilitering og vi bevilger derfor 30 millioner til dette utover regjeringens forslag.

4. Riktig bruk av legemidler

Eldre over 65 år har det høyeste forbruket av legemidler, mange bruker flere legemidler samtidig og har flere sykdommer. Dette øker risikoen for feilbruk. En doktorgradsstudie i 2012 viste at 1 av 3 på sykehjem var feilmedisinert. Senterpartiet ønsker å styrke kvaliteten i legemiddelhåndteringen i kommunene. Vi bevilger 15 millioner til legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 millioner til Medisinstart, eller oppstartsveiledning.

5. Frivillige - og pårørendesatsing

Både i forebygging, helsefremmende aktiviteter og i helse- og omsorgstjenesten er frivillige og pårørende avgjørende for lokalsamfunnene. Senterpartiet vil øke støtten til dette arbeidet med 53 millioner utover regjeringens satsing.

Fysisk aktivitet Regjeringen har både i årets og fjorårets budsjett kuttet kraftig i støtten til frivilliges bidrag til å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Vi vil i tråd med innspill fra Norges Idrettsforbund gjeninnføre en generell finansieringsordning til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner og understøtte tiltak som «Sykle til jobben», «Aktiv Bedrift», «Golf Grønn Glede» (et psykisk helse-tiltak), svømmeopplæring for innvandrere, tiltak rettet mot eldre osv, er viktige lavterskel folkehelsetiltak. Vi prioriterer 15 millioner til dette. Vi vil i tråd med innspill fra Norsk friluftsråd prioritere 10 millioner i en tilskuddspott der friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper med særskilte behov. Pårørende og eldre Vi vil styrke pårørendeprogrammet med 10 millioner utover regjeringens satsing og dobler satsing til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen (3 mill). Satsingen må ses i sammenheng med øvrig satsing på eldre og aktivitet, herunder dagaktivtetsplasser, som vil gi flere mulighet til å bo lengre hjemme. Forebygging rus og psykiatri Vi vil styrke arbeidet mot skadelig bruk av rusmidler blant unge og i arbeidslivet og bevilger derfor 1 million til Juvente og 5 millioner til Akan (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk). Kirkens SOS sin krisetjeneste har stadig større pågang på nett og telefon og vi øker bevilgningen til deres tjenester med 1,4 millioner utover regjeringens forslag. Harry Benjamin Ressurssenter har bedt om prisjustering av sin støtte til blant annet å drive sommerleir for barn og unge som opplever å være født i feil kropp og vi prioriterer 300.000 kr til dette. Vi vil styrke arbeidet ved Institutt for sjelesorg/Modum Bad og bevilger 4 millioner til dette. Satsingen på frivillige innen rus- og psykatri må ses i sammenheng med Senterpartiets opptrappingsplan for psykisk helse- og rus i kommunene. Syn og hørsel Det er behov for flere rehabiliteringskontakter i regi av Norsk blindeforbund og vi prioriterer 3 millioner til dette arbeidet, samt 1, 3 millioner til synsregister. Vi bevilger 3 millioner til hørselshjelpordningen utover regjeringens forslag. Disse ordningene er svært viktige for at syns- og hørselshemmede skal gis praktisk opplæring og veiledning i mestring av hverdagslivet.

Vannsatsing Rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Vi prioriterer 10 millioner til etablering

44

______________________________________________________


av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet. Psykisk helse og rus – kommunal opptrappingsplan Senterpartiet vil ha en kraftig utbygging av forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Vi foreslår en 5-årig opptrappingsplan i kommunene, jf. dok.8:41S (2013-2014), innst. 271 S (2013-2014). Senterpartiet foreslår 400 mill. kr. i øremerkede midler til en slik opptrappingsplan i 2016, utover regjeringens forslag. Vi bevilger utover dette 4 millioner til Modum Bad institutt for sjelesorg. Økt satsing på behandling av Hepatitt C (se sykehus) er også en målrettet satsing for personer med ruslidelse, da hovedandelen av de smittede tilhører denne gruppen.

Reverserer usolidariske kutt i legemidler Senterpartiet merker seg at det i regjeringens budsjettforslag, i år som i fjor, foreslås kutt som vil ramme pasientgrupper uten mange sterke offentlige talspersoner. Vi bevilger 30 millioner for å reversere kutt i støtte til legemidler for stomiopererte og personer med inkontinens.

Folkehelsefremmende avgiftsøkninger og omlegginger Som del av folkehelsesatsingen øker Senterpartiet tobakks- og alkoholavgiftene med 5% og reduserer taxfreekvotene for alkohol og tobakk til nivået før hevingen av kvotene i 2014. På sikt vil Senterpartiet la Vinmonopolet ta over taxfree-ordningen. Byråkratikutt for velferdstjenester Senterpartiet er bekymret over at det statlige byråkratiet vokser og forskyver balansen mellom byråkratmakt og folkevalgt makt. Vi vil prioritere tjenestene og medvirke til en fornuftig størrelse på byråkratiet. Vi kutter i bevilgningene til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og Statens helsetilsyn, til sammen 125 millioner. Difi-rapport 2013:11 viser at Norge har til sammen 60 direktorater som i 2013 hadde til sammen 14.000 årsverk, en økning på 23 % i løpet av de siste 10 årene. Helsedirektoratet alene har vokst fra 445 årsverk i 2006 til 747 årsverk i 2013. i dag har Helsedirektoratet 1422,4 årsverk, men er også tillagt nye oppgaver. I statsbudsjettet for 2016 dokumenteres at helsebyråkratiet fortsetter å øke, eksempelvis har Folkehelseinstituttet vokst med 116 årsverk og Helsedirektoratet med om lag 150 årsverk. Egenandeler For Senterpartiet er det viktig å holde lave egenandeler som gjør helsetjenesten tilgjengelig for alle i Norge. Når vi likevel øker egenandelstak 1 og 2 med prisstigningen må dette ses i sammenheng med vår øvrige helsesatsing og at vi mener det må kunne aksepteres at egenandelstaket følger prisveksten forøvrig. Nettapotek Senterpartiet har ikke støttet innføring av nettapotek fordi det er innført uten en utredning av konsekvensene det vil får for legemiddeltilgang, veiledning og farmasøytkompetanse i områder av landet der omsetningen av legemidler er relativt lav.


Dept. Tiltak Mill. NOK HOD Regionale helseforetak: Styrke det offentlige desentraliserte sykehustilbudet med

likeverdig beredskap i hele landet. Stamcellebehandling og bygging av isolat Haukeland Universitetssykehus (50 mill), behandling Hepatitt C (50 mill), lysbehandling i distrikt (30 mill), utdanningsstillinger lokalsykehus (50 mill), helsehjelp flyktninger (150 mill) og turnuslegestillinger (100 mill).

1 000

45

______________________________________________________


HOD Omprioritere midler til økt basistilskudd i regionale helseforetak gjennom avvikling av kvalitetsbasert finansiering, fritt behandlingsvalg, samt reversert dreining fra døgn til dag psykisk helsevern.

851

HOD Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon av Multippel Sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland Universitetssykehus

50

HOD Eldreomsorgspakke (aktivitetsmidler for 1 times fysisk aktivitet hver dag, mat, måltid og ernæring, den kulturelle spaserstokken og dagaktivitetsplasser)

300

HOD, KMD, KD, FIN

Forebygging og folkehelse (inkl. frukt og grønt i grunnskolen, tilskuddsordning for skolemåltid, økte alkohol- og tobakkavgifter, stramme inn taxfree mm)

1 425

HOD Pårørende og frivillige (Omsorg, aktivitet, folkehelse) 53

HOD Opptrappingsplan psykisk helse, øremerket kommunal psykiatri. 400

HOD Legemilder, reversere kutt inkontinens, stomi 30

HOD Hverdagsrehabilitering 30

HOD Legevakt 50

HOD Modum Bad Institutt for sjelesorg 4

HOD Ny nevroplan 5

HOD Pasient- og brukerombudene 5

46

______________________________________________________


47

______________________________________________________


Konsekvensene av politikken med fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS-området kombinert med økonomiske dårligere tider i Norge synliggjøres for alvor i det norske arbeidsmarkedet. Senterpartiet prioriterer økt innsats for svakerestilte på arbeidsmarkedet og for å møte flere arbeidsledige. Videre prioriterer vi en tiltakspakke for å avdekke og motvirke det store omfanget av arbeidslivskriminalitet.

I Norge bor det i dag om lag 170 000 flere personer fra øst- og sentraleuropeiske medlemsland i EU enn det gjorde i 2003. I tillegg var nesten 40 000 lønnstakere fra EU-land i Øst-Europa sysselsatt på korttidsopphold i Norge i fjerde kvartal 2014. Dette viser omfanget av tilbudssjokket det norske arbeidsmarkedet har vært utsatt for som følge av EUs østutvidelser i 2004 og 2007 og Norges deltakelse i EØS med fri flyt av personer, kapital, tjenester og varer. Senterpartiet er imot EØS-avtalen fordi Norge med avtalen avga suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Senterpartiet mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet. Prioritering av svakerestilte på arbeidsmarkedet Senterpartiet prioriterer tiltak for svakerestilte personer i det norske arbeidsmarkedet i vårt alter-native budsjett. Med vårt budsjett kan 5000 flere personer delta i arbeidslivet gjennom ordningen med lønnstilskudd til arbeidsgiver. Videre gir vårt budsjett rom for 2000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Og budsjettet gir 2000 flere tiltaksplasser for personer med varig tilrettelagt arbeidsevne. Senterpartiet prioriter også økte midler til kommunene slik at flere kan gis mulighet til å delta og gjennomføre kvalifiseringsprogrammet med mål om å komme i arbeid. Videre økes bevilgningene til kommunale innvandrertiltak slik at flere innvandrerkvinner kan delta i Jobbsjansen. Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping Senterpartiet prioriterer en tiltakspakke som inkluderer til sammen 75 mill. kr. i økte bevilgninger til Arbeidstilsynet og NAV Kontroll. Tilsvarende styrkes både Politiet og Skatteetaten i arbeidet for å motvirke og avgrense omfanget av arbeidslivskriminalitet inkl. sosial dumping i Norge. Det er etter Senterpartiets syn nødvendig med langt sterkere tiltak for å avdekke grove lovbrudd i arbeidsmarkedet som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet.

48

______________________________________________________



Dept. Tiltak Mill. NOK AD, FIN, JD

Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, av dette 65 mill. kroner til Arbeidstilsynet og 10 mill. kroner til Nav.

115

AD, KRD, BLD

Tiltakspakke for svakerestilte personer i det norske arbeidsmarkedet ved at det prioriteres midler slik at om lag 10 000 flere personer kan delta i arbeidslivet gjennom ulike ordninger, av dette bevilges 1 156 mrd. kroner over arbeids- og sosialkomiteen sitt budsjettområde.

1 400

49

______________________________________________________


Senterpartiet vil føre en justispolitikk som gjør at folk kan kjenne seg trygge i hele landet. Dette gjøres gjennom økt tilstedeværelse, mer forebygging og bedre samhandling. Senterpartiets alternative statsbudsjett styrker hele straffesakskjeden. Budsjettet legger opp til effektiv straffesaksbehandling, ved en styrking av politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorgen. En tendens innen strafferettspleien er stadig større kompleksitet i sakene. Flere saker er svært ressurs- og tidkrevende å avdekke og etterforske. Dette medfører økt belastning på hele strafferettspleien. Det har de siste årene vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig møter politiet nye utfordringer med større innslag av tilreisende kriminelle. Justissektoren er avhengig av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige. Rehabilitering og godt ettervern er også at storsamfunnet stiller opp. Satsing på politi 2014 har vært et svært krevende år for mange politidistrikter. Stillinger har stått vakante, politidistrikter har vært tvunget til å nedprioritere investeringer materiell og distriktene har blitt tappet for ressurser. Nærpoliti er et begrep som må fylles med innhold. Senterpartiet mener at politiet må være tilstede der folk bor. Et tilstedeværende politi har en preventiv og forebyggende effekt. Lensmannskontorene må derfor settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlig i lokalsamfunnene. Senterpartiet mener det mange steder i distriktene er for lang responstid, og mener det bør settes av egne midler til distriktspolitiet. Dette for å kunne målrette stillinger mot distriktene, men også å sikre at man kan ha bedre bemanning ved lensmannskontorene. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen til distriktspolitiet med 200 mill. Disse midlene skal brukes for å redusere responstiden i distriktene, ved økt bemanning og bedre materiell. Senterpartiet mener dette er helt nødvendig for å snu trenden de siste årene, hvor ressursene har blitt mer og mer sentralisert. Politi- og påtalemyndighet må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgavene de skal utføre. Senterpartiet foreslår å øke antall stillinger i påtalemyndigheten i 2016.

50

______________________________________________________


Politiet må styrkes ytterligere for å avdekke og etterforske og økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, samt å kunne fortsette et målrettet arbeid for å etterforske og bekjempe familievold. Det er videre viktig at arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden intensiveres. Det foreslås videre å øke bevilgningen til grensekontroll med 26,2 mill kr, for å kunne øke beredskapen der det er nødvendig. Barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Senterpartiet foreslår å styrke barnehusene i 2016, slik at man kan redusere ventetiden for gjennomføring av barneavhør. Satsing på domstolene Senterpartiet mener det ikke er behov for eller formålstjenlig å gjøre endringer i domstolstrukturen.Senterpartiet mener det er viktig at domstolene settes i stand til å holde måltallene for saksavvikling. At straffesaker blir avgjort raskt, styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Det er videre viktig at domstolstrukturen beholdes, slik at folk opplever nærhet også til den dømmende virksomhet. Domstolene må derfor styrkes med nye dommer-årsverk. Budsjettet legger opp til å øke antall dommerårsverk i tingrettene, for å bedre saksavviklingen. Budsjettet legger opp til at man i løpet av 2016 igangsetter arbeidet med å få lyd- og bildeopptak i alle norske rettssaler. Det må gjøres et forprosjekt, slik at ordningen kan bli permanent i 2017. Arbeidet med å digitalisere hele straffesakskjeden må intensiveres. Senterpartiet mener bygging av nytt tinghus i Molde og Drammen må prioriteres, og legger til rette for rask byggestart av disse. Innen jordskiftedomstolene er det nødvendig med kompetansemidler til innføring av ny lov. Budsjettet legger opp til at man i 2016 skal halvere lønnsgapet mellom jordskiftedommere og tingrettsdommere, med hensikt om å utjevne lønnsforskjellen i 2017. Satsing på Kriminalomsorgen Senterpartiet mener pengene i Kriminalomsorgen må brukes i Norge. Budsjettet innebærer en avvikling av fengselsplassene i Nederland. Senterpartiet mener disse midlene bør brukes på å øke kapasiteten i Norge. Antall fengselsplasser må økes. Dette gjelder både plasser med høy sikkerhet og åpne soningsplasser. Antall varetektsplasser må økes over hele landet. Senterpartiet mener det må iverksettes strakstiltak, og kapasitetsanalysen fra Kriminalomsorgen fra 2013 og utviklingsplanen for kriminalomsorgen fra 2015 er det godt grunnlag for dette. Konkret mener Senterpartiet at det straks må igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen. Budsjettet setter også av midler til utvidelse av antall plasser ved Hustad fengsel i Møre og Romsdal og Vik fengsel i Sogn og Fjordane, med ferdigstillelse i 2017. Ved Hustad fengsel er 14 mill investeringsmidler tiltenkt å øke antall lukkede fengselsplasser med 8, og budsjettet legger i tillegg

51

______________________________________________________


opp til at man starter byggingen av nytt administrasjonsbygg med 10 mill. Det legges videre opp til å øke kapasiteten i Hustad fengsel med ytterligere 9 plasser i 2017. Ved Vik fengsel foreslås det at kapasiteten økes med 21 plasser, med byggestart i 2016 og ferdigstillelse i 2017. Budsjettet legger opp til at fengselsavdelingen, Kleivgrend, i Fyresdal kommune skal bestå. Tilbudet ved Slidreøya fengsel i Valdres foreslås styrket, slik at fengselet også i fortsettelsen kan drive gode rehabiliterende tilbud. Senterpartiet foreslår også å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner som jobber med rehabilitering innen kriminalomsorgen med 10 mill. Andre satsninger Senterpartiet foreslår å øke den offentlige salærsatsen til 1020 kr per time. Med dette reduseres noe av etterslepet på salærsatsen, og bidrar til brukerne som har krav på fri rettshjelp får kvalifisert og god hjelp ved behov. Salærsatsen representerer et viktig rettssikkerhetshensyn.


Dept. Tiltak Mill. NOK AD, FIN, JD

Økt satsing på arbeidsliv- og økonomisk kriminalitet, av dette 20 mill. kr. over JDs budsjett.

115

JD Styrket grensekontroll 200 KMD Igangsetting av bygging av fengsler i Ålesund og Mosjøen 50 JD Økt offentlig salærsatsen til 1 020 kr 50 JD Forprosjektering av lyd- og bildeutstyr i norske rettssaler 5 JD Styrking av distriktspolitiet for bedre responstid gjennom flere stillinger og

bedre vaktordninger 200

JD Flere stillinger i påtalemyndigheten 8 JD Flere dommerstillinger i de alminnelige domstolene 10 JD Styrking av jordskiftedomstolene, samt halvering av lønnsgapet mellom

jordskiftedommere/tingrettsdommere. 20

JD Styrking av Barnehusene 10 JD Styrking av Kontoret for voldsoffererstatning 10 JD Tilskudd frivillig virksomhet innen kriminalomsorgens virkeområde 10 JD Igangsetting av utvidelse av antall fengselsplasser ved Hustad fengsel og Vik

fengsel med ferdigstillelse i 2017 45

JD Vedlikehold/rehabilitering av Oslo fengsel 75 JD Opprettholdelse av fengselsavdelingen i Fyresdal kommune (Kleivgrend) 11 JD Styrking av Slidreøya fengsel 5 JD Forprosjektering nytt tinghus Drammen 12 JD Molde tinghus 14,4 JD Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden 4,3 KMD Ny grensestasjon, Storskog 50

52

______________________________________________________


53

______________________________________________________


Senterpartiet sitt mål med det norske forsvaret er å sikre eit forsvar som evnar å forsvare norsk territorium og sikre nasjonale interesser. Senterpartiet styrkjer Forsvaret med 200 mill. kr. i vårt alternative statsbudsjett. Samstundes blir meir midlar nytta til operativ verksemd i både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Å forsvare norsk territorium er ei oppgåve som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet. Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk. Senterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket. Dei best egna og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som har eit viktig demokratisk element. Eit forsvar samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret. Operativ evne i Forsvaret Det er avgjerande at Noreg har eit operativt Forsvar, og at alle avdelingar i Forsvaret til ei kvar tid gjennomfører tilstrekkelig med trening. Det blir frå fleire hald peika på at talet på treningsdøgn er for få, og at det i årets budsjett blir gitt for lite rom for til drift, aktivitet og trening av den strukturen som noverande langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Senterpartiet prioriterer maksimal operativ evne for kvar krone, og aukar løyvingane til trening av bataljonane, øving i Heimevernet, segling i Sjøforsvaret og flyging i Luftforsvaret. Slik kan Noreg sikre eit uthaldande forsvar som til ei kvar tid er budd på å forsvare Noreg. Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Det er store behov mellom anna for ammunisjon og trening. Difor aukar Senterpartiet denne posten med 110 mill. kr. Sjøforsvaret opplever store utfordringar i mannskapssituasjonen og slitasje på mannskap på enkelte kompetanseområde. Sjøforsvaret har dei siste åra slite med å ha nok midlar til vedlikehald. Senterpartiet aukar løyvinga med 40 mill. kr.

54

______________________________________________________


Luftforsvaret sikrar overvaking og kontroll over Noreg sine vide land- og havområde. I Senterpartiet sitt alternative budsjett vert det løyvd 30 millionar meir til flyging og trening i Luftforsvaret. Nordområda held fram med å vere Noreg sitt viktigaste strategiske satsingsområde i utanriks- og sikkerheitspolitikken. Kystvakta er sentral i å hevde Noregs suverenitet i Nordområda. I årets budsjett er opplever Kystvakta ein reell nedgang i budsjettet på 5,4 millionar kroner. Senterpartiet foreslår at løyvinga til Kystvakta vert auka med 20 mill. kr. Heimevernet – auka ressursar til effektiv trening For å kunne forsvare heile Noreg er vi avhengig av at det bur folk over heile landet, med kompetanse til å forsvare det. Heimevernet skal gjennom sin desentraliserte og landsdekkande struktur kunne medverke i både i sivile og militære oppdrag landet rundt. Senterpartiet aukar løyvinga til Heimevernet med 140 mill. kr. 80 millionar går til opptrapping av trening og investering i ammunisjon og utstyr. Samstundes blir 60 mill. øyremerka til oppgradering av våpensett i HV. Senterpartiet aukar overføringane til DFS med 0,7 millionar kroner. Dermed blir DFS kompensert for generell pris- og lønsvekst. Løyvinga for 2016 blir oppretthalden på same reelle nivå som for 2015, noko som er i tråd med Solli-utvalet si tilråding.


Dept. Tiltak Mill. NOK FD Hæren. Vekst i løyvingar til trening 110 FD Sjøforsvaret. Løyvingar til trening og segling 40 FD Luftforsvaret. Løyvingar til trening og flyging 30 FD Heimevernet. Løyvingar til trening og oppgradering av våpensett i HV. 140 FD Kystvakta. Auka nærvære i nord. 20 FD Det frivillige skyttervesen. Kompensasjon for prisstigning 0,7

55

______________________________________________________


I 2013 la Sp fram Nasjonal transportplan (2014–2023) i Stortinget. Det er denne transportplanen regjeringen nå iverksetter. Senterpartiet er glad for dette, men mener at regjeringen på egen kjøl har introdusert noen uheldige feilprioriteringer som må korrigeres. Mest iøynefallende i forslaget til 2016-budsjett er nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene (som fylkesveier og rassikring) – og den kraftige forverringen av pendlernes skattevilkår. Det langsiktige målet for Senterpartiet er å gi Norge vår verdensdels sikreste, mest effektive og mest miljøvennlige infrastruktur. Dette målet må få kraftfullt gjennomslag – både i byer/byregioner og i spredtbygde strøk. Selv om regjeringen satser på samferdsel i 2016-budsjettet, har regjeringens prioriteringer en klar slagside. Samferdselsutfordringer i distriktene prioriteres for lavt. Tiltakene i Senterpartiets alternative statsbudsjett tar sikte på å rette opp disse svakhetene, slik at gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) oppfylles i tråd med intensjonene. Det er en plan for hele Norge, og det må reflekteres i de årlige budsjettene. Derfor må det satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene. Satsing på fylkesveier, rassikring og fjerning av flaskehalser for næringstransporten Det har over tid oppstått et betydelig forfall på både fylkesvegnettet. Senterpartiet mener dette skaper et helt uforståelig klasseskille mellom vegtypene i Norge. Riksveiene prioriteres, fylkesveiene nedprioriteres. For trafikantene er det viktig med et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier den veien de kjører på. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet estimert å være om lag 59 mrd. kroner, selv om det hefter utsikkerhet ved anslaget. Samferdselsdepartementet har presentert tall som viser at dekketilstanden er utilfredsstillende på halvparten av fylkesveiene i Norge (50,2 %). Tallene er dårligst i Troms, med sine 2607 km fylkesvei. Bare 31,9 pst av disse har et dekke som regnes som «tilfredsstillende». Tilsvarende tall for andre fylker er: Oppland: 42,2 pst, Telemark 46,4 pst, Aust-Agder 47,6 pst, Hordaland 41,9 pst, Sogn og Fjordane 45,4 pst, Nordland 46,2 pst, Finnmark 47,0 pst. Den fullstendige oversikten over tilstanden på fylkesveinettet ser slik ut (hentet fra svar på

56

______________________________________________________


budsjettspørsmål 236, Senterpartiet (2016), siste kolonne viser andel av fylkesvegnettet i det enkelte fylke som har tilfredsstillende dekketilstand.

Fylkesveger (hele landet) Veglengde

01.01.2015 fast dekke (km)

Østfold 1436 56,3 Akershus 1663 73,0* Hedmark 2915 60,5* Oppland 2566 42,2* Buskerud 1728 49,1 Vestfold 1202 70,1 Telemark 1742 46,4 Aust-Agder 1368 47,6 Vest-Agder 1597 53,4 Rogaland 2467 56,7 Hordaland 2567 41,9 Sogn og Fjordane 2590 45,4 Møre og Romsdal 3000 53,2 Sør-Trøndelag 2322 50,5 Nord-Trøndelag 2277 50,5 Nordland 3785 46,2 Troms 2607 31,9 Finnmark 1475 47 Fylkesveger (hele landet) 39307 50,2

En romsligere økonomi for kommuner og fylker, som Senterpartiet foreslår, vil på en kraftfull måte styrke kommunesektorens evne til å drive vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier. Senterpartiet foreslår også en kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Denne bevilgningen foreslås på Kommunaldepartementets budsjett, og er på 300 mill. kr. I tillegg til dette foreslår Senterpartiet på samme budsjett å endre de såkalte «fylkesnøklene» slik at de fylkene som har store utfordringer når det gjelder båt- og ferjedrift (særlig Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane) får overføringer som står i forhold til behovet. Faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. En av de store svakhetene ved sittende regjerings samferdselspolitikk, er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 200 mill. kr. og på fylkesveger med 200 mill. kr – noe som til sammen utgjør en satsing på rassikring på 400 mill. kr. Regjeringen foreslår å bevilge 662,7 mill. kr til skredsikring av riksveier og tilsvarende til fylkesveier på 596 mill. kr. Senterpartiets forslag innebærer altså en økning på 31,8 prosent. Endelig foreslår Senterpartiet en bevilgning på 390 millioner for å fjerne «flaskehalser» på veinettet – en problemstilling som særlig angår næringstransporten generelt og tømmertransporten spesielt. Senterpartiet foreslår at alle tre veiklasser – riksveier, fylkesveier og kommuneveier – skal nyte godt av denne særskilte satsingen. Det er særlig viktig å nytte bevilgningen til å utløse potensielle synergier av det store apparatet for veibygging og -vedlikehold som er utplassert mange steder i landet i 2016.

57

______________________________________________________


Senterpartiet øker tilskuddet til riksveiinvesteringer ut over regjeringens forslag (+120 mill. kr). Dette gjør det mulig å forsere noen strategisk viktige veistrekninger, som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig, som E39 Byrkjelo-Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong-Nordland grense (Nord-Trøndelag), E39 Betna-Stormyra (Møre og Romsdal), E16 Øye-Turtnes (Oppland). Distriktsfylkenes mulighet til å opprettholde ferger og hurtigbåter Omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Et samlet Stortinget har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett styrket fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordning (+ 100 mill. kr). Halv bompengesats for næringslivet Fordi det norske næringslivet trenger stimulans i en periode med svak utvikling, går Senterpartiet inn for å halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 01.02.16. Forslaget er en viktig brikke i den samlede innsats på flere politikkområder for å redusere kostnadene for norsk næringsliv. Tall fra 2013 viser at næringslivet trolig vil spare en halv milliard på dette forslaget. Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene, slik at ikke de som kjører personbiler skal måtte betale mer med den nye ordningen. Senterpartiet vil også ha en dialog med næringslivet om utformingen. Det gjelder særlig for bypakkene som har en miljømessig begrunnelse. Senterpartiet fremmer derfor forslag om en ny tilskuddsordning til bompengeselskapene som innebærer at staten tar det forventede inntektstapet (500 mill. kr). I og med at vi allerede i dag har et system for bompengeinnkreving som fungerer så vil dette i liten grad øke byråkratiet samtidig som tiltaket umiddelbart vil gi utslag i bedre rammevilkår for næringslivet, spesielt i distriktene. Bygg krysningsspor og få mer av godstransporten over på sjø og bane De mange trailerne som frakter gods er et framtredende trekk på norske veier. De kan utgjøre et sikkerhetsproblem, et slitasjeproblem for vegene og et klimaproblem. Derfor bør det satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing i en fase hvor godstransporten forventes å øke kraftig. Skal man klare dette, trenger man å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Her er det store problemer i dag. Senterpartiet legger opp til en kraftig styrkning av investeringene i jernbanenettet for å bygge nye krysningsspor (+ 245 mill. kr). Videre vil Senterpartiet styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods på sjø. Senterpartiet følger opp nærskipsfartsstrategien med å etablere en egen incitamentsordning for godstransport på båt. Den innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Senterpartiet foreslår å sette av 50 mill. kr. til dette i 2016. Ordningen bør gjelde både for innen- og utenlands gods. Transportkjøper kan fritt velge

58

______________________________________________________


sjøtransportleverandør. Denne ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv, trolig i hele inneværende NTP-periode (fram til 2023). Videre vil vi ha en plan for bedre «intermodalitet». Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Senterpartiet foreslår en bevilgning på 135 mill. kr her. Videre foreslår Senterpartiet 50 mill. kr til Borg havn i Østfold, som må mudres og utbedres. Uten slike tiltak vil havn er viktig, både for å ivareta næringslivet og arbeidsplassene i regionen rundt nedre Glomma – og denne havnen må fungere, hvis målsettingen om nasjonal satsing på godstrafikk på skip skal nås. Det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for tømmertransporteffektiviseringen å fjerne «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har dessuten fanget opp behovet for en egen satsing på å rydde av vegen særlige «flaskehalser» på både riksveier, fylkesveier og kommuneveier, og har satt av 390 mill. kr. til denne satsingen i 2015 (se over). Flere byer inn i belønningsordningen for kollektivtrafikk Det er en sentral målsetting i klimaforliket at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Belønningsordningen for kollektivtransport er, på samme måte som bymiljøavtalene, strategisk viktige brikker i denne satsingen. Belønningsordningen må styrkes for å oppnå en ytterligere satsing på gang- og sykkelveg og det må innarbeides nye insitamenter til etablering av gode skilt- og parkeringsordninger. Det er behov for en særskilt utredning om kryssløsninger for syklister. Alle disse tiltakene vil innebære store gevinster for trafikksikkerheten. Belønningsordningen er en incentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser. Alle de ni byområdene som også er aktuelle for bymiljøavtaler, kan søke om belønningsmidler: Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Stavanger-regionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansands-området og Tromsø. Det er en åpning for at byer som har «bypakker» kan reforhandle disse og etablere bymiljøavtaler. Senterpartiet foreslår å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk med 50 mill. kr, særlig med tanke på at flere mellomstore byer skal kunne få tilskudd fra ordningen, som Bodø, Ålesund, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Arendal, Haugesund osv. Elektrifisering av jernbane Da gjeldende Nasjonal transportplan (2014-2023) ble behandlet i Stortinget i 2013, gikk alle partier i Transportkomiteen inn for at Jernbaneverket skulle utrede elektrifisering av alle jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert. Etter elektrifiseringen av strekningene Trondheim-Steinkjer (Trønderbanen/Nordlandsbanen) og Meråkerbanen vil følgende strekninger ikke være elektrifisert: Kongsvinger-Elverum (Solørbanen), Hamar-Røros-Støren (Rørosbanen), Steinkjer-Bodø (Nordlandsbanen) og Dombås-Åndalsnes (Raumabanen). Senterpartiet støttet i 2013 at Jernbaneverket fikk i oppdrag å utrede konsekvensene av elektrifisering av gjenværende dieselstrekninger. Senterpartiet står ved dette, og ser elektrifisering av de gjenværende banestrekningene som ett av de store spørsmålene som må behandles i forbindelse med kommende Nasjonal transportplan.

59

______________________________________________________


Gjør livet lettere for pendlerne – og sats på innfartsparkeringer 2016-budsjettet forverrer pendlernes kår, tredje året på rad. Regjeringen kutter igjen i pendlernes skattefradrag, og denne gangen kraftig. Denne ekstrabelastningen burde pendlerne vært spart for. Mange sliter fra før med lang reisevei, en belastning som mange steder blir forverret av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene til de store byområdene, hvor mange har sitt arbeidssted. I dag får pendlerne fradrag for reisekostnader mellom hjem og arbeid, når disse årlig overstiger 16 000 kr. Med regjeringens forslag vil man måtte ha over 22 000 kr i årlige utgifter før man kan få fradrag. Dette er en økning på nesten 40 prosent og 125 000 skattebetalere mister dermed fradraget på selvangivelsen. Senterpartiet foreslår derfor skatteletter til dagpendlere ved at man gir alle dagpendlere en forsterket fordel når man skal fylle ut selvangivelse. Vi øker kronegodtgjørelsen på selvangivelsen med 10 øre til 1,60 kr. Videre foreslår vi å fjerne ordningen med at alle som har mer enn 50 000 til 75 000 kilometer i arbeidsreise kun skal få trekke fra 70 øre per km for disse. Alle som har arbeidsreiser fra 15 000 til 75 000 km i året skal med Senterpartiets opplegg kunne trekke fra 1,60 per km. I stedet for å øke bunnfradraget til 22 000 som regjeringen gjør, senker vi det med 1000 kroner målt mot 2015-nivået. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene: Mangel på gode overganger mellom bil (som gjerne benyttes første del av reisen) og kollektivtransport (som bringer pendlerne fram til målet). For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn i dag. Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt. Denne bør ha som målsetting å tilføre de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8000 nye parkeringsplasser. Senterpartiet foreslår å sette av 15 mill. kr. konkret planleggingsarbeid for pendlerparkering i de fire største byregionene våre: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Senterpartiet fremmer også forslag om at det opprettes en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner på transportfeltet (3 mill. kr). Dette vil kunne bety mye for at Pendleralliansen kan vokse fram som en tydeligere nasjonal stemme. Mobil og bredbånd til alle – og nye fiberkabler til utlandet Regjeringen kutter ordningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene fra 110 mill. kr (2015) til 51,5 mill. kr (forslag 2016). I 2015-budsjettet kuttet også regjeringen kraftig i samme tilskuddsordning, men i budsjettavtalen med KrF og Venstre sørget de to partiene for å få bevilgningen opp til 110 mill. kr. Senterpartiet foreslår å styrke bevilgningen til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt med 210 mill. kr. Det er paradoksalt at regjeringen foreslår å bevilge én mrd. kr til digitalisering av offentlige tjenester (Brønnøysundregistrene, Nav, Folkeregisteret og nettapotek) samtidig som den tar lett på bredbåndsutbyggingen i områder hvor det kommersielle potensialet er svakt. Alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges.

60

______________________________________________________


Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene. Dem som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes at skal skje digitalt. Det er også store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedfartsårene våre, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig. Samtidig vil det gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Senterpartiet foreslår å sette av 150 mill. kr til å bedre mobildekningen langs samferdselsårene. Senterpartiet ber også regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg for å etablere en støtteordning til investeringer for å bygge fiberkabler til utlandet når kraftkabler likevel skal bygges. Målet med ordningen er å finansiere gapet mellom det som er kommersielt lønnsomt og totalkostnad – og å utnytte de muligheter for synergieffekter som åpner seg i samband med Statnetts legging av strømkabler til utlandet. Slike fiberkabler kan bety mye for datasenterindustrien i Norge fordi man blir bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Hvis staten kjenner sin besøkelsestid, vil man kunne få lagt nye fiberkabler fra Norge til Tyskland (Tonstad, Vest-Agder til Wilster) og fra Norge til Storbritannia (Kvilldal, Rogaland til Blyth). Sikkerhet på veien og på sjøen Senterpartiet verdsetter også det viktige arbeidet som Trygg Trafikk utfører. Organisasjonen har bedt staten om støtte til å gjennomføre fire nasjonale tiltak: 1) Kampanje for mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk av sykkelhjelm, 3: Kursvirksomhet unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen "Trafikksikker kommune". Senterpartiet fremmer forslag om at staten skal støtte disse kampanjene, og fremmer derfor forslag om bevilgninger på 7 mill. kr til formålet. Senterpartiet understreker også at nye vegløsninger i utgangspunktet blir tryggere vegløsninger – og minner om at den storstilte satsingen på vegutbygginger og kollektivløsninger som partiet har initiert og nå viderefører, på sikt vil gi et tryggere transportsystem. Sikkerheten på sjøen er også avgjørende i transportsektoren. Redningsselskapet spiller her en nøkkelrolle. Regjeringens ønske å endre differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet kommer til å ramme Redningsselskapet hardt. Foreløpige beregninger viser at dette kan føre til en merkostnad for organisasjonen på over 7 mill. kr. i 2016 – noe som vil gjøre det vanskelig å gjennomføre planlagte satsinger som kunne bidratt til å styrke kystberedskapen i 2016. Senterpartiet foreslår derfor å styrke tilskuddet til redningsselskapet med 10 mill. kr. Kollektivsatsing – også i distriktene Regjeringen avvikler i 2015 tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (kalt KID-ordningen). I perioden 2007–2015 har Samferdselsdepartementet tildelt 154 mill. kr til kollektivtransportprosjekter over hele landet. I de årene ordningen har vart, har gjennomsnittlig 12 av 19 fylkeskommuner årlig gjennomført tiltak, hver for gjennomsnittlig 2,8 mill. kr i året. Ordningen har gjort det mulig for fylkene å teste nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, f.eks. med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. Regjeringen setter strek for prosjektet ved med en regional veileder hvor man beskriver hvordan en kan oppnå mest mulig brukervennlig og sømløs kollektivtransport.

61

______________________________________________________


Fordi tilskuddsordningen gjør kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig – samtidig bedrer den reisemulighetene for mange i spredtbygde strøk – foreslår Senterpartiet å bevilge 25 mill. kr til den i 2016. Det legges opp til at fylkene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak fra potten.

TT-forsøk: Se til Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal Tre fylkeskommuner har i perioden 2012-2015 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en fundamental måte. Regjeringen foreslår å avvikle forsøkene, og levner lite håp om at det kan komme forbedringer på feltet. Dette er for svakt når man vet hvor vellykket forsøkene har vært, og hvor mye det ordningen har betydd for deltakernes livskvalitet. Senterpartiets forslag til 2016-bevilgning er starten på en større satsing, og bevilgningsforslaget innebærer en utvidelse av forsøksprosjektene til flere brukere i flere fylker. Senterpartiet ønsker gjennom en opptrapping over fem år å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

Senterpartiets prioriterer:

Dept. Tiltak Mill. NOK SD, KMD, FIN

Samlet løft for infrastruktur, trafikanter og næringstransport (nettoøkning på SD-budsjettet + øremerkede midler til fylkesveger + skattelette for pendlere + halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet, bedre vilkår for transportbedrifter etc.)

3100

SD, KMD

Storsatsing på veivedlikehold (inkl. øremerkede midler til fylkesvegene på 300 mill. kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier).

1200

SD Satsing på investeringer for å følge opp og forsere planlagte prosjekter i Nasjonal transportplan (både veg og jernbane)

1630

SD Statens vegvesen: Økning på postene «riksveiinvesteringer», forsterket innsats for å fjerne "flaskehalser" for på riks-, fylkes- og kommunale veier, rassikring av riksveier og fylkesveier

910

FIN, SD

«Pendlerpakke» - inkludert både skattelettelser og «handlingsplan for innfartsparkering»

805

SD, KMD

Satsing på fylkeskommunenes transportnett og -tjenester 800

SD Satsing på spesifikke tiltak for trafikksikkerhet, rassikring og sikkerhet på sjøen

807

SD Halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet fra 01.02.16 500 SD Satsinger på mer klimavennlig transport 505 SD Fjerning av «flaskehalser» på vegnettet – særlig med tanke på

tømmertransport 390

62

______________________________________________________


SD Tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene og bedre mobildekning langs de viktigste transportårene

360

SD Egen satsing for å få gods over på sjø og bane (handlingsplan for krysningsspor + incentivordning for gods på sjø + bygging av krysningsspor)

385

SD Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger. 400 SD Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverkets budsjett) 220 FIN Bedre vilkår for transportbedrifter (økt avskrivningssats for vogntog,

lastebiler og busser, samt tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping)

425

FIN Halvering av flyplassavgiftene på kortbanenettet 49,2 FIN 25 % reduksjon i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff 5 FIN Reversere økning av lav momssats fra 10 til 8 pst, som har innvirkning på

billettprisene i transportsektoren 650

63

______________________________________________________


Senterpartiet ynskjer å medverke til eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt. Verda står i dag ovanfor ei av dei største humanitære krisene sidan 2. verdskrig. Senterpartiet meiner det no trengs ei historisk satsing på naudhjelp, spesielt til Syria sine nærområde. Sp aukar løyvingane til naudhjelp og humanitær bistand til 3 milliardar kroner. Samla aukar Sp sitt bistandsbudsjett med over 4,1 milliardar kroner. Det siste året har ein sett ei av dei største humanitære katastrofane sidan 2. verdskrig utspele seg. Det er no eit historisk behov for akutt hjelp til fleire menneske som ikkje har nok mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Med dette som bakteppe, meiner Senterpartiet at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær bistand. Gjennom å hjelpe landa som har teke i mot tusenvis av flykningar, kan vi gje heilt naudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast i flyktningeleirar og i Syria sine nærområde. Langsiktig bistandspolitikk Samstundes som me ser ei ufatteleg krise i dag, må Noreg tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken, også i dei områda som ikkje er direkte råka av krig. Sp ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett. Eit overordna mål med Senterpartiet sin bistandspolitikk er å medverke til mindre ulikskap. Studiar har vist at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det er ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg har høg kompetanse innan landbruket. Å styrke landbruket sin del av bistandsbudsjettet vil kunne gje viktig helsevinst, samt økonomiske og sosiale tilskot til mottakarlanda. Eit landbruk som gir auka produktivitet basert på ei berekraftig forvalting av jorda og naturressursane, er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av fattigdom. Sivilt samfunn For Senterpartiet er det viktig å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme i frå nyare er Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir

64

______________________________________________________


tildelt Nobels fredspris i 2015. I fleire land ser me i dag diverre ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor, og Senterpartiet satsar sterkt på støtte til sivilt samfunn og sivile organisasjonar. Sp aukar i årets budsjett løyvingane til sivilt samfunn med nær 1,3 milliardar, samanlikna med regjeringa sitt budsjett. Internasjonalt samarbeid gjennom eit sterkt FN Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. UNDP er det største av FN sine program med eit utviklingsmandat. UNDP gjer ein svært viktig jobb i å hjelpe land i å redusere fattigdom og motverke aukande ulikskapar. Senterpartiet reverserer i sitt budsjett regjeringa sine kutt til UNDP. Samstundes styrkjer Senterpartiet løyvingane til FN sitt befolkningsfond (UNFPA), UNICEF og til FN sine organisasjonar for kvinner og likestilling.


Dept. Tiltak Mill. NOK UD Bistand til Afrika 67 UD Bistand til Latin-Amerika 74 UD Sivilt samfunn, inklusiv informasjonsstøtta 1294,7 UD Næringsutvikling 65 UD Naudhjelp og humanitær bistand. Spesielt retta mot Syria, Irak og nabolanda. 1750 UD Internasjonale miljøprosessar. FN sitt grøne klimafond, “Green Climate Fund” 125 UD Fornybar energi 260 UD Likestilling og kvinners rettar 100 UD UNDP (FN sitt utviklingsprogram) 225 UD UNFPA (FN sitt befolknignsfond) 50 UD UNICEF. Støtte til programarbeid innan ernæring, vatn, sanitære forhold og

hygiene. 50

UD FN og globale utfordringar 50 UD Tilskot til internasjonal landbruksforsking. 115 UD FN sine organisasjonar for likestilling og kvinners rettar. 40 UD Reduksjon i løyvingane til EØS-finansieringsordningane -500

65

______________________________________________________


Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal bidra til ny aktivitet og grønn omstilling. Senterpartiet mener store og generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står overfor – verken på kort eller lang sikt, og vi foreslår derfor å reversere en rekke av de skattelettelser som den blåblå regjeringen har gitt til de som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og vi gir større lettelser til folk flest enn regjeringen gjør. Vårt opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt, pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet. Skatt på inntekt Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Den blåblå regjeringen har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for de med de aller høyeste inntektene. De blåblå regjeringspartiene har med støtte fra KrF og V sørget for at de som tjener over 3 millioner kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 millioner kroner. Dette er klart urimelig og bryter med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet. Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige skattytere. Vi reduserer den alminnelige skattesatsen for personer til 26 prosent – ikke til 25 prosent slik regjeringen foreslår. Samtidig reduserer vi satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 % til 13,3 %. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra 2015. I tillegg reduserer vi trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 % til 0,5 %, trinn 2 fra 1,7 % til 0,9 % og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml. trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. Vi øker satsen i minstefradraget for lønnstakere fra 43 til 47 prosent samtidig som vi øker øvre grense i minstefradraget til 94 000 kr. Vi øker personfradraget med 1 800 kr. sammenlignet med regjeringens forslag. Vi øker det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med 10 000 kr til 25 500 kr. Vi lønnsjusterer det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn og øker særfradraget for enslige forsørgere ytterligere. Vi øker også

66

______________________________________________________


minstefradraget i pensjonsinntekt så vel som satsen. Senterpartiet reduserer trygdeavgiften – både for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt. Ifølge beregninger fra SSB vil de ca. 2,9 mill. personene som tjener mindre enn 500 000 kroner få en samlet skattelette på mer enn 1,15 mrd. kr. med Senterpartiets opplegg. Dette innebærer en skattelette på ca. 400 kroner i snitt per person sammenlignet med regjeringens opplegg for 2016. Personer som tjener mellom 500 000 og 600 000 (ca. 500 000 personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Personer som tjener mellom 600 000 og 750 000 kroner vil få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener mellom 750 000 kroner og 1 mill. kr. vil få en skatteøkning på 0,58 prosentpoeng. De med de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets opplegg. Tabell 1: Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB.

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,

referanse

Antall Brutto-inntekt

Skatt, referanse

Endring i skatt

Skatt, referanse

Endring i skatt

Herav endr. i formueskatt

Kr./enhet Mill.kr. Mill.kr. Kr./enhet Kr./enhet Kr./enhet

0 - 149 999 kr. 565 152 64 886 1 933 -8 3 420 -14 178 150 000 - 199 999 kr. 254 361 177 612 3 015 -187 11 852 -736 105 200 000 - 249 999 kr. 323 946 224 847 7 821 -207 24 141 -638 110 250 000 - 299 999 kr. 352 597 275 594 15 104 -151 42 837 -428 140 300 000 - 349 999 kr. 363 782 324 508 21 958 -135 60 361 -371 188 350 000 - 399 999 kr. 353 118 375 139 27 648 -144 78 296 -409 223 400 000 - 449 999 kr. 346 675 424 584 33 053 -167 95 343 -482 248 450 000 - 499 999 kr. 318 269 474 589 35 766 -156 112 378 -490 273 500 000 - 599 999 kr. 491 930 546 441 67 007 3 136 212 7 340 600 000 - 749 999 kr. 383 771 664 962 70 220 819 182 974 2 135 592 750 000 - 999 999 kr. 256 286 854 176 67 220 1 271 262 286 4 960 1 111 1 mill. kr. - 2 mill. kr. 180 202 1 286 897 80 993 2 628 449 457 14 584 3 152 2 mill. kr. – 3 mill. kr. 18 876 2 375 881 16 967 1 058 898 852 56 032 12 944 3 mill. kr. og over 11 606 5 533 770 24 066 3 220 2 073 536 277 465 68 390 I ALT 4 220 571 446 506 472 771 7 845 112 016 1 859 668

Formuesskatt Menon Business Economics presenterte i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. I nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014-2015), kap. 4.3.) skriver regjeringen at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen». I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert i mot bør det prioriteres økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt. Senterpartiets alternativ følger denne linjen.

67

______________________________________________________


Senterpartiet foreslår derfor å øke satsen i formueskatten fra 0,85 til 1,1 prosent, slik denne var til og med inntektsåret 2013. Vi foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kr. bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som vårt forslag medfører en langt større utjevning. Vi prioriterer å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,4 til 1,5 mill. kr. per skattyter (3 mill. kr. for ektepar), og foreslår å redusere ligningsverdien på næringseiendom til 60 prosent av markedsverdi. Med vårt alternativ vil ca. 40 000 færre personer betale formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Våre grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten. Utvidet ordning for skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem I tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner foreslås en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes av ordningen. Skattelette for pendlerne Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Vi reverserer innstramningen i pendlerfradraget i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som H, Frp, Venstre og KrF foretok i fjorårets statsbudsjett. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig øker vi kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde mellom 50 000 og 75 000 km/år. I sum gir dette en skattelette for pendlerne på 790 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Målrettede skattelettelser for næringslivet Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet på brutto mer enn 3,1 mrd. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens opplegg. Inkludert i dette er ½ mrd. i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Vi foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 prosent, noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien. Videre foreslår vi 25 prosent reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger. Nei til gevinstskatt på eiendomsoverdragelser i familiejordbruket I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen at gevinst ved salg av alminnelige gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig fjerner regjeringen skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. Senterpartiet går imot å fjerne dette fritaket. I følge tall fra Landbruks- og matdepartementet har det de senere årene blitt omsatt omtrent 9 000 jordbrukseiendommer årlig og omtrent 60 prosent av disse er overdratt internt i familien.

Hittil har det vært skattefritt å selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag får slike salg 25 prosent skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger med dette opp til at kapitalsterke krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården får en kraftig skatteskjerpelse.

Dette er et angrep på den norske landbruksmodellen, med familiedrevne bruk. Regjeringen legger opp til et landbruk etter dansk modell med store kapitalinteresser som eiere og industrialisert landbruk i stor skala.

68

______________________________________________________


Redusert selskapsskatt, forsterka tiltak mot overskuddsflytting og økt utbytteskatt En viktig ambisjon med skattereformen, som den rødgrønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge mer attraktivt å investere i, både for norske og utenlandske bedrifter. Konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Senterpartiet mener det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern. Her har både den rødgrønne og nåværende regjering foretatt innstramninger, men det er fortsatt rom for å gå lengre – noe Senterpartiet vil komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen i Stortinget. Senterpartiet foreslår i denne omgang å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Senterpartiet mener at utbytte fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapskatt og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte. En utfordring ved utbytteskatten er at den kun betales av norske eiere, og det vil kunne være et incentiv for norske eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på at mange land har utbytteskatt og i flere av nabolandene våre er den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.). Senterpartiet beholder i vårt alternativ selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som vi øker utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres (fra 6,9% til 1,5%). Effektiv utbytteskatt økes til 36,9%. Beskatningen av vannkraftverk Regjeringen forslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg med to prosentpoeng. Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl. § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene. Kraftskattereformen la til grunn en grunnrenteskatt på 27 prosent. Grunnrenteskatten ble deretter økt til 30 prosent, og videre til dagens nivå på 31 prosent. Satsen foreslås nå økt til 33 prosent, med ytterligere økning til 35 prosent når satsen for selskapsskatten reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet for naturressursskatt fra 5,5 til 10 MVA. Forslaget vil føre til redusert naturressursskatt til vannkraftkommunene.

Stortinget foretok gjennom kraftskattereformen en samlet vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og vertskommunene. Det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag har et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg.

Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av de to forslag som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18.juni 2015 forslag

69

______________________________________________________


om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. KS har beregnet det årlige skattebortfallet for 343 kommuner til 1,7 milliarder kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 milliarder kroner i årlige kommunale inntekter.

Regjeringen har slik satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.

Regjeringen vil ifølge Sundvollen-erklæringen styrke den lokale beskatningsretten, og gi kommunene rett til en større andel av den lokale verdiskapingen. Slike politiske målsetninger er i tråd med Senterpartiets syn. Regjeringen viser dessverre i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.

Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk og vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen. Kjøretøy-, drivstoff- og miljøavgifter Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. NOx-komponenten i engangsavgiften økes med 20%, samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10%. Senterpartiet går i mot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor har påpekt frykter vi for at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens forslag. Siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff, inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å omsette. 1. oktober 2015 trådde nye regler for drivstoffavgifter i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel. Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 prosent av det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Senterpartiet er uenig i denne omleggingen. Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 prosent biodrivstoff).

Senterpartiet ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor innfører vi CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Avgifter på alkoholfrie drikkevarer og emballasje Senterpartiet foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av

70

______________________________________________________


bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med virkning fra 01.07.2016. Regjeringen bes videre utforme et regelverk for unntak av bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje, med sikte på iverksettelse fra samme tidspunkt. Alkohol- og tobakksavgifter Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfreeordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon. Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 prosent. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 prosent økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 prosent i første halvår i år, i følge Aftenposten 9. oktober 2015. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett våren 2015, samtidig som vi reduserer taxfreekvoten for alkohol med én flaske. Vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Vi øker avgiftene på brennevin med fem prosent, tobakk og øvrig alkohol med tre prosent.

Likebehandling av netthandel i Norge og utlandet gjennom mva-systemet Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten. Fra 1. januar 2015 ble grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). På spørsmålet fra Senterpartiet har Finansdepartementet svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser, eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser til under 350 kroner ikke registreres. Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift er en svært viktig inntektskilde for staten og vil i følge regjeringens egne tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt på formue og inntekt (Prop. 1 LS (2015-2016), tabell 1.3). Et unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss verdi fra utlandet bryter med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter. Det er i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet (skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2015-2016) gjennomgås og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings- og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter – og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene for staten ved det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt i ovennevnte oversikt.

71

______________________________________________________


På oppdrag fra Virke presenterte Menon Business Economics i september 2014, bl.a. basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM), en rapport som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner. Menon konkluderte med et mulig tap av 6000 arbeidsplasser og fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte- og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kr. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kr (2014-tall). Virke nedjusterte Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra 1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Provenytapet i 2014 knyttet utenlandskjøp på nett under 200 kroner er således fra Virke anslått til 1,8 mrd. kroner, jfr. Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Menon la til grunn 15 prosent årlig vekst i utenlandsk netthandel for varer under 200 kroner. Senterpartiet har i våre beregninger av proveny for 2016 lagt til grunn en lavere vekst i utenlands netthandel i 2015 og 2016 (10 prosent), blant annet som følge av svekkelser av den norske kronen. Justert for prisvekst vil det forventede skattetapet i 2016 kunne være mer enn 2,2 mrd. kroner. Videre legger vi til grunn at den økte grensen fra 200 til 350 kroner vil kunne øke det forventede skattetapet med ca. 25 prosent. Det totale skattetapet med dagens ordning kan på usikkert grunnlag anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i 2016. Senterpartiet foreslår videre at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april 2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre naboland. Finnland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350 og 3000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale mva .for denne fra første krone. Andre endringer i merverdiavgift og toll Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen (reduseres tilbake fra 10 % til 8 %). Vi foreslår å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015. Differensiert arbeidsgiveravgift Senterpartiet mener det er svært viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes, og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen er det imidlertid svært viktig at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle avgiftsøkninger. Regjeringen foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak. Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsning for desentralisering og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsning i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert arbeidsgiveravgift. Vi foreslår også en ekstrabevilgning til Redningsselskapet på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet.

Aktivitetsskatt på finanssektoren Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjett for 2016 at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren. Aktivitetsskatten vil med Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kr. i 2015).

72

______________________________________________________


Økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere år, både av den rødgrønne regjeringen og av sittende regjering. Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for moms ikke ville vedvare. Senterpartiet merker seg at regjeringen i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting ut i tid gjennom ytterligere utredninger. Senterpartiet mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Det er et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke lar seg forklare. Senterpartiets modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres. I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos tilsvarende foretak. Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske modellen. Vårt forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 7,4 prosent. Finansnæringa hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget var ca. 28,7 mrd. kroner (jf. svar fra Finansdep. på spm. nr. 295 fra Sp). Med Senterpartiets modell vil derfor hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir en bedre innretning på beskatningen enn økt avgifts-/gebyrlegging av finansnæringens tjenester.

Senterpartiet viser til at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder. Senterpartiet er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt. Fortsatt kommunal skatteoppkreving Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Senterpartiet går imot forslaget. Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og det står i direkte motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Regjeringens forslag innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer reduseres til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Vi prioriterer derfor å opprettholde de kommunale skatteinnkreverne og tilbakefører de 630 mill. kronene til kommunene som regjeringen hadde trukket av rammeoverføringen. Omorganisering mellom Tolletaten og Skatteetaten Senterpartiet støtter heller ikke forslaget om overføring av tolletatens oppgaver og ansvar for særavgiftsforvaltningen og innførselsmerverdiavgift, og mener det fortsatt ikke er godtgjort at dette vil ha en positiv totaleffekt. Vi foreslår derfor å tilbakeføre 286,3 mill. kroner fra Skatteetaten til Tolletatens budsjett, samtidig som vi kutter budsjetterte engangskostnader hos Tolletaten ved omleggingen.

73

______________________________________________________


Senterpartiet foreslår for øvrig å styrke Skatteetatens arbeid med å avdekke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, samt styrket grensekontroll, i samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV, UDI og politiet.

74

______________________________________________________


w

Del 3:

SP-BUDSJETTET I TALL

76

______________________________________________________


77

______________________________________________________


Side

Endringer i forhold til Prop 1 S (2015-2016),

med tillegg. Alle tall i 1000 kr.

Arbeids- og sosialdepartementet 504 000 Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 203 450 Finansdepartementet -1 434 021 Forsvarsdepartementet 200 700 Helse- og omsorgsdepartementet 1 164 500 Justis- og beredskapsdepartementet 546 200 Klima- og miljødepartementet 370 750 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 535 079 Kulturdepartementet 320 500 Kunnskapsdepartementet 554 200 Landbruks- og matdepartementet 618 000 Nærings- og fiskeridepartementet 372 800 Olje- og energidepartementet 105 000 Samferdselsesdepartementet 946 000 Utenriksdepartementet 3 619 000 Rammeområde 0 - "under streken"

Sum netto økte utgifter* 12 626 158

Økt/redusert oljepengebruk -2 000 942

Sum netto økte skatter/avg (bokført) 14 627 100

* Senterpartiet vil reversere systemet med nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Regjeringen forutsetter at denne omleggingen er provenynøytral totalt sett. Vi forutsetter at det blir foretatt nødvendige budsjettmessige endringer på det enkelte departements område, dersom Stortinget reverserer ordningen.

A Sum netto økte utgifter (B-C) 12 626 158

B Nye satsninger 20 891 463

C Reduserte kostnader -8 265 305

78

______________________________________________________


Kap./post Arbeids- og sosialdepartementet 504 000

B Nye satsninger 1 242 000 Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

640.01 Arbeidstilsynet, økte ressurser til kamp mot arbeidskriminalitet og sosial dumping, i samarbeid med Skatteetaten, NAV, Politiet og UDI. 65 000

605.01

Arbeids- og velferdsetaten, økte ressurser til kamp mot arbeidskriminalitet og sosial dumping, i samarbeid med Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Politiet og UDI. 10 000

Tiltakspakke for vanskeligstilte på arbeidsmarkedet mv. 634.76 Tiltak for arbeidssøkere, 2000 VTA-tiltaksplasser 250 000 605.01 Arbeids- og velferdsetaten, 2000 VTA-tiltaksplasser 52 000

634.76 Tiltak for arbeidssøkere, 5000 plasser i ny, varig tilskuddsordning (erstatter TULT) 480 000

605.01 Arbeids- og velferdsetaten, 5000 plasser i ny, varig tilskuddsordning (erstatter TULT) 130 000

634.77 Varig tilrettelagt arbeid, 2000 tiltakspl. personer med nedsatt arbeidsevne 192 000

605.01 Arbeids- og velferdsetaten, 2000 tiltakspl. personer m/neds. arbeidsevne 52 000

2541.70 Dagpenger, opprettholde ulik ventetid mellom 2. og 3. sanksjons-betingende forhold i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. 11 000

C Reduserte kostnader -738 000

605.70 Arbeids- og velferdsetaten, ikke delta i to EaSI-program, jf. Innst. 291 S (2013–2014) & Innst. 277 S (2014–2015). -28 000

2670.70 Grunnpensjon, opprettholde avkorting. -710 000

Kap./post Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 203 450

B Nye satsninger 1 203 450 Barn og familie 150 450 845.70 Barnetrygd, justere for prisvekst, fra 01.10.2016. 94 750 845.70 Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg i barnetrygd, fra 01.10.2016. 19 500

2530.71 Øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 50 000 kr, fra 01.10.2016. 14 200

846.60 Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 20 000 840.70 Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn 2 000 Integrering 1 053 000

79

______________________________________________________


821.60 Integreringstilskudd, 100% kostnadsdekning til kommunene for de grupper som ikke har det i dag. 400 000

821.62 Oppstartsstøtte nye bosettingskommuner 50 000

821.62 Kommunale innvandringstiltak (bedre språkopplæring, Jobbsjansen mm) 150 000 821.71 Innvandrerorg. og tilskudd frivillige 100 000

822.60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, gå imot regjeringens foreslåtte kutt i antall timer (250 vs. 175 timer). 100 000

3822.01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter -97 000

854.65 Barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere, fra 80% til 100% refusjon. 300 000

856.01

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, redusere krav til "reduksjon i forvaltningskostnader som følge av stordriftsfordeler" 50 000

Kap./post Finansdepartementet -1 454 021

B Nye satsninger 328 300

1618.21

Skatteetaten, styrke arbeidet med å avdekke arbeidslivskriminalitet, samt styrket grensekontroll. Økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, UDI og politi. 20 000

1610.01 Tolletaten, driftsutgifter. Opprettholde dagens ansvarsdeling mellom Tolletaten og Skatteetaten. 286 300

1610.01

Elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk (legges alternativt på 1618.01 Skatteetaten dersom flertall opprettholder overføringen av oppgaveportefølje dit) 10 000

1620 SSB 12 000 C Reduserte kostnader -1 782 321 1618.01 Skatteetaten, opprettholde kommunal skatteinnkreving. -422 500

1618.01 Skatteetaten, opprettholde dagens ansvarsdeling mellom Tolletaten og Skatteetaten. -286 300

1610.01 Tolletaten, opprettholde dagens ansvarsdeling mellom tolletaten og skatteetaten, reduserte engangskostnader. -20 800

2309.1 Ymseposten, midler omdisponeres bl.a. til tiltak for gjennomføring av jordbruksavtalen. -420 000

2309.1 Redusert privat konsulentbruk i staten (diverse poster) -400 000

2309.1 Økt gjenbruk og standardisering i offentlige IT-prosjekter (diverse poster) -200 000 20.01- Statsministerens kontor, driftsutgifter, nominelt uendra fra 2015. -800 21.01- Statsrådet, driftsutgifter, , nominelt uendra fra 2015. -5 050 1600.01 Finansdepartementet, driftsutgifter, , nominelt uendra fra 2015. -11 816

1600.21 Finansdepartementet, spesielle driftsutgifter, kan overførast, , nominelt uendra fra 2015. -10 055

41.01 Stortinget, driftsutgifter, økningen i driftsutgifter begrenses noe. -5 000

80

______________________________________________________


Kap./post Forsvarsdepartementet 200 700

B Nye satsninger 340 700 1719.71 Det frivillige skyttervesen, justere for løns- og prisvekst. 700

1731.01 Hæren, reverserer reelle kutt og auker løyvingane. Midlar vert øyremerkt høgkvalitive øvingar i Hæren og ammunisjon. 110 000

1732.01 Sjøforsvaret, vekst i løyvingar til segling og øving. 40 000 1733.01 Luftforsvaret, vekst i ressursar til flyging og øving. 30 000

1734.01 Heimevernet, herunder 80 mill. til årleg trening og 60 mill. til oppgradering av våpensett i HV. 140 000

1790.01 Kystvakten, reverserer reelle kutt, og aukar midlane til nærvære i Nordområda. 20 000


1700.01 Forsvarsdepartementet, den føreslåtte veksten i driftsutgiftar vert reversert. Ressurser vert frigjort til operativ virksomhet. -10 000

1760.45 Kampfly, auken i løyvingane vert redusert med ca. 2%, kan innebere ei viss utsetjing av nokre investeringar. -110 000

1710.01 Forsvarsbygg, den betydelege veksten i driftsutgifter bremsast. Ressursar frigjerast til operativ virksomhet. -20 000

Kap./post Helse- og omsorgsdepartementet 1 174 800

B Nye satsninger 2 747 484 Spesialisthelsetjenesten

732

Regionale helseforetak: Styrke det offentlige desentraliserte sykehustilbudet med likeverdig beredskap i hele landet. Stamcellebehandling og bygging av isolat Haukeland Universitetssykehus (50 mill), behandling Hepatitt C (50 mill), lysbehandling i distrikt (30 mill), utdanningsstillinger lokalsykehus (50 mill), helsehjelp flyktninger (150 mill) og turnuslegestillinger (100 mill). 1 000 000

732

Omprioritere midler til økt basistilskudd i regionale helseforetak gjennom avvikling av kvalitetsbasert finansiering, fritt behandlingsvalg, samt reversert dreining fra døgn til dag psykisk helsevern. 850 484

731-732 Regionale helseforetak, økt basisbevilgning - til fordeling (nettovirkning) 930 000

732.84 (NY) Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon av Multippel Sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland Universitetssykehus 50 000

Eldreomsorgspakke 290 000

761.67 200 mill til aktivitetsmidler i tilskuddsmidler til sykehjem for 1 times aktivitet hver dag 200 000

714.60 Mat, måltid og ernæring, tilskuddsordning 20 000

81

______________________________________________________


Den kulturelle spaserstokken (10 mill., inngår i økning på kap/post 572.60 KMD)

761.62 Dagaktivitetsplasser, økt tilskudd til 50% 70 000 Forebygging og folkehelse 30 000

714.21 Etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet 10 000

761.68 Legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste 15 000

2751.70

Spesiell oppfølging i starten av behandlingen for å sikre riktig legemiddelbruk, for pasienter som starter ny, langvarig legemiddelbehandling. 5 000

Pårørende og frivillige 53 000 761.21 Pårørendeprogrammet 10 000

719.63

Gjeninnføre finansieringsordning til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner, jmf. forslag fra Norges Idrettsforbund. 15 000

719.63 Egen tilskuddspost der friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper med særskilte behov. 10 000

714.70 Forebygging av skadelig bruk av rusmidler ovenfor unge og i arbeidslivet, Juvente 1 000

714.70 Forebygging av skadelig bruk av rusmidler ovenfor unge og i arbeidslivet, Akan 5 000

761.71 Doblet satsing til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen 3 000

761.71 Rehabiliteringskontakter Norsk blindeforbund 3 000 701.71 Synsregister 1 300 761.71 Hørselshjelpordningen 3 000 765.72 Kirkens SOS 1 400 765.71 Harry Benjamin Ressursenter 300 765.60 Opptrappingsplan psykisk helse, øremerket kommunal psykiatri. 400 000 2751.70 Legemilder, reversere kutt inkontinens, stomi 30 000 761.21 Hverdagsrehabilitering 30 000 762.62 Legevakt 50 000 734.21 Modum Bad Institutt for sjelesorg 4 000 761.21 Ny nevroplan 5 000 729.01 Pasient- og brukerombudene 5 000 C Reduserte kostnader -1 572 684 701.21 Etablering av nettapotek -25 000 780.50 Evaluering av fritt behandlingsvalg -10 000 2711.70, 71,72,76 Økt egenandelstak 1 og 2 med prisstigning -90 000 720.01 Helsedirektroratet, driftsutgifter -70 000 700.01 Helse - og omsorsgdepartementet, driftsutgifter -10 000

82

______________________________________________________


701.01 Direktoratet for e-helse, driftsutgifter -10 000 710.01 Folkehelseinstituttet, driftsutgifter -25 000 721.01 Statens helsetilsyn, driftsutgifter -10 000 2756.71 Helsetjenester i utlandet (resten omdisponeres til sykehus) -25 000 723.01 Klagenemndbehandling utlandet -2 000

732.72,73,74,75 Fritt behandlingsvalg (300 mill. til pasientbehandling vil fortsatt ligge i ramma til det enkelte foretak, kap 732) -400 000

732.71 Kvalitetsbasert finansiering (500,5 mill legges inn i ramme til fordeling mellom foretakene, kap 732) -520 484

732.77 Reversere dreining fra døgn til dag psykisk helsevern (50 mill. legges inn i ramme til fordeling mellom foretakene, kap 732) -50 000

762.21 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere -20 000 761.21 Statlig finansiert eldreomsorg (omdisp egen satsing eldre) -15 000 761.65 Statlig finansiert eldreomsorg (omdisp egen satsing eldre) -156 000

714.60 Kutte abonnementsordning for frukt og grønt fra skoleåret 2016/17, sees sammen med satsning på gratis frukt og grønt. -7 200

761.21 Strategi ny/moderne eldrepolitikk (omdisp til egen eldresatsing) -2 000

732.72,73,74,75 Reduserte transportskostnader RHF som følge av reverst momssats fra 10% til 8% -65 000

761.21 Egenandeler, avvikling av ordning med redusert egenandel ved ufrivillig dobbeltrom. -60 000

Kap./post Justis- og beredskapsdepartementet 546 200

B Nye satsninger 959 500 Justis 709 500 440.01 Styrking av distriktspolitiet og midler til bedre responstid i distriktene 200 000

440.01 Økt kapasitet ved barnehusene, for å få redusert ventetiden for barn som er offer for alvorlig kriminalitet. 10 000

440.01 Styrke arbeidet med å avdekke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Økt samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV, UDI og Skatteetaten. 20 000

440.01 Styrket grensekontroll 200 000

440.01 Økt bemanning påtalemyndigheten, blant annet som en følge av nye oppgaver overført fra domstolene knyttet til barneavhør. 8 000

440.01 Styrking av arbeidet med digitalisering av straffesakskjeden mellom påtalemyndighet og domstol. 4 300

430.01 Igangsetting av utvidelse av antall fengselsplasser ved bl.a Hustad fengsel, Vik fengsel 45 000

430.01 Vedlikehold/rehabilitering Oslo fengsel 75 000 430.01 Opprettholdelse av fengselsavdeling i Fyresdal kommune - Kleivgrend 11 000 430.01 Slidreøya fengsel 5 000 430.70 Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende 10 000 410.01 Forprosjekt lyd- og bildeutstyr i norske rettssaler 5 000 410.01 Nytt tinghus Molde 14 200 410.01 Nytt tinghus Drammen 12 000

83

______________________________________________________


Ålesund og Mosjøen fengsel, oppstartsbevilgning (50 mill.), se kap./post 2445.31 under Kommunaldep.

466.01 470.01 Økning av salærsatsen til 1020 kr. per time (eksl. mva) 50 000 410.01 Styrking av jordskifterettene, blant annet som en følge av ny lov 10 000

410.01 Utjevne lønnen til jordskiftedommere med dommere i de alminnelige domstolene 10 000

410.01 Økt dommerbemanning i tingrettene 10 000 472.01 Kontoret for voldsoffererstatning 10 000 Integrering 250 000 490.60 Tilskudd vertskommuner med asylmottak 250 000

C Reduserte kostnader -413 300 440/01 Kutt i omstillingsmidler til politireformen -124 000 430/01 Ikke bevilge penger til leie av fengsel i Nederland -269 300

430/01 Utsettelse av etablere landsdekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll -20 000

Kap./post Klima- og miljødepartementet 370 750

B Nye satsninger 410 750

1400.70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser, retter opp kuttet fra regjeringa + ytterligere satsinger, mulighet for nye mottakere. 7 000

1400.76 Støtte til nasjonale og internasjonale klimatiltak, forsterke biogassatsinga 10 000 1410.54 Artsdatabanken 10 000 1420.37 Skogplanting 25 000 1420.61 Tilskot til klimatilpassningstiltak 4 000

1420.70 Tilskott til vassmiljøtiltak - kalking, forvaltning av anadrom laksefisk, samt generell vannforvaltning 27 000

1420.73 Tilskudd tilrovvilttiltak, herunder lisensjakt på rovvilt 30 000

1420.77 Ymse organisasjoner og stiftelser (Folkeaksjonen Ny rovdyrpolitikk 1,75 mill. kr. og Stiftelsen miljømerking 1 mill. kr.) 2 750

1420.78 Friluftsformål, rette opp kutt, fortsette påbegynte satsinger i Friluftslivets år. 7 000

1482.73 Klima- og skogsatsinga 178 000 Kulturminner 110 000 1429.50 Tilskudd til samisk kulturminnearbeid 1 000 1429.60 Kulturminnearbeid i kommunene 4 500

1429.70 Tilskudd til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner, dekke arkeologiske kostnader ved mindre, private tiltak. 2 000

1429.71 Tilskudd til fredede kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap 20 000

84

______________________________________________________


1429.72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminne 10 000 1429.73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring 30 000 1429.75 Tilskudd til fartøyvernsenter 2 000 1429.79 Tilskudd til verdensarven 5 000

1429.80 (NY) MVA-kompensasjon for eiere av fredede og bevaringsregulerte kulturminner fra 01.09.16 12 500

1432.50 Kulturminnefondet: Til disposisjon for kulturminnetiltak 23 000 C Reduserte kostnader -40 000 1400.01 Driftsutgifter -10 000 1400.71 Internasjonale organisasjoner -5 000 1420.01 Miljødirektoratet, driftsutgifter, flytte hele direktoratet til Trondheim -15 000 1429.01 Driftsutgifter -10 000

Kap./post Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 535 079

B Nye satsninger 4 482 079 13.70 Økt rammeoverføring til kommuner og fylkeskommuner 3 471 015

571.60 Rammetilskudd - skattekontor, reversere uttrekk av rammetilskuddet og gå imot statliggjøring av kommunal skatteoppkreving. 630 000

571.60 Rammetilskudd til kommunene 1 800 000 Gir rom for:

* Styrket satsing helse, omsorg og sosialtjenester, inkl. økt helsehjelp og kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsmottakere 1 000 000

* Styrket satsing oppvekst, skole og barnehage (inkl. frukt og grønt i grunnskolen fra skoleåret 2016) 600 000

* Samferdsel, kollektiv og næring 100 000 * Styrket satsing kultur og idrett 50 000 * Styrket satsing miljø 50 000

I tillegg kommer 440 mill. i skjønnstilskudd, 26 mill. i småkommune-tilskudd og 400 mill. i rus/psykr.(som føres under Helsedep.), minus nedjustering av vekstkommunetilskudd - til sammen netto ca. 2,3 mrd. kr.

571.63 Småkommunetilskudd, pris og lønnsjustering. 26 015 571.64 Skjønnstilskudd 440 000 Ekstra skjønnsmidler ifm naturkatastrofer 100 000 Full kompensasjon for endring i differensiert arbeidsgiveravgift 210 000 Omstillingsmidler til Rjukan 30 000 Kommuner med ekstra store oppgaver knyttet til flyktningesituasjonen 100 000

85

______________________________________________________


572.60 Rammetilskudd til fylkene, inkl. 10 mill. til den kulturelle spaserstokken 500 000 575.60 Ressurskrevende tjenester , reversere økt egenandel 75 000 13.50 Distrikts- og regionalpolitikken 600 000 551.60 Regional utvikling og nyskaping, reversere kutt + økning. 600 000 13.30 Statlige byggeprosjekter 133 000 2445.30 Arkivet på Tynset, oppstartsbevilgning. 15 000 2445.30 Samien Sitje, oppstartsbevilgning. 10 000 2445.31 Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland, Rogaland. 8 000 2445.31 Ålesund og Mosjøen fengsel, oppstartsbevilgning. 50 000 2445.31 Ny grensestasjon, Storskog, oppstartsbevilgning. 50 000 13.60 Samiske formål 3 860 560.50 Sametinget, pris og lønnsjustere bevilgning. 3860 13.80 Bolig- og bomiljøtiltak 253 000 580.70 Bostøtte, herunder bostøtte i bofellesskap 150 000 581.70 Boligetablering i distriktene, gjeninnføre ordningen. 25 000

581.71 (NY) Innvandrerboliger 50 000 5615.80 Økt låneramme i Husbanken fra 18 mrd. kr. til 25 mrd. kr. 28 000 Tilskudd til politiske partier 21 204 13.00, 520 Tilskudd til politiske partier, 5% vekst. 21 204 C Reduserte kostnader -947 000 500.01 Adm. og fellestjenester, 1% effektivisering. -20 000 525.01 Fylkesmannsembetene, 1% effektivisering. -17 000

530.33 Statlige byggeprosjekt, 10% reduksjon (herunder universitetsbygg og Nasjonalmuseet). -470 000

540.01 Forvaltning og IKT, 1% effektivisering. -5 000 590.72 Plan, byutvikling, kartverk, 1% effektivisering. -10 000 571.66 Veksttilskudd, tilbakeføre til 2014-nivå, justert for pris- og lønnsvekst. -375 000 573.60 Kommunereform, kutte 50% bevilgning til reformstøtte. -50 000

Kap./post Kulturdepartementet 320 500

B Nye satsninger 451 500 315 Frivillighetsformål

315.70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner 75 000 315.71 Tilskudd til frivillighetssentraler 6 000

86

______________________________________________________


315.72 Tiilskudd til friv. org. for barn og ungdom gjennom LNU og Frifond. 15 000 315.82 Mva.kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 55 000

320 Almenne kulturformål 320.72 NY! Tilskott til organisasjonseigde kulturbygg 25 000 320.78 Ymse faste tiltak, Foreningen Norden, nordisk språksamarbeid 1 000

322 Visuell kunst 322.78 Ymse faste tiltak, Norwegian Crafts 500

323 Musikkformål 323.55 Norsk kulturfond 22 500 Øke tilskuddet til ensembler og arrangører 10 000 Festivalstøtteordningen 12 500 323.72 Knutepunktinstitusjoner 85 000 323.73 NY! Musikkutstyrsordning 15 000 323.78 Ymse faste tiltak 7 500 Rock City 2 500 Aktivitetsmidler for kor 3 000 Valdres Sommersymfoni 500 TrondheimSolistene 1 000 Rådet for folkemusikk og folkedans 500

324 Scenekunstformål 324.55 Norsk kulturfond, tilskudd til fri scenekunst 10 500 324.78 Ymse faste tiltak 14 500 Stella Polaris 2 000 Teaterhuset Avant Garden 1 500 ASSITEJ teaterkunst for barn og unge 500 Skuespiller- og dansealliansen 5 000 Nordic Black Theatre 250 Scenekunst i Østfold 500 Figurteateret i Nordland 350 BIT Teatergarasjen 500 Black Box Teater 350 Norsk Scenekunstbruk 1 500

Amatørteater- og frivillig teaterformål (herunder Norsk Revyfaglig senter: +0,5, Buskerud Teater: +0,3, Hålogaland Amatørteaterselskap: +0,5, Vestlandske Teatersenter: 0,5 , Teatervenner Norge: +0,25) 2 050

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

87

______________________________________________________


326.01 Driftsutgifter, overføring av Cinematekene til Nasjonalbiblioteket 12 000 326.55 Norsk kulturfond 4 100 Reversere kutt i tilleggsprp. 600 Innkjøpsordningene for ny norsk litteratur for voksne og barn og unge 3 500 326.78 Ymse faste tiltak 4 500 Litteraturhuset i Bergen 500 Litteraturhuset i Fredrikstad 500 Litteraturhuset i Oslo 500 Landssammenslutninga for nynorskkommunar 1 500 Bibliotekbåten Epost 1 500

328 Museumsformål

328.55 Norsk kulturfond 1 900

Reversere kutt fra regjeringen 100 BIRKA AS, Nasjonalt senter for kunsthåndverk 800 Landslaget for lokal- og privatarkiv 300 Norges Husflidslag 300 Norges Museumsforbund 250 Landslaget for lokalhistorie 150

328.70

Det nasjonale museumsnettverket: Nynorsk Kultursentrum til videreføring av Norsk Ordbok og Vinje-senteret for diktning og journalistikk

3 000

328.71NY Opprette program for FoU til museene 10 000 328.78 Ymse faste tiltak, Fortidsminneforeningens museumsarbeid 2 000

329 Arkivtiltak

329.78 Skeivt arkiv, Bergen 5 000

334 Film- og medieformål 5 900

334.50 Filmfondet, reversere kutt i tilleggsprp. 1 900

334.73 Regional filmsatsning, til åtte regionale filmsentre 4 000

335 Medieformål 16 000 335.71 Produksjonstilskudd, reversere kutt i tilleggsprp. 15 000 335.75 Samiske aviser 1 000 Kirke 49 200

340 Den norske kirke 340.01 Driftsutgifter, omstilling, IKT mm. 12 000 340.71 Tilskudd til Sjømannskirken 5 000 340.75 Tilskudd til trosopplæring 26 500

88

______________________________________________________


341 Tilskudd til trossamfunn m.m. 341.70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, reversere kutt i tilleggsprp. 700

342 Kirkebygg og gravplasser 342.60 Rentekompensasjon - kirkebygg, øke rammen med 1,5 mrd. kr. 5 000 C Reduserte kostnader -131 000

300 Kulturdepartementet 300.01 Driftsutgifter -9 000

320 Almenne kulturformål 320.01 Driftsutgifter -10 000 320.79 Til disposisjon -2 500 320.85 Gåveforsterkningsordninga -25 000

323 Musikkformål

323.55 Norsk kulturfond, reversere omlegging av knutepunktsinstitusjoner, tilbake under post 72. -50 000

323.71

Region-/landsdelsinstitusjoner, reversere omlegging av knutepunktsinstitusjoner. Festspillene i Bergen og Nord-Norge tilbake på post 72. -34 500

Kap./post Kunnskapsdepartementet 554 200 B Nye satsninger 1 253 700 Grunnskole

221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene 221.01 FuG, reversere kutt fra 2015. 500

222 Statlege grunn- og vidaregåande skolar og grunnskoleinternat 222.01 Reversere forslag om avvikling av sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal 3 300

225 Tiltak i grunnopplæringa 225.60 Tilskott til landslinjer: Sogn jord- og hagebruksskule. 2 500

225.61 NY Tilskott til 1 t fysisk aktivitet og skolemåltid 50 000 225.66 Tilskott til leirskoleopplæring 100 000

225.70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov 25 000

225.71 Tilskott til kunst- og kulturarbeid i opplæringa, utviklingsmidler til Norsk Kulturskoleråd. 3 000

225.74 Tilskott til organisasjonar 6 000

89

______________________________________________________


226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

226.60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar: Utstyr til skoler. Bla. ressurskrevende yrkesfag 40 000

226.21 Særskilte driftsutgifter: tiltak for hørselshemmede elever med talespråk 1 000

230 Statleg pedagogisk støttesystem

230.01 Driftsutgifter; Elevkurs for tunghørte og pensumlitt. For blinde og svaksynte 5 000

3230.02 Reduserte inntekter. 8 000

226.63 Tilskott til auka lærarinnsats, 1000 nye lærerårsverk, fra skoleåret 2016/17. 392 000

Vidaregåande opplæring

253 Folkehøgskoler 253.70 Tilskudd til folkehøgskoler, reversere kutt i tilleggsprp. 10 000

254 Tilskott til vaksenopplæring 254.71 Tilskott til nettskolar 10 000 254.72 Tilskott til studiesenter, gjeninnføre tilskuddet til studiesenteret.no. 6 500 Høyere utdanning

260 Universitet og høgskolar 260.50 Statlege universitet og høgskolar: HiB (Kristiansund) og HiØ. 4 500 260.70 Musikkteaterhøyskolen. 10 000

281 Felles tiltak for UH 281.45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, behov for relevant utstyr. 25 000 Studiefinansiering

2410 Statens Lånekasse for utdanning 2410.70 Reversere regjeringens forslag om kutt (behovsprøving) av bostipendet 21 000 2410.50 11 måneders studiestøtte, provenyvirkning først i 2017. 0

2410.70 Utdanningsstipend, reversere vedtaket om behovsprøving av grunnstipend mot forsørgers inntekt. 282 000

2410.50 Øke basisstøtten til 1,2G, fra 01.07.2016. 129 000 2410.72 Rentestøtte; jf. øke basisstøtten til 1,2G, 2 400 Studentvelferd

270 Int. mobilitet og sosiale formål for studenter 270.73 NY Tiltak for psykisk helsearbeid for studenter 10 000 270.75 Tilskott til bygging av 500 nye studentbustader 30 000 Fagskoler:

90

______________________________________________________


276 Fagskoleutdanning 276.72 Annan fagskoleutdanning 6 000 Forskning:

285 Noregs Forskningsfond 285.52 Langsiktig, grunnleggjande forskning: øke FRIPO. 30 000

287 Forskningsinstitutt og andre tiltak

287.60 Regionale forskningsfond, til Oslofjord, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge og Nord-Norge 25 000

287.57 Basisløyving til samfunnsvitenskaplige institusjoner, reversere kutt og strategiske satsninger. 16 000


200.01 Kunnskapsdepartementet, driftsutgifter -25 000 220.01 Utdanningsdirektoratet, driftsutgifter -100 000

226.22 Videreutdanning for lærarar og skoleleiarar, omprioritere til høyere lærertetthet (226.63) -120 000

228.70 Frittsåande grunnskolar: kutte innføring av 1 t naturfag og vekst i elevtall. -180 500

228.73 Frittsåande grunnskolar i utlandet: kutte innføring av 1 t naturfag og utvidet godkjenningsgrunnlag. -12 000

228.71 Frittsåande vidaregåande skolar: Kutte som følge av utvidet godkjenningsgrunnlag. -32 000

256.01 Driftsutgiftar -10 000 285.52 Noregs forskingsråd, kutte gaveforsterkningsordninga -40 000 2410.01 Driftsutgifter -30 000 281.01 Driftsutgifter -75 000 285.53 Norges Forskningsråd, strategiske satsingar. Omrioritere til bla. FRIPRO. -75 000

Kap./post Landbruks- og matdepartementet 618 000 B Nye satsninger 618 000

1136.50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, NIBIO. Forskning på mat og skog, bidra til grønn omlegging av norsk økonomi. 100 000

1136.51 Ny post: NORSØK 5 000

1115.01 Styrke, endre navn til Mat- og dyretilsynet, midler til tilstrekkelig oppfølging av oppdretts-næring. 50 000

1112.50 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet (antibiotikaresistens). Full kompensasjon ved utbrudd av MRSA. 50 000

1143.70 Etablering av beredskapslager for matkorn. 10 000 1149.74 Tilskudd til frakt av dyrefor produsert av slakteavfall. 15 000

1149.71 Verdiskapings- og utviklingsprogrammet i skogbruket, tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 20 000

91

______________________________________________________


1149.71 Verdiskapings- og utviklingsprogrammet i skogbruket, tilskudd til økt bruk av tre 50 000

1149.73 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, tilskudd til skog, klima- og energitiltak. 44 000

1138.70 Støtte til organisasjoner: Heve alle 30%, samt spesielt NBU og GMO-nettverket. Reversere kutt på 5 mill i tilleggsprp. 10 000

1139.71 Tilskudd til genforskning: Bevaring av norske hesteraser. Norsk hestesenter. 1 500

1112.52NY Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, soppkontroll. 10 000 1149.71 Skogsbilveier 30 000

1144.78 (NY) Oppfølging av jordvernstrategi 50 000 1150.50 Profilering av norsk mat, bl.a. støtte til matfestivaler. 7 000

1139.71 Bieprogram: Bygge opp norsk produksjon av bier som skal eliminere behovet for import for polinering. 5 000

1150.50 Økte investeringsmidler til landbruket 150 000 1137.50 Forskningssaktivitet, Norges Forskningsråd, reversere kutt i tilleggsprp. 7 300 1137.51 Basisløyvinger, Norges Forskningsråd, reversere kutt i tilleggsprp. 3 200

Kap./post Nærings- og fiskeridepartementet 372 800 B Nye satsninger 393 000

925.22 Havforskningsinstituttet. Fiskeriforskning og -overvåkning. Styrket bestands-forskning. Inkl 5 til å forberede forskningstokt krill i 2017. 25 000

919.75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene: gjeninnføre tilskudd til selfangst. 10 000 2421.50 Vrakpant/kondemnerings-ordning 6 000 2421.50 Ekstra innovasjonslån 9 000 2421.75 Marint verdiskapningsprogram 20 000 909.73 Nettolønnsordningen. Fjerning av tak for konstruksjonsskip. 12 500 2421.76 Miljøteknologiordningen 95 000 900.79 Mechatronic Innovation Lab, Vest-Agder 20 000

2421.50

Tiltakspakke i den kritiske fasen for olje- og gassbransjen. Bidrag inn i handlingsplan utformet i samspill mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, maritim næring og myndighetene, bl.a. i forbindelse med økt utvinning av eksisterende oljefelt, haleproduksjon mm. 50 000

2421.50 (51?) Såkornfond (nytt) lagt til Telemark/Agder (risikoavlastning) 22 500 2421.53 Såkornfond (nytt) lagt til Telemark/Agder (tapsavsetning) 45 000 922.72 Nasjonale følgemidler 20 000 900.77 Tilskudd til sjømattiltak, reversering av kutt fra regjeringen. 3 000

900.80 Posten utvides til tilskudd til å kunne omfatte flere internasjonale idrettsarrangement i reiselivsøyemed (Arctic Race of Norway mfl). 15 000

904.45 Brønnøysundregistrene, nytt saksbehandlingssystem 40 000 C Reduserte kostnader -20 200

92

______________________________________________________


915.01 Regelrådet -10 200

911.01 Konkurransetilsynet, gjennomgang av portefølje og bla. fjerne pådriverrollen. -10 000

Kap./post Olje- og energidepartementet 105 000

B Nye satsninger 206 000 1820.21 Energimerking av boliger og bygg. 15 000

1820.22 Flom- og skredforbyging, opprettholde regjeringas opprinnelige forslag til bevilgning for 2016. 50 000

1820.73 Tilskudd til utjavning av overføringstariffer 90 000

1820.74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak: Telemarkskanalen, rette opp kutt fra regjeringa. 1 000

1825.50 Overføring til Energifondet (ENOVA): 250 mill. kroner til økt skattefritak for ENØK-tiltak i private hjem føres som del av skatte- og avgiftsopplegget (men på kap. 1825,post 50) 0

1830.50 Forskning på fornybar energi 50 000 C Reduserte kostnader -101 000 1800.01 Driftsutgifter (OED) -5 000 1800.01 Spesielle driftsutgifter -2 000 1810.01 Driftsutgifter (OD) -10 000 1815.70 Administrasjon (Petoro AS) -34 000

1830.50 Overføring til Norges Forskningsråd, omdisponeres til forskning på fornybar energi. -50 000

Kap./post Samferdselsdepartementet 946 000 B Nye satsninger 1 886 000 1300 Samferdselsdepartementet 21 000

1300.71

Styrking av Trygg trafikk - nasjonale kampanjer refleksbruk og sykkehjelm, kursvirksomhet unge bilførere, godkjenningsordning "Trafikksikker kommune" 7 000

1300.73 (NY) Ny tilskuddsordning til friivillige organisasjoner/ideelle stiftelser på samferdselsesfeltet. 4 000

1300.74 Tilskudd til Redningsselskapet, bl.a. kompensere for økte kostnader ifm endringer i differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet.

10 000

1320 Statens vegvesen 910 000

1320.30

Riksveginvesteringer - forsterket innsats i samsvar med NTP 2014-2023, forsering av planlegging/oppstart, bl.a. E39 Byrkjelo-Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong-Nordland grense (Nord-Trøndelag), E39 Betna-Stormyra (Møre og Romsdal), E16 Øye-Turtnes (Oppland). 120 000

93

______________________________________________________


1320.30 Forsterket innsats for å fjerne "flaskehalser" for næringslivet (både riks-, fylkes- og kommunale veier. 390 000

1320.31 Rassikring riksveger 200 000 1320.62 Rassikring fylkesveger 200 000

1320.64 (NY)

Refusjonsordning - halverte bompengesatser for tunge kjøretøy, fra 01.02.2016 (500 mill. kr. ligger i skatte- og avgiftsopplegget, men føres på dette kapittel) 0

1330 Særskilte transporttiltak 125 000

1330.60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport, KID-ordningen (Kollektivtrafikk i distriktene): Videreføring og forsterkning - søknadspott for fylkene til igangsettingstiltak og forsøksprosjekt. 25 000

1330.60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport, TT-forsøk. Forsøksprosjektene utvides til flere brukere i flere fylker. Målsetting: Opptrapping over fem til en landsdekkende ordning for brukere med spesielt sterkt behov. 50 000

1330.61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, styrking som åpner for flere mellomstore og mindre byer i ordningen. 50 000

1350 Jernbaneverket 250 000

1350.30 Investeringer i linjen, forsterket innsats i samsvar med NTP 2014-2023 - inkludert særlig forsterket innsats for å bygge krysningsspor 235 000

1350.30 Ny handlingsplan for innfartsparkering for regionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 15 000

1360 Kystverket 220 000

1360.30 Ny "handlingsplan for intermodalitet" for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane og sjøtransport 50 000

1360.30 Borg havn, Østfold. 50 000 1360.60 Tilskudd til fiskerihavnanlegg 70 000

1360.61 (NY) Incentiverordning for å få mer godstransport over på sjø 50 000 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 360 000

1380.71 Tilskudd til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging 210 000

1380.72 (NY) Mobildekning langs viktige samferdselsårer 150 000 C Reduserte kostnader -940 000 1300.01 Samferdselsdepartementet, driftsutgifter -10 000 1320.23 Statens vegvesen, effektiviseringsprogram, forsterket innsats -200 000 1320.23 Redusert behov for trafikkontroll ved innføring av obligatorisk bombrikke

(med betalingsløsning) for vogntog -20 000

1321.75 Utbyggingsselskap for veg, tilskudd til egenkapital -150 000 1330.75 Rentekompensasjon for bompengelån -400 000 1350.23 Effektiviseringsprogram, forsterket innsats -150 000 1380.01 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet -10 000

94

______________________________________________________


Kap./post Utenriksdepartementet 3 619 000 B Nye satsninger 4 369 000

150.78 Bistand til Afrika: Reverserer regjeringa sine føreslåtte kutt. Øyremerkjer 20% av posten til landbruksbistand. 67 300

153.78 Bilateral bistand til Latin-Amerika: Reverserer regjeringa sine føreslåtte kutt. Øyremerkjer 20% landbruksbistand. 74 000

160.01 Bistandsaktuelt: Reverserer regjeringa sine føreslåtte kutt, og hindre avvikling av fagbladet Bistandsaktuelt. 6 000

160.70 Oppretthalde støtta til sivilt samfunn og informasjonsstøtta på same nivå som i dag. 1 294 700

161.70 Næringsutvikling: Reverserer regjeringa sine kutt, øyremerkjer midlar til landbruk, prioritere støtte til fattige småbønder og deira organisasjonar. 65 000

163.70

Nauddhjelp og humanitær bistand, Syria, Irak og nabolanda. Midlane nyttas mellom anna til å sikre mat, vann og sanitære forhold samt skuletilbod i flyktningeleire. 1 750 000

166.72

Internasjonale miljøprosesser. FNs grønne klimafond, “Green Climate Fund”, reverserer nokon av regjeringa sine kutt. Forvalting av vann- og jordressurser, samt klimatiltak vert prioritert. 125 000

166.74 Reverserer regjeringa sine kutt i støtta til fornybar energi i utvikl.land. 260 000

167.21 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter. Gå imot regjeringas forslag til kutt, jfr. BLD. 97 000

168.70 Kvinners rettigheter og likestilling: Reverserer regjeringa sine kutt for å sikre ei målretta satsing på likestilling og styrkjing av kvinners rettar. 100 000

170.70 UNDP - oppretthalde støtta på same nivå som i 2015. 225 000

170.71

FNs befolknignsfond, UNFPA: Opprettheld dagens støtte, for å sikre støtte til mødrehelse, familiplanleggjing, motverking av vald mot kvinner og jenter, osv. 50 000

170.72 UNICEFs programarbeid innen ernæring, sosial inkludering, beskyttelse + vann, sanitær og hygiene, auke i løyvingane. 50 000

170.76 FN og globale utfordringer: Reverserer regjeringa sine kutt, og sikrer støtte til FN sine særorganisasjonar som ILO, FAO og UNESCO. 50 000

170.81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning: Reverserer heile regjeringa sine føreslåtte kutt i internasjonal landbruksforskiing. 115 000

170.82 Reverserer regjeringa sitt føreslåtte kutt i kjernestøtta til FN sin organisasjon for likestilling og kvinners rettar. 40 000

C Reduserte kostnader -750 000 164.73 Andre ODA-godkjente OSSE-land -50 000 169.73 Gobal Utdanning, løyvingar om lag på 2015-nivå. -100 000 171.70 Bevilgninger til Verdensbanken. -50 000 171.71 Bevilgninger til regionale banker og fond. -50 000

117, 75/76 EØS-finansieringsordningene, ein større del av midlane vert omprioritert til tiltak for flyktningar i nærområda til EU. -500 000

95

______________________________________________________


Under streken - rammeområde 0

2412.90 Lån fra Husbanken (økt låneramme til 25 mrd. kr.) 3 155 000 5312.90 Avdrag (som følge av økt låneramme i Husbanken) 22 000

941.95(NY) Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) 10 000 000

5312.90 Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland -190 000

96

______________________________________________________


Senterpartiets forslag til skatte- og avgiftsendringer

Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg (2015-2016)

Alle tall i 1000 kroner

Økning Lettelser

Kap/ post

Formueskatt Bokført Påløpt Bokført Påløpt

5501.72 Formueskatten, reversere satsen til 1,1 prosent (2013-nivå). 2 785 000 3 690 000

5501.72 Gå imot regjeringens forslag til økt ligningsverdi på næringseiendommer. 110 000 140 000

5501.72 Øke bunnfradrag i formueskatten til 1.5 mill. kr. (3 mill. kr. samlet for ektepar). 415 000 500 000

5501.72

Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2016, kan ha stor på sikt.

Personskatt

5501.72 Redusere den allminnelige skattesatsen for personer til 26 prosent i stedet for 25 prosent. 9 470 000 11 840 000

5501.72

Øke minstefradrag i lønnsinntekt fra 43 til 47 prosent, samtidig som øvre grense økes fra 91 450 til 94 000 kr.

1 670 000 2 090 000

5501.70 Redusere trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 prosent til 0,5 prosent.

700 000 880 000

5501.70 Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 1,7 prosent til 0,9 prosent.

4 255 000 5 320 000

5501.70

Beholde innslagspunktet for trinn 3 i trinnskatten (gml trinn 1 i toppskatten) nominelt uendret.

1 000 000 1 250 000

5501.70

Beholde innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten (gml trinn 2 i toppskatten) nominelt uendret.

140 000 170 000

5501.70

Redusere trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 prosent til 13,3 prosent (høyeste effektive marginalskatt inkl. arbgjavg økes da med 0,4 pst.poeng fra 2015 i vårt alternativ).

225 000 280 000

5501.72 Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms med 10 000 kr. til 25 500 kr. 110 000 135 000

5501.72 Øke personfradraget i inntektsskatten fra 51 750 til 53 550 kr. 1 260 000 1 570 000

5501.72

Øke minstefradrag i pensjonsinntekt, øvre grense til 75 000 kr., øke satsen til 30 prosent. 196 000 245 000

5501.72 Lønnsjustere det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. 2 400 3 100

5501.72 Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. 20 000 24 800

5501.72 Øke særfradraget for enslige forsørgere med 1000 kr. til 50 800 kr. 20 000 30 000

97

______________________________________________________


1825.50

Utvidelse av regjeringens foreslåtte skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem (økning av tilsagnsfullmakt til Energifondet).

250 000 250 000

Pendlerfradrag

5501.72

Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60 kr./km for alle reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under 50.000 km/år og fra 0.70 til 1.60 for reise over 50.000 km/år).

155 000 190 000

5501.72

Reversere økning i reisefradraget for pendlere i årets budsjett (reversere bunnfradrag fra 22 000 til 16 000 kr.).

380 000 475 000

5501.72

Reversere økningen i reisefradraget i budsjettforliket for 2015 (reversere bunnfradrag fra 16 000 til 15 000 kr.).

100 000 125 000

Trygdeavgift

5700.71 Redusere trygdeavgift på annen næringsinntekt fra 11,4 til 10,7 prosent. 455 000 455 000

5700.71 Redusere trygdeavgift for fiske, fangst og barnepass fra 8,2 til 7,5 prosent. 31 000 31 000

Eierinntekt

5501.72

Beholde selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på 5,4 mrd. kr. påløpt), men øke utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres (fra 6,9 til 1,5 prosent). Effektiv utbytteskatt økes til 36,9 prosent.

3 130 000 3 910 000

Næring

5501.72 Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft). 90 000 260 000

5501.72

Avskrivningssatsene i vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c økes fra 22 til 25 prosent.

70 000 310 000

5501.72

Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 prosent. Startavskrivning reduseres til 5 prosent.

390 000 1 620 000

5501.72

Stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger.

0 240 000

98

______________________________________________________


5501.72

Opprettholde det særskilte fritaket for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien.

65 000 65 000

5501.72

Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning ved salg av tomter i landbruket (under 150 000 kr.).

10 000 10 000

5501.72

Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til 31 prosent samtidig som øvre grense økes fra 150 000 til 170 000 kr.

17 000 17 000

5501.72 Jordbruksfradraget, maksimalt samlet fradrag økes til 180 000 kr. 40 000 40 000

5501.72 Lønnsjustere sjømannsfradraget. 7 000 8 000

5555.70 Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3000 kilo per år. 1 000 1 000

5559.70

Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse fra 01.07.2016.

17 500 20 000

5559.72

Unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje. Regjeringen bes utforme et regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse fra 01.07.2016.

15 000 17 500

5576.71 Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7 prosent til 3 prosent.

20 000 24 000

4115.01 Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht. slakteplan (TKP). 24 000 30 000

1324, NY

Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy, fra 01.02.2016.

500 000 500 000

5501.72 Reversere endring i beskatning av vannkraftverk. - 85 000

5700.72 25 prosent reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger, fra 01.08.2016.

100 000 120 000

Aktivitetsskatt på finansnæringa

5501.72 Aktivitetsskatt som ilegges overskudd for finansielle foretak med en sats på 7,8 prosent. 5 016 000 6 270 000

5700.72

Aktivitetsskatt som ilegges lønninger mv. (ekstra arbeidsgiveravgift) for finansielle foretak med en sats på 7,8 prosent.

1 784 000 2 230 000

Toll og moms

5521.70 Reversere økning i lav momssats (redusere tilbake fra 10 prosent til 8 prosent).

500 000 650 000

5511.70 Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.

15 000

15 000

5521.70 Fjerne unntaket for betaling av mva på utenlandsk netthandel, fra 01.04.2016. 1 736 000 2 160 000

99

______________________________________________________


5521.70

Sørge for at det svares mva fra utenlandske selskap som driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje) i Norge.

Produktavgift

5556.70

Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker, men med kunstig søtstoff.

20 000 25 000

Kjøretøy-, drivstoff og miljøavgifter

5536.71

Økt CO2-komponent i engangsavgiften, slik at satsene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km.

265 000 290 000

5536.71 Redusere effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy med 10 prosent. 120 000 130 000

5536.71 Nox-komponenten i engangsavgiften (NOx-utslipp i kr per mg/km) økes med 20 prosent. 55 000 60 000

5538.72 Gå imot forslaget om veibruksavgift på naturgass og LPG. 10 000 20 000

5538.70 Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff som er iblandet bensin 302 500 327 000

5538.71 Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff som er iblandet autodiesel. 594 000 642 000

5538.70 Øke veibruksavgift for øvrig volum av bensin med 29 øre/liter (ca. 5,8% økning). 302 500 327 000

5538.71 Øke veibruksavgift for øvrig volum av autodiesel med 20 øre/liter (ca. 5,8% økning). 594 000 642 000

5537.71 Gjenninnføre avgift på båtmotorer over 9HK. 150 000 175 000

5549.70 Øke NOX-avgift 3 kr./kg. 5 000 7 000

5543.71 Øke svovelavgift med 5 øre. 16 000 17 000

5548.70 Øke avgift på klimagassene HFK og PFK til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. 50 000 55 000

5543.70 CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for skip i utenriksfart. 80 000 100 000

5543.70 CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fiske og fangst i fjerne farvann. 46 000 56 000

5543.70 CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fly i utenriksfart. 170 000 200 000

Alkohol og tobakk

5521.70 Reversere taxfree-endringer som ble vedtatt i Revidert nasjonaltbudsjett, våren 2014. 60 000 70 000

5521.70 Redusere taxfreekvoten med en flaske vin. 110 000 120 000

5521.70 Halvere taxfreekvoten for tobakksvarer (økte momsinntekter). 150 000 175 000

5531.70 Halvere taxfreekvoten for tobakksvarer (økte særavgifter på tobakk). 375 000 400 000

100

______________________________________________________


5526.70 Øke avgiftene på brennevin med 5 prosent. 50 000 55 000

5526.70 Øke avgiftene på øvrig alkohol 3 prosent. 185 000 200 000

5531.70 Øke tobakkavgiftene 3 prosent. 155 000 170 000

Flyplassavgifter

Halvere flyplassavgiftene (start- og passasjeravgift) på kortbanenettet (proveny 49,2 mill. kr. påløpt - anmodningsvedtak).

- -

25 prosent reduksjon i flyplassavgiftene (startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og terminalavgift) for fly som bruker biodrivstoff (proveny anslått til 5 mill. kr. på usikkert grunnlag. Anmodningsvedtak).

- -

Sum brutto 27 894 500 34 894 000 13 267 400 17 665 400

Sum netto 14 627 100 17 228 600

w

Del 4: TILTAKSLISTER FOR FYLKENE

102

______________________________________________________


103

______________________________________________________


• Ca. 168 millioner mer til kommunene i Østfold i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Østfold får 8,7 mill. kr. mer til regional utvikling1 og 6,7 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 2 I tillegg får Østfold 1 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 535 mill. kr. til Helse Sør – Øst RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.

• Samlet løft for infrastruktur, trafikanter og næringstransport på 3,1 mrd. kr (nettoøkning på SD-budsjettet + øremerkede midler til fylkesveger + skattelette for pendlere + halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet, bedre vilkår for transportbedrifter etc.).

• Forsering av NTP-satsinger på vel 1,6 mrd. kr (både veg, jernbane og havn). • Storsatsing på veivedlikehold på 1,2 mrd. kr (øremerkede midler til fylkesvegene på 300 mill.

kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). • Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger på 400 mill. kr. • Skattelette for pendlere på 790 mill. kr – og 15 mill. kr til ny plan for pendlerparkeringer i

Oslo-området og rundt Bergen, Trondheim og Stavanger. • Satsing på 800 mill. kr fylkeskommunenes transportnett og -tjenester (inkludert hurtigbåt og

fergetrafikk). • Satsing på spesifikke tiltak for trafikksikkerhet, rassikring og sikkerhet på sjøen på 807 mill.

kr. • Halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet fra 01.02.16. • Satsing på klimavennlige løsninger i transportsektoren på 505 mill. kr, blant annet økning på

235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk.

1 600 mill. kr. til regional utvikling i fylkeskommunene fordelt etter fordelingsnøklene som ble brukt for 2014. 2 300 mill. kr. til opprustning og fornying av fylkesvegnettet, fordelt etter samme fordelingsnøkkel som regjeringen har brukt i budsjettet for 2015 til dette formålet.

104

______________________________________________________


• Borg havn, mudring og utbedring (+50 mill. kr). Øvrig satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr.

• Egen satsing for å få gods over på sjø og bane, noe som både er klimavennlig og gir økt trygghet på veiene (handlingsplan for krysningsspor + incentivordning for gods på sjø + bygging av krysningsspor), til sammen 385 mill. kr.

• Økt tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene (+210 mill. kr) og bedre mobildekning langs de viktigste transportårene (+150 mill. kr).

• Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Østfold).

• Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Østfold).

• Scenekunst i Østfold: 500 000 kr. • Høgskolen i Østfold, Master i scenografi: 500 000 kr. • Regionalt forskningsfond, Oslofjord-fondet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt

ramme for rentekompensasjonsordning for kirkebygg med 1,5 mrd. kr. (nasjonale satsinger). • Etablere ny tilskuddordning for organisasjonseide kulturbygg, økt mva-kompensasjon til

frivillige organisasjoner (inkl. mva-refusjon ved ombygning og rehabilitering av organisasjonseide kulturhus), økt ramme for mva-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg og økt tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (nasjonal satsing på 160 mill.kr.).

• Tilskudd for opplæring og utvikling av opplegg for 1 t fysisk aktivitet og gratis skolemåltid, gratis frukt og grønt i grunnskolen, økt tilskudd til leirskoler, samt 1000 nye lærerstillinger (nasjonale satsinger på ca. 700 mill. kr.).

• Redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, oppheve behovsprøving mot begge foreldrenes inntekter ved grunnstipend i vgs., gå i mot regjeringens forslag om behovsprøving av bostipend for lærlinger mot lærlingeinntekt og økt tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov (nasjonale satsinger på ca. 425 mill. kr.).

• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Styrket grensekontroll (200 mill. kr. til grensefylkene). • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på

10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å

styrke pasient- og brukerombudenes arbeid. • Frivillige - og pårørendesatsing på 53 mill. kr. (nasjonalt) vil styrke forebyggende og

rehabiliterende aktiviteter i lokalsamfunnene i regi av frivillige organisasjoner innen idrett, friluftsliv, for personer med funksjonsnedsettelser, eldre, rus- og psykiatri.

• 70 mill. kr. (nasjonalt) til endring av finansieringsordningen for dagaktivitetsplasser for personer med demens, slik at det statlige tilskuddet økes til 50 %, vil gi flere plasser. Vi bevilger 30 mill. kr. (nasjonalt) til hverdagsrehabilitering utover regjeringens forslag.

• Eldreomsorg: 200 mill. kr. (nasjonalt) til tilskuddordning for sykehjem som lager en plan for en times aktivitet hver dag, tilpasset den enkelte beboers funksjonsnivå og 10 mill. kr.

105

______________________________________________________


(nasjonalt) til den kulturelle spaserstokken (som del av rammetilskuddet til fylkene) utover regjeringens forslag. 20 mill. kr. (nasjonalt) til å øke den ernæringsfaglige kompetanse gjennom å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring. Vi bevilger 50 millioner til økt legedekning på sykehjem utover regjeringens forslag.

• Vi bevilger 400 mill. kr. (nasjonalt – inngår i økningen av kommunenes inntekter, jfr. tabell) til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for å bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Dette er en videreføring av Sps budsjettsatsing også i 2015- budsjettet.

• Vi bevilger 50 mill. kr. til opprustning av legevaktsordningen i kommuner med behov for dette.

• Legemidler. Vi bevilger 15 mill. kr. til legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 mill. kr. (nasjonalt) til Medisinstart, eller oppstartsveiledning. Vi bevilger 30 mill. kr. (nasjonalt) for å reversere kutt i støtte til legemidler for stomiopererte og personer med inkontinens.

• Vi prioriterer 10 mill. kr. (nasjonalt) til etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet.

• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Østfold har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.

• Styrking av Riksantikvarens tilskuddsordning til bygninger og anlegg fra middelalderen (nasjonal satsing på 30 mill. kr.) – inkluderer et nytt bevaringsprogram for særlig viktige middelalderkirker i stein.

Merknad til kommunetallene: Regjeringen har økt forslaget til vekstkommunetilskudd fra 60 til 440 millioner kroner på to år. Senterpartiet foreslår å opprettholde nivået fra 2014 med pris- og kostnadsjustering i sitt alternative budsjett, og prioriterer i stedet økning i rammetilskudd til alle landets kommuner. Noen få kommuner vil av denne grunn komme ut i minus når man summerer Senterpartiets forslag til rammeoverføringer. Disse kommunene vil likevel kunne få vekst i sine budsjett om Senterpartiets forslag til ulike satsinger innen skole, omsorg, arbeid og integrering følges opp.

Østfold

Kommune Økning i frie inntekter 2016 + rus/psykr. - Sps alt. budsjett.

(1000 kroner)

Tilbakeføre skatteoppkr. (reversere trekk i ramma)

(1000 kroner)

Økning sammenlignet med regj. forslag

(1000 kroner)

0101 Halden 15 197 3 611 18 808

0104 Moss 15 419 3 686 19 105

0105 Sarpsborg 27 267 6 508 33 775

0106 Fredrikstad 38 056 9 095 47 151

0111 Hvaler 893 501 1 393

0118 Aremark 921 205 1 126

0119 Marker 1 985 464 2 449

0121 Rømskog 529 109 638

0122 Trøgstad 2 834 668 3 502

0123 Spydeberg 1 251 677 1 928

0124 Askim 7 713 1 840 9 553

0125 Eidsberg 5 865 1 398 7 263

106

______________________________________________________


0127 Skiptvet 2 002 476 2 478

0128 Rakkestad 4 430 1 053 5 483

0135 Råde 3 624 861 4 485

0136 Rygge 7 394 1 763 9 157

0137 Våler -434 604 170

0138 Hobøl -810 619 -191

134 136 34 138 168 274

107

______________________________________________________


• Ca. 316 mill. mer til kommunene i Akershus i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Akershus får 5,4 mill. kr. mer til regional utvikling3 og 6,4 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 4




kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). • Skattelette for pendlere på 790 mill. kr – og 15 mill. kr til ny plan for pendlerparkeringer i

Oslo-området og rundt Bergen, Trondheim og Stavanger. • Satsing på spesifikke tiltak for trafikksikkerhet, rassikring og sikkerhet på sjøen på 807 mill.






108

______________________________________________________


• Styrking av NIBIO 100 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Akershus). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Akershus). • Regionalt forskningsfond, Hovedstaden: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt





• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Oppfølging av jordvernstrategien (nasjonal satsing på 50 mill. kr.) • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Styrket grensekontroll (200 mill. kr. til grensefylkene). • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på





• Eldreomsorg: 200 mill. kr. (nasjonalt) til tilskuddordning for sykehjem som lager en plan for en times aktivitet hver dag, tilpasset den enkelte beboers funksjonsnivå og 10 mill. kr. (nasjonalt) til den kulturelle spaserstokken (som del av rammetilskuddet til fylkene) utover regjeringens forslag. 20 mill. kr. (nasjonalt) til å øke den ernæringsfaglige kompetanse gjennom å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring. Vi bevilger 50 millioner til økt legedekning på sykehjem utover regjeringens forslag.

• Vi bevilger 400 mill. kr. (nasjonalt – inngår i økningen av kommunenes inntekter, jfr. tabell) til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for å bedre forebygging, behandlings-, bo- og

109

______________________________________________________


oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Dette er en videreføring av Sps budsjettsatsing også i 2015- budsjettet.




• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Akershus har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Akershus

Kommune Økning i frie inntekter 2016 + rus/psykr. - Sps alt.

budsjett. (1000 kroner)

Tilbakeføre skatteoppkreverfunksjon (reversere trekk i ramma)

(1000 kroner)

Økning sammenlignet med regjeringens

forslag (1000 kroner)

0211 Vestby 216 1 882 2 098

0213 Ski 15 173 3 510 18 683

0214 Ås 2 005 2 123 4 128

0215 Frogn 7 816 1 752 9 568

0216 Nesodden 8 988 2 109 11 097

0217 Oppegård 13 998 3 075 17 073

0219 Bærum 70 039 14 551 84 590

0220 Asker 33 392 7 035 40 427

0221 Aurskog-Høland 5 477 1 838 7 315

0226 Sørum 4 528 2 044 6 572

0227 Fet 4 022 1 264 5 286

0228 Rælingen 3 835 1 937 5 772

0229 Enebakk 5 309 1 251 6 560

0230 Lørenskog 17 104 3 925 21 029

0231 Skedsmo 25 515 5 901 31 416

0233 Nittedal 7 107 2 626 9 733

0234 Gjerdrum 3 273 747 4 020

0235 Ullensaker 2 556 3 872 6 428

0236 Nes 8 903 2 345 11 248

0237 Eidsvoll 1 305 2 764 4 068

0238 Nannestad 5 861 1 412 7 273

110

______________________________________________________


0239 Hurdal 1 542 356 1 898

247 962 68 318 316 280

111

______________________________________________________


• Ca. 298 millioner mer til Oslo kommune i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Oslo får 2,8 mill. kr. mer til regional utvikling5 og 1,1 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 6




kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr.

• Skattelette for pendlere på 790 mill. kr og 15 mill. kr til ny plan for pendlerparkeringer i Oslo-området og rundt Bergen, Trondheim og Stavanger.

• Satsing på spesifikke tiltak for trafikksikkerhet, rassikring og sikkerhet på sjøen på 807 mill. kr.

• Halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet fra 01.02.16. • Satsing på klimavennlige løsninger i transportsektoren på 505 mill. kr, blant annet økning på



• Bedre mobildekning langs de viktigste transportårene: 150 mill. kr.


112

______________________________________________________


• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket): 220 mill. kr. • Oppfølging av jordvernstrategien: 50 mill. kr. • Bygge opp norsk produksjon av bier som skal eliminere behovet for import for polinering: 5

mill. kr. • Støtte til soppkontroll: 10 mill. kr. • Stiftelsen Horisont/Mela, Øya festivalen og Ultima, Oslo Contemporary Music Festival:

Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Nordic Black Theatre: 250 000 mill. kr. • Black Box teater: 350 000 kr. • Litteraturhuset i Oslo: 500 000 kr. • Norges Husflidslag: 300 000 kr. • Norges Museumsforbund: 250 000 kr. • Norwegian Crafts: 500 000 kr. • Fortidsminneforeningen museumsformidling: 2,0 mill. kr. • Musikkteaterhøgskolen: 10,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Hovedstaden: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt





• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrket grensekontroll (200 mill. kr. til grensefylkene). • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på

10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Vedlikehold/rehabilitering av Oslo fengsel, 75 mill. kr. • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å



113

______________________________________________________


• 70 mill. kr. (nasjonalt) til endring av finansieringsordningen for dagaktivitetsplasser for personer med demens, slik at det statlige tilskuddet økes til 50%, vil gi flere plasser. Vi bevilger 30 mill. kr. (nasjonalt) til hverdagsrehabilitering utover regjeringens forslag.






• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Oslo har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Oslo

Kommune Økning i frie inntekter 2016 + rus/psykr. - Sps alt.

budsjett. (1000 kroner)

Tilbakeføre skatteoppkreverfunksjon (reversere trekk i ramma)

(1000 kroner)

Økning sammenlignet med regjeringens

forslag (1000 kroner)

0301 Oslo 227 190 71 347 298 537

114

______________________________________________________


115

______________________________________________________


• Ca. 126 millioner mer til kommunene i Hedmark i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Hedmark får 47,2 mill. kr. mer til regional utvikling7 og 10,4 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 8 I tillegg får Hedmark 11,1 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.

• Arkivet på Tynset, 15 mill. kr. • Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette

går 535 mill. kr. til Helse Sør – Øst RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.




• Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger på 400 mill. kr. • Skattelette for pendlere på 790 mill. kr – og 15 mill. kr til ny plan for pendlerparkeringer i




235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk


116

______________________________________________________


som kan bety at mellomstore byer som Bodø, Ålesund, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Arendal, Haugesund osv. kan komme inn i ordningen.



• Sp øker bevilgningene til trening i Hæren med 110 millioner kroner, noe som spesielt betyr økt aktivitet ved basene utenfor Rena og Elverum.

• Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Hedmark).

• Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Oppland).

• Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Hedmark omfattes Kvikne-Rennebu Kraftlag AL med Senterpartiets opplegg.

• Festspillene i Elverum: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Regionalt forskningsfond, Innlandet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt







styrke pasient- og brukerombudenes arbeid.

117

______________________________________________________


• Frivillige - og pårørendesatsing på 53 mill. kr. (nasjonalt) vil styrke forebyggende og rehabiliterende aktiviteter i lokalsamfunnene i regi av frivillige organisasjoner innen idrett, friluftsliv, for personer med funksjonsnedsettelser, eldre, rus- og psykiatri.







• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Hedmark har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Hedmark


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0402 Kongsvinger 8 855 2 126 10 981

0403 Hamar 14 675 3 499 18 174

0412 Ringsaker 16 556 3 944 20 500

0415 Løten 3 805 910 4 715

0417 Stange 9 818 2 373 12 191

0418 Nord-Odal 2 803 653 3 456

0419 Sør-Odal 3 913 928 4 841

0420 Eidskog 3 495 826 4 321

0423 Grue 2 785 642 3 427

0425 Åsnes 4 237 997 5 234

0426 Våler 2 134 486 2 620

118

______________________________________________________


0427 Elverum 10 390 2 459 12 849

0428 Trysil 3 773 883 4 656

0429 Åmot 2 531 582 3 113

0430 Stor-Elvdal 1 575 348 1 923

0432 Rendalen 1 268 281 1 549

0434 Engerdal 1 012 222 1 234

0436 Tolga 1 105 247 1 352

0437 Tynset 3 245 760 4 005

0438 Alvdal 1 487 338 1 825

0439 Folldal 1 026 230 1 256

0441 Os 1 275 283 1 558

101 763 24 017 125 780

119

______________________________________________________


• Ca. 122 millioner mer til kommunene i Oppland i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Oppland får 40,4 mill. kr. mer til regional utvikling9 og 8,2 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 10 I tillegg får Oppland 1 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.




kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke forsering av planlegging/oppstart på veier som E16 Øye-Turtnes (Oppland).

• Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger på 400 mill. kr. • Skattelette for pendlere på 790 mill. kr. • Satsing på 800 mill. kr fylkeskommunenes transportnett og -tjenester (inkludert hurtigbåt og



235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk


120

______________________________________________________


som kan bety at mellomstore byer som Bodø, Ålesund, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Arendal, Haugesund osv. kan komme inn i ordningen.



• Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Oppland gjelder det Fagernes. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Oppland). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Oppland). • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Oppland omfattes 3 selskap; Sør Aurdal Energi AS, Vang Energiverk KF og Skjåk Energi KF med Senterpartiets opplegg.

• Valdres Sommersymfoni: 500 000 kr. • Østnorsk Filmsenter: 500 000 kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Pilgrimssenteret på Granavollen: 2,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Innlandet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt






10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Sliderøya fengsel, 5 mill. kr.

121

______________________________________________________


• Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å styrke pasient- og brukerombudenes arbeid.








• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Oppland har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Oppland


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0501 Lillehammer 13 453 3 166 16 619

0502 Gjøvik 14 530 3 441 17 971

0511 Dovre 1 608 364 1 972

0512 Lesja 1 331 302 1 633

0513 Skjåk 1 312 293 1 605

0514 Lom 1 355 306 1 661

0515 Vågå 2 139 492 2 631

0516 Nord-Fron 3 132 721 3 853

0517 Sel 3 360 778 4 138

122

______________________________________________________


0519 Sør-Fron 1 811 412 2 223

0520 Ringebu 2 534 582 3 116

0521 Øyer 2 589 598 3 187

0522 Gausdal 3 295 773 4 068

0528 Østre Toten 7 619 1 812 9 431

0529 Vestre Toten 6 521 1 544 8 065

0532 Jevnaker 3 284 781 4 065

0533 Lunner 4 555 1 079 5 634

0534 Gran 7 084 1 674 8 758

0536 Søndre Land 3 004 718 3 722

0538 Nordre Land 3 621 853 4 474

0540 Sør-Aurdal 1 957 441 2 398

0541 Etnedal 1 006 216 1 222

0542 Nord-Aurdal 3 390 789 4 179

0543 Vestre Slidre 1 284 290 1 574

0544 Øystre Slidre 1 810 412 2 222

0545 Vang 1 052 229 1 281

98 636 23 067 121 703

123

______________________________________________________


• Ca. 160 millioner mer til kommunene i Buskerud i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Buskerud får 14,4 mill. kr. mer til regional utvikling11 og 17,7 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 12











124

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Nasjonale følgemidler, romindustrien 20 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Buskerud). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Buskerud). • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Buskerud omfattes 3 selskap; Nore Energi AS, Uvdal Kraftforsyning AL og Flesberg Elektrisitetsverk AS med Senterpartiets opplegg.

• Modum Bad institutt for sjelesorg, 4 mill. kr. • Buskerud Teater: 300 000 kr. • Viken filmsenter: 500 000 kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Oslofjord-fondet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt




• Redusere arb.giveravgift. for lærlinger, oppheve behovsprøving mot begge for-eldrenes inntekter ved grunnstipend i vgs., gå i mot regjeringens forslag om be-hovsprøving av bostipend for lærlinger mot lærlingeinntekt og økt tilskudd til lærlin-ger og lærekandidater med særskilte behov (nasjonale satsinger på ca. 425 mill. kr.).

• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Styrket grensekontroll (200 mill. kr. til grensefylkene). • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasj. satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på

10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Nytt tinghus i Drammen, 12 mill. kr. • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å


125

______________________________________________________









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Buskerud har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Buskerud


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0602 Drammen 33 544 7 865 41 409

0604 Kongsberg 12 469 3 081 15 550

0605 Ringerike 14 474 3 434 17 908

0612 Hole 1 930 799 2 730

0615 Flå 722 154 876

0616 Nes 1 879 440 2 319

0617 Gol 2 589 596 3 185

0618 Hemsedal 1 125 298 1 423

0619 Ål 2 709 629 3 338

0620 Hol 2 441 534 2 975

0621 Sigdal 2 070 468 2 538

126

______________________________________________________


0622 Krødsherad 1 367 306 1 673

0623 Modum 6 929 1 632 8 561

0624 Øvre Eiker 8 911 2 119 11 030

0625 Nedre Eiker 11 966 2 850 14 816

0626 Lier 11 502 2 961 14 463

0627 Røyken 1 475 2 430 3 905

0628 Hurum 4 741 1 117 5 858

0631 Flesberg 1 600 369 1 969

0632 Rollag 1 000 223 1 223

0633 Nore og Uvdal 1 656 365 2 021

127 098 32 672 159 770

127

______________________________________________________


• Ca. 145 millioner mer til kommunene i Vestfold i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Vestfold får 2,8 mill. kr. mer til regional utvikling13 og 5,2 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 14











128

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Vestfold). • Regionalt forskningsfond, Oslofjord-fondet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt











129

______________________________________________________






• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Vestfold har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Vestfold


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0701 Horten 13 161 3 138 16 299

0702 Holmestrand 5 128 1 228 6 356

0704 Tønsberg 20 742 4 888 25 630

0706 Sandefjord 22 381 5 362 27 743

0709 Larvik 21 838 5 171 27 009

0711 Svelvik 3 220 760 3 980

0713 Sande 3 445 1 098 4 543

0714 Hof 1 749 397 2 146

0716 Re 4 780 1 131 5 911

0719 Andebu 334 718 1 051

0720 Stokke 5 563 1 324 6 887

0722 Nøtterøy 10 862 2 550 13 412

0723 Tjøme 2 470 572 3 042

0728 Lardal 1 405 309 1 714

117 078 28 644 145 721

130

______________________________________________________


131

______________________________________________________


• Ca. 110 millioner mer til kommunene i Telemark i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Telemark får 30,9 mill. kr. mer til regional utvikling15 og 16,4 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 16 I tillegg får Telemark 2,6 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.

• 30 mill. kr. i ekstra skjønnsmidler til Tinn kommune etter at Rjukan sykehus ble nedlagt mot Senterpartiets forslag i Stortinget i 2014.





• Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger på 400 mill. kr. • Satsing på 800 mill. kr fylkeskommunenes transportnett og -tjenester (inkludert hurtigbåt og



235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer kan komme inn i ordningen.


132

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Nytt såkornfond lagt til Telemark/Agder 77,5 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Telemark). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Telemark). • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Telemark omfattes 3 selskap; Hjartdal Elver AS, Drangedal Elverk KF og Rauland Kraftforsyningslag SA. med Senterpartiets opplegg.

• Notodden Blues Festival: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Oslofjord-fondet: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt






10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Opprettholde fengselsavdelingen i Fyresdal kommune (Kleivgrend), 11 mill. kr. • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å


133

______________________________________________________









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Telemark har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Telemark


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0805 Porsgrunn 17 396 4 154 21 550

0806 Skien 26280 6 297 32 577

0807 Notodden 6 839 1 602 8 441

0811 Siljan 1 311 297 1 608

0814 Bamble 6 872 1 626 8 498

0815 Kragerø 5 531 1 304 6 835

0817 Drangedal 2 429 573 3 002

0819 Nome 3 571 839 4 410

0821 Bø 3 167 740 3 907

0822 Sauherad 2 335 550 2 885

0826 Tinn 3 514 764 4 278

134

______________________________________________________


0827 Hjartdal 1 078 240 1 318

0828 Seljord 1 775 405 2 180

0829 Kviteseid 1 499 338 1 837

0830 Nissedal 970 211 1 181

0831 Fyresdal 889 200 1 089

0833 Tokke 1 402 310 1 712

0834 Vinje 2 238 491 2 729

89 096 20 941 110 037

135

______________________________________________________


• Ca. 73 millioner mer til kommunene i Aust-Agder i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Aust-Agder får 12,3 mill. kr. mer til regional utvikling17 og 8,1 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 18









235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer som Bodø, Ålesund, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Arendal, Haugesund osv. kan komme inn i ordningen.


136

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Nytt såkornfond lagt til Telemark/Agder 77,5 mill. kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt





• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på






• Vi bevilger 400 mill. kr. (nasjonalt – inngår i økningen av kommunenes inntekter, jfr. tabell) til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for å bedre forebygging, behandlings-, bo- og

137

______________________________________________________


oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Dette er en videreføring av Sps budsjettsatsing også i 2015- budsjettet.




• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Aust-Agder har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Aust-Agder


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

0901 Risør 3 616 856 4 472

0904 Grimstad 11 176 2 604 13 780

0906 Arendal 21 564 5 199 26 763

0911 Gjerstad 1 470 331 1 801

0912 Vegårshei 1 308 285 1 593

0914 Tvedestrand 3 310 784 4 094

0919 Froland 2 379 704 3 083

0926 Lillesand 5 126 1 264 6 390

0928 Birkenes 2 745 657 3 402

0929 Åmli 1 268 290 1 558

0935 Iveland 876 193 1 069

0937 Evje og Hornnes 1 966 467 2 433

0938 Bygland 871 195 1 066

0940 Valle 849 182 1 031

0941 Bykle 792 139 931

59 316 14 149 73 465

138

______________________________________________________


139

______________________________________________________


• Ca. 107 millioner mer til kommunene i Vest-Agder i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Vest-Agder får 15,1 mill. kr. mer til regional utvikling19 og 13,9 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 20











140

______________________________________________________



• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • 20 mill. kr. til Mechatronic Innovation Lab. • Nytt såkornfond lagt til Telemark/Agder 77,5 mill. kr. • Sørnorsk filmsenter: 500 000 kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt












141

______________________________________________________





• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Vest-Agder har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Vest-Agder


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1001 Kristiansand 36 580 10 142 46 722

1002 Mandal 7 935 1 887 9 822

1003 Farsund 4 901 1 155 6 056

1004 Flekkefjord 5 066 1 183 6 249

1014 Vennesla 7 182 1 706 8 888

1017 Songdalen 3 290 800 4 090

1018 Søgne 5 390 1 315 6 705

1021 Marnardal 1 477 333 1 810

1026 Åseral 683 153 836

1027 Audnedal 1 171 257 1 428

1029 Lindesnes 2 695 648 3 343

1032 Lyngdal 3 051 1 069 4 120

1034 Hægebostad 1 114 249 1 363

1037 Kvinesdal 3 422 798 4 220

1046 Sirdal 1 326 270 1 596

85 283 21 965 107 247

142

______________________________________________________


143

______________________________________________________


• Ca. 200 millioner mer til kommunene i Rogaland i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Rogaland får 10,3 mill. kr. mer til regional utvikling21 og 13,2 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 22 I tillegg får Rogaland 12,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 178 mill. kr. til Helse Vest RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.







235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer, som Haugesund, kan komme inn i ordningen.


144

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland 8 mill. kr. • Tiltakspakke for særlig å holde oppe aktiviteten gjennom den kritiske fasen i olje- og

gassbransjen 50 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Rogaland). • Oppfølging av jordvernstrategien 50 mill. kr. • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Rogaland omfattes Forsand Elverk Kommunalt Føretak i Forsand med Senterpartiets opplegg.

• Filmkraft Rogaland: 500 000 kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt









145

______________________________________________________








• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Rogaland har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.



Rogaland


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1101 Eigersund 7 743 1 777 9 520

1102 Sandnes -7 322 8 404 1 082

1103 Stavanger 69 909 14 480 84 389

1106 Haugesund 18 206 4 226 22 432

1111 Sokndal 1 902 442 2 344

1112 Lund 1 877 435 2 312

1114 Bjerkreim 1 656 378 2 034

146

______________________________________________________


1119 Hå 969 2 185 3 154

1120 Klepp 6 430 2 168 8 598

1121 Time -3 527 2 114 -1 413

1122 Gjesdal 498 1 381 1 880

1124 Sola 1 659 2 913 4 572

1127 Randaberg 5 638 1 222 6 860

1129 Forsand 916 197 1 113

1130 Strand 1 011 1 519 2 529

1133 Hjelmeland 1 772 395 2 167

1134 Suldal 2 520 560 3 080

1135 Sauda 2 728 611 3 339

1141 Finnøy 1 033 429 1 462

1142 Rennesøy -683 616 -67

1144 Kvitsøy 468 93 561

1145 Bokn 653 141 794

1146 Tysvær 4 711 1 365 6 076

1149 Karmøy 20 567 4 913 25 480

1151 Utsira 320 58 378

1160 Vindafjord 4 934 1 093 6 027

146 588 54 116 200 704

147

______________________________________________________


• Ca. 287 millioner mer til kommunene i Hordaland i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Hordaland får 29,6 mill. kr. mer til regional utvikling23 og 35,2 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 24 I tillegg får Hordaland 12,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 178 mill. kr. til Helse Vest RHF. I tillegg øremerkes ytterligere 50 mill. kr. til å utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon av Multippel Sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland Universitetssykehus. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.









148

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • 925.22 Havforskningsinstituttet. Styrket bestandsforskning 25 mill. kr. • Oppfølging av jordvernstrategien 50 mill. kr. • 2421.50 Vrakpant/kondemneringsordning og ekstra innovasjonslån for å stimulere til

utskifting av flåten 9 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for

Hordaland). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Hordaland). • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Hordaland omfattes 4 selskap; Tysnes Kraftlag SA, Fitjar Kraftlag SA, Hardanger Energi AS og Fusa Kraftlag SA med Senterpartiets opplegg.

• Festspillene i Bergen: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier: Til sammen 85 mill. kr.

• BIT Teatergarasjen: 500 000 kr. • Vestlandske Teaterselskap: 5000 000 kr. • Vestnorsk filmsenter: 500 000 kr. • Litteraturhuset i Bergen: 500 000 kr. • Bokbåten Epos: 1,5 mill. kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Landslaget for lokal- og privatarkiv: 150 000 kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt





• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.) • Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.)

149

______________________________________________________


• Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på 10 mill. kr.)

• Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å









• Skeivt arkiv, 5 mill. kr. • Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110

mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Hordaland har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.



150

______________________________________________________


Hordaland


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1201 Bergen 137 014 30 884 167 898

1211 Etne 2 351 548 2 899

1216 Sveio 2 395 727 3 122

1219 Bømlo 6 535 1 496 8 031

1221 Stord 9 330 2 170 11 500

1222 Fitjar 1 600 410 2 009

1223 Tysnes 1 747 399 2 146

1224 Kvinnherad 7 156 1 690 8 846

1227 Jondal 774 179 953

1228 Odda 3 925 869 4 794

1231 Ullensvang 2 192 500 2 692

1232 Eidfjord 717 144 861

1233 Ulvik 832 178 1 010

1234 Granvin 659 141 800

1235 Voss 7 793 1 823 9 616

1238 Kvam 4 870 1 122 5 992

1241 Fusa 2 295 536 2 831

1242 Samnanger 1 460 327 1 787

1243 Os 496 2 290 2 786

1244 Austevoll 3 145 690 3 835

1245 Sund 2 735 846 3 581

1246 Fjell 1 040 2 828 3 868

1247 Askøy 6 867 3 383 10 250

1251 Vaksdal 2 462 572 3 034

1252 Modalen 415 85 500

1253 Osterøy 4 039 978 5 017

1256 Meland -2 269 964 -1 305

1259 Øygarden 725 609 1 334

1260 Radøy 2 714 637 3 351

1263 Lindås 7 083 1 903 8 986

1264 Austrheim 1 700 372 2 072

1265 Fedje 519 107 626

1266 Masfjorden 1 228 267 1 495

226 543 60 672 287 216

151

______________________________________________________


• Ca. 78 millioner mer til kommunene i Sogn og Fjordane i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Sogn og Fjordane får 43 mill. kr. mer til regional utvikling25 og 21,7 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 26 I tillegg får Sogn og Fjordane 10,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene og 36 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 178 mill. kr. til Helse Vest RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.



kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke på vegprosjekt som E39 Byrkjelo-Sandane (Sogn og Fjordane).



kr. • Halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet fra 01.02.16. • Egen satsing for å få gods over på sjø og bane, noe som både er klimavennlig og gir økt

trygghet på veiene (handlingsplan for krysningsspor + incentivordning for gods på sjø + bygging av krysningsspor), til sammen 385 mill. kr.


152

______________________________________________________



• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Sogn og Fjordane gjelder det Førde, Florø,

Sandane og Sogndal. • Tilskudd til genforskning (Norsk hestesenter) 1,5 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Sogn og

Fjordane). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Sogn og Fjordane). • Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Norsk Countrytreff: Videreføre tilskuddet til alle

knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Sogn jord- og hagebruksskule: 2,5 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt




• Redusere arbeidsg.avg. for lærlinger, oppheve behovsprøving mot begge foreldrenes inntekter ved grunnstipend i vgs., gå i mot regjeringens forslag om behovsprøving av bostipend for lærlinger mot lærlingeinntekt og økt tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov (nasjonale satsinger på ca. 425 mill. kr.).


10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Igangsetting av utvidelse av Vik fengsel (45 mill. kr. til Hustad fengsel og Vik fengsel). • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å




153

______________________________________________________







• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Sogn og Fjordane har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Sogn og Fjordane


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1401 Flora 6 425 1 466 7 891

1411 Gulen 1 617 359 1 976

1412 Solund 632 129 761

1413 Hyllestad 975 209 1 184

1416 Høyanger 2 486 561 3 047

1417 Vik 1 675 379 2 054

1418 Balestrand 928 203 1 131

1419 Leikanger 1 295 292 1 587

1420 Sogndal 3 875 901 4 776

1421 Aurland 1 155 243 1 398

1422 Lærdal 1 348 290 1 638

1424 Årdal 2 920 651 3 571

1426 Luster 3 043 697 3 740

1428 Askvoll 1 882 440 2 322

1429 Fjaler 1 879 427 2 306

1430 Gaular 1 830 419 2 249

154

______________________________________________________


1431 Jølster 1 847 419 2 266

1432 Førde 6 609 1 519 8 128

1433 Naustdal 1 698 387 2 085

1438 Bremanger 2 539 572 3 111

1439 Vågsøy 3 423 777 4 200

1441 Selje 1 664 376 2 040

1443 Eid 3 166 755 3 921

1444 Hornindal 823 179 1 002

1445 Gloppen 3 435 801 4 236

1449 Stryn 4 031 944 4 975

63 200 14 396 77 596

155

______________________________________________________


• Ca. 159 millioner mer til kommunene i Møre og Romsdal i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Møre og Romsdal får 46 mill. kr. mer til regional utvikling27 og 30,3 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 28 I tillegg får Møre og Romsdal 12,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 103 mill. kr. til Helse Midt-Norge RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.



kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke på vegprosjekt som E39 Betna-Stormyra.




235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer som Ålesund kan komme inn i ordningen


156

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Møre og Romsdal gjelder det Ørsta-Volda. • Senterpartiet øker bevilgningene til Heimevernet med 140 mill. kr. Mer øving og økte

bevilgninger gjør også at Senterpartiet freder Setnesmoen leir i Rauma kommune • NORSØK – flyttes til egen post i budsjettet 5 mill. kr. • Vrakpant/kondemneringsordning og ekstra innovasjonslån for å stimulere til utskifting av

flåten 9 mill. kr. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Møre og

Romsdal). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Møre og Romsdal). • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Møre og Romsdal omfattes 2 selskap; Nesset Kraft AS og Sandøy Energi AS med Senterpartiets opplegg.

• Molde Internasjonale Jazz Festival: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Bokbåten Epos: 1,5 mill. kr. • Landssamanslutninga av nynorskkommunar: 1,5 mill. kr. • Norsk ordbok, videreføres under Nynorsk kultursentrum: 2,0 mill. kr. • Vinje-senteret for diktning og journalistikk, Nynorsk kultursentrum: 1,0 mill. kr. • Desentralisert ingeniørutdanning (undervannsteknologi) ved Høgskulesenteret i Kristiansund:

4,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Midt-Norge: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt





• Studentboliger, 500 boenheter utover regjeringens forslag (nasjonal satsing på 30 mill. kr.). • Styrking av distriktspolitiet (nasjonal satsing på 200 mill. kr.) • Økt kapasitet ved barnehusene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Styrket arbeid for å avdekke arbeidslivskriminalitet (nasjonal satsing på 115 mill. kr.) • Økt bemanning påtalemyndigheten (nasjonal satsing på 8 mill.)

157

______________________________________________________


• Styrking av arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden (nasjonal satsing på 4,3 mill. kr.) • Støtte til frivillige organisasjoner som jobber kriminalitetsforebyggende (nasjonal satsing på

10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Igangsetting av utvidelse av Hustad fengsel (45 mill. kr. til Hustad fengsel og Vik fengsel). • Oppstartsbevilgning til bygging av fengsel i Ålesund og Mosjøen (50 mill. kr.) • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Møre- og Romsdal har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Møre og Romsdal


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1502 Molde 12 782 2 982 15 764

158

______________________________________________________


1504 Ålesund 22 521 5 190 27 711

1505 Kristiansund 12 102 2 806 14 908

1511 Vanylven 1 923 462 2 385

1514 Sande 1 581 362 1 943

1515 Herøy 4 678 1 067 5 745

1516 Ulstein 2 694 984 3 678

1517 Hareid 2 632 632 3 264

1519 Volda 4 597 1 087 5 684

1520 Ørsta 5 539 1 320 6 859

1523 Ørskog 1 340 306 1 646

1524 Norddal 1 160 257 1 417

1525 Stranda 2 581 601 3 182

1526 Stordal 755 165 920

1528 Sykkylven 3 960 957 4 917

1529 Skodje 913 569 1 483

1531 Sula 1 137 1 123 2 260

1532 Giske -463 970 508

1534 Haram 4 766 1 121 5 887

1535 Vestnes 3 259 801 4 060

1539 Rauma 4 124 967 5 091

1543 Nesset 1 723 398 2 121

1545 Midsund 1 313 304 1 617

1546 Sandøy 904 192 1 096

1547 Aukra 1 526 456 1 982

1548 Fræna 5 131 1 210 6 341

1551 Eide 1 984 466 2 450

1554 Averøy 3 039 729 3 768

1557 Gjemnes 1 579 360 1 939

1560 Tingvoll 1 872 434 2 306

1563 Sunndal 3 938 910 4 848

1566 Surnadal 3 265 758 4 023

1567 Rindal 1 270 283 1 553

1571 Halsa 1 073 238 1 311

1573 Smøla 1 336 303 1 639

1576 Aure 2 343 481 2 824

126 877 32 250 159 127

159

______________________________________________________


• Ca. 170 millioner mer til kommunene i Sør-Trøndelag i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Sør-Trøndelag får 32,3 mill. kr. mer til regional utvikling29 og 12,7 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 30 I tillegg får Sør-Trøndelag 5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene.











160

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Sør-Trøndelag gjelder det Røros. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Sør-

Trøndelag). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Sør-Trøndelag). • Rock City: 2,5 mill. kr. • Olavfestdagene: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet

samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier: Til sammen 85 mill. kr.

• TromheimSolistene: 1,0 mill. kr. • Teaterhuset Avant Garden: 1,5 mill. kr. • Midtnorsk filmsenter: 500 000 kr. • Landslaget for lokalhistorie: 150 000 kr. • BIRKA AS, Nasjonalt senter for kunsthåndverk: 800 000 kr. • Samiske aviser: 1,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Midt-Norge: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt








161

______________________________________________________





• Vi bevilger 400 mill. kr. (nasjonalt – inngår i økningen av kommunenes inntekter, jfr. tabell) til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for å bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Dette er en videreføring av SPS budsjettsatsing også i 2015- budsjettet.




• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Sør-Trøndelag har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.



Sør-Trøndelag


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1601 Trondheim 77 659 19 971 97 631

1612 Hemne 2 295 529 2 824

1613 Snillfjord 733 162 895

1617 Hitra 2 515 585 3 100

1620 Frøya 1 626 604 2 230

162

______________________________________________________


1621 Ørland 2 671 620 3 291

1622 Agdenes 1 217 277 1 494

1624 Rissa 3 673 855 4 528

1627 Bjugn 2 526 607 3 133

1630 Åfjord 1 943 439 2 382

1632 Roan 725 160 885

1633 Osen 784 173 957

1634 Oppdal 3 567 834 4 401

1635 Rennebu 1 551 356 1 907

1636 Meldal 2 178 521 2 699

1638 Orkdal 6 001 1 423 7 424

1640 Røros 3 004 684 3 688

1644 Holtålen 1 221 274 1 495

1648 Midtre Gauldal 3 459 808 4 267

1653 Melhus 8 075 1 920 9 995

1657 Skaun -2 870 939 -1 931

1662 Klæbu 3 028 723 3 751

1663 Malvik 4 516 1 570 6 086

1664 Selbu 2 379 557 2 936

1665 Tydal 596 130 726

135 073 35 722 170 794

163

______________________________________________________


• Ca. 92 millioner mer til kommunene i Nord-Trøndelag i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Nord-Trøndelag får 43,3 mill. kr. mer til regional utvikling31 og 7,9 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 32 I tillegg får Nord-Trøndelag 4 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene og 11,2 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.




kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke på vegprosjekt som E6 Grong-Nordland grense






164

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Nord-Trøndelag gjelder det Namsos og Rørvik. • Økte investeringsmidler til landbruket 150 mill. kr. (nasjonal satsing av betydning for Nord-

Trøndelag). • Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt

karbon) 10 mrd. kr. (nasjonal satsing av betydning for Nord-Trøndelag). • Norsk Revyfaglig senter: 500 000 kr. • Samiske aviser: 1,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Midt-Norge: 5,0 mill. kr. • Saemien Sitje, Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa: 10,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt










165

______________________________________________________



• Vi bevilger 400 mill. kr. (nasjonalt – inngår i økningen av kommunenes inntekter, jfr. tabell) til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for å bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbudet, til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Dette er en videreføring av Sps budsjettsatsing også i 2015-budsjettet.




• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Nord-Trøndelag har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Nord-Trøndelag


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1702 Steinkjer 11 165 2 636 13 801

1703 Namsos 7 025 1 630 8 655

1711 Meråker 1 545 352 1 897

1714 Stjørdal 11 516 2 748 14 264

1717 Frosta 1 568 355 1 923

1718 Leksvik 2 240 523 2 763

1719 Levanger 9 800 2 344 12 144

1721 Verdal 7 534 1 781 9 315

1724 Verran 1 524 348 1 872

1725 Namdalseid 1 151 251 1 402

1736 Snåsa 1 372 306 1 678

1738 Lierne 1 120 246 1 366

1739 Røyrvik 458 91 549

1740 Namsskogan 744 154 898

1742 Grong 1 582 338 1 920

166

______________________________________________________


1743 Høylandet 986 216 1 202

1744 Overhalla 2 248 521 2 769

1748 Fosnes 539 109 648

1749 Flatanger 789 171 960

1750 Vikna 2 527 583 3 110

1751 Nærøy 2 940 680 3 620

1755 Leka 507 101 608

1756 Inderøy 3 754 856 4 610

74 634 17 342 91 976

167

______________________________________________________


• Ca. 166 millioner mer til kommunene i Nordland i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Nordland får 108,1 mill. kr. mer til regional utvikling33 og 42,6 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 34 I tillegg får Nordland 26 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene og 30,1 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.

• Senterpartiet foreslår å styrke sykehusene med 1 milliard utover regjerings opplegg. Av dette går 114 mill. kr. til Helse Nord RHF. Av økningen til helseforetakene prioriterer vi 150 millioner til helsehjelp for flyktninger, 100 millioner til turnuslegestillinger, 50 millioner til utdanningsstillinger ved lokalsykehusene, 30 millioner lysbehandling i distriktene, 50 millioner til behandling av Hepatitt C og 50 millioner til stamcelletransplantasjon MS-pasienter.



kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke på vegprosjekt som E6 Grong-Nordland grense




235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer som Bodø kan komme inn i ordningen.


168

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Nordland gjelder det Andøya, Brønnøysund,

Leknes, Mosjøen, Mo i Rana, Røst, Svolvær, Stokmarknes, Sandnessjøen og Værøy. • Sp bevilger 30 millioner kroner mer til Luftforsvaret. Dette vil føre til økt aktivitet i Nord og

på basene på Andøya og Bodø. • Sp bevilger 40 millioner kroner mer til Sjøforsvaret og 20 millioner kroner mer til Kystvakten.

Dette betyr mer trening i Nordområdene, og mer aktivitet på basen på Sortland. • Artic Race of Norway 15 mill. kr. • Brønnøysundregistrene, nytt saksbehandlingssystem, 40 mill. kr. • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Nordland omfattes 5 selskap; Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Bindal Kraftlag SA, Nord-Salten Kraft AS, Ballangen Energi AS og Lofotkraft AS med Senterpartiets opplegg.

• Stella Polaris: 2,0 mill. kr. • Figurteateret i Nordland: 350 000 kr. • Samiske aviser: 1,0 mill. kr. • Opprettholde Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal: 3,3 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Nord-Norge: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt






10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.)

169

______________________________________________________


• Oppstartsbevilgning til bygging av fengsel i Ålesund og Mosjøen (50 mill. kr.) • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Nordland har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Nordland


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1804 Bodø 25 053 5 579 30 632

1805 Narvik 9 676 2 232 11 908

1811 Bindal 1 055 242 1 297

1812 Sømna 1 338 296 1 634

1813 Brønnøy 4 498 1 026 5 524

1815 Vega 841 183 1 024

1816 Vevelstad 452 93 545

1818 Herøy 1 095 240 1 335

170

______________________________________________________


1820 Alstahaug 3 913 895 4 808

1822 Leirfjord 1 389 310 1 699

1824 Vefsn 7 187 1 641 8 828

1825 Grane 1 041 223 1 264

1826 Hattfjelldal 868 227 1 096

1827 Dønna 1 035 229 1 264

1828 Nesna 1 206 261 1 467

1832 Hemnes 2 706 618 3 324

1833 Rana 13 258 3 011 16 269

1834 Lurøy 1 759 399 2 158

1835 Træna 480 92 572

1836 Rødøy 1 089 230 1 319

1837 Meløy 3 890 887 4 777

1838 Gildeskål 1 440 321 1 761

1839 Beiarn 766 160 926

1840 Saltdal 2 679 616 3 295

1841 Fauske 5 053 1 158 6 211

1845 Sørfold 1 362 292 1 654

1848 Steigen 1 611 356 1 967

1849 Hamarøy 1 272 277 1 549

1850 Tysfjord 1 370 303 1 673

1851 Lødingen 1 430 315 1 745

1852 Tjeldsund 957 198 1 155

1853 Evenes 981 211 1 192

1854 Ballangen 1 596 353 1 949

1856 Røst 456 92 548

1857 Værøy 607 128 735

1859 Flakstad 919 203 1 122

1860 Vestvågøy 6 070 1 403 7 473

1865 Vågan 5 031 1 168 6 199

1866 Hadsel 4 420 1 012 5 432

1867 Bø 1 748 384 2 132

1868 Øksnes 2 545 584 3 129

1870 Sortland 5 516 1 271 6 787

1871 Andøy 2 876 672 3 548

1874 Moskenes 729 154 883

135 263 30 543 165 806

171

______________________________________________________


• Ca. 103 millioner mer til kommunene i Troms i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Troms får 64,4 mill. kr. mer til regional utvikling35 og 31,8 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 36 I tillegg får Troms 9,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene og 7 mill. kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.





• Storsatsing på rassikring av riks- og fylkesveger på 400 mill. kr. • Skattelette for pendlere på 790 mill. kr. • Satsing på 800 mill. kr fylkeskommunenes transportnett og -tjenester (inkludert hurtigbåt og





172

______________________________________________________




• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Troms gjelder det Sørkjosen. • Sp bevilger 30 mill. kr. mer til Luftforsvaret. Dette mer trening i Luftforsvaret og økt aktivitet

på basene på Andøya, Bardufoss og Bodø. • Sp bevilger 40 mill. kr. mer til Sjøforsvaret og 20 mill. kr. mer til Kystvakten. Dette betyr

spesielt mer trening i Nordområdene, og økt aktivitet i Kystjegerkommandoen på Harstad. • Sp øker bevilgningene til Hæren med 110 mill. kr., noe som går utelukkende til økt trening og

aktivitet, blant annet ved basene i Skjold og Setermoen • Artic Race of Norway 15 mill. kr. • Nasjonale følgemidler, romindustrien 20 mill. kr. • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. . I Troms omfattes Ymber AS. med Senterpartiets opplegg.

• Festspillene i Nord-Norge og Riddu Riđđu Festivala: Videreføre tilskuddet til alle knutepunktfestivalene på musikkområdet samlet under Kulturdepartementet i påvente av helhetlig gjennomgang og klare kriterier. Til sammen (for alle 12 musikkfestivaler): 85 mill. kr.

• Hålogaland Amatørteaterselskap: 500 000 kr. • Nordnorsk filmsenter: 500 000 kr. • Samiske aviser: 1,0 mill. kr. • Studiesenteret.no, gjeninnføre statstilskuddet: 6,5 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Nord-Norge: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt






10 mill. kr.)

173

______________________________________________________


• Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Vi bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Troms har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.


Troms


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

1902 Tromsø 29 183 7 739 36 922

1903 Harstad 12 931 2 817 15 748

1911 Kvæfjord 1 987 424 2 411

1913 Skånland 1 936 417 2 353

1917 Ibestad 1 045 221 1 266

1919 Gratangen 868 186 1 054

174

______________________________________________________


1920 Lavangen 817 172 989

1922 Bardu 1 881 498 2 379

1923 Salangen 1 399 293 1 692

1924 Målselv 3 705 827 4 532

1925 Sørreisa 1 983 433 2 416

1926 Dyrøy 902 183 1 085

1927 Tranøy 1 178 249 1 427

1928 Torsken 765 156 921

1929 Berg 667 141 808

1931 Lenvik 6 754 1 509 8 263

1933 Balsfjord 3 404 766 4 170

1936 Karlsøy 1 618 330 1 948

1938 Lyngen 2 136 447 2 583

1939 Storfjord 1 368 274 1 642

1940 Kåfjord 1 512 299 1 811

1941 Skjervøy 1 889 384 2 273

1942 Nordreisa 2 887 663 3 550

1943 Kvænangen 1 063 210 1 273

83 877 19 639 103 516

175

______________________________________________________


• Ca. 55 millioner mer til kommunene i Finnmark i 2015 enn med regjeringens opplegg (se oversikt nederst).

• Finnmark får 42,9 mill. kr. mer til regional utvikling37 og 10,6 mill. kr. mer til fylkesveier enn med regjerings opplegg. 38 I tillegg får Finnmark 7,5 mill. kr. som følge av store kostnader til båt- og ferjetransport etter endring i fylkesnøklene og 100 000 kr. i økt tapskompensasjon for endring i fylkesnøklene.




kr. og 390 mill. kr til å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier). Riksveiinvesteringene økes med 120 mill. kr, særlig med tanke forsering av planlegging/oppstart på veier som E39 Byrkjelo-Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong-Nordland grense (Nord-Trøndelag), E39 Betna-Stormyra (Møre og Romsdal), E16 Øye-Turtnes (Oppland).




kr.


176

______________________________________________________


• Halv bompengesats for tunge kjøretøy/næringslivet fra 01.02.16. • Satsing på klimavennlige løsninger i transportsektoren på 505 mill. kr, blant annet økning på

235 mill. kr til jernbaneinvesteringer og 50 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk som kan bety at mellomstore byer som Bodø, Ålesund, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Arendal, Haugesund osv. kan komme inn i ordningen.



• Satsing på havner, farleder og sjøtransport (Kystverket) på 220 mill. kr. • Halverte lufthavnavgifter på kortbanenettet. I Finnmark gjelder det flyplassene i Båtsfjord,

Berlevåg, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vardø og Vadsø. • Sp bevilger 40 mill. kr. mer til Sjøforsvaret og 20 mill. kr. mer til Kystvakten. Dette gir mer

aktivitet og trening i Nordområdene. • Sp øker bevilgningene til Hæren med 110 mill. kr., noe som går utelukkende til økt trening og

aktivitet, blant annet ved Garnisonen i Sør-Varanger. • Arctic Race of Norway 15 mill. kr. • Senterpartiet øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 90 mill. kr. Dette anslås

å gjelde nettselskap med gjennomsnittlige overføringskostnader over ca. 37,89 øre/kWh, 24 nettselskaper i 10 fylker. I dag er det kun fire fylker som omfattes av ordningen. I Finnmark omfattes Repvåg Kraftlag SA. med Senterpartiets opplegg.

• Internasjonalt samisk filminstitutt: 500 000 kr. • Samiske aviser: 1,0 mill. kr. • Regionalt forskningsfond, Nord-Norge: 5,0 mill. kr. • Tilskudd til trosopplæring og omstillingsmidler til Den norske kirke 34 mill. kr., samt økt






10 mill. kr.) • Forprosjekt lyd – og bildeutstyr i norske rettssaler (nasjonal satsing på 5 mill. kr.) • Styrking av jordskiftedomstolene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.)

177

______________________________________________________


• Økt dommerbemanning tingrettene (nasjonal satsing på 10 mill. kr.) • Kontoret for voldsoffererstatning, 10 mill. kr. • Ny grensestasjon på Storskog, 50 mill. kr. • Sp bevilger 5 mill. kr. (nasjonalt) til utarbeidelse av ny nevroplan og 5 mill. kr. (nasjonalt) til å









• Sterk økning Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler (nasjonal satsing på 110 mill. kr.), inkludert ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere» fra 01.09.16. Finnmark har en rekke fredede og verneverdige kulturminner som vil nyte godt av satsingen.



Finnmark


(1000 kroner)


(1000 kroner)


(1000 kroner)

178

______________________________________________________


2002 Vardø 1 442 267 1 709

2003 Vadsø 3 586 731 4 317

2004 Hammerfest 5 567 1 211 6 778

2011 Kautokeino 2 104 407 2 511

2012 Alta 11 666 2 420 14 086

2014 Loppa 967 160 1 127

2015 Hasvik 883 157 1 039

2017 Kvalsund 948 173 1 121

2018 Måsøy 1 016 178 1 194

2019 Nordkapp 2 065 415 2 480

2020 Porsanger 2 374 481 2 855

2021 Karasjok 1 857 350 2 207

2022 Lebesby 1 178 220 1 398

2023 Gamvik -125 155 31

2024 Berlevåg 851 147 998

2025 Tana 2 069 406 2 475

2027 Nesseby 851 153 1 004

2028 Båtsfjord 656 274 930

2030 Sør-Varanger 5 901 1 194 7 095

45 856 9 500 55 356

Senterpartiets stortingsgruppe Stortinget, 0026 Oslo | 23 31 33 98 | [email protected] www.senterpartiet.no

Følg oss og gi innspill i sosiale medier på www.facebook.com/senterpartiet, @Senterpartiet på Twitter eller #helenorge på Instagram.

Senterpartiet · Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane,...

Documents

Transcript of Senterpartiet · Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane,...