cb iboy_daniel @ flickr

Selvrealisering, læring og frafallSigve Indregard

Lederkonf. NFFL, 23. nov 09

Menn

Kvinner

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Nasjonale prøver, engelsk, 8. klasse

Høyere utd.

Grunnskole

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

47

4.2 Utdanning og dødelighet

Figur 4.9 og 4.10 viser at menn og kvinner med kun grunnskole har høyere dødelighet enn de

med høyere utdanningsnivå, men forskjellene i dødelighet etter utdanningsnivå er betydelig

mindre enn forskjellene etter ekteskapelig status (for tallgrunnlag, se vedlegg 1 og 2, modell 2

og 4). Ulikhetene er litt større blant menn enn blant kvinner. Når man kontrollerer for

ekteskapelig status og landsdel, reduseres dødelighetsforskjellene noe for menn i alle

utdanningsgrupper. For kvinner øker forskjellene blant de med kort og lang høyere utdanning

når man tar hensyn til ekteskapelig status og landsdel. Årsaken til dette er at det blant menn er

forholdsvis mange gifte blant dem med høy utdanning, mens det blant kvinner er forholdsvis

mange ugifte blant dem med høy utdanning når man ser på hele perioden under ett. Hos menn

blir ulikhetene i dødelighet mellom de ulike utdanningsgruppene gradvis større fra 1975 til

2002. Blant kvinner er utviklingen mer springende de første ti årene på grunn av få kvinner

med høyere utdanning i denne perioden, men fra midten av 1980-tallet har forskjellene

gradvis økt. Den høye overdødeligheten hos kvinner med grunnskole relativt til kvinner med

lenger utdanning rundt år 2000 skyldes først og fremst et kraftig fall i dødelighet blant kvinner

med høyere utdanning.

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1

1975-1979 1980-1984 1985-1989 1990-1994 1995-1999 2000-2002

Od

ds

rate

(g

run

ns

ko

le =

1)

Tidsperiode

Videregående skole

Kort høyere utdanning

Lang høyere utdanning

Figur 4.9. Effekt av utdanning på dødelighet. Menn alder 30-89 år. Stiplede linjer = i tillegg til alder er det kontrollert for ekteskapelig status og landsdel.

Menn

Kvinner

0 % 100 %

Fullført Fullført+ Fortsatt Ikkebestått Sluttet

Fullføring av videregående opplæring. 2003-kullet i 2008

LangHøy

GS

0 % 100 %

Klasseproblem?

Elev A Elev B

Lukking av resultatgapet

Utg.pkt.Tilført

Elev A Elev B

Minstekrav til utbytte

Elev A Elev B

Demokratisk rettferdighet

Likeverdig opplæring: tre tolkninger

Gå på skolen eller ikke:

Rational choice under usikkerhet

Forventa utbytteVenner i skolenMestringsfølelse(Unnslippe hjemmet)

LønnVenner utenfor skolen

Uvenner på skolenMindre hjelp hjemme

Reisetid

+ ÷

Barndom: Lite stimuli i hjemmet

Barneskolen: Lavest utbytte pga. dårlige forkunnskaper Lavest utbytte pga. svak oppfølging

Ungdomsskolen:Fravær som mestringsstrategi Atferdsproblemer som sosial strategi

Videregående: Komme inn på sisteønsket Svært lave forventninger om læreplass Svært lave returns to investment Lengst reisevei Dårligst applausgruppe Svært lav læringseffekt per time

A B

A B

A B

C

Eks.:A: Dårlige resultater i us.B: Frafall i vgo.C: Dårlige muligheter til å

få relevant utbytte

Eks.:A: Atferdsproblemer.B: Frafall i vgo.C: Mobbing

Læreplass

Sosialt miljø

Fysisk miljø

Opplæring tilpassa livsmål

Reisevei

Inntektsdifferanse

Førsteønske