Selve byen
description
Transcript of Selve byen
-
sElve byen
-
ALT STARTET MED NIDELVA
For over 1000 r siden l Nidelvas munning der Bakke
Bru n str. Rett sr for munningen l en bukt som
dannet en ideell havn, Skipakrok. Her la Kong Olav
Tryggvason til i 997 og byen har utviklet seg derfra.
Nidelva og Skipakrok tilrettela for trafikk, handel
og utvikling samtidig som den var et viktig naturlig
forsvarsverk for byen.
Nidelva har med andre ord spilt en avgjrende rolle
for utviklingen av Trondheim. Byen har utviklet seg
rundt elva og den mektige ren str sterkt i trndernes
hjerter.
Elva byr p s mye: de ikoniske bryggehusene i
Kjpmannsgate, de koselige gatene i Bakklandet, g
en tur i parken sr for Domen eller padle nedover
elva ved solnedgang.
For et privilegie det er f bo i en elveby.
PROBLEMSTILLING
Trondheim vokser og vokser. Det er antatt at
befolkningen i byen vokser med mellom 2500 og
3000 personer i ret og arealene i og rundt Trondheim
kommer til havne under stort press. Hvilke omrder
skal ta i mot alle disse menneskene?
- Er vi ndt til bygge hyere i Midtbyen? M vi reise
barcode strukturer p Brattra eller burde vi rive
villabebyggelse og erstatte med tettere typologier?
Hvordan kan vi srge for at Trondheims identitet ikke
gr tapt underveis?
NIdelva er fortsatt viktig for trnderne, men vimener
byens relasjon til elva som Trondheim spiller p utad
kan vre mye sterkere enn den er i dag. Samtidig
er kvaliteten p vannet i elva langt under det som er
godkjent og ndvendig for at elva skal kunne bli mer brukt.
- Kan vi finne en lsning som forsterker Nidelvas posisjon
i byen samtidig som vi kan takle befolkningsveksten?
For fasilitere denne veksten m vi bygge rundt
1500 boliger i retKan vi utvikle by og elv sammen?
VISJON
Se for deg et sted der by og industri str i symbiose med
natur. Et sted der by ikke gr p bekostning av naturen,
men der de kan spille sammen og gjre hverandre
sterkere. Kan vi utvikle et Trondheim rundt elva uten
skade det artstrike kosystemet? Kan vi bygge langs
elva uten delegge den? Kan vi hjelpe elva ved ta tak
i den istedenfor frede den? Trondheim har en historie
med bygge langs elva, bare se p Kjpmannsgata.
Vi betrakter ikke Nidelva som en fortetningsstruktur i
seg selv, men nsker bruke den som et utgangspunkt
for fortetting. Mlet er at Nidelvas posisjon forsterkes i
Trondheims utvikling.
Det finnes arealer med hyt potensial langs elva.
Nyhavna og Brattra er allerede under stor diskusjon.
Vi har identifisert flere omrder som egner seg til bolig
eller andre forml.
Kan by og elv utvikles sammen?
285 000185 000
For fasilitere denne veksten m vi bygge rundt 1500 boliger i ret
2015 20652000/ret100 000
-
UTFORDRINGER I DAG
Hva kommer til skje med Brattra og Nyhavna?
Kommer disse til hedre elvas status og posisjon i
byen? Eller vil de vende seg innover uten inkludere
elverommet? Hva foregr i strekket langs Nidelva
fra Nidarosdomen til Ila? Nr og hvorfor tillot vi
privatpersoner privatisere elva? Hvorfor ligger det
en parkeringsplass p tuppen av ya, muligens et av
de potensielt fineste rekreasjonsomrdene Trondheim
kunne hatt?
Denne oppgaven har som ml vise at Nidelva har
vrt og fortsatt er sentral for Trondheim. Se for deg alle
disse omrdene langs elva og en sammenhengende
elvepromenade fra Lade til Sluppen.
Det er p tide igjen betrakte elverommet som en
fantastisk kvalitet og gi Nidelva tilbake til folket. Gi elva
tilbake til Trondheim, byen som ikke har glemt hvor
viktig Nidelva egentlig er.
Privatisering av elvaPrivatisering av elva
Ubrukte arealKjpmannsgate
Privatisering av elvaInnadvendt virksomhet og parkeringsplass p ya
Ubrukte arealer med vill skog. Separerer elva fra Trondheim Kjpmannsgate og Bakklandet
er flotte omrder, men de fjerner ogs byens tilgang p vannet.
-
STRATEGIEN
BRUKE NIDELVA SOM UTGANGSPUNKT FOR TRONDHEIMS UTVIKLING OG FORTETTING.
ETABLERE EN SAMMENHENGENDE ELVESTI OG KE BYENS TILKNYTNING TIL ELVA.
Nidelva som utgangspunkt Folks tilgang p Nidelva
-
UTVIKLE NYE OG BEVARE EKSISTERENDE OMRADER FOR ET VARIERT BYBILDE LANGS
ELVA.
UTBEDRE KOLLEKTIVTILBUDET. DETTE REVITALISERER ELGESETERGATE OG
KNUTEPUNKTET VED LERKENDAL
BEVARE OG UTBEDRE NIDELVKORRIDOREN SOM ET VIKTIG KOSYSTEM OG
REKREASJONSOMRADE .
Knutepunkt
Grnne akser
Omrder langs elva
-
BIOTOPER OG NATUR
Nidelva har av Trondheim kommune blitt definert som
svrt viktig naturtype. Elva har et viktig artsliv og rikt
kosystem og kommunen har etablert et byggeforbud
i 100 metersbeltet som de kaller Nidelvkorridoren.
Kommunen pstr at Nidelva, samtidig som det er
selve symbolet p byen, har med grntbeltet p begge
sider uvurderlig markedsfringsverdi for presentere
byen p en positiv mte. Vi stiller sprsml til dette da
det som regel er motsatt, nemlig Kjpmannsgate og
kanalene som brukes for presentere byen.
Det er knyttet en del retningslinjer til grnne verdier
og Nidelvkorridoren, blant annet at i omrder som er
viktige
for vilt og biologisk mangfolk skal kologiske funskjoner
skes opprettholdt.
Vi er enige med kommunen at det er viktig ivareta
elvas kosystem. Presset p Nidelvkorridoren er stort
fra mange aktrer og det er viktig at planarbeid for
Nidelvkorridoren har riktig fokus. Samtidig mener vi at
elva byr p mange urealiserte potensialer. Vi nsker i
denne oppgaven underske muligheter for bygge
nrmere elva og ta kontroll over vegetasjon i visse
omrder.
Nidelvkorridoren
Nidelvkorridoren
Gror -og heggskog, den vanligste vegetasjonen langs elva. Det er blitt lagt ned stort arbeid for ivareta denne vegetasjonen. Samtidig som den fasiliterer for et rikt artsmangfold i og rundt elva separerer den ogs elva fra byen. Kan vi bevare denne vegetasjonen samtidig som vi bygger ut langs elva?
VANNFRING
De viktigste faktorene for vannstanden i Nidelva
er effektkjring i vannkraftverkene og tidevannet.
Tidevannet har pvirkning helt opp til Stavne.
Minste vannfringen er 30 m3/s
Trondeim kommune har i de senere r nedlagt et stor og
kostbart arbeid for rense og avskjre kloakkavlpet
til Nidelva. Det er dette som gjr Nidelva uegnet til
for eksempel bading. Prosjekter er enn ikke fullfrt,
men resultatene har allerede gitt store forbedringer.
Nidelvas vann er igjen ganske klart og rent, og selv om
ikke mennesker kan bruke elva enda, trives laksen og
bunndyr mye bedre.
NIDELVA ER EN AV DE BESTE LAKSEFISKEELVENE I NORGE
FISKE
Nidelva har en av Norges absolutt mest storvokste
laksestammer. Nesten rlig blir det tatt laks over 20 kg.
Settes ut 7500 laksesmolt og 3500 sjrettsmolt rlig.
-
HVA SKJER MED OSS OM DERE BYGGER LANGS ELVA?
BYGGE VED ELVA
I bryggene i Kjpmannsgate kunne de
mange handelsskipene laste av og p
varer p en effektiv mte. Varene kunne
s fraktes enkelt videre inn i byen. Handel
og btvirksomhet har sakte men sikkert
forsvunnet p elva og det eksisterer ikke
lenger behov for bryggehus. Likevel er
tanken om bygge p og ved elva en
romantisk tanke som tilbyr mange flere
kvaliteter enn handel og fiske.
Kjpmannsgate
REKREASJON OG ELVEPROMENADEN
Elva er det nrmestliggende friomrdet til Trondheim
sentrum. Det brukes aktivt av hobbyfiskere og
turgere.
Dette friomrdet er derimot kun gjeldene p utvalgte
deler av elvas utstrekning. Vi mener det finnes mye
strre potensial for rekreasjon langs elva.
Kan vi gjennom ta kontroll over vegetasjon langs
elva skape flere og mer varierte rekreasjonsomrder?
Gjennom kultivere og urbanisere ker vi elvas
rekreasjonspotensial samtidig som vi ved noen
omrder bevarer opprinnelig vegetasjon og
artsmangfold. Industrien p Nyhavna gir den en egen karakter.Omrdet utvikles til bolig -og nringsomrde der Dora og andre bygg fra andre verdenskrig transformeres
De ikoniske bryggehusene burde vre mulig g foran. Utbygging av promenaden foran brygge-rekken p Bakklandet siden er allerede i gang.
Dette omrdet er ogs privatisert. Innfring av en platform foran gjr at man kan g fra yatil Bakklandet hele veien ved elva.
MARINEN NEDRE BAKKLANDETBAKKLANDET OG KJPMANNSGATE
Beholder det bearbeidete mtet med vannet
F nring inn i Bryggehusene for revitalisere Kjpmannsgate ogutbedre tilgangen p elva.
I dag m man g her. Lite trivelig gate.
-
Visualisering Nidarsvingen
-
FOKUSOMRADE 1: NIDARSVINGEN
Svingen er et hyggelig nabolag, det er det ikke bare de som bor der
som synes. Husene ligger tett i tett i den srvendte bakken og slynger
seg bortover fra Marinen til Ila. Foran dem ligger ei brygge som gjr
at du kan g hele veien fra Nidarosdomen til Ila langs elva, hvis du vil.
Selv om du ikke bor her, er det en opplevelse vandre innimellom
husene og ut p brygga. Det er s mange ulike hus, men likevel fles
det som de er bundet sammen. Fler du deg i det sporty hjrnet er
det et fint sted legge inn p lpeturen eller du kan jo padle forbi?
Da er du ikke alene, for med s kort vei til vannet er det mange som
eier egen kajakk. De fleste ligger i lagerbygget nedenfor kirken, men
Trondheim Active har ogs utleie fra butikken ved stadionbrua.
Det er to rekker med hus i svingen, og alle husene er vendt mot
yaparken med Spektrum. Det er bare g over en av broene s er du
i den store parken. Det er ikke s lenge siden det var parkeringsplass
der, men n har bilene veket for gi plass til bde mennesker og dyr.
Hvis du legger deg i gresset og ser rundt deg, er det nesten som om
du er litt alene, selv om husene omkranser deg p alle sider.
-
NAERING RUNDT KNUTEPUNKT
OFFENTLIG BRYGGE.
KOBLING MELLOM VREOG NEDRE PLATA
HALVPRIVATGATE
VILL VEGETASJON
REKREASJONSOMRADE
M 1:200M 1:2000
-
Snitt A-A
1:1000
EKSISTERENDE
BEYGGELSE
(ILA KIRKE)
GRNTDRAG NY BEBYGGELSE
SPEKTRUM BEHOLDES,
MEN FAR ET MER UTADVENDT
OG ALMENNT PROGRAM.
ELVEROMMET YA - REKREASJONSOMRADE
GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!
TYPOLOGIFORSLAG NIDARSVINGEN
2. BRYGGEREKKE
4 ETASJER
+1 LEILIGHET PER ETASJE
1. BRYGGEREKKER
3 ETASJER
1+ LEILIGHET PER ETASJE
GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!
GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!
GRNN OASE I BYEN
NYTT URBANT MTE MED ELVAPRIVATISERING AV ELVA
PARKERINGSPLASS PA YA
M 1:200M 1:200
-
Visualisering Stavne
-
FOKUSOMRADE 2: STAVNE
Det kribler litt i magen nr du tar banen fra Lerkendal og over broen til Stavne.
Du fr et glimt av elverommet under deg med parken, promenaden og elva
selvflgelig. P denne tiden av dgnet deler du vogn med flest studenter, p
vei til eller fra forelesning og andre aktiviteter. Campusbyggene er det frste
som mter deg nr du kommer over broen. Til venstre ligger bygget de kaller
filosofien, litt lenger bort kan du skimte torget og felleskantina til hgre ligger
det nye hovedkontoret til NAV midt-Norge. Selv om det er mange som studerer
og jobber, er det ogs mange som bor her. Opp kollen er det kort vei til det
meste. Det er nesten rart tenke p at for noen r siden var det bare togskinner
og skog her. Selv om busk, kratt og skog er ryddet, hrer du likevel fuglekvitter
fra trekronene langs gata.
I skrningen ned mot elva ligger terassehusene. Nr du kommer padlende
nedover elva ser du de ligger omkranset av trr og busker i bakkene rundt.
Det er mange i Trondheim som kunne tenke seg den utsikten, plasseringen og
takhagen. SiT har ogs bygd en del til studentboliger, og ventelistene er lange
selv om Lerkendal ligger et steinkast unna.
Ved siden av studentboligene ligger Valya. Promenaden er flittig brukt i helgene,
og om vinteren lager de elvebassenget ytterst om til skytebane. Det er en god
miks av folk p Valya og boligene ligger ganske nrme elva og stien. De som
bor der sier at de ikke merker noe srlig til all aktiviteten. Det er hyggelig ha
noe flge med p, sa en gang en av beboerne i eldreboligene. Dyr og fugler
har ogs elverommet som sitt bosted, og selv om de ikke alltid er s enkle f
ye p, flger de ogs med p livet og alt som skjer langs elva.
-
M 1:200M 1:2000
IDRETTSANLEGG
REKREASJONSOMRADE
-
M 1:200M 1:200
M 1:200M 1:200
-
GRAVPLASS ELVEROMMET REKREASJONSOMRADE CAMPUSBYGG
I SKRANINGEN
BEBYGGELSE PA KOLLEN
BOLIG, NAERING OG CAMPUS
REKREASJONSOMRADE MOT ELVA
MED STI FOR FOTGJENGERE.
VIKTIG HOVEDGATE
MED BYBANE.
Visualisering av hovedgata p Stavne
-
BEBYGGELSE PA KOLLEN
BOLIG, NAERING OG CAMPUSSnitt B-B
1:1000
BEBYGGELSE PA VALYA
BOLIG OG REKREASJON
STUDENTBOLIG
I SKRANINGEN
ELVEROMMET ELVEROMMET
BEARBEIDET KANT
MOT ELVA.
TYPOLOGIFORSLAG FOR ULIKE OMRADER PA STAVNE
-
HVOR MYE AREAL FINNES LANGS ELVA?
Areal i forhold til Midtbyen ( 1 km2 )
Utnyttelsesgrad, BYA, i dag
30 %
Areal: 290880 m2
BRATTRA BAKKLANDET
3,5 %
60 %
Totalt areal: 33367 m2
10 %
10 %
NIDARSVINGENTotalt areal: 97022 m2
60 %
Areal: 570 000 m2
Primrt industri
NYHAVNA
-
31 %
12 %
YAAreal: 300000 m2
32 %
6 %
STAVNE + VALYATotalt areal: 310000 m2
25 %
12 %
TEMPETotalt areal: 249886 m2
22 %
18 %
Areal: 208467 m2MARIENBORG
-
HVOR MANGE KAN DET POTENSIELT BO LANGS ELVA?
For finne ut av dette testet vi noen kjente eksisterende typologier for utnyttelsesgrad. Vi
gjorde tenkte scenario for hvor mange mennesker Nidelva kan huse om disse typologiene
teoretisk bygges fra Nyhavna til Sluppen.
I disse scenariene tar vi utgangspunkt i 50 m2 per person og fr et grovt overslag p hvor
mange personer som kan bo langs elva. Se heftet for utregninger.
Arealene langs elva der det finnes
potensiale for utbygging fra Nyhavna til
Slippen tilsvarer mer enn 2x Midtbyen! 2X
SMALLLerkendal studentby
Totalt areal: 7191 m2
Bebygget areal: 2467,8 m2
BYA: 34,32 %
Antar gjenommsnittlig 7 etasjer per bygg.
%BYA: 34 %BRA: 168
Langs elva kan det bo 62 000 personerMed denne typologien bor det 34 pers./dekar
62% av antatt vekst
Lerkendalscenario
-
Barcodescenario
LARGE
Barcode
Totalt areal: 30695 m2
Bebygget areal: 16472 m2
Antar gjenommsnittlig 15 etasjer per bygg.
%BYA: 54 %BRA: 564
Langs elva kan det bo 205 000 personerMed denne typologien bor det 113 pers./dekar
170 % av antatt vekst
Typisk kvartal Midtbyen
Totalt areal: 33670 m2
Bebygget areal: 20755 m2
Antar gjenommsnittlig 4 etasjer per bygg og 70%
%BYA: 62 %BRA: 173
MEDIUM
+
Langs elva kan det bo 34 000 personerMed denne typologien bor det 34 pers./dekar
65% av antatt vekst
Midtbyenscenario
-
Byse
n - S
tavne
- Lad
e
Rin
ge
n
M 1:200
M 1:?000
-
LERKENDAL STASJON
CAMPUSBYGG
ELGESETER, TILLER - MIDTBYEN
BYASEN - STAVNE - LADE
BREDT FORTAU
BREDT FORTAU
ETT FELTS BILVEI KOLLEKTIVTRAS
TRAPPEHUS MELLOM VRE OG NEDRE NIVA
ETT FELTS BILVEI
-
MTER MED VANNET UBERRT
BEARBEIDET MED UTKRAGER/BRYGGE BEARBEIDET MED KANT
NATURSTI
UBERRT, USTRIGLET VEGETASJON
BEBYGGELSE BEBYGGELSE
UBERRT, USTRIGLET VEGETASJON MED STI
BUFFERSONE
OVERGANG FRA OFFENTLIG TIL PRIVAT, FORHAGE EL. INNGANG FOR BEBYGGELSE OG BEPLANTNING
BUFFERSONE
ELVA
OFFENTLIG PROMENADE
ELVA
OFFENTLIG BEARBEIDET KANT
ELVA
ELVA
Gror -og heggskogen fr st uberrti noen omrder for opprettholde artsmangfoldet
bde hos dyr og planter.
Bebyggelse ned mot elva. Bebyggelse ned mot elva.
Samme som for uberrt bortsett fra innfring av en natursti.
For ta i mot flo og fjre. For ta i mot flo og fjre.
SMUD
Gror -og heggskogen fr st uberrt,med innslag av en natursti slik som Nidelvstien i dag.
NATURSTI
HER KAN MAN LPE FRA SEG
Lite vegetasjon spart, men nye arter er introdusert i et ordnet system.
URBAN SITUASJONFull bearbeiding av kant med betong og innfring av vegetasjon.
URBAN SITUASJON 2