Samvirke nr. 1 - 2013

Samvirke

Vær med å stemme bonden frem!

01 2013

www.felleskjopet.no

Følg sendingen på TV 2 lørdag 2. februar

kl 22.15

Kåring av Gullfisken

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke

Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver?

Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat.

Les mer på felleskjopet.no

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.noI-mek

TILBUDMEDLEMS-

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Medlemstilbudet er ett av dem.

I hvert Samvirke gir vi deg et godt tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi etfrostfritt drikkekar fra DeLaval til en meget god pris.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 25.02.13Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520www.felleskjopet.no

Drikkekar PT11Et drikkekar for vinteren!Isolert med doble vegger, har avløpspropp, rustfri serviceluke, fl ottør og en vannvarmer. Dette hindrer vannet i å fryse.

Enkelt å koble til med vanlig stikkontakt.Et veggfeste er også med i prisen.

Meget effektiv i kuldeperioder.

rustfri serviceluke, fl ottør og en

Dette hindrer vannet i å fryse.

2490.-Før3914.-

Frostfritt

Starten på et nytt år er fylt av forventning. I norsk landbruk er spenningen ekstra stor ved inngangen til 2013. Politiske avklaringer og stortingsvalget i september vil få stor betydning. Men også internasjonal økonomi og utviklingen på verdens matvaremarkeder påvirker oss. Og som alltid: hvordan blir været i årets vekstsesong?

I Felleskjøpet fortsetter vi utviklingen i henhold til den vedtatte strategien. Det betyr et høyt aktivitetsnivå også i det nye året. Arbeidet vi gjorde i 2012 har gitt gjennomslag innen viktige områder, og det vil vi bygge videre på i 2013.

Vi arbeider med nye løsninger som skal gjøre Felleskjøpet lettere tilgjengelig og enklere å kommunisere med. Et nytt telefonsystem skal bidra til at vi øker kvaliteten i kundebetjeningen og tilgjengeligheten. Vi skal også forbedre vår nettløsning, blant annet ved å videreutvikle Min side som en skreddersydd tjeneste for landbrukskunder. Vi kommer også med en app for bestilling av kraftfôr via smarttelefoner. Det er et verktøy som flere har etterlyst.

Effektiviseringsprogrammet Samkjørt går videre, og vil prege landbruksvirksomheten. Målene for programmet er ambisiøse, og det blir endringer både for oss som arbeider i Felleskjøpet og for våre kunder og leverandører. Vi vil stimulere til og legge til rette for rasjonell samhandling, for at virksomheten skal bli så effektiv som mulig. Vi oppfordrer

til samarbeid om gode løsninger og ber alle tenke gjennom hvordan de kan bidra. Dette tjener alle på.

Stormøllen opplever hard konkurranse fra økende import og innenlandske konkurrenter. I 2012 satte vi i gang en rekke tiltak for å styrke selskapet. De ansatte og ledelsen har lagt ned en betydelig innsats for å få dette på plass, og det vil vi se resultatene av i 2013. Samtidig starter byggingen av NordEuropas mest moderne matmølle i Larvik.

Noe av det som har inspirert oss mest den siste tiden, er arbeidet med unge bønder. Samlingen vi hadde i forbindelse med Agroteknikk, vitnet om pågangsmot og investeringslyst. Det gir grobunn for tro på framtida. Vi kommer nå med flere løsninger og virkemidler for å bistå de som er i en etableringsfase. Ett av tilbudene er mentorordningen for unge bønder. Der får Felleskjøpets fagkonsulenter særskilt ansvar for å følge opp og bistå enkeltkunder.

I februar går finalen for beste norske reklamefilm 2012 - Gullfisken. Vår film «Bønder i by´n» er nominert. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger om hvordan den fremstiller norske bønder. Vinner vi vil det krone markedsføringsåret 2012 – og gi oss en enda bedre start på 2013. Vi krysser fingrene.

Med de aller beste ønsker om et godt nytt år til alle!

Med stø kurs inn i et spennende år

John Arne Ulvanadm. direktørFelleskjøpet Agri

Innhold

Mer og raskere bondenytte 8

Felleskjøpet og «Jul i Flåklypa» 10

Kretsmøter og ung bonde 12

Felleskjøpet tilbyr mentorordning 16

Brødimport truer norsk matkorn 18

Hasteordrer redusert med 24 % 22

Gjødselkampanje med rabatt 23

Felleskjøpet skal selge biogjødsel 24

Fettinnholdet øker med FORMEL ProFet 26

2012 – et godt maskinår 28

Sveitsisk mjølkeproduksjon 34

Når skal grisen slaktes? 37

Sortsforsøk på korn 38

10

18

28

3

På innsidaSamvirke

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems blad for FKA og skal inne holde fagstoff, være åpent for menings ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra øvrige landbruksorganisasjoner.Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad [email protected]ør: Oddrun Karlstad [email protected] Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880Journalist: Håvard SimonsenPostadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Redaksjonen avsl.: 21.01.2013 Neste nr. utkommer: 06.03.2013Foto forside: Felleskjøpet Agri

Tillitsvalgte i FKASTYRET:

Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260

Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530

Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324

Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

01 2013 108. årgang

Har du overtatt gård – bli medlem i Felleskjøpet!Medlemskap i Felleskjøpet er åpent for alle som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring. Som medlem oppnår du mange fordeler som vil bidra til en bedre økonomi for deg som bonde.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at det er anledning til å registrere medlemskap på øvrige som deltar aktivt i drifta av gården/foretaket. Dette gjelder i alle typer foretak som kan registreres som medlem, det vil si enkeltpersonsforetak, samdrifter av ulik organisering, aksjeselskaper og offentlige institusjoner som driver landbruksrelatert virksomhet.

• MedlemsbladetSAMVIRKE Som medlem får du gratis medlemsblad.

Her vil du finne intervjuer, reportasjer, produktnyheter, aktuelt fagstoff og næringspolitiske kommentarer.

• MånedensmedlemstilbudiSamvirke! Hver måned presenteres aktuelle

produkter som Månedens medlemstilbud i Samvirke.

• Nettportal–www.felleskjopet.no Aktuelle fagartikler fra en rekke fag-

områder, i tillegg til egen kundeportal der du eksempelvis kan bestille kraftfôr, samt få oppgitt kjøpshistorikk over egne kjøp.

• Etableringsbonus Er du nyetablert som gårdbruker? Da

vil du som medlem i Felleskjøpet få en etableringsbonus de tre første driftsårene – se egen sak.

• Nyhet!Fagligrådogoppfølging til unge brukere

Felleskjøpet tilbyr nå faglig bistand og oppfølging til unge brukere innen fagområdene fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering , bruk av maskiner og utstyr, likviditet/kreditt.

Hvordan melde seg inn som medlem?Å melde seg inn som medlem i Felleskjøpet kan du gjøre ved å kontakte tonnvareselger, FK-avdeling eller ta kontakt med kunde-tjenesten. Du vil da få tilsendt innmeldings-skjema som du fyller ut og sender inn. Dersom flere skal registreres på samme foretak må navnene på disse noteres på egen plass på innmeldingsskjemaet.

Du kan også fylle ut innmeldingsskjemaet som ligger på hjemmesiden – felleskjopet.no

Storfe 2013Fagkongressen Storfe 2013 arrangeres 1. og 2. februar på Telenor Arena. Det vil være et bredt sammensatt fagprogram med aktuelle temaer som er interessante for mjølk- og kjøttprodusenter.

Mer informasjon og finner du på www.storfekongressen.no

?

?

Send oss ny adresse!

Medlemsfordeler i Felleskjøpet

Meld inn endring om ny adresse til Kundetjenesten, tlf. 800 800 99, eller til: [email protected]

• Finansieringavgjødselogsåkorn Det er etablert en finansieringsordning

på gjødsel og såkorn gjennom Landkreditt Bank. Dette er et enkelt finansieringsopplegg for kjøp av gjødsel og såkorn fra FKA.

• Agrol–landbruketsfordelsprogram Som medlem i Felleskjøpet er du

berettiget til å benytte deg av flere gode rabattavtaler hos Agrol, bla på drivstoff hos Statoil og Shell.

For andre fordeler hos Agrol – se Agrols nettside www.agrol.no eller ta kontakt på 815 24 765 eller e-post; [email protected].

• Eventuellbonus/etterbetaling Årsmøtet fastsetter eventuell etterbetaling

etter forslag fra styret, og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt kornleveranse.

• Eventuelltildelingmedlemskapitalkonti Årsmøtet fastsetter eventuell tildeling

til medlemskapitalkonti etter forslag fra styret og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt for kornleveransene.

4 Samvirke 012013

Stem på

«Bønder i by’n»

2. februar

kl 22.15

5

6 Samvirke 012013

Stem på«Bønder i by’n»2. februar

Husk å stemme

Lørdag 2. februarkl 22.15 på TV 2.Gi din stemme tilden norske bonden!

– Filmen ble laget takket være stor dugnadsinnsats. Bli med og ring nummeret

som gir Felleskjøpet og «Bønder i by´n» din stemme,

sier Henrik Thoresen.

– Bli med og stem på den norske bonden,

oppfordrer Siw Hauge.

Gullfisken er en publikumspris for reklamefilmer vist på de kommersielle TVkanalene i Norge. De tolv nominerte filmene er valgt ut av en jury som kårer en såkalt Sølvfisk hver måned gjennom året. Avstemningen og utdelingen av

prisen skjer i en direktesendt TVsending på TV 2, den 2. februar. Det er seerne som stemmer frem sin favoritt under sendingen,

og vinnerfilmen blir kåret til årets Gullfisk.– Vi oppfordrer alle til å ringe

inn og stemme på filmen. Hvis «Bønder i by’n» vinner, er dette en fin måte å synliggjøre den norske bonden på, sier direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging, Siw Hauge.

Felleskjøpets film «Bønder i by’n» ble kåret til Sølvfisk i mars 2012.

Siden filmen ble lagt ut på YouTube i mars 2012 har den blitt sett over 70 000 ganger. Kampanje.no skrev en sak om at Felleskjøpet vant Sølvfisken i mars, og denne saken ble mest lest av alle saker på nettstedet i hele 2012. Dette tyder på at filmen slår an også blant markedsfolk.

– En stor takk til alle medlemmene våre som stilte opp med traktorer og utstyr til innspillingen av Felleskjøpets reklamefilm. Takket være denne dugnadsinnsatsen fikk vi laget en film med en mektig åpnings- og avslutningsscene som har blitt lagt merke til også utenfor landets grenser. La oss nå oppfordre alle til å være med på en ny dugnad: Ta frem telefonen og ring inn på det nummeret som gir Felleskjøpet din stemme, sier Henrik Thoresen, direktør Divisjon Handel.

Felleskjøpets reklamefilm «Bønder i by’n» har fått svært positive tilbakemeldinger fra seerne. 2. februar kåres årets Gullfisk på TV 2. Prisen blir delt ut til den beste TV-reklamen i 2012, og er en prestisjefylt pris som får stor oppmerksomhet blant seerne.

7

Samvirke møter Enger til en oppsummering av fjoråret før fasiten i form av regnskapet er klar. Han tar derfor forbehold om å komme tilbake til detaljene når regnskapet foreligger.

– Tatt i betraktning at 2012 var det andre året på rad med vanskelige vær og vekst forhold for store deler av landbruket, synes jeg det er grunn til å si seg fornøyd. Slik resultatet nå tegner, mener jeg det gir

grunn lag for å foreta en etterbetaling som jeg tror medlemmene kan si seg fornøyd med. Men detaljene må vi drøfte nærmere, sier Enger. Styret skal etter planen godkjenne regnskapet 14. februar.

– Mer og raskere bondenytte– Felleskjøpet har styrket sin konkurransekraft og omdømme, sier Einar Enger i sin oppsummering av 2012. Han mener selskapet lykkes bra med å skape bondenytte. Men det er ingen rom for hvileskjær. – Vi ønsker oss mer av det samme – og enda raskere, sier styrelederen.

■ Håvard Simonsen

FULL TILSLUTNING: – Styret holder fanen med Bondenytte høyt. Jeg opplever at eierne har gitt full tilslutning til det retningsvalget vi har tatt. Vi skal fortsette i samme retning, og med ytterligere kraft i 2013, sier styreleder Einar Enger.

8 Samvirke 012013

Som så mange andre, lot også Enger seg begeistre av reklamefilmen som ble sluppet i mars.

– Den har vært med på å styrke Felleskjøpets omdømme generelt i samfunnet og bidratt til å sette Felleskjøpet på kartet, sier han.

Bondenytte– Noe av det viktigste styret arbeider med, og det vi er mest opptatt av, er at den strategien vi har lagt for Felleskjøpet de neste årene faktisk blir etterlevd og fulgt opp. Noe kan settes raskt ut i livet, mens tyngre grep nødvendigvis må ta noe lengre tid. Jeg opplever imidlertid at vi har god fremdrift. Og styret har ikke tatt en eneste strategisk beslutning i 2012 som ikke er forankret i strategiplanen, sier Enger.

Han viser til at strategien har fått stor oppslutning blant medlemmene.

– Overskriften er bondenytte og den fanen holder styret høyt. Jeg opplever at eierne har gitt full tilslutning til det retningsvalget vi har tatt. Jeg mener vi nå bare skal fortsette i samme retning, og med ytterligere kraft i 2013, sier Enger.

Handle, ikke venteEnger mener det haster med å gjennomføre de endringer som er varslet i oppfølging av strategien.

– Jeg er overhode ikke bekymret for utviklingen på kort sikt, men det er vanskeligere å trekke skarpe og entydige konklusjoner om de langsiktige forutsetningene for å drive jordbruk i Norge. De synes å være i bevegelse. Dette påvirker også Felleskjøpet. Vi skal tilpasse oss til en framtid som vi ikke riktig vet hvordan blir. Da er det min erfaring at det er viktigere å handle enn å vente. Mye av det vi skal gjøre, haster det å få gjort. Jeg oppfordrer alle til å ta ansvar for å gjennomføre prosjekter som settes i gang, fra de små til de store og komplekse, sier Enger.

Store volumer, lave marginerEnger gleder seg over den sterke økningen Felleskjøpet har hatt i kraftfôrsalget i 2012.

– Jeg mener Felleskjøpet må sørge for å ha høye markedsandeler på de fleste, aller helst alle, viktige produktområder. Det er ingen tvil om at markedsandelene våre på kraftfôr var blitt for lave. Derfor satset vi tungt for å gjøre noe med dette i 2012, og det har gitt oss sterk framgang. Men full effekt av de virkemidlene som er tatt i bruk og kundene vi har fått, vil vi først se i 2013. På de tunge volumproduktene har vi klart å holde marginene nede, slik at fakturaene som kundene har fått har krympet litt i forhold til hva de ellers ville vært. Dette vil vi bygge videre på i 2013. Effektiviseringen gjennom Samkjørtprogrammet er budsjettert å gi hele 75 millioner kroner i lavere kostnader i år, men dette kommer ikke av seg selv. Det vil ligge mange kraftfulle arbeidstimer bak for å få dette til. Samtidig vet vi at den generelle kostnadsstigningen i Norge fortsatt vil være sterk, sier Enger.

Styret vedtok i 2012 å investere i ny og utvidet kraftfôrfabrikk på Kambo.

– Her får vi et anlegg med stor kapasitet og teknologi som vil gi fôr med høy og stabil kvalitet. Beregninger viser at det er slike stordriftsfordeler i kraftfôrproduksjonen at dette må Felleskjøpet gjennomføre så raskt som overhode mulig, for å være den markeds lederen som vi ønsker, sier Enger.

– Den andre grunnleggende industribeslutningen i 2012 var vedtaket om å avvikle matmelproduksjonen i Skien og bygge ny mølle i Larvik. Investeringene på Kambo og i Larvik vil styrke konsernets konkurransekraft på lang sikt og er en forutsetning for å nå ambisjonene i strategiplanen, understreker Enger.

Slåss for bedre økonomiEnger varsler at Felleskjøpet vil fortsette å kjempe for å bedre bøndenes betingelser.

– Økonomien varierer noe mellom ulike produksjoner, men generelt er økonomien i norsk landbruk for svak. Dette har ikke styret i Felleskjøpet tenkt å gi seg på, et arbeid vi selvfølgelig vil drive sammen med faglagene. I fjor kjørte vi fram den svake kornøkonomien og det er allerede nå grunn til å signalisere at dette fortsatt gjelder. Jeg føler at vi i 2012 har sett økt forståelse for disse utfordringene. Det er en forutsetning for å kunne gjøre noe, men det er lang vei fram, innrømmer Enger.

Han mener det er grunn til å være fornøyd med omleggingen og styrkingen av ordningen med frakttilskudd for kraftfôr i forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør.

– Selv om vi ikke fikk full uttelling for det vi ba om, ser jeg endringene som en svært god begynnelse, sier han.

Han er også glad for at Stortinget fikk på plass en ny melding om landbruket.

– Fra Felleskjøpets side har vi gitt uttrykk for at vi er relativt godt fornøyd med innholdet. Meldingen varsler volumvekst for norsk landbruk og understreker at vi trenger markedsregulering og at reguleringsoppgaven skal ligge hos de økonomiske organisasjonene, sier han.

Ved inngangen til valgåret 2013 synes Enger det er vanskeligere enn på lenge å spå om mulighetene for norsk landbruk.

– Det avhenger av to sentrale forhold. For det første utviklingen internasjonalt og i verdens matvaremarkeder, og for det andre den politiske viljen til å satse på landbruk i Norge. Her er det ulike politiske syn, så får folk tenke selv, sier han.

«Styret er opptatt av at strategien blir fulgt opp.Noe kan gjøres raskt, mens tyngre grep nødvendigvis må ta lengre tid.»

9

KRISE: Flåklypa er i ferd med å snø ned. Solan og Ludvig må ta ansvar da Reodor er forsvunnet. (Foto: Oddrun Karlstad).

SNØ INNE: Også inne i huset til Reodor er det snø.(Foto: Christin Pettersen).

FORSVINNER: Reodor Felgen forsvinner. Noen må ta ansvar. (Foto: Christin Pettersen).

SENTRALT: Felleskjøpet er en sentral aktør i Flåklypa-filmen. (Foto: Oddrun Karlstad).FELLESKJØPET: Ikke noe Felleskjøp uten en FK-mann. (Foto: Christin Pettersen).

GUTTA PÅ TUR: Solan og Ludvig i fri flyt.(Foto: Christin Pettersen).

10 Samvirke 012013

– Vi fortsetter den gode trenden med å profilere Felleskjøpet. Først var det «Bønder i by’n» på tv, nå er vi med i «Jul i Flåklypa». Det skal godt gjøres å finne noe norskere enn Aukrust sine Flåklypafortellinger. Der passer Felleskjøpet perfekt, sier Henrik Thoresen, direktør Handel.

Merkevaren Felleskjøpet synes etter hvert i mange settinger; Hunderfossen, «Bønder i by’n», effekter i tvprogrammer og nå altså «Jul i Flåklypa».

– I løpet av vår 117årige historie har vi vært til stede for norske bønder og forbrukere over det ganske land. Nå ønsker vi å ta steget litt videre. Det begynte med Traktorbanen på Hunderfossen, vi har bidratt med effekter i for eksempel Jakten på kjærligheten, og at vår profilfilm «Bønder i by’n» skal nå konkurrere om Gullfisken 2012. Nå satser vi gjennom Flåklypa-filmen for å bygge enda sterkere plattform for merkevaren Felleskjøpet, forteller Thoresen entusiastisk.

– At Felleskjøpet har vært en betydelig aktør i samfunnet var også en av årsakene til at Maipo Film valgte oss som samarbeids partner. Vi har et særpreg som på mange måter kan sammenlignes med Kjell Aukrust sin verden. Så vi gleder oss til at unge og voksne i alle aldre skal på kino i november. For de som ikke får sett den på kino, vil det bli anledning på høstens Bedre Landbruk. I tillegg vil den senere bli vist på TV 2, påpeker Thoresen.

Felleskjøpet i Flåklypa– det er bra, det…Felleskjøpet Agri er en samarbeidspartner med Maipo Film om filmen «Jul i Flåklypa». At Felleskjøpet ble valgt er et resultat av at organisasjonen står for et norsk særpreg og at vi har hatt en tilstedeværelse i by og bygd gjennom mange år.

■ Oddrun Karlstad

I november kommer filmen «Jul i Flåklypa» på kino. Handlingen er tatt fra Kjell Aukrusts bok «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa». Felleskjøpets butikk, snøfreser med FKlogo og en FKmann har sentrale roller i filmen.

Handlingen foregår i Flåklypa sentrum der det også er en Felleskjøpetbutikk, laget etter god Aukruststil og –ånd. Utenfor butikken står det en FK Reodor Felgensnøfreser – meget godt synlig. Imidlertid havner Reodors snøkanon i hendene på redaktøren av «Flåklypa Tidende» – Frimand Pløsen. Hans største ønske er at

Flåklypa skal sikre seg ny snørekord. Men ingen oppgaver for store og ingen for små for Solan og Ludvig. De tar saken i egne hender og redder Flåklypa fra å snø ned. For som Ludvig sier: – Å tukle med naturen – det er fali´ det …

I denne filmen har produsentene gått tilbake til Kjell Aukrust sine figurer på tegninger i den originale boka. Dukkene er ganske like de som Ivo Caprino lagde til Flåklypa Grand Prix, men det er likevel noen små forskjeller. Det er også nye stemmer på dukkene i denne filmen – se faktaboks.

Solan, Ludvig og Felleskjøpet redder Flåklypa-julDet er snart jul i Flåklypa, og alle gleder seg til ei snørik og trivelig jul. Reodor Felgen har laget snømaskinen som skal sikre hvit jul i bygda. Men så – forsvinner Reodor, og så forsvinner snømaskinen. Solan og Ludvig må ta affære for å redde Flåklypa fra verdens verste snøstorm!

FaKta«JulIFlåKlypA»

Premiere: 8. november 2013

Budsjett: 25 millioner

Dukkene er designet i Norge og produsert i Nederland

Opptakstid: 42 uker

Produsenter: Maipo Film, Qvisten Animation, Kari og Kjell Aukrusts stiftelse

Samarbeidspartnere: Felleskjøpet Agri, Nortura og Posten

Regissør: Rasmus A. Sivertsen

Produsent: Cornelia Boysen

Manusforfatter: Karsten Fullu

Stemmer:

Reodor Felgen – Trond Brænne Ludvig – Trond Høvik Solan – Kari-Ann Grønsund Frimand Pløsen – Kåre Conradi Melvin Snerken – Jon Brungot Presserobot – Anders Bye

FORSVINNER: Reodor Felgen forsvinner. Noen må ta ansvar. (Foto: Christin Pettersen).

11

Dette sier Berit Norstrøm, årsmøteutsending fra Steinkjer, og er selv et eksempel på at unge bønder engasjerer seg i organisasjons arbeid.

– For meg er det viktig å få fram forskjellen på Felleskjøpet og andre leverandører. Den eneste som inviterer

sine medlemmer og kunder til kretsmøte for å si sin mening, er faktisk Felleskjøpet! Kretsmøtene er en viktig møteplass, men de blir naturlig nok noe mer formelle enn eksempelvis slike samlinger som vi hadde på Steinkjer. Det vil vel uansett være slik at det er lettere og mer interessant

å møte opp også på kretsmøtet for de medlemmene som kjenner Felleskjøpet Agri litt fra før, og i tillegg kjenner noen av de andre som tenker å møte på kretsmøtet. Engasjement er viktig på alle arenaer, og medlemsengasjementet er på mange måter Felleskjøpet Agri sin viktigste kapital.

Det er viktig at Felleskjøpet Agri sentralt iverksetter tiltak med å få med de yngre brukerne. I dagens samfunn overøses man av informasjon fra alle hold. Nettopp derfor er det viktig for Felleskjøpet Agri å bryte denne lydmuren for å fortelle om hva samvirket er og hva det kan gjøre for deg som bonde. Like viktig er det å følge opp dette lokalt!

Med bakgrunn i dette tok Berit Norstrøm initiativ til et møte med unge bønder på Felleskjøpets avdeling i Steinkjer. Sammen med styremedlem Harald Lein, regionsjef Kristin Wibe og ansatte ved avdelingen, ble de unge bøndene invitert til en uformell sammenkomst.

Følge opp lokalt– Det var et poeng for oss å få til denne samlingen for å vise medlemmene at sentrale tiltak følges opp lokalt. Det er viktig å synliggjøre forskjellene mellom Felleskjøpet og andre leverandører,

Bare samvirket har kretsmøter!– Kretsmøtet er en viktig arena også for unge bønder, men terskelen er tradisjonelt litt høy for de unge til å delta på formelle møter. Jeg vil imidlertid oppfordre sterkt til at foreldre som skal delta på kretsmøtet, tar med seg sønner og døtre på møtet, enten de har tatt over gården eller ikke! Og hvorfor ikke invitere med deg en ung bruker på nabogården også?

■ Odd Einar Brattset, organisasjonskonsulent, Felleskjøpet

Ung bonde-strategien er riktig og viktig

ENGASJERT: Berit Norstrøm, årsmøteutsending og ung, engasjert bonde, tok initiativ til å samle unge bønder i Nord-Trøndelag. Hun oppfordrer alle til å engasjere seg gjennom kretsmøtene. Berit har for øvrig sydd sin egen flotte Felleskjøp-bunad av den tradisjonelle Felleskjøp-dressen.

12 Samvirke 012013

for derigjennom å skape en eierfølelse blant medlemmene. Et opplegg der medlemmer treffer en del sentrale ansatte fra flere produkt områder, ikke minst for å bli litt kjent med hverandre, viste seg å treffe godt. I alle fall hvis man skal dømme etter tilbakemeldinger fra medlemmer og ansatte.

– Vi har hatt en trivelig og nyttig kveld, var omkvedet etter møtet. Tanken er å få til minst ett årlig uformelt treff utenom kretsmøtet.

Styrken til samvirket skal være nær kontakt med de som er medlemmer og kunder. Derfor bør vi lokale tillitsvalgte være opptatte av at medlemmene kjenner oss og de ansatte på hver avdeling. Det er lettere å snakke med en man kjenner både navn og ansiktet på, enn om man bare har navnet og en stemme i telefonen. En av hovedstyrkene til Felleskjøpet Agri er muligheten til denne direkte dialogen, påpeker Norstrøm.

Oppfordrer også andre områder– Jeg vil i høyeste grad oppfordre tillitsvalgte i andre områder til å arrangere slike uformelle treff. Etter mitt skjønn er dette en av de viktigste oppgaver vi som tillitsvalgte har. Det er vi som må ta initiativ, og så må vi ha litt hjelp fra ansatte lokalt. Dette gikk kjempefint hos oss på Steinkjer, og jeg tror det vil være bra for Felleskjøpet Agri hvis vi klarer å sende stafettpinnen med medlemskvelder for unge medlemmer rundt hele landet! Her er det bare for flere å hive seg frampå, oppfordrer Norstrøm. –VilblitattpåalvoridetdagligeOtto Erlend Gregersen, ung bonde på gården Hollås Søndre i Steinkjer, synes også det er viktig med slike uformelle samlinger som den på Steinkjer.

– Dess flere treffpunkter dess bedre, er hans umiddelbare reaksjon når vi spør om hans syn på lokale samlinger for unge bønder.

Han mener videre at invitasjonen i forbindelse med Agroteknikk også er et positivt tiltak for å få med yngre bønder i Felleskjøpet. – Ja, i høyeste grad, slike arrangementer trigger oss unge.

Strategien med å engasjere yngre bønder er viktig, men enda viktigere er det å bli «sett» og tatt på alvor i den daglige kontakten. – Jeg tror det er litt lettere å bli oversett som yngre bruker enn eldre, så der har nok Felleskjøpet en jobb å gjøre. Likedan er det naturligvis viktig at man også er konkurransedyktig på pris og kvalitet, framholder han.

Avslutningsvis, og uoppfordret, skryter han av at Felleskjøpet har gjort store framskritt med å ta i bruk nye medier, og nevner både Facebook og Twitter.

– Og reklamefilmen som ble laget i fjor var skikkelig bra, noe av det beste som er laget, ifølge han!

Denne oppfordringen kommer fra styremedlem Harald Lein, som var en av de som møtte unge bønder i Steinkjer.

– Det er viktig å huske på at Felleskjøpet er den strategiske innkjøpspartneren som over en generasjon vil kunne gi unge bønder den beste garantien for at de samlede driftskostnadene i gardsdrifta blir lavest mulig. Ved å engasjere seg tidlig i medlems organisasjonen, enten som ordinært medlem eller ved å ta på seg tillitsverv, vil en kunne være med å styre og lede sin egen strategiske innkjøpspartner slik at den blir mest mulig slik en selv ønsker den skal være, sier Lein, og fortsetter:

– Møter du opp på kretsmøtet i Felleskjøpet, vil du på en direkte måte kunne påvirke ditt syn på hvordan Felleskjøpet bør drives lokalt, regionalt og sentralt. Hvis en i tillegg tar på seg tillitsverv, vil en også lære mye nytt og spennende, og bli kjent med mange nye interessante bønder.

Han gir også honnør til tiltak som samlingen på Steinkjer.

– Jeg fikk flere gode innspill til hvordan Felleskjøpet bør drives slik at det blir et bedre redskap for dem. Flere

var bl.a. opptatt av at kraftfôr må kunne leveres hele døgnet, og at fôret må være billigst for dem som er mest fleksibel på mottakstidspunktet. En slik samling er i tillegg en meget fin måte å vise de unge bøndene at Felleskjøpet lokalt virkelig

er opptatt av å prioritere dem og deres situasjon, avslutter Harald Lein.

Oversikt over alle kretsmøtene finner du på sidene 1415 i dette nummeret av Samvirke. Du finner også oversikten på vår hjemmeside: www.felleskjopet.no

Ung bonde – engasjer deg!

VIKTIG BUDSKAP: Harald Lein, Berit Norstrøm og Otto Erlend Gregersen har et viktig budskap til unge bønder: Engasjer deg! Det er gjennom engasjement du kan være med og styre din egen framtid som bonde.

13

Kretsmøter i FelleskjøpetÅrets kretsmøter i Felleskjøpet starter 18. februar og avsluttes 20. mars. Invitasjoner sendes separat i posten. Møtene vil også bli minnet om via sms noen dager før de finner sted.Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter!

SOGN OG FJORDANE19. feb 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal,

ÅrdalEikum Hotel, Hafslo 20.00

26. feb 929 Bremangerøy, Svelgen, Flora Quality Hotel, Florø 12.00924 Askvoll Quality Hotel, Florø ”

26. feb 925 Naustdal, Førde, Jølster, Gaular Rica Sunnfjord Hotell 20.0027. feb 923 Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord Yndestad Gard, Guddal 11.0027. feb 927 Stryn Hotell Alexandra, Loen 20.0028. feb 926 Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid Nordfjord Hotel 20.0028. feb 928 Gloppen Gloppen Hotel 11.0001. mars 922 Balestrand, Vik Kviknes Hotel, Balestrand 11.00

HORDALAND

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.18. feb 911 Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll,

Sund, Fjell, Øygarden, SamnangerFelleskjøpet Åsane 11.00

18. feb 912 Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Felleskjøpet Åsane 20.00

19. feb 913 Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Felleskjøpet Åsane 11.0019. feb 916 Kvam Hardangerfjord Hotell,

Øystese20.00

20. feb 914 Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Voss Jordbruksskule 11.0020. feb 915 Tysnes, Kvinnherad, Fusa Eikelandsosen Bedehus 20.00

TELEMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.27. feb 832 Notodden, Hjartdal, Tinn Tinnsjø Kro 19.0013. mars 811 Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome

(til Ulefoss), Kragerø, DrangedalThon Høyers Hotel, Skien 18.30

14. mars 821 Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Morgedal Hotel 19.00823 Vinje, Tokke ” 19.00

14. mars 831 Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss) Bø Hotel 11.00

VESTFOlD

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.07. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal Hos Erik Mathisen 19.0012. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu,

StokkeVåle samfunnshus 19.00

” 724 Re, Horten, Holmestrand, Hof ” 19.00

BUSKERUD

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.25. feb 611 Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Rødberg Hotell 19.0026. feb 613 Kongsberg, Flesberg Felleskjøpet Kongsberg 19.0028. feb 615 Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken,

Hurum, Asker, BærumHaugestad, Lier 19.00

06. mars 621 Ringerike, Hole, Krødsherad Benterudstua 19.0011. mars 631 Hol, Ål Torpomoen 19.0011. mars 632 Gol, Nes, Hemsedal, Flå Felleskjøpet Gol 11.0015. mars 622 Modum, Sigdal Eikvang, Simostranda 19.0015. mars 614 Øvre Eiker, Nedre Eiker Fossesholm Herregård,

Vestfossen18.00

OPPLAND

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.25. feb 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land,

Søndre LandBjørnen, Odnes 19.30

26. feb 521 Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Valdres Gjestegård523 Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal ” 19.00

27. feb 531 Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Felleskjøpet Lillehammer 11.30

27. feb 534 Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron Rudi Gard 19.3005. mars 512 Vestre Toten, Østre Toten Gran Gård 19.0018. mars 532 Gausdal Samfunnskafeen,

Segelstad Bru 11.30

18. mars 616 Gran, Lunner, Jevnaker Hadeland Gjestegård 19.0019. mars 541 Sel, Vågå Felleskjøpet Otta 19.0019. mars 543 Lom, Skjåk Skjåk Turistheim 11.3020. mars 544 Dovre, Lesja Toftemo Turiststasjon 11.30

HEDMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.05. mars 414 Åsnes, Våler, Grue Heia Hotel 19.0006. mars 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog,

KongsvingerVinger Hotel 19.00

13. mars 421 Ringsaker (unntatt Brøttum) Tingvang 19.0014. mars 424 Vang, Hamar, Løten, Stange Bjørke 19.0018. mars 441 Folldal, Alvdal, Tynset Taverna Alvdal 12.0018. mars 443 Os, Tolga Trollkroa, Os 19.3019. mars 431 Elverum, Åmot, Trysil Trysil-Knut Hotel, Trysil 19.0019. mars 433 Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal Glommenbygget, Koppang 12.00

AKERSHUS

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.11. mars 211 Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski,

OppegårdFolkvang selskapslokale, Frogn

19.00

12. mars 212 Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

Felleskjøpet Kløfta 19.00

13. mars 221 Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta 19.00

ØSTFOLD

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.07. mars 111 Halden, Aremark Kaserna Fredriksten

festning19.00

05. mars 114 Rakkestad Bøndenes Hus, Rakkestad 19.0018. mars 112 Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde,

Rygge, Moss, VålerRica Saga Hotel, Sarpsborg

19.00

19. mars 121 Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet Mørk Golfbane 19.0020. mars 122 Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og

RømskogFelleskjøpet Mysen 19.00

14 Samvirke 012013

Kretsmøter i Felleskjøpet

FINNMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.20.-21. feb

039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest

Rica Karasjok Hotel 11.00

20.-21. feb

040 Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok


20.-21. feb

041 Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg


TROMS

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.18. feb 037 Tromsø, Karsøy og Lyngen Scandic Hotell, Tromsø 11.0019. feb 038 Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy Sørkjosen Hotel 12.0018. mars 036 Balsfjord og Storfjord Malangen Brygger 11.00

19. mars 033 Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

20. mars 034 Salangen, Dyrøy og Bardu Salangen Kulturhus, Lysthuset

11.00

20. mars 035 Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotel 20.00

NORDLAND

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.11. mars 023 Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Felleskjøpet Brønnøysund 19.0011. mars 027 Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt

ØresvikØrnes Hotell 11.00

12. mars 028 Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Fauske Hotel 11.00

12. mars 024 Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy HIAS, Sandnes i Sandnessjøen 11.3012. mars 025 Vefsn, Grane og Hattfjelldal Hos Siri og Tor

Stabbforsmo, Trofors19.30

13. mars 029 Steigen, Hamarøy og Tysfjord Dyping Grendehus, Steigen 11.3013. mars 026 Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy

og området Øresvik i RødøyStenneset Prestegård 11.00

14. mars 030 Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad 11.00

15. mars 031 Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel 12.00

19. mars 032 Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

NORD-TRØNDELAG

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.28. feb 013 Stjørdal og Meråker Quality Hotel, Stjørdal 19.3006. mars 014 Levanger og Frosta Backlund Hotell 19.0007. mars 016 Steinkjer, Snåsa og Verran

unntatt VerrabotnMære Landbruksskole 10.30

07. mars 017 Mosvik og Inderøy unntatt Røra Stiklestad Nasjonale Kultursenter

19.00

015 Verdal og Røra i Inderøy ” ”11. mars 022 Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt

LundKolvereid Fjordhotell 11.00

19. mars 020 Høylandet og Overhalla Høylandet Skysstasjon 11.0019. mars 019 Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy

kommuneNamsen Motorhotell, Spillum

19.30

20. mars 021 Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Limingen Gjestegård, Røyrvik 11.0020. mars 018 Namdalseid, Flatanger, Osen og

Bessaker i Roan kommuneSolhaug Grendehus, Namdalseid

19.30

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.18. feb 001 Surnadal og Rindal Vårsøg Hotel, Surnadal 11.0018. feb 002 Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika Bårdshaug Herregård 19.3019. feb 004 Hitra og Frøya Hitra Frivilligsentral 11.0019. feb 003 Hemne og Snillfjord Hemne Hotell 19.3020. feb 007 Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran Skaugdal Grendahus 19.3021. feb 005 Agdenes, Ørland og Bjugn Ørland Kysthotell 11.0021. feb 006 Åfjord og Roan Fosen Fjordhotel, Åfjord 19.3026. feb 009 Røros og Holtålen Røros Rehabiliteringssenter 19.3026. feb 010 Midtre Gauldal Støren Bageri og Vegkro 11.0027. feb 008 Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Skifer Hotel, Oppdal 11.0027. feb 011 Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik

og BuvikaFelleskjøpet Tunga 19.30

28. feb 012 Selbu og Tydal Camp Eggen, Selbu 11.00

MØRE

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.04. mars 945 Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog,

VestnesFelleskjøpet Ålesund 20.00

05. mars 948 Sykkylven, Stranda Stranda Hotel 20.0005. mars 947 Hornindal, Sunnylven Tronstad Grendahus 19.3005. mars 942 Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Muritun 11.0006. mars 946 Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy,

Haram fastland, Harøy, FjørtoftGunnabuda Longva 11.00

06. mars 944 Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Sunnmøre Folkehøgskule 20.0007. mars 943 Vanylven Eidsåtun 11.0007. mars 941 Volda, Ørsta Volda Turisthotel 20.00

15

Målgruppen for mentorordningen er nye bønder før, under og etter en periode med nyetablering. Ordningen er selv inne i en oppstartsfase og ikke alle brikkene er falt på plass ennå.

– Vi har fram til nå drevet i utstrakt grad

med rådgiving. Det nye er at vi nå jobber spesifikt mot denne målgruppen, forteller Jan Kollsgård, direktør Medlem.

– Det at vi nå får satt dette i system, og at vi går ut med tilbudet til alle nyoppstartede bønder er nytt, fortsetter han.

Tett oppfølging fra Felleskjøpets sideTilbudet om en mentorordning går altså ut til alle nyoppstartede bønder, og innebærer en tett oppfølging fra Felleskjøpets side. Ordningen innbefatter rådgivning innen fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering, bruk av maskiner og utstyr, samt produksjonsøkonomi/likviditet/kreditt.

– Vi vil utgjøre en trygghet for bonden i en oppstartsfase som kan være preget av usikkerhet. Gjennom mentorordningen vil bonden bli kjent med og nyte godt av vår brede faglige kompetanse. Vi vil vise at vi er bondens naturlige samarbeidspartner, forteller Kollsgård.

Fagkonsulenten er hovedkontaktMentor og hovedkontakt mot Felleskjøpet vil være fagkonsulenten på bondens hovedproduksjon. For husdyrprodusenter vil det i all hovedsak være fagkonsulent på kraftfôr, mens for rene planteprodusenter blir det både fagkonsulenter i feltet og selgere i butikk. I tillegg til egen rådgivning har mentoren ansvar for koordinering av kontakt på øvrige områder. Dette vil i praksis bety, at hvis den unge melkebonden trenger en ny traktor, vil fagkonsulenten sørge for at vedkommende kommer i kontakt med den aktuelle maskinselger som igjen håndterer den biten.

– En vinn-vinn-situasjonKartlegging av nye, mulige medlemmer gjøres regionalt av de respektive

FAG: GJØDSEL

Faglig oppfølging av nye bønderFelleskjøpets nye mentorordning for unge bønder trådde i kraft fra nyttår. Gjennom tett oppfølging og rådgivning, vil Felleskjøpet gjøre sitt beste for at bonden lykkes i oppstartsfasen.

■ Roger Høyem, informasjonskonsulent, Felleskjøpet

FAGKUNNSKAP: – Felleskjøpet vil bidra med vår faglige kompetanse i oppstartfasen for nye bønder, sier Jan Kollsgård, direktør Medlem.

16 Samvirke 012013

regionsjefene. Videre vil de ha ansvar for å tildele hovedkontakt for den enkelte bonde, samt oppfølging av hovedkontaktene.

Regionsjef i region 6, SteinErik Cedergren, ønsker mentorordningen hjertelig velkommen, og tror den vil gi mye tilbake til Felleskjøpet også.

Verdifullmentorordning– Vi er ute etter å gi nye bønder en mest mulig sømløs opplevelse i deres samarbeid med Felleskjøpet. Dette krever en del av oss som organisasjon, som i lengden vil styrke Felleskjøpet, forteller Cedergren.

– Mentorordningen vil være av stor verdi for den nyoppstartede bonden, men også for Felleskjøpet. En slik ordning vil bidra til å synliggjøre bondens behov i enda større grad, og den vil tvinge organisasjonen til å samhandle enda bedre på tvers av og innenfor de enkelte divisjonene. Det tverrfaglige samarbeidet vil bli bedre. Dette er en vinnvinnsituasjon, sier Cedergren.

Flere samlinger– Gjennom å tilby ytterlige samlinger for de nyoppstartede, vil de kunne dele erfaringer seg i mellom og samtidig gi oss tilbakemeldinger på hva som er bra og ikke. Nye bønder vil bidra til at Felleskjøpet justerer seg, tilpasser seg og utvikler seg, utdyper han.

For å kvalitetssikre rådgivningen vil det etableres rutiner både for bonde og for Felleskjøpet.

– Noe av det aller viktigste ved oppstarten er å få innarbeidet rutiner. Her skal vi hjelpe bonden med å få rutinene på plass, og følge opp at de blir gjort, forteller regionsjefen.

Gjennom oppfølgingsplaner og jevnlig rapportering skal dette kvalitetssikres internt.

Kunnskap om drifta– Men nyetablerte bønder er ingen homogen gruppe når det kommer til erfaring og kunnskap om gårdsdrift, og behovene der ute er ulike. Hvordan vil Felleskjøpet ta høyde for dette?

– Det er klart at mange nye bønder har stor kunnskap om drifta, og har dermed mindre behov for rådgivning. De som har vokst opp på gården og overtar etter mor og far, kjenner nok godt til drifta og vil ha mindre utfordringer knyttet til den. Men vi ønsker uansett å tilby et minste felles opplegg for alle nyoppstartede, så

vil en videre kartlegging hos den enkelte bonde avdekke ytterlige behov. For eksempel er det mange av dem som overtar gården som ønsker å utvide driften, og da vil Felleskjøpets rådgivning og brede kompetanse komme godt med, utdyper Cedergren.

Det er rundt 400 nye bønder pr. år i Norge. Sentralt i arbeidet for å kartlegge og finne fram til disse, sitter Kjell Magne Størseth, markedsanalytiker i Felleskjøpet. Hver måned går han gjennom lister fra Brønnøysundregistrene, med oversikt over nyoppstartede bønder. Etter gjennomgang distribueres disse ut i organisasjonen for oppfølging.

– Gjennom å få satt dette i system, sikrer vi oss en høyere kvalitet på kundeoppfølgingen av unge bønder, sier Størseth.

Videre peker han på at unge bønder vil mye og har stor innsats og arbeidsvilje.

– Noen jobber gjerne opp mot 16 timer i døgnet. Men dette holder i en tre ukers tid, så begynner man å miste fokus på kjernevirksomheten og inntektsgrunnlaget. Gjennom tett oppfølging fra mentors side, vil vi sikre oss at bonden virkelig følger anbefalingene/veiledningen fra oss, forteller Størseth engasjert.

– Tilbakemeldingen vi får fra unge bønder er enkel: De ønsker konkrete

råd og beskjed om hvordan ting skal gjøres i drifta. Dette vil vi gi dem gjennom mentorordningen. Det er klart at i dag er marginene såpass små for om bonden lykkes med produksjonen eller ikke, derfor er denne ordningen viktig. Gjennom denne ordningen hjelper vi bonden til å ha marginene på sin side, avslutter Kjell Magne Størseth.

Høyere kvalitet på oppfølging av unge bønder

SKAL HJELPE: –Vi skal hjelpe nye bønder å få rutinene på plass, forteller regionsjef i region 6, Stein-Erik Cedergren.

17

Brødimport truernorsk matkornHvis importen av brødvarer fortsetter å øke som nå, vil vi med normale avlinger få overskudd av norsk matkorn allerede om 3-5 år. Nå foreslår Norske Felleskjøp å gi matkorntilskudd bare til norsk matkorn. Det vil nær doble effekten av matkorntilskuddet og bedre konkurransekraften til norsk korn, mel og brødvarer uten behov for større statlige bevilgninger.


HARD KOST: Adm. direktør Lars Fredrik Stuve og Norske Felleskjøp foreslår tiltak for å styrke norsk korn, mel og brød i konkurransen mot den sterkt økende importen av brød og bakevarer.

18 Samvirke 012013

Norske Felleskjøp la rett før jul fram en ny utredning om konkurransesituasjonen for matmelprodusentene og bakerinæringen i Norge. Bakgrunnen er den sterke økningen i importen av brød og bakevarer og tilsvarende reduksjon i produksjonen av matmel i Norge. Økningen i importen startet for alvor fra 1994 og er forsterket fram til i dag. I 10årsperioden fra 2001 til 2011 ble importen fordoblet fra 67 til 134 millioner kilo. I samme periode har matmelmøllene redusert sitt forbruk av matkorn fra 392 000 til 342 000 tonn. Importen utgjør nå 24 prosent av det totale forbruket av mel og bakevarer i Norge.

Hvor mye norsk matkorn møllene bruker, varierer betydelig fra år til år. De siste fem årene har imidlertid bruken av matkorn gått ned med 6 800 tonn pr. år. Eller sagt på en annen måte: På fem år tilsvarer bortfallet i etterspørselen 85 000 dekar norsk korn.

Dramatisk– Dette er en dramatisk situasjon for kornprodusentene. Hvis utviklingen fortsetter, vil vi om 35 år ha overskudd av norsk matkorn i normale avlingsår. Ja, med et godt avlingsår vil vi allerede være i en overskuddssituasjon. Hvis vi ikke klarer å stoppe denne utviklingen, vil det bety en ytterligere forverring av den allerede svake økonomien i kornproduksjonen, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

I rapporten fastslår Norske Felleskjøp at situasjonen også for matmelprodusentene er dramatisk forverret. Prisen på mel i det norske markedet falt i perioden 20092011 til tross for at råvareprisene steg.

– Industrien presses av den store importen. Men det er også en kraftig skjerpet konkurranse mellom leverandørene og svært tøffe forhandlinger med de store matkjedene, sier Stuve.

I forbindelse med forhandlingene med dagligvarekjedene høsten 2011 senket Lantmänneneide Cerealia sine priser og kapret leveransene til COOP fra Felleskjøpeide Norgesmøllene. Norgesmøllene svarte, blant annet med å overta leveranser til Norgesgruppen. Senere har det skjedd flere endringer i markedet.

– Marginene i industrien, og også i hele verdikjeden, er sterkt redusert, konstaterer Stuve.

Bakerne pressesSituasjonen er ikke bedre for bakerne og bakeindustrien. Selv om prisen på brød i butikk har steget betydelig – vel 40 prosent fra 2005 til 2011, har ikke bakeriene klart å kompensere for økte melpriser og andre kostnader hos dagligvarekjedene.

Brødprisene øker, men...Prisen på brød som forbrukerne må betale i butikkene er steget betydelig de siste årene. Samtidig presser dagligvarekjedene bakerne og bakeindustrien med lavere priser på importvarer. Figuren viser prisen på brød i butikk (kr/kg), pris på importerte brød og bakevarer (kr/kg), og kornpris til bonde (kr/kg mel).

ImportenfordobletpåtiårImporten av mel, brød- og bakevarer er fordoblet på ti år. Grafen viser import av alle produkter som kan produseres med norsk korn (kg).

0

30000000

60000000

90000000

120000000

150000000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Nor

sk k

orn

(kg)

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Brø

dpris

(kr/k

g)

0

5

10

15

20

25

30

35

Pris pr kg brød i butikk

Kornpris til bonde pr kg mel

Pris på importerte brød og bakevarer

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

(Kilde: Statens landbruksforvaltning og Norske Felleskjøp)

19

– Bakerne er kommet i skvis. Våre tall tyder på at de har måttet ta en betydelig andel av prisøkningene på korn og mel på egen kappe i form av lavere marginer. Dette skyldes den sterke makten kjedene har, blant annet ved å kunne importere stadig mer brød og brødvarer til relativt lave priser, sier Stuve, som har presentert rapporten for Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som er medlem i NHO Mat og Drikke.

– Jeg opplever at bakerne nå i større grad ser seg som en del av en hel verdikjede for norsk korn. De ser at uten en norsk korn og melproduksjon vil det heller ikke være grunnlag for dagens omfang av norske bakerier. Da vil importvarer raskt dominere brødhyllene totalt, sier Stuve.

Godt mottattRapporten er utarbeidet av Norske Felleskjøp i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Norgesmøllene og

Norgesbakeriene. Den er nå presentert for alle de sentrale aktørene i verdikjeden, Statens landbruksforvaltning (SLF) og faglagene.

– Jeg føler rapporten er godt forankret i Norgesmøllenesystemet, og vi har

fått veldig god respons fra SLF. Mitt inntrykk er at Bondelaget ser vårt forslag som en interessant løsning, men saken er ikke behandlet. Tilbakemeldingen fra Småbrukarlaget er også svært positiv.

Gi kalven en god start- med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.



Å endre ordningen for matkorntilskudd slik at tilskuddet bare gis til norsk matkorn vil være en rimelig og effektiv løsning for å styrke norsk korn, mel og brød i konkurransen med utenlandske importvarer.

Det mener Norske Felleskjøp, som foreslår en slik endring i sin analyse av konkurransesituasjonen i verdikjeden for korn, mel og bakevarer. I dag gis matkorn tilskuddet både til norsk og importert matkorn. Tilskuddet er nå på 14 øre/kg. Ved å omfordele de statlige tilskudds midlene til bare å gjelde norsk matkorn, vil det norske matkornet kunne få et tilskudd på 25 øre/kg. Konkurransefordelen i forhold til importkorn vil øke tilsvarende.

– Vi får nær doblet effekten av matkorntilskuddet med samme bevilgninger, understreker adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Ved å senke prisen som matmelindustrien må betale for norsk matkorn, reduseres også behovet for tollbeskyttelse, som

ytterligere senker kostnadene i industrien og resten av verdikjeden.

I tillegg til matkorntilskuddet er det samme prisnedskrivingstilskudd på matkorn som for fôrkorn. Prisnedskrivings tilskuddet er i dag 33,8 øre/kg.

RÅK-ordning dyrereEt annet alternativ som er utredet i rapporten, er å ta i bruk RÅKordningen for mel til bakeribransjen. RÅKordningen kompenserer for forskjellen i råvarepris mellom Norge og verdensmarkedet. Dette vil imidlertid kreve betydelige budsjettoverføringer og større offentlig forvaltning. Norske Felleskjøp mener det er en dårligere løsning.

– Vi har beregnet at RÅKkompensasjon av mel til bakerbransjen vil koste fra 60 til 160 millioner kroner i året, avhengig av råvareprisene på verdensmarkedet. I dag koster RÅKordningene for melk og kjøtt til sammen 180 millioner kroner i året. Vi tror det vil være en ganske

krevende øvelse å få nesten tilsvarende beløp til mel og bakeribransjen. Da er det mye bedre å foreta en omlegging av matkorntilskuddet. Matkorntilskuddet reduserer dessuten kostnadene til alt matmel, i motsetning til RÅKordningen, som vil redusere melkostnadene bare for bakerbransjen, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

OmkampForslaget fra Norske Felleskjøp vil føre til omkamp om matkorntilskuddet. Under jordbruksoppgjøret i 2011 gikk Bondelaget inn for å redusere tilskuddet fra 23 til 10 øre/kg, med den begrunnelse at det er et tilskudd som ikke gis direkte til bøndene. I jordbruksoppgjøret for 2012 økte staten tilskuddet igjen til 14 øre/kg.

– I vår utredning viser vi at matkorntilskuddet er avgjørende for å sikre norsk matmel og bakeribransje, og dermed også norsk kornproduksjon. Tilskuddet er svært viktig for norske bønder, understreker Stuve.

Omlegging av matkorntilskuddetrimelig og effektivt

20 Samvirke 012013

Gi kalven en god start- med Pluss Kalvepasta!





Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe.

Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.noI-mek

Utfôringssystemer for alle produksjoner

Ordreklasse 1 betyr at kraftfôret må leveres samme dag det er bestilt, mens klasse 2

betyr at det leveres dagen etter bestilling. Gjennomsnitt kostnad for haste- og katastrofe ordrer levert på ukedag er kroner 5617, gjennomsnitt kostnad for haste og katastrofe ordrer levert på helgedag er kroner 11280.

22 millionerSamvirke skrev i september 2012 at brutto kostet hasteordrer 22 millioner kroner i året. Alle er sikkert enig i at dette er en unødig stor kostnad. Nå viser det seg altså at «dugnaden» som ansatte

ved Kundetjenesten og Felleskjøpets fagkonsulenter har gjort ved å ta direkte kontakt med kundene har gitt god respons.

Endrer bestillingsrutinerKunder som er blitt kontaktet har endret sitt bestillingsmønster.

– Tar vi hensyn til 6091 flere ordrer på kraftfôr bulk i 2012 i forhold til 2011, har haste og katastrofeordrer i 2012 blitt redusert med 24%. Klarer vi å ta ut all gevinst her, vil dette redusere våre kostnader med på 5,3 mill kroner, påpeker Ahlstrøm.

Noen kunder har fått montert silovarsel, noen legger inn påminnelse på mobiltelefonen mens andre har begynt med faste dager for bestilling.

– Vi så ganske raskt at mange tok ansvar for å endre sine bestillingsrutiner. Spesielt vil jeg nevne kundene i regionene 5, 6 og 7. All mulig ros til dere, sier Ahlstrøm.

Nye mål for 2013Målet for 2012 var å redusere andel hasteordrer med 20% innen utgangen av 2012. Målet for 2013 er en reduksjon på 40% sammenlignet med 2011.

– Pilotprosjektet vil fortsette, men nå blir kunder med to eller flere hasteordrer i løpet av siste seks måneder kontaktet. Med god hjelp fra hele salgs organisasjonen og fortsatt godt samarbeid med kundene våre – vil dette være et oppnåelig mål for 2013, fremholder Berit L. Ahlstrøm.

Hasteordrer redusert med 24 prosentHaste- og katastrofeordrer er kostbart, både for kunden og Felleskjøpet. I august startet et pilot-prosjekt der hensikten var å bistå kundene for å unngå flest mulig av disse ordrene.

■ Oddrun Karlstad

FÆRRE HASTEORDRER: Endrede bestillingsrutiner gir lavere kostnader for Felleskjøpet. Dette kommer kundene til gode. (Illustrasjonsfoto: Håvard Simonsen).

Snart ferdig butikk i ÅsaneFelleskjøpets nye butikk i Åsane utenfor Bergen er snart ferdig. 18. februar avholdes kretsmøte, så da er alt klart. Et par dager senere åpnes butikken for publikum.

Dette blir en butikk som skal gå under begrepet «by-butikk». Som bildet viser er det fortsatt en del som gjenstår, men det arbeides hektisk for å få alt klart til åpningen. Samvirke vil komme tilbake med mer om den nye butikken når den er ferdig.

22 Samvirke 012013

I perioden 14. januar til 23. februar gjennomfører Felleskjøpet salgskampanje på gjødsel. I kampanjeperioden får du som vår kunde 1,5 % rabatt på gjødselprisen, og utsatt forfall til 1. mars. I første del av kampanjeperioden er det heller ikke noe termintillegg. Slik premieres kunder som bestiller tidlig fordi de bidrar til å holde Felleskjøpets kostnader nede ved jevn drift på gjødselterminalene og god flyt i utkjøringa. Rabatten forutsetter derfor at kunde tar imot (eller henter) gjødsla når Felleskjøpet planlegger at leveransen skal finne sted, jfr. våre salgs- og leverings-betingelser for gjødsel.

VerdensmarkedspriserVerdensmarkedsprisene på hvete, mais og soya er høye, det gjelder og internasjonale

gjødselpriser. Når prisen på en viktig internasjonal handelsvare som korn er høy, stimulerer det etterspørselen på gjødsel. Prisene på mais, hvete og soya ble drevet opp bl.a. som følge av kraftig tørke i USA sist sommer. Med dette bakteppet forventet analytikere en sterkere prisutvikling på gjødsel enn hva som har vært tilfelle.

Kinaeksport påvirker norske gjødselpriserKina sin eksport av urea varierer betydelig mellom år. Faktorer som antas å påvirke eksportvolumet er kullpriser (dvs. produksjons kostnader), ureapriser i hjemme markedet og eksporttoll. I høst har Kina eksportert betydelig mer urea enn forventet. Et økt gjødselvolum tilført det

globale markedet har dempet prisøkningen på gjødsel. En god illustrasjon på Kinas påvirkning av verdensøkonomien.

Organisk gjødselKampanjerabatt og forfall 1. mars gjelder også for organisk gjødsel. Grønn Gjødsel AS i Rakkestad er ny leverandør av organisk gjødsel til kunder på Østlandet. Vi har tatt inn to nye produkter; ett med kjøttbeinmjøl, og ett økologisk produkt. På Vestlandet, MidtNorge og nordover viderefører vi de velkjente Marihøneproduktene fra Norsk Naturgjødsel på Jæren. Også organisk gjødsel er det mest prisgunstig å kjøpe nå på vinteren.

Gjødselkampanjemed rabatt

• Prisene på Fullgjødsel og annen terminbelagt gjødsel fra Yara er ferdigforhandlet for årets første måneder. • Frem til 23. februar får du 1,5 % rabatt på prisen og utsatt forfall til 1. mars. • I mars møtes partene på nytt for å forhandle om priser til og med juni måned. • Prisene på nitrogengjødsel forhandles som tidligere hver måned.

■ Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

PREMIERING: Dersom du bestiller gjødsel i perioden 14. januar til 23. februar, premieres du med 1,5 % rabatt og utsatt forfall til 1. mars. (Foto: Arvid Aas).

23

Felleskjøpet Agri vant anbudskonkurransen om salg og markedsføring av biogjødsel fra anlegget, der Energi og gjenvinningsetaten (EGE) skal gjenvinne 50 000 tonn matavfall fra Oslo kommune.

– Felleskjøpet er glad for kontrakten. Konseptet er fascinerende, og vår klare motivasjon er at dette skal bli en god løsning for landbruket. Biogjødsel er et

pro dukt vi faglig sett har god tro på og vi vil arbeide for å få til rasjonelle løsninger. Ved å bidra til å løse samfunnets utfordringer, tror vi dette også er en god profilering for landbruket og Felleskjøpet, sa direktør for forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri, Noralf Størseth, da kontrakten ble undertegnet 9. januar. Han la til at Felleskjøpet ser prosjektet som et springbrett for

tilsvarende prosjekter og at dette kan bli et voksende forretningsområde.

Direktør Pål Mikkelsen i Energi og gjenvinningsetaten kvitterte med å si at han hadde håpet Felleskjøpet ville vinne anbudet.

– Vi er avhengig av å komme nært på landbruket og det gjør vi gjennom Felleskjøpet, sa han.

Felleskjøpet skalselge biogjødselVORMSUND: Felleskjøpet Agri skal selge biogjødsel fra Oslo kommunes nye biogassanlegg i Nes på Romerike, som er basert på gjenvinning av matavfall. Målet er å skape et konkurransedyktig produkt som får bønder i nærområdet til å bruke opp til 90 000 tonn årlig av den miljøvennlige gjødsla.


FORSØK: Flerårige forsøk i regi av Romerike Landbruksrådgiving, her med forsøksarbeider Lise Lund, har gitt nyttige erfaringer med bruk av biogjødsel.Bildene innfelt viser havrefelter med bruk av henholdsvis tre og 1,5 tonn biogjødsel, tilsvarende 12 og 6 kg N, pr. dekar. (Foto: Romerike Landbruksrådgiving)

24 Samvirke 012013

Mikkelsen understreket at det ved biologisk behandling av matavfall er viktig å utnytte resten etter biogassproduksjonen som biogjødsel.

– Da lukker vi kretsløpet, sa han.

Lokal brukNes er en av landets aller største kornkommuner. I tillegg er det store kornarealer i kommunene rundt. Det er avgjørende for å få en rasjonell utnyttelse av biogjødsla. Gjødsla er flytende med bare 4-5 prosent tørrstoff, og det vil bli for kostbart å transportere store mengder vann over lange avstander.

– Vi må lykkes lokalt og vil straks starte med å knytte kontakt mot bønder, landbruksrådgivingen og bondelag. Dette blir et teamarbeid, sier Størseth.

I Felleskjøpet vil arbeidet med biogjødsel bli en del av virksomheten innenfor plantekultur. Felleskjøpet vil stå for alt salg og markedsføring og inngå kontrakter med bøndene. Fakturaen vil imidlertid komme direkte fra Romerike biogassanlegg, som også vil inngå avtaler med distributører. Det er ventet at leveransene vil starte opp med tanke på bruk av gjødsla fra våren 2014.

Øko-godkjenning?Biogjødsel er i dag ikke godkjent til bruk i økologisk landbruk. Dersom gjødsla får slik godkjenning, vil den gi større muligheter til økologisk korndyrking i de husdyrfattige områdene på Romerike. I landbrukskretser er det flere som tenker seg muligheten av et «cluster» for økokorn i nærheten til biogjødselanlegget.

– I konvensjonell kornproduksjon tror jeg det mest fornuftige er å kombinere biogjødsel og mineral-gjødsel, sier Jan Stabbetorp. Han er daglig leder i Romerike Land-bruksrådgiving som har utført for-søk med biogjødsel de siste årene.

Stabbetorp mener bruk av matrester til energi og gjødsel er en god måte å resirkulere avfall.

– Jeg tror bønder med stor glede tar del i denne sirkelen. Forutsetningen er at vilkår for mottak gjør det lønnsomt å bruke biogjødsel. Jeg tror det blir vanskelig å skaffe mottakere dersom det kreves store investeringer i nytt utstyr, sier Stabbetorp og minner om at kornøkonomien på Romerike er svært presset etter to elendige år.

ForsøkeneRomerike Landbruksrådgiving har gjort forsøk med biogjødsel med 34 prosent tørrstoff i storskalafelt.

– Biogjødsla har hatt god gjødslingseffekt, 34 kg N pr. tonn, og gjødsla er homogen og lett å spre. På et felt hvor vi gjødslet med tre tonn biogjødsel i havre, ble det betydelig med legde. I konvensjonell kornproduksjon tror jeg det er mest fornuftig å kombinere biogjødsel og mineralgjødsel. Det kan gis 36 kg N med mineralgjødsel ved såing for å

sikre næringstilgang i starten. Resten av næringsbehovet dekkes med biogjødsel. Det beste er å spre biogjødsel i våronna for nedmolding, men for å få en lengre sprede periode bør biogjødsel kunne spres i voksen de åker fram til 34 bladstadiet. To tonn biogjødsel er da en passelig mengde som tillegg til grunngjødsling. Med den mengden vil det være biogjødsel til 40 000 dekar fra Oslo kommunes anlegg. Det er rikelig med areal i Nes og omegn, sier Stabbetorp.

Stabbetorp mener biogjødsla i hovedsak bør spres gjennom slangespredere.

– Vi har mer enn nok problemer med jordpakking på leirjorda. Storstilt bruk av tunge tankvogner er uaktuelt. I 2011 hadde vi et forsøksfelt på siltjord med betydelige pakkeskader som helt klart reduserte avlingene ved biogjødsel. I 2012 spredde vi biogjødsel før pløying for å redusere pakkingsskader, men da tar det litt lang tid før plantene finner næring når en gir biogjødsel alene, sier han.

Felleskjøpet god løsning– Jeg tror det er en god løsning at Felleskjøpet tar på seg oppgaven som kontaktledd ut til bonden. Da er vi sikret en aktør som vil jobbe for best mulige løsninger for bonden. Landbruksrådgivinga har hatt nær kontakt med Energi og gjennvinningsetaten gjennom flere år, og ønsker å hjelpe alle medlemmer til en god utnyttelse av biogjødsla, sier Stabbetorp.

Oslo kommunes anlegg i Nes kan ta i mot 50 000 tonn matavfall i året. Matavfallet omdannes til biogass, med en rest som kan brukes som gjødsel. Biogjødsla er hygienisert og fri for smittestoffer og ugras. Flytende gjødsel fra anlegget inne-holder 4-5 prosent tørrstoff. NPK-sammensetningen er nokså lik vanlig mineral-gjødsel, og er godt egnet til korndyrking. Biogjødsel kan benyttes alene eller i kombinasjon med mineralgjødsel. Aktuelle mengder er da 2-3 tonn eller 1-1,5 tonn pr. dekar. Romerike biogassanlegg kan produsere 90 000 tonn biogjødsel i året, og vil teoretisk kunne dekke gjødselbehovet til korn på 30 000-40 000 dekar. I kombinasjoner med mineralgjødsel vil arealet bli vesentlig større.

Anlegget må ha avsetning for biogjødsla hele året. Det må derfor legges til rette for lagring ute på gårdsbruk og jorder. Det må også finnes løsninger for spredning av gjødsla. Her vil for eksempel bruk av slangespreder være et alternativ. Lagring og spredning vil gjøre det aktuelt med samarbeid mellom flere bønder.

Matrester blir gjødsel

Tror på kombinasjon med mineralgjødsel

LØSER MILJØUTFORDRINGER: Noralf Størseth fra Felleskjøpet Agri og Pål Mikkelsen fra Energi- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune undertegnet avtalen om salg og markedsføring av biogjødsel.

25

Opheim har drevet mjølkeproduksjon i 14 år, og ga i høst FORMEL Favør 80 før han gikk over til FORMEL ProFet. Etter å ha snakket med Felleskjøpets fagkonsulent på kraftfôr, Bernt Eggan, og også blitt informert om det nye kraftfôret på et TINEmøte, bestemte han seg for å prøve FORMEL ProFet.

– Utslaget kom allerede etter drøye to uker. Fettprosenten økte fra 3,99 til 4,8. Proteininnholdet holdt seg stabilt på 3,41 og ureainnholdet sank fra 5,8 til 5,4. Det har nok vært noen variasjoner i løpet av årets siste måneder, men det kan også skyldes noe varierende grovfôrkvalitet. Samtidig har kalvinger påvirket ytelsen, påpeker Opheim, og viser til at ytelsen er stabil.

Økonomisk utslagBeregninger gjort på tilbakemeldinger fra ProFetkunder viser at det oppnås økt mer verdi ved å skifte fra Favør 80 til ProFet. I Samvirke nr 1212 viste vi en tabell der det var tatt høyde for 0,5 % økning i fett innhold og at ytelse pr dag

og protein prosent var det samme. ProFetkraftfôret har 45 øre høyere kilopris. En økning på 0,5 % vil ha en verdi på ca 30 øre pr liter, men en må altså ta høyde for at noe av den økte inntekten skal dekke kostnaden ved økt energibehov for kua til produksjonen av ekstra mjølkefett.

– Ytelsen gjennom året er relativt jamn, men vil variere litt høst/vinter på grunn av spredt kalving. For eksempel hadde jeg fra slutten av oktober til begynnelsen av desember syv kalvinger, og ytterligere to kyr skal kalve nå i overgangen januar/februar. Å opprettholde ytelsen på årsbasis er en viktig faktor, mener Opheim.

Drift og fôringsregimeOpheim har 17 årskyr samt 1012 ammekyr. Ammekyrne står på en gård 3 km unna og fôres med grovfôr, halm og FORMEL Favør 80, samt noe mineral nærings tilskudd. Mjølkekvota er på vel 100 tonn. I løpet av noen få år skal neste generasjon ta stilling til å ta over drifta. Det vil i den forbindelse bli vurdert ombygging/oppgradering og kjøp av mer kvote.

– Dette er noe usikkert enda, et betydelig kostnadsspørsmål, men diskusjonen må tas. Det gamle båsfjøset er modent for utskifting. Til gården hører 170 dekar samt at jeg leier 150 dekar. Av dette brukes 5060 dekar til kornproduksjon. Graset, siloblanding med timotei, legges i rundballer, ca 650 produsert på to slåtter. Jeg har også et samarbeid med to andre om grashøsting. Vi tar prøver av grovfôret når vi mener det er behov for å sjekke kvaliteten, forteller Opheim.

Han sier videre at under utfôring blandes grovfôret 50/50 fra 1. og 2. slått. På kraftfôret har han manuell utfôring med øse. To ganger daglig med totalt 910 kg per ku, mens de med høgst ytelse får litt ekstra om kvelden.

Ut med fransk smør?Opheim sier at det er flere årsaker til at han ønsker å øke fettinnholdet i melka.

– Selvfølgelig er det viktig å øke inntjeningen på den besetningen jeg har. Samtidig tenker jeg at vi trenger et sterkt landbruk i Norge. Da er vi avhengig av mest og best mulig matproduksjon. Da er ikke smørkrise det vi trenger overfor forbrukeren. Jeg mener det er et dårlig valg å kun øke kvotene, men heller produsere mer fett på det vi har i dag. På en annen side har smørkrisa både forrige vinter og nå ført til økt oppmerksomhet omkring norsk mjølkeproduksjon. Dersom vi som bønder klarer å levere stabile mjølkemengder med godt fettinnhold er mye gjort. Det har jo heller ikke vært så stort fokus på smør som jeg kan huske før de to siste vintrene, sier han.

– Hvor viktig er Felleskjøpet som leverandør for deg?

– Jeg skiftet til Felleskjøpet for snart to år siden. Det hadde to årsaker; både samvirketanken og at forrige leverandør la ned sitt lokale lager, noe som reduserte servicen til oss som kunder. Jeg er godt fornøyd med stabile leveringsrutiner, kraftfôr til akseptabel pris og kvalitet, samt et godt forhold til min lokale butikk, fremholder Odd Roar Opheim.

Fettinnholdet øker med FORMEL ProFetOdd Roar Opheim, Stjørdal i Nord-Trøndelag, har fôret med FORMEL ProFet siden september i fjor. Fettprosenten økte fra 3,99 til 4,8 umiddelbart etter at han tok i bruk fôret. – Deretter stabiliserte den seg på rundt 4,6 %. Økningen fra 3,99 til 4,6 prosent vil med dagens priser gi en økt inntjening på 0,48 kr/liter. Dette tilsvarer økt fettbetaling på kr 3 600 per måned, forteller Opheim.

■ Oddrun Karlstad

FaKtaFORMEL PROFET• Lansert 1. september 2012• Tiltaksblanding for å øke fettinnhold i

mjølk• Fettinnholdet øker med 4 til 7 tiendedeler

(tilbakemelding fra kunder)• Kan brukes som eneste kraftfôr opp til

ytelse 8500 liter• For ytelser over 8500 liter per ku/år

anbefales FORMEL ProFet i kombinasjon med FORMEL Energi

26 Samvirke 012013

FETTET ØKER: Fettprosenten i mjølka til kyrne hos Odd Roar Opheim har økt etter at han gikk over til FORMEL ProFet.

ResultaterfraOpheimhøst/vinter2012/2013

Registrering Fett% Protein%

09.09.12 3,99 3,41

27.09.12 4,8 3,41

09.10.12 4,53 3,36

17.10.12 4,61 3,45

06.11.12 4,52 3,52

20.11.12 4,51 3,37

02.12.12 4,74 3,40

16.12.12 4,31 3,34

27

Borgen forteller at 2012 har vært et særdeles aktivt år for TTRområdet.

– Vi har vist oss frem på mange områder og møtt kundene ute i markedet på en profesjonell måte. Dette har gitt resultater, samtidig som vi fikk god dra-hjelp av filmen «Bønder i by´n» i mars. Vi ser nå at

stadig flere kunder ønsker å bli en del av FKAlaget og det skaper også entusiasme og ståpåvilje hos oss som jobber på maskinsektoren, påpeker Borgen.

John Deere-toget i stor fartFelleskjøpet gikk inn i det nye året med

god fart på John Deeretoget.

– Både under og etter traktor og graskaravaner opplevde vi en enorm interesse for våre maskiner og redskaper. Det å møte kundene i deres eget nærområde og vise våre produkter i praksis, skaper en mer personlig kontakt. Det krever mye jobb og innsats, men du verden så moro det er. Vi er kommet godt i gang med leveringer av

traktorer fra John Deeres 6Rserie. Denne erstatter som kjent 6030 Premiumserien som i en periode var vår mestselgende modell. Det er stor interesse for traktorer i hele landet, men siste året har vi sett en ekstra sterk interesse nord for Dovre, understreker Borgen.

Ny 6M-serieFelleskjøpet viste frem den nye 6Mserien på Agroteknikk i november.

Jon Erik Borgen påpeker at denne modellen har mye til felles med 6Rserien.

– 6Mtraktoren leveres med noe mindre utstyr enn 6R. Regelen er at jo lenger ut i alfabetet bokstaven bak tallet kommer, jo mer avansert utstyr kan bestilles på de enkelte modellene. Men komforten er like god som på alle John Deeremodellene, fremholder TTRsjefen.

– Salgsstatistikken for 4. kvartal 2012 viste lavere salg av John Deere. Hva er årsaken til det?

– Statistikken du viser til er basert på registreringer. Vi har en tid opplevd lange leveringstider fra John Deere, noe som gjør at vi ikke fikk levert så mange traktorer som vi hadde ønsket i 2012. Disse leveres nå i første halvår.

Populær service- og garantiavtaleEn 5 års avtale på service og garanti ble lansert i 2012. Denne er en videreføring av 3 års avtalen som var tidligere.

– Mange av de kundene som hadde treårsavtalen ytret ønske om å utvide denne

2012 – et meget godt maskinårFor traktorer, treskere og redskap (TTR) har 2012 vært et særdeles aktivt år. – Karavaner, demonstrasjoner, lansering av service- og garantiavtale og ikke minst, Agroteknikk, har bidratt til meget stor interesse fra markedet og gitt økt totalomsetning, sier TTR-sjef, Jon Erik Borgen.

■ Oddrun Karlstad

NYTT ÅR, NYE MULIG-HETER: TTR-sjef Jon Erik Borgen har store forvent-ninger til kunde fokus og –salg i 2013. – Våre kunder skal være trygge på oss som maskin leverandør, i år og i prene som kommer, sier han. (Foto: Håvard Simonsen).

28 Samvirke 012013

til å gjelde for fem år. Mens andre ønsket å utvide den med flere timer per år. Å ha et apparat i ryggen og vite at noen er der ved behov skaper trygghet, understreker Borgen.

Treskersalg all time highI 2012 lanserte John Deere og Felleskjøpet treskermodeller med nytt og forbedret førerhus.

– Selv om ikke John Deere tilbyr modeller tilpasset det minste segmentet selger vi desto mer av de større modellene. For 2012 hadde vi markedsandeler på rundt 50 prosent i det segmentet vi deltar i. Det mest gledelige er at vi ser kunder som har kjørt konkurrerende merker nå viser stor interesse for John Deere-treskerne. Og flere av dem har også konvertert til John Deere!, smiler Borgen.

Redskapskaravaner – en suksess!Som tidligere nevnt ble både gras og jordarbeidings karavanene en suksess.

– Begge karavanene fikk stor oppmerksomhet og folk strømmet til over det ganske land. Dette har generert mange kontrakter. En salgsøkning innenfor gras og høybergingsutstyr på hele 43% og 34% innen

gruppen jordbearbeidingsutstyr er gode bevis på at aktiviteter gir resultater. Vi ser spesielt at salg av ploger er på vei inn igjen. Årsaken er nok de våte høstene vi har sett de to siste årene og mange ønsker å pløye for å rette opp igjen kjøreskader i overflata og redusere smitteproblemene i åkeren.

Vi ser økende interesse for mange redskapsprodukter fra våre leverandører. Innenfor sprøyter har vi et bredere sortiment enn noen gang, med FKsprøyter, Kvernelandsortimentet, og de nylanserte John Deeresprøytene. Spesielt sprøytene som kan kombineres med GPS-styring er også med å ta presisjonsjordbruket et godt steg videre.

På graskaravanen lanserte vi for første gang en selvgående finsnitter fra John Deere. Et lite marked, kanskje, men salget og interessen øker. Den nevnte økningen innen gras og høybergingsutstyr skyldes i stor grad produkter med entreprenørkvalitet, og priser som oppleves som meget gode. Og som et bevis på hva en solid forhandler betyr; Grasvakta – en støttetelefon utenom de vanlige åpningstidene ser også ut til å bli svært godt mottatt. Både pressene fra John Deere, grassnitterne, rivene og

slåmaskinene fra Kverneland har hatt sterk fremgang siste året. Kvernelandproduktene har stått sterkt i markedet i flere år, og 2012 endte med et salg som var ytterligere 1617% høyere enn året før, sier Borgen.

Et nytt og spennende årFelleskjøpet med sitt maskinspekter er på full fart inn i det nye året.

– Vi planlegger stor aktivitet for maskinområdet også i 2013. Det vil riktignok ikke bli arrangert så tunge karavaner som i fjor, men vi intensiverer vår kompetanse og tilstedeværelse for våre kunder. Førsesongsalget i 2012 har gitt oss høy ordrereserve inn i 2013. Dette er med og danner grunnlaget for det nye året. Også endringer og tilpasninger for maskiner og redskap til små og store bruk er en viktig faktor. Et eksempel er en liten gjødselspreder som har solgt veldig bra på Vestlandet.

Til høsten ønsker vi velkommen til Bedre Landbruk, en messe som vi har hatt stor suksess med. Det blir et aktivt og spennende år, både for oss, våre landbrukskunder, entreprenører og øvrig næringsliv, sier Jon Erik Borgen.

«You are only as good as you gear»Kommentar til filmen «Bønder i byn» på Youtube

Foto: Arvid Aas, Felleskjøpet

29

Den nye generasjonen transmisjon har allerede høstet god omtale i ulike fagmiljøer i Europa, og det forventes mer etter hvert som testlaboratoriene kommer med sine uavhengige tester.

Direct Drive bygger på en teknologi som bilindustrien har brukt i noen år allerede. VAG og Mercedes har utviklet dobbelclutchteknologien for personbiler og kaller den DSG. John Deere har jobbet

videre med denne løsningen og tilpasset den til sine nye traktorer. I første omgang er denne transmisjonen tilgjengelig på alle sekssylindrede traktorer i 6Rserien, dvs. på 5 modeller fra 6140R til 6210R i både 40 og 50 km utgave.

Åtte hurtiggir og tre grupperDirect Drive har det vi vil oppleve som åtte hurtiggir og tre gruppegir. Alt

gires automatisk, eller manuelt med en joystick – det velger du selv. Joysticken ligner på den vi ser i den trinnløse AutoPowrtransmisjonen. Man kan velge å programmere fast hastighet eller bestemme et motorturtall, og transmisjonen reguleres ut fra det som er mest hensiktsmessig.

For de tøffeste takeneDette er en transmisjon som er spesielt

Direct Drive – en unik traktortransmisjonJohn Deere presenterer en videreutviklet, ny og revolusjonerende transmisjon i sine nye traktorer. Direct Drive er unik, og bidrar til mindre tap gjennom drivverket, lavere drivstofforbruk og en optimal drift under kjøring med tøffe tak.

■ Gjermund Tømte, produktsjef maskin, Felleskjøpet

VELEGNET: Direct Drive-transmisjonen er velegnet til tyngre jordbearbeidingsjobber som her med Väderstad Swift kultivator.

M A S KI N

FAG

30 Samvirke 012013

egnet i transport eller for tunge trekk jobber som for eksempel ved tyngre jordbearbeiding med plog eller kultivator. Direct Drive har de positive egenskapene til en tradisjonell powershift i forhold til trekkraft, men har bedre virkningsgrad, og i tillegg beholdt mye av fleksibiliteten til en trinnløs. Det er kun to clutcher som sørger for innkoblingen av alle de åtte hurtiggirene. Alle girskifter foregår ved at elektromagneter betjener skiftegaflene. Det gir mye raskere girskifter enn det som tidligere har vært mulig.

Neste girskift ligger klart Benevnelsen dobbelclutch kommer av at det er to clutcher som sitter parallelt. De sørger for hver sin drivlinje gjennom transmisjonen. Den ene linjen gir 1.3.5.og 7., mens den andre gir 2.4.6. og 8. gir. Dette betyr at neste gir kan kobles, mens man fortsatt opererer i innkoblet gir. Da vil girskiftet foregå ved bare å lukke en clutch, mens den andre åpnes. Tradisjonelle hurtiggir har ofte utvekslinger gjennom en serie planetdrev og en clutch for hvert gir. Dette gir en dårligere virkningsgrad enn i en Direct Drive transmisjon. Redusert tap i transmisjonen gjør derfor at traktorer med Direct Drive er mer drivstoffgjerrige.

Uten brudd i driftaDe åtte hurtiggirene girer uten brudd i drifta. Bak dobbelclutchsystemet sitter tre mekaniske gir som utgjør de tre gruppene. Ved giring her er det et kort brudd i forbindelsen mellom motor og drivhjul. Men, fordi det også her er brukt elektromagneter for giringen, skjer dette

veldig raskt. Ved å se nærmere på gir og hastighetsillustrasjonen ser vi at det er meget god tilpasning og god overlapp i hastighetsområdene. Man trenger i svært liten grad å gjøre gruppegirskift i lave hastigheter med tunge lass.

Avansert elektronikkStyreenhetene som kontrollerer motoren og transmisjonen kommuniserer godt sammen og fører til en meget høy grad av komfort. Like viktig som komfort er at man kjører på en økonomisk optimal måte. For å utnytte motorens trekkraft best mulig, velger man ønsket hastighet og elektronikken velger da det giret som passer best i forhold til motorytelsen. Nesten like optimalt som en trinnløs transmisjon. Forskjellen ligger i at Direct Drive er hundre prosent mekanisk, som betyr at ingen unødig kraft går bort i overføringen. Elektronikken sørger også for at det ligger autoclutchfunksjon i bremsepedalen.

InnstillingeriCommandCenterUnder transmisjonsinnstillingene i det integrerte displayet i traktoren er det

mulig å gjøre forskjellige innstillinger for hvordan du ønsker at transmisjonen skal støtte deg i den jobben du skal gjøre. Det kan være at du vil ha konstant turtall i forbindelse med PTOdrifta eller at du kun ønsker større trekkraft som for eksempel under jordbearbeiding. Det finnes også en funksjon for å velge mellom to forskjellige startgir. Dette gjøres fra hovedbildet i skjermen og er til stor hjelp når du for eksempel vil ha et lavt startgir med full gjødselsvogn, og vil bruke et høyere startgir når tanken er tom.

IkketrinnløsSelv om komforten med Direct Drivetransmisjonen på mange måter er på

høyde med den trinnløse transmisjonen, AutoPowr, vil den ikke dekke alle behov på de samme bruksområdene. AutoPowr vil fortsatt være den beste løsningen når vi kommer til oppgaver som trenger nøyaktig hastighet på PTO eller krypegir.

Men Direct Drive vil være alle tidligere transmisjoner overlegne med hensyn til å redusere tapet gjennom drivverket. Det gir deg en mer drivstoffgjerrig traktor og en enda bedre totaløkonomi.

Se videoenPå www.felleskjopet.no finner du en video som på en enkel måte illustrerer hvordan den unike Direct Drivetransmisjonen virker.

Gruppe A

0 2,7 km/t 5,4 km/t 10,8 km/t 13,8 km/t 21,5 km/t 42 (50) km/t

Gruppe B

Gruppe C

Alt gires automatisk, eller manuelt med en joystick – det velger du selv.

Dobbelclutch-teknologien og to drivlinjer gir en optimal transmisjon for best mulig økonomisk kjøring.

Direct Drive-transmisjonen har meget god tilpasning og god overlapp i hastighetsområdene.

31

Har du en Smarttelefon? Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak• Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon• Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi 80 og 90• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg• Sikrer høgt TS-innhold i mjølka• Høgt innhold av vombestandig stivelse

– Kundene ønsker trygghet og forutsigbarhet. Derfor utvider vi gyldigheten på vår service og garantiavtale fra tre til fem år, med en øvre grense på 5000 timer, også for treskere, sier Bård Svarstad, produktsjef for treskere hos Felleskjøpet Agri.

– Da Felleskjøpet som den første i landet innførte fem års garanti for John Deeretraktorer i fjor, ble det svært godt mottatt av kundene. Nå er det naturlig å gi det samme tilbudet til kjøpere av nye John Deeretreskere, sier Svarstad.

Forebygger driftsstansService og garantiavtalen bygger på at servicen utføres av Felleskjøpet hver sesong. Servicen utføres til en fastsatt pris uavhengig av antall timer maskinen har gått, som gir forutsigbare servicekostnader. Ved eventuell skade, er det en egenandel på 3000 kroner.

– Felleskjøpet legger ned betydelige ressurser i å utvikle høy kompetanse hos vårt verkstedpersonell. Alle har sin individuelle opplæringsplan og våre

medarbeidere blir eksperter på forskjellige produkter. Med «et trenet øye» kan vi utføre en god service og utbedre feil og mangler som ikke alltid er like enkelt å oppdage for brukeren. Dermed forebygges driftsstans som er frustrerende og kostbart i en hektisk innhøstingssesong, sier Svarstad.

Fem års garanti på treskereFelleskjøpet innfører nå også 5-årsgaranti på treskere. Alle som kjøper ny John Deere-tresker får tilbud om å tegne service- og garantiavtale for fem år/5000 timer på samme måte som for John Deere-traktorer.

Har du en Smarttelefon? Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak• Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon• Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi 80 og 90• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg• Sikrer høgt TS-innhold i mjølka• Høgt innhold av vombestandig stivelse

UTVIDET GARANTI: – 5-årsgarantien på traktorer ble svært godt mottatt, og nå er det naturlig å tilby det samme for John Deere treskere, sier produktsjef Bård Svarstad. Her orienterer han treskerinteresserte under Felleskjøpets Bedre Landbruk-messe.

33

Framleis står om lag 70 % av kyrne i Sveits på bås. Det er ofte lågt under taket og mørkt. Som Norge er Sveits eit høgkostland, og ikkje alle har råd til å byggja nytt. Bøndene Roman Lederberger og Ueli Tanner har gamle båsfjøs der dei har gjort små endringar som har gjeve store resultat. Roman fjerna alle rutene i vindauga og erstatta dei med ein duk som beskyttar mot vind og nedbør ved behov. Luftkvaliteten i fjøset vart mykje betre, dette gjorde arbeidsplassen trivelegare for bonden og miljøet til kyrne meir optimalt.

Endringar gav meir mjølkDei mest påfallande endringane i båsfjøsa var underlaget og storleiken på båsane. I bakkant av båsen var det slått på ein 15 cm høg treplanke. Denne gjorde det mogleg å fylla opp båsen med oppkutta halm, blanda med kalk og vatn. Slike «deep beds», mjuke båsar, vert meir og meir vanleg i Europa og verda elles. Enno ser vi lite av dette i Norge, trass i at systemet ser ut til å fungera svært godt. Nakkebommen var fjerna til fordel for eit enkelt band som hindra kyrne i å koma for langt fram.

Gjennom å erstatta nakkebommen med eit band, eller å setja nakkebommen høgt nok, minst 120 cm for ei stor ku, kan kua reisa seg og legga seg normalt. I tillegg til å redusera sjansen for tråkkskader fører det til mindre møk i båsane, fordi ei ku som lett kan reisa seg sjeldan vil gjera frå seg medan ho ligg. Kostnadane med veterinær var kraftig redusert grunna mindre smittepress og færre tråkkskader.

Ytelsen aukaBøndene fortalte at mjølkemengda var gått opp 7001000 kg per årsku berre ved å laga større og mjuke båsar. Dei forklarte det med at kyrne no lettare legg seg ned og reiser seg. Dette fører til at dei ligg lengre totalt gjennom døgeret, men i kortare periodar om gongen, noko som er positivt for jurhelsa. Den auka liggetida gjev kyrne meir kvile, som igjen fører til meir mjølk. Når kyrne lettare kjem seg opp og ned, reduserast også risikoen for tråkkskader. Med eit mjukt underlag er problemet med

sår på kne og hasar minimalt. Ein godt vedlikehalden mjuk bås gjev mjuke og sterke spenar, noko som gjer det vanskeleg for bakteriar å koma inn i spenen. Ein bonde vi besøkte, Werner Felder, brukar sjeldan meir enn ein halv dag på å tenke seg om, før tiltaket er gjennomført. No når han hadde fått nyss om at mjuke båsar kunne gje friskare kyr og meir mjølk, valde han å gjera sitt eige forsøk – han laga mjuke båsar til 10 av dei 60 kyrne i besetninga. Werners handlekraft inspirerte oss til å ville prøva dette ut også i Norge.

Sveitsisk mjølkeproduksjon:

God økonomi gjev betre helseI Sveits gjev fokus på helse og dyrevelferd gode økonomiske resultat hjå mjølkeprodusentane, anten som rimelege oppgraderingar i båsfjøs eller i enkle, velfungerande nybygg. Fagfolk frå Vestlandet har vore på studietur til Sveits og sett korleis Kusignal-konseptet fungerer der.

■ Jenny Wright Johnsen, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet

LIGGEBÅSAR: Walter Rhyner har satsa på mjuke liggebåsar. Merk dei gode lysforhalda i fjøset.

34 Samvirke 012013

Korleis fungerer ein mjuk bås?Det fins ulike typar underlag som vil fungera i ein mjuk bås. Det absolutt beste er sand. Sand har best antibakteriell effekt og er kjølande om sommaren. Det fins eigne gjødselkjellarar designa for å resirkulera sanden. I Nederland er det også vanleg å bruka tørka hestemøk eller tørka møk frå eigen gard. I Sveits er halm blanda med kalk og vatn den mest brukte løysinga. Kalken tørker opp båsane og vatnet bind blandinga saman. Prisen på halm i Sveits er lik prisen i Norge, og halmen må ofte transporterast langt. Båsen vert vedlikehalden ved å fjerne møka som vanleg. Det våte får bli att i båsen. Det legg grunnlaget for ein levande bakteriekultur som dei kan dra nytte av. Båsane etterfyllast ein gong om dagen eller etter behov.

VelfungerandenybyggI St. Gallen-distriktet har familien Rhyner bygd på det gamle fjøset. Fjøset er bygd inn i bakken, med ein opning på vel ein meter mellom toppen av bakkemuren og taket. Den andre langsida av fjøset er heilt open, med berre ein nedtrekkbar vindbremsduk. Fjøset er bygd i limtre, med sandwichelement som tak. Walter Rhyner seier at han valde å isolera taket

for å unngå kondensdanning. Han seier óg at det ikkje er noko problem med eit opent fjøs om vinteren. Det er frisk luft og mykje naturleg lys i fjøset. Walter har valt mjuke båsar med halmblanding og er særs nøgd med det. Ein annan viktig suksessfaktor var storleiken på båsane; to meter lange frå bakkant til brystplanken. Frå brystplanken og fram til veggen var det 120 cm, altså dobbelt så langt som dei kravet på 60 cm er i Sveits. Walter var klar på at dei auka byggekostnadane med dei romslege båsane betalte seg i form av meir liggetid, høgare fôropptak, auka mjølkeyting og lågare veterinærkostnadar. I tillegg vart kyrne meir haldbare og slik spara han kostnadar på kvigeoppdrett. Kyrne reiste seg lett og ledig opp. Når dei strekte hovudet fram var dei berre nokre centrimetre frå veggen.

Fôrbrettet kan tilby ein eteplass per ku slik at også «taparkyr» kan eta samstundes som dei andre. Total pris på nybygget var 3,3 mill NOK. Det gamle fjøset fungerte som fôrsentral.

Utbreitt antibiotikabrukI alle fjøsa vi var i, var bruken av antibiotika skremmande. Antibiotika blir brukt førebyggande; samtlege kyr blir avsina med antibiotika og speneforseglar,

sjølv dei med låge celletal. Dette var det vanskeleg for oss å forstå og for mange av bøndene var det vanskeleg å forklara. Dei var tydeleg redde for mastitt i neste laktasjon, men hadde liten tanke for problema som resistensutvikling kan gje på sikt. Fleire av besetningane hadde lågt smittepress og låge celletal. Vi råda dei til å berre behandle risikodyr. Det ville gje lågare kostnadar og mindre risiko for resistensutvikling.

Overførbart til NorgeGrunnen til at vi valde å reisa til Sveits er at det er overførbart til våre eigne tilhøve. Det er kaldt og vått, bratt og tungdrive, med ein stor andel båsfjøs og gjennomsnittleg besetningstorleik på 20 kyr. Sveitsarane er dyktige husdyrfolk og forretningsfolk. Dei bøndene vi trefte var innovative og målretta, dei er flinke til å dela erfaringar med kvarandre og ser fort kva som gjev resultat.

For oss var dette ein fagleg vekkjar og vi rår alle som planlegg fjøsbygging til å ta turen til Sveits. Det mest slåande er korleis dei ser på god dyrevelferd og helse som ei investering i eigen økonomi, og at dette gjev svært gode resultat.

OPEN LØYSING: Alle nybygga fagfolka frå Felleskjøpet var innom på turen hadde opne løysingar.

35

Hva er din strategifor melkefôringa?

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Pluss AlmaPrisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.Tilpasset moderat fôring og tilvekst.Inneholder 21% protein.

Pluss RustikFor besetninger med mål om god tilvekst.Inneholder 23% protein.

Pluss KavatFor besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.Inneholder 26% protein.

NYHET!

Nyhet!

Tabellen viser dekningsbidraget ved utslakting på slaktevekter mellom 72 og 88 kg. Den viser at maksimalt dekningsbidrag oppnås ved 8084 kg. Dette gjelder for en gris med gjennomsnittlig fôrutnyttelse og kjøttprosent (Ingrisstatistikk). Etter 80 kg øker ikke dekningsbidraget videre fordi kjøttprosenten faller og fôrutnyttelsen forverres. Tallene for utviklingen i kjøttprosent med økende slaktevekt er hentet fra Animalia. Tilsvarende tall for endring i fôrutnyttelse er hentet fra Felleskjøpet Fôrutvikling sine fôringsforsøk på Stamsædgarden i Rogaland.

Disse beregningene tar kun hensyn til slakteinntekt og kostnader til smågris og fôr. Kostnader til strøm og strø er f.eks. ikke hensyntatt. Å fôre grisen noen dager lenger gir også merarbeid, og det er også mulig å miste en gris de siste dagene. Med de forutsetningene som ligger til grunn for tabellen, mener vi at det uansett ikke er interessant å fôre grisen til høgere slaktevekt enn 78 kg.

Den beste grisenDersom besetningen oppnår en fôrutnyttelse som beste fjerdedel i Ingris, og kjøttprosenten er noen få tideler høgere, løftes optimal slaktevekt noe. Da vil maksimalt dekningsbidrag oppnås først ved 84 kg slaktevekt, men er likevel bare 4 kroner

høgere enn ved 80 kg slaktevekt. Å redusere slaktevekta fra f.eks. 80 kg til 76 kg gir en reduksjon i dekningsbidraget på 9 kroner. Det er lite i forhold til tilbudet på kr 34,80 i kompensasjon.

Reduser overproduksjonFra nyttår og fram til påske gis det kompensasjon til de som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt. Våre beregninger viser at det gir en pen gevinst å delta i dette markedsreguleringstiltaket. Kompensasjonen som gis er høgere enn det tapte dekningsbidraget når slaktevekta f. eks. reduseres fra 80 til 76 kg.

Det er viktig å få bukt med overproduksjonen, og reduserte slaktevekter er sannsynligvis det markedsreguleringstiltaket som koster minst. Samtidig går det raskt å øke produksjonen igjen ved behov. I følge våre beregninger skal det være en svært spesiell situasjon for at ikke kompensasjonen som tilbys dekker tapet ved å redusere slaktevekta.

Ordningen med kompensasjon for reduserte slaktevekter gjelder i perioden 1. januar til 24. mars, og er frivillig. De produsentene som i denne perioden reduserer gjennomsnittlig slaktevekt i forhold til sitt eget snitt for perioden januarnovember i 2011, vil få en kompensasjon på kr 8,70 pr kg pr. gris. Dette mener Felleskjøpet Agri

er et fornuftig markedsregulerende tiltak, og kompensasjonen er tilstrekkelig høg til at det er interessant for produsentene å delta. Vi oppfordrer derfor alle til å bli med på denne «dugnaden».

Når skal grisen slaktes?I ukene fram mot påske gis det en kompensasjon til produsenter som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt i forhold til et historisk nivå. Det er derfor interessant å se på hva som under normale omstendigheter er det optimale slaktetidspunktet. Felleskjøpets beregninger viser at optimalt slaktetidspunkt ligger et sted mellom 78-84 kg, og at dekningsbidraget reduseres svært lite ved å gå ned 3-5 kg.

■ Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

DUGNAD I GANG: Fra nyttår og fram til påske gis det kompensasjon til de som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt. Kompensasjonen er høgere enn det tapte dekningsbidraget når slaktevekta f. eks. reduseres fra 80 til 76 kg.

Dekningsbidraget ved utslakting på slaktevekter mellom 72 og 88 kg.

Slaktevekt, kg 72,0 74,0 76,0 78,0 80,0 82,0 84,0 86,0 88,0

Kjøtt-% 62,3 62,0 61,7 61,3 61,0 60,7 60,4 60,1 59,8

Fôrutnyttelse,FEn/kgtilvekst 2,60 2,64 2,67 2,71 2,75 2,79 2,83 2,86 2,90

DB,kr/gris 245 251 255 257 259 259 259 257 254

H U S D YR

FAG

37

Det var store avlingsutslag for soppbehandling. Derfor må resultatene fra sortsforsøkene leses med store forbehold siden vårkornforsøkene er usprøytet. Sorter med stort avlingspotensial kommer ikke til sin rett hvis soppsjukdommer får herje fritt.

6-rads byggHeder, og spesielt Edel, hadde dårlige resultater i de usprøyta feltene i 2012. Brage har gjort det godt. I tabellen er det resultatene for de siste seks årene som er tatt med. Edel har lavest avling på Østlandet, men henger bedre med i Trøndelag. Brage ligger på topp både i Trøndelag og på Østlandet. På SørØstlandet konkurrerer Heder godt med Brage. Heder har best stråkvalitet av 6rads sortene.

2-rads byggPå Østlandet kommer som vanlig Iron best ut avlingsmessig i 2012, men ikke like suveren som i tidligere år. Det blir mest riktig å se på resultatene for de fire siste årene i tabellen. Tyra og Iver kommer som vanlig nokså likt ut, Helium litt over og Iron helt på topp. I smitteforsøkene med Fusarium graminearum, kommer Iron dårlig ut. Det er derfor grunn for å se etter nye, sene 2rads sorter for å erstatte Iron etter hvert. I Trøndelag har Tyra hatt et dårlig år i 2012. Som tabellen viser for de fire siste årene ligger Helium og Iron på topp i avling. Det kan se ut som Tyra og Iver har litt dårligere stråkvalitet enn Helium og Iron. Noe av dette skyldes nok at de norske sortene er en del tidligere enn de danske. Dermed er nedbrytingen

kommet lenger ved registrering. hlvekt for Iver og spesielt Tyra er klart bedre enn for andre sorter.

HavreDet er store utfordringer med fusariumangrep og DONinnhold i havre. Nye sorter forsøkes, men det er vanskelig å finne sorter som en kan være trygg på sjukdomsmessig. Odal og Hurdal peker seg ut som de bedre mot F. graminearum og dermed soppgiften DON. Belinda som har klart seg bra i mange år, ser nå ut for å bli sterkere rammet. Den tidlige sorten Haga har gode resultater i avling og agronomiske egenskaper, men faller i gjennom i forhold til DONinnhold. Her må vi fortsette letingen etter et bedre alternativ framover. Ringsaker

Sortsresultater etter nok en vanskelig kornsesong

Resultatene fra sortsforsøkene leses av mange med stor interesse. Siste sesong var fuktig over store deler av kornområdene, men med en del variasjon. I tillegg ble sesongen kjølig, med sen høsting som resultat.

■ Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

K O R N

FAG

38 Samvirke 012013

Tabell 6-rads bygg. Foreløpige resultater for perioden 2007 til 2012

Sort Trøndelag N-Østlandet S-Østlandet Hele Østlandetkg/dekar (rel.) kg/dekar (rel.) kg/dekar (rel.) kg/dekar (rel.)

Tiril 447 (100) 505 (100) 485 (100) 509 (100)

Heder 456 (102) 516 (102) 530 (109) 524 (103)

Brage 477 (107) 553 (110) 547 (113) 556 (109)

Edel 462 (103) 493 (98) 479 (99) 496 (98)Kilde: Graminor

Tabell 2-rads bygg. Foreløpige resultater for perioden 2009 til 2012

Sort Trøndelag Østlandetkg/dekar (rel.) kg/dekar (rel.)

Tyra 438 (100) 477 (100)

Iver 446 (102) 483 (101)

Helium 463 (106) 491 (103)

Iron 479 (109) 524 (110)Kilde: Graminor

Tabell havre. Foreløpige resultater for perioden 2010 til 2012

Sort Trøndelag Østlandetkg/dekar (rel.) kg/dekar (rel.)

Belinda 494 (100) 566 (100)

Odal 94 97

Hurdal 93 97

Ringsaker 94 96

Haga 104 103Kilde: Graminor

Tabell vårhvete. Foreløpige resultater for perioden 2010 til 2012

Sort Hele Østlandet Sen legde kg/dekar (rel.) %

Bjarne 467 (100) 7

Zebra 116 5

Demonstrant 113 8

Krabat 110 6

Mirakel 115 44Kilde: Graminor

GODT RESULTAT: Byggsorten Brage oppnådde gode resultater i sortsforsøkene og ligger på topp både i Trøndelag og på Østlandet. På Sør-Østlandet får den konkurranse med Heder. (Foto: Oddrun Karlstad).

har vi valgt å dyrke i Trøndelag etter store utfordringer på Østlandet med hensyn til lav spireevne på grunn av fusariumangrep.

VårhveteResultatene for vårhvete i 2012 gir samme bilde som tidligere år. Usprøytet ligger Zebra og Demonstrant på topp i avling, Krabat litt bak og Bjarne klart lavest. Graminor har også noen resultater fra forsøk som er soppsprøytet. Etter soppsprøyting blir avlingsforskjeller mye mindre. I noen forsøk er faktisk Bjarne på høyde med Zebra i avling. Soppsprøyting fører også til høyere hlvekt for sortene og mest for Bjarne. Tabellen viser resultatene for de tre siste årene. Tar også med en ny sort, Mirakel, som blir satt i oppformering. Mirakel vil bli et aktuelt alternativ for økologisk dyrking. Med et spesielt dyrkings opplegg kan sorten også være aktuell for konvensjonell dyrking. Svakheten med Mirakel er stråstyrken.

39

Bruktmarked

Ønskes kjøptTrommel m/hydr. oppløft, min. 4 m bred. Tlf. 454 01 671 (Akershus)

Helly Hansen kraftfôrsilo el. lign., 3 til 6 tonn. Tlf. 908 12 560 (Hordaland)

Palletralle, kort modell. Tlf. 414 72 934

Dalen storsekkstativ. Tlf. 934 49 713

Defekt Orkel Splitt 20, uten elevator. Tlf. 419 25 088 (Hedmark)

DavidBrown880, -62 til -64 mod. Tlf. 63 87 74 31 el. 926 17 371

Kverneland vendeplog, 3 skjærs 16”. Serigstad eller Kverneland siloriver. Amazone kunstgjødselspreder, type ZA-X Perfect 902. Tlf. 952 56 807 eller epost: [email protected]

Borehullspumpe, 60 m brønn. CRS400delerive.Ap42delepresse.Vannledning 100 meter. Tlf. 930 59 300 (Østfold)

Kuhn slåmaskin, GMD 44, el. tilsvarende i god stand. Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Valmet,stortraktor, 4-hjulstrekk, gjerne m/eldre svingbart sete. Tlf. 62 59 80 03 el. 482 05 425

Høypresse (hardpresse), alt av interesse, også defekt, maks kr 8.000,-. Laster, alt av interesse, også defekt, maks kr 10.000,-. Tlf. 928 00 139

Til salgsDalen vedmaskin el. drift. TKS silotalje m/løpekatt. Tlf. 977 30 580 (Hordaland)

Rundballer, rimelig. Tlf. 924 02 749 (Oppland)

Väderstadringtrommel, 4,5 m, m/steinkasser, kr 29.000,-. Wiberg slepeharv, 5,5 m, m/etterharv, kr 22.000,-. Begge ekskl. mva. Tlf. 926 16 727 (Østfold)

Helly Hansen kraftfôrsilo, 13 m³, m/15 m rør, kr 4.000,-. Taarup 110 fôrhauster, lite brukt, kr 5.000,-. Erland sprøyte, 500 liter, 8 m, kr 1.000,-. Tlf. 482 18 092

Sandvik tømmerskjær, 1,8 meter, m/Trima fester, kr 2.500.-. Tredal T. 12 BBK boggihenger, 920 kg nyttelast, -85 mod., god stand, kr 8.500,-. Begge er ekskl. mva. Tlf. 959 49 125

Hesteslede, solid, uten seter, med gode skjeker. Rimelig. Tlf. 997 86 319 el. på epost: [email protected]

Effektiv rørmjølkeanlegg, m/3 stk organer til 20 kyr, i meget god stand. Moelven traktortilhenger, godt vedlikeholdt. Tlf. 952 56 807 eller epost: [email protected]

Ford 6610, 2 wd. Tlf. 930 59 300 (Østfold)

Underhaug avlesservogn, 3,70. Galagani rundballepresse. 2-skjærs plog, 12”, m/steinutløser. Skålharv. Mats Amby stivtindharv. Tlf. 911 19 052

TKS skjær, m/skråstillingsramme. Tlf. 915 36 689 (Vestfold)

Div. traktordekk, fra kr 300,- + mva. Weckmann traktorhenger, 4 tonn, i stål inkl. kornkarmer, -86 mod., kr 14.000,- + mva. Dalen feieaggregat, m/oppsamler og vanntank/spyleutstyr (for laster, kan også bakmonteres), kr 25.000,- + mva.Øveråsen snøskjær, 5.4 meter, m/parallellogram, kr 25.000,- + mva. Toyota Hiace, diesel, -00 mod., kr 15.000,-. Tlf. 483 04 040 (Akershus)

Taarup DM 1340 fôrhøster, m/4 hjul, Janmatic h.st. ny type. og kraftoverførings-akslinger. Ålø 2000 lasteapparat, m/skuffe, m/festebr. for MF 35 o.l. Alt i meget bra stand. Funki fôringsmaskin m/ca. 50 m rør (for høns) meget bra, vurderes solgt. Tlf. 414 19 997 (Nord-Trøndelag)

Alfalaval2x2tandemmelkestallm/utstyr, kan monteres som 1x4 eller 1+3. Pulverlakkert bortsett fra kraftfôrautomat. Alpro melkemålere, prøvetakerutstyr, automatiske avtagere, fotoceller, helautomatisk melking/kutrafikk. Kraftfôr-automat m/2 fôrslag. En hovedport og en selekteringsport. Tlf. 468 29 876

Case895Xl, -93 mod., 4 hj.trekk, brede bakdekk, 40 km, gått 5000 timer, meget pen, kr 75.000,- ved rask avgjørelse. Tlf. 918 72 485 el. 901 41 704

VâderstadHJ40løfteharv, velholdt, kun gått 5 sesonger på 100 da. Vedkappsagfor traktordrift, i god stand, med eller uten kraftoverføringsaksel. Trommel, 4,5 m, store ringer, slep og løft. Hesteseler - arbeids, ponni og maraton. Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Gjødselpriser vinter 2013Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro 461,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15 394,- terminvare




NPK 27-3-5 325,- januar-pris

OpTI-KAS27-0-0 267,- januar-pris

OpTI-NS27-0-0(4) 276,- januar-pris

Kalksalpeter 236,- januar-pris

Termintillegg for terminvare

Uke nr Kr pr. 100 kg

5 13

6 14

7 15

8 16

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

40 Samvirke 012013

Region 1 – Østfold og Akershus

Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276

Askim Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60Halden tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65Gran tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55Gjøby tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35Mysen Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40Sarpsborg Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63Spydeberg Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80Ørje tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18Enebakk tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35Kambo tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31Rygge tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75Holstad Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35Kløfta Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14Sørum tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75Eidsvoll Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51Østre Romerike Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66Årnes Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark

Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190

Eidskog Butikk: tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10Elverum Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83Flisa Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72Hamar Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12Grue Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Koppang Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66Kongsvinger Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72Rena Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70Ringsaker Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05Romedal tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05Stange Korn: tlf 62 57 49 30Dal* tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjentTynset Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – oppland

Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949

Dokka Butikk: tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65 Dovre Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55

Fagernes Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80Fron Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75Frya* tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjentGausdal Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55Lena Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40Lillehammer Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80Otta Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80Skjåk Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 Øyer tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240

Drammen Butikk: tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 Korn: tlf 32 89 72 45Eiker Mølle Butikk: tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 Korn: tlf 32 25 25 60Gol Butikk: tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 Korn: tlf 32 07 62 00 Verksted/res.deler: tlf 32 07 62 10/32 07 62 04Hadeland Butikk: tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 Korn: tlf 61 31 95 38Hønefoss Butikk: tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 Verksted/res.deler: tlf 32 14 50 20/32 14 50 16Kongsberg Butikk: tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 Korn: tlf 32 72 68 98 Verksted/res.deler: tlf 32 72 68 80/32 72 68 74Modum Butikk: tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 Korn: tlf 32 78 36 80Numedal Butikk: tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 Korn: tlf 32 74 69 90Holmestrand Korn: tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22Barkåker Butikk: tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 Verksted/res.deler: tlf 33 33 46 10/33 33 46 03Larvik Butikk: tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 Korn: tlf 33 16 43 10 Verksted/res.deler: tlf 33 13 56 10Skien Butikk: tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 Korn: tlf 35 53 38 60Bø Butikk: tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 Korn: tlf 35 95 41 76 Verksted/res.deler: tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre

Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356

Bergen Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62Manger tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01Vaksdal tlf 03520, telefaks 56 59 47 09Voss Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33Skei Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07Eid tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95Sogndal Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 Stryn tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93Florø tlf 03520, telefaks 57 75 42 01

Viktigetelefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20,

[email protected]

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00

(Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320

(mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320

(mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00)

Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730

(mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer)

H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75

Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26

NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

41

Førde Butikk: tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41Ålesund Butikk: tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 Verksted/res. deler: tlf 70 17 51 55/70 17 51 52Ørsta Butikk: tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 Verksted/res.deler: tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6

Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424

Brekstad Butikk: tlf 72 51 43 80 Verksted: tlf 72 52 43 91Fannrem Butikk: tlf 72 48 75 80 Verksted: tlf 72 48 75 86Klett Butikk: tlf 72 59 29 32 Verksted: tlf 72 83 91 20/30Oppdal Butikk: tlf 72 40 49 20 Verksted: tlf 72 40 49 30Rissa Butikk: tlf 73 85 89 80 Verksted: tlf 73 85 89 87Røros Butikk: tlf 72 40 92 00Selbu Butikk: tlf 73 81 95 10Stjørdal Butikk: tlf 74 83 92 23 Verksted: tlf 74 83 92 30Surnadal Butikk: tlf 71 65 77 20Åfjord Butikk: tlf 72 53 28 30+ kommunene Rindal og Meråker

Region 7

Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822

Brønnøysund Butikk: tlf 75 00 71 60 Verksted: tlf 75 02 71 68Levanger Butikk: tlf 74 01 94 40 Verksted: tlf 74 01 94 50Mo i Rana Butikk: tlf 75 12 14 00Mosjøen Butikk: tlf 75 11 55 30 Verksted: tlf 75 11 55 40Namsos Butikk: tlf 74 21 26 11 Verksted: tlf 74 21 26 64Rørvik Butikk: tlf 74 38 21 80Sandnessjøen Butikk: tlf 75 07 64 00Steinkjer Butikk: tlf 74 13 52 15 Verksted: tlf 74 13 52 23Verdal Butikk: tlf 74 04 44 80 Verksted: tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90Finneidfjord tlf 75 19 51 22Leirfjord tlf 75 04 83 33

Region 8

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

Alta Butikk: tlf 78 45 62 40 Verksted: tlf 78 45 62 50Bergneset Butikk: tlf 77 72 29 02Bodø Butikk: tlf 75 59 14 60 Verksted: tlf 75 59 14 80Finnsnes Butikk: tlf 77 85 23 80 Verksted: tlf 77 85 23 90Harstad Butikk: tlf 77 07 98 85 Verksted: tlf 77 07 98 90Leknes Butikk: tlf 76 05 50 55Norodden Butikk: tlf 75 77 60 90Sjøvegan Butikk: tlf 77 17 11 20Sortland Butikk: tlf 76 11 38 58 Verksted: tlf 76 11 38 55Sørkjosen Butikk: tlf 77 76 57 99Tana Butikk: tlf 78 92 60 20 Verksted: tlf 78 92 60 31Tromsø Butikk: tlf 77 69 39 40Ørnes Butikk: tlf 75 75 29 80

SAlgSKonSulenTeR i-MeK

Østlandet:Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfeLars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfeErik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - kornEven Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – kornGunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfeGunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfeSvein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfeArne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfeStig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfeOdd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfeTorstein Lye tlf 479 06 267 (Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum)

– svinCarina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfeOwe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfeArve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfeAsbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe

Midt-norge:Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun)Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen)Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen)Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta)Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim)Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)Vidar Espenes tlf 913 73 360 (Midtre og Indre Namdalen) – storfe/småfe

Midt-norge, nordland, Troms:Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Midt-norge, nordland:Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfeTorstein Husby tlf 984 38 624 (Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) – fjørfe/korn

nordland, Troms:Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy)Martin Evensen tlf 900 80 617 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy)Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal)Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan)Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard)

Finnmark:Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø)

FAgKonSulenTeR KRAFTFôR/plAnTeKulTuR

Østfold/Akershus:Kjell Roger Strøm olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/kornJon neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfeAnders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfeingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøvJanne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

42 Samvirke 012013

Hedmark:oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/kornAnita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøvHarald olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfeTerje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svinlouise gjør tlf 952 11 732 – kraftfôr fjørfe

oppland:elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk)ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfeØystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer)Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøvJohn ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Buskerud, Vestfold, Telemark:ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfeTrygve Bjørge tlf 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr

(Buskerud, Hadeland) – kornWenche M. Dahle tlf 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur

(Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kornKjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôrHalvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/kornMerethe W. Serkland tlf 958 47 988 – kraftfôr fjørfe

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre:Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – BergenJenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Vossgrim erik gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde)eilev o. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei)Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund)Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta)

innherred:Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekulturJørgen Formo tlf 909 63 362 (Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svinValeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøvTerje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfeIvar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekulturAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfeElin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin

namdalen:Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekulturOve Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekulturTerje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfeAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe

Helgeland:Sture Walstad tlf 907 60 048 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta)

– kraftfôr og plantekulturHerbjørn Knutsen tlf 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Hemnes,

Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekulturTerje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfeAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfeElin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin

Sør-Trøndelag:Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og

Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekulturHåkon Ness tlf 977 78 261 (Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekulturJon Skrondal tlf 975 98 285 (Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekulturIngunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros)

– kraftfôr/plantekulturMarte Flor Kjøren tlf 926 61 679 – kraftfôr fjørfe

Troms, Finnmark, nordland unntatt Helgeland:Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôrKurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekulturJim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur

SAlgSKonSulenTeR MASKin/ReDSKAp

Østfold og Akershus:Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold)Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden,

Vestby og Frogn)Johannes Bye tlf 906 84 742 (Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim,

Eidsberg og Marker)Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden)Ola Hytjan tlf 414 01 170 (Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal)Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker)Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Hedmark:Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue)Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker)Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker)Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker)Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland:Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja)Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal)Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og

Sør-Fron)Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten)Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal)Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og

Vang i Valdres)Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold og Telemark:Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole)Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss)Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal)Sigurd Mørk tlf 481 75 361 (Røyken og Hurum)Øystein Rinemo tlf 482 99 601 (Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord)Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy)Per Steen tlf 950 69 200 (Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande)Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker,

Nedre Eiker)Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome,

Sauherad og Hjartdal)Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø)

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre:Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPIInge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn)Jan Nesse tlf 951 29 386 (Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland,

Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll)Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal

og Modalen)Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde,

Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler)Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger)Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje

og Vågsøy)Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund,

Giske, Hareid, Ulstein)

Midt-Norge:Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord,

Surnadal)Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik)Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim)Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu)Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal)Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika)Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal)Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa)John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som WegloAslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna)

Helgeland:Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna)

Nordland, Troms, Finnmark:Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan)Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Ibestad, Sør-Varanger)Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu)Frode Utsi AS tlf 474 52 491 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Viktigetelefonnummer

Neste Samvirke kommer 6. mars 2013

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

www.felleskjopet.no

Felles nytte for bonden og Felleskjøpet!Felleskjøpets Slaktegriskontroll er et registrerings-system der Felleskjøpet legger inn produksjons-rapporter fra InGris/InfoGris som vi får tilsendt fra kundene våre. Kundene får deretter tilbake en rapport som gir god oversikt over egne produk-sjonstall, samtidig som egne tall blir sammen-liknet med gjennomsnittet til medlemmene av FK Slaktegriskontroll. Resultatene kan også sammen-liknes med tall fra kunder som leverer til samme slakteri eller har samme fôringssystem. Dette gir slaktegrisprodusenten muligheter til å se forbedringer og motivasjon til å jobbe mot et bedre økonomisk resultat.

FK Slaktegriskontroll gir samtidig oss i Felleskjøpet en god oversikt over hvordan fôret vårt fungerer ute i markedet, og det hjelper oss med å jobbe mot et stadig bedre kraftfôr som vil komme deg som kunde til gode i framtida!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets Slaktegriskontroll!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets informasjon om Felleskjøpets

Kr 1000,-per rapport

i godtgjørelsemax 3 rapporter

per kunde

Felleskjøpetutbetaler

Felles nytte for bonden og

Felleskjøpets Slaktegriskontroll

Hjelp oss å produsere et enda bedre kraftfôr!

Samvirke nr. 1 - 2013

Documents

Transcript of Samvirke nr. 1 - 2013