Samiske lærebøker eller

lærebøker i samisk skole.

Hva er det nyttig å forske på?Umeå 2012

Kristine Nystad

Første samiske forfatter: Turi: Johan (1917). En bok om samarnas liv. Två Förläggare bokförlag, Umeå.

• Intervju (en informant 1930-tallet, 22 ungdommer intervjuet i 2010).

• Studie av lærebøker brukt/brukes i samisk skole

• Lund & Nystad: Samisk lærebokhistorie – glimt fra ei uskriven histore (http://skuvla.info/samiskbok-n.htm)

Samisk skolehverdag 1870, 1937, 1960, 2010 og et dykk i en skoleransel 2012

1870, 1937, 1960, 2010

1870 1937 1960 2010

Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

Tospråklig ABC 1951

En fiktiv dag for 16-årige Johan Turi i 1870.

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 2

Står opp og har mogenkaffe i teltet.

Vedhogst.Fanger simler med lasso, slik at kvinnene får melket simlene

Forbered-elser til kveldsvakt

Tid for melking

Starter på ski til reinflokken sammen med gjeter-kameraten

Kaffe og samtale om

ulv, rein, og beite.

Gjeting av flokken fram til midtnatt.

Vaktskifte, nye gjetere kommer til flokken. Starte 1-2 timer skitur hjem til teltene

Hvle

NattMorgen

Tegninger: Johan Turi

Skumringshvilen for rein

Reinens hvile og beitetider styrer dagens gjøremål

Renens ät- och vilotid• Renen ligger og vilar, nær morgongryningen

börjar, och det kalles gryningsvilan, och så betar den til middag, och så vilar den middagsvilan: så betar den till kvällen, och så vilar den skymningsvilan, så går den och betar till midnatt, oc så vilaer den midnattsvilan.

Naturbasert næring viktigere enn skolen i 1870

Oppfatning av skolen i J. Turi:s tid:• Skolen ødelegger samebarna. De får nok en god lærdom,

men de lærer mye unyttig også. Og så er det at de får så mye bufolksnatur, og de blir borte fra samene i den beste læretida.

• De lærer bare bondeliv, og sameliv lærer de slett ikke. Og naturen forandres også, samenaturen mistes og bondenaturen kommer i stedet.

1870 1937 1960 2010

Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

Tospråklig ABC 1951

1937

En skoledag for ei jente på internatskole 1937

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1Vekking

Undervisning 8.30.- 14.30.

Middag.Etter middagenJentene vasker opp, smører brød.Guttene. Henter melk. Hogger ved

Lekselesing med lærer tilstede fra 17-19, hver dag.

Bønn.Leggetid

Natt

Fro-kostVask av rom

Stoff gjennomgått i skolen• Katekismus: 2nen, 3dje, 4de og 5th part• Geografi: Landene i Europa unntatt Russland, Polen, Østersjøstatene,

Østerrike, Ungarn, Romania og Tjekkoslovakia• Historie: Hellig Olav – De store opdagelsene• Naturfag: Plantene Helselæren til og med blodet• Lesning: Kommet til hefte II Matwoch• Norsk: Verber, substantiver, adjektiver, subjekt, predikat, objekt ,

overskrift, diktat, små stiler• Regning: Kommet til s. 62 nr. 433 Hf. II • Sang. Rep. ? fra Guds kjærlighet, Kjærlighet er lysets kilde, Min sjel, min

sjel lov Herren • Protokollen er undertegnet av (lærer) 11.12.1937

1870 1937 1960 2010

Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

Tospråklig ABC 1951

1960

En skoledag for ei jente på en internatskole 1960

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1Vekking

På skolen mellom 8.30-14.10

MiddagEtter middag: Jenter: Vasker opp, smører brød, Gutter: Henter melk

Lekselesing 17-19. Felles lekselesing i klasserom med lærer tilstede.

Kveldsbønn.Tid for senga.

Undervisning Arbeid og lekselesning NattFrokost

Fra John Savio ut-stilling.Foto: LBØ

17-maifeiring.Foto: LBØ

Folkeskolens geografi

Horn-Schulstad: Folkeskolens geografi. J.W. Cappelens Forlag, s. 37

2010

1870 1937 1960 2010

Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

Tospråklig ABC 1951

En skoledag - gutt 13 år - 2010

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1Står opp

På skolen fra 8.30 til 14.30.Kommer hjem. Spiser og ser påTV

Logger inn på Internet. Chatter ca. 1 ½ time

Besøker en venn. Ser på video og spiller Play-station.

Kommer hjem. Chatter på internett.

Legger seg.

På skolen Frittid Natt

Et dykk i en skoleransel for en samisk elev på ungdomstrinnet 2012

Lærebok i samfunnskunnskap: Underveis – Samfunnsfag for ungdomsskolen.• Boka har flere sider om samer i Norge, men

fra et majoritetsperspektiv, bare om samer i Norge (allsamisk perspektiv: nevnes at samer bor i fire land), på norsk for norske elever ikke med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv som er intensjonen i samisk læringsplakat.

Andre bøker jeg fant i ranselen

• Sirkel – matematikk, oversatt til samisk• Tellus – lærebok i naturfag, laget etter

nasjonal læreplan, norskspråklig• Key, engelsk, basert på norsk som morsmål

Hva står det om samene i boka?

Sammendrag:• Samene er en av verdens mange

urbefolkninger.• De utgjør en nasjonal minoritet i nasjonen

Norge.• Urbefolkninger er blitt undertrykt, og de har

ikke de samme rettigheter som andre.• I Norge antar vi det bor 30000-50000 samer.

Sammendrag forts.

• Mange samer lever av jordbruk og fiske, jakt og bærplukking. Gårdene ved kysten er ofte små, så her er det sjøfiske binæring. Laksefiske i elevene gir gode inntekter, og moltebærene blir plukket for salg. Noen jobber med reindrift. Reinen gir samene både mat, klær og inntekter. Andre har tatt høyere utdanning, de jobber i andre yrker.

Læreboka i samfunnsfagFra Underveis:

Samene er en nasjonal minoritet

For mange rein (en stadig konflikt mellom staten og reineiere)

Staten (den norske regjering) gir økonomisk støtte til samenes jordbruk pga. kulde

fattigdom

Sjøsamiske områder er blitt fattigere

Sametinget gir økonomisk hjelp til kvinner som ønsker å kombinere jordbruk med samisk kunsthåndverk

Burde heller fokusert på:

Samene som et urfolk

Samenes reindrift er en del av tradisjonell næring som omfatter hele nordområde (ulike tamreinsområder i Russland, Alaska og i Canada)

Samene har drevet kombinasjonsbruk

Samene har tradisjonskunnskaper som trengs for å overleve i arktisk klima (Nansen m.fl. har gjort nytte av disse kunnskapene)

Språkrettigheter, ikke en særrett, men en menneskerett.

Samisk lærebokforskning fra et nytteperspektiv

• Prof. Graham Smith: ”...Indigenous reseachers must respond adequately and advocate effectively for the needs of their community. The point is that Indigenous research needs to benefit Indigenous people in some way (ref. i Margaret Kovach: Research is ceremony).

• I et slikt perspektiv vil jeg trekke fram forskning på lærebøker og nevne noen forskningstemaer som oppfyller kriteriene om å at forskning skal komme den samiske skolen tilgode.

Forskningsbehov

Bidrar bøkene brukt av samiske elever til å innfri målene og prinsippene i samisk læringsplakat som lyder slik:

Den samiske skolen og lærebedriften skal:• legge til rette for at elevene/lærlingene får en

kvalitetsmessig god opplæring med basis isamisk språk, kultur og samfunnsliv

Hypoteser

• Lærer om sin lokale samiske kultur på barnetrinnet og om sin samiske norske kultur sett fra majoritetsperspektiv på norsk på ungdomstrinnet.• Det allsamiske perspektivet blir borte?

Den digitale revolusjonen og samisk språk

• Den digitale revolusjonen der Internett (med få samiske tekster) er den store kunnskapsbasen. Forske på overgangen fra bøker til digitale læremidler.

Hvorfor er det så prekært

• Internett har lite skrevet på samisk• Informasjonen og språket som brukes er norsk

og engelsk.• Hvilke konsekvenser har den digitale

revolusjonen for samisk språk og for identitet• Samisk barn og unge er mye på nett, men lite

kunnskap om hva de bruker nettet til og hvordan det påvirker bruken av samisk.

Lesehastighet i samisk

• Lesehastighetsforskning i samiske lærebøker ville ha framskaffet helt grunnleggende viten som det ikke er forsket på og som kan være til nytte for lærebokforfattere.

Analyse av samisk læremidler

• Samiske læremiddel kan analyseres ut frå pedagogiske og politiske perspektiv, sett frå eleven, læreren, eller fra samiske og norske skolestyresmakter. Om læreboka styrker samisk identitet, tospråklig kompetanse og flerkulturell forståing er aktuelle perspektiv i arbeidet med analyse av samiske lærebøker eller lærebøker brukt av samiske elever. Har målet vært å styrke eller svekke samisk språk og kultur, og har bøkene tjent formålet?

Giitu!

Foto: KN