Samfunnsanalyse - Levanger · teknologi bedre enn i dag. Ny teknologi gjør at folk kan få hjelp...

2016

Samfunnsanalyse

9. DESEMBER 2016

INNHERRED SAMKOMMUNE, UTVIKLINGSSTABEN

Samfunnsanalyse Verdal kommune og Levanger kommune, 9. desember 2016

1

Innledning

Når kommuner skal planlegge for framtidig utvikling, omstilling og aktivitet, kreves det at man vet

noe om og prøver å forstå den virkelighet og det samfunnet kommunen er en del av. Kommunene er

gjennom plan- og bygningsloven og kommuneloven pålagt å bidra til bærekraftig utvikling til beste

for den enkelte innbygger, for samfunnet og for framtidige generasjoner. I disse to lovene, samt i

folkehelseloven og i Norges strategi for bærekraftig utvikling, beskrives perspektiver for bærekraftig

samfunnsutvikling som kommunene må legge til grunn når rollene som tjenesteprodusent,

myndighet, samfunnsutvikler og demokratisk aktør skal utformes.

Kommunene Verdal og Levanger har en felles visjon for samfunnsutvikling i kommunene:

«Livskvalitet og vekst». For å være i bevegelse mot visjonen, er det i nåværende kommuneplan

samfunnsdel definert overordnede samfunnsmål og delmål. Denne ble revidert i 2014 og er felles for

begge kommuner.

For å utforme samfunnsmål, må vi vite hvordan samfunnet i og rundt oss utvikler seg. Hvilke trender,

utfordringer og muligheter ser vi, både globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt? Samfunnsanalysen skal

hjelpe oss med dette. Kunnskap i form av bl.a. statistikk, forskning og erfaring er i dette dokumentet

bearbeidet og analysert, og skal forhåpentligvis bidra til en felles plattform for kommunale

planprosesser og skal bidra til å sikre helhetlig planlegging i kommunene.

Samfunnsanalysen danner dermed også grunnlag for utforming av den kommunale planstrategien.

Den lovpålagte planstrategien krever en drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen.

Samfunnsanalysen skal ha som formål å ivareta denne drøftingen.

I tillegg skal samfunnsanalysen bidra til å sikre et felles og helhetlig utgangspunkt for de ulike

sektorenes bidrag i planleggingen. Analyser gjøres gjerne sektorvis og tematisk i de ulike

planprosessene, og samles og blir skriftliggjort i samfunnsanalysen. En samlet og helhetlig

samfunnsanalyse skal derfor bidra til kortere og mer oversiktlige plandokumenter.

I analysene har vi til en viss grad forsøkt å bruke FNs bærekraftsmål som en rettesnor. Disse målene

skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn, og er relevant og

forpliktende for alle land – og alle kommuner - å jobbe etter.


2

Innhold i samfunnsanalysen

1. Globale og nasjonale samfunnstrender .......................................................................................... 2

Globalisering og proteksjonisme ......................................................................................... 2

Demografi ............................................................................................................................ 3

Digitalisering ........................................................................................................................ 4

Samfunnssikkerhet ............................................................................................................... 5

Individualisering og rettighetssamfunn ............................................................................... 6 2. Strukturreformer i offentlig sektor.................................................................................................. 7 4. Folkehelse og sosial ulikhet ............................................................................................................. 9 5. Kompetanse, innovasjon og ledelse .............................................................................................. 12 6. Klima, miljø og arealbruk ............................................................................................................... 14 7. Likestilling og mangfold ................................................................................................................. 15 8. Omdømme og stedsutvikling ........................................................................................................ 16 8. Demokrati, medvirkning og frivillighet .......................................................................................... 20 Oversikt nøkkelkilder ............................................................................................................................. 25

Strukturen i dokumentet har tatt utgangspunkt i utfordringsområdene i den gjeldende

planstrategien, men det er gjort noen justeringer knyttet til tema. Områder som ikke er nevnt i

planstrategien fra 2011, bl.a. klima og miljø, strukturendringer i offentlig sektor, likestilling og

omdømme, er tatt inn i analysen fordi de anses som dagsaktuelle og viktige for den framtidige

samfunnsutviklingen og dermed også i revideringen av planstrategien i 2016/17. Det er etter beste

skjønn gjort et utvalg av tema, og analysen er ikke en «fullskala-analyse» hverken i form av bredde

eller dybde. Dokumentet skal være dynamisk og vil oppdateres jevnlig.

Til leseren: Hvert tema beskrives på generelt grunnlag og er forsøkt forkortet så langt det lar seg

gjøre – uten at det blir for overfladisk. Spesifikke analyser av våre kommuner er også til en viss grad

tatt inn i beskrivelsen innenfor hvert tema. Noen punktvise trender og fakta-setninger oppsummerer

hvert tema. Utvalgte kilder for fordypning av hvert tema er lagt inn i tabell på slutten av dokumentet.

1. Globale og nasjonale samfunnstrender

De store samfunnstrendene (også kalt megatrender) kan defineres som store sosiale, økonomiske,

politiske og teknologiske endringer som finner sted sakte men sikkert, og som i det øyeblikk de har slått

rot, påvirker oss i minst ett tiår. Slike trender kan være globale eller nasjonale. En global samfunnstrend

er så stor og viktig at verken individ eller gruppe, organisasjon, nasjonalstat eller verdensdel har full

kontroll over dens utbredelse og retning. De gjør seg gjeldende på tvers av, og til tross for, de vanlige

skillelinjene vi finner innen geografi, kultur, språk, religion eller økonomi.

De trendene som blir belyst i denne samfunnsanalysen er globalisering, demografi, teknologi,

samfunnssikkerhet og individualisering/rettighetssamfunn. Disse er en blanding mellom globale og

nasjonale samfunnstrender, og regnes som betydningsfulle for hvordan den lokale

samfunnsutviklingen vil bli i årene framover.

Globalisering og proteksjonisme Globalisering er et uttrykk for økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig

avhengighet mellom mennesker og mellom land. Dette er ikke noe nytt fenomen, men takten på

globaliseringsprosessene er raskere i vår tid enn i tidligere tider. Samtidig ser vi det siste året at

verden også preges av en proteksjonistisk (og til dels nasjonalistisk) trend. Storbritannias utmelding


3

fra EU, innholdet i presidentvalgkampen i USA og nært forestående valg i flere europeiske land

høsten 2016 viser dette.

Våre kommuner og dens innbyggere og næringsliv er direkte berørt av globaliseringen. De store

regionale næringsaktørene i våre kommuner, som Norske Skog og Kværner, er konkurranseutsatte og

følsomme for konjunktursvingninger i verdensmarkedet. Vi har en stor landbruksnæring som er

avhengig av sesongbasert arbeidskraft som de siste årene i stor grad er hentet fra lavkostland. Både

Levanger og Verdal bosetter flyktninger, samtidig er Levanger en vertskommune for asylmottak. Den

største andelen innvandrere er likevel arbeidsinnvandrere fra europeiske land.

Trendene viser oss

… at globaliseringstakten fortsetter. God språk- og kulturforståelse blant alle innbyggere, og særskilt

i opplæringsinstitusjonene, vil være viktig for å «utnytte» globaliseringens muligheter enda bedre.

Dette vil kunne bidra til å utvikle næring i regionen, og samtidig øke mestring for

enkeltmennesker i et stadig mer internasjonalt samfunn. I våre kommuner har vi eksempler på

næringer som utvikles og profiterer på å operere i globale nettverk innenfor nye segmenter, eks.

Tindved kulturhage/Filmfabrikken.

... at det til tross for globaliseringen blåser proteksjonistiske vinder i deler av den vestlige verden,

noe som kan gi politiske og økonomiske konsekvenser også for vårt land og vår region.

… at vi har hatt og fortsatt vil få en jevn vekst i innvandringen til vår region. Dette gjelder både

arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Fortsatt god integrering og norskopplæring av

innvandrere må være viktige fokusområder slik at flere av samfunnets og innbyggernes ressurser

kan tas i bruk.

… at utenlandsk arbeidskraft har blitt en viktig og nødvendig del av landbruket, særlig i enkelte

produksjoner som potet-, bær- og grønnsaksproduksjon. Arbeidskraftbehovet er stort i sesongen,

og tilgangen på norsk arbeidskraft er begrenset. Det vil være viktig for næringen at vilkårene for

oppholdstillatelse og tilgangen på utenlandsk arbeidskraft fortsatt vil være stabil, slik at

produksjonsnivået kan opprettholdes.

Demografi Demografi er kunnskap om befolkningens sammensetning og størrelse. Sentrale faktorer er

migrasjon (inn- og utflytting), fertilitet og mortalitet. Verdens befolkning er i 2015 på 7,35 milliarder

mennesker. Norges befolkning er i 2015 på 5,17 millioner. Både befolkningen i verden og

befolkningen i Norge har vokst kraftig de siste hundreårene, og forventes å fortsette å vokse fram

mot 2100. Befolkningen i et land vokser hvis det fødes flere enn det dør (fødselsoverskudd) og hvis

det innvandrer flere enn det utvandrer (positiv nettoinnvandring). Migrasjon fra fattige til rike land er

en del av den demografiske utviklingen som ikke er et nytt fenomen. For øvrig kan man se en

sentralisering av befolkningen, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Levanger og Verdal har hatt betydelig befolkningsvekst de siste ti-årene. Grunnlaget for veksten er

både økning i levealder og sysselsetting. Selv om veksten i befolkningen i våre kommuner har vært

stor, har den likevel vært noe mindre enn landssnittet de siste årene. Fordelingen av statlige midler

til kommunene påvirkes negativt av dette, noe som utfordrer kommunenes budsjetter og

tjenesteproduksjon. I 2016 ser vi imidlertid at befolkningsveksten for Levanger sin del har vært over

landssnittet, mens Verdal har hatt en nedgang i folketall i 2016. Det er for tidlig å si om denne

utviklingen markerer en trend over tid.


4

Trendene viser oss

… at vekst i folketall er avhengig av innflytting av unge voksne. Samfunnets attraksjon for disse

gruppene avgjør folketallsutviklingen. I attraksjonen inngår både arbeidsplasser, tjenestetilbud,

omdømme og boligtilbud.

… at det ventes en sterk økning i antall og andel eldre. Dette gjelder for Norge som helhet og andre

vestlige/industrialiserte land. Veksten er noe spesiell for Verdal som har opphopning av årskullene

født 1946-1955 på grunn av industrietableringen på 1970-tallet. Det gjør at eldrebølgen kommer

seinere og blir kraftigere enn i Levanger.

… at flere eldre fører til økt etterspørsel etter tjenester, spesielt i helsesektoren. Både kapasiteten i

helsetjenestene, men også andre tjenesteområder som kultur, fysisk tilrettelegging m.v. vil bli

sterkt påvirket av dette. Det er i våre kommuner allerede satt i gang arbeid for å avhjelpe

etterspørselen som vil komme, blant annet ved at tjenestene skal fokusere mer på mestring og

ressurser hos både individ og lokalsamfunn og på en betydelig satsing på folkehelse.

… en sentralisering av befolkning til sentrum, også i våre kommuner. Primært er det den eldre delen

av befolkningen dette gjelder.

… at varierende barnetall krever tilpassing av volum på skole og barnehage. Dette er mest krevende

innenfor barnehagesektoren, der to årskull er såkalte «småbarn». Tilfeldig variasjon krever stor

endring i kapasitet innenfor korte tidsintervaller. Det er for tidlig å si om nedgang i fødselstall 3 år

på rad markerer en trend i Verdal.

Digitalisering Digitaliseringen påvirker all menneskelig interaksjon på en eller annen måte. I følge IKT-Norge vil det

meste av framtidig verdiskaping basere seg på digitale prosesser. Ingen sektorer vil være «immune»

mot endringene, og effektene kommer til å bli svært merkbare i både privat og offentlig sektor.

Digitaliseringen omtales også som den 4. industrielle revolusjon. Den handler om automatisering,

arbeidsplasser, næringspolitikk, kunnskap og kompetanse. Vi vil de neste tiårene se så store

strukturelle endringer i samfunnet at behovet for ny læring for store deler av arbeidsstokken (og

befolkningen forøvrig) vil stå helt sentralt om vi skal lykkes i konkurransen og i samfunnsutviklingen.

Samtidig ser vi allerede at digitaliseringen bidrar til «funksjonshemming» for en stor del av

befolkningen på grunn av mangel på kompetanse og/eller tilgang på teknologi (eks. bredbånd).

Digitaliseringen endrer også forventningene på offentlige tjenester. For å levere gode tjenester innen

forsvarlige økonomiske rammer, er det avgjørende at kommunene nyttiggjør seg eksisterende

teknologi bedre enn i dag. Ny teknologi gjør at folk kan få hjelp på tidspunkt som passer hver enkelt

og uten å møte opp på offentlige kontor, noe som sparer både ressurser, tid og miljø. Samtidig som

det kommer stadig nye tilbud og muligheter, krever dette oppdateringer, anlegg og infrastruktur og

ikke minst kompetanse i den kommunale organisasjonen. Kommunen trenger god kompetanse på

alle nivå, og god oversikt over behov og muligheter slik at de løsningene som bestilles er de mest

hensiktsmessige. Brukerne må også ha tilgang til teknologien, og ha kompetanse i bruken av de nye

løsningene.

Trendene viser oss

… at digitaliseringen erstatter mange arbeidsoppgaver ved mer automatisering.

… at betjente skranker erstattes av selvbetjeningsløsninger.


5

… at internett er den store informasjonstavla.

… at det åpner seg nye muligheter innenfor velferdsteknologi.

… at god bestillerkompetanse innen digitalisering i den kommunale organisasjonen er viktig.

… at mange løsninger har kort levetid.

… at teknologien bidrar til globalisering.

… at samhandling får nye muligheter med den nye teknologien, men også krever systemer som «snakker sammen».

… at med nye muligheter og ny teknologi kommer også nye risiki, bl.a. innenfor informasjonssikkerhet og kriminalitet.

Samfunnssikkerhet Det er av stor verdi for samfunnet at innbyggerne føler seg trygg og har tillit til hverandre. Den første

og største tryggheten skapes gjennom trygge relasjoner, familie, naboskap, lokalsamfunn. Arbeidet

med å skape åpne og trygge samfunn øker også sikkerheten. Borgerundersøkelsen i Levanger og

Verdal i 2016 viser at våre innbyggere føler seg trygge. 77 % av innbyggerne i Levanger og 75 % av

innbyggerne i Verdal opplever trygghet i hverdagen. For landet som helhet er scoren 64 %.

Mens vi alle hører til i et naboskap eller et samfunn, har vi lært de siste tiåret at det skal få personer

til for å skape uorden og farlige hendelser i et samfunn. Sikkerheten for alle er da avhengig av

hvordan vi inkluderer og tar i bruk de potensielt farlige personer og grupperinger. I en ideell verden

skulle lokalsamfunnet ordne i alt dette. Slik er det ikke i dag, og det vil vel heller ikke bli det. Da

trenger vi hjelp av politi, kommune og andre instanser.

Det er gjennomført overordna risiko- og sårbarhetsanalyse i både Levanger og Verdal i 2014, og

kommunen forholder seg til at uønskede hendelser skal håndteres etter ansvar-nærhet-likhet-

prinsippene. Dette betyr oppgavene som må løses i forbindelse med en hendelse, skal løses av

de/den som har tilsvarende oppgaver i en normalsituasjon og at vanlige ansvarslinjer følges.

Levanger og Verdal kommuner har utstrekning fra fjord til fjell på den smaleste delen av Norge, og

alvorlige hendelser kan «dele landet i to». Det foregår mye transport gjennom kommunene, vi har

variert næringsliv og betydelig migrasjon. Vi har utfordringer knyttet til naturverdier og til riksgrense.

Dette gjør at vi må ha beredskap med tanke på ulykker på vei, bane og sjø, på utslipp og forurensning,

og på smittevern for både dyr og mennesker.

Trafikksikkerhet er også en del av samfunnssikkerheten. Til tross for en kraftig reduksjon de siste

tiårene, er trafikkulykker fremdeles en av de vanligste dødsårsakene blant ungdom mellom 15-24 år.

For våre kommuner gir en betydelig trafikkert E6 gjennom begge kommuner utfordringer på dette

området. Samtidig er det viktig å løfte betydningen av holdninger og adferd hos alle trafikanter når

det gjelder trafikksikkerhet. Verdal kommune ble av Trygg Trafikk godkjent som en Trafikksikker

kommune i 2016, mens Levanger kommune sannsynligvis kommer etter i 2017. Dette forplikter

kommunene til å arbeide helhetlig og målrettet med både forbedring av holdninger, adferd og

infrastruktur i trafikksikkerhetsarbeidet.

De siste åra er ikke kriminalitetsbildet vesentlig endret, og sammenlignet med landet for øvrig har vi

ingen kriminalitetsområder som skiller seg ut i våre kommuner. De endringer som har vært er i første

rekke knyttet til økt mobilitet. En utvikling som forsterkes og vil fortsatt forsterkes, er at av


6

digitaliseringen gir nye muligheter til å begå kriminalitet. Eksempelvis ser vi både illegalt kjøp og salg

av både narkotika og seksuelle tjenester, samt utvikling av kriminelle nettverk via internett.

Opprulling av en stor sedelighetssak høsten 2016, med forgreininger i hele Norge knyttet til «det

mørke nettet», viser hvilke utfordringer vi står overfor.

Verdal og Levanger skiller seg ikke vesentlig ut fra Norge og Trøndelag for øvrig når det gjelder

kriminalitet. Unntaket er at Verdal har flere «gjengangere» enn snittet.

Klimaendringene globalt vil gjøre seg gjeldende nasjonalt, regionalt og lokalt. I Norge ser vi allerede

tendenser til et «varmere, våtere og villere» klima som vil gi kommunene store utfordringer både i

forhold til forebygging og beredskap. Vi må sikre at samfunnet vårt er tilpasset dagens klima og

endringene som vil komme.

Regjeringens beslutning om å stasjonere amerikanske soldater på Værnes garnison vil foreløpig

utgjøre en «x-faktor» for samfunnssikkerheten i regionen vår.

For øvrig viser trendene oss at

… erfaringen med pandemi og ebolautbrudd viser at det å ha god kommunal smittevernberedskap

vil være av stor betydning for å ivareta befolkningens sikkerhet også i framtida.

… det siden 2003 har vært nedgang i antall anmeldte lovbrudd i Norge, noe også tallene for

Levanger og Verdal viser.

… fire av fem voldsmenn er beruset av alkohol, og at politiets ressurser når det gjelder oppdrag

knyttet til alkohol legger beslag på nær all ressurs i helgene.

… mange, særlig kvinner og barn, føler utrygghet i eget hjem på grunn av vold i nære relasjoner.

… gjengangere fortsatt har stor innflytelse på kriminaliteten i distriktet, særlig igjennom vinning og

omsetning av narkotika.

… utenlandstrafikken over Trondheim lufthavn Værnes øker med nær 20 % årlig, og det er krevende

å opprettholde tilstrekkelig grensekontroll.

… det fortsatt i deler av befolkningen er «akseptert» å kjøpe tjenester svart, å kjøpe HB og

smuglersprit, samt å unndra inntekt/verdier til beskatning. Slike lovbrudd ser mange innbyggere

på som uskyldige, og det er for liten bevissthet om at dette smører den organiserte kriminaliteten

med penger og bidrar til å undergrave velferdsstatens eksistens.

… både Verdal og Levanger har de siste årene fått erfare utfordringer knyttet til naturskader,

spesielt i form av flom, men også tilløp til ras. Klimatilpasning i den kommunale

arealplanleggingen og utbygging og forbedring av infrastruktur vil være viktig for å minimere

sårbarhet.

Individualisering og rettighetssamfunn Økt levestandard, internasjonale trender, nasjonal lovgivning og en annen mediehverdag gir hvert

enkelt individ større rettigheter og fokus enn tidligere. God økonomi hos det store flertallet flytter

fokus fra felles overlevelse til individuell tilfredsstillelse. Muligheter til kjøp av private tjenester for

grupper øker behovet også hos andre. Fokus på egne behov og kunnskap om egne rettigheter anses

som en positiv utvikling, samtidig som det bidrar til å sette press på kollektive løsninger og på


7

dokumentasjonskrav. Detaljert rettighetslovverk for individene og tilsvarende detaljert regelverk for

utøvere (kommune) preger endringene.

Denne utviklingen kan true velferdsstatens grunnlag og legitimitet. Samtidig ser vi at grunnlaget for

velferdsstaten også blir utfordret ideologisk og politisk gjennom kravet om nye styringsformer og

mer marked i velferdsordningene.

Trendene viser oss

… at det tilsynelatende kan være «enklere» for de kommunale tjenestene å gi passiv hjelp for å fylle

lovkrav, enn å legge til rette for mestring og «selv til selvhjelp». Våre kommuner arbeider aktivt

for å snu denne trenden.

… at det er krevende å sørge for at ressursene fordeles rettferdig og behovsprøvd.

… at lovverket i økende grad regulerer de individuelle rettighetene.

… at individualisering og selvutviklingsideologien som preger dagens samfunn kan føre til at de

kollektive verdier brytes ned, og virker svekkende på samhold, sosiale fellesskap og sosialt ansvar.

… at det er økende behov for inkluderende og omsorgsfulle nærmiljøer, «dugnadskultur» og

sosiale/familiære nettverk.

2. Strukturreformer i offentlig sektor

Sentrale deler av offentlig sektor er under omstrukturering. Dette begrunnes blant annet med både

behovet for å skape bærekraft i velferdsordningene våre og for mer spesialisert kompetanse i

tjenestene. Dette gjelder også kommunesektoren. Stortingsmelding 14 (2014-2015)

Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner ble fremmet i mars 2015. Regjeringen ønsker

å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner, og målet er et lokaldemokrati som kan

ivareta innbyggernes velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Det argumenteres videre med at

kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter, knyttet til demografi, velferd og

kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Meldingen gir en gjennomgang av

hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for.

Stortinget har vedtatt at reformen skal skje på bakgrunn av lokale prosesser og frivillighet fra

kommunene. I 2015 og 2016 har de fleste kommuner gjort til dels omfattende utredninger, og

gjennomført prosesser og forhandlinger med nabokommuner om mulig sammenslåing. De fleste

kommunene har også gjennomført folkeavstemninger. Status for Verdal og Levanger høsten 2016 er

at kommunene skal bestå som selvstendige kommuner. For Levanger og Verdal vil dette ha

konsekvenser for samarbeidet som er etablert innenfor Innherred samkommune, i og med at

samkommune som samarbeidsform faller bort. Det vil i løpet av 2017 gjennomføres en prosess i

begge kommuner som har som mål å utvikle selvstendighet og samarbeid innenfor de rammene som

kommuneloven gir for kommunesamarbeid.

I forbindelse med kommunereformen fastslo Stortinget våren 2014 at det i Norge fortsatt skal være

et folkevalgt mellomnivå, fylkeskommunen. I stortingsmelding 22 (2015-2016) mener regjeringen at

tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle regioner (regionreformen).

Fylkestinget i begge trøndelagsfylkene har allerede vedtatt sammenslåing, og et samlet Trøndelag vil


8

være en realitet fra 1.1.18. Dette gir muligheter og utfordringer for hvordan våre kommuner skal

arbeide for å bli en betydelig regional utviklingsaktør «midt i» et samlet Trøndelag.

Politireformen skal være en strukturreform som har som formål å frigjøre ressurser til å løse

kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste

fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i

politiets oppgavesett, og en ny struktur og organisering av politiet. Stortinget har besluttet å

redusere antallet politidistrikt fra 27 til 12, samtidig vil en del lokale politistasjoner og

lensmannskontor bli nedlagt. Endringer i antall lensmannskontorer og politistasjoner, og plassering

av disse, vil bli avklart i løpet av 2017.

Kunnskapsdepartementet la i 2014 fram Stortingsmelding 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet.

Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Her argumenteres det for at «Norge må omstille

seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden». Økt kvalitet

i høyere utdanning og forskning er vurdert som en viktig nøkkel. Det er derfor ønskelig å samle

universitets- og høyskolesektoren på færre, men sterkere institusjoner. Samtidig sies det at tilgangen

til høyere utdanning skal være god over hele landet, og at institusjonenes regionale rolle skal

videreutvikles. Fra 1. januar 2016 har en rekke høyskoler og universiteter slått seg sammen. Dette

gjelder også for Høgskolen i Nord-Trøndelag, som 1. januar 2016 ble fusjonert med Universitetet i

Nordland og som nå framstår som Nord Universitet. Dette vil utfordre våre kommuner, og hele

regionen, i å være gode, relevante og proaktive vertskommuner for universitetene som er lokalisert i

fylket. Det er viktig å minne om at både Nord Universitet og NTNU v/ Hunt er lokalisert i vår region.

Det kan være verdt å nevne at Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47 2008-2009) og

Primærhelsetjenestemeldingen (Stortingsmelding 26 2014-2015) har stor betydning for hvordan

kommunene planlegger sine tjenester og sin samfunnsutvikling. Alle disse strukturreformene, i tillegg

til andre små og store endringer i offentlig sektor, vil gi våre kommuner muligheter og utfordringer

som det vil være viktig å ta med inn i den videre samfunnsutviklingen.

Kommunene Levanger og Verdal vil bli utfordret på hvordan hele Innherredsregionen sammen med

resten av Trøndelag skal utvikle seg i en positiv retning og spille en aktiv og betydelig rolle i regional

og nasjonal utvikling. Dette vil kreve at kommunene står samlet for å utvikle arbeidsplasser,

næringsliv og attraktivitet, og for å være betydelige og samlede premissleverandører inn i

samhandlingen med andre viktige offentlige aktører (eks. helseforetak, fylkeskommune, universitet

m.v.). Dette vil kreve både politisk og administrativ vilje og evne til forpliktelser og samarbeid i enda

større grad enn det vi ser i dag.

Trendene viser

… at små og sårbare fagmiljø kan føre til ulik myndighetsutøvelse og ulik kvalitet på tjenester.

... en sentralisering av oppgaver og funksjoner.

... større enheter og større avstand til beslutningstakere, med en fare for «elitisering» og

byråkratisering av beslutningsprosessene.

... at lokaldemokratiet utfordres, og muligens må finne nye former med demokratiske løsninger

innenfor nye strukturer.

... at universitetenes betydning for kommunens tjenester, kompetansebygging og arbeidsplasser

i regionen kan bli utfordret.


9

... at kommunene blir utfordret på hvilken rolle de skal ha og ta i samfunnsutviklingen og

tjenesteutviklingen og i det regionale utviklingsarbeidet.

... at globale og nasjonale demokratiske strukturer muligens er i ferd med å miste legitimitet i

befolkningen, jf. «Brexit» og siste presidentvalg i USA

4. Folkehelse og sosial ulikhet

Helse kan beskrives som menneskers evne til å mestre livets uunngåelige

vanskeligheter og hverdagens krav. Grunnlaget for god helse legges fra før fødsel

og er i utvikling hele livet. Helsen påvirkes sterkt av fysiske, sosiale og kulturelle

omgivelser på ulike nivå (se figur 1). Folkehelse handler både om helsetilstanden

i en befolkning og fordelingen av helse i befolkningen. Denne fordelingen

omtales som sosiale ulikheter i helse. En sunn og inkluderende befolkning med

høy grad av helse og trivsel er samfunnets viktigste kapital. Samfunnets

folkehelseinnsats handler om hvordan vi som samfunn forvalter grunnleggende

menneskerettigheter. Folkehelsearbeidet utføres av menneskene i samfunnet,

både gjennom individenes handlinger og gjennom politikk. Den norske folkehelsa

har i gjennomsnitt aldri vært bedre enn i dag, mye grunnet økt velstand, økt

velferd og bedrede levekår. Tidligere var infeksjonssykdommer den største

trusselen for folkehelsa, men dette har endret seg dramatisk de siste hundre

årene. I de siste ti-årene er hovedvekten av helseproblemer i den vestlige verden

relatert til psykiske plager og lidelser, rusproblemer, hjerte- og karsykdommer,

kreft, kroniske lungesykdommer, diabetes, muskel- og skjelettlidelser, inaktivitet,

overvekt og fedme og ulykker.

Av disse er «vanlige» psykiske plager og lidelser som angst og depresjon de

folkehelseutfordringene som koster samfunnet mest, i form av, direkte og

indirekte behandlingskostnader, tapt utdanning og arbeid, sykefravær og

uføretrygd.

Om lag 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet

av livet. Omsorgssvikt rammer 5-8 prosent av alle barn i Norge, og disse barna er

en særlig utsatt gruppe med tanke på psykiske plager og lidelser. Selvmord er

den vanligste dødsårsakene blant ungdom og voksne mellom 15 -49 år, dette

gjelder for både menn og kvinner. Etter selvmord er det overdoser som tar flest

liv hos norske menn mellom 15 og 49 år, mens det blant norske kvinner i samme

aldersgruppe er den tredje vanligste dødsårsaken. Til tross for en kraftig

reduksjon de siste tiårene, så er trafikken fremdeles en av de vanligste

dødsårsakene blant ungdom mellom 15 – 24 år.

Teknologiske og medisinske framskritt og en aldrende befolkning fører til at flere lever med kroniske

sykdommer og lidelser enn tidligere. Majoriteten av sykdomsbyrden påvirkes av måten vi lever på

som igjen påvirkes av samfunnet vi lever i.

En kjerneutfordring i folkehelsesammenheng er betydelige og økende sosiale ulikheter i helse. Folk

med høy yrkesstatus og inntekt og høyt utdanningsnivå beholder en bedre helse lenger, og det er en

tydelig gradient i helse gjennom hele befolkningen. Det betyr at det trinnvis er bedre helse for hvert

trinn man beveger seg oppover på den sosiale rangstigen. Dette gjelder for de aller fleste sykdommer

og plager. Rammevilkårene forskjellige grupper lever under i samfunnet er den viktigste årsaken til at

Omsorgssvikt rammer

5 - 8 prosent av alle

barn i Norge

23% ungdommer i

Verdal og 16% i

Levanger fullfører ikke

videregående

opplæring innen fem

år. Dette kan gi

alvorlige konsekvenser

for framtidig

tilknytning til arbeids-

og samfunnsliv

Psykiske lidelser er

registrert som

hovedårsak til omtrent

en tredjedel av alle

uførepensjoner

Sosiale ulikheter i helse

og livskvalitet er vår

tids mest alvorlige og

komplekse

folkehelseproblem


10

slike helseforskjeller oppstår, der særlig barn og unges oppvekstmiljø og levekår er av avgjørende

betydning. Foresattes økonomiske og sosiale betingelser er viktig for å skape en trygg ramme for

barns oppvekst. Å være fattig i Norge handler sjelden om ikke å ha mat på bordet, men om at man

ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. Det å falle utenfor på grunn av økonomiske og

sosiale ressurser kan være ekstra vanskelig i et samfunn som er preget av synlige forventninger om å

lykkes på mange arenaer.

Påvirkningsfaktorer for livskvalitet og helse kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra

generelle samfunnsforhold, til egenskaper ved enkeltmennesker. Selv om sosiale nettverk og

levevaner har en mer umiddelbar betydning for helse og livskvalitet, påvirkes dette også sterkt av

bakenforliggende faktorer som utdanning, arbeid, bomiljø, øvrige fysiske og sosiale omgivelser,

velferds- og velstandsutvikling mv. Det betyr at alle samfunnssektorer spiller en viktig rolle for å

påvirke utviklingen av folkehelsa, og der de bakenforliggende faktorene, årsakenes årsak, påvirker

aller mest.

Særlig fokus bør rettes mot betingelser i samfunnet som påvirker mestring og livskvalitet. Her spiller

sosiale nettverk og deltakelse i utdanning, arbeid og annet samfunnsliv en viktig rolle. Psykisk helse

henger tett sammen med fysisk helse; kropp og sjel påvirkes av hverandre. En forenklet framstilling

av faktorer som påvirker helse og livskvalitet er illustrert i figur 1 faktorer som påvirker folkehelsa.

Figur: Bærekraftig samfunnsutvikling, basert på Dahlgren og Whitehead (1991)

De relative sosiale forskjellene i antall år med god helse og trivsel, er langt større enn forskjellene i

antall leveår. Det samlede «samfunnstapet» ved sosiale ulikheter i helse, inkludert ulikheter i

funksjonsnivå og samfunns- og arbeidsdeltakelse, er betydelige. Dette er problematisk, både for det

enkelte individ og i et etisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Samfunn som klarer å utjevne sosiale

og økonomiske forskjeller gjør det bedre enn samfunn med store ulikheter. I slike samfunn er

helsetilstanden bedre, flere bidrar i arbeidsliv og verdiskaping, skoleresultatene er bedre, kriminalitet

er mindre utbredt, og tilliten og det sosiale limet i samfunnet er høyere. Sentrale målsettinger for

folkehelsa er derfor å forbedre helsetilstanden for alle, og samtidig redusere sosiale ulikheter i helse.


11

Folkehelsetrendene for Verdal og Levanger viser

… at befolkningens livskvalitet og andelen som rapporterer god egenvurdert helse har økt fra HUNT

1 (1984-1986) til HUNT 3 (2006-2008). Ungdom rapporterer at de i gjennomsnitt trives svært godt

på skolen, og er stort sett fornøyd med foreldre, venner, lokalsamfunn og egen helse.

… at folkehelseutfordringene i Verdal og Levanger ikke skiller seg fra nasjonale trender.

Hovedvekten av folkehelseutfordringene nå knyttes til levevaner, psykiske plager og lidelser, rus,

kronisk sykdom og skader og ulykker. Vold, krenkelser og overgrep, inkludert mobbing, er også

store utfordringer. Slike problemer kan også skape alvorlige konsekvenser for familie, nettverk og

omsorgspersoner.

… at presset på helse- og velferdstjenester øker samtidig som stadig flere livsområder klassifiseres

som sykdom og avvik.

… at det blir nødvendig å prioritere helsevennlig lokalsamfunnsutvikling, tidlig innsats og universelle

tjenester for å beholde bærekraft i velferdssystemene våre.

… at barn og unge med problemer og deres familier ofte fanges opp for sent.

… en økning i psykiske plager blant ungdom, særlig unge jenter. Trenden er også tydelig i våre

kommuner. Opplevelse av ensomhet og indre og ytre press til å være vellykket på alle livsområder

ser ut til å forsterke utviklingen.

… en klar sosial gradient i utfordringsbildet, blant annet når det gjelder trivsel og helsetilstand,

levevaner, levekår, sosiale nettverk, deltakelse i frivillighet, utdanning- og arbeidsliv og

maktstrukturer i samfunnet. Utenforskap og marginalisering av barn, unge og deres familier er et

økende samfunnsproblem.

… På landsbasis har andel barn som vokser opp i fattige familier økt de siste årene, og dette gjelder

også gjelder for våre kommuner. Innvandrerfamilier og enslige forsørgere er særlig

fattigdomsutsatt.

… at det er klare sammenhenger mellom foreldres sosioøkonomisk status og barn og unges

motivasjon, læringsresultater, og frafall i opplæringen. Mye tyder på at skolen bidrar til å

forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller.

… at vi trener mer enn før, men er samlet sett mer inaktive enn før i dagliglivet. Trenden henger

sterkt sammen med teknologisk utvikling. Bilen brukes i alt for stor grad som

hovedtransportmiddel i hverdagen, selv på svært korte avstander. Reisevaneundersøkelsen

(2016) viste at kun 16% av reisene i Verdal og 24% i Levanger var gå-/sykkelturer.

… økte krav til at kommuneorganisasjonene sikrer kompetanse og samhandler mer og tettere med

sivilsamfunn, frivillighet, næringsliv, media, akademia og andre offentlige institusjoner i arbeidet

med å styrke folkehelsen og utjevne forskjeller.

… at samfunnet ikke har råd til, hverken menneskelig eller økonomisk, å sløse med humankapitalen

vår. Medborgerskap og myndiggjøring fremmer verdighet, mestring og helse. Dersom folk ikke

opplever at det er bruk for dem. Blir det raskt brukere av dem. Vi har bruk for alle innbyggerne,

ikke bare de mest privilegerte i samfunnet.

… at vi er avhengig av at seniorgenerasjonen utvikler en sunn og aktiv alderdom med gode sosiale

nettverk. Dette er vesentlig for å skape bærekraft i tjenestene når «eldrebølgen» setter inn.

Særskilte trender for Levanger:


12

Innbyggere i Levanger ser ut til å ha sunnere levevaner og mindre utbredelse av fysiske og

psykiske plager og sykdommer enn Nord-Trøndelag og Norge for øvrig. Forventet levealder er

også høyere enn fylkes- og landssnitt. Dette henger sannsynligvis nøye sammen med et

gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå i befolkningen.

Bak gjennomsnittstallene er det til dels store og økende sosiale ulikheter i helse mellom

innbyggere i Levanger, vurdert ut fra forventet levealder for ulike utdanningsgrupper og analyser

av Ungdata. I gjennomsnitt er det særlig menn i Levanger som har hatt den beste

helseutviklingen de siste tiårene. Samtidig ser det ut som at menn med lavere sosioøkonomisk

status ikke har tatt del i denne utviklingen, slik at de sosiale forskjellene har økt. Det er også

betydelige sosiale helseforskjeller mellom kvinner, men mindre markante enn blant menn.

Særskilte trender for Verdal:

Den voksne befolkningen i Verdal, særlig blant menn, ser ut til å ha til dels dårligere helse

sammenlignet med gjennomsnitt for Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Dette gjelder særlig

blant menn i aldersgruppen 30-70 år. Dette gjelder både når vi ser på egenvurdert helse- og

livskvalitet og objektive mål på helse, sykdom og dødelighet. Dette henger trolig sammen med et

relativt lavt gjennomsnittlig utdanningsnivå i befolkningen, samt en større andel av befolkningen

med usunne levevaner. Helsetilstanden blant ungdommer og seniorer (født før 1940) ser

imidlertid ut til å være lik, og i en del sammenhenger bedre enn gjennomsnitter for Nord-

Trøndelag.

Sosiale helseulikheter blant innbyggere i Verdal er noe redusert over tid, basert på data om

forventet levealder. Det er mindre sosiale ulikheter i helse blant menn i Verdal enn blant kvinner,

noe som skiller seg fra fylkes og landssnitt, der det er større sosiale helse forskjeller blant menn

enn kvinner. Andel unge uføre og andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne i Verdal er

høyere enn landsgjennomsnittet. Verdal har også flere barn under 17 år som lever sammen med

enslig forsørger enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Til tross for at de sosiale ulikhetene i Verdal

når det gjelder forventet levealder er noe redusert over tid, er det fremdeles til dels store og

økende sosiale forskjeller mellom Verdal og andre kommuner når det gjelder helse og livslengde,

der folkehelsa i Verdal grovt sett er noe dårlige enn fylket og landet for øvrig.

5. Kompetanse, innovasjon og ledelse

Flere store trender preger samfunnsutviklingen, og behovene for kompetanse er i sterk endring. Den

demografiske utviklingen fører til flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, klimaendringer er i ferd med

å påvirke næringsgrunnlaget, stigende oljepriser likeså og «det grønne skiftet» er i utforming. Nye

forretningsmodeller, automatisering og digitalisering er i ferd med å endre arbeidslivet

fundamentalt. De siste tiårene er også sterkt preget av omstrukturering og organisasjonsendringer

både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Digitaliseringen omtales som den 4. industrielle revolusjon og vi står overfor store endringer i både

arbeidsliv og markedsmekanismer. World Economic Forum har laget en rapport der de beskriver de

ferdighetene som de anser som nødvendige for å lykkes i det 21. århundre. De tegner en rekke

framtidsbilder som innebærer at morgendagens arbeidstakere må ha andre ferdigheter enn dagens.

Med økt grad av robotisering og mekanisering av arbeidsprosesser vil enkelte yrker forsvinne, mens

nye arbeidsfelt vil vokse fram. Hele verden digitaliseres, og de krav som ligger til å være

tilpasningsdyktige i en slik utvikling vil langt på vei definere «make or break».


13

Samtidig som at det er – og vil bli - stort behov for kompetanse og arbeidskraft, er frafallet i

videregående opplæring fortsatt betydelig. Problemet er så omfattende at man ikke bare må se på

«drop-out» som risikofaktorer hos individene. Man må analysere systemene og kulturene i skolen for

også å finne «push-out»-mekanismer. Er såkalt «drop-out» like gjerne et resultat av et dysfunksjonelt

skolesystem? I tillegg til at dette er hele utdanningsløpet sin utfordring, må også næringslivet mer på

banen og ta ansvar for mer praktisk orientert utdanning i godt samspill med

utdanningsinstitusjonene. Kompetanseutvikling og innovasjon blir framtidsrettet og relevant ved at

næringslivet, FoU-kompetansemiljøene og kommunene samarbeider godt. Bru mellom disse kan

bygges gjennom mange store og små innovasjoner, utviklingsprosjekter og kompetansesamarbeid,

hvor praktisk handling og resultater står sentralt. I vårt nærområde er det er det gode muligheter for

gjensidig nytte, og allerede er entreprenørskap tatt inn i hele utdanningsløpet (fra barnehage til

videregående skole) i Verdal.

Nasjonale føringer krever at vi gjør endringer lokalt. Kunnskapsdepartementet har i Stortingsmelding

28 (2015-2016) «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet» foreslått å fornye

læreplanen og fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Læreplanene

skal forenkles slik at elevene får konsentrere seg mer om de viktigste fagene. Forslaget innebærer

også at tre fagovergripende tema som bærekraft, demokrati og medborgerskap skal prioriteres i

fagfornyelsen.

Den teknologiske utviklingen innebærer også nye muligheter og utfordringer innen helse og

omsorgssektoren. Velferdsteknologi vil frigjøre ressurser til oppgaver som vil kreve mer direkte

omsorg og behandling. Dette vil kreve en annen kompetanse av både innbyggerne og tjenesteyterne

enn det vi ser i dag. Samhandlingsreformen gir føringer om at flere oppgaver skal overføres fra

spesialisthelsetjenesten til kommunene. Samtidig skal arbeidet med å forebygge negative

helseeffekter styrkes, og kommunene har et særlig ansvar for folkehelsearbeidet. Dette vil kreve at

kommunene rekrutterer ny kompetanse og tilrettelegger for relevant kompetanseutvikling i enda

større grad enn tidligere i alle sektorer.

For å nå målene og innfri forventningene i dagens og framtidas kunnskapssamfunn, vil det kreve

kompetente og bevisste ledere på alle nivå og i alle sektorer, som setter relasjoner, etikk og

involvering høyt på dagsorden. I tillegg vil det kreve betydelig lederkompetanse innenfor områdene

innovasjon, nettverk og partnerskap (mer enn tradisjonelle hierarkiske strukturer).

Trender viser oss at

… man ser at det har blitt mer utfordrende å rekruttere ledere i barnehage og skole, og å rekruttere

ansatte i noen av de kommunale tjenestene de siste årene. En stor andel deltidsstillinger i

helsetjenestene er en betydelig utfordring for rekruttering, kompetanseutvikling.

… i markeder med konkurranse om viktige oppdrag har bedrifter med god og spesialisert

kompetanse et fortrinn.

… hjørnestensbedrifter som Norske Skog og Kværner er stadig utsatt for endringer i markedet, og

endringer i arbeidsstokken med permitteringer får store ringvirkninger i regionen.

… det vil bli viktig å utnytte kompetanse og synergieffekter på tvers av kompetansemiljø og

samarbeide på alternative måter på tvers av sektorer.

… våre lokalsamfunn besitter bred og spesialisert kompetanse på ulike felt, som kan styrke

kompetanseheving i og på tvers av fag, sektorer og organisasjoner. Det er et potensial for bedre

kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom ansatte som har høy formal kompetanse og

ansatte med mye realkompetanse.


14

... kontakt og samarbeid mellom næringsliv og læringsinstitusjonene er viktig for å tilpasse

utdanningene til de endringene arbeidslivet etterspør.

... Innvandrere utgjør en kompetanseressurs som ikke kommer til syne uten at det gjøres godt

integreringsarbeid på mange plan.

… små stillingsstørrelser gjør det utfordrende å sikre rekrutteringen flere kommunale fagområder,

eks. både innenfor helse og kultur. Levanger vil også ha en spesiell utfordring i å sikre tilstrekkelig

kompetanse for å ivareta kulturminner og kulturmiljø, både knyttet til forvaltning av trehusbyen

Levanger, men også som del av stedsutviklingen i kommunen for øvrig.

6. Klima, miljø og arealbruk

Oppvarming av kloden som følge av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er nåtidas store globale

utfordring. Dette er et globalt problem, og utslippene virker globalt. Det er vår livsførsel, vårt forbruk

og industrien som påvirker CO2-nivået, ikke de lokale utslippene. Den store befolkningsveksten på

jorda de siste 200 år forsterker disse effektene.

Vi ser et skifte i nasjonal politikk, der det etter Paris-avtalen omsider er større påtrykk på å få til

varige reduksjoner. Det er lansert målsettinger om å redusere norske utslipp, målt i CO2-ekvivalenter,

med 40 % til 2030. Dette for å oppnå et karbonnøytralt samfunn - et lavutslippssamfunn - til 2050.

Skal dette skal gjennomføres, må arbeid med CO2-utslipp-reduksjon være overordna det meste av

andre spørsmål i samfunnet. Det blir spennende å se om dette er mulig, fordi det fokuseres på feil

påvirkningsfaktorer i forhold til det som skaper effekt knyttet til reduserte CO2-utslipp.

Lokalt er det utslipp av andre gasser og stoffer enn CO2 som skaper problem, særlig svoveldioksid og

nitrøse gasser er aktuelle. Disse gassene kan føre til forsuring og helseplager, særlig for astmatikere.

Dette gjelder også konsentrasjon av svevestøv. Forurensing virker hovedsakelig lokalt.

Vannforurensing av både ferskvann og saltvann og håndtering av søppel og avfall er avgjørende for

biologisk miljø, bærekraft og trivsel. Det lokale og personlige handlingsrommet anses som større

knyttet til lokal forurensing, og mindre knyttet til globale utslipp.

Befolkningsvekst og økt velstand fører også til knapphet på mange av ressursene på jorda.

Problemstillinger i vårt lokale miljø er trender og utvikling i kulturlandskap, biologisk mangfold,

grønnstruktur, tilgang til sjø, skog og fjell.

Utvikling av sentrumsområdene våre handler både om fortetting og om arealutvidelser. Våre

sentrum er svært arealekstensive målt mot større byer. Samtidig er enebolig den foretrukne boform

for barnefamilier, og det ønskes derfor nye arealer for eneboliger rimelig nært sentrum. Tettstedene

og handelsklynger har vokst fram i åkerlandskapet. Alt dette gir konflikt med jordvernet.

Jordvernets betydning handler om at Norge har lite dyrka jord mellom fjella, og at dyrka jord er en

begrensa ressurs i verden. Som i CO2-spørsmålet, er det vanskelig for mange av oss å forstå

betydningen av jordvern. Butikkene flyter av mat, og vi har økonomi til å kjøpe mer enn det vi gjerne

har «bruk for». Det er derfor en stor risiko for at jordvernet må vike til fordel for politiske

beslutninger for å tilfredsstille andre næringsinteresser.

En sterk trend både nasjonalt og internasjonalt er å legge til rette for bruk av sykkel, å gå eller å

bruke buss eller tog til jobb og skole. Fortetting av sentrum og utvidelse av eksisterende bebyggelser

gjør dette enklere. Parkering nært jobb og skole har vært sett på som et automatisk gode, og slik har

våre småbyer utvikla seg ulikt de større byene i landet. I småbyer som Levanger og Verdalsøra bor


15

folk nært alt, både jobb, skole, togstasjon etc., men kulturen er at vi kjører bil som om vi bodde langt

ute på bygda. Det vil nok komme en endring der en må ta ut effekten av å bo sentrumsnært, og at vi i

større grad må nærme oss storbyenes «livsmønster». Vi kan ane en trend der dette endrer seg,

spesielt i Levanger med sitt Reis Smart-prosjekt og prising av parkeringsplasser. I Verdal har det

imidlertid til nå vært stor konsensus om å tilrettelegge for bilbruk og gratis parkering i

sentrumsområdene.

Borgerundersøkelsen 2016 viser at innbyggerne i Levanger og Verdal er svært fornøyde med

renovasjonstjenestene i kommunene. Data fra Innherred renovasjon viser at innbyggerne produserer

mer avfall for hvert år, noe som skyldes både økt forbruk og at vi kaster mer. Utviklingen kan også

leses som at mer avfall havner på riktig sted – det kildesorteres eller leveres på gjenbrukstorg i stedet

for å bli brent eller gravd ned hjemme.

Trender viser at

… det vil komme sterkere tiltak og målsettinger for å redusere klimautslipp enn vi er vant med.

…. elektriske biler og hydrogenbiler vil være viktige bidrag.

… kommunale prioriteringer i infrastruktur (bl.a. bygg, oppvarming og bosetting) er viktige for å

minske CO2-utslipp lokalt.

... lokal arealpolitikk er viktig, både for å sikre tilgang til natur, og for å utvikle bosetting og

infrastruktur for å minske belastning på natur og matjord. Jordbruksareal er under et større press

enn de siste tiår, både til infrastruktur, men også til næring og handel.

… skjøtsel av kulturlandskap med spesielt fokus på sårbare arter for både å berike dagens opplevelse

av landskapet rundt oss og for å forvalte landskapet med tanke på seinere generasjoner, må

prioriteres.

… tilrettelegging for økt sykkel-, gang- og kollektivtrafikk gir mindre bilbruk. Dette gir bedre helse,

mindre lokal forurensing og mindre behov for utbygging av infrastruktur.

… regionen vår har store naturverdier, samtidig som mye av verdiskapningen er basert på

naturressurser. Dette er en kombinasjon som kan føre til konflikter.

… arbeid for å minske forurensing av ferskvann gjennom EUs vanndirektiv må fortsette.

… tall fra Innherred renovasjon viser at avfallsmengdene går noe opp totalt, men at en mindre andel

av dette avfallet blir hentet hjemme og at mer blir levert på gjenbrukstorg.

7. Likestilling og mangfold

Likestilling handler ikke bare om likestilling mellom kjønnene. I dag brukes begrepet i vid forstand og

omhandler også likestilling uavhengig av funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion

og lignende. Inkludert i dette er også likeverd. Et likestilt og mangfoldig samfunn anses som et robust

og godt samfunn. Et likestilt samfunn er rettferdig, lønnsomt og til beste for ALLE mennesker, og

arbeidet for et mer likestilt samfunn må foregå på alle samfunnsområder og samfunnsnivå.

Likestilling i praksis betyr bl.a. at alle skal ha tilgang til økonomiske goder, maktposisjoner og

familieansvar. Dette gjelder også innenfor de andre områdene likestillingsbegrepet favner;

funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet m.v. Selv om Norge betraktes som et relativt likestilt

land, finnes fortsatt de tradisjonelle kjønnsstereotypene og kjønnsrollene. Arbeidslivet er kjønnsdelt,


16

majoriteten av kvinner (og menn) velger kjønnstradisjonelle yrker, og mange kvinner jobber deltid.

Menn tjener gjennomgående mer, og mottar høyere pensjoner. På flere likestillingsparametre scorer

både Verdal og Levanger dårligere enn landet, og dette bør anses som en utfordring for våre

lokalsamfunn.

De nye sosiale mediene og ny teknologi har bidratt til å synliggjøre og forsterke oppfatninger knyttet

til likestilling som ikke er ønskelig. Netthets og seksualisering av kvinner preger bl.a. i større grad enn

før mediebildet og innlegg/kommentarfelt i sosiale medier. Man ser også en tendens til at

tradisjonelle og usunne kjønnsstereotyper reproduseres og forsterkes, f.eks. bidrar både

leketøysindustrien og klesbransjen til dette. Dette kan bidra til å innskrenke både gutter og jenters

utdannings- og yrkesvalg, og begrenser mangfoldet i samfunnet. Åpenhet og legitimitet i samfunnet

knyttet til ulik seksuell orientering er videre viktig for at alle skal kunne leve og mestre sine liv i våre

lokalsamfunn. Store samfunnsaktører som bl.a. skole, kirke og media må være sitt ansvar bevisst på

dette området. Samtidig kan man anta at integrering av «nye» kulturer i samfunnet utfordrer

likestillingens status både knyttet til kjønn og seksuell legning.

Den grunnleggende ideen bak universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som

mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming er viktig og bidrar til å sikre

samfunnsdeltakelse for alle. Kommunene har et særskilt ansvar for å planlegge og tilrettelegge for

universell utforming i all sin virksomhet.

Trender viser

... en økt seksualisering i reklame, medier og populærkultur.

… at seksuell trakassering og vold i nære relasjoner fortsatt er en utfordring, f.eks. opplever

unge jenter utilbørlig seksuell oppmerksomhet.

… at flere fedre enn før tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengekvoten. I Levanger

gjelder dette 70 %, i Verdal 64 %. For landet som helhet gjelder det 68 % av fedrene.

… at grad av kjønnsbalanse i videregående skole er betydelig lavere i våre kommuner enn

landssnittet, og ikke har økt nevneverdig siden 2010.

… at andelen kvinner som arbeider deltid er i 2014 ca. 46 % i Verdal og 42 % i Levanger, noe

som er ca. 5 prosentpoeng nedgang for begge kommuner siden 2010. For landet som

helhet er den 35 %.

8. Omdømme og stedsutvikling

Innbyggerne i Verdal og Levanger har en sterk tilknytning til kommunen, og trives godt her. Vår

attraktivitet utfordres av omdømme og sentralisering til større byer. Som kommune skal vi være

attraktive for tre hovedmålgrupper: Innbyggere, arbeids- og næringsliv, og besøkende. Å vise Verdal

og Levanger sine kvaliteter og muligheter er viktig for å fremme bolyst og tilflytting.

Hvordan vi former samfunnet og våre omgivelser betyr derfor mye for hvordan vi har det, hvilke

muligheter vi kan skape, og måten vi lever på. Attraktive byer og tettsteder er viktig for folks trivsel,

helse, trygghet og tilgjengelighet til viktige tilbud og tjenester i hverdagen. Det kan også bety mye for

næringsutvikling, konkurransekraft, bosetting, turisme og lokal innsats for miljø og klima. Gode

byrom og møteplasser fremmer kontakt mellom mennesker, og er viktig for det sosiale livet på


17

stedet. Steder og attraksjoner som fremmer mangfold og blanding av

ulike grupper på tvers av alder, kjønn, etnisitet, legning og sosial

status i samfunnet har vist seg å være viktig for at folk utvikler

toleranse og evne til sosial inkludering. Mangfold har vist å være en

kilde til kreativitet og innovasjon: Nye, nyttige og nyttiggjorte

løsninger har en tendens til å oppstå når folk med forskjellige

bakgrunner møtes og samarbeider. Steder der det skapes geografiske

skiller mellom folk med ulike bakgrunner («ghettofisering») kan bidra

til økning av problemer relatert til folkehelse, sosiale forhold og

kriminalitet.

Både i Verdal og i Levanger er det steder som er mer levekårsutsatte

enn andre, steder som har en langt større tetthet med etniske

minoriteter enn andre, og steder som er relativt alderssegregerte. For

eksempel er det en sterk tendens til at seniorgenerasjonen flytter inn

til sentrumsområdene. Å skape sosiale og kulturelle møteplasser,

med møter på tvers av generasjoner, er viktig for alle aldersgrupper.

Brei medvirkning i stedsutviklinga av avgjørende for at steder skal

fungere for alle og at innbyggerne skal ta et eierskap til dem. Kommunen har et særlig ansvar for å

sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.

Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for

medvirkning på annen måte.

God estetisk planlegging, tilgjengelighet for kunst i offentlige rom, satsing på samtidskunst, kvalitet

på arkitektur og landskapsarkitektur er vesentlige faktorer for bolyst, mens geografisk segregering av

ulike grupper i samfunnet er svært ugunstig i et toleranse- og utjevningsperspektiv. Gjennom å ta

vare på kulturminner og kulturmiljøer styrkes stedets særpreg og identitet, og innbyggerne får en

historisk forankring. God stedsutvikling krever derfor også at stedes historiske verdier bevares og

forvaltes godt. Verdal og Levanger besitter en sterk kulturarv gjennom blant annet Trehusbyen og

Stiklestad. Slike fortrinn er identitetsskapende for kommunen, men også sentrale i forhold til turisme

og annet næringsliv. Samtidig er det behov for å tenke nytt og fremtidsrettet. Nyskapende arkitektur

er viktig for å sikre gode boforhold og livsvilkår, og å møte klima- og miljøutfordringene.

Grønne områder og korridorer åpner for rekreasjon og naturopplevelser, fysisk utfoldelse og et

bedre lokalklima. Våre kommune har unike muligheter for naturopplevelser, både i byen, ved fjorden

og på fjellet, det god tilrettelegging er effektivt for å øke bruk. Tilgjengelighet (universell utforming)

og nærhet mellom funksjoner og gjør steder mer attraktive og brukervennlige for alle, og kompakte

senterområder gjør det enklere å ferdes på steder til fots og på sykkel. Mennesker trives bedre på

steder der det er lite biltrafikk. Aktive og kollektive reisemåter bidrar positivt til folkeliv, attraktivitet

og god atmosfære i sentrumsområder. I sykkel- og gangvennlige områder er man oftere kjent med

sine naboer, deltar i politiske og demokratiske aktiviteter, har mer tillit til andre, og er mer engasjert i

sosialt arbeid. En vanlig antakelse blant butikkeiere er at bilister handler mer enn folk som går og

sykler. Undersøkelser viser imidlertid at syklister og fotgjengere i sentrumsområder handler for

mindre per tur, men handler til gjengjeld oftere enn bilistene. I sum er det en tendens til at gående

og syklende legger igjen mer penger i sentrumsbutikker enn folk som kjører i sentrum med bil.

Reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i Verdal og Levanger i 2016 bekrefter at gående og

syklende handler oftere enn bilister også gjelder for våre kommuner. Omlegging av reisevaner fra

Omdømme = sum av oppfatninger

Preges sterkt av

1) Stedets identitet (eller

mangel på sådan)

2) Det kommunen gjør

3) Folk sine opplevelser og

møter med kommunen

4) Hva medier og tredjepart

sier

5) Kommunens egen

kommunikasjon


18

bilisme til aktive og kollektive reisevaner er derfor sentralt både i et stedsutviklings- handels-

folkehelse- og miljøperspektiv.

Selv om konkurransen er stadig mer global, er det ikke helt tilfeldig hvor personer med høy

kompetanse bosetter seg. Attraktive steder tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter og går ofte

seirende ut av konkurransen om den beste arbeidskraften. Målrettet og langsiktig stedsutvikling som

vektlegger forpliktende samarbeid mellom offentlige, frivillige og private aktører, gir større

forutsigbarhet og optimisme hos næringslivet. Det bidrar igjen til å øke risiko- og investeringsviljen

lokalt. For å sikre et godt og bredt tilbud av handel og service, må kommuner, gårdeiere og

sentrumsforeninger i fellesskap arbeide for å gjøre det attraktivt å etablere seg i sentrum. Den lokale

natur- og kulturarven bør brukes som en ressurs i utviklingen av stedet, og som grunnlag for

verdiskaping og næringsutvikling. Et godt stedsomdømme er viktig for næringsutvikling.

Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder kjennetegnes ved å

være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med

innbyggerne, frivillighet, lokalt næringsliv, media og offentlige institusjoner. Kommunens attraktivitet

i forhold til tilflytting påvirkes sterkt av bolig- og jobbmuligheter og muligheter for verdiskapning.

Et godt oppvekstmiljø, inkludert skoler og barnehager, er viktig for attraktivitet og valg av bosted for

familier og blivende foreldre. Kvalitativt gode barnehager og skoler, samt full barnehagedekning med

kontinuerlig opptak, kan virke attraktivt for tilflytting. Det er godt dokumentert at et velfungerende

kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus,

kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige

elementer for å oppnå attraktivitet og boglede i et samfunn. Kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og

begivenheter som virker identitetsskapende og samlende må i økt grad sikres, utvikles og løftes fram

som en del av samfunnsutviklingen.

Utvikling av grender og bysentrum krever ulike strategier og virkemidler. I et bysentrum skapes og

forsterkes aktivitet og virksomhet i stor grad gjennom anlegg, arenaer og tetthet mellom dem. I

grenda vil antall arenaer og anlegg være mer begrenset, noe som taler for flerbruksretting. Det er en

utfordring å opprettholde og utvikle livskraftige grendesentre. I den sammenheng er det viktig med

gode møteplasser for utøvelse av kulturell aktivitet. I både by og bygd er dugnadsånd, frivillighet og

tilhørighet til stedet grunnleggende for at folk skal oppleve boglede der det bor, og stolthet over

stedet de kommer fra. Det er en utfordring å sikre at kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og

begivenheter som virker identitetsskapende og samlende, utvikles og løftes fram som en del av

samfunnsutviklingen. Mobilisering av lokalsamfunn er imidlertid viktig, både i byen og i grenda. Byen

om omlandet avhenger av hverandre, og helhetlig stedsutvikling i kommunen må ta hensyn til både

byen og grendene, inkludert infrastruktur og det sosiale og «limet» mellom stedene.

Ved å satse på bærekraftig by- og tettstedsutvikling, kan kommunene redusere klimautslipp og

miljøproblemer, og gjøre det enklere for folk å ta gode valg i hverdagen. Samtidig blir gjerne stedene

mer attraktive for både innbyggere og næringsliv. Bærekraftig stedsutvikling innebærer at vi må

gjenvinne ressurser, bruke miljøvennlige materialer og utvikle miljøvennlige energiløsninger. I tillegg

må kommunene satse på kollektiv og miljøvennlig transport, og fortetting gjennom å lokalisere

boliger, butikker, serviceinstitusjoner og arbeidsplasser slik at transportbehovet begrenses.

Innbyggerundersøkelser viser at Innbyggere i Verdal og Levanger føler sterk tilknytning til

kommunen, og i henhold til Borgerundersøkelsene vil de aller fleste innbyggerne, både i Verdal og

Levanger, anbefale kommunen som bosted. Det er imidlertid en stor utfordring å kommunisere


19

muligheter i våre kommuner til samfunnet rundt oss, ikke minst når det gjelder formidling av

attraktive boområder og næringsmuligheter.

Dersom kommunene ikke prioriterer å fremme attraktivitet og bolyst som vesentlige elementer i

samfunnsutviklingen, så kan kommunen få et dårlig omdømme. Virkemidler som fremmer

attraktivitet og boglede vil i mange tilfeller være sammenfallende med virkemidler som fremmer

folkehelse og øvrige elementer i en bærekraftig utvikling av kommunene.

Trender viser

… en sterk tendens til urbanisering og sterk vekst i og rundt store byer. Mens kommune- og

byutvikling i og rundt storbyene må håndtere sterk vekst, har småby-regioner fokus på å styrke

vekst.

… at konkurransen om næring, entreprenørskap, offentlige arbeidsplasser og kompetanseutvikling

er nasjonal og global, ikke lokal.

… økende behov for regional samhandling om omdømme og stedsutvikling, sett i lys av sterk vekst i

og rundt de store byene («regionenes motor»).

… økt fokus på bærekraftig utvikling som grunnlag for stedsutvikling (fortetting, bruk av teknologi,

fokus på aktive og kollektive reisemåter, kulturminnevern gjennom bruk, gjenbruk og

resirkulering, transformasjon av bygg, grønn infrastruktur, sosial inkludering, og at andre

helsefremmende grep prioriteres i stedsutviklingen).

… tendens til økt mangfold i sentrum og «white suburb» i grendene: Bygda mister de gamle, de

hjelpetrengende og har ikke innvandrere.

Særskilt for Verdal:

Innbyggerundersøkelser viser at Verdal oppfattes som en god kommune å leve og bo i, men

det er ingen vesentlig endring i utviklingen fra 2014-2016.

Synkende barnetall, og lavere fødselstall enn forventet ut fra SSB sine prognoser

Unge kvinner flytter ut og kommer ikke tilbake til Verdal, noe som kan henge sammen med

arbeidsmarkedet. Grunn til å anta at trenden fortsetter. Ungdataundersøkelsen i Verdal viser

at jenter i ungdomsskole og videregående skole ser for seg å flytte fra Verdal, mens gutter

ønsker å bli.

Særskilt for Levanger:

Innbyggerundersøkelser viser at Levanger oppfattes som en god kommune å leve og bo i, og

det er en positiv endring i utviklingen fra 2014-2016.

Sterk tilflytting de siste årene. I 2016 er Levanger den kommunen som øker raskest NT, og

over landsgjennomsnitt

Sterk og økende vekst i barnetall


20

8. Demokrati, medvirkning og frivillighet

Demokrati

I Norge har vi et representativt demokrati hvor innbyggerne velger hvem som skal representere dem,

og hvor folkevalgte har makt og myndighet og kan ta reelle beslutninger på vegne av innbyggerne.

For at demokratiet skal være mest mulig representativt, er det viktig at valgdeltakelsen er høy og at

alle samfunnsgrupper deltar. Men lokaldemokratiet skal også ivareta innbyggernes muligheter til å

påvirke beslutninger som er viktige for dem, sikre at de kan delta mellom valgene og legge til rette

for åpen debatt som involverer innbyggerne. I KS sitt folkevalgtprogram 2015-2019 beskrives det

lokaldemokratiske kretsløpet slik:

Valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene steg fra 2007 til 2011, men gikk ned fra

2011 til 2015 både i Levanger og Verdal. Ved alle tre valgene hadde begge kommunene lavere

valgdeltakelse enn både Nord-Trøndelag og landet. Valgdeltakelsen var høyere blant kvinner enn

menn.

Ved stortingsvalgene i 2005, 2009 og 2013 var valgdeltakelsen høyere i Levanger enn i Nord-

Trøndelag, og i 2005 og 2013 var den høyere enn i landet. I Verdal var valgdeltakelsen lavere enn

både Nord-Trøndelag og landet alle tre år.

På landsbasis var universitets- og høyskoleutdannedes valgdeltakelse ved kommunestyre- og

fylkestingsvalget i 2015 på 75 prosent. De med videregående skole hadde samme år en deltakelse på

61 prosent, mens de med grunnskole hadde en deltakelse på 45 prosent. I 2007 og 2011 var

tendensen den samme, men forskjellene har blitt større. I 2015 var forskjellen mellom de med

grunnskole og de med universitets eller høyskoleutdanning 30 prosentpoeng, mot 28 prosent i 2011.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 gikk valgdeltakelsen opp 4 prosent sammenliknet

med 2007. Årets valg viste en nedgang på nesten 5 prosentpoeng. Det var en nedgang i de fleste


21

befolkningsgrupper, med unntak av gruppen over 67 år med høyere utdanning hvor valgdeltakelsen

steg.

Valgdeltakelsen er omtrent på gjennomsnittet for 18 åringene, deretter synker valgdeltakelsen frem

til slutten av 20-årene, hvor den jevnt stiger frem til 75 års alderen. Etter det synker den igjen. For

førstegangsvelgerne i alderen 18-19 år er valgdeltakelsen 53 prosent for kvinnene og 44 prosent for

mennene. Denne kjønnsforskjellen holder seg stort sett konstant frem til begynnelsen av 60 årene,

da flater den ut og valgdeltakelsen er omtrent den samme for kvinner og menn. Fra pensjonsalderen

er valgdeltakelsen høyere blant menn.

Valgdeltakelsen blant innvandrere med

norsk statsborgerskap var ca. 40 prosent,

mens den blant norske statsborgere uten

innvandrerbakgrunn var 64 prosent. Blant

norske statsborgere som er barn av

innvandrere var deltakelsen også ca. 40

prosent. Blant de under 25 år i denne

gruppen var deltakelsen ca. 10 prosent

lavere enn samme årsklasser uten

innvandrerbakgrunn. I aldersklassen 25-44

år er den ca. 20 prosent lavere, mens den

for de over 45 år er omtrent på samme nivå

som de uten innvandrerbakgrunn. Blant

utenlandske statsborgere med stemmerett

var valgdeltakelsen på 29 prosent.

I Borgerundersøkelsen som er gjennomført i

Levanger og Verdal de siste årene inngår

omdømme som et samlemål for demokrati,

tilbud og muligheter, trygghet i hverdagen

og kommunen som organisasjon. Demokratiindeksen bygger på tre spørsmål vedrørende 1)

Politikernes lytting til innbyggerne, 2) Tillit til politikerne og 3) Opplevelse av innflytelse.

Levanger har i 2016 en samlescore på 54 (av 100 mulige) på demokratiindeksen. Dette er en svak

skåre, men betydelig høyere enn ved forrige gjennomføring (47) og Norgessnittet (44). Skårene på

samtlige tre demokratispørsmål skiller seg signifikant positivt fra snittet ved forrige måling i 2014 og

fra landsgjennomsnittet. Det er en særlig økning i tillit til politikerne i kommunen, mens politikernes

lytting til innbyggerne og innbyggernes opplevelse av innflytelse er blant områdene med mindre god

vurdering og som bør styrkes.

Undersøkelsen viser gjennomgående høyere score på alle tre demokratspørsmål for kvinner enn for

menn. Aldersgruppen yngre enn 30 år gir gjennomgående høyere score på alle tre spørsmålene enn

øvrige aldersgrupper, med unntak av at aldersgruppen 60 år eller eldre ga høyeste skår for tillit til

politikerne. Aldersgruppen 40-49 år gir gjennomgående laveste score på alle tre spørsmål. De med

høy sosioøkonomisk status gir gjennomgående høyest skår på alle tre spørsmål. De med lavest

sosioøkonomisk status gir lavest skår på spørsmålet om politikernes lytting til innbyggerne, lik skår

Valgdeltakelse

Kilde: Statistisk sentralbyrå

KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Valgdeltakelse % 2007 2011 2015

Levanger 60,3 62,4 59,5

Verdal 55 60,2 54,9

Nord-Trøndelag 61,9 63,7 60,8

Landet 61,7 64,5 60,2

Menn 60,5 62,9 57,2

Kvinner 68,8 66,9 62

STORTINGSVALGET

Valgdeltakelse % 2005 2009 2013

Levanger 77,8 75,7 78,6

Verdal 74,7 72,5 75,5

Nord-Trøndelag 76,7 74,5 76,9

Landet 77,4 76,4 78,2


22

med de med middels høy sosioøkonomisk status på spørsmålet om tillit til politikerne, mens de med

middels høy sosioøkonomisk status gir lavest skår når det gjelder opplevelse av innflytelse.

Verdal har en samleskår på 51 på demokratiindeksen. Dette er en lav skåre som er noe lavere enn

ved forrige gjennomføring (52), men høyere enn Norgessnittet (44). Det er en svak forbedring når

det gjelder tillit til politikerne i forhold til 2014, ellers er resultatene de samme som i 2014.

Sammenlignet med Norgestallene fra 2010, er samtlige skårer høyere.

Undersøkelsen viser at innbyggernes opplevelse av innflytelse og tillit til politikerne er blant

områdene med mindre god vurdering, og bør styrkes. Det er gjennomgående høyere score på alle

tre demokratspørsmål for kvinner enn for menn. Aldersgruppen yngre enn 30 år gir gjennomgående

høyere score på alle tre spørsmålene enn de øvrige aldersgruppene, mens aldersgruppen 30-39 år gir

gjennomgående laveste skår på alle tre spørsmål. De med lav sosioøkonomisk status gir

gjennomgående laveste skår på alle tre demokratispørsmål, mens de de med middels høy

sosioøkonomisk skår gir gjennomgående høyest skår på alle tre spørsmål.

Medvirkning

I henhold til plan- og bygningsloven er medvirkning enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta

i og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser. Medvirkning er en grunnleggende

forutsetning i et lokaldemokrati, og befolkningens aktive rolle i plan- og beslutningsprosesser er

viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn. Kommunen

har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging,

herunder barn og unge, og sikre gode muligheter for at grupper og interesser som ikke er i stand til å

delta direkte, kan medvirke på annen måte.

Medvirkning i planprosesser betyr at befolkningen i et samfunn er med på å planlegge sin framtid, og

skal bidra til

Kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget. Involvering og samarbeid kan bidra til å få fram et

helhetlig kunnskapsbilde, kjennskap til utviklingsbehov og muligheter, til å fremme kreativitet og

engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn

Mangfold i samfunnet. Et nyansert og helhetlig kunnskapsgrunnlag er vesentlig for samfunn med

større befolkningsmangfold og for å sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov

Eierskap og stedsidentitet. Det er en økende erkjennelse av at myndigheter hverken kan eller

skal løse lokale samfunnsutfordringer alene uten dialog med lokalbefolkningen.

Gjensidig læring og demokratiutvikling. Det å bringe mange ulike grupper sammen gjør det

mulig at nye ideer og læring om hverandre og premissene i planen utvikles. Ikke minst styrker

prosessen demokratikompetansen hos den enkelte deltaker, noe som fremmer åpne og levende

lokalsamfunn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder «Medvirkning i planprosesser» viser

forbedringspotensial på følgende områder:

Metodepraksis: Studier av reguleringsplaner indikerer at det ikke foregår omfattende

medvirkning utover lovens minstekrav.

Prosessforankring og engasjement: En interessant prosess forutsetter for mange at politikerne

er synlige og tar eierskap, da det ofte er politikerne og ikke planleggerne befolkningen vil ha


23

kontakt med. Det er lettere å engasjere sivilsamfunnet i planlegging på de

områder hvor befolkningen allerede er aktive, f.eks. gjennom frivillig

arbeid.

Strategisk tilnærming: Få kommuner har en overordnet strategi for å

sikre systematisk innbyggerdialog

Tidlighetsprinsippet: Lokale organisasjoner opplever manglende

muligheter for tidlig medvirkning. De medvirker i høringene, gjerne i en

fase hvor de viktigste premissene er lagt. Tidlig innsats er også vesentlig

for å sikre best mulig samordnende og effektive planprosesser.

Åpenhet: Deltakere i medvirkningsprosesser opplever at de ikke får

tilbakemelding om hva som skjer med innspillene, hvor saken står, og

hvordan innspill tas hensyn til i det endelige vedtaket.

Frivillighet

Frivillig arbeid/virke er aktivitet som

Har et ikke-kommersielt formål

Er ulønnet og som kommer samfunnet til gode

Utføres overfor andre enn egen familie

Er organisert gjennom lag og foreninger eller etter avtale med for

eksempel kommune eller frivilligsentral

Kan også gjøres spontant, av enkeltperson eller i grupper uten formell

styring

Forutsetter aktive deltakere. Medlemskap i en organisasjon er i

seg selv ikke frivillighet.

Frivillig sektor er en kanal for engasjement og samfunnsdeltakelse og har

avgjørende betydning for livskvalitet, fellesskap, læring og utvikling. Den

bidrar til å utvikle demokratisk kompetanse. Frivillig arbeid gir mennesker

muligheter til å bruke og utvikle seg, oppleve glede, føle seg til nytte og få

mening i tilværelsen. At folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bygger

fellesskap og motvirker ensomhet. Frivillighet har egenverdi i kraft av at den

er basert på menneskers empati, engasjement, initiativ og pågangsmot.

Norge er verdensledende på frivillig arbeid. Fra statlig nivå beskrives frivillige

organisasjoner som en grunnpilar i velferdssamfunnet og demokratiet, og det

uttrykkes at frivillighetens bidrag til gode lokalsamfunn er avgjørende for å

lykkes i arbeidet for et samfunn hvor alle er med. Regjeringen ønsker en

frivillig sektor som vokser frem nedenfra og blir friere fra politisk styring. Som

et rammeverk for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor er

frivillighetserklæringen som kom i 2015. Den er basert på at frivillighet ikke er

et supplement til offentlig virksomhet, men en grunnleggende del av

menneskenes liv og virke, og en forutsetning for et godt samfunn.

En befolkningsundersøkelse gjennomført i Verdal og Levanger i 2016 gir

kunnskap om «den aktive deltakeren i våre lokalsamfunn». Informantene i

undersøkelsen er spurt om de har deltatt på arenaene museum/

Frivillig sektor

Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Frivillighet Norge (FN)

61 % av befolkningen over 16 år bidrar årlig med frivillig arbeid i frivillige organisasjoner (FN)

Det er over 100 000 lag og foreninger i Norge (FN)

Har enorm verdi som samfunnsbygger (regjeringen.no)

Er integrert i nesten alle politikkområder (regjeringen.no)

Verdiskaping 2014: 174,9 mrd. kr., ca. 5 % av BNP for Fastlands-Norge (SSB)

Det er anslagsvis 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner (FN)

Det er 147 800 ulønnede og 86.100 lønnede årsverk i frivillig sektor i 2014 (SSB)

Det er over 8 frivillige årsverk pr. ansatt i frivilligheten innenfor «kultur og fritid» (FN)

Største organisasjonstyper målt i %-andel av frivillige er Idrett og sport (41%), velforeninger, grendelag og nærmiljø (29 %) og hobby, fritid, sosiale foreninger og utendørsaktivitet (27 %) (FN)

Frivillighetens inntekter (ekskl. ideelle velferdsleverandører): 23 % fra det offentlige, 15 % er gaver, 63 % er egen-genererte inntekter fra salg, lotterier, medlemskontingent osv. (SSB/FN)

Stadig færre er medlem av den organisasjonen de utfører frivillig arbeid for - 1998: 88 %, 2014: 76 % (FN)


24

kunstutstilling, konsert/kino/teater, kirke/bedehus, idrettsarrangement og kafé/restaurant og/eller

vært aktive i aktivitetene politikk, musikk/sang/ teater, friluftsliv, dans, foreningsvirksomhet, idrett

eller dugnad. I Levanger kan 60 prosent av de spurte betegnes som aktive deltakere i lokalsamfunnet

da de har deltatt og/eller vært aktive på minimum seks ulike arenaer. Syv prosent er i svært liten grad

aktive deltakere da de har vært aktive eller deltakende på kun to eller færre arenaer. De med høyest

utdanning er i størst grad aktive og deltakende i lokalsamfunnet. I Verdal kan 56 prosent betegnes

som aktive deltakere i lokalsamfunnet, mens åtte prosent er i svært liten grad aktive deltakere. De

med høyere sosioøkonomisk status, er mest aktive og deltakende.

Rapporten Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet viser at inntekt og utdanningsnivå gir store forskjeller

i organisasjonsdeltakelse og/eller frivillig arbeid. I 2014 utgjør organisasjonsaktive 43 prosent blant

dem med utdanning på grunnskolenivå, mens andelen er 68 prosent blant dem med lang utdanning

på universitets- og høgskolenivå. Rapporten viser også høyere organisasjonsaktivitet blant de som er

født i Norge, de som har barn og de som bor i spredtbygde strøk, mens det er lavere

organisasjonsaktivitet blant menn utenfor eller i randsonen av arbeidslivet. Dette har mindre

betydning blant kvinner i tilsvarende situasjon.

Ungdata-undersøkelser i Levanger i 2012 og 2015 og i Verdal i 2013 og 2015, viser økende deltakelse i

organisasjoner, klubber, lag eller foreninger for barn over 10 år i begge kommuner. Deltakelsen er

også økende for ungdommer på ungdomsskolenivå og på videregående nivå i Levanger og på

ungdomsskole nivå i Verdal, mens den i Verdal er uendret fra 2013 til 2015 på videregående nivå.

Andelen som aldri har deltatt har sunket fra 2013 til 2015 både i ungdomsskolen og videregående

skole i begge kommuner.

Trender viser at

... frivilligheten representerer en enorm innsats og verdiskaping innenfor de fleste

samfunnssektorer.

... frivilligheten er avgjørende for utviklingen av et bærekraftig samfunn hvor alle er med.

... frivilligheten er en likeverdig samarbeidspart for det offentlige.

... frivilligheten presses av moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet.

... stadig færre er medlem av den organisasjonen de utfører frivillig arbeid for.

... mennesker med lang utdanning og høy inntekt har høyest organisasjonsaktivitet.

... de som er født utenfor Norge, de som ikke har barn, de som bor i tettbygde strøk og menn

utenfor arbeidslivet har lav organisasjonsaktivitet.


25

Oversikt nøkkelkilder

Innledning Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Norges strategi for bærekraftig utvikling http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal

1 Globale og nasjonale samfunnstrender Beck, Ulrich (2004) Globalisering og individualisering. Abstrakt forlag.

Befolkningsutvikling og demografi:

o http://www.ssb.no/kommunefakta/levanger

o http://www.ssb.no/kommunefakta/verdal

https://www.ikt-norge.no/kommentar/robotene-vil-endre-samfunnet/

Helhetlig ROS-analyse Levanger kommune:

http://levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/170914/PS-3814-ROS-

analyse/

Helhetlig ROS-analyse Verdal kommune: http://verdal.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-

2011-2015/24022014/2214-ROS-analyse-VK/

Kriminalitet:

o https://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/tendenser_i_krimina

liteten/Tema_1498.xhtml

o https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda

Stortingsmelding 33 (2012-2013): Klimatilpasning i Norge:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-33-20122013/id725930/?ch=1

http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/

www.tryggtrafikk.no

2 Strukturreformer i offentlig sektor Kommunereformen: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-

regioner/kommunereform/id751048/

Regionreformen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-20152016/id2481778/

Fylkessammenslåing: http://trondelagsutredningen.no/

Nærpolitireformen: https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/kriminalitet-og-politi/innsikt/narpolitireformen/fakta-om-narpolitireformen/id2398894/

Endring av politiets lokale organisering: https://www.politi.no/Kampanje_292.xhtml

Primærhelsetjenestemeldingen: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/innsikt/fremtidens-primarhelsetjeneste--narhet-og-helhet3/id2410502/

Samhandlingsreformen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/

Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/

3 Folkehelse og sosial ulikhet Folkehelseprofiler i Levanger og Verdal:

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Folkehelseprofiler/

Ungdata : http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Ungdata/

HUNT kommunehelsedata: https://www.ntnu.no/hunt/kommunehelsedata

Folkehelseinstituttet - Kommunehelsa statistikkbank: http://khs.fhi.no/webview/

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Barnefattigdom kommunestatistikk.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107?q=kommuneloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven

http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal

http://www.ssb.no/kommunefakta/levanger

http://www.ssb.no/kommunefakta/verdal

https://www.ikt-norge.no/kommentar/robotene-vil-endre-samfunnet/

http://levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/170914/PS-3814-ROS-analyse/

http://levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/170914/PS-3814-ROS-analyse/

http://verdal.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/24022014/2214-ROS-analyse-VK/

http://verdal.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/24022014/2214-ROS-analyse-VK/

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/tendenser_i_kriminaliteten/Tema_1498.xhtml

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/tendenser_i_kriminaliteten/Tema_1498.xhtml

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-33-20122013/id725930/?ch=1

http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/

https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/

https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-20152016/id2481778/


http://trondelagsutredningen.no/

https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/kriminalitet-og-politi/innsikt/narpolitireformen/fakta-om-narpolitireformen/id2398894/

https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/kriminalitet-og-politi/innsikt/narpolitireformen/fakta-om-narpolitireformen/id2398894/

https://www.politi.no/Kampanje_292.xhtml

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/innsikt/fremtidens-primarhelsetjeneste--narhet-og-helhet3/id2410502/



https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/



http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Ungdata/


https://www.ntnu.no/hunt/kommunehelsedata

http://khs.fhi.no/webview/

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnefattigdom/


26

Dahl, E., Bergsli, H., Van der Wel, K.A. (2014) Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt. Hovedrapport. Fakultet for samfunnsfag/Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gustavsen, K. (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF-rapport nr 283.

Helse- og omsorgsdepartementet (2014-2015). Meld. St. 19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter.

Helse- og omsorgsdepartementet (2012-2013). Meld. St. 34. Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar.

Helse- og omsorgsdepartementet (2014-2015). Meld. St. 19. Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.

Krokstad, S., Knudtsen, M. S. (red). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT Forskningssenter: 2011.

Kunnskapsdepartementet (2010 – 11). St.meld. nr. 22. Motivasjon – Mestring – Muligheter

KS (2015). Fra utenforskap til inkludering. Grunnlagsdokument fram mot Kommunalpolitisk toppmøte og Landstinget 2016.

Marmot, M. et al. (2010): Fair Society, Healthy Lives. The Marmot Review. Independent review, ordered by the Department of Health, England. University College of London

WHO (2012) Helse 2020: Et Europeisk rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel. Oslo: Helsedirektoratet/Sunne kommuner

4 Kompetanse, innovasjon og ledelse Innovasjon i offentlig sektor: https://www.difi.no/veiledning/innovasjon-i-offentlig-sektor

Rekruttering og kompetanse i KS:

http://ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgiverpolitikk/rekruttering-og-kompetanse

Stortingsmelding 28 (2015-2016): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-

20152016/id2483955/

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/tor-wallin-andreassen/slik-blir-den-4-industrielle-

revolusjon

The New Visions for Education (World Economic Forum)

https://www.youtube.com/watch?v=6p0VM-yUpGk

Empleyment, skills and education (World Economic Forum)

https://www.youtube.com/watch?v=7g8OpiWR83Y

http://tinteguri.com/2016/01/30/den-fjerde-frustrerende-revolusjon/

Ledelse i KS: http://ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgiverpolitikk/ledelse/

Relasjonsledelse: http://www.idebanken.org/innsikt/relasjonsledelse

5 Klima, miljø og arealbruk Miljødirektoratet:

o Klimaendringene alvorlige også for Norge:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/September-

2015/Klimaendringene-er-alvorlige-ogsa-for-Norge/

o Klimameldinga 2015

o Om klimatilpasning og utslippskutt:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/FNs-klimapanels-

femte-hovedrapport-synteserapporten-Eksempler-pa-klimatilpasning-og-utslippskutt/

o EUs vanndirektiv: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vannforvaltning/Vann-og-

vassdrag/EUs-vanndirektiv/

https://klimaradsortrondelag.files.wordpress.com/2016/11/01-kortreist-kvalitet-pptx.pdf

Om avfall: http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/

Årsmelding Innherred renovasjon: http://ir.nt.no/wp-content/uploads/2015/12/ir-arsmelding-

2015.pdf

Regjeringen om jordvern

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-

jordvern/kostra/statistikk/_attachment/53735?_ts=155535eaae8&download=true

KOSTRA - Landbruksdirektoratet

https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-34-20122013/id723818/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-34-20122013/id723818/



https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id641251/

http://www.ks.no/globalassets/regionene/ks-vest-norge/vest---felles/fra-utenforskap-til-inkludering.pdf

http://www.ks.no/globalassets/regionene/ks-vest-norge/vest---felles/fra-utenforskap-til-inkludering.pdf

https://www.difi.no/veiledning/innovasjon-i-offentlig-sektor

http://ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgiverpolitikk/rekruttering-og-kompetanse



http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/tor-wallin-andreassen/slik-blir-den-4-industrielle-revolusjon

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/tor-wallin-andreassen/slik-blir-den-4-industrielle-revolusjon

https://www.youtube.com/watch?v=6p0VM-yUpGk

https://www.youtube.com/watch?v=7g8OpiWR83Y

http://tinteguri.com/2016/01/30/den-fjerde-frustrerende-revolusjon/

http://ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgiverpolitikk/ledelse/

http://www.idebanken.org/innsikt/relasjonsledelse

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/September-2015/Klimaendringene-er-alvorlige-ogsa-for-Norge/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/September-2015/Klimaendringene-er-alvorlige-ogsa-for-Norge/


http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/FNs-klimapanels-femte-hovedrapport-synteserapporten-Eksempler-pa-klimatilpasning-og-utslippskutt/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/FNs-klimapanels-femte-hovedrapport-synteserapporten-Eksempler-pa-klimatilpasning-og-utslippskutt/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vannforvaltning/Vann-og-vassdrag/EUs-vanndirektiv/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vannforvaltning/Vann-og-vassdrag/EUs-vanndirektiv/

https://klimaradsortrondelag.files.wordpress.com/2016/11/01-kortreist-kvalitet-pptx.pdf

http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/

http://ir.nt.no/wp-content/uploads/2015/12/ir-arsmelding-2015.pdf

http://ir.nt.no/wp-content/uploads/2015/12/ir-arsmelding-2015.pdf

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-jordvern/kostra/statistikk/_attachment/53735?_ts=155535eaae8&download=true

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-jordvern/kostra/statistikk/_attachment/53735?_ts=155535eaae8&download=true

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-jordvern/kostra


27

6 Likestilling og mangfold

Ungdata: http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Ungdata/

Universell utforming: http://www.universell-utforming.miljo.no/

Vold i nære relasjoner: https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/vold-i-nare-relasjoner/id2076819/

Statistisk sentralbyrå: Tabell: 09293: Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall (K): https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling

Forskning.no: http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2012/03/fortsatt-ikke-likestilt

7 Omdømme og stedsutvikling https://www.regjeringen.no/no/sub/stedsutvikling/id520595/ https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpengine.netdna-ssl.com/wp-

content/uploads/2016/04/Attraktive-og-berekraftige-bumiljo-i-smabyar.pdf

https://www.regjeringen.no/no/sub/stedsutvikling/om/stedsutvikling-mellomside/id2362955/

Apeland, Nils M (2007). Omdømmebygging i praksis. Oslo: Hippocampus.

Statens vegvesen (2015). Hva betyr gateparkering for handelen? Oppsummering av norske og internasjonale studier. VVS-Rapport nr 440

8 Demokrati, medvirkning og frivillighet

KS Folkevalgtprogram 2015-2019, Tillit

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KMD/PLAN/medvirkningsveileder/H2302B_veileder_medvirkning.pd

http://www.frivillighetnorge.no/no/om_oss/fakta_om_frivillighet/grunnleggende_fakta/

http://ccss.jhu.edu/wp-content/uploads/downloads/2012/01/ILO_Manual_FINAL_English_1.4.2012.pdf

https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/frivillighet/id1080/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-39-2007-/id477331/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frivilligerklæringa--frivillighetserklæringen/id2458656/

Befolkningsundersøkelse i Levanger 2016

Befolkningsundersøkelse i Verdal 2016

Ungdata Levanger og Verdal

Rapporten Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet (Anders Barstad og Lene Sandvik, 2015/51)

Borgerundersøkelsen Levanger

Borgerundersøkelsen Verdal

Statistisk sentralbyrå, valgstatistikk

Statistisk sentralbyrå, statistikk om frivillighet



http://www.universell-utforming.miljo.no/

https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/vold-i-nare-relasjoner/id2076819/

https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/vold-i-nare-relasjoner/id2076819/

https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling

http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2012/03/fortsatt-ikke-likestilt

https://www.regjeringen.no/no/sub/stedsutvikling/id520595/

https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2016/04/Attraktive-og-berekraftige-bumiljo-i-smabyar.pdf

https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2016/04/Attraktive-og-berekraftige-bumiljo-i-smabyar.pdf

https://www.regjeringen.no/no/sub/stedsutvikling/om/stedsutvikling-mellomside/id2362955/

http://www.vegvesen.no/_attachment/1056129

http://www.vegvesen.no/_attachment/1056129

http://www.ks.no/globalassets/folkevalgtprogrammet-2015-2019-digital.pdf



http://www.frivillighetnorge.no/no/om_oss/fakta_om_frivillighet/grunnleggende_fakta/



https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/frivillighet/id1080/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-39-2007-/id477331/



http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Undersokelser/

Samfunnsanalyse - Levanger · teknologi bedre enn i dag. Ny teknologi gjør at folk kan få hjelp...

Documents

Transcript of Samfunnsanalyse - Levanger · teknologi bedre enn i dag. Ny teknologi gjør at folk kan få hjelp...