Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Laks i Gaula – en viktig ressurs

for lokal verdiskaping?

Øystein Aas, Stian Stensland og Oddgeir

Andersen

Foredrag, næringslivsseminar Gauldalen

1. November 2018

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Gaula er en internasjonal merkevare som

leverer unike opplevelser!

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Temaer

•Status: Hva vet vi om

verdiskaping fra

lakseelva Gaula?

•Muligheter og

utfordringer:

Flaskehalser for økt

verdiskaping, hvordan

kan Gaula spille en

viktigere rolle i lokalt

næringsliv?

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Laksen skaper verdier!

•Opplevelser og

livskvalitet

• For rettighetshavere

• For lokale fiskere

• For tilreisende

• Inntekter og arbeid

• For grunneiere

• I lokalt næringsliv

•Naturkunnskap

• (Fiskekjøtt/mat)

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Trondheimsregionen som laksefiskedestinasjon

• De store elvene ved Trondheimsfjorden

landets klart viktigste!

• Ca 20 000 mennesker fisker laks her

hver sommer

• Norges nest mest brukte områder (Øst-

Finnmark, Rogaland), besøkes til

sammenligning av ca 10 000

• Årlig antall fiskedager: 200 000 av

tilreisende, lokale ca 100 000 dager

• Omsetning ca 250 mNOK, ca 100 mNOK

i verdiskaping (Kjelden et al. 2012)

• Verdens viktigste område for fiske etter

villaks?!

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Lokaløkonomiske virkninger av laksefiske (og annen lignende turisme)

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Laksefiskets «økonomi» i Gaula anno

2018 (dvs 2014)?

• Ca 7 100 laksefiskere som fisker i Gaula hvert år – landets mest besøkte

lakseelv! (10 % av alle laksefiskere i Norge)

• Ca 5 300 som hovedelv og ca 1800 som «bielv»

• Andel tilreisende: 70 % hovedelv, 90 % bielv

• Snitt fiskedøgn/år Gaula som hovedelv: Lokale 12,5 døgn, tilreisende 8 døgn

• Snitt fiskedøgn/år Gaula som bielv: 3 døgn

• Snitt forbruk/døgn: Lokale fiskeleie 225,-/andre varer&tjenester 519,-= 744,-

Tilreisende: fiskeleie 531,-/annet:1193,- =

• Totalt antall fiskedøgn: Lokale=21 155 døgn Tilreisende = 33 691 døgn,

totalt= 54 846 døgn

• Forbruk (omsetningsvirkninger): Lokale 15,7 mNOK Tilreisende: 58,1 mNOK

• Totalt 73,8 mNOK + ringvirkninger (1,35) = 99,7 mNOK/år

•Verdiskaping: Ca 40 % av dette

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Anslag total verdiskaping – laksefiske i

Gaula (mNOK/sesong)

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

MULIGHETER OG

UTFORDRINGER

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Laksefiske i endring!

• Globalisering, internett og billige

reisemuligheter preger laksefisket

• Mer fluefiske, mer aktive og involverte

fiskere som fisker mye

• Fiskereglene en viktig del av ”produktet”

laksefiske, og av merkevare og omdømme

• Fang og slipp (C&R) en forutsetning, ikke

et problem i produktutvikling og omdømme

• Besøkende ønsker mer tilrettelegging og

høyere standard enn før

• Laksefisketurisme er reiseliv og

opplevelsesproduksjon!

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

LAKSEFISKE SOM TURISTPRODUKT

BO! REISE!

SPISE!

GJØRE!

GJØRE!

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Lakseturisme i dag

•Som regel:

•BASEFERIE (i

motsetning til

rundreise)

•ENAKTIVITET (i

motsetning til multi-)

•VENNER dominerer (i

motsetning til familie)

•Større krav til standard

på fiske og overnatting

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Laksefisketurismens utfordringer - produkt

• MER LAKS!!!

• STOR LAKS!!!

• Vi vet hvordan et konkurranse-

dyktig laksefiske-produkt skal

være

• Godt fiske

• Fint, tilstrekkelig omfattende

fiskerett (vald)

• Grei overnatting/bra standard

Da trengs: -Samarbeid og

profesjonalisering

-Større vald, stabile og

profesjonelle aktører med gode

avtaler!

Finansavisen

9.5.2015

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Konkurranse!

• Konkurranse om

utenlandsmarkedene

• Merk: konkurranse også om

de norske fiskerne!

• Fra annet laksefiske,

(sjø)ørret-, saltvannsfiske

• (Skottland), Island,

Russland, Canada/Alaska,

Sør-Amerika

• Nordmenn største segment i

River Dee (Skottland) etter

UK

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Norges image som laksefiskedestinasjon

Norway: ”the destination is probably best

for those fishermen who enjoy fishing

beautiful fly water in exceptional scenery

with the ever-present possibility of a

'lifetime' fish, rather than those after

numbers of fish.”

Iceland: “Comfortable lodges, expert

guides and wonderfully reliable fishing

mean that Iceland has to be at the top of

every salmon fishers wish list”

Fiskernes syn (Björnsdottir et al. 2015):

Island: natur, dyrt, mye og små fisk, god

forvaltning.

Norge: natur, (dyrt), stor fisk, dårlig

forvaltning (lakseoppdrett, lite C&R).

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Samarbeid • Stor variasjon i eiendoms- og

elveeierforhold

• Eiendomsinntektenes andel minker

• Ulike typer elveeiere og mål med

fiskeretten

• - den passive eieren

• - rekreasjonisten

• - flerbrukeren

• - økonomen

• Problem for samarbeid og koordinering

(ikke felles mål, ”gratispassasjerer”)

• Dårligere økonomisk utnyttelse av

fiskeretten og færre vald leies ut

• Uheldig for forvaltning og fisketurisme

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Gaula som næringsmessig motor og

bindeledd – noen oppfordringer

• Stor etterspørsel og mye press på Gaula, likevel mulig å

øke verdiskapingen på en bærekraftig måte?

• Gjøre hverandre gode! Både rettighetshavere og tilbydere,

handelsstand, reiseliv og lokale politikere/forvaltere

• Anerkjenne betydningen av samarbeid for å sikre «sølv»

(villaks) og «gull» (Gaula) – er politikerne på banen?

• Sikre balanse mellom kommersialisering og tilgang for

lokale

• Gi plass til entreprenørene! (Ikke alle grunneiere bør være

turistoperatører…)

• Bruke lokale leverandører og lokal arbeidskraft i større grad

– bremse lekkasjen!

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

www.nina.no

Samarbeid og kunnskap

for

framtidas

miljøløsninger

oystein.aas@nina.no; stian.stensland@nmbu.no

Takk for oppmerksomheten!

NINA og NMBU samarbeider om flere forskningsprosjekter om naturbasert turisme,

herunder fisketurisme – ta kontakt for mer info og samarbeid