Side 1 av 16

Saksframlegg til styret

Møtedato: 16.11.2017

Sak nr: 070/2017

Sakstype: Beslutningssak

Saksbehandler: Direktørens stab

Status Budsjett 2018

Utrykt vedlegg: SiV styresak 029/2017: Økonomisk Langtidsplan 2018-2021, inkl. status Budsjett 2018

Hensikten med saken:

Gjennom denne saken orienteres styret om status for Budsjett 2018 etter regjeringens framlegg av Statsbudsjett 2018, HSØ signaler om oppdrag og bestilling, og tildeling av

foreløpige økonomiske (forbehold om HSØ-styrebehandling) rammer fra HSØ.

Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber administrerende direktør legge vurderingene i denne saken til grunn i det

videre arbeidet med Budsjett 2018

Tønsberg, 09.11.2017

Stein Kinserdal

administrerende direktør

Side 2 av 16

INNLEDNING

Budsjettarbeidet i SiV baseres på forutsetninger fra eier og SiV-styret gjennom strategiske planer, oppdragsdokumenter og budsjettpremisser, samt direktørens føringer for hvordan utfordringer for Sykehuset i Vestfold skal møtes. Inkludert i dette er fra 2018 også forutsetninger som legges til grunn i arbeidet med Utviklingsplanen. Budsjettet bidrar til langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling som sikrer nødvendige investeringer.

Som en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan, skal alle helseforetakene utarbeide egne utviklingsplaner. Disse planene skal trekke opp utviklingen for helseforetaket fram mot 2030 – 2035, og gi retning for arbeidet i mer kortsiktige perspektivet. Planen skal være behandlet i styret for det enkelte foretak innen mars 2018.

Det er fra HSØ lagt enkelte prosesskrav til arbeidet med utviklingsplanen. SiV har fulgt opp disse ved å invitere kommunene i Vestfold, pasienter og pårørende, og ledere og ansatte ved SiV til tre workshoper og en oppstartkonferanse for å gi innspill til mål, perspektiver og prioriteringer i planen. Kommunene vil også få planen til formell høring på nyåret.

I tillegg til prosesskravene, har HSØ også gitt noen føringer knyttet til temaer/fagområder som planen skal ta opp. Disse temaene/fagområdene er som følger:

Rehabilitering

Habilitering Psykisk Helse Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Hjerneslag Kreftkirurgi

Akuttmedisinsk kjede Beskrive hvordan vi kan ta i bruk nye arbeidsformer og modeller – både for å

samarbeide tettere og mer integrert med kommuner/primærhelsetjeneste, men også for å yte spesialisthelsetjenester nærmere der pasienten bor

Beskrive hvordan spesialisthelsetjenesten sammen med kommunene kan legge bedre

til rette for de pasientene som bruker spesialisthelsetjenesten mest I tillegg til de aktørene som har vært er involvert i arbeidet med utviklingsplanen i Vestfold, er det dialog med Sykehuset Telemark om aktuelle samarbeidsområder. HSØ har gitt føringer for dette , bl.a. i OBD.

Gjennom budsjettprosessen og budsjettet som vedtas, er det et mål å skape forutsigbarhet. Styret behandler vanligvis budsjettet i fire styremøter:

1. Økonomisk langtidsplan (ØLP) i mai

2. Når forslag til statsbudsjettet foreligger 3. Etter foreløpige signaler om Oppdrag- og bestillerdokument, og foreløpige

økonomiske rammer fra HSØ 4. Etter at statsbudsjettet er endelig vedtatt og HSØ-styret vedtar endelig rammer til

helseforetakene.

Grunnet tidspunkt for framleggelsen av Statsbudsjettet i forhold til dato for SiV-styremøte, er punkt 2 og 3 slått sammen i år. I SiV starter administrerende direktør budsjettprosessen et drøyt år i forkant av budsjettåret.

Tidlig i budsjettprosessen avklares så langt som mulig hva eiers oppdrag og bestilling for budsjettåret blir. I tillegg legger direktøren til grunn hvilke utviklingstrekk spesialisthelsetjenesten står overfor i lengre perspektiv, både i 10 – 20-årsperspektiv og i den fireårige økonomiplan-perioden. Ved oppstarten av budsjettprosessen tar direktøren

Side 3 av 16

også initiativ til ulike prosesser for generelle forbedringstiltak og for tiltak som involverer

flere klinikker. Dette gjelder både i forhold til drift og til investeringer. På denne måten søkes det å skape sammenheng mellom det kommende års budsjettarbeid og det langsiktige strategiske arbeidet. Fortsatt bygger prosessen på disse forutsetningene, men med noe større sikkerhet etter at

forslag til statsbudsjett er lagt fram og HSØ har oversendt foreløpige inntektsrammer til helseforetakene. Direktørens årlige strategi- og budsjettkonferanse ble avholdt i slutten av mars 2017, og der konkluderte direktøren størrelsen på kommende års merverdikrav, og fordelte dette kravet

mellom klinikkene. Klinikkene har deretter arbeidet i henhold til vedtatt tidsplan med merverdikravene. Dette arbeidet har i år vært krevende med de relativt store økonomiske utfordringer som er lagt til grunn. Den samlede vurderingen så langt, er at dette arbeidet likevel har vært vellykket og at foretaket har kontroll på budsjettet for 2018 gitt at forutsetningene som er lagt til grunn, viser seg å være riktige.

Så langt direktøren kan vurdere, er de forutsetningene som ble lagt til grunn for utarbeidelsen av ØLP 2018-2021 i tråd med de prioriteringene og tildelingene som gjøres i forslag til Statsbudsjett for 2018:

Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling

og forebygging

UTVIKLING AV PASIENTTILBUDET OG AMBISJONER I 2017

A. Kvalitet og pasientsikkerhet Sykehuset skal tilby befolkningen helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet er viktig for å skape pasientens helsetjeneste. Sykehuset har en godt etablert struktur på kvalitetsarbeidet, og engasjementet er stort på alle nivå i organisasjonen. Etableringen av ett avvikssystem for hele SiV HF sikrer at formelle

strukturer er godt ivaretatt. Det gjennomgående arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet

er en lederoppgave som skal gjennomsyre alle fire ledernivåer i sykehuset. Det 5-årige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" (2014 – 2018), er innført med alle 10 innsatsområder ved sykehuset. Programmet går nå inn i sitt siste år, og har tre overordnede målsettinger:

• Redusere pasientskader • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Denne satsingen utvides nå med nye innsatsområder som er under pilotering og innføring.

Sykehuset har tidligere startet arbeidet med å innføre og spre nye innsatsområder som til nå ikke har ligget i det nasjonale programmet. I 2017 var satsingsområdene:

1. Sepsis – der nye nasjonale metoder for diagnostisering og fast protokoll for behandling ble testet ut

2. Ernæring – der det i samarbeid med primærhelsetjenesten blir arbeidet for å forbedre

ernæringsbehandlingen for underernærte pasienter 3. Tidlig identifisering av forverret tilstand - ved hjelp av verktøyet, Early Warning

Score (MEWS/ NEWS). Alle disse videreføres i 2018.

Side 4 av 16

Pågående satsinger med målsetting om at forekomsten av helsetjenesteassosierte

infeksjoner skal være mindre enn 3 prosent, og på redusert bruk av bredspektret antibiotika, med målsetting å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 % innen utløpet av 2020, følges opp. Helseforetaket har over tid arbeidet med pasientforløp og pakkeforløp. Pakkeforløp er et

nasjonalt initiativ som sykehuset følger opp, mens pasientforløp er lokal gjennomgang av eksisterende behandlinger, med målsetting om å optimalisere pasientbehandlingen etter siste nye vitenskap om medisinsk behandling og driftsform. Pasientforløp og pakkeforløp følges opp med audits og rutinemessig rapportering.

Som en del av arbeidet med utviklingsplanen, er det enighet i direktørens ledergruppe om at det er spesielle utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet hva angår pasienter med KOLS og Multisyke eldre. For begge pasientgrupper er samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste essensiell, sammen med bruk av ny teknologi og innovative måter å levere helsetjenester på.

I pasientforløpet for pasienter med hofteleddsbrudd, vil iverksettes tiltak der klinisk farmasøyt følger pasientene gjennom hele forløpet med hensyn til legemiddelhåndtering. I 2018 vil det arbeides med å finne et system som skal etterfølge det nasjonale kvalitet og

pasientsikkerhetsprogrammet. Sykehuset vil bygge på det eksisterende, men vil jobbe for å få inn elementer fra "Value based health care» som er i anmarsj i de øvrige nordiske landene.

B. Psykisk helse og Rusbehandling

Drift og utvikling innen fagområdene Psykisk helse og Rusbehandling videreføres i 2018 utfra de føringer og utviklingstrekk som fremgår av budsjettsakene for 2016-17 og ØLP 2018-21

(sak 29/17). Forskrift om utskrivningsklare pasienter med nye krav til samhandling for PHV og TSB fra 2017 er gjennomført, mens delen med forslag om kommunal egenbetaling for utskrivningsklare pasienter innen PHV og TSB fra 2018 er utsatt. Det er heller ikke noen

kjente initiativ eller bevegelser ift vurdering av mulig forsøksordning med kommunal drift av DPS-tjenster. Sentrale områder (målbilder) i 2018 og ift utfordringene de kommende år er:

• Tjenesteområder – endring- utvikling og innovasjon • Standardisering av behandling – utvikling av pasient og pakkeforløp • Samhandling og samarbeid • Brukermedvirkning på tjeneste og individnivå som stimulerer samvalg og som sikre at

erfarings-kompetanse verdsettes og brukes aktivt.

Gjennom arbeidet på disse områdene er det et mål at de tjenester som ytes innehar den faglige kvalitet og robusthet som brukerne har krav på. Der samordning og/eller færre lokaliseringer er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle spesialisthelsetjenestemiljøer, legges dette til grunn for de løsninger som velges. Det avgjørende i et lite geografisk fylke

som Vestfold er ikke om tilbudet er å oppfatte som sentralisert eller desentralisert, men om organisering og lokalisering bidrar til et kvalitativt godt og virksomt behandlingstilbud for pasienten - dette kombinert med best mulig bruk av klinikkens ressurser. Samtidig må tjenesteinnretningen inneha fleksibilitet til å sikre lokalbaserte psykisk helse og rustjenester med nærhet til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Viktige ledd i dette arbeidet er

at DPS-tjenester som hittil har vært organisert i to DPS-er samorganiseres fra 01.01.18 i DPS Vestfold. Tjenester innen rus og avhengighetsbehandling (TSB) samorganiseres også fra 01.01.18 ved at de to poliklinikkene for rus og avhengighet (PRA) som hittil har vært en del av DPS-ene, inngår i Avdeling for rusbehandling. Dagens lokalisering av PRAene videreføres.

Side 5 av 16

De valg som gjøres skal fremme sykehuset (SiV HF - KPR) som det fortrukne tjeneste for pasienter og fastleger i Vestfold ved behov for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Fra 2017 ble det innført innsatsstyrt finansiering (ISF) for poliklinisk aktivitet innen PHV og

TSB. Dette har i kombinasjonen av overgangen til DIPS i 3. kvartal 2016, vært svært utfordrende og arbeidskrevende for klinikken. Det har i 2017 vært brukt betydelige ressurser fra ledelse, klinikere og kontorfaglig personell for å forstå og kunne bruke DIPS og ISF-systemet mest mulig riktig. Den ervervede erfaring gir et bedre grunnlag for riktigere og mer effektiv bruk i 2018 som også skal gi positivt utslag på aktivitet ift estimert resultat for 2017.

Videre styrkes budsjett 2018 for DPS- og BUP-tjenester med 1 mill. kr. hver til økt poliklinisk aktivitet. Samtidig fortsetter arbeidet med å holde ventetider lave, få økt tilgjengelighet og å unngå fristbrudd.

C. SiV-prioriteringer

Ventetider – fristbrudd. Et av de tydeligst uttalte kravene til spesialisthelsetjenesten fra Regjering og Storting, er å bidra til å skape pasientens helsetjeneste gjennom å redusere ikke-medisinsk betinget ventetid, skape forutsigbarhet for pasienten ved å overholde frister og skape kontinuitet for

pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Det skal videre være samsvar mellom pasientopplevd ventetid og rapportert ventetid. Arbeidet forutsetter at sykehuset evner å skape rom for særlig legenes langtidsplanlegging, blir bedre på logistikk og arealutnyttelse, har god kvalitet på pasientadministrativt arbeid og

lojalitet til sykehuset arbeidsprosedyrer samt har et avklart forhold til balansen mellom utredning, behandling og kontroll. Det innføres stadig nye begreper og mål for ventetider.

Det er viktig at sykehuset holder orden på disse, og at kommunikasjonen ut til pasienter og samarbeidspartnere fortsatt blir klar og entydig.

Endelig vurderes det som avgjørende for å nå målet om redusert ventetid, ingen fristbrudd og kontinuitet i behandlingsforløpet, at det er etablert et avklart samarbeid mellom SiV og private leverandører som bistår sykehuset i pressede perioder. Legemiddelhåndtering

Feil i håndtering av legemidler er en av de hyppigste årsakene til meldte pasientavvik ved SiV. I tillegg har årlige internrevisjoner på medikamentområdet bekreftet at det her gjøres mange feil, noen med potensielt alvorlige konsekvenser. Spesielt i overgangene inn i og ut av sykehuset oppstår det feil. Legemiddelhåndtering er av denne grunn utpekt til et felles innsatsområde for alle avdelinger og klinikker innenfor kvalitet og pasientsikkerhet og

videreføres i 2018. Samstemming av legemidler er ett av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet. I 2017 er det utarbeidet en handlingsplan for dette som er pilotert ved to medisinske sengeposter. Det er utarbeidet en implementeringsplan for resten av sykehuset. Dette

innebærer endring av journaldokumentasjon i innkomstjournal, førstedagsnotat og eprikrise, samt dokumentasjon av samstemming av legemidler på kurven ved innkomst. Tiltakene skal evalueres med målinger. Kjernejournal og e-resept, som er innført i hele Vestfold våren 2017, gir større muligheter

for korrekt legemiddelhåndtering i overgangene mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, men systemet erstatter ikke en fremtid felles elektronisk pasientjournal. Elektronisk løsning for kurve og medikasjon, «Metavision», planlegges innført høsten 2018. Dette vil bidra til økt sikkerhet i legemiddelhåndtering og forberede «lukket legemiddelsløyfe». Innføring av

Side 6 av 16

Systemet CMS for medikamentell kreftbehandling i 2017, har bidratt til sikrere håndtering av

kreftmedikamenter, og representerer langt på vei lukket legemiddelsløyfe for denne pasientkategorien. Samarbeid med Sykehusapoteket ved kjøp av tjenesten «klinisk farmasi» videreføres i mer systematisert form. Et prosjekt kalt «Forløpsfarmasøyt» er startet opp høst 2017. Her vil en

dedikert farmasøyt følge alle pasienter med mistenkt hoftebrudd og i samarbeid med ortoped, geriater, sykepleier og leger/ sykepleiere følge og samstemme pasientens legemiddelbruk fra innkomst, gjennom hele sykehusoppholdet og ut i primærhelsetjenesten etter utskrivning.

Pasientforløp I 2016 ble det etablert et eget program for arbeidet med pasientforløp ved SiV. Programmet ledes av at programstyre bestående av klinikksjefer, stabsdirektører, brukerrepresentant og representant for fastlegene.

Hensikten med å etablere et eget program er at det skal gi merverdi når det gjelder: Ledelse, styring og koordinering av pasientforløpsarbeidet Erfaringsdeling og kompetanseutvikling Utvikling av felles metodikk og felles verktøy Synliggjøring av området

Brukermedvirkning Målinger og resultatoppfølging

Etter at programmet startet opp, har mye av fokuset vært rettet inn mot å få på plass en ”kompetansemessig grunnmur” for arbeidet, en felles metodikk, og et felles opplegg for

målinger. Det betyr at SiV nå: Har på plass en egen SiV–metode for pasientforløp. Den er bygd både på egne

erfaringer og egen praksis ved SiV, og på det beste vi har hentet fra andre foretak og fagmiljøer

Har etablert et eget korps av veiledere som kan bistå forløpseiere og andre med å

utvikle gode forløp Er i ferd med å få på plass et sett med generiske mål som alle forløp skal måles mot:

o Forløpstider o Andel reinnleggelser o Faglig kvalitet

o Pasientopplevd kvalitet Har fått utviklet tydelige rollebeskrivelser og ansvarsforhold knyttet til

pasientforløpsarbeidet Når vi har endelig avklart de generiske målene, vil resultatene på viktige pasientforløp bli

rapport inn i Ledelsens GjennomGang (LGG). Da vil pasientforløpsarbeidet kunne bli en integrert del av lederavtalene. Spesielt om pakkeforløp Pakkeforløp er et nasjonalt utformet standardisert pasientforløp for en definert gruppe

pasienter eller diagnose. Hensikten med pakkeforløp er å gi pasientene et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp, uten unødvendig forsinkelse i diagnostikk, behandling og rehabilitering. De første pakkeforløpene kom på kreftområdet, og i løpet av 2015 ble det innført i alt 28

pakkeforløp innen kreft. For pakkeforløpene er det satt tidsfrister for når forløpets ulike faser senest bør være iverksatt eller ferdigstilt. Disse måles hvert tertial i Norsk Pasientregister (NPR), og offentliggjøres som en del av nasjonale kvalitetsindikatorer.

Side 7 av 16

Fra høsten 2017 var det planen at arbeidet med pakkeforløp innen psykisk helse og

rusbehandling skulle settes i gang – etter mønster av pakkeforløpene på kreftområdet. Opprinnelig var planen at det skulle implementeres 8 forløp i 2018, og så følge på med nye forløp i 2019 og 2020. Ved SiV var vi tidlig i høst godt i gang med å planlegge dette arbeidet, da vi fikk beskjed om at det sentrale arbeidet med forløpene var forsinket – med mellom.4 og 6 måneder. Det betyr at vi også har stoppet deler av vårt arbeid, men jobber likevel

videre med implementering av et forløp knyttet til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, et psykoseforløp, og et klinikkovergripende forløp for spiseforstyrrelser. Erfaringene med pasientforløp generelt og pakkeforløp mer spesielt er at det er tid- og ressurskrevende. Samtidig gir det resultater dersom man har utholdenhet til å ”stå løpet ut”.

Det vil si at det må legges mye krefter i arbeidet med å implementere forløpene etter at de er utviklet. Resultater må måles, partene må møtes for å diskutere resultatene, og man må gjennomføre forbedringstiltak dersom erfaringer og resultater tilsier det. Akuttmedisinsk kjede

På bakgrunn av flere nasjonale rapporter, initiativ og føringer rundt akuttmedisinen i Norge, lokale tilsyn med og driftsutfordringer i den akuttmedisinske kjeden i Vestfold, har direktøren igangsatt et større prosjekt for å styrke dette området. Arbeidet sees i sammenheng med utviklingen av nytt akuttmottak i Tønsbergprosjektet. Arbeidets første fase med fokus på SiVs interne organisering av akuttmottaket er gjennomført. Den har medført både styrking

av bemanning, endret organisering og arbeidsflyt. Arbeidet videreføres nå i prosjekt «Samhandling om den akuttmedisinske kjeden i Vestfold», med hovedvekt på den delen av kjeden som er utenfor sykehuset. Dette betyr at også fastleger, kommunal helsetjeneste med legevakter, AMK, ambulansetjenesten mv. må involveres i forbedringsarbeidet dersom en skal lykkes fullt ut. Prosjekt «Samhandling om den akuttmedisinske kjeden i Vestfold» er

derfor etablert etter vedtak i SU, med bred involvering av de nevnte grupper. Dette arbeidet sees i sammenheng arbeidet med utviklingsplan for sykehuset. Prosjektet ledes av

senterleder ved akuttsenteret, med et utvidet AU for SU som styringsgruppe. Prosjektets første fase, som består i et stort kartleggingsarbeid av aktivitet, ressursbruk og samhandling i kjeden, skal avlevere rapport 1. juni 2018.

Multisyke (eldre) pasienter

Både i Norge og en rekke andre land er det et økende fokus på de såkalt multisyke pasientene. Dette er pasienter som bruker mye helsetjenester – både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oversikter viser at ca. 5 % av pasientene bruker anslagsvis 50 % av helseressursene. Disse pasientene har også mange kontaktpunkter med ulike deler av helsetjenesten. De har ofte mange diagnoser (er multisyke), de bruker mange medisiner, og

en god del av dem har også behov for mye sosiale tjenester. Det er god grunn til å anta – og dette støttes av erfaringer fra andre land – at det er mulig å gi disse pasientene et bedre tilbud dersom spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og de sosiale tjenestene jobber tettere og mer integrert enn nå. I dag jobber de ulike aktørene i

stor grad på hver sine arenaer – uten tilstrekkelig koordinering og felles innsats. I de føringene vi har fått fra HSØ til utviklingsplanen, er det forutsatt at vi – sammen med kommunene – legger bedre til rette for disse pasientgruppene. Dette er helt i samsvar med ønsker og prioriteringer vi selv har her i Vestfold. Vi har derfor som et av de prioriterte

innsatsområdene i planen å utvikle en modell for hvordan vi i Vestfold sammen kan gi et bedre tilbud til disse pasientgruppene, og helst også fange dem opp før de blir storforbrukere og multisyke. Ett av siktemålene med en forsterket innsats overfor denne målgruppen er at de skal

oppleve færre forflytninger – både innen hvert av forvaltningsnivåene og mellom dem. Men

Side 8 av 16

det grunnleggende målet er å yte mer koordinerte og bedre tilpassede tjenester i pasientens

eget hjem, slik at de i størst mulig grad kan få den behandling og oppfølging de trenger der. Første skritt i et slikt arbeid vil være å skaffe bedre – og mer treffsikker - innsikt i hvilke pasientkategorier vi snakker om, hva som kjennetegner dem, og hva som er hovedutfordringene i deres møte med helsetjenesten.

Neste skritt vil være å etablere – i hvert fall noen elementer – i en modell der vi som samlet helsetjeneste i Vestfold greier å møte disse pasientene med mer tilpassede, målrettede og bedre integrerte helse- og sosialtjenester enn vi greier i dag.

KOLS Det er beregnet at KOLS vil ha en 5. plass på listen over de mest belastende sykdommene i verden i 2020. Nærmere 10 % av Norges voksne befolkning har KOLS, og forekomsten øker eksponensielt med alderen. KOLS pasienter er således en av de store kronikergruppene.

I 2015 ble det utarbeidet et pasientforløp for KOLS pasienter i Vestfold. Siktemålet var blant annet å øke KOLS pasientenes evne til egenmestring og redusere unødige og akutte innleggelser i sykehus. Av ulike årsaker er dette forløpet i liten grad blitt implementert. I forbindelse med utviklingsplanen er det derfor tatt et initiativ for å «revitalisere» dette arbeidet, men også integrere ny kunnskap på området og ta i bruk nye teknologiske

muligheter for oppfølging av pasientene utenfor sykehus. Gjennom dette arbeidet er hensikten å prøve ut nye arbeidsformer og samarbeidsmodeller mellom SiV og kommuner og fastleger i Vestfold, men også ta i bruk digitale verktøy i samspillet mellom pasientene og helsetjenesten i hjemmesituasjonen. På den måten

forventes det at pasientene kan bli tidligere diagnostisert, at de har færre forverringer, at de opplever bedre mestring, og at de har færre og kortere sykehusopphold.

Tanken er at de erfaringene som høstes i forhold til KOLS pasienter, også skal ha overføringsverdi til andre kronikergrupper.

Rehabilitering Et av de fagområdene hvor HSØ har gitt eksplisitte føringer til helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner, er rehabilitering. Rett før disse føringene kom, satte SiV selv i gang et arbeid med å gjennomgå dette fagområdet rett. Det er godt samsvar mellom de føringene

som kom fra HSØ og SiVs egne vurderinger av hvordan dette fagområdet bør videreutvikles. Dette er de tre områdene som prioriteres å arbeide med i første omgang:

Etablering av et tydelig rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt ved SiV. For å gi en mer helhetlig og samlet ramme rundt rehabiliteringsarbeidet ved SiV, må det tydeligere

framgå hvor i virksomheten det rehabiliteringsfaglige tyngdepunktet skal ligge. I arbeidet legges det til grunn at det skal ligge i KFMR, men det må konkretiseres hvilket ansvar, oppgaver og krav til kompetanse det innebærer å ha denne funksjonen. Det må også konkretiseres hvordan samarbeidet mellom det rehabiliteringsfaglige tyngdepunktet og øvrige rehabiliteringsmiljøer ved SiV skal

være. Akutt og subakutt rehabilitering. Både i føringene fra HSØ og i SiVs eget arbeid var

konklusjonen at rehabiliteringen bør styrkes i den akutte og subakutte fasen av pasientoppholdet. Det er godt dokumentert at tidlig mobilisering og rehabilitering bidrar til at pasientene kommer seg og bedrer funksjonsevnen raskere enn dersom

slike tiltak settes inn senere i pasientforløpet. Det er således et mål å få til både raskere og mer tverrfaglig rehabilitering i denne første og viktige fasen.

Styrking av samhandlingsstrukturene med kommunene. En av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom SiV og kommunene omfatter rehabiliteringsområdet. Det

Side 9 av 16

er behov for å utvikle dette samarbeidet videre utover selve avtalene – med sikte på

å få beskrevet hvordan samarbeidet skal skje i praksis. Det vil blant annet si hvilke strukturer som bør etableres for å få overgangene mellom spesialisert rehabilitering i SiV og rehabilitering i nærmiljøet til å fungere best mulig.

I tillegg til disse tre områdene, vil det over nyttår bli satt i gang et arbeid med å se på

rehabiliteringsfeltet i hele sykehusområdet Vestfold/Telemark. Det er gode erfaringer med det samarbeidet som er etaablert mellom SiV og ST på rehabiliteringsfeltet, men det er antakelig også potensiale for å utvikle dette ytterligere. Begge foretakene er innstilt på dette.

Habilitering De senere årene har det kommet flere viktige dokumenter som skal bidra til å styrke habiliteringsfeltet. Blant de viktigste er opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering, som kom med statsbudsjettet for 2017. Som for rehabiliteringsarbeidet, er forutsetningene at hovedtyngden av habiliteringsinnsatsen skal skje i kommunene; særlig gjelder det tilbudet

til de store pasientgruppene. Samtidig presiseres det at tilbudet til pasienter med sjeldne og kompliserte tilstander, som har behov for spisskompetanse, skal gis i spesialisthelsetjenesten. Også innenfor habiliteringsfeltet har vi fått tydelige føringer fra HSØ til arbeidet med

utviklingsplanen. I disse føringene presiseres det at kunnskapsbasert praksis, helhetlige pasientforløp og standardisering skal være grunnlaget for utvikling av likeverdige habiliteringstjenester av god kvalitet. Mer spesifikt gis det følgende føringer:

Innføre pasientforløp for barn og unge med ervervet hjerneskade Innføre pasientforløp for pasienter med alvorlig grad av atferdsvansker ved

utviklingshemming Utvikle samarbeidsformene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten på

habiliteringsområdet – med særlig fokus på barn og unge

Samle tjenestetilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser i én enhet i hvert sykehusområde

Omtrent samtidig med at HSØ ga disse føringene, avleverte en arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsutvalget en rapport om samhandlingen mellom SiV og kommunene knyttet til

habiliteringsarbeidet i Vestfold. Denne rapporten pekte på mange av de samme utfordringene som i føringene fra HSØ; kanskje særlig knyttet til kulepunkt tre ovenfor. Arbeidet med å følge opp disse føringene er godt i gang – både inn mot kommunene og mot Sykehuset Telemark (gjelder kulepunkt fire ovenfor). Samtidig må det vurderes hvor godt

dette området er koordinert internt på SiV i forhold til i hvert fall noen av de pasientgruppene som har behov for habiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten. Kommunene gir i uttrykk for at de kan oppleve den interne koordineringen som mangelfull. Denne problemstillingen vil derfor også inngå i det videre arbeidet.

Kostbare medikamenter til behandling av kreft og andre alvorlige sykdommer Stadig flere pasienter overlever kreftsykdom. Dette er selvsagt positivt, men innebærer også noen dilemmaer. Mange lever lengre med kreft eller ettervirkninger av behandling for kreft, og det kan påvirke pasientenes livskvalitet over tid. Arbeidet med å mestre livet etter kreft er et innsatsområde for mange aktører, men der SiV skal ta sin del som

spesialisthelsetjeneste. Det utvikles stadig nye medikamenter til pasientgrupper som ikke har hatt tilbud tidligere, eller som erstatter etablerte kreftmedikamenter. Størst vekst er det innenfor immunterapi.

Side 10 av 16

Felles for mange av disse medikamentene er at de er svært kostbare, samtidig som effekten

for de fleste pasienter er til dels marginal. Samlet setter denne utviklingen store krav til helsetjenestens evne til å prioritere. Uten en felles holdning til og praktisering av prioritering av pasientene, utfordres ikke bare hvert enkelt HFs økonomi, men også solidariteten det norske helsevesen er bygget på.

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens intensjoner er knyttet til både styrking av folkehelsearbeidet og oppgaveendringer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. En klar målsetting er at sykehusbehandling skal forbeholdes de sykeste pasientene med behov for spesialiserte helsetjenester. Behandling og omsorg for øvrig bør foregå i kommunene,

nærmest mulig pasientens hjem. Samtlige kommuner i Vestfold har nå etablert ø-hjelpsplasser (ØHD). Det er vanskelig å se om det så langt har medført avlastning av spesialisthelsetjenesten som var forutsatt. Reformen har fra sentrale myndigheters side blitt beskrevet som en retningsreform. Det er

stor og uttalt enighet om intensjonene i reformen, men på kommune- og helseforetaksnivå er erfaringene mer nyanserte og variable. Det reiser spørsmål om målene med samhandlingsreformen understøttes av incentiver og organisasjons-former som bidrar til målrealisering.

Kommunereformen har medført at antallet Vestfoldkommuner i 2017 reduseres til 10, fra 2018 til 8 og fra 2020 til 6. Dette gir endrede forutsetninger for samhandlingen i Vestfold og gir større muligheter for en koordinert utvikling mellom sykehuset og kommunene. Dette gjelder i stor grad utvikling av lokalmedisinske sentra, inkludert legevakt og ØHD-enheter. Det påvirker også de overordnede strukturene for samhandlingsarbeidet i Vestfold. I 2017 er

Samhandlingsutvalget, SU, redusert i antall medlemmer, med vekt på større delegert beslutningsfullmakt fra rådmenn og adm. dir. Overordnet Samhandlingsutvalg, OSU, er

avviklet, mens en overordnet strategisk møteplass for sykehusledelse og kommuneadministrasjon er under utvikling.

Arbeidet med samhandlingsreformen har gått fra temaer som økonomi, incentivbruk og lokaliseringer til hvordan pasientene skal oppleve sømløse tjenester. Utviklingsplanen vil danne grunnlaget for en mer offensiv satsning på videreutvikling av «Pasientens helsetjeneste» på tvers av forvaltningsnivåene. Planen vil i stor grad fokusere på hvordan kommuner og sykehus i fellesskap kan bidra til at pasienter i større grad mottar tjenester i

hjemmet og reduserer forbruk av institusjonsbaserte tjenester både på sykehus og i kommunene. «Samhandlingsforløpet» har vært et viktig satsningsområde i 2016 – 2017. Det beskriver pasientforløp fra hjem til hjem, med fokus på kommunikasjon og informasjonsutveksling i

overgangene inn i og ut av sykehuset. Det tar hensyn til at sykehusenes differensierte pasientforløp basert på spesialistkompetanse må videreføres på annen måte i kommunene, med utgangspunkt i kommunenes generalistkompetanse. Det er gjort betydelige framskritt når det gjelder elektronisk meldingsutveksling etter at

reformen ble vedtatt. Elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger er nå på plass inn mot alle Vestfoldkommunene, både i somatikk og psykisk helsevern. Sykehuset i Vestfold har vært pilot i det regionale prosjektet “interaktiv henvisning radiologi og lab” (IHR), til fastlegekontorenes ulike IKT-systemer. Arbeidet pågår fortsatt, og forventes ferdigstilt i 2017.

Kommunikasjon pasient/pårørende og helsepersonell SiV har ambisjoner om å forbedre den direkte kommunikasjonen mellom pasienter/pårørende og foretakets medarbeidere. Det pågår kurs i kommunikasjonstrening

Side 11 av 16

for leger. Kurset går over to dager, og legene trener på kommunikasjon med

pasienter/pårørende. I forbindelse med nytt opplegg for opplæring av LIS1 (tidligere turnuskandidater) er det som en del av deres obligatorisk trening inkludert et nytt kommunikasjonskurs. Kullet som ble ansatt 1. september i år er det første kullet som skal gjennom dette kurset.

Brukermedvirkning Brukermedvirkning skal skje og skjer på systemnivå, tjenestenivå og individnivå. På systemnivå er det de formelle sidene ved brukermedvirkning, som f.eks. brukerutvalget og observatørplasser i styret, som har vært måten å håndtere økt brukerinnflytelse på. Det er nylig oppnevnt nytt brukerutvalg i hht. nye felles retningslinjer/mandat.

Sykehusenes lange «monopol»-posisjon har gitt politikere og sentrale byråkrater stor tro på at denne form for brukermedvirkning har stort potensial. Det er eksempler på at det har fungert slik. Men det store flertall av brukere er ikke organisert i store organisasjoner som gis innflytelsesmuligheter gjennom formelle , møter og sakspapirer. Innflytelse på utvikling

av tjenestene og utviklingen mellom enkeltpasientene og helsepersonell er de viktigste arenaene for brukermedvirkning. Denne brukermedvirkningen utfordrer «monopolene på hvem som er sjefen». Utviklingen de siste årene går raskt i retning av at det er pasientene som er «sjefer i eget liv». Forståelsen av at det i mange tilfeller er pasienten selv som er den viktigste forandringsfaktor i pasientens liv, innebærer en vesentlig endring i maktforholdet

mellom «systemet» og den enkelte pasienter. Det gir også grunnlag for mer bruk av brukerpaneler, brukerundersøkelser etc. for at det etablerte helsevesenet skal levere tjenester som er viktige for pasientene. Fritt behandlingsvalg (FBV)

Det styrker også pasientenes muligheter til å få innflytelse at det brukes markedssimulerende metoder for å gi pasienter flere valgmuligheter: Innføring av fritt

sykehusvalg/ behandlingsvalg, stor økning i egen- eller forsikringsfinansierte helsetjenester, politisk vilje til å satse på private aktører både som supplement og som konkurrenter og avtaleomfattede aktører til offentlige helsetjenester, er i ferd med å endre dette bildet.

Det er stor forventning til at fritt behandlingsvalg skal styrke brukernes posisjon, øke innovasjonskraften i helsevesenet og avhjelpe ventetider og fristbrudd. Sett fra helseforetakenes side innebærer både kjøp av helsetjenester og fritt behandlingsvalg

utfordringer knyttet til at det etableres et marked der det er konkurranse om pasienter, inntekter og personale uten at det er likeverdige konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. Sykehuset i Vestfold har meldt inn behov overfor RHF-et og Spekter for både å stramme inn på medarbeidernes mulighter til å inneha bierverv og eierinteresser i privtae vikrsomheter, og at prosessene knyttet til kjøp av helsetjenester i mye større grad enn hittil

må involvere de lokale helseforetakene. Raskere tilbake Spesialisthelsetjenesten har over flere år hatt et prosjekt som har gått under betegnelsen «Raskere tilbake» (RT). Forslag til statsbudsjettet for 2018 legger opp til at denne

aktiviteten legges til den ordinære driften i spesialisthelsetjenesten med vekt på tilbud til pasienter i gruppene muskel/skjelett og angst/depresjon. SIV er et av de foretakene som har satset mye på denne aktiviteten og har ogtså satellittenheter i andre fylker (Skien og Hønefoss). Dette har vært en aktivitet som har vært fullfinansiert utenfor de vanlige inntektsrammene.

Dette tilbudet forventes å komme som en egen bestilling i OBD 2018 der det enkelte foretak på vanlig måte får ansvar for sitt område. Finansiering tilpasses dette og kommer gjennom standard inntektsmodell. SiV vil videreføre sitt tilbud i Vestfold, dog kanskje i noen annen

Side 12 av 16

form, og er i dialog med Sykehuset Telemark og Vestre Viken i forhold til satellittene der.

Denne dialogen har så langt ikke avklart noe i forhold til videre drift. Forskning og inovasjon Forskning ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er først og fremst knyttet til pasientnære problemstillinger. Sykehuset har ca 100 pågående forskningsprosjekter basert på

eksisterende “Forsknings- og innovasjonsstrategi”. Et mål for forskningsaktiviteten er NIFU-poeng. Se figur under.

Forskningsaktiviteten er høy i forhold til sammenlignbare sykehus. SiV HF benyttet i 2016 1,7 % av driftskostnadene til forskning. Det er etablert et samarbeid med Sykehuset

Telemark med samfinansiering av fellesprosjekter.

Innovasjonsvirksomheten i SiV er også preget av høy aktivitet. Dette arbeidet har vært mindre strukturert enn forskningsaktiviteten. Det er etablert et strukturert verktøy for ideinnhenting og gjennomføring samt gevinstrealisering. Dette er en felles satsing i regionen

og SiV er blant de de mest aktive sykehusene i bruken av dette. Den foreliggende “Forsknings- og innovasjonsstrategi 2012-2016” prolongeres med ett år. Det arbeides videre med å stimulere eksisterende sterke forskningsmiljøer og identifisere mulige nye forskningsfyrtårn ved sykehuset. Disse er og blir en garantist for forskning med

god kvalitet. I 2017 skal det etableres et senter for forskning på antibiotikaresistens, kvalitetssikret og delfinansiert fra HSØ. Prosjektet involverer flere høyt profilerte forskningsmiljøer i Norge. Satsingen på forskning og innovasjon innebærer økt ressursbruk. Et av målene i SiVs

forsknings- og innovasjonsstrategi har vært at ressursbruken til forskning og innovasjon skal økes fra under 1 % i 2010 til minimum 2 % innen 2016. Infrastruktur til forskning er en viktig del av økningen. Det er et mål om å fortsette et sterkt desentralisert eierskap til forskning og innovasjon.

Sentral forskningsstøtte er styrket og skal bidra til å underbygge eksisterende miljøer. For å bidra til å skape “Pasientens helsetjeneste” har Sykehuset i Vestfold også laget en handlingsplan for økt brukermedvirkning i forskning. Innovasjonsarbeidet skal intensiveres og struktureres. En lettere og mer oversiktlig mulighet

for å melde ideer og å dele disse blir innført. Det blir samtidig mulighet for å finne miljøer som arbeider med tilstøtende tema i Norge og Norden.

Side 13 av 16

Medarbeidere og kompetanse

Tilgang på medarbeidere med riktig kompetanse er en forutsetning for at SiV nå og i fremtiden skal kunne tilby pasienter kvalitativ og riktig behandling på en effektiv måte. Prognoser viser at tilgangen på helsepersonell vil endres de kommende årene, og at «kampen om arbeidstagerne» vil bli realitet blant noen profesjonsgrupper. Utfordringene må møtes med flere ulike tiltak, bl.a. nye driftsformer, bruk av teknologi, effektivisering,

endringer i arbeidstidsbestemmelser, andre og nye profesjoner, endring i oppgavedeling innenfor og mellom yrkesgrupper, seniorpolitiske virkemidler, endring i utdanningene og i utdanningssystemet. Det er også nødvendig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på å rekruttere og beholde

medarbeidere med relevant kompetanse for å sikre forsvarlig og god drift til det beste for pasientene. I dag rekrutterer SiV i all hovedsak godt, men enkelte fag er mer utfordrende enn andre. Av legespesialitetene gjelder dette bl.a. onkologi, bryst og endokrinkirurgi, karkirurgi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk biokjemi, radiologi, hematologi og klinisk nevrofysiologi. Det er også utfordrende å rekruttere spesialsykepleiere, radiografer

med spesialkompetanse, fysioterapeuter med spesialutdanning, AMK-operatører og miljøterapeuter/høyskolepersonell med relevant grunn og videreutdanning. En sentral strategi for å skaffe til veie driftskritisk kompetanse er å utvikle tilstrekkelig robuste og attraktive fagmiljøer. Med nasjonal mangel blant enkelte spesialister er sykehuset

selv avhengig av å utdanne disse. Når det gjelder legegruppene, fordrer dette at SiV er godkjent som utdanningsavdeling innenfor den enkelte spesialitet, og at sykehuset har en lang planleggingshorisont. SiV er godkjent som utdanningsavdeling innenfor de fleste spesialiteter, men enkelte unntak er det, bl.a. spesialiteten bryst og endokrinkirurgi.

Ny modell for spesialistutdanning av leger ble iverksatt høsten 2017. Det er store innholdsmessige og organisatoriske endringer fra den tidligere spesialistutdanning til den nye

LIS-utdanningen. SiV ser stadig oftere at nyutdannede sykepleiere starter i jobb uten å tilfredsstille kravene til

vurderings- og handlingskompetanse som er nødvendig for å ivareta pasientens behov i en meget travel hverdag på sykehuset. Nyutdannede sykepleiere har stor turnover, og mange gir uttrykk for at faglig utrygghet er en medvirkende årsak til at de slutter. For å sikre trygghet/mestring, og redusere uhensiktsmessig turnover, har SiV både etablert et traineeprogram for sykepleiere og et eget kompetanseprogram for nyutdannede nytilsatte

sykepleierne. Dette videreføres i 2018. På SiV er det kontinuerlig oppmerksomhet på kompetanseutvikling og sikring av kompetanse hos medarbeiderne. Men det er store forskjeller i kvaliteten på arbeidet. Enkelte enheter jobber systematisk og godt og er ISO-sertifiserte og akkrediterte. Andre enheter jobber

mindre systematisk og mangler oversikt over medarbeidernes kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver. Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at de ansatte vet hva de skal gjøre, når de skal gjøre det og hvordan. Sykehuset har besluttet å innføre et IKT-kompetansesystem i 2018 som skal støtte lederne og medarbeiderne i arbeidet med kompetanseutvikling og kompetansesikring.

Oppgavedeling må fremover gjennomføres innenfor flere områder, f.eks. mellom leger og administrativt støttepersonell, mellom operasjonssykepleiere og ordinære sykepleiere, mellom radiologer og radiografer, mellom patologer og bioingeniører, mellom leger og sykepleiere i forbindelse med koloskopier.

Organisasjons- og lederutvikling Spesialisthelsetjenesten har – i likhet med de fleste sektorer i Norge – hatt stor vekst de siste 10 – 15 år. De langsiktige perspektivene er at Norge ikke leneger «befinner seg i den

Side 14 av 16

oljemarinerte hengekøya» og heller ikke vil komme tilbake dit. Både regjeringens

perspektivmelding og Produktivitetskommisjonen m.fl. er entydige på at offentlig sektor ikke kan forvente samme vekst som vi har blitt vant til, og helseminister Bent Høie uttrykker det slik i intervju med Dagens Medisin: Høie advarer mot urealistiske forventninger

– Vi må være forberedt på tider der man er nødt til å holde tilbake, vi kan ikke ha urealistiske forventninger. Mye tyder på at sykehusene ikke er underfinansierte, om vi ser på aktivitet, investeringsnivå og ventetider. – Men jeg er fullstendig klar over at de som jobber i sykehusene kontinuerlig jobber hele veien for å bruke ressursene smartere, og at dette er slitsomt for dem.

– Denne virkeligheten kommer ikke til å gå over, den vil fortsette, sier Høie. Det er sterke drivere som påvirker utviklingen av helsetjenesten framover:

Strammere offentlig økonomi Den «grånende pasienten» og den «grånende medarbeideren»

Kampen om arbeidskraften Krav til ny kompetanse og nye profesjoner Megatrender innen den teknologiske utviklingen Megatrender innen medisinsk forskning, behandling og diagnostikk Økt brukermakt

Økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt Endrede oppgavedelinger mellom spesialisthelsetjenester, kommuner og private

aktører Aktørene i helsesektoren vil bli vurdert utfra leveransene til pasientene, og ikke ut fra

hvem som leverer, hvor det leveres etc.

Sykehusutbygging innebærer stort potensial til å endre driftskonsepter, oppgavedeling,

arealfordeling, bruk av infrastruktur og teknologi i større deler av døgnet, endringer i logistikk og pasientflyt og en rekke andre forhold.

Fra 2018 planlegger direktøren stor satsing på omstilling og utvikling av Sykehuset i Vestfold, slik at SiV både alene og i samspill/nettverk med andre aktører fortsatt er garantist for optimal løsning av samfunnsoppdraget. Det vil bli etablert et organisasjonsutviklings- og lederutviklingsprogram som skal sikre leveranser som er vesentlige for pasientene i Vestfold. Organisasjonen skal kjennetegnes ved høy faglig kvalitet og stor effektivitet kombinert med

robust teknologi og topp utstyr og infrastruktur. Det er to kritiske faktorer for å lykkes med dette

Involvering og mobilisering av de kliniske miljøene i bred medvirkning Utvikling av et proaktivt lederskap på alle nivåer som vet rammene, forutsetningene

og sitt ansvar og sin myndighet for å skape avtalte resultater, og som har helhetlig ansvar og myndighet innenfor egen organisatoriske enhet. Lederskapete må ha og må utøve kompetanse på styring og ledelse av logistikk og forløp, samt verdi- og kvalitetsbasert ledelse som involverer pasientene i samsvar med økonomiske forutstninger

Teknologisatsing Teknologi- og digitaliseringsutvikling har større kraft og tempo enn de fleste tar inn over seg. Selv om SiV er del av regionale og nasjonale storsatsinger på helseteknologi, er de tunge driverne globale. I 2017 har derfor direktøren initiert et arbeid knyttet til teknologistrategiske

målbilder. Disse teknologiske målbildene har som hovedhensikt å legge grunnlag for erkjennelser av teknologiens eksponentielle utvikling og konsekvenser for løsningen av samfunnsoppdraget.

Side 15 av 16

Målbildene er utviklet i tett tilknytning til arbediet med Utviklingsplanen- Begge disse

planprosessene skal kobles sammen i utvikling av handlingsplaner, og de kommende årene følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene og økonomisk langtidsplan. ØKONOMISKE RAMMER OG UTFORDRINGER

Forslag til statsbudsjett tildeler midler til de regionale helseforetakene og ikke til helseforetakene. Det er HSØ som tildeler midler til SiV. For at SiV skal vite hvordan forslag til statsbudsjett slår ut for foretaket i forhold til det som er forutsatt i ØLP 2018-2021, må tildelingen til foretakene vedtas av styret i HSØ. SiV mottok foreløpig informasjon om inntektsrammer 6/11 med forbehold om styrebehandling i HSØ og de eventuelle endringer

som oppstår som følge av forhandling om statsbudsjettet i Stortinget. Det er en rekke forhold som må avklares før det det er helt avklart hvordan disse foreløpige inntektsrammene er i forhold til forutsetningene som lå til grunn for ØLP-arbeidet og SiV interne budsjettprosess så langt. Det gjelder bl.a. håndteringen av «Raskere tilbake»–

tilbudet, omlegging variable laboratorieinntekter, overføring av ansvar for ytterligere legemidler fra folketrygden, endringer i/oppdateringer av ISF-systemet (både for somatikk og PHV/TSB) og en rekke mindre forhold. Den foreløpige konklusjonen er at det ser ut som forutsetningene brukt i ØLP fortsatt gjelder,

men i alle fall ikke bedre. Forslag til statsbudsjettbevilget mer midler til aktivitet enn det som var forutsatt men i de foreløpige mottatte rammer har HSØ holdt tilbake halvparten av midlene RHF-et har mottatt til aktivitetsvekst. Noe uklart hvorfor det regionale foretaket gjør det, men et argument er at de bufrer en eventuell økning i avbyråkratisering som følge av de forhandlingene som pågår i Stortinget.

Det er for 2017 budsjettert med et resultat på 85 mill kr. Som følge av lavere rente- og

avskrivningskostnader (20 mill kr) og ytterligere resultatoppbygging i forhold til Tønsbergprosjektet (15 mill kr), budsjetteres det med et resultat på 120 mill kr i 2018. Ut fra nye tildelinger og de kostnadsøkninger/utfordringer som SiV står i, er det totale

økonomiske utfordringsbilde 51 mill kr der de største enkeltpostene er nye IKT-kostnader (budsjett fra Sykehuspartner er ennå ikke mottatt) og nye (kreft)legemidler. Denne utfordringen ble fordelt på klinikkene på direktørens budsjett- og strategikonferanse i mars. Klinikkene har nå planlagt tiltak for å løse sin utfordring. Flere av tiltakene har fortsatt risiko for manglende måloppfyllelse og det arbeides med å redusere denne risikoen. Av disse 51

mill kr skyldes 19,5 mill kr at det er prioritert midler til egne satsingsområder eller områder som SiV er pålagt å forsterke. Dette er midler som «går tilbake» til klinikkene. Det vil i styresak til møte 21. desember bli nærmere redegjort for de økonomiske sammenhengene etter at SiV har fått sine endelige rammer for budsjett 2018.

Statsbudsjettet legger til rette for framdrift av Tønsbergprosjektet slik SiV har meldt inn. Hovedkonklusjonen er derfor at de forutsetningene som SiV la til grunn for ØLP-leveransen og styresak 29/2017, er i tråd med det forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram 6.

oktober. Så gjenstår det først å se hvilke vedtak HSØ gjør i sitt styre, og deretter om det blir forandringer som påvirker helsedelen i det endelige statsbudsjettet som forventes å bli vedtatt rett før jul. RISIKOVURDERING

Endelig risikovurdering av budsjettet vil det bli redegjort for i styremøte 21. desember. Da det vil foreligge tydeligere signaler på hva Oppdrag- og Bestiller-dokumentet for 2018 vil inneholde, og de endelige økonomiske rammene skal være på plass.

Side 16 av 16

I saken framgår det at forslag til statsbudsjett 2018 medfører at forutsetningene som er lagt

til grunn for ØLP 2018-2021, også kan legges til grunn for arbeidet med Budsjett 2018. Det er et viktig forbehold og det er forslag til statsbudsjett vil være gjenstand for forhandlinger i Stortinget helt fram mot jul, og de siste årene har spesialisthelsetjenestebudsjettene blitt mindre som følge av disse forhandlingene.

Hvis det ikke blir store forandringer i det endelige statsbudsjettet for 2018 vil risikobilde se ut til å bli omtrent som beskrevet i sak 29/2017. For SiV er det krevende når veksten i tilførselen av midler reduseres, både i statsbudsjettet og gjennom HSØ sin styrebehandling, samtidig som foretaket må opparbeide et høyere overskudd for å møte de store rente- og avskrivingskostnadene som kommer når de nye byggene tas i bruk.