SAK 43/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR … HBV... · KKPE(Eierskap(ogleietakere ......

STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

1 av 2

Møtedato 09.05.14

Dokumentdato 02.05.14

Saksbehandler Høgskoledirektør

Saksnummer 14/00886 SAK 43/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Campus Drammen, 5.etg Papirbredden 2. Dato: Fredag 09.05.14 Tid: 0900 1400 Saksliste: Orienteringer ved rektor - Orientering om søkertall til studiene ved HBV

Vedtakssaker Sak 44/14 Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost. Sak 45/14 Delegering av fullmakt til å rapportere regnskapsrapport pr 1 tertial 2014 Sak 46/14 Status i prosjekt Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg utstyrs- og flytte

kostnader Sak 47/14 Valgreglement og oppnevning av valgstyre for HBV Sak 48/14 Forretningsorden for styret Sak 49/14 Ph.d.-forskrift, ph.d.-programstyrer og administrativ drift av ph.d.-

utdanningene ved HBV

Styresak | Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

Sak 50/14 Etablering og igangsetting av Ph.d i i personorientert helsearbeid/ Person Centred Healthcare ved Fakultet for helsevitenskap

Sak 51/14 Justering av fakultetsorganisering ved Fakultet for humaniora og

utdanningsvitenskap Sak 52/14 Forlengelse av instituttledere ved Fakultet for helsevitenskap Sak 53/14 Tiltak for å redusere bruk av overtidstimer ved HBV Sak 54/14 Kallelse til professor II i midlertidig stilling innenfor spesialpedagogikk Sak 55/14 Kallelse til professor II stilling ved Senter for psykisk helse Orienteringssaker Sak 56/14 Status i arbeidet med kvalitetssystem HBV Sak 57/14 Utfordringer og tiltak ved Fakultet for teknologi og maritime fag Sak 58/14 Elektronisk saksbehandling og forsendelse av styresaksdokumenter Sak 59/14 Meldingssaker

- Referat fra IDF møte 28.04.14, deles ut i styremøtet. - Referat fra ledermøtet 01.04.14, deles ut i styremøtet. - Referat fra dekanmøtet 18.03.14, vedlagt. - Notat Godtgjøring av møtetid for interne styremedlemmer i HBV, vedlagt. - Statusoversikt over saker behandlet av styret, vedlagt. - Møtebok styremøte 13. mars 2014, vedlagt.

Velkommen til møtet! Drammen 2/5 2014

Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold


1 av 2

Møtedato 09.05.14


Saksbehandler Terje Thomassen

Saksnummer 14/00982 SAK 45/14 (V) DELEGERING AV FULLMAKT TIL Å GODKJENNE REGNSKAPSRAPPORT 1 TERTIAL 2014 Forslag til vedtak

Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gis fullmakt til å godkjenne regnskapet for 1 tertial 2014, parafert ved høgskoledirektør, som oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1. juni.

Saksopplysning HBV skal rapportere regnskapet pr 1 tertial 2014 til Kunnskapsdepartementet ved innlegging i DBH, med kopi til Riksrevisjonen, innen 1 juni 2014. Regnskapsavlegget består av ledelsens kommentar, resultatregnskapet, balanseoppstillingen, kontantstrøm og noter til regnskapet. Regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger, før fremsendelse til departementet. Regnskapet skal være ferdig utarbeidet og rapportert senest 1 juni 2013. Høgskolens styremøte 19 juni er for sent til å godkjenne regnskapet før rapportering. Godkjennelse av regnskapet som oversendes må således skje etter delegert fullmakt. Høgskolestyret vil i styremøtet 19 juni bli forelagt regnskapet med ledelsens kommentarer. Saksdokumenter 1. Regnskap for 2013 og delårsrapportering i 2014, brev fra KD 18 desember 2013 (ref 13/5210-)


Drammen 2 mai 2014

Kai Mjøsund Høgskoledirektør


1 av 11

Møtedato 09.05.2014


Saksbehandler Johnny Thorsen

Saksnummer 14/00290 (Til info: HiBu 2010/79) SAK 46/14 (V) Status i prosjekt Kunnskap- og Kulturpark Kongsberg - utstyrs- og flyttekostnader Forslag til vedtak 1. Styret ber høgskoledirektør foreslå en omprioritering av budsjettet for 2014 med 13 millioner.

2. Styret ber administrasjonen gjennomføre en streng prioritering i budsjettet KKP for å sikre nødvendig fornyelse av utstyr til forskning og undervisning.

3. Styret ber administrasjonen søke inndekning for utstyrsbehov ved søknader til KD utenfor rammen, gjennom ekstraordinære tildelinger og eksterne bidrag.

4. Styret ber om at det for i budsjettarbeidet for 2015, 2016 og evt 2017 planlegges med avsetninger med inntil 13 mill hvert år.

Oppsummering Campus Kongsberg flytter høsten 2015 til KKP. Forutsetningen fra tidligere HiBu var at flytting ikke medførte økt husleie. Flyttekostnader skulle dekkes innenfor høgskolens budsjett. Utstyrsbehov skulle dekkes ved gjenbruk. En gjennomgang av utgifter og investeringsbehov ved flyttingen, viser imidlertid betydelige kostnader. Foreløpige beregninger viser at kostnadene som må dekkes over eget budsjett, vil beløpe seg til 2,3 mill. kr i 2014 og 56,35 mill. kr i 2015. Det forutsettes da at institusjonen får ekstern finansiering av størrelsesorden 5 mill. Det er ikke er tatt høyde for kostnader av denne størrelsen gjennom avsetninger i HiBus regnskap for 2013. I HBVs budsjett for 2014 (HiBu- del) ble det satt av 3 mill til campusuvikling. Denne avsetning skal også dekke campusutviklingsarbeid på Ringerike hvis prosjektet ikke bli gjennomført(anslått til 2,5 mill.). Det ble i styresak vedrørende revidert budsjett for HBV argumentert for at det var viktig å opprettholde en strategisk reserve bla for å ha muligheter til å dekke kostnader til flytting, inventar og utstyr ved etablering av KKP. Høgskoledirektør ser at prognosene for kostnader relatert til KKP overstiger de midlene som er tilgjengelig og foreslår derfor at det allerede fra 2014 gjøres omprioriteringer innenfor budsjettrammene. Høgskoledirektøren foreslår på denne bakgrunn at styret reviderer HBVs budsjett for 2014 med sikte på å dekke kostnader i 2014 knyttet til flyttingen til KKP, og for å styrke avsetningene slik at høgskolen settes i stand til å møte de kostnadene som kommer i 2015/2016. Høgskoledirektøren foreslår videre at institusjonen prioriterer arbeidet for å skaffe til veie ekstern finansiering av


undervisnings- og laboratorieutstyr og fremme ny søknad til departementet for søknader utenfor rammen til vitenskaplig utstyr. Fakultetene må se på prioriteringer innenfor egne rammer for oppgradering og utskifting av laboratorie- og klinikk utstyr. Høgskoledirektør vil komme tilbake med konkret forslag til omprioriteringer i styremøtet 20. juni. Det arbeides videre med å konkretisere plan for flytting og budsjett til KKP. Det må fortsatt prioriteres å finne alternative løsninger for finansiering og budsjettet må periodiseres over flere år. Høgskoledirektør vil komme tilbake til styret med plan for flytting og oppdatert budsjett i orktobermøtet. Saksopplysning KKP - kort historikk Styret i Høgskolen i Buskerud har fått løpende orientering og behandlet campusutviklingen i Kongsberg og fattet vedtak om å flytte fra Raumyr til KKP. Første behandling i styret var i sak 05/10 Utvikling av høyskolens studiesteder. I styresak 41/2011 «Behov for ny infrastruktur for å bedre undervisning, forskning, studentaktiviteter og samhandling ved studiested Kongsberg» (vedlegg 4) vedtok HiBu i realiteten flytting til KKP og godkjente samtidig intensjonsavtalen om samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg Kommune. Bakgrunnen var et ønske om å styrke Kongsberg som kunnskapsby, som studiested og å gjøre Kongsberg sentrum attraktiv for næringsvirksomhet, kulturopplevelse og som bosted. En flytting til KKP ville også gjøre det mulig å forsterke skolens samhandling med lokale aktører. Parallelt med planene om å vurdere mulighetene for å flytte studiestedet til sentrum og inngå i en kunnskaps- og kulturpark ble det gjennomført en mulighetsstudie for ombygging og tilpassing av dagens lokaler på Raumyr til fremtidens behov. Mulighetsstudien ble gjennomført at Statsbygg i samarbeid med HiBu. Med bakgrunn i denne mulighetsstudien og forarbeidet for kunnskaps- og kulturpark vurderte styret ved HiBu i juni 2011 disse to alternativene opp mot hverandre og valgte å gå videre med å realisere sentrumsalternativet i samarbeid med bla annet Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. De økonomiske konsekvensene ble vurdert som like store. Husleie- og driftskostnader for de to alternative alternativene, som begge omfattet ca 10. 500 kvm på det tidspunkt, ble beregnet til om lag det samme. Begge alternativene ville utløse behov for utstyrsfornyelser og kostnader knyttet til flytting og omfordeling av arealer. Kunnskapsdepartementet ble orientert om planene første gang i 2010, og søknaden om å endre lokaliseringssted ble sendt den 20.06.12. En godkjennelse om flytting kom den 13. september 2013 og spaden kunne endelig settes i jorda den 27. oktober 2013. Bygget skal stå ferdig 15. juli 2015 og har en planmessig fremdrift. Fredag 25. april ble grunnstein for KKP lagt ned av KKE med verdig og stor festivitas på byggeplass. HBVs deltakelse i KKP understreker av campusutvikling er by og bostedsutvikling det siteres fra en delutredning (nov 2011): HIBU lokalisert på Raumyr Analyse & Strategi/Multiconsult:

«Næringslivet, kunnskapsinstitusjoner, kommunen og fylkeskommunen samarbeider om utviklingsarbeidet for Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark (KKP). Norwegian Centre of Expertise Systems Engineering (NCE-SE), Kongsberg Næringsforening (KNF H), LO Kongsberg, NHO Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud (HIBU), Studentsamskipnaden i Buskerud (SIBU) og SIVA deltar i prosjektstyret. Hensikten med Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg er (jfr. hjemmesiden til Kongsberg kommune) å:


videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoU-miljøer, undervisningsaktører, næringsliv og offentlig aktører

sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole- og universitetsstrukturen

gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted» Begrepsbruk Litt om ordbruk og forskjellen på «Kunnskap- og kulturpark» og «Kunnskap- og kultur torg»:

Ny Kunnskap- og kulturpark er et kunnskap- kultur- og samfunnsutviklingsprosjekt for og i ulike deler av byen. Disse deltar i prosjektstyret: Kongsberg Næring og Handelsforening, LO Kongsberg, NHO Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Kongsberg kommune, HBV, SIBU, NCE (Center of Expertise) og SIVA. På Vestsiden bygges det nå et Kunnskaps- og kulturtorg. Der skal Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Kongsberg Norsksenter, Fagskolen Tinius Olsen, Musikkteateret, kino og biblioteket flytte inn fra sommeren 2015. Inn skal også Kongsberg Vitensenter, et senter for barn og unge, med fokus på teknikk, energi, 3D og animasjon. I tillegg blir 6. etasje full av kontorarbeidsplasser for ulike kommunale virksomheter. Hvilke dette blir er enda ikke endelig bestemt i kommunen. På Tråkka er planene at det skal utvikles et Undervisningstorg med Kongsberg Videregående skole og eventuelt en av kommunens ungdomsskole, som del to av KKP.

Beregninger viser at Kunnskaps- og kulturtorget vil besøkes av 3700 mennesker hver dag. Her blir det møteplasser for enhver anledning, enten det er for en kopp kaffe og en god bok, et spennende samarbeidsprosjekt med næringslivet, eller en åpen forelesning om kvelden. Mange og felles møteplasser skaper spennende muligheter for samarbeid og synergier. Det er et mål å knytte næringslivet tett til det nye bygget. KKP Eiendom arbeider derfor med innovasjonsaktører og SMB-bedrifter i Kongsberg, med mål om å skape et miljø og et innovasjonstorg i tilknytning til det nye Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida. KKPE Eierskap og leietakere Kunnskaps- og kulturpark Eiendom A/S (KKP Eiendom), er stiftet for å realisere anlegget. Kongsberg kommune eier 40 prosent av aksjene og Bolten Eiendom AS 60 prosent. Det er formelt tre leietakere i bygget. HBV (som er den største), Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg Kommune v/KKE (Kongsberg Kommunale Eiendom). KKP fremdriftsplan ferdigstillelse Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida skal stå ferdig til skolestart 2015 og HBV kan flytte inn fra den 15. juli 2015. Byggeprosjektet er i rute og i tråd med fastsatt fremdriftsplan. Reguleringsplanen for Kunnskap- og kulturtorget på Vestsida inneholder bestemmelser om parkering for bil. KKPE A/S vil også etablere 469 parkeringsplasser i det planlagte parkeringshuset på Skauløkka. Søknad om å redusere fra 469 til 256 er nå trukket. I eksisterende reguleringsplan er det en forutsetning at parkeringsplassene er opparbeidet før det gis brukstillatelse for Kunnskap- og kulturtorget. Internt i HBV er det satt i gang og gjennomført en rekke prosesser knyttet til planlegging av arealene i Kunnskap- og Kulturtorget. Byggets arealer og fast inventar er nå detaljplanlagt i et grundig arbeid i delprosjektene og det er behov for å avklare rammer for innkjøp og tilhørende budsjett. Det kartlegges rom for rom hvilket møblement og utstyr som kan flyttes fra Raumyr over i nytt bygg, og hvilke rom disse møblene og utstyret skal plasseres i og hvilke funksjoner de dekker.


Det meste av inventar og utstyr ved Campus Kongsberg er fra 1992 og helt uavhengig av flytting er det et stort behov for å skifte disse ut. Noe av møblementet er også av en størrelse som ikke passer i små nye kontorer. Noe av utstyret er så gammelt og følsomt (optometri) at det heller ikke tåler en flytting. På Kongsberg finnes Norges eneste optometriutdanning. Disse er godt i gang med å prøve å få sponsorer til de nye undervisningslokalene og til klinikkene. Planen er at de som ønsker å gi en pengegave får navnet sitt eller kjeden sitt navn over døra på et synsundersøkelsesrom gjennom aksjonen: www.hbv.no/bidra Kurantprosjekt Kunnskapsdepartementets godkjennelser Det er i utgangspunktet to innganger til inndekning av husleiekostnadene som følge av statlige investeringsprosjekter. Det første er investeringsprosjekter der institusjonen får sine rammer økt for å dekke deler av, eller hele økningen i husleiekostnaden. Den andre metoden kurantprosjekter er prosjekter som godkjennes under forutsetning av at det kan gjennomføres innenfor rammen av gjeldende fullmakter og bevilgninger. Eventuelle økninger i husleien eller følgekostnader må dekkes inn uten økte tildelinger. (Se departementets retningslinjer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rundskriv/2009/retningslinjer-kuratorprosjekter.html?id=587098) Dette prosjektet ble godkjent innenfor rammene av et kurantprosjekt I HiBus brev til KD i juni 2012 (vedlegg 3) blir det bekreftet at en flytting til KKP ikke innebærer en økt kostnad for skolen og at

«Økte kostnader per kvm kompenseres gjennom redusert arealbehov. Driftskostnader reduseres gjennom sambruk av areal med flere aktører og gjennom bedre energiøkonomiserte løsninger for varme og kjøling i nytt bygg. Flyttekostnader dekkes over høyskolens budsjett.»

Kostnader og alternativer I styresakene 41/11 «Behov for infrastruktur for å bedre..» (vedlegg 4) vedtar styret flytting til KKP. I sak 11/13 (vedlegg 5) vedtar styret å avsette 3 mill. kr til flytting, fornyelse av utstyr og til satsing på utstyr til optometrimiljøet. I nevnte brev til departementet i juni 2012 bekrefter HiBu at flyttekostnader dekkes av høgskolens budsjett. Det er i disse sakene rammene for HiBus deltakelse i KKP settes både med hensyn til arealdisponeringer, husleiekostnader og forventede kostnader til flytting/prosjektledelse og nødvendig utstyrsutskiftinger. KKP HBV Leiekontrakt og leiekostnader Leiekontrakten ble inngått den 21.05-2013, med tilleggsavtale av 14.01-14. Leiekostnadene er satt til det samme som kostnaden ved Raumyr og er på til sammen 20 573 217 eksklusive mva per år (kontraktsmessig indeks per oktober 2013). I tillegg skal det betales for en andel av felleskostnadene og eventuell for leie av parkeringsplasser (etter nærmere avtale). Det endelige arealet er ikke endelig oppmålt (pga endringer i tegninger m.m.), men HBV skal betale husleie for ca. 10.400 m2. Dette representerer en reduksjon på ca. 20 % av det arealet man i dag disponerer (12.800 m2) på Raumyr. Av leiekontrakten går det frem at HBV får eksklusiv rett til 6733 m2 og ca. 60 % andel av 4025 m2 sambruksarealer. Arealet på Raumyr er ca. 12 800 m2 uten sambruk. Det er lagt vekt på å utnytte lokalene maksimalt. Det er lagt opp til utstrakt sambruk med fagskolen og kulturetaten i Kongsberg Kommune. Laboratoriene skal deles med Fagskolen (med 60/40-fordeling) og kinosalene skal brukes av HBV på dagtid, og som kino på kvelden. (HBVs andel av de

http://www.hbv.no/bidra

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rundskriv/2009/retningslinjer-kuratorprosjekter.html?id=587098

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rundskriv/2009/retningslinjer-kuratorprosjekter.html?id=587098


forskjellige sambruksarealene varierer noe.) Denne delte bruken er viktig for økonomien, og det kan bidra til å skape verdifulle synergier. Husleien skal betales fra 15. juli 2015. Husleiekontrakten på Raumyr utløper 15.09.2015. Dette representerer to måneder med dobbel leie. Driftskostnader/felleskostnader Renhold, energi og rene vaktmestertjenester vil sannsynligvis representere en besparelse i forhold til dagens nivå. Felleskostnader er fastsatt til kr 400 kr/m2 og omtalt i eget vedlegg med eksempler og ikke utfyllende. Det er derfor noe uklarhet i hva som inngår i utleiers ansvar og hva som er leietakernes økonomiske ansvar. Det er sannsynlig at felleskostnadene vil kunne bli høyere enn stipulert i avtalen/eller at avtalens beløpsgrense ikke vil dekke alle felleskostnader og dermed påføre leietakerne egne driftskostnader. Det pågår også samtaler mellom leietakerne og KKP eiendom for å avklare behov for egen service/driftsorganisasjon i bygget. KKP/HBV prosjektorganisering

HBV organisering/prosjektledelse Det er i all hovedsak deltakelse i prosjektet uten ekstra godgjøringer for ansatte. Det er derfor omdisponeringer av tidsressurser. HBV har imidlertid ansatt en prosjektleder i to år. I tillegg er det behov for en IT teknisk ressurs dedikert prosjektet fra nå og frem til 31.12.15. Dette representerer en samlet kostnad på ca. 3 mill.


Dimensjonering I KKP bygges det etter samme areal pr student som campus Drammen. Det er uendret husleie sammenlignet med kostnadene ved Raumyr i dag. HBV arealet i KKP blir på 10 700 m2 en reduksjon på ca. 20 % sammenlignet med i dag. Det jobbes i samarbeid med arkitekt og de berørte leietakerne med det som foreløpig er udekkede behov: bokhandel, studentparlament, studentsamfunn, økning/mulig vekst i antall ansatte. Ved utvidelsesbehov er det muligheter i 6 etg, eller i nærliggende bygg i dialog med de øvrige leietakeres behov. En utvidelse av leiearealet på et senere tidspunkt innebærer også behov for tilleggsleie. U- rom Når det gjelder u-rom skal vi være dekket. Vi har bedt om 2 stk. klasserom á 150 kvm, 8 stk. á 100 kvm og 2 stk. á 60 kvm. Rommene har blitt tilnærmet disse størrelsene og vi har akseptert dette. De to minste rommene i 5 etg har vi i prosessen omdisponert til arbeidsrom for masterstudenter og multimedierom. Auditorier Vi har i dag 3 auditorier á 100 plasser og to på ca. 60 plasser. I KPP får vi 3 kinosaler (209, 134,126 plasser), samt to egne auditorier med plass til 144 og 104 stk. Kontorer Kontorer til ansatte skal også være dekket: Vi får 124 cellekontorer og 20 plasser i åpent landskap. Vi har pr d.d. 127 ansatte som skal ha plass. Grupperom Vi får flere grupperom i KKP enn vi har i dag. 14 stk. dedikerte til TEKNO og 13 stk. grupperom i biblioteket. I dag har 6 stk. grupperom til alle studentene på Kongsberg. Optometri Det blir en ny optometri klinikk med en dobling i antall undersøkelsesrom for Norges eneste optometriutdanning. Teknolab: På teknologilabbene er det lagt opp til et utstrakt sambruk med FTO. Husleieavtalen fordeler 60 % av kostnadene for lab på HBV og 40 % på Fagskolen (FTO). Dette er likevel ikke nødvendigvis tidsbruken hver enkelt virksomhet benytter lab-arealene. Når det gjelder lab må den praktiske timeplanleggingen på plass for å se den konkrete bruken og hvordan den endelige fordelingen slår


ut. Det er enighet mellom FTO og oss om å lage en felles timeplan for bruken av sambruksarealene etter at vi er ferdige med timeplanleggingen for neste semester. Utstyrssituasjon Campus Kongsberg Fagmiljøene ble invitert til å sette opp utstyrsønsker i forbindelse med flytting til KKP. Det ble en omfattende prosess hvor man satte opp sine ønsker som i hovedsak var fornyelse av møbler, inventar og utstyr. Dette arbeidet ble utført høsten 2013 og skulle danne grunnlag for en søknad til Kunnskapsdepartementet for bidrag til flytteprosess med tilhørende fornyelse av utstyr. Det var en omfattende prosess som endte i et identifisert behov på 73 millioner kroner. (Vedlegg 2) I søknad til Kunnskapsdepartementet for «midler utenfor rammen» ble det fremmet et behov på 37,5 mill. kr til investering i inventar, vitenskapelig utstyr og flytting til nytt bygg på Kongsberg. Tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet er i henhold til kurantprosjektprisnippene og høyskolens egen bekreftelse på at flytting med tilhørende kostnader skal dekkes av høyskolens eget budsjett. Det er nå satt i gang en prosess hvor de samme fagmiljøer er bedt om å prioritere på det sterkeste under tre overskrifter: «Må ha, bør ha og ønskelig å få». Dette vil i sin tid danne grunnlag for en detaljert flytteplan (rom for rom) og en prioritert liste for innspill til investerings- og strategimidler i 2015 og påfølgende år.

Optometri Dette fagmiljøet får tildelt økte arealrammer og har utdatert utstyr, som i tillegg er sensitivt /delvis uegnet for flytting. Det er utarbeidet detaljerte utstyrsbehov som beløper seg til 22 mill. kr kroner. Fagmiljøet arbeider systematisk for å finne sponsorer til de nye undervisningslokalene og til klinikken. Planen er at de som ønsker å gi en pengegave får navnet sitt eller kjeden sitt navn over døra på et synsundersøkelsesrom gjennom aksjonen: www.hbv.no/bidra I denne oversikten tar vi utgangspunkt i eksterne bidrag på 5 mill.

Tekno lab Fagmiljøet får sine arealer redusert. Deres innmeldte behov er på 14,3 mill. I denne fremstillingen benyttes samme tall som i søknaden til departementet;; 9 mill. kr.

IT/AV utstyr Følgende IT utstyr kan flyttes og vil bli innarbeidet i en flytteplan

o Servere (IT egen plan) o Uninett Juniperrouter (flytting avtales med Uninett) o Pc-lab'er (flytting utføres av flyttebyrå) o Printere (flytting utføres av leverandør) o Polycom-anlegg (videokonferanse møterom) (flytting utføres av flyttebyrå) o Tandberg videokonferanseanlegg (klasserom) (flytting utføres av Atea) o Personlig IT-utstyr på kontorer (flytting utføres av flyttebyrå)

Følgende kan ikke flyttes og har ulik begrunnelse : o Utstyret er gammelt o Det skal være full drift på Raumyr fram til flyttedato o Nedmontering og oppmontering krever lang håndterings- og konfigurerings-tid i forhold til tilgjengelig tid etter 15. juli 2015

Behovene for IT/AV utstyr er derfor i følgende to grupper:

Basis infrastruktur Med basis menes infrastruktur kabling, kjerne- og kant-svitser, trådløse nettverkskomponenter og utstyr til serverrom, telematikk rom, rack(møbler for plassering av teknisk utstyr) fiber m.m.

http://www.hbv.no/bidra


AV og undervisningsutstyr, inkluderer Prosjektorer Styringsanlegg AV Lydanlegg Lerreter White Board/tavler Infoskjermer (2 stk. gamle)

Sambruk og fordeling kostnader mellom leietakere Kostnaden for deler av basis infrastruktur og noe AV utstyr skal fordeles mellom leietagerne avhengig av hva som avtales. Typisk her er infrastruktur for trådløst nett hvor det må være en av leietagerne som får ansvar for driften av dette. Endelig avtale om disse fordelingene er ikke avklart og det er i dette budsjettforslaget gjort en foreløpig vurdering i forhold til kostnadsfordelingen. Det vil imidlertid variere noe for de enkelte elementer i størrelsesorden 25 40 % inndekning fra andre leietakere

Budsjettpostene relatert kantsvitsjer og patchekabler er basert på estimater i påvente av tilbakemelding fra KKP sin elektrokonsulent om faktiske antall. Disse tallstørrelsene er ikke klare fra utbygger.

Ønskene fra fagmiljøene om utstyr i u-rom, møterom og grupperom er i tråd med den tekniske utrustning man legger seg på i nye universitets og høgskoleanlegg. Etter er hard nedprioritering er behovene fortsatt i størrelsesorden 17 mill. kroner etter at estimat om sambruksfordeling er foretatt. Det er gjort en gjennomgang rom for rom etter innspill fra faggruppene. Dersom dette skal reduseres må det kuttes i disse fagmiljøenes innspill om hvordan U-rom skal utvikles og benyttes. Spørsmål som det må tas stilling til er om det skal være smart impodium løsning, antall visningsflater/mulighet til å dele av U-rom etc. Et oppdatert kostnadsestimat fra IT er innarbeidet fra side 2 i vedlegg 1.

Møbler Vi vil flytte med oss alt som lar seg flytte og tilpasse i nytt bygg. Det vil allikevel være behov for nyinnkjøp i varierende omfang til

Bibliotek Fellesarealer U-rom særlig en standard kateterløsning som vil gjøre IT installasjoner standardiserte om mulig besparelser i monteringsarbeid.

Laboratorier I en nylig foretatt kategorisering av medarbeidere som kjenner bygg og inventar meget godt er det gjort vurderinger av ca. 540 møbleringer (enkeltmøbler/møbelgrupper). Av disse er mer enn halvparten kategorisert som «kassable» og en fjerdedel som «flyttbare». Det er ikke et fullgodt grunnlag til å budsjettere møbelbehovene. Det er imidlertid et betydelig og nøkternt behov for innkjøp av møbler. Dette er foreløpig vurdert til 6 mill. for bibliotek og generell møblering. Innmeldte behov er dermed sjablonmessig redusert med mer enn 40 %. Flyttekostnader Flytting fra Raumyr til KKP juli 2015 Omfanget av faktiske flyttekostnader (byrå, transport, innleid ekstrahjelp) vil i stor grad avhenge av grad av nyinnkjøp. I tillegg til kostnader i forbindelse med selve flyttingen og ryddearbeidene har vi en stor utfordring knyttet til det tidsvinduet vi er gitt for å gjennomføre flyttingen. Det skal være full drift på Raumyr


ut vårsemesteret og vi skal være i full drift til studenters og ansattes tilfredshet til studiestart i august. Det setter begrensinger på hva vi kan flytte med oss særlig på IT siden, der vi må starte montering/installasjon så tidlig som mulig og så snart vi får tilgang til bygget. Det vil være vanskelig å komme utenom et budsjett for flytting og rydding på under 1,5 mill. Andre flytterelaterte kostnader Endringsarbeider - Endringsbehov minimum 0,5 mill. bør være forberedt på 1,4 mill. Kunstnerisk utsmykking nedprioriteres. Konsulent/rådgivning innhenting av spesialkompetanse for lyd/bilde/IT mm estimeres til 0,5 mill. Årlige merkostnader Parkeringsløsning estimert behov på 70 plasser Dette vil maksimalt gi en årlig merkostnad på 1,1 mill., avhengig av hvor mange gratisplasser vi ønsker å gjøre tilgjengelig for våre ansatte/studenter. Sammendrag forventede kostnader Tekst 2014 (x 1000 kr) 2015 (x 1000 kr)

Prosjektledelse 1.300 1.700 Dobbel husleie 15.7 15.9 3.450 Optometri 17.000 Teknologi 9.000 Generell møblering og bibliotek

6.000

AV og generell IT infrastruktur 16.800 Endringsarbeider/tilpassingar 600 800 Parkering Årlige kostnader fra 2015 årsbasis maks. 1,1 mill.

Rydde og flyttekostnader 200 1.300 Konsulentkjøp 200 300 Total kostnad (x 1000 kr.)

2.300

56.350

Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene og vi vil komme tilbake til styret med oppdaterte tall etterhvert som planlegging, kartlegging og prisinnhenting skrider frem. Det er imidlertid påkrevet med en prinsipiell avklaring om at vi kan gå videre med planarbeidet med disse estimatene. Budsjettkonsekvenser Det er en avsetning til campusutvikling fra HiBu på ca. 3 mill. Dette er en avsetning som også skal gå til dekning av pågående campusutviklingsarbeid på Ringerike. De utredningsarbeidene som pågår der i samarbeid med Statsbygg vil imidlertid inngå i husleieberegning med mindre prosjektet avsluttes. Da vil påløpte kostnader i størrelsesorden 2,5 mill. bli fakturert oss. Det er søkt om midler utenfor rammen til KKP. Det er imidlertid lite sannsynlig at det gis bevilgning i lys av de prinsipper man følger for et kurantprosjekt. Søknaden må følges opp for deler av søknadsgrunnlaget med utgangspunkt i at mye utstyr er gammelt, at vi har en enestående nasjonal utdanning og at det er behov for utskifting uavhengig av KKP prosjektet. Endringer i budsjett 2014 På bakgrunn av beskrevne kostnadsposter i forbindelse med innflytting i KKP, samt sannsynlig manglende finansiering og tilskudd fra KD, foreslås budsjettendring i 2014 på 9,5 mill.kr gjennom


Reduksjon av driftsmidler i administrasjon, bruk av virksomhetskapital og strategimidler (3 x 2,0 mill.) til sammen 6,0 mill. kroner.

Tilbaketrekning av SAK midler, fra rektorat, høgskoledirektør og fakultetene på 3,5 mill. kr. Dette kommer til tillegg til allerede avsatt beløp på 3,5 mill til campusutvikling. Samlet sett vil vi ha en avsetning i 2013 på 13 mill.

Budsjettføringer for 2015, 2016 og 2017 Tilsvarende avsetninger i 2015 og 2016 vil kunne gi en samlet egenfinansiert BFV ramme for KKP på 39 mill. kroner. Budsjettføringene må vurderes videreført i 2017. Størrelsen på avsetningene til KKP innebærer krevende prioriteringer og reduksjoner innenfor andre aktiviteter i perioden. Det er usikkerhet om avsetningen dekker nødvendige behov (dekker ikke meldte forventninger på 73 mill. kroner heller ikke de indikasjoner som fremkommer i dette notatet). Det må derfor arbeides med streng prioritering av behov, arbeides videre mot KD vedrørende utstyrsmidler og mot andre interessenter mht gavebidrag og ekstern finansiering. I styremøtet vil vi presentere KKP og de mulighetene som ligger i dette samarbeidet. Styret vil også bli informert om fremdrift i prosjektet. Saksdokumenter 1. Risikovurderinger (Vedlegg 1) 2. Sammendrag av utstyrsbehov (vedlegg 2) 3. Kongsberg Kunnskap og Kulturpark webside - http://kongsberg-kkp.no/portal 4. Brev fra HiBu til Kunnskapsdepartementet 27.6.12. (Vedlegg 3) 5. Brev fra KD fullmakt til å inngå leiekontrakt 18.9.13 6. Sak 5/10 (HiBu 12.02.10) Utvikling av høyskolens studiesteder 7. Sak 50/10 (HiBu 16.9.10) Utvikling av fremtidens kunnskapspark i Kongsberg 8. Delutredning Nov 2011: HIBU lokalisert på Raumyr Analyse & Strategi/Multiconsult 9. Sak 35/11 (HiBu 24.05.11) Oppsummering av arbeidet med KKP i Kongsberg sentrum - drøfting

10. Sak 41/11 (HiBu 16.6.11) Behov for ny infrastruktur for å bedre undervisning, forsking, studentaktiviteter og samhandling ved studiested Kongsberg (Vedlegg 4)

11. Sak 15/12 (HiBu 23.2.12) Status i arbeidet med Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum

12. Sak 21/12 (Hibu 29.3.12) Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum 13. Sak 49/13 (HiBu 29.8.13) Orientering om status KKP - Kongsberg 14. Sak 11/13 (HiBu 6.2.13) Oversendelse av forslag til leiekontrakt KKP Vestsiden (vedlegg 5) 15. Sak 62/13 (HiBu 2.10.13) Realisering av Kunnskaps- og Kulturpark Vestsiden Kongsberg (vedlegg 6)

16. Brev til KD (1.11.13) Budsjettforslag 2015 fra HBV (vedlegg 7) Drammen 02.05.2014


http://kongsberg-kkp.no/portal

Styresak 46/2014 Vedlegg 1a

Innmeldte investeringsbehov

høst 2013

Generelt 6,5 mill

Teknolab 14,3 mill

Bibliotek 4,6 mill

Optometri 21,9 mill

IKT/AV 21 mill

Flytting/diverse 4,5 mill

TOTALT 72,7 MILL

Oppdaterte utstyrsbehov fra IT Vedlegg sak 46/2014 1b

Basis infrastruktur

Utstyr Antall Stk. pris: Ink. mva: HBV % HBV kostnad Kommentarer:

Kantsvitsjer 48p 100 16 000 2 000 000 70 % 1 400 000 Sambruk med FTO?

Kantsvitsjer 48p PoE 18 23 500 528 750 40 % 211 500 Sambruk helle bygget.

Kjernesvitsj 1 700 000 875 000 100 % 875 000 Serverrom 1 300 000 375 000 100 % 375 000 HBV andel av serverrom. Rack etc.

Patchekabler 5000 100 625 000 60 % 375 000

Aksesspunkter 269 5 000 1 681 250 40 % 672 500 Fordeles mellom leietakerne. 50% HBV

Fiberfremføring 1 300 000 375 000 100 % 375 000 Foreløpig anslag fra Uninett

Møbler/rackskap 45 30 000 1 687 500 70 % 1 181 250 Hvem budsjetterer dette? Fordeling HBV/FTO

Totalt Basis infrastruktur 8 147 500 5 465 250

HBV undervisningsrom

Type rom: Antall rom: Projektor Monitor Stk. pris: Ink. mva:

Kommentarer:

Enkle klasserom AV 2 2 200 000 500 000 SmartPodium, dokumentkamera, stasjonær pc, styringssystem, mikrofon, projektor, motorisert lerret

Doble klasserom AV 8 3 265 000 2 650 000 Pc-‐lab'er AV 2 2 200 000 500 000 Kun AV utstyr, ikke medregnet pc utgifter Auditorier AV 2 2 400 000 1 000 000 Kinosaler AV 3 2 275 000 1 031 250 Forutsetter sambruk og deling av utgifter

med Kino Klasserom videokonferanse

1 300 000 375 000 Forutsetter flytting av eksisterende Tandberg videokonferanseanlegg

Mellomstort/stort møterom

3 1 60 000 225 000 Lync møterom

6 281 250

HBV lab'er: Cave/greenscreen 01.05.08.01

1 1 165 000 206 250 Greenscreen, opptaksutstyr, lys m.m. ikke medregnet

Demolab'er IFOS 02.05.05.06/07

2 1 165 000 412 500

Fleksibelt klasserom 5. etg 1 5 300 000 375 000 Ikke medtatt spesialprogramvare/konfigurasjon

Anatomilab IFOS 02.05.08.14

1 3 225 000 281 250

Avanserte metoder IFOS 02.05.08.13

1 3 225 000 281 250

Forskningslab 02.05.08.03 1 1 165 000 206 250 Lab masterstudenter 02.05.08.01/02

2 2 200 000 500 000

Klasserom IFOS 03.05.05.01

1 1 165 000 206 250

2 468 750

Diverse utstyr: Bibliotek søkepc'er 4 15 000 75 000 Skranke IT 1 0 0 Flyttes? Infoskjermer m/styrings PC

18 32 000 720 000

795 000

HBV undervisningsrom totalt 9 545 000

Sambruksrom med FTO AV utstyr:

Type rom: Antall rom: Projektor Monitorer Stk. pris: Ink. mva:

Kommentarer:

Elektrolab 01.07.08.07 1 5 300 000 375 000

Automasjonslab 1 01.07.08.10 1 1 165 000 206 250

Automasjonslab 2 01.07.08.11 1 2 200 000 250 000

Utstillinslab 01.07.08.08 1 0 0

Elkraftlab 01.07.08.02 1 1 165 000 206 250

Utviklingslab 01.07.08.03 1 2 200 000 250 000

Lager/verksted elektrolab 1 01.07.08.06

1 1 165 000 206 250

Robot reguleringslab 01.07.08.03 (?)

1 1 165 000 206 250

Forelesningsområde 04.07.04.01 1 1 165 000 206 250

Teorirom 04.07.05.01 1 1 165 000 206 250

Stille lesesal 04.07.04.02 1 1 165 000 206 250

Grupperom 35 1 25 000 1 093 750

For studenter. Mange felles med FTO. Utstyres med storskjerm og droppkabel.

Møterom sambruk 2 1 60 000 150 000

Totalsum sambruk FTO 3 562 500

Totalt estimat Totalt AV og IT infrastruktur Basis infrastruktur total (HBV andel) 5 465 250 HBV undervisningsrom totalt 9 545 000 Sambruk FTO total HBV andel (50% ) 1 781 250 Total AV og IT infrastruktur ink. MVA 16 791 500 Total ex. MVA 13 433 200

Styresak 46/2014 Vedlegg 2 Risikoanalyse

Risikovurdering ved flytting til KKP

Nr Kritiske suksessfaktorer Mål: Etablering av HBV aktivitet i KKP

Risiko Mottiltak

1. Ferdig bygg overlevert i tide fra byggherre Forsinkelse manglende alternative rom Løpende oppfølging i brukerutvalg statusoppdatering/tydeliggjøre roller

2. -‐ Tilgang til bygget tidlig nok Ikke tilstrekkelig tid til montering/installering av HBV utstyr/infrastruktur

Avklaring i brukerutvalget Innarbeide klausul om leveringstider/montasjetideri innkjøpskontraktene. Forberede leverandører på sommeraktivitet 2015

3 -‐ Test/innkjøring av bygg HMS utfordringer mht: klima (temperatur), luftkvalitet, luktplager

Utfordre byggeier/kontraktør på «rent bygg» og be om planer for test/innkjøring.

4. -‐ Arbeidstilsynets godkjennelse av bygg Forsinkelse pga oppdagede mangler Følge opp byggherrens egen risikovurdering Følge opp i brukerutvalg

5. Evne og kapasitet til prosjektgjennomføring Manglende gjennomføringsevne og kapasitet parallelt med løpende drift.

Tydeliggjøre roller og ansvar institutt, campus og prosjektleder. Fremdriftsplanlegging.

6. Ferieavvikling 2015 Ikke koordinert ferieavvikling mht rydding/pakking av kontorer/spesialrom komplisert flytteprosess

Forankre behov for koordinert ferieavvikling Definere kritiske oppgaver og ansvarliggjøre faggrupper/flytteansvarlige

7. Budsjett til nødvendig nytt av utstyr, møbler og egen infrastruktur

Dårligere fasiliteter enn nåværende bygg Søke eksterne midler KD Søke sponsormidler Omdisponere budsjett 2014, foreta avsetninger 2015 og 2016

8. Manglende plass Trangboddhet Ikke plass til samme aktivitetsnivå, kollisjoner/interessekonflikter i sambruksarealer Ikke plass til alle funksjoner

Justere aktivitetsnivå Flytte funksjoner (back office) Innlede samtaler om muligheter for økt areal i samme bygg eller i tilstøtende bygg

Konsekvens Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært stor Svært sannsynlig Lav Middels Høy Høy Høy Meget sannsynlig Lav Middels Høy Høy Høy Sannsynlig Lav Lav Middels Høy Høy Moderat sannsynlig Lav Lav Middels Middels Høy Lite sannsynlig Lav Lav Lav Middels Middels

Lav Akseptabel risiko avbøtende tiltak ikke nødvendig Middels Akseptabel risiko avbøtende tiltak bør vurderes/nødvendig Høy Uakseptabel risiko avbøtende tiltak er nødvendig

2.1.11

11

31 5

1 61

71 8

1 41

1

Administrasjonsavdelingen Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg Telefon: 32 86 95 00 Telefaks: 32 86 98 83

Kongsberg Dram2 86 95 10 Telefon: 32 20 64 00 Telefon: 32 11 71 00 Besøksadresse: Frogsvei 41 3611 Kongsberg Telefon: 32 86 95 10 Telefaks: 32 86 98 16

Drammen Besøksadresse: Papirbredden Grønland 58, 3045 Drammen Telefon: 32 20 64 00 Telefaks: 32 20 64 10

Hønefoss Besøksadresse: Bredalsvegen 14 3511 Hønefoss Telefon: 32 11 71 00 Telefaks: 32 11 71 10

www.hibu.no [email protected] Org.nr:971572795

Kunnskapsdepartementet Att. Erik Blom-Dahl Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: Vår referanse: Deres/Dykkar dato: Deres/Dykkar ref: Saksbehandler: Telefon: 27.06.12 11/679 Fred E. Nilsson 32969867 Etablering av Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum endret lokalisering for høyskolen på studiested Kongsberg. Oppsummering Høgskolen i Buskerud har inngått samarbeidsavtale med Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune om å etablere Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg, KKP. KKP har som mål å:

Styrke Kongsberg sentrum som knutepunkt for regional utvikling gjennom å skape et attraktivt område

for kunnskaps-‐, kultur og næringsaktivitet.

Videreutvikle samarbeidet mellom skoler og næringsliv, samt mellom skolenivåene

Videreutvikle Kongsberg som teknologi-‐, kultur-‐ og kunnskapsby.

Gjennom fellesprosjektet Kongsbergskolen vil partene fokusere på hvordan man kan realisere et forpliktende samarbeid mellom utdanningsnivåene og lokalt næringsliv. Gjennom sambruk av fellesarealer kan arealer for auditorier, undervisningsrom og laboratorier med tilhørende utstyr utnyttes av høyskolen og teknisk fagskole. Det skal legges til rette for at elever på ungdomsskole skal kunne ta fag (realfag) på videregående nivå og elever på videregående nivå skal kunne ta fag på høyskole/universitetsnivå. Dette kan bidra til å bedre rekruttering til høyere utdanning, med særlig vekt på teknologi og ingeniørutdanning. Kongsbergindustrien har et stort behov for ingeniører og sivilingeniører fremover. Etablering av KKP er et felles løft fra kommune, fylkeskommune og høyskole for å kunne imøtekomme behovene i Kongsbergsamfunnet. Innledning Høyskolen er i dag lokalisert på Raumyr, i utkanten av Kongsberg sentrum. Høyskolen har leieavtale med Statsbygg, med utløp 31.05.12. Leietiden forlenges til 31.08.15. Leier kan forlenge leieperioden til 31.08.16. Høyskolen ønsker å flytte studiestedet, og studie og forskningsaktiviteten, til sentrum av Kongsberg som del av sentrums- og attraktivitetsutviklingen i byen.

2






Kongsberg kommune, næringslivet ved Kongsberg næringsforening og NCE Systems Engineering, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud har arbeidet målrettet med å realisere sambruksløsninger for fagskole, felles bibliotek, samarbeidsarenaer utdanning næringsliv, og for å integrere studentene bedre i lokalsamfunnet ved å forsterke Kongsberg som studentby. Partene ønsker å forsterke samhandlingen med høyskolen og høyskolen ønsker å forsterke samhandlingen med fagskolen, biblioteks- og læringsarenaer, nærings- og arbeidsliv, videregående skole og samfunnet for øvrig. Høyskolen har i møte med departementet mai/juni 2010, 2011 og 2012 (etatsstyringsmøtet), omtale i rapport og planer 2009 2010, 2010 2011, 2011 2012 og informasjon til KD høsten 2011 og våren 2012 (pr telefon og epost) orientert om saken og fått avklaring om at HiBu kan gå videre med ambisjonen om å flytte studiestedet i et samarbeid med lokale og regionale aktører. Høyskolen viser til siste statusoppdatering oversendt KD på epost 10.04.12 hvor blant annet prosjektrapport med fysiske hovedløsninger beskriver prosjektets omfang og muligheter. Høyskolens styre har i styremøte 29.03.12 besluttet at HiBu inngår samarbeidsavtale med partene Kongsberg Kommune og Buskerud fylkeskommune for å realisere Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum, hvor delprosjekt kunnskaps- og kulturtorg Vestsiden er planlagt ferdigstilt juni 2015 til skolestart for HiBu og Fagskolen Tinius Olsen. Høyskolens ledelse, ansatte representanter og studentrepresentanter er samstemte om denne viktige satsningen. Partnerne Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune har ved vedtak i fylkesting og kommunestyre vedtatt samme avtale. Kongsberg kommune har vedtatt å etablere et aksjeselskap (KKP AS) sammen med Bolton Eiendom AS. Kongsberg kommune skal ha 40 % eierandel. Buskerud fylkeskommune kan komme inn på eiersiden i fremtiden. Høyskolen er opptatt av en langsiktig og kunnskapsorientert eierstruktur, med offentlig aktører som deleiere. Arkitektkonkurranse er utlyst på Doffin og kvalifisering av tilbydere skal skje i juli 2012. Kåring av vinner i plan og designkonkurransen skjer i oktober 2012. Beslutning om byggestart er satt til våren 2013 og ferdigstillelse av lokaler til fagskolen, høyskolen og kommunen er planlagt til juni 2015. Det er forventet at partene inngår forpliktende leieavtaler i oktober/november 2012. HiBu har undertegnet forlengelse av eksisterende leieavtale med Statsbygg for dagens lokaler på Raumyr fra 31. mai 2012 til 31. august 2015, med opsjon om forlengelse til 31. august 2016. Avtalen er vedlagt. Flytting skaper nye muligheter Høyskolen anser muligheten for å forsterke samarbeidet med fagskole, nærings- og arbeidsliv lokalt og regionalt som en viktig strategisk utvikling og profilering av vår aktivitet på Kongsberg. Høyskolens strategi legger føringer for at Kongsberg skal profileres som et av Norges fremste teknologimiljøer og videreutvikle den nasjonale merkevareposisjonen innenfor Systems Engineering. Høyskolen skal videreutvikle utdanning og FoU innen synsvitenskap, og utdanning og FoU innen økonomisk/administrative fag skal rettes inn mot å understøtte profilen blant annet gjennom satsning på masterutdanning innenfor industriell økonomi. Utdanningene skal være praksis- og arbeidslivsrettet og forskning og utvikling skal være anvendt. Høyskolen forsterker fokus på realfag og bygger opp nye satsningsområder blant annet i samarbeid med næringsliv og fagskole rettet mot å bli en nasjonal aktør for realfagssatsning. Et delprosjekt i KKP

har som ambisjon å utvikle et helhetlig løp hvor elever og studenter i Kongsberg blant annet skal være nasjonalt anerkjente for realfagskompetanse og kompetanse innenfor innovasjon og entreprenørskap.

3






Samarbeidet rundt Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg er en viktig satsning som understøtter disse satsningene. Samarbeidet vurderes til å ha en betydelig oppside ifht oppgraderte lokaler, attraktivitet, samarbeid om innhold i utdanninger, forbedret samarbeid mellom utdanning og næringsliv, samt samarbeid og sambruk av lokaler (blant annet med fagskolen) som gjør at spesialrom og laboratorier kan oppgraderes og utvikles til nasjonal standard. Det er en ambisjon, og det arbeides målrettet i et eget prosjekt, om å utvikle et felles fag-, forskning-, verksted- og folkebibliotek i samarbeid med kommune, fylke, Bergverksmuseet og næringsliv (Devotek Bank 1 Tekniske læringssenter) som fremtidens læringsarena i et livslangt perspektiv. Økonomiske vurderinger Høyskolen har satt en del premisser for deltagelsen i KKP. Blant annet skal ikke høyskolens totale husleie- og driftskostnadsnivå relatert til leieavtaler og driftskostnader øke som følge av flyttingen (referanseår er 2011). Beregninger i prosjekt KKP tilsier at dette er realistisk, og er bekreftet i samarbeidsavtalen. Dette forutsetter en arealeffektivisering fra dagens nivå på ca 20 25 %. HiBus beregninger tilsier at dette arealeffektiviseringsmålet er forsvarlig og realistisk, samt at det er driftsøkonomisk fordelaktig ifht reduksjon av fremtidige driftskostnader i et 20 års perspektiv. Utnyttelse av arealer som ellers står tomme kveld og helg vil være betydelig større i samarbeid med andre aktører og ved en beliggenhet i sentrum. Lokaliseringen i sentrum og langs akser med betydelig bedre kollektivtilbud vil begrense privat bilbruk og stimulere til mer miljøvennlige transportmåter (gående, syklende, buss, tog). Høyskolen har erfaringsgrunnlag til å gå inn i slike satsninger med referanse til Papirbredden I Drammen Kunnskapspark. Der er høyskolens samlokalisert med BI, Høgskolen i Telemark, fellesbibliotek med Drammen kommune og fylkesbiblioteket, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, samt private kompetansekapstilbydere. Høyskolen flytter nå inn i byggetrinn II på grunn av sterk vekst i antall studieplasser og studenter i Drammen. Etablering av et Vitensenter innen helseteknologi i forbindelse med preklinikk for helsefag vil bli et sentralt element i Papirbredden II. Høyskolens etablering på Papirbredden I har gitt en kraftig økning i rekruttering og studieplasser innen helsefag og lærerutdanning. Det er håp om at tilsvarende effekt vil komme på Kongsberg, og her innen teknologi, optometri (eneste utdanningen i landet) og økonomi. Høyskolen har som ambisjon å bli «Norges beste» på realfag i samarbeid med skolene i kommunen og fylkeskommunen. Høyskolen opprettet et eget institutt for realfag i styremøte 21. juni 2012. Høyskolen samarbeider tett med industrien om mastergradsutdanninger og er i en prosess med å opprette et eget institutt for Systems Engineering (Norsk institutt for Systems Engineering). Dette er et samarbeidsprosjekt med industrien på Kongsberg. Nåværende leieareal på Raumyr Statsbygg har vært tidlig og løpende orientert om prosessen. Det har vært en god og konstruktiv dialog over flere år. Høyskolens leieavtale med Statsbygg utløp 31.05.12. Leietiden er forlenget til 31.08.15, med mulighet for forlengelse til 31.08.16. Kongsberg næringslivsforening har ved flere anledninger uttalt at bygget på Raumyr vil være attraktivt for små og mellomstore bedrifter på Kongsberg. Det er knapphet på industritomter i byen. Næringslivet i byen støtter at høyskolen etablerer seg i sentrum, i fellesprosjektet KKP. Kongsberg kommune ser også store muligheter for etterbruk og videreutvikling av anlegget på Raumyr til andre formål.

4






Behov for avklaring Prosjekt KKP nærmer seg nå realiseringsfase. Samarbeidsavtalen ble vedtatt hos partene i april og mai, og underskrevet 27. juni 2012. Høyskolen avventer endelig bekreftelse fra Kunnskapsdepartementet på at vi kan fortsette samarbeidet om en kunnskapspark i sentrum, og en garanti for at HiBu kan benytte de husleiemidlene som er bevilget til leieavtale på Raumyr, som husleie- og driftsmidler i nye lokaler i Kongsberg sentrum. Økte kostnader per kvm kompenseres gjennom redusert arealbehov. Driftskostnader reduseres gjennom sambruk av areal med flere aktører og gjennom bedre energiøkonomiserte løsninger for varme og kjøling i nytt bygg. Flyttekostnader dekkes over høyskolens budsjett. Husleieavtalen knyttes til eiendomsselskap der Kongsberg kommune deltar med 40 % andel og Bolton eiendom AS (privat selskap) med 60 % andel. Høyskolen ser liten risiko forbundet med leieforholdet med KKP AS. Standard leieavtaler med faste leiepriser i avtalenes leieperiode justert for årlig kpi justering vil bli benyttet. Vi imøteser en dialog med departementet videre i saken. Med vennlig hilsen Høgskolen i Buskerud

Kristin Ørmen Johnsen Kai Mjøsund rektor administrasjonsdirektør Vedlegg:

Samarbeidsavtale om Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg kommune og Høgskolen i Buskerud Tilleggskontrakt mellom Statsbygg og Høgskolen i Buskerud for leie av lokaler til studiested Kongsberg Styresak 21/12 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum Kongsbergskolen

Side 1 av 11

Møtedato: 16.06.2011 Dokumentdato: 09.06.2011 Saksbehandler: Kai Mjøsund, Kristin Ørmen Johnsen, Gunnar Horgen Saksnummer: 2010/179 SAK 41 /2011 Behov for ny infrastruktur for å bedre undervisning, forskning, studentaktiviteter og samhandling ved studiested Kongsberg Forslag til vedtak:

1. Styret ønsker en utvikling av Høgskolen i Buskerud, studiested Kongsberg, i Kongsberg sentrum. Styret vil senest i desember 2011 få en sak som foreslår det konkrete lokaliseringsstedet, realiseringsmulighetene og skisse til fremdrift for prosjektet.

2. Styret ønsker å forsterke høyskolens og studiestedets samhandling med lokale og

regionale aktører som næringsliv, kommune og fylkeskommunens skoler. Styret ber administrasjonen om å fortsette samarbeidet med kommunen og andre aktører for å realisere en Kunnskaps- og kulturpark i sentrum.

3. Som et ledd i arbeidet med lokalisering av fremtidig campus godkjenner styret den

fremlagte intensjonsavtalen mellom Kongsberg Kommune, Fylkeskommunen og høyskolen.

4. Kriteriene som er beskrevet i saksfremlegget skal fortsatt være førende for valg

av løsning i sentrum. Det skal spesielt utredes behovet for parkerings fasiliteter og studentboliger.

5. Ansatte og studenter trekkes inn i utredningen av Kunnskapspark i sentrum. Samarbeidet med kommunen og fylkeskommunen blir sentral i dette arbeidet.

6. Fremtidig husleie- og driftskostnader skal ikke øke fra dagens nivå (fremskrevet til realiseringstidspunktet). Flyttekostnader kommer i tillegg.

7. Statsbygg orienteres om vedtakene og det inngås forhandlinger om å forlenge

leieavtaleavtalen på Raumyr til eventuelt ny lokalisering i sentrum realiseres. Kunnskapsdepartementet holdes fortløpende orientert om saken.

Konklusjon Høyskolens strategiplan legger vekt på høyskolens regionale utviklingsrolle og styrking av de tre studiestedene. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og merkevare blant annet gjennom partnerskap med regionale aktører. Strategiplanen stadfester at høyskolen skal styrke sin regionale aktivitet gjennom utvikling av et Science Center innen teknologi på Kongsberg.

Styresak Høgskolen i Buskerud

Side 2 av 11

Administrasjonen har siden september 2010 arbeidet målrettet med å skape grunnlag for en realisering av en Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum. Med bakgrunn i at dagens leieavtale med Statsbygg utløper 1. juni 2012, vurderer høyskolens styre om dagens lokalisering vil være strategisk riktig i et fremtidig perspektiv. Kommunen har ingen planer om en utvikling av dagens campusområde, Raumyr, til formål som støtter opp under høyskolens virksomhet. Kongsbergs næringsliv har heller ingen planer om å lokalisere virksomheter ved studiested Raumyr. Kommunen har i Sentrumsplan fokus på at byens utviklingsretning er sørover med ny innfartsvei fra sør. Kongsberg kommune, Buskerud Fylkeskommune og næringslivet ønsker å forsterke samhandlingen med høyskolen og høyskolen ønsker å bli en mer integrert del av byen og arbeidslivet. Kongsberg kommune, næringslivet og høyskolen mener at en etablering av en kunnskaps- og kulturpark i sentrum vil øke attraktiviteten for alle parter og bidra til økt rekruttering av arbeidskraft og studenter, samt at etableringen oppleves som et av de viktigste utviklingsgrep i kommunens vekststrategi. En samlokalisering med andre aktører og flytting til sentrum er ikke et svar på alle fremtidige utfordringer høyskolen vil stå overfor. Dersom høyskolen i Kongsberg hadde hatt et betydelig større antall studenter og ansatte, og hvis andre aktører hadde vurdert Raumyr som et attraktivt område å etablere seg mener administrasjonen at det hadde vært naturlig å satse på utvikling av studiestedet på Raumyr. Små studiesteder oppleves å ha mindre tiltrekningskraft, noe som skaper utfordringer med å opprettholde robuste fagmiljøer, utdanningsprogrammer og små studiesteder gir rekrutteringsmessige utfordringer av ansatte og studenter. Gjennom bedre samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og næringsliv kan man sannsynligvis kompensere noe for dette. (Stjernø- utvalget, NOU 2008:3 Sett under ett, kap 11) Studenttilfredshetsundersøkelsen for 2010 bekrefter at det er behov for betydelige ombygninger og forbedringer i eksisterende bygningsmasse på Raumyr. Foreløpige økonomiske vurderinger tilsier at det sannsynligvis ikke vil bli lavere leie- og driftskostnader ved ombygging og reduksjon av areal på Raumyr satt opp mot alternativet å være en aktør i en kunnskapspark. HiBu vil sannsynligvis få økte driftskostnader med alternativ Raumyr i ombygningsfasen i form av økte innkjøp-/leie-/flyttekostnader av inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr og sannsynligvis energi og renholdskostnader. Statsbygg tilbyr HiBu delvis leiefritak (husleiekostnader der det bygges om) i ombyggingsperioden slik at det er sannsynlig at en stor del av kostnadene til midlertidige lokaler (husleiekostnader) kan finansieres av dette. Det er usikkert hvor mye tilleggskostnader midlertidig leie vil påføre HiBu, men kostnader til inventar, undervisningsutstyr, laboratorier og andre driftskostnader vil måtte bæres av leietaker. Høyskolens ansatte og studenter vil påføres store personalmessige ulemper i prosjektets gjennomføringsperiode (anslått av Statsbygg til å være 2-4 år). Det blir sannsynligvis behov for å flytte studenter og ansatte 2-3 ganger i perioden, noe som vil redusere undervisnings- og forskningskvaliteten. Det vil også være en personlig belastning for den enkelte student og ansatt. Ledelsen ved høyskolen mener det er viktig og riktig at HiBu blir med i et samarbeid med andre aktører for å forsøke å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg.


Side 3 av 11

Ledelsen er opptatt av økt rekruttering til studieprogrammene på Kongsberg, og mener at dette kan oppnås ved at den høye kvalitet i utdanning og forskning øker ytterligere og ved tettere kontakt mellom samfunnsaktørene i Kongsberg. Med utgangspunkt i styrets tidligere vedtak i saken, innspill fra ansatte og studenter samt kommunens saksfremlegg til formannskapet anbefales det å gå videre i prosessen med å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum. Høyskolen mener at følgende forutsetninger bør inngå i det videre arbeidet med en relokalisering av HiBu og i arbeidet med å etablere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum: at det oppnås vesentlige synergier gjennom sambruk av arealer og møteplasser for

næringsliv/kultur/høyskole. at sambruk og samlokalisering med et eventuelt Science-/vitencenter er meget

viktig (for eksempel prosjektet med arbeidstittel Norsk Geosenter). Dette kan realiseres i en Kunnskapspark.

at kunnskapsinstitusjonen og studentene gis bedre mulighet for å være en integrert del av lokalsamfunnet.

at det legges vekt på å styrke den totale studentvelferden. at det oppnås energimessige løsninger som bidrar til miljømessige forbedringer. at det er gode adkomstmuligheter til studiestedet og god tilgang til sentrumsnære

parkeringsmuligheter. at det oppnås betydelig bedre funksjonalitet for undervisning,

laboratorievirksomhet, forskning og studiemuligheter for studentene. at høyskolens totale husleie- og driftskostnader ikke øker. at det i området som velges til campus er muligheter for fremtidig økning av

høyskolens virksomhet med 20 30 % (heltidsstudenter). Saksopplysninger Høyskolens strategiske plan (2010 2015) Høyskolen i Buskerud (HiBu) har jobbet aktivt med oppfølging av egen strategiplan gjennom samarbeid med aktørene for å utvikle, profilere og posisjonere studiestedene for fremtiden. Strategiplanen legger vekt på høyskolens regionale utviklingsrolle og styrking av de tre studiestedene. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og merkevare gjennom partnerskap med regionale aktører. Dette fordrer utvikling av studiestedene;; campus Kongsberg, Papirbredden i Drammen og campus Ringerike. Det er ulike utfordringer knyttet til de tre studiestedene. Studieporteføljen er forskjellig og bruk av laboratorier, vitenskaplig utstyr og øvingslokaler varierer. Videreutvikling av studiestedene må tilpasses studiestedenes profil og de særegne utfordringer og behov regionen har. Strategiplanen stadfester at høyskolen skal styrke sin regionale aktivitet gjennom vitensenter innen helse og innovasjon (Drammen), NCE og Science Center innen teknologi (Kongsberg) og nærings- og kunnskapspark koblet mot Campus Ringerike.


Side 4 av 11

Styrets arbeid med saken Styret har tidligere behandlet og omtalt studiestedsutviklingen på Kongsberg med følgende vedtak (sak 05/10 Utvikling av høyskolens studiesteder), og vedtaket er styrende for det videre arbeidet med saken:

1. Høgskolen vil være nasjonalt ledende innenfor våre prioriterte områder jfr. strategisk plan, med fokus på kvalitet i undervisning og forskning. Dette skal være førende for vår rolle som regional utviklingsaktør.

2. I forbindelse med at leieavtalen med Statsbygg på Raumyr går ut, ber styret administrasjonen gå

videre med å vurdere alternative lokaliseringer av høyskolens campus. Eventuell alternativ lokalisering må baseres på et initiativ fra Kongsberg Kommune og deres arbeid med sentrumsplan. Jfr rådmannens orientering om prosessen vedrørende sentrumsplan i høyskolens styremøte 18. desember 09. Synergier mellom høyskole, kultur- og industriaktiviteter er en forutsetning for en eventuell relokalisering.

Styret ber også om å bli forelagt sak om hvilke tilpassninger og økonomiske konsekvenser av disse, som må gjør Styret besluttet i sak 50/10 at administrasjonen skulle fortsette arbeidet etter disse vedtak:

1. Styret ser det som positivt at høyskolen er vurdert som en aktør i kommunens sentrumsplan og utvikling av Kongsberg.

2. Styret vil vurdere de alternative lokaliseringsforslagene i dialog med kommune og andre aktører. Styret ber administrasjonen i samarbeid med disse aktørene konsekvensutrede sentrumsalternativene og fremme ett anbefalt alternativ.

3. Styret presiserer at forutsetningene som er presentert i dette saksfremlegget (side 2) legges til grunn i det videre arbeidet.

4. Det må i prosessen fremlegges et alternativ basert på dagens lokalisering på Raumyr.

5. Økonomiske konsekvenser for begge alternativene skal fremlegges.

6. Styret holdes løpende orientert og ber om status i saken i styremøte 22. november 2010.

Som del av arbeidet med ny strategiplan (HiBu 2015) nedsatte rektor campusutvalg for studiestedene. De har levert rapporter om hvordan de ser for seg utviklingen av studiesteder og tilbudsstruktur samt anbefalinger angående andre regionalutviklende tiltak og samarbeid med andre samfunnsaktører. Medlemmene i Campusutvalget for Kongsberg var fra industrien, Kongsberg Næringsforening og Handelskammer, NHO Buskerud, Kongsberg Kommune, studenter og ansatte ved HiBu. Campusutvalget for Kongsberg (rapport fra prosjekt Campus Kongsberg september 2009) er overbevist om at Kongsberg er riktig sted for høyere teknisk utdanning. Samarbeid og kobling med industribedriftene, teknologimiljøet og NCE Systems Engineering på Kongsberg gir en unik mulighet. Utvalget understreker at optometriutdanningens unikhet i Norden og dens kobling mot optikerbransjen og


Side 5 av 11

næringslivet innen optometri på Kongsberg tilsier at dette fagmiljøet videreutvikles på Kongsberg. Utvalget mener det er viktig at Kongsberg blir en større og mer dynamisk by. Utvalget forslår at høyskolen, i samarbeid med andre aktører, ser på muligheten for en sentrumslokalisering og en høyskole tettere koblet på industri og lokalsamfunn. Styret er blitt presentert for tre ulike alternativer for lokalisering og aktuelle aktører i sentrum. I februar ble det gjennomført presentasjon av alternativ Vestsiden og alternativ Sildetomta. I april ble høyskolestyret orientert om etableringen av prosjekt Kunnskaps- og kulturpark (KKP) og oppstart av en mulighetsanalyse for området Tinius Olsen /

Kongsberg kommune og arbeid med Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg kommune (KK) har siden 2009 arbeidet med utvikling av den fremtidige sentrumsplanen for Kongsberg. Kongsberg har vekstambisjoner (økning fra 25.000 til 40.000 innbyggere). Prosjekt Kunnskaps- og kulturpark i sentrum av Kongsberg (KKP) er en del av kommunens sentrumsplanutvikling. Kommunestyret har ved vedtak 23. mars 2011 vedtatt bestemmelser for reguleringsplan og strategisk utvikling av sentrum hvor tre alternativer for lokalisering av Kunnskaps- og kulturpark er ferdig behandlet. To av alternativene er utredet, mens det tredje alternativet med arbeidstittel "Kongsbergskolen" nå utredes. Alle tre alternativene er klargjort for Kunnskaps- og kulturpark. Kongsberg Kommune har ved skriv av 29. april 2011 kunngjort Sentrumsplan, områdeplan 380R. Viser til www.kongsberg.kommune.no. I perioden oktober 2010 til mars 2011 har HiBu og Kongsberg Kommune jobbet i en felles arbeidsgruppe for å se på realisering av en KKP på Vestsiden eller Nymoen. Arbeidsgruppen ble i mars 2011 utvidet til å bli et formalisert prosjekt i Kongsberg Kommune med den formelle arbeidstittelen Kunnskaps- og kulturpark i sentrum. Prosjektet består av en rekke delprosjekter og arbeidsgrupper. Prosjektstyret besluttet på første møte å iverksette en mulighetsstudie for

synergi/sammenheng for hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet. Prosjektet er nå organisert med fire delprosjekter underlagt prosjektstyret, vedlegg 2. Beslutningstidspunkter for fysiske hovedløsninger og partnervalg/selskapsdannelse er planlagt til november/desember og beslutning av realiseringsavtale i desember 2011. Deltagere i prosjekt Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg er foruten høyskolen, Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg Næringsforening, NCE System Engineering, Studentsamskipnaden i Buskerud, NHO Buskerud, LO og Selskapet for Industrivekst SF (SIVA). Buskerud Fylkeskommune og videregående skole på Kongsberg Buskerud Fylkeskommune (BFK) har lagt til grunn at utviklingen av Kongsberg videregående skole (KVS) og arbeidet for å samle deler av KVS skal ses i sammenheng med igangsatte prosesser knyttet til sentrumsplanen i Kongsberg. Hovedutvalget for utdanning i BKF forutsetter at fylkeskommunen aktivt samarbeider med aktuelle offentlige og private aktører for å finne gode alternative løsninger for fremtidige skolebygg for KVS. I denne prosessen anbefaler hovedutvalget at fylkeskommunen vurderer å avvikle deler av dagens bygnings/eiendomsmasse og bruke frigjorte ressurser

http://www.kongsberg.kommune.no/


Side 6 av 11

på å samle virksomheten. Samtidig vil pågående avklaring av KVS egne behov/ønsker gi et mer konkret grunnlag for vurdering av sambruk. Det er utviklet Intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg mellom BFK, KK og HiBu (vedlagt). Hensikten er å legge grunnlaget for realisering av KKP i Kongsberg sentrum gjennom at partenes intensjoner og gjensidige forventninger klargjøres. Målet er at partene innen desember 2011 tar stilling til et omforent og integrert konsept for KKP som omfatter:

- Innholdskonsept - Behov og økonomiske forutsetninger - Fysiske hovedgrep - Modell for gjennomføring

Statsbygg og Raumyr Statsbygg presenterte sin utredning av en mulighetsstudie for campus Raumyr på styrets møte 24.05.11. Mulighetsstudien ble utdelt i møtet. Statsbygg foreslår i hovedtrekk at bygget bygges noe om slik at funksjonaliteten for høyskolen og studentene blir bedre. De foreslår også at uteområdene forbedres og at høyskolens del av bygningen åpnes noe mer mot omgivelsene. Etter det administrasjonen forstår vil Statsbygg kunne tilby høyskolen et areal på ca 10600 kvm (fra dagens 12600 kvm) til samme totale husleiepris som i dag. Ved at HiBu nytter en mindre grad av det totale arealet kan ca 2000 kvm leies ut til andre leietakere og finansiere deler av en ombygning. Etter det administrasjonen forstår er Statsbyggs tilbud dermed at HiBus leieprisen pr kvadratmeter, etter ombygning, øker med ca 18 %. Dette kan dermed også finansiere deler av ombygningen. HiBu vil sannsynligvis få økte driftskostnader ved alternativ Raumyr i ombygningsfasen i form av økte innkjøp-/leie-/flyttekostnader av inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr og sannsynligvis energi og renholdskostnader. Statsbygg tilbyr HiBu delvis leiefritak (husleiekostnader der det bygges om) i ombyggingsperioden slik at det er sannsynlig at en stor del av kostnadene til midlertidige lokaler (husleiekostnader) kan finansieres av dette. Det er usikkert hvor mye tilleggskostnader midlertidig leie vil påføre HiBu av driftskostnader, men kostnader til inventar, undervisningsutstyr, laboratorier og andre driftskostnader vil måtte bæres av leietaker. Høyskolen må selv forestå planlegging, administrasjon og gjennomføring av dette og vil dermed være HiBus ansvar og risiko. Det er skissert at ombygningstiden kan være inntil 2 år, mens det totale prosjektet vil vare minst 4 år. Det vil være en utfordring å drive normal aktivitet i denne perioden og ansatte og studenter må være forberedt på midlertidige løsninger (på Raumyr eller andre steder). Den enkelte må sannsynligvis flytte kontor/undervisningsrom/laboratorium 2-3 ganger i denne perioden. Dette vil skape store ulemper for høyskolen ansatte, studenter og samarbeidspartnere. Det er sannsynlig at kvaliteten innen undervisning og forskning (laboratorievirksomhet) vil bli redusert i perioden med ombygging. Det er ikke konkretisert nye energi- eller miljømessige tiltak. Statsbygg utreder muligheter for sine bygninger, men planene er under bearbeiding og ikke endelig besluttet.


Side 7 av 11

Det vil sannsynligvis være begrensede muligheter i prosjektperioden for andre aktører til å foresterke studiestedets samarbeid med eksterne aktører. Etter at prosjektperioden er avsluttet vil det være bedre muligheter ved at høyskolen frigjør areal. Ansatte ved studiested Kongsberg: De ansatte er opptatt av at undervisnings- og forskningslokalene er gode og tilpasset den undervisningsform som nyttes, og at det er muligheter til å justere dette i tråd med fremtidige behov. Ansatte er også opptatt av at studentene opplever studiestedet og byen som et attraktivt sted å studere. Det er viktig at høyskolens fremtidige attraktivitet og posisjonering blir et vurderingsgrunnlag i valg at lokalisering. En del ansatte mener at Raumyr ved en ombygging og tilpassing av eksisterende bygningsmasse er et bedre alternativ enn å relokalisere studiestedet. Argumenter som støtter dette er gode parkeringsforhold og gratis parkering for studenter, dernest at bygningsmassen er mulig å bygge om. Man er også usikker på om det i en periode med ventetid på nytt bygg i sentrum vil bli prioritert å gjøre de endringer som allerede i dag hemmer undervisningsaktiviteten i lokalene på Raumyr. En del ansatte ser derimot store muligheter ved en relokalisering, argumenter for dette er nye og moderne lokaler som er tilpasset høyskolens behov, gir muligheter til å bli et mer attraktivt studiested for fremtidige studenter, gir stor mulighet for samlokalisering med viktige samarbeidspartnere. Eventuelle ulemper for studentene vil kunne være tilgang på gratis parkering. Mange, både ansatte og studenter, ønsker et studiested hvor det foregår aktivitet utover klokken 1500, og nærhet til andre service tilbud. Mange ansatte er opptatt av at en eventuell flytting av høyskolen til en kunnskapspark i sentrum vil styrke Kongsberg som kunnskapsby. Dette vil kunne øke attraktiviteten for både byen og for høyskolen. Det å få flere studenter til å velge Kongsberg er viktig, det er stor konkurranse om studentene mellom universiteter og høyskoler. Mange påpeker også at Kongsberg bør bli en mer urban by, hvor fremtidens generasjoner både kan utnytte de gode friluftsmulighetene men hvor det også er et livlig sentrumsliv. Administrasjonen har gjennomført flere personalmøter med ansatte på Kongsberg i 2011. I møtet 6. juni gis det generelt en støtte til å arbeide for realisering av KKP i sentrum. Det påpekes også at det i perioden frem til realisering må gjøres normale/nødvendige oppgraderinger og forbedringer slik at kvaliteten på utstyr og størrelse på undervisningsrom er tilfredsstillende. Det påpekes også at samarbeid rundt innovasjon og entreprenørskap må videreutvikles frem mot realisering av det nye konseptet. Noen ansatte var bekymret over at negativ fokusering på Raumyr kan gi svikt i rekrutteringen til studiestedet. Det er derfor nødvendig at kvaliteten i undervisningen må opprettholdes samtidig som de nye fremtidsrettede løsningene realiseres. Studentrepresentantene ved HiBu Representanter for studentrådet og studentparlamentet er klare på at de ønsker at høyskolen flytter til sentrum og studentene opplever seg som lite integrert i samfunnet. Det er økende misnøye angående dagens studiested, både hva gjelder følelse av isolasjon og dårlige arbeidsforhold. Studenttilfredshetsundersøkelsen for 2010 bekrefter igjen at det er behov for betydelige ombygninger og forbedringer i eksisterende bygningsmasse på Raumyr. Laagendalsposten hadde 28/8 2010 et portrettintervju med studentrådsleder Kongsberg, hvor han beskriver at mange studenter mener en sentrumslokalisering er positivt.


Side 8 av 11

Begrunnelser som nevnes er at studentene i dag er en egen klikk for seg selv. Studenter ønsker å sees på som en ressurs og som en del av byens befolkning.

forelesningssaler som er for små, stor mangel på grupperom og alt for mye areal som går bort til ingenting. Høyskolen kunne spart penger på mer hensiktsmessige lokaler. Mange studenter føler ifølge studentrådslederen at de er unødvendig isolert fra resten av byen grunnet avstanden, selv om den ikke er lang. Nå er det mange som pendler til skolen, og de som leier hybel ønsker å bo så nær skolen som mulig. Dermed blir det få studenter i bybildet. Dette forsterkes i vinterhalvåret. Dette fører også til at mange kjører til skolen og skaper stort behov for parkeringsplasser. Studenter er også opptatt av parkeringsplasser, og regner med at det vil bli avsatt plasser, eller rabatterte parkeringsplasser, for de som pendler fra Notodden, Drammen og andre steder. Parkeringsmuligheter er dermed viktig. På en annen side vil sannsynligvis flere kunne gå til skolen og parkeringsbehovet dermed bli redusert ved en sentrumslokalisering. Flere vil bo sentrumsnært og de vil gjøre at det blir mer liv i byen. Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) støtter arbeidet med sentrumsplan og har deltatt i arbeidet med store funksjoner. SiBus strategi for studentboliger er sentrumslokalisering. Dette begrunnes med at det er dette det er størst etterspørsel etter fra studenter og det er større mulighet for å leie ut til næringsliv og andre i perioder hvor studentene ikke har behov (for eksempel sommerferien). Ledelsen ved høyskolen: Ledergruppen mener det er viktig og riktig at høyskolen blir med i et samarbeid med andre aktører for å forsøke å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg. Ledergruppen ser spesielle utfordringer ved små studiesteder. Studiesteder med mindre enn 1000 studenter har spesielle utfordringer med til å tiltrekke seg aktivitet og samarbeidsaktører og opplever utfordringer med å opprettholde sterke fagmiljø over tid. Rekruttering av ansatte og studenter oppleves som utfordrende (Stjernø- utvalget, NOU 2008:3 Sett under ett, kap 11). Det er flere studiesteder i Norge som ligger utenfor sentrum, men mange av disse har betydelig større aktivitet og studentmasse, opp mot 3000 studenter og ansatte. Eksempler er Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen, Høgskolen i Lillehammer og studiested Halden ved Høgskolen i Østfold. Ledergruppen er opptatt av økt rekruttering til studieprogrammene på Kongsberg, og mener at dette kan oppnås ved at høy kvalitet i utdanning og forskning er i fokus og ved tettere kontakt mellom samfunnsaktørene i Kongsberg. I fremtiden blir det en kamp om de kloke hodene i Norge. Det er derfor nødvendig å skape en kultur for samhandling med eksterne aktører, en kultur for tverrfaglighet og en kultur for livslang læring på Kongsberg. Ledergruppen mener at en campus der flere aktører er samlokalisert best vil kunne realisere ovennevnte utfordringer. Fremtidige ansatte vil trekkes mot institusjoner som vektlegger forskning. Mer enn 50 % av faglige ansatte ved høyskolen har i dag førstekompetanse og deltar aktivt i forskningsprosjekter. Tilrettelegging for forskning og utvikling av robuste forskingsmiljøer er helt nødvendig for høyskolen. Forsknings- og utviklingsarbeid:


Side 9 av 11

Strategiplan for forskning og utvikling (FoU) sier at høyskolen skal medvirke til å oppfylle samfunnets mål og krav relatert til FoU, slik de kommer til uttrykk i Lov om universiteter og høyskoler. Dette er bl.a.

tilby høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

bidra til å spre og formidle resultater fra FoU bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra FoU bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale

forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud

Høyskolen legger samtidig til grunn for sin strategi de statlige styringssignaler som ble innført med Stortingsmeldingen "Klima for forskning" og som senere er blitt sentral politikk for sektoren om å utvikle mer profilerte og robuste fagmiljøer ved økt samarbeid, arbeidsdeling & konsentrasjon (SAK). Her stilles det opp ni forskningspolitiske mål som skal bidra til å utvikle Norge som kunnskaps- og kulturnasjon Høyskolens forskningsprofil gjenspeiler at HiBu skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor de fagområder hvor vi utdanner kandidater til arbeids- og næringsliv. Forskning og utvikling ved HiBu har sin hovedtyngde innen anvendt-, praksisnær og profesjonsrettet forskning. Vår FoU-virksomhet utføres i samspill med utdanningsvirksomheten på alle nivåer og ivaretar de forskningskravene som stilles. De prioriterte satsningsområdene innen FoU er en videreutvikling av høyskolens arbeid med å definere profilerte satsningsområder. De er basert på høyskolens fortrinn, særegne kompetanse og samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv, våre partnere i Oslofjordalliansen og andre miljøer både nasjonalt og internasjonalt. Høyskolens satsningsområder for FoU er vedlagt. Forskningsarbeid og prosjekter stimuleres ved at folk møtes, gjerne på tvers av strukturer og nivåer. Det å ha en infrastruktur som fremmer kommunikasjon mellom fagansatte og andre aktører kan bidra til å fremme et forskningsmiljø. En sentral og synlig lokalisering i Kongsberg sentrum, med nærhet til tilgrensende funksjoner, samarbeidspartnere og med nærhet til offentlig kommunikasjon/knutepunkt, kan fremme en slik utvikling og forsterke høyskolen som forskningsinstitusjon. Gjennom utvikling av Kongsbergskolen og samarbeid med næringslivet, mener vi at kvaliteten på utdanning, innovasjon og forskning kan økes.

Fremtidige husleiekostnader Høyskolen har satt som premiss for arbeidet videre at dagens husleienivå og driftskostnadsnivå (justert frem mot eventuelt flyttetidspunkt) er de midlene høyskolen kan bidra med i prosjektet. Realisering av sambruksløsninger med andre skoler (fagskole, videregående skole), kulturaktiviteter (bibliotek/læringssenter, kultursal, øvingsrom) og næringsliv (vitensenter, innovasjon- og entreprenørskapsmiljøer, servering, konferanse) kan bidra til økonomiske effektivitetsløsninger samt redusert arealbruk som kan forsvare en noe høyere husleie pr. kvaderatmeter. Dagens løsninger på Raumyr et lite effektive (høy kvm areal pr student, og dermed høye driftskostnader). Løsningene hemmer HiBus måloppnåelse og produksjon, vesentlige forbedringer og nye helhetlige løsninger er påkrevet.


Side 10 av 11

Kunnskapsdepartementet HiBu har orientert Kunnskapsdepartementet (KD) løpende siden mai 2010, og oversendte et skriv i saken forut for det årlige etatsstyringsmøte som ble gjennomført 6. mai 2011. Hensikten var å få signaler på om HiBu kan fortsette sin strategiske utvikling av studiested Kongsberg langs de linjer som styret har trukket opp i 2010. KD gav i etatstyringsmøte HiBu tilbakemelding om at de kunne fortsette sin campusstrategi og at utviklingen synes å være en riktig utvikling i forhold til høyskolens profil og vedtatte strategi. Saksdokumenter:

1. Intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg (KKP). Vedlegg 1.

2. Prosjektorganisering KKP. Vedlegg 2. 3. Reiserapport: KKP Kongsberg sentrum. Vedlegg 3. 4. http://www.kongsberg.kommune.no/Organisasjon1/Teknisk/Plan-bygg-

/Aktuelt-om-arealplaner/Sentrumsplanen-for-Kongsberg 5. Sak 50/10 Utvikling av fremtidens kunnskapspark i Kongsberg. 6. Sak 35/11 Oppsummering av arbeidet med Kunnskaps- og kulturpark

Kongsberg. 7. Skjermpresentasjon for Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg. Vedlagt

elektronisk til styrets medlemmer. 8. Kriterier for vurdering av lokaliseringsalternativer og måloppnåelse. Vedlegg 4. 9. Høyskolens satsningsområder innen forskning og FoU. Vedlegg 5.

Rektors sign.: Dato: 9/6 - 2011

http://www.kongsberg.kommune.no/Organisasjon1/Teknisk/Plan-bygg-/Aktuelt-om-arealplaner/Sentrumsplanen-for-Kongsberg

http://www.kongsberg.kommune.no/Organisasjon1/Teknisk/Plan-bygg-/Aktuelt-om-arealplaner/Sentrumsplanen-for-Kongsberg


Side 11 av 11

Side 1 av 3

O

Møtedato: 06.02.13 Dokumentdato: 30.01.13 Saksbehandler: Kai Mjøsund og Kristin Ørmen Johnsen Saksnummer: 2010/179 SAK 11/13: Oversendelse av forslag til leiekontrakt KKP Vestsiden til

Kunnskapsdepartementet Forslag til vedtak:

1. Med bakgrunn henvendelse fra Kunnskapsdepartementet om å få oversendt utkast til leiekontrakt for KKp Vestsiden, gis rektor fullmakt til å fremforhandle og oversende denne.

Saksopplysninger: Administrasjonen viser til tidligere styresaker og vedlagte dokumenter. Kunnskapsdepartementet ved saksbehandler har bedt høyskolen om å oversende forslag til leiekontrakt for deres behandling av HiBus søknad om å flytte til sentrum. Høyskolen oversendte 27.06.12 søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om flytte studiested Kongsberg til Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum (KKP). Søknaden er vedlagt. Høyskolen oversendte ytterligere informasjon til KD i saken i et skriv av 15.11.12 etter anmodning fra departementet (vedlagt). Administrasjonen har fulgt opp saken muntlig og skriftlig overfor saksbehandler i Kunnskapsdepartementet i desember og januar. HiBu har blitt bedt om å fortsette arbeidet i tråd med prosjektets tidsplan. Prosjektets tidsplan er oppsummert som følger: Tidsplan (siste versjon fra KKP Eiendom as):

Presentasjon og drøfting av oppdaterte tegninger 30. og 31. januar Leiekontraktsforhandlinger (evt. intensjonsavtale) ferdig 15. februar Valg av entreprenør - anbudsfrist 15. mars Detaljreguleringsplan for KKP Vestsiden mars/april Detaljprosjektering ferdig ca. 1. juni Byggestart 15. august Overlevering ferdig bygg 1. juni 2015


Side 2 av 3

Administrasjonen ved HiBu har en god dialog med KKP Eiendom AS i arbeidet med å ferdigstille tegninger og romprogram. Detaljeringen av romprogram vil pågå frem mot byggestart. Med bakgrunn i forslag til plantegninger og romprogram av 28. 01.13 og møter med arkitektene 30. og 31. januar er det avtalt kontraktsmøte vedrørende leiekontrakt. Forslag til leiekontrakt blir oversendt Kunnskapsdepartementet. HiBu er muntlig informert av kommunen om at dialogen med Riksantikvaren er god og konstruktiv, og at det bør ligge til rette for en god arkitektonisk løsning for KKP Vestsiden. Det er jevnlige møter mellom Riksantikvar og arkitektene. Selv om tegningene og romprogrammet ikke er helt ferdige og ikke vil bli ferdig på detaljert nivå før nærmere byggestart, synes høyskolens behov og HiBus kriterieliste godt ivaretatt (med ref. til konkurranseprogrammet for plan- og designkonkurransen høsten 2012). Detaljeringen av sambrukseffektene er ikke endelig ferdige, men det ligger godt til rette for betydelig sambruk av arealer:

undervisning (sambruk auditorier med kino og undervisningsrom med Fagskolen og Kongsberg Norsksenter),

møterom og møteplasser med alle leietakerne, laboratorier for ingeniør/realfag/teknologi er fullt integrert mellom Fagskolen og

HiBu, samlet i samme etasje med en god visuell plassering i bygget, spesialrom for optometri, klinikk og senter for lys og helse får en sentral posisjon

og med god tilgjengelighet for pasienter/kunder, bibliotekarealene i KKP Vestsiden tar hensyn både til «fellesbibliotek» men også

det enkelte biblioteks særlige behov, det er tilrettelagt for fleksibilitet ift størrelse og plassering av undervisningsrom, studentarbeidsplasser og antall grupperom er mangedoblet ift Raumyr, og kafe/bespisningsarealer blir løst på en måte som hensyn tar de forskjellige

aktørene og som kan fungere godt for studenter og ansatte. Arealeffektivitet og sambruksløsninger er høyt prioritert av arkitekter og aktører, slik at det bør ligge godt til rette for at ytterligere synergier/flerbruk som tilrettelegger for en konkurransedyktig leie- og driftsøkonomi. Det er planlagt med miljøvennlige energiløsninger (geotermisk vannbårenvarme), solavskjerming som reduserer behovet for kjøling, det er gode muligheter for effektiv offentlig kommunikasjon sentrumsnært og det er planlagt med sykkelparkering samt at det planlegges avgiftsbelagt bilparkering til 750 biler i kort gåavstand fra KKP Vestsiden. Kunnskapsdepartementet ved saksbehandler har bedt høyskolen om å oversende forslag til leiekontrakt for deres behandling av HiBus søknad om å flytte til sentrum. Forutsetninger for husleieavtale Grunnlaget for leiekontrakt er samarbeidsavtalen mellom Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud (vedlagt). Det legges inn forutsetninger i leiekontrakten som sikrer HiBu sitt innmeldte arealbehov på ca. 10.400 kvm (selv om det fortsatt kan være mulig å redusere dette ift sambruk/flerbruk) og som garanterer en maksimal husleiepris pr kvadratmeter (kvm) som møter HiBus forutsetninger om inntil kr. 2000 pr. kvm/år eks. mva (HiBu er ikke mva- pliktig) og inntil kr. 500 pr. kvm/år i felleskostnader (energi, renhold, renovasjon, off. avgifter, vaktmester-/servicetjenester).


Side 3 av 3

Administrasjonens vurdering er at, ved en slik garanti, vil leie- og driftskostnadsnivået i et nytt bygg være innenfor de forutsetninger som HiBu har lagt til grunn siden oppstart av prosjektet. Forutsetningen har vært at HiBus årlige husleie- og driftskostnadsnivå ikke skulle øke (i referanseåret 2011 var dette ca. kr. 20 mill i husleiekostnader (kr. 19,7 mill ref DBH) og i underkant av kr. 6 mill i FDV/driftskostnader). Administrasjonen foreslår at høyskolen forbereder seg på at det blir vedtatt å flytte studiestedet i 2015. Ved årsoppgjørsdisposisjonene for regnskapet 2012, anbefales det at det gjøres en strategisk avsetning på kr. 3,0 mill, av akkumulert mindreforbruk, som øremerkes til flytting og oppgradering av inventar og utstyr for fag og forskning samt midler øremerket til etablering av senter for syn og helse. Styret vil bli fortløpende orientert om dialogen med KD og arbeidet med ferdigstillelse av leiekontrakten. Saksdokumenter:

1. Samarbeidsavtale om Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg (vedlagt styrets medlemmer).

2. Tilleggskontrakt leiekontrakt nr 1764 studiested Kongsberg, Raumyr (vedlagt styrets medlemmer).

3. Etablering av Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum endret lokalisering for høyskolen på studiested Kongsberg, skriv til KD av 27.06.12 vedlagt styrets medlemmer).

4. Vedrørende etablering av Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum endret lokalisering for høyskolen på studiested Kongsberg, skriv til KD og FAD av 15.11.12 (vedlagt styrets medlemmer).

5. Sak 15/12 Orientering om status i arbeidet med Kunnskaps- og kulturpark i sentrum.

6. Sak 99/11 Status i arbeidet med Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg behov for avklaringer.

7. Sak 102/11 Rapport fra tilleggsutredning av eventuell kultur- og kunnskapspark i Kongsberg. Utredning av Raumyr som alternativ.

8. Sak 41/11 Behov for ny infrastruktur for å bedre undervisning, forskning, studentaktiviteter og samhandling ved studiested Kongsberg.

9. Sak 21/12 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum. Rektors sign.: Dato:

uUtkast

Side 1 av 3

Møtedato: 02.10.13 Dokumentdato: 24.09.13 Saksbehandler: Kai Mjøsund/Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer: 2010/179 SAK 62/2013 Realisering av Kunnskaps- og kulturpark Vestsiden Kongsberg Forslag til vedtak:

1. Styret uttrykker tilfredshet med at Kunnskapsdepartementet har gitt høyskolen fullmakt til å inngå leieavtale med KKP Eiendom AS.

2. Styret uttrykker videre tilfredshet med ledelsen og de ansatte for det langvarige arbeidet med å realisere en strategisk viktig satsning for Høgskolen i Buskerud.

3. Styret støtter forslaget til prosjektorganisering, og at det tilsettes prosjektleder.

Saksopplysninger: Høgskolen i Buskerud mottok 12.september fullmakt fra Kunnskapsdepartementet om å inngå leiekontrakt med KKP eiendom AS, for flytting av studiested Kongsberg fra Raumyr til sentrum/vestsiden Kongsberg. HiBu signerte leieavtale med KKP Eiendom AS 19.0913 om innflytting i det nye bygget på Vestsiden i Kongsberg sentrum med overtakelsesdato 15. juli 2015. HiBus nåværende leiekontrakt på Raumyr utløp 31.12.2012, men er forlenget frem til 15.09.2015. Våren 2012 inngikk Høgskolen i Buskerud samarbeidsavtale med Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune om å etablere Kunnskaps og kulturpark Kongsberg. Prosjektet er utviklet i samarbeid med kommune, fylke og lokalt næringsliv siden våren 2008. Samtidig med signering gis det en bekreftelse fra KKP Eiendom AS, at KKP vil ferdigstilles til studiestart 2015. Byggestart er tidlig i oktober 2013. Det gis i tillegg forsikringer om at spesialrom og lab-områdene i 1 og 2 etg skal stå klart til 1.juli slik at noe utstyr kan flyttes over fra denne dato. Lokalene kan derimot ikke tas i bruk før ved overtagelse 15. juli 2015. Videre fremdrift for HiBu er å detaljprosjektere fellesarealer i etasjene og spesielt kontorarealene i 5. etasje. Det arbeides i samarbeid med KKP Eiendom AS om å finne arkitekter/interiørarkitekter med erfaring fra lignende bygg, og som i tillegg er gode på fremtidens løsninger. Med bakgrunn i sambruk, er det viktig at det estetiske harmoniserer med byggets funksjonalitet. Ledelsen vurderer å leie inn arkitekter fra Signal for å løse innredningsoppgavene knyttet til 5. etg, som må være på plass innen 1. desember. Tidsplanen for ferdigstillelse og flytting til nytt campus som er skissert i tidligere styresaker blir noe justert, men det er avtalefestet overtakelse 1. juli 2015.


Side 2 av 3

For at prosjektet KKP og flyttingen skal være vellykket mener høyskolens ledelse at det må ansettes en prosjektleder. Prosjektet har et omfang som tilsier at behovet for en person som kan koordinere sambruket og helheten med alle aktørene involvert i KKP prosjektet. HiBu har god kompetanse og erfaring fra tidligere prosesser i Drammen, men mangler kapasitet til følge opp og kvalitetssikre helheten. I tillegg til selve byggeprosjektet på Vestsiden er KKP et samfunnsprosjekt som involverer utvikling av helheten i byen. Prosjekteier for samfunnsprosjektet er Kongsberg kommune, men HiBu bør være en aktiv og engasjert aktør.

Prosjekt Kunnskaps- og kunnskapspark Kongsberg (samfunnsprosjektet) er organisert med en styringsgruppe, koordineringsgruppe og delprosjekter tilpasset det overordnede målet. Organisasjonskart vedlegg 3.

http://kongsberg-kkp.no/kkp/artikkel/hva-er-kunnskaps-og-kulturpark-kkp «KKP står for Kunnskaps- og kulturpark. Det handler om utvikling av hele Kongsberg sentrum. Det er viktig for at Kongsberg skal være attraktivt i framtida. Som kunnskapsby, som kulturby, som et attraktivt sted for næringslivet og som et sted der folk gjerne vil bo».

Høgskolen i Buskerud deltar i styringsgruppen med rektor/prorektor, i koordineringsgruppen med direktør/biblioteksjef/administrasjonssjef og i delprosjektene næring/innovasjon, modell-bibliotek, Kongsbergskolen, Exploria og studentvelferd med relevante ledere/ansatte fra fagmiljøene og administrasjonen. Byggeprosjektet kunnskaps- og kulturtorg Vestsiden ledes av eiendomsselskapet KKP Eiendom AS og entreprenør Strøm Gundersen AS ved innleid prosjektledelse fra OEC Counsulting AS. CODE arkitekter deltar i prosjektgruppen. Leietakerne inngår i Brukerutvalget som er det formelle møte- og beslutningsstedet for etableringen av bygget på Vestsiden. De største leietakerne er i tillegg enige om at det leies inn felles byggherreombud som representerer alle leietakerne i saker relatert til HMS og arbeidsmiljø. Prosjektledelse og prosjektgruppe ved Høgskolen i Buskerud foreslås i hovedsak videreført med:

Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Delprosjekt optometri Delprosjekt teknologi og laboratorier

http://kongsberg-kkp.no/kkp/artikkel/hva-er-kunnskaps-og-kulturpark-kkp


Side 3 av 3

Saksdokumenter:

1. Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 12. september 2013 (vedlagt). 2. Fullmakt fra Kunnskapsdepartementet om inngåelse av leieavtale med KKP

Eiendom AS (vedlagt). 3. Organiseringskart samfunnsprosjekt KKP (vedlagt). 4. http://www.hibu.no/nyheter/leieavtale_med_kkp_eiendom/ (vedlagt).

Rektors sign.: Dato: 25.09.13

http://www.hibu.no/nyheter/leieavtale_med_kkp_eiendom/

Side 1

Kunnskapsdepartementet Deres dato: 19.12.2012 Postboks 8119 Dep Deres referanse: 12/6066-IMO 0032 Oslo Vår dato: 01.11.2013 Vår referanse: HiVe 2012/996

HiBu 2012/1740

Vår saksbehandler:

Terje Thomassen Fred E. Nilsson Lars G. Sønstebø

Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. Innledning I tildelingsbrevene for 2013 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2015 tilsendt innen 1 november 2013. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slår seg sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra 1. januar 2014. Nedenfor følger derfor et felles budsjettforslag fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold:

Budsjettforslag innenfor rammen 2015 (tallbudsjettforslag) Budsjettsforslag utenfor rammen 2015

Budsjettforslaget for 2015 ble behandlet og vedtatt i Fellesstyret for fusjonen 23. oktober 2013. 2. Budsjettforslag innenfor rammen Følgende forhold vil ha budsjettvirkning i 2015 for HBV (tall i tusen kroner): Budsjettramme 2014 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 830 439 Justering som følge av estimerte avlagte studiepoeng i 2013 16 000 Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2011 12 11 400 Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2014 5 085 Justering som følge av kategoriendring grunnskolelærerutdanning opprettet i 2012 2 000 Andre konsekvensjusteringer Budsjettforslag 2015 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 864 924

Basert på disse forutsetningene blir høgskolens budsjettanslag innenfor rammen som vist i tabellen nedenfor. Universitet/ høyskole Budsjettforslag 2015 (alle tall i tusen kroner) Høgskolen i Buskerud og Vestfold 864 924

Side 2 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

3. Budsjettforslag utenfor rammen Høgskolen fremmer i prioritert rekkefølge, følgende forslag om strategiske tiltak utenfor rammen, med kortfattet begrunnelse og kostnadsoverslag. Rekrutteringsstillinger phd programmer , 8 stillinger (tall i tusen kroner) Tiltak 1 K ap/ post 2015* 2016 2017 Phd programmet innen Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole, 2 stillinger

260/50 940 1 880 1 880

Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer, 2 stillinger

260/50 940 1 880 1 880

Phd program innen helsearbeid (med forbehold om godkjenning), 2 stillinger

260/50 940 1 880 1 880

Phd program innen Marketing Management (med forbehold om godkjenning), 2stillinger

260/50 940 1 880 1 880

Sum 3 760 7 520 7 520 *Stipendiatsats kr 940 000,-, halvårseffekt i 2015 Begrunnelse Strategi for H B V : HBV startet opp Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole høsten 2013. HBVs første akkrediterte og godkjente ph.d.-program i anvendte mikro- og nanosystemer startet høsten 2010. Begge programmene er godt mottatt og rekrutterer godt. HBV har prioritert 9 KD rekrutteringsstillinger til ph.d i anvendte mikro- og nanosystemer og foreløpig 3 stillinger til phd programmet i utdanningsvitenskap. For å kunne oppfylle NOKUTs kriterier og for å møte forventningene i markedet, er det behov for å styrke finansieringen ved å knytte flere KD rekrutteringsstillinger til forskerutdanningene. HBV har i tillegg to Phd programmer i prosess for godkjenning, innen helsevitenskap og innen økonomi/ markedsføring. HBV fikk tilført to nye rekrutteringsstillinger i 2014 og har da samlet sett 41 rekrutteringsstillinger. For å kunne oppfylle retningsgivende kvalitetskriterier, aktivitetsmål, samt møte fremtidige forventninger og behov, er HBV avhengig av å få tilført ytterligere flere rekrutteringsstillinger.


Investering i inventar , vitenskapelig utstyr og flytting, nytt bygg på Kongsberg (tall i tusen kroner) Tiltak 2 K ap/ post 2015 2016 2017 Inventar: kontorer, grupperom, laboratorier

260/50 4 500 1 000

Teknologi: laboratorier, spesialrom, dronelab. i samarbeid med næringslivet, sambruk med Kongsbergskolen

260/50 5 500 3 500

Optometri og synsvitenskap: synsundersøkelsesrom, forskningslab, anatomilab, verksted syns-hjelpemidler, senter for syn og helse

260/50 6 000 2000

Bibliotek: læringsarena, multimedia, veiledning, harmonisering av møblement med folkebiblioteket

260/50 2 500 1000

IT utstyr og infrastruktur: Fiberfremføring, svitsjer, aksesspunkter, patchekabler, infoskjermer

260/50 5 000

AV-utstyr: Projektor, lerret, lydutstyr, styringssystemer

260/50 4 000

Inventar og utstyr fjernarkiv

260/50 1 000

Flyttekostnader: flyttekostnader, renhold og kassasjon

260/50 2 000

Sum 30 500 7 500 Begrunnelse Inventar Det er behov for inventar knyttet til undervisningsrom, laboratorier og kontorer som må tilpasses nytt bygg. Mye av nåværende materiell er fra 1992 og vil ikke være egnet eller funksjonelt i nytt bygg. Det søkes om 5,5 mill. til dette formålet. Teknologilaboratorier : Studiested Kongsberg, HBV flytter inn i nye lokaler høsten 2015 og det er behov for oppbygging av nye laboratorier tilhørende Fakultet for teknologi. Høgskolen har en akkreditert masterutdanning i Systems Engineering med spesialmoduler innen Embedded Systems, kybernetikk og industriell økonomi. Det er behov for å bygge laboratorier i de nye lokalene, og det vil bli nødvendig med prototype lab for deleproduksjon, material- og måleteknisk lab, laboratorier for Embedded Systems, virtuelle systemer, kybernetikk og signalbehandling. Det søkes om 6,5 mill. til etablering av disse laboratoriene, hvilket inkluderer oppgradering av utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler. Høgskolen har en satsning mot Kongsberggruppen som finansierer drift og vedlikehold av et laboratorium, kalt Drone-lab, innen kontrollteori, mer spesifikt et laboratorium for ubemannede farkoster. HBV forutsettes å bygge og vedlikeholde lokalene til Drone-labben, og det søkes om 1,5 mill. til dette formålet. Drone-labben settes også i forbindelse med en avtale med NTNU om masterutdanning og vil være vesentlig for masterstudenter inkludert i dette samarbeidet.


Kongsbergskolen er et prosjekt i regi av Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune, og er en satsning på realfag og teknologi. Det er derfor viktig for HBV å synliggjøre realfagssatsningen gjennom et naturfagslaboratorium i de nye lokalene, og det søker om 1 mill. til dette formålet. Optometri og synsvitenskap, synsundersøkelsesrom, forskningslaboratorier og Senter for syn og helse Fakultet for helsevitenskap har etablert et nasjonalt senter for syn og helse. Senteret skal styrke kompetanse og utdanning innen øye og synshelse i Norge. På Kongsberg har fakultet, gjennom Institutt for optometri og synsvitenskap, en akkreditert bachelorutdanning i optometri, og en masterutdanning i optometri og synsvitenskap med to fordypninger innen avansert undersøkelsesmetoder, samt at det arbeides med en ferdigstilling av en ny Nordisk mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Dagens fasiliteter i form av synsundersøkelsesrom må dobles i forhold til dagens kapasitet. I tillegg er utstyrsparken slitt. I dag har vi 10 standard synsundersøkelsesrom og det er kun to av disse som i sin helhet kan flyttes til nye lokaler. Det er også behov for oppgradering av preklinikk og anatomlaboratoriet. Dagens forskningslaboratorier har utstyr som må demonteres og flyttes. Det søkes om 8 mill. til utstyr, hvilket inkluderer utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler. Bibliotek Den fusjonerte høgskolens, HBVs, studiestedsbibliotek på Kongsberg skal høsten 2015 flytte inn i nye lokaler. Det nye biblioteket er en satsning for å oppnå gode studie- og læringsfasiliteter. Biblioteket vil bli et læringssenter med undervisningsrom, grupperom, stille lesesal, multimedierom, veiledningsrom for undervisere med studenter, IT-helpdesk og mange gode studiearbeidsplasser, i tillegg til de tradisjonelle

Høgskolens bibliotek er i et nært samarbeid med Kongsberg folkebibliotek både når det gjelder innholdsmessige bibliotektilbud og sambruk av arealer. I tillegg vil biblioteket betjene studenter fra Fagskolen Tinius Olsen (FTO) som også skal flytte inn i bygget. Fagskolestudentene har samme behov for bibliotektjenester som HBVs egne studenter. Samarbeidet skal støtte opp rundt Kongsbergsamfunnets satsning på realfag og teknologi og må medføre at bibliotekene også har utstyr som gjenspeiler dette. Det samlede bibliotektilbudet (folke-, FTO-, og høgskolebibliotek) vil få en hel etasje i det nye bygget med direkte inngang fra bakkeplan. Bibliotekene i Kongsberg vil bli utstillingsvindu både for HBV, FTO og for Kongsberg kommune. Et helhetlig uttrykk på innredningen er nødvendig. HBV-bibliotekets areal på studiested Kongsberg vil øke fra ca 350m2 til ca 950m2. Dette skal dekke: spesialinnredning og utstyr i biblioteket, radiobrikker/alarmsystem, utlånsautomater, bok- og tidsskrifthyller, sittegrupper, arbeidsbord og stoler til åpent areal og grupperom, kontorinnredning, kompaktarkiv, skranker, AV-utstyr i grupperom. Det søkes om 3,5 mill. til den nye læringsarenaen til HBV på Kongsberg. I T utstyr og infrastruktur I forbindelse med flytting til nytt bygg på Kongsberg må det investeres i blant annet fiberfremføring til bygget, serverrom, og annet nødvendig utstyr som svitsjer, aksesspunkter for trådløst nett, infoskjermer m.m. Det søkes om 5 mill. til dette formålet. A V-utstyr En del av det audiovisuelle utstyret som benyttes til undervisning i auditorier og klasserom på studiested Kongsberg er gammelt, og vil måtte skiftes ut i forbindelse med flytting til nytt bygg. Det søkes om 4 mill. til dette formålet. Inventar og utstyr f jernarkiv Tildelt areal for arkivløsning må utstyres med tilpasset inventar. Det søkes om 1 mill. til dette formålet.


F lyttekostnader Flyttekostnader knyttet til utflytting fra studiestedet på Raumyr til studiestedet i Kongsberg sentrum, KKP. Renhold knyttet til klargjøring av lokalene på Raumyr for annen bruker. Kassasjon av gammelt og utrangert utstyr. Studieplasser 5-årig lærerutdanning/ 3 + 2 ordning (tall i tusen kroner) Tiltak 3 K ap/ post 2015* 2016 2017 100 studieplasser til 5 årig/ 3 + 2 ordning lærerutdanning, kategori D

260/50 3 800 7 600 7 600

Sum 3 800 7 600 7 600 *halvårsvirkning Begrunnelse Nye grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og 5-10 ble igangsatt høsten 2010. Strukturen gir mulighet for overgang til masterutdanning etter 3. studieår. Masterutdanning for lærere ble behandlet i St.meld. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen. Stortingsmeldingen vurderer det som positivt for elevenes læringsmiljø at lærere med mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse på masternivå inngår som del av et fagfellesskap i grunnskolen. Departementet ønsket å stimulere denne utviklingen og rette relevante mastertilbud for lærere mot barnetrinnet. I tråd med intensjonene har Høgskolen i Vestfold utviklet mastertilbud innenfor norskfaget rettet mot grunnskolens 1-7 og 5-10 trinn. De første studentene med gjennomført første tre studieår i grunnskolelærerutdanningene ble tatt opp på disse mastertilbudene høsten 2013. Stadig flere studenter i grunnskolelærerutdanningene ønsker utdanning på masternivå. Høgskolen har over lengre tid arbeidet med omstrukturering og spissing av studieporteføljen, styrking av fagmiljøets kompetanse og avklaring av hvilke fag som skal prioriteres ift etablering av mastertilbud for grunnskolelærerutdanningene, herunder med fokus på realfag og språkfag Høgskolen har i 2013 etablert lektorprogram i historie. Utdanningen er en femårig integrert profesjonsutdanning på masternivå, og kvalifiserer for undervisning i historie og norsk i grunnskolens 8.-10. trinn og i videregående opplæring. 25 studenter ble tatt opp på programmet høsten 2013. Høgskolen ønsker å utvide tilbudet innenfor lektorprogrammet slik at også norsk kan tilbys som fag I i utdanningen. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette integrerte og differensierte relevante mastertilbud innenfor flere lærerutdanningsfag ved tildeling av samlet sett inntil 100 studieplasser. Bachelor studieplasser i økonomi og ledelse, Drammen (tall i tusen kroner) Tiltak 4 K ap/ post 2015* 2016 2017 60 studieplasser til bachelor i økonomi og ledelse, Drammen

260/50 1600 3200 3200

Sum *halvårsvirkning Begrunnelse SSBs framskriving av arbeidsmarkedet fram mot 2025 innebærer at fagområdet økonomi og ledelse blir et stort vekstområde. Det antas også at mange vil kombinere denne type studier med andre fag, som for eksempel teknologi, næringsutvikling og helse, slik at om lag 25 % av studentene i 2030 vil ta studier med økonomisk-administrativt faginnhold. I tillegg kommer økt behov for slik utdanning i profesjonsutdanningene og økt behov på både bachelor- og masternivå for kandidater til næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner med bakgrunn innen økonomi og ledelsesfag.


BIs styre besluttet 13.12.12 å legge ned studiested Drammen. Det betyr at de ikke tok opp studenter til bachelorutdanningen i økonomi og ledelse høsten 2013. Alle etter- og videreutdanningstilbud flyttes til deres hovedcampus i Nydalen så raskt som mulig. Dette innebærer at Drammen som studentby får nær 700 færre studenter. Drammen må anses å være HBVs største utdanningsmarked med sentral beliggenhet i alle retninger. Framtidsrettede utdanninger der vil således også medføre at muligheten for nye HBV øker mht å være en bidragsyter til regional utvikling, samt å tilrettelegge for etter- og videreutdanning og FoU-virksomhet av regional betydning. Dette forutsetter imidlertid mulighetene til etablering av et fagmiljø. Beslutningen om BIs avvikling betyr at tilbudet innen høyere utdanning både i Buskerud og Drammen blir redusert. Drammen er den byen blant Norges ti største byer som har desidert færrest studieplasser. Situasjonen kan nå bli enda dårligere med negative konsekvenser for arbeidskrafttilgang og FoU-arbeid i forhold til regionalt næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner. Næringslivet og offentlige virksomheter har gitt klart uttrykk for at det er et stort behov for denne type utdanning i regionen. Økonomi & ledelse er en av hovedprofilene til HBV. Høyskolen er også i ferd med å etablere et PhD-studium i Marketing Management og fagmiljøet er ett av de sterkeste i landet. Etablering i Drammen bygger dermed opp under den nye høyskolens profil og strategi og det er viktig for at målene skal realiseres. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har derfor foretatt interne prioriteringer og startet i august 2013 en bachelorutdanning i økonomi og ledelse med 60 studenter i Drammen. Tilbudet hadde meget god søkning med nesten 1200 søkere, hvorav 242 primærsøkere. Vi er imidlertid avhengig av finansiering for å gjøre tilbudet permanent og søker derfor om 60 nye studieplasser i Statsbudsjettet for 2015. Studieplasser satsning ingeniør og realfag (tall i tusen kroner) Tiltak 5 K ap/ post 2015* 2016 2017 40 studieplasser bachelor ingeniørfag, kategori E

260/50 1 300 2 600 2 600

30 studieplasser master teknologi, kategori C

260/50 1 620 3 240 3 240

40 studieplasser master maritim leiing, kategori C

260/50 2 160 4 320 4 320

Sum 5 080 10 160 10 160 *halvårsvirkning Begrunnelse Satsing på studieplasser innen ingeniørutdanning Søknad om studieplasser innen ingeniørutdanning: 40 på bachelor-programmene i ingeniørfag og 30 på master-programmene innen teknologi. Undersøkelser viser at det er stor mangel på ingeniører i Norge, både på kort og lang sikt. Kongsberg og Horten er blant Norges tyngste teknologiregioner. Ingeniør-mangelen er merkbar blant bedriftene i regionen. Dette vil svekke konkuranseevnen, samt mulighet til å ta fram morgendagens næringer. For å møte arbeidslivets behov ønsker HBV å utvide kapasiteten på bachelor-programmene med 40 studieplasser; fordelt med 20 på nanoteknologi, 10 på maskin og 10 på elektro. For ytterligere kompetanseheving satser fakultetet på masterprogrammer som påbygning til ingeniørutdanningene. Masterprogrammet System Engineering er etablert i et nært samarbeid med næringslivet (NCE-SE). Ut fra samarbeidet med NCE-MNT, og i tråd med regjeringens strategi for nanoteknologi 2020, satser HBV også på både et ordinært og et Erasmus Mundus master-program på MNT området. Vi ønsker å utvide de tre mastertilbudene med 30 studieplasser.


Styrkningen av studieplassene innen ingeniørutdanning bidrar også til sterkere regional forankring. Satsing på studieplasser innen maritime fag I tråd med innspillet fra KDs prosjekt MARKOM2020, søker HBV om ytterligere 40 studieplasser til Master in Maritime Management. Tabellen nedenfor gjengir behov for studieplasser og stipendiater innen maritime fag. Denne tabellen overleverte rektorene fra HiVe, HSH, HiÅ og UiT, til KD-statsråden og NHDs statssekretæren i mars 2013:

2013 2014 2015 2016 2017 Studieplasser 3 masterprogram 60 70 10 Nye stipendiater/ post doc årsverk 4 6 6 4 Gaveprofessorat 10

Endret grunnfinansiering for maritim profesjonsutdanning, fra E til B (tall i tusen kroner) Tiltak 6 K ap/ post 2015* 2016 2017 Kategoriendring maritim profesjonsutdanning, kategori E til B, 70 studieplasser

260/50 3 255 6 510 6 510

Sum 3 255 6 510 6 510 *halvårsvirkning Begrunnelse Det henvises til Kunnskapsdepartementet brev fra 23 oktober 2012 (ref 11/5470) hvor det ble opplyst at dersom en vurdering av kategoriendring for maritim utdanning skal gjøres for fremtidige budsjettår vil dette gjøres i en helhetlig kontekst for alle institusjonene som tilbyr maritim utdanning. I denne sammenhengen viser HBV til tidligere budsjettforslag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Stord og Haugesund. HBV søker med dette om en stegvis innføring av endret finansiering fra E til B etter tilsvarende modell som gjort for grunnleggende lærerutdanning. Det vises til tidligere innsendte kostnadsberegninger som grunnlag for kategori B. Kategoriendringen vil sikre en bærekraftig maritim profesjonsutdanning og vil

HBV søker om endret strategisk tildeling, fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning. Endret grunnfinansiering for optometr iutdanningen, f ra E til C for bachelorutdanningen og fra C til B for masterutdanningen (tall i tusen kroner) Tiltak 7 K ap/ post 2015* 2016 2017 Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, bachelor og master

260/50 1900 3800 3800

Sum Begrunnelse Høgskolen i Buskerud og Vestfold er hjem for Norges eneste optometriutdanning.


Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) er organisert under Fakultet for helsevitenskap (FHV), tidligere avdeling for optometri. Instituttet preges nå av en slitt utstyrspark, sterkt behov for oppgradering til en tidsmessig preklinikk og utvidelse av en pasientklinikk, som i dag har for liten kapasitet. Dagens kategorisering av bachelor- og masterstudiet (henholdsvis E og C i henhold til KDs utdanningsinsentiver) medfører en underfinansiering. Høyere kategori i henhold til KDs utdanningsinsentiver vil bety at HBV kan tilby studentene riktigere grad av undervisningsintensitet og en utstyrspark som i større grad tilfredsstiller kravene til en moderne pasientklinikk. Det vil også gi mulighet til oppgradering og vedlikehold av utstyr. Kategoriendringen er nødvendig for å kunne øke studiekvaliteten og oppnå god studentgjennomstrømning. Dette vil igjen bidra til å øke utdanningens attraktivitet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har nasjonalt ansvar for utviklingen av optometriprofesjonen, idet vi har den eneste utdanning innen dette faget i Norge. Optometriutdanningene er et studium som skal utdanne kandidater med kunnskap, ferdighet og kompetanse i naturvitenskaplige og kliniske fag som er nødvendige for å arbeide som optiker. En optiker skal kunne utføre praktiske og kliniske undersøkelser og prosedyrer. Dette innebærer mye laboratoriebasert arbeid hvor det kreves god tilgang til riktig utstyr. De må lære seg både til å bruke nødvendig utstyr og til å beskrive og vurdere resultatene sett i sammenheng med andre undersøkelser for å kunne utøve direkte pasientrettet virksomhet. Optometriutdanningene er per i dag ikke ført opp i noen av kategoriene i tildelingsbrevet fra KD. Det er nødvendig at bachelor i optometri og master i optometri og synsvitenskap får endret innplassering fra henholdsvis kategori E og C til kategori C og B. Investering i vitenskapelig utstyr , simulatoranlegg og renrom (tall i tusen kroner) Tiltak 8 K ap/ post 2015 2016 2017 Maritim simulator 4 000 4 000 0 Renrom* 3 200 Sum 7 200 4 000

*HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015. Begrunnelse Investering i maritim simulator (SIMSAM) Med bakgrunn i regionale samarbeidsprosjekter med maritime bedrifter og regjeringens satsning på maritime næringer gjennom Stø Kurs-strategien, har HBV de siste årene jobbet strategisk for å videreutvikle seg som maritim kompetanseaktør. HBVs strategi er godt beskrevet i tidligere søknader og rapport om Stø Kurs midler og satsningen på maritim kompetanse (MARKOM). Midlene har vært, og er, et svært viktig bidrag til å øke fokuset og utviklingstrykket på det maritime fagområdet ved HBV. Nye lokaler på 460 m2 ble ferdigstilt sommeren 2012 for etablering av laboratorier og simulatorfasiliteter i tett samarbeid med regionale kompetansebedrifter som Kongsberg Maritime. Her er et nytt simulator- og samhandlingslaboratorium (SIMSAM) etablert. SIMSAM bygger på og utvider funksjonaliteten i en tradisjonell skipssimulator. En simulator er basert på et antall projektorer som kan koordineres eller differensieres etter behov. I koordinert modus vil den typisk kunne visualisere sjø/horisont/havn eller lignende (store flater). Men differensierte modi vil kunne eksponere ulike typer medier/filer/konstruksjonsunderlag/grenseobjekter samtidig som dataunderlag for interaktive prosesser. Sistnevnte egenskap utgjør et viktig premiss for samhandling i komplekse systemer/utviklinger fordi store datamengder kan koordineres og integreres. Samhandling i konseptuell innovasjon kan eksempelvis visualiseres on-the-spot via integrasjon av 3D DAK modeller i mange sammenlignbare alternative løsninger.


Interessen for SIMSAM har spredt seg raskt både internt ved HBV og eksternt etter oppstarten, spesielt fordi det tilrettelegger for relevant forskning knyttet til planlagt masterprogram innen maritim ledelse (HBV) og innen maritim teknologi (Oslofjordalliansen). Under følger noen eksempler på anvendelser i mange ulike sammenhenger:

FoU-arena for menneske-maskin brukergrensesnitt (Kongsberg Maritime) Samarbeidsarena innen innovasjonsforskning Nye samarbeidsprosjekter med Chalmers Tekniska Høgskola (her foreligger det intensjonsavtale) Operasjonsrom for maritim krisehåndtering/oljevern i samarbeid med Fylkesmannen og

Kystverket Arena for tverrfaglig Skagerak-samarbeid mellom svenske, danske og norske aktører innenfor

MarKIS- programmet (tilknyttet Lighthouse og Interreg IV) Samarbeidsarena for aktører tilknyttet Oslofjord-alliansen (HBV,UMB, HiØ) Diverse samhandling mellom regionale aktører (Engineering Coast mm)

HBV har så langt dekket løpende investeringer ved omfordeling egne midler. Det søkes derimot om å få dekket gjenstående 8 mill kroner ved tilleggsbevilgninger, eventuelt over 2 år som angitt i tabellen. Renrom og forskningsinfrastruktur i Forskningsparken på Campus Bakkenteigen HBV har startet opp sitt første Phd program innen mikro- og nanoteknologi hvor et nytt renrom og forskningsinfrastruktur vil være et vesentlig bidrag til utvikling av dette programmet i samspill med næring og samarbeidspartnere. Renromsetableringen i Forskningsparken er påbegynt og har følgende økonomiske ramme:

Inntil 3,2 mill kroner i leie pr år fra ferdigstillelse HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015. Drammen, 1. november 2013 Petter Aasen Kai Mjøsund Rektor Høgskoledirektør


1 av 2

Møtedato 09.5.2014


Saksbehandler Nils Dugstad

Saksnummer 14/01831 SAK 47/14 (V) Valgreglement og oppnevning av valgstyre for HBV Forslag til vedtak 1. Styret stadfester at valgreglement vedtatt av fellesstyret i møte 4.2.13 sak 6/13 gleder som valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

2. Styret utnevner følgende medlemmer til valgstyre for perioden 1.1.14 til 1.1.18:

Professor Øystein Sørebø (leder) Instituttleder Anne Karin Botnmark. Førsteamanuensis Jon Reiersen Seniorrådgiver Gro Smedsrud (nestleder) Fakultetsrådgiver Vibeke Bredal Student oppnevnt av studentparlamentet Student oppnevnt av studentparlamentet

Saksopplysning Fellesstyret som var utnevnt av Kunnskapsdepartementet for å lede fusjonen vedtok på styremøte 4.2.13 valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (jf. sak 6/13 vedlagt). Valgreglementet gjeder inntil styret i HBV eventuelt vedtar et nytt reglement. Reglementet ble utformet med tanke på at det ikke skal oppstå et umiddelbart behov for å gjøre endringer i reglementet. Det legges i denne saken derfor ikke opp til å gjøre endringer i foreliggende valgreglement, men kun gjøre et vedtak som stadfester gjeldende reglement. Valgreglement er det sentrale styrende dokument for valg som skal gjennomføres ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Valgreglementet er vedtatt med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (Lov om universiteter og høgskoler). Det gjeldende valgreglement for HBV er utformet etter samme modell som reglementene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. For å lede arbeidet med valg, samt å føre tilsyn med at valgene foregår etter det vedtatte reglement, oppnevnes det et valgstyre. Valgstyre utnevnes med en funksjonstid på fire år.


Det er så langt vi kjenner til ingen nært forestående valg, men høgskolen må ha et fungerende valgstyre som kan tre sammen på forholdsvis kort varsel dersom det er behov for det. Styret må derfor utnevne et valgstyre for Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Valgstyret, som består av 7 medlemmer, er satt sammen slik:

Tre medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling To Medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stilling To medlemmer fra studentene

Styret oppnevner videre valgstyrets leder og nestleder blant valgstyrets medlemmer..

Fakulteter/avdelinger har vært gitt anledning til å fremme forslag til kandidater til valgstyret. Det kom inn svært få forslag til kandidater. Følgende kandidater er forespurt og har sagt seg villig til å sitte i valgstyret:

Professor Øystein Sørebø Instituttleder Anne Karin Botnmark. Førsteamanuensis Jon Reiersen Seniorrådgiver Gro Smedsrud Fakultetsrådgiver Vibeke Bredal Student oppnevnt av studentparlamentet Student oppnevnt av studentparlamentet

Som leder for valgstyrets foreslås Øystein Sørebø. Som nestleder foreslås Gro Smedsrud. Saksdokumenter

1. Valgreglement, Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt). Drammen / 2014


VEDLEGG STYRESAK 1

Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected]

Telefon: 32 86 95 00

Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected]

Telefon: 33 03 10 00

Styresak 06/13 Vedlegg

VALGREGLEMENT

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

VEDLEGG STYRESAK 2


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

Kapittel 1: Regler for valg ved høgskolen Dette valgreglementet er fastsatt av Fellesstyret for Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold den 4. februar 2013 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (Lov om universiteter og høgskoler).

§ 1 Reglementets anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle valg ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det kan gis utfyllende, særskilte bestemmelser for valg til de enkelte organer.

§ 2 Valgperiode 1. Valgperioden er fire år for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og for teknisk-

og administrativt tilsatte. 2. Valg av medlemmer til Høgskolestyret og valg av rektor skjer med virkning fra 1. august.

Andre valg skjer med virkning fra 1. januar det påfølgende år. (Virkningstidspunkt gjøres som eget vedtak for første valgperiode.)

§ 3 Valgstyrer 1. Høgskolestyret oppretter et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av

rektor, representanter til høgskolestyret og fakultetsråd. Valgstyret er i valgsaker rådgiver for Høgskolestyret og høgskoledirektøren. Valgstyret treffer avgjørelser i forbindelse med disse valgene som ikke er tillagt annet organ. Høgskoledirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt valgstyret. Valgstyret skal ha til sin disposisjon et sekretariat som har tilstrekkelig kompetanse til å assistere alle nødvendige gjøremål i relasjon til valgene.

2. Valgstyret har følgende sammensetning: tre medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling to medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger to medlemmer fra studentene

Før oppnevningen skal fakultet/avdeling og studentparlament gis anledning til å fremme forslag på kandidater til valgstyret. Fellesstyret oppnevner valgstyrets leder og nestleder blant medlemmene fra de tilsatte. Dersom et medlem av valgstyret blir foreslått til valg, gjelder vanlige inhabilitetsregler etter Forvaltningsloven. I valgstyret gjøres vedtak ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Valgstyret fastsetter nærmere regler for gjennomføring av urnevalg, postvalg og valg i valgforsamling. Valgstyret fastsetter nærmere regler for valgoppgjørene.

3. Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden, jf. § 2. Valgstyrene er vedtaksføre når minst halvparten av medlemmene er til stede.

VEDLEGG STYRESAK 3


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

§ 4 Manntall og valggjennomføring 1. Høgskoledirektøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de

stemmeberettigede.

2. Valg ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gjennomføres normalt som elektroniske valg. Høgskolestyret, kan avgjøre å gjennomføre valg på andre måter. Studentenes representanter kan velges i valgmøte.

§ 5 Stemmerett 1. Stemmerett har tilsatte i minst halv stilling. Avgjørende for stemmerett er

tilsettingsforholdet på valgdagen(e). 2. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn 6 mnd siden . 3. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor

høgskolen. 4. Ingen kan ha mer enn én stemme i et valg. Eksisterer en person i flere manntall, skal

kun én stemme kunne avgis. 5. Studenter har stemmerett når denne er registrert som student for minst ett år og har

betalt semesteravgift ved institusjonen. (gjelder både HiBu og HiVe i 2013).. Dersom en student er registrert ved mer enn ett institutt/fakultet, avgjør studenten selv hvor vedkommende skal ha stemmerett. En student kan ikke på samme tid ha stemmerett ved mer enn ett institutt/fakultet.

§ 6 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte 1. Valgbar er den som har tiltrådt den relevante stillingskategori valgdagen. For å være

valgbar må en tilsatt ha et tilsettingsforhold som dekker hele valgperioden. 2. Valgbar som tilsatt er likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år. Den som er

tilsatt i mindre enn halv stilling ved enheter som gjennomfører valg, er heller ikke valgbar.

3. Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglement, har plikt til å ta imot vervet. Den som har tjenestegjort i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlemmer som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

4. Valgbarhet for innehavere av ledende stillinger fremkommer av dette reglementet. Rektor kan når særlige forhold foreligger - bestemme at også andre tilsatte med lederansvar ikke skal være valgbare til et bestemt styringsorgan?.

5. For valg til rektor gjelder bestemmelsene i § 19.

§ 7 Valgbarhet for studenter 1. Studentene skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to av medlemmene i alle

kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig eller Universitets- og høyskoleloven bestemmer noe annet, jf. UH-loven §§ 4-4 og 9-3 (1) 1. pkt.

2. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett. 3. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest én uke etter

mottatt melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som blir valgt etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak.

VEDLEGG STYRESAK 4


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

§ 8 Forslag på kandidater 1. Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til

valget. Et kandidatforslag skal fremsettes skriftlig overfor valgstyret og være underskrevet av inntil 5 forslagsstillere med stemmerett for det aktuelle valget. Kandidatforslag kunngjøres ved forslagsfristens utløp sammen med navn på forslagsstillerne. Særskilte bestemmelser gjelder ved valg på rektor (se § 19).

2. Den som kan nekte valg, kan også kreve seg strøket av forslag. Slikt krav skal fremmes snarest mulig og senest 24 timer før valget starter. Gjennomføres valget i valgmøte, vil en person som før eller under valgmøtet er gjort oppmerksom på at vedkommende vil bli foreslått, miste retten til å nekte valg dersom denne ikke er gjort gjeldende senest på valgmøtet.

3. Valgstyret fastsetter frist for å fremme forslag på kandidater. 4. For forslag på rektor gjelder bestemmelsene i § 19.

§ 9 Valgordning ved HiBV Ved valg til verv og organer i høgskolen benyttes flertallsvalg, preferansevalg eller valgforsamling som valgform. Listevalg benyttes ikke.

§ 10 Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter I. Valg av faste representanter 1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist

som er fastsatt for de enkelte valg. 2. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks

underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette frem forslag er ute.

3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre ett forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget.

4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater oppført i alfabetisk rekkefølge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved møtets begynnelse.

5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 og så videre, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres.

6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal vrakes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank.

§ 11 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant 1. Dette reglements § 10 nr. 1 6 gjelder tilsvarende. 2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere

førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler. 3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som

har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det

VEDLEGG STYRESAK 5


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, gjennomføres det et eget valg mellom disse to og den med flest stemmer er valgt.

§ 12 Valgoppgjøret ved flertallsvalg Ved flertallsvalg kan hver velger stemme på inntil så mange kandidater som det skal velges representanter. Valgt er den eller de kandidater som har fått flest stemmer.

Ved stemmelikhet gjennomføres valg mellom disse og den med flest stemmer er valgt.

§ 13 Stemmerettskategorier 1. Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser ved valg til styringsorganer:

A. Tilsatte i undervisnings og forskerstillinger (vitenskapelige stillinger) B. Tilsatte i tekniske - og administrative stillinger C. Studenter

Valgstyret avgjør i tvilstilfeller om en stilling skal regnes som vitenskapelig eller som teknisk/administrativ.

2. Tilsatte ledere av institutt og fakulteter har stemmerett og er valgbare som fast vitenskapelig tilsatte.

§ 14 Velger som nektes å avgi stemme Den som nektes å avlegge stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å avgi stemme. En slik stemme kan avgis gjennom særskilt prosedyre i den elektroniske valgapplikasjonen eller ved at stemmeseddel legges i særskilt lukket konvolutt, og påføres velgerens navn og adresse. Slike stemmer oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf. § 18.

§ 15 Valgprotokoll 1. Resultatet av valg skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. 2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. Valgprotokoll sendes til det organet

det er blitt foretatt valg til.

§ 16 Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved høgskolen, trer ut av det verv vedkommende er

valgt til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv.

2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor høgskolen, trer ut i permisjonstiden. 3. Høgskolestyret kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når

tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten.

§ 17 Kjønnsmessig balanse

VEDLEGG STYRESAK 6


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer.

2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representerer enn dette, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for opp, inntil en har oppnådd slik balanse.

§ 18 Klage 1. Beslutninger truffet av Valgstyret, kan påklages til høgskolestyret. 2. Klage må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Dersom

klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til klageinstansen.

3. Mener klageinstansen at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Slikt valg skal avholdes snarest mulig.

4. Klagerett har kun den som har stemmerett ved det valg det rettes klage mot.

Kapittel 2: Valg av rektor § 19 Valgmåte og valgbarhet m.v. 1. Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor, jf. universitets- og

høyskoleloven § 10-2, nr.1. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.

2. Fratrer rektor mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen.

3. Rektor velges i april eller mai. Valget foretas før valg av tilsatte medlemmer til Høgskolestyret. Nærmere tidspunktet for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av Høgskolestyret og kunngjøres av valgstyret senest 1. april. I kunngjøringen gjøres det kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten ved valget.

4. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 5 stemmeberettigede studenter og/eller tilsatte. Ingen kan underskrive på mer enn ett forslag.

5. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens § 9-5, må forslaget ha vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen.

6. Valgstyret bestemmer når innkomne forslag på kandidater skal offentliggjøres. Tidspunkt for slik offentliggjøring skal kunngjøres samtidig med at forslagsfristen kunngjøres. Samtidig med offentliggjøring av kandidatene kunngjøres også navnene på forslagsstillerne (se pkt. 6).

7. Valg av rektor gjennomføres som flertallsvalg. Kandidaten som har fått flest stemmer og

mer enn 50% av stemmene er valgt. Hvis ingen av kandidatene har oppnådd flertall av

VEDLEGG STYRESAK 7


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

stemmene, avholdes nytt valg innen 14 dager mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer i første valgomgang. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik:

fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: 60 % teknisk og administrativt tilsatte: 15 % studenter: 25 %

8. Høyskolestyret oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, en teknisk og administrativ tilsatt og en student, som har til oppgave å fremme forslag overfor Høgskolestyret på eksterne kandidater til styret. Styret gjør vedtak om rammen for de arbeidsbetingelsene og de kvalifikasjonskrav som skal ligge til grunn for komiteens arbeid.

Kapittel 3: Valg til Høgskolestyret § 20 Høgskolestyrets sammensetning Styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold består av:

Rektor (styreleder), valgt for fire år Tre medlemmer valgt blant undervisnings og forskerstillinger Ett medlem valgt blant teknisk administrative To medlemmer valgt blant studentene Fire eksterne representanter med vararepresentanter

Ingen kan gjenvelges som styremedlem dersom vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden.

§ 21 Valgform og valgtidspunkt. Forslag til eksterne kandidater 1. Valg av tilsatte avholdes i april eller mai. Valget foretas etter valg av rektor.

Høgskolestyret fastsetter de nærmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte, jf. § 13, a) c). Innenfor de enkelte grupper regnes hele institusjonen som en valgkrets. Valget gjennomføres som postvalg.

2. Valg av representanter for studentene avholdes i april eller mai. Valget avholdes etter valg av rektor. Studentparlamentet bestemmer valgoppgjørsmåte. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, nærmere regler for valget.

3. Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, en teknisk administrativ tilsatt og en student, som har til oppgave å fremme forslag overfor Høgskolestyret på eksterne kandidater til høgskolestyret. Komiteen skal fremme forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til universitets- og høyskolelovens § 9-4, nr. 5.

§ 22 Valgbarhet for ledere Ved valg av representanter til Høgskolestyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/nestledere, høgskoledirektør, assisterende høgskoledirektør, avdelingsdirektører, internrevisor. Se ellers § 6, nr. 4.

VEDLEGG STYRESAK 8


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

Kapittel 4: Valg av medlemmer til fakultetsrådet § 23 Sammensetning av fakultetsrådet Dekanen leder fakultetsrådet. Sammensetningen av fakultetsrådene vedtas som egen styresak.

§ 24 Valggjennomføring 1. Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men valgstyret kan bestemme at valget

skal avholdes som postvalg eller urnevalg. 2. Valgene avholdes i oktober eller november.

§ 25 Valgbarhet for ledere Ved valg av representanter til fakultetsrådet er følgende ledere ikke valgbare: instituttledere/nestledere. Se ellers § 6, nr. 4.

VEDLEGG STYRESAK 9


Telefon: 32 86 95 00


Telefon: 33 03 10 00

Kapittel 8: Utfyllende regler, ikraftsetting § 26 Ikrafttreden og overgangsregler Bestemmelsene i dette reglement trådte i kraft 4.2.13. For valget som finner sted våren 2013 gjelder dette reglement med de tilpassinger som framgår av møtebok fra Fellesstyret av 4.2.13. § 27 Fullmakt til rektor Rektor har fullmakt til å foreta mindre endringer i dette reglement.

Styresak 06/13 Vedlegg 2

T illegg til Valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Fastsatt av Høgskolestyret med hjemmel i § 11 nr 7 i Lov om universiteter og høgskoler av 2005-04-01 nr 15. § 1 T illeggsreglementets anvendelsesområde Bestemmelsene i dette tilleggsreglementet gjelder for valg av rektor og styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Bestemmelsene i dette reglement gjelder kun for valgene som finner sted i 2013. § 10 F remgangsmåte ved preferansevalg av representanter Denne paragraf utgår i sin helhet ved valg i 2013 § 11 F remgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentanter

Denne paragraf utgår i sin helhet ved valg i 2013 § 19 Valgmåte og valgbarhet mv. for rektor

Bestemmelsene i det ordinære reglement gjelder i sin helhet med unntak av bestemmelsen som lyder: Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. Denne bestemmelsen utgår for valget i 2013.

Til bestemmelsene i punkt 8 tilføyes følgende: Komite som skal foreslå kandidater til rektorvalget utvides ved valget i 2013 med fellesstyrets leder som også skal være leder for komiteen. § 20 Høgskolestyrets sammensetning Bestemmelsene i det ordinære reglement gjelder i sin helhet med unntak av bestemmelsen som lyder: Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. Denne bestemmelsen utgår for valget i 2013. § 28 Representasjon fra begge de tidligere høgskolene Ved første valg i den nye institusjonen skal begge de tidligere høgskolene være representert i høgskolens styre.

Minst én av representantene for undervisnings- og vitenskapelig stilling i styret skal komme fra hver av de tidligere høgskolene.

Det skal velges én studentrepresentant fra hver av de tidligere høgskolene til styret. § 29 Vekting av stemmer Det gis ulik vekting av stemmer ved valg av rektor både for de ulike valgkretsene og for stemmer fra HiBu og stemmer fra HiVe. Vekting av stemmer fra de to høyskolene er besluttet i «Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold; forutsetninger for gjennomføring av fusjonen» pkt. 4.4 andre avsnitt, og gjelder for første valg av rektor. Vekting skjer ved at stemmer fra Hive x 1 og at stemmer fra HiBu x 1 x antall ansatte eller studenter ved HiVe delt på antall ansatte eller studenter ved HiBu. Vekting gjøres i forhold til valgkretsen.


1 av 8

Møtedato 09.05.14


Saksbehandler Fred E. Nilsson, Egil Ax, Kai Mjøsund

Saksnummer 1192/2014 SAK 48/2014 (V) FORRETNINGSORDEN FOR STYRET Forslag til vedtak 1. Styret vedtar oppdatert «Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold» med de endringer som ble vedtatt i forrige møte og justert i henhold til forslagene i saksfremlegget.

2. Møteledelse ved fravær av styreleder utpekes av styret ved åpning av styremøtet blant de faglige medlemmene av styret.

Saksopplysning Styret fattet følgende vedtak i Sak 35/2014: 1. Styret vedtar «Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold» slik den fremstår i saksopplysningene og med de endringer som fremkom i møtet;; Styremøtene ledes av styreleder, eller i dens fravær den styret utpeker som møteleder. Styret kan endre en orienteringssak til vedtakssak ifm styremøtet for å kunne fatte vedtak ved

behov. Administrasjonen bes om å utarbeide et notat vedrørende møteledelse ved eventuell frafall fra

styreleder til styremøtet. Styret ønsker mer informasjon vedrørende styrets mulighet til å lukke møter ifm saker som er

unntatt offentlighet eller av andre grunner må behandles konfidensielt. Administrasjonen vil til neste styremøte utrede i hvilken grad universitets og høgskoleloven gir en utvidet adgang for styret til å lukke møter ifm saker, der styrets medlemmer mener det er riktig. Vurderingen må ses ift hva Offentlighetsloven aksepterer.


Vurdering Det foreslås enkelte justeringer og tilføyelser til styrets vedtak. Ad første punkt foreslås det å benytte den teksten som står i loven:

Styremøtene ledes av styrelederen, eller i dennes fravær av den styret utpeker som møteleder (UHL § 9-6 (7))

Ad andre punkt foreslås det å tilføye avstemmingsregel for å avklare eventuelle spørsmål om det. Det foreslås å benytte likeverdig formulering som gjelder for punktet om å behandle saker som ikke står på dagsorden.

Styret kan endre en orienteringssak til vedtakssak ifm styremøtet for å kunne fatte vedtak ved behov, og mer enn halvparten av styremedlemmene er enig i dette

Ad tredje punkt foreslår høgskoledirektør at møteledelse ved styreleders fravær utpekes når det eventuelt blir behov. Møteledere utpekes blant de faglige medlemmene av styret. Etter samråd med rektor anbefales det ikke å utpeke en fast møteleder, men at det gjøres i starten av møtet når det eventuelt blir aktuelt. Ved evt lengre fravær av rektor og styreleder ved HBV bør det gjøres midlertidig erstatning som også sikrer daglig ledelse av HBV. I denne situasjonen bør det vurderes om denne også trer inn i styret som styrets leder. Alternativet kan være at det utpekes en fast møteleder ved styreleders fravær blant de faglige medlemmene av styret etter en kriterieliste.

Det foreslås at høgskoledirektøren åpner møtet i tilfelle styreleder har fravær. Det foreslås at varamedlem for faglig ansatte innkalles for at styret skal bli fulltallig.

Ad fjerde punkt vises til vedlagt notat (vedlegg 2) der det drøftes i hvilken grad universitets- og høgskoleloven gir en utvidet adgang for styret til å lukke møter ifm saker, der styrets medlemmer mener det er riktig. Vurderingen må ses ift hva Offentlighetsloven aksepterer. Notatet konkluderer med følgende: Høyskolestyret må vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om man vil behandle en sak for lukkede dører, selv om man finner at vilkårene for å kunne lukke er til stede. Styrets adgang til å lukke møter i henhold til (Uhl.) er i samsvar med (Offhl.) og står ikke i motstrid med denne, men slikt vedtak er styrets ansvar. Intensjon om åpenhet er nedfelt i (Uhl.)s § 9-2 sjette ledd og (Offhl.)s § 11.


Oppsummering og endringer til forretningsorden (endringene er i kursiv): Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fastsatt av styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 8. mai 2014 med hjemmel i LOV 2005-04-01 nr 14: Lov om universiteter og høgskoler, kap. 9 Styret 1. MØTEPLAN, MØTEINNKALLING, LUKKEDE DØRER. Univl. §9-6 (2), (6) 1.1 Styreleder sørger for at det holdes møter når det trengs. Medlem av styret og rektor eller administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling til møte skal skje med rimelig varsel. Styreleder har, sammen med administrerende direktør, ansvar for dagsorden til styremøtene. Styret vedtar senest i mai måned møteplan for påfølgende høst- og vårsemester. 1.2 Møteinnkalling med sakspapir og forslag til vedtak skal sendes styrets medlemmer og varamedlemmer så tidlig som mulig, og senest en uke før møtet finner sted. Dagsorden/møteinnkallingen skal opplyse om dato, tid og sted for møtet, hvem som er innkalt og hvilke saker som skal behandles. Sakslisten skal, i tillegg til vedtakssakene og drøftings- og orienteringssakene, også inneholde følgende faste poster: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Godkjenning av møtebok fra forrige møte 3. Styreleders, eventuelt fakultetenes orienteringer 4. Meldingssaker, herunder brev, referater, møtebøker og status i saker behandlet av styret 5. Eventuelt

Vedtaksaker kan behandles selv om de ikke står på utsendt dagsorden, når høgskoledirektøren har meldt disse skriftlig ved møtets begynnelse, og mer enn halvparten av styremedlemmene er enig i at saken kan behandles.

Styret kan endre en orienteringssak til vedtakssak ifm styremøtet for å kunne fatte vedtak ved behov, og mer enn halvparten av styremedlemmene er enig i dette.

Styret er et kollegialt organ. Det innebærer at selv om styremedlemmene er rekruttert på forskjellig grunnlag, har de alle medlemmene likt ansvar for å treffe beslutninger til beste for institusjonen samlet sett.

1.3 Styremøtene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal være åpne med mindre sakene unntas fra offentlighet, jf. Offentlighetsloven, eller styret vedtar at forhandlingene i en bestemt sak skal skje i lukket møte.


Personalsaker og tilsettingssaker skal alltid behandles i lukket møte. Deltakerne har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Tilsvarende gjelder ved andre saksforhold som dekkes av forvaltningsloven §§ 13- 13f. Selv om saksforholdet ikke faller inn under ovennevnte regler, kan møtet ellers lukkes etter styrets beslutning når saksforholdet krever det. Høyskolestyret må vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om man vil behandle en sak for lukkede dører, selv om man finner at vilkårene for å kunne lukke er til stede. Styrets adgang til å lukke møter i henhold til (Uhl.) er i samsvar med (Offhl.) og står ikke i motstrid med denne, men slikt vedtak er styrets ansvar. Intensjon om åpenhet er nedfelt i (Uhl.)s § 9-2 sjette ledd og (Offhl.)s § 11, jf vedlegg 2.

Saker unntatt offentlighet sendes bare til styrets faste medlemmer og innkalte varamedlemmer. Disse dokumentene skal makuleres etter møtene.

Styremøtene ledes av styrelederen, eller i dennes fravær av den styret utpeker som møteleder (UHL § 9-6 (7)). Styret utpeker møteleder blant de faglige medlemmene ved åpningen av styremøtet ved eventuelt fravær av styreleder.

Høgskoledirektør åpner møtet i tilfelle styreleder har fravær. Vara for faglige medlemmer innkalles for at styret skal bli fulltallig.

Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte (UHL § 9-6 (1)).

Tilhørerne har ikke talerett. I møtet kan tilhørere besvare spørsmål eller gi konkrete opplysninger dersom styret eller styrets leder ber om det.

2. MØTEPLIKT OG FRATREDELSE Univl. § 9-4 (4), 9-6 (3), (4), (5)

2.1 Medlemmene har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall. Eventuelle forfall til styret skal meldes snarest til kontaktperson i administrasjonen, slik at varamedlem kan innkalles.

For eksterne styremedlemmer gjelder generelle prinsipper for hva som regnes som gyldig forfall i organer med pliktig frammøte, sml. kommunalforvaltningen. (Jf. Kommuneloven § 40, nr. 1). Prinsippene innebærer:

Omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. (Jf. Domstolsloven § 105).

Mer konkret gjelder:

For tilsatte i statlig og kommunal virksomhet er møteplikt og møterett sikret gjennom hovedavtaler.


For tilsatte i privat virksomhet som omfattes av avtaler mellom NHO og LO er møteplikt og møterett sikret gjennom Hovedavtalen mellom LO og NHO, hvor det bl.a. sies at det skal gis tjenestefri til utøvelse av offentlige verv når det kan skje uten at viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende.

For høgskolens ansatte gjelder følgende:

Medlemmer av styret kan ikke påta seg oppgaver, undervisning, reiser o.l. som kan komme i strid med pliktene som styremedlemmer.

Fravær i forbindelse med medlemmenes primære oppgaver ved høgskolen, skal tas opp med rektor

Medlem som har forfall, skal melde fra om det så snart som mulig til styrets sekretær. Varamedlem skal da innkalles. 2.2 Et medlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et medlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Et medlem skal fratre når valgbarheten opphører. Et medlem som har permisjon, fratrer vervet så lenge permisjonstiden varer. Vararepresentanten trer da inn som fast medlem. Valgreglementet bestemmer når det skal holdes nyvalg. 3. MØTEORDNING OG AVSTEMNINGSREGLER Univl. §9-6 (4), § 9-7 (1), (2), (3) 3.1 Vedtak treffes i møte med alminnelig flertall. Medlemmene har plikt til å stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Minimum 6 styremedlemmer må avgi stemme. Det kan holdes prøveavstemning. Prøveavstemninger skal ikke protokolleres. Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skal skje ved håndsopprekning. Avstemning ved valg og tilsetting skal skje skriftlig hvis ett av de møtende medlemmer krever det. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning. 3.2 Avvisnings- eller utsettingsforslag skal tas opp til votering straks de er fremsatt. Ved realitetsvotering stemmes det over det mest ytterliggående forslaget først. Forslag kan stilles opp mot hverandre, og forslag kan grupperes. 3.3 Forslag som fremsettes under møtet, skal være skriftlig og undertegnet. 3.4 Styreleder avgjør om et dokument skal deles ut i møtet. 3.5 Saker som ikke er nevnt i innkallingen, kan fremmes av styreleder i møtet. Styret avgjør om saken skal behandles. Det kreves enstemmighet.

vedtar det.


4. VEDTAKET Fvl §§2, 1. ledd, b, 24, 25 4.1 Vedtak skal være entydige og fullstendige. 4.2 Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Enkeltvedtak skal alltid begrunnes. Enkeltvedtak skal fattes på grunnlag av de dokumenter som fremgår av saksforelegget. Dersom det etter utsendelse av saksforelegget innkommer dokumenter som partene har rett til å gjøre seg kjent med, og som styreleder finner er viktig for saken, skal saken utsettes eller det gis fullmakt til styreleder til å avgjøre saken etter at partene er gjort kjent med dokumentet. 5. MØTEBOK Univl. §9-6 (8) 5.1 Det skal føres møtebok (vedtaksprotokoll) fra styrets møter.

5.2 Møteboka skal gjengi voteringsresultat med stemmetall. Framsatte forslag til vedtak som det stemmes over skal gjengis med forslagsstillers navn.

5.3 Eventuell stemmeforklaring eller protokolltilførsel må varsles i møtet før behandling av neste sak på dagsorden og leveres skriftlig før møtet heves.

5.4 Saker som behandles utenom møter (jf. UHL § 9-6 (1)), skal omtales i møtebok for påfølgende møte.

5.5 Det fastsettes frist fra utsending av forslag til møtebok, for innsending av kommentarer. Med elektronisk utsendelse, settes kommentarfristen til 3 hele arbeidsdager.

5.6 Om det ikke er større endringer til sekretariatets forslag til møtebok, godkjenner styreleder møteboka, og den underskrives av styreleder og høgskoledirektør. Ved større endringer må møteboka godkjennes i neste møte.

6. OFFENTLIGHET Dokumenter som skal behandles av høgskolestyret, er offentlig straks de er sendt styrets medlemmer med mindre rektor har vedtatt å unnta dokumentene offentlighet med hjemmel i Offentlighetsloven §§ 4, 5, 5a og 6, jfr. § 2. 7. HABILITET Forvaltningsloven kapittel II (Om ugildhet) gjelder for høgskolens styre. Det enkelte medlem har ansvar for å vurdere egen habilitet, og skal straks melde fra om forhold som fører til inhabilitet. Dersom medlemmet er i tvil om sin habilitet, kan vedkommende legge


spørsmålet frem for styret til avgjørelse. Medlemmet forlater møtet når styret skal behandle sak om vedkommende sin habilitet. Når et medlem er inhabil, forlater hun eller han møtet ved behandling av saken. Så sant det er mulig innkalles vararepresentant.

Medlemmer av styret kan være inhabile til å forberede en sak for avgjørelse eller å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, jf Forvaltningslovens § 6. Dette vil gjelde:

a) når medlemmet selv er part i saken b) når et medlem har eller har hatt et familie-, verge- eller fullmektigforhold til en person som er part i saken

Medlemmet er også inhabilt når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet;; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for medlemmet selv eller noen som det har en nær personlig tilknytning til. Å ha vært saksbehandler for en styresak gjør som hovedregel ikke et styremedlem inhabilt. Det må i så fall komme inn særlige momenter, f.eks. et sterkt engasjement for en bestemt løsning i et konfliktpreget spørsmål. Det skal også legges vekt på om det er reist inhabilitetsinnsigelse av noen part.

Det er ikke tilstrekkelig kriterium for inhabilitet at et medlem har et kollegialt eller personlig forhold til den som blir berørt av vedtaket.

Det enkelte medlem av styret plikter selv å si i fra i god tid om aktuelle forhold som gjør eller kan gjøre henne/ham inhabil, slik at varamedlem kan innkalles.

Styreleder, i samråd med høgskoledirektør, kan på forhånd gi beskjed om at vedkommende er inhabil.

Er det tvil om habiliteten, kan også spørsmålet tas opp under konstitueringen av møtet. Avgjørelsen av habilitetsspørsmålet treffes av styret selv uten at vedkommende deltar, jf forvaltningslovens § 8.

8. TAUSHETSPLIKT 8.1 Taushetsplikt er regulert i forvaltningsloven §§ 13 flg. og i spesiallovgivningen. Brudd på lovbestemt taushetsplikt kan medføre rettslige reaksjoner mot den som bryter bestemmelsene. 8.2 Forhandlingene i lukket møte har intern karakter. For ansatte representanter kan fortrolige opplysninger eller referat fra interne diskusjoner fra et slikt møte føre til irettesetting eller i alvorlige tilfeller annen reaksjon etter tjenestemannslovgivningen. 8.3 Det er ikke tillatt for medlemmene å kopiere dokumenter med taushetsbelagte opplysninger. Dokumenter med taushetsbelagte opplysninger skal samles inn av administrasjonen ved møtets slutt. Vedlegg: 1. Sak xx/2014 Vedlegg 1 Kriterier for å utpeke møteleder i tilfelle styreleders fravær


2. Sak xx/2014 Vedlegg 2 Høgskolestyret og lukkede dører Iverksatt fra 09.05. 2014 Saksdokumenter 1. Sak 03/2014 Konstituering av styret, styrets oppgaver og arbeidsform, herunder rektors presentasjon

2. Lov om universiteter og høyskoler 3. Offentlighetsloven 4. Veileder for rammene for arbeidet for styrene for universiteter og høyskoler, vedlagt styremøte 23.01.14.

5. Sak 35/2014 Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 6. Sak 48/2014 Vedlegg 1 Møteledelse ved styreleders fravær (vedlagt) 7. Sak 48/2014 Vedlegg 2 Høgskolestyret og lukkede dører (vedlagt)

Drammen 2/5 - 2014


Sak 48/2014 Vedlegg 1 Møteledelse ved styreleders fravær

Innledning:

Styrets vedtak og tilføyelse i sak 35/2014 Forretningsorden for Høgskolen i Buskerud og Vestfold:

Styremøtene ledes av styreleder, eller i dens fravær den styret utpeker som møteleder (UHL § 9-6 (7)).

Administrasjonen bes om å utarbeide et notat vedrørende møteledelse ved eventuell fravær fra styreleder til styremøtet.

Vurdering:

Høgskolen i Buskerud og Vestfold har styringsordning med valgt rektor og tilsatt høgskoledirektør. Rektor er styreleder. Når styret skal utpeke møteleder i styreleders fravær, foreslås det at møteleder kommer fra samme valggruppe som rektor og har lignende erfaringsbakgrunn. De eksterne styrerepresentantene er ikke forespeilet en slik rolle.

Det foreslås at høgskoledirektør, som ansvarlig for saksfremleggene for styret, åpner møtet og orienterer styret om fravær fra styreleder. Styret velger møteleder som deretter overtar møteledelsen. Det foreslås at vara for faglige medlemmer til styret innkalles for at styret skal bli fulltallig.

Det er tre faglige medlemmer av styret som er aktuelle som møteleder. Det anses ikke rimelig å benytte kvalifikasjonskriteriene for å stille til valg som rektor i denne sammenheng, møteleder er ikke å betrakte som rektors stedfortreder.

Konklusjon

Det foreslås at det ikke utpekes en fast møteleder, men at styret velger møteleder ved åpningen av styremøtet.

Sak 48/2014 Vedlegg 2 Høgskolestyret og lukkede dører.

Styrets vedtak og tilføyelse i sak 35/2014 Forretningsorden for Høgskolen i Buskerud og Vestfold:

Styret ønsker mer informasjon vedrørende styrets mulighet til å lukke møter ifm saker som er unntatt offentlighet eller av andre grunner må behandles konfidensielt.

Administrasjonen vil til neste styremøte utrede i hvilken grad universitets og høgskoleloven gir en utvidet adgang for styret til å lukke møter ifm saker, der styrets medlemmer mener det er riktig. Vurderingen må ses ift hva offentleglova aksepterer.

Vurdering

Universitets- og høyskoleloven § 9-6 sjette ledd regulerer om og når et høyskolestyre kan velge å lukke dørene i sine forhandlinger. Den lyder som følger:

«(6) Styrets møter skal holdes for åpne dører. Styret kan vedta at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av sak etter andre punktum skjer for lukkede dører.»

Denne muligheten må avveies mht synet på åpenhet gjennom § 9-2 sjette ledd som lyder:

«(6)Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid»

Sammenholdt med bestemmelsene i offentleglova betyr dette at høyskolestyrets møter som hovedregel er offentlig. Styret kan imidlertid velge å lukke dørene i en enkelt sak, eller for hele møtet. Slik lukking kan skje dersom styret selv gjør vedtak om det, eller ut fra de hensyn som ligger til grunn for offentleglovas unntaksbestemmelser. Vedtak kan fattes i reglements form og for den enkelte sak.

Styrets behandling av et vedtak om å lukke dørene skjer for lukkede dører.

Vedtak og dokumenter som skriver seg fra slik behandling vil i de fleste tilfeller være unntatt offentlighet, men også dette krever egen hjemmel i lov eller forskrift.

Dessuten medfører offentleglova (Offhl.) § 11 om meroffentlighet at styret av eget tiltak må vurdere om slike dokumenter likevel skal gjøres tilgjengelige for offentligheten.

Administrasjonen anbefaler at høyskolestyret i vurderingen av om et møte eller en sak skal holdes og behandles for åpne dører ser til bestemmelsene i offentleglovas kapittel tre: Unntak frå innsynsretten. Høyskolestyret må selv i den aktuelle saken vurdere om vilkårene i den enkelte bestemmelse er oppfylt. Administrasjonen anser de følgende bestemmelser som mest aktuelle:

§ 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt § 14. Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument) § 15. Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga § 18. Unntak for rettssaksdokument § 22. Unntak i visse budsjettsaker § 23. Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.

§ 25. Unntak for tilsetjingssaker, lønnsoppgåver m.m. § 26. Unntak for eksamensdokument, forskingsopplysningar og fødselsnummer m.m.

De siste år har både lovgiver og overordnet myndighet skjerpet inn regelverket og praksis når det gjelder offentlighet og åpenhet i forvaltningen. Konkret har dette medført innføringen av den ovennevnte bestemmelsen i offentleglova § 11 om meroffentlighet.

«Plikt til å vurdere merinnsyn etter offentlighetsloven § 11 gjelder direkte bare når det er anledning til å gjøre unntak fra innsyn etter unntaksbestemmelsene. Forutsetningene i offentlighetsloven § 11 gir likevel uttrykk for et mer generelt prinsipp. God forvaltningsskikk tilsier at forvaltningen skal vurdere merinnsyn selv for opplysninger og dokumenter som faller utenfor virkeområdene til offentlighetsloven», fra rettledning til offentlighetsloven.

Konklusjon

Høyskolestyret må vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om man vil behandle en sak for lukkede dører, selv om man finner at vilkårene for å kunne lukke er til stede. Styrets adgang til å lukke møter i henhold til (Uhl.) er i samsvar med (Offhl.) og står ikke i motstrid med denne, men slikt vedtak er styrets ansvar. Intensjon om åpenhet er nedfelt i (Uhl.)s § 9-2 sjette ledd og (Offhl.)s § 11.

Dokumenter:

1. Lov om universiteter og høgskoler 2. Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd (offentleglova) 3. UFD Ot.prp. nr 79 (2003-2004). Merknader til de enkelte bestemmelsene, forslag til lov om universiteter og høgskoler

4. Bok om Lov om universiteter og høgskoler, med kommentarer. Jan Fridthjof Bernt


1 av 5

Møtedato 09.05.14


Saksbehandler Mette Falck-Pedersen, Anne Fængsrud, Egil Ax

Saksnummer 14/01733 SAK 49/14 (V) Ph.d.-forskrift, ph.d.-programstyrer og administrativ drift av ph.d.-utdanningene ved HBV

Forslag til vedtak 1. Styret vedtar forslag til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gjeldende fra 1. juni 2014.

2. Ph.d.-forskriften skal gjennomgås årlig av forskningsavdelingen med mulighet for oppdateringer.

3. Styret vedtar forslag til mandat for programstyrer for ph.d.-utdanningene ved HBV.

4. Styret vedtar forslag til organisering av administrativ drift av ph.d.-utdanningene. Saksopplysninger I forbindelse med etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold er det nødvendig å utarbeide lokale forskrifter gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter ble organisert under prosjektet Sikker drift i 2013. Arbeidet er i 2014 sluttført i HBVs administrasjon. I denne styresaken legges forslag til ph.d.-forskrift fram, samt mandat og sammensetning for ph.d.-programstyrer og administrativ organisering av drift av phd.-programmer. Ph.d.-forskrift Ph.d.-forskriften er en lokal forskrift og vil inngå i HBVs regelverk. Ph.d.-forskriften vil være styrende og sette rammer for både utdanningsdelen og avhandlingsdelen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-forskriften må ses i sammenheng med Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift for opptak, studier og eksamen ved HBV som ble vedtatt høsten 2013, og øvrig regelverk. Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil fra studieåret 2014-15 være faglig og administrativt ansvarlig for fire ph.d.-utdanninger, som skal reguleres av en felles forskrift ved institusjonen. Både den tidligere Høgskolen i Buskerud og den tidligere Høgskolen i Vestfold hadde en slik forskrift. De to


forskriftene er fortsatt gjeldende regelverk for sine respektive ph.d.-utdanninger inntil de blir erstattet av en ny. Den nye ph.d.-forskriften (se vedlegg) er basert på UHRs mal datert 18. september 2013 og er utviklet i samråd med fakultetene, og forskriften har vært på høring. Det anbefales videre at ph.d.-forskriften gjennomgås årlig og om nødvendig oppdateres. Programstyrer for ph.d.-program ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold I hht plattformdokumentet for HBV er det besluttet følgende (s. 16-17 om organisering av utdanningsprogrammene):

Ansvaret for studietilbud/studieprogram som har faglig forankring i to eller flere institutter ved ett eller flere fakultet, bør organiseres til et vertsinstitutt som har hovedansvaret. Det kan oppnevnes programleder og et programstyre for disse studieprogrammene.

Ph.d.-program forankres på fakultetsnivå. Det er fakultetene som vil «eie» og ha det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningene.

HBV har i dag fire ph.d.-programmer1, som er forankret ved hvert sitt fakultet, og som er knyttet til ett eller flere institutter. Hvert ph.d.-program skal ha et programstyre. I et samarbeid mellom studiedirektør og forskningsdirektør er det utarbeidet et konkret forslag til mandat, oppgaver, sammensetning og funksjonstid for programstyrer for ph.d.-programmene. Forslaget har vært sendt på høring til fakultetene. HBV ser flere fordeler med en organisering av ph.d.-programmene i programstyrer og anbefaler denne løsningen. Ph.d.-programmene er komplekse og helt spesielle studieprogrammer, som ikke uten videre passer inn i en linjeorganisering. Et ph.d.-program ligger i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og krever av den grunn meget høy faglig kompetanse av fagpersonene som inngår i utdanningen. Disse fagpersonene kommer ofte fra flere institutter og/eller fakulteter. Det er i økende grad blitt vanlig med programstyrer i sektoren for å ivareta faglig utvikling og drift av komplekse studieprogrammer. Det er sannsynlig at en felles organisering med programstyrer ved det enkelte fakultet ved HBV vil gi økt kvalitet for den enkelte ph.d.-kandidat og bidra til likebehandling ved institusjonen. De fleste ph.d.-kandidater har en annen tilknytningsform til HBV enn andre studenter ved at de er tilsatt i sin utdanningsperiode, en utdanningsperiode som også kan omfatte studentundervisning og faglig studentveiledning. Dette taler for at HBV har en slik organiseringsform, som også brukes av andre institusjoner, for å ivareta både den enkelte stipendiat og de krevende faglige kravene som stilles. Gjennom programstyrene vil det enkelte ph.d.-program få en mer robust organisering som ikke er avhengig av enkeltpersoner. I tillegg vil programstyrene utgjøre meget kompetente faglige forum, som vil være en fast arena for faglige diskusjoner som kan gi økt fokus og engasjement. I tillegg vil et programstyre gi økt rettssikkerhet for ph.d.-kandidaten. Mandat Programstyret har ansvar for helheten i og utviklingen av programmet, innenfor de rammene som er gitt for ph.d.-graden ved HBV. Programstyret er ansvarlig for faglig styring, utviklingsarbeid og undervisning ved programmet innenfor vedtatte rammer og retningslinjer. Programstyret har i sin

1 Forutsatt at styret vedtar etablering og igangsetting av Ph.d. i personorientert helsearbeid i dagens styremøte


planlegging av virksomheten ansvar for aktivt å legge til rette for en hensiktsmessig oppgavefordeling og ressursbruk i forhold til rammebetingelsene. Programstyret er gitt myndighet til å fatte vedtak på vegne av dekan og fakultet i saker som gjelder faglig innhold, struktur, og gjennomføring av ph.d.-programmet i tråd med HBVs ph.d.-forskrift og øvrig regelverk. Oppgaver Programstyret skal

Ha overordnet ansvar for utvikling av ph.d.-programmet i tråd med til en hver tid gjeldende regelverk og institusjonelle rammer.

Ha overordnet ansvar for den faglige kvaliteten og overvåking (monitorering) av ph.d.-programmet i tråd med til en hver tid gjeldende regelverk og institusjonelle rammer.

Godkjenne endringer i studieplanene innenfor rammen av programmet der dekanen har beslutningsmyndighet.

Følge opp studieprogrammet med utgangspunkt i HBVs kvalitetssystem, inklusive rapportering2.

Foreta opptak til ph.d.-programmet ved det aktuelle fakultet og samarbeide med personalavdelingen om tilsetting.

Påse at kravene til fagmiljøets kompetanse i studieprogrammet ivaretas. Faglig vurdere og eventuelt godkjenne innpassing av ekstern utdanning mht. kravene i programmet og overgangsordninger for stipendiater som skifter ph.d.-program eller slutter.

Innvilge fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

Fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

Ha ansvar for regelmessig rapportering til dekan av ph.d.-kandidatenes progresjon. Behandle ønske om bytte av veileder. Innstille til klagenemnda i saker angående beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid og klager på alle enkeltvedtak.

Oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité, og evt. forelesningskomité, på minst tre medlemmer til å bedømme avhandlingen og utpeke en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Behandle komitéinnstillingene. Sammensetning Dekan har myndighet til å oppnevne medlemmene i programstyret. Personalansvar for deltakende personer i programstyret ligger i linjen (bortsett fra eventuell ekstern representant). Programstyret består av følgende medlemmer:

Programstyreleder: Programansvarlig for ph.d.-programmet. 2-3 vitenskapelig ansatte fra institutter/fagmiljøer som er betydelige bidragsytere til ph.d.-programmet, og som selv har en doktorgrad. Dette kan være instituttledere og/eller faglærere fra fagområder som inngår i programmet.

1-2 ph.d.-kandidater Sekretær Hvis ønskelig: En ekstern representant

2 Ansvar for evaluering og kvalitetssikring av studieprogrammet vil bli vurdert og plassert ifm utvikling av kvalitetssystemet for HBV.


Prorektor FoUI har møterett og holdes løpende orientert om arbeidet i det enkelte programstyret, ved oversendelse av innkalling, sakspapirer og referat. Ph.d.-kandidatene skal velges av og blant ph.d-kandidatene ved det aktuelle fakultet. Programstyreleder bør inngå i fakultetets ledergruppe. Programstyreleder rapporterer til dekan. Representanter for ledelse og administrasjon ved involverte institutt kan møte som observatører med tale- og forslagsrett Funksjonstid Vitenskapelig ansatte utnevnes for 2 år og ph.d.-kandidater for 1 år med mulighet for forlengelse i 1 år. Forslag til administrativ oppfølging av ph.d.-utdanningen Som nevnt over forankres utvikling og drift av det enkelte ph.d.-program på fakultetsnivå. Faglig utvikling skjer i programstyrene ved fakultetene. Administrativ støtte på fakultetet er nødvendig til daglig oppfølging og driftsoppgaver, som annonsering, opptaksadministrasjon, disputas-forberedelser og sekretærfunksjon for programstyre. I sektoren estimeres det ca. 0,5 årsverk til administrativ ph.d.-oppfølging på fakultetsnivå med ca. 25 stipendiater eller flere. Det foreslås derfor 0,5 årsverk på hvert fakultet til administrativ drift av ph.d.-utdanningen. Det er ikke uvanlig i sektoren med et doktorgradsutvalg på institusjonsnivå. For HBV foreslås imidlertid at FoU-utvalget, som ligger på institusjonsnivå ved HBV, vil kunne gi råd i spørsmål som gjelder forskerutdanning, ref. mandat for FoU-utvalget. Det foreslås videre at FoU-utvalget ved HBV utvikler relevante samarbeidsformer med de ulike programstyrelederne, og at lederne for programstyrene blir invitert til møter i FoU-utvalget hvor saker som omhandler ph.d.-utdanningen blir drøftet.

På institusjonsnivå anbefales å sette av ressurser for å ivareta samhandling mellom fakultetene og likebehandling av stipendiater, samt utvikling og vedlikehold av felles kurs, dokumenter, maler, nettsteder og sekretariatsfunksjoner. Andre administrative oppgaver på institusjonsnivå knyttet til ph.d.-utdanningen vil kunne være:

Oppfølging og oppdatering av o Forskrift o Håndbok o Kvalitetssystem (som gjelder ph.d.-utdanningen)

Ansvar for å arrangere stipendiatforum. Oppfølging mot UHR og nasjonale høringer. Arrangere et felles administrativt ph.d.-forum. Arrangere/koordinere felles kurs

Det foreslås å benytte ca 0,5-1 årsverk ved forskningsadministrasjonen på disse oppgavene. Fakultetene og administrasjonen må dekke kostnadene knyttet til administrasjon av phd. utdanningene innenfor sine respektive tildelte rammer. Oppgavene bør i første omgang søkes løst innenfor de ressursene og ansatte som i dag er ved henholdsvis fakultetsstabene og administrasjonen.


Saksdokumenter 1. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt)

2. Mandat for programstyre (vedlagt)

Drammen 2/5 2014


1

29. April 2014

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold K apittel I INN L E D E ND E B EST E M M E LSE R § 1 V irkeområde og øvrig regelverk Forskriften gjelder alle doktorgradsutdanninger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I tillegg til forskriften skal det inngås ph.d.-avtale med hver enkelt ph.d.-kandidat, samt med ekstern institusjon der hvor dette er aktuelt. Ph.d.-avtalene skal være utformet med utgangspunkt i høyskolens felles mal. Ph.d.-utdanningene skal inngå i høyskolens kvalitetssystem. § 2 Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse formulert i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. § 3 Ansvaret for ph.d-utdanningen Høyskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Hver ph.d.-utdanning skal ha et programstyre oppnevnt av rette fakultets dekan. Programstyret har ansvaret for den faglige gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Prorektor for forskning skal ha møterett i hvert programstyre, samt holdes løpende orientert om dets arbeid. Programstyret bør dessuten ha ett eller flere medlemmer fra utenlandsk universitet eller høyskole. K apittel I I OPPT A K § 4 V ilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Høyskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høyskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Høyskolen kan dessuten stille krav til en søkers språklige ferdigheter, og kreve fremlagt bestått anerkjent språktest som grunnlag for søknaden. Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og kandidaten skal normalt tilbringe ett (1) årsverk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over totre perioder. Residensplikten kan reduseres dersom det kan dokumenteres at kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt.

2

29. April 2014

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises. § 5 Søknaden Søknaden skal inneholde:

Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, samt de nødvendige språkkunnskaper på den enkelte utdanning

Prosjektbeskrivelse som i det minste bør omfatte: o foreløpig beskrivelse av prosjektet o fremdriftsplan o finansieringsplan o dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser o faglig formidlingsplan o opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte

andres rettigheter Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i

samsvar med kvalifikasjonsrammeverket og eventuelle planer om opphold ved annen institusjon.

Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser

og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Høyskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Programstyret kan utsette denne gjennomgangen til passende tidspunkt basert på innholdet i det enkelte program. § 6 Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom høyskolen og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. § 7 Opptaksvedtak Vedtak om opptak fattes av det enkelte programstyre basert på en samlet vurdering av søknaden. Det enkelte programstyre kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt sett i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak skal nektes dersom

avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen;

3

29. April 2014

de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høyskolen ikke bør medvirke i prosjektet;

søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.

Programstyret kan gi betinget opptak også dersom enkelte vilkår for opptak på opptakstidspunktet ikke er oppfylt. Programstyret skal i slikt vedtak gi søker en tidsfrist som ikke er lenger enn tre (3) måneder for å oppfylle de manglende vilkår. § 8 Ph.d.-avtalen Opptak til høyskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i studiet og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Høyskolen utarbeider mal for avtale, som skal benyttes ved avtaleinngåelse. Avtaleinngåelse skal skje ved oppstart, eller senest tre uker etter. For ph.d.-kandidater med finansiering eller tilsetting ved en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, høyskolen og den eksterne part. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høyskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen. § 9 Avtaleper iode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Fakultetet kan gi bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programstyret sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høyskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.- graden. § 10 Avslutning før avtalt tid Kandidaten og programstyret kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater m.v. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Høyskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.

Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport.

Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne

4

29. April 2014

grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.

Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i Lov om universiteter og høyskoler, § 4-7.

Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold.

Vedtak om tvungen avslutning fattes av høyskolens klagenemnd, etter innstilling fra programstyret. Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. Lov om statens tjenestemenn §§ 9 og 10, eller avskjediges i henhold til § 15. K apittel I I I GJE NN O M F Ø RIN G § 11 Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Høyskolen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø. § 12 Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom høyskolen oppnevnerekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

§§ 6 til10) gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder kan be programstyret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Oppnevning av ny veileder skal skje innen rimelig tid. Fakultetet har ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon eller lignende. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved høyskolen dersom dette er inngått i ph.d.-avtalen. § 13 Veiledningens innhold Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Veileder skal gi råd og oppfølging av kandidaten i tråd med retningslinjer for dette fastsatt av Universitets- og høyskolerådet. § 14 Opplæringsdelens formål, innhold og omfang Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Høyskolen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid,

5

29. April 2014

trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i Lov om universiteter og høyskoler § 3-5 første ledd. § 15 K andidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden. § 16 Rapportering Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programstyret om kandidatens arbeid og progresjon. Programstyret fastsetter rapporteringens hyppighet og innhold etter individuell vurdering. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering. § 17 Midtveisevaluering En midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet skal finne sted, normalt i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av programstyret. Evalueringsgruppen skal ta stilling til ph.d.-arbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og programstyret. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. § 18 K rav til ph.d.-avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til høyskolens retningslinjer og på høyskolens forskningsserver. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider. Dersom avhandlingen består av flere arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Høyskolen bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

6

29. April 2014

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. § 19 A rbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Programstyret kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested. § 20 Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Arbeidsgiverhøyskolens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høyskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høyskolen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høyskolen og ph.d.-kandidaten. K apittel I V F U L L F Ø RING § 21 G runnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av følgende obligatoriske godkjente deler:

vitenskapelig avhandling gjennomført opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse doktorgradsprøve bestående av

o prøveforelesning over oppgitt emne o offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

§ 22 T idsbruk fra innlever ing til disputas Høyskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høyskolen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. § 23 Innlever ing av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge:

7

29. April 2014

Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer høyskolen har bestemt.

Dokumentasjon av nødvendige tillatelser. Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd. Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holde høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas. § 24 Behandling av søknaden Programstyret behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 23 skal avvises. § 25 Oppnevning av bedømmelseskomité Når programstyret har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:

begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høyskolen minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner minst ett av medlemmene er fast ansatt ved høyskolen alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Høyskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Programstyret utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Den av komiteens medlemmer som er fast ansatt ved høyskolen er komiteens administrator. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Programstyret kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. § 26 Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

8

29. April 2014

§ 27 Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at programstyret gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form. Tillater programstyret en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at omfattende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen. § 28 Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programstyret som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal programstyret snarest underrettes skriftlig om dette. § 29 Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang. § 30 Høyskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Programstyret fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.- avhandlingen er verdig til å forsvares. Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og programstyret finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter programstyret selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom programstyret finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal programstyret selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Programstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter programstyret vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan programstyret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye

9

29. April 2014

sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. § 31 Ny innlever ing En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. § 32 Offentliggjøring av avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høyskolen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. § 33 Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høyskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. § 34 Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Dersom man velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner programstyret en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.

10

29. April 2014

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. § 35 Disputas Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at programstyret har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av programstyret. Disputasen ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for evaluering av norske doktorgrader). Etter prøveforelesningen og disputasen sender bedømmelseskomiteen innstilling til programstyret der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal inneholde:

a. komiteens vurdering av avhandlingen b. komiteens vurdering av prøveforelesningen c. komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering

av avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal særlig grundig begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent. § 36 Godk jenning av doktorgradsprøve Programstyret fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom programstyret ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke programstyret har bestemt noe annet. Dersom programstyret ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. § 37 K reer ing og vitnemål På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer høyskolestyret kandidaten til philosophiae doctor.

11

29. April 2014

Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høyskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. § 38 Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Høyskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. K apittel V K L A G E , I K RA F T T R E D E LSE O G O V E R G A N GSB EST E M M E LSE R § 39 K lage over avslag på søknad om opptak , vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Begrunnet klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda. § 40 K lage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter Lov om universiteter og høyskoler§ § 5-2 og 5-3. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger bestemmelsene i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og dens utfyllende bestemmelser. § 41 K lage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godk jent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda. Klagenemnda skal prøve alle sider ved saken. Dersom nemnda finner det nødvendig for sakens opplysning, skal det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. § 42 F ellesgrader og cotutelle-avtaler Høyskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av avtale om fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Dersom slik avtale medfører at en eller flere bestemmelser i denne forskrift må fravikes, skal avtale fremlegges høyskoledirektør for endelig godkjenning. Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høyskolen og minst en av de andre konsortiedeltakere. Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

12

29. April 2014

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 43 Utfyllende bestemmelser Høyskoledirektør kan gi utfyllende bestemmelser på administrativt nivå til de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Dekan kan gi utfyllende bestemmelser for det enkelte program til de enkelte bestemmelser i denne forskrift. § 44 Ik rafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juni 2014. Samtidig oppheves Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) og Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud.

HBV, 29. April 2014

1 av 2

Programstyrer for ph.d.-program ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Mandat Hvert ph.d.-program skal ha et programstyre. Programstyret har ansvar for helheten i og utviklingen av programmet, innenfor de rammene som er gitt for ph.d.-graden ved HBV. Programstyret er ansvarlig for faglig styring, utviklingsarbeid og undervisning ved programmet innenfor vedtatte rammer og retningslinjer. Programstyret har i sin planlegging av virksomheten ansvar for aktivt å legge til rette for en hensiktsmessig oppgavefordeling og ressursbruk i forhold til rammebetingelsene. Programstyret er gitt myndighet til å fatte vedtak på vegne av dekan og fakultet i saker som gjelder faglig innhold, struktur, og gjennomføring av ph.d.-programmet i tråd med HBVs ph.d.-forskrift og øvrig regelverk. Programstyrets oppgaver

Ha overordnet ansvar for utvikling av ph.d.-programmet i tråd med til en hver tid gjeldende regelverk og institusjonelle rammer.

Ha overordnet ansvar for den faglige kvaliteten og overvåking (monitorering) av ph.d.-programmet i tråd med til en hver tid gjeldende regelverk og institusjonelle rammer.

Godkjenne endringer i studieplanene innenfor rammen av programmet der dekanen har beslutningsmyndighet.

Følge opp studieprogrammet med utgangspunkt i HBVs kvalitetssystem, inklusive rapportering1. Foreta opptak til ph.d.-programmet ved det aktuelle fakultet og samarbeide med personalavdelingen

om tilsetting. Påse at kravene til fagmiljøets kompetanse i studieprogrammet ivaretas. Faglig vurdere og eventuelt godkjenne innpassing av ekstern utdanning mht. kravene i programmet

og overgangsordninger for stipendiater som skifter ph.d.-program eller slutter. Innvilge fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en

annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger

opptakskapasiteten. Ha ansvar for regelmessig rapportering til dekan av ph.d.-kandidatenes progresjon. Behandle ønske om bytte av veileder. Innstille til klagenemnda i saker angående beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen

før avtalt tid og klager på alle enkeltvedtak. Oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité, og evt. forelesningskomité, på minst tre medlemmer til å

bedømme avhandlingen og utpeke en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Behandle komitéinnstillingene.

1 Ansvar for evaluering og kvalitetssikring av studieprogrammet vil bli vurdert og plassert ifm utvikling av kvalitetssystemet for HBV.

FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Notat 29.april 2014 2 av 2

Sammensetting Dekan har myndighet til å utpeke medlemmene i programstyret. Personalansvar for deltakende personer i programstyret ligger i linjen. Programstyret består av følgende medlemmer:

Programstyreleder: Programansvarlig for ph.d.-programmet 2-3 vitenskapelig ansatte fra institutter/fagmiljøer som er betydelige bidragsytere til ph.d.-

programmet og som selv har en doktorgrad. Dette kan være instituttledere og/eller faglærere fra fagområder som inngår i programmet.

1-2 ph.d.-kandidater Sekretær Hvis ønskelig: En ekstern representant

Prorektor FoUI har møterett og holdes løpende orientert om arbeidet i programstyret, ved oversendelse av innkalling, sakspapirer og referat. Ph.d.-kandidatene skal velges av og blant ph.d.-kandidatene ved det aktuelle fakultet. Programstyreleder bør inngå i fakultetets ledergruppe. Programstyreleder rapporterer til dekan. Representanter for ledelse og administrasjon ved involverte institutt kan møte som observatører med tale- og forslagsrett Funksjonstid Vitenskapelig ansatte utnevnes for 2 år og ph.d.-kandidater for 1 år med mulighet for forlengelse i 1 år.


1 av 3

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Anne Fængsrud

Saksnummer 14/00688 SAK 50/14 (V) Etablering og igangsetting av Ph.d. i personorientert helsearbeid/ Person Centred Healthcare ved Fakultet for helsevitenskap Forslag til vedtak 1. Ph.d. i personorientert helsearbeid ved Fakultet for helsevitenskap opprettes og tar opp ph.d. studenter fra høsten 2014 i tråd med saksframlegget.

2. Studiet finansieres i tråd med styresak 34/14 Revidert budsjett 2014 finansiering av ph.d.- programmer.

3. KD stipendiatstillinger til Ph.d. i personorientert helsearbeid fordeles som vedtatt i styresak 34/14 Revidert budsjett 2014.

Oppsummering 13. februar 2014 fattet NOKUTs styre vedtak om å akkreditere ph.d.-studium i Personorientert helsearbeid ved Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Rapporten fra sakkyndig komité var enstemmig i sin anbefaling om akkreditering, og innstillingen til NOKUTs styre var i tråd med denne. NOKUTs styrevedtak sier at de faglige krav er innfridd. Høgskolen i Buskerud sendte 25. februar 2014 søknad til Kunnskapsdepartementet om å få etablere studiet, 24. april 2014 fikk Høgskolen i Buskerud og Vestfold svar fra KD, hvor de skriver:

«Med hjemmel i § 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsetter departementet at Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan tilby ph.d.-studium i personorientert helsearbeid.»

I plattformdokumentet for fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold står det at institusjonen skal tilby minst fire forskerprogram (ph.d.), innen de faglige hovedområdene. I dokumentet er videre helse definert som ett av hovedsatsingsområdene. Den nye ph.d.-en i personorientert helsearbeid står således helt sentralt i institusjonens strategiske satsning. Saken har tidligere vært behandlet i styret ved Høgskolen i Buskerud, hvor det framkom at etablering av ph.d.-studiet er nødvendig for å ivareta faglig utvikling og kvalitet, samt attraktivitet sammenlignet med tilsvarende institusjoner og tilbud innenlands og utenlands. En slik etablering


er helt nødvendig i forhold til konkurransen i utdannings- og FoU-markedet, for eksempel når det gjelder forskningsmidler og samarbeid med internasjonale universiteter. Studiet utgjør ett av fire ph.d- studier og inngår i HBVs universitetsambisjon. Et ph.d.-studium vil også være viktig i forbindelse med framtidig internasjonal akkreditering av studietilbud relatert til helse og gjennom et personorientert fokus, som er framtidsrettet og ettertraktet internasjonalt. Saksopplysning Ph.d.-studiet i personorientert helsearbeid har vært en langsiktig satsning ved Fakultet for helsevitenskap. Studiet er innrettet med en bred forståelse av helse og en vid forståelse av et personorientert fokus. Dette gjør at studiet vil dekke og kunne rekruttere fra hele studieporteføljen av mastergrader ved fakultetet, noe som er en styrke for den videre utviklingen. Studiet er utviklet med en portefølje på syv emner, tre obligatoriske (hvor av studentene velger mellom fordypning i hhv kvalitativ eller kvantitativ metode) og fire valgfrie. Til sammen utgjør emneporteføljen 30 studiepoeng. I søknaden som ble sendt NOKUT, fremkommer det at det er satt av totalt 11,35 årsverk til å drifte studiet, når dette er i full drift. De fleste av disse årsverkene er hentet fra fakultetets fast ansatte stab i tillegg til allerede etablerte II- stillinger. Det er lagt opp til en allokering av ressursene ved at FoU- tiden inngår som en ressurs til veiledning av stipendiater, samt at stipendiatene bidrar med undervisning i 25 % av sin tid til studier på lavere nivåer. Kjernegruppen som har vært med på å utvikle studiet skal stå for det meste av undervisning og veiledning. I tillegg kommer ansatte i bi-stillinger og II- stillinger, som gjør at den totale faglige kapasiteten som kan ha oppgaver i tilknytning til ph.d.-studiet, er i overkant av 11 årsverk. Aktuelle fagpersoner fases inn i programmet ut fra konkret fagkompetanse til emneporteføljen og veiledningsbehov. Se tabell nedenfor. Lisbeth Fagerstrøm professor 0,9 årsverk Rigmor Baraas professor 0,4 årsverk Stian Biong professor 0,7 årsverk Marit Borg professor 0,8 årsverk Jan Richard Bruenech professor 0,55 årsverk Hilde Eide professor 0,7 årsverk Tom Eide professor 0,5 årsverk Bengt Karlsson professor 1 årsverk Brendan McCormack professor 0,1 årsverk Heidi Ormstad professor 0,5 årsverk Kirsti Skovdahl professor 0,75 årsverk Grethe Eilertsen førsteamanuensis 0,6 årsverk Helle K. Falkenberg førsteamanuensis 0,5 årsverk Liv Helene Jensen førsteamanuensis 0,5 årsverk Ottar Ness førsteamanuensis 1 årsverk Stina Öresland førsteamanuensis 0,6 årsverk Med hensyn til finansiering og ressurstilgang vises det til styresak 34/14 revidert budsjett, der finansiering av ph.d.-utdanningene for HBV godkjennes av styret. Det planlegges et opptak av minimum 5 nye stipendiater pr. år i de første årene, som forutsetter en forutsigbar finansiering. For å levere et ph.d.-studium på høyt internasjonalt nivå er kritisk masse avgjørende. Dynamikken i et doktorgradsprogram er at de eldre årskullene «oppdrar» de yngre årskullene, og at fagmiljøet samarbeider nært med stipendiatene, samtidig som deres egen forskning utvikles sammen med stipendiatene. Doktorgradsstudiet blir på denne måten et virkemiddel som kan bidra til forskningsbasert utdanning ved HBV. Med tanke på rekruttering vil både egenfinansierte KD-stipendiater samt stipendiater med ekstern finansiering tas opp på studieprogrammet. Særlig vil det være aktuelt å gå i dialog med ulike deler av næringslivet og offentlig sektor med tanke på å rekruttere til nærings-ph.d. og offentlig sektor ph.d. I forhold til sistnevnte har fakultetet allerede arrangert et seminar for våre


samarbeidspartnere om denne muligheten sammen med NFR. Det vil også bli lagt inn finansiering til ph.d.-kandidater i forskningsprosjekter som det søkes om eksterne midler til fra fakultetet. Fakultetet har de siste tre årene hentet inn mellom 9,5 og 16,5 mill på eksterne forskningsprosjekter, totalt 46 mill i perioden 2009 2013, flere av disse har stipendiater i sine prosjekter. Mulighetene for å få gjennom gode prosjekter også i framtiden, som også kan finansiere stipendiater, ansees som svært sannsynlig. Forskrift for ph.d-programmer ved HBV skal opp i styret 9. mai 2014. Forskriften vil gjelde for doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) og gi regler om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-utdanningen. I samme styresak vil det legges fram forslag til mandat, oppgaver, sammensetning og funksjonstid for ph.d.-programstyrer og også organisering av administrativ drift av ph.d.-programmer. Tilsetting av stipendiater foretas i tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerpersonale, jf. personalreglement for HBV § 8-4. Det legges til grunn at oppstart av ph.d.-studiet ikke skal gå på bekostning av bachelor- og masterprogrammene ved fakultet. Saksdokumenter 1. Studieplan for ph.d.-studiet i personorientert helsearbeid (vedlagt). 2. NOKUTs tilsynsrapport med vedtak i saken (vedlagt). 3. Brev fra KD om opprettelse av studiet (vedlagt).

Drammen 2/5 2014


STYRESAK under arbeid FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

1 av 5

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Elisabeth Borhaug/Kristin Barstad

Saksnummer 01802/2014 SAK 51/2014 (V): JUSTERINGAV FAKULTETSORGANISERING VED FAKULTET

FOR HUMANIORA OG UTDANNINGSSVITENSKAP Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar justert fakultetsstruktur for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap som organiseres i seks campusovergripende institutt fra 1. august 2014. Instituttene har foreløpig fått disse navnene:

Institutt for pedagogikk 1 Institutt for pedagogikk 2 Institutt for språkfag Institutt for humaniora og samfunnsfagdidaktikk Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for realfagsdidaktikk

2. Alle instituttene skal ha vertskapsansvar for minst ett lærerutdanningsprogram, (BLU, GLU, PPU, Lektor). Det vil være en felles oppgave for instituttene å sikre praksisforankring og profesjonsorientering i lærerutdanningene.

Saksopplysninger Innledning Arbeidet med å etablere et fusjonert fakultet startet for alvor 1. januar 2013 og det har i perioden frem til nå blitt etablert en rekke arbeidsgrupper både av administrativ og faglig karakter. Det har også blitt arbeidet på fakultetsnivå med oppgaver relatert til fag- og studieprogram. Et viktig grunnlagsdokument for fusjonsarbeidet var Plattformdokumentet som de to styrene for tidligere HiBu og HiVe vedtok juni 2012. Med det som utgangspunkt ble det utarbeidet et dokument som ble sendt på høring til begge de to tidligere fakultetene. Forslaget til organisering av fakultetet som legges fram bygger på erfaringene fra de to tidligere fakultetene, arbeidet i fusjonsgruppene og en vurdering av høringssvar og rapportene som er levert. Forslaget som nå


foreligger er fra en samlet ledergruppe ved dagens Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT). Forslaget til justering av instituttstrukturen har vært tema på fakultetets IDF-møter den 26. mars, 22.april og 25.april, og presentert og diskutert på fakultetsmøtet HUT (campus Drammen) den 2. april og på fakultetsmøtet HUT (Campus Vestfold) den 10. april. I dette møte ble det fra tjenestemannsorganisasjonen fremført en bekymring for at det fagovergripende arbeidet med profesjonsutdanningene ikke vil stå like sterkt i den foreslåtte modellen. Ledelsen av fakultetet deler ikke denne oppfatningen, men vil ta innspillet med i det videre arbeidet. Fakultetsledelsen oppfordres også til at det gjennomføres en evaluering av fakultetsorganiseringen våren 2015. Notat fra tjenestemannsorganisasjonene ligger som vedlegg til saken, i tillegg til en oppsummering fra møtet. Notatet om «Justering av fakultetsstrukturen på HUT», datert 3. april, ble sendt til alle på fakultetet den 3. april. Bakgrunn I løpet av 2013 ble en rekke saker vedtatt av fellesstyret, deriblant et organisasjonskart for de fire fusjonerte fakultetene og fellesadministrasjonen. Av ulike grunner ble det ikke tilstrekkelig tid til å utarbeide en ny instituttstruktur for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap som hadde en operativ ledelse klar på fusjonstidspunktet 1.1.14. Fakultetet er pr i dag organisert i sju institutt som er identiske med de syv tidligere instituttene som var i HiBu og HiVe. Disse syv instituttene er svært ulike med hensyn til omfang, kompetanse og kompleksitet, samt at de har ulike styringslinjer mellom instituttledere og studieprogram. I tillegg er de inndelt etter ulike organisatoriske prinsipp. Ved fusjonstidspunktet 1.1.2014 var HUT et relativt stort fakultet med over 170 tilsatte i fag- og administrative stillinger. Fakultetet har en administrativ stab som arbeider med studieprogram, praksis og etter- og videre utdanning (EVU). HUT har studietilbud både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fakultetet har mange flerfaglige profesjonsutdanninger på bachelor- og masternivå, i tillegg til flere studieprogram som ikke er profesjonsutdanninger, en rekke årsenheter og en omfattende EVU virksomhet og FoU-aktivitet. I arbeidet med å finne frem til et forslag til en ny organisering av fakultetet har følgende premisser blitt lagt: 1. Campusovergripende institutt 2. Tre ledernivå: institusjon, fakultet og institutt 3. Faglig/disiplinær organisering, men alle institutt skal være profesjons- og praksisorientert 4. Instituttenes størrelse skal være på mellom 20 og 40 fagpersoner 5. Stillingen som instituttleder skal være minimum 60% stilling, i tillegg til en nestleder i minimum 20% stilling

6. Instituttet skal ha ansvar, eller vertskapsansvar for minst ett BA program og ett MA-program

1. Campusovergripende institutt Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er campusovergripende på institusjons- og fakultetsnivå. For HUT er dette bare delvis riktig på instituttnivå (Hønefoss og Drammen). Erfaringen så langt har vist at det både er nødvendig og faglig nyttig med et betydelig samarbeid på tvers av campus i forhold til gjennomføring av studieprogram og samarbeid om forskning og oppdrag. Det er en felles oppfatning av at campusovergripende institutt lettere vil kunne møte kravene om tilstrekkelig


førstestillingskompetanse innenfor fagområdet og at det på en bedre måte kan bidra til å bygge sammen fagmiljøene og skape en felles kultur mellom de to tidligere høgskolene.

2. Tre ledernivå: institusjon, fakultet og institutt På lik linje som HBV har tre ledelsesnivå hadde både tidligere HiVe og HiBu tre ansvarsnivå. Det er et klart faglig, økonomisk, personalmessig og administrativt ansvar knyttet til ledelse på hvert av disse nivåene. Det er ikke ønskelig å etablere av et formelt ledernivå fire, for eksempel ved at fakultetet blir delt i to avdelinger under to prodekaner som deretter blir delt inn i mindre institutt. 3. Faglig/disiplinær organisering, men alle institutt skal være profesjons- og praksisorientert Per i dag er fem institutt (tidligere HiVe) organisert i faginstitutt (pedagogikk, språk, humaniora og samfunnsfag, realfag og praktiske og estetiske fag), mens to institutt (tidligere HiBu) er organisert etter tema/faginteresser (utdanningsvitenskap og skolefag og menneskerettigheter, etikk og mangfold). Profesjonsutdanningene blir ofte revidert ut fra politiske vedtak på nasjonalt nivå. Revisjoner som igangsettes griper inn i fagsammensetning, organisering og krav til lengde på studiene. Det er fra politisk hold signalisert at det vil komme endringer for grunnskolelærerutdanningen (GLU) og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i løpet av kort tid, og det er signalisert at GLU vil bli femårige masterutdanninger. Barnehagelærerutdanningen (BLU) har nylig gått gjennom en større endring. Sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er et krav som er rettet mot alle lærerutdanningene, og er det vesentlige elementet for å gi gode profesjonsutdanninger. Å ivareta profesjonsperspektivet er derfor en felles utfordring for alle fagmiljø og skal stå sentralt i utdanning og forsking ved alle instituttene. Det er ønskelig at fakultetet er tett koplet opp mot yrkesfeltet vi utdanner for og at det drives kunnskapsutvikling om og for dette feltet. 4. Instituttenes størrelse på mellom 20 og 40 fagpersoner per institutt På fakultetet er det i dag ca. 160 fagpersoner (inkludert stipendiater og deltidsstillinger). Når vi starter opp BLU i Drammen høsten 2014, vil antallet øke til ca. 170 personer. Vi har en målsetting om at alle fagmiljøene skal være robuste, forstått som store nok til å kunne ivareta det faglige ansvaret som er knyttet til studieprogram og forsking, samt tilfredsstille krav til formell kompetanse. Det minste instituttet har per i dag 11 fagpersoner og det største har 47 fagpersoner. Ved å samordne fagpersonale på tvers av campus vil antall fagpersoner innen pedagogikk bli over 60 personer. Det blir derfor foreslått å dele dette instituttet i to. En måte å dele fagområdet pedagogikk på kan være å ha et institutt rettet inn mot barnehagefeltet og ett som retter seg mot grunnopplæringen. Oppfølging av hver enkelt medarbeider i faglige, økonomiske og arbeidsrettslige spørsmål er krevende. For at instituttleders skal ha mulighet for å ivareta dette ansvaret bør ikke instituttene være for store. På den andre siden må de heller ikke være for små. Kravet om å være et robust fagmiljø medfører et behov for å ha et fagpersonale som både driver undervisning, FoU og deltar i etter- og videreutdanning. Dette skal kunne skje uten for stor bruk av midlertidige stillinger og ad hoc løsninger. 5. Instituttlederstilling på minimum 60% stilling og nestlederstilling på minimum 20% stilling Instituttlederne har faglig, personalmessig og økonomisk ansvar og er krevende lederstillinger. Etablering av en stilling/funksjon som nestleder på instituttet skal bidra til en mindre sårbar situasjon på institutt og fakultet ved for eksempel sykdom. Nestlederen vil få delegert ansvar og oppgaver etter avtale med instituttleder. Ut i fra kvalifikasjoner vil denne kunne delta i møter og lede prosesser på vegne av instituttleder. Ved campusovergripende institutt vil det være en fordel


om instituttleder og nestleder har hovedkontor på hver sin campus. Det blir tatt sikte på at den totale ressursen til ledelse av instituttene ved HUT ikke skal øke, men skal være omtrent på dagens nivå. Tjenestemannsorganisasjonene er også opptatt av at økning av ressurser til ledelses ikke får økonomiske konsekvenser for fakultetet. 6. Ha ansvar, eller vertskapsansvar for minst ett BA program og ett MA-program Fakultetet har ni, snart ti bachelorprogram og ni, snart ti masterprogram. Flere går parallelt og noen er flerfaglige instituttovergripende studieprogram med praksis. Ett masterprogram og lektorprogrammene er både institutt- og fakultetsovergripende. Ph.d.-programmet er på fakultetsnivå og lokalisert i Vestfold. Hvert institutt skal ha ansvar for minst ett bachelorprogram og ett masterprogram, samt ha ansvar for minst en av lærerutdanningene, dvs. ha vertskapsansvar for programmet. De ulike studieprogrammene vil ha en ansvarlig studiekoordinator i ulik stillingsstørrelse basert på kompleksitet, omfang og antall studenter på programmet. Det er ønskelig at studiekoordinator underviser i programmet. Studiekoordinator og studieprogram skal ikke være campusovergripende, men det skal legges godt til rette for samarbeid mellom programmene og for studentmobilitet mellom de ulike campusene i forhold til studentenes fagvalg. Det vises forøvrig til dekanens interne notat om Justering av fakultetsstruktur på HUT hvor det også er med forslag til organisasjonskart. Saken ble forhandlet med tjenestemannsorganisasjonene i sentralt IDF-møte 28.mai 14 og de ga sin tilslutning til saken. Høgskoledirektøren vil opplyse styret om at dette forslag justering av instituttstrukturen ikke er slik plattformdokumentet (side 16) la til grunn for organisering av institutter. Plattformdokumentet legger til grunn en campusforankret instituttstruktur. I arbeidet med å fastsette organisering av fakulteter og institutter i fusjonsprosjektet gjennom 2013 ble det organisert institutter etter prinsippene i plattformdokumentet. Det har vært uttalt fra ledelsen av fusjonsprosjektet og ved styresaksbehandling i fellesstyret i 2013 at justeringer av den interne organiseringen av fakulteter og administrasjon bør vurderes på nytt når han høster erfaringer og når ny ledelse er på plass. Ved flere fakulteter har det vært arbeidet med å se på intern organisering av blant annet instituttene og det jobbes videre med å gjøre tilpasninger. Dekanen ved Fakultet for lærerutdanning har hatt fokus på dette arbeidet over lengre tid og anbefaler at instituttstrukturen ved fakultetet justeres til campusovergripende institutter. Høgskoledirektør støtter dette forslaget og har merket seg innspillene fra tjenestemannsorganisasjonene. Saksdokumenter

1. Justering av fakultetsstruktur på HUT med organisasjonskart (vedlagt) 2. Notat fra tillitsvalgte ved HUT 25.4.14 (vedlagt) 3. Oppsummeringsnotat fra møte med lokalt tillitsvalgte HUT 25.4.14 (vedlagt) 4. Plattformdokumentet 5. Høringsdokumentet fra HUT 6. Høringssvar fra de to tidligere fakultetene 7. Ad-hoc-grupperapportene (GLU, PPU, MA, Praksis)


Drammen 2/5 2014


1

JUST E RIN G A V F A K U L T E TSST RU K T UR E N PÅ H U T til drøfting Dokument i saka (alle dokument er lagt på fellesområdet V):

Plattformdokumentet Høringsdokumentet HUT Høringssvar frå dei to tidlegare fakulteta Ad-‐hoc-‐grupperapportane (GLU, PPU, MA, Praksis)

Innleiing

Arbeidet med å etablere eit fusjonert fakultet starta for alvor 1. januar 2013. I løpet av året vart det etablert ei rekke arbeidsgrupper både av administrativ og fagleg art. Det var vidare arbeid både på institusjons-‐ og fakultetsnivå knytt til fag og studieprogram. Eit grunnlagsdokument for fusjonsarbeidet var det såkalla Plattformdokumentet som dei to styra for HiBu og HiVe hadde vedtatt i juni 2012. Ved HUT vart fusjonsprosjektet organisert i ei styringsgruppe og fire arbeidsgrupper (Utdanning, FoUoI, Internasjonalisering og Formidling og samfunnskontakt) med representantar frå begge institusjonane. Det vart utarbeidd eit høyringsdokument som vart sendt på høyring til begge fakulteta. Under arbeidsgruppa for utdanning vart det etablert fire ad hoc grupper som også har levert sine rapportar.

Forslaget til organisering som blir lagt fram her bygger på erfaringar frå dei to tidlegare fakulteta, arbeidet i fusjonsgruppene og ei vurdering av høyringssvar og rapportane som er levert, og er eit forslag frå ei samla leiargruppe ved HUT.

Forslaget er som følgjer:

Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap blir organisert i seks campusovergripande institutt frå 1. august 2014. Institutta har førebels fått desse namna:

Institutt for pedagogikk 1 Institutt for pedagogikk 2 Institutt for språkfag Institutt for humaniora og samfunnsfagdidaktikk Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for realfagsdidaktikk

Alle institutt skal ha ansvar for minst eitt lærarutdanningsprogram (BLU, GLU, PPU, Lektor). Det vil vere ei felles oppgåve for institutta å sikre praksisforankring og profesjonsorientering i desse utdanningane.

Internt notat T il: T ilsette på Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Dato: 3.april 2014 F rå: K ristin Barstad

2

Bakgrunn

I løpet av 2013 vart ei rekke saker vedtatt av fellesstyret, deriblant eit organisasjonskart for dei fire fusjonerte fakulteta og fellesadministrasjonen. Det var ikkje tid til utarbeide ein ny instituttstruktur for fakultetet som kunne stå klar til fusjonstidspunktet. Fakultetet var ved inngangen av året organisert i sju institutt som er identiske med dei fem tidlegare institutta på HiVe pluss dei to på HiBu. Desse institutta er svært ulike med omsyn til omfang, kompetanse og kompleksitet, det er ulikt organisert styringslinene mellom instituttleiarane og program, og dei er inndelt etter ulike organisatoriske prinsipp.

Ved fusjonstidspunktet 1.1.2014 var HUT eit relativt stort fakultet med over 170 tilsette i fag-‐ og administrative stillingar. Det er ein fakultetsstab som arbeider mot studieprogram, praksis og EVU. HUT har studietilbod både på bachelor-‐, master-‐ og ph.d.-‐nivå. Fakultetet har mange fleirfaglege profesjonsutdanningar på bachelor-‐ og masternivå som er utsatt for stor interesse og reformkrav både frå nasjonalt og lokalt politisk nivå. Fakultetet har også fleire studieprogram som ikkje er profesjonsutdanningar, ei rekke årseiningar og omfattande EVU. Fakultetet har stor FoU-‐aktivitet.

Følgjande premiss er lagt til grunn for forslaget:

Campusovergripande institutt Tre-‐nivå: institusjon, fakultet, institutt Fagleg/disiplinær organisering, men alle institutt skal vere profesjons-‐ og praksisorientert Storleik på mellom 20 og 40 fagpersonar Instituttleiar på min 60% stilling. Nestleiar på minimum 20% stilling Ha ansvar, eller vertskapsansvar for minst eitt BA program og eitt MA-‐program

1. Campusovergripande institutt

I plattformdokumentet står det om institutt: Institutter

Fagpersonalet organiseres i campusforankrede institutter med instituttleder for hvert institutt lokalisert på den enkelte campus.

Instituttorganiseringen skal styrke fagutvikling, kompetanseutvikling og de faglige ledelsesfunksjonene ved institusjonen. Det er fagmiljøene ved instituttene som skal møte nye rammebetingelser, krav og forventninger gjennom faglig kvalitet og relevans. Det er disse enhetene som er bærebjelken for institusjonelle faglige ambisjoner. Universitetsambisjonen bør legge føringer på arbeidet med å utvikle det enkelte institutt/fagmiljø. Over tid bør spesialisering for kvalitet innebære at minst 50 % av de ansatte ved et institutt/fagmiljø som står bak et fag-‐/emnetilbud som inngår i høgskolens programportefølje har førstestillingskompetanse, hvorav minst 25 % er professorer/dosenter.

Instituttets/fagmiljøenes aktivitet bør omfatte både undervisning/veiledning og forskning/faglig utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutt bør organisere/levere undervisning til høgskolens studieprogrammer og være forskningsaktive. Alle institutt/fagmiljøer bør være involvert i internasjonalt undervisnings-‐ og forskningssamarbeid.

Dimensjoneringen av instituttene/fagmiljøene bør over tid avstemmes i forhold til instituttets/fagmiljøenes bidrag til utdanningsprogrammene og forskningsaktivitetene, fordeling av studieplasser til de ulike programmene og realiseringen av universitetsambisjonen. Etter fusjonen er HBV campusovergripande på institusjons-‐ og fakultetsnivå. For HUT gjeld dette delvis på instituttnivå (Hønefoss og Drammen). Det har vist seg nødvendig og fagleg fruktbart med eit betydelig samarbeid på tvers av campus i forhold til gjennomføring av studieprogram og samarbeid om forsking og oppdrag. Alle institutta på Bakkenteigen har dei siste åra hatt aktivitet også i Drammen, forstått som fagpersonar som arbeider i studietilbod i Drammen. Det har vore parallelle studieprogram (GLU og PPU) ved dei ulike campus og vil vere det også i framtida (BLU1, GLU, PPU). 1 BLU: Barnehagelærarutdanning, GLU 1-‐7: Grunnskolelærarutdanning for 1.-‐ 7. trinn, GLU 5 -‐10: Grunnskolelærarutdanning for 5.-‐10. trinn, PPU: Praktisk-‐pedagogisk utdanning

3

Campusovergripande institutt vil lettare møte krava om tilstrekkeleg førstestillingskompetanse innanfor fagområdet og kan bidra til å bygge saman fagmiljøa mellom dei to tidlegare høgskolane og etablere eit felles «Vi».

2. Tre-‐nivå: institusjon, fakultet, institutt Både HiVe og HiBu hadde tidlegare tre ansvarsnivå, og den fusjonerte institusjonen HBV har også det. Det er eit klart fagleg, økonomisk, personalmessig og administrativt ansvar knytt til leiing av kvart av desse nivåa. Det kan ligge ei fare for ansvarspulverisering ved for mange nivå, og derfor ønskeleg å unngå etablering av eit formelt nivå fire, for eksempel ved at fakultetet blir delt i to avdelingar under to prodekanar som deretter blir delt inn i mindre institutt.

3. Fagleg/disiplinær organisering, men alle institutt skal vere profesjons-‐ og praksisorientert Per i dag er fem institutt (tidlegare HiVe) organisert i faginstitutt (pedagogikk, språk, humaniora og samfunnsfag, realfag og praktiske og estetiske fag), medan to institutt (tidlegare HiBu) er organisert etter tema/faginteresser (utdanningsvitenskap og skolefag og menneskerettigheter, etikk og mangfold).

Profesjonsutdanningane blir ofte revidert ut frå politiske vedtak på nasjonalt nivå. Revisjonane grip inn i fagsamansetting, organisering og krav til lengde. Det er signalisert at det vil kome endringar for GLU og PPU innan kort tid, og det er signalisert at GLU vil bli femårige masterutdanningar. BLU har nylig gått gjennom ei større endring. Samanheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er eit krav som er retta mot alle lærarutdanningane, og er det vesentlige elementet for å gi gode profesjonsutdanningar. Å ivareta profesjonsperspektivet er derfor ei felles utfordring for alle fagmiljø og skal stå sentralt i utdanning og forsking ved alle institutta. Fagmiljøa ved lærarutdanninga vil alltid måtte vere orientert både mot korleis faget inngår i læring, oppdragelse, danning og undervisning i barnehage og skole, og korleis det det inngår som vitskapsfag i forskingstunge miljø. Det er ønskeleg at fakultetet er både tett kopla mot yrkesfeltet vi utdannar for og driv kunnskapsutvikling om og for dette feltet.

4. Storleik på mellom 20 og 40 fagpersonar per institutt På fakultetet er det i dag ca. 160 fagpersonar (inkludert stipendiatar og deltidsstillingar). Når vi startar opp BLU i Drammen vil dette auke til ca. 170. Vi har ei målsetting om at alle fagmiljø skal vere robuste, forstått som store nok til å kunne ivareta det faglege ansvaret som er knytt til studieprogram og forsking og tilfredsstille krav til formell kompetanse. Det minste instituttet har per i dag 11 fagpersonar, og det største har 47 fagpersonar. Ved samordning av fagpersonale på tvers av campus vil tal på fagpersonar med pedagogikk bli over 60. Det blir derfor foreslått å dele dette instituttet i to. Det kan vere aktuelt å dele instituttet inn i eitt retta mot barnehagefeltet og eitt retta mot grunnopplæringa, og dei to institutta bør få namn som passar fagprofilen til det enkelte.

4

Oppfølging av kvar enkelt medarbeidar i både faglege, økonomiske og arbeidsrettslige spørsmål er viktig, krevande og tar tid. Dette er ansvaret til instituttleiar. For at dette ansvaret skal bli ivaretatt på best mogleg måte bør ingen av fagmiljøa vere for store. På den andre sida må dei heller ikkje vere for små, kravet om å vere eit robust fagmiljø medfører eit behov for fagpersonale som både driv undervisning, FoU og deltar i etter-‐ og vidareutdanning. Dette skal kunne skje utan for stor bruk av midlertidige stillingar og ad hoc løysingar.

5. Instituttleiarstilling på min 60% stilling. Nestleiar på minimum 20% stilling Instituttleiarane har fagleg, personalmessig og økonomisk ansvar og er krevande og komplekse leiarstillingar. Etablering av ein nestleiar på instituttet skal bidra til ein mindre sårbar situasjon på institutt og fakultet ved for eksempel sjukdom. Nestleiar vil få delegert ansvar og oppgåver etter avtale med instituttleiar ut frå kvalifikasjonar, og vil kunne delta i møte og leie prosessar på vegne av instituttleiar. Ved campusovergripande institutt vil det vere ein fordel at instituttleiar og nestleiar har hovudkontor på kvar sin campus. Det blir tatt sikte på at den totale ressursen til leiing av institutta ved HUT ikkje skal auke, men skal vere om lag på dagens nivå.

6. Ha ansvar, eller vertskapsansvar for minst eitt BA program og eitt MA-‐program Fakultetet har ni, snart ti bachelorprogram og ni, snart ti masterprogram. Fleire går parallelt. BLU, GLU1-‐7, GLU 5-‐10, PPU og lektorprogramma er fleirfaglege instituttovergripande studieprogram med praksis. Eitt masterprogram og lektorprogramma er både institutt-‐ og fakultetsovergripande. Ph.d.-‐programmet er på fakultetsnivå og lokalisert i Vestfold. Kvart institutt skal ha ansvar for minst eitt bachelorprogram og eit masterprogram. Kvart institutt skal ha ansvar for minst ei av lærarutdanningane, dvs ha vertskapsansvar for programmet.

Dei ulike studieprogramma vil ha studiekoordinator i ulik stillingsbrøk ut frå kompleksitet, omfang og tal på studentar i programmet. Det er ønskeleg at studiekoordinator underviser i programmet. Studiekoordinator og studieprogram skal ikkje vere campusovergripande, men det skal leggast godt til rette for samarbeid mellom programma og for studentmobilitet mellom dei ulike campus for studentane sine fagvalg.

1 BLU-‐ Drammen Oppstart hausten 2014, overtar frå Telemark 2 BLU-‐ Vestfold 3 GLU 1-‐7 Drammen 4 GLU 1-‐7 Vestfold Også oppstart av første år GLU 1-‐7 Sandvika 5 GLU 5-‐10 Drammen 6 GLU 5-‐10 Vestfold 7 PPU-‐ Hønefoss 8 PPU-‐ Vestfold 9 BA i idrett, ernæring og helse-‐ Vestfold (BIEH) 10 BA i språk-‐ Vestfold (BSF) 1 MA i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Vestfold

(MBP)

2 MA i pedagogikk Vestfold (MPED) Spesialisering mot spes ped og utdanningsledelse 3 MA i utdanningsledelse Drammen (MUTL) 4 MA i norskdidaktikk-‐ Vestfold (MND) Spesialisering mot GLU 1-‐7 og GLU 5-‐10 5 MA i pedagogiske ressursar Vestfold (MPR) 6 MA i faglitterær skriving-‐ Vestfold (MFS) 7 MA i Human Rights and Multiculturalism Drammen

(HRMC) I samarbeid med HS

8 MA i karriereveiledning-‐ Drammen (MKV) Under etablering 9 Lektorprogram i historie Vestfold (LH) I samarbeid med HS 10 Lektorprogram i norsk-‐ Vestfold (LN)

NOTAT FRA TILLITSVALGTE VED HUT ANG. FAKULTETSSTRUKTUREN

Vedrørende fakultetsledelsens forslag om justering av fakultetsstrukturen på HUT. De tillitsvalgte ønsker at følgende kommentarer følger saken videre i styrebehandlingen:

Det er positivt at modellen fremstår gjennomtenkt med hensyn til å ivareta alle fagmiljøer. De tillitsvalgte er bekymret for at det fagovergripende arbeidet med profesjonsutdanningene

ikke står sterkt nok i den foreslåtte modellen (fakultetsstrukturen). Strukturen bør evalueres gjennom en undersøkelse i fagmiljøene i forhold til hvordan de store utdanningsprogrammene ivaretas. Evalueringen bør skje våren i 2014/2015.

De tillitsvalgte påpeker at medarbeiderne på fakultetet har deltatt i ad hoc-‐grupper og informasjonsmøter og bidratt med forslag til strukturendringer, men at forslagene i liten grad er drøftet, synliggjort eller innarbeidet i fakultetsledelsens modell.

Knappe tidsmarginer har vanskeliggjort arbeidet til de tillitsvalgte. Tidspresset har også hindret et best mulig samarbeid mellom medarbeidere og arbeidsgivere om dette viktige utviklingsarbeidet. Bakkenteigen 25.4.2014, fakultetstillitsvalgt Iben Brinch Jørgensen

NOTAT


1 av 2

Dato 25.04.14

Til Iben Brinch Jørgensen, Berit Bratholm, Tollef Thorsnes, Per Vinje-Christensen

Kopi Dekan Kristin Barstad

Fra Fak.dir Bent Kristiansen Oppsummering fra møte med lokalt tillitsvalgte HUT Hensikten med møtet var å drøfte ledelsens forslag til justering av fakultetsstruktur før behandling i sentralt IDF og deretter høgskolens styre. Saken er oppfølging av IDF-møte 13. mars, 22. april og gjennomførte informasjonsmøter for alle ansatte i Drammen og Vestfold samt utsendt notat fra dekan til medarbeidere ved HUT. Sak: Drøfting av justering av fakultetsstruktur på H U T Forhandling skjer hvor beslutning tas, altså sentralt IDF. Saken er imidlertid komplisert og stor og berører mange. Detaljgraden er høy. Innspill fra de ulike institutt har vært sprikende. Det er vanskelig å få stor oppslutning uansett valg av organiseringsmodell. Derfor er det en bekymring om forhandlingen sentralt skjer på et detaljert og grundig nok nivå og om medvirkningsprosessen blir god nok. Den store omstillingen fra 2009 til 2010 for fakultetet (Vestfold) var omfattende og kan ennå ikke sies å være helt i mål. Det er derfor ansett som svært uheldig å gjennomføre en like stor endring nå. De tillitsvalgte har bekymring for at profesjonsperspektivet ikke er tilstrekkelig innarbeidet i foreslått organisering, spesielt det er høgskolens ambisjon er å være en profesjonshøgskole. Denne oppfatningen deles ikke av ledelsen som mener at profesjonsperspektivet nettopp ivaretas av den foreslåtte modellen. Studiekoordinatorrollen må ha et tydelig og helhetlig fokus på programmene. Videre bør studiekoordinatoren ha nødvendig og tydelig styringskraft. Altså fokus på ledelse av programmene. Et forbedringsområde for å bygge opp tydelighet og oppmerksomhet mot profesjonene er gjennomgang av møtearenaene og mulighetene for å bygge de gode diskusjonene og debattene. Det vil uavhengig av modell være et vekselspill mellom hva som er fag og hva som er profesjonsperspektiv. Benevning av instituttene kan kanskje vurderes slik at det speiler profesjonene noe bedre. Fakultetsnavnet skal vi ikke gjøre noe med. De to instituttene for pedagogikk som er foreslått nå, kan ikke hete det. Her er det et mulighetsområde.


Notat 25. nov. 2013 2 av 2

Fagmiljøenes tilbakemelding på modellen må på mange måter forstås som en evaluering av den omstillingen fakultetet (Vestfold) har vært i gjennom. Det er derfor viktig at innspill fra medarbeidere synliggjøres i organisering og drift av fakultetet. Modellen som er foreslått er bra med hensyn til utvikling av fagmiljøene. Bør kunne se på muligheten for at det åpnes for at valg av organisering av HUT er gjenstand for evaluering. Sak: Utlysningstekst - instituttleder Ingen merknader til selve teksten. Ledelsen vurderer imidlertid muligheten for å foreta eventuelt eksterne kunngjøringer.


1 av 2

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Elisabeth Borhaug

Saksnummer 01804/2014 SAK 52/2014 (V): FORLENGELSE AV INSTITUTTLEDERE VED FAKULTET FOR

HELSEVITENSKAP

Forslag til vedtak: 1. Anne Marie Gran Bruun tilbys forlengelse i åremålsstillingen som instituttleder ved Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap (Vestfold) i perioden fra 1.8.14 31.7.15. Jfr. UH-loven §6-4, andre ledd.

2. Ingunn Stang tilbys forlengelse i åremålsstillingen som instituttleder ved Fakultet for helsevitenskap, Institutt for helsefremmende arbeid (Vestfold) i perioden fra 1.8.14 31.7.15. Jfr. UH-loven §6-4, andre ledd.

3. Lise Gladhus tilbys midlertidig tilsetting i stillingen som instituttleder ved Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap (Drammen) i perioden fra 1.7.14 31.7.15. Jfr. tjenestemannsloven §3, andre ledd, pkt. a.

Saksopplysninger Arbeidet med å etablere et fusjonert fakultet startet for alvor 1. januar 2013 og det har i perioden frem til nå blitt etablert en rekke arbeidsgrupper både av administrativ og faglig karakter. Det har også blitt arbeidet på fakultetsnivå med oppgaver relatert til fag- og studieprogram. Et viktig grunnlagsdokument for fusjonsarbeidet var Plattformdokumentet som de to styrene for tidligere HiBu og HiVe vedtok juni 2012. Da fusjonen ble en realitet 1.1.14 bestod Fakultet for helsevitenskap av 5 institutter. Det er de samme instituttene som var i tidligere HiBu og HiVe, hvor ett er på campus Kongsberg, to i Drammen og to i Vestfold. Da ledelsen for det nye fakultetet kom sent på plass er det først nå man begynner å se at det kan være hensiktsmessig å gjennomgå organiseringen av fakultet og eventuelt gjøre justeringer. Det ble avholdt et ledermøte i fakultetet den 7.april, hvor også tjenestemannsorganisasjonene var til stede. Tema for møte var en gjennomgang av dagens situasjon ved fakultetet, fremtidig organisering og struktur av fakultetet, inkludert tidsplan og prosess for et organisasjonsutviklingsarbeid, samt


behov for lederutvikling/lederopplæring i fakultetet. Konklusjonen ble at fakultetet ønsker en prosess og at de vil bruke tiden fremover for å sikre medvirkning og god forankring i prosessen. For å skape gode arbeidsforhold rundt prosessen er det behov for å gjøre noen konkret avklaringer. Det gjelder blant annet sikre ledelse ved tre av instituttene. Tre instituttledere har arbeidsavtaler som går ut i løpet av sommeren 2014. For å ivareta kontinuitet i arbeidet er det ikke ønskelig å gjennomføre en kunngjøring med tilsettingsprosess før man har gjennomført og vurdert fremtidig struktur av fakultetet. Arbeidet er planlagt ferdigstilt senest februar 2015. Da vil styret få saken til behandling. Dersom det blir besluttet å gå for en ny struktur, vil det bli igangsatt en ordinær tilsettingsprosess og ledelsen vil kunne være klar til studiestart høsten 2015. Med det som bakteppe er det ønskelig å forlenge arbeidsavtalen for to av instituttlederne, samt tilsette i en midlertidig stilling som instituttleder (denne er konstituert pr i dag). De aktuelle lederne ønsker å fortsette i stillingene og er positive til forslaget som nå legges frem for styret. Drammen 2/5 2014



1 av 4

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Elisabeth Borhaug/Terje Thomassen

Saksnummer 01332/2014 SAK 53/2014 (V): TILTAK FOR Å REDUSERE OVERTIDSTIMER VED HBV Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner utarbeidet tiltaksplan for bruk av overtid ved HBV og ber høgskoledirektør om å iverksette denne samt oversende planen til Kunnskapsdepartementet.

2. Styret ber administrasjonen om en statusrapport av tiltaksplanen og effekten av iverksatte tiltak i styremøtene i september og desember.

Saksopplysninger Innledning Det ble i styremøte 13.mars 2014 gitt en muntlig orientering fra høgskoledirektøren om bruk av overtid ved tidligere HiBu. Den orienteringen som ble gitt var basert på det foreløpige saksgrunnlaget som var kjent på det tidspunktet. I orienteringen ble det vist til at det har forekommet mulige brudd på arbeidsmiljøloven, med bakgrunn i ubalanse i forhold til oppgaver og kapasitet ved enkelte studier. Da saken ble kjent ble det umiddelbart satt i gang tiltak for å sikre at dette ikke skal skje igjen og saken har i perioden fram til nå blitt fulgt nøye opp av høgskoledirektøren og ytterligere tiltak er iverksatt. Da saken om overtidsbruk i hovedsak er knyttet til tre fakultet har dekanene og tilhørende instituttledere ved disse fakultetene lagt ned et vesentlig arbeid for å iverksette tiltak som sikrer at arbeidsmiljøloven overholdes og at tidligere praksis og holdninger med hensyn til bruk av overtid endres. Kunnskapsdepartementet (KD) har i etterkant av dialogmøte 10.april oversendt et brev hvor de ber HBV følge opp de konkrete avvikene i denne saken og sikre at det etableres en praksis slik at de lover og regler som gjelder etterBakgrunn


I forbindelse med regnskapet 2013 ble det avdekket at tidligere HiBu hadde utbetalt overtidsgodtgjørelse til ansatte på om lag kr 13 mill. Dette utgjør 10% av lønnskostnadene til faste stillinger i samme periode. Regnskapet viste at de fleste avdelinger/seksjoner hadde utbetalt overtidsgodtgjørelsen, men at det særlig var tre fakultet som stod for den vesentlige delen av kostnadene. Til sammen var det 157 personer som hadde mottatt overtidsgodtgjørelse i 2013, men i noe ulikt omfang. Av disse var det om lag 30 personer som har mottatt over kr 150 000.- i overtidsgodtgjørelse i 2013. For mer detaljert beskrivelse av utbetalt overtid pr mnd og pr budsjettenhet vises det til vedlegg 4 i saksdokumentene. På bakgrunn av informasjonen som forelå, ble det den 20.mars sendt ut et notat fra høgskoledirektøren om hvilke retningslinjer som gjelder ved bruk av overtid blant undervisnings- og forskningspersonell ved HBV (vedlegg 3). Tidligere praksis og retningslinjer for overtid i tidligere HiBu er således avviklet. I notatet fra høgskoledirektøren redegjøres det for hvilket ansvar ledere i HBV har, samt hvilke lover og regler som gjelder ved bruk av overtid. Dersom det oppstår spesielle situasjoner underveis i studieåret som innebærer arbeidsoppgaver som ikke ligger i ansattes arbeidsplaner, skal angjeldende instituttleder søke dette løst uten bruk av overtid. I enkelte tilfeller kan bruk av varige eller tidsavgrensede tillegg til ansatte med fulle arbeidsplaner vurderes. Bruk av overtid skal være «siste utvei». Dette blant annet av hensyn til ansattes arbeidssituasjon/arbeidsbelastning og mulighet for god økonomistyring og forvaltning. Dersom bruk av overtid likevel er aktuelt gjelder følgende:

At behovet er særlig og tidsavgrenset skal dokumenteres. Overtid skal være pålagt, og det skal inngås avtale mellom arbeidstaker og nærmeste leder i når det angjeldende arbeidet igangsettes.

Faktorberegninger danner ikke grunnlag for overtid. Overtid bygger på antall timer man faktisk er på arbeid/arbeider. Det må altså dokumenteres at arbeidstakeren var på arbeid/arbeidet utover 37,5 time angjeldende uke. Det forutsetter reell timeregistrering.

Arbeidsplaner er ikke gyldig dokumentasjon som grunnlag for overtidsutbetalinger. Det skal føres reelle timelister for hele perioden. Det må påses at følgende rammer overholdes:

o Max 10 timer overtid i løpet av 7 dager o Max 25 timer overtid i løpet av fire uker o Max 200 timer pr. år

Det har videre blitt gjennomført flere møter med ledelsen på to av fakultetene hvor det blant annet ble redegjort for retningslinjer for bruk av overtid, det konkrete ansvaret lederne har i å kontrollere at bestemmelsene overholdes og regelverk følges, både når det gjelder planlegging av arbeidsplaner og godkjenning av timelister. Det ble også vist til hvilke lover og regler som gjelder for bruk av overtid. Ledelsen ved fakultetene har videre kartlagt omfanget av overtidsbruk i studieåret 2013/14. På bakgrunn av det er det iverksatt kortsiktige tiltak og det er lagt en plan for hvordan bruk av overtid skal reduseres fremover. Ansatte på personal og økonomiavdelingen har fått føringer for økt internkontroll, terskelgrensene i arbeidsmiljøloven og de er kjent med de retningslinjer som gjelder for bruk av overtid i HBV. De ansatte i disse avdelingene skal bidra i arbeidet med å følge opp og kontrollere at bilag og timelister er korrekt utfylt og at disse er i henhold til lover og regler. Dersom det ikke korrekt skal de sende disse i retur til nærmeste leder og utbetalingen skal stanses. Det sendes ut månedlige rapporter


som viser påløpte timer og kostander knyttet til overtid, slik at lederne får nødvendig oversikt over de ansattes arbeidstid, antall overtidstimer og kostnader. Når det gjelder omfanget av ansattes overtidstimer vil det også fortløpende bli vurdert om det er nødvendig å søke Arbeidstilsynet om tillatelse til utvidet overtidsarbeid i særlige tilfeller. Det har også vært gjennomført møter med tjenestemannsorganisasjonene på institusjons- og fakultetsnivå, slik at de er informert og kjent med saken. Føringer fra KD I møte med KD den 10.april ble det gitt informasjon om saken i sin helhet av høgskoledirektøren. KD vil følge saken tett fremover og se til at nødvendige tiltak iverksettes og får ønsket effekt. Det er kommet et brev fra KD til HBV om saken (vedlegg 1). Både i møtet og i brevet har KD tydeliggjort hvilke lover og regler som gjelder for bruk av overtid. De poengterte videre hvilket ansvar den enkelte lederne har når de legger arbeidsplaner for personalet, evt. pålegger overtid og anviser timelister. De ser positivt på at vi har påbegynt og at vi vil intensivere arbeidet med lederopplæring og lederutvikling for alle lederne i HBV. Det er viktig at ledere ansvarliggjøres og at det er skapes holdninger og en kultur for hvordan man forvalter personalressursene i HBV. De understreket også betydningen av administrasjonens rolle med å kontrollere og sikre at bilagskvaliteten er i hht gjeldende lover og regler, samt at det gis tilbakemelding til de ansvarlige lederene. KD ber styret om å behandle saken og sikre at nødvendige tiltak iverksettes. KD vil ha kopi av den rapportering som administrasjonen gir til styret fremover. Tiltak og føringer fra KD og høgskoledirektøren Det er som allerede nevnt iverksatt tiltak for å få kontroll på og redusere omfanget av overtid fremover. Det vises i tillegg til vedlagt tiltaksplan for bruk av overtid ved HBV (vedlegg 1). Tiltak som er iverksatt omfatter bl.a.følgende:

I tillegg til notat fra høgskoledirektøren om bruk av overtid ved HBV er lederne ved fakultetene i møter informert om hvilke lover og regler som gjelder for bruk av overtid.

Administrativt ansatte har fått informasjon om saken og vil fremover føre internkontroll og bidra til at timelister mm. er i henhold til lover og regler.

Ansatte får utsatt FoU-tid til studieåret 2014/15 Nullopptak på minst to studietilbud for høsten 2014 og det vurderes om det skal gjelde flere studietilbud på bakgrunn av opptakstall for høsten 2014

Vurdere redusert opptak (dvs. færre studenter får tilbud om studiestart) høsten 2014 Det gjøres avtaler med timelærer for å fordele arbeidsbelastningen på flere ansatte Det lyses ut stillinger for å øke kapasiteten på fakultetene For ansatte med avtalt og utført arbeid, ansatte med fulle arbeidsplaner der andre alternativer ikke er mulig, vurderes B-tillegg/kronetillegg i henhold til HTA 2.3.6.

Administrativt ansatte er informert og bidrar til å sikre at overtid utbetales i hht lover og regler.

Planlagte tiltak omfatter foreløpig: Lederopplæring av gamle og nye ledere som inkluderer lover og regler om arbeidstid, overtid osv.

Vurdere behovet for ytterligere tilsettelser. Det er dekan sammen med instituttlederne og avdelingsdirektørene for sine avdelinger som har ansvar for å følge opp og sørge for at tiltakene har ønsket effekt og fører til reduksjon i bruk av overtid. Høgskoledirektøren holdes fortløpende orientert og får rapport om effekten av tiltakene.


Risikovurdering Dersom tiltakene ikke blir gjennomført kan konsekvensen bli at noen ansatte vil komme over Arbeidsmiljølovens terskelverdier for overtid i løpet av 2014. Dersom det blir tilfelle må det søkes Arbeidstilsynet om tillatelse om overtidsarbeid utover 300 timer pr år. Et annet moment er at det må sikres en balanse mellom aktivitetsnivå og kapasitet på alle fakultetene, slik at en oppbemanning ikke går utover tildelte eller opptjente midler. Dersom det mangler budsjettdekning må aktivitetsnivået vurderes på nytt. På bakgrunn av sakens omfang bes styret om å behandle og gjøre vedtak i saken. Videre vil administrasjonen sørge for at KD får den rapporteringen de ber om fremover. Det vises for øvrig til vedleggene i saken. Saksdokumenter 1. Skriv fra Kunnskapsdepartementet(vedlagt) 2. Tiltaksplan for bruk av overtid i HBV(vedlagt) 3. Notat av 20.mars 2014 om overtidsbruk blant undervisnings- og forskningspersonell ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt).

4. Regnskapstall 2013 (vedlagt) 5. Notat fra dekan ved Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (vedlagt) 6. Notat fra dekan ved Fakultet for Teknologi og maritime fag (vedlagt)

Drammen 2/5 2014


Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

høyskoleavdelingen Saksbehandler

Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* Bodil Marie Olsen 22 24 74 54 NO-0032 Oslo Org no.

[email protected] http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 KONGSBERG

Deres ref Vår ref Dato

14/2048- 30.04.14

Rapport fra dialogmøte

Det vises til dialogmøte med høyskolen 10. april 2014. Vedlagt oversendes Kunnskapsdepartementets rapport etter dialogmøtet. Vi ber om å bli orientert om styrets behandling. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Bodil Marie Olsen seniorrådgiver vedlegg Kopi m/vedlegg: Riksrevisjonen Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

1

KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS RAPPORT FRA DIALOGMØTE MED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Departementet har gjennomført dialogmøte med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 10. april 2014 i Drammen. Fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold møtte: direktør Kai Mjøsund, økonomidirektør Terje Thomassen, personaldirektør Elisabeth Ernø Borhaug og innkjøpsrådgiver Stig S. Fjeldsæter

Fra Kunnskapsdepartementet møtte: avdelingsdirektør Arne Lunde og seniorrådgiver Bodil Marie Olsen Følgende saker ble tatt opp: Oppfølging av revisjon 2012 merknader til HiBu regnskapet Arbeid med innkjøp og anskaffelser HBV 2014 Status HBV organisering og sikker drift Status HBV økonomiområdet og økonomistyring Status HBV personalområdet og lønnsområdet med spesiell vekt på den avdekkete overtidsproblematikken

Formålet med møtet var å påse at de avvik som er avdekket av institusjonen selv eller Riksrevisjonen blir lukket og at risikoen for at det oppstår nye avvik blir redusert. Opplysningene i rapporten er basert på samtale med høyskolen og Riksrevisjonens korrespondanse. 1. Oppfølging av revisjon 2012 merknader til HiBu regnskapet Arbeid med innkjøp og anskaffelser HBV 2014

Bakgrunn Kunnskapsdepartementet mottok 24. juni 2013 Riksrevisjonens(RR) brev med resultat av den årlige revisjonen av regnskapet hvor det fremgikk at Høgskolen i Buskerud(HiBu) hadde fått vesentlige merknader for 2012 vedrørende følgende saker som hadde blitt avdekket av Riksrevisjonen:

Utfordring i forhold til etterlevelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser Høyskolen mangler oversikt over rammeavtaler Intern kontroll fungerer ikke tilfredsstillende Svakheter i forbindelse med krav til dokumentasjon Avtaler ikke i samsvar med gjeldende anskaffelsesreglement Anskaffelser gjennomført uten forutgående konkurranse

2

Departementet iverksatte en oppfølging av HiBu i form av et dialogmøte og en påfølgende rapport der HiBu ble bedt om å etablere og gjennomføre en særskilt tiltaksplan, godkjent av styret, og rapportere gjennomføring til styret og departementet. Oppsummering av HBVs presentasjon HiBu gjennomførte i 2013 tiltak som lukket eller avklarte de konkrete avvikene som RR hadde påpekt i sin korrespondanse. Det ble også gjennomført en kartlegging av utfordringer på innkjøpsområdet og gjennomført begrensninger i antallet innkjøpsfullmakter. Fra 3.kvartal ble alle anbudskonkurranser gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Vestfold(HiVe). Som en del av fusjonsprosessen har det blitt lagt vekt på å etablere en robust felles innkjøpsfunksjon, og den samlede personalressursen på innkjøpsområdet er økt fra ett til to årsverk. Det legges opp til en sterkere sentral koordinering og styring, og innkjøpsorganisasjonen er tydeligere definert gjennom planer, reglement og rutiner. Nytt bestillingssystem og intranettside for innkjøp er under implementering. Det arbeides også med kompetansehevingstiltak for de ansatte som har bestillingsfullmakt og budsjettdisponeringsfullmakt. Departementets merknader Departementet registrerer at det er tatt mange og solide grep for å få på plass en innkjøpsorganisering som sikrer at HBV klarer å etterleve lov og forskrift om offentlige anskaffelser, og som også gir gevinst i form av gode og strategiske innkjøp som bidrar til bedre resultatskaping. Vi ber HBV i det videre arbeidet med å utvikle innkjøpsfunksjonen spesielt prioritere internkontroll og kompetanseutvikling for linjelederne.

2. Status HBV organisering og sikker drift, økonomi og personal Bakgrunn I brev av 10.april 2013 ba departementet HiBu og HiVe om å holdes orientert om planleggingen og gjennomføringen av fusjonsprosessen og etableringen av den nye samlede institusjonen. Derfor var dette satt på dagsorden, og HBV ga en orientering om ulike prosesser og tiltak i fusjonsprosessen. Oppsummering av HBVs presentasjoner Organisering og sikker drift Organiseringen har stort sett kommet på plass og er formelt og skriftlig godt definert. Den administrative organiseringen er trukket ned med tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom de sentrale staber og fakultetsnivået. Det er startet opp en strategiprosess, HBV 2020, for å få på plass en felles overordnet strategi for den nye høgskolen. Prosessen tar utgangspunkt i interne og eksterne analyser for å definere mål og tiltak. Økonomiområdet og økonomistyring På økonomiområdet har det vært en utfordring med ulike økonomimodeller for de to fusjonerende institusjonene. En ny økonomimodell som sikrer god styring og kontroll blir nå gjennom budsjettet for 2014 etablert. For å følge opp dette er det definert en eksplisitt og mer tydelig controllerfunksjon, samt at det for å sikre kvaliteten i forvaltning vedrørende innkjøp og Bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA) er etablert egne støttefunksjoner.

3

Personalområdet Bemannings- og innplasseringsprosessene er gjennomført i samarbeid med tjenestemannsforeningene og tilbakemeldingene er gode. Det er imidlertid to ulike organisasjonskulturer som skal slås sammen, og dette er utfordrende også når det gjelder praktiske forhold som prinsipper for arbeidsorganisering og lønn. Når det gjelder lønn har Direktoratet for økonomistyring (DFØ) ytt god støtte når det gjelder å etablere en felles systemløsning og brukerstøtte. Dette er viktig fordi det på lønnssiden er kompetanseutfordringene. Det arbeides med å etablere konkrete prosesser og tiltak når det gjelder lederutvikling. Departementets merknader Departementet merker seg at til tross for at lederkabalen ble forsinket, så har HBV gjennom betydelig innsats fra ledere og medarbeidere hatt god framdrift og kontroll med fusjonsprosessen. Vi registrerer at det arbeides systematisk og målrettet med alle de elementene som er nødvendig å få på plass for at den nye institusjonen skal begynne å fungere som en samlet virksomhet. Vi ser også at det er gjort gode prioriteringer når det gjelder tiltak som svarer opp for å møte de risikoelementene som en fusjonsprosess innebærer, og prioritert tiltak for å følge opp tidligere påpekte forvaltningsmessige utfordringer.

3. Overtidsproblematikken Bakgrunn Høyskolen varslet departementet om at det var avdekket alvorlige avvik når det gjaldt bruk av overtid ved HiBu i budsjettåret 2013. Oppsummering av HBVs orientering HBV presenterte en oversikt over overtidsutbetalingen ved HiBu i 2013 som viste et betydelig omfang av overtidsbruk ved flere fakulteter, og spesielt ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap. Flere medarbeidere har hatt skriftlige avtaler der det er lagt opp til planlagt overtidsbruk over hele året. Omfanget av overtid går for mange medarbeidere langt utover de arbeidstidsbestemmelsene som er definert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Det er ikke søkt om dispensasjon for disse alvorlige overskridelsene. De medarbeiderne som fått størst uttelling, har fått utbetalt flere hundre tusen kroner i overtidsutbetaling. Det groveste tilfellet er en utbetaling på 500 000 kroner til en ansatt som i tillegg var ansatt i full stilling hos annen arbeidsgiver, dvs. at vedkommende fikk godtgjort for 2,5 stillinger. Personalstab har utfordringer mht. å få oppmerksomhet og gjennomslag i linjen for de rammer og regler som gjelder overtidsbruk. Det er under gjennomføring en nærmere kartlegging av de konkrete avvik som har skjedd ved HiBu i 2013. Det nå er tatt tak i

4

problematikken, og det vil bli arbeidet med kultur- og systemendringer i den fusjonerte institusjonen. Departementets merknader Departementet vil presisere at følgende regulatoriske rammer gjelder for bruk av overtid: Overtid er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 10 og hovedtariffavtalen. Arbeidstakere som ikke har særlig selvstedig eller ledende stilling er omfattet av hele arbeidstidskapittelet. Arbeidsmiljøloven fastsetter rammer for hvor mye overtid det er tillatt å arbeide. Overtid defineres her som arbeid utover 40 t/uke eller 9 t/dag. Det er videre fastsatt rammer for hvor mye det er lov å arbeide overtid i løpet av en dag, uke og år. Ordinære grenser for overtid er 10 t/uke, 25 t i løpet av 4 uker og 200 t/år (52 uker). Etter avtale med tillitsvalgte kan grensene økes til 15 t/uke, 40 t/4-ukers periode og 300 t/år. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse inntil 20 t/uke og 200 t/ 26-ukers periode. Etter arbeidsmiljøloven regnes overtid normalt etter 40 timers uke. Normalarbeidsuken i staten er 37,5 t/uke og man får overtidsbetalt for arbeid utover dette hvis vilkårene i HTA er oppfylt. Overtid skal bare nyttes hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Overtid pålegges av overordnet og er ikke avhengig av avtale med den enkelte arbeidstaker. Arbeidstaker kan i enkelte situasjoner be om å bli fritatt fra overtid. Det kan ikke planlegges med fast overtid, selv om man vet at det i enkelte perioder vil kunne bli nødvendig å pålegge det. Departementet vil også presisere de rammene som gjelder bistillinger og sidegjøremål: Arbeidstakere kan ikke ha bistillinger eller sidegjøremål som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid. KD har lagt til grunn at det bør kunne gis tillatelse til inntil 20 % bistilling innenfor ordinær arbeidstid, mot at arbeidet i hovedstilingen tas igjen. Dette må avklares mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Når det gjelder bistillinger eller sidegjøremål, som blir utført på fritiden gjelder det alminnelige prinsippet som er gjengitt i Hovedtariffavtalen i staten. Hvis arbeidstaker er i tvil om vedkommendes bistilling / sidegjøremål vil kunne komme i konflikt med det arbeidet vedkommende har for høyskolen, plikter vedkommende å ta spørsmålet opp med arbeidsgiver. Kunnskapsdepartementet ser meget alvorlig på den regelstridige bruken av overtid og ber HBV følge opp de konkrete avvikene og etablere en praksis slik at de regulatoriske rammene etterleves gjennom følgende tiltak:

Gjennomføre en kartlegging av de avvikene der det er brudd på de regulatoriske rammene, og følge opp de ansvarlige lederne

Etablere policy, retningslinjer, rutiner og internkontrolløsninger som sikrer etterlevelse av de regulatoriske kravene

Avvikle alle ordninger med generelle avtaler med enkeltarbeidstakere om overtid. Nærmeste leder bekrefter at det er arbeidet utover normalarbeidstiden og at dette har vært pålagt overtidsarbeid.

5

Sikre gjennomføringen av disse tiltakene gjennom en egen plan som vedtas av styret. Departementet vil ha kopi av rapporteringen til styret når det gjelder gjennomføring av tiltaksplanen.

Departementet ber om at denne rapporten behandles av styret som har det overordnede ansvaret overfor departementet når det gjelder den personaladministrative forvaltningen.

NOTAT vedlegg 2 til styresak


1 av 5

Dato 30.04.14

Til Styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Kopi

Fra Høgskoledirektør Kai Mjøsund

Saksnr. 00xxxx/14

TILTAKSPLAN FOR Å SIKRE AT HBV HOLDER SEG INNENFOR DE REGULATORISKE RAMMENE FOR BRUK AV OVERTID Hjemmel: Arbeidsmiljøloven (AML) kap. 10 og Hovedtariffavtalen Økonomireglementet (ØR), kap. 5 Brev fra Kunnskapsdepartementet, 28. april 2014 Generelt Overtidsarbeid skal være pålagt, kontrollerbart og i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstiden. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at overtidsarbeid begrenses til det som absolutt er nødvendig og med minst mulige utgifter for staten og i overensstemmelse med forutsetningen i AML. Følgende presiseres:

-‐ Hovedregelen er at ledere eller arbeidstakere i særlig uavhengig stilling har ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

-‐ Overtidsarbeid skal bare utføres etter pålegg i det enkelte tilfelle. -‐ Utgiftene skal holdes innenfor tildelte budsjettrammer. -‐ Unngå stor belastning på den enkelte arbeidstaker.

Presiseringer fra Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet presiserer følgende regulatoriske rammer for bruk av overtid for sektoren og HBV:

-‐ Overtid er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 10 og hovedtariffavtalen. Arbeidstakere som ikke har særlig selvstendig eller ledende stilling er omfattet av hele arbeidstidskapittelet

-‐ Arbeidsmiljøloven fastsetter rammer for hvor mye overtid det er tillatt å arbeide. Overtid defineres her som arbeid utover 40 t/uke eller 9 t/dag. Det er videre fastsatt rammer for hvor mye det er lov å arbeide overtid i løpet av en dag, uke og år

-‐ Ordinære grenser for overtid er 10 t/uke, 25 t i løpet av 4 uker og 200 t/år (52 uker) -‐ Etter avtale med tillitsvalgte kan grensene økes til 15 t/uke, 40 t/4-ukers periode og 300 t/år. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse inntil 20 t/uke og 200 t/ 26-ukers periode.


Notat 25. nov. 2013 2 av 5

-‐ Etter arbeidsmiljøloven regnes overtid normalt etter 40 timers uke. Normalarbeidsuken i staten er 37,5 t/uke og man får overtidsbetalt for arbeid utover dette hvis vilkårene i HTA er oppfylt

-‐ Overtid skal bare nyttes hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Overtid pålegges av overordnet og er ikke avhengig av avtale med den enkelte arbeidstaker. Arbeidstaker kan i enkelte situasjoner be om å bli fritatt fra overtid.

-‐ Det kan ikke planlegges med fast overtid, selv om man vet at det i enkelte perioder vil kunne bli nødvendig å pålegge det

Kunnskapsdepartementet presiserer også de rammene som gjelder bistillinger og sidegjøremål:

-‐ Arbeidstakere kan ikke ha bistillinger eller sidegjøremål som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid. KD har lagt til grunn at det bør kunne gis tillatelse til inntil 20 % bistilling innenfor ordinær arbeidstid, mot at arbeidet i hovedstillingen tas igjen. Dette må avklares mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

-‐ Når det gjelder bistillinger eller sidegjøremål, som blir utført på fritiden gjelder det alminnelige prinsippet som er gjengitt i Hovedtariffavtalen i staten. Hvis arbeidstaker er i tvil om vedkommendes bistilling / sidegjøremål vil kunne komme i konflikt med det arbeidet vedkommende har for høyskolen, plikter vedkommende å ta spørsmålet opp med arbeidsgiver.

Tiltak Høgskoledirektør er som øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved HBV ansvarlig for iverksetting av tiltak, for å sikre at bruk av overtid er innenfor de regulatoriske rammene som er gjengitt innledningsvis. Innenfor tiltakene angis også det operasjonelle og administrative ansvaret ledere og medarbeidere ved HBV har for etterlevelse av regelverk, retningslinjer og pålagte tiltak. Nedenfor følger høgskoledirektørens anbefalte tiltak for å sikre at bruk av overtid er innenfor de regulatoriske rammene og videre utvikling av en sikker forvaltning på dette området. 1. HBV skal sørge for at alle ledere har kunnskap og kompetanse om de regulatoriske rammene for bruk av overtid. a. Det vises til internt notat fra høgskoledirektør: «Overtidsbruk blant undervisnings- og forskningspersonell ved HBV» som presiserer de regulatoriske rammene for bruk av overtid (foreslås vedlagt)

b. Nåværende ledere får nødvendig opplæring i temaet. c. Temaet skal inngå i et fast opplegg for lederopplæring ved HBV som er under planlegging med oppstart høsten 2014.

Frist: For pkt a og b, snarlig og senest innen 1. juni. Ansvar: Personaldirektør


Notat 25. nov. 2013 3 av 5

2. Ansvarlig leder for eventuelle avvik i forhold til arbeidstidsbestemmelsene og de regulatoriske rammene for bruk overtid følges opp med nødvendige tiltak, herunder også kompetanseheving. Frist: Løpende Ansvar: Personaldirektør

3. Ledere skal i sin planlegging og gjennomføring av aktiviteter på sitt fakultet/avdeling/institutt sørge for at det er balanse mellom aktivitetsnivå og tildelt eller opptjent kapasitet innenfor ordinær virksomhet. Frist: Studiestart 2014/15. Ansvar: Dekaner, instituttledere og avdelingsdirektører for sine fakultet/avdelinger/institutt.

4. Bruk av overtid skal være «siste utvei», og oppståtte situasjoner skal alltid søkes løst av ansvarlig leder ved omprioritering av oppgaver, midlertidige engasjementer eller at aktiviteter utsettes eller utgår. Frist: Studiestart 2014/15. Ansvar: Dekaner, instituttledere og avdelingsdirektører for sine fakultet/avdelinger/institutt.

5. Ansvarlig leder/nærmeste overordnede må attestere at overtidsarbeidet har vært pålagt ved sin signatur (elektronisk i SAP eller på timelister). Overtidsarbeidet må dokumenteres ved bruk av tidsregistrering/føring av reelle timelister som omfatter både ordinært arbeid og overtid. Faktorberegninger danner ikke grunnlag for overtid. Frist: Umiddelbart. Ansvar: Dekaner, instituttledere og avdelingsdirektører for sine fakultet/avdelinger/institutt.

6. Ledere er ansvarlig for at overtidsgodtgjørelser er kontrollerbare og i tråd med ovenstående ved sin signatur og utøvelse av budsjettdisponeringsmyndighet og attestasjonsmyndighet. Kontrollansvaret ved attestasjon og budsjettdisponering presiseres for ansvarlige (transaksjonskontroll i ØR). Frist: Umiddelbart. Ansvar: Ledere med budsjettansvar og attestasjonsansvar.

7. Generelle avtaler om overtid med enkeltmedarbeidere skal ikke forekomme. Frist: Umiddelbart. Ansvar: Personaldirektør, dekaner, instituttledere og avdelingsdirektører.

8. Ledere skal følge opp ansatte for å unngå for stor belastning og samtidig sikre at arbeidet utføres innenfor de regulatoriske rammene. Frist: Umiddelbart. Ansvar: Dekaner, instituttledere og avdelingsdirektører for sine fakultet/ avdelinger/institutt.


Notat 25. nov. 2013 4 av 5

9. Følgende internkontrollrutiner presiseres og iverksettes: a. Transaksjonskontrollen ved lønn og godtgjørelser (ref pkt 6) presiseres. b. Personalavdelingen/personalservice sender ut månedlige personallister med aggregerte overtidsoversikter pr medarbeider. Ansattes som synes å kunne komme i konflikt med arbeidstidsbestemmelsene og de regulatoriske rammene for bruk av overtid utheves (står på «rød liste»), slik at ansvarlig leder lett blir oppmerksom på risiko for avvik.

c. Personalavdelingen/personalservice kontrollerer innkomne timelister og krav om overtidsgodtgjørelser mot tilsvarende aggregerte oversikter. Dersom innkomne timelister og krav om overtidsgodtgjørelser synes å være i konflikt med de regulatoriske rammene, skal bilagene sendes tilbake til ansvarlig leder med melding om at forholdet må tas opp med overordnet leder.

d. Eventuelle avvik eller brudd med de regulatoriske rammene for bruk av overtid skal uten ugrunnet opphold meldes overordnet leder og personaldirektør. Avvik skal håndteres fortløpende under ledelse av personaldirektør i tråd med skriv fra høgskoledirektør (ref pkt 1a over).

e. Økonomiavdelingen/controllere følger opp lønnsbudsjett og overtid spesielt og skal uten ugrunnet opphold melde ifra til ansvarlig leder hvis det synes som budsjettavvik kan forekomme.

Frist: Umiddelbart. Ansvar: Personaldirektør og Økonomidirektør for respektive administrasjonsområder.

10. Når det gjelder bistillinger eller sidegjøremål, som blir utført på fritiden gjelder inngått arbeidsavtale, samt det alminnelige prinsippet som er gjengitt i Hovedtariffavtalen i staten. Hvis arbeidstaker er i tvil om vedkommendes bistilling/sidegjøremål vil kunne komme i konflikt med det arbeidet vedkommende har for HBV (som er hovedarbeidsgiver), plikter vedkommende å ta spørsmålet opp med arbeidsgiver. Frist: Umiddelbart. Ansvar: Alle medarbeidere

11. Personaldirektør er ansvarlig for å følge opp avdekte forhold og igangsatte tiltak i fakultetene/avdelingene. Videre er personaldirektøren ansvarlig, på vegne av høgskoledirektøren, å gjennomføre en kartlegging og rapportering til høgskolestyret om bruk av overtid og etterfølgelse av denne tiltaksplanen. Så langt det er mulig vil det også bli gjort en kartlegging av arbeidstakere med bistillinger og sidegjøremål. a. Rapportering til styret i september og desember.

Frist: Løpende oppfølging og rapport innen september og desember. Ansvar: Personaldirektør

12. Personaldirektør er ansvarlig for at policy, retningslinjer og resultater av denne tiltaksplanen innarbeides i HBVs personalforvaltning og interne retningslinjer, herunder skal det utredes nærmere hvilke stillinger og funksjoner som inngår i ledende og særlig uavhengige stillinger. a. Frist: 1 oktober. Ansvar: Personaldirektør


Notat 25. nov. 2013 5 av 5

Tiltaksplanen gjelder for HBVs samlede virksomhet, herunder bevilgningsfinansiert virksomhet, bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter. HBV skal i sin planlegging og gjennomføring sikre at virksomheten er bærekraftig og innenfor gjeldende regulatoriske rammer for disponering av personalet. Saksdokumenter 1. Overtidsbruk blant undervisnings- og forskningspersonell ved HBV, notat fra høgskoledirektør datert 20 mars 2014 (vedlegg 3 til styresaken)

2. mai 2014 Kai Mjøsund Høgskoledirektør

NOTAT vedlegg 3 til styresak FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

1 av 2

Dato 20.3.2013

Til Dekaner og instituttledere

Kopi Fagansatte i HBV

Fra Høgskoledirektør Kai Mjøsund

Arkivreferanse 14/01332

Overtidsbruk blant undervisnings-‐ og forskningspersonell ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Etter realiseringen av fusjonen i januar 2014 er det avdekket ulik praktisering av overtidsbruk og benyttelse av tidsavgrensede tillegg for fagansatte. Det er flere tilfeller av brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser vedrørende overtidsutbetaling for fagansatte i våre fakultet. Slik praksis skal avvikles umiddelbart og det er fra fakultetenes side bedt om noen prinsipielle avklaringer i den forbindelse. Gjeldende lov og avtaleverk på området er relativt omfattende. I tillegg til juridiske avklaringer, presiserer notatet bedriftsintern policy på området. Det er dekanens ansvar å påse at de arbeidsoppgavene som følger av den til enhver tid gjeldende studieportefølje kan løses av det fagmiljøet som tilhører fakultetet innenfor ordinær arbeidstid. Det skal/kan altså ikke planlegges med aktiviteter som forutsetter overtidsbruk. Dette innebærer at ordinære fagansatte i fulle stillinger representerer 1687,5 timer pr. år i arbeidsplansammenheng1. Dersom det oppstår spesielle situasjoner underveis i studieåret som innebærer arbeidsoppgaver som ikke ligger i ansattes arbeidsplaner, skal angjeldende instituttleder søke dette løst uten bruk av overtid. Eksempler kan være:

Ansatte med ledig kapasitet bes/pålegges å utføre oppgaven ved å omprioritere/ ta ut andre oppgaver fra arbeidsplanen -‐ evt. godgjøring ved avspasering.

Kunngjøring av fast/midlertidig stilling vurderes. Vikarer bør tilsettes ved sykdom over lengre tid. Bruk av timelærere vurderes Bruk av oppdragsstilling vurderes Aktiviteten utgår Aktiviteten utsettes

I enkelte tilfeller kan bruk av varige eller tidsavgrensede tillegg til tilsatte med fulle arbeidsplaner vurderes ref. B-‐tillegg/kronetillegg i HTA 2.3.4. Slike tilfeller må fremsendes personaldirektør for videre behandling.

1 Unntak er deltidstilsatte og ansatte som har seniordager. Kontakt personalavdelingen ved spørsmål om dette.


2 av 2

Bruk av overtid skal være «siste utvei». Dette av hensyn til ansattes arbeidssituasjon/arbeidsbelastning og mulighet for god økonomistyring og forvaltning. Dersom bruk av overtid likevel er aktuelt gjelder følgende:

At behovet er særlig og tidsavgrenset skal dokumenteres. Overtid skal være pålagt, og det skal inngås avtale mellom arbeidstaker og nærmeste leder i når det angjeldende arbeidet igangsettes.

Faktorberegninger danner ikke grunnlag for overtid. Overtid bygger på antall timer man faktisk er på arbeid/arbeider. Det må altså dokumenteres at arbeidstakeren var på arbeid/arbeidet utover 37,5 time angjeldende uke. Dette forutsetter reell timeregistrering.

Arbeidsplaner er ikke gyldig dokumentasjon som grunnlag for overtidsutbetalinger. Det skal føres reelle timelister for hele perioden. Det må påses at følgende rammer overholdes:

o Max 10 timer overtid i løpet av 7 dager. o Max 25 timer overtid i løpet av fire uker o Max 200 timer pr. år.2

Ledere ved høgskolen regnes som innehavere av særlig selvstendige stillinger ref. HTA og har som hovedregel ikke rett på overtid. Kontakt personalavdelingen ved spørsmål om dette. Der overtid eller andre godtgjøringer er aktuelt bes det om at personalrådgiver brukes aktivt for å finne gode løsninger/ kvalitetssikre avtaler/dokumentasjon osv. Lov/avtaleverk gir tilstrekkelig åpning for smidige og praktiske løsninger. Dersom overholdelse av detter regelverket likevel skaper vanskeligheter på fakultet vil personaldirektør/rådgiverteamet bistå med å finne løsninger. Dersom det er ønskelig med opplæring i lov/avtaleverk som gjelder denne problematikken/ evt. andre sider av personalområdet er personalavdelingen selvsagt behjelpelig med det også. Det bes om at dekan og instituttleder distribuerer notatet til alle fagansatte i fakultetet.

2 Det finnes unntak fra denne rammen i bestemte situasjoner. Personaldirektør kontaktes dersom det er en risiko for at rammen på 200 timer ikke er tilstrekkelig. P.dir har ansvaret for at tillitsvalgtes rettigheter/innflytelse hjemlet i AML/HA og HTA ivaretas også på dette saksområdet.

Vedlegg 4 til styresak

1 av 2

Regnskap overtidsgodtgjørelser 2013 Nedenfor følger et utdrag av årsregnskapet 2013 fra tidligere HiBu overtidskostnader for faste ansatte. Regnskapstallene gir et god indikasjon på overtidsutfordringene som HBV står overfor i 2014 og fremover. Overtidskostnader pr måned og i forhold til ordinær lønn:

Overtidskostnader pr budenhet/ kostnadssted og andel av totale overtidskostnader :

Vedlegg til styresak

Notat 25. nov. 2013 2 av 2

Overtidskostnader pr ansatt Tabellen nedenfor viser overtidsgodtgjørelser fordelt på 157 ansatte i 2013. Mellom 30 til 42 ansatte kan ha fått utbetalt over 200 timer overtid. Der det ikke er søkt om dispensasjon fra Arbeidstilsynet kan det foreligge regel-/ lovbrudd i 2013.

Handelshøyskolen og fakultet for

samfunnsvitenskap

Til: høgskoledirektør, økonomisjef og personaldirektør Kopi: rektor Fra: dekan Dato: 11.04.14 Tiltak / handlingsplan for å redusere bruk av merarbeid/overtid

Det vises til samtaler og oppfølgingsarbeid om overtid ved fakultetet. Som det har vært orientert om tidligere har HiBu hatt en annen tilnærming til bruk av merarbeid / overtid enn tidligere HiVE. Beklageligvis har det også for noen ansatte hatt et omfang som går ut over reglene i arbeidstidsbestemmelsene (Arbeidsmiljøloven).

Ved inngangen til ny institusjon arbeides det nå målrettet med å endre denne praksisen. Det iverksettes derfor en rekke tiltak for å bringe faglig aktivitet i samsvar med kapasitet i fast fagstab og bruk av innleid arbeidskraft med spesiell kompetanse. Videre innebærer tiltakene at det ikke skal forekomme brudd på arbeidstidsbestemmelsene og bruk av overtid kun skal, benyttes når det foreligger et særlig behov som er tidsavgrenset og kan dokumenteres. Dette kan f. eks. være dersom det ikke er mulig å få ansatt kompetente personer i faste stillinger, engasjere i oppdragsstillinger eller brukes timelærere / korttidsengasjementer til oppgaver som unntaksvis ikke dekkes av HBVs ansatte innen ordinær arbeidstid.

Oppstillingen under viser hvilke aktivitetsutøking som har funnet sted og hvor det da har vært behov for merarbeid /overtid for å levere de forpliktelsene høyskolen har siden fagstaben foreløpig ikke har vært tilstrekkelig oppbemannet for å dekke oppgavene innen for de ansattes arbeidsplaner og normalarbeidstid:

Undervisning på nye tilbud; Bachelor i Jus Bachelor i Markedsføring Nyetablering i Drammen av økonomi & ledelse Semestertilbud på engelsk innen Business (tilbys i hovedsak på Ringerike og i Kongsberg) Utvikling og planlegging av etablering / oppstart PhD i Marketing Management Master industriell økonomi Sommerskole i Mostar

Undervisning på oppdragskurs; Arbeidsrett Personalledelse Økonomikurs Menneskerettighets kurs

FoU-prosjekter, ekstern finansierte; VRI (samhandlingsprosjekt, inkl 4 delprosjekter) hvor høyskolen er kontraktspartner MONITOR-prosjektet i samarbeid med BFK (reiseliv finansiert av Oslofjordfondet)

- side 2(3) -

REISEPOL (NFR-prosjekt) Ulike prosjekter i samarbeid med regionalt arbeidsliv

Fakultetets del i Buskerud (tidligere Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved HiBu) har den siste perioden mao hatt en ekspansiv utvikling med nye studietilbud og FoU-prosjekter. Samtidig har det vært slik at utlyste stillinger ikke har blitt besatt pga manglende kvalifiserte søkere. HiBu har også hatt et høyt opptak av studenter og dette har generert ekstra behov for veiledningskapasitet. Denne utviklingen har krevd bruk av overtid for ansatte som har hatt kapasitet til og ønske om dette. Ovennevnte viser også at den satsingen som har funnet sted griper inn i HBVs strategier og prioriteringer på institusjonsnivå, dvs skal utviklingen videreføres eller skal aktivitetsreduksjon nedprioriteres?

For å redusere overtidsbruken kraftig jobbes det nå først og fremst med å få på plass flere faste ansatte og økt bruk av eksterne forelesere. I tillegg har fakultetet iverksatt eller planer om å iverksette flere andre tiltak. Listen under viser oversikt over disse.

Det har vært gjennomgang av overtidsbestemmelsene med de lederne som har arbeidsgiveransvar for fakultetets ansatte. Dette vil også gjentas og følges opp ifm utforming av arbeidsplaner for studieåret 2014/15.

Aktivitet forskyves slik at arbeidsbelastning på etterfølgende års arbeidsplan reduseres der det er mulig.

Det lyses ut faste stillinger innen de områdene behovet er størst; økonomifag, jus, markedsføring og ledelsesfag.

Økt bruk av timelærere og spesialkompetanse fra næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner.

Økt bruk av studentassistenter til veiledningsformål innen grunnlagsfag.

Antall emner i studieporteføljen reduseres.

Det gjøres vurdering med tanke på ytterligere samkjøring mellom studieprogram.

Etter at søknadsfristen til studietilbudene våren 2014 har utgått vurderes det opphold i oppstart for enkelte tilbud. Her gjøres en totalvurdering ut fra søkertall, strategisk betydning og potensial for bruk av variabel arbeidskraft.

En strammere vurdering av FoU-resultater sett opp mot tildelt ressurs. Resultatoppnåelse blir dermed et enda viktigere grunnlag for tildeling av neste års FoU-ressurs. Det påpekes imidlertid at publisering ikke er eneste «produksjonskriterium».

Fakultetet tar ikke opp studenter til deltidsutdanningen innen master i økonomi & ledelse og årsstudiene i bedriftsøkonomi på Ringerike og i Kongsberg studieåret 2014/15. Dette vil sammen med redusert opptak til hvert av tilbudene hvor overtid har vært nødvendig (økonomi & ledelses fag og jus) medføre ytterligere reduksjon av overtidstimer sammen med andre tiltak. Tiltaket vil imidlertid medføre reduserte inntekter fra studiepoengproduksjon.

Punktene under viser hvilke stillinger som nylig er tilsatt eller er under tilsetting:

Førsteamanuensis industriell økonomi fom 1.1.14

Høgskolelektor jus og delstilling fom 1.1.14

- side 3(3) -

Under tilsetting to høgskolelektorer/førstestillinger i bedriftsøkonomisk analyse

Under tilsetting førstestilling i kvantitative fag

Under tilsetting førstestilling i sosiologi

Utlyst førsteamanuensis i statsvitenskap

Utlyst førstestilling i ledelse

Behov for ytterligere utlysing av 2 stillinger, professor og førstestilling i bedriftsøkonomisk analyse

Utlysing av to professorat i markedsføring

Behov for ytterligere tilsetting i jus, lyser ut 2 stillinger

Fem stipendiatstillinger i markedsføring er utlyst til det nye PhD-programmet. Disse vil kunne være fireårige og således inneha 25% pliktandel til f eks undervisning

I styremøte14.3.14 fikk høgskoledirektør fullmakt til å tilsette i oppdragsstillinger uten kunngjøring. Dette forenkler mulig tilsetting dersom kvalifiserte kandidater finnes.

Den praksis som har vært i HiBu har medført at vi nå har en del medarbeidere som har arbeid utover full arbeidsplan. Arbeidet er i hovedsak knyttet til undervisning og veiledning i inneværende studieår, men er enda ikke fullt ut utbetalt. I en overgangsfase må vi derfor regne med fortsatt noe bruk av noe overtid.

Det er utarbeidet en detaljert oversikt over de personene som har overtid og/eller forventer å få overtid i løpet av studieåret 2013/14. Lederne følger opp den enkelte og gjør de nødvendige tiltak slik at antall overtidstimer ikke overstiger arbeidstidsbestemmelsene. Dersom det er fare for at det kan skje vil det bli sendt søknad til Arbeidstilsynet om dispensasjon om utvidet antall overtidstimer.

Administrasjonen bistår i arbeidet med å kontrollere timelister, sende timelister som ikke er i hht regelverket i retur til nærmeste leder for videre behandling, samt sende ut rapporter som viser omfang av overtid hos den enkelte.

NOTAT – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

1 av 2

Dato 04.04.2014

Til Høgskoledirektør, personaldirektør og økonomidirektør

Kopi Rektor / styreleder

Fra Fakultetsledelsen, TEKMAR

Ad. Avviksmelding - dimensjonering av aktivitetene, bruk av planlagte merarbeid og økonomisk inndekning. - Arbeid med lukking av avvikene !"#$$%&'($')(*)(+,#-./01($#$#)2%+)345673458)9)2(/:/(::);</:#$)3456)%')0=2<1'#$.#)%00.(:#+-$'#+))

• !"#$"%%&'(&)*"+,-./&0*&1$02$0%/"&0./-*-/"/"+&)%&)*"+/-#3&4+)#".02"2&&-&,050+6"-#&5"#&-2,/-/7//$"#"+2"&%8"22)5%-..&".,-,/"+/&-22%9//"&0+6"-#,1$02"+&&

• :+7##&19&)*"+/-#,6",/"55"$,"2"&o ;22%9//"&0+6"-#,1$02"+&5"#&19$0%/"&)*"+/-#&"+&<0./-,.&0*/0$/3&&o =+"2,"2"&-&>?@$)*"2&6$"&-.."&)*"+A)$#/3&o BC,&50-$&0*&DE350+,&DE'F&&G H*"+/-#,6+7.&6$02/&72#"+*-,2-2%,@&)%&

<)+,.2-2%,1"+,)2"$$&*"#&BI%,.)$"2&-&:7,."+7#&)%&!",/<)$#G&)5&+J##-2%&0*&0./7"$$"&<)+A)$#&

&!"#$$%&'($')(*)<>%$%&-)0=)?#>@(+AB%$'/,#+'))

• K),/20#"+&19&L&5-$$&/-$&.8"2/"&0./-*-/"/"+&-.."&*0+&67#,8"//"+/&<+0&MMN&-&,/J+",0."2&#","56"+&DE'O3&&

• ;.."&0*,0//&-2P"2/-*"&5-#$"+&&19&QRDEEE&.+3&&

?-1:(>#$#))– H+-"2/"+/"&/8"2",/"5022@)+%02-,0,8)2"2"&'F3<"6+70+&3&– S"#7,"+"+&)*"+/-#,6+7.3&C"/&,.0$&*T+"&-22"2<)+&>?U3&

• V/,"//"+&M)V@/-#&<)+&#"&)*"+6"$0,/"#"&02,0//"3&N-$60.".0$$&DRW&M)V@N-#3&• V/,"//"+&0./-*-/"/"+&/-$&"2&#"$&02,0//"&

!"#$%&'#()'*+#,"%-.&-/-0122--– N-$10,,"+&0./-*-/"/,2-*9"/&

• X/)11"/&D&,/7#-"/-$67#&19&Y@*"-&• B0$*"+-2%&0*&.010,-/"/"2&/-$&M)+.7+,&• V2#"+&*7+#"+-2%&Z&X/)11&/-$67#&19&+"0$<0%&&• X/)+&10+/&0*&,/+0/"%-/-$/0.&)%&X>K@/-$/0.&<)+,I./&9&$I,"&0*&"%2"&+",,7+,"+&

– FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD


Notat Prodekan Ingerid Fossum 2 av 2

• S"#7,"+-2%&0*&"%2"&7/,/J+-22*",/"+-2%&&&&• ;2P"2/-*"&5-#$"+&6$-+&$I,/&%8"22)5&&67#,8"//"+/"&1),/"+&19&#+-</&)%&+"-,"3&&

!"#$%&'#()'*+#,"%-345-0122-67*22-)77)+$-1-38/9:-– ;CM@5I/"/&EO3EF3DE'F&)5&,-/70,8)2"2&)%&)5&0*/0$"+&5"#&#"&/-$$-/,*0$%/"&0*&6+7.&

0*&)*"+/-#&5"$$)5&DEE@OEE&/-5"+&<)+&R&02,0//"&&[*"#$"%%&D\&-2.$3&&57$-%"&$I,2-2%"+&5"#&-2,/-/7//$"#"+2"&&

&!"#$/:=#$.#)C:2%+.+-$'#+D))

• N".?0+@K)2%,6"+%&<9+&"2&I.)2)5-,.&7/<)+#+-2%&19&F(E&5-$$3&&• C"/&<)+"$-%%"+&2)"2&7,-.."+A"/"+&&+72#/&:H>@1+),8"./"+&,)5&*-&8)66"+&<)+&9&,-.+"&0/&&#"&&

-.."&%-+&,/I++"&I.)2)5-,."&7/<)+#+-2%"+3&]/&".,"51"$&^)6)/"PA&[VC,&B]SC@1+),8"./\&3&• >$$"&,0."+&"+&A92#/"+/&,$-.&0/&#"&$-%%"+&-22"2<)+&>?U&<+0&29&0*3&&V22/0.&"+&D&

-2,/-/7//$"#"+"(&,)5&A0+&"2&0+6"-#,5"2%#"&19&_FQR&/-5"+3&&o U0+&,"%&-.."&$I,"&5"#&:@/-$$"%%&o K+)2"/-$$"%%&&[&<)+,$0%&<+0&1"+,)20$#-+"./I+\&&o XI."&0+6"-#,/-$,J2&<)+&`@/-5"+&_&:@/-$$"%%&&

&E-+>$-$')(*):-1:(>#$#)

• M0.7$/"/"/&5"2"+&0/&N".?0+@K)2%,6"+%&&*-$&-&-22%02%"2&/-$&DE'R&A0&"/&0./-*"/,2-*9&,)5&"+&19&$-28"&5"#&:M!@-22/"./"+3&&

• X/7#-"/-$67#"/&"//"+&.7//"2"&%-+&<7$$&7/2J//"$,"&0*&#"2&<0%$-%"&.010,-/"/"23&&&&• H*"+/-#,6+7.&6$-+&1+0./-,"+/&+-./-%&8<+3&2)/0/"/&<+0&BC3&

&F%+&#11#)%002<1'-$'#+)

• H*"+/-#,0."2"&0*,$7//",&)%&7/<I+/"&)*"+/-#&6$-+&7/6"/0$/3&• >$$"&2J"&)*"+/-#&,.0$&*T+"&19$0%/&)%&A0+&67#,8"//-22#".2-2%3&&• ;&/"+/-0$&+011)+/&<+0&<0.7$/"/"/&*-$&<0.7$/"/"/&+011)+/"+"&"2#+-2%&0*&,/7#-"1)+/"<I$8"2&)%&

I.)2)5-,.&7/<)+#+-2%&19&N".?0+@K)2%,6"+%3&M0.7$/"/"/&*-$&+011)+/"+"&)%&,I."&-22#".2-2%&"$$"+&%)#.8"22-2%&<)+&"/&,/J+/&5"+<)+6+7.&19&F&5-$$33&&

• Y//"+$-%"+"&.7//&A0+&1"+,)20$@.)2,".*"2,3&& Statusmøtet med HD og Rektor 7.04.2014. Tilstede: fra TekMar dekan, prodekan og fakultetsdirektør og fra Økonomi: Økonomidirektør og controller Rune Sandaker Dekanen gikk gjennom saken, slikt det var framstilt i notatet. Høgskoleledelsen var tilfreds med tiltakene og vurderingene som har blitt gjort. Var enig i at fakultetet legger fram til styret om endringene av studieporteføljen og økonomisk utfordring på 4 mill. i 1. tertial rapport. Høgskoleledelsen bad at fakultetet jobber videre med å øke eksterne inntekter, samt videre fokus på kostnadssiden. HBV, 07.04.2014 s. Duy Tho Do Vedlegg 1 Oversikt over aktiviteter og korrigeringer etter tiltakene Vedlegg 2 Referatet fra IDF-møtet 03.04.2014 ( sender ut til de tillitsvalgte )


1 av 2

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Elisabeth Borhaug

Saksnummer 01805/2014 SAK 54/2014 (V): KALLELSE TIL PROFESSOR II I MIDLERTIDIG STILLING

INNENFOR SPESIALPEDAGOGIKK Forslag til vedtak: 1. Sven Nilsen tilsettes ved kallelse i midlertidig 20% stilling som professor II innen spesialpedagogikk for en periode på tre år. Tiltredelse snarest eller etter avtale med nærmeste leder.

Retningslinjer I henhold til Personalreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 4 nr. 5 kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring når særlige grunner taler for det. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette. I henhold til § 4 nr. 5 b i samme reglement kan særlige grunner til å gjøre unntak fra offentlig kunngjøring være at det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person med en bestemt kompetanse. Saksopplysninger Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap tilbyr blant annet et masterprogram innen pedagogikk. Programmet har pr i dag omtrent 170 studenter og er et meget etterspurt studieprogram i vår region. Studiet er på 120 studiepoeng og har fordypninger i utdanningsledelse og spesialpedagogikk. Det kan gjennomføres både på deltid og heltid og for tiden arbeider omtrent 60 studenter med masteroppgaven sin. I strategiplanen for fakultetet stilles det krav «om større og mer robuste fagmiljøer». Fakultetet har behov for å utvide fagmiljøet med relevant kompetanse innenfor de tre studieemnene i spesialpedagogikk. Det er særlig behov for solid kompetanse innenfor området «Overordnet perspektiv på spesialpedagogisk arbeid». Ved å tilsette i en 20% bistilling vil dette bidra til å styrke gjennomføringen av studiet både i forhold til veiledning og forelesninger. I tillegg er det et mål at stillingen skal delta i arbeidet med publisering av forskning innenfor dette fagfeltet.


Fakultetet ønsker å tilsette professor Sven Nilsen ved kallelse i en midlertidig 20% bistilling. Han har sin faste 100% stilling ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Institutt for spesialpedagogikk. En ansettelse av Nilsen vil også være med på å styrke samarbeidet med Institutt for spesialpedagogikk og forskningsgruppen «Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring, læreplanarbeid, lærerrollen og skoleledelse». Denne forskningsgruppen ledes av Nilsen. Nilsen har arbeidet med flere forskningsprosjekter knyttet til tilpasset opplæring, spesialundervisning og læreplanarbeid. Han arbeider nå i en forskningsgruppe som studerer kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring i lys av Kunnskapsløftet. Det vises for øvrig til de sterke faglige kvalifikasjoner Nilsen har og som det er redegjort for i vedlagt CV fra Sven Nilsen. Vi anser det for lite sannsynlig at det finnes andre med tilsvarende eller bedre kvalifikasjoner som kan tenkes å søke stillingen om den blir lyst ut. Nilsen vil således bli et viktig bidrag inn i fakultetet og instituttets fagmiljø. Stillingen dekkes av strategiske- og investeringsmidler som er tilført fakultetet. Høgskoledirektøren viser til at Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ønsker å knytte til seg en bestemt person med en bestemt kompetanse og vurderer at det i saken er særlige grunner som taler for at det kan foretas en ansettelse uten forutgående kunngjøring. Høgskoledirektøren støtter fakultetets innstilling. Saksdokumenter

1. Innstilling fra dekan (vedlagt) 2. Sven Nilsen - CV (deles ut i møte) 3. Personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 4 nr. 5

Drammen 2 /5 2014


NOTAT


1 av 1

Dato 23.04.14

Til Personaldirektør Elisabeth Borhaug

Kopi Dekan Kristin Barstad, Instituttleder Ragnhild Evensen

Fra Fakultetsdirektør Bent Kristiansen

Til styresak Kallelse til stilling som professor II innenfor fordypning i spesialpedagogikk master i pedagogikk Master i pedagogikk har omtrent 170 studenter og er et meget etterspurt studie i vår region. Studiet er på 120 studiepoeng og har fordypninger i utdanningsledelse og spesialpedagogikk. Det kan gjennomføres både på deltid og heltid. For tiden arbeider omtrent 60 studenter med masteroppgaver. I strategiplanen for fakultetet stilles det krav «om større og mer robuste fagmiljøer». Fakultetet har behov for utvidet relevant kompetanse innenfor de tre studieemnene i spesialpedagogikk, Særlig er det behov for solid kompetanse innenfor området «Overordnet perspektiv på spesialpedagogisk arbeid». Dette vil styrke gjennomføringen av studiet i forhold til både veiledning og forelesninger. Dessuten vil en hensikt med stillingen være å arbeide med publisering av forskning innenfor dette feltet. Til denne stillingen ønsker fakultetet at professor Sven Nilsen som har sin faste hele stilling ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, kalles. Dette vil styrke samarbeidet med Institutt for spesialpedagogikk og forskningsgruppen «Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring, læreplanarbeid, lærerrollen og skoleledelse». Denne forskningsgruppen ledes av Sven Nilsen. Nilsen har arbeidet med flere forskningsprosjekter knyttet til tilpasset opplæring, spesialundervisning og læreplanarbeid. Han arbeider nå i en forskningsgruppe som studerer kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring i lys av Kunnskapsløftet. Det vises for øvrig til de sterke faglige kvalifikasjoner Nilsen har og som det er redegjort for i vedlagt CV fra Sven Nilsen. Vi anser det for lite sannsynlig at det finnes andre med tilsvarende eller bedre kvalifikasjoner som kan tenkes å søke stillingen om den blir lyst ut.


1 av 2

Møtedato 9.5.2014


Saksbehandler Mona Hyllseth Matsen/Elisabeth E Borhaug

Saksnummer 14/01508 SAK 55/2014 (V): TILSETTING VED KALLELSE AV PROFESSOR II INNEN PSYKISK

HELSE Forslag til vedtak: 1. Jan Kåre Hummelvoll tilsettes ved kallelse i midlertidig 20% stilling som professor II for perioden 01.09.2014 til 31.08.2016.

Retningslinjer I henhold til Personalreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 4 nr. 5 kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring når særlige grunner taler for det. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette. I henhold til § 4 nr. 5 b i samme reglement kan særlige grunner til å gjøre unntak fra offentlig kunngjøring være at det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person med en bestemt kompetanse. Saksopplysning Fakultet for helsevitenskap og Senter for psykisk helse og rus ønsker å knytte til seg professor Jan Kåre Hummelvoll ved å benytte kallelse for tilsetting i stilling som professor II. Hummelvoll er tilsatt som professor i psykiatrisk sykepleie og psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Hedmark. Fakultetet viser til at Hummelvoll har lang erfaring som pedagog og forsker, har gitt ut en rekke bøker og artikler innen sitt fagfelt, har bred erfaring i utvikling og ledelse av forskningsprosjekter, samt undervisning og veiledning i av ph.d.studenter, og at han regnes som en av nestorene innen fagområdet psykisk helse. Fakultetet vurderer at Hummelvolls kompetanse vil kunne være et sentralt bidrag ved både Fakultet for helsevitenskap og Senter for psykisk helse og rus. Ønsket om å knytte til seg Hummelvoll med sin kompetanse er bakgrunnen for at Fakultet for helsevitenskap innstiller på å foreta en tilsetting ved kallelse. Fakultetet viser til at stillingen finansieres over fakultetets grunnfinansiering.


Høgskoledirektøren viser til at Fakultet for helsevitenskap ønsker å knytte til seg en bestemt person med en bestemt kompetanse og vurderer at det i saken er særlige grunner som taler for at det kan foretas en ansettelse uten forutgående kunngjøring. Høgskoledirektøren støtter fakultetets innstilling. Saksdokumenter 1. Innstilling fra Fakultet for helsevitenskap, datert 27.03.2014 (vedlagt) 2. CV Jan Kåre Hummelvoll (deles ut i møte) 3. Personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold § 4 nr. 5

Drammen 22/04 2014


NOTAT


1 av 1

Dato 27.3.14

Til Personalavdelingen v/Mona Hyllseth Matsen

Kopi Fak.dir HE Vibeke N Nyborg, prof Bengt Karlsson, instituttleder IFSV-DR Lise Gladhus, seniorrådgiver Lone Mette Solberg

Fra Dekan Heidi Kapstad

INNSTILLING Tilsetting ved kallelse av professor II ved Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helsevitenskap professor Jan Kåre Hummelvoll Fakultet for helsevitenskap (FHV) og Senter for psykisk helse og rus (SFPR) ønsker å knytte til seg en av nestorene innen fagområdet psykisk helse, professor Jan Kåre Hummelvoll, i en 20% stilling som professor II fra 1.9.14 tom 31.8.16. Begrunnelse for innstillingen: Jan Kåre Hummelvoll er psykiatrisk sykepleier, cand.mag. i samfunnsfag, doktor i folkehelsevitenskap og professor i psykisk helsearbeid. Han har lang erfaring som pedagog og forsker. Hummelvoll har særlig arbeidet med ulike spørsmål knyttet til grunnlagstenkning i psykisk helsearbeid, kunnskapsdannelse i praksis, samarbeidsbasert forskning og praksisnær forskning. Hummelvoll er professor i psykiatrisk sykepleie og psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag, og har utgitt en rekke bøker og artikler innenfor sitt fagfelt. Hans unike kompetanse innenfor de angitte områder vil være et sentralt bidrag til fakultet i sin alminnelighet og for Senter for psykisk helse og rus i sin særdeleshet. Hummelvoll vil kunne bidra til å utvikle og styrke fakultets arbeid når det gjelder praksisnær og samarbeidsbasert forskning knyttet til personorientert helsevitenskap med vekt på psykisk helse og rus. Hummelvoll har lang og bred erfaring i utvikling og ledelse av forskningsprosjekter samt undervisning og veiledning av ph.d.studenter. Stillingen finansieres over fakultetets grunnfinansiering. Innstilling: Professor Jan Kåre Hummelvoll tilsettes ved kallelse som professor II (20%) fra 1.9.14 tom 31.8.16.


1 av 3

Møtedato 9. mai 2014

Dokumentdato 23. april 2014

Saksbehandler Anne Fængsrud og Bjørnulf Stokvik

Saksnummer 14/00635 SAK 56/14 (O) Status i arbeidet med kvalitetssystem HBV Oppsummering Arbeidet med kvalitetssystemet er forankret i fellesstyresak 90/13 og forventningsnotat 06/14 fra rektor. Det er nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra Studentparlamentet, alle fakultet og ledet av studieavdelingen. Dekanmøtet er styringsgruppe for prosjektet. Underveis i arbeidet er det samråd mellom prosjektet og rektoratet. Prosjektet følger vedtatt milepælsplan. NOKUT følger arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet ved HBV. Sakkyndig komite vil avlegge HBV et to dagers besøk i mai 2014. Saksopplysninger Innledning I fellesstyresak 90/13 fattet fellesstyret følgende vedtak: 1. Styret tar orienteringen om framdrift for arbeidet med kvalitetssystem for HBV til etterretning. 2. Eksisterende kvalitetssystem ved HiBu og HiVe videreføres i 2014, og fases gradvis ut når felles elementer for HBV etableres. 3. Felles kvalitetssystem for HBV utvikles og vedtas innen 1.7.14, og gjelder f.o.m. 1.8.14. 4. Inntil felles prosess for etablering av nye studier vedtas, skal igangsetting av arbeid med utvikling av nye studietilbud godkjennes av rektor. Som oppfølging av vedtakets punkt 3 utarbeidet rektor et forventningsnotat av 20. februar (vedlagt). Notatet presiserer rektors forventninger til kvalitetssystemet. Høgskoledirektøren har med bakgrunn i dette notatet gitt studiedirektør i oppdrag (vedlagt) å etablere en prosjektgruppe som skal utvikle kvalitetssystem HBV gjeldende fra og med 1. august 2014. Prosjektet er forankret hos studiedirektør og ledes av seksjonssjef i seksjon for studiekvalitet. Prosjektgruppen består av en representant (med vara) fra hvert fakultet, oppnevnt av dekan, to studentrepresentanter oppnevnt av parlamentsleder og deltagere fra studieavdelingen. Studieavdelingen er sekretariat for prosjektet, og dekanmøtet er styringsgruppe. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 14. mars og har møter om lag hver annen uke. Styringsgruppen hadde sitt første møte 18. mars hvor den godkjente milepælsplan for prosjektet. I styringsgruppemøtet 29. april ble prinsippene for kvalitetssystemet godkjent, og 27. mai skal styringsgruppen godkjenne utkast til kvalitetssystem som legges fram for styret til vedtak 20. juni. Medvirkning og forankring


Medlemmene av prosjektgruppen er oppnevnt av henholdsvis studentleder og dekanene. I perioden mellom møtene innhenter gruppemedlemmene synspunkter på de ulike tema som er tatt opp i gruppemøtene. For eksempel ble det til prosjektgruppemøte tre innhentet synspunkter på evalueringsordningene i kvalitetssystemet. På den tiden som er til rådighet i det begrenset hvor omfattende medvirkningen kan bli, men prosjektgruppemedlemmene løser dette på en god måte ut fra tidsrammene. Studentens medvirkning og deltagelse i prosjektgruppen ansees som svært viktig med tanke på beskrivelse av studentenes rolle kvalitetssystemet. Forankringen av kvalitetssystemet skjer delvis gjennom det arbeidet som prosjektgruppemedlemmene utfører mellom møtene, men hovedtyngden i forankringsarbeidet vil skje etter at kvalitetssystemet er vedtatt av styret 20. juni 2014. Status for arbeidet med de tre ulike delene I henhold til Fellesstyresak 90/13 arbeides det med utvikling av tre deler. Det er 1) systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling, 2) evalueringsverktøy og 3) beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningene. Nevnte styresak og rektors forventningsnotat er styrende for utarbeidelsen av de tre delene. For del 1, Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling, benyttes utkastet fra arbeidsgruppen i Sikker drift prosjektet som grunnlag i tillegg er innspill fra fakultetene og andre institusjoners kvalitetssystem lagt til grunn. I del 1 beskrivelse bl.a. formål, prinsipper, oppbygging, roller og ansvar samt hvilke elementer som inngår i systemet. For del 2, evalueringsverktøy, er grunnlaget de to tidligere høgskolers kvalitetssystem, tilbakemeldinger fra fakultetene og andre institusjoners kvalitetssystem. For del 3, beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningene, har styret allerede vedtatt rammene for etablering og endring av studietilbud. I kvalitetssystemet skal dette ytterligere operasjonaliseres i rutinebeskrivelser sammen med årshjul studieplanarbeidet, Rutine for periodisk internrevisjon av eksisterende studier og rutiner for gjennomføring av evalueringene. I tillegg vil studieavdelingen lage en rekke rutiner som skal støtte kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten, slik som studentopptak og gjennomføring av eksamen.

NOKUTs følgeprosjekt og workshop 20. - 21. mai 2014. NOKUT skal etter forespørsel følge HBVs arbeid med utvikling og etablering av nytt kvalitetssystem. Det er nedsatt en sakkyndig komite som vil følge arbeidet med spesielt fokus på HBVs ivaretagelse av faglige fullmakter og evaluering av læringsutbyttet. NOKUT arbeider også med å legge om sin tilsynsmodell og ønsker derfor innspill fra høgskolen på hvordan en ny tilsynsmodell kan gjennomføres for å være til nytte for de utdanningsinstitusjoner som skal evalueres. 20. 21. mai blir det arrangert workshop ved HBV med NOKUTs sakkyndige komite. Første dag foregår i plenum, den andre dagen vil NOKUT gjennomføre intervjuer. Sakkyndig komite ønsker å legge vekt både på det studienære kvalitetsarbeidet, rapportering og tilbakemelding til institutt og fakultet og på kvalitetsarbeid på institusjonsnivå. Samtidig ønsker NOKUT innspill fra høgskolen på hvordan en ny tilsynsmodellgjennomføres for å være til nytte for de utdanningsinstitusjoner som skal evalueres


Saksdokumenter 1. Rektors forventningsnotat, FN 06/14 Utvikling av kvalitetssystem for HBV 2. Høgskoledirektørens oppdragsnotat, Oppdrag 06/14 Etablering av prosjekt Kvalitetssystem HBV

3. Utkast til program for NOKUTs besøk 20. 21. mai (vedlagt) Drammen 5/2 2014


Program for 2. besøk ved HBV

Dokumentasjon som ønskes tilsendt med frist 12.mai:

1 Systembeskrivelse så langt HBV har fått utarbeidet dette:

1.1. Organisering av kvalitetsarbeidet når det gjelder: ivareta kvalitet (inkl. relevans) på studentenes læringsutbytte ivareta faglige fullmakter (her er Utvalg for utdanningskvalitet viktig)

Ansvar på ulike nivåer

1.2. Informasjonsinnhenting/dokumentasjon (evalueringer, nøkkeldata og annet) 1.3. Analyse av informasjon og forslag til tiltak hvem deltar? 1.4. Rapportering opp i systemet fra det studienære kvalitetsarbeidet og helt til styre 1.5. Tilbakemelding om beslutninger nedover i organisasjonen og til studentene

2. Eksempler på studieplaner 2.1. PhD-‐programmet om pedagogiske tekster og læringsprosesser 2.2. Et masterstudium som kvalifiserer til ovennevnte PhD-‐program 2.3. Et bachelorstudium innenfor økonomi og administrasjon

Tidsskjema og deltakelse: Seminarform første dag og separate grupper dag 2 -‐ Deltakerne må være forberedt på spørsmål/tema komiteen ankommer HBV ca 11:10 seminar fram til 15:45

Dag 1 Begge tema -‐ seminardiskusjon 11:15 11.30 Kort presentasjon av deltakere (også navneskilt). Ønsket deltakelse:

6-‐8 Studenter: med tillitsverv fra studieprogramnivå (gjerne samme program som vi får dokumentasjon fra) instituttnivå, fakultetsnivå og institusjonsnivå (i prøveevaluering også studenter uten tillitsverv) 3 Programansvarlige (gjerne samme program som vi får dokumentasjon fra) 4 Instituttledere 1 fra hvert fakultet Dekanene UFU (hele utvalget) Representanter fra Rektorat Bjørnulf Stokvik (I prøveevalueringen også representanter fra styret man kanskje ikke nå?)

11:30 11.50 Presentasjon av system og planer for kvalitetsarbeid når det gjelder ivaretakelse av kvalitet på studentenes læringsutbytte og faglige fullmakter

11:50 12:50 Lunsj 12:50 14:15 Fokus: Det interne kvalitetsarbeidet

Hva er viktig for å få til et godt internt kvalitetsarbeid og kvalitetssystem; -‐ Det studienærekvalitetsarbeidet -‐ Rapportering og tilbakemelding til institutt og fakultet -‐ Kvalitetsarbeid på institusjonsnivå: Hvilken informasjon trenger UFU og styret om denne delen av kvalitetsarbeidet? Hvordan skal en sikre at informasjonsflyten også kommer tilbake nedover i organisasjon og til studenter uten tillitsverv?

Dag 1 forts. 14:15 14:30 Kaffe med kake/kjeks + frukt 14:30 15:45 Fokus: NOKUTs tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid

Tilsynet vil omfatte besøk av sakkyndig komité som i dag Før besøket vil komiteen ha fått en informasjonspakke om institusjonen. Denne skal være omforent med institusjonen og kan eventuelt publiseres. Vi vurderer å ha organisere evalueringene slik at likeartede institusjoner kan sammenliknes(ikke rangeres). Hver institusjon vil få en rapport, men det kan også være aktuelt med samlet rapport for gruppen av institusjoner. Det vil fattes vedtak om institusjonen har et tilfredsstillende kvalitetsarbeid mht. å ivareta kvaliteten på studentenes læringsutbytte og ivaretakelse av faglige fullmakter. Sanksjon etter vedtak i NOKUTs styret: Institusjonene kan miste sine faglige fullmakter Hva kan være gode evalueringskriterier for at dette tilsynet: -‐ Bidrar til kvalitetsutvikling for den evaluerte institusjonen -‐ Samtidig er solid og rettferdig ift. at NOKUTs styre kan fatte vedtak? Hva kan være en god evalueringsprosess? -‐ Samme kompetanse i komiteene som i dag? -‐ 1 eller 2 institusjonsbesøk? -‐ Hvilke grupper i institusjonene bør komiteene treffe? -‐ Oppfølging i etterkant: Skal NOKUT be om oppfølgingsplaner, skal vi ha oppfølgingsseminar med den enkelte institusjon eller med flere sammen? -‐ Rapportformat

15:45 17.00 Komitémøte (taxi bestilt for Hanne 16.45) Kort oppsummering: Hva fikk vi ut av dette når det gjelder: -‐ Forståelse av deres kvalitetsarbeid vedrørende våre 2 tema -‐ Innspill til evalueringskriterier og opplegg for ny tilsynsmodell? Hva blir viktig å diskutere videre dag 2?

Før møter med komiteen dag 2

Alle gruppene som har deltatt i seminaret forbereder seg separat til møtet med komiteen. Hva vil dere diskutere videre med komiteen når det gjelder: -‐ eget kvalitetsarbeid på HBV ift. våre 2 tema -‐ innspill til NOKUTs nye tilsynsmodell?

Dag to: Komiteen har møter med alle eller noen av de samme gruppene hver for seg og drøfter både internt kvalitetsarbeid og innspill til NOKUTs modell med alle grupper.

Dag 2 Begge tema separate møter med grupper 09:00 09.45 Første møte med studentene

Fortsettelse av diskusjonen fra dag 1 6-‐8 Studenter vi møtte første dag

10.00 10.45 Andre møte med programansvarlige (samme som vi møtte dag 1) Fortsettelse fra diskusjonen fra dag 1

11:00 11.45 Tredje møte fire instituttledere Fortsettelse fra diskusjonen fra dag 1

11.45 12.30

Lunsj

Dag 2 forts 12.30-‐13.45 Fjerde møte med dekanene, UFU og rektoratet 14.00-‐15.45 Pause (frukt)

Oppsummering for komiteen av dag 2 15.45 Avreise med taxi til togstasjonen i Skoppum


1 av 3

Møtedato 09.05. 2014

Dokumentdato 15.04. 2014

Saksbehandler Duy Tho Do, Ingerid Fossum, Lars Gunnar Sønsteby

Saksnummer 14/01619 SAK 57/14 (O) Utfordringer og tiltak ved Fakultet for teknologi og maritime

fag Oppsummering Ledelsen ved Fakultetet for teknologi og maritime fag har ved gjennomgang av aktiviteter, kapasitet og budsjett rapportert om betydelig ubalanse mellom ressurser og planlagte aktiviteter på Campus Kongsberg. I tillegg har det ved tilbakemelding fra studenter og fra studentundersøkelsen (studentbarometret) blitt pekt på at det er kvalitets- og kapasitetsutfordringer ved enkelte av studiene ved fakultetet. Med dette som utgangspunkt har fakultetet iverksatt en rekke tiltak for å komme i økonomisk balanse og for å styrke kvaliteten i utdanningene. Rektor har godkjent forespørsel fra fakultetet om å ta et midlertidig opphold i opptak til bachelor Y vei (ingeniørfag, maskin, vann- og miljøteknikk og ingeniørfag, kybernetikk/mekatronikk) og å redusere opptak til forkurs Kongsberg for studieåret 2014/2015. Høgskoledirektør har sendt ut retningslinjer for overtidsbruk ved HBV, hvor tidligere praksis ved HiBu strammes inn betydelig. Saksopplysninger Rapportering fra fakultetet for teknologi og maritime fag Dekan informerte ledelsen 4.februar om utfordringer ved avviksmelding «dimensjonering av aktivitetene, bruk av planlagte merarbeid og økonomisk inndekning», i tillegg til notat vedørende lukking av avvik datert 4.april. Det tidligere fakultet for teknologi ved Kongsberg (FFT) brukte i en lengre periode store ressurser for å kunne gjennomføre den nødvendige undervisningen og oppfølging av studentene ved bachelorutdanningene i ingeniørfag på Kongsberg. Overbruk av ansatte resulterte i overtidsbruk som overskrider det arbeidsmiljøloven tillater. Rektor er tydelig på at arbeidsmiljøloven (AML) og annet regelverk tilknyttet overtidsbruk, alltid skal følges ved HBV. Vurderinger i økonomisk risiko utført av fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV pr. februar 2014, viser at gjennomføring av kjente aktiviteter i 2014, vil kunne påføre fakultetet ikke budsjetterte kostnader på 7,6 millioner.


I perioden fra 2008 til 2013 har antall studenter (heltidsekvivalenter) økt med 79 % fra 315 til 565. I samme periode er det er det tildelt 80 studieplasser fra KD (30 % økning). Økningene i 2012 og 2013 står for 50 % av de 79 %. Dvs de fem forstående årene har til sammen 29 % av den totale økningen. Dette skyldtes hovedsakelig igangsetting av Y-vei-studiene i samarbeidet med Fagskolen Tinius Olsen og økende opptak på masterprogrammene. I tillegg har antall ikke-studiepoeng-givende studenter som ble tatt opp på forkurs og realfagkurs økt med mer enn 100 % fra ca. 120 til ca. 250 studenter i det siste studieåret. Styret har tildelt 365 studieplasser, og 3 forkursklasser (90 studenter). I den samme perioden har antall årsverk på ingeniørutdanningen på Kongsberg vært tilnærmet uforandret. På grunn av manglende tilgang på kvalifiserte arbeidstakere, økte FFT bruk av sine egne ansatte. Overtidsbruken gikk dramatisk opp i de 2 siste årene. Dette har ført til brudd på AML og fremskjøvet økonomiske utfordringer. Fagmiljøet er ikke dimensjonert ift. veksten i de 2 siste årene. Strykprosenten i ingeniørutdanningen økte fra 15,1 % i 2011 til 26,8 % i 2013. Økningen har vært innen bachelorgradprogrammene i elektro og maskin, hvor det har startet Y-vei-programmene. Bachelor-programmet innen data har hatt en positiv utvikling. Strykprosenten ligger nå på 15,1 %. De nye tilbudene innen Y-vei har også en høy strykprosent mellom 26-27 %. Sammen med instituttlederne har fakultetsledelsen jobbet for å finne tiltak for å få flere studenter til å lykkes og samt bringe aktivitetsnivået til et nivå hvor vi har budsjettinndekning. Fakultetet har også arbeidet med de konkrete overtidsakene og gjennomført omfordelinger / utsettelser av aktiviteter. I disse sakene har fakultetet gjennomført drøftinger og forhandlinger med de tillitsvalgte. Følgende tiltak er iverksatt fra fakultetet - Tjenestemannsorganisasjonene ble orientert 14. Februar.2014 - Reduserer overtidsbruk. Det skal være innenfor AML

Utsetter FoU tid for de overbelastede ansatte. Tilbakekall 25 % FoU tid Utsetter aktiviteter til en del ansatte Disse 2 tiltakene gir en kostnadsreduksjon på ca. 1 mill

- Tilpasser aktivitetsnivået Stoppet opptak på studietilbudene på Y vei Halvering av opptak til forkurs Tilbud på realfagkurs våren 2015 er under vurdering Storpart av strategitiltak og SAK tiltak forsøkt løst av egne ressurser Redusering av egen utstyrsinvestering og drift Incentiv midler som det ikke er tatt budsjettmessig høyde for, blir løst gjennom de budsjetterte poster på drift og reise

Disse tiltakene vil gi en kostnadsreduksjon på ca. 2 3 mill. i utgang av 2014

2009 2010 2011 2012 2013

Årverk 30,6 32,4 32,9 31 33,1

0

5

10

15

20

25

30

35

Årsverk

Antall årsverk TekMar-‐Kongsberg -‐DBH

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Kongsberg 17,6 16,5 16,5 15,1 19,7 26,8

norge 12,5 12,5 12,8 13 13,4 15,4

0

5

10

15

20

25

30

Strykp

rosent i %

Utvikling av strykprosent -‐ DBH


Rektor har godkjent et opphold i opptak til Y- vei og å redusere opptak på forkurs. Fagskolen og fakultetet er blitt enig om et evalueringsarbeid om Y-vei tilbudet. Virkning av tiltakene Tiltakene er tenkt for å løse de oppståtte avvikene. På kort sikt vil tiltakene gi økonomiske effekter i form av kostnadsreduksjon, og stopp på en fortsatt negativ utvikling av strykprosenten. I lang sikt (2 års perspektiv), vil TekMar komme på et aktivitetsnivå hvor dagens personal-kapasitet på Kongsberg kan tilby et godt faglig tilbud med god inntektsinndekning. I løpet av 2014 vil HBV vedta en ny strategiplan 2015-2020. Fakultetet vil jobbe videre for å utvikle fagmiljøet, og den faglige porteføljen ift. de forestående utfordringene og den nye strategien. Gjenstående utfordringer per 07.april 2014 I møtet med høgskoleledelsen den 7.april la fakultetet fram status med arbeidet. Gjenstående utfordringer ble oppsummert følgende:

Økonomisk utfordring har blitt redusert fra 7,6 mill til ca. 4 mill. Det foreligger noen usikkerheter ifm BOA prosjekter som det jobbes med for å sikre at de ikke gir større økonomiske utfordringer. Et eksempel Norbotech (UDs Herd prosjekt).

2 søknader til arbeidstilsyn for bruk overtid av inntil 400 timer for 2 ansatte. Beslutning om opptak av realfagkurs.

Fakultetet vil presentere en ny status av dette arbeidet i forbindelse med regnskapsrapport 1. tertial, som fremlegges styret 20.juni 2014. Saksdokumenter 1. Notat fra dekan Duy Tho Do Avviksmelding - dimensjonering av aktivitetene, bruk av planlagte merarbeid og økonomisk inndekning.

2. Notat fra dekan Duy Tho Do Arbeid med lukking av avvikene (vedlagt sak 53/14). 3. Notat fra høgskoledirektør Overtidsbruk av undervisnings- og forskningspersonell ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt sak 53/14).

Drammen 2 /5 2014



1 av 1

Møtedato 9.5.14


Saksbehandler Nils Dugstad

Saksnummer 14/00294 SAK 58/14 (O) Elektronisk saksbehandling og forsendelse av styredokument Saksopplysning Styret gjorde i møte 23. januar vedtak at sakshåndtering i forhold til styrets møter skulle skje heldigitalt (jf. sak 4/14). Administrasjonen ble bedt om å utrede dette spørsmålet praktisk og kostnadsmessig og legge fram en sak for styret til endelig godkjenning i løpet av vårsemesteret. For å imøtekomme kravene til informasjonssikkerhet kreves det et eget system knyttet til elektroniske forsendelser av styredokument. Dette systemet kombinerer lagringssikkerhet sentralt og lokalt på PC/nettbrett og forsendelse av dokument i kryptert form. Parallelt med at styret gjorde sitt vedtak i foreliggende sak, har det i sektoren vært arbeidet med et felles innkjøp og test av et system som vil dekke alle krav til styredokument på nett. Dette systemet er integrert med arkivsystemet som HBV innførte per 1.1.14, Public 360. Testingen skjer ved Handelshøgskolen i Bergen og avsluttes i uke 18. For HBV vil det være en meget god løsning å få tilgang til et fellessystem som dekker hele sektoren. Uninett som er sektoransvarlig for innkjøp og innstallering av systemet har imidlertid ikke kunnet gi noen presis informasjon om kostnader ol. De har også vært noe tilbakeholdne med å gi oss en eksakt dato når vi kan starte opp en løsning for HBV. Vi er imidlertid blitt enige om at straks Handelshøgskolen er ferdig med testingen skal det etableres et konkret prosjekt for HBV. Administrasjonen vil komme tilbake til styret med en orientering om prosjektet til styremøte i juni. Drammen 2/5 2014


NOTAT-FOR HØGSKOLEN I BUSKERUDOG VESTFOLD

Vår referanse 14/00370-3 1 av 2

Dato 26.03.2014

Til Duy Tho Do/Fakultet for Teknologi og Maritime fag, Heidi Kapstad/Fakultet for Helsevitenskap, KristinBarstad/Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap, Hans Anton Stubberud/Handelshøyskolen ogfakultetet for samfunnsvitenskap, Anne Gwendoline Fængsrud/Studieavdelingen, Mette Lene Falck-Pedersen/Forskningsavdelingen, Elisabeth Ernø Borhaug/Personalavdelingen, TerjeThomassen/Økonomiavdelingen, Johnny Thorsen/Campus

Kopi til

Fra Kai Terje Mjøsund, tlf. [email protected]

Godtgjøring av møtetid for interne styremedlemmer i HBV

I styremøtet for HBV 13.februar 2014 ble styresak 18/14 (V) – Godtgjøring av styremedlemmerbehandlet. Det ble fattet vedtak i sakenvedrørende godtgjøring av forberedelsestid, møtetid ogkjøregodtgjørelse for styremedlemmene i HBV.

Vedtak 2.lyder som følger: Møtetid for faglig ansattes representanter leggesinn i den enkeltesarbeidsplan med 75 timer pr. år. Møtetid for teknisk/administrative ansattes representanterinkluderes i ordinær arbeidstid med 75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtenefastsettes til 6 timer pr. møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolenesarbeidstidsskjema.

Det ble reist spørsmål fra styret vedrørende godtgjøring avmøtetid for interne styremedlemmer, ogat de bør få betalt ekstra for møtetiden de bruker i styremøtet som er fastsatt til 75 timer pr.år. Etav forslagene til godtgjøring var at fakultetet eller avdelingen skulle motta en kompensasjon forarbeidstakers fravær i ordinær arbeidstid.

Høgskoledirektør ønsker å følge rådet fra styret, og vil kompensere fakulte t eller administrativeavdelinger som frigir ansatte til deltagelsei styremøter. Dette gjelder kun for styremedlemmer. Detoverføresen sum pr. interne styremedlem basert påmøtetid a 75 timer ogkr. 405 per time (statenspersonalhåndbok).

Følgendefakult et/avdeling vil motta kompensasjon i 2014:

Humaniora og utdanningsvitenskap for styremedlem Tollef Thorsnes

Helsevitenskap for styremedlem Inger Johanne Kraver

Helsevitenskap for styremedlem Marit Engeset


Vår referanse 14/00370-3 2014-03-26T00:00:00 2 av 2

Studieavdelingen for styremedlem Øyvind Reidar Bakke

Ordningen innføres med umiddelbar virkning.

MØTEBOK

FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

1 av 9

Fredag 14.mars 2014.

Møtet ble holdt Thon Åsgårdstrand Hotel

Til stede Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Øyvind Reidar Bakke, Styremedlem Katrine Stelja, varamedlem Tor Erik Jensen, Styremedlem Kristian Tornås, Styremedlem Tollef Thorsnes, Styremedlem Zahra Moini, styremedlem Sverre Gotaas, styremedlem Inger Johanne Kraver, Styremedlem, Karen Anne Kjendlie, varamedlem Hege Irene Fossum

Meldt forfall Styremedlem Marit Engeset og styremedlem Terje Vegard Kopperud

Velkommen ved styreleder Orienteringer:

Dekan ved fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kristin Barstad orienterte styret vedrørende kritikk til lærerutdanningen ved campus Drammen. Tiltak for å bedre studentkvaliteten er igangsatt i samråd med studentrepresentantene.

Høgskoledirektør orienterte styret om overtids bruk ved tidligere HiBu. Det har forekommet brudd på arbeidsmiljøloven, med bakgrunn i ubalanse ifht oppgaver og kapasitet ved enkelte studier. Tiltak er igangsatt for å rette opp i ubalansen. Styret mener saken er uheldig, men er fornøyd med grep som er tatt, også ifht til HBVs fremtidige arbeidskultur. Saken følges tett av høgskoledirektør.

Høgskoledirektør orienterte om demokratitid. Felles demokratitid innføres fra 31.mars, hver onsdag fra 1300. En del eksterne avtaler og for eksempel praksis vil gjøre at det må gjøres unntak denne våren. Informasjon i form av notat fra høgskoledirektør sendes til fakultetene og administrasjonen for intern oppfølging.

Vedtakssaker SAK 32/14 Godkjenning av innkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost. Innkalling ble godkjent. Styret ber administrasjonen forsøke å kutte ned på omfanget av vedlegg til styresakene og se om saksfremstillingen kan dekke behovet for saksopplysninger med mindre bruk av omfattende vedlegg. Vedtaket var enstemmig. SAK 33/14 (V) Rapport HiBu og HiVe 2013 og Plan HBV 2014 Høgskoledirektør Kai Mjøsund og assisterende høgskoledirektør Nils Dugstad orienterte i saken. Forslag til vedtak:

1. Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Buskerud for 2013. 2. Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Vestfold for 2013.


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 2 av 9

3. Styret godkjenner plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2014. Rapportene for HiBu og HiVe tas til orientering. Det vil ville være interessant for styret å se på gjennomføringsprosenten ifht dagens studentmasse, for å kartlegge mulighetene til forbedret gjennomstrømning ved enkelte studier. Studentenes livssituasjon/fase kan være en avgjørende faktor for studieløpet. Styrets vedtak: 1. Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Buskerud for 2013. 2. Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Vestfold for 2013. 3. Styret godkjenner plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2014. Styret godkjenner hovedlinjene i rapport og planer med de endringene høgskoledirektør tillegger.

Enstemmig vedtatt. SAK 34/14 (V) Revidert budsjett 2014 med fordeling av strategimidler og stipendiatstillinger Økonomidirektør Terje Thomassen orienterte i saken. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner revidert budsjett 2014, med fordeling av strategi- og investeringsmidler og stipendiatstillinger som gjengitt i følgende tabell:


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 3 av 9

Kommentar: Styret ønsker i fremtiden tydeligere kommentarer til prioriteringene i strategi og investeringsmidlene, knyttet til tabellen som følger styresaken. Styrets vedtak: 1. Styret godkjenner revidert budsjett 2014, med fordeling av strategi- og investeringsmidler og stipendiatstillinger som gjengitt i følgende tabell:


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 4 av 9

Vedtaket var enstemmig. SAK 35/14 (V) FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED HØGSKOLEN I BUSEKRUD OG VESTFOLD Høgskoledirektør Kai Mjøsund orienterte i saken. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar «Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold» slik den fremstår i saksopplysningene og med de endringer som fremkommer i møte

Styrets vedtak: 1. Styret vedtar «Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold» slik den fremstår i saksopplysningene og med de endringer som fremkom i møtet;; Styremøtene ledes av styreleder, eller i dens fravær den styret utpeker som møteleder. Styret kan endre en orienteringssak til vedtakssak ifm styremøtet for å kunne fatte vedtak ved behov.

Administrasjonen bes om å utarbeide et notat vedrørende møteledelse ved eventuell frafall fra styreleder til styremøtet.

Styret ønsker mer informasjon vedrørende styrets mulighet til å lukke møter ifm saker som er unntatt offentlighet eller av andre grunner må behandles konfidensielt.


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 5 av 9

Administrasjonen vil til neste styremøte utrede i hvilken grad universitets og høgskoleloven gir en utvidet adgang for styret til å lukke møter ifm saker, der styrets medlemmer mener det er riktig. Vurderingen må ses ift hva Offentlighetsloven aksepterer.

Vedtaket var enstemmig. SAK 36/14 (V) Stillingsinstruks for høgskoledirektør Personaldirektør Elisabeth Borhaug orienterte i saken. Forslag til vedtak: 1. Stillingsinstruks for høgskoledirektør godkjennes.

Styrets vedtak: 1. Stillingsinstruks for høgskoledirektør godkjennes

Enstemmig vedtatt SAK 37/14 (V) Delegasjon av myndighet til å gjøre unntak fra tjenestemannslovens §2, § 4 og § 5 ved tilsetting i oppdragsstilinger Personaldirektør Elisabeth Borhaug orienterte i saken. Forslag til vedtak:

1. Høgskoledirektøren delegeres myndighet til å avgjøre om det ved tilsetting i oppdragsstillinger skal gjøres unntak fra tjenestemannslovens §2, §4 og §5.

Styret ønsker en oversikt over delegasjoner i HBV, og at styret jevnlig informeres over de delegasjoner som gis. HBV jobber med et delegasjonsreglement for organisasjonen. Styrets vedtak: 1. Høgskoledirektøren delegeres myndighet til å avgjøre om det ved tilsetting i oppdragsstillinger skal gjøres unntak fra tjenestemannslovens §2, §4 og §5.

Enstemmig vedtatt SAK 38/14 (V) Opprettelse av Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) og delegasjon av fullmakt for etablering, endring/revisjon og nedleggelse av studietilbud Orientering ved studiedirektør Anne Fængsrud. Forslag til vedtak


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 6 av 9

1. Styret oppretter Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) med mandat, sammensetning og oppgaver slik det fremgår av denne styresak. 2. Styret oppnevner følgende representanter til UFU:

a. Prorektor for utdanning Merete Ræstad Faanes, leder. b. En faglig representant fra hvert fakultet: Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap - prodekan Sidsel Solbrekke (vara: førsteamanuensis Etty Nilsen) Fakultet for helsevitenskap - prodekan Rigmor Baraas (vara: prodekan Steffen Torp) Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - instituttleder Anne-Beathe Mortensen-Buan (vara:) Fakultet for teknologi og maritime fag instituttleder Roy Rasmussen (vara: instituttleder Lars Morten Johansen) d. To studentrepresentanter e. Administrativ representant med kompetanse på kvalitetssystemet seksjonssjef Bjørnulf Stokvik (vara assisterende studiedirektør Turid Næss) Prorektor for forskning Jorun Ulvestad har møterett i utvalget. Studiedirektør er utvalgets sekretær.

3. Styret delegerer myndighet og fullmakt for akkreditering, etablering, endring, revisjon og

nedleggelse av studietilbud slik det fremgår av denne styresak. 4. Styret gir høyskoledirektør fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter til UFU. 5. Delegasjon gjelder fra og med 14. mars 2014.

Studentparlamentet har oppnevnt Ida Huitfeldt som studentrepresentant, og vil etter studentledervalget utnevnte den andre studentrepresentanten til UFU. Styret ønsker å informeres av høgskoledirektør dersom det startes utredning av studietilbud under 59 studiepoeng. Rektor gis fullmakt til å utnevne vara for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - instituttleder Anne-Beathe Mortensen-Buan (HUT). Rektor oppnevner førsteamanuensis Sigrun Svenkerud fra HUT som vara. Styrets vedtak: 1. Styret oppretter Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) med mandat, sammensetning og oppgaver slik det fremgår av denne styresak. 2. Styret oppnevner følgende representanter til UFU:

a. Prorektor for utdanning Merete Ræstad Faanes, leder.

b. En faglig representant fra hvert fakultet:

Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap - prodekan Sidsel


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 7 av 9

Solbrekke (vara: førsteamanuensis Etty Nilsen)

Fakultet for helsevitenskap - prodekan Rigmor Baraas (vara: prodekan) Steffen Torp)

Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - instituttleder Anne-Beathe Mortensen-Buan (vara: )

Fakultet for teknologi og maritime fag instituttleder Roy Rasmussen (vara: instituttleder Lars Morten Johansen)

d. To studentrepresentanter

e. Administrativ representant med kompetanse på kvalitetssystemet

seksjonssjef Bjørnulf Stokvik (vara assisterende studiedirektør Turid Næss)

Prorektor for forskning Jorun Ulvestad har møterett i utvalget.

Studiedirektør er utvalgets sekretær.

3. Styret delegerer myndighet og fullmakt for akkreditering, etablering, endring, revisjon og nedleggelse av studietilbud slik det fremgår av denne styresak. 4. Styret gir høyskoledirektør fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter til UFU, etter forslag fra studentparlamentet. 5. Delegasjon gjelder fra og med 14. mars 2014.

Enstemmig vedtatt SAK 39/14 (V) Etablering og igangsetting av ph.d. i Markedsføringsledelse/ Marketing Management ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap Orientering ved studiedirektør Anne Fængsrud. Forslag til vedtak 1. Ph.d. i Marketing Management ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap opprettes og tar opp ph.d.- studenter fra høsten 2014 i tråd med saksframlegget. 2. Studiet finansieres i tråd med styresak 34/14 Revidert budsjett 2014 - finansiering av ph.d.- programmer. 3. KD stipendiatstillinger til ph.d. i Marketing Management fordeles som vedtatt i styresak 34/14 Revidert budsjett 2014. 4. Dekan delegeres myndighet med hensyn til opptak til ph.d. i Marketing Management inntil ph.d-forskrift og mandat for programstyrer for ph.d.er vedtatt.


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 8 av 9

Til styremøtet 9. mai ønsker styret at Phd forskrift og felles retningslinjer for Phd programstyrer legges frem for vedtak. I den sammenheng ønskes også en vurdering av hvordan programmene følges opp administrativt og forveltningsmessg.

Styrets vedtak: 1. Ph.d. i Marketing Management ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap opprettes og tar opp ph.d.- studenter fra høsten 2014 i tråd med saksframlegget. 2. Studiet finansieres i tråd med styresak 34/14 Revidert budsjett 2014 - finansiering av ph.d.- programmer. 3. KD stipendiatstillinger til ph.d. i Marketing Management fordeles som vedtatt i styresak 34/14 Revidert budsjett 2014. 4. Dekan delegeres myndighet med hensyn til opptak til ph.d. i Marketing Management inntil ph.d-forskrift og mandat for programstyrer for ph.d.er vedtatt.

Enstemmig vedtatt SAK 40/14 (V) - SØKNAD SOM VERTSINSTITUSJON FOR SENTER FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON Høgskoledirektør Kai Mjøsund og forskningsdirektør Mette Falck Pedersen orienterte i saken. Forslag til vedtak 1. Styret støtter søknaden om SFI fra fakultet for teknologi og maritime fag. 2. Som vertsinstitusjon arbeider HBV videre med forberedelser til å inngå forpliktende konsortieavtale med alle partnerne. Hvis søknaden innvilges opprettes sentret av styret for HBV etter at konsortieavtalen er signert av alle partnerne. 3. HBV starter en dialog med NTNU med den hensikt å sikre kunnskapsflyt til HBV gjennom fordeling av veilederoppgaver knyttet til ph.d kandidatene som skal utdannes ved NTNU gjennom SFI programmet.

Styrets vedtak: 1. Styret støtter søknaden om SFI fra fakultet for teknologi og maritime fag. 2. Som vertsinstitusjon arbeider HBV videre med forberedelser til å inngå forpliktende konsortieavtale med alle partnerne. Hvis søknaden innvilges opprettes sentret av styret for HBV etter at konsortieavtalen er signert av alle partnerne. 3. HBV starter en dialog med NTNU med den hensikt å sikre kunnskapsflyt til HBV gjennom fordeling av veilederoppgaver knyttet til ph.d kandidatene som skal utdannes ved NTNU gjennom SFI programmet.


Møtebok 00/2010 25. nov. 2013 9 av 9

Enstemmig vedtatt Orienteringssaker SAK 41/14 (O) TRYGG BEHANDLING AV ELEKTONISKE PERSONDATA Høgskoledirektør Kai Mjøsund og campusdirektør Johnny Thorsen orienterte i saken. Styret tar saken til orientering. SAK 42/14 (M) Meldingssaker

Referat fra ledermøte 04.03.14. - Delt ut i møtet til styrets medlemmer.

Referat fra IDF møte 03.03.14. - Delt ut i møtet til styrets medlemmer.

Referat fra dekanmøtet 18.02.14, vedlagt innkalling.

Godkjent Personalreglement HBV, vedlagt innkalling.

Søknad til Kunnskapsdepartementet om å etablere Phd - studium i personorientert helsearbeid, vedlagt innkalling.

Eventuelt Referent: Lars Gunnar Sønsteby

NOTAT


1 av 2

Dato 23.4.2014

Til Styre for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Kopi

Fra Nils Dugstad Statusoversikt saker behandlet av styret Administrasjonen vil fortløpende gi styret oversikt over saker styret har behandlet som ikke er lukket før neste styremøtet. Styret har så langt i år behandlet 42 saker. Av disse saken er de saker som framkommer i tabellen nedenfor ikke avsluttet per dato. Av tabellen framgår saksnummer på de åpne sakene samt en statusoversikt over når saken kommer til behandling.

Saksnr. Saker til behandling Status

Sak 4/14 Styredokument digitalt Systemvalg er gjort. Det krever noe mer tid til implementering. Rapport om framdrift til junimøtet. Se egen orienteringssak

Sak 18/14 Godtgjøring til styrets medlemmer

Følges opp 9. mai: Kompensasjon for møtetid interne styremedlemmer tilføres budsjettenheten.

Sak 19/14 Møteplan og årshjul for 2014 Revidert saksoversikt legges fram i junimøte

Sak 22/14 Utvikling av strategiplan HBV 2015-‐2020

Det planlegges en orientering om status i arbeidet i junimøtet og som ved strategiseminar som del av styremøte i august.

Sak 35/14 Forretningsorden for styret HBV. Følges opp 9. mai

Sak 39/14 Etablering og igangsetting av PhD Marketing Managment. Fakultetet forbereder oppstart av studiet.


Notat 25. nov. 2013 2 av 2

Tekst

1

Referat fra dekanmøte

Tid/sted: 18.03.14 fra 900-‐1100 på Papirbredden.

Til stede: Petter Aasen, Jorun Ulvestad, Merete Ræstad Faanes, Heidi Kapstad, Hans Anton Stubberud, Bjørn Aksel Flatås, Duy-‐Tho Do, Kai Mjøsund, Elisabeth Borhaug, Terje Thomassen (sak 1, 2, 5 og 6), Per Eirik Lund, Ellen Rye (referent)

Fraværende: Kristin Barstad

Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 1, 2, 5 a og b, 6, 3, 4, 5c

1. Gjennomgang av referat fra sist møte

Referatet ble godkjent uten endringer. Det ble avtalt at innkalling til dekanmøter også skal sendes ut til prodekaner.

2. Orientering om fremdrift i arbeidet med kvalitetssystemet Bjørnulf Stokvik (leder av prosjektet) orienterte om arbeidet. Det er etablert en prosjektgruppe bestående av en representant fra hvert fakultet, en representant fra studentparlamentet og to fra studieavdelingen. Dekanmøtet er styringsgruppe. I hht milepælsplanen skal styringsgruppen godkjenne prinsipper for systembeskrivelse, evalueringer og prosessbeskrivelser 29.04, samt godkjenne kvalitetssystemet før det legges fram for styret innen 1.7. Tilbakemelding fra prosjektgruppen etter første møte er blant annet at engasjement fra dekaner og øvrig fakultetsledelse er viktig i medvirkningsprosessen. Arbeidsmengden kan bli mer enn de estimerte 4 dagene per måned. Det ble meldt inn fra styringsgruppen at de ønsker å delta i møtene med NOKUT. Opplegg for neste møte med NOKUT er ikke avklart, men prosjektleder kommer tilbake til dette.

3. Gjennomgående prinsipper og systemer for arbeidsplanlegging Elisabeth Borhaug orienterte om arbeidet. Det er etablert en arbeidsgruppe som jobber med oppfølging av forventningsnotat på dette området. Arbeidsgruppen skal levere delrapport 11.4. Dette vil være et prinsippnotat med overordnete føringer for arbeidet, men arbeidsgruppen ber om å få fortsette arbeidet utover våren med utgangspunkt i føringene. Arbeidet omfatter blant annet beregningsmodeller som skal gjelde på tvers av fakultetene og felles IKT-‐verktøy som tas i bruk fra studieåret 2014/15. En utfordring er at fakultetene allerede er godt i gang med planlegging av studieåret 2014-‐15. Prinsippdokumentet vil omfatte beskrivelse av formål, beskrivelse av IKT-‐verktøyet, grunnlag for beregning av tidsbruk, samt oppgavekategorier m/definisjoner. Foreløpige oppgavekategorier:

-‐ Undervisning og veiledning -‐ Faglig oppdatering/kompetanseheving -‐ FOUI/kunstnerisk-‐kreativ fordypning -‐ Andre oppgaver

Oppgavekategoriene ble diskutert. En tilbakemelding var at det må være helt klare definisjoner av oppgaver og tydelig hva det skal rapporteres på.

2

Arbeidsgruppen ba om innspill fra dekanene på hvorvidt alle skal ha rett til en tidsressurs til FoUI, samt om arbeidsplanene skal fylles opp eller om det skal være en andel til instituttleders disposisjon. Det var enighet blant dekanene om at det må være en strategisk tildeling av FoUI-‐tid og eventuelle incentiver knyttet til tildelingen. Det var også enighet om at arbeidsplanen i utgangspunktet skal fylles opp, men at det kan gjøres unntak fra dette. Arbeidsplanleggingsprosessen følger av arbeidsgivers styringsrett, men selv om hele den ansattes tidsressurs i prinsippet står til instituttleders disposisjon, forventes det at planleggingsprosessen foregår i nært samarbeid mellom ansatt og leder. Det forventes dessuten at arbeidsplanen er et levende dokument der oppgaver legges til og tas ut når det er behov for dette. Dette skal foregå innenfor de rammene som følger av arbeidsavtale, HTA mm.

Det ble stilt spørsmål om hvordan reisetid skal håndteres i fm arbeidsplanen, f.eks. i fm undervisning på flere campus. Personaldirektør tar saken med videre.

4. Status etablering av fakultetsråd Rektor orienterte om at eventuell etablering av fakultetsråd er diskutert i IDF-‐møte. Konklusjonen var at dette utsettes inntil videre, og til vi får en oversikt over antall råd og utvalg i institusjonen totalt og ser hvordan dette fungerer. Det vil ikke være påtrykk om rask oppfølging av plattformdokumentet på dette området.

5. Strategiprosessen 5a. Gjennomgang av arbeidet med ressursmatrisen Terje Thomassen orienterte om arbeidet. Hensikten er å sammenholde samlet kapasitet/ressursbruk med alle gjennomførte og planlagte aktiviteter for studieåret 2013-‐14. Ressursbruken kostnadsberegnes og sammenholdes med bevilgningselementene i budsjettfordelingsmodellen/finansieringssystemet. Ressursmatrisen gir informasjon om økonomisk bærekraft for den samlede studieporteføljen ved siden av andre oppgaver. Det er viktig at resultatene for enkeltaktiviteter sees i sammenheng med strategiske satsinger på fakultetet. Det som ikke omfattes av arbeidsplaner blir pro rata fordelt i etterkant. Ressursmatriser sendes ut 21.3, og returneres fra fakultetene 4.4. Beregning av ressursmatrisene, kostnadsberegning og inntektselementer i perioden 7.4-‐1.5. Kvalitetssikring i fakultetene løpende og i uke 17. Det er mulig at analyse av ressursmatrisene ikke vil legges fram for styremøtet i juni, men at dette utsettes til august. Det ble pekt på at en utfordring er at en del lab-‐ansatte inngår i faglig virksomhet, men defineres som teknisk-‐administrativt ansatte. Ressursmatrisen beregner effekt på studieprogramnivå, ikke på emnenivå. Det ble meldt inn et ønske om at å få oversikt over kostnader per studiepoeng, dvs. arbeidsbelastning for ansatte per student/stp, samt studentenes arbeidsbelastning per stp. Administrasjon vil se på hvordan dette kan følges opp etter hvert. 5b. Gjennomgang av arbeidet med kartlegging av studieporteføljen Saken ble utsatt pga sykdom. 5c. Gjennomgang av arbeidet med omgivelsesanalysen Per Eirik Lund orienterte om arbeidet med omgivelsesanalysen.

3

Omgivelsesanalysen skal omfatte bl.a.: -‐ Konkurrentanalyse -‐ Interessentanalyse -‐ Framskrivinger av arbeidsmarkedet -‐ Regionale forhold -‐ Politiske signaler og føringer -‐ Internasjonale trender -‐ BOA

Det ble meldt inn et ønske om kartlegging av andre institusjoners strategiplaner. Det ble påpekt at det er utfordrende at kartleggingen på institusjonsnivå pågår parallelt med at fakultetene er i gang med arbeidet. Fakultetene må få informasjon så tidlig som mulig om forhold som har betydning for fakultetenes arbeid og hvilke føringer som vil gis fra institusjonsnivå. Rektor avklarte at det nå ønskes innspill fra fakultetene inn i det større arbeidet og i fm de ulike delene av kartleggingsarbeidet. Resultatene fra kartleggingen vil sammenstilles og deretter legges fram for fakultetene for dialog og som grunnlag for videre arbeid.

6. Håndtering av incentivgjeld til ansatte fra 2013 Det er ikke avsatt ressurser i budsjettet for 2014 for å dekke incentivgjeld til ansatte ved HiBu fra 2013. Medarbeidere har rett til utbetaling, og ordningen kan ikke saneres. Det ble diskutert hvordan det latente underskuddet skal dekkes. Det var enighet blant dekanene om at underskuddet dekkes innenfor fakultetenes driftsbudsjetter og at dette kan tas over tid i 2014. Dekanene mente at de har tilstrekkelig informasjon om hvordan dette skal løses og at det ikke er behov for skriftlig informasjon om dette fra administrasjonen. Det har vært ulike ordninger ved HiVe og HiBu når det gjelder midler til reiser og kurs. Midlene har ikke vært fordelt på individnivå i Vestfold. Det har vært diskusjoner ved HiBu om dagens ordning skulle videreføres ved HBV. Det ble meldt om at det er mye usikkerhet knyttet til dette, samt behov for å avklare hvilke regler som gjelder. Økonomidirektør orienterte om at fakultetene har fått tildelt stimuleringsmidler i budsjettet for 2014. Det er ikke avsatt midler til reiser og konferanser ut over dette. Den beste løsningen for 2014 er at reiser dekkes av fakultetenes stimuleringsmidler.

7. Demokratitid fra 1. april 2014 Saken ble ikke diskutert pga tidsnød. Utvidet ledermøte 1100-‐1230

1. Orientering fra NIFU om FoU-‐undersøkelsen fra 2013. Kaja Wendt fra NIFU orienterte om NIFUs arbeid med FoU-‐statistikk og FoU-‐undersøkelsen for 2013. Fakultetene ble oppfordret til å levere inn det som etterspørres og også bruke statistikk som er tilgjengelig.

2. Høgskolens arbeid med ny FoU-‐strategi.

Saken ble utsatt pga sykdom.

SAK 43/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR … HBV... · KKPE(Eierskap(ogleietakere ......

Documents

Transcript of SAK 43/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR … HBV... · KKPE(Eierskap(ogleietakere ......