SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K - ssb.no · SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K ttt...

Nr.. 52 - 2. Arang: Oslo. 28. desember 1961

INNHOLD

Folkemengde pr. 1. januar 1962

Detaljomsetningen i oktober 1961

Volum® og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1961

Meieridriften i november 1961

Fiskeritellingen 1960

Industristatistikk 1960

STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE ABONNENTER ET GODT NYTT KR!

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt sum kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

volkemengde pr. 1. januar 1962

Etter Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver ever befolkning-

tilveksten i 1961 vil folkemengden i Norge ved årsskiftet være 3 626 000.

Tilveksten i 1961 var om lag 30 000.

Detaljomsetningen i oktober 1961

(Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1961)

Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av

detaljomsetningen var 5 prosent storre i oktober i gr enn i samme måned i fjor.

Indekstallene var henholdsvis 135 og 128 (gjennomsnittlig månedsomsetning i

1956 ,-- 100). Ved vurdering av indeksen må det tas hensyn til at oktober i år

hadde en lørdag mindre enn oktober 1960.

Sammenliknet med oktober 1960 økte omsetningen i de fleste bransjer.

Av hovedgruppene viser møbler og innbo størst stigning (12 prosent). For

nærings- og nytelsesmidler var stigningen vel 5 prosent, mens indekstallet for

tekstil- og bekledningsvarer viser en nedgang på nærmere 4 prosent.I gjennomsnitt for månedene januar-oktober steg totalindeksen med 8 pro-

sent fra 1960 til 1961. For nærings- og nytelsesmidler var stigningen om lag

prosent og for tekstil- og bekledningsvarer vel 4 prosent.

Indeks over verdien av detaljomsetningen. 1956 = 100

Jan.-okt. Okt. Sept. Okt.1960 1961 1960 1961 1961

Totalindeks .*•.•.••••••••••.•••••.•••••••••• •• 118 127 128 136 135

Nærings.- og nytelsesmidler .

•

• • • • • • • • • • .... .

•

117 122 121 131 127

Av dette: Kolonialvarer . • .. • .. • • • • .. . • • . • 123 129 123 138 133It tf

Landhandlerier ........... 112 117 118 126 122

: Bakervarer, mjølk og delikatesser. 118 123 120 127 127

Kjøtt, pølsevarer, fisk og vilt 132 146 151 160 157u : Tobakk, sjokolade, frukt 6g grønn-

saker ...... .. .. ............... ... 122 127 116 135 126

" : Vin og brennevin .0.0000 ..... 0 . . . • 115 122 117 125 123

Tekstil- og bekledningsvarer . .......... 0 .0.6. I 107 111 129 127 124

Av dette: Skotøy ........... . . ..... . ... WO . 117 121 122 141 121it : Andre tekstil- og bekledningsvarer 106 110 130 125 124

Møbler og innbo .... . . . .... ..... .. .. . .......... 105 112 1231) 123 138

. 060.... ....... 96 101 113 124 117•Av dette: Mbbler .... . . . . . . 0

" : Radio og elektrisk utstyr . ...... . 111 120 138I) 122 163

Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v. . . . . . . 122 136 116 144 126

Av dette: Jernvarer *606006 60.. e• 00.66... 107 122 117 132 131

: Sportsutstyr. . ....... .. • • •• .. • .. 131 151 100 134 121

Bøker, papir og kortevarer .. . .... •• • .. ........ 98 106 119 120 123

Av dette: Bøker . . .. •

. . ..... ........... ..... 101 107 129 122 130it

Frisører, fotografer og renserier .•••••••••.• • 125

1 34

122

143

133

Av dette: Frisører . • • . • • • • • . • • • • • • • . • • . • 115

130

108

130

122ti Fotografer •••••*•••••••••••• 107

119

97

135

134

Papir og kortevarer ..... . . ..... .. 94 104 103 116 112

Annen detaljomsetning.... . • •

. .. ....... ..... . . . 135 156 155 159 166

Av dette: Bygningsartikler m.v. . 0..... 6066. 107 113 135 137 138tt : Biler og rekvisita ............... 177 229 214 209 223II : Maskiner og utstyr ............... 136 159 145 164 177

: Brenseloljer, bensin og smøreoljer 133 140 141 142 142

: Kull, koks og ved .. .. . . . ...... 57 66 99 62 82

1) Rettet tall.

Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1961. 1955 - 100

(Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 35, 1961)

Statistisk Sentralbyrås volumindeks for vareinnførselen regnet uten skip

gikk ned fra 161 i 2. kvartal til 147 i 3. kvartal 1961. Volumindeksen for vare-

utforselen gikk samtidig ned fra 139 i 2. kvartal til 138 i 3. kvartal 1961.

Prisindeksen for innforsel uten skip gikk ned fra 98 i 2. kvartal til 97

i 3. kvartal 1961. Prisindeksen for utførselen uten skip gikk samtidig opp fra

98 i 2. kvartal til 99 i 3. kvartal 1961.

Tabellen nedenfor gir kvartalsvis oversikt over volumindeksene, pris-

-ndeksene og bytteforholdet fra og med 1. kvartal 1959.

Innførsel Utforsel_ Bytte- 1\

Volumindeks Prisindeks Volumindeks Prisindeks forhold IUten Med Uten Med Uten Med Uten Med Uten Med

---_____21—Pd‘ skta2Sil_-2 1..a.L....._.2hi-E._....s 1_,..qa_2L.-P----Pcj-skj-skisl sLLE1959

Iiret ........ 117 116 98 103 128 130 99 97 101 94

1. kv. ...... 104 109 100 107 121 118 100 100 100 93

2. kv. ...... 122 117 99 102 129 128 97 97 98 95

3. kv. OW0. 113 117 97 103 127 128 98 95 101 92

4. kv. WOO. 131 120 98 101 136 138 99 98 101 97

1960

Iret ........ 143 132 99 102 137 139 99 97 100 951. kv. MOO. 133 128 99 102 139 140 100 99 101 97

2. kv. ...... 144 135 100 103 135 138 99 97 99 94

3. kv. ...... 135 126 99 101 128 127 99 99 100 98

4. kv. ...... 160 140 98 99 145 149 98 96 100 97

1961

1. kv. . O .. •• 147 141 97 101 149 149 97 96 100 95

2. kv. •• 0 •• • 161 163 98 103 139 144 98 96 100 93

3 . kv• • • • 147 141 97 100 138 148 99 98 102 98

1) Forholdet mellom prisindeksen for utførselen og innførselen.

de folgende tabeller er gitt verditall, volum- og prisindekser for de

viktigste varegrupper i indeksberegningene.

•

Ca

obj)

0

rdP4cd twO

-P

I Pi

siriE .ri

'DH

*r-a•

H tr\

Cr‘ tt1 (NZ O

\O Cr>

HONONMNONtr\H\O-4

\O

H

H (N

t H CV

ON N

OtO

In N

CV

\Otrv

C0 O

N \O

--4r-ft*

- MO

N

H H

N- .1-coMW-4toW

0 -q•c(

-\ tr\ Ir\ xr \.0s,C)

Cr1 Cs2 to H

-4"

0\ \O

crl

Ir\ -4 H

\D

H H

ON

(n

N C

YN

0 (V ce1 (N

/ CY

1 Cc‘ C

V cY

1 c,"\ c

() CV

-looNtomoNNON000NH

-,,MmNONNON

,r%r4r-HHNHNNMNMN

0\

cc\ ON

ON

M C

\I ("N

C'q

0\ 0H

(V H

kr\kr\ -G

O N

N

r-1 rH

H H

ri r-1 r-i r-1 r-I

-4-4

m, ,o

cu(N

roo\p

ooto

ON

oN

oN

t000ric

)HH

H

r-1 H

mtoNch0NrONMO\D

CDONHHH ONN-4H

H HHH HHHHH

1 1 1N

c2 (N

Z xr ,t

H

NN

NtO

HO

ON

HO

\04

11

--10

).02

r-I r-iC

V t-I

(NI N

C\L

-‹t. H cY"\ CY"\ -0

0 (V

(DH

0\ O

0000000000

,

HHHHHHHHH

C\I Cr\ N

0\ ‘.0

■(7., CAO001

- 100000000i

HH

HH

HH

HH

HH

H3

I. f--1 H

71 o

r\ H kr\ c

r\ ON

'00 ,,,,-\ N

rr:1 rr:1 P4

rr:1 rr--1 Hrt.:1 rr:1 rr- --

1 P

I

CO

OH

OH

HO

H r

i H I

\D

14 -\ ri O

N xt1 (Y

1 ON

0 0

C)

HH

HH

ri H

H H

ri H

H i

to t

o o

cvN

000m

toto

too

No

Nco

Ncy\c

y\

to to

to to

vo to to

to to

to to

•cr\ çrto

Q N

tO kr\ c\z

tøO

NC

,O

NCP\O

NO

NW

WCV \O

kr\ kr\ CV O

0

N

\D to

\D

N \D

1\H

H \S

) H H

H r-4 H

H H

H H

ON

'00 H ln

tO xr\

O C

V

tr\I ‘C

) CYN \D N

'CO

t' %- H

-4

ON

tg, \OtO

-4

N. 4

1 \O

\O "

00 \O

159\.0

H

r-fI C

r1 cr1 If\tr\ \O

r-ir-4 H

r-i H

ri r-4 r-

•„.0 n o

(N (N

i N tr1

cY1 -4

N

cr) cr).00

0\ tr• "

,,t

tn Ir\ to

H

00Oe

-P-Prd

P 0

-P H

tO H

N O

N N

N N

N N

N(1) H

0 H

(V "C

\ C, 1 O

Crl 0

0 \O

U1

02

N

I 1 cHrf)C

H • \O

O L"--

CeN lx\ N

?X) -4

ra al d

a)

4-1gpf-ird

P

P'D

1 P 0

E a)N C1 C)NNML'

-.- 0

In

NH

0H

0\ \O

\O \D

\O \D

\D \O

\D

,4 'ri cdH

E

Hi

0

i1

. ‘..0 \O

kn t ra

l ON

-4 N

krs, \O -4

lx\ Ir\ -4

cY\ H

i0 a) cV

cr Ir\

(7\ C7Nc

-c'\ 1;(;) r” I rq cy\ oN

o\ cT\ CT\ ON ON ON CY\ CY\ U

N i

HH

r211914H

;-lsrl ay9:11a

1 9-1

m.

0 O

N -.. C

V -

4 k

r\ c

r\ ('1

-.- i

CD

0\ 0

0\ O

0\ 0

\ 0\ ''(*

O\ O

N I

''...t H 0 to .

.a) H

-4 N

P-, 0

N C

N cc\ O

N 0

N - i'' H

O\

. 1 H H

H

1H

r- H

H H

H H

I

WIX

NN

HW

NW

WN

WN

"N

t00 O

N '0

0 0

\ 00

0\ 0

\ 00 to

to O

NceN

.O O

oN to

N 0

-4 '0

0 0

\ H

*0

'00

0 0

(D '00 C

V O

N 0

tri H0 (V

01 0

\ (V (V

(V C

V N

N

H 0

H

Orl H

t() 0 (r). cr1H

H H

r-1 H

H

H H

0\ tr

\ -4 H

VO

th O

N 0

', N 0

0

H O

N

(Y\

N

O

1.C

\ CY)

N0NN-4\OWONWNWoN N

nH

no

m-4

H

LeN

cc\C

r\HHHHHHH HHH1

r4c r: ?, ?co i R.t,2.4:

'D .31

CV cc\ N

0 H

t)0 -4

H \-0

0cr\

N \D

ON

\O \O

0\

r-I H

H H

HH

xr\

02

IX\ 0 C

r1 (V C

) H N

H

N N

N (V

'00 \D

1.tto

N.K.) \-0 o o

to *C

O \

ID

N \D

If\O

N O

N to 0

\ CD1f\ 0

NN

N1

Hr-.

H

\O 'N

xr),O'N

(NZ\O

14-N

r--4 H cr1

cv1cr\ \O

NM

r-IM

M L

t\i N

H N

\D tO

0\

)-c-\ C

r\ \O O

tr‘M

NO

O\O

NH

02 x

r\H

HH

r-H

H H

H H

H

NH

NC

ON

NN

NN

NN

to N

-4* C(1 (

N/ \O

02

-i C

Ce1N

NN

NN

NN

NN

NN

I

1('N

.-.., '00\O

'4" X

tl ON

tr\ r..- H

H rr--*i

H tr9

;:lr9

1 r- '

.i

Å\ N

O

N N

N -4

-4 -4

0o to

to V

O V

O to

VO

VO

V) V

O vri 4

to N

*0

0 0

\0\ O

0"

tO N

tOoN o

-' ON ON CY\ 0 ON ON cs\ ON ONH

+3

H0\

1(NN

WO

\ON

WM

NH

kr\C-)M

t.C1

HN

(> \O

kt\ cr‘

(Y\ -4

),t\ N - 4

'0 N

N

(N/ (N

2 0 C\Z

C\I N

N C

r1 (Vr-I

••

• •

• •tAAtAAAAAAA

••

*

oe

oo

' .. 4 C

r\ -4

..4 H

CN

I CC\H (N

Z

\O N

0 (V

tO

OH

MH

W.f4==

tAAtAA.

e •

e

o •

Cr\

H C

V C

rl -4 (V

M

MM

HN

NM

HO

\HM

O00000000\000

Hri H

HH

H r

q r

i H r

i 11

41 .3A

A-Pip

AA

A

••

41,•

*

•

s-14

.•H

SO

004,.•

o-- 4

--.1t4-04 H N

H N

Cr\

H

H

0\ O

H\O

\O

kr•\D

xr\\O

\O0

\0

\0

\0\

H

H

H H

r-1H

c'dedO

a) (I)Hte0

:0 0

F-1 rzi.rf 0

:o

er-iO

H• r-

.

MH

MN

It\

CV c

n -

4-0

0 CV

N O

N

H C

N 0

CV r---f

-4C\ '\

O -

4 -4

-4 -4

-4 -4

H HC\Z

0 r-I

r-Itr\ tr\ \C

) N

N

00

r-i \O r-1

r-I r-I r-I r--1 r-I r-1

H-4

CV 0

ON

("V O

N 0

, of-.‘

o

NO

tON

■0

\00

\ON

crNcr\

H

tO

kr\ \

O H

MO

O tr\

-4 \O

1.C\ 4

-1 ■

0 \0

\C) \

O N

\DCV

CV

cr\ -4- -

4 0

ON

0 \

D c

r\ c

eN

0\O

NtO

tO

N'C

ON

tO

tO

tO

Nr-1

r-I r-1 r-I r-I r-I

\D IX) \O

Ç( -4\O

L-g

Se 41.

r--1A

. A. r-1

r-1 r-I

0 C

V 0 O

N-4

0 0

\O

ON

-4\D

C(1

r-1C(1 \O

01 N

W

(Ntr-1 r-i r-A r-A 1-1 r-i r-1

r-i r-i r-1

r-i

cr\ o

\r) cr\O

cr)

tO0

-\ kr\ N.0 ki*

1• .r\\0

Lt"r-f H

r-I H r-I r--1

r- r-1

H H

0 0

0 c

n C

rl Cr■

HH

H CV 1

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

HH

HH

HH

HH

HH

H

C\2 (Y

\cr\

cr\ -4 ---4- \0

ON

0\ 0

\ 0\ C

)\ 0\ 0

\ 0\

0\ C

‘P'

O.\ H

a N

tO

tO0\ 0

\

. 00 tO

tO tO

tO tO

U t

O

cr1 -4

-4 C

r■kr\

kr\ cr\0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

HH

HH

HH

H r

-1 r

-I H

r-1

Oc)

P raT4-1

H

CV c

n c

vl H

1-r\ 1--1O

N .0

cr11

• -r\ H r-1

H r-1

tr\ N

-4 -

4 t

r‘c H

cz c

n C

VON ON

(YN (Y\ CY\ (Y• cY\CYN

(Y\

•a)Cl)

ça. cocd cdE

•Hrc*t."/r-irda)

ON

■0 'C

O C

V 0

CV

0• Ix

\ - 4

-4 L

c\ O

c c

rN C

\ 0\

cr\ CV H

0C

0H

0Hr- 1 .C

\ \.0 r-1 \X

) V) -.4

(n Ix

\ CV

t"- II \O L

'- O c

r■, c

r\ (v c

c\ C

V to

E.-- cc\t

X) r-i \‘)

\D

CY\ a) 1.C

1 01 0. 1

\0 trN

cr\ cr\ cr\ trN cr\ cr\ ceN -4

- CrN CrNON CT\ H

r-i 0

r-- 0

crl 0

ON

r-i II ON

(:) ON ON C7\ CY\ ON CT\ CY\ O

N CY\H

H

ri r--1 r--1

r- H r---1

r-I H

HIx\If\0\

r-1

to \O

H 1

41 N

\O

cY1tO tO

00 *00 ()•tO

-00 CY\ tO

CY\ rs4(D0

(Y\ (:) (\z Ix\ r-i 02 r-4

tOIf\ 'd

•

1)0C\C

CO

kr1

-4 '0

0 N

0 O

N 0

r-.) , tn 0

Or--1 H

0 ON

(:) (\2\„() cf1 cr\

Or), r-i

krN H

H

HH

HH

HH

HHH

tr\HHHHHHH

0

o C

rN Cf\ CT\

r-i Lr\ C

r), O

Ix\ C--

to (\i ("\I 0

\ CV (V

CV M

CV C

V C

V

Ho 1,r\

2,Ç\t0H

t-ik

t0

00

O

N 0

-4 r

-1

HH

HH

H

r-f r- H

o;a)rd

HO

OH

O O

H C

V C

V (N2 042

CY\ O\ O

N 0

\ 0\

CY\ ON

0\ 0

\ 0

\

H 0

\ 0

0 Lr\ cr\

r-f Ix\ r-1 r-1

r-iH

til

to r-4

H C

\Z \O

trNN

H

0 CV

C\Z CV 0

CV (V

CV C

V crl

r--1

N O

e\ \c

) -4 0

\ -4 (N

tE-- Ix

\ tc\\C) Cc1 Cc\ cr\ tr\

Cc\ Cc)

c-c\, 0

\ H '0

0 0

C

V CY1 2

.(\ H O

41

0 N

Cr\ tO

H

tr\\O

\O

H H

r-1 r

-- H

H

44_,I C

n -4

04 -4

'GO N x

t\ cr1

cr) N

0H

0 pt., ,

to N

VD

o■

cr; N

0 N

ON

ON

CV,

cd a) .ri 1kr\ cf\ -47G

, Ir\ -4 -4 Lt

.\ 1..rN -4- Lc\

-FD ,.X1-i

cra i1.r\ H

H V

\ r--1 r-I r-I r---1 r-i r-1 r--1I

02 r-A r

-itX)

0 Cr'1 CT\ Crl

ON

tO O

NO

H H

ON

N1

4 -r--1

to -4

c\itO

lc\ \C) \C

) \C)

\C)1.r

\ L

r\N

N to

o 0

\ IX

)H

xr\ c

\Z N

CV O

N tO

tO

Ix\O

M O

N N

ON

r-IH

t.r\ N

\O

\O

-

4 CV O

N C

V00H

0 H

txD

0\ g

\O

C1 21

r-1 r

-1

r-1

to N

kr\ CO k

r\ ON

ON

-00

N (rq

(•Ç\cr:?

;1 ;1' cr.3 rcf?

P-s

‘,0

tO 0

\ tr\ c\z

02 0

" c)

to to

tO C

Y\ 0

\ O

\CD

ON

HH

HH

r-1 1--i r-I

tr\tr\ \O

C N

xr\

0\ -4

-O

OO

NtO

NN

N\O

‘OtO

r-1 H

00 '0

0 \O

C'`‘ C

tHO

r-1H H

r-10 0

HHHHH

HH

HHHH

H

Ix\ Ix

\ \C) 0

\ 0\ O

ON

ON

\0 H

00000H

00

HH

HH

t—

I r

-f r-I r-f

I0\ 0

\ 0

\ 0

\ C

) 0

\ 0

\ 0

\

ON

ON

ON

'Co C

\ C

D 0

\ ON

- 0

N t0

r-A

I -Pa) 02•

cdEH

+)

HIH

$I G\ c

o O

N r

i H O

N N

Lc -4

kr\

1 to H

\C)

-X H

Ix\ k

r\ \C) ix

\ 0\ to

N ---.1

- x4"\ C

V \O

xr\ -4

,,,C) \C

) kr\ \,0

xr.‘ H

H\O

HH

HH

HH

H

1to

to to

0\ o

to N

0\ 0

•cr :\zir q

piA

- cr '2* A

- tOr

....-.,

trN a) N

0\

\O N.0 N.0

.00

CY\ CY\ CY\ ON CY\ ON ON ON CY\ ON c-

e •

• 0 0 e

0 e

•

tAA

- }i13,tAAPI,AAcz C

t r4 c\1t

+0'A.

if•• • • e

;A • •

. • • 40 .0 .0

0.44 0e) -,1t<4 r-i c\I crNr--1

cr\ 0,4 cc\ .4bczq r-i

cf.\ - 4 r--1 (N/ cc>

0

H

ON

O

r-iH

LCNtr‘

\O

1.1-N'.0

ON

ON

ON

ON

ON

0\

0\

H

r-iH

H

H

H

H

H

H

9224885

279

1311159 )989)

loo242110

9228596

152--

148127

9911011610495

117115

8071656

171

13614114311693

11790

115162

72

53857

264

15011511511411195

131

12461 Lois. 112 28700 95

2 603 31831 783

596 695207 16939 121

370 335208 556271 594162 89038 642

121 433876

252 85784 291 239

14 172157

2 86944447

2. 662852609

1 314356641100

1 594180

Meieridriften i november 1961

(Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1961)

Produks,jon E22E1221.12§)- Jan.-nov. i961

I forholdI alt til nov.1960 1958-60Pct. Pct. Tonn

Vareslag

Kumjølk .................Flote (som helmjølk)Geitm elk ....

Sum mottatt m ølkRetur av:

Skummet mjølk og saup.,MjellkepuIver(torrmjølk)

Hjemmeholdt magermjedkRetur av m se

Meierismor 0 41 • • II • • • 0 • • •

( helfeite.( halvfeitehelfeit..halvfeit.

( magreJarlsbergost • • • it • • • • • • • •Edamerost ... • 11. • • • • 411 • • • • •Sveitserost . 0 • • • • • • • • • • •NormannaostGammalostPultost i.e....KjernemjelksostTilsiter 0.04100Cheddar 4,06144100.• .4141041411110.4indre hvitostsorter

Hvitost i alt .

Smelteost • • 0 • • • • • • • • • • • •

Kasein .........

1Lager

November 1961

Gauda-ost

Nøkkel-ost

11 • • • • • • • • •

I altI forhold I alt

I forholitil jan.- til nov.nov.1960 1960

Kg.

82 560 234214 343565 1 6

103 107 1 221 692

95 88 3 410101 100 1 808

3. 242 910

Pct.

101887

100

Kg Pct.

5-g

16 106 095, 162 580

3 22

0 - 61

528 37617 99874 73328 08823 26199 69970 20347 181117 67537 59661 26211 19462 44115 05051 889

1 226 646

10 log 16 289

107 112 290 857 10174 92 1 150 9596 89 2 910 90

109 115 015 101

95 25 387 100 2_018 260 101

45_49 110

121 878 101

87 1 119 97 76 401 61272 256 111

19 4 221 2

39 1 3 j:O3 107

Ekte geitost ............Gudbrandsdalsost ........Blandet geitost .........Flote- ( helfeit..mysost ( halvfeit.Prim, aim. ..............Eliteprim ...............Mager mysostAndre brunostsorter

32 172406 59045 519286 70317 09620 37444 460

1920

1 1826 663

5113 052

196200568

41

155 705 94

267 454 91

25 561 35

184 356 113

12 544 635 418 18742 394 224

302 ) 8480

91 109107

95

126

75121

145

63

84114 105104 109

182 123

95100879993

112104

117

Brunost i alt 858 536 110 107 _E_413_99 6_22..224 _.24Hvd.-Lag brun ost i alt... 2 085 182, 101 100 7 800100 5717844 1OQ

1) Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden.

Fiskeritellingen 1960

Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut de forste endelige tall fra

Fiskeritellingen 1. november 1960.

Fiskere

Tellingen viser at tallet på fiskere pr. 1. november 1960 var 61 000.

Av eneyrkefiskere l ) var det 21 400, av hovedyrkefiskere l) 23 900 og av

biyrkefiskere1) 15 700. Tallene viser en tendens til sterkere spesialisering

innen fiskerinæringen i de senere gr. Siden forrige fiskeritelling, som ble

holdt i 1948, har tallet på eneyrkefiskere okt med 28 prosent, mens tallet på

hovedyrkefiskere og biyrkefiskere har gått ned med henholdsvis 54 og 8 prosent.

Nedgangen i tallet på fiskere i alt siden 1948 var om lag 29 prosent.

Fiskefarkoster

Pr. 1. november 1960 var Norges fiskeflåte på i alt 36 300 fiskefarkoster

(hovedfarkoster). I tillegg omfatter tellingen i alt 5 800 hjelpebåter wandre

småbåter som blir nyttet til ervervsmessig sjeiske.

Av hovedfarkostene var 415 (1,2 prosent) dekte farkoster av stål, 11 561

(31,8 prosent) dekte farkoster av tre, 24 218 (66,7 prosent) åpne farkoster med

motor og 122 (0,3 prosent) åpne farkoster uten motor.

Av hjelpebåtene var 1 144 snurpenotbåter, 926 basbåter, 159 fangstbåter ,

737 andre hjelpebåter med motor og 2 850 hjelpebåter m.v. uten motor.

En fylkesvis fordeling av alle hovedfarkostene viser at 24 prosent horte

hjemme i Nordland, 13 prosent i Møre og Romsdal og 11 prosent i Troms. De andre

kystfylkene hadde til dels vesentlig færre farkoster.

De fleste fiskefarkostene var relativt små. Således var 26 prosent av

alle hovedfarkostene under 20 fot, 49 prosent var 20-29 fot, mens bare 1,1 prosent

var over 100 fot. Denne overvekt av små farkoster gjelder stort sett også for de

enkelte fylker unntatt Bergen, hvor farkostene er forholdsvis store.

1) EtiLyrkefisker er en fisker uten annet yrke. Hovedyrkefisker har fiske somviktigste kilde til livsopphold, og ett eller flere biyrker i tillegg.

Biyrkefisker er en fisker som har et annet yrke eller levevei som viktigstekilde til livsopphold.

Enkelte kommuner og fiskeridistrikter har en relativt stor del av de

dekte farkoster av stål. I alt 37 prosent horte hjemme i More og Romsdal, i det

vesentlige på Sunnmøre. Rogaland hadde 19 prosent av de dekte stålfarkostene,

og der er det særlig Åkra som har mange. I Finnmark er det meget få fiske-

farkoster av denne art.

Nordland hadde 27 prosent av de dekte farkostene av tre, eller om lag

like mange som Troms og Finnmark tilsammen og dobbelt så mange som Vlore og

Romsdal. Tredjeparten av alle de dekte trefarkostene i Nordland horte til

Lofoten fiskeridistrikt. Nordland, Troms og Finnmark har forholdsvis mange dekte

trefarkoster i de minste størrelsesgrupper. I More og Romsdal og ellers på Vest-

landet er de gjennomgående storre.

Tallet på dekte stål- og trefarkoster over 50 fot var 2 621, mot vel

2 300 etter fiskeritellingen i 1948. Det meste av denne økingen falt på storrel-

sesgruppene over 100 fot. I alt var det 85 prosent flere dekte stål- og tre-

farkoster på 100 fot og mer i 1960 enn i 1948.

To tredjeparter av alle hovedfarkostene var åpne fiskefarkoster med

motor. • Om lag 58 prosent av de åpne motorfarkostene var i størrelsesgruppen

20-29 fot, mens 39 prosent var under 20 fot og bare 3 prosent var 30 fot og mer.

Troms og Finnmark har relativt færre åpne hovedfarkoster enn ellers langs kysten.

Hjelpebåtene brukes vesentlig i forbindelse med notfiske. Snurpenotbåter

og basbåter er det følgelig flest av i de kyststrøk hvor notfiske seerlig drives,

nemlig Vestlandet medregnet More og Romsdal. Blant "andre hjelpebåter m.v."

er også en del færinger og liknende som ble nyttet til laksefiske, særlig på

Vestlandet og i Trøndelag.

Som hovedfarkoster i fiskeritellingen er i prinsippet regnet alle fiske-

farkoster som er registrert eller som er registreringspliktige i henhold til

lov av 5. desember 1917 "om registrering og merking av fiskefartøyer", med senere

lovendringer. Byrået har imidlertid fått oppgitt at en del av de registrerte

fiskefarkostene er kondemnert, forlist etc. eller ikke lenger blir nyttet til

ervervsmessig sjøfiske. Fiskeritellingens tall avviker derfor noe fra andre

offisielle oppgaver over fiskeflåtens størrelse og sammensetning.

Tabell 1. Fiskefarkostene pr. 1. november 1960 etter art og fylker

Hovedfarkoster Hjelpebåter

FYlker

Dekte farkoster Åpne Farkoster Snurpe- AndreAv Av motor- uten notbåter cg hjelpe-stål tre

farkoster motor

basbåter båter m.v.

Østfold ... OW. ^*. 225

Akershus ....... - 41

Oslo ...... ..... - 7

Buskerud .. ..... 1 20

Vestfold .. ..... - 48Telemark .. ..... - 56

Aust-Agder ..... 1 70

Vest-Agder ..... 1 223

Rogaland .. ..... 78 826

Hordaland . .... 55 895

Bergen .... ..... 13 29

Sogn og Fjordane 22 620

More og Romsdal. 153 1 488

Sør-Trøndelag .. 17 595Nord-Trondelag.. 7 328

Nordland ....... 23 3 080

Troms .......... 36 1 623

Finnmark ....... 1 387

378

19

53

2

35

3

45

10

332 1 -

308 - -

567 - -

1 117 1 3

2 089 7 193

2 311 7 259

4 - 36

i 698 23 174

3 008 17 630

1 688 16 205

967 4 33

5 679 24 251

2 304 9 178

1 635 12

44

10

19

21

13

74

499

442

329

454

616

236

479

285

209

alt .........• 415

11 561 2 218 122 2 0 0

Hoved-far-koster

alt

0- 20- 30-19

29

39

Len.de i fot

40- 50- 60-

49

59 7980- 100- 120,- 14099 119 139

Tabell 2. Hovedfarkostene etter lengde, art og fylker

Dekte stål-farkoster 415

Dekte tre-farkoster 11 561

Åpne motor-farkoster 24 218

Farkosteruten motor.. 122

3

7 36 76 155 82 39

42 3 653 3 245 2 395 1 093 819 200 99 13 2

9 362 14 144 667

45

MID

alt 000000 36 316 9 481 17 837 393 0 2447 1100 855 276 254 95

4 1

Av disse i:

Vest-Agder.. 1 343 153 955 92 119 12 8 2 1 1

Rogaland 2 999 410 1 612 288 411 123 58 27 46 19 5Hordaland .. 3 268 470 1 932 294 219 129 123 42 47 11

Sogn ogFjordane ... 2 363 372 1 292 341 159 93 74 15 14 3More ogRomsdal 4 666 1168 2 120 500 195 206 263 69 84 44 17

Sør-T røndelag •. 2 316 483 1 344 221 110 61 59 23 15

NordTrøndelag .. 1 306

Nordland ... g 806

Troms 000000 3 972

Finnmark 000 3 042

Andre fylker 2 235

384

3 233

1 431

185

192

687 159 52 7 14 2 1 -

3 553 1 017 607 223 114 35 17 4

1 498 375 326 161 99 52 19 4

1 236 341 160 75 32 4 3 2

1 608 302 89 10 11 5 7 7

3

4


Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk viser

at bruttoproduksjonsverdien i industrien (inklusive bergverksdrift m.v. og gass-

verk) for alle bedrifter som driver med leiet hjelp, gikk opp fra 19 845 mill.

kr. i 1959 til 22 087 mill. kr. i 1960 eller med 11,3 prosent. Bearbeidings-

verdien,.som er lik bruttoproduksjonsverdien med fradrag av utgifter til vare-

forbruk og godtgjørelse for bortsatt arbeid, økte med 9.2 prosent fra 8 212

mill. kis.i 1959 til 8 971 mill. kr. i 1960. Tallet på sysselsatte i alt økte

fra 327 512 i 1959 til 340 446 i 1960 eller med 3,9 prosent. økingen var noe

større for arbeidere (4,2 prosent) enn for funksjonærer (3,5 prosent) og for

eiere (1,2 prosent).

En del av stigningen fra 1959 til 1960 skyldes at tallene for det siste

året også omfatter industrigruppen Annen fisketilvirkning som ikke har vært med

tidligere. Holdes denne gruppe utenfor, var økingen i bruttoproduksjonsverdien

om lag 10 prosent og i sysselsettingen om lag 3 prosent.

Oppgaver som viser utviklingen i de enkelte industrigrupper kan en bare

gi for såkalt "store" bedrifter. I de fleste grupper vil det si bedrifter som i

gjennomsnitt for året sysselsetter minst 6 personer, men for enkelte bransjer,

særlig der hvor småbedriftenes andel er relativt betydelig, har en som store be-

drifter regnet alle med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 per-

soner. For hele industrien under ett dekker disse store bedrifter over 95 pro-

sent av den samlede bruttoproduksjonsverdi.

På grunn av en fullstendig ajourføring i 1960 av storrelsesmålene i

Byråets foretaks- og bedriftsregister ble en rekke bedrifter som i 1959 Lig. tid-

ligere år var klassifisert som små fra og med 1960 flyttet over til gruppen for

store bedrifter. Dette har påvirket tallene for store bedrifter i 1960 slik at

stigningen fra 1959 i de fleste industrigrupper er blitt noe storre enn den ellers

ville ha vært. Noe tallmessig uttrykk for virkningen av disse ajourføringene i

registeret er det imidlertid ikke mulig a gi.Bortsett fra lærindustrien og gassverkene var bruttoproduksjonsverdien

større i 1960 enn i 1959 for alle hovedgrupper av industrien. For de viktigere

hovedgrupper var det størst stigning i elektroteknisk industri med 24,2 prosent.

Ellers kom treindustrien, møbel- og innredningsindustrien, primær jernog metall-

industri og maskinindustrien atskillig over gjennomsnittet med en stigning på

16-18 prosent.

Bruttoinvesteringene i store bedrifter økte fra 1 514 mill. kr. i 1959

til 1 807 mill. kr. i 1960 eller med 19,3 prosent. økingen var betydelig

større for nyanskaffelser (24,4 prosent) enn for reparasjoner og vedlikehold

10 235,0 11 550,6 12,9

432,2 486,7 12,6

815,6 918,5 12,6

150,0 160,2 6,8

8 212,2

1 514,0

939,9

574,1

4 493,5

8 970,7

1 806,7

1 169,5

637,2

4 873,6

9,2

19 , 3

24,4

11,0

8,5

(11,0 prosent). Fra de små bedriftene innhentes det ikke oppgaver over inves-

tering, men det er sannsynlig at deres andel av den samlede bruttoinvestering i

industrien er atskillig mindre enn andelen av bruttoproduksjonsverdien som var

om lag 4,5 prosent.

Industristatistikk 1959 og 1960

Hovedtall for alle grupper. Store og små bedrifter

1959

19601) Endring

Bedrifter 0 • • • • . 0 • • • • • 0 • 0 • • • • • 0 • • • 046 0 • 41 , • • 0 • . 0 19 126

Gjennomsnittlig sysselsetting i alt 327 512

Eiere . • • ... • • • • • • ...••• • • • • • . • • • • • • • • .. 14 234

Funksjonærer • . • • • • 0 • • 0 • i • • • • • 0 • • • • • 6 • 56 120

Arbeidere .. . • . • • • • • • • • • • • • • • • i • 0 • • • • • • • • 0 257 158

Timeverk utfort av arbeidere

•

mill. timer 521,5

Utbetalt lønn i alt .....

•

mill.kr. 4 066,9

Til funksjonærer . 0 • • • • • • • • • • • ft 960,9

Til arbeidere ...•••••••• ••••••• 3 097,1

Til hjemmearbeidere •••••••••-• tt 8,9

Bruttoproduksjonsverdi i alt2)

19 845,0

Produksjon for egen regning2) 18 693,1

Godtgjørelse for reparasjonsarbeic0" " 941,6

Godtgjørelse for leiearbeid2) ?I 210 3

Vareforbruk m.v. i alt .. ••0•00 • 0 • 11 632,8

Råstoffer til produksjon for egenregning og til rep.arbeid

ti

Kjøpt emballasje og råstoffertil emballasjeproduksjon

Brensel, elektrisk kraft oghjelpestoffer . • • ........ • • 0

11 tt

Betalt for bortsatt arbeid

Bearbeidingsverdi (Bruttoproduk-sjonsverdi minus Vareforbruk m.v.).

Bruttoinvestering i alt3) .....

Anskaffelser3)

Reparasjoner og vedlikeho1d 3)

tt

Varelager pr. 31/12 • • •

1) Foreløpige tall.

2) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter som bedriftene betaler til detoffentlige.

3) Oppgavene omfatter bare store bedrifter.

2

Pct.

19 985 4,5

340 446 3,9

14 410 1,2

58 105 3,5

267 931 4,2

543,4 4,2

4 419,0 8,7

1 044,3 8,7

3 365,0 8,7

9,7 9,0

22 086,9 11,3

20 768,8 11,1

1 080,3 14,7

237,8 13,1

13 116,2 12,8


Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etternearing. Store bedrifter. Foreløpige tall

Næring

EndringTallet Brutto- Vare- Be- Brutto- Vare- Bear-på be- produk- forbrklk arbeid- produk- for- beid-drifter sjons-, m.v. 2 )

verdil) Zi3) sjons- bruk ings-verdi m.v. verdi

Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Pct. Pct. Pct.

Berperksdrift m.v.,

industri og gassfor-alt 8 672 21 078,9 12 563,7 8 515,2

2LEatEhariftrii.alt 236

337,9

58,6

Kullgruver 001,1100600.4010400 2

21,7

1,8

Malmgruver • . • . • • • • • • • . 0, . 24

224,0

45, 2Annen ekstraktiv virk-somhet • , • • • . • • • • • 210

92,1 11,6

Industri i alt 8 431 20 724,6 12 494,7

Næringsmiddelindustrii alt 1 739

4 066,1

3 414,4

Slakterier m.v. ....... 167 772,5

648,7

Mjølkeforedling....... 388 1 176,9

1 335,6Fiske- og kjottherme-

tikkfabrikker ......... 172 235,9

154,9

Frysing av fisk ..o.... 69 194,3

134,1Annen fisketilvirkingekskl. delikatesse- og

fiskematkjokken 244 244,3 190,1 54,2

10 , 64) 11 ,34) 9 , 54)

279,3 9,9 2219 7,5

19,9 23,3 -10,0 27,6

178,8 4,7 26,6 0,3

80,5 21,5 16,0 22,3

8 229,9 10,) 11,24) 9,d°

651,7 6,54) 8,24) .4,64)

123,8 9,3 9,0 10,8

-158,7 0,8 3,9 -35,2

81,0 -4,1 -0,5 -10,460,2

14,2 16,3 9,9

Sjokolade- og drops-fabrikker 21Margarinfabrikker 30

Drikkevareindustri i alt. 58

Olbryggerier - • o • . • • • 24

Tobakksindustri . 13• • • • • •

Tekstilindustri i alt ... 277

Ullvarefabrikker 69Bomulls- og kunstsilke-varefabrikker . ..... • 29 171,7 85,8Trikotasjefabrikker 92 193,6 104,8

Bekledningsindustri m.v.

237,0 77,1

217,1

183,0

368,4

87,6

254,6

38,8

425,5

73,0

821,1

452,3

275,8

161,3

159,9 5,6 7,5 4,7

34,1 -7,9 -2,7 -28,5

280,8 4,0 5,8 3,4

215,8 4,1 10,5 3,0

352,5 5,1 -16,7 11,1

368,8 6,1 4,6 8,0

114,5 6,5 8,5 3,8

85,9 11,6

6,3 17,3

68,8 3,8

1,2 7,0

i alt

Skofabrikker ..........Konfeksjonsfabrikker ogskredderier ...........

751 938,4 497,0 441,4

8,6 6,6 11,1

104 186,8 95,3 91,5 4,5

2,8 6,5

459 600,3 319,2 281,1 8,6 6,4 11,1

l) Inkl. pr6duksjons- og omsetningsavgifter som bedriften betaler til detoffentlige.

2) Vareforbruk m.v. . Forbruk av råstoffer til produksjon for egen regning ogtil rep.arbeid

+ Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til emballasje-produksjon

+ Forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer+ Betalt for bortsatt arbeid.

3) Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi minus Vareforbruk m.v.4) Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse- og fiskematkjokken er ikke tatt

med under beregningen av de prosentvise endringer.

860 729,7 456,3

653 538,3 345,1

724 508,5

309 291,24 15 217,3

239

2 405,3

43

347,122

681,5

2 63,8

154,0109,8

1 620,3

238,4469,6

48 973,3 660,5

74 244,1 154,9

497 464,9

71 86,1

21 44,346 32,6

40 163,7

313 1 993,0

57 870,0120 651,6

37 184,5

24 115,9

166,3

49,3

28,216,0

83,7

1 212,4

463,8518,1104,351,6

23 125,5 84,2

477 567,4 225,7

3 102,5 46,3

231 137,2 67,9

121 2 459,9 1 518,5

14 357,0 208,5

6 489,4

255,5

6 532,0

274,8

5 652,2

524,4


Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etternæring. Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.)

Næring

Endring fra 1959 Tallet Brutto- Vare- Be- Brutto- Vare- Bear-på be- produk- forbruk arbeid- produk- for- beid-drifter sjons- m.v. 2 ) ings-

verdi-) verdi3) sjons-bruk ings-

verdi m.v. verdi Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Pct. Pct. Pct.

Treindustri i alt .......

Sagbruk og høvlerier .

Møbel - og innrednings-industri i alt ..........

Mobelindustri 008000000Innredningsindustri

Treforedlingsindustrii alt ..... • • ••e0••0•• • ••

Tresliperier ..........Cellulosefabrikker ....Papir-, papp- og kar-tongfabrikker .........Papir- og pappemballasje-fabrikker

Grafisk industri, bok-binderier ........ .... .

Lærindustri i alt

Garverier W00020.0000Lærvarefabrikker .

Gummivareindustri .

Kjemisk industri i alt

Kjemisk grunnindustri..Olje- og fettindustri..Maling- og lakkfabrikkerSåpefabrikker .........

Kull- og mineralolje-foredling •••0••0••••••••

Jord- og steinvare-industri i alt

Sementfabrikker .......Sementstøperier ogbetongblanderier

Primær jernog metall-industri i alt ........

FerrolegeringsverkRujernsverk, stål- ogvalseverk ........... e0AluminiumsverkRåmetallverk ellers . • •

273,4 17,6 15,3 21,8

193,2

16,2 13,7 21,1

244,7 16,7 19,6 13,7

137,2 17,8 21,9 13,4

107,5 15,3 16,6 14,1

785,0 11,2 11,7 10,3

108,7 10,8 10,2 12,2

191,9 11,2 11,5 10,7

312,8 12,6 13,4 10 ,9

89,2 7,5 7,2 8,1

298,6 12,5 11,3 13,1

36,8 -4,5 -11,5 6,7

16,1 -6,9 -16,6 16,7

16,6 -0,9 1,9 -3,5

80,0 16,9 22,7 11,4

780,6 3,2 5,8 -0,5

406,2 3,715,5-7,2

133,5 0,8 -1,1 8,7

80,2 3,0 0,2 6,864,3 5,7 0,2 10,7

41,3 80,6 92,7 60,1

341,7 8,1 6,1

9,4

56,2 1,3 -2,1

4,3

69,3 21,4 23,0 20,1

941,4 15,8 11 ,4 2 3,7

148,5 14,1 0,1 42,0

233,9 27,6 16,9 42,3257,2 11,4 5,2 19,0127,8 11,4 12,0 9,2

Fotnoter: Se foregående side.


Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etternearing. Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.)

NearingTallet Brutto- Vare-på be- produk- forbrdrifter sjons- m.v. 2

verdil)

Be- Endring fra 1959

arbeid- Brutto- Vare- Bear-

ings- produk- for- beid-

verdi)) sjons- bruk ings-verdi m.v. verdi

. M

Jern- og metallvare-

industri i alt .......... 518 1 059,9

Produksjon av bygnings-artikler m.v. av jernog metall ....... 275 541,9Jern- og metall-emballasjefabrikker 24 131,8Produksjon av hushold-ningsartikler av jern

555,4 504,5 10,1 18,9 1,8

306,6 235,3 14,9 23,3 5,5

79,6 52,2 7,5 15, 0 -2,2

og m.etall .. • • • • • ... • • • 36 02,4

50,0 32,4 26,0 31,2 18,2Våpen- og ammunisjons-fabrikker 12 93,7

32,1 61,6 -26,2 -10,9 -29,5

Maskinindustri ....... • • • 316 661,9

322,5 339,4 17,8 22,1 14,0

Elektroteknisk industrii alt ......•••••••••••

s'186 785,6

Kabel- og lednings-fabrikker

6 201,2Transformator-, gene-rator- og elektro-motorfabrikker 14 161,1Produksjon av signal-,radio- og annet tele-materiell • • • • • • • • . • • • • 35 228,3

Transportmiddelindus trii alt • • • • • . • . • • • • • . • • • • . 980 1 834,4

Bygging og reparasjon

409,5 37691 24,2 35,2 14,0

110,0 82,4 11,3 21,0 0

76,9 84,2 20,3 27,1 14,9

119,4 108,9 55,4 90,1 29,5

882,8 951,6 10,8 14,2 7,8

496,1 429,4 5,2 9,4 0,7

124 ,3 161,2 19,4 29,9 12,3121,4 157,4 15,0 16,3 14,1

119,8 139,6 23,2 21,4 24,9

23,1 35,9 3,7 11,1 -0,6

10,3 6,1 -2,4 4,0 -11,6

av stålskip ........... 88

925,5Skipsindustri ellers 692

285,5

Bilreparasjonsverksteder 523

278,8

Diverse industri i alt .. 228

259,4

Gull-, sølv- og plett-

vareindustri .......... 43 59,0

Gassforsyning .......... • 1 6 9 4

Fotnoter: Se foran.

6 Industristatistikk 1960

Gjennomsnittlig sysselsetting etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall

Av dette: Syssel-

Funksjo- Arbei-setting nærer derel)i alt

Endring fra 1959Næring Syssel- Funksjo- Arbei-

setting nærer erel)i altPct. Pct. Pct.

Bergverksdrift m.v. industri

og_gassrning i alt 312 436 56 477 251 133 4 , 22) 3,82) 4,12)

..... 8 409 1 204 7 090 0,0 3,3 -0,7Kullgruver • • 0•04••••1•10•••••• 681 143 538 -11,8 0,0 -14,6

Malmgruver .................... 5 314 839 4 475 0,0 3,2 -0,6Annen ekstraktiv virksomhet ... 2 414 222 2 077 3,9 5,7 3,2

Industri i alt ... • • • • • • • • .. • • • 303 699 55 188 243 800 4,32) 3,82) 4,32)

Næringsmiddelindustri i alt . .. 37 695 7 802 29 158 1,g -0,22) 1,0Slakterier m.v. .•••••••••• .. 3 999 879 3 043 9,5 10,4 9,2

Mjølkeforedling ............. 7 128 2 617 4 500 2,7 1,0 3,7Fiske- og kjøtthermetikkfabr. 6 503 521 5 948 -10,7 -10,8 -10,7Frysing av fisk ............. 3 170 394 2 766 8,5 10,4 8,2

Annen fisketilvirking ekskl.delikatesse-og fiskematkjokken 3 392 334 2 910Sjokolade- og dropsfabrikker. 2 227 601 1 617 11,5 6,9 13,2

Margarinfabrikker • • • • • ... • • • 897 258 635 -15,0 -30,5 -6,6

Drikkevareindustri i alt - 0000 3 348 806 2 521 0,4 -0,7 0,6Olbryggerier • • • • • • • • • • . •

. . .. 2 424 586 1 836 0,6 -0,3 0,9

Tobakksindustri . • . • • . • . • • . • 1 967 639 1 321 5,9 1,4 8,3

Tekstilindustri i alt ..... .. 00 17 567 2 484 14 965 1,4 2,2 1,2

Ullvarefabrikker -ow.-- 5 786 789 4 964 3,1 5,2 2,8Bomulls- og kunstsilkevare-

fabrikker .......... 000000000 3 363 474 2 864 2,6 6,0 1,9

Bekledningsindustri m.v. i alt. 2: 95 62 9 3 489 20 332 3,8 3,7 3,7

694 4 221 0,2 1,3 0,0Trikotasjefabrikker . . .......

Skofabrikker ................ 4 807 641 4 102 -2,1 3,4 -3,2Konfeksjonsfabrikker og

skredderier ................. 16 298 2 329 13 646 5,2 3,0 5,4Treindustri i alt ........••••• 12 487 1 286 10 648 6, 8 1,1 6,9Sagbruk og hovlerier .. ...... 9 035 881 7 720 5,0 -3,6 5,4

'Weibel- og innredningsindustrii alt .......... 0000 ..... 000004 11 895 1 278 9 992 6,1 4,3 5,9

Møbelindustri ..... 00000 00000 6 666 803 5 613 8,1 5,8 8,3Innredningsindustri . •

. . . . . . . 5 229 475 4 379 3,7 1,9 2,9Treforedlingsindustri i alt ... 2536 72246

355 2 905 5,4 -0,8 6,27 3 822 21 882 4/7 4,2 4,8

Tresliperier ......Cellulosefabrikker ...

00

O 00000

O 0004

. 933 5 341 2,8 5,3 2,4

Papir-, papp- og kartongfabr. 10 685 1 617 9 067 5,9 5,5 5,9

Papir- og pappemballasjefabr. 3 136 505 2 611 3,5 2,9 3,6

Grafisk industri ogbokbinderier .... 0004 0400 ..... 0 11 611 1 488 9 884 2,8 1,8 2 ,8

Lærindustri i alt .. .. .. . 00004 1 682 297 1 332 -9,2 -1,7 -11,3Garverier -0.0. . • *0000000O 4 646 91 542 -12,0 -9,1 -13,0Lmrvarefabrikker . . . • . ... • . . . 927 189 701 -8,8 2,2 -12,0

1) Ekskl. hjemmearbeidere.2) Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse- og fiskematkjøkken er ikke tatt med

under beregningen av de prosentvise endringer.

• •


Gjennomsnittlig sysselsetting etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall(forts.)

Næring

Pct. Pct.

Gummivareind 594 2 656ustri ........... 3 266 7,1 -1,2 9,0

Kjemisk industri i alt 20 952 6 265 14 619 1,3 2,8 0,6Kjemisk grunnindustri ....... 11 677 3 128 8 546 0,6 2,6 0,0

Olje- og fettindustri ....... 4 004 906 3 074 0,0 -1,7 0,3Maling- og lakkfabrikker .... 1 871 840 1 018 2,1 2,8 1,6Såpefabrikker 00.0•00.0000,0. 1 110 506 597 -0,4 1,2 -2,1

Kull- og mineraloljeforedling.. 1 150 293 852 87,3 92,8 86,4

Jord- og steinindustri i alt 12 035 1 870 9 887 4,2 7,2 3,4Sementfabrikker ............. 1 171 236 935 -3,1 1,7 -4,2Sementstøperier og betong-blanderier ........... ....... 2 366 290 1 907 16,5 26,6 14,9

Primær jernog metallindustrii alt 22 060 3 926 18 064 3,6 3,8 3,6

Ferrolegeringsverk ....... • •• 3 626 535 3 091 3,0 1,9 3,2Rujernsverk, stål- ogvalseverk... .......4 ............ 863 3 729 3,6 3,5 3,6Aluminiumsverk 44 58 9029 964 3 845 -0,3 2,9 -1,0

RAmetallverk ellers .......... 2 767 490 2 2 77 -0,8 2,5 -1,5

Jern- og metallvareindustrii alt 21 390 3 954 17 063 5,7 4,7 5,8

Produksjon av bygningsartik-ler m.v. av jern og metall . 9 545 1 750 7 585 8,6 5, 8 9,0Jern- og metallemballasje-fabrikker O•00•000•000,•000•0 2 445 353 2 088 2,2 0,6 2,5Produksjon av husholdnings-artikler av jern og metall .. 1 735 292 1 417 21,7 15,9 22,7Våpen- og ammunisjonsfabr. 2 633 683 1 978 -6,5 1,6 -7,7

Maskinindustri ................ 12 543 3 043 9 296 8,8 9,2 8,4

Elektroteknisk industri i alt.. 13 127 3 827 9 233 9,8 10,6 9,5Kabel- og ledningsfabrikker.. 2 421 743 1 677 6,3 6,1 6,4Transformator-, generator-og elektromotorfabrikker 2 934 965 1 964 10,9 12,1 10,4Produksjon av signal-, radio-og annet telemateriell 3 793 1 143 2 644 13,3 14,4 12,8

Transportmiddelindustri i alt.. 43 717 7 164 35 958 4,4 2,1 4,7Bygging og reparasjon av

stålskip ............ WOW. 20 056 3 385 16 625 1,7 -1,5 2,4Skipsindustri ellers

•

7 342 1 056 6 062 12,4 12,2 12,2Bilreparasjonsverksteder

•

7 507 1. 302 5 949 8,9 7,2 9,2

Diverse industri i alt ...... 00 5 137 861 4 137 10,7 9,0 11,0Gull-, sølv- og plettvare-industri .......

•

... 1 242 263 957 -1,7 1,2 -2,5

Syssel- Av dette: EliLinfrasetting Funksjo- Arbei- Syssel- Arbei-i alt nærer dere J-) setting F

urksjo-nærer derel)i alt

Pct.

Gassforsyning ••• •••••••••0•• 328 85 243 -5,7

-4,5 -6,2

Fotnoter: Se foregående side.

SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K - ssb.no · SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K ttt...

Documents

Transcript of SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K - ssb.no · SAISISK SEAYÅ ØSKE SIE AOEE E GO Y K ttt...