S O THONA il,:ii.;ffiTfl:,H1;i#;f,:tL"".,Bladet sendes gratis til alle OWs hovedmedlemmer.LBssalg kr. 30,-

Sothsna redaksjonen

I redaksjonen:Finn A. Gulbrandsen, Arne Nettumm. f l .

Annonseansvarlig: Jan Christensen

Omslagsfoto: Jprn Areklett Omre: 0 stensj @ omrddeti et nLtteskall.

Forsidelogo: Anne Durban

Tegninger: Ivar Hikenstad

Lay-out: Typer og Form. Lil l Johnsen

Brev til redaksjonen og annonsebestilling sendes:SOTH@NA, Postboks 77 Oppsal,0619 Oslo

Foreningens styre

Leder: Finn A. Gulbrandsen. tlf .:22 27 28 l0

Sekretrer: Mari Holtan. tlf .22 27 28 23

Kasserer: Tor Jacobsen, tlf .:22 95 20 20

Styremedlemmer: Kari L6nstad, Ragnhild Magnussen,Johan Mollatt, Petter Nilsen

Varamedlemmer: Laila Amundsen, Amund Kveim.Paul Shimmings, Odd Frode Ulbrandt.

Kontaktpersoner arbeidsgrupper:

Slitteng-gruppa: Johan Mollatt, tlf .22 27 39 93

Standgruppa: Odd Frode Ulbrandt

Overvikningsgruppa: Finn og Werner

Vi takker vAre annonsorer for stOtte tilutgivelse av dette bladet.

+Post til styret:

@stensj gvannets VennerPostboks 77 Oppsal,0619 Oslo

Postgironr.: 080I.273.1826Bankgironr.: 6062.05.12861

Stiftelsen @stensjovan netsKulturfond:

Representert ved Oslo Byes Vel, Verdens Naturfond,Fortidsminneforeningen, Akershus 4H og AYY.

Leder Herman Berger, Bplerskogen Sg, OOSt Osto

Postgironr.: 0824.076.77'76 '

Bankgironr.: 6062.05.13035

Medlemspriser 1998:

Hovedmedlem: kr. 75,-Husstandsmedlem: kr. 10,-Foreninger, o.l.: k. 300,- (minimum)Firmaer o.l.: kr. 600,- (minimum)Betales til foreningens post- eller bankgiro

Fuglevakta:

Telefonvakt/D4gnvaktVed Faunakriminalitet, syke og skadede fuglerNorsk Ornitologisk Forening, mobil tlf .: 94 72 95 00OVVs fuglevakt: Werner Alvestad tlf . 22 27 91 55

Forurensning:

Vannverkets Telefonvakt/DggnvaktVed uregelmessigheter, oljeutslipp etc. tlf.: 22 65 89 ffi

Sothgna er trykket pfl Svanemerket papir.

Lederen har ordet:'

Bsler bydel har laget milisplanB6ler bydel har laget en plan forbydelsufvikling og miljo. Denneplanen kan st6 som et mgnster forbydeler som ikke har kommet s6langt i dette arbeidet. Produktet erbydelens plattform til LokalAgenda 21- oppfordringen fraFNsmiljgkonferanse i Rio 1992 tillokale myndigheter om 6 mobili-sere egne innbyggere gjennomlokale handlingsplaner for en baere-kraftig utvikling. Vi merker ossspesielt utsagnet om at <iplanlegg-ings- og oppfglgingsprosessene erviktigere enn selve planen>>. Dettevitner om erfaring og klokskap.

Vi gratulerer Bgler bydel medmiljoplanen.

Et positivt jubileumsAr1998 kommer tilfl stfl som etmerkeflr i foreningens historie.Endelig har det blitt fart pfl verne-arbeidet igjen. Plan- og bygnings-etaten har som mil A bli ferdig medplanen innen Arskiftet. Byanti-kvaren har f6tt fart pi frednings-arbeidet av @stensj@. BAde piAbildsO og Ostensj@ girder errestaureringsarbeidet av hoved-bygningene i full sving. Oslo vann-og avl6p har unnagjort flere for-unders6kelser i <Prosjekt renereOstensjOvann>. Arbeidet med nyterskel ved Bogerudmyra er av-sluttet pi tegnebrettet. Det blir for-h8pentligvis bevilget nok pengertil 6 rehabilitere demningen full-stendig neste sommer. Vi arbeiderogsi med et par andre prosjektersom ser ut til 6 gi i riktig retning.Dette vil vi komme tilbake til.

Selv om vi feirer ti fir somforening (femten 6r siden det helestartet), er vi ikke naive. Fortsattmottar vi <<velmenende>> forslag omtiltak innenfor omridet vi Onskervernet.

. Dette mi vi leve med, men vi berom forstielse for at vi ikke kantolerere flere inngrep innenforverneforslaget som ble kunngjort iforyge nummer av <<Sothona>>.

Arsaken er en erkjennelse om atflere inngrep innenfor den nevnteavgrensingen,'vil redusere detbiologiske mangfoldet Ostensj O-omridet har blitt si kient for.

Til slutt en stor takk til bidrass-yterne til Soth6na.

Forside - foto: JornAreklett Omre,fugler, planter og kulturminner vedOstensj Ovannet. Jorns forsidefotoforrige nummer var fra fossen:Bolerbekken.

Jon MartinTrolldalen og Asgeir Fqyenkontrollerer rehabiliteringsarbeidet pdAbildsq gdrd.

Finn

gVV har pr. 1. des. 1998mottatt fol gende priser:

Miljovernprisen i Norge 1991 gitt avConservation Foundation* i England.Kulturvernprisen i Norge l99l gitt avConservation Foundation* i England.Deltakelse i den europeiske miljpvernpris-finalen i Wien I99I artangert av ConservationFoundation.Lokal pris fra Bryn Lions i 1992.Venstres miljpvernpris i 1992 (delt medFro gnerparkens Venner).<<Nordiska fiirbundet ftir kulturlandskap>shedersgave 1992.Finsefondets stipend** 1995. Tildelt NOFavd. Oslo og Akershus og OVV)De Gronnes Pris for <Solidaritet medNaturen> 1997.

* Teknisk afiang4r var Ford Motor, Norge.** Norges desidert st6rste naturvernpris pi

100 000 kr. tildelt for rehabilitering avvitmark med tanke pi vadefugl. Omridetved nordenden av Ostensj@vannet er etresultat av denne prisen.

, MeldingertragVV((soth g/na>>

A arbeide med medlemsbladet vflrt er svertlrererikt og givende. Dessuten er det g@!.Har du lyst til 6 vare med kan du rinse Kari:

t lf .2229 87 67

Vi minner om

Medlemsmotet den 3. februarsamt irsmptet den 11. mars pA

Skullerudstua.

Kan noen hjelpeJan Ghristensen med asamle sponsorstztte?

Henvendelse Tor Jacobsen. tlf. 22 95 20 20.

HAR du flyttet -eller SKAL du flytte?t/i oppfordrer vire medlemmer til 6 sendeoss melding om flytting slik at medlemsfor- '

sendelsene kommer riktig og raskest muligfrem til dere. Sothona vil ikke bli ettersendthvis ikke melding om adresseendring er gitt.

Folgende artikler fis klaptfra foreningen:Erik Damsgaard, Luftfoto av Ostensjovannet

Ord. pris TilbudMedlemmer kr. 150,- k 75,-Ikke-medlemmer kr. 200,- kr. 100,-

Jorn Areklett Omre, Hostflukt - Ostensjovannet

Bildet har vunnet 1. pris i fotokonkurranse. Takketvare gunstig pris fra trykkeriet har vi fplgende tilbud:

Ord. pris TilbudMedlemmer kr. 100,- kr. 50,-Ikke-medlemmer kr. 150,- k 75,-

PostkortTilbud: 5 ulike postkortAlmanakkSothOnaKlistremerkerHefte om Ostensj OvannetMedlemsnilNye T-skjorter: Medlemmer

Ikke-medlemmer

kr. 5,-k. 20,-kr. 30,-kr. 30,-kr. 10,-kr. 15,-kr. 25,-k. 100,-I<r.120,-

Luftfoto, hgstflukt og postkort selges i Langerudblomsterbutikk, samt pfl Oppsal og B6ler bibliotek.

Send postgiro med bestilling og mottakers navn og adresse, og vi leverer pi doren innen en mfined.Foreningens postgiro kontonummer er 0801.27 3.1826.

Hengebjqrk Lavlandsbjqrk Vintereik Sommereik

Lonn er slekt av lonnefamilien, tr&reller busker med hindnervete blad;200 arter utbredt pi den.nordligehalvkule og en art pi den sydlige.

I Norge er bare enViltvoksendeart, spissl6nn, noksi vanlig piQstlandet, men mangler pi Vest-landet. Den kan bli 25 mhgy ogover 4 m i omkrets. Veden er tett oghard og er et verdifullt virke, somblir brukt til finere snekkerarbeidog redskaper. Som prydtrer plantesplatanlgnn, som har hengendeblomsterklaser; naverlgnn, s@lv-lgnn, tatarlgnn o g ask16n n. LAnner en meget gammel planteslekt ijordens historie. I tertiaertidendannet l@nnetrer store skoger somdet ni finnes avleiringer av p6Svalbard og Gronland.

Av Grete Zahl

Vi ser pi forskjellige trer

Lann

Spissl6nn Alm

Den norske Eterfabrikkog Fageris gird

Av ltrtcutt JnHneN

Vi har hort at ingenior Frans Holpt fra Nordre Undal prestegArd giftet seg med FredrikkeIngegerd Normann og bosatte seg i Kristiania. Holst syslet med tanken pi A fremstille eter. Pi jakt

etter egnete steder, falt valget han$pA Asen ved Ostensjovannet. Her var det kort vei til vann,akseptabel avstand til naboeiendommene og rimelig narhet tiljernbanestasjon (Bryn) og

offentlig vei. I samarbeid med apoteker Haslund fra Nyegaard & Co. ble aksjdkapitalen pA27 000 krskaffet, og det forste spadestikket pA Eterfabrikken ble tatt 8. mai 1900. Det var et forferdelig slit A

fA reist fabrikken med bygninger, og Holst arbeidet i perioder narmest dognet rundt.Fabrikasjonen gikk sin gang, det ble <nestenulykker>), verdenskrig og oppgangstider,

, villaen og fyrverkerihuset ble bygd og girdsdriften startet.

Arbeidskraften bakTil den omfattende virksomheten erdet klart at det trengtes mye og godhjelp. Fabrikken hadde tre fastan s atte, fy rb gter, app ar atf gr er o gnaftakjorer. Innenfor arbeidstidenskulle de ogsi ta seg av repara-sjoner, utbedring av vei o.l. Her-under hgrte ogsi telefonlinjen medstadige brudd som skulle oppsporesog repareres.

I driftsperiode, gjenomsnittlig4 mnd. i vinterhalviret, var altarbeid"konsentrert om fabrikken.Arbeidstiden var fra 08.00 til17.I5, jll- og nyttflrsaften fra02.00*12.00. Ellers i iret tok noenav arbeiderne jobberhos Holst,som hadde nok av prosjekter pigang.

Hva lgnnen opprinnelig var, vitesikke, men i 1915 var den steget tilden <uhgrte>) sum av h,r 25 pr ukepluss fritt hus, lys og brensel.

Etter Holsts egne utsagn fldgmme var det vanskelig 6 fiarbeidere av den helt tilfredsstill-ende sorten. De rekruteres bflde frabygda og fra arbeidskontoret. Enmarkert unntagelse var Martinsen,aldri nevnt annerledes, fra Oppsal.Han var med helt fra starten somfyrb4ter og altmuligmann, senereapparatfgrer. Han er nevnt utalligeganger i dagb6kene i forbindelse

med de fleste hindteringene pifabrikk og gird iret rundt. Selvhadde han ku og griser hjemme, ogdet m6 formodes at heller ikke kona16 pi latsiden. Martinsen ble pAfabrikken i mange 6r og kjentevirksomheten ut og inn da hansluttet etter f4rti irs trofast virke.

Andre arbeidere ble ikke s6lenge, i hOyden 4-5 ir. De kunnevrre dyktige nok - nflr det passetdem, og mye godt arbeid skalkrediteres dem. Men uoverens-stemmelser ble det. os Holst liktedflrlig n6r de var<<oppsetsige oggrove>> eller forsBmte arbeidet, oftepga. fyll.

Naftakj grerne skiftet stadig,noen for 6 fi en bedre betaltjobb,andre ble oppsagt pga. skamkjgringav hestene, fyll eller dirlig arbeids-moral. <<Nflr nogen kommer pinaftavognen, blir han doven,likegyldig og hoven>>, lyder opp-summeringen etter 6rs erfaring.Naftakjpringen var et enkelt arbeid,derfor ikke altfor godt betalt oginnsatsen b]e vel deretter.

Ni skal en ikke ta alle uttalelserfor god fisk. Det er godt mulig atHolst var en streng arbeidsherre,isrer om han stilte fike store krav tilandre som til seg selv. Kanskje gikkhan ut fra at andre var besjelet medsamme entusiasme for foretaeendet

som han selv - og forregnet seggrundig. En annqn side av sakenvar at dette var 6f hte samfunn deralle levde tett innpi hverandre, ogda oppstflr gjerne gnisninger.

Adskillig greiere forlgp det medhjelp utenfra til sesongarbeide.Fremkjgring av kull og sprit fraBryn st. foregikkomh6sten. Detteble i flrevis sOrget for av Ragnvald,sgnn pi Bogerud. Han var ogsfl tilhjelp i onnene og vikarierte somnaftakjorer nir denne ikke fung-erte, og kom hjem i tide uten i roteseg bort i byen. Som ekstrahjelp ikortere perioder var mange innom,serlig til vei- og murarbeid,t4m-ring og i onnene.

Kvinners arbeid var ikke myepiskjonnet i de daler. De nevneshelst nir en trengte ekstra hjelp tilmelking, hovedrent, spm og bakst.Hva kvinnene ellers fikk utrettetgjennom tusen gjgremfll i l4pet aven dag uten str@m, varmtvannsk-raner og nrrbutikk kan en bareprgve hforestille seg. <Stortselskab, rikelig bevrrtning>> harsikkert vrert en glede for gjester ogvertskap. Men piken - og saktenshusfruen ogs6- har nok vert merenn forngyd da det hele var over.

Pikene ble stort sett tilsatt gjen-nom arbeidskontoret. De ble barenoen 6r om gangen, det var altfor

6

S ituasj ons plan ov e r e i endomen.

ensomt og langt fra byen for ungejenter. Lgnnen var verken bedreeller verre enn det vanlige, 20 kr pr.mnd. os alt fritt.

Om Iivet i villaenHolst var en gjestfri mann. Hanelsket 6 fi besgk av gamle vennerog familie langveis fra. De slo seggjerne til for lengre tid, og plass vardetjo nok av. Barn hadde ingen avdem, si lille Frida var mye omgittav voksne.

Venner fra Kristiania var stadigpi besok. tross den lange veien, ogde ble alltid <riktig godt og penttraktereb>. Om kvelden ble deskysset til Bryn st. med hest.

Selskapeligheten ble ogs6 pleietmed bygdens folk, spesielt medfamiliene pi Bgler og NordreAbildsg,. Der var forgvrig stordansemoro en 6rlig begivenhet.

Kvinneforeningen (misjonen) for

bygdens damer var fast m@nster oggikk pi omgang.

Sommergjestene satte ogsi sittpreg pi livet. Bide venner avfamilien og helt ukjente leiet seginn, og Holst hadde sprlig sans fordem som kunne slipy en litenpassiar.

Ellers fikk villaen besok av enrekke menneskeri andre sammen-henger, serlig i forbindelse medHolsts mange tillitsverv i kom-munen. Han varmedlem av skole-styret og tilsynsutvalget forAbildsg skole. Folk kom for 5snakke om pedeller, elever, eksa-mener og ellers en rekke av skolensanliggender. Riktig travle tider vardet i forbindelse med nybygget tilskolen som stod ferdig ijuni 1909.

Som tilsynsmann for fattigvese-net i bygda fikk han ofte besok aven ubemidlet som fi'kk hjelp til detngdt6rftigste. Selv gikk han jevnligrunden til bygdas pleiebarn.

Manse var innom for 6l6ne

telefon, redskap, hest eller trille,eller rett og slett for 6 slfl av en pratog bli til aftens. Fabrikkens kon-troll6rer kom og gikk, mange leiderom i villaen. Flere stamgjester avlavisitter av fplgende karakter: <<NNkom hit i eftermiddag og drakk etpar saftige toddyer. Han var i friskthumgr da han gikk., Det fantesdem som kritiserte Holst for denneform for gjestfrihet. Selv si hanikke noe galt i det, han tok gjerneen oppstiver i godt selskap, menhadde lite til overs for fylle-spetakkel.

De brysomme bes6kene mangletheller ikke, de kom ofte i forbind-else med spetakkel som en kjgrekarhadde stelt til i fylla. Holstblepilagt fl ordne opp. PolitibetjentFuru kom ofte til g6rds for fl kreveoppfostringsbidrag fra en avarbeiderne. Denne f6rte et noeureglementert liv til vederstygge-lighet for noen, forbauselse forandre: <Tandlgs og skrukkete som

han er, skulle man irnidlertid ikketrod han var sidan en adonis.>

Ganske annededes og morsomtvar et besgk av Snipp-Mgller, denkjente originalen fra Oppsal. (SeSothpna nr. 13) En gang kunne hanha malersaker med, en annen gangflgyten, og han musiserte medFrida eller fruen ved pianoet. FruHolst var ellers en dyktig piani-stinne og spilte ofte ved tilstel-ninger.

Det er bemerkelsesverdig hvorofte folk reiste til byen. Damenebenyttet gjerne naftaskyssen tilhandleturer og visitter, eller de blehentet med <<Thor>> og trille. Holsttok like gjerne bena fatt. Han haddeutallige rrender i byen,"i perioderdaglig, en gang sigdr tre turer p6 endag. Spaserturen hjem kunne likegjerne gi fra Etterstad som fraBryn. Da Ekebergbanen kom i19 17, ble Kastellet nprmesteforbindelse og en stor lettelse, bare3 kmunna.

Den altfor store villaen12 Ftr gammel begynte Frida piAker kommunale middelskole ibyen. Det ble endrgy skolevei, og ilengden ble det for tungvint i bo piFageris. Il9l4 flyttethun ogmoren til byen og bodde fast derom vinteren. Sommerstid flyttet detilbake til villaen.

Ni begynte en trist tid for Holst idet store huset. Det ble plutseligtomt og stille, og ingen husholder-ske formidde i skape liv og hyggerundtham. Han strgktilbyen siofte han kunne. Selskapelighetenskrumpet inn, og mange av vervenehadde han sagt fra seg. Det komikke lenger si mange til girds. Hanflyttet selv ovenpfl og leiet ut f/rsteetasje til en lrererfamilie piAbildsp, uten at det ble triveligereav den grunn.

Men snartbegynte sorgene foralvor. I 1916 dgde fru Holst,Tragedien var verst for Frida, hunfikk en hjertesvikt hun aldri ble braav. Holst mitte ta seg av Frida ogbo mer permenent i byen, stellet piFagerfls ble si som s6.

ft/ 14 L,,^ *.2, fu, *rri,"-t,, . j-a_,1,,,.o_ La':hz-,r c^L,*

7.a , a,z/c /6/^._.1r,-,-,< i,a a, -/.^2,

frrf h^/V .t/.rl- a^L-t ,^r l^r_/.z.or* oocr^ {,ilLk,&'y., y'V .^cA_ l_},^ - /

fl '- * /rr_.r

,z'oh- t;f o,nr-; /^,ta| unaa4$,,"- fr__1a., l,r,

/a/t^ 4.,, ,u;-Z ": -4 L; d_l.r*l,L

? /+- L._-z_,* ./V

4+\' .4++4t+t/_ -/.2 a,{ A*< ,r;_.ir_ z+l+ u\

t / , /

. zc , / t t /o

r r i na( *^^ - , , - ^

" ' .

: ' :

rzz t t . ru t 'a ' -

d , - . - / { u , t u " , ; : ; " . " L * ' : : * + 1 + ? ; ^ -

,r'/+r l-r4* ni n

v,u tn- z- -1 ; ;;3;:'Xf:n't 't x/-Vru 1-; z..r- A^, 1v2^ ;

T:: * z,t avuT ,*";*"; ^1:;: ,j :::'_':Al/.y tQ< aa.t iz^r- Lz ;;::?.-: ?":",--:^::.:.7 4 2 2 * t u t . * 1

* r , * , : _

Afu zLlz/r, 4^n,,, ,, I

? . ,L*" e /A ' , / t ,_ , t l w, ,o(ol{J.7 n-y 4u+z i.. .h..tt

€..rt-

9 "' -,,',a/ fu "t /t",& .et'/^ ri" ' 4lo /h /*ll f / , ( o ' i 1 , , i t ' / , i , 1 " / .

aQltt

Dagbokbladfra 24. juli 1909 - Holsts 42-drsdag. Som ved mange merkedagernoterer han ogsd her noen tanker om livet - og ikke minst det hinsidige. Hanbeholdt troen pd sine foreldres Gud, men stilte mange spqrsmdl ved kirkens lere.Likevel var han en trofast kirkegjenger og hadde hver sQndag en stille stundme d s krift I e snin S_

7 S ett

1t antce.

Med jevne mellomrom hadde for et bymenneske. Ni var den forHolst tenkt 6 selge hele stedet, men alvor blitt den altfor store villaen.det hadde vert umulig uten store I pivente av bedre tider utsattetap. Villaen var den store anst@ts- han saken og prpvde i ivaretastenen, for dyr og stor for en smi- eiendommen si godt han kunne ibruker og for langt fra folkeskikken sommertiden.

Artikkelforfatteren er datterdatter av Holst og har i mange flr vert larerved Nordstrand og Lambertseter skoler. Artikkelen er fra SgndreAkerHistorielags 6rbok fra 19^87. Gjengitt etter tillatelse av artikkelforfatterenog styret i historielaget. Arboka er 6 fi kjppt ved henvendelse til SondreAker Historielag; Pb. 55 Lambertseter, 1101 Oslo.

Sondag 23 august feiretgVV 10Ars jubileum patunet tif Ostensia gArd.

Detble tatt vcrforbehold , men detbehovdes ikke. Dagen ble envirkelig fin sommerdag, en sliksom vi hadde ventet pi lenge.

Populart var gratis kjOring forbarn med hest og vogn . Qstensj4janitsjar spilte sA det dundret,Abildsg bygdekor sang sfl detIjomet, Linn Andrea Fuglesethsang inderlig vakkert , Knut Bjerke

OstensiodagenAv JoHnru Mourr

trakterte trekkspillet suverent,dansegruppa Symra hoppet ogspratt , og en sprek leketante oglekeonkel tok seg av de minste.

Det var demonstrasjoner oglynlotteri.

30litervaffelrore ble stekt aveksperter, men kpen ble bare lengreog lengre. Til slutt ble det prestertdet kunststykket i produsere endaen vaffel selv om det ikke var mererPre igjen, denne til en tilmodigkunde som hadde stitt i kO enhalv time.

Med et slikt vellykket arrange-ment i minne hiper jeg pi en nyOstensjOdag neste ir.

Takk til QYY for alt arbeid deregjor for i bevare det flotte vannetvirt.

Takk til familien Solbakken forlflnet av girdstunet. Det var en finramme rundt arrangementet.

Bilder fra den fine dagen finner dupflbladets bakside.

@stensiovan net forbudt

Det er nok fristende, men ikketillatt 6 plukke siv langs bredden avOstensjovannet..

Sist vi Ia turen om Ostensjo-vannet, la vi merke til at isen haddelagt seg langs med strendene langsOstensj0veien. Sivet vokst tett ogvillig i store kratt, med noen lange<<sigarer>> stikkende opp av <vill-niset. Hvem Onsker seg ikke et par,eller kanskje flere slike pynte-sigarer i blomstervasen pA kaminenhjemme, men la det for all del vcre.

Det er nemlig pi det mest be-stemte forbudt fl plukke siv ellerannetpyntegressher.

lkJce blir det ster\ig pent heller,om sivet blir ramponert. La osstenke litt pi alle dem som gir turlangs vannet, og som liker 6 se depene breddene langs vannet,jaenten det er pi Ostsiden, vestsideneller langs de to endene i nordog sor.

Sivplukking langs

Og sfl en viktig advarsel til slutt:Selv om isen ser relativt sikker ut

inne ved land, skal en ikke mangecentimetrene ut fra yeikanten fgrisen ikke brerer, selv.ikke,et litebam. La oss unng6 ulykker her.Selv om det kan vaere fristende

6 leke ved bredden, si pass piungene nir man legger turen nedtil vannet.

Vennlig hilsen@ s t ensj @v annet s Venner

Kulturlandskapet- arven travAre forfedre

Av FtNtt A. GulennNoseNr

Arealene rundt Ostensjovannet er rester av et eldgammelt kulturlandskap.Det utgjor en av de siste restene etter det gamle jordbrukslandskapet i Aker.

OmrAdet berer ogsi preg av-at det begynner i bli lenge siden det var beitemarkog slitt iomr&det. Gjengroingen har noen steder skutt fart. Problemet med dette

er at vi kan miste artsrike biotoper rundt vannet.Vi snsker i bevare og helstbringe tilbake slike omrAder.

Kulturlandskapet fofmes i et sam-spill mellom naturens krefter ogmenneskenes aktivitet.

Menneskene rydder og dyrker.Dersom dyrking opphprer, vilgjengroing ta til.

Naturlandskap, kulturlandskapog bylandskap er tre hovedtyper vikan dele landskapet inn i.

Rester og spor etter bosetting,husdyrhold og j ordbruksdrift,finner vi i kulturlandskapet medhistoriske r6tter. Fgr fast bosettingtok til, ble skogen brent for ryddingav beiter og oppdyrking av smflflkerlapper. Nir jorda ikke ga meravkasfiring, mitte nye omriderryddes, og de gamle ble overlatt tilgjengroing.

Fra historisk tid ble det vanligmed fast bosetting. Sm6 enger og6krer fikk naring fra naturgjodselsom kom fra husdyra. Slik har detogsi vart rundt @stensjOvannetsom p.g.a.gjgdsling og husdyrholdpi de eldgamle g6rdene, overflrhundrer har blitt et nreringsriktvann.

Apne beiteskoger ble skapt avhardt beitende husdyr.

Med bedret ernering og helseskjedde det en rask befolknings-okning pfl slutten av 17OO-tallet.

Jordbrukslandskapet ble utsattfor hard drift med hgsting av svartmye vegetasjon til f6r, brensel ogtrevirke.

PA 1800- og l900-talletf4rtejordskifte, nye j ordbruksredskaperog arbeidsmetoder til store land-skapsforandringen Igjen skjeddedet oppdyrking av gamle 6krer ogenger. i .

Slfltteenger som ikke kastet nokav seg, ble til beitehager.

Vekselbruk mellom 6ker ogkultureng ble vanlig. Man regnermed at rundt 1950 hadde vi i Norgeet husdyrdominert jordbruk pregetav allsidig drift som ogsi nfldde ethpydepunkt av variasjon og pko-logiskmangfold.

SlAttengeneI tradisjonelt drevne slittenger kanen finne opptil 50 karplanter pr.kvadratmeter. Her kan vi ogs6 finnemange sopparter som er avhengigav plantene pfl slflttengene. LarsOve Hansens og Morten Falcksinsektsundersgkelse ved <<virt>>vann har ogsi vist at det er enmengde insekter knyttet til engene.Ved 6 holde vedlike/ videreutvikleslittengene rundt vannet kan vivrere med pi fl opprettholde detbiologiske mangfoldet knyttet tildet gamle kulturlandskapet ved@stensj 6vannet. I den forbindelsemi vi nevne at det for fgrste gangpi flere irtier i sommer var hesjerpi AbildsO g6rd. Aktive SveinValdem stod i 6r for slitten avt@rrbakkene ved gflrden. Dette blefinansiert av 6YY.Barnehage pd beslkved Qstensj@vannet. Foto: Jon Markussen

Plah for bydelsutvikling ogmilis for Bsler bydel

Av Ftttru A. GulennNosrN

BPler bydel er en av de fprstebydeler i Oslo som har greidd 6lage en miljgplan. Det overordnedemilet for miljgplanen er at bydelenskal utvikles i samsvar med prin-sippene for en berekraftig utvik-ling. Planen utgjpr en ramme og etgrunnlag for tiltak som vil ha meddet fysiske miljOet A gJO\e. Videreheter det at miljpplanen skalbaseres pi partnersamarbeid dermilet er 6 fA lokale organisasjoner,privatpersoner, lokalt nreringsliv og@vrige offentlige og private akt4rersom likeverdige partnere i plan-leggings- og oppfOlgingsprosess-ene er viktigere enn selve planen.

Grunnpilarene er bevaring avOstensj Ovannet inkludert arealenerundt og Ostmarka. Forgvrig inne-holder planen kapitler om <<kultur-minnevern>> (inklusiv oversikt overkulturminner i bydelen), <detbygde miljg> med avsnitt om frem-tidige utbyggingsbehov, fortetting,byggeskikk, sosiale og kulturelleareaner, fremtidig boligstrukturosv. @vrige kapitler er <<trafikk og

transport>>, <<forurensning - av-fallshindtering>>, <<endring i for-bruksmgnstre>> og <<gj ennomf6ringog samarbeidspartnere>>. Planeninneholder ogsA Milj g,etatens<<grfnne plakati for bydelen.Int e re s s e rt e kan fd plpne n v e d

henv ende I s e til by de I s admini s t ra -

sj onen. Leder av bydelsutviklings-og miljOkomit6en, Per Nygaard harst&tt i spissen for fl lage planen somkan stfl som et eksempel for andrebydeler.

Vi Isrer kun kvalitetsartikler som vi selv kan gA god for, og hjelper deg til A finnekikkerten eller fugleboka som passer for deg. Vi har ogsA et stort av andre

Norsk Naturbokhandel AS4563 Borhaug TIf 38 39 35 75 - faks 38 39 72 52Ep o st : nat ulb ok@o nl ine.no - N et ibutikk: www.nor sk-nnturbokha

Vil du lcre d kjenne deulike fugleartene pdsangen? Vif@rer alle degode CD'ene og kas-settene med sangen tilnorske fugler!

1 1

produkter for natur- og fugleinteresserte:* Naturboker - mer enn 1000 titler fra hele verden* Fuglekasser og froautomater* T-skjorter og krus m/ fuglemotiver

AvAnrue Nerruv

Ostensjovannet ligger som en perle innrammet av bydeleneOstensjo, Bsler og Manglerud, der vifinner bydelslederneInger Haagaas, Arnfinn Aaba og Boris Hansen.

Vi stilte dem tre like sporsmil, og tim se vidt vi kunneforsti, tre identiske svar.

SporsmAlene var som folger:1. Hva mener du om distriktets utvikling?2. Ststter du og bydelen bevaringen av @stensjovannet?3. Hvilken betydning har nabobydelene Lambertseter,

Sondre Nordstrand og Hellerud for din egen bydelsutvikling?

Det fgrste spprsmilet ble av alle trebydelsledere automatisk delt i to.For det fgrste var det sp/rsmil omutbyggingen, fortettingen avomridene i vedkommende bydel.

Her kom ogsi innskrenkningerav gr4ntarealer og sikalte lungersterkt inn i bildet.

Veiutbygging og trafikks t@y, forikke 6 snakke om st@vplager va.r ennaturlig del av dette spgrsmilet.Var veibne i distriktet godt nokskjermet mot bebyggelsen?

Den andre parten av spgrsmiletvar rettet direkte pfl befolkningen,da i sarlig grad gkningen av folke-tallet, befolkningen helsetilstandog mulighet for ibevare befolk-ningen i bydelen opp i godt modenalder.

Alle tre mente at deres distriktvar si godt som fullt utbygget. Detvar bare noen fi eiendommer somkunne deles for fl fi oppfgrt flerehus. For Ovrig mitte ikke om-ridene fortettes vesentlig mer, forikke i beslaglegge de smi frilufts-arealene, eller lungene som ehnifantes ubebygd.

Hva befolkning stettheten ang6r,var alle skipnt enige i at denne varoptimaltbesatt.

Av de tre bydelene er det vel

Arnfinn Aabp

del av BPler Bydel, der veien bytternavn til General Ruges vei, 16 ikkelangt etter.

Tredjemann pi listen var BorisHansen fra Manglerud Bydel. Hanpoengterte at bydelen nok var endel plaget av veist@y, sarlig fraEuropaveien gjennom Ryenkrysset,men prioriterte utbyggingen avsyke - og eldrehjemsplasser. By-delen arbeidet intenst for 6, opptett-holde og utvide antall plasser piLille Langerud Sykehjem som for

Bydelslederne uttaler segom distriktet sitt

Ostensj@ som har den gjennom-snittlige eldste bebyggelsen medspredt befolkning, i og med athoveddelen av bebyggelsen er fraf4r 1940, og fortsatt er bebodd avde opprinnelige husbyggerne, somflyttet inn i sine smihus pi tomterpi ca. 1000 kvadratmeter. I mangehus er det jo allerede annen ellertredje generasjon som bor. Hus-eierne er, eller skal vi kanskje hellersi var <godt over den kriminellelavaldeo. men blir etterhvertyngre, i og ineGef naturlig genera-sjonsskifte fra bestefar og far tils/nn eller datter osv. som huseiere.Tross dette stiger gjennomsnitts-alderen raskt.

Bydel Bgler har vel den yngstebefolkningsgruppen av nevnte trebydeler. Behovet for syke ogaldershjem i denne bydelen var daheller ikke si stort. Her var detimidlertid st@y og stgvplager frastore giennomfartsdrer som plagetbeboerne. Vi fikk inntrykk av at@stensjOveien var

"n uu d" verste

med stor og st6yende trafikk, derdet var til 4els megethgy hastighetpikjOretOy ene. lHbllerudveien, frakrysset Ostmarkveien, forbi B6lerT-banestasjon og videre sprovergjennom Bogerud, som ogsfl er den

Inger Haagaas

Vann, den livsviktige vasken

Boris Hansen

tiden er opp i over 90 plasser. Hvaveiutbyggingen angikk var hannaturligvis, som de andre to,bekymret for tverrforbindelsen fraMosseveien til Oslo Senfrum, den

meget omtalte Sgrkorridoren, derdet er planer om seks felts motor-veier gjennom boligomrfldet. Somde to andre , sto veitunnel h6,yt pfllisten over mulige lpsninger for ilette trafikken giennom Gamle-byen. De foreliggende planer om igjgre Bryn-omrfldet til et hoved-knutepunkt mellom sgr og nordmitte, i f6lge.bydelslederne, mot-arbeides pi det kraftigste.

Sporsm6l nummer 2, og bydels-lederne stottet arbeidet med 6 be-vare OstensjOvannet ble besvartmed et enstemmig JA ! Kommentarun@,dvendig, mener vi. Og takk fordet, som en av vire kjente skue-spillere i sin, jeg mener vir tid,uttrykte det.

Hvilken betydning bydelenesnabobydeler Hellerud, SgndreNordstrand og Lambertseter haddefor liv og levnet i henholdsvis@stensj4, Bgler og Manglerud, varsfl forskjellig. Ingen av de trenevnte bydeler hadde sarligkontakt med sine naboer, pA detplan vi antydet.

Det man kunne konstatere var atnaboforholdet var godt, uten kom-plikasjoner av noen art. Alle trebydelsledere var som nevnt enga-sjert i forbindelsen mellom E6,El8 og Drammensveien., slik vivar vitne til ved flere bydelsm@teros lokale sammenkomster.

Av Frruru A. GuLennNosrN

lanledning av atVannakademiet vilslA seg ned pi Abildso gArd,starter vi en artikkelserie om vann, den livsviktige flytende vasken.

Vannet har helt avgiorende betydning for alle skapninger pi kloden. I Norgehar vi stor tilgang pa vann. Slik er det ikke overalt pi kloden.Vi skal i en

artikkelserie belyse vannets ulike kretslop og en del problemer forbundetmed forurensning av vann generelt.

Tenk deg at du en knallvarm temperaturen pfl de siste luftlagene. kubikk-kilometer kan utnyttes av:ommerdag, sitter i robiten din pi Det kan v&re regn, hagl eller sng. menneskene. Vi finner vannet iet stort fiskevann. Pi myrene I utgangspunktet er dette en innsjoer, bekker, elver og grunn-omkring og pA vannoverflaten ser gigantisk renseprosess, faktisk det vann.det ut som lufta dirrer. Det er stgrste renseanlegg som finnes. Da Fremstiende forskere mener vivannet som fordamper. Slik er det verdenshavene legger beslag pi det som prinsipp mi beholde fersk-ogsfl utover verdenshavene pi meste av jordens overflate, faller vannet lengst mulig pi land. Idenne dagen. Dette er en av de det meste av nedbgren ned her. enkelte av jordas str6k kan byggingdagene vi nordboere dr@mmer om, Bare ti prosent nfir landom- av store vannverk faktisk fi fart pimen hvordan 96r det videre med ridene. Det @verste jordsmonnet tilbakestrgmnngen til havet. Mangevanndampen? Enorme mengder blir vetet. Vann trekkes opp av steder pA kloden har grunnvannetvann fordamper og fuktig luft stiger plantene og benyttes til fotosyn- kommet til et for lavt nivA. Dettetil himmels. All dampen konden- tesen fgr det igjen fordamper. Noe kan medf6re for lite drikkevann ogseres og lager skyer. Pi grunn av havner i grunnvannet. Det @vrige /kning av stepper og Orkener.den varme luften ved skyenes ytre vannet renner ut i elver og bekkerdeler, kan den knytte til seg mer fgr det fortsetter sin ferd mot havet Forts. neste mvann. Nir skyene ikke lenger greier eller fordamper.6 holde pfl vanndripene, blir det Man regner med at gigantiske 1,3 Kilde: FredrikVester, Vann = Liv,nedb6r. Hvordan nedbgren er nir milliarder kubikk-kilometer finnes Eiksteinforlagden nirjorda, er avhengig av i havene, mens fattige 4,2m1llioner

1 3

@nsker du enAKVARELL av girden som har

gitt bostedet ditt navn?OstensjovannetsVenner kan ni tilby akvarell av Bogerud gArd,

Bsler gArd, Haugerud gArd, Oppsalg&rd, Ryen gArd ogTveten gird.De egner seg mege! godt til gave. Samtlige akvareller er lagetav Bslerkunstneren lvar HAkenstad. Akvarellene kan du kjope

pi Boler bibliotek, Oppsal bibliotek eller bestilled i rekte av Ostensjovannets Ven ner.

Pris: kr.200 uten ramme, kr.390 med paspartout og gedigen ramme, begrenset antall

BoLERCAnp -g.tm.164,gammelnorsk form B re lir fl ertalls-form av bali dvs. bosted. Girdenble ryddet i eldre jernalder. Iflg.Rpde Bok (Biskop Eysteins jorde-bok fra 1390-flrene) eide OsloBispestol g6rden. Bispestolensolgte Bgler i 1454 tll Francis-kanerklosteret. I 1550 ga KronenB6ler gird til Oslo Hospital. | 1827ble g6rden solgt til private. Ut-byggingen av drabantbyen B6lerstartet i 1954 ph, girdens grunn.

BOGERUD CARO - g. nr. 163, igammelnorsk form B au garud somantakelig betyr den krokete (bukt-e de ) ry dnin g en. GFr denble ryddet itidlig middelalder. Iflg. R6de Bokeide Laurentiuskirken. Pe 1600-tallet eide Oslo Hospital girden.Rundt 1840 ble girden solgt rilprivate. I dag er bygningene ikommunalt eie. Utbyggingen avdrabantbyen Bogerud startet pigflrdens grunn i 1958 etter atT:banen ble forlenget til B4lel

HAUGERUD GARD - g. m. l4l,gammelnorsk form H au g arud.Girden ble ryddet i middelalderen.Iflg. Rgde Bok eide Velo prabendeHaugerud. Ca.1670 ble girdenmakeskiftet med Kronen til vise-skattminister Holger Vind.l 1672kj Opte Christianias borgermesterFrederik Bremer girden. Den fort-satte fl vare i privat eie frem til

kommunen kjOpte i 1947 . Denfgrste bebyggelsen i omridet startetsom en f6lge av utparseleringentidlig i dette irhundrede. Blokk-bebyggelsen er fra siste halvdel av1960-tallet.

OPPSALGARD - g.m.146, igammelnorsk form Uppsalir dvs.gdrden som ligger hpyt. Glrdenbleryddet i eldre jernalder, men nevnesskriftlig i middelalderen. Iflg. RpdeBok tilhgrte girden Oslo Bispestol.I 1550-6rene Oslo Stiftsgods. Etter-hvert overtok Kronen girden, menfra1663 har private eid girden.Etatsrid BerntAnker eide girdenfra 1778-80. Gigdsanlegget erfortsatt i priva(e,ie. Utoarseleringog salg av tomter fra Spndre Oppsalgird straks etter irhundreskiftet.Drabantutbyggingen starlet i 19 52pi girdens grunn, og den fg,rsteinnflytting skjedde i 1954.

RYENGARD -g .m.149, i

gammelnorsk form Rygl n o g bety rmuligens sletta der man dyrket rug.Hgydedragene bak girden, Ryen-bergene, omtales i kong Sverressaga (flr 1200) og kong HaakonHaakonssons saga (Fn 1240).If7g.Rgde Bok eide Oslo Bispestol ogS ikeland prebende henholdsvisSgndre og Nordre Ryen. Pi 1600-tallet ble girden krongods. I 1687ble girden kalt Ryen prestegflrdetter at slottspresten i ca. 60-5r

hadde hatt ansvaret for girden.Rundt 1800 tilhOrte den OsloHospital. Fra 1848 var girden iprivat eie. Girden ble revet etterstor uenighet mellom verneinte-ressene og Oslo kommune for 6 giplass til Ryen aldershjem. Beligg-enheten var nord for HaraldA.Mgllers bilforretning pfl Ryen.Boligreisningen startet i 50-6reneog giri ett medManglerud.

TVETEN CAnl - g. nr. 140, igammelnorsk form Tveitin, dannetav Tveit som betyr u/skilt eng-stykke. Girden er fra eldre jern-aldeq men nevnes skriftlig imiddelalderen. Girden ble skjenketHovedoen kloster. I 1610 blegirden krongods. I 1640 eide<<Laugestolen> girden. StattholderHannibal Sehested sikret seg fgrsthalve si hele gfrrden etter make-skifter i perioden I649-5LSehested behersket i en periodehele 1/16 av eiendommene i Norge.U. F. Gyldenlove makeskiftetg6rdenpi oppdrag frakongen tilammunisj onsforvalter pi Akershusslott, i 1677 motto gflrder - en piSTange og en i Ullensaker. Girdenhar etter den tid vprt i privat eie.Viningshus (pflbygd i 1850) ogdrengestue fra 1700-tallet, brenne-ribygning fra 1800-tallet. Kom-munen kjopte innmarka i 1950.Drabantbyen Tveita ble bygget pflTveten og Hellerud girds grunn iperioden 1963-67.

B@ler gdrd Haugerud gdrd

Oppsal gdrd

Ryen gdrd

Tveten gdrd

Mitt OstensisvannTexsr oc Foro: Anrue Nrrrunlt

Kulda slo til for fullt. lhvertfall foltes det sAnn,da vi i helgen fsrste uke i november tokturen til en av veiene langs Ostensjovannet.Hensikten var A treffe noen som kunne for-telle litt om sitt forhold til Ostensjovennet, oghvorfor de sinn pA en sondag middag valgted gi her nede. De utvalgte ble et voksentektepar som villig lot seg stoppe, stilte opptilfotografering og fortalte at det ikkevar rent tilfeldig at de var pA disse kanterakkurat nA.

Det var pensj onistekteparet AnneLise og Ulf Waldrop, bosatt piH0yenhall som si velvilligst lot segintervjue. Vi gir gjerne rundtvannet, og kan vel si at vi gir turen2-3 ganger i uken, fortalte de.ivrigeturgjengerne. Har dere bodd lengepi Hpyenhall? Ja en stund n6, vifl yttet fra Et erv eien/ Astensj gveienfor det ble litt for mye brAk fra@stensjoveien. Trafikkstoyen la endemper pi trivselen der, uttaler Ulf.Waldrop. Forholdene oppe pi

Hdyenhall er langt roligere, leggerhan til. Hva er det som er sitiltrekkende ved Ostensjovannet ogomrfldet rundt vannet, er detfuglelivet som trekker?

Vi liker gjernp i titte pA fugleneog mate dem. Men vi har ikke noenspesiell ornitologisk bakgrunn ellerinteresse av enkelte fugleq fortellerhan. Det er veien ruiidr vanner,Talbergisen med sitt smfrkuperteterreng og si erjo ikke avstandenesfl lange. Vi gir sinn cirka 5 km, pi

turene vire. Hadde dere gAtt fraHoyenhall til Abildsg dennegangen da, spor vi, siden dere komveien sgrfra og hit til parkering-splassen? Nei da. Denne gangenhadde vi vrrl inne i marka, Rustad-saga og andre steder der inne.Vanligvis kj@rer vi hit til parkering-splassen og ger en runde herfra.

Vi takker for praten og serekteparet rusle bort i retning bilensin, som stir parkert pfl plassen likei narheten.

1 5

jubileetVi gratirlerer @YY med 10-Ars

Din merke og medaljeIevera n dor i nermiljoet

M$R4ASlndusUi og rcklamemerking

Harry Fetts vei 2, postboks 130 Bryn, 061'l OsloE-post: post@barra. no Internett: http://www. barra. no

fft .: 22 27 74 OO . Fax. 22 27 12 55

Aluminiumklor id 257oMiddel mot sterk svette iarmhulen

Vortemiddel 1O ml

Neglelakkfierner

Scott-Mathiesens

o. hudvann oo

mot kviser

Fremstilt og pakket av:

DEN NORSKE ETERFABRIKK, Oslo

Norges eldste spesialforretning i ol og vinristoffer/utstyr%

( COOE NAO ER GRATIS! .A

*N,'"ffi:?Jl r'"'; l!,t,T,Tr'rLtrZ oo'K&

I OPPSALSTORKIOSK '3uom Tl PPESENTER mou

Apent alle dager: 09-22Vi harbank-terminal!

ERil{ EEq & CO. A,FAut. i nstal lasjonsf irma

Manglerud

Veien ti lvelvere

TRIMHUSETTRESKEVEIEN 31 . MANGLERUD

0681 oSLO - TEL. 22 27 75 70

Aerobic - HelsestudioSolarium - Boblebad - Badstu

ManglerudApotekMandag-Fredag 09.00-1 7.00Lardag 09.00-14.00

MANGLERUD SENTER-TI f .227627 80

1 6

Vi gratuierer @VV med 1O'ars iubileet

u{henn)sManglerud senter Lambertseter senter|t.222615 46 Tlf .2228 0474

I' I(REIDITI(ASSETll, cHRrsrANrA BANK oc KREDrrKAsst

Fil ial Manglerud

Manglerud senter - Tlf. 2226 40 63

RyenTrafikksenteri

I Enebakx-I veien 135,

I ooeo ostoI T1t.221917 26I Fax: zz68 1 4 81 rrud Senter, tlf. 22 26 53 96

VANNBERGERSEN

og VARME a.s.

0^tlrillsr.|Bsrr|mRs

ABILDSg

Enebakkvn. 309-Tlf.23 03 20 00 - Fax.23032001

Mitsubishi Motor torum

OPPSALUR.OPTIKK A/S. uR. BRTLLER 1ml.KoNTAKTLINSER WSYNSPROVE UTFoRESOppsal senter - fft . 22 26 50 94

llitltFtulm

Ttt.22280503LAMBERTSETER SENTER

I I

Nye BogerudFislrMilt AS

Stal lerudvn. 111C0693 Oslo

T | t . 22747110

Ststt opp omdin narbutikk

4.P{latutL*Oppsal Senter

ffiGLGKrqAutorisert El-entreprenar

Lambertseter senter - Tlf . 2274 58 58 - Mob. tlf . 90 12 90 30

BOLERAPOTEKMandag-Fredag 09.00-1 7.00Lardag 09.00-13.00

Bo ler Senter, Bslerlia 2-4, 069 1 Oslo - Tlt. 22 26 44 95

OPPSALAPOTEKMandag-Fredag 09.00-'1 7.00Lordag 09.00-13.00

Haakon Tveters vei 94, 0686 Oslo - Tl'f . 22 26 11 97

WRIG1EY Scondinovio AS

SelskapsmatT1t.2267 6490

Stott apotekeneilokalmiljoet

LambertseterApotek

Langbo lgen 1 ,1150Os lo

xOPPSIAL

efubn stefiondrdntSVEIN CHRISTOFFERSEN

ALT INNEN BINDERIHaakon Tveters vei 98, 0686 Osloff . 22 26 41 94- Fax. 22 26 42 64

Lsvsetfaret 11 8, 1 1 88 OsloTl f .2229 65 66. Fax.222991 67. Mobi l : 94 34 12 18

oBosSom medlem har du alle fordelene

Service @stensisLivevn. 7 0 - Tll. 22 26 33 35

1 7

tf llkfls,lgPrsen A.s.ButikUutstill ingApningstider: Man-Fre: 08-17. Tor: 08-'1 9 . Lar:10-14

Enebakkveien 123, Pb. 18 Simensbr&ten, 1107 Oslo, Tl f . 2219 29 O0

HarenAv Yruevr KvEecx

Haren har som kjent delt leppe. Itidligere tider hadde man en for-klaringpflalt:

Detvaren gang atMikkel Revoppdaget en hest som 16 i gresset.<<Her er det mat 6 fb>, tenkte reven ogsatte tennene i hestebaken. Menhesten hadde bare tatt seg en blundog f6ropp som om detvarildibaken. Den satte avgirde medrevenhengende etter. Daharen fikk sedette skuespillet, brast den ut i engapskratt sfl kraftig at leppa sprakk -

og slik har det vert siden .'. .En annen forklaring gir ut pi at

haren var si elendig og nedforfordiingen var redd den. Selv var den reddfor alt og alle - med andre ord enuforbederlig reddhare. Til slutt tusletdennedtil en damfor6drukne seg.Men idet den skulle vasse uti, sprattdet vettskremte frosker til alle kanter.Haren ble si forbloffet over sin maktog si lattermild over sine selvmords-tanker at den til slutt br@lte av latter-sflleppasprakk!

Haren er i nesten all folketro sterktforbundet med m6nen. Selv eld-gamle kinesiske skrifter forteller omdette. Det forsikres til og med atharen blir gravid bare av fl stirre piminen. Man mente ogsi at detboddeharer der oppe som livnaerte seg piden livseliksiren det var si rikeligmedderoppe.

Trollharen et velkjentbegrep iN orden. Yesenet sto i\edto g med deunderjordiske og varplentumulig ifi ram pi. Fikk man inn et velrettetskudd pi den, ble den bare st@rre. Ogden vokste og vokste for hvert skuddsom traff. Eller det dukket opp endaen hare av den man skj6t pi og entredje ved neste skudd osv. inntil detvrimlet av harer!

Harelabben erjo et lykkesymbolhelt opp i vire dager. Opprinneligble ogsi andre deler av haren bruktsommiddel mot onde 6nder, syk-dommer og annen elendighet. Mendet venstre bakbenet var som resel

det mest virkningsfulle. Bortsett fra ikjarlighet. For 6 oppni hell pi detomrideq skulle man spise harekjgtt.Bide grekere og romere betontesterkt harekjottets kraft i si mite. Avdetble man vakker og tiltrekkendeog romeren Plinius forteller omkvinnenes forkj arlighet for hare-kjgtt iallevarianter.

Men man mi heller ikke glemmeat den lille skapningen ogsi haddenoe demonisk over seg. Onde varslerog ulykker sto i kO nirharen varinerheten. Spesielt gravide kvinnermitte ta seg i akt. Gikk det slik til atde plutselig stirret en hare i 6ynene,kunne barna fi sakalt hareskir - dvs.deltoverleppe.

Harens forbindelse med hekser eret kapittel for seg i historien. Ettersigende forvandlethekser seg til har-erog slike harerble serdeles hardtjaktet pi. Typisk er berettelser omskadeskutte harer som tok seg inn ihus og da jegeme gikk etter, fikk dese en kvinne med et sflr i sirrrrmekroppsdel som haren ble truffet.

Haren fikk etter sigende alltid trekull med unger i iret. Det f6rstekullet frgs ihjel, det andre spistemauren opp mehs de{tredje klarteseg bra. Det harveljkke s{ lite rot ivirkeligheten. Haren kan gjerne fihele tre kull og det f6rste kan kommesi tidlig som i februar-mars, og detlevner lite h6p for de sm6. Det andrekullet slculle imidlertid greie segbra.Likevel er smihareunger si sterktbelastet med fiender at detblir myesvinn. Haremora har et rykte for flstelle sveit sfl dflrlig med avkom-met. En gang eller to i dpgnet kom-mer hun innom ungene for 6 die demnoen fi minutter. Si er det ut 6 flyigjen. Men det er nok snarere en dydav n@dvendighet atmora holder segunna i stedet for 6 lede rovdyr framtil ungene. Dessuten ei ungenenoenlunde velutviklede i tidlig alderog har alle tiders kamuflasje si det ernokbest slik.

Tidligere trodde man at det eksi-sterte bare hannharer. Det har segslik at hunnen druknet pi vei ut avNoas Ark. Dette fikk Gud fl e dllateat hannen fikk barn. Senere har detjoblitt fas$latt at si ikke er tilfelle. Pflden annen side er det klare bevis forat hunnen er i stand til 6 gi gravidmed to kull samtidig - det ene kulleteldre enn det andre!

Nok et fenomen blant harer er at degjgr noe sfl ekkelt som 6 spise sinegen avfg,ring. Harer leverjo stort settbare av tungt fordOyelig plantemate-riale. Det som kroppen ikke tar til segfgrste gangen kommer til sin rettandre gangen. Ressursslpsingh4rerikke hjemme pA harens dagsorden.

En annen tilpasning er athunnenskropp kan suge opp fosterene hunbererpi, hvis tidene er dflrlige ogdet er liten sjanse for at ungene vilklare seg etter fgdselen!

Den norske haren skifter pels toganger i 6ret. Vinterpelsen er hvitmed unntak av litt svart pfl @respiss-ene. Om sommeren er den gribrun,men Bretippene er fremdeles svarte.Et mystisk skjerhviler overberet-ningene om hvite harer somboksermed hverandre i minelyse nettervinterstid. Da er det tid for han oghun 6 fgle hverandrepitennene.

Noen sier ogsi at man kan hgre enskummel, hukrende lyd. SkjOnt deternok sangen til den lille perleuglasom gjerne er aktiv pi samme tids-punkt. Den heter da ogsi harehukramange steder. Harene kan ogsi lgpeetter hverandre i rasende tempo ogdet sier ikke si lite. En skremt harekankomme i 60-70km/ti flpentterreng. De meget lange balcbenagi@r den i stand til6 ta lange byks oggir sporene etter den et sverl karak-teristisk monster - baklabbene forstog forlabbene etter. Og farten harden sanneligbrukfor, godbit somdenerformange.

Til slutt et godt rfld for 6 bli kvittmagetrobbel. Alt som behoves er

tre harelofter i varm melk somdrikkes fort. Helst skal lorten tas utav tarmen fra en slaktet hare. Etterp6b6r du ta noe <<afieb>. for ellers kantarmene dine vrenge seg.

Og dettrorvi si gjerne ...

1 9

- en sjelden sommerfuglAv Monrrru Fnlcx

En solfylt sondagsettermiddag iaugust gikkjeg en turmed insekt-hiven p6 omrfldene rundt Ostensjogird. Selv om vi nfl har holdt pfl iflere 6rmed 6 samle insekterrundetOstensjgvannet, gjgr vi stadig nye,spennende funn. Denne vakre sol-dagen var sensasjonen en almestjert-vinge - selvfglgelig iAlmedalen.

Almestjertvingener eh liten dag-sommerfugl, en av de sjeldneste iNorge. Den har tre nrere slektningerher i landet, tre av de fire artene ersi sjeldne at de betegnes somrgdliste-arter. Og almestjertvingener kanskje den sjeldneste av dem.

Den er knyttet til almetrrr, somnavnet tilsier. Sommerfuglen flyr i

juli-august, og er liten og brun.Til i begynne med har serlig hann-ene tydelige, smi haler pi bak-vingene. Men halene blir fort slitt istykker, derfor er det beste kjenne-tegnet pi denne arten den lysetegningen pi undersiden av bak-vingene. Den har form som en storW (setegningen). Vingens gmnn-farve er lys gribrun, og den har etbind med rgdlige flekker ytterst.

I Norge er denne lille sommer-fuglen bare funnet i omridet rundtOslofjorden. Den er ikke vanlig, ogdet er tydelig ather nordbefinner segved grensen forhva denkan t61eklimatisk. Sommerfu glen er j evntbrun pA oversiden, ved spissen avbakvingene harhannen en liten,orange flekk. Hunnen er mer ens-farget brun. De svermer og pa.rer segpi ettersommeren. S 6 legger hunnenegg, og de voksne sommerfuglenedor.

Eggene serut som enblanding avsmi sopper og knapper, og legges pflde ytterste skuddene av almetrarnesgreiner. Der venter de i minedsvis,til viren kommer. Men da blir det liv.Larvene klekkes, og de gir seg til6

Almestjertvingen

gnage pi de unge skuddene ellerfr@standene. De kan gnage seg heltinn i skuddene, og da er de ganskegodt kamuflert. Etter i ha spist segstore pi frodig almelgv, kryper de avgflrde for A forpuppe seg. Dette skjerenten fastspunnetpi stammen ellergreinene, eller de kryper helt ned pAbakken og forpupper seg blantvissent lOv ogrusk mellomtreetsr0tter. Etter bare noen fi ukerklekkes side nye sommerfuglene,og ringen er sluttet.

Sommerfuglen lever altsi pialm, og selV omden vosstnok ogsikan gi pi ask, sgr detut som den eravhengig av store almetrar for 6kunne overleve. Det kan bli densbane. For almene er truet av alme-syken, som tar livet av de staseligetrerne. Almesyken har lenge vartutbredt langsmedAlna, og har nflddomrfldet ved OstensjOvann.

Almesyken skyldes en sekk-sporesopp som infiserer treet ogtetter r@rene som der treet fraktervann og nrering til greinene.Dermed visner treet og d4r,

Sykdommen spres av en litenbille, barkbillen S c o lytus laev is,almesplintboreren.

Soppen sprei seg raskt og tarlivet av et digert tre pi en sommer.Du kan tydelig se om et tre ersmittet, da vil det nemlig begynne 5

visne pA noen greiner ganske tidligpi sommeren, og visningen vil spreseg. Kutter du en kvist der soppenhar ffltt fotfeste, vil du se soppensom en tydelig, mork ring pisnittflaten.

Almen er ikke bare vakker, denhar ogsi en viktig historie. Almenvar nemlig det viktigste barke-br4dtreet. B asten, sevjelaget underbarken, ble tgrket og malt til melfor 6 dr gy e brodmelet. Almemelethadde den egenskapen at det bleseigt og slimete, slik at det bandtbrgdet sanlmen. En si stor og flottalmebestand som Ostensj 0 glrdharhatt iAlmedalen, har altsi vert enviktig ressurs, og en trygghet motsult i uir og dflrlige tider.

Det eneste som hjelper motalmesyken er 6 fjerne og brenneangrepne trer. Det kan holdesykdommen i sjakk. Dessverrekoster det penger, og Byridet ogBystyret i Oslo har ikke vaert villigtil 6 bruke pengere pA 6 bevarealmetrerne, selv om det var godesjanser for 6lykkes til i begynnemed. Det ser ikke ut som myndig-hetene skjonner at naturvern kosterpenger. Ni er sykdommen mye merutbredt, og det koster mye mer 6 fflbukt med den. Men det kosterkanskje like mye penger om den firspre seg, for svaert mange av park-trerne i Oslo er almetrer, og desyke traerne mi fjernes i alle fall, ogofte byttes ut med andre trer.Bystyret har knuget for lenge pipengene, og kommer til 6 sitte igjenmed en mye stgrre regning. Menden elegante, lille almestjertvingengir en dyster framtid i m6te,dersom almesyken f6rherje fritt.Paradoksalt nok kommer altsitrusselen fra andre organismer somogsi er avhengige av almetrarnefor 6 kunne leve.

20

"Fuglearter observertved @stensjovannet i 1997

Av Kruur Ere

Totalt ble 131 arter observert ved Ostensjovannet i Oslo i 1997. | 1996 varantallet ogsi 131 arter, der siland,giakog gresshoppesanger kom itillegg tilartene

ifjorirets artikkel. | 1996 ble det observert 19 arter som ikke ble observert i 1997.Disse 19 artene er storskarv, sadgAs, snadderand, stjertand, bergand, taffeland,

lappfiskand, siland, sivhauk, tirnfalk, tjeld, dobbeltbekkasin, rodstilk, dvergmAke,gresshoppesan ger, ringtrost, d uetrost, tornirisk og kong lebit.

En stor takk rettes til dere som harvart med p6 6 registrere fuglelivet iog omkring Ostensjgvarlnet i1997.En spesiell takk skal PaulShimmings ha for all den verdifulleinformasjonen han har bidratt med.Det finnes helt sikkert observa-sjoner somjeg ikke harklart 6skaffe tilveie innen artikkelen gikki trykken. Har du noen observa-sjonerfra Ostensjgvannet som dumener er av interesse, ikke npl mede ta kontakt. Flere av observasjon-ene skal behandles av den Lokalerapport og sj eldenhetskomiteen(LRSK) i Oslo ogAkershus foreventuell godkjennelse.

TOPPDYI{KER PodicepscristatusOmtrent i5 par hekker i vannet, defleste i vannets sgrlige del. De fgrsteble sett 3.4. Maks. var 103 ind.4.8,derav 66 voksne og 37 unger. 1 ind. blesett si. sent som 2.1 1.

GRASTRUPEDYKKER podicepsgflsegena

En ungfugl holdt til i vannetfraI4.g t1l21 .9. Den holdt til mye i slrenden ogvar svrert tillitsfull.

GRAHEGRE Ardea cinereaNoen individer ble sett ved vannet iperioden april til november. 2 ind. varhe r6 .11 .

KNOPPSVANE Cygnus olorEn knoppsvane holdt til i vannet 8.5.To ind. ble sett 18.5.

SANGSVANE Cygnus cygnus

ind. ble sett i vannet 18.1 1, 2 voksne og4 unger.

cnAcAs

Maks. antall var 11 ind. 11. 10. Densisteble sett 13.12.

En tallrik art ved vannet. Det st0rsteantalletvar 403 ind. den27.7. Flere parhekker. En grigis overvintret.

KORTNEBBGAS Anserbrachyrhynchus

25 ind. ble settpfl trekkzl.9.

SNOGAS Anser caerulescens6 ind. holdt til i vannet gjennom helesommeren t.o.m. 8.9. 4 ind. ble settr1.4.

STRIPEGAS Anser indicusEt ind. holdt til i vannet i perioden2.6t1128.7.

KANADAGAS' BrantacanadensisHekker i vannet med.r4inst ]2 par.Maks. antall var 189 ind. inkl. I 3 juv25.6 og ca. 200 ind inkl. 11 jtlv 2.7 .Arten holdt til i vannet hele 6ret med59 ind.26.1 og 37 ind. 11.12.Hybrider mellom kanadagis og grigisholdt til i vannet det meste av iret, ogden27.7 ble det sen 7 slike.

HVITKINNGAS BrantaleucopsisHvitkinngjess holdt til ved vannetgjennom hele sommerhalviret. Denl4.4ble de 2 fprste ind. sett og 12.10vardetkun 1 ind. igjen. Maks. antallvar 89 ind. 17.8 og 97 ind.13.9. Dissefuglene hekker pi6yer i Bunnefjorden.

BRUNNAKKE . .Anaspenelope

Arten opptrer regelmessig bide vir oghgst i @stensjgvannet. t hann holdt til ivannet gjennom hele sommeren.

Anseranser KRIKKAND Anas creccaArten opptrer regelmessig hele 6ret ilite antall. t hann overvintret vinteren96197 ogen hunn vintercn 91 /98.Maks. antall var 10 in{. 14.9.

KNEKKAND Anas querquedulaEn hann ble sett 25.5.

STOKKAND AnasplatyrhynchosDette er den vanligste anda i omridet.Forekommer i stort antall hele 6ret.Maks. antall var 600 ind. 15.8. Flerepar hekker.

SKJEAND Anas clypeata2 hannerble sett i perioden 24.5 tll7 .6,2 ind. 1.8 os 1 ind. 14.9.

TOPPAND Aythya fuligulaHekkebestanden er trolig pi ca. 15 par.Forekommer vanlig i vannet gjennomhele vAren, sommeren og hpsten.Maks. antall var 82 ind. 27.4os 88 ind.inkl. 13 unser4.8.

HAVELLE Clangula hyemalisEn hunn holdt til i vannet fra 15.9 til12.10.

KVINAND BucephalaclangulaKvinender holdt t i l i @stensjovannetgjennom hele iret. Det var ikke noesom tydet pi at kvinanda hekket. Mestvanlig i trekktiden vir og hgst. Maks.antall om virenvar 25 ind.22.4 og omhosten 44 ind. 16.10 og 40 ind. 4.8.Den2l.l ble det sett 14 ind.

2l sangsvaner flgy over vannet 12.4.6

21

LAKSAND Mdrgus merganserArten ble observert regelmessig itrekkperioden. Maks. antall var 10 ind.12 .10 .

SPURVEHAUK Accipiter nisusSpurvehauken er den rovfuglen manser oftest i omridet. Det er flereobservasjoner av enslige og parvisefugler gjennom hele 6ret. Den blir settregelmessig.

HONSEHAUK AccipitergentilisEnslige ind. ble sett 8.2, 14.9,20.I0,1 8 . 1 1 o g 2 1 . 1 1 .

MUSVAK ButeobuteoEnslige ind. ble sett 8.9 o926.9.

FISKE@RN Pandion haliaetusFiskegrna fisket i vannet fra april tiliul i.

LERKEFALK Falco subbuteoEt ind. ble sett 14.5. I 1996 ble artensett22.4.

DVERGFALK Falco columbariusEt ind. 29.3 og et ind. 20. 10.

VANDREFALK Falco peregrinusEn vandrefalkble settjaktende p5hettemikeri april.

SIVHONE Gallinula chloropusHekker i vannet med ca. 5 par. A,retsforste ind. ble sett24.3.15 ind. ble sett3.5. Maks. antallvar20ind. i perioden21.9 tr1 14. i0. Et ind. var her inntil20.11 . Det tyder pi et dirlig ar forsivhona.

SOTH@NE Fulica atraHekker i vannet med minst 10 par. 2ind. ble sett 7.3 og 15 ind. varher29.3.Maks. antall var 57 ind. 1.9. Et ind. varfortsatt i vannet2l .II.

DVERGLO Charadrius dubiusEt ind. ble sett 21.9.

TEMMINCKSNIPE Calidristemminckii

6 ind. ble observert 19.5,3 ind. 21.5 og4ind.22.5.

ENKELTBEKKASIN Gallinagogallinago

Noen enslige eller parvise ind. ble settunder trekktiden vir og hgst. Maks.antali var 4 ind.27 .4.

BRUSHANE PhilomachuspugnaxEn hunn ble sett 19.5.

SKOGSNIPE Tringa ochropusRegelmessig pi trekket i april og mai ilite antall. 1 ind. ble sett ved Bogerud-myra2l.1 og 2 ind. ble sett 1.8.

GRONNSTILK Tringa glareolaEnslige ind. ble sett i siste halvdel avmai, 4 ind. 31.7,3ind. 4.8, 2 ind. 1.8og 1 ind. 13.8.

GLUTTSNIPE Trinsa nebulariaNoen fi ind. ble sett pi trekket i april,mai, august og september.

SOTSNIPE Tringa erythropusEr ind. ble sett 4.9.

STRANDSNIPE ActitishypoleucosArten ble sett regelmessig i periodenmai til august. Et par hekket i nord-enden av vannet. Den 4.8 ble 11 ind.sett.

STORSPOVE " - Numeniusarquata

Arten ble observert pi virtrekket. 2ind.25.4.

SMASPOVE NumeniusphaeopusEt ind. rastet ved fotballbanen pflvestsiden av vannet 3.5.

En ungfugl besgkte @stensjovannet14.9 etter den sterke vinden som blistemye sjOfugl inn i Indre Oslofjord imidten av september. Den flgy sydoverlavt over Ostensjovannet og landet pivannet flere ganger.

HETTEMAKE Larus ridibundusHettemika er den tallrikeste hekkendearten i @stensjgvannet. I 1996 ble dettalt 1830 par hettemiker. Ved en tellingav antall reir 9.mai 1991 ble det talt1590 hekkende par. Dette er en ned-

gang i forhold til 1974 hvor tallet var2246par. Den 8.3 ble de forste 7 ind.sett.

FISKEMAKE Larus canusFiskemfrka holdt til i vannet giennomhele iret. Maks. antall var7Oind.22.8.

SILDEMAKE Larus fuscusSildemika ble sett regelmessig- ivannet fra mars til september. Aretsforste ble sett 9.3.

cnAuArB Larus argentatusArten blir sett regelmessig gjennomhele aret. ofte i stort antall. Maks.antall var 700 ind. 2.11 os 815 ind.13.12.

SVARTBAK Larus marinusSvartbak ble sett i vannet gjennom helefrret. Maks. antall var 40 ind. 24.10.

MAKRELLTERNE SternahirundoNoen makrellternerble sett i vannet framai tilbegynnelsen av august. Maks.antall var 8 ind. 14.5.

SVARTTERNE Chlidonias niser5 ind. ble sett 9.6.

LOMVI Uria aalgeI september var det spesielle vind-forhold og muligens endret naringstil-gang som gjorde at Indre Oslofjordfikk besok av noen tusen lomvier.Mange av disse lomviene trakk langtinnover i landet, og ble funnet f.eks.langt opp i Osterdalen og Gudbrands-dalen. I Ostensjovannet ble de ogsiobservert. 2 ind. ble sett i vannet fra14.9 til2l.9 .4 ind. var her 17.9. 1 ind.ble oesi sett 5.10.

BYDUE Columba liviaVanlig i omridethele 6ret. Maks. antallvar24Oind.3.l2.

Ringdua er vanlig i omridet fra marstil primo oktober. Hekker i skogenomkrins vannet.2ind. ble sett 1.3.

SKOGDUE1 ind. ble sett 14.9.

Columba oenas

TYRKERDUE Streptopelia decaocto1 ind. ble sett2'l.10.

VANNRIKSE Rallusaquaticus SABINEMAKE Larus sabini RINGDUE Columbapalumbus

Et ind. ble observert 27.7.

TRANE Grus grusTo traner trakk over nordenden avvannetmot sdrdstl4.9.

VIPE Vanellus.vanellusBle observert noen fi gangerpi trekketi mars og april.

HEILO Pluvialis apricariaMinst 1 ind. ble observert pi trekks4rover 21.7 .

GJAKEnslige ind. ble sett

TARNSEILER

Cuculus canonrs17.8 og 30.8.

Apus apus

Arten er vanlig i sommerhaltiret ogforekommer ofte i stort antall piinsektjakt hlyt over vannspeilet. F.eks.var det over 500 ind. her 21.7 .

SVARTSPETT DryocopusmartiusEr ind. ble sett 7.9.

GRONNSPETT Picus viridisDette er den vanligste spetten iomridet. Den ble observert gjennomhele 6ret. Hekking ble konstatert.

FLAGGSPETT DendrocoposmajorArten ble observert flere gangergjennom hele 6ret. Den hekket piTallbersisen.

SANGLERKE Alauda arvensisDenne ellers si vanlige arten bleobservert noen fi ganger, og da itrekktiden vir og hgst. 2 ind. ble f6rstegang sett 8.3.

SANDSVALE Riparia ripariaNoen fi ind. ble sett regelmessig overvannet i mai og juni. 4 ind. ble sett 28.8oe 1 ind.2.9.

LAVESVALE HirundorusticaArten er vanlig om sommeren. Hekkeri omridet. 200 ind. ble sett 2.9. Den16.9 bte 2000 ind. sett like for det blemprkt. Ostensjgvannet burde fungeresom en viktig overnattingsplass forl6vesvaler.

TAKSVALE Delichon urbicaArten er vafilig om sommeren. Hekkeri omridet. Over 300 ind. ble sett 1 1 .5.

TREPIPLERKE Anthus trivialisArten blir registrert pi trekket i liteantall vir og hgst.

HEIPIPLERKE AnthuspratensisArten er vanlig pi trekk bide vir ogh0st.

GULERLE Motacilla flavaEn del fugler holdt til pfl de storegressplenene under trekket vir og hgst.Underarten sierle dominerer, mensgrlig gulerle ble ogsi sett pi vir-trekket. Flokker pi over 30 ind. bleofte sett. Maks. antall var 240 ind.28.8.

VINTERERLE MotacillacinereaVintererla hekker i omridet med minstet par. Den ble sett regelmessig fraslutten av mars til oktober.

LINERLE Motacilla albaVanlig i sommerhalviret. Hekketiomridet. Den 13.8 var det flere hundrel iner ler langsvannet . ,

SIDENSVANS BombycillagarrulusI november og desember ble det settflokker pi over 100 fugler. Maks.antall var 200 ind.1.72.

FOSSEKALL Cinclus cinclus1 ind. holdt til i Bglerbekken2l.3 og26.3.96.

GJERDESMETT Troglodytestroglodytes

Arten ble observert regelmessig medminst 3 ind. gjennom hele iret, ogs6syngende. Mye tyder pi hekking.

JERNSPURV Prunella modularisMye tyder pA at jernspurv hekker iskogen pi vestsiden av vannet mednoen fi par.

R@DSTRUPE Erithacus rubeculaArten er vanlig i sommerhalviret. Denhekker i omridet. Et ind. 3.1. og utoverijanuar viser at noen t/ffinger tarsjansen pi overvintring.

BLASTRUPE Luscinia svecicat hannble sett2.9.

NATTERGAL Luscinia lusciniaEt ind. ble observert 14.8.

RODSTJERT

1 ind. ble sett 6.6.

Phoenicurusphoenicurus

STEINSKVETT O"iruntn" oenantheEnslig og parvise .ind. ble seft pavirtrekket og i september.

BUSKSKVETT SaxicotarubetraArten holdt til ved vannet i august ogseptember. Maks. antall var 7 ind.16 .8 .

SVARTTROST TurdusmerulaDen ble observertjevnlig fra be-gynnelsen av mars til ut i oktober.Hekker. Overvintrende fugler er ogsi iomr6det.

GRATROST Turdus pilarisDen vanligste trosten. Ble observerthele iret. Den 2.1 ble det sett 120 ind.Var tallrik om hosten med maks. antallover 1500ind. 16.10.

MALTROST Turdus philomelosBle sett og h6rt syngende i april ogmai.

RODVINGETROST TurdusiliacusArten ble observert regelmessig framars til oktober. Hekkeri omridet.

MYRSANGER Acrocephaluspalustris

1 myrsanger sang ved vannet ijuni.

RORSANGER Acrocephalusscirpaceus

Fra takrgrbeltet langs Ostensj6vanneth6rerman om sommeren syngender@rsangere. Antall syngende hannerligger pi ca. 10 ind.

SIVSANGER Acrocephalusschoenobaenus

Enslige individer ble observert 25.6,13.8 og 2.9.

GULSANGER Hippolais icterinaEt ind. ble observert 6.f.

TORNSANGER SylviacommunisTornsangeren hekker ved vannet. 3ind.ble observert 6.6.

MOLLER Sylvia cumrca1 m6ller holdt til ved vannet i mai og 1ind. b1e sett 17.8.

HAGESANGER Sylvia borinArten hekker i omridet. Maks. antallvar 5 ind. 25.5.

MUNKSylvia atricapilla

Munkhekkeri omridet. 7 ind. bleobservert 25.5.

BOKSANGER Phylloscopussibiiatrix

1 ind. ble observert syngende i perio-den 14.5 til9.6. To ind. sang piTallbergisen pi vestsiden av vannet14.5 os.25.5.

LOVSANGER Phylloscopusthrochilus

Arten ervanlig i sommerhalviret. Denhekker i omr6det. Maks. antall var 300ind. 11.5.

GRANSANGER Phylloscopuscollybita

Noen fi ind. ble sett pi virtrekket iapril og mai, og pi hgsttrekket i

23

september og oktober. 4ind. bleobservert 27.4.

FUGLEKONGE RegulusregulusBle registrert regelmessig i lite antallgjennom hele iret. Mye tyderpi at denhekker i skogen pi vestsiden avvannet.

GRAFLUESNAPPER Muscicapastnata

Arten hekker i omridet med minst etpar.

SVARTHVITFLUESNAPPERFicedula hypoleuca

Flere par hekker i kasser rundt@sten-sjo Gard.

STJERTMEIS AegithaloscaudatusNoen observasjoner vfu og h6st, bl.a.15 ind. 12.10.GRANMEIS Parus montanusDet foreligger spredte observasjonergiennom hele iret, men de fleste er frahgsten. Den hekker i barskogen pivestsiden av vannet.

LOVMEIS Parus palustris1 ind. ble sett 25.8 og 2 ind. ble sett20.r0.

TOPPMEIS Parus cristatusArten er ganske vanlig i @stmarka, ogspesielt om hosten streifer noen om-kring og kommer bl.a. til Ostensjo-vannet. Den blir sett uregelmessig ibarskogen p5 vestsiden av vannetgiennom store deler av aret, ogsi omsommeren.

SVAKIMEIS Parus aterSpredte observasjoner fra vdr, sommerog hgst. Mulig at den hekker i skogenpi vestsiden av vannet.

BLAMEIS Parus caeruleusArten er vanlig hele 6ret. Den hekker iomridet.KJOTTMEIS Parus majorArten er vanlig hele iret. Den hekker iomridet.

SPETTMEIS Sitta europaeaArten ble sett regelmessig gjennomhele aret. Mye tyder pi at den hekker

TREKRYPER CerthiafamiliarisArten ble sett regelmessig gjennomhele aret. Det er mulig at den hekker iomridet.

N@TTESKRIKE Gamrlus glandariusFra september til desember blenOtteskriker sett rundt vannet.

SKJ,ERE Pica picaArten er vanlig hele iret. Den hekker iomridet. Den2.ll ble 230 ind. sett pien overnattingsplass.

NOTTEKRAKE Nucifragaca.ryocatactes

I perioden juli til november ble detobservert flere ngttekriker i omridet.

KAIE Corvus monedulaGjennom hele iret ble det observertkaier. Maks. antall var 100 ind. 15.2 os.l0ind.3O.l2.

fnAfg Corvus coroneKrika er vanlig he.fe iret. Den hekker iomr8det. Minst 3tielvis albino krikerholdt til ved vannet. De hadde myehvitt p5 vingene. Maks. antall var 200i n d . 1 1 . 3 .

RAVN Corl.us corax1 ravn ble sett22.8 og2ravter 20.10.

ST,'ER Sturnus vulgarisFrajuli til begynnelsen av oktoberovernatter det mengder med ster pismipyene i sprenden av vannet. Den18.8 ble mengden anslitt til minst5000 star. Vannet er et meget viktigomride for overnattende star pisensommeren og hgsten. Arten hekkerogsi i omridet.2ind. var her si sentsom 6.12.

GRASPURV Passer domesticusGrispurven ble sett regelmessiggjennom hele aret, men aldri i stortantall.

PILFINK Passer montanusArten er vanlig i omridet hele iret, oftei stort antall. Frajuli og utover opp-tridte arten ofte i store flokker. Maks.antall var 185 ind. 4.8 o92.9. OmkringOstensjovannet er pilfinken mye mertallrik enn grispurven.

BOKFINK Frinsilla coelebsArten er vanlig fra mars til oktober.Den hekker i omridet.

MATHUSET

HOLTET

TLR 2228 58 58EAX 2228 58 68

.ffiEKEBERG'N. 14s, 11zB osr.o

24

HAI\DYERKSBYGG ASTgmrermester og Entreprengrforretning

N ' I E O T E t r D L I I I Cl u l l - r J f b r l t f t r J

Ryensvingen 90680 OsloT1t.2257 84 60

,

,

)

,

,

,

)

,

IIL

Tlf. 22 57 84 70 Faks 22 ST g4 G5 |* lnn- og utvendig malerarbeid Mobil

- , ._..r_ _, AAr ,A F-^ 7* Tapetsering Harald Askautrud 901 13 570 7* Gulvbelegg Morten Davidsen 907 48 101 1* Konsulentbistand Kontoradresse: I

D r r a n a r r i n a a n O n A o n n O l n I

Jf Malermester MLF

Ryensvingen 9' 0680 osLo ,t

"-y:::yy-.-.-.-,r.--,=.1-.1-.tr.t-.t---^/lfrlTll - tagkunnskap gir trygghet.\<aTJxz 7 -.J.J.-,tJ.e -e - .J.?..].IJ.J -,tJ .t= - /t,tJ.ta

Fringilla BERGIRISK Carduelis flavirostrismontifrinsilla 6 ind. ble sett23.l2.

BJORKEFINK

Arten ble observert regelmessig pitrekk bide vir og hgst.

GR@NNFINK Carduelis chlorisDen er vanlig hele iret. Arten hekker iomridet. 36 ind. ble sett 26.1 .

STILLITS Carduelis carduelisFlokker ble sett regelmessig hele aretmed maks. 53 ind. 3.12.91 . Det er langtflere observasjoner ni enn iforegiende 6r. Til sammenligning bledet i 1991 kun observert 1 ind. 3.8, 2ind. 2L9. og 6 ind. 29.10, og i 1996 varmaksimumstallet 1 5 ind. 22.4.

GR@NNSISIK Carduelis spinusArten holdt til i omridet gjennom heleiret. Flokker pi over 100 ble sett.

GRASISIK Carduelis flammeaArten ble sett regelmessig i flokker iperiodenjanuar til april og i periodenoktobertil desember, ofte sammenmed grflnnsisik. 120 ind. ble sett13.12. I mars ble det ogse registrertnoen fi ind. av underarten cabaret.

POLARSISIK Carduelis hornemanniEt ind. ble sett 3-3.

DOMPAP PyrrhulapyrrhulaArten ble observert regelrnessig i liteantall fra januar til mai og fra septem-ber og ut iret.

zuERNEBITER Coccothraustesloccothraustes

2 ind. ble sett 4.11 og 1 ind. ble sett vedvannet i slutten av november.

GULSPURV EmberizacitrinellaNoen fi ind. holdt til rundt vannet helearet.

SIVSPURV Emberiza schoeniclusDenne buskspurven hekker i tahfi-beltet og busker rundt @stensjovannet.Arten holder til langs vannet fra marstil oktober. Omtrent 15 syngendehanner er registrert.

LAPPSPURV CalcariuslapponicusEt ind. ble sett2l .4.

SNOSPURV PlectrophenaxnivalisI hann ble sett 6.11. I 1996 ble ensliseind. sett 30.3 og7 .4.

25

TabulaGratulatoria

Lise Johansen

TabulaGratulatoria

Mil jopar t ie t " De granne"gratulerer med tiArs-jubileet og innsatsenfor @stensiovannet

TabulaGratulatoria

Britt og Kjell Levorstad

TabulaGratulatoria

Astrid og Helge Paulsen

TabulaGratulatoria

Ostensja SVgratulerer med tiArs-jubil6et og innsatsenfor OstensjaomrAdet

TabulaGratulatoria

Liv og GeorgBacker

TabulaGratulatoria

Tron Ronning

TabulaGratulatoria

Olav GuttormMvklebust

26

TabulaGratulatoria

Kirsten ogGustav Dietrichson

Stort utvalg iThomas TogManglerud Senter

Ttt.22269927

RAMMANNEINNRAMMINGEkebergvn.193 B

1162 oSLOTtt.22742688

Lambertseter sentrumT1t.22281075Fax.22281078

Kaffe -Te - Gaver

Manglerud SenterTtt.2226 55 53

LambertseterK R OLangbolgen 3

(Lambertseter sentrum)1 150 Oslo, t1t.22280322

llYll0ET F|S|GPUDDlilO ogllJEillrlELAODE X0UEl([l(tRhrer daorrdr.-rrc. .(o

lefi{/|10.00-16.00 ( Ka(/t\stenot lordao

:€ Y

Stoim B. iohnsen . Fisk og viltLambertseter Kjopesenvun - ffi.22 28 82 42

INITERCPTIK-14>

Manglerud ASOptiker Harwiss

Mahglerud Senter, 0612 Oslo, tlt.2226 20 39

@ MdbrRyenAS @ENEBAKKVN. 1 54 V/RYENKRYSSET

Telefon'. 22 68 1 8 90 . 22 7 O 85 00 . Telefax 22 7 O 85 99

Trenger du nytttelefonutstyr?

Kontakt oss. t1t.2227 Og 40DROGSETf,IBLIKKENST.AGER\,'ERKSTED.A/S

Stubberudveien 8, 0668 OsloTtt.22323250Fax:22326576

Mandag-Fredag 10.00-20.00 - Lorpag 1 0.00-17.00

Ryensvingen g -Tlf .2267 10 55

Vi gratUlerer gW med 10-ars iubileet

EAfigH-2310 50 00

Dognvakto HgytqddGtakingaW-inspsksjona Graving og rehabelitering av

@ vann- og avlspsrsr

rlt^r|r-THll{lKKA.sfQi9f - aoartt?ttcdu$t

Ryensvingen 13, Postboks 133 Manglerud, 0612 Oslo

sparebanhen

NORDin nerbank i omrddetrundt @stensjovannet

Bankkontorer:

Bankkontor Oppsal Bankkontor Manglerud@stmarkveien 2 Manglerud Senter06870S1O 06790S1OTelefon: 22757381 Telefon: 22757361Telefax: 22757390 Telefax: 22757370

KampenAnfrrvslsenlerSKEDSMOGT. 24-0655 OSLO

Teclsl'MOT RUST

n{r'A$

AVD. OPPSAL

Haakon Tveters vei 98, Oslorft.22260197

$@Gq41645Ryensvingen 15, 0680 Oslo

Ttf. 22 08 64 00

TabulaGratulatoria

Laila og ArilThommesen

TabulaGratulatoria

Liv Andvord

Returadresse: Ostensj0vannets Venner, Pb. 7 7 Oppsal, 06 19 Oslo

Tre akvareller malt av Ella H4yemtilegnet Abildsg gflrd og CESARffannakademiet

Folkeliv og vaffelk6foran hovedbygningen

pfl SOndre @stensjo

OYV 10 fir

Dansegruppa Symra i aksjon

Ab i lds0bygdekor . , , . '' ' I l : r i : "

: t , , , t t

, Titteliten og Odd arrangeret'ieker for barnat ' . : .

. t . l ' . , ' - , t l

<.Falch Hurtigtrykk, oslo 13556 www.falch.no: - ! '