Årsplan for Vestskogen Barnehage 2020/2021

Årsplan for Vestskogen

Barnehage 2020/2021 «En romslig barnehage»

Godkjent i samarbeidsutvalget: 3. Juni 2020. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt årsplanveileder for Færder kommunale barnehager.

1

Innhold

Årsplan for Vestskogen .......................................................................................................................... 0

Barnehage 2020/2021 ............................................................................................................................ 0

«En romslig barnehage» ......................................................................................................................... 0

Innledning ............................................................................................................................................... 3

KORT PRESENTASJON AV BARNEHAGEN ............................................................................................ 3

Nærmiljø ............................................................................................................................................. 4

Ansatte ................................................................................................................................................ 4

Kjerneverdier og visjon ....................................................................................................................... 5

FÆRDER KOMMUNALE BARNEHAGER................................................................................................... 6

1. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG ................................................................................................. 7

2. ANSVAR OG ROLLER ....................................................................................................................... 9

3. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD ............................................................................................ 13

4.BARNS MEDVIRKNING ....................................................................................................................... 15

5. SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE .................................................................................. 16

6. OVERGANGER ................................................................................................................................... 17

7. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET .............................................................................. 18

8. BARNEHAGENS ARBEIDSOMRÅDER .................................................................................................. 21

9. BARNEHAGENS FAGOMRÅDER ......................................................................................................... 22

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING .......................................................................................................... 24

TVERRFAGLIG SAMARBEID BTI .............................................................................................................. 25

TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE ................................................................................................................. 26

TEMAARBEID – PROSJEKTARBEID ......................................................................................................... 27

Medvirkning og dokumentasjon ........................................................................................................... 27

Annen dokumentasjon og vurdering .................................................................................................... 28

COVID-19 - Nivåinndeling av smitteverntiltak (trafikklysmodell) ......................................................... 29

2

Vi setter spor…

3

Innledning

Vestskogen barnehage er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og

forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

som grunnlag for allsidig utvikling. Vestskogen barnehage tilby barn under opplæringspliktig alder et

omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste.

Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og

læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir

informasjon om hvordan barnehagens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og

vurderes.

KORT PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Vestskogen barnehage ble bygget i 1978 med 2 avdelinger for barn i alderen 3-6 år. Høsten

1991 ble barnehagen utvidet med ytterligere 2 avdelinger. Da ble det også plass til barn i

alderen 1-3 år.

August 2020 blir det 66 barn i barnehagen fordelt på 4 avdelinger: 18 barn under 3 år og 48

barn over 3 år.

BLÅKLOKKE én ren småbarnsavdeling med 12 barn under 3 år

LØVETANN med 18 barn fra 2-5 år: 3 barn under 3 år og 15 barn over 3 år

HVITVEIS med 18 barn fra 2-5 år: 1 barn under 3 år og 17 barn over 3 år

RØDKLØVER med 18 barn fra 2-5 år: 2 barn under 3 år og 16 barn over 3 år.

Blåklokke og Rødkløver ligger øst i huset, mens Løvetann og Hvitveis ligger vendt mot vest.

På grunn av avdelingenes plassering i huset arbeider to og to avdelinger spesielt tett, men vi

legger vekt på at vi skal være” ett hus” og legger til rette for lek på tvers av alle 4 avdelinger.

Vi har god plass ute, og er heldige med at en del av uteplassen er skog. Vi har lekeapparater,

sandkasser og bålplass. Hele uteområdet er inngjerdet. Vi har også ukentlig tilgang til skolens

gymsal.

4

Nærmiljø

Vestskogen skole er nærmeste nabo, og det er kort vei til matbutikk, bensinstasjon, andre

barnehager, skog og strand. Vi benytter oss av lekeplassene i Svaleveien og Konvallveien.

Teieskogen og Aronsletta er fine turmål. Bussen stopper rett i nærheten slik at vi enkelt

kommer oss til f.eks. biblioteket, Haugar kunstmuseum og andre attraktive opplevelser som

Tønsberg har å by på. Dette er tilbud som særlig de største barna drar nytte av.

Ansatte

Barnehagen har en styrer og assisterende styrer sammen med Labakken barnehage. Det er

en pedagogisk leder på hver avdeling, i tillegg flere barnehagelærere på flere avdelinger. Vi

har fagarbeidere, assistenter og lærlinger. Vi har også en spesialpedagog i 100% stilling som

jobber både jobber med barn som har krav på spesialpedagogisk hjelp men også

forebyggende arbeid i grønn sone på alle avdelinger. Vår visjon i Vestskogen barnehage er

«en romslig barnehage» og for oss betyr det at de ansatte er inkluderende, støttende,

omsorgsfulle, nysgjerrig, endringsvillige og at vi ser det gode i hverandre. Vi er vi opptatt av

at alle medarbeidere skal være interesserte i det enkelte barns utgangspunkt, og vi skal vise

engasjement rundt de oppgaver og innhold som skal iverksettes. Dette skal gjøres i

samarbeid med foreldre. (Se for øvrig eget punkt vedrørende foreldresamarbeid!)

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som gir barna et individuelt tilpasset og likeverdig

tilbud og bidrar til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell

og etnisk bakgrunn.

5

Kjerneverdier og visjon

EN ROMSLIG BARNEHAGE Vestskogen barnehage ønsker å være en romslig barnehage bygget på verdier som utvikler både barn og voksne

Barn

Den ansatte

Trygghet – barn utrykker egne behov, viser glede, får venner

og tar initiativ til lek

– er tydelig, har faste rutiner, ser enkeltbarnet, legger til rette for lek, vennskap og viser glede.

Omsorg – barn trøster og viser innlevelse.

– trøster, har store og gode fang, dekker grunnleggende behov og anerkjenner barnet og gir det utfordringer.

Respekt – barn viser hensyn og godtar ulikheter i forhold til

alder, kjønn, kultur og religion

– er gode forbilder og lærer barn å

ta vare på hverandre, natur og

miljø. Er åpne for ulikheter, viser

godhet for hverandre og

behandler barn individuelt.

Toleranse – barn forstår når det er rettferdig med ulike

grenser.

– hjelper og støtter barn, foreldre

og hverandre til å tåle og til å

godta ulikheter i væremåte og

kultur.

Humor – barn viser glede, ler og har det morsomt sammen. – bruker vitser, gåter, rim og

tøyseord sammen med barna for å

skape smil, latter og læring.

Kreativitet – barn er nysgjerrig og utforskende, og bruker

fantasi og skaperglede.

– tar hensyn til barnas innspill og

ideer, og legger til rette for ulike

aktiviteter/prosjekter.

Læring – barn tilegner seg kunnskap og erfaring gjennom

lek, prosjektarbeid og i samspill med andre under

måltider, i påkledning, etc.

– skaper gode læringssituasjoner

gjennom, lek, rutiner, prosjekt- og

temaarbeid.

6

FÆRDER KOMMUNALE BARNEHAGER

Visjon og verdier Visjonen for Færder kommunale barnehager er: Inkludering og mestring i gjennom lek.

Verdier for Færder kommunale barnehager: Trygghet, respekt, glede og likeverd.

Færder kommunes samfunnsmål 2018 – 2030 Færder kommune har som overordnet mål at barn og unge i kommunen har en trygg og sunn oppvekst som gjør at alle får et voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Brosjyre for kommunens samfunnsmål finner du her.

https://www.faerder.kommune.no/_f/p1/id9f9b985-f799-4a96-883b-0ed0303c5ef2/kommuneplanens-samfunnsdel-2018-2030.pdf

Tidlig tverrfaglig innsats BTI Tidlig tverrfaglig innsats, inkludering, mestring, samarbeid og samhandling skal vektlegges i Færder kommunale barnehager. Informasjon finner du på nettsiden.

https://www.faerder.kommune.no/tjenester/barnehage-skole-og-familie/familiens-hus/handlingsveiledere-verktoy-og-rutiner-i-familiens-hus.5317.aspx

Handlingsplaner Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. • Språk-, lese- og skriveplan Denne er felles for skole og barnehage.

https://www.faerder.kommune.no/_f/p1/i5bdcdcc9-f069-4431-97ed-f572d5201ba8/sprak-lese-og-skriveplan.pdf

• Overgangsplan barnehage-skole «Fra eldst til yngst», hvor foreldreskole gjennomføres







7

1. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG

Verdigrunnlag Dette legger vi i begrepene

Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta

barndommens egenverdi.

Gi barna en god barndom preget av trivsel,

vennskap og lek.

Alle barn er unike og verdifulle med ulike

forutsetninger og behov. Barndommen er en

forberedelse til livet, og skal bidra til å legge

grunnlaget for et godt liv.

Demokrati Barnehagen skal fremme demokrati og være et

inkluderende fellesskap der alle får anledning til å

ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal kunne bidra og

medvirke til barnehagens innhold.

Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett

og anerkjent for den de er. Barnehagen skal bruke

mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet

og støtte og styrke og følge opp barna ut fra deres

kulturelle og individuelle forutsetninger. Barn viser

hensyn og godtar ulikheter til alder, kjønn, kultur og

religion. Voksne er åpne for ulikheter, viser godhet

for hverandre og behandler barn individuelt.

Likestilling og likeverd Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i

barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra

barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter

og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt.

Vi legger til rette for all type lek og lar barna selv

velge. Gir impulser til ulik e typer lek ved å være

deltakende voksne. Vi har som mål å få menn inn i

barnehagen når det rekrutteres eller når vi er

praksisbarnehage for lærlinger.

8

Bærekraftig utvikling Voksne er gode forbilder og lærer barn og ta vare på

seg selv, hverandre, natur og miljø.

Livsmestring og helse Grønne tanker – glade barn:

er psykologisk førstehjelp og forebyggende hjelp for barn.

Et verktøy for å hjelpe barn til å sette ord på

tanker og følelser – røde og grønne tanker.

Vi har hatt kurs i bruk av dette verktøyet og

benytter opplegget i samlingsstunder, sammen med

enkeltbarn og i mindre grupper.

Ukas barn

Vi har spesielt fokus på et barn en hel

uke om gangen. Dette gjør vi slik.

Vi henger opp bilde av barnet.

Vi har barneintervju og skriver dette inn i mal.

Vi snakker om barnet og familien i samlingsstund.

Barnet får hjelpe til med ulike oppgaver (dekke

bord, skjære frukt, velge bordsang etc.)

Få erfaring med å være i fokus.

Et barn som blir plaget av andre barn eller av lite

omtenksomme voksne får redusert livskvalitet. Vi har en

viktig oppgave i å formidle grunnleggende verdier som

felleskap, omsorg og medansvar.

Alle mobbesaker skal meldes pedagogisk leder eller

styrer. Kommune har et beredskapsteam som skal bistå i

mobbesaker når det er nødvendig.

9

2. ANSVAR OG ROLLER

Ansvar og

roller

Viser til handlingsplan 2018-2021

Barnehageeier sørger for at lover og regler blir fulgt

• sørger for at virksomheten innehar den nødvendige kompetansen til å drive i tråd med

bestemmelsene i lov og forskrift.

• utarbeider en kompetanseplan i samarbeid med de ansatte i barnehagen basert

på kompetansekartlegging

• sikrer at barnehagen utvikler seg som lærende organisasjon slik at den er rustet til

å møte nye krav og utfordringer

• sikrer at barnehagen har fokus på barnas omsorgs-, leke- og læringsmiljø

• bidrar til et godt samarbeid med interne og eksterne hjelpeinstanser

• etablere enkle rutiner for oppfølging av administrasjon, økonomi og personal

• vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring

Styrer I Færder-barnehagene er lederen gitt det daglige ansvaret i barnehagen:

pedagogisk, personalmessig og administrativt;

• sørger for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen

• sørger for at personalet utvikler felles forståelse for oppdraget som er gitt i barnehageloven

og rammeplanen

• sørger for at personalet får ta i bruk sin kompetanse

• har et godt samarbeid med barnehageeier, pedagogiske ledere og barnehagens

øvrige personale

• leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og

utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres

• sikrer at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner – skolen,

helsestasjon, PPT og barnevernet

• har god økonomisk styring og best mulig utnyttelse av ressursene

• legger til rette for at barnehagen er en innovativ og lærende organisasjon

• iverksetter kollektive og individuelle kompetansehevingstiltak i personalet

10

• sørger for individuell oppfølging og ansvarliggjøring av personalet gjennom støtte

og krav

• jobber for et godt samarbeid med barnets hjem

Pedagogisk

leder

I Færder-barnehagene skal pedagogisk leder:

• følge lover, forskri.er og føringer for barnehagen

• iverksette og lede det pedagogiske arbeidet

• veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det

pedagogiske arbeidet

• lede arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling

av arbeidet i barnegruppen og innenfor de områdene den er satt til å lede

• ha kompetanse på barns helhetlige utvikling

• ha høy kompetanse i hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende

og lærende barnehagemiljø

• utføre relasjonsledelse

• være oppmerksom på profesjonsetikk, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

• ha høy kompetanse i endrings- og utviklingskompetanse for å lede pedagogisk

utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens

barnehage

• vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet

og andre relevante instanser

• identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger

raskt iverksette tiltak

• ha ansvar for å samarbeide med spesialpedagog og avdelingspersonalet i forhold

til barn med særskilte behov

• reflektere kritisk over egen praksis

• ta i mot veiledning og la seg lede

11

Barnehagelærer I Færder-barnehagene skal barnehagelæreren:

• følge lover, forskri.er og føringer for barnehagen

• lede og tilrettelegge pedagogisk arbeid

• ha kompetanse på barns helhetlige utvikling

• ha høy kompetanse i hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende

barnehagemiljø

• utføre relasjonsledelse

• være oppmerksom på profesjonsetikk, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

• ha høy kompetanse i endrings- og utviklingskompetanse for å lede pedagogisk

utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens

barnehage

• vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet

og andre relevante instanser

• identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger

raskt iverksette tiltak

• sammen med pedagogisk leder ha ansvar for barnehagens samarbeid med andre

tjenester i forhold til enkeltbarn

• sammen med pedagogisk leder ha ansvar for å samarbeide med spesialpedagog

og avdelingspersonalet i forhold til barn med særskilte behov

• rapportere til pedagogisk leder eller styrer dersom barn trenger spesiell hjelp,

stimulering og omsorg

• lede og veilede medarbeidere

• reflektere kritisk over egen praksis


Øvrig

personale;

assistent/

fagarbeider

I Færder-barnehagene skal fagarbeideren/assistenten:

• ha kunnskap om barnehageloven, rammeplanen, kommunale planer, årsplan og

andre relevante føringer

• ha kompetanse om barn og barns utvikling

• være et aktivt og positivt teammedlem som bidrar til faglig utvikling

• delta i barnehagens planlegging og gjennomføring av arbeid

• legge til rette for barns medvirkning

12

• dokumentere, reflektere og evaluere over eget arbeid

• være lojal til det som blir besluttet

• være fleksibel og samarbeidsvillig

• være en bevisst rollemodell ut fra barnehagens grunnverdier

• skape et anerkjennende og inkluderende sosialt miljø

• se etter det unike i hvert barn og tilrettelegge for den enkeltes behov

• kunne lede barnegrupper


• ha et profesjonelt samarbeidsforhold med foreldre

Spesialpedagog Færder-barnehagene skal spesialpedagogen:

• bidra til helhetstenkning i arbeidet rundt alle barna

• bidra til systemtenkning og iverksettelse av tiltak i det «grønne feltet»

• bidra til god kvalitet i det allmenn- og spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen

• bidra til kompetanseutvikling og ivaretakelse av kvalitetsarbeid innenfor sektoren

og i egen barnehage

• ha ansvar for vedtakstimene om spesialpedagogisk hjelp

• samarbeide tett med pedagogisk leder, øvrig personal, foresatte og andre instanser

til barnets beste

• gi veiledning til personalet i barnehagen

• delta på nettverkssamlinger

• særlig ansvar for å implementere og bruke BTI

• særlig ansvar for å implementere og vedlikeholde språk-, lese- og skriveplanen

Foresatte Det forventes at foresatte:

• samarbeider med barnehagen om eget barns trivsel og utvikling

• følger opp barnet med de praktiske tingene

• gir barnehagen nødvendig informasjon om barnet

• deltar på foreldremøter og samtaletimer

• deltar aktivt i barnehagens rådsorganer

• formidler en positiv holdning til barnehagen

• medvirker i og vurderer barnehagens virksomhet

• bidrar til et inkluderende fellesskap

13

3. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD

Formål og innhold

Dette gjør vi

Barnehage skal ivareta

barnas behov for omsorg

Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, og skal komme til uttrykk

når barn leker og lærer, i stell, ved måltider og ved påkledning. Omsorg er

nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og samtidig en viktig

forutsetning for barns utvikling og læring.

I Vestskogen barnehage

dekker vi barnas primære behov i forhold til stell, mat og klær. Vi

støtter, hjelper og trøster vi barna

gir vi barna ros og positive tilbakemeldinger, ser hvert enkelt barn

og tar dem på alvor

gir vi barna varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter

Barnehagen skal ivareta

barnas behov for lek

Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har

egenverdi, og er en viktig side i barnekulturen. Den er en grunnleggende

livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom.


er vi bevisste på innredningen av det fysiske rom. Vi setter av tid

og verner om barnas lek

har vi variert lekemateriell

er vi aktive voksne som deltar og veileder i lek for å utvikle

vennskap

Barnehagen skal fremme

danning

Danning er en kontinuerlig prosess med utgangspunkt i dagliglivets praksis

og forutsetter refleksjon. Danning er mer omfattende enn omsorg, lek og

læring. Danning er noe som skjer gjennom erfaringer. Det er praktisk

klokskap/livskunnskap som man ikke kan lese noe sted. Danning må sees i

sammenheng med våre verdier og holdninger i samfunnet generelt. Hva

verdsetter vi? Hvilke holdninger vil vi til livs?


14

skal vi voksne hjelpe, motivere og veilede barna til «å tenke

sjøl og mene, og kunne stå for det man sa»

vi skal reflektere og filosofere sammen med barna rundt små

og store hendelser

vi skal legge vekt på et likeverdig samspill, respekt og god

kommunikasjon


læring

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst til et

godt grunnlag for livslang læring.


har vi prosjektarbeid ut fra barnas interesser

forsker og undrer vi oss sammen med barna

bruker vi kommunens «Språk-, lese- og skriveplan» som veileder til

barnets språkutvikling

Barnehagen skal fremme vennskap og

fellesskap

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med

andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og

tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Den

gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde

vennskap. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling

av problematferd som diskriminering og mobbing.


fokuserer vi på det positive og gir ekte ros og

oppmuntring. Vi tilrettelegger og verner om barnas lek

deltar vi i lek og aktiviteter med barna

har vi flere faste tradisjoner (turer, markeringer,

grupper), som skaper samhold, fellesskap og som

inkluderer alle

gir vi barna tid og rom til å løse konflikter seg imellom så

langt det er mulig – men alltid i trygge rammer

Skolestartergruppa har et spesielt fokus på; Vennskap – ha

omsorg for hverandre gjennom hele barnehageåret

15


kommunikasjon og språk

Språk-, lese og skriveplan fra 0-16 år er et kunnskapsdokument

som skal sikre helhetlig arbeid og praksis rundt barn i barnehage,

barneskole og ungdomsskole.

Vi i barnehagen jobber kontinuerlig og målrettet med språkmiljø

og tiltak som skal bedre barnas språkutvikling. Planen gir føringer

til ansatte i barnehagen og oppfordrer også foreldre til å

samarbeide om barnets språkutvikling. Alle foreldre vil få utdelt

målsettinger og tips om aktiviteter som kan sikre måloppnåelse

innenfor sitt eget barns alderstrinn.

Høsten 2017 etablerte vi et eget utlånsbibliotek i barnehagen. I

hovedinngang vil dere finne en veggutstilling med bøker vi leser i

barnehagen. Disse bøkene kan dere låne med hjem.

Barnehagen legger til rette for språkgrupper hvor aktiviteter og

turer er en viktig del av innholdet.


4.BARNS MEDVIRKNING

Barns medvirkning Med barns medvirkning mener vi:

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt

syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal

jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging

og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets

synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets

alder og modenhet. (Barnehageloven § 3 barns rett

til medvirkning)

Alle barn har rett til å få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.

Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå.

Barna må få oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og utrykke egne intensjoner.

Medvirkning handler om systematisk arbeid, metoder og strategier – for at barn skal få anledninger til å delta i planlegging og vurdering.



16

5. SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg

og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. Barnehageloven

§ 1.

Samarbeid Beskriv hva vi gjør – hvordan legger vi til rette for medvirkning

og samarbeid

Foreldresamtaler

Det gis tilbud om to foreldresamtaler i året, høst og vår.

I tillegg kommer en «bli-kjent» samtale når barnet begynner i

barnehagen. Det kan selvfølgelig avtales samtale med pedagogisk

leder ved behov.

Samtalens mål er å kartlegge barnets trivsel og utvikling, ut fra

foreldrenes opplevelser og observasjoner i barnehagen.

Foreldremøter Vi har to foreldremøter i løpet av året, et på høsten og et på våren

ved behov. I tillegg har vi et foreldremøte for nye foreldre tidlig på

sommeren før barnet begynner.

Foreldreråd

Lovpålagt jf. § 4 i

barnehageloven

Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen, og

skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at

samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et

godt barnehagemiljø.

Foreldreutvalg FAU Foreldreutvalget består av 2 foreldre fra hver avdeling, som blir

valgt på foreldremøte.

Samarbeids-utvalg

SU

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og

samordnende organ. SU skal bli forelagt saker som er viktige for

barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til

foreldrene.

17

6. OVERGANGER

Overganger Dette gjør vi

Når barnet begynner i barnehagen

Invitasjon til besøk i barnehage i juni.

Invitasjon til foreldremøte for nye foreldre i juni.

Samtaler og tilvenning de første dagene. I

oppstartsamtalen vil vi avklare forventninger.

Det er individuelt hvordan barn tilpasser seg den nye

hverdagen i barnehagen, men uansett lurt å sette av

minimum 3 dager.

Overganger innad i barnehagen

På våren og mot sommeren går barna mye på besøk

til den avdelingen de skal begynne på. De minste

barna som skal over på mellomstor avdeling deltar i

grupper med aktiviteter sammen med barna de

møter på ny avdeling.

Barna som skal på skolestarteravdeling blir invitert

med på tur og kommer ofte på besøk på avdelingen

for å bli kjent.

Alle leker sammen på uteområdet.

Overgangen mellom barnehage og skole

Gjennom fastlagte rutiner og kontakt mellom

barnehagen og skolene opplever barn, foreldre og

ansatte i barnehage og skole at det er en

sammenheng, både pedagogisk, metodisk og

innholdsmessig.

Det er satt opp en arbeidsplan hvor både

barnehagen og skolen har oppgaver som skal

utføres i forhold til samarbeid.

Det er utarbeidet et skjema som skal gi skolen

informasjon slik at det kan legges til rette for best

mulig tilpasset opplæring og for å sikre

sammenheng i barnets læring og utvikling.

Skjema fyller barnehagen ut i samarbeid med

foresatte. Vi har samarbeidsmøter med skolene på

vårparten - eller tidligere dersom foreldre og

barnehagen mener det er hensiktsmessig i forhold til

skolestart.

18

7. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET

Barnehagens pedagogiske innhold

Vurdering av siste barnehage år og betydning for årets planer

Ulike tiltak ift samfunnsmandat

Spesielle tema og satsningsområder i arbeid med barna

Barnehagens organisering og struktur

Barnehagens ulike planer

Planlegging

Barnehagen er en pedagogisk arena som forplikter seg til å planlegge, vurdere og

dokumentere, samt begrunne sitt pedagogiske arbeid i tråd med barnehageloven

og rammeplanen. I planleggingsprosesser er det viktig å vektlegge god dialog og

inkludering for alle i personalgruppen, slik at alle kan føle seg anerkjent og

verdifull for barnehagens drift.

Planlegging gir grunnlag for at personalet tenker og handler systematisk og

langsiktig, og bidrar til kontinuitet og progresjon i arbeidet. Planlegging synliggjør

barnehagens arbeid med rammeplanen, og baseres på observasjon,

dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering av arbeidet.

Samtaler med barn, kartlegging av barnas interesser, å la barna være delaktige i

medvirkning og medbestemme og samtaler med foreldre, ligger til grunn for

planleggingen av det pedagogiske arbeidet. Gjennom vår kunnskap om barns

trivsel, utvikling og læring, både individuelt og i grupper, danner dette grunnlag

for planlegging av innholdet i det pedagogiske arbeidet. Ledermøter,

avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager gir rom for

planleggingsprosesser.

Årsplan

Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonale og den tar utgangspunkt i

veilederen for barnehagene i Færder kommune. Årsplanen vår synliggjør

barnehagens pedagogiske arbeid, og hvordan den ansetter barnehageloven og

rammeplanens formål og innhold i praksis til myndigheter, barnehagens

samarbeidspartnere, foresatte og andre interesserte. Årsplanen vil speile

barnehagens identitet og den beskriver hva barnehagen ønsker å vektlegge, hva

som er viktig for oss, hvordan vi ønsker å nå målene våre, og hjelper oss å

evaluere arbeidet vårt.

19

Planen sikrer barn medvirkning, sikrer progresjon i utvikling med utgangspunkt i

barns alder og modenhet, og beskriver at de eldste barna i barnehagen har et

annet innholdsmessig og pedagogisk tilbud enn de yngste barna.

Vurdering

Barnehagen skal vurdere det pedagogiske arbeide utfra barnehagens planer,

årsplan og rammeplan. Hele personalgruppa tar del i vurderingsarbeidet. Faglige

diskusjoner bidrar til utvikling og refleksjon over egen praksis, som igjen bidrar til

å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet, vi bruker bl.a.

planleggingsdager, personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter. Alle barn skal

ha et tilrettelagt tilbud der kunnskap om barns trivsel, utvikling og behov skal

vurderes, og barnas erfaringer og synspunkter inngår i vurderingsgrunnlaget.

Barnets perspektiv og erfaringer er derfor viktig for vurderingsgrunnlaget i forhold

til evaluering, videre planlegging og gjennomføring. I tillegg til dette gjennomføres

det foreldreundersøkelser annen hvert år, og jevnlige ståstedundersøkelser og

brukerundersøkelser for personalet.

Dokumentasjon

Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon synliggjør hvordan personalet

utøver det pedagogiske arbeidet i praksis for å oppfylle kravene i barnehageloven

og rammeplanen. Dokumentasjonen skal inngå som en del av det pedagogiske

arbeidet som planlegging, vurdering, gjennomførelse og videre utvikling, og kan

ifølge rammeplanen videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Pedagogisk

dokumentasjon er et verktøy for refleksjon, vurdering og planlegging som har til

hensikt å gjøre barnehagen vår til en lærende organisasjon.

Ved at personalet observerer og dokumenterer det barna viser interesse for og er

opptatt av, reflekterer sammen med barna og øvrig ansatte og tar valg for vurdere

arbeid. Dokumentasjon vil kunne gi informasjon til foreldre, lokalmiljøet og

kommunen som barnehagemyndighet om hva barn erfarer og tilegner seg,

opplever og gjør i barnehagen. Gjennom vårt kommunikasjonsverktøy mellom

foresatte og personalet i barnehagen (IST-direkte), formidles og synliggjør vi vår

pedagogiske arbeid med planer, månedsbrev, bilder, praksisfortellinger og

beskrivelser fra barnehagehverdagen. Dette brukes videre til å planlegge, vurdere

og utvikle det videre pedagogiske arbeidet. Det gir grunnlag for å vurdere og

tilrettelegge for barnegruppen og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling. Det

synliggjør for foreldre og andre hva barna opplever, gjør og lærer i barnehagen, og

brukes til videre samtaler med barn og foreldre. I tillegg til IST-direkte formidles

det pedagogiske arbeidet i form av tekst og bilder på egne dagtavler og veggene

på avdelingene, synlig for barn, foresatte og ansatte.

20

Tilrettelegging av det

allmennpedagogiske

tilbudet for barn som

renger ekstra støtte

Barnehagen skal tilpasse og tilrettelegge det pedagogiske arbeidet til hvert enkelt

barns behov og forutsetninger. Tilrettelegging skal vurderes underveis og etter

barnets behov og utvikling. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra

støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er

nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Inkludering i

barnegruppen, tilrettelegging for sosial deltakelse, sosialisering, vennskap og lek

utfra barnets egne behov og forutsetninger er viktig. Dette gjør vi gjennom lek,

turer og aktiviteter i små grupper med barn, der voksne er tett på og veileder

barna.

Færder kommune tar tidlig innsats på alvor og har bestemt at det skal ansattes en

spesialpedagog i hver barnehage. I Vestskogen jobber spesialpedagogen målrettet

mot barn med enkeltvedtak, og i tillegg til dette driver spesialpedagogen også

forebyggende arbeid i grønn sone. Dette skjer gjennom samarbeid i

ledergruppen, deltakelse og observasjon i barnegruppene, samarbeid med

foreldre, kompetanseheving av personalet gjennom individuell veiledning og den

pedagogiske utviklingen i barnehagen. Ved at spesialpedagogen alltid er

tilgjengelig på huset, er det kort vei fra undring til eventuelle tiltak på avdeling.

For at barn skal få et tilbud som er til det beste for deres oppvekst og utvikling

kreves det også et tverrfaglig samarbeid. I Vestskogen barnehage har vi derfor et

tett og godt samarbeid med andre instanser med supplerende fagkunnskap til vår

pedagogiske kompetanse. Hver sjette uke har vi ressursteam i barnehagen.

Teamet består av en representant fra helsestasjonen, barnevernstjenesten og

pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), i tillegg til styrer og pedagogisk personale

barnehagen. I ressursteam har vi mulighet til å diskutere saker anonymt, eller med

foreldre som ønsker det. Tverrfaglig arbeid kan gi gode muligheter for å gi rett

hjelp til rett tid, da flere yrkesgrupper går sammen med sin kompetanse for å

vurdere situasjonen til barnet.

Vi har også fastkontaktordning, hvor barnehagen har en fast rådgiver fra PPT å

forholde seg til. Rådgiveren fra PPT kan kontaktes av barnehagen ved behov for

møter osv. Dette for å innhente råd og veiledning for å sikre best mulig oppfølging

av barnet det gjelder. Samarbeidet med PPT og de andre hjelpetjenestene er

bedre som følge av tidlig identifisering og når ulike saker drøftes med

hjelpetjenestene, skjer det ut fra en større bevissthet om hva det trengs hjelp til.

Arbeidsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) brukes også i arbeidet og

hjelpetjenestene er mer ute der barna er. Ved å bruke BTI-modellen får vi en god

og samlet utnyttelse av fagmiljøene. Det at kommunen også har etablert Familiens

hus, med helsetjeneste, PPT, psykolog og barnevern under samme tak gjør at

Vestskogen barnehage og andre barnehager bare har èn «dør» inn til

forebyggende helsetjenester.

21

8. BARNEHAGENS ARBEIDSOMRÅDER

Arbeidsområder

Dette gjør vi

Progresjon

Alle barna skal utvikle seg, lære, og oppleve fremgang. Progresjon er jevn utvikling.

Barnas forutsetninger, ønsker og behov forandrer seg hele tiden, og barnehagens

pedagogikk følger denne utviklingen. Ingen barn skal kjede seg, og ingen skal møte

urealistiske krav.

Progresjon i barnehagene handler om å legge forholdene til rette for at hvert enkelt

barn – og barnegruppen – får en jevn utvikling. Det innebærer at alle barna skal utvikle

seg, lære, og oppleve fremgang. Dette er mulig når personalet ser og forstår barnet, og

hvordan barnet opplever barnehagens læringsmiljø. Progresjon i barnehagen handler

derfor om utvikling både for den enkelte barn og barnehagen som læringsmiljø.

Personalet i Vestskogen

oppdager, følger opp og utvider det barna allerede er opptatt av gjennom

refleksjoner og prosjektarbeid.

planlegger og tilrettelegger for progresjon i barnehagens innhold for alle barn,

gjennom observasjoner og foreldresamtaler.

bidrar til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg

etter.

legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens

innhold og arbeidsmåter.

introduserer nye perspektiver og tilrettelegger for nye opplevelser og

erfaringer gjennom prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon.

sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy

og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna.

Barnehagens

digitale praksis

Barnehagen har datamaskiner og Ipad. Personalet er aktive sammen med barna.

Personalet skal legge til rette for at barna får utforske, leke og lære og at de får skape

egne uttrykksformer. Personalet har ansvar for etiske retningslinjer i forhold til bruk av

internett når det gjelder informasjonssøk, opphavsrett, kildekritikk og barns

personvern.

22

9. BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

Fagområder Dette gjør vi

Kommunikasjon,

språk og tekst

Voksne er gode forbilder i samspillet med barna ved å lytte, ha samtaler, bruke et

rikt språk, leser for barna og bruker sang og regler.

Vi produserer tekst sammen med de eldste barna og arrangerer språkgrupper

med aktiviteter som er språkstimulerende. (Se også eget punkt om Språk-, lese- og

skriveplan.)

Kropp, bevegelse,

mat og helse

Vi legger vekt på å lære barna å kle på seg selv og velge riktig klær etter vær og

årstid

Avdelingene har turdager og de mellomste og eldste har ”Røris” i barnehagen og

gymsalen.

Det serveres frukt og grønt til måltider og vi har fokus på sunnere festmat under

bursdager.

Vi snakker med barna om at kroppen trenger frisk luft, hvile, sunn mat og mye

bevegelse, og vi samarbeider med helsesøster i forbindelse med kosthold og

ernæring.

Kunst, kultur og

kreativitet

Vi har formingsmateriell, maling og tegnesaker tilgjengelig, og formidler ulike

teknikker.

Vi bruker naturmateriale og lærer barna om gjenbruk.

Vi dramatiserer eventyr og har utkledningstøy framme.

De eldste barna besøker Haugarmuséet.

Vi formidler historier og tradisjoner som er viktige for barnehagen, og som

gjenspeiler høytider.

Natur, miljø og

teknologi

Vi lærer barn om forandringer i naturen, om vær og årstider, og vi formidler

kunnskap om fugler, småkryp, dyr, blomster og trær. Vi bruker faktabøker og

bestemmelsesduker.

Vi sorterer søppel og samtaler med barna om å verne om naturen.

Vi utforsker og reflekterer rundt naturfenomen og teknologiske verktøy som kan

bidra større kunnskap og forståelse for ting vi undrer oss over. Vi henter idéer til

teknologiske eller fysiske eksperiment som vi prøver ut sammen.

Antall, rom og form

Vi formidler eventyr, regler, sanger med rekkefølge, gjentakelse, tall og telling.

Vi spiller spill med terning og lærer turtaking.

23

Vi bruker bevisst matematiske begreper som; mer enn, mindre enn, større enn,

høy og lav, tykk og tynn, osv. Gymsalen og naturen er viktige arenaer for

matematiske begrep.

Etikk, religion og

filosofi

Vi lærer barna om normer og regler i samfunnet de vokser opp i, og formidler hva

som er rett og galt. Barna skal få teste grenser men også få god veiledning i

hensyntaking.

Vi formidler at alle mennesker er like mye verdt, og vi lærer å være en god venn.

Vi snakker med barna om høytidsdager for alle religioner som er representert i

barnehagen, om hvorfor vi har høytidsdager som påske, jul, Id osv.

Vi undrer oss på stjerner, lava, dinosaurer, og alt barn er opptatt av og finner

informasjon sammen, eller bare ”lurer på”.

Nærmiljø og samfunn

Vi går turer til skog, strand og lekeplasser og blir godt kjent i nærmiljøet. (Se eget

turkart!)

Barna lærer om samfunnsstruktur og oppbygging av relasjoner og samarbeid helt

fra å være deltaker i familie til betydningen av å være individer i samfunn lokalt og

globalt. Det filosoferes over hierarki og barna får lære viktighet av å medvirke i sin

hverdag.

De eldste barna besøker biblioteket, Haugar Kunstmuseum, Slottsfjellet og

Vestskogen skole.

Vi viser til www.lovdata.no eller direkte til

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487?q=Rammeplan for barnehager for nærmere

beskrivelse av innhold i rammeplanens fagområder.

http://www.lovdata.no/

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487?q=Rammeplan%20for%20barnehager%20

24

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

Faglig

utvikling for

ansatte –

De utrolige

årene

(DUÅ)

DUÅ er et opplæringsprogram for de ansatte der vi skal fokusere på å styrke

relasjoner med barn for å forebygge atferdsproblemer og bygge god sosial

kompetanse i tidlig alder.

Et program som vektlegger og fremmer positiv utvikling hos barnet. Temaene

er å fremme selvtillit, barns emosjonelle regulering, sosiale ferdigheter,

språkutvikling og problemløsning.

Hele personalet har deltatatt på 6 heldagssamlinger samt 5 mellom

veiledninger på kveldstid. Vi har hatt sertifiserte veiledere som har ledet oss

igjennom programmet.

COS-P

COS-P (Trygghetssirkelen) er et veikart for å forstå barnets følelser og behov.

Ved introduksjon av trygghetssirkelen blir foreldrene presentert for

«hendene», som illustrerer foreldrene. Hendene skal være den trygge basen

som gir barna trygghet til å utforske og oppdage verden.

Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytning og blir brukt over hele verden for å hjelpe barn i aldersgruppen 1-6 år til å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse. Det er en tilknytningsbasert behandlingsmetode som i mest direkte grad bygger på tilknytningsteori.

25

Personalet skal reflektere over barnets atferd, følelser og behov, for å fremme mentalisering og utvikle en mer sensitiv og utviklingsstøttene omsorg. Målet med trygghetssirkelen er å fremme og styrke trygge relasjoner. Vi ønsker å fremme kontakt og forbindelse med barnet.

Flere av de ansatte i Vestskogen barnehagen har vært på 4 heldags COS-kurs i regi av Færder kommune, og vi har også en ansatt på huset som er sertifisert COS-P veileder.

Det at Vestskogen barnehage benytter trygghetssirkelen i arbeidet med

barna betyr at vi har:

• Felles kvalitet

• Kompetente voksne

• Tidlig innsats ved måten å jobbe på

• Voksne som har forståelse og godhet for barnas behov

• Voksne som er tydelige rollemodeller

• Voksne som har gode relasjoner til barna

• Voksne som lar barna oppleve anerkjennelse, mestring og trygghet

TVERRFAGLIG SAMARBEID BTI

Familiens hus omfatter alle forebyggende helsetjenester for barn og unge. Vi jobber for en bedre tverrfaglig

innsats(BTI) slik at hvert enkelt barn og familie får en raskere profesjonell samhandling mellom

helsetjenestene.

Arbeidsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) brukes også i arbeidet og hjelpetjenestene er mer ute der

barna er. Ved å bruke BTI-modellen får vi en god og samlet utnyttelse av fagmiljøene. Det at kommunen også

har etablert Familiens hus, med helsetjeneste, PPT, psykolog og barnevern under samme tak gjør at

Vestskogen barnehage og andre barnehager bare har èn «dør» inn til forebyggende helsetjenester.

26

TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE

Dette innebærer blant annet at:

Foresatte får utdelt et hefte fra Trygg trafikk på det første

foreldremøtet om høsten

Foresatte blir informert om betydningen av å lukke porten

riktig hver gang den brukes, selv om det er for kort tid, og

man snart skal bruke porten igjen.

Foresatte blir informert om at barn og foresatte skal gå

sammen ut av porten. Barna skal ikke gå ut på

parkeringsplassen alene.

Foresatte oppfordres til å rygge inn på parkeringsplassen

når de parkerer.

Foresatte oppfordres jevnlig til å sikre barna på vei til og fra

barnehagen.

Videre informasjon om hva det innebærer å være «Trafikksikker

kommune» gis på høstens foreldremøte.

1. BARNEHAGEN

2. SKOLENS OMRÅDE

3. LEKEPLASS

4. ARONSLETTA

5. TØRKOPP

6. SVALEVEIEN LEKEPARK

7. TEIESKOGEN med omegn som i tillegg til skog

gir oss klatrepark ved Teie skole og mulighet for

benyttelse av speiderhytta Speiderbo.

27

TEMAARBEID – PROSJEKTARBEID

Vi følger årets rytme, og markerer ulike merkedager med temaer. Eget årshjul kommer og blir lagt ut på IST-

Direkte.

Sikkerhetsuker i uke 38 og 39 (brann, førstehjelp og trafikk)

Generelt om prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en arbeidsmetode hvor man tar tak i barnas interesser og dette danner grunnlaget for

innholdet i hverdagen.

Vi skal ha fokus på det barna er nysgjerrig på og ønsker å vite mer om. Vi ønsker å få frem barns undring,

tanker, ideer og teorier rundt temaet vi jobber med. Ved å arbeide på denne måten ivaretar vi barnas rett til

medvirkning siden prosjektene tufter på barnas interesser og de får være med på å bestemme hvilken retning

prosjektet skal ta.

Personalet har ansvar for at prosjektet skal dekke enkeltbarnets behov både i forhold til alder, modenhet og

personlighet.

Svømmeopplæring for 5 åringene

Vi søker midler til svømmeopplæring. Får vi midler blir det også i år bassengtid for førskolebarna.

Medvirkning og dokumentasjon

Praksisfortellinger

Praksisfortellinger er selvlagde fortellinger av voksne og barn, som handler om avgrensede situasjoner, der

samspillet mellom deltagerne er fremstilt detaljert og personlig.

Praksisfortellinger er en form for dokumentasjon som sier noe om hva barn er opptatt av i barnehagen;

synliggjør barns handlinger, tanker og meninger. Vi mener praksisfortellinger er et viktig verktøy for å fange opp

barns perspektiv. Barna får sin egen perm hvor det samles bilder, tegninger eller historier. Disse er i

utgangspunktet bare visuell dokumentasjon før de voksne bruker materialet aktivt i samtale og refleksjon med

barnet – først da blir det pedagogisk dokumentasjon.

28

Annen dokumentasjon og vurdering

Månedsbrev

En dokumentasjon og evaluering

av måneden som har gått samt

en kort plan på måneden som

kommer.

Veggene på avdelingen

Veggene på avdelingen blir brukt til å vise frem det barna lager, samt

praksisfortellinger og dokumentasjon av de prosjektene vi arbeider med.

IST-Direkte

Vi sender ut månedsbrev på IST-direkte. Vi legger også ut bilder og annen

dokumentasjon på IST.

Dagtavle / IST-Direkte

På tavla i gangen og på IST-

direkte kommer det felles

opplysninger og informasjon til

foreldrene. Her henger vi også

plan over måneden vi er inne i.

Vi skriver litt om dagen i dag, og

ellers om ting vi ønsker å

formidle.

Systematisk vurderingsarbeid av

hverdagen i barnehagen

Dette danner grunnlaget for videre kvalitetsutvikling og bevisstgjøring av

egen kunnskap/praksis. Personalet bruker også praksisfortellinger rundt

voksenrollen i barnehagen. Vårt språkmiljø og barnehagens

samarbeidsklima er tema på personalmøter. Foreldrene skal få ta del i

årlige brukerundersøkelser.

Planleggingsdager og personalmøter

Bruker vi til jevnlig vurdering og

dokumentasjon. Kurs og

planleggingsarbeid.

Egne mål for hvert barn

Høst og vår halvår, for å sikre hvert enkelt barn gode utviklingsmuligheter.

I samarbeid med foresatte i etterkant av observasjoner. Det tilbys

foreldresamtaler høst og vår. For skolestarterne er vårsamtalene

obligatoriske.

29

COVID-19 - Nivåinndeling av smitteverntiltak (trafikklysmodell) Smitteforebyggende tiltak

Formålet med veilederen og rådene er å begrense utbrudd av covid-19. De tre grunnpilarene for å

bremse smittespredning er i prioritert rekkefølge:

Syke personer skal ikke være i barnehagen

God hygiene

Redusert kontakt mellom personer

Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å

holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå

å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Økt fysisk

avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom

oppstår.

Nivåinndeling av smitteverntiltak (trafikklysmodell)

I denne siste reviderte utgaven av veilederen beskrives det hvordan ulike tiltak kan iverksettes

avhengig av situasjonen i en trafikklysmodell; grønt, gult og rødt nivå. Modellen varierer fra vanlig

organisering av barnehagehverdag og lek (grønt nivå), til mer omfattende tiltak med små, faste

grupper av barn og ansatte (rødt nivå). Forskjellene på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å

redusere kontakt mellom personer.

Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om

organisering og tilrettelegging lokalt. Det er smittevernmyndighetene som beslutter hvilket nivå

tiltakene skal legges på i henhold til trafikklysmodellen.

I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for barnehager presentert. Utfyllende

informasjon er beskrevet nedenfor.

30

En fast gruppe med barn og ansatte kalles en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med

organiseringen er å begrense smitte. I barnehagen vil kohorter være det viktigste utgangspunktet for

smittebegrensning og eventuell sporing av smitte, og anbefales benyttet på gult og rødt nivå. Kohortstørrelsen

kan tilpasses lokale forhold og den enkelte barnehages forutsetninger. Kohorter må minst mulig blandes med

andre kohorter. Innen en kohort kan barn og ansatte omgås normalt.

Grønt nivå 1. Ingen syke skal møte i barnehagen

2. God hygiene og normalt renhold

3. Kontaktreduserende tiltak: Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsning og klemming) Vanlig organisering av avdelinger og barnehagehverdag

Gult nivå 1. Ingen syke skal møte i barnehagen

2. God hygiene og forsterket renhold

3. Kontaktreduserende tiltak: Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsning og klemming) Hele avdelinger regnes som en kohort Faste ansatte per kohort Unngå trengsel og store samlinger Tilstrebe avstand mellom ulike kohorter Dele inn uteområder for å holde avstand mellom kohorter

Rødt nivå 1. Ingen syke skal møte i barnehagen

2. God hygiene og forsterket renhold

3. Kontaktreduserende tiltak: Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsning og klemming) Dele inn barna i mindre kohorter Faste ansatte per kohort Unngå trengsel og store samlinger Sikre avstand mellom kohorter som ikke samarbeider Dele inn uteområder for å holde avstand mellom kohorter Vurdere alternerende oppmøtetider for barn

Tabell 1. Trafikklysmodell for barnehagen

31

Barnehagetilvenning og samhandling med foresatte

Slik som situasjonen er i dag (Juni 2020) vurderer regjeringen at hele landet er på gult nivå. Hvis

dette fortsetter slik, betyr det altså at vi kan ha tilnærmet vanlig organisering av barnehagene, men

med moderate smitteverntiltak (se tiltak nedenfor) Vi kan med andre ord ikke gjøre annet enn å

vente og se hvordan situasjonen ser ut i august og utover året.

Ved grønt nivå:

Det kommer frem i veilederen at barnehagetilvenning kan gjennomføres normalt ved grønt

nivå.

Ved gult nivå:

må barnet og foresatte forholde seg til den kohorten barnet skal tilhøre, og tilvenningen

skjer primært i barnets kohort.

Foresatte kan være inne sammen med barnet og kohorten som barnet skal tilhøre.

Foresatte bør holde en meters avstand til ansatte, andre foresatte og andres barn så langt

det er mulig.

Barn og foresatte kan få bli kjent med resten av barnehagen, men helst når de andre barna

er ute.

Ved rødt nivå:

bør kun et barn per kohort tilvennes om gangen.

Samhandling med foresatte og foreldremøter

Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende anbefalinger fra

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Ved rødt tiltaksnivå

Anbefales det ikke å arrangere foreldremøter eller andre større samlinger, og digitale møter

anbefales.

Gult og Grønt nivå

Samtaler med foresatte (utviklingssamtaler) kan gjennomføres ved grønt og gult og nivå. Ved grønt

nivå trengs ingen spesielle tiltak.

Ved gult nivå kan utviklingssamtaler gjennomføres med følgende tiltak:

-Vask hender før og etter samtale

-Hold en meters avstand mellom ansatte og barn/foresatte og på venterom

-Ved behov for tolk eller lignende, må disse også holde avstand til de andre

Årsplan for Vestskogen Barnehage 2020/2021

Documents

Transcript of Årsplan for Vestskogen Barnehage 2020/2021