Revolusjon nr. 17 – høsten 1999

Marxist-leninistisk

tidsskriftNr. 17 2•1999

Årgang 13

Kr. 20,-

Parlamentarismeuten legitimitet

leder side 2

Norges imperialistiskedilemma

side 3

Fagbevegelsenslåss for livet

side 6

Enver Hoxha om denborgerlige hæren

side 8

Stopp WTO!side 13

Stalinangst i RVog NKP

side 16

Russlands marxist-leninister forener seg

side 18

5 år siden folkets Nei

• Den 28. november er det fem år siden folket påførtemakteliten nok et sviende nederlag i EU-kampen.• Men kapitalmakta gir seg ikke. Med EØS-avtalen sommurbrekker, vil den framtvinge nok en omkamp.• Hvordan skal nei-sida vinne igjen, og holder det å brukesamme oppskriften som sist? Midten

Nei til EU – hva nå?

Hvem tjenerpå kjønns-

kampen?

Kvinnekampen vil alltid væreuløselig knyttet tilklassekampen

Feminismen dyrkes på ny– både i individualistiskFittstim-variant og med«revolusjonær» vri.Kommunistene måskjerpe seg, og ikke lafeministene få hele denkvinnepolitiske arenaenfor seg selv.

Side 16

Vi vil verken hagamle eller «nye»

Lessidene

8-10

NATO

Revolusjon!2 Nr. 17 2•1999

Postboks 3458 Bjølsen Årsabonnement kr. 100,- ISSN 1500-1849N-0406 Oslo For institusjoner kr. 200,- Red.: J. R. [email protected] Postgiro 0530 2763498 [email protected]

Vår mening

Parlamentarisme uten legitimitet

Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Utkommer to ganger årlig.

det bare hadde vært riktig. Påstanden om venstrevindbygger på framgangen til RV og særlig SV, og på at detbrunspekka Fremskrittspartiet – gledelig nok – gikkkraftig tilbake mange steder, blant annet i Groruddalen iOslo. Derimot gikk FrP fram en rekke andre steder.Valgets største taper, det nyliberalistiske Arbeiderpartiet,gjorde sitt dårligste valg på 70 år, og har utvilsomt mistamange frustrerte velgere og privatiseringsmotstandere tilSV. På den andre sida har Høyre fått tilfang fra bådeDnA, Sp og FrP. Styrkeforholdet mellom de såkalteblokkene er noenlunde stabilt.

SV låter som et forsinket ekko av Apanno 1970. Å kalle SV-framgangen foren venstrevind, betyr etter vår mening ålegge lista lavt. RVs relativt store fram-gang mange steder endrer ikke dettebildet vesentlig, fordi mens SV framstårsom et mandagsprodukt av det gamlesosialdemokratiet, er RV blitt en dvaskkopi av 70-tallets «marxistiske» SV. Deter også sånn at lav valgdeltakelse er tilfordel for et lite parti som RV.

Med all mulig respekt for oppriktigkjempende revolusjonære RV’ere rundtom i landets kommunestyrer, er det ennvidere en kjensgjerning at en stor andelav RV-stemmene er uttrykk for en

folkelig protest og ønske om å ha vaktbikkjer som kanavdekke korrupsjon og kameraderi i det kommunalehønsehuset. Sikkert nok uttrykk for en slags bevissthetom det borgerlige demokratiets råttenskap, men knapt inærheten av noen sosialistisk bevissthet.

Det virkelig interessante ved valget, er en valgdel-takelse som mange steder nærmet seg «amerikansk» nivå.Oppslutninga om valgene har vært jamnt for nedad-gående siden 1963. En valgdeltakelse på rundt femtiprosent varsler at hele det borgerlige demokratiets legiti-mitet står for fall.

• Det springende punkt blir dette: Vil tendensen til atfolk snur ryggen til de politiske partiene og parlamen-tarismen bli avløst av en orientering i retning av fascisme– eller kan den vendes i revolusjonær retning, til kamp forsosialisme og et virkelig demokrati for det arbeidendefolket? Den norske kapitalismen blir stadig råere, og deter disse to utviklingsveiene det står mellom. Hvilken sidestår du på?

Redaksjonen avsluttet 2. oktober 1999

Oppslutninga omvalgene har værtjamnt for nedadgåendesiden 1963. Envalgdeltakelse pådrøyt femti prosentvarsler at hele detborgerligedemokratietslegitimitet står for fall.

To av tre unge under 30 år – 65 prosent – lot være å avgistemme ved høstens kommunevalg. De fleste begrunnetdet med at partiene er for like, eller at valget har litenbetydning.

De unge er i regelen raskere i oppfattelsen enn denøvrige befolkning, og har helt enkelt konstatert at detoppskrytte demokratiet ikke er til for dem. Hver enestedag opptrer det borgerlige demokratiet som en fiksjon,eller rettere: Som kapitalmaktas diktatur.

Mens borgerskapet moraliserer over ungdommens«manglende politiske interesse», er det lett å se at deunge bare har tatt konsekvensen avvirkeligheten. Sirkuset i finansverdenen,der baronene innen bank og forsikringdaglig renner ned dørene i department-skontorene (og hos LO- og Ap-ledelsen),viser tydelig nok hvem som egentlig harmakta.

Noen har innbilt seg at regjeringasitter i kraft av at den har proklamert segsom ei Nei-regjering og som motstanderav fri flyt og internasjonale investering-savtaler à la MAI/WTO. Men sjøl i dettespørsmålet har «nei-partiet» Sp vist segsom nikkedokke for monopolkapitalen:Nå vil Senterpartiet at internasjonaleinvesteringsavtaler skal inngå i kom-mende forhandlingsrunde i verdens handelsorganisasjonWTO.

En undersøkelse blant svenske ungdomsskoleelever foren tid tilbake, viste at ni av ti av elevene i utgangsklass-ene ikke kunne svare på spørsmålet om hva «demokrati»er og betyr. En spørrerunde fra NRK-journalister etter atundersøkelsen var offentliggjort i svensk presse, ga klareindikasjoner på at situasjonen er temmelig lik blantnorske skoleungdommer. Skolevalgsundersøkelsen somNorsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste gjorde blant etutvalg på 55.000 elever fra 188 skoler, bekrefter dennetendensen til overmål. 78,6 prosent av elevene i videre-gående skole har «ganske liten» eller «meget liten» tillittil politikere, viser undersøkelsen. Mens bare 21,4 prosenti dag har «stor eller svært stor» tillit til politikere, var dettilsvarende tallet i 1997 på 31 prosent. Et fall på ti pros-ent i løpet av to år!• Det er blitt hevdet at valgresultatet er uttrykk for enny venstrevind. Det skulle vi gjerne ha istemt – dersom

Nr. 17 2•1999 3Revolusjon!

www.revolusjon.net

«De som er skeptiske til nyttever-dien av verdibasert utenrikspolitikk- som jeg selv var for noen år siden – bør væreklare over at det er atskillig «politisk kapital» –for øvrig et dårlig uttrykk – som er bygd oppfordi vi har spilt og spiller en rolle i fredsmeg-ling, demokratibygging, utviklingshjelp ogmenneskerettighetsdialoger. Vi har, som Norge,en solid status internasjonalt også på grunn avdette, og dette får vi bekreftet gang på gang. Der-for er politikk basert på verdier som dette en god

Hva de mener

– PÅ NETTET

investering, for igjen å bruke etdårlig uttrykk. […] Kapitalen kre-

ver demokrati for stabilitetens skyld; vi øn–sker demokrati fordi vi mener det er den bestestyreform.»

Statssekretær i Utenriksdepartementet, JanneHaaland Matlary i Dagbladet 16. juli 1999.

Den 19. mai i år ble Matlary utnevnt av PaveJohannes Paul II til rådgiver for Det

pavelige Råd for Familien.

Av Jan R. Steinholt

Med tysk presisjon sørget kansler GerhardSchröder for å utnytte det tyske for-mannskapet til å sluse Vestunionen inn iEU, som Unionens militære arm. Detskjedde på toppmøtet i Köln i juni, der Eu-ropahæren fikk kjøtt på beina. Målet er atEU skal være i stand til å gjennomføreselvstendige aksjoner («autonomous ac-tions») ved at medlemslanda innretter sinemilitærapparat slik at de er tilpasset EUsbehov. De skal være lette å utstasjonere,fleksible og mobile. Det hele skal væreklappet og klart innen EU-toppmøtet i slut-ten av år 2000.

Den nye kommissæren for utenriks- ogsikkerhetspolitikken blir ingen ringere ennJavier Solana, generalsekretæren som ledetNATO i alliansens første angrepskrig moten suveren stat. Dermed er det meste sagtom EUs aggressive ambisjonsnivå som nysupermakt på verdensarenaen.

Hvorfor skjer dette nå?Det har lenge ligget i kortene at EU harhatt som mål å innlemme Vestunionen forå gi den økonomiske supermakta militærslagkraft. Allerede Amsterdamtraktatenåpnet for dette. Erfaringene fra Bosnia ogbombekrigen mot Jugoslavia, ga ensjokkdemonstrasjon av europeernes mil-itære underlegenhet. USA har gjennomdisse «fredsopprettende operasjoner» be-handlet sine europeiske allierte nærmestsom hår i suppa, og har arrogant demon-strert sin allmakt. USA har holdt etterret-ningsrapporter for seg sjøl, og lot sine mestavanserte fly – som B2 – ta av fra ameri-kanske baser, for å hindre at de europeiskeallierte skulle få teknologisk innsyn. Dettehar satt fart i de europeiske planene ometablering av en egen etterretningstjenesteog en enhet for strategisk planlegging.Samtidig holdes døra åpen for at EUs krig-soperasjoner kan gjennomføres ved brukav NATOs kapasitet og logistikk. Hvis alt-så Uncle Sam vil. Men dette er ikke leng-er den eneste muligheten. Såleis er døraåpnet for at også offisielt nøytrale EU-stat-er – som Sverige, Finland og Østerrike –kan trekkes inn i militære eventyr, uten atNATO-medlemskap er noen forutsetning.

Norges imperialistiske dilemmaNorsk ikke-debattTypisk nok dreier den norske debatten segom hvorvidt Norge, som fortsatt assosiertmedlem av et Vestunionen som innlemmesi EU, «vil bli hørt før beslutninger fattes».Om Norge bør eller skal delta i en militærorganisasjon som er skreddersydd for agg-ressive operasjoner utenlands er tilsynela-tende høyt hevet over den parlamentariskedagsorden. I mellomtida pågår ekspres-somlegginga av den norske militær-politikken; vernepliktshæren blir bitviserstattet med halv- og helprofesjonelleavdelinger. Krigsminister Eldbjørg Løwerkan fortelle at en verva beredskapsstyrkepå (foreløpig) 3500 norske soldater og be-fal så snart som mulig vil «bli trenet ogbedre egnet til noen typer operasjoner ennandre». Utenriksminister Vollebæk pend-ler fram og tilbake til Brussel for å få for-sikringer om at Norge fortsatt skal få «lovtil» å være med på ferden.

Mellom Brussel og WashingtonDen nye definisjonen på sentrumspolitikker å stille seg militært til rådighet for bådeUSA og EU, og å pantsette Norges suve-renitet til begge militærblokker for å ivaretaden anti-nasjonale norske imperialismensgrådige behov. Denne snylterimperialis-tiske holdninga blir imidlertid skvisa av atde imperialistiske motsetningene mellomhovedblokkene spisser seg til.

Det forestående innkjøpet av nye jager-fly til 13 milliarder kroner, der valget stårmellom amerikanske F-16 eller tysk-britisk-spanske Eurofighter, aksentuererproblemstillinga. Amerikanerne er urolige,og har avlevert utilslørte trusler i fall Nor-ge skulle komme til å vrake F-16. Det nor-ske borgerskapet står i fare for å forskreveseg, og blir før eller siden nødt til å velgemellom den amerikanske eller den tyskeimperialismen. Kampen mellom de ulikeimperialistiske fløyene raser i kulissene.

Det norske borgerskapetprøver i det lengste å ri toimperialistiske hestersamtidig, men står i fare for åforskreve seg.

Vil du gi seksmåneder av ditt livtil imperialistenes

fredsbomber?


Slutterklæringfra det 5. internasjonale faglige møtet iLudwigsburg (Tyskland) 11.-13. juni 1999Rundt 120 fagorganiserte fra Tyskland,Frankrike, Danmark, Østerrike, Spania,Colombia, Storbritannia og Tyrkia varsamlet i Ludwigsburg (Tyskland) fra den11. til 13. juni.

Under vårt felles mottoStå sammen mot kapitalen!

ble det diskutert viktige spørsmål avfelles interesse.

Dette var vårt 5. internasjonale treff.Det har på ny vist seg at ideen om sa-marbeid på tvers av grensene er blitt enuomgjengelig nødvendighet for den in-ternasjonale fagbevegelsen. Det å kom-me sammen, lytte til hverandre, utveksleerfaringer, diskutere og fatte felles ved-tak og kjempe for dem – alt dette er foross blitt til virkelig erfaring. Vi er over-beviste om at dette samarbeidet ernødvendig for vår daglige kamp somfagforeningsfolk.

Våre diskusjoner er et viktig bidragtil å utarbeide og utdype kriterier for vårtarbeid som kjempende faglige aktivister.Arbeidsgrupper har sammenfattet dissei sluttdokumenter som vil bli offentlig-gjort.

Arbeidstid og kvinnenes stillingI denne ånd har vi diskutert to hoved-spørsmål:

1. Arbeidstidsforkorting, globaliser-inga og fleksibiliseringa av kapitalen ogav arbeidet.

2. Kvinnenes stilling i den internasjo-nale fagforeningsbevegelsen.

Mot krigen!Et viktig tema var også krigen i Jugo-slavia. Vi fordømmer resolutt NATO-kri-gen mot arbeiderne og folkene i Jugo-slavia. Vi har deltatt i forskjellige aktiv-iteter rettet mot krigen. Vi slåss mot kri-gens årsaker, kapitalen og regjeringene.For dem handler det ikke om å forsvaremenneskerettigheter, men om kamp ominnflytelse og maktsfærer. De eneste of-rene er arbeiderne og folkene i regio-nen. Men også arbeiderne i de krig-førende landa, fordi de må være med åbetale for krigen. Vår solidaritet omfat-ter såvel de utpinte albanske arbeiderneog befolkninga i Kosova som serbiskearbeidskamerater som får sitt livsg-runnlag bombet i stykker av NATO.

Vi arbeider for en fredelig løsning påkonflikten i alle arbeidende mennesk-ers interesse og i den internasjonalearbeiderklassens grunnleggende ånd avinteressefellesskap.

SolidaritetshilsenerVi har vedtatt solidaritetshilsener til co-lombianske og russiske fagforeningsfolksom er utsatt for overgrep, og tilstreikende kamerater ved Continental-General Tyre i Charlotte, Nord-Caroli-na (USA). Vi protesterer kraftig mot alleformer for undertrykking og vold motfaglig aktive verden over.

Endelig har vi vedtatt å anmode våredanske kolleger om å tilrettelegge for det6. internasjonale møtet i år 2000.

Mellomtitler er satt til av Revolusjon.– Red.

Transportarbeidernehar fått nok!Aksjonsdagen 5. oktober i regi av Det in-ternasjonale transportarbeiderforbundet varuttrykk for den voksende frustrasjonenblant transportarbeidere verden over. Ar-beidspresset blir stadig hardere, og lønnaog arbeidsvilkåra stadig dårligere. Detgjelder i USA og Ecuador, som det gjelderi Frankrike eller i Norge.

En spansk undersøkelse viser at det skjerflere skader og dødsfall blant yrkessjåfø-rer enn i den ikke akkurat ufarlige gruvein-dustrien. Lange arbeidsdager fører til flereulykker; trøtthet er årsaken til mellom 30og 40 prosent av trafikkulykkene i USA.

Situasjonen i Norge er ikke stort bedre.Det mangler hundrevis av buss- og drosje-sjåfører, jobber som folk ikke vil ha pågrunn av dårlig lønn og dårlige framtidsut-sikter. Bare 19 prosent av drosjesjåføreneregner med å nå pensjonsalderen, mens 40prosent har fått økt arbeidstid de siste femåra. I drosja er det ifølge undersøkelser bare17 prosent som kjører mindre enn 40 timeri uka; snittet ligger på rundt 60 timer.Samme tendens går igjen i gods oglangtransporten. Den offisielle ukentligearbeidstida for skiftarbeidere er som kjent35,5 timer…

Transportarbeiderne har vist at de harmakt når de står sammen. I Ecuador innle-da taxisjåførene generalstreiken i sommer.I Frankrike og Spania har langtransport-sjåførene vist at de kan stoppe «den frievareflyten» på kort varsel. Jernbanens folkhar demonstrert det samme.

Det er tegn til at buss, lastebil, trikk, togog drosje er i ferd med å samordne sinekrefter. Aksjonsdagen viste den formidab-le styrken som ligger latent i denne delenav arbeiderklassen.

Danmark neste år!Som det framgår av erklæringa over, blir Danmark vertslandfor det faglige treffet i år 2000.Da bør de mange aktivistene i den norske fagopposisjonenkjenne sin besøkelsestid. Her er det mye å lære! Ta allerede nåkontakt med Rolf Jørgensen, leder i Lokpersonalets ForeningØst, avd. Oslo. Tlf. 926 54 863.

Partiene skor seg145 millioner kroner fordeles til partienehvert eneste år. Av dette går 21 millionertil stortingsgruppene. Alle partier med over2,5 prosent av stemmene mottar en fast satsper stemme.

Arbeiderpartiet sikrer seg gjennomdenne ordninga 43 millioner pluss 7 mil-lioner til «drift» av stortingsgruppa. Parti-et som er motstander av subsidier og usunnbruk av skattemidlene, Fremskrittspartiet,sikrer seg 19 millioner kroner pluss 3,1millioner til stortingsgruppa… I tilleggkommer tilskudd til lokale partiorganisas-joner. Det betyr at det på landsplan ødslesut mer enn 200 millioner kroner til partiene!


Verdensbanken om «gode» og «dårlige»fagforeninger«Fagforeninger kan væredårlige eller gode.» Dette ertittelen på en rapport omfagbevegelsen somVerdensbanken haroffentliggjort. Og rapportener ikke i tvil om hva som gjørfagforeningene gode. Det ernår fagbevegelsen «fører tilbedre effektivitet og størreproduktivitet».Rapporten slår fast: «I mange tilfeller vetarbeiderne bedre enn ledelsen hvordanproduktiviteten skal økes. De vil bli mervillige til å bringe denne informasjonenvidere dersom de føler at de vil ha fordelav eventuelle forandringer. At fagbe-vegelsen selv stiller arbeiderrepresentan-ter i samarbeidsutvalg sammen medledelsen, vil gjøre arbeiderne mindretilbakeholdne når det gjelder å dele infor-masjonen med arbeidsgiverne.»

Rapporten er like klar når det gjelder«dårlige» fagforeninger: «Fagforeningenehar ofte urimelige monopol. I slike tilfel-ler arbeider de for å forbedre medlemmenesarbeidsforhold og lønninger på bekostningav ledelsen, noe som begrenser profitteneog bare ender med at forbrukerne må dekkede økte omkostningene.»

Hele verden er måletVerdensbanken kritiserer også fagbe-vegelsen i Asia og Latin-Amerika for å«bruke sin politiske styrke til å bekjempestrukturendringer». I India har for eksem-pel fagbevegelsen «stadig kritisert myn-dighetenes innsats i senere tid for å libe-ralisere forholdene – til tross for de åpen-bare fremgangene som initiativene i denneretningen har skapt siden 1991. Fagbe-vegelsen har organisert generalstreiker ilandsmålestokk for å bekjempe omstruk-tureringstiltak som på den ene siden tarsikte på å gjøre India mer åpent, og på denandre siden vil reformere statsbedriftene.Den indiske fagbevegelsen forsvarer denøkonomiske sektoren som har størst behovfor reformer.»

«Også i Latin-Amerika har fagbe-vegelsen en lang forhistorie når det gjelderopposisjon mot strukturendringer. I 1980-

årene motsatte fagbevegelsen seg globaleplaner som Cruzado-planen i Brasil ogSouthern Cone-planen i Argentina.»

Kapitalismen i økende kriseVerden over ser vi et uhemmet, samordnetangrep mot arbeiderklassens og folkenesrettigheter. Under slagord om liberaliseringøker takten i den kapitalistiske offensivensom vi har sett i de siste 15-20 åra. Allebegrensninger som kan redusere profitten,blir forsøkt fjernet: Arbeidstid og arbeids-forhold, lønninger og sosiale ytelser,velferdsgoder og lokalt demokrati.

Tempoet og voldsomheten i offensivengjenspeiler skjerpelsen av kapitalismensindre krise. Globaliseringens velsignelserregner nok tett over finanskapitalen, mensamtidig øker problemene i systemet somhelhet. Krisen i Asia, som ble utløst for etpar år siden, ga et forvarsel om hva somvil komme: De siste årene har landene iØst-Asia begynt å betale prisen for globali-seringens mirakler i form av nedleggelser,masseoppsigelser, kutt i statsbudsjetter ogvalutakriser.

Indre motsigelser i systemetDen feberhete aktiviteten på det internas-jonale finansmarkedet står i et skrikendemisforhold til den økonomiske veksten.Økningen av kapitalakkumulasjonen i den

siste perioden har skjedd til tross forat overkapasiteten i produksjonen

var betydelig på forhånd. Vek-sten i vareproduksjonen harvært synkende siden 1973, ogpå 90-tallet er den sunket tilet lavmål. For mesteparten avutviklingslandene har det værten katastrofal nedgang i ver-denshandelen i denne peri-oden.

Det er klart at den rå kapi-talismen som nå utfolder seg,blåser opp en såpeboble somkommer til å briste med etenormt smell. Kampen for åvelte byrdene over på arbeider-klassen i verdensmålestokk, eret forsøk på å utsette sammen-bruddet.

Samordnet offensiv motfagbevegelsen

Imperialismen har sjølsagt vært verden-somspennende, «global», i hele det hun-dreåret som snart ligger bak oss. Det nyeslagordet globalisering må derfor ses somet uttrykk for kapitalens ønske om konsen-trasjon og sentralisering på et nytt nivå, detvil si et nivå der en fjerner de innskrenk-ningene som har begrensa utbyttinga i detsiste hundreåret – hovedsakelig på grunnav arbeiderklassens kamp og de sosialis-tiske revolusjonene. Etter sosialismenstilbakeslag og sammenbruddet for Sovjet-unionen, ligger veien nå åpen for en nyaggresjon i angrepene på arbeiderklassen.

Angrepene retter seg mot alt arbeider-klassen og vanlige folk har oppnådd av ret-tigheter – lønninger, arbeids- og avtale-forhold, sosiale ytelser, helsestell osv. –og dermed er det også klart at fagbe-vegelsen blir et hovedmål. Kapitalens måler opprettelsen av gule fagforeninger i ver-densmålestokk.

De nye utfordringene stiller nye krav tilarbeiderklassen og fagbevegelsen, og alt detsosialdemokratiske vrakgodset som harhopet seg opp i dette århundret, må kastesover bord. Overfor det mest gjennomorga-niserte og brutale angrepet som verdens ar-beidende folk har sett, kreves det også enny og effektiv internasjonalisme. Det ertegn til at den er underveis.

Kilde: OWC Newsletter

«Dollarhæren»


Fagbevegelsenslåss for livet

Vi ser i dag en stadig råere kapitalis-me som retter nye angrep på arbeids-folks faglige rettigheter. Dette gir segblant annet utslag i oppdeling av bed-rifter og stadig mer bruk av arbeideresom ikke er fast ansatte. Vikarer ogarbeidsfolk på korttidskontrakter ermer og mer en del av hverdagen. Detteer en del av det som kalles fleksibili-sering, som på godt norsk betyr at ar-beidskjøperne skal kunne skalte ogvalte med arbeidsfolk slik de ønsker.Flere fagforeninger og klubber harsloss mot en slik utvikling.

Tillitsvalgte får sparkenDet som da skjer er at de tillitsvalgteblir offer for arbeidskjøpernes råkjør.Dette har både Britt Bergsund, man-geårig klubbleder på SAS-hotellet iOslo, og Ragnar Leine, tidligere tillits-valgt i klubben på Tollpost-Globe, fåtterfare. Begge har fått sparken fra bed-riftene der de jobber.

Klubbene ved SAS-hotellet og Toll-post-Globe er kjente som aktive klub-ber som sloss for medlemmenes inter-esser. Begge klubbene har også langerfaring i kampen for faste ansettelserog mot korttidskontrakter og det er in-gen tilfeldighet at disse tillitsvalgte blirutsatt for trakassering og usaklige opp-sigelser, sjøl om det formellegrunnlaget forskjellige.

Til tross for at de oppsagte blir lovetadvokat -«hjelp» fra LO sentralt, hold-er ikke dette.

Støttekomite opprettaDet er derfor opprettet en støttekomitefor å slåss for faglige rettigheter bådejuridisk og politisk. Komiteen trengerbåde økonomisk og politisk støtte.Adressen er:Komiteen for ytringsfrihet - motløsarbeid, c/o Transportarbeider-klubben, Tollpost-GlobeP.b. 6441, Etterstad, 0606 Oslo.Kontonr. 7058 05 75674.

EUs angrep på deneuropeiske fagbevegelsenskjerpes stadig. I løpet av desiste åra er det kommet stadigflere utspill som tar sikte på åknekke fagbevegelsensuavhengighet og dermedgjøre slutt på arbeidernesfaglige kamp slik vi kjennerden.I november 1998 holdt EU et toppmøte iWien for å følge opp Amsterdam-avtalensmålsetting for den europeiske fagbev-egelsen. Hovedmålet for Amsterdam-avtalen, som var en logisk konsekvens avMaastricht-avtalen, var å samordne deneuropeiske fagbevegelsen i samsvar medEUs rammebetingelser – det vil i praksissi å nedbygge de europeiske «velferds-statene» og sikre en fagbevegelse somføyde seg etter de multinasjonale kon-sernene og regjeringene som står til derestjeneste.

Den konkrete hensikten med Wien-møtet var å danne en ny EU-organisasjonmed navnet «Utvalget for samfunnsdia-log», som skulle bestå av 8 representanterfor næringslivet, 8 fra regjeringene og 8 frafagbevegelsen. Det uttalte målet for utval-get skal være «å forene alle samfunnspart-nerne om godkjenning og iverksetting avalle EUs direktiver og retningslinjer». Fag-bevegelsen skal «rådspørres» når detgjelder politiske vedtak som allerede erfattet bak lukkede dører av EU og arbeids-giverne. Fagbevegelsen vil ikke få noensom helst innflytelse på andre ting ennhvordan EUs arbeiderfiendtlige direktiverskal gjennomføres i praksis.

Når denne korporativistiske planen blirsatt ut i livet, vil alle fagforeninger somprøver å oppnå en kollektiv tariffavtale meden arbeidsgiver, få vite at vedtak om lønnog arbeidsvilkår er gjort andre steder — avEU og Utvalget for samfunnsdialog. Detbetyr slutten på kollektive forhandlinger,og fagforeningene blir bare redskaper somsetter arbeidsgivernes ønsker ut i livet.

Spydodden i fremstøtet for å innlemmefagbevegelsen i EUs rammeverk har blantannet vært Sammenslutningen av euro-

peiske fagforeninger (ETUC). Det er viktigå være klar over at ETUC ikke er en sam-menslutning av fagforbund, men en inte-grert del av selve EU og underkastet EUsrammebetingelser.

ETUC er ikke lenger tilknyttet ICFTU(Det internasjonale forbundet av fri fagbev-egelse), som AFL-CIO er medlem av –forbindelsen ble brutt for 30 år siden.ETUC er finansiert av arbeidsgiverne, sombetrakter organisasjonen som et perfektverktøy for å få med seg fagbevegelsen oggjøre den til et føyelig redskap i den kor-porative sakens tjeneste.

Arbeideralliansens motmøteI november, før EUs Wien-møte, avholdtILC (Den europeiske arbeideralliansen) etmotmøte for å organisere arbeidernes mot-stand mot EUs «partnerskapsplaner». Påmotmøtet deltok 179 delegater fra 18 eu-ropeiske land. Det ble gjort mange vedtak– det første var å uttrykke og mobiliserestøtte til appellen om en åpen verdenskon-feranse til forsvar for fagbevegelsensuavhengighet og demokratiske rettigheter,en konferanse som vil bli avholdt i SanFrancisco i år 2000.

Det ble også vedtatt å koordinere alleinitiativer samt utvekslingen av informas-jon gjennom en kontinuitetskomité som harkorrespondenter i alle europeiske land.

Blant delegatene til motmøtet var detfranske boktrykkerforbundet, som er til-sluttet CGT – en fagorganisasjon somtradisjonelt har vært ledet av Frankrikeskommunistiske parti (FKP)1 . Den nasjon-ale ledelsen av CGT har fulgt FKPs eksem-pel og støttet alle politiske direktiver fraEU. Men splittelsen innenfor CGT øker dagfor dag, idet stadig flere fagorganiserte øn-sker å bevare bevegelsens uavhengighet.Boktrykkernes deltakelse på motmøtet varbetydningsfull: De kom som observatører,og var i utgangspunktet nokså nølende.Men etter å ha deltatt i diskusjonen, be-stemte de seg for å bli en del av prosessen.

Problemene i FrankrikeDen franske regjeringa har foreslått å inn-føre en lov om 35 timers arbeidsuke. Mangefagforeningsfolk, blant annet i USA, harhilst loven velkommen som et eksempel tiletterfølgelse.

Klappjaktpåtillitsvalgte


70.000 fattige i NorgeEn rapport utarbeidd av forskningssen-teret FAFO viser at 70.000 nordmennmå defineres som fattige, dvs. at dehar mindre enn 55.000 kroner i året åleve av. Få steder i verden økerforskjellen mellom fattig og rik så fortsom i Norge. Omvendt er skattebetin-gelsene for de rike og kapitaleierne hertil lands gunstigere enn i USA!

Kilde: NRK Dagsrevyen 12-06-1999

Også i år kan de fattige pynte juletreetmed ubetalte regninger og inkassovarsler.

Balstad til NHO?LO-pampene har overgått seg sjøl iforkant av vårens tariffoppgjør. Førstgikk Yngve Hågensen ut mot deutallige løftene om høyere lærerløn-ninger som kom som perler på ei snorunder valgkampen. Sånne forslag varvisstnok utidig politisk innblanding ide «frie» forhandlingene («frie» à laArntsen-utvalget, antar vi).

Deretter presterte nesteleder i LOJan Balstad å komme NHO i forkjø-pet. Lenge før NHO fikk summet segtil å komme med sitt rutinemessigenulltilbud, gikk Balstad ut og for-langte et «moderat oppgjør». Dettefikk lokale tillitsvalgte i Fellesforbun-det i Telemark til å reise det betimeligespørsmålet om Balstad & Co. harmeldt overgang til NHO.

Så har visst ikke skjedd enda. Menfor øvrig synes vi at ideen var god.

Forslaget, som kalles Aubry-loven, måimidlertid karakteriseres som en svindel ogei felle.

I Frankrike er nemlig bare 10 prosentav arbeidsstyrken fagorganisert, men like-vel er 94 prosent av arbeiderne dekket avkollektive tariffavtaler. Dette er et resultatoppnådd gjennom harde arbeidskamper i1930-og 40-åra. I alle nye avtaler sominngås, må arbeidsforhold og lønningervære minst like gode som den nasjonalenormen, enten arbeiderne er fagorganiserteller ikke.

Helt fra første stund har arbeidsgiverneklaget over at systemet er altfor stivbeint,og krevd at det må forandres for å forbedre«konkurranseevnen» på verdensmarkedet.Men alle deres forsøk på å knekke syste-met er blitt møtt med innbitt motstand fraarbeiderne. Høsten 1995 gikk millioner avarbeidere ut på gatene i landsomfattendestreiker for å kreve at Juppe-planen bletrukket tilbake. Denne planen ville ha beg-ynt nedbygginga av det nasjonale helses-tellet og de sosiale ordningene.

Arbeidsgiverne prøver derfor en annenfremgangsmåte. Den nye Aubry-loven, somskal «bekjempe arbeidsløshet» og «skapeflere jobber», lokker med 35 timers ar-beidsuke. Men samtidig blir de gunstigeovertidsbestemmelsene i systemet tatt bort,slik at alle som tjener over minstelønna, fåret betydelig inntektstap.

Det er flere feller i Aubry-loven: Ifølgeden nå 50 år gamle avtalen om kollektivforhandling kan ikke en tariffavtale re-forhandles hvis ikke begge partene er enigeom det. Nå skal arbeidsgiverne kunne re-forhandle en avtale når de vil. Og på ar-beidsplasser der det ikke finnes noen fag-forening, kan arbeidsgiveren utnevnehvilken arbeider han vil til å undertegneden nye avtalen på vegne av alle arbeiderne.

Denne loven er blitt beskrevet som etangrep uten sidestykke på den franske fag-

bevegelsen, men i resten av Europa blir denholdt frem som et eksempel til etterfølgelse.Arkitektene for Wien-møtets Utvalg forsamfunnsdialog ønsker å utvide Aubry-lov-ens bestemmelser om avregulering og fle-ksibilitet til resten av kontinentet. Ut-fordringen for den europeiske arbeiderklas-sen er nå å gjennomskue svindelen og defalske partnerskapene, og samle og organ-isere motstandskampen.

Fagbevegelsen i Sør-AmerikaEUs offensiv mot fagbevegelsen blir ogsåeksportert til Latin-Amerika. I mai 1998arrangerte ETUC en faglig konferanse iMontevideo i Uruguay, og temaet var «EUssosiale dimensjon og Mercosur». (Merco-sur er en «frihandelsavtale» som omfatterArgentina, Paraguay, Uruguay, Chile ogBrasil). Dette møtet fant sted en månedstid etter at statssjefene i både Nord- og Sør-Amerika kom sammen i Santiago for å ut-vide NAFTA til hele resten av kontinentet.

På Montevideo-møtet ble det ikke spartpå konfekten. I vedtaket fra konferansenkan vi lese følgende: «Vi erklærer at opp-rettelsen av integrerte økonomiske områderbare kan skje på grunnlag av frihandel»,det vil si uhindret utbytting av arbeiderklas-sen. Videre: «Bare på dette grunnlaget vildet bli mulig å oppnå økonomisk og sosialutvikling. I denne sammenheng må maninnse hvilken grunnleggende rolle sam-funnsdialogen spiller». Alt dette begrunnesmed «fagbevegelsens behov for å bli inte-grert som fullverdige partner i globaliser-ingsprosessen.»

Behovet for nye kampformer, mobili-sering og organisering settes på dagsor-denen klarere og skarpere enn noen gang.Men det fins allerede tegn til at arbeider-bevegelsen mange steder har tatt opp kam-pen ut fra de nye forutsetningene. OWC

1 Revisjonistpartiet som for tida deltar i densosialdemokratiske regjeringa i Frankrike.


Soldatmassene har i likhetmed arbeiderne og detarbeidende folket forøvrig interesse av å velteutbyttersystemet, og det erderfor borgerskapetsperrer dem inne ikasernene og isolerer demfra folket.

Enver Hoxha

Lenin har gitt svar på mange teoretiske ogpraktiske problemer knyttet til nød-vendigheten av revolusjonært arbeid inna-for den borgerlige hær, og har fastsatt me-todene for hvordan hæren skal angripes,demoraliseres og oppløses. Dette problemetblir særlig viktig under de nåværende be-tingelsene, hvor revolusjonære situasjonermodnes i mange land. Allment sett repre-senterer den borgerlige hæren borgerska-pet væpnet til tennene stilt overfor prole-tariatet og folkemassene.

De store hærene i den kapitalistiske lan-da gir inntrykk av at revolusjonen og det åskulle knuse undertrykkings- og utbytter-staten er umulig under sånne omsten-digheter. Disse synspunktene blir spredt ogutbredt i særlig grad av eurokommunis-tene1, som ikke angriper den borgerligehæren med så mye som ei fjær. Hva hæ-rens tallmessige mannskapsstyrke angår,gjør ikke dette noen større forskjell for rev-olusjonen, mens det skaper bekymring hosborgerskapet. Utvidelsen av hæren medelementer fra forskjellige lag av folket ska-per gunstigere vilkår for å demoraliserehæren og vende den imot borgerskapet.

Slik står revolusjonen overfor to hoved-problemer. For det første må den vinnearbeiderklassen og de arbeidende massene,for uten dem er det umulig å gjennomførerevolusjonen, og for det andre må den de-moralisere og oppløse den borgerlige hærensom undertrykker revolusjonen. I fagbe-vegelsen bruker borgerskapet arbeideraris-tokratiet til sine egne formål, mens det in-nafor den borgerlige hæren gjør bruk avoffiserskasten, som der utøver de sammefunksjoner som pampene i fagforeningene.

De borgerlige hærenes prinsipper, loverog struktur er innretta sånn at de gir borg-erskapet mulighet for å utøve kontroll medhæren, til å opprettholde og trene den somet redskap til undertrykking av revolusjo-nen og folkene. Dette viser den borgerlige

hærens utprega reaksjonære klassekarak-ter og avslører bestrebelsene på å framstilleden som noe som «står over klassene», som«nasjonal», som «politisk uavhengig», som«at den har respekt for demokratiet» osv.Helt uten omsyn til de «demokratisketradisjoner» er den borgerlige hæren i alleland anti-folkelig og bestemt til å forsvareborgerskapets herredømme og utføre detsekspansjonistiske planer. Den borgerligehær utgjør imidlertid ikke en kompaktmasse; den har ikke og kan ikke ha noenindre enhet. De antagonistiske mot-sigelsene mellom borgerskapet, såvel detkapitalistiske som det revisjonistiske, påden ene sida, og proletariatet og massene,som består av arbeider- og bondesønner,som har interesser som står i diametralmotsetning til denborgerlige hærenskarakter og til de op-pgavene som borger-skapet gir til den.Soldatmassene harliksom arbeiderne ogdet arbeidende folketfor øvrig interesse avå velte utbyttersyste-met, og det er derforborgerskapet sperrerdem inne i kaserneneog isolerer dem frafolket og – som Len-in understreket – gjørhæren til et «fengsel» for millioner av sol-dater.

Heri ligger grunnlaget for den konstantvoksende konflikten mellom soldatene,som er sønner av folket, og befalet, offise-rene, som er det kapitalistiske borgerska-pets utøvende hånd, opptrent og utdannettil å tjene kapitalens interesser med denstørste nidkjærhet. Det marxist-leninistiskepartiets arbeid sikter mot å få soldaten til ågjøre opprør mot offiseren, slik at han ikkeutfører ordrene, ikke overholder borgerska-

pets lover og disiplin og saboterer våpnenefor å hindre at de blir brukt mot folket.Lenin sa at

«Ikke en eneste stor revolusjon har noensinne funnet sted eller kan noensinne finnested uten hærens ‘oppløsning’. For hærener det mest stivbeinte redskapet til støttefor det gamle styre, den borgerlige disip-lins mest forherdede bolverk som understøt-ter kapitalens herredømme og som beskyt-ter og fostrer en ånd av undergivelse ogunderkastelse overfor kapitalen i det arbei-dende folket.»2

Sjølsagt er metodene, formene og tak-tikken for å desorganisere og skapeoppløsning i hæren mangeartede og for-

skjellige alt etter dekonkrete vilkåra. Idag er disse ikke en-sarta i alle land ogderfor varierer marx-ist-leninistenes tak-tikk fra det ene lan-det til det andre. Detfinnes land der fa-scistisk diktatur ogterror er innførtåpent, og det finnesandre hvor det bor-gerlige demokratietsfå legale former kanog må utnyttes. All-

ment spiller imidlertid det personlige ar-beide med hver enkelt soldat innenfor ogutenfor kaserna, arbeidernes harde kamp,de stadige streikene, demonstrasjonene,møter, protester osv. en viktig rolle såvelmed omsyn til mobiliseringa av massenesom med omsyn til desorganiseringa av denborgerlige hæren.

«…alle disse så å si øvelser i slag ogsammenstøt», understreket Lenin, «trekkerubønnhørlig hæren inn i det politiske livog følgelig inn i de revolusjonære spørs-

Enver Hoxha om den borgerlige hæren og kommunistenes oppgaver

Politisk militærtjenestePolitisk militærnekting ellerpolitisk militærtjeneste?Et stadig tilbakevendende spørsmål påvenstresida. Et spørsmål som er aktu-alisert som følge av den aggressive om-legginga av den norske NATO-hæren.

Den borgerlige hæren er verken«demokratisk» eller «nasjonal», og kanaldri bli det. Om hvorfor det er slik, oghva som er kommunistenes oppgaver,skriver Enver Hoxha i tekster som ikketidligere har vært oversatt til norsk.


måls sfære. Erfaringer høstet i kamp sko-lerer hurtigere og mer dyptgående enn årmed propaganda under andre omsten-digheter».3

Det må jobbes med soldaten, en sønnav folket, før han går inn i hæren, og sei-nere når han avtjener verneplikten – denmest avgjørende fasen, og endelig når hanhar avsluttet tjenesten og er innrullert imobiliseringsreserven. Man må heller ikkeunnlate å arbeide med det lavere befalet forå skille dem fra den høyere offiserskastenog for å overtale dem til ikke å løfte en håndmot folket.

Naturligvis er det politiske arbeidet in-nafor hæren ikke mindre farlig enn det erbetydningsfullt. Mens det verste som kanskje som følge av politisk arbeid i fagbe-vegelsen er at man får sparken, kan straffeni hæren - hvor politisk arbeide og propa-ganda er strengt forbudt - være at man blirstilt foran eksekusjonspeletongen. Men derevolusjonære kommunistene har aldrimanglet sjøloppofrelsens ånd eller overbe-visninga om at uten arbeid på dette feltetkan veien heller ikke åpnes for revolusjo-nen.

På samme tid er desorganiseringa av denborgerlige hæren en iboende del av strate-gien som tar sikte på å forpurre de krigs-hisserske planene til det kapitalistiskeborgerskapet, som tar sikte på å saboteredens røverkriger og forvandle dem tilrevolusjonære kriger. Slik var det bolsje-vikene handlet i forhold til den tsaristiskearmeen på Lenins tid. Styrtinga av Keren-ski-regjeringa som ville fortsette den im-perialistiske krigen, Lenins fredspolitikk,politikken i jordbruksspørsmålet og forde-linga av jord til de fattige bøndene osv.brakte soldatene over på revolusjonens side,mens offiserskasten holdt seg sammen medhvitegardistene, på kontrarevolusjonensside. Den leninistiske strategi og taktikk for

kampen mot den borgerlige hæren gjør detlettere å oppmuntre og mobilisere arbeider-klassen og folkene til revolusjon, for deanti-imperialistiske og nasjonale frigjøring-skrigene.

[Hoxha fortsetter her med å vise til eksem-pler fra den albanskefrigjøringskrigen ogdet iranske folketskamp mot den såkaltuovervinnelige hærenog det hemmelige SA-VAK-politiet til sja-hen – red.]

Det har blitt mote ialle kapitalistiske landat all slags folk snak-ker om «revolusjon»og om å utøve revo-lusjonær virksomhet.De såkalte «venstre-folka» skriker opp om«revolusjonære åtgjer-der», men setter så straks begrensninger fordem. De «forklarer» at revolusjonære åt-gjerder ikke er på sin plass på alle områderog på alle felter, men at det bare er noen«forandringer» som trengs. Slik skal detskapes en illusjon for å villede massenesom søker etter revolusjonær forandring.

I likhet med borgerskapet ser «venstre-folka» på militærapparatet som en «uinn-tagbar festning» og reiser ikke en gang opp-gaven med å desintegrere, demoralisere ogødelegge det. Uten at de glemmer andrekampformer og -oppgaver, ser de marxist-leninistiske partiene imidlertid på kampenfor enhet i arbeiderklassen og arbeidet medå oppløse den borgerlige hæren som to ret-ninger og oppgaver av avgjørende betyd-ning for om revolusjonen skal seire.

«Hvis ikke revolusjonen antar masseom-fang karakter og virker inn på troppene,

kan det ikke være snakk om avgjørendekamp», sa Lenin.4

Hensikten med arbeidet til marxist-leni-nistene i rekkene til de borgerlige og revi-sjonistiske hærene er å trekke de militæremannskapene inn i bevisst revolusjonær ak-tivitet, og ikke å stelle i stand statskupp.

Marxist-leninistenehar aldri sett på om-styrtinga av det ka-pitalistiske systemetsom et spørsmål omkonspirasjoner ogmilitærkupp, mensom et resultat avbevisst handling ogav massenes aktivedeltakelse i revolus-jonen.

Fra EnverHoxha: Eurkom-munisme er anti-

kommunisme,Tirana 1980

1 “Eurokommunister” var i en periode på70- og 80-tallet en betegnelse brukt om og avde franske, italienske og spanske revisjonist-partiene, som tilsynelatende tok avstand fraMoskva samtidig som de «moderniserte» sinepartier i ytterligere reformistisk retning. Deneurokommunistiske retninga fikk stor medie-omtale og reklameplass i Vesten, men ble et-ter Sovjetunionens sammenbrudd uinteressantog fordunstet. De tre partiene har på 90-talletutmerket seg som parlamentariske støttepar-tier eller direkte regjeringspartnere i koalis-jon med sosialdemokratiet.

2 V. I. Lenin, samlede verker, bind 28, s.321(alb. utg.)

3 V. I. Lenin, samlede verker, bind 9, s.402f(alb. utg.)

4 V. I. Lenin, Collected Works, Vol. 11, s.183 (alb. utg.)

Enver Hoxha om NATO«Fra opprettelsen og fram til denne dag harNATO verken forandret sin natur, sine måleller sine hensikter. Avtalene er de som bleinngått i 1949. Alle vet grunnen til at At-lanterhavspakten ble skapt og hvorfor denblir opprettholdt. Og sjøl om folk ikkeskulle vite det, blir de minnet om det avPentagon og av staben i Brüssel dag etterdag. NATO var og er fortsatt en politisk og

militær allianse av amerikansk og europeiskstorkapital som framfor alt skal bevare detkapitalistiske systemet og dets institusjon-er i Europa, som skal hindre at revolusjonenbryter ut og som skal kvele den med voldhvis den begynner å utvikle seg. På denandre sida er denne kontrarevolusjonæreorganisasjonen en væpnet garde for nyko-lonialismen og imperialistmaktenes innfly-

telsessfærer, og et våpen for deres politiskeog økonomiske ekspansjon. Den som håperpå å forvandle Vest-Europas kapitalistiskesamfunn og bygge sosialismen med NATOog amerikanske baser i landet, er endagdrømmer.»

Enver Hoxha: Eurocommunism isanti-communism, Tirana 1980


«Norsk imperialisme ekspanderer vold-somt, dels aleine, dels i allianse med ameri-kansk og europeisk kapital. Norsk kapital-eksport i form av oppkjøp, fusjoner og eta-bleringer verden rundt skjer i turbofart.Statoil er en av de viktigste aktørene, ogskal delta i et oljerørledningsprosjekt fraKaspihavet tvers gjennom Kurdistan. Stat-oil opprettholder Nigeria som viktig sats-ingsfelt. Hydro fordriver innbyggere i In-dia for å etablere et forurensende fabrikkan-legg. Norske Skog har kjøpt hele papirfab-rikker på billigsalg i det kriseramma Thai-land. Saga er involvert i Angola osv. Den

– Norsk militarisering og aggresjon

Revolusjon har tilsuttet seg oppropet ovenfor, og vi er iselskap med mange hundre andre. Blant underskrivernefinnes, utenom politiske organisasjoner, også «kjendis-er» som Åge Aleksandersen, Odd Børretzen og TorErling Staff. Dessuten gamle NATO-tilhengere somFrancis Sejersted og Johs. Andenæs, pluss en del for-

bundsledere i fagbevegelsen. Derimot har SV-ledelsenmed Kristin Halvorsen i spissen nektet å skrive under…

En løpende oversikt over underskriverne – og mulighetfor å skrive under sjøl – finner du påhttp://home.sol.no/~ivajoha/nato/

norske imperialismen er rå og brutal, ogikke et hår bedre enn den tyske eller ameri-kanske.

Derfor har det imperialistiske norskeborgerskapet uten å nøle hengt seg påNATOs bombekrig og alliansens nye, ut-trykt aggressive rolle. Det forsøker å spilleaktivt på lag med både USA og EU, menvil i framtida bli tvunget til å velge imperi-alistisk «oppasser». Det forestående inn-kjøpet av nye jagerfly til 10 mrd. kroner,vil gi en indikasjon om hvor borgerskapetvender nesa – om det for første gang velger

et europeisk flyprosjekt (Eurofighter) iste-denfor amerikanske F-16. […]

De sjølpålagte norske restriksjonene fraden kalde krigens periode, blir nå kastetover bord. NATO-styrker får øve i Vest-Finnmark, og Norge planlegger militarise-ring i Arktis, noe som er et klart brudd påSvalbardtraktaten. […] Av frykt forgryende motstand og mangel på frivillige,blir det norske vernepliktforsvaret gradvisuthulet, og profesjonelle avdelinger byggesopp bit for bit. […]»

Fra beretninga til ML-gruppaRevolusjons 2. årsmøte, juni 1999


Mens vi nærmer oss årtusenskiftet, økerforskjellige former for hysteri og overtroi intensitet. Slike spesielle punkter i tid-sregningen har alltid vært knyttet til fore-stillinger om verdens undergang ogliknende. For den som speider etter tegnog varsler, er det kanskje ikke så vanske-lig å få vann på mølla i det Herrens ogKapitalens år 1999.

Tegn og underlige gjerningerEr det ikke mer krig og elendighet i

verden enn noen gang, og er ikke væretunormalt og naturkatastrofene mer hyp-pige enn noen gang? For ikke å snakkeom det økonomiske livet: Valutaene ogbørskursene fluktuerer og profittmassenforflytter seg raskere, så høyt utdannedeøkonomer knapt nok greier å henge med,mens fusjoner, oppkjøp og bedrifts-nedleggelser raserer arbeidsplassene i fe-beraktig tempo. Og garvede kapitalistiskekoryfeer svinger moralens tuktende risover hverandre...

Å ja, det er nok sist på tida. Spørsmåleter bare hvilken tid som går mot slutten.For den som ikke satser på Nostradamusog andre okkulte fantasterier, men på denvitenskapelige sosialismen, er det lett åse at om ikke verdens undergang er nær,er i hvert fall det kapitalistiske systemetinne i sin siste, apokalyptiske fase ... ogdet skyldes ikke noen bestemt dato i ka-lenderen.

Det er for lengst blitt en banalitet åpåpeke at de avgjørelsene som bestem-mer samfunnets framtid, ikke blir tatt avregjeringer og politikere, men bak lukkededører i de private bedriftenes styrerom ogi andre eksklusive forsamlinger. Men avog til kan en få et glimt bak kulissene ogse hva som skjer når kontroversielle be-slutninger tas. I mindre målestokk har vii sommer hatt skuespillet «Røkke og detstore aksjekjøpet», som blant annet ogsådreier seg om problemet med statskapi-talismens rolle og karakter.

Nye tider, nye tankerNå skal vi ikke komme inn på de fine

detaljene i feiden mellom finansheltenRøkke og den staute statskapitalistiskebyråkraten – sjefen for Folketrygdfondet,Lindholt men minne om at den er et klartuttrykk for en motsetning som har vært

under utvikling en tid: Den klassiske stat-skapitalismens tid er omme, etter at denher i landet hadde sitt gjennombrudd i åraetter 2. verdenskrig.

Gjennom flere tiår har vi sett hvordantidligere års tilsynelatende sindige og vel-regulerte kapitalisme med staten somviktig aktør, er blitt avløst av ny dy-namikk, nye metoder og målsettinger. Dennye tids helter har overtatt roret underslagord om privatisering og liberalisering– prof itthaienes og f inansmanipula-tørenes store tid er kommet. Og mensRøkke råkjører gjennom finansverdenensforlorne idyll, sprenger nestkommander-ende Gjelsten racerbåter i skjærgården.

Og da er det ikke rart at Røkke, somden nye tids wonderboy er blitt de borger-lige medienes helt. Er han ikke selve ek-sponenten på det moderne imperialistiskeNorge, et symbol på at den tidligere såfattige steinrøysa har fått en plass i solenog er med på det som skjer? Da er det velheller ikke så rart om det faller enkeltesurmagede (misunnelige) og gammeld-agse byråkrater og finansfolk (eksempel-vis Lindholt og Lenth) tungt for brystet?Det er nesten fornøyelig å se hvordan dekapitalistiske røverne svinger tuktens risover hverandre. Er grådigheten etterprofitt plutselig blitt moralsk forkastelig?

Men egentlig er det ikke så mye nytt ialt dette: Jo mer kapitalismen forandrerseg, jo mer lik seg selv blir den. Det kanvære nyttig å se nøkternt på hva som harvært – og fortsatt er – statskapitalismensfunksjon.

Statskapitalismens vesenStatskapitalismen er rett og slett et

felleskapitalistisk prosjekt og ikke noenspesiell form for kapitalisme. Monopo-lkapitalen bruker staten til bestemteformål for å befeste og utbygge sittherredømme, og til å løse oppgaver somer for store eller risikofylte for enkeltka-pitalister.

Typiske statskapitalistiske oppgaver erfor eksempel overtakelse av ulønnsomproduksjon, som tilveiebringelse av rå-stoffer og halvfabrikata til private bedrift-er, som i sin tur overtar den lønnsommebearbeidelsen og markedsføringen av fer-dige produkter – anlegg av infrastruktursom krever store investeringer over len-

gre tidsrom, for eksempel jernbaner, vei-er, kommunikasjonsmidler osv. – og tiltider overtakelse av bedrifter som er gåttkonkurs, men fremdeles spiller en viktigrolle i den kapitalistiske helheten.

Når den foreliggende oppgaven er løstog det er skapt grunnlag for lønnsom drift,kan sektoren overføres til privat eie – pri-vatisering – og profitten høstes av en-keltkapitalister på normalt vis.

Slutten på velferdsideologienNå er det ikke bare konkrete enkeltop-

pgaver som kan utløse statskapitalistiskaktivitet. Ved midten av dette århundret,og spesielt like etter 2.verdenskrig, var ka-pitalismen i dyp krise. Situasjonen bleikke bedre ved at det sosialistiske Sovjet-unionen eksisterte som en ideologisk trus-sel og et stort forbilde for verdens arbei-dende folk. For å gjenvinne den trover-digheten som var nødvendig for å få fartpå utbyttinga igjen, måtte kapitalistenesærlig i det krigsherjede Vest-Europa taskjeen i en annen hånd.

Et samlet og organisert felleskapita-listisk fremstøt tok form i en ny, moderneform for statskapitalisme. Og denne for-men blei knytta sammen med innrøm-melser til arbeiderklassen i det som bleitil den moderne velferdsideologien.

Men tida for en behersket og moderatopptreden fra kapitalens side er for lengstforbi. «Det er ei tid for å så og ei tid for åhøste...» Innhøstinga begynte underslagord om liberalisering, privatisering,velferdspause, og etter at Sovjetunionenog andre land opphørte å ha noen somhelst ideologisk betydning, er profittjak-ten blitt feberhet. Det er som om det erom å gjøre å få all profitten i hus før vin-teren kommer. Snylterkapitalismen er blitthovedregelen på verdensbasis, et uttrykkfor den såkalte globaliseringa.

Rimelig nok er den feberhete seinkapi-talismen ledsaget av mye rusk i overbyg-ningen. Det kan være mye å si om det kul-turelle forfallet, men vi velger enda enliten smakebit fra hjemmefronten. Da uro-lighetene på Øst-Timor begynte å toppeseg, var Oslo-bispen den første til å rykkeut og kreve militær intervensjon. Hankalte det riktignok «fredsbevarende styr-ker» ... men er det ikke det alle aggres-sorer pleier å si? svebo

Millenniumfeberen er over oss


Stol ikke påpartiene!Nei til EU-bevegelsen i Norge er nå ien liknende situasjon som dendanske Folkebevægelsen modUnionen. Norge er en innlemmet delav EU-systemet ved Det indreMarked, ved EUs politi- og justis-samarbeid og som assosiert medlem iVestunionen. Men det er et viktigskille at Norge ikke er med i DenEuropeiske Union. Den norske Nei-siden må derfor både kreve at Norgegår ut av EØS-avtalen og Schengen-avtalen og at Norge sier opp detassosierte medlemskapet i Vestunio-nen, og forberede seg på den nestemedlemskapskampen – som an-tagelig kommer tidlig i nestestortingsperiode.

I denne nye EU-kampen kan enikke stole på de politiske partiene.Den nåværende stortingsperioden harvist at verken sentrumsregjeringspar-tiene eller SV er til å stole på i EU-spørsmålet. De er politiske kap-pesvingere – og ingenting annet. Nei-siden i Arbeiderpartiet er stum, ogogså i RV tillates nå Ja-folk påvalglistene.

Samtidig som partiene har svikteti EU-spørsmålet, har engasjementetblant en rekke organisasjoner og ifagbevegelsen økt i forhold tilmarkedsliberalisme og imperialisme(«globalisering»). Det er i dissegruppene Nei til EU vil finne de nyesamarbeidspartnere framover i EU-kampen. EU-kampen vil i mye størregrad bære preg av å være et klasse-spørsmål. Arbeiderklassen har størstinteresse av å forsvare den nasjonalesuvereniteten. Skal kampen motunionsmedlemskapet lykkes igjen måden knyttes mer opp til kampen motmarkedsliberalisme og privatisering,mot rasisme, mot overvåkning, motimperialismen enn det som ble gjort iforrige EU-kamp. Og den må knyttessammen med den politiske og sosialekampen arbeidsfolk i EU fører, somblant annet manifesterte seg 29.mai iden store Euromarsjen mot arbeids-løshet og sosial utstøtning i Köln.

Uttalelse fra årsmøtet iRevolusjon

På en kald, våt og noen steder stormfullhøstdag i 1994 sa flertallet av det norskefolket nei til at Norge skulle bli medlem avDen europeisk Union. På tross av en nestenunison Ja-presse, NHOs millionbevilgnin-ger til Ja-sida, og en arbeiderpartiregjeringsom hadde lagt grunnlaget for et Ja medinngåelse av EØS-avtalen og folkeavstemn-ing etter Sverige. Men flertallet sa Nei –og det er en påminnelse om at det er muligå tilføre makta og kapitalen et slag. At Ja-siden og NHO har svømt som fisken i van-net for å sikre sine interesser siden – godthjulpet av en skam av en «Nei-regjering»,kan ikke endre på dette faktum. 28.januar1999 fikk makta i Norge seg en «på trynet»og muligheten for fastholdelse av norsksuverenitet var beholdt.

Dagen derpåAllerede valgnatten slo Ja-partiene ringrundt EØS-avtalen. Mens det i debatten førhadde vært vanlig med argumenter som.«EØS-avtalen kan ikke stå på egne ben»,fikk pipen nå en annen lyd. Ja-siden har itiden etterpå arbeidet jevnt og trutt fornærmest mulig tilknytning til EU. Hensynettil EU-tilknytningen har veid tyngre enn altannet. Selv det opplagt absurde i å gå innfor EØS+ med fri handel med matvarer ogdyr ble underordnet dette målet.

Mange, ikke minst på venstresidenhadde store illusjoner om at nei-partieneog særlig Senterpartiet var blitt «progres-sivt» og «radikalisert» gjennom EU-kam-pen. De fleste tok også Voksenåserklærin-

gen på alvor. Tiden siden regjeringsskiftethar vist med all tydelighet at sentrumspar-tiene ikke bare er høyst upålitelige, menreaksjonære og støttespillere for imperia-lismen – bare se på hvordan de frontetNATO-Norge i krigen mot Jugoslavia. Ven-stre har de siste 20 årene vært Norges mestarbeiderfiendtlige, parti. KrF sto som ga-rantist for EØS-kuppet i 1992. Senterpar-tiet har demonstrert at partiet svelger defleste kameler bare «sentrumsalternativet»består. «Annerledeslandet» forsvant i hen-synet til regjeringstaburettene – og objek-tivt har «nei-regjeringen» bidratt til ålamme den folkelige EU-motstanden ogbremse kampen mot EØS-avtalen. Har viså «tapt hver dag siden» som Finn Gus-tavsen skal ha sagt i forbindelse medavstemningen i 1972? Nei. Norge er fort-satt ikke medlem i Den europeiske union.Vi har tapt delkamper – men ikke denavgjørende.

Hva vil Ja-sida?Den vil ha Norge som medlem av Den eu-ropeiske Union. Over et kortere tidsrom erden fornøyd med EØS-avtalen, med EØS+,med tilknytning til EUs justis- og politisa-marbeid, med tilknytning til det forsvars-og utenrikspolitiske samarbeidet, medtilknytning til euroen. Men målet er fulltformelt medlemskap.

Og Ja-sidens viktigste middel er fortsattEØS-avtalen. Det siste året har Nei-sidensargumenter mot EØS-avtalen blitt brukt avJa-siden for å videreføre EØS-avtalen tilmedlemskap. Ja-siden virker nå så sikkerpå at argumentene om at EØS-avtalen ernødvendig for norsk næringsliv, jordbrukog fiske har slått solid rot i befolkningen,at de kan angripe avtalen. Stadig flerekjente Ja-folk går ut og kaller EØS-avtalenfor en husmannskontrakt og noen hevderogså at EØS-avtalen er det verste alterna-tivet av å «stå utenfor» eller medlemskap.Nei-sidens kamp mot EØS-avtalen hardreid seg om kamp mot enkelte direktiv ogveterinæravtalen – og ikke mot selve tan-ken bak det indre marked, essensen i EØS-

5 år siden folkets Nei til EU

– hva nå?Den 28. november er det femår siden folket påførtemakteliten nok et sviendenederlag i EU-kampen. Menmakta gir seg ikke. MedEØS-avtalen sommurbrekker, vil de framtvingenok en omkamp.

Kommentar


vegelse, politiske partier, miljø- og solidar-itetsorganisasjoner bak dette nettverket somnå heter Nettverk for demokratisk styring –mot markedsliberalismen, viser mu-lighetene for fortsatt EØS- og EU-mot-stand. Det er det samme økonomiske ogpolitiske grunnlaget i EU som nettverketarbeider mot på verdensplan. Den nye EU-kampen vil i større grad enn den forrigevære systemkritisk og vil måtte basere segmer på oppslutning fra arbeiderklassen i destore byene. EU-spørsmålets karakter av åvære et klassespørsmål vil tre klarere frem,bl.a. gjennom nødvendige allianser medarbeidsfolk i EU.

Landsmøte i Nei til EULandsmøtet 21. og 22.november vil måttelegge grunnlaget for arbeidet fram til Stort-ingsvalget 2001. Krav om en helhetligkamp mot EØS-avtalen, mot tilknytning tilEUs militærapparat og fortsatt kamp moteurotilknytning vil prege landsmøtet. Menav overveiende betydning er en sterk og godorganisasjon. Nei til EU har overlevd nei-politikere som løper fra løftene sine, an-grep i egne rekker mot opprettholdelse avorganisasjonen, Ja-sidas jevne angrep,medias taushet og i beste fall latterlig-gjøring. 25.000 medlemmer i Nei til EUmottar jevnlig informasjon om EU og Nor-ge, og er villige til å brette opp ermeneigjen. Ja-siden har pengene – nei-siden harfolkene. Det er ikke alltid at folket vinnermot marked og kapitalkrefter – men noenganger gjør det det. 28.september 1994 varen sånn dag.

Les også på side 3

avtalen. Det er viktig at Nei-siden ikkekommer i en situasjon der EØS-avtalen blirNei-sidens alternativ til medlemskap. Detindre marked og for vår del EØS-avtalener både markedsliberalismen satt i systemi Europa og det økonomiske fundamentetfor EU-staten.

Ny folkeavstemning?Innen utgangen av år 2000 opphører Ves-tunionen, og EU får felles forsvars- og uten-rikspolitikk. Norges assosierte medlem-skap i Vestunionen blir historie og vi vilstå overfor et nytt kapittel i EU-kampen.Det «sikkerhetspolitiske» argumentet forbåde tettest mulig tilknytning og medlem-skap vil bli brukt for alt det er verdt.

Et annet aktuelt tidspunkt vil være iforbindelse med utvidelse østover. Med nyemedlemsland vil reforhandling av EØS-avtalen være aktuelt, og da kan medlem-skapsspørsmålet dukke opp igjen.

For det tredje er ikke spørsmålet omtilknytning til euroen ferdig og parkert.Med høy rente igjen vil folk være klare foreuroargumentene – akkurat slik de var i fjorhøst. Danmark og Storbritannia beveger seghelt klart i retning av euro og ØMU-medlemskap. Det vil også drive fram en nydiskusjon i Norge.

Nye allianser?Nettverk for MAI-motstand har visthvordan det har vært mulig å samle veldigforskjellige organisasjoner bak felles kampmot ytterligere liberalisering og mer makttil markedet og multinasjonale selskaper.Alliansen av bondeorganisasjoner, fagbe-

Stopp WTO!Av Kristine Mollø-Christensen

I slutten av november (30.11.99) starter densåkalte Milleniumrunden i WTO. Da sam-les medlemslandenes ministre i Seattle forå bestemme hvilke nye områder som skalåpnes i WTO. Ved siden av ytterligere libe-raliseringer på områdene handel medtjenester, landbruksvarer, patentrettigheteretc. foreslås nye områder åpnet som of-fentlig innkjøp, felles konkurranseregler oginvesteringer.

Det vil uten tvil føre til at markedslibe-ralismen får ytterligere frislepp.

1200 organisasjoner mot WTODet er en omfattende internasjonal be-vegelse mot WTO på gang. Nærmere 1200organisasjoner fra 87 land har gått sammenom et opprop mot at nye tema skal tas inn iforhandlingene. Oppropet krever også atdet må foretas en konsekvensanalyse avWTO. De norske organisasjonene som harunderskrevet oppropet er: Changemaker,Utviklingsfondet, Dyrebeskyttelsen,Oljearbeidernes Fellessammenslutning,Norges Naturvernforbund, GATT/WTO-kampanjen, Natur og Ungdom, Nei til EU,Norges Bondekvinnelag, Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag, Norsk Kommuneforbund,Norsk Økologisk Landbrukslag, Helse- ogSosialarbeiderforbundet, NTL, Latin-Ame-rikagruppene, Norsk Lærerlag, PRESS,Rød Valgallianse, Redd Barna, Senterung-dommens Landsforbund, Sosialistisk Un-gdom, Norges Kristelige Studentforbund,Kvinnefronten, WWF og ML-gruppaRevolusjon.

I Norge retter både Nei til EU og dettidligere Nettverk for MAI-motstand (nåNettverk for demokratisk styring – motmarkedsliberalismen) seg mot WTO og motat nye områder tas inn i WTO-regelverket.

Regjeringa har «konvertert»Når det gjelder spørsmålet om multilate-rale investeringsregler er hovedinnholdet iden beryktete MAI-avtalen tenkt overførttil WTO. Sentrumsregjeringen har skiftetstandpunkt i dette spørsmålet, og går nå innfor at investeringer blir ett av de nye om-rådene i Milleniumrunden. Det var vel stortsett den siste spikeren i likkista for denneregjeringen som selger unna Norges ogandre lands sjølråderett, gir større makt tiltransnasjonale selskaper og holder u-landene for narr.

Nei til EU har ikke sittet med armene i kors etter seieren i ‘94, men lever stadigsom aktivistorganisasjon. 25.000 medlemmer mottar jevnlig informasjon om EUog Norge, og er villige til å brette opp ermene igjen. Ja-siden har pengene – nei-siden har folkene.


«Sosialisme nedenfra»Credoet «sosialisme nedenfra» ser ut til åha blitt adoptert av RU, RV og AKP, etter atIS og anarkistene i årevis hadde tilnærmetmonopol på denne trosbekjennelsen. «Vimener sosialismen må bygges nedenfra,sosialisme ovenfra har vist seg som enubrukbar strategi», skriver for eksempelfolkestyreideologen Magnus Marsdal ogKristine Nybø1 .

På tilsvarende vis har det skjedd entilnærming i ideologisk innfallsvinkel, so-sialdemokratiet angripes ikke lenger fordidet står for en sosialdemokratisk ideologiog politikk, men fordi det er eller har vært«stalinistisk»! Uttrykket stalinistisk brukesnå på samme måte av AKPere som av CarlI Hagen. Mens de kristne er av den mening

at alt godt kommer ovenfra, mener dagensfolkesosialister stikk motsatt – alt godtkommer nedenfra, og bare derfra.

Enhver grunnleggende og revolusjonæromveltning må nødvendigvis kommenedenfra. Men de som slåss nedenfra gjørdet med tanke på at de vil ha makta, ikkebare «nedenfra», men også «ovenfra».

«Sosialisme ovenfra»«Sosialisme ovenfra» er ifølge folkesosia-listene alt fra Haakon Lie og Tito til Sta-lins Sovjet. Det felles grunnlaget er visst-nok despotiet...

Mot makta er RVsslagord, for øvrig lansert avforhenværende RV-lederJørn Magdahl. Det blir alttydeligere at slagordet ogsåer tenkt brukt i forhold tilden sosialistiske makta. Maner mot makt som sådan, for makt er noesom kan misbrukes. Spesielt hvis den kom-mer ovenfra. Og det gjør den som regel…

Folkesosialistene tør ikke si det rett ut,for de er jo «marxister», men de ønskeringen statsmakt. Dette er realiteten i deutopiske forestillingene som forvrengerMarx’ klare oppfatninger om statensklassekarakter, og som ikke tar hensyn tilmaterielle forutsetninger.

Arbeiderklassen skal ifølge dem hamakta i nærmiljøet. Staten (likegyldig hvaslags stat og statsmakt!) er i seg sjøl skum-mel, og arbeiderne må for all del ikke truat den sosialistiske staten heller er deresstat. Anarkismen og dens mistro til enhvilken som helst statsmakt, ligger snub-lende nær.

Logikken ser ut til å være at ettersomtidligere erfaringer viste at fagforeninger,kvinnebevegelse og partiet vokste sammenmed og degenererte sammen med stats-apparatet, så er det ikke bra om arbeidernehar ett parti og én fagbevegelse; de må hamange, som kan utfordre staten fra forskjel-lig (klasse)ståsted... Konklusjonen blir atarbeiderklassen i utgangspunktet skalstille seg i opposisjon til sin egen stat.

«Sosialisme er folkestyre»Sosialisme er ganske riktig en forutsetningfor folkestyre, for enkeltindividenes friesamspill, men sosialisme er ikke (og kan

ikke være) et folkestyre hvor alle teller liktuansett klasse, politisk fortid, moralskframferd osv. Det må gjentas og gjentas:Sosialismen er og blir et overgangssam-funn, farga av borgerligheten og denborgerlige rett. Den er videre et klassedik-tatur, der friheten i utgangspunktet er for-beholdt den herskende arbeiderklassen.Denne friheten for flertallet har utbytternesinnskrenka frihet som forutsetning.

En virkelig likhet og uinnskrenka frihetforutsetter at de sosiale og kulturelle for-skjellene slipes ned og avskaffes på denomstendelige veien fram mot kommunis-

mens høyere fase. Sosialismensoppgave er, gjennom politiskstyring både «ovenfra» og«nedenfra», å legge de materi-elle forutsetningene til rette, isamspill med de objektive bet-ingelsene og utviklingslovene

for en sosialistisk økonomi. Det som En-gels kalte «innsikt i nødvendigheten».

Det er heller ikke sånn at parola «so-sialisme er folkestyre – folkestyre er so-sialisme» skaper entusiasme i arbeiderklas-sen, sånn som tilhengerne påstår. Arbei-derne er blitt fortalt i årtier at vi har folkes-tyre, og det har de fått mer enn nok av, forde har ikke sett noe til det. Arbeiderne veitat det er kapitalen som styrer når det kom-mer til stykket. Det samme gjelder ung-dommen, om enn mere ubevisst. En under-søkelse blant svenske ungdomsskoleelev-er for en tid siden, viste at ni av ti av ele-vene i utgangsklassene ikke kunne svarepå spørsmålet om hva de oppfatta med be-grepet «demokrati».

Det er kort sagt verken arbeiderklasseneller de unge som har illusjoner om detborgerlige demokrati og «folkestyret», menbare våre folkesosialister.

Dette er et utdrag fra en innledning tilRevolusjons sommerleir 12.-15. august1999. Hele innledninga finner du i det

nye heftet om klassestaten og «folkesty-ret» fra Forlaget Revolusjon. Se side 22

1 Marsdal og Nybø: Fram for et sosialistiskfolkestyre. Fra heftet «Sosialistisk folkestyre»,utgitt av Rød Ungdoms studieutvalg 1999, s.79.Magnus Marsdal er nyhetsredaktør i Klassekam-pen, og medlem av både RV og RU.

Begreper har den egenskapenat de ofte tilslører mer enn deklargjør. Og i det politiskespillet blir noen begrepermed hensikt skapt og bruktfor å tåkelegge politikkensegentlige innhold. Vi tar noenav dagens politiskemoteuttrykk på venstresida inærmere øyesyn.

Hva gjemmer seg bak begrepene?«Sosialisme er folkestyre», «sosialisme nedenfra», «sosialisme ovenfra»

«RV er i full fart bort fra alt sommåtte være en brei valg- og aktivist-front på venstresida til å bli et nyttsmåborgerlig demokratisk folkepartieller et nytt “Sosialistisk folkeparti”.Samarbeidet mellom trotskister ogandre venstresosialdemokratiskekrefter toppet seg i forbindelse medlandsmøtet i RV. […]Disse antikommunistske elementenehar på mange måter fått kontrollover RV. Det har vært ført storaktivitet for å knytte RV nærmereden trotskistiske Fjerde internasjon-alen – og for å knytte RV til de“progressive” delene av SV. »

Fra beretninga til Revolusjons 2.årsmøte

«Motmakta» –uansett!?


Sjøl om NKP allerede i 1953-programmet«Norges vei til sosialismen» kom Krust-sjovs revisjonistiske teser og «oppgjøret»med Stalin i forkjøpet, har partiet samtidigvært nødt til å forsvare at sosialismen ek-sisterte i 30-tallets Sovjet og under kam-pen mot fascismen – ellers måtte jo Krust-sjov ha «gjeninnført» den i 1956!

NKP lever på partiets stolte tradisjoner.Det faktum at den ærerike delen av NKPshistorie i hovedsak begrenser seg til net-topp den «stalinske» perioden, skapernaturlig nok hodebry for lederne og for-virring blant medlemmene.

Fra tid til annen blir derfor Stalins for-

tjenester trukket fram. En hissig debatt ipartiavisa Friheten viser at splittelsen gårpå kryss og tvers, ikke minst innafor ung-domsforbundet NKU (se faksimile). Denutløsende årsak var at Friheten trykket enbiografisk serie som framhever Stalinsfortjenester. I tillegg har noen av avisasmest iherdige innsendere gått kraftig ut motpartiets sosialdemokratisering, med kravsom at «Vi må bryte med Den tredje vei.Vi må innse at den 20. partikongress iSUKP var et politisk selvmord», noe somframkaller vrede og frustrasjon blant deivrigste reformistene, og trøbbel for en«pragmatisk» partiledelse.

NKP hjemsøkt av det «stalinistiske spøkelset»

– Kommunister møter veggen i NKP– Hva vil du si til kommunistisk innstilte

kamerater i NKP?– Det må være å stå på for å få et kom-

munistisk parti som holder fast på marxis-men-leninismen. Reis debatten internt ogta kontakt med Kommunistisk Forum oggjerne også med ML-gruppa Revolusjon.Det er viktig å ikke bli stående aleine, forda vil en bare bli demoralisert og pasifisert.Om det er riktig å melde seg ut eller ikkemå vurderes ut fra hva en mener det ermulig å få gjort internt.

Jeg mener at det ikke er mulig å få reor-ganisert NKP til et kjempende kommunis-tisk parti. Et sånt parti må ha en grunn-leggende ideologisk enhet. Men for NKPer ikke indre enhet engang et mål, som KjellUnderlid nylig skrev i Friheten. [Underlidutgjør halvparten av den nåværende Ber-gen-baserte lederduoen i NKP – red.]

Kommunister i NKP møterveggen hvis de forsøker åslåss for en marxist-leninistisk teori og praksis,sier tidligere NKP-medlem.Rolf Jørgensen var i noen år medlem avNKP, i en periode da partiet ga inntrykk avat det ville fornye seg. Han meldte seg utda det ble klart at det ikke var mulig å føreen seriøs diskusjon om partiets linje og te-oretiske grunnlag.

– Det finnes medlemmer i partiet, sær-lig blant de eldre, som har en kommunis-tisk grunnholdning og overbevisning. Mende har samtidig et årelangt lojalitetsforholdtil sjølve partiet, på godt og vondt.

Det står jo respekt av disse som har holdtfast ved partiet, trass i borgerhets og mot-gang. Men disse kameratene er etter minmening samtidig blitt misbrukt av enledelse som i realiteten står for en revi-sjonistisk, ja reformistisk linje. I realitetenblir kommunistene i partiet tolerert somlojal fyllmasse, helt til de reiser prinsipielleteoretiske spørsmål, sier Jørgensen.

– Du har sjøl reist forslag i denne ret-ninga?

– Ja, sjøl foreslo jeg en forpliktende dis-kusjon om samling av kommunister ettermarxist-leninistiske prinsipper. En slik de-batt ville ikke partiledelsen ha.

– Derfor ga du opp?– Det kan du godt si. Det var håpløst å

fungere som kommunist både innad ogutad. Partiorganisasjonen er mer eller min-dre død, det som «lever» er styrene på dis-triktsnivå, landsstyret og sentralstyret, der

Rolf Jørgensen

det viktigste latertil å være å leggelokk på enhver«truende» debatt.

– Hva er dinkommentar til aten serie om Stalinsliv og virke skaperslik debatt i NKP-miljøet?

– I et ekte kom-munistisk partiville en artikkel-

serie om Josef Stalins liv og virke ikke værtnoe oppsiktsvekkende, snarere tvert imot.Men NKP er ikke noe enhetlig kommunis-tisk parti, men en organisasjon som samleren mengde sprikende ideologiske retnin-ger. Reformismen står sterkt i NKP, spesieltideer som har mye til felles med den såkalteeurokommunismen. Samtidig er det en fløyi partiet som en kan kalle bresjnevistisk,og blant disse er det også enkelte som he-iser Stalins fane. Dette skaper sjølsagt sinneog frustrasjon blant de mest reformistiskeelementene i partiet. Derfor pågår en vold-som debatt om Stalin var ond eller god.

– Er dette en debatt mellom en marxist-leninistisk og en reformistisk fløy?

– Nei, det kan en nok dessverre ikke si.Det er mere snakk om en mengde fløyerog noen som fortsatt har stor sans for per-sonen Stalin. Det hele bærer preg av ensplittet diskusjonsklubb på venstresida.Mitt inntrykk er at de som i dag deltar idebatten for Stalin ikke er interessert i åaktivt bygge et kommunistisk parti, menbare å slå fast en del selvfølgeligheter omStalin.

Venstresida går til høyre«Den politiske situasjonen påvenstresida har det siste året ikkegått i revolusjonær retning.Opportunistene har styrket sininnflytelse på de fleste områder,samtidig som det har skjedd ensynliggjøring av skillelinjene. Nåsom imperialismen viser tenner foralvor, står vi foran en ny polariser-ing og utskillingsprosess blantvenstrekreftene – her venter det enformidabel politisk og teoretiskkamp, som bare såvidt er begynt.Frontene mellom venn og fiendevil avtegne seg skarpere.»Fra beretninga til Revolusjons årsmøte


Kvinnekampen vil alltid væreuløselig knyttet til klassekampen

Den svenske boken Fittstim og dens nor-ske avlegger RåTekst bruker begrepet omalt som angår kvinner – omtrent. Et slagsindividuelt kvinneopprør, et opprør blantannet mot kroppsfiksering – men hvor detsamtidig avvises at dette er et politiskspørsmål. I et intervju i Dagbladet sier denorske forfatterne at en feministisk kamp-sak er å spise kake om morgenen. Tabloid-pressen med flere framstiller dette som «deunge kvinnenes» feminisme. At det finnesandre jenter og unge kvinner som også leg-ger politiske krav inn i feminismen skal jegkomme tilbake til.

Et annet uttrykk som har vært mye i brukden siste tiden er «Gucci-feminister». Defleste mannfolk vet overhodet ikke hvadette er, men Gucci er altså en motedesig-ner og uttrykket beskriver de vellykketeoverklassekvinnenes karrièrekamp. I gamledager ville vel Klassekampen og AKP/RV/RU kalt disse kvinnene rett og slett for fe-minister, men siden de fleste kvinneaktiv-istene innenfor dette miljøet er begynt å be-nevne seg selv som feminister og kvin-nekampen som feminisme, brukes altsåblant annet «Gucci-feminister» for å skillemellom de gode og de «dårlige» feminis-tene.

En annen feminismevariant som harkommet tilbake er dyrkelsen av alt «kvin-nelig». Heksebevegelsen (var levende sær-lig i Danmark på 70-tallet) er en avart avdenne, økofeminster en annen.

Finnes det så politiske ogradikale feminister?

Ja, det er klart det gjør. Mange kvinneak-tivister og kvinneforskere som utelukkendehar et feministisk grunnsyn og ikke et

klassekampperspektiv på det de gjør, harfått frem mye viktig stoff for både kvin-nekampen under kapitalismen og for denkampen som må føres videre under sosial-ismen. Samtidig vil deres politiske utleg-ninger og strategi – blant annet teorien ompatriarkatet løsrevet fra en økonomisk klas-seanalyse være ubrukelig for å få slutt påkvinneundertrykkingen. Den er en lynav-leder og fører bare kampen bort fra densamfunnsomveltende ideologien – bort frabehovet for sosialistisk revolusjon.

Finnes det så kommunistiskefeminister?Kan en dele feminismen opp i så mangeforskjellige retninger at det også finnes enkommunistisk? For å svare på det er detnødvendig å titte litt på historien. Det vilta for mye tid å ta hele den kommunistisketeorien om hvordan kvinneundertrykkin-gen oppsto og utviklet seg. Så mye av dettefår ligge til en annen gang.

Gjennom den organiserte kvinnebeve-gelsens historie er det et faktum at denrevolusjonære linjen og den feministiskehar stått i motstrid til hverandre. Likevel,mange av dagskampsakene har hele kvin-nebevegelsen stått sammen om – som f.eks.kravet om selvbestemt abort. Selv om be-hovene til kvinner fra forskjellige sam-funnslag ikke alltid var de samme i dettespørsmålet. For den revolusjonære kvin-nebevegelsen var kampen for betryggendefødemuligheter og og økonomisk mulighettil å ha barn en del av abortkampen, mensdette selvfølgelig ikke var noe økonomiskproblem for kvinner fra øvre middelklasseog oppover.

Et eksempel som tydelig viser hvordanfeministisk og revolusjonær kvinnebev-egelse velger forskjellige veier samt viserhvordan kvinnespørsmålet er uløselig knyt-tet til spørsmålet om klassene, er stemmer-ettsspørsmålet.

Arbeiderkvinnene hadde reist krav omat en samlet fagbevegelse måtte reise kravetom allmenn stemmerett for menn og kvin-ner. Dettte ble gjort. Også Sosialdemokra-tisk Forening som ble stiftet i 1885 og Detnorske Arbeiderparti krevde alminneligstemmerett for begge kjønn. I 1899 komdet istand et samarbeid mellom Arbeider-partiets Kvindeforening og kvinnelige fag-

foreninger samt en rekke borgerlige kvin-neorganisasjoner. 17.mai ble det arrangertstemmerettstog i hovedstaden med 2000deltakere. 3 år på rad ble et slikt tog ar-rangert. Et av spørsmålene som skaptestørst splid var utvidelsen av stemmerettenfor menn. Arbeiderkvinnene støttet dettekravet fordi de anså det som en styrke forklassen som helhet at mennene fikk stem-merett. Den borgerlige Stemmerettsfore-ningen ville først ha begrenset kvinneligstemmerett. Klassespørsmålet var altså tilsyvende og sist viktigst for dem. Og i 1901vedtok Stortinget loven om betinget stem-merett for kvinner ved kommunevalg – noesom stort sett sikret borgerskapets kvinnerdenne retten. Etter dette deltok ikke deborgerlige kvinneorganisasjonene i stem-merettstoget eller i kampen for allmennstemmerett. Først i 1913 ble arbeider-kvinnenes kamp for stemmeretten kronetmed seier. Samarbeidet var altså bare tilfordel for arbeiderklassens kvinner etstykke på veien.

Den tyske kommunisten Clara Zetkin,som er «mor» til 8.mars-feiringen, skriverdette i en artikkel fra 1903 med tittel «Hvakvinnene skylder Karl Marx»:

«Gjennom sin dyptgående, skarpsindigeanalyse av klassemotsetningene i nåtidenssamfunn og deres røtter har Marx åpnetvåre øyne for de uforenlige interessemot-setninger som skiller kvinnene i de forskjel-lige klasser. Kjærlighetstøvet om det enestore søsterskap, som tilsynelatende slyn-ger et forenede bånd om bourgeois-damerog proletarkvinner brister som såpebobleri lyset av den materialistiske historieopp-fatning. Det sverd som har hugget forbin-delsen mellom den proletariske og denborgerlige kvinnebevegelse, har Marxsmidd og lært oss å bruke, men han har ogsåsmidd innsiktens kjede som ubrytelig knyt-ter den proletariske kvinnebevegelse sam-men med den sosialistiske arbeiderbev-egelse og sammen med proletariatetsrevolusjonære klassekamp.»

Feminismen (ofte kalt kvinnesak) ogrevolusjonær kvinnekamp har altså oppgjennom historien fulgt forskjellige linjerog vært talerør for forskjellig kvinners klas-seinteresser.

I dag brukes utrykkene «feminisme» og«kvinnebevegelse» om hverandre av kvin-

Det siste året er begrepetfeminisme tatt i bruk om detmeste av spørsmål som angårkvinner – enten de erpolitiske eller ikke. Det ergått ren inflasjon i ordet. Enopprydding i begrepet – oghva kommunister legger ifeminisme – er nødvendig.

Revolusjonær kvinnepolitikk


neaktivister på venstresiden. Kjersti Erics-son er en av dem. På den måten «viskes»skillene ut, klassespørsmålet blir diffust –hvis det ikke forsvinner helt. Og resultateter at selv om kritikken av marxist-leninis-tisk kvinneundertrykkingsteori kan ha noefor seg, blir spørsmålet om revolusjonensnødvendighet i kvinnekampen borte. Kam-pen mot patriarkatet og ikke kampen motkapitalismen blir hovedsaken.

Klasse eller andre kriterier?Det er flere teorier på venstresida som serbort fra klassespørsmålet som hoved-spørsmål.

En av dem er triple oppression-teorien,som går ut på at sexisme eller kvinneun-dertrykking og rasisme sidestilles med detkapitalistiske systemet som undertryk-kingsfaktorer. Kritikken mot å hevde atklasse var det viktigste skjøt fart fra femi-nister på 60- og 70-tallet. Kritikken gikkpå det at kvinner fikk sin klassetilhørighetdefinert av mannens klassetilhørighet ogikke sin egen, at ideene om klasser var by-gget på bildet av den mannlige arbeider, atklasseteoriene ikke kunne begrunne hvor-for kvinner var spesielt undertrykt. Altsåikke ulikt mye av det som finnes i KjerstiEricssons skrifter og teorier som jo harformet AKPs og RV/RUs syn på kvin-nekampen i dag. Teorien om trippelunder-trykking vokste fram i USA – men fikkogså stor oppslutning blant kvinneaktivisteri den tredje verden. I følge denne teorien

er det tre forhold som definerer en per-sons stilling i samfunnet. Siden både kvin-neundertrykking (som langt på vei blir de-finert som mannssjåvinisme) og rasismeneksisterte før kapitalismen – har disse ikkenoen direkte tilknytning til det kapitalis-tiske økonomiske systemet. Komunisteneanklages fordi de hevder at arbeiderklas-sen og dens kamp for sosialismen er detessensielle. I dag har denne teorien spesieltstøtte i blant «de autonome» – Blitz er veldet nærmeste vi kommer i Norge. Men denpåvirker også andre miljøer. Når tidligereleder av Rød Ungdom Marte Michelet påRUs sommerleir i år sier at kvinnekampenikke må underordnes klassekampen, menat det er en sidestilt kamp, er det en avartav den samme teorien.

Hva mener vi?Klassesamfunnet er opphavet til kvinneun-dertrykkingen. Det er først ved slavesam-funnet at også kvinnene undertrykkes somkjønn. Arbeidsdeling i seg selv i primitivesamfunn er ikke årsak til kvinneundertryk-king. Den økonomiske undertrykkingen avkvinner – det som er selve fundamentet forkjønnsundertrykkingen – kan bare opp-heves ved nye eiendomsforhold, ved nysamfunnsstruktur, ved en sosialistisk sam-funnsomveltning. Men klassekampen erikke over i og med etableringen av et so-sialistisk system. Og det er heller ikke kvin-nekampen; som både under dagskampenunder kapitalismen og i det sosialistiske

samfunnet er uløselig knyttet sammen medklassekampen. Den alvorligste faren vedbåde den gamle og den nye feminismen –uansett rettning, farge eller fasong, er at denskyver bort hovedsaken ved kvinnekam-pen. Bare gjennom revolusjonen, gjennomsosialismen har kvinnene noen sjanse forå bli kvitt undertrykkingen. Alle andrestandpunkt, uansett hvor ideelle de er, vilvirke samfunnsbevarende.

Tid for selvkritikk!Kommunistene i Norge og internasjonalthar ikke alltid vært på hugget i kvinne-spørsmålet. Det har ofte blitt nedprioritert,både innad i organisasjonene og når detgjelder teoriutvikling. På den måten harfeministene fått hele den kvinnepolitiskearenaen for seg selv.

For ofte blir kvinnepolitikk i beste fallforbeholdt noen få kvinner uten at det bliren samlet politikk for hele bevegelsen.Spørsmål om kvinners klassetilhørighet,feminiseringen av arbeiderklassen, fami-liens rolle under kapitalismen, kvinnersreproduktive rolle og andre emner er sent-rale spørsmål for hele den kommunistiskebevegelsen. De angår både mannlige ogkvinnelige kamerater, og må ikke reduserestil «kvinneanliggender».

Dette er en innleding som ble holdt påRevolusjons sommerleir, august 1999

For arbeiderkvinnene på 20-tallet var kvinnekampen ensjølskreven og integrert delav den alminneligeklassekampen.


– Marxist-leninister i Russland harforent sine anstrengelser for å ta be-stemte skritt for å stifte et forent marx-ist-leninistisk parti i Russland, skriverredaksjonen i et brev til Revolusjon ogen rekke andre marxist-leninistiske par-tier og organisasjoner. Utdrag fra brevetog fra noen av avisartiklene gir innblikk ide russiske marxist-leninistenes beslutt-somhet og den skjerpa og vanskelige situa-sjonen som rår for arbeiderklassen og derevolusjonære kreftene i dagens Russland.

«Russiske kommunister er resolutte i sinkamp mot revisjonisme og for sosialisme,for etableringa av proletariatets diktatur i

landet vårt, idet vi følger retningslinjenesom er lagt av Marx, Engels, Lenin og Sta-lin. Kommunister i Russland står for derevolusjonære tradisjonene fra partiet tilLenin og Stalin og uttrykker vår vilje til åfordømme og slåss imot alle former forrevisjonisme, som beklageligvis overtokdet sovjetiske partiet og staten etter kam-erat Stalins død. Den moderne opportunis-me og revisjonisme reiv sosialismen oppmed rota og restaurerte kapitalismen alle-rede under forkledning av det røde flaggetog falske revolusjonære fraser, da de utnyt-tet den voldsomme respekten og anerkjen-nelsen av Lenins og Stalins parti som varvunnet blant folkemassene i åra med so-

sialistisk oppbygging. I lys av dette pekervi på den store betydninga av den modigeog prinsippfaste kampen som ble ført motden moderne revisjonismen av de alban-ske kommunistene under ledelse av kam-erat Enver Hoxha. Enver Hoxhas verker,som lenge var forbudt i vårt land, repre-senterer et uvurderlig bidrag til kampenmot opportunisme og revisjonisme for allekommunister verden over.

Et arbeiderklassens partiDe russiske marxist-leninistene anser detsom en sentral livsoppgave for kommunis-tene å drive politisk arbeid innafor arbeider-klassen for å bygge et arbeiderklassensparti. Klassekampen i Russland stevnerhurtig fram mot avgjørende slag. Kapital-ismens og imperialismens allmenne krisehar nådd alle deler av verden. I Russlandaugust 1998 har krisa ytterligere avdekketde framtredende motsigelsene i økonom-ien og i samfunnet. Den kapitalistiske ut-byttinga har nådd uvirkelige høyder: titallsmillioner arbeidere står til rest med mangemånedslønner, i noen tilfeller har de merenn ei årslønn til gode. Den spontane kam-pen til arbeiderklassen og det arbeidendefolket tiltar i styrke dag for dag, og trekkermed seg millionvis av ubetalte og nedtrykkaansatte. Når dette skrives er titalls fabrikkerovertatt av arbeiderne, de arbeidende mas-senes økonomiske krav får stadig mer poli-tisk preg. Arbeiderne på hver enkelt fab-rikk skjønner nødvendigheten av at de or-ganiserer seg som klasse for å forene sineanstrengelser med arbeidere på andre fab-rikker, med arbeidere i andre yrker og bran-sjer, for å møte den onde regjeringa til borg-erskapet, overbygninga til den kapitalistiskeutbyttinga som de så grovt er utsatt for. Merenn noensinne er det i dag behov for åforene arbeiderbevegelsen med revo-lusjonær teori. Og dette er det revolu-sjonære, marxist-leninistiske partiet sin

Den stadig dypere økonomiske krisa ilandet vårt, som har ført til sammen-brudd i produksjonen, til svære ute-stående lønnsrestanser, lønninger somikke har blitt utbetalt på mer enn et halvtår, vekst i både åpen og skjult ar-beidsløshet, rammer breie masser av ar-beidere på det kraftigste. Flertallet av dearbeidende massene er styrtet ut i sultog elendighet. Den økonomiske praksisviser at representantene for selskapenesadministrasjoner, som er blitt innehavereav de fleste aksjene som nå sirkulererpå det åpne markedet, ikke lenger er in-teresserte i utvikling og opprettholdelseav produksjonen. De vil heller spekuleremed de ressursene og verdiene de hargreid å akkumulere i de seineste åra,gjennom å investere dem i kommersielle

russiske banker eller ved å investere demdirekte i utenlandske banker. Dettebekrefter bare ennå en gang gyldighetenav kapitalismens allmenne økonomiskelov, produksjon av maksimalprofitt.Hver og en kapitalist forsøker å hente utmaksimal profitt gjennom et minimumav investerte midler. Under den all-menne krisa til kapitalismen blir arbei-derne mer og mer verdiløse for kapital-istene. I august 1998 tok den økono-miske krisa ei ny og dramatisk vendingsom førte til tredobling av prisene pånødvendige forbruksvarer, noe som ram-ma arbeiderklassen tyngst av alle. Denutdypa krisa har skapt betingelsene foren voksende organisert kamp fra ar-beiderklassen for sine interesser.

Arbeiderbevegelsen iRussland –Problemer og fakta

I april utkom første nummerav de forente russiskemarxist-leninistenes avisProletarskaja Gazeta(Arbeideravisa).

Russlands marxist-leninisterforener kreftene


oppgave. Plikten for de revolusjonære er åopprette klasseorganisasjoner, å gjøre brukav de formene for klasseorganisering somfinnes og å opprette nye, arbeiderforenin-ger og arbeidersovjeter. Innad i arbeider-klassen må de revolusjonære kjempe imotreformistiske og anarkosyndikalistiske il-lusjoner, de må avsløre de alvorlige mot-setningene i vårt samfunnssystem og åpneveien for et nytt samfunnssystem. Revolus-jonære klargjør hva sosialisme betyr, at dener en nødvendighet, og at den er kapitalis-men overlegen på alle livets områder. Demå appellere til den strålende fortida til detsosialistiske Sovjetunionen, Sovjetunionentil våre foreldre og bestefeoreldre.

Arbeiderklassens voksende motstand

blir møtt med fascistisk undertrykking somnylig har tatt livet av en arbeiderleder, enav grunnleggerne av arbeiderforeninga“Zhasjita” (Forsvar). Arbeidere i streikover hele landet møter krigersk motstandfra myndighetene.

I en rekke regioner blir sentralregjerin-ga representert av valgte medlemmer av detsåkalte Russiske Føderasjonens Kommu-nistiske Parti (RFKP) som ledes av denskjulte sosialfascisten og pan-slavistenGennadij Sjuganov. RFKP, den formellearvtakeren etter det revisjonistiske SUKP,har gått inn i sentralregjeringa ved å inntanøkkelposisjoner, det har sluttet seg til denreaksjonære regjeringa for å forlenge denville kapitalistiske utbyttinga og for å hin-

dre en sosial revolusjon. Langt fra å lykkesi å bremse opp for en sosial revolusjon, erRFKP i ferd med å stille seg i forgrunnennår det gjelder undertrykkinga av arbeider-klassen i dag.

Avslutningsvis gjentar vi overfor marx-ist-leninister i andre land at de russiskekommunistene er fast bestemt på å følgeden revolusjonære veien som ble trukketopp av det ærerike partiet til Lenin og Sta-lin. Russiske kommunister står fast ved sinerevolusjonære overbevisning på tross av depolitiske og materielle vanskelighetene sommøter dem. Brodersolidaritet fra marxist-leninister verden over vil være sværtkjærkommen og av stor verdi.

ML-konferansen på webDen internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner finnesnå også på internett.Informasjon og artikler fra bladet Unity &Struggle er lagt ut på språkene engelsk,fransk, spansk og tysk.

http://www.kpd.net/mlcon/index.htm

9 års fengsel – slik løddommen mot HammaHammami, leder av TunisiasKommunistisk Arbeiderparti.Hammami er dømt på bakgrunn av at han«leder en kriminell forening», som er detunisiske myndighetenes betegnelse påkommunistpartiet.

Hammami har tidligere vært fengslet, ogfikk i 1994 en dom på åtte års fengsel (seRevolusjon nr. 14). Etter en omfattendeinternasjonal kampanje for å få ham løs-latt fikk han reise ut av landet for å fånødvendig medisinsk behandling etterfengselstorturen. Bødlene har denne gangikke fått tak i Hammami, som har gått idekning.

Sammenkomster forbudtDerimot har de fengslet hans kone RadhiaNasraoui, som er advokat og medlem avden tunisiske menneskerettighetskomiteen,det tunisiske kvinneforbundet og avlokalseksjonen av Amnesty, samt 16skoleelever som hun har vært forsvarer for.Ungdommene har alle fått ubetingete feng-selsdommer på fra 15 måneder til 4 år.Anklagen som rettes mot dem er at de til-hører en organisasjon som oppildner til hat,bakvaskelse av statsmakta og den offentligeorden, utdeling av løpesedler som manertil kamp mot den offentlige orden og foroppfordring til revolusjon og oppvigleri.Tross mangel på konkrete beviser blir demistenkt for å tilhøre Tunisias Kommunis-tiske Arbeiderparti.

Advokat Nasraoui kom på tiltalebenkenfordi hun hadde møtt de unges pårørendepå sitt kontor, noe som i Tunis karakteris-eres som en ulovlig sammenkomst. I dettelandet krever myndighetene at enhver sam-menkomst - også private - bare kan finnested etter forutgående godkjennelse avmyndighetene!

Send protester til:President Zine El AbidineBen AliPresidentpalassetTunis/KartagoFax 00216-1-744721

Terrordommer i Tunis

Den tunisiske ambassadeHaakon VII gate 5 B0161 Oslo

Barna blir trakassertNasroui påviste i retten at de unge var holdtaltfor lenge i varetekt, også etter landetsegne lover, og framla utsagn fra de ungeom at de var blitt utsatt for tortur. Hun harogså kunngjort at hun blir overvåket dagog natt av det hemmelige politiet, og athennes to barn – på 10 og 16 år – blir sys-tematisk forfulgt og trakassert av sikker-hetspolitiet.


Abonnementstilbud!Bli abonnent NÅ – og du får fire hefteri Revolusjons skriftserie helt GRATIS!

❏ Jeg vil ha et abonnement på Revolusjon utår 2000 (inkl. fire gratis hefter) for kr. 100,-og betaler når jeg mottar giro

❏ Jeg vil ha et gratis prøvenummer❏ Jeg vil gi et gaveabonnement

Send bladet til:

Navn ....................................................

Adresse ....................................................

Poststed ....................................................

Send regning til (ved gaveabonnement):

Navn ....................................................

Adresse ....................................................

Poststed ....................................................

Revolusjon

Postboks 3458 Bjølsen

0406 Oslo

Porto

Nordisk konferanse mot rasisme

Et hundretalls deltakere fra Sverige, Nor-ge og Danmark utvekslet erfaringer og in-formasjon om nazismen og kampen somføres mot den i de respektive landa.

En lang rekke parallelle seminarer tokfor seg temaer som den historiske revisjon-ismen, kampen mot nazismen i fagbe-vegelsen, FNs forskjellige konvensjonermot nazisme og rasisme og hvordan disseblir (les: ikke blir) etterlevd av statene somhar tilsluttet seg dem, og flere temaer.

Norden som fristedSverige har i den seinere tida opplevd fleremord utført av nazister, og Danmark er sta-dig en propagandasentral og et fristed forden europeiske nazismen. Den antrirasis-tiske bevegelsen i Norge har midlertidig fåttnaziene til å ligge lavt. Men de er på ingenmåte uskadeliggjorte – og har i den seineretida fått gratis hjelp fra deler av venstresi-da, som mener at det er «udemokratisk» å

forby spredning av nazistisk ideologi ogpropaganda.

Debatt om ytringsfrihetNettopp dette var tema for den åpne debat-ten søndag, der den danske motstandsman-nen Frede Klitgård fra Folkebevægelsenmod nazisme braket sammen med Klasse-

kampens nyhetsredaktør, RV’eren MagnusMarsdal. Marsdal har over lengre tid mark-ert seg som tilhenger av ytringsfrihet fornazister.

Om det skyldes debattens utfall eller an-dre ting, skal ikke vi ha noen mening om,men iallfall fant nyhetsredaktøren ingengrunn til å omtale SOS-konferansen medett ord i sitt presseorgan, som ifølge egen-reklamen skal være ei aktivistavis for helevenstresida.

Trusler mot Røde KorsSpørsmålet om nazistenes rett til å ytre segfikk ny aktualitet da SOS Rasisme avslørteat det ble satt frem regelrette drapstruslermot Røde Kors på debattsida til Nasjonal-alliansen. Ett innlegg gjorde det klart at:«De [dvs. Røde Kors] vil bli sett på som endel av “fienden” og Røde Kors-medarbei-dere må bare regne med å bli skutt».Foranledninga til truslene var at Røde Korshadde leid ut sitt Konferansesenter til SOSRasisme. Lederen for SOS Rasisme, AnneElisabeth Hansen, har i en pressemeldingbedt Røde Kors om å anmelde forholdet.

En ny nordisk konferanse vil bli avholdtneste år, trolig i Sverige.

Aldri mer! Under dennetittelen gjennomførte SOSrasisme en vellykka oglærerik nordisk konferansemot nazisme tidlig iseptember.


Kampanjen er i sigetSiden vedtaket om en dobling avabonnenttallet ble gjort, har vi (pr.1. september) nådd opp i en nettoøkning på 25 prosent av målsettin-ga. Dette er ikke så verst, men like-vel ikke godt nok.

Nå som bladet utkommer to gan-ger i året, bør det være lettere å fåfolk til å tegne seg. Det er ikke såvanskelig, bare man spør alle somkjøper! Husk også at vi sender et gra-tis prøveeksemplar med tilbud omabonnement til folk som er nysgjer-rige. Men da må vi ha tips om navnog adresser!

Stå på – kampanjen skal i mål in-nen 1. mai neste år, helst lenge førdet! (Tips: Jula nærmer seg, og et gave-abonnement er både en billig og vettugløsning på dét «problemet».)

Kampanjeledelsen

Organisasjonen kunne oppsummere øktpolitisk innflytelse og aktivitetsnivå, sam-tidig som organisatorisk svakhet fortsatt eren alvorlig hemsko for løsning av presser-ende politiske oppgaver. Fortsatt er ML-gruppa langt fra å være landsomfattende,og det er et mål å etablere fotfeste i flere avde større byene. Men i byer og på stederder marxist-leninistene finnes, har kamer-atene vært ei aktiv kraft i blant annetstreikestøttearbeid, i kampen mot NATO-krigen og i arbeidet mot nytt skytefelt iHedmark.

Flere unge, men for få jenterGjennomsnittsalderen blant medlemmenehar sunket, og er nå rundt 35 år. At rekrut-teringa – sjøl om den er altfor liten – skjerblant ungdom er en positiv faktor, som sam-tidig krever at organisasjonen stadig høyn-er det ideologiske og politiske nivået.

Arbeiderandelen ligger på vel 50 pro-sent, mens kvinneandelen fortsatt er altforlav. I den kommende perioden skal det der-for legges mer fokus på kvinnespørsmåletog tiltak for å organisere flere kvinneligekommunister.

Arbeidsutvalgets (AUs) framlegg tilpolitisk og organisatorisk beretning ana-lyserer den nasjonale og internasjonalesituasjonen, oppsummerer organisasjonensvirksomhet, fastlegger den politiske linjaog stiller organisasjonens prioriterte opp-

gaver. Den ble enstemmig vedtatt med min-dre endringer. Den offentlige del av beret-ninga samt uttalelsene er lagt ut på vårenettsider: se under «ML-gruppa» påwww.revolusjon.net

Styrking av tidsskriftetÅrsmøtet besluttet å styrke og utvikletidsskriftet Revolusjon, som særlig det sisteåret har fått en større leserkrets. Den fastekjernen av trofaste lesere er fortsatt myemindre enn bladets kvalitet burde tilsi. Enabonnementskampanje er derfor iverksatt,som skal sikre en dobling av abonnenttal-let innen 1. mai 2000. Videre ble det ved-tatt at tidsskriftet fra nå av skal utgis hverthalvår, parallelt med nyutgivelser i skrift-serien Marxist-leninistiske hefter, som girmulighet til grundigere behandling av te-oretiske og andre emner.

Støtte til «Kommunistisk Forum»Sjøl om det også finnes kommunister an-dre steder, representerer ML-gruppa Rev-olusjon det eneste organisatorisk og poli-tisk enhetlige marxist-leninistiske alterna-tivet i Norge. ML-gruppa Revolusjon viletter evne fortsatt bidra til å utvikle samar-beidsprosjektet Kommunistisk Forumsom en arena for diskusjon og samling avkommunister med forskjellig organisasjon-stilknytning.

Årsmøtet vedtok en plan for intensivertestudier og egen organisatorisk oppbygging.Det ble også vedtatt uttalelser i sambandmed NATOs krig på Balkan og om den nyeEU-kampen (se annet sted i bladet).

Viktige vedtak påRevolusjons årsmøteML-gruppa Revolusjon haravvikla sitt 2. ordinæreårsmøte.

Kort om ML-gruppa Revolusjon• VÅRT FREMSTE MÅL ER å forene folk med kommunistisk overbevisning (organisertesåvel som «partiløse») i ett parti trygt forankret i marxismen-leninismen, uten fremmedeideologiske tilsetninger. Uten et kommunistisk parti, ingen sosialisme.

• VI ØNSKER å bidra til nødvendig dialog og til en enhets- og avklaringsprosess mellommiljøer og folk som regner seg som kommunistiske. ML-gruppa REVOLUSJON har derforikke et «partiprogram» i egentlig forstand. Enhets- og avklaringsprosessen vil avgjøreprogrammets endelige utforming.

• VI PRØVER å forbinde teori og praksis – både studier og aktiv deltakelse iklassekampen er nødvendig for kommunister.

• VÅRT IDEOLOGISKE GRUNNLAG er marxismen-leninismen som samfunnspolitisk viten-skap og livsanskuelse. Marxismen-leninismen er universell. REVOLUSJON deltar i Deninternasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.

• SKRIV til vår adresse, og vi sender deg plattform og lover. Disse og andre teoretiskestandpunkter kan du også lese på Nettmagasinet Revolusjon (www.revolusjon.net)

Støtt Revolusjon!

Gi ditt bidrag til konto

0530 2763498

Få vekk SS-minnesmerket!Det er reist et minnesmerke overfalne norske SS-soldater i KrasnojeSelo utenfor St.Petersburg (Lenin-grad). Dette er en skam for Norgeog en hån mot det russiske folket.Russiske krigsveteraner og anti-fascister arbeider for å få minnes-merket fjernet, og de vil ha støtte fraanti-fascister i andre land.

Minnesmerket ble reist i august i1998 av norske SS-veteraner, somen hyllest til sine gamle kampfeller.Dette er norske nazister som lot segverve som soldater i krigen motSovjetunionen på tysk side og somdeltok i beleiringen av Leningrad.

Revolusjon gir full støtte tilarbeidet for å få fjernet detteusmakelige minnesmerket, og kreverat utenriksdepartmentet anmoderrussiske myndigheter om bistand tilå fjerne denne «norske» hyllesten tilnazismen.


Studieplan for møterekka «Kommunistisk Forum»

Møte 1.Kaderparti eller masseparti?Skal det være opptakskrav og aktivitets-plikt, eller er det nok å betale medlems-kontingent? Forholdet mellom parti ogmasseorganisasjoner.

Møte 2.Om klassekamp og meningsbrytning ipartiet.Partidemokrati: «Monolittisk enhet» eller«hundre blomster»? Er fraksjoner forenligemed partidemokratiet?

Møte 3.Partiet som «fortropp» og del avarbeiderklassenHva betyr det at et kommunistisk partikaller seg et «arbeiderparti»? Skal detstilles krav til partiets sosiale sam-mensetning?

Møte 4. Parlamentarisk eller utenom-parlamentarisk kamp?Hvor skal partiet legge hovedvekta i sittarbeid? Er det noen motsetning mellom deto arbeidsformene?Har prioriteringa betydning for valg avorganisasjonsmodell?

Møte 5.Proletariatets diktatur eller “folkestyre”Er dette ett og det samme? Skal det herskelike rettigheter for alle klasser og lag?Spørsmålet om partienes rolle undersosialismen.

Møte 6.Oppfølging av temaer deltakerne ønskermer fordypning i. Oppsummering ogevaluering av møteserien.

Til venstre ser dustudieplanen som ligger tilgrunn for studiemøteneKommunistisk Forum någjennomfører i Oslo-områdeti samarbeid medFolkeopplysningsforbundet.Det første møtet i juni samla sju deltakere,og det blei friske og gode diskusjoner. Deter fortsatt mulig å henge seg på, sjøl om dugår glipp av de par første møtene! Ring Perpå tlf. 22 28 72 09.

Vi gjengir studieplanen her fordi denogså kan anvendes andre steder i landet.Både forberedelsesmateriell og innlednin-ger kan gjerne benyttes av andre. Det krevesminimum fem deltakere (3 i Finnmark).Trenger du hjelp, ta kontakt.

Velkommen tilKommunistisk forumVi er ei gruppe kommunister fra ulike par-tier og organisasjoner som samarbeider omå gi ut bladet Kommunistisk Forum. Hittiler bladet kommet ut to ganger. Dette nett-stedet inneholder artikler fra Kommunis-tisk forum.

Siktemålet med vårt samarbeid er å ska-pe dialog mellom ulike miljøer og størreforståelse på marxismen-leninismensgrunnlag. I stedet for å fokusere på forskjel-lene i ideologi og praksis, søker vi å finnede felles verdier og mål som gjør oss tilkommunister.

Deltakerne i forumet så langt har til-hørighet i eller rundt Norges kommunis-tiske parti (NKP), Arbeidernes kommunist-parti (AKP), Noregs kommunstiske stu-dentforbund (NKS) og ML-gruppa Revo-lusjon.

Om du er interessert i å være med påarbeidet rundt forumet, ta kontakt med oss.

Fra presentasjonen på nettsidene tilKommunistisk Forum. Her finner du ogsåflere av innledningene til studiemøtene.

http://members.xoom.com/komfor/

Dette er tema for det nye heftet i skriftser-ien som vil foreligge i november. Heftet tartak i debatten som de såkalte «post(m-l)’erne» med utspring i miljøet rundt RVog Rød Ungdom har dratt i gang, med åpneangrep på den sosialistiske historia og (merkamuflerte) angrep på proletariatets diktat-ur og marxismens syn på staten. Heftet vis-er hvordan den såkalte nytenkinga i formav slagord av typen «sosialisme er folke-styre» og «sosialisme nedenfra» ikke er an-net enn revisjonistisk og trotskistisk op-pgulp, som ikke får større sannhetsgehalt

om det blir resirkulert. Dessverre viser detseg at denslags likevel har en viss gjen-nomslagskraft, særlig blant unge folk medet lite utvikla ideologisk immunforsvar.

Dette er en viktig debatt, som også pågårparallelt, om enn i en noe annen form, in-nad i NKP og NKU. I begge tilfeller er detteoretisk og ideologiske kaoset over-veldende og sikkert forvirrende, især formange unge revolusjonære.

Heftet , som er på 28 sider, inneholderblant annet innledninga fra Revolusjonssommerleir om RVs utvikling, kronikker

fra debatten som har vært i avisa Klasse-kampen og forskjellige utdrag fra klassi-kerne rundt spørsmålet om staten og pro-letariatets diktatur.

Heftet koster kr. 30,- (gratis for abon-nenter). Det kan bestilles fra:

Forlaget Revolusjonboks 3458 Bjølsen0406 Oslo

Forskudd til konto 0819 2065241merk talongen «hefte 5»

Nytt hefte i skriftserien!

Om «folkestyre» og proletariatets diktatur


Leiren var den fjerde i rekka.Deltakertallet var omtrent som

tidligere, men aldersspredninga var iår større – fra 19 til godt over 70.

Med andre ord var alle generasjonerrepresentert.

Sjølkritisk kvinnediskusjonKvinnediskusjonen rettet skarp frontmot både gammel og «ny» feminis-me, mens også den kommunistiskebevegelsens svakheter på detteområdet ble tatt på alvor. Konkret gadiskusjonen flere innspill til tiltakRevolusjon bør gjøre for å bedreorganisasjonens kvinnepolitikk og forå rekruttere flere jenter. Her ble detnevnt både arbeidsstil, egnestudieopplegg og andre særtiltak somgjør terskelen til den marxist-leninis-tiske organisasjonen lavere.

Særegen kvinneorganisering innadble derimot avvist som uttrykk forsektortennkning og som en kilde tilframtidig fraksjonisme. Hva ville detbli igjen av den ideologiske ogorganisatoriske enheten hvis arbei-dere, innvandrere, ungdom ellerpensjonister skulle ha sin egensærorganisering i en organisasjon sombygger på demokratisk sentralisme?Flere viste i debatten til dagens AKPsom et illustrerende eksempel på hvordet da bærer hen.

Debatten om hvor Rød Valgalli-

anse (RV) er i ferd med å bevege seg,understreka at den negative utviklingaRevolusjon og andre påpekte ettersiste landsmøte, bare fortsetter.Marxist-leninistene vil fortsettekampen mot den nye varianten avantikommunistisk «folkesosialisme»,enten det nå skjer innafor ellerutenfor RV.

Innledninga til kvinnediskusjonenfinner du her i bladet. Også andreinnledninger vil bli offentliggjort,enten i hefteform eller på vårenettsider: www.revolusjon.net

Leirens yngstedeltakereregisserte denskremmendekadervurderinga iform av «voksen-prøven». I testen,som alle bestomed større ellermindre glans,inngikk rebusløpmed robåt samtkalddusj med 10liter vann(bildet)...

Fire dager med frisk luft ogfriske diskusjoner ga ny

kunnskap og ny kampåndtil deltakerne på årets

sommerleir.

Årets leir hadde også gleden avbesøk fra en kamerat fra det nystiftaDanmarks Kommunistiske Ung-domsforbund og den partiforbere-dede organisasjonen Oktober. Detvar allmenn enighet om at «år-

tusenets siste» sommerleir skalgjentas umiddelbart i det nyeårtusenet.

Du som ikke rakk å bli med i år,kan med andre ord sette av siste delav skoleferien i år 2000 allerede nå.

Disku-sjonen løplivlig, ogsåi pausene.

De tre hovedtemaene: Dennye EU-kampen,

kvinnespørsmålet og“ny”feminismen samt

spørsmålet om RVs framtidskapte ivrig diskusjon.

Ivrigediskusjoner

Liten, mengod

sommerleir

Revolusjon!

Boligmangel? Neida!Superborgerskapet, de virkeligemilliardærene her til lands, har kjøptseg plass ombord i det flytendeapartementsskipet ResidenSea, somskal bygges ved Fosen mekaniskeverksted. Initiativtaker er visstnok denfilantropiske skipsreder Knut UlsteinKloster. Moroa er naturligvis solidsubsidiert med statsgarantertemilliardtilskudd. Lykkelig innlosjertombord vil burgøjsergjengen for-modentlig være skattefrie objekter iinternasjonalt farvann, og betry-ggende avsondret fra almuen.

Mengder av moralsk indignasjoner blitt øst ut over prosjektet, ikkeminst fra den borgerlig-liberale

Nei, dra til sjøs!

Den beskjedne, men urokkelige GeorgiDimitrov (1882-1949) var fra første stunddel av den klassen han kom til å vie helelivet sitt til. Allerede som 16-åring ble denfryktløse unggutten tillitsmann for typo-grafarbeiderne i Sofia. Den revolusjo-nære aktiviteten i åra som fulgte førtemed seg arrestasjoner, et liv i illegalitetog to utstedte dødsdommer fra 20-talletsbulgarske fascisme.

Leipzig-prosessenProsessen i Leipzig gjorde at Dimitrovsnavn kom på alles lepper. Nazistenetrodde de skulle få lett spill da de stilteham for retten i et forsøk på å gi kommu-nistene skylda for Riksdagsbrannen i1933. Som kjent vendte den «tiltalte» helerettssaken til en prosess mot fascismenog nazismen, og gjorde Hitler og Göringtil latter for hele verden.

Ingen har bedre enn Dimitrov forklarthvordan kampen mot fascismen må føresog hvordan arbeiderklassens enhetsfrontmå bygges og utvikles. Hans beretnings-framlegg til Kominterns 7. verdenskon-gress i 1935 om kampen mot krig og fas-cisme fikk voldsom historisk betydning.Dens analyser og anvisninger er – dess-verre – igjen blitt aktuelle og anvendelige,

nå som fascismen på ny truer med å bliet massefenomen i deler av Europa.

En klassekjemperDimitrov var en arbeider som visste åanvende marxismen på virkeligheten, iden revolusjonære praksisen. Hanavskydde svulstigheter, skryt og borger-lig levesett – fenomener som etterhvertviste seg i flere av de sosialistiske ogfolkedemokratiske landa.

Etter seieren over fascismen etter an-dre verdenskrig, tok Dimitrov fatt på åbygge det nye Bulgaria. Sammen medStalin var han den internasjonale kom-munistiske bevegelsens mest sentraleskikkelse.

Dimitrov døde samtidig med at denmoderne revisjonismen begynte sin øde-leggende offensiv innafor de kommunis-tiske partiene, men rakk å være med påKominforms fordømmelse av det titois-tiske forræderiet. I kampen mot oppor-tunismen var det aldri tvil om hvilkenside granittsøylen Dimitrov sto på.

Heller ikke 50 år etter sin død er Di-mitrov noe lett bytte for de kontrarevo-lusjonære. Antikommunistene forsøkte åsprenge i stykker mausoleet i Sofia isommer, men lyktes ikke. Kamerat Dimi-trov har nemlig aldri gitt seg uten kamp!

Granittsøylen Georgi Dimitrov

Georgi Dimitrov døde forfemti år siden.Dimitrov var leder avKomintern og bannerfører ikampen mot fascismen, elsketav verdens arbeidere og hatetav fascister og trotskister.

På røde rappen

nærheten av en revolusjonær situ-asjon. De vet åpenbart hva somkommer – men har muligens ikke tatthøyde for at en velrettet fiskertorpedo(eller en armert harpun fra en hval-båt!) kunne komme til å gi den norskesnylterklassen en havsalt sorti.

Eller: de er viss på at arbeidsfolkaldri ville la tjenerstaben, antakeliginnlosjert bak vanntette skott på nedredekk – jevnfør Titanic, lide sammeskjebne som sine utsugere.

Sant nok. Derfor gjør vi revolusjonpå gammelmåten. Til lands og tilvanns.

Og hva med ResidensSea? Oljear-beiderne har sikkert bruk for ethotellskip. shoku

pressa, uten at vi egentlig skjønnerhvorfor. Faktisk synes vi tiltaket erutsøkt prisverdig, også når vi ser bortfra at det sikrer noen hundre ar-beidsplasser i en kriseramma verftsin-dustri langs kysten. Det er rentut sagt et miljøvennligtiltak, iallfall på Oslo Vest.

Men mer enn noe må det være etforvarsel når skipsrederne, aviskon-gene, spekulantene og hele snyl-terkobbelet i det norske skatteparadisemigrerer allerede lenge før vi er i

Revolusjon nr. 17 – høsten 1999

Documents

Transcript of Revolusjon nr. 17 – høsten 1999