1

Retningslinjer for masteroppgave i samfunnssikkerhet

Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Rev. utkast 29.3.2016

Innhold

1. Innledning ............................................................................................................................ 2

2. Veiledning ............................................................................................................................ 2

3. Utarbeiding av prosjektskisse ......................................................................................... 3

4. Oppgaveform- og innhold ............................................................................................... 4

5. Kvalitetskrav og sensur .................................................................................................... 7

6. Innlevering av masteroppgaven .................................................................................. 12

2

1. Innledning

Det er tre målgrupper for disse retningslinjene1: student, veileder og sensor. Disse

retningslinjene er veiledende for hvordan en masteroppgave bør utvikles i et samarbeid

mellom student og veileder. Retningslinjene gir deg også råd og anbefalinger som du kan

bruke, men du er ikke bundet til dem på samme måte som de formelle kravene. Alternative

arbeids- og dokumentasjonsformer kan eventuelt avtales med veileder.

Masterstudiet i samfunnssikkerhet har et omfang på 120 studiepoeng, og har en normert

studietid på 2 år. Målet med studieprogrammet i samfunnssikkerhet er at studentene skal lære

seg sentrale teorier, redskaper og metoder som kan anvendes i møte med sikkerhets- og

beredskapsutfordringer i organisasjoner, og i samfunnet i sin helhet.

Masteroppgaven er på 30 studiepoeng og gjennomføres siste halvår av studiet.

Masteroppgaven er et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Studenten skal gjennom dette

arbeidet vise evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt og

presis måte. Dette innebærer at den skal ta utgangspunkt i et problem og ett eller flere

spørsmål som tematisk faller innenfor fagfeltet samfunnssikkerhet.

Masteroppgaven skal gjenspeile fagfeltet samfunnssikkerhet, altså basere seg på studieplanen

for masterprogrammet i samfunnssikkerhet. Faget er tverrfaglig, noe som gjør det mulig å

bruke teorier fra ulike fagområder. Likevel må valg av tema og teori ivareta den faglige og

teoretiske egenarten ved samfunnssikkerhet. Valg av tilnærming vil basere seg på

problemstilling og skal inkludere innsamling av data. Masteroppgaven kan være teoretisk

eller empirisk. En empirisk oppgave vil basere seg på empiriske undersøkelser, mens

teoretiske oppgaver baserer seg på teoretiske arbeider eller litteraturstudier.

For utfyllende informasjon om formelle regler om gjennomføring av masteroppgave henvises

studentene til:

1. Utfyllende bestemmelser for 2-årig mastergrad (120 studiepoeng) ved Fakultet for

naturvitenskap og teknologi

(http://uit.no/Content/282777/Utfyllende%20bestemmelser%20for%20to%E5rig%20

mastergrad%20etter%20endringer%20i%20SU.pdf ).

2. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

(http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018).

2. Veiledning

Forholdet mellom veileder og student skal i så stor grad som mulig følge Etiske retningslinjer

for veiledning. Veileder godskrives 40 timer per oppgave på 30 studiepoeng. Dette inkluderer

1 Retningslinjene bygger til dels på «Retningslinjer for masteroppgaven i samfunnssikkerhet» fra Universitetet i

Stavanger.

3

både lesing av dokument og muntlig tilbakemelding. Studenten skal fylle ut en

veieledningskontrakt som skal signeres av student og veileder, og leveres til studieleder.

I utgangspunktet er veileder kun en rådgiver for studenten. Med utgangspunkt i

retningslinjene skal veileder etter beste skjønn sette studenten i stand til å gjennomføre en

best mulig oppgave innenfor de rammer og muligheter som foreligger. Veileder skal ikke

overta ledelsen av «skriveprosjektet», men vise til mulige veivalg underveis og peke på

hvilke konsekvenser dette får.

Det er ikke veileders oppgave å innkalle til veiledning. Videre er det en god regel at

studenten skal har skrevet noe som et utgangspunkt for samtale/diskusjon.

Veileder bør si i fra dersom framdriften er for dårlig og dersom oppgaven står i fare for ikke å

bli godkjent. Dersom studenten ikke er fornøyd med veileder eller synes veiledningen er

mangelfull, skal det i første omgang tas opp direkte med veileder. Dersom veiledningen av

faglige eller andre grunner ikke fungerer kan både student og veileder ta dette opp med

fagansvarlig.

3. Utarbeiding av prosjektskisse

Arbeidet med masteroppgaven starter med å utarbeide en prosjektskisse2. Prosjektskissen bør

inneholde følgende punkter:

3.1. Tittel Tittelen bør reflektere både temaet og problemet du vil skrive om.

3.2 Tema/Bakgrunn/problemformulering

3.2.1 Bakgrunn I denne delen av prosjektskissen bør du redegjøre for hvorfor du vil studere dette spørsmålet

akkurat nå. Du bør sette forskningstemaet ditt inn i en samfunnsmessig sammenheng og vise

hvordan det er aktuelt og viktig.

3.2.2 Litteraturoversikt Introduksjonen bør også inneholde en oversikt over relevant litteratur som forankrer

problemstillingen. Det vil si å gi leseren en forsmak på relevant teori og empiri fra annen

forskning. Det er bare den litteraturen som er aktuell for de spørsmålene som stilles, den

teoretiske tilnærmingen en vil bruke osv., som skal tas med. Denne delen av skissen bør slutte

med: «Hensikten med denne oppgaven er …» eller noe liknende.

3.2.3 Problemstilling og forskningsspørsmål Her presenterer du din problemstilling og gjerne noen underspørsmål som må besvares for at du

skal kunne svare på problemstillingen.

2 De som tar emnet SVF-3210 skal skrive en mer utfyllende prosjektbeskrivelse som del av eksamen i emnet.

4

3.3 Teoretisk ramme

Den eller de teoriene du ønsker å bruke for å belyse dine funn presenteres her. Du bør også

peke på hvorfor akkurat disse teoriene er valgt til denne oppgaven.

3.4 Metodikk, metode og kildegrunnlag Hovedhensikten med metoden er å beskrive, og noen ganger forsvare, hvorfor en vil gå fram på

en spesiell måte. Det vil ofte være nyttig å gjøre noen metodologiske refleksjoner der en forsøker

å se sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og metodiske valg. En strukturforklaring kan

for eksempel lede til et noe annet undersøkelsesopplegg enn hva som vil følge av et mer

aktørorientert forståelsesperspektiv.

I metodedelen bør du skrive noe om det du tenker med hensyn til:

Hvilken oppgavetype du planlegger å skrive

Hva slags forskningsstrategi/design du planlegger for oppgaven/undersøkelsen

(kvantitativt - kvalitativt/casestudie osv.)

Kriterier for utvalg av undersøkelsesenheter

Opplegg for datainnsamling

Opplegg/metode for analyse av data

3.5 Framdriftsplan Skriv en realistisk framdriftsplan, med tidsangivelser, for gjennomføring av prosjektet. Vilkåret

for å få oppnevnt veileder er at du ifølge tidsplanen levere oppgaven innen angitte tidsfrister.

3.6 Litteraturliste Den skal være skrevet i forhold til akademisk standard.

4. Oppgaveform- og innhold

En masteroppgave kan skrives på forskjellige måter, og det er derfor vanskelig å sette opp en

felles mal for gjennomføring og utforming. Følgelig er det ikke ønskelig å detaljregulere hvordan

en oppgave skal utformes. På et overordnet nivå bør imidlertid enhver oppgave inneholde noen

grunnleggende tema. Nedenfor er disse samlet i en rekke punkter.

4.1 Omfang

Masteroppgaven gir en uttelling på 30 studiepoeng og bør ha et omfang på mellom 15,000 og

25,000 ord som tilsvarer mellom 50 og 70 sider. Dette inkluderer referanser/litteraturliste

men ikke vedlegg. Antall ord skal oppgis i forordet eller på tittelsiden. Dersom oppgaven er

vesentlig lengre eller vesentlig kortere enn det som er oppgitt ovenfor, kan dette bli vurdert

som negativt ved karakterfastsettelsen.

5

4.2 Format, disposisjon og struktur

Oppgaven skal være tydelig inndelt i kapitler, underkapitler og eventuelt avsnitt, med

innholdsfortegnelse. Sideoppsettet skal være klart og ryddig, og man bør velge en font som

skal være godt leselig og tydelig. 12 punkt Times New Roman anbefales. Indre-, ytre-, topp-

og bunnmarg skal i utgangspunktet være på minst 2,5 cm, og det er anledning til å bruke noe

bredere bunnmarg og indremarg. Linjeavstand skal være 1,5 linjer. Videre kreves det at

oppgaven er paginert og sidetallene skal plasseres nederst på siden. I tabeller, figurer og

fotnoter kan mindre skriftstørrelse, enkel linjeavstand og kursiv benyttes, men hensynet til

god lesbarhet skal ivaretas også her. Litteraturlisten kan ha enkel linjeavstand, men man bør

fortrinnsvis benytte samme font og størrelse som i hovedteksten.

Under følger et forslag til hva hver del skal inneholde. Les imidlertid også nøye avsnittet

«Kriterier for bedømmelse/Sjekkliste for studenter» nedenfor.

4.2.1 Forside

Forsiden skal inneholde informasjon som navn, fakultet/institutt, tittel på masteroppgaven,

studieprogram og dato. Mal for forside til masteroppgaver finnes på universitetets nettsider:

http://uit.no/ansatte/grafiskprofil/artikkel?p_document_id=349513.

4.2.2 Innholdsfortegnelse

Kapitler og underkapitler med sidetall angis. Er det mange figurer, tabeller, symboler og

forkortelser i oppgaven kan en etter innholdsfortegnelsen lage en liste over disse.

4.2.3 Sammendrag

Sammendraget bør kunne leses uavhengig av resten av oppgaven, og skal i korthet presentere

problemstillingen og skissere hva som er gjort i oppgaven. Også hovedresultater og viktige

konklusjoner tas med. Det bør legges ned mye arbeid i å skrive et godt sammendrag - for det er

dette de fleste vil komme til å lese. Sammendraget skal være kort.

4.2.4 Forord

Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til hjelp under arbeidet

med masteroppgaven, kan dette gjøres i et forord. I forordet kan du være personlig og uformell.

4.2.5 Innledning

Oppgavens innledning bør gjøre rede for hvorfor studenten velger akkurat denne oppgaven. En

skal begrunne hva som er formålet med undersøkelsen og hvorfor temaet er viktig. Gjennom

innledningen bygger en opp argumenter for temavalg og retter leseren inn mot den

problemstillingen som er valgt. Denne problemstillingen danner grunnlaget for den teoretiske

delen. I den innledende delen bør en også gjøre rede for den sammenheng eller kontekst som

studien gjennomføres i. Det kan være en sektor i samfunnet, en næring, en gruppe av

virksomheter eller individer, etc. Videre bør en beskrive hva oppgaven går ut på, hva som skal

6

utføres - hva som er gjort (studier, litteratursøk, intervjuer osv.), og hvordan oppgaven er bygget

opp.

4.2.6 Teori

Teorikapitlet bør gi en oversikt over teoretiske perspektiv og teoribidrag som kan være relevante

for å studere det aktuelle fenomen og belyse problemstillingen. Det er viktig å begrunne det eller

de teoretiske perspektiv som en har valgt å legge til grunn for denne spesifikke undersøkelsen. En

oppsummering av det teoretiske perspektiv bør gjøres med tanke på å formulere en analytisk

sammenheng mellom de sentrale begrepene en velger å bruke. Det er her naturlig å spisse

forskningsspørsmål og antakelser som legges til grunn for det videre arbeid.

4.2.7 Metode I metodekapitlet bør en redegjøre for arbeidsform og metoder som er anvendt i oppgaven. Det

dreier seg ikke om å gjengi lærebokstoff om metode, men å vise hvordan en selv har lagt opp

undersøkelsen ved å ta hensyn til metodiske krav. De valgene som er foretatt for eksempel av et

utvalg av virksomheter eller av informanter kan begrunnes både teoretisk/metodisk og ut fra

praktiske hensyn.

4.2.8 Empiri/resultater

Empiri/resultatkapitlet bør være en presentasjon av resultater fra det datamaterialet som er samlet

inn. Denne presentasjonen må avstemmes i forhold til arbeidsmetodikk, om det er egne data eller

data fra sekundære kilder, om det håndteres med kvalitative eller kvantitative metoder, etc. Bruk

gjerne tabeller (med tekst over) og figurer (med tekst under). Referer til modeller og litteratur i

teoridel. I mange tilfeller er det naturlig å diskutere og kommentere resultatene fortløpende. Da

bør kapitlene om resultater og diskusjon slås sammen.

4.2.9 Drøfting

I drøftingen av resultater og funn bør en anvende det teoretiske perspektiv som er valgt tidligere i

oppgaven. En god oppgave kjennetegnes ved en reflektert diskusjon. Diskusjonen må dreie seg

om vesentlige resultater og observasjoner. Gi ikke inntrykk av at du har løst alle detaljer. Vær

ærlig - forsøk ikke å skjule egne forenklinger/feiltakelser underveis, som du senere har funnet ut

var lite heldige. Gi heller en begrunnelse for valget og kommenter det. Drøft mulige feilkilder, og

hvilke utslag disse kan ha gitt.

4.2.10 Konklusjon og avslutning

Til slutt bør en trekke en konklusjon og sammenfatte det en har kommet fram til. Det innebærer at

en skal binde sammen problemstilling, valg av teori og metoder og svare for om de resultater en

er kommet fram til svarer på den problemstilling og de spørsmål som er reist. Husk at antakelser

som er reist og ikke blir bekreftet kan være like interessant som at de blir bekreftet.

4.2.11 Referanseliste

Referanser til litteratur, både i teksten og i litteraturoversikt skal følge akademisk standard.

Kildehenvisninger skal føres på en slik måte at kildene kan oppspores ved hjelp av

7

opplysningene som er gitt. Det er viktig at referansene føres så presist som mulig. Ved IIS

anbefales bruken av APA som standard for referanser og kildehenvisninger3.

4.2.12 Vedlegg Vedlegg beskriver detaljerte avgrensede deler av oppgaven som kan være nyttig å ha med, men

som svekker lesbarheten og som ikke er nødvendige for å forstå sammenhengen i oppgaven.

Eksempler på dette kan være rådata fra deler av datainnsamlingen, for eksempel: Spørreskjema

eller intervjuguide, brev, dokumenter, etc.

Det hjelper på framstilling og klarhet dersom en sørger for å binde sammen de ulike delene med

korte avsnitt. Det kan ofte være nødvendig med tilpasninger, og dersom du er i tvil, så ta dette

opp med faglig ansvarlig eller veileder.

4.3 Tabeller og figurer

Tabeller og figurer skal kunne forstås slik de står, uten at leseren må konsultere teksten

utenfor tabellen. Dette innebærer at alle kolonner og rader har en klar betegnelse i tabellen.

Alle tabeller og figurer skal ha et nummer og en tittel (tabell over, figur under).

4.4 Bruk av egne, tidligere arbeider i masteroppgaven

For masteroppgaver, som for andre eksamensarbeider, er regelen at samme arbeid ikke kan

brukes til mer enn én eksamen. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved UiT eller

andre institusjoner i inn- eller utland. Det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver.

Brudd på denne bestemmelsen kan bli ansett som juks. Et unntak er prosjektskissen som

skrives i forbindelse med masteroppgaveseminaret (SVF-3210). Man kan likevel bygge

videre på ideer fra tidligere arbeider eller benytte innsamlet materiale eller analyseresultater.

Det er også lov å sitere utdrag fra egne tidligere arbeider, på samme måte som man siterer

andre kilder. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger

5. Kvalitetskrav og sensur

5.1 Sensur

Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av den skriftlige masteroppgaven, hvorav en

ekstern. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen mellom sensorene, skal en tredje

sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren fremkommer ved felles enighet eller ved

at to av sensorens standpunkter blir utslagsgivende.

Sensurfristen for den skriftlige delen av masteroppgaven er på inntil 6 uker. (Forskrift for

eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet). Masteroppgaven

bedømmes etter en skala fra A – F (se kriterier nedenfor).

3 Se for eksempel http://www.apastyle.org/

8

5.2 Kvalitetskrav

Vurderingen av en masteroppgave bygger på helhetsinntrykket man får som leser. Følgende

kriterier vil likevel ha betydning for bedømmelsen:

1. At man tar utgangspunkt i en klar, velspesifisert og faglig relevant problemstilling.

2. At eventuelle empiriske analyser er veldokumenterte og hviler på et vitenskapelig

datagrunnlag. Det legges her vekt på at studenten gjør skikkelig rede for dataene som

presenteres.

3. At drøfting av materialet knyttes til relevante teorier og begreper. At innholdet i

oppgaven gjør bruk av kildehenvisninger og referanser i henhold til godkjente

standarder (se eget punkt om kildehenvisninger).

4. At man besvarer problemstillingen

Gjennom masterstudiet skal studenten utvikle evne til å stille gode, faglig relevante spørsmål

og foreta vitenskapelige analyser. Masteroppgaven skal gjenspeile disse ferdighetene. Videre

skal oppgaven dokumentere at studenten behersker ryddig argumentasjon og skriftlig

formuleringsevne samt evne til å anvende teori og datamateriale i forhold til akademiske

standarder.

5.3 Karakterskala

Hovedteksten er hentet fra veiledning fra Universitets- og høgskolerådet.

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten

viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Kandidaten formulerer en relevant og forskbar problemstilling. Kandidaten

viser et særdeles høyt kunnskapsnivå, med usedvanlig god innsikt i teori og

oversikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk kunnskap

anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen.

Kandidaten viser et refleksjonsnivå og en faglig forståelse godt over

gjennomsnittet og resonnerer og argumenterer klart. Framstillingen er svært

godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og utmerket språkføring.

Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. Oppgaven kan lett

bearbeides til internasjonal publiserbar artikkel

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god

vurderingsevne og selvstendighet.

Kandidaten formulere en relevant og god problemstilling. Kandidaten viser

meget god innsikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk

kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen

med god argumentasjon og et refleksjonsnivå og en faglig forståelse over

gjennomsnittet. Framstillingen er godt strukturert, med presis

begrepsanvendelse og god språkføring. Korrekt bruk av referanser og

kildehenvisninger.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste

områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og

selvstendighet på de viktigste områdene.

9

Kandidaten formulere en relevant problemstilling, men det er mangler med

oppfølging av denne i teori og metodevalg. Kandidaten viser god innsikt over

relevant litteratur og forståelse av fagligområdet. Begreper, teorier og

empirisk kunnskap brukes i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser

en viss grad av selvstendighet, men refleksjonsnivået er noe begrenset.

Fremstillingen er tilfredsstillende når det gjelder struktur, språkføring, og

presisjon i begrepsbruk. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og

selvstendighet.

Besvarelsen reflekterer generell kunnskap, men kan mangle detaljkunnskap.

Fremstillingen er delvis strukturert og viser bare fragmentarisk oversikt og

forståelse av problemområdet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke

mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

Besvarelsen reflekterer end del generell kunnskap, men mangler

detaljkunnskap. Fremstillingen er ustrukturert og mangler oversikt og

forståelse av problemområdet. Kan inneholde enkelte feil.

F Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og

selvstendighet.

Besvarelsen reflekterer dårlig generell kunnskap og/eller faller helt på siden

av oppgavespørsmålet. Fremstillingen er ustrukturert, mangler oversikt over

problemområdet og inneholder mange direkte feil.

5.4 Kriterier for bedømmelse/sjekkliste for studenter

Disse kriteriene kan knyttes til krav til innhold i oppgaven.

5.4.1 Formål og problemstilling Det legges vekt på at studenten med utgangspunkt i et angitt problemområde er i stand til å

formulere en avgrenset problemstilling og sette denne inn i et større perspektiv. Det er viktig:

å beskrive det aktuelle problemområdet, dvs. angi alle relevante faktorer som er

nødvendig for at problemstillingen skal kunne settes inn i et større perspektiv

å presisere formålet med undersøkelsen, dvs. angi hvilken innsikt og erkjennelse som

skal utvikles.

å angi en presis problemstilling som er direkte knyttet til formålet

å sette problemstillingen i en teoretisk sammenheng

å drøfte det empiriske felt som må oppsøkes for å kunne analysere problemstillingen

5.4.2 Teoriforståelse og teorianvendelse Det legges vekt på at studenten kan demonstrere teoretisk overblikk, innsikt i de valgte

teorier, og er i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstilling. Det er

viktig:

å demonstrere overblikk over relevante teorier knyttet til problemstilling og empirisk

felt

10

å identifisere og definere sentrale teoretiske begreper

å demonstrere innsikt i den valgte teori, dens forutsetninger og anvendelsesmuligheter

å fastholde en eller flere teoretiske innfallsvinkler

å anvende valgte teorier i analyse av empiriske materiale

å bidra til teorikritikk og teoriutvikling

5.4.3 Metode og analysestrategi Det legges vekt på at studenten er i stand til å reflektere over metodiske utfordringer og velge

en konkret metode for å besvare de angitte problemer. Det er viktig:

å skille mellom alternative metodiske fremgangsmåter

å drøfte valg av forskningsdesign

å drøfte og begrunne det konkrete metodevalget

å drøfte operasjonalisering av aktuelle variabler

å drøfte problemstillinger knyttet til validitet og reliabilitet ved valgt forskningsdesign

å forholde seg kritiske til egen analyse og metode, samt begrensningene disse

innebærer

å referere til relevante kilder i forhold til problemstilling og forskningsspørsmål.

5.4.4 Presentasjon og drøfting av empiri Det legges vekt på at studenten kan skape overblikk og systematisere et empirisk materiale

med henblikk på å analysere den valgte problemstilling. Det er viktig:

å definere og avgrense det empiriske felt

å holde fokus på problemstilling, valgt empirisk felt og valgt metode

å benytte de valgte teorier til analyse av det empiriske materiale

å presentere stoffet i en velstrukturert og analytisk stringent form

å forholde seg reflektert til data- og kildegrunnlag

å reflektere over sammenhengen mellom datakvalitet, metode og analysenes gyldighet

5.4.4 Sammenhenger, konklusjon og perspektiv Det legges vekt på at studenten kan demonstrere bevissthet om sammenhengene mellom

problemstilling, teoretiske perspektiv, analyse og konklusjon. Det er viktig:

å kunne strukturere fremstillingen med en innholdsmessig klar disposisjon

at avhandlingens disposisjon er beskrevet og begrunnet

at spørsmålene som er reist i problemstillingen besvares og diskuteres i en samlet

konklusjon

å diskutere analysens gyldighet i forhold til problemstillingen

å reflektere over resultatenes betydning i en større sammenheng.

5.5 Vitenskapelig redelighet

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har

utarbeidet forskningsetiske retningslinjer (http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-

retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/) som også gjelder for masteroppgaver

og andre eksamensoppgaver.

11

5.6 Plagiat

Når annen forskning siteres skal man alltid oppgi kilden. Plagiat er et alvorlig forhold som

defineres av NESH som juks. Kildehenvisninger og referanser skal derfor alltid være presise

og korrekte. Alle vitenskapelige arbeider som leveres ved instituttet skal følge normen om

god henvisningsskikk (se punkt om kildehenvisninger). I alvorlige tilfeller kan plagiat eller

andre former for fusk føre til at eksamen blir annullert. Det henvises til Forskrift for

eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

5.7 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)

Masteroppgaven er et forskningsprosjekt og må derfor forholde seg til forskningsmessige

regler for personvern. Dette gjør man ved å melde inn sitt prosjekt hos NSD. Hvis man er

usikker på om oppgaven bør meldes inn, kan man ta en test på NSDs sider: NSD personvern

meldeskjema. Her kan man også melde inn prosjektet sitt. Det kan være lurt å gjøre dette i

god tid siden det kan hende NSD vil ha krav som medfører ekstraarbeid i forkant av

prosjektet.

Gjør deg kjent med sidene: http://www.nsd.no/personvern/

Alle forskningsprosjekter der en underveis i prosjektet gjør bruk av

personopplysninger skal meldes til personvernombudet for forsking hos Norsk

samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på eget meldeskjema senest 30 dager før

datainnsamlingen starter.4 Meldeskjemaet finnes på http://www.nsd.no/personvern/

Hva er personopplysninger?

o Opplysninger som direkte kan identifisere enkeltpersoner (som navn,

personnummer eller fotografi).

o Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltpersoner (en kombinasjon

av opplysninger som f. eks alder, kjønn, stilling og bosted. Stemmer på

lydopptak kan også være en indirekte personidentifiserende opplysning).

o Avidentifiserte personopplysninger: Opplysninger er avidentifiserte dersom

navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et

nummer, en kode, fiktive navn eller lignende, som viser til en atskilt liste med

de direkte personopplysningene.

NB! Dersom man på noe som helst tidspunkt i prosjektet har slike opplysninger, skal

prosjektet meldes til personvernombudet. Merk at dette er uavhengig av om slike

opplysninger skal publiseres i den endelige oppgaven eller ikke.

4NSD er utpekt av Universitets og høgskolerådet til å være personvernombud for alle universitet og høgskoler i

Norge. Det innebærer at NSD på den ene siden skal veilede studenter og forskere ved gjennomføring av

forskningsprosjekter slik at de utføres i tråd med personopplysningsloven og helseregisterloven m.fl., og på den

andre siden at NSD skal vurdere prosjektene i henhold til lovverket. Samtidig skal NSD bistå deltakere i

forskningsprosjekter i forhold til deres rettigheter.

12

6. Innlevering av masteroppgaven

6.1 Innlevering i MUNIN

Mastergradsoppgaven skal leveres inn via portalen Munin. Munin er universitetets åpne

vitenarkiv for faglig og forskningsrelatert materiale. Universitetet tilbyr alle studenter å

publisere masteroppgaven sin i arkivet. Uavhengig av om du ønsker den publisert skal

masteroppgaven leveres inn elektronisk via innleveringsportalen i Munin.

6.2 Frist for innlevering

For masteroppgaver med omfang på 30 studiepoeng er frist for innlevering 1. juni i

vårsemesteret og 15. desember i høstsemesteret. Uansett er det alltid innleveringsfristen

fastsatt av instituttet for hver enkelt student som gjelder. Fristen utløper ved midnatt

innleveringsdagen, men arbeidstiden for støttepersonell slutter kl. 15 og fakultetet kan etter

dette ikke bidra med hjelp ved problemer.

Oppgaven ansees ikke som levert før den er levert i MUNIN!

Informasjon som bør klargjøres før innlevering (i tillegg til eget navn og oppgavens tittel):

Veileder(e)s navn og e-postadresse

Sammendrag på mellom 300 og 500 ord som dere blir bedt om å gi ved innlevering i

Munin.

Noen nøkkel-/emneord som gjør at oppgaven blir lett tilgjengelig for søk på nettet.

6.2 Prosedyre for innlevering

Innleveringsportalen i Munin finner du på https://www.ub.uit.no/iportal/ldap-login. Vanlig

brukernavn og passord for din studentkonto skal benyttes. Mangler du studentkonto kan den

aktiveres på https://profil.uit.no/user/activate/.

6.3 Viktige punkter ved innlevering

1. Oppgaven skal leveres i pdf-format. Konverteringsverktøy kan lastes ned her, her kan du

finne ut hvordan du lager en PDF-fil. Ta kontakt dersom du trenger hjelp med konvertering til

riktig format. Filnavnet vil ved publisering vises for offentligheten og skal være thesis.pdf.

For ytterligere filer som legges ved skal et nøytralt navn benyttes.

2. Oppgaven skal være redigert for 2-sidig trykk. Hvis det ikke skal være trykk på begge

sidene må det settes inn blanke sider i dokumentet, for eksempel etter forsiden og eventuelt

foran nytt kapittel.

3. Hvis det sammen med oppgaven skal leveres cd-rom må dette markeres i Munin ved

innlevering. Dette gjøres i tekstboksen "Beskjeder til studieadministrasjonen".

13

4. Ved levering i Munin vil du bli bedt om å gi et sammendrag av og definere noen nøkkelord

for oppgaven din. Disse skal fylles ut for å gjøre oppgaven lettere søkbar og mer tilgjengelig.

Veileder kan være behjelpelig med å finne relevante søkeord.

5. Vi gjør oppmerksom på at du som student i samarbeid med veileder har ansvaret for at pdf-

filen som leveres i Munin er fullstendig. Veileder vil etter innlevering motta en e-post med

beskjed om å sjekke at oppgaven tilfredsstiller alle krav til publisering. Etter levering er det

ikke mulig å endre på oppgaven. Vi ber deg derfor om å være nøyaktig i redigeringen og

leveringen av oppgaven.

6. Etter levering i Munin sendes oppgaven elektronisk til sensorene og til trykking. Når

oppgaven kommer ferdigtrykt til fakultetet sendes denne ut til deg på din semesteradresse.

Dette er kostnadsfritt for studenten. Fakultetet beholder 6 eksemplarer til sensur samt

oversending til Universitetsbiblioteket. Vi ber deg sjekke på StudentWeb at din oppgitte

semesteradresse er korrekt. Dersom du ønsker oppgaven sendt til en annen adresse må du

informere om dette.

7. Her finner du forsidemal for masteroppgaver ved UiT:

http://uit.no/ansatte/grafiskprofil/artikkel?p_document_id=349513.

6.4 Publisering og unndragelse fra offentligheten Mastergradsoppgaver er i utgangspunktet offentlige og vil publiseres på nett.

Når du leverer masteroppgaven i Munin, vil du få mulighet til å krysse av for å unndra

oppgaven fra offentlighet. En slik unndragelse skal ha en tungtveiende begrunnelse, jf.

Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Oppgaver som inneholder

opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, skal unntas offentlighet.

All forskning skal i utgangspunktet være åpen og tilgjengelig, og en bør legge ressurser på

anonymisering dersom de en forsker på ikke vil offentliggjøres. Personlige grunner hos den

enkelte student gir ikke grunnlag for unndragelse.

Dersom du mener at oppgaven bør unndras offentlighet, må du i god tid før innlevering i

Munin legge frem begrunnelse for dette til veileder, som gir endelig tilrådning vedrørende

publisering.

Blir oppgaven bedømt til stryk blir den ikke publisert.