Resipientundersøkelse ved Ørin renseanlegg i Verdal, juni 2018 · 2019-03-06 · 2018 | 2018...

2018

|

2018

Etter Norsk Standard NS-EN ISO 16665:2013

122-6-18C ØRIN

Resipientundersøkelse ved Ørin

renseanlegg i Verdal, juni 2018

Verdal kommune

2

122-6-18C Ørin Aqua Kompetanse AS

Rapportens tittel:

Resipientundersøkelse ved Ørin renseanlegg i Verdal kommune, juni 2018

Forfatter: Vidar Strøm

Feltdato: 11.06.2018 Toktleder: Vidar Strøm

Rapportdato: 21.12.2018 Rapportnummer: 122-6-18C

Antall sider uten vedlegg: 17 Antall sider totalt: 47

Oppdragsgiver: Verdal kommune Kontaktperson: Bård Kotheim

Lokalitet: Ørin renseanlegg

Koordinater: 6347.312N

1126.562Ø

Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal

Bakgrunn for undersøkelse: Undersøkelse av resipient

Sammendrag

Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert resipientundersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS-EN ISO 16665:2013. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. Undersøkelsen viser moderat til gode forhold i det marine miljøet i resipienten til utslippet. Den kjemiske undersøkelsen viste lett forhøyet nivå av TOC ved stasjon Ørin 1, mens nivået var lavt ved stasjonene Ørin2, Ørin3, og Referansestasjonen. Måling av pH- og redokspotensiale i overflatesedimentet viste normale verdier ved samtlige stasjoner. Økologisk tilstandsklassifisering av faunasamfunn gav III (moderat) ved stasjon Ørin1, og II (god) ved de øvrige stasjonene. Artssammensetningen ved stasjonene besto av arter tilhørende alle økologiske grupper, unntatt forurensningsindikatorer. Måling av hydrografiske parametere i vannsøylen ved undersøkelsesområdet viste et brakkvannslag ved overflaten, et sprangsjikt (pyknoklin) ved 8-10 meters dyp, og salinitet som lå nært opp til rent sjøvann ved i bunnvannet. Oksygeninnholdet i bunnvannet tilsvarte tilstandsklasse I (svært god) etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Oppsummert tyder undersøkelsen på at det marine bunnmiljøet nært utslippet er moderat påvirket, mens påvirkningen på bunnmiljøet lenger ute i resipienten er liten, og forholdene kan karakteriseres som gode.

Emneord: Resipientundersøkelse; miljøtilstand; miljøanalyse; miljøovervåking; sediment; prøvetaking; tilstand; elektrokjemi; sensoriske registreringer; makrofauna

ID 487-10 Tilpasset

Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel

Rapportansvarlig:

Vidar Strøm

Kvalitetssikrer:

Christine Klykken

Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: [email protected] Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163

© 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS.

3


Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale og akkrediterte

målinger av pH og redoks for oppdragsgiver Verdal kommune. I tillegg har Aqua Kompetanse AS utført ikke-

akkreditert hydrografisk profil av vannsøylen ved lokaliteten. Akkreditert tilstandsklassifisering av oksygen i

dypvann er utført av Aqua Kompetanse AS. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av

Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna. (Vedlegg A). Det er Akvaplan-niva

som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse

har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med

hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av

prøvemateriale er gjort i henhold til NS-EN ISO 16665:2013, og standarder og veiledere som er benyttet i

denne undersøkelsen er listet i Tabell 1.

Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen.

Standard/Veileder Tittel Bruksområde

NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg

Prøvetakning, rapport

Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser

NS-EN ISO 16665: 2013

Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna

Stasjonsplassering, prøvetaking, rapport

NS-EN ISO 5667: 2004

Vannundersøkelse – Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder

Prøvetaking

Veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann.

Klassifisering av N-TOC

Denne undersøkelsen ble utført som en resipientundersøkelse og vil si noe om miljøtilstanden i resipienten

til renseanlegget. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene. Resultatene fra

undersøkelsen kan være med på å vise påvirkningstrenden i resipienten over tid ved at det opprettes faste

overvåkingsstasjoner.

Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025.

4


Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................................................ 3

1. Materiale og metode ................................................................................................................................ 6

1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering ......................................................................................... 7

1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning ................................................................ 9

1.2.1 Elektrokjemiske målinger ................................................................................................................ 9

1.2.2 Hydrografi ........................................................................................................................................ 9

2. Resultat ................................................................................................................................................... 11

2.1. Makrofauna og kjemiske analyser ................................................................................................... 11

2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ........................................................................ 11

2.3 Hydrografi.............................................................................................................................................. 11

2.4 Bilder av sediment ................................................................................................................................. 14

3. Oppsummering ....................................................................................................................................... 16

4. Referanser ............................................................................................................................................... 17

Vedlegg A – Akvaplan-niva rapport ................................................................................................................. 18

5


Tabell 2: Hovedresultater fra resipientundersøkelsen. Aqua Kompetanse AS (AQK) har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygen- og pH/Eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av TOC, N-TOC, TN og C/N. Se Vedlegg A for rapport med tegnforklaring. Redokspotensial (Eh) bestemmes ut fra observert hvilepotensial i prøven (målt verdi; Eobs) og referansepotensial (Eref): Eh = Eobs + Eref. Faunaklassifiseringer og økologisk tilstandsklassifisering er gjort av APN etter Veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS9410:2016. Klassifisering av organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03, og klassifisering av oksygentilstand i dypvann er gjort av AQK etter Veileder 02:2013.

Stasjonsplassering etter NS-EN ISO 16665:2013

Transekt Transekt Transekt Referanse-

stasjon

Parameter: Stasjoner: Ørin1 Ørin2 Ørin3 Cref

Elektrokjemi: pH: 7,81 7,82 7,79 7,97

Eh: 393 357 334 253

Oksygen: Målt verdi (mL):

O2, tilstandsklasse: 4,80

Mak

rofa

un

a

Bu

nn

dyr

san

alys

er

Antall arter (S): 88 61 51 68

Antall ind. (N): 4301 1728 1097 751

J, Jevnhet (0-1): 0,39 0,52 0,68 0,63

DI: 1,22 1,19 0,69 0,50

NQI1: 0,60 0,62 0,64 0,73

Shann.Wien. (H`): 2,29 3,07 3,56 3,43

Hurl.ind. (ES n=100): 15,3 18,9 20,7 21,4

AMBI: 3,852 3,552 3,163 2,185

ISI: 7,43 7,87 7,69 9,02

NSI: 19,01 19,74 20,36 23,65

nEQR: 0,546 0,609 0,629 0,700

Økologisk tilstand: III II II II

N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse:

23,5 II

16,8 I

9,1 I

6,6 I

TN (mg/g): Kommentar:

1,90 Lavt

2,00 Lavt

1,10 Lavt

0,59 Lav

TOM (%): Kommentar:

5,0 Lavt

3,7 Lavt

2,3 Lavt

2,6 Lavt

C/N: Kommentar:

8,0 Lavt

6,1 Lavt

5,5 Lavt

10,2 Lavt

Geologi Pelittandel (%) 53 74 82 97

Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013.

I II III IV V

6


1. Materiale og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra båt tilhørende Seascan AS den 11. juni, 2018. Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 av Vidar Strøm fra Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av prøvematerialet og akkreditert faglige vurderinger og fortolkninger (Vedlegg A). En oversikt over stasjonene og det faglige programmet for hver stasjon er gitt i Tabell 4. Tabell 4: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner etter NS-EN ISO 16665:2013 med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og utslippspunkt, og målte parametere ved Ørin. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av pH og Eh; CTD = hydrografisk måling av salinitet, temperatur og oksygen.

Stasjoner Ørin1 Ørin2 Ørin3 Ref

Parametere Bio – Geo – Kjemi – EK

Bio – Geo – Kjemi – EK

Bio – Geo – Kjemi – EK – CTD

Bio – Geo – Kjemi – EK

Koordinater 63°47.497N 11°25.352Ø

63°47.527N 11°25.282Ø

63°47.565N 11°25.194Ø

63°47.032N 11°23.942Ø

Dybde (m) 35 40 42 43

Avstand til utslipp (m)

20 100 200 1400

7


1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering

Undersøkelsesområdet ligger i Verdal kommune, Trøndelag fylke (Figur 1). Ved Ørin ligger det et renseanlegg,

med utslipp til sjø. Dybden fra utslippspunktet og utover varierer fra omtrent 35 meter til rundt 45 meter ved

den ytterste stasjonen i transektet (Figur 2 og 3). Sedimentet i undersøkelsesområdet besto hovedsakelig av

leire, men også noe silt.

Figur 1: Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet i Verdal. Målestokk: 1:40 000. Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste.

Det foreligger så vidt Aqua Kompetanse AS bekjent ikke måling av strømhastighet og retning fra

undersøkelsesområdet. Antatt fremherskende strømretning er mot nordvest ut fra batymetrien i området

og kyststrømmen. Det er imidlertid flere forhold som påvirker fremherskende strømretning i et område, og

uten måling av faktiske strømretninger, hefter det noe usikkerhet rundt dette.

Stasjon Ørin1 ligger 20 meter nordvest for utslippspunktet, i antatt fremherskende strømretning (Figur 3).

Videre ligger Ørin2 100 meter nordvest for utslippet, mens Ørin 3 ligger 200 meter utslippet i samme retning.

Stasjonene Ørin 1, 2, og 3 utgjør derfor et transekt av stasjoner ut fra utslippspunktet. Referansestasjonen

ligger omtrent 1,4 km sørvest for utslippet, i et område med omtrent samme dyp og bunntype som i

undersøkelsesområdet (Figur 2).

Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 4, slik at seinere

prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen.

8


Figur 2: Kartet viser undersøkelsesområdet i Verdal. Lilla pil viser orientering av kart. Plassering av utslippspunktet er indikert med rødt kryss, mens prøvetakingsstasjoner er vist med grønne kryss. Omtrent 1,4 km sørvest for utslippspunktet ligger referansestasjonen. Kilde: Olex AS.

Figur 3: Sjøkart som viser bunndata fra Ørin i 5,6 meters oppløsning. Plassering av utslippspunktet er indikert med rødt kryss, mens prøvetakingsstasjoner er vist med grønne kryss. Kilde: Olex AS.

9


1.2 Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning

Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver

prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og 100-300 ml

geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende

innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og

kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i NS-EN ISO

16665:2013 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av

innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og

kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg A.

1.2.1 Elektrokjemiske målinger pH (syre-baselikevekter) og Eh (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i

overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende pH- og redokselektroder

(hhv. PHC201 og MTC101). Det ble også målt pH og Eh i overflatevannet ved lokaliteten.

pH varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i

anoksiske vannmasser og sedimenter kan pH være ned mot 7 (NS9410:2016). I atmosfærisk ekvilibrert

overflatevann ligger Eh på rundt 400 mV, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha Eh ned mot -200

mV. Eh (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; Eobs) og

standardpotensialet til referanseelektroden (Eref; Tabell 5):

𝐸ℎ = 𝐸𝑜𝑏𝑠 + 𝐸𝑟𝑒𝑓

Tabell 5: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014).

Temperatur (C) Standardpotensiale i mV (Eref)

0,0 – 4,9 224

5,0 – 9,9 221

10,0 – 14,9 217

15,0 – 19,9 214

1.2.2 Hydrografi

Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur,

sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en

oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og

produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge

av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned

igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet.

Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter – konsentrasjon i enten milligram eller

milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er

løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle

konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når

konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av

vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende

temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå

100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur

10


og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og

klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell 6.

Tabell 6: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20‰ (gjengitt etter Veileder 02:2013).

Parameter

Veileder

Måleenhet

Tilstandsklasser

I Bakgrunn/ Svært god

II God

III Moderat/

Mindre god

IV Dårlig

V Svært dårlig

Dypvann

Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5

Oksygenmetning* 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20

*Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6°C.

Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og

salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i

vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og

øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde

har man en pyknoklin – et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i

temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to.

Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (Ørin3, 200 meter

nordvest for utslippspunktet; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen

SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp

igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for

instrumentet, MiniSoft SD200W. Data presentert i figurer er hentet fra overflaten og ned til bunnen (down-

cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS.

11


2. Resultat

2.1. Makrofauna og kjemiske analyser

For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplan-

niva i Vedlegg A.

2.2 Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer

Ved alle fire stasjonene ble det målt gode pH-verdier, og verdiene varierte fra 7,79-7,97. Eh-verdiene (redoks)

viste positive verdier, og varierte fra 253 til 393 mV.

Tabell 7 viser pH, observert hvilepotensiale (målt verdi; Eobs) og redokspotensiale (Eh) basert på Eobs og Eref

ved alle stasjonene, og Tabell 8 viser resultater fra elektrokjemiske målinger i overflatevannet,

buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur (jamfør

Tabell 5).

Tabell 7: Resultater fra elektrokjemiske målinger av pH og Eh ved Ørin. Eobs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); Eh = redokspotensial, bestemt ut fra Eobs og Eref (Eh = Eobs + Eref).

Ørin1 Ørin2 Ørin3 Referanse

pH 7,81 7,82 7,79 7,97

Eobs (mV) 176 140 117 36

Eh (Eobs + Eref) 393 357 334 253

Tabell 8: Resultater fra elektrokjemiske målinger av pH og Eobs i overflatevannet, buffertemperatur, sedimenttemperatur og standardpotensiale (Eref) basert på sedimenttemperatur ved Ørin. Eh i sjø er ikke kalkulert.

Buffertemperatur: 13,2°C pH sjø: 8,02

Sjøtemperatur: 14,7°C Eobs sjø: 176

Sedimenttemperatur: 11,0°C Eref sediment: 217

Ved alle stasjoner hadde sedimentet lys/grå farge og normal lukt. Sedimentene besto hovedsakelig av leire

ved alle stasjoner, men med innslag av silt ved Ørin2 og ved referansestasjonen. Geologiske analyser utført

av Akvaplan-niva viste pelittandeler (kornfordeling, % < 0,063 mm) mellom 53 og 97 % (se rapport fra

Akvaplan-niva i Vedlegg A). Fyllingsgraden av bunnsediment i grabbene ved Ørin1 og Ørin3 varierte fra ½ til

¼, ved Ørin2 varierte den fra ¼ til full, mens ved referansestasjonen varierte den fra ½ til full.

2.3 Hydrografi

Saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) i

dypområdet ved lokaliteten (Ørin3; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4 og 5.

12


Figur 4: Sjøtemperatur (°C ; rød), salinitet (‰ ; grønn) og tetthet (-1000 kg/m3) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 42 meters dyp ved stasjon Ørin3 den 11. juni, 2018.

Sjøtemperaturen var 14,8 °C helt i overflaten, mens saliniteten var 25 ‰. Temperaturen avtok med økende

dyp, mens saliniteten og tettheten steg. Ved omtrent 8-10 meters dyp var det en pyknoklin, hvor både

salinitet og tetthet økte med flere enheter. Fra rundt 15 meters dyp og videre ned mot bunnen lå både

temperatur, salinitet, og tettheten relativt stabil. Ved bunnen var sjøtemperaturen 7,1 °C, saliniteten var

33,8 ‰, mens tettheten var 1026,7 kg/m3.

Down-cast selected

40

38

36

34

32

30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0 m33,032,031,030,029,028,027,026,0

14,514,013,513,012,512,011,511,010,510,09,59,08,58,07,57,0

26,025,024,023,022,021,020,019,0

Sal.

Temp

Density

13


Figur 5: Oksygenmetning (%; rød) og oksygenkonsentrasjon (mg/l; grønn) fra overflaten og ned til bunnen (down-cast) på 42 meters dyp ved stasjon Ørin3 den 11.juni, 2018.

Helt i overflaten var oksygenkonsentrasjonen 6,0 ml O2/l, mens oksygenmetningen var 99%.

Oksygeninnholdet varierte kun i mindre grad nedover i vannsøylen, men økte noe ned mot 15 meters dyp,

hvorpå det lå forholdsvis stabilt videre nedover i vannsøylen. Bunnvannet på over 40 meters dyp holdt en

oksygenkonsentrasjon på 4,80 ml O2/l, som svarer til tilstand I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen

i dypvann, gjengitt i Tabell 5.

Down-cast selected

40

38

36

34

32

30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0 m6,05,95,85,75,65,55,45,35,25,15,04,94,8

98,096,094,092,090,088,086,084,082,080,078,076,074,072,0OpOx %

ml/l

14


2.4 Bilder av sediment

Figur 6: Bilde av sedimentet ved Ørin1. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 53% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS.

Figur 7: Bilde av sedimentet ved Ørin2. Sedimentet besto av leire og silt, og hadde en pelittandel på 74% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS.

15


Figur 8: Bilde av sedimentet ved Ørin3. Sedimentet besto av leire, og hadde en pelittandel på 82% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS.

Figur 4: Bilde av sedimentet ved referansestasjonen. Sedimentet besto av silt og leire, og hadde en pelittandel på 97% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A). Foto: Aqua Kompetanse AS.

16


3. Oppsummering Antall individer varierte fra 751 ved referansestasjonen, til 4301 ved stasjonen nærmest utslippet (Ørin1),

mens antall arter varierte fra 51 ved referansestasjonen til 88 ved Ørin1. Jevnhetsindeksen, som viser hvor

likt individene er fordelt mellom artene, indikerte faunaforstyrrelser ved Ørin1. Ved de øvrige stasjonene

indikerte jevnhetsindeksen en jevnere fordeling mellom individer og arter. Grafen over geometriske klasser

gav ingen entydige indikasjoner på faunaforstyrrelser ved noen stasjoner. Topp-ti listen over de mest tallrike

arter ved hver stasjon viste at den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata

dominerte ved stasjonene Ørin1, Ørin2, og Ørin3, med henholdsvis 61, 50, og 29 % av individmengden. Ved

referansestasjonen var den nøytrale slangestjernen Amphiura chiajei mest tallrik med 28 % av

individmengden. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest tallrike artene ved noen av

stasjonene. Økologisk tilstandsklassifisering av faunasamfunnet gav tilstandsklasse III (moderat) ved Ørin1,

mens ved de øvrige tre stasjonene fikk økologisk tilstandsklasse II (god). For utfyllende informasjon om

faunaanalysen, se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg A.

Nivåene av totalt organisk materiale (TOM) var lave ved alle stasjoner, og varierte mellom 2,3 og 5,0 %.

Nivåene av totalt nitrogen (TN) var også lave. Nivået av totalt organisk karbon (TOC) var lett forhøyet i

sedimentet ved Ørin1 (tilstandsklasse II), mens det var lavt ved de øvrige stasjonene (tilstandsklasse I).

Sedimentene ble karakterisert som moderat finkornet med pelittandeler mellom 53 og 97 %.

Målingene av pH-verdi i overflatesedimentet ved hver stasjon viste normale pH-verdier, fra 7,79 ved Ørin3

til 7,82 i undersøkelsesområdet. Ved referansestasjonen var pH 7,97. Eh-målingene viste normale verdier ved

alle stasjoner. Sensoriske registreringer, som blant annet innbefatter farge og lukt fra sedimentene, viste

ingen unormale forhold i undersøkelsesområdet.

Den hydrografiske undersøkelsen av vannsøylen ved den dypeste stasjonen i undersøkelsesområdet (Ørin3)

viste en pyknoklin ved omtrent 8-10 meters dyp, hvor salinitet og tetthet økte raskt med økende dybde, mens

sjøtemperatur avtok. I overflatemassene ble det målt et brakkvannslag, mens ved bunnen på over 40 meter,

var saliniteten steget nært opp til det som karakteriseres som rent sjøvann. Oksygeninnholdet var høyt i hele

vannsøylen, og bunnvannet ble klassifisert til tilstand I (svært god) etter klassifiseringen for oksygen i

dypvann, gjengitt i Tabell 5.

Oppsummert viser resipientundersøkelsen moderat til gode forhold i det marine området ved

utslippspunktet til Ørin renseanlegg. Påvirkning fra utslippet er synlig ved den nærmeste stasjonen, mens

100 og 200 meter unna utslippspunktet er forholdene i det marine bunnmiljøet karakterisert som gode, og

har samme økologiske tilstandsklasse som referansestasjonen.

17


4. Referanser Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC10130. doc022.53.80033. Edition 4. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03.

Norsk Standard 5667-19 (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i

marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO 5667-19: 2004.

Norsk Standard 16665 (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og

prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 166665: 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013.

Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard

Norge. NS 9410:2016.

Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til

vannforskriften. Revidert 2015. Vannportalen.no

18


Vedlegg A – Akvaplan-niva rapport

Aqua Kompetanse AS

Resipientundersøkelse Ørin, 2018.

Bløtbunn

Akvaplan-niva AS Rapport: 60430.01

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Aqua Kompetanse. Resipientundersøkelse Ørin, 2018. Bløtbunn.

Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin

Akvaplan-niva rapport nr / report no 60430.01

Dato / Date 28.11.2018

Antall sider / No. of pages 10 + Vedlegg

Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver

Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS. 7770 Flatanger

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Vidar Strøm

Sammendrag / Summary Det er gjennomført en resipientundersøkelse ved Ørin. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra

bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt

geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter.

Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control

Roger Velvin Hans-Petter Mannvik

© 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er

kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

Resipientundersøkelse Ørin, 2018. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 60430.01 1

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD .................................................................................................................................... 2

1 MATERIALE OG METODE .................................................................................................. 3

1.1 Bløtbunn – geokjemiske analyser og bunndyr ................................................................. 3 1.2 Geokjemiske analyser ....................................................................................................... 3

1.2.1 Total organisk materiale (TOM)................................................................................ 3

1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling ........................................................ 4 1.2.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse ............................................... 4

1.3 Bløtbunnsfauna ................................................................................................................. 4 1.3.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn .......................................................... 4 1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser .................................................................................. 4

2 RESULTATER ........................................................................................................................ 6

2.1 Geokjemiske analyser ....................................................................................................... 6

2.1.1 TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling .................................................................... 6 2.2 Bløtbunnsfauna ................................................................................................................. 6

2.2.1 Kvantitative bunndyrsanalyser .................................................................................. 6

3 SAMMENFATTENDE VURDERINGER ............................................................................. 9

3.1 Sammenfatning ................................................................................................................. 9 3.2 Konklusjon ....................................................................................................................... 9

4 REFERANSER ...................................................................................................................... 10

5 VEDLEGG ............................................................................................................................ 11

Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister ........................................................................... 11

Vedlegg 2. Analysebeviser ................................................................................................... 23

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

Forord

Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunn-

samfunnene ved Ørin. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i

selskapets rapportering fra en resipientundersøkelse ved et kommunalt utslippspunkt.

Følgende personer har deltatt:

Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr

(Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger.

Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk.

Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr).

Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige

vurderinger og fortolkninger.

Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering.

Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser.

Aqua Kompetanse har planlagt og utført resipientundersøkelsen. Herunder bestemt

undersøkelsesparametere, antall stasjoner/lokasjoner og replikater per stasjon.

Akkreditert virksomhet:

Bløtbunnsanalysene er utført av Akvaplan-niva AS.

Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079.

Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025.

Tromsø, 28.11.2018

Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva AS


1 Materiale og metode

1.1 Bløtbunn – geokjemiske analyser og bunndyr

En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1.

Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Ørin, 2018. TOM = total organisk materiale.

TOC = total organisk karbon. TN = total nitrogen. Korn = kornfordeling.

Stasjon Type analyse/patametere

Ørin1 (ved utslippspunkt) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN.

Ørin2 (100 m fra utslippspunkt) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN.

Ørin3 (200 m fra utslippspunkt) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN.

ØrinRef (referansesetasjon) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN.

For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer

benyttet:

ISO 5667-19. Guidance on sampling of marine sediments.

ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine

soft bottom macro fauna.

Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva.

M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

Miljødirektoratet, 2016.

Veileder 02:2013 (rev. 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk

klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra

Direktoratgruppen.

Posisjoner og dyp for stasjonene ved Ørin er gitt i Tabell 2.

Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Ørin 2018.

Stasjon Dyp, m Posisjon

Ørin1 35 N 63°47,497 – Ø 11°25,352

Ørin2 40 N 63°47,527 – Ø 11°25,282

Ørin3 42 N 63°47,565 – Ø 11°25,194

ØrinRef 43 N 63°47,032 – Ø 11°23,942

1.2 Geokjemiske analyser

1.2.1 Total organisk materiale (TOM)

Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 °C. Vekttapet

i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i

opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent

nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat

ikke ble forbrent i prosessen.


1.2.2 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling

Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting

av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis.

Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR

212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For

å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene

normalisert for andel finstoff (nTOC) ved bruk av ligningen: nTOC = TOC + 18(1 – F), hvor

TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993).

Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble

gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (rev 2015).

Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment.

nTOC mg/g < 20

I Svært god 20 - 27 II God

27 - 34 III Moderat

34 - 41 IV Dårlig

> 41 V Svært dårlig

1.2.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse

Sedimentene blir mineralisert ved 420°C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natrium-

hydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og

kondensatet går inn i en Ørinning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og

ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på

reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat.

1.3 Bløtbunnsfauna

1.3.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn

Utslipp av organisk materiale fra kommunale utslipp kan bidra til forringede livsvilkår for

mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best

vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile,

vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i

bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold

består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av

gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning

stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold

der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert

artsmangfold. Endringer i artsmangfold kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold

i sedimentet.

1.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser

Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene. ISO 16665:2014 foreslår

imidlertid minimum tre replikater ved denne type undersøkelser. Sortert materiale ble

opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet

hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative

artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For

økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (rev 2015) benyttet.

Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere

likheten mellom ulike samfunn:

Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’)

Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer

Pielou’s jevnhetsindeks (J)

Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall


Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall

Sensitivitetsindeks (NSI)

Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1)

Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI)

Normalisert EQR (nEQR)

Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser

Clusteranalyser

De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10)

Indeksene er beregnet som snitt av to replikater.

Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013).

Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

NQI1 0,9 - 0,82 0,82 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0

H´ 5,7 - 4,8 4,8 - 3,0 3,0 - 1,9 1,9 - 0,9 0,9 - 0

ES100 50 - 34 34 - 17 17 - 10 10 - 5 5 - 0

ISI2012 13 - 9,6 9,6 - 7,5 7,5 - 6,2 6,1 - 4,5 4,5 - 0

NSI 31 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0

DI 0 - 0,30 0,30 - 0,44 0,44 - 0,60 0,60 - 0,85 0,85 - 2,05

nEQR 1,0 – 0,8 0,8 – 0,6 0,6 – 0,4 0,4 – 0,2 0,2 – 0,0


2 Resultater

2.1 Geokjemiske analyser

2.1.1 TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling

Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN),

C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3.

TOM-nivåene var lave og varierte mellom 2,3 og 5,0 %. TN-nivåene var også lave (0,59 –

2,00 mg/g). TOC-nivået var lett forhøyet i sediment fra Ørin1 (tilstandsklasse II) og lavt på de

øvrige stasjonene (klasse I). C/N-forholdet var naturlig lavt på samtlige stasjoner (8,0 – 10,2).

Sedimentene var moderat finkornet til finkornet med pelittandeler mellom 53 og 97 %.

Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel %

<0,063 mm). Ørin, 2018.

St. TOM TOC nTOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt

Ørin1 5,0 15,1 23,5 II God 1,90 8,0 53

Ørin2 3,7 12,1 16,8 I Svært god 2,00 6,1 74

Ørin3 2,3 5,9 9,1 I Svært god 1,10 5,5 82

ØrinRef 2,6 6,0 6,6 I Svært god 0,59 10,2 97

Tilstandsklassifisering (02:2013-rev.2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres

for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel

av finstoff (Aure m.fl., 1993).

2.2 Bløtbunnsfauna

2.2.1 Kvantitative bunndyrsanalyser

2.2.1.1 Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet

Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 4. Faunaindeksen

nEQR i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet.

Antall individer varierte fra 751 (ØrinRef) til 4301 (Ørin1) og antall arter fra 51 (Ørin3) til 88

(Ørin1). På Ørin1 viste alle faunaindeksene økologisk tilstandsklasse III "Moderat". På Ørin2

ga de fleste de fleste faunindeksene, inklusiv samlet indeks nEQR, økologisk tilstandsklasse II

"God". På Ørin3 og ØrinRef viste samtlige indekser klasse II.

J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil

variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene

og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på Ørin1 med

indeks 0,39. På de øvrige stasjonene var fordelingen jevnere med indekser mellom 0,52 og 0,68.


Tabell 4. Antall arter og individer pr. 0,2 m2, H´ = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES100 =

Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI2012 =

ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks

(inngår i NQI1). nEQR = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Ørin 2018. Økologisk

tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013.

St. Individer Ant arter H´ ES100 NQI1 ISI2012 NSI nEQR DI AMBI J

Ørin1 4301 88 2,29 15,3 0,60 7,43 19,01 0,546 1,22 3,852 0,39

Ørin2 1728 61 3,07 18,9 0,62 7,87 19,74 0,609 1,19 3,552 0,52

Ørin3 1097 51 3,56 20,7 0,64 7,69 20,36 0,629 0,69 3,163 0,68

ØrinRef 751 68 3,43 21,4 0,73 9,02 23,65 0,700 0,50 2,185 0,63

I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

2.2.1.2 Geometriske klasser

Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i

geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser

og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange

arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre

arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser.

Alle kurvene hadde naturlig høye startpunkter. Kurven for Ørin1 strakk seg lengst ut mot høyere

klasser. De andre kurvene strakk seg kortere ut, men ingen av kurveforløpene ga entydige

indikasjoner på faunatilstanden.

Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for

bløtbunnstasjonene ved Ørin, 2018 (pr. 0,2 m2).

2.2.1.3 Clusteranalyser

For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate

teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er

presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene

uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få

0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed

mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det

lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene

påvirkninger av bunndyrssamfunnet.

Clusterplottet viser at Ørin2 og Ørin3 var 69 % lik i faunasammensetning. Ørin 1 var 56 % lik

disse to, mens ØrinRef var 43 % lik de de tre andre stasjonene

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1

2,3 4

- 7

8- 1

5

16- 3

1

32- 6

3

64-1

27

128

-255

256

-511

512

-102

3

102

4-2

047

204

8-

Stasjon

Ant. arter

Ant. ind.


Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Ørin, 2018.

2.2.1.4 Artssammensetning

Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en ”topp-ti” artsliste fra hver stasjon i

Tabell 5. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological

groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter

(gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V).

På Ørin1, Ørin2 og Ørin3 dominerte den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora

paucibranchiata med hhv 61, 50 og 29 % av individmengden. Ellers var det en blanding av

representanter fra de ulike økologiske gruppene, unntatt forurensningsindikatorer, blant topp-

ti.

På ØrinRef lå den nøytale slangestjernen Amphiura chiajei øverst med 28 %. De andre artene

blant topp ti var enten nøytrale, tolerante eller opportunister.

Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende taksa på noen

av stasjonene.

Tabell 5. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene

på stasjonene. Ørin, 2018.

Ørin1 Ant. Kum. EG Ørin2 Ant. Kum. EG

Pseudopolydora paucibranchiata 2655 61 % IV Pseudopolydora paucibranchiata 875 50 % IV

Paramphinome jeffreysii 710 77 % III Paramphinome jeffreysii 174 60 % III

Mediomastus fragilis 143 81 % IV Diplocirrus glaucus 113 66 % II

Galathowenia oculata 129 84 % III Heteromastus filiformis 87 71 % IV

Bivalvia indet. 79 85 % I Abra nitida 85 76 % III

Labidoplax buskii 50 87 % II Corbula gibba 53 79 % IV

Ophiuroidea indet. juv. 49 88 % II Amphiura filiformis 46 82 % III

Amphiura filiformis 42 89 % III Nemertea indet. 33 84 % III

Goniada maculata 39 90 % II Prionospio fallax 31 85 % II

Nemertea indet. 36 90 % III Thyasira equalis 28 87 % III

Ørin3 Ant. Kum. EG ØrinRef Ant. Kum. EG

Pseudopolydora paucibranchiata 329 29 % IV Amphiura chiajei 218 28 % II

Paramphinome jeffreysii 214 49 % III Heteromastus filiformis 132 44 % IV

Abra nitida 139 61 % III Paramphinome jeffreysii 115 59 % III

Heteromastus filiformis 50 66 % IV Amphiura filiformis 100 72 % III

Nemertea indet. 37 69 % III Ophiuroidea indet. juv. 38 76 % II

Amphiura filiformis 36 72 % III Diplocirrus glaucus 37 81 % II

Terebellides sp. 32 75 % ik Pseudopolydora paucibranchiata 9 82 % IV

Amphiura chiajei 30 78 % II Pholoe baltica 8 83 % III

Galathowenia oculata 26 80 % III Amphictene auricoma 7 84 % II

Corbula gibba 21 82 % IV Corbula gibba 6 85 % IV

*Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter.

EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, 2013. Ik = ikke kjent gruppe.


3 Sammenfattende vurderinger

3.1 Sammenfatning

Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen ved Ørin i 2018 kan sammenholdes som følger:

TOM- og TN nivåene var lave. TOC-nivået var lett forhøyet i sediment nærmest

utslippspunktet (Ørin1) med tilstandsklasse II, og lavt på de øvrige stasjonene

(klasse I). C/N-forholdet var naturlig lavt på samtlige stasjoner. Sedimentene var

moderat finkornet til finkornet med pelittandeler mellom 53 og 97 %.

Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013

(revidert 2015), ga tilstandsklasse III "Moderat" for bløtbunnsamfunnet ved

utsippspunktet. De øvrige bløtbunnsamfunnene i undersøkelsen lå i økologisk

tilstandsklasse II "God". Det ble ikke registrert forekomster av

forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene på noen av stasjonene.

3.2 Konklusjon

Bløtbunnsundersøkelsen ved Ørin i 2018 viste at sedimentene ikke var belastet med organisk

karbon (tilstandsklasse II og I). Bløtbunnsamfunnet nærmest utslippspunktet var moderat

forstyrret, og lå i økologisk tilstandsklasse III, med dominans av opportunisten Pseudopolydora

paucibranchiata. De øvrige bløtbunnnsamfunnene lå i klasse II.


4 Referanser

Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., 1993.

Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990-91.

Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93.

Direktoratgruppen, 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s.

ISO 5667-19, 2004. Guidance on sampling of marine sediments.

ISO 16665, 2014. Water quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-

bottom macro fauna.

Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/2016. 24 s.

Rygg, B. & K. Norling, 2013. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of

Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475-2013. 48 p.


5 Vedlegg

Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister

Diversitetsmål

Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke

ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på

individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forsMåellige sider

ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er “klassiske” i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk

påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i

samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag

på diversitetsindeksene.

Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen:

der ni = antall individer av art i i prøven

N = totalt antall individer

s = antall arter

Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest

følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av

en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn.

Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966)

har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks

Hurlberts diversitetskurver

Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt

antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med

færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik

individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver

basert på sannsynlighetsberegning.

er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N

individer og s arter og har følgende formel:

der N = totalt antall individ i prøven

Ni = antall individ av art i

n = antall individ i en gitt delprøve (av de N)

s = totalt antall arter i prøven

Plott av antall arter i forhold til antall individer

Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette

klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv.,

slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2x , x=0,1,2,… En slik følge kalles en geometrisk

følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot

klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i

N

n

N

nH i

s

i

i

1

2log'

J

H

s

'

log 2

s

i n

N

ni

NN

nES1

1

nES


samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og

få arter med høyt individantall, slik at vi får en en-toppet, asymmetrisk kurve med lang ”hale” mot høye

klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve.

Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i

antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold

mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log-

normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir

utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-

normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for

uforstyrrede samfunn.

Faunaens fordelingsmønster

Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver

stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS).

Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er

individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som

opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette

ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av

tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet.

Clusteranalyse

Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks

benyttet (Bray & Curtis, 1957):

der n = antall arter sammenlignet

Xki = antall individ av art k i prøve nr. i

XMå = antall individ av art k i prøve nr. j

Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter.

Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke

”group-average linkage”. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram

(dendrogram).

Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI)

Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002).

Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG):

EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V:

forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske

grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning.

NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en

objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle

individene i prøven.

Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2)

Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i

NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme

type som NQI1 og NQI2.

NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen:

NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)]

Diversitetsindeksen SN = lnS/ln(lnN), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven

Tetthetsindeks (Density index, DI)

DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna.

Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene.

Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye

)(1

1

n

k kjki

n

k kjki

ij

XX

XXd


individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og

matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved:

DI = abs [log10(N0,1m2) – 2,05]

Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N0,1m2 antall individer pr. 0,1 m2.

Normalisert EQR (nEQR)

Observert indeksverdi omregnes til nEQR (normalised ecological quality ratio):

nEQR = (Indeksverdi – Klassens nedre indeksverdi)/(Klassens øvre indeksverdi – Klassens nedre indeksverdi)*0,2

+ Klassens nEQR basisverdi

Klassens nEQR basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til:

Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8

Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6

Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4

Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2

Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0

Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene.

nEQR gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt

eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at

tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 – 0,8). nEQR muliggjør en harmonisert sammenligning

av forsMåellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement.

Referanser:

Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol.

Monogr., 27:325-349.

Hurlbert, S.N. 1971. The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology

52:577-586.

Pielou, E. C. 1966. Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of

Theoretical Biology 10, 370-383.

Rygg, B. 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA

report SNO 4548-2002. 32 p.

Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana

117 s.


Statistikk resultater Ørin, 2018:

Antall arter og individer per stasjon

st.nr. tot. Ørin1 Ørin2 Ørin3 ØrinRef

no. ind. 7877 4301 1728 1097 751

no. spe. 139 88 61 51 68

Bunndyrindekser per replikat

st.nr. tot. Ørin1_01 Ørin1_02 Ørin2_01 Ørin3_01 Ørin3_02 ØrinRef_01 ØrinRef_02

no. ind. 7877 3246 1055 1728 498 599 501 250

no. spe. 139 74 50 61 39 37 50 39

Shannon-Wiener: 2,4 2,2 3,1 3,8 3,3 3,4 3,4

Pielou 0,39 0,38 0,52 0,72 0,63 0,61 0,65

ES100 16 15 19 22 20 21 22

SN 2,06 2,02 2,05 2,01 1,95 2,14 2,14

ISI-2012 7,97 6,89 7,87 7,36 8,03 8,76 9,28

AMBI 3,794 3,909 3,552 2,991 3,334 2,255 2,115

NQI1 0,61 0,59 0,62 0,65 0,62 0,73 0,74

NSI 19,3 18,7 19,7 20,5 20,2 23,3 24,0

DI 1,461 0,973 1,188 0,647 0,727 0,650 0,348

Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon

st.nr. Ørin1 Ørin2 Ørin3 ØrinRef

Shannon-Wiener: 2,29 3,07 3,56 3,43

Pielou 0,39 0,52 0,68 0,63

ES100 15,3 18,9 20,7 21,4

SN 2,04 2,05 1,98 2,14

ISI-2012 7,43 7,87 7,69 9,02

AMBI 3,852 3,552 3,163 2,185

NQI1 0,60 0,62 0,64 0,73

NSI 19,01 19,74 20,36 23,65

DI 1,22 1,19 0,69 0,50

Tilstandsklasse nEQR *) 0,546 0,609 0,629 0,700

*) Tilstandsklassen nEQR er beregnet uten DI

EQR verdi = 0,999 er brukt når fauna indeks verdien er større enn maks indeks verdi i EQR formel.

Geometriske klasser

int. Ørin1 Ørin2 Ørin3 ØrinRef

1 28 20 17 28

2,3 19 12 10 24

4- 7 14 13 5 9

8- 15 11 4 5 2

16- 31 6 4 7 0

32- 63 5 3 4 1

64-127 1 3 0 2

128-255 2 1 2 2

256-511 0 0 1 0

512-1023 1 1 0 0

1024-2047 0 0 0 0

2048- 1 0 0 0


Artsliste Ørin resipientundersøkelse 2018

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum

Stasjonsnr.: Ørin1 PORIFERA

Porifera indet. -1 -1 NEMERTINI

Nemertea indet. 21 15 36 NEMATODA

Nematoda indet. 1 1 PRIAPULIDA

Priapulus caudatus 1 1 SIPUNCULIDA

Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 6 1 7

Sipunculida indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Levinsenia gracilis 1 1 2 Paradoneis lyra 2 2 Spionida Laonice cirrata 2 2 Prionospio cirrifera 1 1 2 Prionospio fallax 13 9 22 Pseudopolydora paucibranchiata 194 713 2655 Spiophanes kroyeri 5 1 6 Spiophanes wigleyi 1 1 Tharyx killariensis 1 1 Chaetozone setosa 2 2 4 Cirratulus cirratus 18 4 22 Raricirrus sp. 6 8 14 Capitellida Heteromastus filiformis 11 1 12 Mediomastus fragilis 110 33 143 Notomastus latericeus 20 2 22 Opheliida Polyphysia crassa 2 2 4 Scalibregma inflatum 18 2 20 Phyllodocida Eteone flava/longa 3 3 Phyllodoce rosea 3 5 8 Sige fusigera 1 1 2 Aphrodita aculeata 1 1 Pholoe baltica 7 7 Oxydromus flexuosus 1 1 Exogone verugera 4 4 Syllis cornuta 1 1 2 Eunereis longissima 1 1 Glycera alba 2 2 4 Glycera lapidum 1 1 Glycinde nordmanni 7 2 9 Goniada maculata 30 9 39 Nephtys hombergii 2 2 Sphaerodorum gracilis 12 1 13 Amphinomida



Paramphinome jeffreysii 586 124 710 Eunicida Lumbrineris aniara 6 6 Scoletoma fragilis 1 1 Ougia subaequalis 2 2 Oweniida Galathowenia oculata 93 36 129 Owenia sp. 3 1 4 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 9 8 17 Pherusa falcata 2 2 Pherusa plumosa 3 3 Terebellida Amphictene auricoma 2 2 4 Lagis koreni 1 1 Ampharete octocirrata 19 13 32 Ampharete lindstroemi 1 1 Ampharete sp. 1 1 Polycirrus medusa 1 1 Polycirrus norvegicus 1 1 Polycirrus sp. 7 7 Terebellides sp. 2 1 3 Sabellida Jasmineira candela 1 1 2 Jasmineira caudata 3 3 Hydroides norvegica 2 2 CRUSTACEA Ostracoda

Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Podoceridae indet. 1 1 Phtisica marina 2 2 Isopoda Gnathia sp. 9 9 MOLLUSCA Caudofoveata

Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Mesogastropoda Aporrhais pespelecani 1 1 Euspira nitida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine catena 3 3 Philinidae indet. 14 14 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 1 Mytiloida Mytilidae indet. 1 1 Veneroida Thyasira flexuosa 1 1 Thyasira sarsii 9 9 Thyasiridae indet. 5 5 Kurtiella bidentata 1 1 Parvicardium minimum 1 1 Abra nitida 2 2 Myoida Corbula gibba 15 5 20 Hiatella sp. 9 9

Bivalvia indet. 79 79 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida



Amphiura chiajei 4 1 5 Amphiura filiformis 31 11 42 Ophiura albida 13 1 14 Ophiura sarsii 2 2

Ophiuroidea indet. juv. 35 14 49 Echinoidea Spartangoida Echinocardium cordatum 4 4 Holothuroidea Dendrochirotida Pseudothyone raphanus 1 1 Trachythyone elongata 7 3 10 Apodida Labidoplax buskii 44 6 50 TUNICATA Ascidiacea

Ascidiacea indet. (solit) 1 1

Maks: 1942 713 2655 Antall: 76 52 91

Sum: 4350

Stasjonsnr.: Ørin2 PLATYHELMINTHES

Platyhelminthes indet. 1 1 NEMERTINI

Nemertea indet. 33 33 SIPUNCULIDA

Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 1 1

Sipunculida indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Levinsenia gracilis 1 1 Paradoneis lyra 2 2 Cossurida Cossura longocirrata 1 1 Spionida Laonice bahusiensis 3 3 Prionospio cirrifera 1 1 Prionospio fallax 31 31 Pseudopolydora paucibranchiata 875 875 Spiophanes kroyeri 6 6 Chaetozone setosa 9 9 Raricirrus sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis 87 87 Notomastus latericeus 2 2 Maldane sarsi 2 2 Opheliida Ophelina sp. 5 5 Scalibregma inflatum 5 5 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 1 1 Phyllodoce rosea 9 9 Aphrodita aculeata 1 1 Pholoe assimilis 3 3 Pholoe baltica 1 1



Exogone verugera 5 5 Glycera alba 5 5 Glycera unicornis 2 2 Glycinde nordmanni 6 6 Goniada maculata 7 7 Sphaerodorum gracilis 4 4 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 174 174 Oweniida Galathowenia oculata 24 24 Owenia sp. 1 1 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 113 113 Pherusa falcata 9 9 Terebellida Amphictene auricoma 2 2 Ampharete octocirrata 4 4 Ampharete lindstroemi 2 2 Amythasides macroglossus 5 5 Polycirrus sp. 2 2 Streblosoma bairdi 1 1 Terebellides sp. 8 8 Sabellida Jasmineira candela 1 1 Jasmineira caudata 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Philine catena 7 7 Bivalvia Veneroida Thyasira equalis 28 28 Thyasira flexuosa 3 3 Thyasira gouldi 5 5 Thyasira sarsii 25 25 Thyasiridae indet. 1 1 Kellia suborbicularis 3 3 Parvicardium minimum 7 7 Abra nitida 85 85 Kelliella miliaris 1 1 Myoida Corbula gibba 53 53 Hiatella arctica 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphiura chiajei 1 1 Amphiura filiformis 46 46 Ophiura albida 1 1

Ophiuroidea indet. juv. 26 26 Holothuroidea Dendrochirotida Trachythyone elongata 2 2

Maks: 875 875 Antall: 63 0 63

Sum: 1755

Stasjonsnr.: Ørin3 FORAMINIFERA

Foraminifera indet. -1 -1



CNIDARIA Hydrozoa

Hydrozoa indet. -2 -2 NEMERTINI

Nemertea indet. 19 18 37 SIPUNCULIDA

Golfingiidae indet. 7 1 8 Phascolion strombus 3 1 4

Sipunculida indet. juv. 2 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Levinsenia gracilis 3 3 Spionida Laonice bahusiensis 1 1 Prionospio cirrifera 1 1 Prionospio fallax 2 8 10 Pseudopolydora paucibranchiata 114 215 329 Spiophanes kroyeri 1 2 3 Chaetozone setosa 1 3 4 Capitellida Heteromastus filiformis 22 28 50 Mediomastus fragilis 16 16 Maldane sarsi 10 6 16 Opheliida Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce rosea 2 2 Pholoe assimilis 1 1 Pholoe baltica 1 1 Glyphohesione klatti 1 1 Exogone verugera 2 1 3 Glycera alba 1 1 Glycinde nordmanni 3 3 6 Goniada maculata 4 4 Sphaerodorum gracilis 1 2 3 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 95 119 214 Eunicida Lumbrineris aniara 1 1 Oweniida Galathowenia oculata 14 12 26 Owenia sp. 8 6 14 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 3 11 14 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Ampharete octocirrata 1 1 2 Amythasides macroglossus 2 2 Sosane wahrbergi 2 2 Polycirrus norvegicus 1 1 Terebellides sp. 16 16 32 CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 10 6 16 Amphipoda Podoceridae indet. 1 1 MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Philine catena 4 4



Philine denticulata 1 1 Cylichna cylindracea 1 1 Bivalvia Veneroida Mendicula ferruginosa 3 3 Thyasira equalis 3 6 9 Thyasira flexuosa 1 1 Thyasira sarsii 9 7 16 Parvicardium minimum 2 2 Abra nitida 63 76 139 Myoida Corbula gibba 15 6 21 Pholadomyoida Cuspidaria cuspidata 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphiura chiajei 20 10 30 Amphiura filiformis 22 14 36

Ophiuroidea indet. juv. 11 6 17 HEMICHORDATA

Hemichordata indet. 1 1

Maks: 114 215 329 Antall: 41 40 55

Sum: 1113

Stasjonsnr.: ØrinRef FORAMINIFERA

Foraminifera indet. -2 -1 -3 CNIDARIA Hydrozoa

Hydrozoa indet. -1 -1 Anthozoa

Cerianthus lloydii 1 1 2 NEMERTINI

Nemertea indet. 4 2 6 SIPUNCULIDA

Golfingiidae indet. 1 3 4 Onchnesoma steenstrupii 1 1 2

Sipunculida indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Levinsenia gracilis 1 1 Spionida Apistobranchus tenuis 1 1 Dipolydora sp. 2 2 Laonice bahusiensis 2 1 3 Pseudopolydora paucibranchiata 7 2 9 Spiophanes kroyeri 2 2 Capitellida Heteromastus filiformis 91 41 132 Notomastus latericeus 1 2 3 Rhodine loveni 1 1 2 Chirimia biceps 3 3 Opheliida



Polyphysia crassa 6 6 Phyllodocida Eumida bahusiensis 1 1 Aphrodita perarmata 1 1 Harmothoe mariannae 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Pholoe baltica 8 8 Pholoe pallida 4 2 6 Oxydromus flexuosus 2 2 Nereimyra punctata 1 1 Glyphohesione klatti 2 2 Ceratocephale loveni 2 2 Glycera unicornis 1 1 Goniada maculata 1 1 Nephtys hystricis 2 2 Sphaerodorum gracilis 3 3 6 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 84 31 115 Eunicida Abyssoninoe sp. 1 1 Lumbrineris aniara 3 3 Drilonereis filum 1 1 Oweniida Galathowenia oculata 1 1 Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus 25 12 37 Pherusa falcata 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 7 7 Pectinaria belgica 1 1 Ampharete octocirrata 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Sosane wireni 2 2 Terebellides sp. 3 1 4 Trichobranchus roseus 1 1 2 CRUSTACEA Ostracoda

Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Cumacea Eudorella sp. 1 1 Diastylis sp. 1 1 Amphipoda Eriopisa elongata 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata

Caudofoveata indet. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine catena 1 1 2 Philine quadrata 1 1 Bivalvia Mytiloida Musculus sp. juv. 1 1 Ostreoidea Palliolum tigerinum 3 3 Veneroida Mendicula ferruginosa 1 1 Thyasira equalis 1 2 3 Thyasira obsoleta 2 2 Parvicardium minimum 3 1 4 Abra nitida 2 2 Myoida Corbula gibba 5 1 6 Hiatella arctica 1 1



Bivalvia indet. 3 3 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 1 1 PHORONIDA

Phoronis sp. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphiura chiajei 140 78 218 Amphiura filiformis 63 37 100

Ophiuroidea indet. juv. 27 11 38 Holothuroidea Dendrochirotida Pseudothyone raphanus 1 1 HEMICHORDATA

Hemichordata indet. 1 1 TUNICATA Ascidiacea

Ascidiacea indet. (solit) 2 2

Maks: 140 78 218 Antall: 53 42 72

Sum: 786

TOTAL: Maks: 2655

Sum: 8004


Vedlegg 2. Analysebeviser

Resipientundersøkelse ved Ørin renseanlegg i Verdal, juni 2018 · 2019-03-06 · 2018 | 2018...

Documents

Transcript of Resipientundersøkelse ved Ørin renseanlegg i Verdal, juni 2018 · 2019-03-06 · 2018 | 2018...