Religionsteori Jødedommenreligionsprivatist.weebly.com/uploads/7/7/3/1/77310499/1...drøfte...
Transcript of Religionsteori Jødedommenreligionsprivatist.weebly.com/uploads/7/7/3/1/77310499/1...drøfte...
Religion og etikk Repetisjonshefte #1
- Religionsteori
- Jødedommen
Hei alle sammen!
Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte
erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk
på å oppsummere det sentrale i pensum. Deler av pensum
er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som
trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen»,
men som de mest utfordrende i læreplanen. Bruk heftet
som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.
Religionsteori
Kompetansemål
• diskutere ulike religionsdefinisjoner
Religionsdelen er veldig viktig til eksamen fordi den danner grunnlaget for å
snakke om religioner. Sensorer trekker ofte frem fraværet av fagbegreper
som en svakhet ved en eksamensprestasjon:
Religion er et komplisert ord med mange tolkninger, men i vårt tilfelle betyr
det:
”Å knytte bånd igjen” – dvs. at mennesket, som mistet samværet med
Gud i forbindelse med Syndefallet, forsøker å knytte et nytt bånd til Gud
Religion er dermed de handlinger, riter og ritualer hvor mennesket
forsøker å gjøre seg fortjent til Gud igjen. I så måte er det snakk
om å respektere det hellige og vise Gud ære.
Religionsdefinisjoner
Det substansielle. På eksamen bruker disse begrepene når du skal få frem det
viktigste ved en religion. Hvis du skal komme med informasjon som setter
fingeren på akkurat hva en religion går ut på, så bruker du begrepet
substansielt.
Det substansielle i en religion viser til:
Kjernen i religionen, det som karakteriserer en religion, f. eks:
Kristendommen: Guddommelig Jesus, frelse gjennom Nåde,
nestekjærlighet, Oppstandelsen
Islam: Quran, profeten Mohammad, Dommedagen, gode
gjerninger
Ulike Gudsbegrep:
Monoteisme – troen på bare en Gud
Monolatri – dyrke en Gud uten å benekte flere
Polyteisme – troen på flere guder
Panteisme – det guddommelige er eksistensen (immanent)
Ateisme – avviser alle gudsbegrep
Agnostisisme –sannheten om Gud er ukjent
Skille mellom sakralt og verdslig
Sakralt betyr hellig (Gud, Quran, Torah osv.)
Verdslig betyr det som ikke er hellig (alt som ikke direkte har
med religion å gjøre)
Det funksjonelle i en religion viser til:
Identitet, felleskap, mening – religioner har den funksjon at de
ikke bare binder folk sammen, men de lar folk dele en felles
forståelsesramme. I så måte kan religion overskride andre
identiteter som f.eks nasjonalitet
Et ritual er en handling med et symbolsk innhold og som blir
gjentatt etter bestemte regler. F.eks bønn
En rite er en religiøs handling/hendelse som består av et
eller flere ritualer:
Overgangsriter: fødsel, begravelse, konfirmasjon
Kalenderriter: dåp, pilegrimsreise til Mekka
Hellige skrifter – religioner er ofte basert på tekster som danner
grunnlag for hva de troende tror på, og i mange tilfeller er
tekstene åpenbart fra Gud. Tekstene har da den funksjon at de
former de troende
Forsøker i mange tilfeller å legitimere kjernen i en religion,
og kan forme de troende både positivt og negativt
Synet på utenforstående – religioner er fellesskap, og har den
funksjon at den skaper perspektiver. I noen tilfeller positive og i
andre negative.
Kristendommen og islam er misjonerende
Hinduismens løse rammer gjør den inkluderende
Jødedommen er eksklusiv (konversjon er mulig)
Ikke-religiøse personer er ofte resultatet av en
sekulariseringsprosess
en prosess hvor et samfunn blir mindre religiøst. F.eks
kan man i Norge enkelt melde seg inn-og-ut av
religiøse fellesskap
Tidsforståelse er grunnleggende i de fleste religioner fordi de
troende tilbys forklaringer på både hvordan verden har oppstått
og noen ganger hvordan den skal ende
Skapelseshistorier gir tidsforståelse:
Et syklisk syn – ingen begynnelse eller slutt
Et lineært syn – begynnelse og slutt
Religionsdefinisjoner
På eksamen er det lurt å anvende disse av to grunner: i) det gir
presentasjonen av fagstoffet en ryddig og analytisk ramme, ii) sensor blir
fornøyd når elevene ikke bare kombinerer flere kompetanseområder, men
også har lært noe helt grunnleggende i faget.
Ninian Smarts syv dimensjoner
1. Lære – framstilling av sentrale tanker
Treenighetslære, nirvana eller Guds enhet
2. Ritualer – religiøse handlinger
Bønn, gudstjeneste, overgangsriter eller pilegrimsreise
3. Myter – religionenes fortellinger
Skapelsesberetninger, kampen mellom godt og ondt
4. Materielle og estetiske uttrykk
Bygninger, gjenstander og sanseinntrykk (lyd, bilde)
5. Sosial organisering
Familien, sekt, menighet, kirke, umma eller zen
6. Opplevelse (og erfaring)
Den personlige, subjektive innlevelsen i troen
7. Etikk – verdier og normer
Regler/oppfordringer kan skape vilje til moralsk liv
Jødedommen
Kompetansemål
gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte
viktige trekk i religionens etikk
tolke noen av religionens sentrale tekster
gjøre rede for ulike retninger i religionen
beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i
religionen
drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller
drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn
sammenligne religionen med andre religioner og livssyn
Jødedommen er første religion ut og dette er en religion dypt forankret i
tradisjon. Til eksamen er det viktig å forstå hvordan jødedommen er en
religion formet av sin historie. Samtidig er det mange jøder som ikke har noen
religiøs tilhørighet, hvilket gjør jødedommen til en etnisitet også.
• Jødedom er religion og kultur
• Kollektiv identitet (kulturelt fellesskap formet av tradisjoner).
• Sekulære ”jøder” har en kulturidentitet, men religiøse har ett bånd
til Gud gjennom åpenbaringer.
• En jøde defineres som født av jødisk mor av de fleste religiøse
jøder. Det er mulig å konvertere, men det er krevende.
• Det finnes ca. 13-16 millioner jøder, men tallene variere nettopp fordi
det er vanskelig å bli ening om hvem som skal telles som jøde
• Ca. 5.3 millioner bor i Israel og 5.1 millioner bor i USA.
• Gud er allmektig, allvitende og transcendent
• Monoteistisk religion (Gud er skaperen, frelseren og strafferen)
• I jødedommen kalles Gud JHWH (Jahve), Adonai (Herre) eller
Elohim (Gud i flertall)
• Guds navn skrives, men uttales ytterst sjelden
• Jødedommens trosbekjennelse (kalles Shema):
• «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én»
• Maimonides’ (d.1204) trossetninger var et forsøk på å definere
jødedommen, og mange følger disse fortsatt. Bruk gjerne disse på
ekamen for understreke det grunnleggende i jødedommen:
Gud eksisterer
Gud er En
Gud finnes ikke i kroppslig form
Gud er evig
Jøde må kun tilbe Gud
Gud kommuniserer gjennom profeter
Torah er av guddommelig opphav
Torah er evig gyldig
Gud kjenner menneskers handlinger
Gud belønner de gode og straffer de onde
Gud vil sende en messias
Gud vil vekke de døde til live
Den jødiske pakthistorien er historien om jødenes forhold til Gud gjennom
historien. En fortelling om lidelse, identitet og ikke minst håp. På eksamen er
det veldig viktig å knytte ulike deler av jødisk tradisjon og lære opp imot
denne fortellingen – dette er grunnstammen i den jødiske troen (sammen
med Torah):
Hovedpunktene i Pakthistorien
Skapelsen, syndefallet
Abraham (ca. 1800 f.Kr.)
Moses (ca. 1200 f. Kr)
David og Salomon (ca. 1000 f.Kr.)
Babylonske fangenskapet (587 f.Kr.)
Det 2. Templets tid (ødelagt i 70 e.Kr.)
Eksilet i Diasporaen
Skapelsesberetningen(e) i Bibelen illustrerer:
• Bånd mellom Skaper og skapelsen
• Gud skaper verden og mennesket i paradiset (1. Mosebok) og
forklarer eksistensen og gir livet en begrunnelse (ca. 3760 f. kr.)
• Syndefallet (3. Mosebok 1-23)
• Mennesket er ulydig ovenfor Gud og kastes ut av Eden Hage
(nektes tilgang til Livets Tre). Dette forklarer livets død, smerte og
dualisme. Synd er derfor å leve vekk fra Gud og Guds vilje
• Utenfor Eden finnes ondskap
• F. eks drepte Kain sin bror Abel
• Syndefloden er straff for menneskets synd, men mennesket
overlever pga Noahs ark
I en verden uten Gud, med ondskap,, er mennesket altså fortapt.
Pakthistorien forteller videre at Gud strakte ut en hånd til mennesket ved å
tilby Abraham en pakt. Dette er utgangspunktet for den jødiske religionen
• Gud åpenbarer seg for Abraham
• En pakt etablerer med Gud (båndet knyttet på nytt), og Abrahams
slekt ble lovet Kaanan (dagens Israel)
• Guttebarn omskjæres 8 dager gamle (tegn på pakten)
• Abrahams tolv oldebarn = Israels tolv stammer
• Israel betyr å strebe med Gud/Gud styrer (Yisra-el)
Pga hungersnød i Kaanan (Israel) måtte Abrahams slekt flykte til Egypt. Som
slavearbeidere for Farao ba de Gud (Javhe) om å hente de hjem
• Sinaipakten symboliserer Guds vilje til å opprettholde pakten
• Moses ledet jødene hjem til Israel
• 10 landeplager over Egypt (førstefødtes død)
• På Sinai mottok Moses De Ti Bud og mange flere lover fra Gud. I
sum var dette jødenes Torah
• I tillegg mottok Moses mange lover som ikke ble skrevet ned
og disse utgjør grunnlaget for Talmud (den muntlige loven)
• Under Josva gjenerobret jødene Israel etter en 40 års hjemreise
• Moses døde før jødene krysset Jordanelven
• Gud var med jødene i tabernakelet (midlertidig tempel),
mens De Ti Bud ble oppbevart i en kiste (paktens ark)
• Israel en stormakt under kong David
• 1. Tempel bygges av kong Salomon (Paktkisten)
• Påske feires til minne om flukten fra Egypt hvor lam slaktes til ære
for at Gud lot døden «gå forbi» i Egypt
• Israel delt i 922 (tronfølgekrangel etter Solomon)
Det Babylonske fangenskapet er helt avgjørende i pakthistorien. I fangenskap
tar jødedommen en avgjørende vending og det er først ved tilbakekomsten til
Israel at religionen har funnet den formen vi kjenner i dag. Pakthistorien er
altså en fortelling om jødenes forhold til Gud: en historie om frafall fra
monoteisme, men også om en Gud som bringer jødene hjem – overholder
pakten. På en eksamen er det viktig å bruke fangenskapet for å understreke
nettopp dette.
• Israel erobres (722-587 f. kr), først assyrere og siden av babylonere
• 1. Tempelet revet og eliten ført i eksil hvor tekster og troslære
formuleres for å legitimere tradisjoner, lære og profetier
• En synagogekultur (vendt mot Jerusalem) vokser frem i
mangel på et tempel
• Persisk religion inspirerte trolig jødene til å tilbe kun en Gud
(tilba trolig flere guder før fangenskapet). Fokus på
frelsestro, åpenbaringer, liv etter døden.
• I 539 vender jødene hjem og det 2. Tempelet i Jerusalem bygges
• Tilbakevendelsen anses som Guds intervensjon og profetene Elija
og Jesaja lover Guds støtte kun hvis bare JHWH tilbes
• En viss uenighet eksisterte og flere retninger oppstår:
Saddukeerne, fariseerne, esserne og samaritanerne
• Jødenes ulykke fortsatte og de mistet kontroll over Israel igjen!
• Erobret av grekere og romere (322 og 63 f.Kr.)
• Maccabeeropprøret gav et selvstendig Israel (167-63 f.Kr.), men
kun for en kort tid
• 2. Tempel revet under opprøret mot Roma i 66-70 e.Kr. og fra ca.
130 e.Kr. ble jødene sendt i eksil (diasporaen)
• Mizrahiske jøder kalles de få som aldri forlot Midt-Østen
• Rabbinerne holdt liv i religionen i Diasporaen
• Lærde menn (tolket og kommenterte lover) som samlet skriftlig og
muntlig jødisk lov i synagogene
Jødenes liv i diasporaen var alt annet enn lett og preget av splittelse og
segregering. Fra middelalderen av formes det jødiske folket i flere grupper
som i dag forklarer hvorfor jødene, til tross for at de en liten gruppe, har så
mange retninger, religiøst som kulturelt
• Et grunnleggende skille mellom askenasisk (Øst-Europa), sefardisk
(Vest-Europa) jøde oppstår – primært et kulturelt skille med
forskjellige religiøse praksiser
• Jødene var segregerte gjennom lovgivning (fikk ikke eie jord), og
derfor utviklet de egne samfunn (gettoer, stetler).
• De opplevede å bli kastet ut av Spania i 1492, utsatt for pogromer
(lokale massakre) i Øst-Europa og var ofte på flyttefot.
• Førte til at jødene i mindre grad tok til seg kulturen i
landene de befant seg, og at de fokuserte sterkt på å holde
på sin egen jødiske tradisjon
• Ulike jødiske retninger som preger jødedommen i dag
• 1700-tallet gav jøde-emansipasjon (frigjøring) og deltagelsen i
samfunnet økte.
• Reformjødedom (1800-tallet) er en liberal retning – etikk går foran
tradisjon. Avviser kosher, kvinnelige rabbinere og sabbatkrav
(godtar vitenskap). Torahen er kun inspirert av Gud
• Konservativ jødedom oppsto som en reaksjon på slike
liberale ideer.
• Ortodoks jødedom
• Har et sterkt fokus på lovene og etikken i Torah og Talmud
• Menn forpliktet til å studere lovtekster
• Negativ til reformjødenes integrasjon
• Hasidismen (ultraortodokse)
• Oppsto på 1700-tallet i Ukraina (Baal Shem Tov) og er en
folkelig vekkelsesbevegelse med sterkt fokus på studiet av
lovvtekster. Lever i selv-segregerte områder med strenge
kleskoder (ofte fra 17-1800-tallets Øst-Europa)
Jødisk frelse blir et spørsmål om å følge Guds vilje. På eksamen er det viktig å
koble jødiske tradisjoner, riter og ritualer opp mot pakthistorien og vise at
det aller meste kan knyttes til hendelser i de hellige tekstene
• Jøder er bundet av sin tradisjon
• Jøder må følge tradisjoner, etikk, lovverk. Synd anses som en
handling (ikke en tilstand) og ulike ritualer kan gi tilgivelse for synd.
Det finnes ikke arvesynd slik som i kristendommen.
• Jødisk messiasforventning er basert på forventningen om at Gud
skal sende en frelser for å gjenopprette Israel hvis jødene lever
etter Guds vilje (Torah). Messias forstås i lys av kong David og må
ikke forveksles med det senere kristne messiassynet.
• Messias skal Iverksette messiansk tid: en tid hvor Guds vilje
styrer, slik som før Syndefallet
• Dagens jøder preges ikke av Messiasforventning, spesielt
ikke etter opprettelsen av stten Israel.
• Livet etter døden har en mindre plass enn i mange andre religioner
• Fortapelse er å gå glipp av det kommende livet (Olam Ha’Ba)
• Skriftene omtaler et paradisisk liv etter døden (Eden) og Sheol
(hvor de døde venter som skygger). I tillegg omtales Gehenna (hvor
sjel og kropp brennes)
TaNaCh (jødisk Bibel) er navnet på den jødiske bibelen. I den jødiske
tradisjonen regnes disse tekstene som selve grunnstammen i jødisk identitet.
Uten TaNaCh vil jødene være foruten historie, lover og håp.
• Torah er den viktigste delen (skriftlig lov)
Åpenbart for Moses (Sinai + ørkenvandring) og skrevet ned i
håndskrevne Torah-ruller (oppbevares i synagogene)
• Lover, regler, påbud regulerer forholdet til Gud (365 forbud
og 248 påbud = 613 lover)
• Neviim er historiebøker
8 profet- og kongebøker (900-400 f. kr.) hvor jødene oppfordres til
å opprettholde pakten
• Ketuvim er prosa og visdomsord
Salmenes bok, Jobs bok, mindre viktige historiebøker og poesi
(f.eks. Høysangen, delvis erotisk tekst).
I tillegg til den loven som ble skrevet ned, altså Torah, fikk Moses en rekke
lover som forble muntlig. Etter hvert ble også disse skrevet ned sammen med
kommentarer. På eksamen er det viktig å få med nettopp Talmud fordi
rabbinere har benyttet dette verket til å forstå Torah opp gjennom
århundrene
• Talmud (muntlig Lov)
Rabbinernes tolkninger og kommentarer: mishna (muntlig lov) og
gemara (kommentarer)
Skrevet ned etter det 2.Tempelet (ca. 2-500 e.Kr.), og det finnes en
babylonsk og palestinsk versjon.
• Halacha er fellesbetegnelse på jødiske lovverk (veien å gå)
Rabbinernes retningslinjer for troende basert på både Torah og
Talmud. I så måte kan vi si at jødisk tro vises gjennom handling
• Siddur (bønneboken)
• Til bruk i hjemmet, sabbat, synagoge med utdrag fra Torah
og Neviim. F. eks. shema og amida (18 lovprisninger)
• Først nedskrevet på 800-tallet og dermed et produkt fra
Diasporatiden
Jødiske høytider er kjempeviktig til eksamen fordi de fleste høytidene mines
en hendelse i pakthistorien, og her er det mulighet for å koble forskjellige
deler av pensum sammen.
• Jødisk nyttår –rosh hanshana (september)
• Feirer nyttårsfesten i august eller september
• Forsoningsfesten – yom kippur (sept.-oktober)
• Den høytideligste høytiden for jødene (ti dager etter nyttår)
• Lysfesten - hanukka (desember)
• Minnes Makkabeeropprøret i det 2- århundre f. Kr
• Loddagen – purim (mars)
• Minnes da jødene unnslapp folkemord i Persia og i stedet fikk
jødene reise hjem til Jerusalem
• Påske – pesach (april)
• minnes da Gud sparte alle førstefødte jøder i Egypt
• Ukefesten – shavout (mai-juni)
• Minnes at jødene fikk Torah av Gud ved Sinaifjelleet
Symboler i jødedommen
• Davidsstjernen
• David var den viktigste jødiske kongen (d. 970 f.kr), men
Davidstjernen ble benyttet sporadisk i middelalderen. I
omfattende bruk først på slutten 1800-tallet
• Menoraen
• 7-armet – brukt i Tempelet i Jerusalem frem til 70 e. kr.
• 8-armet – brukes under Hanukka (forbud mot å bruke 7-armet
utenfor tempelet)
• Mesusa
• Symbol på pakten med Gud (liten boks over dørkarmen)
• Sjofar (bukkehorn)
• Eneste instrumentet som kan brukes i en synagoge (ortodoks
tankegang)
• Benytte i forbindelse med Rosh hashanah og slutten av Yom kippur
• Symboliseres blant annet sorgen over templet som ikke finnes
Overgangritualene er ikke sakramenter, men viktige ritualer i jødisk tradisjon
• Omskjæring av gutter den 8. dag (brit mila)
• Bar og bat mitzva (gutt 13 år, jente 12 år)
• Barn anses som voksne
• Ansvarlige ovenfor Torahen
• Ekteskap, begravelse og sørgeperioder viktige
• Fokus på fellesskapet plikter
Synagogen er samlingstedet for jødene. I mangel på et tempel utviklet
jødedommen seg fra å være en tempelreligion til å bli en synagogereligion
• Forsamlingen ledes av kantorer, mens rabbinerne (skriftlærde)
veileder forsamlingen
• Mandag, torsdag og på sabbaten (fre-lør)
• I løpet av et år leses hele Torahen i synagogen
• Tradisjonelt forbeholdt menn
• Menn bærer kipa, bønnereimer (tefilin) og sjal og ti voksne menn
nødvendig for å holde gudstjeneste
• Kvinner fritatt pga ”husets-plikter” (evt. galleriplass)
• Kvinnelige rabbinere er nå mulig innenfor reformjødedommen.
Shabbat er det viktigste riten i jødisk tradisjon. Uten et tempel i Jerusalem
måtte jødene utføre sinte ritualer enten i synagogen eller i hjemmet. Alteret
er byttet ut med spisestuebordet. På eksamen er shabbat en fin mulighet til å
understreke både pakthistorien og jødenes fokus på familie.
• Feiring av pakten og skaperverket som foregår fra fredag kveld til
lørdag kveld (solnedgang)
• Minnes hviledagen (1.Mos 2:1-3) og utferden fra Egypt (2.Mos
20:8). Gud påbyr jødene å feire sabbat (5. Mos 5:12)
• 39 bud i Torah som sier hva man ikke kan gjøre
Kasjrutreglene illistrerer hvordan jødene både streber etter å leve etter Guds
lover, men også hvordan de ikke kan delta i samfunnet for øvrig på det mest
grunnleggende plan.
• Koscher (tillat) eller treif (forbudt):
• Jødisk slaktetradisjon må følges
• Ikke fordøye kjøtt og melk sammen, ikke spise sjømat uten
både finner og skjell, ikke spise virvelløse dyr eller insekter
• Kun spise pattedyr som både drøvtygger og har spaltede
hover (f.eks ikke gris, kamel, hare)
• Ikke spise blodet fra et slaktet dyr (tappes ved slakting)
• + MYE, MYE MER!!!
.