Reiseliv i Nord-magasinet # 1 / 2015

«Finnmarksløpet»

Bygger merkevare

Side 6-9

Digital markedsføring:

Tips og triks foren ny generasjon

Side 14-15

Brand Aviation:

Selg Nord-Norgeall-inclusive

Side 16-17

Meyergården og Fru Haugans:

Tradisjon ogekspansjon

Side 40-41

NHO REISELIV:

SIER NEI tIL tuRISt-SkAttSIDE 10-13

INkLuDERt: NordNorsk reiselivsstatistikk SIDE 19-37

UTgivelSe 1/2015

leder

2 juNI 2015

AnsvArlig utgiver:

NHO Reiseliv Nord-Norgev/Geir Solheim

redAktør:

Reiseliv i Nord AS v/Erik JoachimsenAnnonser: Kristin L. Pettersen

lAyout: Krysspress®

trykk: Skipnes Kommunikasjon asForsideFoto: Tommy Andreassen/

NordNorsk Reiseliv

Året startet med et fantastisk bra nord i sør på Ms trollfjord, hvis vi skal tørre å skryte litt av oss selv. i følge svarene fra mange deltagere har vi full rett til det! gode foredragsholdere, god møteledelse, god debatt, fantastisk Arktisk buffet og med Arne trengereid som en verdig mottager av Markedsprisen 2015. og utrolig mye bra medieomtale!

snoW15 arrangert i tromsø 5. og 6. mai slo ettertrykkelig fast at nordlys og vin-terturismen i nord-norge virkelig har tatt av. det var en konferanse i optimismens tegn, med 150 deltagere hvor 90 prosent var næringsdeltagelse og med 40 av våre medlemsbedrifter til stede. nord-norge har nå to hovedsesonger. det er det ikke mange turistregioner i resten av verden som har, noe som gir en unik mulighet for reiselivet i nord-norge og svalbard i årene som kommer.

det bringer oss over til den andre hoved-sesongen, den nordnorske sommer og midnattssol som historisk har vært den eneste sesongen. vi må dessverre innrømme å ha forsømt sommeren litt de senere år. den har liksom alltid vært der og har mer eller mindre gått av seg selv. Mens nord-Finland og nord-sverige - som

BegiveNheter i køikke har så mye å by på fra naturens side - møysommelig har bygget oppunder sine sommersesonger.

Bransjen må følgelig jobbe for en helhet-lig plan for hvordan ta sommeren tilbake. vi har sikkert mye å lære av hvordan nordlysturismen har utviklet seg, for den har overhodet ikke kommet av seg selv. langsiktig jobbing gjennom mange år er suksessformel. vi må bruke våre mange fantastiske festivaler, store idrettsarrange-menter og våre store og små kultur- og opplevelsesbedrifter for alt det er verd, men inn i en helhetspakke for sommer nord-norge. vi må utnytte den magiske sommernatten; fotturer, golf, sykkelritt, toppturer, havfiske, fugletitting, padleturer, rideturer innover vidda i den lyse nord-norske sommernatten!

Bransjen har hatt gleden av flere store hotellutvidelser i nord-norge i det siste år, slik som Clarion Hotel the edge i tromsø og scandic Havet i Bodø, begge tilvekster som vi er stolte av. i mai fremsto både Fru Haugans Hotel i Mosjøen og scandic Meyergården på Mo i ny og utvidet versjon med lokale eiere til glede for lokalsamfunn og hele reiselivet i nord-norge. de to sist-nevnte har egen omtale i denne utgaven av rin.

Mye går bra i nord-norge og mye har vi fått til. det er lett å glemme når ønske-listen, også kalt næringspolitisk Handlings-plan, hele tiden er lang. nordnorsk reiseliv har gjort en solid jobb i seks år, og legger i disse dager fram strategi for veien videre med visjon: inspirere verden til å oppleve nord-norge. nordlysturismen utvikler seg hele tiden, og flere og flere destinasjoner får ta del i utviklingen.

NHO Reiseliv Nord-NorgeBankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsønhoreiseliv.no/nordnorge

Geir Solheim AvdelingsdirekTør

[email protected] 34 547

Ellen Klaussen sekreTær og økonomiAnsvArlig


Gøran Kimsaas disTrikTssjef innkjøPskjeden

nordland, Troms, finnmark og [email protected] 62 241

Reiseliv i Nord ASBankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsøreiselivinord.no

Gunnar Nilssen. dAglig leder


Kristin L. Pettersen ProsjekTleder


Erik Joachimsen ProsjekTleder


Jørn-Eirik Johnsen ProsjekTleder


Kåre Hansen ProsjekTleder


leder

juNI 2015 3

geir solheimAvdelingsdirektør

NHO Reiseliv Nord-NorgeFoto

: vid

ar d

ons

lind

rups

en

Cruisenettverk nord-norge og svalbard sørger for at nord-norge utvikles til en attraktiv cruisedestinasjon, inkludert vinter. Hurtigruten tjener endelig penger og serverer opplevelser og kortreist og lokal mat av høy klasse. 60 prosent av de reisende som besøker nordkapp, reiser nå sjøveien.

gjennomgående bagasjehåndtering på gardermoen er på trappene, og endelig er Charterfond nord-norge operativt. det var hyggelig lesing i vg da Arne trengereid fra nordnorsk reiseliv og iver Holter-Andersen fra Avinor kunne berette om northern light Airports, som ble en spinn off effekt i arbeidet med charterfondet og traff markedet mitt i blinken med en eksplosiv vekst i nordlysturismen.

i denne utgaven kan du også lese om turistskatt, merkevaren Finnmarksløpet, charterpakker med alt inkludert og ikke minst nordnorsk reiselivsstatistikk for 2014.

god lesning – ha en flott og hektisk sommer med fornøyde gjester og service-vennlige medarbeidere!

FOR Og MOt tuRIStSkAttturister over hele verden pålegges gjerne ekstra turistskatt der hvor de bruker pen-gene sine, men slik vil hverken regjerin-gen eller nHo reiseliv ha det her til lands.

10 13FINNMARkSLøpEt ByggER MERkEVAREeierne bak Finnmarksløpet pløyer alle inntekter tilbake i produktet sitt, for å fortsette å utvikle folkefesten som i løpet av de siste årene er blitt Finnmarks sterkeste merkevare.

6 9

«ALL INcLuSIVE» I NORD-NORgEFor å få reiselystne til å velge norske destinasjoner, anbefales turoperatørene å pakke kvalitetsopplevelser og levere produktet med «alt inkludert».

16 17ByggER ut på HELgELANDBåde «Meyergården» og «Fru Haugans» i henholdsvis Mo og Mosjøen utvider sin virksomhet, med både flere rom og konferansefasiliteter.

40 41

14 15

42 4344

4849

19 37

DugER NEttSIDEN DIN?

kOMpLEtt NORDNORSk REISELIVSStAtIStIkk FOR 2014

REkRuttERINg tIL MAtFAgEt

VM I SjøMAt på FINNSNES

NHO REISELIVS NÆRINgSpOLItISkE pLAttFORM 2015

iNNhold

4 juNI 2015

NORTHERN LIGHTS AIRPORTSBodø, Andøya, Evenes, Tromsø, Bardufoss, Alta,

Lakselv, Kirkenes & Svalbard

avinor.no/northernlights

juNI 2015 5

Arne Kjell Nyheim sTyreleder

skagen Hotel, Bodøarne.kjell@ skagen-hotel.no915 60 313

Jan Erik Kristoffersen nesTleder

destination [email protected] 458 31 838

Hanne Marthe Holanscandic svolværhanne.holan @scandichotels.com 976 56 685

Fred Anton F. Ravneberg radisson Blu Hotel Bodø fred.a.ravneberg@ radissonblu.com915 39 007

Inger-Helén Hjemvoll Clarion Collection Hotel [email protected] 58 202

Torild Sesseng riBago As [email protected] 15 357

Mona Jacobsen Saab Hasvik [email protected] 73 019

Linda Heltne (1. vArAmedlem)

Nils Arthur Gjeitanger (2. vArAmedlem)

Torbjørn Tråslett (3. vArAmedlem)

ValgkomitéHilde Bjørklinordnorsk reiseliv [email protected] 79 246

Erik TaraldsenThon Hotel [email protected] 70 709

Poul Henrik Remmerscandic ishavshotel Tromsø[email protected] 33 556

Styret NHO Reiseliv Nord-Norge og Reiseliv i Nord AS

Styreverv NHO Regionforeninger

Kristin Jensen nesTleder

nHo [email protected] 67 680

Aid Schei Lillegård sTyremedlem

nHo Troms og [email protected] 10 130

Arne Kjell Nyheim sTyremedlem

nHo nordlandarne.kjell@ skagen-hotel.no915 60 313

Nasjonale vervSølvi ØgsnesHovedsTyreT


Jan B. Klev TAriffuTvAlgeT


Ove BromsethTAriffuTvAlgeT


Arne Kjell NyheimleverAndør- og innkjøPsuTvAlgeT

nHo [email protected] 915 60 313

Dag Høybakkleder Av vAlgkomiTéen


AltaKnut RydningenThon [email protected] 32 900

TromsøPoul Henrik Remmerscandic ishavshotel Tromsø[email protected] 33 556

Målselv, Bardu & OmegnJonny Johansenfortauskafeen [email protected] 30 038

HarstadOdd Kåre PettersenThon Hotel [email protected] 09 400

VesterålenMarit Asbjørnsen (ksT. leder)

vesterålen sjø[email protected] 941 73 619

Bodø & OmegnFred Anton F. Ravnebergradisson Blu Hotel, Bodø[email protected] 39 007

LofotenSiv Hilde [email protected] 96 663

NarvikNils Ragnar Jensennarvikguten [email protected] 36 814

NHO Reiseliv Lokallag

FiNNmarkSløpeT

6 juNI 2015

eierne bak Finnmarksløpet ønsker å endre på organiseringen, og ruste seg bedre for fremtiden. det betyr rendyrking av en allerede veletablert merkevare.

RiN erik Joachimsen

en gang var Finnmarksløpet et lite arrangement for noen få entusiaster. i dag har løpet befestet seg som en sterk merke-vare, med lukrative sendetider på tv og gode sponsoravtaler. så å si alle nordmenn kjenner nå samspillet mellom menneske og hund i kappestrid over Finnmarks vidda.

reiseliv i nord møter styre-leder Per Aronsen i hans forretningslokaler i sjøgata i tromsø. Her styrer han ikke bare med hundeløp, for å si det slik. saltdalshytta er viktigste geskjeften, men rollelisten viser også en rekke andre aktiviteter. styre leder i ulike til-selskaper, medeier i sommarøy Arctic Hotel samt sine egne, private aksje-selskaper. i tillegg styremedlem i 17 selskaper innenfor maritim, fisk, hytte, reiseliv og eiendom, pluss ett annet hundeløp.

Men det var Finnmarksløpet

vi kom for å snakke om. – Du har vært medeier siden

kommersialiseringen startet for 15 år siden. Det er vel liten tvil om at løpet betyr mye både for lokalsamfunnet i Alta og for Finnmark. Hva er viktigst – suksess for selskapet eller for samfunnet?

– det hele startet med at vi tok utgangspunkt i et produkt der vi så et potensial. ved å gjøre de riktige tingene, ville dette kunne utnyttes på en positiv måte. eierne hadde og har det til felles at vi har et stort hjerte for Finnmark. det er jo selvsagt viktig at As‘et har underliggende verdier, men det er vel så viktig for Finnmark at selskapet utvikler merkevaren Finnmarksløpet. det har en enorm betydning, og er det som er den virkelige verdien.

det første hundesledeløpet ble arrangert i 1981. i 2001 ble As‘et stiftet, og Finnmarksløpet gikk fra å være en noe idealistisk

organisasjon til et kommersielt selskap. Hvor langt på vei er eierne kommet i kommersialiseringen?

– det er nok mer korrekt å si at det fortsatt er en kombinasjon mellom idealisme og kommer-siell aktivitet, avklarer Aronsen, og legger til at han nok skulle ønske å ha mer tid til å utvikle de kommersielle sidene av hundesledeløpet.

– det er et svært krevende arrangement, der vi legger til rette med en komplisert logistikk som avhenger av vær og vind- forhold som vi ikke har kontroll over selv. det er få idrettsarran-gement som er så krevende som et hundeløp, og det er en relativt kostbar infrastruktur som vi gjerne skulle sett hadde en egen finansiering. i fremtiden hadde det vært ønskelig med et enda sterkere offentlig engasjement for å etablere infrastrukturen for arrangementet. dermed vil eierselskapet kunne fokusere

Bygger viderepå merkevaren

Foto: kjell o. Brun/Finnmarksløpet

juNI 2015 7

FiNNmarkSløpeT

8 juNI 2015

sterkere på den kom-

mersielle delen,

ved at nye aktiviteter legges

inn under merkevaren Finnmarksløpet.

PÅ TVFinnmarksløpet ble direktesendt på nrk2 fra 2009, og på nrk1 et par år senere.

– riksdekkende tv-sendinger var helt avgjørende for den videre utviklingen av løpet. det har ikke bare bidratt til å profesjonalisere arrangementet, men også gitt kjørerne profile-ring og økte muligheter for å skaffe sponsor avtaler. noe som i sin tur gir dem muligheter til å utvikle sin idrett videre. interes-sen for hundeløp har tatt av, sier Aronsen, og legger til:

– For nrk som allmenkring-kaster har dette vært en vinn-vinn-situasjon. de har sendt reportasjer fra et idrettsarrange-ment som har hatt svært høye seertall. Jeg finner det faktisk vanskelig å tro at nrk ikke skal sende fra dette arrangementet også i fremtiden.

– Merkevaren FL har blitt styrket. I balansen står det likevel en goodwill på kroner null. På tide å skrive den opp?

– nei, det er ikke noe aktuelt tema. vi som eier selskapet har jobbet med dette i over 15 år, og har ikke tatt ut verken lønn eller utbytte. om det hadde vært en mål å tjene penger, så hadde vi

sikkert gjort det. Men det ville ikke økonomien i selskapet tåle.

Hva motiverer da til å holde på med Finnmarksløpet? Aronsen bruker ikke mye tid på svaret:

– i mye av det jeg er invol-vert i handler det om å bygge sterke merkevarer i nord-norge. dersom bare produktet er godt nok, er det muligheter også i vår landsdel. uansett.

OMORGANISERINGnå meisler eierne ut strategien fremover, og det kan ende med at Finnmarksløpet As blir todelt. et selskap som jobber med tilrettelegging av infrastruktur og logistikk i form av en ideell organisasjon. og et annet selskap som rendyrker den kommersielle biten, med merke varen Finnmarksløpet som viktigste verdi.

– vi kan hente ut betyde-lige verdier for Alta, Finnmark og landsdelen dersom vi gjør ting riktig i forhold til å bruke merkevaren i større grad, for eksempel gjennom en «Finn-markløpet vinterfestival». vi skal vegetere på vår egen merkevare, og utnytte de kommersielle muligheter som ligger i det. det vil ikke bare komme selskapet til gode, men også Alta, Finnmark og nord-norge.

Hvordan har FL endret seg om 10 år? rin spør i det nok en innkommende telefon avbryter intervjuet.

– vi skal styrke merke varen ytterligere, sier Aronsen.

Stor stemning under starten i Alta sentrum. Alle foto: erik Joachimsen

Tove Sørensen, Tromsø Vill marksenter, er en av veteranene.

Harald Thunheim startet for 20. gang i 2015. Han har vunnet fem ganger.

Finnmarksløpet AS

styrets leder Per AronsenAksjekapital: kr 100.000stiftet: 2001driftsinntekter 2013: 8,2 millioner kronerdriftsresultat 2013: 282.000 kroneregenkapital 2013: 1,7 millioner kroner

Aksjonærer - Finnmarksløpet AS

Alta trekkhundklubb . . . . . . . . . . . . . . 20.00%Jan kåre gundegjerde . . . . . . . . . . . . 16.00%knut sigurd Pettersen . . . . . . . . . . . . 16.00%nina k. Prebensen . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00%gunnar nilssen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00%Aronsen invest As . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00%

rin gjør oppmerksom på at daglig leder gunnar nilssen i reiseliv i nord As er medeier i Finnmarksløpet. dette har ikke påvirket vår dekning av saken.

MAI 2014 9 juNI 2015 9

Adm.direktør NordNorsk Reiseliv:

Hund og menneske– nasjonalt sett er det svært positivt at Finnmarksløpet har tv-dekning. Arrangementet i seg selv er positivt ladet, og fjernsynsbildene viser frem naturen på en fan-tastisk måte. kombinasjo-nen hund og menneske er uslåelig, og bidrar til at vinterturismen ikke bare fokuserer på nordlyset. turister kommer til vår landsdel for å kjøre hundespann - gjerne i kombinasjon med andre opplevelser. sånt sett har det en betydelig markedsverdi.

Direktør Kari Flesvik, Scandic Alta:

Internasjonalt kjent– scandic Alta har mange roller i forhold til Fl. scandic er stolt sponsor, samtidig som hotellet er sentralt for selve arrange-mentet. For scandic og Altas del er det viktig at hundelsledeløpet bidrar til å gjøre Alta kjent uten-for norge. vi merker mest trafikk i forbindelse med selve arrangementet, og sånt sett gir sponsor-avtalen god avkastning, sier kari Flesvik, som skulle ønske at Fl bidro til trafikk også i andre deler av året.

Daglig leder Erik Nilsen, Holmen Hundesenter (Alta):

Må generere mer salg– Finnmarksløpet er en motor for å skape oppmerksomhet, men det må jobbes med å generere salg og reise-livsaktivitet knyttet til selve arrangementet. nå startes det jo et destina-sjonsselskap i Alta, og jeg håper dette kan bidra til å etablere et system som skaper kjøpelyst. Akkurat de dagene Fl går av stabelen er det stort sett fullt, men både før og etter arrangementet og i andre deler av sesongen må Alta som destinasjon jobbe for å skape økt turisme, sier den erfarne hundekjøreren og eier av egen reiselivsbedrift.

Daglig leder Jan Roger Eriksen, Sorrisniva:

Markeds-føringsvindu– For sorrisniva er Finn-marksløpet viktig. Alle hundespann passerer vår bedrift i sorrisniva to ganger. i tillegg er det veldig mange publikum-mere ved restarten for 1000 km i sorrisniva. i forbindelse med restarten i sorrisniva har vi en del av ansvaret med å legge til rette for restarten på elveisen.

Finnmarksløpet er et stort sportsarrangement og et flott markeds-føringsvindu for Alta og hele Finnmark. For oss som bedrift er det viktig å delta som samarbeids-partner for at denne folkefesten skal kunne bli gjennomført hvert år. vi håper og tror Finn-marksløpet også vil bety mye for reiselivet og opplevelsesbedriftene i Finnmark fremover med de flotte tv-bildene, og medie dekningen som Finnmarks løpet får.

Ordfører i Alta, Laila Davidsen:

Vinterens store høydepunktFinnmarksløpet er vinterens vakreste eventyr, og høydepunktet til mange av oss som bor i Alta – men også høyde-punktet til mange av de tilreisende som hvert år kommer for å oppleve Finnmarksløpet.

et arrangement vi alle er stolte av, og som i likhet med laksefiske om sommeren er det arrangement vi inviterer våre mest prominente gjester til. For reiselivet har Finnmarksløpet stor betydning, og både Alta og resten av Finnmark settes på kartet nasjonalt og internasjonalt disse dagene. Finnmarks-løpet har gjennom årene utviklet seg mer og mer for hver år, og jeg tror at også i årene som kommer vil arrange-mentet bli både større og viktigere for oss i nord.

Finnmarksløpet skaper også samhold både i byen men også på tvers av kommunene i fylket, og vi føler stolthet hver gang vi benker oss foran nrk om kvelden og ser løpet gå gjennom de ulike kommunene.

Finnmarksløpet ble første gang arrangert i 1981, med tre spann på start-streken. den gang var hunde sporten for et lite knippe spesielt interesserte. i 2001 ble Finnmarskløpet As etablert, med en ansatt. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli et av landsdelens største idretts- og kulturarrangement. i 2015 stod 132 spann fra 13 forskjellige nasjoner på startstreken, fordelt på to klasser.

Fra 2009 har nrk hatt daglige sendinger fra løpet og interessen blant det norske folket har eksplodert. Publikum fra hele verden retter blikket mot nord-norge og Finnmark mens løpet pågår. Publikums tallene på nrks sendinger og egne digitale medier viser en økning fra år til år.

OM FINNMARkSLøpEt

FEM OM FINNMARkSLøpEt

10 juNI 2015

Stadig flere land innfører «turistskatt», penger som skal benyttes til infra-struktur og felles markedsføring. Norge, og flere andre land, avstår fra en slik skatt. Nho reiseliv har uttalt tydelig motstand mot en slik beskatning, mens NordNorsk reiseliv aS mener at vi ikke skal gi vekk norsk natur helt gratis.

ikke klima forturistskatt i Norge

RiN erik Joachimsen

du har sikkert betalt det selv, gjerne uten å være klar over det, når du har vært utenlands og bodd på hotell, tatt taxi eller besøkt en attraksjon. den havner gjerne mellom et uendelig antall linjer på hotellregningen din. kurtax, city tax, tourist improvement, tourist Marketing development, estA-fee – kjært barn har mange navn.

europa, Amerika, Asia – roma, Miami, Bangkok – svært mange nasjoner og destinasjoner har innført en eller annen form for beskatning for lengst, og har dermed fått midler til å tilrette-legge infrastruktur og finansiere felles markedsaktiviteter.

Men i norge kjemper nHo reiseliv kraftig mot slik beskatning.

NEI FRA NHO REISELIV– nHo reiseliv sloss for lavere skatter og avgifter for sine

bedriftsmedlemmer, samt bedre rammebetingelser fra myndig-hetene på en rekke områder. Å øke skattleggingen av turister som kommer til norge, vil i utgangspunktet svekke norsk reiselivs konkurranseevne. vi støtter ingen økning i skatter eller avgifter som rammer næringen, sier kristin krohn devold til rin.

Hun presiserer rollene til de ulike aktørene slik:

– det er bedriftenes opp-gave å lage gode produkter, sam arbeide med hverandre, og gjøre produktene lett tilgjengelig for kundene. så er det myndig-hetenes oppgave å legge til rette for næringsutvikling, inkludert infrastruktur, veier, tilgjengelighet og internasjonal markeds føring av landet vårt som reiselivsmål.

Fra nHo reiselivs side påpekes det at norske reiselivsbedrifter betaler langt høyere skatter og avgifter enn mange av våre naboland.

– vi forventer at disse skatte-inntektene benyttes av myndig-hetene for å tilrettelegge for næringen, sier krohn devold.

– det er ikke næringens ønske verken å gjøre det dyrere å være turist i norge, eller å frita myndighetene lokalt og sentralt for sine tilretteleggingsoppgaver ved å innføre nye skatter, sier hun og tilføyer:

– Bedriftene betaler i tillegg til ordinær skatt også støtte til regionale og lokale destinasjons-selskaper.

krohn devold viser også til kostbare og byråkratiske inn-krevingsmetoder.

– normalt fører dette til at bare brøkdelen av beløpet kommer formålet til gode, noe vi kjenner fra for eksempel bompengeordninger. derfor er det langt viktigere med effektivitet rundt de midlene som allerede kreves inn, og at bedriftene får beholde mer av egne inntekter selv.

kUrTax

LOFOTEN ØNSKER BÆREKRAFT – vi lever i et sårbart område med tynt jordsmonn, vakker natur og tidvis store volum av turister. For å sikre en bære-kraftig utvikling, uten slitasje på den sårbare naturen, trenger vi midler for tilrettelegging, sier reiselivssjef elisabeth dreyer i destinasjon lofoten.

samtidig hevder hun at det blir for enkelt å basere avgifter på overnattingsdøgn og salg av aktiviteter.

– Alle som driver nærings-virksomhet i lofoten må bidra til fellesskapet, uavhengig om de er i eller utenfor reiselivet.

Men hun erkjenner at en slik ordning ikke kan baseres på frivillighet.

– vi får aldri dette på plass uten en beslutning fra sentrale myndigheter.

juNI 2015 11

Sommerdag på Moskenesøya i Lofoten. En opplevelse helt fri for turistskatt. Foto: Bård løken/nordnorge.com

Arne Trengereid: Ja Kristin Krohn Devold: Nei

12 juNI 2015

FRISTES AV TANKEN nordnorsk reiseliv As, lands-delens eget selskap for profilering i norge og utlandet, er avhengig av offentlige tilskudd for å holde et høyt aktivitetsnivå. siden oppstarten har disse tilskuddene kommet fra staten og de tre nordnorske fylkes kommunene.

Administrerende direktør Arne trengereid vet godt at dette ikke er en sareptas krukke, og tanken på å innføre en turistskatt er derfor fristende.

– innenfor verdikjeden i reise-livet er det mange som kan dra veksler på reiselivets verdi-skapning. vi kaller dem gjerne gratispassasjerer, og de finnes det mange av.

samtidig er trengereid klar over at det med dagens politiske ståsted, så er det vanskelig å bringe temaet på banen.

– Ja, det er vel nesten slik at det er tabu å ta diskusjonen. det er jo litt beklagelig, når vi samtidig ser at andre suksess-rike destinasjoner har levd med turistskatt lenge, sier trengereid.

– Men jeg tror turistskatt er en god løsning. vi betaler jo det når vi er ute og reiser, og de pengene går til å utvikle lokalsamfunn og felles markeds-

føring. så hvorfor skal ikke våre gjester betale tilsvarende når de er i norge, spør trengereid – nærmest med et hjertesukk.

reiselivsdirektøren legger ikke skjul på at han er uenig med de som er prinsipielt imot, men han hevder samtidig at det foreligger modeller som ville gjøre det mulig å implementere en form for turistskatt.

IKKE GI OSS BORT GRATIS– det er besynderlig at man ikke kan bruke denne mulig-heten til å utvikle reiselivet. ved å etablere et klokt system vil gratis passasjerer bli fanget opp. Jeg skulle virkelig ønske at de som styrer dette landet ser denne muligheten til å gi reiselivet et løft som bransjen fortjener.

trengereid tar sats i kjent stil, og avslutter: - vi bretter ut vakker natur, og legger den nærmest gratis foran føttene til turistene. i italia må du betale for å gå langs en merket sti langs kysten. i utmark! i Brüssel betaler alle turister én euro, i gøteborg er det også turistskatt, opplyser trengereid, og viser til en taxiregning fra oslo taxi som han har liggende på sin pult.

Fornøyde turister på vei til Rorghatten. Bør de betale turistskatt i fremtiden? Foto: erik Joachimsen

Turistskatt finnes i alle former og dukker opp mellom linjene på hotellregningen.

kUrTax

juNI 2015 13

Tekst: inovasjon norge

et pilotprosjekt i regi av innovasjon norge har sett på mulige løsninger for finansiering av fellesgoder i reiselivet. det skulle belyse en frivillig felles-godefinansiering, og ble initiert av nærings -og handelsdeparte-mentet.

Pilotene for prosjektet var lofoten, trysil og valdres. også narvik var med fra start, men fullførte ikke prosjektet. Av de tre destinasjonene som var med hele veien var det kun lofoten som utviklet en komplett modell, men som ikke fikk den tilslutnin-gen den trengte for å realiseres.

Prosjektet tydeliggjør at det er vanskelig å få på plass robuste løsninger for frivillig fellesgode-finansiering. Arbeidet har likevel gitt nyttige erfaringer for alle som er opptatt av å utvikle konkurransedyktige reismål.

kjennetegnet på et felles gode er at godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. eksempler på felles-goder i reiselivet er fjordene, midnattssolen, nordlyset eller de nasjonale turistveiene. disse er ikoner i norsk reiseliv som flere drar nytte av.

På destinasjonsnivå er typiske fellesgoder turistinformasjon, generell profilering, skiløyper og merkede stier.

rapporten peker på at det er

viktig å få på plass fellesgoder som bidrar til konkurranse-kraft- både i markedet og på reise målet. slik kan fellesgoder bidra til å tiltrekke nye og mer betalings villige kunder eller resultere i økt trafikk i lavsesong. tiltak på området stimulerer også infrastruktur for private entreprenører og bedrifter.

Flere andre land løser felles-gode problematikken med såkalt city tax eller kurtax. dette er en lovpålagt omsetnings-avgift som legges på gjestens regning, enten som et beløp eller prosentandel. Flere aktører i norsk reiseliv ønsker at norske kommuner skal få hjemmel til å innføre en slik avgift.

Pilotdestinasjonene som full-førte arbeidet sier alle at de har hatt nytte av å jobbe med felles-godeutfordringen. også blant aktørene er det en prinsipiell til-slutning til ideen om et felles løft. likevel viser prosjektet at det er vanskelig å få tilstrekkelig mange aktører til å forplikte seg til at en frivillig modell kan realiseres.

kjerneproblemet med frivillig-het ser ut til å være å få aktørene til å forplikte seg til å betale et fast beløp til en felles pott, som de ikke har direkte kontroll på. spørsmålet blir således om norsk reiseliv opp fatter fellesgode problematikken som så stort at man er villig til å involvere seg tungt for å løse det.

USAturister kan reise til usA uten å søke om visum, men må likevel søke om innreisegod-kjennelse (estA: electronic system for travel Authori-zation). tidligere var denne tjenesten gratis, men nå koster den usd 14 (nok 105). dette er i realiteten en skjult turistskatt som ikke skiller mellom forretnings- eller feriereisende.

i tillegg er det lokale turist-avgifter i en del byer. seattle krever en avgift på usd 2 per natt for tourist improvement, mens los Angeles, san diego og san Francisco har etablert såkalte tdM (tourism Marke-ting district). det er non-profit selskaper som administrerer tdM`ene. i los Angeles for valter selskapet markeds-føringsmidler på rundt 200 millioner kroner årlig.

TYSKLANDBerlins byregjering innførte fem prosent turistskatt på hotellregningen fra januar 2014, til heftige protester fra reiselivsnæringen selv. Frykten var at næringen ville miste gjester til destinasjoner uten beskatning av turist-strømmen. Merinntektene på 190 millioner kroner benyttes til å ruste opp attraksjoner og å skape ny turistaktivitet i Berlin. Forretningsreisende betaler ikke turistskatt, men må legge ut for skatten inntil dokumentasjon på reisens formål er fremskaffet.

SPANIAkatalonia, en autonom region i spania, har innført en rekke tiltak for å skaffe mer penger til turisme. Barcelona krever euro 2,5 per overnatting på hotell eller ombord i cruise-skip. Hotellskatten varierer med antall stjerner ved hoved inngangen til hotellet.

ITALIAden italienske regjeringen besluttet i 2011 at alle italienske kommuner kan stå fritt til å innføre en turistskatt som går direkte til den lokale ferieboligutleieren. turist-skatten er en personskatt som blir beregnet basert på antall netter, og betales kontant ved utsjekk. skattens størrelse skal fastsettes av den enkelte kommune, og kan maks være fem euro per person per natt. ordningen er svært byråkra-tisk anlagt. roma, venezia og Firenze har innført en slik turistskatt.

THAILANDFra 2014 ble det innført en fast turistskatt på cirka 100 kroner, og disse blir øre merket til helsemyndig-hetene for å dekke kostnader i forbindelse med turister som blir skadet eller syke mens de besøker landet. dette er et resultat av at mange ikke har reiseforsikring eller på annen måte ikke er i stand til å gjøre opp for seg.

Hva gjør andre land?Redaksjonen i RiN har sett litt på hvordan turistskatt praktiseres i andre land, både basert på egne erfaringer og ved å google. Her er et lite utdrag av det vi fant:

Fellesgoder i reiselivet løfter reisemål og utvikler mer konkurransedyktige destina-sjoner, men hvem skal betale og hvor mye?

Innovasjon Norge:

sliter med å få på plass turistskatt for reiselivet

14 juNI 2015

Linda Løvfall / kaizen AS:

hvem er dine kikkere?den neste generasjonen kunder leser knapt noe som er trykket på papir. Fremtiden er digital, og den nye generasjonen banker på døren. Nå. og de har det travelt.

RiN erik Joachimsen

linda løvfall i kaizen As misjo-nerer i digital kommunikasjon, og bruker mer enn gjerne egne erfaringer fra reiselivsbedrifter som eksempel på hvordan den digitale verden påvirker alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon. Papir-annonsenes tid er på hell.

– er hjemmesiden din mobilvennlig? det er et av de første spørsmålene hun spør salen, der hun holder presenta-sjon under snow2015. – ikke det? da kommer den heller ikke opp på oversikten over treff

dersom du googler etter tilbud via din mobiltelefon.

google har laget et filter for slikt, og er du ikke i det gode selskap, ja så er du utenfor. og om du gjør hjemmesiden til mobilvennlig likevel, vil den bli indeksert på nytt. da vil kundene finne frem, og ledes til bedriftens tilbud. ettersom stadig flere benytter mobiltelefon og nettbrett til søk, blir dette stadig viktigere.

sosiale medier, som instagram og Facebook, er nyttige red-skaper i den digitale hverdagen. Men den gode, gamle hjemme-siden er og blir fortsatt viktigst.

den fungerer som en trakt der all innkommende henvendelser sluses inn til rett sted. - det er nemlig veldig få som kjøper noe på Facebook.

løvfall understreket at du må ha en plan for å nå din mål-gruppe. – det viktigste er faktisk å finne ut hva det er som gjør dem glad! og så finne ut hva du vil de skal gjøre.

– innlegg på Facebook bør således trigge en handling som leder til kjøp, ta kontakt eller ring når du kommer inn på hjemmesiden. – gjør ting enkelt for kunden, gi dem fordeler, la dem få følelsen å bli behandlet

eksklusivt. sørg for at hjemme-siden er oversiktlig, har mye luft og at det brukes kontrastfarger for å påkalle oppmerksomhet. skap hastverk hos din poten-sielle kunde, sier linda løvfall. – Men det må komme helt klart frem hva som er ønskelige handlingsmekanismer, under-streket hun, og anbefaler eieren av hjemmesiden å la potensielle brukere få teste siden før den lanseres. – la dem få teste noen handlinger. Fungerer det ikke, er det bare en ting å gjøre. gjør det brukervennlig.

linda avsluttet sin seanse med å be tilhørerne utføre ønskede

juNI 2015 15

NHO Reiseliv,Postboks 5465 Majorstuen0305 Oslo

Telefon 23 08 86 [email protected] www.nhoreiseliv.no

NHO Reiseliv

NHO Reiseliv representerer mer enn 2400 bedrifter, fra de største hotellkjedene til små enkeltmannsforetak. Våre medlems-bedrifter kan grovt deles inn i kategoriene overnatting, servering, opplevelser og destinasjoner. I samspill med transport- sektoren er dette elementene som utgjør de norske reislivsnæringene.

Som medlem i NHO Reiseliv har du også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i ryggen. Dette er den største interesse-organisasjonen for bedrifter i Norge.

Medlemsfordeler:• Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett• Blant markedets beste innkjøpsavtaler• Rimelige forsikringsordninger• Gode råd og hjelp• Fellesskap med andre i næringen

Har du spørsmål om medlemskap eller ønsker å bli medlem, gå inn på www.nhoreiseliv.no, eller ring 23 08 86 20.

NHO Reiseliv er en arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon for reiselivs-næringene i Norge. Organisasjonen er en av de største landsforeningene i NHO og dekker hele landet med syv regionforeninger.

NHO Reiseliv InnkjøpskjedenNHO Reiseliv Innkjøpskjeden er landets største grossist- og profilkjedeuavhengige innkjøpsorganisasjon for frittstående bedrifter innen overnattings- og serverings-næringen. Vi gir deg innkjøpsbetingelser som styrker din bunnlinje.

Innkjøpskjeden fremforhandler og vedlikeholder konkurransedyktige avtaler som gir medlemmene meget fordelaktige betingelser på et stort sortiment varer og tjenester som kolonialvarer, ferskvarer, non-food, øl, mineralvann, samt vin og brennevin.

Over 1700 bedrifter handler i dag på våre gode avtaler og medlemmene får de samme betingelsene hos våre leverandører uavhengig av størrelse og beliggenhet. Som medlem får du dessuten direkte innflytelse på driften gjennom ulike medlemsmøter, messer og andre arrangementer.

Medlemsfordeler:• Markedets ledende innkjøpsavtaler• Alltid de beste betingelsene• Bedre avtale med de leverandørene du allerede bruker• Stor frihet til å ta egne valg• Minimum to leverandører innen de fleste varegruppene• Partnerbonus på minimum 4 % hvert år • Kalkylekurs for medlemmer• 12 personer står på for deg

Les mer på www.nhoreiseliv.no/innkjopskjeden, eller ta kontakt med Gøran Kimsaas, distriktssjef Innkjøp for Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

handlinger på sin kollegas hjemme side. og hun hadde vært inne og snoket på hjemme-sidene til en del av tilhørerne.

da var det mange som fikk seg en ubehagelig over-raskelse…

DIGITALE TIPSslik blir du «mobilvennlig»:• ikke-mobilvennlig innhold

«straffes» • kun søk fra mobil blir påvirket • godt og relevant innhold vil

uansett nå opp i søk • google legger vekt på

mening – ikke bare ord • når sidene blir mobilvennlige

indekseres de på nytt Har din bedrift mobilvennlige sider? Her kan du teste om din hjemmeside er «mobil-vennlig»: www.google.com/webmasters/tools/mobile-friendly/

FAcEBOOKAnalyser og overvåk din Facebook-side: Her får du “karakter” for din innsats på siden, og anbefalinger om hva de kan gjøre for å øke interessen for din FB-side. www.likealyzer.com/

GOOGLE ADWORDS Publiser annonser på google, og betal kun når kundene klik-ker på annonsen eller ringer deg: www.google.no/adwords

TRIP ADVISORBrukerstyrt reiseweb og app som formidler råd fra reisende. innholdet produseres av denreisende, og gir bedrifter direktetilbake melding på opplevelsen: www.tripAdvisor.com

BOOKING.cOM OG HOTELS.cOMnettsteder og app`er der du kan legge ut overnattings-kapasitet og få tilbakemeldin-ger fra kunder som har bod hos deg.

16 juNI 2015

selg «alt inkludert»!Charterfond Nord-Norge ble operativt 1. november 2014. Nå er turoperatører i full gang med å planlegge charterserier. Britiske Brand aviation vil til alta og evenes.

RiN erik Joachimsen

Akkompagnert av allsang med en enkel og fengende tekst fyrte André Morall løs under snow 2015-konferansen i mai, med svært positiv omtale av det han har fått pakket i landsdelen.

– en charteroperasjon er ganske enkelt en operasjon der en eller flere turoperatører kjøper seteplasser om bord i et fly som skal til en destinasjon som de på forhånd vet at de kan selge og tjene penger på, sa han.

på forhånd hva de får og hva det koster. det er bare alkohol som kommer i tillegg, sa Morall til et lydhørt publikum, og viste et eksempel fra britiske inghams som selger «Crazy reindeer Hotel»-pakken for 624 britiske pund, eller 6.900 kroner. det er prisen for syv netter i Finland på lav standard hotel uten en eneste utflukt.

SKRYT TIL ALTA OG NORDNORSK REISELIV noe helt annet er gjort i Alta, der north Adventure er incoming operatør. Brand Aviation viste selvsagt ikke frem kalkylen, men det var tydelig at Morall var fornøyd med de nettoprisene han hadde fått fra ulike under-leverandører i Alta og at han har stor tro på at dette skal bli god business.

– og hvorfor det, spurte han seg selv?

– Jo, Alta har ypperlig tilgjen-gelighet og tette produktklynger.

Han fremhevet også at destinasjonen har bred erfaring med å håndtere til dels krevende cruiserederier, og det er kort vei fra flyplass til de ulike aktivitetene. Alta har «superb destination management», eller oversatt til norsk: det er enkelt å være både turist og turoperatør i Alta.

en femdagers pakke med opplevelser koster 7.240 kroner eksklusive flybilletter.

nordnorsk reiseliv As fikk også honnør for å ha laget gode salgsprospekter, som har vært distribuert til en rekke tur operatører. neste steg er distribusjon av tilbudene, der pakketilbudene markedsføres i digitale kanaler, på messer og workshops eller gjennom visningsturer.

– nå må dere være frempå og presentere helt konkrete tilbud til turoperatørene, avsluttet en entusiastisk André Morall.

FORSKJELLIG FRA FINLAND Morall var veldig tydelig på at nord-norge må skille seg fra Finland på flere måter. Finland baserer mye av salget på lave lokkepriser. – selg «all inclusive», sa han, og siktet til at naboen i øst selger billige reiser som i liten grad inneholder pakker.

– i nord-norge har dere all mulighet til å lage en bedre ferie, og dersom dere i tillegg tilbyr all-inclusive vil dere gjøre kundene mer interessert. de vet

juNI 2015 17

Eksempel: Slik kan turoperatører anvende charterfond Nord-Norge- en Airbus A319 koster cirka usd 6.000 (nok 45.000) per operative

time å leie. - et slikt fly har cirka 150 seter, hvorav 90 seter (60 prosent)

må selges av turoperatør(ene). ytterligere 30 seter (20 prosent) risikodeles med

Charterfond nord-norge - Prisen per sete er kroner 2.400, og dermed er

risikodelingen verdt cirka 72.000

Helpensjon og utflukter («Full board + excursions»): Flysete, nettopris: 2.400 leverandører, nettopris: Pris X total: 2.400 + Pris X Margin til turoperatør: 20 prosent Forbrukerpris: (2.400 + Pris X) + 20 prosent brandaviation.com

90 seter dvs. 60% av flysetene må være solgt av turoperatøren

Kostnadsrisiko for turoperatører

30 seter dvs. 20% av flysetene vil bli risikodelt av charterfondet

18 juNI 2015

Velkommen til Nordens Paradis!

Velkommen til et av Norges flotteste velværesenter med eksklusiv innredning og arkitektur.Spektrum Velvære kan tilby ikke mindre enn seks forskjellige badstuer som bl.a. avspenningsbadstue med terapimusikk og aroma duft, finsk sauna, badstue med saltvannsdamp, infrarød badstue. To boblebad, et innendørs og et utendørs. Oppvarmede sittebenker, fotbad, massasjedusjer, tropisk regnskog, isgrotte og stille rom for avslapping og meditasjon.

Velværeavdelingen har 18-årsgrense med egen bar.Brukervennlige billettpriser som også gir deg adgang til badelandet. Må bare oppleves!Du finner oss i Plassmyrveien 11, vis-a-vis Norsk Luftfartssenter, Bodø.

www.bodospektrum.no

DESI

GN: B

ODØ

NU

juNI 2015 19

Foto

: ern

st F

uruh

att/

nord

norg

e.co

m,

Nordnorsk reiselivsstatistikk 2014

20 juNi 2015

InnholdNordnorsk Reiselivsstatistikk �� 20

Reiselivet som system ��21

Oppsummering ��21

Reiselivsnæringens økonomiske betydning ��22

Trafikkutvikling ��22Samlet utvikling overnatting 22

Totaltrafikken 22Utlandstrafikken 23Benchmarking Nordkalotten 25

Hotell 26Kapasitetsutvikling 26Totaltrafikken 26Utlandstrafikken 27Segmentfordeling / overnatting etter formål 27Kapasitetsutnyttelse 29Prisutvikling 29RevPAR-utvikling 30

Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem 31Kapasitetsutvikling 31Totaltrafikken 31Utlandstrafikken 32

Luftfart 33Cruise 34Hurtigruten 35Attraksjoner 35

Regioninndeling 36

Referanser 37

Definisjoner 37

Nordnorsk ReiselivsstatistikkFor 15� år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk�» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med noen av de ringvirkninger næringen utløser�

I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Følgende samarbeidspartnere bidrar til medfinansiering av arbeidet med bearbeiding og utgivelse av statistikk for reiselivet i landsdelen: Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Hurtigruten, Scandic Hotels, Thon Hotels og NordNorsk Reiseliv.

Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet overnattingsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.no, samt Satellitt-regnskap for turisme og struktur-/omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte sysselsettingsdata fra SSB er innhentet via NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). I tillegg er det innhentet statistisk materiale fra organisasjoner og bedrifter.

Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og sysselsettings-messig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutning.

Statistikken finnes også på: www.reiselivinord.no Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes på www.statistikk nett.no

Tromsø mai 2015

NHO Reiseliv Nord-Norge Reiseliv i Nord ASGeir Solheim Gunnar Nilssenavdelingsdirektør daglig leder [email protected] [email protected]

8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de

landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 7,3 milliarder kroner i 2014�

juNi 2015 21

Oppsummering Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 2014 er beregnet til 16,5 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serve-ringsbransjen utgjør 6,3 milliarder kroner. Næringen syssel satte 15 460 personer i 2013. 7 643 av disse var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen. Reiselivsnæringen stod for 6,5 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 2013. Til sammen ligning var syssel-settingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiske foredling) og industri, petro, bergverk hhv. 6,6 prosent og 5,8 prosent.

Overnattingsbedriftene i Nord-Norge opplevde i 2014 på nytt en trafikkøkning etter at 2013 ga en nedgang for første gang på mange år. Analysen viser at antall samlet kommersielle over nattinger hadde en økning på 8,2 prosent fra 2013 til 2014, hvorav utlands-trafikken hadde en økning på 12,0 prosent. Hotellene hadde en økning på 9,2 prosent i totaltrafikken og 12,9 prosent økning i utlands trafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 8,5 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 9,9 prosent fra 2013 til 2014. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 6,0 prosent, mens utlands-trafikken hadde en økning på 10,8 prosent.

I tillegg til at det har vært en positiv utvikling av forretnings-trafikken har det også vært en stor økning i ferie- og fritids trafikken gjennom hele året. Etter en svak sommer i 2013 har de fleste piler pekt opp over i 2014. Samtidig som det har vært en fin vekst i viktige utenlandsmarkeder, har det vært en stor økning i antall nordmenn som har valgt å feriere i nord. Det gode sommer været er en sterkt medvirkende årsak til økning i den norske sommer trafikken. Økningen i utlandstrafikken skyldes en forbedret økonomisk situasjon i Europa, samt at kronen ble svekket i forhold til euroen. Det er også stor grunn til å tro at det markedsarbeidet som gjøres av NordNorsk Reiseliv i samarbeid med andre reiselivsaktører i nord begynner å gi resultater også for sommertrafikken. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 2014. Med utlandstrafikken som indikator har vinteren økt sin «markedsandel» i forhold til sommeren fra 9 til 24 prosent de åtte siste årene. Det var bl.a. flere briter og japanere som kom til Nord-Norge vinteren 2013/2014 enn de som kom sommeren 2014. For nærmere informasjon om sesongutviklingen gå inn på http://issuu.com/erikjoachimsen/docs/n_desember_2014_lr side 17-20 i RiN 2/2014.

Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en minimal nedgang i RevPAR på 0,3 prosent fra 2013 til 2014. Dette indikerer at lønnsomheten innen hotellnæringen er på samme nivå som i 2013. Forbedret lønnsomhet er den største utfordringen for hotell-næringen. Fersk strukturstatistikk fra SSB for 2013 (publisert april 2015) underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulig-het til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen.

En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet – og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen.

Reiselivet som systemDefinisjonen av reiselivet:Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ».

Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som

lokal- og regionalmarkedet det nasjonale markedet de internasjonale markeder

Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er

ferie- og fritidstrafikk yrkestrafikk kurs- og konferansetrafikk

Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksom-heten.

De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter- transportbedrifter- formidling – reisebyrå og turoperatører- attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser- handels- og servicebedrifter- fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere- fellesorganisasjonene innen reiselivet

Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulig hetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokal-samfunnet.

RingvirkningerDet oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transport-selskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverks-tjenester etc.

Skatter og avgifterDe ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner.

Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene.

Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten..

22 juNi 2015

Reiselivsnæringens økonomiske betydningKartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på Statistisk Sentralbyrås (SSB) Satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata* fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/tjenester, samt for tabellen som viser omsetning fordelt på de ulike besøkssegmentene. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Fordi siste tilgjengelige TØI-analyse er fra 2010, er spesielt anslaget for reiselivsnæringens omsetning til det lokale markedet, samt omsetningsfordelingen mellom de ulike besøks-segmentene beheftet med usikkerhet.

For å ha mest mulig sammenlignbare tall i forhold til andre rapporter og analyser som blir utarbeidet om reiselivsnæringene, har vi også i årets analyse valgt å se bort fra reiselivsrelatert varehandel i og med at vare-handel ikke inngår i definisjonen av hva som er reiselivs næringer. Det er i årets rapport hensyntatt at det i SSBs Satelittregnskap for 2011 (publisert september 2014) er gjort justeringer av hvilke næringer som inngår i beregningsgrunnlaget (rutebiltransport i by og forsteder, samt kantinevirk-somhet er ikke lengere inkludert). Dette betyr at nedenstående tall ikke er direkte sammenlingbare med de tall som ble presentert i 2013-rapporten.* Antall sysselsatte med mer enn 100 timer arbeidstid i året etter arbeidsted.

Sysselsetting og omsetning i Nord-Norge fordelt på de ulike næringer Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner 2013 2014Lufttransport 919 1 338 Sjøtransport 2 287 2 843 Landtransport 2 412 2 885 Samlet transporttjenester 5 618 7 066 Overnatting 3 335 3 167 Servering 4 308 3 172 Samlet overnatting og servering 7 643 6 339 Reisebyrå/turoperatører/bilutleie 663 1 522 Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktviteter 1 536 1 583 Sum reiselivsnæringen 15 460 16 511 Lokalt marked 4 687 Sum totale næringer ekskl. lokalt marked 11 824

Reiselivets omfang fordelt på fylkene Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner 2013 2014Finnmark 2 281 2 162 Troms 5 590 6 249 Nordland 7 589 8 100 Sum 15 460 16 511

Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 2014Ferie/fritid utlendinger 2 876 Forretningstrafikk utlendinger 399 Sum utlendinger 3 275 Ferie/fritid nordmenn 5 812 Sum lokalmarked som ikke er på reise 4 687 Forretningstrafikk nordmenn 2 737 Sum nordmenn 13 236 Sum totalt 16 511

TrafikkutviklingDe trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 37.

Vi gjør oppmerksom på at SSB i hht. EUs statistikkdirektiv fra og med 1. januar 2013 har satt ned grensen for hvilke hoteller som er rapporteringspliktig til SSB fra 20 til 10 senger og at rapporterings-grensen for campingplasser og hyttegrender er redusert fra 8 til 3 boenheter. Dette medfører at 2013- og 2014-tallene for camping-plasser, hyttegrender og samlet antall overnattinger ikke lenger er sammenlignbare med tall for tidligere år.

Ut fra et ønske om at man i likhet med Nordland får like region-inndelinger for hoteller og campingplasser/hyttegrender er det fra og med 1. januar 2013 gjort endringer i regioninndelingene i Troms og Finnmark. Det er samtidig gjort mindre justeringer av noen region-inndelinger i Nordland. Mer om dette på side 36 og 37.

Samlet utvikling overnattingTotaltrafikkenAntall kommersielle overnattinger ved hoteller, camping-plasser/hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling

3 500 000

3 000 000

2 500 000

2 000 000

1 500 000

1 000 000

500 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge

2010 2011 2012 2013 2014 Endring2010-14

Endring2013-14

Nordland 1 445 784 1 523 500 1 532 080 1 435 701 1 530 124 5,8 % 6,6 %Troms 898 340 1 012 530 1 041 081 1 006 623 1 153 229 28,4 % 14,6 %Finnmark 501 513 559 979 548 722 542 457 547 254 9,1 % 0,9 %Sum Nord-Norge 2 845 637 3 096 009 3 121 883 2 984 781 3 230 607 13,5 % 8,2 %Sum Norge 28 540 497 29 074 313 29 914 832 29 243 016 30 317 124 6,2 % 3,7 %Nord-Norges andel

10,0 % 10,6 % 10,4 % 10,2 % 10,7 % 0,7 % -poeng

0,5 % -poeng

juNi 2015 23

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Hotell 1 850 361 2 041 350 2 102 957 2 061 552 2 251 659 21,7 % 9,2 %Hytte 574 977 587 760 589 525 527 594 563 852 -1,9 % 6,9 %Sesongcamp 134 286 138 493 139 667 162 112 163 092 21,5 % 0,6 %Telt/vogn 154 126 180 510 143 463 135 346 133 452 -13,4 % -1,4 %Bobil 131 887 147 896 146 271 98 177 118 642 -10,0 % 20,8 %Sum Nord-Norge 2 845 637 3 096 009 3 121 883 2 984 781 3 230 697 13,5 % 8,2 %

Med 3 230 607 kommersielle overnattinger i 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger fra 2013 på 8,2 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7 %. Av fylkene har Troms størst økning med 14,6 %, mens Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 6,6 % og 0,9 %. Nord-Norge har økt sin markeds-andel i Norge med 0,5 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 13,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 6,2 %. Det er Troms som har hatt den største økningen med 28,4 %. Finnmark har økt med 9,1 % og Nordland har hatt økt med 5,8 %. Nord-Norge har økt sin markeds-andel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2010 til 2014.

Hotell Hytte/vandrerhjem

Sesong-camp

Telt/vogn Bobil

2 500 000

2 000 000

1 500 000

1 000 000

500 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Antall kommersielle overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - etter type overnatting

Hotell sto for 70 % av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 2013, mens 17 % av overnattingene skjedde i hytter/vandrerhjem. 5 % av overnattingene ble foretatt av sesongcampere, 4 % overnattet i telt/vogn og 4 % overnattet i bobil.

I forhold til 2013 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 9,2 %, mens det har vært en økning på 21,7 % i antall hotellovernattinger fra 2010 til 2014. Antall hytte- /vandrerhjem-overnattinger har økt med 6,9 % fra 2013 til 2014 og har en nedgang på 1,9 % i perioden fra 2010 til 2014.

Nedgangen i antall overnattinger i telt/vogn fortsetter med en nedgang på 1,4 % fra 2013 til 2014. For perioden fra 2010 til 2014 har nedgangen vært på 13,4 %.

Mens antall bobilovernattinger har hatt en nedgang på 10,0 % fra 2010 til 2014, har det vært en økning i denne overnattingsformen med hele 20,8 % fra 2013 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nordland 443 659 447 145 444 457 402 207 466 461 5,1 % 16,0 %Troms 234 639 269 007 293 426 286 136 333 653 42,2 % 16,6 %Finnmark 201 318 231 007 231 719 205 255 200 400 -0,5 % -2,4 %Sum Nord-Norge 879 616 947 159 969 602 893 598 1 000 514 13,7 % 12,0 %Sum Norge 7 903 186 7 844 241 7 940 468 7 691 686 8 154 400 3,2 % 6,0 %Nord-Norges andel 11,1 % 12,1 % 12,2 % 11,6 % 12,3 % 1,2 %

-poeng0,7 %

-poeng

UtlandstrafikkenAntall kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrer-hjem - fylkesvis fordeling


1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger siste året på 12,0 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 6,0 %. Troms og Nordland har økt med hhv. 16,6 % og 16,0 %, mens Finnmark har hatt en nedgang med 2,4 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 13,7 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,2 %. Det er Troms som har hatt størst økning med 42,2 %. Nordland har økt med 5,1 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 0,5 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,2 %-poeng fra 2010 til 2014.

Myklebostad senior golf. Foto: Helge Grønmo

24 juNi 2015

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Brønnøysund-region 16 582 20 530 15 040 20 959 20 399 23,0 % -2,7 %Mosjøen-region 18 707 18 782 16 858 13 012 15 761 -15,7 % 21,1 %Mo/Nesna/Sandnessjøen 38 440 38 267 47 445 54 283 58 581 52,4 % 7,9 %Bodø-region 65 876 66 311 74 694 63 309 77 505 17,7 % 22,4 %Fauske-region 45 824 48 310 46 696 32 394 28 083 -38,7 % -13,3 %Narvik-region 48 353 51 595 51 452 35 892 53 788 11,2 % 49,9 %Lofoten 163 787 155 253 143 195 132 898 161 377 -1,5 % 21,4 %Vesterålen 35 379 34 134 36 478 34 277 38 677 9,3 % 12,8 %Sør-Troms 20 454 31 062 34 308 10,5 %Indre Troms 7 331 7 753 10 553 36,1 %Senja-region 22 448 21 320 24 401 15 573 25 816 15,0 % 65,8 %Tromsø 124 396 159 613 179 019 167 136 198 371 59,5 % 18,7 %Tromsø-region ekskl. Tromsø 25 857 35 530 33 759 -5,0 %Nord-Troms 22 697 26 285 26 137 21 767 24 591 8,3 % 13,0 %Svalbard 21 958 18 878 21 145 19 156 29 534 34,5 % 54,2 %Alta/Hammerfest/Kvalsund 49 922 52 480 5,1 %Nordkapp/Kysten 79 982 81 677 2,1 %Indre Finnmark 24 862 21 501 -13,5 %Varanger 41 259 44 392 7,6 %

Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge� Største markeder – sommer (perioden mai til september 2014)

Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge� Største markeder – vinter (perioden oktober 2013 til april 2014)

Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 2014 totalt 115 490. Dette er en økning på 11,8 % i forhold til 2013. Den norske trafikken har økt med 2,1 %, mens utlandstrafikken har økt med hele 54,2 %.

I perioden fra 2010 til 2014 har det vært en økning i trafikken på 46,1 %. Norske overnattinger har økt med 50,6 %, mens utenlandske overnattinger har økt med 34,5 %.

65,6 % av overnattingene i 2014 var relatert til ferie- og fritids-trafikken, mens kurs-/ konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for hhv. 28,1 % og 6,3 % av overnattingene.

2010 2011 2012 2013

2014Endring

2010-14Endring

2013-14Norsk 57 080 65 866 61 704 84 168 85 956 50,6 % 2,1 %Utenlandsk 21 958 18 878 21 145 19 156 29 534 34,5 % 54,2 %Sum Svalbard 79 038 84 744 82 849 103 324 115 490 46,1 % 11,8 %

Asia og Oceania for øvrig3%

Polen2%

Italia4%

Sveits4%

Danmark5%

Frankrike6%

Finland6%

USA3%

Kina0%

Japan0%

Østerrike2%

Spania2%

Russland4%

Storbritannia4%

Nederland6%

Tyskland29%

Sverige11%

Andre land11%

Asia og Oceania for øvrig

6%

Polen2%

Japan3 %

Italia3%

Sveits3%

Danmark2%

Frankrike4%

Finland3%

USA4%

Kina1%

Østerrike1%

Spania2%

Russland4%

Nederland4%

Tyskland10%

Sverige13%

Storbritannia17%

Andre land16%

Se side 36 og 37 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. NB! Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen.

Antall kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling

Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard- nasjonsvis fordeling

Norsk Utenlandsk Sum Svalbard

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Midtsommer Narvikfjellet. Foto: Pål Jakobsen/NordNorsk Reiseliv as

juNi 2015 25

Benchmarking NordkalottenSamlede kommersielle overnattinger- benchmarking Nordkalotten

Samlede kommersielle utenlandske overnattinger- benchmarking Nordkalotten

Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten

3 000 000

2 500 000

2 000 000

1 500 000

1 000 000

500 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle over-nattinger siste året på 8,2 %. Norrbotten har hatt en økning på 2,4 %, mens Lappland har en nedgang på 2,1 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på Nordkalotten med 1,9 %-poeng.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 13,5 %. Norrbotten har hatt en økning på 9,8 %, og Lappland har hatt en økning på 5,7 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel på Nordkalotten med 1,3 %-poeng.

Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske over-nattinger siste året på 12,0 %. Norrbotten har hatt en økning på 5,0 %, mens Lappland har hatt en nedgang 2,5 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 2,5 %-poeng.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 13,7 %. Norrbotten og Lappland har hatt en økning på hhv. 9,2 % og 23,7 %. Nord-Norge har i perioden hatt en nedgang i sin markedsandel med 0,7 %-poeng.


1 400 000

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

l 2009/ 2010

l 2010/ 2011

l 2011/ 2012

l 2012/ 2013

l 2013/ 2014

2009/2010

2010/2011

2011/2012

2012/2013

2013/2014

Endring 09/10

-13/14

Endring 12/13

-13/14 Nord-Norge 120 578 139 777 179 884 212 520 238 923 98,1 % 12,4 %Norrbotten 170 698 182 006 208 292 237 685 241 806 41,7 % 1,7 %Lappland 588 025 624 468 718 144 787 692 782 034 33,0 % -0,7 %Sum Nordkalotten 879 301 946 251 1 106 320 1 237 897 1 262 763 43,6 % 2,0 %Nord-Norges andel 13,7 % 14,8 % 16,3 % 17,2 % 18,9 % 5,4 %

-poeng1,7%

-poeng

Utenlandske kommersielle overnattinger i vinterperioden (oktober-april) - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 2009/2010 til vinteren 2013/2014

I forhold til vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste sesong på 12,4 %. Norrbotten har i samme periode hatt en økning på 1,7 %, mens Lappland har hatt en nedgang med 0,7 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på Nordkalotten med 1,7 %-poeng.

I perioden fra vinteren 2009/2010 til vinteren 2013/2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske over nattinger på hele 98,1 %. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 41,7 % og 33,0 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel på Nordkalotten med 5,4 %-poeng.


8 000 000

7 000 000

6 000 000

5 000 000

4 000 000

3 000 000

2 000 000

1 000 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

2010 2011 2012 2013

2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nord-Norge 879 616 947 159 969 602 893 598 1 000 514 13,7 % 12,0 %Norrbotten 648 527 680 224 716 298 674 046 708 082 9,2 % 5,0 %Lappland 809 694 876 784 995 438 1 027 064 1 001 400 23,7 % -2,5 %Sum Nordkalotten 2 337 837 2 504 167 2 681 338 2 594 708 2 709 996 15,9 % 4,4 %Nord-Norges andel 37,6 % 37,8 % 36,2 % 34,4 % 36,9 % -0,7 %

-poeng2,5 %

-poeng

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nord-Norge 2 845 637 3 096 009 3 121 883 2 984 781 3 230 607 13,5 % 8,2 %Norrbotten 2 007 469 2 066 386 2 130 917 2 152 202 2 203 592 9,8 % 2,4 %Lappland 2 225 932 2 286 888 2 399 486 2 403 104 2 353 088 5,7 % -2,1 %Sum Nordkalotten 7 079 038 7 449 283 7 652 286 7 540 087 7 787 287 10,0 % 3,3 %Nord-Norges andel 40,2 % 41,6 % 40,8 % 39,6 % 41,5 % 1,3 %

-poeng 1,9%

-poeng

8Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattings-

bedrifter fortsetter å øke sin markeds-andel på Nordkalotten når det gjelder utviklingen av utlands trafikken i vinter perioden fra oktober til april�

26 juNi 2015

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 821 862 874 860 890 666 861 406 922 667 12,3 % 7,1 %Troms 683 949 777 679 826 739 814 031 934 494 36,6 % 14,8 %Finnmark 344 550 388 811 385 552 386 115 394 498 14,5 % 2,2 %Sum Nord-Norge 1 850 361 2 041 350 2 102 957 2 061 552 2 251 659 21,7 % 9,2 %Sum Norge 18 393 018 19 203 237 19 803 632 19 767 163 20 435 106 11,1 % 3,4 %Nord-Norges andel

10,1 % 10,6 % 10,6 % 10,4 % 11,0 % 0,9 % -poeng

0,6 % -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 9,2 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,4 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt den største økningen med 14,8 %. Nordland og Finnmark har økt med hhv. 7,1 % og 2,2 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,6 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 21,7 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 11,1 %. Troms har hatt den største økningen med 36,6 %. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 14,5 % og 12,3 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,9 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling

Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling

Hotell KapasitetsutviklingHotellromkapasitet (anlegg med 10 senger eller mer – 20 senger eller mer t�o�m� 2012)

Gj. snitt i året 2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nordland 3 226 3 343 3 504 3 599 3 716 15,2 % 3,3 %Troms 2 401 2 533 2 556 2 601 3 007 25,2 % 15,6 %Finnmark 1 799 1 792 1 741 1 738 1 709 -5,0 % -1,7 %Nord-Norge 7 426 7 668 7 801 7 938 8 432 13,5 % 6,2 %Norge 66 975 68 221 70 888 72 256 73 239 9,4 % 1,4 %Nord-Norges andel 11,1 % 11,2 % 11,0 % 11,0 % 11,5 % 0,4 %

-poeng0,5 %

-poeng

Antall hotell Antall senger Antall romGj. snitt i året 2013 2014 2013 2014 2013 2014Nordland 82 81 7 328 7 475 3 599 3 716 Troms 41 43 5 661 6 932 2 601 3 007 Finnmark 37 35 3 393 3 343 1 738 1 709 Sum Nord-Norge 160 159 16 382 17 750 7 938 8 432 Sum Norge 1 013 985 154 326 156 948 72 256 73 239 Nord-Norges andel 15,8 % 16,1 % 10,6 % 11,3 % 11,0 % 11,5 %

I Nord-Norge var det per 30. juni 2014 25 flere hotell i drift med 3 687 flere senger og 1 918 flere rom, enn det var ved utgangen av året.

Finnmark har pr 31.12.2014 et gjennomsnitt på 40 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 70 rom, mens det i Nordland er 46 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 70 rom pr hotell. At Troms ligger på landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 83,6 % av romkapasiteten i Troms per 31.12.2014. Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell.

Hotellromkapasitet (anlegg med 10 senger eller mer – 20 senger eller mer t�o�m� 2012)

Det har siden 2010 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 13,5 %, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 9,4 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst kapasitetsøkning med 25,2 %. Nordland har hatt en kapasitetsøkning på 15,2 %, mens Finnmark har hatt en nedgang i romkapasiteten på 5,0 %.

Hotell - totalt

2010

2011

2012

2013

2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Brønnøysund-region 37 220 42 532 47 231 46 626 41 380 11,2 % -11,3 %Mosjøen-region 50 512 50 403 51 001 49 710 48 706 -3,6 % -2,0 %Mo/Nesna/Sandnessjøen 99 459 107 124 100 024 106 714 122 226 22,9 % 14,5 %Bodø-region 229 028 248 818 258 061 249 766 269 505 17,7 % 7,9 %Fauske-region 67 260 56 900 67 129 66 422 60 430 -10,2 % -9,0 %Narvik-region 90 046 105 429 112 794 118 831 134 485 49,4 % 13,2 %Lofoten 185 469 201 528 188 198 154 118 171 063 -7,8 % 11,0 %Vesterålen 62 868 62 126 66 228 69 219 74 872 19,1 % 8,2 %Harstad 100 213 98 420 105 026 99 173 105 397 5,2 % 6,3 %Sør-Troms ekskl. Harstad 16 731 13 984 18 242 30,4 %Indre Troms 34 350 32 121 -6,5 %Senja-region 24 747 25 257 28 795 27 341 29 484 19,1 % 7,8 %Tromsø 473 321 560 401 585 940 579 179 679 667 43,6 % 17,4 %Tromsø-region ekskl. Tromsø 30 956 36 454 42 403 16,3 %Nord-Troms 25 416 22 832 22 936 23 550 27 180 6,9 % 15,4 %Alta 87 326 114 423 114 367 107 745 110 375 26,4 % 2,4 %Hammerfest/Kvalsund 52 141 54 356 4,2 %Nordkapp 61 199 Nordkapp/Kysten 91 423 92 687 1,4 %Indre Finnmark 35 834 39 475 10,2 %Varanger ekskl. Sør-Varanger 30 719 31 313 1,9 %Sør-Varanger 69 179 72 213 68 256 68 253 66 292 -4,2 % -2,9 %

Sorrisniva, Alta. Foto: Erik Joachimsen


2 500 000

2 000 000

1 500 000

1 000 000

500 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

juNi 2015 27


1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 403 819 444 376 443 958 416 098 441 818 9,4 % 6,2 %Troms 292 198 351 973 388 233 383 994 455 780 56,0 % 18,7 %Finnmark 202 505 213 907 228 708 208 730 196 757 -2,8 % -5,7 %Sum Nord-Norge 898 522 1 010 256 1 060 899 1 008 822 1 094 355 21,8 % 8,5 %Sum Norge 8 910 069 9 382 029 9 568 445 9 453 054 9 878 888 10,9 % 4,5 %Nord-Norges andel

10,1 % 10,8 % 11,1 % 10,7 % 11,1 % 1,0 % -poeng

0,4 % -poeng

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nordland 181 147 184 939 203 848 174 001 199 004 9,9 % 14,4 %Troms 136 488 169 084 198 090 198 266 235 512 72,6 % 18,8 %Finnmark 115 702 137 613 142 673 129 593 131 967 14,1 % 1,8 %Sum Nord-Norge 433 337 491 636 544 611 501 860 566 483 30,7 % 12,9 %Sum Norge 4 798 028 4 898 885 5 050 573 5 067 336 5 428 037 13,1 % 7,1 %Nord-Norges andel

9,0 % 10,0 % 10,8 % 9,9 % 10,4 % 1,4 % -poeng

0,5 % -poeng

Utlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn- fylkesvis fordeling

Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 12,9 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,1 %. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 18,8 %, Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 14,4 % og 1,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,5 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 30,7 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 13,1 %. Troms har hatt den største økningen med hele 72,6 %. Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 14,1 % og 9,9 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,4 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Nord-Norge Største markeder 2014

Antall utenlandske hotellgjestedøgn- regionvis fordeling

Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling

Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 8,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,5 %. Av fylkene er det Troms som har hatt den største økningen med 18,7 %. Nordland har økt med 6,2 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 5,7 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,4 %-poeng fra 2013 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Brønnøysund-region 2 530 3 951 6 081 6 525 4 314 70,5 % -33,9 %Mosjøen-region 7 775 6 622 7 082 6 959 6 435 -17,2 % -7,5 %Mo/Nesna/Sandnessjøen 12 873 14 593 22 956 22 711 29 657 130,4 % 30,6 %Bodø-region 30 981 30 996 36 221 32 612 38 549 24,4 % 18,2 %Fauske-region 8 437 8 852 12 991 12 103 10 785 27,8 % -10,9 %Narvik-region 27 884 27 500 31 319 25 942 31 637 13,5 % 22,0 %Lofoten 68 500 73 729 66 794 51 081 59 407 -13,3 % 16,3 %Vesterålen 22 167 18 696 20 404 16 068 18 220 -17,8 % 13,4 %Harstad 19 617 18 088 17 402 19 243 18 919 -3,6 % -1,7 %Sør-Troms ekskl. Harstad 3 052 2 396 4 575 90,9 %Indre Troms 4 029 4 985 23,7 %Senja-region 3 160 3 577 5 391 4 870 6 387 102,1 % 31,1 %Tromsø ekskl. Tromsø 95 560 127 737 148 574 143 482 175 023 83,2 % 22,0 %Tromsø-region 8 534 11 958 12 729 6,4 %Nord-Troms 8 361 11 415 11 381 12 288 12 896 54,2 % 4,9 %Alta 18 885 26 019 32 064 21 709 23 395 23,9 % 7,8 %Hammerfest/Kvalsund 7 640 7 102 -7,0 %Nordkapp 51 419 Nordkapp/Kysten 63 009 62 052 -1,5 %Indre Finnmark 7 631 7 740 1,4 %Varanger ekskl. Sør-Varanger 6 334 6 085 -3,9 %Sør-Varanger 21 084 20 971 23 188 23 270 25 593 21,4 % 10,0 %


600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Asia ellers3%

Europa ellers6%

Italia4%

Sveits3%

Danmark5%

Frankrike5%

Finland3%

USA5%

Østerrike2%

Spania2%

Russland3%

Nederland4%

Storbritannia10%

Tyskland22%

Sverige11%

Andre land12%

28 juNi 2015

Antall hotellgjestedøgn yrke- fylkesvis fordeling

Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 9,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,1 %. Av fylkene har Finnmark og Nordland hatt en økning med hhv. 11,8 % og 10,5 %, mens Troms har en økning på 7,0 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 24,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 13,8 %. Finnmark har hatt størst økning med 48,4 %. Troms og Nordland har en økning på hhv. 21,5 % og 19,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,1 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn på 21,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 10,9 %. Troms har hatt den største økningen med hele 56,0 %. Nordland har økt med 9,5 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 2,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,0 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse- fylkesvis fordeling


250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Brønnøysund-region 11 882 13 788 13 614 12 688 16 757 41,0 % 32,1 %Mosjøen-region 28 274 27 840 27 367 27 113 24 802 -12,3 % -8,5 %Mo/Nesna/Sandnessjøen 49 342 47 845 51 912 54 599 55 226 11,9 % 1,1 %Bodø-region 79 082 97 386 97 113 103 232 112 432 42,2 % 8,9 %Fauske-region 33 092 27 427 35 286 33 415 26 566 -19,7 % -20,5 %Narvik-region 46 650 50 953 45 340 49 743 53 602 14,9 % 7,8 %Lofoten 124 379 143 880 135 806 98 904 114 963 -7,6 % 16,2 %Vesterålen 31 118 35 257 37 520 36 404 37 470 20,4 % 2,9 %Harstad 40 393 42 625 46 885 44 553 44 983 11,4 % 1,0 %Sør-Troms ekskl. Harstad 4 673 5 588 4 850 -13,2 %Indre Troms 13 067 12 480 -4,5 %Senja-region 12 095 12 779 13 932 11 750 15 620 29,1 % 32,9 %Tromsø 200 594 250 835 277 311 265 741 333 529 66,3 % 25,5 %Tromsø-region ekskl. Tromsø 17 329 26 764 27 760 3,7 %Nord-Troms 15 885 16 052 15 278 16 831 16 558 4,2 % -1,6 %Alta 49 434 61 395 74 404 53 113 46 915 -5,1 % -11,7 %Hammerfest/Kvalsund 15 568 13 487 -13,4 %Nordkapp 52 502 Nordkapp/Kysten 76 238 74 490 -2,3 %Indre Finnmark 15 545 16 492 6,1 %Varanger ekskl. Sør-Varanger 16 774 16 628 -0,9 %Sør-Varanger 39 240 31 893 30 876 31 492 28 475 -27,4 % -9,6 %

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 83 700 90 370 97 560 82 967 80 312 -4,0 % -3,2 %Troms 90 534 97 389 84 731 88 096 112 864 24,7 % 28,1 %Finnmark 28 562 38 299 31 031 26 825 29 415 3,0 % 9,7 %Sum Nord-Norge 202 796 226 058 213 322 197 888 222 591 9,8 % 12,5 %Sum Norge 2 510 917 2 547 536 2 592 338 2 616 250 2 621 396 4,4 % 0,2 %Nord-Norges andel

8,1 % 8,9 % 8,2 % 7,6 % 8,5 % 0,4 % -poeng

0,9 % -poeng

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 334 343 340 114 349 148 362 440 400 537 19,8 % 10,5 %Troms 301 217 328 317 353 775 341 941 365 850 21,5 % 7,0 %Finnmark 113 463 136 605 125 813 150 560 168 326 48,4 % 11,8 %Sum Nord-Norge 749 023 805 036 828 736 854 941 934 713 24,8 % 9,3 %Sum Norge 6 972 032 7 273 672 7 642 849 7 697 958 7 934 827 13,8 % 3,1 %Nord-Norges andel

10,7 % 11,1 % 10,8 % 11,1 % 11,8 % 1,1 % -poeng

0,7 % -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 12,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,2 %. Av fylkene har Troms en økning på 28,1 %. Finnmark har hatt en økning på 9,7 %, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,2 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,9 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn på 9,8 %, mens Norge som helhet har hatt økning på 4,4 %. Troms har en økning på 24,7 %. Finnmark har hatt en økning på 3,0 %, mens Nordland har hatt en nedgang på 4,0 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,4 %-poeng fra 2010 til 2014.


1 000 000

900 000

800 000

700 000

600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

juNi 2015 29

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum NorgeNordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge

920

900

880

860

840

820

800

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

KapasitetsutnyttelseKapasitetsutnyttelse rom (i prosent)-fylkesvis

Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har hatt en økning på 1,0 %-poeng siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,5 %-poeng. Av fylkene har Finnmark og Nordland en økning på hhv. 1,9 %-poeng og 1,7 %-poeng, mens Troms har en nedgang på 1,7 %-poeng.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning på 3,7 %-poeng, mens Norge som helhet har en økning på 2,0 %-poeng. Finnmark har størst økning med 8,1 %-poeng, mens Troms og Nordland har en økning på hhv. 3,0 %-poeng og 0,6 %-poeng.

PrisutviklingOppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) -fylkesvis

I forhold til pris per solgt rom har Nord-Norge en nedgang på 2,2 % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,8 %. Av fylkene har Nordland hatt størst nedgang med 2,6 %, mens Troms og Finnmark har gått ned med hhv. 2,1 % og 1,1 %.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,1 %. Finnmark har størst nedgang med 1,6 %, mens Nordland og Troms har gått ned med hhv. 1,1 % og 0,6 %.

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 49,5 % 51,2 % 49,4 % 48,4 % 50,1 % 0,6 %-poeng 1,7 %-poengTroms 56,5 % 60,4 % 62,7 % 61,2 % 59,5 % 3,0 %-poeng -1,7 %-poengFinnmark 38,4 % 43,1 % 43,7 % 44,6 % 46,5 % 8,1 %-poeng 1,9 %-poengNord-Norge 49,1 % 52,3 % 52,5 % 51,8 % 52,8 % 3,7 %-poeng 1,0 %-poengNorge 50,9 % 52,4 % 52,6 % 52,4 % 52,9 % 2,0 %-poeng 0,5 %-poeng

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 871 867 900 884 861 -1,1 % -2,6 %Troms 851 860 872 864 846 -0,6 % -2,1 %Finnmark 901 902 905 896 886 -1,6 % -1,1 %Nord-Norge 869 871 890 878 859 -1,1 % -2,2 %Norge 913 909 911 902 885 -3,1 % -1,8 %

Nordkapp - Hornvika Foto: Erik Joachimsen

30 juNi 2015

Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - regionvis

Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en nedgang i RevPAR på 0,3 % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 0,7 %. Av fylkene har Finnmark og Nordland hatt en økning på hhv. 3,1 % og 0,9 %, mens Troms har en nedgang på 4,7 %.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i RevPAR på 6,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,9 %. Finnmark har hatt størst økning med 19,1 %, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 4,7 % og 0,1 %.

RevPAR-utviklingInntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - fylkesvis

Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge

600

500

400

300

200

100

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - benchmarking landsdeler

Som det framgår av ovenstående tabell /diagram har Nord-Norge hatt en RevPAR-nedgang på 0,3 % siste året. Det er nedgang i RevPAR i øvrige regioner også med unntak av Indre Østland som har en økning på 0,6 %.

Når det gjelder perioden fra 2010 til 2014 er det bare Nord-Norge og Fjord-Norge som har hatt en økning med hhv. 6,3 % og 1,6 %.

Hoteller Utvikling driftsmargin 2010-2013

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 431 444 445 428 432 0,1 % 0,9 %Troms 481 519 547 529 504 4,7 % -4,7 %Finnmark 346 389 395 400 412 19,1 % 3,1 %Nord-Norge 427 456 467 455 453 6,3 % -0,3 %Norge 465 476 479 472 469 0,9 % -0,7 %

2010 2011 2012 2013Nordland -1,0 % 3,1 % 3,5 % 5,5 %

Troms 0,0 % 3,2 % 1,9 % 0,3 %

Finnmark 2,7 % 6,9 % 3,2 % -1,3 %

Nord-Norge 0,2 % 4,0 % 2,9 % 2,1 %

Norge 0,6 % 2,6 % 1,5 % 1,2 %

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Indre Østland 331 330 334 327 329 -0,5 % 0,6 %Oslofjord 550 555 541 536 526 -4,5 % -1,9 %Sørlandet 422 410 428 402 394 -6,7 % -2,2 %Fjord-Norge 523 537 548 538 531 1,6 % -1,1 %Midt-Norge 441 464 461 437 432 -2,1 % -1,1 %Nord-Norge 427 456 467 455 453 6,3 % -0,3 %

Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge

600

500

400

300

200

100

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring 2013-14

Brønnøysund-region 487 522 522 511 400 -17,8 % -21,6 %Mosjøen-region 438 431 444 433 435 -0,7 % 0,3 %Mo/Nesna/Sandnessjøen 448 480 485 462 450 0,4 % -2,7 %Bodø-region 537 572 593 577 542 0,9 % -6,1 %Fauske-region 331 298 345 347 321 -3,0 % -7,4 %Narvik-region 364 417 343 315 333 -8,6 % 5,5 %Lofoten 431 433 429 392 445 3,4 % 13,8 %Vesterålen 313 283 317 332 392 25,2 % 17,8 %Harstad 448 470 487 447 466 4,2 % 4,3 %Sør-Troms ekskl. Harstad 452 408 404 -1,0 %Indre Troms 426 360 -15,5 %Senja-region 402 360 387 343 354 -12,2 % 3,1 %Tromsø 539 578 613 610 559 3,7 % -8,3 %Tromsø-region ekskl. Tromsø 317 369 340 -7,9 %Nord-Troms 267 259 270 243 303 13,4 % 24,4 %Alta/Loppa 355 365 374 379 379 6,8 % 0,2 %Hammerfest / Kvalsund 592 572 -3,4 %Nordkapp 506 Nordkapp/Kysten 422 467 10,8 %Indre Finnmark 268 285 6,1 %Varanger ekskl. Sør-Varanger 435 401 -7,8 %Sør-Varanger 352 359 355 374 406 15,2 % 8,4 %Svalbard 480 530 503 584 697 45,4 % 19,3 %

juNi 2015 31

Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjemKapasitetsutviklingKapasitetsutvikling antall campingplasser/hyttegrender

Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender

Etter flere år med minimale endringer av registrert kapasitet ved campingplasser/hyttegrender har det skjedd en vesentlig endring fra 2012 til 2013. Dette skyldes i all hovedsak at SSB har senket kra-vene i fht. størrelsen på de bedriftene som er rapporteringspliktige. Dette betyr at tall for 2013 og 2014 ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se side 37 for nærmere informasjon.


1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014

Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem totalt - fylkesvis fordeling

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 89 86 87 147 136 52,8 % -7,5 %Troms 45 44 42 61 61 35,6 % 0,0 %Finnmark 27 27 28 46 42 55,6 % -8,7 %Nord-Norge 161 157 157 254 239 48,4 % -5,9 %Norge 1 080 1 064 1 068 1 629 1 489 37,9 % -8,6 %Nord-Norges andel

14,9 % 14,8 % 14,7 % 15,6 % 16,1 % 1,2 % -poeng

0,5 % -poeng

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring 2013-14

Nordland 1 786 1 650 1 638 2 258 2 282 27,8 % 1,1 %Troms 529 508 502 807 740 39,9 % -8,3 %Finnmark 592 582 589 741 674 13,9 % -9,0 %Nord-Norge 2 907 2 740 2 729 3 806 3 696 27,1 % -2,9 %Norge 16 090 15 875 15 966 22 696 21 800 35,5 % -3,9 %Nord-Norges andel

18,1 % 17,3 % 17,1 % 16,8 % 17,0 % - 1,1 % -poeng

0,2 % -poeng

Nord-Norge har en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem siste året med 6,0 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 13,6 %. Nordland har økt med 5,8 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 2,3 %. Nord-Norge har redusert sin markedsandel i Norge med 0,2 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en nedgang i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem på 1,6 %, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6 %. Troms har hatt en økning på 2,0 %, mens Finnmark og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 2,7 % og 2,6 %. Nord-Norge har redusert sin markedsandel i Norge med 0,1 %-poeng fra 2010 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2012-14Endring

2013-14Nordland 623 922 648 640 641 414 574 295 607 547 -2,6 % 5,8 %Troms 214 391 234 851 214 342 192 592 218 735 2,0 % 13,6 %Finnmark 156 963 171 168 163 170 156 342 152 756 -2,7 % -2,3 %Sum Nord-Norge 995 276 1 054 659 1 018 926 923 229 979 038 -1,6 % 6,0 %Sum Norge 10 147 479 9 871 076 10 111 200 9 475 853 9 882 018 -2,6 % 4,3 %Nord-Norges andel

9,8 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 9,9 % - 0,1 % -poeng

- 0,2 % -poeng

Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling

2010 2011 2012 2013 2014

Endring 2010-14

Endring2013-14

Brønnøysund-region 28 150 30 162 20 468 25 698 31 673 12,5 % 23,3 %Mosjøen-region 31 797 35 389 24 902 17 463 27 244 -14,3 % 56,0 %Mo/Nesna/Sand-nessjøen 61 450 66 551 76 669 104 571 72 853 18,6 % -30,3 %Bodø-region 81 461 98 321 110 602 82 480 87 580 7,5 % 6,2 %Fauske-region 139 373 133 163 136 465 91 356 94 469 -32,2 % 3,4 %Narvik-region 44 576 47 829 44 250 17 667 38 476 -13,7 % 117,8 %Lofoten 185 615 179 144 171 246 183 487 202 623 9,2 % 10,4 %Vesterålen 27 033 29 032 30 031 34 222 34 673 28,3 % 1,3 %Sør-Troms 20 414 25 417 24,5 %Indre Troms 36 553 28 211 23 111 -18,1 %Senja-region 43 792 46 270 42 528 28 849 38 491 -12,1 % 33,4 %Tromsø 58 466 69 060 59 219 43 867 45 417 -22,3 % 3,5 %Tromsø-region ekskl. Tromsø 36 866 30 821 32 103 44 224 40 261 9,2 % -9,0 %Nord-Troms 22 393 26 076 25 213 15 561 20 371 -9,0 % 30,9 %Alta/Hammerfest/Kvalsund 55 505 67 178 21,0 %Nordkapp/Kysten 20 380 23 861 17,1 %Indre Finnmark 45 252 31 806 -29,7 %Varanger 23 559 29 236 24,1 %

32 juNi 2015

Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt – regionvis fordeling

Utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge Største markeder 2014

8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn

hotellnæringen fordi de er mindre personalintensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen�

Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem siste året på 10,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,9 %. I Nord-Norge har Nordland hatt størst økning med 17,2 %. Troms har hatt en økning på 11,7 %, mens Finnmark har en nedgang på 9,6 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,0 %-poeng fra 2013 til 2014.

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en nedgang i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og van-drerhjem på 2,7 %, mens Norge som helhet har en nedgang på 12,2 %. Nordland har en økning på 1,9 %, mens Finnmark har en nedgang på 20,1 %. Troms er på samme nivå i 2014 som i 2010. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,5 %-poeng fra 2010 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Brønnøysund-region 14 052 16 579 8 959 14 434 16 085 14,5 % 11,4 %Mosjøen-region 10 932 12 160 9 776 6 053 9 326 -14,7 % 54,1 %Mo/Nesna/ Sandnessjøen

25 567 23 674 24 489 31 572 28 924 13,1 % -8,4 %

Bodø-region 34 895 35 315 38 473 36 697 38 956 11,6 % 6,2 %Fauske-region 37 387 39 458 33 705 20 291 17 298 -53,7 % -14,8 %Narvik-region 20 469 24 095 20 133 9 950 22 151 8,2 % 122,6 %Lofoten 95 287 81 524 76 401 81 817 101 970 7,0 % 24,6 %Vesterålen 13 212 15 438 16 074 18 209 20 457 54,8 % 12,3 %Sør-Troms 9 424 10 816 14,8 %Indre Troms 3 741 5 568 48,8 %Senja-region 19 288 17 743 19 010 14 289 19 429 0,7 % 36,0 %Tromsø ekskl. Tromsø 28 836 31 876 30 445 23 654 23 348 -19,0 % -1,3 %Tromsø-region 18 348 16 888 17 323 23 572 21 030 14,6 % -10,8 %Nord-Troms 14 336 14 870 14 756 9 479 11 695 -18,4 % 23,4 %Alta/Hammerfest/Kvalsund

20 573 21 983 6,9 %

Nordkapp/Kysten 16 973 19 625 15,6 %Indre Finnmark 17 231 13 761 -20,1 %Varanger 11 655 12 714 9,1 %

Polen4%

Italia3%

Sveits4%

Russland5%

Danmark3%

Frankrike6%

Tsjekkia2%

Østerrike2%

Spania1%

Litauen3%

Storbritannia3%

Finland8%

Nederland8%

Tyskland28%

Andre land9%

Sverige11%

l 2010l 2011l 2012l 2013l 2014


500 000

450 000

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Utlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nordland 262 512 262 206 240 609 228 206 267 457 1,9 % 17,2 %Troms 98 151 99 923 95 336 87 870 98 141 0,0 % 11,7 %Finnmark 85 616 93 394 89 046 75 662 68 433 -20,1 % -9,6 %Sum Nord-Norge 446 279 455 523 424 991 391 738 434 031 -2,7 % 10,8 %Sum Norge 3 105 158 2 945 356 2 889 895 2 624 350 2 726 363 -12,2 % 3,9 %Nord-Norges andel

14,4 % 15,5 % 14,7 % 14,9 % 15,9 % 1,5 % -poeng

1,0 % -poeng

Campingplasser og annen overnatting Utvikling driftsmargin 2010-2013

2010 2011 2012 2013Nordland -3,3 % 7,7 % 7,2 % 4,1 %

Troms 7,2 % 9,4 % 7,3 % 9,5 %

Finnmark 3,8 % 11,9 % 16,1 % 8,0 %

Nord-Norge 0,3 % 8,8 % 8,9 % 5,9 %

Norge 8,6 % 11,3 % 11,2 % 9,3 %

juNi 2015 33

LuftfartRute, offshore og chartertrafikk inkl� transfer og transitt

Total passasjertrafikk på 6 665 994 ved flyplassene i Nord-Norge i 2014 er en økning på 2,7 % i forhold til 2013. Norge hadde totalt en økning på 2,9 % fra 2013 til 2014. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var 161 223 i 2014, en økning på 6,3 % i forhold til 2013.

I perioden fra 2010 til 2014 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 13,8 %, mens Svalbard har hatt en økning på 28,2 % i samme periode. Norge hadde en økning på 24,1 % fra 2010 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Brønnøysund 130 379 158 168 169 096 172 881 142 539 9,3 % -17,6 %Sandnessjøen 93 686 100 599 106 599 107 464 97 445 4,0 % -9,3 %Mo i Rana 108 860 112 092 110 170 113 550 120 137 10,4 % 5,8 %Mosjøen 80 023 84 405 87 333 86 808 85 022 6,2 % -2,1 %Bodø 1 611 869 1 736 754 1 730 656 1 670 453 1 703 597 5,7 % 2,0 %Røst 10 577 13 116 18 978 15 622 15 560 47,1 % -0,4 %Værøy 10 459 10 261 10 210 8 976 9 420 -9,9 % 4,9 %Leknes 99 358 104 017 103 999 112 957 106 497 7,2 % -5,7 %Svolvær 73 136 81 921 80 181 66 980 78 205 6,9 % 16,8 %Stokmarknes 106 795 113 345 116 944 111 098 107 262 0,4 % -3,5 %Narvik 33 039 31 607 32 128 29 034 27 197 -17,7 % -6,3 %Harstad/Narvik 551 573 598 017 616 453 655 178 705 874 28,0 % 7,7 %Andøya 50 313 52 385 57 423 63 391 58 856 17,0 % -7,2 %Sum Nordland 2 960 067 3 196 687 3 240 170 3 214 392 3 257 611 10,1 % 1,3 %

Bardufoss 190 584 194 624 203 809 207 792 218 451 14,6 % 5,1 %Tromsø 1 649 584 1 800 093 1 889 023 1 936 022 2 006 924 21,7 % 3,7 %Sørkjosen 23 181 24 949 25 866 27 304 25 764 11,1 % -5,6 %Sum Troms 1 863 349 2 019 666 2 118 698 2 171 118 2 251 139 20,8 % 3,7 %

Hasvik 14 504 15 948 15 684 15 215 14 437 -0,5 % -5,1 %Alta 333 593 344 775 345 073 353 142 376 863 13,0 % 6,7 %Hammerfest 123 273 147 290 149 425 171 525 172 191 39,7 % 0,4 %Lakselv 58 331 66 811 74 889 65 954 63 381 8,7 % -3,9 %Honningsvåg 27 222 24 898 24 846 23 632 24 326 -10,6 % 2,9 %Mehamn 24 275 25 349 25 439 21 185 23 147 -4,6 % 9,3 %Berlevåg 15 119 15 700 15 406 14 204 14 078 -6,9 % -0,9 %Båtsfjord 24 427 25 284 28 053 25 379 25 878 5,9 % 2,0 %Vadsø 102 015 107 314 105 682 90 732 101 756 -0,3 % 12,2 %Vardø 27 928 29 580 32 217 28 875 30 786 10,2 % 6,6 %Kirkenes 281 487 301 190 297 840 297 083 310 350 10,3 % 4,5 %Sum Finnmark 1 032 174 1 104 139 1 114 554 1 106 926 1 157 193 12,1 % 4,5 %

Sum Nord-Norge 5 855 590 6 320 492 6 473 422 6 492 436 6 665 943 13,8 % 2,7 %

Svalbard 125 781 126 350 133 481 151 651 161 223 28,2 % 6,3 %

Sum Norge 43 956 402 48 199 115 50 751 432 53 004 909 54 537 626 24,1 % 2,9 %

MIMIR - rådgivere for norsk reiseliv i snart 20 år

www.mimir.no

Helt siden starten i 1996 har Mimir AS også levert tjenes-ter til utviklingen av reiselivet i Nord-Norge. Våre råd-givere har derfor god innsikt i landsdelens muligheter, virksomheter, opplevelser, destinasjoner og markeder, - hele veien fra Sør-Helgeland til Svalbard.

Reisemålsutvikling i Lofoten, Vesterålen, Hamsuns rike, Narvik, Meløy, Vega, Sør-Helgeland, Nordkapp, Kirkenes, Svalbard, Bodø og Hammerfest.

Utredninger for Nordland FK, Innovasjon Norge, Nord-Norsk Reiseliv, Univ. i Nordland, Statens Vegvesen og OED.

Prosjektledelse av nettverket Innovative Opplevelser, Samisk Reiseliv og andre klynger og nettverk, gjennom-føring av DiP-piloter (designdrevet innovasjon) og store arrangementer som Norsk Opplevelseskonferanse. Kurs i opplevelsesdesign (LEO-kurs) og andre kompe-tansetiltak.

Vi ser en landsdel med potensial og behov for en kunnskapsbasert utvikling.

Kontakt gjerne en av oss for dialog.

Bård Jervan, Marie Bergsli, Ann-Jorid Pedersen, Torill Olsson, Magnus Mackay

Foto: Terje Rakke

34 juNi 2015

NB! Årsaken til at det ikke er 100 % samsvar med Cruise Norway sine tall er at ovenstående oppstillinger inkluderer Lyngen som anløpssted.

Cruise antall passasjerer

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Alta 2 726 6 721 9 022 11 600 29 300 974,8 % 152,6 %Bodø 1 802 3 959 2 735 5 849 4 392 143,7 % -24,9 %Brønnøysund 1 500 1 800 2 612 2 781 5 274 251,6 % 89,6 %Hammerfest 12 517 14 949 18 713 25 300 18 734 49,7 % -26,0 %Harstad 2 804 2 530 2 215 1 071 2 297 -18,1 % 114,5 %Lofoten 52 076 57 273 68 591 59 073 66 203 27,1 % 12,1 %Lyngen 1 200 1 200 0 1 600 0 -100,0 % -100,0 %Narvik 6 387 5 000 5 746 7 281 8 586 34,4 % 17,9 %Nordkapp 98 170 87 901 121 054 121 189 121 782 24,1 % 0,5 %Sortland 0 728 0 4 000 4 848 21,2 %Tromsø 85 397 75 002 107 000 108 500 111 746 30,9 % 3,0 %Øst-Finnmark (Vardø & Kirkenes)

560 790 4 418 -100,0 % -100,0 %

Sum Nord-Norge 265 139 257 853 337 688 352 662 373 162 40,7 % 5,8 %

Svalbard 24 560 22 937 36 000 38 956 38 238 55,7 % -1,8 %

Sum Oslo 261 000 315 000 300 000 300 000 235 000 -10,0 % -21,7 %Sum Norge ellers 1 271 612 1 446 313 1 851 577 2 292 576 2 031 178 59,7 % -11,4 %Sum Norge 1 822 311 2 042 103 2 525 265 2 984 194 2 677 578 46,9 % -10,3 %

Antall passasjerer per anløp

2010 2011 2012 2013 2014Endring

2010-14Endring

2013-14Nord-Norge 869 945 896 999 982 13,0 % -1,7 %Svalbard 523 546 900 812 933 78,5 % 14,9 %Oslo 1 728 1 810 1 807 1 899 1 822 5,4 % -4,1 %Norge ellers 1 105 1 199 1 251 1 406 1 404 27,1 % -0,2 %Norge 1 102 1 205 1 224 1 363 1 341 21,7 % -1,6 %

CruiseTotalt var det 380 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 2014, hvilket er en økning på 7,6 % i forhold til 2013. 373 162 passasjerer til havn representerer en økning på 5,8 %. Alle norske cruisehavner hadde samlet en nedgang på 8,8 % i antall anløp og en nedgang på 10,3 % i antall passasjerer til havn.

I perioden fra 2010 til 2014 har antall anløp i de nordnorske havnene økt med 24,6 %. Økningen i antall passasjerer til havn er på 40,7 %. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 20,7 % og 46,9 %. Siste års økning i antall passasjerer per skip er nå flatet ut.

Svalbard hadde 41 anløp av cruiseskip i 2014, en nedgang på 14,6 % fra 2013. Antall passasjerer til havn har gått ned med 1,8 % fra 38 956 passasjerer i 2013 til 38 238 passasjerer i 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har antall anløp på Svalbard hatt en nedgang på 12,8 %, mens antall passasjerer har økt med 55,7 %.

Cruise antall anløp 2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Alta 5 11 14 16 29 480,0 % 81,3 %Bodø 6 6 6 12 9 50,0 % -25,0 %Brønnøysund 5 3 13 8 12 140,0 % 50,0 %Hammerfest 15 20 19 24 20 33,3 % -16,7 %Harstad 5 3 4 2 3 -40,0 % 50,0 %Lofoten 68 55 86 66 76 11,8 % 15,2 %Lyngen 2 2 0 2 0 -100,0 % -100,0 %Narvik 9 6 8 9 12 33,3 % 33,3 %Nordkapp 97 80 112 98 104 7,2 % 6,1 %Sortland 0 1 0 5 6 20,0 %Tromsø 92 84 108 103 109 18,5 % 5,8 %Øst-Finnmark (Vardø & Kirkenes)

1 2 7 8 -100,0 % -100,0 %

Sum Nord-Norge 305 273 377 353 380 24,6 % 7,6 %

Svalbard 47 42 40 48 41 -12,8 % -14,6 %

Sum Oslo 151 174 166 158 129 -14,6 % -18,4 %Sum Norge ellers 1 151 1 206 1 480 1 630 1 447 25,7 % -11,2 %Sum Norge 1 654 1 695 2 063 2 189 1 997 20,7 % -8,8 %

Hurtigruten Midnatsol i Brønnøysund. Foto: Orsolya Haarberg/nordnorge.com

Cruiseskipet Le Boreal utenfor Bodø. Foto: Johnny Harrang/Bodø Havn

juNi 2015 35

AttraksjonerBesøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge

I og med at museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen.

HurtigrutenHurtigruten hadde totalt 352 024 gjester om bord på de 11 skipene langs norskekysten i 2014 mot 342 968 i 2013. I alt 201 915 hurtig-rutegjester reiste til eller fra nordnorske havner i 2014, mot 202 333 i 2013. Hurtigruten hadde i 2014 totalt 1 074 278 gjestedøgn, mot 1 038 403 i 2013, en økning på 3,5 prosent.

Av Hurtigrutens rundreiseprogram Bergen-Kirkenes-Bergen/ Kirkenes-Bergen-Kirkenes går 7 av 11 døgn i Nord-Norge. 26 av 34 anløpshavner ligger i landets tre nordligste fylker.

Hurtigruten bidro med totalt 97 millioner kroner i havne relaterte kostnader i 2014. Rundt 70 prosent av dette gikk til havner i Nord-Norge. Hurtigruten har de siste årene jobbet strategisk med å utvikle et omfattende utfluktsprogram satt sammen av lokale leverandører, med spesiell oppmerksomhet rettet mot de tre nord-ligste fylkene. I 2014 solgte Hurtigruten utflukter for rundt 182 millioner kroner. Av dette var rundt 80 prosent knyttet til utflukter på seilingen i Nord-Norge. Hurtigruten har avtale om leveranse av i alt 36 forskjellige utflukter med leverandører i landsdelen. Selskapet har også igangsatt en omfattende satsing på lokalmat hvor et bredt utvalg av nordnorske leverandører er representert. Møter mellom mennesker, autentiske naturbaserte opplevelser og lokal mat som forsterker reiseopplevelsen, er viktige elementer i Hurtigrutens strategi for å differensiere seg fra konkurrentene.

Antall passasjerer påstigende/avstigende fordelt på de enkelte havnene 2012 2013 2014 Endring 2013-14Brønnøysund 5 823 5 239 5 050 -3,6 %Sandnessjøen 5 651 4 770 4 803 0,7 %Nesna 3 118 2 590 2 599 0,3 %Ørnes 3 473 2 807 2 817 0,4 %Bodø 23 229 19 748 19 904 0,8 %Stamsund 14 375 11 700 11 736 0,3 %Svolvær 21 746 19 305 21 471 11,2 %Stokmarknes 7 724 6 602 6 638 0,5 %Sortland 4 404 3 994 3 844 -3,7 %Risøyhamn 1 921 1 462 1 399 -4,3 %Sum Nordland 91 461 78 215 80 260 2,6 %Harstad 11 716 9 851 9 680 -1,7 %Finnsnes 5 421 4 910 4 714 -4,0 %Tromsø 41 262 38 119 38 851 1,9 %Skjervøy 7 141 5 873 5 422 -7,7 %Sum Troms 65 539 58 753 58 666 -0,1 %Øksfjord 4 437 5 461 6 294 15,3 %Hammerfest 11 382 11 709 11 096 -5,2 %Havøysund 1 951 2 037 2 001 -1,7 %Honningsvåg 7 163 7 298 6 638 -9,0 %Kjøllefjord 2 340 2 072 2 489 20,1 %Mehamn 1 250 1 037 268 -74,2 %Berlevåg 740 760 773 1,6 %Båtsfjord 988 932 1 036 11,2 %Vardø 2 150 1 965 1 778 -9,5 %Vadsø 4 077 3 489 2 753 -21,1 %Kirkenes 36 436 28 610 27 867 -2,6 %Sum Finnmark 72 911 65 366 62 990 -3,6 %Sum Nord-Norge 229 910 202 333 201 915 -0,2 %

Sum Vestlandet/Trøndelag 163 938 140 635 150 110 6,7 %Totalt 393 848 342 968 352 024 2,6 %

2010 2011 2012 2013 2014

Endring2010-14

Endring2013-14

Nordlandsbadet, Bodø 119 828 125 433 121 008 121 460 123 562 3,1 % 1,7 %Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær 73 762 70 433 70 102 66 789 74 122 0,5 % 11,0 %

Lofotr, Vikingmuseet på Borg 70 790 73 202 75 313 67 978 71 663 1,2 % 5,4 %Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes 52 903 54 085 60 122 55 257 55 047 4,1 % -0,4 %

Norsk Luftfartsmuseum, Bodø 41 572 40 088 40 762 48 643 38 416 -7,6 % -21,0 %

Lofotakvariet, Storvågan 46 110 46 922 47 053 40 136 35 587 -22,8 % -11,3 %Hamsunsenteret, Hamarøy 20 384 16 371 20 144 17 691 21 955 7,7 % 24,1 %Petter Dass-museet, Alstadhaug 19 761 19 968 16 774 14 688 17 520 -11,3 % 19,3 %

Kjerringøy Handelssted, Bodø 9 096 8 191 9 304 12 275 15 403 69,3 % 25,5 %

Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten 17 251 17 250 15 992 11 822 12 178 -29,4 % 3,0 %

Lofotmuseet, Storvågan 9 336 8 598 9 782 9 140 8 824 -5,5 % -3,5 %Lofoten Krigsmuseum, Svolvær 9 449 7 338 6 545 6 384 6 176 -34,6 % -3,3 %

Sum Nordland 490 242 487 879 492 901 472 263 480 453 -2,0 % 1,7 %

Grottebadet, Harstad 201 375 203 037 204 835 202 119 204 691 1,6 % 1,3 %Polaria, Tromsø 117 095 121 090 124 929 119 312 121 515 3,8 % 1,8 %Fjellheisen, Tromsø 90 203 94 052 96 000 98 000 117 994 30,8 % 20,4 %Ishavskatedralen, Tromsø 88 909 84 435 91 107 86 692 89 740 0,9 % 3,5 %Polarbadet, Bardufoss 74 997 72 500 38 510 54 944 55 645 -25,8 % 1,3 %Tromsø Museum, Tromsø 51 557 47 336 49 905 46 799 55 637 7,9 % 18,9 %Polarmuseet, Tromsø 33 591 37 250 41 531 43 025 47 686 42,0 % 10,8 %Arktisk Botanisk Hage, Tromsø 43 029 34 038 35 127 36 128 2,8 %

Trondenes Historiske Senter, Harstad 29 177 30 015 29 903 29 507 30 163 3,4 % 2,2 %

Polar Park, Bardu 24 865 24 104 24 756 21 710 19 383 -22,0 % -10,7 %Trondenes Kirke, Harstad 19 837 21 089 19 326 17 198 16 716 -15,7 % -2,8 %MS Polstjerna, Tromsø 5 856 12 310 6 999 7 401 7 978 36,2 % 7,8 %Sum Troms 737 462 790 247 761 839 761 834 803 276 8,9 % 5,4 %

Nordkapphallen, Nordkapp 233 033 236 238 244 309 228 844 240 300 3,1 % 5,0 %Isbjørnklubben, Hammerfest 79 763 71 948 82 109 92 136 95 672 19,9 % 3,8 %Nordlysbadet, Alta 130 727 115 411 105 000 94 261 -10,2 %Juhl’s Sølvsmie, Kautokeino 91 780 80 320 74 775 73 322 74 211 -19,1 % 1,2 %Alta Museum 48 061 48 048 39 487 41 024 45 000 -6,4 % 9,7 %Varanger Museum IKS 27 131 29 852 31 228 34 676 38 355 41,4 % 10,6 %Sápmi Park, Karasjok 10 809 12 162 10 062 20 000 22 068 104,2 % 10,3 %Gjenreisningsmuseet, Hammerfest

17 546 9 670 15 464 13 664 14 880 -15,2 % 8,9 %

RidduDuottarMuseat 6 683 6 902 7 212 9 429 8 363 25,1 % -11,3 %Nordkappmuseet, Honningsvåg

6 268 7 456 8 420 7 487 6 637 5,9 % -11,4 %

Stabbursnes Naturhus og Museum

2 849 2 967 2 642 2 817 2 362 -17,1 % -16,2 %

Sum Finnmark 523 923 636 290 631 119 628 399 642 109 22,6 % 2,2 %

Sum Nord-Norge 1 751 627 1 914 416 1 885 859 1 862 496 1 925 838 9,9 % 3,4 %

36 juNi 2015

RegioninndelingNB! Endrede regioninndelinger fra og med 1. januar 2013, fortrinnsvis i Troms og Finnmark.

Samlet overnattingBrønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal,

Sømna, Vevelstad og Vega.Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og

Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Sandnessjøen:

Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodø-reg. fra 2013).

Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 2012).

Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 2013).

Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 2012).

Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes.

Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 2013).

Sør-Troms: Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy.

Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 2012).

Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy,

Lyngen, Storfjord og Kåfjord.Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy

og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Svalbard: Omfatter Longyearbyen. NB! Svalbard-

tallene er ikke tatt med i øvrig statstikk.Alta/Hammerfest/Kvalsund:

Omfatter kommunene Alta, Hammerfest og Kvalsund.

Nordkapp/Kysten: Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord.

Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok.

Varanger: Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger.

HotellBrønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal,


Hattfjelldal. Mo/Nesna/Sandnessjøen:







Harstad: Omfatter Harstad kommune.Sør-Troms: Omfatter kommunene Kvæfjord, Skånland,

Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen.





og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Alta: Omfatter Alta kommune (og Loppa

kommune t.o.m. 2012).Hammerfest/Kvalsund: Omfatter kommunene Hammerfest og

Kvalsund.Nordkapp: Omfatter Nordkapp kommune.Kysten: Omfatter kommunene Loppa, Hasvik,

Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord.


Varanger ekskl. Sør-Varanger:

Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana og Nesseby.

Sør-Varanger: Omfatter Sør-Varanger kommune (og Tana kommune t.o.m. 2012).

juNi 2015 37

DefinisjonerHotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattings-bedrifter med 10 senger eller mer (minst 20 senger t.o.m.2012).

Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på minst 10 enheter(enten minst åtte hytter eller minst 50 enheter t.o.m. 2012).

Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet 10 sengeplasser (minst tre hytter eller mer t.o.m. 2012).

Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattings-bedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem.

En offentliggjør ikke tall dersom færre enn tre enheter ligg til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen.

ReferanserAvinor ASCruise NorwayHurtigruten ASNordNorsk Reiseliv ASSvalbard Reiseliv Statistikcentralen, FinlandStatistisk SentralbyråStatistiska Centralbyrån, StockholmStatistikknett.no/nord-norgeTransportøkonomisk Institutt

SSB rapport 2009/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen

Campingplasser og hyttegrenderBrønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal,


Hattfjelldal. Mo/Nesna/Sandnessjøen:







Sør-Troms: Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen.





og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Alta/Hammerfest/Kvalsund:

Omfatter kommunene Alta, Hammerfest og Kvalsund.

Nordkapp/Kysten: Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord.


Varanger: Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger.

38 juni 2015

VELKOMMEN TIL NORD-NORGES STØRSTE BRANSJETREFF I 2015!

En unik mulighet til å oppdatere seg, gjøre gode avtaler og tre� e mange bransjefolk på kort tid!

På messen deltar et meget bredt utvalg av leverandører fra hele landet! Egen avdeling for øl, vin og brennevin sentralt plassert på messeområdet.

ArrangørNHO Reiseliv Nord-Norge / Reiseliv i Nord AS

Teknisk arrangørMesseselskapet AS Tlf: 73 80 97 57 • Epost: [email protected]

Nordnorsk Storhusholdnings-messeFløyahallen i Tromsø,16. – 17. september 2015

onsdag 10 - 17torsdag 10 - 15

Gratis inngang for bransjefolk

Med NM i kokkekunst og NM i servitørfag, samt kåring av Arktisk Kokk og utdeling av Arktisk Verdiskapingpris.

NordnorskStorhusholdningsmesse

NordnorskStorhusholdningsmesse

NMI KOKKEKUNST

Leverandører kan bestille standplass på: www.messeselskapet.no

juNI 2015 39

VERYGOODKaffeblandingen i EVERGOOD består av spesielt utvalgte

Arabica-bønner dyrket i 1200 til 2000 meters høyde i land som Kenya og Colombia. Her er jordsmonnet fruktbart og klimaet kjøligere. Slike forhold gjør at modningstiden for kaffen blir

lengre, og fører til at den naturlige smaksfyldigheten og aromaen får bedre tid til å utvikle seg. Det er derfor vi kun bruker

høytvoksende bønner med lang modningstid – for smakens skyld. EVERGOODs smak kjennetegnes av lett syrlighet, fyldig aroma,

mild bouquet og en velbalansert ettersmak.

For kaffe med et mer kontinentalt preg, prøv EVERGOOD DARK ROAST. Den har en mørkere

brenningsgrad som gir en kraftigere aroma.

EVERGOOD KAFFE – LITT DYRERE, FOR SMAKENS SKYLDJOH. JOHANNSON – kjent for god kaffe siden 1866

www.evergood.no

Hvem gjør hva i NHO ReiselivKristin Krohn DevoldAdm. direkTør

Merete HabberstadkommunikAsjonsdirekTør

Jostein HansendirekTør ArBeidsPoliTikk

Morten KarlseninnkjøPsdirekTør

Brith Fagerlund Hallénøkonomisjef

Kjell Ola BergAdvokAT

Magne BraadlandAdvokAT

Elisabeth KlosterAdvokAT

Magne KristensenAdvokAT

Helen RemmanAdvokAT

Kari Tretterud (i permisjon)BedrifTsrådgiver Hms

Hilde MannsåkerBedrifTsrådgiver Hms-vikAr

Dagny ØrenBrAnsjeAnsvArlig

Øystein EiankommunikAsjonsrådgiver

Hilde NordlundkommunikAsjonsrådgiver

christin OldebråtenkommunikAsjonsrådgiver

Ida Bakken Tønder (Perm. til jan 2016)kommunikAsjonsrådgiver

Hilde Veum (Perm. til okt. 2015)kommunikAsjonsrådgiver

Ingjerd Sælid GilhusfAgsjef næringsPoliTikk

Vibeke MyrstadfAgsjef komPeTAnse og rekruTTering

Eddy Kjær (Perm. til sept. 2015)fAgsjef komPeTAnse og rekruTTering

Yvonne LiekoordinATor

Veronika Vian Avdelingssjef medlemsserviCe

Lise StensrudkoordinATor

Jan Henrik LarsenAvdelingsleder CAmPing

Heidi EllefseninnkjøPssjef

Helle AndreseninnkjøPskonsulenT neTTHAndel

Richard HagelsAlgssjef

Alexandra BuansAlgskoordinATor

Gry LippestadinnkjøPskonsulenT

christina KorodimArkedskoordinATor innkjøP

Gøran KimsaasdisTrikTssjef innkjøPnordlAnd, Troms, finnmArk og svAlBArd

NHO Reiseliv

Hovedkontor

Besøksadresse: Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 0368 Oslo

Postadresse: NHO Reiseliv Postboks 5465 0305 Oslo

Telefon: 23 08 86 20

Faks: 23 08 86 21

E-postadresse: [email protected]

40 juNI 2015

1

det er gode tider for hotell på mo og i mosjøen. Både meyergården og Fru haugans hotel har nylig ekspandert betydelig. det ene har kjedetilknytning til Scandic, det andre er frittstående og familieeid.

RiN erik Joachimsen

samme dag som Meyergården hang opp scandic-skiltet på fasaden, åpnet også det tradi-sjonsrike hotellet landsdelens største kongresshall på 900 kvadratmeter. Meyergården spektrum heter den, og fikk like godt rana næringsforenings pris for «Årets nyskapning». – scandic Meyergården vil være viktig for scandics satsing i nord, sa svein Arild steen-Mevold under den storslåtte åpningen.

Hotellet er i dag privateid gjennom familien Aavatsmark,

og er organisert gjennom et holdningselskap på topp; Meyergården As. eiendommen er eid av Meyergården eiendom As, som leier ut til Meyergården turisthotell As. dette selskapet står for den daglige drift. ove Bromseth er administre-rende direktør i alle selskaper. – driftsselskapet Meyergården turisthotell As har en franchise-avtale med scandic, og derav markedsnavnet scandic Meyer-gården, forklarer Bromseth.

kongressalen ble påbegynt i 2014, og alle fasiliteter er av beste standard. – vi har

ambisjoner om å sette Mo i rana på konferansekartet, med konserter, utstillinger og arrange-menter som Mo i rana tidligere ikke har hatt kapasitet til, sier en stolt direktør til rin.

FRU HAUGANS SATSER OGSÅsør for korgfjellet, i Mosjøen, ligger ærverdige Fru Haugans Hotell. Hotellet hadde sin forløper i form av et gjest giveri som ble åpnet i 1794. For kort tid siden åpnet også dette hotellet nye fasiliteter, etter å ha investert 60 millioner kroner i nye rom og konferansesal.

– dette er en stor stund for meg. vi har gjennomført og fått til et langsiktig mål. Prosjektet har medført både medgang og motgang. Men uansett så betyr denne investeringen at hotellet går inn i framtiden som et kvalitets hotell, sa gilroy Johannessen til lokalavisen i forbindelse med åpningen av nybygget. datteren ellen er femte generasjon kvinne som skal styre hotellskuta videre. – det er norgesrekord, konstaterte en stolt eier under åpningen.

Arkitekten bak hotellets nye

tradisjonsrike hoteller utvider1: Fru Haugans Hotel på Mosjøen har utvidet. 2: Scandic Meyergården åpnet nylig Meyergården Spektrum. 3: Fru Haugans Hotel. 4 og 5: Fra åpning av Meyergården Spektrum.

helgelaNd

juNI 2015 41

2

3

4

5

tradisjonsrike hoteller utvider

«Fru HAugAns» Historie 1794: erik sjursen får kongelig bevilgning for å drive gjestgiveri 1885: ellen Haugan (Fru Haugan) overtok drift (1. generasjon) 1914: eli Haugan Jensen Hals overtar når moren ellen dør (2. generasjon) 1962: eli Marie Jürgensen overtar for sin tante (3. generasjon) 1992: Bjørg Jürgensen Johannessen tar over driften etter sin tante (4. generasjon) 2015: ellen løvold strand overtar drift etter at faren Alf g. Johannessen har holdt i roret

i 10 år (5. generasjon). Hotellet utvides investering: 60 millioner kroner Antall nye rom 36 nye rom (129 totalt) konferansesal: kapasitet 300 personer nord-norges eldste hotell, i drift siden 1794 og i samme families eie siden 1885.

kvinnedrevet gjennom fem generasjoner

«MeyergÅrdens» Historie 1880: Arbeidet med «Heim» startet. dette kalles i dag «gamlebygget» på

Meyergården Hotell1890: «Heim» var klar for innflytting1873: kong oscar ii over natter på hotellet da han ga audiens til bygdefolket1928: tora Meyer vil ha bedre lønnsomhet, og «Heim» drives derfor som hotell1964: 45 nye hotellrom bygges, samt fire møterom1978: 30 nye hotellrom, samt flere møterom1990: 40 nye hotellrom. kurs- og konferansesenter oppføres på nabo eiendommen1991: ramona nattklubb1997: Big Ben Pub2015: Meyergården spektrum, 900 kvadratmeter / 800 gjester åpner. «Heim» er i dag

en vernet bygning, og i daglig brukfløy, daniel grande, sa i forbindelse med åpningen av nybygget at det har blitt slik han tenkte i utgangspunktet. – ideen bak bygget er basert på å lage en forbindelse mellom hotell byggene og videre til vannet. vi ønsket å lage et nytt byrom i form av den nye og lange baren og uteserveringen utenfor og ned mot elva. Jeg sier at bygget har blitt et «lite, stort bygg», sa arkitekten.

regionansvarlig i Helgeland reiseliv, gunn Johansen, gleder seg over kapasitetsøkningen: – Jeg gleder meg til å markeds føre hotellet. Bygget i seg selv har varme, fine farger og framstår i tillegg som svært f unksjonelt.

1: Fru Haugans Hotel på Mosjøen har utvidet. 2: Scandic Meyergården åpnet nylig Meyergården Spektrum. 3: Fru Haugans Hotel. 4 og 5: Fra åpning av Meyergården Spektrum.

Opplæringskontorene i Nord-Norge:

• opplæringskontoret for restaurant og matfag i nordre nordland www.ormnn.no

• opplæringskontoret for Hotell-, restaurant og reiselivsfag i troms www.reiselivsfagtroms.no

• opplæringskontoret for hotell- og næringsmiddelfag i Finnmark

• lærlingekontoret i salten www.lis-salten.no

• opplæringskontoret nord- Helgeland

Alle foto: Marius Fiskum

42 juNI 2015

FagkompeTaNSe Til hoTell, reSTaUraNT

og reiSeliv:hvor blir det av kompetansen?hotell, restaurant og øvrig reiseliv har i flere år hatt utfordringer med å rekruttere fagkyndig arbeidskraft. vi ser at trendene er lokale og naturlige opplevelser, mat med identitet eller kortreist mat. Fokuset er særdeles sterkt på lokalmat og de gode historiene rundt råvarer og tradisjoner, spørsmålet er: hvem skal ta dette videre, og hvordan?

Petter Markussen, leder for opplærings kontoret for Hotell-, restaurant og reiselivsfag i troms

Hvordan jobber din bedrift med rekruttering, hvordan viser dere fagene frem for ungdommen? det som er sikkert, er at det trengs ambassadører for fagene våre. Fagene må framsnakkes og gode forbilder som har jobbet noen år bør være med ut i skolen for å fortelle om faget de jobber i samt hvorfor de liker og trives så godt i jobbene sine.

til høsten starter opplærings-kontoret for Hotell-, restaurant og reiselivsfag i troms opp et lite prosjekt med noen medlems-bedrifter. vi har troen på at det vi skal gjøre vil bære frukter, og ikke minst pense ungdommen i riktig retning i forhold til å gå videre ut i læretid.

en liten beskrivelse av hva vi tenker å gjøre; Hvor mange elever som tar videregående utdanning har egentlig vært på restaurant og fått en god opplevelse med et godt måltid og rammen rundt? tenk deg at du er 15 - 17 år, og skal ta et valg om hva du skal gjøre videre i livet. vi ønsker at flest mulig skal velge lærlingetid. en

viktig brikke for å få elevene til å velge akkurat dette er å gi dem en god opplevelse med et godt måltid, med presentasjoner av valg av drikkevarer til måltidet på en utvalgt restaurant. det at elevene får se ting fra den andre siden, hva er det man egent-lig jobber for som kokk eller servitør?

Personlig er jeg av en opp-fatning at utdanningsinstitusjo-nene og næringslivet ikke har hatt et tilstrekkelig godt nok samarbeid over lang tid. det er svært uheldig at det er person-avhengig i forhold til hvor godt samarbeidet mellom skole og næringsliv er. skolen trenger engasjerte lærere som har et innstendig ønske om legge grunnlaget for morgen dagens fagarbeidere. dette gjøres gjennom god og riktig vei-ledning og styring av elevene ut i Prosjekt til fordypning (PtF), slik at flere elever treffer riktig type bedrift i forhold til hva eleven selv ønsker og ikke minst har evner til. relasjonene mellom skole og næringsliv må styrkes, ikke bare gjennom opplærings-kontorene, men direkte ut i bedriftene.

Hvorfor være medlem i et opplæringskontor som har hotell, restaurant og øvrig reiseliv som spesifikke fag?

- rekrutteringsarbeid som er spisset i forhold til våre fag- vi lager individuell opplæringsplan sammen med faglig leder og

lærling- sikrer at lærlingen kommer seg igjennom alle målene i læreplanen- opprettelse av lærlingekontrakt samt kontakt med det offentlige- dokumentasjon gjennom kompetansebok og oppgaver- Halvårssamtaler og dokumentasjon av disse- lærlingesamlinger og kursing av lærlingene i mål som ikke dekkes

i lærebedriften- samlinger for faglige ledere- være en del av et faglig nettverk og fagmiljø

kort sagt: vi tar oss av papir arbeidet, slik at andre kan bruke tiden på den praktiske opp læringen.

juNI 2015 43

44 juNI 2015

RiN Jørn-eirik Johnsen

nord-norge har i flere år sendt fantastisk sjømat ut i verden, til forlystelse for kokker og konsu-menter. northern delight ønsker nå å få kokkene til landsdelen, der hvor råvarene blir fangstet og høstet.

ideen om et vM i sjømat har samlet bred støtte, og arrangø-rene har mobilisert på mange hold. under konkurransene var det innledet et samarbeide med kokkenes Mesterlaug troms samt leder av faglig utvalg i nkl, svein Magnus gjønvik, for den praktiske gjennomfø-

vm i SjømaT

Sandra Degerstrøm forbereder rettene.

Fylkedsrådsleder i Troms, Line Mirian Sandberg, sammen med elever fra Senja VGS. Alle foto: simen g. Fangel

Vinner av sjømatkonkurransen for lærlinger: Sandra Degerstrøm, Vardø

Arve serigstad fra stavanger.nordisk mesterskap i sjømat

for juniorkokker (deltakere i young Chef 2015) hvor eric seger (sverige) vant, Martin trana Flak (norge) på andreplass og lari Helenius (Finland) på bronseplass.

under nordisk mesterskap deltok også flere unge kokker fra landsdelen i semifinalene, men nådde dessverre ikke helt opp denne gangen.

Alle dager ble det rigget til pop-up-restauranter hvor emmas drømmekjøkken og de fire roser Harstad/tromsø hver sin dag serverte femretters menyer basert på sjømat til i overkant av 100 personer. under banketten siste dag ble over 150 gjester servert en herlig meny komponert av øyvind Bøe dalelv, gunnar Jenssen og kim-Håvard larsen.Alle dager bidro rM- elevene i forproduksjon og service.

Andre del av northern delight vM i sjømat foregår i november i tromsø, der elitekokken inntar byen for å kokkelere med verdens beste råvarer.

ringen sammen med Arktisk Meny. norges sjømatråd, norges råfisklag, lerøy Aurora salMar nord, norway royal salmon, Asko nord, sparebankstiftelsen spareBank1 nord-norge og troms Fylkeskommune var blant sam arbeids partnerne.

som et ledd i rekruttering til mat og sjømatfagene bidro senja og nordkjosbotn videre-gående skoler med elever og lærere fra restaurant og matfag samt naturbruk Blå både i forkant og under sjømatdagene. disse presenterte fagene under messen til over 300 elever fra grunnskolene i omliggende

regioner som var invitert til arrangementet.

– vi ønsker at publikum skal integreres mest mulig i det som skjer underveis i mesterskapet, sier Jon eirik Jakobsen i northern delight. Han lover et arrange-ment som både skal engasjere og overraske i årene framover.

konkurransene som ble gjen-nomført i Finnsneshallen var:

nordnorsk sjømatmesterskap for lærlinger som ble vunnet av sandra degerstrøm fra vardø med Marius Hernes på andreplass.

nM i sjømat for matentusi-aster, hobbykokker og mat bloggere som ble vunnet av

Northern delight arrangerte i april første utgave av vm i sjømat på Finnsnes. konkurransen har som målsetning å bli et årlig verdens-mester skap i sjømat fra 2017.

et mesterskap for publikum

juNI 2015 45

REISELIV I NORD

DENNE ANNONSEPLASSEN KAN BLI DIN!To ganger i året publiserer vi magasinet Reiseliv i Nord, med aktuelle artikler, statistikk og nyttig informasjon.

TA KONTAKT I DAG, OG BESTILL ANNONSEPLASS I NESTE UTGAVE!

HER KAN DU LESE TIDLIGERE UTGAVER:REISELIVINORD.NO/REISELIVSMAGASINET

KRISTIN PETTERSENMOB 917 69 [email protected]

NHO Regionkontor i Nord-Norge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Vår hovedoppgave er å drive opinionsskapende arbeid, påvirke lokale og regionale myndigheter, og å gi råd til våre medlemmer i nærområdet.

Medlemsfordeler:• Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett• Omfattende bransjenettverk• Rimelige forsikringsordninger

Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer i din region, kan du abonnere på våre nyhetsbrev. Kontakt ditt lokale kontor eller gå inn på www.nho.no for å melde deg på.

NHO FinnmarkRegiondirektør Marit Helene Pedersen

Telefon 78 94 22 90www.nho.no/finnmark

• NHOs arbeidsgiverkurs• Fellesskap med andre i næringen• Regionkontor som bistår deg

NHO Troms og SvalbardRegiondirektorChristian Chramer

Telefon 77 66 25 25www.nho.no troms

NHO NordlandRegiondirektorIvar Kristiansen

Telefon 75 40 25 00www.nho.no nordland

46 juNI 2015

FOLk I FARtA på NORD I SøR 2015

1 Kulturelt innslag av Elin Kåven.

2 Arctic Race of Norway: KnutEirik Dybdal og Thor Hushovd.

3 Samferdselsminister Ketil SolvikOlsen og møteleder Geir Seljeseth.

4 Arne Trengereid, NordNorsk Reiseliv.

5 OleJacob Wold fra Forum for Reiseliv.

6 Debattpanelet med HansKristian Amundsen, Line Miriam Sandberg, Frank BakkeJensen, Arve Knutsen og Bente Haug.

7 Christian Chramer, regiondirektør i NHO Troms og Svalbard.

8 Renate Larsen, administrerende direktør i Lerøy Aurora.

9 JørnEirik Johnsen, Arktisk Meny og to av deltagerne, Hilde Bjørkli og Roy Odd Schøyen.

10 Hilde D. Johansen, Morten Walthinsen og Sølvi Øgsnes.

11 Nordnorsk Markedsføringspris ble delt ut av våre samarbeidspartnere Hurtigruten AS, SpareBank1 NordNorge, Statoil, NHO Reiseliv NordNorge og NordNorsk Reiseliv AS. Billedkunstneren er Hilde Eilertsen Sletvold (t.v). Vinner ble Arne Trengereid, administrerende direktør i NordNorsk Reiseliv (t.h).

1

4

2

3

Alle foto: erik Joachimsen/ reiseliv i nord As

juNI 2015 47

5

9

6

10

11

7 8

Nytt fra Nho reiseliv Nord-NorgenHo reiseliv har nettopp gjennomført et strålende landsmøte i Molde. godt fag-lig innhold og et meget bra aktivitetsprogram inkludert seks sangkor à 60 sangere og det nordnorske koret – det beste koret - sang Levva Livet med sambandet som back up band. så nord-norge får litt av en utfordring når vi skal følge opp Molde og være vertskap for landsmøte nHo reiseliv i svolvær og lofoten 22. til 24. mai i 2016. kryss av datoene allerede nå!

landsmøtet vedtok at region apparatet skal ha en god og grundig evaluering, der alle parter skal involveres. styret i nHo regionforening nord-norge har allerede nedsatt et utvalg som skal jobbe inn mot styret i arbeidet framover. nå er det opp til regionforenin-gene og styrene å gjøre en god jobb fram til landsmøtet i svolvær, hvor den framtidige regionstrukturen skal vedtas.

landsmøtet takket av flere styremedlemmer, inkludert vår egen tor-ragnar Fjeldstad. Han har representert nHo reiseliv nord-norge på en utmerket måte i mange år, også som styreleder i regionforeningen. vel blåst tor ragnar! sølvi øgsnes erstatter tor-ragnar i hovedstyret etter flere år som 1. varemedlem. så får vi bruke tiden fram til svolvær å finne et nytt varamedlem.

regionalt har vi hatt et flott årsmøte i tromsø med god deltagelse. kari Flesvik ble takket av etter mange år som styremedlem, nestleder og som styreleder i de siste fire år, sammen med sine styre-medlemmer Pål A. dørmenen og sølvi øgsnes.

og nHo troms og svalbard

har fått ny regiondirektør i Christian Chramer, som presenterte seg så bra på års-møtet vårt at han ble invitert til landsmøtet i Molde for å si hvordan nHo-kontorene kan stå enda bedre til tjeneste for våre medlemmer i framtiden.

og gratulerer til Arne kjell nyheim, som overtok styre-ledervervet for både nHo reiseliv nord-norge og datter-selskapet reiseliv i nord As, som etter snart 20 år med to separate styrer nå har ett gjennomgående styre.

Mange har etterlyst opp-følging etter den fantastiske turen til Chablis for tre år siden. styret har nå vedtatt at vi skal gjenta suksessen, denne gan-gen til italia og vakre toscana en gang i oktober. invitasjon kommer straks datoen er klar.

Tromsø, juni 2015

geir solheim, AvdelingsdirektørnHo reiseliv nord-norge

TorRagnar Fjeldstad

Kari Flesvik

48 juNI 2015

Nho reiselivs nærings politiske plattform februar 2015

1 LOVENDRING, DEREGULE-RING OG FORENKLING

Fraværet av forenkling i tillegg til ytterligere reguleringer er tyngende i den daglige driften for reiselivsnæringen. • oppmyking av arbeidsmiljø-

loven, spesielt det som går på arbeidstid. (Arb. dep.)

• reiselivsbedriftene må kunne velge bort kontanter. i dag er bedrifter pliktet til å ta imot kontanter, men kan velge om bankkort aksepteres som beta-lingsmiddel (Fin. dep.)

• oppheve fireårsregelen for skjenkebevillinger i alkohollo-ven. en skjenkebevilling må gis inntil videre. (Helse. dep.)

• det er varslet innføring av et nasjonalt prikktildelingssystem ved skjenkekontroll. nHo

reiseliv er imot ordningen, og vil arbeide for at ordningen tilpasses reiselivsnæringens behov i størst mulig grad. (Helse. dep.)

• droppe igangsetting av en ny og kostbar nasjonal smilefjes-ordning ved serveringssteder. (Helse. dep.)

• implementeringen av aller-genmerking, matinformasjons-forordningen, i norsk lov må tilpasses serveringsbedriften. (Helse. dep.)

• oppheve ordningen med regionale verneombud (rvo) innenfor hotell- og restaurant-bransjen. (Arb. dep.)

• Felles nasjonale skjema for bevillingssøknader, som for eksempel skjenkebevilling.

• Fjerne urimelige vandelskrav i alkoholloven i tilknytning til skjenkebevilling. (Helse. dep.)

• en ny skiltpraksis tilpasset reiselivet, i hver av statens vegvesens fem regionkontor. (samf. dep.)

• Forenkle anbudskravene ved offentlige anskaffelser. i hoved-

sak for levering av hotelltjenes-ter. (nærings.dep.)

• gjennomgående bagasje-håndtering på flyplasser (samf. dep.)

• Muligheter for lokal styring av cruisetrafikken med miljø-hensyn som begrunnelse (klima- og miljødep.)

• reduserte etterutdanningskrav til reiselivsbedrifter med mini-busser (samf. dep.)

• Begrense tigging og den kriminaliteten det medfører. (Justis.dep.)

• Mer synlig politi i bybildet. (Justis. dep.)

• oppmyking av regelverket for turistfiske, og konkret øke fiskekvoten utenlandske fiskere har lov til å ta med ut av landet. (Fiskeri.dep.)

• endre permitteringsreglene tilbake til 10 dager, og ikke 20 som det er i dag (Arb. dep.)

2SKATT, AVGIFT OG TILSKUDD/STIMULANSER

• Fjerne formueskatt, arveavgift og eiendomsskatt på nærings-bygg.

• Fjerne konkurransevridning mellom take-away mat og restaurantmat. Førstnevnte har en redusert mva-sats på 15 %, mens restaurantmat har ordinær sats på 25 %.

• endre MvA-regelverket for bilutleiefirmaene, halvere avskrivingsreglene fra 36 måneder til 18 måneder.

• kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for skiheiser.

• elavgiften må være lik for industri og tjenestenæringer, som reiseliv.

3 MYNDIGHETENES TILSYNSPRAKSIS

i senere tid har det kommet en rekke nye krav og tilsyn til reiselivsnæringen og flere er varslet. i dag har reiselivs-bedrifter bl.a. tilsyn av skjenke-kontrollen, brannvesen, skatteetaten, kemneren, nAv, arbeidstilsynet, tolletaten, og Mattilsynet. dette er krav som rammer bedriftene økonomisk i form av gebyrer ved bagatell-messige mangler, i tillegg til at det krever tid å sette seg inn i regelverket og å følge det. summen av reguleringer må ned, før det innføres flere. • det må skje en holdnings-

endring hos tilsynet. tilsynene må slutte å kriminalisere utelivsnæringen, bl.a. gjen-nom medieoppslag. nHo reiseliv mener at tilsynene må pålegges opplæring og veiled-ning som prioritert oppgave, fremfor å gi bøter og fremme byråkratiske prosesser. nHo reiseliv vil møte med øverste leder i alle aktuelle tilsyn nasjonalt, for å sikre at en holdningsendring prioriteres.

• sikre felles kvalitetskrav til de som utfører kontroller og tilsyn.

• endre tilsynenes målrappor-tering. Målet må være å rette tilsynene til bedrifter man tror bryter loven, og ikke ha mål om at flest mulig bedrifter skal kontrolleres. Fremfor å fokusere

tEMA: 1. lovendring, deregulering og forenkling 2. Skatt, avgift og tilskudd/stimulanser 3. myndighetenes tilsynspraksis 4. organisasjon og samarbeid 5. markedsføring 6. reiselivets infrastruktur 7. kompetanse og rekruttering

juNI 2015 49

Foto: øystein lunde ingvaldsen

Nho reiselivs nærings politiske plattform februar 2015på å finne feil og ilegge store gebyrer, må fokus dreies til veiledning, forhindre at feil oppstår og gi bedriftene hjelp til å rette opp feil.

• gi bedrifter rett til innsyn i statlige og kommunale tilsyn for å sikre en mest mulig rettferdig praktisering, i hoved-sak tilsyn av Mattilsynet og skjenke kontrollen. viktig med oversikt med innsynsmulig-heter kvartalsvis eller halvårlig over hvilke bedrifter som er kontrollert, slik at det er trygg-het for en rettferdig fordeling av hvem og hvor ofte bedrifter kontrolleres. noen kommuner har dette allerede.

• Fremme økt samordning mellom de ulike departemen-tene som har ansvarsområder som påvirker reiselivsnæringen.

4 ORGANISASJON OG SAMARBEID

• Jobbe for å få på plass en reise-livsmelding eller annet helhet-lig dokument fra ny regjering.

• Få på plass en ny destinasjons-struktur i norge, hvor målet er effektive og færre reisemåls-selskaper.

• Jobbe for festival- og arrange-mentsturisme, og store nasjonale idrettsarrangement, som ungdoms-ol 2016 i norge, Arctic race, sykkel-vM 2017 mm.

• tilrettelegge for økt charter-trafikk til aktuelle reisemål, og utvikle denne trafikken som et supplement til ordinær flyrutetrafikk.

• nHo reiseliv har fått gjennom en utredning om serveringsnæ-ringen på oppdrag fra nærings- og fiskeridepartementet. nHo reiseliv arbeider for at resultatet skal komme nærin-gen mest mulig til nytte i form av å synliggjøre viktigheten av serveringsnæringen og dens positive bidrag inn i samfunnet.

5MARKEDS- FØRING

norske reisende er i dag den viktigste kundegruppen i norsk reiseliv. Målet er å beholde den sterke norske kundegruppen, samtidig som potensialet for flere utenlandske gjester utnyttes i langt større grad. • opprettholde volumet på

markeds føringsordningen for reiselivet og sikre at midlene gir best mulig «return on investment» gjennom bruk av markedsmidlene gjennom digi-tale kanaler. organiseringen av midlene må drøftes, herunder om midlene bør rendyrkes som visit norway direkte under departementet og løsrevet fra de bransje-nøytrale virke-midlene til innovasjon norge. (nærings.dep.)

• etablere en incentivordning for både norsk og utenlandsk tv- og filmproduksjon i norge. (kulturdep.)

• økt satsing på å profilere norge som reisemål både i utlandet og på hjemmemarkedet.

• tilrettelegge for representativ reiselivstatistikk. Finans-departementet må sette

turistundersøkelsen som en av ssBs faste oppgaver. ssBs prioritering av reiselivs-statistikken må gjennomgås og styrkes. (Fin. dep.)

6 REISELIVETS INFRASTRUKTUR

• Arbeide for bedre integrering av reiseliv i samferdsels-politikken inkl. oppfølging av rammene i ntP. (samf. dep.)

• utvikle en digital nasjonal reiseplanlegger for alle trans-portmidler, med informasjon og system for billettbestilling. (samf. dep.)

• innføre krav om at alle rute-tider legges ut 6 til 12 måneder i forkant av en ny sesong. (samf. dep.)

• opprettholde en liberal og turistvennlig ordning for turistbusser og nHo reiseliv vil ha ingen endringer i midlerti-dig persontransportkabotasje. (samf. dep.)

• legge til rette for utvikling av sykkelløyper, vandrestier, skiløyper o.l. (samf. dep.)

• Arbeide for tiltak som stopper gjengroing av kulturlandskapet. (klima- og miljødep.)

• tilrettelegge for Wi-Fi tilgang på sentrale turistdestinasjoner. (kommunaldep.)

• Jobbe for å redusere roaming-avgiftene ved telefonbruk for utenlandske gjester i norge.

• reiselivet motsetter seg ikke at adgang til snøscooterkjøring for reiselivsformål kan avgjøres av den enkelte kommune, men det er avgjørende at

merkevaren til eksisterende reiseliv, med naturopplevelser, skiopplevelser og stillhet/ro ikke ødelegges av fremtidige snøscooteraktiviteter. Både friluftsliv og etablert reiseliv må kunne ha avgjørende innflytelse på hvor tillatelser innvilges, og lukkede snø scooter løyper må ikke komme i konflikt med etablerte tur og langrennsområder, eller hytte-turismen. norsk reiseliv jobber aktivt med bærekraft, og hvor-dan norske reiselivsprodukter kan fremme folkehelsen, der ikkemotorisert aktivitet knyttet til aktiviteter som ski, sykling, padling, fotturer er det viktig-ste satsingsområdet

7KOMPETANSE OG REKRUTTERING

reiselivsnæringen trenger å sikre nok fagfolk for å imøtekomme den økende etterspørselen i norsk reiseliv, og rekrutteringen til kokkefaget er en særlig utfordring. nHo reiseliv er opptatt av det må i større grad tilrettelegges for det praktiske i utdanningen. • sikre at utdanningstilbudet

gjenspeiler reiselivsnæringens behov.

• økt lærlingtilskudd. (kunnskapsdep.)

• Fagbrev må være tilstrekkelig for enkelte utdanninger til å gi tilgang til høyere utdanning.

• sikre og utvikle y-veitilbud ved hotellhøyskolen i stavanger.

• krav om lærlingbedrift inn i anbudskrav.

Reiseliv i Nord bringer her en oversikt over alle store festivaler, idrettsarrangementer og kulturbegivenheter i Nord-Norge.

50 juni 2015

Honningsvåg

Nordkappfestivalen

Bredt spekter av aktiviteter, som konserter, marked og underholdning presentert av byens innbyggere. Måned: Juni

Nordkapp Filmfestival

En fem-dagers festival er fullpakket med filmer, seminarer og andre spennende arrangementer som verdens nordlig-ste festival parade, og en stor fest som presentere utsøkt, arktisk sjømat.Måned: Septembernordkappfilmfestival.no

Alta

Finnmarksløpet

En hundesledeløp krysset den tøffe villmarka i Finnmark; fra Alta til Kirkenes og tilbake. To distanser: 500 km og 1000 km. Muligheter for turister å delta i prologen.Måned: Marsfinnmarkslopet.no

Tromsø og omegn

Nordlysfestivalen

Nordlysfestivalen er 25 år gammel, og presenterer hvert år toppartister fra et bredt spekter av sjangere som spenner fra tidlig musikk til det helt moderne, fra opera til jazz, fra kammermusikk til symfoniske orkestre.Måned: Januar nordlysfestivalen.no

Tromsø Internasjonale Filmfestival

Norges største filmfestival og en viktig møte-plass for norsk og internasjonal filmbransje. På torget kan du se filmer gratis på et uten-dørs lerret av snø og is. Måned: JanuarTIFF.no

Midnight Sun Marathon

Denne maratonløpet i den lyse arktiske natten har eksistert i 25 år, og tiltrekker seg løpere fra hele verden.Måned: JuniMSM.no

Riddu Riddu

Dette er en internasjonal urfolksfestival med et bredt spekter av konserter, hovedsakelig fra kunstnere med samisk eller annen urfolksbakgrunn.Måned: Juli

Buktafestivalen

Festivalen er en årlig rockefestival, som fremmer rock’n roll og sjømat i den lyse midnattssolen. Lørdag er festivalen åpen på dagtid, og tilbyr gratis konserter.Måned: Julibukta.no

Harstad

Festspillene i Nord-Norge

Denne festivalen ble etablert i 1965 og er et topp internasjonalt arrangement som presenterer og produserer en enorm bredde av musikalske sjangere, kunst, litteratur og film.Måned: Juni festspillene.no

Arctic Race of Norway

Dette er et nytt internasjonal etapperitt som samler noen av de beste syklistene i verden, og går gjennom noe av de vakreste landskap som kan tenkes. Arctic Race of Norway ble en stor suksess allerede i sitt første år. I 2015 går rittet fra Harstad til Bardu, Senja, Målselv og Narvik.Måned: 13.-16. augustletour.com/arctic-race-of-norway

juni 2015 51

NarvikVinterfestuka i NarvikVinterfestuka snur Narvik på hodet en hel uke, med et bredt spekter av konserter, feiringer og konkurranser. Innbyggerne kler seg i klær fra begyn-nelsen av det forrige århundre for å hedre rallarne, som bygde Ofotbanen.Måned: Marsvinterfestuka.no

Lofoten

VM i Skreifiske

På dagtid er den berømte Vestfjorden overfylt med fiskefartøy, og om bord finnes deltakere fra hele verden i håp om å fange den største torsken noensinne. Om natten feires dagens fangst i alle lokale puber og restauranter.Måned: Marsvmiskreifiske.no

Lofoten International Chamber Music Festival

Festivalen byr på utendørs konserter i den spektakulære naturen i Lofoten. Dette er uforglemmelige opplevelser, både musikalsk og opplevelsesmessig.Måned: Juli lofotenfestival.com

Lofotr Viking Festival

Lær om vikinghistorien fra mat, håndverk, feiringer, spill og konkurranser. Vikinger fra hele verden samles her hver sommer.Måned: Augustlofotr.no

Bodø

Nordland Music Festival – vinter

Klassisk musikk står på programmet i denne vinterfestivalen, og bringer topp musikere fra Norge og utlandet til Bodø.Måned: Marsmusikkfestuka.no

Nordland Musikkfestuke – sommer

I løpet av ti sommerdager presenterer Nordland Musikkfestuke en solid bredde av musikalske sjangere, med ulike konserter over hele Bodø.Måned: August musikkfestuka.no

Bodø International Organ Festival

Bodø Internasjonale Orgelfestival er en faglig og sosial møteplass for kirkemusikere og organister i alle aldre fra inn-og utland. Denne femdagers festivalen holder et høyt kunstnerisk nivå med konserter og kurs.Måned: April biof.no

Brønnøysund

Rootsfestivalen

En populær, utendørs musikkfestival i sen-trum av Brønnøysund med headliners fra både Norge og utlandet. Måned: Julirootsfestivalen.no

Torghattmessa

Årlige tre-dagers messe i Sør-Helgeland kombinerer underholdning, informasjon, kampanjer og fornøyelses - og med en livlig atmosfære, midt i trivelige Brønnøysund.Måned: Julitorghattmessen.no

Returadresse:Nho reiseliv Nord-Norgepostboks 4489255 Tromsø

Når vi sier ekspress, så mener vi ekspress!ASKO – best på ekstraservice

Hos ASKO er ingen utfordring for stor. Vi er til for deg, og det betyr at vi strekker oss langt for å gi deg akkurat den service du trenger. Har du behov for varer litt raskere enn normalt? – Da kan du stole på at ASKO gir deg det lille ekstra.

www.asko-netthandel.no

www.Im

puls.no

Reiseliv i Nord-magasinet # 1 / 2015

Documents

Transcript of Reiseliv i Nord-magasinet # 1 / 2015