Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag · 2020. 8. 25. · 1664 Selbu 1665 Tydal...
Transcript of Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag · 2020. 8. 25. · 1664 Selbu 1665 Tydal...
Regionale tyngdepunkt
i Sør-Trøndelag
Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013
NIBR-rapport 2013:13
Frants Gundersen
Bjørg Langset
Kjetil Sørlie
Vidar Vanberg
Kilde:SSBKartgrunnlag:Statens kartverk
168 000
7 200
1 900
Befolkningenproposjonalmed arealet.
Trondheim
Brekstad
Kyrksæterøra
Orkanger/Fannrem
Støren
Oppdal
Røros
Malvik
Hommelvik
KlæbuMelhus
Buvika/Ilhaugen
S v e r
i g e
Norskehavet
Polysentrisk byutviklingEt tradisjonelt syn på systemer av tettsteder er å betrakte dem som et
funksjonelt hierarki, der hvert tettsted har sin egen funksjonalitet
-> funksjonalitet og utvikling i stor grad styrt av egne drivkrefter
-> innebærer konkurranse mellom byer på omtrent samme nivå
Synet utfordres/nyanseres av en ide om polysentrisk byutvikling:
- er ikke det motsatte av by-hierarkiet nevnt over, men framhever at
hierarkiet i større grad fungerer innenfor en videre ramme
- Representerer et planleggingsgrep:
- for å unngå ukontrollert høy vekst i metropolregionene
- for å dra nytte av regionale variasjoner og spesialisering i
konkurranseøyemed
- for å styrke samhandling og partnerskap mellom byer på samme
nivå i by-hierarkiet
- for å fremme regionalt samarbeid mellom byer på ulike nivå
Bakgrunn
I følge utlysningen lage «en utredning» som beskriver
(I) fordelingen av befolkning, arbeidsplasser, servicetilbud og offentlig tjenester
i regionene i fylket
(II) hvor arbeidstakerne og brukerne av tjenestene kommer fra
(III) hvilken rolle de regionale tyngdepunktene (regionsentrene) har for mobilitet,
tilgjengelighet og tilhørighet
Det skal legges vekt på særlige forutsetninger som er knyttet til infrastruktur og
innslag av kompetansearbeidsplasser.
Utredningen skal ha særlig fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens
funksjon og rolle på ulike områder skal likevel komme tydelig fram. …
Utredningen skal gi et relevant faktagrunnlag for arbeidet med å utforme regionale
strategier og regional politikk for utvikling og styrking av fungerende bo- og
arbeidsmarkeder i Sør-Trøndelag.
Bo/arbeidsmarkedsregioner. 2013
Raum
a
Åfjord/Roan
Levanger/Verdal
Røros
Ørland
Dovre
Oppdal/
RennebuSunndal
Trondheim
Smøla
Osen
Tydal
Flatanger
Aure
Tynset
Kristiandsund Hitra/Frøya
Steinkjer
Datakilde: NIBR/SSB, Kartgrunnlag: Statens kartverk
Namsos
Molde
Hemne
Ork
dal
Surnadal
S v
e r
i g
e
Norskehavet
Meråker
Beskrivelse av kommuner enkeltvis og av BA-regioner: • Befolkningsstruktur og endringer
• Aldersstrukturer. Potensialet for vekst ved å se på størrelsen for de
årskullene som potensielt gir flere barn og økt sysselsetting:
«Yngrebølgen» i tiårsperspektiv. - «Eldrebølgen» i tiårsperspektiv.
• Flytting. Flyttebalanser, flytting over livsløp og hvor folk flytter
• Bomotiver og tilhørighet. Hva får folk til å flytte inn og bli boende?
• Pendling. Hvor pendler folk fra og til? Utviklingstrekk og endringsmål.
• Sysselsetting og næringsstruktur
• Regional spesialisering og omstillingsevne
• Nedleggelser og etableringer av bedrifter
• Bedriftsflyttinger
• Kompetansearbeidsplasser – også etter offentlig og privat sektor.
• Tilgang på ulike former for tjenester
• Handelsstruktur, i form av dekningsgrader og detaljhandelsomsetning
• Lokalisering av offentlige institusjoner
Relativ endring i størrelsen på alderstrinn gjennom
to perioder, 1990-2010 og 2000-2010. Hele landet
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Alder
1990-2000Hele landet
2000-2010Hele landet
Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.
Aldersindekser per 1.1. 2013.
Yngre-
bølge %
Eldre-
bølge %
Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)
0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +
Snillfjord 28 21 53 58 121 174 138
Åfjord 27 25 62 51 139 163 165
M.Gauldal 27 33 92 86 114 132 118
Melhus 27 56 105 93 99 95 79
Ørland 26 19 86 75 120 129 101
Klæbu 25 70 115 97 89 58 45
Malvik 25 53 120 99 90 70 58
Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80
Landet 22 49 100 100 100 100 100
Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.
Aldersindekser per 1.1. 2013.
Yngre-
bølge %
Eldre-
bølge %
Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)
0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +
Skaun 21 65 130 98 90 82 84
Roan 17 50 61 56 162 150 205
Frøya 16 18 97 95 97 140 122
Røros 15 49 74 96 132 141 128
Oppdal 15 50 90 76 120 128 110
Meldal 12 44 87 69 117 148 187
Hemne 11 38 89 73 131 129 110
Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80
Landet 22 49 100 100 100 100 100
Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23.
Aldersindekser per 1.1. 2013.
Yngre-
bølge %
Eldre-
bølge %
Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100)
0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år +
Hitra 10 40 74 96 123 126 111
Rissa 9 39 87 76 117 121 145
Orkdal 8 60 104 91 106 113 97
Holtålen 6 23 74 65 171 142 163
Rennebu 5 56 67 53 144 152 167
Agdenes 4 21 71 67 128 182 199
Bjugn 3 40 103 70 140 131 120
Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80
Landet 22 49 100 100 100 100 100
Flytting og flyttebalanserFlyttegevinster og flyttetap i perioden 2002-2012. Fra
aldersgruppen 16-25 år i 2002 var blitt 26-35 i 2012.
Flytting og flyttebalanser
• Vinst og tap gjennom livsfaser: fem tiårskull
– vinst «fra 10 til 20 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal,
Midtre Gauldal,
– vinst «fra 20 til 30 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Orkdal, Midtre
Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik
– vinst «fra 30 til 40 år»: Alle unntatt Trondheim (pga videreflytting),
Ørland, Osen, Holtålen
– vinst «fra 40 til 50 år»: Alle unntatt Trondheim, Hemne, Ørland,
Roan, Klæbu, Malvik (videreflytting også fra Trondheims omland)
– vinst «fra 50 til 60 år»: Snillfjord, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan,
Osen, Rennebu, Orkdal, Holtålen, Selbu
Steds- og miljømotiverbofaste tilbakeflyttere internflyttere tilflyttere
Tilgang på
varer,
tjenester,
aktiviteter
God kom-
munikasjon
og korte
avstander
Fysiske
forhold ved
nærmiljøet
Sosiale
forhold ved
nærmiljøet
Steds-
tilhørighet
og steds-
identitet
Butikker,
forretninger
Raskt reise til
arbeid
Fornøyd med
bebyggelse /
strøk
Sosial kontroll Eiendom i
slekt / familie
Offentlige
tjenester
Kort avstand
til venner/slekt
Barnevenn-
lighet (lekepl)
God kontakt
nabo / venner
Erfaringer,
opplevelser el
Kulturtilbud,
kafeer
Gode
kollektivtilbud
Frisk luft, sol,
lys, utsikt
Lett å bli
akseptert
Liker steds-
type og natur
Tilgang til
friluftsliv
Vekt på nær-
het til stor by
Lite støy, lav
forurensing
Trafikksikkert,
lite kriminalitet
Identitet - sted
fylke, landsdel
Kunne dyrke
særinteresser
Godt klima
Næringsfordeling, kommuner. 2013
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
16011612161316171620162116221624162716301632163316341635163616381640164416481653165716621663166416651718
Primærnæring
Industri
Handel
Reiseliv og transport
For.tjenesteyting
Forvaltning og undervisning
Helse og sosial
Andre tjenester
Andre næringer
Næringsdynamikk – vekst og nedgang
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0
1601 Trondheim
1612 Hemne
1613 Snillfjord
1617 Hitra
1620 Frøya
1621 Ørland
1622 Agdenes
1624 Rissa
1627 Bjugn
1630 Åfjord
1632 Roan
1633 Osen
1634 Oppdal
1635 Rennebu
1636 Meldal
1638 Orkdal
1640 Røros
1644 Holtålen
1648 Midtre Gauldal
1653 Melhus
1657 Skaun
1662 Klæbu
1663 Malvik
1664 Selbu
1665 Tydal
Vekstnæringer
Nedgangsnæringer
Bedriftsflyttinger
Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk
Netto flyttebalanse avbedrifter. 2002-2012
14 eller flere
8 til 13
3 til 7
-2 til 2
-8 til -3
-13 til -9
-14 eller lavere
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
1601 Trondheim
1612 Hemne
1613 Snillfjord
1617 Hitra
1620 Frøya
1621 Ørland
1622 Agdenes
1624 Rissa
1627 Bjugn
1630 Åfjord
1632 Roan
1633 Osen
1634 Oppdal
1635 Rennebu
1636 Meldal
1638 Orkdal
1640 Røros
1644 Holtålen
1648 Midtre Gauldal
1653 Melhus
1657 Skaun
1662 Klæbu
1663 Malvik
1664 Selbu
1665 Tydal
Kompetansearbeidsplasser
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
1601 Trondheim
1612 Hemne
1613 Snillfjord
1617 Hitra
1620 Frøya
1621 Ørland
1622 Agdenes
1624 Rissa
1627 Bjugn
1630 Åfjord
1632 Roan
1633 Osen
1634 Oppdal
1635 Rennebu
1636 Meldal
1638 Orkdal
1640 Røros
1644 Holtålen
1648 Midtre Gauldal
1653 Melhus
1657 Skaun
1662 Klæbu
1663 Malvik
1664 Selbu
1665 Tydal
Lavkompetanse Medium-lav kompetanse
Medium-høy kompetanse Høykompetanse
Offentlige arbeidsplasserStatlig Fylkeskommunal Kommunal Privat
Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy
1601 Trondheim 8 580 12 122 29 1 690 10 848 5 041 57 574 16 301
1612 Hemne 0 15 0 49 296 196 1 295 78
1613 Snillfjord 0 3 0 0 89 56 243 11
1617 Hitra 0 17 0 36 371 210 1 551 64
1620 Frøya 1 28 0 50 356 206 1 536 81
1621 Ørland 10 51 0 0 383 159 1 338 44
1622 Agdenes 0 3 0 0 183 84 411 26
1624 Rissa 24 51 0 45 496 290 2 008 97
1627 Bjugn 0 17 0 97 452 228 726 26
1630 Åfjord 0 16 0 42 262 195 972 65
1632 Roan 0 7 0 0 102 73 282 7
1633 Osen 0 5 0 0 97 69 164 15
1634 Oppdal 19 34 0 63 543 262 2 117 130
1635 Rennebu 0 10 0 0 295 160 731 44
1636 Meldal 19 13 0 76 388 162 669 49
1638 Orkdal 550 125 0 101 776 372 3 408 338
1640 Røros 111 64 0 80 557 256 2 047 142
1644 Holtålen 39 12 0 0 197 107 325 9
1648 Midtre Gauldal 23 62 0 68 539 277 2 039 62
1653 Melhus 70 61 0 101 1 223 557 2 417 402
1657 Skaun 0 15 0 0 517 205 560 64
1662 Klæbu 0 18 0 0 421 198 575 49
1663 Malvik 40 31 0 90 632 505 2 041 95
1664 Selbu 0 16 0 39 359 229 948 147
1665 Tydal 0 2 0 0 107 80 217 10
1718 Leksvik 0 14 0 29 308 190 716 129
Tjenester
Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk
Antall tjenester tilgjengeligi hver kommune. 2013.
93 eller flere
80 til 92
67 til 79
54 til 66
40 til 53
Under 40
Raum
a
Åfjord/Roan
Levanger/Verdal
Røros
Ørland
Dovre
Oppdal/
RennebuSunndal
Trondheim
Smøla
Osen
Tydal
Flatanger
Aure
Tynset
Kristiandsund Hitra/Frøya
Steinkjer
Datakilde: NIBR/SSBKartgrunnlag: Statens kartverk
Namsos
Molde
Hemne
Ork
dal
Surnadal
Meråker
S v
e r
i g
e
Antall tjenester tilgjengeligBA-regioner. 2013
93 eller flere
80 til 92
67 til 79
54 til 66
40 til 53
Under 40
100 ulike tjenester. En
tjeneste regnes som
tilgjengelig for
kommunens
innbyggere hvis det
finnes en bedrift som
tilbyr tjenesten
lokalisert i kommunen
Tjenester
Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk
Antall helse- og sosialtjenesteri hver kommune. 2013.
20-21
18-19
16-17
14-15
12-13
10-11
9 eller færre
Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk
Antall forretningsmessigetjenester inkl finans/eiendom
i hver kommune. 2013.
19-20
17-18
15-16
13-14
11-12
9-10
8 eller færre
Offentligeinstitusjoner
Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyråKartgrunnlag: Statens kartverk
Indeks for tilgang på off.institusjoner. 2013.
Over 78
65 til 78
51 til 64
37 til 50
23 til 36
9 til 22
Under 9
Raum
a
Åfjord/Roan
Levanger/Verdal
Røros
Ørland
Dovre
Oppdal/
RennebuSunndal
Trondheim
Smøla
Osen
Tydal
Flatanger
Aure
Tynset
Kristiandsu
nd Hitra/Frøya
Steinkjer
Datakilde: NIBR/SSBKartgrunnlag: Statens kartverk
Namsos
Molde
Hemne
Ork
dal
Surnadal
Meråker
S v
e r
i g
e
Tilgang på off. institusjoner.Vektet indeks.BA-region. 2013
Over 78
65 til 78
51 til 64
37 til 50
23 til 36
9 til 22
Under 9
OppsummeringOrkdal. Orkanger fungerer allerede som regionalt tyngdepunkt for sitt omland, med de fleste ting på plass.
Dette er den største befolkningskonsentrasjonen utenom Trondheimsregionen, og regionen har også et
omland med potensial for befolkningsvekst. Regionen ligger også strategisk til mellom Trondheim og kyst-
områdene med størst potensial for utvikling som regionale tyngdepunkt (Hitra/Frøya og Ørland/Bjugn). En
utfordring er kort avstand til Trondheim som gir potensialet for direktependling til Trondheim. Samtidig er
liten avstand til Trondheimsregionen også en mulighet for Orkdal ved at regionen kan «konkurrere» om
pendlere.
Hitra/Frøya. Den regionen som ved siden av Orkdal scorer best på det meste. Solid næringsliv (men noe
svak struktur når det gjelder vekstnæringer) og gode befolkningsindikatorer. Hovedutfordringen er en
relativt liten befolkning som er fordelt på flere tettsteder, lav (men økende) integrasjon med
nabokommunene og en utvikling som i de senere årene er basert på innvandring. I tillegg kan den tydelige
næringsspesialiseringen innebære en viss sårbarhet for eksterne «sjokk»
Ørland/Bjugn. Per i dag midt på treet med hensyn til indikatorer, men vil bli tilført store ressurser med
nasjonal kampflybase. Befolkningen er spredd i flere små tettsteder, men der avstanden mellom tettstedene
er så små at dette i praksis er én funksjonell bosetning. Per i dag er næringslivet relativt svakt, med litt for
mye nedgansgangsnæringer og litt for lite kompetansenæringer. Utfordringen vil derfor være å skape
ringvirkninger for lokalt næringsliv utover den direkte sysselsettingseffekten kampflybasen vil få.
I tillegg er det to regioner med et mer begrenset potensial:
Oppdal. Spesielt selvstendig i forhold til Trondheimsregionen. Hovedutfordringen er lite ressurser og tynt
befolkningsgrunnlag i eget omland og dermed begrenset mulighet for videre vekst.
Røros. Har hatt gode indikatorer opp til nå, men opplever stagnasjon og lite framtidsrettet næringsliv. Har
samme utfordring som Oppdal med tynt befolket omland med lite potensiale for vekst.