Regional plan for Sunnhordland og ytreHardangerKjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og

regional utvikling

26.10.2018 2

Vedtatt regional kystsoneplan med plankart:

Hordaland fylkesting 4. oktober 2017 og Rogaland fylkesting 24. oktober 2017

• Framlegget til regional kystsoneplan er eit viktig kunnskapsgrunnlag for forvalting av kystsona for

lokale og regionale mynde. Arbeidet med plankart er eit pilotarbeid og Fylkestinget ber om at

dette rullerast etter to år og at kommunane i planområdet trekkjast inn i arbeidet.

• Det skal takast omsyn til at kystgardar skal ha ei bærekraftig utvikling, herunder å ha høve til å

drive næring innanfor planområda.

• Detaljert arealplanlegging ligg til kommunane sitt ansvarsområde og er juridisk bindande.

Plankartet i den regionale planen er retningsgjevande og skal leggjast til grunn for kommunal

planlegging, men det er ikkje juridisk bindande.

26.10.2018 3

Vedtak av planen 4.oktober 2017 - presiseringar

Planområde:

Sjøareal og strandsone i 12 kommunar:

Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal,

Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes samt

sjøområde i Vindafjord kommune, Rogaland

4

26.10.2018 5

Hovudmål

• Kystsona skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til

ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet.

• Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å

vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv.

• Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona

• Hordaland er eit leiande akvakulturfylke.

• Miljø- og sjukdomsutfordringar i næringa, særleg i høve

til lakselus og rømming.

• Ønske om heilheitleg arealstruktur i regionen

• Tiltak som også fører til gode tilhøve for villaks og

sjøaure

• Arealkrevjande interesser som ferdsle, fiske, friluftsliv

• Trong for å sjå sjø og land i samanheng (strandsona)

• Trong for heilskapleg kystsoneplan for regionen

Bakgrunn for regional kystsoneplan

Regjeringa forventar at:

• Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til

fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og

veg dette opp mot miljøomsyn og andre

samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit

regionalt perspektiv.

• Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige

verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv,

kulturminne og kulturmiljø og tek omsyn til desse i

regionale og kommunale planar. Den tilgjengelege

kunnskapen vert tatt aktivt i bruk, og ein trekkjer fram

og tek omsyn til dei samla verknadane.

7

Lagt til grunn:

Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging 2015

Innhald og verknad

Innhald:

• Planomtale med mål, retningslinjer, konsekvensutgreiing og handlingsprogram

• Retningsgjevande plankart som illustrerar retningslinjene

• Digitale temakart: planGIS

• Plantema:1. Bærekraftig kystsoneplanlegging2. Akvakultur3. Sjøtransport og maritim transport4. Strandsona

Verknad av planen:

Regional plan etter kap. 8 i plan- og bygningslova

Retningslinjer og plankart er retningsgjevande for vidare kommunal planlegging

Rettsleg bindande arealbruk vert fastlagt i kommunal arealplanlegging

Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanargjeld uavhengig av planen.

8

• Politisk styringsgruppe med to

fylkespolitikarar, tre ordførarar frå regionen og

representant frå Rogaland.

• Administrativ prosjektgruppe med

Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet,

Samarbeidsrådet for Sunnhordland, tre

kommunar og Rogaland fylkeskommune.

• Faggrupper med kommunane, relevante

statlege etatar og næringsaktørar.

• Opne temamøter for kvart plantema med brei

deltaking.

26.10.2018 9

Organisering og medverknad

Politisk styringsgruppe

Faggruppekystsoneplanlegging

Faggruppe strandsone

Faggruppeakvakultur

Prosjektgruppe:

• Planstrategi for Hordaland vedtatt desember 2010

• Oppstartsvedtak november 2011

• Vedtatt planprogram i FUV Hordaland april 2013 og FUVRogaland januar 2014

• Offentleg høyring frå mai – oktober 2015

Valg

• Oppnemning ny styringsgruppa april 2016

• Administrative møter med alle kommunane

• Avgrensa høyring frå februar til mai 2017

• Dialogmøter mellom styringsgruppa og Sjømat Norge, Fylkesmannen, Samarbeidsrådet Sunnhordland, Tysnes og Austevoll kommunar

• Vedtak Fylkesting oktober 2017

• Handsaming i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 2018

10

Lang og omfattande prosess

• Etter vedtak i oktober 2017 har kommunane Austevoll, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad og Sveio

vesentlege innvendingar til planen og krevd at planen vert brakt inn for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet.

• Dei meiner m.a. at avgrensinga av akvakulturområde i planen ikkje gir rom for vekst og utvikling

av havbruk og at planen er ein urimeleg inngripen i kommunanes plankompetanse og planansvar.

• Planen er no til handsaming i departementet.

• Møte med statsråd Monica Mæland 9.mars 2018 der Hordaland fylkeskommune, dei aktuelle

kommunane og Fylkesmannen deltok.

26.10.2018 11

Sentral handsaming

Kunnskapsbasert planlegging

1. Samling av arealdata i digitalt system – planGIS: marint naturgrunnlag, fiskeri, forsvaret, akvakultur, farleier, hamner, maritim næring, friluftsliv, landskap, kulturminne, kystvatn.

2. Akvakulturanalyse med fokus på laks og regnbogeaure: sterke/svake sider, moglegheiterog trusler (swot)

3. Analyse av område med regional/nasjonal verdi i høve til landskap, natur, kulturminne og friluftsliv

4. Analyse av arealinteresser som ikkje er sameignamed akvakultur.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag om naturmangfaldetter høyringa i 2015

12

Berekraftig kystsoneplanlegging

Delmål:

Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god

sameksistens.

Naturressursar skal ivaretakast som grunnlag for både

bruks- og verneinteresser.

Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap,

kulturminne og kulturmiljø skal sikrast.

Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast.

13

14 område vist som arealsone landskap

Retningslinjer:

Nye tiltak innafor aralsonene skal tilpassast og

ivareta dei konkrete verdiane.

Nye areal for akvakultur og større, varige

tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast.

Eksisterande næringsområde innafor arealsona

kan nyttast vidare.

Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne

14

Akvakultur

Delmål:Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Dette inneber at ein føreset at alle partar arbeidar aktivt for å innfase den til ei kvar tid mest miljøvennlege teknologien med tanke på utslepp, forureining, rømming, smitte og dyrevelferd.

Plangrep:

• Utgangspunkt i eksisterande struktur; større anlegg på færre lokalitetar.

• Gode lokalitetar er gitt høve til utviding og fleksibilitet.

• Det er avsett større område med kombinert føremål.

• Plass til fortøyingar i dei avsette områda, men ikkje krav om dette.

• Avsett område for ny teknologi; havgåande anlegg og lukka anlegg.

• Retningslinje sikrar at kommunane kan avsette meir sjøareal for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar.

• Viss kommunar vil sette av areal utanfor strukturen, må det grunngjevast særskilt.

15

Retningslinje

Lokalisering av nye akvakulturanlegg bør ikkje skje tett

opp til anadrome vassdrag.

• Villaks er søkt ivaretatt gjennom kritisk vurdering av

nye og utviding av arealsoner i vandringsvegen til

laksen, særleg i utløpet av Hardangerfjorden.

• Kunnskapsgrunnlaget for vandringsvegane til villaks

er ikkje tilstrekkeleg.

• Handlingsprogram:

Kartlegging av villfisk og utvandringsmønster og ruter.

26.10.2018 16

Anadrom fisk i kystsoneplanen

Laksevassdrag i planområdet

• Akvakulturanalysen:

• Lusetrykket er for høgt for berekraftig produksjon

• Overgang til andre produksjonsformer i tillegg til

mærproduksjon.

• Kystsoneplanen:

• Det vil vere lite aktuelt å utvide produksjonskapasiteten i

planområdet no.

• Berre dersom næringa løyser utfordringa med rømming

og lakselus, vil det vere mogleg å auke produksjonen.

• Større anlegg på færre lokalitetar.

• Opning for nye produksjonsformer.

• Produksjonsvekst vert avklart igjennom

akvakulturlovverket. I dag er planområdet i raud sone i

høve til trafikklyssystemet for lakse- og aureoppdrett.

26.10.2018 17

Utviklingsmoglegheiter for akvakultur i kystsoneplanen

Maritim næring skal ha gode vilkår for utvikling

gjennom trygge farleier og hamneområde.

Regionalt viktige næringsområde til sjø må

planleggjast i eit regionalt perspektiv og sikrast

framtidige utviklingsmoglegheiter.

26.10.2018 18

Sjøtransport og maritim næring

Strandsona

Delmål:

Strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på

natur- og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne.

Det er eit mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging.

19

• Planlegging etter plan- og bygningslova skal fremje berekraftig utvikling.

• I planarbeidet er det søkt å konkretisere og tydeleggjere kva berekraftig kystsone-planlegging meiner.

• Regional kystsoneplan har samla og systematisert kunnskap og laga ei ramme for vidare kommunal berekraftig planlegging.

«Kystsoneplanen er ein viktig plan fordi den avklarer akvakulturnæringas arealbehov opp mot andre interesser i kystsona og balanserer bruk og vern i eit berekrafts-perspektiv. Planen gir også overordna føringar for planlegging i strandsona som vil vere med på å sikra føreseielegheit i planlegginga mellom kommunane.»

(Fylkesvaraordførar i avisa Sunnhordland 27.10.17)

26.10.2018 20

Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande

26.10.201821