Regelverkssamling 27. september...Plikten til å gripe inn –når en elev opplever seg krenket av...
Transcript of Regelverkssamling 27. september...Plikten til å gripe inn –når en elev opplever seg krenket av...
Regelverkssamling
27. september:
Opplæringsloven kapittel 9A – om
regelverket og de erfaringer
Fylkesmannen har gjort seg så langt
• Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017.
• Stor økning i saker som meldes til Fylkesmannen:
I 2017 fikk vi inn ca. 100 saker som ble tatt til behandling etter
det nye regelverket. Så langt i 2018 har vi fått inn ca. 200 saker
som er tatt til behandling.
• Vi har få saker fra friskolene.
Elevenes psykososiale skolemiljø – om
regelverket og de erfaringer
Fylkesmannen har gjort seg så langt
Dagens presentasjon:
• Om regelverket – aktivitetsplikten
- Tar for oss alle delpliktene, men med fokus på det vi har sett og
fått tilbakemeldinger om at er vanskelig
• Avklaring fra Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak om
skjerming og tvunget klassebytte
• Retten til å bli hørt og hensynet til barnets beste
Elevenes psykososiale skolemiljø – forts.
Aktivitetsplikten består av fem delplikter:
1) følge med
2) gripe inn
3) varsle rektor
4) undersøke all mistanke og kjennskap
5) sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt
Aktivitetsplikten i oppll. § 9A-4, jf.
friskolelov. § 2-4 andre ledd
Plikten til å følge med
Det følger av forarbeidene til oppll. kapittel 9A at skolen
har et spesielt ansvar for å følge med på elever som er
særskilt sårbare.
- Fylkesmannen skal i våre vedtak vurdere om skolen
har fulgt ekstra godt med på disse elevene.
Plikten til å følge med – særskilt sårbare
elever
Plikten til å gripe inn
• Friskoleloven/opplæringsloven hjemler ikke bruk av tvang og
makt.
• Delplikten «å gripe inn» i oppll. § 9A-4 gir en plikt til å gripe inn i
situasjoner hvor en elev utgjør en fare for seg selv eller andre,
så fremt dette er trygt å gjøre for den som griper inn
- Ingen klare retningslinjer for hvor langt man kan gå i slike
tilfeller.
- Vurderingstemaet blir derfor om inngripen har vært
«forholdsmessig».
• Man kan i visse tilfeller benytte seg av nødrett/nødverge.
Plikten til å gripe inn – forholdsmessighet
To eksempler:
1) En elev som utagerer, slik at en som arbeider på
skolen holder eleven fast. Eleven opplever det
som krenkende å bli holdt fast.
2) Elev A krenker elev Y, og en som arbeider på
skolen stanser dette ved å gå i mellom og føre
med seg elev A bort. Elev A opplever dette som
krenkende.
Plikten til å gripe inn – når en elev
opplever seg krenket av en som arbeider
på skolen
Plikten til å varsle
• Elev/foreldre har aldri en plikt til å varsle skolen i
henhold til varslingsplikten i oppll. § 9A-4 og § 9A-5.
• De som arbeider på skolen har en plikt til å varsle
rektor i alle tilfeller hvor de har mistanke eller
kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på
skolen, uavhengig av årsak.
• Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige saker og i
saker hvor en ansatt har krenket en elev.
Plikten til å varsle – flere varianter
Plikten til å undersøke
• Skolen skal undersøke en sak ved mistanke eller kjennskap til
at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
• Undersøkelsen skal settes i gang så snart som mulig.
• Undersøkelsen har som formål å få frem fakta om den aktuelle
situasjonen, samt elevens opplevelse av den.
• Hvordan undersøker skolen en sak?
- start med eleven, bruk deretter andre verktøy
• Når det ikke er samsvar mellom elevens opplevelse og skolens
undersøkelser.
Plikten til å undersøke
Plikten til å sette inn tiltak
Skolen skal iverksette tiltak når:
• Eleven eller elevens foreldre gir uttrykk for at eleven
ikke har det trygt og godt på skolen.
• Når skolen selv oppfatter at eleven ikke har det trygt
og godt på skolen.
Når skal skolen iverksette tiltak?
Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l.
ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke
skolens aktivitetsplikt. Det avgjørende er at elevene opplever at
skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av
forhold utenfor skolen.
• Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der krenkelsene
typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan
eleven opplever at det er å være på skolen.
• Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser
tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.
Når skal skolen iverksette tiltak? – forts.
Hva betyr egnede tiltak?
• Tiltakene må stå i direkte sammenheng med
problemet som skal løses. Elevens opplevelse og
skolens egne undersøkelser danner grunnlaget for
problembeskrivelsen.
• Tiltakene som iverksettes skal basere seg på
forskning som viser at de har effekt når det gjelder
det aktuelle problemet.
• Tiltakene skal i sum være egnet til å løse problemet.
Egnede tiltak
• På hvilken måte velger vi ut tiltak i skolemiljøsaker?
• Er tiltakene forankret i kunnskap/forskning og har de
dokumentert effekt?
• Har den eller de på skolen som skal gjennomføre
tiltakene kompetanse til dette?
• Vurderer vi alltid tiltakene i lys av andre større eller
mindre miljøutfordringer på skolen og tiltak som er
satt inn på systemnivå?
Prat med den som sitter ved din side ☺
• Planen skal være skriftlig og tilgjengelig for elev og
foresatte.
• Planen må ha en tydelig beskrivelse av hva som er
problemet i saken: Både elevens syn og resultatet av
skolens undersøkelser.
• Skal inneholde egnede tiltak som kan evalueres.
• Det er hensiktsmessig å synliggjøre tiltak på individ,
gruppe og trinn/skole-nivå i planen.
Aktivitetsplanen
Eks:
Tiltak – samtale med eleven
• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med kontaktlærer
hver morgen, 10 min. Gjennomgang av dagsplan,
samarbeidsgrupper, læringspartner, avtaler for overgang til
friminutt og styrt aktivitet i friminuttet, ansvarlig for oppfølgingen i
friminuttene.
• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med sosiallærer,
tirsdag og torsdag kl. 10.00. Bruk av sosiale historier. Tema
overgang til friminutt og deltakelse i styrt aktivitet.
Tiltaksbeskrivelsen – samtale med eleven
Eks:
Tiltak – økt tilsyn i friminutt
• Beskrivelse av tiltak – assistent møter X ved døra, følger til
avtalt TL-aktivitet. Hjelper til med forklaring av regler, turtaking
og oppstilling. Leder ut ved konflikt, prøver igjen etter pause.
• Beskrivelse av tiltak – Skjerme A fra B, synlig med vest, hjelpe B
i gang med aktivitet, kort tilbakemelding ved avslutning av
friminuttet, loggføring (hvem, hva hvordan).
• Beskrivelse av tiltak – synlig med vest, hjelpe til ved oppstart i
ballbingen og ved inndeling av lag, gripe inn ved stygg
munnbruk, gripe inn ved krangel, avslutte spillet når det ringer.
Tiltaksbeskrivelsen – økt tilsyn i friminutt
Tiltaksbeskrivelse – klassisk mobbing
Avklaring fra Kunnskapsdepartementet av 26. april
2018:
• Avklaringen handler i hovedsak om ulike former for
skjerming av elever og tvunget klassebytte.
• Viktig å huske at avklaringen kun handler om det
rettslige grunnlaget for tiltak i saker etter kapittel 9A.
• Både skoler, skoleeier, Fylkesmannen og UDIR kan
iverksette disse tiltakene.
Tiltak - skjerming av elever og tvunget
klassebytte
• Tiltak om skjerming av elever:
- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet og
eierrådighet
- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens
rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak
• Tiltak om tvunget klassebytte:
- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet
- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens
rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak
Tiltak – skjerming av elever og tvunget
klassebytte forts.
Presiseringer vedrørende bruk av disse tiltakene:
• Tiltakene må ikke bryte med andre rettigheter elevene har, f.eks.
klassetilhørighet etter friskolelov. § 3-4.
• Involverte elever skal høres.
• Skolen må gjøre en vurdering av om gjennomføring av denne
type tiltak vil være til elevens beste.
• Tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for
involverte elever.
• Tiltak(ene) må inn i elevens aktivitetsplan.
Tiltak – skjerming av elever og tvunget
klassebytte forts
Oppll. § 9A-4 syvende ledd:
«Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å
oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.»
- Delpliktene: Følge med, gripe inn, varsle, undersøke
saken, sette inn egnede tiltak (1. – 4. ledd)
- Hvordan involverte elever har blitt hørt og hvordan
skolen har vurdert elevenes beste. (5. ledd)
Dokumentasjonsplikten
• Et omfattende dokumentasjonskrav:
- krever at skolen skriver en redegjørelse av hvordan
den har fulgt opp aktivitetsplikten sin i henhold til den
enkelte elev
- krever at skolen legger ved nødvendig
dokumentasjon i saken, som e-poster, relevante
referater etc.
Dokumentasjonsplikten – forts.
Retten til å bli hørt
• Retten til å bli hørt innebærer også en rett for barn til
å få vite hvordan synspunktene deres har blitt tolket
og brukt, og hvordan deres deltakelse har påvirket
utfallet.
• Skolen må sikre at eleven må få mulighet til å uttale
seg om hele prosessen – under alle delpliktene, også
valg av tiltak. Dette forutsetter at prosessen med å
høre eleven er tilrettelagt. Skolen må synliggjøre hva
eleven mener, og hvordan meningen er tillagt vekt i
begrunnelsen av tiltak.
Retten til å bli hørt
• Følge med: Skolen må synliggjøre at den har hørt
eleven i forhold til det aktuelle skolemiljøet.
• Gripe inn: Alle elever som omfattes av situasjonen
skal høres – også mobberen (eller den/de som har
krenket).
• Varsle: Informasjon til eleven om varsling på skolen
og videre oppfølging.
• Undersøke: Hva er elevens opplevelse? (Denne må
dokumenteres.)
• Tiltak og evaluering: Har eleven selv tanker om
tiltak som kan hjelpe? Hva tenker eleven om tiltakene
skolen setter inn? Kan de justeres?
Retten til å bli hørt – de ulike delpliktene
• Spørsmålet til eleven som har blitt holdt fram som
eksempel i veiledningene til dette punktet er; Hva har
eleven uttalt om saken? Hvis eleven har synspunkter
om hvilke tiltak som bør settes inn, hva mener eleven
at er egnede tiltak?
• Spørsmålet må også omfatte synspunkter fra eleven
om hva han eller hun trenger at
skolen/læreren/medelever endrer, til hjelp for eleven.
Hva trenger du at jeg endrer for å hjelpe deg?
Spørsmål til eleven
Hensynet til barnets beste
• Vurdere (Her skal vi trekke inn alle relevante sider
ved barnets situasjon og behov og vi kan hente
informasjon fra eleven selv, medelev, foreldre, andre
og fagfolk)
• Vekte (Er det mulig å harmonisere barnets beste og
andre hensyn?)
• Vise (I begrunnelsen skal vi synliggjøre barnets
beste-vurderingen og vektingen av dette hensynet i
saken.)
Barnets beste-vurdering i tre trinn
• For å vise at barnets rett til å få sitt beste vurdert og
ansett som et grunnleggende hensyn er blitt
respektert, må enhver beslutning om barnet eller
barna være begrunnet og forklart.
• Begrunnelsen bør eksplisitt stadfeste alle de faktiske
forhold vedrørende barnet, hvilke elementer som er
blitt funnet relevant i vurderingen av barnets beste,
innholdet av elementene i den enkelte saken, og
hvordan de har blitt vektlagt for å bestemme barnets
beste.
Hensynet til barnets beste
• Dersom aktivitetsplanen avviker fra synspunktene til
barnet om hva som er dets eget beste, må årsaken til
det fremgå klart.
• Hvis den valgte løsningen unntaksvis ikke er til det
beste for barnet, må begrunnelsen for dette
fastsettes for å vise at barnets beste var et
grunnleggende hensyn til tross for resultatet.
Hensynet til barnets beste – forts.
Takk for oppmerksomheten!