Referat Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet · Rune Eide, Thiruchelvam Thir,...
14
Referat – Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet Forskningsprosjektet ARCH Vannområde Vest 10.-11. og 17.juni kl 15:00-17:00 på USF Verftet Innledning/invitasjon Vannområde Vest omfatter 9 kommuner i Hordaland. Det arbeides for tiden med en forvaltningsplan for vannressursene i dette området. For at arbeidet med vannforvaltning skal lykkes, er det behov å inkludere både lokalkunnskap og fagkunnskap. Derfor er det viktig å engasjere interessenter i en aktiv involveringsprosess. Innenfor rammene av arbeidet med forvaltningsplan for Vannområde Vest og forskningsprosjektet ARCH ble interessenter invitert til å delta i tre samtaler ledet av Per Jon Odeén (tidligere journalist i Bergens Tidene). Målsetningen med samtalene var å innhente viktige lokale innspill til forvaltningsplan for vannressursene i Vannområde Vest. Det ble etterlyst gode idéer for å kunne bevare og benytte vannforekomstene våre på en bærekraftig måte i fremtiden. 10.juni - Dagens vann Lyrisk introduksjon – Byfjorden i ord og toner v/ visesanger Øyvind Offerdal. Per Jon Odéen ønsket velkommen og introduserte seg selv, Amy Oen (Prosjektleder for ARCH – forskningsprosjekt om involvering) og Anne Mette Mydland (Prosjektleder for Vannområde Vest). Deretter hadde vi en introduksjonsrunde blant de fremmøtte (en oversikt over deltakere og de øvrige interessenter som var invitert er vedlagt). Med godt vannmiljø som felles mål v/Anne Mette Mydland – Se PDF Det ble gitt en kort presentasjon av bakgrunnen for vannforskriftarbeidet og Vannområde Vest samt litt info om hvordan tilstanden for vannet i Vest er i dag. Vannområde Vest er ett av til sammen fem vannområder i Hordaland, og omfatter de 9 kommunene Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund og Øygarden. Det jobbes for tiden med å lage en forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen som skal omfatte alle vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålet god økologisk tilstand innen utgangen av planperioden (2021). For slike risikoforekomster skal det på lokalt nivå, i hvert Vannområde, foreslås tiltak for å forbedre tilstanden. Tiltakene skal presenteres i en tiltaksanalyse og skal videre innarbeides i en forvaltningsplan. Samlet sett er litt over halvparten av alle vannforekomster i vannområdet i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen utgangen av planperioden (2021). Noen av de største utfordringene er
Transcript of Referat Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet · Rune Eide, Thiruchelvam Thir,...
Referat – Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet
Forskningsprosjektet ARCH
Vannområde Vest
10.-11. og 17.juni kl 15:00-17:00 på USF Verftet
Innledning/invitasjon
Vannområde Vest omfatter 9 kommuner i Hordaland. Det arbeides for tiden med en forvaltningsplan for vannressursene i dette området. For at arbeidet med vannforvaltning skal lykkes, er det behov å inkludere både lokalkunnskap og fagkunnskap. Derfor er det viktig å engasjere interessenter i en aktiv involveringsprosess. Innenfor rammene av arbeidet med forvaltningsplan for Vannområde Vest og forskningsprosjektet ARCH ble interessenter invitert til å delta i tre samtaler ledet av Per Jon Odeén (tidligere journalist i Bergens Tidene). Målsetningen med samtalene var å innhente viktige lokale innspill til forvaltningsplan for vannressursene i Vannområde Vest. Det ble etterlyst gode idéer for å kunne bevare og benytte vannforekomstene våre på en bærekraftig måte i fremtiden.
10.juni - Dagens vann
Lyrisk introduksjon – Byfjorden i ord og toner v/ visesanger Øyvind Offerdal.
Per Jon Odéen ønsket velkommen og introduserte seg selv, Amy Oen (Prosjektleder for ARCH –
forskningsprosjekt om involvering) og Anne Mette Mydland (Prosjektleder for Vannområde Vest).
Deretter hadde vi en introduksjonsrunde blant de fremmøtte (en oversikt over deltakere og de øvrige
interessenter som var invitert er vedlagt).
Med godt vannmiljø som felles mål v/Anne Mette Mydland – Se PDF
Det ble gitt en kort presentasjon av bakgrunnen for vannforskriftarbeidet og Vannområde Vest samt
litt info om hvordan tilstanden for vannet i Vest er i dag.
Vannområde Vest er ett av til sammen fem vannområder i Hordaland, og omfatter de 9 kommunene
Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund og Øygarden. Det jobbes for tiden med å
lage en forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen som skal omfatte alle
vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålet god økologisk tilstand innen utgangen av
planperioden (2021). For slike risikoforekomster skal det på lokalt nivå, i hvert Vannområde, foreslås
tiltak for å forbedre tilstanden. Tiltakene skal presenteres i en tiltaksanalyse og skal videre
innarbeides i en forvaltningsplan.
Samlet sett er litt over halvparten av alle vannforekomster i vannområdet i risiko for ikke å oppnå
god miljøtilstand innen utgangen av planperioden (2021). Noen av de største utfordringene er
knyttet til avrenning fra spredt avløp, byer/tettsteder og landbruk, samt utslipp fra industri og fysiske
endringer (fiskevandringshinder/ødeleggelse av gyteområder) i vassdrag.
Det er ønskelig med innspill til tiltaksanalysen. Tiltaksprosessen er i en startfase og det er ønskelig
med bred involvering. De fleste typer forslag som kan bidra til å bedre vannmiljøet vil inkluderes i
tiltaksanalysen.
For mer info om vannforskriftarbeidet og Vannområde Vest se:
www.vannportalen.no/hordaland
http://www.vann-nett.no/saksbehandler/
https://www.facebook.com/vassregion.hordaland?fref=ts
Hvor tok vassdraget veien? v/ Bjørn Berge
Bjørn Berge gav et spennende og illustrativt historisk innblikk i utviklingen som har skjedd med og
rundt mange vassdrag, med særlig fokus på Fjøsangerområdet!
Bilde 1 - Bjørn får hjelp av Per Jon til å vise bilder
Bilde 2 – Engasjerende innlegg fra Bjørn Berge
Ved hjelp av gamle og nye foto og kart viste han hvordan vann og elver er fylt igjen, lagt i rør og
flyttet under bakken. Utviklingen av et urbant område har her, som mange andre steder, gått på
bekostning av naturmiljøet. På den positive siden kan Bjørn fortelle at det finnes muligheter for å
hente fram igjen deler av vassdraget, og i forbindelse med opprustningen av Mindeområdet
(Kanalveien), er det konkrete planer om å bringe vannspeilet opp i dagen igjen.
Bjørn oppfordret også alle til å ta seg en tur i Nubbevatnet på Landåsfjellet for å fiske. Her er det fin
fisk og gratis fiske for alle!
Gruppeaktivitet - Fra Fjell til fjord
Gruppen ble presentert med en illustrasjon og
to kart.
Illustrasjonen viste Byfjorden/Vågen og
området rundt, med økosystemtjenester og
menneskelige press på disse. Her kunne man
observere og legge til faktorer man mente
manglet.
På det første kartet var det på forhånd
plassert inn en del fargekodete lapper (se
bilde 4) som markerte ulike påvirkninger og
hvor de finnes. Kartet kunne suppleres med
nye påvirkninger (lapper) for å markere
påvirkninger som ikke var tatt med. På denne
måten fikk vi hentet frem lokal kunnskap.
Det andre kartet var tilsvarende det første,
men helt tomt. Her kunne deltakerne selv fylle
inn brukerinteresser –
bading/rekreasjon/turisme, yrkes- og
fritidsfiske, vann til industri/jordbruk, og
kraftproduksjon – på kartet ble det presentert
mange brukerinteresser, hovedsakelig
rekreasjon og fiske.
Ved å koble disse kartene sammen
fremkommer det at bruken av vannet ofte
kommer i konflikt med ulike påvirkninger.
Enkelte områder som i dag benyttes til bading,
fiske og annen rekreasjon, er også områder
hvor man kan finne forurensning av forskjellig
slag eller fysiske påvirkninger på vassdrag.
Bilde 3 - Diskusjon rundt påvirkningskartet.
Bilde 4 - Kart med påvirkninger. Grønn: hydromorfologiske endringer Rød: diffus avrenning Gul: utslipp fra punktkilder
11.juni – Vann rammet i fremtiden
Denne dagen handlet om drømmer og visjoner for framtiden. Hva er det mulig å oppnå? Vi ønsket å
tenke annerledes og tenker fremover!
Kunstnerisk introduksjon i to deler
1. Lysbildefremvisning
Vi hadde på forhånd invitertt medlemmer av fotoklubber i Bergen til å sende inn bilder av kyst,
vann og vassdrag i Bergensområdet. Rune Eide, Thiruchelvam Thir, Bente Nedrebø og Øystein
Skålevik bidrog med mange flotte foto! Vi startet møtet med en lysbildeframvisning av de
innsendte bildene. Bildene var også printet ut og hengt opp i møtelokalet. Under pausen fikk
deltakerne stemme over hvilket bilde de likte best. Bente Nedrebø fikk desidert flest stemmer for
sitt bilde «Beauty and the beasts», som mange mente var spesielt illustrerende for temaene vi
jobber med på disse møtene.
Bilde 5 - "Beauty and the beasts", fra Nesttunvatnet. Foto: Bente Nedrebø
2. Pictures reframed
I tillegg viste vi en videosnutt av "Pictures Reframed" laget av Leif Ove Andsnes og Robin Rhode.
Her viser Andsnes og Rhode at selv om det er dristig å utfordre det velkjente, så kan nye
innfallsvinkler og nye måter å se ting på, bli til noe vakkert. I "Pictures Reframed" utfordrer de
den musikalske kunsten med en ny ramme, som inkluderer både vann og industri, når pianoet
drukner i tørrdokken til Laksevåg Verft.
Bergen og Omland Havnevesen (BOH) v/ Per-Christian Klem – Se PDF
Han fortalte om BOH sine planer fremover (ca. 5-års perspektiv).
Kaianleggene i Bergen er designet og dimensjonert for helt andre typer fartøy enn dem som bruker
kaiene i dag – nemlig store cruisebåter. Kaiene er for små og har for skrå vinkel i forhold til dagens
skip (som ofte har firkantet bunn).
Konkrete planer:
Nytt kaiavsnitt på Nøstedokken (steinfylling).
Utvide kaibredde og flytte grunnstake (fjerne grunne) for å øke innseilingsbredden.
Opprydding av Skoltegrunnskaien – bruke forurensede (innkapslede) masser fra Vågen til å
utbedre og utvide kaien. Vinn-vinn situasjon: får bedre kaianlegg og blir kvitt forurensede
masser!
Før man eventuelt kan bruke de forurensede massene til kaianlegg, må man få kontroll på hva som
skal fjernes og hva som skal tildekkes. Det er også viktig å få kontroll på aktive kilder fra land
(miljøgifter renner enda ut i fjorden). I tillegg har man arkeologiske verdier i Vågen som må tas
hensyn til. Dette sammen med miljøhensynet gjør jobben kostbar.
Bilde 6 - Diskusjon rundt BOH sine planer for Bergen havn.
Gamle Laksevåg Velforening v/ Helge Farestveit
– Se PDF
Foreningen engasjerer seg for å forbedre
miljøet på Laksevåg (Laksevåg indre).
Foreningen ble etablert i løpet av en uke i 2001
etter innspill fra kommunen i forbindelse med
utviklingen av en ny bydelspark.
Utgangspunktet for deres virke er: «Hvorfor kan
ikke vi bade når Nordnes kan?»
11 år senere er de forurensede sedimentene i
Kirkebukten kapslet inn og tilstanden
overvåkes. Foreningen ønsker fortsatt
badeplass i området.
Laksevåg-/Håsteinerparken blir Laksevågs
«grønne akse». Elven, som i dag er lagt under
bakken, skal åpnes opp slik at den igjen får
renne gjennom parken. Det blir renseanlegg for
e-coli slik at det blir mulig med badeplass i sjøen
nedenfor elven.
Håpet er at dette kan bli en foregangsmodell til
inspirasjon for resten av Bergen!
Gruppeaktivitet – Drømmer og visjoner /«World Cafe»
Det ble satt opp 3 bord med duk man kan skrive på. På hvert bord ligger et spørsmål som gruppen
skal diskutere. Møtearrangørene Amy, Anne Mette og Per Jon «ledet» samtalene rundt hvert sitt
bord.
Bilde 8 og 9 - Aktivitet rundt gruppebordene
Bilde 7 – Helge Farestveit viste frem bilder over
Håsteinerparken sammen med landskapsplan som
viser Laksevågselven som skal gjenåpnes ovenfor
den gamle bunkersen. Herfra vil den renne
gjennom hele parken (se PDF).
Bord 1: Hvilke kompromisser må vi ta for å få til noe som både er godt for vannet og mulig å
gjennomføre
Tidsplan(er) – mot oppsatte mål
o Være åpne for å ta tak i delmål underveis. Lage «fleksible» mål, men sluttmålet må alltid
være i fokus
Problem: Dypvannsdeponi/ må fires ned kontrollert, billigste løsning men hva vet vi om
strømendringer
o Harstad/Tromsø
o Næringsliv – veldig viktig (havnedirektør styrte prosjektet i Tromsø)
Sektortenkning = problem
Samfunn/helhet havnevesenet – rehabilitering/deponi/ å kvitte seg eller deponere på stedet
Tildekking = godt å prøve – ikke Oslofjordmodellen; dumpe lenger ut i fjord
Informasjon – få med folk, de må skjønne
Kompromiss – med Grønn etat – kommunen – ville ha parken! Overvåking av vannet – ulik tildekking –
noe som kanskje kan brukes; Vågen, Kirkebukten – godt eksempel
Økonomi – strakstiltak – mange vurderinger – andre og billigere tiltak. «Nødsarbeid» - Bruke flere fra
fattige land – kvalitetssikre
Bristolmodellen – bruk for eksempel folkefest til å presentere modellen
«Sediment og Samfunn» - informasjonsmedarbeid i hele prosessen!
o Eks: Os kommune – Miljøverndep. Oslevvassdraget – Møte med grunneierne – 250 illsinte
grunneigere var redd for regler som ville styre bruken av vassdraget.
Uthuling av forurensningsloven – skal ikke akseptere at dette skjer
Finne kompromisser!
Bord 2: Hva er dine drømmer/visjoner for vannet i fremtiden (tenk lokalt)?
Barn/barnebarn skal kunne fiske der vi fisket
Ta vare på det gamle og samtidig skape noe nytt
Vann er en del av Bergens identitet – bruke og se på det som en ressurs i stedet for et problem
o Kulturaktiviteter/vannfestivaler
o Kunst
o Sanseopplevelser – se, høre
o Involvere barn og unge i utforming av bynært vann – skape interesse
Opptre slik at folk er stolt av sine omgivelser
Ta vare på grønne verdier og områder for læring og opplevelser for barn og voksne
Få elver tilbake, frigjøre vannet der vi kan!
Ta vare på mangfold av flora og fauna knyttet til vann
Opprettholde eller skape nye grønne korridorer fra fjell til fjord – skaper også grunn for dyreliv
Få badevann i bynære strøk (det meste er drikkevann med badeforbud)
o Foreløpig; legge til rette for kollektivtransport ut av byen («grønne holdeplasser» på bybane?)
o Foreløpig; Skape gode sykkel og gangpassasjer til grønne/blå områder
Få trygge områder uten forurenset vann
o Få kontroll på forurensningskildene
o Kunne fiske «trygg fisk» fra Vågen
Bord 3: Hva tror du vil være det mest usikre for å nå målet om godt vannmiljø (tenk lokalt)?
Klima og klimaendring
o Frekvens av katastrofer
o Havnivåstigning, stormflo(frequency of hazards)
Økonomi
o Cruise båt havn (Bergen er ikke en fiskehavn)
Medias rolle (og sosiale medias rolle)
Informasjon (hvem får plass i media)
Kunnskap- og kunnskapsmangel
Forskning og fremtidig fokus på forskning
Global forurensning (hva som falles ned av sur nedbør fra Europa for eksempel)
Gamle forurensinger (som kommer frem)
Stoffer vi ikke enda kjenne virkningen av (i.e.
o DDT i 1960årene, nå har vi nanopartikler og genmodifisert laksaks
Grønn etat
Bergen Kommune (bremsekloss)
Vedtatte planer kan være en bremsekloss (i.e. når ting endrer seg i fremtiden)
Klif (som kan ta inn politiske og økonomiske forhold), evne til å finne smutthull i gode
regelverket og lover
Boligfortetting (for eksempel langs Bybanen)
Samfunnsutvikling
o Samferdsel og fremtidens transport midler
o Infrastruktur
o Politisk styring
o Korrupsjon
o Markedskreftene
o Demografi (flere skilsmisser, man lever lenger, flere enmannshushold etc.)
Prioritering (i.e. miljø kontra vekst)
Verdisetting av naturen (mer problematisk enn andre sektorer)
Teknologi
o Innovasjon i bygge- og transportbransjen, «miljøvennlig» teknologi
o Påvirker samfunnet og måten vi interagerer med vann og natur
Personlig engasjement
Holdninger og vanner (blir samfunnet mer grønn og "økologisk")
Organisasjoner og velforeninger
17. juni – Vann ruter
Målet for det tredje og siste møtet i denne serien var å
foreslå idéer for tiltak – hvordan kan vi realisere våre
visjoner for godt vannmiljø. Tanken er å bruke forslag
som kom fram som innspill til Tiltaksanalysen som
utarbeides for Vannområde Vest i høst.
Kunstnerisk innledning v/ Øystein Skåland
Øystein viste fram egenprodusert «soundslide» (bilder
satt sammen med musikk til) som illustrerte bruk av
natur og friluftsliv på Landåsfjellet!
Vinner av fotokonkurransen
Bente Nedrebø ble invitert til å delta på dagens møte
for å motta en liten oppmerksomhet for bildet
«Beauty and the Beasts» som ble stemt fram som
favorittbildet blant møtedeltakerne den 11.juni.
Bærekraftig liv på Landås v/ Agnes Tvinnereim
Bærekraftig liv på Landås var et initiativ som startet i 2008. Utgangspunktet var: Hvordan håndtere
globale utfordringer på lokalt nivå?
Målet var å skape et fellesskap som folk ønsket å ta del i – «gå fra protest til fest»
De driver med mange ulike aktiviteter for å gjøre en lokal innsats for å minske det menneskers
økologiske fotavtrykk:
Inviterer til vedhugst
Pusser sykler
Driver redesign
Dyrker lokal mat, har parsellhager, holder i kurs
Den lokale organiseringen og initiativet skaper nye arenaer som har større gjennomslagskraft
oppover. Gjennom matkollektiv, bildelering, energisamvirke og flere andre felles initiativ skapes et
nytt og viktig bindeledd mellom lokalt nivå og politikere, presse og næringsliv!
Se www.barekraftigeliv.no for mer informasjon!
Målsetning med innlegget var å gi inspirasjon til interessentene for å tenkte lokalt og mindre teknisk
under forslag av tiltak for hvordan kan vi realisere våre visjoner for godt vannmiljø.
Bilde 10 - Oppsummering av de to
foregående møtene
Bilde 11 - Forsamlingen lytter ivrig.
Gruppeaktivitet – Veien dit "group
model building"
Først ble det gitt en kort oppsummering
fra de forrige møtene for de som ikke
hadde vært tilstede på disse.
Hovedfokus i oppsummeringen var
punktene som ble satt opp som
drømmer og visjoner.
Dagens øvelse gikk ut på å ta
utgangspunkt i disse visjonene og
komme med forslag til tiltak som kan
gjennomføres for å oppnå disse.
Deltakerne skrev forslagene sine på gule
lapper som ble hengt opp på veggen og
siden gruppert etter kategori som
deltakerne selv laget.
Det kom frem mange ideer og innspill på
tiltak, både generelle og konkrete, som
er viktige for å oppnå et godt vannmiljø!
Fysiske endringer
o Vann og kloakk ledninger må skiftes, helsefare
o Fysiske hindringer, terreng, vegetasjon
o Biologisk mangfold i vann og vassdrag
o Viktig – sammenhengende blågrønne lunger; Sandalen ved Nesttun – godt eksempel
– MÅ BEVARES
o Fjerne fremmende treslag i furuskog
o Nye vannspeil (dammer) i eksisterende vassdrag; fiskemuligheter
o Ingeniør-kunst
Kunnskap og bruk
o Den naturlige skolesekken. Gi barn et eierforhold til vann. Bruk naturen som
skolestue – Naturvernforbundet har opplegg
o Øke tilgang til vann og trygghet i/rundt vann
o «Alle bekker er farlig i dag» og derfor gjerdes bekker og vann inn og rister monteres
foran alle rør etc. – da er ingenting gøy
o Øke kunnskap om økologisk tilstand – film eller bildeprosjekt i skoler
o Private må ha "eiendomsforhold" (min bekk) for å ta vare på bekken.
o Prøv å restaurere/vise fram rester av gamle kvernhus/sagbruk
o Folk som ikke er vant med et godt vannmiljø (innvandrere) må også læres opp i
hvordan man skal ta vare på det og bruker det positivt
Bilde 12 og 13 - Gruppeaktivitet, her kommer tiltak
rullende, se listen under
o "Adoptere en elv"
Lokalt eierskap
o Skape lokalt eierskap; barnehage – skole – forening/lag – naboskap
o "lobby" mot mannen i gata
o Ta vare på miljøet rundt vannet
o Bruk lokalbefolkning til å rydde boss lang vannet
o Handling endrer tankegangen. Folk blir engasjert når de opplever er det er nyttig,
viktig og rett.
o Skoler i nærmiljø langs vann/elv. Bruk elevene i vassdrag.
o Bynært vann. Utforming er viktig for folk i nærmiljø for mental helse og fysiske helse.
Stier land vannspeil.
o Lær av Bærekraftig Liv på Landås.
o Få opp engasjement i nabolaget/bygda omkring et vassdrag.
o Dugnadsdager for å rydde opp avfall i elvemunninger
o Lokalt – må jobbe ut i fra – det kan oppstå mange gode initiativ
Nettverk/plattform
o Møtes i midten for å lage plattform
o Bygge nettverk både geografisk (nærmiljø) og i forhold til forvaltningen (planleggere)
o Forskningssøknad om lokal involvering for å kartlegge vannkvalitet
o Bygg nettverk
o Formidling de gode prosjektene
o Informasjonsflyt mellom etater og interessegrupper
Regelverk
o Skaffe tillatelse for å få vekk fremmede fiskearter i vann
o Verneverdige (gamle) steinmurer, stier(tråkk) – noen kan være med på å hundre
utvikling
o Stoppe miljøutslipp fra bedrifter langs vann/vassdrag
o Tenk på hvor lite forurensning kan ødelegge et vassdrag (olje, syre)
o Pålegging og bøter for bedrifter langs vassdrag som slipper ut miljøgifter
o Eiendomsforhold (privat/offentlig), kulturminneloven, fornminneloven – kan stoppe
omlegging
o Håndtering av overflatevann (økt avrenning)
o «Frede» et bestemt område rundt et vassdrag, lage grønne lunger
Beslutningsnivå
o Vedta sammenhengende blågrønne lunger på plannivå hvor lokalmiljø setter
rammen
o Grunneiere og politikkere for felles forståelse for områdevern og tilrettelegging
omkring vassdrag/grøntområde
o Kontakte politikere/ansatte i kommunen vedr et bestemt vassdrag. Skaffe div
tillatelser til eventuelle tiltak
o Besøke NHH og be dem (forlange) utvikle økonomiske modeller som forteller oss
hvordan vi kan iverksette et samfunn basert på «steady state» og ikke på vekst!
Gøy!
o Regnfestival eller regnfest midt i okt/nov – alle må gå i støvler og regntøy
o Nye vannmiljø, byrom, livsrom (kano, kajakk, fiske, festival, vannskulpturer)
o Barn må komme ut i vann for at det skal være gøy, da lærer de også å være forsiktig
der det behøves
Grunnlag for endring
o Å frigjøre vann – ideale initiativ viktig. Nesttunvassdragets Venner for eksempel.
Sette i gang prosjekter i elven
o Utfordre samfunnsvitere, designere og psykologer til å komme med forskning,
eksempler til ENDRING
Møteserien ble avsluttet med tapas og hyggelig samtale for de som var møtt opp!
Amy Oen Anne Mette Mydland
Prosjektkoordinator for forskningsprosjektet ARCH Prosjektleder Vannområde Vest
Norges Geotekniske Institutt (NGI) Grønn etat – Bergen kommune
Mobil: 997 97 685 Tlf.: 55 56 92 46
Epost: [email protected] Epost: [email protected]
Bilde 14 og 15 - Lokaler med historisk sus på USF Verftet
Vedlegg: Møre om vannressurser i Bergensområdet – Inviterte*
Namn – organisasjon Mail 10.juni 11.juni 17.juni
Håkon Tombre – Tombre
fiskeanlegg AS
Terje Aarsand –
Nesttunvassdragets venner
Einar Johan Grieg – Vårt
nesttun
Erling Otterlei – SKL
produksjon
Bjarne Ulvestad –
Fjellvar/Fjell kommune
Ragnar Joakim Nese –
Privatpers. Askøy
Arild N. Øvre-Eide – Bergen
bondelag
Terje Haugland – Statens
naturoppsyn Askøy
Ole Bjørn Eikeland – Fusa
bondelag
Therese Kronstad – BKK
produksjon
Jostein K. Lien – Hop
næringspark
Helge Farestveit – Gamle
Laksevåg Velforeining
[email protected] X X X
Erik Falck – Bergen
sportsfiskere
Jan Helge Fossaa –
Havforskningsinstitutt
[email protected] X X X
Haflidi Haflidason – UiB,
Inst. for geovitenskap
Per Vikse – Bergen
kommune
[email protected] X X X
Ane Moe Gjesdal – COWI [email protected]
Scott Bremer – UiB, Senter
for vitenskapsteori
Per-Christian Klem – Bergen
Havnevesen
per-
X
Oddvar Skre –
Naturvernforbundet
Hordaland
X
Merkur båtforening [email protected]
Namn – organisasjon Mail 10.juni 11.juni 17.juni
Svein Hatlem - NHO
Hordaland
Kurt Oddekalv – Norges
Miljøvernforbund
Rune Nedreaas – Bergen
Group Laksevåg
Warren S. Eversley .
Jernbaneverket
Bjørn Kristian Berge – privat Invitasjon pr. brev X X X
Hans Inge Algrøy – Fiskeri-
og havbruksnæringens
landsforening
Helge Hisdal – Samnanger
historielag
[email protected] X X X
Helle Bruland – Fusa
kommune
Geir Totland – Hordaland
Bondelag
Johanna Myrseth – Forum
for natur og friluftsliv (FNF)
Hordaland
Øystein Skålevik –
Fortograf/privat
[email protected] X X X
Ole R. Sandven – Bergen
kommune/Grøn etat
Grethe Aarheim –
Nesttunvassdragets venner
[email protected] X X X
Agnes Tvinnereim –
Bærekraftig liv på Landås
Bente Nedrebø [email protected] X
Anne Mette Mydland [email protected] X X X
Amy Oen [email protected] X X X
Per Jon Odeén [email protected] X X X
*Alle interessenter, altså referansegruppen, til Vannområde Vest, ble på et tidlig tidspunkt informert
om møteserien og bedt om å melde ifra dersom dette var av interesse. De som ønsket å holdes
videre informert, fikk invitasjon til møtene.
