2

Torger Svindland AlSButikki nnredninger

4300 SANDNES - Tlf. (04) 665555

Annonser DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Hardangerfrukt AlSSpes. i helsekost

Engros, detalj og postordre

Fjordg. 62-64·7000 TRONDI;lEIMTlf. (07) 5201 77

KVÆRNER INDUSTRIER AlSHoffsvn. 1

Boks 100, Skøyen0212 OSLO 2

Arvid HanstadAut. Rørleggerfirma

Telefon 71 743 - 71 833 . 2310 STANGE

BRØDRE~tv:~~OnCSCAlRDEn:

3900 Porsgrunn - Tlf.: (03) 55 41 34Elektrisk Installasjon

Ditmar Enge A.sGLOBUSGARDEN

3200 SANDEFJORD

Aut.inst. - Aut. Radio & TV· Alt i elektr.Telefon 63318

VI UTVIKLER OG EIERFAST EIENDOM

A.s HelsekostHelsekostforretning med rikt utvalg av vegetariske mat­varer, soyaprodukter, biodynamisk dyrkede safter m.m.

En gros og detaljsalg til hele Nord-Norge.

Storgt. 106 - Tlf. 86741 - 9000 TROMSØ

Scadmat AlS1580 RYGGE

Svaneapoteket3250 LARVIK

Tlf. (034) 85 190

Transportøkonomisk InstituttGrensevn. 86

0663 OSLO 6

AlL SørlandshusHenrik Wergelandsgt. 53 - 4600 Kristiansand S_

Tlf. (042) 23413

Tor Andenæs A.S

Strandveien 4 - 1324 Lysaker

Tlf. (02) 12·04 20 ~berpOGt~AUn-AGDERS nøRSTE AVIS

Norges Forsikringsforbund

Forsikringens Hus - Hansteensgt. 2P.b. 2473 SOLLI - 0202 OSLO 2

Tlf.: (02) 55 50 00

Ingeniør H. Asmyhr AlSHvamsvingen 10 - 2013 SKJEDEN

Tlf. (06) 84 38 10

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Redaksjonelt 3

BILDET pA FORSIDEN:Betty og Henning Christian Fredrik Irgens (tidligere Sandefjord-gutt og elev utgått fra Skådalenskole) foran sitt hjem i Michigan, USA. Inne i bladet fortelles videre fra hans ·klassekameratersbesøk hos paret i USA (Torsars reiseberetning).

Når vi spør ansvarlig for nyhetssendingene i TY, Herbjørn Sørebø,hvorfor den nye utgaven av «Ettermiddagsnytt» ikke .er tekstet, får vitil svar at de har ikke kapasitet til å tekste denne utvidede utgaven.De har ikke mulighet til å gi slik service, sier-han. Ikke mulighet ...

Når NRK slår seg på brystet og forkynner at den nye utgaven av «Et­termiddagsnytt» er ett steg på veien mot utvidet nyhetstjeneste, erdet et slag i ansiktet for en gruppe funksjonshemmede som fra før avvar avspist med 5 minutter av NRKs nyhetssendinger. Yi hadde, blantannet på bakgrunn av uttalelser fra Stortinget, håpet på et bedre til­bud i det nye året - det ble verre!

isn.

Alle som er avhengig av tekst er henvist til å lese nyheter fra Tekst­TY-sider som sendes før «Ettermiddagsnytt». At det ikke er de sammenyhetene som presenteres i «Ettermiddagsnytt» og senere nyhetssen­dinger er en ting, at dette tilbudet bare er tilgjengelig mandag til fre­dag, er en annen ting.

NRK-TVs «utvidede» nyhets-tjeneste:En hån mot hørselshemmede!

Stortingets oppfordring om mer tekst i TY og nyheter på tegnspråk,blir møtt med samme suverene likegyldighet som vår kamp for et rett­ferdigere TY-tilbud. Men nå er det slutt på tålmodigheten fra vår side,NRK har gått for langt - og det skal vi si fra om!!!

Nr. 2 1988 . 69. årgang

Da kan det være vanskelig å forstå hvordan NRK har mulighet til åutvide sin nyhetssending, men ikke til å opprettholde det tilbudet dehadde - og som var det eneste der hørselshemmede kunne få et til­nærmet likt tilbud med hørende! Det er også vanskelig å forstå beho­vet for et utvidet nyhetstilbud til hørende, som fra før av har tilgangpå nyheter i radio hele dagen, foruten i TY - og at dette skal gå på 'bekostning av hørselshemmede!

I sin fjernsynstale til det norske folk 1. nyttårsdag, understreket stats­ministeren hvor viktig det er at alle gjør sitt til at vi kan skape et be­dre samfunn. Talen var tekstet. Men nyttårsfeiringen er slutt - oghverdagen er begynt i NRK. Det har landets hørselshemmede og de­res familier fått merke til fulle. Fra 1. januar har NRK tatt fra oss deteneste nyhetstilbudet tilrettelagt for hørselshemmede - det er sluttpå teksting av «Ettermiddagsnytt»!

ORGAN FOR NORGES DØVEFORBUNDUtgiver: Døves Forlag Als, Bergen

Redaksjon: Utkommer fredager, 48 nummer i 1988Thorbjørn Johan Sander, redaktør. Abonnementspris kr 230,- for 1988Ingeborg Skaten Nesse. Postgiro 4 27 37 85Hilde-Gunn Sander. Bankgiro 8401.07.62099

Postboks 3171, 5029 Bergen. Telefon (05) 200747. Teksttlf. (05) 293125

:. Ludsen, Otto Sverdrup dø.

NARVIK, Narvik og Omegns Døveforening. Nest·leder: Solveig Davldsen,""Punktveien 1, 8500Na.rvik. -

VESTEI\A!.EN/LOFOTEN: Vesterålen og LofotenDøveforen/ng. Leder: Herbjørg Hansen, Gier·stadv~ien, 8442 Kleiva I Vesterålen.

HARSTAD: Harstad Døveforening. Leder: Eva Han·sen, Arbogen, 9430 Gausvik.

TROMsø: Tromsø og Omegn Døve/oren/ng. Post·boks 994, 9001 Tromsø. Leder: Trygve Aslaksen,Ilderveien 6, 9000 Tromsø.

Norges DøveforbundHovedkontor:

Sven Brunsgt. 7, 0166 Oslo 1Postboks 6850 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1

Tlf. (02) 111775, tekstllf.r (02) 420691Avdelingskontor Bilrgen:

Klau sensv.el 22, 5037 $9lheimsvlkoks 31N. 502\lBergen

Tlf. 200747,. teksltlfF(05) 29 31 2!li Avdeflngskotitor TrQndheim:EiriK Jarlsgt. 2, 7030 Trondtleim

___':"__JlL(Qn.~:L16..§!..._~ _Forbundsleder: Toralf Rlngsø,Postboks 3171, 5029 Bergen

Nestleder: Odd·lnge Schrøder,Klosterheimsveien 26, 0666 Oslo 6Forbundssekretær: Bjørn Melbye,

Postboks 6850 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1Forbundssfyremedlemmer:Tor Inge Gausnes, Alesund

Astrid Sund Martlns",n, Tranby. Gunhild Pedersen, Stavanger

Asle Karlsen, Bergen

A-FORENtØstJol<10

Imakersll.enHE Hedmark D

Vangen, Vognveien 20,OPPLAND: Oppland Døve ing. Ledet: Knut

Hølen, Hølenvegen 57, 2638 Fåberg.

°SJ-3~ °rT~~"cflo:e~tf~g;.e'L~J~gs~ia\~~~~Kurtandstien 42, 1052 Osto 10.

Loka/avdelinger:Lerenskog Døveforening. Leder: VIktor Olsen,Mårstien 18, 2014 Blystadlia.Asker og Bærum Døvelorenlng: Kontakt: SonjaJensel), Sentrumgården, 1370 Asker.

DRAMMEN: Drammen Dø.veforening, RAdhusgt. 1,3016 Drammen. Leder: Ole Rejnemo, Chr. Knl.ld­sensgt. 33 J, 3032 Drammen.

Lokalavd(i.llnger:

, B-FORENINGER:Asker 'og Bærum Foreldreforening for H.ørsels·

, h bafli: ·Arne Agnait, Jute-1312 ,"reidrge,

Agder 'Foreldrelag IStrane!, Pramveien istlansand.

Nord·Vestlandets Foreldrelag .for Hørselshemma:Leder: Odd Kolvik, Asestranda, 6017 Alesund.

Sør.Trøndelag Foreldreforening for Hørselshem·mede: Postboks 22, 7001 Trondheim.

Flnnmal1< foreldreforening for hørselshemmedebarn: v/Håkon Skansen, Øvre Alta, 9500 Alta.

Vestfold DøvFevang,. avelen 254, 32.00 . ",n rd.

TELEMAflK: Te/emark Døv",forenlng, Torden·skjoldsgt. 15, 3900 Porsgrqnn. Leder: WencheEvensen, Bambieveien 4: 3700 Skien.

AUST·AGDER: Aust·Agder Døve/orening. Leder:Johann Fossheim, 4880· Rykene.

VEST·AGDER: Vest·Agder Døve/orening. Leder:John SandeII, Ravnåsveien 218, 4700 Vennesla.

SANDNE.S: Sandnes Døvefo~enlng. Leder: BrittStangeland, Vårvelen 1, 4300 Sandnes.

STAVANGER: Stavanger Døveforening, Saudagt11, 4012·Stavan,ger. Tlf. 04 -53 38 81. leder: Odd·veig Hansen, Klappmyssveien 41), 4085 Hundvåg.'

N D: Hauga/linet Døveforenipg.L Ka)le'll'lvåg.

, jlE ANj) JORDANE~>ening, , 501l!~r'

• 32 83 21 76 (kontor)og leksltlf. 31 6540 (mYn(alltomal). Leder: RuneAnda, skogllen 13,5037 solheimsvik.

LokafavdeUng:Sunnhordland Døveforening. leder: Ruth Bernt·sen, Skålevik, 5411) Fitjar.

MØRE OG ROMSDAL: Møre og Romsdai Døvefor­ening. leder: Leif Gunnar Kvernberg, Freds·bergvelen 15, 6009 Ålesund.

TRONDIiEIM: Trondheim Døveforening, EirikJarlsgt. 2, 7030 Trondheim. Tlf. 07-531901. Le­der: Ingolf Rønning, Nords.lellveien 113, 7038Trondheim.

NORD-TRØNDELAG: Nord·Trønde/ag Døvefore­ning. Leder: Eli ØvrellØ, Njårdsvei l, 7700 Stein­kjer.

H

4 Diverse

«Lær oss å telfe våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»Sal. 90, 12.

Tanker ved årsskiftetLivet består ikke av år, men av dager. Og hvor mange dager du skal være på jorden,har Gud fastsatt. «Gjør av hver dag et lite liv, så komplett som mulig .•• Benytt tidenrett. Sløs ikke med timene. <,Timene flyr så hurtig, aldri de kommer igjen .••

La oss høre formaningen fra Guds ord: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikkesom tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dageneer onde.» (Ef. 5, 15-16)

A kjøpe tiden vil si å bruke anledningen som gis. Du må gi avkall på noe som fordeg er mer behagelig enn det du kunne gjøre for Gud. Det mennesket som kom idin vei, trengte å høre et ord fra Gud. Du ser kanskje aldri mer det mennesket!

Kanskje du som leser dette ikke er en kristen? <<1 dag er nådens tid. I dag er Gud åfinne!>. La oss bruke dagen rett. Vær flittig. «Ingen dag uten en strek,. sa den greskemaler Apelles.

Mange forstår ikke hvor dyrebar tiden er før de blir gamle. Kalenderen på veggen skalminne om at din stund på jorden er kort. «Som steinen av din hånd og ordet fra dinmunn vender det svundne minutt ikke tilbake .•• Men du kan regne med Gud hverdag. «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. ••

Lær meg å bede, Gud'.Lær du meg bønn.Tiden flyr hastig hen, lær du meg bønn.

Randi D. Rønning

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Januar:28: NDF har styremøte på AI.28-31: NDF har representantmøte, AI.

Mars:05-06: NM for døve i bridge, Bergen.

April:22-24: Døves kirkemøte, i Sandefjord.23-24: Norges Døve-Idrettsforbund har for-

forbundsting i Oslo.

Mai:12-15: Norges Døveforbunds landsmøte i

Trondheim.

Juni: •.14-16: Nordisk utdanningssymposium,

Universitetet i Stockholm.

Juni/Juli:18-03: Døves VM i sjakk, Stockholm.

Juli:11-17: Døves kulturdager, Hamar.

Juli/August:25-01: Norges Døve-Ungdomsforbund ar­

rangerer ungdomsleir på Birkelandfolkehøyskole nær Kristiansand.

August:07-12: Menighetenes speiderleir.

September:05·09: Internasjonal attførings-kongress,

Tokyo, Japan.

Foran fra venstre: Gunnvor Jacobsen, Dram­men. Dagny Schrøder, Oslo. Edel Johnsen,Oslo. Gudrun Moon, Oslo. - Bak fra venstre:Anker Gusfre Oslo. Jens Jacobsen, Oslo.Sven Braathen, Hokksund.

60 års jubileum

30. september ble det holdt 60 årskonfirmant-jubileumsfest i DrammenDøveforenings nye lokaler. Vi var 7 ju­bilanter som møtte fram. (Vår klasseka­merat Arne Iversen i Bergen kunnedessverre ikke komme.)

Her ble det fin bevertning, taler ogmye «husker du?» hyggeprat utoverkvelden. Og vi ble enige om å kommesammen igjen allerede neste år, i desamme lokalene.

Sommerens ungdomsleirNorges Døve-Ungdomsforbund skal tilsommeren arrangere ungdomsleir påBirkeland folkehøyskole. Leirstedet lig­ger ca. 3 mil fra Kristiansand, på det bli­de Sørlandet. Leiren skal holdes fra 25.juli til 1. august.

Leirkomiteen består av: Vibeke Mar­kussen (leirsjef), Andreas Fjelde og SiwMathisen.

NDU kommer med innbydelse ognærmere program i Døves Tidsskrift imånedsskiftet februar-mars. Da vil detogså bli opplyst om pris, påmelding osv:Innbydelse vil også bli sendt direkte tilalle som var med på siste ungdomsleir,på Sjøglimt. Andre ungdommer kankontakte oss for å få det fulle program­met sendt i posten direkte. Skriv til:

Ungdomsleirv/Norges Døve-UngdomsforbundSven Brunsgt. 70166 Oslo 1.

Frelsesarmeen, OsloProgram for hyggetreff for døve i Saxe­gaardsgt. 3, Oslo. Møtene.holdes p~

tirsdager og og begynner kf..19~

19 jan.: Hyggetreff med inform.asjon.2. febr.: 100 års fest for Frels'esarme­

en i Norge. Sosialsjef, oberstlpytnantKarsten Akerø med frue og flere innbud­te gjester deltar.

16. febr.: Fastelavnsfest med utlod­ning.

Johan Moldekievsom tidligere var lærer på yrkesskolenfor døve, og sosialsekretær i Bergen Dø­veforening, har utstilling i Galleri Sivertsi Bergen fra 9. ti124. januar. Utstillingenbestår hovedsakelig av keramikk-relieffog akvareller. Den aktive pensjonistenhar laget mye fint.

Denne festlige tegningen har vi fått fraei norsk døv jente som nå bor i Tanza­nia i Afrika. Hege Roaldstveit Lønninghilser til venner og kjente i Norge. Po­sten har tatt så lang tid at tegningendessverre kom for sent til jul. Men detgjør ingen ting.

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Forsterket uroDe siste ukene har uroen blant palestinerne i deisraelsk-okkuperte områdene forsterket segigjen. Bortsett fra en litt roligere periode rundtjul og nyttår, har disse urolighetene pågått i overen måned. Foreløpig har 20-30 personer blittdrept og mange hundre blitt skadet under de­monstrasjoner og i gatekamper mellom palestin­ske innbyggere og israelske soldater.

Det var etter «seks-dagers krigen» mot Egyptog Syria i 1967, at Israelokkuperte store land­områder som palestinerne den gang kontroller­te, - blant annet Gaza-stripen (mot Egypt) ogVestbredden (mot Jordan). Det er også her uro­en de siste ukene har funnet sted. Palestinernei disse områdene demonstrerer fordi de vil ha til­bake sitt selvstyre, og fordi de vil ha fjernet allede israelske soldatene som kontrollerer område­ne. Men Israel verken kan eller vil gi fra segGaza-stripen og Vestbredden. For det første fordide er viktige militært sett, for å hindre nye kri­ger i å bryte ut. Men også fordi den i1>raelskeregjeringen har satt igang en voldsom utbyggingav israelske boligfelt i disse områdene. Og de harlovet de israelerne som har flyttet dit at de skalfå leve trygt, og om nødvendig bli beskyttet avisraelske soldater.

Men nå synes svært mange, også utenfor dearabiske landene, at Israel går for langt når detgjelder å holde palestinerne i de okkuperte land­områdene i et jerngrep. Flere ganger har proble­mene på Vestbredden vært diskutert, både i FN'shovedforsamling og i FN's sikkerhetsråd, og sta­dig oftere er Israel blitt kritisert. Etter de sisteurolighetene har også Israels sterkeste støttespil­lere, USA og Storbritannia, kommet med kritikkbåde av regjeringen og av hærens fram­gangsmåte. - Det er på tide at Israel, i sam­arbeid med palestinerne og FN, finner en annenmåte å løse problemene på, sa den engelskestatssekretæren David Mellor nylig. - Det lar segikke gjøre, i all framtid, å holde 1,5 millioner pa­lestinere i ro ved hjelp av soldater og gevær.

Lærer-konfliktenDet nærmer seg krise i norsk skole. Etter at lærer­organisasjonene måtte forkaste regjeringens for­slag til nye lønns- og arbeidstidsordninger, ermisnøyen fra i fjor bare blitt enda større i det nyeåret. Og selv om lærer-organisasjonene har bedtsine medlemmer om å holde seg i ro, har detmange steder vært både streiker og andre ak­sjoner. Det «koker» på alle lærerværelser i helelandet. Og klarer ikke regjeringen svært raskt åfå til en løsning, gjennom forhandlinger medlærer-organisasjonenene, kan det bli kaos i sko­len utover våren.

Lærernes misnøye retter seg først og fremstmot regjeringens og Stortingets manglende viljetil å gjøre noe mer enn bare papir-vedtak, forå løse problemene i skolen. Flere og flere lærereforlater skolen på grunn av stort arbeidspress,dårlig lønn, og manglende midler til etterutdan­ning, bøker og materiell. Men i stedet for å gjø­re noe med disse problemene, så vedtar Stor­tinget i stedet nye retningslinjer som bare økerlærernes arbeids- og ansvarsområde - uten åbevilge nok penger til å kunne gjennomføre pla­nene. Resultatet blir at lærerne må ta i bruk en-

Fra avisene

da mer av sin ubetalte fritid hvis de skal kunneutføre de nye pliktene de blir pålagt.

Et utvalg som i høst gikk gjennom, og lagetforslag til nye lønns- og arbeidstidsordninger forlærerne, fikk medhold og støtte for forslagene bå­de fra lærerne og politikere. Men mens lærer­organisasjonene regnet ut at det ville koste mel­lom 4 og 5 milliarder kroner å gjennomføre dis­se forslagene, så var staten bare villig til å tilbyi alt 400 millioner kroner. Dette kan ikke lærer­ne godta. Statens tilbud betyr at de nok en gangblir nødt til å ta ekstra-arbeid uten å få skikkeligbetaling for det. - Nå bør politikerne vise an­svar, og ta et kraft-tak for norsk skole, sier NorskLærerlags leder Per Wøien. - Vi vil ikke lengernøye oss med bare smuler, slik som vi alltid tid­ligere har gjort. Det er nå eller aldri for lærernedenne gangen.

Leder-strid i HøyreNok en gang er det strid om hvem som skal sit­te i ledelsen i Høyre. Og striden står i første rek­ke om hvem som skal velges som 1. viseformann,Kaci Kullmann Five eller Wenche Frogn Sellæg.Det har i mange år vært et sterkt ønske i Høyreom å minske Oslo-politikernes sterke posisjon ipartiets landsstyre. Derfor foreslår valgkomite­en i år at Wenche Frogn Sellæg (som represen­tant for distriktene) overtar som ny 1. visefor­mann, i stedet for Kaci Kullman Five. Og forsla­get har hittil fått bred støtte fra Høyre-folk overhele landet.

Men etter partiformann Rolf Presthus' plutse­lige død, har en ny situasjon oppstått. Nå månemlig Kaci Kullmann Five overta som partifor­mann fram til årsmøtet, og mange mener at detda vil være galt å skyve henne helt ut av parti­ledelsen etterpå. Især hvis det viser seg at hungjør en god jobb som fungerende formann. KaciKullmann Five blir regnet som en svært dyktigog erfaren politiker, og det er mange (spesieltpå Østlandet) som mener at det vil være et storttap for Høyre om hun forsvinner ut av partietsledelse. I tillegg er Wenche Frogn Sellæg i detsiste kommet med en del uttalelser som går påtvers av det partiet tidligere har stått for. Blantannet når det gjelder synet på samarbeid medFremskrittspartiet.

En ting er .ihvertfall sikkert. Wenche Frogn Sel­læg trekker seg ikke som kandidat. Så spørs detda om Kaci Kullmann Five og hennes tilhengerevil ta opp kampen fram mot årsmøtet, eller omde heller vil sette roen og verdigheten i partietfremst.

Ny preste-stridBørre Knudsen er igjen innblandet i striden mel­lom stat og kirke. Denne gangen er det i Borgei Østfold problemene har oppstått, men akkuratsom sist er det abort-loven som er grunnen. Sam­men med presten i Kjølstad, Ludvig Nessa, holdtBørre Knudsen en «abort-messe» i Kjølstad ka­pell på nyttårsaften. Denne messen skulle ifølgeNessa og Knudsen, være til minne om ca. 15.000barn som ikke ble født i fjor pga. abort-inngrep.

Både politikere og kirkens egne folk reagerermeget sterkt på det som har skjedd. Kirke- ogundervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl kal­ler det ,et klart overtramp, og minner om at en

5

prest slett ikke har lov til å foreta seg hva hanvil i kirken. Hun understreker ellers spesielt denvirkning omtalen av messen kan ha hatt på kvin­ner som har sett seg nødt til å ta abort. BiskopGunnar Lislerud mener også at Nessa og Knud­sen har gått over grensen. - Det er uverdig medslike demonstrasjoner i Guds hus, sier han.

Børre Knudsen er tidligere fradømt sitt preste­embede pga. abort-aksjoner. Sjansen er stor forat det samme vil skje med Ludvig Nessa, etterat han også tidligere ved flere anledninger harhandlet på tvers av det som blir ansett som lovlig.

Planter og søvnStueplanter trenger rikelig med søvn, akkuratsom menneskene. Men de trenger også lys. Ogskikkelig vekstlys er et stort problem i Norge omvinteren. Derfor er de fleste stueplanter et tristskue på denne tiden av året. Hva kan vi så gjørefor å bedre på dette? Aplassere plantene underen lampe hjelper ingenting. Hvis da ikke lam­pen har en lyspære med kunstig vekstlys. Slikelyspærer selges i mange butikker. Men slikt lysbør ikke stå på hele tiden. Ca. ti timers søvn børalle plantene ha.

Et annet problem om vinteren er den tørre luf­ten. Litt hjelp kan en luftfukter gi, men ellers erdet å ha mange grønne planter i huset den stør­ste hjelpen. For å unngå at plantene skal tørkefort ut, bør de ikke plasseres over sterke var­mekilder. Husk ellers at plantene skal ha litt min­dre vann og gjødsel i mørketiden. Adusje plan­tene med vann er til ingen nytte, faktisk kan detskade enkelte planter.

Vikhov skoleSenter for hørselshemmede

AUDIOINGENIØRVed Vikhov skole, senter for hørsels-hemmede, Vikhamar, er det i tiden01.01.88-31.12.88 ledig vikariat for au-dioingeniør. Fra 01.09.88 vil stillingentrolig bli fast.

Søknadsfrist: 23. januar 1988. Full-stendig annonse i Norsk Lysingsbladnr. 3 for 05.01.88.

.....

,... Skådalen skoleSkådalen skole, undervisnings- og vei-ledningssenter for hørselshemmedehar følgende stillinger ledige:

UNDERVISNINGS·INSPEKTØR I

Tiltredelse 1. april 1988.

INTERNATLEDER, VIKARIATTiltredelse snarest. Vikariatet varerfram til 15. januar 1989. I tilfelle opp-~kk, blir d~t ledig.en avd. lederstillingI avd. for vIderegaende opplæring avdøvblinde.

AVDELINGSLEDERArsvikariat, tiltredelse 15. appril.

1 INTERNATASSISTENTTiltredelse snarest.

1 KJØKKENASSISTENTTiltredelse snarest.Opplysninger om stillingene fås vedhenvendelse til tlf.: 02 - 145290.Søknadsfrist: 21. januar 1988. Full-stendig annonse i Norsk Lysingsbladnr. 303 for 31.12.87.... ....

ti Kultur DØVES TIDSSKRIFT 2/88

70 ÅRJørgen Lund Veimoen, Bjerkholtet 9,8612 Andfiskå, fyller 70 år 20. januar.

70 ÅRSveinung Tinnes, Kråkere, 3145 Tjøme,fyller 70 år 26. januar_

65 ÅRMagdalena Baksa, Tvetenvn. 243, 0675,Oslo 6, fyller 65 år 18. januar.

65 ÅRArne O~ai Klepsvik, 5385 Bakkasund, fyl·ler 65 ar 20. januar.

50 ÅRÅse Marit Paulsen (f. Ødeli), Ulriks·borgvn. 20, 1500 Moss, fyller 50 år 21.januar.

50 ÅRInger Grete Larsen, Solvn. 119, 1170 Os·lo 11, .fyller 50 år 23. januar.

Døve i Nord-Trøndelag føler at politikerne prioriterer oss lavt! sa foreningsleder Eli Øvrelidtil ordfører Erik Bartnes, som åpnet kulturdagen i Steinkjer.

Kulturdag i Steinkjer:«Nål gjennom jernteppet»

Lene Ravn 50 år!En av de mest kjente døve i Danmark,Lene Ravn (Søndergaard), fylte 50 år 9.januar.

Lene begynte innen sporten. Hungjorde seg tidlig bemerket i svømme­sporten, tok medaljer ved døves ver­densleker og satte en rekke rekorder. Såble hun aktiv i organisasjonsarbeidet.Både i idrettslag og forbund, senere idøveforeningen i København og i Dan­ske Døves Landsforbund. Hun har værtblant dem som oftest har representertdet danske forbundet på nordiske semi·narer o.l. Hun har nå også 12 år bak segsom formann for døveforeningen i Kø­benhavn.

Gjennom årene har hun fått mangenorske venner. Også vi vil takke for storinnsats og gratulere med de 50 år.

- og gjerne invitere politikere. Det erviktig å fortelle politikerne at det er litevi får med oss i forhold til de hørendenår det gjelder kulturelle tilbud.

E/i Øver/id.

75 ÅRTonny R. Myklebust (f. Olsen), Egerøy,4370 Egersund, fyller 75 år 17. januar.

75.ÅRGerd Møglestue (f. Eriksen), Smithe·strømsvei 8, 3045 Drammen, fyller 75 år21. jauar.

80 ÅRAase Olsen (f. Nord), Agm. Boltsv. 41,0664 Oslo 6, fyller 80 år 15. januar.

75 ÅREster Anne Moslett (f. Grav), Elvegt. 16,7013 Trondheim, fyller 75 år 17. januar.

FORLOVELSEer inngått nyttårsaften mellom Siw Kri­stin Mathisen, Sarpsborg, og Terje Røs·bak, Hamar.

70 ÅRAstrid Kamilla Sørensen (f. Kristiansen),Heibergsgt. 39 O, 3250 Larvik, fyller 70år 16. januar.

Nord·Trøndelag Døveforening har forførste gang arrangert en lokal kultur·dag, som ble meget vellykket. For·bundsleder Toralf Ringsø var invitert, oghan holdt en meget engasjert tale omdet å være døv i dag, og om mer forstå­else for døves situasjon.

Det var ordfører Erik Bartnes som of·fisielt åpnet kulturdagen. Det vår førstegang han var sammen med døve, ogmitt inntrykk var at han ikke før haddevært klar over hvor mye døve går glippav når det gjelder kulturelle aktiviteter,i det hørende samfunnet.

Vi hadde utstilling av forskjelligehobby-arbeider, som porselensmal ing,håndarbeid og tegninger. Det var ogsåstilt ut tekniske hjelpemidler, blant an·net teksttelefon.

John Solem stilte med sine pokalerog medaljer fra VM og OL for døve. Ogder var kake- og kaffesalg. Tombolaenble utsolgt allerede etter tre timer! Detkom jevnt med folk under utstillingen.

Det er tydel ig stort behov for å ha enslik dag, og jeg anbefaler andre døve­foreninger til å arrangere noe liknende

Steinkjer-ordfører Erik Bartnes, som åp­net Nord-Trøndelag Døveforenings kul­turdag, 21. november, betegnet tiltaketsom en "nål gjennom jernteppet». Gjen­nom kommunikasjonens "jernteppe"håpet han at kulturdagen kunne virkesom en nål som ble tredd mellom dethørende samfunnet og døvesamfunnet,skriver Trønderavisen. Fra foreningsle­deren har vi fått referat fra den vellyktekulturdagen:

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Leirskole 7

Menighetenes leirskole og speiderleir

På toget fra Oslo til Lillehammer: Trine, Gunnar, Camilla og Linda. Gunnar og Haldis Vatnvar reiseledere.

SPEIDERLEIREN 1987Vi var på leiren på Biristrand, leiren for døve og hørende.Med smått og stort var vi 33 personer i alt.

Her er vi samlet alle sammen. Huset til venstre er LA VEN, som også Oppland Døveforeningi blant har glede av.

NESTE: SPEIDERLEIR 1988Er du over 10 år,vil oppleve speiderleir, og kan tegnspråk, så er du velkommen til nes­te speiderlei r, 7.-12. aug ust 1988.

Fra et av leirbålene ved Mjøsa. Ratovo og In­gebjørg forteller fra skikker på Madagaskar.Rolf prest tolker.

LEIRSKOLE 1988Hallo·hallo·hallo·hallo!Er det flere 6. klasser fra våre dø­veskoler, hørselsavdelinger, ellerintegrerte, som vil bo i tømmer­koier på Hedmarken? Leirskolenholdes i tiden 30.5-3.6 og koster750 + reise.

Dagene blir fylte med leirskole­program av forskjellig slag. Kan­skje vi får med 12 svenske eleverfra Ørebro. Foreløpig er vi ca. 20norske.

Interesserte bes kontakte BrittDahl, tlf. 03 - 784164, snarest.

8

Østfold, døvblitte­Døvblittgruppen i Østfold Døveforeningskal ha sitt årsmøte torsdag 21. januarkl. 18,30 i Lykkeberghallen. Vi håper atså mange som mulig møter fram på års­møtet.

Gruppen har videre møte 25. februarkl. 18.30 i Frelsesarmeens lokaler iSarpsborg.

Ingrid B. Hoff, sekr.

OsloForslag som ønskes behandlet på Os­lo Døveforenings åsmøte 17. mars, måleveres skriftlig og undertegnet på fore­ningens kontor senest 28. januar.

Søknad tillnteressefondet må ogsåvære levert 28. januar på foreningenskontor. Det tas forbehold om at det fin­nes midler til utdeling.

OOF, styret.

DrammenDrammen Døveforening har følgendeprogram i januar: Tirsdag 19. pensjo­nisttreff, torsdag 21. foredrag, lørdag 23.er Døves Hus åpent kl. 10, torsdag 28.medlemsmøte, og lørdag 30. er DøvesHus åpent, kl. 10.

StavangerForeningslederen j Stavanger Døvefore­ning, Oddveig Hansen, har fått ny adres­se: Klappmyssveien 49, 4085 Hundvåg.

Møre og RomsdalArsmøtet for Møre og Romsdal Døvefo­rening er utsatt en uke, til 11.-13. mars,på Hotell Havly. Nærmere opplysningersenere.

27. januar blir det pensjonisttreff kl.12 i Alesund.

Barnehagen i BergenHei!

Er du en av dem som gikk i barneha­gen for døve (den gamle) i årene 1954til 1970? - Da håper jeg at du vil væremed og feire barnehagens jubileum 20.februar i Bergen Døveforenings lokaler.

Interesserte bes melde seg til BerylRamviksniuest. Adresse: GrlJnnavågen22, 5353 Straume. Teksttelefon 05 ­332439.

nIGLAND

Igland AlS

4890 GRIMSTAD - Tlf.: (041) 41366

DØVEPRESTENE I ØST

17. januar kl. 11.00:Døvekirken. Gudstjeneste, KjellOmahr Mørk.

24. januar kl. 11.00:Døvekirken. Gudstjeneste. Dåp.Anders Kjuus.

28. januar kl. 11.30:Døvekirken. Apent Hus.

31. januar kl. 11.00:Døvekirken. Gudstjeneste. AndersKjuus.

7. februar kl. 11.00:Døvekirken. Gudstjeneste. SisselHasleholm.

III DØVEPRESTEN I SØR Il17. januar kl. 11.00:

Døvekirken i Stavanger. Gudstje­neste. Abelsnes.

31. januar kl. 11.00:Døvekirken i Stavanger. Gudstje­neste. Abelsnes.

14. februar kl. 11.00:Grim kirke. Kristiansand. Familie­gudstjeneste. Abelsnes.

III DØVEPRESTEN I VEST Il17. januar:

Døves Aldershjem. G. Boge Karl­sen. Nattverd.

31. januar kl. 11.00:Bergen døvekirke. G. Boge Karl­sel"!. Offer: Kristent innvandrerar­beid.

14. februar kl. 11.00:Bergen døvekirke. Straume. Natt­verd. Offer: MENIGHETSFAKUL­TETET.

21. februar kl. 11.00:Døves aldershjem. G. Boge Karl­sen. Nattverd.

Sæther, Corine og Arne, Trondheim:07 - 555524.

Fausk, Anita Helen, Haugesund: 04- 71 5850.

Haukefær, Mette og Kjell, Fitjar (nyttnr.): 054 - 97 738.

Bjørke, Jens, Oslo (nytt nr.): 02 ­671416.

Stavnesvik, Aud, Senja (midlertidignr.): 089 - 58125.

Lorentzen, Gullan, Drammen: 03 ­883170.

de Haas, Anne og Gerrit, Sandnes: 04- 677472.

Skaar, Line, Bergen: 05 - 201976.Moss Politikammer går ut.

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

TV-555-tekstingLørdag 16. januar:kl. 18.45: Nattseilere (3).

Søndag 17. januar:kl. 20.20: Nye billedbrev (4). Grønn te

og varme kilder.

Tirsdag 19. januar:kl. 18.30: Keltarane (3).Onsdag 20. januar:kl. 18.50: Ungdomsredaksjonen -

Fellesrommet (3).Torsdag 21. januar:kl. 22.35: Selvangivelse og skatt (1).Lørdag 23. januar:kl. 18.45: Nattseilere (4).

Om tegn-ordboken- Jeg går på et tegnspråk-kurs og

har også kjøpt meg tegn-ordboka. Sy­nes boka er bra. Bildene og teksten girgod forklaring til hvordan tegnene skalutføres.

Men jeg har oppdaget en feil i boka.Ordet SENG er ikke oppført, men iste­den står det RADHUS på den plassen.Tenkte dette kunne være greit for dereå vite, hvis dere skal trykke opp flerebøker.

Vennlig hilsen Tove Andersen.

Tove har rett, - det ser vi nå. Tenk, foren feil! RADHUS står på plassen hvordet skul!e stå SENG. (Vil folk tro at dø­ve sover på rådhuset istedenfor i sen­gen?) Dette må vi ordne opp neste gang.Takk for opplysningen!

Red.

HARALD THUVEHarald Thuve, Oslo, døde 20. november,89 år gammel. H'an hadde vært enke­mann de siste 13 årene, og han boddepå døveavdelingen på Sankthanshjem­met.

GUDRUN THYNESGudrun Thynes (født Lunde), Bergen,døde 8. januar. Hun ville fylt 75 år i marsi år.

GRILSTADTRØNDER·

FAREkstra god påskolematen.

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Ukens navn 9

Det var som førskolelærer Ellen Sæter Hansen startet, nå er hun «doktor-student» ved Spesial­lærerhøgskolen.

UKENS NAVN

Ellen Sæter Hansen- en doktorgrads-kandidatmed bakgrunn -i døvemiljøet

- Doktoravhandlingen skal vel ogsåhandle om tegnspråk?

- Nei, nei, svarer Ellen og rister påhodet så de store sølv øredobbene glit­rer i det brune håret, lik blank småfiskmellom tare, - jeg arbeider nemlig nåpå et prosjekt ved høgskolen som harsom mål å knytte teori og praksis bedresammen. Prosjektet er dette studieåretknyttet til et 1. avdelingsstudium overtre semestre. Dermed sitter jeg midtoppe i et utviklingsprosjekt, hvor en læ­replan med vekt på faglige spesialpeda­gogiske ferdigheter er hovedsaken. Deter et omfattende, men meget nyttigarbeid.

- Trives du som «doktor-student»?- Absolutt! forsikrer Ellen. - Grup-

p~n vår er liten, men hyggelig. Vi får fi­ne forelesere, og vi får god veiledningi forbindelse med avhandlingen. Dess­uten får jeg anledning til å følge tegn­språkkurset som er startet opp her påSpesiallærerhøgskolen, - jeg er jo in­gen flink tegnbruker ennå. I det hele tatt- jeg har det spennende og gøy. Mentravelt også, avslutter Ellen Sæter Han­sen, kikker på klokken og skynder segtilbake til andre gjøremål.

Marit Hoem Kvam.

GRORUDDALEN'SBEGRAVELSEBYRA

Ellen Sæter Hansen er tatt opp på Statens spesiallærerhøgskoles dok·torprogram. EI.len er datter av Helene og Rolf, Hansen i Drammen, sombegge har sterk tilknytning til døvemiljøet. Ellen startet sin yrkesutdan­nelse som førskolelærer i Bergen.

- Jeg lærte lite tegnspråk som parn,selv om mor og far er døve, forteller El­len, mens hun langbeint og slank set­ter seg i sofaen. - Men etter et tegn­språkkurs i Bergen og fullført 1. avde­ling i spesialpedagogikk, fikk jeg arbeidi en barnehage hvor jl;l9 skulle lære enhørende språkløs gutt å bruke tegn.

- Det må ha vært vellykket, siden dutok hovedoppgave på Spesiallærerhøg­skolen på samme emne?

- Ja, det må regnes som et vellyk­ket forsøk, nikker Ellen. - Min hoved­oppgave, «Jon lærer tegn», var nettoppet forsøk på å vise hvordan en systema­tisk kan drive tegnlæring med et høren­de barn som er alvorlig kommunika­sjonshemmet. Før jeg begynte å arbei­de med Jon, hadde han følgende måterå «snakke», på:

- Han sutret, gikk vekk eller la seg nårdet var noe han ikke ville.

- Han skjøv eller kastet bort det hanikke ville ha.

- Han h'åndledet den voksne mot dethan ville ha.

- Og etter at du hadde lært hamtegn?

- Ikke framhev meg! sier Ellen ogser på oss med alvorlige, brune øyne. -

Det var mange som var med, særligmiljø- og skolepersonalet og foreldrene.Men Jon lærte i alle fall å bruke 14 tegni løpet av et halvt år. Disse tegnenebrukte han spontant, og i tillegg begyn­te han å bruke flere lyder og ord. Det såaltså ut til at tegn var med på å fremmetalen. Dessuten ble det lettere å sam­handle med Jon i denne tiden.

Oslo-Østre Kremasjon­og Begravelsebyrå

Innehaver Otto A. Welle

Telefon 21 17 11 hele døgnet","'.""si~~~~!

Bekkevollvn. 9Box 16 Høybråten - 1005 OSLO 10

Vi kommer til konferanseVi ordner med grav-

monumenter

• [!t]flielle'S blomsterfo=gTlf. 21 1037 - Bekke-

vollvn.9 - 1005 OSLO 10Blomsterbest. mottas kl. 06-22

Vi har eget binderi for kranser,kiste- og kirkedekorasjoner

OPELeET PRODUKT FRA GENERAL MOTORS- VERDENS STØRSTE BILPRODUSENT

•

Norske, Sivilingeniørers

foreningKronsprinsensgt. 17 - 0251 OSLO 2 - Tlf.: (02) 418735

10 Torsar DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Festdag med opptog i Kalamazoo. Her var det stor stemning og fullt av folk på fortauene.En mellomting av nasjonaldag og karneval!

ter rundt under skyggefulle trær og hyg­ger oss.

Norsk bestemor!Samtalen går ikke så lett i begynnelsen.Det er få som er vant til å snakke <<In­ternasjonalt» med tegn. Det er viktig åkunne litt engelsk og stave en del ordmed håndalfabetet. Etter hvert glir detnoe lettere. Og vi har jo på forhånd fåtttak i en del typiske amerikanske tegnfra Betty og Henning. Amerikanerne ermeget interesserte i å sammenlignenorske og amerikanske tegn, f.eks. fordyr. Ikke mange tegn er like, men tegnfor hare og sau har vi felles.

En av damene opplyser at hennes be­stemor var norsk - fra Kongsvinger!!!- og bestefaren svensk. Navnet varLarsson. (Så dumt at jeg ikke snakketmer med henne om slekten. Kongsvin­ger? Kanskje det var Odalen?)

Jeg spør flere av de døve hva de me­ner om Marlee Matlin og filmen «Gudsforsømte barn», som hun fikk «Oscar»for. Svaret blir det samme: «Har ikkesett filmen, for den er jo ikke tekstet!»

Tatt opp på videoAlle blir nydelig bevertet. Vi får deiligbløtkake også, men Betty ryster på ho­det når jeg klapper meg på magen: «Nei,vi lager ikke så god bløtkake her i Ame­rika, som i Norge!» sier hun. Og hun vilikke høre på mine protester. Men nå

ner. Det vil si: Vi har sagt fra til noenvenner her omkring - døve - at vi har be­søk av døve fra Norge. Hvis de vil kom­me og være sammen med oss, så er develkommen.» - Men om det virkelig kom­mer noen, og evt. hvor mange som vetat det er åpent hus her, det kan ingensvare på. Vertskapet og vi er Iike spent.Og vi lurer på: Bor det mange døve heromkring? Kanskje i Kalamazoo, men deter nokså langt dit.- Tidlig på ettermiddagen svinger denførste bilen inn. Det kommer flere ogflere. Men allerede før de kommer,har vi begynt å erte Jorunn og Annlaug,som er <<ledige på torget». Vi har hørt atdet kommer en kjekk neger, som er ung­kar, og i passende alder. Hvem av jen­tene våre klarer å få ham på kroken?Dette skal bli spennende. Nå har de al­le tiders sjanse. (Det viser seg at han ik­ke er akkurat deres type, så han blir ik­ke revet ut av ungkarsstanden mens vier der.)

Det kommer hele 25-30 mennesker!De fleste er omtrent på vår alder. Vi sit-

Del 4.

Brunost på bordet!Frokosten lørdag morgen er en munterforestilling. Kanskje det er den norskebrunosten på bordet som vekker størstoppmer.ksomhet. Betty og Henning sierat de gjerne vil at vi skal føle oss hjem­me. Og kanskje vi begynner å bli lei avamerikansk mat?

De har et program for oss. Først skalvi til byen, til Kalamazoo. Vi skal opple­ve en typisk amerikansk festdag. Og detgjør vi. Det virker som halvveis 17. maiog halvveis karneval i byen. Et langtopptog med mange merkelige innslag.Det er tett med folk på fortauene. Næross er det noen fortryllende negerbarn.Nå røper de norske jentene at deresstørste ønske i livet er å få negerbarnselv. Jeg ser det på ansiktene deres.Men de er kanskje litt sent ute ... - Også er det naturligvis boder hvor det sel­ges pølser, is osv. Og mange fine utstil­te varer, husflid, malerier.

Om kvelden griller vi - og feirer igjen.Været er nydelig. Vi nyer maten og væ­ret og samværet - på den store altanenpå baksiden av huset. 3 av våre klasse­kamerater savner vi: Kari og Mabel bleikke med. Karen er død. Men på en må­te er de med likevel. Og vår dyktige læ­rer, frøken Bjørset, - som etter konfir­masjonen ble Kirsten Bjørset. For da varvi voksne og kunne si du til henne, mensvi som skoleelever sa De. Vi er enige omat vi var inderlig glad i henne allesammen.

Søndag: Apent hus!Samme nydelige været søndag. Formid­dagen tar vi det rolig. Vi har fått beskjedat det skal være «åpent hus» i dag. Hvaer det, på amerikansk? - Litt vanskeligå få svar på. «Vi har invitert noen ven-

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Tursar 11

Henning viser oss hagen sin. Den var nok litt annerledes enn en vanlig norsk hage, meden del blomster som vi ikke har her hos oss.

Klassekamerater fra Skådalen døveskole, konfirmert i Oslo døvekirke 1944, samlet igjen et­ter 43 år - denne gang i Michigan, USA. Fra venstre: Rolf Pedersen, Magnhild Handberg,Annlaug Koppen, Jorunn Haugen, Henning Irgens, Thorbjørn Johan Sander og Borghild Sikka.

Til Gallaudet!Utpå ettermiddagen kommer vi til ho­vedstaden, som viser seg å være helt

også 65 miles i timen som største tillat­te fart. Det er omtrent som i Norge. En­kelte steder kan vi lese advarsel:Trafikk-overvåking fra helikopter. Mendet burde først og fremst vært kontrollmed bilenes tilstand, synes vi. Det er ut­rolig hva vi kan se på veiene - biler som·bare såvidt henger sammen, som ergjennomhullet av rust osv. Men det erjo mulig at bremsene er i orden.

Hard kjøreturVi kjører til Fort Wayne, og derfra til Co­lumbus, hvor vi overnatter på HolidayInn (disse motellene er omtrent like al­le steder). Neste dag har vi så den har­deste kjøreturen på hele reisen, fra Co­lumbus til Washington D. C. Men vi ertidlig oppe og drar avsted uten frokost.Så tar vi en kraftig frokost etter et partimers kjøring.

Mange, mange timers kjøring på mo­torvei. Kjedelig landskap. Vi oppdagerat det ikke er samme fartsgrense i allestater. De fleste har 55 miles, noen har

«Etter mange oppfordringer» måtte jeg oppi badekaret i campingvognen for å demon­strere. Men vannet ble ikke satt på!

Vi må videreDet er brutalt å skilles mandag morgen,men vi må videre. Vi har vårt programå følge. Det er 2. pinsedag i Norge, meni USA er det vanlig arbeidsdag. Vi tar be­veget avskjed. Så kjører vi. Det er somom foten protesterer når jeg tråkker pågassen. Men bilene våre ruller ut fra Bet­ty og Hennings hjem, mens mange hen­der vinker - bortover Sir Knight Road ­og så er huset borte. Det er så stille ibilene.

Vi kjører til trafikk-knutepunktetMarshall, og så på god motorvei rett sø­rover. Skiltingen i USA er utmerket. Deter gode opplysninger om avstander, ogi hvilken retning man kjører. Gode opp­lysninger om avkjøringer til spisested,bensinstasjon o.a., og samtidig opplys­ninger om hvor langt det er til neste spi­sested/bensinstasjon. Slike opplysnin­ger finnes ikke i Norge. Tenk på turistersom f.eks. kjører over Hardangerviddaog tror at det er bensinstasjoner der!

USA er også rikt på bomveier_ Nårman kjører inn på en bomvei, så må manta et kort, og dette leveres når man skalut fra bomveien igjen. For oss er det avog til et problem at vi ikke kan oppfattenår bom-vakten forteller hvor mye viskal betale. Et «normalt» døve-problem.

kommer det av og til noen milde vind­kast, så servietter og papptallerkner fy­ker. Damene blir redde for å få kaffe påkjolene sine. De har jo pyntet seg i sinbeste sommer-søndagsstas.

En av gjestene tar opp besøket på vi­deo. Etterpå samles vi inne for å se påoss selv. Vi får også se et program hvorhusets datter er TV-reporter. Hun harjobbet som militær medarbeider i TV.

Det er en vakker dag. Selskapet er såabsolutt vellykket. En veldig koselig for­samling av kultiverte mennesker som vistortrives sammen med. Vi ser heller ik­ke noen rasemotsetninger. Her er ekteforbrødring

Vi er kommet til Gallaudet universitet. Arne i samtale med en politimann mens vi venterpå at vi skal bli klarert for opphold på området. Politibil?n har døve-uni~ersitetetsemblempå døren. Det ser ikke ut til at de to herrene behøver a bruke tegnsprak.

12

annerledes enn New York_ WashingtonD_ C. bærer preg av å være hovedstad.Det er mye mer verdighet over denne by­en. Trafikken er tett. Vi jobber hardt forikke å miste kontakten med hverandre.Det er også litt vanskelig å finne fram.Men endelig er vi ved målet: GallaudetUniversity. Verdens eneste døveuniver­sitet.

Vi kommer inn i gal ende. Ja, vi dum­per inn i barnehagen for de ansattesbarn! Men det er like bra. Vi får veiled­ning. Så finner vi hovedinngangen. Derblir vi stoppet av politi-vakt. Fordi vi ik­ke har adgangstegn, blir vi ledsaget av

Torsar

politibil inn på området. Politifolkenebehersker tegnspråk. Arne er i storformog prater amerikansk mens vi venter.Det er ting som skal undersøkes. Vi fårvite at alle som er ansatt må behersketegnspråk, altså politifolkene også. Uni­versitetet har egne politibiler med uni­versitetets emblem på dørene. Politifol­kene arbeider på skift, så det er alltidnoen politifolk på vakt på Gallaudet.

Vi har bestilt overnatting m.m. på Gal­laudet. Politiet finner at alt er i orden.De får også - endelig - tak i han somskal ordne rom for oss. Vi må betale de­positum for rom-nøklene. Vi får ad-

DØVES TIDSSKRIFT 2188

Betty og Henning Irgens hadde heist detamerikanske flagget på huset sitt. Vi haddenoen veldig hyggelige dager sammen meddem. Her ser det ut som om de står og ven­ter på at vi skal komme tilbake!

gangsbevis og kort som gir adgang tilalle måltider i 3 dager.

Så kan vi legge oss trygt til å sove iBenson Hall, mens tegnspråkkyndig po­liti går vakt på området. En ny opplevel­se, ja!

(Forts.)

AlS SIGURD HESSELBERG

Ulvenvn. 84 - Økern - 0516 OSLO 5

Tlf. 644120

WALLEM & CO. AlS

SKIPSREDERI

Slottsgt. 35000 BERGEN

Balsfjord Kommune9050 STORSTEINNES

Sagafisk AlSKlekkeri og Settefiskanlegg

6598 FOLDFJORDEN

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Syn på saken 13

Aksjon: Døves rett til tolk

Erling Jacobsen.

Jeg ser i det aldeles utmerkede bladDøves Tidsskrift nr. 511987, at KUD skaldekke utgiftene til kirketolkning fra 1.1.1988. Dette er jo forsåvidt godt nytt,men der er flere betenkelige ting medordningen.

En ting er at utgiftene skal begrensestil kr 700. I mange tilfeller vil dette væ­re mer enn tilstrekkelig, men for en­somtboende døve, og de som skal væ­re tilstede ved kirkelige handlinger langtfra nærmeste tolk, er beløpet latterliglavt. Selv om det står at dekning da måsøkes på annen måte, tviler jeg på atsærlig mange har ork til dette.

Men det som skremmer meg mest, ernoe jeg vil kalle en uhyggelig diskrimi·nerende ordning. Det står at ordningengjelder for med/emmer av den norskekirke. Dette er etter min oppfatning enskammelig bestemmelse. I følge minbarnetro, er den norske kirke en kjær­lighetens kirke, som er APEN for ethvertmenneske. Dette innebærer etter minmening at enhver som overværer enhandling i den norske kirke, UANSETTprivat livssyn, har krav på å komme medi denne ordningen.

Den norske kirke er grunnlovsfestetsom stats-kirke, men det fritar ikke demsom steller med trossaker fra å ta hen­syn til at også døve har rett til sitt egetlivssyn - eller mangel på livssyn, hvisde heller vil ha det slik. Døve er ikke al­ltid så flinke til å ivareta sine egne in­teresser, og det har lenge irritert meg atde som ikke bekjenner seg til statskir­ken blir oversett.

Herr redaktør, jeg slutter meg 100 pro­sent til din siste setning i lederen, ogber om at du slutter deg til meg når jegber om at Rådgivende komite, døvepres­tene og kirkestatsråden snarest bør ret­te på disse ukristelige bestemmelseneog rette dem slik: '

1. Tolkeordningen skal gjelde alle kir­kelige handlinger, også gudstjenester.

2. Den skal gjelde for alle som tar deli kirkelige handlinger i den norske kir­ke, uansett livssyn.

3. Det skal heller ikke kreves at ved­kommende oppgir sitt livssyn/tilknyt­ning til livssynsorganisasjon.

4. Hensynet til andre livssyn bør iva­retas på iinje med det statskirkelige.Dette innebærer automatisk at ordnin­gen som er innført på prøve for den nor­ske kirke, også skal gjelde for de andretrossamfunn, og de handlinger som derforekommer.

Diskriminerendeordning

Også når det gjelder betalingen, harmange døve urealistiske forestillinger.De tenker ikke på at tolken har utgiftersom ikke dekkes fra andre enn den dø­ve selv, som for eksempel reiseutgifterog telefongebyr. At slike og andre kost­nader skal erstattes, må tolkbruken ik­ke glemme, og heller ikke en aldri så li­ten takk for de utførte tjenester. Det fin­nes altså nok av grunner til å gjøre tolk­brukerne oppmerksomme på både de­res rettigheter, og deres selvfølgeligeplikter.

tig omgang med tolken, og dette er enviktig oppgave for døveforeningene! Deter ikke alltid like gledelig det man opp­lever i denne forbindelse. Så lenge dethele utspiller seg innenfor familien,med et hørende familiemedlem somtolk, så er det en privatsak. Men når detgjelder omgang med offisielt ansattetolker, så er visse omgangsregler uunn­gåelige. Hensyn, tilbakeholdenhet, høf­lighet og forståelse for tolkens behov erbegreper som døve ofte finner det van­skelig å respektere. Døve stiller seg selvfor mye i forgrunnen, og utifra dette tarde seg rettigheter som ikke tilkommerdem. De venter seg ofte undere fra tol­ken og forstår overhode ikke når tolkenikke kan oppfylle det som forventes avham.

Friedrich Wa/dow (DGZ)(Til norsk vIEJS.)

o

; -'l~ ii)iJ~ ---=~ \5',

~ Yh ~J /'bfl'.;.~~,

I.,.~

JULEHEFTE-SELGER? \EN

Hovedtemaet for det vest-tyske døvefor­bundets aksjon på Døves dag i fjor var«Døves rett til tolk». Det er en stor ogvanskelig oppgave å få fastslått denneretten, for det har ennå ikke trengt heltinn i de hørende makthavernes bevisst­het at tolken er livsviktig for døve. Der­for bevilges det ikke så lett penger tildette, og derfor vil det ennå ta lang tidå nå fram til vårt mål.

På den andre side har det gjennomforbundet skjedd flere små skritt i rik­tig retning. Her og der finnes det alle­rede fast ansatte tolker til døves dispo­sisjon. Som disse tolkenes arbeidsgiverer døveforbundet opptatt av å finnefram til hensiktsmessige arbeids- og tje­nesteforhold for tolkene. Det har ogsåvært på tale å innføre allmenngyldigekvalifikasjonskrav for dyktighet og ån­delige og karaktermessige egenskaper,som forutsetninger for om man egnerseg som døvetolk. Som et eksempel pådette kan nevnes at forbundets avdelingi Bayern ved siden av perfekt tegnspråk­beherskelse også krever at tolken hargod allmennutdannelse, sikker opptre­den, diskresjon, nøytralitet og objekti­vitet, ingen hemninger overfor publi­kum, og enda et par ting. Alt dette ergodt og nødvendig, fordi den døve meden slik tolk kan føle seg helt trygg ogvirkelig få den hjelp han trenger.

Men hva forlanges av den døve selv?Også tolkbrukerne må lære noe, - rik-

Slik s?er tegneren Frode Bjåne~øy julehefte.-selgerne våre (?). De må være tøffetyper: De må ~ære forberedt pa alt? - Og VI som trodde at våre julehefte-selgerevar sa hyggelige mennesker alle sammen, som blir vennlig mottatt overalt.

TromsøTromsø Døveforening har møte tirsdag26. januar, melder foreningslederen.

Foreningssamling for ØstlandetDøves Tidsskrift ett av diskusjonsemneneRepresentanter for Østlandets døveforeninger var samlet på ((Mjøsgløtt»,Hedmark Døveforenings feriehjem, lørdag 29. august i år. Disse forenin·gene var representert: Lørenskog, Oslo, Oppland, Hedmark, Telemark ogVestfold. Buskerud og Østfold døveforeninger hadde meldt forfall. Repre·sentantene som var til stede, uttrykte skuffelse over at døvekonsulentenfor Østlandet ikke hadde anledning til å komme. Mange viktige saker bletatt opp.

14

For passive?Leder i Hedmark Døveforening, BertheVangen, åpnet møtet og ønsket velkom­men til å drøfte problemer og erfaringer- og et hyggelig møte.

Ola Svare ble valgt til møteleder ogKarin E. Syvertsen referent. HedmarkDøveforening hadde satt opp disku­sjonsemner, og vi startet med å ta oppdøveforeningen og framtiden.

Det kom fram i diskusjonen at det ermange problemer mellom foreningeneshovedstyre og underavdelinger/utvalg.Skal f.eks. kulturutvalget selv søke omkulturmidler, eller skal hovedstyret haansvar for at det blir gjort? Forbundetssirkulæretjeneste ble også tatt opp, oghvordan foreningene formidler denne in­formasjonen videre. I flere foreninger erutvalgene for passive, men det kom og­så klager på at hovedstyret somler medå levere sirkulerene til underavdelinge­ne.

Spørsmålet om interessen for å taimot tillitsverv, ble reist. De fleste fore­ningene har problemer med å finne folktil de forskjellige tillitsverv. Noen blirtvunget til å fortsette, mens mange erredde for ansvar, eller negativ kritikk ­andre mente de får for lite informasjon.Flere i tillitsverv har vært utsatt for per­sonangrep.

Konklusjonen ble at nye tillitsvalgtemå få mer informasjon om organisa­sjonsarbeid, de plikter å delta i kurs i dø­veforeningen eller på AI i organiasa­sjonsarbeid. Lære om møtekultur ogsaklighet, var vi også inne på - det måvære et emne for foredrag i forening­ene.

Samarbeid NDFlforeningeneDøveforeni ngen føler et stort behov forbedre kontakt med døvekonsulenten.Men han har sjelden anledning til åkomme når han blir bedt om å holdeforedrag, hjelpe til med saker osv.

Døveforeningene har fått mer å gjø­re, større press fra forbundet. Men ar­beidskapasiteten i mange av foreninge­ne er for liten, og de trenger tilskott tilorganisasjonssekretær. Her må NDFhjelpe aktivt til, slik at dette kan ordnes.

Sagt om Døves TidsskriftDet var enighet om at Døves Tidsskrifter et fint og interessant blad, men man

Østlandet

savnet mer lokal-stoff, f.eks. nytt fraforeningene. Hva gjør de valgte referen­tene rundt om i foreningene? Bare års­møtereferatet blir sendt til bladet. Manønsket seg også mer utenlandsstoff.

Alle døveforeningene må følge oppmed å sende informasjon til DT om fe­riehjemmene, slik at vi kan få opplysnin­ger om disse, veiforklaringer, priser, åp­ningstider osv. - i god tid før høyse­songen.

Det var delte meninger om tegnspråk­diskusjon i DT. Tegnspråket er vårt egetspråk, og derfor et verdifullt diskusjons­emne. Som en naturlig del av utviklin­gen, er dette viktig stoff i bladet.

Ellers var det interesse for kryssord­oppgaver i bladet, samt opplysningerom fristen for innsending av stoff - såforeningene kan passe på å få stoff inntidsnok.

Kontakt med døvblitteSamarbeid med døvblitte var et annettema. Flere av foreningene har proble­mer med å få isolerte døvblitte til å kom­me på møtene. Vi mener det er viktig atdøvblitte får kontakt med døvesenter/fe­riehjemlDøves Hus.

Konklusjonen ble at leder for døvblitt­seksjonen fikk navn og adresser fra deaktuelle foreningene, så man kan få tilet samarbeid. En brosjyre om døvblitteble etterlyst, for å ha noe å legge framsom informasjon på offentlige steder,kontorer og venteværelser.

Isolert på Østlandet?Det bl~ foreslått at døvekonsulenten fåri oppgave å arrangere døvestevne påØstlandet. Det finnes mange iSOlertedøve også på denne kanten av landet.Døvekonsulenten kan søke om økono­misk støtte, mens døveforeningene kansamarbeide om program/aktiviteter.

Samling hvert årDet var stor enighet om å fortsette meddisse møtene for representanter fra øst­landets døveforeninger, for å støttehverandre og få en felles kampånd. Ne­ste møte blir i august/september, en lør­dag, i Drammen Døveforening.

Under eventuelt ble blant annet tol­kespørsmålet tatt opp, og A- og B-med­lemskap i døveforeningene. Dette spørs-

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

målet må hver enkelt døveforening av­gjøre, tiden ble for kort på møtet.

Berthe Vangen og Ola Svare takketfor et saklig og lærerikt møte, og Hed­mark Døveforening fikk applaus for etfint tilrettelagt møte.

Karin E. Syvertsen.

En varm takktil Norges Døveforbund for malerietsom jeg fikk under Døves Kulturdageri Bergen - et maleri med meg som mo­tiv og malt av Tom Kristiansen. - Ogvidere til kulturutvalget i Norges Døve­forbund for bildet med gatemiljøet i Rø­ros som motiv og utført av Lillian Erme·sjø, - og til Døveteatret i Oslo Døvefo­rening for tegningen med meg som mo­tiv. Disse gavene kom helt uventet - ogderfor virket det som et sjokk på meg.Men det er klart at jeg er meget glad ogogså takknemlig fordi dere setter prispå hva jeg har gjort. - La meg få lovå understreke at vi må ikke glemme atvi er mange som jobber med Døves Kul­turdager. Glem ikke dem som er aktiveutøvere i skuespill, folkedans, deklama­sjon osv. Uten dem - ingen kulturda­ger. Glem heller ikke dem som år etterår deltar i kulturdagene som publikum.Uten dem - ingen vits med kulturda­ger. Tenk på alle de døveforeninger somhittil har jobbet hardt som arrangører.Uten dem - ingen kulturdager. Slik kanvi fortsette med å resonnere i det uen­delige. -

Jeg er takknemlig fordi jeg har fått lovå delta og gjøre en innsats sammenmed dere. Gjennom de 20 årene har jegpå nært hold, både bak og foran på sce­nen, opplevet gleder og sorg, fortvilel­se og begeistring. Dette er hva jeg ikkekan unnvære - og som har virket somstimulans i arbeidet med kulturdagene.

Igjen - tusen takk skal dere alle ha!Eilif.

Bestillings-listen(Obs! Neste side)Hvis du studerer prisene på bestillings­listen, så vil du kanskje oppdage at deter noen pris-forhøyelser. Ja, det er litttillegg i prisen på noe av det som Dø­ves Forlag A/s tilbyr. Men de fleste pri­sene er som før.

Du ser atUsten blir lenger og lenger.- Ja, det er stadig noe nytt fra DøvesForlag A/s. Følger du med???

Les gjennom listen. Noe du har lystpå? Tenk over det. Hva har du i din bok­hylle? Her er det vel noe som bør fåplass hjemme hos deg?

øverst står det hvordan du kan bestil·le. Og nederst til høyre skal du skriveditt navn/adresse. Synd at du river ut si­den i DT. Men du kan jo også skrive dinbestilling på et kort eller i et lite brev dusender forlaget.

Din bestilling er velkommen!Døves For/ag Als.

DØVES TIDSSKRIFT 2/88 Bestillingsliste 15

BESTILLINGSLISTE

* Kvantumsrabatt: På artikler merket med stjerne gir vi 15%rabatt dersom du bestiller minst 10 stk. samlet og betaler innen30 dager.* * Ved bestilling av video-kassetter, gi opplysninger om du skalha VHS eller Beta.NB! Porto og ekspedisjonsomkostninger kommer i tillegg til denoppgitte prisen for alle varer.

Listen sendes Døves Forlag Als, Postboks 3171,5029 Bergen. Vi tar også imot bestillinger pr. telefon,nr.: (05) 200747, eller teksttlf. (05) 2931 25.

Ant. TEGNSPRAKMATERIELL

Kurshefte 1 (til 24 timers tegnspråkkurs)539 bilder (ny utgave -88) .

Kurshefte 2 (til 24 timers tegnspråkkurs)624 bilder .

Kurshefte 3 (til 24 timers tegnspråkkurs)636 bilder .

Kurshefte 4 (FUV 1) (til 24 timers tegn-språkkurs) 672 bilder .

Kurshefte 5 (FUV 2) (til 24 timers tegn-språkkurs) 553 bilder .

«Moren og det hørselshemmede barnet»(tegnspråkkurs) 324 bilder (9 leksjoner) ..

Tegnspråk: Grunnkurs 1 (12 leksjoner) .Video-kassett til Grunnkurs 1* * .Lærer-veiledning til Grunnkurs 1 .Tegnspråk: Grunnbok (i samle-perm) .Video-kassett til Grunnbok** .

Tegnspråk (1) (Emnehefte): Verdensdelene,land o.a. 81 bilder .

Tegnspråk (2) (Emnehefte): Tallsystem,regneuttrykk, fargene. 56 bilder .

Tegnspråk (3) (Emnehefte): Tidsavsnitt, uke­dager, måneder, årstider o.a. 88 bilder ..

Tegnspråk (4) (Emnehefte): Familie/slekt,personbenevnelser, familiebegivenhetero.a. 88 bilder .

«Tegn for samlivslære/seksualkunnskap»(Emnehefte) 189 bilder .

«Tegn for matematikkundervisning» (Emne-hefte) 189 bilder .

Tegn-ordliste til tegnspråkheftene (uten bil-der, 2.576 ord) .

Tegn-ordboken, 2686 ord/tegnbi Ider alfa-betisk* .

1-håndsalfabetet, veggplansje .1-håndsalfabetet, postkort .2-håndsalfabetet og døvblindes håndalfa-

bet (engelsk) i A-4 .

Bakken, Anne: «Barnas tegn-ordbok», bind 1*Kortstokk (186 kort med ord/tegn)

til "Barnas tegn-ordbok, bind 1* .Bakken, Anne: «Barnas tegn-ordbok», bind 2*Kortstokk (186 kort med ord/tegn)

til «Barnas tegn-ordbok», bind 2* .Spillkort "KORT fortalt/KORT for tall»,

54 kort. Dette er 2 kortspill i ett, "KORTfortalt» for innøving av hånd-alfabetet og«KORT for tall» for tall-tegn. Spilleregler.

il kr

kr 120

kr 75

kr 75

kr 100

kr 100

kr 60

kr 75kr 75kr 40kr 125kr 125

kr 20

kr 10

kr 10

kr 10

kr 35

kr 35

kr 10

kr 130

kr 10kr 3

kr 6

kr 150

kr 70kr150

kr 70

kr 45

Freeman/Carbin/Boese: «Døve børn». 177sider .

Holm/Gudman/Rasmussen/Rasmussen:«Døveundervisning i Danmark 1807-1982»

Sander, Thorbjørn Johan: «Med landetsdøve gjennom hundre år», bind 1:1850-1930. 136 sider .

Sander, Thorbjørn Johan: «Med landetsdøve gjennom hundre år», bind 2:·1931-1980. 216 sider .

Sander, Thorbjørn Johan (prosjektgruppe­leder): «Er barnet ditt hørse/shemmet?»Veiledning for foreldre. 56 s. + omslag*

Schrøder, Odd-Inge: «Døveforeningen 1878­1978.» Jubileumsbok, Oslo Døveforening.88 sider .

Ant. RAPPORTER, ARBØKER

Døves Nordiske Kulturfestival 1982, rapportKonferanse om NDF's tegnspråkpolitikk

1985, rapport .Konferanse om tegnspråk-arbeidet 1979,

rapport .Nordisk døvetolk-seminar 1983, rapport .Nordisk tegnspråkseminar 1985, rapport ..

Arbok for døve O 1962, O 1966, O 1971,O 1974, pr. bok (kryss av) .

Døves Tidsskrift, innbundet.O 1987 O 1986 O 1985 (pr. år) .O 1984 O 1983 (pr. år) .O 1982 O 1981 O 1980 O 1979 (pr. år)

Ant. ØVRIGE ARTIKLER

Tegnspråklæreren. Ring-perm for kurs-hefter o.a. materiell, 2-hulls .T-skjorte med tegn-motiv

Barne-størr. (8·10-12·14 år) .Voksen-størr. (dame 34-36-38/40-42-44) .Voksen-størr. (herre 50-52/54) .

Fargelitografi «Døvt barn», 46,7 x 61 cm avBernard Guillot, Frankrike, 1. premieVarna 1979 .

Legebekreftelse for tolking hos lege. BlokkRegning for tolking. Blokk .

Julekort (8 forskj. med tegn-motiver) .Døves kalender 1988* .Juleheftet «Døves Jul», 1987 .

Døves Tidsskrift, 48 nr. i året, årskontingent

kr 190

kr 270

kr 75

kr 75

kr 40

kr 60

il kr

kr 15

kr 10

kr 15kr 15kr 10

kr 10

kr 250kr 200kr 150

il kr

kr 25

kr 50kr 60kr 60

kr 140

kr 15kr 30

kr 4kr 30kr 20

kr 230

Ant. DIVERSE LITTERATUR

Anda, Jacobsen og Tokle: «På hjul medThe Norwegian deaf globetrotters». Trenorske døves ferd til Afrika i 1980.208 s.

Døveidretten i Bergen 1905-1980,jubileumsbok. 136 sider + omslag .....

il kr

kr 100

kr 60

MATERIELL OG REGNING SENDES:

Navn: .

Adr.: .

Postnr.: Poststed: ..

16

Tinfos Papirfabrik3670 NOTODDEN

Fides Als

Kongensgt. 31 - 0153 OSLO 1

Tlf. (02) 41 0040

Hymek AlS

Frydenlund industriområde3400 LIER

Annonser DØVES TIDSSKRIFT 2188

Ytre Fjordane Kraftlag6900 FLORØ

Eliassen og Lambertz-NilssenArkitekter AlS

Rådhusgt. 21 . 0158 OSLO 1Tlf. (02) 427086

Assuranseeforeningen Gard- gjensidig -4800 ARENDAL

Sentralbord: 25900

~ ~I~1vestdata as~;~6;:.;&;il , Oslo: Stanseveien 18, Postboks 145,

Kaldbakken, 0902 OSLO 9, Tlf. 02/162410

Martin Uggedal AlSMalermestertirma

6280 SØVIK

Østlandsforskning2800 GJØVIK

~ POLARIS~ASSURANSE AlS

Postboks 2480, Solli - 0202 OSLO 2Tlf. (02) 440640

Namnå Sag & Høvleri AlS2265 NAMNÅ

Skurlast . Høvellast . FinnskogprodukterGulv· Panel· Dører .

Tlf. (066) 44 452 - Telex: 72 72 6 - Telefax: (066) 44 808H. Hordvik pr. tlf. Kirkenær (066) 47 081

Bjerke TravbaneP.b. 85 Årvoll - 0515 OSLO 5

Hå Kommune4360 VARHAUG

STAH L HEISERIngeniør Torvald Sætre AlS

Postboks 2805051 NESTTUN Tlf. (05) 10 24 25

Osloavdeling tlf. (02) 23 82 10

Personheiser . Sykeheiser . VareheiserSmåheiser . Elektrotaljer . Sceneheiser

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

IntroduksjonDet finnes enkelte land i verden derdøve barn ikke får skolegang fordi sko­ler for hørende barn ikke vil ta imot dem,og det ikke finnes spesialskoler fordøve. Et slikt land er republikken Burun­di i Sentral-Afrika, med omkring 5 milli­oner innbyggere spredt over et fjellom­råde på størrelse med staten Maryland.For 24 år siden frigjorde Burundi seg fraåket som kolonistat og erklærte sin uav­hengighet overfor Belgia.

For noen år siden dro jeg til Burundifor å undersøke en gutt som man trod­de var oppvokst blant ville dyr. Det vi­ste seg at gutten bare virket vill, og atårsaken lå i en hjerneskade. Mens jegvar i landet, forhørte jeg meg om forhol­dene for de døve innbyggerne. Ni av timennesker i Burundi bor på og dyrker

. sine egne små jordstykker spredt om­kring på den fjell-Iendte landsbygdensom inntil nylig har vært så godt somuten kommunikasjoner. Det var derfornaturlig å anta at de døve har problemermed å komme sammen, og det er fore­løpig ingenting som tyder på at et fei­les tegnspråk er i utstrakt bruk.

Jeg har forsøkt å få regjeringen i Bu­rundi interessert i å opprette døveunder­visning i landet, ikke bare av hensyn tilderes egne borgere, men til beste fordøvesaken over hele verden. Min egenbok om døvesamfunnenes historie idenvestlige verden, "When the MindHears», forteller hvordan opprettelsenav døveskoler i forrige århundre fikktegnspråket til å blomstre og gjorde dø­ve mennesker til fullverdige medlemmerav vestlige samfunn. Mine senere un­dersøkelser har overbevist meg om atdøveundervisningen har drevet stygt utav kurs i dette århundret. I dag misfor­står den i stor grad sin oppgave, og dener i akutt behov for inspirasjon og vei­ledning fra et vellykket undervisnings­opplegg, en ny start. Det kan synes somom vi ikke klarer å gjøre dette riktig iAmerika, men kanskje vi kan klare deti Burundi.

Familien UmuvyeyiSist vår tilbrakte jeg noen uker i Burun­di, og møtte både hørende og døve somkunne veilede meg i dette prosjektet.Det var da en spesiell glede å treffe fa­milien Umuvyeyi med 6 barn, av dem 5døve, og hørende foreldre, for de var var­me, engasjerte og sterkt knyttet til hver-

Harlan Lane

andre. I tidens løp hadde de utviklet etgrundig og sinnrikt tegnspråk som syn­tes å passe dem utmerket. Fru Umuvy­eyi fortalte meg at hennes mann aldrihelt hadde mestret dette tegnspråket,men hun og barna brukte det bestandigog i alle dagliglivets situasjoner. Detyngste døve barnet i familien, Claudinepå 12 år, hadde i tillegg lært tegn fra detamerikanske tegnspråket (ASL) ved enliten skole for døve drevet av amerikan­ske misjonærer. Claudine fungerte sommin tolk overfor de andre døve i fami­lien, mens jeg snakket fransk til dehørende.

Claudines lærer fortalte meg at hunvar den beste eleven de noensinne had­de hatt, men dessverre kan hun ikke gåvidere på skole siden det ikke finnesnoe tilbud for døve barn. Cl audine oghennes familie har ligget meg på sinnethelt siden jeg vendte tilbake til Ameri­ka. Nylig skrev jeg et brev til fru Umu­vyeyi, på fransk, som er et av Burundisto offisielle språk. Jeg håper dere vil fin­ne mitt brev interessant og opplysende.

Kjære fru Umuvyeyi!Du blir kanskje overrasket over å mottaenda et brev fra meg, et år etter mitt be­søk, og særlig når jeg forteller deg mittformål med brevet. Jeg ønsker å over­tale deg til å gi slipp på din begavedeog elskelige datter Claudine for noen år,slik at hun kan få komme til døvesam­funnet her i Amerika, fortsette sin ut­danning, og siden bli den første døvelærer for ,døve barn i Burundi. Jeg for­står at dette er mye å be om, og du ogClaudine har all rett til å avslå tilbudet,men jeg håper du vil tenke gjennom år­sakene til min bønn.

Som du vet, har regjeringen i Burun­di samtykket i å sende hit en psykologfra universitetet i Burundi, Adolphe Su­ruru. Iløpet av de fire månedene han harvært her, har han lært meg mye om afri-

Dette foredraget ble holdt (noeforkortet) av Harlan Lane fraNortheastern University, Bos­ton, ved døves verdenskon­gress i Helsinki juli 1987. Over­satt for Døves Tidsskrift av ElinJorunn Sander.

17

kanernes kamp og anstrengelser. Hanhar på sin side lært mye om de døveskamp. Jeg vil aldri glemme forbausel­sen i ansiktet hans da jeg presenterteham for en høyt utdannet døv venninneav meg, en lærer som underviste høren­de mennesker på sitt kontor. Adolpheforklarte senere sin undring for meg:Selve ordet "døv» på kirundi, "ikiragi»,inneholder forstavelsen ,dki» som betyr"dyr». Denne stavelsen forekommer iord som ku og ugle (symboler på troll­dom) og i ordet «mentalt tilbakeståen­de». Mennesker i Burundi har derforvanskelig for å tenke seg døve personersom lærere.

Og det er nettopp dette jeg vil be degprøve å forestille deg, for det kan ikkebli noen vellykket døveutdanning i Bu­rundi uten Claudine og andre døve somhenne som lærere. Etter å ha studert dø­vehistorie i et tiår og drevet m"oderneforskning på området, er jeg overbevistom at hørende som gruppe ikke kan un­dervise døve. Bare døve selv kan gjøredette. Arsaken er denne: når de mekti­ge blir satt til å hjelpe de svake, når vel­gjørerne skaper institusjoner for å gjø­re godt, da begynner en sykdom å spreseg, og som det aldri kan komme noegodt ut av. Navnet på denne sykdom­men er formynderrskap. Min ordbok de­finerer dette ordet som: et system deren autoritet påtar seg å fylle behoveneeller regulere oppførselen til menneskerunder deres kontroll.

Jeg kaller formynderskapet en syk­dom fordi det for det første er et blindtsystem. Eller mer nøyaktig: ,,- det sergjennom sine egne brilleglass» - somAdolphe sa det til meg. Og disse brille­glassene er svært fordreide. Da for ek­sempel belgierne tok kontroll over dittland, fant de et unikt og forseggjort sty­ringssystem som hadde utviklet seggjennom fire hundreår, og som inkluder­te kongen, prinser av kongelig blod somdelte autoritet med høvdingene, lokaleeldste som administrerte lov og rett, re­ligiøse overhoder m.m. Men koloniali­stene valgte å tro at Burundi-samfunnetvar som deres eget samfunn 1000 år til­bake i tiden, altså på et langt tidligereutviklingsstadium. Dette var idiotisk.Disse belgierne var tross alt ikke i Eu­ropa etter romerrikets fall, men derimoti Sentral-Afrika. I Europa eide og distri­buerte kongene landene og styrte overadelen, men dette var ikke tilfellet i Bu­rundi. Den europeiske synsvinkelen tokheller ikke hensyn til alle de andre sty­ringskreftene i Burundi, slik som demektige religiøse og rituelle autoritete­ne som de kristne belgierne snart skul­le forfølge.

Formynderskapet som ideal er man­gelfullt, ikke bare fordi de bruker detvante på det uvante, men også fordi detbare tjener seg selv, og ser det det øn­sker å se. Belgierne hadde håpet å fin-

18 Harlan Lanene et strengt klassedelt aristokratisksamfunn likt deres eget, fordi de had­de til hensikt å gjøre kongen til deresnikkedukke og styre gjennom ham. Påsamme måte passet det dem å se på de«innfødte» som barn, fordi dette bekref­tet deres behov ·for belgisk rettledningog kontroll. Burundianernes handlingervar selvfølgelig umoralske, men euro­peiske inngrep kunne hjelpe dem opp tilsamme nivå som siviliserte kvinner ogmenn. Og hvis kolonistyret ikke brakteburundianerne bedre levevilkår, så vardet samfunnets primitive natur som varansvarlig for fiaskoen.

På samme måte har hørende menne­sker i mitt land, som ellers i den vest­lige verden, kolonialisert døve menne­sker. Hø.rendes formynderrskap begyn­ner ogsa med mangelfull innsikt, fordidet legger sitt inntrykk av den normaleverden til grunn for sin vurdering av dedøves «unormale» verden. Hørendes for­r:ny~~~rskap ser også som sin oppgavea SIvilisere sine myndlinger, og å førede døve tilbake til samfunnet. Og ogsåhørende formynderskap mislykkes i åforstå strukturen og verdiene i døve­samfunnet. For eksempel blir språketsnakket i de hørendes miljø og sidendøve sjelden snakker høyt, k~nkludererhørende spesialister mE:ld at døve ikkehar noe språk de kan benytte. De over­ser de tegnspråk som døve har bruktgjennom århundrer.

,De d~ve forfatterne Padden og Hump­hnes sier at hørende spesialister somarbeider med døve har et annet «sen­trum» enn deres klienter, og dette illu­streres med følgende observasjon: fraet hørende-synspunkt er det bedre å væ­re tunghørt enn døv. En person som er<<litt tunghørt» er mye mindre døvenn ensom er «sterkt tunghørt». Døve ser tin­gene motsatt. Når de sier med tegn aten bekjent er <<litt tunghørt,>, mener deat personen har litt fra de hørende, menegentlig er han mest døv. Når de sier atnoen er «sterkt tunghørt», mener de atpers~nen er svært lik de hørende, og ne­sten Ikke som døve i det hele tatt. lig­nende motstridende synsvinkler mellomhørende velgjørere og døve mottakereavsløres i denne observasjonen. Døvemennesker fordømmer andre døve somer «orale», - altså som ikke·vedkjennerseg sin døvhet. De sier nedsettende oms!ike pers~ner at de forhåndsplanlegger~lne.handlinger for enhver situasjon, fora bil akseptert i den hørende verden.Men hørende eksperter forstår ikkehvorfor døve fordømmer de orale døvesom prøver å tilpasse seg. De bruker be­tegnelsen <<lidende» om den første grup­pen, altså de ikke-orale døve, mens deroser de orale døve for deres anstren­gelser.

Selv om de står ansikt til ansikt meddøvesamfunnets unike språk, kultur oghistorie, så er det eneste de hørende

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

spesialistene ser: «tilstoppede» ører oget desperat behov for deres tjenester. Ien amerikansk bok om psykiatri fra 1985leste jeg at «total døvhet som inntref­fer før tilegnelse av verbalt språk er bå­de sosialt og psykisk ødeleggende.» Ennylig utgitt britisk publikasjon sier ompersoner som er blitt døve i tidlig barn­dom: «De krever en voldsom støtte fraforskjellige instanser ... for å klare denemosjonelle og sosiale tilpasning tilli­vet.» Sid.en dine barn er glade, friske ogproduktive, uten psykiske skader oguten noen instanser til å hjelpe seg medtilpasningen til livet, så vet du at detteer et eksempel på blindt formynderskap.

De hørende som kontrollerer døveb,ar~ og voksnes affærer kjenner vanlig­VIS Ingen døve personlig, og ønsker detheller ikke. Og siden de ikke kjenner no­en virkelige døve, dikter de opp sin egenversjon av «døv person», som er tilpas­set deres egne erfaringer og behov. For­myndere arbeider med slike «prototy­per». Belgierne skrev om dine lands­menn: «De innfødte er som barn ...overtroiske, lettsindige, vaklende. Dereshøvdin.ger er mistenksomme, slue og la­te.» Sa lenge de hvite hadde kontrollover afrikanerne, var dette den offisiel­le oppfatningen av de innfødte. I de se­nere år har jeg lest en del om ditt landog om Afrika generelt, og jeg har ført li­ste over de karaktertrekk som ifølge eu­ropeerne kjennetegner afrikanerne. Deter en stygg liste. På meg virker den somet speilbilde av europeernes desperatebehov for å tvinge sine egne oppfatnin­ger på afrikanerne, og å rettferdiggjøredenne innblandingen som «siviliseringav et usivilisert folk».

De samme prinsipper for formynder­skap er i bruk og~å når det gjelder hø­rendes fo~hold til døve. En autoritet pådøve-omradet skrev nylig i et ameri­kansk psykiatrisk tidsskrift: «M istenk­somhet, paranoide trekk, impulsivitetog aggressivitet er blitt framholdt somtypiske trekk ved voksne døve ... Nye­re forskning synes å bekrefte disse vur­deringene.» En annen ekspert har den­ne oppfatningen av døve: «De døve ermer impulsive og aggressive enn høren­de, de har mangelfulle språkferdigheter,og deres intellektuelle utvikling er for­sinket. .. » Jeg har også ført liste overde trekk som ifølge hørende eksperterkjennetegner døve, og som de benytteri sine rapporter og fagbøker. Det er og­så en stygg liste. Jeg skammer megover å fortelle deg at dette er hvordanvi beskriver døve for unge kvinner ogmenn som utdanner seg til døvelærereleger og sosialarbeidere for døve. Liste~beskriver den døve som sosialt isolerti~tellektueltsvak, adferdsmessig impul:SIV og følelsesmessig umoden. Hvilkenblindhet! Hvilken arroganse! Hvilkensorg!

Mange av de karaktertrekk som hø-

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

rende autoriteter tillegger døve, viserhvordan disse autoritetene kjemper forå påtvinge døve barn og voksne deresegen vilje. De sier: «Døve har dårlig so­sial bevissthet», - men de mener: «Jegskulle ønske at mine døve elever ellerklienter ville gjøre slik som hørende vil­le gjort i samme situasjon.» De sier: «Dedøve er isolerte», - men de mener: «Dekan ikke forstå meg eller andre høren­de, og de kan ikke kommunisere medoss.» De sier: «Døve barn er ulydige,umodne og impulsive», - men de me­ner: «Jeg skulle ønske de ville gjøre somjeg sier, - det er vanskelig nok å un­dervise dem uten deres ulydighet.»

Jeg ba en klasse hørende studenterom å skrive ned hvor stor prosent av hø­rende og døvfødte amerikanere de trod­de hadde en del ulike karaktertrekk.Som ekspertene, mente de at døve varmer isolerte enn hørende (50% mot25%), men ulikt ekspertene mente de atdøve var mindre aggressive og impulsi­ve enn hørende. Dette skyldtes utvil­somt at studentene aldri hadde værtfrustrerte ledere for døve barn ellervoksne.

Hva de såkalte «karaktertrekk ved dø­ve» kan lære oss, er karaktertrekkeneved formynderskapet: blindt, selvtjenen­de, stereotypt, autoritært. Mange av ek­spertenes beskrivelser av døve er dess­uten motstridende. Vi blir fortalt at dø­ve er «aggressive», mens andre autori­teter beskriver døve som «underdani­ge». «Naiv» og <<listig». «Mistenksom» og«tillitsfull». Noen ganger blir motstriden­de trekk brukt av den samme eksperten:«Den døve er avsondret og aggressiv.Avsondret fordi han er isolert, og ag­gressiv fordi han prøver så hardt å kom­pensere for sin isolasjon og avsondret­het.»

Nesten alle de karaktertrekk som til­legges døve er negative. Afrikanerne ogde døve synes å ha enda en ting felles:ikke bare er de usympatiske karakterer,men de mangler også helt forsonendetrekk. Det er ingen plass for motstriden­de karaktertrekk slik som hos hørendemennesker. Dette er en annen grov feilved «prototypene», fakta som ikke pas­ser inn i bildet blir ganske enkelt fornek­tet. Formynderne glemmer at de til å be­gynne med ikke hadde særlig mye åbygge sine konklusjoner på, og det ergrunnen til at ekspertene kan skrive al­le sine bakvaskelser om døve og over­se det faktum at det finnes rundt to mil­lioner døve amerikanske foreldre, bor­gere, arbeidsgivere og arbeidstageresom er fornøyde og produktive medlem­mer av vårt samfunn.

Det er selvsagt forskjeller mellomafrikanere under europeisk dominanstidligere i vårt århundre og døve underhørendes dominans i dag. Dette visermine to lister over karaktertrekk. Dinelandsmenn ble ikke kalt «psykotiske» el-

Harlan Laneler «paranoide» av belgierne, men da­gens formyndere foretrekker slike be­tegnelser framfor ord som «barbarisk»og «kannibalistisk». Ikke desto mindrekan vi forvente at formynderskapets uni­verselle trekk vil gjenspeile seg i de pro­totypene som formynderne skaper for årasjonalisere og rettferdiggjøre sine inn­grep. Det virker også som om formyn­derne finner det vanskelig å takle sinegen stilling overfor sine myndlinger.Velgjørernes mål er som regel forskjel­lig fra undersåttenes ønsker. Velgjører­ne ønsker at afrikanerne skal viderefø­re deres idealer, eller at det døve bar­net skal snakke deres språk. De finnerlikevel omsorgsarbeidet vanskelig, ogsiden de ikke kjenner mottagernesspråk, kultur og verdier, så har de kunsine egne prototyper til å lede seg. Detender med at velgjørerne oppfatter si­ne gjerninger som nødvendige. Afrika­nerne var «barnslige», «underdanige» og«dumme» for belgierne, for hvis de var«voksne», «uavhengige» og «kloke», såville autoritetene sannsynligvis konklu­dere med at det ikke var behov for demi Afrika.

Når ekspertene så hevder at døve erimpulsive, aggressive 0.1., har de dastørre grunnlag for sine påstander ennda det samme ble sagt om negrene?Nei, jeg tror disse beskyldningene ergrunnløse. Ofte er det ikke ført noen be­viser til støtte for påstandene, og nårdet drives forskning, er disse prosjekte­ne altfor åpne for kritikk til at slike ka­raktertrekk blir pålagt medlemmer avenminoritet. Siden formynderskapet erblindt, kan det ikke frambringe godforskning. Istedet blir s!urvete forsk­ningsresultater brukt til støtte for deprototypene som fantes allerede før ek­sperimentet startet. Det er forståelig atdøve barn er mer impulsive eller aggres­sive enn for eksempel hørende barn, ogvi kan lett tenke oss årsaker til dette.Men man kan også finne det forståeligat døve barn er mer kuet og engsteligeenn hørende barn. Eller kanskje er ingenav delene tilfelle? Vi vet ganske enkeltikke, og det finnes ikke noe vitenskape­lig grunnlag for den såkalte «døve­psykologien».

Prototyper er ikke bare et resultat avformynderskapet, de er også en årsaktil det. Psykiatere som handler i trådmed sine prototyper, har helt unødigplassert utallige døve i amerikanskemelltale institusjoner. Skoleadministra­torer som har fulgt sine prototyper harunødig avvist utallige normale døvebarn. Lærere som handler i tråd med si­ne prototyper setter latterlig lave mål forsine døve elever, og de nærmer seg må­lene med høyst uskikkede midler. «Menå skape prototyper er en del av denmenneskelige natur», vil du kanskje inn­vende. Det er riktig, men prototypeneblir farlige først når de kombineres med

19

20

makt, og dobbelt farlige når de i tilleggbl ir gjort vitenskapel ig respektable.

Jeg kan ta et enkelt eksempel på for­mynderskapets blindhet for å vise denskade det har gjort mot døve menne­sker, - og mot hørende døvearbeidere.Jeg spør meg hvordan hørende eksper­ter har kunnet overse at døve menne­sker har et eget språk. For språk er ik­ke bare et kommunikasjonsmiddel, deter også et lager for kulturelt kjennskapog et symbol på sosial identitet. Adolp­he har fortalt meg hvordan Burundi­familiene samlet seg etter solnedgangog lyttet på sitt eget språk til sin farsvisdom, og til overført visdom fra alle fe­drene før ham. Døve barn som vokseropp lærer på tegnspråk av eldre døvehva det betyr å være døv, de liv døve harlevd tidligere, og de liv som det er mu­lig for demselv å føre. De lærer den vis­dom som er spesiell for de døves situa­sjon og som er overført gjennom tide­ne. At de hørendes stereotype bilde avdøve utelukket deres språk, var virkelig·en grov blindhet.

I en klassisk bok innen døvepsykolo­gien som har vært elementær lesningfor generasjoner av døve-eksperter, stårdet: «Tegnspråk kan ikke sammenlignesmed et verbalt symbolsystem.» En an­nen påstand i boken som gjentas avmange av dagens eksperter sier: «Argu­mentet mot det tradisjonelle tegnsprå­ket som hevder at dette er ugrammati­kalsk og til hinder for utviklingen av kor­rekt språk, er fremdeles holdbart.»

Du vet av egen erfaring, fru Umuvye­yi, hvor effektivt deres hjemmelagdetegnspråk fungerer. Tenk deg da hvilkeressurser og rikdom som ligger i detamerikanske tegnspråket, som har værten felles kilde til amerikanske døves er­faringer gjennom generasjoner. Språk­forskere har vist at dette er et fullverdigspråk med egne rettigheter og med etinnviklet grammatikalsk system, mendet er like forskjellig fra engelsk som ki­rundi er forskjellig fra fransk. Og kolo­nistene er uvillige til å se et språk bygdpå prinsipper som avviker fra deresegne.

Formynderskapets manglende evnetil å forstå betydningen av, og brukenav døves tegnspråk, har ført til grovmedisinsk feilbehandling inn.enfor defelt som gjelder mental helse. I en un­dersøkelse ved en mental institusjonmed 4000 pasienter, var bare 1 av de an­givelig 200 døve pasientene i realitetendøv, mens det fantes 5 døve pasienterpå en enkelt avdeling som var registrertsom hørende. Hadde virkelig ingen no­en gang forsøkt å snakke med disse pa­sientene i alle de årene de hadde værtder? Eller hadde legene prøvd uten ålykkes, og så bare skjøvet problemet tilside? Ved et annet sykehus ble 500 barnmed tilpasningsvansker diagnostisertto ganger. Første gang ble 12 barn re-

Harlan Lanegistrert som døve, neste gang 13, meningen av barna fikk diagnosen «døv»begge gangene. Hørende spesialisteroppdager ikke hvem som virkelig er dø­ve, fordi de ikke kjenner deres språk ogogså på andre måter er blinde for døvesverden.

Når psykiaterne er uvitende om sinepasienters språk, hvordan skal de dakunne avgjøre hvem som er mentalt sykog hvem som ikke er det? De kan ikkebe pasienten beskrive sitt problem, dade ikke vil forstå svaret. De kan ikke be­dømme begrepsforvirringen i pasien­tens språk, som kan være karakteristiskfor spesielle mentale forstyrrelser hoshørende pasienter. Psykiaterne kan ik­ke forklare pasienten de testene som devanligvis bruker, og de vil heller ikkekunne forstå pasientens svar. Viderekrever svært mange personlighetstesterat pasienten leser engelsk på gymnas­nivå, og dette er et nivå som 90% av dedøve aldri når. Testene er altså basertpå hørendes erfaringer, ikke de døves.Her er et eksempel: Et av testspørsmå­lene spør pasienten om folk stirrer påham i restauranter. Svarer pasienten«ja», tyder dette på forfølgelseskom­pleks. Men døve vet at hørende virkeligstirrer på dem når de bruker tegn i re­stauranter. Et ledende verk om døvesmentale helse sier at dersom pasientenkan «tilpasse sin kommunikasjon til in­tervjuerens tegnspråkferdigheter, så vi­ser dette at den døve har sosial samvit­tighet og innsikt.» Det er klart at formyn­dernes første mål er å få kontroll oversine myndlinger. Hvis psykiateren ikkekan kommunisere flytende med sin dø­ve pasient, så er den døve etter deresmening utvilsomt syk. Mangelen påspråk hår forstyrret hans personlighet.«Når hørende barn vokser opp», - sieren fagbok innen døvepsykiatrien, «- såerstatter de fysisk vold med verbal ag­gresjon. Men de døve kan ikke gjøre detsamme, da de ikke har noe språk.»

Det er selvfølgelig de hørendes pro­totype av døve, og ikke den virkelig dø­ve som ikke har noe språk, og som erisolerte, aggressive, implusive osv. Menuheldigvis har psykiatere, psykologer,attføringskonsulenter, sosialarbeidereog andre døvearbeidere makt over devirkelige døve, og ikke over prototype­ne.

Siden all psykiatrisk vurdering av dø­ve hemmes av formynderiet og vanlig­vis ikke blir utsatt for uavhengig gran­sking, så florerer de villeste påstanderi dette emnets faglitteratur. De rappor­terte hyppighetstall av mentale lidelserblant døve varierer sterkt fra en under­søkelse og til den neste. Noen rappor­ter hevder at slike lidelser inntieffer li­ke hyppig som hos hørende, mens an­dre sier 5 ganger så ofte. Noen rappor­ter sier at det hovedsakelig dreier segom en spesiell sykdom, andre legger

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

størst vekt på en annen. Jeg vil påståat det hele er autoritært sludder. Dissepsykiaterne og psykologene snakker ik­ke med sine pasienter, - de har over­hode ingen ide om hva som foregår.

Hørende formynderskap og detsblindhet overfor tegnspråket spesielt,har fått tragiske konsekvenser for døve­utdanningen, og dette er enda mer øde­leggende enn det som skjer innenfor dø­vepsykiatrien. Døvelærerne tror på demest negative utsagn om tegnspråket,selv om de ser språkforskernes bevis fordet motsatte. Dette skyldes at deresoppfatning av døve innbefatter at døveer språklig og intellektuelt underlegnejevnført med hørende. Hørende døvelæ­rere over hele verden snakker til sineelever. Noen ganger skriver de i tillegg,men begge disse kommunikasjonsfor­mene forutsetter en behersking av detorale språket som de døve barna ikkehar. En rekke undersøkelser har vist atdøve barn verken forstår lærerens språkved munnavlesning eller snakker detforståelig selv. Likevel er det lærerensspråk som brukes i klassen, og derformislykkes undervisningen totalt. Resul­tatet aven undersøkelse som innbefat­tet 17.000 døve high school-elever i USAviste at en gjennomsnitts døv 16-åringleser like dårlig som et 8 år gammelt hø­rende barn. Selv i deres sterkeste fag(regning) ligger de døve elevene 4 klas­ser etter hørende elever. Lignende un­dersøkelser i andre land viser tilsvaren­de resultater. Det eneste forsonendetrekk ved døveundervisningen har værtat den har bragt døve mennesker sam­men, slik at de har kunnet lære av hver­andre. Men nå for tiden har pedagoge­ne, - blinde for de døves eget språk,i økende grad villet isolere døve barn frahverandre, og plassere dem i hørende­skoier.

Hørende pedagoger legger ansvaretfor problemene hos de døve selv. Dehevder at deres elever er intellektueltunderlegne, fordi de mangler et virkeligspråk. En fransk fagbok for døvelærerehevder at «mimisk grammatikk kjenne­tegnes framfor alt av forenklinger. Detfinnes ingen artikler. Adverb og adjek­tiv adskilles ikke. Det er bare tre tem­pus, og ingen passiv form.» Forfatterenforklarer videre at denne mangelen pådifferensiering i språket fører til tvety­dig og uklar tenking. «Stol» og «å setteseg» uttrykkes ved samme tegn, skriverforfatteren. Det samme gjelder for ek­sempel «kniv» og «å skjære», og resul­tatet blir at det døve barnet til slutt ik­ke vil kunne skjelne mellom de to betyd­ningene. Disse beskyldningene, og enrekke flere som forfatteren også leggerfram for å sverte det språk som brukesaven million døve i mitt land, er like fal­ske og farlige som de europeiske kolo­nistenes holdninger til de innfødtesspråk.

Harlan Lane, som holdt dette foredraget på døves verdenskongress sist sommer - her påtalerstolen i Bergen Døveforening tidligere samme år. Tolken Solveig Breivik til venstre.

(Foto: Red.)

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Ifølge hørende eksperter har døve ele­ver problemer med abstrakt tenking for­di de mangler et virkelig språk. Men dø­ve har et språk, og døve barn som be­hersker tegnspråket flytende og somhar lært det som sitt morsmål av døveforeldre, de scorer faktisk høyere påikke-verbale intelligenstester enn høren­de barn med hørende foreldre. Jeg trorat en av grunnene til at Claudine er såflink på skolen, er at hun som den yng­ste av dine 5 døve barn kom til en fami­lie med et godt utviklet tegnspråk.

Formynderskapets blindhet tjener ba­re formynderskapet selv. Den er skaptfor å forsikre velgjørerne om at det degjør er riktig, for å beskytte dem fra kra­vet om forandring, og foråbeskytte de­res økonomiske interesser. Hvis døve­pedagogene anerkjente at døve barnhar et språk, og at tegnspråket er detbeste undervisningsspråket for døve, såville voksne døve igjen gå inn i døvelæ­reryrket, og de hørende ville miste sittmonopol på disse jobbene. Formyn­derskap og penger er uadskillelige. Dakong Leopold av Belgia sendte noenhundre av sine offiserer til de belgiskekoloniene, så var formålet å sikre segrask fortjeneste på gummi, elfenben ogpalmeolje. Han skapte en undertrykketarbeiderklasse, og tømte landene forenorme verdier. Riktignok opprettet be­19ierne skoler i Burundi, men dette varutelukkende for å utdanne folk som deselv trengte som administratorer, skat­teinnkrevere og plantasjearbeidere.

Parallellene til døvehistorien er dypturovekkende. Døve har lenge vært enkilde til billig arbeidskraft. Mange arbei­der i fabrikker og trykkerier, og på grunnav liten eller ingen utdanning er de somregel underbetalt. I de senere år har dø­vesamfunne.t også blitt et godt kjøper­marked. Døve kjøper mange av de sam­me tingene som hørende kjøper, men itillegg er de forbrukere av varer og tje­nester som f.eks. høreapparater, tekst­TV-dekodere., taleterapi, audiologi, tol­keservice etc. Noen av disse produkte­ne og tjenestene blir betalt ved statligemidler, andre betaler de døve selv. Jegvil anslå at døve i USA hvert år kjøper

Harlan Lane

varer og tjenester spesielt beregnet pådenne gruppen for omkring to milliarderdollar. Bare når det gjelder høreappara­ter, så regner man i dag med at alle de80.000 døve barna i amerikanske skolereier et eller flere høreapparater, og deter lærerne som anbefaler at de brukerslike apparater. Hørende fagfolk harsom motto q.t «Alle døve barn har retttil eget høreapparat". Men det finnes in­gen beviser for at de døve barna har no­en nytte av sine høreapparater. Det erderfor de til stadighet tar dem av seg.Da er det naturlig å mistenke at det erøkonomiske forhold som virker inn påutdanningspolitikken. Fire millionervoksne amerikanere eier i dag et ellerflere høreapparater, men bare omkringhalvparten av disse kjøper andre pro­dukter eller tjenester innenfor.døvemar­kedet. Gjennomsnittsprisen på et høre­apparat er 500 dollar, og produsenteneanbefaler utskiftning hvert femte år.Den årlige markedsomsetningen av hø­reapparater blir da på en halv milliarddollar. Vanligvis må en klient oppsøkeen eller flere spesialister for å få tilpas­set høreapparatet, og for disse tjeneste­ne kan man legge til enda en halv milli­ard. Innenfor det amerikanske døvemar­kedet bruker hver døve person verdierfor omkring 1.000 dollar hvert år.

Det som er viktig å merke seg her, erat markedet kontrolleres av hørende.Det blir hevdet at markedet styres etterde døves interesser, men fortjenestengår nesten utelukkende til hørende. Jegsier ikke at leger og lærere bare er inte­resserte i å gjøre penger på de døve. Jegsier at de yrkesgrupper i vårt samfunnsom har med døve å gjøre, er styrt etterformynderskapsprinsippet, til skade bå­de for seg selv og de døve. Når en hø­rende person går inn i et slikt yrke, såblir det forventet at han eller hun opp­fatter og forholder seg til døve på enmåte som tjener de hørendes sosiale,psykologiske og økonomiske interes­ser. Hvis døve styrte over sine egne sa­ker, så ville de ikke bare selv gå inn i dis­se yrkene, men de ville også i langt min­dre grad benytte seg av døvemarkedetsprodukter og tjenester. Undervisningen

21

ville ta hensyn til tegnspråket, og det vil­le bli mindre behov for skolerådgivereOg attføringskonsulenter. Det ville'blittmulig å gjøre klassene større, og der­med redusere behovet for døvelærere.Døvfødte barn ville ikke bli tvunget til åbruke nytteløse høreapparater, og barebarn som ville ha nytte av språkterapiville fått tilbud om det.

Oversikten over formynderskapetsnegative og skadelige sider er ennå ik­ke komplett. Formynderskapet setter si­ne myndlinger i et avhengighetsforholdtil dem, og holder dem der til beste forformyndernes egne psykologiske ogøkonomiske interesser. Formynderska­pet berøver sine myndlinger deres histo­rie og dermed alle forestillinger om hvil­ke liv de kunne ha hatt. Formynderska­pet bestikker en del av den undertrykteminoriteten til å samarbeide med auto­ritetene, for å bevare situasjonen somden er så lenge det er mulig. Formyn­derskapet unnviker ansvaret for sinefeilgrep og mulighetene for forbedringerved å stadfeste myndlingenes biologi­ske underlegenhet. Og for å få mulighe­ten til å holde på i samme baner, inn­prenter formynderne velgjørernes verdii sine myndlinger. Men til slutt begyn­ner myndlingene å forakte de velgjører­ne som så lenge har foraktet dem, ogvelgjørerne beklager seg over sineutakknemlige yrker.

Jeg håper jeg har klart å overbevisedeg, fru Umuvyeyi, om at vi ikke mågjenta Amerika og den vestlige verdensfeiltrinn ved å skape et autoritært un­dervisningssystem for døve i ditt land,med hørende lærere og administratorer.Istedet må døve få muligheten til selv­bestemmelse, på samme måte somBurundi-folket for noen tiår tilbake hev­det sin rett til selv-bestemmelse. Høren­de kan arbeide sammen med døve somlikeverdige kolleger, forutsatt at de læ­rer seg tegnspråket og at de hele tidener oppmerksomme på formynderska­pets farer. Vi må få opprettet en filoso­fi om et pluralistisk likeverd, der for­skjeller ganske enkelt er forskjeller, ogverken bedre eller verre. Da kan voksnedøve og hørende sammen, i gjensidigrespekt, skape og drive den første sko­le for døve barn i Burundi, og undervi­se skolens elever.

Det var slik døveundervisningen star­tet opp i mitt land for mer enn hundreog femti år siden. En døv mann fraFrankrike, Laurent Clerc, kom hit ogstartet den første amerikanske døve­skole i Hartford sammen med en høren­de kollega. Det er til denne edle misjon,- til rollen som Laurent Clerc, de dø­ves apostel, - at jeg tror din datterClaudine er kallet. Hvis du og din manner enig med meg, så la meg få beskjed,og jeg vil prøve å ordnede nødvendigetilskudd.

Deres Har/an Lane.

22 Sport DØVES TIDSSKRIFT 2/88

_~_OS_LO_IHarald Tinnesandfotballdommer!Harald Tinnesand har i høst gjennom­ført Oslo Fotballkrets' aspirantkurs forfotballdommere. Han besto prøven medglans og kan nå kalle seg autorisertdommer. Når fotballsesongen innledes,blir han altså å se på banen i sort draktog med fløyte!

Harald Tinnesand er etter det vi vetden andre døve fotballdommer. Den før­ste var Henry Lilfejord.

Vi gratulerer Harald Tinnesand og øn­sker lykke til som fotballdommer!

Oppmenn:Fotball: StyretHåndball: Matthias RunarssonFriidrett: StyretAlpint: Kåre NeeraasLangrenn: Ingrid StoredaleSkyting: StyretVolleyball: Line Skaar

Døv skjøt 3 elger!Sveriges skytterstjerne, Lars Petters­son, var i fjor høst med på elgjakt i sinehjemtrakter. Allerede første dag skjøthan 3 elger! Det var en 8-takket okse, en4-takket okse og en kalv. Dyktig gjort!

Skandiastipendium til lennart EdwallSkandias lederstipendium til fortjenst­fulle ledere innen handikapidretten, blefor døveidrettens del tildelt Sveriges Dø­vas Idrottsforbunds mangeårige for­mann, Lennard Edwall. I følge juryensmotivering, mottok Edwall prisen formangeårig lederinnsats på klubb-,komite- og forbundsnivå. Stipendiet,som er på 2.500 svenske kroner, delesut i forbindelse med Solnaspelen forhandikappede.

Når det gjelder norgesmesterskape­ne for døve i fjor, var det dessverre enskuffende utvikling for noen idretter.Bordtennis, orientering og terrengløpmåtte avlyses på grunn av for få delta­kere. Det var også skuffende tynt i fri­idrett og langrenn, selv om begge blegjennomført. Disse to så tradisjonsrikeidrettene ser nå ut til å ha kommet i fa­resonen for avlysning. For øyeblikkethar vi topper, men liten bredde i disseidrettene. Men noe må vi gjøre for å fådeltakerantallet opp.

Til det må en ha lov til å være optimis­tisk, ikke minst på bakgrunn av skole­mesterskapene, som alltid har solid del­takelse. Det gjelder bare å være våkeni rekrutteringsarbeidet og avse tid for åfølge opp unge idrettsutøvere.

1988 blir iallfall et spennende år. Ter­minlisten er full av store og små arran­gement. Innimellom skal NDI ha for­bundsting i Oslo 23.-24. april. Det blir etviktig ting. Vi skal stake ut kursen foridrettsarbeidet framover mot 90-årene.Det bør gi rom for en livlig diskusjon, in­spirasjon og nytenkning. Mange oppga­ver kommer sikkert til å bli pålagt for­bundsstyret, tekniske komiteer oglagene.

Og midt oppi alt dette kommer forbe­redelsene til sommerlekene i New Zea­land i januar neste år. De aktive skal tre­ne mens forbundet får mange oppgaverå løse. Innsamling av midler til rei­se/opphold vil utgjøre en betydelig del.Frivillige bidrag eller annen økonomiskstøtte vil i denne forbindelse bli mottattmed takk.

Akk, ja. Våre idrettsledere og aktivefår sikkert mer enn nok å gjøre. Men al­le har tidligere vist å kunne komme medgode resultater. Det tror jeg alle vil kla­re også i 1988.

Takk for samarbeidet og god innsatsi 1987.' Lykke til med 1988!

Odd Landehagen.ND/-formann.

Alpint i SverigeFor første gang skal det arrangeresuoffisielt svensk mesterskap for døve ialpint. Rennet planlegges gjennomført16.-17. januar 1988. Ørebro-klubben Ner­cia er arrangør.

Nr. 2 - 15. januar 1988

Odd Landehagen.

Nyttårshilsen fra forbundsformannen

l't~;IIII'~~~'II~\llllli.iiilllillllilli.il!i!i!!iiiiliiii~'!!j!i'ii:!!!il !'!adgj:n::::NDag Hafstad ble gjenvalgt som formann

Sportsredaktør: Knut Bjarne Kjøde. på Døves Idrettsklubbs årsmøte fredagAdr.: Norges Døve·ldrettsforbund, Sven Brunsgate 7, 0166 Oslo 1. 27. november.

Valgresultater:Formann: Dag HafstadNestformann: Kåre NeeraasSekretær: Rita LoneKasserer: Pål KjellidStyremedlem: Gunnar Hansen1. varam.: Arvid Støyva2. varam.: Ann-Kristin Fiksdal

Et hektisk og begivenhetsrikt år er til­bakelagt. Aret 1987 vil vel først ogfremst bli husket som det året da Nor­ge sto som arrangør av de XI. Verdens­Vinterleker for døve. Lekene, som ble ar­rangert i Oslo i fjor ble, som man hus­ker, en stor suksess. Det kom tilreisen­de fra mange land og arrangementet bleperfekt gjennomført. Våre utøvere tokogså mange medaljer. Kort sagt: et ar­rangement vi ser tilbake på med gledeog stolthet.

Aret 1987 vil også bli husket som detåret da tallet på internasjonale idretts­arrangement økte kraftig. På program­met hadde vi flere europamesterskapog nordiske mesterskap enn noen gangfør. I tillegg hadde vi VM-kvalifise­ringskampmot Holland i fotball. Og ik­ke å forglemme fri-idrettslandskampNorden mot Vest-Tyskland, som mar­kerte Nordiska Dovas Idrottsforbunds75 års jubileum.

Mange aktive synes sikkert·det er fintat vi har fått så mange internasjonalearrangement. Det er jeg helt enig i. Menen skal være klar over at dette også harført til stort økonomisk press. Bevilgnin­gene som Norges Døve-Idrettsforbundfår til sin virksomhet står jo ikke i for­hold ti I aktiviteten som drives. Det harvært nødvendig å gå ut med tiggersta­ven og be firmaer, bedrifter o.l. om støt­te. Det er ikke alltid lett, fordi vi konkur­rerer med andre lag/foreninger og orga­nisasjoner om de samme pengene.

Men tross alt, synes jeg at virksom­heten i 1987 er gjennomført på en til­fredsstillende måte, selv om det noenganger har vært nødvendig med en delinnstramninger, hvor vi bl.a. måtte si neitil en del stevner og samlinger, eller leg­ge opp reise/innkvartering billigst mulig.

DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Arlig tilbysca. 4-5000 brukte

og 1000 nye boligerFor medlemsskap kontaktOBOS - Tlf. (02) 204050

Bull •

Annonser

Strømmen ApotekPostboks 138 - 2011 STRØMMEN

23

Bulls dataløsnfnger dekker al,le behovBull AlS - Tollbugt. 32

Postboks 470 Sentrum - 0105 OSLO 1 - Telefon (02) 41 8030

Åstvedt Industrier AlS

5083 ØVRE ERVIK

Rasmussen Gruppen

4600 KRISTIANSAND

NordIqsNord-Norges største avis

Boks 144, 2020 Sk,edsmokorset- Telefon: 06-877130Ordretlf.: 06-87 92 30 Telefax: 06-87 94 04

Vel møtt til en god handel

( :S~n .erMariero

Tlf. 04/586792 - 4017 STAVANGER

BERTEL O. STEEN %

Peugeot - Mercedes Benz

NKP FOR IKRINGNORSK KOLLEKTIV PENSJONSKASSE AS

Hovedkontor: Bergen, Lars Hillesgt. 22, 5008 Bergen,tlf. (05) 21 8000.

Avdelingskontor: Oslo, Kronprinsensgate 9, Vika, 0251 Oslo 2,tlf. (02) 429455.

Westfal·Larsen & Co AlSSkipsrederi

Engen 445000 BERGEN

Alfr. Andersenmek. Verksted & Støberi A.s

Telegr.adr.: "Verkstedet»3250 LARVIK

Sentralbord 83060

Felleskjøpet, TrondheimTlf. 07 - 91 6000

7000 TRONDHEIM

HASTEBLAD24 Annonser DØVES TIDSSKRIFT 2/88

Retur-adresse: Postboks 3171 - 5029 BERGEN

Wennevold's Elektro

Tlf. 193938

Vålerenggt. 3 - 0657 OSLO 6

Odals Værk AlS

2140 SANDER

Nodest Vei AlS

Postboks 507 - 3412 LIERSTRANDA

Erik Lange AlSStatsaut. eiendomsmegler

Boks 103 - Smestad· 0309 OSLO 3Tlf. 149388

DnCDen norske Creditbank

~f) Nye Saba

jilJa -trygge kvinner.

Alle typer dører og vinduer

Egenproduksjon. Gamle vinduer og dører i moderne utførelse

Løk~n Trevare1960 LØKEN I HØLAND

Tlf. (06) 851666

BRYNS PATENTKONTOR A.S

Efterf. av Alfred J. BrynEtab!. 1877

P.O.Box 9566 Egertorget, Karl Johansgt. 2501280.3LO 1

Tlf. (02) 421990

Patenter· Varemerker· Mønster

"\""'P8I08 EGG- - KYLLING/1,,' KALKUN

ROGALAND EGGLAG

ro MUlTICONSULT A.SRådgivende ingeniører MRIF

Boks 40, N-1324 Lysaker Telefon: (02) 58 00 58Kontoradr.: Fornebuveien 1 Telefon: (02) 53 38 71

Johannessen, Andersen &Co.EW Statsautoriserte Revisorer

Ernst & Whinney A.5.Medlemmer av Norges Statsautoriserte Revisorers ForeningDrammen . Holmestrand . Kongsberg . Oslo . Notodden

Dr. techn. Olav Olsen a.s. I.lJ. W. Cappelens Forlag

Kirkegt. 15

0153 OSLO 1

Rådgivende ingeniører i bygningsteknikk

Dicks vei 10 - 1324 LYSAKER

Tlf. 532275 - Tlx. 77 487 Olsen N

DØVES TRYKKERI AlS - BERGEN