Prosess21 Hovedrapport...• Effektene av en satsning på sirkulærøkonomi er inkludert •...

Prosess21 Hovedrapport

2 PROSESS21 ndash HOVEDRAPPORT

Til innholdsfortegnelsen




Forord

1 Ekspertgruppeledere utenfor styringsgruppen er merket med

Prosess21 er et strategiarbeid for norsk prosessindustri og ble etablert av Naeligrings- og fiskeridepartementet 25 april 2018 Hovedoppgaven er aring gi strategiske raringd og anbefalinger om hvordan Norge best kan faring til en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050 og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har baeligrekraftig vekst i denne perioden

Norsk prosessindustri har gjennom hundre aringr vaeligrt en viktig hovednaeligring for Norge og den er pekt paring som en av fire viktige naeligringer som kan bidra til aring dekke inn Norges fremtidige eksportgap Prosess21 har valgt aring ta utgangspunkt i mulighetene for verdiskaping og reduserte klimagassutslipp fram mot 2030 og 2050 med konkrete raringd og anbefalinger for begge tidshorisontene

Prosess21 har opprettet totalt 10 ekspertgrupper Ekspertgruppene har utredet omraringder av strategisk betydning og de har til sammen gitt over hundre anbefalinger som er relevante for videreutvikling av prosessindustrien i Norge Ekspertgruppene har publisert egne rapporter som representerer selvstendige kunnskapsgrunnlag

Denne rapporten sammenfatter budskap og konklu-sjoner fra ekspertgruppenes arbeid eksterne studier og strategiske diskusjoner i styringsgruppen Rapporten tar utgangspunkt i industriens strategiske utfordringer i et 10- og 30-aringrs-perspektiv og strategiske raringd og anbefalinger om hvordan prosessindustrien kan videreutvikles til en enda viktigere bidragsyter til Norges verdiskaping fram mot 2050

Naeligrings- og fiskeridepartementet har oppnevnt en styringsgruppe for Prosess21 bestaringende av sentrale representanter fra industrien akademia og partene i arbeidslivet Under ferdigstillelsen av Prosess21 har styringsgruppen bestaringtt av Haringvard I Moe (Elkem) Hans Erik Vatne (Hydro) Kathrine Naeligss (Yara) Gisle Loslashhre Johansen (Borregaard) Nina Dahl (Sintef) Gabriella Tranell (NTNU) Gry Alsos (Nord Universitet) Are Tomasgard (LO) og Stein Lier-Hansen (Norsk Industri)

For aring sikre bred deltagelse fra industrien i strategi-arbeidet har foslashlgende observatoslashrer og ekspert gruppeledere1 blitt mobilisert Sverre Gotaas (Heroslashya Industripark) Sturle Bergaas (Equinor) Sindre Kvil (Fellesforbundet) Ole Boslashrge Yttredal (Norsk Industri) Ole Loslashfsnaeligs (Alcoa) Rolf Jarle Aaberg (Treklyngen) Geir Vollsaeligter (IndustriEnergi) og Per Holdoslash (Hydro)

Sekretariatet har bestaringtt av 6 representanter fra virkemiddelapparatet Christine Toslashrklep (Sekretariatsleder Forskningsraringdet) Anita Fossdal (Enova) Tor Muumlhlbradt (Innovasjon Norge) Gaute Moldestad (Siva) Hans Joslashrgen Vinje (Gassnova) og Henrik Gade (Miljoslashdirektoratet)

I loslashpet av prosjektperioden har foslashlgende personer deltatt i styringsgruppen eller sekretariatet men endring av jobbsituasjon har foslashrt til at de har garingtt ut foslashr ferdigstillelse Toini Loslashvseth (tidl Alcoa) og Liv Margrethe Bjerge (tidl Norcem) Elise Husum (tidl Forskningsraringdet) Ingrid Soslashrum Melaaen (Gassnova) Tone Sejnaeligs Pettersen (Miljoslashdirektoratet) og Roger Stroslashm (prosjektleder)

Lars Petter Maltby (Eyde-klyngen) satt innlednings vis som representant i styringsgruppen Paring foresposlashrsel fra Forskningsraringdet overtok Maltby som prosjektleder i oktober 2019

Takk til alle styringsgruppen ekspertgruppeledere og sekretariatet for gode bidrag og godt samarbeid

Oslo 25 januar 2021

Haringvard I MoeLeder av styringsgruppen

5wwwprosess21no


Veiledning til leser

Denne rapporten sammenfatter arbeidet fra ekspertgrupper eksterne studier og strategiske diskusjoner i styringsgruppen Grunnlaget for Prosess21-arbeidet er bygget paring 10 ekspertgrupper som har utredet omraringder av strategisk betydning for prosessindustrien i Norge Ekspertgruppenes omfattende og detaljerte arbeid har foslashrt til over hundre anbefalinger som er relevante for aring realisere ambisjonen om minimale klimagassutslipp i 2050 og baeligrekraftig vekst Alle ekspertgruppenes rapporter kan lastes ned paring wwwprosess21no og disse er aring betrakte som selvstendige kunnskapsgrunnlag for de utvalgte fagomraringder Ekspertgruppenes arbeid er oppsummert i Vedlegg 1

Raringd og anbefalinger i rapporten er sammenfattet paring tre nivaringer som illustrert i figur De mange og detaljerte raringd og anbefalinger fra ekspertgruppe-arbeidet utgjoslashr grunnlaget (bunnen av pyramiden) Summen av dette er sammenfattet i eget kapittel med tittel Overordnede budskap Hovedanbefalingene er beskrevet i Sammendrag

Sammendrag

Overordnede budskap

Ekspertgrupper og rapporter


Sammendrag


7wwwprosess21no


Prosessindustrien i Norge sysselsetter 25000 personer i hele landet og omsetter for 200 mrd kroner Sammenlignet med sine globale konkur-renter har prosessindustrien i Norge posisjonert seg som en produsent av hoslashykvalitetsprodukter og den er i front med lave utslipp og hoslashy ressurseffektivitet Prosessindustrien eksporterer for ca 168 mrd kroner Dette representerer 18 av Norges totale eksport av fysiske varer Som andre eksporterende naeligringer er prosessindustrien konkurranseutsatt og industriens produktivitet ligger 50 hoslashyere enn gjennomsnittet for det norske naeligringsliv

Klimagassutslippene fra prosessindustrien utgjoslashr 115 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019 noe som representer 23 av de totale norske utslippene Utslippene er redusert med 41 siden 1990 tilsvarende 80 millioner tonn CO2-ekvivalenter Samtidig har prosessindustrien oslashkt sin verdiskaping med 56 siden 2005a En hovedaringrsak til det lave CO2-fotavtrykket til norsk prosessindustri er varingr fornybare vann- og vindkraft der industrien bruker cirka 13-del av den totale produksjonen

Prosess21Prosess21 ble satt ned av Naeligrings- og fiskerideparte mentet i april 2018 Hovedoppgaven er aring gi strategiske raringd og anbefalinger om hvordan Norge best naringr maringlet om baeligrekraftig vekst og minimale utslipp i prosessindustrien Prosess21s styringsgruppe har bestaringtt av representanter fra industrien sammen med forskningsmiljoslasher og partene i arbeidslivet

I loslashpet av prosjektperioden har det vaeligrt store endringer i prosessindustriens rammebetingelser European Green Deal (EUs groslashnne vekststrategi) ble lansert mot slutten av 2019 med maringl om klima - noslashytralitet i 2050 Gjennom 2020 har European Green Deal lagt opp til en gjennomgripende omstilling av oslashkonomien I tillegg til industrien beroslashrer omstillingen de fleste sektorer inklusive elektrifisering og energiomstilling naturmangfold matproduksjon og sirkulaeligr oslashkonomi I 2020 definerte baringde Norge og EU nye og mer ambisioslashse klimamaringl for 2030 paring henholdsvis 50 og 55 sammenliknet med 1990

Den globale handelen er gjenstand for omfattende endringer USA Kina og EU fremstaringr i stadig stoslashrre grad som separate regioner med strategisk autonomi Kina oslashker sine ambisjoner om aring vaeligre et ledende teknologiutviklingsland samtidig som myndighetene i USA og EU oslashnsker oslashkt kontroll med

verdikjedene for kritiske forbruksvarer Prosess-industriens kunder ettersposlashr mer dokumentasjon paring produktenes CO2 fotavtrykk og finansmarkedene stiller krav om at selskaper etablerer klimastrategier og er transparente baringde paring klimarisiko og ambisjonene om reduksjon i klimagassutslipp

Prosess21s mandat har et perspektiv fram mot 2050 De omfattende endringene i prosessindustriens regulatoriske og markedsmessige rammebetingelser i kombinasjon med behovet for tiltak paring kort og mellomlang sikt for aring naring maringlene om vekst og nullutslipp i et 30-aringrs perspektiv har medfoslashrt at styringsgruppen velger aring gi strategiske raringd og anbefalinger baringde mot 2030 og 2050

Styringsgruppen har opprettet 10 ekspertgrupper Alle ekspertgrupper har levert selvstendige arbeid basert paring egne mandater Hver ekspertgruppe har utarbeidet konkrete forslag til tiltak og virkemidler som det blir viktig aring foslashlge opp de neste aringrene I tillegg er det gjennomfoslashrt fire eksterne studier Samlet utgjoslashr dette et bredt kunnskapsgrunnlag

Prosess21 har mobilisert hele den norske prosess-industrien I loslashpet av 3-aringrs perioden har over 1200 personer fra mer enn 300 organisasjoner vaeligrt involvert i arbeidet Total har det blitt lagt ned over 27500 timer i arbeidet med ca 20000 timer fra det private naeligringslivet og 7500 timer med offentlig innsats

Oslashkt verdiskaping med nullutslipp i 2050Prosessindustrien produserer kritiske materialer og produkter vi omgir oss med i hverdagen og som er en forutsetning for aring bygge og opprettholde samfunnet Som forbrukere finner vi produkter fra prosessindustrien i husene vi bor i bilene vi kjoslashrer toget vi tar til jobben og viktige verktoslashy som PC nettbrett og telefon Storsamfunnet er ogsaring avhengig av produkter fra prosessindustrien eksempelvis i kraftproduksjon og kraftforsyning bygningsmaterialer og veier Prosessindustriens produkter inkluderer kjemiske produkter metall og metallegeringer papir og biobaserte kjemikalier mineralgjoslashdsel og sement Produktene inngaringr i komplekse globale verdikjeder foslashr de kommer fram til forbrukerne

a 2005 er benyttet som 100 for vekstindeksb Veikart for prosessindustrien utarbeidet i regi av Norsk Industri i 2016

a 2005 er benyttet som 100 for vekstindeks



Europa er det viktigste markedet for prosessindustrien i Norge Samlet sett er det en tett kobling mellom BNP utvikling og ettersposlashrselen etter produktene fra prosessindustrien men dette gjelder ikke for de individuelle produktgruppene I en region med svak BNP vekst kan enkelte produktgrupper oppleve stort fall i ettersposlashrselen mens ettersposlashrselen etter andre produkter har sterk vekst Da blir det viktig aring oslashke innsats i vekstmarkedene

Prosessindustrien er pekt paring som en av fire viktige naeligringer som kan bidra til aring dekke inn Norges fremtidige eksportgap Industrien er internasjonal godt posisjonert og kan utnytte sin sterke posisjon som et fundament grunnlag for videre vekst

For at prosessindustrien skal bidra til oslashkte eksport-inntekter over tid maring dagens produkter vaeligre relevante ved at de produseres og leveres med stadig mindre CO2 fotavtrykk I tillegg boslashr den norske prosessindustrien oslashke innsatsen for aring utvikle nye produkter og tjenester for aring moslashte behovene som oppstaringr ved omstillingen til lavutslippssamfunnet

Prosess21 har evaluert og oppdatert veikartet for prosessindustrienb

Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at prosess-industriens visjon om nullutslipp i 2050 er oppnaringelig og boslashr viderefoslashres

SIRKULAEligROslashKONOMINULLUTSLIPPSTEKNOLOGI OG EL BRUK AV GROslashNN OG BLAring HYDROGEN

BRUK AV BIOMASSE- OG ENERGICCS FOSSIL CO2

CCS BIO-CO2

E-DRIVSTOFF TIL LUFTFARTAMMONIAKK TIL SKIPSFART AVANSERT BIODRIVSTOFF

2020

2025

2030

2035

2040

2045

2050

0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

Figur 1 - Utslippsbane og utslippsreduksjoner etter type Roslashd linje indikerer mulig utslippsreduksjon ved viderefoslashring av dagens produksjonsmiks gjennom nye tiltak Under den roslashde linjen vises nye vekstmuligheter som foslashlge av det groslashnne skiftet (Kilde Prosess21 veikart)

b Veikart for prosessindustrien utarbeidet i regi av Norsk Industri i 2016

9wwwprosess21no


Veikartet har blitt utvidet til aring inkludere raffinerier og effekten av de forskjellige tiltakene har blitt justert basert paring ny kunnskap fra ekspertgruppenes arbeid De stoslashrste endringene inkluderer

bull Vekstanslagene fra 2020 til 2050 er justert og tilpasset hovedmarkedene for industrien

bull Effektene av en satsning paring sirkulaeligroslashkonomi er inkludert

bull Nullutslippsteknologi er synliggjort som en egen kategori

bull Omfanget av groslashnn og blaring hydrogen er oslashktbull Effekten av biomasse er redusert da det

forventes stadig sterkere konkurranse om tilgjengelige ressurser

bull Deler av utslippskuttene relatert til CCS er naring inkludert i andre tiltak slik som laquobruk av blaring og groslashnn hydrogenraquo

bull Innstramming av klimapolitikken

Tiltakene i veikartet forutsetter tilgang paring store mengder fornybar energi Ekspertgruppen for kraft har gjort et anslag paring behovet for fornybar kraft fram mot 2050 Dersom anslaget slaringr til vil vi i Norge maringtte bygge ut ny kraftproduksjon paring 56 TWh utover dagens normalaringrsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for aring komme i balanse Sammenlignet med summen av dagens kapasitet og kapasitet under bygging representerer behovet en oslashkning paring 35

Prosessindustrien har redusert sine klimagass-utslipp med 41 siden 1990 Fra et teknologisk perspektiv er det fullt mulig aring oppnaring ytterligere reduksjoner slik at de samlede utslippsreduksjonene blir mer enn 50 innen 2030 Mulige tiltak inkluderer oslashkt bruk av biomasse elektrifisering bruk av utslippsfri hydrogen og CCS Tiltakskosten (krkgCO2) for disse tiltakene vil i all hovedsak vaeligre lavere enn for flere av tiltakene i ikke-kvotepliktig sektor Skal prosessindustrien realisere disse utslippsreduksjonene maring industrien ha tilgang til virkemidler utover kvotehandelssystemet

Flere av dagens produksjonsprosesser naeligrmer seg naring teoretisk minimum med hensyn til direkte utslipp av CO2 Prosessene kan fremdeles forbedres noe men de vil fortsette aring produsere klimagasser saring lenge fossilt karbon brukes som raringmateriale reduksjonsmiddel eller energikilde Det er mulig aring utvikle nye alternative klimanoslashytrale produksjons-prosesser som kombinerer teknologier som i dag er paring forskningsstadiet fornybare energikilder og raringmaterialer og flere prosjekter for karbonfangst

-utnyttelse og -lagring Langskip skal bidra til at andre tar i bruk karbonfangst -utnyttelse og lagring Med infrastrukturen paring plass vil dette prosjektet bli en viktig laeligringsarena for utbredelse nasjonalt og internasjonalt Skal prosessindustrien naring maringlene om nullutslipp i 2050 er det en klar anbefaling fra Prosess21 at arbeidet med aring utvikle alternative produksjonsprosesser intensiveres

Baringde i et 10-aringrs og et 30-aringrs perspektiv har den norske prosessindustrien behov for omfattende omstilling Behovet inkluderer oslashkt digitalisering med tilhoslashrende kompetanseheving Prosessindustrien i Norge er langt framme innen automatisering av produksjonsprosessene men sammenlignet med andre bransjer er prosessindustrien sent ute med aring utvikle og ta i bruk den fulle bredden av ny digital teknologi Spesielt innen kundenaeligre prosesser tjenesteinnovasjon og automatisering av administ-ra tive prosesser har prosessindustrien mye aring laeligre av andre bransjer

Ambisjoner og politiske hovedgrepNorsk prosessindustri eksporterer i dag for over 160 mrd kroner og kan under de rette betingelser doble dette innen 2030 ved aring ytterligere redusere produktenes karbonintensitet oslashke teknologiinnhold (spesialisering) og ta nye posisjoner baringde oppstroslashms og nedstroslashms i verdikjedene

Prosess21 foreslaringr foslashlgende ambisjoner for utvikling og styrking av den norske prosessindustrien fram mot 2030

bull Realisering av utslippsreduksjoner fra kjente prosjekter i prosessindustrien som tilsvarer 25 millioner tonn CO2-ekvivalenter slik at industriens utslipp reduseres med mer enn 50 sammenlignet med 1990

bull Utvikle og produsere hoslashyt spesialiserte groslashnne produkter med tilhoslashrende tjenester

bull Etablere ny lavutslippsindustri i Norgebull Utvikling av nye innovasjonsprosjekter i prosess-

industrien som bidrar til ytterligere klimakutt herunder etablering av karbonfangst paring stoslashrre industrielle punktutslipp utover det som i dag ligger inne i Langskip

bull Ta en ledende posisjon globalt i aring realisere potensialet for oslashkt verdiskaping fra digitalisering

bull Livslang laeligring med fokus paring produkt og tjenesteutvikling digitalisering og klima



Ambisjonene representerer sentrale bidrag til at prosessindustrien kan bli karbonnoslashytral innen 2050 I tillegg er det noslashdvendig aring kombinere ambisjonene fram mot 2030 med langsiktig satsing paring sirkulaeligr oslashkonomi og utvikling av alternative klimanoslashytrale produksjonsprosesser

Styringsgruppen foreslaringr foslashlgende hovedgrep for aring naring ovennevnte ambisjoner for norsk prosessindustri

bull Verne om EOslashS-avtalen og delta aktivt i det europeiske samarbeidet

Europa er det viktigste markedet for prosessindustrien i Norge EOslashS danner det fundamentale grunnlaget for forutsigbarhet markedstilgang og investerings-kapital Med utgangspunkt i European Green Deal er det lagt frem en industriell strategi og handlings-planer for bla sirkulaeligr oslashkonomi baeligrekraftig bruk av kjemikalier kritiske raringmaterialer mv Europeisk industripolitikk skal sikre omstilling til lavutslipps-samfunnet og samtidig opprettholde industriell aktivitet og strategisk autonomi paring viktige omraringder Rammebetingelsene i Europa endres raskt og i stort omfang For at Norge skal opprettholde sin konkur-ranseposisjon maring nasjonale virkemidler vaeligre koordinert med og paring linje med EUs virkemidler

Norske myndigheter maring delta aktivt i utformingen av EU-regler innen klima og miljoslash Det nasjonale arbeidet maring koordineres bedre og prioritere groslashnn industriutvikling Fremtidige endringer i European Green Deal gjennom laquoFit for 55-pakkenraquo innebaeligrer blant annet revisjon av kvotehandelssystemet (EU ETS) statsstoslashttereglement for klima og miljoslash (EEAG) karbontoll (CBAM) og ulike direktiver paring energiomraringdet Handlingsrommet i slike endringer maring utnyttes for aring fremme norske naeligringsinteresser CO2-kompensasjon er avgjoslashrende for industrien for aring hindre karbonlekkasje I tillegg maring Norge delta i EUs industristrategiske samarbeid og forsknings- og innovasjonsprogrammer saeligrlig der vi har industrielle fortrinn og verdiskapingsmuligheter feks IPCEI og laringne- og garantiordninger

bull Politisk ansvar for prosessindustriAnbefalingene fra Prosess21 omfatter ansvars-omraringder i flere departementer I dag oppleves ansvaret for groslashnn industripolitikk som fragmentert og uten et klart kontaktpunkt En utvikling der prosessindustrien styrker sin konkurransekraft og tar i bruk klimanoslashytrale produksjonsprosesser krever en godt koordinert industripolitikk

Det boslashr etableres egen enhet i Naeligrings- og fiskeri-departementet med tilstrekkelige ressurser til aring kunne ivareta et saeligrskilt ansvar for groslashnn industri-utvikling Realisering av prosessindustriens ambisjoner kan med fordel forankres i form av en avtale mellom industri partene i arbeidslivet og politiske myndigheter Avtalen boslashr peke paring relevante ansvarsomraringder i ulike departementer

bull Norge maring vaeligre attraktivt vertskap for groslashnne verdikjeder

Alle land konkurrerer om aring vaeligre vertskap for framtidens groslashnne industri De samlede ramme -betingelsene i Norge maring vaeligre attraktive for framtidens globale og groslashnne prosessindustri slik at globale aktoslashrer foretrekker Norge ved nyinvesteringer og nyetableringer Oslashkt industriell groslashnn vekst med tilhoslashrende sysselsetting kan realiseres gjennom satsing paring vertskap for naeligringer som kan bygge verdikjeder paring norske komparative fortrinn De viktigste rammebetingelsene er tilgang paring fornybar kraft industriarealer med tilstrekkelig stoslashrrelse og tilrettelagt infrastruktur et sterkt internasjonalt markedsfoslashrings- og mottaksapparat som synliggjoslashr mulighetene for etablering i Norge og videreutvikling og kommunikasjon av Norges fortrinn relatert til trepartssamarbeidet i kombinasjon med kompetansen til norske fagarbeidere og fagmiljoslash

Det boslashr paring plass en nasjonal strategi for industri-omraringder med internasjonale konkurransefortrinn energi forsyning infrastruktur og kompetanse-tilgang Myndigheter virkemiddelaktoslashrer og naeligringsliv maring arbeide sammen for at Norge skal vaeligre et attraktivt vertskap for fremtidens industri

11wwwprosess21no


bull Tilgang paring fornybar kraft til konkurransedyktige priser

Tilgang paring fornybar kraft til konkurransedyktige priser er ett av norsk prosessindustris fremste konkurransefortrinn Varingrt utslippsfrie kraftsystem gir prosessindustrien en unik mulighet til aring bli karbonnoslashytrale Et fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjoslashrende for aring beholde konkurransedyktig industri og muliggjoslashr vertskap for groslashnne naeligringer Skal vi lykkes med en videreutvikling av eksisterende og etablering av ny industri maring vi soslashrge for rikelig krafttilgang som gir en varig konkurransefordel

Store deler av Norge skal naring elektrifiseres Det maring legges til rette for videre utbygging av vannkraft og vindkraft baringde paring land og til havs (bunnfast og flytende) Forretningsmodellene for elektrifisering av sokkelen og ny kraftproduksjon til havs maring ogsaring ivareta landbasert industris behov Det maring ikke skapes usikkerhet om groslashnnheten i norsk industri-produksjon ved salg av opprinnelsesgarantier for kraft

bull Helhetlig virkemiddelpakke for klimagassreduksjon og industrivekst

Summen av leveranser fra Prosess21 viser at vi ikke har en virkemiddelpakke som svarer til behovene industrien har for aring naring sine maringl i 2030 eller 2050 Industrien og partene i arbeidslivet ber om at myndighetene tilrettelegger for en konkret helhetlig virkemiddelpakke for klimagassreduksjon og industrivekst

En helhetlig virkemiddelpakke for klimagassreduksjon og industrivekst vil vaeligre en naturlig oppfoslashlging av Klimaplan for 2021-2030 (St meld 13 (2020 ndash 2021)) Forslagene fra ekspertgruppenes rapporter og prioriterte virkemidler kan danne et godt grunnlag for en slik virkemiddelpakke

bull Bedre stoslashtteordninger for kommersialisering av klima- og miljoslashteknologi inklusiv CCS

Norge har fortrinn innen verdikjeder for kritiske raringmaterialer og materialer produksjon og resirku-lering av batterier klimanoslashytrale energibaeligrere som hydrogen og ammoniakk teknologi innen karbon-fangst og -lagring etc Langskip-prosjektet vil bidra til aring utloslashse flere CCS-prosjekter nasjonalt og i EU Der karbonfangst ikke kan kobles direkte paring prosess industriens utslipp i dag er det behov aring ta i bruk ny prosessteknologi evt modifisere industriprosesser for aring realisere CO2-fangst Karbonutnyttelse (CCU) representerer ogsaring en god mulighet for utslippsreduksjoner

EU-land satser betydelig paring risikoavlastende industrielle tiltak for aring stoslashtte opp om nye groslashnne verdikjeder og norske rammebetingelser maring i sum vaeligre minst like gode Skal prosessindustrien naring sine klimamaringl er det behov for oslashkt stoslashtte til industriell realisering og kommersialisering av miljoslashteknologi Dette gjelder i hovedsak for kvotepliktige utslipp i industrien For klimagassreduksjoner er Enova i dag rettet mot to delmaringl direkte reduksjoner av ikke- kvotepliktige utslipp og legge til rette for langsiktig teknologiutvikling (som inkluderer kvotepliktig sektor) Reduksjon av prosessindustriens kvotepliktige utslipp har flatet ut og det er behov for supplerende verktoslashy som ogsaring realiserer reduksjoner neste tiaringr Enovas virkemidler for langsiktige effekter maring ses i sammenheng med FoU

Enova maring likebehandle stoslashtte til reduksjon i kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp I tillegg maring Enovas ordninger suppleres med nye virkemidler som feks differansekontrakter og CCS-fond slik at prosessindustriens arbeid med aring ta i bruk baringde moden og innovativ klimateknologi kan forseres


Executive summary


13wwwprosess21no


The Norwegian process industry is located throughout the country employs approximately 25000 people and has a turnover of NOK 200 billion The industry is favorably positioned compared to its global competitors as a producer of high-quality highly resource-efficient and low-emission products Exports from the process industry to global markets total NOK 168 billion which represents 18 percent of total Norwegian exports of physical goods As in other export-oriented industries competition is fierce and has led to an industry with a productivity rate that is 50 percent higher than the average in the Norwegian private sector

In 2019 emissions from the process industry totaled 115 million tons of CO2 equivalents which represents about 23 percent of the national total CO2 emissions from the process industry have been reduced by 41 percent since 1990 equivalent to 8 million tons of CO2 equivalents At the same time this industry has increased its value creation by 56 percent since 2005aThe main reason for the low CO2 footprint is the use of renewable hydro and wind power The process industry utilizes approximately 13 of the total electrical power generated in Norway

Prosess21Prosess21 was initiated by the Ministry of Trade Industry and Fisheries in April 2018 with the main task of providing strategic advice and recommen-dations on how Norway can best achieve its goal of sustainable growth whilst minimizing emissions The steering committee consists of representatives from industry industry organizations and the academic community

Since the inception of Prosess21 major changes have been made in regulatory and operational framework conditions in the process industry The European Green Deal (EGD) the EUs green growth strategy was launched at the end of 2019 with the aim of climate neutrality by 2050 Throughout 2020 it became apparent that EGD will lead to a radical restructuring of the economy As well as industry EGD will impact most other sectors including energy biodiversity food production and the circular economy In 2020 Norway and the EU defined new and more ambitious climate targets for 2030 of reductions in CO2 emissions 50 and 55 percent respectively

Global trade has undergone significant changes The United States China and the EU are emerging as separate regions with a growing need for

strategic autonomy China is stepping up its ambitions to be a leading country in technology while the United States and the EU want to ensure control of strategic value chains for consumer goods Customers of the process industry are stepping up their requirements for CO2 footprint documentation for products throughout value chains Financial markets are demanding that companies establish climate strategies and be transparent about climate risk and their ambitions for reducing greenhouse gas emissions

The mandate for Prosess21 has a 30-year perspective towards 2050 The need for short- and medium-term measures in order to achieve zero emissions in a 30-year period combined with significant changes in the regulatory environment has led the steering committee to define recommen-dations for 2030 as well as for 2050

Prosess21 has initiated a total of 10 expert groups These expert groups have summarized their work in separate reports offering individual advice and recommendations All the groups have been guided by specific mandates defined by the steering committee In addition four external studies have been conducted to provide a broad knowledge base

Prosess21 has mobilized very broadly within the process industry ecosystem During the three-year period more than 1200 people from more than 300 organizations have been involved in various ways This work has accumulated in more than 27500 hours 20000 hours by private companies and 7500 hours by public entities

Increased value creation with zero emissions in 2050The process industry produces critical materials and products that we use in our everyday life These are prerequisites for building and maintaining society As consumers we find products from the process industry in our homes automobiles trains and important everyday tools such as PCs tablets and telephones Our national infrastructure also depends on the process industry for power and energy systems building materials and roads Products include chemical components metals and metal alloys paper and bio-based chemicals minerals fertilizers and cement These products are part of complex global value chains before they reach the consumer markets

a 2005 is being used as 100 for reference statistics



Europe is the most important market for the Norwegian process industry In general there is a close link between GDP trends and the demand for products from the process industry though this does not apply to all product groups In regions with marginal GDP growth some product groups may undergo significant declines in demand while others see strong growth Hence it is critical to increase momentum in growth markets

The process industry has been ranked one of four important industries that can deliver sufficient growth to cover Norwayrsquos future export gap This industry is internationally oriented well positioned and can utilize its position as a basis for future growth In order to enable growth in future exports products must be technologically relevant and supplied with minimal CO2 footprint Industrial companies also need to intensify their focus on developing more specialized products and accompanying services to meet increased demands in a low-emission society

Prosess21 has evaluated and updated the Roadmap for the Process Industry that was first launched in 2016b

CIRCULAR ECONOMYZERO-EMMISSION TECH ELECTRIFICATIONGREEN AND BLUE HYDROGEN

USE OF BIOMASS- AND ENERGYCCS FOSSILE CO2 CCS BIO-CO2

E-FUEL FOR AIRCRAFTSAMMONIA FOR TRANSPORTADVANCED BIOFUEL

0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ion

tons

CO

2-eq

v

2020

2025

2030

2035

2040

2045

2050

Figure 1 - Emission reductions depending on implemented technologies The red line indicates possible emission reduction of todays industrial mix through new projects Under the red line new growth possibilities are visualized representing possibilities within the low emission society (Source Prosess21 veikart)

b Roadmap for the Process Industry ndash prepared under the auspices of Norwegian Confederation of Industries in 2016

15wwwprosess21no


The overall conclusion from this update is that the vision of zero emissions in 2050 is achievable and is still a valid goal

Roadmap evaluations have been expanded to include oil refineries The effects of the various measures have been adjusted based on the work of the expert groups within Prosess21 The most significant changes include

bull Growth estimates for the period 2020ndash2050 have been adjusted and adapted to those markets served by relevant industries

bull The impact of the circular economy has been estimated

bull Zero-emission technologies have been included as a separate category

bull The use of green hydrogen (produced by electrolysis) and blue hydrogen (produced from natural gas with carbon capture) has been increased

bull The effect of bio-based feedstock usage has been reduced due to increased competition for available resources

bull The share of carbon capture has been reduced somewhat and is included in other categories such as greenblue hydrogen

bull A tightening of climate policies

The measures in the roadmap and the accompanying zero-emission vison presuppose access to significant additional amounts of renewable energy The Prosess21 expert group for power and power markets has estimated the need for renewable energy going forward If the estimate is correct Norway will need to increase its renewable electrical power production by a total of 56 TWh above normal production levels in order to balance the demand This represents an increase equivalent to 35 percent above current national production levels if projects that are already planned are taken into account

Since 1990 the Norwegian process industry has reduced its emissions by 41 percent From a techno-logical perspective it is possible to achieve additional reductions leading to total reductions of more than 50 percent by 2030 Relevant measures are projects related to increased use of biomass electrification emission-free hydrogen and carbon capture and storage The cost of measures (in NOKkg CO2) for the relevant projects can be lower than those sectors outside the EU ETS However realizing these emission reductions will require de-risking

instruments beyond ETS for industries with emissions subject to trading

Several of the established production processes are approaching the theoretical minimum with regard to specific CO2 emissions The processes can still be improved somewhat but they will continue to produce greenhouse gas emissions as long as fossil carbon is used as a raw material reduction media or energy source It is possible to develop new alternative climate-neutral production processes that combine technologies currently in the research stage with renewable energy sources and carbon capture utilization and storage The Longship-project shall enable an introduction in the use of CCS and with the infrastructure in place this project will be an important enabler and learning arena nationally and internationally If the process industry is to achieve the goal of zero emissions by 2050 it is clear that the work of developing alternative production processes must be intensified

In a 10-year and 30-year perspective the Norwegian process industry needs extensive restructuring This need includes increased digitization with associated skills development The process industry in Norway is at the forefront of automated production processes but we are late in developing and utilizing the full range of new digital technologies compared to other industries This is especially true for customer- oriented processes service innovation and automation of administrative processes The process industry can adapt by learning from other industries

Ambitions and political measuresThe Norwegian process industry currently exports products worth more than NOK 160 billion and can under the right conditions double this by 2030 by i) further reducing carbon intensity ii) increasing technology content (specialization) and iii) taking new positions both upstream and downstream in the value chains

Prosess21 recommends the following ambitions in order to develop and strengthen the process industry towards 2030

bull Emission reductions corresponding to 25 million tons of CO2 equivalents from known projects in the process industry resulting in reductions of more than 50 percent in industrial emissions compared with 1990



bull Develop and produce highly specialized green products with relevant accompanying services

bull Establish a new low-emission industry in Norwaybull Development of new innovation projects in the

process industry which contribute to further climate cuts including the establishment of carbon capture on major industrial point emissions beyond what is currently part of the Longship-project

bull Take a leading position globally in realizing the potential for increased value creation from digitization

bull Lifelong learning with a focus on product and service development digitization and climate

These ambitions represent key contributions for the process industry becoming carbon neutral by 2050 In addition it is necessary to combine the ambitions for 2030 with a longer-term approach to the circular economy and the development of alternative climate-neutral production processes

The steering committee recommends the following key actions in order to realize the above ambitions for the Norwegian process industry

bull Protect the EEA Agreement and ensure active participation in European cooperation

Europe is the most important market for the Norwegian process industry The EEA forms the fundamental basis for predictable market access and access to investment capital Based on European Green Deal the EU has presented an industrial strategy and action plans for for example the circular economy sustainable use of chemicals critical raw materials etc European industrial policy outlines the path toward a low-emission society and at the same time maintains industrial activity and strategic autonomy in important areas The market conditions in Europe are changing rapidly and for Norway to maintain its competitive position national instruments must be coordinated in line with their EU counterparts

Norwegian authorities must actively participate in the further development of EU regulations within climate and environment Better coordination is needed and priority put on green industrial development Future regulations within EGD as a result of the laquoFit for 55 packageraquo include a revision of the emissions trading system (EU ETS) state aid regulations for climate and environment (EEAG) and a carbon border adjustment mechanism (CBAM) and other energy related directives

The room for maneuver in such changes must be utilized to promote Norwegian business interests CO2 compensation is crucial for the industry to prevent carbon leakage In addition Norway must participate in the EUs industrial strategic cooperation and in research and innovation programs especially where we have industrial advantages and value creation opportunities such as IPCEI and loan and guarantee schemes

bull Political responsibility for the process industryThe recommendations from Prosess21 fall within the areas of responsibility of several Norwegian ministries Responsibility for green industrial policy is today perceived as fragmented and without a clear point of contact Strengthening the Norwegian process industryrsquos competitiveness and adopting climate-neutral production processes require a well-coordinated industrial policy

The Ministry of Trade Industry and Fisheries should establish its own unit with sufficient resources with special responsibility for green industrial development Realization of process industry ambitions can be promoted and delivered by an agreement between industry industry organizations and political authorities The agreement should point to relevant areas of responsibility in various ministries

bull Norway must be an attractive host for green value chains

All countries are competing to host future-oriented green industries The overall operating conditions in Norway must be competitive to attract the global and green process industry of the future and make Norway the preferred choice among global players for new investment in production capacity and facilities Increased industrial green growth and its associated employment creation can be realized through investment in hosting industries that can build value chains based on Norwegian competitive advantages The most important factors are i) access to renewable energy ii) industrial areas of sufficient size with adapted infrastructure iii) a strong international marketing and reception capability that highlights the opportunities for establishment in Norway and iv) further development and communication of Norways competitive advantages related to labor cooperation skilled workers and professional expertise

17wwwprosess21no


Establish a national strategy for industrial areas with international competitive advantages energy supply infrastructure and access to expertise Norwegian authorities supporting government funding agencies and the business community must work together to make Norway an attractive host country for the industry of the future

bull Access to renewable energy at competitive pricesAccess to renewable energy at competitive prices is one of the Norwegian process industrys foremost competitive advantages Our emission-free energy system gives the process industry a unique opportunity to become carbon neutral A continued power surplus in Norway is crucial for maintaining a competitive industry and will facilitate the hosting of new green industries If we are to succeed in the further development of existing industries and the establishment of new ones we must ensure a sufficient supply of power that provides a lasting competitive advantage

Large parts of Norway will now be electrified Framework conditions must ensure further development of hydro- and wind power production both on land and at sea (bottom-fixed and floating) The business models for electrification of new offshore power production must also meet the needs of land-based industry Uncertainty must not arise about the origin of Norwegian industrial production when selling guarantees of origin for power

bull Comprehensive risk reduction instruments to ensure greenhouse gas reduction and industrial growth

The deliverables of Prosess21 show that we currently lack de-risking instruments that will enable the industry to achieve its goals for 2030 and 2050 The industry and its organizations request that the authorities develop a range specific comprehensive risk mitigation instruments for greenhouse gas reduction and industrial growth

Comprehensive risk mitigation instruments to ensure greenhouse gas reduction and industrial growth will be a natural follow-up from the Climate Plan for 2021ndash2030 (St meld 13 (2020ndash2021)) The recommendations from the expert groups and the prioritized instruments can form a good basis for such a package

bull Better risk reduction schemes for the commercialization of climate and environmental technology including carbon capture and storage

Norway has advantages in value chains for critical raw materials and materials production and recycling of batteries climate-neutral energy carriers such as hydrogen and ammonia technology in carbon capture and storage etc The Longship Project will contribute to enabling more carbon capture and storage projects nationally and in within the EU If carbon capture cannot be directly applied to segments of process industry emissions today there is a need to develop new process technology within these segments or possibly modify these industrial processes to realize CO2 capture Carbon capture and utilization (CCU) also represents a good opportunity for emission reductions

EU countries are investing significantly in risk mitigation measures to support new green value chains and Norway must match those of other EU countries to ensure a level playing field If the process industry is to achieve its climate goals there is a need for increased support for industrial realization and commercialization of environmental technology This mainly applies to emissions covered by the EU ETS For greenhouse gas reductions Enova is currently working towards two sub-goals direct reductions in non-EU ETS emissions and facilitating long-term technology development (which includes emissions within EU ETS) Reductions in climate gasses in the Norwegian process industry participating in EU ETS have leveled off and there is a need for supplementary tools that also realize reductions for the next decade Enovas instruments for long-term effects must be seen in connection with RampD

Enova should fund projects related to the reduction of emissions regardless of whether the industry is participating in EU ETS or not Enovas schemes must be supplemented with new instruments such as carbon contracts for difference and a CCS fund so that the process industrys efforts to adopt both mature and innovative climate technology can be accelerated



Innhold

Forord 4

Veiledning til leser 5

Sammendrag 6Prosess21 7Oslashkt verdiskaping med nullutslipp i 2050 7Ambisjoner og politiske hovedgrep 9

Executive summary 12Prosess21 13Increased value creation with zero emissions in 2050 13Ambitions and political measures 15

Innhold 18

Innledning 20Prosess21 21Groslashnn konkurransekraft og Industrimeldingen 22Oppdragsforstaringelse og erfaringer i prosjektperioden 22Naringr forventes effekt av raringd og anbefalinger 24Oppdrag og mottagere 25Etablering og organisering av en industriell strategi 26

Prosessindustrien i 2020 28Prosessindustrien 30Verdiskaping og eksportverdi fra norsk prosessindustri 35Konkurransesituasjon 36Digitalisering i prosessindustrien 40Kompetanse 41Innsatsfaktorer i norsk prosessindustri energikilder biomasse og mineraler 42Prosessindustriens klimagassutslipp 45

Prosessindustrien paring vei mot 2050 56Markedsutvikling for produkter fra prosessindustrien 58Verdikjeder for energi og materialer 64Pandemi og regionalisering 66Verdiskaping fra norsk prosessindustri fram mot 2050 68Tilgang paring kraft 73Tilgang paring biomasse 75Kvotehandelsdirektivet EU ETS (Emission Trading System) 76

Prosess21 veikart 80Utslipp og tidligere rammebetingelser 82Utslipp mot 2030 82Utslipp mot 2050 88Utviklingsfaser for aring realisere klimagass reduksjon i prosessindustrien 92

19wwwprosess21no


EUs virkemidler for karbonnoslashytralitet i 2050 94European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser 96Finansieringsordninger 99P4Planet ndash EU veikart for prosessindustrien 102

Det norske virkemiddel apparatet 104Virkemiddelaktoslashrene 107Innovasjonsoslashkosystem 112Videreutvikling av virkemidler 114

Overordnede budskap 120Overordnede budskap til norsk prosessindustri 123Overordnede budskap til norske myndigheter 129Overordnede budskap til virkemiddel apparatet 136

Forkortelser 140

Figurliste 141

Vedlegg 1-4 144

Vedlegg nr 1 Sammendrag av ekspertgruppenes rapporter 146Innledning 146Mandat for ekspertgrupper og samlet effekt av anbefalinger 146Ny prosessteknologi med redusert klima avtrykk inkl CCU 149Kraft og kraftmarkedet 151Karbonfangst 155Sirkulaeligroslashkonomi 157Vertskapsattraktivitet 161Biobasert prosessindustri 163Produkt- og tjenesteutvikling 166Entreprenoslashrskap 168Kompetansebehov 172Leverandoslashrutvikling 174

Vedlegg nr 2 Mandat for Prosess21 178

Vedlegg nr 3 Prosessindustriens eksport 180

Vedlegg nr 4 Kriterier for vurdering av policyalternativer 181



Innledning

2 IPCC Climate Change 2014 Mitigation of Climate Change Working Group III Contribution to the Fifth Assessment Report of the

Intergovernmental Panel on Climate Change3 Veikart for prosessindustrien oslashkt verdiskaping med nullutslipp i 2050 Norsk Industri 20164 Kilde SSB 2005 For vekstindeks er 2005=100

Global oppvarming er en av de aller stoslashrste utfordringene verden staringr overfor Klimagass-utslippene fra menneskelig aktivitet siden foslashr- industriell tid har foslashrt til en global oppvarming paring omtrent 1degC Med dagens utslippstakt oslashker temperaturen med rundt 02degC hvert tiaringr Hvis verden skal unngaring en oppvarming paring mer enn 15 grader maring de globale klimagassutslippene reduseres med 40ndash50 innen 2030 sammenlignet med 2010 I 2050 maring utslippene vaeligre netto null1

Over 50 av de globale klimagassutslippene kommer fra energi og industriproduksjon2 og det er en sterk sammenheng mellom oslashkning i levestandard og oslashkt forbruk av energi og industrivarer Det betyr at dersom verdens energi og industriproduksjon ikke gjennomgaringr en omfattende omstilling vil kombina-sjonen av befolkningsvekst og oslashkning i levestandard medfoslashre stadig stoslashrre klimagassutslipp og aksele-rerende global oppvarming

Prosessindustrien representerer navet i verdikjeden fra raringvarer til avanserte industriprodukter Den omdanner raringvarer som elektrisk kraft kull olje gass mineraler og skog til avanserte materialer som inngaringr i alle produkter man finner i samfunnet Eksportverdien utgjoslashr 168 milliarder kroner og representer 18 av fysiske varer

Industriens klimagassutslipp kommer i stor grad fra prosessindustrien Prosessindustrien representerer ca 30 av de globale klimagassutslippene hvorav 20 er direkte utslipp fra produksjonsanleggene og 10 er utslipp som genereres ved produksjon av den elektriske kraften som prosessindustrien forbruker

Klimautfordringene gir betydelige muligheter for etablering av ny groslashnn industri For aring naring maringlet om netto null utslipp i 2050 maring framtidens energi og industriproduksjon skje med minimalt forbruk av fossile innsatsfaktorer og eventuelle gjenvaeligrende fossile CO2 utslipp maring fanges og lagres Produkter som leveres i 2050 maring dokumentere minimale CO2 fotavtrykk i samsvar med etablerte industristandarder Samtidig vil endringene innen energiproduksjon og transport skape ettersposlashrsel etter nye produkter med andre krav til blant annet styrke vekt og resirkulerbarhet Dette betyr at de aktoslashrene som tar en aktiv rolle i omstillingen til nullutslipps-samfunnet vil faring nye posisjoner gjennom utvikling av nye forretningsmodeller produkter og teknologi

Sammensettingen av den norske prosessindustrien er forskjellig fra gjennomsnittet for prosess-industrien i EU og den globale prosessindustrien for oslashvrig Mens staringlproduksjon mineralsk og kjemisk

industri dominerer prosessindustrien i EU representerer treforedling mineralgjoslashdsel og produksjon av ikke-jernholdige metaller som aluminium og ferrolegeringer en stor andel av prosessindustrien i Norge I tillegg har Norge to oljeraffinerier og noe kjemisk industri Forskjellen i sammensetting kan medfoslashre at det blir gap mellom tiltakene i industristrategiene og virkemidlene paring EU-nivaring og de saeligrskilte behovene som gjelder for prosessindustrien i Norge

Klimagassreduksjoner og verdiskapingen fra norsk prosessindustri ble beskrevet i Veikart for prosess-industrien3 Klimagassutslippene har siden 1990 blitt redusert med 41 og verdiskapingen har oslashkt 54 4

Innsatsfaktorer Prosessindustri Produkt Samfunn2020

Figur 2ndashProsessindustrien ndash navet i verdikjeden fra raringvarer til avanserte industriprodukter

21wwwprosess21no


Utslippskuttene var stoslashrst i begynnelsen av 30-aringrs-perioden flatet ut og viser en moderat nedgang de siste 10 aringr Paring tross av utflatingen ligger fortsatt norsk prosessindustri i front naringr det gjelder lavest karbonintensitet per 2020

Utflatingen av klimagassreduksjoner synliggjoslashr at videre tiltak krever nye virkemidler Etter hvert som kvotesystemet strammes til vil kostnader knyttet til utslipp oslashke betydelig Samtidig maring et konkurranse-dyktig naeligringsliv vokse baeligrekraftig For aring sikre videre teknologiutvikling i Norge og risikoavlastning for bedrifter som tar lederskap i omstillingen er det behov for aring utvikle en nasjonal strategi for Norsk prosessindustri

Prosess21Prosess21 ble etablert av Naeligrings- og fiskeri-departementet 25 april 20185 Hovedoppgaven er aring gi strategiske raringd og anbefalinger om hvordan Norge best kan faring til en utvikling i retning av minimale

5 wwwregjeringennonoaktueltstarter-gruppearbeid-for-a-begrense-utslipp-fra-industrienid25990776 wwwregjeringennocontentassets4d7850a774214475a4e28c5a1e9a047cfastsatt-mandat-for-prosess21pdf

utslipp fra prosessindustrien i 2050 og samtidig legge til rette for at eksisterende og nye virksomheter i prosessindustrien har baeligrekraftig vekst i denne perioden Styringsgruppens mandat6 understreker at baringde utslipp fra norsk prosessindustri og hvordan denne industrien bidrar indirekte til utslippsreduk-sjoner i andre virksomheter og sektorer i Norge og internasjonalt skal gis oppmerksomhet En hoved- oppgave er aring vurdere den samlede virkemiddelbruken og hvordan denne er innrettet for aring oppnaring de langsiktige klimamaringlene paring en effektiv maringte

Naeligrings- og fiskeridepartementet har satt sammen en bred styringsgruppe med sterk forankring i og god kunnskap om norsk prosessindustri Styringsgruppen bistarings av et sekretariat ledet av Norges forskningsraringd med Gassnova Innovasjon Norge Siva Enova og Miljoslashdirektoratet som medlemmer

Figur 3 viser organiseringen av arbeidet i Prosess21

Figur 3ndashOrganisering av arbeidet i Prosess21

Prosjektleder

Ekspert-grupper

Sekretariat

Styrings-gruppe

Styringsgruppens medlemmerHaringvard Moe (Elkem) ndash lederHans Erik Vatne (Hydro)Gisle Loslashhre Johansen (Borregaard)Kathrine Naeligss (Yara)Gry Alsos (Nord Universitet)

ObservatoslashrerSverre Gotaas (Heroslashya Industripark)Sturle Bergarings (Equinor)Ole Boslashrge Yttredal (Norsk Industri)

ProsjektlederLars Petter Maltby (Eyde-klyngen)

SekretariatChristine Toslashrklep (Forskningsraringdet)Hans Joslashrgen Vinje (Gassnova)Tor Muumlhlbradt (Innovasjon Norge)

EkspertgruppeledereLars Petter Maltby (Eyde-klyngen)Hans Erik Vatne (Hydro)Gisle Loslashhre Johansen (Borregaard)Kathrine Naeligss (Yara)Rolf Jarle Aaberg (Treklyngen)

Tidligere deltagere

Lars Petter Maltby (Eyde-klyngen)Liv Margrethe Bjerge (tidl Norcem)Toini Loslashvseth (tidl Alcoa)

Petter Herdlevaeligr Sagafos (NFD)Grethe Midgaard Torrissen (KLD)

Roger Stroslashm (Diapro Stroslashm)

Elise Husum (Forskningsraringdet)Ingrid Soslashrum Melaaen (Gassnova)Tone Sejnaeligs Pettersen (Miljoslashdirektoratet)

Gabriella Tranell (NTNU)Nina Dahl (Sintef)Are Tomasgard (LO)Stein Lier Hansen (Norsk Industri)

Sindre Kvil (Fellesforbundet)Ragnvald Lier (NFD)Elin Oslashkstad (KLD)

Anita Fossdal (Enova)Gaute Moldestad (Siva)Henrik Gade (Miljoslashdirektoratet)

Ole Loslashfsnaeligs (Alcoa)Geir Vollsaeligter (IndustriEnergi)Nina Dahl (Sintef)Haringvard Moe (Elkem)Per Holdoslash (Hydro)



Prosess21 gjennomfoslashrer sin foslashrste nasjonale bransjestrategi gjennom oppdraget fra Naeligrings- og fiskeridepartementet (2018-2021) Prosess21 favner bredt ettersom prosessindustrien paringvirker norsk industri blant annet gjennom energitilgang klima - gassutslipp og fangst av disse digitalisering produktutvikling og entreprenoslashrskap Styringsgruppen i Prosess21 har derfor valgt aring sammenfatte anbefalinger i en industriell strategi

Groslashnn konkurransekraft og IndustrimeldingenProsess21 bygger videre paring den positive samhandlingen som oppstod i Veikart for prosessindustrien ndash oslashkt verdiskaping med nullutslippndashsom ble levert til regjeringens ekspertutvalg for groslashnn konkurranse-kraft7 I sluttrapporten til Groslashnn konkurransekraft anbefaler regjeringen dialog med naeligringen om operasjonalisering av veikartets ambisjoner etablering av Prosess21 at Norge skal vaeligre et attraktivt land for aring lokalisere nye fullskala industri-anlegg og at den nasjonale CCS-satsingen boslashr viderefoslashres med fokus paring prosessindustriens behov

Prosessindustriens veikart og Prosess21 er omtalt i Industrimeldingen (Meld St 27 Melding til Stortinget laquoIndustrien ndash groslashnnere smartere og mer nyskapenderaquo8) Her lanseres Prosess21 laquofor aring viderefoslashre det viktige arbeidet som er gjort av blant annet Veikartet og av Ekspertutvalget for groslashnn konkurransekraft vil regjeringen etablere et langsiktig strategiforum kalt Prosess21raquo Videre beskrives laquoNye vesentlige utslippskutt i industrien vil derfor kunne kreve til dels betydelige teknologi-gjennombrudd I tillegg maring de lavutslippsloslashsningene som utvikles vaeligre loslashnnsomme aring ta i bruk Skal vi faring dette til maring satsingen paring forskning og utvikling av lavutslippsloslashsninger baringde fra det offentlige og fra virksomhetene selv forsterkes og klimagassutslipp maring i oslashkende grad prises i Norge og internasjonalt slik at ny teknologi blir loslashnnsomt aring ta i bruk Videre maring vi styrke samhandlingen mellom de relevante kompetansemiljoslashene i og rundt industrien og mellom de ulike offentlige virkemidlene med sikte paring aring faring til en mest mulig igjen for innsatsen Vi maring ogsaring forsterke sentrale politikkomraringder av vesentlig betydning for et groslashnt skifte i industrienraquo

7 Rapport fra regjeringens ekspertutvalg for groslashnn konkurransekraft (gronnkonkurransekraftno)8 Meld St 27 Melding til Stortinget Industrien ndash groslashnnere smartere og mer nyskapende 201620179 httpswwwregjeringennocontentassets7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749bplattformpdf10 EUR-Lex - 52019DC0640 - EN - EUR-Lex (europaeu)

Prosess21 er ogsaring omtalt i regjeringens politiske plattform datert 17 januar 2019 Granavolden-plattformen9 Plattformen beskriver at laquoRegjeringen vil foslashre en industri og naeligringspolitikk som legger til rette for aring utnytte Norges naturgitte forutsetninger og sterke teknologi- og kompetansemiljoslasherraquo Videre er Prosess21 beskrevet ved at Regjeringen vil laquoFoslashlge opp Prosess21 et samhandlingsforum for minimale utslipp og baeligrekraftig vekst i prosessindustrienraquo

Oppdragsforstaringelse og erfaringer i prosjektperiodenMandatet for Prosess21 vektlegger Parisavtalen deltagelse i det europeiske kvotesystemet og Stortingets beslutning om at Norge skal vaeligre lavutslippssamfunn i 2050 som viktige rammer for prosessindustriens utvikling Etter at mandatet ble utarbeidet har det det skjedd betydelige endringer i rammebetingelsene for prosessindustrien

Flere land leverer inn oppdaterte maringl med oslashkte ambisjoner knyttet til oppdateringen av Parisavtalen i 2021 Som foslashlge av handelskonflikter (spesielt mellom USA og Kina) og regioners behov for strategisk autonomi (eksempelvis European Green Deal10) oslashnsker markedsaktoslashrer og myndigheter i stoslashrre grad aring etablere og sikre sammenhengende verdikjeder Kina oslashker sine ambisjoner om aring vaeligre et ledende teknologiutviklingsland Parallelt med regionaliseringen er det oslashkende prioritering i finans-markedene av groslashnne investeringsportefoslashljer og investeringer med lav finansiell klimarisiko I alle bransjer ser man at store globale virksomheter fokuserer paring ESG (miljoslash samfunnsforhold og selskapsstyring) i sine overordnede strategier og rapporterer framdrift og maringloppnaringelse til eiere og finansmarkedet Olje- og gassaktoslashrer utvider portefoslashljen og etablerer seg som energiselskaper med omfattende investeringer i fornybar energi Prosessindustrien opplever oslashkt ettersposlashrsel etter produkter med redusert karbonavtrykk og kommuniserer oslashkte ambisjoner innen klima og miljoslash Etter at oppdraget ble definert har vi sett betydelig forsterkning av regionalisering betydelig oslashkt ettersposlashrsel etter klimanoslashytralitet fra markedet og betydelig oslashkt lederskap fra EUs side

Konsekvensene fra Covid-19 pandemien paring logistikk og global mobilitet har forsterket denne trenden

23wwwprosess21no


De aller fleste land har igangsatt og planlegger for betydelig oslashkt oslashkonomisk stimulering Det legges oslashkonomiske midler til rette for aring haringndtere pandemien og begrense negativt utfall av denne Dette vil for mange land begrense ytterligere oslashkonomisk handlefrihet det neste tiaringret Det er derfor viktig at de midler som investeres som foslashlge av pandemien ogsaring legger til rette for groslashnn omstilling og adresserer reduserte klimagassutslipp

Europa er det viktigste markedet for prosessindustrien i Norge European Green Deal (EGD) ble lansert ved utgangen av 2019 og gjennom 2020 ble innholdet spesifisert for aring endre EUs oslashkonomi for en baeligrekraftig fremtid gjennom betydelig endret politikkndashlaquoDesigning a set of deeply transformative policiesraquo EGD er en helthetlig strategi som innebaeligrer aring oslashke klimaambisjonene og samtidig mobilisere for mer fornybar energi transformasjon til groslashnn sirkulaeligr industri smart mobilitet og omstilling av andre betydelige samfunnselementer Europeisk industripolitikk skal baringde sikre omstilling til lavutslippssamfunnet og samtidig opprettholde industriell aktivitet og strategisk autonomi paring viktige omraringder blant annet gjennom industriell strategi handlingsplan for sirkulaeligroslashkonomi og handlingsplan for kritiske raringmaterialer Utfordringen i EGD er at omstillingen omfatter mange av Kommisjonens direktorater parallelt og skal gjennomfoslashres innenfor stramme tidsrammer Rammebetingelsene endres raskt og i stort omfang Det er derfor svaeligrt viktig at norske saeligrinteresser ivaretas for aring sikre kritisk markedstilgang

EGD beskriver ambisjoner om klimanoslashytralitet og baeligrekraftig vekst for EU Mandatet for Prosess21 etterlyser raringd og anbefalinger til lignende ambisjoner for norsk prosessindustri

Maringl for 2030 2040 og 2050Norsk prosessindustri har vaeligrt og er fortsatt ledende paring lave klimagassutslipp Som foslashlge av dette er det forventet oslashkt ettersposlashrsel av norske produkter ettersom markedet i fremtiden forventes aring soslashke etter produkter med lav karbonintensitet Karbonintensiteten fra produkter av norsk prosess-industri bestemmes i hovedsak av effektivitet til produksjonsprosessen og opphavet for den elektriske kraften som benyttes Bedrifter lokalisert i Norge har fysisk levert 100 fornybar og utslippsfri kraft Andre miljoslashprestasjoner er definert

11 Climate Ambition Summit - regjeringenno12 Meld St 13 (2020ndash2021) - regjeringenno

av strenge miljoslashkrav og har kommet som foslashlge av selskapenes arbeid med effektiv ressursbruk for aring minimalisere sine produksjonskostnader Mulighetene for aring redusere klimagasser og miljoslashutslipp ytterligere stiller krav til teknologiut-vikling og nye loslashsninger Investeringer i ny teknologi og klimagassreduksjon (tiltakskostnader) maring vaeligre loslashnnsomme Kostnader for utslipp av klimagasser har vaeligrt og er fortsatt uforutsigbar I eksportmar-kedene (hvor EU er viktigst) verdsettesprises ikke i dag lav karbonintensitet i nevneverdig grad Om utslipp prises hoslashyere enn i andre land eller utslippskrav tvinger frem uloslashnnsomme investeringer er det fare for nedleggelser med dertil effekt av tapte eksportverdier (som per i dag for samlet prosessindustri utgjoslashr 168 mrd kr og 18 av totale eksporterte fysiske produkter) og arbeidsplasser i flere distrikter En slik utvikling vil og oslashke de globale klimautslippene ettersom norske produkter vil erstattes av produkter med hoslashyere klimautslipp

Mandatet poengterer at Prosess21 skal vurdere den samlede virkemiddelbruken inkl forskningsinnsatsen og annen innovasjonsfremmende aktivitet som angaringr prosessindustrien og hvordan denne kan innrettes for aring oppnaring de langsiktige klimamaringlene paring en effektiv maringte Her staringr industrien ovenfor en utfordring ved at loslashnnsomme klimainvesteringer vil trolig ligge lagt frem i tid (industrialisering gt2035) men teknologiene maring modnes gjennom forskning og pilotering de naeligrmeste aringrene Dette vil kreve maringlrettet FoU-innsats (eksempel er detaljert i Prosess21 sin rapport om prosessteknologi med redusert karbonutslipp inkl CCU) Samtidig er Norge i konkurranse med en rekke andre land for aring ta del i etablering av naeligrt forestaringende industrialisering av klimateknologier for eksempel batteri hydrogen og ammoniakk Kort oppsummert saring boslashr man bruke virkemidler baringde for aring realisere baeligrekraftig og groslashnn vekst industrielt (2030 perspektiv) og for aring modne alternative teknologier som kan realisere fremtidig klimanoslashytralitet (industrialiseringsstart 2035 og utover)

Detaljerte anbefalinger knyttet til innretning av virkemidler boslashr gjoslashres basert paring definerte maringl som er oslashnsket oppnaringdd Norge har et maringl om generell reduksjon paring minimum 50 av klimagassene innen 2030 med ambisjon om 55 i samarbeid med EU11 Utslippsmaringlene er ikke detaljert for hver sektor Verktoslashyene er definert gjennom EU ETS kvotehandels system i underlaget utarbeidet for Klimakur 2030 og i nylig publiserte Klimamelding12



Klimamaringl settes tydelig for ikke-kvotepliktig sektor og Prosess21 oslashnsker at klimaambisjoner settes ogsaring for kvotepliktig sektor i samarbeid med bransjen slik at virkemidlene kan tilpasses for aring realisere disse Prosess21 har utarbeidet et oppdatert veikart for framtidige utslipp fra prosessindustrien som kunnskapsgrunnlag for aring kunne definere fremtidig oslashnsket utslippsbane I likhet med klimaambisjoner oslashnsker Prosess21 at det settes ambisjoner om eksportvekst for bransjer med komparative fortrinn samt tilrettelegging av virkemidler for aring realisere disse Tilsvarende boslashr det settes nasjonale ambisjoner for 2040 og 2050

I perioden etter at mandatet for Prosess21 ble lagt har organisering og innretning av virkemiddel-apparatet vaeligrt diskutert Omraringdegjennomgangen av det naeligringsrettede virkemiddelapparatet er ikke konkludert men vi observerer samhandlende aktivitet mellom aktoslashrene Etablering av initiativer som krever at flere aktoslashrer deltar i samme industri-utviklingsloslashp er positivt Groslashnn plattform kan med riktig utforming bli en betydelig motor for aring realisere groslashnn eksportrettet industri Den kan

baseres paring et krav om maringloppnaringelse og den kan vaeligre et verktoslashy for aring realisere maringl for 2030 2040 og 2050 innenfor baringde klimagassreduksjoner og verdiskaping Det forutsetter maringlstyring av virkemiddelaktoslashrene og tett dialog mellom virke - middelaktoslashrer og industri

Naringr forventes effekt av raringd og anbefalingerMandatet har definert tidshorisont fram til 2050 Bidrag til klimanoslashytralitet kan komme som foslashlge av omlegging av prosesser i industrien og fremstilling av produkter som bidrar til aring redusere (de globale) klimagassutslippene betydelig Overordnet er det ogsaring mulig aring skille arbeidet og dermed raringd og anbefalinger med hensyn paring effekter av anbefalingene i tid Dagens prosesser naeligrmer seg teoretisk minimum med tanke paring bruk av energi og raringmaterial-utnyttelse Skal prosessen endres eller modifiseres betydelig for aring minimalisere klimagassutslippene og eventuelt skape positive effekter er det behov for lange tidsloslashp for utvikling og verifikasjon Som foslashlge av dette er effekt av anbefalingene knyttet til betydelige klimagassreduksjoner forventet mot siste halvdel av perioden frem til 2050

Vi forventer at behovet for prosessindustriens produkter vil vaeligre oslashkende men aring tydelig peke ut produkter og materialer i 2050 er svaeligrt utfordrende Derimot har vi en god forstaringelse for hvilke markeder som er oslashkende frem til 2030

Figuren over illustrerer innsatsfaktorene som inngaringr i prosessindustrien og omdanning til produkter gjennom ulike typer industrier Ser vi noen aringr fram i tid forventes et tettere samarbeid med kunder og sluttbrukere for aring ivareta effektiv ressursutnyttelse i traringd med prinsippene for sirkulaeligroslashkonomi Effektene av raringd og anbefalinger knyttet til minimale utslipp fra prosessindustrien er forventet i siste halvdel av tidsperioden mot 2050 men forretnings-muligheter som skaper baeligrekraftig vekst ses innenfor foslashrste halvdel

Oppdrag og mottagereNaringr Prosess21 skal gi raringd og anbefalinger for framtidig baeligrekraftig vekst kombinert med klimagassreduksjon er det mange mottakere av anbefalingene Departementsstrukturen vil

Figur 4ndashVerdikjeden for prosessindustrien med leveranser for baeligrekraftig vekst i 2030 og minimale utslipp i 2050

Innsatsfaktorer Prosessindustri

Prosessindustrien har baeligrekraftig vekst

Minimale utslipp fra prosessindustrien

Produkt Samfunn2020

2030

2040

2050

Elektrisk kraftKullkoksRaringoljeNaturgass

MalmBiomasse

ByggsektorTransportsektorIndustrimaskinerRomfartKjemikalierElektronikkLegemiddelAnnen industri

AluminumsinknikkelSilisiumFerrosilisiumManganlegeringerAnnen metallurgiskTreforedlingMineralgjoslashdselPetrokjemisk

Kraftkrevende

RaffinerierKjemikalierSementkalkgips

Annet

25wwwprosess21no





innebaeligre leveranser til langt flere enn Naeligrings- og fiskeridepartementet (NFD) og treffer ogsaring ansvars-omraringdet til Olje- og energidepartementet (OED) Klima- og miljoslashdepartementet (KLD) Utenriksdepartementet (UD) Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) se illustrasjon (Figur 5) Prosessindustrien bruker 13 av norsk kraft (OED) og bruker fossile raringvarer (OED) staringr for 20 av norske klimagass-utslipp (KLD) utgjoslashr 18 av norsk eksport (NFD) i et marked definert i stor grad av EGD (UD) Utover dette er det behov for strategier innenfor kompetanse (KD) og digitalisering (KMD)

Oppdrag for Prosess21 er definert av Naeligrings og fiskeridepartementet og vil motta de samlede raringd og anbefalinger Mange temaer inngaringr i andre departe-menters ansvarsomraringde og vil kreve god koordi-nering mellom disse En naturlig mottager for det samlede budskapet til Prosess21 burde vaeligre ett departement og en minister for groslashnn industri I fremtiden maring klima og industri ses under ett ndash som i European Green Deal





Produkt Samfunn2020

2030

2040

2050


MalmBiomasse



Kraftkrevende


Annet

Prosessindustri

CCS Klimagasser

Eksportandel

Digitalisering

Verdikjeder

Sirkulaeligroslashkonomi

DemografiArbeidsplasser

Fornybar kraft

Innsatsvarer

Hydrogen

Figur 5ndashEksisterende omraringdeinteressenter i og rundt prosessindustrien



Etablering og organisering av en industriell strategiVeikartet for prosessindustrien anbefalte etablering av Prosess21 som et overordnet strategisk organ for aring sikre samordnet nasjonal teknologi- forsknings- og kompetansestrategi for prosessindustrien Anbefalingen pekte paring at dette burde gjoslashres etter modell av OG2113 og Energi2114 ved aring samle industrien og forsknings- og kompetansemiljoslasher i utvikling av en nasjonal langsiktig strategi for lavutslippssamfunnet

Styringsgruppen i Prosess21 har oppnevnt ekspert-grupper med egne tematiske mandater basert paring den overordnede oppgavebeskrivelsen gitt av Naeligrings- og fiskeridepartementet For aring utarbeide en samordnet nasjonal strategi for prosessindustrien var det derfor viktig aring velge en organisering og arbeidsmetode som hadde bred involvering blant industriaktoslashrer universiteter forskningsinstitutter og virkemiddelaktoslashrer Ekspertgruppene (Figur 6) har levert egne rapporter med anbefalinger innenfor de relevante fagomraringdene

13 Olje og gass for det 21 aringrhundre (og21no)14 Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for ny klimavennlig energiteknologi (energi21no)

Ekspertgruppenes hovedanbefalinger er sammen-fattet og beskrevet i Vedlegg 1

Hensikten med aring organisere arbeidet i ekspert-grupper var aring sikre innspill med faglig dybde fra hele bransjen fra store og smaring bedrifter med god geografisk spredning Antallet eksperter i gruppen har variert mellom seks og tjue personer Ekspertgruppene har gjennomfoslashrt jevnlige moslashter (mellom fire og ti) og arbeidet har i stor grad blitt fordelt paring ekspertgruppens medlemmer og sekretariat I tillegg har det vaeligrt gjennomfoslashrt flere workshops paring relevante moslashteplasser inkludert Mo i Rana Heroslashya Kristiansand Oslo og Trondheim De fysiske workshopene har vaeligrt arrangert i samarbeid med industriklynger (Eyde-klyngen Industrial Greentech og Arctic Cluster Team) universiteter og forskningsinstitutter

Entreprenoslashrskap Produkt- ogtjenesteutvikling

Biobasertprosessindustri


Vertskaps-attraktivitet

Kraft ogkraftmarkedet

Karbonfangst Ny prosessteknologimed redusert

karbonavtrykk inkl CCU

Digitalisering Kompetanse

Figur 6ndashEkspertgrupper i Prosess21 arbeidet

27wwwprosess21no


Kraft er en saring fundamental innsatsfaktor for store deler av norsk prosessindustrien at Prosess21 valgte aring etablere egen ekspertgruppe paring dette omraringdet for aring gi noslashdvendig innsikt indashog anbefalinger tilndashhvordan fornybar kraft kan forbli et komparativt fortrinn frem mot 205015 Det ble ogsaring oppnevnt en egen ekspert-gruppe for biobasert prosessindustri16 som gir innsikt i eksisterende bruk og fremtidig mulig utnyttelse av skogbaserte ressurser

Kombinasjonen av flere ekspertgrupper workshops og innspillsmoslashter har gitt god mobilisering og betydelig privat og offentlig innsats i arbeidet Arbeidet i ekspertgruppene og i styringsgruppen har vaeligrt basert paring dugnadsarbeid og deltagere i private bedrifter forskningsinstitutter og virkemid-delapparat har deltatt med mange timers egeninnsats (se Figur 7)

Ferdigstilte ekspertgrupperapporter har blitt distribuert via nyhetsbrev til mer enn 1 200 personer Innsikter og anbefalinger fra de enkelte ekspert-gruppene er ogsaring delt paring konferanser Prosess21 har arrangert flere aringpne nettmoslashter med forelesere fra baringde naeligringsliv og offentlig forvaltning I etterkant av utbruddet av Covid-19 er arbeidet i all hovedsak gjennomfoslashrt i form av digitale moslashter og workshoper Dette har gitt omfattende endring i arbeidsmetoder og moslashtearrangementer men tidsplanen for arbeidet er ikke paringvirket av dette

15 nf_prosess21_ekspertgrupperapport_kraftmarkedet_def_131020pdf16 httpswwwprosess21nocontentassets39713b28868a41858fc2c8a5ff347c0bprosess21_biobasert-prosessindustri_ekspert-

grupperapport_defpdf

For aring realisere en strategiprosess og evne aring foslashlge opp fremdrift er det behov for aring viderefoslashre arbeidet systematisk Dette boslashr gjennomfoslashres i en PDCA modell ndash PlanDoCheckAct Dette innebaeligrer aring planlegge gjennomfoslashre kontrollere og korrigere plan Slik sett er Prosess21 i foslashrste fase (Plan) og skal det bli effekt av arbeidet over tid er det behov for aring gjennomfoslashre anbefalingene (Do) for deretter aring kartlegge oppnaringdd effekt av disse (Check) Om ikke milepaeligler er oppnaringdd maring en korrigere tiltak og handlingsplaner (Act) Dette er illustrert i Figur 8

gt 1 200deltagere

18styringsgruppe-

moslashter

gt 300organisasjoner

70ekspertgruppe-

moslashter

10ekspertgruppe-

rapporter

4eksterne studier

12workshops

gt 20 000timer privat innsats

gt 7 500timer offentlig innsats

Figur 7ndashRessursinnsatsen i prosess21-arbeidet

Plan

Act Do

Check

Figur 8ndashImplementeringshjul for strategiprosess Prosess21 er i foslashrste fase ndash planleggingsfasen (Plan)


Prosessindustrien i 2020


29wwwprosess21no




ProsessindustrienProsessindustriens produkter og plassering i verdikjedenProsessindustrien produserer kritiske materialer og produkter vi omgir oss med i hverdagen og som er uunngaringelige for aring bygge og opprettholde samfunnet Som forbrukere finner vi produkter fra prosess-industrien i husene vi bor i bilene vi kjoslashrer toget vi tar til jobben og viktige verktoslashy som PC nettbrett og telefon Storsamfunnet er ogsaring avhengig av produkter fra prosessindustrien eksempelvis i bygningsmaterialer og kritisk infrastruktur som veier kraftforsyning og vann- og avloslashpsanlegg Prosessindustriens produkter inkluderer metall betong og kjemiske produkter Produktene inngaringr i komplekse globale verdikjeder foslashr de kommer fram til forbrukerne

Det er mer enn hundre aringr siden denne industrien ble etablert i Norge parallelt med utbygging av vannkraften Rettigheter til vannkraftutbygging og omsetting av vannkraften til industriell kraftintensiv produksjon foslashrte til etablering av flere selskaper og fabrikker som i dag er viktige prosessindustribedrifter som Hydro Yara og Elkem Sam Eyde17 saring mulighetene som laring i vannkraften i Norge og ved hjelp av kapital fra Wallenberg og franske banker gav han grunnlaget for mye av norsk prosessindustri

17 Ole Kristian Grimnes Sam Eyde ndash den grenseloslashse gruumlnder Aschehoug ISBN 9788203226441

Figur 9 viser eksempler paring sluttprodukter til markedet som ikke kunne eksistere uten materialer og produkter fra norsk prosessindustri

Figur 10 illustrerer prosessindustrien som en integrert del av en eksporterende verdikjede Innsatsfaktorer som elektrisk kraft biomasse mineraler og fossile energikilder er grunnlaget for prosessindustriens produkter Industrien deles i to hoveddeler oppstroslashms og nedstroslashms deretter utvikles sluttproduktene i en rekke ulike bransjer foslashr de tas i bruk i samfunnet

Paring et overordnet nivaring kan derfor prosessindustrien deles inn i tre hovedgrupper

bull Oppstroslashms-produksjon av standard kjemikalier og metaller

bull Produksjon av energibaeligrere slik som fossile kilder og klimanoslashytrale som hydrogen og ammoniakk (ogsaring ansett som oppstroslashms-produkter)

bull Produksjon av avanserte nedstroslashms-produkter slik som finkjemikalier avanserte metallegeringer og spesialmaterialer

Oppstroslashms produksjon av standard kjemikalier og metaller karakteriseres ved at den er energikrevende (kull olje gass eller elektrisk kraft) og har relativt

Figur 9ndashSluttprodukter som inneholder materialer komponenter og produkter fra prosessindustri Eksempler Silisium og aluminium i solceller glassfiber i vindmoslashller silisium i elektronikk aluminium i biler nikkel kobolt og grafitt i el-biler og nikkel i flymotorer

31wwwprosess21no


store direkte CO2 utslipp per produsert enhet Produktprisene bestemmes i stor grad paring inter - nasjonale boslashrser og de er ofte konjunkturutsatte

Sammenlignet med oppstroslashms-produksjon har produksjon av avanserte nedstroslashms-produkter betydelig lavere kraftforbruk og klimagassutslipp er betydelig lavere I denne kategorien finner vi produksjon av maling uorganiske kjemikalier glassfiber og enkelte innsatsvarer til legemidler og videre halvfabrikata og komponenter i metaller Prisfastsettelsen for nedstroslashms-produkter skjer i langt stoslashrre grad paring individuell basis og er ofte et resultat av produktegenskaper markedsfoslashring og teknisk kundestoslashtte

Ettersposlashrselen etter utslippsfrie energibaeligrere har resultert i et oslashkende fokus paring hydrogen og ammoniakk Baringde hydrogen og ammoniakk kan produseres fra fornybar energi eller fra naturgass i kombinasjon med karbonfangst Begge produkter vil i framtiden kunne benyttes som baringde energibaeligrere og raringstoff inn i oppstroslashms produksjon av flere standard kjemikalier og metaller Etter hvert som teknologiene og markedsmekanismene modnes boslashr man forvente at produktprisene bestemmes paring internasjonale boslashrser knyttes opp mot energi og CO2-priser og vil vaeligre konjunkturutsatte paring samme maringte som andre homogene handelsvarer

18 NACE Nomenclature statistique des activiteacutes eacuteconomiques dans la Communauteacute europeacuteenne (Statistisk klassifisering av oslashkonomisk aktivitet i EU)

Det ofte en geografisk naeligrhet mellom lokaliseringen av oppstroslashms prosessindustri og tilgangen paring naturressurser som kull olje og gass elektrisk kraft malm og massevirke Globalt skjer gjerne metall-produksjonen i naeligrheten av gruvene der malmen brytes eller der det er tilgang paring kull som reduksjons-middel og energikilde Raffinerier og petrokjemiske anlegg lokaliseres ofte der det er god logistikk for leveranse av olje og gass I fremtiden vil en kunne se tilsvarende moslashnstre for nye energibaeligrere og handelsvarer

Tilgangen paring vannkraft har vaeligrt avgjoslashrende for framveksten av prosessindustrien i Norge og her hjemme likestilles ofte prosessindustrien med de industribransjene som inngaringr i kraftforedlende eller

kraftintensiv industri Den kraftforedlene industrien benytter store mengder elektrisk energi og produserer aluminium sink nikkel ferrolegeringer (ferrosilisium og ferro-siliko-mangan) mineralgjoslashdsel og papirmasse papir og papp I tillegg har de norske olje og gass ressursene vaeligrt viktige for etableringen av raffinerier petrokjemisk og kjemisk industri

Begrepet prosessindustri er ikke entydig definert I arbeidet med Prosess21 har det derfor blitt tatt utgangspunkt i relevante NACE-koder18 for definisjon av Prosessindustri NACE koden (C-industri) er en sekssifret systemkode som danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrarings bedrifts- og

NedstroslashmOppstroslashm

Reduksjon av oksiderXnO2m + mC = nX + mCO2

(f eks Al Si Fe Mn)KalsieringdekarboniseringCaCO3 = CaO + CO2

Plast f eks PVC(-CH2-CHCI-)nHydrogen Ammoniakk

Kull olje og gassBiomasseMalmAndre raringvarer

Energi

Raringvarer

MetallprodukterFinkjemikalierBatterimaterialerSilikonerPlast spesialprodukterHelseartiklerMalingEtc

Innsatsfaktorer Prosessindustri SamfunnProdukter


Figur 10ndashOppstroslashms og nedstroslashms prosessindustri Prosessindustrien innplassert i en forenklet verdikjede fram til sluttbruker



foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret19 Alle produksjonsbedrifter er inndelt etter NACE-kode og oppstroslashms og nedstroslashms aktivitet defineres ved denne kode De viktigste hovedkategorier som inngaringr i prosessindustrien er

bull Produksjon av papirmasse papir og papp ogsaring kjent som treforedlingsindustrien (C171)

bull Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter ndash Raffinerier (C192)

bull Produksjon av kjemiske raringvarer kjemikalier og kjemiske produkter inkl mineralgjoslashdsel (C20)

bull Produksjon av sement kalk og gips og ikke- metallholdige mineralprodukter (C235C239)

bull Produksjon av ikke-jernholdige metaller jern staringl og ferrolegeringer (C24)

I alle disse hovedkategoriene finnes produkter nedstroslashms NACE-kategorier som starter med to foslashrste siffer over 25 definerer produkter av hoslashyere

19 Standard for naeligringsgruppering (SN) (ssbno)20 Norsk Industri

bearbeidingsgrad og inngaringr ikke i prosessindustrien Dette kan vaeligre produkter med oslashkt bearbeidingsgrad I tillegg finnes bedrifter som har tilsvarende muligheter og utfordringer som prosessindustrien men som av historiske grunner er kategorisert under andre NACE-koder Eksempler paring dette er produksjon av glassfiber (som ligger under tekstiler C13) eller bulkproduksjon av kjemikalier for helseindustri (C21) Norsk mineralindustri er kategorisert under Bergverksdrift og utvinning (B) Mineralindustrien er tett knyttet til prosessindustrien men er ikke omfattet av mandatet til Prosess21 Mineralindustrien omtales likevel i noen grad i dette arbeidet

Prosessindustri i NorgeProsessindustrien er lokalisert over hele Norge og representerer hjoslashrnestensbedrifter i mange lokalsamfunn Et utvalg av de stoslashrste bedriftene ses i oversikten i Figur 11 20

Sement

Treforedling

Oslashvrig matallurgisk

Primaeligraluminium

Kjemiske raringvarer

Finnsnes (Finnfjord)

Kjoslashpsvik (Norcem)

Salten (Elkem)

Glomfjord (Yara)

Mo i Rana (Elkem Celsa Ferroglobe)

Mosjoslashen (Alcoa)

Verran (MM Karton Follacell)

Levanger (Norske Skog)Tjeldbergodden (Equinor)Ranheim (Ranheim Paper amp Board)Orkdal (Elkem Washington Mills)Kyrksaeligteroslashra (Wacker)Fraeligna (Omya Hustadmarmor)Sunndal (Hydro)

Svelgen (Elkem)

Hoslashyanger (Hydro)Aringrdal (Hydro Norsum)

Lindarings (Equinor)Aringlvik (Elkem)

Gjoslashvik (Hunton Fiber)Odda (Boliden)

Husnes (Hydro)

Tyssedal (Tizir)Sauda (Eramet)

Karmoslashy (Hydro)Karingrstoslash (Equinor)

Sarpsborg (Borregaard Nordic Paper)Fredrikstad (Kronos Kemira Unger Reinchhold)Halden (Norske Skog)

Toslashnsberg (ExxonMobil)Porsgrunn (Yara Eramet RHI Inovyn Norcem)Kvinesdal (Eramet)

Lista (Alcoa) Bamble (Ineos Inovyn)Kristiansand (Elkem Glencore) Lillesand (Fiven)

Vigeland (Hydro Huntonit)

Figur 11ndashLokalisering av utvalgte oppstroslashms bedrifter som inngaringr i prosess industrien Nedstroslashms bedrifter i prosessindustrien

er ikke synliggjort20

33wwwprosess21no


De fleste prosessindustribedriftene inngaringr i stoslashrre globale industrikonsern Mange av disse er notert paring Oslo boslashrs med Equinor Yara Hydro Elkem Borregaard og Norske Skog som kjente merkenavn Andre er datterselskaper i stoslashrre konsern med hovedkontor utenfor Norge slik som Exxon Alcoa Eramet Boliden og Wacker Chemie De internasjonalt eide konsernene er gjerne mindre synlige i det norske mediebildet har ofte intern konkurranse om investeringsmidler og kan i noen tilfeller ha mindre grad av autonomi Fabrikker med liten grad av autonomi vil gjerne ha begrenset med ressurser til aktiviteter utover driftsoppgaver ettersom konsern-ledelse og stoslashttefunksjoner har mindre kjennskap til nasjonale virkemiddelordninger og rammebetingelser

Flere bedrifterproduksjonsenheter i Norge med utenlandsk eierskap har status som laquoCentre of excellenceraquo som et resultat av eierskapsstruktur og historikk Utenlandske eiere kan ha kjoslashpt opp norske selskaper som har hoslashy teknisk og markedskompetanse og tett samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter

Kombinasjonen av store produktvolumer hoslashyt teknologiinnhold og et internasjonalt marked foslashrer til stort kapitalbehov i prosessindustrien Dette foslashrer

21 httpswwwhydrocomno-NOmedianews2018hydro-starter-produksjon-ved-teknologipilot22 httpswwwhydrocomno-NOmedianews2020hydro-restarter-b-hallen-pa-husnes-innen-utgangen-av-november23 Energy recovery plant decided at Elkem Salten | News articles | Elkemcom24 WACKER Starts Up New Silicon-Metal Production Facility in Norway - Wacker Chemie AG

igjen til at selskapene har stor fokus paring aring faring effekt av allerede investerte midler og paring maksimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur Kapitalbehovet gjoslashr at risiko vurderes noslashye og investorer maring ha god innsikt i teknologi og marked Det har foslashrt til at de stoslashrste satsingene knyttet til nye prosesser eller nye markeder ofte gjoslashres av stoslashrre internasjonale industrielle aktoslashrer som har kjennskap til marked og betydelig kompetanse for vurdering av teknisk og oslashkonomisk risiko

Aktiviteten i norske prosessindustribedrifter har oslashkt moderat de siste aringrene Aringrsaken er oslashkt effektivitet og mindre investeringer i oppgradering av eksisterende anlegg Hydro har investert i industri-pilotanlegget paring Karmoslashy21 og kapasitetsutvidelse ved Husnes22 Elkem har gjennomfoslashrt stoslashrre oppgraderinger paring Salten23 Rana og i Bremanger som har inkludert energigjenvinning Wacker Chemie har bygget Norges stoslashrste silisiumovn24 og Yara har gjennom siste tiaringr investert betydelig i kapasitets-utvidelser og betydelige oppgraderinger paring Heroslashya Investeringsnivaringet i prosessindustrien ligger paring mellom 10 og 25 milliarder kroner i aringret (Figur 12) Figuren viser gradvis oslashkte investeringer fram mot finanskrisen i 2009 etterfulgt av et betydelig fall Investeringene oslashkte igjen fra 2015

Mrd

kro

ner

30 000

10 000

5 000

0

15 000

20 000

25 000

Realinvesteringer 3 per glid gjsnitt (Realinvesteringer)

Investeringer i Prosessindustri (faste 2015-kroner)

Figur 12ndashInvesteringer i prosessindustrien

ndash finanskrisen er synlig-gjort fra 2008 (SSB 2020)



Ringvirkninger av prosessindustrien kan identifiseres ved hjelp av indikatorer som antall sysselsatte omsetning verdiskaping eksportverdi og lignende SSB-statistikk og NACE-koder viser at sysselsatte i prosessindustrien ligger stabilt rundt 25 000 ansatte siste 20 aringr men med variasjoner innen ulike bransjer Sysselsettingstallet underestimerer noe ettersom enkelte aktoslashrer ogsaring leier tjenester fra lokalt etablerte selskaper eksempelvis i industriparkene Verdiskaping og eksportverdi omtales senere

Prosessindustribedriftene bidrar til store ringvirkninger Det er ikke gjennomfoslashrt nasjonale kartlegginger i prosessindustrien men for eksempel i en hoslashyt spesialisert bedrift som Borregaard (med oppstroslashms og nedstroslashms aktivitet) bidrar aktiviteten med betydelige ringvirkninger i form av oppdrag skatter og avgifter25

Industriens betydning for konkurransedyktighetIndustrien har i mesteparten av etterkrigstiden vaeligrt retningsgivende for oslashvrige tariffomraringder i loslashnnsfor-handlingene i Norge Opplegget for forhandlingene bygger paring at loslashnnsveksten maring tilpasses konkurranse-utsatt sektor over tid kan skape og leve med Slik sikres en loslashnnsfastsettelse i samfunnet som avspeiler den reelle verdiskapingen og produktivitetsutviklingen

25 Borregaard 201526 181211_prosessindustrien-i-forskningsradetpdf (prosess21no)27 PxWeb - vaumllj tabell (scbse)28 Eyde-bedriftenes FoU-kompetanse - en kartlegging Dale strategi AS 201329 entrepenor_ekspertgrupperapport_nypdf (prosess21no)

i naeligringslivet Den norske tarifforhandlingsmodellen (ofte kalt laquoFrontfagmodellenraquo) har ivaretatt dette ved at avtaleomraringder med stort innslag av konkurranse-utsatt virksomhet har garingtt inn i tariffoppgjoslashret foslashrst og at utfallet av disse tariffoppgjoslashrene har fungert som en veiledende norm for andre tariffomraringder som har forhandlet senere samme aringr

Prosessindustriens konkurransekraft er svaeligrt viktig for aring sikre Norge internasjonal konkurransedyktighet og dermed ogsaring hoslashy sysselsetting En sterk samordning av loslashnnsdannelsen gjoslashr det mulig med raskt og bred tilpasning til endringer i oslashkonomien slik at industrien beholder sin konkurransekraft Dette gjoslashr ogsaring at myndighetene kan sette i verk sysselsettingstiltak uten vesentlige negative effekter paring konkurranseevnen Modellen setter derfor myndighetene i stand til aring opprettholde en hoslashy sysselsetting

Prosessindustrien er kunnskapsindustriProsessindustrien er en kunnskapsbasert industri som aktivt benytter FoU og en gjennomgang av Forskingsraringdets tildelinger i perioden 2010 til 201726 synliggjoslashr at prosessindustrien og deres forsknings-partnere har hoslashyt aktivitetsnivaring Totale midler bevilget er til sammen for perioden 25 milliarder kroner til prosjekter og i tillegg er det beregnet SkatteFUNN-fradrag lik 752 millioner kroner Prosjektvolumet for sektor naeligringsliv (FoU styrt av bedriftene) er den hoslashyeste og i tillegg kommer bedriftenes egenandel En kartlegging27 av svenske bedrifters egen ressursbruk viser at om lag 75 av totale innovasjonskostnader garingr til markedsrettede aktiviteter Det er ikke kartlagt om dette ogsaring gjelder for norsk bedrifter men det antas at bedrifter som er rettet oppstroslashms har betydelig aktivitet knyttet til markedsaktiviteter i samarbeid med kunder

Investeringer i FoU varierer betydelig og saeligrlig avhengig av om fabrikkene er rene produksjons-enheter eller om de er laquoCentre of excellenceraquo En kartlegging fra 201328 viser at FoU-utgifter ligger mellom 16000 og 220000 kroner per ansatt hvor fem av ni bedrifter hadde utgifter over 120000 kroner

Prosessindustribedrifter deltar i seks ulike SFIrsquoer og tre FME-sentere29 Disse sentere er ledet av NTNU Sintef IFE og NMBU

748aringrsverk

i Borregaringrd

5028aringrsverk

2175aringrsverk

hos norskeleverandoslashrer

2105aringrsverk

finanieres idet offentlige

skatteravgifter

skatteravgifter

oppd

rag

Figur 13ndashRingvirkninger fra prosessindustri eksempel fra Borregaards produksjonsanlegg i Sarpsborg (Borregaard 2015)

35wwwprosess21no


Verdiskaping og eksportverdi fra norsk prosessindustriProsessindustrien er en konkurranseutsatt industri med krevende kunder som forventer kontinuerlig forbedret kostnadsposisjon Kontinuerlig oppmerk-somhet om aring forbedre effektivitet og produkt-karakteristika foslashrer til hoslashy produktivitet Menon30 31 har i flere analyser sett paring ulike deler av norsk naeligringsliv og synliggjort at prosessindustrien er betydelig mer produktiv enn bredden av norsk naeligringsliv som vist i Figur 14 For prosessindustrien samlet er snittet om lag 50 hoslashyere enn snittet for oslashvrige naeligringer i fastlandsoslashkonomien Ytterligere detaljer knyttet til verdiskaping og sysselsetting for de ulike deler av prosessindustrien er beskrevet i egen rapport fra Menon32

Norge har hatt en betydelig eksport som foslashlge av verdier som ligger i olje og gass utvinning samt en internasjonalt rettet leverandoslashrindustri Andre viktige eksportnaeligringer er maritim og fisksjoslashmat Eksport er viktig for gradvis aring kunne erstatte inntektene fra olje og gass og dermed opprettholde velferdssamfunnet Eksport bidrar ikke bare med inntekter til landet men eksportrettede bedrifter har gjennomgaringende betydelig hoslashyere produktivitet enn

30 Effekt av korona paring norsk eksportrettet naeligringsliv - Menon Economics31 Vestlandsmeldingen 2020 - Menon Economics32 menon-publikasjon-141-2020pdf (prosess21no)33 Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan - regjeringenno34 MENON-3-Endelig-aug-2020pdf (eksportkredittno)

andre bedrifter Regjeringen lanserte nylig en handlingsplan for eksport og understreker med dette viktigheten av aring oslashke aktiviteten paring omraringdet33 I forkant av eksporthandlingsplanen har Menon34 paring oppdrag fra Eksportkreditt oppsummert ambisjoner ressursbruk og resultat innen eksportfremme mellom Norge Sverige og Danmark

For 2019 er total eksport av fysiske varer fra Norge paring 915 mrd kroner Av dette utgjoslashr mineralske produkter den stoslashrste andelen paring 518 mrd kroner etterfulgt av fisk paring 103 mrd kroner Eksport fra prosessindustrien sammenstilles sjelden sett samlet ettersom varenummer i internasjonal statistikk ikke baseres paring NACE produksjonskoder I fastlandseksporten finnes prosessindustriens produkter under forskjellige varekoder innenfor mineralske produkter kjemiske produkter plast trevarer og uedle metaller Fordi eksportstatistikken for prosessindustriens produkter ofte presenteres fragmentert er det mer krevende aring faring tydeliggjort den helhetlige verdiskapingen Eksportverdien av fysiske varer fra prosessindustrien er paring ca 168 milliarder som representerer 18 av Norges totale eksportverdi for fysiske varer (SSB 2019) Av de 168 mrd kroner utgjoslashr raffineriene samlet rundt 66 mrd Detaljert oversikt finnes i Vedlegg 3M

illio

ner k

rone

r

00

04

08

12

16

Pros

ess

Nor

sk n

aeligrin

gsliv

u O

ampG

Nor

sk n

aeligrin

gsliv

1110

15

Figur 14ndashVerdiskaping pr sysselsatt i prosess-industrien og norsk naeligringsliv (Menon 2020)

Oljegass Raffinerte produkter

Resterende prosessindustri Annet

33

49

7

11

Figur 15 ndash Samlet eksportverdi av fysiske produkter for Norge (totalt 915 mrd kroner) fordelt paring oljegass ndash 49 Prosessindustri som inkluderer raffinerier utgjoslashr 18 samlet



Rundt 86 av total eksport fra norsk prosessindustri kommer fra foslashlgende eksportkategorier og bedrifter raffinerte petroleumsprodukter (Equinor Exxon) aluminium (Hydro Alcoa) nikkelkoboltkobber (Glencore Nikkelverk) mineralgjoslashdsel (Yara) silisiumferrosilisium (Elkem Wacker Finnfjord) papir og kjemisk tremasse (Borregaard Norske Skog) sink (Boliden) og manganlegeringer (Eramet Ferroglobe) se soslashylediagram i Figur 16 Bedrifter med stoslashrst andel nasjonalt marked er eksempelvis Heidelberg Norcem

Eksportstatistikk er totalt sett en meget sentral indikator for et lands konkurransedyktighet og kompleksitetsnivaringet paring de produkter som produseres i landet Prof Goumlran Roos35 har sammen-lignet land basert paring eksportsammensetningen av produkter Han peker paring balansen mellom aring forsterke den eksisterende oslashkonomien gjennom fornyelse og supplere med relevante nye sektorer Felles for begge er aring lage mer komplekse produkter for slik aring bygge komparative fortrinn Total eksport fra et land vil vaeligre sammensatt av fysiske varer og

35 Prof Goumlran Roos Process Industry Analysis 2019

tjenester Salg av tjenester har i stor grad sammenheng mellom det som eksporteres (historisk og i naring-tid) av fysiske varer Jo mer komplekse produkter et land produserer jo stoslashrre blir tjeneste-eksporten Tjenesteeksporten kommer da som supplement til og delvis en konsekvens av de fysisk eksporterte produkter

Produktene fra prosessindustrien inngaringr i stoslashrre verdikjeder hvor de viktigste markedene er bygg og anlegg transport energi og (i mindre grad) helse De viktigste eksportmarkedene er Tyskland Sverige Storbritannia Nederland og USA Overordnet er EU ansett som det viktigste markedet for norsk prosess industri EU har svakere vekst sammenlignet med fremvoksende oslashkonomier som Kina og andre land i Soslashroslashst-Asia

KonkurransesituasjonNorsk industri er verdensledende paring energieffektiv produksjon basert paring varingre fornybare ressurser og har sammen med nasjonale forskningsmiljoslasher etablert en kunnskapsbase med potensial for

Figur 16ndashEksportverdi for de stoslashrste aktoslashrene innenfor ulike deler av prosessindustrien (oppgitt i millioner kroner)

60 000

70 000

80 000

Eksp

ortv

erdi

i m

ill k

r

20 000

10 000

0

30 000

40 000

50 000

37wwwprosess21no


nasjonal og internasjonal verdiskaping De norske prosessindustribedriftene opererer med faring unntak sine prosesser med hoslashyest energieffektivitet maringlt i kWhkg produkt Stadig optimalisering av tradisjonelle prosesser har ogsaring bidratt til aring bryte barrierer for utvikling og realisering av ny teknologi Ny teknologi er kapitalintensivt innebaeligrer lange utviklingsloslashp og er forbundet med betydelig teknologisk og finansiell risiko

Det er ca 30 aringr siden energiloven ble vedtatt i Stortinget I perioden 1990 til 2005 foslashrte dette til at rimelige kraftkontrakter med vilkaringr fastsatt av myndighetene gikk ut og noen bedrifter maringtte redusere eller legge ned produksjonen Eksempler paring dette er Arendal Smelteverk Odda Smelteverk Meraringker Glomfjord og Lilleby Det meste av denne produksjonen ble flyttet til lavkostland for eksempel Kina eller i Soslashr-Amerika De selskapene som lykkes med aring opprettholde og utvikle virksomheten fokuserte paring effektive produksjons-metoder utvikling av spesialiserte produkter og posisjonering i vekstmarkeder

I perioden 1995 til 2012 var det ogsaring et betydelig vekstmarked innenfor solceller primaeligrt drevet av betydelige tyske subsidier Dette foslashrte til en omstilling og oslashkte investeringer spesielt innenfor silisium (hoslashyren silisiumproduksjon) og silisium-karbid Selskapet REC ble etablert i 1995 og hadde tre fabrikker i Norge (Heroslashya Glomfjord og Narvik) med over 1300 ansatte Etter oppstart med ledelse i Norge ble produksjon etablert i USA Sverige og Singapore Aktiviteten var sterkt oslashkende frem til 2011 men ble etterfulgt av konkurs og avvikling i Norge Kraftig oppbygging av tilsvarende kapasitet i Kina finansiert av den kinesiske stat foslashrte til betydelig prispress36 Til tross for forlik og avtale mellom EU og Kina i WTO foslashrte det til massive nedleggelser av norsk og tysk solcelleproduksjon med tilhoslashrende verdikjede Takket vaeligre teknologi innovasjon kompetanse og risikovillige eiere produserer fortsatt Norsun og REC Solar i Norge Oslashkende ettersposlashrsel etter karbonintensitet (klima - gassutslipp maringlt pr produksjonsenhet ndash CO2kg produkt) vil gi norske produsenter fortrinn med effektiv ressursutnyttelse og fornybar kraft

36 httpstradeeceuropaeudoclibdocs2015julytradoc_153587pdf37 UPDATE 1-Alcoa to close two Spanish aluminium plants cut jobs | Reuters38 httpwwwworld-aluminiumorgstatistics39 FAFO rapport ndash 201208 Klemt mellom Kina og Klima ndash Plass til kraftintensiv industri i Norge

Finanskrisen i 20082009 og ettervirkninger av krisen har ogsaring hatt paringvirkning paring norsk prosess-industri se Figur 12 I etterkant av finanskrisen kom Kina raskt i vekst og bidro til store mengder materialer til lave priser paring verdensmarkedet Norske produsenter opprettholdt produksjonen mens flere andre europeiske fabrikker ble lagt ned Fortsatt legges fabrikker ned i EU grunnet hard konkurranse og ikke konkurransedyktige betingelser (primaeligrt grunnet kraftpriser)37

Finanskrisen hadde i varierende grad effekt paring loslashnnsomheten i prosessindustrien frem til midt paring 2010-tallet og historikken er samsvarende for de fleste eksporterende bedrifter Siden 2000 har Kina vaeligrt den dominerende aktoslashren med betydelig oslashktning i kapasitet Mye av dette er knyttet til intern vekst i Kina men stor eksport har ogsaring paringvirket tilgjengelighet og prising i det globale markedet Det er betydelig overkapasitet i Kina kun 60-70 av kapasiteten utnyttes Kina omtales naeligrmere i kapittel om Kinesisk prosessindustri Figur 17 illustrerer global produksjon for aluminium de siste 20 aringrene fordelt paring kontinenter38 Kinas kapasitets-utvidelse er tydelig og videre ser en at kapasitet er bygget i Midtoslashsten (GCC) fra 2010 I Kina er produk-sjonen i hovedsak basert paring kullkraft mens i Midtoslashsten benyttes gasskraft Denne veksten har bidratt til en betydelig oslashkning av globale klimagass-utslipp ikke bare grunnet oslashkt kapasitet men ogsaring fordi oslashkningen har vaeligrt i omraringder der kullkraft er dominerende kraftkilde FAFO (2012)39 beskriver tilsvarende historikk ogsaring for andre kraftintensive materialer

Oslashkende ettersposlashrsel etter lavere karbonintensitet vil gi norske produsenter fortrinn gjennom effektiv ressursutnyttelse og bruk av fornybar kraft



Kapasitetsoppbyggingen som har foregaringtt globalt og Kina spesielt har foslashrt til betydelig kostnadspress paring standardprodukter (eller homogene handelsvarer) i prosessindustrien Overordnet har all kapasitet paring andre kontinenter blitt bygget opp paring kjent og tradisjonell teknologi som kan skaleres og iverksettes med lav risiko Ettersom klimagass-utslipp ikke har vaeligrt priset har ikke incentivene vaeligrt tilstrekkelige for aring utforske og investere i alternativ teknologi Norske produsenter har gjennom EU ETS hatt noe prising av utslipp og frikvoter har dekket deler av utslippet Prispress som foslashlge av kapasi-tetsoppbygging utenfor EUEOslashS paringvirker markeds-priser som foslashrer til bunnlinjepress og liten vilje til investeringer (ogsaring i ny prosessteknologi) Dersom

europeisk industri legges ned med vekst i tilsvarende industri utenfor Europa faringr vi det vi omtaler som karbonlekkasje De siste tiaringr har det ikke vaeligrt noen nedleggelser i norsk prosessindustri og det antas at saeligrlig CO2-kompensasjonsordningen har bidratt til aring motvirke karbonlekkasje Imidlertid er investeringslekkasje er den vanligste kilden til at utslipp flyttes i stedet for aring kuttes og omfanget av dette er usikkert I og med at kapasitet i prosess-industrien i hovedsak er bygget opp utenfor Europa siste 10 aringr og saeligrlig i Kina synes det rimelig aring anta at investeringer er kanalisert til land med mindre ambisioslashs klimapolitikk enn i EU med karbonlekkasje som resultat

Figur 17ndashGlobal produksjon av aluminium (wwwworld-aluminiumorg)

Mill

ione

r ton

n al

umin

ium

60

70

20

10

0

30

40

50

ROW EST UN-REPORTEDOCEANIAEAST amp CENTRAL EUROPEWEST EUROPE

SOUTH AMERICANORTH AMERICACHINA (ESTIMATED)GCC

ASIA (EX CHINA)AFRICA

39wwwprosess21no


I treforedlingsindustrien har Borregaard fulgt en spesialiseringsstrategi gjennom mange aringr mens Norske Skog satset paring store volumer av standard-produkter I 2000 eide Norske Skog papirfabrikker i 15 land paring alle kontinenter unntatt Afrika Hovedmaringlet var volum men da den digitale teknologi utviklingen ga betydelig innpass sank ettersposlashrselen etter avispapir Borregaard har de siste 30 aringrene utvidet sin produksjon til flere biokjemiske produkter og utvidet portefoslashljen ved aring tilby produkter til flere ulike markeder Borregaards differensierte produktportefoslashlje er basert paring markedsrettet forskning og utvikling De mest betydningsfulle nedleggelser innenfor papir og treforedling er Norske Skog i Skien (Union) Norske Skog paring Follum Peterson i Moss og Soumldra Cell paring Tofte Betydelig ekspansjon innen svensk og finsk treforedlingsindustri har foslashrt til at rundt 30 netto av norsk sagtoslashmmer og massevirke eksporteres i hovedsak til Sverige16

Prosessindustrien har historisk sett vaeligrt kjenne-tegnet ved produksjon av basismaterialer saringkalte homogene handelsvarer I loslashpet av de siste tretti aringrene har industrien i stoslashrre grad spesialisert sine produkter men det er stor variasjon fra bedrift til bedrift Prosess21 har gjennomfoslashrt en kartlegging av produktsammensetningen i industrien se Figur 18 Denne viser at det fremdeles er en relativt hoslashy andel produkter som maring anses som standardprodukter men det er en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder og sluttbrukere Vi garingr ikke inn paring de mange eksemplene som finnes for mer spesialiserte produkter men det finnes gode eksempler paring hjemmesidene til mange av bedriftene Det finnes ogsaring eksempler paring spesialiserte produkter fra prosessindustrien i Prosess21 sine rapporter for entreprenoslashrskap og produktutvikling

Prosessindustrien utfordres av stadig flere konkur-renter naringr det gjelder standardprodukter Samtidig er industrien i ferd med aring naring en metning for tradisjonelle kostnads- og produktivitetsforbedringer Prispresset paring standardprodukter forsterkes ved at konkurrentene gradvis tar i bruk automatisering instrumentering og maskinlaeligringsbaserte styrings-systemer (Industri 40) Dermed utfordres den tradisjonelle domenekompetansen som norsk prosessindustri er sterk paring Selv om prosessene alltid vil ha forbedringspotensial er det svaeligrt

40 Stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser - regjeringenno

vanskelig aring effektivisere seg til framtidig vekst og konkurranseevne Dette skjer parallelt med at loslashnnsomheten i verdikjedene endres i en dreining bort fra materialproduksjon og over paring applika-sjoner produktloslashsninger og avanserte spesialprodukter

Verdikjeden for prosessindustri er synligjort i Figur 10 med tett integrasjon med kundene innenfor ulike sektorer Prosessindustrien binder sammen raringstoff og innsatsvarer og omdanner dem til basisprodukter slik at de kan spesialiseres for ulike bruksomraringder Hoslashyt spesialiserte industrielle produkter som eksempelvis biler produseres ikke i Norge Norge har alltid hatt en industristruktur som er dominert av raringvarer som kraft olje og gass skog og fisk Innenfor olje og gass har Norge klart aring legge til rette for at verdiskapingen til dels blir igjen i Norge Regjeringen varsler naring oppstart av ny Stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser40 Her nevnes temaer som elektrifisering av norsk sokkel potensialet for vindkraft nytt veikart for hydrogen mineraler paring havbunnen CO2 haringndtering Prosess21 har skrevet

B2C

Produkt + service

B2B nedstroslashmsprodukt til OEM

B2B nedstroslashmsprodukt til tier1

Nisje halvfabrikata

Bearbeidet til standard halvfabrikata

Boslashrs handelsvare

Plassering i verdikjede Antall bedrifter

Figur 18ndashOversikt paring produktsammensetningen i industrien i dag Kartleggingen viser at det fremdeles er en relativt hoslashy andel produkter maring anses som standardprodukter men det oslashnskelig med en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder indikert ved blaring stiplet linje (B2B- business-to- business B2C- business-to-consumer OEM- Original- Equipment-Manufacturer)



eget innspill41 til stortingsmeldingen og understreker betydningen av aring ta raringvarene i bruk i Norge og dermed oslashke verdiskapingen i Norge ved aring oslashke spesialiseringen av produkter i verdikjeden

Det er svaeligrt viktig aring oslashke spesialiseringsgraden av produkter for aring unngaring laquostandardkniparaquo Standardknipa innebaeligrer aring produsere en hoslashy andel standardprodukter som kunden oppfatter som identiske uavhengig av leverandoslashr slik at det i hovedsak er pris som avgjoslashr hvem kunden velger aring kjoslashpe fra Figur 19 gir et eksempel viktigheten av spesialisering og hvordan verdiskapingen blir liggende igjen i Norge Det kan argumenteres ved at hoslashyere grad av spesialisering vil den positive effekten av komparative fortrinn som rikelig tilgjengelig kraft bli av mindre betydning Utviklingstiden for aring bevege industri nedstroslashms er utfordrende og en konkurrerer med hoslashyt industri-aliserte land Derfor maring den stiplede linjen i Figur 18 anses som en visjon industrien kan strekke seg etter

41 201210-prosess21-innspill-energimeldingpdf42 Sustainable Process Industry through Resource and Energy efficiency

Digitalisering i prosessindustrienlaquoDigitaliseringraquo har tradisjonelt vaeligrt et begrep som beskriver konverteringen av analoge data til digitale men i loslashpet av de siste fem aringrene har digitalisering faringtt en bredere betydning I dag benyttes digitalisering ofte som et likestilt begrep med digital transformasjon dvs den omstillingen organisasjoner gjennomgaringr naringr ny (digital) teknologi oslashkt tilgang av data og nye arbeidsprosesser kombineres for aring oslashke organisa-sjoners verdiskaping gjennom bedre beslutninger automatisering av rutineoppgaver oslashkt samhandling med kunder og egne ansatte og gjennom utvikling av nye forretningsmodeller

Ekspertgruppen for digitalisering har fokusert paring de spesifikke utfordringene og mulighetene som gjelder for den norske prosessindustrien For aring etablere en oversikt over mulighetsrommet for den norske prosessindustrien fram mot 2030 har ekspert-gruppen innhentet informasjon om digitaliserings-aktivitetene i ledende globale prosessindustribe-drifter gjennomfoslashrt to aringpne workshops og en sposlashrreundersoslashkelse kartlagt relevante eksempler fra andre bransjer og kombinert dette med framskri-vinger fra SPIRE42 og World Economic Forum

Standard LME ingot eksportverdi 18 kr

Komplette fasadeloslashsninger

Profilverdi gt 30 kr

Pressbolt (kjemi dim)eksportverdi 22 kr

Vannkraft 13 kWheksportverdi 5 kr

Figur 19ndashVerdiskaping og spesialisering Hoslashyere spesialiseringsgrad oslashker verdiskaping der produktet produseres Eksportverdi indikerer tilsvarende 1 kg aluminium

41wwwprosess21no


De viktigste gevinstene ved digitalisering i prosess-industrien er

bull Hoslashyere produksjonsmarginer som foslashlge av lavere produksjonskostnader og kapitalutgifter

middot Oslashkt kapasitetsutnyttelse og oslashkt produksjon i eksisterende produksjonsanlegg

middot Redusert forbruk av innsatsfaktorer i produksjon som foslashlge av oslashkte utbytter med positivt bidrag paring forbruket av baringde raringvarer og energi

middot Effektivisering av vedlikehold middot Automatisering av rutineoppgaver innen budsjettering ordremottak avtaleutforming etc

bull Reduserte klimagassutslipp middot Energi og ressurseffektivitet i produksjonsprosessene

middot Balansering av tilbud og ettersposlashrsel middot Sirkulaeligroslashkonomi

bull Hoslashyere topplinjevekst og salgsmarginer middot Digital samhandling med kunder middot Kombinerte produkt og tjenesteleveranser middot Bruk av digitale verktoslashy for salgsprognoser og produktprising

bull Verdikjedeoptimalisering middot Effektiv logistikk

bull Oslashkt kvalitet og reduserte kostnader i utbyggings og modifikasjonsprosjekter

Gevinstpotensialet for den enkelte bedrift avhenger av utgangspunktet foslashr digitaliseringen starter Bedrifter som drives effektivt og allerede har tatt ut gevinster gjennom implementering av LEAN og automatisering vil ha et lavere urealisert potensial enn de bedriftene hvor den digitale modenheten er lav

Digitalisering bidrar allerede til aring skape store verdier i den norske prosessindustrien Mange av de norske prosessindustribedriftene hadde ikke eksistert i dag hvis de ikke hadde vaeligrt tidlig ute med automatisering av produksjonsprosessene Prosessindustrien startet med automatisering av produksjonsprosessene allerede paring 1960 tallet da industrielle kontroll-systemer besto av analog elektronikk og relestyring Etter hvert som de industrielle kontroll og IT systemene har blitt stadig mer avanserte har den norske prosessindustrien utviklet sine automati-seringssystemer for aring stadig oslashke produksjonen og sikre stabil og hoslashy produktkvalitet

Automatisering har ogsaring vaeligrt en forutsetning for aring forbedre raringvare og energieffektiviteten i produksjons prosessene med positive effekter baringde

43 Yara digital farming | Yara International44 Befolkningsframskrivinger for (ssbno)

paring selskapenes inntjening og utslipp til luft og vann I perioden fra 1990 til 2019 har prosessindustrien redusert sine utslipp av klimagasser med over 40 og reduksjonene hadde ikke vaeligrt mulige uten bruk av avansert automatiseringsteknologi

For den oslashvrige delen av virksomheten utenom produksjon har norsk prosessindustri vaeligrt langt mer tilbakeholdne i aring utforske og utnytte mulighetene innen digitalisering

Sammenlignet med andre bransjer er den norske prosessindustrien sent ute med aring ta i bruk den fulle bredden av ny digital teknologi Tjenesteytende naeligringer slik som banker forsikringsselskaper og reiseliv har gjennomgaringtt omfattende strukturelle endringer Naeligringene har utviklet nye salgskanaler og produktportefoslashljer samtidig som intern saks - behandling har blitt effektivisert gjennom automati-sering av manuelle arbeidsoperasjoner Prosessindustrien i Kina og Soslashr-Oslashst-Asia har ogsaring garingtt i denne retningen Den har i langt stoslashrre grad enn sine vestlige konkurrenter tatt i bruk E-handel plattformer for digital samhandling med kunder produktprising og som verktoslashy for utarbeidelse av salgsprognoser

Det finnes gode eksempler paring utvikling av digitale tjenester og verdikjedeoptimalisering hos den norske prosessindustrien blant annet digitale tjenester (Yara digital farming43) men samlet sett ligger den norske prosessindustrien et stykke bak ledende globale prosessindustribedrifter og andre bransjer som det er naturlig aring sammenligne seg med

KompetanseProsessindustrien er en kompetansebasert industri paring alle nivaringer i organisasjonen Fagoperatoslashrer har betydelig ansvar og flere prosessindustribedrifter driftes med skiftordninger hvor kun fagoperatoslashrer er til stede store deler av tiden Ansvaret er delegert ved hjelp av godt innarbeidede prosedyrer og instrukser og HMS inkludert ytre miljoslash er ogsaring godt ivaretatt En viktig grunn til at prosessindustri-bedriftene er konkurransedyktige er innfoslashring av LEAN-prinsipper med sterkt eierskap blant alle ansatte Konkurranseutsatt industri er ofte mer produktiv som synliggjort i Figur 14

Den demografiske utviklingen i samfunnet byr paring to store utfordringer for prosessindustrien Oslashkt urbani-sering44 gir redusert tilgang paring arbeidskraft fordi



prosessindustrien foslashrst og fremst er lokalisert i distriktene Oslashkt konkurranse om tilgjengelig og kvalifisert arbeidskraft gjoslashr at prognosene tilsier mangel paring fagarbeidere i 2030 Naringr det allerede er relativt faring plasser paring fagomraringdet TIP (teknikk og industriell produksjon) i yrkesfaglig utdanning forsterkes utfordringene

Paring ingenioslashrnivaring er det ogsaring behov for oppdatert og fornyet kompetanse Prosessutvikling for bedre ytelse kvalitet og miljoslashprestasjoner har vaeligrt jobbet med i mange aringr og gitt resultater i form av oslashkt verdiskaping og redusert miljoslashparingvirkning Verdiskapingen er i hovedsak forbedret gjennom oslashkt produktivitet men kanskje enda viktigere gjennom utvikling av stadig mer spesialiserte produkter Dette innebaeligrer utvikling av produkter og nye bruksomraringder Denne typen utviklingsarbeid utfoslashres ofte i samarbeid med kunder nedstroslashms i verdikjeden

Innsatsfaktorer i norsk prosessindustri energikilder biomasse og mineralerDe viktigste fysiske innsatsvarene for norsk prosess-industri er elektrisk kraft kull olje gass biobaserte raringvarer og mineralholdige malmer

Elektrisk kraftNorges totale kraftproduksjon i 2019 var 135 TWh Gjennomsnittlig kraftproduksjon for siste 5 aringr ligger paring 145 TWh Vannkraftproduksjon utgjoslashr 953 vindkraft 23 og varmeproduksjon 24 Produksjon av vindkraft er oslashkende og utgjorde 55 TWh tilsvarende 44 i 2019

Prosessindustrien utnytter til sammen i overkant av 40 TWh elektrisk kraft aringrlig og er den stoslashrste enkelt-forbrukeren av kraft i Norge Kraftprisen er derfor svaeligrt viktig for industriens konkurranseevne Kraftpriser i Norge er ofte lavere enn i omkring-liggende land mest paring grunn av vannkraften Vannkraften er fornybar regulerbar og hvis vi har mye av den tilgjengelig gir det relativt rimelig kraft i det norske markedet Norsk kraft er i stor grad i offentlig eie og har hoslashye skattesatser

Andre energikilderForuten elektrisk kraft er industrien en storforbruker av andre energikilder som vist i Figur 21 Figuren skiller mellom energiformaringl (forbrenning) og prosessformaringl (reduksjon fjerning av oksygen) Som vist i figuren er elektrisitet den desidert stoslashrste

40

45

35

25

50

60

55

65

Elel

ktris

iterf

orbr

uk i

TWh

10

05

00

15

20

30

Hyd

ro A

lum

iniu

m S

unnd

al

Hyd

ro A

lum

iniu

m K

arm

oslashy

Hyd

ro A

lum

iniu

m Aring

rdal

Alc

oa M

osjoslash

en

Alc

oa L

ista

Soslashr

-Nor

ge A

lum

iniu

m

Nor

ske

Sko

g S

kogn

Nor

ske

Sko

g S

augb

rugs

Elke

m S

alte

n

Hyd

ro A

lum

iniu

m H

oslashyan

ger

Finn

fjor

d

INO

VY

N R

afne

s

Wac

ker C

hem

ical

s

Yara

Por

sgru

nn

Eram

et N

orw

ay K

vine

sdal

60

3933 30

17 15 12 11 09 09 08 08 07 07 07

Figur 20ndashElektrisitetsforbrukndash15 stoslashrste enkeltforbrukere i prosessindustrien (Kilde Miljoslashdirektoratet)

43wwwprosess21no


energikilden til prosessformaringl men bruken av oljeprodukter fortrinnsvis til forbrenning ligger langt hoslashyere samlet for prosessindustrien maringlt i GWh per aringr Dette forbruket kommer foslashrst og fremst fra oljeraffineri som omdanner raringolje til destillerte oljeprodukter eksempelsvis diesel og parafin

I tillegg til forbruket av olje og gass importerer prosessindustrien koks kull og gass for bruk som raringstoff ogeller reduksjonsmateriale

Biobaserte raringstofferTreforedlingsindustrien har historisk hatt en betydelig posisjon i Norge blant annet gjennom tilgang paring rimelig energi samt arbeidskraft og raringstoff Oslashkt konkurranse fra regioner med lavere kostnader og endringer i forbruksmoslashnsteret har svekket deres posisjon For aring sikre konkurransekraft har de gjenvaeligrende bedriftene hatt et sterkt fokus paring effektiv produksjon kompetanse og spesiali-sering og utviklet nisjemarkeder med utgangspunkt i tradisjonell treforedlingsindustri Dette er likevel ikke tilstrekkelig til at hele det tilgjengelige raringstoff-grunnlaget blir utnyttet og en betydelig andel av avvirkningen i Norge eksporteres i hovedsak til Sverige Forbruk av sagtoslashmmer og massevirke samt historisk import og eksport er synliggjort i Figur 22

Det avvirkes i dag ca 11 mill fm3 gran og furu som sagtoslashmmer og massevirke i Norge Av dette volumet ender ca 23 mill fm3 opp i sagde produkter ca 5 mill fm3 anvendes som raringstoff til industri og energiproduksjon i Norge og ca 36 mill fm3 blir eksportert i hovedsak til Sverige Ekspertgruppe for biobasert prosessindustri beskriver hvordan norsk skog sannsynligvis er det eneste kortreiste biobaserte raringstoffet egnet for prosessindustrien med hensyn paring volum og pris fram mot 2050

30 000

35 000

40 000

45 000

GW

h pe

r aringr

10 000

5 000

0

15 000

20 000

25 000

50 000

gt 200 000

Kull Naturgass Olje Biobrensler Avfall Elektrisitet Varme

Energi

Prosess

Annet

Figur 21ndashBruk av energikilder i prosessindustrien til energi- og prosessformaringl GWh (Kilde SSB)



MineralerAndre raringvarer mottas som regel i form av malm eller halvraffinerte bulkvarer Aluminiumsindustrien importerer alumina og bedriftene som produserer ferrosilisium benytter jernkilder og kvarts Ferro- og silikomangan (manganlegeringer) importerer manganholdige malmer For aring produsere mineral-gjoslashdsel importeres blant annet raringfosfat Glencore Nikkelverk produserer nikkel kobolt og kobber basert paring saringkalt laquomatteraquo de faringr fra konsernets smelteverk i Canada Andre kilder for raringstoff er kvarts til silisiumferrosilisium- og manganlegering-produksjon som kommer baringde fra norske og utenlandske kilder Sementproduksjon henter ut raringvarer i hovedsak fra lokale kalksteinsbrudd

Tilgang til raringmaterialer er avgjoslashrende for norsk prosessindustri og flere av de norske aktoslashrene utnytter norske mineralforekomster Mulighetene for aring utvikle det lokale raringstoffgrunnlaget er en viktig komponent i konkurranseevnen til de norske

prosess anleggene og utvikling av et moderne miljoslashvennlig samfunn I den norske berggrunnen finner vi forekomster av titan kobber jern grafitt olivin fosfat hoslashy-ren kvarts og sjeldne jordarts-metaller (REE) som det er mangel av paring verdens-markedet Raringstoffene benyttes i produkter som solceller vindmoslashller el-biler smarttelefoner romfartsteknologi helseteknologi mv Oslashkt bevissthet om baeligrekraft og tydeligere miljoslashkrav i rammebetingelsene fra EU kan gi fortrinn til raringvarer og raringvarebasert produksjon med norsk opprinnelse

Norge har lang erfaring med naturressursforvaltning strengt HMS-regelverk og hoslashy kompetanse i befolk-ningen Men gruvedrift (som annen industri) setter avtrykk i naturen og det oppstaringr gjerne strid om dette Et eksempel paring konfliktomraringde er deponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet Forhold omkring deponi maring gjoslashres best mulig men en tillatelse boslashr ogsaring ses opp mot alternativet som er import av mineraler fra enkelte land med svake

Mill

fm3

Mill

fm3

30 000

35 000

45 000

5 000

0

15 000

5 000

0

15 000

20 000

50 000

2002 2003 2004 2005 2006

UnionSkien

FollumHoslashnefoss

PetersonMoss

TofteHurum

Finanskrisen

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Netto importeksport

Nettoforbruk av sagtoslashmmer og massevirke

2011

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 22ndashNettoforbruk av sagtoslashmmer og massevirke med nedleggelser innen biobasert prosessindustri Nederste diagram viser overgang fra import til eksport (Kilde Prosess21 ekspertgrupperapport ndash biobasert prosessindustri 2020)

45wwwprosess21no


standarder innenfor omraringder som klima miljoslash og arbeidsvilkaringr Mineralnaeligringen opplever en betydelig politisk risiko med krevende og lange prosesser med sentrale myndigheter for aring faring paring plass noslashdvendige tillatelser Forutsigbarhet om rammevilkaringr rundt mineralnaeligringen er avgjoslashrende for denne naeligringens muligheter til fremtidig investeringer og vekst i Norge

Veikart for mineralnaeligringen45 har anbefalinger for hvordan muligheter i den norske berggrunnen kan videreutvikles loslashnnsomt og baeligrekraftig EU har satset mye gjennom Horisont 2020 paring resirkulering av elektronikkavfall batterier magneter osv som et bidrag til aring sikre tilgang paring kritiske raringmaterialer

45 httpswwwnorskbergindustrinoSysSiteAssetspublikasjonerfiler-for-nedlastingveikart-for-norsk-bergindustripdf46 IPCC 2014 Climate Change 2014 Mitigation of Climate Change Contribution of Working Group III to the Fifth AssessmentReport

of the Intergovernmental Panel on Climate Change

Prosessindustriens klimagassutslippGlobale klimagassutslipp fra prosessindustrienGlobalt staringr industrisektoren for cirka 32 av de totale klimagassutslippene 21 er direkte utslipp som kommer fra produksjonsprosessene og ytterligere 11 i form av indirekte utslipp grunnet kraftproduksjon46 I Norge er situasjonen knyttet til prosessutslippene svaeligrt lik med utslipp av ca 115 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019 tilsvarende rundt 23 av Norges totale klimagassutslipp Sammenlignet med den globale prosessindustrien har prosessindustrien i Norge derimot minimale utslipp fra produksjon av elektrisk kraft som benyttes i produksjon

ElectricityAnd Heat Production25

AFOLU24

Buildings64

Transport14

Industry21

Other Energy96

49 Gt CO2eq(2010)

Direct emissions Indirect CO2 emissions

Energy14

Industry11

Transport03

Building12

AFOLU087

Figur 23 ndash Globale direkte og indirekte klimagassutslipp etter oslashkonomisk sektor (Kilde IPCC 2010)



Kilder for klimagasser og punktutslipp fra norsk prosessindustriSammenligner vi med andre sektorer og bransjer som har store utslipp i Norge er prosessindustrien den eneste bransjen i Norge med betydelige utslipp som har redusert sine utslipp kontinuerlig siden 1990 Utslippene er redusert med 41 Utslippskutt samtidig med omsetningsvekst kan tilskrives en kombinasjon av industriell satsing politisk vilje og et tilpasset virkemiddelapparat Bilaterale avtaler mellom industribedriftene og myndighetene ga industrien fleksibilitet til aring gjennomfoslashre kostnads-effektive tiltak i perioden 1997-2007 Utslippsreduksjonene de siste 10 aringrene viser en moderat nedgang i underkant av en million tonn CO2 ekvivalenter Oversikt over norske utslipp etter kilde vises i Figur 24

Utslippskutt i prosessindustrien er realisert samtidig som industrien har opplevd vekst Vekstindeks (5-aringrig snitt) vises i Figur 25 sammen med utslipps-reduksjonene og synliggjoslashr hvordan industrien har vaeligrt konkurransedyktig gjennom hele perioden

12

14

16

18

20

mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

4

2

0

6

8

10

Olje- gassutvinning

Industri og bergverk

Energiforsyning

Oppvarming i andre naeligringer og husholdninger

Veitrafikk

Luftfart sjoslashfart fiske motorredskaper mm

Jordbruk

Andre kilder

-41

Figur 24ndashUtslipp av klimagasser etter kilde Industri og bergverk (tilnaeligrmet prosessindustri) har redusert utslipp med 41 siden 1990 (Kilde SSBndashtabell 08940)

47wwwprosess21no


Med unntak av noen stoslashrre nedleggelser i starten paring 1990-tallet samt nedleggelser av enkelte trefored-lingsbedrifter etter dette er klimagassreduksjonen oppnaringdd ved endring i bedrifter som fortsatt er i produksjon Bedriftene har hatt betydelig innsats for aring redusere de mest potente klimagassutslippene knyttet til enkelte produksjonsprosesser eksempelvis for metan (CH4) lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) og Svovelheksafluorid (SF6) Utslipp av karbon-dioksid CO2 er derimot kun moderat redusert over samme tidsperiode med en nedgang paring 42 Oversikt over utslippsmiks fra industrien for aringrene 1990 og 2019 vises i Figur 26

Utflatingen av klimagassreduksjoner synliggjoslashr at videre tiltak krever teknologiutvikling og betydelige investeringer Etter hvert som kvotesystemet strammes til vil kostnader knyttet til utslipp oslashke betydelig Samtidig maring et konkurransedyktig naeligringsliv vokse oslashkonomisk baeligrekraftig For aring sikre teknologiutvikling og risikoavlastning for bedrifter som tar lederskap i prosessen med videre omstilling vil det vaeligre noslashdvendig med god dialog med myndighetene

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Klim

agas

suts

lipp

i mill

ton

n C

O2 e

kv

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Inde

ks (5

aringr)

Utslipp Gjennomsnittlig vekstindeks (5 aringr)

Figur 25ndashIndustriens utslipp i millioner tonn CO2-ekv og vekstindeks Data for utslipp og vekst er komplettert for perioden etter lansering av Veikart for prosessindustrien som benyttet data frem til 2014 For vekstindeks er 2005=100 (Kilde SSB)

Klimagassutslipp etter kilde i Prosessindustrien (19902019)

(1990) 19769 kt CO2 ekv

(2019) 11556 kt CO2 ekv

Karbondioksid (CO2) Metan (CH4)

Lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK)

Perlfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluorid (SF6)

Figur 26 ndash Klimagassutslipp fra prosessindustrien etter kilde i 1990 og 2019 Total CO2-ekv er redusert med 41



Prosessindustrien staringr i 2019 for 116 mill tonn CO2-ekv dvs direkte utslipp fra fabrikkenhetene Utslippenes volum innenfor kategorier av norsk prosessindustri er visualisert i Figur 27 Punktutslipp er stort sett knyttet til de industrielle prosessene og forbrenning av gasser for energitilfoslashrsel til prosessene For majoriteten av prosessindustri-bedriftene i Norge ligger punktutslippene pr tonn produserte varer lavere enn eller paring samme nivaring som sammenlignbare bedrifter i andre land

Hoveddelen av industriutslippene stammer fra faring og store anlegg innen raffineri metallindustri mineral-produksjon og kjemisk industri Utslippene er i hovedsak knyttet til de industrielle prosessene og forbrenning av gasser ifm energitilfoslashrsel til prosessene Sistnevnte er vanskelig aring substituere med fornybare energikilder Mye av potensialet for utslippsreduksjoner med dagens teknologi er tatt ut Bruk av biobaserte raringstoffer er oslashkende i flere bransjer og dette bidrar til aring redusere fossile utslipp

Ressurstilgangen er imidlertid begrenset (i Norge) noe som ogsaring vil begrense utslippseffekten av slike tiltak

CO2 utslippene fra de enkelte prosesser er beskrevet i mer detalj i ekspertgrupperapport for Ny prosess-teknologi med redusert klimaavtrykk inkl CCU men videre vil det gis en generell beskrivelse for aringrsak til utslipp som foslashlge av prosessuelle teknologier

Kategorien Ferrolegeringer inneholder produksjon av silisium (Si) ferrosilisium (FeSi) silikomangan (SiMn) og ferromangan (HCFeMn) Aluminium er naturlig nok aluminium Ved produksjon av alle disse materialer benyttes raringstoffer i form av malmer eller mineraler fra jordskorpen som inneholder grunnstoffer (Si Fe Mn eller Al) bundet til oksygen i et oksyd (eksempelvis SiO2 eller Al2O3) For aring fremstille grunnstoffet eller kombinasjonen av grunnstoffer er det behov for aring fjerne oksygenet og den tradisjonelle metoden for aring gjoslashre dette er ved aring redusere oksidet med karbon (kokskull) og ved

3 000 000

3 500 000

Uts

lipp

CO2 e

kv (

Tonn

)

1 000 000

500 000

0

1 500 000

2 000 000

2 500 000

Prosess Forbrenning Lystgass PFK Biomasse

Figur 27ndashPunktutslipp fra Norsk prosessindustri 2019 (Scope 1)

49wwwprosess21no


tilfoslashrsel av energi Som resultat av denne reaksjonen fremstilles grunnstoffet (Si Al) eller kombinasjonen av disse (FeSi SiMn) Videre omdannes oksygenet (O) i reaksjonen til karbonmonoksid (CO) eller karbondioksid (CO2) I de aller fleste tilfeller vil CO ogsaring videre brennes og omdannes til CO2 Utslippet av klimagassen CO2 kommer med andre ord som et resultat av prosessen som benyttes To eksempler for reaksjoner er

Produksjon av aluminium Al2O3 + 15C = 2Al + 15CO2

Produksjon av silisium SiO2 + 2C = Si + 2CO (CO gass brennes og utnyttes til energiformaringl)

I dag jobber ulike selskaper med aring redusere sine klimagassutslipp Alcoa har en stor satsing paring utvikling av inerte anoder gjennom prosjektet Elysis47 i Canada i samarbeid med Rio Tinto Prosjektet har faringtt stoslashtte paring 60 millioner canadiske dollar fra den canadiske regjering og fra Quebec delstats-regjering Norsk Hydro utforsker kloridelektrolyse for Al med CO2-gjenvinning og anoder basert paring biokarbon Elkem vil naring sin ambisjon om 20 biokarbon som erstatning for fossile kilder i 2020 og har ambisjoner om 40 innen 2040 samt betydelig innsats for lukking av silisiumovnen for aring realisere ytterligere reduksjon av klimagasser

Ved produksjon av sement omdannes kalkstein (CaCO3) ved tilfoslashrsel av energi til kalsiumoksid (CaO) og karbondioksid (CO2) For aring sikre hoslashy temperatur i prosessen med for aring spalte kalkstein benyttes fossile og biologiske kilder som forbrennes Kalsiumoksid anvendes i sementproduksjon hvor det blandes med en mindre mengde andre mineraler som blant annet silisium jern og aluminium For kalsinering av kalkstein frigjoslashres karbonet som er kjemisk bundet og man kommer ikke unna utslipp av CO2 Heidelberg Norcem har derfor i over 10 aringr jobbet systematisk med karbonfangst og fangst-anlegget vil inngaring i Langskip48

Utslipp i kategorien mineralgjoslashdsel er noe mer komplisert og utslipp kommer som foslashlge av flere prosesser Paring Heroslashya har Yara anlegg bestaringende av en ammoniakkfabrikk fire salpetersyrefabrikker og en kalksalpeterfabrikk Fabrikkene produserer et bredt sortiment av NPK (fullgjoslashdsel) og KS (kalksalpeter) Naeligr 75 av utslippene fra Yaras

47 ELYSIS | A new era for the aluminium industry48 Meld St 33 (2019-2020) Foslashrebels utgaringve (regjeringenno)49 Yara ready to enable the hydrogen economy with historic full-scale green ammonia project | Yara International

virksomhet i Norge er relatert til bruk av etan (fra naturgass) til ammoniakkproduksjonen De resterende utslippene er i vesentlig grad lystgassutslipp (N2O) Ammoniakk- salpetersyre- og gjoslashdselfabrikkene produserer ogsaring et bredt spekter av gasser og kjemikalier til industribruk Yara annonserte nylig49 plan for fullskala ammoniakkprosjekt med fullel-ektrifisering av fabrikken paring Heroslashya som potensielt kan kutte 800000 tonn CO2

Kjemisk industri fra Figur 27 er i hovedsak petrokjemisk industri som foredler olje og gass til bulk-kjemikalier og videre til et bredt spekter av produkter som for eksempel plast maling lim medisiner og kosmetikk I Norge utgjoslashr Ineos sitt anlegg paring Rafnes i Grenland og Equinor med sin metanolfabrikk paring Tjeldbergodden de stoslashrste utslippspunktene Ineos produserer etylen og propylen ogsaring kalt olefiner fra etan og propan i naturgass De stoslashrste utslippene kommer fra cracking av olefiner ved hoslashy temperatur i crackerovner der gassbrennere fyrt med brenngass soslashrger for hurtig oppvarming Produktet videre-foredles til polyetylen (PET) og PVC i henholdsvis Ineos og Inovyns anlegg paring Rafnes og Heroslashya Anlegget paring Tjeldbergodden er Europas stoslashrste metanolfabrikk med sin kapasitet over paring 900 000 tonn metanol per aringr Ved anlegget omformes naturgass til metanol gjennom flere prosesstrinn Gassen reagerer med damp og oksygen til syntesegass i en reformer som igjen blir komprimert og konvertert i metanolsyntesen Raringmetanolen blir til slutt destillert for aring fjerne vann og biprodukter

Raffinerier (Mongstad og Slagentangen) omdanner raringolje til petroleumsprodukter ved aring bryte oljen ned i forskjellige komponenter Dette blir til produkter som drivstoff for transport asfaltering av veier koks til metallurgisk industri og som raringstoff til petrokjemisk industri Alle raffinerier er forskjellige men felles for dem alle er at de er energi- og utslipps intensive Det typiske utslippet er i omraringdet fra 100 til 200 kg CO2 per tonn raringolje og kommer som foslashlge av forbrenning i ovner og kjeler Ved raffineriene destilleres raringolje i flere fraksjoner og disse garingr videre inn i konverterings- steg til saringkalte mellomkomponenter og som avsluttes ved forskjellige typer behandlinger for aring moslashte kvalitetskrav



Innenfor treforedling kommer CO2 utslipp i hovedsak fra bedriftenes bruk av biobaserte raringstoffer Borregaard er et av verdens mest integrerte bioraffinerier basert paring biomasse fra skog og produserer et oslashkende spekter av produkter der hoslashyverdi vanillin representerer et biobasert alternativ til petrokjemisk framstilt vanillin Borregaard er per i dag en av verdens stoslashrste produsenter av avansert bioetanol blant annet til drivstoff med utslipp paring rundt 125 000 tonn CO2 aringrlig i hovedsak knyttet til energi-forbruk og produksjon

Punktutslipp for de ulike prosessene og utslipps punkt som overstiger 100000 tonn CO2-ekvivalenter er synliggjort for de ulike prosessene og utslipps-punkter i Figur 28 Raffineriet paring Mongstad har det stoslashrste utslippet i prosess industrien etterfulgt av mineralgjoslashdselproduksjonen hos Yara paring Heroslashya og Norcem sementproduksjon i Brevik Sistnevnte er en del av Langskip hvor 400000 tonn CO2 skal fanges

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

CO

2-ekv

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 800 000

Mon

gsta

d ra

ffine

riEs

so N

orge

Sla

gent

ange

nB

orre

gaar

d av

d s

pesi

alce

llulo

se

Yara

Por

sgru

nnYa

ra G

lom

fjor

d

Nor

cem

Bre

vik

Nor

cem

Kjoslash

psvi

kN

orFr

aKal

kR

HI N

orm

avg

Hyd

ro A

lum

iniu

m S

unnd

alA

lcoa

Mos

joslashen

Hyd

ro A

lum

iniu

m K

arm

oslashyH

ydro

Alu

min

ium

Aringrd

al M

etal

lver

kA

lcoa

Lis

taS

oslashr-N

orge

Alu

min

ium

Hyd

ro A

lum

iniu

m H

oslashyan

ger

Hyd

ro A

lum

iniu

m Aring

rdal

Kar

bon

Ineo

s R

afne

sTj

eldb

ergo

dden

met

anol

fabr

ikk

Inov

yn R

afne

s

Eram

et S

auda

Eram

et K

vine

sdal

Eram

et P

orsg

runn

Ferr

oglo

be M

anga

n

Wac

ker

Finn

fjor

dEl

kem

Sal

ten

Elke

m R

ana

Elke

m T

ham

shav

nEl

kem

Bre

man

ger

Elke

m B

joslashlv

efos

sen

TiZi

r Ti

tani

um amp

Iron

Cel

sa

ManganSilisium

ferrosilisium

Annen metallurgisk

industri

Mineralgjoslashdsel

Mineralsk industri

Aluminium

Raffinerier

Petrokjemisk industri

Figur 28 ndash Aringrlige punktutslipp over 100000 tonn fossile CO2ekv synliggjort for prosess og utslippspunkt Overfoslashrsel av CO-gass til nabobedrifter er hensyntatt

51wwwprosess21no


EnergigjenvinningVarm roslashykgass fra smelteverkene utgjoslashr et potensiale for restutnyttelse av energiressurser og har vaeligrt oslashkonomisk loslashnnsomt under forutsetning av stoslashtte fra Enova Store energigjenvinningsprosjekter har vaeligrt gjennomfoslashrt ved de store silisiums- ferrosilisums- og manganlegeringsverkene Elkem har lang erfaring med energigjenvinning og med det nylig ferdigstilte anlegget i Salten vil total energigjen-vinning i konsernet komme opp i ca 900 GWh i aringret Ved Finnfjord gjenvinnes rundt 340 GWh i en dampturbin Manganverkene har lukket sin ovner og dette muliggjoslashr at CO-gass fra Eramet (Heroslashya) og Ferroglobe (Mo i Rana) kan utnyttes ved nabobedrifter paring industritomtene eller til energigjenvinning

Norske utslipp i europeisk sammenhengMiljoslashdirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag for utforming av klimapolitikk for industrien50 viser at 80 av de europeiske industriutslippene er dekket av EUs klimakvotesystem mot om lag 90 i Norge Sammensetningen av kilder til kvotepliktige utslipp i Norge er svaeligrt ulik resten av Europa For EU som helhet staringr kraftproduksjon for naeligr 60 av utslippene industri for i overkant av 30 og

50 httpswwwmiljodirektoratetnoglobalassetspublikasjonerm680m680pdf

petroleumsvirksomhet for 10 mens i Norge er de tilsvarende tallene henholdsvis 3 36 og 60 Oversikten ses i Figur 29

Norges kvotepliktige utslipp er altsaring kjennetegnet av svaeligrt liten andel utslipp fra kraftsektoren og en relativt stor andel utslipp fra petroleumsvirksomhet og raffinering mens andelen utslipp fra industri er prosentvis relativt lik oslashvrige EU-land Sammensetningen av industrisektoren er imidlertid ganske forskjellig Det er sannsynlig at andelen utslipp fra kraft og varme i enkelte EU-land er redusert ift 2014 som foslashlge av oslashkning installert fornybar energi Det overordnede bildet av Norge er likevel uendret siden 2014 ved at vi har store prosentvise utslipp knyttet til olje og gasspro-duksjon og minimale utslipp knyttet til kraft og varmeproduksjon sammenlignet med andre land i Europa

I Figur 30 er utslippene fra de ulike grupperingene av industrisektorer i Norge sammenlignet med 11 andre EU-land Tallene inkluderer ogsaring utslipp som ikke er omfattet av kvotesystemet

Fran

krik

e

Sve

rige

Dan

mar

k

Ital

ia UK

Bel

gia

EU E

TS

Nor

ge

Ned

erla

nd

Finl

and

Tysk

land

Pole

n

70

90

80

100

20

10

0

30

40

60

50

Kraft og varme Industri Olje og gass Ikke- kvotepliktig utslipp

Pros

ent a

v to

tale

uts

lipp

CO2-

ekv

Figur 29ndashAndel kvotepliktige utslipp av totale utslipp i utvalgte land (2014) Kilder Community Independent Transaction Log (CITL) utslippsregnskap innlevert UNFCC og Point Carbon



Sammenligningen viser at Norge har en forholdsvis hoslashy andel industriutslipp (ca 21 ) Norge har en liten andel utslipp fra jern- og staringlsektoren samtidig som Norges relative andel av utslipp fra produksjon av ikke-jernholdige metaller er langt stoslashrre enn gjennomsnittet for EU I europeisk sammenheng er Norge den stoslashrste produsenten av aluminium silisium og manganlegeringer og Norge staringr for om lag en tredjedel av europeisk aluminiumsproduksjon I en bredere Europeisk sammenheng er Russland en stoslashrre produsent enn Norge av aluminium og ferro - silisium Ukraina har stoslashrre produksjon enn Norge naringr det gjelder manganlegeringer Paring verdensbasis er imidlertid produksjonen av disse materialene dominert av Kina

Norge skiller seg fra resten av de europeiske landene ved aring ha hoslashye utslipp fra olje- og gassproduksjon og

51 httpswwwmiljodirektoratetnoklimakur

raffinering og lave utslipp knyttet til kraftproduksjon ettersom energien hovedsakelig kommer fra vannkraft Innenfor industrisegmentet har Norge ogsaring en annen utslippsmiks sammenlignet med andre land Det er derfor viktig at dette hensyntas ved utforming av politikk og rammebetingelser EU-politikk som primaeligrt adresserer klimagass-utslipp fra kraftproduksjon og industriproduksjon innenfor jernstaringl mineralske og kjemiske produkter vil ikke vaeligre ensbetydende med en god politikk for norsk industri Dette omtales ved gjennomgangen av European Green Deal

Klimakur og ikke-kvotepliktig sektorI prosessindustrien er rundt 97 av utslippene kvotepliktige Forslag til tiltak for ikke-kvotepliktige utslipp i prosessindustrien er omtalt i Klimakur 203051 Klimakur er aring anse som et felles kunnskapsgrunnlag

0 5 10 15 20 25 30

Belgia

Sverige

Norge

Finland

Tyskland

Spania

EU

Canada

Frankrike

Italia

UK

Polen

Danmark

Jern- staringlproduksjon Ikke- jernholdige metaller Mineralsk industri

Kjemisk industri Treforedling Oslashvrig industri

Figur 30ndashAndel industriutslipp av totale utslipp (CO2ekv) i 12 industriland (2017) (Kilde Miljoslashdirektoratet)

53wwwprosess21no


Ettersom de fleste bedriftene i prosessindustrien har kvotepliktige utslipp er ikke forslag til tiltak beskrevet i Klimakur 2030 Selv om dette utgjoslashr kun en liten andel av prosessindustriens utslipp kan det legges til at kvotepliktig industri kjoslashper varer og tjenester fra ikke-kvotepliktig sektor

Klimakur 2030 har vaeligrt et faglig underlag for regjeringens i ardeid med stortingsmelding om hvordan Norge skal naring utslippsmaringlene for 2030 som ble lagt frem 8 januar 202112 Det har ikke tid for Prosess21 til aring reflektere over meldingen Norsk Industri har gitt et foslashrste innstill til meldingen52

Karbonintensitetndashbeskrivelse av Scope 1-2-3I loslashpet av de siste aringrene er det oslashkende oppmerk-somhet paring karbonintensitet blant forbrukere investorer og i standarder for klimagassrapportering Forbrukere og kunder fokuserer i oslashkende grad paring karbonutslipp knyttet til baringde varer og tjenester

52 httpswwwnorskindustrinodette-jobber-vi-medenergi-og-klimaaktueltklimaplan-2030--ambisios53 httpsghgprotocolorg

Greenhouse Gas Protocol53 har etablert globale standardiserte rammer for aring maringle og haringndtere klimagassutslipp fra private og offentlige virksomheter og verdikjeder Standarden omfatter klimaeffekten av de seks viktigste klimagassene dekket av Kyotoprotokollen CO2 CH4 N2O HFC PFC og SF6 Dette er en standard for rapportering av klimagassutslipp inndelt etter ulike trinn i verdikjeden Direkte utslipp (Scope 1) er punktutslipp (og evt diffuse utslipp) fra industribedriften Scope 2 dekker klimagassutslipp forbundet med forbruk av innkjoslashpt kraft damp etc I Veikartet for prosess-industrien var soslashkelyset rettet mot Scope 1 og videre betydningen av tilgang paring fornybar elektrisk kraft (Scope 2) Figur 31 viser CO2-utslipp pr tonn produsert aluminium produsert i ulike land avhengig av kraftkilde

14

18

16

20

4

2

0

6

8

12

10

Kull

Gass

Fornybar

Tonn CO2 per tonn aluminium ndash Direct

Tonn CO2 per tonn aluminium ndash Indirect

Figur 31ndashSpesifikke CO2-utslipp pr tonn produsert aluminium i ulike land avhengig av kraftkilde (Scope 1amp2) (Kilde CRU)



I loslashpet av de siste tre-fire aringrene har det blitt etablert en praksis der globale industribedrifter rapporterer sine samlede klimagassutslipp baringde direkte og indirekte Paring denne maringten faringr bedriftene oversikt over de totale utslippene fra sin virksomhet og kan prioritere de tiltakene som har stoslashrst kost-nytte effekt

De direkte utslippene fra virksomhetens anlegg og kjoslashretoslashy klassifiseres som Scope 1 utslipp Indirekte ved produksjon av elektrisitet og annet energi-forbruk direkte i produksjonen (varme og kjoslashling) klassifiseres som Scope 2 Scope 3 dekker klimagassbidraget som foslashlge av opp- og nedstroslashms aktiviteter Viktige aktiviteter og produkter som inngaringr i Scope 3 er for eksempel innkjoslashpte raringvarer (og deres karbonavtrykk) transport avfall og kapitalprodukter Det skilles paring opp- og nedstroslashms aktivitet og det normale er aring rapportere paring laquocradle to gateraquo som innebaeligrer klimabelastningen paring

54 httpswwwborregaardcomcontentdownload11060319632198fileAnnual20Report202019pdf55 httpswwwyaracomsiteassetssustainabilitygri-reportsyara-sustainability-gri-report-2019pdf56 httpswwwhydrocomDocumentIndexname=Annual20report20201920webpdfampid=506433

bedriftens produkt fra uttak av raringmaterialer til kundens doslashr og produktet overfoslashrer eierskap Se Figur 32 for sammenheng mellom utslipp for Scope 1 2 og 3

Den fysiske kraften som benyttes i industrien i Norge er naeligrmest utelukkende basert paring fornybare energikilder hvilket gjoslashr at indirekte utslipp gjennomgaringende er lavere for Scope 2

Scope 3-utslipp for norsk prosessindustri vil primaeligrt vaeligre knyttet til uttak raffinering og transport av raringvarer Enkelte av prosessindustribedriftene i Norge (Borregaard54 Yara55 og Hydro56) har begynt aring dele informasjon om Scope 3-utslippene i sin klimagass-rapportering Graden av eierskap gjennom verdikjeden gir ndash naturlig nok ndash store forskjeller mellom selskapene Hydro er til stede i hele verdikjeden fra uttak av bauksitt raffinering til alumina vannkraftproduksjon aluminiumproduksjon

Reporting company

Purchasedgoods and

services

Capitalgoods

Transportationand distribution

Purchased electrisitysteam heating amp coolingfor own use


Businesstravel

Employeecommuting

Processing ofsold products

Use of soldproducts

End-of-lifetreatment ofsold products

Leased assets

Leased assets

Franchises

InvestmentsCompanyfacilities

Companyvehicles

Fuel andenergy related

activities

Wastegenerated inoperations

Downstream activitiesUpstream activities

Scope 2Indirect

Scope 3Indirect

Scope 3Indirect

Scope 1Direct

CO2 CH4 N2O HFCs PFCs SF6 NF3

Figur 32ndashUtslipp basert paring Scope 1 2 og 3 Illustrasjon fra Greenhouse Gas Protocol

55wwwprosess21no


resirkulering og produksjon av ferdige produkter av aluminium Dette gir hoslashyere utslipp knyttet til Scope 2 i ett selskap men kan vaeligre kategorisert som Scope 3-utslipp for andre selskaper For sluttbruker skal det uansett vaeligre mulig aring definere karbon-intensiteten paring produktet

Med oslashkende oppmerksomhet i sluttbrukermarkedet vil stadig flere bedrifter sette krav om rapportering og forbedringstiltak i hele deres verdikjede som for eksempel innkjoslashp av materialer med lavere karbonintensitet

Det er behov for aring sikre metodisk riktig og transparent rapportering paring karbonintensitet i produkter slik at det er mulig aring unngaring groslashnnvasking og sikre at forbrukere kan ta klimavennlige valg Dette staringr sentralt i European Green Deal og deres arbeid med den saringkalte Taksonomien Det er behov for en gjennomsiktig og robust regnskapsmetodikk i hele verdikjeden og tilhoslashrende livssyklusmetodikk som gir forbrukerne mulighet til aring ta godt informerte valg I verdikjeden er det oslashkende bruk av beregninger av miljoslashfotavtrykk gjennom livsloslashpsanalyse (LCA ndash Life Cycle Analysis) og miljoslashproduktdeklarasjon (EPD Environmental Product Declaration) Disse metodene omfatter direkte bruk hos sluttbrukere og produsenter som bruker materialene som innsats-faktor Rapportering i traringd med disse standardene foslashlger ISO 1404014025 Naringr miljoslashdokumentasjonen benyttes som grunnlag for beregning i egne produkter kan produktets miljoslashparingvirkning gjennom livsloslashpetndashog andelen fra ulike prosessertrinn ndash synliggjoslashres for sluttproduktet

I tillegg til sluttbrukermarkedets soslashkelys paring rapport ering paring egne klimaambisjoner vektlegger ogsaring finansinstitusjoner ESG (Environmental Social Governance Miljoslash Samfunnsforhold og Selskapsstyring) i stadig stoslashrre grad i investerings-beslutninger Enkelte bedrifter og organisasjoner rapporterer sine ambisjoner knyttet til FNs baeligrekraftsmaringl og metodikk knyttet til etterlevelse av disse ESG-rapportering adresserer selskapenes arbeid med baeligrekraft og gjenspeiler deres klimarisiko gjennom oslashkonomiske standarder Bedriftenes haringndtering av klimarisiko er viktige elementer i selskapets ESG-rapportering og en forbedret vurdering kan ha positiv innvirkning paring

57 httpwwwglobalreportingorgstandards 58 httpswwwcdpneten59 httpswwwunglobalcompactorg60 EU taxonomy for sustainable activities | European Commission (europaeu)

baringde aksjekurs og laringnemargin Oslo boslashrs har egne retningslinjer for aring hjelpe boslashrsnoterte selskaper med aring behandle vesentlige temaer og viser til standarder som GRI57CDP58 FN Global Compact59 etc Etter all sannsynlighet vil denne utviklingen bare forsterkes ettersom EU vil foreta endringer i direktivet for ikke-finansiell rapportering Direktivet skal sikre god tilgang til ikke-finansiell informasjon for investorer som skal beregne risiko relatert til klima miljoslash og sosiale forhold Direktivet vil stille krav til informasjon for aring sikre troverdighet og transparens med tanke paring miljoslash- og klimamessige effekter

EU har forpliktet seg til en rekke klima- og miljoslashmaringl og sluttet seg til Parisavtalen og FNs baeligrekraftsmaringl Hensikten med EUs rammeverk for baeligrekraftig finans er aring mobilisere privat kapital til aring investere i denne omstillingen Et viktig element i rammeverket er den saringkalte taksonomien60 et verktoslashy som angir harmoniserte kriterier for klassifisering av oslashkonomisk aktivitet Kriteriene fastsettes i delegerte rettsakter til EUs taksonomiforordning EUs direktiv for taksonomi vil i foslashrste omgang ha konsekvenser for hvilke tiltak og sektorer som klassifiseres som baeligrekraftige og utforming av groslashnne investeringsfond groslashnne investeringsprodukter Paring sikt vil klassifise-ringen i taksonomien ogsaring innlemmes i Horisont Europa Green Bonds-standarden samt annet regelverk og stoslashtteordninger Dette kan bety at taksonomien vil faring betydning for stoslashttegrad og mulighet for aring oppnaring risikoavlastning For bransjeroslashkonomiske aktiviteter som ikke omfattes av EUs taksonomi eller ikke oppfyller tekniske screening-kriterier kan det nye rammeverket bety vanskeligere tilgang paring kapital dyrere finansiering eller mindre investeringsvilje


Prosessindustrien paring vei mot 2050


57wwwprosess21no




Markedsutvikling for produkter fra prosessindustrienGlobal markedsutviklingGlobalt trekkes stadig flere mennesker ut av fattigdom og bidrar til oslashkende kjoslashpekraft Veksten i de ulike kontinenter61 har endret seg over de siste tiaringrene ettersom Kina og Asia har overtatt som vekstdriver Oslashkende levestandard og oslashkende befolkning foslashrer til oslashkt ettersposlashrsel og dette utgjoslashr hoveddriveren for et oslashkende behov for materialer Oslashkende levestandard foslashrer historisk til oslashkende behov for produkter som moslashbler elektronikk bygg produkter biler infrastruktur etc Dette foslashrer igjen til et stort behov for materialer Det meste av slikt behov dekkes av regionale leverandoslashrer men spesialitetprodukter og avanserte materialer leveres globalt ogsaring fra Norge

61 Country Growth Trackers for China USA India and the Eurozone (worldeconomicscom)62 httpwwwworld-aluminiumorgstatisticsmassflow

En indikasjon paring velstandsoslashkningen kan synliggjoslashres gjennom et spesifikt materialforbruk maringlt pr innbygger (pr capita) Figur 33 illustrerer hvordan behovet av aluminium i bruk maringlt pr capita varierer for ulike verdensdeler og enkeltland62 Figuren viser ogsaring endringen i brukt aluminium mellom aringrene 2010 og 2016 og prosentvis vekst

I Nord-Amerika og Japan er det i bruk over 400 kgcapita og oslashkningen fra 2010 til 2016 er paring 9 I Europa er forbruket paring 261 kgcapita og med en oslashkning paring 19 Utviklingsland har lavere utnyttelse og Kina har en betydelig oslashkning paring 88 og laring i 2016 paring 150 kgcapita Forbruket av andre materialer enn aluminium vil i stor grad foslashlge det samme forbruks-moslashnsteret Saring lenge det er oslashkende befolkning og behov for oslashkende velstand vil ettersposlashrsel av materialer sannsynligvis oslashke Land som Kina vil oslashke bruken av materialer i flere aringr fremover og produk-sjonen av disse vil i stor grad komme fra etablert produksjon med etablerte prosesser Veksten er forventet stoslashrst i Kina og Soslashroslashst-Asia i de neste tiaringr

En studie av verdiskapingen gjennom verdikjeden for produksjonsbedrifter viser at verdiskapingen har blitt endret fra aring vaeligre relativt jevnt fordelt til aring flyttes mot produktutvikling og etter-markedet Dette er illustrert i Figur 34

Figuren viser hvordan verdiskapingen fra de enkelte trinnene i produksjonsbedriftenes verdikjeder har gjennomgaringtt endringer over en 30 aringrs periode fra 1970 fram til 2000-tallet Illustrasjonen viser hvordan den relative betydningen av produksjonsprosessen har blitt redusert sammenlignet med betydningen av produktrelatert forskning produkttjenesteutvikling og etter-salg Den sammen trenden kan man innen mange av markedene som prosessindustrien betjener

Norsk prosessindustri leverer produkter over hele verden men hovedandelen eksporteres til EU-landene Markedsmessig er det vanskelig for norsk prosess-industri aring konkurrere med kinesiske bulk - produkter i Soslashroslashst-Asia I fremtiden boslashr den norske prosess-industrien fokusere paring flere differensierende faktorer enn effektiv produksjon og levere produkter med hoslashyere teknologiinnhold stabil og hoslashy kvalitet lavere karbonintensitet og med supplerende tjenester

Forbruk av aluminium pr capita (kgperson)

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

Global

Japan

North America

Europe

Middle East

China

Other Asia

Rest of the World

2016 2010

Figur 33ndashForbruket av aluminium pr capita for ulike verdensdeler

RampD

Design

Logisticpurchase

Marketing

Production

Logistics

Pre- or after-sales service

Pre-productionintangible

Pre-productiontangible activities

Post-productionintangible

Value added

Manufacturingactivities

1970s

2000s

Figur 34ndashSkiftet i verdiskaping over tid over viktige trinn i verdikjeden (Kilde Veugelers 2013 p 27 etter original konsept fra Shih 1992)

59wwwprosess21no








0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

Global

Japan

North America

Europe

Middle East

China

Other Asia

Rest of the World

2016 2010


RampD

Design

Logisticpurchase

Marketing

Production

Logistics





Value added


1970s

2000s


EU ndash hovedmarkedet for norsk prosessindustriTil tross for at EU er et forholdsvis laquomettetraquo marked med lavere vekst saring ligger europeiske kunder naeligrmere oss geografisk og harvil faring oslashkt kvalitetskrav og tjenestebehov Ved aring opprettholde og oslashke leveranser til kunder i EU vil norsk prosess-industri ogsaring vaeligre bedre posisjonert for globale leveranser etter hvert som andre land og regioner tar etter EUs posisjon som laquofrontrunnerraquo gjennom aring ha en kraftig plan om aring naring klimamaringl kombinert med industriell aktivitet Skal Paris-maringlene narings maring alle land og kontinenter gjennomfoslashre tilsvarende planer

EU har ambisjoner om aring vaeligre drivende i omstillingen til et klimanoslashytralt samfunn Dette innebaeligrer betydelig oppmerksomhet om aring drive frem industri og tilhoslashrende produkter med minimal karbonintensitet EU oslashnsker videre aring redusere bruken av materialer gjennom en handlingsplan for sirkulaeligroslashkonomi Videre er EUs rammeverk for baeligrekraftig finans aring mobilisere privat kapital til aring investere i denne omstillingen Ett viktig element i rammeverket er

63 httpseceuropaeuinfositesinfofilescommunication-eu-industrial-strategy-march-2020_enpdf64 httpseur-lexeuropaeulegal-contentENTXTPDFuri=CELEX52020DC0474ampfrom=EN

den saringkalte taksonomien Paring sikt vil klassifiseringen i taksonomien ogsaring kunne brukes i andre regelverk og stoslashtteordninger ogsaring i Norge Kriteriene maring beloslashnne industri som er miljoslashmessig best innen sin bransje og bygge paring en livsloslashpstilnaeligrming der hele verdikjeden fra produksjon bruk og avfallsharingnd-tering vurderes

Tilgang til ressurser er av strategisk viktighet for Europas ambisjon om aring levere paring European Green Deal EUs industrielle strategi63 setter soslashkelys paring aring opprettholde produksjon og at dette kan foslashre til avhengighet av importerte raringmaterialer Som foslashlge av dette har EU nylig lagt fram en oppdatert policy paring kritiske raringmaterialer64 Norge produserer noen materialer som EU definerer som kritiske (grafitt kobolt og silisium) og kan utgjoslashre en strategisk partner for EU Det er betydelig soslashkelys paring materialer som inngaringr i batteriverdikjeden og som foslashlge vil nikkel kunne komme inn paring listen Europas stoslashrste nikkel-raffineringsverk ligger i Kristiansand EU annonserer i sin strategi for kritiske raringmaterialer



at de vil etablere strategiske partnerskap med andre land hvor ogsaring Norge er nevnt Pilot-partnerskap er planlagt for 2021 Listen over kritiske raringmaterialer vurderes hvert tredje aringr Liste over EUs kritiske materialer ses i Tabell 1ndashEUs kritiske raringmaterialer (2020)

EUs kritiske raringmaterialer

(Materialer er uthevet hvor produksjon import eller raffinering foregaringr i Norge)

Antimon Hafnium Fosfor

Barytt Tunge sjeldne jordarter Scandium

Beryllium Lette sjeldne jordarter Silisium

Vismut Indium Tantal

Borater Magnesium Wolfram

Kobolt Naturlig grafitt Vanadium

Metallurgisk kull

Naturlig gummi Bauxitt

Fluoritt Niob Litium

Gallium Edle metaller (platinagruppe)

Titan

Germanium Fosforholdige bergarter Strontium

Tabell 1- EUs kritiske raringmaterialer (2020)

Prosessindustrien i KinaKina er verdens nest stoslashrste oslashkonomi og i prosess for aring omstille seg til et mer serviceorientert samfunn Tertiaeligrsektoren utvikles og de siste aringrene er det satt betydelig soslashkelys paring forbedring av kvalitetsvekst og fornyelse av produksjonsapparatet Kinesisk prosessindustri vil ogsaring i stor grad omfattes av dette Kina sto for 28 av den globale produksjonen i 2018 For flere sektorer har kinesisk prosessindustri som staringl og aluminium mer enn 50 av verdens-produksjonen (se ogsaring Figur 17) Kinas produksjon av ikke-jernholdige produkter som aluminium og silisium har oslashkt betydelig gjennom de siste 10 aringr Eierskap i prosessindustrien er baringde privat og statlig men statseide selskaper spiller fortsatt en dominerende rolle i kinesisk prosessindustri Prosess21 har engasjert Innovasjon Norge i Kina

65 httpswwwprosess21nocontentassetsf02c34676efa45c385c2ae4c074d41a0nf_prosess21_process_industry_china_report_defpdf66 httpswwwprosess21nocontentassetsf02c34676efa45c385c2ae4c074d41a0nf_prosess21_process_industry_china_condesed_

report_defpdf67 A tale of three cities - | BWD - Sustainable business strategy (bwdstrategiccom)

til aring gjennomfoslashre en kartlegge kinesisk prosess-industri og gjeldende regulering av industrien65 66

Overkapasitet i kinesisk prosessindustri har eksistert i mange aringr og blitt forsterket grunnet global lav - konjunktur og handelskrig mellom USA og Kina Dette har paringvirket markedet til prosessindustrien ved lavere behov for eksempelvis staringl jernlegeringer og aluminium Kinas produksjonskapasitet for ferrolegeringer er paring ca 50 millioner tonnaringr med en aringrlig produksjon paring 30-35 millioner tonn (60-70 utnyttelse) Mer enn 60 av produksjonen er konsentrert i provinsene Indre Mongolia Ningxia Guangxi og Shandong (nord-vest) Overkapasitet i kinesisk prosessindustri er et komplekst problem Kinesiske statseide bedrifter som ofte har preg av byraringkrati lav effektivitet og hoslashyere kostnader har gitt store muligheter for privateide selskaper aring etablere seg Lokale myndigheters iver etter aring tiltrekke seg private investeringer kombinert med mangel paring effektiv kontroll fra sentrale myndigheter har bidratt betydelig til denne overkapasiteten Overkapasitet er blitt ytterligere forsterket etter utbruddet av Covid-19 i 202067

Sterk oslashkonomisk vekst har preget det politiske styresystemet de siste ti-aringrene Nasjonale strategier iverksettes gjennom avgjoslashrende mandater direktiver og tydelige gjennomfoslashringsplaner fra sentrale styresmakter gjennom en laquotop-downraquo-tilnaeligrming Dette er ogsaring gjeldende for kinesisk prosessindustri Ettersom energioslashkonomisering og utslippskontroll er satt paring dagsorden har dette foslashrt til omorganisering ved at industrien har flyttet til regioner med mer fordelaktig politikk fra lokale myndigheter hvor det er rimelig arbeidskraft og lavere kraftpriser Bedrifter med eldre teknologi stenges eller oppgraderes med teknologi som innebaeligrer mindre forurensende produksjonsmetoder Eksempelvis har produksjon av seks millioner tonn produksjon primaeligr-aluminium flyttet til Yunnan-provinsen Denne kapasitet er bygget paring eksisterende og optimalisert teknologi Til sammenligning produseres ca 12 millioner tonn primaeligraluminium i Norge som med dette er Europas stoslashrste produsent Tilsvarende forflyttinger mellom provinser ses ogsaring for andre energiintensive materialer

Figur 35ndashOversikt over Kinas oslashkonomiske omraringder Kraftintensiv industri flytter seg til vestlige provinser Eksempelvis har seks millioner tonn (mot Norges totale produksjon paring 12 millioner tonn) produksjon primaeligr-aluminium flyttet til Yunnan-provinsen (Kilde BWD67)

61wwwprosess21no






Kina har i et begrenset omfang (i kinesisk sammenheng) en pilotordning (syv) for handel med utslipp av CO2 (ETS-ordning) Det er nylig annonsert retningslinjer for kvoteloslashsningen i Kina med oppstart februar 202168 I foslashrste fase inkluderes 2 225 bedrifter fra kraftsektoren som utgjoslashr total 43 Gigatonn CO2-ekv som er nesten tre ganger stoslashrrelsen paring EU ETS

Kraften som forbrukes av industrien utgjorde ca 50 av det totale nasjonale stroslashmforbruket De mest energiintensive prosessindustriene (ikke- jernholdige og kjemikalier til sammen) brukte en tredjedel av all kraft i produserende industri Kull er Kinas viktigste energikilde Gjennom de siste 20 aringr har kull staringtt for rundt 70 av energimiksen og den vil fortsatt vaeligre uerstattelig gjennom Kinas gjenvaeligrende industrialiseringsprosess

68 Kinas kvotesystem trer i kraft 1februar - Energi og Klima

Kinas produksjonska pasitet for ferrolegeringer er paring ca 50 millioner tonnaringr med en aringrlig kapasitetsutnyttelse paring mellom 60-70 65 66



Fortsatt er det en oppfatning at kinesiske produkter (ogsaring prosessindustriens) har et lavteknologisk innhold Kina sikter derfor mot en total oppgradering av industrien gjennom teknologisk innovasjon Denne innsatsen har blitt paringvirket etter handels-krigen mellom USA og Kina Kina oslashnsker aring bli uavhengige og selv utvikle kritiske teknologier for aring videreutvikle sin oslashkonomiske stilling Videre vil forbedret teknologi bidra til oslashkt effektivitet i produk-sjonsapparatet og at Kina unngaringr den saringkalte laquomiddle-income-trapraquo (hvor industrien er arbeids-intensiv og loslashnninger oslashker paring et nivaring hvor en ikke er konkurransedyktig)

For aring bidra til aring opprettholde aktivitet og oslashke ettersposlashrselen i Kina er det igangsatt ambisioslashse planer som Belt and Road Initiative (BRI) og Made in China 2025 (MIC 2025) kombinert med en rekke finans og beskatningsreformer Dette skal ogsaring oslashke den kinesiske prosessindustriens konkurranseevne paring lengre sikt Som foslashlge av dette har prosess-industrien som andre naeligringer satt betydelig fokus paring immaterielle rettigheter (IPR) med store FoU investeringer

69 httpswwwreuterscomarticlechina-economy-transformation-explainer-idUSKBN2600B5

Til en viss grad har Kina tatt en ledelse innen digital oslashkonomi og e-handel gjennom store kinesiske teknologibedrifter og logistikkselskaper Covid-19 har ogsaring fremskyndet og forsterket oppmerk-som heten om digitalisering og smart produksjon i Kina Digitalisering og infrastruktur endrer innenlandsk forsyningskjede i prosessindustrien paring lik linje med annen industri

Kinas strategi som foslashlge av handels- og teknologi-krigen med USA ble vinklet mot utvikling av hjemmemarked og oslashkt nasjonalt forbruk gjennom laquointernal circulationraquo Denne ble snart erstattet av laquoDual Circulationraquo- en strategi for aring redusere avhengighet av utenlandske markeder og teknologi i den langsiktige utviklingen (Strategien for laquoDual Circulationraquo kan bli en noslashkkelprioritet i regjeringens 14 femaringrsplan (2021-2025) som skal avdukes under den aringrlige parlamentets sesjon tidlig i 2021) Videre har Kina som maringl aring oslashke teknologiinnovasjonen og bidra til at kinesiske selskaper inkluderes i hele den globale verdikjeden Dette for aring globalisere kinesiske selskaper og bidra til oslashkte inntekter som igjen oslashker innenlandsk ettersposlashrsel69

Kinas utenlandske investeringer naringdde en topp i 2016 og har deretter blitt redusert Fra 2017 er fokus overfoslashrt fra USAEuropa til Asia og land knyttet til laquoBelt and Road Initiativeraquo Kinas sentrale myndighet lanserte i mars 2020 laquoNew Infrastructure Campaignraquo (NIC) for aring kompensere for de negative oslashkonomiske konsekvensene av Covid-19 I loslashpet av de kommende aringrene vil om lag 34 000 milliarder yuan bli investert innen foslashlgende felt 5G-nettverk kunstig intelligens industrielt internett transport og jernbane mellom byene datasentre sentralnett for kraft og ladeinfra-struktur for elbiler

I aringrene som kommer forventes det oslashkt ettersposlashrsel i Kina av enkelte materialer som kobber aluminium og kobolt som foslashlge av NIC Dette vil avhjelpe overkapasitetssituasjonen i noen prosessindustrier men neppe nok til at dette vil endre overkapasitets-situasjonen fundamentalt fordi NIC hovedsakelig vil fokusere paring nye teknologier som kunstig intelligens big-data IoT eller Industrielt internett I motsetning til laquostimuli-pakkerraquo som ble benyttet under finans-krisen i 2008 er NIC tenkt markedsorientert som offentlig-privat samarbeid (Public Private Partnerships)

0

1

2

3

4

5

6

7

8

trill

ion

KW

h

Total Power Generation of China (trillion KWh)

00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Hydro Thermal Others

Figur 36ndashHistorisk kraftproduksjon i Kina fordelt paring kilder

63wwwprosess21no


Gjennom laquoMade in China 2025raquo (MIC2025) programmet vil det settes ytterligere soslashkelys paring innovasjon utenrikshandel og investeringer i teknologidomenet Naringr det gjelder muligheter for norsk prosessindustri vil det vaeligre behov for spesiali serte materialerprodukter og relevant teknologi innen systemintegrasjon og prosesskunnskap Forretningssamarbeid mellom Norge og Kina er preget av langvarige og velproslashvde virksomheter innen norsk eksport av IPR-intensive produkter og innkjoslashp av masseproduserte produkter med lav verdi fra Kina Norge vil kunne holde en markedsposisjon i Kina som en viktig leverandoslashr av avansert utstyr spesielt til nisjemarkeder Det oslashkonomiske samarbeidet mellom Norge og Kina har positive utsikter spesielt innen lavutslippsteknologi miljoslashforbedringer energieffektivitetsloslashsninger og karbonfangst lagring og utnyttelse Dette vil avhenge av videre utvikling av global regionalisering Det vil vaeligre MIC 2025 som dominerer utviklingen i Kina

Prosess21 oppfatter Kina som en betydelig konkurrent for norsk prosessindustri ogsaring i aringrene fremover Teknologien optimaliseres og digitale teknologier utvikles slik at kinesisk prosessindustri teknologisk sett vil vaeligre fullt paring hoslashyde med vestlig produksjon Videre vil det vaeligre et betydelig internt marked i Kina som muliggjoslashr samarbeid i verdikjeden et samarbeid som vil avhenge om handelskrigen forsterkes eller ikke Norge har en betydelig fordel sammenlignet med kinesiske produsenter av prosessindustriprodukter Det er tilgang til fornybar energi for aring produsere produkter med lav karbonintensitet et fortsatt kompetanse-forsprang paring produkt saring vel som prosess Over tid er det ikke usannsynlig at kinesisk prosessindustri vil vaeligre teknologisk paring hoslashyden og i enkelte tilfeller vaeligre ledende Da vil det fortsatt vaeligre mulig aring differensiere med aring utvikle klimanoslashytrale og spesialiserte produkter

Produkters karbonintensitet ndash en forutsetning for fremtidig markedstilgang Produktets karbonintensitetndashbeskrivelse av Scope 1-2-3 beskriver hvordan soslashkelyset er kommet paring produktverdikjedens klimagassutslipp Greenhouse Gas Protocol har etablert globale standardiserte rammer for aring maringle og haringndtere klimagassutslipp fra private og offentlige virksomheter og verdikjeder En standard for rapportering av klimagassutslipp definert gjennom laquoScope 1 2 og 3raquo som vist i Figur 32

I aringrene fremover maring bedriftene forvente krav fra kunder om metodisk riktig og transparent rapport ering paring karbonintensitet i produkter slik at det er mulig aring unngaring groslashnnvasking av produkter og sikre at forbrukere kan ta klimavennlige valg Dette kan komme som foslashlge av oslashkende krav fra forbruker-markedet Bedriftene i prosessindustrien ser i oslashkende grad at dette ettersposlashrres fra kunder i EU og forventer at det over tid blir et globalt krav (kreves allerede fra en del globale selskaper) Det er behov for en gjennomsiktig og robust regnskapsmetodikk i hele verdikjeden og tilhoslashrende produktlivssyklus-metodikk som gir forbrukerne mulighet til aring ta godt informerte valg I prosessindustrien verdikjeder er det oslashkende bruk av beregning av miljoslashfotavtrykk gjennom livsloslashpsanalyse (LCA ndash Life Cycle Analysis) og miljoslashproduktdeklarasjon (EPD Environmental Product Declaration) av materialerprodukter Beregningene dekker direkte anvendelse av produktet hos sluttbrukere og anvendelse hos produsenter som bruker innkjoslashpt materiale som innsatsvare i sin produksjon I sistnevnte situasjon benyttes miljoslashdokumentasjonen som grunnlag for beregning av miljoslashfotavtrykk av egne produkter Dermed kan miljoslashparingvirkningens andel fra de ulike prosessertrinn gjennom et produkts livsloslashps (feks klimafotavtrykket fra prosessindustrien) synlig-gjoslashres paring sluttproduktet

Norge har en betydelig fordel sammenlignet med kinesiske produsenter av prosess-industriprodukter Det er tilgang til fornybar energi som bidrar til aring produsere produkter med lav karbonintensitet


InnsatsfaktorerElektrisk kraftVarmeRaringoljeKoks olje og gassKullBiomasseMalmAndre raringvarer

ElektronikkBatterierMagneterSi Al Ni Co Cu REE

Oppstroslashmsprosessindustri

AluminiumSilisiumNikkel kobolt kobberSinkManganlegeringerStaringljernAnnen metallurgiskindustri

Profiler og stoslashptekomponenter i metallBatterimaterialerKeramiske pulvereUorganiske kjemikalier

Nedstroslashmsprosessindustri

Biobaserte kjemikalierFinkjemikalierMalingLegemidlerByggevarerGlassfiber


EnergikonverteringVannkraftVindkraft ndash paring landog til havsSolenergi (solceller)Hydrogen

MobilitetBatterier (Si Al MnNi Co Cu C)Lettvekstmaterialertil kjoslashretoslashyHydrogen som drivstoffBiodrivstoff tillandtransport og flyAmmoniakk tilskipstransport

AluminiumStaringlFerrosilisiumFeSi-manganBetong (eventueltligninforsterket)

Materialeri konstruksjoner


TreforedlingSementkalkgipsMineralgjoslashdselPetrokjemiRaffinerte petroleumsprodukterMetanolHydrogenAmmoniakk

Kjemikalierog polymerer

Byggesteiner for plastprodukterKjemikalier tilhusholdningsartiklerIndustrikjemikalier og smoslashremidlerBiomolekyler og avanserte materialer

MineralgjoslashdselProtein og fettstoffertil focircrIngredienser ognaeligringsstoffer til mat

Matproduksjonog mat

Verdikjeder for energi og materialer

Figur 37ndashIllustrasjon paring fremtidens energi og produktflyt i et marked paring vei mot klimanoslashytralitet


65wwwprosess21no


















Matproduksjonog mat




Paris-maringlene krever en betydelig omstilling av varingrt forbruk og utnyttelse av ressurser Dette vil igjen kreve en betydelig omlegging i hele verdikjeden bakenfor de produktene vi noslashdvendigvis forbruker og utnytter Hensikten er at produktene har minimal miljoslash- og klimaparingvirkning under produksjon over hele levetiden og under re-produksjon og gjenvinning

En dekarbonisert oslashkonomi er primaeligrt kjennetegnet ved varingrt forbruk og ivaretagelse av ressurser gjennom livsloslashpet Andre karakteristika er kjenne-tegnet ved

bull Energi middot Fullstendig dekarbonisert kraftsektor med massiv utbygging av fornybar kraft (primaeligrt vind sol og vann)

middot Andre null-utslipps energibaeligrere for transport (behov for energibaeligrere med hoslashyt energiinnhold per kg volumenhet) som hydrogenammoniakk

middot I den grad kull olje og gass utnyttes maring dette vaeligre kombinert med karbonfangstndashbruk og lagringndashparing store utslipp Dette inkluderer fangst av biobaserte klimagassutslipp for aring realisere negative utslipp og eventuell utnyttelse av avgass (CCU) i en kjedet prosess som eliminerer CO2 gjennom verdikjeden

bull Nye produkter for det groslashnne skiftet ndash produkter som inngaringr i groslashnne loslashsninger (kan vaeligre for energi produksjonlagring annen industri infrastruktur transport bygg etc)

bull Alle produkter maring ha lang levetid og inngaring i sirkulaeligre verdikjeder (gjenbrukes repareres og resirkuleres) Dette krever nytt laquoeco-designraquo

bull Digitale tjenester for redusert forbruk oslashkt effektivitet tjenesteytelse og sporing

Det ligger en betydelig mulighet i aring delta i et marked for lav-karbon og nullutslippsprodukter Karbonintensiteten paring alle produkter vil over tid trolig avgjoslashre deres markedsverdi (ettersom utslipps intensiteten vil fremkomme i pris) Veksten vil ligge i produktsegmenter som kan utkonkurrere fossile alternativer som knytter seg til aktivitet av sentral betydning for det groslashnne skiftet og der hvor delingsoslashkonomien kan ta en rolle For norsk prosess-industri innebaeligrer dette spesialprodukter som inngaringr i verdikjeder innen transportsektor infrastruktur bygg etc

Det vil bli en betydelig omlegging av markedet for nullutslippsenergibaeligrere som hydrogen og

ammoniakk Prosessindustrien er ogsaring her navet i verdikjedene ettersom den baringde utgjoslashr produksjons-leddet (baringde for groslashnt og blaringtt hydrogen) og kan i enkelte prosesser benytte hydrogen Hydrogen produseres i prosessanlegg gjennom gassreformering med karbonfangst eller gjennom elektrolyse

EU holder paring aring bygge et helt nytt kraftsystem basert paring ikke-regulerbar og fornybar kraftproduksjon Det innebaeligrer omfattende systemkostnader for aring opprettholde forsyningssikkerheten Disse utfordringene har vi ikke i det norske kraftsystemet Varingrt vannkraftbaserte system med sesongmagasiner og turbiner med overskuddseffekt har allerede loslashst store deler av de utfordringene som det europeiske kontinentet staringr foran

Kombinasjonen av en allerede dekarbonisert kraftsektor etablert industristruktur og et digitali-serings-laquovennligraquo samfunn gjoslashr Norge godt posisjonert for et klimanoslashytralt samfunn Skal vi lykkes med aring realisere mulighetene maring vi sikre gode rammebetingelser for vekst i groslashnn industri Det forutsetter at eksisterende industri videreutvikles at kraftsystemet rigges for vekst og opprettholdelse av lave kraft- og systemkostnader Dette gir grobunn for en kollektiv og felles satsing mellom kraftprodusenter og groslashnn industri Vi har grunnlag for aring videreutvikle Europas mest baeligrekraftige kraftsystem til en varig konkurransefordel for Norge videreutvikle og bygge ny groslashnn industri og fullelektrifisere landet Skal vi lykkes maring vi skape rammebetingelser for vekst i groslashnn industri Det forutsetter at vi rigger kraftsystemet for vekst og holder systemkostnadene nede

I en verden der industriprodukters paringvisbare karbonavtrykk ogsaring fra kraftforsyning blir stadig viktigere faringr norske bedrifter som utelukkende bruker kraft produsert med fornybare og utslippsfrie kilder en stor fordel Dagens opprinnelsesgaranti-ordningens skaper uberettiget tvil om at dette er tilfelle I foslashrste omgang boslashr NVEs Klimadeklarasjon formaliseres og gis status som verifisert dokumen-tasjon paring utslippsnivaringet for norsk kraftomsetning I tillegg boslashr norske myndigheter oppfordre EU til aring endre ordningen slik at den ikke kan saring tvil om at forbruk av norsk kraft er utslippsfritt

Pandemi og regionaliseringEffekt av Covid-19Covid-19 pandemien har hatt en umiddelbar effekt paring globalt og norsk naeligringsliv Bransjer med korte ordrehorisonter har opplevd umiddelbar oslashkonomisk nedgang med tilhoslashrende permitteringer oppsigelser

67wwwprosess21no


og mulige konkurser Bedrifter med lengre ordre - horisonter har foreloslashpig sett lavere nedgang Industrien forventer likevel negative langsiktige effekter med mulig utfall i en sterkere resesjon i forbindelse med finanskrisen i 2008 De aller fleste nasjoner har derfor tilrettelagt med akutte og langsiktige krisepakker Allerede 5juni 2020 kunne McKinsey70 rapportere at de totale globale oslashkonomiske tiltakspakker summerte seg til tre ganger det som ble tilrettelagt under finanskrisen i 2008-2009 Det legges oslashkonomiske midler til rette for aring haringndtere pandemien og begrense negative utfall av denne Dette vil for mange land begrense ytterligere oslashkonomisk handlefrihet det neste tiaringret Det er derfor viktig at de midler som investeres som foslashlge av pandemien ogsaring legger til rette for groslashnn omstilling og fremmer maringlet om reduserte klima - gassutslipp I Norge legges det ogsaring til rette ved nasjonale tiltak71 gjennom utsatte og nedsatte avgifter forlengede permitteringsregler og skatte-utsettelser Foslashr sommeren 2020 la regjeringen ogsaring frem en groslashnn pakke for omstilling72

Norges desidert stoslashrste eksportnaeligring og landets viktigste inntektskilde er olje- og gassnaeligringen Pandemien har foslashrt til endret reisemoslashnster og en betydelig digital samhandling Dette har gitt redusert behov og det er usikkerhet knyttet til fremtidig forbruk og uttak73 selv om DNV GL i sin rapport antar oppgang fra 2021 foslashr det flater ut Klimautfordringene vil imidlertid medfoslashre en reduksjon i ettersposlashrselen etter olje- og gass og det er behov for en omfattende omstilling av norsk naeligringsliv For aring lykkes i omstillingen og etablere alternativer til eksportinntektene fra olje og gass maring det legges til rette for framveksten av eksport-rettet klimavennlig virksomhet med hoslashy verdiskaping

Effekten av Covid-19 paring prosessindustrien i Norge kan karakteriseres som laquoMiddelsraquo Mens olje og gass prisene stupte og reiseliv og restaurantnaeligringen ble svaeligrt hardt rammet med bortfall av inntekter og permtteringer har prosessindustrien saring langt kommet seg gjennom pandemien med begrensede negative konsekvenser

70 httpswwwmckinseycomindustriespublic-and-social-sectorour-insightsthe-10-trillion-dollar-rescue-how-governments-can-deliver-impact

71 httpswwwregjeringennonotemaKoronasituasjonennasjonale-tiltakid269368472 httpswwwregjeringennonoaktueltny-side5id270450373 energy-transiton-norway-2020pdf (norskindustrino)74 httpsstaticeuropeanchambercomcnuploaddocumentsdocumentsOvercapacity_in_China_En[405]pdf

Kinas nedstenging i pandemiens innledende fase medfoslashrte store konsekvenser paring det globale logistikksystemet I denne perioden var skiping av baringde raringvarer og ferdigvarer en utfordring for mange norske prosessindustribedrifter Etter hvert som ettersposlashrselen etter varer i den vestlige verdenen sank fram mot sommeren medfoslashrte dette at ogsaring ettersposlashrselen etter produktene fra den norske prosessindustrien ble redusert Spesielt bedrifter som leverte produkter inn i verdikjedene mot automotive bil (for eksempel aluminium og silisium) og innen transport og reiseliv (drivstoff) opplevde en betydelig nedgang i produktsalget

Sammenlignet med finanskrisen har effekten av Covid-19 vaeligrt mindre paring prosessindustrien i Norge Mens man i 2009 saring flere lange produksjonsstanser som foslashlge av sviktende marked har prosessindustrien gjennom 2019 brukt tiden paring aring holde sine ansatte smittefrie og driften i gang og fokusert paring aring skaffe tilstrekkelig med raringvarer haringndtere inngaringende og utgaringende logistikk og haringndtere en rekke nye lover forskrifter og praktiske utfordringer

Prosessindustrien er en av et faringtall bransjer i Norge som har muligheter til aring bidra med vesentlig eksportinntekter framover Den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet har allerede medfoslashrt oslashkt ettersposlashrsel etter groslashnne produktomraringder som el-biler vindturbiner solceller batterier og andre spesialmaterialer Dette er markeder i sterk vekst og hvor norske prosessindustribedrifter har gode muligheter til aring etablere sterke posisjoner

Finanskrisen foslashrte til betydelig overkapasitet i verdensmarkedet paring produksjon av basismaterialer som staringl aluminium etc Denne overkapasiteten ble vedvarende og foslashrte til nedleggelser Samtidig har Kina bygget kapasitet til tross for overkapasitet med en utnyttelsesgrad paring mellom 70 og 85 74 65 66

I Norge foslashrte finanskrisen til faring nedleggelser men et betydelig utfordrende marked med en mer forsiktig investeringsvilje i prosessindustrien Fra Figur 12 ses nedgang i investeringer fra 2009 med utflating frem mot 2015 Frem til Covid-19 utbruddet ses oslashkende investeringsnivaring Norsk prosessindustri produserer fortsatt en stor andel standardvarer og er derfor



paringvirket av priser paring homogene handelsvarer og globale metallboslashrspriser Noe hoslashyere spesialisering av produkter foslashrer til at bedriftene er mindre paringvirket men uansett foslashrer en resesjon ofte til press paring priser Utviklingen som foslashlge av Covid-19 vil kunne ha samme effekt paring norsk prosessindustri

RegionaliseringGjennom Trump-administrasjonen har posisjoneringen mellom Kina og USA blitt forsterket Konkurransen har vaeligrt gryende i lang tid foslashr dette ettersom Kina har en stadig oslashkende posisjon og er i dag en betydelig teknologileverandoslashr globalt Kinas vekst og utvikling har foslashrt til avindustrialisering i USA og EU Kina oslashnsker aring fortsette sin fremgang (Se Kinesisk prosess-industri) og EU oslashnsker aring re-industrialisere for aring sikre oslashkonomiske vekst og sikre arbeidsplasser ndash strategisk autonomi I USA vil Biden-administrasjonen satse tilsvarende for aring opprettholde og skape nye arbeids-plasser Dette er en trend om regionalisering som trolig vil paringvirke de neste tiaringr i stor grad EU utvikler sin industrialiseringsstrategi gjennom European Green Deal EU har eksempelvis igangsatt IPCEI (Important Projects of Common European Interest) med felles prosjekter innen batterier75 Tilsvarende er det naring igangsatt arbeid med aring etablere en hydrogen-verdikjede i EUs hydrogenstrategi76 og Regjeringen annonserte nylig deltagelse i IPCEI paring hydrogen77 EU kan ogsaring lansere IPCEI paring Low CO2 Emission Industry i 2021 Se egen beskrivelse av IPCEI ndash Important Projects of Common European Interests i ekspert-grupperapporten laquoEuropean Green Deal og betydningen for norsk prosessindustriraquo78 Videre beskrives flere tiltak som karbontoll (CBAM) og tiltak for aring hindre at varer produsert utenfor EU med hoslashy karbonintensitet skal konkurrere ut europeiske produkter

Ett eksempel paring tiltak for aring forsterke EUs autonomi er den nye foreslaringtte batterireguleringen som skal hindre at varer produsert utenfor EU med hoslashy karbonintensitet skal konkurrere ut europeiske produkter Den foreslaringtte reguleringen inkluderer krav om at CO2 utslipp i hele produksjonsprosessen av batteriet skal dokumenteres Deretter introduseres et klassifiseringssystem i 2026 der batterier blir rangert med henhold til hoslashyt og lavt CO2 avtrykk Fra og med 2027 vil EU Kommisjonen

75 httpseceuropaeucommissionpresscornerdetailenip_19_670576 httpseur-lexeuropaeulegal-contentENTXTuri=CELEX52020DC030177 Slutter seg til europeisk satsing paring hydrogen - regjeringenno78 httpswwwprosess21nocontentassets39713b28868a41858fc2c8a5ff347c0bboldt-prosess21-oppdatering-231120pdf79 prosess21_ekspertnotat_batteriverdikjeden_211220pdf80 Menon Klimaomstilling i Norsk Naeligringsliv (2019)

ogsaring sette absolutte grenser for tillatt CO2 fotavtrykk i batterier Ordningen er beskrevet i Prosess21 ekspertnotat paring batteriverdikjede79

Det ligger store muligheter i elektrifisering av samfunnet gjennom satsing paring batterier vind-energi og hydrogen Alle land ser denne muligheten og tilbyr betydelig finansiell stimulering slik at deres industri kan delta i voksende industrier Skal Norge med en liten aringpen oslashkonomi ta en posisjon maring det gjoslashres basert paring norske komparative fortinn og i samarbeid med andre land

Verdiskaping fra norsk prosessindustri fram mot 2050Etablering av en robust norsk eksportportefoslashljeProsessindustrien er trukket frem som en av fire naeligringer som best kan bidra til aring tette handelsgapet opprettholde et hoslashyt norsk velferdsnivaring og samtidig bidra til aring redusere klimagassutslipp80 Soslashkelys paring kontinuerlig forbedring (LEAN) den norske arbeids-livsmodellen med sosial tillitsbasert dialog og samarbeidsarbeidskultur og tradisjon for godt trepartssamarbeid og hoslashy kompetanse er viktige aringrsaker til denne produktiviteten Bedrifter som er i en global konkurransesituasjon har ofte bedre produktivitet da det er et kontinuerlig behov for aring vaeligre konkurransedyktig og innovativ For prosess-industrien vises dette gjennom en hoslashyere verdiskaping enn gjennomsnittet av norsk naeligringsliv (Se Figur 14) Gitt de rette betingelsene har dermed prosess-industrien mulighet for aring dekke deler av handelsgapet og investeringene etter hvert som olje og gassaktiviteter faringr avtagedne betydning

Fra bedrifter i distriktene fremstilles det baringde bulkvarer og spesialiserte produkter Det er behov for ytterligere spesialiseringsbehov av produktene i norske prosessindustribedrifter for aring unngaring at det ikke bare konkurreres paring pris Det er behov for aring forsterke innsats slik at produktene konkurrerer paring kvalitet og teknologiinnhold og at de adresserer spesialitetnisje-markeder og tjenester Ikke minst gjelder det aring utvikle tjenester som bidrar til ytterligere verdiskapingen paring produktet Dette krever tett samarbeid med kunde og utvikling av digitale tjenester Kundene er normalt lokalisert i utlandet

69wwwprosess21no


DigitaliseringSkal norsk prosessindustri opprettholde konkurranseevne utover aring bygge paring lav karbonintensitet maring det ogsaring fokuseres paring effektiv produksjon Et betydelig verktoslashy for aring realisere dette er videre digitalisering og automatisering av produksjonsapparatet Forretningsmodeller vil ogsaring i fremtiden ogsaring preges av det digitale ved aring tilby automatiserte forretnings-transaksjoner og supplerende tjenestelementer

Digitalisering vil sette betydelig fart paring utvikling av kompletterende tjenester og i prosessindustrien Yara har tatt en ledende posisjon i utviklingen av digitale verktoslashy for presisjonslandbruk for bruk av mineralgjoslashdsel og for aring kunne spre kunnskapen til flest mulige boslashnder Selskapet samarbeider tett med partnere gjennom hele naeligringens verdikjede for aring utvikle mer klimavennlige loslashsninger Norsk prosess-industri har i liten grad utarbeidet tjenester i kombinasjon med sine produkter

KompetanseFor aring gjennomfoslashre og oppnaring reduserte klimagass-utslipp baeligrekraftig vekst oslashkt innovasjon og styrket konkurranseevne vil det maringtte bygges paring eksisterende og en forsterket kompetansebase i prosessindustrien og dens samarbeidspartnere Kompetanse maring videreutvikles paring alle nivaringer i organisasjonen Kompetanseutvikling boslashr skje baringde i etter- og videreutdanning og i ordinaeligre skole- laeligrling og studieloslashp Det vil vaeligre viktig aring sikre industrien kompetanse som er i traringd med de teknologiske miljoslashmessige og samfunnsmessige behov hos prosessindustrien og blant samarbeids-partnerne og som stoslashtter opp mot dagens og framtidens utfordringer for reduserte klimagass-utslipp og oslashkt baeligrekraft Det er behov for samarbeid mellom industrien utdanningsinstitusjonene fylkes-kommunene og myndigheter for aring sikre et slikt kompetanseloslashft

Lokaliseringen i Norge er stort sett i distrikter og paring mindre tettsteder De er som regel hjoslashrnesteins-bedrifter og dermed sentrale og viktige arbeids-plasser Den geografiske beliggenheten til norsk prosessindustri er en av faktorene som muliggjoslashr et desentralisert samfunn Dette bidrar til bosetting infrastruktur og velferd i hele Norge

81 Produktutvikling i prosessindustrien (prosess21no)

Norsk prosessindustri konkurrerer globalt og er derfor noslashdt til aring vaeligre best i ogsaring i internasjonal sammenheng Med det hoslashye kostnadsnivaringet i Norge sammenlignet med konkurrerende industri utenlands har den norske prosessindustrien utviklet et hoslashyt kompetansenivaring og er i forkant av den teknologiske utviklingsfronten globalt Mot en mer baeligrekraftig utvikling vil hoslashyt kompetansenivaring og hoslashy grad av teknologiutvikling vaeligre enda viktigere for aring oppnaring det groslashnne skiftet

I aringrene som kommer blir det viktig aring ivareta attrak-tiviteten og sikre tilgangen av arbeidskraft fra fagoperatoslashrer til Phd for aring sikre videre konkurranse - kraft Dette maring foslashlges opp av bedriftene i samspill med hverandre og med fylkeskommuner og universi - teter Dette gjelder saeligrlig for basiskompetansen der utfordringer som knytter seg til demografi og attraktivitet er spesielt viktig aring haringndtere for aring fylle fremtidens kompetansebehov Det andre gjelder aring sikre noslashdvendig omstilling av kompetansen Dette gjelder saeligrlig systemkompetansen der baeligrekraft og digitalisering er viktige drivere for fremtidens kompetansebehov

Nye produktutviklingsmuligheter i lavutslipps samfunnetOmstillingen til lavutslippssamfunnet har skapt og vil skape mange nye produkter med oslashkt ettersposlashrsel Produktene er relevante for aring realisere klima - omstillingen og vil bidra til sysselsetting og vekst Naeligrliggende eksempler er loslashsninger som vil bidra til aring avkarbonisere store deler av energiproduksjonen Ved hjelp av innledende subsidier i enkelte land har markedene faringtt starthjelp og er i dag kommersielt konkurransedyktige Dette har vaeligrt viktige markeder for norsk prosessindustri ved silisium til solceller glassfiber til vindmoslashller og nikkel kobolt kobber grafitt og silisium til batterier Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan derfor i seg selv vaeligre en driver for nye produkter tjenester og forretnings-modeller etc

Prosess21 har utarbeidet en egen rapport fra ekspertgruppe for Produkt- og tjenesteutvikling81 Gruppen peker paring muligheter for vekst som er relevant som foslashlge av omlegging til lavutslipps-samfunnet Dette gjelder innen eksisterende og i randsonen av eksisterende industri basert paring kompetanse fornybar kraft og megatrender Det ligger muligheter innen batterimaterialer og battericelleproduksjon for materialleverandoslashrer



eller for aktoslashrer lenger ned i verdikjedene for kraft - elektronikk kjoslashlesystemer termisk styring hoslashyspentkabler og kabler Videre ligger det muligheter for aktoslashrer innen alternative energikilder (hydrogen e-fuels ol) offshore vind fremstille produkter av og industrialisere storskala lagring og distribusjon av energi og nye biobaserte raringstoff som foredles til ferdigvare Det kan observeres i oslashkende grad at produserende industri utvikler tjenester knyttet til sine produkter Denne undersektoren tjenesteytelse til produserende industri vokser betydelig mer enn den generelle tjenestenaeligringen82 I dagens samfunn er det betydelig press paring produk-sjonsleddet i verdikjeden slik at marginene er presset ned Marginene tas naring i verdikjedenes utvikling og sluttmarked

Etablering av batteriindustri i NorgeNorge har betydelig potensiale for aring produsere materialer som inngaringr i Litium-ion batterier NHOs initiativ83 innen groslashnne elektriske verdikjeder beskriver mulighetene for Norge Norge har stort potensiale for aring inkluderes i batteriverdikjeden ndash se Figur 38 Potensialet er anslaringtt til 100 mrd kr i 2030 og med en fordobling til 200 mrd kr i 2050 Dette er mer enn potensialet i hydrogen og havvind til sammen Dette potensialet for landbasert hoslashytekno-logisk produksjon er paring et slikt nivaring at Prosess21 har valgt aring skrive eget ekspertnotat paring omraringdet84 2030 anslaget paring 100 mrd kroner som ligger paring samme nivaring som norsk fiskeeksport i 2019

Kraft produsert i Norge er fornybar og kan bidra til produksjon av groslashnne batterier som har oslashkende ettersposlashrsel EU har en betydelig satsing paring batteri-verdikjede for aring sikre framtiden til egen bilindustri hvor batterienes CO2-fotavtrykk vil vektlegges Norge har materialkompetanse groslashnne innsats-faktorer som kraft og hoslashy andel el-biler (som er omraringdet hvor vil se at brukte batterier tas i bruk foslashrst) og det er viktig aring utnytte handlingsrommet for aring delta i en europeisk verdikjede EUs batterisatsing er omtalt i European Green Deal og EUs sirkulaeligr-oslashkonomistrategi Dagens batteriproduksjon er i stor grad dominert av asiatiske aktoslashrer med betydelig klima- og miljoslashavtrykk European Green Deal paringpeker laquoPromoting new forms of collaboration with industry and investments in strategic value chains are essential The Commission will continue to

82 Goumlran Roos The handbook of Service Innovation s403-435 Springer-Verlag London 201583 httpswwwnhonocontentassetsab1fc36bc1434630a5202ef1291e81b0gronne-elektriske-verdikjederpdf84 httpswwwprosess21nocontentassets39713b28868a41858fc2c8a5ff347c0bprosess21_ekspertnotat_batteriverdikjeden_211220pdf85 httpswwweba250com86 Sustainable batteries (europaeu)

implement the Strategic Action Plan on Batteries and support the European Battery Alliance (EBA)85 It will propose legislation in 2020 to ensure a safe circular and sustainable battery value chain for all batteries including to supply the growing market of electric vehiclesraquo

Europakommisjonen lanserte et forslag til ny batteriregulering (forordning) 10 desember 202086 Dette er den foslashrste store oppdateringen siden batteridirektivet fra 2006 og reguleringen har hatt hoslashy prioritet under det tyske formannskapet i Raringdet for den europeiske union (European Council) Den underliggende visjonen bak den nye reguleringen er grunnleggende forskjellig fra det opprinnelige direktivet Batterier var tidligere foslashrst og fremst et miljoslashavfallsproblem som maringtte haringndteres Den nye reguleringen er formulert slik at den aktivt legger til rette for utviklingen av en sirkulaeligr og groslashnn europeisk batteriindustri som skal kunne hevde seg i konkurransen med dagens markedsledere i Kina

Den foreslaringtte reguleringen inkluderer krav om at CO2 utslipp i hele produksjonsprosessen skal dokumenteres Deretter introduseres et klassifiserings system i 2026 der batterier blir rangert i forhold til hoslashyt og lavt CO2 avtrykk Fra og med 2027 vil EU Kommisjonen ogsaring sette absolutte grenser for tillatt CO2 fotavtrykk i batterier Dette vil vaeligre fordelaktig med tanke paring produksjon i Norge under forutsetning av at det er den fysisk leverte fornybare kraften som skal telle i produktenes karbonintensitet

European Battery Alliance (EBA) inkluderer EU Kommisjonen EUs medlemsland Den europeiske investeringsbanken og mer enn 400 interessenter innen industri innovasjon og akademia Maringlet er aring bygge en sterk europeisk batteribransje som er i stand til aring hjelpe Europa med aring fange et voksende marked til en verdi av 250 mrd euroaringr fra 2025 Sverige og Finland har allerede definert eksport-strategier hvor batteriteknologi staringr sentralt De samme land samarbeider med Tyskland Frankrike Belgia Italia og Polen i IPCEI (Important Projects of Common European Interest)75 Ett nytt europeisk initiativ gjennom IPCEI er under etablering og Norge har ikke deltatt IPCEI muliggjoslashr direkte statsfinan-siering av et prosjekt som er naeligr kommersialisering

Aluminium 29 Annet 13

Kobber 17

Grafitt 17

Oksygen 9 Litium 2

Kobolt 2 Mangan 1

Nikkel 13

MaritimKraft-systemet

Kjoslashretoslashy Industri

Utnyttelse(bruk)

Celle-produksjonKjemier NMC etcKomponenter

Resirkulering InnsamlingRest-

utnyttelseAnnen bruk

Batteri-materialer

ForloslashpereCoSO4 NiSO4

RaringmaterialerAl Ni Co Cu C Si

Figur 38ndashBatteriverdikjede inkludert resirkulering av materialer og restutnyttelse av batterier Kakediagrammet viser bestanddeler i et typisk lithium-ion batteri

71wwwprosess21no







Kobber 17

Grafitt 17

Oksygen 9 Litium 2

Kobolt 2 Mangan 1

Nikkel 13



Utnyttelse(bruk)




Batteri-materialer




og muligheten for bedrifter til aring samarbeide tett i en verdikjede uten aring bryte konkurransereglene Det er medlemslandene som gir stoslashtte men det er DG COMP (og evt ESA) som godkjenner IPCEI Godkjenningen gjennom IPCEI som beskytter stater og selskaper mot antitrust og handelsstoslashtteregler slik at informasjonsdeling mellom partnere motiveres Ordningen inneholder ogsaring tilbakebetalings-mekanismer i naeligr kommersiell fase for aring unngaring uoslashnsket konkurransevridende elementer Det er viktig at norske aktoslashrer faringr mulighet til aring konkurrere paring like vilkaringr i Europa Vi maring derfor jobbe aktivt for aring kunne delta i fremtidige IPCEI og norske stoslashtte-ordninger maring i sum vaeligre like gode som resten av Europa IPCEI fremheves som et viktig verktoslashy for industrialiseringen i EU

Prosessindustribedrifter som Hydro Elkem Glencore Nikkelverk og Skaland grafitt lager grunnelementer som inngaringr i batteriene Videre har vi tre initiativ for celleproduksjon lansert i Norge (Freyr Beyonder og Morrow) samt at Hydro har annonsert et samarbeide med Northvolt om resirkulering HydroVolt Nylig annonserte Panasonic Equinor og Hydro87 at de frem mot sommeren 2021 vil kartlegge markedet for litiumionbatterier i Europa og modne forretnings-potensialet for en groslashnn batterivirksomhet i Norge Det annonseres at initiativet er basert paring Panasonics ledende teknologi og retter seg mot det europeiske markedet for elektriske biler og andre applikasjoner

87 Panasonic Equinor and Hydro to explore potential for European battery business88 GROT - Grener og topper restprodukter fra toslashmmeravvirkningen89 httpswwwelkemcomnopresseromnyheterarticleitemid=2E9145D5839266E7

Biobaserte produkterProdukter basert paring biobaserte raringstoffer vil oppleve et oslashkende behov i fremtiden nasjonalt og globalt ettersom raringvare og bruk ofte er klimanoslashytrale og med lav miljoslashparingvirkning Oslashkt raringstoffutnyttelse og hoslashy verdiskapning pr tonn trevirke vil bli stadig viktigere for norsk prosessindustri og vil prege fremtidig markedstilgang

Avvirkningen av gran er allerede paring nivaring med tilveksten i Norge og veksten som er noslashdvendig for aring realisere ny biobasert industri maring komme gjennom aring oslashke avvirkningen av furu og bjoslashrk Kostnadseffektiv tilgang paring massevirke og flis fra furu og bjoslashrk forutsetter at ettersposlashrsel etter sagtoslashmmer fra disse treslagene oslashker Det er ogsaring teoretisk mulig aring hente ut deler av GROT88 for aring betjene en framtidig vekst men ogsaring her vil det vaeligre behov for aring etablere kostnadseffektive metoder for aring ta ut materialet fra skogen samtidig som de oslashkologiske effektene av dette er omdiskutert

Biokarbon vil kunne erstatte fossilt karbon som reduksjonsmiddel i deler av norsk metallurgisk industri I flere metallurgiske prosesser er biokarbon det mest realistiske fornybare alternativet til fossilt karbon paring kort og mellomlang sikt Flere av prosessindustri-bedriftene innen ferrosilisium silisium og mangan har identifisert oslashkt bruk av biokarbon som et av sine viktigste tiltak for aring redusere sine klimagassutslipp Elkem annonserte nylig investering i pilotanlegg i Canada89 Ny norsk produksjon av biodrivstoff og andre



bioenergiprodukter fra massevirke og restprodukter fra tremekanisk industri vil kunne vaeligre et bidrag til aring naring nasjonale klimamaringl gitt at produktene blir omsatt i Norge De vil imidlertid i liten grad bidra til aring oppfylle prosessindustriens maringlsetninger Tabell 2 viser produkt hvordan raringstoff er utnyttet og hvor positiv klimaeffekt oppnarings Det er best betalingsvilje i sluttbrukermarkedet Det er sannsynligvis mulig aring oslashke avvirkningen av toslashmmer fra dagens nivaring paring 11 mill fm3 til 16 mill fm3 fram mot 2050 Dette er et beskjedent tall i forhold til Sverige og Finland som allerede i dag begge avvirker opp mot 70 mill fm3 toslashmmer

Tabell 2ndashUtnyttelse av raringstoff og oppnaringelse av positiv klimaeffekt oppnarings

Knappheten paring biogent karbon peker paring viktigheten av aring resirkulere biogent og fossilt karbon gjennom CCU (karbonutnyttelse) slik at karbonet kan benyttes flere ganger og kombinere teknologiutvikling innen resirkulering av karbon med oslashkt produksjon av fornybar elektrisk kraft Ny norsk biobasert prosess-industri vil sannsynligvis ha fordeler av aring bli etablert i tilknytning til eksisterende prosessindustri herunder oljeraffinerier og metallurgisk industri Samlokalisering i stoslashrre klynger vil baringde sikre tilgang paring noslashdvendig kompetanse og vil kunne bidra til reduserte investeringer samt sikre raringstofftilgang og tilgang til markedet

SirkulaeligroslashkonomiEffekten av sirkulaeligroslashkonomi er avhengig av et tett samarbeid med EU Dette er utdypet i forbindelse med European Green Deal Norsk prosessindustri posisjonerer seg for omstillingen til sirkulaeligroslashkonomi Mengdene ordinaeligrt avfall har over tid garingtt ned og andelen som gjenvinnes oslashker I 1996 genererte prosessindustrien 16 av mengden ordinaeligrt avfall

90 httpswwwregjeringennocontentassets70958265348442759bed5bcbb408ddccdeloitte_kunnskapsgrunnlag-sirkular-okonomi_virkemidler-delutredning-3pdf

91 Nasjonal kartlegging av materialstroslashmmer fra Prosessindustrien Rapport Fase 1 Eyde-klyngen 2020

i Norge I dag anslarings prosessindustriens andel av avfallsmengdene til under 4 Reduksjon av avfalls-mengder og oslashkt ressursutnyttelse av sidestroslashmmeravfall gir baringde oslashkonomiske og miljoslashmessige gevinster for prosessindustrien Samtidig er mengden farlig avfall fra prosessindustrien noksaring stabile over tid og den staringr for 45 av mengden farlig avfall som genereres i Norge Eacuten aringrsak til at mengdene farlig avfall oslashker er strengere EU-regler knyttet til fare-klassifisering av kjemikalier Videre vil strengere krav til utslipp fra prosessindustrien bla som foslashlge av reviderte europeiske BAT (Best Available Techniology) kunne foslashre til at miljoslashfarlige stoffer som tidligere ble sluppet ut til luft og vann i stedet vil bindes i avfall slam og sidestroslashmmer Dette betyr at samfunnets krav til oslashkt miljoslashbeskyttelse kan oslashke mengdene farlig avfall fra prosessindustrien selv om produksjonsprosessene forbedres

Prosessindustrien legger stor vekt paring forskning og utvikling som gjoslashr at avfallsmengdene reduseres og kan utnyttes i egen eller andres virksomheter Dette er en omstilling som krever langsiktige utviklingsloslashp for aring ta i bruk ny teknologi Men omstillingen er noslashdvendig og en viktig driver for utviklingen er European Green Deal ndash EUs strategi for vekst og omstilling til en mer baeligrekraftig oslashkonomi Prosess21 har satt ned en egen ekspertgruppe for Sirkulaeligroslashkonomi Norsk strategi paring sirkulaeligroslashkonomi er ventet snart og prosessindustrien trekkes i kunnskapsgrunnlaget90 frem blant de viktige bransjene for Norge i sirkulaeligroslashkonomien Norsk Industri bedrifter og klynger har bidratt med innspill for aring kartlegge naeligringsmuligheter og barrierer I siste delrapport i kunnskapsgrunnlaget oppsummeres prioriterte naeligringsmuligheter med tilhoslashrende barrierer og virkemidler Mye av potensialet for kommersielt loslashnnsom utnyttelse av biprodukter og sidestroslashmmer fra eksisterende norsk prosessindustri er allerede hentet ut men Prosess21 ekspertgruppe for sirkulaeligroslashkonomi etterlyser likevel en helhetlig materialkartlegging Klima og miljoslashdepartementet bevilget midler til en kartlegging i mai 2020 som en del av en groslashnn pakke for omstilling72 Rapporten91 fra denne foslashrste kartlegging ble ferdigstilt ved utgangen av 2020 Kartlegging gir oversikt over material-stroslashmmer fra 54 prosessindustribedrifter i Norge og data gjoslashres tilgjengelig gjennom en standard plattform Neste fase i prosjekter vil gi tilbydere adgang til data for utvikling av forretningsmuligheter

Produkt Karbonkilde Energikilde

ProduktMellom-produktRaringvare

TreforedlingTremakanisk

BioraffingeringBioplast

BiokjemikalierBiomaterialer

BiokarbonFlis

BiodrivstoffBiopelletsEnergiflis

FyringsvedTrekull

Positiv klimaeffekt

oppnarings gjennom

SluttbrukerMetallurgisk

Industri

Transport- og energi-

sektor

73wwwprosess21no


Oslashvrige muligheter er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget gjennom Prosess21 ekspertgrupperapporter ved CO2 utnyttelse batteriverdikjede biodrivstoff trekull i metallurgisk industri etc

Markedet er ikke tilgjengelig uten effektiv og loslashnnsom produksjonMarkedet forventes aring stille oslashkende krav til redusert miljoslashparingvirkning og vil vaeligre drevet av kunder og sluttbrukeres fokus paring produkters karbonintensitet Dette vil primaeligrt paringvirke bedrifters omsetning (topplinje) Skal en vaeligre konkurransedyktig er det behov for aring forbedre effektivitet og redusere kostnader for aring sikre en akseptabel bunnlinje Kontinuerlig effektivitetsforbedring og haringndtere flaskehalser i produksjon gjennom oslashkt kompetanse automasjon og digitalisering er noslashdvendig for aring opprettholde konkur-ransekraft EU har lansert begrepet laquoTwin transitionraquo (The twin ecological and digital transition) og EUs Industrielle strategi er bygget rundt dette begrepet

92 NVE Rapport (2020)93 Tror paring europeisk kraftsystem uten utslipp | Statnett94 Prosess21 ekspertgruppe for kraft Kilder Norsk Industri Statnett NVE Nasjonal Transportplan Poumlyry Konkraft mfl

Tilgang paring kraftEn forutsetning for aring tilby produkter til et lavutslipps-samfunn er tilgangen paring fornybare energikilder Norge er i en unik posisjon med tilnaeligrmet 100 fornybar kraft Det er svaeligrt gode grunner til aring tro at kraft blir en knappere ressurs fremover i Norge med mindre det bygges ut kapasitet og produksjon av kraft Industriens kommende klimaloslashsninger vil trolig vaeligre kraftintensive og andre naeligringsgrener kommer sikkert til aring loslashse sine utslippsutfordringer med oslashkt bruk av elektrisitet

De siste 20 aringrene har kraft vaeligrt en overskuddsvare i Norge Prosess21 forventer at kraft blir en knappere ressurs fremover I loslashpet av hoslashsten 2020 beskrev NVE92 og Statnett93 estimater for Norges fremtidige kraftbehov NVE-rapporten anslaringr en forbruksvekst paring 40 TWh i 2040 sammenlignet med i dag mens Statnett i sitt fullelektrifiseringsscenario anslaringr en samlet forbruksvekst paring 80 TWh NVE-rapportens anslag er lavere da den ikke inkluderer elektrifisering av transport tilvekst av groslashnt hydrogen og elektrifi-sering av varmemarkedet

Samlede forbruksanslag for prosessindustrien er vist i Figur 39 I utgangspunktet er basisframskrivingen inkludert energieffektivisering med et estimert el-forbruk paring 43 TWh i 2050 Dernest legger vi paring industrivekst og forbruksveksten som kommer fra klimateknologier som hydrogen og CCS Totalt ender vi med et forventet el-forbruk i 2050 paring 67 TWh dersom vi inkluderer alt altsaring 25 TWh hoslashyere enn i dagens nivaring Underlag og antagelser er beskrevet i ekspertgrupperapport15 for kraftmarked

Foruten industrien er transportsektoren varmesektoren og olje- og gassektoren eksempler paring virksomheter som soslashker aring kutte sine utslipp ved aring erstatte bruk av fossilt brensel med fornybar kraft Klimasatsingen vil ledsages av flere datasentre og batterifabrikker og forharingpentligvis oslashkt industri-aktivitet Hva dette vil utgjoslashre i fremtidig kraftforbruk er umulig aring si Ulike prognoser spriker i mange retninger og usikkerheten er stor Prosess21s ekspertgruppe paring kraft har satt sammen industriens egne antagelser for fremtidig el-forbruk i industrien og eksterne prognoser for andre sektorer og kommer frem til foslashlgende anslag94

20

30

40

50

60

70

80

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049

TWh

per aring

r

+CCS 67 TWh+Hydrogen 66 TWh

+Nytt 51 TWh

Basis 43 TWh

Figur 39ndashFremskrevet energiforbruk i prosessindustrien TWh per aringr (kilde Miljoslashdirektoratet Norsk Industri Prosess21)



Dersom anslaget slaringr til vil vi i Norge maringtte bygge ut ny kraftproduksjon paring 56 TWh utover dagens normalaringrsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for aring komme i balanse Dersom vi fortsatt skal ha rikelig med kraftproduksjon som sikrer relativt lave kraftpriser i Norge maring vi bygge enda mer Norske myndigheter maring derfor legge til rette for at det kan bygges ny fornybar kraft baringde landbasert vind vann og sol i traringd med forbruksutviklingen

Aring vaeligre en del av et felles-nordisk kraftmarked kan hjelpe Sverige har et stoslashrre overskudd enn Norge i dag og Finland vil trolig bli et overskuddsomraringde naringr landets femte kjernekraftverk omsider ferdig-stilles Hvis disse landene forblir overskuddsomraringder i fremtiden faringr vi viktig drahjelp naringr kraftforbruket i Norge oslashker men elektrifisering av samfunnet er ikke utelukkende forbeholdt Norge ndash varingre nordiske naboer har lignende planer

Det er et fortrinn at den kraften vi har tilgang paring er nesten utelukkende basert paring fornybare kilder I en verden der industriprodukters paringvisbare karbon-intensitet ogsaring fra kraftforsyning er stadig viktigere blir produkter fremstilt av fornybar kraft mer konkur-ransedyktige Dette er en nyttig og viktig motvekt til den stadig hardere konkurransen fra industriprodukt

95 2020-10-21-statsbudsjettet-2021---energi-og-miljokomiteenpdf (norskindustrino)96 Varedeklarasjon for stroslashmleverandoslashrer - NVE

fremstilt med kullkraft Uheldigvis trekkes den norske fornybar-fordelen urettmessig i tvil paring grunn av opprin-nelsesgarantiordningen Denne ordningen muliggjoslashr at produsenter kan selge laquodet groslashnne stempeletraquo som norsk vannkraft innebaeligrer og dermed kan ordningen hindre norsk industri mulighet til aring profilere sin virksomhet som groslashnn med utgangspunkt i den samme vannkraften som deres virksomhet forsynes med Slik sett utfordrer ordningen et av varingre fremste konkur-ransefortrinn for prosessindustrien Denne ordningen boslashr justeres slik at opprinnelsesgarantihandel ikke paringvirker den norske kraftomsetningens paringvisbare karbonavtrykk Norsk Industri har i brev til Energi- og miljoslashkomiteen95 i forbindelse med hoslashring om stats - budsjettet for 2021 tatt opp at opprinnelsesgarantier slik de er utformet i dag undergraver industriens konkurranseevne ved at det skapes usikkerhet om hvorvidt varingr vann- og vindkraft er fornybar NVEs introduksjon av en klimadeklarasjon96 for aring boslashte paring ulempene opprinnelsesgarantiene har skapt forvirring Regjeringen oppfordres til aring endre dette og samtidig loslashfte saken prinsipielt overfor EU slik at ordningen kan fjernes helt eller endres slik at den ikke bidrar til usikkerhet rundt den kraftintensive industrien i det groslashnne skiftet

Forbruk (TWh) Produksjon (TWh)

134

Dagens forbruk Nytt forbrukest av Prosess21

Mulig forbruk 2050

Mulig produksjon2050

Gjenvaeligrende behov

Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82

Figur 40ndashMulig norsk elektrisitetsforbruk 2050 TWh per aringr (netto inkludert tap) detaljer for nytt forbruk er angitt i ekspertgrupperapport

75wwwprosess21no


Det er imidlertid vindkraft paring land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover Vindkraften har et svaeligrt stort potensial og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har I tillegg passer vindkraften godt i tospann med vannkraften som gir noslashdvendig fleksibilitet til relativt lave kostnader i et system der andelen av uregelmessig vindkraft-produksjon vokser Billig vindkraft og kostnads-effektiv balansering er videre et konkurransefortrinn foran resten av Europa og andre land i verden Naringr disse andre landene skal konvertere sine kraftsystem fra fossil til fornybar mister vi fortrinnet som 100 fornybar-basert men vi kan takket vaeligre landbasert vindkraft og vannkraft fortsatt ha den billigste formen for ren fornybar kraftforsyning og foslashlgelig da en konkurransedyktig industri Vindkraftdebatten i Norge har vaeligrt hard i de senere aringr Det gjenstaringr derfor aring se hvor mye av potensialet som faktisk blir utnyttet etter stortingsbehandlingen av vindkraftmeldingen97

Fremtidsutsiktene for kraftprisen og for kraftintensiv industri i Norge avhenger baringde av nasjonale og internasjonale forhold Kraftoverskudd og kostnads-riktig nettleie er ikke noslashdvendigvis alene nok til aring sikre at vi fortsatt har en konkurransedyktig industri EUs klimapolitikk er ogsaring svaeligrt avgjoslashrende Saring lenge EU har en langt mer ambisioslashs klimapolitikk og klimaregulering enn resten av verden vil industri-bedrifter i Norge faring en gjennomgaringende konkurranse-messig ulempe ved aring maringtte dekke utslippskostnader som de fleste konkurrenter ikke har Kostnadene kommer i form av kjoslashp av utslippskvoter og i form av at europeiske kraftprodusenter velter sine utslipp-skostnader over paring kraftprisen Dette tar EU hoslashyde for i hvert fall frem til 2030

Kompensasjon for overvelting av utslippskostnader til kraftpriser saringkalt CO2-kompensasjon er den viktigste enkeltbestanddelen i EUs rammebetingelser myntet paring aring sikre industrien fortsatt konkurransekraft EU har bestemt at denne ordningen skal viderefoslashres frem til 2030 Dette blir svaeligrt viktig (og gledelig) for industrien i Norge forutsatt at norske beslutnings-myndigheter innfoslashrer ordningen paring det nivaringet EU-Kommisjonen og ESAs retningslinjer tillater

Skal vi lykkes med aring realisere mulighetene maring vi sikre gode rammebetingelser for vekst i groslashnn industri Det forutsetter at eksisterende industri videreutvikles at kraftsystemet rigges for vekst og opprettholdelse av lave kraft- og systemkostnader

97 Meld St 28 (2019ndash2020) - regjeringenno

Dette gir grobunn for en kollektiv og felles satsing mellom kraftprodusenter og groslashnn industri Vi har grunnlag for aring videreutvikle Europas mest baeligrekraftige kraftsystem til en varig konkurranse-fordel for Norge videreutvikle og bygge ny groslashnn industri og fullelektrifisere landet Skal vi lykkes forutsetter det at vi rigger kraftsystemet for vekst og holder systemkostnadene nede

Tilgang paring biomasseBiobasert prosessindustri er avhengig av tilgang til biobaserte ressurser og det er skogen som er grunnlaget for industrien i dag og i fremtiden De siste aringrs fokus paring groslashnn omstilling og utvikling av norsk biooslashkonomi har bidratt til initiering og utvikling av en rekke skogbaserte industriprosjekter i Norge med annonserte behov for skogbaserte ressurser Det fremheves at alt som kan lages av olje kan lages av tre Det er nok riktig i teorien men i praksis vil en moslashte paring en svaeligrt begrenset ressurs tilgang Paring grunn av krav om innblanding av biodrivstoff i tradisjonelle drivstoffkvaliteter har flere annonserte prosjekter hatt fokus paring utvikling av biodrivstoff (biocrude biodiesel bioetanol ol) Det paringgaringr ogsaring prosjekter rettet mot biokullgroslashnne reduksjons-midler melasse til dyrefocircr pellets og trefiberbaserte isolasjonsmaterialer Dette er omtalt i Prosess21 rapport for biobasert prosessindustri16

Det avvirkes i dag ca 11 mill fm3 gran og furu som sagtoslashmmer og massevirke i Norge Av dette volumet ender ca 23 mill fm3 opp i sagde produkter ca 5 mill fm3 anvendes som raringstoff til industri og energi-produksjon i Norge og ca 36 mill fm3 blir eksportert i hovedsak til Sverige Norsk treforedlingsindustri anvender i hovedsak gran Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte raringstoffet som er egnet for prosessindustrien med hensyn paring volum og pris fram mot 2050 mens dagens kilder i all hovedsak importeres Paring kort sikt er det mulig aring oslashke avvirkningen med 2 mill fm3 men dette kan i hovedsak bare skje ved oslashkt avvirkning av furu og bjoslashrk Fram mot 2050 er det kanskje mulig med en ytterligere oslashkning paring 3 mill fm3 av samtlige treslag Dette vil totalt gi en ny tilgang til raringstoff for prosessindustrien paring ca 35 mill fm3 Denne oslashkningen er betinget av oslashkt ettersposlashrsel etter sagtoslashmmer til byggevarer da dette paring grunn av hoslashyere betalingsvilje er driveren for skogshogsten I tillegg er det teoretisk mulig aring hente ut rundt 2 mill fm3 GROT (Grener og topper) hvis det etableres et marked med teknologi og betalingsvilje for aring ta dette raringstoffet i bruk Ekspertgruppen mener at det paring grunn av



forhold det er naeligrmere redegjort for i rapporten vil bli krevende aring laquota tilbakeraquo en vesentlig andel av raringstoffet (ca 36 mill fm3) som i dag eksporteres

Prognoser basert paring ulike industriprosjekter i Norge indikerer et oslashkt behov paring 14-20 mill fm3 raringstoff fra skogen fram mot 2050 Det er altsaring et betydelig gap mellom potensiell tilgang paring opptil 55 mill fm3 og norske industriambisjoner Tilgang paring skogbaserte ressurser vil med andre ord vaeligre under press i fremtiden Figur 41 som illustrerer tilgjengelighet av olje- og gassproduksjon elektrisitet og biobasert massevirkeflis maringlt i energiinnhold (TWh) Dette viser tydelig at biobasert ressurser er begrenset ressurs Illustrasjonen indikerer at energiinnholdet paring 16 TWh fra massevirkeflis paring til sammen 78 fm3 som kommer fra dagens avvirkningsnivaring paring 13 fm3 (inklusiv 2 fm3 fyringsved)

98 httpseceuropaeuclimapoliciesets_en99 Kilde Miljoslashdirektoratet ndash data fra 2019

Kvotehandelsdirektivet EU ETS (Emission Trading System)EUs kvotehandelssystem98 (ETS) omfatter i dag rundt 45 av utslippene i EU Island Liechtenstein og Norge EU sin ambisjon er at bransjer som inngaringr i EU ETS skal redusere sine utslipp med 43 i 2030 sammenlignet med 2005 Reduksjonen frem til 2019 er 35 Reduksjonen som er realisert i EU er primaeligrt kommet gjennom dekarbonisering av energisektoren med utfasing av kullkraft Norske kvotepliktige utslipp kommer fra 142 virksomheter og utgjoslashr i 2019 246 millioner tonn CO2-ekv Ca 50 av disse utslippene stammer fra offshore-installasjoner og resterende 126 millioner tonn CO2-ekv er fra proses-sindustrien gassterminaler fjernvarme og noen andre anlegg med mindre utslipp99 Norge kan ikke vise til samme nedgang som EU og dette skyldes mangel paring fossilbasert energisektor og offshore-aktivitetene Utslippsreduksjoner i prosessindustrien omtales senere

TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30

Total avvirkning 18 mill fmsup3Stretch Target

Total avvirkning 15 mill fmsup3Realistisk

Massevirke og flis fra dagensavvirkningsnivaring paring 13 mill fmsup3inkl ved

20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3

Raringstoffproduksjon i Norge (TWh)

Norsk raringstoffproduksjon til industri(ex sagtoslashmmer til trelast)(TWh)

2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT

Til norsk industri 2050 min

Figur 41ndashIllustrasjon til venstre viser tilgjengelighet av olje- og gassproduksjon elektrisitet og biobasert massevirkeflis maringlt i energiinnhold (TWh) Illustrasjonen paring hoslashyre side indikerer at energiinnholdet paring 16 TWh paring til sammen 78 fm3 (28 fm3 eksport + 50 fm3 til norsk industri) ndash utover dette er potensialer ved oslashkt avvirkning

77wwwprosess21no


ETS setter et tak paring den totale mengde klimagasser som kan slippes ut av installasjoner som dekkes av systemet Over tid reduseres taket slik at utslipp reduseres Innenfor dette taket kan bedrifter kjoslashpe og selge kvoter Handel med kvoter skal sikre at utslipp kuttes der det koster minst Bedrifter utsatt for karbonlekkasje faringr tildelt gratis kvoter men mengden reduseres aringrlig Kvoteprisen paring CO2 laring i lang tid paring et lavt nivaring men har loslashftet seg og ligger i omraringdet over 30 eurokg CO2

Detaljerte anbefalinger knyttet til innretning av virkemidler boslashr gjoslashres basert paring definerte maringl som er oslashnsket oppnaringdd Norge har sendt inn sine ambisjoner i forbindelse med Paris-avtalen100 og har nylig annonsert et maringl om en generell reduksjon paring minst 50 av klimagassene innen 2030 med ambisjon og 55 og i samarbeid med EU Utslippsmaringlene er i stoslashrre grad definert med nylig fremlagte Klimamelding12 for ikke-kvotepliktige utslipp

100 Norway_updatedNDC_2020 (Updated submission)pdf (unfcccint)101 State of the Union Commission raises climate ambition (europaeu)

EU Kommisjonen la frem oslashkte ambisjoner fra 40 til 55 reduksjon av klimagasser for EU innen 2030101 og EU-landene vedtok denne ambisjonen i desember 2020 I hvilken grad de oslashkte klimaambisjonene viderefoslashres i form av spesifikke maringl for reduksjon innen kvotepliktig sektor gjennom EU ETS er ikke avklart Dette vil trolig skje naringr laquoFit for 55raquo-pakken som bla inkluderer forslag til karbontoll Carbon border adjustment mechanism (CBAM) revisjon av kvotehandelssystemet (EU ETS) revisjon av fornybar-direktivet revisjon av energieffektiviserings direktivet revisjon av energiskattedirektivet Det er derfor viktig med norsk engasjement knyttet til denne pakken

I Figur 42 har vi illustrert tidligere og antatte nye ambisjoner for utslipp som inngaringr i kvotepliktig sektor Antagelsen ligger i at ambisjonene om reduksjon av kvotepliktige klimagasser foslashlger EU kommisjonens ambisjon om en reduksjon paring 55 sammenlignet med 1990 nivaringer innen 2030 Dette vil gi en ambisjon om reduksjon paring 61 sammenlignet med 2005 (dagens maringl for 2030 er 43 )

Kvotepliktige utslipp Lineaeligr reduksjonsfaktor fortsatt

00

05

10

15

20

25

30

2005

2007

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049

2051

2053

2055

2057

2059

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

2022

2024

2026

2028

2030

2032

2034

2036

2038

2040

2042

2044

2046

2048

2050

2052

2054

2056

2058

2060

Mill

iard

er to

nn C

O2-

ekv

Aringrlige utslipp eksisterende og mulige kvotetak i EU-ETS

Kvotetak Faseforskjoslashvet for oslashkt ambisjon

For aring redusere utslippene i EU med 55

boslashr utslippene i EU-ETS i 2030 reduseres med

ca 61 sammenlignet med 2005

Uten endringer vil kvotetaket i 2030

tilsvare 43 reduksjon sammenlignet

med 2005

Figur 42ndashHistoriske utslipp i EU ETS eksisterende og mulige kvotetak



Konklusjonen fra et slikt tankeforsoslashk er at tidspunktet for betydelig oslashkning av kvoteprisen er kommet betydelig naeligrmere

Miljoslashdirektoratet har utarbeidet rapport paring oppdrag fra Klima- og miljoslashdepartementet (MDir 2017) som gir innsikt og kunnskapsgrunnlag for utforming av klimapolitikk for industrien I rapporten beskrives hvordan myndighetene kan utloslashse klimatiltak i industrien og industriens rammebetingelser Rapporten beskriver ogsaring kvotesystemets innretning og selv om ambisjonene naring er oslashke med tanke paring klimagassreduksjon vil de samme mekanismer antageligvis virke bare tidligere Prinsippet bestaringr i aring utloslashse kostnadseffektive tiltak tidlig og bidra til virkemidler (FoU og pilotering) for aring redusere kostnadene paring klimateknologier som blir kritiske paring lang sikt FoU og piloteringsstoslashtten kan bidra til aring modne teknologier som per i dag er paring tegnebrettet eller i tidlig utviklingsfase og kan bidra til reduserte kostnader for implementering

Prinsippet bak kvotesystemet er ogsaring bygget opp slik at kostnadseffektive tiltak igangsettes foslashrst I hovedsak betyr dette at kraftsektoren i EU dekarboniseres gjennom massiv utbygging av vind- og sol-energi Dette har skjedd og vil fortsatt skje i stor skala ettersom prisen paring vind og solenergi har sunket Naringr utslippstaket aringrlig senkes er det viktig for industrien aring vaeligre i god posisjon med aring redusere sine utslipp paring en kostnadseffektiv maringte Dette krever tidlig handling ettersom utvikling av alternative teknologier som skal konkurrere med optimalisert teknologi har lange teknologiloslashp og er

meget kapitalkrevende I konkurranseutsatte naeligringer krever dette god risikostyring og behov for risikoavlastning

I teorien kan industrien i dag implementere lavutslippsteknologier i den grad de eksisterer men det vil ofte ikke vaeligre oslashkonomisk farbart med massive investeringer og oslashkte driftskostnader Det andre ytterpunktet vil vaeligre aring ikke gjoslashre noe men ettersom kvotetaket reduseres vil kostnader til klimagassutslipp bli saring betydelige at dette heller ikke er oslashkonomisk farbart Loslashsningen ligger derfor i aring forberede teknologien i den relevante bransjen slik at lavutslippsteknologi kan implementeres paring en oslashkonomisk sikker maringte i god tid foslashr taket for utslipp narings Under European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser er det beskrevet hvordan EU forbereder noslashdvendig rammeverk for aring ivareta utvikling av lavutslippsteknologi for relevante industrier i EU Det er viktig at Norge og norske bedrifter blir en del av dette

45 av norske industriutslipp er knyttet til de typiske norske materialer og produkter som aluminium silisium og manganlegeringer Tilsvarende utslipp i EU utgjoslashr 3

79wwwprosess21no

Litium-ion-batteri (LIB) er allerede utviklet til et slikt modenhetsnivaring at teknologien utgjoslashr en viktig faktor for omstillingen til lavutslippssamfunnet I Norge er dette eksemplifisert i form av oslashkende andel nybilsalg av el-biler hvor norske myndigheter har motivert til og fortsatt motiverer for kjoslashp gjennom avgiftsfritak I Europa er den oslashkte bruken av batterier i biler motivert gjennom endret lovverk for bilprodusentene Krav til redusert CO2 utslipp fra produsert bilpark lar seg ikke gjennomfoslashre uten elektrifisering av bilmodellene

Kina har gjennom det siste tiaringret blitt ledende paring batteriteknologi og produksjon av elektriske biler Kina har sett omstillingen til lavutslippssamfunnet som en mulighet for industriutvikling Kinas utfordring med lokal forurensning og avhengighet av import av olje har blitt snudd til en mulighet

Batteriproduksjon i Norge er en unik mulighet for landbasert hoslashyteknologisk produksjon med store eksportmuligheter og mange arbeidsplasser Norge er unikt posisjonert med kompetansedrevet material-sektor (prosessindustrien) og tilnaeligrmet 100 fornybar kraft I rapporten Groslashnne Elektriske Verdikjeder utarbeidet av en tverssektoriell industri-ledergruppe er batterier fremhevet som ett av de stoslashrste potensialene for verdiskaping for Norge

Hvordan maring det satses

2020-2025 2025-2030 2030-2040

Norge begynner aring bygge industriell aktivitet langs batteriverdikjeden basert paring nasjonale konkurranse-fortrinn privat kapital konkurranse-dyktige stoslashtteordninger og i samarbeid med utenlandske aktoslashrer

Celleproduksjon etableres i Norge og fungerer som en katalysator for oslashkt aktivitet innen prosessering av raringmaterialer komponentproduksjon sammensetning og resirkulering

Gradvis styrking av FoU-kompetanse og kapasitet for aring sikre nasjonalt eier-skap til teknologi og nasjonal verdi-skaping

Norge skalerer opp groslashnn konkurranse dyktig battericelleproduk-sjon (32 GWh)

Norske aktoslashrer innen prosessering av raringmaterialer komponentproduksjon og sammensetning styrker sin norske og europeiske kundebase

Ny industriell aktivitet innen resirkulering etableres i Norge

Maringlrettet satsing paring kompetanse-bygging foslashrer til mer aktiv teknologi-utvikling langs verdikjeden

Norske aktoslashrer oslashker sin markedsandel innen batterispesifikke materialer

Norsk battericelleproduksjon har kapa-sitet paring over 100 GWh og det er etablert storskala komponentproduksjon

Norske aktoslashrer har en etablert posisjon innen spesifikke markeder for sammen setning av batterier

En betydelig norsk industri innen resirkulering og gjenbruk av batterier er etablert

Betydelig kompetansebygging og teknologiutvikling i Norge for aring ta sterke posisjoner frem mot 2050

Potensialet er estimert til 200 mrd NOK omsetning i 2030 og en fordobling av dette innen 2050 forutsatt investeringsvilje vertskapsattraktivitet og tilret-telagte rammebetingelser All produksjon vil kunne garing til eksport og verdikjeden til og med celleproduksjon kan bygges i Norge Potensialet for batteriverdikjeden er stoslashrre enn norsk havvind og hydrogen samlet

Forventet vekst av litium-ion-batteri (LIB)-markedet maringlt i GWh Kilde McKinsey analysis

Batteriproduksjon i Norge

Global batteriettersposlashrsel GWt

Europa

Kina

USA

Resten av verden

x14

2050

1 200

900

2 050

775

4 900

4 600

2 800

2040

850

1 900

725

1 125

2030

525

1 200

450

700

2018

200

25

2020

300

50

Groslashnne Elektriske verdikjeder rapport gronne-elektriske-verdikjeder_finalpdf (nhono)

Se Prosess21 notat om batteriverdiverdikjeden



Prosess21 veikart


81wwwprosess21no




Utslipp og tidligere rammebetingelserKvotepliktige utslipp fra norsk industri er 126 millioner tonn CO2-ekv og dette utslippet kommer primaeligrt fra prosessindustrien Naringr en trekker ut gassterminaler fjernvarme og annen industri reduseres dette til i overkant av 110 millioner tonn CO2-ekv Med Norges oslashkte klimaambisjoner med referansearingr 1990 er det behov for aring soslashke statistikk som er tilgjengelig foslashr utslippene ble delt i kvotepliktige og ikke-kvoteplikteige utslipp SSB rapporterer historiske klimagassutslipp for Industri og bergverk102 som for 2019 summerer seg til 116 CO2-ekv Dette representerer hele prosessindustrien (baringde kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp) I det videre velger vi derfor aring benytte industri og bergverk som referanse for historiske utslipp

Industri og bergverk har reduserte utslipp med referanse til 1990 fra 196 til 116 millioner tonn CO2-ekv som utgjoslashr en reduksjon paring 41 som vist i Figur 43 Reduksjoner er kommet i stand som foslashlge

102 08940 Klimagasser etter utslippskilde energiprodukt og komponent 1990 - 2019 Statistikkbanken (ssbno)

av avtaler mellom industrien og myndigheter Av spesiell viktighet er Aluminiumavtalen som har bidratt til betydelig reduksjon av potente klimagass-utslipp som vist i Figur 26 Norske bedrifter har vaeligrt en del av det europeiske kvotesystemet gjennom EOslashS-avtalen siden 2008 Ambisjonen i EU ETS er 43 reduksjon innen 2030 med referansearingr 2005 Norsk industriutslipp er redusert med 24 siden 2005 tilsvarende 37 millioner tonn CO2-ekv EU ETS har bidratt til 35 reduksjon totalt siden 2005 noe som skyldes omlegging av energisektoren Utslipp fra petroleumsutvinning ligger paring samme nivaring i 2005 (143 milltonn) og 2019 (140 milltonn) Ettersom ulike bedrifter har kommet inn i EU ETS faringr en ikke et presist tall for reduksjon av norske utslipp i kvotepliktig sektor men ses prosessindustrien og petroleum sammen ligger Norge rundt 13 reduksjon mot 35 for hele EU ETS

Etter at norske bedrifter har inngaringtt i det europeiske kvotesystemet gjennom EOslashS-avtalen (2008) har utslippsreduksjonen stagnert Kvoteprisene har vaeligrt lave men har loslashftet seg fra starten av 2018 og ligger i dag over 30 eurotonn Ettersom mye av norsk prosess-industri er utsatt for karbonlekkasje tildeles ogsaring frikvoter Ettersom mange tiltak som maring anses som lavt-hengende frukter er tatt og kvoteprisene har vaeligrt relativt lave er det som ventet liten reduksjon i klimagassutslippene men dette avhenger av revisjon av kvotesystemet

Utslipp mot 2030Norge og EUs oppdaterte ambisjoner har referansearingr 1990 og i denne perioden har industrien redusert sine utslipp med 41 Nye ambisjoner for industrien spesifikt eller for oppdaterte maringl for EU ETS er ukjent og vil trolig defineres under utarbeidelse av laquoFit for 55raquo pakken Her er det saeligrdeles viktig at industrien og politiske myndigheter posisjonerer seg mtp norske saeligrinteresser Dersom utslippsmaringl for industrien skulle bli paring samme nivaring som varingrt nasjonale maringl vil industrien maringtte kutte ytterligere 18-28 millioner tonn CO2-ekv i utslippskutt innen 2030

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

122 119 116

196 168 172

153

100

120

140

160

180

200

Uts

lipp

(mill

ton

n C

O2-

ekv

Aluminiumavtalen(1997-2005)

Klima-avtale poolbedriftene(2005 2007)

Kvotehandelssystem EU ETS (2008ndash)

-41

-24

Figur 43 ndash Illustrasjon som viser reduksjonen i klimagassut-slipp fra industri og bergverk Som viser nedgang paring 41 siden 1990 og 24 siden referansearingret for EU ETS (2005) Reduksjonen i perioden frem til 2008 kommer primaeligrt som foslashlge av Aluminiumavtalen som adresserte potente klima-gasser Etter 2009 er utslippene stabile

83wwwprosess21no




1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

122 119 116

196 168 172

153

100

120

140

160

180

200

Uts

lipp

(mill

ton

n C

O2-

ekv




-41

-24


Produksjon av silisiumlegeringer skjer ved at kvarts (SiO2) smeltes og silisium (Si) frigjoslashres ved hjelp av karbon

SiO2 + 2C = Si + 2CO

Karbonmonoksid (CO) er et uunngaringelig resultat i denne prosessen Smelte-ovnene er aringpne og CO fra reaksjonene forbrennes til CO2 som slippes ut CO2 utslippene fra Elkems smelteovner er 17 millioner tonn [MT] CO2 hvorav de norske utslippene utgjoslashr 12 MT

Oslashkt materialutbytte i produksjonen er viktig for aring redusere klimaavtrykket Det direkte utslippet av CO2 fra silisiumproduksjon er rundt fem kilo CO2 per kg silisium og det er sterkt avhengig av materialutbyttet i prosessen Det siste tiaringret har Elkems smelteovner forbedret dette med mellom 5 og 10 prosent noe som har redusert det spesifikke utslippet av CO2 tilsvarende Bruk av fornybart biokarbon som reduksjonsmiddel i ovnene er en effektiv maringte for aring redusere karbonavtrykket fra silisiumproduksjon Elkem har satt seg ambisioslashse maringl for aring redusere de fossile CO2 utslippene ved aring oslashke bruken av biokarbon

2020 20 prosent av utslippene fra de norske smelteverkene kommer fra fornybare biokarbon kilder

2030 40 prosent av utslippene fra de norske smelte-verkene skal komme fra fornybare biokarbon kilder

2050 Karbonnoslashytral produksjon av silisium-legeringer fra alle Elkems smelteverk

Dagens produksjon av trekull medfoslashrer store tap av karbon i trevirket foslashrst i produksjonsprosessen og senere ved transport og bruk av materialet Oslashkt ettersposlashrsel og begrenset tilgang vil kreve en mer effektiv biokarbon-produksjon der karbonet i trevirket utnyttes paring en best mulig maringte Elkem har sammen med ulike forskningspartnere gjennom flere aringr forsket paring hvordan denne prosessen kan forbedres med hensyn paring aring redusere tapene av karbon og aring faring et sterkere biokarbon som taringler bedre mekanisk haringndtering I tillegg vil biprodukter i form av gass og vaeligske bli utnyttet slik at produksjons-kostnadene blir ytterligere redusert

Elkem har gjennom dette arbeidet utviklet en banebrytende teknologi for produksjon av biokarbon som er skreddersydd for bruk i smelteovner og som gir et betydelig hoslashyere karbonutbytte og reduserte kostnader Elkem har besluttet aring investere 180 MNOK for aring bygge et pilotanlegg for biokarbon-produksjon ved smelteverket i Chicoutimi i Canada Her vil det bli gjennomfoslashrt omfattende undersoslashkelser av den nye produksjonsprosessen og det nye produktet for aring danne grunnlag for design av industrielle produksjonsanlegg Det planlegges aring bygge industrielle produksjonsanlegg for aring dekke Elkems behov for biokarbon de neste aringrene og ulike lokasjoner i Norge er aktuelle

Elkems maringlKarbonnoslashytral produksjon av silisiumlegeringer i 2050



Eramet Norway er i dag en av verdens reneste produsenter av raffinerte manganlegeringer en posisjon som krever stadig utvikling og fornyelse For aring sikre kontinuerlig fokus maringlrettet arbeid og maringloppnaringelse har Eramet satt seg konkrete klimamaringl og utviklet et eget veikart

Ett av Eramet maringl er aring redusere CO2-utslippene med minst 43 prosent innen 2030 og 80 prosent innen 2050 sammenlignet med referansearingret 2005 For aring finne de beste loslashsningene for selskapet ble det etablert en ekspertgruppe satt sammen av spesialister fra en rekke ulike fagomraringder Gruppen studerte ulike teknologier samt samfunnets forventninger som uttrykkes i form av rammevilkaringr spesielt fra EUs klimakvotesystem

Over hundre dokumenter i form av aringpen litteratur og interne rapporter ble analysert for aring kartlegge hvilke teknologier som var aktuelle og hvilke tekniske og oslashkonomiske betingelser disse ville medfoslashre I foslashrste omgang ble disse teknologiske loslashsningene delt inn foslashlgende hovedkategorier raringvarer smelteprosessen og haringndtering av avgassene (som illustrert under)

For aring rangere teknologiene ble verktoslashyet Multi Criteria Decision Analysis (MCDA) utviklet og rundt ti forskjellige kriterier for teknologienes potensial og vanskelighetsgrad for implementering identifisert Dette ga en rangering av mulige loslashsninger som ble brukt som utgangspunkt for valg av de teknologiene som det jobbes med i dag Analysen oppdateres jevnlig og brukes til videre prioriteringer slik at Eramet til enhver tid har en strategi forankret i et godt og dokumentert faktagrunnlag

Modellen ble lagt til grunn da Eramet utviklet sitt veikart som inneholder en plan med tiltak paring kort (2025) og lang sikt (2050) og hoved -omraringdene er listet i henhold til planlagt implementering

bull Forbedre eksisterende prosess i forhold til ressurs karbonforbruk og energi

bull Introdusere og videre oslashkt bruk av reduserende midler basert paring biomasse for aring erstatte koks og antrasitt

bull Innfoslashre karbonfangst og -bruk (CCU) samt karbonfangst og -lagring (CCS)

Eramet Norways klimaveikart

Pre-furnace

Furnace

Post furnace energy recovery

Pre-furnace CO2 capture

and utilisation

Ore pre-treatment Ore selection Coke quality Bio-carbon

Electricity production

Carbon capture and usage (CCU)

Carbon capture and storage (CCS)

Thermal energy recovery

Gas fermentation Fisher-Tropsch

Increse pre-reduction

Exhaust gas CO2

Energy recovery from furnace gas CO + CO2 + H2

Oversikt over teknologier for aring redusere CO2-utslipp fra produksjonsprosesser som brukes i Norge i dag


85

Yara satser paring hydrogenoslashkonomien med maringl om historisk fullskala groslashnn ammoniakk produksjon i Porsgrunn

Yara annonserte i desember 2020 planer for fullskala groslashnn ammoniakk-produksjon paring Heroslashya i Porsgrunn med mulighet for aring kutte 800000 tonn CO2 og bidra til utviklingen av utslippsfri skipsfart og avkarbonisering av matproduksjon Muliggjoslashring av hydrogenoslashkonomien er en del av Yaras baeligrekraftstrategi om aring bli et ledende laquofood solutionsraquo selskap

Ammoniakk er den mest lovende hydrogenbaeligreren og et utslippsfritt drivstoff til skipsfarten Yara er verdensledende innen produksjon logistikk og handel av ammoniakk Et fullskala prosjekt for groslashnn ammoniakk er mulig i Norge ved aring elektrifi - sere ammoniakkfabrikken paring Heroslashya

Satser paring hydrogenoslashkonomien Yara ser nye vekstmuligheter innen skipsfart og landbruk i et marked som forventes aring vokse med 60 over de to neste tiaringrene Yara har derfor planer om full elektrifisering av ammoniakk - f abrikken i Porsgrunn med potensiale for aring kutte aringrlige utslipp paring 800000 tonn CO2 som tilsvarer utslipp fra 300000 personbiler

Utvider kjernevirksomheten og driver baeligrekraftig verdiskaping Yara er unikt posisjonert til aring bidra til avkarboni-sering av matvarekjeden og kan bidra til aring gjoslashre landbruket mer baeligrekraftig samtidig som nye forretningsomraringder bygges for baringde bonden og selskapet Yara sikter mot 30 reduksjon av direkte utslipp og indirekte utslipp fra energi-forsyning innen 2030 og forplikter seg til laquoScience Based Targetsraquo for avkarbonisering av nitrogengjoslashdselindustrien

Installasjon av 450 MW elektrolyse Full elektrifisering av ammoniakkproduksjonen paring Heroslashya vil innebaeligre installasjon av 450-550 MW

elektrolysekapasitet og erstatte dagens gassdrevne hydrogenproduksjon Yara utvikler fra foslashr et demonstrasjonsanlegg i industriell skala som er planlagt satt i drift i 2023 for elektrifisering av rundt 5 av den totale kapasiteten dvs 20-25 MW elektrolyse Porsgrunn og Norge er en gunstig lokasjon for utvikling av groslashnn ammoniakk-produksjon gitt rikholdig tilgang paring stabil og kostnadseffektiv fornybar kraftStorskalautbygging av elektrolyse vil faring ned enhetskostnadene for hydrogenanlegget Groslashnn hydrogen- og ammoniakkproduksjon vil likevel vaeligre avhengig av virkemidler som dekker merkostnaden sammenliknet med konvensjonelt produkt (produksjonskostnad for groslashnn ammoniakk er 2-4 ganger konvensjonell markedspris for ammoniakk)

Utvikling av markedsnisjer for groslashnn ammoniakk Videre jobber Yara aktivt med aring utvikle markeds-nisjer for groslashnn ammoniakk baringde i matverdikjeden og som utslippsfritt drivstoff Ved at hydrogenet videreforedles umiddelbart til ammoniakk unngaringr man utfordringer med ytterligere tunge investeringer i hydrogenverdikjeden Markedsutvikling gjoslashres i partnerskap Eksempelvis vil en norsk utslippsfri forsyningskjede for ammoniakk-drivstoff bidra til aring avkarbonisere norsk skipsfart samt posisjonere norsk skipsfart i front paring neste generasjon groslashnn teknologi

Yara planlegger groslashnn ammoniakkproduksjon paring Heroslashya i Porsgrunn




For prosessindustrien er slike utslippsreduksjoner (ytterligere 18 ndash 28 millioner tonn CO2-ekv) teknologisk sett innen rekkevidde foslashr 2030 NVE har gjennomfoslashrt en kartlegging av elektrifiserings-potensialet i prosessindustrien103 Arbeidet har vaeligrt basert paring innspill fra industrien selv og av de 30 industrianleggene har bedrifter rapportert til NVE at syv stykker har tekniske muligheter for utslippskutt gjennom direkte elektrifisering Til sammen kan de identifiserte elektrifiseringstiltakene kutte 23 millioner tonn CO2 Fem av de syv tiltakene gjelder anlegg i prosessindustrien og av de disse fem kan fire (Yara Heroslashya Equinor Metanolfabrikk Equinor Mongstad og Borregaard raffinering) gjennomfoslashres med kjent teknologi Ett tiltak (Ineos Rafnes) er basert paring teknologi som ikke er tilgjengelig i dag Naringr tiltak omtales som kjent teknologi kan det fortsatt vaeligre behov for testing og pilotering og kostnadene kan vaeligre hoslashye baringde for bedrift og samfunn Hvorvidt elektrifiseringstiltakene gjennomfoslashres avhenger av om bedriftene selv anser det som loslashnnsomt innenfor de reguleringer som gjelder I sum utgjoslashr dette et potensiale mellom 13 ndash 15 mill tonn CO2-ekv

103 rapport2020_18pdf (nveno)104 Energy Technology Perspectives 2020105 httpswwwregjeringennonoaktueltregjeringa-lanserer-langskip-for-fangst-og-lagring-av-co2-i-noregid2765288

Andre enkeltprosjekter som kan nevnes er 04 millioner tonn hos Heidelberg Norcem ved karbon-fangst Elkems biokarbonsatsing gir ytterligere 03-04 millioner tonn I tillegg har Eramet gjennom en diversifisert teknologiportefoslashlje og videre Tizir og Celsa ambisjoner innen bruk av hydrogen Tre eksempler er presentert paring foregaringende sider i denne rapporten Loslashnnsomheten i slike prosjekter vil saeligrlig vaeligre avhengig av kvoteprisutviklingen og krafttilgang Kvoteprisene er forventet aring vaeligre paringvirket av tiltakskost for europeisk kraftsektor og som resultat av forventede innstramminger aringr EU ETS i forbindelse med laquoFit for 55raquo-pakken

Ytterligere kutt kan ogsaring realiseres men krever virkemidler som i dag ikke eksisterer eller ikke stoslashttes av Enova (eksempelvis innfoslashring av klimateknologi med lav innovasjonshoslashyde for kvotepliktige utslipp) Norge kan naring maringlene selv om industrien ikke gjennomfoslashrer tiltak men det kan innebaeligre langsiktige konsekvenser som ikke-konkurranse-dyktig industri og mangelfulle inntektsstroslashmmer I sum ligger dilemmaet i at eksisterende prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser men hvor teknologien ikke anses som innovativ nok ikke blir gjennomfoslashrt naringr disse prosjekter har sitt utgangspunkt i industri som inngaringr i kvotepliktig sektor Reelt blir derfor slike prosjekter ikke realisert foslashr de blir loslashnnsomme pga hoslashye CO2 priser eller dersom prosjektene i seg selv har andre loslashnnsom-hetsfordeler Industriens oslashnske er aring realisere slike prosjekter foslashr CO2 prisen blir hoslashy men prosjektene har gjerne svak bedriftsoslashkonomisk loslashnnsomhet og vil ikke kunne prioriteres uten stoslashtte Det er behov for en oppdatert verktoslashykasse for aring realisere oslashkte klimaambisjoner Hoslashye tiltakskostnader foslashrer norsk prosessindustri langt ned paring tiltakslisten over europeiske klimaprosjekter

Implementering av karbonfangstIEA104 har beskrevet at Paris-maringlene ikke kan narings uten fangst og permanent lagring av CO2 Regjeringen annonserte nylig stoslashtte til Langskip105 som inkluderer fangst ved Norcem i Brevik transport til mottaksterminal paring Oslashygarden og deretter pumping av CO2 til havbunnen for permanent lagring Transport og lagring skal gjennomfoslashres av Northern Lights som er et samarbeid mellom Equinor Shell og Total Prosjektet har en kostnadsramme paring 25 mrd kr som omfatter 171 mrd kr i investering og 8 mrd kr

Figur 44ndashUtslipp fra industri og bergverk (~prosessindustri) sett i sammenheng med nasjonale utslipp og ambisjoner Utslipp fra 1990 til 2019 er redusert med 41 5055 maringl for prosessindustrien vil utgjoslashre ytterligere kutt paring 18-28 millioner tonn CO2-ekv

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

55

1990 2019 50 55

Referanse Naring Maringltall for 2030

Mill

ione

r Ton

n C

O2-

ekv


Rest av Norge

162

260

145

233

8898116

196

387

41

503

323

519

87wwwprosess21no


i ti aringrs drift Av dette ligger ogsaring 3 mrd kr stoslashtte til Fortum Varme under forutsetning om annen finansiering eksempelvis gjennom EUs Innovasjonsfond Annonseringen er et kritisk startskudd for aring realisere flere karbonfangstanlegg i Norge og Europa Prosess21 har hatt en egen ekspertgruppe som har omtalt verktoslashy til hvordan realisere flere anlegg i Norge Enkelte industriutslipp og industriprosesser vil ikke kunne gjoslashres klimanoslashytrale uten karbonfangst og teknologien og lagringsmuligheten er kritiske for aring realisere karbonnoslashytralitet i prosessindustrien Karbonfangst-teknologi er tilgjengelig i dag men maring videreutvikles for aring redusere kostnader og tilgjengeliggjoslashre den for industri uten betydelig risikoavlastning

Prosesstekniske forhold kan gjoslashre karbonfangst utfordrende for en del industriprosesser med store CO2-utslipp Ofte skyldes dette den lave konsentra-sjonen av CO2 i avgassene For aring faring til karbonfangst ved slike anlegg vil det vaeligre behov for aring legge om prosesser fullstendig i den grad alternative prosesser eksisterer endre raringvaresammensetning eller modifisere prosesser slik at karbonfangst kan realiseres Utnyttelse av fanget CO2 kan benyttes som innsatsvarer i annen produksjon (eksempelvis produksjon av metanol) Slik utnyttelse kan bidra til betydelig reduksjon av klimagassutslipp men det vil vaeligre behov for aring fullstendig eliminering av utslippene innen 2050 Omlegging av prosesser paring et slikt fundamentalt nivaring er tidskrevende og er

106 Miljoslashfondet | ndash Prosessindustriens Miljoslashfond (miljofondetno)107 NOx-fondet (nhono)

forbundet med betydelig risiko For aring tilrettelegge for karbonfangst er det begov for ytterligere gassrensing SO2-fondet (Miljoslashfondet106) og NOx-fondet107 kan vaeligre viktige supplerende virkemidler for rense avgass foslashr karbonfangst

Loslashsninger kan ligge i en kombinasjon av endret ogeller modifisert prosess som bidrar til oppkonsen-trerte avgasser som lettere lar seg fange gjennom et CO2 fangstanlegg Prosess21 har soslashkt aring illustrere utviklingen av ny prosess og tilpasset karbonfangst i en felles illustrasjon som i Figur 45 Her er vist tenkt eksempel teknologisk modenhet (maringlt paring Technology Readiness Level ndash TRL) av en ny alternativ prosess for produksjon av et kjent produkt Dagens prosess som illustrert med fabrikk med dagens optimaliserte prosess er synliggjort paring hoslashyre side av modenhets-skalaen Karbonfangst for dagens prosess kan ogsaring vaeligre umoden selv om fangstteknologien er kommersielt tilgjengelig I tenkte tilfelle er det behov for betydelige modifikasjoner i eksisterende prosess for aring realisere fangstteknologien

De ulike teknologier som benyttes i prosessindustrien har ofte vaeligrt optimalisert i over hundre aringr Aring tilpasse karbonfangst til eksisterende eller en modifisert prosess vil variere avhengig industriprosess I Figur 46 er bransjene plassert paring en modenhetsskala hvor de ulike bransjene plasserer seg om en skulle montere laquoend-of-piperaquo karbonfangstloslashsninger

Technology Readiness Levels (TRL)

Umodenteknologi

Modenteknologi

Alternativ prosess

Karbonfangst med behov for modifikasjon av prosess

Dagensoptimaliserte

Prosess gt100 aringr

Figur 45ndashIllustrasjon som viser tenkt teknologisk modenhet av alternative prosesser (oslashverst) sammenlignet tenkt loslashsning med karbonfangst med behov for modifikasjon av prosess for aring realisere end of pipe-loslashsning



Dette er en empirisk tilnaeligrming basert paring diskusjoner i Prosess21 og maring anses som et grovt anslag Naringr avgasser er veldig fortynnet vil karbon-fangst innebaeligre betydelig modifisering av prosess ogeller infrastruktur I modne prosjekter er barrieren kapitalbruk og loslashnnsomhet (avhengig av kvotepris) Ofte vil det ogsaring vaeligre bruk for storskala pilotanlegg for aring hoslashste kritisk viktige tekniske og oslashkonomiske erfaringer

Utslipp mot 2050Reduserte utslipp i etterkant av 2030 er forbundet med oslashkt tempo paring karbonfangst og innfasing av hydrogenloslashsninger men begrenset av tilgang paring biobaserte raringvarer og ikke minst tilgjengelig teknologiske loslashsninger Utslippskutt i prosess-industrien maring ses i lys av hvilke kutt som kan realiseres ved hjelp av kvotehandelssystemer (EU ETS) og eventuelt hvilke nye bransjer som vil inngaring i dette Dekarbonisering av europeisk kraftsektor er tidligere nevnt som det viktigste tiltaket i ETS foslashr 2030 paring europeisk nivaring Mellom 2030 og 2040 vil annen industri med presumtivt hoslashyere tiltakskost kunne redusere sine utslipp ytterligere

EU viser gjennom European Green Deal10 og EUs industrielle strategi63 at det skal forberedes for denne fasen gjennom aring kutte klimagasser i viktige industrier som jernstaringl og kjemi Dette er industrier som i mindre grad finnes i Norge (se Figur 30) Industrien boslashr vaeligre beredt til aring velge klimateknologi og klimastrategi i god tid foslashr 2030 og ta ledende posisjoner Dette krever tett

108 Rapport - Prosess21 Veikart

samarbeid med politiske myndigheter om ramme - betingelser og etablering av relevante virkemidler gjennom en groslashnn klima- og industristrategi

Prosess21 har gjort en grov vurdering av hvordan klimaomstillingen kan se ut for industrien over de neste 30 aringrene med utgangspunkt i 38 industri-anlegg som til sammen slapp ut i rundt 11 millioner tonn CO2-ekv i 2019 Analysen og forutsetningene som er brukt er beskrevet i en egen rapport108 og presenteres som veikart Vurderingene er basert paring offentlig tilgjengelig informasjon og utstrakt bruk av skjoslashnn fra Prosess21-sekretariatet sin side Informasjonen her reflekterer paring ingen maringte enkelt-virksomheters investeringsplaner utover det som fra foslashr er offentlig kjent

Hensikten med et veikart er aring gjoslashre en forenklet sammenstilling og analyse av virkningene av noen ulike prosjekter foreslaringtt av ekspertgruppene i Prosess21 Dette er en direkte parallell til tilsvarende analyse i Prosessindustriens veikart fra 20163 og er ment som en oppdatering og utvidelse av denne Hensikten med aring gjoslashre dette er for aring teste om tiltakene kan naring Prosess21s visjon om netto null utslipp i 2050 gi en grov kvantifisering av hva dette kan innebaeligre av behov viktige innsatsstoffer synligjoslashre strategiske valg for de deltagende virksomhetene og belyse effekter og utviklingsbehov i klimapolicyrammeverket Vurderingene er svaeligrt overordnet og boslashr brukes mer for aring belyse retning enn som en framskriving Til andre formaringl maring tallene brukes med forsiktighet

Store teknologiske utfordringer og store investeringer

Behov for storskalapilot Kapitalutfordringer


Aluminium

Mineralgjoslashdsel

Silisium Ferrosilisium

Umodenteknologi

Modenteknologi

Karbonfangst for eksisterende prosess

Mineralsk industri Petrokjemisk industri

Mangan RaffinerierAnnen metallurgisk industri(karbonfangst ikke aktuelt)

Figur 46 ndash Illustrasjon som overordnet viser dagens teknologiske modenhetsskala hvor de ulike bransjene plasseres ved eventuelle laquoend og piperaquo karbonfangstloslashsninger og behov for prosesstekniske modifiseringer (Kilde Prosess21)

89wwwprosess21no


Viktige forskjeller fra dette arbeidet og det tidligere veikartet (Prosessindustriens veikart 2016) er at

bull Raffinerier er inkludert bull Vekstanslagene er basert paring en skjoslashnnsmessig

vurdering heller enn globale vekstanslag som sist Globale vekstanslag er trolig ikke representative ettersom hoslashyere vekst forkommer i Soslashroslashst-Asia hvor norske produkter har innpass i mindre grad

bull Det er gjort en vurdering av hvordan sirkulaeligr-oslashkonomi kan slaring ut paring norsk produksjon

bull Det er gjort enkelte overslag over effekt paring utslipp i verdikjedene (Scope 3)

bull Det er gjort en veldig overordnet vurdering av kostnader og hva dette kan si for innfasingstid opp mot en innstramming av klimapolitikken

bull Det er gitt eksempler paring vekst tilknyttet produksjon av produkter som kan se oslashkt ettersposlashrsel som foslashlge av strammere klimapolitikk globalt (eksempelvis e-fuel for luftfart ammoniakk for skipsfart batterier og avansert biodrivstoff)

Flere prosjekter som skal realisere reduserte klimagassutslipp er blitt utviklet videre siden 2016 og noen har ogsaring vist seg aring ikke vaeligre gjennom-foslashrbare slik det ble antatt da Dette er et viktig poeng i seg selv ndash at mange av de lovende teknologi-loslashpene vil falle fra underveis ndash og det er noslashdvendig med en bred portefoslashlje av prosjekter i aringrene framover Utviklingen siden veikartet ble laget illustrerer ogsaring hvor tidkrevende disse FoU-loslashpene er Fem aringr er dessverre ikke veldig lang tid i denne settingen ettersom veien fra forskning til en omstilt industrisektor er veldig lang

Klimateknologiloslashsningene som kan vaeligre aktuelle for prosessindustrien er i stor grad enten ikke teknologisk modne naring (som inerte anoder) eller ikke markedsmessig modne (som hydrogen og post-combustion amin karbonfangst) Det er ogsaring gjerne mange utviklingsloslashp som maring gjennomfoslashres parallelt og behov for aring utvikle infrastruktur og nye forretningsmodeller Kostnadene er vanskelig aring estimere sikkert men alle loslashsningene som er vurdert her har kostnader som er hoslashyere ndash og mange vesentlig hoslashyere ndash enn prisene paring klimakvoter vi observerer i dag Dette kommer sannsynligvis til aring vaeligre tilfelle en god stund framover

Samtidig er tid en vesentlig ramme for omstillingen av prosessindustrien Utviklingsloslashpene fra lav TRL

109 p21_rapport_ny-prosessteknologi_web-1pdf (prosess21no)

kan godt ta flere tiaringr ndash om de lykkes i det hele tatt ndash og utvikling av et markedsintroduksjonsprosjekt tar ogsaring typisk fem til ti aringr De eksisterende anleggene kan ha en teknisk levetid paring femti aringr og representer en stor investering Omlegging til ny teknologi vil derfor ogsaring ta lang tid etter at selve konseptet er velutviklet Utslippsreduksjonene i denne analysen skjer derfor foslashrst gradvis og forutsetter stoslashttende rammebetingelser for aring finne sted Etter hvert som disse prosjektene senker kostnader og risiko og CO2-prisen stiger er det mulig aring se for seg en markedsdrevet omstilling De store volumene av utslippskutt vil komme i denne fasen som kan tenkes aring begynne en gang i loslashpet av 2030-tallet Veikartet er illustrert i Figur 47

Figuren viser de vesentligste utslippsreduksjoner i industrien etter typer Her er inkludert effekten av sirkulaeligroslashkonomi som bidrar til aring redusere forbruk og dermed produksjon i form av volum Nullutslippsteknologi elektrifisering og bruk av groslashnn og blaring hydrogen er primaeligrt hentet fra Prosess21 sin ekspertgruppe Ny prosessteknologi med redusert klimaavtrykk inkl CCU109 Bruk av biomasse er basert paring det mulige prosessmessige behovet fra industrien ved omlegging av raringvarer Dette kan innebaeligre at det ikke vil vaeligre plass til alle de ulike bioprosjektene som er lagt inn i denne analysen og det kan ogsaring bety oslashkt import av biomasse For aring redusere utslippene er det et betydelig behov for karbonfangst paring hhv fossile og biobasert kilder Innfasing av disse prosjekter er knyttet baringde til tiltakskost og teknologiutvikling i form av prosessutvikling for aring realisere fangst De ovenfornevnte kategorier dekker dagens prosesser eller modifiseringer av disse Den roslashde utslippslinjen indikerer mulig utslippsreduksjon ved viderefoslashring av dagens produksjonsmiks gjennom nye tiltak

Under den roslashde streken har vi inkludert noe ny industriproduksjon i analysen som kan komme som en foslashlge av stram klimapolitikk Produksjonen som er lagt inn har enten har enten vesentlige CO2-utslipp fra konvensjonelle anlegg eller vesentlig effekt paring ettersposlashrselen etter fornybar kraft hydrogen biomasse eller CO2-lagring Dette er ikke ment aring vaeligre en uttoslashmmende liste over vekst - muligheter for den kraftintensive industrien i det groslashnne skiftet men er tatt med for vise noen mulige effekter av slik produksjon dersom den havner i Norge Dette inkluderer ammoniakk for skipsfart syntetisk flydrivstoff og avansert biodrivstoff



Viktige effekterDersom prosjektene som er beskrevet her realiseres vil det oslashke ettersposlashrselen etter fornybar kraft (36 ndash 77 TWh) CO2-lagring (71 ndash 154 millioner tonn per aringr) og baeligrekraftig biomasse (75 ndash 97 millioner fm3 per aringr110) mens ettersposlashrselen etter kull og noen petroleumsprodukter reduseres Ulike strategier kan slaring ulikt ut

bull Dersom tilgangen paring biomasse blir begrenset reduseres mulighetene for negative utslipp og utslippene i alle sektorer maring kuttes raskere ndash samtidig som behovet for CO2-lagring og ny fornybar kraft oslashker

bull Energien i fossile brensler som brukes til feks skip fly og tungtransport maring erstattes Andelen som erstattes med hydrogen og hvordan hydrogen produseres kan gi store utslag i

110 basert paring konklusjonene i fra ekspertgruppe ldquoBiobasert prosessindustrirdquo vil et slikt forbruk innebaeligre netto import

ettersposlashrselen etter fornybar kraft (groslashnt hydrogen) og CO2-lagring (blaringtt hydrogen)

bull Uten CCS maring bruken av fossil energi og fossile innsatsstoffer opphoslashre og denne energi-mengden maring da erstattes med ny fornybar energi og biomasse Netto null utslipp er ikke mulig uten CCS

bull Hvis en kraftig utbygging av rimelig fornybar kraft ikke finner sted oslashker avhengigheten av CO2-lagring og biomasse samtidig som mulighetene for vekst og nye industrinaeligringer blir vesentlig begrenset

Ovenforstaringende betraktninger understreker at det er betydelig avhengighet av de valg som tas og konsekvensen for utvikling av andre

Kostnader og CO2-priserTypiske tiltakskostnader for noen av loslashsningene som er valgt i analysen her ligger fra rundt 4000 krtonn

9888

VerkstedtidPlanleggingsystemutvikling

Garing laeligringskurven Groslashnn industribygging

SIRKULAEligROslashKOMOMINULLUTSLIPPSTEKNOLOGI OG ELBRUK AV GROslashNN OG BLAring HYDROGEN


CCS BIO-CO2


2025

2035

2045

2020

2030

2040

2050

0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

Figur 47ndashUtslippsbane og utslippsreduksjoner etter type Roslashd linje indikerer mulig utslippsreduksjon ved viderefoslashring av dagens produksjonsmiks gjennom nye tiltak Under den roslashde linjen vises nye vekstmuligheter som foslashlge av det groslashnne skiftet Tidsperioder indikerer utviklingsfaser for realisering av klimareduksjon Utslippstall (88 og 98) synliggjort for 2030 tilsvarer 50 og 55 reduksjon i industri og bergverk fra 1990 (Kilde Prosess21 veikart)

91wwwprosess21no


CO2 ned til et par hundre krtonn CO2 De hoslashyeste kostnadene representerer tiltak som ikke er markeds-messig modne naring men som tas i bruk over de neste ti aringrene for aring modne teknologiene redusere kostnader og utvikle noslashdvendige systemer og regulereringer Tiltakskostnader vil ikke vaeligre det samme som samfunnsoslashkonomiske kostnader bla fordi man ikke hensyntar spredningseffekt ifm groslashnt skifte i andre bedriftersektorer i og utenfor Norge

Prisen paring kvoter i EU-ETS ligger i dag i overkant av 30 eurotonn og Prosess21 ekspertgruppe for Kraft og kraftmarkedet har anslaringtt at den kan oslashke til rundt 800 kr i 2050 dersom systemet skal naring 80 reduksjon innen da Innstramming av 2030 maringlet og oppnaringelse av maringlet om netto null utslipp i 2050 innfasing av flere bransjer i EU ETS kan oslashke kvoteprisen betraktelig

111 REFINITIV (2020) EUA price forecast Climate ambition matters112 EC 2018 A Clean Planet for all - A European long-term strategic vision for a prosperous modern competitive and climate neutral

economy IN-DEPTH ANALYSIS IN SUPPORT OF THE COMMISSION COMMUNICATION COM (2018) 773113 IPCC (2018) Climate Change of 15deg C

Et analysebyraring har beregnet at kvoteprisen kan ligge paring rundt 90-100 euro i 2030 ved en styrket ambisjon111 I konsekvensutredningen til A Clean Planet for All garingr det fram at den marginale tiltakskostnaden i kvotesystemet ligger rundt 3500 krtonn CO2-ekv ved oppnaringelse av netto null utslipp med modellene som ble brukt da112 Dette er ogsaring omtrent paring medianen av scenarioer som begrenser oppvarmingen til godt under 2 grader som ble vurdert i FNs klimapanels rapport om 15degC global oppvarming113

I Figur 48 er illustrert en sammenheng mellom mulige utslippsreduksjoner for 5-aringrs perioder og hvor dette er satt i sammenheng med antatt utvikling i tiltakskostnader for biobasert reduksjons-midler CCS og produksjon av hydrogen via elektrisitet (groslashnn hydrogen)

Figur 48ndashMulig utvikling i utslipp tiltakskostnader og CO2-priser

0

-2

2

4

6

8

10

12

14

-1

1

3

5

7

9

11

13

0

-1 000

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

-500

500

1 500

2 500

3 500

4 500

5 500

6 500Utslipp

Tiltakskostnad CCS

EUA-pris oslashkt ambisjonEUA-pris uten endringerMedian 2C-scenariorer

Tiltakskostnad bioreduksjonsmidlerKost el hydrogen som brenselKost el hydrogen som reduksjonsmiddel

2025 2030 2035 2040 2045

2050

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

Krtonn C

O2 -ekv



Tiltakskostnader for CCS er ogsaring referert i rapport114 fra ekspertgruppe for karbonfangst Videre er et utfallsrom i kvoteprisen (EUA) indikert ved videre-foslashring av dagens ambisjon og ved oslashkte ambisjoner

Konkluderende betraktninger fra veikartet

Usikkerheten som virksomhetene staringr foran i dag er svaeligrt hoslashy Utslippsreduksjonene som er skissert her er i stor grad basert paring at teknologiutvikling som kanskje ikke lykkes med veldig usikre kostnader skal utloslashses av virkemidler som ikke er paring plass i et regulatorisk rammeverk som ikke er ferdig utviklet Samtidig vil omstillingen paringvirke pris og tilgjenge-lighet paring kraft kull petroleum biomasse og andre viktig innsatsstoffer

Det er veldig kort tid tilgjengelig Utviklingsloslashpene fra lav TRL kan godt ta flere tiaringr ndash om de lykkes i det hele tatt ndash og utvikling av et demonstrasjonsprosjekt tar ogsaring typisk fem til ti aringr De eksisterende anleggene kan ha en teknisk levetid paring tretti til femti aringr og representer en stor investering Omlegging til ny teknologi vil derfor ogsaring ta lang tid etter at selve konseptet er tilstrekkelig validert til aring tas i bruk IEA paringpeker at utviklingen av og omleggingen til lavutslippsteknologier maring starte umiddelbart og skje i en hastighet og skala som er uten historisk sidestykke dersom man skal naring null utslipp i 2050115

Kostnadene ved aring vaeligre tidlig ute kan vaeligre hoslashy og dagens virkemidler adresserer i hovedsak ikke dette Aring ta i bruk markedsmessig umodne loslashsninger i konkurranse med eksisterende industri naringr CO2-prisen konkurrentene moslashter er lav er et tapsprosjekt for den enkelte aktoslashr og vil ikke skje av seg selv For det enkelte anlegg vil aring garing foslashrst kunne innebaeligre aring binde seg i mange aringr til en loslashsning som vil ha hoslashyere kostnader enn den de som investerer senere vil moslashte For mange av loslashsningene her vil kostnadsreduksjonene som oppnarings gjennom laeligring og oppskalering tilfalle andre aktoslashrer enn de som gjoslashr de foslashrste investeringene og dette blir da et fellesgode som dagens virkemidler i hovedsak ikke adresserer for prosessindustrien

Omstillingen vil innebaeligre vesentlig oslashkte investerings behov og kostnader og effektiv skjerming mot tredjeland med svak klimapolitikk

114 prosess21_co2-handteringsrapport_def_091120pdf115 IEA 2020 World Energy Outlook116 Material Economics (2019) Industrial Transformation 2050 - Pathways to Net-Zero Emissions from EU Heavy Industry

er kritisk noslashdvendig Material Economics (2019)116 har anslaringtt at det vil vaeligre behov for aring oslashke investe-ringene i europeisk prosessindustri med 25-60 over perioden med en topp rundt 2035-40 og at gjennomsnittlige tiltakskostnader paring 600-1300 krtonn CO2-ekv oslashker virksomhetenes kostnader med 20-115 Ogsaring vurderingene i denne analysen kan antyde et oslashkt investeringsbehov i norsk industri paring et tresifret antall milliarder over denne perioden med vesentlig oslashkte kostnader som resultat I siste instans vil det vaeligre forbrukerne som maring ta denne regningen men for dem blir den ikke noslashdvendigvis merkbar Prisene i konsummarkedet vil typisk oslashke med mindre enn 1 som foslashlge av hoslashyere priser for klimanoslashytrale basismaterialer

Omstillingen vil ha konsekvenser i form av oslashkt behov for fornybar kraft baeligrekraftig biomasse og CO2-lagring Det er ingen vei rundt at klimaom-stillingen vil ha som konsekvens at behovet for ny fornybar kraft CO2-lagring og baeligrekraftig biomasse vil oslashke kraftig men den relative balansen mellom disse er mer usikker Dersom tilgangen paring en blir begrenset vil behovene for de andre oslashke tilsvarende Konkurransedyktig tilgang legger grunnlaget for at virksomheter i Norge kan ta markedsandeler i det i groslashnne skiftet

Prosessindustrien er en noslashdvendig del av klimaomstillingen Verden vil fortsette aring trenge basismaterialer i framtiden ogsaring med svaeligrt sterke virkemidler for sirkulaeligroslashkonomi og det er ingen fordel for miljoslashet eller andre baeligrekraftsmaringl om disse bare produseres i omraringder med svak klima - politikk Vindturbiner solceller batterier og karbonnoslashytrale drivstoff og andre fornybare loslashsninger maring produseres dersom verden skal naring klimamaringlene og disse ndash som de fleste fysiske produkter ndash er laget av basismaterialer fra prosessindustrien

Utviklingsfaser for aring realisere klimagass reduksjon i prosessindustrienFor aring realisere klimanoslashytrale prosesser i henhold til veikartet vist i Figur 47 betyr dette i praksis implementering av en industriell utrulling av flere teknologier fra 2035 For aring realisere dette maring flere prosesser modnes frem gjennom forskning og utvikling etterfulgt av pilotering Det er derfor logisk aring dele opp utviklingsfasene som beskrevet under

93wwwprosess21no


Verkstedtid planlegging og systemutvikling (2020-2025)Tiltakskostnadene er i dag for det meste langt over CO2-prisen og det er veldig stor usikkerhet om rammebetingelsene framover Mange systemer er ikke plass og det er ogsaring svakheter og mangler i det regulatoriske rammeverket som finnes

Industribedrifter boslashr

bull Planlegge for maringlet om netto null utslipp heller enn aring vente paring at virkemidlene strammes inn og reguleringene kommer paring plass

bull Ha bred portefoslashlje av prosjekter i tiden framover baringde lav TRL og prosjekter med lavere teknologisk ambisjonsnivaring

bull Identifisere klima- og miljoslashutfordringer i hele verdikjeden

bull Se de mulige klimaloslashsningene i stort og opp mot et klimanoslashytralt system

bull Sette i gang ide- og mulighetsstudier for ulike loslashsninger ogsaring for aring vurdere infrastrukturbehov mulige synergier og videre FoU-behov

bull Etablere et laquoklimastyringssystemraquo for eksisterende anlegg

bull Kartlegge fysisk klimarisiko for eksisterende anlegg

Myndigheter boslashr

bull Legge til rette for en oslashkt FoU-aktivitet i industrien og en vridning mot klimaprosjekter For denne typen forskning burde klimaeffekt ettersom dette ikke bare vil gjelde utslipp i Norge vektlegges som kriterium i stoslashrre grad enn i dag saeligrlig for grunnforskning og tidlige teknologiloslashp Mange prosjekter vil involvere flere parallelle loslashp og forholdsvis lange tidsloslashp

bull Identifisere regulatoriske barrierer og starte arbeid med aring fjerne disse bla gjennom tett involvering i EUs videre arbeid ndash baringde for aring ivareta norske saeligregenheter og for aring kunne tilpasse nasjonale virkemidler

bull Bidra til aring utvikle systemer for middot Skjerming mot tredjeland middot Handel av biomasse som utloslashser positive synergier for baeligrekraftig utvikling

middot Insentiver for negative utslipp som subsidier avgiftsrefusjon eller sertifikatordninger

middot Karbonforvaltning middot Gjenvinning av materialer uten kvalitetstap

bull Soslashrge for et akseptabelt regime for ny fornybar som legger til rette for groslashnn industrivekst

bull Identifisere omraringder som egner seg spesielt for etablering av ny industri

bull Planlegge for oslashkt ressursgrunnlag nasjonalt (som i mineralnaeligringen og skognaeligringen) og videreforedling av denne i Norge

bull Planlegge for en energi- og materialeffektiv samfunnsutvikling

Garing laeligringskurven (2025-2035)Det ville maringtte bygges flere demonstrasjonsprosjekter i industriell skala de fleste av disse sannsynligvis utenfor Norge Disse loslashsningene vil ikke vaeligre laquoferdigeraquo ved et demonstrasjonsanlegg men det vil antagelig maringtte gjoslashres flere iterasjoner foslashr kostnadene kommer ned tilstrekkelig til at kvotesystemet eller avgifter driver dem alene Paring samme maringte som med vindturbiner PV-solceller og batterier vil det vaeligre behov for aring garing laeligringskurven ogsaring for denne typen prosjekter

For virksomheter kan en fornuftig strategi vaeligre aring

bull Ikke gjoslashre nye store investeringer uten en klar klimastrategi

bull Oppskalere til pilot demonstrasjonsanlegg og industriell pilot

bull Begynne aring garing ned laeligringskurvenebull Bygge opp klima og miljoslashvennlige alternativer

i verdikjedenbull Utvikle gjenbruk- og gjenvinnbare produkter

og forretningsmodeller for disse

For myndighetene boslashr en i denne perioden vaeligre i realiseringsfase for aring

bull Skape markeder gjennom for eksempel offentlig innkjoslashp merkeordninger og krav i tekniske forskrifter

bull Etablere nye virkemidler for tidlig markedsfase som differansekontrakter (CCfD-loslashsning) eller tilsvarende

bull Etablere nye virkemiddel for videre CCS-utrullingbull Legge til rette for finansiering av klimavennlige

prosjekterbull Bidra til videre utvikling av noslashdvendig infrastruktur

Groslashnn industribygging (2035-2050)En gang i loslashpet av 2030-tallet vil det vaeligre noslashdvendig med en storstilt ombygging av den norske prosess-industrien men svaeligrt store investeringsbehov og svaeligrt store behov for ny fornybar kraft stor-volum CO2-lagring og utnyttelse av baeligrekraftig biomasse Med de rette virkemidlene og reguleringene paring plass vil markedet kunne levere denne omstillingen


EUs virkemidler for karbonnoslashytralitet i

2050


95wwwprosess21no




European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelserDen 1 desember 2019 tiltraringdte von der Leyen- kommisjonen med det overordnede maringl aring fremme overgangen til et rettferdig klimanoslashytralt utslippsfritt og digitalt EU innen 2050 European Green Deal (EGD) er denne Kommisjonens viktigste initiativ for aring naring sine ambisioslashse klimamaringl European Green Deal (EGD) er kanskje den mest omfattende pakken av europeiske tiltak som industrien i Norge noensinne har staringtt overfor Med sine mange og omfattende initiativer og tiltak for aring realisere et groslashnt og digitalt skifte skiller EGD seg fra de fleste av Kommisjonens initiativer EGD kan best sammenlignes med pakken med initiativer som foslashrte til innfoslashringen av den europeiske pengeunionen paring 1980-tallet EGD er et samlende fellesskap for EU-landene med tydelig retning og ambisioslashse felles maringl

Ambisjonen bak den politiske agendaen som saring langt har styrt EGD-initiativene gjoslashr at EU gjennom EGD og EUs industrielle strategi vil paringvirke betydelig rammebetingelsene for industriell aktivitet i Norge de kommende aringrene EGD definerer for alle praktiske formaringl ogsaring Norges plan og rammebetingelser gjennom EOslashS-avtalen

EUs uttalte ambisjoner er paring nivaring med Norge med en reduksjon av klimagasser for 2030 paring minst 50 og mot 55 sammenlignet med 1990-nivaringene Ambisjonene skal realiseres gjennom aring utforme et sett med dypt transformative retningslinjer og handlingspunkter som skal bidra til at hele samfunnet bidrar til klimagassreduksjon og vekst

Prosess21 har faringtt utformet et kunnskapsgrunnlag om EGD og betydningen for norsk prosessindustri78 Rapporten gir en overordnet beskrivelse av EGD hva industrien mener er viktige omraringder og hvordan den arbeider med EGD Rapporten gir ogsaring innsikt i hvordan norske myndigheter arbeider med EGD Rapporten gir forslag til prioriteringer og koordinerte handlinger mellom industrien og norsk myndigheter

En kartlegging av industriens prioriteringer viser sammenhengen mellom rammebetingelser og hvilke politiske initiativer under EDG som er viktigst for industrien I Prosess21s ekspertgrupperapport om kraft beskrives tilgangen paring konkurransedyktig kraft som den viktigste rammebetingelsen for industrien sammen med politikk som paringvirker faren for karbonlekkasje Karbonlekkasje kan bli utfallet dersom en strammere klimapolitikk gir europeisk

industri en oslashkning av kostnader som konkurrenter utenfor Europa er fritatt fra Kartleggingen av EGD og betydningen for norsk prosessindustri viser at industrien i Norge vil prioritere saker under EGD som paringvirker rammebetingelser for utslipp tilgang til kraft og raringvarer til konkurransedyktig pris Videre vil Norges og EUs forsterkede klimamaringl kreve betydelig FoU-innsats samt investeringer for aring implementere klimareduserende loslashsninger i eksisterende industri-anlegg Prosessindustrien er derfor opptatt av saker under EGD som paringvirker tilgangen til kapital herunder rammeverket for baeligrekraftig finans tilgang til EUs programmer og virkemidler samt fremtidig utforming av statsstoslashtteregelverket

Prosess21s ekspertgrupperapporter om hhv produkt-utvikling sirkulaeligroslashkonomi og entreprenoslashrskap omtaler en rekke forretningsmuligheter som foslashlger av overgangen til lavutslippssamfunnet Dette gjelder for eksempel utvikling av flere sirkulaeligre produkter og utvikling av nye verdikjeder innen feks batterier karbonfangst emballasje byggevarer eller digitale tjenester Derfor viser kartleggingen at industrien er opptatt av regelendringer under EGD som omhandler sirkulaeligroslashkonomi og utvikling av nye og strategiske verdikjeder i Europa En oversikt over EGD omraringder som er viktig for prosessindustrien er synliggjort i Figur 49 Rapporten angir en tidslinje for framdriften for de politiske initiativene under EGD hvor sakene hoslashrer hjemme i EU og hos norske departementer

Prioriteringer i 2021

Svaeligrt mange av Kommisjonens forslag til bindende rettsakter som vil faring store konsekvenser for prosess-industrien skal legges frem i loslashpet av 2021 Nedenfor sortert etter naringr forslagene ventes fra EU foslashlger anbefalinger til saker som boslashr prioriteres og hvor arbeid boslashr igangsettesviderefoslashres

bull Norsk deltakelse i EUs programmer og finansieringsloslashsninger

bull Kommisjonsbeslutning for EUs klassifiserings-system for baeligrekraftige investeringer og direktiv for ikke-finansiell rapportering

bull laquoFit for 55raquo-pakken som bla inkluderer forslag til karbontoll (Carbon Border Adjustment Mechanism) revisjon av kvotehandelssystemet (EU ETS) revisjon av fornybardirektivet revisjon av energieffektiviseringsdirektivet revisjon av energiskattedirektivet

Overordnet

Paringvirkning av

Produksjonskostnader Tilgang til finansiering Markedstilgang og nyeforretningsmuligheter

Kost ogtilgang tilenergi og

raringmaterialer

Finansiellevirkemidlerfor FoU og utviklings-prosjekter

Kost for CO2og regulering

av utslipp

Tilgang tilfinansiering

og laringn

Riktig regulering for oslashktkonkurransekraft

Markeder for groslashnne produkter

Relevante saker underEGD

EUs klimalov Digitaliseringsstrategien

Strategi for integrerte energisystemerDirektiver for energieff-ektivisering fornybar og energiskattRaringmateriale-strategienSkogstrategienFarm-to-Fork

Revisjon av ETSKarbontoll (CBAM)Revisjon av direktivet for industriutslipp

TaksonomienKlassifiserings-system for baeligrekraftig finansieringRevisjon av direktivet for ikke-finansiell rapportering

Satsinger innen Important Projects of Common European Interest (IPCEIs)Statstoslashtte-regelverket for energi og miljoslash (EEAG)EUs stoslashtte-ordninger og programmer

Handlingsplan for sirkulaeligroslashkonomiInitiativ for baeligrekraftige produkterRevisjon av avfallsforordningen og kriterier for avfallsfasens opphoslashrInsentiver og regulering for viktige verdikjeder som batterier CCUS miljoslashvennlig emballasjebyggematerialerEmpowering the Consumer for a green transition

Figur 49ndashOversikt over saker som prosessindustrien i Norge anser som viktig innen EGD (Kilde BOLDT)

97wwwprosess21no









Overordnet

Paringvirkning av



raringmaterialer



av utslipp


og laringn











bull Revisjon av avfallstransportforordningen og forordningen for rapportering av klima- og miljoslashfotavtrykket i produkter og selskaper

bull Revisjon av statsstoslashtteregelverket for energi og miljoslash (EEAG)

bull Initiativet for baeligrekraftige produkter

Prosessindustrien oppgir EGD som et hoslashyt prioritert omraringde Likevel har bare et faringtall bedrifter egne ressurser som arbeider med aring foslashlge med paring stroslashmmen av politiske initiativer fra EU De fleste bedriftene er avhengig av at bransjeorganisasjoner i EU samt Norsk Industri og NHO tar en stor del av ansvaret for aring informere prioritere og mobilisere bedrifter til innsats der det trengs Kompleksiteten i de mange politiske pakkeloslashpene gir imidlertid behov for oslashkt aringrvaringkenhet og innsats slik at man forstaringr faren for utilsiktede konsekvenser og kan paringpeke denne overfor EU og norske myndigheter og paring den maringten bidra til aring sikre industriens konkurransekraft

Regjeringen henviser i sin EU-strategi til at norske myndigheter har en ambisjon om tidlig aring utforme posisjoner og paringvirke EUs arbeid med saker som har relevans for Norge Selv om Utenriksdepartementet har ansvaret for aring koordinere preges myndighetenes arbeid med EGD i stor grad av at sektordeparte-

mentene er ansvarlige for hver sine omraringder Prosessindustrien uttrykker bekymring for om myndighetene prioriterer arbeidet med EGD hoslashyt nok og det er ikke lett aring holde oversikt over hvilke EGD- relaterte saker som foreloslashpig er paring myndighetenes agenda Gitt at Norges formelle paringvirkningsmuligheter er stoslashrst i fasen der Kommisjonen utarbeider sine forslag og hvor viktig EGD er for norsk prosess-industri er det imidlertid viktig at norske myndigheter kommer raskt i gang med aring utvikle posisjoner for sakene under EGD og fremme dem for Kommisjonen

Norsk industrisammensetning ndash ikke som resten av EUNorges industristruktur er uvanlig baringde i europeisk og internasjonal sammenheng med et stort innslag av ikke-jernholdige metaller som aluminium og ferrolegeringer Bedriftene uttrykker bekymring for at EU har manglende forstaringelse av disse saeligregen-hetene Politikkutformingen kan i for stor grad bli preget av sektorer som dominerer i EU med fare for at ikke-jernholdige metaller faller mellom to stoler

I EGD foslashrste politiske dokument9 kan leses laquoEnergy-intensive industries such as steel chemicals and cement are indispensable to Europersquos economy as they supply several key value chains The decarbonization



and modernisation of this sector is essential The recommendations published by the High Level Group of energy-intensive industries show the industryrsquos commitment to these objectivesraquo

I nevnte dokument fra High Level Group for Energy Intensive Industries presenteres en laquomasterplanraquo117 for en konkurransedyktig omstilling av EUs energi-intensive naeligringer og realisering av en klimanoslashytral sirkulaeligroslashkonomi innen 2050 Planen adresserer hovedomraringder som i) etablering av markeder for klimanoslashytrale og ii) sirkulaeligroslashkonomiske produkter utvikle klimanoslashytrale loslashsninger og finansiering av disse og iii) behov for ressurser og realisering Masterplanen peker paring viktige elementer som er gyldig baringde for EU saring vel som norsk prosessindustri i avsnittet som detaljerer anbefalinger og konkrete tiltak som kan iverksettes i de naeligrmeste aringrene som er noslashdvendig for aring legge til rette for baeligrekraftig prosessindustri paring kortere og lengre sikt

I kommunikasjonsdokumentet fra EU kommisjonen paring European Green Deal (EGD) er ogsaring omtalt behovet for aring mobilisere industrien for aring oppnaring en laquoclean and circular economyraquo Industrielt strategi-dokument laquoA New Industrial Strategy for Europeraquo ble publisert i mars 2020 I industristrategien detaljeres at EU kommisjonen vil stoslashtte utvikling av zero-carbon steel making process Videre utvikling av en Chemicals Strategy for sustainability og baeligrekraftige byggematerialer som sammen med energieffektivitet og miljoslashpresentasjoner samlet i sustainable built environment

I sum tolker vi dette dithen at EU vil stoslashtte politisk og tilrettelegge noslashdvendige virkemidler for aring maringlrettet videreutvikle sine stoslashrste industrielle utslippskilder (jfrFigur 30) hhv

bull Staringl (22 av industrielle utslipp) - zero-Carbon steel making process

bull Kjemikalier (18 av industrielle utslipp) - chemicals strategy for sustainability

bull Sementmineraler (26 av industrielle utslipp)ndashsustainable built environment

EU legger derfor til rette for politikk og virkemidler som adresserer utslippene tilsvarende 66 av industrielle utslipp I Norge representerer tilsvarende industri 38 ettersom den store bransjen i Norge er ikke-jernholdig materialer som alene utgjoslashr 45 av norske industriutslipp (Ikke-jernholdige utslipp i EU

117 DocsRoom - European Commission (europaeu)

utgjoslashr 3) Det er lite trolig at EUs strategi vil vaeligre rettet mot de saeligregne materialer som produseres i stort omfang i Norge (og i lite omfang i EU) Norge maring derfor utvikle egen strategi for disse materialer med tilhoslashrende utslipp (alene eller sammen med EU) Nevnte ikke-jernholdige materialer utgjoslashr rundt 60 mrd eksportverdi (dvs 6 ) og ca 55 mill tonn CO2 utslipp Se Figur 16 og Figur 27

Ambisjonen for Norges samlede bidrag til klimagass-reduksjon er minst 50 og mot 55 Dette skal gjennomfoslashres sammen med EU Baringde i kvotepliktig og i ikke-kvotepliktig sektor innebaeligrer samarbeidet at reduksjonene skal gjennomfoslashres med samme lovgivning som EU Det nasjonale bidraget inneholder som saringdan ingen spesifisering av hvor kuttene skal tas men med en styrking av maringlet i EU vil vi kunne faring en strammere norsk forpliktelse for ikke-kvotepliktig Hele det europeiske kvotesystemet vil trolig ogsaring bli strammet inn uten at det spesifiseres nasjonalt Bedrifter i kvotepliktig sektor vil fortsatt forholde seg til regelverket i EU ETS systemet men som beskrevet ovenfor er det viktig aring se paring sammen setningen av industrien slik at norske interesser ivaretas

Det er sannsynlig at EU vil fokusere paring de omraringder som er viktigst for gjennomsnittet i EU og behovet i de store medlemslandene Norge maring derfor supplere paring de omraringder som er viktig for Norge Det innebaeligrer at Norge maring posisjonere seg slik at EUs virkemidler ivaretar norske saeligregenheter og lykkes ikke dette maring industrien ivaretas gjennom nasjonale programmer for risikoavlastning evt i samspill med relevante europeiske ordninger Dette gjelder ogsaring for finansieringsordninger som omtales under

Anbefalte handlinger knyttet til European Green DealEGD er ambisioslashst og sektorovergripende og mye skjer samtidig Dette skaper behov for rask og koordinert handling i et samspill mellom industri og myndigheter Anbefalingene basert paring rapporten er som foslashlger

Mobilisering Allerede foslashrste halvaringr 2021 vil det innen rammen av EGD komme en rekke viktige saker fra EU med stor betydning for industrien i Norge Bedriftene maring vaeligre aringrvaringkne og aktive og bruke sin ekspertise for aring forstaring sine prioriterte saker De boslashr ogsaring vaeligre tidlig ute med aring soslashke stoslashtte og medvirkning fra norske myndigheter

99wwwprosess21no


Posisjon Industrien og myndighetene boslashr soslashrge for aring oslashke EUs forstaringelse av norsk industris saeligregen - heter og bygge posisjonen som ledende paring miljoslash og klima og derfor en viktig samtalepartner i utformingen av tiltak for aring naring EUs og Norges felles klimamaringl

Saeligrinteresser Fra norske myndigheters side boslashr det gis saeligrlig oppmerksomhet til omraringder hvor industrien i Norge har saeligregenheter som ogsaring medfoslashrer saeligrinteresser sammenlignet med EU-landene Norge boslashr innta en tydelig posisjon i disse sakene og soslashke tett samspill med EU-kommisjonen i den viktige forberedende fasen vi er inne i

Transparens Norske myndigheter boslashr ha stor grad av aringpenhet overfor industrien i det arbeidet som gjennomfoslashres slik at industrien kan foslashlge med og komme med betimelige innspill som gjoslashr myndig-hetens arbeid mer effektivt

Koordinering EGD er sektorovergripende og maring speiles i form av felles styrket og koordinert innsats fra norske myndigheter Tiden er knapp og posisjoner boslashr utvikles saring fort som mulig og i naeligrt samspill med industrien i Norge

Oversikt Norsk Industri og NHO boslashr ta en stoslashrre rolle i aring sikre at bedriftene er godt informert om hvilke saker som boslashr prioriteres og informere bedre om sin kontakt med norske myndigheter om EGD

SirkulaeligroslashkonomiEUs handlingsplan for sirkulaeligroslashkonomi118 vil vaeligre viktig for norsk prosessindustri EU prosess-industriens stoslashrste marked og Europa er et relativt laquomettetraquo marked Tanken bak sirkulaeligroslashkonomien vil vaeligre aring skape bedret ressurseffektivitet gjennom ombruk reparasjon og resirkulering Oslashkodesign vil ha oslashkende betydning ogsaring for materialbruk slik at komponenter og produkter i stoslashrre grad lar gjenbrukegjenvinne Sirkulaeligroslashkonomien skal skape et avtagende behov for materialer EU (og andre kontinenter) skal gjoslashre seg mindre avhengige av uttak av mineraler og produserte materialer

Produsenter av jomfruelige materialer som ikke er fornybare (i motsetning til biobaserte raringstoffer) vil moslashte et avtagende behov i det mettede markedet i Europa Som foslashlge av dette maring norsk prosessindustri se etter voksende markeder og innta nye posisjoner i verdikjedene styrkes Dette innebaeligrer blant annet

118 new_circular_economy_action_planpdf (europaeu)

posisjonering nedstroslashms for tettere integrasjon med kunder og oppstroslashms for tettere integrasjon innenfor materialgjenvinning Et tett samarbeid med EU og en helhetlig tilnaeligrming til hele verdikjeden vil vaeligre viktig for Norge og for prosessindustrien Norske bedrifter samarbeider allerede tett med sine kunder Norske FoU miljoslasher og deler av norsk prosess industri deltar i flere europeiske samarbeids-prosjekter innenfor gjenvinning av kritiske raringvarer fra sekundaeligre kilder

EUs handlingsplan for sirkulaeligroslashkonomi og kommende forordninger for implementeringen av denne er viktig for norsk industri og det er behov for harmonisering med EU regelverk er viktig for aring sikre at vi er en fullt integrert partner

FinansieringsordningerEUs InnovasjonsfondNorsk deltakelse i EUs programmer er en viktig del av samarbeidet med EU I 2021 starter en ny programperiode som varer til 2027 De oslashkonomiske skadevirkningene av Covid-19 har foslashrt til at Kommisjonen har foreslaringtt et betydelig styrket langtidsbudsjett og flere finansielle instrumenter for aring kickstarte oslashkonomisk groslashnn gjenoppbygging og sikre arbeidsplasser Flere av virkemidlene som skal styrke gjennomfoslashringen av EGD har dermed faringtt oslashkte midler Norske selskaper har tilgang til de fleste av disse ordningene

Finansiering av EUs omstilling er tenkt realisert gjennom Horisont Europa EU ETS Innovasjons-fondet og andre virkemidler for realisering som InvestEU og Connecting Europe facilities (CEF) Mulige EU finansierings-instrumenter for industriell innovasjon ses i Figur 50



Norge er ikke med i Just Transition Fund krisepakken Recovery and Resilience Facility og LIFE-programmet som stoslashtter miljoslash- og klimatiltak Ifoslashlge statsbudsjettet for 2021 er det foreloslashpig flere uavklarte sposlashrsmaringl naringr det gjelder norsk deltakelse i EUs programmer for neste periode For eksempel er enkelte av programmene som omtales ovenfor delvis knyttet til EUs krisepakke Next Generation EU der Norge ikke deltar Norske myndigheter vil ta sin beslutning om deltakelse i EU-programmene etter at EU vedtar sitt langtidsbudsjett

En optimal kombinasjon av finansieringer fra Innovasjonsfondet InvestEU andre EU-programmer (og medlemsstatene) boslashr sikre en stor dekning av merkostnadene og risikoen knyttet til demonstra-sjonen av innovative klimanoslashytrale teknologier eller produkter (Europakommisjonen 2019) Synergier i finansiering med nasjonale programmer (spesielt i stor skala demonstrasjon paring hoslashyere TRL-nivaringer) boslashr ogsaring vaeligre etablert for aring sikre loslashsning paring den globale utfordringen med klimaendringer hvor Europa som helhet oslashnsker aring ta ledelsen

I praksis vil det vaeligre hull og justeringer som maring adresseres Det er ikke slik at industriprosjekter beveger seg soslashmloslashst mellom Horisont Europa og Innovasjonsfondet Tilsvarende paring den andre siden av skalaen i storskala implementering er det barrierer mellom de store struktur og utviklings-fondene som forbyr finansierings-mekanismene fra aring brukes til aktiviteter som inngaringr i EU ETS Finansieringsinstrumentene trenger integrering og koordinasjon

ETS Innovation Fund (Innovasjonsfondet) er et av verdens stoslashrste finansieringsprogrammer for

119 httpswwwenovanoets

demonstrasjon av innovative lavkarbon-teknologier EUs Emission Trading System (ETS) staringr for inntektene til Innovasjonsfondet som vil vaeligre paring rundt euro 10 milliarder for perioden 2020-2030 Midlene vil distribueres gjennom aringrlige utlysninger i en periode paring 10 aringr med start i 2020 Norge har fulle rettigheter til aring benytte seg av fondet og norske selskaper kan soslashke paring lik linje som medlemslandsbedrifter

Fondet kan dekke inntil 60 av merkostnadene forbundet med anvendelse av innovativ energi- og klimateknologi som kutter utslipp dekket av EU ETS Merkostnadene kan baringde vaeligre knyttet til investe-ringer og drift Ekstra driftskostnader over en periode paring 10 aringr kan tas med i kostnadsgrunnlaget Baringde direkte og indirekte klimagassreduksjoner kan inngaring i beregningen av utslippskutt Tilskudd fra innovasjons fondet utgjoslashr ikke statsstoslashtte Medlemslandene (inkl Norge) kan tildele statsstoslashtte som medfinansiering til prosjekter saring lenge den totale offentlige finansieringen ikke overskrider 60 Begrensningen gjelder ikke CCS-prosjekter der det er tillatt med inntil 100 offentlig stoslashtte Begrensningen i stoslashttenivaring for samfinansiering mellom nasjonale ordninger og EU-midler er gitt av statsstoslashtteregelverket Det vil vaeligre viktig at Norge vil tillate statsstoslashtte som kompletterer opp til den maksimale tillatte Prosjekter som mottar forharingnds-stoslashtte stiller ogsaring sterkere i soslashknadsprosessen hos Innovasjonsfondet

Enova har faringtt ansvar for aring stoslashtte norske bedrifter naringr de oslashnsker aring soslashke stoslashtte til fullskala demonstra-sjonsprosjekter innen innovativ lavutslippsteknologi gjennom innovasjonsfondet119 Prosjektene maring vaeligre teknologisk finansielt og operasjonelt modne slik at

Demonstration

INNOVATION FUND

Horizon Europe InvestEU ampCEF

Scale up Roll outPilotProof ofconcept

Figur 50ndashMulige EUs finansieringsinstrumenter for industriell innovasjon fra ide til realisering (Kilde Masterplan for a Competitive Transformation of EU Energy-intensive Industries Enabling a Climate-neutral Circular Economy by 2050)

101wwwprosess21no


det er realistisk aring foreta en investeringsbeslutning senest fire aringr etter tildeling av midler Det betyr at prosjektene foruten aring ha en moden teknologi ogsaring maring ha en forretningsmodell og en finansiell og juridisk struktur som muliggjoslashr en fullskala demonstrasjon og oppskalering av lavutslippsteknologien Enova gir ogsaring prosjektetableringsstoslashtte (PES IF) Midlene skal bidra til oslashkt kvalitet paring innsendte EU-soslashknader at antallet soslashknader med norsk deltakelse garingr opp og at flere norske soslashkere faringr stoslashtte

Horisont EuropaHorisont 2020 har vaeligrt viktig for flere norske bedrifter Norske universiteter og forsknings institutter har tatt en ledende rolle i mange prosjekter I Horisont Europa vil aktiv deltagelse vaeligre saeligrdeles viktig for akademiske miljoslasher og bedrifter I tidligere periode med Horisont 2020 har prosessindustrien i Norge vaeligrt aktive gjennom SPIRE120 SPIRE er et saringkalt co-financed Private Public Partnership (cPPP) I forbindelse med Horisont Europa har Forskningsraringdet etablert referansegrupper som kan bidra til innspill ved utforming av nye utlysninger Gjennom dette kan utlysningene gjoslashres mer relevante og bidra til mer aktiv deltagelse i programmene Normalt har det ikke vaeligrt behov for nasjonal finansiering i disse programmene da det er medlemmer i programmene som bidrar med egenfinansiering Av forslaringtte partnerskap innen Horisont Europa er det for norsk prosessindustri viktige satsinger gjennom

bull Carbon Neutral and Circular Industry (Cluster 4)121

bull Towards a competitive European industrial battery value chain (Cluster 5)

bull Clean Hydrogen (Cluster 5)bull Circular bio-based Europe (Cluster 6)

I tillegg er erfaringene at institusjonelle partnerskap paring utvalgte omraringder som European Institute of Innovation and Technology (EIT) er relevante Aktuelle partnerskap er EIT Climate-KIC EIT InnoEnergy-KIC og EIT Raw Materials-KIC

IPCEI ndash Important Projects of Common European InterestsIPCEI staringr for Important Projects of Common European Interest Ordningen skal stoslashtte opp om innovative prosjekter paring utvalgte omraringder som krever en koordinert grenseoverskridende innsats Dette vil kunne vaeligre en viktig arena for sammen-

120 httpswwwspire2030eu121 Carbon Neutral and Circular Industry bygger paring SPIRE veikart Process for Planet (P4Planet)

kobling og koordinering av europeiske prosjekter IPCEI-prosjekter stoslashttes med nasjonale midler men er underlagt egne regler for statsstoslashtte All stoslashtte som skal gis under IPCEI-regelverket maring notifiseres saeligrskilt til EU-kommisjonenESA uavhengig av stoslashttens stoslashrrelse

Norsk deltagelse i IPCEI kan bety mye for norsk groslashnn industrialisering Nylig lanserte Regjeringen foslashrste Norske deltagelse i en IPCEI for hydrogen Enova faringr hovedansvaret for forvaltningen av denne IPCEI for hydrogen79 Dette innebaeligrer blant annet at Enova faringr ansvar for utlysninger og for utvelgelse av norske prosjekter

Offentlig stoslashtte saeligrlig i form av subsidier og direkte stoslashtte til naeligringslivsinitiativ er strengt regulert i EUs indre marked IPCEI-regelverket er et eget sett retningslinjer i statsstoslashtteregelverket som tillater hoslashyere stoslashttegrad og stoslashtte til foslashrstegangs industrielle etableringer saringfremt den europeiske nytten av prosjektet oppveier den potensielle markedsvridende effekten av stoslashtten EU kommisjonen begrunner satsningen med at initiativene har strategisk verdi for hele Europa bidrar til omfattende innovasjon og vil fremme vekst konkurransekraft og sysselsetting Den utstrakte og samkjoslashrte industristoslashtten som ligger i IPCEI-ene varsler en ny type industripolitikk i EU i 2020-aringrene Vi ser en mer proaktiv industri-politikk der EU og medlemslandene tillater seg aring satse paring viktige utvalgte sektorer og hvor behovet for aring styrke europeisk autonomi og konkurranse - kraft vis-aacute-vis Kina og USA

European Green Deal danner et viktig bakteppe for IPCEI-ene og mekanismen er ogsaring eksplisitt trukket frem i dokumenter som avgjoslashrende for at ny groslashnn industri skal vokse frem IPCEI-ene brukes for at Europa igjen skal bli ledende innen relevant produksjon i en global sammenheng eksempelvis for batterier Det globale batterimarkedet domineres i dag av store asiatiske selskaper EU vil ta opp konkurranse med disse motvirke monopoltendenser og soslashrge for at batterier som brukes i Europa produseres i Europa IPCEI-ene senker risiko for hvert enkelt selskap og gir gode rammer for satsning for forskning innovasjon og etablering av ny aktivitet Selskapene faringr tilgang til betydelige stoslashttebeloslashp men skulle IPCEI-ene bli mer innbringende enn det som er stipulert vil noe av overskuddet sluses tilbake (lsquoclaw-back mechanismrsquo) til de offentlige bidragsyterne



IPCEI ndash Low CO2 emission industry IPCEI er beskrevet som et sentralt verktoslashy for aring realisere ambisjonene i European Green Deal EU har utarbeidet faktaark paring viktige verdikjeder og med spesifikke anbefalinger Low CO2 emissions industry er trukket frem for aring realisere store utslippsreduk-sjoner som bidrag til EUs klimanoslashytralitet i 2050 Her behovet for aring investere i noslashkkelteknologier stoslashtte opp under FoU og demonstrasjonsprosjekter utvikling av veiledere for vurdering av klimar-eduksjonsteknologier og forordninger som sikrer konkurransekraft I rapporten Strengthening Strategic Value Chains for a future-ready EU-industry fra Strategic Forum for IPCEI122 loslashftes ogsaring frem behovet for et fremtidig initiativ knyttet til groslashnn lavutslippsindustri Dette er svaeligrt viktig at Norge deltar i og inviterer industri til aring delta i denne IPCEI om og naringr denne annonseres Som beskrevet tidligere er EUs industri preget av jernstaringlkjemi saring det er viktig at norske saeligrinteresser ivaretas som en viktig leverandoslashr paring ikke-jernholdige produkter til EU Det er i dag ikke helt kjent hvor arbeidet med denne IPCEI staringr men enkelte land har igangsatt en prosess hvor bedrifter maring melde sin interesse123124

Prosess21 oslashnsker at Norske myndigheter legger til rette for Norsk deltagelse i en IPCEI for Low CO2 emissions industry hvis dette initiativet realiseres slik at initiativet ikke fullstendig domineres av jernstaringl Prosess21 minner ogsaring om at ordningen om IPCEI revideres og hoslashringsfristen gikk ut ved utgangen 2020 Det er svaeligrt viktig at en virkemiddelaktoslashr er direkte knyttet til IPCEI i fremtiden Ved deltagelse i IPCEI paring hydrogen er Enova valgt som hovedkontakt

P4Planet ndash EU veikart for prosessindustrienNorsk prosessindustri var tidlig ute med sitt veikart for aring synliggjoslashre mulighetsrommet for nullutslipp kombinert med vekst Europeisk prosessindustri har sammen med relevante forskningsmiljoslasher gjennomfoslashrt en betydelig studie gjennom 2020 som resulterte i et veikart125 ASPIRE (Sustainable Process Industry through Resource and Energy efficiency) er et offentlig privat partnerskap som har vaeligrt aktivt under Horisont 2020 og staringr som initia-tivtaker for arbeidet Industrien er representert fra flere bransjer som sement keramisk kjemisk ikke-jernholdig mineraler staringl vann og engineering

122 DocsRoom - European Commission (europaeu)123 httpswwwawsatipcei-important-projects-of-common-european-interest124 Utforming av tekster er planlagt utformet i Belgia Q1-2020 Kilde Vito 125 P4Planet 2050 Roadmap ASPIRE (publiseres snart)

Veikartet har faringtt navnet Process 4 Planet (P4Planet) og har lignende ambisjoner som norsk prosessindustri med fokus paring utvikling av klimanoslashytrale og sirkulaeligre industrier innen 2050 Utviklingen av P4Planet har vaeligrt meget viktig for utformingen av kommende utlysninger i Horisont Europa (spesielt Carbon Neutral and Circular Industry (Cluster 4)) ettersom veikartet peker paring viktige teknologiske barrierer for aring realisere industriens ambisjoner

De overordnede signalene fra arbeidet er

bull Europeisk prosessindustri maring forvandles til sirkulaeligre og klimanoslashytrale naeligringer

bull For aring realisere et klimanoslashytralt og sirkulaeligrt samfunn kreves en sosiooslashkonomisk tilnaeligrming

bull Prosessindustrien maring radikalt endre produksjon- og driftskonsepter for relevante materialer og produkter

bull For aring oppnaring ambisjonene paring en konkurranse-dyktig maringte maring nye loslashsninger kombineres med eksisterende teknologi

bull Det er behov for tverrsektorielt samarbeid for aring loslashse utfordringer som er felles for flere sektorer

Dette veikartet skisserer hvilke innovasjoner som er noslashdvendige for aring muliggjoslashre en klimanoslashytral sirkulaeligr og konkurransedyktig prosessindustri i 2050 Veikartet er et omfattende dokument som detaljerer behovet for noslashkkelinnovasjoner for aring realisere ambisjonene En oversikt over innova-sjonene er vist forenklet i Figur 51 med deres forventede modning frem til 2050 Norske deltagere i syv arbeidsgrupper har vaeligrt Sintef NTNU Eyde-klyngen og Mo Industripark Sintef og NTNU har vaeligrt representert bredt i flere grupper Sintef og Elkem er representert i SPIRE styret

103wwwprosess21no


Innovasjonsomraringdene er paring flere omraringder sammen-fallende med ekspertgruppene i Prosess21 Riktignok er det i P4Planet-veikartet pekt paring flere innovasjoner knyttet til fornybar energi som i europeisk sammenheng er en stoslashrre utfordring enn i Norge Figuren viser sammenfall ved CO2-fangst og -utnyttelse sirkulaeligroslashkonomi og digitalisering og implementering som ligger i samme tidsepoke for leveranser fra Prosess21 ekspertgrupper

Innovasjonsomraringdene gjenspeiler europeisk industri som er ulik den norske I Prosess21 er det derfor pekt paring omraringder som er viktig for Norge gjennom ekspertgrupperapportene P4Planet er i stoslashrre grad en forsknings og innovasjonsstrategi mens Prosess21 er en industriell strategi P4Planet og Prosess21 er derfor kompletterende Det vil vaeligre viktig for norske bedrifter og forskningsaktoslashrer aring engasjere seg videre i implementeringen av P4Planet

Innovation area 2024 2030 2040 2050Renewable energy integration

Heat reuse

Electrification of thermal processes

Electrically-driven processes

Hydrogen integration

CO2 capture for utilisation

CO2 utilisation in minerals

CO2 amp CO utilisation in chemicals and fuels

Energy and resource efficiency

Circularity of materials

Industrial-Urban symbiosis

Circular regions

Digitalisation

Progress up until milestone year

Non-technological aspects

Figur 51ndashP4Planet innovasjonsomraringder og deres forventede modning frem til 2050 (Kilde SPIRE)


Det norske virkemiddel-

apparatet


105wwwprosess21no




VirkemiddelaktoslashreneOmstilling til nullutslipp i prosessindustrien krever avansert teknologiutvikling og store investeringer med omfattende planlegging og lang nedskrivningstid Det er avgjoslashrende at det stimuleres til forsknings-innsats og gis markedsinsentiver som stimulerer investeringer Norsk landbasert prosessindustri er i verdensklasse naringr det gjelder energieffektivitet og produksjon med lave utslipp paring etablerte teknologier Ytterligere optimalisering av dagens prosesser paringgaringr fortsatt men for flere av dagens teknologier er man i ferd med aring naring teoretisk minimum for energieffektivitet og klimagassutslipp Dette betyr at utvikling av nye helt CO2-frie prosesser er noslashdvendig Industrien ser denne utfordringen og de fleste selskapene har utarbeidet klimastrategier med konkrete maringl Mye av dette krever store ressurser og fundamental forskning og utvikling foslashr realisering

Generelt er norsk prosessindustri en aktiv bruker av norske virkemidler for aring redusere risiko paring prosjekter Prosess21 kartla ved oppstart av forumet hvordan prosessindustrien samarbeidet med de stoslashrste virkemiddelaktoslashrene Underlag ble utarbeidet fra Forskningsraringdet26 Innovasjon Norge126 Enova127 og Gassnova128 Sivas eiendomsvirksomhet er tilgjengelig ogsaring for store prosessindustribedrifter men bedriftene har i liten grad benyttet seg av virkemiddelet Prosessindustrien har samarbeid med Siva gjennom Norsk katapult

Prosessindustrien har tilgang paring et bredt spekter av norske virkemidler Prosess21 viser i Figur 52 de virkemidler som er relevant for prosessindustri-bedrifter samt relevante forskningspartnere Prosessindustrien og deres forskningspartnere er laquokunderaquo hos de aller fleste programmene som er vist over Prosess21 har ogsaring gitt innspill til omraringde-gjennomgangen av det naeligringsrettede virkemiddel-apparatet129 og viktige anbefalinger etter varingr mening er bygget inn i varingre hovedanbefalinger

126 httpswwwprosess21nocontentassets927241232fa64c0ba4081e8984fb06b6innovasjon-norge-tildelinger-til-prosess-industrien-2010-2017pdf

127 httpswwwprosess21nocontentassets927241232fa64c0ba4081e8984fb06b6enovas-industrisatsing-2002-2017pdf128 httpswwwprosess21nocontentassets927241232fa64c0ba4081e8984fb06b6prosess21---stasted-virkemiddel-gassnovapdf129 httpswwwprosess21nocontentassetsabe5e8c6a13547d390c27239c2b543bd191220-horing-prosess21-vma-gjennom-

gang-endeligpdf

Technology Readiness

Levels (TRL)

Grunnleggende

prinsipper observert

Teknologi-konsept form

ulert

Ekperimentelt

proof of concept

Teknologi validert i lab

Teknologi validert i relevant m

iljoslash Teknologi dem

onstrerti relevant m

iljoslash

Prototype system

demonstrert

i operasjonelt miljoslash

System ferdig

og kvalifisertSystem

proslashvet i operasjonelt m

iljoslash

Grunnforskning

Industriell forskningEksperim

entell utvikling

Demonstrasjon

Marked

Utviklingsfaser

12

34

56

78

9

Markeds-

introduksjon

Komm

ersiell testing (2)Kom

mersiell

oppskalering (3)M

angfoldigeapplikasjoner (4)

Markeds-

konkurranse (5)laquoBankableraquo (6)

Komm

ersielle utviklingsfaserCom

mercial readiness index (CRI)

SFI FME

SkatteFUN

N

SFF

KSP

Norsk Katapult

Miljoslashteknologiordningen

Innovasjonskontrakter

Innovasjonslaringn



Pilotering av ny teknologi

Demonstrasjon av ny teknologi

Fullskala innovativ teknologi

Energi ogklim

atiltakEnergi og klim

atiltak

Demonstrasjon

av ny teknologi

Fullskala inno-vativ teknologi

Forny2020

KSP IPNForskerprosjekt

CLIMIT Dem

oTCM

NO

x Fondet

Miljoslashfondet SO

2Pre-Saringkorn

Miljoslashfondet SO

2

NO

x Fondet

Saringkorn

NYSN

OslashN

YSNOslash

GIEK

Forskerprosjekt

Venture Kapitalmiljoslasher

Fullskala

Klyngeprogramm

et

TTOrsquoer

Forny2020

Pilot-E

Forskningsraringdet

Innovasjon Norge

Gassnova

FellessatsingerForskningsraringdetInnovasjon N

orgeS

ivaEnova

Enova

Andre

IPN BIA

Energi-X Nano CLIM

IT FoU (+ RFF)

Innovasjonslaringn

Klyngeprogramm

et

Pilot-E

Inkubator Naelig

ringshager


Figur 52ndashTilgjengelige nasjonale virkemidler som

er relevante for norsk prosessindustri

107wwwprosess21no







gang-endeligpdf

ForskningsraringdetBevilgningene gjennom Forskningsraringdet for perioden 2010 ndash 2017 viser 1715 millioner kroner til prosjekter hvor bedriftene stod som prosjektansvarlige og 1642 millioner kroner til prosjekter hvor forskningsinstitutter og universitets- og hoslashyskole-sektoren stod som prosjektansvarlige Bevilgningene har samlet sett doblet seg fra 2010 til 2017 dette skyldes delvis oslashkt fokus paring naeligringsrettede midler og delvis at prosess- og foredlingsindustrien har vunnet fram i konkurranse med andre naeligringer I foslashrste rekke er det BIA EnergiX og SkatteFUNN som har stoslashrst tilsoslashkning Innvilgningsgraden er hoslashy paring 35 ndash 55 som synliggjoslashr at det er god forskningshoslashyde og stort verdiskapingspotensial i prosjektene Bevilgninger fra EU var i perioden 548 millioner kroner I underlaget fra Forskningsraringdet fremstaringr innovasjonstakten som hoslashy det utvikles fremtidsrettede produkter og det er en god miks mellom etablert og ny industri For mindre bedrifter er bildet mer utfordrende De kan ha behov for drahjelp gjennom industriell veiledning og tilgang paring privat kapital Ekspertgrupperapporten for entreprenoslashrskap29 omtaler disse og andre faktorer i mer detalj SFI- og FME-ordninger fra Forskningsraringdet er omtalt under Innovasjonsoslashkosystem

Det er viktig aring vurdere effekten av virkemidlene Et naeligringsprosjekt med stoslashtte fra Forskningsraringdet har normal prosjektperiode paring 3-4 aringr og prosjektet avdekker gjerne ytterligere behov for utvikling som kan sikre noslashdvendig maringloppnaringelse Vellykkede prosjekter i form av industrialisering har ofte en lang teknologisk forhistorie gjennom forskning utvikling og pilotering Et eksempel paring dette finnes i Figur 53 som synliggjoslashr tidslinjen for etableringen av Hydros pilot paring Karmoslashy i samarbeid med Sintef og NTNU Summen av resultater fra disse prosjektene danner grunnlaget for den industrielle piloten Naturlig nok er det kommet resultater underveis som er innarbeidet i eksisterende produksjon men eksempelet synliggjoslashr behovet for langsiktig forskning og industriell utvikling for aring redusere risiko ved industriell implementering av ny teknologi


Levels (TRL)

Grunnleggende



ulert

Ekperimentelt

proof of concept





iljoslash

Prototype system

demonstrert


System ferdig



iljoslash

Grunnforskning


entell utvikling

Demonstrasjon

Marked

Utviklingsfaser

12

34

56

78

9

Markeds-

introduksjon

Komm


mersiell

oppskalering (3)M


Markeds-


Komm



SFI FME

SkatteFUN

N

SFF

KSP

Norsk Katapult



Innovasjonslaringn






Energi ogklim


atiltak

Demonstrasjon

av ny teknologi


Forny2020


CLIMIT Dem

oTCM

NO

x Fondet

Miljoslashfondet SO

2Pre-Saringkorn

Miljoslashfondet SO

2

NO

x Fondet

Saringkorn

NYSN

OslashN

YSNOslash

GIEK

Forskerprosjekt


Fullskala

Klyngeprogramm

et

TTOrsquoer

Forny2020

Pilot-E

Forskningsraringdet

Innovasjon Norge

Gassnova


orgeS

ivaEnova

Enova

Andre

IPN BIA

Energi-X Nano CLIM

IT FoU (+ RFF)

Innovasjonslaringn

Klyngeprogramm

et

Pilot-E

Inkubator Naelig

ringshager






Karmoslashypiloten til Hydro ble startet opp i 2018 med kapasitet paring 75000 tonn Til sammenligning har Hydro Sunndal produksjonskapasitet paring ca 400000 tonn Sammenlignet med verdensgjennomsnittet vil denne teknologienndashutviklet av Hydros forskere ndashredusere energiforbruket i aluminiumsproduksjonen med 15 Det lave energiforbruket kombinert med hoslashy produktivitet gjoslashr at Hydro trygt kan si at teknologi piloten i Karmoslashy er verdensledende Resultater er nylig verifisert og optimaliseringsarbeidet fortsetter130 I kjoslashlvannet av en rekke forsknings-prosjekter fikk prosjekteringen av piloten 155 mrd kroner i stoslashtte fra Enova i 2014 Avgjoslashrelse for fullskala industriell utvidelse paring Karmoslashy er ikke tatt

Forskningsraringdet har ingen maringlrettet satsing eller programmer for prosessindustrien som dermed er prisgitt aringpne utlysninger for eksempel BIA og EnergiX Alle produksjonsprosesser som i dag representerer store punktutslipp vil ha behov for ny prosessteknologi eller betydelig modifisering for aring naring maringlet om nullutslipp i 2050 I denne forbindelse er det svaeligrt uheldig at Forskningsraringdet ikke har lyst ut kompetanseprosjekter rettet mot prosessindustrien de siste to aringrene Forskningsraringdets kompetanse-byggende prosjekter for naeligringslivet er et viktig virkemiddel for forskningssamarbeid mellom naeligringsliv og akademia For prosessindustrien i Norge har kompetanseprosjektene bidratt til oslashkt oppmerksomhet om langsiktige og fundamentale

130 Hydro Karmoslashy Technology Pilot successfully verified

problemstillinger Prosjektene har bidratt til kunnskapsbygging om blant annet groslashnn omstilling kompetansebygging hos instituttsektoren og til rekruttering av kandidater med relevant bakgrunn Verken i 2019 eller 2020 var Industri og tjeneste-naeligringer inkludert som maringlgruppene for KSPKPN utlysningen

Tilsoslashkningen til norske virkemidler forteller mye om aktivitetsnivaringet generelt men det sier mindre om bedriftenes aktivitet knyttet til utvikling av nye eller modifiserte produkter Dette gjoslashres oftere i samarbeid med internasjonale kunder EU-virkemidler kan benyttes men inngaringr ofte i stoslashrre konsortier som ikke er relevant for leverandoslashr-kunde samarbeid I prosessindustrien finner vi mye av dette samarbeidet internt i konsern (for eksempel naringr konsernet har eierskap i en stoslashrre del av verdikjeden) eller i et 11 forhold med eksterne kunder Virkemidler for denne typen utviklingen er sjelden tilrettelagt og skal kanskje heller ikke risikoavlastes

EnovaFoslashr 2017 hadde Enova en notifisert ordning i teknologi programmene som gav bredt handlingsrom og mulighet for betydelig investeringsstoslashtte til etablering av anlegg som var naeligrt kommersialisering Forutsetningen var at hovedformaringlet skulle vaeligre introduksjon ny energi- og klimateknologi i markedet Gjennom endringer i statsstoslashtteregelverket ble

Figur 53ndashProsjektportefoslashlje som ledet fram til bygging av Hydrorsquos pilot paring Karmoslashy (Kilde SintefHydro)

KPN prosjekt IPN prosjekt Utbygging Elektrolyseteknologi SFIFME

EXPOMAT(1991-1995)

CarboMat(2002-2006)

Process Innovations forHigh Current Density

(2006-2010)Qatalum

(2009)Alumina(2013-2014)

STEP(2015-2019)

PROSMAT(1996-2001)

ThermoTech(2003-2008) HAL 4e

NextGenAnodes I(2011-2014)

NextGenAnodes II(2014-2017)

SHIFT(2016-2020)

HAL 230 HAL 250 ROMA(2007-2013)

HAL UltraPerformance(2010-2014)

SUPREME(2013-2018)

SFI MetalProduction(2015-2022)

Ziar(1995)

SU4(2002)

DuraMat(2009-2015)

GADT(2012-2015)

CARMA(2014-2019)

FME HighEFF(2016-2024)

Karmoslashy(2017)

109wwwprosess21no


handlingsrommet redusert slik at det ikke kunne gis stoslashtte til hele investeringen blant annet for aring unngaring potensiell konkurransevridning

Enova har notifisert en ny ordning der det gis mulighet for stoslashtte med inntil 50 av merkostnaden i en innovativ og saeligrlig klimavennlig investering131 En annen ordning132 har mulighet for aring gi risikoav-lastende laringn til demonstrasjonsprosjekter hvor hele investeringskostnaden kan legges til grunn for stoslashtteutmaringling Enovas teknologiprogrammer er sektor- og teknologinoslashytrale gjelder teknologi og prosesser baringde i og utenfor EU ETS og er innrettet for aring oslashke utviklingstakten og fremskynde introduksjon av innovativ energi- og klimateknologi Maringlet har vaeligrt aring oslashke og fremskynde teknologi med markedspotensial for videre spredning i Norge og internasjonalt Prosessindustrien er et uttrykt satsingsomraringde for Enova som innfoslashrte en stoslashtte-ordning for prekommersielle pilotprosjekter133 i 2017 Under dette programmet kan Enova stoslashtte baringde investerings- og driftskostnader i prosjektperioden

Mange gode kortsiktige utslippsreduserende tiltak i industrien (kvotepliktige utslipp basert paring kjent teknologi) vil ikke bli gjennomfoslashrt134 fordi de ikke er bedriftsoslashkonomisk loslashnnsomme Kvoteprisene (ETS) alene er ikke tilstrekkelig til aring utloslashse private invester inger det trengs ogsaring stoslashtte fra Enova som virker parallelt med kvoteprisen de to virkemidlene vil til sammen vaeligre utloslashsende for investering Enova maring ta hensyn til statsstoslashtteregler miljoslashaspekter og unngaring konkurransevridning Det er ikke anledning til aring gi naeligringsstoslashtte til etablering av ny industriell produksjon dvs produksjonsanlegg for mer miljoslashvennlige produkter (biogass og fornybar energi unntatt) etter dagens lovverk

ETS-systemet er et markedsregulerende virkemiddel og skal bidra til baringde realisering av kostnadseffektive kutt og gi incentiver og framtidige prissignaler til teknologiutvikling som kan gi kutt paring sikt Det er et virkemiddelfaglig prinsipp at dobbel offentlig virkemiddelbruk skal unngarings men det er anerkjent at kvotemarkedet ikke er tilstrekkelig alene Derfor er Enovas virkemidler innrettet for aring gi risikoavlastning og investeringsstoslashtte til teknologiprosjekter

131 httpswwwenovanobedriftinnovasjon-og-klimateknologifullskala-innovativ-energi--og-klimateknologi 132 httpswwwenovanobedriftinnovasjon-og-klimateknologidemonstrasjon-av-ny-energi--og-klimateknologi 133 httpswwwenovanobedriftinnovasjon-og-klimateknologipilotering-av-ny-energi--og-klimateknologi 134 Eksempler er oversendt fra Norsk Industri til Klima- og miljoslashdepartementet i brev 2sept 2020135 httpseceuropaeuclimapoliciesetsallowancesindustrial_en136 httpseceuropaeudocsroomdocuments38403 (side 30)137 Gir Enova eit sterkare klimamandat - regjeringenno

Dette gjelder ogsaring for aktiviteter innenfor EU ETS men prosjekter maring da ha tydelig innovasjonshoslashyde sammenlignet med kommersielt tilgjengelig teknologi i forhold til EU benchmarks135 Fra High Level Group of Energy Intensive Industries136 kan leses tilsvarende utfordringer knyttet til finansiering gjennom EUs Innovasjonsfond

Selv om Enovas stoslashtteordninger baringde er utvidet og styrket siden 2017 opplever prosessindustrien endringen i Enovas stoslashtteordninger som en barriere for aktiviteter som er oppfoslashrt under EU ETS I nytt mandat137 fra Klima- og miljoslashdepartementet opprett-holdes de to delmaringl om aring redusere ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og bidra til teknologi-utvikling og innovasjon som bidrar til utslipps-teknologier frem mot lavutslippssamfunnet i 2050

Dersom norsk industri skal vaeligre ledende i groslashnn omstilling maring utslippsreduksjoner realiseres ogsaring i perioden frem til 2030 Maringlene om utslippsreduk-sjoner i 2030 boslashr ogsaring ses i sammenheng med maringlet om nullutslipp i 2050 Ettersom Enovas mandat ikke er endret vesentlig med tanke paring kvotepliktig sektor er det fare for at utviklingen vil kunne fortsette som vist i Figur 43 Dette tyder paring at det er behov for nye verktoslashy

Delmaringl to i avtalen mellom Klima- og miljoslashdeparte-mentet og Enova er hoslashyst relevant for prosess-industrien men basert paring beskrivelsene i veikartet i denne rapporten ligger dette samarbeidet tradisjonelt mellom bedriften forskningsinstitutteruniversiteter og med Forskningsraringdet Det er behov for aring tydeliggjoslashre grensesnitt og virkemiddelkoordi-nering Forskningsraringdets kompetanseprosjekter legger for eksempel viktig grunnlag for modning av teknologi og loslashsninger som er stoslashtteverdige prosjekter for Enovas ordninger

I sum ligger dilemmaet i at eksisterende prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser men hvor teknologien ikke anses som innovativ nok ikke blir gjennomfoslashrt Disse prosjekter er viktige for aring naring 2030 maringl om reduserte klimagassutslipp Slike prosjekter blir ikke realisert foslashr CO2-prisingen kommer opp paring et nivaring som gir loslashnnsomhet



Industrien oslashnsker aring realisere slike prosjekter foslashr CO2-prisen oslashker men prosjekter med svak loslashnnsomhet vil ikke kunne prioriteres uten stoslashtte Det er likevel mulig at stoslashtte utover kvotepris gir bedre effekt i form av reduserte klimagasser for hver stoslashttekrone

Det er behov for nye eller endrede verktoslashy Et alternativ for aring faring fremdrift paring prosjekter er benyttelse av differansekontrakter (Carbon contracts for difference) der staten garanterer for en viss CO2-pris og utbetaler differansen mellom garantipris og differansepris Bruk av differansekontrakter vil kunne gi forutsigbarhet og koslashe investeringene for aring bygge nye loslashnnsomme verdikjeder i Norge

I 2020 fikk Enova et oppdrag som nasjonal forvalter av EUs Innovasjonsfond138ndashen av verdens stoslashrste stoslashtteordninger for demonstrasjon av ny teknologi og loslashsninger med stort potensial for utslippskutt innenfor EU ETS EUs Innovasjonsfond evt sammen med medfinansiering fra Enova ventes aring gi nye muligheter for prosjekter i prosessindustrien I budsjettforslaget fra OED for statsbudsjettet 2021139 at norske karbonfangstanleggndashutover de som er omfattet av Langskip-prosjektetndashvil konkurrere om investerings- og driftsstoslashtte fra generelle stoslashtte-ordninger herunder Enova og EUs innovasjonsfond

GassnovaGassnova har som oppdrag aring realisere karbonfangst og -lagring og har det overordnede ansvaret for Climit-programmet Av de aringrlige midlene til Climit garingr en halvdel til Climit-FoU og den andre til Climit-demo Langskip er foreslaringtt finansiert over stats - budsjettet fra 2021 og dette vil danne en helt noslashdvendig infrastruktur Dette vil ogsaring bidra til at flere bedrifter intensiverer sitt arbeid for aring tilrette - legge for karbonfangst gjennom laquoend-of-piperaquo loslashsninger og modifiseringer i kjerneprosess for oppkonsentrering av CO2 Norcem har banet vei for andre prosessindustribedrifter og har bidratt til at utviklingsloslashpene blir kortere for andre prosesser

Det vil likevel vaeligre behov for aring tilpasse for de enkelte prosesser og det vil vaeligre stort behov for demonstrasjonsanlegg som tilpasses den enkelte prosess som ogsaring gir teknologileverandoslashrer mulighet til aring utvikle og forbedre loslashsninger som

138 httpseceuropaeuineaeninnovation-fund 139 httpswwwregjeringennocontentassets83dae08df4cb4794879c3b93843f62b5nopdfsprp202020210001oeddddpdfspdf140 httpswwwinnovasjonnorgenonoommerkevaren-norge141 httpswwwinnovasjonnorgenonotjenesterinternasjonal-satsinginternasjonal-profileringthe-explorer

er rimeligere i investering og drift Climit er derfor et viktig virkemiddel for norsk prosessindustri ogsaring fremover Det er laquoearly moversraquo som Norcem som sammen med forskningsinstitutter har banet vei for mye utvikling i Norge Andre prosessindustribedrifter maring naring foslashlge etter og det er sannsynlig det blir mer press paring midler ettersom antall soslashknader fra norske industrielle bedrifter vil oslashke fremover

Innovasjon NorgeHovedtall for prosessindustrien knyttet til Innovasjon Norge sine tildelinger viser at er det bevilget 1032 millioner kroner til 272 prosjekter for perioden 2010 -2017 Miljoslashteknologiordningen staringr for ca 40 av totale bevilgninger til prosessindustrien spesielt hoslashy andel var det i den foslashrste delen av tidsperioden For store prosessbedrifter kan det ofte vaeligre delfinansiering i samarbeid med Enova Tildeling til prosessindustrien har vaeligrt nedadgaringende fra ca 6 (2010-2014) til ca 2 (2015-2017) av totale midler Lav andel til innovasjonskontrakter kan vaeligre et tegn paring at de store bedriftene i prosessindustrien ikke bruker leverandoslashrindustrien som kilde for innovasjon Innovasjon Norge vurderer at antall soslashknader fra prosessindustrien er lav i forhold til bransjestoslashrrelse potensiale og miljoslashutfordringer Mange av bedriftene i prosessindustrien har tidligere benyttet risikoav-lastning gjennom Innovasjon Norge og spesielt Miljoslashteknologiordningen Aringrsakene til at soslashknader og tildeling er synkende er ikke kjent men bidragende aringrsaker kan vaeligre lav stoslashttesats for store bedrifter (alternativ til rettighetsbasert SkatteFUNN) og tradisjonelt lite samarbeid med leverandoslashrer

Invest in Norway er en saringkalt laquoInvestment Promotion Agencyraquo som skal tiltrekke investeringer til Norge Etter etableringen i 2013 arbeidet avdelingen i flere aringr kun reaktivt med aring besvare henvendelser fra utenlandske investorer Fra 2018 fikk man oslashkte midler og arbeider naring mer aktivt med aring identifisere og utvikle gode investeringsmuligheter og presentere disse for utvalgte utenlandske investorer I tillegg samarbeides det tett med Merkevaren Norge140 og the Explorer141 for aring bygge Norge som merkevare Invest in Norway teller i dag aringtte aringrsverk nasjonalt og internasjonalt De ansatte i Norge har ansvaret for aring utvikle investerings-case innenfor et konkret naeligrings- eller forretningsomraringde ndash i samarbeid med klynger industriparker og naeligringsnettverk i ulike

111wwwprosess21no


deler av landet For eksempel har Invest in Agder jobbet tett med Eyde-klyngen om verdibudskapet for batteriproduksjon De ansatte ved utekontorene har ansvar for aring identifisere relevante investorer bygge relasjoner og melde fra om hva som skjer ute i markedet Prosess21 ekspertgrupperapport142 for vertskapsattraktivitet gir raringd om hvordan tiltrekke seg groslashnn industri Flere arbeidsplasser kan skapes eksportverdi oslashkes og gi norsk industristruktur oslashket bredde

Pilot-EPilot-E er et finansieringstilbud til norsk naeligringsliv etablert av Forskningsraringdet Innovasjon Norge og Enova Maringlet med ordningen er at helt nye produkter og tjenester innenfor miljoslashvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet fra ide til marked slik at det kan tas i bruk for utslippskutt baringde i Norge og internasjonalt Tanken bak tilbudet i Pilot-E er aring garing laquofast trackraquo hos Forskningsraringdet Innovasjon Norge og Enova

Prosess21 var positive til 2020-utlysningen med tema klimanoslashytral industri og den finansielle forsterkning av Pilot-E satsingen Det er oslashnskelig at tema klimanoslashytral industri opprettholdes i aringrene fremover 2020-utlysningen av Pilot-E dekket ogsaring oslashkt ressursutnyttelse av avfall biprodukter eller sidestroslashmmer som kan gi utslippsreduksjoner i globale verdikjeder Saring langt har klimanoslashytral industri vaeligrt tema for utlysningen i to omganger (20182020) med relativt moderat tilsoslashkning fra bedriftene I 2018 mottok Yara og Elkem tilbud om stoslashtte I 2020 kom det ikke inn soslashknader fra prosessindustrien

Utfordringer fra bedriftene som er nevnt peker paring at krav om samarbeid med andre bedrifter er et hinder og at prosessindustrien foretrekker aring gjennomfoslashre utviklingsloslashpene alene Prosjekter som skal realisere stoslashrre klimagassreduksjoner som beskrevet i Prosess21 veikart vil ha en hovedaktoslashr og med betydelig behov for stoslashtte fra forskingsinstitutter og utvalgte leverandoslashrer Videre kan tidsrammen paring 3-5 aringr for relevant utvikling inkl pilotanlegg fremstaring som kort for mange utviklingsloslashp

Erfaringer fra enkelte Pilot-E prosjekter tilsier komplekse juridiske IRP og systemiske utfordringer Samarbeidet er bra og godt koordinert men noe utfordrende at man maring forholde seg til ulike aktoslashrers rapporteringssystemer og de enkeltes

142 200827-prosess21-vertskapsattraktivitet-endeligpdf

aktoslashrers ordninger Fellesskapet er samlet men likevel stykkevis og delt

Groslashnn PlattformRegjeringen bevilget i 2020 en milliard kroner til etablering av Groslashnn plattform Oppdraget ble gitt til Forskningsraringdet SIVA og Innovasjon Norge og hensikten med initiativet er aring oslashkte taktskiftet i groslashnn omstilling for naeligringslivet Samarbeidet omfatter ogsaring Enova og ambisjonen er at ogsaring andre virkemiddelaktoslashrer kan innlemmes Hensikten er aring utvikle en robust samarbeidsplattform mellom virkemiddelaktoslashrene for saring aring bruke denne til utlysninger som omfatter rollene til flere av virkemiddelaktoslashrene

Den foslashrste utlysningen under Groslashnn plattform vil rette seg mot utvikling av helhetlige groslashnne verdikjeder gjennom store koordinerte forsknings- og innovasjonsprosjekter Maringlgruppen er primaeligrt naeligringslivet men instituttsektoren kan ogsaring staring som soslashkere Utlysningen vil skje i to trinn Forprosjektene skal danne grunnlag for aring etablere store konsortier for trearingrige hovedprosjekter som skal ha stoslashttebehov paring 50-100 millioner kroner Neste trinn er selve utlysningen for hovedprosjekter som legges ut i februar 2021 For aring bli akseptert som et hovedprosjekt maring det staring et lovende konsortium av bedrifter og institutter bak soslashknaden

Hvilke muligheter gir dette prosessindustrien For aring oppnaring maringlene til Prosess21 vil Groslashnn plattform styrke det offentlige finansieringstilbudet og prosessindustrien vil moslashte et omforent virkemiddel-apparat som med sine ulike virkemidler kan tilby prosessindustrien en helhetlig finansieringspakke Dette vil gi stoslashrre forutsigbarhet for bedriftene Utfordringen for prosessindustrien kan vaeligre ndash som for Pilot-E ndash at finansieringstilbudet forutsetter opprettelse av konsortier mellom forsknings-institutter og samarbeidende bedrifter i verdikjeden Groslashnn plattform vil ogsaring vaeligre en aringpen konkurranse - arena det vil si at prosessindustrien maring konkurrere om offentlig finansiering paring lik linje med andre naeligringer Trearingrige prosjekter er korte Utviklingsprosjekter knyttet til betydelige prosessendringer har behov for langsiktighet og kontinuitet



Naeligringsnoslashytralitet vil ikke bringe frem det nye naeligringslivet uten en tydelig maringlstyring med klimaambisjoner eksportrettet verdiskaping og oslashke verdien paring uttak av raringvarer og ressurser Det er behov for aring satse paring enkelte industrielle vekstomraringder som inkluderer moden teknologi Det maring vaeligre fokus paring aring faring effekt av forskningen Groslashnn plattform kan utformes til aring besvare oppgaven

InnovasjonsoslashkosystemArbeidslivet vil fremover kreve stoslashrre grad av kompetanse og utdanninger med entreprenoslashrielle ferdigheter143 NTNU peker paring at slike ferdigheter bare kan utvikles i et dynamisk innovasjons-oslashko-system der universitetene og naeligringslivetoffentlig sektor samarbeider godt sammen med utdanningsinstitusjonene

143 httpswwwntnunodocuments12725036581276139892Rapport_How+universities+contribute+to+innovation_webpdf2233414b-d9cd-85ad-6bc8-58b9bc0c9d78t=1574847934147

Det pekes paring at det er svaeligrt viktig at TTO-ene (Technology Transfer Office) blir enda mer integrert i universitetenes fagmiljoslasher

Beskrivelsen foslashlger delvis en mer tradisjonell tankegang om at forskningen skal kommersialiseres gjennom stoslashtte fra kommersialiseringsaktoslashrer (eksempelvis TTOrsquoene) for aring bidra til nye bedrifter og arbeidsplasser Dette er viktig men det er ogsaring viktig aring ta utgangspunkt i behov og teknologiske barrierer fra eksisterende naeligringsliv slik at det ogsaring forskes og kommersialiseres paring et definert behov i markedet For aring faring effekt av dette er det viktig at naeligringslivet er internasjonalt og ledende i sin bransje

Forsknings-resultater

Anvendt FoUkunnskapsspredning

Stoslashtte frakommersialiserings-

aktoslashrer

InnovasjonNye og eksisterendebedrifter med mye

erfaringsbasertkunnskap

InnovasjonSpin-off lisensiering

Kunnskap i oslashvrignaeligringsliv

Kommersialisering av forskningsresultater

Innovasjonsbehov i eksisterende naeligringsliv

Figur 54ndashTo varianter for innovasjon i et innovasjonsoslashkosystem Oslashverste er en tradisjonell kommersialisering av forskningsresultater I nederste modell benyttes kunnskap og innovasjonsbehov i eksisterende naeligringsliv

113wwwprosess21no


Innovasjonsoslashkosystemet maring legge til rette for aring faring definert behovene fra internasjonal industri og fange interessen til relevante forskere I andre land har en sett modeller paring dette innenfor omraringder som er strategisk viktige naeligringsutvikling i landet Introduk-sjonen av Strategiska innovasjonsprogram144 i Sverige er betraktet som vellykket og programmet ses paring som et bra verktoslashy for aring samle aktoslashrer og sette felles strategi Lignende program finnes i Australia145

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) eller Forskningssentre for miljoslashvennlig energi (FME) skal styrke innovasjonsevnen i naeligringslivet gjennom satsing paring langsiktig forskning i et naeligrt samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og framstaringende forskningsmiljoslasher SFI-ordningen ble evaluert i 2017146 Evalueringen bekrefter at SFI-ordningen legger godt til rette for aring skape et naeligrt samarbeid mellom bedrifter og forskningsgrupper Sentrene lykkes med aring utdanne og bygge akademisk kapasitet og forskningen er generelt av hoslashy kvalitet Samtidig beskriver evalueringen kritiske funn knyttet til SFI-ordningens bidrag til innovasjon kommersialisering og internasjonalisering Det er med andre ord generelt sett mangelfull effekt av forskningen i SFIrsquoene Prosessindustriens bedrifter deltar i seks SFIFMErsquoer og nylig ble 22 nye SFIrsquoer tildelt midler hvor bedriftene deltar i flere av disse

Klyngeprogrammet (Norwegian Innovation Clusters) er finansiert av Innovasjon Norge og programmet eies i felleskap med Forskningsraringdet og Siva for aring styrke og stimulere utviklingen av slike klynger Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom baeligrekraftig innovasjon Generelt er Arena- klynger nyetablerte og normalt umodne samarbeids-initiativ med en organisasjon strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir potensial for videre utvikling basert paring samarbeid Arena-Pro og NCE- klynger er modne og godt organiserte organisasjon med velutviklede tjenester partnere For aring oppnaring stoslashtte som NCE klynge kreves oppnaringdde resultater fra samarbeidsprosjekter Videre maring klyngen ha en veletablert nasjonal posisjon samt ha nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial I prosessindustrien er det tre etablerte klynger som styres av bedriftene hhv Eyde-klyngen (NCE) Arctic Cluster Team (Arena-Pro) og Industrial Green Tech (Arena)

144 httpswwwvinnovasemstrategiska-innovationsprogram145 httpswwwbusinessgovauassistancecooperative-research-centres-programme146 Evaluation of the Scheme for Research-based Innovation (SFI) DAMVAD 31 January 2018

Siva administrerer Norsk katapult som er en ordning som bidrar til etablering og utvikling av katapult-sentre Hensikten er aring gi bedrifter lettere tilgang til utstyr fasiliteter og kompetanse for aring utvikle teste og simulere teknologi komponenter produkter og prosesser Dette muliggjoslashr at bedrifter raskere rimeligere og bedre evner aring utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til marked (veien gjennom laquodoslashdens dalraquo) Ordningen ble foslashrste gang utlyst i 2017 NFD staringr for finansieringen og Siva forvalter ordningen i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsraringdet

I 2019 er fem katapultssentre opprettet og det er ambisjoner om opprettelse av til sammen syv til ni nasjonale sentre Sentrene er drevet av og for industrien Stoslashtten fra Norsk katapult kan finansiere opp til 50 av utstyrsinnkjoslashp som lokaliseres i senteret I begrenset omfang gis det ogsaring stoslashtte til tjeneste- og kompetanseutvikling i katapult-sentrene I 2019 gjennomfoslashrte Siva i samarbeid med bla Innovasjon Norge og Forskningsraringdet en utredning som ga anbefalinger for videre utvikling av eksisterende katapult-sentre og etablering av nye sentre For prosessindustrien er Future Materials (GrimstadKristiansand) og Manufacturing Technology (Raufoss) de mest relevante

SFIFME-ordningen Klyngeprogrammet og Norsk katapult er viktig moslashtearenaer for innovasjon og samarbeid Programmeneordningene har eierskap hos en av virkemiddelaktoslashrene men driftes i naeligre samarbeid (unntak er SFIFME som driftes av Forskningsraringdet) Aktoslashrene administrerer hver sin ordning og preges av dette Det oppleves at virkemidlene ikke spiller tilstrekkelige sammen paring operativt nivaring

Finansiering og tilgang til kapital er kritisk viktig i oslashkosystemet De store bedriftene er solide inter - nasjonale og har tradisjonelt god tilgang til kapital forutsatt oppnaringelse av definerte forventninger Kapitaltilgang innen bedrifter som er mindre og spesialiserte kan vaeligre noe mere utfordrerne Det er tilgang til mye kapital men det er et faringtall av investorer som har kunnskap innen prosessindustri-omraringdet Dette er beskrevet i mer detalj av Prosess21 ekspertgruppe for Entreprenoslashrskap



Videreutvikling av virkemidlerGenerelt sett er prosessindustrien meget positivt innstilt paring det eksisterende virkemiddelapparatet Industrien forstaringr hvordan aktoslashrene kan gi risiko-dempende og utloslashsende stoslashtte Aktoslashrene og industrien er naturlig nok begrenset av statsstoslashtte-regelverket Paring noen omraringder som for eksempel innen karbonfangst er ogsaring stoslashtten betydelig i risikoprosjekter Revisjon av statsstoslashtteregelverket skal gjennomfoslashres og inntil videre vil naringvaeligrende regelverk opprettholdes Revisjonen er ett av omraringdene som beskrives i Prioriteringer i 2021 under European Green Deal

Prosess21 mener det boslashr settes mer fokus paring hvilke effekter som skal oppnarings og hvilke maringl som skal narings Dette boslashr definere innretningen i virkemidlene ogsaring Prosess21 har soslashkelys paring klimagassreduksjon og baeligrekraftig vekst Overordnet boslashr maringl virkemidler og innretning av disse defineres av dette

Industrielle loslashft for klimanoslashytralitet og baeligrekraftig vekstGjennom flere tiaringr har oljegass industri sammen med leverandoslashrindustrien bidratt til betydelig verdiskaping og skatteinntekter til landet Investeringsnivaringet paring slike prosjekter har vaeligrt betydelige (enkelte aringr opp mot 200 mrd kr samlet) loslashnnsomheten i prosjektene har gode risikoen lav og dette har foslashrt til lavt behov for risikodempende bidrag fra norske myndigheter paring omraringdet Teknologien har vaeligrt modifisert innenfor rammen av prosjektene For Norge har inntektsstroslashmmene vaeligrt betydelige med gode skatteinntekter som har gitt mulighet til aring satse virkemidler paring FoU paring brede deler av norsk naeligringsliv

Ettersom inntektene vil falle vil det vaeligre betydelig behov for aring fokusere innsatsen paring fremtidige inntektsstroslashmmer og aktivitet som kan realisere klimanoslashytralitet Dette vil kreve prioritering mot omraringder som gir mulige fremtidige inntekts-stroslashmmer og etterfoslashlgende portefoslashljer knyttet til verdikjeder som gir arbeidsplasser og inntekts-stroslashmmer Det er logisk aring bygge dette paring komparative fortrinn og ofte der Norge har erfaring fra internasjonalt eksportarbeid

Ved omlegging av energikildene det lett aring omfavne nye energibaeligrere som hydrogen og ammoniakk Dette vil vaeligre fremtidens homogene handelsvarer med sterk konkurranse samtidig som markedet er mindre enn oljegass Norge har teknologi som er verdensledende men konkurransen er meget hard

og andre land har allerede langt utviklet teknologi Det er derfor viktig aring sette prioritet paring hvordan Norge kan bidra til aring bygge og vaeligre vertskap for stoslashrre deler av verdikjeden (som ogsaring boslashr inkludere energibaeligrere) Avanserte produkter krever kompetanse gir hoslashyere sysselsetting og bredere teknologiportefoslashlje I sum hoslashyere eksportverdi pr produsert enhet og et mer robust naeligringsliv

Ulempen med aring diversifisere industriportefoslashljen er at investeringsprosjektene vil sannsynligvis ha lavere verdi usikkerhet og risiko vil vaeligre hoslashyere med den konsekvens at det vil i stoslashrre grad soslashkes risiko-avlastning i prosjekter Prosjekter knyttet til klimateknologi skal adressere reduserte klimagass-utslipp og nye markeder Noen investeringer i ny teknologi maring gjennomfoslashres for aring hindre fremtidige kostnader knyttet til CO2 utslipp Andre investe-ringer vil vaeligre knyttet til vekst med i nye markeder I slike investeringer maring en for aring redusere risiko benytte seg av etablert teknologi

Her staringr prosessindustrien ovenfor en to-delt utfordring Kort saring boslashr man bruke virkemidler baringde for aring realisere baeligrekraftig og groslashnn vekst industrielt (2030 perspektiv) og modne alternative teknologier som kan realisere fremtidig klimanoslashytralitet (industrialiseringsstart 2035 og utover)

Klimainvesteringer vil trolig ligge lagt fremme i tid (industrialisering gt2035) men teknologiene maring modnes gjennom forskning og pilotering naring Dette vil kreve FoU innsats Prosessindustrien maring planlegge for maringlet om netto null utslipp heller enn aring vente paring at virkemidlene strammes inn og reguler-ingene kommer paring plass Det vil innledningsvis vaeligre behov for aring ha bred portefoslashlje av prosjekter i tiden framover baringde lav TRL og prosjekter med lavere teknologisk ambisjonsnivaring Industrien har med andre behov et stort behov for industriell forskning

Paring den andre siden ligger det naeligrt forestaringende industrialisering av klimateknologier eller produkter som bidrar til reduserte klimagassutslipp hvor Norge og andre land maring kjempe for aring legge til rette de beste betingelsene for etablering av virksomhet (eksempler batteri hydrogen ammoniakk) Her maring satses industrielt Det betyr at de virkemidlene maring snus slik at de stoslashtter opp under industrielle loslashft Slike industrielle loslashft maring bygges opp der man har komparative fortrinn Dette er havnaeligringer og maritim aktivitet fisk og sjoslashmat-ressurser og fornybar kraft I sistnevnte gruppe finner vi eksempler paring fremtidige naeligringer med stort

115wwwprosess21no


potensiale147 (20302050-tall) som batterier (100200 mrdkr) leverandoslashrkjede for havvind (5060 mrdkr) og hydrogen (1060 mrdkr) Slike nye potensialer maring loslashftes i form av koordinerte industrielle loslashft Det maring vaeligre betydelig politisk vilje om de industrielle loslashft

I perioden siden Prosess21 mottok mandatet er det parallelt loslashftet en diskusjon paring organisering og innretning av virkemiddelapparatet Det er gjennomfoslashrt en omraringdegjennomgang av det naeligringsrettede virkemiddelapparatet som ikke er konkludert Dialog med virkemiddelaktoslashrene bekrefter behov og oslashnsker om aring tilpasse virkemidler for aring oppnaring effekter og vi observerer en positiv og samhandlende aktivitet mellom aktoslashrene Etablering av initiativ som krever at flere aktoslashrer deltar i samme industriutviklingsloslashp er positivt

147 Potensialer for Norge hentet fra NHO-rapport Groslashnne Elektriske verdikjeder (2020)148 Missionorienterte satsinger Et svar paring dagens utfordringer (forskningsradetno)149 rigget-for-eksportpdf (innovasjonnorgeno)150 httpswwwregjeringennonoaktuelten-milliard-kroner-til-gronn-omstilling-i-naringslivetid2704498

Groslashnn plattform kan bli med riktig og langsiktig utforming en betydelig motor for aring realisere groslashnn eksportrettet industri Den kan baseres paring et krav om maringloppnaringelse og den kan bidra til realisering av maringl for 2030 2040 og 2050 Det forutsetter maringlstyring av virkemiddelaktoslashrene og tett dialog mellom virkemiddelaktoslashrer og industri Virkemidlene boslashr bygge opp om maringlrettede satsinger som illustrert i Figur 55 (og til sammenligning med Figur 52) Virkemiddelaktoslashrene har beskrevne satsinger og initiativer som bygger opp under denne maringlrettede tankegangen eksempelvis gjennom Forskningsraringdet Mission-orienterte satsinger148 eller Innovasjon Norges High Potential Opportunities149

Det er viktig aring se virkemidler som er utover forskning og innovasjonsomraringdet I budsjettforslaget for Groslashnn plattform er hovedvekten av midlene lagt til Forskningsraringdet150 men vi forstaringr at aktoslashrene vil komplettere med eksisterende virkemidler Prosess 21 mener det haster med aring faring effekt av eksisterende forskning og realisere innovasjoner

TechnologyReadiness

Levels (TRL)Grunn-leggendeprinsipper observert

Teknologi-konsept formulert

Ekperi-mentelt proof of concept


Teknologi validerti relevant miljoslash

Teknologi demonstrerti relevant miljoslash

Prototype system demonstrert i operasjonelt miljoslash

System ferdig og kvalifisert

System proslashvet i operasjonelt miljoslash

Grunnforskning Industriell forskning

Eksperimentell utvikling Demonstrasjon MarkedUtviklingsfaser

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Markeds-introduksjon

Kommersiell testing (2)Kommer-siell opp-skalering (3)

Mangfoldigeapplika-sjoner (4)

Markeds-konkur-ranse (5)

laquoBankableraquo (6)

Kommersielle utviklingsfaserCommercial readiness index (CRI)

Eksempler paring industrielle satsinger

KarbonfangstBatterierHydrogenHavvindKraftsystemerMaritim sektor

Industriell satsing

Figur 55ndashVirkemiddelbruk ved industrielle loslashft maring vaeligre fleksible



Med gjeldende statsstoslashtteregelverk er det stor motivasjon for bedrifter og forskningsinstitusjoner aring soslashke risikoavlastning paring tidlig utvikling Dette skal ogsaring bidra til aring forske frem nye innovasjoner Sposlashrsmaringlet blir om vi som land med behov for betydelig industriell omstilling maring satse ulikt til hva vi har gjort det foregaringende ti-aringret Vi er i en tid hvor vi maring balansere innsatsen mellom aring faring effekt av eksisterende forskningsresultater og forske frem nye innovasjoner Prosess21 sammenfatter sine anbefalinger i et behov for aring fokusere mer paring industrialisering enn tidligere

Er TRL-skalaen garingtt ut paring datoTRL-skalaen (Technology Readyness Level) CRI-skalaen (Commercial readiness Index) eller MRI (Manufacturing Readyness Index) er ofte benyttede begreper i forbindelse med forskning industriell utvikling markedsintroduksjon og oppskalering Disse er vel etablert og benyttet for aring indikere modenhetsnivaringet paring utviklingen De siste aringrene utfordres det etablerte utviklingsmoslashnsteret grunnet utvikling av stoslashttende teknologier som eksempelvis kunstig intelligens algoritmeutvikling og 3D-printing Hastigheten fra ide til digital tvilling og prototyp med tilhoslashrende testing oslashker betydelig Overfoslashrt til TRL-skalaen er fremdriften meget rask fra formulert teknologikonsept til teknologien er demonstrert i et relevant miljoslash og i mange tilfeller kan teknologien testesdemonstreres digitalt foslashrst Feiler loslashsningen garingr en raskt tilbake til eksperimentell utvikling

Agile og Fail Fast er to av mange begreper som kan knyttes til denne utviklingen Vi leser om denne type utvikling eksempelvis i selskaper som Tesla og SpaceX Utviklingen preges av hoslashy hastighet og mye parallell aktivitet Det legger et betydelig press paring organisasjonene for aring faring fremdrift Tradisjonell produktutvikling mellom leverandoslashr og kunde har tradisjonelt vaeligrt gjennomfoslashrt i flere iterative prosesser hvor en diskuterer resultater av produkter i laquofeltraquo hoslashster erfaringer og deretter modifiserer prosess hos leverandoslashr eller tilpasser prosess hos kunde I dag kan norske leverandoslashrer erfare at produktkvalifiseringen foslashrst innebaeligrer betydelig internutviklingtesting for deretter tilby produktloslashsning til kunde Dette har utviklet seg over lengre tid eksempelvis i bilindustrien men kommer naring naeligrmere prosessindustrien Dette bidrar betydelig til kunnskap og kompetanse gjennom verdikjeden og styrker leverandoslashrkundeforholdet Det er en utfordring om ikke leverandoslashrer besitter kompetanse eller infrastruktur nok til aring utviklemodifisere produkt

Vi tror at dette er en utvikling som vil oslashke i hastighet og kompleksitet over tid Vi tror det vil vaeligre viktig at norske virkemiddelaktoslashrer foslashlger denne utviklingen og kan tilby noslashdvendig fleksibilitet og endringsvilje Dette maring igjen kombineres med noslashdvendige mandater fra norske myndigheter Dette vil stille store krav til virkemiddelaktoslashrene baringde til aring utfordre hastighet volum og kompleksitet paring prosjekter og behov for betydelig samhandling paring tvers av de ulike virkemiddelaktoslashrene

Betraktninger knyttet til dagens ordninger i virkemiddelapparatetProsess21 har i mandatet blitt utfordret til aring foreslaring nye virkemidler innretningen av disse og eventuelt prioritere vekk andre Vi har sett at innretningen og effekten av virkemiddelbruken er i oslashkende grad blitt diskutert siden oppstart av Prosess21 Vi applauderer denne diskusjonen og deltar aktivt i dette arbeidet videre Det kan vaeligre nyttig aring ta med seg noen erfaringer fra industriens side inn i den videre utforminger av risikoavlastende virkemidler Prosess21 har allerede gitt innspill i omraringdegjennom-gangen53 Videre kommenteres noen innspill og disse gjelder en eller flere virkemiddelaktoslashrer og gjenspeiler deler av tidligere beskrivelser

bull Det boslashr plukkes ut strategiske satsinger som kan levere paring reduserte klimagassutslipp og eksportrettede inntektsstroslashmmer basert paring Norsk komparative fortrinn Disse boslashr vektlegge potensialet for aring bygge lengre verdikjeder i Norge

bull Groslashnn plattform er annonsert som et viktig samhandlende virkemiddel og dette kan bli et av flere verktoslashy for aring realisere strategiske satsinger som bygger paring norske komparative fortrinn Det boslashr vaeligre fokus paring aring faring effekt av forskningen Erfaringer fra Pilot-E prosjekter viser noen utfordringer knyttet til juridiske IRP-messige og systemiske barrierer mellom de ulike virkemiddelaktoslashrene som boslashr loslashses

bull Prosjekter som adresserer reduksjon av klima - gassutslipp boslashr i stoslashrre grad vektlegges i Forskningsraringdets aringpne utlysninger Vurderingen av utslippsreduksjoner og verdiskaping boslashr vektes likt ved vurdering av prosjekter I dag vurderes potensial for baeligrekraftig verdiskaping i Norge inkludert betydelige bedriftsoslashko-nomiske gevinster for bedriftspartnerne og i hvilken grad prosjektet gir positive eksterne effekter Reduksjon av klimagassutslipp boslashr vektlegges i stoslashrre grad der det er relevant

117wwwprosess21no


bull Forskningsraringdets BIA KSP er viktig forsknings-samarbeid og har bidratt til langsiktige fundamentale problemstillinger Industri og tjenestenaeligringer er ikke inkludert i 20192020 utlysninger Det er viktig aring se nytt Enova-avtale skal bidra til laquoteknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050raquo opp imot baringde Forskningsraringdets og Innovasjon Norges ordninger Forskningsraringdets forslag om missionsorienterte satsinger i form av produksjon av industrivarer med lavt CO2 avtrykk Dette i tett samarbeid med Enova og Innovasjon Norge kan bli relevante verktoslashy for aring loslashse industriens utfordringer

bull Inkludere samhandlingsvirkemidler for mobili-sering disseminering og utvikling av under - leverandoslashrer Hvordan sikre aring faring effekt av forskningen i SFIFMErsquoene er tidligere paringpekt Evaluering tyder paring eksellent forskning men begrenset innovasjon Her kan samhandlings-virkemidler bidra betydelig men det krever en tettere integrasjon mellom forskningsmiljoslashene klynger (Innovasjon Norge) og katapulter (SIVA) Prosess21 mener dette boslashr loslashftes frem som samhandlingsprosjekt

Differansekontrakter (Carbon Contracts for Difference)Under tidligere forhold har eksisterende regelverk blitt oppfattet som tilfredsstillende med tanke paring aring utvikle noslashdvendige innovasjoner I framtiden er det likevel utfordringer som er knyttet til innovasjon og klimagassreduksjon For det meste av prosess-industrien skal rammeverket paring klima haringndteres ved hjelp av kvotesystemet (EU-ETS) og teknologi-utviklingsordninger men en del prosjekter faller mellom disse i dag Som nevnt i kapittelet om European Green Deal skal det gjennomfoslashres revisjon av EU-ETS systemet og statsstoslashtteregelverket for energi og miljoslash under Prioriteringer i 2021

Som beskrevet over er det en stor utfordring at prosjekter som kan bidra til vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp men som ikke er innovative nok ikke mottar risikoavlastning gjennom eksisterende ordninger Mange slike prosjekter er teknologisk modne nok til aring tas i bruk i en industriell setting men ikke markedsmessig modne enda De trenger aring garing flere skritt langs laeligringskurven for at kostnadene skal komme ned til et nivaring hvor de kan konkurrere

151 httpswwwregjeringennocontentassetsef70efad942743998fd303cf4da42393rapport-fra-ekspertgruppa-for-differanse-kontraktar-for-utsleppsreduksjonar-ccfdpdf

med den eksisterende industrien under gjeldene klimapolitikk De kan ogsaring moslashte andre barrierer som daringrlig tilpasset regulering infrastrukturbehov og koordineringsutfordringer og behov for aring utvikle standarder og spesifikasjoner i markedene De positive laeligringseffektene tilfaller heller ikke noslashdvendigvis eierne av de foslashrste prosjektene eller de blir spredd paring flere aktoslashrer

Det er stor usikkerhet om hvordan klimapolitikk i aringrene framover vil paringvirke rammebetingelsene generelt og kvoteprisen og karbonlekkasje spesielt Det er vanskelig aring se at det vil vaeligre mulig aring omstille hele den europeiske prosessindustrien til netto null utslipp innen 2050 uten en massiv satsning paring oppskalering av klimateknologi og -loslashsninger over 2020-tallet EU ETS kan ikke drive denne innledende fasen Industriens oslashnske er aring realisere slike prosjekter men prosjektene er uloslashnnsomme i dagens klimapolitiske rammeverk og vil ikke kunne gjennomfoslashres uten risikoavlastning

Et alternativ for aring faring fremdrift paring prosjekter er benyttelse av differansekontrakter (Carbon contracts for difference) der staten garanterer for en viss CO2-pris og utbetaler differansen mellom garantipris og differansepris Slik fjernes risikoen knyttet til CO2-prisen i driftsfasen av prosjektet Avtalen kan utformes slik staten faringr penger tilbake dersom klimapolitikken strammes inn i loslashpet av avtaleperioden og CO2-prisen stiger over garantiprisen

Ekspertgruppen om differansekontrakter151 viser til at slike ordninger er i bruk i enkelte land i Europa i dag Kontraktene tildeles normalt gjennom en konkurranse men kan ogsaring kombineres med eksisterende ordninger I Storbritannia har differanse-kontrakter utloslashst investeringer i havvind og foslashrt til kraftige kostnadsreduksjoner i den teknologien og Nederland har nylig etablert en ordning som ogsaring inkluderer CCS og produksjon av hydrogen ved elektrolyse I en slik mekanisme dekker staten i en overgangsfase forskjellen i driftskostnadene mellom konvensjonell utslippsintensiv prosess og utslippsfri prosess eller den kan dekke forskjellene mellom markedspris og ekstra kost for groslashnn produksjon Differansekontrakter knyttet til hydrogenproduksjon er lansert som et mulig virkemiddel i EUs hydrogen-strategi hvor man har hatt staringl og kjemisk industri som aktuelle sektorer



Prosess21 mener at det er noslashdvendig aring starte innfasingen av klimaloslashsninger naring og at differanse-kontrakter kan vaeligre en god mulighet for aring utloslashse prosjekter Dette vil kunne gi et stoslashrre bidrag til reduserte klimagassutslipp fra prosessindustrien med kvotepliktige utslipp ogsaring foslashr 2030 Utvalget mener det er faring omraringder som peker seg ut for bruk av differansekontrakter paring det naringvaeligrende tidspunktet Det kommer av at det er et relativt begrenset antall prosjekter paring det aktuelle modenhetsnivaringet og at de aktuelle prosjektene er lite homogene De mest aktuelle omraringdene for bruk av differansekontrakter i Norge er hydrogenpro-duksjon karbonfangst og -lagring og andre tiltak i prosessindustrien Tilfanget av prosjekter ventes aring oslashke naringr flere lavutslippsteknologier modnes Saring lenge tilfanget av aktuelle prosjekter er begrenset kan det bli krevende aring skape konkurranse mellom dem i en auksjon Utvalget anbefaler derfor at man starter med aring ta i bruk differansekontrakter som et forhandlingsbasert virkemiddel for prosjekter som er tilstrekkelig modne og der loslashnnsomheten i stor grad paringvirkes av karbonprisen og svingninger i denne Prosess21 er enige i dette Det en rekke forhold som maring avklares hva gjelder oslashkonomisk ramme finansiering og hvordan kontraktene skal utformes Det kreves et hoslashyt tempo i dette arbeidet for aring gjoslashre ordningen operativ for modne lavutslipps-teknologier i prosessindustrien

Andre kriterier for vurdering av policyalternativerI High Level Group for Energy Intensive Industries presenteres en laquomasterplanraquo113 for en konkurranse-dyktig omstilling av EUs energiintensive naeligringer og realisering av en klimanoslashytral sirkulaeligroslashkonomi innen 2050 Planen adresserer hovedomraringder som i) etablering av markeder for klimanoslashytrale og ii) sirkulaeligroslashkonomiske produkter utvikle klimanoslashytrale loslashsninger og finansiering av disse og iii) behov for ressurser og realisering Masterplanen peker paring viktige elementer som er gyldig baringde for EU saring vel som norsk prosessindustri I avsnittet som detaljerer anbefalinger og konkrete tiltak som kan iverksettes i de naeligrmeste aringrene som er noslashdvendig for aring legge til rette for baeligrekraftig prosessindustri paring kortere og lengre sikt I dette dokumentet pekes paring kriterier for aring vurdere policy muligheter Disse er gjengitt i Vedlegg 4ndashKriterier for vurdering av policyalternativer

Bilde som viser spesialisering av silisiumkarbid Produkter modifiseres avhengig av applikasjonsomraringde og utvikles ved hjelp av prosessutvikling og ofte i samarbeid med

kunder Produktegenskaper som kjemisk renhet partikkelstoslashrrelsepartikkelform og eventuell miksing med bindemidlerkjemikalier tilpasses for aring oppnaring unike egenskaper hos kunden I Norge er Fiven AS og Washington Mills AS produsenter av silisiumkarbid

(Foto Alf-Georg Dannevig)

119wwwprosess21no







Overordnede budskap


121wwwprosess21no




Prosess21 anbefalinger kommer som foslashlge av arbeid i ekspertgrupper og de erfaringer styringsgruppen har gjort gjennom prosjektperioden Arbeidet i ekspertgruppene er basert paring en laquobottom-upraquo prosess med betydelige bidrag fra personer i industrien i akademia og i dialog med virkemiddel-aktoslashrene Dette har bidratt til en betydelig mobili-sering og danner grunnlag for et mer samarbeidende oslashkosystem Videre bygger dette et grunnlag for videre kraft i arbeidet for aring realisere endringene Til sammen ligger det naeligrmere 100 individuelle anbefalinger som foslashlge av det omfattende arbeidet i ekspertgruppene De enkelte ekspertgruppene staringr bak saeligregne innsikter og anbefalinger

Styringsgruppen i Prosess21 bestemte seg tidlig for aring viderefoslashre visjonen fra tidligere arbeid med Veikart for prosessindustrien3 laquoOslashkt verdiskaping med nullutslipp i 2050raquo og definerte overordnede strategiske maringl for arbeidet ved at prosessindustrien

bull Er verdensledende paring utvikling og kommersiali-sering av nullutslippsteknologi for fremtidens lavutslippssamfunn

bull Oslashker verdiskapingsbidraget ved aring ekspandere industriens verdikjede

bull Er fremst paring utvikling og tiltrekker seg verdens-ledende kompetanse i hele industriens verdikjede

bull Styrker og videreutvikler Norges komparative fortrinn som en ledende baeligrekraftig industrinasjon

Visjonen og de strategiske maringlene befester behovet for aring adressere klimagassutslippene fra egne fabrikker og verdikjede Dernest defineres tydelig at oslashket verdiskaping skjer gjennom verdikjeden Hvor i verdikjeden det er optimalt aring posisjonere seg har

ikke et presist svar men det er aringpenbart at det ligger oslashket kompetansebehov sysselsetting og oslashkt verdiskaping ved aring spesialisere produkter utover i verdikjeden som illustrert i Figur 56 Generelt er norsk industri dominert av bransjer som ligger tidlig i verdikjedene (oljegassfisk etc) og prosessindustri leverer fortsatt mye homogene handelsvarer selv om spesialiseringsgraden er oslashkende

I utarbeidelsen av de anbefalinger som Prosess21 legger frem i denne industrielle strategien har styringsgruppen ogsaring fanget opp de endringer i samfunnet parallelt med arbeidet Sistnevnte er beskrevet innledningsvis i Oppdragsforstaringelse og erfaringer i prosjektperioden Videre har Prosess21 satt ut eksterne studier som er viktig strategisk betydning hhv European Green Deal og Kinesisk prosessindustri

Arbeidet danner grunnlag for et samarbeidende oslashkosystem mellom industriaktoslashrene akademia relevante departementer og det politiske system Viderefoslashring av arbeidet i Prosess21 er illustrert i Figur 8 Anbefalingene som fremkommer gjenspeiler hva styringsgruppen ser som viktige tiltak innen kortere tidshorisont (2-3 aringr) for aring kunne realisere effekter paring lengre sikt 10-30 aringr Siden oppstarten av Prosess21 i august 2018 har vi observert betydelige endringer globalt Som foslashlge av handelskonflikter (spesielt mellom USA og Kina) og regioners behov for strategisk autonomi (eksempelvis European Green Deal) oslashnsker markedsaktoslashrer og myndigheter i stoslashrre grad aring etablere og sikre sammenhengende verdikjeder I parallell med regionaliseringen prioriteres det i finansmarkedene paring groslashnne investeringsportefoslashljer og investeringer med lav finansiell klimarisiko Det er grunn til aring tro at denne utviklingen vil forsterkes og det vil vaeligre behov for aring oppdatere denne oslashvelsen innen 2-3 aringr I mellomtiden boslashr arbeidet starte med aring

Prosessindustri

Leverandoslashrer

Industriell verdikjede

Innsatsvarer Fornybar kraft

Kunder verdikjeder

Marked

Samfunn

Figur 56ndashIllustrasjon av en industriell verdikjede med prosessindustrien synliggjort Verdikjeden beveger seg mot markedet paring hoslashyre side Prosessindustrien er navet i verdikjeden EU markedet er definert av European Green Deal

123wwwprosess21no


implementere foreslaringtt tiltak (fra ekspertgrupper saring vel som hovedanbefalinger) igangsettes

Ettersom kunnskapsgrunnlaget fra Prosess21 er saring bredt og omfattende er det forsoslashkt aring strukturere budskapet fra arbeidet Dette er vist i Figur 57 hvor grunnlaget for alt arbeidet ligger utarbeidede ekspertgrupperapporter og eksterne studer Fra dette har styringsgruppen trukket frem overordnede budskap som gjengis i dette kapittelet Styringsgruppen har utarbeidet seks (6) overordnede budskap til industrien selv fem (5) overordnede budskap og en viktig forutsetning knyttet til kraft til politiske myndigheter Avslutningsvis oppsummeres raringd og enkelte betraktninger om dagens ordninger i virkemiddelapparatet

Sammendrag

Overordnede budskap


Figur 57ndashKapittelet med Overordnede budskap sammenfatter innsikter og anbefalinger fra Prosess21 ekspertgrupperapporter og eksterne studier

Overordnede budskap til norsk prosessindustri

Industrien boslashr utvikle og produsere hoslashyt spesialiserte groslashnne produkter gjerne i kombinasjon med avanserte tjenester

Det vil vaeligre viktig for norsk prosessindustri aring unngaring aring produsere homogene handelsvarer hvor pris og volum er definerte av internasjonale volum-markeder Spesialisering

av produkt og tilhoslashrende tjenester gir hoslashyere teknologiinnhold i produkt bidrar til tett samarbeid med kunder og muliggjoslashr forretningsmuligheter nedstroslashms i verdikjeden

Mulighet Rasjonale Barrierer

European Green Deal definerer et viktig fremtidig marked Industrien kan bygge paring den norske groslashnne fornybar kraften og oslashke verdi-skapingsbidraget ved mer spesiali serte og hoslashyverdige produkter som flyter nedstroslashms i verdikjeden med minimale Scope 123 utslipp Videre aring utvikle supplerende tjenester

Norge er en groslashnn leverandoslashr av materialerprodukter generelt og EU spesielt Norsk prosessindustri produserer fortsatt en stor andel standardprodukter men har kompetanse til videreutvikling av spesialprodukter som oslashker verdi pr produ-sert enhet Det ligger muligheter i aring utvikle produkter i verdikjeden med kunder Utviklede tjenestetilbud muliggjoslashr tett kundesamarbeid Karbonintensitet forblir lav basert paring fornybar kraft

Utvikling av spesialprodukter krever FoU og tett samarbeid med relevante kunder Noen bedrifter med internasjonale eiere har begrensede utviklingsressurser i Norge Noen produkter har begrenset spesialiseringsgrad (eksempelvis legeringselementer)

Tiltak Aktoslashrer Virkemidler (stortlite)

Industrien selv maring vaeligre foslashrende og soslashke samarbeid i verdikjeden Noen muligheter kan ligge i verdi-kjeder i Norge mellom prosess-industri teknologibedrifter

Prosessindustri og deres kunder Nasjonalt Innovasjon NorgendashInnovasjonskontrakter Internasjonalt Horisont Europa evt kommende IPCEI (Important Projects of Common European Interest)

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Verdiskaping fra norsk prosessindustri fram mot 2050 Karbonintensitet ndashfremtidens markedsdriver Produkt og tjenesteutvikling Entreprenoslashrskap Biobasert prosessindustri Sirkulaeligroslashkonomi Digitalisering i prosessindustrien

1



Industrien boslashr velge klimateknologi og klimastrategi i god tid foslashr 2030 og ta en ledende posisjon

Norge og EUs ambisjoner har ambisjoner om betydelige reduksjoner i 2030 (5055 ) og klimanoslashytralitet i 2050 European Green Deal er en industriell klimastrategi for

EUs bedrifter Norske bedrifter maring ta lederskap paring laquonorskeraquo industrielle prosesser Tiden inne for aring oslashke innsatsen


Norges unike industrimiks (ulik EUs) som Europas stoslashrste produsent av ikke-jernholdige produkter European Green Deal vil endre markedskravene og som fremtidig leverandoslashr kreves klimanoslashytralitet i hele verdikjeden og gjennom brukstiden av produkter Samarbeid gjennom IPCEI Low CO2 emission Industry gir samarbeidsmuligheter hvis dette lanseres

Alle prosesser maring i fremtiden vaeligre klima-noslashytrale og Norge boslashr vaeligre ledende i utvikling av teknologi i de omraringder vi er sterke ndash ikke jernholdige produkter (laquonorskeraquo produkter)

Norsk fornybar kraft bidrar til lav karbon-intensitet men prosessen (og prosess-utslippet) maring ogsaring reduseres betydelig til 2050

Valg av klimateknologi kan vaeligre utfordrende ettersom det kan vaeligre flere alternativer paring lavt TRL nivaring Flere teknologier maring modnes (inkluderer ogsaring karbonfangst for prosesser med for- tynnede utslipp) for aring bringe frem til industrielle loslashsninger Selv pilotinveste-ringer er tid og kapitalkrevende Nye prosesser er ofte energikrevende og tilgang paring rikelig fornybar kraft er en forutsetning) EU vil trolig fokusere der de har tyngde av utslipp (jernstaringlkjemi)


Industrien maring oslashke modning av alternative teknologier Det boslashr legges til rette fra myndigheter virkemidler utover EU for aring risiko-avlaste prosessteknologier gjennom SFIFMEKSP program-mer Groslashnn plattform kan vaeligre mulig samarbeidsplattform Om IPCEI Low CO2 emission industry lanseres boslashr Norge delta for aring ivareta laquonorskeraquo produkter prosesser

Modning av alternative teknologier Prosessindustri FoU institutter og universiteter

Ivareta norske interesser i EU(IPCEI Norske myndigheter KLD Enova

Nasjonalt Maringlrettede satsinger som adresserer store klimagassutslipp Groslashnn plattform

Enova SFIFME KSP-utlysninger Internasjonalt IPCEI Low CO2 Emission Industry Horisont Europa

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Markedsutvikling for produkter fra prosessindustrien European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser IPCEI ndash Low CO2 emission industry Ny prosessteknologi med redusert klimaavtrykk inkl CCU Karbonfangst Kraft og kraftmarkedet

2

125wwwprosess21no


Industrien boslashr bygge verdikjeder i Norge basert paring fornybare ressurserEt oslashkt antall arbeidsplasser og betydelig oslashkning av norsk eksportverdi kan realiseres ved aring bygge en stoslashrre del av verdikjeden i Norge forutsatt rikelig tilgang paring fornybar kraft

og forsterket kompetanse Eksempler er spesialiserte produkter innen batteriverdikjeden og sirkulaeligroslashkonomiloslashsninger men ogsaring energibaeligrere som hydrogenammoniakk


Norge har en unik fysisk fornybar kraftmiks og under forutsetningen at denne er rikelig tilgjengelig vil mer verdier kunne bygges paring dens tilgjengelighet og fornybarhet Eksempler er hoslashyverdige produkter som materialer for batteri solcelle og sirkulaeligre loslashsninger Dette inkluderer ogsaring energibaeligrere som hydrogen og ammoniakk (inkludert CCSCCU)

Utvikling av klimanoslashytralt samfunn vil kreve energitilfoslashrsel som er fornybar Det kan bygges verdikjeder i forlengelsen av energiintensive prosesser hvor verdi-skaping pr energienhet oslashker Norge boslashr soslashke seg ut av posisjonen som raringvare-leverandoslashr og soslashke posisjoner nedstroslashms i verdikjeden og som teknologileverandoslashr

Norge er tradisjonelt et energieksportndasherende land og besitter teknologi knyttet til uttak og forvaltning av raringvare (eks raringoljegass) Ensidig eksport av lavverdi-produkt (som hydrogen ammoniakk i fremtiden) vil begrense diversifisering i industristrukturen Det er lite tradisjon for aring legge til rette for utenlandske investeringer utover energiomraringdet og norske bedrifter er ofte lokalisert tidlig i verdikjede


Norske bedrifter boslashr forsterke sin spesialiseringsstrategi og bygge allianser i verdikjeden Norske myndigheter boslashr legge til rette for aring vaeligre attraktive basert paring komparative fortinn og legge til rette for kompetansearbeidsplas-ser i verdikjedene

Norske og utenlandske bedrifter

Norske myndigheter og virkemiddelapparat

Politiske foslashringer som gjoslashr det attraktivt aring investere i nedstroslashms i verdikjede produktutvikling med oslashket spesialise-ringsgrad og ferdigstilling av produkt i Norge Det boslashr vaeligre attraktivt aring investere kapital og at staten kan bidra til aring redusere risiko Virkemidler maring bygge opp under dette

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Verdiskaping fra norsk prosessindustri fram mot 2050 Vertskapsattrak-tivitet Produkt- og tjenesteutvikling Sirkulaeligroslashkonomi Entreprenoslashrskap Biobasert prosessindustri Leverandoslashrutvikling

3



Industrien maring moslashte et oslashkende fokus paring ESG (Miljoslash Samfunnsforhold og Selskapsstyring)Samtlige av prosessindustriens interessenter (kunder ansatte eiere investorer myndigheter etc) vil sette krav om rapportering forbedringstiltak og lavere karbonintensitet i hele deres verdikjede

(Scope 1 2 og 3) Bedriftene maring oslashke innsats paring aring dokumentere rapportere og forbedre langsiktige baeligrekraftstrategier inkl innkjoslashp av materialer med lavere karbonintensitet


Bedrifter med tydelige baeligrekrafts- strategi og helhetlig prestasjoner med tilhoslashrende rapporeringsregime kan faring en positiv oslashkonomisk inn-virkning paring eksempelvis aksjekurs og laringnemargin Bedrifter med gode ESG-rangeringer har sett oslashkte multipler og bedrede laringnevilkaringr ESG rapporten gjenspeiler bedrift-enes ambisjoner

I fremtiden blir det betydelig oslashkende fokus paring karbonintensitet av produserte produkter hos forbrukere investorer og i standarder for klimagassrapportering Finansinstitu-sjoner fokuserer i oslashkende grad paring ESG naringr de velger investeringsmaringl Bedriftene maring ha strategier for aring dempe negative effekter

Forstaring forventet krav til rapportering og transparens gjennom European Green Deal og kommende forordninger (evt i andre ikke-EU-land) Det er omfattende men noslashdvendig kartleggingsarbeid for aring adressere egen verdikjede og i samspill med oslashkende krav fra kundermarked


Bedriftene maring etablere noslashdvendig forstaringelse av egen verdikjede med tilhoslashrende karbonintensitet og miljoslashprestasjon samt bygge opp kunnskapsgrunnlag gjennom LCA og EPD dokumentasjon samt moslashte kundeforventninger


(utenlandske bedrifter er styrt av konsernstruktur)

Det vil bli oslashkende krav definert av European Green Deal med revisjon av viktige strategier og handlingsplaner

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Markedsutvikling for produkter fra prosessindustrien European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser

4

127wwwprosess21no


Industrien boslashr etablere digitaliseringsstrategier som inkluderer forbedringsmuligheter i alle delene av virksomheten Bedriftenes digitaliseringsstrategier boslashr dreies fra primaeligrt aring

fokusere paring forbedringer i produksjonen til aring inkludere satsinger innen markedsfoslashring salg produkttjenesteutvikling og klima


Oslashkende behov for bedret effektivitet og nye tjenestetilbud oslashker behovet for aring digitalisere prosesser (med oslashket miljoslashpresentasjon) Det for-ventes oslashkende digitaliseringsbehov utover produksjonsleddet som muliggjoslashr tjenestebasert ytelser og nye kommersialiseringsprosesser

Prosessindustrien har igangsatt digitali-seringsstrategier knyttet til produksjons-prosesser for aring oslashke effektivitet rundt flaskehalser Mer tjenester knyttet til produkter samt automatiserte oslashkonomi-ske og handelsrelaterte transaksjoner oslashker behovet for innfasing av flere verktoslashy paring lik linje med andre bransjer

Prosessindustrien er noe umoden i bruk av digitale teknologier sammenlignet med enkelte bransjer og vil kunne ta i bruk mye etablerte verktoslashy

Spissing av digital teknologi knyttet til kjerneprosesser danner behov for aring samarbeide med verdensledende miljoslasher


Bedriftene maring vaeligre drivende i utvikling av egne strategier Kommersielle loslashsninger er til-gjengelig mens nye loslashsninger knyttet til kjerneprosesser maring utvikles

Utvikling innen tjenesteForretning Bedriftene i samarbeid med kommersielle leverandoslashrer Utvikling innen kjerneprosesser Bedrifter i samarbeid med norske og utenlandske FoU miljoslasher

Nasjonalt Innovasjon Norgendashinnovasjonskontrakter Forskningsraringdets IKT utlysninger Internasjonalt Horisont Europa

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Digitalisering i prosessindustrien Produkt- og tjenesteutvikling Entreprenoslashrskap

5



Industrien maring oslashke attraktiviteten og sikre en mer robust strategisk kompetansestyring som ogsaring motiverer ansattes oslashnsker om forbedret kompetanse

For aring oslashke attraktiviteten bedre mulighetene for fremtidig rekrut-tering og sikre en mer robust strategisk kompetansestyring boslashr det etableres samspill og partnerskap med ulike aktoslashrer paring

regionalt og sentralt nivaring inkl Fylkeskommuner universiteter og hoslashgskoler


Attraktivitet er en forutsetning for aring kunne tiltrekke seg de rette menneskelige ressursene Kontinuerlig bygging av kompe-tanse (paring alle nivaringer) i hele organi-sasjonen er en forutsetning for effektivitet innovasjon og utvikling

Industrien har en godt utdannet arbeids-stokk operatoslashrer saring vel som ingenioslashrer Kompetanse maring kontinuerlig utvikles i hele organisasjonen for aring bidra til fornyelse utvikling og konkurransekraft Den Norske modellen har bygget unike samarbeids- relasjoner som kan bidra til oslashkte konkur-ransefordeler i fremtiden

Industrien maring snu bildet av laquotungindustriraquo og skape forstaringelse for verdikjeden og produktene som produseres Deler av industrien har rekrutterings- utfordringer grunnet geografisk lokali-sering Det er ogsaring enkelte steder hoslashy alderssammensetning og lite kvinner i industrien


Industribedriftene maring ha robust strategisk kompetansestyring basert paring trepartssamarbeid Etablere videreutvikle samspill og partnerskap med ulike aktoslashrer paring regionalt og sentralt nivaring inkl Fylkeskommuner universiteter og hoslashgskoler

Bedriftene i partnerskap med ulike aktoslashrer paring regionalt og sentralt nivaring inkl Fylkes-kommuner universiteter og hoslashgskoler Partene i arbeidslivet norske myndigheter

Virkemiddelapparatets incentivering av kompetanseloslashft for prosessindustrien maring forsterkes Universitet og hoslashyskoler boslashr sikre at undervisningsprogrammer er utviklet tett paring industrienforsknings-miljoslasher

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Prosessindustrien i 2020 Prosessindustrien paring vei mot 2050 Kompetanse

6

129wwwprosess21no


Overordnede budskap til norske myndigheter Prosess21 legger grunnlag for en Norsk groslashnn industriell strategi men trenger en mottaker som har ansvar for helheten

Anbefalingene fra Prosess21 innebaeligrer at temaet har flere interes-

senter i regjeringsapparatet Tilsynelatende ligger flere poster under hhv KLD og OED enn under NFD I tillegg kan det saeligrlig tilfoslashyes interessenter som EU og European Green Deal samt hhv investorer i og kunder av prosessindustrien Med et samlet budskap fra Prosess21 er imidlertid uklart hvilken minister som har ansvar forkoordinerer regjeringens arbeid med laquogroslashnn industriraquo I prinsippet har naturligvis statsministeren en slik rolle men det kan sposlashrres om ikke en fagstatsraringd ogsaring i stoslashrre grad burde ha en slik rolle som sitt hovedansvar Behovet for dette kan sies aring vaeligre saeligrlig til stede pga Norges saeligrskilte industrielle utgangspunkt hva gjelder prosess-industri samt at en god industripolitikk krever en koordinering laquomed industribriller paringraquo av de mange enkelttiltakene i stort og smaringtt som i sum har betydning for om vi lykkes med det groslashnne skiftet

Eksempelvis synes det vanskelig aring lande stoslashdig med begge beina i arbeidet med aring fremme norske interesser overfor European Green Deal uten en slik koordinator med laquogroslashnne industribrillerraquo paring

En grunnleggende problemstilling i klimapolitikken er tidsperspektivet at dagens beslutningstakere maring prioritere tiltak hvor effekten foslashrst kommer om mange ti aringr Parisavtalen og det faktum at utslipp lar seg maringle tar ned denne problemstillingen en del Parisavtalen bygger imidlertid paring at hvert land tar haringnd om sine egne utslipp og er i mindre grad egnet til aring basere en groslashnn norsk industripolitikk paring Samarbeid med EU som i stor grad har bevissthet om groslashnn omstilling av industrien baringde med utgangspunkt i dens utslipp og mer strategisk i form av framtidige arbeidsplasser innenfor strategisk viktige omraringder har til naring vaeligrt en vesentlig laquostolperaquo for norsk politikk overfor prosessindustrien Det er likevel ikke saring enkelt aring identifisere maringlsettingene med norsk groslashnn industripolitikk og vesentlig vanskeligere aring maringle i etterkant om den har vaeligrt suksessfull eller ikke

1

Prosessindustri

Leverandoslashrer

Norsk industrielt og politisk oslashkosystem


CCS Klimagasser Sirkulaeligr-oslashkonomi

Eksport-handel

Arbeidsplasserog demografi KompetanseDigitalisering

Hydrogen ampAmminiakk

Kunder verdikjeder

Samfunn

The European Green Deal

Investorer og laringngivere

Figur 58ndashProsess21 raringd og anbefalinger innebaeligrer leveranseposter innenfor flere departementer i tillegg kan det saeligrlig tilfoslashyes interessenter som EU og European Green Deal Figuren henter inspirasjon fra Figur 5 og 56



Summen av leveranser fra Prosess21 strategiarbeidet og tilhoslashrende ekspertgrupper og overordnede budskap synliggjoslashr at prosessindustrien er koblet paring mange aktoslashrer ogsaring opp imot det offentlige Raringd og anbefalinger fra prosessindustrien tilfaller i flere departementer i et Norsk industrielt og politisk oslashkosystem Det aring ivareta helhetlige interesser for groslashnn industri vil kreve en mottaker Dette er illustrert paring Figur 58


Prosessindustrien inngaringr i den norske industrielle strukturen og utgjoslashr navet i verdikjedene Norges saeligrskilte industrielle utgangs-punkt for prosessindustri krever at laquoindustribrillene er paringraquo for om vi lykkes med det groslashnne skiftet Norsk groslashnn industriell strategi kan forsterke egen aktivitet opp i European Green Deal

EU legger betydelig politikk kraft og hastighet i kombinert klima og indus-tri-strategi gjennom European Green Deal Norge er industrielt ulikt sammensatt enn resten av EU For aring oppnaring felles ambisjoner (5055-2030) er det viktig aring ha egne strategier der det er viktig for norske saeligrinteresser Posisjonen varingr innenfor prosessindustrien er vesentlig stoslashrre enn stoslashrrelsen paring landet skal tilsi Prosess21 har utviklet kunnskapsgrunnlag som bidrar til aring bygge norsk groslashnn industriell strategi

Anbefalingene fra Prosess21 innebaeligrer mange interessenter i regjeringsapparat og embetsverk Det ligger flere poster hvor mottager er andre departementer enn oppdragsgiver ndash NFD I tillegg har vi viktige at interessenter gjennom EU og European Green Deal Det er uklart hvilken minister som har ansvar forkoordinerer regjeringens arbeid med laquogroslashnn industriraquo (med unntak av SMK)


I mangel paring en felles mottaker foreslaringr Prosess21 initiativ til en avtale mellom industri partene i arbeidslivet og folkevalgte regjeringen som definerer fremtidige ambisjoner for Norsk groslashnn industri Avtalen kan ha struktur med ambi-sjoner om klimagassreduksjoner og groslashnn industriutvikling

Dette kan inneholde viderefoslashringoperasjonalisering av leveranser fra Prosess21 toppleder-forum og regionale industrielle aktiviteter

Bedriftene Regjering (NFD)

Partene i arbeidslivet

Flere interessenter i regjeringsapparatet som SMK OED KLD KD KMD LMD og UD

Politiske myndigheter med oslashnske om aring etablere en Norsk groslashnn industriell strategi

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Oppdragsforstaringelse og erfaringer i prosjektperioden Prosessindustrien paring vei mot 2050

Leveranser fra Prosess21 garingr i ansvarsfeltet for NFD OED KLD UD mfl men ingen har et overordnet ansvar for aring legge til rette for landbasert eksport-rettet groslashnn industri i 2030 2040 og 2050 perspektiv For fremtiden maring klima og naeligring ses under ett ndash som i European Green Deal I paringvente av en mottager boslashr det prioriteres en avtale for videre arbeid hvor partene realiserer

131wwwprosess21no


Ta en aktiv koordinerende rolle i videre realisering av European Green DealDet er behov for mobilisering og samspillsaktiviteter paring tvers av departementer og i samarbeid med industri for aring positivt paringvirke arbeidet for aring sikre norske saeligrinteresser Det er behov for en

helhetlig koordinering mellom departementene Prosess21 peker paring 2021 prioriteter IPCEI boslashr ha fast norsk koordinator


Ved aring ta en proaktiv rolle i videre utforming av European Green Deal er det stoslashrre muligheter for aring positivt paringvirke arbeidet for saeligr-norske interesser Et koordinert myndighetsapparat og naeligringsliv vil kunne realisere stoslashrre muligheter EU kan mulig etablere IPCEI Low CO2 emission Industry Norge har kompletterende industri sammen-lignet med EU og kan bidra til i EUs strategiske autonomi

Norge og norske naeligringsinteresser vil i veldig stor grad vaeligre paringvirket av EU som markedsregulator Norge boslashr se paring mulig-heter utover energiomraringdet og sikre at saeligrnorske interesser er i varetatt for et naeligrings- og markedsrettet samarbeid mot nye klimaambisjoner IPCEI Low CO2 emission Industri kan danne samarbeidsplattform med EU

Departementene har selvstendige ansvar for aring foslashlge opp European Green Deal paring egne ansvarsomraringder men endringer favner bredt i departements-strukturen Det er behov for koordinert og helhetlig interaksjon med EU under videre utarbeidelse og implementering Hastighet kraft og tverrgaringende koordi-nering har oslashkt betydelig Det er behov for betydelig detaljkunnskap som naeligringslivsorganisasjoner ikke har kapasitet paring aring holde laquotrackraquo paring saring bedrifter maring kobles paring


Koordinert aktivitet mellom departementsgruppe paring European Green Deal Sikre at alle relevante departementer er koordinert paring ulike viktige saker (for prosess-industri er disse definert i egen rapport120) Aktiviteter maring prioriteres og innspill boslashr gis i samarbeid med norsk naeligringsliv (for aring realisere klimaambisjoner og baeligrekraftig vekst) Flere bedrifter maring engasjere seg (evtvia egne EU organisasjoner)

Politiske myndigheter med tilhoslashrende departementer Norske bedrifter med relevante (nasjonale og internasjonale) naeligringslivsorganisasjoner

Koordinering i departementsstrukturen og overordnet prioritering av saker som er viktige for Norge Departements-gruppe gruppe av relevante stats-sekretaeligrer Detaljkunnskap er basert paring industriens kunnskap

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Oppdrag og mottakere European Green Deal ndash Mulighetsrom og ramme-betingelser Oppdragsforstaringelse og erfaringer i prosjektperioden

2



Oslashke innsats som vertskap for groslashnne naeligringerOslashkt industriell groslashnn vekst med tilhoslashrende sysselsetting kan realiseres gjennom satsing paring vertskap for naeligringer som kan bygge verdikjeder paring norske komparative fortrinn gjennom

tilrettelagt infrastruktur industritomter markedsressurser og mottaksapparat


Ved aring legge til rette for utenlandske investeringer knyttet til groslashnne naeligringer kan Norge oppnaring et noe bredere sammensatt naeligringsliv Ved aring bygge paring Norske komparative fortrinn kan dette bidra til aring bygge mer av verdikjeden nedstroslashms i Norge

Norge har en ensidig naeligringsstruktur sammensatt av energiprodukter med tilhoslashrende teknologi raringvarer feks fisk og prosessindustri samt noe vareproduserende industri Ved aring legge til rette for mer at verdikjeden kan bygges i Norge bidrar dette til oslashkt verdiskaping og arbeidsplasser

Norge har tradisjon for aring legge til rette for uttak av raringvarer og ikke bygge verdier paring disse Det er tidligere benyttet mini-malt med ressurser for aring legge til rette for utenlandske investeringer med unntak av energiomraringdet Norge har ellers forholdt seg naeligringsnoslashytralt


Det er behov for politisk ambisjoner om aring bygge mer av verdikjeden av groslashnn industri i Norge Naeligringer kan bygges paring norske komparative fortrinn gjennom fornybar kraft tilrettelagt infrastruktur industri-tomter markedsressurser og mottaksapparat

Politiske myndigheter

Delegert ansvar til virkemiddelaktoslashrer som skal realisere og trekke investeringene til Norge

(Innovasjon Norge Invest in Norway High Potential Investments) med samarbeidspartnere i oslashkosystemet

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Produkt og tjenesteutvikling Biobasert prosessindustri Ekspert notat Batteriverdikjede Markedsutvikling i lavutslippssamfunnet Framtidig tilgang paring kraft Framtidig tilgang paring biomasse Videreutvikling av virkemidler

3

133wwwprosess21no


Bidra til aring bygge verdikjeder i Norge (eksempelvis Norsk batteriverdikjede) Batteriverdikjeden fremstaringr som Norges stoslashrste industrielle

potensiale neste tiaringr og stoslashrre enn havvind og hydrogen samlet EU land satser betydelig paring risikoavlastende industrielle tiltak

og norske rammebetingelser maring i sum vaeligre like gode Andre omraringder for prosessindustri er avanserte sirkulaeligroslashkonomiloslashsninger og energibaeligrere som hydrogenammoniakk


Norge har komparative fortrinn som for aring bygge lengre verdikjeder Dette inkluderer unik fysisk forny-bar kraftmiks betydelig material energi-kompetanse og effektiv produksjon Dette er attraktivt og kan utnyttes for aring industrialisere paring produksjon av hoslashyverdige produkter som materialer for batteri solcelle og sirkulaeligre loslashsninger Dette inkluderer ogsaring energibaeligrere som hydrogen og ammoniakk Batteriverdikjede har alene 100 mrd kr potensiale innen 2030

Norsk prosessindustri og forskningsmiljoslasher har god kompetanse innen materialteknologi knyttet til avanserte tekniske applikasjoner og norske aktoslashrer har en stor eksisterende fabrikkportefoslashlje i Norge og internasjonalt Norge har en fysisk kraftmiks som er attraktiv for aktoslashrer som utvikler produkter med lav karbonintensitet Dette forutsetter forutsigbarhet i fremtidig energipolitikk

Norge er tradisjonelt et energi-eksporte-rende land og besitter teknologi knyttet til uttak og forvaltning av raringvaren Verdi-skaping er tatt ved uttaket av istedenfor i verdiskaping paring ressursene

Dette gir fare for eksport av lavverdi-produkt og ikke legge til rette for aring oslashke verdiskapingen gjennom nedstroslashms- aktivitet

Virkemiddelapparat har midler for igangsetting men smaring muligheter paring kapital-risikoavlastning


Kortsiktig er det av betydning aring legge til rette basert paring like betingelser som andre land (primaeligrt EU) men bygge paring norske komparative fortrinn Det er behov for aring redusere risiko ved investe-ringer for voksende men modne forretningsmuligheter Parallelt maring utdanning infrastruktur og FoU foslashlge parallelt med bygging av industri

Norske myndigheter norske og utenland-ske bedrifter med tilhoslashrende leverandoslashrin-dustri

Norske myndigheter og bruk av risiko-dempende midler for store investeringer Eksempler er IPCEI for batterier (Norge er ikke med) Norge maring i sum kunne matche betingelser Enova er aktoslashr paring IPCEI hydrogen IPCEI deltagelse boslashr ha fast aktoslashr i Norge

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Produkt og tjenesteutvikling Ekspert notat Batteriverdikjede Sirkulaeligroslashkonomi Entreprenoslashrskap Biobasert Prosessindustri Leverandoslashrutvikling

4



Sirkulaeligroslashkonomi maring adressere fysiske varer i Norsk og Europeisk perspektivNorske produkter inngaringr i globale fysiske verdistroslashmmer Det er viktig aring vaeligre pro-aktive i utviklingen EU strategi for sirkulaeligroslashkonomi og foslashlge opp arbeid med harmonisering av EU regelverk som

sikrer norsk tilstedevaeligrelse i fremtidige sirkulaeligre verdikjeder


Norge har stor prosessindustri i forhold til landets stoslashrrelse Returnerte materialer biprodukter og sidestroslashmmer utgjoslashr verdier som kan bringes inn kretsloslashpet og skape nye verdier

Produkter fra norsk prosessindustri eksporteres i stor grad Ved oslashkende imple-mentering av sirkulaeligroslashkonomi i mettede markeder er det behov for oslashket levetid og aring gjenbruke ressurser Norsk prosess-industri maring ta del i sirkulaeligre verdikjeder og lede arbeid paring aring bedre ressurseffektivitet paring de omraringder vi har betydelig kunnskap og kompetanse

Prosessindustrien har tradisjonelt arbeidet med aring levere jomfruelige varer inn i et globalt marked Ettersom ressurs- effektiviteten skal oslashkes vil dette behovet avta Det er da viktig aring sikre inngrep med sirkulaeligre verdikjeder som etableres Det krever behov for samarbeid langs verdi-kjeden og med laquoend-of-liferaquo aktoslashrer


EUs handlingsplan for sirkulaeligr-oslashkonomi og kommende forordninger for implementeringen av denne er viktig for norsk industri Harmonisering med EU regelverk er viktig for aring sikre at Norge er fullintegrert parter

Norske myndigheter

Norske og utenlandske bedrifter med tilhoslashrende leverandoslashrindustri Virkemiddelapparat maring tilrettelegge for naeligringsrettede virkemidler paring sirkulaeligr-oslashkonomi Klimaeffekt maring kunne laquoprisesraquo

NasjonaltEnkeltstaringende tematiske utlysninger i Forskningsraringdet Innovasjon Norgendashmiljoslashteknologiordningen Pilot-E Groslashnn plattform

InternasjonaltHorisont Europa

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Sirkulaeligroslashkonomi Entreprenoslashrskap European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser

5

135wwwprosess21no


Norsk groslashnn fornybar kraft maring forbli et komparativt fortrinnEt fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjoslashrende for aring beholde konkurransedyktig industri og muliggjoslashr vertskap for groslashnne naeligringer Kraftbehovet blir oslashkende ved attraktiv groslashnn naeligrings-

politikk omlegging av industriprosesser naringr det fossile erstattes og ytterligere produksjon av energibaeligrere Skal vi lykkes med aring realisere mulighetene maring vi skape rammebetingelser for vekst i groslashnn industri Det forutsetter at eksisterende industri videreutvikles at kraftsystemet rigges for vekst og opprettholdelse av lave kraft- og systemkostnader Dette gir grobunn for en kollektiv og felles satsing mellom kraftprodusenter og groslashnn industri


Tilgang til fornybar kraft er en forutsetning for aring realisere det groslashnne skiftet Norge har en unik fysisk sammensetning av elektrisi-tetsmiks sammenlignet med andre Europeiske land Dette er et nasjonalt komparativt fortrinn inntil andre land har gjen-nomfoslashrt sitt energiskifte

Norsk prosessindustri har allerede det laveste karbonavtrykk bla takket vaeligre tilgang til fornybar kraft Videre omstilling av eksisterende prosessindustri og videre verdiskaping basert paring denne kraften avhenger av oslashket tilgang Et fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjoslashrende for aring beholde konkurransedyktige kraftpriser produksjon fra vannkraft og vindkraft maring gis mulighet til aring vokse naringr kommersielle forhold og miljoslashhensyn tillater det

Det er behov for elektrisk kraft for en massiv elektrifisering av samfunnet Mangel paring videre kraftutbygging vil gi oslashkte priser Det maring ses paring langsiktig verdiskaping paring brukutnyttelse av ressurser og bygge nedstroslashms-aktivitet


Norske myndigheter maring legge til rette for eksisterende industri videreutvikles at kraftsystemet rigges for vekst og opprettholdelse av lave kraft- og systemkostnader i traringd med forbruksutviklingen Dette gir grobunn for en kollektiv og felles satsing mellom kraft-produsenter og groslashnn industri Videre maring karbonlekkasjerisiko holdes lav og det maring ikke skapes tvil om at fysisk fornybart kraft-forbruk er utslippsfritt

Norske politiske myndigheter direktorater Politiske myndigheterOlje- og energidepartementet NVE Statnett

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Fremtidig tilgang til kraft Kraft og kraftmarkedet Produkt og tjeneste utvikling Ekspertnotat Batteriverdikjede Ny prosessteknologi med redusert karbonavtrykk inkl CCU Entreprenoslashrskap

Forutsetning



Overordnede budskap til virkemiddel apparatetMandatet poengterer at Prosess21 skal vurdere den samlede virkemiddelbruken inkl forskningsinnsatsen og annen innovasjonsfremmende aktivitet som angaringr prosessindustrien og hvordan denne kan innrettes for aring oppnaring de langsiktige klimamaringlene paring en effektiv maringte I perioden etter at mandatet for Prosess21 ble lagt har organisering og innretning av virkemiddelapparatet vaeligrt diskutert Omraringdegjennomgangen av det naeligringsrettede virkemiddelapparatet er ikke konkludert men vi observerer samhandlende aktivitet mellom aktoslashrene Etablering av initiativer som krever at flere aktoslashrer deltar i samme industriutviklingsloslashp er positivt Groslashnn plattform kan med riktig utforming bli en betydelig motor for aring realisere groslashnn eksportrettet industri Den kan baseres paring et krav om maringlopp-naringelse og den kan vaeligre et verktoslashy for aring realisere maringl for 2030 2040 og 2050 innenfor baringde klimagass-reduksjoner og verdiskaping Det forutsetter maringlstyring av virkemiddelaktoslashrene og tett dialog mellom virkemiddelaktoslashrer og industri

Forenklet skal prosessindustrien kunne levere paring baeligrekraftig vekst og som beskrevet av Figur 4 og Vedlegg nr 1 Sammendrag av ekspertgruppenes rapporter skal forventede effekter komme i tidsperioden mot 2030 Forventede effekter av raringd og anbefalinger knyttet til klimaambisjonene vil vaeligre mot siste fase av tidsplanen ved at loslashnnsomme klimainvesteringer vil trolig ligge lagt frem i tid (industrialisering gt2035) men teknologiene maring modnes gjennom forskning og pilotering de naeligrmeste aringrene

137wwwprosess21no


Norge har behov for betydelig industriell omstilling og maring satse ulikt fra foregaringende tiaringrProsess21 har derfor valgt aring gi noen overordnede raringd paring samhandlingen i virkemiddelapparatet og har noen faring betraktninger knyttet til dagens innretning paring virkemiddelapparatet Prosess21 observerer diskusjoner knyttet til

virkemiddel apparatet som samhandlende og med oslashnske om kollektive felles effekter som reduserte klimagassutslipp bidra til aring bygge verdikjeder som skal bidra til en bredere industriportefoslashlje flere og mer diversifiserte arbeidsplasser og oslashket eksportverdi


Med oslashkende behov for klima-omstilling og behov for et diversifi-sert naeligringsliv maring Norge prioritere annerledes ettersom tidligere vekst har vaeligrt basert i stor grad paring uttak av ressurser Groslashnn Plattform kan vaeligre et svar paring hvordan Norge satser paring groslashnn industriell omstilling

Norge trenger flere ben aring staring paring og maring diversifisere sin industristruktur og inntektsstroslashm (eksport) Den diversifiserte portefoslashljen maring samtidig bygges paring miljoslasher som allerede er internasjonale Nye gruumlndere og oppstartsselskap maring paring plass men de har liten mulighet til aring baeligre veksten uten tett samarbeid med internasjonalt naeligringsliv Vi boslashr bygge et diversifisert naeligringsliv basert paring komparative fortrinn

Naeligringsnoslashytralitet vil ikke bringe frem det nye naeligringslivet uten en tydelig maringlstyring med klima-ambisjoner eksportrettet verdiskaping og oslashke verdien paring uttak av raringvarer og ressurser Det er behov for aring satse paring enkelte in-dustrielle vekstomraringder som ogsaring inklu-derer moden teknologi Det maring vaeligre fokus paring aring faring effekt av forskningen Fremtidig utvidelse av Groslashnn plattform kan utformes til aring besvare oppgaven


Det maring tilrettelegges for risiko-avlastning paring gjennomfoslashring pilotering og industrialisering med risikokapital laringneordninger etc Det maring stilles vesentlig oslashkning til forventet effekt av forskning og med plan for kommersialisering Det er behov for stoslashrre satsinger og det maring vaeligre betydelig samspill mellom virkemiddelaktoslashrene

Virkemiddelapparatet med overordnet maringlstyring (Forskningsraringdet) og industrielle loslashft (Innovasjon NorgeEnova etc) Videre innretning og skalering av Groslashnn plattform kan vaeligre et viktig verktoslashy for aring oppnaring ambisjoner om klima og eksportvekst

Eksisterende virkemidler maring innrettes for aring faring oslashket effekt av forskningen for aring realisere innovasjoner Stoslashrre lang-siktige prosjekter maring vurderes og vektes over paring pilotering infrastruktur og kommersialisering

Forskningsraringdets tanker om laquomissionraquo- orienterte satsinger Innovasjon Norges High Quality Investments (som en del av High Potential Opotunities) Groslashnn plattform er en god start og flere av de eksisterende virkemidler maring bygge opp rundt Groslashnn plattform

Henvisninger i hovedrapportEkspertgrupper Videreutvikling av virkemidler

1



Det er gjennomfoslashrt en omraringdegjennomgang av det naeligringsrettede virkemiddel apparatet som ikke er konkludert

Hoslashsten 2019 ble det gjennomfoslashrt en omfattende gjennomgang av det naeligringsrettede virkemiddelapparat Prosess21 har sent inn innspill og deltatt paring moslashter knyttet til gjennomgangen Av ulike aringrsaker er ikke gjennomgangen

konkludert Det er oslashnskelig aring kunne konkludere studien og for Prosess21 og delta i videre diskusjoner knyttet til dette arbeidet


Det er behov for aring sette virkemid-delaktoslashrene i stand til aring levere paring maringl knyttet til klimaambisjoner og et mer diversifisert og eksport-rettet naeligringsliv

Omraringdegjennomgangen av naeligringsrettede virkemidler har stoppet opp Det paringgaringr likevel mye positiv og samhandlende aktivitet mellom virkemiddelaktoslashrene Industriens innspill maring ivaretas Nye klimaambisjoner og behov for aring tette eksportgapet krever samhandling mellom aktoslashrene for aring faring effekt Verktoslashyene (aktoslashrene) maring samhandle i stoslashrre grad enn tidligere som foreslaringtt gjennom Groslashnn plattform

De enkelte virkemiddelaktoslashrene er til dels detaljstyrt gjennom oppdragsbrev og med finansiering av ulike departe-menter De ulike aktoslashrene har egen-utviklede ordninger med bygget paring historikk


Det boslashr i stoslashrre grad pekes paring oslashnskede maringl som skal oppnarings og maringlstyre etter disse Det er viktig aring bygge disse maringlene paring deler av den eksisterende naeligringsstrukturen som har internasjonal tilnaeligrming og gir mulighet til aring bygge kapasitet bredde og fokusert paring nedstroslashms-aktivitet


Virkemiddelaktoslashrene



2

139wwwprosess21no


Noen betraktninger knyttet til dagens ordninger i virkemiddelapparatet

1 Utslippsreduksjoner boslashr i stoslashrre grad prises ved vurdering i FoU prosjekter og veies likt til verdiskaping

Mulighet Rasjonale Barrierer Tiltak

Prosjekter som adresserer utslippsreduksjoner boslashr i stoslashrre grad verdsettes i Forskningsraringdets aringpne utlysninger

For FoU og tidlige innova-sjonsprosjekter Vurderingen av utslippsreduksjoner og verdiskaping boslashr veies likt ved vurdering av prosjekter

FoU og Innovasjonsprosjekter knyttet til forbedret klima-effekt eller reduserte klima-gassutslipp faringr ikke tilstrek-kelige gjennomslag grunnet lav verdiskaping Kriterier for tildeling av prosjekter veier ikke oslashkonomi og klima likt

Forskningsraringdets aringpne utlys-ninger vurderes aring sette fast pris godt over dagens kvote-pris slik at prosjekter som potensielt loslashser store klima-gassutslipp faringr hoslashyere verdi-skaping og det oslashker mulighet for stoslashtte der det er relevant

2 Forskningsraringdets kompetanseprosjekter er viktig forskningssamarbeid og kan bidra til aring loslashse langsiktige fundamentale problemstillinger


Mulighet til aring drive frem forskning paring prosesser som i dag representerer 20 av norske klimagassutslipp boslashr etableres

Det er behov for betydelig forskning paring teknologi som skal loslashse utfordringene med aring redusere ca 20 av norske klimagassutslipp men det finnes ingen maringlrettede programmer knyttet til aring loslashse denne oppgaver

EU ETS skal motivere for teknologiutvikling men kvotepriser er ikke hoslashye nok Store investeringer og lange utviklingsloslashp kombinert med behov for betydelig pilotering utgjoslashr ytterligere barrierer

Industri og tjenestenaeligringer er maring inkludere i kompetanse-prosjekter 2021 og utover i utlysninger Utlysningene maring adressere klimagassreduk-sjoner Nytt Enova- mandat skal bidra til laquoteknologiutvik-ling og innova sjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050raquo maring ses opp mot Forskningsraringdets og Innova-sjon Norges ordninger

3 Inkludere samhandlingsvirkemidler for mobilisering disseminering og utvikling av leverandoslashrindustri


Benytte samhandlings-virke-midlene til aring faring effekt og innovasjoner av FoU bidra til industrielle loslashft og bidra til at flere bedrifter inkluderes og flere bedrifter modner tek-nologi

Industribedrifter oslashnsker aring utvikle loslashsninger de kan faring effekt av FoU aktoslashrene forsker frem loslashsningene Aktoslashrer burde bidra til aring spre forskningen og sette den i kraft samt vaeligre koblings-agenter mellom bransjer og i verdikjeder

Klynger katapult og andre samhandlende virkemidler er eiet av industri og har betydelig kobling og laquopekeraquo- kompetanse som er nyttig for aring spre effekter og koble aktoslashrer Samhandlingsvirke-midlene er med begrenset finansering men kan utloslashse betydelig potensial

Maringlrettede samhand-lings-virkemidler vil bidra til et sterkere og mer samhand-lende oslashkosystem som i stoslashrre grad kan samle SFIFME klynger katapult etc Evaluering tyder paring eksellent forskning men begrenset innovasjon Vi maring faring effekt av forskningen og samhand-lingsvirkemidler kan bidra Strategiske innovasjons-program kan trekke med og utvikle leverandoslashrer



Forkortelser

B2B Business-to-Business (selskap til selskap)

B2C Business-to-Consumer (selskap til forbruker)

BAT Best Available TechnologyBIA Brukerstyrt InnovasjonsarenaBREF Best Available Techniques Reference

documentsBRI Belt and Road InitiativeCBAM Carbon Border Adjustment Mechanism

KarbontollCCfD Carbon Contracts for Difference

DifferansekontrakterCCS Karbonfangst og lagringCCU Karbonfangst og utnyttelseCCUS Karbonfangst lagring og utnyttelseCEF Connecting Europe Facilities CN Combined Nomenclature (kode for

eksportstatistikk)CPA Classification of Products by Activity

(kode for eksportstatistikk)CPD Carbon Disclosure ProjectcPPP co-financed Private Public Partnership CRI Commercial Readiness IndexDG COMP Generaldirektoratet for konkurranseEBA European Battery AllianceEEAG Statsstoslashtteregelverket for energi

og miljoslashEGD European Green DealEIT European Institute of Innovation

and TechnologyEPD Environmental Product Declaration

MiljoslashdeklarasjonESA EFTA overvaringkingsorganESG Environmental Social and Governance

miljoslash samfunnsforhold og selskapsstyring

EU Europeiske UnionEU ETS EUs kvotehandelssystemEUA KvoteprisEOslashS Det europeiske oslashkonomiske samarbeideFME Forskningssentrene for miljoslashvennlig energi FoU Forskning og UtviklingGRI Global Reporting InitiativeGROT Grener og Topper (restprodukter

etter toslashmmeravvirkning)HMS Helse Miljoslash og SikkerhetHPO High Potential OpportunitiesHQI High Quality InvestmentsIEA International Energy AgencyIFE Institutt for Energiteknikk

IPCEI Important Projects of Common European Interest

IPR Intellectual Property RightsKD KunnskapsdepartementetKIC Knowledge and Innovation CommunitiesKLD Klima- og miljoslashdepartementetKMD Kommunal- og

moderniseringsdepartementetKPN Kompetanseprosjekt for Naeligringslivet

(se KSP)KSP Kompetanse og samarbeidsprosjektLCA Life Cycle Analysis LivssyklusanalyseLEAN Lean manufacturing Veltrimmet

produksjonLIFE LrsquoInstrument Financier pour

lrsquoEnvironnementLMD Landbruks- og matdepartementetMIC 2025 Made in China 2025 MRI Manufacturing Readiness IndexNACE Statistisk klassifisering av oslashkonomisk

aktivitet i EUNCE Norwegian Centres of ExpertiseNFD Naeligrings- og fiskeridepartementet NHO Naeligringslivets HovedorganisasjonNIC New Infrastructure CampaignNMBU Norges Miljoslash- og biovitenskapelige

universitetNPK FullgjoslashdselNTNU Norges Teknisk-naturvitenskaplige

universitetNVE Norges Vassdrags- og energidirektoratOED Olje- og energidepartementet OEM Original-Equipment-ManufacturerP4P Process for PlanetPES ProsjektetableringsstoslashttePET PolyetylenPVC PolyvinylkloridREE Sjeldne jordartsmetaller SFI Senter for Forskningsdrevet InnovasjonSMK Statsministerens kontorSPIRE Sustainable Process Industry through

Resource and Energy EfficiencySSB Statistisk sentralbyraringSTEM Science Technology Engineering and

MathematicsTIP Teknikk og industriell produksjonTRL Technology Readiness Level TTO Technology Transfer OfficeUD UtenriksdepartementetUoH Universitets- og hoslashgskolesektorenWTO Verdens Handelsorganisasjon

141wwwprosess21no


Figurliste

Figur 1 ndash Utslippsbane og utslippsreduksjoner etter type Roslashd linje indikerer mulig utslippsreduksjon ved viderefoslashring av dagens produksjonsmiks gjennom nye tiltak Under den roslashde linjen vises nye vekstmuligheter som foslashlge av det groslashnne skiftet (Kilde Prosess21 veikart) 8

Figure 1 ndash Emission reductions depending on implemented technologies The red line indicates possible emission reduction of todays industrial mix through new projects Under the red line new growth possibilities are visualized representing possibilities within the low emission society (Source Prosess21 veikart) 14

Figur 2ndash Prosessindustrien ndash navet i verdikjeden fra raringvarer til avanserte industriprodukter 20

Figur 3ndash Organisering av arbeidet i Prosess21 21

Figur 4ndash Verdikjeden for prosessindustrien med leveranser for baeligrekraftig vekst i 2030 og minimale utslipp i 2050 24

Figur 5ndash Eksisterende omraringdeinteressenter i og rundt prosessindustrien 25

Figur 6ndash Ekspertgrupper i Prosess21 arbeidet 26

Figur 7ndash Ressursinnsatsen i prosess21-arbeidet 27

Figur 8ndash Implementeringshjul for strategiprosess Prosess21 er i foslashrste fase ndash planleggingsfasen (Plan) 27

Figur 9ndash Sluttprodukter som inneholder materialer komponenter og produkter fra prosessindustri Eksempler Silisium og aluminium i solceller glassfiber i vindmoslashller silisium i elektronikk aluminium i biler nikkel kobolt og grafitt i el-biler og nikkel i flymotorer 30

Figur 10ndash Oppstroslashms og nedstroslashms prosessindustri Prosessindustrien innplassert i en forenklet verdikjede fram til sluttbruker 31

Figur 11ndash Lokalisering av utvalgte oppstroslashms bedrifter som inngaringr i prosessindustrien Nedstroslashms bedrifter i prosess-industrien er ikke synliggjort20 32

Figur 12ndash Investeringer i prosessindustrien ndash finanskrisen er synliggjort fra 2008 (SSB 2020) 33

Figur 13ndash Ringvirkninger fra prosessindustri eksempel fra Borregaards produksjonsanlegg i Sarpsborg (Borregaard 2015) 34

Figur 14ndashVerdiskaping pr sysselsatt i prosessindustrien og norsk naeligringsliv (Menon 2020) 35

Figur 15 ndash Samlet eksportverdi av fysiske produkter for Norge (totalt 915 mrd kroner) fordelt paring oljegass ndash 49 Prosessindustri som inkluderer raffinerier utgjoslashr 18 samlet 35

Figur 16ndash Eksportverdi for de stoslashrste aktoslashrene innenfor ulike deler av prosessindustrien (oppgitt i millioner kroner) 36

Figur 17ndashGlobal produksjon av aluminium (wwwworld-aluminiumorg) 38

Figur 18ndash Oversikt paring produktsammensetningen i industrien i dag Kartleggingen viser at det fremdeles er en relativt hoslashy andel produkter maring anses som standardprodukter men det oslashnskelig med en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder indikert ved blaring stiplet linje (B2B- business- to-business B2C- business-to-consumer OEM- Original-Equipment-Manufacturer) 39

Figur 19ndash Verdiskaping og spesialisering Hoslashyere spesialiseringsgrad oslashker verdiskaping der produktet produseres Eksportverdi indikerer tilsvarende 1 kg aluminium 40

Figur 20ndash Elektrisitetsforbrukndash15 stoslashrste enkeltforbrukere i prosessindustrien (Kilde Miljoslashdirektoratet) 42

Figur 21ndash Bruk av energikilder i prosessindustrien til energi- og prosessformaringl GWh (Kilde SSB) 43

Figur 22ndash Nettoforbruk av sagtoslashmmer og massevirke med nedleggelser innen biobasert prosessindustri Nederste diagram viser overgang fra import til eksport (Kilde Prosess21 ekspertgrupperapport ndash biobasert prosessindustri 2020) 44

Figur 23 ndash Globale direkte og indirekte klimagassutslipp etter oslashkonomisk sektor (Kilde IPCC 2010) 45

Figur 24ndash Utslipp av klimagasser etter kilde Industri og bergverk (tilnaeligrmet prosessindustri) har redusert utslipp med 41 siden 1990 (Kilde SSBndashtabell 08940) 46

Figur 25ndash Industriens utslipp i millioner tonn CO2-ekv og vekstindeks Data for utslipp og vekst er komplettert for perioden etter lansering av Veikart for prosessindustrien som benyttet data frem til 2014 For vekstindeks er 2005=100 (Kilde SSB) 47

Figur 26 ndash Klimagassutslipp fra prosessindustrien etter kilde i 1990 og 2019 Total CO2-ekv er redusert med 41 47

Figur 27ndash Punktutslipp fra Norsk prosessindustri 2019 (Scope 1) 48



Figur 28 ndash Aringrlige punktutslipp over 100000 tonn fossile CO2ekv synliggjort for prosess og utslippspunkt Overfoslashrsel av CO-gass til nabobedrifter er hensyntatt 50

Figur 29ndash Andel kvotepliktige utslipp av totale utslipp i utvalgte land (2014) Kilder Community Independent Transaction Log (CITL) utslippsregnskap innlevert UNFCC og Point Carbon 51

Figur 30ndash Andel industriutslipp av totale utslipp (CO2ekv) i 12 industriland (2017) (Kilde Miljoslashdirektoratet) 52

Figur 31ndash Spesifikke CO2-utslipp pr tonn produsert aluminium i ulike land avhengig av kraftkilde (Scope 1amp2) (Kilde CRU) 53

Figur 32ndash Utslipp basert paring Scope 1 2 og 3 Illustrasjon fra Greenhouse Gas Protocol 54

Figur 33ndash Forbruket av aluminium pr capita for ulike verdensdeler 58

Figur 34ndash Skiftet i verdiskaping over tid over viktige trinn i verdikjeden (Kilde Veugelers 2013 p 27 etter original konsept fra Shih 1992) 59

Figur 35ndash Oversikt over Kinas oslashkonomiske omraringder Kraftintensiv industri flytter seg til vestlige provinser Eksempelvis har seks millioner tonn (mot Norges totale produksjon paring 12 millioner tonn) produksjon primaeligr-aluminium flyttet til Yunnan-provinsen (Kilde BWD67) 61

Figur 36ndash Historisk kraftproduksjon i Kina fordelt paring kilder 62

Figur 37ndash Illustrasjon paring fremtidens energi og produktflyt i et marked paring vei mot klimanoslashytralitet 64

Figur 38ndash Batteriverdikjede inkludert resirkulering av materialer og restutnyttelse av batterier Kakediagrammet viser bestanddeler i et typisk lithium-ion batteri 71

Figur 39ndash Fremskrevet energiforbruk i prosessindustrien TWh per aringr (kilde Miljoslashdirektoratet Norsk Industri Prosess21) 73

Figur 40ndash Mulig norsk elektrisitetsforbruk 2050 TWh per aringr (netto inkludert tap) detaljer for nytt forbruk er angitt i ekspertgrupperapport 74

Figur 41ndash Illustrasjon til venstre viser tilgjengelighet av olje- og gassproduksjon elektrisitet og biobasert massevirkeflis maringlt i energiinnhold (TWh) Illustrasjonen paring hoslashyre side indikerer at energiinnholdet paring 16 TWh paring til sammen 78 fm3 (28 fm3 eksport + 50 fm3 til norsk industri) ndash utover dette er potensialer ved oslashkt avvirkning 76

Figur 42ndash Historiske utslipp i EU ETS eksisterende og mulige kvotetak 77

Figur 43 ndash Illustrasjon som viser reduksjonen i klimagassutslipp fra industri og bergverk Som viser nedgang paring 41 siden 1990 og 24 siden referansearingret for EU ETS (2005) Reduksjonen i perioden frem til 2008 kommer primaeligrt som foslashlge av Aluminiumavtalen som adresserte potente klimagasser Etter 2009 er utslippene stabile 82

Figur 44ndash Utslipp fra industri og bergverk (~prosessindustri) sett i sammenheng med nasjonale utslipp og ambisjoner Utslipp fra 1990 til 2019 er redusert med 41 5055 maringl for prosessindustrien vil utgjoslashre ytterligere kutt paring 18-28 millioner tonn CO2-ekv 86

Figur 45ndash Illustrasjon som viser tenkt teknologisk modenhet av alternative prosesser (oslashverst) sammenlignet tenkt loslashsning med karbonfangst med behov for modifikasjon av prosess for aring realisere end of pipe-loslashsning 87

Figur 46 ndash Illustrasjon som overordnet viser dagens teknologiske modenhetsskala hvor de ulike bransjene plasseres ved eventuelle laquoend og piperaquo karbonfangstloslashsninger og behov for prosesstekniske modifiseringer (Kilde Prosess21) 88

Figur 47ndash Utslippsbane og utslippsreduksjoner etter type Roslashd linje indikerer mulig utslippsreduksjon ved viderefoslashring av dagens produksjonsmiks gjennom nye tiltak Under den roslashde linjen vises nye vekstmuligheter som foslashlge av det groslashnne skiftet Tidsperioder indikerer utviklingsfaser for realisering av klimareduksjon Utslippstall synliggjort for 2030 tilsvarer 50 og 55 reduksjon i industri og bergverk fra 1990 (Kilde Prosess21 veikart) 90

Figur 48ndashMulig utvikling i utslipp tiltakskostnader og CO2-priser 91

Figur 49ndash Oversikt over saker som prosessindustrien i Norge anser som viktig innen EGD (Kilde BOLDT) 97

Figur 50ndash Mulige EUs finansieringsinstrumenter for industriell innovasjon fra ide til realisering (Kilde Masterplan for a Competitive Transformation of EU Energy-intensive Industries Enabling a Climate-neutral Circular Economy by 2050) 100

Figur 51ndash P4Planet innovasjonsomraringder og deres forventede modning frem til 2050 (Kilde SPIRE) 103

Figur 52ndash Tilgjengelige nasjonale virkemidler som er relevante for norsk prosessindustri 106

Figur 53ndash Prosjektportefoslashlje som ledet fram til bygging av Hydrorsquos pilot paring Karmoslashy (Kilde SintefHydro) 108

143wwwprosess21no


Figur 54ndash To varianter for innovasjon i et innovasjonsoslashkosystem Oslashverste er en tradisjonell kommersialisering av forskningsresultater I nederste modell benyttes kunnskap og innovasjonsbehov i eksisterende naeligringsliv 112

Figur 55ndash Virkemiddelbruk ved industrielle loslashft maring vaeligre fleksible 115

Figur 56ndash Illustrasjon av en industriell verdikjede med prosessindustrien synliggjort Verdikjeden beveger seg mot markedet paring hoslashyre side Prosessindustrien er navet i verdikjeden EU markedet er definert av European Green Deal 122

Figur 57ndash Kapittelet med Overordnede budskap sammenfatter innsikter og anbefalinger fra Prosess21 ekspertgrupperapporter og eksterne studier 123

Figur 58ndash Prosess21 raringd og anbefalinger innebaeligrer leveranseposter innenfor flere departementer i tillegg kan det saeligrlig tilfoslashyes interessenter som EU og European Green Deal Figuren henter inspirasjon fra Figur 5 og 56 129

Figur 59 ndash Vedlegget gir en kortfattet oppsummering av grunnlaget som er utarbeidet av de enkelte Prosess21 ekspertgrupperapporter og eksterne studier 146

Figur 60ndash Illustrasjon som viser tiaringr med forventet effekt av ekspertgruppenes anbefalinger 147

Figur 61ndash Indikatorer som viser potensielle effekter av ekspertgruppens anbefalinger og behovmodenhet av evt virkemiddelbruk 148

Figur 62ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for ny prosessteknologi med lavere karbonavtrykk inkl CCU Klimaeffekter kan realiseres nasjonalt og globalt om teknologi eksporteres 149

Figur 63ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for kraft 151

Figur 64ndash Mulig norsk elektrisitetsforbruk 2050 TWh per aringr (netto inkludert tap) Nytt forbruk er detaljert i ekspertgrupperapporten (Kilde Norsk Industri Statnett NVE Nasjonal Transportplan Poumlyry Konkraft mfl) 152

Figur 65ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for karbonfangst Klimaeffekter kan realiseres nasjonalt og globalt om teknologi eksporteres 154

Figur 66ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for sirkulaeligroslashkonomi 157

Figur 67ndash Maringlbilde for fremtidig ressursbruk 159

Figur 68ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for vertskaps-attraktivitet Ved lokalisering i Norge bidrar dette til aring redusere globale klimagassutslipp forutsatt at energimiks endres fra fossil (utlandet) til fornybar (Norge) 161

Figur 69ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for biobasert prosessindustri 163

Figur 70ndash Illustrasjon til venstre viser tilgjengelighet av olje- og gassproduksjon elektrisitet og biobasert massevirke flis maringlt i energiinnhold (TWh) Illustrasjonen paring hoslashyre side indikerer at energiinnholdet paring 16 TWh paring til sammen 78 fm3 (28 fm3 eksport + 50 fm3 til norsk industri) ndash utover dette er potensialer ved oslashkt avvirkning 164

Figur 71ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for produkt og tjenesteutvikling 166

Figur 72ndash Oversikt paring produktsammensetningen i industrien i dag Kartleggingen viser at det fremdeles er en relativt hoslashy andel produkter maring anses som standardprodukter men det oslashnskelig med en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder indikert ved blaring stiplet linje (B2B- business- to-busi ness B2C- business-to-consumer OEM- Original-Equip ment-Manufacturer) 167

Figur 73ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for entreprenoslashrskap 168

Figur 74ndash Eksempler paring prosessindustribedrifter bedrifter som videreforedler oppstartsbedrifter og spesialiserte resirkuleringsbedrifter lokalisert i Norge (loger er plassert ved etablering av bedrift) 169

Figur 75ndash Antatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe kompetanse 172


Vedlegg 1-4 Inkludert sammendrag

av ekspertgruppenes rapporter


145wwwprosess21no




Vedlegg nr 1 Sammendrag av ekspertgruppenes rapporter

152 httpswwwprosess21no

InnledningDette vedlegget oppsummerer av de ekspertgrupper som har vaeligrt etablert gjennom Prosess21 samarbeidet Til sammen 10 ekspertgrupper har sammenfattet innsikt og anbefalinger knyttet til viktige omraringder for videre utvikling av prosess-industrien De ti ekspertgrupper har hver hatt eget mandat og levert rapporter med raringd og anbefalinger fra arbeidet Rapportene staringr som selvstendige anbefalinger innen det aktuelle fagomraringdet Det er en svaeligrt omfattende innsats som ligger til grunn for hvert enkelt tema Hver ekspertgruppe har arrangert workshops moslashter og mottatt innspill fra eksterne En oversikt over ekspertgruppene ses i Figur 6

Rapportene er distribuert via nyhetsbrev fra Prosess21 fortloslashpende etter hvert som de har vaeligrt ferdigstilt Videre har leder av ekspertgruppen holdt presentasjon paring relevante moslashteplasser som Arendalsuka Industri Futurum Zero-konferansen Industrikonferansen i Bodoslash og Prosin-konferansen Covid-19 har satt en stopper paring de fysiske moslashteplassene men arbeidet med informasjons-spredning er opprettholdt i stor grad via digitale moslashteplasser Alle mandater ekspertgruppesammen-setning rapporter og evt kronikker er presentert i felleskap paring Prosess21 hjemmeside152 Alle ekspert-

grupperapporter og hoslashringsinnspill er samlet i eget dokumentsenter paring hjemmesiden

I tillegg til de enkelte ekspertgruppearbeidene er det ogsaring bestilt eksterne studier knyttet til European Green Deal Prosessindustrien i Kina og leverandoslashrutvikling De to foslashrstnevnte rapporter er benyttet som kunnskapsgrunnlag i kapittel Kinesisk prosessindustri (levert av Innovasjon Norge Kinakontoret) og European Green Deal ndash Mulighetsrom og rammebetingelser (Levert av Boldt partners) og Leverandoslashrutvikling (levert av Menon Economics) er omtalt i eget avsnitt i dette kapittelet

Mandat for ekspertgrupper og samlet effekt av anbefalingerHver ekspertgruppe har arbeidet basert paring mandat definert av Prosess21 styringsgruppe Mandatet har definert effektmaringl og direkte maringl for arbeidet Effektmaringl er positive effekter som i hovedsak kommer i ettertid av ekspertgruppens arbeid og rapport Ekspertgruppene har hatt i oppgave aring beskrive og vurdere de viktigste drivkreftene mulighetene og barrierene for aktivitetsomraringdet Det har vaeligrt kontakt og samarbeid mellom ekspertgruppene der det har vaeligrt hensiktsmessig Ledere av ekspertgrupper har hatt jevnlige moslashter for aring fange opp felles utfordringer og muligheter paring tematiske omraringder

Ettersom arbeidet i Prosess21 har vaeligrt en slik bred prosess har vi satt soslashkelys paring aring faring opp behov i hele industrien og vi ser at temaer favner bredt med tanke paring rammebetingelser virkemiddelapparat og hvor temaer politisk hoslashrer hjemme i ulike departementer Alle forslag fra alle ekspertgruppene er hver i seg viktige for aring oppnaring en bedret effekt i form av reduserte klimagassutslipp oslashket verdiskaping med tilhoslashrende eksport og bedret effektivitet Implisitt i verdiskaping ligger ogsaring effekter i oslashkte arbeidsplasser som foslashlge av ny aktivitet i og rundt prosessindustrien

Naringr er forventet effekt av raringd og anbefalinger fra ekspertgruppeneDet overordnede mandatet for Prosess21 etterlyser raringd og anbefalinger om hvordan Norge best kan faring til en utvikling i retning av minimale utslipp og samtidig legge til rette for at virksomheter har baeligrekraftig vekst Denne todelte oppgaven angir


Overordnede budskap

Sammendrag

Figur 59 ndash Vedlegget gir en kortfattet oppsummering av grunnlaget som er utarbeidet av de enkelte Prosess21 ekspertgrupperapporter og eksterne studier

147wwwprosess21no


overordnet effektmaringl for arbeidet og treffer ulikt i de forskjellige ekspertgruppene Noen grupper er rettet direkte mot baeligrekraftig vekst men andre har primaeligrt fokus paring reduksjon av klimagassutslipp De fleste adresserer begge utfordringene

Overordnet er det ogsaring mulig aring skille arbeidet og dermed raringd og anbefalinger med hensyn paring leveranser i tid Ettersom prosessindustrien er svaeligrt kapitalintensiv er det faring endringer som ved lite ressursbruk gir stor effekt Dette gjelder endring av de fundamentale prosessene som inngaringr i prosess-industrien Dagens prosesser naeligrmer seg teoretisk minimum med tanke paring bruk av energi og annen ressursbruk Skal prosessen endres eller modifiseres betydelig for aring minimalisere klimagass-utslippene betydelig er det behov for lange tidsloslashp for utvikling og verifikasjon Som foslashlge av dette vil

arbeidet knyttet til minimalisering av prosessut-slippene maringtte sikte mot maringloppnaringelse foslashr 2050

Ekspertgrupper som har jobbet med baeligrekraftig vekst adresserer naturligvis ogsaring klimagass-reduksjon men effekten av arbeidet vil ofte ikke oppfattes med betydelig klimagassreduksjon Vi forventer at behovet for prosessindustriens produkter vil vaeligre oslashkende men aring tydelig peke ut produkter og materialer i 2050 er svaeligrt utfordrende Derimot har vi en god forstaringelse for hvilke markeder er oslashkende frem til 2030 slik at arbeidet i disse gruppene vil derfor gi raringd og anbefalinger som er noe naeligrmere i tid Effekten av ekspertgruppens anbefalinger vil komme paring ulik tid I Figur 60 er illustrert at effektene av de enkelte ekspertgruppers raringd og anbefalinger vil komme paring ulike tiaringr

2030

Kontinuerlig utvikling av produkter prosesser og innovasjoner kombinert med

fornyet kompetanse

Ny prosessteknologimed redusert


Kraft ogkraftmarked

Karbonfangst

Sirkulaeligroslashkonmi



Produkt- ogtjenesteutvikling

Entreprenoslashrskap

Digitalisering

Kompetanse

2040 2050

Figur 60ndashIllustrasjon som viser tiaringr med forventet effekt av ekspertgruppenes anbefalinger



Hva er forventet effekt av ekspertgruppeneEkspertgruppene har blitt utfordret til aring gi noslashdvendig innsikt paring det relevante omraringdet sett fra prosessindustrien side Videre har ekspertgruppen vurdert temaer som klimaeffekt eksportpotensial sysselsetting og konkurransekraft i forhold til relevans for det tematiske omraringdet Virkemiddelbruk er viktig for aring stimulere til ending og redusere risiko Virkemiddelbruk vil ogsaring kunne spille inn i ulike deler av en tenkt industriell vekst For grunnleggende FoU er dette tidligfase mens investeringsstoslashtte til et nytt industrielt pilotanlegg for ny teknologi vil vaeligre sen fase I oppsummeringen har Prosess21 styrings-gruppen og den enkelte ekspertgruppeleder sett paring samlet effekt av ekspertgruppenes arbeid og vurdert virkemiddelbruken Dette er illustrert innledningsvis for oppsummeringen av hver ekspertgruppe

Det er ikke mulig i denne delen av strategiprosessen aring matematisk beregne effekter av alle forslag og behov for innretning av virkemidler for aring risiko-

avlaste tiltakene Vi har derfor utfordret ekspert-gruppene aring gi en overordet indikasjon paring effekter deres forslag vil kunne faring Dette hjelper Prosess21 i aring se hvor en kan faring stoslashrst effekt og bidra til priori-tering I Figur 61 vises de kategorier av effekter som er mulige resultater av ekspertgruppenes anbe - falinger med tilhoslashrende lavthoslashyt potensial Klimaeffekt er det overordnede viktigste og potensialene er definert som effekt i Norge (lavt) og globalt (hoslashyt) Klimareduksjon maring kombineres med at industrien opprettholder vekst og konkurranse - kraft Vi har indikert dette ved topp og bunnlinjevekst ved verdiskaping og konkurransekraft Videre viser vi ogsaring eksportpotensialet ettersom dette er saring viktig for norsk oslashkonomi grunnet fremtidig nedgang i dagens betydelige oljegass inntekter Virkemiddelindikatorene er vist som hoslashylav og umodenmoden virkemiddelbruk Tidsangivelsen for effektene er forsoslashkt sett ved oppnaringelse i 2030 med unntak av klimaeffekt

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Verdiskapning

Lav Hoslashy

lt 50 mill kroner

Umoden

Forskning

Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Ind demo

2050

2030

2030

Lavtpotensial

1 mill tonn

01 mrd kroner

1 mrd kroner

1 mrd kroner

Lavtkostnadsnivaring

gt 1 mrd kroner

ModenIndustriell

demonstrasjon

Hoslashytkostnadsnivaring

Hoslashytpotensial

10 mill tonn

1 mrd kroner

30 mrd kroner

20 mrd kroner

Aringrlig klimaeffekt ses baringde i prosessindustri indirekte utslippsreduksjoner

ndash ogsaring i andre sektorer

Oslashkt verdi av eksporterte varer fra prosessindustri og kunder i Norge

Topplinjevekst i prosessindustri leverandoslashrer og annen entreprenoslashr-

virksomhet i og rundt industri

Bunnlinjevekst i prosessindustri som foslashlge av bedre prisede produkter og

oslashkt effektivitet

Anslaringtt aringrlig kostnadsnivaring for virkemidler knyttet til forslag for aring

oppnaring effekter paring klima verdiskaping eksport og bedret effektivitet

Definert av kunnskaps innovasjon og industrialiseringsbehov for forslagene

i den neste 10 aringr

Figur 61ndashIndikatorer som viser potensielle effekter av ekspertgruppens anbefalinger og behovmodenhet av evt virkemiddelbruk

149wwwprosess21no


Et sammendrag av rapportene i de enkelte ekspert-gruppene er omtalt i dette kapittelet Prosess21 har valgt aring presentere sammendraget av ekspert-gruppenes arbeid ved foslashrst aring beskrive de grupper som adresserer de langsiktige maringlene i mandatet Deretter grupper hvor forventet effekt av arbeidet om anbefalinger er gjennomfoslashrt i hhv 2040 og 2030

Ny prosessteknologi med redusert klima avtrykk inkl CCUArbeidet med Ny prosessteknologi med redusert karbonavtrykk inkl CCU er ledet av Nina Dahl i Sintef og igangsatt i oktober 2019 Arbeidet ble ferdigstilt i slutten av oktober 2020 og lansert i et eget Prosess21 morgenmoslashte og presentert under Industrikonferansen i Bodoslash i desember 2020 Rapporten109 gir en oversikt over og beskriver status i utviklingsarbeidet med alternative teknologier for aring produsere materialer og produkter evt modifi-seringer av eksisterende prosesser for aring oppnaring nullutslipp eller betydelig reduksjon av klimagasser Hovedutfordringen i dette arbeidet er at de fleste industriprosesser har vaeligrt optimalisert over mange tiaringr (noen ganger over hundre aringr) og det har vaeligrt begrenset fokus paring nye prosesser ettersom disse prosesser ofte er forbundet med hoslashy teknologisk risiko oslashkte kostnader og oslashkt energiforbruk dvs alternative prosesser har ikke vaeligrt konkurranse-dyktige Det lave utviklingsnivaringet paring alternative prosesser skyldes ogsaring at klimagassutslipp ikke har hatt betydelig kostnad noe som vil endre seg ettersom europeiske kvotepriser vil oslashke i fremtiden Tema for denne ekspertgruppen er helt sentralt i Prosess21 sin visjon laquoOslashkt verdiskaping med nullutslipp i 2050raquo

Rapporten omhandler ny teknologi og prosesser med null eller sterkt redusert karbonavtrykk ndash teknologier som er noslashdvendige i et lavutslipps-samfunn og som maring til for at norsk prosessindustri skal fortsette aring vaeligre konkurransedyktig i lavutslippssamfunnet Ekspertgruppens mandat var aring beskrive vurdere og prioritere de viktigste teknologiske drivkreftene mulighetene og barrierene for aring ta i bruk ny teknologi i prosess-industrien for aring redusere utslipp av klimagasser og dermed redusere det totale karbonavtrykket Dette sees i lys av fremtidens industristruktur og forventet ettersposlashrsel etter materialer og produkter

Utgangspunktet for arbeidet er nye prosesser innen den norske prosessindustrien som i dag har de stoslashrste punktutslippene av klimagasser Det vil si de sektorer bransjer og prosesser hvor potensialet for reduksjoner i utslippene er stoslashrst Dette gjelder kraftforedlende og kraftintensiv industri raffinerier mineralgjoslashdsel petrokjemi og metallurgisk industri (aluminium silisium mangan og titandioksid) Basert paring vurdering av ulike teknologier der et sett teknologiske klima- og miljoslashmessige og oslashkonomiske kriterier er lagt til grunn er det i ekspertgruppe-rapporten gitt anbefalinger om prioriteringer og hva som maring til for aring naring maringlene som er satt

Norsk landbasert prosessindustri er i dag i verdens-klasse naringr det gjelder energieffektivitet og produksjon med lave utslipp Men for flere av dagens prosesser naeligrmer man seg naring teoretisk minimum med hensyn til direkte utslipp av CO2 Prosessene vil fortsette aring produsere klimagasser saring lenge fossilt karbon brukes som energikilde eller raringmateriale

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk

Forventet effektav anbefalinger

Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050



Figur 62ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for ny prosessteknologi med lavere karbonavtrykk inkl CCU Klimaeffekter kan realiseres nasjonalt og globalt om teknologi eksporteres



Nullutslipp vil derfor i de fleste tilfeller bety helt nye prosesser og prosessteknologi overgang til fornybare energikilder og raringmaterialer og eventuelt i kombinasjon med loslashsninger for karbonfangst -utnyttelse og -lagring

Hvis Norge skal lykkes i sin omstilling og naring maringlene satt i Parisavtalen maring utvikling av nullutslipps-teknologi prioriteres Omstilling til nullutslipp i prosessindustrien krever avansert teknologiutvikling og store investeringer med omfattende planlegging og lang nedskrivningstid Skal Norge forbli ledende paring dette omraringdet blir det viktig med en kombinasjon av virkemidler som baringde i) stimulerer forskning utvikling og kompetanse bygging rettet mot teknologi og raringvarer og gir ii) markedsinsentiver og stabile rammebetingelser som stimulerer industrielle investeringer i de strategisk viktige utviklingsloslashpene er avgjoslashrende

Ekspertgruppas arbeid viser at nullutslipp eller sterkt reduserte utslipp fra prosessindustrien er mulig men mange av de identifiserte prosessene er umodne og trenger mye grunnleggende forsknings- og utviklingsarbeid i tillegg krever ogsaring de fleste nye prosesser og teknologier store investeringer

Raffineriene og petrokjemisk industri produserer produkter som inneholder karbon Utslippsreduksjoner er derfor baringde prosesstekniske forbedringer som reduserer utslipp fra produksjonsprosessene og den store utfordringen knyttet til aring erstatte fossilt raringstoff i produktene med annet utslippsfritt karbon-raringstoff Biobasert raringstoff er en mulighet men volum er en stor utfordring Hvis all tilgjengelig norsk tremasse gjoslashres tilgjengelig vil dette kun utgjoslashre 5-616 av det et raffineri som Equinors anlegg paring Mongstad trenger for aring opprettholde dagens kapasitet

For mineralgjoslashdselsektoren er produksjon basert paring groslashnn ammoniakk fra hydrogen produsert fra elektrolyse ved bruk av fornybar energi er den anbefalte loslashsningen for aring dekarbonisere gjoslashdsel-produksjonen i Norge

For metallurgisk industri som i dagens prosesser bruker fossilt karbon som reduksjonsmateriale er bruk av biokarbon som erstatning for fossilt karbon et viktig tiltak paring kort og mellomlang sikt Industrien og FoU-miljoslashene jobber med denne loslashsningen men industrien erkjenner ogsaring at det i framtiden vil vaeligre en betydelig risiko knyttet til tilgang paring biokarbon med riktig kvalitet og anbefaler dermed ogsaring at

alternative karbon-frie teknologier utvikles For titanoksid og stoslashpejern-produksjonen i Tyssedal er hydrogen som reduksjonsmiddel under utvikling i produksjonen

Trolig vil det i framtiden bli en kombinasjon av flere ulike loslashsninger Virkemiddelbruk maring derfor ikke innrettes for aring laquoplukke vinnereraquo men for aring laquoskape vinnereraquo Dette maring gjoslashres gjennom et samordnet sett av virkemidler som gir risikoavlastning gjennom hele utviklings- og realiseringsloslashpet tilpasset den fasen som en teknologi til enhver tid er i Videre utvikling av relevante norske kompetansemiljoslash i universitets- og instituttsektoren er derfor et viktig premiss Prosessindustri og nullutslipp maring faring en mer synlig plass i virkemiddelapparatets satsinger Eksisterende virkemiddelapparat dekker ikke prosessindustriens behov for fundamental forskning kompetansebygging og piloterings-muligheter i tilstrekkelig grad Et dedikert nullut-slippsprogram for prosessindustrien i Forskningsraringdet laquoProsess 2050raquo paring lik linje med de bransjeorienterte programmene Petromaks Maroff og EnergiX vil avhjelpe dette

De fleste aktoslashrer i norsk prosessindustri opererer i et globalt marked der konkurrenter i varierende grad jobber med tiltak for aring redusere sine utslipp av CO2 og ofte under helt andre rammevilkaringr Det betyr at oslashkte klimainvesteringer og kostnadsnivaring kan gi norske aktoslashrer en konkurranseulempe Det er derfor viktig aring innrette nasjonal virkemiddelbruk (inkludert tilskudds- og laringneordninger regelverk skatter avgifter og oslashvrige insentiver) paring en slik maringte at industrien kan prioritere strategier for omstillingen til lavutslippssamfunnet Ekspertgruppen anbefaler flere tiltak for aring imoslashtekomme dette Tilgang paring fornybar kraft og hydrogen er en forutsetning og en kritisk viktig ressurs i de fleste teknologiene som er omtalt i rapporten En av ekspertgruppens viktige konklusjoner er at et groslashnt skifte og omstilling til nullutslipp i prosessindustrien forutsetter betydelig mer fornybar kraft enn det prosessene bruker i dag

Mange av de foreslaringtte klimatiltakene er ogsaring som nevnt over basert paring tilgang paring fornybart biologisk raringstoff Dette er en begrenset ressurs og ekspert-gruppens klare anbefaling er aring utarbeide en nasjonal strategi for karbonforvaltning Det innebaeligrer et samspill mellom i) bedre prosesser som reduserer utslipp ii) oslashkt og smartere produksjon av biomasse (karbon er noslashdvendig i mange prosesser) iii) resirkulering av CO2 som verdifullt

151wwwprosess21no


raringstoff i industriell produksjon (CCU) og iv) permanent lagring av CO2 (CCS)

En viktig del av arbeidet for ekspertgruppen har vaeligrt aring se paring muligheten for hvordan prosess-industrien kan utnytte CCU (carbon capture and utilization) som et supplerende klimatiltak Gruppa konkluderer med at CCU kan representere en god mulighet for en betydelig reduksjon av CO2-utslipp samtidig som det vil skape ny og loslashnnsom industri paring forholdsvis kort sikt Selv om mange CCU-teknologier er i tidlig fase er flere prosjekter basert paring industrielt modne CCU-prosesser i gang og under vurdering i Norge Norges viktigste fortrinn er mulighetene for tilgang paring fornybar energi og utslippsfri hydrogen til en relativt rimelig pris Ekspertgruppen anbefaler at stoslashtteordninger for pilotering demonstrasjon og oppskalering ogsaring omfatter CCU prosjekter En viktig forutsetning er at disse kan dokumentere klimaeffekt eller andre baeligrekraftsfordeler i et livsloslashpsperspektiv og har godt potensiale for aring kunne bli loslashnnsomme paring sikt

Kraft og kraftmarkedetArbeidet med kraft og kraftmarkedet ble ledet av Ole Loslashfsnaeligs i Alcoa i foslashrste omgang igangsatt hoslashsten 2019 men grunnet nye ambisjoner om European Green Deal og blant annet ambisjoner om elektrifisering av norsk sokkel valgte Prosess21 og revitalisere arbeidet i mars 2020 En ekspertgruppe

ble sammensatt og Rapporten15 fra ekspertgruppen ble distribuert i oktober 2020

For aring oppnaring reduserte klimagassutslipp og fortsatt verdiskaping er tilgang til fornybar kraft til konkur-ransedyktige betingelser kritisk Derfor er det behov for aring studere mulige utfall og mulighetsrom knyttet til framtidige kraftpriser og diskutere slike I dag er det en sammenheng mellom kraftpriser og kostnader ved klimagassutslipp (maringlt gjennom CO2 priser) Klimapolitiske maringlsettinger hovedsakelig fremmet av EU vil saringledes ha en innvirkning paring den norske industriens vekstevne og klimasatsing

Muligheten til aring utnytte vann til kraftproduksjon var avgjoslashrende for etablering av prosessindustri i Norge Den norske kraftintensive prosessindustrien vokste seg stor og er her fortsatt til tross for at de fleste industriprodukter som lages i Norge selges paring globale marked der konkurransen er beinhard og der flere konkurrerende produsenter nyter godt av ulike subsidier som er ulovlige i Norge og EU Grunnen til industriens fortsatte tilstedevaeligrelse er at vi har fordeler faring andre land har Tilgang til fornybar kraft til relativt lave priser er den viktigste Etter over 100 aringr i drift er vannkraften fortsatt den viktigste grunnen til at det finnes industri i Norge Vannkraften er fornybar regulerbar og hvis vi har mye av den tilgjengelig billig

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Kraft

Figur 63ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for kraft



De siste 20 aringrene har kraft vaeligrt en overskuddsvare i Norge Dette er bra for industrien Naringr kraft er en overskuddsvare og fyllingen i vannmagasinene er hoslashy blir vannet i magasinene mindre verdt og kraftprisen blir lavere Jo stoslashrre overskuddet er jo lavere blir prisen De fleste norske vannkraftmagasin har ikke kapasitet til aring lagre et stort overskudd over lengre tid og naringr magasinene er fulle maring det eksporteres mye kraft paring linjer som kan sende stroslashm begge veier For aring faring en hoslashy eksport maring alternativet import utkonkurreres ved at prisen her hjemme settes lavere enn den ute

Det er svaeligrt gode grunner til aring tro at kraft blir en knappere ressurs fremover Norge har forpliktet seg til aring naring ambisioslashse klimamaringl Klimamaringlene kan narings men det vil ikke skje uten oslashkt bruk av den fornybare kraften vi besitter Industrien maring redusere utslippene fra sine virksomheter og loslashsningene som velges vil trolig vaeligre kraftintensive Foruten industrien er transportsektoren varmesektoren og olje- og gassektoren eksempler paring virksomheter som soslashker aring kutte sine utslipp ved aring erstatte bruk av fossilt brensel med fornybar kraft Klimasatsingen vil ledsages av flere datasentre og batterifabrikker og forharingpentligvis oslashkt industriaktivitet

Med en gjennomgaringende samfunnselektrifisering kommer nettutbygging Stroslashmnettet er en kostbar infrastruktur som industrien betaler en stadig oslashkende andel av uten aring noslashdvendigvis vaeligre den utloslashsende faktoren for selve nettbyggingen

Naringr kraft blir en knappere ressurs og nettet blir dyrere vil kraftforbruk bli mer kostbart og industrien i Norge risikerer aring miste sitt viktigste komparative fortrinn Dette er en stor utfordring For aring moslashte denne utfordringen maring industriens andel av nettkostnader justeres etter hvor mye nettnytte industrien bidrar med og direktebetalingene den bidrar med i form av anleggsbidrag Samtidig gitt forventningen om oslashkt kraftforbruk maring kraftproduk-sjonen oslashke tilsvarende for aring opprettholde overskuddet Industrielle forbrukere maring kunne stole paring tilstrekkelig tilgang til kraft til konkurranse-dyktige priser langt frem i tid

At vi er en del av et felles-nordisk kraftmarked kan hjelpe Sverige har et stoslashrre overskudd enn Norge i dag og Finland vil trolig bli et overskuddsomraringde naringr landets femte kjernekraftverk omsider ferdig-stilles Hvis disse landene forblir overskuddsomraringder i fremtiden faringr vi viktig drahjelp naringr kraftforbruket

i Norge oslashker Det er likevel ikke nok aring satse paring at varingre nordiske naboer skal gi oss det kraftover-skuddet vi trenger Fremtiden til baringde svensk og finsk kjernekraft viktige bestanddeler i hvert av landenes kraftproduksjon er usikker Og elektrifi-sering av samfunnet er ikke utelukkende forbeholdt Norge ndash baringde Sverige og Finland har lignende planer

Det trengs altsaring mer kraftproduksjon her hjemme Norske myndigheter maring legge til rette for at det blir mulig aring bygge ut ny fornybar kraft baringde landbasert vind vann og sol i traringd med forbruksutviklingen Akkurat hvor mye som trengs er usikkert ndash det er tilnaeligrmet umulig aring vite hvordan det fremtidige kraftforbruket kommer til aring se ut Ulike prognoser spriker i mange retninger noe som gjenspeiler hvor stor usikkerheten er baringde naringr det gjelder hvor mye elektrifisering som er realistisk hvorvidt andre loslashsninger enn elektrifisering paring sikt kan vise seg aring bli mer hensiktsmessige og hvor fort elektrifi-seringen skjer Ekspertgruppen har satt sammen egne antagelser for fremtidig el-forbruk i prosess-industrien og eksterne prognoser for andre sektorer og kommer frem til anslag vist i Figur 64

Dersom varingrt forbruksanslag slaringr til vil vi maringtte bygge ut ny kraftproduksjon paring 56 TWh utover det som er normalaringrsproduksjon i dag i tillegg til det som er under bygging Og det vil kun vaeligre nok til aring opprettholde balansen Dersom vi fortsatt skal ha relativt lave kraftpriser i Norge vil vi maringtte ha et solid kraftoverskudd Behovet for ny produksjon blir i saring fall hoslashyere enn vist over Behovet vil paring tilsvarende maringte bli lavere dersom forbruksveksten blir lavere enn anslaringtt

Selv om anslaget paring 56 TWh ikke er et presist estimat vil det med svaeligrt stor sannsynlighet bli behov for mer norsk kraftproduksjon fremover og dette behovet kan meget vel bli mangfoldige TWh Den avledede diskusjonen fra denne paringstanden er hva slags utbygging som vil maringtte komme hvis det skjer

Her er det naturlig aring starte med vannkraften som har en viktig begrensning det kan ikke bygges saring veldig mye mer av den Det er mange ulike oppfat-ninger om hva som er et realistisk vannkraftpotensial men om man bruker NVE som kilde saring er potensialet mest sannsynlig noe over 10 TWh uten at dette potensialet noslashdvendigvis er realiserbart eller loslashnnsomt aring bygge ut Utfordringen hva gjelder

153 Regjeringen har i forslag til statsbudsjett 2021 foreslaringtt innfoslashring av kontantstroslashmskatt hvor investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart


134


Mulig forbruk 2050



Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82

Figur 64ndashMulig norsk elektrisitetsforbruk 2050 TWh per aringr (netto inkludert tap) Nytt forbruk er detaljert i ekspertgrupperapporten (Kilde Norsk Industri Statnett NVE Nasjonal Transportplan Poumlyry Konkraft mfl)

153wwwprosess21no








vannkraft blir aring faring realisert mest mulig For at dette skal gjoslashres trengs en ny innretning av skatte-modellen153 for vannkraft ndash eksempelvis en heving av friinntektsrenten ndash for at samfunnsoslashkonomisk fornuftige prosjekt faktisk kan bli realisert

Det er imidlertid vindkraft paring land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover Vindkraften har et svaeligrt stort potensial og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har I tillegg passer vindkraften godt i tospann med vannkraften som gir noslashdvendig fleksibilitet til relativt lave kostnader i et system der andelen av uregelmessig vindkraftproduksjon vokser Billig vindkraft og kostnadseffektiv balansering er videre et konkurranse-fortrinn foran resten av Europa og andre land i verden Naringr disse andre landene skal konvertere sine kraftsystem fra fossil til fornybar mister vi fortrinnet som 100 fornybar-basert men vi kan takket vaeligre landbasert vindkraft og vannkraft fortsatt ha den billigste formen for ren fornybar kraftforsyning og foslashlgelig da en konkurransedyktig industri

Lenger frem i tid vil trolig flere forsyningskilder bli mer omfattende Eksempler er solkraft og havvind Det boslashr satses paring de kildene som har stoslashrst mulighet til aring bli kommersielt gangbare fortest mulig

I tillegg maring det innfoslashres en tariffmodell som soslashrger for at industrien ikke betaler en uforholdsmessig stor andel av kostnadene for nettutbygging I dag reflekterer industriens nettariff til dels den nettnytten industrien bidrar med men den reflekterer ikke at industrien ikke er utloslashsende faktor for mesteparten av nettutbygging og at industrien allerede bidrar med hoslashy brukerbetaling gjennom anleggsbidrag En ny forskrift for nett- tariffer er den beste maringten aring loslashse dette paring en forskrift som definerer hvordan industriens nettnytte og kostnadshenfoslashrbarhet skal verdsettes Videre boslashr like industribedrifter som er koblet til nettet paring ulike nivaring betale samme nett-tariff

Fremtidsutsiktene for kraftprisen og for kraftintensiv industri i Norge avhenger selvfoslashlgelig baringde av nasjonale og internasjonale forhold Et kraftoverskudd og kostnadsriktig nettleie er ikke noslashdvendigvis alene nok til aring sikre at vi fortsatt har en konkurransedyktig industri EUs klimapolitikk er ogsaring svaeligrt avgjoslashrende Saring lenge EU har en langt mer ambisioslashs klimapolitikk og klimaregulering enn


134


Mulig forbruk 2050



Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82




resten av verden vil industribedrifter i Norge faring en gjennomgaringende konkurransemessig ulempe ved aring maringtte dekke utslippskostnader som de fleste konkurrenter ikke har Kostnadene kommer i form av kjoslashp av utslippskvoter og i form av at kraftprodu-senter velter sine utslippskostnader over paring kraftprisen Dette tar EU hoslashyde for og dette kommer EU til aring fortsette aring ta hoslashyde for i hvert fall frem til 2030

Kompensasjon for overvelting av utslippskostnader til kraftpriser saringkalt CO2-kompensasjon er den viktigste enkeltbestanddelen i EUs rammebetingelser som er tenkt aring sikre industrien fortsatt konkurranse - kraft EU har bestemt at denne ordningen skal viderefoslashres frem til 2030 Dette er svaeligrt viktig og gledelig for industrien i Norge Imidlertid har EU ogsaring vedtatt aring gjoslashre en forenklinger i ordningen som ikke noslashdvendigvis er til Norges fordel ndash dette gjelder hovedsakelig paringslagsfaktoren som med EUs forslag vil bli upresis og muligens gjoslashre ordningen mindre robust for norske aktoslashrer Norske myndigheter maring derfor aktivt fortsette aring arbeide for at Norge skal ha en overveltingsfaktor som er saring riktig som mulig og ellers utnytte de mulighetene denne ordningen gir fullt ut

I en verden der industriprodukters paringvisbare karbonavtrykk ogsaring fra kraftforsyning blir stadig viktigere faringr norske bedrifter som utelukkende bruker kraft produsert med fornybare og utslippsfrie kilder en stor fordel Opprinnelsesgarantiordningens

skaper uberettiget tvil om at dette er tilfelle Dette kan loslashses paring flere maringter Industrien anbefaler i foslashrste omgang at NVEs Klimadeklarasjon formaliseres og gis status som verifisert dokumen-tasjon paring utslippsnivaringet for norsk kraftomsetning I tillegg boslashr norske myndigheter oppfordre EU til aring endre ordningen slik at den ikke kan saring tvil om at forbruk av norsk kraft er utslippsfritt

Under er ekspertgruppens tilraringdninger for hvordan kraftpolitikken og kraftmarkedet boslashr utformes for aring ivareta industriens konkurransedyktighet

bull Et fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjoslashrende for aring beholde konkurransedyktige kraftpriser produksjon fra vannkraft og vindkraft maring faring anledning til aring vokse dersom kommersielle forhold og miljoslashhensyn tillater det

bull Et tett samarbeid i Norden maring opprettholdes for aring holde baringde kraftpriser og andre system-kostnader paring lavest mulig nivaring

bull Gevinsten av handelsforbindelser til utlandet maring veies noslashye opp mot andre konsekvenser for kraftforbrukere og systemet for oslashvrig

bull Industriens nett-tariffer maring bli forutsigbare rettferdige og vaeligre utformet av den reelle nettnytten industrien bidrar med

bull Karbonkompensasjonsordningen maring innrettes paring en maringte som gjoslashr at den norske industriens reelle indirekte kostnader og karbonlekkasje-risiko blir riktig kompensert

bull Ordningen med opprinnelsesgarantier maring unngaring aring skape uberettiget tvil om at norsk kraftforbruk er utslippsfritt

KarbonfangstArbeidet med karbonfangst ble ledet av Geir Vollsaeligter i IndustriEnergi og igangsatt i januar 2020 Rapporten114 fra ekspertgruppen ble tilgjengelig i november 2020 Ekspertgruppen har vaeligrt bredt sammensatt med et stort antall medlemmer ogsaring utenfor den tradisjonelle prosessindustrien

Mange studier viser at karbonfangst og lagring (Carbon Capture and StoragendashCCS) er noslashdvendig for aring ha en rimelig sjanse for aring naring klimamaringlet fra Parisavtalen om mindre enn to grader oppvarming innen aringr 2100154 I tillegg til CCS vil det hoslashyst sannsynlig ogsaring vaeligre behov for aring fjerne CO2 fra atmosfaeligren saringkalte negative utslipp Dette fordi vi som samfunn i dag ligger langt etter de noslashdvendige utslippskuttene som maring til for aring naring klimamaringlet

Langskip48 har vaeligrt under planlegging over flere aringr og danner grunnlag for scenarier for CO2 haringndtering i Norge Forslaget fra regjeringen om etablering av langskip kom i sluttfasen av arbeidet med sluttrap-porten Ekspertgruppen synes det er meget positivt med beslutning om Langskip og rapporten omtaler virkemidler for videre implementering

Ekspertgruppen for karbonfangst har fokusert barrierer og markedssvikter i CCS-kjeden i forskjellige utviklingsfaser vurdere hvordan dagens rammevilkaringr fungerer og foreslaring forbedringer I foslashrste omgang konkluderer ekspertgruppen paring foslashlgende

CO2-haringndtering er noslashdvendig for aring naring klimamaringlene For at industrien skal naring maringlet om nullutslipp er CO2-haringndtering helt noslashdvendig Dette er fordi CO2-haringndtering i flere industrisektorer er den eneste maringten man kan faring en kraftig reduksjon i de prosess-relaterte utslippene som ikke lar seg redusere gjennom energieffektivisering eller overgang til fornybart raringstoff CO2-haringndtering kan ogsaring ved bruk av biobaserte innsatsmidler bidra til negative utslipp ndash det vil si at CO2 fjernes fra atmosfaeligren CO2-haringndtering er svaeligrt kapitalintensivt De foslashrste

154 IPCC (2018) Special Report Global Warming of 15 ordmC

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Karbonfangst

Figur 65ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for karbonfangst Klimaeffekter kan realiseres nasjonalt og globalt om teknologi eksporteres

155wwwprosess21no










anleggene frem mot 2030 vil kreve betydelig statlig stoslashtte for aring bli realisert siden kvoteprisen i EU ETS er lavere enn kostnadene ved aring fange CO2

Realisering av Langskip med to fangstanlegg vil gi viktig erfaring for aring garing videre med CO2-haringndtering paring andre industrielle kilder Teknologier for fangst er tilstrekkelig utviklet og validert til aring tas i bruk for aring haringndtere punktutslipp i prosessindustrien Utbygging av anlegg for CO2-haringndtering knyttet til flere industriutslipp vil bidra til ytterligere kostnads-reduksjon ved aring industrialisere og standardisere fangst av CO2 Etablering av Langskip med flere anlegg vil kunne gi gode synergieffekter mellom industrielle aktoslashrer som vil bidra til ytterligere kostnadsreduksjoner

Industrielle utslippseiere har ikke kompetanse eller loslashfteevne til selv aring etablere CO2-lager Etablering av CO2-lager og transportsystem er en forutsetning for aring videreutvikle markedet for CO2-haringndtering i Norge og Europa Norge har unik erfaring og kompetanse med aring fange og lagre CO2 paring en sikker maringte i offshore CO2-lager Etablering av CO2-lager i Langskip utgjoslashr en vesentlig kostnad men med flere brukere vil lagringskostnaden per tonn CO2 reduseres vesentlig ved at kapasiteten i lageret utnyttes bedre Et utstrakt samarbeid med Europa er viktig for aring oslashke utbredelsen av CO2-haringndtering

Infrastruktur for CO2-haringndtering vil bidra til aring kunne realisere storskala produksjon av hydrogen til lavutslippsloslashsninger Hydrogen kan brukes for aring erstatte fossile reduksjonsmidler i industrien og kan for enkelte industriprosesser medfoslashre nullutslipp Flere sektorer i Norge og Europa vurderer utstrakt bruk av hydrogen noe som vil medfoslashre oslashkt behov for hydrogenproduksjon med lavt karbonavtrykk Hydrogenproduksjon fra naturgass kan kun oppnaring dette med CO2-haringndtering

Satsing paring CO2-haringndtering vil bidra til groslashnn industriutvikling oslashkt sysselsetting og oslashkt konkur-ranseevne Baringde forskningsmiljoslashene og leverandoslashr-industrien i Norge har i dag god kompetanse paring CO2-haringndtering Etablering av prosjekter paring CO2- haringndtering i norsk industri vil derfor kunne bidra til oslashkt sysselsetting i norsk leverandoslashrindustri gjennom planlegging bygging og drift Ved etableringen av et aktivt hjemmemarked kan satsingen videreutvikles til en kommersiell fase og bidra til aring gjoslashre norsk leverandoslashrindustri mer konkurransedyktig ogsaring

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Karbonfangst




internasjonalt Norsk industri har allerede et unikt utgangspunkt paring grunn av utslippsfri kraftproduksjon

Ekspertgruppen anbefaler videre

Det norske fullskalaprosjektet Langskip boslashr realiseres med begge fangstaktoslashrene Fangstanleggene paring baringde Klemetsrud og Brevik samt transport- og lagerinfrastruktur i Northern Lights-konseptet er kritisk noslashdvendig for rask utrulling av CO2-fangst To fangstanlegg bygger kompetanse og driftserfaring fra ulike bransjer med store nasjonale og globale utslipp som begge er avhengige av CO2-haringndtering for aring redusere utslippene i betydelig grad En logistikkloslashsning som inkluderer flere kilder vil ogsaring gi svaeligrt viktig erfaring for videre utvikling og planlegging av de neste industrielle fangstprosjektene i Norge og Europa og gjoslashre prosjektene sterkere

Infrastruktur etableres og driftes som en aringpen og forutsigbar tjeneste For at CO2-haringndtering skal vaeligre aktuelt for norsk prosessindustri boslashr infrastruktur for transport og lagring etableres av profesjonelle aktoslashrer Mottakssystem av CO2 boslashr etableres og driftes som en tjeneste paring lik linje med annen viktig samfunnsinfrastruktur For aring oppnaring effektiv utnyttelse forutsettes det aringpen tilgang samt kommersiell og juridisk forutsigbarhet for norske og internasjonale brukere

Soslashmloslashs virkemiddelpakke for nye fangstanlegg styrkes og koordineres mot virkemidler i EU CO2-haringndtering er baringde bransje- og sektorover-gripende Flere sektorer maring jobbe sammen for aring faring paring plass en hel kjede og en av de aller viktigste effektene av aring realisere det norske fullskala-prosjektetndashLangskipndashvaeligre en infrastruktur (inkl lagring) som ulike bransjer kan knytte seg til Etter Langskip foreligger det ingen klar plan for om og hvordan virkemiddelapparatet skal utformes for aring faring fram etterfoslashlgende fangstprosjekter

Gassnova sitter i dag paring viktig kompetanse og har virkemidler for aring stoslashtte prosjekter fram til demonstrasjon Et naeligrmere samarbeid mellom Gassnova og Enova vil kunne bidra til at kompetansen bestaringr sikre en naeligrmere industriell tilknytning samtidig som prosjektene kan vurderes i forhold til andre lavutslippsprosjekter i industrien

Gjennom CLIMIT-programmet stoslashtter GassnovaForskningsraringdet naring flere paringgaringende industrielle

prosjekter gjennom hele utviklingskjeden (forskning til demonstrasjon) men har ikke mandat til aring stoslashtte disse videre til realisering Derfor anbefales det aring forsterke virkemidlene for demonstrasjon og realisering av prosjekter hvor kostnadene oslashker vesentlig Kommende prosjekter maring antas ikke aring bli tilnaeligrmet fullfinansiert over statsbudsjettet Et maringl er at norsk industri har tilgang til internasjonale stoslashtteordninger Ekspertgruppa foreslaringr at det etableres et nasjonalt CO2-fond som sammen med bedriftens eget bidrag kan harmoniseres og koordineres med virkemidler i EU til en finansieringspakke

Stimulere tilgang til privat kapital for prosjekter for CO2-haringndtering Realisering av CO2-haringndtering er i dag svaeligrt kapitalintensivt Kostnadene knyttet til nye anlegg vil reduseres men investeringene vil fortsatt anses som store og kan ikke forsvares bedriftsoslashkonomisk i forhold til dagens verdi maringlt som kvotepriser Tilgang til kapital er viktig for videre realisering av anlegg for CO2-haringndtering Myndighetene boslashr legge til rette for aktivisering av kapitalmarkedet ved aring stille noslashdvendige laringne - garantier og etablere forutsigbare betingelser for aring investere i CO2-haringndtering Ekspertgruppa anbefaler i tillegg aring vurdere aring ta i bruk lsquoContract for Differencersquo og lsquoCarbon Contract for Differencersquo som aktuelle virkemidler Slike ordninger er benyttet andre steder feks i forbindelse med havvind Ordningene bidrar baringde til investeringskostnadene og drift og vil kunne bidra til aring redusere regulatorisk og markeds-messig risiko for kapitalmarkedet og industrien samlet i hele verdikjeden

Norge maring bidra til aring etablere markeder for groslashnne produkter og tjenester Norsk prosessindustri konkurrerer i et marked hvor produktpriser ofte settes globalt Det finnes i dag faring prismekanismer som premierer groslashnne produkter og tjenester Norske myndigheter maring sikre at offentlige anskaf-felser gir konkurransefortrinn for produkter og tjenester produsert med lavest mulig CO2-utslipp Det kan ogsaring innfoslashres teknisk krav i forskrift om CO2-utslipp fra produkter For eksempel kan det innfoslashres krav til utslipp fra materialer i byggeforskriftene Videre boslashr Norge stoslashtte EUs arbeid for aring etablere et internasjonalt marked for groslashnne produkter Arbeidet med aring innfoslashre en avgift basert paring karbonintensitet i med EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) som utvikles for aring demme opp for import av varer produsert i land med svakere klimareguleringer og motvirke flytting av produksjon til disse landene maring foslashlges opp av

157wwwprosess21no


norske myndigheter En forutsetning maring vaeligre at ordningen implementeres rettferdig inkluderer alle utslipp fra raringvare til sluttprodukt og ikke garingr paring bekostning av andre ordninger som CO2-kompensasjon og frikvoter

Norge jobber for at det etableres insentiver til aring fange bio-CO2 En andel av innsatsfaktorene som brukes i industrien i dag er biomaterialer (trekull flis etc) Som et ledd i aring redusere fossilt CO2-utslipp ved aring erstatte dagens bruk av fossilt kull og gass vil bruken av biomasse i industrien oslashke fremover Utslipp av CO2 fra baeligrekraftig biomasse er regnet som karbonnoslashytralt Ved aring kombinere bruk av baeligrekraftig biomasse med CO2-haringndtering fjernes CO2 fra kretsloslashpet (negative utslipp) noe rapportene til FNs klimapanel peker paring vil vaeligre noslashdvendig for aring naring klimamaringlet Det er i dag ingen insentiver til aring fange bio-CO2 hverken i Norge eller i EU Slike insentiver vil vaeligre noslashdvendig for aring gjoslashre det attraktivt aring fange hele utslippet fra industri som benytter baeligrekraftig biomasse Insentiver for aring fange bio-CO2 kan etableres ved for eksempel statlig kjoslashp av bio-CO2 eller ved at det arbeides for aring etablere en ordning i EU

155 httpswwwprosess21nocontentassets39713b28868a41858fc2c8a5ff347c0bp21_sluttrapport_sirkularokonomipdf156 httpswwwprosess21noom-prosess-21ekspertgrupper-og-workshopssirkular-okonomi157 httpswwwregjeringennocontentassets4c45f38bddee47a7b7847af108894c0cnopdfsstm201620170045000dddpdfspdf158 httpswwwnorskindustrinositeassetsdokumenterrapporter-og-brosjyrermulighetsstudie-sirkular-okonomi-i-prosessindustrienpdf

SirkulaeligroslashkonomiArbeidet med sirkulaeligroslashkonomi i prosessindustrien ble ledet av Kathrine Naeligss i Yara og igangsatt i september 2019 Rapport155 og film156 fra ekspert-gruppen ble lansert under Prosin-konferansen i august 2020 Arbeidet har ogsaring blitt sendt som innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding for oppnaringelse av klimaambisjonene i 2030 og sirkulaeligroslashkonomistrategien

Effektiv utnyttelse av ressurser er essensen i en sirkulaeligroslashkonomi I St meld 45 (2016 ndash 2017)157 heter det at laquoettersom effektiv ressursbruk ogsaring er god oslashkonomi vil en aktiv politikk for sirkulaeligroslashkonomi ogsaring kunne styrke naeligringslivets groslashnne konkurranse- kraftraquo Dette gjelder ikke minst for norsk prosess-industri som har hoslashy ressurseffektivitet som ett av sine konkurransefortrinn I 1996 genererte prosess-industrien 16 av mengdene ordinaeligrt avfall i Norge I dag anslarings prosessindustriens andel av avfalls-mengdene til under 4 158 Reduksjon av avfalls-mengder og oslashkt ressursutnyttelse av sidestroslashmmeravfall gir baringde oslashkonomiske og miljoslashmessige gevinster for prosessindustrien Dette gjelder ogsaring for farlig avfall der industrien fortsatt er den sektoren som genererer de stoslashrste volumene Prosess- og teknologi-forbedringer innen sirkulaeligroslashkonomi vil kunne bidra

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


Figur 66ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for sirkulaeligroslashkonomi



til lavere miljoslashfotavtrykk og oslashkt konkurransekraft for norsk prosessindustri I tillegg har verdens forbruks-moslashnster oslashkt varingr avhengighet av en rekke elementer hvorav flere er ikke-fornybare Ressurseffektivisering og resirkulering er derfor tvingende noslashdvendig

Norsk prosessindustri spiller en viktig rolle i det groslashnne skiftet Satsing paring sirkulaeligroslashkonomi betyr muligheter for groslashnn verdiskaping oslashkt eksport og styrket konkurranseevne For aring lykkes med varingre baeligrekraftsmaringl maring vi soslashrge for aring skape et attraktivt marked for sirkulaeligre produkter og for aring oslashke innova-sjonsgraden maring vi vaeligre flere om aring dele risikoen gjennom nye groslashnne finansieringsmodeller Vi maring systematisk kartlegge informasjon om materialer energibruk og utslipp for aring kunne utnytte ressursene varingre bedre Endelig er velegnet regelverk avgjoslashrende for aring lykkes med sirkulaeligroslashkonomi

Norsk Industris mulighetsstudie pekte paring at mengdene ordinaeligrt avfall fra prosessindustrien var redusert over tid Eacuten av de viktigste forklaringene paring denne trenden var at en del materialer som tidligere ble definert som avfall ble omdefinert til biprodukter ved omlegging av avfallsstatistikken i 2011 Statistikken viser at mengdene ordinaeligrt avfall fra prosessindustrien er noenlunde stabile Andelen ordinaeligrt avfall til materialgjenvinning oslashkte fra ca 45 i 2008 til ca 55 i 2015 Dette viser at det gjoslashres et godt arbeid med aring sikre materialgjen-vinning av industriavfallet

Mht farlig avfall genererte prosessindustrien nesten 45 av de totale avfallsmengdene som oppstod i Norge i 2018 Eacuten aringrsak til at mengdene farlig avfall oslashker er endringer i EU-regler knyttet til fareklassifi-sering av kjemikalier da strengere fareklassifisering paringvirker kriteriene for hvorvidt avfall skal defineres som farlig Videre vil strengere krav til utslipp fra prosessindustrien bla som foslashlge av reviderte europeiske BAT159-konklusjoner kunne foslashre til at miljoslashfarlige stoffer som tidligere ble sluppet ut til luft og vann i stedet bindes i avfall slam og sidestroslashmmer Dette betyr at samfunnets krav til oslashkt miljoslashbeskyttelse kan oslashke mengdene farlig avfall fra prosessindustrien selv om produksjonsprosessene forbedres Samlet tilsier dette at prosessindustrien i aringrene som kommer boslashr vektlegge FoU innen sirkulaeligroslashkonomi som kan redusere mengdene farlig avfall og utnytte ressursene i det farligste avfallet bedre enten i egen virksomhet eller i andre industri-

159 BAT ndash Best Available Technology httpswwweeaeuropaeuthemesairlinksguidance-and-toolseu-best-available-technology-reference

bedrifter Tiltak for aring redusere mengdene farlig avfall eller for aring oslashke ressursutnyttelsen av avfallet maring ta utgangspunkt i de ulike virksomhetene og ha et realistisk perspektiv paring hva som vil kreves for aring ta i bruk ny teknologi Implementering av nye loslashsninger for reduksjon eller oslashkt gjenvinning av farlig avfall fra prosessindustrien vil normalt kreve langsiktige utviklingsloslashp og store investeringer Det er avgjoslashrende at virkemiddelapparatet tilbyr noslashdvendig risikoavlastning for slike innovasjonsprosjekter

Ekspertgruppen har fremhevet EUs vekststrategi European Green Deal og naturlig fokusert paring handlingsplanene for sirkulaeligroslashkonomi lansert i 2015 og 2020 Et hovedmaringl i den nye handlingsplanen er at baeligrekraftige produkter og forretningsmodeller skal bli normen i Europa Det betyr at virkemidler for miljoslashvennlige produkter er sterkere prioritert enn i handlingsplanen fra 2015 Hovedandelen av tiltakene i EUs handlingsplan skal leveres allerede i loslashpet av 2021 Spesielt trekker ekspertgruppen frem omraringder som

bull Revisjon av industriutslippsdirektivet samt fortsette integrasjonen av sirkulaeligroslashkonomi i BREF-dokumenter

bull Revisjon av forordningen om grensekryssende avfallstransport

bull Oslashkt harmonisering av kriterier for biprodukter og avfallsfasens opphoslashr

bull Oppdatere indikatorene for sirkulaeligroslashkonomi og utvikling av nye indikatorer for ressursbruk

bull Obligatoriske kriterier krav og rapportering ifm groslashnne offentlige innkjoslashp

bull Lansering av et sertifiseringssystem for industriell symbiose ledet av industrien

bull Integrere prinsipper for sirkulaeligroslashkonomi i EUs rammeverk for baeligrekraftig finans

EUs sirkulaeligre oslashkonomi har stor betydning for rammebetingelsene til norsk prosessindustri Dette gjelder ved utforming av politikk regler veiledninger og indikatorer i EU men ogsaring mht hvordan europeisk regelverk gjennomfoslashres i Norge Norsk lovgivning maring tilpasses til EUs sirkulaeligre oslashkonomi Ettersom rammene for sirkulaeligroslashkonomi legges i europeisk regelverk maring Norge vaeligre aktiv i EU og paringvirke regelverksutviklingen I tillegg maring norske myndigheter utnytte den fleksibiliteten vi har ved implementering slik at gjennomfoslashringen av reglene tilpasses norske forhold Ekspertgruppen har i sitt

159wwwprosess21no


arbeid vektlagt tiltak og virkemidler som i hovedsak besluttes nasjonalt Det er imidlertid avgjoslashrende at norske myndigheter prioriterer aring delta aktivt ved utformingen av EU-regler og at myndighetene samarbeider med prosessindustrien i denne type prosesser Det er ogsaring viktig at norsk prosessindustri blir godt kjent med de finansielle programmene i EU og tar aktiv del i disse

Prosessindustrien er og vil vaeligre en sentral aktoslashr i fremtidens sirkulaeligroslashkonomiske verdikjede Prosessindustrien produsererimporterer og forvalter store mengder raringvarer og energi Et maringlbilde av industriens material og produktharingnd-tering er synliggjort i Figur 67 Prosessindustrien vil forvalte og bearbeide materialer og energi og har et stort ansvar for aring realisere omraringder synliggjort paring venstre side i maringlbildet

For aring oppnaring ytterligere spesialisering og verdiskaping i bruk av ulike sidestroslashmmer har ekspertgruppen

definert fire strategiske omraringder det maring arbeides innenfor marked finansiering materialsystemer og regelverk

I dag er det ikke tilstrekkelig ettersposlashrsel i markedet etter sirkulaeligre produkter verken hos offentlige myndigheter som har en noslashkkelrolle ved offentlige innkjoslashp eller hos privatkunder Standardisert miljoslashmerking og ndashdokumentasjon er ennaring ikke fullt ut paring plass for materialer og produkter der norsk prosessindustri har potensielle konkurransefortrinn Det finnes heller ikke gode nok systemer for sporbarhet av andel materialer som er basert paring resirkulerte raringvarer i produkter Dette gjoslashr det utfordrende for kunder og forbrukere aring velge produkter med lite miljoslashfotavtrykk

Finansiering og deling av finansiell risiko er en utfordring ettersom sidestroslashmmer fra industrien i dag ikke har oslashkonomisk verdi Utfordringen er saeligrlig stor for farlig avfall Foslashrstegangsinvesteringer i ny

AvfallDeponi

PRODUKSJON

MATERIALER OG ENERGI

INNSAMLING amp SORTERING

ANVENDELSE

Fornybarenergi

Miljoslashledelseoslashkodesign

Biproduktersekundaeligre

raringvarer

Komptetenteanskaffelser

MaterialboslashrsKarbonfangetanvendelse

Forlengetlevetid

Sporbarhet

Utnyttelsespillvarme

Leanproduction

Gjenbruk

Infrastruktur

Jomfrueligeraringvarer

Markeder

GjenvinningFossilfrilogistikk

Ressursopti-malisering

Forretnings-modeller amp

verdikjerder

Figur 67ndashMaringlbilde for fremtidig ressursbruk



teknologi har hoslashye bedriftsoslashkonomiske kostnader Det kan vaeligre store kostnader knyttet til utviklingsloslashp som tar sikte paring aring faring til bedre ressursutnyttelse av biprodukter og det kan ta enda lengre tid aring skape et marked med en stabil ettersposlashrsel etter avfalls-stroslashmmer fra en produksjonsprosess Loslashnnsomheten vil i en startfase ofte vaeligre marginal (eller negativ) men kan gi grunnlag for oslashkt konkurransekraft paring sikt

Kartlegging og systematisering av informasjon samt kompetansebygging rundt material- og energi-systemene (materialer energi og utslipp) er et tredje strategisk omraringde for aring lykkes med sirkulaeligr-oslashkonomi Med et systemperspektiv paring verdikjeder og nettverk av virksomheter er det viktig aring ha oversikt over hva slags ressurser som er tilgjengelige fra leverandoslashrer nabobedrifter og andre virksomheter som det er mulig aring dele ressursstroslashmmer med Klima og miljoslashdepartementet bevilget midler til en kartlegging i mai 2020 som en del av en groslashnn pakke for omstilling Rapporten fra denne foslashrste kartlegging ble ferdigstilt ved utgangen av 2020 (merk fotnote 96)

Et godt virkemiddelapparat og velegnet regelverk er helt noslashdvendig for aring kunne lykkes med sirkulaeligr-oslashkonomi Det er viktig at rammeverket er laquomade fit for a sustainable futureraquo jf EUs Circular Action Plan hvor maringlsetting er mest mulig verdiskaping innenfor baeligrekraftige rammer

Norsk Industris mulighetsstudie for sirkulaeligroslashkonomi i prosessindustrien og hovedanbefalinger til sirkulaeligroslashkonomi i Norge og EU inneholder flere forslag til tiltak Ekspertgruppen stiller seg bak disse forslagene og vil fremheve foslashlgende

bull Oslashkt ettersposlashrsel etter miljoslash og ressurseffektive produkter

bull Offentlige innkjoslashp med strengere miljoslashkravbull Harmonisering og forenkling av EU-regelverkbull Satsing paring sirkulaeligroslashkonomi i det naeligrings-

rettede virkemiddelapparatet

I henhold til ekspertgruppens mandat skal Norsk Industris tidligere anbefalinger suppleres med forslag til nye noslashdvendige virkemidler

Ekspertgruppen foreslaringr foslashlgende fire nye hovedgrep

bull Oslashkte avskrivingssatser for sirkulaeligre prosjekterbull Oslashkt kunnskap om og kartlegging av

materialstroslashmmerbull Virkemidler for aring redusere mengden farlig avfallbull Radikal innovasjon

Oslashkte avskrivningssatser er et godt virkemiddel for aring stimulere til aktivitet i oslashkonomien Dette gjelder ogsaring for aring akselerere det groslashnne skiftet og overgangen til lavutslippssamfunnet Ekspertgruppen mener at avskrivningssatser for investeringer i miljoslashteknologi som gir vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp ogeller fremmer en sirkulaeligroslashkonomi boslashr oslashkes

God kunnskap om kjemisk sammensetning av egne og andres material stroslashmmer er avgjoslashrende for aring utnytte ressursene i sidestroslashmmer mer riktig og mer effektivt Det boslashr legges til rette for at informasjon om sidestroslashmmer enkelt kan systematiseres og deles paring tvers av bedrifter bransjer kommuner og fylker

Ekspertgruppen viser til at mengdene farlig avfall fra prosessindustrien langt overstiger mengdene ordinaeligrt avfall Dette tilsier at prosessindustriens innsats for oslashkt sirkularitet boslashr vektlegge farlig avfall Det boslashr tas initiativ til diskusjoner om nye virkemidler som kan redusere mengdene farlig avfall i regi av Norsk Industris fagutvalg Implementering av nye loslashsninger for reduksjon eller oslashkt gjenvinning av farlig avfall fra prosessindustrien vil kreve langsiktige utviklingsloslashp og store investeringer Det er avgjoslashrende at virkemiddelapparatet tilbyr noslashdvendig risikoavlastning for slike innovasjonsprosjekter

Radikale innovasjoner vil vaeligre viktige bidrag til baeligrekraft og til bedrifters langsiktige konkurranse-fortrinn ettersom de involverer utvikling av teknologier som representerer en grunnleggende endring fra bedrifters eksisterende praksis kunnskap prinsipper og ideer Radikal innovasjon krever et helt nytt og bredt sett med kunnskap og ferdigheter og bedriftenes evne til aring utvikle radikal innovasjon skapes gjennom et bredt kunnskaps-grunnlag med samarbeidskoblinger til flere interne og eksterne aktoslashrer i verdikjeden som utvider ressursbasen og deler risiko

161wwwprosess21no


VertskapsattraktivitetArbeidet med vertskapsattraktivitet ble ledet av Rolf Jarle Aaberg i Treklyngen og igangsatt i september 2019 Rapport142 fra ekspertgruppen distribuert i august 2020 i tett samarbeid med Innovasjon Norge

Den globale karakteren til prosessindustrien medfoslashrer at bedriftene ofte gjoslashr grundige vurderinger hvor i verden nye anlegg skal lokaliseres Det er mange parametere som inngaringr i lokasjonsvurderingene for eksempel logistikk for raringstoff og produkt tilgang til energi areal vann og andre innsatsmidler i tillegg til kostnader som loslashnns- og skattenivaring Kompetansetilgang og samarbeidspartnere er andre eksempel paring viktige ressurser som skal inngaring i totalvurderingen For at prosessindustrien skal ha baeligrekraftig vekst i Norge de kommende 30 aringr er det avgjoslashrende at norske og utenlandske bedrifter oslashnsker aring lokalisere sine anlegg i Norge baringde gjennom reinvesteringer i eksisterende anlegg og nyetableringer

Vertskapsattraktiviteten omfatter lokale regionale eller nasjonale egenskaper Foslashlgende faktorer med flere ligger til grunn for vertskapsattraktivitet (ikke utfyllende liste)

bull Naturressurser og energi (raringvarekostnader) bull Kompetansekjeder (loslashnnskostnader og

kompetansebredde)bull Naeligrhet til marked (transportkostnader)

uten handelshindringer

bull Synergier og ressursdeling med tilstoslashtende virksomheter med muligheter for sammenvevd utvikling og produksjon

bull Samarbeid kvalitet og effektivitet i offentlige tjenester og saksbehandling

bull Produksjonskompetanse (produksjonskostnader og standardisert kvalitet)

bull Verkstedskompetanse (problemloslashsningsevne ndash skreddersydde systemer og loslashsninger gjerne basert paring masseproduserte komponenter)

bull Vitenskapelig kompetanse (kunnskapsutvikling ndash materialteknologi- og prosessinnovasjoner)

bull Klyngesamarbeid gjennom naeligrhet til kunder leverandoslashrer og samarbeidspartnere (innova-sjonsimpulser konkurransedyktige leveranser og lave transaksjonskostnader)

Ekspertgruppen for vertskapsattraktivitet har hatt som mandat aring utrede muligheter for aring styrke Norges konkurranseevne naringr det gjelder aring trekke til seg nyinvesteringer nyetableringer og nye arbeids-plasser innen prosessindustri og tilknyttede verdikjeder samt legge fram tiltak som gjoslashr Norge attraktivt for framtidens globale prosessindustri

I ett 2050-perspektiv maring man forvente at eiere og selskap innen all norsk prosessindustrivirksomhet skal gjennom mange strategisykluser der det ikke bare er lokale forhold som paringvirker om et anlegg blir videreutviklet eller nedlagt Globale trender i markedet teknologier og konkurranseforhold vil paringvirke de vurderingene som blir gjort

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Vertskapsattraktivitet

Figur 68ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for vertskapsattraktivitet Ved lokalisering i Norge bidrar dette til aring redusere globale klimagassutslipp forutsatt at energimiks endres fra fossil (utlandet) til fornybar (Norge)



Myndigheter og naeligringsliv maring altsaring arbeide i felleskap for at Norge skal vaeligre et attraktivt vertskap for framtidas prosessindustri

Prosessindustrien er i sin natur en global bransje der raringstoff og ferdigvarer sirkulerer over hele verden Produksjonsanleggene er svaeligrt kapitalkrevende og kan ha levetider paring over 50 aringr Det er derfor viktig aring skaffe seg innsikt fra bransjens selv om hva er kritiske vurderinger og deres prioritet hva gjelder utvidelser av eksisterende eller bygging av helt ny aktivitet I arbeidet er det derfor gjennomfoslashrt en kartlegging i form av intervjuer med noslashkkelpersoner med ansvar for kapasitetsutvidelser og industriell operasjonalisering Det er ogsaring avholdt intervjuer med ledere av viktige industriparker i Norge

Kraftforsyning er den viktigste innsatsfaktoren for prosessindustrien i dag og i fremtiden Industribedriftene som er intervjuet paringpeker at forutsigbarhet rundt tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser er avgjoslashrende for fremtidige investeringsbeslutninger Stabile og lavest mulige transmisjonskostnader fremheves ogsaring som en viktig faktor som vurderes ved lokali-sering av nye anlegg

Kraftproduksjonen i Norge er fornybar og industriens fysiske forbruk er nesten utelukkende basert paring fornybar kraft Bedriftene paringpeker at finansielle instrumenter som opprinnelsesgarantier saringr tvil om dette i markedet Ordningene med opp - rinnelsesgarantier gjelder i hele EOslashS-omraringdet men praktisering kan tilpasses nasjonale forhold Den norske implementeringen og praktiseringen av ordningen med opprinnelsesgarantier maring justeres slik at det ikke levnes tvil om at norsk kraftforbruk er utslippsfritt uansett hvordan opprinnelses-garantier handles

Industriareal med tilrettelagt infrastruktur er noslashdvendig for aring sikre nyetableringer Nye prosess-industrianlegg kan ha behov for areal i stoslashrrel-sesorden 100 ndash 1000 DA samt kraftforsyning paring opptil flere hundre MW For aring posisjonere Norge for framtidens prosessindustri maring nasjonale og lokale myndigheter sammen med eksisterende industri-parker aktivt bidra til utvikling av strategiske industriomraringder og -parker med noslashdvendig areal energiloslashsninger og konkurransedyktige fellesfunksjoner

Naeligrhet til forsknings- utviklings- og kompetanse-miljoslasher (FoU) samt klynger framstaringr som et viktig

kriterium for valg av etableringssted og norske miljoslasher skaringrer ifoslashlge norske industriselskaper hoslashyt her Den norske fagarbeideren kjennetegnet ved hoslashy kompetanse ansvarsfoslashlelse og selvstendighet samt flate strukturer i bedriftene med kort vei mellom ledelse ingenioslashr og fagarbeider og en utbredt kultur for samarbeid baringde i bedriftene og mellom partene og myndighetene styrker Norges vertskapsattrak-tivitet ytterligere Det er viktig aring beholde og videre-utvikle slike unike kulturelle og samfunnsmessige konkurransefortrinn

Det offentlige har en vesentlig rolle i vertskaps-attraktiviteten Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser som skatte- og avgiftspolitikk statlige laringn tilskudd og garantier er myndighetens ansvar I tillegg er det noslashdvendig med et profesjonelt mottaksapparat som kan ta imot og bistaring internasjonale virksomheter i evaluering av etableringsmuligheter i Norge Ekspertgruppen peker paring en videre utvikling av Invest in Norway for aring styrke en slik rolle

Norge maring kobles tett til EUs industri- og energi-politikk slik at norske industribedrifter gis tilgang til og muligheter for aring delta i de utviklings- og finansieringsprogrammene som EU initierer Dette gjelder baringde de overordnede rammeprogrammer og mer spesifikke bransjestrategier ndash og det er saring vel bedriftene som myndigheter som maring vaeligre paringkoblet For prosessindustrien gjelder dette saeligrlig European Battery Alliance og Hydrogen Alliance finansier-ingsmekanismen Important Projects of Common European Interest (IPCEI) samt fora som SPIRE SPIRE er foreslaringtt viderefoslashrt under Horison Europa under partnerskapet Carbon Neutral and Circular industry

Basert paring intervjuer workshops og moslashter med industriaktoslashrene anbefaler ekspertgruppa foslashlgende tiltak

bull Sikre fornybar kraftforsyning til konkurranse-dyktige priser med forutsigbare lavest mulig nettkostnader

bull En nasjonal strategi for klargjoslashring av industri-omraringder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn store areal energi-forsyning infrastruktur og kompetansetilgang

bull Et sterkt internasjonalt markedsfoslashrings- og mottaksapparat som synligjoslashr mulighetene for etablering i Norge

bull Et tett samarbeid med EU om virkemidler og rammevilkaringr paring omraringder der Norge har saeligrlige fortrinn og verdiskapningsmuligheter

163wwwprosess21no


(som eksempelvis verdikjeden for ikke-jern-holdig produksjon batteri hydrogen og CCUS)

bull Justere den norske implementeringen av ordningen med opprinnelsesgarantier slik at det ikke levnes tvil om at norsk kraftforbruk er utslippsfritt uansett hvordan opprinnelses-garantier handles

bull Videreutvikling og kommunikasjon av Norges fortrinn relatert til trepartssamarbeidet kompetansen til norske fagarbeidere og fagmiljoslash industriparker klynger og FoU-miljoslash

bull Det offentlige maring forbedre virkemidler for potensiell ny industri og ogsaring innfoslashre forpliktende og oslashkt andel av groslashnn offentlig anskaffelse

Biobasert prosessindustriArbeidet med biobasert prosessindustri ble ledet av Gisle Loslashhre Johansen i Borregaard og igangsatt i august 2019 Rapporten16 fra ekspertgruppen ble tilgjengelig i mai 2020 Arbeidet er presentert ved flere anledninger

Biobasert prosessindustri i Norge har historisk hatt en betydelig posisjon blant annet gjennom tilgang paring rimelig energi massevirke og celluloseflis fra sagbruksindustrien Dette er ikke tilfelle lenger og lignende industri har derfor blitt etablert i land og regioner paring tilgang paring rimelig biomasse og arbeidskraft Dette har foslashrt til at mange norske bedrifter har mistet sin konkurransekraft med flere nedleggelser som foslashlge av dette For aring sikre konkur-ransekraft har de gjenvaeligrende bedriftene hatt et sterkt fokus paring effektiv produksjon kompetanse og spesialisering og nisjer innen markedet for

tradisjonell treforedlingsindustri Dette har ikke vaeligrt tilstrekkelig til at hele det tilgjengelige raringstoff-grunnlaget blir utnyttet i Norge og en betydelig andel av avvirkningen i Norge eksporteres naring i hovedsak til Sverige

Ekspertrapporten har soslashkt aring sammenstille kunnskap om ulike raringstoff tilgang paring ressurser og muligheter for baringde oslashkt verdiskapning og reduserte klimagass-utslipp Paring bakgrunn av dette diskuteres anbefalinger og konklusjoner for hvordan biomasse og biobasert prosessindustri kan bidra til aring redusere utslipp og oslashke verdiskaping fra norsk industri Oslashkende bevissthet om klimautfordringer gir allerede oslashkt ettersposlashrsel etter fornybart eller laquogroslashntraquo karbon i markedet og betalingsviljen er oslashkende Eksempler paring dette er Borregaards vaniljesmak produsert fra norsk toslashmmer Markedet er i dag villig til aring betale 2-300 mer enn for vaniljesmak laget av olje det dominerende produktet i markedet mens prisfor-skjellen bare var 20-30 for 2-3 aringr siden Plast produsert fra biobasert raringstoff oppnaringr hoslashyere priser enn tilsvarende produkter basert paring fossilt raringstoff

Det er viktig aring merke seg at norsk industri ikke har verdikjeder fra skogen som er bygget opp paring samme maringte som i varingre naboland I Sverige og Finland kommer en betydelig andel av massevirke til trefor-edlingsindustrien fra egen skog og som celluloseflis fra egne sagbruk altsaring full integrasjon fra skog til ferdige produkter I Finland er kjoslashp og salg av toslashmmer paring rot vanlig slik at industrien selv bestemmer tidspunkt og opplegg for avvirkning I Norge er denne verdikjeden fragmentert Mange smaring skogeiere som haringndterer sin avvirkning og salg

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Biobasert prosessindustri

Figur 69ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for biobasert prosessindustri



gjennom regionale skogeierforeninger og frittstaringende tremekanisk- og treforedlingsindustri som kjoslashper og selger raringstoff paring kommersielle vilkaringr i et mere spotpreget toslashmmermarked

I ekspertgrupperapporten omtales alternative biobasert raringstoff og konkluderer med at toslashmmer (og da massevirke eller flis fra tremekanisk industri) er det eneste reelle raringstoffet som har stort nok ressurs-grunnlag Men det vil oppstaring stor ettersposlashrsel og potensielt oslashkende priser Rapporten beskriver bruk og utnyttelse av toslashmmer i de enkelte industrigrener i prosessindustrien Rapporten konkluderer paring til sammen 18 enkeltpunkter og gir anbefalinger hvorav enkelte er beskrevet nedenfor

Det avvirkes i dag ca 11 mill fm3 gran og furu som sagtoslashmmer og massevirke i Norge Av dette volumet ender ca 23 mill fm3 opp i sagde produkter ca 5 mill fm3 anvendes som raringstoff til industri og energiproduksjon i Norge og ca 36 mill fm3 blir eksportert i hovedsak til Sverige Norsk trefored-

lingsindustri anvender i hovedsak gran Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte raringstoffet som er egnet for prosessindustrien med hensyn paring volum og pris fram mot 2050 Paring kort sikt er det mulig aring oslashke den totale avvirkningen med 2 mill fm3 men dette kan i hovedsak bare skje ved oslashkt avvirkning av furu og bjoslashrk fram mot 2050 er det kanskje mulig med en ytterligere oslashkning paring 3 mill fm3 totalav-virkning av samtlige treslag Dette vil totalt gi en ny tilgang til raringstoff for prosessindustrien paring ca 35 mill fm3 Denne oslashkningen er betinget av oslashkt ettersposlashrsel etter sagtoslashmmer til byggevarer da dette paring grunn av hoslashyere betalingsvilje er driveren for skogshogsten I tillegg er det teoretisk mulig aring hente ut rundt 2 mill fm3 GROT (Grener og Topper som i dag ligger igjen paring hogstplass) hvis det etableres et marked med teknologi og betalingsvilje for aring ta dette raringstoffet i bruk

Samtidig indikerer prognoser fra Veikart for Prosessindustrien og ulike industriprosjekter i Norge et oslashkt behov paring 14- 20 mill fm3 raringstoff fra skogen

fram mot 2050 Det er altsaring et betydelig gap mellom potensiell tilgang paring opptil 55 mill fm3 og norske industriambisjoner da ekspertgruppen i tillegg konkluderer med at det er lite realistisk aring ta tilbake volumene som i dag blir eksportert Se Figur 70 som illustrerer tilgjengelighet av olje- og gassproduksjon elektrisitet og biobasert massevirkeflis maringlt i energiinnhold (TWh) Dette viser tydelig at biobasert ressurser er begrenset ressurs Illustrasjonen paring hoslashyre side indikerer at energiinnholdet paring 16 TWh fra massevirkeflis paring til sammen 78 fm3 som kommer fra dagens avvirkningsnivaring paring 13 fm3 (inklusiv 2 fm3 ved)

Ekspertgruppen anbefaler med bakgrunn i dette at prosessindustrien fokuserer paring produkter med hoslashy verdiskapning og som stoslashtter opp under eksisterende industri og at lavverdig raringstoff og biprodukter fra produksjonsprosessene benyttes til bioenergi og biodrivstoff

Videre peker rapporten den paring at CCS (Carbon Capture and Storage) og elektrifisering maring ta en betydelig rolle for at norsk prosessindustri skal naring visjonen med nullutslipp i 2050 og at knapphet paring tilgang fra karbon fra biomasse gjoslashr at gjenbruk av karbon gjennom CCU (Carbon Capture and Usage) kombinert med fornybar elektrisitet boslashr en betydelig rolle for aring oslashke verdiskapning og redusere utslipp for fastlands Norge

Ekspertgruppen oslashnsker aring trekke frem foslashlgende anbefalinger

bull Biobasert raringstoff er og vil for norsk prosess-industri vaeligre i praksis vaeligre tre-basert (massevirke og restprodukter fra tre-mekanisk industri)

bull Det er sannsynligvis mulig aring oslashke tilgangen paring tre-basert raringstoff til prosessindustrien med 15 ndash 35 mill fm3 men dette fordrer at mere furu og bjoslashrk tas i bruk og at det utvikles verdikjeder for GROT Det foreligger planer for nye skogbaserte prosjekter paring 14 ndash 20 mill fm3 og det vil derfor alternativt skje en betydelig avskalling fra eksisterende industri som i dag staringr for betydelige eksportverdier og arbeids-plasser for at det skal bli tilgang paring nok raringstoff Den oslashkte avvirkningen maring drives av oslashkt ettersposlashrsel og produksjon av sagede produkter i Norge

bull Ny biobasert industri vil ha fordeler av aring etablere seg i tilknytning til eksisterende prosessindustri

TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30




20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3



2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT



165wwwprosess21no









bull Skal norsk prosessindustri ha en mulighet til aring laquota tilbakeraquo noe av det raringstoffet som i dag garingr til eksport maring myndighetene maring paring best mulig maringte prioritere og legge til rette for logistikk-loslashsninger som favoriserer brukere av skograringstoff i Norge

bull Hoslashy verdiskapning og raringstoffutnyttelse er en forutsetning for biobasert industri i Norge Bruk av raringstoff fra skogen til framstilling av bioenergi og biodrivstoff maring derfor ikke stimuleres i den grad det garingr paring bekostning av bruk til produkter med hoslashyere verdiskapning

bull Virkemiddelapparatet maring likestille hoslashyverdi- produkter som eksporteres og gir utslipps-reduksjoner ved substitusjon av oljebaserte produkter hos sluttbruker utenfor Norge med tiltaksom gir utslippsreduksjoner nasjonalt

bull Myndighetene maring stimulere til oslashkt skogplanting av relevante treslag og styre frivillig vern inn mot omraringder med lav relevans for prosessindustrien

bull Tilgangen paring tre-basert raringstoff i Norge er beskjedent sammenliknet med potensialet for produksjon av fornybar elektrisitet Internasjonal konkurransen om biobasert raringstoff er oslashkende

bull Elektrisitet maring direkte eller indirekte gjennom ulike teknologier (feks produksjonen av hydrogen og ammoniakk og gjenbruk av karbon med CCU) ta en mye stoslashrre rolle enn tidligere forutsatt for at prosessindustrien skal vokse videre og naring sine klimamaringl

bull Skogen kan aldri bli den nye oljen men kan likevel ha en viktig rolle i det groslashnne skiftet hvis den forvaltes klokt

bull Covid-19 har forsterket omstillingsbehovet for deler av den trebaserte prosessindustrien i Norge

TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30




20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3



2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT





Produkt- og tjenesteutviklingArbeidet med produkt- og tjenesteutvikling ble ledet av Hans Erik Vatne i Hydro og igangsatt i april 2019 Rapport81 fra ekspertgruppen ble lansert under Industri Futurum i januar 2020

Etter liberalisering av stroslashmmarkedet gikk prosess-industrien inn i en ny fase hvor den utviklet en ledende posisjon innen prosessteknologi kompetanse kontinuerlig forbedring og LEAN drift Dette har vaeligrt en suksessfaktor helt fram til i dag Store deler av norsk prosessindustri driver utvikling av til dels avanserte produkter gjennom tett samarbeid med kunder og god markedsforstaringelse og er i tillegg ledende paring produksjonsteknologi som er tilpasset de avanserte produktene markedet har behov for

Ekspertgruppen har innfoslashrt begrepet standardknipa som ogsaring innebaeligrer aring produsere en hoslashy andel standardprodukter som kunden oppfatter som identiske uavhengig av leverandoslashr slik at det i hovedsak er pris som avgjoslashr hvem kunden velger aring kjoslashpe fra Norsk prosessindustri har fremdeles en relativt hoslashy andel standardprodukter selv om det har vaeligrt en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder og sluttbrukere Prosessindustrien utfordres av stadig flere konkurrenter naringr det gjelder standardprodukter Samtidig er industrien i ferd med aring naring en metning for tradisjonelle kostnads- og produktivitetsforbedringer Standardknipa forsterkes av utviklingen innen automatisering instrumentering og maskinlaeligringsbaserte styrings-systemer (Industri 40) som utfordrer den

tradisjonelle domenekompetansen som norsk prosessindustri er saring sterk paring i dag Det anses som svaeligrt vanskelig aring effektivisere seg til framtidig vekst og konkurranseevne selv om dette er prosesser som alltid maring ha fokus og fremdeles har forbedringspotensial Dette skjer parallelt med at loslashnnsomheten i verdikjedene generelt dreier seg bort fra materialproduksjon og over til applikasjoner produktloslashsninger og avanserte spesialprodukter I Figur 72 illustrerer sammensetningen av produkter fra norsk prosessindustri og indikerer fortsatt en hoslashy vekting paring standardprodukter

Behovet for groslashnnere og mer baeligrekraftige produkter dvs primaeligrt produkter med lavere karbonavtrykk er den sterkeste megatrenden og muligheten for norsk prosessindustri Dette synlig-gjoslashres sterkt gjennom FNs baeligrekraftmaringl og EUs European Green Deal initiativ De mest relevante megatrendene for norsk prosessindustris konkur-ranseevne er foslashlgende

bull Klimaendring sirkulaeligroslashkonomi og behov for groslashnnere mer baeligrekraftige produkter

bull Fornybar energi og elektrifisering bull Digitaliseringbull Framveksten av tjenesteoslashkonomien

Prosessindustrien har en rekke strategiske muligheter for aring motvirke standardknipa

bull Groslashnnere oslashkte marginer og verdiskapning ved aring utvikle markedsfoslashre og selge groslashnne baeligrekraftige produkter og loslashsninger Det kan vaeligre en ytterligere oppside ved

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse

Produkt- og tjeneste-utvikling

Figur 71ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for produkt og tjenesteutvikling

B2C

Produkt + service



Nisje halvfabrikata




Figur 72ndashOversikt paring produktsammensetningen i industrien i dag Kartleggingen viser at det fremdeles er en relativt hoslashy andel produkter maring anses som standardprodukter men det oslashnskelig med en dreining mot mer avanserte produkter gjennom oslashkt markedsfokus og samarbeid med kunder indikert ved blaring stiplet linje (B2B- business-to-busi ness B2C- business-to-consumer OEM- Original-Equip ment-Manufacturer)

167wwwprosess21no








B2C

Produkt + service



Nisje halvfabrikata





aring utnytte laquoMerkevaren Norgeraquo i en slik sammenheng

bull Spesialisering utvikle avanserte spesial-produkter i tett samarbeid med kunder og sluttbrukermarkedet

bull Produktloslashsninger dreie produktspekteret fra rene materialleveranser i henhold til kundenes spesifikasjoner til utvikling av helhetlige loslashsninger som tilfredsstiller kunders og sluttbrukeres underliggende mangler og behov

bull Servicetjenesteelementer kombinere kvalitetsprodukter med digitale og tradisjonelle tjenesteelementer for aring oslashke marginer og konkurranseevne

Den enorme oppmerksomheten rettet mot paring baeligrekraft klimaendringer og oslashkt ettersposlashrsel etter groslashnnere produkter i samfunnet er en unik mulighet for norsk prosessindustri Norges vann- og vindkraftressurser vil bli enda viktigere framover inntil resten av verden tar oss igjen paring fornybar kraft Verden trenger materialene og produktene norsk prosessindustri produserer og det er betydelige muligheter for oslashkt verdiskapning gjennom sertifiserte groslashnne produkter ved aring fokusere paring avanserte spesialprodukter dreie fra rene materialleveranser til produktloslashsninger og utvikle forretningsmodeller der groslashnne kvalitets-produkter med merkevare Norge kombineres med (digitale) tjenesteelementer

160 httpswwwhydrocomno-NOprodukter-og-tjenesterlavkarbonaluminiumreduxa161 httpswwwhydrocomenproducts-and-serviceslow-carbon-aluminiumhydro-circal

Et eksempel paring kommersiell utnyttelse av groslashnne produkter finner vi hos aluminiumprodusenten Hydro gjennom deres merkevareprodukter Reduxareg160 og Circalreg161 Det er viktig aring paringpeke at dette mulighetsvinduet er aringpent naring Muligheten maring gripes foslashr andre land tar oss igjen paring fornybar energi og effektiv prosessteknologi Denne jobben maring primaeligrt gjoslashres av bedriftene selv men myndigheter vil kunne bidra sterkt gjennom krav til karbon fotavtrykk i offentlige innkjoslashp gode globale systemer for CO2-merking av produkter og ved aring soslashrge for at norsk groslashnn kraft tilfaller norsk industri

Det er flere gode eksempler fra prosessindustrien paring selskaper som aktivt jobber strategisk og langsiktig for aring unnslippe standardknipa I tillegg til Hydros satsning paring groslashnnere produkter er ogsaring Borregaard og Yara tatt med som eksempler i rapporten Det finnes mange flere eksempler paring mer spesialiserte produkter slik som aluminium til transport emballasje og elektrifisering silisium til solindustri elektronikk og silikoner silisiumkarbid til satellitter og glassfiber til vindmoslashller

Rapporten paringpeker ogsaring muligheter for ny industrivekst knyttet til prosessindustrien Disse finnes i mulighetsrommet mellom megatrender og den kompetansen og kapabiliteten prosess-industrien har Et eksempel er aring ta en stoslashrre rolle i verdikjeden for batterier Her vil mulighetsrommet kunne variere fra enkle materialleveranser via spesialprodukter og helt til komplett produksjon av battericeller Mange av vekstmulighetene er knyttet til elektrifisering og produkter som trengs for en slik transformasjon Dette tilsier nyetableringer som krever laquokapital med kompetanseraquo noe som ogsaring vil vaeligre avhengig av en politisk forankring

Rapporten er forsiktig med anbefalinger rundt rammebetingelser og myndighetenes rolle Strategiske grep er foslashrst og fremst industriens eget ansvar Ekspertgruppen peker paring enkelte viktige myndighetsrelaterte temaer knyttet til produkt-utvikling slik som aring

bull Bidra til aring fremme baeligrekraftige groslashnne produkter

middot Krav til produkters CO2 fotavtrykk i alle offentlige anskaffelser

middot Etablere system for CO2 merking av alle produkter og varer slik at forbrukerne kan



gjoslashre et tydelig valg mellom pris og karbon fotavtrykk ved ethvert innkjoslashp

middot Stoslashtte og utvikle konseptet laquomerkevare Norgeraquo

bull Legge til rette for at fordelen med norsk fornybar kraft tilfaller norsk industri

middot Tilgang til groslashnn kraft vil kunne skape stoslashrre samfunnsmessige verdier dersom vi lykkes i aring bruke den i en lengre verdiskapningskjede i Norge

middot Dokumentasjon av innsatsvarer som elektrisk kraft maring vaeligre koblet til fysiske leveranser Dette understoslashttes ikke av opprinnelses-garanter som i dag eksisterer som verdipapir-system Dagens ordning maring derfor endres

middot Utenlandskabler Som hovedregel boslashr norsk vannkraft foredles til industriprodukter nasjonalt foslashr den eksporteres Effekten av allerede vedtatte utenlandskabler paring priser og systemsikkerhet maring grundig evalueres foslashr det eventuelt tas nye initiativ

bull Styrke virkemiddelapparatet innen forskning og utvikling paring forretningsmodeller og markedsrelatert utviklingsarbeid inkludert produktutvikling og tjenesteelementer

Prosessindustrien garingr naring inn i en ny fase Ledende prosessteknologi og LEAN produksjon vil fortsatt vaeligre viktig men tiden da disse sammen med billig vannkraft var nok til aring vaeligre konkurransedyktig er forbi Det er en fare for aring bli sittende fast i standardknipa men det finnes flere strategiske veivalg ut av den der baeligrekraft groslashnnere produkter og fokus paring kunde- og sluttbrukerverdi synes aring vaeligre de viktigste grepene industrien kan ta

Med en maringlrettet satsning paring disse mulighetene er det betydelig oppside og gode muligheter for oslashkt vekst og verdiskapning for norsk prosessindustri

EntreprenoslashrskapArbeidet med entreprenoslashrskap ble ledet av Lars Petter Maltby i Eyde-klyngen og igangsatt i mars 2019 Rapport29 fra ekspertgruppen ble presentert under Prosin-konferansen i august 2019 og overlevert davaeligrende Naeligringsminister Torbjoslashrn Roslashe Isaksen

Nye bedrifter blir etablert som foslashlge av kompetanse bygget opp gjennom den tradisjonelle prosess-industrien hvor fokuset har vaeligrt rettet mot nye forret-ningsomraringder Dette er bedrifter som har en forret-ningside knyttet til vekst i spesialiserte internasjonale markeder Skal prosessindustrien vokse videre i Norge er det viktig at flere bedrifter oppstaringr og vokser Slike bedrifter kan oppstaring fra UoH sektor gruumlndere leverandoslashrer og i etablerte selskaper Det er flere fordeler med en slik strategisk retning ved at det kapitaliseres paring kompetanse i industrien at det bidrar til arbeidsplasser over hele landet og at prosessindustrien blir mer diversifisert Andre fordeler kan vaeligre at oslashkt entreprenoslashrskap i prosess-industrien bidrar til fokus paring mer spesialiserte produkter markeder og teknologier og med behov for tett integrasjon med sluttkunde

Ny prosessindustri og nye arbeidsplasser i og rundt prosessindustrien vil kunne skapes i lys av de utfordringer vi staring ovenfor Nye virksomheter vil kunne etableres som foslashlge av omlegging til biooslashkonomi digitaliseringsloslashsninger ressursoptima-lisering oslashkodesign karbonfangst -gjenvinning og

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse

Enterprenoslashrskap

Figur 73ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe for entreprenoslashrskap

169wwwprosess21no


-utnyttelse Krav til eksisterende bedrifter kunne skape leverandoslashrer spesialiserte innenfor sirkulaeligr-oslashkonomi og digitale loslashsninger I dette landskapet og gitt noslashdvendig kompetanse ligger det fantastiske muligheter for entreprenoslashrskap og gode markeds-messige forhold for etablering og vekst i nye bedrifter Det vil i stor grad vaeligre kritisk aring samarbeide paring tvers av etablerte bransjer og i dette ligger ogsaring store muligheter for nye forretnings modeller ny-etablering av bedrifter og vekst i eksport og arbeidsplasser Det er viktig aring operasjonalisere disse tverrsektorielle og samarbeids orienterte mulighetene naring

Den etablerte prosessindustrien er preget av store internasjonale aktoslashrer hvilket innebaeligrer betydelig fokus paring interne forbedringsprosesser og tette internasjonale kundeforhold i verdikjedene Prosessindustrien opplever global konkurranse

og utfordringene er ofte loslashst ved skrittvis innovasjon og ved aring kapitalisere paring investerte anleggsmidler I de etablerte bedriftene er derfor kulturen preget av intraprenoslashrskap Den etablerte prosessindustrien maring selv ta et kollektivt ansvar hvis en skal lykkes med ytterligere verdiskaping og vekst i egen bransje Den har primaeligrt interesse for egen produkt- og forretningsutvikling men prosessindustribedriftene kan ogsaring ta en viktig rolle for aring sikre at det etableres ny prosessindustri oppnaring stoslashrre effekt ved samarbeid og etablering av fellesforetak bidra til utvikling av en sterkere leverandoslashrindustri Gevinsten for en slik innsats er bredere og oslashket nasjonal kompetansebase bedre rekrutteringsgrunnlag styrkede kompetanse-leverandoslashrer og innfoslashring av ny teknologi Det er derfor viktig at den etablerte prosessindustrien ser nytten og gevinsten i oslashket entreprenoslashrskap utenfor de etablerte bedriftene

Bedrifter med videreforedling

lokalisert i Norge

Prosessindustribedrifter

Oppstarts-bedrifter og

bedrifter med spesialisert

resirkulering

1980 1990 2000 2010 2020

Figur 74ndashEksempler paring prosessindustribedrifter bedrifter som videreforedler oppstartsbedrifter og spesialiserte resirkuleringsbedrifter lokalisert i Norge (loger er plassert ved etablering av bedrift)



Prosessindustrien bestaringr av et 30-talls store bedrifter og tilsvarende mindre som bidrar til 18 av eksportinntektene Antall nye bedrifter som har oppstaringtt de siste 20 aringrene er faring og enda faeligrre har vokst til aring bli store bedrifter Enkelte miljoslasher har bidratt til etablering av flere nye bedrifter eksempelvis Scatec Gjennom de siste 20 aringrene har det oppstaringtt noen bedrifter fra universitetsmiljoslasher fra gruumlndere eller eksisterende prosessindustri Spesialiserte resirkuleringsbedrifter som er direkte beslektet med prosessindustri har ogsaring oppstaringtt hvor forretningsmodellen er basert paring gjenvinning av metaller mineraler og spesialiserte produkter Oversikten i Figur 74 gir eksempler paring oppstarts-bedrifter og er ikke en uttoslashmmende liste

Norge boslashr legge til rette for industribygging knyttet til oslashket verdiskaping basert paring foredling av tilgjengelig fornybar elektrisitet Dette betyr erkjennelse av at kraft-pris og -tilgjengelighet er en viktig innsatsfaktor Bygging av ny industri med basis i vannkraft er kapitalkrevende og innebaeligrer utvikling med lang tidshorisont I dag trekkes kapital til omraringder hvor investeringene er mindre og flere Det er viktig aring legge til rette for at kapital kan flyte mot langsiktig verdiskaping som bidrar til oslashkte eksportverdier Med et godt utbygget virkemiddel-apparat er det likevel krevende aring faring fram mange nye prosessindustribedrifter Nye bedrifter maring pilotere og oppskalering foslashr de industrielle investerings-beslutningene tas Det er kapitalkrevende og tar tid aring bygge industri derfor er det ogsaring viktig at kapitalflyt motiveres mot langsiktig industriutvikling Prosessindustri er et resultat av industripolitikk og det krever industripolitikk for aring etablere ny prosessindustri

Det ligger ogsaring betydelige muligheter for nye forret-ningsmodeller nye tjenester og synergier mellom prosessindustri og leverandoslashrer og partnere Disse trenger ikke vaeligre kapitalkrevende i samme grad som oppbygging av ny prosessindustri For aring materialisere paring dette krever det en aktiv positiv rolle fra den etablerte prosessindustrien med oslashnske om aring samarbeid i bransjen og med leverandoslashrer Dette er krevende men boslashr prioriteres Prosessindustrien er konkurranseutsatt og internasjonalt eiet og dette styrer prioritering av tid og ressurser Det er viktig at fabrikkeiere er aringpne for samarbeid men dette maring tilrettelegges slik at valgene blir enklere for dem Samarbeid i bransjen og med leverandoslashrer boslashr derfor fasiliteres gjennom et koordinert og bredt sammensatt oslashkosystem med bedriftseide klynger

For aring etablere ny prosessindustri og sikre fremtidig verdiskaping eksportinntekter og arbeidsplasser gjennom samarbeid i bransjen maring det legges til rette for dette med noslashdvendig risikoavlastning Dette kan baseres paring et samarbeid mellom myndigheter virkemiddelapparatet og prosessindustrien

Myndighetene maring foslashre en politikk som gjoslashr det attraktivt aring investere i landbasert lavutslipps prosessindustri Prosessindustrien genererer langsiktige eksportinntekter og verdiskaping og vil med oslashket aktivitet bidra til ny verdiskaping Prosessindustri skaper verdier paring fornybar elektrisk kraft og produktene boslashr spesialiseres og oslashkes i verdi i Norge For aring tilrettelegge for oslashket attraktivitet kan prosessindustrien sammen med staten ta initiativ til aring etablere eget fond for utvikling av oppstarts og leverandoslashrbedrifter hvor staten har en rolle for aring redusere risiko Det er ogsaring viktig aring samordne instrumenter til vekstkapital og stille lange garantier Laringn og stoslashtteordninger gjennom virkemiddelaktoslashrene boslashr vaeligre satt i system for stoslashrre satsinger Skatterefusjonsordning for eksportrettet landbasert kapitalintensiv prosessindustri boslashr vurderes

Industri og myndigheter boslashr bidra til innovasjon i og rundt prosessindustrien Gevinsten vil vaeligre en mer diversifisert prosessindustri som igjen skaper arbeidsplasser og potensiell oppbygging av en global ledende leverandoslashrindustri Dette bidrar til oslashket effekt av offentlig virkemiddelbruk Oslashket aktivitet oppnarings gjennom aring operasjonalisere paring tverrsektorielt samarbeid med utgangspunkt i definerte 21-prosesser Disse kan operasjonaliseres gjennom klyngesamarbeid Etablering av Strategiske Innovasjonsprogram som samler bransjen og setter felles maringl og paringgaringr paring omraringder som er strategisk viktige for Norge Dette kompletterer for manglende innovasjonseffekt i SFI-ordningen Samarbeid mellom flere prosess-industriselskaper og kompetente leverandoslashrer for felles utvikling av loslashsninger kan aringpne for nytt samarbeid og nye fellesforetak Eksempelvis har flere store selskaper behov for aring ta i bruk og utvikle ny digital teknologi og miljoslashteknologi Det maring fokuseres paring systematisk leverandoslashrutvikling Miljoslashmessige og digitale skifter danner grunnlag for leverandoslashrutvikling som kan utvikle seg til aring bli global

For aring faring effekt av forslagene er det viktig med et samordnet oslashkosystem for prosessindustri Det eksisterer et godt utviklet virkemiddelapparat i Norge Det er behov for bedre samhandling blant bedrifter leverandoslashrer FoU institutter inkubatorer

171wwwprosess21no


og katapulter Klynger er eiet av bedriftene og kan bidra til et nasjonalt koordinert loslashft for prosess-industrien og dens leverandoslashrer Det vil vaeligre naturlig aring ansvarliggjoslashre klynger i stoslashrre grad for aring bidra til et samordnet oslashkosystem som ogsaring trekker i stoslashrre grad inn kapital og inkubatorer I dette oslashkosystemet kan ogsaring loslashsninger for relevant mentorskap muligheter for spin-outs og tilrettelegge for innova-sjoner fra FoU

Muliggjoslashrende teknologier gir grunnlaget for innovasjon i en rekke produkter i alle industrisektorer Prosessindustri har basis i materialteknologi og det boslashr legges til rette for oslashkt satsing paring avanserte materialer med paringfoslashlgende innovasjon og entrepre-noslashrskap (gjennom flere TRL-nivaringer) Norge har komparative fortrinn innen energiintensive- og avanserte- materialer og temaet boslashr derfor prioriteres hoslashyt

Oslashket markedsfokus i universitets- og hoslashyskole-sektoren (UoH sektor) i godt samarbeid med instituttsektor er viktig for aring styrke fremtidig prosessindustri i Norge UoH sektorens forsking boslashr evalueres efter baringde relevans og eksellense ikke bare eksellense Dette kan gjoslashres gjennom maringle - kriterier for samarbeid og operasjonalisert gjennom flere innovasjonsprosjekter og studentoppgaver i tett samarbeid med industri og instituttsektor

Rapporten oppsummerer kartlegging av eksisterende og diskuterer potensiale for nytt entreprenoslashrskap i prosessindustrien Rapporten beskriver overordnede funn og peker paring omraringder for fremtidig verdiskaping og naeligringsutvikling Arbeidet har vaeligrt preget av en pragmatisk arbeidsform og foslashrer frem anbefalinger som maring detaljeres i stoslashrre grad gjennom videre samarbeid med myndigheter virkemiddelapparat og danner underlag for mer detaljerte studier gjennom Prosess21 arbeidet og i prosessindustrien Rapporten omhandler temaer som ogsaring blir tematisert i andre ekspertgrupper som Produkt og tjenesteutvikling Vertskapsattraktivitet Sirkulaeligroslashkonomi og Digitalisering

For aring etablere ny prosessindustri og sikre fremtidig verdiskaping eksportinntekter og arbeidsplasser gjennom samarbeid i bransjen maring det legger til rette for dette med noslashdvendig risikoavlastning Dette kan baseres paring et samarbeid mellom myndigheter virkemiddelapparatet og prosessindustrien Anbefalingene oppsummeres kort

Myndigheter Foslashre politikk som gjoslashr det attraktivt aring investere i landbasert lavutslipp prosessindustri

Den etablerte prosessindustrien Etablere forpliktende samarbeid som bidrar til oslashkt entrepre-noslashrskap i prosessindustrien og flere norske leverandoslashrer

Virkemiddelapparatet

bull Oslashkt satsing paring forskning paring avanserte materialer (muliggjoslashrende teknologi) og spesial-iserte produkter

bull Operasjonalisering av tverrindustrielle satsinger definert av flere 21-prosesser gjennom klyngesamarbeid

bull Samordne eksisterende virkemidler i et strategisk innovasjonsprogram for fremtidig verdiskaping basert paring norske komparative fortrinn tilrettelagt for etablert industri oppstartsbedrifter og leverandoslashrer

bull Et strukturert og bredere sammensatt oslashkosystem for prosessindustri hvor industrieide klynger har en noslashkkelrolle

Kapitaltilgang Myndigheter og industri bidrar til etablering av investeringsfond for stoslashtte av oppstart- og leverandoslashrbedrifter i prosessindustrien

Rammebetingelser Skatterefusjonsordninger for oppstartsselskaper i landbasert industri

Universitet og hoslashgskolesektor Fremme oslashkt markedsfokus i UoH sektor gjennom maringlekriterier og operasjonalisert gjennom flere innovasjons-prosjekter og studentoppgaver i tett samarbeid med industri og instituttsektor



KompetansebehovArbeidet med kompetanse ble ledet av Per Holdoslash i Hydro Aluminium og igangsatt i mars 2020 Utvalget hadde representanter for industri universiteter fagskole og fagforening Rapport162 fra ekspert-gruppen ble presentert under den digitale industri-konferansen 16 desember 2020 Sintef Manufacturing ved Gaute Knutstad ble engasjert som sekretariat ettersom det ikke var naturlig aring soslashke stoslashtte hos virkemiddelaktoslashrene paring dette fagomraringdet

Utbyggingen av prosessindustri i Norge er basert paring de naturlige fortrinn som naturressursene ga oss Det ble gjort kloke grep fra industri og myndigheter for aring tiltrekke seg noslashdvendig kompetanse og utvikle denne til aring ogsaring aring vaeligre et komparativt fortrinn for en baeligrekraftig vekst De strategiske maringlene i Prosess21 er tett knyttet til en forsterket kompetanse utvikling Prosess21 har ogsaring sammen-fallende interesser og maringl med nasjonale politikk-utfordringer I Stortingsmelding 14 (2019-2020) laquoKompetansereformen ndash Laeligre hele livetraquo163 understrekes det at Norge er avhengig av aring ha en av verdens mest kompetente befolkninger for aring opprettholde varingr levestandard Baeligrekraftig vekst i norsk prosessindustri er ikke mulig uten en betydelig sterkere satsning paring kompetansebygging og satsningen maring skje i et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom industrien under - visningssektor forskning og virkemiddelapparat

162 prosess21_ekspertgrupperapport_kompetanse_010621pdf163 Meld St 14 (2019ndash2020) (regjeringenno)

Norsk prosessindustri er i dag konkurransedyktig i et verdensmarked En forsterket kompetanse-utvikling kan bygge paring mange viktige realiteter Vi har et tett samarbeid mellom forskning og industri vi har god deltakelse i internasjonale forsknings-prosjekter vi har en godt utdannet arbeidsstokk operatoslashrer saring vel som ingenioslashrer vi har et godt utviklet samarbeid innad i bedriftene mellom ledelse og ansatte ndash alt dette bidrar til aring lykkes med baringde inkrementelle forbedringer og radikale innovasjoner

Skal prosessindustrien tiltrekke seg fremtidig arbeidskraft maring den vaeligre attraktiv for ungdom Selv i dag oppfattes det et bilde av prosessindustrien som gammeldags og forurensende paring vei inn i solnedgangen Det er for lite kjennskap og kunnskap om hva som gjoslashres av miljoslashtiltak i prosessindustrien og hvilke faglig spennende oppgaver som venter ungdom som velger framtid innenfor prosessindustri

Industrien har demografiske utfordringer Mange og hoslashyt kvalifiserte medarbeidere naeligrmer seg pensjonsalder flere prosessindustribedrifter ligger i omraringder med svekket tilgang paring ny arbeidskraft Generelt er og blir det hardere konkurranse om tilgjengelig arbeidskraft og tradisjonelt tiltrekker prosessindustri i liten grad kvinner noe som ytterligere svekker rekrutteringsbasen Mange bedrifter rapporterer at de sliter med aring faring kvalifiserte laeligrlinger og paring ingenioslashrnivaring viser en NITO-kartlegging at mange bedrifter ser store utfordringer i aring skaffe tilstrekkelig med ingenioslashrer

Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse

Kompetanse

Figur 75ndashAntatte effekter i 2030 som foslashlge av implementering av anbefalingene fra ekspertgruppe kompetanse

173wwwprosess21no


i aringrene som kommer Dette hemmer allerede i dag veksten

Prosessindustrien saring vel som oslashvrig industri vil kunne kapitalisere paring at STEM fagenes (Science Technology Engineering and Mathematics) styrkes i og etter videregaringende skole ettersom dette ogsaring gir grunnlag for digitale kunnskaper og ferdigheter som er noslashdvendige for en digital transformasjon

Fremtidens kompetansebehov er komplekst og kan best beskrives ut fra en T-modell Her er basis - kompetanse (stammen) den spesifikke spisskompe-tansen som er spesielt knyttet til de ulike fagomraringdene innen prosessindustrien Men i fremtiden maring denne utvides og kombineres med breddekompetanse (bredden) innenfor noen sentrale omraringder hvorav systemkompetanse vil vaeligre organi-sasjonens og virksomhetens mangfoldige evne til aring utnytte og anvende de ulike kompetansene i et komplekst samspill som loslashfter prosessindustriens evne til aring bli groslashnnere smartere mer produktiv og nyskapende Se naeligrmere beskrivelse i ekspert-gruppens rapport

Utvalget foreslaringr tiltak med ulike adressater som maring samspille over ulike tidshorisonter

bull Industribedriftene maring ha en mer robust strategisk kompetansestyring partnerskap med komplementaeligre industrier og teknologi-leverandoslashrer og en fortsatt sterk utnyttelse av trepartssamarbeidet

bull Universiteter og hoslashyskoler maring utvikle programmer tett paring industriens behov i baringde grunnutdanning og etter- og videreutdanning Universitetene maring ha verdensledende forskningsmiljoslasher i egne eller samarbeidede miljoslasher

bull Fagskolene maring fortsatt vaeligre en foretrukket hoslashyere fagutdanning baringde gjennom heltids og modularisert undervisning utviklet i naeligrt samarbeid med industrien

bull Fagbrevene maring gis et sterkere innhold av digital kunnskap og baeligrekraft

bull Fylkeskommunene gis et forsterket ansvar for den regionale kompetansepolitikken Det er avgjoslashrende at dette gjoslashres i godt samarbeid med baringde bedriftene og utdanningsinstitusjoner Det er ikke minst viktig aring framheve betydningen av videregaringende skoler med fagsammensetning rettet inn paring prosessindustrien naeligrt ved bedriftene

bull Samarbeidet mellom bedrift og tillitsvalgte er en noslashkkel for aring faring til planmessig kompetanse-utvikling Enkeltpersoner og virksomheter maring investere i egen kompetanseutvikling Her er det viktig at bedriftene paringvirker sine ansatte gjennom aring tilrettelegge og motivere til at de laquoikke garingr ut paring datoraquo og tar i bruk digitale kompetanseplattformer som muliggjoslashrere

Konkretisering av tiltakene kan gjennomfoslashres ved aring

Oslashke attraktiviteten gjennom oslashkt kjennskap til prosessindustrien

Industrien fylkeskommuner og utdanningssektor maring samarbeide slik at den allmenne kunnskap om industriens betydning og bidrag til baeligrekraft forbedres Unge trenger oslashkt kunnskap for aring forstaring de muligheter som industrien byr paring til interessante arbeidsoppgaver tett paring de store utfordringer i samfunnet Spesielt er det viktig aring oslashke interessen for STEM fag blant barn og ungdom Det siste kan gjoslashres gjennom kampanjer og jevnt arbeid med initiativer som feks laquoNewtonraquo-rom i tilknytning til industribedrifter Bedriftene trenger aring ha gode ordninger for ansatte til aring utvikle egen kompetanse incentivering av bedriftene kan stoslashtte bedriftenes etter- og videreutdanning

Forbedre tilgang paring kompetent arbeidskraft fra fagoperatoslashrer til Phd

Videregaringende skoler i naeligrheten av prosessindustri maring styrkes for aring sikre tilgang til laeligrlinger Videre at fylkeskommune og industribedrifter samarbeider godt i regional kompetansepolitikk og prioriteringer av linjefag Naringr fylkeskommunene skal gis en stoslashrre plass er det ogsaring viktig at det sikres vesentlig oslashkte offentlige utdanningsinvesteringer og flere utdanningsplasser Det er ogsaring grunn til bekymring at deler av prosessindustrien ligger i omraringder med svakere tilgang paring arbeidskraft det er derfor ogsaring viktig aring sikre attraktive lokalsamfunn som kan tiltrekke seg og beholde ansatte Prosessindustrien er i dag overveiende mannsdominert og trenger ogsaring aring legge til rette for flere kvinner i arbeidsstokken baringde gjennom aring oslashke kvinneandelen i teknologi-utdannelse og tilrettelegge eksempelvis arbeidstid slik at baringde menn og kvinner kan kombinere arbeids- og familieliv Paring flere fagomraringder trenger Norge aring tiltrekke seg internasjonal kompetanse og kapasitet Eksempler paring at Norge kan vaeligre et attraktivt land aring leve og arbeide i maring markedsfoslashres Norge som laquobrandraquo boslashr derfor styrkes Et tettere samarbeid



mellom universiteter hoslashyskoler og industrien er ogsaring avgjoslashrende for aring sikre tilgang paring hoslashyt utdannet arbeidskraft Dette kan gjoslashres gjennom relevante studentoppgaver og gjennom aring integrere relevant praksis i utdannings-modellen

Sikre oppdatert og relevant kompetanse i bedriftene

Det er behov for sterkere strategisk kompetanse-styring i bedriftene Baeligrekraft som tema maring styrkes i fagplanene paring videregaringende skole paring universitet og hoslashyskole Bedriftene trenger ogsaring aring oppdatere egne ansatte paring baeligrekraftperspektivet og kan samarbeide med utdanningsinstitusjoner om aring lage relevante undervisningsopplegg En modularisering av teknisk fagskole er paringbegynt og maring fortsette slik at ansatte kan ta utdanning mens de er i jobb En liknende modularisering boslashr gjoslashres mulig paring universiteter og hoslashyskoler og dette maring incentiveres gjennom finansieringsordningen Flere som oslashnsker og trenger etterutdanning krever insentiver til at det lar seg gjennomfoslashre De enkelte ansatte maring stimuleres til aring satse paring oppdatering og fornyelse av egen kompetanse dette kan gjoslashres i traringd med forslag fra laquoLaeligre hele livetraquo (Stortingsmelding 14-2019-2020)

Sikre kompetanse for omstilling og innovasjon i bedriftene

Forskningsoppgaver i samarbeid mellom akademia og bedrift er avgjoslashrende for omstilling og innovasjon forskningsmiljoslasher maring ha ressurser for aring kunne utfoslashre sine oppgaver paring ulike TRL-nivaringer Samarbeid mellom prosessindustri og leverandoslashrindustri kan sikre komplementaeligr kompetanse mellom prosessfag og maskinfag Ekspertgruppen stoslashtter Digital21s understrekning av behovet for forsterket digital kompetanse164 baringde i utdannelse og innenfor bedriftene Spesielt er det viktig at bedriftene internt og i samarbeid har god kompetanse paring cybersikkerhet og at Norge har ett sterkt nasjonalt cyber security-miljoslash

LeverandoslashrutviklingProsess21 hadde til hensikt aring etablere egen ekspert-gruppe paring leverandoslashrutvikling Erfaringene fra prosessindustrien er at det er mye intraprenoslashrskap lite bruk av leverandoslashrer som teknologipartnere men derimot tett samarbeid med FoU miljoslasher for utvikling av prosess og til dels produkt For aring

164 EG3_Kompetanse_Digital21_2018pdf

kartlegge dette naeligrmere ble det satt ut en studie for aring faring et bedre kunnskapsgrunnlag Arbeidet med leverandoslashrutvikling ble satt ut til Menon Economics og oppsummert i egen rapport32 Innsikter og anbefalinger er gjengitt under Prosess21 ser rapporten fra Menon svarer paring viktige overordnede strategiske vurderinger knyttet til samarbeid mellom sterke norske miljoslasher Vurderingen er basert paring teknologibehov og det relative konkurransefortrinn til de norske leverandoslashrer innen disse teknologi-behovene Rapporten har primaeligrt tatt for seg de store prosessindustribedriftene og deres leverandoslashrer Det er gjennomfoslashrt kartlegging av dagens leverandoslashrer

Ett omraringde som gjenstaringr som uklart paring generelt grunnlag er samarbeid mellom industri og mindre norske teknologileverandoslashrer Som nevnt er prosess-industrien preget av intraprenoslashrskap og aring innovere i verdikjeden og dette kan gi nye leverandoslashrbedrifter muligheter til aring faring innpass med sin teknologi Det blir feil aring ekskludere norske teknologibedrifter som mulige gode leverandoslashrer til en internasjonalt rettet prosessindustri Men hvordan effektivt koble relevante norske leverandoslashrer til relevante behov i de store bedriftene forblir i skrivende stund en utfordring De etablerte klyngene har medlemmer fra store industribedrifter saring vel som smaring leverandoslashrer Med hjelp av de rette moslashteplasser og innovasjonsmetodikk ligger det til rette for god kobling mellom disse

Kunnskapsgrunnlaget ble etablert ved gjennom-foslashring av en rekke intervjuer med prosessindustri-bedrifter og leverandoslashrer Videre ble tidligere studier gjennomgaringtt omkring prosessindustrien og andre naeligringer for aring kartlegge Norges konkurranse-fortrinn innen de ulike omraringdene saeligrlig med tanke paring fremtidige teknologiske behov Intervjuene gav relevant informasjon om blant annet dagens teknologi - behov fremtidens teknologibehov om leverandoslashrer til prosessindustrien og om prosessindustribedrifters konkurransefortrinn I intervjuer med prosessindustri-bedrifter er tilbakemeldinger samlet avhengig av produksjonsbransje hhv aluminium kjemisk industri metallurgisk industri mineralgjoslashdsel mineralsk industri og treforedling

175wwwprosess21no


Basert paring intervjuene er det identifisert seks ulike typer teknologiteknologileverandoslashrer som prosess-industri-bedriftene vurderer som viktige for dagens saring vel som fremtidens behov Disse er

bull Klima miljoslash og utslippsteknologibull Groslashnn og rimelig kraftbull Noslashkkelteknologibull Tradisjonell digitaliseringbull Smart teknologibull Kunnskap institusjoner og kompetansemiljoslasher

Analyse av leverandoslashrene viser betydelig naeligrings-messig bredde i leverandoslashrene og videre at faring leverandoslashrer er saringkalte spesialiserte leverandoslashrer til prosessindustrien Sistnevnte vil si at mer enn halvparten av leveransene garingr til prosessindustrien og at selskapene har gjort investeringer for aring spesialtilpasse leveransene til prosessindustrien En betydelig del av leverandoslashrene er norske enheter av utenlandske selskaper

Hvor viktig er teknologien for prosessindustrien

Er teknologien viktigere for prosessindustrien enn for andre naeligringer

Styrken til den norske leverandoslashr-naeligring

Relevant med strategisk samarbeid med norske leverandoslashrer

Sannsynlighet for en spesialisert norsk leverandoslashr-naeligring

Klima miljoslash og utslippsteknologi

5 4 3 5 4

Groslashnn og rimelig kraft

4 5 5 4 3

Kunnskap institu sjoner og kompetansemiljoslash

5 5 4 4 4

Noslashkkelteknologi 4 4 3 3 3

Tradisjonell digitalisering

4 2 2 3 2

Smart teknologi 4 4 3 4 3

Kartleggingsarbeidet har identifisert om lag 200 leverandoslashrbedrifter Av disse er 170 tilsvarende 85 registrert med norsk organisasjonsnummer Bedriftene er i hoslashy grad konsentrert i naeligringene IKT kunnskapstjenester og varehandel Til sammen utgjoslashr bedriftene i disse tre naeligringene over 65 av de samlede norske leverandoslashrer til prosessindustrien

Fremtidens teknologi og muligheter for strategisk samarbeid er vektlagt i analysedelen av rapporten Det vurderes paring hvilke omraringder det kan vaeligre fornuftig for prosessindustrien aring inngaring allianser med norske leverandoslashrer for aring sikre tilgang til ny og avgjoslashrende teknologi Vurderingen er basert paring teknologibehov og det relative konkurransefortrinn til de norske leverandoslashrer innen disse teknologi-behovene Anbefalingene er valgt ut basert paring oversikten i Tabell 3 Oversikten er bygget basert paring intervjuer med bedriftene og viser relevans paring en skala fra 1-5 hvor 5 anses som svaeligrt viktig

Tabell 3 Oppsummering av de viktigste funnene fra intervjuer med bedrifter i prosessindustrien (Kilde Menon Economics)



I en raskt endrende verden der teknologisk lederskap og klimavennlig produksjon blir stadig viktigere anbefales prosessindustrien aring inngaring allianser med aktoslashrer innen klima miljoslash og utslippsteknologi Som foslashlge av relativt sett strengere reguleringer paring klima og miljoslash enn stort sett alle av varingre handelspartnere har Norge utviklet ledende teknologi paring disse omraringdene En allianse med norske aktoslashrer paring dette omraringdet kan bidra til aring gjoslashre prosessindustrien mer konkurransedyktig samtidig som verdiskapingseffektene av prosess-industrien i Norge forsterkes Likeledes anbefales prosessindustrien aring sikre at deres viktigste konkur-ransefortrinn opprettholdes gjennom stabil tilgang til ren og relativt sett rimeligere kraft gjennom allianser ogsaring med kraftleverandoslashrer For aring styrke noslashkkelteknologiene anbefales prosessindustrien aring samarbeide med FoU-miljoslasher Mulighetene for utvidelse av dette samarbeidet boslashr kartlegges i regi av Prosess21

Innen tradisjonell digitalisering ser vi at prosess-industrien ettersposlashr relativt generisk teknologi Et strategisk samarbeid paring dette omraringdet er trolig ikke noslashdvendig Det kan imidlertid vaeligre noslashdvendig innen smart teknologi Selv om det norske miljoslashet er lite har det vist evne til aring sammenkoble internasjonalt tilgjengelige teknologier til nyttig bruk for norske aktoslashrer En utvikling innen smart teknologi vil vaeligre avgjoslashrende for prosessindustriens teknologi-lederskap fremover Et tidlig samarbeid med ledende aktoslashrer innen dette omraringdet kan derfor vise seg aring vaeligre avgjoslashrende Flere av disse alliansene kan ogsaring vaeligre med norske aktoslashrer om det tilrettelegges for det

I det videre oslashnsker ogsaring Prosess21 aring fremheve foslashlgende


Menons kartlegging peker paring at det er betydelig gevinst gjennom strategisk samarbeid mellom prosessindustrien og leverandoslashrer innen groslashnn teknologi Dette skyldes ikke minst at mange av teknologiene som skal implementeres i fremtiden vil vaeligre relevante for alle bedrifter i industrien Dette gjelder blant annet overskuddsvarmeenergi karbonfangst hydrogenbruk og materialgjenvinning Klyngeteori forteller oss at kritisk masse av krevende kunder er noslashdvendig for bygge opp en spesialisert leverandoslashrnaeligring Groslashnn teknologi er trolig den av teknologiomraringdene der det er stoslashrst mulighet for aring faring dette til siden kravene fra prosess-industriens ulike deler er saringpass like samtidig som

norske leverandoslashrer og forskning allerede er i forkant av utviklingen innen mange omraringder


Under forutsetning av stabil eller stigende global ettersposlashrsel etter prosessindustriens varer vil et maringl om aring redusere globale utslipp vaeligre positiv for den norske prosessindustriens internasjonale konkur-ranseevne Dette kommer av at naeligringen er svaeligrt energieffektiv og benytter ren fornybar kraft som energikilde Oppsummert er det grunn til aring tro at rimelig groslashnn kraft ogsaring i fremtiden vil vaeligre et viktig konkurransefortrinn for bedrifter i den norske prosessindustrien Prosessindustrien maring arbeide maringlrettet med ndash og mot ndash de viktigste kraftleverandoslashrer Langsiktige strategiske allianser som legger til rette for prisnivaring som sikrer fremtidig konkurranseevne er avgjoslashrende

Noslashkkelteknologi

Flere av bedriftene i norsk prosessindustri er verdensledende innen sitt felt Noslashkkelteknologi er definert som den grunnleggende teknologien bedriftene bruker for aring produsere sine produkter Dersom bedriftene skal opprettholde sin plass i markedet er de avhengig av aring fortsatt foredle og videreutvikle disse teknologiene Bedriftene samarbeider tett med kunder i utvikling av sine produkter og deltar i felles prosjekter med kundene for aring sikre optimal tilpasning av materialene til bruksomraringdene Prosessbedrifter forteller at de har utviklet noslashkkelteknologien sin selv og at flere av bedriftene har store forskningsavdelinger internt Som foslashlge av betydelig intern forsknings- og utviklingskapasitet er det i dag begrenset ettersposlashrsel etter ekstern utvikling av noslashkkel-teknologi fra prosessindustribedriftene

177wwwprosess21no



Vi har definert tradisjonell digitalisering som bruken av IT og software for aring forenkle prosesser Norsk prosessindustri vil i likhet med andre norske og utenlandske bransjer trolig gjennomgaring store digitale endringer de neste ti aringrene Det er liten grunn til aring tro at de teknologiske kravene fra prosess industrien innen tradisjonell digitalisering vil skille seg ut fra kravene til andre norske og utenlandske industri-bedrifter I en kartlegging av internasjonale vekst- ambisjoner og konkurranseevne165 konkluderes det med at de norske IKT-miljoslashene taper markedsandeler Selv om den norske IKT-naeligringen samlet sett taper markedsandeler utmerker den seg samtidig med sterke kunnskapsmiljoslasher

Smart teknologi

Smart teknologi inkluderer i all hovedsak den teknologi der fysiske og digitale prosesser skal laquoprate sammenraquo Industriell automasjon sensor-teknologi AI og algoritmer er begreper som brukes ofte i diskusjonen om fremtidens teknologi innen norsk og internasjonal industri Norge leverer i liten grad sammenlignet med andre land inputen til denne typen teknologi At den norske leverandoslashr-naeligringen innen smart teknologi er relativt liten er i hoslashy grad en konsekvens av en lite digitalisert industri Kartleggingen peker paring at prosessindustrien i noen grad verdsetter naeligrhet til leverandoslashren Med bakgrunn i dette vurderer vi at det er fornuftig for prosessindustrien aring paringbegynne en kartlegging av hvilken smart teknologi de vil ettersposlashrre i aringrene som kommer for aring gi de norske leverandoslashrene mulighet for aring spesialisere seg innen dette

165 httpswwwmenonnowp-contentuploads2018-108-Verdiskaping-og-internasjonalisering-i-IKT-nC3A6ringenpdf

Kunnskap Institusjoner og kompetansemiljoslash

Kontinuerlig effektivisering og utvikling av prosess-industrien er i stor grad gjennomfoslashrt i samarbeid med forskningsmiljoslasher og utdanningsinstitusjoner Dette har foslashrt til avansert prosesskompetanse med gjensidig kompetanseforsterkning mellom de ulike institusjonene Samarbeid paring tvers av naeligringen vil vaeligre en sentral forutsetning for videreutvikling av den norske prosessindustrien Dette bekreftes ogsaring i intervjurunden med bedrifter hvor det er et oslashnske om oslashkt samarbeid paring tvers av klyngen Videre ble det fremhevet at det er noslashdvendig aring garing sammen om aring utvikle nye og forbedrede teknologiske loslashsninger Samlet sett vurderer vi at samarbeidet med kunnskapsmiljoslasher er et av de viktigste for prosess-industrien og et som boslashr utbygges enda mer Enkelte bedrifter pekte paring at det kan vaeligre vanskelig aring identifisere de riktige samarbeidspartnere innen blant annet akademia Her boslashr man skape arenaer der det skapes saring mye kontakt som mulig mellom kunnskapsmiljoslashene og prosessindustribedriftene



Vedlegg nr 2 Mandat for Prosess21

Utgangspunkt for arbeidetParisavtalen deltakelse i det europeiske kvotesystemet og Stortingets beslutning om at Norge skal vaeligre et lavutslippssamfunn i 2050 vil vaeligre viktige rammer for prosessindustriens utvikling fremover Industrien har flere roller aring spille i overgangen til lavutslippssamfunnet I tillegg til aring redusere egne utslipp bidrar prosessindustrien til det groslashnne skiftet ved aring levere materialer teknologier og loslashsninger som muliggjoslashr utslipps-reduksjoner i andre virksomheter og sektorer baringde i Norge og internasjonalt

Omfanget av de mange utslippsreduksjoner som allerede er gjennomfoslashrt i norsk prosessindustri gjennom de siste 25 aringrene har betydning for hvilke muligheter som finnes i industrien for utslippsreduk-sjoner fremover Ytterligere utslippskutt kan i stoslashrre grad enn tidligere kreve utvikling av ny teknologi og nye loslashsninger og i mindre grad forventes aring skje gjennom skrittvise forbedringer i teknologi og effektiviseringstiltak

Prosessindustrien kan flytte paring seg dersom utslipp i Norge prises vesentlig hoslashyere enn i andre land Vi boslashr unngaring at norsk industri relokaliseres til land med en mindre ambisioslashs klimapolitikk

Dette danner bakgrunnen for etableringen av forumet Prosess21

Mandat

Hovedoppgaven for Prosess21 er aring gi strategiske raringd og anbefalinger om hvordan Norge best kan faring til en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosess-industrien i 2050 og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har baeligrekraftig vekst i denne perioden Forumet skal ha oppmerk-somhet om baringde utslipp fra norsk prosessindustri og hvordan denne industrien bidrar indirekte til utslippsreduksjoner i andre virksomheter og sektorer i Norge og internasjonalt Hovedoppgaver for forumet er aring vurdere

1 hvordan den samlede virkemiddelbruken inkl forskningsinnsatsen og annen innovasjons-fremmende aktivitet som angaringr prosess-industrien kan innrettes for aring oppnaring de langsiktige klimamaringlene paring en effektiv maringte

2 kostnader ved forslag til nye eller endringer i eksisterende FoU-programmer eller andre virkemidler konsekvensene for prosessindustrien og virkninger paring utslipp av klimagasser i Norge og internasjonalt og

3 hva som boslashr nedprioriteres ved forslag som krever oslashkte bevilgninger

Prosess21 soslashker aring bygge videre paring den positive samhandlingen som oppsto i forbindelse med utarbeidelsen av Veikartet for prosessindustrien Forumet skal styrke samhandlingen mellom kompetansemiljoslashene i og rundt industrien og de ulike offentlige virkemiddelaktoslashrene Videre skal forumet bidra til en dynamisk diskusjon om stoslashrrelsen og sammenhengen paring relevante virkemidler og andre relevante initiativ Forumet skal ogsaring se paring hvordan dagens offentlige innsats kan brukes smartere

179wwwprosess21no


Forumet skal belyse sentrale trekk ved norsk prosessindustri og vurdere barrierer og fortrinn for en baeligrekraftig utvikling av denne industrien med videre vekst og reduserte utslipp

Bidraget fra norsk prosessindustri inn mot lavutslippsamfunnet skal ses i et bredt perspektiv Forumet skal se paring punktutslipp fra norske prosess-industrianlegg spredning av lavutslippsteknologi og -loslashsninger ut over egen virksomhet leveranser til andre virksomheter og sektorer i og utenfor Norge som direkte eller indirekte bidrar til utslippsreduk-sjoner gjenbruk og baeligrekraftig bruk av ressurser og baeligrekraftige forretningsmodeller (ikke noslashdvendigvis en uttoslashmmende liste) Forumet skal ha som utgangspunkt at utslippsreduksjoner i norsk prosessindustri ikke skal skje som foslashlge av at utslipp flyttes til land med mindre ambisioslashs klimapolitikk (karbonlekkasje)

Naringr prosessindustrien skal bidra videre inn mot lavutslippsamfunnet kan det vaeligre noslashdvendig aring utvikle helt ny teknologi og andre baeligrekraftige loslashsninger Utviklingsloslashpene kan vaeligre tids og kostnadskrevende og ha betydelig risiko Forumet skal gi en god beskrivelse av risikoen ved aring foslashlge enkelte teknologiutviklingsloslashp og forsknings-innsatsens bredde skal diskuteres i denne sammenhengen

Organisering

Virkemiddelapparatet utgjoslashr i felleskap sekretariat Dette inkluderer Norges forskningsraringd (leder) Gassnova Innovasjon Norge Enova og Miljoslashdirektoratet NFD og KLD deltar i arbeidet som observatoslashrer i styringsgruppen

Det oppnevnes en bredt sammensatt styringsgruppe for forumet bestaringende av representanter fra industrien akademia partene i arbeidslivet Det er viktig at forumet har en sterk forankring i norsk industri og at industribedriftene selv har et sterkt eierskap til arbeidet

Strategiarbeidet skal gjennomfoslashres som en inkluderende prosess Forumet maring soslashrge for aring faring innspill og synspunktet fra virkemiddelapparatet beroslashrte miljoslasher og aktoslashrer og bidra til offentlig interesse og aringpenhet om arbeidet i Prosess21 Forumet kan vurdere aring holde seminar levere del- rapporter nedsette arbeidsgrupper eller lignende for aring bidra til dette

Styringsgruppen for Prosess21 maring soslashrge for en god avgrensning mot andre tilstoslashtende 21-prosesser og andre relevante initiativ og samarbeide godt med andre initiativ der det er relevant

Sluttprodukt

Styringsgruppen skal sammenfatte sitt arbeid i en rapport til Naeligrings- og fiskeridepartementet (NFD) innen 1 mai 2021 Rapporten skal svare paring mandatets oppgaver og gi strategiske raringd og anbefalinger om hvordan Norge best kan faring til en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosess-industrien i 2050 og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har baeligrekraftig vekst i denne perioden

Ytterligere rapportering og milepaeligler vil konkreti- seres naeligrmere i dialog mellom NFD og styringsgruppen

Tidshorisont

Forumets arbeid skal evalueres etter tre aringr og eventuell viderefoslashring vurderes paring dette grunnlag



Vedlegg nr 3 Prosessindustriens eksport

166 httpswwwssbnoklassklassifikasjoner46167 httpseceuropaeueurostatramonrelationsindexcfmTargetUrl=LST_LINKampStrNomRelCode=CPA202120-20CN20

2019ampStrLanguageCode=EN

Eksport fra prosessindustrien er sjelden sett samlet ettersom varenummer i internasjonal statistikk ikke baseres paring bransjekodene NACE Av fastlands-eksport finner en prosessindustriens produkter i forskjellige varekoder innen mineralske produkter kjemiske plast trevarer og uedle metaller Derfor er det ofte at prosessindustriens produkter i eksport-sammenheng ikke ses samlet men fragmentert basert paring de enkelte varekodene Med dette faringr en ikke tydeliggjort helhetlig verdiskaping og eksport av produkter

Eksportverdien av fysiske varer fra prosessindustrien er paring ca 168 milliarder som representerer 18 av Norges totale eksportverdi for fysiske varer (SSB 2019) Dette synliggjoslashr prosessindustriens betydning for Norge Som omtalt finner en prosessindustripro-duktenes varer under flere varekoder I Tabell 4 SSB statistikk etter tabell 08801 er basert paring CN koder CN koden er koblet paring CPA166 ved konvertering gjennom Eurostat167 De fire foslashrste siffer i CPA og NACE koder er de samme Oftest vil det vaeligre en sammenheng mellom CPA og NACE ved at foretakets viktigste produkt danner grunnlag for hovedaktiviteten men det kan vaeligre variasjoner Innen prosessindustrien antas det det er hoslashy korrelasjon ved tilnaeligrmet laquoen-til-en-forholdraquo

2019Norge Prosessindustri

NOK i Norge NOK av prosessind av Norge

Eksportverdi NORGE 914 598 885 661 10000 168 075 980 526 10000 1818

00-05 Levende dyr og animalske produkter 1 390 942 388 015 0 000 000

03 Fisk 102 624 283 798 1122 0 000 000

06-07 Planter og Groslashnnsaker 271 506 398 003 0 000 000

15 Animalske og vegetabilske oljer 2 089 575 988 023 45 237 634 003 216 16-24 Tilberedte naeligringsmidler drikkevarer ol (salt)

8 203 532 937 090 0 000 000

25-27 Mineralske Produkter 518 125 047 283 5665 70 009 252 349 4211 1351

28-29 Kjemisk eller naeligrstaringende industri 17 261 118 016 189 17 028 913 091 1024 9865

30-38 Kjemiske produkter andre 15 505 725 986 170 8 208 803 515 494 5294

39-43 Plast gummi huder skinn reise effekter ol 5 679 962 847 062 509 808 604 031 898

44-49 Tre trevarer og tremasse 12 443 734 521 136 5 173 444 592 311 4157

50-60 Tekstilmaterialer og varer herav 1 055 866 555 012 7 629 679 000 072

61-67 Tekstilmaterialer forts fottoslashy hodeplagg ol 1 506 107 152 016 0 000 000 68-71 Varer av stein gips og sement kjeramiske produkter

6 552 997 686 072 5 162 225 453 311 7878

72-83 Uedle metaller og varer herav 71 098 824 981 777 60 098 017 460 3615 8453

84 Maskiner og apparater ikke elektriske 39 966 618 471 437 0 000 000 85 Elektriske maskiner apparater og materiell etc

24 862 183 069 272 0 000 000

86-89 Kjoslashretoslashyer luftfartoslashy etc 25 752 681 476 282 0 000 000

90-92 Instrumenter og optiske apparater 14 948 923 383 163 0 000 000

93-99 Varingpen og ammunisjon div varer ellers 45 259 252 726 495 0 000 000

Tabell 4ndashEksportverdi i norsk kroner fra prosessindustri etter SSB tabell 08801 basert paring CN kode CN kode er konvertert til CPA kode som hvor de foslashrste fire siffer er samme som NACE-kodene

181wwwprosess21no


Vedlegg nr 4 Kriterier for vurdering av policyalternativer

Teksten er Hentet fra Masterplan for a Competitive Transformation of EU Energy-intensive Industries Enabling a Climate-neutral Circular Economy by 2050113 (Side 2021)

Criteria for assessing the policy options

bull Given the limitations of the existing policy framework complementary andor alternative policy options to carbon pricing should be considered In order to assess alternative andor complementary carbon pricing mechanisms from a long-term perspective a complete set of analytical criteria should apply As mentioned above this assessment is required well in advance to provide regulatory stability for future investments The following criteria are proposed for policy-makersrsquo consideration

bull Delivering the EU climate targets while mitigating carbon leakage risk mdash assess to what extent a proposed measure ensures the overall effectiveness of meeting the domestic GHG emission reduction targets against the risk of leakage of emissions thus possibly resulting in higher global emissions while taking into account the abatement potential of sectors and the requirements of the Paris agreement

bull Reflecting the value chain approach and appropriate full life-cycle approach mdash examine whether a mechanism takes into account the complexity of CO2 emissions and reuse in industry

bull Preserving international competitiveness mdash ensure that a long-term policy safeguards the European energy-intensive industries throughout the climate neutral transition and beyond as long as there are no equivalent measures developed in the jurisdictions of key competitors where all sectors are faced with comparable costs

bull Reflecting levels of performance within the sectors while taking into account the complexity of technological transformation within EIIs mdash measures need to balance the need for rewarding first movers while addressing the fact that breakthrough technological transformation is more complex than incremental process optimization and will require a transition phase

bull Boosting consumer acceptance and awarenessmdash the rationale behind any proposed policy should be easily understandable and its overall functioning accepted by the public

bull Stimulating low carbon investments and creating markets for low carbon products mdash explore the extent to which a carbon pricing mechanism or measures complementing carbon pricing might have the ability to attract investments in Europe in products which enable the mitigation of climate change

bull Addressing the overall abatement costs of the transition (considering CAPEX and OPEX) mdash investigate the impact for society of a measure individually and combined with all other implemented measures on the total costs for the industry to transition towards the climate neutral economy taking into account both private and public finance

bull Providing consistency and possible comple-mentarity with the existing regulatory framework including any decarbonisation target set as part of a long-term strategy while taking into account the overall administrative burden

bull Impact on value chains and global trade mdash measures need to be assessed taking into account their interaction with and impact on the value chains and trade flows of EIIs while fulfilling also the relevant requirements of international trade (WTO) law





prosess21no

Februar 2021 Design og illustrasjoner Miksmaster Creative wwwmiksmasterno

Trykk RK Grafisk

Publikasjonen kan lastes ned fra wwwprosess21no

_Hlk62328974






Forord












Oslo 25 januar 2021


5wwwprosess21no





Sammendrag

Overordnede budskap



Sammendrag


7wwwprosess21no























CCS BIO-CO2


2020

2025

2030

2035

2040

2045

2050

0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv



9wwwprosess21no



































11wwwprosess21no













Executive summary


13wwwprosess21no





















0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ion

tons

CO

2-eq

v

2020

2025

2030

2035

2040

2045

2050



15wwwprosess21no




































17wwwprosess21no














Innhold

Forord 4




Innhold 18





19wwwprosess21no





Forkortelser 140

Figurliste 141

Vedlegg 1-4 144







Innledning













21wwwprosess21no










Prosjektleder

Ekspert-grupper

Sekretariat

Styrings-gruppe






Tidligere deltagere



















23wwwprosess21no























Produkt Samfunn2020

2030

2040

2050


MalmBiomasse



Kraftkrevende


Annet

25wwwprosess21no











Produkt Samfunn2020

2030

2040

2050


MalmBiomasse



Kraftkrevende


Annet

Prosessindustri

CCS Klimagasser

Eksportandel

Digitalisering

Verdikjeder



Fornybar kraft

Innsatsvarer

Hydrogen


















27wwwprosess21no








gt 1 200deltagere

18styringsgruppe-

moslashter


70ekspertgruppe-

moslashter

10ekspertgruppe-

rapporter

4eksterne studier

12workshops




Plan

Act Do

Check





29wwwprosess21no















31wwwprosess21no















Energi

Raringvarer

















Sement

Treforedling


Primaeligraluminium




Salten (Elkem)

Glomfjord (Yara)





Svelgen (Elkem)




Husnes (Hydro)









33wwwprosess21no








Mrd

kro

ner

30 000

10 000

5 000

0

15 000

20 000

25 000
















748aringrsverk

i Borregaringrd

5028aringrsverk

2175aringrsverk


2105aringrsverk


skatteravgifter

skatteravgifter

oppd

rag


35wwwprosess21no







illio

ner k

rone

r

00

04

08

12

16

Pros

ess

Nor

sk n

aeligrin

gsliv

u O

ampG

Nor

sk n

aeligrin

gsliv

1110

15




33

49

7

11











60 000

70 000

80 000

Eksp

ortv

erdi

i m

ill k

r

20 000

10 000

0

30 000

40 000

50 000

37wwwprosess21no














Mill

ione

r ton

n al

umin

ium

60

70

20

10

0

30

40

50




39wwwprosess21no








B2C

Produkt + service



Nisje halvfabrikata


















41wwwprosess21no






























40

45

35

25

50

60

55

65

Elel

ktris

iterf

orbr

uk i

TWh

10

05

00

15

20

30

Hyd

ro A

lum

iniu

m S

unnd

al

Hyd

ro A

lum

iniu

m K

arm

oslashy

Hyd

ro A

lum

iniu

m Aring

rdal

Alc

oa M

osjoslash

en

Alc

oa L

ista

Soslashr

-Nor

ge A

lum

iniu

m

Nor

ske

Sko

g S

kogn

Nor

ske

Sko

g S

augb

rugs

Elke

m S

alte

n

Hyd

ro A

lum

iniu

m H

oslashyan

ger

Finn

fjor

d

INO

VY

N R

afne

s

Wac

ker C

hem

ical

s

Yara

Por

sgru

nn

Eram

et N

orw

ay K

vine

sdal

60

3933 30

17 15 12 11 09 09 08 08 07 07 07


43wwwprosess21no






30 000

35 000

40 000

45 000

GW

h pe

r aringr

10 000

5 000

0

15 000

20 000

25 000

50 000

gt 200 000


Energi

Prosess

Annet








Mill

fm3

Mill

fm3

30 000

35 000

45 000

5 000

0

15 000

5 000

0

15 000

20 000

50 000

2002 2003 2004 2005 2006

UnionSkien

FollumHoslashnefoss

PetersonMoss

TofteHurum

Finanskrisen

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Netto importeksport


2011

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018


45wwwprosess21no








AFOLU24

Buildings64

Transport14

Industry21

Other Energy96

49 Gt CO2eq(2010)


Energy14

Industry11

Transport03

Building12

AFOLU087






12

14

16

18

20

mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

4

2

0

6

8

10

Olje- gassutvinning


Energiforsyning


Veitrafikk


Jordbruk

Andre kilder

-41


47wwwprosess21no




0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Klim

agas

suts

lipp

i mill

ton

n C

O2 e

kv

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Inde

ks (5

aringr)




(1990) 19769 kt CO2 ekv

(2019) 11556 kt CO2 ekv












3 000 000

3 500 000

Uts

lipp

CO2 e

kv (

Tonn

)

1 000 000

500 000

0

1 500 000

2 000 000

2 500 000



49wwwprosess21no
















1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

CO

2-ekv

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 800 000

Mon

gsta

d ra

ffine

riEs

so N

orge

Sla

gent

ange

nB

orre

gaar

d av

d s

pesi

alce

llulo

se

Yara

Por

sgru

nnYa

ra G

lom

fjor

d

Nor

cem

Bre

vik

Nor

cem

Kjoslash

psvi

kN

orFr

aKal

kR

HI N

orm

avg

Hyd

ro A

lum

iniu

m S

unnd

alA

lcoa

Mos

joslashen

Hyd

ro A

lum

iniu

m K

arm

oslashyH

ydro

Alu

min

ium

Aringrd

al M

etal

lver

kA

lcoa

Lis

taS

oslashr-N

orge

Alu

min

ium

Hyd

ro A

lum

iniu

m H

oslashyan

ger

Hyd

ro A

lum

iniu

m Aring

rdal

Kar

bon

Ineo

s R

afne

sTj

eldb

ergo

dden

met

anol

fabr

ikk

Inov

yn R

afne

s

Eram

et S

auda

Eram

et K

vine

sdal

Eram

et P

orsg

runn

Ferr

oglo

be M

anga

n

Wac

ker

Finn

fjor

dEl

kem

Sal

ten

Elke

m R

ana

Elke

m T

ham

shav

nEl

kem

Bre

man

ger

Elke

m B

joslashlv

efos

sen

TiZi

r Ti

tani

um amp

Iron

Cel

sa

ManganSilisium

ferrosilisium

Annen metallurgisk

industri

Mineralgjoslashdsel

Mineralsk industri

Aluminium

Raffinerier



51wwwprosess21no








Fran

krik

e

Sve

rige

Dan

mar

k

Ital

ia UK

Bel

gia

EU E

TS

Nor

ge

Ned

erla

nd

Finl

and

Tysk

land

Pole

n

70

90

80

100

20

10

0

30

40

60

50


Pros

ent a

v to

tale

uts

lipp

CO2-

ekv









0 5 10 15 20 25 30

Belgia

Sverige

Norge

Finland

Tyskland

Spania

EU

Canada

Frankrike

Italia

UK

Polen

Danmark




53wwwprosess21no







14

18

16

20

4

2

0

6

8

12

10

Kull

Gass

Fornybar












Reporting company

Purchasedgoods and

services

Capitalgoods




Businesstravel

Employeecommuting


Use of soldproducts


Leased assets

Leased assets

Franchises


Companyvehicles


activities



Scope 2Indirect

Scope 3Indirect

Scope 3Indirect

Scope 1Direct



55wwwprosess21no












57wwwprosess21no












0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

Global

Japan

North America

Europe

Middle East

China

Other Asia

Rest of the World

2016 2010


RampD

Design

Logisticpurchase

Marketing

Production

Logistics





Value added


1970s

2000s


59wwwprosess21no








0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

Global

Japan

North America

Europe

Middle East

China

Other Asia

Rest of the World

2016 2010


RampD

Design

Logisticpurchase

Marketing

Production

Logistics





Value added


1970s

2000s


















Metallurgisk kull




Titan










61wwwprosess21no



















0

1

2

3

4

5

6

7

8

trill

ion

KW

h


00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19



63wwwprosess21no

























Matproduksjonog mat




65wwwprosess21no


















Matproduksjonog mat



















67wwwprosess21no






















69wwwprosess21no






















Kobber 17

Grafitt 17

Oksygen 9 Litium 2

Kobolt 2 Mangan 1

Nikkel 13



Utnyttelse(bruk)




Batteri-materialer




71wwwprosess21no







Kobber 17

Grafitt 17

Oksygen 9 Litium 2

Kobolt 2 Mangan 1

Nikkel 13



Utnyttelse(bruk)




Batteri-materialer

























BiokarbonFlis


FyringsvedTrekull

Positiv klimaeffekt

oppnarings gjennom


Industri


sektor

73wwwprosess21no









20

30

40

50

60

70

80

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049

TWh

per aring

r


+Nytt 51 TWh

Basis 43 TWh










134


Mulig forbruk 2050



Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82


75wwwprosess21no
















TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30




20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3



2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT



77wwwprosess21no








00

05

10

15

20

25

30

2005

2007

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049

2051

2053

2055

2057

2059

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

2022

2024

2026

2028

2030

2032

2034

2036

2038

2040

2042

2044

2046

2048

2050

2052

2054

2056

2058

2060

Mill

iard

er to

nn C

O2-

ekv








med 2005










79wwwprosess21no





2020-2025 2025-2030 2030-2040

















Europa

Kina

USA

Resten av verden

x14

2050

1 200

900

2 050

775

4 900

4 600

2 800

2040

850

1 900

725

1 125

2030

525

1 200

450

700

2018

200

25

2020

300

50





Prosess21 veikart


81wwwprosess21no










1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

122 119 116

196 168 172

153

100

120

140

160

180

200

Uts

lipp

(mill

ton

n C

O2-

ekv




-41

-24


83wwwprosess21no




1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

122 119 116

196 168 172

153

100

120

140

160

180

200

Uts

lipp

(mill

ton

n C

O2-

ekv




-41

-24























Pre-furnace

Furnace



and utilisation








Exhaust gas CO2




85



















0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

55

1990 2019 50 55


Mill

ione

r Ton

n C

O2-

ekv


Rest av Norge

162

260

145

233

8898116

196

387

41

503

323

519

87wwwprosess21no









Umodenteknologi

Modenteknologi

Alternativ prosess


Dagensoptimaliserte















Aluminium

Mineralgjoslashdsel


Umodenteknologi

Modenteknologi





89wwwprosess21no



























9888





CCS BIO-CO2


2025

2035

2045

2020

2030

2040

2050

0

5

10

15

20

-5

-10

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv


91wwwprosess21no









0

-2

2

4

6

8

10

12

14

-1

1

3

5

7

9

11

13

0

-1 000

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

-500

500

1 500

2 500

3 500

4 500

5 500

6 500Utslipp

Tiltakskostnad CCS



2025 2030 2035 2040 2045

2050

Mill

ione

r ton

n C

O2-

ekv

Krtonn C

O2 -ekv














93wwwprosess21no




































2050


95wwwprosess21no
















Overordnet

Paringvirkning av



raringmaterialer



av utslipp


og laringn











97wwwprosess21no









Overordnet

Paringvirkning av



raringmaterialer



av utslipp


og laringn



































99wwwprosess21no
























Demonstration

INNOVATION FUND




101wwwprosess21no




























103wwwprosess21no





Heat reuse










Circular regions

Digitalisation






apparatet


105wwwprosess21no









gang-endeligpdf


Levels (TRL)

Grunnleggende



ulert

Ekperimentelt

proof of concept





iljoslash

Prototype system

demonstrert


System ferdig



iljoslash

Grunnforskning


entell utvikling

Demonstrasjon

Marked

Utviklingsfaser

12

34

56

78

9

Markeds-

introduksjon

Komm


mersiell

oppskalering (3)M


Markeds-


Komm



SFI FME

SkatteFUN

N

SFF

KSP

Norsk Katapult



Innovasjonslaringn






Energi ogklim


atiltak

Demonstrasjon

av ny teknologi


Forny2020


CLIMIT Dem

oTCM

NO

x Fondet

Miljoslashfondet SO

2Pre-Saringkorn

Miljoslashfondet SO

2

NO

x Fondet

Saringkorn

NYSN

OslashN

YSNOslash

GIEK

Forskerprosjekt


Fullskala

Klyngeprogramm

et

TTOrsquoer

Forny2020

Pilot-E

Forskningsraringdet

Innovasjon Norge

Gassnova


orgeS

ivaEnova

Enova

Andre

IPN BIA

Energi-X Nano CLIM

IT FoU (+ RFF)

Innovasjonslaringn

Klyngeprogramm

et

Pilot-E

Inkubator Naelig

ringshager




107wwwprosess21no







gang-endeligpdf




Levels (TRL)

Grunnleggende



ulert

Ekperimentelt

proof of concept





iljoslash

Prototype system

demonstrert


System ferdig



iljoslash

Grunnforskning


entell utvikling

Demonstrasjon

Marked

Utviklingsfaser

12

34

56

78

9

Markeds-

introduksjon

Komm


mersiell

oppskalering (3)M


Markeds-


Komm



SFI FME

SkatteFUN

N

SFF

KSP

Norsk Katapult



Innovasjonslaringn






Energi ogklim


atiltak

Demonstrasjon

av ny teknologi


Forny2020


CLIMIT Dem

oTCM

NO

x Fondet

Miljoslashfondet SO

2Pre-Saringkorn

Miljoslashfondet SO

2

NO

x Fondet

Saringkorn

NYSN

OslashN

YSNOslash

GIEK

Forskerprosjekt


Fullskala

Klyngeprogramm

et

TTOrsquoer

Forny2020

Pilot-E

Forskningsraringdet

Innovasjon Norge

Gassnova


orgeS

ivaEnova

Enova

Andre

IPN BIA

Energi-X Nano CLIM

IT FoU (+ RFF)

Innovasjonslaringn

Klyngeprogramm

et

Pilot-E

Inkubator Naelig

ringshager














EXPOMAT(1991-1995)

CarboMat(2002-2006)


(2006-2010)Qatalum

(2009)Alumina(2013-2014)

STEP(2015-2019)

PROSMAT(1996-2001)




SHIFT(2016-2020)

HAL 230 HAL 250 ROMA(2007-2013)


SUPREME(2013-2018)


Ziar(1995)

SU4(2002)

DuraMat(2009-2015)

GADT(2012-2015)

CARMA(2014-2019)


Karmoslashy(2017)

109wwwprosess21no























111wwwprosess21no






















aktoslashrer








113wwwprosess21no






















115wwwprosess21no







TechnologyReadiness












1 2 3 4 5 6 7 8 9









Industriell satsing












117wwwprosess21no


















119wwwprosess21no







Overordnede budskap


121wwwprosess21no














Prosessindustri

Leverandoslashrer



Kunder verdikjeder

Marked

Samfunn


123wwwprosess21no




Sammendrag

Overordnede budskap















1


















2

125wwwprosess21no














3















4

127wwwprosess21no














5















6

129wwwprosess21no







1

Prosessindustri

Leverandoslashrer




Eksport-handel



Kunder verdikjeder

Samfunn




















131wwwprosess21no













2















3

133wwwprosess21no
















4











Norske myndigheter





5

135wwwprosess21no












Forutsetning





137wwwprosess21no














1
















2

139wwwprosess21no























Forkortelser


























141wwwprosess21no


Figurliste

























































143wwwprosess21no




























145wwwprosess21no














Overordnede budskap

Sammendrag


147wwwprosess21no






2030


fornyet kompetanse



Kraft ogkraftmarked

Karbonfangst






Digitalisering

Kompetanse

2040 2050







Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Verdiskapning

Lav Hoslashy

lt 50 mill kroner

Umoden

Forskning

Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Ind demo

2050

2030

2030

Lavtpotensial

1 mill tonn

01 mrd kroner

1 mrd kroner

1 mrd kroner


gt 1 mrd kroner

ModenIndustriell

demonstrasjon


Hoslashytpotensial

10 mill tonn

1 mrd kroner

30 mrd kroner

20 mrd kroner













149wwwprosess21no







Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050
















151wwwprosess21no








Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Kraft
















134


Mulig forbruk 2050



Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82


153wwwprosess21no














134


Mulig forbruk 2050



Prod underbygging

Dagens produksjon

216 216

56

11

149

82





















Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Karbonfangst


155wwwprosess21no















Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

Karbonfangst














157wwwprosess21no







Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050




















159wwwprosess21no








AvfallDeponi

PRODUKSJON



ANVENDELSE

Fornybarenergi



raringvarer



Forlengetlevetid

Sporbarhet


Leanproduction

Gjenbruk

Infrastruktur


Markeder




verdikjerder



















161wwwprosess21no
















Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050



















163wwwprosess21no











Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050

















TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30




20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3



2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT



165wwwprosess21no

















TWh

TWh

Olje og gass(2018)

Elektrisitet(2018)

Massevirkeog flis

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

5

10

15

20

25

30




20 mill fmsup3

20 mill fmsup3

15 mill fmsup3

50 mill fmsup3

28 mill fmsup3



2 500

15016

Til eksport

2050 max GROT














Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse



B2C

Produkt + service



Nisje halvfabrikata





167wwwprosess21no








B2C

Produkt + service



Nisje halvfabrikata
































Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse



169wwwprosess21no






lokalisert i Norge




resirkulering

1980 1990 2000 2010 2020











171wwwprosess21no

























Norge Global

Klimaeffekt

Lav Hoslashy

Verdiskapning

Lav Hoslashy

Virkemiddelbruk


Lav Hoslashy

Eksportpotensial

Lav Hoslashy

Konkurransekraft

FoU Demonstrasjon

2030 2040 2050


fornyet kompetanse

Kompetanse


173wwwprosess21no





























175wwwprosess21no











5 4 3 5 4


4 5 5 4 3


5 5 4 4 4



4 2 2 3 2

















177wwwprosess21no




Smart teknologi












Mandat






179wwwprosess21no





Organisering





Sluttprodukt



Tidshorisont













03 Fisk 102 624 283 798 1122 0 000 000



8 203 532 937 090 0 000 000








6 552 997 686 072 5 162 225 453 311 7878



24 862 183 069 272 0 000 000





181wwwprosess21no



















prosess21no


Trykk RK Grafisk


_Hlk62328974

Prosess21 Hovedrapport...• Effektene av en satsning på sirkulærøkonomi er inkludert •...

Documents

Transcript of Prosess21 Hovedrapport...• Effektene av en satsning på sirkulærøkonomi er inkludert •...