BOKESSAY

Kampen om jordbruKet

9 770805 276009

KR 75,–ISSN 0805-276X

prosa.no

Litterært tidsskrift for sakprosa • 18. årgangRedaktør Per Olav Solberg

Guy Delisle: Tegneserieskaper i dokumentarform • Jakten på Norges mest kjente konge • Hvor norske er norgeshistoriene?Kjærleik framfor skjermen • Hva kommer ut av det svarte hullet? Hjertet som reiser verden rundt • Debutanter møtte veggen Svenske pappabøker skiller seg ut • Antologier sliter med formen Fiendtlige lærebøker • Hvor ble det av populærvitenskapen?

RETURUKE 34

03>

312

DEN NYNORSKE SONGSKATTENTerje Aarset

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Fagbokforlaget overtek Samlaget Utdanning!Fagbokforlaget har overteke Samlaget Utdanning. Samla har vi nå eit enda større og meir spennande utval læremiddel for grunnskole og vidaregåande skole. Både Fagbokforlaget og Samlaget har vore opptekne av å gi ut gode, inspirerande læreverk på både bokmål og nynorsk – og det skal vi halde fram med!

Den nynorske songskatten Fagbokforlaget /LNU 2009 Ord.pris kr 409,–

Tilbodet gjeld ut 2012.

Dette vil vi feire!

For å feire denne fine samanslåinga gir vi alle NFF sine medlemmer spesialtilbod på den prislønte boka Den nynorske songskatten av Terje Aarset. Boka vart kåra til årets nynorske bok av Dag og Tid sine lesarar i 2009 og har sidan vore til glede for song- og musikkinteresserte lekfolk og fagfolk over heile landet.

Ting boka direkte frå forlaget og få 25 % rabatt! Merk tinginga med «NFFtilbod».

5

PROSA 03 – 12

4 LEDER Når kunden blir for viktig

6 PROSAINTERVJUET Dagbøker fra Absurdistan Intervju med franske Guy Delisle, som lager selvbiografiske tegneserier med et helt eget perspektiv Av Øyvind Holen

12 PROSESSEN Jakten på Olav den hellige Av Øystein Morten

14 BOKESSAY Hvor norske er norgeshistoriene? Av Erling Sandmo

20 KURIOSA Skjematisk kjærleik Av Iris Alice Vigerust Furu

22 BOKESSAY Hva kommer ut av det svarte hullet? Av Iver Ørstavik

28 OVERSATT Hjertet – ei omsettingshistorie Av Ole Martin Høystad

30 BOKESSAY Norsk pappaidyll møter svensk realisme Av Linn Stalsberg

ANMELDT36 Richard Wiseman – Paranormalitet Anmeldt av Tonje Mehren37 Loveleen Rihel Brenna – Min annerledeshet, min styrke Anmeldt av Heidi Helene Sveen

39 Thomas Ugelvik og Iver B. Neumann (red.) – Mat/viten og Hilde Bondevik og Anne Kveim Lie (red.) – Rødt og hvitt. Om blod og melk i fortid og samtid Anmeldt av Kristin Gjerpe42 Timothy Snyder – Dødsmarkene Anmeldt av Mette Karlsvik

43 BØKER SOM BEVEGER Kristopher Schau – På vegne av venner Anbefalt av Nina Moe

44 UNGPROSA Med skogen som lekeplass Morten Haugen har lest fire naturbøker av Øivind Berg

48 BOKESSAY Kunstgjødselprofetar og andre kjøtthuer Av Anne Viken

54 ESSAY Hvor ble det av populærvitenskapen? Av Henrik Svensen

61 DEBUTANTEN Sårbar skrift Intervju med Benedikte Rasmussen, Petter Wallace og Peder Kjøs Av Per Olav Solberg

64 ESSAY Langsomt ble teksten vår fiende Av Egil Børre Johnsen

71 KJØPT OG LÅNT En annen verden Av Per Olav Solberg

6 30 48 64

Innhold 3|12

6

PROSA 03 – 12

LEDER

Det sies at når Jeff Bezos, administre-rende direktør i Amazon.com, innkaller til ledermøte, er det ofte en stol til overs. Ikke fordi Bezos har telt feil, men fordi den viktigste personen i rommet ikke kan være til stede. Den tomme stolen skal minne lederne i Amazon på hvem de er til for: kunden.

Kindle-revolusjonenJeff Bezos er kanskje den gründeren som oftest sammenlignes med avdøde Steve Jobs i Apple. Kundefokuset er ekstremt. Filosofien synes enkel: Skaper du svært fornøyde kunder, vil de handle mer hos deg enn hos konkurrentene, og du vil bli markedsledende. Hvis du i tillegg er innovativ og svært tidlig ute med nye pro-dukter og ny teknologi, kan forspranget til konkurrentene øke ytterligere.

Da Amazon lanserte e-bokleseren Kindle i det amerikanske bokmarke-det senhøsten 2007, var dét en liten revolusjon. For første gang fikk bokle-serne tilgang til en leseplate som virkelig fungerte, og enda viktigere, tilgang til hundretusenvis av e-boktitler som kunne lastes direkte ned til leseplaten i løpet av sekunder – og dét til en pris av 9,99 dollar per bok. I løpet av én dag gikk spørsmålet fra å være «når vil egentlig e-bøker begynne å gjøre seg gjeldende?» til å bli «hvor lang tid vil det ta før e-bøker dominerer bokmarkedet?». Kindle ble en umiddelbar salgssuksess, en trussel mot de fysiske bokhandlene og fikk i tillegg fart på konkurrentenes planer om å utvikle konkurrerende e-bokløsninger.

norsKe forfattereI en svært raskt voksende e-bokvirkelig-het kan det for en norsk forfatter være vanskelig å vite hva som er lurt å gjøre når

det kommer til markedsføring og salg av e-bøker. Forfattere som utgis på etablerte forlag, forholder seg stort sett til det som er forlagets policy på dette området, og enn så lenge ønsker ikke norske forlag å selge e-bøker via Amazon og Kindle. Spør man imidlertid forfatterne selv, er tonen en ganske annen. I fjor gjennomførte Anitra Figenschou, høyskolelektor ved BI i Oslo, en undersøkelse blant et stort utvalg fagbokforfattere. Hun spurte dem blant annet om hvilke salgskanaler de ønsket å selge e-bøkene sine gjennom. I undersøkelsen svarer 2 av 3 forfattere (67 prosent) at de gjerne vil selge e-bøker gjennom Amazon og Kindle. Kindle er den klart foretrukne e-plattformen sammenlignet med for eksempel iBooks og norske Bokskya, ifølge den samme undersøkelsen. Hvorfor er det slik, og hvorfor vil ikke norske forlag selge e-bøker via Kindle?

Det er ikke vanskelig å forstå forfat-terne. De ønsker å vise seg fram der hvor kundene er. Å være tilgjengelig på verdens største markedsplass for e-bøker høres fornuftig ut. Boken kan nå flere lesere, noe som også gir økte royaltyinntekter til forfatterne.

For forleggerne er regnestykket an-nerledes. Selv om også mange av dem, når de tar av seg forlagshatten, er glade i Amazon og Kindle: Å sitte tilbakelent i sofaen og søke etter gode boktitler, kjøpe et par helt nye, kritikerroste bøker til en rimelig penge og så begynne å lese dem 30 sekunder etterpå er en udelt god opplevelse. Vi elsker alle Amazon når vi sitter slik, og det er dette som har gjort Jeff Bezos til en så fordømt mektig aktør i e-bokverdenen. Men det forleggerne må tenke på når de har kommet seg opp fra sofaen og sitter i strategimøter

i forlagshusene, er å drive bærekraftig forleggeri. Og sett fra forlagenes side har ikke Amazon og Kindle, i hvert fall ikke hittil, vært særlig bærekraftig.

forhandlinger, sa du?Et ekstremt kundefokus har sin pris. For Amazons del har det betydd, og betyr fortsatt, at aktøren i midten – forlaget – blir sett på som et slags nødvendig onde man til nød må forholde seg til for å kunne tilby forfatternes bøker til en lavest mulig pris. Arrogansen de har møtt amerikanske og engelske forlag med, er uten sidestykke i bokbransjen for øvrig. Det finnes mange beretninger fra amerikanske forlag om hvordan inn-kjøpsforhandlinger med Amazon skjer.

«FOR NORSKE AKTØRER SOM SELGER E-BØKER, MÅ MINDRE MAKT TIL AMAzON VæRE ET PARADOKS. DET KAN BETY AT NORSKE FORLAG BEGYNNER Å TILBY NORSKE E-BØKER I ENDA FLERE AV DE GLO- BALE E-BOKHANDLENE, AMAzON.cOM INKLUDERT»

når kunden blir for viktig

7

PROSA 03 – 12

Da Amazon og Kindle hadde opp mot 90 prosent markedsandel på e-bøker og i praksis var for monopolist å regne, var situasjonen for forlagene svært vanske-lig. Man hadde ikke annet valg enn å selge e-bøkene til Amazon til rundt 70 prosent rabatt av veiledende pris. Hvis ikke forlaget aksepterte, fjernet Amazon effektivt kjøpsknappen fra nettbutikken sin. Kunden fikk simpelthen ikke kjøpt forlagets e-bøker lenger. For forlaget var dette verre enn å selge e-bøker til svært dårlige betingelser, og disse historiene endte gjerne med at forlaget måtte ak-septere Amazons vilkår. Heldigvis har denne situasjonen endret seg en del i løpet av de to–tre siste årene, og årsaken heter blant annet Apple.

edruelige vilKårDa Apple lanserte sin iPad i begynnelsen av 2010, hadde Amazon kunnet diktere e-bokbetingelsene i over to – for forla-gene smertefulle – år. Men da iBooks ble lansert samtidig med iPad, oppstod det plutselig en reell konkurrent til Kindle og Amazon. I tillegg var Apples forretningsmodell helt annerledes enn Amazons: Apple lot forlagene bestemme hva kunden måtte betale for boken, så tok Apple 30 prosent av denne prisen i egen lomme. Forlagene fikk vilkår de kunne leve med, i tillegg til en ny, attrak-tiv markedsplass for e-bøker. Amazon måtte tilpasse sine vilkår, forlag kom i en bedre forhandlingssituasjon, og noen begynte å sette hardt mot hardt i det som ble reelle forhandlinger. E-bokprisene begynte paradoksalt nok å stige med økt konkurranse, Amazon kunne ikke lenger bare ta hensyn til kundene sine.

I dag er konkurransen om e-bok-kjøperne svært tøff i det engelskspråklige

markedet, hvor noen av de mest sentrale aktørene er Amazon, Kobo, Apple og Barnes & Noble (sistnevnte har nylig inn-gått samarbeid med softwaregiganten Microsoft om salg av e-bøker). Hvordan markedsandelene ser ut, avhenger av hvilket marked du er i. I Canada hadde for eksempel Kobo en markedsandel på 36 prosent på e-bøker i august 2011, mens Amazons andel var på 25 prosent (tall fra Wikipedia).

globalt marKed Også norske forlag er opptatt av å selge e-bøker til de største markedsplassene, om de er nasjonale eller globale, så lenge vilkårene de kan selge e-bøkene til, er akseptable og bærekraftige for forlaget. Her har både forfatter og forlag felles interesser. Flere og flere norske forlag velger å selge e-bøkene sine på iBooks, og et forlag jeg snakket med nylig, sa at hele 90 prosent av e-bokomsetningen kommer derfra. For norske aktører som selger e-bøker, må mindre makt til Amazon og Kindle og forbedrede vilkår for forlagene være et paradoks. Det kan bety at enda flere norske forlag velger å tilby norske e-bøker i flere av de globale e-bokhandlene, Amazon.com inkludert. Det betyr også flere sterke konkurrenter å bryne seg på for norske nettbokhandler. I et globalt e-bokmarked har verken lesere, forfattere eller forlag i prinsippet noen grunn til å være mer lojale mot norske e-handelsaktører enn utenlandske, noe også Figenschous for-fatterundersøkelse viser.

RedaksjonsrådGerd JohnsenHege GundersenMarkus LindholmHalvor Finess TretvollSine Halkjelsvik Bjordal

KontaktopplysningerKontoradresse:Uranienborgveien 2, 0258 OsloTlf.: 22 12 11 40 Fax: 22 12 11 50

Tidsskriftets nettsted: www.prosa.no

Medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.noProsa utgis av NFF – Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforeningISSN: 0805-276X

Design Scandinavian Design Group v / Eirik Seu StokkmoOmbrekking Anette L'orangeForsideillustrasjon Chad Baker / Getty Images Korrektur Henninge M. SolbergTrykk 07 Gruppen ASInnbinding Lundeby & Co. BokbinderiSkrift Apud, Chronicle Text G1 og Gill SansPapir Galerie Art Silk 300 g og Arctic Matt 115 g

Opplag 6800 Løssalg kr 75Prosa selges hos Narvesen.

Abonnement kr 375 for enkeltpersoner, kr 300 for studenter og kr 450 for institusjoner. For abonnement send e-post til: camillamarie.widholm@nffo.no

Annonsepriser og - frister Se www.prosa.no eller kontakt redaksjonen.

Innsending av ideer/teksterProsa mottar gjerne ideer og tekster.Disse sendes redaktøren på e-post. Send også noen linjer om deg selv. Prosa er ikke ansvarlig for manuskripter som ikke er bestilt. Antatte tekster kan også bli publisert på tidsskriftets nettsted.

Vignetten «Akademisk kvarter» er lånt med tillatelse fra studentbokhandelen i Tromsø med samme navn.

Redaksjonen for nr. 3/12 ble avsluttet 29. mai.

PROSALitterært tidsskrift for sakprosaUtkommer med seks papirnummer i året18. årgang

Redaksjonssekretær Kristin Gjerpe E-post: kristin.gjerpe@getmail.noKontortid: tirsdag

Redaktør Per Olav SolbergE-post: perolavsol@gmail.comTlf.: 950 88 575

8

PROSA 03 – 12

PROSAINTERVJUET

dagbøker fra absurdistan Guy Delisle (46) flakker fra konfliktsone til konfliktsone med tusj og barnevogn i bagasjen. Resultatet er unike tegneseriereportasjer fra Kina, Nord-Korea og Burma. Nå har franskkanadieren vendt blikket mot Jerusalem.

TEKST Øyvind HolenFOTO Olivier Roller

9

PROSA 03 – 12

dagbøker fra absurdistan

10

PROSA 03 – 12

roblemene begynner allerede ved grensen. Guy Delisle er sendt til Pyongyang, hovedsta-den i diktaturet Nord-Korea, på oppdrag for et fransk animasjons-selskap. Økte priser i

sørkoreansk animasjonsbransje, som blant annet g jør grovarbeidet i den amerikanske tv-serien The Simpsons, har ført til at det franske selskapet får grovarbeidet utført for en billig penge i nord. Grensevaktene er varslet om utlen-dingens ankomst, men de venter seg en franskmann. Delisle har kanadisk pass. Dermed begynner en vakt å gå gjen-nom bagasjen hans. Der finner han en kopi av George Orwells roman 1984 og en discman med en Aphex Twin-plate. Delisle må forklare seg. – Det er en roman. Fra 1950-tallet. En slags klassiker. Det er fiksjon, forklarer han. – Og hva slags musikk er dette? lurer vakten på. Nå får Delisle virkelig problemer. Aphex Twins avantgarde-elektronika er vanskelig nok å sette ord på for rutinerte musikkjournalister. – Øh, la oss se. Det er vanskelig å for-klare. Det er i utgangspunktet «jungle», men med arrangementer som nesten er som klassisk, svetter Delisle. Nå forstår vakten omsider at Delisle er i landet for å jobbe med animasjon. Han er forhåndsgodkjent, misforståelsen er oppklart og forhøret kan avsluttes. Mobiltelefonen beslaglegges rutinemessig ved grensen, men Delisle får ta med seg både systemkritisk litteratur og under-gravende musikk inn i landet. Han har smuglet inn 1984, men føler snart at han har snublet inn i Orwells roman. Før han i det hele tatt får installert seg på hotellet, kjører guiden Delisle rett til den 22 meter høye bronsestatuen av Nord-Koreas store leder, Kim Il-Sung, der Delisle må bukke og legge ned en blomsterbukett. På parkeringsplassen

møter han alle de andre utlendingene fra flyet med sine guider: den italienske bistandsarbeideren, den tyske mine-ralvanneksportøren og den franske Alcatel-ansatte. Guy Delisle er i landet som for-retningsmann. Men han har også en skjult agenda. Selv om alle bevegelser kontrolleres nøye og all fotografering må godkjennes, kan ikke myndighetene ta fra ham tusjpennen, skisseboken og hukommelsen. Etter arbeidsoppholdet lager han tegneserieboken Pyongyang. En tegnet reise i Nord-Korea, der han blant annet skildrer møtet med grense-vakten. Boken blir hans store g jen-nombrudd som sakprosaforfatter i tegneserie-format. Han følger opp med Burma Chronicles i 2007, og i januar i år vant hans Chroniques de Jérusalem Fauve d’Or, hovedprisen på Europas største tegneseriefestival i Angoulême. I vår kom boken ut på engelsk under tittelen Jerusalem. Chronicles from the Holy City. ingen journalistJeg intervjuet Delisle på Litteraturhuset i september i fjor, etter at journalist-organisasjonen Internasjonal Reporter hadde invitert ham til Oslo for å fortelle om sine særegne tegneseriereportasjer. Det første jeg spurte ham om, var om han så på seg selv som journalist. Svaret var et klart nei. – I Burma Chronicles forteller jeg små historier om hvordan det er å gå gatelangs sammen med barna mine. Det er ingen god historie for en journalist, den inneholder ikke informasjon som kan brukes til noe som helst. Men for en serieskaper er det en god historie. Delisle vil ikke sammenligne seg med Joe Sacco, tegneserieskaperen som med tusj og pressekort lager undersøkende journalistikk fra Palestina, Irak og det tidligere Jugoslavia. – Da jeg bodde i Jerusalem, prøvde jeg å komme meg til Gaza, hvor jeg skulle arrangere workshop og utstilling. Men

jeg fikk aldri papirene jeg trengte fra myndighetene, og kom meg derfor ikke av gårde. Hadde jeg vært journalist, ville jeg ha kommet meg frem med pressekortet mitt, forteller Delisle. Delisle er kanskje ingen ekte journa-list, men gjennom sine fire reisebøker til Kina, Nord-Korea, Burma og Israel har han uansett vist seg å være en strålende reporter. Nettopp det at han ikke har presse-kort, ikke oppsøker konflikter og ikke intervjuer viktige aktører, gjør at han får et helt annet perspektiv. Han arbeidet som animatør i Pyongyang og Shenzhen i Kina, og hadde pappaperm mens kona jobbet for Leger uten grenser i Burma. Delisles styrke er hans evne til å skildre dagliglivet i samfunn vi ikke kjenner oss igjen i. Han er en slags anti-Tintin, den vestlige mannen som reiser til fjerne strøk for overhodet ikke å ha noen form for grandiose eventyr. Han har lite nytt å melde om storpolitikk, men gir oss innblikk i en hverdag verdens journalister sjelden rapporterer fra. – Jeg er en grafisk kar. Jeg observerer. Jeg er god på detaljer, men klarer ikke alltid å fange det store bildet. Jeg ser ikke elefanten. Du kan fortelle mye gjennom arkitektur, gjennom hvordan folk lever dagliglivet sitt – og hvorfor de gjør som de gjør. Jeg stiller små spørsmål, men ville vært den verst tenkelige reporteren for å dekke den arabiske våren. Jeg trenger ro og fred. I Pyongyang er han innesperret på hotellrommet og animasjonsstudioet i to måneder, mens han i Burma Chronicles er lenket til barnevognen. Sistnevnte er en samling episoder fra hverdagslivet som utenlandsk hjemmepappa i et militær-diktatur, og det er denne kombinasjonen av det ultranære og eksotiske som mo-tiverer Delisle. – Jeg bør helst havne i en situasjon der jeg føler meg fullstendig fremmedgjort, slik at jeg må streve for å forsøke å forstå hvordan ting henger sammen. Da må miljøet være fremmed og ukjent for meg,

Øyvind Holen (f. 1973) er journalist og har blant annet jobbet for Aftenposten,  Dagsavisen, Morgenbladet, Ny Tid og Dagens Næringsliv. Han har blant annet gitt ut bøkene Hiphop-hoder. Fra Beat Street til bygde-rap (2004) og Groruddalen. En reiseskildring (2005).

PROSAINTERVJUET

P

11

PROSA 03 – 12

for da jeg bodde i Vietnam, lå hverdagen for nær den vestlige livsstilen til at jeg fant noe interessant å fortelle. Jeg kan heller ikke se for meg at jeg kan klare å lage noe interessant om hverdagen i New York, Japan eller Europa.

det uforståelige Østen Det var nettopp en kombinasjon av eventyrlyst og fascinasjon for det ultrahverdagslige som førte Delisle ut på hans uvanlige karrierevei. Han utdannet seg som animatør i Canada, men manglende jobbtilbud førte ham til Europa. Tilfeldigvis befant han seg i Frankrike samtidig som det ferske forla-get L’Association begynte å gjøre suksess med en strøm av personlige tegneserier for et voksent publikum. – Jeg begynte å lage korte serier for L’Association, og likte svært godt hvor-dan de skapte tegneserier for folk på min egen alder. Det kunne handle om religion, egne drømmer og egne opplevelser. Når du jobber som animatør, må du ofte tegne i en annen stil enn din egen, og det kan være tøft. Som tegner må du alltid huske å tegne litt på egen hånd også, ellers kan du miste sjelen din, forteller Delisle. Så samtidig som Delisle tegnet på oppdrag for fransk barne-tv, laget han små vignetter om hvordan faren hans varmet opp hermetisk spagetti i ovnen, samt stumme, surrealistiske serier om formfulle damer (samlet i boken Aline and the Others). I 1997 fikk han jobb som animatør for et fransk prosjekt i Shenzhen, en kinesisk fiskerlandsby som på 1980-tallet ble en økonomisk frisone for å konkurrere med det den gang britiske Hong Kong like ved. I dag har byen over ti millioner innbyggere. – Siden byen lå der den lå, gikk jeg ut fra at de fleste snakket engelsk. Det gjorde de ikke, dette er en by fylt med arbeidere fra hele Kina. Så jeg begynte å gjøre notater og tegne skisser, og tenkte at noen av opplevelsene kunne fungere som en kort tegneserie. Nå til dags føles

det selvsagt, men for 15 år siden var det fortsatt ganske nytt å sette seg selv i hovedrollen på den måten. I Shenzhen innleder Delisle vanene som blir hans faste arbeidsregime, ved siden av dagjobben i animasjonsstu-dioet. Han skriver noen linjer før han går på jobb, og på kvelden tegner han dem ut. Resultatet blir boken Shenzhen. A Travelogue from China, der Delisle be-arbeider kjedsomheten, kultursjokket og utfordringene som plaget ham underveis i filmprosjektet. Han konsentrerer seg om kulturforskjeller og hverdagens absur-diteter, der han sjonglerer sin rolle som insider (han sjefer over lokale arbeidere) og outsider (han skjønner ikke filla av halvparten av det som skjer rundt ham). – Boken solgte 2000 eksemplarer i løpet av ett år. Det føltes bra den gang, og prosjektet gikk rundt. Men Burma-boken solgte 40 000 eksemplarer da den kom ut.

totalitÆrt dYnastiOpplevelsene i Kina var preget av stadige språkproblemer og kulturkrasj, men Delisle var like fullt ikke forberedt på kulturforskjellene som skulle møte ham i Nord-Korea. Nordkoreanerne har levd i et av verdens mest lukkede land siden 1948, et samfunn formet av tre generasjoner eneherskere – et totalitært dynasti der det kommunistiske partiet står uten makt. Kim Il-Sung (1912–94) var ingen kjenner av Marx eller Hegel, men tok i bruk nasjonalisme, militarisme, isolasjonisme, koreansk føydalisme og stalinistiske kontrollmekanismer for å bygge et kontrollsamfunn. Han bærer fortsatt tittelen «den evige president», og dersom hans menneskesky sønnesønn Kim Jong-un vil liberalisere systemet, må han også bekjempe sin avdøde ikonfarfar. – Husk at jeg var i Pyongyang før 11. september 2001, da Nord-Korea plutselig ble en del av det George W. Bush kalte «ondskapens akse». På 1990-tallet var Nord-Korea et nesten glemt diktatur, og etter våpen, falske penger og narkotika

«MILJØET MÅ VæRE FREMMED OG UKJENT FOR MEG. DA JEG BODDE I VIETNAM, LÅ HVERDAGEN FOR NæR DEN VESTLIGE LIVSSTILEN TIL AT JEG FANT NOE INTERES-SANT Å FORTELLE»

Guy Delisle

guy delisleJerusalem. Chronicles from the Holy City

guy delisleBurma Chronicles

12

PROSA 03 – 12

var det faktisk animasjon som var statens viktigste kilde til utenlandsk valuta. For Delisle ble møtet med Nord-Korea et sjokk. Selv en spasertur til jernbanestasjonen krever beskjed flere dager i forveien og godkjennelse oven-fra, og omvisningene byr på en rekke kalde monumenter og stormannsgale byggverk i fritt forfall. «Alt er veldig rent. For rent, faktisk. Ingen henger i gatene. Alle har et sted de skal være, noe å gjøre. Ingen slentring, ingen eldre som skravler. Alt er fullstendig sterilt,» skriver han i boken. Og han henger seg opp i detaljene: Tannpirkerne er spikket for hånd, mens hjørnet på etikettene på vannflasken er revet av for å skjule at vannet kommer fra erkefiendene i sør. – Pyongyang var veldig interessant, og jeg hadde den perfekte dekkhistorie. Jeg var der for å gjøre en jobb og fikk dermed snakke med folk og skaffe meg innside-informasjon. For eksempel insisterte jeg på å gå frem og tilbake til hotellet. For dem var det helsprøtt, jeg hadde jo tilgang på en bil. Men jeg insisterte, og dermed kunne jeg snakke med guiden uforstyrret i den timen spaserturen tok. – Folk åpnet seg for deg, og visste ikke at du skulle lage en bok. Misbrukte du ikke tilliten til enkelte av menneskene du jobbet med? – Jeg hadde ikke planlagt å lage boken, på det tidspunktet tok jeg bare notater underveis. Jeg var forsiktig med å sitere

farlige uttalelser, og jeg prøvde hele tiden å gjøre meg selv til «skurken»: han som stilte de vanskelige spørsmålene. Svarene jeg fikk, var nesten alltid tro mot regimet, så det store spørsmålet er jo om de virke-lig tror på det de sier. Tror de virkelig at Nord-Korea er et arbeiderparadis? Vet de ikke at en tredel av befolkningen får mat fra FNs matprogram? Men jeg vet at boken er blitt lest i Nord-Korea, og at hverken myndighetene eller det franske

animasjonsselskapet var fornøyd med den. Jeg kunne satt guidene mine i fare, men heldigvis vet jeg at de fortsatt gjør jobben sin der.

leger uten grenser Suksessen med Pyongyang førte til at Delisle ble serieskaper på heltid, men samtidig mistet han også inngangsbillet-ten sin til asiatiske animasjonsfabrikker. Heldigvis er både han og kona født under

«JEG STILLER SMÅ SPØRSMÅL, MEN VILLE VæRT DEN VERST TENKELIGE REPORTEREN FOR Å DEKKE DEN ARABISKE VÅREN. JEG TRENGER RO OG FRED»

Guy Delisle

PROSAINTERVJUET

13

PROSA 03 – 12

rastløse stjerner, så Delisles to neste prosjekter oppstod i fotsporene til konas arbeid for organisasjonen Leger uten grenser. Turen gikk nå til militærdik-taturet Burma, der familien Delisle ble boende i halvannet år. George Orwell spøker i bakgrun-nen også i Burma Chronicles. Tidlig på 1920-tallet arbeidet Orwell som politi-mann i Burma, og opplevelsene danner grunnlaget for romanen Burmesiske dager. Men også Kamerat Napoleon og 1984 er sterkt preget av Orwells tanker om overvåkningssamfunnet, diktaturets vesen og politisk manipulasjon, tanker som begynte å spire mens Orwell jobbet i det britiske imperiets utposter i Burma. Delisle er ingen Orwell, men så var da ikke Orwell i Burma på pappaperm. Selv om Delisle får i stand et lite anima-sjonskurs og møter Burmas forbløffende tallrike serieskapere, inntar han rollen som frustrert diplomatfrue med en nyfødt sønn å ta vare på. Burma Chronicles er en samling episoder fra hverdagslivet som utenlandsk hjemmepappa i et militærdik-tatur anno 2005, fem år før landets første demokratiske valg på 20 år fant sted. – Burma var et vakkert sted, og jeg fikk muligheten til å snakke om mine egne små ting, mot en eksotisk og annerledes bakgrunn. For å ta et eksempel på det fremmedartede: Da jeg ankom Burma, var Rangoon hovedstad, men plutselig bestemte myndighetene seg for å flytte hovedstaden til Naypyidaw. Uten å flytte befant vi oss plutselig i landets hovedstad. Etter Burma-oppholdet ble det to år i Jerusalem i regi av Leger uten grenser. Delisles arbeid og observasjoner her førte til hans største verk så langt: Jerusalem. Chronicles from the Holy City. Det er en reiseskildring på 325 sider, og Delisle ble i utgangspunktet skrekkslagen av tanken på å lage noe fra et konfliktområde som er så velkjent og omstridt. Der Delisle tidligere har laget reportasjer fra svært lukkede samfunn hvor selv journalister sliter med å få innpass, er Jerusalem hovedstaden i en demokratisk stat – og sentrum for en av verdens mest omtalte konflikter. – Det var skremmende. Når du snak-ker om Burma, er det ganske enkelt å skissere opp den politiske situasjonen og

samtidig lære leserne noe nytt. Når det gjelder Vestbredden, må du gå dypere, siden konflikten er så velkjent. Samtidig vil jeg ikke kjede leseren. Løsningen min ble igjen å lene meg på det hverdagslige og det visuelle, for det er en veldig synlig konflikt. Jeg snakker mye om religion, fordi det er så synlig og fascinerende i en by fylt med alt fra ortodokse jøder til gresk-ortodokse kristne. Før vi dro til Jerusalem, tenkte jeg at den historiske og religiøse konflikten ble for komplisert å forklare, men da jeg først var der, ble alt så mye mer nært og hverdagslig, og dermed også fascinerende for meg. Det ble en stor bok, og jeg fokuserte mest på hverdagslivet. Det er det jeg liker.

sCienCe fiCtion Nå har et nytt problem begynt å gjøre seg gjeldende for Delisles globetrot-tende karriere. Barna er i ferd med å bli for store til at familien kan flytte til et nytt land annethvert år, og det kan se ut til at de må holde seg mer i hjembyen Montpellier enn de er vant til. Dette kan paradoksalt nok tvinge Delisle ytterligere ut i journalismen, for hans neste prosjekt kan bli den første boken der han selv ikke spiller hovedrollen. Nå ønsker han å skrive historien om en hjelpearbeider han ble med kjent med gjennom konas arbeid for Leger uten grenser. – Han ble kidnappet i Tsjetsjenia, og holdt fanget i tre måneder. Vanligvis er ikke slike folk så flinke til å fortelle, men han snakker detaljert og gjennomtenkt om øyeblikket da han mister friheten. Tenk, du blir holdt fanget, men uten grunn. Du er ikke en morder, du har ikke gjort noe kriminelt. Det blir verre enn fengsel, for du har ingen anelse om hvor lenge det vil vare eller om hvordan det vil ende. Han trodde først fangenskapet skulle vare i ett døgn, så to dager, kanskje én uke, deretter én måned. Først etter tre måneder klarte han å rømme, og jeg har lyst til å fortelle historien hans. Det er ikke noe problem å fortelle intime fortellinger om meg selv, men det kan bli tøffere å gjøre det med andre. Det er uansett et for stort prosjekt å gjøre nå, så det kommende året vil jeg konsentrere meg om korte historier.

Men hva skjedde egentlig med Delisles utgave av George Orwells 1984, som han smuglet inn i Nord-Korea? Underveis i arbeidet med de nordkoreanske animatørene blir Delisle stadig mer paranoid, irritert og frustrert. Han over-våkes konstant, og kulturforskjellene er uoverkommelige. Ingen forstår vitsene, argumentene eller musikktipsene hans. «Det er unødvendig å si, men Nord-Korea er intet reggaeland,» resignerer han etter å ha sunget Bob Marleys «Get Up, Stand Up» for sin oversetter, som foretrekker propagandasangene om far og sønn Kim. Delisle finner til slutt et lite glimt av håp når han låner bort 1984 til sin oversetter. – Han var veldig ivrig etter å få lese fransk, et språk han hadde lært gjennom å lese Molière og andre klassikere. Så jeg lånte ham 1984, en bok jeg er ganske sikker på er forbudt i Nord-Korea. Han var tydelig nervøs etter at han hadde lest den, og svarte bare «jeg liker ikke science fiction» da jeg spurte hva han syntes.

guy delisle

Tegneserieskaper fra Québec i canada, født 19. januar 1966.

Utdannet animatør. Har jobbet ved studioer i canada, Tyskland, Frankrike, Kina og Nord-Korea.

Interessen for å lage selvbiografiske tegneserier ble vekket av det franske forlaget og kollektivet L’Association, kjent for utgivelser som Marjane Satrapis Persepolis og David B.s Epileptisk.

Fikk sitt gjennombrudd med reiseskildringene Shenzhen. A Travelogue from China (2000) og Pyongyang. En tegnet reise i Nord-Korea (2003, norsk oversettelse 2007). Bøkene skildrer Delisles hverdag som utplassert animatør i Kina og Nord-Korea.

Konas arbeid for Leger uten grenser danner bakgrunnen for reiseskildringene Burma Chronicles (2007) og Jerusalem. Chronicles from the Holy City (2011). Sistnevnte vant hovedprisen Fauve d’Or på tegneseriefestivalen i Angoulême i januar. Den engelske utgaven kom i vår.

Internett: guydelisle.com

14

PROSA 03 – 12

Likevel var det fremdeles Snorre som rådde grunnen. Jeg ville skape en helt ny sannhet om Olav Haraldsson og formidle det med vår tids fortellerstrukturer. Det skulle bli en lettbent pageturner som samtidig var en seriøs historiebok. Jeg skulle være Dan Brown og Sverre Bagge i én og samme forfatter. Det begynte med en fremmed mann i et fremmed landskap. En underord-net leiesoldat som kaldblodig ledet an i den grusomme massakren på byen Canterbury i 1011. Så fulgte jeg ham kapittel for kapittel mot året 1030, Stiklestad, døden og de store mysteri-ene: Hvem var det som hadde drept Olav Haraldsson, og hva var det som hadde skjedd med kroppen hans etter døden? Dette var den ene delen av boka. Den andre begynte med historien rundt liket til Olav den hellige på 1500- tallet. I helgenskrinet i Nidarosdomen lå det en bemerkelsesverdig lang mann med kjøtt, hud og hår. Hele ansiktet var intakt, bortsett fra at litt av nesetippen var borte. Kroppen var velduftende og fin, bare tærne litt visne. Men hvor kom

dette liket fra? Og hvor hadde det blitt av? De to historiene skulle løpe parallelt, den ene om livet, den andre om liket, til-synelatende uten forbindelse. Det skulle være som i kriminalromanen der noe skjer i Fredrikstad i 2002 og noe i New York på 1960-tallet; to fremmede verde-ner som avløser hverandre, i begynnelsen uten bindepunkter, men som etter hvert spinnes sammen til en helt ny sannhet. Det var den fortellerteknikken jeg ville bruke. Og jeg skulle være etterforskeren som avslørte det hele. Selvfølgelig gikk det til helvete. Kildene om livet til Olav sprikte i alle retninger, og jeg klarte ikke å samle dem til én spennende historie. Ikke fant jeg liket hans, ei heller kom jeg til bunns i hvor det hadde kommet fra. Ingen av fortellingene hang sammen. Og etter-forskeren var verken skilt eller forfyllet. Problemet var åpenbart. Jeg ville kombinere krimbokas form med vir-keligheten. Men den er ikke slik at den lar seg fange i en krim, der alle trådene nøstes opp. Sannheten er mer komplisert og mangetydig enn som så. Jeg stod fast. Jeg trengte en ny retning, en ny giv.

Det var da jeg fikk en e-post fra en bekjent:

Er du klar over at den katolske kirken fremdeles kutter biter av liket til Olav den hellige og sender slike rundt til innvielsen av nye katolske kirker? De skjærer disse bitene fra et ben som ligger inne i en forgylt arm i St. Olavs kirke i Oslo. Noen burde undersøke hva som faktisk befinner seg inne i dette relikvariet. Tenkte at dette kunne være noe for deg …

Det hadde vedkommende rett i. Jeg sendte straks noen spørsmål og en forespørsel til den katolske biskopen i Oslo, og etter hvert fikk jeg på plass en avtale om å få se dette olavsbenet. Det som skjedde etterpå, er en under-lig prosess. Den har pågått i snart to år nå, men jeg er fremdeles usikker på hva alt sammen betyr. Kanskje ingenting. Men jeg har dokumentert alt underveis; notert og tatt bilder, tatt opp samtaler og filmet. Og hele prosessen har jeg ført inn i en loggbok. Den begynner slik:

13. september 2010. Kl. 09.00:Jeg gikk oppover Akersgata. Det var en

PROSESSEN

Øystein Morten (f. 1973) er religionshistoriker fra Universitetet i Oslo og forfatter. Han har tidligere vært distriktskonservator i Vest-Telemark. Morten har tidligere gitt ut Stavkyrkja i Eidsborg. Ein biografi (Spartacus Forlag 2008) og Magnus den gode (Spartacus Forlag 2011).

Jakten på olav den helligeSnorre Sturlason har trollbundet sine lesere med historien om Olav den hellige i snart 800 år. Han var en djerv historiker og en god forteller. Men historieforskningen har kommet langt siden 1200-tallet, og det boklesende publikum har forandret seg. TEKST Øystein Morten

I Prosessen ser Prosa-redaksjonen på interessante sak-prosaprosjekter som er under arbeid og som det blir bok av. Denne gang: Øystein Morten som skriver om Olav den hellige.

15

PROSA 03 – 12

høstskarp morgen med lyseblå himmel over Oslo. Foran meg så jeg det høye, spisse tårnet til St. Olavs kirke; med grønne tak over brune mursteinsvegger stod kirken der i et veikryss. Den var blitt innviet i 1856, som den første katolske kirken i Norge etter reformasjonen. Der holdt St. Olavs menighet til.

Hovedporten var stengt. Jeg gikk rundt kirken, fant en sidedør som stod åpen, og gikk inn der. Det tok noen sekunder før øynene vennet seg til det dunkle lyset der inne. En ung kvinne satt på kne og ba på en av benkene foran meg. Stillheten og det store rommets akustikk ga gjenklang til hver minste bevegelse.

Det var her de hadde et av Olav den helliges ben, liggende inne i en forgylt relikviebeholder formet til en arm. Jeg hadde sett bilder av den på nettet, stående inne i en monter med et gitter rundt. Nå så jeg den samme monteren helt foran i kirkeskipet, til høyre for koret. Tom. Den forgylte armen var borte fra monteren.

En mann og en kvinne av asiatisk opprinnelse vasket foran ved alteret. Jeg hadde avtalt med den katolske biskopen Bernt Eidsvig at jeg skulle møte kirkens vaktmester Francis klokken ni. Nå var den noen minutter over. Jeg vandret rundt i kirken, kikket litt brydd bort på de to asiatene. Vietnamesere? Mannen holdt blikket mitt et øyeblikk. Jeg kikket meg raskt rundt, som om jeg så etter noe. Den asiatiske mannen kom bort til meg.

«Ser du etter noen?»«Ehe, ja. Jeg har en avtale om

å treffe Francis klokken ni.»«Jeg er Francis.»«Å ja.»«Det er du som er Øystein Morten?»«Ja.»«Det er du som skal se på relikvien?»«Ja.»«Jeg har tatt den ut til deg.

Den ligger inne i sakristiet.»Jeg gikk etter Francis gjennom

koret og ut i et mindre rom. På et bord lå relikviebeholderen – vakkert formet til en arm og prydet med runde medal-

jonger med billedscener fra Bibelen. «Så flott den er,» sa jeg.

«Ja da. Men var det slik at du skulle se det som er inni også?» spurte Francis.

«Hvis det er mulig,» svarte jeg. Francis demonterte beholderen

kjapt og effektivt, og dro ut noe som for meg fortonet seg som et enormt ben. Jeg hadde ventet meg en liten flis eller noe slikt. Men dette benet måtte være nesten en halv meter langt. Francis la det forsiktig ned på en hvit duk.

En stund ble jeg bare stående og stirre på olavsbenet uten at noen sa noe. Det lille rommet var som fylt med høytid. Jeg gikk helt frem til benet. Forsiktig berørte jeg knokkelen med fingerspissene. Og en sitrende følelse bredte seg til resten av kroppen.

Jeg tok på Olav den hellige. Jeg kan ikke her komme inn på hvordan dette benet hadde havnet i kirken i Oslo, det er en altfor lang historie. Men jeg fikk landets fremste ekspertise på historiske skjeletter til å granske knokkelen inne i kirken. Og det førte til et ønske om å foreta videre vitenskapelige undersøkel-ser, i første omgang en karbondatering. Den katolske kirken var skeptisk til dette. Biskop Bernt Eidsvig uttalte: «Hvis prøven viser at dette ikke er Olav den hellige, får vi problemer i forbindelse med innvielsene av altrene der det er brukt biter fra dette benet. Kanskje det ville kreves at disse skulle innvies på nytt, noe som ville være uheldig.» Men etter hvert tok de sjansen allikevel. Senere ga de også tillatelse til at benet ble tatt med til Rikshospitalet for røntgenfotografe-ring og videre undersøkelser, og det ble tatt ut prøver som ble sendt videre til laboratorier i Sverige og USA. Det ble en fantastisk reise. Samtidig kom jeg i gang igjen med forskningen på livet til Olav Haraldsson. Nå prøvde jeg å se alt gjennom øynene til Sigvat Tordsson, han som hadde vært kongens stallar og skald, og som hadde diktet over 120 vers fra hans liv og samtid.

Vers etter vers ble forstørret opp og gransket, som et ben i et laboratorium. Ordene tok meg fra den ene dramatiske politiske situasjonen til den neste. Men mye av det som hadde vært selvfølgelig og gitt for Sigvats tilhørere på 1000-tallet, forble liggende i mørket. Jeg klarte å se for meg det Sigvat skildret, stemningene og landskapene, men ikke hva det betød, og flere av personene han omtalte som viktige, forstod jeg ikke hvem var. Hvem var for eksempel denne broren til Ulf, han Sigvat påstod var den som sørget for at Olav klarte å erobre Norge? Fra analysene av benet kom det også frem noen merkelige sannheter. Helt an-dre sannheter. Og på en eller annen måte hadde opplysningene fra tekststudiene og de vitenskapelige laboratoriene noe med hverandre å gjøre. Og det var da jeg begynte å skrive igjen.

«PROBLEMET VAR ÅPENBART. JEG VILLE KOMBINERE KRIMBOKAS FORM MED VIRKELIGHETEN. MEN dEN ER IKKE SLIK AT DEN LAR SEG FANGE I EN KRIM, DER ALLE TRÅDENE NØSTES OPP»

olavsbenet(Foto: Per Holck)

PROSA 03 – 12

16

Hvor norske er norgeshistoriene?Det nasjonale aspektet ved den nasjonale historien er ikke nødvendigvis poenget.TEKST Erling SandmoFOTO Yngvar Johnsen

BOKESSAY

Erling Sandmo (f. 1963) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. I tillegg er han musikkritiker i NRK P2 og fast skribent i Morgenbladet. Sandmo har utgitt en rekke bøker, blant annet tobinds-verket Siste ord. Norsk høyesteretts historie (2005, sammen med Nils Rune Langeland) og Voldssamfunnets undergang. Om disiplineringen av Norge på 1600-tallet (1999). Han skriver nå på Hva er historie som kommer ut neste år.

PROSA 03 – 12

17

Hvor norske er norgeshistoriene?Det nasjonale aspektet ved den nasjonale historien er ikke nødvendigvis poenget.

ordmenn er visstnok unike i sin umette-lige etterspørsel et-ter stadig nye, store historier om sitt eget land. Cappelen ble ferdig med sin nor-geshistorie i 15 bind

i 1980, og allerede i 1994 satte Aschehoug i gang med en ny, i 12 bind. I fjor kom så firebindsverket Norvegr, også det på Aschehoug, det virkelig store forlaget på feltet: Med Norvegr ga de ut sitt femte mangebindsverk i løpet av hundre år, men de har altså ikke på noen måte vært enerå-dende. Det er faktisk ganske forbløffende. Verken i Danmark eller Sverige finnes det en tilsvarende tradisjon for så store nasjo-nalhistorier skrevet for allmennmarkedet av forskere. For det er det de er. De har vært den vedvarende mest monumentale delen av norsk humanvitenskapelig folkeopplys-ning, og det man forteller om – og vil bli fortalt om – er nasjonen. Rundt disse helt klassiske norgeshistoriene finnes det i tillegg beslektede verk som Norsk innvan-dringshistorie, Norsk polarhistorie, norske litteratur-, kunst-, musikk- og idéhistorier. Vi blir aldri lei av å bli konstruert som et vi. Man kunne sagt at det er interessant, men det tror jeg nesten ikke det er noen som orker å si lenger, for spørsmålet om hvorfor det er slik, er ikke produktivt, det gir ikke opphav til noe mer enn trøtt ironi eller banal naturalisering, om man da ikke vil ta spørsmålet virkelig alvorlig – og skrive enda en norgeshistorie. Én av norgeshistoriene fra de siste årene skiller seg imidlertid fantastisk ut fra alle de andre: Tormod Torfæus’ Norges historie, som foreløpig foreligger i fem svære bind, og som med det ikke er nådd lenger frem enn til Harald Hardrådes død i 1066. Torfæus selv døde i 1719; hans Historia rerum Norvegicarum kom ut i

1711 og skildret da norgeshistorien frem til 1387. Den var ikke beregnet på allmenn-markedet: Det fantes ikke. Dessuten var den skrevet på latin. Først nå er verket oversatt til norsk, selv om det regnes som den første virkelige norgeshistorien: «Han var den første historiker som skrev en sam-menhengende norgeshistorie fra de eldste tider frem til 1387,» står det med en litt skakk formulering i Store norske leksikon. Han var vel både den første og den siste som sluttet akkurat der. Mange ville også rekke en hånd i været og si noe om Snorre i denne sammenhengen, men Torfæus var nok den første profesjonelle historikeren som skrev en norgeshistorie i Norge. Det ligger med andre ord 300 år mellom de to historiene om Norge som gjelder som den første og den siste akkurat nå, og det kan saktens tjene som et påskudd til å si litt om hva som har skjedd med norgeshistorien gjennom – vel – norgeshistorien.1 tre forblØffelserImidlertid er det selvsagt ikke innenfor noen avgrenset norgeshistorie at denne historien utspiller seg. Både den historie-skrivningen som Torfæus representerer, og den som utkrystalliserer seg i Norvegr, er utpreget internasjonalt inspirert. Nasjonale historier er ikke nasjonale. Dette kommer jeg tilbake til mot slutten av denne artikkelen. Jeg har nemlig mye å si først, ikke minst om forbløffelse. Min første forbløffelse kom da jeg opp-daget at Torfæus’ Norges historie både var det jeg trodde og det jeg ikke helt våget å tro at den var. Av samme grunn som for alle andre som ikke leser nylatin på sengen, var teksten helt ny for meg da jeg fikk oversettelsen i hendene. Derimot hadde jeg lest en hel del om historiefagets historie, og jeg visste derfor at på Torfæus’ tid var sjangeren preget av en vedvarende forpliktelse overfor Bibelen, en iherdig

opptatthet av språk og etymologi, en ge-nerell, «antikvarisk» interesse for alt som står igjen som levninger etter fortiden, en grunnleggende universell orientering, en overskridende interesse både for det vi ville kalle natur, og det vi ville kalle kultur, og endelig av en sterk filologisk forpliktelse overfor tekster, både de historiske kildene og andre historiske fremstillinger av for-tiden. Alt er selvsagt ikke konstituerende i samme grad for alle tekster, men dette er viktige og tidstypiske strømninger. Men hva så jeg ikke: Hos Torfæus finnes alt i stort format, han er et helt kompendium av sin tids historiske tenkning – noe som igjen er typisk for den tidens historikere. De er ikke kresne, og Torfæus enda mindre enn de fleste. Forbløffelsen var altså den man kan få når virkeligheten viser seg å stemme med forventningene. Det skjer ikke for ofte. Den andre forbløffelsen var den motsat-te: At dette finnes! Gitt at det fantes, var det altså slik som dette det skulle være, men det innebar jo ikke at det virkelig måtte finnes. Så lenge har dette verket vært en fjelltopp i evig tåke at det nesten begynte å kjennes usannsynlig at den virkelig skulle være der, men nå er den der til å gå turer på, når som helst. Absalon Pederssøn Beyer og Peder Claussøn Friis er en slags etablerte figurer i den norske historieskrivningens historie, men det er jo så lite og enkelt, tross alt, det de skrev, og det har knapt gitt opphav til kompliserende analyser andre steder enn i Dag Solstads Roman 1987. Torfæus’ norgeshistorie åpner umiddelbart for mye festlig kommentar- og fortolkningsarbeid. På et dypere plan kan man si, om man vil slå litt stort på, at nå når vi faktisk vet hvor mye dette verket inneholder, har vi også fått mulighet til å danne oss et annet bilde av 1600- og 1700-tallets Norden som mulighetsrom. Dette gikk det an å skrive.

N

1 De omtalte bøkene her er Tormod Torfæus: Norges historie (bd. 1–3: Eide Forlag 2008, bd. 4–5: Vigmostad & Bjørke 2010–11) og Hans Jacob Orning, Magne Njåstad og

May-Brith Ohman Nielsen: Norvegr 1–4 (Aschehoug 2011).

PROSA 03 – 12

Den tredje forbløffelsen min handler om dagens mulighetsrom: Dette er det mu-lig å gi ut nå, dette har det latt seg gjøre å oversette og finansiere og sende ut på allmennmarkedet. Jeg er jo historiker: Jeg er selvsagt henrykt over at noen i det hele tatt har vært i stand til å forestille seg noe slikt, men jeg er like fullt nesten bestyrtet over at bøkene i tillegg ser ut til å være laget for at de skal kunne leses av hvem som helst, og kanskje til og med spesielt av hvem som helst, ikke primært av de helt få, spesielt interesserte. Dette er til syvende og sist utgivelsens store svakhet. Den er ikke uopprettelig, men inntil videre er det besynderlig at utgivelsen av Torfæus’ Norges historie er så enkel og ukomplisert og uvitenskapelig at det kan virke som om utgiverne har forestilt seg at den skal kunne kjøpes av lesere som rett og slett vil ha en bok om norsk historie og nå står der og skal velge mellom 1711- og 2011-versjonen. For det er ingen som vet hva de gjør hvis de kjøper Torfæus for å lære om tidlig mid-delalder: En mer fantastisk og merkverdig bok vil du ikke finne i norske bokhandler på lang tid.

torfÆus som heltTormod Torfæus (1636–1719) vokste opp i en rik litterær kultur på Island. Han ble sendt fra latinskolen på Skålholt for å studere i København, og i 1660 fikk han arbeid som kongelig oversetter av island-ske håndskrifter: Kunnskap om historie ble en av det nye eneveldets maktformer. Denne stillingen måtte han forlate i 1664 av grunner vi ikke kjenner, og han ble da en slags regnskapskontrollør i Stavanger stift. Dette kan vi lese om i innlednin-gen til den nye oversettelsen, skrevet av Torgrim Titlestad, den fremste av Torfæus-utgivelsens ildsjeler. Innledningen er så opptatt av å løfte frem sin helts fortjenester i et enkelt språk

at den bikker over i det besynderlige: «Med sin sterke rettferdighetssans slo Torfæus ned på uregelmessigheter og det han mente var urimelige avgifter som fogdene skodde seg på.» Og ikke nok med det: I 1671, etter at han også hadde mistet stillingen som regnskapskontrollør, ble han dømt for drap. «Om natten ble han angrepet av en sterkt beruset landsmann. Av redsel for å bli skadet grep Torfæus kården sin og drepte ham,» slår innledningen ukomplisert fast. «Men kongen benådet ham.» (bd. 1, s. 14 f.) Dette er 1600-tallet fortalt for barn.2 Men innledningen gir oss et greit grovriss likevel, og gjør rede for hvordan Torfæus etter mye om og men fikk ny tjeneste som kongelig historieskriver (nå med base på Karmøy), kontroll over et stort sagakorpus og midler til å lønne assistenter. Der utvikler han «et åpent og dristig forskersinn», for å sitere en av innledningens overskrifter. Det var i hvert fall der han skrev det aller meste av det som nå er oversatt. I 1711, da Historia rerum Norvegicarum endelig kom ut, var Torfæus selv gammel og trengte hjelp til ferdigstillelsen.

torfÆus som utgivelsesprosjeKtDet aller meste av teksten i det som forlig-ger av Torfæus’ norgeshistorie så langt, består av gjenfortellinger av sagamateriale. Vi vet ikke akkurat hvilke sagaer han har hatt tilgang til, eller om det delvis kan dreie seg om materiale som er gått tapt i ettertid. Hvis utgivelsen hadde vært en vitenskapelig utgave, ville en slik diskusjon vært noe av det aller viktigste. Da ville bøkene inneholdt en omfattende drøfting av hva han kan ha hentet hvor, samt kommentarer til de opplysnin-gene han gir, og til oversetternes valg. Ingenting av dette finnes. Årsaken til denne mangelen ligger i tidspress og fagmiljø. Det å oversette nylatin er en spesialisert og vanskelig

jobb som krever en ytterst spesialisert kompetanse. En slik kompetanse er det ikke mange som har i dag, i hvert fall ikke her til lands. Derfor har utgiverne valgt å finne den der den var på markedet, og fått et team av engelske nylatinister til å oversette til engelsk. Deretter har et norsk utvalg gått gjennom arbeidet deres før teksten endelig ble oversatt til norsk.3 Dette er definitivt ikke noe ukomplisert valg, men det er ikke lett å se hvordan man ellers skulle fått dette til. En enorm jobb er blitt gjort i løpet av kort tid, og de som har investert i det, har villet ha resultater. Fort. I et intervju i Morgenbladet la den lokale haugesundsinvestoren Sigurd Aase ikke skjul på at det var avgjørende for ham at ting gikk unna.4 Jeg selv har slett ikke kompetanse til å vurdere kvaliteten på arbeidet, men det er klart at fraværet av et tekstkritisk apparat er en stor mangel. I det nordiske utgivelsesprosjektet som kan sies å likne mest, den svenske overset-telsen av Olaus Magnus’ Historia om de nordiska folken (1909–25), opprinnelig utgitt på latin i 1555, er det tekstkritiske apparatet – som ikke ble utarbeidet før i 1951 av Johan Granlund – til sammenlik-ning omfattende og fantastisk nyttig. Det gir en mengde opplysninger til alle som vil bruke teksten til å lære om perioden og forfatteren, og ikke bare lese den og slå hendene sammen. Dét verket har ellers vært tilgjengelig både med og uten kom-mentarer, det siste til og med som ettbinds paperback. Jeg elsker begge, men den siste utgaven kan ikke virkelig brukes til noe an-net enn til å slukes, nytes og leses høyt for alle man er glad i. Den kostet til gjengjeld nesten ingenting. Jeg skulle gjerne sett en tilsvarende løsning for Torfæus med tiden. Det er jo ikke, som Egil Kraggerud, redaksjonsutvalgets fremste latinist, har påpekt, for sent å lage et tekstkritisk ap-parat, men ideelt sett burde det selvsagt

2 En utmerket introduksjon til Torfæus og Norges historie er Jon Gunnar Jørgensens «Tormod Torfæus og det fantastiske i sagalitteraturen» i Historisk tidsskrift 87 (2008), s. 475–90. 3 Torgrim Titlestad redegjør for dette i en egen innledningsdel i Norges historie (bd. 1, s. 22–25). Se også

Egil Kraggeruds «Tormod Torfæus’ Norgeshistorie som utgivelsesprosjekt» i Historisk tidsskrift 87 (2008), s. 491–97. 4 Se Håkon Gundersens «Alt er fra Haugesund, plutselig» i Morgenbladet 24.12.2010.

18 BOKESSAY

PROSA 03 – 12

19

skjedd i samspill med oversettelsen. Det er vanskelig å se for seg at de som i så fall skulle utvikle et slikt apparat, ikke også ville ønske å revidere oversettelsen på en rekke punkter. Og hvor realistisk er tanken om en gjennomrevidert utgave av noe så stort og så smalt? Nei, vi har nok fått det vi kommer til å få. Og den foreliggende utgivelsen gir altså inntrykk av at man kan lese den for å orientere seg i tiden den forteller om. Dette kommer dels av fraværet av et kommentarapparat, men det skyldes også noe som faktisk er her, nemlig kartene. Originalverket inneholdt ikke noe slikt, men redaksjonskomiteen har utstyrt bøkene med en hel hærskare av kart som viser hvor hendelsene i teksten fant sted. Alt sammen presenteres som like virkelig, om det så er den geografiske fordelingen av etterkommerne av den mytiske Nor og hans sønn Raum, som var gift med jotun- eller «gigantkvinnen» Bergdis. Som om det ikke er pussig nok å trykke disse kartene som gjør alt like sant, er de i seg selv også parodisk lite informative og forsynt med språklig helt ubehjelpelige forklaringer. Men når jeg nå har sukket over det vi ikke fikk, og det vi ikke burde ha fått, er jeg full av begeistring. Det er en praktfull tekst jeg har på bordet foran meg.

godtroenhetens apostelDet er bind 1 som er det helt vidunderlige stedet, for det er her Torfæus’ egen tid skinner klarest gjennom. Han presenterer

omstendelige analyser av hva navnene på historiens steder, områder og folkegrupper betyr, og går deretter gjennom det man trenger å vite om Norges ulike regioner. Det er et stort og tidlig eksempel på topografi, en sjanger som skulle få enormt omfang videre utover på 1700-tallet. Den ble imidlertid sjelden like morsom som her:

Selv om det ikke lever rotter i Nordland [...] har området ikke desto mindre en enorm og nesten uendelig mengde vannrotter som de kaller lemen. Dette avskyelige, lille dyret kaster seg særlig over øyer som er ubebodde og langt fra land. Når de har gnagd i stykker alt gres-set med roten, som om det skulle ha vært pløyd med en plog, forlater de den og drar videre til en annen. De utgjør en enorm flokk, og stuet sammen i en dynge, den ene oppå den andre, en under og en over vannet, stimer de fremover på én gang. Og det finnes ikke bare noen tusen lemen i en slik flokk, men mange titusener. For de klumper seg sammen som en haug på vannet, og de som svømmer underst, er senket to alner under vann. Og fiskere som møter dem, må uten å nøle vike plas-sen, for ellers stormer hele mengden over båten, noe som også sies å ha skjedd noen ganger. For de kommer ofte uventet over en og setter folk i livsfare. Det har dermed hendt at noen bare så vidt har sluppet unna og greid å flykte. (bd. 1, s. 227)

Slik kan vi lese om livet i Nordland i et avsnitt som er forunderlig i sin logikk – hvorfor søker lemenene spesielt mot ubebodde øyer i havgapet hvis det er gress de er ute etter? – og dessuten typisk ved den tydelige inspirasjonen fra antikkens natur-historie, som også kan gjenfinnes overalt hos Olaus Magnus. Der middelalderens beskrivelser av verdens utkanter hadde en veldig forkjærlighet for det fysisk uhyrlige, for fremmede skapninger, var klassiske naturhistorikere som Plinius mer opptatt av dyrenes indre egenskaper og atferd, og særlig da av deres forhold til mennesker. Historien om lemenene er som skåret ut

av denne tradisjonen, og den er med på å gjøre Torfæus’ norgeshistorie til en sen renessansetekst og dermed også til en del av brede europeiske kulturstrømninger. Passasjen vitner også om Torfæus’ godtroenhet, som ofte hevdes å være større enn samtiden var vant til. Her modere-res den riktignok gjennom de to nokså rørende forbeholdene mot slutten, først at det han forteller, «også sies å ha skjedd noen ganger», og deretter at det innenfor disse «noen ganger» «har hendt» at folk bare så vidt har sluppet unna lemenenes fryktelige velde. Hans «dermed» i denne siste setningen er ett av mange steder der jeg gjerne skulle sett at oversettelsen og den originale formuleringen ble kommentert. Betyr ordvalget rett og slett at han slutter logisk fra det løse ryktet til det hengende håret, slik at han ikke trenger å belegge påstanden med en fortelling, eller er det bare formuleringen som er stiv? Avsnittet om lemen gir også et inntrykk av Torfæus’ stil. Han er ikke briljant i denne oversettelsen, ikke en forfatter man leser for hans vidd og fikse formu-leringer, og jeg har heller aldri sett noen hevde at han er det i original. Hans latin er håndverk, ikke kunst. Det kan man nok også få en følelse av når det gjelder oversettelsen – som i dette avsnittet om «finnene», som kan deles inn i sjøfinner og fjell- eller lappefinner, om man da ikke vil slå dem sammen under betegnelsen «gandfinner», «etter den demonen som er så velkjent for dem, som kalles Gand».

De kan [...] i løpet av kort tid undersøke hva som skjer på fjerne steder [...]. Dette opplevde de i Bergen i huset til Johan Delling, en handelsmann i hansafor-bundet. En finne som hadde kommet dit sammen med en mann som het Jakob Småsvenn, utførte det åpenlyst. For da han ble spurt om å forklare hva Johan Dellings arbeidsgiver gjorde i Tyskland på den tiden, innlot han seg på dette. Først satt han stille og begynte å sjangle, som om han hadde drukket for mye. Deretter hoppet han plutselig opp og løp

«MIN FØRSTE FOR-BLØFFELSE KOM DA JEG OPPDAGET AT TORFæUS’ NorgES HiSToriE BÅDE VAR DET JEG TRODDE OG DET JEG IKKE HELT VÅGET Å TRO AT DEN VAR»

omkring hit og dit, og like etter falt han ned og lå akkurat som om han var død. Slik så det ut for de tilstedeværende. Men til slutt, som om han ble vekket etter å ha sovet, reiste han seg og la fram det som den nevnte Johans arbeidsgiver gjorde den samme timen. Dette skrev de straks inn i en notatbok og fant senere ut at det var sant. (bd. 1, s. 235)5

I mine ører låter det ekstra rart at folk sjangler sittende, men hele denne passasjen er ført i et løst og lite konsist språk, det er ingen sus over det. Men innholdet er selvsagt fascinerende nok, og her ser vi noe av det som særmerker Torfæus’ tid generelt og ham selv spesielt. Det er et tidstrekk at han skriver om så mye som ettertiden ikke har oppfattet som historisk, men som varig. «Historie» betyr noe annet enn nå: Begrepet viser ikke bare til kunnskap om fortiden, men til all viten som er utvun-net gjennom undersøkelse og studium. Norges historie er det man kan finne ut om Norge, enten det er knyttet til eldre tider eller, som lemen og samer, ting som ikke forandrer seg. Igjen møter vi Torfæus’ godtroen-het. Her distanserer han seg slett ikke fra historien om det samiske klarsyn, og dagens lesere vil kunne kjenne det fine grøsset ved å oppdage at han i det hele tatt ikke fornekter trolldom. Det meste av denne teksten er skrevet helt mot slutten

av perioden da folk ble dømt for trolldom i Norge, og Torfæus gjør seg ikke til tals-mann for nymotens skepsis – selv om han etterlyser belegg hos enkelte andre historikere som har vært litt for raske til å bruke trolldom som forklaring: «Det finnes ikke belegg for at [Harald Hardråde] lå under for trolldomskunster,» slår han fast helt mot slutten av det femte bindet: «Det synes å være diktet opp for å forklare rekken av seire, hans vedvarende hell og sammenhengende lykke.» (bd. 5, s. 443)

KongeriKet norge og de lÆrdes republiKKEt annet – det er bare så mye som ber om å bli sitert! – eksempel på Torfæus’ velvilje overfor gode historier er passasjen som handler om hvordan sildefiskere østpå fisket hai med makabert agn:

i og med at denne fisken [d.e. hå], mer enn alle andre, likte menneskekjøtt spesielt godt og slukte det begjærlig, ble det opp-daget at fiskerne hadde beskjeftiget seg med bøddelens foraktelige virksomhet. I smug hadde de drept mange mennesker, særlig feite, og hengt kjøttet deres på fiskekroker. De var heller ikke redde for å fiske på helligdager likså vel som på hverdagene. Derfor, med den allmektige Guds forsyn, ble havet helt tømt for denne typen fisk, og denne fiskearten kunne ikke lenger bidra til å stagge de forbryterske snikmordernes grådighet. (bd. 1, s. 135)

Det norske landskapet er med andre ord ikke bare et historisk landskap i moderne forstand, et sted der ting har skjedd, men et moralsk landskap av synder og fortjenester og et naturlig landskap der forbløffende ting sies å ha skjedd. Noe helt annet er Torfæus’ antikvaria-nisme. Renessansens opptatthet av antikke tekster førte også til en ny, kritisk interesse for språkets historisitet og ustabilitet og for

det fryktelige faktum at eldre tekster ikke var til å stole på. Dette ga kraft til antikva-rianismen, altså etableringen av kunnskap om fortiden gjennom det som var igjen et-ter den, dens levninger: mynter, inskripsjo-ner, monumenter, spor. Samlerne av slike levninger, som gransket og katalogiserte dem uten å føye opplysningene sammen til dristige synteser, ble gjort narr av allerede i sin samtid og betraktes ofte fremdeles som litt stakkarslige detaljister. Men de reddet historieskrivningens empiriske legitimitet i en periode da skepsisen truet med å fortære faget. Og fremdeles er det slik at historikerne er tryggere i sin om-gang med fortidens levninger når de skal hanskes med sannhetsgehalten i andre, eldre beretninger om fortiden. Torfæus oppviser mange former for antikvarianisme, og han studerer rune-steiner, stedsnavn og landskaper med et interessant blikk for hva de kan fortelle om sine opphav. Iblant må han likevel avstå fra å si noe klart om hva de peker tilbake mot, og da kan det håndverksmessige plutselig åpne seg og bli poesi:

Utenfor kirkegårdsmuren [på Moster] kan man forundre seg over hender, fingre, albuer, føtter og knær og andre legemsdeler fra et avkledd menneske, som i dag ses som spor i hardt fjell. Det er som om et menneske uten klær har gått, hoppet og senere falt. (bd. 1, s. 177)

Mer sier Torfæus ikke, men lar leseren sitte tilbake, overveldet av dette sporet av et gammelt mirakel. Slik kan man sitte og korse seg over disse bøkene, måpe over første binds tredje bok, Om det norske folks opprinnelse, og spesielt da den første delen, «Om gigantene». Den begynner med Noahs ark og ender med å forklare hvorfor gigantene eller kjempene, som stammet fra Noahs sønn Kam, er blitt regnet som de første som bosatte seg i de

PROSA 03 – 12

«DET Å LESE TORFæUS’ LANGT MER ÅPNE – MEN IKKE HELT UKRITISKE – VURDERINGER ER EN SVIR»

5 Denne historien finnes også hos Peder Claussøn Friis og Petter Dass. Jf. Nils Gilje og Tarald Rasmussens Norsk idéhistorie bind 2. Tankeliv i den lutherske stat (Aschehoug 2002), s. 256.

20 BOKESSAY

nordiske landene.6 Men så blir verket rela-tivt raskt til det vi også nå vil kjenne igjen som historieskrivning. Vel er det mange rare anekdoter som får plass også i fortset-telsen, men etter at Torfæus har gjort seg ferdig med etymologi, topografi, naturhis-torie, antikvarianisme og endelig bibelsk verdenshistorie med kurs mot nord, går han over til sin lange, sammenhengende fortelling om Norges politiske historie. Den består dels av gjenfortellinger av sagaer, dels av rene gjengivelser eller parafraser og dels av drøftinger av eldre fremstillinger av de samme begivenhetene. Særlig de siste er enormt interessant lesning hvis man er opptatt av historietenkningens og -metodenes historie, og de fyller mye plass. Det forklarer for en stor del hvordan en norsk historie som ikke går lenger frem enn til 1387, kan bli så lang. For her drøfter ikke Torfæus bare nordiske historikere, men alle de som har skrevet om Nordens historie. Han har et selvsagt borgerskap i de lærdes republikk og kjenner de an-dre. Kanskje kan man også si at når man først har fått en slik gjennomgang av den samlede, eksisterende litteraturen sent på 1600-tallet, er det morsommere å ha fått den fra en såpass ukritisk forfatter som Torfæus: Det kunne etter hvert blitt mono-tont å skulle følge en mer kritisk historiker gjennom en endeløs rekke avvisninger. Det å lese Torfæus’ langt mer åpne – men ikke helt ukritiske – vurderinger er en svir.

det internasjonale faget om norgeDet aller, aller meste av Torfæus’ stoff glimrer ved sitt fravær i Norvegr. Hans Jacob Orning og Magne Njåstad har skrevet de to første bindene, som deler historien friskt og ukurant ved 1400 og 1840, og May-Brith Ohman Nielsen de to siste, som er noe mer konvensjonelt – i hvert fall internasjonalt – delt ved 1914, og som strekker seg helt frem til 22. juli i fjor.

Verket er kortere enn norgeshistoriene som kom på 1970- og 1990-tallet, men også dette er en ambisiøs utgivelse, og den har for lengst fått en velvillig mottakelse. Verket ble imidlertid markedsført som mer forskjellig fra tradisjonen enn hva tilfellet faktisk er. Det representerer nok i noen grad en vending bort fra den politiske historien og mot sosial- og kulturhistorien, men det er ikke snakk om noe dramatisk skifte. Og løftet om å «beholde – og for-sterke – eksemplene» (bd. 1, s. 9) i form av ellers glemte enkeltindivider får ikke store konsekvenser. Det ene av fire slike eksempler som nevnes ved navn i innled-ningen, omstreiferen Kristin Iversdatter, finnes faktisk ikke i navneregisteret, men opptrer likevel én gang, som utgangspunkt for en god rammetekst om demonologi.7 Noen ambisjoner blir altså ikke realisert fullt ut, men sånn er det antakelig nødt til å bli. Målsettingene om å undersøke «fortidens annerledeshet» og studere tid-ligere tiders mennesker «på deres egne premisser» er gode, men så vide at det ikke er lett å vise hvordan de gir seg distinkte utslag. Det som likevel er iøynefallende, er hvordan verket frir seg fra det som internt i faget er blitt kritisert som «me-todologisk nasjonalisme», altså en mer eller mindre ureflektert gjenbruk av den nasjonalhistoriske bruken av nasjonen som forklarings- og forståelsesramme. I Norvegr håndteres de siste tiårenes impul-ser fra fransk mentalitetshistorie, italiensk mikrohistorie, amerikansk antropologi og tysk hverdagshistorie med lavmælt selvfølge. Og om det finnes en parallell mellom Norvegr og Torfæus’ Norges historie, er det denne: Begge er ikke bare synteser av norsk historie, men synteser av moderne, internasjonale retninger innenfor historieskrivningen. Innholdet synes i begge tilfeller å bekrefte at den norske, nasjonale historien er en naturlig faglig sjanger, og i vår egen tid bekreftes

dette av den store allmenne interessen som omgir den. Samtidig er altså forklarings-systemene og analysemåtene alt annet enn nasjonale: I begge tilfeller kan vi lese verkene som formidling av internasjonal historie i form av nasjonale beretninger. Dette er kanskje en litt naiv og for-trøstningsfull måte å se det norgeshistori-ske fenomenet på. I så tilfelle skriver jeg meg inn i den torfæiske tradisjonen for godtroenhet. Like fullt går det an å tro at norske leseres umettelige interesse for norgeshistorier til syvende og sist er en mer allmenn interesse for reflektert, bredt anlagt, moderne og velskrevet historie på norsk, i vakkert utstyr. Det får de med Norvegr. Da Torfæus’ norgeshistorie kom ut i 1711, fantes ikke det allmenne publikummet, men verket viser seg nå å ha store og interessante kvaliteter – selv om formidlingen er problematisk og til dels naiv. Ingen senere norgeshistorie har vært så nysgjerrig på så mange forskjellige måter, og ingen har vært like internasjonal.

PROSA 03 – 12

6 For en kunnskapsrik diskusjon av 1700-tallets teorier om kjempenes historie i Norge, se Anne Eriksens «Kjemper fra monstre til forfedre» i Tidsskrift for kulturforskning 7 (2008), nr. 4, s. 45–61. 7 Se bd. 2, s. 64 f.

21

hans jacob orning, magne njåstad, may-brith ohman nielsenNorvegr. Norges historieAschehoug 2011

tormod torfæusNorges historie i - VVigmostad & Bjørke 2008-2011 [1711]

PROSA 03 – 12

KURIOSA22

Når ein melder seg inn i nettsamfunnet, vert ein beden om å fylle ut ein såkalla relasjonsprofil. Dette er eit skjema der ein svarar på 70 spørsmål om seg sjølv, der svara skal vere eit siffer mellom 1 og 10. I tillegg kan ein merke einskild-spørsmål som meir eller mindre viktige, slik at opplysingane vert vekta opp mot kvarandre. På bakgrunn av svara mine finn så Sukker fram til personar dei meiner matchar meg – altså som dei meiner eg høver godt i lag med og burde sjekke ut/opp. Edna75, som min undercover-profil på nettstaden heiter, kan til dømes ha 87 i matchtal med Barsk34. Og kjærleik er mogleg: Ifølgje Sukker sjølv har bortimot 400 000 nordmenn profil på nettstaden, og «flere titusen» har funne seg kjærast med deira hjelp. Svimlande tal. Åtte prosent av innbyggjarane? Det er forsyne meg to av tre regjeringsparti! Sjansen for å finne eit raudgrønt mannebein burde altså vere stor. Men altså, relasjonsprofilen. Relasjons-profilering. Eg vert med det same overraska over det kliniske ordvalet. Det høyrest så forskingsbasert ut, så rasjonelt og objektivt! Og det skal det jo også vere – skjemaet er nettopp ei form for sjølvoperasjona-lisering, der ein skal talfeste og vekte sine eigne personlege eigenskapar. Eg er ikkje kjend for å vike attende i møtet med odde skjematekstar, så eg set i gang.

stYKKevis og delt, babYI informasjonsteksten som innleier profilskjemaet, blir eg rådd til å fylle ut profilen etter korleis eg er, ikkje korleis eg ønskjer at partnaren min skal vere. Det gjev jo opplagt meining, sidan alle spørs-måla handlar om meg. Sukker følgjer deretter opp med å understreke at dei tek «hensyn til at det kan være fordelaktig å være forskjellige på en del ting». Burde ikkje det vere like innlysande, undrast eg. For når me først er inne på objektive vurderingar av oss sjølve, er det ikkje til å kome unna at det er fleire eigenskapar ved meg eg helst ikkje vil ha i ein potensiell livspartnar òg. Det vert likevel straks tydeleg at eg ikkje skal leggje band på meg i utfyllinga: Eg vert beint fram oppmoda til å «fremheve dine karakteristika. Du får bonuspoeng hvis du ikke svarer gjen-nomsnittlig». Sidan eg på alle måtar er eit utprega gjennomsnittsmenneske, vert eg no litt i tvil om kva eg skal gjere. Eg vil jo ha bonuspoenga dei lokkar med, sjølv om eg ikkje veit kva bonusen går ut på, eller kva eg kan nytte han til. Ei vrien nøtt der, altså for å under- eller overrapportere eigenskapar i skjemaet må jo seiast å bryte med det innleiande mantraet om ærleg utfylling. Eg avgjer etter litt stille tvil difor å halde fast ved medianpersonlegdomen min. Profilen

kan jo få innverknad på det framtidige samlivet mitt, og då er det best å vere sannferdig. Dei forklarar seinare bo-nusprinsippet med at det er «litt som å øke kontrasten på TV og øker sannsyn-ligheten for å oppdage den rette». Når eg vrengjer kontrastane på tv-en min heime, blir alt einsfarga, eg blir irritert og auga mine verkjer, men eg tek høgd for at eg berre ikkje har forstått metaforbruken til Sukker her.

Eg går vidare til utfyllingsdelen av skje-maet, der eg altså skal svare på spørsmål

Skjematisk kjærleik

TEKST Iris Alice Vigerust Furu

Iris Alice Vigerust Furu (f. 1985) har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon. Hun er opptatt av språket i offentlig forvaltning og er frilans tekstkonsulent for NAVs klarspråksprosjekt.

«VED Å STYKKE OPP LIVET I SLIKE SMÅ ENKELTDELAR LYT EIN JO KLARE Å FÅ FRAM HEILSKAPEN TIL SLUTT. ELLER?»

Eg held på med ei av dei vanskelegaste øvingane til no i det funksjonelle tekstlandskapet og er i alvorleg tvil om korleis eg skal te meg. Sidan sist har eg nemlig gått under jorda, inn på Internett og fylt ut ein profil på datingnettstaden Sukker.

PROSA 03 – 12

23

om dei fleste av livets aspekt. Både mat-fokus, faktaorientering, krenkbarhet (!) og urban er vigde eigne skalaer frå 1 til 10. Når draumemannen les gjennom profilen min, vil han såleis vite om me samsva-rar på desse punkta: alkoholkonsumet mitt, kor motemedviten eg er, om eg er naturvitskapleg av meg, og kva grad av intensitet eg vil ha i eit forhold. Alle dei viktige tinga å vite om ein potensiell partnar, med andre ord. For ved å stykke opp livet i slike små enkeltdelar lyt ein jo klare å få fram heilskapen til slutt. Eller?

lØYnd rØYndVel, etter å ha fylt ut heile skjemaet skjøner eg ikkje korleis den knappe halvmillionen der ute har klart å svare sannferdig og korrekt på alle 70 spørs-måla. No skal ikkje eg kome her med den falske profilen min og skrike høgt opp om å segle under falskt flagg, det er ikkje det. Problemet mitt er berre at det ikkje lèt seg gjere å svare ordentleg på spørs-måla. Skjemaet syner ein forbløffande vilje til å stille opp røyndomen i falske dikotomiar, og då er det heilt uråd å ta eit standpunkt! Ta spørsmålet om klokskap, til dømes, som jo er ein viktig eigenskap. Her skal ein plassere seg sjølv på ein skala frå «liker ikke så godt å utfordre forståelsesevnen» til «jeg forstår svært mye ut fra lite informasjon». Altså, kva skal ein svare på slikt? Og kva ende av skalaen er minst ille, all den tid eg bør nærme meg ein av endane for å cashe inn dei mystiske bonuspoenga? Eg vil korkje ha uinteresserte eller paranoide menn, så eg endar med å sverje for meg sjølv å berre ta kontakt med menn som trassig har svara fem her, til liks med meg. Eg trur i det heile teke at det er tryggast å halde seg midt i skjemaet. Klokskapsdømet er nemleg på langt nær eineståande, og korleis fleire titusen menneske har funne kvarandre basert på slike testar, går over min forstand. Eg veit jo at mange finn kjærleiken på nettet, men eg forstår i grunn mindre av det no enn før Edna75 vart skapt.

No veit eg jo ikkje korleis dei tilsette i Sukker faktisk rangerer potensielle livspartnarar, men eg håper dei gjer det på grunnlag av noko anna enn denne artige, men like fullt skinobjektive, re-lasjonsprofileringa. Kjærleiken på nettet byrjar der denne teksten sluttar, men på grunn av silinga av kanditatar er det her ein òg vel kva menn ein vil ha. Ein får altså dei treffa ein legg opp til sjølv, men ein veit ikkje korleis det skjer. Det er alvorleg, og eg har det frå sikre kjelder at det har fått pussige utfall. (Utan å røpe for mykje kan eg kort nemne at omgrepa kulturinteressert og ateist ikkje treng å tyde det ein trur.) Og høgdepunkta haglar: Kor mykje friluftsmenneske er eg på ein skala frå «avskyr allværsjakker selv i byen» til «tilbringer mye tid i skog og mark»? Er eg høgtideleg og korrekt? Her skal eg rangere meg seg sjølv på ein skala frå «avslappet og leken, ikke viktig hva andre synes» til «liker ikke å skille meg ut. Er slik andre liker at jeg er». Har eg emosjonell intelligens? Svar ærleg, no, på ein skala frå «folk bør ta vare på seg selv. Vanskelig å forstå hva andre føler» til «lever meg sterkt inn i og forstår godt

andres følelser». Hjelpe meg, kva er verst! Og til slutt: Korleis ser du ut? Å, endeleg eit gledeleg konkret spørsmål. Ein skal likevel svare med ein tipunktsskala frå «har definitivt sterkere sider» til «vek-ker oppmerksomhet pga. utseendet». Påfallande ulle i selskap med 69 elles så kategoriske spørsmål, og igjen ei vinkling av verda eg ikkje føler meg vel i å rette meg etter. Sukker tvingar meg i det heile teke til å velje mellom standpunkt eg ikkje vil ha, og stykkjer meg opp i ei rekkje urimelege enkeltfaktorar. Igjen står ein kandidat ribba for sjølvtillit, og eg forlèt nettstaden viss på at slik dating ikkje ligg for meg, før eg i det heile teke rakk å prøve. For korleis kan eg stole på dei menneska som vert presenterte for meg, om det er slike underlege prosessar som ligg til grunn? Likevel er det klart at det er eg som er problemet her. Eg har jo blitt operasjonalisert, og andre kan såleis rangere meg etter matchtal. Målet til nettstaden er difor nådd. Kva slags menneske eg er, er likevel framleis eit ope spørsmål. Og det er vel korkje eg eller draumemannen tent med?

Å sveve på en rosa sky ....

PROSA 03 – 12

24 BOKESSAY

Etter 22/7 har den norske offentligheten flommet over av artikler og bøker som på en eller annen måte behandler eller knyttes til de overveldende begivenhetene som fant sted denne dagen. Jeg har lest noen av dem.

TEKST Iver ØrstavikFOTO Reuters

Hva kommer ut av det svarte hullet?

PROSA 03 – 12

25

Dette er bøker som spriker i forskjellige retninger. Simon Malkenes’ Apokalypse Oslo tar for seg den apokalyptiske tenkemåten vi finner i drapsmannens kompendium «2083 – A Declaration of European Independence», og mer eller mindre beslektede trykksaker. Han går langt i retning av å hevde at en apokalyp-tisk tenkemåte fanger tenkeren i dette skriftet, og at samme tenkemåte også antakeligvis gjør seg gjeldende langt inn i en veletablert politisk organisasjon som Fremskrittspartiet. Øyvind Strømmens Det mørke nettet kartlegger nettverket av personer, orga-nisasjoner og nettsteder – hovedsakelig på ytterste høyre fløy – som drapsman-nen i varierende grad assosierte seg med. Denne boken understreker at det finnes en vesentlig forskjell mellom ra-dikale og moderate nettverk, men viser at førstnevntes historie strekker seg uavbrutt og over store deler av Europa fra mellomkrigstiden til våre dager, og at flere av de vellykkede populistiske partiene er klart påvirket av de mer radikale strømningene, både hva gjel-der organisasjonshistorie og retorikk. Fremskrittspartiet har til tider vært det største av de høyrepopulistiske parti-ene og skiller seg også etter Strømmens vurdering ut som lite preget av ekstrem retorikk. Ketil Raknes tar i sin Høyrepopulismens hemmeligheter for seg noen av de mest vellykkede nye partiene på høyresiden i Sverige, Danmark, Nederland og Norge, nettopp de som det kanskje er mest rele-vant for nordmenn å lære mer om. Han skriver også interessant om en av deres viktigste forløpere i USA, nemlig George Wallace og den populistiske reaksjonen på høyresiden mot venstresidens radika-le reformer på 1960-tallet. Ved å påpeke hvordan denne reaksjonen fikk utløp og varig innflytelse i Det republikanske parti, er det kanskje han som best viser hvilket politisk potensial disse strømnin-gene kan ha. Raknes understreker også at årsaken til disse partienes suksess

Hva kommer ut av det svarte hullet?

Iver Ørstavik (f. 1965) har hovedfag i filosofi om Immanuel Kant fra 1993 og har siden arbeidet med kommunikasjonsteori, etikk, politisk filosofi og rettsfilosofi. Han underviser til ex.phil. ved Universitetet i Bergen og har publisert vitenskapelige tekster om Jürgen Habermas og Niklas Luhmann. Som seniorkonsulent i Raftostiftelsen arbeider han blant annet også med kasteløses rettigheter i India og migranters rettigheter i Mexico.

først og fremst er å finne i følgende vel-lykkede kombinasjon: På den ene siden tematiserer de et ubehag som de andre partiene unnviker, og på den andre vin-ner de gehør som troverdige talsmenn for interesser de andre partiene også anerkjenner som legitime. Lars Gules Ekstremismens kjennetegn har en mer pragmatisk tilnærming til ekstremistisk retorikk og søker å utstyre leseren med verktøy for å håndtere far-lig og tvilsom politisk argumentasjon. Dette er en bok jeg har bidratt til, og derfor skal jeg ikke si så mye om den. Apokalyptiske tenkemåter er ett eksem-pel på slik retorikk, og de er interessante fordi de tjener det formål å bygge bro fra en ekstrem virkelighetsforståelse til en ekstrem normativ forståelse. Jeg har også tatt en titt på Flamme Forlags Motgift, hvor en rekke kjente saksprosaforfat-tere prøver å gjennomføre noe av det arbeidet Gule oppfordrer til. De svarer på en del av påstandene som synes å stå mest sentralt ikke bare i drapsmannens politiske virkelighetsforståelse, men også i ganske mange andres. Endelig har jeg lest Joakim Hammer-lins Terror og demokrati. I motsetning til de andre bøkene, som hver på sin måte søker å gå inn i hva de oppfatter som problematisk eller farlig politisk retorikk, ser Hammerlin på tiltak for mer instrumentell håndtering av po-tensielt farlige politiske aktører. Han tar blant annet for seg presset i retning av intensivert overvåkning som gjorde seg kraftig gjeldende i USA etter 11/9, et press som kan tenkes å påvirke også de foreløpig relativt moderate norske myndighetene etter sjokket 22/7. Det er tankevekkende å bli minnet om de ekstreme posisjonene som ble inntatt, og de radikale overvåkningsplanene som også delvis er blitt innført etter terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon.

forbindelser mellom eKstremisme og populismeDette er bøker som alle bør leses, av ulike grunner. For i skuren av kronikker og kommentarer som de færreste vel har kunnet unngå å lese etter 22/7, dukker det opp en rekke spørsmål og påstander som krever mer grundig behandling: Finnes det mange i det ideologiske landskapet som Anders Behring Breivik har tegnet? Strømmen og Gule svarer ja. Selv om de utgjør en liten flik av det samlede ideologiske landskapet, er de antakeligvis mange nok til å kreve seriøs oppmerksomhet. De har også arbeidet i generasjoner med å bygge slagkraftige organisasjoner, om enn stort sett med begrenset hell. Og internett gir dem flere muligheter enn noensinne til å bygge nettverk. Hører de mer slagkraftige og etablerte høyrepopulistiske partiene hjemme i dette landskapet? Gule, Strømmen, Raknes og Hammerlin svarer nei, men med forbehold. Malkenes går lenger og knytter indre og ytre fløy tettere til hverandre, men han baserer seg på en retorisk analyse som ikke med rimelig-het kan anses å være tvingende. Geert Wilders’ frihetsparti (Nederland) og Vlaams Belang (Belgia) er eksempler på etablerte partier som følger en po-litisk linje som er tydelig påvirket av høyreekstremt tankegods, og som har tydelige innslag av rasisme og konspi-rasjonsteorier. Ungarns Jobbik hører også hjemme i denne kategorien, men med andre fiendebilder enn de vest-europeiske partiene. Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet i Norge følger en politisk linje som klart skiller seg fra høyreekstremismen, men tillater fra tid til annen grov høyreekstremistisk retorikk, som i den famøse kronikken «Drøm fra Disneyland» (Aftenposten 25.08.2010), ført i pennen av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen.

Hvorfor er forbindelsene mellom det ekstreme og det populistiske høyre problematiske? En god del mennesker med sympatier godt til høyre vil finne det ubehagelig at alt fra Fremskrittspartiets venstrefløy til reinspikka fascisme og pøbelgjenger med tynne politiske ali-bier klistres til Anders Behring Breivik og hans anti-jihadistiske nettverk, et nettverk som på sin side også prøver å opparbeide så mye distanse til draps-mannen som mulig. Det er ikke til å unngå at det vil forekomme en utdeling av guilt by association i det alminnelige ordskiftet, som ofte hviler på tvilsomme argumenter. Men samtlige forfattere er relativt flinke til å påpeke at det går en avgjørende grense mellom strømninger som dyrker og strømninger som avviser vold, selv om grensene er flytende når det gjelder andre sider ved retorikken de bru-ker. Alle tanker til høyre for Høyre eller de andre etablerte kristeligdemokratiske og konservative partiene i Europa er ikke avskygninger av en fascistisk og voldsdyrkende original. Men forfatterne av disse bøkene til-hører sentrum eller venstresiden i det politiske landskapet og synes høyrepopu-lisme er problematisk også av andre grun-ner enn forholdet til de voldsdyrkende tendensene helt på ytterste fløy. Det er problematisk at inadekvate karikaturer av motstandere og innvandrere florerer, at mange bruker og kanskje også tror på en konspirasjonsteoretisk retorikk som fortegner de reelle mekanismene i samfunnet, at samfunnet slik det var idyl-liseres i en forvrengt nostalgi, at dagens samfunn svartmales, og at det tegnes kvasiapokalyptiske fremtidsvisjoner som stenger for en pragmatisk tilnærming til konkrete problemer. Men høyrepopulis-men gror også ut av reelle problemer og verdisyn som ikke uten videre kan avvises som ondsinnede. Den er også et symptom på at noe ikke virker slik vi skulle ønske i det samfunnet vi lever i.

26 BOKESSAY

balansegangen mellom eKstremisme og demoKratiDen noe nølende plasseringen av vårt hjemlige høyrepopulistiske parti og dets nærmeste slektninger i forhold til de rene ekstremistene reiser en viktig politisk utfordring for alle som ikke slutter opp om disse partiene, men likevel anerkjen-ner at de har krav på å bli tatt på alvor, og at vi ikke kan ha et sett spilleregler for diskusjonen mellom de hegemoniske partiene og et annet for diskusjonen mellom dem og høyrepopulistene. Bøkene kretser rundt to spørsmål som er blitt satt på spissen i tiden etter 22/7. Besvarelsen av disse spørsmålene krever en balansegang som er vanskelig for alle som er engasjert i politikk. På den ene side: Hvordan skal vi lyk-kes med å tøyle farene som ekstreme politiske tenkemåter og retorikk fører med seg? Det kan være snakk om farer som vi stort sett alle kan anerkjenne, nemlig at tenkemåtene og retorikken inspirerer til vold, enten rettet mot staten eller politiske organisasjoner, eller mot private borgere som man betrakter som fiender. Det kan også være snakk om mer diffuse farer som noen av oss er mer og andre mindre bekymret for, avhengig av våre politiske oppfatninger, nemlig at ek-strem retorikk får politisk gjennomslag på demokratisk vis. At hardere tider kan by på større utfordringer i så måte, ser vi allerede nå etter de nylig gjennomførte valgene i Hellas og Frankrike. På den andre side: Hvordan skal vi lykkes med å utvikle et demokrati som lever opp til navnet ved å slippe alle til, som anerkjenner alle borgeres opple-velse av hvordan endringer i samfunnet påvirker dem, og som gir alle en rimelig mulighet til å dele sine verdivurderinger med andre? Formelle og uformelle tiltak som har til hensikt å beskytte oss eller vår politiske kultur mot ekstremismens farer, truer med å innskrenke det demo-kratiske rommet for legitime ytringer.

Det er et grunnleggende problem at de-mokratiet i nasjonalstaten, og da særlig små nasjonalstater som Norge, mister innflytelse til overnasjonale enheter som EU samtidig som at alle politiske instanser i stadig større grad påvirkes av anonyme globale prosesser som ingen kontrollerer. Utvidelse av det demokratiske rommet kan imidlertid også gi spillerom for po-tensielt farlige ytringer. Strømmen, Raknes og Gule trekker en mer eller mindre eksplisitt grense mellom populistiske og ekstremistiske posisjoner. Denne grenseoppgangen er svært viktig når vi skal nærme oss dette dilemmaet. Jeg unnviker her spørsmålet om ytringsfrihetens grenser formelt skal trekkes snevrere eller videre enn tilfellet er i norsk rett i dag, et spørsmål ingen av dem gjør til et eget tema. Spørsmålet er hva slags grenser vi skal trekke uformelt, det vil si gjennom å mobilisere motstand – gjennom motargumenter når vi kan og gjennom motagitasjon når vi må.

hva sKiller populisme og eKstremisme?Grensen for hva som skal regnes som ekstremisme, er uklar. Å ha ekstreme – i betydningen uvanlige – oppfatninger av deskriptiv eller normativ art er ikke nok. I så fall var både Einstein og Mor Teresa ekstremister. I denne sammenheng kan vi kanskje se på ekstremisme som posi-sjoner som utgjør en fare vi med rette kan beskytte oss mot, selv om det innebærer i hvert fall uformelle innskrenkninger i den demokratiske friheten til dem som ytrer de ekstreme oppfatningene. For eksempel må man regne med at slike synspunkter bare unntaksvis vil bli tryk-ket i medier som forvalter fellesarenaer, slik de store avisene og TV-kanalene gjør. Det kan være snakk om eksplisitte eller implisitte oppfordringer til vold eller diskriminering som begrunnes rasistisk eller kvasirasistisk. Det kan være retorikk som underminerer den

27

«HVA SLAGS YTRINGER BØR BEKJEMPES MED ANDRE MIDLER – MED ARGUMENTER NÅR DET ER MULIG, OG MED ANDRE MIDLER NÅR DET ER NØD-VENDIG, DOG UTEN VOLD ELLER TRUSLER OM VOLD?»

joakim hammerlinTerror & demokrati. Fra 11. september til 22. juliForlaget Manifest 2011

lars guleEkstremismens kjennetegn. Ansvar og motsvarSpartacus Forlag 2012

PROSA 03 – 12

demokratiske samtalen ved å skape fiendebilder basert på grove generali-seringer og eller usannheter, bevisst eller på en grovt uaktsom måte. Samtidig må retoriske utblåsninger, karikaturer og effektive forenklinger av kompliserte saksforhold selvsagt være mulig. Hvor stort spillerom skal vi gi demagogene, om de nå befinner seg på den ene eller den andre siden av det politiske spekteret? Det synes å være bred enighet om følgende grunnleggende prinsipp: Ingen ytringer om hva som er de faktiske for-hold, eller om hva som bør gjøres, bør stenges ute fra det alminnelige ordskiftet med mindre det medfører skade eller betydelig risiko for skade for bestemte borgere. Så kan vi diskutere hva som skal regnes som skade eller betydelig risiko for skade. Oppfordringer til lovbrudd faller vanligvis klart inn under katego-rien av ytringer som kan forbys. Og alle former for vold eller trusler om vold bør være absolutt tabu. Men hva slags ytringer bør bekjempes med andre midler, med argumenter når det er mulig, og med andre midler når det er nødvendig, dog uten vold eller trusler om vold? Hva med oppfordringer til å bryte loven som viser til hensyn som er overordnet de hensyn loven man bryter skal ivareta? Slike oppfordringer ligger bak de klassiske eksemplene på sivil ulydighet: Man hindrer anleggsar-beidere i strid med loven for å beskytte naturverdier man anser som overordnet loven man bryter. Er det akseptabelt at man på tilsvarende vis gjør det vanskelig for personer å komme inn i et lokale hvor det oppfordres til aggressiv jihad eller anti-jihad? Enda viktigere i denne sammenhengen er kanskje bruken av beskrivelser av virkeligheten som ikke eksplisitt oppfordrer til lovbrudd, men som impliserer at lovbrudd er rosverdige eller nødvendige for å ivareta hensyn som er overordnet de hensyn som loven man bryter, skal ivareta. Er det akseptabelt

å beskrive lovlig valgte myndigheters beslutninger, majoritetskulturens eller minoritetskulturers praksiser og verdier som forræderi eller systematisk å insinu-ere at bestemte personer eller grupper ikke er til å stole på, med de konsekvenser det kan få for disses gruppene i arbeids-livet og andre sosiale sammenhenger? Dette er en type beskrivelser som florerer på ytre og som også forekommer på indre høyre fløy, og for så vidt også på andre politiske fløyer. Her kan vi kanskje trekke et grunnleg-gende skille mellom ekstremister og po-pulister: Ekstremister, som drapsman-nen den 22/7, hevder at innvandrere med muslimsk bakgrunn er en slik belastning for ikke-muslimer i deres lokale omgi-velser, for velferdsstaten og for norsk kultur at man med rette kan bryte den demokratiske rettsstatens spilleregler for å bekjempe dem. Populistene, som den jevne aktivist i partier som FrP, vil i noen tilfeller hevde at problemet er omtrent det samme, men at man ikke med rette kan bryte demokratiske spil-leregler for å få bukt med dem. Forskjellen kan utdypes hvis vi ser på deres forhold til et tema de begge synes å ha felles, nemlig motstand mot hegemoniske synspunkter forvaltet av etablerte elitekulturer som de oppfatter som relativt venstreorienterte. Populister benytter en retorikk som bevisst avviser at elitekulturene skal ha mer autoritet i det offentlige ordskiftet enn vanlige folk når det gjelder å trekke grensen, dvs. avgjøre hvilke farer vi med rette kan beskytte oss mot, selv om det innebærer innskrenknin-ger i folks frihet. Ekstremister bruker en retorikk som tilsier at de tar sikte på selv å overta denne elitekulturen, de vil selv innta en hegemonisk posisjon og anser ideologien de står for, som overordnet demokratiet. I noen tilfeller ser ekstremistene til og med på demokratiet som en ideologisk fiende. Eksempler på det siste er klassisk

fascisme eller kommunisme, posisjoner som imidlertid er marginale selv blant de marginale. Så populistene er ok, selv om vi er uenige med dem, kan det synes som. Problemet oppstår når diagnosen som ekstremisten og populisten deler, egent-lig er mer konsistent med ekstremistens syn på hva slags politisk handling som er påkrevet, enn hva populisten mener er tillatelig. Da vil de ekstreme trekke på de populistiske. Flere av disse bøkene påpeker nettopp at, og hvordan, dette er tilfellet.

22/7 som referansepunKt for analYse av eKstremismens farer La meg avslutte med å si noe om disse bøkenes tilknytning til de tragiske hen-delsene den 22/7. De fleste av bøkene var riktignok påbegynt, og mange av dem antakeligvis i all hovedsak ferdigskrevet, før denne forferdelige dagen. Men alle forfatterne følte tydeligvis at det var nødvendig å kople tekstene til hendelsene denne dagen. Det virker også sannsynlig at å komme noe som kunne likne 22/7 i forkjøpet, har vært i hvert fall et bimotiv for mange av forfatterne. Det klarte de ikke, som vi andre heller ikke klarte det. Samtidig tror jeg 22/7 var noe mer og annerledes enn noen av disse forfat-terne hadde fryktet. Hendelsene som

28 BOKESSAY

«DET VIRKER OGSÅ SANNSYNLIG AT Å KOMME NOE SOM KUNNE LIKNE 22/7 I FORKJØPET, HAR VæRT I HVERT FALL ET BIMOTIV FOR MANGE AV FORFAT-TERNE. DET KLARTE DE IKKE, SOM VI ANDRE HELLER IKKE KLARTE DET»

fant sted, og mannen som stod bak dem, føyer seg ikke helt inn i fortellingene som finnes i noen av de bøkene de har begått, hvilket flere av dem også signaliserer bevisst og relativt tydelig. Malkenes er kanskje den som kommer nærmest, men muligens derfor virker også forbindelsen mellom drapsmannen og andre aktører på ytre eller indre høyre mest forsert hos ham. Koplingen mellom temaene høyrepopulisme, høyreekstremisme, overvåkning og 22/7 får ikke skikkelig feste i historien om massedrapsmannen slik jeg så langt har lært den å kjenne. Ikke fordi hendelsene var ekstreme, men fordi de var slike unntakshendelser. Og de var ikke først og fremst unntaks-hendelser i kraft av alle som ble berørt, direkte og indirekte, selv om det var svært uvanlig, og særlig uvanlig i Norge. De var mest av alt unntakshendelser fordi de var villet, og fordi de i tillegg tilsynelatende var så avgjørende preget av én manns vilje og selvorganisering. Det virkelig bemerkelsesverdige var at gjerningsmannen på egen hånd kunne kultivere et rigid sinnelag på tvers av alle tilbøyeligheter til medfølelse og tvil, at han på egen hånd kunne gjøre seg til monster. Eller slik kan det i hvert fall se ut. Hva som egentlig har formet dette unntaksmenneskets handlinger, vil ganske sikkert forbli skjult for oss, selv om det sikkert finnes fellestrekk mellom denne ensomme ulven og andre massemordere. Hendelsene den 22/7 hadde sine rent praktisk-tekniske forutsetninger. Aksjonen måtte planlegges, utstyr kjø-pes inn, og selv i sin eneboertilværelse hadde den blivende massedrapsmannen kontakt med andre. Mange har reist spørs-mål ved overvåkningen før tragedien og politiberedskapen da tragedien inntraff. Hammerlins presentasjon av endringer i overvåkningsinnretninger etter 11/9 er et betimelig varsku for hvordan vi skal se fremover etter 22/7. Men det viktigste

spørsmålet er kanskje ikke egentlig hvor-dan akkurat det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet, kunne skje. Jeg mistenker den avgåtte sjefen for sikker-hetspolitiet for i all hovedsak å ha hatt rett da hun sa at vi ikke kan regne med å oppdage slike som Anders Behring Breivik. Viktigere enn faren for ensomme ulver er de problemstillingene som allerede var aktuelle den 21/7, for eksempel faren for at organiserte miljøer med voldstil-bøyeligheter skal få vokse frem og sti-muleres fordi vi ignorerer ekstremistisk retorikk. Men hendelsene den 22/7 alene gir oss ikke grunnlag for å vurdere om faren for at organiserte miljøer skal ty til vold er økende eller ikke. Kanskje aller viktigst er den betydning som ekstremistisk retorikk, uansett poli-tisk farge, får i norsk hverdagsliv når den uforpliktende får sirkulere som sjargong i videre kretser, en sjargong der styresmak-ter, politiske motstandere og minoriteter utpekt som syndebukker omtales med forakt. Slik sjargong er selvsagt noe vi aldri kan bli kvitt. «Å slenge med leppa» er, om ikke en menneskerett, så i hvert fall nødvendig smøring i den krevende omgangen mellom mennesker, og kanskje særlig mellom mennesker og systemer som i siste instans er blinde for den enkelte. Men det er en kunst vi kanskje må lære på nytt i våre raskt foranderlige sosiale omgangsformer, både å tolerere at folk bruker språket på ulik måte, og å øke bevisstheten om når en bestemt språkbruk gjør skade på andre.

29

Øyvind strømmendet mørke nettetcappelen Damm 2011

Ketil raknesHøyrepopulismens hemmeligheterSpartacus Forlag 2012

sigve indregard (red.)Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismenForlaget Manifest / Flamme Forlag 2012

simon malkenesApokalypse osloSamlaget 2012

PROSA 03 – 12

PROSA 03 – 12

OVERSATT30

Ole Martin Høystad (f. 1974) er professor i tverrfaglige kulturstudier ved Høgskolen i Telemark - Bø. Han har bakgrunn i nordisk litteraturvitskap og filosofi, og har i en årrekke jobbet med tverrfaglige emner. Høystad ga ut Nye kulturstudier på Spartacus Forlag i 2008.

Det er i baren eller badstua det skjer, heiter det. Det er ikkje ofte eg er i baren, men denne kvelden var eg det, i embets medfør, saman med Øyvind Berg, som var på gjesting i Bø for å undervise saman med meg på forfattarstudiet. Praten kom inn på Sigrid Undset og hennes kjente ord om at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage. Den påstanden kunne eg godt tenke meg å gjere opp med. – Så gjer det på litteraturfestivalen, foreslo Øyvind, som da sat i leiinga for Litteraturfestivalen på Lillehammer. Foredraget vart det seinare bok av. Men ikkje utan vidare. Arbeidsvilkåra var van-skelege under skriveprosessen. Utan eit NFF-stipend hadde det neppe blitt bok. Desse NFF-stipenda er viktigare enn ein skulle tru, relativt kortvarige som dei er. Men NFF-stipendet gav meg til-strekkeleg ro i ein viktig fase til å strekke kjølen for verket. Resten var jamt og trutt arbeid innimellom alt anna. Manuset vart sendt til dei gamle forlaga mine. Ingen av dei ville gi ut boka. Heller ikkje Universitetsforlaget. Men eg fekk nyttige konsulentmerknader og ei ny forlags-adresse av ein velvillig redaktør, som rådde meg til å sende manus til Spartacus

Forlag. Kvifor ville ikkje dei andre forlaga gi ut boka, og kvifor vart det likevel bok? Svaret gav forlagsredaktøren min, Frode Molven, som såg potensialet i boka: «Men da skal du skjere boka ned med 100 sider, kutte ut brorparten av fotnotane og skrive i ein allmenn prosastil. For hjertet er eit emne av allmenn interesse.» Det har med formidling og stil å gjere, som ikkje blir vektlagt i akademiske avhandlingar, berre referansane og stammespråket er i orden. Det verka frigjerande for stoff og tankar å kunne skrive i ein friare stil enn den konvensjonelle akademiske.

slump eller målretta arbeid?Men omsetting? I Noreg har vi ein institu-sjon som forfattarar og forlag i mange andre land misunner oss, NORLA, som ikkje er berre postkasse, men har aktive bokformidlarar og ambassadørar for norske bøker, også fagbøker. For verken eg eller forlaget hadde tenkt omsetting, men det gjorde NORLA, som introdu-serte boka for utanlandske omsettarar. Ein tysk omsettar tente på boka, og tok direkte kontakt med eit velrenommert tysk forlag, som ville gi ut boka etter ei anbefaling frå ein kjent professor ved

Humboldt-Universität i Berlin. Men det var avhengig av trykkingsstøtte frå Noregs forskingsråd (NFR). Nå skulle stilvalet straffe seg, for den eine, den svenske konsulenten, meinte boka ikkje var vitskapleg nok. Sidan den danske konsulenten meinte dette var vitskap på høgt internasjonalt nivå som tematisk fylte eit hòl i faglitteraturen, gjorde NFRs trykkingsutval om sitt første avslag etter min merknad. For at ei bok skal bli omsett, er det ikkje alltid nok at temaet er av interesse, ho må også ha eit perspektiv og formid-lingsgrep som skjerpar interessa. Alle har eit hjerte. Mitt særlege grep var å bruke hjertesymbolet som prisme ikkje berre for korleis hjerteoppfatninga, men også kjensleliv, menneskesyn og kulturar har endra seg og påverka kvarandre. Det seier seg sjølv at den første omsettinga er viktig for at det skal bli fleire – og at ho blir godt motteken. Den tyske omsettinga Kulturgeschichte des Herzens (Böhlau Verlag 2006) fekk gode meldingar i dei største tyske avisene og i ei rad med store tyske regionaviser. Dette var nok utslagsgivande for at Reaktion Books i London ville omsette boka til engelsk.

Hjertet – ei omsettingshistorieVerken Spartacus Forlag eller eg hadde førestelt oss at Hjertets kultur-historie skulle nå utover Noregs landegrenser i særleg grad. For fleire forlag sa først nei til å gi ut boka, og den første omsettinga sat langt inne. Boka er nå seld til 19 land og blir i år omsett til kinesisk og amharisk.

TEKST Ole Martin Høystad

31

PROSA 03 – 12

ole m. høystad A History of the HeartOversatt til engelsk av John IronsReaktion Books 2007

ole m. høystad Historie SrdceOversatt til tjekkisk av Daniel MrázováKniha zlín 2011

Og når boka først er omsett til to hovud-språk, går det lettare. Men det er få bøker som sel seg sjølv. Omsettingane, og ikkje berre av fagbøker, må ha fødselshjelp. Omsettingsstøtta frå NORLA er oftast ein føresetnad, like så den profesjonelle måten denne blir formidla og forvalta på. Men skal ein få i stand omsettingar til fleire eller mange språk, krev det ei tettare oppfølging av ei bok enn det NORLA kan stå for. Da treng boka sin eigen bokagent, som kan ta direkte kontakt med utanland-ske forlag og framheve bokas kvalitetar. Det er Eirin Hagens (Hagen Agency) for-teneste at Hjertets kulturhistorie er omsett til så mange språk. Bokagentane er på sett og vis bokas grå eminensar som arbeider con amore i det stille for at kvalitetsbøker på eit lite språk i hjørnet av Europa skal kunne nå ut til resten av verda.

forfattar og omsettarDet er også bokagenten som formidlar kontakten mellom meg som forfattar og omsettarane, og opplyser at forfattaren har sagt seg villig til å svare på spørsmål og samarbeide om omsettinga, dersom det er ønskjeleg. Over halvparten av om-settarane har nytta seg av dette høvet. Eg har stor respekt for dei omsettarane som greier seg utan assistanse frå forfattaren. For samarbeid kan spare omsettarane for ein del arbeid (særleg med referansar) og på ymse måtar kvalitetssikre omsettinga, da eg dreg vekslar på fleire fagtradisjonar med sine eigne fagtermar. Eg opererer til dømes med eit antropologisk system der distinksjonen mellom medvit, forstand, fornuft, ånd og sjel skal plasserast i for-hold til retorikkens logos, etos og patos, pluss kjenslene liding og medliding. Eit samarbeid kan hindre misforståingar og mellom anna oppklare at medliding tilsvarer medlidenhet på bokmål. Eg har funne feil i eit par omsettingar der det ikkje har vore samarbeid. For at det skal bli gode omsettingar, er ein avhengig av at dei utanlandske forlaga har sikra seg dyktige omsettarar. I mitt tilfellet spela det ei positiv rolle at den engel-ske omsettinga var så god at ho fekk ein pris, for fleire omsettarar har støtta seg

til den. Også her spelar nok slumpen ei rolle, positivt og negativt. Eit godt samarbeid krev at forfattaren kjenner si rolle og aldri gløymer at det er om-settarens omsetting. Samarbeidet må vere på omsettarens vilkår; forfattaren skal svare på spørsmål og vise respekt for omsettarens arbeid, ikkje meir. Det er på mange måtar eit privilegium å få samarbeide med omsettarane på denne måten. For mange av omsettarane er på høgd med boka og kjenner ho stundom like godt som forfattaren. Det utviklar seg såleis ofte eit nært forhold mellom omsettar og forfattar. Omsettarane er også bindeleddet mellom forfattaren og det utanlandske forlaget, som kan ha sine ønske. Dette har resultert i at fleire av omsettingane har fått eit eige tillegg om hjertetradisjonen i det språk- og kulturområdet som omset-tinga høyrer til. Den tyske omsettinga fekk såleis eit eige tillegg om Goethes hjerteoppfatning og hans forhold til is-lam og persisk dikting (der hjertet er eit sentralt symbol). Til den engelske utgåva (2007) skreiv eg etter ønske frå Reaktion Books eit eige kapittel om hjertetrans-plantasjonar og eit om Heart of Darkness, som endar med ei aktualisert setning: Den som drep sitt eige hjerte, vil ende opp med å drepe andre menneske, tillegg som også er tatt inn i den utvida bokmålsutgåva. Til den påkosta koreanske utgåva skreiv eg eit eige kapittel om hjertets plass i dei asiatiske høgkulturane. Eg skriv stadig på hjertehistoria. Boka aktualiserer såleis forholdet mellom det kulturspesifikke og det universelle hjertespråket, på tvers av alle språkgrenser. Den taler iallfall ikkje til pengeboka, for det er ingen som er blitt rike av denne omsettinga; ingen av utgivarane har meint dei skulle bli det heller (den norske originalen er seld i nokre få hundre eksemplar). At bøker som taler til hjertet, likevel kan nå langt ut, betyr vel ... Ja, kva betyr det?

Verken Spartacus Forlag eller eg hadde førestelt oss at Hjertets kultur-historie skulle nå utover Noregs landegrenser i særleg grad. For fleire forlag sa først nei til å gi ut boka, og den første omsettinga sat langt inne. Boka er nå seld til 19 land og blir i år omsett til kinesisk og amharisk.

PROSA 03 – 12

32 BOKESSAY

TEKST Linn Stalsberg

norsk pappaidyll møter svensk realismeNorske bøker klarer ikke å la være: Den norske far er et glansbilde. I utvidet pappaperm leker han lykkelig med barnet sitt. Svenskene, derimot, har vokst fra glans-bildene og finner pappaliv som ikke stemmer med den politiske likestillingsretorikken.

33

PROSA 03 – 12

norsk pappaidyll møter svensk realisme

Bildet er hentet fra jørgen lorentzens bok, Fra farskapets historie i Norge. 1850-2012. Fotograf ukjent. Eier: Erik Reime.

PROSA 03 – 12

Blir det mer likestilling i hjem og sam-funn fordi pappa tar foreldreperm, spør svenskene kritisk, og tar at analytisk grep om far og familieliv. I begge land måles i tillegg den moderne mannen mot sin historiske forfar. Hva slags pappa var far for 100 eller 50 år siden? Bøker om menn og maskulinitet ønsker ofte å gi oss et nytt og nyansert syn på dagens fedre. Et av trumfkortene som skal bevise mannssakens suksess, er fedrekvoten, som både er høna og egget i argumentasjonen: På grunn av denne ble far likestilt med mor. Fordi vi er et land med likestilling har vi fedrekvote. Betalt pappaperm er mannsforskningens politiske slagside. I dag snakker vi gjerne stolt om den moderne og likestilte nordiske mannen som tar mer ansvar for barna enn noen gang. Det er han det skal handle om her. Belyst – både historisk og politisk – ved to svenske og to norske bøker.

1800-tallets far lengtet hjemLitteraturviter Jørgen Lorentzen har de siste årene ledet forskningsprosjek-tet Menn og maskuliniteter ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, der han spesielt har arbeidet med farskapets historie i Norge fra 1850 og fremover. Nå er det blitt bok, slik han også tidligere har gitt ut mannsforskningsbøker: Maskulinitet. Blikk på mannen gjennom litteratur og film (2004) og Män i Norden. Manlighet och modernitet 1840–1940 sammen med Claes Ekenstam (2006). Årets tema er genuint interessant, særlig for oss med en overutviklet interesse for familiepolitikk, feminisme og kvinnesak. Til tross for lesning av lassevis med kvinnehistorie har jeg knapt kommet over noe som berører forholdet far og barn før 1970-tallet. I så måte åpner Lorentzen døren til ny forståelse av det forhistoriske norske hus. Boken begynner med nåtiden og det obligatoriske skrytet av den moderne far. Fedre i dag er nærværende, har pappaperm og er med på både fødsler og omsorg. Men hva var fars rolle før i tiden, spør forfatteren og går tilbake til

1850 for å starte sin beretning, basert på et utvalg brev, romaner, dagbøker, skuespill og pappabøker. I disse jakter han på forståelsen av farskap. Var han noe mer, noe annet, enn den fraværende figuren vi tror han var? Slike kilder er opplagt begrensende, særlig dersom man ønsker å lese Lorentzen med et samfunnsinteressert eller politisk blikk. Det bør man faktisk ikke gjøre. Lorentzen selv skriver: «Jeg har skrevet lite om klasser og etnisiteter, først og fremst fordi det i svært liten grad tematiseres i de kildene jeg har brukt» Så er rammene lagt, og leseren må akseptere dem og heller minne seg selv på disse hver gang man stusser over konklusjoner eller sammenhenger underveis i boken. Som når Lorentzen skriver at arbeidet med norsk materiale viser at hjemme-kjærheten blant menn på 1800-tallet var overraskende stor. Å slå fast dette uten å ta hensyn til klasse, eller by og land, eller datidens kvinnekamp, blir akkurat litt for lite troverdig til at jeg lar meg overbevise. Kanskje skulle Lorentzen holdt seg til lesningen av fordums brev og dagbøker kun som en litteraturhistorisk øvelse? For det er god lesning å få et lite innsyn i papparollen på 1800-tallet. Men det er ikke nok kildemateriale til å konkludere med at den nærværende papparollen Lorentzen finner, var representativ for menn flest på 1800-tallet. Man sitter med en følelse av at Lorentzen fant ak-kurat det han lette etter. Mer undring enn konklusjoner, flere spørsmål enn svar, hadde virket mer naturlig etter innblikket i det utvalgte materialet. Lorentzen har delt opp boken i tre deler. I perioden 1850–1927 var det stor nærhet mellom arbeid og hjem, skriver Lorentzen, og mener at far derfor hadde anledning til å være en større omsorgs-person for sine barn enn ettertiden skal ha det til. Varme, lengselsfulle brev fra utearbeidende fedre som savnet de hjemme, er blant kildene her, som for eksempel brev fra Sigrid Undsets far Ingvald. Som arkeolog tilbrakte han

lange perioder ute i Europa, langt fra den lille familien i Danmark, og han skriver om savn etter datteren og om «svake øyeblikk» der han sliter med melankolien som tar overhånd alene på hotellrom. I tillegg viser Lorentzen at mange menn på midten av 1800-tallet hadde større nærhet mellom jobb og hjem enn senere under industrialismen, og kunne være mer sammen med barna. Så han var altså ikke bare en fravæ-rende type, denne forfaren vår. Faktisk ble han mer fraværende senere, i pe-rioden 1927–70, da far ble «systematisk forvist» fra hjemmet på grunn av et mer moderne samfunn som dyrket mors- og husmorrollen. Dette hevder Lorentzen på bakgrunn av husmorbøker og popu-lærkultur som husmorfilmer. I tredje fase, 1970–2012, kommer far atter på banen, nå via kvinnekampen. Vi får pappaperm, pappabøker og pappa-forskning. Men vi får også store «pappa-paradokser»: Mange foreldrepar skiller lag, og omtrent 40 prosent av fedre i dag mellom 25 og 34 år bor aldri sammen med egne barn. Andelen er økende. Dette nevner Lorentzen. Men tenk om han hadde turt å slå på den politisk ukorrekte stortromma og presentert dette ubehaget med en gang, løftet det frem, mer enn bare presentert det som noe som «ikke er uproblematisk»!

vasKet forfar gulv?Lorentzen klarer mye av det han vil med boken: å vise frem nye sider ved fedre i moderne historie. Jeg har ikke vært bevisst dette totale fraværet av

34 BOKESSAY

Linn Stalsberg (f. 1971) er utdannet sosiolog fra London School of Economics. Hun jobber i dag som skribent, fagbokforfatter, ordstyrer og journalist.

«PAPPAPERM ER INGEN GARANTI FOR LIKESTILLING, KONKLUDERER FOR-FATTERNE, SÅ ULIKT LYSBAKKENS INSIS-TERING PÅ DET MOTSATTE»

PROSA 03 – 12

35

pappa-analyse i det meste av den skrevne kvinnehistorie jeg har lest. Lorentzen fyller ut bildet av familiehistorien vår og bør inspirere en og annen ung manns-forsker til å gå tyngre inn i norsk pappa-historie, denne gang med en politisk eller klassebevisst brodd. Boken har to gjennomgående mangler. For det første: Lorentzens papparoller er mest av alt ideologiske konstruksjo-ner, ikke økonomiske og politiske. Det problematiske med en slik tolkning er at Lorentzen gjennomgående forhol-der seg til middelklassens menn som representanter for «mannen»: han som var på spennende akademiske reiser i Europa (1850), han som hadde råd til å ha hjemmearbeidende kone (1950), og han som tidlig tok valg i form av pappaperm (2000). For det andre: husarbeidet. Hvem vasket, ryddet, laget mat og sydde klær mens pappa gjorde hyggelige ting med barna – i alle epoker? Var grunnen til at han kunne vise omsorg eller leke et-ter jobb nettopp at han slapp unna alt det andre harde arbeidet som samtidig foregikk i hjemmene? At husarbeidet helt er borte fra Lorentzens blikk, får konsekvenser for mye av analysen som følger. I kilder som dagbøker eller skue-spill er det helt sikkert begrenset hva man finner av mannlige tanker om oppvask, men jeg kan ikke la være å mistenke at Lorentzen ikke engang har lett etter dette. En vurdering av mannens innsats med vaskefilla gjennom de siste 150 år hadde vært svært interessant. Et eksempel på hvordan analysen bærer galt av sted: Om 1800-tallets menn mener Lorentzen at disse møtte tids-klemmeproblematikken lenge før dagens damer, at rollen deres ble fordoblet med to arenaer å forholde seg til når den rå verden der ute møtte hjemmets idyll. Men dagens tidsklemme handler da ikke først og fremst om den ideologiske, rå verden der ute versus hjemmets idyll? Handler den ikke tvert imot om slita-sjen som oppstår på grunn av det helt konkrete arbeidet som til enhver tid må gjøres både ute og hjemme? Og om de

økonomiske rammene som gjør at vi ikke slipper unna? Refleksjoner rundt fordeling av husarbeid hadde vært helt nødvendig for å gi oss et mer fullstendig bilde av fortidsfaren og hvordan han var på hjemmebane. Lorentzen spør: Hva er en far? Hvordan har far endret seg de siste 150 år? Mor og morsollen er umulig å vurdere uten samtidig å vite hvor tett knyttet hun er til arbeidet hjemme. Kan man vurdere far helt uten tilsvarende vurdering? Kvinner gjør fremdeles mest arbeid i norske hjem. Husarbeid har alltid blitt trivialisert i forskning og politikk, og på tross av syttitallsfeministenes kamp for det motsatte skjer det ennå. Lorentzen har dessverre gjort den samme feilen. Pappaoppdraget blir på 1980-tallet en del av norsk likestillingspolitikk og inkluderes politisk. I dag har vi heldigvis mange nærværende fedre i revolusjo-nerende roller. Men det er også en stor gruppe pappaer som er mer fraværende for sine barn enn noen gang, blant annet på grunn av skilsmisser, nye ekteskap, flerkullsbarn og flytting. Alt er ikke lyseblått, selv ikke oppe i berget det blå.

lYsbaKKens liKestillingslYKKeHurra-stemningen rundt den moderne far videreføres i tidligere statsråd, nå SV-leder, Audun Lysbakkens lille, lettleste bok Frihet, likhet, farskap. Lysbakkens moderne idealmann er tilfeldigvis ham selv, og ikke helt tilfeldig speiler denne mannen SVs partipolitiske likestillings-ideologi. Ideologi møter derfor praksis hjemme hos Lysbakken, helt uten kritisk brodd eller dilemmaer. Å være pappa i perm er gøy! Boken begynner med en kjapp gjen-nomgang av pappapermens historie og statsfeminismens fortreffelighet. Den delen er grei og presis, bortsett fra noen ubegrunnede utsagn av typen: «Fedrekvoten har med andre ord vært en dundrende suksess.» Det er all grunn til å debattere denne påståtte suksessen, men Lysbakken finner liten grunn til å problematisere noe som helst. Norsk

helena bergman, maria eriksson og roger Klinth (red.)Föräldraskapets politikDialogos Förlag 2011

jørgen lorentzenFra farskapets historie i Norge. 1850–2012Universitetsforlaget 2012

roger Klinth og thomas johanssonNya svenska fäderBoréa 2010

audun lysbakkenFrihet, likhet, farskapForlaget Manifest 2011

36 BOKESSAY

likestilling er en suksess, alle tjener på den, og pappapermen er utrolig viktig. Lysbakken lever opp til alle idealer: Han vasker, ifølge boken, veldig ofte gulv. Han serverer utearbeidende samboer og stesønn middag når de kommer hjem. Husarbeidet gjøres med datteren trygt plassert i bæremeis på ryggen mens han hører på politiske taler via YouTube. Når barnet sovner om kvelden, kollapser ikke Lysbakken utslitt i seng – nei da – han skriver en bok. I Lysbakkens verden finnes verken manglende søvn, kjedelige dager, usikkerhet rundt barnet, bekymring for barnehagelivet eller økonomisk sårbarhet. Familier velger at begge skal være i jobb, skriver Lysbakken, mens sannheten jo er at mange slett ikke velger, de må. Til tross for dette litt komiske lyk-kelandet; ære være Lysbakken for å sette familien i fokus og på den politiske dagsorden. Lysbakkens bok er forførende optimistisk på vegne av far, men den er verken jordnær eller særlig klok. Han synes motstanderne er grunnløse nos-talgikere og evner ikke å se at kritikken kan ha rot i folks konkrete utfordringer i hverdagen – utfordringer fjernt fra det lysbakkenske lykkeland. Lysbakken hyller Sverige som et fo-regangsland, og mener de ligger foran oss fordi svenske fedre tar ut noe mer permisjon enn norske (så har de også mange flere dager å dele). Men svenskene selv har vokst fra glansbildefamilien og ungdommelig tro på pappapermens likestillingstriumf. Nå tør de stille voksne, vanskelige spørsmål rundt den moderne pappa og den moderne familie. I to svenske bøker er det mørkere enn hos Lysbakken, men det er jo også i mørket de virkelig spennende tingene skjer.

suKsess eller fiasKo?I boken Nya svenska fäder går Roger Klinth, som har forsket på den svenske pappapermens politiske historie, og psykologiprofessor Thomas Johansson gjennom farskap i lys av likestilling. Det er pappapermen som står i sentrum, og Klinth og Johansson tør der Lorentzen og Lysbakken tier. De spør: Har denne

historisk unike innføringen vært en suksess – eller en fiasko? Svaret – sier de – avhenger av perspektivet. Sverige innførte pappaperm allerede i 1974, som verdens aller første land. Bare 20 prosent av de 450 svenske foreldrepermisjons-dagene tas i dag ut av menn. Men samtidig er jo dette mye mer enn i de fleste andre land i verden. Derav øynene som ser. Svensk mannsforskning ser stort sett jublende på dette. Men, advarer Klinth og Johansson dristig, det finnes forskere fra andre land som antyder at likestillingen i Sverige kan ha skjedd på mannens premisser. Og er Sverige like likestilt i praksis som i teori? Undersøkelser helt fra 1970-tallet viser at svenske menn har svært positive holdninger til delt ansvar for hus og hjem. I praksis er det annerledes. På 1980-tallet ble «i prinsippet»-pappaen lansert som begrep for å belyse dette: Han er enig i ideen likestilling, men praktiserer den slett. For snarere enn at far i større grad kom hjem, ble offentlig omsorg bygget ut. Det var dette, ikke mannens innsats på hjemmebane, som frigjorde kvinnen, hevder Klinth og Johansson. Kvinners rett, og plikt, til arbeid, ble en del av den svenske familiepolitiske plattform. Det er av hensyn til barnet, og ikke til likestilling, at den moderne mannen tar permisjon. Gagner dette nødvendigvis

kvinnen, spør forfatterne. Snakk om å trampe i statsfeministisk salat!

pappaperm som dannelsesreise?I bokens første del analyseres reklame-plakatene som Försäkringskassan brukte fra 1970-tallet til i dag for å oppfordre til pappaperm. Hva slags far er den moderne far på denne reklamen? Svaret kommer kjapt: Det er utviklende for deg å være hjemme! Du blir en bedre leder på jobb av å være hjemme! Dra på fisketur med barnet! Utvid ferien med pappaperm! Gjør det på din måte, ikke som mor! Det er plakatenes budskap. Pappapermisjonen betyr et hav av muligheter, en utdannelses- og dannelses-reise. Men, spør forfatterne (og etter hvert leseren) – hva med pliktene? Ansvaret? Husarbeidet? Det er utenkelig å forestille seg mammas hjemmeliv på samme måte. Som i Lysbakkens bok har svenske menns endringsvilje blitt presentert svært optimistisk i kampanjene. Mammaene, derimot, fikk et annet pass påskrevet. De var et hinder som mennene måtte gå til kamp mot for å hevde sin permisjonsrett. Forfatternes egen forskning viser nå at det er tvilsomt om mødre er et slikt hinder for en ivrig far. Hvis menns vilje virkelig er så stor som kampanjen og politiske festtaler påpeker, er vel likestillingen på hjemmebane i mål? Men det er den jo ikke, viser boken.

PROSA 03 – 12

Bildet viser Hugh Grant i rollen som Will Freeman i filmen About A Boy fra 2002, basert på Nick Hornby's bok med samme navn.

Gamle barrierer mellom kvinner og menn ble revet ned, men nye ble byg-get, skriver forfatterne. De nye skille-linjene går på mannens handlingsrom. Pappapearmen opphøyes. Pappa kan finne det gode livet hjemme, utenfor karrieremaset. At kvinner skal ville ut til det samme karrieremaset, tas samtidig for gitt. Han kan velge permisjon. Det kan ikke hun. Pappaperm er ingen garanti for like-stilling, konkluderer forfatterne, så ulikt Lysbakkens insistering på det motsatte. De mener vi ser et spenningsfelt mellom politiske visjoner for farskap og vanlige fedres virkelighet. Bøker i spenningsfel-tet er alltid interessante og tankevek-kende, men kaster også frem en rekke ubesvarte spørsmål. Selv tenker jeg at et nærmere blikk på kvinners og mødres møte med den moderne far hadde tjent bokens helhet. Heldigvis har svenskene mer å by på.

staten sKaper foreldreMed t y ngde la nseres a ntolog ien Föräldraskapets politik, redigert av den samme Roger Klinth, nå sammen med historiker Helena Bergman og sosiolog Maria Eriksson. Her er det tungt både faglig og språklig, og heller ikke valg av tema er lettvektig: Her undersøkes det hvordan foreldreskap endres over tid, og på hvilken måte staten griper inn og påvirker det. Ved å se på ulike forel-dreskap, blant annet adoptivforeldre, fosterforeldre, enslige mødre, svensk-tyrkiske par og homofile foreldre, viser bidragsyterne hvordan foreldreskap

gjennom de siste 100 år preges og endres av politikk, lovverk, vitenskap og normer, og hvordan dette virker ulikt i forhold til kjønn, etnisitet, klasse og alder. Ved å se på felt der staten spiller en tydelig og inngripende rolle, vil redaktørene at vi skal skjønne mer også av forventninger til foreldrerollen generelt. Og det klarer de. Dette er jo klassisk forskning. Man ser på det som er annerledes for å forstå det allmenne. Ved å gå så konkret inn i den enkelte familie, den enkelte skilte mor eller innvandrerfar, blir det som kunne vært svevende analyser, konkret, nært, troverdig – og det høres kjent ut. Vi kjenner alle en eller annen som uttrykker de utfordringer eller problemstillinger som dukker opp i boken. I møte med statlig vurdering av foster-far, for eksempel, ser vi tydelig hvordan farsrollen har utviklet seg. Det viktigste for 70 år siden var at han hadde fast jobb. På 1980-tallet ble det stilt krav til ham om å være engasjert i barnet. Mor, derimot, har i hele perioden måttet være perfekt: varm, nær, oppofrende, til stede, engasjert i barnet. Historien om skilsmisser viser noe av det samme: Mor fikk barna, far skulle betale for dem. Mor fikk hverda-gene. Far fikk kinotur og helgesamvær. Mor har ansvar. Far hjelper til. Ikke i noe århundre har man vil-let så mye med foreldreskapet som på 1900-tallet. Men parallelt med vektleg-gingen av foreldreskapet inntar staten i samme periode en stadig større rolle i barns liv: gjennom barnehage, skole, idrettsliv, media. Likestilling er dagens honnørord, et lysende symbol på en progressiv svensk modernitet. Men det er skygger over symbolet, og de trekkes frem i boken. Et eksempel: Mens mor i svenske me-dier ofte blir beskrevet som en sabotør av fars samvær etter en skilsmisse, viser psykoterapeuten Margareta Regnér at det motsatte oftere er tilfelle. Det er mange flere mødre som uroer seg over hva farens manglende interesse for barnet vil bety for barnets utvikling, hevder Regnér, som har forsket nettopp på aleneforeldre som trenger avlastning

fra staten. Hun skriver om mødre som lyver til barna og sier at pappa savner deg, selv om de aldri har hørt ham si det. Mødre som ber om avlastningshjelp fra staten fordi far overhodet ikke stiller opp. Mødre som sliter seg ut for at barnet skal få et minimum av kontakt med far der det hadde vært enklere å la være. Den moderne far er altså ikke bare han som slåss om å få mest mulig av permisjonen. Det er også han som ikke tar ansvar, som ikke vil være pappa. Dette er vanskelig å ta opp i et glansbildeaktig pappaunivers – på begge sider av grensen.

pappa velger. mamma må.Skal man grovt sammenfatte den sven-ske moderne pappa kan det bli omtrent sånn: Pappa kan velge om han vil ha pappaperm. Han velger også om han vil fortsette å ha kontakt med barna etter en skilsmisse. Barn kan hentes med tvang om mor nekter. Far kan ikke hentes med tvang om barn lengter. Farskap er lek, moro, handlingsrom, utvikling, spontanitet og valgfrihet. Far har et stort handlingsrom når det gjelder priorite-ringer mellom jobb og hjem, større enn mor. Grunnene til dette er biologiske, økonomiske, politiske, ideologiske og historiske. Forskerne i Sverige finner likevel paradokser, ikke minst i vår samtid. I familier med likestilt arbeid hjemme finnes likevel en oppfatning om menn og kvinner som ulike. På den andre siden finnes familier som hevder å være like-stilte, men som i praksis lever ulikestilt. Vedtatte sannheter om likestilling og far utfordres friskt på svensk. I Norge insisterer de nye bøkene om far fremdeles på likestillingsidyll og pappas fremragende rolle. Lorentzen tar visse forbehold, Lysbakken ingen. Men utfordringer finnes, for i begge land er det fremdeles barn i dag som synger: Pappa kom hem – vi längtar efter dig.

37

«LYSBAKKENS BOK ER FORFØRENDE OPTIMISTISK PÅ VEGNE AV FAR, MEN DEN ER VERKEN JORDNæR ELLER SæRLIG KLOK»

PROSA 03 – 12

Bildet viser Hugh Grant i rollen som Will Freeman i filmen About A Boy fra 2002, basert på Nick Hornby's bok med samme navn.

PROSA 03 – 12

38 ANMELDT

Tonje M. Mehren (f. 1968) er idéhistoriker (UiO) og forsker på parapsykologiens historie i Norge. Hun redigerte bindet New Age i serien Verdens hellige skrifter sammen med Jeanette Sky.

Richard Wiseman er skeptiker og psy-kolog, og har en karriere bak seg som profesjonell tryllekunstner. Som britisk professor i «Public Understanding of Psychology» er han opptatt av å gjøre psykologifaget allment tilgjengelig. I et foredrag på universitetet i Oslo i februar 2012 karakteriserte han sin egen virk-somhet som «science live». Nå foreligger hans siste bok, Para-normalitet, på norsk. Vaskeseddelen skil-ter med at Wiseman skal lære deg seks «psykologiske triks» som vil imponere venner og familie. Aftenpostens anmel-der kalte dem «spissfindige psykologiske opptredener som vi kan ta med oss ut i selskapslivet». Men dreier dette seg bare om et knippe gode partytriks?

magisKe avslØringerWiseman opererer innenfor en skeptisk avsløringssjanger, og avfeier det paranor-male allerede i undertittelen: «Hvorfor vi ser det som ikke er der.» Han står i en lang tradisjon av tankelesere, utbryter-konger, hypnotisører og magikere, med kanadieren James Randi som den mest kjente nålevende illusjonist og skeptiker. Danske Faustinus, navnebror til svarte-kunstneren doktor Faust, var fryktet og beundret over hele Norden for sine opp-tredener på begynnelsen av 1900- tallet. I psykologiens navn demonstrerte han

hypnose og tankelesning og avslørte spiri-tistenes yrkeshemmeligheter. Bernadotte Nordenstam – han var uekte barn av svenskekongen, derav navnet – var den store magiske profilen i Norge i samme periode. Gjennom helaftens forestillinger presenterte han såkalt «psykoteknikk» og «psykomagi», som skulle signalisere magiens psykologiske side. «Tryllekunstnerens virkelige hem-meligheter er psykologiske, ikke fysiske,» skriver Wiseman. Han har selv forsket på klarsynte, og i boka benytter han vitenskapelig forskning på paranormale fenomener fra 1800-tallet og fram til i dag. Han avslører blant annet teknikkene bak klarsynthet (såkalt «coldreading»), mekanismene i spiritistisk borddans og hemmeligheten bak «ut av kroppen»-opplevelser. Wiseman peker på at såkalte «ideomotoriske handlinger», en form for ubevisste bevegelser, spiller en sentral rolle når det gjelder paranormale feno-mener. Suggesjonens makt er en annen faktor å regne med. Gjennom anvendt psykologi vil han forklare hvorfor vi tror på det paranormale. Wiseman mener at paranormale opplevelser gir en nøkkel til hvordan hjernen fungerer – og ak-kurat som noen er høyere enn andre, er noen mennesker mer disponert for paranormale erfaringer.

I disse engletider leverer Richard Wiseman et tankevekkende og populærvitenskapelig bidrag til vår hjemlige debatt omkring paranormalitet.

TEKST Tonje M. Mehren

Hjernen er alene

richard WisemanParanormalitet. Hvorfor vi ser det som ikke er derOversatt av Benedicta Windt-ValHumanist Forlag 2012

PROSA 03 – 12

39

illusjon og bedragEt par steder går Wiseman løs på mer grunnleggende filosofiske spørsmål. Han viser til nyere forskning på «ut av kroppen»-opplevelser, som sier at følelsen av å befinne seg i egen kropp er konstruert av hjernen, og at en slik funda-mental opplevelse lar seg endre ved enkle midler. Videre viser han til forskning på automatskrift som sier at det er hjernen og ikke «du» som foretar beslutninger, og at den også står bak opplevelsen av å være beslutningstaker. Hokuspokus og vips, så har Wiseman avslørt den frie vilje som illusjon og bedrag! Skuffende lettvint er det også når han hevder at en viktig psykologisk årsak til at folk tror på det paranormale, er at «det åpner for at alvorlige problemer kan løses ved at man vifter med en tryllestav». Det spørs om ikke det er Wiseman som er ute og vifter litt med tryllestaven igjen når han vil utradere en så viktig del av hverdagslivets psykologi. For Wiseman handler ikke psykologi om motiver og valg, men om hvordan hjernen virker. Selv om han understreker at hjernen er fantastisk, må jeg tenke på deLillos’ låt: «Hjernen er alene.» Men hva med partytriksene som ser ut til å fenge så mange voksne menn? «Agning av kroken» er en av de psyko-logiske teknikkene som den klarsynte benytter ifølge Wiseman, og som går ut på å tilpasse budskapet etter tilhøreren. Også Wisemans triks er et slags agn på kroken. Når det kommer til stykket, byr han ikke på selskapsleker, men på inter-essant og underholdende populærviten-skap. Som sine forgjengere Faustinus og Nordenstam dukker Wiseman opp i tider der det paranormale har gode kår, og representerer en sjanger som det er all grunn til å ønske velkommen tilbake.

ANMELDT

I sitt daglige virke er Loveleen Rihel Brenna selvstendig næringsdrivende, hun holder motivasjonskurs for jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Formålet er å inspirere andre som står overfor krevende livsvalg. Boken ser ut til være et slags tillegg til dette enga-sjementet. Å vokse opp med en krysskulturell identitet gjør barn av innvandrere til linedansere. Hva skjer når trangen til å tre ned fra linen for å kjenne fast grunn under føttene blir stor nok? I boken Min annerledeshet, min styrke beretter Rihel Brenna om sin vei ut av det som for henne var en ulevelig livssituasjon. Brenna har selv bakgrunn fra India og kom til Norge med familien som femåring i 1972.

aKtuelt temaBoken bekrefter noen av utfordringene som oppstår når barn av førstegenera-sjons innvandrere blir avkrevd lojalitet til foreldrenes verdier og kulturelle tradisjoner samtidig som de lever i en individualistisk majoritetskultur som forventer at de tar selvstendige valg. Forfatteren bruker g jennomgående

I disse engletider leverer Richard Wiseman et tankevekkende og populærvitenskapelig bidrag til vår hjemlige debatt omkring paranormalitet.

Loveleen Rihel Brenna forsøker med denne boken å transformere sin person-lige dannelsesreise til noe allmenngyldig i form av en selvutviklingsbok. Lykkes hun?

AV Heidi Helene Sveen

Prosjekt Loveleen

Heidi Helene Sveen (f. 1970) er frilansskribent og masterstudent i pedagogikk. Siste publikasjon: «De berettigede barna» (Samtiden 1/2012).

loveleen rihel brennaMin annerledeshet, min styrkecappelen Damm 2012

40

PROSA 03 – 12

ANMELDT

seg selv som eksempel, og hun viser at det ikke er noen automatikk i at barn overtar foreldrenes kultur. Loveleen er på sitt beste og mest interessante når hun skildrer disse situasjonene.

Den unge Loveleen skulle komme til å kjenne på vanskene med å bli dratt mellom to ulike sosiale identiteter. Foreldrene lot henne ikke gå ut på friti-den for å være med de norske vennene fra skolen, og Loveleen strevde med å hevde sine behov av frykt for å bli oppfattet som illojal: «Jeg måtte si det på en måte som gjorde at Mamma og Pappa forsto at jeg hadde et ønske om å være med venner. Ikke et ønske om å være norsk.» En kveld trosser hun sine foreldre og sniker seg til et besøk på det lokale diskoteket. Hun håper at noen fra skolen skal legge merke til henne: «Jeg ville at de andre på skolen skulle få inntrykk av at jeg lignet på dem. Jeg gikk også ut. Jeg gjorde de samme tin-gene som dem. Jeg var også en ungdom. Ikke bare en innvandrerjente.» Hun ville bli oppfattet som norsk av nordmenn og indisk av indere, men opplevde å få sin identitet devaluert av begge miljøer. Løsningen ble å bygge seg en identitet på egne premisser. Tematisk er dette svært interessant lesning, og jeg skulle gjerne sett at hun viet mer plass til stoffet.

over i det banaleTotalt sett gir Loveleen et godt bilde av hvordan hun har ref lektert seg frem til løsrivelse og et selvstendig liv. Boken er lettlest og har et enkelt språk. Forfatteren veileder leseren gjennom sin egen frigjøringsprosess, nærmest tanke for tanke, skritt for skritt. Dessverre faller hun for fristelsen til å beskrive selv de mest banale tankerekker. Som når hun vil fortelle leseren om «det å ha evnen til å skille mellom ‘posisjonsven-ner’ og ekte venner. Noen mennesker

har kontakt med deg fordi du har makt, eller fordi du har en posisjon i samfunnet eller i et selskap, og i det øyeblikket du mister denne posisjonen, blir vennskapet brutt. Ekte venner er med deg gjennom hele reisen». Eller når hun siterer fra en gammel notatbok og over en hel side doserer om hvordan tilfeldige mennesker vi møter, kan lære oss noe om oss selv og livet, og dermed blir en slags åndelige veiledere i hverdagen: «Det kan også være de som alltid gir deg motstand. De kaster ‘steiner’ og du blir såret. Det er ofte de som er dine aller viktigste ‘guruer’.» Passasjer av denne typen fremstår som umotiverte og minner mest om en mors formaninger til sine unge håpefulle. Sitatene fra andre selvhjelpsguruer samt den lange passasjen fra Et dukkehjem oppleves også som unødvendige.

individualisert refleKsjonMålet med en selvutviklingsbok bør være å sette leseren i en refleksiv modus. Som leser savner jeg å bli invitert til dialog. Det er tidvis interessant å lese om grepene Loveleen har gjort underveis, men altfor ofte blir hun værende i det private. Tonen er sjelden åpent undrende uten at de personlige svarene følger umiddelbart, noe som gjør boken litt vel monologisk i formen. I tillegg mangler boken analy-tisk og teoretisk overbygning. Hvorfor benytter hun seg ikke av muligheten til å trekke veksler på relativt lett tilgjengelig kunnskap? De åpenbare svakhetene til tross: Boken er slettes ikke uegnet til å inspirere. Som de fleste forfattere av selvhjelpsbøker velger også Loveleen å fokusere på løsninger, ikke problemer. Budskapet er at det finnes en vei ut av det vonde og vanskelige hvis man bare tar de rette stegene. Forfatterens lako-niske og uanstrengte måte å formidle

på får det nesten til å virke lett. Min egen livserfaring forteller meg at lett kan det umulig ha vært. Jeg tar meg selv i å bli lettere irritert over de noe polerte beretningene, men så innser jeg at boken ikke er skrevet primært for lesere som meg. Den er skrevet for alle de unge Loveleenene der ute, i håp om å kunne motivere noen av dem til å forfølge sine drømmer om en selvstendig fremtid. Til det formålet kan boken vise seg å være egnet som katalysator. I alle fall for de mest opprørske leserne.

«SOM LESER SAVNER JEG Å BLI INVITERT TIL DIALOG. DET ER TIDVIS INTERESSANT Å LESE OM GREPENE LOVELEEN HAR GJORT UNDERVEIS, MEN ALTFOR OFTE BLIR HUN VæRENDE I DET PRIVATE»

41

PROSA 03 – 12

pupp og mat på et fat

ANMELDT

Vær så god, velkommen til antologiakademiet! Men hvor lang og omstendelig kan en artikkel være og likevel få med seg leseren?

AV Kristin Gjerpe

hilde bondevik og anne Kveim lie (red.)rødt og hvitt. om blod og melk i fortid og samtidUnipub 2012

thomas ugelvik og iver b. neumann (red.)Mat/viten. Tekster fra kunnskapens kjøkkenUniversitetsforlaget 2012

Kristin Gjerpe (f. 1964) er idéhistoriker (UiO), faglitterær forfatter og oversetter (NFF), anmelder (Aftenposten, Prosa) og redaksjonssekretær i Prosa.

Universitetsforlaget og Unipub (snart Akademika) er begge sterke på den akademiske bokfronten. Her stiller de med hver sin solide artikkelsamling. Den ene er uten tvil vitenskapelig, den andre er jeg usikker på; forskertitlene kan lure, det kan dreie seg om personlige betraktninger fra folk som tilfeldigvis jobber i akademia. «Vitenskapelig» be-tyr tellekant og fagfellevurdert, altså at artiklene er meritterende for den enkelte forsker i det akademiske systemet ( jf. reportasjen i Prosa 2/12). Fra forlags-redaktørhold sukkes det over at det nå nesten bare er slike bøker stipendiater og ansatte ved universiteter og høyskoler vil skrive – ikke gode, forskningsbaserte lærebøker, ikke monografier.

Begge antologiene er tverrfaglige, for ikke å si interfakultære; både humaniora, natur- og samfunnsvitenskap er med. Ikke et uspennende utgangspunkt! Også tematisk vekker bøkene allmenn inte-resse: Det handler om noen av de mest grunnleggende og basale elementene og funksjonene i menneskelivet, i alle fall i biologisk forstand – om morsmelk (vår første føde) og menstruasjon i den ene boka og mat i den andre. I førstnevnte samling er alle bidragsyterne samt re-daktørene «tilfeldigvis» kvinner; mindre opplagt er det at alle er menn i sistnevnte. Mat/viten kom ut tidligere i år og har allerede fått positiv oppmerksomhet i

dagspressen, mens Rødt og hvitt er en nesten blodfersk sak.

brYst til lYstRødt og hvitt er delt i to like store bolker og framstår som en seriøs, umåtelig grundig, gjennomreflektert og bredspek-tret drøfting av to tema som vi ellers ikke vet for mye om. Når medisinsk, historisk og sosiologisk ekspertise i «Del II: Hvitt» tar for seg morsmelk og amming, spenner det over en stort geografisk område – fra det norske ammeregimet til vestafrikan-ske melkeforbindelser («diet fra samme bryst») og, svært opplysende, om hiv-smitte og spedbarnsernæring i Malawi.

To historikere utvider det tidsmes-sige spennet: Kristin Asdal går tilbake til årene omkring 1900 og det som kan betraktes som en vitenskapeliggjøring av (mors)melk i denne perioden, mye som et resultat av den store bekymringen for høy spedbarnsdødelighet i siste halvdel av 1800-tallet. Hvordan ble brystmelk igjen naturlig ved inngangen til det 20. århundre? Materialet er artikler i medi-sinske tidsskrifter, og et utgangspunkt er barnelege Theodor Frølichs oppfordring fra 1905: «Tilbage til naturen! Deri ligger den beste profylakse. Denne udtalelse bør ogsaa hos os være løsenet i kampen mod den aftagende evne (og lyst) hos kvinden til at ernære sine barn selv.»

42

PROSA 03 – 12

Anne Løkke går lenger tilbake i tid, til 1750, og skisserer en sammenhengende ammehistorie fram til 2010 basert på opp-fatninger om kvinnemelk og ammeprak-siser i Danmark. Igjen er det altså måter å omtale og oppfatte morsmelk på som er tema, for eksempel i de råd som er blitt gitt til kvinner oppigjennom tidene. Løkke er opptatt av hva rådene springer ut av, og hva slags virkning de rent faktisk hadde. Det hun – og flere andre bidragsytere i Rødt og hvitt – gjør, er å skrive biokulturell historie: Menneskekroppen er aldri kun biologi, men inngår i samfunnsmessige og fortolkende forbindelser, bundet av tid og rom. Dette er en grunnleggende innsikt og et premiss for den svært interessante historiske gjennomgangen i Løkkes bi-drag, men den teoretiske innledningen er altfor lang. Artikkelen kunne med fordel begynt etter fire sider, med setningen: «I slutningen af 1700-tallet blev det moderne blandt adelige damer og andre dannede fruer at amme selv.»

Denne teoriavhengigheten – sjekk de enorme litteraturlistene! – svekker flere av bidragene, også i «Del I: Rødt». De beste, mest leseverdige artiklene i den første bolken er etter mitt skjønn redaktørenes – henholdsvis lege/medi-sinhistoriker og idéhistoriker – som begge skriver innsiktsfullt, spennende og velformulert om 1800-tallets «syk pike»-syndrom: sykelige blødninger og blodmangel. Sykdom og sykdomsforstå-else er ikke gitt en gang for alle – før led unge piker av klorose (en slags anemi og tilhørende svakelighet), nå av anoreksi, for å sette det på spissen. forsKning som fortellingEn gjennomgående svakhet ved Rødt og hvitt er tendensen til å skrive overtydelig og omstendelig eksplisitt. Det er på en og samme tid å undervurdere og overvurdere leseren: Tenkeevnen undervurderes, tålmodigheten overvurderes.

Denne kritikken treffer også flere av bidragene i Mat/viten, om enn av litt andre grunner. Når en av bidragsyterne (Benjamin de Carvalho, seniorforsker ved NUPI) i løpet av de innledende sidene stadig gjentar hva «formålet med dette kapittelet» er, «dette kapittelet er ment

som», «poenget her er ikke», «i dette es-sayet søker jeg derfor» og «derfor søker jeg her», er det ikke bare uelegant, det er som om han ikke stoler på at leseren allerede i første avsnitt fikk med seg at det skal handle om hva god norsk mat er, og hvordan det defineres i ulike offentlige samtaler («diskurser»). Når så konklu-sjonen, eller forfatterens forslag til en ny definisjon på god norsk mat, presenteres allerede på første side, setter det i tillegg leserens tålmodighet på prøve – hva er vitsen med å pløye gjennom de neste tjue sidene? Man mer enn aner hvor det bærer hen. Når det er sagt: Les likevel!

Det er vanskelig å skille mellom viten og synsing når skrivestilen er uhemmet på grensen til det utflytende. I de tilfellene der det likevel fungerer, er det takket være et sterkt fortellergrep. Dem er det flere av i Mat/viten, som gir inntrykk av å være et con amore-prosjekt mer enn en tellekantanstrengelse. Et tydelig selv-biografisk nærvær i teksten kan være et slikt grep. Det skjer i Marius Wulfsbergs solstadske gåtur oppover Akersbakken og gjennom måltider i skjønnlitteraturen og

litteraturvitenskapen samtidig som han selv lager mat. Et preg av noe fritt, lekent og suverent slentrende gjenfinnes flere steder i Mat/viten, men aldri så stilsikkert gjennomført som her.

Er humaniora-forskere mer fortrolige med å fortelle en god historie? Jeg tenker på det under lesningen av Rødt og hvitt. Det kan hende min egen fagbakgrunn spiller inn, men særlig samfunnsviterne skyver teoretikere foran seg, med sta-dige henvisninger, modifiseringer og referanser i parenteser som stykker opp, forkludrer og forstyrrer:

Det biologiska är starkt närvarande i mina tolkningar även om den inte är «ren», ett ting i sig, utan genomgående är diskursivt format. Ahmed (2008) poängterar att Butler inte avsett sin teori som någon helhetsredegörelse för all materia, utan en teori om hur den könade kroppen materialiseras och blir värdslig.

Her er det sosiologen Elina Oinas som gjennom sin menstruasjonsforskning diskuterer kroppslighet, natur og mate-

ANMELDT

«Maternité» av pablo picasso, 1905.

rialitet i feministisk teori. Det blir internt, ofte anmassende politisk korrekt og altfor sjelden en good read.

mannematMat/viten er skrevet av ni menn. Hva er mer mannemat enn fengselsmat? Rettssosiologen Thomas Ugelvik tar oss med bak murene i et av de mest interes-sante bidragene i boka. Ikke ante jeg at fangene kan synes maten – «femtitalls-maten fra melkelandet» – er så fæl at de ofte kaster den uspist i søpla og heller utvikler sinnrike systemer for å tilberede sine helt egne måltider. Østeuropeere, for eksempel, lager ferskost og yoghurt av lettmelken.

Diplomatmat er også en slags man-nemat. Statsviter og sosialantropolog Iver Neumann skiller mellom tre stra-tegier: Å definere verdenskjøkkenet, å beherske verdenskjøkkenet, å ikke bry seg om det. Frankrike og Italia velger det første, ved deres respektive ambassader «serveres henholdsvis fransk og italiensk mat, punktum». Den andre strategien eksemplifiseres – og her har Neumann førstehåndserfaring som han på vellykket anekdotisk vis fletter inn i framstillingen – av både Japan og Tyskland når nasjonale spesialiteter (sushi? sauerkraut?) må vike for en sesongbasert, internasjonal (vestlig) meny som kunne vært servert hvor som helst. Den tredje strategien er heimfødingens; her nevnes den koreanske og den indiske ambassaden i Oslo. Norge vakler mellom den andre og den tredje strategien når det mer og mer legges vekt på lokale og nasjonale råvarer samtidig som tilberedningsteknikkene er klassisk franske. Dessuten får heimfødingsstrate-gien et tilleggsmoment av markedsføring for eksportnæringen.

Også menn har diet, også morsmelk er mannemat. I Mat/viten opptrer den som smak og begjær: «Smaken. Alt begynner med smaken. Du åpner din munn mot et bryst, tar inn og åpner for verden.» Slik lyder det når litteraturviter Knut Stene-Johansen anlegger et psykoanalytisk blikk på «smaken for mat» – vellysten, dypnytelsen eller gourmandisen, som han kaller den. Her i en noe foraktfull kommentar til en Tine-reklame: «Så

Tine forsøker å gjøre meg ung igjen, til en brystsugende baby, en melkelepjende kalv, og forteller meg at jeg både begjærer og behøver melk. I andre land er slike tanker en vederstyggelighet.» I sentrum for psykoanalysen finner vi kjøkkenet, ikke soverommet, heter det videre når artikkelforfatteren leser wiener-Freuds Drømmetydning og utvalgte reisebrev. Til slutt følger, som i alle bidragene, et par oppskrifter, her på wienerschnitzel og apfelstrudel. Tesen er – om jeg oppfatter Stene-Johansens springende ordstrøm riktig – at gourmetens avanserte lyst-prinsipp er en regresjon til det tidlige og primære lystprinsippet, etter at man først har lært seg å adlyde voksenlivets fornuftsbaserte realitetsprinsipp. «I sin allmennhet vil enhver væske minne om morsmelken,» skriver han (med støtte i en fransk teoretiker, Harrus-Révidi). Den ubetingede morsmelken settes opp mot en faderlig og mer tilkjempet substans, kjøttet: «Melken er umiddelbart gitt og tatt imot, mens kjøttet må overvinnes.» Både amming og kjøttspising knyttes til «et kannibalistisk felt». Igjen tyr Stene-Johansen til en teoretiker: «Barnet vokser opp, skriver Patrick Avrane, det tvinges til å oppgi sin første ødipale kjærlighet og blir en gourmet.»

Omgangen med teoretikerne er løs-sluppen hos Stene-Johansen, og det er et fortrinn for leseverdien. Samtidig sitter jeg igjen med en matt følelse av å ha vært med på en høytflyvende hypotetisk tan-kestrøm uten å ha fått større innsikt i hva det er som virkelig foregår når vi gleder oss dypt og inderlig over et måltid. Et annet sted i antologien lærer leseren at ordet kompis eller kompanjong er avledet av de latinske ordene com (sammen) og panis (brød) – det er en man deler brød (maten) med. Jeg får lyst til å vende tilbake til noen ord fra den andre akademikerantologien, nemlig der den danske komponisten Carl Nielsen (f. 1865) siteres:

Vi Børn fikk Lov til at die, til vi var henimod et par Aar, og jeg husker tydligt fornæmmelsen af hennes Hud. […] Naar min Mor sad med de mindste ved Brystet, var hun i reglen glad og næsten lystig. Det kunde saa falde hende ind at tage den lille

væk, lege litt med Brystet og saa putte det i Munden paa en af de lidt større og sige: «Skal du ogsaa have lidt, min Dut?» Jeg har staaet oprejst i mine Træsko foran min Mor og faaet Del i Herlighederne.

Anne Løkke kommenterer passasjen på bakgrunn av et større innsamlet mate-riale fra to ulike regioner i Danmark i samme tidsperiode: «På Fyn var der en ammekultur, der gav kvinderne tillid til, at brystmælken alltid var god for barnet.» Selv om jeg tidligere i denne anmeldelsen kritiserer det overdrevent dokumentasjonsavhengige ved denne og andre av bidragene i Rødt og hvitt, setter jeg nå pris på en slik empiriforankret opplysning.

For å konkludere: Begge artikkelsamlin-gene lider på hvert sitt vis av en ordrik, teoribefengt, omstendelig og utflytende framstillings- og tankeform som truer med å la svært interessant kunnskap drukne. Innfløkthet borger ikke for vitenskapelighet; snarere skulle vel akademisk analyse bety at enkeltdelene i et problemkompleks trer klarere fram. Hvis bøker er myntet på et mer allment publikum, må nok forfattere legge seg på en mer populariserende og poengtert form – og forlag og redaktører vite å stramme inn og redigere. Også for faglit-teratur må det narrativt driv til om den skal fenge! Er det forskerkolleger som er målgruppen, kunne vel utgivelsene like godt vært på engelsk?

«BEGGE ARTIKKEL-SAMLINGENE LIDER PÅ HVERT SITT VIS AV EN ORDRIK, TEORIBEFENGT OG UTFLYTENDE FORM SOM TRUER MED Å LA SVæRT INTERES-SANT KUNNSKAP DRUKNE»

44

PROSA 03 – 12

44 ANMELDT

«La et ja være ja og et nei være nei. Alt som er mer enn det, er av det onde.» Slik sluttar Matteus 5.17. Med ein refer-anse til dette fortsett den polsk-jødiske poeten Cyprian Kamil Norwid på slut-ten av attenhundretalet: «Jeg lengter etter dem som sier ja for ja og nei for nei / etter et lys uten skygge» («Moja piosnka II»/ «Min sang II»). Lyset utan skugge er den reine sanninga, som an-dre polske jødar skulle sakne eit lite hundreår seinare: Poeten og offiseren Józef Czapski har skrive om «Ensom-heten og løgnaktigheten i det offisielle Moskva» (i Dødsmarkene, s. 171), hov-udstaden i Russland, eit land som gav seg ut for å hjelpe Czapski med å redde polske fangar, men som ikkje følgde opp lovnadar med handling. I forleng-inga av Stalins ståldiktatur, terroris-erer Hitler gjennom forvirring – med mangetydig språk som våpen.

Dødsmarkene var det området mel-lom Berlin og Moskva der nazistane og sovjetarane drap 14 millionar sivile. Dødsmarkene er òg ei bok som kastar nytt lys over spørsmålet om kvifor det tyske folket ikkje skjønte alvoret i na-zismen tidlegare: Massedrap på sivile skjedde rett aust for dei. Snyders tekst om kva folk ikkje fekk vite, og språkets funksjon i forvirring, blir tema for denne meldinga.

«Desinformasjon var nøkkelen til hele operasjonen. […] Med det som skulle bli standardløgnen for slike masseskyting-er, ble jødene fortalt at de skulle om-plasseres.» (s. 219) Slik tok tyskarane livet av dei fleste jødane i Kiev den 29. september 1941. Tyskarane torturerte og drap ved hjelp av feilinformasjon eller uklårleik. Snyder formidlar dette med sober informasjonsprosa der alle setningane gir kunnskap og bygger på kvarandre til ein kronologi. Tidslina han skisserer, må eg ha sett meg blind på. Det kjennest som første gongen. Og det kjem ikkje av språkleg originalitet. Tvert om. Språkleg fantasiløyse verkar som eit politisk val. Ordbilda i boka er sitat frå nazistane, er retorikk i form av metaforar: «Tyske offiserer omtalte Sovjetunionen som et ‘korthus’ eller som en ‘kjempe med leirføtter’» eller som eufemismar: «‘spesialbehandling’, som betyr skyting, opptrer i rapporter om både jøder og hviterussiske sivile.» Når Snyder skriv om «svarte sanning-ar» som «språkkunstnere hadde dekket med sterke farger», er ein så nær som ein kjem tekstornament.

Det er ikkje originalt å skrive magert om svolt eller herme etter nazistane sine mordbrannar med avsvidd pro-sa. Men Snyders blodfattige alvor får sirkulasjonen i gang hos lesaren, og vekker eit medvit. Då merkar eg ordet

Mette Karlsvik (f. 1979) er forfatter, skribent og journalist. Hun har vært vikarjournalist for aviser som Morgenbladet, Bergens Tidende og D2 (Dagens Næringsliv). Hun debuterte som sakprosaforfatter i 2011 med Post oske.

Dødsmarkene er eit flaumlys over eit skuggeland, eit opplysningsprosjekt om desorientering som våpen. Snyders informasjonsprosa kler boka.

timothy snyderdødsmarkeneEuropa mellom Hitler og StalinOmsett til norsk av Rune R. MoenGyldendal 2012

Portrett av ei gråsone

AV Mette Karlsvik

45

kalori. Der ein elles ville ha skrive mat, står det mindre nøytrale ordet kalori: «Tyskland henter kaloriene sine fra Russland.» Kjem ordet frå tyskarane, Snyder eller omsetjaren? Ivrige omset-jarar kan velje eit ladd språk for å un-derbygge poeng i teksten. Omsetjaren av denne boka kan ha hatt tidspress, noko som gir anglifiseringar som «in-tenciver», ikkje intensiver. Frå Gylden-dals marknadsside: «I Dødsmarkene forteller den anerkjente historikeren Timothy Snyder den fulle historien om disse grufulle hendelsene.» Ein seier ikkje «den fulle historien» på norsk. For det andre lagar «grufulle» eit fælt ekko mot «fulle.» Og med det kjem eg over til korleis boka er relevant for ein nordmann våren 2012, når ein uvanleg kald april følgjer ein uvanleg heit mars. Det blir tjue gradar i skuggen den eine dagen, bare skugge og snø den andre da-gen. Vêret får bjørkeblad og snøklokker til å spire. Bare dagar seinare: minus-gradar og frost. Konteksten i Noreg når Dødsmarkene kjem ut, er diskusjonen om i kva grad den terrortiltalte Anders Behring Breivik er tilrekneleg. Vi dreg vekslar på tid og rom.

desorientering (s)om galsKapPå tjue- og trettitalet talte norske poli-tikarar pompøst og svært på Youngs-torget. Etter andre verdskrigen blei talarstemma nøktern, meir nedpå. Gerhardsen valde enkel syntaks, få ad-jektiv, ofte med utgangspunkt i noko personleg. Etter 22/7 fekk ein fornya medvit rundt ordval og språkbruk — både i kommentarprosa og i talar. Redaktør i Dagbladet, Jon Olav Ege-land, er ein av fleire som i ettertid har tatt seg i uheldig ordval i samtalen om 22/7: Med det har norsk rettspsykiatri skote seg sjølv i hovudet, sa Egeland et-ter at resultatet av to rettspsykiatriske rapportar var to ulike konklusjonar.

Snyder publiserte allereie i 2010 tankar som at ved å kalle morderen gal, kan vi ignorere de kompliserte sammenhengene mellom økonomi, politikk, historie og samtidige forhold. Han skriv om morda gjorde i Berlin, Moskva og arealet mel-lom. Dødsmarkene er ei episk forteljing i skugge. Det er ei av motbakkebøkene, dei som buttar imot, men som kan få eit etterliv og reduserer sjansen for at historia får gjenta seg. Våpenet er kom-promisslaust informasjonsmangfald, språk klårt som krystall på sitt beste er. Ikkje éi setning kjennest for mykje i denne boka. Kvar setning kjennest viktig å lese denne våren, under retts-saka mot ABB. Kunnskapen formidla gir eit slags framtidshåp: Viss desori-entering og mangetydig språk kan ska-pe så mykje redsle og smerte, tenk på kor mykje ro og fred informasjon kan skape. Matteus 5.17 fortsett slik: «Elsk deres fiender, velsign dem som forban-ner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.»

45

PROSA 03 – 12

«dødSMArKENE ER EI EPISK FORTELJING I SKUGGE. DET ER EI AV MOTBAKKEBØKE-NE, DEI SOM BUTTAR IMOT, MEN SOM KAN FÅ EIT ETTERLIV OG REDUSERER SJANSEN FOR AT HISTORIA FÅR GJENTA SEG»

et annet mØte med sChau Kristopher Schau har i de siste 20 åra foretatt mange stunt og utført bisarre per-formancer der det siste prosjektet gjerne overgår det forrige i usmakelighet og pro-vokasjon, alltid til store medieoppslag og ofte på kanten eller langt over grensen for hva folk flest opplever som akseptabelt. På vegne av venner er et essay som beskriver et av Kristopher Schaus mindre oppsiktsvek-kende prosjekter, foretatt i det stille og i ensomhet. Et prosjekt som krever mot og varhet av den som skal gjennomføre det.

Det selvpålagte oppdraget går ut på at Kristopher deltar i kommunale begravel-ser, det vil si begravelser der det ikke fin-nes pårørende, og der det offentlige betaler. Dødsannonsen for slike begravelser er gjer-ne lett gjenkjennelig ved teksten «På vegne av venner», som boktittelen henviser til. Kristopher møter opp i flere slike, og boka beskriver hans tanker og refleksjoner rundt seremonien og den avdøde. Dersom det er tre eller flere andre som møter opp, trek-ker Kristopher seg diskret tilbake, for han vil ikke trenge seg på de etterlatte.

I essayet formulerer Kristopher tanker om ensomhet i livet og ved livets slutt. For-fatteren forteller om det rørende i at pre-sten har tatt seg bryet med å gjøre grunnleg-gende undersøkelser om den avdøde, slik at det i tillegg til de vanlige begravelsesrituale-ne også blir sagt noen personlige minneord. Tematikken i boka er mørk og utgangspunk-tet dystert, hvem vil vel dø og begraves ale-ne? Likevel er det ikke deprimerende lesning, tvert imot har teksten flere morsomme po-enger. Kristopher beskriver seremoniene som verdige og med en varme og respekt for den som begraves og den/de som står for seremoniene. På vegne av venner er lettlest og enkel. Dette er ikke en fabelaktig godt skrevet tekst, men den rører likevel ved noe i meg som leser ved sin oppriktighet. Boka har dessuten et nydelig bokomslag!

Anbefalt av nina moe, forlagsredaktør i Unipub forlag (snart Akademika forlag).

BØKER SOM BEVEGER

Kristopher SchauPå vegne av vennerForlaget Oktober 2009

Prosa ber samfunnsengasjerte lesere trekke fram en sakprosabok som har betydd noe spesielt for dem.

46

PROSA 03 – 12

UNGPROSA

Morten Haugen (f. 1966) er biblioteksjef i Ørland i Sør-Trøndelag og barnebokkritiker i Aftenposten. Han har utgitt Barnas forfatterleksikon (2003), skrevet for Adresseavisen og hatt flere verv i biblioteksektoren. 

Bøker om naturfaglige emner er en hovedsjangerinnen faktabøker for barn, og Øivind Berg er en god og produktiv forfatter i sjangeren. Spørsmålet er om gjenutgivelsen av bøkene hans tåler tidens tann?

AV Morten Haugen

Med skogen som lekeplass

Læreren og reklamemannen Øivind Berg (f. 1955) fra Arendal er blant de fremste barnefagbokforfatterne i Norge. Det kan vi trygt si, uansett hvilken måte vi regner på. Han har utgitt om lag 40 bøker (det er ikke så lett å telle, noen er samleutgaver, og noen er nyutgaver eller varianter) siden debuten med Skjærgårdsungene, som han skrev sam-men med Johan Christian Frøstrup i 1989, og ifølge forlaget har han solgt flere bøker enn noen annen barnefag-bokforfatter. Det er tallene. I tillegg har Berg mottatt den høythengende Spe-sialprisen, en av Kulturdepartementets barnebokpriser. Den fikk han i 2002, og der er han i fint selskap med blant andre Tor Åge Bringsværd, Stig Holmås, Torill Thorstad Hauger og Hilde Kramer.

naturboKa som den fremste barnefagboKsjangerenBøker om naturfaglige emner er en dominerende sjanger innenfor faglit-teraturen for barn og ungdom. Barne-bokforskeren Nina Goga har i en tidligere artikkel i Prosa (4/2009) vist at 37 % av de 273 bøkene som ble inn-kjøpt gjennom Norsk kulturråds inn-kjøpsordning for ny norsk faglitteratur for barn og ungdom i perioden 1997–2009, var naturfaglige. Den andre do-

minerende sjangeren innen faglitter-atur for barn og ungdom er biografiene – de utgjør 24 %.

Det kan tenkes mange ulike grunner til denne sjangerdominansen. Fra én side sett handler det om norske verdier. Nordmenn flest ønsker å oppdra barn til å bli glade i naturen og i å bevege seg i naturen. En annen hypotese er at naturbøker oppleves som egnet faglit-teratur for barn og ungdom fordi de tar opp konkrete emner som det er lett å skrive om på en ikke-drøftende og an-tatt nøytral måte. For det tredje handler det om at naturkunnskap er et mate-riale som det er lett å tilpasse ulike al-dersgrupper, og som det derfor er lett å lage mange bøker om. Bergs eget forfat-terskap viser da også en variasjon fra et enkelt billedboknivå i bøker som Se! Ei padde og Se! Et ekorn til håndbøker for lesere fra 12 år og for familier. Tilgan-gen på godt fotomateriale er selvsagt også en faktor.

fire bØKer gjenutgittDe fire bøkene som nå foreligger, er gjenutgivelser av 9–12 år gamle bøker. Tre av dem er korte og tematisk foku-serte. Den fjerde og største er Kom ut!, som kalles «barnas store friluftsbok» på omslaget. Den ble første gang utgitt

Øivind bergFast fiskcappelen Damm 2012 [2001]

Øivind bergUt på turcappelen Damm 2012 [2002]

Øivind bergLivet i fjæracappelen Damm 2012 [2003]

Øivind bergKom ut!cappelen Damm 2012 [2002]

47

Bøker om naturfaglige emner er en hovedsjangerinnen faktabøker for barn, og Øivind Berg er en god og produktiv forfatter i sjangeren. Spørsmålet er om gjenutgivelsen av bøkene hans tåler tidens tann?

PROSA 03 – 12

i 2002, og forlaget opplyste da at ¾ av stoffet var best of-stoff fra tidligere bøker. Disposisjonen er basert på de fire årstidene. Alle disse gjenutgivelsene forteller oss både at Berg er en slit-esterk forfatter med et stoff som står seg, og at det er jevn etterspørsel etter stoffet. Lykkelig er det forlaget som har skaffet seg en produktiv og dyktig for-fatter av et så etterspurt stoff!

Berg har selv fortalt i et intervju med Agderposten i 2010 at hans første kontakt med Damm forlag omkring 1990 gjaldt en idé om en stor bok kalt. Forlaget fikk ham imidlertid til å endre på planene og heller lage en serie med flere mindre bøker. Skrivingen ble et-ter hvert hovedjobben, og i 1996 sluttet han som lærer. Da stoff fra flere bøker ble samlet til én bok i 2002, opplevde Berg det som at ringen var sluttet. Kom ut! var «faktisk nesten identisk med ideen han presenterte for Damm forlag i sitt første møte med forlaget».

små Kapitler og avsnitt Bøkene består av mange små kapitler el-ler tema. Som hovedregel er det et nytt tema for hvert oppslag. Disse temaene er samlet i større tematiske hovedka-pitler, men det er ikke uten videre lett å finne bøkenes inndeling i slike hoved-kapitler. Vi får ikke noen hjelp i bøkenes innholdsfortegnelse, hvor alle over-skrifter står på samme nivå, og det er valgt ulike løsninger i de ulike bøkene. I Fast fisk virker det som om det er en forholdsvis konsekvent praksis: Nytt hovedtema markeres konsekvent med et bilde som dekker ¾ av et oppslag, og som bare ledsages av en overskrift og en kort introduksjonstekst i en håndskrift-aktig skrifttype. Den samme skrift-typen brukes til rammetekster i alle fire bøkene. I Ut på tur blir det vanskeligere: Noen av oppslagene som skal markere hovedkapittel, har ikke noe slikt halv-annensides bilde, mens man på andre oppslag som ikke er kapittelforsider,

har brukt løsningen med bredt bilde og rammetekst-skrifttype.

Bortsett fra det problematiske med en slik kapittellayout og den litt tung-leste skrifttypen som er valgt for ram-metekstene, fremstår bøkene som svært godt gjennomarbeidet. Sidene er variert formgitt, med stor billedan-del, men likevel med god balanse mel-lom brødtekst, bilder og billedtekster. Brødteksten er stort sett delt opp i overkommelige avsnitt på 4–5 setnin-ger. Billedtekstene kan være opptil 2–4 setninger lange og er et informativt al-ternativ til brødteksten.

ideer, iKKe bruKsanvisningerBergs tekst og temavalg er preget av for-fatterens kunnskaper om både detaljer og helhetsbildet. Kunnskapsgrunnlaget som ligger under observasjonene, por-sjoneres ut i overkommelige doser.

Teksten varierer mellom flere typer sjangre eller leserhenvendelser. Jeg har funnet minst fire ulike typer. For det første er det snakk om naturob-servasjoner og naturkunnskap, med setninger som begynner med et «Har du lagt merke til at …» og fortsetter med naturfakta, som her: «Har du lagt merke til at det er stjerner både på havbunnen og på himmelen? Stilig! Det fins to typer sjøstjerner: sjøstjerner og slangestjerner. Begge har form som ei stjerne, men slangestjernene har rund kropp og lange, tynne armer.» For det andre er det verdiladede, livsstilsmes-sige utsagn av typen: «Det er ekstra gøy å gå på fjelltur når det er noe fint å oppleve og noe spennende å finne.» Det er også mange innslag av håndbok eller instruksjonstekst i bøkene, i avsnitt som begynner med «Slik kan du lage …». Den fjerde teksttypen kan minne om instruksjonsbøker, men er egentlig mer tips og ideer enn egentlige instruk-sjoner og veiledninger. Forskjellen mellom disse to teksttypene ligner den som finnes mellom motetidsskrifter og

håndarbeidsblad. Berg har mange ideer til hva vi kan gjøre, se og lage mens vi er i skogen eller på stranda. Av og til kan det føles som om det er litt for mange ideer, de farer fort fordi. Han kunne med fordel presentert færre ideer og gitt flere grundige beskrivelser – ett bilde og fire setninger for å vise hvordan man bygger et bål, lager en gapahuk eller stikker ut en kompasskurs, er litt knapt.

tidligere anmeldelser Barnebøker anmeldes i mye mindre grad enn bøker for voksne. Fagbøker for barn anmeldes i enda mindre grad. Jeg mener dertil at de fleste anmeldelser av fagbøker for barn er anbefalinger som egentlig ikke foretar en undersøkelse av boka, men tar bokas presentasjon for gitt og bruker anmeldelsen til en an-befaling av typen «her er noe som barn i vår tid har godt av å lese om!».

Jeg har ikke funnet mange nok an-meldelser av Bergs bøker til å kunne trekke noen konklusjoner. Aftenposten har i en kort anmeldelse av Vi ser på dyr på gården (1996) oppsummert med at «Berg forteller i et greit og klart språk, samtidig som han formidler morsom-

«DISSE BARNE-FAGBØKENE ER SOM DE FLESTE ANDRE NORSKE BARNEBØKER, SKREVET MED DEN HVITE NORSKE MIDDELKLASSEN SOM MÅLGRUPPE»

PROSA 03 – 12

me opplysninger og fakta om de enkelte dyr. Boken er full av flotte farvebilder. Riktig noe å kose seg med for små og store som er glad i dyr». Adresseavisen overgikk mine forventede stereotypier da de i en anmeldelse av Fast fisk i 2001 vurderte boka som tekst og fant at «Dette er ikke noen lesebok. Det står mye klokt her, men i form av småstykker med nyt-tige tips og kloke vurderinger». På nett-stedet barnebokkritikk.no har det også stått en begeistret anmeldelse av tre av Bergs bøker fra 2004. Her omtales for-fatteren og bøkene som en «kunnskaps-rik og entusiastisk veiviser» til den nære og tilsynelatende udramatiske naturen. Anmeldelsen ligner på den stereotype barnefagbokanmeldelsen som tar parti «for boka, mot barnet», når den avs-luttes med at «Berg er også en forf-riskende motvekt til et samfunn med stadig mer inne- og stillesittende barn».

«man tager»Jeg har inntrykk av at Øivind Berg er en effektiv, kompetent og populær forfat-ter. Vel og bra. Jeg har imidlertid også påpekt at mange av bøkene fremstår mer som idébøker enn som håndbøker. De fleste bruksanvisningene er korte, og de forutsetter et repertoar av utstyr. Her begynner min skepsis og undring. Det er sider ved Øivind Bergs bøker som får meg til å tenke på Arne Garborgs kjente kritikk av Hanna Winsnes’ kokebok:

«man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.»

Hos Berg står de fleste ressurser til disposisjon for den unge leseren. Man tager et kanokurs, en god sovepose, et fiskekort, en nyslipt tollekniv, seks plasttønner til en flåte, en gammelskog, en tiurleik. Alt er tilgjengelig og for-ståelig etter fire linjers forklaring, og dersom det skulle knipe, står det alltid en voksen klar som kan hjelpe deg med det som er vanskelig eller farlig.

Berg er oppvokst i Porsgrunn og har bodd i Arendal siden 1981. Vi leser på og mellom linjene at han skildrer et østnorsk landskap slik det ser ut for en som bor i en bygdeby, gjerne med egen hage eller skogen som nær nabo, eller med hytte i det østnorske landskapet. Dette er de som allerede deler Bergs verdier og ferdigheter. Når vi ser bort fra kyst- og strandbøkene, møter vi for det meste barskog med elg og tjern, ikke Hallingdals lavfjell, ikke nordvestlandets kystlandskap og heller ikke den vest-landske hjorteskogen. Riktignok kan vi lese om turer til fjells, men normaltil-standen er den østnorske nærskogen.

Fra et forfatter- og forlagsmessig synspunkt er dette logisk: Man lager bok for den største målgruppa. Den østnorske faren og farfaren, som selv har bakgrunn fra speideren eller turer med egen far, håper at denne boka skal bidra til å knytte far og sønn/datter sammen på tur i skog og mark. Derfor er det heller ikke så nøye at boka mang-ler detaljerte bruksanvisninger, far vet litt om dette fra før. Bokas funksjon er å motivere sønnen/dattera til å spørre: «Kan vi gjøre sånn, pappa?»

Det er i lys av dette verdensbildet at jeg er skeptisk til Bergs «man tager»- beskrivelser. Det er en ærlig sak at bøkene er skrevet som idébøker og ikke som bruksanvisninger. Det er heller ikke i tråd med god kritikerskikk å etter-lyse en annen bok enn den forfatteren har skrevet. Jeg synes likevel dette er verdt å bemerke fordi det sier noe om inkludering: Hvem skal skrive en bok om «friluftsliv på alenemor-budsjett»,

hvem skal skrive om friluftsliv for so-maliske familier som ikke har hytte el-ler bestefar med fuglekasseferdigheter? Man kan ikke kreve av den enkelte for-fatter eller det enkelte forlag at de skal legge til side lønnsomme bokutgivelser som disse for å oppfylle samfunnets mulige behov for integreringsbøker, men det virker betimelig å nevne det: Disse barnefagbøkene er som de fleste andre norske barnebøker skrevet med den hvite norske middelklassen som målgruppe. I og med fremveksten av en ny norsk middelklasse med innvandrer-bakgrunn kan man kanskje tenke seg at det endog finnes et lønnsomt marked for slike bokutgivelser.

veien til oss selvAt Øivind Bergs bøker har blitt så po-pulære, handler om mange ting. Godt forfatterhåndverk i bunnen: Han skriv-er raskt, godt og poengtert, tar gode bilder og samarbeider tilsynelatende godt med forlaget om å utvikle nye ut-gaver og nye formater. Jeg synes også at han har den gode formidlingsevnen som vi kjenner fra så mange natur-ciceroner fra bok og skjerm: evnen til selv å være begeistret og til å spre be-geistring over det han ser og opplever, kombinert med fagkunnskap.

Og så er det ikke til å komme uten-om at bøker om naturglede er det nær-meste man kommer mainstream i det norske samfunnet. Slike bøker fortel-ler oss om oss selv, om vår verden og våre verdier. Skogen og naturen er ikke bare en lekeplass for oss nordmenn og en arena for barndom og barneopp-dragelse. Naturen er i like stor grad et speil hvor vi kan få øye på oss selv.

«JEG MENER AT DE FLESTE AN-MELDELSER AV FAG-BØKER FOR BARN ER ANBEFALINGER SOM EGENTLIG IKKE FORETAR EN UNDERSØKELSE AV BOKA, MEN TAR BOKAS PRESENTA-SJON FOR GITT»

48 UNGPROSA

Bøkene får du kjøpt i bokhandelen eller på www.tapirforlag.no

Denne boken tar opp mediepedagogiske utfordringer som

den digitale tidsalderen fører med seg. Boken egner seg som

pensumbok innen mediepedagogikk, pedagogikk, medievitenskap,

samfunnsfag og lærerutdanningen.

Johan H.L. Vogt (1858–1932) var en av Norges mest fremtredende

vitenskapsmenn rundt forrige århundreskrifte. Han virket først som

professor i metallurgi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania,

senere som professor i geologi ved Norges tekniske høgskole i

Trondheim. Denne forskerbiografien presenterer Vogts liv og virke i

spenningsfeltet mellom vitenskap, industri og et borgerlig familieliv.

Surrealismens kvinner ble glemt når kunsthistoriene ble skrevet

– i likhet med så mange andre kvinnelige kunstnere. I denne boka

tar Sissel Lie for seg de kvinnelige surrealistenes overskridende

bilder og tekster. Deres nådeløse utforskning av identitet,

seksualitet og formspråk er både fascinerende og skremmende,

og utfordrer nye generasjoner både i og utenfor kunstens domene.

I Adresse Ny-Ålesund kan du lese underholdende historier om

mennesker som har levd deler av livet sitt i eller ved Ny-Ålesund på

Svalbard: en gullgraver og eventyrer, en tømmermann, ei kokke,

en gruvearbeider, et søskenpar som vokste opp i byen, og en

fugleforsker.

Soilikki Vettenranta og Vegard Frantzen (red.)

MediepedagogikkRefleksjoner om teori og praksis

Kr 320,–

Aktuelle bøker

Anne Kristine Børresen

BergtattJohan H.L. Vogt – professor, rådgiver og familiemann

Kr 375,–

Sissel Lie

Kvinners surrealisme:Hyener og nattsommerfugler

Kr 270,–

Åse Kristine Tveit

Adresse Ny-ÅlesundFortellinger om folk på tundraen

Kr 300,–

PROSA 03 – 12

50 BOKESSAY

Forbrukar eller bonde, supermarknadsmakt eller raudgrøn regjering? Kven skal du skulde på for dårleg utval, kyllingar som frys i hel på veg til Norturas slaktehus, saltvatn i kyllingfileten eller at det kjem blåtungevirus til Skåne?

Kunstgjødsel-profetar og andre kjøtthuer

TEKST Anne VikenFOTO Yngvar Johnsen

PROSA 03 – 12

Kunstgjødsel-profetar og andre kjøtthuer

51

PROSA 03 – 12

52 BOKESSAY

r spørsmålet vanskeleg, seier du? Gratulerer, rett svar. I ein infor-masjonsjungel prega av mytar er fakta vanske-lege å få auge på for ein vanleg forbrukar. På toget til Sverige på veg

for å besøke ein gard der eg har arbeidd som veterinær, las eg Kan jordbruket fø verden? av leiaren for Landbrukets utgreiingskontor, Christian Anton Smedshaug. Den svenske garden har to tusen storfe, mjølkerobotar i lange ba-ner, mange store traktorar, svære areal, bruker mykje kraftfôr. Konvensjonell industri, tenker du. Du tar feil. Denne garden er økologisk. Smak på det: to tusen storfe og økologisk. Det er kyr så langt auget rekk og endå lenger. Som professor Michael Carolan ved Colorado State University påpeiker i The Sociology of Food and Agriculture, har økologisk landbruk tatt opp i seg ei rekke trekk frå konvensjonelt landbruk og ført til ei konvensjonalisering av det økologiske landbruket. Økologisk industri er eit omgrep å lære seg. Det er ingenting ved økomerket som seier at produktet kjem frå eit system, ein produksjonsmåte, som ikkje er energiintensiv, storskala, eller som tar høgd for sosial urettferd, eksem-pelvis sosial dumping av arbeidskraft i framstillinga av kraftfôr. Medan snittet for konvensjonelle bruk i 2007 var på 112 000 liter mjølke-kvote, låg økobøndene på 122 000 liter. Økobøndene driv i større skala enn dei konvensjonelle. Og mitt svenske eksem-pel er ikkje irrelevant for norsk debatt. Reglane for økologisk produksjon er, med svært små skilnader, like i Noreg og Sverige. Fæl dyrevelferd på ein slik stor gard, tenker du kanskje. Nei, du tar feil igjen. God dyrevelferd heng ikkje saman med liten skala, slik mange ønskjer at du skal tru. (Eg snakkar her om mjølkeproduk-

sjon i ein nordisk kontekst.) Skala er eit ord utan innhald, men det er eit av dei mest brukte orda i norsk landbruksdebatt. Småskala, storskala. Det er på tide å knuse nokre mytar. Det er nett det tid-legare landbruksforskar Svenn Arne Lie og journalist Espen Løkeland-Stai har gjort i boka En nasjon av kjøtthuer. Det er ein takknemleg og lettlest pageturner for den som ønskjer belegg for påstandane sine. Boka er no ute i fjerde opplag sidan ho vart sleppt i januar.

slår eit slag for KunstgjØdselMedan Lie og Løkeland-Stai knuser my-tar, stiller Smedshaug spørsmålet «Kan jordbruk fø verden?» utan å svare på det. Heller enn å ta stilling kjem han med ei rekke vage og upresise påstandar. Mykje tal, overflatisk oppramsing av fagstoff, byksing mellom tema og mangel på disku-sjon gjer boka tørr og lite leseverdig. Kven er målgruppa? tenkte eg og sende mail til forlaget. Studentar ved fagretningar som landbruksstudiar og utviklingsstudiar, var svaret. Konklusjonen er klar: Her trengst betre lærebøker. Kjeldetilvisingane er mangelfulle eller fråverande, og temaet vert behandla så overflatisk og upresist at det er vanskeleg å vite om det som står der, stemmer. Orda effektivitet, industri og kunstgjødsel er blant Smedshaugs favorittord, men så er også førsteutgåva sponsa av Yara og Bondelaget, og Smedshaug er aktiv både i Bondelaget og i Senterpartiet. Boka er så lite oppdatert at ho kunne vore gitt ut for ti år sidan. Gris og fjørfe treng liten plass, skriv Smedshaug og gjer seg til talsmann for gårsdagens syn på matproduksjon. Dette er ikkje fakta, det er synsing utan fagleg støtte og minner meir om Fjørfelagets argumentasjon for å auke tettleiken av kyllingar per kvadratmeter, enn noko som bør stå i ei seriøs lærebok. Smedshaug skriv at det største po-tensialet for nydyrking finst i Brasil,

men nemner ikkje at størstedelen av dei tilsette i soyabransjen arbeider under forhold som brasilianske styresmakter omtaler som slavehald. For å få vite dette må vi lese Carolans bok, eller Lie og Løkeland-Stai. Kanskje er dette utelate fordi norsk fjørfeproduksjon er avhengig av soyaimport for å fôre opp slaktekylling og kalkun? Smedstad slår trass alt eit slag for norsk landbruks feilfridom. Ordet regnskog er ikkje nemnt. Orda globalisering eller global er så å seie utelatne. Ein diskuterer internasjonal handel, men utelèt eit av dei viktigaste hindera som finst i dag for import av kjøt frå MUL-land (minst utvikla land): smittsame sjukdomar som munn og klauvsjuke. Dette vart også utelate av Kaare M. Bilden i boka Mat er makt (mai 2011). Få kjenner til at dette er eit av dei viktigaste internasjonale handelshindera våre. Det er vanskeleg å få grep om kor store konsekvensar slike utbrot får, både samfunnsøkonomisk og for menneske og dyr. Eg hadde sjølv lite innsikt i korleis dette praktisk arta seg før eg i fjor som veterinær iført masker og verneutstyr vandra inn mellom dei stinkande kadavera i Sveriges største miltbrannsutbrot sidan andre verdskrig.

Anne Viken (f. 1979) er utdanna veterinær ved Norges Veterinærhøgskole og har master i statsvitenskap frå Universitetet i Oslo med bachelor i inter-nasjonale studier. Viken har jobba som allmenpraktiserande veterinær i Sverige og som journalist, spaltist, skribent og bokmeldar i ulike aviser. Ho kjem med første bok til hausten.

E

«DET ER IKKJE ELENDIG REGELVERK SOM SPREIER TUBER-KULOSE BLANT KYR I STORBRITANNIA. DET ER GREVLING»

PROSA 03 – 12

53

På verdsbasis drep miltbrann eit ukjent tal menneske kvart år.

the genesis of bonsmaraDen grøne revolusjonen vert knapt sett i samanheng med sjølvmord og gjeldstyngd blant indiske småbønder i Smedshaugs bok. Skal ein få nyansar, oppdaterte tal og interessante refleksjo-nar, må ein bla opp i Carolan. Den grøne revolusjonen har gjort lite eller ingenting for å skaffe inntekter til fattige bønder, påpeiker han. Også Carolans bok er mynta på studentar, men på eit heilt anna fagleg aktualitetsnivå. Carolans bok er ein enkel pageturner og god lesning for den som kan litt, ingenting eller masse. Her finst stoff for alle som tar oss ut av den norske landbruksbobla. Diskusjonar, oppdaterte praktiske eksempel, tal og bakgrunnsmateriale gjer det lett å anbefale denne boka som eit betre al-ternativ som lærebok enn Kan landbruk fø verden?. Der Smedshaugs bok viser fram dei snevre kompetanserammene i norsk landbruksdebatt, viser Carolan enkelt veg i eit mylder av konfliktar i internasjonal matproduksjon. Som veterinær kunne det vore frei-stande å ønskje at bøker av denne typen i større grad tok opp i seg problemstillin-gar knytte til matproduksjon frå levande dyr, i og med at det globale kjøtforbruket er sterkt stigande og det er spådd at smittsame sjukdomar vil gjere levetida vår stadig kortare i framtida. Dette feltet vert behandla overflatisk i alle dei tre nemnde bøkene. Ein snakkar om problemet med at planteartar døyr ut i eit matvaretrygg-leiksperspektiv, men nemner ikkje at det same problemet også gjeld artar av husdyr. Som Carolan trekker fram: «Developing countries are technology poor, but gene rich. Developed countries are technology rich, but gene poor.» Sagt med andre ord: Intensifisering reduserer

mangfaldet av artar og gjer oss meir sårbare ved klimaendringar. Det er heller ikkje berre berre å flytte ei norsk ku tilpassa nordisk klima til Afrika. Det tar årevis å avle fram nye rasar som tåler det afrikanske klima. Likevel deler ein ut amerikanske Holstein-kyr til fattige indiske bønder. Dette kallast for grøn revolusjon. Det er berre eitt problem: Holstein-kyr overlever ikkje på Deccan-platået. På same tid vert bøndene nekta lån for å kjøpe kyr av lokalt tilpassa ra-sar. «The genesis of Bonsmara», eller «Skapinga av Bonsmara», er historia om korleis ein tok kyr frå Europa til Afrika, og korleis ein vrengde hovudet for å forstå kvifor desse dyra ikkje treivst, før ein til slutt skjønte at kyrne rett og slett ikkje var skapte for eit liv i Afrika, men for eit europeisk økosystem. Bonsmara er i dag Sør-Afrikas viktigaste kjøttferase. Ein selekterte på dyr og greidde til slutt skape ein rase som takla eit tøft afrikansk klima og samtidig var høgproduktiv. Skala aleine er ikkje dekkande for be-skrivinga av industrielt landbruk, skriv Carolan. Ordet er meir tilslørande enn oppklarande. Eg tilføyer: Ein snakkar ofte om ulempene ved industri i stor skala, men nemner ikkje at industri og skala er så forskjellig frå land til land at det vanskeleg lèt seg samanlikne. Det er ikkje slik at dyr i store buskapar vert pressa hardare på produksjonsfronten enn dei i små. Det er heller ikkje slik at krav om profitt fører til dårlegare dyrevelferd. Det er ofte omvendt, men for å sikre etikken, trengst det eit strengt regelverk. Medan den svenske garden var underlagd eit strengt regelverk for dyrehald, medisinbruk og etikk, var det ved den amerikanske fråvær av strengt regelverk og etikk, kombinert med ufaglært bruk av store mengder antibiotika. Difor var mi oppleving av å arbeide på ein farm med 2500 kyr i USA ei ganske anna enn å arbeide på ein tilsvarande farm i Sverige. Dette er

espen løkeland-stai og svenn arne lieEn nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikkManifest Forlag 2012

michael CarolanThe Sociology of Food and AgricultureRoutledge 2012

Christian anton smedshaugKan jordbruket fø verden? Jordbruket og kampen om ressurseneUniversitetsforlaget 2012 [2008]

54

PROSA 03 – 12

BOKESSAY

viktige nyansar i ein internasjonal debatt om matproduksjon, etikk og berekraft. Nyansar som er vanskelege å få auge på, og som sjeldan blir trekte fram, utanom når ein skal forklare norsk lytefridom. Også norsk lytefridom er ein myte. Det er for eksempel ikkje det fantastiske landbruket vårt som gjer at vi ikkje har virussjukdomen blåtunge i Noreg. Årsaka er at det er for langt for smitteberande mygg å flyge hit frå kontinentet. Vi har klimatiske og geografiske gratisfordelar. Det er ikkje elendig regelverk som spreier tuberkulose blant kyr i Storbritannia. Det er grevling. Carolan peiker på at globaliseringa gir nye roller til både forbrukarar, bønder og matdistributørar. Dyrevelferd og person-leg helse har begynt å spele ei nøkkelrolle i konsument- og produksjonsrelaterte avgjersler. Livsstilen til forbrukarane på-verkar kva supermarknaden sel. Alt dette er utelate frå Smedshaugs bok. Det er hel-ler ikkje eit tema i Lie og Løkeland-Stais, og difor heller ikkje eit kritikkpunkt. Deira fokus er utelukkande retorikk og mytar rundt norsk matproduksjon.

ordet «sKala» tåKelegg landbruKsdebattenRegelverk er viktig, og det gjer skala vanskeleg å samanlikne på tvers av land. Medan farmen i USA lovleg kunne nytte

hormonsprøyter på kyrne kvar tiande dag og lét sjuke dyr ligge som levande lik før ein tippa dei, med pallegaffel, inn i slaktebilen, ville dette vore forbode både i Noreg og i Sverige. Men medan Noreg skryter av matproduksjon i verdstoppen, helst heilt på topp, gjer Sverige det same og med god grunn. Medan norske mjøl-kekyr framleis kan stå på bås året rundt, har svenske bønder krav om to til fire månaders utegang for kyr. Dette faktum var nytt for mange norske bønder, og det provoserte meg til å dra det fram på ein bloggpost hos Nationen, fordi det rokkar ved historia om norsk dyrevelferd som best i verda. Det er eit lite eksempel, men fortel litt om kor lite kjennskap ein har til korleis matproduksjon går føre seg utanfor eiga låvedør. Likevel slår ein på bongotrommene og kallar seg best i verda og peiker på at Skåne brått fekk blåtunge. Ja, men Skåne er langt sør. Myggen kjem seg dit. Det har ingenting med lågare svensk kvalitet og landbruk i stor skala å gjere. Det handlar om flygekapasiteten til mygg. Medan vi her i Noreg framleis snakkar om at småskala er best, er dette noko ein har slutta med i Sverige. På eit kurs for veterinærar i Jönköping sa ein svensk ekspert på mjølkeproduksjon (eg kan ikkje oppgi namn på kollegaer, gardar og bønder eg har jobba med, på grunn av teieplikta som veterinær) at kvaliteten på dyrehaldet vert heva når deltidsbønder går over til å bli fulltidsbønder, og når liten skala blir større. Det same seier norske kollegaer i felten. Likevel kjem argumentet sjeldan eller aldri opp i of-fentleg debatt. Her snakkar ein om at mange dyr på éin plass gir auka fare for spreiing av smittsame sjukdomar, og trur at landbruk i liten skala er årsaka til at vi ikkje har salmonella. Smedshaug hegnar om prisregulering på landbrukseigedomar, elles vil ein få prisar så høge at ikkje kven som helst kan kjøpe seg ein gard. Det ein gløymer

å tenke på, er at når prisane vert haldne kunstig låge, vert det mindre attraktivt å selje ein gard. Han blir verande i slekta som feriebustad. Noreg held seg nemleg framleis med den gamle odelsretten. Dermed får ein saker av typen: ungt ektepar vart nekta å kjøpe gard fordi dei baud ein halv million over takst slik at kjøpesummen enda på 2,75 millionar (Gloppen 2011). Odelsretten har ingen-ting i norsk landbruk år 2012 å gjere. Det er ikkje lenger slik at naboen kjem og høgg hovudet av deg, stel garden og drep syskena dine når far din døyr. Sjå på utlandet, seier ein og peikar på skyhøge prisar på landbrukseigedomar i Sverige, der prisane er frie. Men ser vi på prisen per dekar, er han som i Noreg. Ein gløymer å ta høgd for at ein svensk gard gjerne er ti gonger større enn ein norsk. Ja, og på dette nivået ligg norsk landbruksdebatt. Då er det glimrande med aktørar som Svenn Arne Lie. Lie er i ferd med å erstatte mytane med openberre fakta. Openberre for dei som kjenner næringane, godt skjulte for dei som lyttar til Senterpartiet.

billig mat – til Kva pris?Det er vanskeleg å debattere landbruk fordi debatten er prega av ei rekke mytar, sa Lie på den store landbruksdebatten på Ås 28. april. Ein beslaglegg stadig meir areal i utlandet for å produsere mat i Noreg. Sagt med andre ord: Vi importerer kraftfôr produsert ved bruk av sosial dumping i andre land. Det har blitt bil-ligare å fôre kyrne med kraftfôr enn med gras. På same tid er vi kritiske til at Kina kjøper opp og leiger areal for matproduk-sjon i Afrika. Smedshaug framstiller auken i kinesisk landbruksproduksjon ukritisk som ei suksesshistorie, og ein må lese Carolan for å få vite at oppkjøp og leige av areal i Afrika ikkje alltid er uproblematisk. Leige av land, eller landgrabbing, krev ikkje samtykke frå lokale stammar og bebuarar. Dei vert jaga

«MEDAN NORSKE MJØLKEKYR FRAM-LEIS KAN STÅ PÅ BÅS ÅRET RUNDT, HAR SVENSKE BØNDER KRAV OM TO TIL FIRE MÅNADERS UTE-GANG FOR KYR»

55

PROSA 03 – 12

derifrå. Nyansane er ribba frå teksten.Høg sjølvforsyningsgrad er, ifølgje land-bruksminister Lars Peder Brekk (Sp), det som gir legitimitet til norsk landbruk, men medan Brekk påstår sjølvforsynings-graden går opp, går han i realiteten ned, ifølgje Lie og Løkeland-Stai. Vi produserer stadig mindre korn på norske areal og vert stadig meir avhengige av import av soya frå Brasil. Denne soyaen er i all hovudsak genmodifisert soya framstilt av Monsanto. Då eg gjorde feltarbeid som ve-terinærstudent i Andhra Pradesh i India, døydde dyr som beita på Monstantos BT-bomull. BT er forkortinga for Bacillus thuringiensis, ein jordbakterie. Gen frå denne bakterien blir blant anna putta inn i kornslag og bomull og forklart som naturleg fordi «bakterien kjem frå jord, og det gjer korn også». Både Lie og Løkeland-Stai og Carolan peiker på at det er ein grunn til at mat blir billig: låg kvalitet, sosial dumping. I Noreg er det snart berre polakkar som aksepterer arbeid i landbruket,

USA nyttar immigrantarbeidskraft frå Mexico og Mellom-Amerika. Då eg som veterinærstudent var i USA, budde mek-sikanarane i trailerar utanfor fjøsdøra, arbeidde nær på seksten timar i døgnet og hadde sjeldan fri. Dei fleste kom på falskt visum, var smugla inn i landet og snakka ikkje engelsk sjølv etter fleire år i USA. I USA fører også subsidiar til at bøndene kan kjøpe soya og korn til prisar lågare enn produksjonskostnadene ved å framstille vekstane. Det er eit landbruk på ville etiske vegar. Men billig mat blir det. Til kva pris? Norsk sjølvforsyningsgrad er no under førti prosent og sterkt dalande, medan Smedshaug i si bok, påstår, som parti-fellen Brekk, at sjølvforsyningsgraden ligg på femti. Han reknar inn importert kraftfôr som ein del av norsk sjølvforsy-ning, akkurat slik Brekk ønskjer seg. Dette seier litt om presisjonsnivået i boka. Men ho dansar pent etter pipa til nestoren i norsk landbrukspolitikk, den pensjonerte byråkraten Per Harald

Grue. Grue påstår at Lie kjem med løgn og feilinformasjon. Den same Grue seier at landbruket ikkje er ei politisk styrt næring, samtidig som han åtvarar mot Høgre og Framstegspartiet i regjering. Logikken er ikkje lett å få tak på. Nyansar finst ikkje. Det er eit stort problem. Difor er Carolans bok så glitrande. Den fangar nyansane via eksempel og sakleg disku-sjon. Det er sjeldan kost. Senterpartiet er det einaste partiet på Stortinget som ikkje har vilja høyre på Lies innspel. Det fortel oss noko. For den interesserte og ambisiøse lesaren er Kjøtthue-boka og The Sociology of Food and Agriculture sikre innertiarar. Smedshaugs bok gir eg ikkje mange kyl-linglåra for.

FOTO Yngvar Johnsen

56

PROSA 03 – 12

ESSAY

Hvor ble det av populær-vitenskapen?Populærvitenskap. Smak litt på ordet, rull det med tungen. Bakerst i ganen gir ordet en ekkel følelse, og du spytter det ut igjen. Mange følger ditt eksempel, for populærvitenskapen er ikke like ettertraktet som navnet skulle tilsi. Snarere tvert imot.

TEKST Henrik Svensen

57

PROSA 03 – 12

Hvor ble det av populær-vitenskapen?

in vei til populær-vitenskapelig for-midling var kort, men ambisiøs:

I 1999 startet jeg Norges første internettmaga-sin for tverrfag-

lig forskningsformidling, viten.com, sammen med en kamerat, etter å ha pra-tet om saken i noen uker. Hovedideen var å benytte internett til å skape et sted der forskere kunne skrive innenfor en popu-lærvitenskapelig ramme. Vi holdt på med hver vår doktorgrad ved Universitetet i Oslo, men var klare for å fylle fritiden med mer akademisk arbeid. I juni 2000 var første temanummer ute, og viten.com var rede til å erobre det ennå glisne nett-Norge. Vi hadde klart å få med gode skribenter, som Dag O. Hessen og Per Arne Bjørkum, og artiklene var spredt tematisk etter de beste tverrfaglige prin-sipper. Når jeg kikker gjennom tekstene i dag, er de fleste relativt akademiske i stilen, men vi hadde mange lesere og fikk gode tilbakemeldinger selv om det aldri tok helt av. Siste artikkel på viten.com (den handlet om alarmreaksjoner hos fisk) ble lagt ut i juni 2003 – for arbeidet ble etter hvert for mye å håndtere på kveldstid. Magasinet ble lagt ned.

naturKatastrofer og samfunnJeg hadde formidlingsambisjoner utover det å være redaktør. Jeg ville skrive selv, både faglig og journalistisk. Da viten.com ble nedlagt, vurderte jeg å gå mer i dyb-den på et av temaene jeg hadde skrevet om: naturkatastrofer. Tanken på å skrive bok hadde aldri slått meg før. Jeg hadde kanskje for stor respekt for boken som medium til selv å forsøke, men der og da – på Blindern, med en kaffe i hånden og solsteken i pannen – virket det som en god idé. Jo, det måtte bli bok. Jeg jobbet som postdoktor i geologi med en helt annen tematikk enn naturkatastrofer, så bokmanuset fikk spire på kveldstid.

M

58

PROSA 03 – 12

ESSAY

Utover høsten 2004 ble bokens struktur skissert. Teksten forgrente seg raskt, noe måtte kappes, annet fikk vokse fritt. Hvor journalistisk skulle jeg skrive? Burde jeg reise til katastrofeområder eller kun forholde meg akademisk til temaet? Mot slutten av 2004 tok jeg kontakt med Norges Røde Kors for å undersøke mulighetene for å bli med når neste store naturkatastrofe inntraff. Få uker senere ble store deler av kyststripen i Indonesia vasket ren av en flodbølge, og 280 000 mennesker omkom. Det ble for mye og for problematisk å forholde seg til, det innså jeg raskt, og jeg holdt meg hjemme.

KontaKt med forlagI januar 2005, med et debutantstipend fra Norges faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFF) brennende i lomma, tok jeg kontakt med en redaktør i sakprosaavdelingen til Aschehoug. Redaktøren ble valgt ut fra min noe be-grensede erfaring med forlag: Jeg var på lanseringen av Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksens populærvitenskapelige bok Egoisme i Aschehougs lokaler i Oslo i 1999, og gjorde samme valg som dem. Jeg skrev først en generell forespørsel til forlaget, og fortalte kort hva boken skulle handle om. Et positivt svar kom raskt, og de ønsket å lese noe av det jeg hadde skrevet. Jeg la ved et par kapitler, omtrent tjue sider (det var alt jeg hadde), og håpet på det beste. Bøker har alltid vært en viktig del av tilværelsen min, både for rekrea-sjon, ettertanke og kunnskap. Først og fremst romaner, men gradvis mer og mer sakprosa. Tidlig på 2000-tallet var det populærvitenskap jeg brant for. Dessuten var det lite trengsel innen det feltet, og lett å finne en nisje. For naturforskere i

Norge har ingen tradisjon for å formidle sine resultater i bokform til et generelt publikum. Det er fagartikler som gjelder, og populærvitenskap er det få som holder på med. Var det flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i desember 2004 som gjorde at svaret fra forlaget ble positivt? Kanskje. Men jeg tror det var min tverrfaglige vinkling og mangelen på bøker om natur-katastrofer som var avgjørende. Under et møte med to redaktører et par uker senere fikk jeg grønt lys. Det bar mot en intensjonsavtale, og jeg måtte finne ut hvor lang tid det ville ta å ferdigstille et manus. Ett år fikk holde. Temaet jeg hadde valgt, var omfattende, og jeg gikk til oppgaven med stor iver og en oppslukende entusiasme. Det var bare å skrive – skrive populærvitenskapelig.

hva er populÆrvitensKap?Populærvitenskap kan være vanskelig å definere, men det vanligste er å følge den anglosaksiske tradisjonen der science likestilles med naturvitenskap. Slik sett er populærvitenskap ( popular science) formidling av naturvitenskapelige inn-sikter på en lettfattelig måte, i bokform, artikler og essays, eller på radio og TV. Noe av populærvitenskapens frynsete rykte (det er en påstand, men jeg står for den) kan komme fra den utpreget fremtidsoptimistiske, overdrevne og teknologifokuserte stilen man ofte finner i magasiner som Illustrert vitenskap (eller i enkelte TV-programmer, for den saks skyld). Det kan lett bli noe latterlig over det hele, sjangeren ufarliggjøres, og resultatene angår ikke folk på samme måte som forskning på samfunn og kulturfenomener. Underholdning, ja, men uten den tyngden stoffet fortjener.

sjangerforvirringDet finnes gode grunner til å utvide «populærvitenskap» til å omfatte for-midling innen andre forskningsfelt enn det naturvitenskapelige. For er ikke også en forfatterbiografi skrevet av en litte-raturviter også populærvitenskap? I vid forstand er all formidling av forsknings-baserte innsikter til et generelt publikum populærvitenskap. Det er slik begrepet ofte anvendes i dag, for eksempel på nettstedet forskning.no (og det ble også brukt slik på viten.com), selv om mange fortsatt assosierer populærvitenskap utelukkende med naturvitenskap.1 Uansett: Innen sjangeren «popu-lærvitenskapelige bøker» har vi under-kategorier som faktabøker (inkludert barnebøker), oppslagsverk, biografier, bøker rettet mot målgrupper med noe sakkunnskap fra før (grenser mot fag-boken) og bøker skrevet for et generelt publikum. Innen den siste kategorien vektlegges ofte bruken av litterære vir-kemidler, som for eksempel en tydelig fortellerstemme og dramaturgi, bevisst metaforbruk og språkføring. Det er innen denne sjangeren mine ambisjoner ligger. Der er potensialet til å nå mange lesere og nye målgrupper større enn for de mer faglige bøkene.

tverrfaglighet

Jeg har lenge hatt tverrfaglige interesser (jeg studerte idéhistorie etter doktorgra-den i geologi), og det var tidlig klart at boken måtte bli tverrfaglig. Målet var å forstå alle sider ved et fenomen, ikke bare isolerte vinklinger (som for eksempel geologien bak naturkatastrofer). Jeg var lei av artikler som omtalte naturkata-strofer og naturfenomener i klisjéfylte ordelag som «monsterbølge», «jorden

Henrik Svensen (f. 1970) er geolog og seniorforsker ved Senter for geologiske prosessers fysikk, Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøkene Enden er nær. Om naturkatastrofer og samfunn (2006) og Bergtatt. Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde (2011).

1 Det er verdt å merke seg at begrepet «populærvitenskap» ikke benyttes en eneste gang i Johan L. Tønnessons bok Hva er sakprosa (Universitetsforlaget 2012).

59

PROSA 03 – 12

2 Se no.wikipedia.org/wiki/Norges_litter%c3%A6re_kanon

«JEG HUSKER FORT-SATT STILLHETEN SOM SENKET SEG I LOKALET DA JEG FORTALTE LæREREN OG DE ANDRE KURS-DELTAKERNE AT MÅ-LET MITT VAR Å BLI EN BEDRE SAKPROSA-FORFATTER»

tar hevn» og «vi står maktesløse». Hva med å fokusere på de mer grunnleggende aspekter ved naturkatastrofer, som fat-tigdom og sårbarheten til de rammede, og ikke minst hva som skjer med et samfunn etter en katastrofe? Det var på dette feltet at mitt bidrag ville komme. Jeg jobbet mye. Kvelder, netter, helger og ferier. Research, skriving, samtaler med relevante personer, reiser til steder der naturkatastrofer har satt varige spor: Lisboa, Loen, Tafjord, Verdalen, Hellesylt, San Francisco. Den største utfordringen for meg ble struktureringen av stoffet. Tidens gang, romlige aspekter, typen naturkatastrofe og mangfoldet av kilder ble etter hvert vanskelig å håndtere. Skulle boken min organiseres tematisk, kronologisk eller etter land og verdensdel? Jeg skrev uten en klar oppfatning om hva som ville gi best resultat. Likevel var jeg klar på at boken skulle være historiedrevet og ikke bli et oppslagsverk. Boken skulle kunne leses.

deltidsjobbenAv og til skulle jeg ønske at jeg var heltids-forfatter. Men jeg forkaster alltid ideen, siden det ikke er mulig å tjene nok på å skrive sakprosa i Norge. Da har jeg, vel å merke, allerede utelukket muligheten for å bo på hybel med et kosthold basert på kneippbrød. Samt muligheten for bestselgerinntekt. La meg sette min dolking av heltids-forfatteren i et annet perspektiv. Tall fra NFF viser at i 2011 gjaldt kun tre av de i alt 341 søknadene for arbeidsstipend innen generell sakprosa fagområdet na-turvitenskap og matematikk. Det utgjør 0,9 prosent. Noe av årsaken til at det var så få søkere, kan være at sakprosaforfat-teryrket ikke er en reell karrierevei for

nyutdannede naturvitere. Sakprosa, særlig populærvitenskap, selger altfor lite til at man kan leve av inntektene, og stipendene fra NFF dekker ikke de faktiske lønnskostnadene forbundet med skrivingen av en bok. Likevel søkte altså 338 personer om arbeidsstipend i øvrige kategorier. Hvorfor ikke innen naturvitenskap? Jeg tror forklaringen er at en universitetsutdannelse innen naturvitenskap ofte er mer yrkesrettet enn for eksempel innen samfunnsfag og humaniora, og det er lett å få en relevant jobb etter fullførte studier. At det finnes få populærvitenskapelige forfatterforbilder kan også bidra til at ingen lokkes til bok-skriving (og en tilværelse som frilanser), og at de fleste heller velger fast jobb. inspirasjonGod populærvitenskap kjennetegnes av at vitenskapelige innsikter formidles på en ny og relevant måte. Spekket med fagkunnskap, ja, men likevel svært lese-verdige eksempler er Richard Dawkins’ The Selfish Gene (1976) og Bill Brysons A Short History of Nearly Everything (2003). Andre bøker, som de bestselgende Cod (1997) og Salt (2002) av Mark Kurlansky, fokuserte på kulturelle fenomener sna-rere enn spesifikke fagfelt og bidro til en ny giv for populærvitenskapelige bøker. Philip Balls bok om vann er et annet godt eksempel (H2O: A Biography of Water, 2000), det samme er Simon Winchesters Krakatoa (2003). Sistnevnte handler om en naturkatastrofe, og var dermed god inspirasjon for meg selv. Viktigst var derimot Mike Davis’ bøker fra grense-landet mellom natur, politikk og kultur, særlig Ecology of Fear (2000), Late Victorian Holocausts (2001) og Planet of Slums (2006).

Med unntak av Hessen og Hylland Eriksens Egoisme var det lite norsk-produsert populærvitenskap som føltes relevant. Feltet som helhet er tynt befol-ket her hjemme, og sjangeren er relativt usynlig i offentligheten (få anmeldelser, lite diskusjon og oppmerksomhet). Ikke uventet glimret populærvitenskapelige bøker med sitt fravær i Dagbladets kåring i 2008 av de 25 viktigste sakprosabøkene i Norge etter krigen.2

hvor ble det av boKen?Boken min ble utgitt i mai 2006 under tittelen Enden er nær. Det innledet den neste og om mulig enda vanskeligere fasen: markedsføring og salg. Men første stopp var selvfølgelig bokhandelen. Man går inn, kikker litt rundt, ser etter sin egen bok, finner den ikke og spør så etter hylla med populærvitenskap. Man blir ført inn i butikkens avkroker for så å bli vist hylla med faktabøker for barn. Forfatteren orker ikke protestere på populærvitenskapens vegne, og er heller ikke skamløs nok til å bestille sin

60

PROSA 03 – 12

ESSAY

egen bok, da navn må oppgis. Historien gjentar seg i andre butikker, og jeg er sikker på at de fleste andre forfattere har lignende historier å by på. Poenget her er ikke nødvendigvis at boken ikke finnes i hyllene der og da, men den generelle mangelen på interesse fra innkjøpsled-det i butikkene. For det er langt mel-lom bokhandler med et godt utvalgt av populærvitenskap, og de fleste har kun noen få engelske forfattere å by på. Bill Bryson? Ja, den har vi. Dawkins? Ja, tror det! Enden er nær? Hva? Ofte, etter bomturer til bokhandelen, blir boksuget mitt tilfredsstilt samme dag. Hvor herlig er det vel ikke å kunne velge og vrake mellom hundrevis av nye titler på Amazon! Sist jeg sjekket, hadde Amazon 24 581 populærvitenskape-lige titler med stive permer i systemet. Likevel er situasjonen litt mer sammen-satt enn at bokhandlerne bør få skylden for populærvitenskapens usynlighet, for som nevnt er de populærvitenskapelige utgivelsene få. Innen det naturvitenska-pelige feltet er de nesten fraværende. Jeg har foretatt uhøytidelige under-søkelser om antall utgitte populærvi-tenskapelige bøker om naturvitenskap i Norge. Det er fort gjort å gjengi resul-tatet. I 2010 fant jeg to relevante titler, i 2011 fire.3 Altså seks bøker på to år fra forlag som Gyldendal, Aschehoug, Kagge, Schibsted, Universitetsforlaget, Pax og Spartacus. Til sammen. Kan hende er det utgivelser på andre forlag som jeg ikke har fått med meg, og som hintet om tidligere har jeg ikke inkludert fak-tabøkene, men tendensen er likevel klar: Antall populærvitenskapelige utgivelser om naturvitenskap er svært lavt, og står ikke i stil verken til antall forskere innen naturvitenskapelige fag eller til

vektleggingen av formidling som en av tre hovedaktiviteter innen akademia. Jeg mener at dette er et problem. Lav rekruttering til naturvitenskapene er en vedvarende utfordring, og fraværet av bøker som går i dybden på dagsaktuelle naturvitenskapelige tema kan være en del av forklaringen. Det kan virke som om både forlagene og akademikerne dukker unna ansvaret for å bidra med bøker til den opplyste offentligheten. Bøker er enten planlagt av forlagene eller, som i mitt tilfelle, av forfatterne. Forlagene har slik sett muligheten til å heve frem flere populærvitenskapelige forfattere ved å kontakte lærere, forskere eller journalister som kan skrive om et spesifikt tema. Det at det utgis så få titler, vitner om at dette ikke er en utbredt praksis i Norge. Det vites ikke hvor mange redaktører i store norske forlag som har som sin hovedoppgave å utgi naturvitenskapelig populærvitenskap, men jeg gjetter på null. Dette er ikke et satsingsområde. Det burde ikke være vanskelig å finne viktige tema som folk er interessert i, men uten redaktører med

følere ute i det naturvitenskapelige feltet blir det vanskelig. Ser man til England, har et forlag som Reaktion Books utgitt en kritikerrost populærvitenskapelig serie for voksne om dyr (elg, hund, laks osv.). Bok nummer 50 kommer ut snart, og handler om frosker. Nå lanserer forla-get en ny, tverrfaglig kultur-natur-serie om fenomener som fosser og vulkaner. Noe lignende burde kunne fungere godt også i Norge.4

import

Mangelen på populærvitenskapelige bøker om naturvitenskapelige tema tas opp til diskusjon med jevne mel-lomrom. Et eksempel er en artikkel i forskning.no fra 10. februar 2009.5 Der ble a) få skribenter, b) manglende satsing fra forlagene, c) generell lav status for naturvitenskapelig kunnskap, d) liten interesse blant leserne (dårlig salg) og e) problemer med å finne bøkene i bok-handelen trukket frem som forklaringer. Skylden smøres altså jevnt ut over hele næringskjeden, fra forfatter til leser. En kommentar til den nevnte artikkelen uttrykte bekymring over at man må ty til bøker på engelsk for å bli oppdatert innen et tema, mens andre syntes det var greit at populærvitenskapelige bøker ikke skrives av eller for nordmenn. Jeg har hørt den samme oppfatningen i andre sammenhenger. Ville noen våge å mene det samme om biografier eller historiebøker, at vi fortrinnsvis bør lese oversatte tekster? Selvfølgelig ikke. I praksis er dette uansett ikke langt fra de faktiske forholdene. I land som Storbritannia og USA er utvalget godt, og innkjøp fra utlandet bør være fristende for forlagene. Populærvitenskapelige bøker som Bill Brysons A Short History

3 Se forskning.no/blog/henriksvensen 4 Universitetsforlagets Hva er-serie er prisverdig, men ofte er det hele fagfelt som presenteres snarere enn aktuelle tema, og lærebokpreget blir litt for

fremtredende. 5 Se forskning.no/artikler/2009/februar/209735

«DET VITES IKKE HVOR MANGE RE-DAKTØRER I STORE NORSKE FORLAG SOM HAR SOM SIN HOVEDOPPGAVE Å UTGI NATURVITEN-SKAPELIG POPULæR-VITENSKAP, MEN JEG GJETTER PÅ NULL»

61

PROSA 03 – 12

of Nearly Everything og Rebecca Skloots The Immortal Life of Henrietta Lacks har bidratt til nyskapning innen forsknings-formidlingen, og er blant bøkene som finnes oversatt til norsk. Sistnevnte har tatt i bruk journalistiske metoder og en personlig fortellerstil for å formidle sin historie, og resultatet er svært leseverdig. Boken ble for øvrig utgitt på Juritzen forlag i 2011 i kategorien «Fakta med følelser».6 Det er likevel få populærvi-tenskapelige bøker som til slutt ender opp i norsk språkdrakt.

boKen i offentlighetenTilbake til boken min. Den ble anmeldt, ikke like mye eller i like flatterende or-delag som jeg hadde håpet, men likevel. Jeg skrev kronikker og avisinnlegg som en del av etterarbeidet med boken, og var ofte på radio. Min debutantstatus var det

ingen som brydde seg om, for der skiller sakprosa seg skarpt fra skjønnlitteratur: Branding er ikke et tema.7 Det utgis mye sakprosa i Norge, men det er få som kjemper dens sak. Det finnes visstnok over 80 litterære priser her i landet,8 men som Fredrik Wandrup har påpekt, er det vel bare én av Brageprisene som til nå er tildelt generell sakprosa.9 Kritikerlaget lanserte nylig (april 2012) en pris for beste sakprosabok for voksne, med en begrunnelse om at prisen kan bidra til «økt oppmerksomhet til sjangeren, mer spalteplass til bredden og slik styrke kvaliteten på norsk sakprosa».10 Flere priser kan løfte sakprosaen ytterligere, men likevel er oppmerk-somheten rundt bøker avhengig av de personlige og faglige interessene til de involverte gjennom hele næringskjeden. Man følger mest med på det man selv er interessert i, enten man er forlags-redaktør, anmelder, kulturjournalist, bokblogger, jurymedlem med ansvar for tildeling av priser, eller ansvarlig for innkjøp til en bokhandel. Og det er ikke i bøkenes verden man finner folk med naturvitenskapelig bakgrunn. Noe av det som overrasket meg i et-terkant av utgivelsen, var at det var stor interesse i utlandet for Enden er nær. Den ble oversatt til engelsk (2009), italiensk (2010) og bulgarsk (2010). I vinter kom den ut i pocketformat i England, og den er således et godt eksempel på hvordan en bok kan leve riktig lenge. Man slipper aldri helt unna temaet sitt, på godt og vondt.

en nY rundeI oktober 2011 ble min andre populærvi-tenskapelige bok, Bergtatt, utgitt. Veien til boken har mange likhetstrekk med den forrige: Samme fremgangsmåte når

det gjaldt å få interesse og intensjonsav-tale med forlag, en tverrfaglig tematikk (fjellforskning og kulturhistorie), og utfordringer med organisering av stof-fet. Men Bergtatt skiller seg fra Enden er nær når det gjelder fortellerstilen, for jeg ville i større grad vektlegge egne erfaringer og opplevelser. Jeg vil påstå at det ikke dreier seg om en Knausgård-effekt, men snarere et ønske om å skrive en type populærvitenskap som også inkluderer prosessene bak resultatene, bak forskningen. Forskning skapes av forskere, men det er svært sjelden man får innblikk i de personlige valgene som tas når forskning utføres. En kikk bak forskningens kulisser vil kunne skape en bedre forståelse av hva man vet og hva man ikke vet innen et felt – i til-legg til at det gir en ekstra dimensjon til sakprosaen.

nYe sKribenterDet stadig tilbakevendende spørsmålet er: Hvem skal betale for bøker som ikke selger nok til å holde forfatteren gående i et par år? I mitt tilfelle ble Bergtatt skrevet i helger og på ukedager, mye takket være et arbeidsstipend fra NFF. For personer med fast jobb i akademia er stipend og frikjøp av arbeidstid en god måte å gjøre det på. Ønsker man å få mer populærvitenskap ut i hyllene, er det nærliggende å stimulere denne gruppen mer, altså akademikerne. Ikke slik å forstå at alle akademikere skal skrive bøker, men det er viktig at univer-siteter og høyskoler tilrettelegger for de få som virkelig brenner for den generelle sakprosaen. Problemet er at de fleste må se langt etter faste stillinger i akademia før de er langt inn i 40-årene eller vel så det, så både sabbatsår for midlertidig

6 Se juritzen.no/nor/pages/403-hoestkatalog_2011 7 BAftenposten overrasket stort da de presenterte sakprosadebutantene høsten 2011. 8 Se bokogsamfunn.no/for-mange-prisar 9 Fredrik Wandrup. 2010. «Bør det opprettes flere priser for god sakprosa?». Dagbladet

29.11.2010. Se dagbladet.no/2010/11/29/kultur/bok/litteratur/sakprosa/14497701 10 Se kritikerlaget.no/pages/nor/706-ny_kritikerpris_for_beste_sakprosabok_for_voksne

«LAV REKRUT-TERING TIL NATUR-VITENSKAPENE ER EN VEDVARENDE UTFORDRING, OG FRAVæRET AV BØKER SOM GÅR I DYBDEN PÅ DAGSAKTUELLE NATURVITENSKAPE-LIGE TEMA KAN VæRE EN DEL AV FOR-KLARINGEN»

62

PROSA 03 – 12

ESSAY

ansatte og en utvidet stipendordning er virkemidler som bør vurderes. For ti år siden deltok jeg på et skjønn-litterært skrivekurs i regi av en stiftelse i Oslo. Målet var å få skrivetrening og bli en bedre forfatter. Jeg husker fortsatt stillheten som senket seg i lokalet da jeg fortalte læreren og de andre kursdelta-kerne at målet mitt var å bli en bedre sakprosaforfatter – og lærerens dårlig skjulte misnøye med svaret. Jeg måtte skynde meg å legge til at hovedmålet selvfølgelig var å skrive skjønnlitterært. For der skjønnlitteratur forstås som kunst, begrenses sakprosa til fag. Før for-skerblogging ble populært for tre–fire år siden, var det få muligheter for forskere til å formidle egne populærvitenska-pelige tekster – og ikke minst til å få relevant skrivetrening. Kronikker har alltid vært vanskelig og uforutsigbart å få på trykk, og avisene er ikke kjent for å være rause med å dele ut spalteplass. På universitetene får man selvfølgelig trening i å skrive fagartikler, men det

hjelper lite til å forbedre formidlingen av fag via populærvitenskapelige tekster. Jeg begynte å blogge på forskning.no høsten 2009, etter at jeg i lengre tid hadde vært klar på at jeg ikke var «en blogger». Det som til slutt avgjorde, var muligheten for å produsere tekster på regelmes-sig basis, og at de faktisk ville bli lest. Nå fremstår forskerbloggingen som en liten revolusjon. På forskning.no finner man mer enn 40 bloggere, og mange har naturvitenskapelig bakgrunn. Er en ny generasjon med skrivelystne forskere det som skal til for å skape en ny giv i populærvitenskapen? Bokskriving er en krevende og viktig aktivitet der forskerne selv kan sette agendaen og ikke minst fortelle om hvil-ke tema som debatteres i fagmiljøene, og hvilke spørsmål man fortsatt sliter med å finne svar på. Likevel avslutter jeg dette essayet med en viss ambivalens. Er det realistisk at populærvitenskapelige tekster kan vokse til en sentral sjanger i boklandskapet og bli et sted der nye og

samfunnsrelevante innsikter fra forsk-ningens og naturvitenskapens verden formidles? Og hvor viktig er det egentlig å beholde merkelappen «populærvi-tenskap» når resten av sakprosafeltet ser ut til å klare seg godt med nettopp «sakprosa»? Jeg er på internett igjen, sjekker for-lagenes nettsider og de nye utgivelsene. Populærvitenskap, sakprosa, natur, tekno-logi. Men nei. Hessen og Hylland Eriksens siste bok har jeg allerede kjøpt, og selv om jeg legger godviljen til, er det virkelig ikke noe annet å bruke pengene på.

«FLERE PRISER KAN LØFTE SAKPROSAEN YTTERLIGERE, MEN LIKEVEL ER OPPMERK-SOMHETEN RUNDT BØKER AVHENGIG AV DE PERSONLIGE OG FAGLIGE INTERESSENE TIL DE INVOLVERTE GJENNOM HELE NæRINGSKJEDEN»

FOTO NASA

63

PROSA 03 – 12

Sårbar skrift

Prosa finner fram til nye sakprosastemmer og gir dem en mulighet til å vise seg fram. Denne gang: Benedikte Rasmussen og Petter Wallace som begge har vært utbrent og skrevet bok om det.

DEBUTANTEN

Som journalist er man hele tiden på jakt etter en trend, en knagg, en vinkling. Det er til tider en barnslig lek. Har man oppdaget to ting som oppstår på ulike steder, men til lik tid, og som i tillegg ligner på hverandre, ja da har journa-listen avdekket noe tidsåndaktig som ber om å bli nedtegnet. Petter Wallace og Benedikte Rasmussen har begge bakgrunn fra mediebransjen, henholdsvis NRK og TV2. De møtte veg-gen og den smertefulle angsten på ulike tidspunkt i livet, Wallace da han var rundt 50, Rasmussen midt i 30-årene. Da de var nede i mørket, lette de etter litteratur som kunne være til hjelp for dem, men ingen av dem fant det de lette etter. Boken var simpelthen ikke skrevet. Men nå er det altså skrevet to.

PROSA: Dere velger begge å skrive bøker om et sårbart og skambelagt tema. Få snakker høyt om angst og utbrenthet. Hvorfor har dere valgt å eksponere dere selv på denne måten?

RASmuSSen: Da jeg begynte å skrive, var det fordi jeg oppriktig følte at det var en viktig historie å fortelle. Ikke fordi min historie var så spesiell, snarere tvert imot. Jeg savnet å ha noen å sammen-ligne meg med da jeg var på mitt sykeste. Hvilke reaksjoner og følelser er normale i en slik situasjon? Jeg fant ingen bøker som kunne hjelpe meg. Jeg hadde heller ingen mennesker rundt meg som var i

en lignende situasjon. Jeg har skrevet meg ut av de ulike følelsene og reak-sjonsmønstrene, og kommet tilbake til en balansert og normal hverdag. Håpet er at boken også kan hjelpe andre som havner i en lignende situasjon. WAllAce: Det er svært ensomt å «møte veggen», og i likhet med Benedikte ble jeg opptatt av å finne noen referanse-punkter. Jeg fant ingen i litteraturen. Jeg fant to typer bøker om emnet, men ingen var til noe hjelp. Den ene typen var bøker av kjendiser som hadde opplevd noe vondt, og som fortalte sin historie på biografisk vis. Det å gjøre noe for andre virket ikke som en drivende kraft i disse bøkene. Den andre typen var relativt kjølig sakprosa om angst og uro, skre-vet av fagfolk som jeg mistenker ikke selv har erfart sterk angst på kroppen. Sånn sett opplever jeg at både min og Benediktes bok representerer en slags tredje vei. Etter hvert som jeg fikk hjelp og innsikt, fant jeg også noen svar som muligens kunne være til hjelp for andre. Det var da jeg bestemte meg for å skrive. Etter hvert kontaktet jeg min psykolog, Peder Kjøs, og lurte på om han også ville bidra. Jeg ønsket at boken også skulle være mer faglig forankret for å skape en bedre balanse, at den ikke bare skulle handle om mine egne erfaringer med angst. Peder syntes det var en god idé.

TEKST OG FOTO Per Olav Solberg

To av vårens sakprosadebutanter har skrevet bøker om å «møte veggen». Jeg møtte dem sammen med psykolog Peder Kjøs, som har bidratt i den ene boken.

petter Wallace og peder Kjøsopp igjen! om å reise seg etter en smellVigmostad & Bjørke 2012

benedikte rasmussenFra en utbrent til en annencappelen Damm 2012

64

PROSA 03 – 12

DEBUTANTEN

KjøS: Jeg foreslo å ta prosjektet et skritt lenger inn i det private og spurte Petter om det var greit at vi også publiserte pasientjournalen som en del av boken. På den måten får vi vist fram hva som skjer i terapien og hvilke problemstil-linger som kommer opp, samtidig som det bidrar til bokens faglighet og troverdighet.

PROSA: Det er en trend i dagens sakprosa-marked at kjente mennesker skriver nært om selvopplevd sorg, smerte eller sykdom. I forrige nummer hadde vi et essay om akkurat dette. Det er altså noe tidstypisk over bøkene deres. Hva tenker dere om dette? Faller ikke du, Benedikte, i kjendisfellen?

WAllAce: Jeg er ikke helt komfortabel med å være en del av en slik trend, og hvis jeg er det, føler jeg at jeg har bommet på oppgaven. For meg var det viktig at boken ikke ble en selvbiografisk fortelling, men skulle den bli troverdig, var det jo viktig å trekke veksler på egne erfaringer. Men hele tiden balansert opp mot det faglige, det var jo derfor jeg ville ha Peder med.

RASmuSSen: Jeg har egentlig et rolig og avslappet forhold til dette. Det begynner å bli mange år siden jeg var på skjermen og meldte vær på TV2, og mye har skjedd siden den gang. Hvorvidt Cappelen Damm antok manuset mitt fordi jeg har vært en kjent person, vet jeg ikke. Det har jeg aldri spurt dem om. Jeg er heller

ikke så naiv at jeg ikke ser at jeg har fått masse PR på grunn av bakgrunnen min, men det lever jeg greit med.

WAllAce: Pressen er hele tiden opptatt av å finne redaksjonelle knagger. Jeg har opplevd å plutselig bli omtalt som TV-guru i forbindelse med boken. Som om det å være kjent innen et felt gir meg og oss en slags kompetanse eller tyngde i forhold til bøkenes tema. Det viser hvor absurd og feilskrudd dette samfunnet kan være. Samtidig har det nok bidratt til at jeg lettere har fått ut budskapet mitt, paradoksalt nok.

PROSA: Dere beskriver dere selv som utpregede «ja-mennesker», «flink pike» og «flink gutt», og skriver at dere gjerne lar andres behov gå foran egne. Går denne typen mennesker lettere på en smell enn andre?

KjøS: Man kan nok være mer sårbar for utbrenthet og angst når man setter an-dres behov foran egne. Når man «møter veggen», har det gjerne sammenheng med en tilpasningsutfordring. Det skjer en endring i livet, eller det skulle kanskje skjedd en endring som ikke kommer. Når endringen inntreffer, la oss si et jobbskifte som medfører større krav og utfordringer, løser man problemet ved å gjøre det samme som man alltid har gjort. Man sier ja uten å stille spørsmål, og jobber mer. I terapien er det gjerne dette vi utforsker: å finne andre og be-dre strategier for å mestre utfordrende situasjoner.

RASmuSSen: Jeg kjenner meg igjen i dette. For meg var det et jobbskifte som var den utløsende årsaken, men på et eller annet tidspunkt ville det nok skjedd uansett. Jeg hadde i så mange år levd

«JEG TROR DESSVERRE DET ER HELT RIKTIG AT DET ER EN KJØNNS-DIMENSJON HER, OG AT KVINNER KOMMER DÅRLIGST UT»

Peder Kjøs

benedikte rasmussen og petter Wallace deler sine angsterfaringer for å hjelpe andre.

65

PROSA 03 – 12

et liv hvor jeg tok usunne valg som litt etter litt førte meg nærmere sykdom. Det er også noe av poenget med boken: Jeg håper å kunne bidra til å forebygge og hjelpe før det går for langt.

WAllAce: Det er lett å tenke at det er for mange ytre påkjenninger og for mye stress som gjør at man klapper sammen. Og det skjer nok også. Men jeg tror det motsatte er et større problem: at det er det indre presset som gjør oss syke. Vi lever i et samfunn og i en tid hvor det er mulig å få realisert sine ambisjoner på en helt annen måte enn før. Svært mange av oss har jobber vi synes er morsomme og meningsfulle, og vi ønsker å yte mak-simalt. Det er vel og bra. Paradokset er at vi risikerer å bli syke av oss selv, av våre egne krav.

PROSA: Noe som overrasker meg i din bok, Benedikte, er beskrivelsene av tem-melig brutale møter med omgivelsene. Flere ganger blir du møtt med liten forståelse og aggressivitet når du er på ditt mest sårbare. Mens du, Petter, får mye forståelse for din situasjon. Er det en kjønnsdimensjon her?

RASmuSSen: Jeg ble også overrasket over dette, og flere negative erfaringer gjorde at jeg isolerte meg enda mer og ikke orket å møte andre mennesker. Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg ble møtt på denne måten. Noen ble nok redde for selve temaet, mens andre kanskje opplevde et krav eller forventning om at de skulle hjelpe meg. Og så reagerer de med sinne isteden. Jeg hadde ikke forventet denne typen reaksjoner.

WAllAce: Jeg er også overrasket over dette. I utgangspunktet ville jeg tenkt at det var lettere å bli utbrent som kvinne enn mann, at det var mer naturlig for kvinner å snakke om det, det er liksom en del av kjønnsrollen.

KjøS: Jeg tror dessverre det er helt riktig at det er en kjønnsdimensjon her, og at kvinner kommer dårligst ut. Menn har gjerne mer å gå på enn kvinner i mange sammenhenger, også her. Når en mann viser seg sårbar, deler følelser og forteller om psykiske problemer, så sier «alle» flott, så fint, det var modig gjort.

Mens en kvinne som gjør det samme, nok oftere vil bli sett på som overfølsom og masete, slik at problemet lettere blir bagatellisert. Det er dypt urettferdig.

PROSA: Selv om bøkene handler om mye av det samme, er de også svært ulike i form og innhold. Petter er i større grad opptatt av fakta og saklighet, mens Benedikte lar følelsene få mer spillerom. Hvorfor har det blitt slik?

WAllAce: Jeg har vært opptatt av å gi språk til noe som for mange oppleves som språkløst. Vi har et eget kapittel i boken hvor vi går gjennom ulike defini-sjoner av følelser som angst, uro og frykt. Mange har kommet til meg i ettertid og fremhevet dette kapitlet spesielt. Det er vanskelig å finne et språk for psykiske lidelser, og det gjør det også vanskelig å snakke om det til ens nærmeste. Jeg har hatt behov for å alminneliggjøre angsten og formidle dette på en saklig måte.

RASmuSSen: Jeg tror kjønn også har betyd-ning for hva vi er opptatt av og vektlegger. Som kvinne tror jeg du blir opptatt av følelser også når du havner i en situasjon som dette. Det var svært mange følelser som skulle ut, og jeg synes det gir verdi å fortelle om dem. Det tok imidlertid to år fra jeg var friskmeldt til jeg hadde nok distanse til stoffet. Og først da kan det også være til nytte for andre.

PROSA: Bøkene er også svært forskjellige både i synet på psykologien som fag, og når det gjelder hvordan psykologi brukes i bøkene. Du har samarbeidet med en terapeut, Petter, mens psyko-logene er langt mer fraværende i din bok, Benedikte, selv om du også fikk psykologhjelp?

WAllAce: For meg var det helt avgjø-rende å få psykologisk hjelp raskt, og det var nøkkelen til å kunne leve med angsten og finne nye mestringsstrate-gier. I den prosessen oppdaget jeg at jeg prøvde å løse nåtidens problemer med fortidens løsninger, og at det var mye av årsaken til angsten. Da oppdaget jeg også verdien av å jobbe meg tilbake i tid, psykologisk, for å finne ut hvordan mønstre som har gjentatt seg gjennom årenes løp, opprinnelig har oppstått.

Dette ble viktige dimensjoner å ha med inn i boken.

RASmuSSen : Min sykdom ble svært langvarig fordi jeg så lenge valgte å ikke oppsøke psykologisk hjelp. Jeg var nok temmelig umoden i begynnelsen av 30-årene, og da jeg ble syk, fikk jeg det for meg at ingen skulle få tukle med hodet mitt, den kontrollen ønsket jeg å ha selv. Det tok over et år før jeg innså at jeg hadde behov for denne typen hjelp, og da jeg endelig fikk behandling, var det svært effektivt og hjelpsomt, selv om det var kortvarig. Men det meste av tiden jeg var syk, gikk jeg ikke til psykolog, og det er nok også grunnen til at det heller ikke er med i noen særlig grad i boken.

PROSA: Uavhengig av personlighetstype og hvilken risiko man har for å bli ut-brent, så er det jo slik at alle mennesker er i en eksistensiell situasjon – vi skal alle eldes og til slutt dø. Du tar opp dette perspektivet i boken deres, Peder. Hvorfor gjør du det?

KjøS: Vi lever på mange måter i en gro-tesk vinnerkultur, men det er umulig å innfri alle krav og være best hele tiden. Den ekstreme fortolkningen av å ikke klare noe – som når man «møter veg-gen» – er at man er døende. Og døden er jo det ultimate nederlag som vi ønsker å kjempe imot, selv om den før eller siden kommer. Jeg tenker at en sunn dødsbevissthet og det å akseptere at vi ikke kan klare alt – og heller ikke ønske det – er sentralt i denne sammenhengen.

benedikte rasmussen er tidligere værdame i TV2 og har jobbet i Storm. Hun driver i dag sitt eget firma.

petter Wallace er sjef for ekstern-redaksjonen i NRK, som blant annet har ansvar for programmer som Lilyhammer, Brille og Skavlan. Wallace var også prosjektsjef for NRK-serien Himmelblå.

benedikte rasmussen og petter Wallace deler sine angsterfaringer for å hjelpe andre.

PROSA 03 – 12

66 ESSAY

Egil Børre Johnsen (f. 1936) er dr. philos. og har utgitt over 50 lære- og fagbøker for og om språk og skole. Han har vært lektor på alle undervisnings-trinn fra og med ungdomsskolen i perioden 1965–85, deretter forfatter på heltid. 

Lærebøkene er fraværende i en skole-debatt der de burde stå i sentrum. Egentlig burde de stå sentralt også i alminnelig litteraturdebatt. Det gjelder bøkene i mange fag og på mange trinn. For eksempel historie-bøkene i videregående skole.

TEKST Egil Børre Johnsen

Langsomt ble teksten vår fiende

PROSA 03 – 12

en sann historie fra parisJeg liker meg ved området Ourcq nordøst i Paris. Et stedsnavn som ender på noe så aparte som konsonantserien rcq er sterkt tiltrekkende alene. I tillegg heter hovedåren gjennom bydelen Avenue Jean Jaurès. Jaurès var sosialistenes første store politiker i Frankrike og sto på nippet til å avverge krigsutbruddet mot Tyskland da han ble myrdet i 1914. Han var også forfatter. Man burde lese ham i dag; her er noen linjer fra en 124 år gammel artikkel:

Å kunne lese sammenhengende og ubesværet, det er nøkkelen til alt. Bare den som takket være en levende lærer har fått trangen til å lese filosofi, historie og litteratur, kan erobre dannelse. Da må læreren på sin side begeistres av stoffet; det må synes at han er formet av det. Selv belest vil han, takket være sin omgang med ideene og gløden som følger med kunnskapen, vekke nye lesere.1

Dette forekommer meg å være et godt første bud, også til lærebokforfattere. Den 10. mai 2010 nyter jeg en kaffe utenfor Le Concorde på Avenue Jean Jaurès. En liten grå Citroën feilparkerer ved fortauskanten. Oldingen bak rattet er iført en frakk som minner om den lærerne mine hadde for seksti år siden. Sammen med passasjeren, en eldre kvinne med rosa strømper og filttøfler, krysser han gaten på rødt og forsvinner inn i en kinarestaurant. Jeg blar opprømt i en bok jeg fant i et antikvariat i syvende ar-rondissement, en utgave av historieboken til Malet og Isaac, forfatterparet som dominerte franske gymnas i tiår.2 Etter en time returnerer de to gamle. Jeg kan ikke dy meg og spør dem rett ut hvor de får mot fra til å feilparkere. De har aldeles ikke feilparkert, sier de, for sønnen er kokk på kinarestauranten. Mannen peker på boken min: «Ah, le Malet-Isaac!» stønner han, «quel boulot!» For et slit! Han drar i meg og sier at det er noe jeg må se. Jeg havner inne i bilen på tross av hustruens hoderysting. Hjulpet av høyere makter runder vi tre hjørner og

er ved hjemmet. Vel oppe i en romslig leilighet trekker sjåføren meg inn i et arbeidsværelse og finner frem et historisk tidsskrift med en artikkel av Georges Perec. Den berømte forfatteren (d. 1982) var blitt bedt av redaksjonen om å skildre sine erfaringer med historieundervisnin-gen som elev. Artikkelen heter «Je me souviens de Malet-Isaac» – «Jeg husker Malet-Isaac» – og er på ni sider. Sidene er alle like å se til. De består kun av navn og tall, navn og tall i en uendelig rekke. Den gamle rister på hodet, og det gjør jeg også.

problemetI lærebokforskningen har historiebøkene vært de mest analyserte av alle. Felles for grosset av undersøkelser har vært et overordnet ideologisk synspunkt: Hva finnes av fakta og eventuelt løgn, av løse påstander, fordommer og fordreininger i teksten? Strengt tatt burde vel legitimi-teten til slike spørsmål gjøres avhengig av et annet: Leser da elevene det som står der, og er teksten så tilgjengelig og fascinerende for dem at den overhodet har noen virkning? La oss begynne med en klassiker for å anskueliggjøre problemet. Anton Ræders lærebok for mid-delskolen3 kom ut første gang i 1894 og dominerte tre generasjoner. I 1970 karakteriserte Hans Fredrik Dahl 21. ut-gave slik: «Gjennom lange partier er denne boka nemlig så kjedelig at man må lure på hvorfor den egentlig blir brukt som skolebok.»4 I 1996 var Ræder borte fra skolebokmarkedet. Da rykker sakprosa-forfatter Johan L. Tønnesson ut mot hans etterfølgere med samme kritikk: «For mange elever fremstår verdenshistorien som det motsatte av pedagogisk, dvs. fjern, ubrukelig og uvedkommende.»5 Dette synet deler jeg. Hvorfor skal elevene lese hvis lærebokteksten bommer på målet, som ifølge forordene før og nå er å gi dem opplevelser som vekker trangen til å vite og forstå?

Anton Henrik Ræder (1855–1941) var en anerkjent oldtidsforsker og ble medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania, men

Langsomt ble teksten vår fiende

1 Jean Jaurès. 1888. «Faire lire les écoliers». La Dépêche de Toulouse 15.01.1888 2 Albert Malet og Jules Isaac. 1911. Histoire de France jusqu’en 1610. Hachette 3 Anton Ræder. 1894. Historisk lærebog for middelskolen, omfattende saavel Nordens som verdens historie. Aschehoug 4 Hans Fredrik Dahl. 1970. Korrektiv til A. ræder: Verdenshistorie for realskoler og gymnas. Pax Forlag 5 Johan L. Tønnesson. «Kritikkløse lærebøker? Supplerende kommentar til Stugus samleanmeldelse av fire læreverk». Historisk tidsskrift 2–3/2002

67

PROSA 03 – 12

68 ESSAY

kom aldri til å tilhøre akademia yrkesmes-sig. Forskningen hadde et ganske annet hovedmål, nemlig å oppdage for å formidle videre til skolen. Han klatret alle trinn i skoleverket før han avrundet som rektor ved Kristiania katedralskole. Det finnes flere eksempler enn Ræders på at pedagoger har gått til topps i em-betsverket og samtidig etablert seg som lærebokforfattere. I et lite land kan man med en viss rett anta at hedersrollen skolemann vil favorisere forfatterskapet. Personlig tror jeg iallfall mer på dét enn på at et lærebokforfatterskap alene skulle bringe folk videre i skolehierarkiet. Så hvordan skrev da dr. Anton Henrik Ræder? Han skrev på to måter. Dobbeltrollen forsker/formidler gjenspeiles i forfat-terskapet, som i de to titlene som ble hans bestselgere. I tillegg til den ganske nøkterne verdenshistorien for trinn utover grunnskolen utga han en bok som ble mye lest, Historien i fortællinger for skolen og hjemmet. Den kom første gang i 1895 og forelå i siste utgave nesten 70 år senere. Som leser i dag vil jeg si at oppramsingene også der er for mange og tempoet for tregt. Men jeg husker at vi i realskolen overså læreboken og leste mye i den andre. Ræders fortellinger var tross alt små frikvarter. Skoledirektør og ekspedisjonssjef Oddvar Vormeland har presentert Ræder i Norsk biografisk leksikon. Der fastslår han at «for elevene var ‘Ræder’ i flere årtier ensbetydende med historieboken». Samtidig tilføyer Vormeland at «bøkene var preget av nøktern saklighet, noe kan-skje på bekostning av en levende enn si spennende form». Dette med «nøktern saklighet» bør vi nok ta med en stor klype salt. Ræders verdenshistorie er en av de ytterst få lærebøker som er blitt analysert i bok-form. I løpet av to år (1970–71) utkom Pax Korrektiv, en håndfull bøker hvor forfatterne kritiserte bestselgere i his-torie og samfunnskunnskap for gymnas og ungdomsskole. Først ute var nevnte Hans Fredrik Dahl, som slaktet Ræders

bok. To forhold er ifølge Dahl graverende. Det ene gjelder den holdning som styrer teksten, og som utgjør en uakseptabel form for indoktrinering av følgende verdier: at Europa er ensbetydende med verden, at krig i fedrelandets navn er en edel ting, at religion er kristendom, og at kristendom er luthersk protestantisme, at det vest-europeiske demokrati er en politisk idealtilstand, at kommunismen er en slags gift som sprer seg om man ikke er på vakt. Dahls andre innvending gjelder fakta-flommen: «Snarere skulle man ønske at det sto langt mindre i boka. For gjennom lange perioder er den så overlesset med kongenavn, årstall og krigsbegivenheter at du ikke ser historien for bare historier.» Skal det henges ut noen ansvarlige for Ræders og andres indoktrinering og/eller overlesselse, vil jeg i første omgang hoppe over forfatterne og i stedet peke ut Kirke- og undervisningsdepartementet, som godtok landets historiebøker til bruk i over hundre år. Inntil Bondevik-regjeringen nedla godkjenningsordningen i år 2000, var saken grei for alle som skrev, utga og valgte lærebøker. «Godkjent» betydde klar til bruk. Konsulenter på områdene fag, likestilling og språk hadde finlest; da måtte vel resultatet være prima? Ikke ifølge skolemannen Vormeland el-ler historikeren Dahl eller prosaforskeren Tønnesson. De er enige om at det kan ha vært et ork å lese lærebøker godkjent av staten. Det blir da et åpent spørsmål hvor

skadelig indoktrineringen egentlig kan bli i tekster som leses av plikt og i motvilje. Hvilket understreker viktigheten av å spørre: Hva slags tekstkvalitet hadde man å gjøre med før og dernest under godkjen-ningsperioden (1889–2000)? Og hva slags praksis har eventuelt virket fornyende etter år 2000?

gjennombruddets mennDe første betydelige lærebokforfatterne i historie het Peter Siegwart Blumenthal Petersen (1826–78), Steinar Schjøtt (1844–1920) og Jens Hæreid (1867–1969). De skrev primært for barne- og ungdoms-trinnet, men skal likevel omtales her fordi de gikk opp løyper for etterfølgerne på høyere trinn. Med tiden svant sporene av disse store fortellerne, noe det kan være grunn til å beklage. Petersen var «en fremtredende intellektuell rundt midten av 1800-tallet»6, og mer enn som så:

Den første av Siegwart Petersens bøker på Cappelens forlag var «Norges Historie. Læse- og Lærebog for Almue- og Borgerskolen» (1858). Det er sagt at den innvarslet en ny tid for vår historiske skolelitteratur. På grunnlag av den ble det forsiktig foreslått at historie burde bli et selvstendig skolefag. […] Det var ikke mange skolebøker som kom i Norge på denne tiden, og de fleste var lagt opp i en høytidelig, lett akademisk stil som ofte gjorde det vanskelig for elevene å forstå meningen. Det var en enklere, mer likefrem fremstilling Siegwart Petersen brukte. Den var noe influert av Synnøve Solbakken, som utkom året før, i 1857. Bjørnsons debutbok ble revet bort, blant annet på grunn av den folke-lige sagastil, og noe lignende skjedde med Siegwart Petersens historiebok. Den ble berømmet i aviser og blad, både på grunn av språket, den lave pris (bare 25 sk. innbundet) og fordi den var forsynt med henvisninger til kildeskrifter og supplerende lesning. [min uth.]7

Steinar Schjøtt var den mest leste ny-norskforfatteren vi hadde før 1920; hans

6 A. Kildal. 1949. Biografi om Peter Siegwart Blumenthal Petersen i Norsk biografisk leksikon 1. Aschehoug 7 Harald Tveterås. 1979. i pakt med tiden. Cappelen gjennom 150 år. cappelen

«DET BLIR LANGT MELLOM SVISKENE, SOM GLIR UNNA I FLOMMEN AV ALT-DET-SOM-FORLAGET-MENTE-MÅTTE-MED FOR Å FÅ SKOLENE TIL Å BESTILLE»

PROSA 03 – 12

69

norgeshistorie fra 1879 kom i åtte utgaver i løpet av førti år. Han skapte «den første heile historieforteljinga på nynorsk, og det på alle nivå frå folkeskule til lærar-skule»8 . Da hans oversettelse av Snorres kongesagaer kom ut i 1900, ble den kjøpt av 18 000 i løpet av to uker. Fortelleren Schjøtt kan på sitt beste måle seg med Vinje. I en senere utgave av Norigs Soga skildrer han kroningen i Trondhjem i 1906. Der strømmer Gud, fedreland, landsmål og utsendinger fra Japan og Siam, alt i skjønn forening, leserne i møte rett fra alteret. Det er storslagent og medrivende – og enøyd nasjonsbyggende som bare det. Men hva så? Det ble jo lest med våkenhet; en forutsetning for at teksten blir diskutert og utvikler videre innsikt. Jens Hæreids bøker kom til å prege his-torieundervisningen i norsk grunnskole i over 60 år. I 1909 slo han igjennom med sitt store nasjonale prosjekt, Norgeshistorie for skole og hjem – senere kom Vi ere en nasjon. Ifølge Daniel Ødegård ble bøkene utgitt i til sammen 866 900 eksemplarer i perioden 1909–69.9 Hans hovedoppgave er et av de få eksemplene vi har på en monografi over norske lærebokforfatterskap. Ellers tror jeg bare det er Margrethe Munthe, Ivar Refsdal, Nordahl Rolfsen og Steinar Schjøtt som er blitt en slik ære til del. Siden Hæreid debuterte tidlig og både han og bøkene levde så lenge, kom det etter hvert andre forfattere inn i lære-bokverket. Den viktigste ble Sverre S. Amundsen, en av landets fremste forfat-tere av fagbøker for barn og unge gjennom en stor del av 1900-tallet, med titler som Italienergutten som oppfant den trådløse og Maskingutten som ble bilkonge. En mann med «et navn som har en utmerket god klang,» skrev forlaget til Hæreid i 1942. Men Hæreid var motvillig. Brev-vekslingen mellom forlag og forfatter avdekker en strid mellom et stort lærebokforfatter-ego på den ene siden og markedshensyn på den andre. Da han hadde fått 29 prøvesider som skulle vise hvordan Amundsen tenkte seg en nennsom bearbeiding, skrev han til for-

laget at «omskrivingen blir – som en kan vente – som å ta sjælen ut av den levende fortelling og la slagget bli tilbake». Til slutt måtte Hæreid likevel godta Amundsen, og Vi ere en nasjon kom ut med to forfat-ternavn. Tittelen ble Vi ere en nasjon. Norges- og verdenshistorie av Jens Hæreid i samarbeid med Sverre S. Amundsen. Nå er fremstillingen blitt mindre aktiv. Hæreids hyppige bruk av direkte tale blir nærmest borte, det samme gjelder munt-lige sitater. Personskildringene er tonet ned; her er mindre av karakteristikker og vurderinger:

Det gir en jevnere språklig framstilling, mindre preget av moralske holdninger, men kanskje også mindre interessant å lese for barna. Denne dreiningen i framstillingen kan ha vært en av årsa-kene til at Hæreid var svært misfornøyd med Amundsens framstilling.10

Spenningen mellom Hæreid og Amundsen er en opptakt til den utjevningstendensen som ble rådende i lærebokutviklingen gjennom resten av hundreåret.

eKsempelet nordahl rolfsen«Skulde jeg med ét ord karakterisere Deres bog efter det første indtryk, vilde jeg sige: det er ikke nogen bog, det er en fonograf. En fonograf, som altså ikke bare gir tanken og ikke bare ordet, men stemmen, tonefaldet, foredraget – hele mundtligheten.»

(Litteraturprofessor Gerhard Gran i brev til Nordahl Rolfsen)

I 1905 ble den departementale pekefinger løftet med full kongelig kraft over Nordahl Rolfsens hode. Da avslo øverste myndig-het å godkjenne hans nye Verdenshistorie: for middelskolen. Hendelsen har historisk betydning på to måter. For det første illus-trerer begrunnelsen hvordan ordningen med autorisasjon kunne misbrukes – slik den da også etter hvert ble, i tiår etter tiår, inntil den brøt sammen ved årtu-senskiftet. For det andre satte avslaget en stopper for et storverk som kunne ha

bibrakt nasjonen en sterkere historisk bevissthet enn det som ble tilfellet. Avslaget bygde på en begrunnelse skrevet av pedagog Otto Anderssen og rektor Marius Nygaard. Den siste var læ-rebokforfatter med norrønt som spesial-felt og far til forlegger William Nygaard, som hadde vært en ivrig bidragsyter til Rolfsens magasin Illustreret Tidende for Børn. Andersen, Nygaard og Rolfsen kjente hverandre fra hyggelige sammen-komster hjemme hos Nygaard. Dekket da ikke boken emnene i undervisningspla-nen? Jo, helt og holdent. Var den da ikke leseverdig? Å jo da – hør hva krempedagog Anderssen og stilist Nygaard skrev om akkurat dette:

[Vi må] paa det varmeste anbefale, at denne bog med det vækkende indhold og livfulde fremstilling maa benyt-tes som læsebog ved middelskolens historieundervisning. Det kan ikke feile, at den vil fængsle eleverne, berige deres historiske forestillingsliv og øge deres forstaaelse af og respekt for det mangesidige menneskelige kulturarbeide, som verdenshistorien fortæller om.11

Denne begeistring måtte vike for et annet hensyn. Anderssen hadde oppdaget at skillet mellom lærestoff og lesestoff ikke var tydelig nok markert i boken. Korrekt bruk ville derfor avhenge av lærernes innsats. Og dem var det ikke mange nok kvalifiserte av, tenkte de nok. Nordahl Rolfsens forutsetning, hans livsverks trosretning nummer én – de kunstneriske kravs ivaretakelse i enhver pedagogisk tekst – dette som hittil hadde fått en hel kulturnasjon in spe til å hylle opphavsmannen; det ble et underordnet ledd i betenkningen fra Undervisningsraadet. Det er forunderlig – kanskje – at Otto Anderssens navn står under avslaget. Han hadde æren for at Pedagogisk seminar ble opprettet i 1907 og fikk et personlig professorat der for å lære folk å bli lærere. Fire år etter denne saken anmeldte Anderssen Rolfsens verk Lys over land. Et strålende arbeid, men

8 Ottar Grepstad. 2002. det nynorske blikket. Samlaget 9 Daniel Ødegård. 1983. Fra Norges historie fortalt for skole og hjem til «Vi ere en nasjon». Norges- og verdenshistorie: en studie i to av Jens

Hæreids lærebøker i historie for folkeskolen. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen 10 Daniel Ødegård. Op.cit. 11 Uttalelse fra departementet 05.09.1904

PROSA 03 – 12

70 ESSAY

i lengste laget, mente han og anbefalte derfor en annen bok: «Fortræffelig hjælp vil han [leseren] saaledes kunne finde i Nordahl Rolfsens Verdenshistorie, som ogsaa gjennem sin anskuelige fortæl-leform vil kunne være ham et mønster.» La oss håpe at Nordahl Rolfsen i sitt nest siste leveår kom over en artikkel som en 28 år gammel lektor skrev i Den Høiere Skole i 1927. Denne lektoren tenkte og mente som Rolfsen og skulle senere kunne måle seg med ham i skriveevne. Han het Sverre Steen og kom senere til å skrive en bok som het Langsomt ble landet vårt eget. I lærernes organ skrev han som følger:

I virkeligheten er historiebøkene våre blitt historiske konversasjonsleksika. Den mann som kan dem, han kan også konversere historie til husbehov. Men slike leksika er ikke beregnet på enten å vekke eller bevare interessen for et fag.

Mye kunne vært annerledes i norsk lærebokhistorie hvis ikke Anderssen hadde skapt presedens ved å prioritere feil mellom vesentlige og uvesentlige hensyn. Det fikk følger for flere enn Anton Ræder.

moen og bullHistoriebøkene til Kristian Moen (1902–80) var sentrale i perioden 1950 til 1980. Til forskjell fra flertallet av his-toriebokforfattere for gymnaset virket Moen som lektor i skolen gjennom et langt yrkesliv. Han skiller seg ut på én viktig måte. I Verdenshistorien inntil 1815 er det to teksttyper – vanlig brødtekst og tekster satt med petit. De siste består av sitater, for eksempel er det Herodot som innleder hele boken. Slike innslag blomstrer tek-sten igjennom, her er lyrikk, lyrisk prosa, taler, brev, forordninger, reiseskildringer, bekjennelser – stor poesi og lødig prosa i skjønn blanding – og i et slikt omfang at det maksimale antall sammenhengende sider brødtekst som ikke brytes opp av petit, er åtte. Brødteksten består av god og grei norsk, men som mine barns lærer sa om boken: «Det med petit er viktigst!» Moen slår altså Ræder I og II – verdens-historien og fortellingsboken – sammen til én. Den vesentlige forskjellen er at det

ikke er Moen, men verdenshistoriens vitner som forteller. Denne dobbeltheten mener jeg likevel at forfattere før Moen hadde realisert på en mer fruktbar måte ved selv å være mer til stede i historien; både Petersen, Schjøtt og Hæreid er impresjonistisk medopplevende og reson-nerer fra et sted i stuen eller på en benk, ikke fra kateteret. Det samme gjelder Edvard Bull, her i forordet til 6. opplag av Nordmenn før oss. Norgeshistorie for gymnaset (1968):

Denne boka utkom første gang i 1948, og det er riktig å spørre om en 20 år gammel bok bør få leve videre i skolene. Det er ikke forfatteren som skal svare på det spørs-målet. Men når en ny utgave nå kommer, vil jeg likevel si litt om hvordan jeg ser på saken. Det enkleste er å konstatere at hver utgave er holdt à jour: Sluttkapitlene er ført meget nær fram mot tryknings-tida, og nye forskningsresultater er innarbeidet i teksten ellers. Men mye viktigere er det at jeg vil svare omtrent som for 20 år siden på spørsmålet: Hva er hensikten med å lese historie?

Professor Edvard Bull d.y. (1914–86) gjen-tar deretter sitt program. Det viktigste er ikke å lære om Guds skaperverk og makt i verden, eller å lære seg å spå om fremtiden, eller å lære seg nasjonal kjærlighet, eller å utvikle seg til et bedre menneske. Nei, skriver Bull, «for meg er hensikten med historieundervisning først og fremst å gi trening i forstandig resonnement om samfunnsspørsmål». Bulls forord er ikke bare det lengste, men også det mest levende og spennende jeg er kommet over i noen historiebok. Det samme inntryk-ket bekreftes når man leser videre. Ikke bare er Bull selv en meget god forteller, i tillegg utdyper han stoffet med autentiske tekster og kommentarer satt med petit. Og han forblir boken igjennom tro mot sitt forsett om å stimulere til resonne-ment. Bulls bok har det jeg har etterlyst hos så mange andre lærebokforfattere – en overordnet linje som binder stoffet sammen og gir leseren følelsen av at det er én person med sine meningers mot som skriver. Bull var sønn av en uten-

riksminister og ble gift med datteren til en arbeider. Som intellektuell valgte han hustruens utgangspunkt; han ville se historien nedenfra og var opptatt «av de små samfunnsgruppene, av forholdet mellom aldersgrupper og av mennesker uten makt». Støtteapparatet vi kjenner så godt fra bøker etter Bulls, er alt på plass hos ham: kontrollspørsmål, tenkeoppgaver, kilder med øving i kritikk, illustrasjoner som ikke bare er til pynt – ja til og med anekdoter å bryne seg på. For «historien bør kunne gi oss alle en del gleder som vi ikke behøver å begrunne fornuftig. Vi kan lese historie simpelthen for moro skyld». Her er et stykke Kristian Kvart:

Kristian 4. er en av de personer som blir husket i historien fordi han var et festlig menneske som vi kunne hatt lyst til å kjenne personlig. Men han var så mangfoldig at det ikke ble noen klar linje i hans liv og hans politikk. På mange felter var han også uheldig. Verst gikk det i utenrikspolitikk og krig, som vi snart skal se. Da han døde, var han en utslitt mann.

Edvard Bull er et sjeldent eksempel på en forfatter som skriver kun én lærebok, og som lykkes med den. Boken kom i syvende og siste utgave i 1985. På tross av sitt øvrige, allsidige sosialhistoriske forfatterskap var Bull aldri i tvil om sin personlige favoritt: historieboken for gymnaset. Det siste blir fastslått av professor Knut Kjeldstadli i artikkelen om Bull i Norsk biografisk leksikon. Da er det tankevek-kende at dette verket ikke blir nærmere presentert i samme artikkel. Skolebøker er ikke like viktige for alle professorer. pseudo-jaKten på én stemmeÉn-forfatter-tanken ble bestemmende for Aschehougs tre store lærebokfrem-støt på historiefronten mot slutten av 1900-tallet. Det gjelder følgende forfat-tere og titler: Lars Jakob Holt: Norges historie (1974), Karsten Alnæs: Norges- og verdenshistorie før 1850 (1984) og Bjørn Bjørnsen: Norges- og verdenshistorie etter 1850 (1985).

PROSA 03 – 12

71

De store norske middagsavisene gikk over til tabloid i 1963 (VG) og 1983 (Dagbladet). Med tiden fulgte lærebokforlagene et-ter. Lærebøkene økte riktignok gjerne i omfang, og formatet kunne bli over 30 centimeter høyt og 20 centimeter bredt. Men inni ble de, som avisene, preget av mulighetene som ny og forbedret teknikk kunne by på. Det gjaldt alt fra typografi til illustrasjoner. Bak hver tittel lå et møy-sommelig layout-arbeid som tok sikte på å forbedre den pedagogiske tilretteleg-gingen. Illustrasjonene ble bedre, det samme gjaldt fargebruken og hele støt-teapparatet i form av oversikter, rammer, tabeller, figurer osv. Vi kan snakke om en fornyet lærebokkultur med stikkord som variasjon og overflod. Ja, overflod:

Stoffmengden vil kanskje mange finne stor, men dette er i samsvar med tendensene i tiden. Framstillingen må ikke være for knapp; den skal være så fyldig at de som leser den, kan få et skikkelig inntrykk av emnet uten for mye lærerkommentarer. Det er heller ikke meningen at alt skal være lærestoff. Lærer og elever må i stor utstrekning kunne velge ut etter eget skjønn de avsnitt og emner de vil fordype seg i.

For å gjøre tilegnelsen og innlæringen av stoffet lettere er boka forsynt med innledninger foran hvert hovedkapittel, og med oversikter og oppsummeringer; i tillegg fins det mange tabeller og spesialkart. Illustrasjonene har fått stor plass, og de er gjerne utførlig tekstet.

Sitatet er fra forordet til Lars Jakob Holts historiebok for lærerskoler, gymnas og folkehøgskoler, godkjent til bruk i reform-gymnas og ordinære gymnas i 1974.12 Hos Holt ble den tabloide løsningen å sette teksten med ganske små typer, og dét over hele tre spalter, boken igjennom. Den lives opp med en blåfarge som brukes konsekvent i innledninger og bildetekster. Bildematerialet er så rikt at man kunne følge utelukkende dét og likevel få et inntrykk av de store historiske linjene.

Teksten er tradisjonell, men gjennomar-beidet både stilistisk og ideologisk – det blir nok et stykke mellom mulige godbiter til korrektivjegere. Holts svære bok kan ses som en representant for «den nye tid» i lære-bokproduksjonen – i alle fag og på alle skoletrinn. Men den ble ingen bestselger. Den atypiske, tette småskriften over tre spalter på hver eneste side, med opptil åtte – 8 – mellomtitler pr. side + rammer, fotos, oversikter etc., det ble nok for mye av det gode. I forlaget måtte det satses på nytt. Man oppsøkte profesjonelle forfattere fra utenfor skolen. Den ene var journalisten og skribenten Bjørn Bjørnsen (f. 1937), som i 1977 hadde gjort seg bemerket blant annet med en bestselger om okkupasjo-nen av Oslo i 1940, Det utrolige døgnet. Den andre var Karsten Alnæs (f. 1938), en av landets mest allsidige forfattere som i til-legg kunne vise til undervisningserfaring. Bjørnsen behandlet tiden etter 1850 i et bind på 432 sider, Alnæs skrev 415 sider om tiden forut. Jeg vil anta at ønsket om å lage et mest mulig omfattende, men enhetlig verk var en viktig årsak til at man satte sin lit til drevne forfatteres evne til å levendegjøre stoffet. Men mye av det beste hos Alnæs og Bjørnsen blir borte i disse to lærebø-kene. Det har ikke skortet på bevissthet eller god vilje – i forordet sitt skriver Bjørnsen at «for å gi liv til beretningen er vendepunkter i historien, grunnleg-gende trekk ved samfunnsutviklingen og konflikter også søkt belyst gjennom sitater, eksempler og episoder». Det stem-mer; levendegjørende stoff av dette slaget er med sikker penn flettet inn i begge forfatteres fremstilling. Men det blir langt mellom sviskene, som glir unna i flommen av alt-det-som-forlaget-mente-måtte-med for å få skolene til å bestille. Hos Alnæs og Bjørnsen er språk-føringen uten lyte. Vi har å gjøre med en gjennomarbeidet normalprosa som hverken kan støte eller begeistre. Det er Holts lærebokspråk, som det er Ræders.

Så kan man gi seg til å spekulere: Ble da drevne språkbrukskunstnere som Alnæs og Bjørnsen, mer eller mindre mot sin vilje, presset inn i en tradisjonell godkjenningsform? Jeg understreker at mitt ubehag ved den gjengangerprosaen som i mer eller mindre velfrisert form er lærebokspråket, ikke skyldes at nøktern normalprosa er kritikkverdig i seg selv. Men det tilrettelagte ingen-språket blir i høyeste grad kritikkverdig når det får rå grunnen i den ene altfor tykke boken etter den andre, og på samme vis, i fag etter fag. Motstanderen er hele veien en og den samme og kan tildeles navnet «Overlæsselse». Dét ordet henter jeg fra en departemental komitéinnstilling om skolebøker som forelå i 1897:

Hvilken lærebog man end maatte vælge, anser vi det nødvendigt gjennem en skoleplan at faa fastslaaet de reduktioner, der uden mindst skade for det hele kan og bør blive at foretage, idet vi som tidligere udtalt er af den formening, at overlæsselse er en af de største onder, en skole kan have at kjæmpe mod.

Tenk om disse ord kunne lyse med ildskrift i dagens norske offentlighet! I Kunnskapsløftet finnes jo ikke den minste engstelse for «Overlæsselsen», bare et ynkelig knefall for den.

12 Lars Jakob Holt. 1974. Norges historie med hovedlinjer i de andre nordiske lands historie. Aschehoug

«DET TILRETTELAGTE INGEN-SPRÅKET BLIR I HØYESTE GRAD KRITIKKVERDIG NÅR DET FÅR RÅ GRUN-NEN I DEN ENE ALT-FOR TYKKE BOKEN ETTER DEN ANDRE, OG PÅ SAMME VIS, I FAG ETTER FAG»

72

PROSA 03 – 12

ESSAY

jeg prØver meg i språKrådet

I perioden 1984–96 var jeg medlem av Norsk språkråd. Systemet besto da av styre, sekretariat, to fagnemnder og et årsmøte. Årsmøtet godkjente det arbeidet som ble utført i fagnemnd og sekreta-riat, et arbeid som munnet ut i råd til Kulturdepartementet. Alt strevet med gamle og nye ord og former var overlatt til fagnemndene – én for nynorsk og én for bokmål. Høvding i den første fylkingen var professor Kjell Venås, i den andre professor og lærebokforfatter Einar Lundeby – to skarpskårne debattanter som kjempet for hver sin sak med åpent visir og smittende humør. For rådsmed-lemmer flest var det ikke så lett å følge med. Saksbunkene var enorme; det ble grammatikere og språkhistorikere som rådde grunnen. Rådsmøtene ble langt på vei et spørsmål om bøyningsendelser – ja enkelte år bare det. Språkpolitikk i mer overordnet be-tydning ble det liksom ikke tid til. Det alt annet overordnede hensyn gjaldt den morfologiske forbrødringen av våre to målformer. Vi amatører møtte frem som til årlige forlovelser av en litt usikker legning. Som representant for Norsk Faglitterær Forfatterforening hadde jeg fått for meg at rådet skulle være et språkpolitisk organ også i mer utstrakt betydning. Det andre store ar-beidsområdet til Norsk språkråd gjaldt nemlig lærebøker. Sekretariatet utførte språkdelen av den omfattende prosessen med offentlig godkjenning av bøkene. Dermed anså lærere flest at bøkene som slapp gjennom nåløyet – som nok var større enn de trodde – var skrevet på såkalt god norsk. Ja – det var god norsk, men kun i betydningen korrekt språk. Vi hadde en garanti for både korrekthet, konsekvens og norskhet i ordvalg og terminologi. Dette fastslo jeg takknemlig på et rådsmøte der jeg endelig fikk slippe til med et helt lite foredrag om saken. Det var da kong Olav lå på dødsleiet; vi satt på Larkollen og stirret uvisse utover fjorden

i januar 1991. Under slike omstendigheter fatter man seg nødig i høylytte ordelag. Jeg fremmet min kritikk på en nesten unnselig måte. Den gjaldt imidlertid et forhold som dessverre fortsatt består, en halv generasjon etter at godkjenningen forsvant. Jeg sa – og sier – at idealet om å skrive kort, enkelt og nøytralt rett som det er forleder forfattere og forlag til å utpor-sjonere og komprimere slik at helhet og sammenheng svikter, noe som igjen betyr at mindre begavede elever faller av lasset. Som eksempel viste jeg en typisk historiefagtekst hvor forståeligheten gikk fløyten fordi forfatteren hoppet over vesentlige ledd i årsakskjeden. Og ikke bare det; teksten manglet lukt, syn, smak og følelse, og tok egentlig knekken på det faget den skulle fremme. Og dette godkjente språket, tilføyde jeg kjekt, det er jo det samme fra bok til bok og fra fag til fag. «Og dét er det aller verste!» sa jeg. Etter hvert ble jeg varm i trøya og glemte helt vår folkekjære konge. Jeg hevet stemmen for å kjempe for dem som hadde prøvd, men blitt avvist. Senere Gyldendal-direktør Geir Mork og senere professor Per Buvik hadde nylig skrevet en litteraturhistorie der de sammen ville slå et slag for en friskere og mer person-lig stil.13 Da opplevde de å måtte stryke passasjer, som den om at Bjørnstjerne Bjørnson en gang havnet i sengehalmen med fru X. Jeg nevnte flere eksempler, men var raus nok til å innrømme at her var det kanskje fagkonsulentene som hadde grepet inn. Eller hur? spurte jeg seiersvisst og konkluderte med at uansett måtte det nå ryddes opp; godt språk er et spørsmål om stil like mye som om ordbok. Burde ikke snart vi rådgiverne på årsmøtet ta noen initiativ? Mitt bidrag falt ikke i god jord. De ble sinte i sekretariatet og såret på alle sine dyktige konsulenters vegne. Jeg hadde ikke sittet i rådet i mer enn syv år, og nå sto jeg der og snakket om Bjørnson i sengehalmen mens landets konge lå på det siste.

Alle er nok ganske enige i følgende tredelte krav til god lærebokfremstilling: Den skal være fagmessig oppdatert, ideologisk av-veid og leseverdig. Her har jeg lagt vekten på det siste leddet. Det skyldes at emnet er blitt forsømt i offentligheten. Behovet for en slik vektlegging kan jeg illustrere med et sitat fra en av bøkene som er omtalt ovenfor – jeg oppgir ikke kilden:

Det gottorpske spørsmål (se s. 121) var meget komplisert og farlig for Danmark. En gottorpsk prins ble konge i Sverige, og en gottorpsk hertug var en kort tid keiser i Russland. Det kunne ha utviklet seg til en svensk-russisk-gottorpsk allianse mot Danmark-Norge. Men enden på striden ble en russisk-dansk al-lianse rettet mot Sverige. Hertugdømmet Holstein-Gottorp opphørte å eksistere.

I vedkommende bok står det mellom 6000 og 7000 avsnitt til sammen. De er alle forfattet på samme måte. En slik ensfor-mighet – ikke bare i ett fags tekster, men i alle fags, i skoletime etter skoletime – er godt egnet til å utmatte unge mennesker. Det gjelder ikke minst de mange som uansett aldri kommer til å bli boklesere.

I Prosas nettutgave er dette essayet publisert

med tillegget «Mellom Gutenberg og Digitalia»,

hvor Egil Børre Johnsen tar for seg lærebøker i

historie fra år 2000 og fram til i dag.

13 Per Buvik og Geir Mork. 1988. Jeg fant, jeg fant! Lærebok i litteratur. Aschehoug

«IDEALET OM Å SKRIVE KORT, EN-KELT OG NØYTRALT FORLEDER FORFAT-TERE OG FORLAG TIL Å UTPORSJONERE OG KOMPRIMERE SLIK AT HELHET OG SAM-MENHENG SVIKTER»

73

PROSA 03 – 12

I denne spalten ser vi på utlåns- og salgsstatistikker for sakprosa i bibliotek og bokhandel. Denne gang: Listetoppene ved Tynset Bokhandel og Alstahaug folkebibliotek.

En annen verdenNår man beveger seg til små bokhandler og biblioteker i det «egentlige» Norge, ser virkeligheten helt annerledes ut enn den gjør fra Oslo. Heldigvis.

I Norge utgis det om lag 8000 bøker hvert år. Det er et ubegripelig høyt tall. Ser man på antall utgivere av bøker i Norge, kan man også få bakoversveis: Om lag 1000 forlag/utgivere har titler i salg, ifølge Den norske Bokdatabasen. Norsk for-lagsverden består altså av langt mer enn de store forlagene i Oslo sentrum. Men hvor befinner alle disse bøkene og utgiverne seg? Et sted å lete er for eksempel i best-selgerstatistikken fra Tynset Bokhandel, temmelig langt nord i Østerdalen. Finnes det for eksempel en bok om de ulike dialek-tene i Folldal, utgitt av Folldal Mållag? Å ja da, det gjør det. Gir Tynset Rotaryklubb ut bøker med gamle bilder fra det samme

tettstedet? Ja, selvsagt gjør de det. Men Tynset Folkehøgskule har vel ikke gitt ut en bok om seg selv, på eget forlag, som selger godt i den lokale bokhandelen? Jo visst. Og slik kan man fortsette. Med ett blir tallene 8000 og 1000 begripelige. Hele 9 av 15 titler på Tynset-lista er lokale titler, utgitt av like mange utgivere. Det er imponerende i et tettsted med bare 2474 innbyggere.

I Petter Dass-land gjør også lokale titler seg gjeldende på lista over de mest utlånte bøkene, men ikke i samme grad som på Tynset. I Alstahaug kommune må lokallitteraturen vike for kroppslig, funksjonell sakprosa. Det kan se ut til at

slankehysteriet har nådd uante høyder på den naturskjønne helgelandskysten: 6 av 15 titler dreier seg om slanking, og de tre øverste titlene er alle i denne kategorien. Det later også til at Alstahaug kommune er rødere enn kommuner flest i og med at både Marx for begynnere og Frp-koden. Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess er inne blant de 15 titlene. Og gan-ske riktig: Ved forrige kommunevalg fikk partiet Rødt hele 8,2 prosent oppslutning i Alstahaug kommune, en oppgang på 0,7 prosentpoeng. Noe å ta med seg for den nyvalgte Rødt-lederen.

topp 15 salg TYNSET BOKHANDEL – SAKPROSA

1. alf eggset: Bygda og nordmed glåma (Alvdal bygdebok bind 1)

2. jan Kåre moan: Stasjonsryss og «lignende kornsorter» (Jan Kåre Moan)

3. nordøsterdalsmuseet: Årbok for Nord-østerdalen 2011 (Nordøsterdalsmuseet)

4. lars svensson og jan pedersen: Fuglesang. 150 norske

fugler. Beskrivelse og lyder (cappelen Damm)

5. bruce fogle: den store boken om hunder (cappelen Damm)

6. tynset rotaryklubb: gamle Tynsetbilder, bind 3 (Tynset Rotaryklubb)

7. sue guthrie og dick lane (red.): Hundens stell og helse (Landbruksforlaget)

8. Karl h. brox, per jordhøy og jon j. meli: opplev Forollhogna (Snøhetta forlag)

9. ola tronsmoen: Tynset Folkehøgskule (Stiftelsen Tynset Folkehøgskule)

10. jon olav ryen: oss må tålå meir um detta. ordbok for dialektane i Folldal (Folldal Mållag)

11. lars mytting: Hel ved (Kagge Forlag)

12. Påskequiz. 800 spørsmål for hele familien (Juritzen forlag)

13. harald Kåre jan gundersen: Tynset rundt på fire årstider (Licentia Forlag)

14. hedda lloyd-rønnevig (red.): Barndommens leker (Vega Forlag)

15. alvdal rotaryklubb (red.): Alvdal 1945--2000.

Fra Meierisalen til Aukrustsenteret (Gjøvik Trykkeri AS)

salgsperiode: 15. mars – 15. mai 2012

topp 15 utlån ALSTAHAUG FOLKEBIBLIOTEK – SAKPROSA

1. ola lauritzson: 10 uker -- 10 kilo (Tango)

2. torkil p. andersen: Slank med ketolysekuren (Gyldendal)

3. Sofie Hexeberg: Frisk med lavkarbo. 100 oppskrifter (cappelen Damm)

4. Dagfinn Moe, jarle nermark og Kjell torsmyr: Veien til førerkortet (ATL)

5. flere forfattere: Årbok for Helgeland 1982 (Helgeland Historielag)

6. flere forfattere: Årbok for Helgeland 1981 (Helgeland Historielag)

7. saphinaz-amal naguib og eldrid johansen (red.): den egyptiske

dødeboken (De norske Bokklubbene)

8. robert C. atkins: dr. Atkins’ nye slankerevolusjon (Pantagruel forlag)

9. Dagfinn Moe, jarle nermark og Kjell torsmyr: How to get your driver’s licence (ATL)

10. grete s. olsen: Ke’ de’ du gryinne mæ? dialektordbok (Alstahaug kommune)

11. michel montignac: Montignac-dietten (cappelen)

12. eduardo del rio: Marx for begynnere (Bracan Forlag)

13. magnus engen marsdal: Frp-koden. Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets

suksess (Forlaget Manifest)

14. grethe støa birkentvedt: Med kroppen i hodet. Bli arkitekten for egen kropp (Versal Forlag)

15. siri marie seim sønstelie og erik h. sønstelie: Jeg lever, pappa (Schibsted Forlag)

utlånsperiode: 15. mars – 15. mai 2012

nordøsterdalsmuseet Årbok for Nord-østerdalen 2011 Nordøsterdalsmuseet

eduardo del rioMarx for begynnereBracan Forlag

KJØPT OG LÅNT

TEKST Per Olav Solberg

RETURADRESSE: proSa, URANIENBORGV. 2, 0258 OSLOUtgiver: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

anne Viken

benedikte rasmussen

egil børre johnsen

erling Sandmo

Guy delisle

Heidi Helene Sveen

Henrik Svensen

Iris alice Vigerust Furu

Iver Ørstavik

Kristin Gjerpe

Linn Stalsberg

mette Karlsvik

morten Haugen

ole martin Høystad

peder Kjøs

petter Wallace

tonje m. mehren

Øystein morten

Øyvind Holen