pr - samfunnsokonomene.no€¦ · Rdrt pr 2 35 Rdrt prdjn 0 — øt drfttndr 0 ndr rrjnr (rntr, v....

Redaksjon:

Tore Jørgen HanischSteinar JuelMorten ReymertAsjorn Rodseth

•

Redaksjonsutvalg:

Tormod AndreassenFinn AnonsenJarle BergoTore HolmKnut Arild LarsenJørn RattsøAimée StaudeHenning StrandSteinar StrømArild SætherSigurd TveitereidStein Østre

SOSIALØKONOMENISSN 0038-1624Utgitt avNorske SosialokonomersForeningFormann:Nils Terje Furunes•Medlem av Den NorskeFagpresses Forening

Utkommer med 10 nummerpr. år, den 15. hver månedunntatt juli og august.

Annonseansvarlig:Turid Holt-Jacobsen

Sekretariat:Storgt. 26 IVOSLO 1Telefon 41 81 01

Abonnement kr. 135,—Enkeltnr. kr. 16,—

ANNONSEPRISER (ekskl m.v.a.)1/1 side kr. 1 600,—3/4 side kr. 1 250,—1/2 side kr. 900,—1/3 side kr. 650,—1/4 side kr. 500,—

Fargetillegg kr. 600,— pr. ekstra fargeTillegg for utfallende format 10%

Bilagspriser oppgis på forespørsel.Prisene er eksklusive klisjearbeid.Tidsfrist: Innen 5. i utgivelsesmåneden.Klisjeraster: Omslag 40 linjer.

Innmat 48 linjer.Omslag: 180 g Invercote.Innmat: 90 g Hunscote.

Trykt i offsett.Reklametrykk As, Bergen

SOSIALOKONOMENNr. 4 1982 årgang 36

INNHOLDLEDEROm moral og økonomi

AKTUELLE KOMMENTARERSVEIN LONGVA OG LORENTS LORENTSEN:Renner oljeinntektene ut i sanden? 4JAN EVERT NILSSON:Det norske kostnadsproblemet PER SCHREINER:Skal Staten redde Oslo, eller skal Osloredde seg selv 9 9

ARTIKLERARNE ØIEN:Bruk av oljeinntekter 13SVERRE W. ROSTOFT:Ulike modeller for norsk kapitaleksport 17

PORTRETTAXEL DAMMANN:For liten vekt på bedriftsøkonomii sosialøkonomistudiet 23

BOKANMELDELSER 25

MEDLEMSMØTE 28. APRIL 30

081 5 Registration 1300-13450900-0915 Opening Address:

The Mayor of Bergen —Eilert Eilertsen

091 5-1 000 Risk management in Norwegianpetroleum policyVictor Normann, Professor NHH

1000-1030 Coffee1030-1115 How can a small petroleum producing

country handle risks?Mr. Paul J. Hoenmans,Executive Vice PresidentE & P Division, Mobil Oil Corporation,New York

1115-1200 How far can we afford to reduce risks?Farouk Al Kasim, Dir. Oljedirektoratet

1200-1300 Lunch

Insurance capasity to cover giantinstallationsOlaf Christhopersen,Managing DirectorForsikringsaktieselskapet VestaUncertainties in future cash flowand revenuesLeif Ervik, Director CMI

CoffeeFinancial investments abroad —a feasible risk reducing alternativeTrond Reinertsen, Director,The Norwegian Bankers' Association

Discussion and concluding remarksby the Conference ChairmanJan Einar Greve

1345-1430

1430-15001500-1545

1545-1615

BERGEN BANKFor registration International Divisionfill in this form and send to Vågsalmenning 14/22

N-5000 BERGEN

BERGENSKONFERANSEN OM OLJE OG ØKONOMITHE BERGEN CONFERENCE ON OIL AND ECONOMICS

"PETROLEUM RISKS - ECONOMIC RISK ASPECTS OF NORWEGIAN OIL ACTIVITY"Bergen, 11th May 1982, SAS-hotellet Bryggen.

REGISTRATION: I/We register forseminar "Petroleum Risks - Economic Risk Aspects of Norwegian Oil Activity".llth May 1982, SAS Royal Hotel, Bergen.

Name:

Address:

Company:

Conference fee: NOK 950,-

LI Enclosed cheque EI Bankgiro marked"The Bergenconference Oil and Economics"Account No. 5201.06.70845

2

Sosialøkonomen nr. 4 1982

Om moral og økonomi

1 senere år er det blitt klarere at etlands Økonomiske konkurranseev-ne i vesentlig grad avhenger av detsmoralsystem. Når feks.Japan ognyere industristater som Singaporeog Taiwan har hatt spesielt raskØkonomisk vekst, har dette åpen-bart sammenheng med rådendenormer i deres kultur.

Det er i og for seg ingen ny opp-dagelse at det finnes en slik sam-menheng mellom Økonomi og nor-mer. Det er nå nesten 80 år sidensosiologen Max Weber la frem sinteori om forholdet mellom prote-stantisk etikk og utviklingen av ka-pitalismen, og 50 år før det haddeden norske økonomen Anton Mar-tin Schweigaard fremlagt lignendesynspunkter. Av forskjellige grun-ner har imidlertid norske økono-mer i de siste 50 år lagt liten vekt påslike sammenhenger. Tildels harman ikke ønsket å inkludere moral-systemer i analysen, kanskje i noengrad på grunn av en feiltolking avdet frisch-weberske skillet mellomAuk og vurdering. Men først og

fremst har man vel ment at dissesystemer enten er relativt stabile el-ler at de kan betraktes som ekso-gene i forhold til de fenomener somøkonomer vanligvis er opptatte av.

Den siste forutsetningen synesbakgrunn av erfaringer fra de siste10-år ikke å være oppfylt. På enrekke forskjellige områder, f. eks. iforbindelse med familie, arbeidsliv,skatt eller alkohol, har det skjeddnokså radikale endringer i nor-mene, og disse endringer synes ibetydelig grad å ha økonomiske år-saker. Vi trenger bare å tenke pådiskusjonen om marginalskatt ogskatteunndragelse eller hvordanendringer i produksjonslivet harpåvirket normene for arbeidsdelin-gen i familien.

Forandringer i visse normer,.f. eks. i forpliktelsen til å overholdeinngåtte avtaler, griper nokså direk-te inn i økonomien. Andre gjør detmer indirekte. Det er fare for atslike endringer i vår tid betyr noksåmye og at de hittil har vært sterktundervurderte i økonomisk analyse.

Det finnes også andre momentersom taler for at økonomer bør inte-ressere seg mer for normative syste-mer. 1 den siste tiden har vi opplevdganske ofte at «økonomiske» argu-menter blir møtt og gjendrevet av«ikke-økonomiske» argumenter avmoralsk eller normativ karakter.Det hevdes f. eks. at folk har rett tilet bestemt arbeid, at vi er moralskforpliktet til å bevare naturen ellerat man har rett til gratis legebehand-ling, nær sagt uavhengig av hvadette koster.

Det er her ikke rn ningen å påståat slike argumenter nødvendigvis erdårlige. Poenget er snarere at dekan være meget gode (men ofte erdårlige) og at de ikke med rimelig-het kan avfeies som subjektive elleremosjonelle. Vårt generelle inn-trykk fra debatten er imidlertid atøkonomer er svakt rustet til å moteslike resonnementer. Også av den-ne grunn bør vi- arbeide mer mednormative begreper.

Sosialøkonomen nr. 4 1982 3

AKTUELLE KOMMENTARERRenner oljeinntektene ut iNorskerenna?

AVSVEIN LONGVAOGLORENTS LORENTSEN

Lønnsomheten av oljevirksomheten ser ut til å bli lavere de nærmeste årene ennhva en trodde da Langtidsprogrammet ble lagt fram. I massemedia har dette blittframstilt som formidable tap for staten. På enkelte punkter har framstillingenvært ufullstendig og misvisende, både fordi en har fokusert ensidig på statensskatteinntekter og fordi en har summert opp virkninger av forventete prisfall,kostnadsøkninger, produksjonsutsettelser og investeringsøkninger — alt i løpendepriser over en fireårsperiode.

InnledningI regjeringens Langtidsprogram 1982-1985 ble sta-

tens skatteinntekter fra virksomheten i Nordsjøenanslått til omtrent 170 milliarder kroner for heleprogramperioden. I løpet av de siste månedene erdette anslaget gradvis redusert og ligger i mars 1982på omtrent 80 milliarder kroner. Arsakene til reduk-sjonen er at oljeprisen og oljeproduksjonen forven-tes å bli lavere mens investerings- og produksjons-kostnadene forventes å bli høyere enn det en tidlige-re trodde. Hensikten med våre kommentarer er ikkeå bestride at en lavere pris på olje reduserer vårnasjonalformue og inntektene fra oljevirksomheten,og heller ikke at økte kostnader pr. fat olje medførerreelle tap. Derimot kan det være på sin plass åkomme med enkelte kommentarer til den måtentallene er presentert på. Noen av betraktningenekan kanskje virke som en trøst for de som har føltseg ruinert av de siste måneders meldinger om tap av11-sifrede inntektsbelOp.

Arsaken til skattereduksjonenNedjusteringen av skatteinntektene kan dekom-

poneres som vist i tabell 1.* Tallene viser at dereduserte inntektene langt fra bare skyldes redusertepriser slik en kan få inntrykk av.

* Det foreligger ennå ingen offisielle beregninger som viserhvordan nedjusteringene er framkommet. Vi har derfor lagetdekomponeringen etter skjønn, basert på tall som er framkommeti massemedia. En dekomponering av inntektsreduksjonen påpris- og kvantum er selvsagt problematisk, men tallene i tabellenkan brukes til å illustere størrelsesorden.

Tapet varierer med referansetidspunktetDe korreksjonene som er gjort for oljesektoren i

det siste skyldes verken endrete anslag for omfangetav våre oljeressurser eller at produksjonsmulighe-tene på lengre sikt er blitt mindre. Det samledegrunnlaget vurderes stadig opp. Derimot ser det uttil at lavere oljepriser, økte kostnader og produk-sjonsutsettelse kan gjøre næringen mindre lønnsom ide nærmeste årene enn hva en trodde våren 1981.

For å sette prisjusteringen inn i et lengre perspek-tiv kan vi nevne at nedjusteringen av prisanslagenefra våren 1981 til i dag er vesentlig mindre enn denkraftige (og uforutsette) prisveksten en fikk i 1979/80. Energimeldingen fra 1979 hadde tre anslag foroljeprisutviklingen fram til 1985. Den oljeprisutvik-ling som er lagt til grunn for de nedjusterte ansla-gene ligger fortsatt betydelig over det midlere av

Tabell 1. Nedjustering av anslag for statens oljeinntekterfordelt på «årsaker». Løpende priser. Milliarderkr. for perioden 1982-85.

Langtidsprogrammet') 170— Redusert pris2) 35— Redusert produksjon 30— økte driftskostnader 10— Andre korreksjoner (renter, avsk. etc.) 15

Anslag pr. 4. mars 1982 80

1) Langtidsprogrammet for 1982-85 oppgir tall i faste og løpendepriser og veksrate for programperioden, tallet 170 milliarderkroner er bakgrunnsmateriale som er framkommet under de-batten og er ikke hentet fra Stortingsmeldingen.

2) Tallene inkluderer at reduksjonen i oljeprisen 4. mars 1982 vilfå virkning i resten av programperioden.

4 Sosialøkonomen nr. 4 1982

disse anslagene. Med en rimelig vekst i verdensøko-nomien framover er det liten grunn til å vente enlangsiktig nedgang i realprisen på olje. Foreløpig erdet derfor lite som tyder på at utviklingen på olje-markedet de siste månedene i særlig grad bør påvir-ke våre antagelser om prisutviklingen på lengre sikt.

Mens prisprognosene tidligere har vist såvel over-dreven optimisme som pessimisme, er anslagene forproduksjonskostnadene stadig blitt vurdert kraftigopp. Kostnadene ligger nå opp mot 20£ pr. fat oljefor de dyreste feltene i Nordsjøen. Selv om oljepro-duksjonen fortsatt er svært lønnsom sammenlignetmed annen virksomhet, er det grunn til å se med enviss bekymring på kostnadsutviklingen. Nærmereanalyser av årsakene til kostnadsøkningene og avalternative utbyggingsløsninger ville avgjort være avstor samfunnsmessig interesse.

En del av reduksjonene i produksjonsanslagenemå trolig regnes som varige bortfall av produksjon(Ekofiskfeltet) mens resten er utsettelse av produk-sjon i tid. Produksjonsutsettelse er ikke nødvendig-vis et tap for Norge, det avhenger av hvordan real-prisstigningen blir framover. De oinntektstaf)ene»en har operert med på 70-tallet p.g.a. forsinkelsenedengang ble mer enn kompensert av oljeprisstignin-gen i 1979-80.

Staten taper — hvem får gevinsten?Ved presentasjonen av de endrede forutsetninger

om utviklingen i oljesektoren de nærmeste årene haroppmerksomheten ensidig vært fokusert om virknin-gene for statens inntekter. Dette gir et utilstrekkeligog noe misvisende bilde av situasjonen:

—De nedjusterte anslagene for oljepriser gir et<<tap» for den norske stat, men også en tilsvarende«gevinst» for de som bruker olje — sammenlignetmed hva en trodde tidligere. Det innenlandske for-bruket av olje tilsvarer vel 1/4 av produksjonen iNordsjøen regnet i verdi. Endel av tapet staten lidervil m.a.o. tilfalle norske forbrukere, og kan betrak-tes på linje med en noe ujamt fordelt skattelette.

—Kostnadsøkningen «forklarer» ca. 11 prosent avnedjusteringene. Hvis det innebærer at ressursbru-ken pr. tonn utvunnet olje øker, er det et reelt tapfor Norge. Hvis det derimot innebærer en oppjuste-ringav prisen på ressursbruken, motsvares noe avtapet for staten av en gevinst for norske sektorersom leverer innsatsvarer. Eventuelle gevinster andrenorske sektorer har, kan selvsagt beskattes slik attapet for staten reduseres.

—En del av beløpet under andre korreksjoner itabell 1 er korreksjoner for økte investeringer iperioden. Det betyr at produksjonskapasiteten blirstørre etter 1985 enn tidligere antatt. Selv om detreduserer statens inntekter i de nærmeste årene erdet neppe et tap for Norge.

—Hvis prisen på olje stabiliserer seg på det nåvæ-rende nivå vil det bety en omfordeling av inntekt fra


oljeproduserende til oljebrukende land, og samtidiginnebære et bidrag til å redusere inflasjonen. Omdenne utviklingen vil få gunstige virkninger for ver-densøkonomien eller om frykten for konsekvenseneav en ekspansiv økonomisk politikk fortsatt får indu-strilandene til å bremse, gjenstår å se. En noe ras-kere vekst i verdensøkonomien vil umiddelbart bi-dra til å bedre markedsutsiktene for våre tradisjonel-le konkurranseutsatte næringer, og på lengre siktbidra til å dempe inntektstapet for Norge.

Gi oss sammenlignbare tallEn god regel ved presentasjon av tall er å gjøre

dem sammenlignbare med annet tilgjengelig tallma-teriale. Skattebeløpene på 170 milliarder og 80 milli-arder er framkommet ved en summering av tall iløpende priser over en fireårsperiode, dvs. en sum-mering av tall i 82-, 83-, 84- og 85-priser. Det må sieså være en ganske uvanlig måte å angi inntektstall på.Bedre blir det ikke når disse tallene av enkelte utenvidere sammenlignes med en skattelette på 7 milliar-der for aret 1985 målt i 1979-kroner!

Vårt lille bidrag til tallforvirringen får bli at, noeavhengig åv hvilken inflasjonsrate en regner med oghvordan en fordeler tapet over fireårsperioden, blirdet samlede skattetapet i programperioden i størrel-sesorden 60 milliarder, eller gjennomsnittlig 15 milli-arder kroner pr. år, omregnet til 1981-priser.

LærdommenHva kan vi så lære av de siste måneders noe

forvirrende tallsjongleringer? Det vesentlige er velat vi snarest mulig bør prøve å lære oss til bedre åleve med at vi har bygd opp en næring der lønnsom-heten kan variere voldsomt over tid. Det er neppenoen uenighet om at vi bør legge opp den økono-miske politikken slik at den blir mest mulig uavhen-gig av de årlige variasjonene i oljeinntektene. Istedet for å satse på en gyngestolpolitikk, bør uten-landsplassering/opplåning brukes soin buffer. Fore-løpig har myndighetene ikke funnet noen god opp-skrift for å møte dette usikkerhetsproblemet. Etførste skritt på veien vil være å utarbeide alternative,langsiktige vurderinger av norsk økonomi der olje-politikken ses i sammenheng med utviklingen i res-ten av økonomien. Utarbeides planene etter at sjok-ket har oppstått, vil gjerne løsningen av de akutte ogkortsiktige problemene dominere i for sterk grad.

Vi er blåøyet nok til å tro at nye beregningerutover året vil vise økende oljeinntekter bl.a. somfølge av endringer i Finansdepartementets nedjuste-ringssatser, økende dollarkurs, økt produksjon påStatfjordfeltet og ved at jokeren i de siste månedersprisfall — oljelagerene — faller på plass.

5

Det norske kostnadsproblemet*

AVJAN-EVERT NILSSON

Foran vårens lønnsoppgjør pågår en debatt om kostnadsnivåets effekter påkonkurranseevne og sysselsetting. Mange hevder at kostnadsutviklingen er avavgjørende betydning for den framtidige sysselsettingsutviklingen.

I denne artikkelen argumenteres der for at norsk industris tap av markedsandelerhar klar sammenheng med landets industristruktur. Kostnadsnivået er av underord-net betydning.

DebattenOppmarsjen foran årets store mediahending —

lønnsoppgjøret — har begynt. I nyhetsmedia kan vidaglig lese om lønnskrav fra ulike grupper. Hvergruppe søker intenst etter grunner som kan gjøreegne krav troverdige. Etterslep og prisstigning er totungtveiende argumenter.

De framsatte lønnskravene har ikke blitt ståendeuimotsagt. Det ligger i sakens natur at NAF uttryk-ker bekymring for de effekter lønnskravene vil ha påindustriens kostnadsnivå her i landet og dermed ogsåpå konkurranseevnen. Finansministeren følger oppmed en advarende pekefinger. Han understreker åtutfallet av «lønnsoppgjøret kan bli avgjørende forlandets konkurranseevne og dermed også for vårevne til å lose nasjonale oppgaver i årene fremover»(Presthus 1982). Presthus søker støtte for argumen-tasjonen hos Arbeiderpartiet når han slår fast athans synspunkter er i « . . . samsvar med den forrigeregjerings langtidsprogram når vi påpeker at ensvekkelse av konkurranseevnen med 4-5 prosent vilkunne føre til at atskillige tusen arbeidsplasser kangå tapt» (ibid). En slik konklusjon finner finansmi-nisteren i full overensstemmelse med det direktørHermod Skånland i Norges Bank har påpekt. Hansberegninger viser at en økning av det relative kost-nadsnivået med 3-5 prosent vil bety at 10-12 000arbeidsplasser går tapt (Skånland 1982). Regjering,opposisjon, arbeidsgiverforening og ledende sosial-Okonomer synes å være enige. Kostnadsutviklingener av avgjørende betydning for den framtidige sys-selsettingsutviklingen.

* En mer utfyllende argumentasjon for de synspunkter somlegges fram her, finnes i «Forskning og framtid. nr. 1/82 fraGruppen for Ressursstudier.

Diskusjonen om kostnadsnivå og konkurranse-evne er ikke ny. «Lied-utvalget» understreket i sinutredning at den uheldige kostnadsutviklingen varen viktig faktor bak svekkelsen av norsk industriskonkurranseevne. Man foreslo derfor at myndighe-tenes ambisjon burde være å gjenskape kostnadsni-vået fra 1973 (NOU 1979: 35). Oslo-gruppens ana-lyse følger i samme spor. Kostnadsutviklingen stårsentralt i diskusjonen, og man kommer fram til atoljeinntektene gjør det mulig for oss å leve med denkonkurranseevnen industrien hadde i 1975 (Oslo-gruppen 1981). Det er uklart for meg hvorvidt densenere tidens prisfall på olje vil foranlede Oslo-gruppen til å gå bort fra 1975 som nivå-år og i stedetfortsette bakover i historien for å finne et årstall somut fra kostnadssynspunkt er mer gunstig. Hovedbud-skapet er imidlertid klart. For å redde industrienskonkurranseevne og den fulle sysselsettingen, måhistorien kjøres baklengs. Tidligere tiders fordelak-tige kostnadsnivå må gjenskapes.

Det norske kostnadsproblemet

At den økonomiske debatten har blitt så kostnads-fiksert, henger sammen med flere forhold. Det eråpenbart at sterke særinteresser har direkte interesseav en mer fordelaktig kostnadsutvikling. For be-driftsledere innebærer jo dette at handlingsfrihetenøker fordi lønnsomheten bedres. For regjeringenantyder en svakere kostnadsøkning muligheter til åbegrense takten i prisstigningen. Med litt flaks kanlønns- og prisspiralen skrus ned på et lavere turtall.For mange sosialøkonomer gir en svakere kostnads-stigning 10fter om økt produksjon. Betraktet ut ifraen makromodell basert på idealiserte institusjonelleforhold, virker en slik antakelse troverdig.


Kostnadsfikseringen i debatten er sannsynligvisogså et resultat av at det norske kostnadsproblemetkan illustreres statistisk på en overbevisende måte.Den ugunstige utviklingen av lønnskostnader perprodusert enhet kan bestemmes eksakt. I løpet av1970-tallet økte de norske lønnskostnadene per pro-dusert enhet 21,4 prosent mer enn kostnadene i vårekonkurrentland. Spesielt sterk var økningen i peri-oden 1974-1977. Ved det siste tidspunktet hadde«kostnadsgapet» nådd opp i 35,8 prosent. Fra 1977til 1979 bedret kostnadssituasjonen seg med 14,5prosentenheter.

Parallelt med den ugunstige kostnadsutviklingenhar norsk industri hele tiden tapt markedsandeler.Totalt kommer dette tapet opp i 24 prosent i løpet av1970-tallet. Spesielt påtakelig var tapet av markeds-andeler i perioden 1973 til 1975 samt i de to siste årav decenniet. Det er altså inne en overbevisendesamstemmighet mellom den ugunstige kostnadsut-viklingen og tapet av markedsandeler. Norsk indu-stri opplevde et betydelig tap av markedsandelerallerede før «kostnadseksplosjonen» 1974-1977.Dessuten ble den etterfølgende bedringen når detgjelder lønnskostnader per produsert enhet_fulgt avfortsatte tap av markedsandeler.

Til tross for at sammenhengen mellom kostnads-utvikling og tap av markedsandeler ikke har værtentydig, anses det «. . .rimelig å anta at den kraftigenedgangen i markedsandelene for konkurranseutsattindustri fram til 1977, i stor grad hadde sammenhengmed at veksten i lønnskostnadene per produsertenhet var betydelig sterkere i Norge enn i de flesteandre land» (NOS 1980, s. 115).

En statistisk illusjonDen statistiske sammenhengen mellom økningen i

lønnskostnader pr. produsert enhet her i landet ogtapet av markedsandeler gir inntrykk av å være entilfeldighet. Arne Selvik refererer til en studie avNicolas Kaldor der det går fram at bare i 3 av 11 landkunne det påvises samstemmighet mellom kostnads-utvikling og endring i markedsandeler (Selvik 1982).Sveits var det eneste landet som samtidig opplevdeen ugunstig kostnadsutvikling og tap av markedsan-deler. Holland og Canada opplevde begge at enfordelaktig kostnadsutvikling gikk sammen med enøkning i markedsandeler. Disse tre landene oppviseraltså et utviklingsmønster i tråd med den forestillingsom dominerer den norske debatten.

Utviklingsmønsteret i de øvrige 8 landene er di-rekte i strid med disse forestillingene. Således opp-levde f.eks. både USA og Storbritannia en sterkreduksjon i lønnskostnader per produsert enhet iforhold til sine handelspartnere. Mange ville dermedanta at industrien styrket sin konkurranseevne idisse landene. Likevel tapte såvel USA som Storbri-tannia betydelige markedsandeler på sine eksport-markeder. For Japan var bildet det stikk motsatte.


Lønnskostnadene per produsert enhet utviklet segugunstig samtidig som landets industri var den storevinner i kampen om markedsandeler.

Disse eksemplene fra andre land beviser ikke atden påståtte sammenhengen mellom kostnadsutvik-ling og gevinst eller tap av markedsandeler er falsk.Eksemplene gir imidlertid næring til mistanken omat den norske debatten baserer seg på en statistiskillusjon.

En kompleks virkelighetDe nevnte eksemplene illustrerer at det ikke fin-

nes noen entydig sammenheng mellom kostnadsut-vikling og endringer i markedsandeler. Virkelighe-ten viser seg igjen å være mer kompleks enn de mestpopulære forestillingene om den. Jeg skal forsøke åfange noe av kompleksiteten som ligger til grunn fortapet av markedsandeler for norsk industri (Nilsson1982). Dette tapet kan i prinsippet forklares ut fratre faktorer — industristruktur, innenlandsk etter-spørsel og industriens konkurranseevne.

Endringer i markedsandeler beregnes ved at veks-ten i importvolum hos Norges viktigste handelspart-nere sammenliknes med volumveksten for norskekspôrt. Eksportens sammensetning kan på dennemåten bli en viktig forklaring på endringer i mar-kedsandeler. Dersom f.eks. markedsveksten skyldesen sterk etterspørselsøkning etter produkter der dennorske eksportkapasiteten er liten, blir resultatet etstatistisk tap av markedsandeler. Endringer i detinternasjonale etterspørselsmønsteret registreres pådenne måten som tap eller gevinst av markedsande-ler. Gjennom å studere eksportutviklingen påvaregruppenivå kan størrelsen av denne faktorenbestemmes. Geir Bergvoll har gjennomført en slikanalyse for 13 varegrupper i perioden 1970-1979(Bergvoll 1980). I løpet av denne perioden ble detregistrert en minskning av norske markedsandelermed 22 prosent. Omtrent to tredjedeler av denneminskningen forklares med at norsk industristrukturvar dårlig tilpasset endringer i det internasjonaleetterspørselsmønsteret.

En høy innenlandsk etterspørsel er en annen fak-tor som har hemmet norsk eksportutvikling. Endynamisk oljesektor har skapt et voksende innen-landsk marked, noe som har redusert interessen forog kapasiteten til eksportøkning i deler 'ay indu-strien. På den måten har oljesektoren bidratt tiltapet av markedsandeler. Effekten ble trolig forster-ket gjennom at våre handelspartnere i store deler avdet forrige tiåret forte en kontraktiv økonomiskpolitikk med høye arbeidsløshetstall som uunngåeligkonsekvens. Industrien i disse landene har derforhatt ledig kapasitet til å øke sin eksport.

Konklusjonen blir at mindre enn en tredjedel avtapet av markedsandeler kan forklares med at dennorske industriens konkurranseevne er svekket.Svekkelsen i konkurranseevnen beror heller ikke

7

bare på en ugunstig kostnadsutvikling. Empiriskestudier antyder at prisen/kostnadenes betydning forkonkurranseevnen er sterkt overvurdert. Keith Pa-vitt og Luc Soete har vist at det finnes en sterksammenheng mellom innovasjon og eksportfram-gang (Pavitt & Soete 1980). Sammenhengen varsterkest for investeringsvarer, men også signifikantfor varige forbruksvarer. I sin studie av hvorforengelske foretak kjøpte importerte tekstilmaskiner,kunne Roy Rothwell konstatere at prisen var avunderordnet betydning (Rothwell 1980). For drøyt70 prosent av innkjøpstilfellene var det egenskaperved produktet som avgjorde valg av leverandør, i 20prosent av tilfellene ble service fra leverandør tildeltavgjørende betydning, mens prisen var avgjørendebare ved i underkant av 10 prosent av innkjøpstilfel-lene. Dersom vi tar utgangspunkt i disse resultateneog antar at de også er relevante for norsk eksport-produksjon, kan den norske kostnadsutviklingenforklare mindre enn 3 prosent av tapet i markedsan-deler. Beregningen er selvsagt beheftet med storefeilkilder, og trolig undervurderes kostnadenes be-tydning for konkurranseevnen. Men til tross forfeilkildene understreker beregningene det urealis-tiske i å betrakte kostnadsutviklingen som en hoved-sak til den svake eksportøkningen.

En aktiv industripolitikkJeg har argumentert for at svekkelsen i den norske

industriens konkurranseevne bærer ansvaret formindre enn en tredjedel av de markedsandeler somgikk tapt i løpet av 1970-tallet. Dessuten hevder jegat lønnskostnader per produsert enhet har minimaleffekt på konkurranseevnen. På denne bakgrunn erden kostnadsfikseringen som preger debatten uhel-dig. En industriell strategi hvis hovedelement er å«. . . sørge for gjennom den generelle økonomiskepolitikk at vårt kostnadsnivå ikke setter oss i misfor-hold til våre viktigste konkurrentland» (St. meld. nr.54, s. 21) kan bare marginalt forventes å bidra til enstyrking av den norske industriens konkurranse-evne. Virkningen på eksportutviklingen turde nær-me seg det umerkelige. I beste fall vil effektene aven slik politikk begrense seg til en heving av industri-ens lønnsomhet. I verste fall følges politikken av ensvekket innenlandsk etterspørsel og voksende ar-beidsløshet. Det er fullt av eksempler på land somhar fulgt en slik dyster veg.

Det faktum at den svake eksportutviklingen pri-mært kan forklares gjennom mistilpasningen mellomnorsk produksjonsstruktur og det internasjonaleetterspørselsmønsteret understreker behovet for enaktiv industripolitikk. En slik politikk innebærer atstaten setter i verk aktive tiltak for å tilpasse produk-

sjonsstrukturen til endringer i etterspørselsmønste-ret. Midlene består i hovedsak av selektiv industri-politisk og forskningspolitisk innsats. Det blir enviktig oppgave å prioritere teknikk- og produksjons-områder som har store iboende muligheter. Valgetav prioriteringsområder må avgjøres av teknologiskeframtidsutsikter kombinert med spesielle norske for-utsetninger.

Forskjeller i produksjonsforutsetninger mellomindustriland på samme utviklingsnivå er ofte små.De konkurransefordeler som forekommer, tilskrivesfast og fremst en lang tilvirkningstradisjon og etstort akkumulert produksjonsvolum. Tilgang på er-faren arbeidskraft, produksjonsteknisk kunnskap,velutbygde distribusjons- og markedsføringsorgani-sasjoner anses også å spille en stor rolle. Konkurran-sefordelene er således ikke naturgitte, men de kanskapes gjennom bevisst politisk innsats.

Utgangspunktet for en aktiv industripolitikk børvære at det endelige ansvaret for de industriellesatsingene i form av introduksjon av ny teknikk ellernye produkter på markedet, ligger hos foretakene.Det er foretakene som har best kjennskap til mar-kedsforutsetningene. Industripolitikkens oppgave erå legge forholdene til rette for den industrielle forny-elsen. Direkte statlig forskningsinnsats, direkte støt-te til FoU innen utvalgte produksjonsområder ellerframskaffing av risikovillig kapital er eksempler påtiltak som bidrar til å lette en slik fornyelse.

En aktiv industri- og forskningspolitikk er medandre ord noe radikalt annet enn den sosialt innret-tede industripolitikken som kom til å kjennetegneandre halvdel av 1970-tallet.

REFERANSER:

Bergvoll, G. (1980): «Norsk eksports markedsandeler 1970—1979», Penger og kreditt nr. 4.

Nilsson, J. -E. (1982): «Myten om kostnadsnivå og sysselsetting»,Forskning og framtid nr. 1.

NOS (1980): Økonomisk utsyn over året 1980.NOU 1979: 35: Strukturproblemer og vekstmuligheter i norsk

industri.Oslo -gruppen (1981): Full sysselsetting og økonomisk vekst uten

inflasjon, Oslo.Pavitt, K. & Soete, L. (1980): «Innovation Activities and Export

Shares: some Comparisons between Industries and Countries»,i K. Pavitt (ed.): Technical Innovation and British EconomicPerformance, MacMillan, London.

Presthus, R. (1982): «Egentlig er det enighet», Aftenposten 6.mars.

Rothwell, R. (1980): «Innovation in Textile Machinery», i K.Pavitt (ed.): Technical Innovation and British Economic Per-formance, MacMillan, London.

Selvik, A. (1982): «Hva forklarer vår konkurranseevne?», NorgesIndustri, nr. 5.

Skånland, H. (1982): «10-20 000 flere arbeidsledige», Aftenpos-ten 8. mars.

St. meld. nr. 54, (1980-81): Industripolitiske retningslinjer for denærmeste år fremover.


Skal Staten redde Oslo,eller skal Oslo redde seg selv?

AVEKSPEDISJONSSJEF PER SCHREINERFINANSDEPARTEMENTET

Dette er et utdrag av foredrag i Oslo Arbeidersamfunn 16. februar 1982. Jeggjorde det der klart at selv om jeg arbeider i Finansdepartementet har jeg i jobbeningen ting å gjøre med Oslo kommune eller andre kommuner og fylker. Desynspunktene jeg bringer fram, og som jeg gjør klare og brutale, er mine egne ogikke Finansdepartementets.

1 Når noen får mer får andre mindreLa meg med en gang ta bort enhver mulig spen-

ning om mitt svar på spørsmålet i tittelen. Jeg menerat Oslo må redde seg selv. For øvrig dreier det segikke her om å redde eller å bli reddet. Oslo erlandets rikeste område med landets rikeste innbyg-gere. Summen av kommuneskatt og fylkesskatt pr.innbygger ligger vesentlig høyere i Oslo enn i gjennomsnitt for noe annet fylke. Skattefordelingsmid-

-

lene til andre kommuner og fylkeskommuner opp-veier bare delvis dette. I 1980 lå summen av skatt ogskatteutjamningsmidler pr. innbygger 14-15 pst.lavere i Akershus enn i Oslo, 17-18 pst. lavere iRogaland og i de andre fylkeskommunene utenomFinnmark og Troms enda lavere. Bare noen megetfå enkeltkommuner tar inn litt mer kommune- ogfylkesskatt pr. innbygger enn Oslo (5 pst. i Bærumog 2-3 pst. i Stavanger). Men hvis fylkeskommu-nene fordeler sine midler etter innbyggertall står detantakelig også i Bærum og Stavanger mindre tildisposisjon pr. innbygger av kommunale og fylkes-kommunale midler enn i Oslo.

Gjennom 1970-årene er standarden og omfangetav kommunal virksomhet i Oslo okt betydelig. An-tallet innbyggere pr. kommunalt ansatt er f.eks. gåttned fra 20 i 1970 til 11 i 1980, og da er lærerne ikkeregnet med. Men fortsatt er det mange kommunaleoppgaver som kan løses bedre og det er i Oslo storebefolkningsgrupper som er meget dårlig stillet, ikkeminst boligmessig sett. Boligforholdene i Oslo sen-trum er en skam for hovedstaden. Forholdene erikke resultat av en rask forverring i senere år, menfOlger av den husleie- og boligpolitikken som harvært fort de siste 35 årene.

Når Oslo nå har vansker med å få endene til åmotes må befolkningen i Oslo og politikerne i Oslofor det første lære seg til å skjelne mellom:


—vanskene som knytter seg til at relativt høye inn-tekter og en rask inntektsvekst er erstattet av ennedgang i inntektene

—påstander om at problemene totalt sett er stare iOslo enn i andre kommuner og fylker.

For det andre må problemer på ett område, for-slummingen i sentrum, ses i lys av at Oslo har valgt åholde en meget høy standard på andre områder,f.eks. i drabantbyene.

Enhver debatt om å føre mer midler til Oslo måkombineres med konkrete forslag til hvor midleneskal tas fra. Hvem er det som skal få mindre om Osloskal få mer? Det er lett å snakke om at Staten måhjelpe Oslo, men Staten er bare en representant forlandet som helhet. Det Staten gir til Oslo må den tafra andre. Det er klart at de ulike statlige tilskotts-ordningene kan virke tilfeldig og fore til en delmerkverdigheter. Men jeg kan ikke med min bestevilje se andre distrikter i Norge der det vil være riktigeller mulig å skjære ned på utgiftene alt i alt for åfore betydelige midler over til Oslo.

Et viktig budskap i Langtidsprogrammet 1982—1985 er at veksten i den offentlige sektoren ikke kanfortsette framover som den har vært. I dette liggerdet ikke noen ideologisk kursendring, bare den nøk-terne observasjonen at de offentlige sektorenes an-del av nasjonalproduktet ikke kan fortsette å økesom den har gjort, med ca. 1 prosentpoeng i året i 20år, fra 30 pst. av nasjonalproduktet i 1960 til 50 pst. i1980. Det kan diskuteres hvor denne andelen skalstoppe, men en eller annen gang før 100 pst. må detskje.

Det er først og fremst den kommunale og fylkes-kommunale virksomheten som har okt sterkt. Enenkel indikator på det kan være sysselsettingen. I1965 ble det utfort 94 000 årsverk i staten og 112 000

9

årsverk i kommunene. I 1980 var disse tallene økt tilhenholdsvis 135 000 og 232 000. Dvs. at sysselsettin-gen i staten økte med godt under 50 pst. mens den ikommunal sektor ble mer enn fordoblet. Derforkommer en ikke utenom at en oppbremsing av veks-ten i de offentlige sektorene vil ramme veksten ikommunene særlig sterkt.

2 Matteusprinsippet?

Det fremføres mange taktiske argumenter om atOslo må få mer penger fra Staten eller andre kom-muner. De knytter seg f.eks. til at det betales innmer trygdepremier i Oslo enn Folketrygden harutgifter i Oslo, til at bilavgiftene innbringer mer fraOslo-bilistene enn det brukes på veger i Oslo, til aten stor del av de samlede inntekts- og formuesskat-ter til Staten betales fra Oslo. Videre hevdes det atOslo betaler for mye for post og telefon, at Oslo fårfor lave tilskott til skoleutgiftene, at Oslo får lite avriksvegmidlene og at Staten og nabokommunenebetaler for lite til felles institusjoner som ligger iOslo.

Jeg vil ikke gå inn på alle disse enkeltargumen-tene. Mine svar er de jeg innledet med: Oslo har enmeget høy standard på de fleste områder og inn-tektsnivået i Oslo er så høyt i forhold til andre delerav landet at det ikke kan være rimelig at andre skalfå mindre for at Oslo skal få mer. Naturligvis har vidette som kalles «Matteusprinsippet»: «den som har,ham skal gives, og han skal ha overflod, men densom ikke har, fra ham skal endog tas det han har»(Matteus 13, 12 og 25, 29). Men denne bibelskesentens har ikke tidligere vært retningsgivende inorsk politikk og jeg håper ikke den vil bli det.

Yrkesdeltakingen i Oslo er høy. Særlig har giftekvinner lønnet arbeid i langt større grad enn i andredeler av landet. Jeg tror de aller fleste ser på dettesom en stor fordel og synes at Oslo her ligger langtforan i en utvikling der andre deler av landet lang-somt kommer etter. Men når kvinnene er ute ilønnet arbeid blir også avhengigheten av det offent-lige hjelpeapparatet større, hittil har jo vårt samfunnmye vært avhengig av kvinnenes ulønte omsorgsar-beid i hjemmene. Videre blir ønsket om barnehagerstørre. Men jeg synes det må være ganske klart at degode mulighetene som kvinner har for å få seglønnet arbeid i Oslo ikke kan brukes som et argu-ment for at statsstøtten til barnehager i Oslo skal blistørre enn f.eks. i kommuner i Sogn og Fjordane derkvinnenes muligheter i arbeidslivet er vesentlig dår-ligere. Jeg synes det virker urimelig at Oslo skal fåmellom V3 og 1/4 av alle statstilskottene til barnehagernår Oslo har mindre enn 'A° av alle landets barn.Burde ikke barnehagestøtten heller gå til de kom-munene der det virkelig er behov for et krafttak for åhjelpe kvinnene ut i lønnet arbeid?

Hvis noen vil presse argumentene ytterligere omurettferdigheten i at så lite statsmidler går til Oslo,

eller at Oslo-borgerne yter for mye for andre delerav landet, må jeg få peke på at Oslo har tatt sittrikelig monn igjen ved å være hardkokt «kommunalkapitalist». Som rik og mektig kommune sikret Osloseg tidlig billige fallrettigheter i fattige utkantkom-muner. Derved har Oslo kommune og Oslos innbyg-gere utnyttet vassdragsressursene i andre deler avlandet. De har gitt grunnlag for lave elektrisitetspri-ser og rikelig krafttilgang mens andre kommuner harslitt med kraftrasjonering og kostbar kraft. En an-nen sak er at Oslo kommune har rotet bort mye avden fordelen som grunnrenten gir ved å selge elektri-siteten til urimelig lave priser. Lysverkene er blitt enbelastning på budsjettet i stedet for å være et blomst-.rende overskuddsforetak med stor selvfinansierings-evne. Dersom en tidligere hadde holdt en rimeligpris på elektrisiteten ville en kunne sluppet unnadenne sjokkartete økningen som en nå må gjennom-føre både for å sikre økonomien og for å komme påhøyde med prisene i andre deler av landet.

3 Økte inntekter fra Oslos egne borgereOslo kommune har som nesten alle andre kommu-

ner i landet vanskelig for å få endene til å møtes. Detregner jeg som udiskutabelt. Problemet kan eller måmotes enten ved å redusere utgiftene eller ved å økeinntektene. Begge deler vil antakelig være bådeønskelig og mulig.

Hvilke muligheter har så kommunen for å påvirkeinntektene sine? Jeg vil ikke her gå gjennom helesettet av priser og takster og avgifter. Elektrisitets-prisene har jeg for øvrig allerede nevnt. Men la ossse litt på sosialpolitikken. Her dreier det seg bådeom store ,penger og om viktige prinsipper. Denvekten som legges på gratis ytelser fra det offentligekommer fra en tid da store grupper av eldre og avsyke ikke hadde penger til å betale med. Den gangenvar det meget viktig for en rettferdig fordeling atslike ytelser kunne være gratis. Men nå er jo trygde-systemet bygget ut. Fortsetter en med både å øketilbudet av gratisytelser (selektive tiltak) og å økepengeoverføringene, da risikerer en å forskreve seg.

Det at det offentlige skal levere sosiale ytelsergratis eller svært billig synes jeg minner om matku-pongene i gamle dagers Norge og dagens Amerika.Når en ikke stoler på hva fattige mennesker vil gjøremed penger, får de matkuponger eller klær direkte.Burde ikke dette prinsippet nå tenkes gjennom pånytt. Er ikke velstanden i Norge bragt så langt at enkan legge mer vekt på at det som f.eks. gamle ogsyke trenger faktisk kan skaffes, heller enn å ha etbegrenset gratistilbud som fører til mangelsituasjo-ner. Har en ikke nå gått så langt i retning av at allemennesker er sikret midler til å betale selv for enrimelig standard at selektive tiltak med gratistilbudstyrt av politikere og byråkrater kan spille en mindrerolle enn for?

10


Som vi alle vet er beskatningen av boliger ogboligeiendommer meget lemfeldig over hele landet.Takseringen av eiendomsverdiene for skatteformålblir ikke automatisk regulert i takt med inflasjonen.Takstene er så vidt jeg vet ikke hevet siden 1970.Samtidig er byggekostnadsindeksen steget med235 pst. og omsetningsverdien av boliger sikkert merenn det. Om en i det minste hadde indeksregulerttakstene i takt med prisstigningen ville Oslo kommu-nes inntekter av eiendomsskatt og inntektsskatt påfordelen ved å bo i egen bolig vært anslagsvis250 mill. kroner høyere enn i dag. En slik inntekts-vekst vil vel å merke kunne komme uten at boligbe-skatningen blir skjerpet i forhold til 1970. Personligvil jeg mene at ingen skatteøking kunne være merrimelig enn denne og jeg synes i tillegg det skullevære rom for en klar skjerping i forhold til 1970-nivået. Vi som bor godt i Oslo bør føle ansvar for åbidra til bedring for dem som bor dårlig. Intet sted ilandet er ulikhetene i boligstandard så skrikendesom i Oslo.

Oslo har et stort overskott av arbeidsplasser iforhold til boliger. En av grunnene til at bedriftenelokaliserer seg i Oslo er at de i et storbyområde fåren rekke tjenester gratis eller svært billig, tjenestersom de andre steder i landet enten ikke kan få ellermå betale mye for. Det ville være naturlig om Oslokommune tok seg langt mer betalt av bedriftene forutgiftene som de påfører byen. Hvis det er noe iargumentet om at storbyer medfører ekstrakostna-der bør disse kostnadene dekkes av dem som ogsåhar fordeler i storbyen. Dermed ville man samtidigfå mer inntekter til kommunene og man ville redu-sere presset på Oslo. En del bedrifter ville da finnedet mer lønnsomt å lokalisere seg andre steder. Jegantar at svært mange vil være uenig med meg i dette,men i sd fall er de antakelig også uenig i den nasjo-nalt etablerte målsettingen om å styrke arbeidslivetog bosettingen også utenom sentrale strøk.

4 Mindre utgifter — sløsing og høy standardUansett hva man måtte mene om omfanget av den

kommunale virksomheten i Oslo og om behovet forytterligere utbygging vil jeg hevde at Oslo kommunei en årrekke, med romslige og sterkt økende inntek-.ter, løste sentrale oppgaver på en sløsende og inef-fativ måte. Politikere og administrasjon tilla seguvaner som ennå ikke er ryddet helt bort. Før sane-ringen av gamle synder er kommet lenger vil jegderfor were skeptisk til å løse de finansielle proble-mene ensidig ved inntektsøkning, særlig naturligvisom inntektsøkningen kommer i stand ved at Statenøker sine bidrag til Oslos økonomi.

Problemet i det løpende budsjettarbeidet er natur-ligvis at de nedskjæringene en må foreslå ikke alltidrammer det jeg kaller sløsing eller urimelig høystandard. Men slik tror jeg det nesten nødvendigvismå være, spesielt så lenge politikerne og de store


politiske partiene ikke later til å ville erkjenne pro-blemets alvor. Håpet må være at når det gjennom-føres nedskjæringer som rammer ytelser som enhelst ville beholde da dannes forståelsen for stonenøkternhet og for nytenkning om løsningen av kom-munale oppgaver.

Oslo driver et dyrt skolesystem, dyrere enn andrekommuner. I grunnskolen var driftsutgiftene pr.elev i 1979 nesten 15 000 kroner, i Bærum var desnaut 13 000 kroner og resten av Akershus kommu-nene vel 10 000 kroner. Elevtallet pr. klasse i grunn-skolen var 21 mens f.eks. Trondheim hadde 25. IFinnmark, med sin spredde bosetting, var elevtallet18 i hver klasse, men driftsutgiftene pr. elev varlikevel under 14 000 kroner pr. elev.

Det er ikke nødvendigvis noe galt i de høye kost-nadene i Oslo. De kan slå ut i en bedre utdanning avden enkelte elev eller de kan avspeile at Oslo er etvanskelig sted å drive skole. Men jeg tror nok attallene gjør det vanskelig å argumentere overforandre kommuner for at de skal gi avkall på penger tilbeste for Oslo.

Oslo bruker svært mye penger på helsesektoren,spesielt på sykehus. Det er anslått at Oslo får godtover 300 mill. kroner mer enn normene for ramme-tilskott 'tilsier. De andre fylkeskommunene får til-sammen en tilsvarende mindre andel. Trass i detteovertilskottet fra Staten belaster helseinstitusjoneneOslo kommunes driftsbudsjett med kanskje 1 000kroner mer pr. innbygger enn gjennomsnittlig forfylkeskommunene.

Landsnormen for sykehus er 41/2 sengeplass pr.1 000 innbyggere. I Oslo var tallet opp i 7,1 og er nåredusert noe. Jeg er helt på det rene med at vissestorbyfaktorer tilsier et noe høyere normtall i Osloenn i andre deler av landet. Andelen eldre er høy,antallet enslige er høyt og husholdene er jevnt oversmå. Her er mange innflyttere og boligbyggingen,inklusive boligtildelingen, har vært administrert slikat det har vært vanskelig å opprettholde eller utviklevennskapsbånd og familiebånd. Dette har ført til atmennesker som kommer i vanskeligheter i mindregrad enn andre steder i landet har venner, bekjenteeller familie som er til støtte. De blir derfor fortavhengige av det offentlige hjelpeapparatet.

Men dette forklarer ikke på noen måte den storeforskjellen. Arsaken er helt enkelt at administrasjo-nen og politikerne i Oslo i mange år har utnyttet etdårlig konstruert statsstøttesystem. Det har ført til atOslo har mange og dyre sykehus og nå også syke-hjem, men få enkle aldershjem og dårlig med hjem-mesykepleie og hjemmehjelp. På det siste feltetligger vel Oslo på under 3/4 av landsnormen mens defaktorene jeg nevnte burde tale for at Oslo skulleligge betydelig over landsnormen.

For noen år siden ble støttesystemet lagt om til enlangt mer rasjonell og rettferdig rammetilskottsord-ning. Dermed ble denne feilprioriteringen avslørt ogdet er helt klart at det er og vil bli en meget smerte-

11

full prosess for Oslo å tilpasse sitt helsevesen. Enomlegging til de billigere omsorgsformene vil ta tidog de overgangsordningene som er innført innebæ-rer også en innrømmelse av dette. Men resten avlandet kan ikke over lengre tid bære kostnadene vedOslos skjeve disponering i helsesektoren.

En nedbygging av de dyre institusjonene betyrikke at en nedprioriterer skikkelig behandling avtrengende mennesker. Tvert imot, det som er pågang vil gi grunnlaget for en bedre og mer omfat-tende behandling og pleie. Langvarige opphold påkirurgiske avdelinger etter en operasjon er f.eks.ikke den beste pleien av eldre, enslige menneskersom kanskje bare mangler litt på å kunne klare segpå egen hånd.

Oslo Sporveier har årlig utgifter som svarer til ca.900 kroner pr. innbygger i Oslo. Ikke noe annet stedi Norge har et så dyrt transportsystem. Underskud-det er på om lag 400 mill. kroner. Er det sikkert atgodt utbygget kollektivtransportnett må koste såmye? Jeg kan ikke gå med på at ethvert forsøk på åredusere utgiftene og underskottet skal tolkes som etangrep på kollektivtransporten. Det er åpenbart atprivatbilen ikke kan erstatte tog, buss og trikk. Mendette må ikke bli en sovepute for ikke å stille ubeha-gelige spørsmål om hvordan kollektivtransportenskal drives. Oslo har f.eks. valgt å holde på trikkentrass i at eksperter mener at det koster 40 mill.kroner i året ekstra i forhold til å erstatte trikkenmed buss. Hvis dette er riktig, er det i alle fall enutgift som Oslo-borgerne må betale selv.

Oslo gikk for noen år siden over til enhetstakst.Det koster nå det samme å bruke trikk og buss entenman kjører en kort tur i sentrum eller skal langt ut iOslos forsteder. Ut fra en rettferdsbetraktning har etslikt system mye for seg, selv om det jo kan slå skjevtut når ordningen bare gjelder innenfor kommune-grensen. De virkelige langpendlerne, som vel stårsvakest både økonomisk og sosialt, drar ikke nytteav ordningen. Og på et eller annet punkt blir det ialle fall nødvendig å la takstene avspeile reiseleng-den. Det kan ikke koste det samme mellom Oslo ogDrammen, Hønefoss eller Hadeland som mellomsentrum og Majorstua.

Jeg tror man blir nødt til å gi opp enhetstakstsyste-met av to grunner. Det er grense for hva det errimelig og mulig å ta seg betalt for en kort reise.Dette vil sette grenser for de samlede billettinntek-tene ved et enhetstakstsystem. For det andre blir detved et enhetstakstsystem vanskelig å foreta en øko-nomisk avveiing mellom kostnadene ved et rutetil-bud og den reelle etterspørselen etter transport.

Når det er høy standard på rutenettet uten at folkbetaler tilsvarende for det må midlene skaffes til veiepå annen måte. Oslo har valgt å ta dem av degenerelle budsjettmidlene. Det får naturligvis følgelfor andre budsjettposter. Men det ansvaret må vi i

Oslo ta selv. Distrikter som har langt dårligere trans-portløsninger enn Oslo — en skal ikke langt utenforOslo før en handletur eller et legebesøk tar heledagen om en skal bruke kollektiv transport — vil ikkeforstå hvorfor de skal bidra til en særlig høy standardfor Oslo-folk.

Med utgangspunkt i Oslo Sporveier vil jeg hevdefOlgende om den politiske holdningen til offentligdrift. Driften behøver ikke nødvendigvis være inef-fektiv fordi om den er radikalt og sosialt motivert ogdet er ikke sikkert at virkningen er radikal og sosialfordi om driften er ineffektiv.

Grunnlaget for den raske økonomiske veksten ietterkrigsårene fram til midten av 1970-årene var enhøy produktivitetsvekst. I en rekke industrier varproduktivitetsveksten, veksten i produksjonen pr.ansatt 5-7 pst. pr. år.

Fortsatt økonomisk vekst og bedring av den sosi-ale standarden, stiller større krav til produktivitets-vekst også i offentlig virksomhet. I disse dager fore-går det en overgang til bruk av automater og en-mannsbetjening på busser og trikker. Dette må ikkeses på som et engangsløft. Hvert eneste år må detgjennomføres endringer som fører til at produksjo-nen av rutetjenester pr. ansatt går opp.

Men krav om produktivitetsvekst må ikke baregjelde innsatsen av arbeid. En må også få mer ut avkapitalinnsatsen. For en rekke år siden ble det lageten tunnel mellom de østlige og vestlige banesyste-mene. Den er enda ikke tatt i bruk. I disse dagerretter man på feil som ble gjort og utvider til dob-beltspor. I denne tunnelen har Oslo saltet ned man-ge penger som ennå ikke har vært til noen nytte.Dette er en sløsing med penger som bare den kantillate seg som har svært god råd. Også i vegsektorenstår det rundt i Oslo en rekke monumenter i form avhalvferdige prosjekter der store utgifter enda ikkehar kastet noe av seg. Slik praksis vitner om likegyl-dighet med økonomiske midler og kan bare bidra tilat offentlig virksomhet bringes i vanry.

Debatten om de offentlige utgiftene blir lett sværtensporet, moralen synes å være at radikale velme-nende mennesker går inn for høye offentlige utgiftermens konservative og usosiale mennesker går inn forå kutte utgiftene. Jeg mener at nettopp de sommener at det offentlige har sentrale og avgjørendeoppgaver å ta vare på i samfunnet må bidra til at detoffentlige loser oppgavene på en hensiktsmessig ogeffektiv måte og til at en fordomsfritt kan omvurderegamle prioriteringer. Det at en kan peke på skri-kende urettferdighet og presserende oppgaver somblir liggende uløst eller dårlig løst er ikke noe argu-ment mot kritisk og streng budsjettering av hele denoffentlige virksomheten. Det er tvert imot. For åskape rom for å lose de oppgavene som presser segpå ma en forsøke å spare inn på allerede etablerteområder.


Bruk av oljeinntekter -problemer og muligheter*

AVADM.DIREKTOR ARNE OIENSTATISTISK SENTRALBYRÅ

En del netto kapitaleksport bør Norge få til i årene framover, men i de store trekkmå vi basere oss på at den innenlandske bruk av oljeinntekter vil falle sammen medinntektsskapingen.

Tanken om «å selge olje på rot» er ikke praktisk gjennomførbar. Oljeprisrisikoener noe vi som nasjon må leve med.

Michael Hoel har gjort beregninger som antyder at 90 mill. tonn pr. år kan væreunderoptimalt hvis målsettingen er å maksimere den rent økono mis k e fordel avpetroleumsressursene. Myndighetene har imidlertid gjort det klart at en brederesamfunnsmessig vurdering enn som så, er nødvendig. Tiden er nå inne for å starteopp en ny bred offentlig utredning om vår oljepolitikk.

1. Oljeinntekter og økonomisk vekstProduksjonen av olje og gass tilsvarer i dag drøye

15 prosent av bruttonasjonalproduktet. Inntekteneav denne virksomheten brukes stort sett løpendeopp i vår innenlandske økonomi. Dette skjer delsved at de offentlige utgiftene er større, dels ved atskattene er lavere enn de ellers skulle ha vært. Forde nærmeste år er petroleumsproduksjonen gitt, ogdet ser ikke ut til at det vil fremstå som et problemhvordan inntektene skal brukes innenlands. Ser vi10-15 år framover, blir imidlertid bildet noe annerle-des. I et slikt perspektiv har vi valgmuligheter.Spørsmålet om hvordan vi skal bruke oljeinntek-tene, ser jeg således som et spørsmål om hvordan viskal bruke veksten i oljeinntektene fram mot århund-reskiftet.

Det kan bli betydelige beløp. Går vi ut fra etproduksjonstak på 90 millioner tonnenheter og reg-ner med en realprisstigning for petroleum på 21/2prosent pr. år, vil verdien av petroleumsproduksjo-.nen ved slutten av dette århundre være nesten tre

Arne Øien ble cand.oecon. i 1954. Han var Rockefellerstipen-diat ved MIT 1957-58 og tilknyttet Statistisk Sentralbyrå sombyråsjef 1955-66 og som forsker i 1966-69. I 1966-67 var hanØkonomisk rådgiver ved Harvard University og var på oppdragfor Harvard i Øst-Pakistan 1967-68. Han ble avdelingsdirektør iStatistisk Sentralbyrå i 1969, ekspedisjonssjef i Finansdeparte-mentet i 1971 og økonomisk rådgiver samme sted i 1978. I 1980ble han utnevnt til administrerende direktør i Statistisk Sentralby-rå, og var statssekretær ved Statsministerens kontor i periodenfebruar—oktober 1981.

* Foredrag på Norsk Petroleumsforenings «Oljeindustripolitiskseminar», Park Hotel, Sandefjord, 26.-27. januar 1982.

ganger så stor som i dag. Petroleumsvirksomhetenkan da utgjøre rundt 25 prosent av bruttonasjonal-produktet.

Bruken av oljeinntekter til innenlandsk forbrukbør fastlegges ut fra langsiktige vurderinger. Veks-ten i det innenlandske forbruk bør være noenlundejevn over tiden. Ellers kan det skapes store tilpas-ningsproblemer i økonomien. Må vi redusere for-bruksveksten brått, vil vi lett skape sosial og politiskuro.

Oljeinntektene vil i årene framover komme opp ibeløp som virkelig monner i makroøkonomisk sam-menheng. Men en kan likevel lett få overdrevne fore-stillinger om betydningen av dem. Regner vi med enproduksjonsvekst i resten av økonomien pd 21/2 pro-sent pr. dr, vil den samlede inntektsveksten for Nor-ge 1980 til år 2000 trolig ikke bli større enn vel 3prosent pr. år. 1 ) Petroleumsvirksomheten kan altsåunder disse forutsetninger heve den samlede reelleinntektsvekst med noe over en halv prosent pr. årover de neste 20 år.

Anslagene innebærer at den viktigste enkeltfaktorbak inntektsveksten de neste 20 år nok fortsatt vilvære produktivitetsutviklingen i resten av norsk øko-nomi. Den ekstra vekst i realinntekt som petro-leumsvirksomheten vil gi, er innenfor variasjons-bredden for den produktivitetsvekst som kan tenkes.Petroleumsinntekten til tross, trenger den samledevelstandsveksten framover ikke bli sterkere enn detvi har opplevd hittil.

1 ) Mye avhenger av utviklingen i de reelle kostnadene i olje-virksomheten.

Sosialøkonomen nr. 4 1 982 13

2. Bor vi ()lie produksjonen utover 90 mill. tonn?På denne bakgrunn kan det være nærliggende å

spørre om ikke petroleumsproduksjonen bør økes tilover 90 millioner tonn, slik at vi får rom for ensterkere forbruksvekst. Jeg skal ikke gi noe endeligsvar på dette spørsmålet, men peke på tungtveiendemotforestillinger som kan gjøres gjeldende.

For det første har vi spørsmålet om hvor ensidigog sårbart vi tør lage norsk næringsliv. Som alleredenevnt, kan en produksjon på 90 millioner tonn inne-bære at petroleumsaktivitetene alene kommer opp iom lag 25 prosent av bruttonasjonalproduktet. Vimå selvfølgelig spørre oss selv hvor langt vi tør gå iretning av en Kuwait-økonomi. Vi har ingen sikker-het for at petroleumsinntektene kan vedvare på et såhøyt nivå utover i neste århundre.

For det andre har vi de omstillingsproblemer sombruken av oljepenger vil innebære. Selv uten petro-leum ville vi over de nærmeste 20 år måtte regnemed en betydelig forskyvning i den relative sysselset-ting fra vareproduserende næringer til tjeneste-ytende næringer. Et trekk i denne utviklingen er atindustrisysselsettingen som andel av totalsysselset-tingen vil avta.

Den økte innenlandske etterspørsel somoljeinntektene gir, vil nødvendiggjøre større pro-duksjon i våre skjermede næringer, dvs. de næringerder bedriftene ikke har utenlandsk konkurranse,som f.eks. varehandel og helsestell. Den økte syssel-setting dette vil kreve, må direkte eller indirektehentes fra våre importkonkurrerende næringer ogfra eksportnæringene. Den økonomiske mekanismesom vil sørge for de nødvendige omstillinger, vilinnebære press mot lønnsomheten i de konkurran-seutsatte virksomheter. Bruken av oljeinntekter vilderfor i seg selv medføre en forskyvning av sysselset-tingen fra importkonkurrerende- og eksport-virk-somhet og mot skjermede næringer. I dette vil ogsåligge en nedtrapping av industrisysselsettingen og enstyrking av sysselsettingen i tjenesteytende virk-somhet.

Forskyvningene i sysselsettingen vil gå sammenmed reallønnsstigning, og dette vil selvfølgelig defleste arbeidstakere være tjent med. Arbeidstakeresom ikke kan eller vil skifte yrke, kan imidlertid bliakterutseilt og uten arbeid. Eldre arbeidstakere kanbli særlig rammet.

Omstillingsproblemene vil bli større jo raskereomstillingen skjer. Det er derfor viktig at bruken avoljeinntektene trappes opp gradvis og ikke for raskt.Myndighetene bør selvfølgelig også for øvrig føre enpolitikk med sikte på å mildne omstillingsproble-mene. Fjernes kan problemene imidlertid neppehvis en vil ha en vekst i det samlede innenlandskeforbruk på f.eks. 3 prosent pr. år.

I den grad det er hensiktsmessig, kan en selvfølge-lig ved driftsstøtte og andre støttetiltak skjerme ut-valgte deler av næringslivet (bransjemessig eller geo-grafisk). Vi kan med andre ord etablere spesielle

drivhusnæringer. Dette kan i visse tilfelle være be-rettiget ut fra beredskapsmessige hensyn eller for åunngå lite ønskelige endringer i bosettingsmønste-ret. Men vi må være klar over at en slik politikk bådevil innebære at vi ikke utnytter våre produksjonsres-surser så effektivt som mulig, og at omstillingene måbli desto større i den ubeskyttede del av vårt konkur-ranseutsatte næringsliv.

3. Kapitaleksport?Enkelte har hevdet at spørsmålet om hvor mye

petroleum vi skal produsere må kunne isoleres fraspørsmålet om hvor mye av petroleumsinntektene viskal bruke pr. år innenlands. Ved å plassere enbetydelig del av midlene i utlandet, vil det innen-landske forbruk kunne holdes på et moderat nivåselv om petroleumsinntektene er ganske store.

Gode grunner taler dessuten for at Norge har enbetydelig nettoeksport av kapital til utlandet i slut-ten av 1980- og i 90-årene. For det første vil norsknæringsliv være tjent med å etablere virksomhet ute istørre grad enn hittil. For det andre står vi overforen betydelig risiko for mer eller mindre langvarigeinntektsbortfall i tilknytning til petroleumsvirksom-heten. En betydelig netto kapitaleksport vil kunne gioss finansielle reserver som vi kunne tære på i etknipetak.

Selv om en betydelig kapitaleksport over en perio-de i og for seg kunne være ønskelig og rasjonelt, erdet imidlertid grunn til å tvile på om vårt politiskesystem vil makte å gjennomføre en slik politikk. I ensituasjon med store overskott på statsbudsjettet og iutenriksregnskapet, vil presset for skattelette og forøkte bevilgninger til helsestell osv. trolig bli forsterkt. Derved vil det innenlandske forbruket blipresset opp, og kapitaleksporten vil bli redusert. Deter m.a.o. fare for at en betydelig kapitaleksport vileliminere seg selv over få år.

For min egen del antar jeg at myndighetene måregne med at det innenlandske bruk av petro-leumsinntekter i de store trekk vil falle sammen medde inntekter virksomheten skaper. En viss nettokapitaleksport bør vi kunne få til i perioder — ogsåutover det gjeldsnedbetaling vil kreve —, men noehovedtrekk i norsk petroleumsstrategi kan kapital-eksporten neppe bli. Her faller mitt syn et stykke påvei sammen med hva Hermod Skånland har hevdet

(5 ).

4. Forvaltning av oljeformuenDe resonnementer jeg hittil har lagt fram, har

lange tradisjoner i norsk oljedebatt. (For nærmereutdyping, se f.eks. (1) og (7).) I løpet av de par sistedrene har imidlertid nye synspunkter kommet til.

Victor Norman og Michael Hoel har begge tattutgangspunkt i at oljeressursene representerer en

14

Sosialokonomen nr. 4 1982

formue som det gjelder å forvalte slik at en får mestmulig igjen for den.

Victor Norman (4) peker bl.a. på den betydeligerisiko som knytter seg til realprisen på petroleum —særlig inn i neste århundre. Vi har sterke motiver forå redusere denne risikoen — selv om dette kanskjebare kan oppnås ved at forventningsverdien av våreaktiva blir noe redusert. Victor Norman antyder atvi bør overveie å selge en del av oljeforekomstenenå, og på slike vilkår at de nye eiere blir sittendemed oljeprisrisikoen.

Victor Normans resonnement er logisk sett uan-gripelig. Det spørsmål vi står overfor er bare om etslikt salg kan gjennomføres på forsvarlig måte og pårimelige nok vilkår.

Jeg tror ikke det. Vi måtte i tilfelle selge en betyde-lig del av forekomstene, ellers blir jo ikke risikoennevneverdig dempet. Victor Norman anslår verdienav vår oljeformue til 3 000 milliarder kroner. Detdreier seg om så store beløp at det er vanskelig åtenke seg et endelig oppgjør på salgstidspunktet,med mindre vi selger til spottpris, og det vil vi joikke. Jeg ser ikke hvordan vi skal kunne sikre oss atden avtalte pris i sin tid vil bli betalt. Hvis realprisenpå petroleum faller vesentlig, er det fare for at detblir problemer med betalingen, og det var nettoppdet vi skulle verge oss mot.

Skulle vi kvitte oss med oljeprisrisikoen, måtte denye eiere for øvrig fritas for skatt — ellers bærer viselv fortsatt størstedelen av risikoen. Den oppgivelseav suverenitet dette innebærer virker ytterst beten-kelig. jeg tror ikke tanken om oå selge oljen på rot»er praktisk gjennomførbar. Oljeprisrisikoen er noevi som nasjon nok må akseptere å leve med.

Michael Hoel (3) har også tatt utgangspunktformuesforvaltningstanken, og har spør så hvilkenutvinningstakt som vil maksimere nå-verdien av vårepetroleumsressurser. Han regner utvinningstempoetfram til 1995 som bundet. Det er altså utvinnings-tempoet etter 1995 han er interessert i. Hoel gjøralternative forutsetninger om utviklingen i realpri-sen på olje, om utvinningskostnadene, om størrelsenpå petroleumsreservene, og om den reelle samfunns-økonomiske avkastning som marginale investerin-ger vil gi. Dette gjelder enten realinvesteringer iNorge eller finansinvesteringer ute.

De resultater Hoel kommer fram til varierer gans-ke sterkt med forutsetningene. Men de peker mot atdet optimale utvinningstempo kan ligge vesentligover 90 mill. toe. Beregningene antyder også at desamfunnsøkonomiske tap ved for lavt utvinnings-tempo kan være meget betydelige.

En kritikk av Michael Hoels resultater kan taulike utgangspunkter:

— En kan for det første hevde at den reelle sam-funnsmessige avkastning av marginale investerin-ger er lavere enn de 4 pst. p.a. som Hoel tarutgangspunkt i. Hermod Skånland har argumen-


tert for en slik mulighet. Lavere avkastning på.marginale investeringer vil innebære at den opti-male utvinningstakt også blir mindre. Personlignøler jeg med å angripe Hoels resultater meddette utgangspunkt.Vår oljepolitikk bygger delvis på visse idéer omforsvarlig forvaltning av våre naturressurser 1 ).Disse idéer er ikke godt integrert med MichaelHoels strengt økonomiske resonnement. Trolig ersynsmåtene uforenlige, slik at Hoels resonnementkan angripes ut fra slike ressursforvaltningsidéer.Personlig vil jeg mile også med å slutte meg til enslik kritikk.Michael Hoels resonnement tar utgangspunkt i atvi ønsker å maksimere vår materielle velferd. Detkommer til uttrykk ved at han vil maksimerenåverdien av petroleumsreservene. I den tradisjo -

nelle debatt om utvinningstempoet på kontinen-talsokkelen har det imidlertid hele tiden værtunderstreket at vi må legge stor selvstendig vektpå å unngå sosiale problemer som følge av omstil-linger og på å opprettholde hovedtrekkene i bo-settingsmønsteret. Det betyr at de fleste må avstånoe av den materielle standard de ellers kunne hafått, for å sikre disse mål.

Hoels analyse kan ut fra disse synspunkter ikkelede oss fram til det samfunnsmessige optimale tem-po. Analysen kan i beste fall bare vise oss hva vi medet gitt utvinningstempo ofrer i levestandard for åbidra til å sikre andre mål.

Michael Hoel er forholdsvis forsiktig i sine kon-klusjoner, men han mener at myndighetene ikkelenger bør betrakte 90 mill. toe. som et udiskuter-bart mål. Dette er jeg enig i.

5. Ny vurdering av oljepolitikkenTiden synes nå å være inne for en ny, bred offent-

lig utredning om vår oljepolitikk, der både spørsmå-let om produksjonsstrategi og bruk av inntektene tasopp til ny vurdering. Ettersom flere toneangivendepolitikere har hevdet at en slik utredning er påkre-vet, vil den vel også komme.

Jeg er enig med dem som har hevdet at en da ikkebare bør feste seg ved produksjonsvolumet. En fårheller ta utgangspunkt i nærmere definerte produk -

sjonsstrategier og se hva de innebærer for produk-sj on , offentlige inntekter, norskleverte investeringerog tjenester, osv.

En bør prøve å utrede grundig de konsekvenserbåde petroleumsvirksomheten og bruken av inntek-tene kan få for det norske samfunn. Konsekvensenefor næringsstrukturen og bosettingsmønsteret bør gisen bred plass. Statistisk Sentralbyrå har utviklet et

Idéene avspeiler seg bl.a. i understrekninger av at vi vilutnytte de marginale felt, men også i utsagn om at gass ikke WI-

brennes på feltet. Den politikk som her antydes, vil ikke lede til atformuesverdien av petroleumsreservene blir så stor som mulig.

15

Natur-ressursforvaltning

StipendierMiljøverndepartementet vil dele ut 5-10 stipendier

i 1982 innenfor en ramme av kr. 100.000 til prosjekterinnen omradet naturressursforvaltning; f.eks. natur-ressursregnskap og budsjettering. Prosjektene kan ga

nærmere inn pa en enkelt ressurs som fisk, skog, areal,mineraler, energi, vann og miljø,

eller samspillet mellom disse.

Prosjektet kan passe som hovedoppgave e.l.Det ma leveres en skriftlig rapport med en beskrivelse av

arbeidet, oppsummering og konklusjoner.

Søknader niki inneholde beskrivelse av hvordan midlenetenkes brukt, tidspunkt og skisse av en rapport.

SØKNADSFRIST 3. MAI 1982.

Nærmere opi4lysninger ved byrasjef Pal E. Holte,tlf. (02)11 77 6- 1, eller førstekonsulent

Pal S. Hermes, tlf. (02)11 7767.

MiljoverndepartementetRessursavdelingen - Postboks 80 I 3 Dep.

Oslo I

analyseapparat som kan være til hjelp i disse sam-menhenger. (Se f.eks. (2).) Analysen bør søkes lagtopp slik at vi kan danne oss et bilde av de sosialekostnader som vil være knyttet til en bestemt strate-gi. Disse må avveies mot de rent Økonomiske resulta-ter strategien vil innebære. Analyser av den typeMichael Hoel har lagt fram, bør kunne utnyttes i enslik sammenheng.

Vi bør få klarlagt bedre i hvilken grad norskpetroleumspolitikk vil legge selvstendig vekt på åutnytte naturressursene godt, også når dette målkommer i konflikt med rent økonomiske vurde-ringer.

En klargjøring av myndighetenes syn her vil krevebåde betydelig innsats av teoretisk-økonomisk kom-petanse og rent politiske vurderinger. Rent politiskkan en klargjøring virke polariserende. På den an-nen side er en slik presisering nødvendig for at viskal vite hva en rasjonell petroleumspolitikk skalsikte mot.

Hvis vår oljestrategi skal vurderes på ny, børopplegget være såvidt bredt at næringspolitikken i deviktigste sektorer også tas med. Både Victor Nor-man og Tore Thonstad (6) har pekt på at grensenmellom skjermede og konkurranseutsatte sektorerdelvis bestemmes av vår egen politikk. Helsetjenes-ter og utdanningstilbud kan kjøpes i utlandet om vivil det. Vi bør overveie på ny i hvilken grad det errasjonelt og riktig å importere slike tjenester. Jostørre import vi aksepterer av tjenester, desto mind-re nedbygging vil et gitt forbruk av petroleumsinn-tekter kreve i de tradisjonelt konkurranseutsattenæringer.

Produksjons- og inntektsmålsettingen for jord-bruk og fiske er særdeles ømtålelige emner i norskpolitikk. Disse spørsmål må sees i nær sammenhengmed bosettingspolitikken. Men også disse emner børdrøftes når oljestrategien revurderes.

Flere har hevdet at risikomomentet i oljevirksom-heten har vært for lite framme i opplegget av norskoljepolitikk og i makro-økonomisk planlegging. To-re Thonstad har hevdet at det bør utarbeides strate-gier for hva som skal gjøres hvis oljeinntektenesvikter. Jeg er enig med Thonstad i at ideelt settburde dette gjøres. Men både overfor dette krav ognoen av de jeg har nevnt ovenfor, kan vi bli nødt til åholde et moderat ambisjonsnivå.

Ett av de problemer vi har i vårt demokrati, er åskape tilstrekkelig samling om den politikk som skalfOres. Det gjør at visse ømtålelige spørsmål av og tilmå få ligge i ro, selv om dette stenger for de løsnin-ger som logisk sett synes best. Å ta opp hypotetiskeproblemer kan avdekke potensielle konflikter. Detkan skape splid der det ellers ville ha rådd enighet,og spliden kan vise seg unødvendig, fordi proble-mene aldri blir aktualisert. Det er m.a.o. slik at denpolitiske pris for beredskapsplaner kan bli for høy.

Når jeg mener tiden er inne for en revurdering,betyr ikke dette at jeg anser de vurderinger som

16

tidligere er foretatt, som svært mangelfulle ellersuspekte. Jeg tror tvert om at disse vurderinger vilstå seg godt ved reeksaminasjon. Vi kan derfor gi ossden tid vi trenger på en revurdering.

De spørsmål det gjelder, er imidlertid viktige foross som nasjon. Det gjelder vår forvaltning av megetstore verdier. Ny informasjon og en del interessantesupplerende synspunkter har dessuten kommet til.Derfor bør vi nå vurdere grundig om en viss kurs-endring kan være aktuell. Inntil denne vurdering ergjennomført, bør signalene i Langtidsprogrammet1982-1985 stå ved lag.

REFERANSER:

(1) St. meld. nr. 79 (1980-81) Langtidsprogrammet 1982-1985.(2) — Olav Bjerkholt: Hva skal vi leve av — og hvor skal vi bo?

Sosialøkonomen nr. 10 1981.(3) Michael Hoel: Principles regarding the rate of extraction.

Bergen Bank Kvartalsskrift. Nr. 3-4 1981.(4) Victor D. Norman: Forvaltning av oljeformuen. Utredning

for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Bergen. 14.3.1981.

(5) Hermod Skånland: Hvor meget olje? Momenter ved fastleg-ging av rammen for norsk olje- og gassproduksjon. Foredrag iPolyteknisk Forening, 4. nov. 1981.

(6) Tore Thonstad: Konsekvenser av en ensidig satsing på enoljeøkonomi. Sosialøkonomen nr. 10 1981.

(7) Arne Øien: Inntekter fra oljevirksomheten i 1980-åra ogbetydningen for hovedlinjene i den økonomiske politikken.Tiden: Bruken av oljepengene — muligheter og farer (1981).


Ulike modeller for norskkapitaleksport*)

AVBANKSJEF SVERRE W. ROSTOFTKREDITKASSEN

Bruk av statens oljeinntekter til å holde et høyt og stigende nivå på offentligeoverføringer, forbruk og investeringer er neppe i samsvar med målene om økono-misk vekst, lav prisstigning og høy sysselsetting. Alternativet er imidlertid ikkenødvendigvis at oljeinntektene bare skal øke den offentlige sparing. Ved skattelettel-ser og sparestimulerende tiltak vil oljeinntektene også kunne akkumuleres somprivat sparing. Det innebærer at kapitaleksporten til utlandet vil bli desentralisert.

Formålet med kapitaleksport bør være høyest mulig avkastning, videreutviklingog internasjonalisering av norsk næringsliv. Norsk næringslivs direkte investeringeri utlandet bør stimuleres. Det norske kredittmarked bør åpnes slik at utlendinger herkan oppta lån i norske kroner. Ved å eksportere kapital i kroner vil valutarisikoenbæres av utlandet. Kapitaleksport i kroner innebærer imidlertid at norske penge-,kreditt- og valutaforhold i større grad blir påvirket av utlendingers forventningerom endringer i kronekursen enn tilfellet er ved kapitaleksport denominert i uten-landsk valuta. Dette er en pris vi må betale for at utlendingene bærer valutarisikoen.

1. InnledningI dette innlegget vil jeg starte med noen betrakt-

ninger om sentrale elementer i Norges økonomisk-politiske strategi fremover. Deretter behandles kortnoen tilhørende mål og virkemidler på det penge-,kreditt- og valutapolitiske område. Med utgangs-punkt i vurderinger av hva vi bør ta sikte på å oppnågjennom kapitaleksporten, vil jeg så drøfte enkeltemodeller for norsk kapitaleksport.

Jeg tar ikke sikte på å legge frem endelige menin-ger på alle punkter. Det er neppe klokt fordi vi ikkehar hatt noen muligheter for en gjennomdrøfting av deproblemstillinger som reiser seg i forbindelse mednorsk kapitaleksport i relativt stort omfang. I sinknappe form kan emnet for mitt innlegg passendedanne utgangspunkt for formulering av et mandatfor et offentlig utvalg som raskt bør oppnevnes medsikte på å presentere et gjennomdrøftet beslutnings-grunnlag for utformingen av en norsk kapitaleks-portpolitikk.

Sverre W. Rostoft tok sosialøkonomisk embetseksamen høsten1970. Han har siden vært ansatt ved Sosialøkonomisk institutt,pengepolitisk kontor i økonomiavdelingen i Finansdepartemen-tet, og i Den norske Bankforening. Siden 1. oktober i år har hanvært viseadm. direktør i Kreditkassen.

*) Foredrag på Norske Sosialøkonomers Forenings kurs omvalutapolitiske problemer, Morgedal Turisthotell 20.-22. januar1982.


2. Noen sentrale elementer i den økonomisk-politiskestrategi

Norge bør ta sikte på å komme inn i en såkalt «godsirkel». Denne vil bl.a. være karakterisert ved:

—Økonomisk vekst—Full sysselsetting—Lav prisstigning—«Sterk» valuta—«Lavt» rentenivå

Det bør være et mål å opprettholde et omfang påden konkurranseutsatte del av vårt næringsliv somdirekte gir grunnlag for omlag samme sysselsettingsom nå. Dette mål er dels avledet av et ønske omikke å bli for avhengig utenriksøkonomisk av olje-virksomheten, og dels avledet av mål om å opprett-holde en spredt bosetting. Det bør være et mål ådisponere oljeinntektene på en måte som ikkeundergraver produktivitet og vekstevne i fastlands-Norges økonomi.

Hvilken bruk av oljeinntekter er konsistent meddisse mål? Begrepet «bruk av oljeinntekter» er blittupresist brukt i debatten. Det er staten som i førsterunde mottar inntektene som skatt fra oljeselska-pene. Men staten kan anvende disse inntektene påulike måter med vidt forskjellige virkninger på norskøkonomi. Hvis man fortsetter på samme måte somhittil, d.v.s. med bruk av en stor andel av oljeinntek-tene til å holde et høyt og stigende nivå på offentlig

1 7

forbruk og investeringer, og dessuten opprettholdereller øker overføringen til private på en slik måte atproduktivitetsincitamentene svekkes ytterligere, vilman neppe få oppfylt de mål jeg trakk opp.

Dette leder imidlertid ikke automatisk til denkonklusjon mange trekker at oljeinntektene ikke måanvendes til stort annet enn å øke den offentligesparing. En slik «ikke bruke oljeinntekter innen-lands»-linje er umulig å gjennomføre og heller ikkenødvendig for å nå sentrale mål.

Det jeg har sagt her har implikasjoner for hvemsom skal stå for den norske kapitaleksporten. Selvom det som nevnt hovedsakelig er staten som mottaroljeinntektene, og som tradisjonelt har vært denstore sparer i Norge, er det ikke dermed sagt at detogså er staten som bør stå for kapitaleksporten.

Sparing og plassering kan skje på privat hånd vedat det gis sparebetingede skattelettelser til bedrifter ogpersoner. Spørsmålet om sparing skal skje i offentligeller i privat regi er i virkeligheten et av de mestsentrale politiske spørsmål Norge vil bli stilt overfori de kommende år. Jeg vil derfor prøve å knyttenoen synspunkter til dette.

I 1970-årene har staten stått for omlag 2/3 av deninnenlandske sparingen. Utfordringen for den nyeregjeringen er nå å få overført sparekapasitet tilprivatpersoner på en slik måte at dette ikke slår ut ifor høyt privat forbruk.

Det offentlige har i 1970-årene økt beskatningenav privatpersoner meget sterkt. Dette har skjeddved hjelp av inflasjonen. Brutto skatter i prosent avbruttonasjonalprodukt har økt fra 41% i 1970 til52% i 1980. Det meste av veksten skyldes økning ioverføringene. Nettoskattene har økt fra knapt 22%til vel 25%. Det har altså funnet sted en storstiltinntektsomfordeling, og jeg er ikke mye i tvil om atdette er en vesentlig del av årsaken til den svakeproduktivitetsutviklingen i Norge i de siste årene.Inntektsomfordelingen har kuttet båndet mellominnsats og belønning, den har motvirket omstillingerog derfor på mange måter ødelagt en effektivressursallokering.

La meg oppsummere dette punkt slik:Oljeinntektene må ikke brukes i sin helhet til å

Øke forbruk, investeringer og overføringer innen-lands. En slik bruk vil på langt nær være i samsvarmed viktige økonomisk-politiske mål. Følger vi den-ne linje, bør vi etter hvert bli en relativt betydelignetto kapitaleksportør.

Vi må imidlertid akseptere bruk av oljeinntekterinnenlands. Måten oljeinntektene brukes på innen-lands, må endres. De må ikke brukes i samme gradsom nå til å øke den offentlige etterspørsel. Grunnentil det er at slik etterspørsel i vår økonomi er 3-4ganger så sysselsettingskrevende som annen bruk,og derved indirekte klart mer kostnads- og prisdri-vende. En større andel av bruken innenlands må gåtil å øke den private sektors inntekter. Det vil gimuligheter for bl.a. økt bruk av skattepolitikken i

kostnadsdempende, innsatsfremmende og produkti-vitetsfremmende øyemed. Det sentrale blir videre åinnrette seg slik at denne innenlandske oljeinntekts-anvendelse ikke uten videre slår ut i vesentlig sterke-re privat etterspørsel. Sagt på en annen måte: Opp-gaven blir både å øke den private sektors inntekterog samtidig heve den private sektors sparerate. Føl-ges denne økonomisk-politiske strategi, vil vi hamuligheter til å komme inn i en god sirkel. Vi vilkunne bli en relativt betydelig nettokapitalekspor-tør, og kapitaleksporten vil da skje desentralisertmed utgangspunkt i sparing og plassering på privathånd.

3. De penge-, kreditt- og valutapolitiske mål og vir-kemidler

Jeg går ut fra at viktige målstørrelser for penge-,kreditt- og valutapolitikken i årene fremover vilvære den samlede innenlandske kredittekspansjon(likviditetstilførselen fra innenlandske kilder), kro-nekursen og kronepengemengden.

De virkemidler som vil være aktuelle er alle rela-tivt velkjente: Markedsoperasjoner, reservekrav, in-tervensjoner i valutamarkedet og i noen grad valuta-reguleringen.

Man bør gradvis frigjøre seg fra hangen til å hamange mål i penge-, kreditt- og valutapolitikken.Mange mål og enda flere virkemidler kan nok gipolitikerne og deres utøvende regulerere en følelseav styring, men de realiserte resultater m.h.t. demest sentrale mål har lett for å bli dårligere enn omman baserer seg på et styringsopplegg som spiller påog utnytter markedene.

I det system jeg tenker meg, vil renten «bli det denblir», men poenget er at dersom utviklingen i desentrale målstørrelser blir konsistent med oden godesirkel», blir rentenivået også «lavt» og konsistentmed den gode sirkel. Et slikt syn på renten samsva-rer med det syn som var grunnlaget for Renteutval-gets tilrådinger. Renten bør først og fremst reserve-res for å realisere målene for kredittekspansjoninnenlands.

Kurspolitikken vil være viktig for utviklingen ikonkurranseevnen, og den bør også sees i sammen-heng med ønsket om å få til en lav prisstigning.

Våre penge-, kreditt- og valutapolitiske styrings-muligheter er ikke og kan ikke bli perfekte i denforstand at vi fritt kan formulere uavhengige mål forkredittekspansjon, kronekurs og kronepenge-mengde og vente å få disse realisert uansett hva slagsØkonomisk «forstyrrelse» som måtte komme. Jegvelger å drøfte dette i tilknytning til modellene forkapitaleksport.

4. Hva bor vi ta sikte på å oppnå gjennom kapital-eksporten?

Det nærliggende svaret på dette er at vi bør tasikte på å oppnå høyest mulig forventet avkastning


og samtidig en passende risikospredning på de plass-erte midler.

Avkastningsbegrepet bør i denne sammenheng gisen forholdsvis vid tolkning. Blant de mest sentraleelementer som bør telle med, er renteavkastningen,mulighetene for lønnsom videreutvikling og okt in-ternasjonalisering av næringslivet, og mulighetenefor å sikre at de penge-, kreditt- og valutapolitiskestyringsmuligheter holdes på et tilfredsstillende nivå.

I tillegg til disse elementer, som jeg kommernærmere tilbake til, bør det vurderes som selvsten-dig positive bidrag at kapitaleksporten kan skje mestmulig desentralisert, mest mulig løsrevet fra vårutenrikspolitikk og med størst mulig bibehold avnorsk beslutningsmyndighet.

Jeg tror avkastningsbegrepet vil bli et nøkkel-punkt i diskusjonen om organiseringen av vår kapi-taleksport. Det naturlige utgangspunkt vil være atkapitaleksporten er et resultat av utnyttelsen av våreoljeressurser og at den som sådan må skje i formersom kommer hele det norske samfunn til gode.

5. Modeller for norsk kapitaleksportJeg skal her hoppe over den del av kapitalekspor-

ten som vil ta form av gaver og stønader til utlandet.Jeg skal isteden konsentrere meg om kapitaleksporti form av ate offisielle valutareserver og den privatesektors direkte investeringer og porteføljeinveste-ringer.

a) De offisielle valutareserveneDet meste av vår ganske betydelige netto kapital-

eksport i 1980 og 1981 har gått med til nedbetalingav gjeld til utlandet og til å øke de offisielle valutare-servene. Norges Banks beholdning av internasjonalereserver utgjør nå omlag 35 mldr. kroner. Dettetilsvarer nær 5 måneders import av tradisjonellevarer. I 1977 var eksempelvis tallet 11/2 måned.

Det er neppe mulig å fastlegge et entydig ogobjektivt kriterium for hvor store valutabeholdnin-gene bør være. Bl.a. vil dette avhenge av andre delerav den økonomiske politikken. Hvis vi f.eks. ikkehar mål om kronekursen og lar den bestemmes vedfri flyting, trenger vi mindre valutareserver enn i ensituasjon hvor vi har oppfatninger om hvordan kro-nekursutviklingen bør være. Siden jeg mener at vifremover bør formulere en kurspolitikk, tilsier det atvåre valutareserver bør være rommelige. En ytterli-gere grunn til dette er at kapitaleksporten genereltvil gjøre kronen mere eksponert for skiftende for-ventninger både i utlandet og hjemme og svingnin-ger i det internasjonale kapital- og valutamarked.

På den annen side bør ikke valutareservene Øke eneneste dollar utover det som er nødvendig for åbeholde nødvendig kreditt- og valutapolitisk hand-lefrihet. En slik form for kapitaleksport vil ikke skjedesentralisert og den vil ikke ha noen positive virk-

ninger på norsk næringslivs internasjonalisering ogvidereutvikling. Tvert imot — den rådende oppfat-fling hos dem som bestyrer valutareservene synes åvære at våre reserver på prinsipielt grunnlag hoved-sakelig skal plasseres i utenlandske banker. Man kannoe firkantet si at slik kapitaleksport styrker norskebankers konkurrenter.

b) Direkte investeringerDen kapitaleksport som består av nordmenns kjøp

av eiendom i utlandet bør stimuleres ved at beløps-begrensningene oppheves. Uansett vil denne formfor kapitaleksport neppe få noe dominerende om-fang. Den ventil dette vil kunne gi for innenlandskjøpekraftsutvikling bør benyttes fullt ut.

Den kapitaleksport som består av norske ncerings-virksomheters direkte investeringer i utlandet, børstimuleres ganske sterkt. Denne form for kapitaleks-port oppfyller de fleste av de gode formål somkapitaleksporten bør ta sikte på å fremme. Denøkede internasjonalisering av næringslivet som slikkapitaleksport vil innebære, er ønskelig av mangegrunner som jeg ikke skal gå inn på. De er behandletgrundig og godt av det såkalte internasjonaliserings-utvalget eller Gøthe-utvalget. Det er allerede eta-blert en liberal praksis når det gjelder lisensiering avslike direkte investeringer. Flaskehalsen ligger ikkepå valutareguleringsområdet. Det er næringslivetsegen evne og vilje til å engasjere seg i slike investe-ringer som er flaskehalsen. Ser man bort fra skips-farten har omfanget de siste 10 årene ligget på ca.600 mill. kroner pr. år, og hovedtyngden av dette eransvarlig kapital. Bruk av offentlige midler direkteeller indirekte til å stimulere direkte investeringer iutlandet, vil gi små eller ingen interne etterspørsels-virkninger, men samtidig kunne bidra til styrking ogvidereutvikling av norsk næringsliv. Slike stimulan-ser bør ideelt sett legges opp slik at de virker direktepositivt inn på bedriftenes etterspørsel etter slikeinvesteringer. I tillegg må man sikre at vurderingeneav prosjekter blir seriøs og grundig, slik at de inves-teringer som gjennomføres gir skikkelig avkastningdels i form av direkte utbytte og dels i form av enstyrkning av den norske virksomheten.

Flaskehalsen når det gjelder næringslivets interna-sjonale engasjement ligger nok på manglende evnetil å ta risiko. Denne evne bør økes, m.a.o. bedrifte-nes egenkapital bør bedres. Dette kan gjøres vedbedret inntjening, skattelettelser eller økt tilgang påaksjekapital. Viktigst er nok bedret inntjening. Let-telser i personskattene, som jeg har gått inn for, kanindirekte bedre bedriftenes inntjening gjennom re-duserte nominelle lønnskrav. Dette kan virke raskt.Det bør kombineres også med lettelser i bedrifts-skattene.

I tillegg til dette ser jeg behovet for en vide-reutbygging av bankenes internasjonale nett og de-res innsats for å øke bedriftenes kunnskap om de


investeringsmuligheter som foreligger. Hvis bedrif-tene har dårlig oversikt over mulighetene, kan viikke vente at de skal investere ute, selv om det gisstimulanser til slike investeringer.

Jeg ser ikke behov for noe offentlig fond, egenka-pitalfond e.l. Den offentlige innsats bør være gene-rell, og som nevnt, gjøre det mere attraktivt enn nå åinvestere ute for bedriftene. Det må være bedrifteneselv som så avgjør, gitt de generelle betingelser somgjelder. Etablering av offentlige organer vil temme-lig sikkert gradvis introdusere en lang rekke andrekriterier i investeringsbeslutningene og føre til at dettil ethvert nivå på de direkte investeringene vil med-gå mere offentlige midler enn «nødvendig». Menselv om man lykkes i å generere økte direkte investe-ringer i utlandet, må man realistisk regne med at deårlige beløp bare vil monne moderat i det totalekapitaleksportbilde.

c) PorteføljeinvesteringerSom nevnt tror jeg hovedtyngden av norsk kapi-

taleksport vil måtte skje i form av porteføljeinveste-ringer.

Den fundamentale problemstilling er hvilken ka-pitaleksportmodell som best kan sikre en heving avden private sektors sparerate og samtidig sikre at depenge-, kreditt- og valutapolitiske styringsmulighe-ter opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.

Min prefererte modell for porteføljeinvesteringerer følgende, som jeg velger å kalle krone-modellenfor kapitaleksport:

Det norske kredittmarkedet åpnes for valu-tautlendingers opptak av lån denominert i norskekroner (NOK). Apningen bør omfatte bankkreditterog obligasjonsmarkedet. For å sikre ordnede forholdi markedene og en volummessig styringsmulighet ipåkommende tilfelle, bør det etableres en lisensie-ringsordning, som i praksis, d.v.s. i normale situas-joner, kan funksjonere som en registreringsordning.

Realiteten i dette vil være følgende: P.g.a. detoffentliges anvendelse av oljeinntekter innenlands,vil den offentlige sektors bidrag til kredittekspansjo-nen, eller den innenlandske likviditetstilførsel, være«høyt» eller høyere enn det ville være ved en lavereoffentlig anvendelse av oljeinntekter. Men hvis bru-ken, som jeg tidligere har forutsatt, vris bort fraoffentlig forbruk og investeringer, vil kostnads- oginflasjonseffektene av et gitt offentlig bidrag til likvi-ditetsveksten være mindre enn under den bruk avoljeinntekter vi nå har.

Et motstykke til det økte offentlige bidrag tilkredittekspansjonen innenlands vil være et mindrebidrag fra banksektoren. Dette vil kunne oppnås vedat bankene anvender deler av innskuddsveksten tilkroneutlån til valutautlendinger. En kan si at detskapes en lekkasje, slik at en del av kronepenge-mengden lekker ut og skaper økt etterspørsel i utlan-det og ikke innenlands. I en slik modell blir det

viktig å skape betingelser som gjør at bankene finnerdet lønnsomt å låne ut kroner til valutautlendingerog ikke til innenlandske formål. Hvis det lykkes åskape en slik kontrollert lekkasje i form av kro-neutlån, vil styringen av bankenes kredittekspansjontil innlendinger kunne bli bedre enn hva den er i dag.

Vil kronelån bli etterspurt av utenlandske lån-takere? Det vil av flere grunner være en hel rekkeutlendinger som er interessert i å ha kronegjeld.F.eks. vil dette gjelde for eksportører til Norge,oljeselskaper som opererer i Norge m.v. Også gene-relt vil det være etterspørsel etter kronelån fra utlen-dinger som mener at rentenivået i Norge korrigertfor kursforventningene er lavere enn i alternativelånemarkeder. Det vil også være etterspørsel etterkronegjeld fra utenlandske selskaper som ønsker åspre valutarisikoen for sin gjeld.

Utfordringen består i å få høy avkastning på kapi-taleksporten, og da må plasseringene skje på en måtesom jeg vil kalle aktiv. Aktiv kapitaleksport er imid-lertid en virksomhet som ikke kan settes i gang medet vedtak eller en beslutning. Kapitaleksporten ska-per på mange måter seg selv ved at de enkelteprosjekter søker sin finansiering. Bankene og obli-gasjonsmarkedet må da profesjonelt velge de pro-sjekter som gir høyest avkastning (med gitt risiko).En klar forutsetning for at aktiv norsk kapitaleks-port skal komme i gang, er at det til enhver tidgenereres attraktive prosjekter, og at de norskebanker og det norske obligasjonsmarked har kompe-tanse til å velge de beste prosjekter.

Et viktig poeng med denne modellen er at valuta -

risikoen bæres av utlandet. Bankene og andre finan -

sieringsinstitusjoner låner ut kroner og har en sikkerfundingbase i kroner. Det må forutsettes, som f.eks.tilfellet er i Sveits at konverteringen av låneprove-nyet fra kroner til valuta skjer i det norske marked.

Jeg skal, for å drøfte styringsproblemer i et sliktsystem, anta at vi er i en situasjon der kredittekspan-sjonen innenlands, kronekursen og kronepenge-mengden utvikler seg i samsvar med de mål som erstilt opp. I en slik situasjon kan flere typer av«forstyrrelse» oppstå:

«Forstyrrelse» 1Det skjer et positivt skift i låneetterspørselen

innenlands. Til gjeldende rentenivå etterspørres merkreditt enn «målet». (Drøfting i tilknytning til Fig.1.)

Signalet om at forstyrrelsen har skjedd, vil delsvære større kroneutlån fra bankene og dels stigendekronerente. For å realisere kredittekspansjonsmåletmå myndighetene ved markedsoperasjoner, reser-vekrav e.l. drive opp rentenivået slik at låneetter-spørselen fra innlendinger bringes «på plass». I valu-tamarkedet vil vi få to effekter som trekker i sammeretning. Rentestigningen vil generere økt etterspør-se i etter kronefordringer og gi et positivt skift i

20


FIG, 1KRONERENTE

R *

R

■

KREDITTVOLUM

UTLENDINGERS ETTERSPØRSEL ETTER KRONELAN

INNLENDINGERS ETTERSPØRSEL ETTER KRONELAN

SAMLET ETTERSPØRSEL ETTER KRONELAN

MAL FOR KRONELAN TIL INW_ENDINGER

EKSPORT AV KRONELAN

TILBUD AV KRONELAN I MARKEDET

KRONERENTE

Lu

Li

Ki

Ku

R

STØRRELSE MERKET MED 'ANGIR SITUASJON ETTER SKIFT.

tilbudet av valuta i markedet. Den lavere låneetter-spørsel fra utlendinger som følge av økt kronerentevil gi et mindre kronetilbud, og et negativt skift ietterspørselen etter valuta som følge av kronelåne-opptak. Dette vil presse kronekursen oppover.

Skal kronekursen holdes, må sentralbanken til-fOre kroner ved intervensjon i valutamarkedet, ogdette bidrar til å øke banklikviditeten, kreditteks-pansjonen og kronepengemengden. Dette fordrerytterligere økning i reservekravene eller ytterligeremarkedsoperasjoner. Som oftest vil man måttekompromisse mellom målene i en slik situasjon.Hvor sterke målkonfliktene blir, avhenger av hvorrentefølsom kroneetterspørselen er og hvilke kapi-talinnstrømningsmuligheter som foreligger. Er kapi-talinnstrømningen helt fri og rentefølsomheten stor,blir de kreditt- og valutapolitiske manøvreringsmu-ligheter små fordi den kapitalinnstrømning som ge-nereres ved rentestigning innenlands, kan bli megetstor. Derfor bør man etter min vurdering ikke av-vikle reguleringen av inngående kapital. Tvert ombør reguleringene på dette punkt holdes strammesom i dag.

Den nye likevektssituasjonen etter skiftet vil dabl.a. være karakterisert ved følgende.

Kronerenten er steget til R* som er det nivå somgir en innenlands låneetterspørsel lik målet Kt. Vedhjelp av markedsoperasjoner (salg av obligasjoner

Ti KREDITTVOLUM

fra sentralbanken), økte reservekrav o.l. er tilbuds-funksjonen for kronelån skiftet til T*. Eksporten avkronelån er redusert til Ku*. Ved kjøp av valuta imarkedet fra sentralbanken er stigningen i krone-kursen hindret. Dette har gitt økte offisielle valuta-reserver. Man kan si at kapitaleksport i form avkronelån er delvis erstattet med kapitaleksport iform av økte valutareserver. Samtidig er sentralban-kens beholdning av obligasjoner redusert. Bankenesbeholdning av primærlikviditet og obligasjoner samtpublikums beholdning av obligasjoner er økt.

Som nevnt kan lekkasjemuligheten til/fra detutenlandske kapitalmarked være betydelige. Dettevil gjelde selv om det opprettholdes en stram regule-ring av inngående kapital, bl.a. fordi betalingsfor-skyvninger i forbindelse med vår utenrikshandel ialle fall kan finne sted. Hvorvidt det i det hele tatt vilvære mulig å nå noen ny likevekt er et spørsmål somneppe kan avgjøres ut fra teoretiske analyser.

«Forstyrrelse» 2 (Analyse i tilknytning til Fig. 2)

Det skjer et positivt skift i utlendingenes etterspør-sel etter kronelån. Slike skift kan bl.a. henge sam-men med internasjonal rentestigning, som gjør kro-nelån relativt sett mer attraktive, eller forventningerom devaluering av kronen. Signalet om at noe slikthar skjedd i markedet, vil være tendenser til rente-stigning.

I valutamarkedet vil to effekter komme. Denførste vil presse kronekursen nedover som følge avet større kroneutbud fra utlendingers (Ate kronelå-neopptak. Den andre vil presse kronekursen oppo-ver som følge av at rentestigningen vil øke utlendin-gers etterspørsel etter kronefordringer. Nettovirk-ningen på kronekursen vil i prinsippet være usikker,men trolig vil presset nedover være sterkest.

Sosialokonomen nr. 4 1 982 21

For å hindre rentestigning og oppfylle kredittmå-let Ki må sentralbanken tilføre likviditet. Virkemid-ler vil være markedsoperasjoner (kjøp av obligasjo-ner fra banker og personer) og reduserte primærre-servekrav. For å hindre fall i kronekursen må sen-tralbanken videre kjøpe kroner mot valuta i valuta-markedet. Dette inndrar likviditet og tilførselen avlikviditet ved markedsoperasjoner og redusert pri-mærreservekrav må være sterkere enn denlikviditetsinndragende effekt av tiltakene for å støttekronekursen.

Den nye likevektssituasjon vil bl.a. være karakte-risert ved følgende:

Kronerenten er uendret. Gjennom likviditetstilf0-rende virkemidler er tilbudsfunksjonen for kronelånskiftet til T*. Eksporten av kronelån er økt til Ku*.Ved salg av valuta i markedet er kronekursen holdtstabil. Dette har gitt reduserte offisielle valutabe-holdninger. Man kan si at kapitaleksport i form avvalutareserver er gått ned til fordel for kapitaleks-port i form av økte kroneutlån til utlendinger. Sen-tralbankens beholdning av obligasjoner er økt.Bankenes beholdning av obligasjoner og primærlik-viditeten er redusert og deres kroneutlån er økt.

På tilsvarende måte kan man analysere virkningenav et negativt skift i innlendingers etterspørsel etterkronelån og virkningen av et negativt skift i utlen-dingers etterspørsel etter kronelån (internasjonaltrentefall, forventninger om revaluering av kronen).

I det system jeg her har analysert brukes reserve-krav, markedsoperasjoner, valutaintervensjoner ogrestriksjoner på kapitalinngang til å gjenomføre må-lene for kredittekspansjon, kronekurs og kronepen-gemengde. Kapitaleksporten i form av kroneutlån erendogen eller residualt bestemt.

Ved ekstremt sterke positive skift i utlendingenesetterspørsel etter kronelån, kan presset på de offisi-elle valutareserver bli så sterk at det må innføresrestriksjoner på kroneutlån til valutautlendinger.

Kronekapitaleksportmodellen innebærer at nor-ske penge-, kreditt- og valutaforhold blir ganskesterkt påvirket av valutautlendingers forventningerom mulige bevegelser i kronekursen og av endringeri internasjonale renteforhold. Dette er en «pris» vimå betale for at utlendingene bærer valutarisikoen.Mange vil nok søke etter alternativer til kronemo-dellen.

Det er da nærliggende å peke på det alternativ atkapitaleksporten skjer i valuta. Dette vil da væremin alternative modell. (Kan kalles valutamodel-len.) Bankene og andre kredittinstitusjoner kan ikkeekspandere sine valutautlån med basis i kronefun-ding fordi valutarisikoen selvsagt ville være uaksep-tabel. Skal valutamodellen virke, må banksektorensikres en tilpasset valutafunding i Norge. Selvsagt vildet være fundingmuligheter i utlandet, men da blirdet ikke noe kapitaleksport. Med mitt tidligere ut-gangspunkt om økt privat sparerate, må en slikvalutafunding skapes ved å åpne adgang for valu-

tainnlendinger til å holde finansielle fordringer, bl.a.bankinnskudd denominert i utenlandsk valuta. Real-iteten i dette vil være at valutarisikoen ved kapital-eksporten tas av den private sektor. I en slik modellblir ustabiliteten flyttet over til innenlandske oppfat-ninger om kursutvikling, mens ustabilitet som følgeav utenlandske rentebevegelser vil være prinsipieltdet samme som i kronemodellen.

Valutainnlendinger kan skifte fra valuta til krone-fordringer hvis de forventer kronekursstigning ellerhvis de internasjonale renter faller. Omvendt vil deskifte fra kronefordringer til valutafordringer hvis deforventer devaluering av kronen eller hvis de inter-nasjonale renter stiger. Slike skift vil i prinsippetvirke inn på kredittekspansjon, kronekurs og krone-pengemengde via valutamarkedet og kreve bruk avde samme typer virkemidler som i kronemodellen.

Man kan redusere systemets følsomhet for «for-styrrelser» og stimulere valutafunding og kapitaleks-port via norske banker ved å knytte skattefordeler tilaphing av bundne valutainnskudd i norske banker.Jeg er ikke umiddelbart særlig betatt av en sliktanke. Den økte stabilitet oppnås ved at valu-tainnlendingene må ta en større valutarisiko. Etterat større bundne valutainnskudd er akkumulert, kande gi uønskede bindinger i kurspolitikken. Eksem-pelvis kan hensynet til å unngå verdiforringelse av debundne valutainnskuddene målt i norske kronerdempe ønsket om en kronekursstigning som av and-re grunner kunne være ønskelig.

Hvis modellen skulle virke ved at staten ellerNorges Bank plasserte valutainnskudd til markeds-rater i norske banker, ville bankene, med de margi-ner som gjelder i de internasjonale markeder, ikkeha noen mulighet til å generere den økte egenkapitalsom kapitaleksporten ville kreve ifølge gjeldendeegenkapitalregler. Man måtte nok da bl.a. tenke segreduserte krav til egenkapital på kapitaleksportde-len av balansen. Selv om jeg har motforestillingermot en slik modell, bør den drøftes nærmere, og dasærlig spørsmålet om redusert egenkapitalkrav påbankenes valutabalanse.

I valget mellom kronemodellen og valutamodellenvil det være et moment at styrken i de «forstyrrelser»som følger av internasjonale rentebevegelser og skif-tende rente- og kursforventninger nok er større nårdisse genereres i utlandet, d.v.s. i kronemodellen.På den annen side er det lite sannsynlig at folkssparing i noe for dem så uvanlig som valutafordrin-ger skal få noen stor bredde og tyngde. Det kan tilsiat kronemodellen velges.

Avslutningsvis er det interessant å notere at det erpå trappene å åpne opp for kronemodellen ved atdet norske kredittmarked åpnes opp for «eksport»av kronelån som et alternativ til lån i utlandet for deoljeselskaper som opererer på norsk sokkel. Dettevil gi nyttige erfaringer i den videre utvikling mot enbetydelig kapitaleksport etter kronemodellens prin-sipper . .


Portrett: Viseadministrerende direktOr Axel Dammann

For liten vekt på bedriftsOkonomii sosialokonomistudiet?

INTERVJU VEDSTEIN B. HAUGLID

Er pensum for sosialøkonomer for dårlig tilpasset den virkelighet vårt næringslivarbeider i? Banksjef Axel Dammann i Den norske Creditbank, mener det kan væreårsaken til at sosialøkonomer ikke lenger ser ut til å ta «markedsandeler» innenfornæringslivet slik de i en periode gjorde.

I dette intervjuet gjør han seg også til talsmann for en kraftig nedbygging avvalutareservene som etter hans mening skaper en pengerikelighet og en inflasjonsom ikke er nødvendig. Pengerikeligheten og hvordan den skal bygges ned, har enhistorisk parallell i etterkrigstiden frem til 1960, påpeker han.

Axel Dammann tok sosialøkonomisk embetseksamenved Universitetet i Oslo i 1952. Arbeidet de første åretter eksamen som sekretær i Vegdirektoratet medrentabilitetsberegninger for veianlegg, senere somkonsulent i Næringsøkonomisk Forskningsinstitutt.Ved instituttet laget han foruten konjunkturoversikterog andre løpende oppdrag, tre større utredninger:«Transport og transportpolitikk i Norge», oInveste-

— Det var en periode i etterkrigstiden da sosial-Økonomer rykket sterkt inn i næringslivet og fikk enviss bredde, men etter hvert har siviløkonomenekommet sterkere uten at sosialøkonomene har hattsamme fremgang slik at de til dels er blitt fortrengtfra dette arbeidsmarkedet, sier banksjef AxelDammann.

Arsakene mener han må ligge i at pensum forsosialøkonomer er noe mindre tilpasset behoveneenn tilfellet er for siviløkonomene. — Riktignok harjeg ikke detaljkunnskap om pensum, men jeg harrelativt god kontakt med Sosialøkonomisk instituttblant annet fordi banken i sin tid opprettet et fondfor gjesteforelsninger særlig på penge- og kreditt-området, sier han.

At banken fant grunn til å gi et slikt fond finnerDammann symptomatisk. Man mente dengang atfaget var undervurdert. — På dette spesialområdet erdet imidlertid ingen tvil om at forholdene har rettetpå seg, men jeg spør meg selv: Er vekten i dag forliten når det gjelder bedriftsøkonomi og businessadministration?, sier han.

ringspolitikken i Norge etter krigen» og «Norsk selek-tiv penge- og kredittpolitikk i 1950-årene». Etter stu-dieopphold i London med Hoff-Farmand stipendietutga han i 1960 boken «Frihet og statsmakt».

Fra 1961 har Axel Dammann arbeidet i Den norskeCreditbank hvor han i 1978 ble viseadministrerendedirektør.


Dammann er ikke uenig i at det må være enarbeidsdeling mellom sosial- og siviløkonomer, menpåpeker at når sosialøkonomer beskjeftiger seg så-vidt mye med de samfunnsøkonomiske resultater avenkeltbedrifters handlinger, ville det være nyttig fordem å sette seg litt bedre inn i enkeltbedriftenestankegang i praksis. Etter hans mening bør studie-planen omprioriteres slik at det blir plass til grunnleg-gende regnskapsopplæring, bedriftsøkonomi og be-driftsøkonomisk styring.

På den annen side er Dammann ikke blind for atstudiet er omfattende nok som det er, og at det ikkebør forlenges. — Det er vanskelig å lære sosialøkono-mi i løpet av studietiden. Selv synes jeg ikke jeg fikknoe tak på det før jeg hadde vært en tid i Næringsø-konomisk Forskningsinstitutt og hadde forsøkt åbruke de abstrakte begrepene som for eksempelsosial grenseproduktivitet i praksis.

I den banken Dammann representerer — DnC — erdet ikke mange sosialøkonomer. I motsetning tilenkelte andre banker har de ikke lagt opp til noenkonjunkturanalyse som kunne gitt endel slike ar-beidsplasser, fordi man ikke ser noen grunn til ådublere Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og and-re som produserer slike analyser. — Jeg skulle imid-lertid gjerne ha sett at det var flere sosialøkonomerher som kunne kombinere sine kunnskaper medvåre behov, sier han.

På spørsmål om samarbeidsforholdene med myn-dighetene har bedret seg etter regjeringsskiftet, sierhan: — Jeg synes ikke vi «får det til» med de nyemyndighetene. Vi har idéer om hvordan ting kanlegges opp, men det er ingen som har tid til å høre.Politikerne er opptatt av helt marginale påplussingereller nedskjæringer på statsbudsjettet og det fører tilat endel større ting som kunne gjøres, blir blokkert.

— Etter min mening er det nå en helt vesentlig saksom det bør tas stilling til snarest, og det er om ikkevalutareserven kan brukes til noe nasjonaløkono-misk sett positivt. Jeg synes det er uholdbart å sittemed hendene i fanget og skape inflasjon og byggeopp reserven slik det nå gjøres. Den pengerikelighetvi har må tas ut igjen ved at reserven bygges ned.

Dammann peker på den historiske parallell iårene etter krigen. Pengerikelighetene ble denganglangsomt tappet ut ved at næringslivet kjøpte valuta— som ble innlånt — for å betale for import av skip,driftsmidler og forbruksvarer. Det førte til at i 1960var banklikviditeten mindre enn i dag, ja, mindre

enn den har vært noen gang senere. Vi var kommetnær balanse og hadde sluttet med importkontroll,rasjonering og priskontroll.

Hvordan skulle vi så på tilsvarende måte tappe utpengerikeligheten i dag, og komme nærmere balan-se? — Jo, sier Dammann. — Til dels blir det gjort vedat næringslivet kjøper valuta for å betale for enimport som er større enn eksporten, men i dag lånesikke denne valutaen inn, den tjenes på oljen. Nåtillater vi oss derfor å bruke den til forbruksvarersom er billigere enn dem som blir laget her i landet.Dengang gikk importen mest til å bygge opp etproduksjonsapparat som kunne produsere varer ikonkurranse med import. Det som nå må gjøres er åla publikum eller næringslivet — inklusive bankene —få kjøpe valuta for å investere den, men nå helstutenlands.

—Den gang ble valutainngangen stilt til disposi-sjon for folk som ville investere i Norge. Nå måvalutainngangen stilles til disposisjon for folk som vilinvestere utenfor. Og det betyr videre at vi ikke kanbygge opp og holde på en så stor reserve som vi har idag. Muligens vil det være vanskelig å vinne gehørfor en slik bruk av en stor valutareserve, for situasjo-nen er ny og komfortabel, men det bør ikke glem-mes at vi alltid tidligere har kritisert andre land ioverskuddsposisj on.

— Under oljeprisstigningen var kravet om «re-cykling» av arabernes oljeinntekt det store slagord.Selv om få i dag krever noe av oss i den retning, er«re-cykling» aktuell for oss fordi det er den besteløsning for oss selv.

En arbeidsgruppe har sett på dette med at bankerskal kunne gi mer lån utenfor landet, og har konklu-dert med en positiv innstilling. Dammann menerimidlertid at arbeidsgruppens utredning går for kortettersom den bare tar for seg krone-lån. — Vi må etskritt videre. Myndighetene må ville bruke valutare-servene for å redusere pengemengden, ikke innta enslik passiv rolle som i dag, sier han.

—Myndighetene må enten «disponere» eller «risi-kere» valutabeholdningen, sier Dammann. Med«disponere» mener han at investors blir overlattvaluta, og med «risikere» at investors får kroner menat myndighetene står parat til å risikere valutabe-holdningen gjennom intervensjoner.

—Vi har faktisk i hendene et verktøy som kanbrukes mot inflasjonen, et verktøy i tillegg til stats-budsjettet. La oss ta det i bruk, sier Dammann.


BOKANMELDELSER

ARNE JON !SACHSEN OGSTEINAR STROM:

Skattefritt — svart sektor i vekstUniversitetsforlaget 1981.

Et fenomen som etter hvert har fått mye omtale erden såkalte svarte økonomi. Vi har i den seinere tidfått øynene opp for at dette internasjonale fenomenogså finnes i Norge.

Det viktigste bidrag hittil i Norge, når det gjelderbelyse denne sektor er denne boka til Isachsen og

Strøm. Boka og de resultater fra den intervjuunder-søkelsen som forfatterne fikk gjennomført, fikkganske fyldig omtale i massemedia i forbindelse medutgivelsen sommeren 1981.

La meg innledningsvis si at boka i hovedsak ervelskrevet og gir en dokumentert beskrivelse av densvarte sektor i Norge. Den stiller også spørsmål vedenkelte av våre oppfatninger om denne sektor. Sånnsett synes jeg den bør være et nyttig bidrag til øktforståelse av vår samtidsøkonomi og bør stimulere tilvidere tenking. Det er et problem at vi har enrelativt omfangsrik økonomisk sektor — den svarte —som ikke inngår i de vanlige beskrivelser av dennorske økonomi. Et noe mer avgrenset men megetaktuelt økonomisk politisk problem som blir tatt oppi boka, er utformingen av skattesystemet, skat-teunndragelser og mulighetene for å sikre det offent-lige inntekter for å løse de til enhver tid ønskedefellesoppgaver.

Boka har nok fått et begrenset siktemål når detgjelder å ta opp problemer til analyse og legger myeav vekten på å beskrive hvilke muligheter folk fak-tisk har til å delta på det svarte marked og å beskrivei hvilket omfang folk faktisk deltar på det svartemarked. Når det gjelder beskrivelsen har forfatternegjennomført en intervjuundersøkelse. Før jeg refe-rerer noen hovedresultater kan det være grunn til åunderstreke at det vil være spesielle vansker med åmåle utbredelsen av slike følsomme forhold som«ulovligheter» ved intervjuundersøkelser. Selv omresultatene gir oss en del informasjon bør vi nok haen del reservasjoner ved tolkning av tallene. Nå vilkanskje noen si at tallene for andelen av personersom har arbeidet svart i 1980, kan betraktes somminimumstall. Det var 20% som hadde arbeidetsvart, de som hadde kjøpt svart utgjorde 29 pst. , ogde som både hadde kjøpt og arbeidet utgjorde 9%.Ut fra betraktninger om at enkelte som har deltatt idet svarte marked ikke tør å innrømme det, selv veddenne anonyme intervjuundersøkelse, kan kanskjetallene være minimumstall. En skal imidlertid være

litt forsiktig med denne konklusjon. Det kan ogsåhende at «litt svart» arbeid er relativt ufarlig ogbetraktet som noe som alle fornuftige/smarte men-nesker gjør. Dette kan — i alle fall i teorien — lede tilen mulighet for at enkelte svarer ja uten at de faktiskhar deltatt i det svarte marked.

Jeg tror imidlertid at denne boka dokumentererpå en tilfredsstillende måte at svart arbeid i Norgehar et betydelig omfang. For en første diskusjon kandet ha mindre interesse å vite helt eksakt omfangetav sektoren. Når en derimot skal forsøke å utformeen økonomisk politikk hvor en tar hensyn til denØkonomiske realitet som sektoren representerer, vildet nok være behov for relativt sikre anslag påsektoren. Her vil det nok være behov for ytterligereundersøkelser. Den offisielle statistikk står her ogsåoverfor store utfordringer. Selv om boka til Isachsenog Strøm gir oss nyttig informasjon om størrelsen påden svarte sektor og om en del av de muligheter sombyr seg for folk til å delta på dette marked, synes jegkanskje ikke at fenomenet svart arbeid blir heltfullstendig behandlet. Jeg tror nok som forfatterne,at hovedregelen er at svart arbeid vil være økono-misk rasjonelt både for kjøper og selger. Problemetligger da i tapet av inntekter for det offentlige ogeventuelle andre samfunnsmessige konsekvenser.Selv om altså hovedregelen er at det for den enkeltelønner seg å snyte skatt (særlig når en ikke blir tatt),savner jeg en omtale av en del av fordelene aktørenekan ha ved å operere i de legale eller hvite marked.For det første vet vi at det for arbeidstakere kanligge en form for forsikringspremie mot sykdom,uførhet, arbeidsløshet og alderdom i det å væreregistrert som sysselsatt og har betalt skatt. Jeg harikke beregnet den forsikringsmessige verdi av å be-tale skatt, for den enkelte, men helt uten verdi er detjo ikke. Dette at enkelte av de offentlige ytelser somer finansiert av skatteinntekter, er privatisert i denforstand at ytelsene den enkelte mottar på en ellerannen måte er avhengig av hva den enkelte haroppgitt som inntekt, reduserer i en viss grad «gevins-ter» ved skatteunndragelser. Jeg har personlig enfØlelse at enkelte undervurderer den verdi det har åha betalt skatt. Boka til Strøm og Isachsen bidrardessverre ikke til å fjerne slike myter om den ensidi-ge gevinst folk har ved å arbeide svart. Tapet for denenkelte ved skatteunndragelse er ikke bare 1/N avdet offentliges tap.

Et annet spørsmål som blir drøftet, er kvalitetenpå det arbeid som blir utført — svart eller hvitt. Detvirker som om forfatterne kanskje litt lettvint ikkehar særlig tro på at det er kvalitetsforskjeller. Enforskjell mellom svart og hvitt arbeid kan ligge i den


reelle forbrukerbeskyttelse, reklamasjonsrett etc.som en får. Mange som har vært uheldig med sinekjøp, har vært takknemlige for den forbrukerbeskyt-telse som vi har. Den økonomiske verdien forkonsumenter av å ha en slik reklamasjonsrett skalkanskje ikke neglisjeres. En av de innvendinger jegkan ha mot boka er at den av og til kan formidle enlitt unyansert framstilling blant annet av den privat-økonomiske gevinst ved svart arbeid.

Forfatterne bruker noe plass til å belyse folksholdninger til skatteunndragelse. Et inntrykk en sit-ter igjen med er at folk tar relativt lett på dette. Jegkan vel ikke motsi denne konklusjon. Det jeg imid-lertid kunne ha ønsket var at to ledende økonomersom forfatterne, kunne ha brukt mer tid på å drøftedet samfunnsproblem som ligger i at folks ønsker ogkrav om ytelser fra det offentlige øker, samtidig somfolk gjennomgående ikke har store motforestillingertil skatteunndragelser. Her ligger en av vår tidsutfordringer og et av de store økonomisk-politiskestridsspørsmål.

I boka heter det s. 37 «For politikerne er demoralske sidene ved den svarte sektor særlig bekym-ringsfull. Den slags økonomisk virksomhet innebæ-rer en undergravning av solidariteten i samfunnet».Det siste er jeg uforbeholdent enig i og dermed erdet et problem for oss alle, ikke bare politikerne.Forfatterne følger opp med «kanskje burde politi-kerne i større grad ta sitt moralske ansvar i denneforbindelse alvorlig, ved å forsøke å endre regler slikat adferd som den vanlige mann og kvinne finnerhell ulastelig, ikke lenger innebærer noen skattemes-sig ulovlighet». Hvis dette utsagn retter seg til delerav skattesystemet med begrenset proveny-betydningvil vel mange slutte seg til det. Det loser imidlertidikke noe av det problem som politikerne står overfornår det gjelder å trekke inn skatter fra de private forå kunne løse fellesoppgavene. Politikerne kan ikkesom værhaner rette seg etter den vindretning sominnebærer at folk gjør skattesnyteri til noe moralskakseptabelt. At enkelte deler av skattesystemet kanvirke urimelig kan ikke aksepteres som noe forsvars-alibi ved skatteunndragelser. Problemet med at folkkan høste mange fordeler fra det offentlige selv omde lurer unna store skattebeløp er vi nødt til å taalvorlig. Her kunne en ha ønsket at boka hadde gittplass til en fyldigere orientering om problemet. Lameg få tilføye at jeg er enig i at det er viktig atskattesystemet utformes slik at respekten for detikke gradvis undergraves.

Boka som er utgitt på Universitetsforlaget har velet siktemål utover fagøkonomene. Boka er skrevetuten å gi noen uttømmende teoretisk drøfting av densvarte økonomi. På mange måter er dette en fordelved boka, men gjør også at den har en del begrens-ninger. Vi får håpe at forfatterne eller andre, vilbidra med en mer fullstendig økonomisk drøftingandre steder. Den framstilling som nå er gitt av endel av økonomiske problemstillinger er langt på vei

vellykket. Jeg har likevel satt spørsmålstegn vedenkelte av konklusjonene. Forfatterne sier f.eks. athvis prisstigningen er lavere i det svarte marked enni det hvite, så vil den offisielle prisindeks kunneovervurdere den samlede prisstigning. Dette kanigjen lede til at lønnstillegg som bare er ment åkompensere veksten i prisnivået blir for store. Denkan ifølge forfatterne virke inflasjonsfremmende.Jeg tror imidlertid at en del slike problemstillingerkunne blitt gitt en noe grundigere fagøkonomiskdrøfting.

Det er vel muligens slik at prisstigningen på detsvarte marked kan være lavere enn på det hvitemarked.

I eksempelet med at lønningene blir økt i takt medprisstigningen, kunne en antagelig med fordel ha tatthensyn til at den gjennomsnittlige konsument bådekjøper og arbeider på det svarte marked. Prisstignin-gen på det hvite marked blir brukt som grunnlag forlønnsøkninger på det hvite arbeidsmarkedet. Hvasom skjer med de svarte inntekter og priser på detsvarte marked vet vi lite om. Det en kunne ha ønsketseg var en noe mer fullstendig beskrivelse av forhol-det innen en total økonomi mellom ulike sektorer,hvorav noen er svarte.

Til slutt, en av de grunnleggende antagelser iØkonomiske arbeidsmarkedsanalyser og i denneboka, er at lønn og inntekt er bestemmende forarbeidsinnsatsen. Denne forutsetningen har åpen-bart mye for seg. Forfatterne har lagt ned en god delarbeid og som jeg vil håpe har gitt dem et økonomiskutbytte. Bokanmeldelser i Sosialøkonomen derimot,gir ingen lønn svart eller hvit. Hvorfor de dalikevel blir skrevet gir ikke denne boka svar på.

Olav Ljones

EGIL BAKKE (red.)

Myter i norsk politikkGyldendal Norsk Forlag 1981.128 s.

Boka «Myter i norsk politikk» tar i følge redaktø-ren sikte på «å løse opp fastlagte forestillinger, slikat både politikkens mål og virkemidler etter hvertkan bli gjenstand for en rasjonell hensiktsmessigdebatt». De ti bidragsyterne fikk derfor i oppdrag åslakte hver sin såkalte hellige ku i norsk politikk.

Hermod Skånland tar for seg den «hellige» for-handlingsretten, og argumenterer for at den gjør detvanskelig å holde full sysselsetting, uten at den girnoe bidrag til en mer ønsket inntektsfordeling. Hanviser ellers til boka Inntektspolitikkens dilemma(Cappelen 1981) der han er inne på tanken om atlønnsutviklingen i skjermede næringer og i den of-fentlige sektor bør styres av et uavhengig sentraltorgan.

26


Sverre Walter Rostoft jr. går løs på utjevningspo-litikken som han hevder representerer en trusel motmulighetene til å oppnå målsettinger «som vi burdesette langt høyere enn ytterligere utjevning», nemligen jevn velstandsutvikling for alle, et meningsfylltarbeide for alle og en lav prisstigning.

Deretter følger Stein Regård med et innlegg omrentefradraget og om ulike alternativer til dagensskattesystem (men unnlater å ta opp utgiftsbeskat-ning).

Jan Grund lurer i sitt innlegg på om ikke de eldrehar et større behov for tjenester enn for penger, oggår inn på konsekvensene for de offentlige budsjet-ter av en eventuell opptrapping av ytelsene til deeldre i en periode med et økende antall alderstryg-dede.

Hans Th. Waaler spør om god helse kan kjøpes,og Arnulf Ingebrigtsen vil ha en strammere forbru-kerpolitikk.

Rune Gerhardsen ser på konflikten mellom mål-settingene bak jordbrukspolitikken. Han mener atflere av disse målsettingene bedre kunne oppfyllesdersom de ikke ble knyttet så sterkt til jordbruket.

Dernest stiller Arne Selvig spørsmålstegn ved di-striktspolitikken, som han mener har sterkt syn-kende grensenytte. Han trekker i den forbindelsefram støtteordningene innenfor jordbruk og fiskesom mer hensiktsmessige i forhold til bosettingsmål-settingen, enn de tiltak som vanligvis går undernavnet distriktspolitikk.

Arne Jon Isachsen ser på enkelte «målkonflikter ivelferdssamfunnet», og peker på noen sider vedsamfunnsutviklingen som er lite gunstige sett fra etstyringssynspunkt.

Til slutt i boka går Egil Bakke til felts mot J. K.Galbraiths slagord om den offentlige fattigdom, somhan hevder ble grunnlaget for en kraftig oppblomst-ring av fellesforbruket blant annet i Norge. Denneoppblomstringen har i følge Bakke gått for langt,idet «det er mye som kan tyde på at grensenyttenved å la folk disponere en større del av sine inntekterselv ville være stone enn grensenytten ved å overlatedisse inntektene til offentlige organer som brukerdem til fellesforbruk». I samme upresise vendingerkonkluderer han med at det derfor er på tide at «enrekke av de behov det offentlige i dag står for, måselges på et marked etter vanlige prinsipper».

Som det delvis går fram av resyméet over, ermålsettingskonflikter og uintenderte negative virk-ninger av velmente offentlige tiltak sentrale temaer iboka. Dette er naturligvis viktige forhold å trekkefram ved en vurdering av offentlig politikk, men enkunne kanskje ønske at enkelte av bidragsyternehadde gått noe lengre i retning av å se muligepositive bivirkninger av de slakteferdige helligdom-mene.

Såvidt jeg kan se mener f.eks. både Rostoft ogSelvik at redusert mobilitet hemmer den økono-miske vekst. Dette trekkes fram som en indirekte

kostnad ved utjevningspolitikken. På den annen sidetrekker Grund fram totalmiljøet som en viktig res-surs når det gjelder å løse de eldres problemer, ogderved redusere (veksten i?) de offentlige budsjet-ter. Men ingen av dem er opptatt av om det finnesnoen sammenheng mellom mobilitet og stabile nær-miljøer.

Bakke er inne på tanken om at dersom foreldrefullt ut måtte bære kostnadene ved daghjem, så villeen kanskje registrere et overskudd på daghjemsplas-ser i stedet for en mangel. Men han stiller ikkespørsmål ved om det er noen sammenheng mellomden offentlige innsatsen på daghjemssektoren påden ene siden, og størrelsen og kvaliteten på framti-das arbeidsstyrke på den andre. Interesserte leserekan lett finne flere eksempler.

I tillegg kan det nevnes at enkelte av de sammen-henger som trekkes fram ikke er helt godt begrun-net. Rostofts tese om at vi fører en utjevningspoli-tikk som gir lavere velferd til alle grupper i samfun-net kan vel neppe betraktes som mer enn en arbeids-hypotese. Det samme må sies om Bakkes utsagn omat «Okt offentlig tilbud . . . ikke loser de problemersom angis som begrunnelse for dem, men at deheller vil skape flere problemer». Jeg tror ikke slikebombastiske utsagn er egnet til å styrke sosialøkono-miens stilling, selv om de kanskje vil bli grepetbegjærlig av enkelte deltakere i den politiske debat-ten. Det kan i så fall gjøres med forholdsvis godsamvittighet, fordi boka mangler analyse av behovetfor, og drivkreftene bak utviklingen av den offent-lige sektors virksomhet. Dette synes for meg å væreet forholdsvis viktig spørsmål når en er interessert iat debatten om (den økonomiske) politikken skal blimer rasjonell.

Bakke er inne på problemstillingen når han serveksten i den offentlige sektor som et resultat avpress fra det han velger å kalle en ny herskendeklasse — de offentlige ansatte. Også andre bidrags-ytere er inne på denne tankegangen, og det er velsannsynlig at byråkratiets egeninteresser har en vissbetydning for den offentlige sektors vekst. Men åtrekke det fram som eneste forklaringsfaktor synesjeg blir snevert.

For det første kan en stille spørsmål ved om detikke faktisk er et økende behov for offentlig innsats isamfunnet. På den ene siden ser vi en utvikling iretning av sterkere integrasjon av, og større gjensi-dig avhengighet mellom delene i samfunnet. Dettebidrar til å utvide områder i økonomien som ikkeegner seg så godt for ren markedsstyring. På denandre siden har vi hatt en langvarig vekst i landetssamlede produksjon og inntekter. Denne har troligbidratt til en relativt sett større etterspørsel ettertjenester som det offentlige tradisjonelt har ståttsom produsent av. Tradisjon er naturligvis ikke i segselv noe sterkt argument for at en ordning skalopprettholdes. Når det gjelder offentlig virksomhetkan en imidlertid ofte peke på virkninger av indi-

Sosialokonomen nr. 4 1982 27

rekte art. (Eksempler finnes innen bl.a. helse-,transport-, undervisnings- og sosialsektoren.)

For det andre ligger det en tendens til vekst i denoffentlige sektor i det at den leverer en del tjenester,der selve arbeidsutøvelsen er en vesentlig del avytelsen overfor mottakerne, og der prosessen derforer vanskelig å mekanisere. På slike områder er mu-lighetene for produktivitetsvekst trolig mindre enn ide fleste i vareproduserende sektorer og enkeltetjenesteytende sektorer. I så fall må en vente atproduksjonen i disse sektorene (helse-, undervis-ning- osv.) enten vil svinne hen, relativt til produk-sjonen i resten av økonomien, eller at de må leggebeslag på en økende andel av arbeidskraften. Detteer i så fall langsiktige tendenser som en ikke kantendre i særlig grad, med innsparing- og effektivise-ringskampanj er.

For sosialøkonomer inneholder boka lite nytt ogleseren vil legge merke til at kvaliteten er noe ujevn.Økonomer vil dessuten raskt få assosiasjoner i ret-ning av momenter som kunne vært trukket inn, mensom ikke er behandlet.

For den økonomisk interesserte allmennhet stillerdette seg trolig anderledes. Jeg frykter derfor atboka kan bli brukt som argument i en korttenktkampanje mot den offentlige sektors virksomhetgenerelt. Og det var vel ikke meningen?

Knut Mourn

STEIN RINGEN:

Hvor går velferdsstaten?Fordelingspolitikkens opprinnelse og fremtid.Gyldendal Norsk Forlag 1981.

Stein Ringen er magister i statsvitenskap. Av for-ordet kan en gjette at grunnen til at boken er skreveter at forfatteren har ønsket å imøtegå den økendeskepsis som han mener han har observert de sisteårene mot meget av det som forbindes med begrepetvelferdsstaten. Ringen forsvarer velferdsstaten.

Resultatet er blitt en svært ujevn bok. Den tar oppmange spørsmål av relevans ved vurdering av inn-tektsfordelingspolitikk eller mer generelt «velferds-fordelingspolitikk», og gjengir hva mange forfatterehar skrevet i den anledning. Det vises til forfatteresom Adam Smith, Ricardo, Stuart Mill, Rawls m.fl.En leser vil derfor få et innblikk i synspunkter somhar vært fremført. Det kan kanskje være nyttig fornoen å bli minnet a) om forskjell mellom å la krav tillikhet gjelde «like sjanser eller like kår», og b) om atmange forhold, ikke bare inntekt, bør trekkes innved diskusjon av graden av likhet i et samfunn. Alt ialt tror jeg at mange vil kunne ha utbytte av å lese

boken. Og jeg kan ikke vise til noen annen bok somkan fylle samme behov.

Det er imidlertid meget i boken som burde ha værtbedre. En del forbedringer ville det nok blitt dersomforlaget hadde brukt en fagøkonom som konsulent —hva en må anta at det ikke har. Eksempelvis ville velfølgende avsnitt i tilknytning til begrepet Pareto-optimalet blitt endret (s. 44): ««Moderne» velferds-økonomi anerkjenner i praksis ingen annen velferds-messig forbedring enn den som skyldes at det blirmer å fordele. Hvordan det fordeles er likegyldig.Det er like mye en velferdsmessig forbedring entendet er den rike eller den fattige som får gevinsten.Den omoderne» velferdsøkonomi er mer opptatt avsamfunnets velferd enn av enkeltmenneskenes vel-ferd». Et slikt avsnitt kan neppe bidra til å gi en leserrimelig forståelse av hva velferdsteori går ut på.Forfatteren kunne neppe ha formulert et utsagn somdet siterte dersom han hadde vært klar over hvilkenviktig rolle Bergson velferdsfunksjoner, som hanikke nevner, spiller i velferdsteoretiske resonnemen-ter. Jeg synes også at forfatteren burde nevnt at det iØkonomisk faglitteratur finnes både empiriske ogteoretiske arbeider der inntektsfordelingsavveinin-ger er sentrale. (En del relevante henvisninger fin-nes i en Survey-artikkel i Journal of EconomicLiterature for september 1981.)

Boken tar opp spørsmålet om hvorvidt det er kon-flikt mellom målsettinger om jamn inntektsfordelingog høy inntekt. Det påpekes at skjev inntektsforde-ling i alle fall ikke er tilstrekkelig til å gi økonomiskvekst. Dette begrunnes ved å sammenlikne Norgefor noen år siden eller Japan i dag (jamn inntektsfor-deling kombinert med høy vekst) og visse utviklings-land (skjev inntektsfordeling og lav vekst). Dennepåpekningen kan kanskje være nyttig dersom detskulle eksistere folk som tror at skjev inntektsforde-ling er tilstrekkelig til å få sterk vekst. Men relevan-sen av en slik påpekning for de som skal ta beslutnin-ger om norsk politikk er ikke åpenbar, og dette erikke diskutert. Påpekningen ovenfor burde i detminste vært supplert med henvisninger til studier aveffekter av spesifiserte tiltak i økonomier «som deter naturlig å sammenlikne seg med». Slike studierhar vært foretatt, og mange av dem tyder på at det erkonflikt mellom de to målsettingene. Boken gir ikkehenvisninger til slike studier. Disse spørsmålene ervanskelig. Boken er neppe den rette kilden for ensom ønsker å lære mer om dem.

Jeg tror at mange kan ha utbytte av å lese boken.Men jeg er i tvil om den vil oppnå den hensikt åoverbevise mange av dem som er blitt skeptiske tilen del effekter av den politikk som har vært ført iNorge de senere år, og som ofte forbindes med ordet«velferdsstat». Til det bærer boken i for stor gradpreg av å være skrevet av en troende.

Jan Serck-Hanssen


LUIGI L. PASINETTI:

Structural change and economic growthCambridge University Press,Cambridge 1981281 sider, £ 25.

Den italienske økonomen Luigi Pasinetti har imange år arbeidet med en mangesektor vekstmodellsom på en realistisk og teoretisk tilfredsstillendemåte skulle gripe det særegne ved en moderneindustriøkonomi. Hovedtrekkene i denne modellenhar vært kjent lenge (bl.a. fra en lang artikkel fra1965: A new theoretical approach to the problem ofeconomic growth, i boken Econometric approach todevelopment planning ,North-Holland), men visseteoretiske problemer han støtte på den gang gjordeat han valgte å utsette en mer utførlig publisering avmodellen og implikasjonene av den. Dette har hanarbeidet videre med i disse årene og resultatetforeligger nå i boken «Structural change and econo-mic growth».

Pasinetti legger stor vekt på å ta utgangspunkt i dethan oppfatter som det vesentlige eller typiske vedØkonomisk vekst. Det kanskje mest slående trekkved utviklede industrisamfunn er at størsteparten avden økonomiske veksten må tilskrives det vi løseligomtaler som teknisk fremgang. Teknisk fremgangfører samtidig til en jevnt økende per capita-inntektog som en følge av det til en stadig endring isammensetningen av konsumetterspørselen. Den u-like produktivitetsveksten mellom bransjer og destadig endrede inntektselastisitetene fører dermed tilat økonomisk vekst uvegerlig vil innebære at bransjervokser i ujevn (og ulik) takt.

Til tross for dette har det vært helt vanlig iøkonomisk teori å formulere mangesektor vekstmo-deller ut fra en eksplisitt eller implisitt forutsetningom at alle bransjer vokser i samme takt. Slikemodeller kan selvsagt ha en viss analytisk interesse(optimal vekst o.!.), men det er åpenbart at de barehar en meget begrenset interesse ut fra en positiv,empirisk synsvinkel.

Utgangspunktet for de balanserte mangesektorvekstmodellene finner vi hos von Neumann ogLeontief. I slike modeller vil hver bransje på et gitttidspunkt være representert ved en aktivitetsvektorkarakterisert ved den mengde arbeidskraft og denmengde vareinnsats og realkapital som trengs for åprodusere én enhet av en bestemt vare. Slikemodeller er meget godt egnet til å beskrive dengjensidige avhengighet som eksisterer i en økonomipå et gitt tidspunkt. ønsker man å trekke inn tekniskfremgang i modellen, får man imidlertid straksproblemer. Empirisk sett virker teknisk fremgangslik at koeffisientene i aktivitetsvektoren endres heltusystematisk over tid: noen koeffisienter minker,noen øker, andre forsvinner helt og nye dukker opp.Under slike forhold vil modellen fullstendig miste

stabiliteten over tid. Nettopp for d omgå detteproblemet er det helt vanlig å forutsette at vekstenskjer uten teknisk fremgang (uendrede koeffisienter)eller at den tekniske fremgang virker jevnt i allebransjer.

«In a sense, time has no importance in thesemodels, since the features of the economic system aredescribed independently of time, once and for alltime. As a result, these models do not say any moreabout the structure of an economic system than isalready said by the corresponding static model . . .The picture which emerges is that of a hypotheticaleconomic system growing only in size but with nodevelopment.» (s 120).

Den vanlige måten å gå fra en balansert vekstmo-dell til en empirisk fundert modell har vært å innføreen nyklassisk produktfunksjon for hver bransje oggjøre visse antagelser om arten og omfanget avteknisk fremgang i de forskjellige bransjene. Dettekjenner vi fra MSG-modellen. Det er mange grunnertil at Pasinetti ikke velger en slik fremgangsmåte (sekap. IX. 16), men det behøver vi ikke å gå inn på her.Poenget er at Pasinetti velger en helt annen frem-gangsmåte enn den vanlige. Istedenfor det vanligekryssløpsskjemaet, konstruerer han et nytt 'kryss-løps'-skjema hvor hver bransje blir betraktet som omden var fullstendig vertikalt integrert. Istedenfor denrhengde arbeidskraft som direkte trengs i hver bran-sje for å produsere én enhet av en vare, brukerPasinetti den kryssløpskorrigerte arbeidskraftkoeffi-sienten og benevner denne 'den vertikalt integrertearbeidskraftkoeffisienten'. Tilsvarende erstatter hanvektoren av realkapitalbeholdning for hver bransjemed den kryssløpskorrigerte kapitalbeholdningsvek-toren og benevner den `én enhet vertikalt integrertproduksjonskapasitet'. Den vertikalt integrerte ar-beidskraftkoeffisienten og kapitalbeholdningsvektoren uttrykker dermed på en kompakt måte produk-

-

sjonsbetingelsene for et bestemt produkt. Endringeri koeffisientene vil gi et samlet uttrykk for dentekniske fremgang på alle trinn i produksjonsproses-sen, samtidig som de vil ha en helt annen stabilitetover tid enn de direkte koeffisientene.

«The continuity in time is kept . . . at the verticallyintegrated level, where the relations which can be setup possess — to use the Frisch-Haavelmo terminology— a higher degree of autonomy. This means that thepermanence of these relations in time is independentof technical change.» (s 117)

De vertikalt integrerte koeffisientene har altså enhøyere grad av autonomi og gjør det dermed muligfor Pasinetti å konstruere en mangesektormodell somer dynamisk allerede i utgangspunktet; både kon-sumkoeffisientene og de vertikalt integrerte produk-sjonskoeffisientene endrer seg kontinuerlig over tidsom følge både av inntektsvekst og av læring ikonsum og produksjon. Dermed fremkommer det etbilde av et system hvor vekst og transformasjon erknyttet nøye sammen.

Sosialokonomen nr. 4 1982 29

Som referansebane for analysen setter Pasinettiopp det han kaller et `naturlig' system, dvs. enstruktur som hele tiden er tilstede som en 'norm' (s127), men som økonomien vil avvike fra i større ellermindre grad. I en kort anmeldelse som dette er detikke anledning til å gå inn på noen mer omfattenderedegjørelse av hvordan Pasinetti utvikler dette`naturlige' systemet. (Del I av boken.) Jeg skal hernøye meg med kort å referere noen av de merbemerkelsesverdige egenskapene ved dette systemet.

For det første vil de relative prisene på konsumva-rer umodifisert være bestemt av arbeidsverdien til deenkelte varene. Arbeidsverdien vil i dette tilfellebestå av tre komponenter: den direkte arbeidsmeng-de (dvs. det kryssløpskorrigerte arbeidsinnhold),pluss den indirekte arbeidsmengde (dvs. arbeidsinn-holdet i kapitalslitasjen) pluss den 'hyperindirekte'arbeidsmengde (dvs. arbeidsinnholdet i økt produk-sjonskapasitet).

For det andre vil et rasjonelt valg av produksjons-metode på mikronivå (kostnadsminimering for denenkelte produsent) for økonomien som helhetfremstå som et spørsmål om å minimere arbeidsinn-holdet i varene. De `naturlige' prisene vil derfor ogsåutgjøre et effisient prissystem.

For det tredje vil all teknisk fremgang i sisteinstans være arbeidssparende og gi seg utslag isynkende (vertikalt integrerte) arbeidskraftkoeffi-sienter. Teknisk fremgang vil likevel ha ulik virkningpå produksjonsstrukturen alt etter om arbeidssparin-gen skjer i produksjonen av konsumvarer ellerkapitalvarer og Pasinetti utvikler et nytt klassifise-ringsskjema for teknisk fremgang for å analyseredette.

Det aller meste av boken til Pasinetti er en rentteoretisk analyse hvor han utvikler modellen ogundersøker implikasjonene av den for vekstteori,kapitalteori, pristeori, osv. De to siste kapitlene(«The structural dynamics of a growing economic

system» og <International economic relations») drei-er seg derimot om hvordan modellen kan brukes til åanalysere en rekke praktisk-økonomiske problemer.Etter min mening er dette kanskje de mest spen-nende kapitlene i hele boken og viser hvilke storeanvendelsesmuligheter det ligger i modellen. Her tarhan for seg emner som inflasjon, planlegging, tekno-logisk arbeidsløshet, strukturkriser, vekstsykler, for-deler ved handel, ulikt bytte, kunnskapsoverføringmellom land, osv. Særlig siste kapitlet inneholder enrekke utfordrende konklusjoner som nok vil blidiskutert. En gjennomgående tese i dette kapitlet erat læring og kunnskapsoverføring er en mye viktigerekilde til økonomisk vekst enn handel, først og fremstfordi de produktivitetsgevinster et land oppnår bare iliten grad vil kunne komme andre land til godegjennom handel.

«lt is only when all possible efforts to learn havebeen made that an underdeveloped country can hopefor further gains to be obtained from internationaltrade. In other words, possible benefits from interna-tional trade are subordinated to the benefits frominternational learning». (s 254)

Fordelen ved handel er en engangsfordel og hørerhjemme i en statisk sammenheng, mens læring er enkumulativ og dynamisk prosess. Et resultat av detteblir at Pasinetti formulerer følgende prinsipp forinternasjonal handel:

«In order to obtain the highest possible gains frominternational trade, a country should specialise inproducing those commodities for which it can achie-ve, over the relevant period of time, the highestcomparative rates of growth of productivity». (s 274)

Dette har ikke blitt annet enn antydninger om altdet denne boken rommer. «Structural change andeconomic growth» er en usedvanlig velskrevet ogelegant bok og vil ganske sikkert bli en klassikerinnen vekstteorien. £ 25 er billig for en slik bok.

Anton Hellesøy

nytt Mt

Medlemsmøte

Norske Sosialøkonomers Forening arrangerermøte for medlemmer og andre interesserte, onsdag28. april kl. 19.30 i Apolloniasenteret, Kronprin-sensgt. 9, Oslo 1.

Forsker Hans Thomas Waaler, NAVF's Gruppe

for helsetjenesteforskning, innleder til debatt overemnet ØKONOMISK VEKST OG HELSE, Gårveksten på helsa løs.

Forberedt innlegg v/planleggingssjef Jan Grund,Helsedirektoratet.

Velkommen!


CEO VIKLIPPER . .

«Sosialøkonomenes jerntriangel»

«Jeg tor forresten påstå at den sosialøkonomiske embetsmannen på mange måterer selve EMBETSMANNEN i den moderne statsforvaltningen. Rent tallmessig erdet langt flere jurister, men hvis vi ser på den strategiske plasseringen i appara-tene, så har sosialøkonomene langt på vei klart å erobre den dominerendeposisjonen som juristene hadde før. Bl.a. via det såkalte jerntriangelet — dvs.Sosialøkonomisk institutt på Blindern, Statistisk Sentralbyrå og de sterkesteembetsmennene i Finansdepartementet — er det sosialøkonomene framfor noensom binder sammen de store linjene i mye av det vi kan kalle norsk politikk ipraksis.»

Sissel Ronbech: Foredrag i Oslo Arbeidersamfunn gjengitt i Dag og Tid11. mars 1982.

AKERSHUS FYLKESKOMMUNEFYLKESRÅDMANNEN

Forstekonsulent - Økonomi - Ltr. 24Fylkesrådmannen er øverste administrative leder for fylkeskommunen, og har ansvar forøkonomisk og administrativ samordning av hele fylkeskommunens virksomhet. Fylkes-kommunens bruttobudsjett er i 1982 på ca. 2,7 milliarder kroner fordelt på bl.a. helse- ogsosialsektoren (særlig sykehusdrift), videregående undervisning, energiforsyning, kultur,samferdsel og nærings- og sysselsettingssektoren.Fylkesrådmannens stab er inndelt i økonomiavdeling, administrasjonsavdeling, planavde-ling samt stilling som advokat.Ved kontorets økonomiavdeling er det ledig stilling som førstekonsulent (ltr. 24). Stillingenvil bli tillagt oppgaver i forbindelse med budsjett- og langtidsbudsjéttarbeidet i fylkeskom-munen (videreutvikling av økonomiske styringssystemer) samt generelle, løpende saksbe-handlingsoppgaver i avdelingen.Søkere bo r ha høyere utdanning, fortrinnsvis som økonom, og praksis fra økonomisk/administrativt arbeid. Det vil bli lagt vekt på vilje og evne til å arbeide både selvstendig og igruppe. Det kreves god skriftlig fremstillingsevne.Stillingen er plassert i ltr. 24 i det offentlige regulativ — for tiden kr. 132 156 pr. år. Lønnener for tiden til vurdering. Fra lønnen trekkes 2% innskudd i fylkeskommunens pensjons-kasse.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse tilØkonomisjef Leif-Erik Steen, telefon 20 80 55.Søknader sendes innen 1. mai 1982 tilFylkesrådmannen i Akershus, Holbergsgt. 21, Oslo 1.


Norges Banks fondtil økonomisk forskning

I samsvar med Fondets formål kan det i juni 1982 utdeles bidrag til forskning,især anvendt forskning, på det økonomiske område, herunder også studier iutlandet i forbindelse med spesielle forskningsoppgaver. Det kan også ytesbidrag til dekning av utgifter i forbindelse med gjesteforedrag og -forelesnin-ger innenfor det økonomiske fagområde og for deltakelse i internasjonaleforskningskonferanser. Bidrag gis ikke til rene utdanningsformål.

Soknadskjema kan en få ved å henvende seg til:

Norges Banks fond til økonomisk forskningPostboks 336, SentrumOslo 1Tlf. (02) 41 21 20 — linje 222.

Søknadsfristen er 1. mai 1982.

Petter Jakob Bjerveformann

SPAREBANKFORENINGEN I NORGE er en sentral organisasjon for landets spare-banker og ivaretar medlemmenes interesser overfor myndigheter og andre institu-sjoner.Sparebankforeningen yder bistand til sparebankene ved enkeltoppdrag og prosjekterinnen områdene markedsføring, juridiske spørsmål, adm. rasjonalisering, organisa-sjon-ledelse, opplæring, sikkerhet m.v.Sparebankforeningen i Norge holder til i sentrale lokaler i SPAREBANKENS HUS.

SOSIALØKONOM ØKONOMISK-POLITISK AVDELING

Sparebankforeningen i Norge søker høyt kvalifisert sosialøkonom til sin økonomisk/politiske avdeling.Avdelingens hovedoppgave er å legge grunnlaget for Sparebankforeningens forhand-linger med myndighetene om utforming og gjennomføring av penge- og kredittpolitikken.For øvrig arbeider avdelingen på et bredt felt når det gjelder økonomiske og statistiskeutredninger og analyser vedrørende sparebankene og deres kundegrupper, utarbeiderforslag til foreningens uttalelser m.v. i saker av økonomisk karakter, og driver informa-sjonsvirksomhet og forelesningsvirksomhet.Det har inntil nå vært 3 sosialøkonomer ved avdelingen. En av disse tiltrer som assiste-rende instituttsjef i Handelens Forsknings- og Utredningsinstitutt. Dette er bakgrunnen forat vi søker etter en ny medarbeider.Søkere bor ha erfaring fra arbeid med generelle økonomisk-politiske problemstillinger,helst også innenfor feltet penge- og kredittpolitikk.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse tlf. (02) 11 00 75, adm. direktør Helge Asdahleller avdelingsdirektør Einar Forsbak.Skriftlig søknad sendes Sparebankforeningen i Norge, postboks 6772, St. Olavs plass,Oslo 1.

SPAREBANKFORENINGEN I NORGEUniversitetsgt. 8, Oslo 1, tlf. 11 00 75


Prioriterteblad

ØKONOMIKONSULENT(NY UTLYSING)

Sør-Trøndelag fylkeskommune har et budsjett på nærmere 2 milliarder kroner. Vedfylkesrådmannens sekretariat er økonomiseksjonen tillagt det overordnede anvarfor økonomiforvaltningen i fylkeskommunen, herunder arbeidet med års- og lang-tidsbudsjettene. En står nå bl.a. foran et betydelig arbeid med å videreutviklebudsjett- og okonomisystemet i et nært samarbeide med det øvrige okonomiperso-nalet i fylkeskommunens etater/institusjoner. Det er i dag to ansatte ved økonomi-seksjonen. For å styrke denne er det opprettet en ny stilling for konsulent.

Vi søker etter en person med høyere økonomisk utdanning, fortrinnsvis sosial-/siviløkonom. Praksis fra offentlig budsjettarbeid er ønskelig.

Lorin etter lønnstrinn 18-22, for tiden kr. 98 706,— — kr. 119 413,— brutto pr. år. Forspesielt godt kvalifisert søker kan høyere lønn avtales. Krav om dette tas opp isøknaden.

Fylkeskommunale tilsettingsvilkår med bl.a. medlemskap i pensjonsordning — KLP— med 2% pensjonstrekk.

Nærmere opplysninger om stillingen ved økonomiplanlegger Nordeide, tlf. 075/26500, linje 281.

Søknad vedlagt kopier avvitnemål og attester sendes tilSør-Trøndelag fylkeskommune v/personalsjefen,Fylkeshuset, Munkegt. 10, 7000 Trondheim,innen 25. april 1982.

Sca•iondelag Fylkeskommune

Utgiverpoststed — Bergen — Reklametrykk A.s

pr - samfunnsokonomene.no€¦ · Rdrt pr 2 35 Rdrt prdjn 0 — øt drfttndr 0 ndr rrjnr (rntr, v....

Documents

Transcript of pr - samfunnsokonomene.no€¦ · Rdrt pr 2 35 Rdrt prdjn 0 — øt drfttndr 0 ndr rrjnr (rntr, v....