Plantevern i korn Kornskolen 5. desember 2018 - ost.nlr.no · •Skjøre røtter som lett deles 14....

Michael Aamold & Anna K. Berg

Plantevern i korn

Kornskolen 5. desember 2018

Norsk Landbruksrådgiving Øst

• Konkurrerer med kulturveksten om lys, vann og næring avlingsreduksjon

• Kan være problematisk ved tresking og gi mye rusk + høyere fuktighet i kornet

Ugras


Biologiske grupper

-Sommerettårig; tunbalderbrå, meldestokk, hønsegras, linbendel

-Vinterettårig; gjetertaske, tunrapp, vassarve

-Toårig; balderbrå

-Flerårig stedbundne; høymole

-Flerårig vandrende; kveke, åkertistel, åkerdylle

3

Ofte

frøugras

Ofte

rotugras


• Sommerettårig

• 30-100 cm høy

• Flere varianter- rød/rosa eller lysgrønn/hvit

• Finnes resistens

Hønsegras(Persicaria maculosa)

Foto: Åsmund Langeland


• Sommerettårig

• 30-100 cm høy

• Melent belegg på bladene

Meldestokk(Chenopodium album)



Linbendel(Spergula arvensis)

• Sommerettårig

• Trådformede blader

• Trives på lett og sur jord





• Sommerettårig

• Flere arter, bla:

-Guldå: gule blomster

-Kvassdå: røde/rosa/hvite blomster

• 20-100 cm høy

– Dun-Kvass-Gul

DåGaleopsis spp

Foto: Åsmund LangelandFoto: Åsmund Langeland


8

Vassarve Stellaria media

• Vinterettårig

• Krypende stengler som slår rot– lager matter

• Trives på vassjuk jord



9

TunrappPoa annua

• Vinterettårig, evt.flerårig

• Kjølforma blad

• Tettpakket jord

• Redusert jordarbeiding

• Tidlig bekjempelse

• Spres med frø og deling av tuer


Balderbrå(Tripleurospérmum inodórum)

• Toårig

• Spres kun ved frø

• Spesielt gjeldene i høsthvete

• 30-70 cm høy


10


11

TunbalderbråChamomilla suaveolens

• Sommerettårig

• Ikke høyere enn 30 cm

• Tett jord


12

KvekeElytrigia repens

• Flerårig vandrende, med krypende jordstengler

• Pløying, harving, fresing

• Sprøyting -> Glyfosat-preparater

• I moden byggåker, etter tresking eller før såing

• Harving: utsultingsstrategi


Kveke-harve og sprøytetidspunkt

2-3 blad4-5 blad =

harve/sprøytestadium


ÅkerdylleSonchus arvensis

• Flerårig vandrende

• Krypende formeringsrøtter

• Spre med rotbiter og frø

• Skjøre røtter som lett deles

14


ÅkertistelCirsium arvense

• Flerårig vandrende

• Krypende formeringsrøtter

• Dyp jordarbeiding

• Sprøyting/harving på rosettstadiet

• Lukes fra åkerkanten

• Harving: utsultingsstrategi

15


16

FloghavreAvena fatua

- Eneste ugras med egen forskrift

• Sommerettårig

• Lange, ofte myke strå

• Åpen risle med slappe grener

• Hårete frøfeste og bukstilk

• Snerp på alle korn

• Drysser lett i moden tilstand

• Spres kun med frø- frøene kan

hvile lenge i jorda


Bekjempelse av floghavre

• Luking!

• Fra 2-bladstadiet i kornet, til ferdig busking: 100-120 ml Puma Extra

• Fra 2bl.st. til flaggblad ute: 70-90 ml Axial

• Bruk sertifisert såkorn

• Kontroller arealet minst 2 ganger fra skyting til tresking

• Rengjøring av maskiner

17


18

HønsehirseEchinochloa crus-galli

• Sommerettårig

• Rødlig eller grønt aks

• Ofte rødfarget stengel ved basis

• Spirer ofte sent (høye krav til jordtemperatur)

• Setter nye skudd om den blir slått

• Som hos floghavre kan frøene

hvile lenge i jorda

• 5000–750.000 frø per plante

• Lite skyggetålende, finnes ofte i tynn åker


Bekjempelse av hønsehirse

19


Bekjempelse av hønsehirse

• Luking!

• Fra 2-bladstadiet i kornet, til ferdig busking: 100-120 ml Puma Extra

• Fra 2bl.st. til flaggblad ute: 70-90 ml Axial

• I hvete: Fra 2bl.st. til ferdig busking. Senest ved 2bl.st. for hønsehirsa: AttributTwin + Mero/

• I havre: Ingen kjemiske tiltak!

• Rengjøring av maskiner

20


• Grøfting

• Kalking

• Gjødsling

• Jordarbeiding

• Valg av kulturplanter

• Vekstskifte

Forebyggende tiltak mot ugras

• Veksle mellom plantevernmidler

• Kontroll av åkeren i veksttida

• Spredningsevne for ugras

21

Hva vokser på jordet?


Direkte tiltak mot ugras

• Biologisk

• Termisk

• Mekanisk

• Kjemisk

22


Mekanisk ugrasbekjempelse

• Jordarbeiding

• Brakking

• Ugrasharving

23


Jordarbeiding

• For å tyne ut for eksempel kveke

• Pløye ned røtter• Legge forholdene mest til

rette for åkeren• Konservering? • Mekanisk brakking

– Høst + vår: kveke og tistel– Vår: dylle– Avslutt med dyp pløying

24Foto: Åsmund Langeland


Ugrasharving

25


Ugrasharving

26

Også for konvensjonelle!Bra kombo med skorpebryting.


Se fremover!

• Jevn overflate!

• Tørre forhold

• Kjøre før ugraset har fått 1. varige blad

• Blindharving

• Harving når kornet har 3-4 blader – ved behov

28


• Gf


Kjemisk ugrasbekjempelse

• Rett sprøytetid er når ugraset har 2–4 varige blad, kornet ca. 3 blad.

• Rett middel på rett ugras, doser og blandinger; studere virkningstabellene.

• VIPS-ugras.


• VIPS : velg «effektprofil», anbefaler middel og dose basert på ugressflora

• Se plantevernguiden.no

• Korsmos Ugrashage på nett

• Eller katalogen til forhandler av sprøytemidler

Valg av ugrasmiddel

http://www.vips-landbruk.no/

http://www.plantevernguiden.no/


32


33


• Kultur som dekker godt

• Ugras som bekjempes lett

• Gode vekst- og sprøyteforhold (høy luftfukt., lite vind, temp.15-18 °C)

Dosering

• Mye ugras

• Stort ugras

• Tørkestressa planter med tykt vokslag

Lav dose Høy dose

34


Vekst- og klimaforhold ved sprøyting

Gode sprøyteforhold-høy luft- og jordfuktighet-lav temperatur og overskyet


• Fordeler kan gi bedre effekt, tilpasset behandling for din ugressflora, kan også blande soppmidler, skadedyrmidler, stråforkorter og bladgjødsel færre kjøringer

• Les etiketten!! Ikke alt kan blandes

• Blandes i vann, halvfull sprøyte

• La ikke tanken stå lenge før du sprøyter kan bunnfelle

• Økt vannmengde er anbefalt min. 20 l/daa

• Sprede-/klebemiddel kan ofte utelates sjekk etikett

Blanding av midler


Resistens mot lavdosemidler

• Registrert i bl.a.: vassarve, balderbrå, stivdylle, då, linbendel

• Tiltak: veksle mellom ulike typer ugrasmidler, vekstskifte med andre kulturer med andre ugrasmidler, veksle og blande

• Se om du har fått ønsket effekt etter sprøyting

37


Ugrasmidler

Lavdosemidler– Express SX

– Harmony Plus 50 T

– Ally SX

– Ally Class

– CDQ SX

– Ratio Super SX

– Hussar OD

38

Andre

- Granstar Power

- Starane XL

- Ariane S

- Ally Class

- Hussar Tandem OD

- Fluroksypyr- Starane 180/Spitfire/Tomahawk

- Mekoprop- Duplosan Meko/Nufarm mekoprop


For å unngå dette:

39


Kjemisk ugrasbekjempelse Rotugras

• Normalt ca 14 dager etter frøugrassprøyting

• Rotugraset må ha store rosetter

• Midler:

– 200 ml MCPA

– 250 ml Mekoprop

40


• Stråforkorting er anbefalt i stråsvake sorter ved intensiv gjødsling

• Cyclocel 750 (CCC): hvete og havre 4-bladstadiet

• Moddus M: alle kornarter, fra 1.leddknute kjennes til flaggbladet syns

• Moddus Start: Fra busking

• Cerone: hvete og bygg, fra flaggblad er synlig til snerp stikker

Vekstregulering


CCC750

Moddus M

Cerone

Moddus Start

SYKDOMMER


Sykdommer

• Mjøldogg – alle kornarter

• Hveteaksprikk og Hvetebladprikk

• Byggbrunflekk – bygg

• Grå øyeflekk – bygg, rug

• Stråknekker – hvete, rug og bygg

• Rotdreper – hvete og bygg

• Fusarium – alle kornarter

• Snømugg – høstkorn

• Gulrust – mest hvete


Mjøldogg (Erysiphe graminis)

• Kan angripe alle kornarter

• Vanligste sykdommen i korn

• Gjør størst skade i bygg, særlig

6-radssorter


Mjøldogg

• Smitter ikke mellom kornartene

– Kan smitte fra høsthvete til vårhvete

• Kan kun overleve på levende planter

• Hovedsmitten kommer luftveien fra Danmark og Syd-Sverige i form av sporer

• Utvikler seg raskt når det er varmt, tørt og dogg om natta

• Regnvær stopper angrepet


Mjøldogg – tiltak

• Velge sorter med resistens

• Sprøyte med soppmiddel

-Talius > bare mot mjøldogg, kan blandes med andre soppmidler

-De fleste soppmidlene har effekt


Hveteaksprikk (Stagnospora nodorum)


Hveteaksprikk

• Viktigste sykdommen i hvete

• Kan gi store avlingstap og dårlig kornkvalitet

• Smitte kommer fra planterester og såkorn

• Soppen starter nederst og flytter seg oppover planten.

• Soppen spres ved vannsprut (regn)

• Fører til dårlig mating og kan ødelegge

matkvaliteten


Hvetebladprikk (Septoria tritici)

• Viktig sykdom i hvete• Ligner hveteaksprikk• Angriper hovedsakelig bladene, sjeldent akset• Kan gi store avlingstap > dårlig mating


Hveteaksprikk og hvetebladprikk -tiltak

• Vekstskifte

• Sertifisert såkorn (beising)

• Sortsvalg > resistens + lengre sorter mindre utsatt

• Tar ca. 14 dager fra smitte til soppen synes

• Ofte aktuelt å sprøyte med soppmiddel ved skyting

• Varsling : www.vips-landbruk.no

http://www.vips-landbruk.no/


Byggbrunflekk (Drechslera teres)

• Kan gi store avlingstap i bygg

• Soppen overlever på planterester

• Frøbåren smitte= primærsmitte

• Primærsmitte kan sees på de første bladene

• Sprer seg med vannsprut


Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis)

• Kan gi store avlingstap i bygg, angriper også rug


• Sprer seg med vannsprut Angriper blad – lyse

ovale flekker med mørk avgrensning


Grå øyeflekk og byggbrunflekk - tiltak

• Vekstskifte

• Grundig jordarbeiding

• Sortsvalg


• Vips-landbruk.no


Havrebrunflekk (Drechselrae avenae)

• Rødbrune flekker/striper• Overvintrer på planterester ogsåkornTiltak:• Sertifisert såkorn• Vekstskifte• Grundig jordarbeiding• Sortsvalg• Sprøyte med soppmiddel

– Lønnsomt kun ved store angrep


Stråknekker (Pseudocerocosporella herpotrichoides)

• Angriper rug, hvete, bygg og kveke, størst skade i høsthvete og rug

• Begynnende angrep kan sees som mørke flekker nederst på rothalsen, allerede på våren på høsthvete


Stråknekker

• Vekstskiftesykdom


• Smitte spres med vannsprut, både høst og vår.

• Trives best i kjølig, fuktig vær

Tiltak:

• Vekstskifte med havre, erter eller oljevekster

• Soppbehandling ved begynnende strekning


Rotdreper (Gaeumannomyces graminis)

Røttene dør og blir svarte og planten ryker lett av

Vanntransporten stoppes plantene tørker ut og sees som lyse aks i åkeren


Rotdreper

• Hvete er mest utsatt, angriper også bygg, rug og kveke

• Størst angrep på lettere jordarter

• Fører til dårlig mating og skrumpne korn

• Avlingstap og dårlig kornkvalitet

• Overlever på planterester og overfører smitte til røttene

• Vekstskifte er eneste tiltak, f.eks. havre, erter eller oljevekster


Snømugg (Microdochium nivale)


Snømugg

• Angriper høstkorn og gras på vinteren

• Sees om våren som døde planter

• Utvikler seg godt spesielt hvis det kommer snø på ufrossen mark (fuktige forhold)

• Langvarig snødekke

Tiltak:

• Sertifisert såkorn

• Sprøyting før innvintring


• Angriper i hovedsak hvete, men de andre kornartene er også mottakelige

• Overlever kun på levendeplanter

• Vekselvert er berberis

• Smitter via vind

Tiltak:


Gulrust (Puccinia striiformis)



Fusarium


Fusarium

• Verter; alle kornarter, særlig problem i havre

• Smitte kommer fra planterester og såkorn

• Opptrer hele vekstsesongen

• Størst skade når den angriper akset > økt risiko for det, ved regn i blomstringa

• Kan danne giftstoffer – mykotoksiner: DON, HT2, T2


Tiltak - fusarium

• Allsidig vekstskifte

• Unngå mye halmrester i jordoverflata ved såing > pløye

• Unngå legde og sen innhøsting

• Rask nedtørking av kornet

• Sprøyting med Proline ved blomstring > følg med på VIPS

• På lang sikt: Resistente sorter ?


Forebyggende tiltak mot sykdommer generelt

• Vekstskifte

• Friskt såfrø

• Grundig jordarbeiding

• Velge resistente eller motstandsdyktige sorter


• Tidspunkt og omfang av soppangrep er væravhengig

• Følg med i åkeren for å oppdage angrep tidlig

• Følg med på VIPS

• I bygg holder det ofte med en soppsprøyting rundt begynnende skyting

• I hvete kan det være behov for to soppsprøytinger

Soppsprøyting


70

Soppsprøyting vårhvete

60 ml Proline + 35 ml strobilurin, rundt skyting


75 ml Bumper

+ 35 ml Comet Pro

Soppsprøyting vårhvete

80 ml Siltra

XPro/Proline midt i

blomstring


• Beregning av sykdomsutvikling for bladflekksykdommer i hvete

VIPS


Fysiologiske flekker• Kan ligne på

bladflekksykdommer, næringsmangelsymptomer eller sprøyteskader

• Er forårsaket av stressreaksjoner i planten, f.eks: sterk sol, temperaturendringer, ozon

• Ofte genetisk betinget noen sorter er mer utsatt enn andre

• Eks. «Helium-flekk», gule spisser på Ellvis

• Usikkert hvor stort avlingstap det gir

Foto: Åsmund LangelandFoto: Åsmund Langeland

SKADEDYR


Skadedyr

• Havrebladlus og Kornbladlus

• Kornbladbille

• Havrebladminèrflue

• Nematoder



Bladlus

• Havrebladlus

– Nede i bestanden

– Fra tidlig i juni

• Kornbladlus

– I akset

– Juli


Havrebladlus

• Kan angripe alle kornarter, men foretrekker havre

• Har ofte olivengrønn farge og en rustrød flekk mellom ryggrørene

• Overvintrer på hegg• Flyr inn i kornåkeren i

begynnelsen av juni


Havrebladlus

• Sitter først nederst på strået, flytter seg oppover

• Suger plantesaft, kan overføre virus (dvergsjuke)

• Skiller ut seige ekskrementer (honningdugg)- kan bli svart av svertesopper


Havrebladlus –Skadeterskler og tiltak

• Skadeterskel:

• Busking– Over 5 bladlus pr strå (65% av

stråene med bladlus)

• Skyting– Over 10 bladlus pr strå (85% av


• 1-2 uker etter skyting– Over 15 bladlus pr strå (95% av


• Tiltak– Insektmiddel


Kornbladlus


Kornbladlus –Skadeterskler og tiltak

• Skyting– Over 3 bladlus pr strå (=60% av


• Avsluttet blomstring– Over 10 bladlus pr strå (=90% av


• Melkestadiet– Over 15 bladlus pr strå (=95% av


• Tiltak– Insektmiddel


Hva er dette?


Marihøne

Foto: Åasmund Langeland


Kornbladbille

• Larvene kan forveksles med snegler

• Både bille og larver gnager langsgående striper

• Larvene gjør størst skade

• Kan sprøyte ved angrep, når mer enn 25% av bladarealet er oppspist


Havrebladminerflue

• Størst problem i indre deler av Østlandet og Trøndelag

• Gjør mest skade på bygg og havre

• Larvene gnager ganger i bladene

• I normale år sees angrepet på de nedre bladene

• Gjør størst skade ved angrep på flaggbladet


Nematoder

• Mange forskjellige typer som går på korn

• Avgrensede områder med misvekst kan være tegn på nematode-angrep

• Kan ta jordprøve for å påvise art

Tiltak:• Dyrke vekst som ikke er

vertsplanteFoto: Åsmund Langeland



Nematoder


Korncystenematode (Heterodera spp.)

• Bekjempelse

– Vekstskifte (uten gras og korn)

– Resistente sorter (må kjenne art og patotype)

• Skadeterskel

– Hvete og havre: 1 egg/ gram jord

– Bygg: 3 egg/ gram jord


Nyttige nettsider

• http://leksikon.nibio.no/

• http://www.plantevernguiden.no/

• http://ost.nlr.no/

• Spør gjerne oss i landbruksrådgivninga ☺

Takk for oppmerksomheten!

http://leksikon.nibio.no/

http://www.plantevernguiden.no/

http://ost.nlr.no/

Plantevern i korn Kornskolen 5. desember 2018 - ost.nlr.no · •Skjøre røtter som lett deles 14....

Documents

Transcript of Plantevern i korn Kornskolen 5. desember 2018 - ost.nlr.no · •Skjøre røtter som lett deles 14....