Planavdelingen informerer ba nettverket 13.11.2014 magnar danielsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Startside ALTERNATIV A

Forenkle, fornye, forbedrePlanavdelingen informerer

Fagdirektør Magnar DanielsenPlanavdelingen

BA-Nettverket 13.11.2014

Kommunal- og moderniseringsdepartementet2

Departe-mentsråd

Arbeids-giverpolitisk

avdeling

Avd for bygg,

sikkerhet og tjenester

Avdeling for IKT og

fornying

Bolig- og bygnings-

avdelingen

Kommunal-avdelingen

Plan-avdelingen

Regional-politisk

avdeling

Same- og minoritets-

politisk avdeling

Statsfor-valtnings-

avdelingen

Departe-mentenes

service-senter

Direktoratet for

forvaltning og IKT

Husbanken

Direktoratet for

byggkvalitet

Husleietvist-utvalget

Kommunal-banken Kartverket Distrikts-

senteret Sametinget Statsbygg

Datatilsynet

Fylkes-manns-

embetene

Stats-sekretærer

Statsråd Politisk rådgiver

Administra-sjonsavdelingen

Kommunika-sjonsenheten

KMDs organisasjonskart

Selskapet for indu-strivekst

(SIVA)

Innovasjon Norge

Inter-nasjonalt reindrifts-

senter

Kompetansesenteret for

urfolks rettigheter

-

Kongehuset


Planavdelingen Ekspedisjonssjef

Byutviklingsseksjonen: Politikk for bærekraftig byutvikling Areal og transport/samferdselByutviklingsprogrammer:- Framtidens byer - Groruddalen

Kommunal- og arealseksjonen: Arealpolitikk utenfor by Kommunal planleggingInnsigelser Klagesaker og rettssaker Lovtolkning og veiledning PBL

Miljø- og samfunnsseksjonen:Statlig planverktøyRegional planleggingKonsekvensutredningerKoordinering - internasjonalt arbeidHovedstadsområdetUniversell utforming

Kart- og planlovseksjonen:Kartpolitiske oppgaverEtatsstyring KartverketPlan- og arealdataEiendomsinformasjonLovutvikling:- Plan- og bygningslov- Geodatalov- Matrikkellov

Avdelingssekretariatet: Koordinering og samordning.

økonomistyring, personal, administrative funksjoner

Definerte team, primært på tvers av seksjonene


Miljø og samfunnsseksjonen (MOS)

Saker hvor behandling som statlig arealplan er bestemt eller er vurdert som aktuelt• Nytt beredskapssenter på Alnabru• Regjeringskvartalet• Farledstiltak Nordlig innseiling til Bergen• E8 Sørbotn - Laukslett• Dobbeltspor Nykirke-Barkåker• E18 Vestkorridoren• E39 Aksdal-Bergen• Ringeriksbanen


Temaer for regionale planer• Arealforvaltning, lokalisering av bolig, næring og

transport• Senterstruktur og lokalisering av service og handel• Kystsone• Folkehelse, friluftsliv, idrett, naturmangfold, kulturvern

og landskap• Fjellområder / villrein• Vannregioner• Massehåndtering• Kompetanse og utdanning• Næringsutvikling og innovasjon• Kunst, kultur og kulturminner• Klima og energi• Tannhelse• Museum


Kommunal- og arealseksjonen (KOA)Planlegging utenfor byer og tettsteder

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift

• Mer aktiv planlegging for lokal innovasjon og bærekraftig næringsutvikling i LNF-områdene

• Statlige planretningslinjer for reindrift

Fjell- og utmarksområdene• Prosjekt for utviklingsplaner i fjellet• Økt fokus på planlegging av fritidsbebyggelse


Strandsonen• Evaluere statlige planretningslinjer for

strandsonen

Landskapet• Utvikle en nasjonal landskapsstrategi

Planlegging i sjø• Sterkere satsing på planlegging i sjø for å

avklare havbruk• Arbeidsgruppe for effektiv og samordnet

planlegging av sjøområder


Byutviklingsseksjonen (BY)

Politikk for bærekraftig byutvikling

• Byutviklingsprogram•Areal og transport

• NTP• Bymiljøavtaler


• Framtidens byer• Plansatsing mot

store byer• Groruddalssatsinge

n• Nye

områdesatsinger: Indre Oslo øst og Drammen

• Nytt satsingsforslag: Smarte byer

Byutviklingsprogram


HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde

Bymiljøavtaler

• NTP: Det skal settes av 26,1 mrd

• Lokale myndigheter velger tiltak

• Staten vil vektlegge:– Godt tilbud for

kollektivtrafikanter, syklende og gående

– Restriktive tiltak rettet mot privatbiltrafikken

6.3.201410

Foto: Gisle Haakonsen KLD


Kart- og planlovseksjonen (KAP)PBL plandel endringsforslag • 5-årsregel• utredningsprogram for konsekvensutredninger• tidsfrister og endringer om konsekvensutredninger

Enklere plan- og byggesak – IKT utvikling på planområdet• Enkel tilgang til basiskart og temainformasjon• Digitale planregistre og digital plandialog• Relevant infrastruktur og standarder

– Det offentlige kartgrunnlaget– Nye laserbaserte terrengdata– Matrikkelen - eiendomsinformasjon


Kart, plan og tinglysing er en del av samfunnets infrastruktur

15. april 2023Kilde: Roger Skoglie, Bybanen Utbygging


Småplukk• Lovforslag plandelen av PBL.

– Innstillingen Prop 121 klar i Stortinget i dag– Behandles 20. nov. i Stortinget

• Eiendom– Snart ferdig veileder til utleveringsforskriften– To arbeidsgrupper tinglysing:

• tinglysingsforskriften og forholdet til e-tinglysing• forholdet til konsesjonslovgivningen (Landbruk har på

høring å oppheve konsesjonsloven)

• Geodataloven, ny forskriftendring vedtatt - implementering av EU-regelverk

• Arbeidsgruppe 3D-arealplan, nytt møte 19. nov.• Tverrsektoriell samhandlingsplattform

13


Småplukk• Ledninger i grunnen

– Pilotering ledningsstandard i regi av KGRAV– Samfunnsøkonomisk analyse bestilt– Arbeidsgruppe kartlegging av graveskader– Workshop– Standardisering

• avstandskrav• kostnadsdeling

• Helge Wangen – oppdrag fra KMD – Se på tilgjengelig til plandata for utbyggere og andre.– Hvor lett er informasjonen tilgjengelig for de som skal

gjøre tiltak– Status og utfordringer Offentlighetsloven, nytt direktiv –

høring underveis

14


Forenkling plan- og bygningsloven


Utgangspunkt

• Det var et siktemål å forenkle med ny plan- og bygningslov

• Er effektivitet blitt bedre ivaretatt?

Flere formål og hensyn som skal ivaretas Kommunal planstrategi – planlegge etter behovet Planprogram - større innsats tidlig i planprosessene Nytt planhierarki Gjennomgående arealformål og hensynssoner Generelle bestemmelser til kommuneplans arealdel (i stedet for vedtekt) To typer reguleringsplaner Ny dispensasjonsbestemmelse Krav til kommunalt planregister Krav til framstilling av plan (tegneregler, symbolbruk, SOSI m.v.)

16


Utgangspunkt, forts.

• Konfliktene består– konflikter knyttet til arealutnyttelse er komplekse– involverer mange ulike uaktører– berører store verdier

17


Utgangspunkt, forts.

• Loven fastsetter ingen konkrete løsninger, det er en ”prosesslov”– Ett unntak: generelt byggeforbud i strandsonen,

jf. pbl. § 1-8– Formål og hensyn bak loven er likevel styrende for

resultatet, jf. ”bærekraftig utvikling”– Politikerne gir føringer gjennom nasjonale

forventninger– Vektleggingen av hensynene vil derfor variere med

stortingsperiodene– Arealplanleggingen blir gjenstand for forhandlinger – Alle skal være med, men ikke sikkert alle innspill blir

vektlagt– Innsigelser og klageadgang

18


Et grunnleggende spørsmål

• Nasjonal arealpolitikk er i dag til dels altomfattende og uklar.

• Den burde vel bli mer tydelig, med substans og presise styringssignaler, om forutsigbarheten skal øke og konfliktnivået reduseres?

• Men ønsker kommunene, utbyggerne og andre berørte egentlig det?

19


Kritikken

• Omfattende kritikk, spesielt fra byggenæringen, bl.a.– planleggingen tar for lang tid og er for

ressurskrevende– for mange omkamper– ikke nok gjennomføringsfokus– ikke stort nok rom til praktiske tilpasninger under-

veis i utviklingen av prosjekter • krever i dag mer saksbehandling • utbyggerne mener planer bør gi forutsigbarhet på rammer og

fleksibilitet på detaljer– private må kunne fremme områdeplaner– for mange plannivåer

20


Noen relevante undersøkelser, forts.

• Tidbruken i plansaker– ”Fra planlegging til ferdigstillelse av boligprosjekt”,

v/Asplan Viak 2014, for KMD– ”Innsigelser etter plan- og bygningsloven”, NIBR

2013, for Miljøverndepartementet – ”Ti grep for raskere planprosesser”, Vista Analyse

2012, for BNL– ”Evaluering av planprosess ny E6 Ringebu – Otta”,

NIBR 2013 for Statens vegvesen, oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland

– ”Effektivitet i planleggingen - raskere planlegging av store samferdselsprosjekter”, Samferdselsdepartementet 2012

– ”Forhandlingsbasert byutvikling”, NIBR 2009, for Oslo kommune

21



• Tidbruken i plansaker– ”Kartlegging av planprosesser i Osloregionen”,

v/Asplan Viak 2013, for Norsk Eiendom– ”Kartlegging av private planprosesser i

Bergensregionen”, v/Asplan Viak 2013, for Bergen Næringsråd

– ”Undersøkelse av planbehandlingspraksis i kommunen på Jæren”, v/Asplan Viak 2013, for Stavangerregionens næringsforening

22


Rosenhagen, Stv

Sjøkvartalet, Stv

N Humlehaugen, Trh

SIRKUS, Trh

Rådal nord, Ber

Slakterhustomta, Ber

Tiedemann, Osl

Barcode, Osl

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Plan- og byggesaksprosess - tidsbruk

VARSEL PLAN inns KOMPL plan 1.G.BEH

HØRING frist VEDTATT plan FORH.KONF.B.Sak RAMMETIL.Bsak

IGANGTILL M.BRUKSTILL FERDIG.ATT.

År

Byggesak

Kilde: Asplan Viak


Offentlig behandlings-tid 20 – 50 %

Rosenhagen, Stv

Sjøkvartalet, Stv

N Humlehaugen, Trh

SIRKUS, Trh

Rådal nord, Ber

Slakterhustomta, Ber

Tiedemann, Osl

Barcode, Osl

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Offentlig og utbygger tidsbruk

Offentlig Utbygger Total

År

Kilde: Asplan Viak



• Plankompetanse i kommunene – ”Kartlegging av plankapasitet og

plankompetanse i norske kommuner”, v/NIVI, Asplan Viak og Urbanet Analyse 2014, for KS

– ”Kompetanse i kommunene”, FAFO 2013, for KRD

– ”Styrking av planforskning og planleggerutdanning i Norge”, NIBR 2011, for MD

– ”Interkommunale samarbeidsmodeller for styrket plankompetanse og kapasitet”, NIVI Analyse 2013, for KS

– Interkommunalt plansamarbeid,

25


Kompetanseundersøkelse

• NIVIs oppsummering– Et flertall av kommunene mangler nødvendig

kapasitet både når det gjelder areal- og samfunnsplanlegging.

– Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse.

– 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging.

– Det er få kommuner som har et fagmiljø innen planlegging (ca 1/3).

26



• Diverse– ”Kommunenes tilrettelegging for

boligbygging”, NIBR 2014, for KMD– ”Boligbygging i storbyene – virkemidler og

handlingsrom”, NIBR 2014, for KS– ”Medvirkning med virkning?

Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen”, NIBR/Uni Rokkansenteret 2013, for KS

– ”Boligsosial planlegging og det kommunale plansystemet”, NIBR 2012, for Husbanken

– ”Utbyggerstyrt byutvikling?”, NIBR 2011, for KS

27



• ”Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning av kystsonen – med fokus på «bit for bit»-utbygging og konsekvenser for marin natur, fiskeriinteresser og marine kulturminner”, NIBR 2012, for FHF, MD, DN og FKD

• Innspill til forbedret planveiledning– ”Innhenting av faglig underlag for ny veileder

for reguleringsplaner”, v/Asplan Viak 2014, for KMD

• Under utarbeidelse:– ”Evaluering av regionalt planforum” v/NIVI

Analyse , for KMD28


Strategien videre

• Kartlegge forbedringsområder• Utrede regelendringer

– klargjøre regelverket– styre planleggingspraksisen i en mest mulig effektiv

retning (anvende forskrifter, instrukser, maler, sjekklisterbl.a. nye prosedyrer for innsigelse, Planforum, m.m.)

• Evaluere plandelen av loven– fireårig program Forskningsrådet har oppdraget

29


Strategien videre, forts.

• Forbedre departementets veiledningsmateriale– pågår kontinuerlig

• Bygge kompetanse i kommunene– pågår kontinuerlig

• Standardisere og tilrettelegge for digitale verktøy– 10 mill. kroner foreslått i statsbudsjettet for 2015

30


• I regi av Forskningsrådet – deloppdrag gitt• Må foregå parallelt med forenklingsarbeidet• Tre grunner til denne evalueringen:

1. Finne ut i hvilken grad plandelen fungerer etter intensjonen

2. Bidra til økt fokus på behovet for og kvaliteten på den helhetlige samfunns- og arealplanleggingen

3. Bidra til å bygge opp kompetanse. • Prosjektet avsluttes i 2018

31

Evaluering av plandelen av plan- og bygningsloven


Nye forslag, plandel

• Fjerner 5-årsregelen

• Tidsfrister ved innsigelser

• Bedre regelverk om konsekvensutredninger

32


Innsigelser• Mye sektortenkning

• Må ivareta storsamfunnets behov

• Nasjonal politikk tilpasses lokale forhold

• Tidlig avklaring av konflikter

• Økte krav til begrunnelse

• Samordne og redusere antallet

• Velge helhet fremfor sektor

• Vektlegge lokalt selvstyre i større grad

• Utvider dagens prøveordning med samordning hos fylkesmannen i 2015

33


Totalt 21 saker

16

4

1

Totalt antall innsigelsessaker og innkalte saker avgjort i KMD (16.10.13– 29.10.14)

Plan godkjent i samsvar med kommunens ved-takPlan delvis godkjent (innsigelse delvis tatt til følge)Plan endret (innsigelse tatt til følge)


20052006

20072008

20092010

20112012

2013 (før r

-sk...

2013 (e. r

-ski...

2014 (per 2

9....0

10

20

30

40

50

60

24 2225 25

28

13 15 1714

1

88 3 3

8

6 3

717

13

97

49

13

106

7

5

87

Departementets avgjørelser i innsigelsessaker (antall)

Plan godkjent i samsvar med kommunens vedtak

Plan delvis godkjent (innsigelse delvis tatt til følge)

Innsigelse tatt til følge - plan endret

Innkalte saker ikke medregnet


Forenkle, fornye, forbedre

• Betyr vel her: enklere, raskere, lettere, tydeligere, greiere, smartere og bedre!– Skape forutsigbare og tydelige rammer– Fjerne dødtid, plunder og heft– Ikke forenkle vekk gode prosesser– Tilpasse planinnholdet etter behovet, gripe fatt i det

som er viktige for fellesskapet, men ikke mer– Avklarer de viktige konfliktene tidlig,

(tidlig involvering = færre konflikter)– Forsterket kommunal selvråderett og gi økt

handlingsrom– Ikke for detaljerte overordnede planer

36


Forenklingsbehov• Innsigelser og konflikthåndtering, regionalt planforum,

fylkesmannens rolle, m.m.• Konsekvensutredning og ROS-analyse• Parallell behandling av plan og byggesak• Områderegulering• Detaljeringsnivå i plan• Dokumentasjonskrav i plan• Oppstartmøtet• Tidsfrister • Dispensasjonsbestemmelsene• Transformasjon og fortetting i byer og tettsteder• Oppheving av eldre planer• Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler• IKT, standardiserte planbestemmelser og planmaler

37


Nye statlige planretningslinjer

• Nye SPR for bolig-, areal- og transportplanlegging vedtatt

• Erstatter rikspolitiske retningslinjer for ATP fra 1993

• JTS: ” Dette er det viktigste dokumentet for planleggingen av morgendagens byer”

• Hovedtrekk fra gjeldende retningslinjer er videreført, men:– Klargjør at dette er retningslinjer for by- og tettstedsplanlegging– Retningslinjene må tilpasses lokale og regionale utfordringer– Retningslinjene skal bidra til effektive planprosesser– Statlige myndigheter må medvirke samordne sine innspill– Innsigelsesbruken skal begrenses

38


SPR forts. - sentrale føringer:• Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme kompakte

byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål• Hovedtrekk bør avklares i regionale ATP-planer• By– og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting,

transformasjon og høy arealutnyttelse• Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas

i bruk• Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært • Jordvern må balanseres mot storsamfunnets behov• Kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen, og det skal legges

til rette for sykkel og gange• Tettere kobling mellom planlegging etter PBL og KVU,

bymiljøavtaler mv• Retningslinjene gjelder også for lokalisering av handel og besøks-

og arbeidsplassintensive statlige virksomheter

39


Norsk mal: Sluttside ALTERNATIV B

Takk for oppmerksomheten!

[email protected]

Planavdelingen informerer ba nettverket 13.11.2014 magnar danielsen

Presentations & Public Speaking

Transcript of Planavdelingen informerer ba nettverket 13.11.2014 magnar danielsen