Perspektiv Nr 1 - 2010

NORGES SKYGGESIDE

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79

ISSN 1891-2230 PROFILEN

Afghanistans ansikt i Norge

AKTUELT

Skjebneår for Irak

KLIMA

Hva skjer etterKøbenhavn?

Norge liker å framstå som enfredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, olje-eksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne.

UtdanningsforbundetNorsk SykepleierforbundForskerforbundetPolitiets FellesforbundNorsk FysioterapeutforbundNorsk ErgoterapeutforbundUHFPresteforeningenDiakonforbundetSkatterevisorenes Forening

Unio vil arbeid for at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø•å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser•at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid•å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene•å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)•

Internasjonalt arbeid og solidaritet

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene Unio er medlem av.

Globaliseringen har stor innflytelse på Unios kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig å integrere det internasjonale perspektivet bedre i det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The International Trade Union Confederaion (ITUC), legger relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid. Medlemskap i de internasjonale organisasjonene forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.

Unio er medlem i den norske ILO-komiteen, deltar på International Labour Organizations (ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.

Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILO-konvensjoner er omfattende og krever kompetanse på stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios medlemsforbund.

Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

�ANNONSE

3PERSPEKTIV NR. 01.2010

Innhold 011006 KRONIKK

Statssekretær Gry Larsen i UD vil øke innsatsen mot seksuali-sert vold. Hun viser til at dette er blitt et omfattende sam-funnsproblem i mange land.

10 NORGES ANSIKTERNorge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel.

30 SØR-SUDANPerspektiv har truffet fire fa-milier som har vendt hjem et-ter mange år på flukt.

18 KLIMAI et intervjuet med Perspektiv forteller statsråd Jonas Gahr Støre om hvilke globale kli-mautfordringer vi står overfor og Norges rolle i kampen mot klimaendringer.

38 PROFILEN: MANIZHA BAKHTARIAfghanistans ambassadør til Norge har kastet burkaen. Fi-rebarnsmoren er Afghanis-tans yngste og eneste kvinne-lige ambassadør.

46 IRAK2010 blir et skjebneår for Irak. Syv år etter invasjonen skal et splittet folk legge stri-dighetene til side og samle seg om felles politiske ledere.

44 HAITIHaiti var før det katastrofale jordskjelvet inntraff et av verdens fattigste land. Med internasjonal hjelp skal landet nå reise seg fra ruinene.

PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

FOTO

: IR

IN/P

huon

g Tr

an

4 PERSPEKTIV NR. 01.2010

Leder

Moralsk stormakt?n «Norge er menneskehetens rikeste land noensinne» kunne Erik Solheim erklære under Haiti-dugnaden i januar. Derfor er det ikke vanskelig for regjeringen å gi 200 millioner kroner over bordet til jord-skjelvofrene i Haiti. Det er heller ikke noe problem for nordmenn å bla opp noen hundrelapper når nødskrikene når oss. Å trå til når det trengs er noe vi har tradi-sjon for – selv om nøden er langt fra våre nærområder. Historisk har vi stolte tradi-sjoner for å hjelpe mennesker i nød, ar-ven etter Nansen lever i beste velgående.

n Den økte velstanden vi nordmenn har opplevd de siste to generasjonene har gitt oss muligheten til å dele noe av denne rikdommen. Som et lite land i verden har vi sett viktigheten av å ha internasjonale lover og forordninger som kan beskytte de små og styrke det globale fellesska-pet. Norge støtter således helhjertet opp om FNs arbeid – i alt fra nødhjelp, fattig-domsbekjempelse, fredsarbeid til økono-misk og sosial utvikling.

Internasjonalt har vi gjennom dette skaffet oss et godt ry. Denne tilliten har også gjort oss i stand til å bygge bro mel-lom land og folk som er i konflikt og i en-kelte tilfeller opptre som fredsmegler. Fram til nå har mange sett på Norge som et land uten onde hensikter eller en egen skjult agenda. Dette har også preget vårt selvbilde og i festtaler omtales Norge ofte som en humanitær stormakt.

n Etter hvert som oljeformuen vår øker, og vi er blitt en økonomisk stormakt, stø-ter vi på nye utfordringer. Humanitære og etiske idealer må vike plassen for øko-nomiske interesser.

Nå ser vi at Norge er i ferd med å miste

sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som ut-nytter planeten til egen fordel. Det gode norske selvbildet er blitt en utfordring for norske politikere.

Derfor er det viktig at organisasjoner som Forum for utvikling og miljø gir be-skjed når norsk utenrikspolitikk og nor-ske bedrifter er på kollisjonskurs med våre idealer. Når våpeneksporten blir større enn fredsinnsatsen, når klimatilta-kene blir marginale i forhold til den enor-me oljeeksporten og når Oljefondet, som skal sikre oss en trygg og god alderdom, brukes på en slik måte at den ødeleggers andres liv, helse og framtid – ja, da er det på sin plass å si ifra.

n Vi skal selvfølgelig berømme regjerin-gen på flere områder og vi vil ikke så tvil om regjeringens vilje til å ta ansvar utover oss selv, men vi må ikke vike unna en kri-tisk debatt om norsk utenrikspolitikk og våre egne idealer. Norge har ressursene og mulighetene til å være en sterk mo-ralsk og etisk pådriver internasjonalt, men det krever tydelig politisk vilje.

n n Historisk har vi stolte tradisjoner for å hjelpe mennes-ker i nød, arven etter Nansen lever i beste velgående.

Perspektiv er et utenriks-magasin fra Flykninghjelpen.Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land.

UtgiverFlyktninghjelpenPostboks 6758 St. Olavs Plass0130 Oslowww.flyktninghjelpen.no

Ansvarlig redaktørErik Giercksky

RedaktørRoald Hø[email protected]

RedaksjonssjefErik Tresse

RedaksjonEirik ChristophersenRichard SkrettebergSiri ElverlandHarriet RuddAstrid SehlRolf A. Vestvik

Distribusjonsansvarlig:Naweed [email protected]

AnnonsesalgMediaTeamTlf. 22 09 69 19

DesignTeft Design as

TrykkGamlebyen Grafiske

Opplag20 000

CoverfotoDaniel Sannum Lauten (ill. Teft)

For spørsmål om Flyktning-hjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik [email protected]

Perspektiv er trykket på G-Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMAS-godkjent. Det benyttes natur-gass i produksjonen, og oppla-gene fraktes i container på tog.Trykkeriet er Svanemerket.

Vi vil gjøre en forskjellSom bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no


GRY LARSEN� er statssekretær i UtenriksdepartementetKronikk

Voldtekter har til alle tider vært et utbredt fenomen i væpnede konflikter. De siste par tiårene har vi vært vitne til en ny trend, hvor seksualisert vold i stadig økende grad utøves bevisst for å ramme hele samfunn.

Ingen steder viser den nye krigens an-sikt seg mer brutalt enn øst i DR Kongo. Hundretusener av jenter og kvinner, og i økende grad menn, er ofre for seksuali-sert vold. Det rapporteres om hele lands-byer der alle kvinnene er voldtatt. Leger forteller om kvinner som har fullstendig ødelagte underliv etter vold påført med macheter, geværer og trestokker. Jenter fra åtte-ni års alderen bortføres av milit-ser og holdes som sexslaver.

GROTESKE OVERGREPVoldtatte kvinner i Kongo opplever i til-legg ofte å bli utstøtt fra familien og lo-kalsamfunn. Skam og stigma knyttet til det å være voldtatt er stor. Det er grotes-ke overgrep ofrene for seksualisert vold opplever. Derfor er det viktig at vi støtter ofrene, men i tillegg må ha ta et større perspektiv på seksualisert vold. For hun-dretusener av voldtektsofre betyr øde-lagte familier og lokalsamfunn, og mange steder tvinges store befolkningsgrupper på flukt. Den seksuelle volden er blitt et omfattende og alvorlig samfunnspro-blem i Kongo. Den påvirker stabiliteten i hele regionen, og mulighetene for fred og forsoning fortsetter å svekkes etter hvert som nye tusener voldtas.

Med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 fra 2000 ble grunnlaget lagt for en markant styrking av det internasjonale rammever-ket knyttet til kvinner, fred og sikkerhet. I løpet av de siste par årene er flere bane-

brytende resolusjoner vedtatt. Sikkerhets-rådsresolusjon 1820, som kom for litt over ett år siden, slår blant annet fast at seksua-lisert vold i konflikt skal behandles på lik linje med andre trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne resolusjonen var et stort gjennombrudd, som også Norge lenge har arbeidet for. Resolusjon 1820 som ble fulgt opp av resolusjon 1888 i FNs sikkerhetsråd i fjor, går enda lenger i hvor-dan verdenssamfunnet skal møte utfor-dringene knyttet til seksualisert vold.

I løpet av de to siste årene kan man der-for si at det internasjonale rammeverket og normene er blitt styrket betraktelig, men så vet vi alle: Sterke resolusjoner ved-tatt i FNS sikkerhetsråd er bra, men vi er ikke i mål før disse implementeres og fører til konkrete resultater på bakken i ramme-de land. For å endre situasjonen på bak-ken er det mange områder det må jobbes med samtidig. Det finnes dessverre ikke ett tiltak som vil stoppe den seksualiserte volden i Kongo. Vi må både arbeide kort-siktig og langsiktig på samme tid.

HJELP OG STRAFFEFORFØLGELSE I tillegg trengs både mer kunnskap, forskning, samarbeid og tiltak. Vi skal fortsette å styrke den medisinske og psy-kologiske bistanden og rehabiliteringen av ofrene, og vi skal videreføre våre bidrag for å styrke FN-operasjonen MONUCs kompetanse og bevissthet om seksualisert vold. Det er også viktig å støtte en samlet internasjonal innsats.

Sammen med svenske og afrikanske observatører deltar norske observatører nå – gjennom arbeid i felt – i å kartlegge

overgrep og gi råd til de som er rammet av, eller skal etterforske og håndtere, sek-suelle overgrep. Jeg tror dette arbeidet er veldig viktig. For en sentral del av innsat-sen mot seksualisert vold må være å bidra til at overgriperne straffes. Det kan ikke være straffefrihet for seksualisert vold. Derfor ser vi nå også på hvordan norsk politi- og rettsekspertise kan bidra i arbei-det for å styrke det kongolesiske politiet og rettsapparatet i arbeidet mot seksuali-sert vold. Her vil vi blant annet trekke på liknende erfaringer fra Liberia. Vi vil også kunne benytte en helt ny ressursgruppe Politidirektoratet har trent opp til kortere og lengre oppdrag i utenlandsoperasjo-ner, blant annet for dette formålet.

IN�TERN�ASJON�AL IN�N�SATSVi har gjort mye, men vil gjøre mer – både når det gjelder å sikre internasjonal inn-sats og fokus, og gjennom støtte til tiltak som bedrer situasjonen på bakken. Det er flere som nå gjør det samme, blant an-net USA. Hillary Clinton har engasjert seg kraftig i dette spørsmålet, og Norge og USA styrker nå samarbeidet mot seksua-lisert vold. Jeg har akkurat vært i Wash-ington og møtt teamet hennes som jobber med dette spørsmålet, og vi ser på hvor-dan vi sammen kan styrke den politiske ansvarliggjøringen i regionen og bidra til en effektiv innsats mot straffefrihet.

Vårt mål er at seksualisert vold ikke blir sett på som en uunngåelig konsekvens av væpnet konflikt. De hundretusener barn, kvinner og menn som har – og fortsetter med å være ofre for seksualisert vold tren-ger vårt engasjement. Det har vært stille alt for lenge. Vi skal bidra til at det handles. n

Krigens nye ansikt

Seksualisert vold er blitt en del av moderne krigføring. Vi kan ikke stilltiende akseptere at dette skjer. Derfor styrker vi nå den norske innsatsen.


KRONIKK n


AFGHANISTAN

TAPSTALLENE ØKERTallet på drepte sivile og militære økte dramatisk i fjor. 520 allierte sol-dater ble drept. Dette er 225 flere enn året før. De sivile tapene er langt større. 2412 sivile mistet livet i 2009. Veibomben som i januar drepte den norske soldaten Claes Joackim Olsson minner om at kampen for å sikre seg kontroll og stabilisere Afghanistan blir stadig vanskeligere. Det er rundt 115 000 allierte soldater i Afghanis-tan, og ytterligere 30 – 50 000 solda-ter skal settes inn i løpet av året. Nå snakkes det stadig høyere om freds-forhanlinger med Taliban.

Afghanistan: Tallet på drepte øker dramatisk Nigeria: Politisk uro skaper kamper mellom etniske grupper Haiti: Ytterliggere kaos som følge av jordskjelvet Jemen: Store spenninger og kampen mot Al Quaida trappes opp

Brennpunkt1

13

3

2

2

4

4

NIGERIAETNISK UROI midten av januar brøt det ut kamper mellom muslimer og kristne ved byen Jos, på gren-sen mellom det muslimsk do-minerte Nord-Nigeria og det kristne sør. Bakgrunnen for konflikten skal likevel være politisk. Ifølge BBC ble minst 300 mennesker drep, hus ble brent og flere tusen mennes-ker måtte flykte fra sine hjem.

Etter at en nigerianer for-søkte å sprenge et amerikansk fly i desember 2009, sa USAs utenriksminister Hillary Clin-ton at dårlig lederskap og om-fattende korrupsjon bidrar til å radikalisere Nigerias unge. Den politiske uroen har også økt, fordi presidenten er alvor-lig syk og det er tvil om hvem som skal overta. FO

TO: S

canp

ix

FOTO

: Sca

npix


JEMEN

PÅ RANDEN AV SAMMENBRUDDAl Quaida har fått godt fotfeste i Jemen. Mannen som forsøkte å sprenge et amerikansk passasjerfly i julen hadde fått opplæring her og amerikanske et-terretningsfolk og spesialstyrker er, i følge Washing-ton Post, på plass i landet for å bidra til å bekjempe terrornettverket.

Nord i Jemen pågår en væpnet konflikt mellom opprørere og regjeringshæren. Disse opprørerne har flere ganger krysset over grensen til Saudi Ara-bia, i sør kjemper regjeringsstyrker mot separa-tister.

HAITI

I KATASTROFE Jordskjelvet 12. janaur har kastet landet inn i ytterligere kaos. Rundt 200 000 mennesker omkom og 1,5 millioner mennesker ble hjemløse. På grunn av katastrofens omfang tok det tid før hjelpen nådde frem. I dagene etter skjelvet brøt det ut opprør og plyndring i flere byer. Både fredsbeva-rende styrker fra FN og amerikanske soldater bidrar nå til å skape ro og or-den. Hjelpearbeidet fungerer bedre og FN skal sette i gang et storstilt arbeid for å gjenoppbygge landet. Gjennom FNs utviklingsprogram UNDP skal 200 000 haitiere mobiliseres.

FOTO

: Sca

npix

FOTO

: Ale

rtne

t.org

/ ©

Edu

ardo

Mun

oz /

Reu

ters

520drepte soldater fra USA og NATO i Afghanistan i 2009 Dette er rekordmange og en dramatisk økning siden året før da 295 soldater mister livet. De sivile tapene er derimot langt større: i fjor mistet 2412 sivile afghanere livet som følge av krigshandlinger. KILDE: iCasualties

76%FLERE DREPTESOLDATER FRA 2008 TIL 2009

DREPT I 2009:

520DREPT I 2008:

295DREPT I 2007:

232DREPT I 2006:

191DREPT I 2006:

131


■ TEMA Norges skyggeside

■ Best på bistand■ Humanitær stormakt■ Skaper fred og forsoning■ Tar imot flyktninger■ Bekjemper fattigdom■ For rettferdig handel■ For nedrustning■ Mot klasebomber og håndvåpen■ Bekjemper sykdom og epedemier■ Støtter FN og små og fattige land

NORGES TO ANSIKTER


Norges ansikt utad har de siste to generasjonene vært preget av gavmildhet, sjenerøsitet, fred, rettferdighet, omsorg for fattige og globalt ansvar. I jakten på rikdom og makt er det et annerledes og mørkere ansikt som kommer stadig tydeligere fram. Norge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. Det gode norske selvbildet er blitt en utfordring for norske politikere.

TEKST: Roald Høvring

■ Stor forurenser■ Stor våpeneksportør■ Selger våpen til diktaturer■ Driver business med diktatorer■ Oljefondet investerer i uetiske selskaper ■ Norske selvskaper uten samfunnsansvar

NORGES TO ANSIKTER



Blant norske myndigheter og vanlige nordmenn synes det å være en utbredt oppfatning at Norge er et lite, men innfly-telsesrikt land som ofte setter internasjo-nale standarder for etisk adferd og som gjør mye godt i verden.

Stemmer dette bildet? Nei, svarer den britiske forskeren og historikeren Mark Curtis. Han har tidligere analysert både britiske og amerikanske utenrikspolitis-ke interesser. På oppdrag fra Forum for Utvikling og Miljø lanserte han nylig rap-porten Doublethink: The The Two Faces of Norway’s Foreign and Development Policy. Han mener at resultatene i rap-porten bør uroe nordmenn og han spør seg: – Hvor etisk er egentlig Norges uten-riks- og utviklingspolitikk i praksis, sam-menlignet med andre land og med sta-tens erklærte politikk?

SELVBILDET BLEKNER– Norge har vist genuint og viktig etisk le-derskap på enkelte områder, noe landets statsråder gjerne understreker og som blir lagt merke til ute. Men listen over ue-tisk norsk politikk er lang og voksende. Norges uetiske fremferd er særlig knyt-tet til promotering av bedrifters interes-ser som regjeringen ikke stagger eller vrir mot mer etisk retning. I dette henseende skiller ikke lenger Norge seg nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel, mener Curtis.

Han trekker fram flere områder som rok-ker kraftig ved det norske selvbildet: Både investeringene til Statens pensjonsfond ut-land (Oljefondet), olje- og miljøpolitikken og norsk våpeneksport blir holdt fram som eksempler på områder hvor Norge ikke lenger skiller seg positivt ut.

KRISPROFITØREN NORGENorsk våpenindustri vokser eksplosivt.

Til tross for strengere eksportrestriksjo-ner enn en rekke andre land, blir norske våpen fortsatt brukt av NATO-allierte i of-fensive operasjoner i oversjøiske områ-der, og norsk militært utstyr eksporteres fortsatt til enkelte land som bryter men-neskerettighetene.

Curtis peker på at norsk våpeneksport er nær firedoblet de siste ti årene. I fjor ut-gjorde den årlige eksporten av norsk mili-tært utstyr, våpen og ammunisjon 3,1 mil-liarder kroner, i følge Norwatch.

Eksporten av norsk krigsmateriell skjøt virkelig fart etter 11. september 2001. I føl-ge Norwatch økte den norske den norske våpeneksporten til USA med 132 prosent i 2003. Dette var året da USA invaderte Irak. Norske våpen ble brukt i det folke-rettstridige angrepet på Irak og er siden blitt brukt under hele okkupasjonen. Om-fattende mengder norsk krigsmateriell brukes i dag på slagmarken i Afghanistan.

GIGANTINDUSTRITar man innbyggertallet i betraktning er Norge blant verdens største våpen-eksportører, med om lag 80 norske sel-skaper involvert. Den norske våpenin-dustrien sysselsetter i dag om lag 7000 ansatte. De to største er Kongsberg Grup-pen og Nammo, som står for mer enn halvparten av den norske våpenekspor-ten. Den norske staten har aksjemajorite-ten i Kongsberg Gruppen og eier samtidig 50 prosent av aksjene i Nammo, som har fabrikker på Raufoss, i Sverige, Finland og USA.

– Norge innehar i dag en nøkkelrolle i den globale våpenindustrien. Dersom vi kun ser på eksport av ammunisjon til håndvåpen ligger Norge på 6. plass i ver-den, sier forsker Nicholas Marsh ved PRIO.

De pågående forhandlingene mellom den norske regjeringen og den amerikan-

ske flyprodusenten Lockheed Martin drei-er seg i stor grad om å sikre norske næ-ringsinteresser. Norge planlegger å kjøpe kampfly av typen F-35 til en samlet verdi av 50 milliarder kroner. Nå forhandles det om et industriprogram som kan sikre nor-ske våpenprodusenter kontrakter til en verdi av minst 20 milliarder kroner.

STRID OM SLUTTBRUKERERKLÆRINGDet er i dag politisk strid om den norske eksportkontrollen er god nok og tilfreds-stiller våre etiske krav: Norge krever kun sluttbrukererklæring for eksport av våpen til ikke-allierte land. Norge krever i dag ingen sluttbrukererklæring fra Nato- og andre allierte land. Eksport av krigsma-teriell til disse landene er bygd på tillit og mangeårig praksis.

Alexander Harang, som leder Norges Fredslags våpenhandelgruppe, mener imidlertid at den norske regjeringen ikke har gode nok garantier for hvor norske våpen blir brukt.

– Norske våpen eksporteres i dag i all hovedsak til NATO-land og andre nordis-ke land, men Norge har ingen garanti for at disse landene ikke selger norske våpen videre til tredjeland. Våre NATO-allierte har en annen praksis enn oss. Mens Nor-ge ikke eksporterer våpen til stater som Israel, Colombia og Pakistan, eksporterer nære allierte som USA, Spania og Storbri-tannia store mengder våpen til nettopp disse statene, sier Harang. BRUTTE LØFTER OG TOMME ORDHarang i Norges Fredslag viser til at våre NATO-allierte USA, Tyskland og Italia praktiserer en mye strenger sluttbruker-kontroll. Han er skuffet over regjeringens arbeid så langt:

– I Soria Moria II-erklæringen lovet re-gjeringen blant annet å arbeide for krav

■ ■ Nammo er en meget seriøs aktør som forholder seg til de lover og regler som myndighetene fastsetter.KONSERNDIREKTØR EDGAR FOSSHEIM i Nammo AS


om sluttbrukererklæringer også fra alli-erte land samt å jobbe for at dette blir en norm innad i NATO. I tillegg lovet den å gjennomgå regleverket for merking av vå-penammunisjon, for å hinder at den kom på avveier og blir brukt av illegale aktører, men så langt synes ingenting vedrørende den norske eksportpraksisen å ha endret seg siden Soria Moria II, sier Harang.

Statsekretær Gry Larsen i UD sier at re-gjeringen nå arbeider med å finne gode og gjennomførbare løsninger for å nå målene i Soria-Moria II-erklæringen.

– Det er ikke slik som man av og til får inntrykk av i den offentlige debatten at det i dag ikke stilles krav. Vi krever allere-de i dag alltid sluttbrukerdokumentasjon fra alle land, også NATO land. Altså do-kumentasjon som godtgjør hvem som er sluttbrukeren av materiellet, sier Larsen

Harang kan ikke se at regjeringen har kommet noe videre.

– Sluttbrukerdokumentasjon er langt fra en sikker garanti mot videresalg av krigsmateriell, poengterer han.

FLAGGER UTCurtis er forundret over at norske myn-digheter, som eier over halvparten av norsk krigsindustri gjennom Kongsberg Gruppen og Nammo, bidrar til en praksis som Norge offisielt er imot: - Den norske eksportkontrollen regulerer kun eksport av de våpen som er produsert i Norge. Når disse bedriftene etablerer seg i andre land unndrar de seg norsk eksportkon-troll. Nammo Gruppens oppkjøp av Tal-ley Defense Systems i USA, i dag Nammo Talley, er et eksempel på dette.

Han får støtte fra Harang: – Når Nammos fabrikker i USA eksporterer våpen til Israel er dette underlagt amerikansk eksportkon-troll og ikke norsk. Dermed ser vi det pa-radoksale at et norsk selskap som Nammo

kan eksportere våpen til en mottaker som Norge ikke ville gitt lisens til, sier Harang.

Harang mener regjeringen burde brukt sitt eierskap i selskaper som Nammo til å sikre at salg av militært utstyr og våpenam-munisjon skjer etter strenge norske regler, uansett hvilket land fabrikkene ligger i.

FØLGER REGLENEStatssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet viser til at Nammo Tally er underlagt amerikanske regler og lover og minner om at den norske staten kun eier halvparten av selskapet.

– Eksport av våpen og militært materi-ell er gjenstand for nasjonale lovverk og praktisering. Norskeide bedrifter i USA er underlagt og må følge lover og regler i USA på samme måte som utenlandske be-drifter i Norge må følge norsk lov. Nammo eies 50-50 prosent av den norske stat og det finske selskapet Patria Oyj, hvor den finske stat har aksjemajoriteten. Dersom spesielle norske krav og forutsetninger skal legges til grunn for Nammos virksom-het i andre land, må dette også avklares med den andre eieren, Patria. I dette til-felle den finske stat, forklarer Lind.

Konserndirektør Edgar Fossheim i Nam-mo AS avviser påstand om at selskapet omgår norsk eksportkontroll: - Nammo er en meget seriøs aktør som forholder seg til de lover og regler som myndighe-tene fastsetter. Vi respekterer selvfølgelig at Norges Fredslag ser med kritiske øyne på vår virksomhet, men vi er ikke enig i at denne holdningen alene skal være grunn god nok til å påstå at Nammo omgår norsk eksportkontroll. Vi følger eksportkontroll-regimet i Norge og i alle andre land hvor Nammo opererer, sier Fossheim.

NORSKE VÅPEN MOT GAZANicholas Marsh ved PRIO tror det er stor

sannsynlighet for at våpen fra Nammo Tally vil bli eller blir brukt i Israels krigfø-ring i Gaza.

8. september 2009 offentliggjorde USAs forsvarsdepartement en forespørsel fra Israel om å levere 28 000 M72A7 LAW raketter fra Nammo Tally. Dette er raket-ter som i stor grad brukes i krigføring i urbane strøk. I slutten av desember 2008 gikk Israel til angrep på Gaza, en krig som Norge i stor grad fordømte og kritiserte.

– Så det er ikke et hypotetisk problem at norsk krigsmateriell produsert i utlan-det havner hos stater Norge i utgangs-punktet ikke ønsker å eksportere våpen til, sier Marsh. Han er spent på om fore-spørselen ble imøtekommet og om raket-tene ble levert. Nammo Tally opplyser ikke om hvor og til hvem de selger våpen og ammunisjon til.

Journalist og forfatter Erling Borgen har tidligere dokumentert hvordan den norske bedriften Dyno Nobel på Hurum i en årrekke leverte drivstoffet til de så-kalte Hellfire-rakettene, som blant annet Israel har brukt mot sivile i Gaza.

RUSTER OPP DIKTATURERDen norske eksportkontrollen er ikke strengere enn at den tillater eksport av militært utstyr, unntatt hele våpensys-tem, til en lang rekke land som bryter menneskerettighetene som; Saudi-Ara-bia, Oman, De forente arabiske emirater, Egypt, Kuwait, Jordan, Thailand, Singapo-re og Kina/Macau.

– Det finnes i dag ingen begrensninger mot salg av norsk militært utstyr, unntatt våpenammunisjon, til de mange arabiske diktaturene. I dag er eksempelvis Saudi-Arabia den fjerde største mottakeren av norsk krigsmateriell og har mottatt den-ne typen militært utstyr siden tidlig på 90-tallet, opplyser Harang.

■ ■ Det er stor sannsynlighet for at våpen fra den norske våpenprodusenten, Nammo Tally, vil bli eller blir brukt i Israels krigføring i Gaza. NICHOLAS MARSH, forsker ved PRIO.



Han er forundret over at den norske regjeringen ikke bruker sitt eierskap i Kongsbergs Gruppen mer aktivt for å stoppe eksport av krigsmateriell til land som Saudi-Arabia.

UD avviser at det dreier seg om krigsma-teriell: – Norge eksporterer ikke krigsmate-riell – altså våpen og ammunisjon – til Saudi Arabia. Kun såkalt B-materiell, eksempel-vis deler til sambandsutstyr, sier Larsen.

BEVISST TILSLØRING Tidligere medlem at Den utvidede uten-riks og forsvarskomiteen på Stortinget, Bjørn Jacobsen fra SV, mener at politiker-nes mangel på kunnskap rundt norsk vå-peneksport nærmest er total. Han etter-lyser mer kunnskap, mer åpenhet og mer kontroll.

– Jeg følte mer meg aldri komfortabel da jeg som politiker skulle vurdere norsk våpeneksport. Hadde politikerne hatt større kunnskap på dette feltet, ville vi hatt en annen politikk, sier han.

SV-politikeren mener våpeneksport fremdeles er et tabubelagt tema i Norge. - Når jeg har tatt opp at vi må få større åpenhet rundt norsk våpenindustri, er jeg blitt møtt med taushet. Dette er et vel-dig sensitivt tema som i svært liten grad blir diskutert, sier Jacobsen og legger til:

– Norge ønsker å framstå som en freds-nasjon, derfor dekker man over hva som skjer innenfor våpenindustrien. I praksis legger politikken rundt norsk våpenek-sport opp til at man systematisk ødeleg-ger for norsk utviklingspolitikk.

LÆR AV SVENSKENEJacobsen foreslår at Norge adopterer den svenske modellen. – Vi bør gjøre som sven-skene og etablere et eget kontrollråd, som fortløpende kan ha kontroll med eksport-lisensene, sier Jacobsen. – Dagens ordning med at Stortinget godkjenner eksportlisen-sene i etterkant er jo helt meningsløs.

Han mener at det haster med å få på plass et effektivt kontrollregime. Den tek-nologiske utviklingen går raskt, noe sær-lig Norge bidrar til. Det blir stadig van-skeligere å spore hva som er “norske” våpen. Derfor øker også faren for at nor-ske våpen vil bli brukt i strid med våre etiske retningslinjer.

Jacobsen mener imidlertid at regjerin-gen skal ha ros for arbeidet med å forby klasevåpen og forsøket på å regulere global våpenhandel gjennom internasjonale avta-ler, som den såkalte Arms Trade Treaty.

OLJERIKDOM TIL BESVÆRDen norske rikdommen skaper også pro-blemer. Når oljepengene skal investeres møter Norge på store etiske utfordringer. Det er ikke like lett å skille mellom hvilke selskaper som driver etisk forsvarlig og de som løper fra sitt samfunnsansvar.

I følge Curtis anser den norske regje-ringen seg for å være en ansvarlig inves-tor og hevder at Oljefondet er etisk. Olje-fondet har investert Norges oljeinntekter i om lag 8 000 selskaper i nær 50 land. Fondet skal ha ros for at det har utviklet etiske kriterier og ekskludert en rekke

selskaper, særlig våpen- og tobakkspro-dusenter, men i praksis er den etiske standarden ganske lav.

Statssekretær Gry Larsen i UD viser til at Oljefondet etter beste evne forsøker luke ut de selskapene som ikke lever opp til en høy nok etisk standard og viser til at det er etablert både etiske retningslinjer og et eget etikkråd for fondets virksomhet.

– Da etiske retningslinjer for Oljefondet ble etablert hadde Norge et valg mellom å si at etikk er så vanskelig at det bryr vi oss ikke om, eller å forsøke å finne en måte å gå investeringene kritisk etter i sømmene. Vi valgte det siste gjennom en mekanis-me, som gjør at vi kan trekke oss ut når vi er inne i selskaper som åpenbart er i strid med våre etiske verdier, poengterer Larsen.

ETTERLYSER SAMSVAR MELLOM LIV OG LÆRE - Til tross for at Oljefondet har etiske kri-terier og har ekskludert noen selskaper fra sin portefølje, investerer fondet fort-satt i en rekke selskaper som bryter men-neskerettighetene og skader miljøet. I tillegg investerer fondet flere hundre mil-lioner kroner i skatteparadiser. Oljefon-det er således ikke nevneverdig mer etisk enn en rekke andre investeringsfond, un-derstreker Curtis, som etterlyser et større samsvar mellom liv og lære.

Statssekretær Hilde Singsaas i Finans-departementet mener på sin side at det er samsvar mellom liv og lære og at regjerin-gen har tatt opp kampen mot skattepara-disene.

– Norge har i en årrekke jobbet syste-matisk mot atskatteparadiser kan legge til rette for skatteunndragelse, hvitvas-king og andre former for økonomisk kri-minalitet. Hovedproblemet med skatte-paradiser er mangelen på innsyn i de landene det gjelder, ikke hvilke selskaper som er etablert der. Arbeidet må derfor i første rekke rettes mot disse landenes myndigheter, sier Singsaas.

VERSTINGLISTE– Norge investerer i en rekke gruve- og ol-jeselskaper som lenge er blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd, og dusinvis av selskaper anklaget for medvirkning til Is-raels okkupasjon av palestinske områder. Oversikten over selskaper kan minne mer om en samling av verstinger, mener Curtis.

De politiske ungdomspartiene AUF, SU, Senterungdommen og RU samt Fellesut-valget for Palestina sier seg enig i deler av kritikken fra Curtis:

■ ■

Norske selskapers erfaringer er verdifulle for oljeproduserende land, med deres erfaringer kan de bidra positivt i de landene de opererer, også hva gjelder godt styresett.STATSSEKRETÆR GRY LARSEN i UD


– Finansdepartementet skal ha ros for at Oljefondet, i tråd med sine etiske ret-ningslinjer, i fjor trakk seg ut av det isra-elske selskapet Elbit Company, som stod for byggingen av den ulovlige muren Is-rael har satt opp for å utestenge deler av den palestinske befolkningen. Men en god del arbeid gjenstår før man har ryd-det skikkelig opp, sier AUF-leder Martin Henriksen, og viser til de to selskapene Africa Israel Group og Housing and Con-struction Holding CO, som begge er in-volvert i bygging av ulovlige israelske bo-settinger på okkupert område.

NORGE – EN KLIMAVERSTINGMark Curtis peker også på Norges dilem-ma som oljenasjon: som en av verdens største oljeprodusenter er vi også en av de som bidrar mest til klimaendringer. Samtidig ønsker Norge å fremstå som best i klassen på klima. Curtis levner heller ikke norsk oljeindustri stor ære.

– Norge er viden kjent for miljøengasje-mentet, men også dette bildet må utfor-dres. Norge bidrar i økende grad til global oppvarming gjennom store CO2-utslipp, især fra olje- og gassproduksjonen. Målt per innbygger er Norge den sjuende stør-ste forurenseren av 30 rike land i OECD. Regjeringen vil bruke opptil tre milliarder i året på å bekjempe avskoging i verden. Dette er mye penger, men en dråpe i ha-vet sammenlignet med Norges bidrag til klimaproblemet, påpeker Curtis.

Utenriksdepartementet erkjenner at det finnes dilemmaer, men avviser at Norge opptrer uetisk. - Norge, som stor produsent av olje og gass, har et ansvar for å arbeide for tekniske løsninger for å kutte utslippene ytterligere, noe vi også gjør. Husk at i store deler av verden blir gass ansett som et miljøvennlig alternativ til kull. Men det at man har etiske dilem-maer er ikke det samme som å si at uten-rikspolitikken er uetisk, sier Larsen.

SKITTENT JUBILEUMOljeindustrien og oljelobbyen presser nå på for høyere olje- og gassproduksjon, og argumenterer med at utslippene per pro-duserte enhet er lavere enn i andre olje- og gassproduserende land.

– Denne argumentasjonen er en avled-ningsmanøver. Utslippene fra utvinning utgjør bare to små prosent av de totale utslippene fra norsk olje og gass. De reste-rende 98 prosentene kommer når oljen og gassen forbrennes. Ingen land kommer til

å la være å ta ut sine fossile ressurser, selv om Norge har marginalt lavere utslipp per produserte enhet, hevder Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Lille julaften for førti år siden ble den første oljen funnet på norskekysten. Hermstad mener at det ikke er grunn til å feire det han betegner som et skittent jubileum.

– Det betyr at vi kan markere førti skit-ne år med olje og gass. Vi har bidratt til utslipp av klimagasser tilsvarende utslip-pene fra 53 milliarder biler i ett år.

Framtiden i våre hender krever at ut-

vinningstempoet på de brønnene som er åpnet må trappes betydelig ned. Det er nødvendig for å kutte utslippene av kli-magasser hjemme med 40 prosent innen 2020. - Siden vi har blitt rike ved å varme opp atmosfæren, har vi et moralsk an-svar for å bidra til et globalt skifte bort fra fossil og skitten energi, og over til forny-bar og ren energi, avslutter Hermstad.

SMØRER DIKTATURER Norges oljeindustri bidrar i stort monn til Norges velstand, men er stadig mer aktiv i land som bryter menneskerettighetene. Den norske regjeringen eier 67 prosent av aksjene i Statoil, som opererer i om lag 40 land. Flere av disse er blant verdens mest korrupte og fattige land; Angola, Aserba-jdsjan, Algerie, Iran, Irak, Nigeria, Kina og Egypt. I tillegg vurderer Statoil potensi-elle foretningsmuligheter i Turkmenistan, som i dag regnes for å ha et av verdens mest undertrykkende regimer.

– Statoil har vært i Angola i 17 år. Mens landets elite har plyndret Angolas rike oljeressurser, lever mer enn to av tre an-golanere i fattigdom. Statoil og regjerin-gen har ledet an internasjonalt for større åpenhet i verdens oljeindustri, men har så langt bare lyktes delvis, mener Curtis. Han er heller ikke imponert over Statoils engasjement i Aserbajdsjan, som han be-skriver som et rendyrket diktatur.

Statssekretær Gry larsen i UD mener norske bedrifter gjennom sitt engasje-ment kan spille en positiv rolle.

– Norske selskapers erfaringer er ver-difulle for oljeproduserende land, med deres erfaringer kan de bidra positivt i de landene de opererer, også hva gjelder godt styresett. Norge tar opp og påtaler menneskerettighetsbrudd der hvor det er påkrevd, understreker Larsen.

BIDRAR TIL UNDERTRYKKINGForsker Heidi Kjærnet ved Norsk Uten-rikspolitisk Institutt (NUPI) tegner et an-net bilde av situasjonen: - Oljeinntekter bidrar ikke til demokratisk utvikling og kan forlenge autoritære regimers levetid, sier Kjærnet, som sammen med kollega-ene Indra Øverland og Andrea Kendall-Taylor nettopp har gitt ut bok om emnet.

– Oljerikdom hjelper autoritære regimer med å holde seg ved makten og hindrer demokratisk utvikling, konkluderer hun.

Forskerne har sammen med kolleger i andre land tatt for seg Aserbajdsjan, Ka-sakhstan og Turkmenistan for å finne ut

■ ■

Oljerikdom hjelper autoritære regimer med å holde seg ved makten og hindrer demo kratisk utvikling. FORSKER HEIDI KJÆRNET ved NUPI

PRESIDENT ILHAM ALIYEV i Aserbajdsjan



mer om hvilken rolle massive oljeinntek-ter spiller for styringen av disse landene.

Regjeringene i disse tre landene får dermed mulighet til å befeste sin makt gjennom oljeinntektene, forklarer Indra Øverland, som er fungerende leder for Av-deling for Russland og Eurasia ved NUPI.

– Regjeringene kan bruke «petrodollar» til å kjøpe seg støtte, minske skattetryk-ket, bestikke opposisjonspolitikere og avpolitisere samfunnet. Dermed blir be-folkningens evne til å arbeide for demo-kratiske reformer svekket, sier han.

Kjærnet gir et eksempel fra Aserbajd-sjan, hvor mange spør seg hvorfor 600 000 internflyktninger ikke gjør opprør, siden de lider og er satt utenfor samfun-net som følge av konflikten med Armenia.

En del av grunnen til at det ikke opp-står uroligheter, er at myndighetene ved hjelp av oljepengene bygger midlertidige leirer og gir dem sosiale goder og gratis utdanning, ifølge Kjærnet.

– Slik bidrar myndighetenes politikk til å hindre opprør ved å «kjøpe» støtte, men uten å løse problemet, sier hun.

PROFITT OG BISTANDCurtis er heller ikke synlig imponert over det norske bistandsprosjektet Olje for ut-vikling, som ligger inn under Norad. – Et budsjett på 250 millioner kroner over fem år (2006 – 2010) er ikke akkurat noen stor-satsing. Mange ser også på dette utviklings-programmet som en dårlig skjult døråpner for norsk oljeindustri, sier Curtis.

Han stiller også spørsmål om hvorvidt det er etisk forsvarlig at norske statsolje-selskapet nå sloss om oljekontraktene i Irak, som mange mener fortsatt er under okkupasjon, og som ikke har tilstrekke-lig demokratisk styring eller lovverk som kan sikre irakernes interesser.

Det Norske Oljeselskap (DNO) er blant blant selskapene som har etablere seg i Irak. Selskapet opererer i det selvstyrte kurdiske området i nord. I fjor ble selska-pet anklaget for korrupsjon, da det solgte aksjer til den kurdiske oljeministeren. Oslo Børs betegnet transaksjonen som innsidehandel og suspenderte selskapet midlertidig fra børsen.

Seniorforsker og Irak-ekspert Henrik Thune mener at selskapets allianse med kurdiske myndigheter er kontroversiell og ikke til fordel for landets framtid.

– DNOs opptreden i Irak har vært med på å øke konfliktnivået i landet og selskapet er med på å undergrave Norges anseelse i

Irak, sier Thune. Han mener imidlertid at kontraktene som Statoil nylig har inngått med sentralmyndighetene er uproblema-tiske og nødvendige for Irak, og at de er un-der betydelig irakisk nasjonal kontroll.

NORSKE SELSKAPER MÅ REGULERESDet er ikke bare norsk våpen- og oljein-dustri som har svin på skogen. - Mange norske selskaper, inkludert statseide, er involvert i menneskerettighetsbrudd i ut-landet, men regjeringen har ikke lyktes i å

tydeliggjøre eller etablere juridisk binden-de ordninger som stiller disse bedriftene til ansvar. Mens FN oppfordrer til sterkere global styring, belager regjeringen seg på at bedrifter frivillig vil ta det nødvendige samfunnsansvar, hevder Curtis.

Han stiller seg svært kritisk til regjerin-gens oppfordringer til selvregulering og moralsk opprustning fra storselskapenes side, samt appellen til de frivillige organi-sasjonene om å presse storindustrien.

NAIV PRAKSIS– Dette er en praksis som har vært ført i fle-re tiår, men resultatene har vært svært ma-gre. Den norske regjeringen må legge av seg denne naiviteten og heller bruke mu-

ligheten til å pålegge selskapene bindende forpliktelser. Over hele verden er det ek-sempler på at selskaper som på papiret tar sosialt ansvar og har fine formuleringer om sin etiske standard, ofte er ansvarlige for de verste overgrep mot arbeidskraft, lokalsamfunn eller miljø. Erfaringen viser at disse selskapene ikke må bli overlatt til å regulere seg selv, understreker Curtis.

Curtis etterlyser en klarere linje fra Nor-ge og foreslår at regjeringen for eksempel etablere bindende retningslinjer for nor-ske selskapers samfunnsansvar og at Nor-ge oppretter en ombudsmannsordning for å overvåke og rådgi norske selskaper.

UD og Larsen viser til at regjeringen har skrevet Stortingsmelding nr. 10 om bedrifters samfunnsansvar. – Her gir vi tydelig uttrykk for forventninger til nor-ske selskaper innenfor samfunnsansvar. Vi fremhever spesielt betydningen av at norske selskaper respekterer menneske-rettighetene, sier Larsen, og opplyser om at regjeringen arbeider for internasjonale kjøreregler knyttet til dette.

ETTERLYSER STORE IDEERCurtis konkluderer med at norske statsrå-der er fundamentalt mer åpne, og at sta-ten er langt mer transparent enn de fleste andre land. Men de står overfor en rekke dilemmaer og unngår vanskelige politiske valg.

– Mange norske politikere synes å mene at de kan ha en stor oljeindustri og sam-tidig lede kampen mot klimaendringene, at de kan arbeide i korrupte, undertryk-kende regimer og fortsatt bli sett på som forkjempere for menneskerettigheter, at de kan fremme norsk næringslivs interesser i verdensøkonomien i samme grad som an-dre stater, men sees på som pionerer innen samfunnsansvar, og at de kan snakke om å fordele rikdom globalt mens pensjonsfon-det fortsetter å investere i skatteparadiser.

Curtis hevder at Norge samlet sett har mistet sin etiske nisje: - Under den kalde krigen på 1960- og 1970-tallet utmerket Norge seg med sin fredssøkende holdning mellom supermaktene. Med den nyliberale økonomiske globaliseringsbølgen på 1980- og 1990-tallet utmerket også Norge seg med den vellykkede norske modellen der staten spilte en sentral rolle. Dagens norske politikere har imidlertid ikke lyktes i å utvi-kle en stor idé de vil dele med verden. De står nå foran tøffe avgjørelser og må tenke nye store tanker dersom de ønsker å frem-me genuint etisk politikk, mener han. ■

2009 3,1 milliarder

2008 3 milliarder

2007 2,1 milliarder

2006 1,8 milliarder

2005 1,6 milliarder

2004 996 mill.

2003 1,9 milliarder

2002 1,4 milliarder

2001 646 millioner

2000 442 millioner

NORSK VÅPENEKSPORT Norsk våpeneksport er mer enn femdoblet de siste 10 årene.

KILDE: SSB/Norwatch (Alle beløp i NOK)


Daglig leder Elin Enge i Forum for utvik-ling og miljø mener mener det ikke er uoverkommelig for Norge og regjeringen å leve opp til sitt eget selvbilde, men at det trengs politisk vilje.

FORTJENER OGSÅ ROS- Bør man ikke gi den norske regjeringen kreditt for at Norge; er den største bidrags-yteren til FN i forhold til folketallet; gir én prosent av BNI i bistand, initierer freds-samtaler og bidrar til fredsavtaler, støtter opp om stabilisering og utvikling av skjøre stater som har vært herjet av krig eller bor-gerkrig. Står det virkelig så ille til?

– Man kan berømme regjeringen på flere områder, noe også Curtis gjør i sin rapport. Regjeringserklæringen peker imidlertid på at Norge er et av verdens beste land å bo i, at vi derfor skal ta an-svar utover oss selv, og at det er i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig ver-den. Vår oppgave er å peke på de områ-dene der det ikke er samsvar mellom ord og handling – der norsk politikk bidrar til det motsatte, svarer Elin Enge.

ETTERLYSER DEBATT OG VISJONER – Du er ikke redd for ikke å bli tatt alvor-lig når kritikken er så til de grader ensidig negativ?

– Rapporten ser som sagt flere posi-tive sider ved norsk politikk, men kon-sentrer seg mest om betente saker som politikerne sjelden ønsker å diskutere.

Vi regner med at regjeringen ønsker å ta på alvor en kritisk debatt om norske utenrikspolitiske interesser, slik at den kan leve opp til egne idealer. Norge har ressursene og mulighetene til å spille en ledende rolle som en moralsk og etisk stormakt. Det handler om politisk vilje, gjentar Enge.

SAVNER LØSNINGERHun understreker at ForUM er opptatt av å finne løsninger, ikke kritisere bare for å kritisere. Elin Enge viser til tidligere utta-lelser fra Jonas Gahr Støre om at regjerin-gen ikke kan «bestemme hvor en alliert bruker sine våpen».

– Allerede i regjeringserklæringen fra Soria Moria II forpliktet han seg til å «inn-føre sluttbrukererklæring fra alle land». På oppdrag fra løsningsorienterte orga-nisasjoner skisserer forskere nå hvordan dette kan gjøres. Vi vil fortsette å skape debatt om dilemmaene og foreslå realis-tiske løsninger på dette og andre områ-der.

– Også vi etterlyser denne regjeringens store visjoner. Norge er et lite land, men kan likevel være en moralsk stormakt. Vi har vist vei tidligere, og kan gjøre det igjen, mener Enge.

Hun peker på at vi trenger politikere som tør å ta viktige og riktige veivalg i dis-se spørsmålene. – Norge må sette etikk og langsiktige egeninteresser over profitt og kortsiktig egeninteresse, avslutter Enge. ■

Både ris og ros

OLJEFONDET – ÅRETS ETIKKVERSTING

For syvende gang har Framtiden i våre hender kåret Årets etikkversting. For 2009 er det Olje-fondet v/Norges Bank som har utmerket seg som etikkversting. Yara og Oljeindustriens lands-forening (OLF) får også en plass på den lite gloriøse pallen. Oljefondet får tittelen på bakgrunn av en helt fraværende klimaprofil på investeringene sine. Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener at Oljefondet medvirker til å undergrave klimatiltak og klimaavtaler.

– De 2500 milliarder kronene som står i oljefondet har vi tjent på å slippe ut klimagasser, men vi bruker ingenting av denne formuen på å løse klimakrisen. Tvert imot har vi gjort oss enda mer avhengig av klimautslipp, sier Hermstad.

Han viser til at fire av de fem største enkeltpostene i aksjeporteføljen er oljeselskaper. Ingen selskaper er i dag utestengt fra porteføljen på grunn av sin klimaprofil. Verdens største selska-per, målt i utslipp er med og verdens fossilverstinger som blant annet kull- og oljeindustri og bilprodusenter er også med i porteføljen.

JOHAN GALTUNG: fredsforsker

– Å opptre uetisk og la være å utfordre USA er noe sam-funnstoppene i Norge tje-ner på og kritikken i rap-porten er gammelt nytt.

MOHAMMED OMER: palestinsk journalist

– Det er helt uhørt at Norge skal gi humanitær hjelp med den ene hånden og så forsyne Israel med våpen med den andre.

EERIK LUNDEBY: CSR-ansvarlig i NHO

- Kritikken hviler på urea-listiske forventninger om hva som kan oppnås gjen-nom lovgivning og tilsyn her hjemme.

Norge får kritikk for å ha et skjult ansikt i uten-riks- og bistandspolitikken, men Norge har flere ansikter og kritikerne roser den norske regjer-ingen på en rekke områder.


■ INTERVJU Jonas Gahr Støre

– I København-prosessen var vi opptatt av å skrive inn nasjonale klimatilpasnings-tiltak som ivaretar behovene til folk på flukt, sier Støre til Perspektiv.

Vi møter ham på kontoret i utenriksde-partementet i et bunnfrosset januar-Oslo. Avisene har fått kaldere ting å skrive om enn global oppvarming. Men på uten-riksministerens kontor er klima fortsatt hett. For om noen knappe måneder, 29. november, åpner dørene til neste klima-toppmøte i Mexico – og en ny sjanse til å spikre en bindende klimaavtale.

Københavnmøtet endte med brustne forventninger og uløste utfordringer. Blant dem skjebnen til de millioner av mennesker som allerede har flyktet eller vil måtte flykte når klimaendringene raserer deres livsgrunnlag og hjem.

Men verken Norge eller andre pådrivere lyktes i å sikre klimafordrevne en plass i avtaledokumentet. Det betyr imidlertid ikke at de mislyktes helt. En anerkjennelse av flukt som en følge av klimaendringer var med i avtalen nesten

helt til slutt, og Flyktninghjelpens obser-vatører melder om politisk vilje blant deltakerlandene.

SENTRAL UTFORDRING– Vi må bygge videre på viljen, sier Støre, som i høst plasserte migrasjon og flukt blant Norges tre største utenrikspolitiske utfordringer i årene som kommer.

– Migrasjon og flukt er en av vår tids store fenomener. Alle blir berørt, også Norge. Vi må ta inn over oss at dette ikke er en liten konjunkturtopp, men et sam-funnsproblem vi må leve med og en sen-tral utfordring i årene som kommer, sier Støre, og understreker at migrasjon og flukt har en klar utenrikspolitisk dimen-sjon, langt utover vår egen asyl- og flykt-ningpolitikk: Store forflytninger av men-nesker skaper ustabilitet og humanitær nød i allerede sårbare land. Og alt tyder på at for de fleste som flykter i årene som kommer, vil effektene av klimaendrin-ger være en medvirkende årsak. I 2008 flyktet 20 millioner fra klimarelaterte na-

turkatastrofer, ifølge en rapport fra Flykt-ninghjelpen og FN. Ingen vet hvor mange som flyktet fra gradvise kriser, som tørke, erosjon og vannmangel. Til sammenlig-ning flyktet 4,6 nye millioner fra krig og konflikt i løpet av 2008. De aller fleste flykter internt, i eget land. De har rett på beskyttelse under internasjonale regler og nasjonal lovgivning. Men flere og flere må krysse en grense for å finne trygghet:

– En rekke ordninger, som Flyktning-konvensjonen, kan vise seg å være man-gelfulle i å møte disse utfordringene, sier Støre.

Utenriksministeren understreker at den største belastningen med klimafor-drevne som krysser grenser vil tilfalle nabolandene. Ikke Europa, ikke Norge, men fattige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

VIL IKKE ROKKE KONVENSJONENStøre er enig med Flyktninghjelpen i at svaret ikke er å revidere Flyktningkonven-sjonen fra 1951:

Vil kjempe for klimafordrevne

Mennesker på flukt fra klimaendringer ble ikke nevnt da klimatoppmøtet i København fikk sin stutte tresiders konklusjon. Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil jobbe videre for å sikre deres skjebne under omkampen i Mexico.

TEKST: Marianne Alfsen


– Det vil være å rokke ved noe som det har vært hardt nok å bli enige om. Da kan vi ende med å få svekket vern, ikke styr-ket, sier Støre, og antyder nye internasjo-nale instrumenter, bilaterale avtaler og å styrke vertslandenes ansvar som veier å gå.

Han er ikke enig i Flyktninghjelpens krav om at Norge eksplisitt må innlemme beskyttelse av klimafordrevne i utlen-dingsloven, slik Sverige har gjort.

– Så vidt vi vet har Sverige aldri brukt den forordningen i håndteringen av slike saker. I Norge har vi som statspraksis å gi beskyttelse til klimafordrevne, selv om det ikke er nedfelt i utlendingsloven.

– Bevissthet om praksis er vel så viktig som hvilke bestemmelser vi har. En be-stemmelse kan åpne for en praksis, eller den kan hindre en praksis. Vi har ingen bestemmelser som hindrer oss å gi klima-fordrevne beskyttelse.

– Svaret ligger ikke i åpne kanaler for folk til å reise til Norge. Dette er ikke folk på flukt på grunn av politiske eller andre

årsaker. De opplever at naturgrunnlaget blir rokket. De fleste som kommer til Nor-ge vil både ønske seg og bør hjelpes til å reise tilbake og gjenoppta sitt liv og virke, sier Støre, og understreker at dette ikke er et tema Norge kan diskutere alene. Det må løses i internasjonale fora.

– Jeg tror hovedutfordringen vil bestå i å bistå land i sør til bedre forebygging, bedre beredskap og bedre intern oppføl-ging, fortsetter Støre.

HUMANITÆR BELASTNINGUavhengig av hva man får nedfelt om beskyttelse av flyktninger og internt for-drevne i avtaler, vil enorme, humanitære behov måtte dekkes. Tak over hodet. Mat. Vann. Helsehjelp.

– Vi må ruste opp de internasjonale, humanitære systemene, støtte dem som kan bistå klimafordrevne, sier Støre.

Men i det siste bistandsbudsjettet er in-genting øremerket klimafordrevne.

– Jeg kan love fullt engasjement fra Nor-ge i prosessen mot Mexico. Det handler

om å få tatt Københavnavtalen de vik-tige skrittene videre. Vi vil fortsette vårt arbeid og engasjement ovenfor FN og andre for at fluktdimensjonen i klime-endringene blir tatt opp, forhandlet og diskutert. Og, som Flyktninghjelpen har påpekt, vi trenger mer kunnskap og fors-kning om klimaflukt. Det vil Norge jobbe for å frembringe. ■

UTENRIKSMINISTER JONAS GAHR STØRE: Ser seg tilbake og må konstatere at Københavnkonferansen kun var et lite skritt på veien i retning av å demme opp for klimaendringene. Foto: Scanpix

VET FOR LITEIngen vet hvor mange som kommer til å flykte på grunn av klimaendringene i fremtiden. An-slagene spenner fra 200 millioner til en hel milliard. Rapporten «Monitoring Disaster Dis-placement in the Context of Climate Change» fra Flyktninghjelpen og FN gir imidlertid en solid indikasjon på omfanget av flukt som føl-ge av klimarelaterte naturkatastrofer. I 2008 ble rundt 20 millioner fordrevet av flom, storm og annet ekstremvær. Til tross for at vi vet for lite om klimaendringer og flukt, vet vi at omfanget er – og kommer til å bli – enormt.


■ KLIMA Københavnavtalen

Toppmøtet i København leverte ikke det verden trenger – en bindende klimaavtale. Men det flyttet oss ett skritt i riktig retning.

Det ble en avtale, men bare mellom en håndfull land, blant andre USA, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Den er dessu-ten ikke juridisk bindende og setter in-gen konkrete utslippsmål. Resten av par-tene tar bare det knapt tre siders lange dokumentet «til etterretning». Dermed reiste de som ønsket seg et skritt mot en klimaløsning med syvmilsstøvler skuffet hjem fra København i desember.

MEN DET ER LYSPUNKTER for dem som er glade for ethvert museskritt: For det før-ste har et knippe store land, som USA og Kina, uttrykt et sterkt, felles ønske om å kutte utslipp. Det har aldri skjedd før. Verken USA eller Kina påtok seg noen for-pliktelser i Kyoto-avtalen om utslippsre-duksjoner frem mot 2012. Sjefen for FNs klimasekretariat, Yvo de Boer, understre-ket på en pressekonferanse 20. januar at klimasaken befestet sin posisjon i det po-litiske toppsjiktet, der den hører hjemme.

Klimatoppmøtet i København blir av noen også sett på som et endelig punk-

tum for klimaskeptikerne. Verden enes nå om at klimaet er i menneskeskapt endring og at noe må gjøres. Skeptikerne er skjøvet ut i periferien og det er politisk handlingsvilje.

Hva står det så i Københavnavtalen – The Copenhagen Accord? Avtalen aner-kjenner at økningen i verdens middel-temperatur ikke må overstige to grader i forhold til førindustrielt nivå – noe som var et viktig mål i København.

POSITIVT ER DET også at industrilandene lover å bidra med 30 milliarder dollar de

Stor ståhei for et museskritt

�Vi fikk til noe, men alternativet var fiasko og sammenbrudd. Det ville ha vært ødeleggende for det videre arbeidet. Nå er vi kommet et lite skritt på vei, men mange gjenstår.STATSMINISTER JENS STOLTENBERG Teksten som

foreligger er ikke perfekt.

NICHOLAS SARKOZY,� president i Frankrike

Vi har kommet i gang.GORDON BROWN,� statsminister i Storbritannia

MARIANNE ALFSEN,� frijournalistKommentar


Selv om den juridiske avtalen uteble, er jeg ikke enig med dem som hevder at dette møtet har vært en katastrofe.YVO DE BOER,� sjef for FNs klimasekretariat

Stor ståhei for et museskritt

KLIMAKALENDER 2010Conference of the Parties (COP) er det år-lige møtet mellom de 194 partene i FNs kli-makonvensjon. Københavnmøtet var det 15. i rekken (COP15). I desember 2010 møtes partene igjen i Mexico (COP16). Siden par-tene ikke kom frem til en juridisk bindende avtale i København, ble det besluttet å fort-sette forhandlingene på alle områder. Det blir derfor hektisk aktivitet i mange fora i 2010 – for å skape et nytt, solid forhandlingsgrunnlag i Mexico. Målet er en avtale som kan ta over når Kyoto-protokollens første periode opphø-rer i 2012.

HER ER NOEN VIKTIGE BEGIVENHETER:

31. JANUAR: Var fristen for de fem partene i The Copenhagen Accord til å melde inn sine frivillige utslippsmål.

31. JANUAR: Opprinnelig frist for partene i The Copenhagen Accord til å melde inn sine frivillige utslippsmål. Men fristen viser seg å være «tøyelig».

31. MAI TIL 11. JUNI: Årets så langt eneste planlagte offisielle forhandlingsmøte i Bonn, men flere er forventet i løpet av året.

HVERT KVARTAL: De fire viktigste utviklings-landene – Kina, India, Brazil og Sør-Afrika (den såkalte Basic-gruppen) møtes.

LØPENDE: Det forventes at også andre grup-per av land vil møtes til uformelle samtaler. Blant annet er det sannsynlig at USA vide-refører sine samtaler med de 18 største ut-slippslandene.

neste tre årene til klimatilpasningstiltak i utviklingsland, og minst 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Det vil blant an-net få betydning for hvordan land i Asia, Latin-Amerika og Afrika vil stå rustet til å ta imot klimafordrevne fra sine naboer. Avtalen sier imidlertid ingenting om hvor pengene skal komme fra eller hvem som skal ha ansvaret for å betale. FNs general-sekretær, Ban Ki-moon kaller avtalen en «vesentlig start». Men han er også klar på én ting: Den neste avtalen må være juri-disk bindende. Vertsskap for neste klima-toppmøte er Mexico – i desember 2010. ■

København er et åsted i kveld, med skyldige menn og kvinner på flukt mot flyplassen.JOHN SAUVEN,� Greenpeace UK

Forhandlingene under toppmøtet i København produserte ikke den ferdige klimakaken, men ga landene de riktige ingrediensene slik at kaken kan bli ferdigbakt i 2010.

Vi har kommet langt, men vi har enda lengre å gå.BARACK OBAMA,� USAs president

Det ser ut til at vi blir tilbudt 30 sølvdaler for å forråde vårt folk og vår fremtid.IAN FRY,� Tuvalus hovedforhandler

YVE DE BOER,� sjef for FNs klimasekretariat


■ FOTODOKUMENTAR Miss Landmine

Frk. Landmine – MED ETT BEN I GLAMOURENS VERDEN

Miss Landmine ble i fjor avholdt i Kambodsja. 18 år gamle Dos Sopheap stakk av med seieren. Avstemningen måtte foregå via nettet, da myndighetene innførte forbud mot konkurransen og utstilling av bildene. Nå utstilles bildene i Norge.

Da kunstneren og regissøren Morten Traavik (38) besøkte Angola i 2003 ble han utsatt for motstridende inntrykk. Det ene var krigens ødeleggelser. Det andre var livsgleden og folks evne til å gjøre det beste ut av hverdag og fest. Dette var kun ett år etter at den 27 år lange borgerkri-gen var slutt. Om lag én halv million men-nesker var drept. Etter krigen har land-miner fortsatt å drepe og lemleste sivile.

MISS BAKGATE 2003-–Manglende veier og minefare gjorde det vanskelig å reise rundt som turist i landet. Nærheten til krigen var åpenbar og kule-hullene var fortsatt synlige på husfasadene. På nyttårsaften spurte en gjeng ungdom-mer i gata om jeg ville sitte i juryen for by-

delens årlige missekonkurranse. De kalte konkurransen «Miss Bakgate 2003». Gata, som var pyntet med fargede lyspærer, fun-gerte som catwalk. Rundt satt familie og naboer og heiet. Deltakerne var lokale ung-dommer mellom 8 og 15 år. Kontrasten til norske holdninger til missekonkurransen var stor. Her var det kun ukomplisert gle-de, fred og fordragelighet. Ingen skamfølel-se eller moralske innsigelser, slik man blir møtt med i norske middelklassemiljøer, hvor jeg har vokst opp, forteller Traavik.

– Som regissør og teatermann får jeg oftest idéene mine utenfor det etablerte kunstmiljøet. Det skjedde også her. Da jeg kom hjem koblet jeg misser og miner. Motivasjonen var å kunne bidra til noe positivt: Både skape oppmerksomhet om

hvilke grusomme våpen miner er samt sette spørsmålstegn ved den offerrollen disse menneskene automatisk tildeles i omverdenens øyne.

MISS LANDMINE ANGOLA 2008Så begynte arbeidet med å utvikle idéen. Kontakter måtte knyttes og penger skaffes.

– Det var ikke noe problem med å finne mineofre som ville stille opp. I Angola var alle positive til prosjektet. Myndighete-ne stilte til og med opp med pengestøtte. Motforestillingene kom fra de internasjo-nale bistandsorganisasjonene og selvut-nenmte feminister. Men med støtte fra det norske utenriksdepartementet, Norsk Kulturråd og EU var det mulig å ta fatt på iscenesettelsen av prosjektet for alvor.

TEKST: Roald Høvring FOTO: Gorm K. Gaare


Frk. Landmine – MED ETT BEN I GLAMOURENS VERDEN

MISS BATTAMBANGNAVN: Dos Sopheap

ALDER: 18

HJEMBY: Damnak Lourng Village

SIVIL STATUS: Enslig

BARN: 0

JOBB: Student

AMBISJON: NGO accountant

FAVORITTFARGE: Rød



Traavik fikk med seg fotograf Gorm K. Gaa-re. Missekonkurransen ble gjennomført og utstillingen har siden 2008 vært vist i hele Norden, samt Polen, England, Tyskland, Angola. Mediedekningen har vært massiv.

MISS LANDMINE CAMBODJA 2009Traavik ønsket å videreføre prosjektet og bestemte seg for å gjennomføre «Miss Kambodja 2009».

– Parallellen mellom Angola og Kambod-sja er klar. Riktignok hadde ikke Kambod-sja den samme tradisjonen med misse-konkurranser, men jeg ble møtt med den samme åpenheten som i Angola. Motstan-derne var de samme som sist: internasjo-nale bistandsorganisasjoner og de samme gamle feministene, forklarer han.

Men alt skulle ikke gå like lett som sist. – Deltakerne var påmeldt til konkurran-sen. Utstillingen var klar og prosjektet hadde fått myndighetenes velsignelse. Så, noen dager før utstillingen skulle åpne i hovedstaden Phnom Penh i august i fjor, satte myndighetene foten ned. Le-

deren for en australsk bistandsorganisa-sjon hadde klart å overbevise sosialmi-nisteren om at utstillingen burde forbys i Kambodsja. Dette var den samme minis-teren, som gjennom nesten to år, hadde støttet prosjektet og gitt alle fullmakter.

– Vi ble tvunget til å forlate landet og avlyse utstillingen. Vi var imidlertid klare på at prosjektet skulle leve videre. Mis-sekonkurransen ble gjennomført via nettet og vi hadde en parallell avstem-ming blant exil-kambodsjanere i Norge. Forbudet i Kambodsja bidro kun til ek-stra publisitet. En vinner ble kåret og i desember i fjor var jeg i Kambodsja for i all hemmelighet å overrekke prisen, som var en spesiallaget kvalitetsprotese, av-slutter Traavik.

Miss Landmine Kambodsja 2009 har i Norge allerede vært vist i Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo og i Trond-heim.

8. mars, på selveste kvinnedagen, åp-ner utstillingen i Stockholm. Den skal også vises under festspillene Bergen. ■

OVERREKKELSE: Morten Traavik overrekker Dos Sopheap førstepremien, en spesialprotese i titan. Foto: René Solari

MISS BANTEY MEANCHEYNAVN: Keo Saman

ALDER: 40

HJEMBY: Tek Thla Village

SIVIL STATUS: Gift

BARN: 3

JOBB: Bonde

AMBISJON: Drive lite foretak

FAVORITTFARGE: Rød


MISS KANDALNAVN: Sat Sooun

ALDER: 36

HJEMBY: Au Slat Village

SIVIL STATUS: Enke

BARN: 0

JOBB: Fabrikkarbeider

AMBISJON: Drive lite foretak

FAVORITTFARGE: Rød



MISS PHNOM PENHNAVN: Song Kosal

ALDER: 24

HJEMBY: Sangkat Tuol Tumpong


BARN: 0

JOBB: Student

AMBISJON: Kjempe for funksjons-hemmedes rettigheter

FAVORITTFARGE: Rød

MISS TAKEONAVN: Thou Chorn

ALDER: 32

HJEMBY: Tourl Pongror village


BARN: 0

JOBB: Kakeselger hjemme

AMBISJON: Jobb

FAVORITTFARGE: RødMISS KOMPONG SPEUNAVN: Ten Touch

ALDER: 37

HJEMBY: Srea Morn village

SIVIL STATUS: Enke

BARN: 2

JOBB: NGO secretary

AMBISJON: NGO accountant

FAVORITTFARGE: Gul

MISS PREAH SIHANOUKNAVN: Sas Srey Mom

ALDER: 36

HJEMBY: Thlok Donsor Village

SIVIL STATUS: Gift

BARN: 4

JOBB: Kakeselger hjemme

AMBISJON: Starte mindre foretak

FAVORITTFARGE: Hvit

Folkestad&

Co0

8Folkestad

&Co

08

®

Helt Opplagt® på jobben

Tid er penger, la oss servere lunsjen til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00

Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!

Ring 0 23 46

LunsjFra 5 - 150 personer.

Fra ca kr 20,- per pers/dag.

®


■ VERDEN I DAG

IRAN

ForbyrkontaktI januar forbød iranske myndig-heter befolkningen å ha kontakt med 60 ulike organisasjoner.

Blant de forbudte organisasjonene er Hu-man Rights Watch, Freedom House, BCC og Yale universitetet.

Myndighetene begrunner forbudet med at organisasjonene er involvert i en «myk krig» for å styrte den islamske regjeringen. Befolkningen ble samtidig oppfordret til å unngå kontakt med uten-landske ambassader, og utlendinger ge-nerelt.

Det har vært vedvarende uro i Iran et-ter at den sittende presidenten vant val-get i juni 2009.

Som et ledd i forsøket på å kvele oppo-sisjonen har også en rekke journalister blitt arrestert de siste månedene. I følge Reportere uten grenser blir journaliste-ne nektet kontakt med advokat, mange holdes på hemmelig sted og i isolat over lange perioder.

Det gis heller ingen begrunnelse for ar-restasjonene. Journalister utsettes også for voldelige angrep og trusler. Iran var et av landene som flest journalister flyktet fra i fjor.

AFGHANISTAN

Verre for sivilbefolkningenISRAEL

Mur mot immigranterI 2009 ble 2 412 sivilpersoner drept i krigen i Afghanistan. Det var en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. I følge FN ble et stort flertall av de sivile drept av Taliban eller andre opprørsgrupper.Den forverrede sikkerhetssitua-sjonen bidrar også til at færre

flyktninger vender tilbake til Afghanistan fra Pakistan. FNs tall viser at antallet returer har sunket fra 1,8 millioner i 2002 til 48 000 i 2009. I tillegg til sikkerhetssituasjonen er det manglende jobbmuligheter og dårlig helse- og skoletilbud som hindrer tilbakevending.

Israel skal bygge to murer på grensen mot Egypt. I følge is-raelske myndigheter skal mu-ren både hindre afrikanske immigranter og terrorister å komme inn i Israel.

Israel hevder at mellom 100 og 200 immigranter ulovlig krysser grensen fra Egypt inn

i Israel ukentlig. Den israelske statsministeren Benjamin Ne-tanyahu sa i forbindelse med kunngjøringen at murene skal sikre Israels jødiske og demo-kratiske natur.

Det vil ta omtrent to år og 1,5 milliarder kroner å bygge muren.

FOTO

: UiO

I SKJUL: Skal iranere ha kontakt med noen fra de 60 navngitte organisasjonene, må det skje i all hemmelighet. Foto: Alertnet.org/REUTERS/Morteza Nikoubazl

■ ■ Obama har vist at han verken kan eller vil bruke USAs muskler til å presse på for å få til en løsning. Midtøsten er gått fra vondt til verre.HILDE HENRIKSEN WAAGE, professor ved Universitet i Oslo, kommenterer Obamas ettårige presidentperiode i Aftenposten


2009: 4645

2008: 9217

2007: 24521

2006: 27 696

2005: 14 8384 645

SUDAN

Truet av krigBURKINA FASO

Høy svangerskapsdødelighet

SRI LANKA

Bitter valgkampDen sittende presidenten Ma-hinda Rajapaksa vant valget på Sri Lanka den 26. januar med klar margin.

Valget var det første etter at de tamilske tigrene ble nedkjempet i mai 2009. Valget stod reelt sett mellom to kandidater, Raja-paksa, og general Sarath Foneska. De to er tidligere allierte og det er liten ideologisk forskjell mellom dem. Begge tilhører den singalesiske majoriteten og begge vil ha æren for at tamiltigrene ble slått.

Valgkampen var bitter og voldsom. Ifølge BBC ble minst fire personer drept og hundrevis såret. På valgdagen var det eksplosjoner både i tamilske områder og i områder hvor striden mellom kandida-tene var svært sterkt. Valgdeltakelsen var på 70 prosent, men i tamilske områder var oppmøtet bare 30 prosent.

Sri Lanka står overfor store utfordrin-ger. Over 400 000 tamiler er internt for-drevet. Det er omfattende behov for gjen-oppbygging etter borgerkrigen og det er ikke funnet noen politisk løsning på ta-milspørsmålet. Myndighetene blir også kritisert for omfattende korrupsjon og manglende pressefrihet.

Økende vold mot sivilbefolk-ningen og manglende utvikling gjør at den fem år gamle freds-avtalen mellom Nord- og Sør-Sudan er i fare, skriver organi-sasjonen Oxfam International i rapporten «Rescuing Peace in Sudan». I 2009 ble omtrent 2 500 mennesker drept og

350 000 måtte flykte fra sine hjem i Sør-Sudan. Volden skyl-des flere forhold; økte spen-ninger mellom Nord- og Sør, stammer som sloss om knappe vann-, land- og beiteressurser og angrep fra opprørsgruppen Lord Resistance Army, som operer fra baser i DR Kongo.

Hvert år dør 2000 kvinner i Bukina Faso i forbindelse med svangerskap og fødsel, skriver Amnesty Internatio-nal i en ny rapport. Døds-fallene skyldes kvinners manglende muligheter til å bestemme når og hvor mange barn de skal få, tenårings-

fødsler, kjønnslemlestelse og manglende tilgang til helse-tjenester, samt korrupsjon og diskriminerende holdninger i helsevesenet. Amnesty In-ternational har nå startet en kampanjekaravane gjennom Bukino Faso for å styrke kvin-ners rettigheter.

GJERDET INN: Tusenvis av tamiler er fortsatt tvunget til å bo i områder som kontrolleres av hæren. Foto: Alertnet.org/REUTERS

SIVILE IRAKERE BLE DREPT I 2009. DET ER EN NEDGANG PÅ OM LAG 50% FRA 2008, DA TALLET VAR 9217. TALLET ER DET LAVESTE SIDEN 2003. KILDE: Iraq Body Count (IBC)

50%NED FRA

2008TIL 2009


■ SØR-SUDAN Fredstid

HJEMME IGJEN

Da freden kom til Sør-Sudan etter mer enn 20 år med borgerkrig valgte mange av de internt fordrevne å reise tilbake. Perspektiv møtte noen av dem.

TEKST: Øystein MikalsenFOTO: Therese Will

TILBAKE: Bak fra venstre:� Atony Garang (20), Ajok (5 mnd.), Alek Mukuei, Aluet Deng, Abuk Maioien (30). Foran:� Dining (12) og Adhel (10).


Den andre borgerkrigen i Sudan varte fra 1983 og frem til 2005. På disse 22 årene ble over fire millioner mennesker drevet på flukt og over to millioner mennesker mistet livet. Det er fem år siden fredsavtalen (CPA) ble undertegnet og siden da har 2,2 millioner internt fordrevne og mer enn 300 000 flyktninger vendt hjem.

Perspektiv møtte tre familier og en enke som har vendt hjem til Sør-Sudan. De forteller om hvordan livet har vært, hvordan det er og hvordan det forhåpentlig vil bli.

Over hele Sør-Sudan finner vi slike samfunn der flyktninger og internt fordrevne setter opp hyttene sine og forsøker å skape seg et liv. Folketallet i Sør-Sudan er høyere enn noen gang og det er flere munner som skal mettes og flere hender som skal ha arbeid enn det engang var. ■


■ SØR-SUDDAN Fredstid

Familien til Atony Garang kom hjem til Aweil i april i fjor etter 17 år som intern-flyktninger nord i Sudan. Atony og man-nen – som ikke var hjemme da vi kom på besøk – og deres fem måneder gamle baby, deler hytte med tre voksne og to an-dre barn. Fjerne slektninger som har felles skjebne og er tvunget til å søke felles trøst. ATONY VAR BARE TRE ÅR gammel da forel-drene tok henne med bort fra det krigs-herjede Sør-Sudan. Så snart hun var gam-mel nok til å gjøre nytte for seg ble hun med moren, som tok vaskejobber hos rike familier. Det var hardt arbeid og lite lønn. Dag ut og dag inn.

– Jeg husker hvordan mor holdt motet oppe med å snakke om hvor fint det hadde vært hjemme i Aweil, og hvor godt det skul-le bli den dagen vi kunne komme hjem og sette bena på sørsudanesisk jord, forteller Atony og bysser lille Ajok i armene sine.

– Min mor kom aldri hjem igjen, men holdt drømmen levende til hun selv døde.

ATONYS FAR BLE DREPT i krigen. Nå er det Atony og mannen hennes som skal danne ryggraden i en ny familie. Det er nå det begynner, og de vet godt at de ikke kan stole på andre enn seg selv.

– Hvordan er livet ditt nå?– Jeg sanker ved for å tjene penger,

men av og til legger vi oss sultne, svarer 20-åringen. Det korte svaret blir hengen-de i lufta noen sekunder før hun selv tar opp tråden og fortsetter:

– Jeg synes likevel det er bedre å være her enn å jobbe for rike arabere. Jeg hus-ker godt hvordan neglene våre løsnet av det sterke såpevannet vi brukte da vi vasket for dem. Vedsankingen er tung og

– Setter vår lit til gud

vanskelig den også, men jeg vet at alt vi jobber for å skaffe oss et liv her i Aweil. Her vi hører hjemme.

– Hva er håpet ditt for fremtiden da?– Jeg har ikke noe håp, jeg har bare sko-

gen der jeg kan finne ved. Skogen og Gud

er alt jeg har, så vil tiden vise hvordan det går.

– Og din verste frykt?– Det er å ikke kunne gi mat og tak over

hodet til barna mine. Og så er jeg selvsagt redd for at det skal bli krig igjen. ■

■ ■ Jeg sanker ved for å tjene penger, men av og til legger vi oss sultne.ATONY GARANG (20)

ARBEIDER: – Det er bedre å være her enn å jobbe for rike arabere, sier Atony Garang (20).


Jentesoldater i Uganda TEMA ■

Det skulle ta 21 år fra Marko Garang flyktet til Khartoum til han kunne vende hjem.

– Jeg husker hvordan kampene raste akkurat her vi nå bor. Det som før hadde vært et rolig område ble forvandlet til et inferno av skyting og eksplosjoner, bren-nende hytter og blødende mennesker. Jeg bare løp og løp o g løp for å komme meg bort og etter måneder på flukt kom jeg omsider til Khartoum, sier han og gnir skjegget med en knoklete neve.

MARKO GARANG LEVDE i utkanten av Sudans hovedstad der byen slutter og Sahara begynner. Hver dag var en kamp for tilværelsen,

HARDT LIV: Bak fra venstre:� Abok (8), Acheeng Djong (21) og Akon (6 måneder).Foran fra venstre:� Akoi (4) og Ngong (4) Marko Garang (52) med Akon (3) på fanget.

– Ny krig truer

en kamp om å klare å skaffe seg nok mat. – Jeg visste at det ville bli hardt å vende

tilbake, men hadde ingen anelse om hvor hardt det skulle bli, sier 52-åringen. Han og Acheeng giftet seg da hun var 13. Ikke lenge etter fikk de sitt første barn. De had-de tre barn da de flyttet hjem. Nå har de fem. Marko har en stor bekymring i livet og det er hvordan han skal klare å skaffe

mat til barna sine. Skolegang behø-ver de ikke engang å tenke på. Fem

barn og to voksne er avhengi-ge av den lille inntekten han

klarer å skaffe ved å skjæ-re påler som han sel-

ger til byggeplas-sene inne i byen.

– DET HENDER RETT SOM DET ER at vi må gå til sengs uten mat i magen. Jeg orker ikke engang tenke på hva som skjer hvis jeg av en eller annen grunn ikke klarer å jobbe.

– Hvordan vil du beskrive livet ditt? – Beskrive det er enkelt nok. Jeg trenger

bare to ord: VELDIG og VANSKELIG.– Hva er håpet ditt for fremtiden da?– Jeg har ikke håp. Hvordan skulle jeg

kunne ha noe håp? Jeg tenkte en gang at landet mitt kunne gjøre noe for meg, men jeg har nesten sluttet å tenke. Det går ikke an å tenke seg til mer mat.

– Hva er det du frykter?– Jeg frykter sult og jeg frykter krig.

Vet ikke hva som er verst. Begge deler dreper. ■


■ SØR-SUDAN Fredstid

GODT LIV, TROSS ALT: Bak fra venstre: Gabriel Deng (32), Theresa Akon (22), Adel Wol (17) og Abuk Wol (16). Foran fra venstre: Bona (7), Asonta (7 ) og Bukita (3). Helt fremst: Mary Adeng (4).

Gabriel Deng ser smilende på sin gravide kone. Ekteparet og de fire barna deres deler hytta si med de to søstrene hans. Det er mange mennesker på liten plass, men Gabriel vet at han har større hytte enn mange av de andre i landsbyen, så det er ingen grunn til å klage.

– Jeg har tro på fremtiden, sier han. Gabriel er rektor på den lokale skolen og mener at barna hans er heldige som har sluppet å oppleve krigen. Det er bar-na som skal bygge landet, Gabriel skal bare hjelpe dem i gang med litt kunn-skap på veien.

Selv var han internflyktning i 19 år, fra 1986 til 2005.

– MIN FAR VAR SOLDAT og ble drept i krigen og jeg og min mor og de to søstrene mine flyktet ned til Equatoria på grensen til Kenya. Der fikk jeg skolegang og der klarte mor å brødfø oss. Da freden kom i 2005 dro jeg hjem hit, fast bestemt på å bruke utdannelsen min til alles beste, forteller fi-rebarnsfaren. Behovet for mennesker som kunne drive skolene var skrikende og det tok ikke lang tid før Gabriel var blitt rek-tor. Han levde alene i Aweil i tre år før han sendte bud på de andre. Det var fredelig og trygt og han hadde til og med fått seg en flott rektorjobb. Riktignok på en skole som holdt til i noen skur, men likevel.

– Jeg er imponert over folk som bor her. De har problemer med å skaffe seg mat, men alle hjelper til å bygge den nye skolen.

– PÅ MANGE MÅTER ER LIVET tøffere nå enn da vi var flyktninger. Vår familie har det ikke så verst, men det er mange som ten-ker med lengsel tilbake til da de var flykt-ninger og hadde mat på bordet og sko-legang til barna. Nå er mange så fattige at de ikke har råd til å sende ungene på skolen. Men likevel er det en optimisme blant folk, en visshet om at det ikke går an å ønske seg tilbake til et tidligere liv. Nå er tiden kommet for å bygge seg et liv. Her!

– Hva slags håp har du for fremtiden?– Det samme håpet som de fleste an-

dre her.– Og det er?– At freden skal vare og at vi har råd til

mat og skolegang.– Og ditt verste mareritt?– At vi ikke får verken fred, mat eller ut-

danning til barna våre. ■

– Vi hjelper hverandre■ ■ Alle har problemer med å skaffe seg mat, men alle hjelper til å bygge den nye skolen.GABRIEL DENG (32)


Abuk sitter med hendene slapt i fanget og ser tomt ut i lufta. To dager uten mat set-ter sine spor. Den enslige kvinnen vet ikke hvor gammel hun er, men en nabokone mener hun må være rundt de 30.

– Jeg er så slapp at jeg knapt orker å hol-de øyene åpne, men vet at jeg må komme meg på markedet for å se om det går an å få seg en liten jobb. Får jeg ikke litt arbeid kan jeg ikke kjøpe meg noe mat, og uten mat klarer jeg ikke å jobbe.

ABUK ORKER IKKE tenke tanken fullt ut. Hun vet bare at hun lever på kanten av stupet. Hytta hennes er ikke annet enn noen stråmatter satt på høykant med enda en stråmatte over som tak. I regn-tiden kunne hun like godt ha sovet ute, for det glisne flettverket er på ingen måte i stand til å holde vannet ute.

– Jeg kom tilbake fra Khartoum for to år siden, etter 12 år som internt fordrevet.

– Jeg flyktet herfra da soldatene kom. Det siste jeg så var mannen min som seg-net om, gjennomboret av kuler. Jeg måtte

styrte av gårde for å berge livet. I Kharto-um hadde jeg ymse vaskejobber og tjente i det minste nok til mat, men jeg visste jo at jeg ikke skulle bli der oppe blant ara-berne. Jeg skulle hjem igjen og bygge meg en fremtid. Dette er det eneste jeg har drevet det til på to år, sier hun og peker på sivmattene hun har som hjem.

ABUK HAR SATT SEKS BARN til verden. I dag er det bare et av dem som lever. Men dat-teren som i dag er 12 får bo hos en tante som har litt mer å rutte med.

– Hva slags håp har du for fremtiden?– Håp? Jeg har ikke noe håp lenger. Hvordan kan jeg håpe på noe, jeg

som har mistet fem barn og man-nen min?

– Og hva frykter du?– Sulten. Jeg frykter at jeg kommer til å sulte i hjel. ■

ENKEN: Abuk Aguer

– Vi frykter sulten

SUDAN FOLKETALL: 39,4 millioner

FLYKTNINGER FRA SUDAN: 418 980

INTERNT FORDREVNE: 4,9 millioner

FREDSAVTALE: Undertegnet i 2005. Parlamentsvalg i år. Folkeavstemning i 2011 om Sør og Nord skal slås sammen til en stat.

Kilde: Flyktningregskapet 2009


■ NORGE I VERDEN

FÅR HJELP: Kirkens Nødhjelp skal forebygge at den lutfattige kystbefolkningen i Somalia fristes til lønnsom piratvirksomhet. Foto: Alertnet.org/ REUTERS/Ismail Taxta

CUBA

Fisk i bytte med musikkISRAEL-PALESTINA

– Israel annekterer Øst-Jerusalem

SOMALIA

Kirkens Nødhjelp rehabiliterer pirater

For første gang på om lag 50 år skal Cuba få norsk klippfisk. I følge Aftenposten skal musiker og teaterfestivalsjef Ola Rok-kones, fra Tromsø, i samar-beid med Eksportutvalget for fisk (EFF) eksportere klippfisk til Cuba mot å få salsarytmer tilbake. Rokkones planlegger et større klippfisk- arrange-ment på Cuba i år. Nest år hå-per samarbeidspartnerne på å

få over et orkester fra Cuba til Norge. EFF har tro på at Cuba kan bli et godt klippfiskmar-ked. Cubas to naboland, Jamaica og Den Dominikanske Republikk har kjøpt økende mengder klippfisk fra Norge de siste årene. Matvanene her og på Cuba er nokså like, ifølge EFF. I 2009 eksporterte Norge klippfisk for 1,1 miliar-der kroner til 40 ulike land.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømte, under sitt be-søk i Israel og på Vestbredden i januar, de israelske bosettin-gene i Øst-Jerusalem. – Norge anerkjenner ikke den israelske annekteringen av det pales-tinske Øst-Jersulalem, sa han til TV2.

De israelske bosettingene er i strid med folkeretten og pa-lestinerne har krevd full stans

i byggingen av nye bosettinger for å gjenoppta fredsforhand-lingene med Israel. I slutten av 2009 kunngjorde Israel at de ville fryse antall bosettin-ger på Vestbredden i ti måne-der. Byggingen i Øst-Jerusalem fikk fortsette som før. I følge den israelske avisen Haaretz er det totalt om lag 500 000 israelske nybyggere, 190 000 av dem bor i Øst-Jerusalem.

Kirkens Nødhjelp (KN) skal drive forebygging mot piratvirksom-het og rehabilitering av tidligere pirater i Somalia.Prosjektet er et samarbeid med Norges Rederiforbund og Den Norske Krigsforsik-ring for Skip (DNK). De skal bidra med til sammen 6,8 millioner kroner til KN- prosjekter over en periode på tre år.

KN har jobbet i Somalia i over 15 år. – Vi følte at piratvirksomheten fikk mye opp-merksomhet i forhold til alle utfordrin-gene som er på land i Somalia, forteller Benedikte Pedersen, KNs programkoor-dinator for Somalia. – Derfor tok vi kon-takt med Rederiforbundet og DNK. – De så også at hvis piratvirksomheten skal redusere må man gjøre noe med for-holdene på land, sier Pedersen.

KN skal både forebygge rekruttering til piratvirksomheten og rehabilitere pi-rater. – Vi er også i ferd med å etablere kontakt med miljøer i Norge som har røt-ter i Puntland. Vi tror deres kulturkom-petanse og nettverk kan bidra til å gjøre prosjektet mer bærekraftig over tid, sier Pedersen.

■ ■ Vi ser på dette som et feigt angrep, utført av usle kryp som ikke har andre midler å ty til enn dette. Men vi skal komme sterkt tilbake. OBERSTLØYTENANT RUNDE SOLBERG etter at den norske soldaten Claes Joachim Olsson ble drept av en veibombe i Afghanistan 25. �januar. Gjengitt i Aftenposten 28. januar.

FOTO

: Erik

Dra

bløs

/ Fo

rsva

ret


FREDSMEGLER: Erik Solheim fikk overrakt en geit på sitt besøk i det krigstruede Sudan. Foto: Ragnhild H. Simenstad, UD

# 3 6PLASSER OPP

FRA I FJOR

OLJEFONDET

Nei til tobakkAFGHANISTAN

Bistand som våpen

SUDAN

Norsk-Sudansk avtale

Den 19.januar annonserte Fi-nansdepartementet at Olje-fondet har solgt seg ut av 17 to-bakksproduserende selskaper. Salget kommer fordi fondets etikkråd har innført en ny regel som utestenger tobakksprodu-serende selskaper. Flere sel-skaper kan derfor bli utestengt i fremtiden, hvis Etikkrådet definerer dem som tobakks-produserende. Utelukkelse av

tobakksprodusenter fra Olje-fondet har vært diskutert i flere omganger. – Gjennom WHOs tobakkskonvensjon og inn-strammingen av den norske røykeloven har det skjedd en utvikling. Vi har tatt inn over oss denne utviklingen og an-ser at tiden er moden for å ute-lukke tobakksproduksjon fra fondet, melder finansminister Sigbjørn Johnsen.

Flyktninghjelpen og Care har laget rapporten «Quick Impact – Quik Collapse – The Dangers of Militarized Aid in Afghanis-tan». Rapporten tar for seg farene ved å militarisere bi-standsarbeidet i Afghanistan. – Vi advarer mot at sivile afg-hanere risikerer å bli utsatt for angrep, fordi de internasjonale militære styrkene bruker hu-manitær bistand som en del av

sin strategi for å vinne militær og politisk makt sier Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Det man-glende skille mellom militær og humanitær bistand fører også til at hjelpearbeidere blir mål i den væpnede kampen. Organisasjonene krever at det internasjonale samfunnet snur trenden med at bistanden sta-dig blir mer militarisert.

Da miljø- og utenriksminister Erik Solheim besøkte Sudan i januar undertegnet Norge og Sør-Sudan en avtale om strate-gisk partnerskap. Avtalen innebærer at Norge skal bidra med kunnskap og ekspertise for å hjelpe landet med gjenoppbyggingen etter bor-gerkrigen. – Avtalen er en politisk avtale, ikke et løfte om økt bistand. Norge skal blant annet hjelpe Sør-Sudan med kunn-skap og ekspertise innen økonomisk utvik-ling og godt styresett. Vi vil videreføre og bygge ut det arbeidet Norge er gode på i Sudan, for eksempel innen olje og forvalt-ning av naturressurser. sier Ragnhild H. Simonstad, informasjonsrådgiver i Uten-riksdepartementet. Norge vil gi rundt 620 millioner kroner i bistand til Sudan i 2010.

Solheim hadde samtaler med myndig-hetene både i Nord- og Sør-Sudan under besøket. I følge Utenriksdepartemen-tet var hensikten med reisen å under-streke Nord- og Sør-Sudans ansvar for å følge opp fredsavtalen, bekrefte Norges rolle og engasjement i landet, samt drøfte gjenoppbygging av Sør-Sudan.

OSLO ER ER PÅ TREDJEPLASS OVER VERDENS DYRESTE BYER Å BO I FOR UTLENDINGER. ANGOLAS HOVEDSTAD LUANDA ER KÅRET TIL VERDENS DYRESTE BY MENS TOKYO KOMMER PÅ PLASSEN ETTER. STAVANGER LIGGER SOM NUMMER SEKS PÅ LISTEN.KILDE: ECA INTERNATIONAL 2009

VERDENS DYRESTE BYER:LUANDA ANGOLA

TOKYO JAPAN

OSLO NORGE

KØBENHAVN DANMARK

YOKOHAMA JAPAN

STAVANGER NORGE

OSLO


■ PROFILEN Manizha Bakhtari

TJENER KARZAI: Afghanistans ambassadør til Norden har ofte lange dager på kontoret i tjeneste for president Hamid Karzai


Aldri merburkha

Hun er overklassekvinne, forfatter og journalist, Manizha Bakhtari (37), den nye ambassadøren til Norden og verdens eneste kvinnelige afghanske ambassadør.

TEKST OG FOTO: Astrid Sehl

– Du vet, det var jo bare kvinner i min familie, foruten min far. Søstrene mine og jeg merket lite til kvinnediskriminering da vi vokste opp. Moren min er godt utdannet og min far er en leden-de intellektuell. Vi var annerledes enn de fleste andre familier, sier Manizha Bakhtari.

Hun tar en slurk av teen. Det er stille på den afghanske am-bassaden i Oslo, et steinkast unna slottet og Utenriksdeparte-mentet. Hennes 13 kolleger har gått hjem for dagen. Nok en hektisk dag på jobb er i ferd med å ta slutt for firebarnsmoren, som i sin første utenrikspost ikke bare dekker Norge, men også Sverige, Danmark, Finland og Island.

Denne dagen begynte brutalt. Manizha våknet til meldingen på BBC om at selvmordsbombere hadde gått til angrep flere steder i hjembyen Kabul. Hun hev seg på telefonen. Heldigvis! Mann, familie og venner var trygge.



– Vi på ambassaden har vært preget av dette i hele dag. Tankene går til de som ble rammet. Det er så fryktelig at dette kan skje. Vi må få denne krigen til å ta slutt, sier am-bassadøren.

PÅ HØYE HÆLERHun er midt oppe i forberedelsene til en in-ternasjonal konferanse om Afghanistan. De nordiske departementene og andre lands ambassader kontakter henne ustanselig for informasjon. Hvordan kan de bruke denne konferansen til å bidra til å snu den negative utviklingen i det fattige, voldtatte landet med så svak regjering? Livet som ambassadør for et land i krig byr på kraftigere kost enn snit-ter og kanapeer.

– Det har vært så utrolig mye å gjøre siden jeg kom i oktober. Jeg har ikke rukket å få en eneste norsk venn, men jeg skal job-be med å skape meg et nettverk, sier Manizha.

Hun tiltrekker seg ekstra oppmerksomhet på grunn av sitt kjønn.

– Nordmenn blir ofte forbauset når de mø-ter meg. De kommenterer at det finnes vel ikke så mange kvinner som meg i Afghanis-tan, som er opptatt av likestilling og men-neskerettigheter og som gjør karriere. Der tar de feil, sier hun bestemt, samtidig som hun smiler varmt.

Ambassadøren er ikledd smale sorte buk-ser og en innsvinget jakke. Det sorte, tykke håret henger løst på skuldrene. De lange, lak-kerte neglene og høyhelte skoene hadde ikke fått unnslippe Talibans vrede, om tiden had-de vært 90-tallet og landet hett Afghanistan. Men imot henne fra et stort bilde på veggen, smiler nå president Hamid Karzai.

DEN TUNGE TALIBANTIDEN– Du vet, vi hadde jo ingen burkhaer i huset da Taliban kom til makten i Kabul. Så var det en dag DA datteren min ble syk og vi måtte ta henne til legen. Jeg måtte TA en rundspørring i nabolaget for å få låne en burkha slik at jeg kunne vise meg offentlig. Det var

MANIZHA BAKHTARI■■ Afghanistan ambassadør

til Norden med base i Oslo

■■ Afghanistans yngste og eneste kvinnelige ambassadør

■■ Jobbet som stabssjef i utenriks-departementet og foreleser i jour-nalistikk ved Universitetet i Kabul

■■ Forfatter av bøker om journalistikk, satirisk litteratur og en feministisk novellesamling

■■ Er gift og har fire barn

■■ Snakker dari, pashtu, engelsk og grunnleggende urdu

SAMLER AFGHANERE: Ambassadør Manizha Bakhtari tar imot afghanske grupper og en keltpersoner på sitt kontor for å diskutere situasjonen i hjemlandet. Foto: Flyktninghjelpen/Max Bjørnson Lotternes

MANIZHA BAKHTARI: Afghanistans ambasadør eneste kvinnelige ambassadør.

■■■ Moren min er godt utdannet og min far er en ledende intellek-tuell. Vi var annerledes enn de fleste andre familier.


nesten ingen som hadde det da, så i begynnel-sen delte vi på en to, tre burkhaer som gikk på rundgang i gaten, sier Manizha.

Fra hun trakk burkhaen over hodet for før-ste gang, ble tilværelsen et fengsel.

– Jeg snublet og falt, jeg kunne jo ikke se stort gjennom det smale gitteret. I butikken måtte jeg holde varene helt opp til øynene for å kunne skjelne hva jeg skulle kjøpe, sier hun, og demonstrerer med hendene og et skjevt smil.

MEDIEREVOLUSJON– På den tiden var jeg ferdigutdannet journalist og jeg synes det var helt forferdelig å bli avskå-ret fra alt sosialt liv. Bare å gå hjemme med bar-na var ikke en fremtid for meg. Jeg følte meg som et dyr, ikke som et menneske, hver gang jeg måtte trekke på meg burkhaen for å gå ut. Det ga meg alltid en dårlig følelse å se alle de andre kvinnene gå rundt i burkha. Mest av alt begynte jeg å bli bekymret for at dø-trene mine ikke skulle få seg utdanning, sier hun.

Ganske snart dro den velstående fami-lien til Pakistan. Etter syv år, da 9/11 var blitt historie og Taliban styrtet, vendte de hjem. Fortsatt bor det nærmere to millio-ner afghanske flyktninger i Pakistan, mens over fem millioner har vendt hjem.

– Det var faktisk Taliban som gjorde at jeg fikk øynene opp for all urettferdighe-ten i det afghanske samfunnet. Da jeg kom tilbake, begynte jeg å lese om menneske-rettigheter og likestilling. Det har formet mine følelser, min kunnskap og mitt arbeid siden, sier Manizha.

Fra å være foreleser i journalistikk, re-daktør for et magasin og ha skrevet to bø-ker om presseetikk, begynte Manizha å en-

gasjere seg i menneskerettighetsarbeid. Hun tok seg jobb i The Cooperation Center for Afghanistan (CCA) og reiste rundt for å foredra og ha workshops om menneskerettigheter og spesielt kvinners vilkår.

Samtidig fortsatte hun å forelese i journalistikk ved Universitetet

■■■ Jeg ser på fred som likeverd. Et forhold som er gjensidig og like nytt for begge parter. Ikke et kompromiss, men overskridelse.

HOS KONGEN: Verdens første kvinnelige afghanske ambassadør ble tatt behørig imot av Kong Harald. Foto: Scanpix

SAMLER AFGHANERE: Ambassadør Manizha Bakhtari tar imot afghanske grupper og en keltpersoner på sitt kontor for å diskutere situasjonen i hjemlandet. Foto: Flyktninghjelpen/Max Bjørnson Lotternes



i Kabul. Den afghanske medieverdenen har gjennomgått en revo-lusjon de siste årene. Antall tv-tårn på toppen av det karakteristis-ke fjellet som omkranser Kabul er blitt mangedoblet bare på få år. Til sammen er det nå over 700 medier i landet, ifølge ambassadø-ren.

– Selv om vi nå har veldig mange aviser, tv- og radiokanaler, som også er kritiske til regjeringen, gjenstår det en hel del når det gjelder kvalitet på journalistikken. Forholdet til fakta kan være ganske så lemfeldig, sier hun.

Ambassadøren er heller ikke spesielt begeistret over hvordan norske og internasjonale medier dekker situasjonen i hjemlandet.

– Både som afghaner og som journalist er jeg veldig skuffet over den internasjonale mediedekningen. Afghanistan er så mye mer enn det ensar-tede krigsbildet som kommer frem. ETt ek-sempel er kvinnenes situasjon. Ja visst, er det mye elendighet. Men det er også mange fantastisk sterke kvinner i Afghanistan i vik-tige posisjoner, som leger, parlamentarike-re og så videre. Deres stemmer trenger å bli hørt, sier hun engasjert.

Selv har hun nesten ikke blitt oppringt av medier etter at hun tiltrådte. Norske medier synes å foretrekke norske kommentatorer uten å spe på med de som kjenner landet fra innsiden.

– Det er bare å ringe, smiler Manizha.

KOMPLISERT KRIGHvordan en regjering som huser krigsher-rer og narkobaroner skal kunne finne felles, stabile politiske løsninger, er ett av mange spørsmål som norske journalister kunne stil-le henne.

– Det er viktig for regjeringen å ha krigs-herrene på sin side, slik at de ikke kommer i opposisjon med støtte fra sine folk. Realiteten for Afghanistans regjering er å måtte inngå kompromisser. Det er mer enn nok å ha Taliban som vår store fiende, sier ambassadøren.

Hun legger ikke skjul på at Afghanistan går massive utfordrin-ger i møte, der også det internasjonale samfunnet spiller en vik-tig rolle.

– Det er mange faktorer som spiller inn i denne krigen. Ter-rorisme, narkotika og korrupsjon er ikke bare nasjonale pro-blemer for Afghanistan. Det er også regionale og internasjonale problemer som krever ditto løsninger, først og fremst politiske

løsninger. Uten støtten fra det internasjonale samfunnet vil vi ikke lykkes, understreker hun.

– Mangel på sikkerhet er blant de aller største utfordringene vi står overfor. Vi trenger mer innsats for å skape stabilitet. Derfor er det positivt at Obama sender 30 000 flere soldater og at øv-rige NATO-land vil stille med 7000 soldater til. Selv om regjerin-gen flere ganger har forsøkt å forhandle med Taliban, nekter de fortsatt å akseptere og forholde seg til grunnloven. Vi har nå la-get et nytt rammeverk for forhandlinger der vi strekker oss len-ger enn noensinne og tilrettelegger for både arbeidsmuligheter og tilgang til land. Så får vi se om det fører frem, sier ambassadø-ren, og legger til:

– Det er viktig for meg å formidle at Tali-bans verdier ikke er Afghanistans verdier. Folk som støtter dem, blir truet og har ikke noe valg. Du vet, vi må huske at Afghanistan er et ungt demokrati. Veien foran oss er lang. Samtidig har det skjedd mye positivt siden Talibans fall. Det går mange flere på skole og universitet nå enn før. Nærmere en tredjedel av parlamentsmedlemmene er kvinner.

SAVNER KABULHjemme i ambassadeboligen er det stille når Manizha låser seg inn denne mørke vinter-kvelden. Huset i åsen med utsikt over Oslo sentrum er nakent. Inventaret er fortsatt ikke helt på plass, men bildene av ambassa-døren sammen med sin far har kommet opp. Mest av alt ser Manizha frem til at mannen skal komme. Ungene på ni, 14 og 15 år er al-lerede på plass, mens eldstedatteren på 17 studerer i USA.

– Foreløpig har det ikke vært så lett for barna å finne seg til rette her i Oslo, men de

trives på skolen så det skal nok gå bra. Ettersom utdannings-systemet i Afghanistan er så dårlig, er jeg glad for at alle barna mine får utdanning i utlandet. Jeg håper de vil tilbake til Afgha-nistan for å jobbe for sitt eget folk, sier Manizha.

Selv savner hun Kabul hver dag og ser frem til dagen der hun skal komme hjem igjen fra sin første utenrikspost. Noe langt liv i utlendighet har hun ikke sett for seg.

– Jeg er født i krig og oppvokst i krig. Krig er en del av afgha-neres liv. Selv om jeg har vært redd så mange ganger, vil frykten aldri true meg til å forlate landet mitt for godt. Det er i Afghanis-tan jeg hører hjemme. ■

■■■ Både som afghaner og som journalist er jeg veldig skuffet over den internasjon-ale mediedeknin-gen. Afghanistan er så mye mer enn det ensartede krigsbildet som kommer frem.


FREDSFOTOGRAFEN ■

TRIPOLI, LIBANON 8. AUGUST 2007«KJÆRLIGHETSBARNET»

En drøy uke før våpenhvilen mellom Hizbollah og Israel, kom Mustafa til verden i havnebyen Tripoli i det nordlige Libanon. Nybakt pappa Omar Malass ønsker sin minutter gamle sønn vel-kommen til verden med ordene:

– Allahu akbar, Allahu akbar. La ilaha illa Allah wa Muham-mad rasul Allah.Kvelden før hadde journalist Hanne Eide Andersen og jeg be-søkt Omar og Noah hjemme i åssiden over Tripoli. Langt der nede funklet lysene fra havnebyen. Over oss på terrassen hørtes summingen fra de israelske dronene. Ekteparet, som selv hadde vokst opp i Libanon i stadige kriger, snakket om avmaktfølelsen over at deres førstefødte ikke skulle få se dagens lys i fredstid.

– Jeg håper Noah ikke må til sykehuset i løpet av natten, sa Omar.

Flyvebladene som ble sluppet fra israelske fly, levnet ingen tvil om risikoen ved å ferdes ute etter mørkets frembrudd.

Dagen etter ringer telefonen. Omar har kjørt Noah til sykehu-set. Fødselen er snart i gang. Å kunne være tilstede når et nytt liv begynner, samtidig som voksne mennesker gjør hva de kan for å drepe hverandre sør i landet blir en sterk opplevelse for oss alle. Ikke et øye i sykehuskorridoren er tørt, når lyden av barnegråt høres inne fra fødestuen.

– Det var som å holde hele verden i hendene, sier Omar om opplevelsen av å bli far for første gang.

Fra sengen følger en rørt og stolt mamma Noha med på deres første møte.

– Vi vil oppdra ham til å fremme fred og kjærlighet på tvers av kulturer og religioner, sier de to. ■

KEN OPPRANN er utdannet ved Academy of Art i San Francisco. Siden 1995 har han jobbet som frilanser på oppdrag for aviser, magasiner og organisasjoner både i inn og utland. Opprann har vunnet en rekke priser for sine bilder. Bl.a Årets Bilde 2001 og Fujifilm Euro Press 2002. Hans arbeid har vært utstilt i Norge, Frankrike, Kambodsja, Bangladesh, Sør Afrika og USA. Opprann har en rekke bokutgivelser bak seg og er for tiden aktuell med boken «Tro» som viser bilder fra de fem store verdens-religionene.


■ HAITI Jordskjelvet

ØDELEGGELSENE■■ Etter hvert som det ble lyst

morgenen 13. januar blir det klart at skadeomfanget er enormt.

■■ Presidentpalasset, parlamentsbygningen og katedraleni hovedstaden PortauPrince har store skader. Flere regjeringsmedlemmer dør i skjelvet.

■■ FNs hovedkvarter på Haiti har rast sammen. Nesten 200 FNpersonell blir drept.

■■ Det oppstår raskt mat og vannmangel. Mange har ikke tak over hodet.

■■ Uker etter skjelvet er skadene kartlagt: Døde: 200 000, skadde: 300 000 og ødelagte hus: 250 000.

JORDSKJELVET■■ 12. januar klokken 16.53 lokal

tid rystes Haiti av et jordskjelv med styrke 7 på Richters skala.

■■ Det første skjelvet etterfølges av flere kraftige etterskjelv opp mot 5,9 på Richters skala.

■■ Ifølge USAs geologiske undersøkelse har skjelvet episenter 15 kilometer sørvest for hovedstaden PortauPrince.

■■ I de første nyhetsmeldingene etter skjelvet er skadeomfanget uklart. Det blir rapportert om at et sykehus har kollapset og at bygninger har rast sammen.

■■ Øyenvitner forteller at himmelen var grå av alt støvet.

■■■■■Jeg tror vi kommer til å se betydelig ødeleggelser og mange døde

■ ANALYTIKER DAN BLACKMAN ved USAs geologiske undersøkelser til The Guardian den 12. januar

■■■■■Oppgavene er enorme på alle kanter, det er en historisk utfordring

■ FNS TALSKVINNE ELISABETH BYRS til BBCFO

TO: A

lern

et.o

rg/

Car

los

Bar

ria /

Reu

ters

FOTO

: Ale

rnet

.org

/ C

arlo

s B

arria

/ R

eute

rs

REISER SEG FRA RUINENE


HJELPEN■■ Den 14. januar begynner hjelpe

sendinger og nødhjelpspersonell å nå frem til haitierne.

■■ Amerikanerne tar ledelsen i nødhjelpsarbeidet og overtar kontrollen over flyplassen.

■■ Koordineringen av nødhjelpsarbeidet blir ekstra vanskelig fordi mange sentrale myndighetspersoner på Haiti er drept og FN har lidd store tap.

■■ Omfanget av katastrofen blir stadig klarere. Mange av de overlevende etter skjelvet dør av skader de ikke får behandling for.

■■ Den16. januar rapporteres det om plyndring og opptøyer i PortauPrance.

GJENOPPBYGGINGEN■■ Den 23. januar kunngjør hai

tiske myndigheter at arbeidet med å lete etter overlevende i ruinene avsluttes.

■■ Gjenoppbyggingen av Haiti vil ta lang tid: Ødeleggelsene er enorme og landet er det fattigste på den vestlige halvkule. Før skjelvet levde om lag 80 prosent av befolkningen på under to dollar om dagen og landet har stor utenlandsgjeld.

■■ Fra mange hold uttrykkes det bekymring for at amerikanerne skal bruke katastrofen til å få et sterkere militært, økonomisk og politisk fotfeste i Haiti.

■■ 26. januar sier Haitis president JeanMax Bellerie at Haiti er i stand til å lede gjennoppbyggingsarbeidet selv.

■■ FN er i ferd med å sette i gang et storstilt arbeid for å gjenoppbygge landet. Gjennom FNs utviklingsprogram UNDP skal 200 000 haitiere mobiliseres.

■■■■■Våre logistiske og operasjonelle eksperter sier at dette er en av de vanskeligste, om ikke den vanskeligste oppgaven vi noen gang har stått overfor

■ JOSETTE SHEERAN Sjefen for FNs matvareprogram

■■■■■Jeg er redd for at haitiske myndigheter nå blir overkjørt. De har jo et stort handikap, blant annet fordi flere ministre er drept i jordskjelvet. Derfor er det viktig at man nå ikke neglisjerer regjeringen, men inkluderer og rådslår med haitierne

■ SENIORFORSKER WENCHE HAUGE,� ved Instituttet for fredsforskning (PRIO) til Ny tid.

FOTO

: Ale

rnet

.org

/ C

arlo

s G

arci

a R

awlin

sFO

TO: A

lern

et.o

rg/

Sha

nnon

Sta

plet

on


■ IRAK Våpen eller politikk?

IRAK

FOLKETALL: 29.5 millioner

AREAL: 437 072 km2

HOVEDSTAD: Bagdad

FLYKTNINGER FRA IRAK:1,8 mill.

INTERNT FORDREVNE: 2,8 mill.

KILDER: Flyktningeregnskapet 2009

■ ■ Obama risikerer at det i løpet av sommeren kommer en rådgiver inn på kontoret og sier at pilene peker nedover i Irak og at USA bør vurdere å sette inn 40 000 nye styrker. HENRIK THUNE,� seniorforsker ved NUPI.

TEKST: Harriet Rudd

Det går bedre i Irak enn noen skulle trodd for to år siden. Likevel kan Irak vise seg å bli Obamas største politiske mareritt, frykter Irak-ekspert Henrik Thune.

DRIVER RISIKOSPORT I IRAK: President Obama ønsker å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak, men tar lite grep om den politiske prosessen. Foto: Scanpix

Skjebneår for Irak


2010 kan bli avgjørende for om det er vå-pen eller politikk som skal styre utviklin-gen i Irak. I mars skal det etter planen hol-des parlamentsvalg.

For irakerne er det avgjørende at myn-dighetene i landet klarer å skape varig ro, slik at gjenoppbyggingen kan komme ordentlig i gang. Vann- og sanitærsys-temene er mangelfulle et flere tiår uten vedlikehold og ødeleggelsene etter inva-sjonen i 2003. Mye står og faller på for-handlingene som kommer til å foregå et-ter valget.

NEDFROSNE KONFLIKTERTapstallene fra Irak viser at sikkerhetssituasjonen har blitt vesentlig bedre de siste årene.

– For to år siden utspant en av verdens

mest blodige borgerkriger seg i Irak, sier seniorforsker Thune ved Norsk Utenriks-politisk Institutt (NUPI).

– Flere tusen sivile ble drept hver må-ned. Mot slutten av 2009 var drepte sivile nede i 100 per måned. Tallet kommer til å stige igjen, men det har stabilisert seg på et klart lavere nivå. Desember 2009 var også den første måneden siden inva-sjonen uten amerikanske militære tap.

Det bekymringsfulle er at denne be-dringen ikke skyldes at konfliktene er løst, man har bare «frosset» dem ned. – For å komme seg ut av den militæ-re krisen tilbød amerikanerne irakiske opprørere beskyttelse og kontroll over egne områder, mot at de la ned våpne-ne. Dette var en viktig del av den såkalte «surge»-strategien i 2007.

DRIVER RISIKOSPORT I IRAK: President Obama ønsker å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak, men tar lite grep om den politiske prosessen. Foto: Scanpix

IRAKS HISTORIE

1534: Irak blir del av det osman-ske riket.

1920: Irak blir britisk mandatområde etter at det osmanske riket faller sammen.

1932: Irak blir et uavhengig monarki

1958: Monarkiet avsatt gjennom mi-litærkupp. Irak blir republikk

1963: Baathpartiet tar makten ved militærkupp

1979: Saddam Hussein blir presi-dent

1980: Iran-Irak krigen (til 1988)

1990: Den første Gulfkrigen: Irak innvandrer Kuwait. En koalisjons-styrke, under ledelse av USA, frigjør Kuwait og går inn i det sørlige Irak. Styrken trekker seg ut av Irak et-ter kort tid.

1991: Det irakiske regimet slår ned et sjiaopprør i sør og et kurdisk opprør i nord.

FN innfører økonomiske sanksjoner mot Irak.

1996: Olje for mat: Stor nød i Irak på grunn av de økonomiske sanksjo-nene fører til at Irak får selge olje mot å kjøpe mat og annet livsnød-vendig utstyr.

1998: Strid om FNs våpeninspek-tør skal ha tilgang til presidentens områder og palasser. USA og Stor-britannia gjennomfører Operasjon ørken rev – en fire dagers luftkrig hvor de bomber mål i og rundt Bag-dad.

2002: USAs president George Bush og den britiske statsministeren Tony Blair hevder at Irak har masseøde-leggelsesvåpen.

2003: USA og Storbritannia invade-rer Irak. FNs sikkerhetsråd godtar en USA-ledet administrasjon og hever de økonomiske sanksjonene mot landet. Baathpartiet oppløses.

2003: Irak opplever økende sekte-risk vold, særlig etter februar 2006.

2005: Irak gjennomfører sitt første nasjonale valg.

2009: Provinsvalg i Irak. Statsminis-ter Malikis parti vinner valget.President Obama kunngjør at de fleste amerikanske styrkene skal ut av Irak innen utgangen av august 2010 og full tilbaketrekning innen slutten av 2011. Amerikanske trop-per trekker seg ut av urbane områ-der og overlater ansvaret for sikker-heten til irakerne.

KILDE: BBC/Henrik Thune «Krigsdansen. Historien om Sad-dams fall»


■ IRAK Våpen eller politikk?

GRUPPER UTESTENGES Ir1ak har siden 2005 vært styrt av sjiaer og kurdere. I den pågående valgkampen er det fire politiske grupperinger som av-speiler de store konfliktlinjene. De styren-de sjiaene har delt seg i to partier. Dawa er nasjonalt orientert og ledes av dagens statsminister, Nouri al-Maliki. Det andre sjiapartiet, Iraqi National Alliance (INA), er mer vendt mot Iran. Kurderne har sitt eget parti, Den kurdiske alliansen. En nydannelse er den såkalte «Irak- listen», som hovedsakelig består av sunnier og tidligere Baath-partimedlemmer.

– Den er viktig, fordi den gir grupper som har stått utenfor politikken siden 2003 en mulighet til å komme tilbake, sier Thune.

De grupperingene som skaper uro i Irak nå, er ifølge Thune de som står frivil-lig eller ufrivillig på sidelinjen. Noen av disse gruppene hadde håpet på økt del-tagelse etter at Obama kom til makten, men finner seg fortsatt utenfor de poli-tiske prosessene. Nå frykter de at et vel-lykket valg vil gi dem enda mindre innfly-telse over utviklingen.

– Irak har nå en lov som utestenger tid-ligere Baath-partimedlemmer, som satt ganske langt ned i systemet, fra politiske verv. Samtidig var jo svært mange irake-re koblet til partiet uten at de nødvendig-vis støttet Saddam Hussein, sier han.

I begynnelsen av januar truet Irak-listen med å trekke seg fra valget, fordi Maliki ikke vil gi flere tidligere Baath-partimed-lemmer mulighet til å stille og 13. januar vedtok valgkommisjonen i Irak å utesten-ge 500 kandidater fra valget, de fleste sun-nier og tidligere Baath-partimedlemmer.

DEMOKRATI ELLER VÅPENMAKTDemokratiseringen har på mange måter gått på bekostning av forsoningsprosessen, mener Henrik Thune. Vesten har presset på for å få på plass demokratiske institu-sjoner. Paradoksalt nok gjør det at mange spørsmål knyttet til forsoning blir til en kamp mellom ulike politiske grupperinger.

– Det Irak trenger er å bygge en bro mellom de politiske partiene og bruke det til å bygge en bro mellom opprørs-gruppene. Her er amerikanerne overras-kende passive sier Thune. – Irak er ikke tilstrekkelig stabilt til å klare dette alene. De trenger en stor aktør som hjelper pro-sessene fremover. Til dette kan de ikke bruke nabolandene, fordi de er en del av konflikten.

– Obama risikerer at det i løpet av som-meren kommer en rådgiver inn på konto-ret og sier at pilene peker nedover i Irak og at USA bør vurdere å sette inn 40 000 nye styrker.

– Valget i mars kommer langt på vei til å være demokratisk. Hovedproblemet er likevel at de politiske partiene bare ligger som et tynt ferniss over militser og mili-tære grupper. Og disse holdes bare nede

så lenge det er en slags enighet mel-lom de politiske fraksjonene, for-klarer Thune.

KAMPEN OM OLJENOljen står sentralt i både den indre og den ytre striden om Irak. Landet har verdens største kjente oljereser-

ver, og er dermed av enorm geopolitisk betydning.

– Irakere har omtrent samme syn på ol-jerikdommen som nordmenn, sier Thu-ne. Alle er enige om at oljen er nasjonal, og at man ikke skal selge seg for billig. Irakerne forsøker også å legge til rette for at utenlandske oljeselskaper skal kunne operere. Generell mistillit mot amerika-nerne og frykt for mer iransk innblan-ding fører til at mange nye land som Kina og India får slippe til på oljefeltene. På sikt kan det føre til at voksende stormak-ter får seg en ny maktbase i Midtøsten.

Et samlet syn på oljepolitikken kan på sikt føre til mer samling i Irak, men fore-løpig er spørsmålet mer splittende enn samlende. I tillegg er Irak verdens tredje

mest korrupte land, og mange ser seg mer tjent med å skaffe seg posisjoner og ressurser enn å bidra til gode politiske løsninger. Hvis man derimot fikk kontroll over sikkerheten og korrupsjonen, ville Irak gå en lys økonomisk situasjon i møte.

HUMANITÆRE UTFORDRINGER Flyktninghjelpen la i september 2009 fram en rapport om den humanitære si-tuasjonen i Irak.

Rapporten som er utarbeidet i samar-beid med FNs kontor for koordinering av nødhjelp (OCHA), konkluderer med at situasjonen for folk flest fortsatt er kri-tisk når det gjelder en rekke humanitære behov.

– De humanitære behovene i Irak har hopet seg opp over flere tiår, sier ge-neralsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen. Det internasjonale hjelpearbeidet har vært vanskelig siden FN-hovedkvarteret i Bagdad ble bombet i august 2003. Etter angrepet trakk FN og de fleste internasjonale hjelpeorganisa-sjonene seg ut av landet. Noen har forsøkt å drive arbeidet videre utenfra, gjennom lokale partnere. Flyktninghjelpen vurde-rer nå å starte et landprogram inne i Irak.

– Til tross for at sikkerheten i Irak har blitt relativt bedre siden 2006/2007, er det-te fortsatt den største utfordringen for in-ternasjonale organisasjoner som vil jobbe inne i Irak. Den begrenser både organisa-sjonenes tilgang til folk som trenger hjelp, og sivilbefolkningens tilgang til humanitær hjelp, offentlige tjenester og tilbakeven-ding. Nasjonalt ansatte og samarbeid med lokale organisasjoner er en forutsetning for å få tilgang og nå fram der behovene er størst, konkluderer Rasmusson. ■

BRUTALT: Bombeattentater, politiske drap, vold og frykt er bakteppet for det forestående valget i Irak. Foto: Alertnet.org/ REUTERS/Fabrizio Bensch

IRAK-EKSPERT: Henrik Thune, tidligere senior-forsker ved NUPI.


6. mars skal irakerne velge sine politiske ledere. Spørsmålet er om gamle fiender klarer å legge stridighetene til side og løse problemene med politiske virkemidler.

Replikk

Klar for demokrati?Demokratiet bidrar som regel til samling, enhet, stabilitet og fred. Valget i Irak for vel ett år siden, det første etter okupasjonen, bekreftet og rotfestet den etniske og sekteriske konflikten som i lang tid har splittet folket i Irak; sekterisk mellom shiaer og sunnier og etnisk mellom kurdere, arabere, turk-menere og resten av minoritetene. Innvasjonen av Irak kastet landet inn i fullstendig kaos: Iransk-støttede militser og kurdere herjet. Okkupasjons-motstanderne delte seg mellom millioner av flykt-ninger og motstandsbevegelsen, der Al-Qaida og levninger av Ba´ath-partiet ikke sparte på kreftene. Enhver part mente at geværet var den avgjørende dommer, og ingen dialog fant sted.

DÅRLIGE NABOER Samtidig er et demokratisk Irak uønsket av nabolandene. Iran og Syria er ikke sær-lig glad i et eventuelt demokratisk Irak. Heller ikke Saudi-Arabia. Mye av konfliktene skyldes at irakiske grupper kjempet på vegne av nabolan-dene, som ikke vil ha et stabilt Irak. Nabolandene har vært med på å nære opp under konflikter. Iran støttet sine tilhengere og Syria og Saudi-Arabia gjorde det samme. Slik oppfattet irakerne konflik-tene i 2005 og 2006.

Jeg handler grønnsaker hos Ali Haydar, en iraker som jobber i en butikk på Grønland. Han er fra Sør-Irak, religiøs shia-muslim, og var begeis-tret for okkupasjonen i 2003, fordi den styrtet Sad-dam. Ved det første valget var han tilhenger av al-Hakims parti, Det høyeste islamske råd, som ble opprettet i Iran for å bekjempe Saddam under den åtte år lange Irak-Iran-krigen som tok slutt i 1988. I 2005 mente han at shia-muslimer måtte styre Irak og drepe sunnimuslimer som ville delta i den de-mokratiske prosessen, «de må ikke få styre Irak lenger. De har styrt Irak i årevis, og nå er det shia-muslimenes tur.»

FRUSTRASJONEN ER ERSTATTET AV HÅP I dag har Ali Hayder skiftet mening. Nylig spurte han meg meg

om hvilket parti som vil skape fred og skaffe folk sta-bilitet og brød. Jeg jublet! Endelig. Folk lar ikke len-ger frustrasjonene ta overhånd. De har fått nytt håp.

Den sekteriske uenigheten har stort sett forsvun-net blant folk i Irak. Al-Mahdi-hæren som hørte til Muqtada al-Sadr er blitt redusert til en liten gruppe uten særlig kontroll og makt. Folk har modifisert sine voldsomme følelser om hevn og makt.

Jeg snakket nylig med Ahmad al-Dilemi på tele-fon fra Ramadi. Det er byen som ligger i sunni- triangelet vest for Bagdad. Al-Qaida herjet tidligere i dette området. Ahmad var motstander av makt-haverne som hadde tatt fra ham jobben, kun fordi han var sunni. Sønnen hans hadde havnet på lønningslisten til Al-Qaida. Han forsørget hele familien inntil han ble drept av amerikanske solda-ter. Men nå er Ahmad optimist og vil stemme ved valget for første gang. Han har innsett at volden ikke løser landets problemer eller skaffer han ny jobb og han er redd for å miste enda en sønn.

USA HAR NØKKELEN TIL FRED USA sitter i dag med nøkkelen til Iraks framtid. Konflikten og ustabiliteten vil fortsette, dersom USA ikke klarer å innlemme grupper som tidligere har markert seg som motstandere av okkupasjonen. Demokrati uten realistisk toleranse vil ikke føre fram i det nå-værende Irak. President Obama har en plan. Han vil ikke trekke soldatene ut av landet før han har sikret et demokrati som kan fungere på sikt. Men utfordringene Obama møter er de samme som irakere møter: Kan de politiske partiene som fikk mulighet til å delta i den demokratiske prosessen, oppføre seg ansvarlig og respektere demokratiske spilleregler? ■

WALID AL-KUBAISI er forfatter og statsstipendiat. Han kommer

opprinnelig frå Irak, men har bodd i Oslo de x siste årene.

■ ■ Folk lar ikke lenger frustra-sjonene ta overhånd. De har fått nytt håp.


■ URUGUAY Ny president

José Mujicas avløser dermed Tabaré Vázquez som har styrt landet de fem siste årene. Mujica tilhører sentrum-venstre alliansen Den brede front (Frente Amplio), som kom styrket ut av valget i desember.

Sosialisten Vázquez har ført en pragma-tisk politikk siden han kom til makten i 2005. I hans presidentperiode har landet hatt et økonomisk oppsving med blant annet 200 000 nye arbeidsplasser og økt velstand. Nå lover Mujica kontinuitet, kamp mot sosiale ulikheter og den sam-me kompromissviljen som sin forgjenger.

SER TIL NORGEMujica var med å starte bygeriljaen Tupamaros på 1960-tallet. Han ble senere tatt til fange og satt 13 år i fengsel under Uruguays siste militærdiktatur fra 1973 til 1985. Nå kjemper han med poltiske virke-midler og vender blikket mot Brasil og de nordiske land.

– Norden har et system vi vil studere, sier «Pepe», som han kalles på folkemun-ne. Han har vært i Sverige og Danmark, og sier han vet at Norge er like bra, om ikke enda bedre akkurat nå. I skrift og tale trek-ker han ofte fram de nordiske sosialdemo-kratier som eksempler på en samfunnsut-vikling Uruguay kan lære av. Størrelsen på de nordiske land er også sammenlignbar med dette landet øst for elva Uruguay.

– Norge er et land vi skal reise til, sier han. Samboer Lucía Topolansky nikker bekreftende. Også hun har 13 års politisk fangenskap bak seg. I dag er hun sena-tor og Uruguays mest populære kvinne-lige politiker. Siden hun er den senato-ren som fikk flest personlige stemmer ved valget på ny nasjonalforsamling i fjor høst, er det til henne Mujica skal avgi sin ed som president 1. mars.

FEIL Å GLEMMEMange uruguayanere endte som politiske flyktninger i nordiske land; flertallet av dem i Sverige. En av dem var den tidligere militære lederen for Tupamaros, Henry Engler.

– Det ville være en stor feil å miste kon-takten og glemme de land der vi var poli-tiske flyktninger, sier Henry Engler til Per-spektiv.

Hans historie er historien om revolusjon, død, galskap og vitenskap. Fra 1970 var han leder for Tupamaros’ militære operasjoner og deltok i de fleste store aksjonene til by-geriljaen. I dag pendler han mellom Sverige og Uruguay.

Bygeriljaen Tupamaros ble kjent verden over da den tok FBI-agenten, «sikkerhets-eksperten» Dan Mitrione, til fange og hen-rettet ham. Den avgjørelsen var Engler med på å ta, med organisasjonen i ryggen.

URUGUAY

FOLKETALL: 3,3 millioner

SPRÅK: Spansk

AREAL: 176 215 km²

HOVEDSTAD: Montevideo

STYREFORM: Republikk

RELIGION: Katolikker 77 %, protestanter 3 %, jøder 2 % og andre 18 %

GRENSER TIL: Argentina og Brasil

ØKONOMI: BNP per innbygger: 5310 USD (2006)

Geriljalederen som vant folketTEKST: Erik R. Selmer

1. mars innsettes José Mujica som ny president i Uruguay. Perspektiv møtte den tidligere geriljalederen i hovedstaden Montevideo.


VINNEREN: José Mujica og samboer Lycía Topolansky feirer valgseieren sammen med jublende tilhengere i hovedstaden Montevideo. Foto: Scanpix

■ URUGUAY Ny president

Filmen om denne aksjonen, «Gisle-ne er vårt våpen» («État de siège») av gresk-franske Costa Gavras, bidro sterkt til Tupamaros’ ry. Men da den gikk ver-den rundt på kinolerretene, satt Engler fengslet sammen de åtte andre lederne i organisasjonen. En av dem var Mujica. «Gisselgruppen» ble de kalt, og hæren truet med å skyte dem dersom Tupama-ros foretok aksjoner som truet diktatu-rets sikkerhet.

13 år ble Engler sittende i fengsel, 11 av dem under umenneskelige forhold . Hele tiden torturert fysisk og psykisk. Isolerin-gen, den totale mangelen på informasjon og ytre stimuli gjorde ham dypt psyko-tisk.

I 1985 slapp Engler ut, og i 1986 reiste han til Sverige. Der tok han, 42 år gam-mel, opp igjen medisinstudiene han som 18-åring hadde påbegynt i Montevideo, to år før han ble medlem av Tupamaros. I dag er han en internasjonalt kjent medi-siner og er blitt nominert til Nobelprisen i medisin for sin Alzheimer-forskning.

ET SVEITS I SØRUruguay ble en gang kalt Sør-Amerikas Sveits. Sosialdemokratisk var betegnelsen som oftest ble brukt. Skilsmisse ble tillatt i 1907. Menn fikk full stemmerett i 1914, kvinner stemte for første gang i 1932.

Åttetimersdagen ble innført i 1915. Lan-det hadde full pressefrihet og en avansert sosiallovgivning.

Lese- og skriveferdigheten var skyhøy til dette kontinentet å være. Uruguay var det landet Fidel Castro oftest brukte som eksempel på et latinamerikansk land som aldri ville erfare en væpnet revolusjon et-ter cubansk modell.

– Vi sto på en balkong og skuet mot Eu-ropa med ryggen mot resten av kontinen-tet, som en uruguayaner beskriver det.

Så kom forfallet, den økonomiske tilbakegangen, og der som i mange andre latinamerikanske land, år med militær- diktatur, tortur, sensur og undertrykking. De militære valset ned Sør-Amerikas mest respekterte demokrati og knuste landet som selve modellen på en liberal stat. Arbeiderklassen måtte bære byrdene av den økonomiske tilbakegangen. Krigsrett ble skjebnen for dem som krevde lønns-økninger.

Motstanden måtte komme. Tupamaros ble ett svar. Politiske kidnappinger, bank-ran, tyveri og utdeling av mat til fattige i reneste Robin Hood-stil.

Men også drap og væpnede sammen-støt med hæren. Det var mange døde på begge sider.

SAMME KAMP – ANDRE MIDLERDet er lenge siden våpnene stilnet og ble erstattet av valgurner.

– Det er like fullt den samme kampen vi fører i dag, men med andre midler. Kampen har bare tatt andre former og vi har de samme intensjoner i dag som den gang: Vi vil forandre samfunnet til et mer solidarisk og mer rettferdig samfunn, sier Engler.

– Var det riktig å ty til væpnet kamp den gangen?

– Ja, det synes jeg absolutt. Jeg hadde gjort det samme i dag om situasjonen tilsa det, sier den gamle geriljalederen.

Emilio Carli, tidligere medlem av Tupamaros og i mange år uruguayansk flyktning i Norge, er enig med Engler: – Mange ting ble gjort feil og kan kritiseres, men ikke den væpnede kam-

pen. Under den tids omstendigheter var det ikke andre alternativ. Men væpnet kamp var ikke nok. Andre og legale mid-ler måtte også tas i bruk. Valgseieren nå viser at det ikke var en strategi som spilte helt fallitt. Det må ha vært noe der som folket belønner i dag, i tillegg til da-gens nye strategi.

For MPP (Mujicas parti innen fronten) er i dag det største venstrepartiet i hele Latin-Amerika, sier Carli, som er tilbake i Montevideo for å se sine tidligere kamp-feller rykke inn i de nybygde president-kontorene på Plaza Independencia.

■ ■ I det store og hele, så spiser og sover man bedre der reformer ble gjennomført.

JOSÉ MUJICA

SEIERHERREN: Den tidligere geriljaleden, José Mujica, betegner det som har skjedd i hjemlandet som en slags revousjon. Nå har han byttet ut geværet med valgseddelen. Foto: Scanpix

URUGUAYS HISTORIE1828:

■ Selvstendighet fra Spania.

1828-1903: ■ Herjet av borgerkrig mellom de

to største politiske partiene, Co-lorados (De røde) og Blancos (De hvite).

1903–1915: ■ Under José Battle y Ordóñez

ble grunnlaget lagt for et moderne, demokratisk samfunn, og for Latin-Amerikas første velferdsstat.

1917: ■ Stat og kirke skilles og døds-

straff avskaffes. Høyere utdanning åpnes for kvinner i 1921.

1950-TALLET: ■ Eksportinntektene minker

og velferdsstaten bryter gradvis sammen. Inflasjon og levekostnader øker med 100 prosent.

1960-TALLET: ■ Politisk og sosial kamp møtes

med økende undertrykkelse og vold og tortur fra politiet. Tupama-ros (også kjent som Den nasjonale frigjøringsbevegelsen) vokser fram. Tupamaros begynte med å rane banker og andre selskaper tidlig i 1960-årene, for så å dele ut det de hadde stjålet (mat og penger) til de fattige i Montevideo. På slutten av 1960-årene ble den engasjert i po-litiske bortføringer og attentater.

1970-TALLET:

■ De militære overtar kampen mot geriljaen. Kampen er blodig krig med massearrestasjoner og forsvinninger.

1971: ■ Etter ett år er alle de sentrale le-

derne fengslet og bevegelsen nær-mest knust.

1973: ■ De militære tar makten gjennom

et kupp, men lar president Juan María Bordaberry sitte til 1975. Dette førte til ytterligere under-trykking av befolkningen, fagbeve-gelsen og politiske venstrepartier. Militærdiktaturet varer til 1984. På det meste var det flere enn 20 000 politiske fanger. De siste politiske fangene ble satt fri i 1985. Ved det første frie valget i 1984 var valgdel-takelsen over 87 prosent.

1985: ■ Tupamaros kom tilbake i det of-

fentlige rom som et legitimt politisk parti etter at demokratiet ble gjen-ninnført i 1985. Det er reorganisert blant annet i massepartiet MPP (Bevegelsen for folkelig deltakel-se). Det er det største partiet i re-gjeringskoalisjonen Frente Amplio (Den brede fronten).

«DET NYE VENSTRE»Men hvor skal vi plassere Uruguay i det som ofte benevnes som «det nye latina-merikanske venstre»?

Henry Engler mener, som så mange an-dre, at det ligger veldig nær Brasil og pre-sident Lulas ideer, og at det er der den nærmeste modellen ligger, men jeg tror Uruguay kommer til å få et eget stempel, og at det kommer til å bli bedre enn Bra-sil. Det synet deles av Oswaldo Mendez, nestkommanderende i sekretariatet til MPPs gruppe i Kongressen, også han med mange år på baken som flyktning i Sverige.

– Uruguay står nærmest Lula, kanskje litt mer til venstre. Reformer er lettere her fordi Uruguay er et lite land. Brasil er et kontinent, og mer sammensatt.

Mendez ser også til Skandinavia, som han tror Uruguay vil komme til å ligne. Der vil Uruguay også ha en del å lære, ikke minst hvordan statsapparatet skal admi-nistreres. Dessuten kan norsk miljøforvalt-ning være noe å se nærmere på. Engler på

sin side mener Norge vil kunne bistå Uru-guay på det vitenskapelige og sosiale om-rådet. Reformisme eller revolusjon er fort-satt en diskusjon blant dem som var unge for 30 eller 40 år siden sier Mujica i boka Coloquios, som kom ut i høst.

Men revolusjonene «gikk stort sett til helvete og det er ikke engang asken igjen», sier den kommende presidenten, som fortsatt har en kule i ryggen som det ikke har vært mulig å ta ut.

– Med reformene ble det ikke skapt noe ualminnelig land. Men i dag, i det store og hele, så spiser og sover man bedre der reformer ble gjennomført. For oss som omfavnet den revolusjonære tro, er det ikke særlig behagelig å si dette, men det er en diskusjon vi har med Lula. Lula sier jo, jo, men det er 50 millioner som lever mye bedre. Er dette en revolusjon? Jo, i handling er det det. For den som ikke spiste, så er det sikkert og visst en revolu-sjon. Alt dette er forestillingen vi har av revolusjon, forklarer Mujica. ■

SEIERHERREN: Den tidligere geriljaleden, José Mujica, betegner det som har skjedd i hjemlandet som en slags revousjon. Nå har han byttet ut geværet med valgseddelen. Foto: Scanpix

MØTET: Perspektivs journalist Erik R. Selmer møtte den kommende presidenten, José Mujica, i Montevideo.

OPTIMIST: Den tidligere geriljalederen, Henry Engler, synger gamle revolusjonære sanger. Foto: Erik R. Selmer



■ INDIANER-MASSAKREN

146 massakrerte sioux-indianere; kvin-ner, barn og menn lå i forvridde stillinger. Konflikten mellom urfolk, kolonitropper og senere amerikanske soldater, som had-de pågått siden 1600-tallet, endte i katas-trofe. All motstand fra den opprinnelige befolkningen var slått ned.

De første møtene mellom indianere og kolonister var relativt fredelige, men

de hvite pels- og lykkejegernes sykdom-mer la hurtig tidligere indianske områder sørøst i Canada og det østlige USA nesten øde. Dette var et forvarsel om at vi ikke sto foran et lykkelig møte mellom folk på likefot. I sørvest hadde de spanske con-quistadorene allerede i 1540 nådd nava-joenes land. To år senere var området plyndret og forlatt. Det eneste positive

med spanjolenes ankomst var introduk-sjonen av hesten, som kom til å spille en viktig rolle i indianernes liv.

INVASJON, MOTSTANDSKAMP OG FOLKEMORDHvor mange indianere som bodde i Nord-Amerika før de hvite kom vet ingen nøyak-tig. Tallene varierer fra 1,8 til 12 millioner. Det vi vet er at i tiden etter nedslaktingen

Da maskinkanonene og geværilden stilnet en iskald vinterdag ved Wounded Knee i Sør Dakota, var snøen farget rød.

TEKST: Richard Skretteberg

120 SIDEN WOUNDED KNEE

ÅR

DREPT:Indianerhøvdingen Big Foot ble tatt av dage ved Wounded Knee i 1890.

UTSLETTET: 29. desember 1890 omringet 365 mann fra det syv ende kavaleri leiren til 146 sioux-indianere som skulle avvæpnes og eskorteres til et reservat i Nabraska. Black Coyote, en gammel og døv sioux, misforstod situa-sjonen og nektet å gi fra seg riflen sin. Kavaleriet åpnet ild og massakren var et faktum. I løpet av noen minutter lå alle de 146 sioux-indianerne døde på bakken. Mange var kvinner og barn. Foto: Wikipedia


ved Wounded Knee sank tallet helt ned til 237 000. I sin storhetstid bestod urbefolk-ningen av rundt 2000 stammer og utgjor-de et mangfold av nasjoner. En del var je-gere og fangstfolk, men flertallet livnærte seg av jordbruk.

De fleste indianerstammene var små og de tilhørte svært forskjellige kulturer og språkgrupper. Det fantes større forbund

som Irokeser-forbundet og Sioux-forbun-det, men ulikheten var så stor at det aldri ble en samlet indiansk motstandskamp. Tvert imot var det ofte konflikter mellom ulike stammer, for eksempel bofaste in-dianere og nomader, der de mest kjente blant de sistnevnte var apachene. I kon-frontasjonen med de hvite kjempet de uli-ke stammene til fots og på hesteryggen,

i fjellene, i skogene og på prærien mot invasjonen. Inntrengerne kunne neppe kalles immigranter – en imigrant tilpasser seg omgivelsene – den hvite mann gjorde ikke det. Da engelske bosettere tidlig på 1600-tallet ankom kontinentet, som senere skulle bli De forente stater, var det allerede andre europeere der. Ved siden av spanjolene i sørvest drev franskmen-

UTSLETTET: 29. desember 1890 omringet 365 mann fra det syv ende kavaleri leiren til 146 sioux-indianere som skulle avvæpnes og eskorteres til et reservat i Nabraska. Black Coyote, en gammel og døv sioux, misforstod situa-sjonen og nektet å gi fra seg riflen sin. Kavaleriet åpnet ild og massakren var et faktum. I løpet av noen minutter lå alle de 146 sioux-indianerne døde på bakken. Mange var kvinner og barn. Foto: Wikipedia



Da Black Hawk kom tilbake fra vinter-jakten i 1832 oppdaget han at de hvite hadde overtatt landsbyen Saukenauk ved munningen av Rock River, hvor indianer-ne hadde levd godt av jordbruk og fiske. Matmangel og overgrep gjorde at india-nerne måtte flykte vestover. I 1832 kom det likevel til gjentatte sammenstøt. Hæ-ren og lokal milits utstyrt med gratis whis-ky og ammunisjon ble satt inn mot Black Hawk og hans menn. De hvite bosetterne hadde fått gjennomslag for sin spesielle definisjon av problemet: De påstod de var truet av terrorister og inntrengere.

Kaptein Abraham Lincoln, senere navngjeten amerikansk president, ledet 1400 frivillige mot Black Hawk. Indianer-ne slo tilbake militsen og sa seg villig til å

forhandle. Men i stedet for samtaler be-ordret Lincolns overordnede full utryd-deleseskrig der kvinner og barn var lov-lig bytte. Sult drev indianerne til å spise trebark og med fire dusin krigere og 500 barn og kvinner måtte Black Hawk krysse Mississippieleven. 2. august 1832 massa-krerte soldater på kanonbåter de desperate flyktningene. Indianere som ikke kunne svømme og som skjulte seg på stranden, kvalte sine skrikende barn for at de ikke skulle bli oppdaget. Indianere nedgravd i skjul i sanden med bare nese-borene over, ble spiddet med bajonetter.

Til sammen ble over 300 indianere drept, mens syv soldater mistet livet. Black Hawk ble tatt til fange og indianerne ble fjernet fra Missisipi. Black Hawk døde i

nene en svært innbringende pelshandel langs kysten av det nåværende Canada. Det var ikke så mange glassperler som skulle til før de hadde sikret seg en bunt med pelsverk. Sakte, men sikkert sikret franskmennene sine interesser i Canada, mens engelskmennene opprettet kolonier lenger sør på Atlanterhavskysten.

PONTIAC UTFORDRET BRITENEPontiac var høvding for Ottawa- indianerne og ledet et opprør mot bri-tene fra 1763–1766. Med sine 300 krigere kjempet han mot britenes okkupasjon av områdene rundt De store sjøer. De belei-ret Fort Detroit og fikk forsterkninger fra andre stammer. Pontiac hadde et vennlig forhold til franskmennene som var mest opptatt av handel og ellers lot indianer-ne stort sett være i fred. Franskmennene, som selv nettopp hadde lidd militært nederlag mot britene, så med forbløf- felse på at Pontiac erklærte «hellig krig» og nedkjempet britiske avdelinger. Fortet klarte de imidlertid aldri å innta.

Forhandlinger ble innledet, men situa-sjonen forble spent og rivalisering tvang Pontiac på flukt fra Ottawa til Illinois. Pontiac ydmyket britene som måtte myke opp sin hårdhendte politikk overfor indianerne. Hans militære suk-sess viste også nybyggerne at britene ikke var uovervinnelige, noe som fikk betyd-ning senere under uavhengighetskrigen. 20. april i 1769 ble Pontiac drept av en in-dianer fra en annen stamme som hadde blitt bestukket med en tønne rom.

Strømmen av bosettere trengte stadig indianerne tilbake til øde og fjerntliggen-de områder. Bosetterne dyrket tobakk for eksport og mais, som blant annet ble brukt til føde for slavene som etter hvert kom fra Afrika for å gjøre grovarbeidet med å bygge opp den nye verden.

BLACK HAWK OG ABRAHAM LINCOLNSult, sykdommer og innsnevring av india-nernes områder førte til sammenstøt i sta-dig flere områder utover på 1800-tallet. Høvdingen Black Hawk ledet stammene sauk, fox og kickapoo i kamper mot den amerikanske hæren og lokal milits i Illi-nois og Michigan på 1830-tallet. De ameri-kanske myndighetenes krav på deres land stred mot indianernes holdning om at in-gen eide jorda. Avtalebrudd fra de hvites side og splittelse indianere i mellom åp-net for inntog av hvite bosettere i tradisjo-nelt indianske områder.

WOUNDED KNEE: Det som skjedde langs elven ved Wounded Knee 29. desember 1890 er i ettertid blitt omtalt som et slag. I realiteten var det en massakre. Alle de 146 massakrerte sioux-inianerne, mange kvinner og barn, ble lagt i massegraver. Kavaleriet mistet 25 av sine mann. Disse falt trolig fra kuler avfyrt av medsoldater i Det syvende kavaleri. Såkalt «friendly fire». Foto: Wikipedia.

PONTIAC (1720-1769): Ottawahøvding.

BLACK HAWK (1767-1838): Ledet flere stammer i kamper mot hæren.

GERONIMO (1829-1909): Apachehøvding.


Wounded Knee

There was no hope on earth, and God seemed to have forgotten us. Some said they saw the Son of God; others did not see Him.

If He had come, He would do some great things as He had done before. We doubted it because we had seen neither Him nor His works. The people did not know; they did not care. They snatched at the hope. They screamed like crazy men to Him for mercy.

They caught at the promise they heard He had made. The white men were frightened and called for soldiers. We had begged for life, and the white men thought we wanted theirs. We heard that soldiers were coming. We did not fear. We hoped

that we could tell them our troubles and get help.

A white man said the soldiers meant to kill us. We did not believe it, but some were frightened

and ran away to the badlands.

RED CLOUD

1838 og like etter ble graven hans plyndret. Hans fars gravplass ligger i dag mellom det 16. og 17. hullet på golfbanen i Saukenauk. Kaptein Abraham Lincoln fikk 200 hektar av indianernes jord og 250 dollar. Samme året Black Hawk døde ble 13 000 Chero-kee-indianere tvangsflyttet fra Georgia til Oklahoma. 4000 av dem døde under-veis. Formålet var det samme. Indianer-nes jord ble overtatt og loddet ut til hvite bosettere. Men i tillegg hadde det blitt funnet gull i området. Dette ble avgjøren-de da Kongressen i 1830 vedtok «Indian Removal Act» og tvangsflyttingen ble der-for foretatt med loven (de hvites) i hånd.

DEN SISTE MOTSTANDI 1862 gikk flere stammer av sioux-indiane-

re til opprør i det sørvestlige Minnesota, etter gjentatte avtalebrudd fra amerikan-ske myndigheters side. Siouxene hadde verken fått mat eller utstyr de hadde blitt lovet etter å ha gitt fra seg store landom-råder. I denne konflikten ble et stort an-tall hvite bosettere drept, kildene varierer mellom 400–800. Indianerne ble utvist fra staten Minnesota, tusenvis ble tvangs-flyttet til reservater og 38 ble hengt.

14 år senere skulle indianerne få sin hevn. I slaget ved Little Bighorn i 1876 le-det Sitting Bull og Crazy Horse hundre-vis av sioux- og cheyennekrigere, mange var mellom 13 og 18 år gamle, i kampe-ne mot det amerikanske 7. kavaleri ledet av oberstløyntnant George Armstrong Custer. Han hadde ambisjoner om å bli

president, men endte sine dager sammen med nesten 300 soldater ved Little Big-horn. Det ydmykende nedelaget gjorde at en storstilt jakt på indianerne ble satt i gang og siouxene levde konstant på flukt i årene som fulgte, helt frem til massa-kren ved Wounded Knee.

LEGENDEN GERONIMO Ingen av indianernes ledere er mer myte-omspunnet enn den legendariske apache-lederen Geronimo. Han ble tillagt magiske evner og kunne se inn i fremti-den. Hele hans familie ble massakrert av meksikanske soldater i 1858 og dette for-andret hans liv. Han kjempet både mot den meksikanske hæren og den økende strømmen av hvite bosettere. På 1870-tal-let opprettet amerikanske myndigheter reservater for apachene sør i Arizona. Ge-ronimo klarte på mirakuløst vis gjentatte ganger å rømme fra amerikanske solda-ter, og flere begynte å tro på hans magiske evner. Hæren sendte til slutt 5000 solda-ter for å fange Geronimo og hans 30–40 krigere. Fullstendig utmattet måtte de overgi seg 4. september 1886.

I 400 år ble alle midler tatt i bruk for å fordrive og utrydde den opprinnelige befolkningen i Nord-Amerika og alle de opprinnelige indianernasjonene ble til slutt utryddet. Bevisst utsulting av sivil-befolkningen, landerobringer, fordrivel-ser og massakrer er det mange eksempler på. I kjølvannet fulgte overgrep og rasis-me. På 1700-tallet ble til og med kopper-befengte ulltepper delt ut til indianere – ett av de første eksempler på bakterio-logisk krigføring som vi kjenner.

WOUNDED KNEEI årene etter at all motstand var oppgitt, ble indianerne holdt innesperret i reser-vater under hærens kontroll. Det var en krenket og ydmyket befolkning. Det ver-ste var at de var frarøvet jorda. Det var den som gjenspeilet deres identitet, tra-disjoner, levesett og bånd til fortiden. I den første tiden søkte flere stammer etter svar i egen kultur og religion, et fenomen vi også ser i dagens internasjonale kon-fliktområder. Dødsdans-dyrkelsen var en slags visjonskult som gav løfter om at sio-uxene ville få tilbake både sin gamle leve-måte og bøffelflokkene som da var nesten utryddet. Man var sikker på at forfedrene ville komme tilbake og at de hvite inn-trengerne ville bli fordrevet. Oppildnet av denne troen brøt flere grupper ut av

WOUNDED KNEE: Det som skjedde langs elven ved Wounded Knee 29. desember 1890 er i ettertid blitt omtalt som et slag. I realiteten var det en massakre. Alle de 146 massakrerte sioux-inianerne, mange kvinner og barn, ble lagt i massegraver. Kavaleriet mistet 25 av sine mann. Disse falt trolig fra kuler avfyrt av medsoldater i Det syvende kavaleri. Såkalt «friendly fire». Foto: Wikipedia.


reservatene, og det var en av disse grup-pene, ledet av Big Foot, som ble innhen-tet av hæren og slaktet ned ved Wounded Knee-elva i 1890. Kort tid etter denne hen-delsen fikk også dødsdans-dyrkelsen en knekk.

Det var ikke til å unngå at indianernes egne tradisjoner skulle bli fortrengt av en aggressiv kultur med helt andre verdinor-mer. Sakte, men sikkert, ble flere og flere fristet til å eie noe, jakte etter penger og å tilegne seg en individualistisk livsstil. Dette var i utgangspunktet helt fremmede tanker for mennesker som var opplært til å tjene fellesskapet, familien og stammen, og ikke tenke på personlige fordeler.

EN KULTUR GÅR TIL GRUNNEHøvding Seattle’s brev til den amerikan-ske presidenten midt på 1850-tallet, der han retorisk spør: «Hvem eier glitteret i vannet?» viser i en setning gapet mellom den hvite manns og indianernes tenke-måte.

Utdanningen i reservatene ble gjort til et effektivt våpen for å frata indianerne deres identitet og å gjøre dem til konsu-menter slik at de kunne være nyttige for det markedsliberalistiske systemet. In-dianerne hadde levd av naturen og kastet svært sjelden noe som helst. Bøffelen gav for eksempel siouxene alt; Mat, husly og bruksgjenstander. Kjøttet, som ikke ble spist ferskt, ble tørket eller røkt, huden ble brukt til teltduk, kjoler, tepper, mo-kasiner og til og med båter. Herdet skinn ble skjold og pilspisser, senene ble tråd, magesekken kokekar og urinblæren ble brukt til å bære vann. Ribbeina ble bun-det sammen til sleder og andre bein ble brukt til kniver og verktøy. «Løp og kjøp» var en virkelighet de egentlig foraktet, men ble tvunget til å akseptere.

Lenge ble indianerbarna tatt fra forel-drene, ofte med makt, og sendt til inter-natskoler der de ble nektet å snakke sitt eget språk. Forvirringen kunne bli stor når religionslæreren fortalte om at Jesus jaget pengefolket ut av tempelet, mens det hvite samfunnet for øvrig heiet dem inn. For indianerne hadde samsvar mellom liv og lære alltid hatt stor beydning. Helt frem til 1950-tallet kunne man finne følgende slagord på enkelte av reservatskolene: «Tradisjon er fremskrittets fiende».

ET LIV I RESERVATER Tar vi med inuittene i Alaska består ur-befolkningen i Nord-Amerika i dag av 3,9

URBEFOLKNINGER RAMMES OGSÅ I DAG Urfolk rammes fremdeles av fordrivelse og overgrep på grunn av konflikter og storsamfunnets politikk. Mayaindianernes kamp for sine rettigheter i Guatemala ble godt kjent på 1990-tallet. Men problemt eksisterer også andre steder. I dag er urfolk noen av de mest utsatte gruppene i den colombianske konflikten. Flyktninghjelpen støtter Kogi-indianerne i Sierra Nevada de San-ta Maria i Colombia med å ta vare på sitt språk og sin kultur. På bildet ser vi Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson sammen med en av Kogi-indianer i et av Flyktninghjele-pens utdanningsprosjekter. Foto: Erik Giercksky

KILDER: «Bury My Heart at Wounde Knee» (Ster-ling Innovation), «Nord-Amerikas indianere» (Fredhøis forlag), «Verden og vi» (J.W. Cappelens forlag AS), www.cnn.com, Native American Is-sues, www.helptheindians.com, www.home.no/egils-hjorne4/Indianerstammer.htm, www.hartford-hwp.com/archives/41/index.html, Viasat History, BBC, Klassekampen, Dagbladet, Aftenposten

REKORDERSTATNING ■■ I desember 2009 ble det oppnådd

et forlik som sikrer 300 000 indianere 1,4 milliarder dollar i erstatning.

■■ Saken mot myndighetene var reist av Elouise Cobell, tidligere økonomisjef for Blackfoot-stammen i Montana.

■■ Indianerne fikk gjennomslag for at myndighetene har unnlatt å betale ut milliardbeløp fra fond som ble opprettet for å sørge for at inntektene fra utleie av indianernes landområder kom de rette eierne til gode.

■■ Dette er den største erstatningen som noen gang er oppnådd i en sak reist av indianere mot den amerikan-ske staten.

millioner mennesker, mange av disse er barn fra blandede ekteskap. 30 prosent av indianerne lever under fattigdoms-grensen – tre ganger mer enn for gjen-nomsnittsbefolkningen. 12 prosent av dødsårsakene i reservatene er relatert til alkoholmisbruk og under ti prosent fullfø-rer skolegangen. Sårene sitter fremdeles dypt i den indianske sjelen. ■



Det var den lange marsjen heim. Eit folk som ikkje var til å stoppe. Dei hadde fått nok av å vere flyktningar.

Slugger’n

Greina som måtte nedKrigen i El Salvador var ikkje slutt, frå himmelen regna det framleis ei og anna bombe, maskingevæ-ra var ennå alt for mange og husa var i ruinar. Like-vel trassa flyktningane militærmakta og drog heim.

Eg var med på den lange marsjen for litt over tjue år sidan. Saman med Haakon Børde og eit TV-team følgde vi med på den strabasiøse turen heim. Endestasjonen for dei fleste var i Chalatenango. Eg kjente mange av dei godt, eit par år før hadde eg hatt jobb for Flyktninghjelpen i Mellom-Amerika. Det vart ein gripande dokumentar og vi let oss for-undre over at dette krigstrøytte folket kunne vise så mye glede og optimisme ved gjensynet av bom-bekrater og øydelagt jord.

Da fredsavtalen kom på plass eit par år seinare vart det mediastille rundt El Salvador. Med unntak av skrekkhistoriene om vald og kriminalitet, vart landet overlate til seg sjølv. Berre små helsingar nådde meg frå mine gamle venner. Eg kjente meg uviss på korleis det hadde gått med optimismen og gjenoppbygginga.

TJUE ÅR ETTER Det skulle gå tjue år før eg reiste for å spore opp mine gamle kjenningar. Eg ante uråd da eg sist haust kom til hovedstaden San Salvador med vill våpenbruk og gjennomsnittleg tretten drap om dagen. Kan folket ha klart å skape seg nye liv i eit slikt valdskaos, undra eg.

Nokre timar seinare var eg tilbake i fjellbygde-ne i Chalatenango - og ingen våpen i sikte. Berre macheter som alltid, i flittig arbeid på åkrane. Klapping av tortillas i fellesskap på eit torg. Uventa fredfylt etter tre timars kjøretur frå drapsbyen. Ei bestemor puslar rundt kyllingar og barnebarn. Den minste babyen ligg med ei tåteflase i ei hen-gekøy under myggnettingen.

SAMTALE MED ABUELITAEg kjenner kvinna igjen. Det er Abuelita. Den gon-gen var ho ei ung mor med tre gjenlevande barn.

Vi snakkar om det som skjedde den gongen: Først desperat flukt frå krig, seinare ei dristig heimrei-se til utbomba landsbyar, reisa eg var med på for tjue år sidan. Vi høyrde bombenedslaga i fjella like ved. Undervegs måtte flyktningane søke inn i ei kyrkje da hæren rykka inn. Vi «internaciona-les» vart verande, filma og fekk smugla mat til dei mange hundre inne i kyrkja. «Den niande dagen slapp vi ut,» hugsar Abuelita, «vi kom hit, til over-grodde ruinar. Her stod berre trappa igjen av den vesle kyrkja vår.»

– KVA SKJEDDE MED TREET? Nå er landsbyen utan mange synlege arr. Kyrkja har kome opp igjen med nye, kvite murveggar, dei har skaffa seg skole og helsestasjon. Her er nymåla hus og velstelte småbruk. Litt mindre skygge enn før er det rett nok over plazaen. Det gamle tuntreet sprikar maltraktert mot himmelen og ser framleis krigsskadd ut. «Kva skjedde med treet?» spør eg.

Abuelita får som skygge over augene: «Frå dette treet hengte dei to av mine barn.» Frå den største greina på treet, den som peikte mot kyrkja, heng-te den lokale militærkommandanten «fiendar av folket». Dottera vart hengt berre femten år gam-mal. Og mange andre, barn som vaksne, fekk sam-me lagnad. «Greina måtte ned for at vi skulle klare å bu her på nytt,» forklarer Abuelita.

I ein stor minneseremoni for dei drepne, vart derfor greina høgtidleg saga ned. Nå heng ei min-neplate på trestammen og stumpen peiker mot himmelen. I denne salvadoranske fjellbygda har folket tatt dagleglivet sitt tilbake – men greina måt-te ned. ■

■■■ Kan folket ha klart å skape seg nye liv i eit slikt valdskaos, undra eg.

SIGRUN SLAPGARD er utenriksreporter, dokumentarskaper og forfatter. Hun

har for tiden permisjon fra NRK for å skrive bok fra Latin-Amerika.


■■ ETTERSPILLET Biafra-krigen

40 år siden Biafra-krigen sluttet: Året er 1969. Tusen-vis av flyktninger har samlet seg i en leir i Biafra-regionen sørøst i Nigeria for å få utdelt mat. Fjernsynet var blitt vanlig og bildene med de av-magrede barna rystet norske TV-seere. Mobiliseringen av leger verden over førte til opprettelsen av Leger Uten Grenser.

BAKGRUNN: Biafra-krigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, som utspilte seg mellom 6. juli 1967 til 31. januar 1970 var en politisk konflikt utløst av en utbry-terprovins i det sydøstlige hjørnet av Nige-ria, som erklærte uavhengighet som Repu-blic of Biafra. Krigen ble beryktet for den sultkatastrofen som oppstod i enkelte av de krigsrammede områdene, og påstander om folkemord. Mellom én og to millioner mennesker ble drept i kamphandlingene.

ETTERSPILLET: Organisasjonen Leger Uten Grenser ble etablert i 1971 i etterspillet etter krigen, av Bernard Kouchner og andre fran-ske leger som hadde arbeidet i det beleire-

de Biafra. Organisasjonen er i store deler av verden kjent under sitt franske navn, Méde-cins Sans Frontières, eller ganske enkelt som MSF, men blant annet i Skandinavia og USA brukes vanligvis direkte oversettelser.

Leger Uten Grenser ledes sentralt av et internasjonalt styre i Genève, og er videre delt opp i 20 nasjonale seksjoner. Hvert år rekrutteres rundt 3000 leger, sykeplei-ere, jordmødre og organisatorer for delta-gelse i de forskjellige internasjonale pro-sjektene, men en fast stab på rundt 1000 personer arbeider fulltid med rekrutte-ringsarbeid, finansiering og PR. � �KILDE: Wikipedia


Bør Norge kreve sluttbrukererklæ-

ring på eksport av krigsmateriell til NATO-allierte,

slik man gjør over-for andre land?

Bør regjeringen bruke sitt eier-

skap mer aktivt i våpenprodusenten Nammo for å sikre at også selskapets fabrikker i utlan-det driver eksport etter samme type regler som norsk eksportkontroll

foreskriver?

Bør Norge bruke sitt eierskap i

Kongsbergs Grup-pen, hvor regjeri-ongen har aksje-

majoriteten, for å stoppe eksport av krigsmateriell til land som Saudi-

Arabia?

I Soria Moria II sier vi at vårt mål er å innføre sluttbrukererklæring fra alle land og arbeide for at dette blir norm i NATO. Vi har nå akkurat startet dette arbeidet, blant annet ved at uten-riksministeren har tatt opp spørsmålet med NATOS generalsekretær. Når det er sagt krever Norge alltid sluttbrukerdokumentasjon fra alle land vi selger krigsmateriell til, også fra NATO-land.

Utenlandske selskaper er underlagt lovene i det landet de virker, på samme måte som selskaper i Norge er underlagt norsk lov. Norge kan ikke bestemme hvordan andre lands våpeneksport-lover skal se ut, like lite som andre land kan bestemme hvordan norsk lov skal se ut. Men vi kan jobbe for internasjonale retningslinjer, noe vi også gjør.

Norge selger ikke krigsmateriell til Saudi Ara-bia, kun såkalt B-materiell, eksempelvis deler til sambandsutstyr, etc.

Ja. Å kreve dette vil heller ikke nødvendigvis forsure forholdet til våre nære allierte, eller gjøre oss til noe annerledesland i alliansen. NATO-landene utøver i dag forskjellige former for sluttbrukerkontroll ved våpeneksport, og Norge bør ta mål av seg til å imøtekomme de strengeste standarder på området. I dag er det USA som utøver alliansens desidert strengeste regelverk på feltet.

Selvsagt - det er i den norske stats interesse at norsk eksportkontrollregelverk følges. At sta-ten dermed ikke bruker sitt eierskap i selskap som Nammo for å sikre at så skjer, er ufattelig.

Helt klart. Saudi Arabia er et diktatur som bry-ter menneskerettighetene i stor skala, og er blant de aller verst tenkelige mottakerne av norsk krigsmateriell. At de allikevel har fått importerte Kongsberg-produsert krigsmate-riell gjennom hele 1990- og 2000- tallet er rett og slett en skandale. All norsk krigsmateriel-leksport til Saudi Arabia skjer i dag via dette statseide selskapet. Om staten hadde drevet aktivt eierskap i praksis i Kongsberg, og fulgt enkel logikk i denne saken i forhold til den øv-rige menneskerettighetspolitikk staten utøver, kunne man ha avviklet hele eksporten til dette diktaturet, som altså er verdens fjerde største mottaker av norsk krigsmateriell.

Statssekretær Gry Larsen i UD duellerer med Alexander

Harang i Norges Fredslag.

DUELLENNORSK�VÅPENHANDEL

�Foto

: Sjø

wal

l


20 SPØRSMÅL

NORSK I VERDEN1. Hvor stor er den norske sivile bistanden til Afghanistan?2. Hva heter egentlig det såkalte Oljefondet?3. Hva heter Norads bistandsprogram innen oljesektoren?4. Hva er Lockheed Martin?5. Er Norge nr. 1, 6 eller 10 blant verdens eksportører av ammunisjon til håndvåpen?

GEOGRAFI6. Hva heter hovedstaden i Uruguay?7. Hvilke land grenser Afghanistan til?8. Hva er navnet på øya som består av landene Haiti og Den dominikanske republikk?9. Hvilke land grenser Kambodsja mot? 10. Hva er folketallet i Irak?

HISTORIE11. Hvilket år invaderte USA Irak?12. Hva heter bygeriljaen som vokste fram i Uruguay på 1960-tallet?13. Når fikk menn full stemmerett i Uruguay?14. Når ble massakren ved Wounded Knee utført – også kalt slaget ved Wounded Knee?15. Høvdingen for Ottawa-indianerne har fått et bilmerke oppkalt etter seg. Hvilket?

HUMANITÆRT 16. Hvor mange er flyktninger fra Irak?17. Hvor mange er internt fordrevet i Irak?18. Hvor mange sivile ble drept i krigen i Afghanistan i 2009?19. Hvilket afrikansk land mottar mest bistand fra Norge?20. Hvor mange internasjonale fredsoperasjoner pågikk i 2009?

KLIMA 1. Omlag 750 millioner kroner årlig 2. Statens pensjonsfond utland 3. Olje for utvikling 4. Amerikansk flyprodusent 5. Nr. 6GEOGRAFI 6. Montevideo 7. Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kina. 8. Hispaniola 9. Thailand, Laos og Vietnam 10. 29,5 millionerHISTORIE 11. I 2003 12. Tupamaros 13. I 1914 14. 29. desember 1890 15. PontiacHUMANITÆRT 16. 1, 8 millioner 17. 2,8 millioner 18. 2 412 19. Sudan 20. 60

GEOGRAFI Hvilke land grenser Afghanistan til? Foto: Flyktninghjelpen

150

FILM

«The Norwegian Solution»Regissør Emil Trier og Union Film har laget film fra våpen-fabrikken Nammo i Raufoss. – Filmen er ikke en tradisjo-nell dokumentarfilm, men lar problemstillingene kom-me frem underveis, sier pro-dusent Henrik J. Henriksen. Hvordan balanserer Norge

rollen som fredsmekler med å være våpenprodusent? Som første filmteam har de fått lov å filme produksjon og testing på våpenfabrikken. Trier og Henriksen snakker med ledelse, ingeniører og teknikere om hva de mener om produktene de lager.

NY PRIS

Ayatolla Khamenei årets diktator9. desember kårer norske og internasjonale studenter Årets Diktator i en kreativ prisutde-ling på Universitetsplassen i Oslo. Årets diktatorpris går til verdens verste nålevende de-spot, for fremragende innsats i folkemord, tortur og generell undertrykkelse.

Prisen gikk til Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Han fikk prisen for sin rolle under det omstridte valget i

Iran i fjor, fengslingen av op-posisjonelle studenter og fordi Iran har dømt over 150 mindreårige til døden.

Det er første gang prisen deles ut og initiativet kommer fra forskerne Nina Witoszek og Mahmood Amiry-Moghad-dam ved UiO. De to forskerne sier at det skal være en mot-vekt mot at det har blitt mo-derne å gå i dialog med dikta-torer og tyranner.

AVVISENDE: Nei til dialog med despoter, sier initiativtakerne til diktatorprisen. Foto: Roald Høvring

er antallet bloggere og internett-dissidenter, som i følge Reportere uten grenser, ble arrester for å ha uttrykt sin mening på nettet i 2009.


KULTUR OG MEDIA ■

MATS BERDAL HAR SKREVET BOK OM FREDSARBEID

Bygge fred etter krig

BOKTIPSET

I fjor var 200 000 styrker invol-vert i 60 ulike internasjonale fredsoperasjoner. Hvorvidt man lykkes i dette arbeidet er usikkert. Professor Mats Berdal ved King’s College i London har skrevet boken «Building Peace After War». Her tar han for seg mu-ligheter og begrensinger i fredsarbeidet. Han har studert en rekke krigsherjede land og forsøkene på å skape varig fred.

– Noen har vært mer vellykkede enn andre. Skal man lykkes må man forsøke å forstå de ulike strukturene i samfunnet. Det kreves også at man klarer å skape sik-kerhet og stabilitet, etablerer et styresett som har legitimitet i befolkningen og at man klarer å ivareta folks grunnleggende behov, sier Berdal, som er norsk og for ti-

den også underviser ved Forsvarets høg-skole i Oslo.

– Hva skiller suksess fra fiasko?– Her gjelder det å være realistisk med

hensyn til hva man har av tilgjengelige res-surser. Vi ser også at stormakters interesser kan komme i veien eller at det internasjo-nale samfunnet har vanskelig for å enes.

Han trekker fram Sierra Leone som et vellykket eksempel. – Man må være vil-lig til å lytte til folk på grasrota og imøte-komme deres behov. Somaliland er et an-net område hvor man har lyktes ved å ta hensyn til lokale forhold, mener Berdal, men legger til at sentrale og internasjona-le forhold selvsagt er avgjørende.

Boka er utgitt på International Institute for Strategic Studies

■ ■ Vi trenger kulturen mer enn noen sinne. Den er et kompass som kan si oss hvor vi går. DEN FRANSK-LIBANISISKE FORFATTEREN AMIN MAALOUF til Aftenposten 18. januar i år. Han er aktuell med boka «VERDEN I UBALANSE» på PAX FORLAG.

DR KONGO: 20 000 FN-soldater forsøker å sikre freden i Kongo. Foto: Alertnet.org/ © STR New / Reuters

Umiddelbart kommer jeg på min egen bok «Sannhetens kår», sier Chris-tian Borch da Perspektiv rin-ger for å be om et boktips. Så kommer han på at han er for

beskjeden til å anbefale sitt eget verk. – Jeg anbefaler heller biografien om Alfred Koestler. Han var en tysk-un-garsk-jødisk forfatter og journalist, født i Budapest i 1905. Tittelen på boken er «Koestler – The Literary and Political Odessey of a Twentieth-Century Scep-tic» og jeg tror dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Koestler var krigs-reporter på republikansks side under den spanske borgerkrigen. Han opp-levde Russland etter revolusjonen og fascismen i Tyskland. En stund var han kommunist, men så tok han et vold-somt oppgjør med det. Boken gjør den-ne turbulente tiden i Europas historie så levende, avslutter Borch.

CHRISTIAN BORCH utenriksjournalist i NRK og ny program-leder for Urix er denne utgavens boktipser.

«Koestler»Forfatter: Michael Scammell, Utgivelsessår: 2009, Forlag: Random House


BRIC-LANDENE er en samlebetegnelse på Brasil, Russland, India og Kina. Fellesnevneren for disse landene er at de er store framvoksende økonomier. Betegnelsen ble benyttet før-ste gang i 2001 av investeringsbanken Goldman Sachs.

DET KURDISKE SELVSTYREOMRÅDET i Nord-Irak utgjør om lag to tredeler av de kurdiske områdene i Irak og har opp-nådd stor grad av indre selvstyre. Enkelte krefter jobber for en selvstendig kurdisk stat, men det vil neppe skje i oversku-elig framtid. Det er også store kurdiske befolkningsgrupper i Iran, Tyrkia og Syria samt et mindre antall i Armenia og Aser-bajdsjan.

FATHA er en palestinsk frigjøringsorganisasjon og den domi-nerende aktøren i den palestinske sammenslutningen PLO. Yassir Arrafat ledet Fatha fram til sin død i 2004. Han ble et-terfulgt av Farouk Kaddoumi. Fatha var lenge det største po-litiske partiet i de palestinske selvstyreområdene, men tapte i 2006 for det mer ytterliggående Hamas. Frontene mellom Fatah og Hamas har vært steile, og forsøk på megling i regi av arabiske naboland har så langt ikke ført fram.

HISPANIOLA er den nest største øya i Karibia (etter Cuba) og den mest folkerike i hele Amerika. Øya består av landene Hai-ti og Den dominikanske republikk.

MONUC er FNs fredsbevarende styrke i Den demokratiske republikken Kongo. MONUC har vært i landet siden 1999, og ble etablert for å overvåke fredsprosessen etter det som har blitt kalt Afrikas verdenskrig. Det har imidlertid vært mange tilbakeslag i fredsprosessen og nye konflikter har til stadighet blusset opp. MONUC består av vel 20 000 soldater, noe som har vist seg å være altfor få i et land på størrelse med hele Vest-Europa.

START-AVTALEN er atomnedrustningsavtalen som ble frem-forhandlet mellom USA og Sovjetunionen og undertegnet i 1991. Avtalen løp formelt ut i desember 2009, men er gyldig inntil en ny avtale er på plass. USA og Russland forhandler nå om de siste detaljene i en ny nedrustningsavtale som skal er-statte Start-avtalen.

ZWAHILI er et bantu-språk som snakkes i store deler av Øst-Afrika og forstås av ca 50 millioner mennesker. Zwahili er morsmålet til Zwahili-folket som lever på østkysten av Af-rika, fra sør i Somalia til nord i Mosambik. I tillegg er språket viktig for kommunikasjon på tvers av landegrenser og stam-mespråk. Swahili har et stort innslag av arabiske ord, og er også påvirket av engelsk og portugisisk.

TEKST: Eirik Christophersen

URIX FOR DUMMIES– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM

SKRÅBLIKKMED KOMIKER DAG SØRÅS

Det er ikke selvbildet det står påJesus definerte hykleren som den som holder andre til en høyere standard enn man holder seg selv. Men hva med den som holder seg selv til en lavere stan-dard enn man holder seg selv?

FÅ TING oppsummerer norsk schizofreni på verdensscenen be-dre enn vårt forestående kjøp av kampfly fra det amerikanske selskapet Lockheed Martin, en av verdens største våpenprodu-senter og krigsprofitører. Prislappen på drapsmaskinene har jeg for lengst mistet oversikten over, men det komikkrelaterte med saken er at Lockheed Martin også er ekskludert fra oljefondet – av etiske grunner! De produserer nemlig komponentene til kla-sebomber, og slikt vil ikke norske myndigheter assosieres med.

PÅ EN MÅTE. Blod på hendene er åpenbart et relativt begrep, og om du synes det høres selvmotsigende ut at man investerer i et sel-skap som man samtidig boikotter, så er det verdt å huske at Kjell Magne Bondevik involverte Norge i tre kriger før han åpnet et sen-ter for fred og menneskerettigheter. Om ikke annet beviser det at norske politikere har en god, om enn noe mørk sans for humor.

Mark Curtis rapport «Doublethink» burde vært spikeren i kista på det gode norske selvbildet vis-à-vis resten av verden. Heldigvis har vi også en disiplinert tabloidpresse i dette landet, som vet å ikke gjøre noen stor sak ut av store saker. Dagbladet var for eksempel raskt ute med et kritisk blikk for å finne se-mantiske feil i Erling Borgens bok «Fredsnasjonens hemmelig-heter», men unnlot elegant å ta opp noen av de viktige temaene hans bok adresserer.

DET ER et systematisk gap mellom retorikk og virkelighet i norsk utenrikspolitikk, og det er nesten noe betryggende i å lese hvor-dan Norge i bunn og grunn er som alle andre stater på verdens-scenen: en institusjon hvor egeninteresser overstyrer moral. Så vi forhandler kanskje fred i Midtøsten, men vi solgte også våpen til Israel som ble brukt til å slakte sivile på Gaza. Og vi kan fordøm-me iranske menneskerettighetsbrudd, men tie når det kommer til enda verre statsovergrep i Saudi-Arabia. Og nå har Statoil sikret seg oljekontrakt i Irak også. Som seg hør og bør. Bare tenk på alle de ira-kiske oljeselskapene som opererer i Nord-sjøen. Jesus var inne på noe. ■

KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.


Over 120 stats- og regjeringsledere fra hele verden er samlet i København. Klimatoppmøtet er i krise. Byråkratene har ikke noe avtaleutkast lederne kan forhandle om. Viljen til å handle er i ferd med å smuldre bort.

Tårer for klimaVerdens ledere trenger en påminnelse om hvorfor de er i København. Jeg befinner meg i et sommer-hus på Sjælland sammen med åtte aktivister fra Greenpeace. Stemningen er fokusert og anspent. Det siste døgnet har vi diskutert hvordan vi skal komme tett på statslederne. Vi har bestemt oss for å prøve å komme inn på gallamiddag på Christi-ansborg slott. Middagen er en av de få gangene statslederne vil være samlet under toppmøtet. Vi har diskutert politiets sikkerhetsforanstaltninger og vår egen sikkerhet.

Noen timer senere, i en leid Mercedes, tenker jeg på at vi, i et muntert øyeblikk, ble enige om å bruke nummer 007 som bilskilt. Vi kjører i korte-sje - tre biler med radioforbindelse. «Våre» biler er identiske med de politiets etterretningstjeneste bruker til å transportere statslederne i. Det er in-gen som sier noe særlig, vi sitter alle i egne tanker.

PÅ VEI TIL SLOTTET Jeg tenker på klimatoppmøtet, på familien og på aksjonen. Det er kaldt, over min røde gallakjole har jeg en fleecegenser. I forsetet har de begynt å diskutere om det er EU eller USA som er den stør-ste bremseklossen for en klimaavtale. Vi nærmer oss Christiansborg. Det er politi overalt, helikoptre henger i luften og vi kan skimte snikskyttere på ta-kene. Over radioen hører jeg at det er 200 meter til politiets første kontrollpost. Min spanske kollega Juantxo, for anledningen statsleder, trykker hån-den min og gir meg en klem. «Om 10 minutter er det over», sier jeg.

Vi kjører mot neste kontrollpost, vi har tent blå-lysene på taket. Hjertet er i halsen. Det er mørkt og vi kjører rolig mot inngangen. Vi er en del av en lang rekke - politi og statsledere på rekke og rad, og midt imellom dem, tre biler fra Greenpeace. Vi har merket vår bil med ’Planetary emergency - Greenpeace authorised’. Jeg tør nesten ikke se ut av vinduet, tenker bare på hvordan jeg skal nå den røde løperen.

AKSJONENPlutselig befinner vi oss inne i slottets bakgård. Bi-lene stopper. Døren blir åpnet. En dame fra hoffet neier dypt og håndhilser på meg. «Welcome», sier hun. Jeg går oppover den røde løperen. «Bare 20 meter», tenker jeg, «20 meter så er vi inne i hjertet av Christiansborg». Dørene åpner seg og jeg rekker så vidt å se tv-kameraer før jeg hører min kollega rope: «We are Greenpeace, we are here to remind the world leaders that it’s time to act».

Jeg tar frem banneret jeg har under sjalet – fol-der det ut, og holder det så høyt jeg kan. Sekunder etter ligger jeg på gulvet med hendene «stripset».

FANGE 23,5 time senere: Forhørsretten i København. Vi får mulighet til å si noe. Jeg forklarer at Green-peace, sammen med mennesker over hele verden i månedsvis har drevet kampanjer for å få verdens ledere til København. Målet har vært en rettferdig, bindende og ambisiøs klimaavtale. «Ærede dom-mer,» sier jeg, «klimatoppmøtet er i krise. Over 300 000 mennesker dør allerede hvert år som di-rekte følge av klimaforandringene. Vi står overfor den største trusselen mot menneskeheten i vår tid.» Jeg ber dommeren se vår handling i dette per-spektivet og lover at jeg vil stille opp i en rettssak.

Etter nesten fire timer banker dommeren med hammeren. «Varetektsfengsling til 7. januar», sier han. Dørene blir åpnet. Jeg ser mannen min og kollegaer fra Greenpeace på tilhørerplassene. Tå-rene triller mens vi blir ført ut og kjørt til Vestre fengsel.

■ ■ Etter nesten fire timer banker dommeren med ham-meren. «Varetekts-fengsling til 7. januar»

NORA CHRISTIANSEN (34)� er Development Manager i Green-peace International.

Stemmen utenfra

ISSN 1891-2230 PROFILEN

Åsne Seierstad– Historien skrives nå

AKTUELT

Sri Lankamellom tiger og løve

TEMA

Narkotika som drivkraft i krigog konflikt

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

HOPE?Generalsekretær Ban Ki-moon ville reformere FN. – Men det nye led-erskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen.– FN TRENGER EN OBAMA

ISSN 1891-2230 Profilen

ThorvaldStoltenberg – fredskrigeren

fotorePortasje

Hellas – et tøft møte med Europa

land

Nord-Korea – mer ennraketter

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-

Krigen mot talibanKrigen i afghanistan har satt siKKerheten i PaKistan På sPill. nå traPPes KonfliKten oPP.

3PERSPEKTIV NR. 03.2009 3PERSPEKTIVNR. 03.2009

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79

VEIEN MOT

FREDISSN 1891-2230 PROFILEN

Johan Galtung– fredsrabulisti 50 år

FOTOREPORTASJEN

Øst-Timor– muligheter og håp

NYHET

Oljefondetkritiseresi Vest-Sahara

ILLU

STRA

SJON

: Aril

d S

æth

er

Vi vil gjøre en forskjellSom bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79

ISSN 1891-2230

Illu

stra

sjon

: Tor

finn

Sol

brek

ke, T

eft D

esig

n as

Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene.

Perspektiv kommer ut med fire nummer i året, og er et rendyrket utenriksmagasin. Målet er å bedre informasjonen i det norske samfunnet om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammen-henger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året.

abonner på

Send en e-post til [email protected]

299,- I åreT

KUn

Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.

Er du fadder i Flyktninghjelpen får du bladet i posten automatisk.


Jentesoldater i Uganda TEMA ■

MOLDE SHIPPING

Vi støtter Flyktninghjelpen

Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktninghjelpens arbeid

GAMLEBYENGRAFISKE

www.speiding.no

Norges speiderforbund

www.dnbnor.no / Telefon person 04800 / bedrift 07700

stolt partner

DnB NOR – en solid støttespiller for

idrett, kultur og humanitære organisasjoner

1000_210x275_Annonse_Flyktninghjelpen_mh.indd 1 15-04-09 10:57:54

Perspektiv Nr 1 - 2010

Documents

Transcript of Perspektiv Nr 1 - 2010