Pensjonsreformen

Vil den få oss til å jobbe mer?v/ Axel West Pedersen

Institutt for samfunnsforskning

Økonomisk bærekraft gjennom

• Innsparinger og utgiftskontroll ...Innsparinger og utgiftskontroll ...

• ...og økt arbeidstilbud...og økt arbeidstilbud

- opptjening proporsjonal med livsinntekt- opptjening proporsjonal med livsinntektstørre arbeidstilbud gjennom hele livsløpetstørre arbeidstilbud gjennom hele livsløpet

- aktuarisk nøytrale regler for uttak av pensjon+- aktuarisk nøytrale regler for uttak av pensjon+levealdersjusteringlevealdersjusteringhøyere pensjoneringsalderhøyere pensjoneringsalder

Anslag på reformens sysselsettingsvirkninger

  PensjonskommisjonensRapport*

SSB 2007**

Nytt opptjeningssystem 4% 2,5%***

Nøytralt uttakssystem+levealdersjustering

4% 5,0%

Samlet effekt i år 2050 8% 7,5%***

* NOU 2004:1. s. 128-129, **Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007), *** Tallene refererer til utførte timeverk og inkluderer en antatt økning i timeverk per sysselsatt på 1,25%

Proporsjonalt opptjeningssystem

Statistisk sentralbyrå har anslått at pensjons-reformen øker sysselsettingen for de yrkesaktive med 4 pst. (St.meld.nr. 5. 2006-2007).

Forutsetning: den sterkere og klarere sammenheng mellom lønn og pensjon tilsvarer en allmenn økning i lønnsatsene på 8% (Økonomiske analyser 5/2004)

Justerte anslagStensnes (2007)

Simulerer effekten av en lønnsøkning på 10 000 kroner for hele modellbefolkningen i MOSART

•Fører til en gjennomsnittlig økning i nåverdien av pensjonsrettighetene på 1 000 kroner med det gamle system og 1600 kroner med nytt system•Tilsvarer en senkning av marginalskatten på om lag 5 prosent•Antas å føre til en økning av arbeidstilbudet på 2,5 prosent

----------------------------------------------------------------------------------------

Forutsetninger:•Diskonteringsrente på 1,5%•Tilpasninger ut fra full informasjon om hvor man til slutt havner opp som pensjonist

Høyere yrkesdeltakelse?• Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet –

sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle

– Garantipensjon

– Omsorgspoeng

-------------------------

– Økt minstepensjon

– Nye skatteregler for pensjonister

– Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor

• Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet

• Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie

• Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker

• Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Ny folketrygd

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000

Lønn

Pen

sjo

n

Uten opptrapping av minstepensjon

Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

Ny folketrygd

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000

Lønn

Pen

sjo

n

Uten opptrapping av minstepensjon

Med opptrapping av minstensjon

Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

Ny folketrygd

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000

Lønn

Uten opptrapping av minstepensjon

Med opptrapping av minstensjon

Etter skatt

Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

Forskjellen mellom høyeste og laveste pensjon i kroner og (prosent)Uten opptrapping =154 000 (113%)Med opptrapping =138 000 ( 91%)Etter skatt = 83 900 ( 55%)

Økonomiske analyser 4/2008

Økonomiske analyser 4/2008

Pensjonsopptjening i prosent av livslønn

Ikke garantipensjonister =18,1%

Garantipensjonisteretter avkortning = 3,6%

GarantipensjonisterEtter skatt = 2,0%

Høyere yrkesdeltakelse?• Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen

mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle

– Garantipensjon og omsorgspoeng

– Økt minstepensjon

– Nye skatteregler for pensjonister

– Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor

• Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet

• Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie

• Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker

• Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Høyere yrkesdeltakelse?• Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen

mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle

– Garantipensjon og omsorgspoeng

– Økt minstepensjon

– Nye skatteregler for pensjonister

– Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor

• Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet

• Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie

• Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker

• Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Høyere yrkesdeltakelse?• Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen

mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle

– Garantipensjon og omsorgspoeng

– Økt minstepensjon

– Nye skatteregler for pensjonister

– Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor

• Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet

• Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie

• Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker

• Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Høyere yrkesdeltakelse?• Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen

mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle

– Garantipensjon og omsorgspoeng

– Økt minstepensjon

– Nye skatteregler for pensjonister

– Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor

• Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet

• Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie

• Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker

• Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Høyere pensjoneringsalder?

• Fjerning av subsidiert tidligpensjon må åpenbart antas å ha effekt, men…

• Ikke gjennomført for ansatte i offentlig sektor• Effekten antakelig sterkt konjunkturavhengig• Betydningen av inntektseffekter ikke konsistent vurdert

– ingen diskusjon av de mulige effekter av økt velstand– forenklete antakelser om tilpasning til levealdersjusteringen